Menneskerettigheter, selvbestemmelsesretten og andre sentrale ...

GÁLDU ČÁLA 3/20072. BAKGRUNN FOR EKSPERTGRUPPEN, DENSSAMMENSETNING OG ARBEIDSMETODERDet samiske folk er urfolket i den nordligedelen av Finland, Norge og Sverigesamt på Kolahalvøya i Den russiske føderasjon.Som andre urfolk rundt om påjorden har det samiske folk kjempet for åfå sine rettigheter anerkjent etter at de blekolonialisert. Ettersom samenes tradisjonelleområder ble oppstykket av nasjonalegrenser trukket av andre, ha de også gjentatteganger bedt de aktuelle landene om åavbøte eller fortrinnsvis fjerne de problemenesom disse grensene medfører for detsamiske samfunn.Av den grunn foreslo Samerådet i 1986at de fire landene med samisk befolkningskulle utarbeide en ”samekonvensjon”i samarbeid med det samiske folk i denhensikt å (i) understreke det samiske folksrettigheter som et urfolk og (ii) løse de problemenesom de nasjonale grensene forårsakerfor samene. I 1996 nedsatte Finland,Norge og Sverige en komité for å undersøkeom det var behov for en samekonvensjon.I 1998 svarte komiteen bekreftendepå dette og anbefalte at en ekspertgruppeble nedsatt for å utarbeide et forslag til enkonvensjon. I november 2001 bestemte regjeringenei Finland, Norge og Sverige samtsametingene i de tre landene at en slikekspertgruppe skulle nedsettes med denoppgave å utarbeide et utkast til en nordisksamekonvensjon. Medlemmene av ekspertgruppenble utnevnt den 13. november2002. Ekspertgruppen startet sitt arbeid pådet første møtet 28. og 29. januar 2003.Helt fra begynnelsen var det en klarforståelse blant alle relevante parter atsamekonvensjonen burde utarbeides i ethelt likeverdig partnerskap mellom de firefinske, norske, svenske og samiske folkene.Partene besluttet derfor at ekspertgruppenskulle bestå av ett medlem oppnevnt avhver av regjeringene og ett medlem oppnevntav hver av sametingene. I tillegg vardet en vara for det enkelte medlem. Nestenalle varamedlemmene deltok aktivt underutarbeidelsen av samekonvensjonen.Ekspertgruppen brukte litt under tre årpå å utarbeide samekonvensjonen. I løpetav disse årene møttes ekspertgruppen tilsammen 15 ganger. I tillegg møttes mindregrupper når nødvendig for å drøftesentrale problemstillinger i konvensjonensom selvbestemmelse, rettigheter til landog ressurser og definisjonen på hvem somskal betraktes som samiske personer ihenhold til konvensjonen. Noen medlemmerav ekspertgruppene, særlig lederen ogsekretæren, møtte et stort antall samiskeorganisasjoner, samfunn og enkeltpersonerfor å gjøre seg kjent med hvilke problemstillingersamekonvensjonen burde belyse.Under denne prosessen var det særlig fokuspå samiske aktiviteter på tvers av landegrensene.Til det andre møtet i ekspertgruppen4 Samerådet er en paraplyorganisasjon med 15 medlemmer oppnevnt av de større sameorganisasjonene i Finland, Norge, Russland og Sverige. Samerådet, som ble etablerti 1953, er sannsynligvis den eldste internasjonale urfolksorganisasjonen i verden. Før sametingene ble etablert, var Samerådet det høyest representative organ for detsamiske folk.5 Det er etablert et Sameting i alle de tre landene Finland, Norge og Sverige. Den samiske befolkningen i de tre landene velger representanter til det enkelte Sameting somved et parlamentsvalg. Sametinget er dermed det representative organ for den samiske befolkning i hvert av de tre landene.6 Ekspertgruppen fikk noen svært distingverte medlemmer. Leder av ekspertgruppen var professor Carsten Smith, tidligere formann i norsk Høyesterett. Professor Smithvil være medlem av FNs permanente forum for urfolkssaker (UNPFII) fra 1. januar 2008. Ekspertgruppen inkluderte også Hans Danelius, tidligere høyesterettsdommeri Sverige, som også har vært medlem av EUs kommisjon for menneskerettigheter så vel som «rättschef» for det svenske utenriksdepartementet, og professor MartinScheinin, tidligere medlem av FNs menneskerettighetskomité og nåværende FN spesialrapportør om menneskerettigheter og antiterrorisme. Professor Kirsti Ström Bullvirket som sekretær for ekspertgruppen.10