Kartlegging av verdifulle naturtyper i Vest-Agder 2010 - EcoFact

More documents

Recommendations

Info

Ecofact ASKartlegging av viktige naturtyper i Vest-Agder 2010Mandal, Lindesnes, Lyngdal og FarsundLundegard-HundingslandLokalitetsnummer (ID): ECO0045Kommune: LyngdalDato: 14.07.2010Areal: 202,5 daaHovednaturtype: Skog (F)Naturtype: Rik edellauvskog (F01)Utforming: Alm-lindeskog 60 %, Rikt hasselkratt 15 %, 10 % Lågurt-eikeskog , 15 %Gammel fattig edellauvskog; eikeskogutformingVerdi: Svært viktig (A)Undersøkt/kilder: Undersøkt ved feltarbeid av Bjarne Oddane og Sten Svantesson14.07.2010Annen dokumentasjon: Bilder Bjarne Oddane 14.07.2010.OmrådebeskrivelseInnledning: Undersøkt ved feltarbeid av Bjarne Oddane og Sten Svantesson 14.07.2010.Beliggenhet og naturgrunnlag: Det avgrensa områder strekker seg innenfor trekantenLundegard – Hundingsland – Holvik på vestsiden av Grønsfjorden i Lyngdal kommune.Avgrensingens nøyaktighet er vurdert til å være bedre en 20 meter for det meste av området.Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Hovedparten av lokaliteten er kategorisert til rikedellauvskog, med utformingene alm-lindeskog (LR), lågurt-eikeskog (VU) og rikthasselkratt (EN), mens den nordøstlige delen (Hundingsland) føres til gammel fattigedellauvskog med eikeskogutforming. Tresjiktet fordelte seg grovt med eikeskog på toppeneog i den øvre delen av lisidene, lind i midtre del av lisidene og hassel i de lavere delene.Eikeskogen i den sørlige delen var lav og ikke så grov, men ga inntrykk av å være gammel,med gammelskogkvaliteter som grov bark, sprekker og hule trær. Skogen i denne del varganske lysåpen. Eikeskogen ved Hundingsland skilte seg ut ved å være grovere enn i resten av73
Ecofact ASKartlegging av viktige naturtyper i Vest-Agder 2010Mandal, Lindesnes, Lyngdal og Farsundområdet (mange trær med diameter på 60-70 cm). Spredt i området finnes en god del gamle,grove og tidligere styva trær; i hovedsak lind, men også litt alm. Også gamle hasseltrær finnesspredt, men største delen var ganske unge og ser ut til å ha vokset opp på gammel åpenkulturmark. Mengden død ved er liten og har trolig dårlig kontinuitet, siden større deler avområdet er gammelt jordbrukslandskap. Feltsjiktet var både mest artsrik og mest næringsrikt iområdet ved Prinsebakken, og ble gradvis fattigere nordover. Ved Prinsebakken var ramsløksvært dominerende i feltsjiktet. Vanlige arter i de rikere områdene var bland annet kusymre,kranskonvall, liljekonvall, småmarimjelle, tannrot og jordnøtt. Av andre arter kanlundhengeaks, hundekveke, blodstorkenebb og firtann nevnes. I den fattige eikeskogen i nordvar smyle, vivendel og gulaks dominerende.Artsmangfold: Det ble bare i liten utstrekning søkt etter rødlistearter og det var mestkonsentrert på kryptogamer. I tillegg til alm (NT) ble det gjort funn av eikelav (NT;11 trær),liten praktkrinslav (VU; 5 trær), Skeletocutis lenis (NT; 1 funn konfirmert av Leif Ryvarden),rutebroddsopp (NT; 6 funnplasser) og den trua arten Pachyphiale carneola (VU; 12funnplasser). De to sistnevnte virker til å være mer eller mindre vanlige i større deler avskogen. Lokaliteten er har trolig et godt potensial for andre rødlistearter. Dette på grunn av sinrike tilgang på gamle, grove tre i flere ulike miljø og med tanke på det forholdsvis storeantallet funn av rødlistearter som ble gjort på kort tid under befaringen. Funn ble også gjort avindikatorartene kystnever, flatfellmose, vifterynkesopp, småporekjuke, eikelærsopp,mykkjuke, vortekjuke, stor ospeildkjuke og krypsilkemose. Som en kuriositet kan det ogsånevnes at det ble gjort et funn av grå åmeklubbe.Bruk, tilstand og påvirkning: En god del gamle, grove alm- og lindetrær har tidligere værtstyva. En stor del av skogen er i første suksesjonsfase etter opphørt jordbruk.Fremmede arter: Ingen registrerte.Skjøtsel og hensyn: På de lysåpne, høyereliggende eikeskogen i den sørlige delen av områdetvil det være en fordel med en plan for å fortsatt holde skogen lysåpen, siden en del trua arterer avhengig av dette miljøet. Dette kan f.eks. gjøres ved å drive plukkhogst eller fjerne en delav trærne og siden bruke marken for beite. Hvis dette skal gjøres er det viktig att det gjøresetter en skjøtselsplan slik at ikke for mange tre blir tatt ut, at gamle trær etterlates ogkontinuitet på gamle trær sikres (rekruttering av yngre trær sikres). For resten av området vilnaturverdiene bevares og videreutvikles best dersom området får utvikle seg fritt.Del av helhetlig landskap:Verdibegrunnelse: Verdien på lokaliteten er satt til A – svært viktig. Dette siden skogenklassifiseres som en rik edellauvskog, er av god størrelse og inneholder en god del gamle trærav flere forskjellige arter, stor forekomst av flere rødlistearter og sannsynligvis utgjøre et godtlivsmiljø for andre.74
Page 2 and 3:
Ecofact ASKartlegging av viktige na
Page 4 and 5:
Page 6 and 7:
Page 8 and 9:
Page 10 and 11:
Page 12 and 13:
Page 14 and 15:
Page 16 and 17:
Page 18 and 19:
Page 20 and 21:
Page 22 and 23:
Page 24 and 25:
Page 26 and 27:
Page 28 and 29:
Page 30 and 31: Ecofact ASKartlegging av viktige na
Page 130 and 131:
Page 132 and 133:
Page 134 and 135:
Page 136 and 137:
Page 138 and 139:
Page 140 and 141:
Page 142 and 143:
Page 144 and 145:
Page 146 and 147:
Page 148 and 149:
Page 150 and 151:
Page 152 and 153:
Page 154 and 155:
Page 156 and 157:
Page 158 and 159:
Page 160 and 161:
Page 162 and 163:
Page 164 and 165:
Page 166 and 167:
Page 168 and 169:
show all

Kartlegging av verdifulle naturtyper i Vest-Agder 2010 - EcoFact

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?