Menneskerettigheter, selvbestemmelsesretten og andre sentrale ...

GÁLDU ČÁLA 3/2007”for” lik - allerede eksisterende elementer ikulturen, (ii) IPR krever at man kan identifisereen kjent opphavsperson. TK og TCEutmerker seg derimot ofte ved at opphavspersonener anonym eller ved at skaperverkettilskrives samfunnet, (iii) et konseptmed eierskap av TK og TCE er uforenligmed de fleste urfolks sedvanerett og tenkning.Mens IPR gir en eksklusiv, privateiendomsrett til enkeltpersoner, er urfolkmer vant til bruks- og forvaltningsrettighetersom av natur er felles rettigheter og (iv)den begrensede tidsperioden med IPR-vernindikerer at TK og TCE som en gang vareller kunne ha vært beskyttet under et IPRvern,ikke nødvendigvis kan det nå lenger.Menneskerettighetsstandarder har engod stund i det minste i teorien gitt et visstvern for urfolks TK og TCE. Av ulike grunnerhar disse rettighetene likevel aldri blittskikkelig realisert. Situasjonen har blittbetraktet som utilfredsstillende, noe somblant annet indikeres ved det faktum at ettosifret antall organisasjoner i FN-systemetfor tiden er involvert i arbeidet med åstyrke vernet av TK og TCE. Verdensorganisasjonenfor immaterialrett (WIPO) harfor eksempel utviklet to sett med retningslinjerfor vern av henholdsvis TK og TCE.Når disse retningslinjene blir vedtatt, vildet medføre et betraktelig sterkere vern avTK og TCE. 63 Forøvrig er det enda viktigereat FNs urfolksdeklarasjon inneholder endel bestemmelser som gir et sterkt vern forelementer av urfolks kulturarv. Artikkel 31for eksempel fastslår at urfolk har rett til åkontrollere, beskytte og utvikle sin kulturarv,deriblant deres TK og TCE. 64Samekonvensjonen følger denne internasjonaletrenden. Artikkel 31 (1) gir et vernlignende det som er gitt i FNs urfolksdeklarasjon,men noe svakere. Etter artikkel31 (1) har det samiske folk rett til å forvaltesin TK og TCE, og statene er forpliktet tilå fremme det samiske folks mulighet til åbeskytte og utvikle sin TK og TCE så velsom å videreføre slike kulturelle elementertil fremtidige generasjoner. Etter artikkel31 (2) skal statspartene mer spesifikt særligbestrebe å garantere at det samiske folkkan utøve innflytelse over aktiviteter somutnytter samisk kultur for kommersielleformål så vel som å motta en rettferdig andelav det overskudd som måtte genereresved slike aktiviteter. I seg selv er denne bestemmelsenganske svak. Artikkel 31 (2) 2.punktum fastslår imidlertid at den samiskekultur skal beskyttes mot utnyttelse avkulturelle elementer som på en misvisendemåte gir inntrykk av å ha et samisk opphav.Dersom man leser de to setningene underett, fremkommer det at kommersiell utnyttelseav den samiske kultur krever samtykkefra samene. 65Artikkel 32 gir noe vern av samiske kulturminner.66 Artikkel 32 (1) fastsetter at samiskekulturminner skal forvaltes av Sametingeteller i kulturinstitusjoner i samarbeidmed Sametinget. Selv om bakgrunnsdokumentetkorrekt hevder at bestemmelsener et skritt fremover når det gjelder detsamiske folks rett til selvbestemmelse 67 ,er det ikke tilfredsstillende at artikkelengir statene mulighet til å beholde samiskekulturminner i ikke-samiske institusjoner,kanskje mot det samiske folks ønsker. Etterartikkel 32 (2) skal statene videre arbeidefor retur av samiske kulturminner av særligviktighet for det samiske folk til hensiktsmessigemuseer og kulturinstitusjoner ihenhold til avtaler med landets sameting.Legg merke til at artikkel 32 ikke tar opp63 Se WIPO-dokumentene WIPO/GRTKF/IC/9/4 og WIPO/GRTKF/IC/9/5. Retningslinjene har så langt ikke blitt vedtatt av grunner som har lite å gjøre med mangel på interessefor vern av urfolkskulturer. Retningslinjene har heller blitt politisert og sittende fast i en skyttergravkrig mellom de industrialiserte landene i nord og landene i sør med singenetiske ressursrikdom og tilhørende TK.64 I tillegg fastsetter artikkel 11 i FNs urfolksdeklarasjon at urfolk har rett til å praktisere og revitalisere sine kulturelle tradisjoner og sedvaner, og etter artikkel 12 (1) har urfolkrett til å manifestere og praktisere sine spirituelle og religiøse tradisjoner, skikker og seremonier. I tillegg har WGIP som nevnt ovenfor jobbet med å utarbeide standarderfor vern av urfolks kulturarv. Under sin sesjon i august 2006 besluttet WGIP å anbefale at FN skal avholde et ekspertmøte med det formål å godkjenne et sett retningslinjerfor vern av urfolks kulturarv utarbeidet i regi av WGIP. Hva som vil skje med disse retningslinjene utarbeidet av Samerådet i samarbeid med WGIP-medlem Yokota ifremtiden, virker imidlertid særdeles uklart.65 I tillegg fastslår artikkel 36 (1) om samiske rettigheter til naturressurser at et vern av slike ressurser skal ta særlig hensyn til at kontinuerlig tilgang til naturressurser kanvære en forutsetning for muligheten til å bevare samisk TK og TCE. Det er ingen henvisning i samekonvensjonen til IPR omhandlet i artikkel 31 i FNs urfolksdeklarasjon, ogmed god grunn. IPR er pr. definisjon bygd opp av de uttrykksformer for menneskelig kreativitet som statens lovgivere bestemmer skal være beskyttet som IPR til enhver tid.Begrepet har dermed ingen betydning i seg selv, i det minste ikke i sammenheng med menneskerettigheter. Med andre ord innebærer en referanse til IPR kun en referansetil nasjonal lovgivning. Urfolk motsetter seg generelt referanser til nasjonal lovgivning i internasjonale standarder som omhandler urfolks rettigheter. Dersom en form forurfolkskreativitet blir definert å utgjøre IPR under nasjonal lovgivning, vil dette selvsagt allerede være beskyttet som sådan. En referanse til IPR i FNs urfolksdeklarasjonvil dermed ikke tilføye noe nytt. Det er av den grunn vanskelig å forstå hvorfor noen representanter for urfolk insisterte på at en referanse til IPR skulle bli inkludert iurfolksdeklarasjonen. På den annen side gjør referansen til IPR sannsynligvis heller ingen skade.66 Kulturminner som dekkes av artikkel 32 inkluderer både kultursteder, kulturgjenstander ol.67 Dette gjelder i det minste for Finland og Sverige. I Norge forvalter Sametinget allerede det samiske folks kulturminner.25