Menneskerettigheter, selvbestemmelsesretten og andre sentrale ...

GÁLDU ČÁLA 3/2007hjemføring av menneskelige levninger. 68Dette er ikke fordi dette er et ikke-tema ide samiske områdene. Også i Sápmi varslutten på 1800-tallet og begynnelsen på1900-tallet en periode preget av teorierom sosialdarwinisme og kulturelle hierarkier.Disse teoriene fikk også innflytelse pånaturvitenskapen. I denne perioden ble densamiske befolkning og samiske levningergjenstand for ”studier” i regi av ”doktorer”og ”vitenskapsmenn” som ønsket å fastslåfysiske ulikheter mellom det overlegneskandinavisk folk og det lavereståendesamiske folk. En betydelig andel samiskemenneskelige levninger som ble benyttet idisse ”vitenskapelige” prosjektene befinnerseg fremdeles i ikke-samiske museer ogandre lignende institusjoner. Samene hargjentatte ganger bedt om at disse menneskeligelevningene returneres og noenganger blitt hørt, men det finnes fremdelessamiske levninger i ikke-samiske institusjoner.Grunnen til at menneskelige levningerikke er omhandlet i samekonvensjonen, erikke at ekspertgruppen overså problemstillingen.Ekspertgruppen drøftet menneskeligelevninger, men klarte ikke kommefrem til en ordlyd som kunne ta for segsakskomplekset på en hensiktsmessig ogkulturelt følsom måte. Av den grunn er detingen referanser til menneskelige levningeri artikkel 32.4.2.11 Land- og ressursrettigheterSom alle som har fulgt menneskerettighetsprosessenvet, er urfolks land- ogressursrettigheter, sammen med retten tilselvbestemmelse, de mest omstridte problemstillingenei debatten angående urfolksrettigheter. Som skissert i 4.2.3 over, klarteekspertgruppen å oppnå enighet angåenderetten til selvbestemmelse nokså tidliguten noe særlig rådslagning. Dette var ikketilfelle med tanke på samenes land- og ressursrettigheter.Når det gjelder samenes land- og ressursrettigheter,ble ekspertgruppen sittendefast nesten med en gang. I sin førstidéskisse til en samekonvensjon fremlagtpå det andre møtet, hadde lederen inkludertet kapittel om land- og ressursrettighetersom i hovedsak var en kloning av detilsvarende artiklene i ILO-konvensjon nr.169 69 , men i noen grad tilpasset det samiskefolks spesielle situasjon. 70 De samiskemedlemmene erklærte at de aksepterteforslaget som et utgangspunkt for forhandlinger,men sa samtidig at det nivå for vernav land- og ressursrettigheter som finnes iILO-konvensjon nr. 169 utgjorde deres minimumskrav.71 De statlige representantenefra et land sa imidlertid at siden deres landikke hadde ratifisert ILO-konvensjon nr.169, kunne de ikke akseptere en ordlyd kopiertfra ILO-konvensjonen i samekonvensjonen.Disse to motstridende posisjoneneresulterte selvsagt i en vanskelig situasjonfor ekspertgruppen. Det ble besluttet at deregjeringsutnevnte representantene fra landetsom motsatte seg ILO-ordlyden, skullekomme tilbake med et alternativt sett medartikler angående samiske land- og ressursrettighetersom kunne danne utgangspunktfor ekspertgruppens drøftinger.Ekspertgruppen drøftet ikke samenesland- og ressursrettigheter i det hele tattmens den ventet på det lovede utkastet, ogdet tok hele ni måneder før de statlige representantenefremla et alternativt forslagtil ordlyd om land- og ressursrettigheter.Når forslaget endelig kom, lå det også langtunna ILO-konvensjon nr. 169, og var dermedikke et utgangspunkt som de samiskerepresentantene ønsket å ha noe med ågjøre, og heller ikke de øvrige statlige representantene.Dette var uten tvil det mestopphetede øyeblikket de tre årene ekspertgruppenjobbet med samekonvensjonen.Etter en periode med opprør, begynteimidlertid ekspertgruppen å behandle situasjonenpå en konstruktiv måte. Sommeren2004 hadde ekspertgruppen kommet fremtil en felles forståelse av hvor forhandlingeneskulle starte, 72 , og fra høsten 2004 hadde68 Til sammenlikning fastsetter artikkel 12 (1) i FNs urfolksdeklarasjon at urfolk har rett til tilbakeføring av menneskelige levninger.69 Se Konvensjon om urfolk og stammefolk i selvstendige stater vedtatt den 27. mai 198970 Når for eksempel artikkel 14 i ILO-konvensjon nr. 169 omtaler nomadiske folk, henviste lederens forslag til reindrift som en nomadisk levevei for det samiske folk.71 Ettersom Norge allerede har ratifisert ILO-konvensjon nr. 169, og Finland og Sverige er involvert i en prosess som tar sikte på ratifisering, ville det være lite fornuftig avsamene å akseptere en ordlyd i samekonvensjonen som ikke minst tilsvarer den standard som er fastsatt i ILO-konvensjon nr. 169.72 Et uformelt møte mellom sesjonene hvor medlemmene Carsten Smith, Hans Danelius og Mattias Åhrén samt varamedlem John B Henriksen deltok var til stor hjelp i denneprosessen.26