Menighetsbudet - BIRI.NO

Bygningen som holderBygningen som holder!Slekters gangSpalten gjelder medlemmer i DenNorske Kirke, for ekteskapsinngåelserder minst en av brudefolkenetilhører DNK. Navn på døde somikke var medlem i DNK tas med hvispårørende gir beskjed om at det erønskelig.DøpteSanna Hegge LandgraffElias Antonius de WitLeander JuleshaugBiri kirke som nå er 233 år gammeler et flott byggverk. Den skiller segikke vesentlig ut fra andre korskirkersom ble bygd på denne tiden, menskjønnheten viser seg når vi kommerinn i kirkerommet; med alle sinepraktfulle utskjæringer på alter, koråpningog prekestol. Og når lyskronamed sine 40 levende lys tennes, såvarmer det langt inn i sjelen! Dette erKristi kirke på jord, lys og vakker!Snart skal vi feire pinse. Det erkirkens store fødselsdag. Det skjeddefor snart 2000 år siden! Jesu disiplerhadde opplevd noen svært dramatiskedager! Først ble deres store Mestertatt fra dem. Han ble korsfestet oglagt i en grav. Tre dager senere – påpåskedags morgen skjedde det somingen trodde var mulig; Gud oppreisteJesus fra de døde! Dette førte til storglede - men også forvirring! Hva erdet som skjer? Hvordan er det mulig?Selv den vantro Thomas måtte gi segnår han fikk kjenne sårene på Jesukropp! Jesus lever! Etter 40 dagerforlater han dem. Han ble borte forderes øyne – står det. Med andre ord;Han døde ikke – men ble forvandlet!Det Bibelen sier er at han ”for oppSlik blir også våre vakre kirkeromfylt av liv og røre, der vi samles for ålytte og be! Underet skjer også i våreliv: Jesus lever! God pinse.Knut prestDødeKaren SandbergArnfrid HaugeThora SkarsethHelge StensrudEven SørumJan ØdegårdenØyvind BrekkenBiri kirke som nå er 233 år gammel til himmelen, er et sitter flott ved byggverk. Gud Faders Den skiller seg ikkevesentlig ut fra andre korskirkerhøyresomhånd”blesombygdvi bekjennerpå dennei vårtiden, men skjønnhetentro. Hva nå? Ble disiplene helt overlattkirkerommet; til seg selv? Bare med 10 dager alle senere sine praktfulle utskjæringer påviser seg når vi kommer inn ialter, koråpning og prekestol. skjer Og når underet lyskrona på nytt! Disiplene med sine som 40 levende lys tennes, såvarmer det langt inn i sjelen! Dettevar samleter Kristii Jerusalemkirkekjennerpå jord,atlys og vakker! Kom,kirkerommet blir fylt av Guds Ånd,Snart skal vi feire pinse. og Det de så er lysende kirkens ildtunger store – og fødselsdag. hørte Det skjedde forsnart 2000 år siden! Jesu disipler et himmelsk hadde brus! opplevd Og alle noen ble fylt svært av dramatiske dager!Først ble deres store Mester tattDenfraHelligedem.ÅndHan– stårbledet.korsfestet og lagt i en grav. TreDette er den store fødselsfeiring!dager senere – på påskedags morgen Plutselig fikk skjedde kirken det nytt som liv! Dette ingen trodde ifra Gud, var mulig; Gudoppreiste Jesus fra de døde! Dette ble starten førte til til noe stor som enda glede ikke - men har også forvirring! Hva erdet som skjer? Hvordan er detsluttetmulig?å virke!SelvKirkenden vantrobegynnerThomaså himmelbud.måtte gi seg nårleve! Budskapet om Guds frelse måhan fikk kjenne sårene på Jesu ut! kropp! De gamle Jesus ordene lever! fra profeten Etter Joel 40 dager forlater han dem.Han ble borte for deres øyne – går står i oppfyllelse: det. Med andre ord; Han døde og fred. ikke – men bleforvandlet! Det Bibelen sier er at”Enhangang”forskal detoppskjetilathimmelen,jeg utøsersitter ved Gud Fadersmin Ånd over alle mennesker. Deres deg ned.høyre hånd” som vi bekjenner sønner i vår og tro. døtre Hva skal tale nå? profetord; Ble disiplene de helt overlatt til segselv? Bare 10 dager senere skjer gamle underet blant på skal nytt! ha drømmer, Disiplene og som var samlet iJerusalem kjenner at kirkerommetde ungeblirskalfyltse syner.avSelvGudsoverÅnd,trellerog destrålesåfram.lysende ildtungerog trellkvinner vil jeg utøse min Ånd i– og hørte et himmelsk brus! Og de dager.” alle ble Joel 3,1-2. fylt av Den Hellige Guds Ånd Lam. – står det.Dette er den store fødselsfeiring! Plutselig fikk kirken nytt liv! Dette blestarten til noe som enda ikke har sluttet å virke! Kirken begynner å leve! Budskapetom Guds frelse må ut! De gamle ordene fra profeten Joel går i oppfyllelse:du Hellig ÅndKom, du Hellig Ånd, med fredenkom som vindens susen, kom medKom, du Hellig Ånd, med legedomVed ditt alter, Gud, vi kneler forKom, du Hellig Ånd, la lysetVis oss Jesus Kristus, Frelseren,T: Anna-Mari Kaskinen / O: OlavGarcia de Presno/Øystein BjørdalSalmer 1997 nr. 282 Menighetsbudet 2/10

Konserter i Biri kirkeVi fortsetter ufortrødent med nye konserter i Birikirke.Det er inspirerende å oppleve at vi blir lagt merke tilsom konsertarrangør, og folk har hørt om de fine arrangementenei det vakre kirkerommet.Fortsatt er det slik at vi satser på en blanding av konsertermed lokale krefter og konserter med høyt profilerte oganerkjente artister og musikere.Høstens program byr på to slike konserter med kjentenorske musikere som også har gjort internasjonale karrierer.Sist høst hadde vi konsert med en klarinettkvintett fraOslo-filharmonien under ledelse av Elise Båtnes.For de som hadde ønsket å høre henne alene blir det nåen flott mulighet til det.Søndag 12. september kommer hun tilbake til Biri kirkesammen med pianist Håvard Gimse.Håvard Gimse regnes faktisk som en av Skandinaviasfremste pianister med betydelig oppmerksomhet fra internasjonalpresse og publikum og med en rekke konserter iinn- og utland og mer enn 30 CD innspillinger bak seg.Det er en stor begivenhet når han kommer til Biri kirkesammen med Elise Båtnes.Hun ble behørig presentert i forbindelse med konserteni fjor og vi gleder oss til at hun kommer tilbake, nå somsolofiolinist i samspill med Gimse.14. november kommer sangeren Marianne Beate Kiellandog pianist Nils Mortensen.Marianne Beate Kielland er en av våre fremste konsertsangeremed konserteri inn- og utland og enrekke cd-innspillinger.Nils Mortensener en av landets mestanerkjente pianister.Disse to kommermed et Schubert-program.På programmetstår kjente og sentralesanger samt en serieklaverstykker.De hadde dette programmetpå en konserti Den Norske Opera ivinter og den konsertenvar stor suksess.Elie Båtnes og Håvard Gimse.serten med Biri Snertingdal kantori.Det som før var to kor er nå slått sammen til ett felleskirkekor for Biri og Snertingdal.Hovedaktiviteten er lagt til deltagelse ved ulike typergudstjenester i tillegg til jule- og vårkonsert.Årets vårkonsert er tirsdag 25. mai kl. 19.00 og programmetvil bestå av vår- og sommersanger i tillegg til endel andre sanger fra korets repertoar. Det vil også bli opplesningog mulighet for allsang.Gunn Inga Schiager Tofsrud blir med på fiolin.Fri entrè, kollekt ved utgangen ved vårkonserten.Inger kantorFør sommerengjenstår bare en konsert,og det er dentradisjonelle vårkon-Menighetsbudet 2/10Biri Snertingdal kantori.3

Denne sangen er vi glad iBjørnstjerne Bjørnson fotografertBjørnson.i stua på ”VillaFotografertSole”, Smestad,i stua p1908. Foto: Anders Beer Wilse.WilseÅret 2010 er Bjørnsonår. Dette fordi det 26.april2010 er 100 år siden forfatteren BjørnstjerneBjørnson døde. Det er mye oppmerksomhet rundtBjørnson i dette jubileumsåret. Ikke unaturlig å vielitt spalteplass i Menighetsbudet til denne dikteren,som er opphavsmann til vår nasjonalsang.Bjørnstjerne Martinius Bjørnson, født 8. desember1832 på Kvikne nord for Tynset. Han døde iParis den 26.april 1910.Vi kjenner Bjørnson som dikter. Han fikk Nobelpriseni litteratur i 1903. Men Bjørnson var sværtsamfunnsengasjert og en ivrig samfunnsdebattant,noe som også gjenspeiles i hans forfatterskap. Hanskrev romaner, noveller, skuespill, dikt og sanger.Bondefortellingene ”En glad gutt”, ”Arne”, ”SynnøveSolbakken” er kanskje av hans mest kjenteverker. Den eldre ”garde” kjenner nok også mangeav Bjørnsons sanger. Noen eksempler fra skolesangbokaer ”Løft ditt hode, du raske gutt”, ”Bredeseil over Nordsjø`går”, ”Syng når du alene går”,”Så synger vi på vår tur”, ”Den norske sjømann”.Og ikke å forglemme nasjonalsangene ”Der liggeret land mot den evige sne” og ”Ja, vi elsker dettelandet”.Diktet ”Ja, vi elsker” er blitt til over tid, pregetav ulike politiske situasjoner. Så vel tittel som teksthar endret seg. Den første versjonen av ”Ja, vielsker” ble trykt i Aftenbladet 1. oktober 1859 underoverskriften Norsk Fædrelandssang og var et leilighetsdikttil kong Carl 15. som kom til Kristiania forå foreta Stortingets offisielle åpning. Det kom nye/omarbeidede versjoner i 1863, 1870 og 1904.Rikard Nordraak (1842-66), Bjørnsons fetter,skrev melodi til ”Ja, vi elsker”. I anledning femtiårsjubileetfor Grunnloven, 17. mai 1864, ble ”Ja,vi elsker” første gang fremført offentlig. I morgentimenedenne regnvåte nasjonaldagen hadde etekstratog fraktet øvrighetspersoner og 24 sangerefra Kristianias største mannssangforeninger til Eidsvoll.Under en høytidelighet i Eidsvollsbygningensto sangen på programmet. Senere på dagen, da sangernevendte tilbake til hovedstaden, lød sangen ireprise fra et utvidet kor: 200 sangere fra Kristianiasfire største mannssangforeninger holdt festkonsertfra søylehallen foran universitetet.”Ja, vi elsker” falt umiddelbart i god jord. Snartbegynte gateguttene å plystre på melodien. Dettok ikke lang tid før ”Ja, vi elsker” utkonkurrerteden unge nasjonens to mest kjente fedrelandssanger,”Sønner af Norge” og ”For Norge, KjæmpersFødeland”. Bjørnsons sang vant lytternes og kritikernesbifall, og den ble et naturlig nummer vedkorkonserter innenlands og utenlands. I kraft av sinpopularitet, ikke som resultat av et offisielt vedtak,fikk ”Ja, vi elsker” med en gang status som selvefedrelandssangen.Med sitt fedrelandsdikt har Bjørnson skapt enfortelling om hva som kan bidra til å utvikle nasjonensidentitet og styrke innbyggernes fedrelandssinn.Forbilder finnes selvsagt i andre nordiskenasjonalsanger. På mange måter er sangen en historieboki miniatyr. Han uttrykker kjærlighet til landog folk og minner om hvordan historiens kongerog hærførere, og like ens menige kvinner og menni bygd og by har beskyttet sitt fedreland. Ikke bareheltene er i fokus, men like mye, eller mer, de mangefra de ”tusen hjem”. Det er disse som har bidratt tilå bygge Norge, også med sine tårer. Selv om kriseog krig danner bakteppe for de ulike tekstversjoneneav ”Ja, vi elsker”, betoner sangen etiske verdier somansvarlighet, samhold, trofasthet, historisk bevisst-4 Menighetsbudet 2/10

het, fredsvilje, forlik, utholdenhet, troskyldighet,forsakelse, selvkritikk og gudstro. Sett i verdensperspektiver det unikt at en nasjonalsang nevner ordetskam og streifer tanken om at man kan ha sviktet inoen sammenhenger. Å spore internasjonal empati ien nasjonalsang er usedvanlig. Slik sangen til sluttble stående, rettes oppmerksomheten ikke bare bakoveri tid og mot samtidens politiske forhold, menogså mot fremtiden. Fokus dreies over på ansvarsogpliktfølelse og mot allmenngyldige verdier.Det er ikke bare Bjørnsons dikt som har gjort ”Ja,vi elsker dette landet” til nasjonalsang. Også melodiener av betydning, den er velklingende. EdvardGrieg kalte Nordraak ”den geniale komponist” av”Ja, vi elsker”: De fleste vet nok at det var Bjørnsonsom skrev teksten, men melodien har liksom baregjort seg selv i deres bevissthet. Derfor kaller Griegden en folkesang, og det en av de skjønneste, fremforalt en av de mest originale noe land eier.Det er tette bånd mellom grunnlovsdag ogfedrelandssang i Norge. Dette kan bidra til å forklarehvorfor knapt noen har kommet på å foreslåen annen melodi til Bjørnsons tekst. Kun et par-treganger er det blitt lansert et nytt forsøk. Som Norgesnasjonalsang har ingen annen tonesetting hittilmaktet å gjøre Nordraaks melodi rangen stridig. Dethar dertil budt på problemer å parodiere den. Når”Ja, vi elsker” i så stor grad har fått ”være i fred”,skyldes det, ifølge den utenlandske iakttaker, F.Gunther Eyck, at det var folket selv som gjorde ”Ja,vi elsker” til sin nasjonalhymne: Folket identifisererseg så sterkt med innholdet at sangens liv er uløseligforbundet med nasjonens liv.”Ja, vi elsker” har fungert samlende for det norskefolk. I avgjørende øyeblikk i nasjonens liv har ”Ja,vi elsker” gang på gang vist seg å være en sang somevnet å uttrykke mot og meningsfylde. Sekundenefør advokat Viggo Hansteen og klubbformann RolfWickstrøm ble skutt 10. september 1941 på grunnav sin motstand mot den tyske okkupasjonsmakten,sang de ”Ja, vi elsker”. Og fra de fem tusen norskefangene på Grini som hadde stilt opp til appell foraller siste gang frigjøringsdagen 8. mai 1945, lødnok en gang Nordraaks melodi og Bjørnsons strofer.I gode og tunge stunder har ”Ja, vi elsker” virketsamlende.Det er den samme samlende effekten vi kjennernår vi hører nasjonalsangen ved medaljeseremonierved de store idrettsarrangement eller når vi syngersangen på nasjonaldagen.Sangen har 8 strofer. Her tar vi med alle selv omdet er den første og de to siste som vanligvis syngesi dag..Kilder: nb.no/bjornson, dugamladufria.com ogMetodisk Sangbok, J.W. Cappelens forlagJa, vi elsker dette landetJa, vi elsker dette landet, som det stiger frem,furet, værbitt over vannet, med de tusen hjem.Elsker, elsker det og tenker på vår far og morog den saganatt som senker drømmer på vår jord.Dette landet Harald berget med sin kjemperad,dette landet Håkon verget medens Øyvind kvad;Olav på det landet malte korset med sitt blod,fra dets høye Sverre talte Roma midt imot.Bøndene sine økser brynte hvor en hær dro frem,Tordenskiold langs kysten lynte, så det lystes hjem.Kvinner selv stod opp og strede som de vare menn;andre kunne bare grede, men det kom igjen!Visstnok var vi ikke mange, men vi strakk dog til,da vi prøvdes noen gange, og det stod på spill;ti vi heller landet brente enn det kom til fall;husker bare hva som hendte ned på Fredrikshald!Hårde tider har vi døyet, ble til sist forstøtt;men i verste nød blåøyet frihet ble oss født.Det gav faderkraft å bære hungersnød og krig,det gav døden selv sin ære - og det gav forlik.Fienden sitt våpen kastet, opp visiret for,vi med undren mot ham hastet, ti han var vår bror.Drevne frem på stand av skammen gikk vi søderpå;nu vi står tre brødre sammen, og skal sådan stå!Norske mann i hus og hytte, takk din store Gud!Landet ville han beskytte, skjønt det mørkt så ut.Alt hva fedrene har kjempet, mødrene har grett,har den Herre stille lempet så vi vant vår rett.Ja, vi elsker dette landet, som det stiger frem,furet, værbitt over vannet, med de tusen hjem.Og som fedres kamp har hevet det av nød og seir,også vi, når det blir krevet, for dets fred slår leir.Menighetsbudet 2/105

I Moses fotsporTekst og bilder: Kjell ØdegårdstuenVinteren 2001 sitter jeg og min bror på bussen fra feriebyen Sharm el Sheikh og Naama Bay ved Sinais sydspiss.Jeg sitter og tenker tilbake på skolen og bibelhistorietimene. Der vi lærte om Moses og De ti Bud, den brennendetornebusken hvor Gud åpenbarte seg for Moses. Etter ca. 3Den brennende tornebusken.timer er vi fremme ved foten av det 2285m høye Sinaifjellet(Gebel Musa) og St. Catherinaklosteret. I år 337 lot keiserKonstantins mor Helena få bygge et lite kapell ved fotenav det historiske fjellet. Selve klosteret blev grunnlagt avkeiser Justinian 1. i 537 e. Kr. og viet til St. Catherina, enung kvinne som led martyrdøden i Alexandria på 300-tallet.I følge tradisjonen blev hennes legeme ført av engler tilEgyptens høyeste fjell (2642m), 6 km syd for Sinai fjellet.Fjellet bærer ennå hennes navn. Catherinas jordiske resterble av munkene 300 år senere ført til klosteret.Fra gravkammeret til munkene.I dag går man gjennom en port for å komme inn i klosteret.Før i tiden ble man heist opp i en kurv. Til venstreinnenfor muren er en moske fra 1100-tallet. St.Catherinakirkenligger bak moskeen. Den basilikaformede kirkenhar tolv store granittsøyler, det representerer de tolv apostler.Lyskroner og strutseegg (symbol pågjenoppstandelsen) henger fra loftet.Det forgylte ikonet foran alteret erfra Kreta (600-tallet). Bak denne erkapellet for den brennende busk. Herkommer man ikke inn uten tillatelse avmunkene. I kuppelen er det en eneståendemosaikk. På hver side av sideskipeneer en rekke av mindre kapeller,viet til forskjellige helgener. Vi vandrervidere innover klosteret og tenker på ather ved foten av fjellet traff også Mosessin blivende kone, den Midianiske prestenJetros datter. Vi stopper opp og sertornebusken hvor Gud åpenbarte segfor Moses med ordene: ”Når du har førtmitt folk ut av Egypten, skal i tjene Gudved dette berget.” (2. Mos. 3,12). Deneksisterende tornebusk er en etterkommerav den opprinnelige. Det sies at busken er den enesteav sin art på halvøya, og forsøk på å dyrke skudd fra denandre steder er mislykket.Etter noen timer med fantastiske kunstskatter, ikonerog det spesielle hodeskallekammeret begynner klatreturenopp til toppen. Nå er klokken blitt tolv på natta. Viskal nå toppen før soloppgang. Det er to veger til toppen.En kamelsti begynner 50 m bak klosteret. En annen rutekalles” Angrendes Trinn” i alt 3750 trinn hugget ut i klippenav en angrende munk.Vi tar den lengste ruten opp tiltoppen. Det begynner å skyes over, ogdet ser ut som vi vil få uvær.Etter noen kilometer begynner detet forferdelig regn- og tordenvær. Jegtenker på da Moses hadde kommetned fra fjellet, og da det ble morgenden tredje dag brøt det løs med tordenog lyn. Men vi skal opp på toppen, ogturen gjør oss mer og mer sliten. Historienforteller at Moses var 80 år dahan gikk denne ruten så derfor må ogsåjeg klare det. Været blir bare verre, ogvi må søke ly hos noen beduiner innei en liten steinhytte. Beduinene er etnaturfolk som har beina på jorda oghodet i himmelen. De besitter en enormkunnskap om ørkenen og har en dyp6 Menighetsbudet 2/10

Grønn menighetFra toppen på Moses fjellet.respekt for alt liv som finnes i den. Vi er gjennomvåte, ogdet begynner og krabbe mot null grader. Etter et par timerbegynner det og stilne av og vi begynner oppstigningen.Det begynner og lysne av dag og solen titter frem bakskylaget. Etter en del bratte stigninger og noen steintrapperer vi oppe på toppen. Nå er klokken blitt seks på morgenen.Her oppe står det alt en liten gruppe som holderandakt.Biri menighet har blitt godkjent som grønn menighet.En grønn menighet vil omsette det globale miljøog rettferdsengasjementet til konkrete tiltak i sinmenighet og i sitt lokalsamfunn.Kirka har sammen med mange andre aktører arbeidetlenge med spørsmålene miljø, forbruk og rettferd.Det har resultert i sterke uttalelser og vedtakI 1996 oppfordret Kirkemøtet menighetene til ådelta i dette arbeidet lokalt. Det ble laget et handlingsarkmed konkrete forslag for grønne menigheteri samarbeid med Grønn hverdag, innenfor områdeneGudstjeneste, Diakoni, Undervisning og informasjon,Innkjøp, Energi, Transport og Avfall.Under disse hovedområdene har Biri menighet veddiakoniutvalget valgt ut 28 tiltak.I dette nummer av Menighetsbudet vil vi nevne deviktigste tiltakene for Avfall og TransportHistorikk: I 1950 kastet hver nordmann i snitt 25kgavfall i året, mens vi i dag kaster 407 kg pr person.Økningen i avfallsmengdene henger sammen medøkningen i forbruket vårt, og det har blitt en av vårtids store miljøutfordringer. Det er et mål for myndigheternasjonalt og lokalt å få befolkningen til åredusere mengden av avfall, og få produsentene til åprodusere mer miljøvennlige varer.St.Catherina klosteret.Det er en merkelig følelse å stå her og tenke på at herfikk Moses De ti Bud, som vi måtte pugge om og om igjenpå skolen. Et lite kapell er bygd her oppe, og en utsikthvor vi kan skue utover et fantastisk fjellandskap. Etteren times tid på toppen og solen står tindrene klar på himmelen,begynner nedstigningen. Vi bestemmer oss for å taAngrendes Trinn ruta ned igjen, og på veien passerer viElias`hule hvor Gud talte til profeten (1. Kong. 19). Etter3750 trinn og noen bratte stier er vi nede ved St. Catherinaklosteretigjen, men vi ”angrer ingen ting” på at vi tokdenne historiske turen!Menighetsbudet 2/10Avfallreduksjon og kildesorteringVi vil kjøpe brukte ting i stedet for nye når detteer muligVi vil være med å arrangere byttemarked, loppemarkedeller benytte gjenbruksbutikkerVi vil levere glass og metall til resirkuleringVi vil levere elektriske og elektroniske avfall tilgodkjent mottak eller gjenbruksordning der det ermulig.Vi vil levere kjemikalierester til godkjent mottakTransportVi vil oppfordre ansatte og besøkende til å gå/sykleeller reise kollektivt til /fra kirkaVi vil unngå bilkjøring i nærmiljøet og på korteturer.Vi vil oppfordre ansatte til å gå/sykle på arbeid.John Olav Diakon7

Kirkens Nødhjelpaksjonen 2010Det var flere av oss som varspente på hvor stor oppslutning åretsfasteaksjon til Kirkens nødhjelpville få på bakgrunn av den storeinnsamlingen til jordskjelvofrenepå Haiti. Er folk lei av alle innsamlingeneog all nøden ute i verden?Men heldigvis slo ikke vår skepsistil. Biringenes giverglede var så storat det ble satt ny rekord. Hele 37401 kroner samlet bøssekorpset inn.I tillegg hadde menigheten kirkeofringtil Kirkens Nødhjelp i forkantav aksjonen.Hvordan arbeider Kirkens Nødhjelpi de 60 landene de er engasjerti?Kirkens Nødhjelp bruker tremetoder i sitt arbeid.For det første: Nødhjelp. De redder liv og beskytter ofrei katastrofesituasjoner (som for eksempel på Haiti).For det andre: Langsiktig bistand. De støtter langsiktigutviklingsarbeid i fattige lokalsamfunn.For det tredje: Beslutningspåvirkning. De fremmerdemokrati og menneskerettigheter gjennom aktiv beslutningspåvirkning.Sjøl om vi i år satte ny rekord i antall kroner, skal detnevnes at ikke alle husstander fikk besøk. Flere har nevntat ”hit var det ingen som kom”. Det beklager vi. Vi skalforbedre kartene i alle tre skolekretsene og forsøke å økeantall bøssebærere.Til slutt en hjertelig takk til alle konfirmantene og deresforeldre/foresatte og til alle som på en eller annen måte varengasjert i aksjonen.Takk også til alle gode givere i Biri menighet.Diakon John OlavKlare til å gjøre en innsats under fasteaksjonen.John Olav og Knut har full kontroll.Fornøyde med dagens innsats.Tellekorpset - Harry og Sven.8 Menighetsbudet 2/10

RedaktørenshjørneDet er vår i lufta. Selv om den fremdeleser kjølig. Alt for kaldt, vil mange si.Men visstnok skal våren 2010 være ennormal vår. Det er bare det at vi har glemthva som er normalen. En normal vår vilda bli en lang vår. Og det er jo fint, for dafår vi tid til å se hva som skjer om våren.Se spirene vokse litt og litt. Kanskje fåtid til å tenke over det store underet somegentlig skjer hver vår. Parallellene til detsom skjer i naturen om våren og kristendommensbudskap er der.Vi har feiret påske og blitt minnet omJesu død – og også om Jesu oppstandelse.Og hva det innebærer for oss. ”Nytt livav daude gror”, sier Elias Blix i sin salme”Nå livnar det i lundar”.I den tiden hvor naturens skjønnhetvirkelig folder seg ut: trær og planterkommer i full blomst, for eksempelheggen som blomstrer og lyser opp.Eller liljekonvallen står og nikker. Ogfremdeles er hviveisteppene der medsitt lys. Da feirer vi pinse. Hvor HelligÅnden kom med glede og lys. Jeg vilgjerne dele et lite vår og pinsedikt medMenighetsbudets lesere. Det er skrevetav Anders Frostenson, oversatt til norskved Johannes Smemo. Diktet er hentetfra boka ”Gode ord i rett tid” Nye LutherForlag 1989.En søndag var –En søndag var verdens skapelses-dag.All jorden var øde og tom.Men havet fant plass, og landet steg framda lyset fra Skaperen kom.En søndag var Jesu oppstandelses-dag.Han gikk mellom krigernes spydi påskesol ut med seirende sak,mens himmelen jublet av fryd.En søndag var kirkens fødels-dag.Guds Ånd ble fra himmelen sendt.Han kom i en storm, med tunger av ild,og troen på Jesus ble tent.I dag er det søndag, frelsen fra Guder gaven som atter oss bys.Gud Fader, Guds Sønn og Hellig Ånd,Kom til oss med glede og lys!Ha en fortsatt fin vår og pinsehelg medglede og lys!Menighetsbasaren 2010Menighetsbasaren 2010 ble avsluttet på Biri ungdomsskolesøndag 25. april. I forkant var det solgt lodder på Coop Biri ogBiristrand og Kiwi Biri. Menighetsrådet vil takke for at de fikksitte med loddsalg på disse plassene. En hjertelig takk også foralle fine gevinster som ble mottatt både fra næringsdrivende ogprivatpersoner. Bruttoinntekten ved årets basar ble kr. 18 350.-.Hjertelig takk til alle som bidro til dette fine resultatet.I tillegg til de gevinster som var med på listene ble en rekkegevinster loddet ut ved åresalg på basarkvelden.Trekningsliste;:Bok A1. Gavekort på CC, 500.-(Mjøsbruket)Solbujentene2. Gavekort fra Kremmer`n Henrik Gullord3. Kjøkkenkniver + kokebok Jan Snorre Landgraff4. Flatbrød (Biri flatbrødbakeri)+ pæreskinke Solbujentene5. Røkelaks (Naustvik) Henrik Gullord6. 1 par sokker Elin GoplenBok B1. Vaffeljern (Coop Biristrand) Irene Lomsdalen2. Gavekort Biri Travbane Gunvor Sørum3. Halmbrikke (Biri Tapet) Marie Solbakken4. Flatbrød (Biri flatbrødbakeri)+ pæreskinke Reidun og Arne Dahl5. Øks (Skog og Hage, Lillehammer) Bjørg Borgedal6. Grillvott (Heges kiosk og video) Roger StensbyBok C1. Heklet brikke Kirsti Nylander2. Hygieneartikler (Vitus Apotek) Einar Stuve3. Langpanne m/rist Jan Draumås4. 2 stk badehåndklær Marte og Hanne LineRosenbergMenighetsbudet 2/105. Flatbrød (Biri flatbrødbakeri)+ spekepølse Brit og Leif SteinstadBok D1. Gavekort fra Honne Gunhild Ekerhaugen2. Vekkerklokke (Dalum) Ingrid Engen3. Håndklepakke Hans Kristian Sigstad4. Hårprodukter (Biri-frisør`n) Brekne5. Fruktkurv (Coop Biri) Åse Tokstad6. 2 par sokker Åse Tokstad7. Vevd åkle Randi og Kjell PuttenBok E1. Heklet brikke Mari Tofsrud2. Koffert Rasmus Vigrestad3. Håndklepakke Kjell Ødegårdstuen4. Sokker + fotkrem (Biri Fotterapi) Helge Haugom5. Kost + feiebrett (Malermestrene) Ingrid Ekerhaugen6. 2 par sokker SolbujenteneBok F1. Sølv armbånd Erik Eggen2. Blender Ingeborg Strandengen3. 2 par sokker Vigrestad4. Blomst (Biri blomster & binderi) Bjørg Elveseter5. Gavekort fra Vertshuset V-E6 Fam. Tusvik6. Rumpetaske (Madshus) Kari SkarsethBok G1. Løper (Husfliden) Ingeborg Strandengen2. Sykkelhjelm (Biri Bil og Maskin) Solveig Tusvik3. Skulderveske Roås4. Kaffeservice 18 deler Bjørg Elveseter5. Hjemmebakt flatbrød Mildrid Schiager6. Blomsterbukett (Biri Dyreklinikk) Kari JohanssonBok H1. Vugge (Bir Snekkeri) Jan Draumås2. Barneryggsekk Aslaug Amundrud3. Dinosaur Ingeborg Strandengen4. Mikrofon (Kremmer`n) Solbujentene5. Barnehåndkle Fam. Schiager9

MENIGHETSBUDETOrgan for Den Norske Kirke, Biri sokn.Ansvarlig utgiver: Biri Menighetsråd.Redaktør: Gunhild EkerhaugenBladet sendes uadressert til alle husstanderi Biri.Anbefalt frivillig abonnementspris kr.200,– pr. år.Abonnementspris for utenbygdsboende/adresserte utsendinger er kr. 250,– pr.år.Adr:Biri MenighetsrådØvre Torggate 24 B2815 GjøvikKontonr.: 2010 23 01839BIRI MENIGHETBiri menighetsråd:Målfrid S. Schiager........ lederJarle Hillestad................ nestlederRasmus Vigrestad .......... repr. i fellesrådetAnsatte:Knut Sønstegaard .......... sokneprestInger Schiager................ kantorJohn Olav Skard ............ soknediakonSven Feiring .................. kirketjenerGunhild Ekerhaugen...... saksbehandlerBiri MenighetskontorBirivegen 101, 2836 BiriÅpent torsdager ................kl. 10.00–14,00Treffetider:Soknepresten har fast treffetidpå kontoret torsdager.........kl. 10.00–12.00ellers etter avtale.Saksbehandler har fast treffetidpå Birikontoret torsdager...kl. 10.00–14.00øvrige dager påGjøvikkontoret ..................kl. 09.00–14.00Kontortelefon.........................61 14 64 80Kirketjener.............................95 22 81 08E-postadresser:gunhild.ekerhaugen@gjovik.kirken.noinger.schiager@gjovik.kirken.nojohnolav.skard@gjovik.kirken.noknut.sonstegaard@gjovik.kirken.noGJØVIK KIRKELIGEFELLESRÅDLeder......................... Line Langseth BakkumKirkeverge ................ Dag LandmarkKonsulent kirkegård . Marit AaslundBesøksadresse.. Øvre Torggt. 24 B, GjøvikTelefon.....................................61 14 64 80Telefax .....................................61 14 64 81E-post.....................post@gjovik.kirken.noKontortid: Mandag–fredag ....09.00–14.00Sommeråpen kirkeMenighetsrådet har vedtatt å hasommeråpen kirke også denne sommeren.Som tidligere år blir det påonsdager i perioden 23. juni til 11.august. Åpningstiden blir fra kl.10.00 – 13.30, med musikkhalvtimefra kl. 12.00 – 12.30. Arbeidet med åskaffe kirkevakter og musikere er någang, og en regner med å lykkes med”bemanningen” slik at tiltaket kangjennomføres.LoppemarkedDiakoniutvalget i Biri menighetvil også i år arrangere loppemarkedpå Biridagen. Har dere noe somkan passe til et lite loppemarked?Nips, bøker og mindre gjenstanderetc. Møbler, klær og sko har vi ikkemulighet til å ta i mot. Vi kan hente.Ta kontakt med John Olav Skard tlf.61137323 eller 40827011 for merinformasjon.MalingsdugnadMenighetsrådet har vedtatt at detved dugnad skal foretas utvendigmaling av bårehus og lagerbygg vedBiri kirke den 14. august. Medlemmenei det forrige menighetsrådutfordres spesielt til å være med pådugnaden, men det er også ønskeligmed flere. Har du anledning til å delta,så ta kontakt med menighetsrådslederMålfrid Schiager på tlf. 918 48 348.GudstjenestetidspunktTidspunkt for formiddagsgudstjenestenei Biri og Snertingdal harvært gjenstand for drøftelser i menighetsrådene.Det er prosten som haravgjørelsesmyndighet i slike saker ogStorgata 72, Moelv – Tlf. 62 35 66 80På oppslagtavlahan har i brev til menighetsrådene av16.03.10 konkludert slik:Nåværende ordning fortsetter. Detvil si at gudstjenestene i Biri kirkeskal være kl. 10.00 og i Snertingdalkirkenekl. 12.00. Under forutsetningav at det ikke kommer nye og heltavgjørende argumenter, gjelder dettevedtaket i 3 år fra dags dato.Fredagstreffen:Har møte på Bethel 28. mai fra kl.18.00.Midtbygda misjonsforeningHar møte på Bethel kl. 17.00tirsdag 25. mai.Normisjon:Har møte på Bethel kl. 19.30tirsdag 1. juni v/Arne BøeMenighetsrådet:Har møter på Biri menighetskontorkl. 19.00 - 21.00:9. juni, 19. august, 15. september, 13.oktober, 10. november og 1. desember.Neste nummerav Menighetsbudet kommer ut ibegynnelsen av juli.Innleveringsfrist for bidrag er15. juni.På forhånd hjertelig takk for detdu bidrar med!TANNLEGEKONTORETPÅ BIRITannlegeneHEIDI SÆTERBAKKENANNE SOLÅSTelefon 61 18 53 6210 Menighetsbudet 2/10

Vertshuset V-E62836 BIRIVi har egne lokaler for:MINNESAMVÆRKURSMØTERSELSKAPERUtkjøring av mat til alle anledninger.KAFETERIA og MATBARmed god og variert menyOVERNATTINGVåre lokaler er tilrettelagt for handikappede.Tlf. 61 18 58 00e-post: vertshv@online.nowww.vertshusetv-e6.noVelkommen som vår gjest!potetbrødVanlig og glutenfrittBiri Flatbrødbakeri AS2837 BiristrandTlf.: 61 18 46 61BiriØistein NettumBegravelsesbyrå● Gravmonumenter● Inskripsjoner● Hjemmebesøk● Behjelpelig med blomsterVakttlf.: 61 18 69 40 Vi utfører alt innen:• Buketter• Dekorasjoner• Sorgbinderi• BrudebinderiUtkjøring i Redalen, Snertingdal, Biri,Biristrand og Vingrom.Birivegen 79 - 2836 BIRITelefon 61 18 52 32 - Telefaks 61 15 12 52Menighetsbudet 2/10 GJØVIK: 61 15 05 80TOTEN: 61 19 84 50www.begravelsesbyraaet.netHJEMMEBESØKBLOMSTERBINDERIGRAVMONUMENTERDØGNVAKTGudstjenesteoversiktenfinner du i Ditt lokale byråUtfører alle tjenester veddødsfall og begravelser iBIRIHJEMMEBESØKBLOMSTERSALG AV GRAVMINNERVakt hele døgnet61 18 31 03INNEHAVER:Magne Ødegård BekkelundSnertingdal BIRI FOTTERAPIOff. godkjent fotterapeutHennie Irene SnuggerudBesøkadresse:Birivegen 54Timebestilling:Tlf. 61 17 20 09eller www.complimenta.noTrenger derebuss til turen?24 passasjerseter - alle med belte61 18 57 00 - 95 82 12 53Arne Kjørstad11

Returadresse: Biri Menighet, Øvre Torggate 24 B, 2815 Gjøvik.KirkekalenderMAI23. mai - Pinsedag –1 Kor 12,12-20Biri kirke kl. 10.00.Høymesse. Dåp. Nattverd.Knut Sønstegaard.TakkofferMenighetsbladet.Kirkekaffe.30. mai – Treenighetssøndag –Jes 1,18-20Biri kirke kl. 18.00.Aftensang. Nattverd.Knut Sønstegaard.Takkoffer: Diakoniarbeidet.Kveldsmat.JUNI6. juni – 2. søndag etter pinse –Luk 12, 13-21Biri kirke kl. 10.00.Familiegudstjeneste. Dåp.Knut Sønstegaard.Babysanggruppa deltar.Takkoffer: Trosopplæringsarbeidet.Kirkekaffe.13. juni – 3. søndag etter pinse –Luk 19,1-10Ingen gudstjeneste i Biri kirke.20.juni – 4.søndag etter pinse– Luk 15,11-32Biri kirke kl.1000Høymesse. Dåp. Nattverd.Terje HansenTakkoffer: Menighetsbladet27. juni – 5. søndag etter pinse –Biri kirke kl. 10.00.Høymesse. Nattverd.Knut SønstegaardTakkoffer: Menighetsarbeidet.JULI4. juli – 6. søndag etter pinse –Matt 16, 13-20Nykirke, Snertingdal kl. 12.00.Høymesse. Dåp og Nattverd.Knut Sønstegaard.11. juli – 7. søndag etter pinse –Matt 16, 24-27Biri kirke kl. 10.00.Høymesse. Dåp. Nattverd.Terje Hansen.Takkoffer: NMS misjonsprosjekt iThailand.18. juli – 8. søndag etter pinse –Jes 49, 13-16Seegård kirke, Snertingdal kl.12.00.Høymesse. Dåp. Nattverd.Terje Hansen.25. juli – 9. søndag etter pinse –Matt 7,21-29Biri kirke kl. 10.00.Høymesse. Dåp.Terje Hansen.Takkoffer: Blå Kors, Norge.29. juli – Olsok – Matt 20,25-28Kirkerud, Snertingdal kl.18.30.Olsokgudstjeneste.Nils Erlimo.AUGUST1. august – 10. søndag etterpinse – Luk 12,42-48Nykirke, Snertingdal kl. 12.00.Høymesse. Dåp. Nattverd.Knut Sønstegaard.Alle er hjerteligvelkommen til gudstjenesteBluegras- og gospelgruppenRobirohi gjestet Biri KirkeMandag den 19. april ble det enstemningsfull og hyggelig aften foralle de som hadde møtt opp i kirkenfor å høre på Robirohi. Robirohi er enbluegras- og gospelgruppe som bestårav fire menn fra Tallin i Estland. Despiller for det meste folkemusikk oggospelmusikk. De har spilt og sungeti kirker og på kristne arrangement, ikonserthus og på ulike festivaler. Fordet meste har de opptrådt i Estland,men også i Finland, flere turer i Skandinaviaog sentrale Europa. Nå har devært på kirketurne i Norge, og Biri blesiste stopp på turnen.I Biri Øverbygd hos Unni HeggeHatterud var oppholdstedet for Robirohi.Robirohi har også tidligere gjestetBiri og holdt konsert i Strandenga.Men deres ønske var å få holde enkonsert i kirken. Diakoniutvalget oggode venner og tilhengere av Robirohisto som arrangører av konserten.Publikum kvitterte med ståendeapplaus for konserten. Etter konsertenhadde en flott gjeng med damerordnet med kirkekaffe og deiligekaker. Under kirkekaffen ble det ogsåmere musikk av Robirohi. En stortakk til alle dere som bidro til en hyggeligog fin aften i kirken.Tekst og foto: Kjell Ødegårdstuen.Willy Berg Grafisk AS tlf. 62 35 66 80 ak0510