Senior2012-4 - Seniorsaken

Søvn og søvnløshetGod morgen! HaSide 38 helseGod og tilstrekkelig søvn er viktig for god helse og følelse avvelvære. Søvnmangel går ut over dagsformen i form av tretthetog redusert yteevne, og kan også føre til ulykker. Søvn er likenødvendig for oss som mat og drikke.Artikkelen er bygget på kapitlet omSøvn og søvnforstyrrelser Skrevetav Jørund Straand og Bjørn Bjorvatni Boken Allmennmedisin (SteinarHunskår (red.) 2003) og heftetSøvnløshet av Anne M. Wolland ogMona Skard Heier (2009).Søvnbehovet er individuelt. De flestetrenger mellom 6 og 8-9 timers søvn,gjennomsnitt ca. 7 timer. Enkelte er”kortsovere” og trenger bare 4-5 timerssøvn for å være uthvilt og opplagt omdagen. Andre er ”langsovere” og trenger9 timer eller mer. Barn og tenåringersover lenger enn voksne. Ved høyerealder har man fler våkenperioder ogredusert mengde dype søvnstadier.Vi har en innebygd ”døgnrytmeklokke”i hjernen som påvirkes av lys, av ethormon som heter melatonin og av denfaktiske døgnrytmen til den enkelte.Hypokretin er et signalstoff i hjernensom har stor betydning for våkenhetpå dagtid. Det ble påvist i 1996. Detproduseres mest på dagtid og mindreom natten, motsatt melatonin som produseresmest om natten. Det normaleer å sove om natten og være våken omdagen.Viktig med dyp søvnSøvnen kan deles inn i ulike stadiersom avløser hverandre i bestemt rekkefølgegjennom natten – enklest slik:• lett søvn• dyp søvn• REM søvn (rapid eye movement-søvn)Dyp søvn regnes som det viktigste forå fungere godt neste dag.Under søvn er kroppen i hvile, ogmange fysiologiske prosesser er annerledesenn på dagtid i våken tilstand: detskjer en reparasjon av småskader, blodtrykketblir lavere, pulsen langsommere,temperaturen og stoffskiftet endresm.m. Veksthormon produseres mestom natten – det er av stor betydning forunge. Kroppstemperaturen er lavest ca2 timer før det tidspunkt man normaltvåkner. Dette tidspunkt kalles ”nadir” ogdet er da det føles tyngst å stå opp ogvanskeligst å holde seg våken. For skiftarbeidereer dette den tyngste delen avskiftet (”hundevakten”), det skjer mangeulykker på denne tiden.Søvnproblemer øker medalderenFlere undersøkelser har vist at en stordel av den voksne befolkning plagesav søvnvansker i perioder. Dersomplagene varer hver natt i mer enn 3-6måneder kalles de kroniske. Søvnproblemeneøker med alderen, og eldrehar mindre effektiv søvn enn yngre.Enten får man ikke sove når man leggerseg om kvelden, man våkner flere gangerom natten, eller man våkner opp fortidlig om morgenen.Søvnvansker er en vanlig grunn tilå oppsøke allmennpraktikeren. Totredeler av pasientene er kvinner ogto tredeler av resepter på sovemedisinskrives ut til kvinner. Det er usikkertom det er noen reell kjønnsforskjell nårdet gjelder søvnvansker, eller om dettemønsteret skyldes andre faktorer somat kvinner klager mer, eller har levereterskel for å oppsøke lege, at mennbruker alkohol som sovemiddel ellerhelt andre ting.Jo eldre man er, jo viktigere er det medsterkere lyseksponering og mer fysiskaktivitet om dagen for å opparbeidetilstrekkelig søvnbehov, men ofte ervirkeligheten det motsatte. Noe å tenkepå! Det er også viktig å presisere at detikke er unormalt med kortere søvn ieldre alder dersom man føler seg utviltpå dagtid.Årsaker til søvnvanskerSøvnvansker kan ha mange årsaker.Kortvarige vansker kan skyldessamlivsproblemer, depresjoner (vinterdepresjon),angst, konflikter, livskriser,smerter m.m. Ytre faktorer som lys, lyd,temperatur, lukt, nye omgivelser (reise)kan spille inn. Det samme gjelder brukav kaffe, alkohol, tv, fysisk passivitet,forskjellige sykdommer, smerter ogmedisiner.Behandling av søvnvansker kan værevanskelig, og krever at pasienten ermotivert og villig til å forandre på gamlevaner, og følges opp av fastlegen.Råd mot søvnproblemerEn rekke søvnhygieniske råd bør følges:Ytre uheldige faktorer bør fjernes iden grad det er mulig (bruk øreproppereller nattmaske, ev. blendingsgardin).Ro ned den siste timen før sengetid, ogikke legg deg sulten eller stappmett.Ikke bruk kaffe, te, store mengder alkoholeller tobakk før sengetid. Ikke leggdeg før du er søvnig.Stå opp på samme tid hver dag uansetthvor lite du har sovet om natten.Leggetiden avhenger av søvnbehovetditt. Ikke sov om dagen (maks 20 mindersom det er nødvendig). Sørg for åfå dagslys, helst om morgenen, menunngå sterk belysning hvis du er oppeom natten. En spesiell dagslyslampekan fås kjøpt og brukes om morgenenspesielt i vinterhalvåret – snakk medlegen din. (Lysbehandling om kveldengjør at du sover lenger om morgenenog kan være aktuelt ved for tidlig oppvåkning,såkalt for tidlig søvnfasesyndromsom ses mest hos eldre).