Menneskerettigheter, selvbestemmelsesretten og andre sentrale ...

GÁLDU ČÁLA 3/20076. EN DEL BESTEMMELSER SOM ER FRAVÆRENDE ISAMEKONVENSJONEN6.1 Ingen generelle bestemmelser omoverlappende problemstillingerUnder sluttdrøftingene om FNs urfolksdeklarasjonble det mye fokus på såkaltegenerelle bestemmelser eller overlappendeproblemstillinger. Mange deltakende stateruttrykte bekymring over at enkelte bestemmelseri FNs urfolksdeklarasjon gikk forlangt eller var for omfattende. De forsøktederfor å inkludere bestemmelser i deklarasjonensom etter deres mening tok høydefor de legitime interessene til tredjeparterså vel som statens generelle velferd. Urfolksrepresentanter var særdeles skeptiske tilslike bestemmelser, og fryktet at dersomslik ordlyd ble inkludert ville dette svekkede rettighetene som er omhandlet i deklarasjonen.Ikke desto mindre kom FNsurfolksdeklarasjon i sin endelige versjontil å inneholde en artikkel 46 som angir atved utøvelse av rettighetene omhandlet ideklarasjonen, skal alles menneskerettigheterrespekteres. I tillegg har stater tillatelsetil å begrense utøvelsen av rettigheteneomhandlet i deklarasjonen av hensyn tilet demokratisk samfunns viktigste behov,men kun på en ikke-diskriminerende måte.Rimeligvis kommer artikkel 46 i FNs urfolksdeklarasjonkun til anvendelse underekstreme omstendigheter. Likevel resultererartikkel 46 i noe usikkerhet angåendehvilken betydning tredjeparts rettigheterog interessene til ”samfunnet som helhet”har for anvendelsen av rettighetene som erfastslått i deklarasjonen. Samekonvensjonenhar derimot ingen slike generelle bestemmelser.Etter min mening er ekspertgruppensvalg om å enes om den nøyaktigerekkevidden av hver materielle bestemmelseog ikke inkludere generelle bestemmelsersom lar det materielle innholdet iinstrumentet være åpent for fortolking åforetrekke.6.2 Ingen bestemmelser som spesifiktomhandler kollektive rettigheterHelt fra begynnelsen av arbeidet med FNsurfolksdeklarasjon og til siste slutt diskutertedeltakerne hvorvidt deklarasjonenskulle anerkjenne urfolks kollektive menneskerettigheter.En forent front av urfolkhevdet utrettelig at FNs urfolksdeklarasjonmåtte reflektere urfolkskulturens kollektivenatur. I tillegg hevdet representanterfor urfolk at urfolks kollektive rettigheteromhandlet i deklarasjonen er menneskerettigheter,og at en deklarasjon om urfolksrettigheter må tilkjenne slike kollektivemenneskerettigheter en mer fremtredendeplass enn rettighetene til enkeltpersonerblant urfolkene. På den annen side fortsatteen del stater (som ble stadig færreetter hvert som prosessen gikk fremover)hårdnakket å protestere mot at folkerettenanerkjenner kollektive menneskerettigheter.Denne saken ble løst helt mot sluttengjennom bruk av en ordlyd i deklarasjonensom best kan beskrives som ”konstruktivttvetydig”. Artiklene 1 og 2 i FNs urfolksdeklarasjonvirker å bekrefte at de kollektivemenneskerettighetene som omhandlesi FNs urfolksdeklarasjon faktisk også ermenneskerettigheter, men bestemmelseneer kanskje tvetydige nok til også å åpne foren annen fortolking av en ikke-objektivjurist som er ondsinnet nok.Til sammenlikning brukte ikke ekspertgruppentid på en teoretisk diskusjon omhvorvidt folkeretten anerkjenner kollektivemenneskerettigheter. Som man kan se avdet ovenstående, omhandler mestepartenav bestemmelsene i samekonvensjonen33