Menneskerettigheter, selvbestemmelsesretten og andre sentrale ...

GÁLDU ČÁLA 3/2007for ikke å ha tatt mer hensyn til samiskebarn, ungdommer og kvinner, særlig ettersomdisse segmentene i det samiskesamfunn utvilsomt strir med spesifikkeproblemer. Det er ofte forholdsvis vanskeligå vokse opp som ung same i dag. Detinnebærer en konstant kamp for å bevare,utvikle og forsvare sin kulturelle identitet.Selv om det har blitt bedre de siste årene,har det samiske folk heller ikke nådd fremmed tanke på likestilling mellom kvinnerog menn.Hvorfor bruker så ikke samekonvensjonenmer plass på disse problemstillingene?Det er ikke fordi ekspertgruppen glemtebarn, ungdom og kvinner. Gruppen bruktemye tid på å diskutere disse segmentene idet samiske samfunn, og det ble fremlagten rekke forskjellige utkast til artikler omsamiske barn, ungdommer og kvinner avlederen samt enkeltstående medlemmer avekspertgruppen på ulike tidspunkt i løpetav de tre årene gruppen jobbet sammen.Omtrent ingen av disse forslagene fikkstøtte i ekspertgruppen. Faktum er at detaldri kom på tale å inkludere et sterkerespråk angående rettighetene til samiskebarn, ungdommer og kvinner enn destandardformuleringer som fremkommeri samekonvensjonen. Jeg tror årsaken tildette er den vekt som retten til selvbestemmelsetillegges i samekonvensjonen. Selvom alle medlemmene av ekspertgruppenganske visst ønsket å inkludere en ordlydsom garanterte rettighetene til samiskebarn, ungdommer og kvinner, viste det segumulig å gjøre dette uten at resultatet villebli at statene – i en konvensjon som har tilhensikt å beskytte rettighetene til det samiskefolk – ville påtvinge det samiske folkstandarder som i prinsippet folket selv børta stilling til. Samekonvensjonen er basertpå det standpunkt, noe jeg samtykker i, atdet i utgangspunktet er opp til samene selvå bygge et samfunn som også ivaretar rettigheteneog interessene til samiske barn,ungdommer og kvinner. 61Denne situasjonen er imidlertid annerledesnår det gjelder de samiske eldre. Så vidtjeg minnes, glemte ekspertgruppen ganskeenkelt å vurdere dette segmentet i detsamiske samfunn. 624.2.10 Tradisjonell kunnskap, tradisjonellekulturelle uttrykk og kulturminnerI mange år har flernasjonale selskap tatt utpatent på urfolks kunnskap om planter ol.og utnyttet dette uten å yte vederlag ellerkun i begrenset grad. Urfolks kunst blirkopiert inn i tepper, klær og kort og utnyttetpå annet vis også innen turistnæringen,ofte uten anerkjennelse av den kulturensom utnyttes. Deres håndtverk blir kopiertog solgt som autentisk. Urfolks sanger erbrukt sammen med techno-/house-/dansemusikkfor å produsere ”world music”-platersom selger i millionopplag uten at noenfår vite hvem som er den virkelige ”komponisten”av låtene. Urfolks ord og symbolerblir gjort til varemerker av kommersiellehensyn. Det finnes en uendelig rekke eksemplersom jeg kunne ført opp her.Årsaken er at konvensjonelle immateriellerettigheter (Intellectual Property Rights- IPR) bare i en viss grad beskytter urfolkstradisjonelle kunnskap (TK) og tradisjonellekulturelle uttrykk (TCE). På en forenkletmåte kan det sies at dette er fordi (i) urfolksTK og TCE normalt ikke blir regnet for åvære noe originalt eller nytt sett i et IPRperspektivettersom de som regel er basertpå - og dermed som en konsekvens er61 Selvsagt vil ikke alle være enig i denne vurderingen. Diskusjonen om hvilket standpunkt, om noen, samekonvensjonen skulle ta til situasjonen for samiske barn, ungdommerog kvinner gjenspeiler en ofte debattert problemstilling når det gjelder menneskerettigheter; innebærer en anerkjennelse av kollektive menneskerettigheter en fare forbrudd på individuelle menneskerettigheter innenfor gruppen? Det har blitt argumentert at en gruppes kollektive interesse av å bevare sin identitet ofte delvis oppnåsved å legge en uforholdsmessig stor byrde på visse sårbare segmenter innenfor gruppen, og de segmenter som ofte fremheves som eksempler i denne sammenhenger nettopp kvinner og jentebarn. Det er uten tvil sant at kollektive og individuelle menneskerettigheter noen ganger kommer i konflikt med hverandre. Samtidig må vihuske at noen ganger kan også individuelle menneskerettigheter stå i motsetning til hverandre. Menneskerettighetssystemet er ikke perfekt på den måten at de enkeltemenneskerettighetene til sammen danner et perfekt lappeteppe. Noen ganger er det slik at rettigheter overlapper og/eller kommer i konflikt med hverandre. Nårdette skjer, må man balansere rettighetene opp mot hverandre i hvert enkelt tilfelle. I så henseende kan jeg ikke forstå hvorfor vi skal behandle situasjonen forskjelligenår en kollektiv rettighet kommer i konflikt med en individuell rettighet sammenlignet med når to individuelle rettigheter kommer i konflikt med hverandre. (Når deter sagt, er dette å forenkle menneskerettighetssystemet en smule. Det er jo slik at visse menneskerettigheter er av en slik karakter at de alltid vil ha forrang over ogikke kan balanseres opp mot andre menneskerettigheter.) Uansett vil et demokrati (og det samiske samfunn er i dag et demokrati) alltid innebære en risiko for atpersoner som utgjør en minoritet ikke vil være fornøyd med de beslutninger som tas av majoriteten. Nøyaktig de samme bekymringer som fremkommer når det gjelderenkeltpersoners status når man skal respektere et folks rettigheter, kan også fremføres med tanke på den myndighet som utøves av en stat. Så vidt jeg vet har aldririsikoen for at individuelle menneskerettigheter skal brytes, blitt benyttet som argument for at en befolkning ikke skal få anledning til å danne en stat. I stedet avbalansererman statens interesser opp mot interessene til den enkelte borger nettopp med garantien om individuelle menneskerettigheter i grunnloven og det internasjonalemenneskerettighetssystemet. Det er vanskelig å se hvorfor den samme avbalansering av rettigheter og interesser ikke kan finne sted med tanke på et ikke-statsbærendefolks rett til selvbestemmelse på den ene siden og de enkeltstående medlemmene av dette folket på den andre.62 Hadde den gjort det, ville antagelig resultatet blitt det samme som for de andre segmentene i det samiske samfunn som skissert ovenfor.24