Menneskerettigheter, selvbestemmelsesretten og andre sentrale ...

GÁLDU ČÁLA 3/2007lovgivning og andre former for regelverksom har innvirkning på det samiske folksaktiviteter på tvers av landegrensene.Artikkel 11 krever at statene skal treffetiltak for å legge til rette for samisk næringsvirksomhetpå tvers av landegrenseneved å fjerne hindringer som skyldes samenesstatsborgerskap eller bosted eller påannet vis er et resultat av at Sápmi i dag erdelt opp med statsgrenser. Statene skal videresøke å gjøre kulturvirksomhet tilgjengeligfor samene i det land de er bosatt iuavhengig av deres statsborgerskap. Artikkel12 fastslår at statene skal treffe tiltak forat samiske individer bosatt i de tre landeneskal få tilgang til utdannelse og helse- ogsosialtjenester i det land hvor det er mestpraktisk. 46Etter artikkel 25 (2) 2. punktum skalstatspartene i samarbeid med sametingenefremme samarbeid på tvers av landegrenseneblant medieinstitusjoner som tilbyrmedietjenester på det samiske språk.Artikkel 43 omhandler et svært konfliktfylttema i de samiske områdene, nemligreindriftsvirksomhet på tvers av landegrensene.I tillegg til å forårsake debatt mellomde samiske og ikke-samiske samfunn,forårsaker spørsmålet om i hvilken gradreineiere bør ha tilgang til beiteområder iandre land enn i det landet de bor i, ogsåkonflikter innenfor det samiske samfunn.Den nåværende situasjonen er et resultatav en lang historisk prosess som denne artikkelenumulig kan beskrive i detalj, mendet er likevel nødvendig med en kortfattetoversikt for å forstå problemet som artikkel43 omhandler.Som beskrevet ovenfor ble de grensersom i dag deler opp Sápmi i hovedsak trukketopp i løpet av en 100-års periode framidten av 1700-tallet til midten av 1800--tallet. I første omgang fikk disse grenseneikke noen særlig innvirkning på de somdrev med rein ettersom de fortsatt fikk lovtil å krysse grensene med reinen sin. Nårfor eksempel Danmark 47 og Sverige trakkopp grensen mellom Norge og Sverige i1751, uttalte de i et tillegg til grenseavtalensom går under navnet Lappekodisillenat samene fortsatt skulle ha tillatelse til åbenytte de beiteområdene på hver side avgrensen som de hadde for vane å bruke. 48Mot midten av 1800-tallet ble den ikkesamiskeholdningen til reindriftsnæringenmer fiendtlig, og landegrensene ble stengtfor reinen en etter en. Finland og Norgestengte sine grenser for reindriftsnæringeni 1852, og Finland og Sverige i 1888. Nårdet gjelder den norsk-svenske grensen, garantertefortsatt Lappekodisillen som nevntover for at reindriften skulle ha tilgang tilde tradisjonelle beiteområdene på begge siderav grensen. Men særlig Norge ønsket åredusere den ”svenske” reindriftsnæringenstilgang til beiteland på den norske siden avSápmi, og klarte i 1919 å få Sverige til å gåmed på en avtale som innførte sterke restriksjonerpå samenes rett til å krysse dennorsk-svenske grensen med reinen sin. 49Denne avtalen ble senere erstattet av en nyavtale fra 1972, som så utløp i 2005. Norgeog Sverige har i en årrekke vært involverti forhandlinger om en ny avtale som skalerstatte avtalen fra 1972, men diskusjonenehar vært svært konfliktfylte og har så langtikke gitt noe resultat. 50Som en konsekvens av grensestengingenforegår det i dag ingen reindriftsaktiviteterpå tvers av den finsk-norske grensen.Statene har til og med satt opp et gjerdefor å forhindre at rein krysser grensen. 51Reindriftsnæringen i de finsk-svenskegrenseområdene blir regulert av en avtalefra 1925. Og som skissert ovenfor er praksisenmed reindriftsaktiviteter på tvers av46 I denne sammenheng må man huske at rettighetene i artiklene 11 og 12, som angitt i 3.3 ovenfor, også gjelder for samiske individer med russisk pass dersom de er bosatt ien av statspartene.47 På denne tiden var Norge en del av Danmark.48 I tillegg beskrev Lappekodisillen flere andre rettigheter for det samiske folk, annonserte at statene bør respektere det samiske folks sedvanelover og henviste til samenesom en samisk nasjon. Lappekodisillen er derfor et svært viktig dokument for samene. Den blir noen ganger betegnet som samenes Magna Carta.49 Stengingen av grensene tvang mange reineiere til å «emigrere» til et annet land for fortsatt å ha tilgang til sine tradisjonelle beiteområder. Dette resulterte i for stort presspå visse beiteområder, noe som igjen forårsaket at statene tvang samer til å flytte til andre deler av Sápmi. Disse områdene hadde selvsagt allerede en samisk befolkning,noe som naturligvis førte til konflikter mellom den ”gamle” samiske befolkningen og nykommerne. I deler av Sápmi pågår disse konfliktene ennå. Stengingen av grensene ogden påfølgende tvangsflyttingen som resulterte i kaos i det samiske samfunn er en av kolonistenes største forbrytelser mot det samiske folk.50 I mellomtiden har Norge ensidig erklært at avtalen fra 1972 skal gjelde som lov i Norge. Sverige på sin side har proklamert at den ensidige norske handlingen er ugyldig oghar erklært at uten en ny avtale, skal Lappekodisillen tre i kraft på nytt. Det har til og med vært diskutert om Sverige skal stille Norge for den internasjonale domstolen for åfå avklart denne saken.51 Leder av ekspertgruppen Carsten Smith har ironisk uttalt at etter Berlinmurens fall, utgjør grensegjerdene i de samiske områdene de eneste gjenværende murene mellomnasjoner i Europa.21