Menneskerettigheter, selvbestemmelsesretten og andre sentrale ...

GÁLDU ČÁLA 3/20078. NYERE UTVIKLING OG PROSESSEN VIDERESom konklusjon kan det sies at samekonvensjonenskiller seg ut som et unikt internasjonaltinstrument og prosjekt. Dersomdet kolonialiserte samiske folk og kolonistenekan - i det 21. århundre - enes om etnytt grunnlag for sin fremtidige relasjonselv om konvensjonen ikke er perfekt, vildet ikke bare tjene det samiske folk og andrefolk i Fennoskandia, men også fungeresom inspirasjon for andre land hvor urfolker bosatt. Hva vil så fremtiden bringe forsamekonvensjonen?Etter at ekspertgruppen presenterte detferdige utkastet til samekonvensjon i november2005, ble det besluttet at ordlydeni konvensjonen skulle sendes ut på høringtil aktuelle nasjonale, regionale, lokale ogsamiske institusjoner. Høringsperiodener nå over og innsendte uttalelser samletsammen.Alle sameting har kunngjort at de akseptererutkastet til samekonvensjon. 95Samerådet – organisasjonen som for 20 årsiden tok initiativet til samekonvensjonen– har også gitt sin støtte. Samtidig har disseinstitusjonene også uttalt at de akseptererutkastet motvillig ettersom de hadde håpetpå en samekonvensjon som gikk lenger i åanerkjenne det samiske folks rettigheter.Når det gjelder de ikke-samiske institusjonene,var responsen som forventetblandet. Mange kommentarer, f.eks. frauniversiteter og større ikke-offentligeorganisasjoner som Røde Kors, var positivtinnstilte til samekonvensjonen. Det harogså generelt kommet positive reaksjonerpå samekonvensjonen fra ikke-samiske,offentlige myndigheter som ikke spesifiktjobber med samespørsmål, men mer generelleproblemstillinger. Disse institusjoneneviser også til at ordlyden i samekonvensjonener balansert og velformulert, og ber omrask godkjenning av konvensjonen av bådestater og sameting. Andre ikke-samiskeinstitusjoner derimot, særlig kommunerog fylkesadministrasjonen i de samiskeområdene og offentlige myndigheter somrepresenterer næringer som skogsdrift oggruvdrift som konkurrerer med samenestradisjonelle næringsveier, har med få unntakvært negativt innstilt til samekonvensjonen,og har bedt de statlige parter omikke å vedta konvensjonen. 96 Dette kommerikke som noen overraskelse. Kommuner ogfylkesadministrasjon i de samiske områdene,særlig i Finland og Sverige, menergenerelt at interessene til den ikke-samiskebefolkningen er viktigere enn menneskerettighetenetil det samiske folk. 97De statlige parters ministrer som ståransvarlige for samiske spørsmål og presidentenei sametingene møttes i oktober2006. Det var da forventet at de villeoppnevne et politisk utvalg (i motsetningtil en ekspertgruppe) med representanterfra de tre regjeringene og tre sametingenemed det formål å komme frem til enighetom en endelig versjon av ordlyden i same-95 Sametingene i Finland og Norge aksepterte samekonvensjonen enstemmig. I Sverige har det største politiske partiet med flertall alene, Jakt- och fiskesamerna, avgittdissens.96 De bestemmelsene som tilsynelatende har forårsaket størst bekymring, er artikkel 16 (2), som bekrefter at statene ikke har anledning til å iverksette tiltak som kanforårsake betydelig skade på grunnlaget for den samiske kultur og den lignende artikkel 36 (3) og (4), som fastsetter at statene ikke skal tillate inngrep i de samiskeområdene som vil gjøre det umulig eller betydelig vanskeligere for samene å fortsatt bruke angjeldende område til aktiviteter som er grunnleggende for å bevare densamiske kultur. Innsigelsene til disse bestemmelser er mildt sagt vanskelige å forstå. Retten til å bevare og utvikle sin kultur er en av de best etablerte og grunnleggendemenneskerettighetene. Det vil dermed bli interessant å høre hvilke motiver disse institusjonene har for å si at artiklene 16 (2) og 36 (3) og (4) ikke er akseptable.97 Dette skjer på tross av at disse lokale kommuneutvalg og regionale fylkesutvalg er offentlige instanser som er pålagt å respektere menneskerettighetene. Selv om dette erikke-samiske institusjoner, er disse organene lovmessig pålagt å ivareta også interessene til den samiske befolkningen som er bosatt innenfor sine områder. Imidlertid er detsvært sjelden at disse institusjonene noen gang støtter samene mot konkurrerende ikke-samiske interesser.36