Giverglede 3/2001 - Norges Blindeforbund

10Christian viser frem traktoren sin for fotografen.Mamma og Madeleine følger med.klassen. Foran alle de andre sahun til meg: «-Her, kjenn påansiktet mitt. Jeg har noenstore ører, men de er syddinn...» Madeleine ler og risterpå hodet av slik tåpelighet. Såfortsetter hun alvorlig:– Derfor er det viktig formeg å være sammen medlikesinnede av og til. Seendekan jo aldri helt forstå hvordandet er å være blind. MedBlindeforbundet har jeg værtpå sommerleir på Hurdal flereganger og hatt det kjempegøy.Og to ganger i månedener jeg med i Vestfold juniorklubb.Der har vi et fint forholdog er en positiv gjeng...– Ja, vi har alltid prøvd ålegge vekt på det positive,smiler Cathrine. -Jeg glemmeraldri hva Madeleine sa engang vi var på museum: «-Erjeg ikke heldig mamma? Jegsom får lov til å ta på alt somer merket med «ikke rør»...«-Er jeg ikke heldigmamma? Jeg som får lovtil å ta på alt som ermerket med «ikke rør»...