Menneskerettigheter, selvbestemmelsesretten og andre sentrale ...

GÁLDU ČÁLA 3/2007ekspertgruppen konstruktive diskusjonerpå hvert møte som stadig flyttet utkastet tilartikler om samenes land- og ressursrettigheternærmere en felles enighet. 73 Problemetvar imidlertid at ekspertgruppenpå dette tidspunkt hadde mindre enn ettår igjen før arbeidet skulle være avsluttet.Dette er selvsagt svært kort tid til å oppnåenighet angående et så vanskelig tema somsamiske land- og ressursrettigheter. Kapitletom landrettigheter i samekonvensjonenbør derfor leses med dette i tankene.Generelt sett er kapitlet om land- og ressursrettigheter(kapittel IV, artiklene 34-40)basert på korresponderende artikler i ILOkonvensjonnr. 169, 74 men bestemmelseneble tilpasset samenes spesifikke situasjon.Dermed fastslår artikkel 34 (1) at sameneskal ha individuell eller kollektiv eiendomsrett75 til slike land- og vannområder som detradisjonelt har benyttet i den grad eiendomsrettfølger av folkeretten.Artikkel 34 (2) fastsetter deretter, påliknende måte som ILO-konvensjon nr. 169artikkel 14 (1) 2. punktum, at samene nårde ikke har eiendomsrett etter artikkel 34(1), har rett i samme omfang som de tradisjonelthar hatt til fortsatt bruk av land- ogvannområder som de i dag deler med denikke-samiske befolkningen. I henhold tilartikkelen skal slik delt bruk foregå medbehørig respekt for og med behørig hensyntil forskjellen i den rett samer og ikke-samerhar til bruk av områdene. 76 Artikkelenklargjør også at retten til bruk av land- ogvannområdene i samme omfang som før,ikke skal tolkes dit hen at samene taper rettigheterved tilpassing i bruken av områdenetil økonomisk og teknologisk utvikling. 77Artikkel 34 (3) understreker at ved vurderingav hvorvidt samene tradisjonelt harutnyttet et område, skal det tas høyde forat samefolkets tradisjonelle næringsveiernormalt etterlater seg få permanente spor inaturen. Denne bestemmelsen er viktig avpraktiske grunner. Det har vist seg å væreekstremt vanskelig for den samiske befolkningenå vinne frem i rettsforhandlingermot konkurrerende ikke-samiske krav påområder. Dette skyldes delvis det faktumat sakene blir behandlet i samsvar medikke-samisk rett og ikke med sameretten,men en annen viktig faktor er at reglene forbevis i de land der den samiske befolkningener bosatt er basert på ikke-nomadisk,ikke-samisk bruk av landområder. Artikkel34 (3) pålegger ikke-samiske domstoler åtilpasse bevisbyrden for samiske parter tilsamenes tradisjonelle arealbruk i saker somomhandler hvorvidt samene tradisjonelthar benyttet et spesifikt landområde.Artikkel 35 (2) pålegger de statlige parterå innføre effektive mekanismer i nasjonallovgivning som samene kan benytte til å fåfastslått sine rettigheter til land- og vannområder.Samene skal spesifikt få tilstrekkeligeøkonomiske ressurser til at de kanprøve sine rettigheter til land- og vannområderfor en domstol. Dersom dette iverksettes,vil denne bestemmelsen antageligvise seg å være en av de viktigste bestemmelsenei hele samekonvensjonen. Det erikke tvil om at samene har en mye sterkererett til sine tradisjonelle territorier enn detstatene ønsker å anerkjenne, også i henholdtil nasjonal lovgivning. Samene harimidlertid ikke hatt mulighet til å realiseredisse rettighetene på grunn av manglendeøkonomiske ressurser til å prøve dissesakene i retten eller til å forsvare seg når deblir saksøkt av andre.Samekonvensjonens artikkel 36 (1), ogsåbasert på ILO-konvensjon nr. 169, fastsetterat statene særlig skal beskytte samenesrett til naturressurser i områder somsamene har rettigheter til etter artikkel 34.Artikkel 36 (2)–(4) er basert på artikkel 27i CCPR som fortolket av FNs menneskerettighetskomité,men innfører også bestemmelserangående det samiske folks rett til73 Hele ekspertgruppen fortjener stor anerkjennelse for at den klarte å finne en vei ut av krisen som oppstod i tilknytning til land- og ressursrettigheter. Alle medlemmene varfleksible og konstruktive på en rosverdig måte.74 Den endelige versjonen av kapitlet om landrettigheter avviker mer fra de tilsvarende bestemmelsene i ILO-konvensjon nr. 169 enn det opprinnelige forslaget utarbeidet avlederen til ekspertgruppens andre møte.75 Med andre ord tar ikke samekonvensjonen standpunkt til hvordan urfolks kollektive rettigheter til land forholder seg til de enkeltstående medlemmenes individuellerettigheter til det samme. Dette indikerer dermed at samekonvensjonen ikke uttaler seg om hvordan land- og naturressurser skal fordeles innenfor det samiske samfunn.Påstander om at samekonvensjonen forfordeler visse segmenter av det samiske samfunn er i så henseende dermed ikke berettigede.76 Dette innebærer f.eks. at man ved en eventuell avveining av rettigheter, må anerkjenne at de samiske rettighetene kan utgjøre menneskerettigheter, mens dekonkurrerende rettighetene til den ikke-samiske befolkningen sjelden er det. Denne artikkelen klargjør deretter at det i så henseende skal tas særlig hensyn tilreindriftssamenes interesser.77 Det faktum at reineiere i dag ofte bruker både snøscootere og motorsykler for eksempel, medfører ikke at slik bruk av området ikke dekkes av rettigheter.27