LeserinnleggRedaksjonen forbeholder seg retten til åredigere og forkorte alle innlegg.Side 32 leserinnleggKampen motkildeskattenJeg har vært bosatt i Thailand i snart10 år. Viktigste sak for meg pr. dato,er kampen mot den norske kildeskattenpå pensjoner. Nylig begikken god venn selvmord fordi han ikkeorket mer. Han forsto seg hverkenpå det omfattende regelverket oguten adgang til Internett, var han irealiteten fortapt. Kom gjerne medflere innspill om kildeskatten i tidenfremover. Det lar oss få følelsen avikke å være alene.A.S.Svar: Det skal vi. Red.Dei lyt klaga og syte!Det er et gammelt ordtak at ”det skalgod rygg til å bære gode dager.” Jeghadde engang et bittelite småbruklangt innpå skogen i enden av enskogsbilvei. Dessuten var det allmenningsretttil bruket. Allmenningsbestyreren,en bykar, fant på å setteopp en bom, men styret fant ikke åkunne hindre meg rett til nøkkel. Dettok imidlertid tid å få utlevert nøkkel.En dag møtte jeg på en nabo og fortalteham om situasjonen. Han lyttetlenge og vel. Så kom det: ”Har delite å gjøra der borte?” Lurer på omspørsmålet står ved lag. Klokskapenmå jo brukes til noe?LaBanOmsorgensmørke siderTakk igjen for <strong>Seniorsaken</strong>s genuineog uredde innsats for de gamle.Jeg har sett mørke sider av norskeldreomsorg på nært hold. Dethar gjort et uutslettelig inntrykk.Manglende sykehjemsplasser ogressurser er en viktig faktor, men dekritikkverdige forholdene gjenspeileri bunn og grunn de ansvarligesmenneskesyn og mangel på empati.Trond F. VilmingNRK Forbrukerinspektørenes avsløringerAv egen erfaring det siste året må jeg gi full tilslutning til de ansattes (negative)holdninger til sykehjemmene. Manglende rutiner, dårlig oppfølgning avkorttidspasienter, svikt i medisineringen og misforståelser ser ut til kun å væreverd et smilende skuldertrekk.Å kalle institusjonene for "sykehjem" er en grov overdrivelse. Inntrykket er at detkun er en opplagsplass for eldre mennesker i påvente av døden. Anstrengelserfor å bedre helsetilstanden er lite pålitelige, da det ser ut til at pleierneshovedoppgave er å skrive rapporter på oppstilte computere.Jarl Frode BechKommunikasjonsproblemerpå sykehjemHva med den delen av verdigheten som gjelder kommunikasjon mellom deansatte og de pleietrengende? (…) Vi opplever at pårørende legger merke til atdet faktisk skjer positive endringer der hvor de ansattes norskkunnskaper blirhevet, og helst ved systematisk undervisning i arbeidstiden. Dette er krevende,både økonomisk og organisasjonsmessig, og vi forsøkte i fjor i Seniormagasinetå uttrykke håp om at det må legges langt større vekt på det muntlige språketallerede fra startfasen i norskopplæringen, slik at nyansatte kan gå inn i tjenestenmed et vokabular som både de selv, de pleietrengende og institusjonen ertjent med. Myten om at uttalen bedrer seg etter hvert, den er fortsatt levende,og akkurat like misvisende.Lisen EnghHemningsløst skryt!I en publikasjon fra Pensjonistforbundet skryter de hemningsløst av at de i 2008fikk hevet minstepensjonen betraktelig i trygdeforhandlingene med regjeringen.Slik jeg opplever det er det kun en omfordeling innen gruppen pensjonister. (…)Hvis dette prinsippet forsetter vil vi om noen år være "minstepensjonister" allesammen.Yngvar T. NilsenSvar: Det var Norges Pensjonistforbund som foreslo ordningen som besto i atde høyeste pensjonene ble redusert til fordel for en inntektsøkning for de medde laveste pensjonene. <strong>Seniorsaken</strong> protesterte som kjent og argumenterte forat økningen for de laveste pensjonene måtte finansieres slik at kostnaden blefordelt på alle skattytere. Red.Rettigheter i Statens pensjonskasseI Seniormagasinet nr. 3/2012, svarer bladet på spørsmål fra en dame omoppsatte pensjonsrettigheter i Statens Pensjonkasse. Svaret er sikkert korrekt ihennes tilfelle. Men for ordens skyld vil jeg nevne jeg at dersom vedkommendehadde vært medlem før Folketrygden ble innført i 1967, ville hennes pensjon blittutregnet etter 30 år opptjening og ikke 40 år.Anne Kampen
Seniorer og bilI aviser har jeg sett forslag om å skjerpe kravene til bilsertifikat for eldre. Deter mulig at det er behov for en bedre kontroll med kjøreferdigheter for eldre,men jeg er redd for at det nå kan gå hysteri i dette, slik at det vil komme kravsom i realiteten betyr at unødvendig mange vil få sine sertifikater inndratt.Å kunne disponere og kjøre bil er svært viktig for mange. Bare det å kunnekomme ut en tur daglig, og kunne komme til butikken, apoteket, posthusetuten å bry andre, er også av stor helsemessig betydning gjennom trivselog sosiale relasjoner. Burde det derfor ikke vært mulig å få et sertifikat medbegrenset gyldighet. For de fleste i den utsatte gruppen vil det neppe værebehov for å kjøre på motorveier. Kjøring på lokale og kjente veier vil reduseremuligheten for skader betydelig. Trafikkskolebiler er merket med en stor ”L”,som gjør andre billister oppmerksom på ” sjåfør under læring” noe som gjørat andre viser spesielt hensyn. Dette burde også kunne benytte for eldresjåfører i risikosonen for å miste sertifikatet. Mulige skader vil bli betydeligredusert og mange flere vil kunne kjøre sin bil forsvarlig i flere år. Dette vilbety uendelig mye for mange, mange eldre.Er dette en sak <strong>Seniorsaken</strong> kan/bør gjøre noe med?John FlessumSvar: Vi deler din bekymring over mulige innstramninger overfor seniorenesrett til førerkort og følger saken nøye i våre samtaler med politikerne og derespektive myndigheter. Vi er likevel av den oppfatning at demens er enrisiko i trafikken, ikke bare for medtrafikanter, men for den demente selv.Følgelig ønsker vi tester som påviser farlig demens fremfor at det settesaldersgrenser som gjelder for alle. De fleste seniorer er utmerkede sjåførerog bør fortsette med bilkjøring så lenge helsen tillater det.Klarer seg påminstepensjonI et innlegg i Senior nr 1 – 2012 skriver Anders Haga at han med kroner300 000 i pensjon så vidt får endene til å møtes. Da får jeg fortelle hva jeghar tjent gjennom et slitsomt liv i Statens skoger. I 60-åra tjente jeg ca kroner8 000 i året som akkord. Timelønna var kroner 6. I 80-åra kjøpte jeg traktorog da tjente jeg på hogst og kjøring ca kroner 60 000 i året. Jeg har ikke hattså rikelig med penger som da jeg fikk alderspensjon i 2004, i år ca kroner150 000, så jeg klarer meg bra som minstepensjonist.Torleiv GrasdalenRåd til <strong>Seniorsaken</strong>!Dere stiller i Senior 2 leserne tre spørsmål, og jeg vil gjerne besvare dem.Jeg oppfatter <strong>Seniorsaken</strong> pr i dag som en meget seriøs aktør for norskeseniorer. 1) Dere har fått luket ut barnesykdommer og fremstår som sværtprofesjonelle. Dere har helt sikkert både forsømt ting og det er saker derekunne ha gjort bedre. Men for meg er det svært vanskelig å peke på noekonkret, da jeg bor på Filippinene. 2) For meg (og mange andre) er detviktigste Kildeskatten, og den regner jeg med at dere håndterer bra nårde rød-grønne forhåpentligvis forsvinner til neste år. 3)Mitt beste råd tildere er å satse mer på å få inn yngre medlemmer. Få dem til å forstå atpensjonsreformen betyr at de får problemer når de blir pensjonister. Gjøredem oppmerksomme på at pensjonisttilværelsen bør planlegges i ung aldermed privat pensjonsordning og slikt.Maria og Øivind LundePensjon ogsykehjemVi er kjent med at om du kommerpå sykehjem må du betale 85% avinntektene dine som vederlag foropphold på sykehjemmet. Vi kjennertil tilfeller hvor hustruene fortsatt bori egen bolig, etter at mannen somhar mye høyere pensjon har havnetpå sykehjem. Kommunen tar 85% avmannens inntekter. Hun er i en fortviletsituasjon, fordi hun ikke bare har"mistet" ledsageren gjennom et langt liv,men får også svært dårlig råd, fordi defaste utgiftene er stort sett de samme.(…) Vi er pensjonister begge to, og minmann har langt bedre pensjon enn jeg.Hvis han dør før meg, vil jeg også fåenkepensjon om er langt større enn de15% av inntektene som blir igjen når eneventuell sykehjemsplass er betalt. (…)De fleste av våre venner er mellom 70 og80 år og vi diskuterer dette av og til. Vihar jo ingen garanti for at vi ikke kommerpå institusjon selv om vi alle håper vislipper.Inger og Nils FossenSvar: Betaling for opphold i institusjonreguleres av Lov om helsetjenester ikommunene, og det er forskrift 1995 –04 – 26, nr. 392, "Forskrift om vederlagfor opphold i institusjon" nærmerebeskriver hvilke regler kommunen skalfølge. Av folketrygdens grunnbeløp –fratrukket et fribeløp på kr. 6.200 – kandet trekkes 75% refusjon/vederlag forfast plass i sykehjem. For inntekterutover folketrygdens grunnbeløpkan det kreves 85% refusjon/vederlag(§ 3). (…) Betalingen skal begrensesslik at enhver skal ha igjen minimum25% av folketrygdens grunnbeløptil egen disposisjon. Det skal videregjøres fradrag i beregningsgrunnlagethvis beboeren forsørger ektefelle ellerbarn. Hvis ektefelle/barn har egeninntekt tas dette hensyn til. Ektefelle/barn skal ikke komme dårligere ut ennom beboeren var død.Redaksjonen forbeholderseg retten til å redigereog forkorte alle innleggleserinnlegg Side 33