Senior2012-4 - Seniorsaken

Lavere pensjon og uendrede alder– Svekkede rettigheter og alderbegrensninger gir store,negative konsekvenser for fremtidige pensjonisterc. De som er født 1963 og seneremed pensjonsberegning bare etterde nye reglene2. Reglene for opptjening av alderspensjona. Muligheter for opptjening av pensjontil fylte 75 år for alle født 1943eller senereSide 40 pensjonsøkonomienSeniorøkonomiSeniorsakens Ressursgruppe for Jus og Økonomi ledes av Torbjørn Vasstveit.I 2011 ble det innført nye regler foralderspensjon i folketrygden – pensjonsreformen– som etter hvert vilberøre alle pensjonister i større ellermindre grad. Hovedbegrunnelsenefor endringene som har betydning fordet som benevnes som et bærekraftigpensjonssystem, er:1. Økende levealder, dvs. lengre periodesom pensjonsmottakere2. Færre yrkesaktive i forhold til hverpensjonist (3.9 da folketrygden bleinnført til antatt 1.6 i år 2050)3. Mulighetene for å ta ut alderspensjonfra 62 årI denne forbindelse har Stortinget vedtattbestemmelser om underreguleringav pensjonsytelsene i forhold til lønnsutviklingenfor yrkesaktive og levealderjusteringav pensjonsuttaket. Dette erbestemmelser som er av stor betydningbåde for nåværende og ikke minst forfremtidige pensjonister.Din pensjon reduseres år for år!For å få belyst konsekvensene av levealderjusteringenblir det også nødvendigå fokusere på både endringene ipensjonsbestemmelsene, mulighetenefor å kunne stå lengre i arbeid, dvs.aldersgrensebestemmelsene, og å sede fremtidige pensjonsutbetalingene isammenheng med fondsoppbyggingen(Statens Pensjonsfond Utland ogFolketrygdfondet)Endringene i pensjonsbestemmelseneer i hovedsak følgende:1. Gamle og nye opptjeningsregler:a. De som er født før 1954, dvs. årskullene1943–1953 med pensjonsberegningetter gamle reglerb. De som er født 1954 – 1963 medgradvis overgang slik at 1954-kulletvil få 1/10 av pensjonenberegnet etter nye opptjeningsregler,mens 1962-kullet vil få 9/10av pensjonen beregnet etter nyeopptjeningsreglerPensjonssystemet er i endring med store, negative konsekvenser for seniorene.I Senior 50+ nr. 3 for 2012 er det satt fokus på at myndighetene gjennomførermange og viktige endringer for seniorene med en oversikt overhvilke endringer som er vedtatt og en egen artikkel om underreguleringen avpensjonene (et svik mot pensjonistene). I dette nummeret settes fokus på:Endringene i alderspensjonen og uendrede aldersgrenser (svekkede rettigheterog aldersbegrensninger med store konsekvenser for fremtidige pensjonister)• I Senior 5 ser vi på konsekvensene av levealderjustering av alderspensjonenfra folketrygden (justeringer med store konsekvenser for fremtidigepensjonister).• I Senior 6 vil gir vi en analyse av skatteomleggingene fra 2011 og behovetfor forenklinger i regelverket.3. Levealderjustering knyttet til forventetgjenværende levealder for de enkelteårskullene ved tidspunktet for pensjonering.Konsekvensen blir enten at:a. De årlige utbetalingene fra pensjoneringstidspunktetblir mindre ellerb. Den enkelte må stå lengre i arbeidfor å få samme årlige utbetaling.4. Regulering av pensjonene medlønnsveksten med fradrag for 0.75prosent (underreguleringen)AldersgrenserKonsekvensene av levealderjusteringenmå ses i sammenheng med de tilenhver tid gjeldende aldersgrensene.Det er i dag flere typer aldersgrenser: Den eneste offisielle aldersgrensen erfastsatt i arbeidsmiljøloven og er 70år. Dette er å anse som et oppsigelsesvernmot oppsigelse for de somer under 70 år. Deretter kan arbeidsgiverensi opp en arbeidstaker utenannen begrunnelse enn alder Den generelle lovbestemte retten tilalderspensjon finnes i Folketrygdloven.Utgangspunktet for beregningav alderspensjon er 67 år medmulighet for fleksibelt uttak fra fylte62 år. Mulighetene for pensjonsuttaki alderen 62 – 67 år er avhengig av atberegnet framtidig pensjon ved fylte67 år overstiger det definerte minstepensjonsnivået Bestemmelsene om 67 år i folketrygdlovenhar vært ansett og praktisertsom en generell aldersgrensehos det store antall arbeidsgivere For mange arbeidstakergrupperer det avtalt ”særaldersgrenser”.Dette er en avtale mellom partene iarbeidslivet. Den enkeltes plikter til åfratre ved disse aldersgrensene harhittil vært praktisert ganske rigorøst. Det er egen lov om aldersgrenser istaten og det er varierende fleksibilitetfor enkelte grupper mht. å fratre