Menneskerettigheter, selvbestemmelsesretten og andre sentrale ...

GÁLDU ČÁLA 3/2007innebærer det at flesteparten av de statligetiltakene som normalt blir kalt positive ellerspesialtiltak, kvoteringestiltak ol., ikkeutgjør spesialtiltak, men ganske enkelt enkorrekt fortolking av retten til ikke-diskriminering.Jeg er av den oppfatning at dettekunne ha blitt gjenspeilet bedre i ordlydeni samekonvensjonen. Det kan være atde praktiske følgene av valg av en ordlydfremfor en annen ikke er så stor, og at bakgrunnsdokumentetogså klargjør at artikkel7 bør forstås på bakgrunn av at retten tilikke-diskriminering i henhold til folkerettenogså inkluderer en rett til forskjelligbehandling av forskjellige situasjoner. 40Det bør fremheves at artikkel 7 eksplisittfastslår at det ikke bare er samiske individer- men også det samiske folk i seg selv- som har rett til ikke å være gjenstand fordiskriminering. Det er verdt å legge merketil siden noen hevder at retten til ikke-diskrimineringkun er en individuell rettighetog ikke en kollektiv rettighet.4.2.6 Fjerning av de problemer den samiskebefolkning må stri med som følge av atdet tradisjonelle territorium i dag bliroppstykket av landegrenserDet samiske folk hadde etablert sin egennasjon i nordre Fennoskandia og påKolahalvøya lenge før den ikke-samiskebefolkningen flyttet dit og gradvis kolonisertedisse områdene og deretter trakkopp dagens landegrenser. 41 Som antydetovenfor utgjør disse områdene Sápmi,det samiske folks hjemland. 42 Sápmi eren nasjon uten en stat eller statsgrenser,men med felles historie, kultur og språkog med felles tradisjonelle næringsveier.43 For det samiske folk er det sværtviktig å fremheve at samene utgjør ettfolk, forent i egen kultur, eget språkog egen historie, bosatt i områder somde alene har vært bosatt i og utnyttet iuminnelige tider og at landegrenser ikkebør hindre det samiske folks enhet. 44Det samiske folks politiske vilje og forhåpningerer en ting, realpolitikk etablertav andre noe helt annet. Det faktum atlandegrenser nå krysser gjennom Sápmiforårsaker faktisk betydelige problemer fordet samiske folk. Dette gjelder særlig forden samiske befolkningen på den russiskesiden av Sápmi. På den tiden da Sovjetunioneneksisterte, var den russiske delen avSápmi mer eller mindre isolert fra restenav området. Men også i dag medfører kravom visum og restriksjoner på transport avvarer over den russiske grensen, at interaksjonmellom samer innenfor og utenforDen russiske føderasjon er betydelig mertungvint enn samspillet mellom de nordiskeland. Ettersom Den russiske føderasjonpå dette tidspunkt ikke er part til samekonvensjonen,vil denne artikkelen ikke diskuteredette problemet nærmere.Men landegrensene forårsaket betydeligeproblemer også for samspillet mellomsamer bosatt i de forskjellige statene i Fennoskandia.45 I tillegg til å understreke detsamiske folks rettigheter som et urfolk, harderfor samekonvensjonen som beskrevetover i 4.2.1, også følgende hovedmålsetning:å fjerne eller i det minste avbøte deproblemer som samene må stri med somfølge av at deres tradisjonelle territorium idag er oppstykket av landegrenser. Det eri hovedsak artiklene 10-12, 25 (2) 2. punktumog 43 som dekker samekonvensjonensandre målsetning.Etter artikkel 10 skal statspartene isamarbeid med sametingene harmonisere40 Se sidene 204 f..41 Man vet fremdeles ikke nøyaktig når det samiske folk kom til disse områdene, men det virker klart at de hadde bosatt seg i store deler av Sápmi innen år 0 i vår tidsregning.Den første registrerte kontakten mellom den ikke-samiske befolkningen og samene er fra år 890, men det skulle ta flere hundre år før det ble hyppigere kontakt. Grensenmellom det som i dag utgjør Norge på den ene siden og det som utgjør Finland og Sverige på den annen side ble trukket opp i 1751. Finland og Sverige fastsatte sin fellesgrense i 1810 og Norge og Russland gjorde det samme i 1826. I 1833 ble den siste grensen som krysser Sápmi trukket mellom Finland og Russland.42 I tillegg er Sápmi også den samiske betegnelsen på det samiske folk.43 Når så er sagt, må det sies at Sápmi også huser en betydelig kulturell variasjon så vel som variasjoner på de tradisjonelle næringsveiene.44 Se f.eks. det samepolitiske programmet fra den 13. samekonferansen som tok plass i Åre på den svenske siden av Sápmi i 198645 Noen få eksempler kan nevnes for å illustrere problemet. Retten til å krysse landegrenser med rein er svært begrenset, noe som er til hinder for reindriftsnæringen. (Semer om dette nedenfor.) Som sagt ovenfor skiller samene seg kulturelt fra den omkringboende befolkningen og taler f.eks. et annet språk, men den samiske befolkningener også relativt liten i antall individer. Det kan dermed skje at den samisk befolkningen bosatt i et område på den ene siden av grensen ikke er stor nok til at det kanopprettes en egen samisk skoleklasse eller en egen samisk avdeling på et sykehjem. Hvis man derimot slår sammen den samiske befolkningen på begge sider av grensen,ville man få et tilstrekkelig befolkningsgrunnlag til å kunne yte disse tjenestene. Det finnes toll og andre restriksjoner ved transport av reinsdyrkjøtt, fisk og andre samiskevarer over landegrensene. Av naturlige grunner er det vanlig med giftemål på tvers av statsgrensene blant den samiske befolkningen, men dette kan for eksempel medføreat det er økonomisk umulig og forvaltningsmessig upraktisk for en samisk kvinne å føde i et annet land enn det hun er statsborger i. Økonomisk støtte til kulturvirksomhetblir normalt forvaltet på et nasjonalt grunnlag, mens samisk språk og kultur strekket seg på tvers av landegrensene og passer ofte dårlig inn i de tilgjengelige ordningenefor økonomisk støtte. Det finnes en uendelig rekke eksempler som jeg kunne ført opp her.20