Menneskerettigheter, selvbestemmelsesretten og andre sentrale ...

GÁLDU ČÁLA 3/2007to eller flere rettssystem dersom det finnespolitisk vilje.I tråd med dette argumenterte de samiskerepresentantene for at samekonvensjonenburde be ikke-samiske lovgivere,domstoler og forvaltningsmyndigheterom fullt ut å respektere samisk sedvaneog andre normer, men var ikke i stand til åoverbevise de statlige medlemmene. Utfalletble, som ofte er tilfelle, et kompromiss.Artikkel 9 (1) fastsetter at statsparteneskal utvise behørig respekt for det samiskefolks rettstenkning, rettslige tradisjoner ognormer. Artikkel 9 (2) pålegger statene åundersøke i hvilken grad det finnes samiskesedvaner før det vedtas lovgivning på områderhvor slike sedvaner kan finnes. Dersomdisse undersøkelsene skulle avdekke atsamiske sedvaner dekker sakskompleksetsom omfattes av lovgivningen, skal lovgivervurdere om lovgivningen skal anerkjennedenne sedvanen. I tillegg krever artikkel 9(2) at ikke-samiske domstoler og forvaltningsmyndigheterskal behørig respekteresamiske sedvaner i sin praksis.Dette viser at samekonvensjonen kreveren viss respekt for det samiske folks sedvanebaserterettssystem, men den lar deti hovedsak være opp til de ikke-samiskeinstitusjonene å avklare i hvilken grad deskal anerkjenne det samiske folks sedvaner.Som forklart ovenfor er respekt for et folksrettssystem nært relatert til dette folksmulighet til å utøve sin rett til selvbestemmelsepå en meningsfylt måte. Jeg menerderfor at når ekspertgruppen fremlegger enartikkel 9 som ikke stiller krav om respektfor det samiske folks rettssystem, går gruppenumiddelbart mot sitt eget standpunktangående samisk selvbestemmelse. 384.2.5 Ikke-diskriminering og statligforpliktelse til å iverksette positivetiltakSom de fleste om ikke alle urfolk, har detsamiske folk blitt utsatt for overgrep oppgjennom historien, og det har ikke alltidblitt betraktet som et folk med samme verdighetog rettigheter som de øvrige folk bosatti Fennoskandia og på Kolahalvøya. Selvom teorier om rasemessig underlegenhetikke lenger har gyldighet, strir det samiskefolk fremdeles med rester av tidligere praksisog blir fortsatt utsatt for diskriminering.Dette gjenspeiles f.eks. ved at alle statspartertil samekonvensjonen gjentatte gangerhar blitt kritisert av ulike FN-organ forderes behandling av det samiske folk. En avhovedgrunnene til at man fant det nødvendigmed en samekonvensjon var faktisk atsamene ennå blir utsatt for diskriminering.Selv om ekspertgruppen i hovedsak varenig om det ovenstående, hadde medlemmeneforskjellige meninger om hvordandette skulle gjenspeiles i ordlyden i samekonvensjonen.Til å begynne med insistertede samiske representantene på at det skulleinkluderes en referanse til tidligere overgrepi den operative delen av samekonvensjonen,men aksepterte nokså tidlig at detville være tilstrekkelig med en referanse tilhistorisk urett i forordet. 39Fra begynnelsen av var ekspertgruppenenig om at samekonvensjonen burdeinkludere en artikkel som understreket atsamene har rett til ikke å være gjenstandfor diskriminering, og at de statlige parterhar visse forpliktelser til å iverksette positivetiltak for å realisere denne retten. Detvar imidlertid nokså omfattende diskusjonerom hvordan denne generelle enighetenskulle uttrykkes i samekonvensjonen. Sluttresultatetav disse diskusjonene finnes i artikkel7, som fastslår at det samiske folk ogsamiske individer ikke skal være gjenstandfor diskriminering og at de statlige parterom nødvendig må iverksette spesielle tiltakfor å realisere rettighetene omhandlet ikonvensjonen.Jeg er ikke helt tilfreds med artikkel 7som den fremstår i den endelige versjonenav samekonvensjonen. Det er nå klartetablert i folkeretten at den grunnleggenderetten til ikke å være gjenstand for diskrimineringikke bare innebærer at lignendesaker skal behandles på en lignende måte,men også at forskjellige saker skal behandlesforskjellig. Dersom dette gjelder,38 FNs urfolksdeklarasjon tar opp problemet med urfolks sedvanebaserte rettssystem på en mer adekvat måte. Artikkel 5 fastsetter for eksempel at urfolk har rett til å beholdeog styrke sine rettssystem, og i henhold til artikkel 34 har urfolk rett til å utvikle og vedlikeholde sine juridiske system og sedvaner.39 Se 4.1 ovenfor.19