Menneskerettigheter, selvbestemmelsesretten og andre sentrale ...

GÁLDU ČÁLA 3/2007det samiske folk og ikke samiske enkeltpersoner.Det er dermed ikke tvil om atsamekonvensjonen anerkjenner kollektiverettigheter. Det bør imidlertid legges merketil at alle kollektive rettigheter omhandleti samekonvensjonen ikke nødvendigvis ermenneskerettigheter, selv om noen utvilsomter det. 936.3 Ingen referanse til staters territorialeintegritetSom sagt i 4.1 ovenfor, inneholder samekonvensjoneningen referanser til prinsippetom staters territoriale integritet. Dettevar et tema ekspertgruppen nesten ikkediskuterte i det hele tatt. Dette kan kommesom en overraskelse på de som har fulgtde senere års prosess rundt FNs urfolksdeklarasjon,hvor spørsmålet om hvorvidtog i tilfelle hvordan prinsippet om statersterritoriale integritet burde bli gjenspeileti FNs urfolksdeklarasjon, har fått storplass. Stater la frem sitater og pseudositaterfra en rekke internasjonale instrumentersom omhandler prinsippet om territorialintegritet, mens representantene for urfolkprotesterte mot hver eneste et av dem. Tilslutt kom artikkel 46 i FNs urfolksdeklarasjontil å inkludere en kortfattet henvisningtil territorial integritet som ganske enkeltsier at rettighetene omhandlet i deklarasjonenikke skal utøves på en måte som brytermed prinsippet om statenes territorialeintegritet. 94Ekspertgruppen kom raskt til denkonklusjon at det samiske folks rett tilselvbestemmelse ikke inkluderte en retttil løsrivelse fra eksisterende stater, ogdet foreligger heller ikke en slik en retti henhold til folkerettens bestemmelser.Denne erkjennelsen av ekspertgruppen,sett i sammenheng med at i) artikkel 3 isamekonvensjonen bekrefter at retten tilselvbestemmelse skal utøves i henhold tilfolkeretten og ii) at sametingene i forordetfremhevet det samiske folks ønske om åleve som ett folk innenfor statspartene,løste hele sakskomplekset knyttet til territorialintegritet i samekonvensjonen.93 Dersom man sammenligner samekonvensjonen med FNs urfolksdeklarasjon, inneholder samekonvensjonen betydelig flere bestemmelser om individuelle rettigheteri forhold til kollektive rettigheter. Jeg vil påstå at ekspertgruppen under arbeidet med samekonvensjonen har vært mer forsiktig når den har vurdert hvilke rettighetersom er kollektive og hvilke rettigheter som er individuelle, og har funnet en mer hensiktsmessig balanse mellom disse to sammenlignet med FNs urfolksdeklarasjon. FNsurfolksdeklarasjon inneholder noen få bestemmelser hvor det henvises til innehaveren av rettigheter som «urfolk», men hvor rettighetene omhandlet i bestemmelsenvanskelig kan forstås å ikke være av en individuell karakter. FNs urfolksdeklarasjon går noen ganger så langt som å erklære at «urfolk har en individuell rett til…”. Slikebestemmelser skaper bare forvirring angående hva som nøyaktig skal forstås med rettighetene omhandlet i FNs urfolksdeklarasjon, og kan dermed potensielt være til skadeettersom de skaper uklarhet om i hvilken grad FNs urfolksdeklarasjon fullt ut anerkjenner kollektive menneskerettigheter.94 Arbeidsgruppen som fremforhandlet FNs urfolksdeklarasjon kunne ikke komme til enighet om hvorvidt deklarasjonen burde inneholde en eksplisitt referanse tilterritorial integritet eller ikke. Arbeidsgruppens leder-rapportør besluttet å ikke inkludere en henvisning til territorial integritet i deklarasjonen han fremla for FNsMenneskerettighetsråd for godkjenning og som Rådet deretter vedtok. Det ble imidlertid klart under drøftingene av deklarasjonen i FNs generalforsamling at det ville bliekstremt vanskelig, om ikke umulig, å få overbevist generalforsamlingen til å godkjenne en deklarasjon uten en eksplisitt henvisning til territorial integritet. Dermed bleartikkel 46 modifisert som beskrevet og generalforsamlingen vedtok deretter FNs urfolksdeklarasjon.34