NR. 4 DESEMBER 2009 53.à Rg. - værøya.no

NR. 4 DESEMBER 2009 53.ÅRg.

2 Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 4 2009Julebesøk... ?Jeg forbinder jul med å gi rom forhverandre. Jeg forbinder jul med å gå påbesøk. Å stå utenfor i mørke. Se døra gåopp og lukkes inn i varmen. Riste av osssurt regn og mørke eller stampe snø ogvinterkulde av oss.Inn i varmen. Gåbortklær og duft av godmat. Hender som tas og ansikter som serhverandre. La ikke denne juleskikken gåfra oss! Lukke hverandre inn i varmen.Gå på besøk - og få besøk. Gi hverandreen fest og ha tid til å døse sammen. Ogleke. Og synge. Likevel vet vi at det somer best for noen, er nettopp det andregruer for: Å bli holdt utenfor fellesskapet.Ikke ha noen som kommer på besøk. Åikke ha noen å besøke. La det bli færrestmulig av dem som har grunn til å grueseg for det denne jula. La oss åpnedørene. Og la oss vente åpne dører når vibanker på. Jeg forbinder jul med å gi romfor hverandre. Jeg forbinder jul med å girom for Gud. Kirkesjenerte nordboere haren grunn til å gå på kirkebesøk. Åpne littfor lengsler om Gud og la Gud få slippetil. Fortsett med det: Å åpne for livetsviktigste spørsmål. Slippe barnetroen innigjen. Men hvorfor bare la det være etbesøk? Det er en dårlig investering åpakke Gud bort med julepynten. Jesuskom for noe mer enn et kort årlig julebesøk.”Han tok bolig iblant oss”. Slikskriver Johannes. Han vil bo midt i livetditt. La det bli mer enn et besøk. La hanfå fast adresse hos deg. Da har du noesom holder i liv og død. Da har du ensom holder deg i liv og død.Vi har hentet juledandakten fratidligere biskop Øystein og fraKirkebladets desemberutgave 1993.

Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 4 2009 3Konfirmantene i Værøy kirke for 50 år sidenBak fra venstre: Dick Håndstad, Jan Løkås, Odd Hardy, Kjell Arntsen,Arnulf Nicolaisen, Frits Eivind KristiansenJorun Jakobsen, Judit Andreassen, ? Blomseth, Solfrid Torstensen,Frida Håndstad, Ann Marit Evensgaard, Liv Mary NilsenErun Torstensen, Bjørg Pedersen, Sollaug Mathisen, Lillian Søraa,Sylvi Nicolaisen, Grete Bensvik, Janne SneveValg av nytt Menighetsråd på VærøyValget av nytt Menighetsråd på Værøyfant sted 14. september 2009 og haddefølgende utfall:Medlemmer:Arild Johan Jenssen, 69 årRandi Kristin Christensen, 48 årInghild Marianne Thomassen, 49 årTrine Bensvik, 38 årOdd Asmund Hartvig Hardy, 64 årAnnie Johanne Johnsen, 69 årElin Olaussen, 36 årAnita Hardy, 45 årRandi Andreassen, 45 årMarion Oddbjørg Rønning, 69 årDet var i alt 466 stemmeberettigede iVærøy. Det ble avgitt 148 stemmer somgir en valgdeltakelse på 32 %. Det varingen under 18 år som avga stemme. 90av stemmesedlene var det gjort rettelserpå – 58 stemmesedler var urettet.Varamedlemmer:Elfrid Doris Johansen, 61 årSom ny leder ble Arild Jensen valgt.Inghild Thomassen ble ny nestleder.

Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 4 2009 5En julefortelling i alabastDag SørliI altertavla i den gamle kirka på Nordlander det innfelt fire alabastrelieffer. Det erfint håndtverk, laget i Nottingham i Englandrundt 1430. Et av feltene handler omjulens budskap. Relieffene er bare 42 cmhøye, men har en utrolig detaljrikdom.Før folk kunne lese, tjente kirkekunstensom en slags billedbok som kunne synliggjøreog konkretisere prestens noehøytflygende og til dels langtrukneprekener.I dag kan folk lese, og nøyer seg med åkonstatere at relieffene er ”pene”. Tidligeretiders kirkegjengere hadde et langtmer personlig forhold til de små kunstverkene.De studerte relieffene, snakketom dem og diskuterte det de så – med utgangspunkti det presten hadde fortalt. PåVærøy var det i de tider ikke mye bildendekunst, men når de studerte relieffetkunne kirkegjengerne ved selvsyn oppleveog se Maria, barnet og de hellige trekonger – en av dem skulle til og medvære mørkhudet.Det er en selvfølge at Maria og Jesusbarneter hovedmotivet i relieffet somhandler om jula. Relieffet består av sekspersoner, en okse og et esel. Jesusbarnetsitter på Marias fang. Bakenfor Maria ogbarnet finner vi de hellige tre konger. Inedre venstre hjørne sitter Josef og vedsiden av han ser man hodet til oksen ogeselet som spiser fra en krybbe.Maria har langt, stritt hår og glorie omkringhodet. Det kan virke som hun erkledd i en slags kjole. Jesusbarnet sitterpå morens fang. Underkroppen er vendtmot betrakter, men overkroppen og hodedreies mot en av kongene til høyre. Hanmottar gaven med sin venstre hånd oggjør en velsignelsegest med den høyre.Barnet har bølget hår. Kongen kneler vedMarias føtter, Med sin venstre hånd letterhan på kronen, og med sin høyreavleverer han gaven til Jesusbarnet. (Idag er både armen og gaven borte.)Kongen har stritt hår og stritt, spaltetskjegg. Bak han står nok en konge. Hanhar krone på hodet og kort, bølget hår,men ikke skjegg. Han holder et kalkformetkar i handa. Bak han finner vi dentredje kongen. Han holder en kisteformeteske i venstre hand. Han har krone påhodet, hår og skjegg er krøllete ogrelativt kort. Skjegget er spaltet. Hode ogblikket er vendt nedover mot gaven somblir overlevert Jesusbarnet.

Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 4 2009 7Fra vårt besøk i Prata, hos Paolo Querini. Det er Tor-Arne, Arnfinn, Allessandro Querini,en niese og Paolo Querini.Foto: Tove Andreassentørrfiskretter laget på gamle, lokale oppskrifter.På Pietro Querinis opprinneligetur til Flandern hadde han med betydeligemengder Malvsiervin. Denne gikk naturligvistapt i forliset. Vi fikk imidlertidsmake vår tids produksjon av sammetype vin hos Paolo og AllessandroQuerini.Vi kan nok regne med besøk på Røst avflere fra Querinifamilien i årene somkommer.Vi setter alltid pris på å møte gamlevenner etter mange års vennskapsforbindelse.Noen av disse er jevnlig på Røst. Ogvi blir mottatt som om vi har en annenstatus enn en liten holme langt ut i havetskulle tilsi. Det varmer alltid.Et av spenningsmomentene er alltid omnoen fra Røst skal bli slått til riddere avlauget ”Tørrfiskens brorskap” – ”Confraternitadel baccala”. Det skjedde også iår: Olaf Pedersen d.y. og Tove Andreassenble høytidelig innlemmet i brorskapettil stor jubel fra Sandrigosinnbyggere og oss som gjester.

Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 4 2009 9Julesjokolade fra VærøyMagnus EilertsenI fjor startet Jeanette Johansen prøveproduksjonav sjokolade i den nedlagteflyplassen på Værøy. I dag går LofotenSjokolade så det suser. Og juletider betyrstor etterspørsel etter de edle Lofotkonfektene.– Jeg har lenge drømt om å starte oppmed produksjon av luksussjokolade, fortellerJeanette Johansen i det gamleflytårnet på Nordland. Da jeg var 15 årstartet jeg egen kiosk på hjemstedet mitt,Senja. Sjokolade har alltid fascinert meg,og som ungdom bestilte jeg en delluksuskonfekt fra Belgia. Jeg smakte megfram, og for tre-fire år siden tok jeg noenkurs som gav meg en innføring isjokoladekunstenes regler.Egentlig skulle Jeanette etablereJeanette Johansen i sjokoladeutsalget på den nedlagte flyplassen på Nordland. Produksjonen av de mørkehemmelighetene foregår også i den pensjonerte lufthavna.Foto: Magnus Eilertsen

10 Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 4 2009sjokoladefabrikken sin i Svolvær, men såtraff hun Værøyværingen Remi Johansen,og da meldte hun flytting til Værøy. Slikble det til at fabrikken ble etablert på dennedlagte lufthavna, som Remi kjøpte fornoen år tilbake.– Til produksjonen benytter jeg råsjokoladefra Italia, ikke fra Belgia. Deter jo litt spesielt, med tanke på at vi eksportererså mye tørrfisk nettopp tilitalienerne, smiler Jeanette. Jeg brukeregenkomponerte oppskrifter til konfekten,hver eneste bit er håndlaget og jeglar meg inspirere av den mektige naturenher på nordsiden av Værøy. Noen konfekter/emballasjerer utformet som tørrfisk,andre som lundefugl og havørn. Jegbruker mye tid på emballasjen tilproduktene, det skal være litt eksklusivtog ekstraordinært. Dette er ikkeprodukter som skal masseproduseres,understreker Jeanette. Noe av konsepteter nemlig at markedet ikke skal overøsesav Lofoten Sjokolade.– Jeg har leveringsavtaler med firehoteller, forteller Jeanette. Og så har jegutsalg både i Svolvær og på Leknes, samther på flyplassen på Værøy. I sommer hardet vært stor pågang både fra turister oglokalbefolkning. I år som i fjor regner jegmed at det kommer til å gå en hel delsjokolade til jul, både som julepresangerog som julegodt, avrunder hun.”Julekveld på Hawaii”, var en populærmelodi på ønskekonserten mange ti-år tilbake.Og en og annen kunne vel drømmeseg bort til noe varmere og mer behageligenn det nord-norske ”juleklima.”Sjøl har jeg prøvd å feire høytidenomtrent så stikk motsatt det går an åkomme på denne kloden – på Svalbard.Hvordan lar nå julebudskapet seg omplantefra et adskillig varmere klima ennder det opprinnelig foregikk, og opptilarktiske forhold med mørke og snø,JulefeiringHans-Arne Hansenblottet for Betlehemsstjerne, hyrder påmarken, de vise menn og det hele?I Svalbard kirke henger et fantastiskbilde, malt av stedlige barnehageungermed nettopp julebudskapet som motiv.Der er Josef, Maria og Jesusbarnet istallen.Der er gjetere og vise menn.Full pakke! Men – fjellene bak stallen ertil forveksling lik Hjorthavnfjellene rettover fjorden, og de mannlige”deltakerne” i bildet er uomtvistelig iførtscooterdresser.

Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 4 2009 11Ja, Josef endatil i hjelm.Så, for de aller minste er det tydeligvisikke noe problem å flytte denne historiatil tjue grader minus og total mørkedøgnet rundt.Så burde det ikke være det for oss voksneheller.Og bortsett fra noen grader og litt mørkearter ikke julefeiringa i Longyearbyen segsærlig annerledes enn her heime.Jo, forresten, på et par punkter.:Julemesse i kirka trekker så mye folk atden foregår i to omganger, kl.11.00 og kl.14.00.Og – byens spisesteder holder ÅPENT,slik at de av oss, og vi er mange, somikke gidder steiklukt og pinnekjøttos i tilleggtil alt annet som skal i mål dennetravle dagen, vi bestillerfamiliejulemiddag på et spisested ogkommer til veldekket bord etterkirkegangen.Og etterpå, mette og fornøyde, rusler vihjem til ryddig, julepyntet hus utenskittenkopper med for eksempel størknetribbefett på.Vi koser oss rundt kaffebordet, ser desamme kjente juleprogrammene på TV,trekker ut tida slik at de yngste får litt avden åndeløse spenninga som hørerkvelden til før PAKKENE!Ute blinker kanskje stjernene og lysenefra byen og skaper julestemning så godsom noen.Og vi kan ønske hverandre ”God Jul.”Årets førsteklasse på Værøy var på kun 4 elever. Det var Selma Andreassen,Hilde Torstensen, robin Andorsen og Nicolai Nylend.Foto: rolf Helge Skavhaug

12 Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 4 2009redningsdåd utenfor VærøyDag SørliPå nettauksjon var det lagt ut et postkortmed følgende beskrivelse: ”Redningsdådutenfor Værøy”. Det virket interessant –og da kortet kom til Værøy oppdaget jegat det var Redningsselskapet som var utgiver.Det spesielle postkortet handletganske riktig om en redningsdåd utenforVærøy. Historien bak fant jeg i Redningsselskapetsjubileumsskrift fra 1966.Historien går tilbake til en uværsdag i1919 og det er føreren av R/S «Nordland»som forteller historien:”Det var 2. april. Været var stille daskøyta kastet loss, men barometerethadde falt sterkt om natten og jeg frarådetutror. Det ble ikke tatt hensyn til, alle fortsatte.Men vi var ikke mer enn kommetklar alle skjær før snøtjukket kom. Mensvi holdt på å reve, brøt stormen løs franordvest med styrke som om alt skullebrekkes ned. Vi måtte ta inn et rev til ogbegynte å se etter båtene. Med vindstyrkenog den intense snøkoven risikertevi meget, for vi kunne ikke se lengre ennskøytebredden, og kunne ha seilt rett påbåtene tross god utkikk.Det gikk godt til vi anså det nytteløst ålete lenger, og skøyta ble lagt vestover.Ikke lenge etter traff vi på en båt med 4mann som ble tatt på slep. Vi fortsatte isamme retning enda en tid, men vendtetil slutt, da vi ikke torde seile vestoverlenger for alle grunnene der. Da vivendte, kom vi over enda en båt med 4mann som ble tatt på slep.Det lettet litt i været da, og det var på høytid: et par skøytelengder framme frådet etstort brått, som vi uten tvil ville ha seiltover, om det ikke hadde letnet! Som viholdt av for dette grunnbråttet, så vi enbåt med 3 mann litt i le og fikk også demmed oss.Alle vi hadde fått ombord, var megetmedtatt, og vi måtte til lands med dem.Vinden var ujevn og forferdelig sterk irokkbøyene, så vi våget ikke å gå inn påden smale vågen, men heldigvis lå enkraftig motorbåt tett i le av fyret, som tokde tre båtene med inn.Vi var dermed klar til en ny tur og lensetut en antatt distanse for å krysse tilbakemot land igjen. Klokka var nå blitt 4ettermiddag, og storm og snøtjukke varlike sterke. Straks etter lå to båter rettforut, og det var i siste liten at vi ikkeseilte over dem, men vi klarte det.Sleperen falt rett opp i båtene, menkarene i den første var så medtatt at de

14 Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 4 2009Skyskraperne tårnet over oss i Singapore, et av verdens mest moderne land.Her fra Clarkes Quay helt nede i sentrum.Foto: underveis.netHjemreisen alenerune Kr. EllingsenSINGAPOrE: Etter en del om og mener det nå klart at Rune må fullføre jordomseilingenalene. Det betyr ekstraarbeid og økt risiko, men først og fremster det trist for makker Finn Olav, somikke maktet å gjennomføre.Jeg befinner meg i skrivende stund fortsatti Singapore, og har nå fått smurfetriggen og laget masse reportasjer tilnorske aviser og blader. Singapore er etav verdens mest moderne land, og det harvært godt å være her en stund. Det norskemiljøet er stort, og jeg har hatt det veldighyggelig.PhuketNå venter jeg bare på at monsunen skaldreie østlig, før jeg kan sette over det Indiskehav fra Phuket. Dette skjer i be-

Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 4 2009 15gynnelsen av januar, og jeg må derforvente til da. Jeg vurderer å reise hjem tilRøst og feire jul der sammen med minniese og den nærmeste familie, og leggebåten i Phuket. Jeg tror at jeg har bestemtmeg for å seile opp Rødehavet og gågjennom Suezkanalen, inn i Middelhavetog ut igjennom ”Herkules`søyler”, bedrekjent som Gibraltarstredet. Dersom detgår, vil jeg være hjemme igjen i løpet avneste sommer. Det er rart med det, etter åha vært så lenge på farten som det jeg harvært, har jeg så smått begynt å glede megtil å komme hjem igjen. Jeg hadde settfrem til å drive fiske igjen i vinter, mendet går ikke slik ting ble nå. I april er detfor sent å krysse det Indiske hav, så detmå jeg gjøre i vinter. Det er rart å væreavhengig av ”usynlige krefter”, så somværsystemer, strømsettinger og sånneting i 2009. Når man tar fly eller brukermotorisert fremdrift, tenker man ikke påsånt. Men det er også noe av detmorsomste med å seile, det å føle at manspiller på lag med og behersker naturkreftene.OppmerksomhetI Singapore har jeg som vanlig vakt myeoppmerksomhet. Jeg har vært i flereaviser og hatt utallige besøk av skuelystneog folk som har lyst til å slå av enprat, se båten og spandere lunsj på meg.Slitsomt, men veldig morsomt også.Denne stoppen skulle egentlig bare værenoen dager, i høyden noen uker, men såendte jeg altså opp med å bli i nesten tremåneder! Jeg har reist rundt i Malaysia,vært testpilot på en SeaRay 51, vært ihageselskaper, i presteinnsettelse på Sjømannskirkenog mye mer. Det har værttravelt, sosialt og veldig spennende. Mennå er jeg klar for å komme meg videre.Det er tross alt nærmere 10.000 sjømilhjem. Det har vært færre sjørøverier iAdenbukta i år, men fortsatt er risikoenstor for at noe kan skje. Jeg satser på åseile konvoi fra Oman til Aden, eskortertav krigsskip fra blant annet Norge. Detgår nok bra, det meste gjør jo tross altdet. Jeg vil med dette få ønske allemenighetsbladets lesere en velsignet jul,og med håp om skapelig vær og et godtfiske til vinteren.For de av menighetsbladets lesere somhar lyst til lese mer om seilasen min, erdet bare å klikke seg inn på nettsidenemine på www.underveis.netNye tiderPosten har lagt om sine rutiner.Det betyr at vi nå må produsereKirkebladet mer enn 2 månederfør du har det i din postkasse. Vier derfor ikke så aktuelle som viskulle ønske – og møter og arrangementpå øyene blir derforkunngjort ved oppslag – akkuratsom i gamle dager.

Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 4 2009 17heldigvis en grei vaktordning som betyrén uke på og én uke av, sier Torstensen. -Så tar jeg en dag av gangen – det tror jegogså er viktig i en slik jobb. På tureneover fjorden blir det tid til mye god prat –både med andre sjåfører og øvrige passasjerer.Kort sagt blir det mye artig skøypluss en god dose seriøsitet på disse overfartene,ler Egil Olav.For den interesserte leser kan det ogsånevnes at Egil Olav Torstensen så godtsom aldri har vært sjøsyk. Kun én enestegang har han måttet mate krabbene iVestfjorden, men det skyldtes «omgangssyken».– Ellers har jeg seks, sju ganger av dissetotalt 6000 turene kjent litt antydning tilkvalme, avrunder trailersjåfør Egil OlavTorstensen.Refleksjoner ved en kirkegårdTove AndreassenEtter en artikkel av Håkan Mørne, fraboka ”Værbitt sagaland.”Globetrotteren og forfatteren HåkanMørne reiste på tredvetallet hele nordkalottenpå kryss og tvers. Denne reisevirksomhetenresulterte bl.a. i ei bok,”Værbitt Sagaland”. Vårt eksemplar eren norsk oversettelse fra 1939.Mørne finner også veien ut til Røst. Haner med på hvalfangst, besøker Helgesenpå Kårøya, og tar turen til Skomvær.Han er fotturist på Røstlandet, helt ut tilden særegne, gamle kirkegården. Hergjør han seg refleksjoner over tilværelsensmange eiendommeligheter ute pået havskjær.Dette var ei annen tid og mye har endretseg med årene og samfunnsutviklingen.Men kirkegården ved havet, stillheten ogroen som preger den er der fremdeles.Vi bringer noen utdrag fra hans inntrykk.:En eftermiddag lot jeg mig ro over detsmale sundet til naboholmen, og så behøvdejeg ikke gå langt før jeg kom til enbro som førte til neste land – det var ogsået lite skjær med sjøbuer, brygger og butikk.Røst hadde nærmere syv hundre innbyggereog syv handelsmenn, men toeller tre av dem var nettopp i ferd med åinnstille sine betalinger til kongene iLofoten og grossistene i Trondheim.Den siste broen førte over til Heimlandet.

18 Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 4 2009Th. Kittelsens kjente tegning av kirkegården på Røst.Grå hus stod i klynger ved halvtørre vikersom skar sig dypt inn i den flate øyaVeien var like god som noen kjørevei ogbuktet sig frem over sletten mot det lysespiret på kirken.Ved kirken tok jeg av og gikk vestovermed kurs for et sjømerke som lignettoppen på et tårn. Her hadde det ligget enkirke i gamle dager, og den haddesjøfolkene styrt efter når de anløp Røst.Nå eksisterte ikke kirken lenger, menRøstfolket hadde bygd et tretårn avsamme form som det gamle klokketårnetfor at fiskerne ikke skulde behøve åsavne et kjært landemerke. Omkring detvar der en gammel begravelsesplass medværbitte, armløse kors på gulnede haugersom var smykket med kranser av hvite,sprø koraller og små rundslipte strandsteiner.Det var fortrinnsvis kvinner som var blittgravlagt her, det viste navnene på steinene.Kirkegården var svært gammel, ogfør i tiden hadde mannfolkene i regelenmistet livet på sjøen. Røsthavet haddekrevd mange ofre av folket her, men endaflere var blitt tatt av Moskenesstrømmen.En gammel kirkegård dokumenterer påsett og vis bygdens historieSom jeg stod der ved sjømerket, slo det

Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 4 2009 19mig at ingen ting av det jeg så, røbetverdenshavets nærhet. Omkring mig vardet slette og myrland. Før i tiden var detblitt skåret torv til brensel, og nå låtorvtakene som små, blanke laguner medstarrgresstuer rundt kantene. Endersnatret. Et villgåspar fløi susende overmig og skrek arrp – arrp…Sauer gikk og beitet på en gressklæddvoll. I øst sto det lyse kirketårnet overden lave, bølgende sletten, og bortenfortårnet reiste det sig et høit, kjegleformetfjell. Også i sydvest hevet det sig fjelltopper,en rad av blånende kupler bakmyrenes glitrende perlebånd av småvann.Det var ingenting annet enn en ensom,seilende måse som varslet naboskapetmed havet. Og allikevel, de fjellene somfor mig så ut til å være en del av sammelandskap, de var øyer. I øst var detStavøy, ørnenes høie steintårn, i sydvestVedøy og Storfjell og Nykene med sinemillioner av måser, lunder og alker.Denne øya var så ganske annerledes ennjeg hadde tenkt, den virket på en måtefremmed og bortkommen i det norskepolarhav med dets kyst og skjærgård avhøifjell. Og i lange tider måtte jeg nå ogda ta peiling på Værøys disige toppersom en annen navigatør, for å overbevisemig om min posisjon på havet…En tradisjonell julDag SørliVi liker å tro at jula handler om gamletradisjoner. Men mye har endret seg desiste tiårene. Går vi bare en generasjontilbake i tid, var verden en helt annen.SirupsmånedenPå Værøy kalte man i gamle dagerdesember måned for ”sirupsmåneden”.Man skulle leve spartansk og spare inn påkosten – og gjerne også slite på gamleklær. På den måten ble det større kontrastmellom hverdagen og julehøytiden derman som kjent ikke skulle mangle noe.Tradisjonen om å gå på sparebluss i enperiode før jul går faktisk helt tilbake tilkatolsk tid. 23. november erKlementmess, da var det på tide å spinkeog spare. Dagen er oppkalt etter den helligeClement som var biskop i Rom. Hanble dømt, bundet til et anker og druknet.Klement var helgen for sjøfolk, og pådagen hans skulle alle båter ligge i havn– for nå begynte vinterstormene.Fisk er fisk – kjøtt er mat- I Måstad brukte vi alltid mølje og fiskpå julaftenen, forteller Birger Røstgård(62) som trådte sine barnesko i den nå

20 Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 4 2009fraflyttede grenda. – Mølje er flatbrød ikjøttrullkraft, forteller han videre. –Hadde vi ikke fersk fisk, var det å ty tilsaltfisk som vi alltid hadde. Førstejuledag var det imidlertid kjøtt. Vi bruktesauekjøtt. Steik kalte vi det når det fulgtebrunsaus til. Saltet fugl var derimot hverdagskost,så det brukte vi ikke i jula.Også på Sørland – på Nybakk var det fiskpå julaftenen. Rett nok var det lutefisk,forteller Tora Adolfsen (83). 1 juledag vardet alltid ”steik” med brun saus. Steikavar gjerne brunet i en stor jerngryte – ogsom grønnsaker var det gulrot og kålrabi.– Og godt var det, sier Tora.På nordsida av øya var ikke tradisjoneneså ulike. – Hjemme hos oss brukte vilutefisk på julaftenen, sier Ester Endresen(84). Men om kvelden var det risengrynsgrøtmed rosiner. Første juledag var detkjøtt – gjerne småsteik. Det vanligste varsauekjøtt, men av og til var det kalvekjøtt.Kalvesteika var i grunnen det beste,mener Ester.Gamle tradisjonerDe gamle mattradisjonene var basert påden muligheten folk hadde til å oppbevarematen. Fersk mat hadde begrensetholdbarhet. Mye fisk og kjøtt ble derforsaltet, tørket eller røkt. Noe blehermetisert. Det siste gjaldt også melksom var en mangelvare på Værøy i denperioden av året da kyrne sto tørre.

Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 4 2009 21Da strømkabelen kom til Værøy i 1962,så man bokstavelig talt lyset. I løpet avdet følgende tiåret kom det frysebokser ide fleste hjem, selv om noen fortsattnøyde seg med å leie ”frys” på S-laget.Nå kunne man nyte ”fersk” mat hele året– og matvanene og matskikkene endretseg med lynets hastighet. Og nå dukkerjuleribba opp for alvor. I eldre tid var detnok en og annen som hadde gris i fjøset,men det virker som grisene på Værøykunne se jula forholdsvis trygt i møtehvis de først hadde overlevd slaktetidaom høsten.Juleskikkene var nok forskjellige frafamilie til familie, men med en ”sirupsmåned”i forkant ble nok forventningenetil jula ekstra store. Dagens julefeiring ernoe annerledes, men en tradisjon har mani alle fall beholdt. Til jul skal ingen tingmangle!Sogneprest Marie Elisabeth Mjaaland iVærøy og Svein Erik Tøien ble vietden 29.08.09. Stedsvalget var heltnaturlig – Værøy!Vi gratulerer!GammelkirkaVærøy kommune bevilget i vår penger til den mest nødvendige reparasjonenav kirka på Nordland. Men siden kirka er verneverdig, kan ikke arbeid settes igang før den nødvendige tillatelsen er gitt av myndighetene. I hele vår, sommerog høst ventet man på den nødvendige tillatelsen. I slutten av oktober månedkom den, men det er neppe rette tida til reparasjon av kuppelen. Vi får håpe atvinteren blir god og at arbeidet kan ta til tidlig neste år.

22 Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 4 2009Presten som ble etterlatt på røstDag SørliHovedkirka for prestegjeldet Værøy ogRøst var fra gammel tid på Værøy. Herhadde også presten sin residens – en prestegårdsom var en viktig inntektskilde forpresten. Men i følge Trondhjems StiftsReformats av 1598 skulle presten gjørefire Røstreiser i året – en intensjon somikke alltid ble fulgt opp. For mellomhovedsognet Værøy og ”annekset” Røst,ligger det beryktede Røsthav…Lovens bokstavLoven påla som nevnt presten fire Røstreiseri året. Men det fantes nidkjæreprester som kunne besøke Røst både 5 og6 ganger i løpet av et år. SogneprestJersin kunne notere seg for hele 7 Røstreiseri løpet av ett år. Det var almuensom hadde skyssplikt for presten og demente at Jersins reisevirksomhet var velmye av det gode. De begynte derfor ånekte presten skyss og skylte på at dehadde mange andre og viktigere gjøremålå ta seg til enn å skysse presten overRøsthavet.Jersins ettermann, sogneprest Middelthun– fikk også føle problemene med Røstskyssen.Rett nok holdt han seg helt etterlovens bokstav med 4 sjøreiser i året,men almuen fant det likevel plagsomtnok og var lite villige til å skysse prestenmellom øyene.Ikke presten som bestemteDet fortelles at en gang mens sogneprestMidelthun sto på prekestolen på Røst, såhan skyssen heise seil og sette kurs motVærøy – ”uagtet at jeg hadde befalet demå vente”. Det var utsiktene til dårlig værsom hadde vært grunnen til prestens befalingom å vente – men det var også desamme værutsiktene som hadde fåttskyssfolket til å sette fart på returreisen.De håpet å komme hjem til Værøy føruvaret kom – og når presten ikke villevære med, vel – så fikk han bare bli igjenpå Røst. Han var prest – de var sjøfolk.Sognepresten ble som naturlig var mektigvred, men kunne lite gjøre. Uværet kom,og presten ble sittende værfast på Røst enhel uke før han fikk et mannskap fra Røsttil å skysse seg over til Værøy. Velframme på Værøy lot han ikke skyssfolkenedø i synden. Synderne ble innkalttil ”skriftemaal” i sakrestiet og mannskapetble idømt en bot på 4 riksdaler ”tilde fattiges kasse”. Det var en bot degodtok, noe særlig valg hadde de velheller ikke. Men 4 riksdaler var en storsum penger i en tid da en ku kostet 3riksdaler.Gode tiderDet bør vel nevnes at i Middelthuns tidvar det på nytt blitt gode år for fisker-

Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 4 2009 23befolkninga på Værøy og Røst. Det månok ha vært grunnen til at skysskarenegodtok boten på hele fire daler. En vissbetydning hadde det sikkert også at presteskyssenfant sted den viktigstesesongen - i slutten av januar - og i konkurransenmellom ånd og mammon vardet mammon som vant – den gangenogså.Presten ble meget vred da han såkyssen heise seil og sette kurs for Værøy.Tegning av Dagfinn Bakke i ”Øyfolket”.MENIGHETS-KONTOrET PÅVærØyVed menighetskontoret på Værøyvil det en tid fremover bli litt variableåpningstider. Grunnen tildette er at fungerende kirkevergerita Adolfsen er blitt syk. Det erusikkert når hun kommer tilbake ijobben igjen. I mellomtiden vilrandi Christensen og Jill Arntsengjøre sitt beste slik at kontoret kanholde åpent noen timer i uken.Følg med på plakat om åpningstidene.

24 Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 4 2009Takk for gavene!Det er alle frivillige gaver som finansierer driften av Kirkeblad for Værøy og røst.Vi retter en stor takk til dere som gjør det mulig å lage bladet. Gavelisten dennegang er fra 1. juli til 1 .oktober 2009.NN 100,00Bernt L Sivertsvik 200,00Kari E. Indset 200,00Helga J. Fagertun 200,00Jenny Eriksen 100,00Vigdis Andreassen 150,00Tordis og Thor 200,00N og H Fagertun 200,00Kristian A. Nilsen 250,00Astrid og K Hardy 300,00Ingeborg Håndstad 100,00Herbjørn Johnsen 150,00Aud og A Johansen 200,00John Bogedøy 200,00Solveig Sivertsen 100,00Kolbjørn Berg 200,00Kirsten Wasshaug 200,00NN 100,00Frida Breivik 100,00Ragnhild Larsen 200,00Else Jakobsen 200,00Agnes Martinsen 200,00Ann H og Kirsten S 500,00Solveig Johansen 200,00Sigfrid og B Grung 200,00Dagmar Torstensen 200,00Åse Fagerslett 150,00Nora Helgesen 250,00Berit Brali 100,00Ragnhild H Olsen 200,00T og Kent Johansen 200,00Ruth Reime 100,00Elsa R. Buschmann 200,00Liv F. R Coldevin 200,00Marie Bonsaksen 200,00Frank H Fagertun 300,00May-Liss Bensvik 200,00Arnt G Jakobsen 200,00Johanne A. Jensen 150,00Inger og K Hansen 200,00Jorid Olsen 200,00A og Oddvar Sjursen 200,00Kurt Kristiansen 200,00Anne Ingrid Næstby 200,00Terje Olaussen 200,00John Solås 200,00Tone M Andreassen 300,00Audhild M Hansen 150,00Bergljot Karlsen 200,00Sonja J. Johannessen 200,00Tordis Nordsveen 200,00Rolf Hansen 200,00Ågot E Refsvik 200,00Roald F. B Nilsen 200,00Ulla P Knutsen 200,00Gunnar W Andreassen 250,00Edna Røstgård 500,00Audhild K. R. Johansen 100,00Solveig Jakobsen 200,00Sverre Raanes 200,00Evelyn Ludvigsen 200,00Betty Isaksen 200,00Lillian og W Larsen 200,00Jan Peder O Olaussen 300,00Rolf og Anne M Brun 350,00Wigdis og Odd Hardy 400,00Hjørdis Olsen 150,00NN 200,00A og Arnold Johansen 200,00Per og C Fugelli 200,00Kirsten Wasshaug 200,00Anne Bang 200,00Per K Røstgård 200,00Ørjan Arntsen 200,00Wenche Hoel 200,00Ellinor og P Pettersen 300,00Kjell Helge Holm 300,00NN 100,00NN 150,00Aud Eva Jensen 150,00Anne Sofie Støen 200,00NN 200,00Torbjørg og A Pettersen 200,00Leif Grønli 00,00Kari Alise Eriksen 200,00Oluf Torsteinsen 200,00Liv og A Jenssen 300,00Ruth og T Taraldsen 100,00E. og J. Andreassen 200,00R. H. 100,00

Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 4 2009 25Erna Torstensen 100,00Inger M. Karlsen 200,00Anna Midtgaard 200,00Hilmar G Hansen 200,00Svanhild Berg 200,00Bjørg Storås 250,00Inger Lise Steinbakk 300,00Janet Jørgensen 500,00Ingebjørg Hojem100,00Lovise Moland 100,00Abel Jensen 150,00NN 200,00Svein K Røstgård 200,00NN 100,00NN 200,00Janne Larsen 300,00Helene Torstensen 200,00NN 200,00NN 200,00Mary Arntsen 200,00Gabrielle og M Hardy 200,00NN 200,00Olav Frismo 100,00Anne Sofie Carlsen 200,00Ranveig A Karlsen 350,00NN 100,00NN 200,00Janne N Hermansen 100,00Liv Jorunn Nygård 200,00Frid Solveig Allnor 200,00Lydia Larsen 200,00Abel Jensen 150,00Sigfrid E. L. Indresta 150,00Åse Rist Mosken 200,00T. og P. Fagertun 200,00Anne og Kjell Karlsen 200,00Edel Østreng 300,00Kamilla Eriksen 100,00Johanne M. Nilsen 200,00NN 200,00Anita D Johansen 200,00Tor-Henrik Andreassen 300,00Åsny Solli 100,00NN 200,00NN 200,00Mona M Søraa 200,00Paul N. Rånes 200,00Olaf Tellefsen 200,00NN 200,00NN 100,00NN 200,00Sigrund P. Hansen 100,00Tora Adolfsen 150,00Tor Jensen 150,00Robert Pettersen 200,00Ingebjørg. Kristoffersen 200,00NN 300,00Svein K Røstgård 200,00Olga Sjøenden 200,00Hallvard M. Hagen 200,00NN 200,00Lofoten Viking 500,00Inghild M Thomassen 200,00Pål Arnesen 300,00NN 100,00NN 200,00Per Magne Mikaelsen 300,00S og Gunnleif Berntsen 200,00Alice Jørgensen 150,00Ann Berit Rånes 200,00NN 250,00Lillian Hansen 300,00Anne B Maalen 500,00Elin Pettersen 250,00NN 200,00NN 250,00Til sammen kr 33 950,00Hjertelig takk for allegavene til Kirkebladet!GAVELISTENSom alle ser er det fortsatt en del NN på gavelisten. Vi skriver NN når vi ikke fårnavnet på giveren. Hvis navnet verken står på bilaget eller på kontoutskriften så harvi ingen mulighet til å finne ut hvem det er som har gitt pengene. Det eneste vi fåropp da er hvor mye som er kommet inn på vår konto og fra hvilken konto de erkommet fra. Dessverre kan ikke vi finne ut hvem som “eier” disse kontoene. Må ogsånevne at det er noen som ikke vil ha navnet sitt på gavelisten, de vil være anonymegivere. Disse personene kommer også opp som NN på gavelisten.

26 Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 4 2009Ikke akrobatikkDet er ikke akrobatikk som drives, menkorset på kirketårnet på nykirka som blirtatt ned for nødvendig reparasjon. Detviste seg at skaden på tårnet var langt meromfattende enn man først antok. Nå blirbåde taket og korset reparert. Det erBe-betong AS fra Kabelvåg som utførerarbeidet.FormiddagstreffVi minner om formiddagstreffet i menighetssalenpå Værøy den første onsdagen imåneden. Det er hyggelig sosialt samvær,loddsalg og kaffe med noe å bite i.MINNEOrDMaren HansenKjære Maren.Nå skal vi snart feire jul og på lillejulaftener det et år siden du døde i en alderav 90 år.Julen var ei årstid du likte best og gledetdeg til. Nå skulle du bake dine godesmåkaker, ta fram julepynten og det lillejuletreet som ikke alltid lyste ved førsteforsøk.Jeg har aldri møtt noen som var så positivog med ditt gode humør som du. Du sattestor pris på å få besøk og alltid møtte dumeg i døra, før jeg hadde fått av megskoene var du på tur ned i fryseboksen ikjelleren. Jeg måtte ha noe godt med meghjem. Også en pose til noen andre påheimturen.Du var gavmild, hadde et stort hjerte nårdu fikk gi av det du hadde, også alltidtakknemlig hvor lite du selv mottok.

Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 4 2009 27Vi hadde mange fine stunder medkjøkkenbordet, det du hadde i kjøleskapettok du frem. Du gledet deg når du så vikoste oss. Du var glad i livet og var alltidengasjert i mange ting. Jeg så gleden idine øyne når du hadde snakket medbarn, slekt og venner i telefonen.I mange år arbeidet du som kokke påHelseheimen. Syklet fram og tilbake iallslags vær. Du var flink med mat. Jegkan se deg rak i ryggen og snar på føtteneopp og ned kjellertrappa for å hente detdu trengte på kjøkkenet.Jeg arbeidet på avdelingen og vi foresloen kurv som du skulle bære i. Jeg huskerdu sa: “ ja, nå er jeg ovenpå.”Du hadde like mye omsorg for betjeningensom for beboerne. Hadde vi dettrist, hadde du det også. Jeg kan høre degfra kjøkkenet du sang. “Han er min sangog min glede, han er min herre og Gud.”Sang og musikk var stort i ditt hjerte. Pålørdagskveldene når jeg ringte og duløftet av telefonrøret etter en stund, davar det høy musikk fra “dansefot” på radioenog i bakgrunnen kunne jeg høre“jag trodde änglarna fanns bara ihimmelen.”Du nådde en høy alder , var viljesterk,sprek og klar i hodet.Jeg visste at du var engstelig når detvarslet dårlig vær.Når jeg spurte om du hørte kulingen pånatta, hadde du sovet godt. Jeg så at densiste tiden forandret du deg. Du haddeklart deg selv i ditt hjem i Marka som duvar så glad i og hadde det så koselig.Maren, jeg glemmer deg aldri.Takk for omsorgen, samtalen og dingodhet.An-MarionMINNEOrDTone Jeanette EiksethTil min kjære Tone-Jeanette.Jeg håper og ønsker at du hører meg.Jeg husker den dagen jeg fikk øyneneopp for deg. Du var ei skjønn lita jente på15 år.Jeg følte meg litt gammel for deg da, mendu virket så voksen for alderen at jegikke brydde meg om hvor gammel duvar.Dagene og ukene gikk og vi bestemte ossfor at vi skulle flytte sammen.Det valget angrer jeg ikke på i dag. Vi haropplevd mye sammen, noe dårlig, mendet meste bra og godt. Jeg kommer aldritil å glemme de fine turene vi tok tilRognan og Sverige år etter år.Du var jo så glad i å kjøre bil.Jeg sitter oppe i leiligheta vår og skriver.Vi har mye fint sammen, men det er dusom har plassert alt det vi har. Alt minnermeg om deg. Jeg hever blikket og sermeg rundt. Det virker helt tomt her.

28 Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 4 2009Jeg håper du stirrer ned på meg, så får duvirkelig se at jeg elsker deg.Jeg har det fryktelig vondt nå Tone.Jeg håper du har det bra.Jeg kan føle at du ikke lider lengre, mendet er det flere her nede som gjør.Du var lyspunktet i livet mitt, ingen kanerstatte deg og det nydelige smilet ditt.Hvordan skal jeg klare meg uten deg?Dagene blir lange, men nettene lengre,Jeg føler som om noe har dødd inne imeg ,føler meg tom på en måte.Helt til slutt vil jeg be om en siste ting førdu går.. jeg håper du holder av en plass tilmeg til den dagen jeg kommer dit du er.Jeg kommer aldri, aldri til å glemme degmin lille engel.Hjertelig hilsen din JohnnyMINNETALEJohn PedersensSelv om vi hadde en anelse om hva somkunne skje, mottok vi budskapet om dinbortgang med dyp sorg og smerte.For mange av oss har du hatt en heltspesiell plass i bevisstheta. Utallige er visom har nytt av din visdom, din omsorgog ditt samfunnsengasjement. Mange harfått hjelp av deg når det så aller mørkestut.Jeg håper du fikk høre alle gode reaksjoneri årenes løp.Du var alltid en engasjert samfunnsborger.Allerede før du fylte 30 ble duvalgt inn i kommunestyret og omgåendevalgt til varaordfører for perioden 1975 -1979.I din varaordførerperiode ble det kommunaletjenestetilbudet bygd ut ogstyrket: Vi fikk vår første kommuneingeniør,sosialsjef, egen lege og fiskerirettleder.Dette medførte økt behovfor boliger, og kommunene gikk inn i enmeget aktiv boligbyggingsperiode.Videre ble en høyst nødvendig renovasjonsordninginnført - med eget forbrenningsanlegg– for å nevne noen saker derdet måtte tenkes nytt og annerledes.Du var den selvsagte ordførerkandidatforan valget i 1979, men du takket nei avhensyn til bedrift og familieI tre perioder var du medlem av kommunestyreog formannskap. Her viste dustore diplomatiske egenskaper. Du fantkreative løsninger sammen med medrepresentanter– uten å skape unødvendigstøy og konfrontasjoner.Alltid var du den smidige som ga ossandre en følelse av å være på vinnerlagetgjennom de gode kompromisser. Egentligvar det du som var seierherren!Du ga deg for tidlig. Vi var mange somfølte behov for dine egenskaper i kommunepolitikken.Etter din fars altfor tidlige død måtte duoverta ledelsen av A/S Glea. Sammen med

Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 4 2009 29dine søsken drev du den største bedriftenpå Røst. Du var i begynnelsen av tjueåreneda. Med ungdommelig mot og entusiasmeskulle familiebedriften drives videre. Ogarbeidet lyktes. Du hadde et godt forholdtil banker og andre omkringliggende instanserog du nøt stor tillit overalt.Glea har alltid vært en bedrift med sosialsamvittighet og stort sosialt ansvar. Dethar så avgjort gitt positivt omdømme,men også kostet noe i perioder.Firmaet har også vært enestående dyktigtil å ta inn ungdom. Og folk har trivdespå bedriften og funnet trygghet der.Som bedriftsleder kom dine diplomatiskeferdigheter godt med. Snakk med hanJohn, hørte vi ofte. Det betydde at en løsningvar innen rekkevidde.Du var også mangeårig leder av Røst Fiskeprodusentforening.Her viste du degnok en gang som en løsningsorientert ogkonstruktiv leder. Ett av suksesskriterienevar dine diplomatiske evner og samlendeforslag. Du var en mester til å forene ildog vann. I din ledertid kom foreninga alltidned på føttene og ble en viktigsamfunnsaktør.Du opptrådte alltid med stor lojalitetoverfor de du samarbeidet med og du varabsolutt til å stole på. En tid var du ogsåstyremedlem i Norske TørrfiskeksportørersLandsforening og medlem avNordlandsbankens styrende organer, for ånevne noen.Som leder for en eksportbedrift og sommedmenneske stod heimen på Glea åpen.Det manglet aldri på gjestfrihet eller oppofrelsei omgangen med italienskehandelsforbindelser eller oss som varvenner. Vi opplevde de flotteste oppdekninger,interessante samtaler og myeglede sammen med deg John og dinfamilie.Den gang – før vi fikk restaurant på Røst– var det vanlig å ta gjester med heim.Dette ga en helt særegen form formarkeds- og kundepleie. Her spilte du ogOddny en helt spesiell rolle. Alle ifamiliene – både på Røst og i Italia – varinvolvert. Det skapte varige og sterkebånd mellom produsent og eksportør ogmarked. Denne formen for markedspleievar så unik at Nordlandsforskning senerestartet et forskningsprogram som skullevise verden hvordan jobben kan gjøres.Faktisk var du med å vise vei innenfor etkrevende område av forretningslivet.Du bodde alltid på Glea, også i voksenalder. Det må ha vært krevende på denmåten at jobben og livet, livet og jobbenble ett. Du kunne aldri slappe helt av. Dakreves det overskudd, sjelsro og diplomatiom en skal komme godt ut detmed alle.For alle oss representerte du håpet ogmulighetene.

30 Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 4 2009Jeg vil takke deg for din innsats i såmange sammenhenger, både som kommunepolitiker,bedriftsleder, samfunnsmenneskeog god venn.Vi har tatt farvel med en hedersmann ogen høvding. Minnet over en ruvendepersonlighet lever videre!Farvel, kjære John.Fred over ditt minne.Arnfinn EllingsenMinneordAnne Martha RøstgårdJa nå er du borte Anne Martha, det er rartå tenke på. Det var uventet enda vi visstehvor syk du var.Men du var så tapper du klaget aldri, villehelst ikke snakke om at du var syk.Vi vet det var tøft de dagene du tok dialyse,du var sliten.Men når vi spurte sa du alltid ”ja det gårno.”Du var opptatt av å holde deg i gang. Dusatt med håndarbeidene dine. Sist visnakket med deg holdt du ivrig på åstrikke selbuvotter.Du var så glad i mennesker og likte å fortellefra gamle dager, det var alltid spennendeå høre fra Mostad.Det blir rart å komme til Værøy nå når duer borte.Men vi vil huske deg som storesøstra vår,som vi var så glad i, og hadde finestunder sammen med.Vi lyser fred over Anne Marthas minne.Søstrene dineRagnhild og BrynhildKonfirmasjonsbilderPå kirkebladets hjemmeside –www.kirkeblad.no – ligger en langrekke konfirmasjonsbilder fraVærøy. Vi har forsøkt å navngipersonene på bildene, men på noenbilder har vi problem. Vi håper dukan hjelpe oss. Selv om vi harmange konfirmasjonsbilder, manglervi fortsatt noen kull. Kan du hjelpeoss slik at vi får en mest mulig komplettsamling?KirkebladetshjemmesiderKirkebladets hjemmesider vil etterhvert bli omarbeidet. Sidene vilinneholde mer bakgrunnstoff og flerebilder og ikke basere seg på”nyheter”. Dermed blirhjemmesidene mer å betrakte som etbibliotek der du kan finne opplysningersom ikke har stått i kirkebladet.

Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 4 2009 31KIrKEBLADET FOrVærØy OG rØSTrEDAKTØrEr:Dag Sørli8063 VærøyTakkVi takker alle som var med vedÅsmunds´ død og begravelse.Takk for blomster, telefoner og ellers allesom støttet.En spesiell takk til Elaine.Hilsen Aud og Bror.TakkVi takker for all vennlig deltakelse ogblomster til vår kjære Arvid Rånes´bortgang.En stor takk til betjeningen ved RøstHelsesenter, vennene på Klippen og besøkendemens han lå syk.Hilsen onkel-ungan med familier.TakkTakk for oppmerksomheten i min 75 år`sdag.Fra Helene Torstensen.TakkHjertelig takk for alle gratulasjoner,blomster, gaver, besøk og bidrag til min50-års dag!Hilsen Edith NybakkTel: 760 95 227Fax: 760 95 249e-mail adresse:redaksjon@kirkeblad.noTove Andreassen8064 røste-mail adresse:heltono@yahoo.noTrykk:Nr 1 Arktrykk A/SMysenBankgiro: 4509 23 32350TakkI anledning Tone Jeanette Eikseth`sbortgang vil vi takke for all omsorg ogstøtte.Takk for all hjelp, telefoner, besøk ogblomster.Fra Johnny, Bente og Bård med familie

ØST:Døde:Elise Konstanse Lønseth TorsteinsenFødt: 30.12.1921Død: 06.09.2009John PedersenFødt. 30.12.1947Død: 02.09.2009VærØy:Døpte:David Alexander MortensenFødt: 07.06.09.Døpt: 04.10.09.Vigde:Marie Elisabeth Mjaalandog Svein Erik Tøien29.08.09.Døde:Tone Jeanette EiksethFødt: 29.11.88.Død: 06.09.09.Nytt årKirkebladet ønsker dere alle en trivelig jul og et spennende nytt år.Takk for alle gode innspill i året som er gått. Vi håper på et fortsatt godtsamarbeid i 2010 – og skal gjøre vårt beste for å lage et godt blad for deg!Med hilsen redaksjonene på Røst og VærøyForsidebildet viser Røst kirke i skikkelig godt vintervær.Foto: Kjell Ivar Hansen