Du kan også laste ned nummeret i pdf. - Språkrådet

Læresveinane er tilbakes. 32SpråknyttUtgitt av Språkrådet39. årgang 4/2011Språkrådets nye tegnspråkrådgiver, s. 6Historien bak norskfaget, s. 18Skjemaspråk til besvær, s. 23Nye oversettelser av Bibelen, s. 32SPRÅKNYTT 4/20111

AktueltleDERKjære leser!I 2008 la Kulturdepartementet framen stortingsmelding (St.meld. nr. 35(2007–2008) Mål og meining) der enhelhetlig norsk språkpolitikk ble presentert.For Språkrådet, som er statensfagorgan i språkspørsmål, harden nye språkpolitikken ført til enrekke endringer i hverdagen.På den ene siden fortsetter vi forfullt med våre tradisjonelle arbeidsoppgaverknyttet til norsk, som rettskrivningsarbeidog informasjon ogrådgivning til allmennheten om riktigog god språkbruk. På den andre sidenutfører vi nye oppgaver som er forankreti stortingsmeldingen. Det gjeldermer spesifikke oppgaver med norsk,for eksempel har vi fått bedre mulighetertil å hjelpe statsorganer med åskrive godt, og det gjelder arbeid medandre språk enn norsk.Arbeidet med de «gamle» og de«nye» oppgavene pågår nå for fullt.La meg ta et par eksempler: For detførste godkjente Kulturdepartementetnå i september den nye rettskrivningenfor nynorsk. Den ble lagt fram i aprili år av en nemnd oppnevnt av Språkrådetsstyre og anbefalt av styret imai. Denne nyheten har vi skrevet omtidligere her i Språknytt. Vi arbeidernå med alle tiltakene som må gjennomføresfør rettskrivningen gjøresgjeldende fra august 2012. For detandre hadde tegnspråkrådgiveren vårsin første arbeidsdag i september. Detmarkerer et viktig skritt i Språkrådetsnye arbeid med andre språk ennnorsk. Du finner et intervju med henneinne i bladet. God lesning!Vennlig hilsenInnhold 4/2011AKTUELT6 Intervjuet10 Språkprisen 201114 kulturnatt i Språkrådet17 SpråkbrukerenINNSIKT18 Norskfaget i 1800-tallets høyereutdanning23 Må man, så må man26 Vi sest – eller sjåast vi?28 Advarsel: blandfare!30 Idéseminar om fagspråk32 Når Bibelen blir ny2SPRÅKNYTT 4/2011

LeserspørsmålsmåttHar du et språkspørsmål som du vil at vi skal ta opp i denne spalten, kan dusende oss en e-post. Adressen er: sporsmal@sprakradet.no.Skriv «Leserspørsmål» i emnefeltet.AktueltSpørsmål: Jeg arbeider ved enskole der vi i det siste har diskutertbegrepet alumni og hva slags norskbenevnelse som det kunne væreaktuelt å bruke i stedet. Selv om detkommer stadig flere alumni-foreningerher i landet, er det et ord somde færreste synes å kjenne til. Hardere et godt norsk ord for alumni?Og hva betyr det egentlig?Svar: Den norske skrivemåten avdette ordet er enten alumnis elleralumn. Men vi tilrår å bruke dettradisjonelle norske uttrykket «tidligereelev/student». En alumn-/alumnusforening er altså enforening for tidligere elever ellerstudenter. I Norsk Ordbok med 1000illustrasjoner er en alumn/alumnusbeskrevet som «kostskoleelev somnyter visse goder» (betydning 1), ogsom «institusjonsboer; elev;tidligere elev» (betydning 2). Alumner latin for ’fostersønn’ og avledetav alere ’å gi næring’.Spørsmål: Kor stammar eigentleguttrykka styrtrik og søkkrik frå? Deigir ikkje så mykje meining i norsk idag.Svar: Desse orda har nok oppstått idaglegtala for lenge sidan, og diforer det vanskeleg å seie sikkert kordei stammar frå. Men ein kan jotenkje seg at styrtrik tyder ’så rik atein er nær ved å styrte’, sidan styrtekan tyde ’falle plutseleg daud om’.Og søkkrik kan tyde ’så rik at ein ernær ved å søkke’, anten i jorda ellerpå sjøen (mykje rikdom blei i gamledagar frakta med båt og skip).Spørsmål: Hvorfor har bokmål beholdt skrivemåten hv- i ord som hvit,hvordan og hvilken? Svenskene har jo kvitta seg med den? Og andre lånordi daglig bruk får jo fornorsket skrivemåte?Svar: Norsk rettskrivning tar hensyn både til det historiske, det vil sihvordan ordene ble skrevet opprinnelig, og til hvordan vi uttaler dem i dag.Derfor har vi en del h-er, særlig i spørreordene, som ikke uttales. Du harrett i at det ikke er slik i svensk. Norsk og svensk rettskrivning har skilt lagpå det området.I dag er det nok ikke aktuelt å fjerne h-ene i de ordene som begynner medhv-. Denne skrivemåten er svært godt etablert i norsk rettskrivning. Spørreordene,som stort sett skrives med hv-, er dessuten en viktig gruppe ordsom brukes svært ofte. (På et tidspunkt ble det bestemt at skrivemåten hverkenskulle erstattes av verken. Det ble senere endret, slik at en nå kan skrivebåde hverken og verken.)Det stiller seg litt annerledes med ord fra andre språk, særlig fraSPRÅKNYTT 4/20113

Aktueltengelsk. Mange av disse ordene harkommet inn i norsk forholdsvisnylig, og det må tas stilling tilhvordan de skal skrives i ennorskspråklig sammenheng. Det ertradisjon i norsk for å fornorskeskrivemåten av ord som tas opp fraandre språk, jamfør at vi skriverbyråsjef og sjåfør i dag, ikke bureauchefog chauffeur.Spørsmål: Når brukar vi også, ognår brukar vi og så?Svar: Også er eit sjølvstendig ord(eit adverb) og blir alltid skrive i eitt.Det blir blant anna bruka slik: «Vitrefte Hanne også», «Han ville ogsåha eit ord med i laget».Og så er ei meir eller mindretilfeldig rekkjefølgje av to sjølvstendigeord, og + så. Ein kan støyte pådei i samanhengar som desse:«Først kom presidenten, og så komfølgjet hans ti meter bak», «Hamjølet i først og så egge plomma»,«Og så sa hanen til grisen: […]».Spørsmål: Kvifor brukar vi ikkje nårvi vil ha ei positiv tilbakemelding påei utsegn? Til dømes: «Ser det ikkjegodt ut?», «Er eg ikkje fin påhåret?»Svar: Ikkje er ikkje alltid ei nekting,men kan òg fungere forsterkande.Norsk referansegrammatikk (1997)skriv dette om slike tilfelle:«Vi kan merke oss at ikke ofteogså kan brukes i spørsmål uten atdet innebærer en klar negasjonverken av modalverbet ellerutfyllinga til dette: Vil dere ikke sittepå med oss? Burde vi ikke gåsammen om dette? Du kunne ikkelåne meg ditt eksemplar? Ikkefungerer her nærmest som en egenmodalitetsmarkør og tjener til åforsterke et element av overtalelsesom ligger i spørsmålet. Sombekreftende svar på slike spørsmålbrukes gjene også jo, ikke ja: Vildere sitte på med oss? – Ja, gjerne;vil dere ikke sitte på med oss? – Jo,gjerne.»Spørsmål: Er det lov å bruke ordetdu på samme måte som man, eneller folk? For eksempel: «Du kanaldri vite hvordan reaksjonen vil blipå et slikt spørsmål.»Svar: Det er ikke galt å bruke du pådenne måten på norsk. Bruken harnok tradisjonelt vært vanligst imuntlig språk. I dag sprer brukenseg i skrift kanskje på grunn avpåvirkning fra engelsk, der you harvært og er vanligere enn du pånorsk i slike sammenhenger. Oftekan man eller en (eller de) være envel så god løsning.4SPRÅKNYTT 4/2011

NYORDAktueltNår et ord er ført opp i denne spalten, betyr det bare at vi har registrertat det er i bruk. Det betyr ikke at Språkrådet går god for ordet. Dersom vitilrår eller rår fra å bruke ordet, vil vi nevne det uttrykkelig.appe seg Apper seg inn. Det er ikkenok med flere Vømmøl-band, nyVømmøl-musikk og nysydde Vømmølklær.Nå kaster den tradisjonsrikefestivalen seg også på app-trenden.På appen får du blant annet lastet nedmusikken, sett på programmet og fårfull oversikt over hva som skjer hvor.For de uerfarne er det også med eninnføring i hva Vømmøl er.Trønder-Avisa 24.5.2011krenkelsestyranni Roses bok[Taushedens tyranni] er en skatt -kiste av stoff til tanken, og bør bliobligatorisk lesning for alle somintere sserer seg for ytringsfrihetenskår. Hans grundige gjennomgang av det«krenkelsestyranniet» som nå byggerseg opp med støtte fra ekstremtautoritære regimer, er en viktig vekker.Blasfemi er en forbryt else uten offer.La oss for all del ikke glemme det.Dagbladet 23.6.2011kulturkjerring Hjelp – kulturkjerringenekommer! […] Forlegger AndersHeger forguder dem. Forfatter TomasEspedal forakter dem. I helgen slippes120 000 «kulturmennesker» løs i Oslosgater. […] Men hvem er de egentlig, detilreisende til Oslo bokfestival? I mars iår dundret Heger og Espedal sammeni en debatt om kulturkjerringene. […]Forlegger Anders Heger reagertesterkt, pep gjennom nesen i Dagsnytt18 at «det er jo kundene dine, Tomas.Det er leserne dine», og kalte de svaktaldrende kjerringene i fargerikegevanter kulturlivets sanne helter.Aftenposten 16.9.2011organhøsting OL i Beijing bringer ossnye idrettsgrener som organhøsting ognakkeskudd. Amalie-saken fører tilsms-utstemming, der veivesenet,trafikkpolitiet, helsevesenet og du blirstemt ut. Obamas nobelpris er eteksempel på at ironien ble oppfunnet iOslo. Og finanskrisen fører til gode rådom å ta betaling i gull, mat ellergeiteskinn når du selger organer.Stavanger Aftenblad 26.7.2011skremmevare Det dreier seg om etklassisk eksempel på skremmevare(scareware), hvor brukere som besøkerspesielle websider, får beskjed om atmaskinen deres er infisert av skadevare.Skadevaren skal angivelig kunne fjernesved å bruke program som tilbys sammenmed advarselen. Selve ad varselenminner av en eller annen grunn omutseende til Windows Utforsker.digi.no 25.5.2011valium-tv Sosiolog og rektor vedMar kedshøyskolen Trond Blindheim erblant de få som ikke har benket segforan NRK2 de siste dagene, og somheller ikke forstår hvordan nordmennkan følge en båttur, mens Europa ståroverfor en skjebnetime. – «Hurtigruten– minutt for minutt» er valium-tv. Det erikke redigert, ikke klippet og det er ingenordentlig journalistikk. Det er likekjedelig som de gammeldagse pausefiskene.Hvor er høydepunktene? Det erplatt og intetsigende, sier Blindheim tilDagbladet. – Du må skru av deg hodetfor å skjønne at det er god tv-underholdning.Det er rart at vi blir fanget i våregen fortreffelighet.Dagbladet.no 21.6.2011SPRÅKNYTT 4/20115

AktueltTegn i tidenTEKST OG FOTO: ERLEND LØNNUMSonja Myhre Holten sitter ikke akkurat med hendene i fanget i sitt nye virkesom Språkrådets første tegnspråkrådgiver. For nå som tegnspråk har fåttsamfunnets offisielle anerkjennelse, skal hun spre informasjon, øke folksbevissthet og avlive myter om tegnspråk. Og hun akter å gripe utfordringeneså å si med begge hender.Da stortingsmeldingen Mål og meining.Ein heilskapleg norsk språkpolitikk forelåfor tre år siden, var det all grunn til åfeire i landets tegnspråkmiljøer. Norsktegnspråk ble da anerkjent som et fullverdigspråk og fikk straks høyere statusi det norske samfunn.– Det var et sterkt øyeblikk da meldingenvar et faktum. Endelig hadde myndigheteneforstått alvoret. Da var det6SPRÅKNYTT 4/2011

Aktueltbare å la sjampanjekorkene sprette. Jeghusker at jeg gråt av glede, minnesMyhre Holten.Et av de konkrete forslagene i språkmeldingenvar å la Språkrådet ansetteen egen rådgiver for tegnspråk. Og skalvi tro den nybakte rådgiveren, er det etviktig tiltak for å styrke tegnspråketsrolle.– Jeg har tro på at hevet status gir ensynergieffekt som løfter språket opp, ogsom gjør det mulig å informere mersaklig om hva tegnspråk egentlig handlerom, både til døve og hørende. Sideninformasjonen hittil har vært heller tilfeldig,blir det en spesielt viktig oppgavefremover. Og forå få til det er jeg avhengigav et nært samarbeidmed tegnspråkmiljøene,som alleredehar høye forventningertil hva Språkrådetkan utrette. Sånn settmå jeg vel aller først prøve å bringe folklitt ned på jorden igjen.Formidlende fagpersonMyhre Holten har et godt utgangspunktfor arbeidet siden hun har vært del avforskermiljøet og interesseorganisasjonenefor døve i over 20 år. På Facebooker hun, som mange døve, en ivrig debattantog sosialiserer. Det er altså ingentingå si på kontaktnettet. Som språkviter,allmennlærer og tegnspråklærerhar hun dessuten verdifull erfaring. Ogen sprudlende formidlerevne hjelperogså godt når hun skal forklare en lekmannforskjellen på arbitrære og ikonisketegn, tegnspråkguru Stokoes dobbeltstrukturertetilnærming og forholdetmellom tegnenes innhold og uttrykk.William C. Stokoe var den første somkonstaterte at tegnspråk er komplekse,levende og naturlige språk med en egengrammatikk (i 1960). I tegnspråkforskningensbarneår var utgangspunktet attegnspråk var bygget opp på sammemåte som talespråk ene. I dag forskesdet derimot på tegnspråk som et egetobjekt, og det vil sannsynligvis føre tilat tegnspråkvitenskap blir en egen disiplin.Myhre Holten understreker at norsktegnspråk ikke er et internasjonalt språk,men et geografisk språk med lokalevariasjoner.– Tegnspråk har et vidt uttrykksfeltsom omfatter både konkrete og abstrakteforhold, og i tegnspråkverdenen finnesdet også sosiolekterog slang, ikkeminst blant ungdommer.I en håndvendingforklarer hunat tegnspråktegneneer konvensjonelleog ikke nødvendigvis «logiske»,slik mange synes å tro. Et godt eksempeler at tegnet for bil representeres av rattet,mens det like gjerne kunne værtgjengitt som vindusviskere i bevegelse.– Poenget er at begge tegnene er visuelle,og at vi kan se en visuell egenskapved det som benevnes. Men kun detførste er konvensjonelt i norsk tegnspråk,forklarer Myhre Holten.sonja myhre holtenSonja Myhre Holten ble i septemberi år ansatt som Språkrådets førstetegnspråkrådgiver.Barn med hørevanskerMyhre Holten er født lett tunghørt, begyntemed høreapparat i 9. klasse og blehelt døv to år senere.– Jeg syntes det fungerte fint og tenkteikke så mye på det den gang. Sommange andre døve ville jeg nok ikke heltinnse hvilke utfordringer som kunneoppstå, slik mange foreldre til døve gjørfortsatt. Foreldre hevder ofte at barnaSPRÅKNYTT 4/20117

Aktueltderes hører godt nok, men språkutviklingengår fra dem, og de døve fallerutenfor, advarer hun.På skolen fikk hun hjelp av en tegnspråktolksom brukte såkalt tegnspråknorsk,med samme syntaks (ord forord) som norsk talespråk. Og hun haddeklassekamerater som spontant tolket«Jeg har tro på at det nå er mulig å informere mer sakligom hva tegnspråk egentlig handler om, både til døve oghørende.»Døveskolene for fallDet ble nylig bestemt at tre av fire døveskoleri Norge skal legges ned om korttid. Bare døveskolen på Møller kompetansesenteri Trondheim står tilbake.Myhre Holten mener at holdningsendingerhar ført til denne bekymringsfulleutviklingen fordi arenaen dernorsk tegnspråk oppstod og ble overført,kan forsvinne.– I dag blir det stadig vanligere å holdehørselshemmede barn i hjemmeskoleeller i skoleklasser med hørende.Trenden er at alle skal inkluderes og integreres,og dermed mister vi de verdifulletegnspråkmiljøene. Men er detriktig? Har de døve egentlig noe valg?Ulempen med en slik uniformering kanvære at tegnspråket trues, hevder hun.Arenaer for tegnspråkVerdenskongressen for døve arrangereshvert fjerde år og samler mellom 5000og 10 000 deltagere. De senere årene harden funnet sted i Wien, Brisbane, Montréal,Madrid og Durban.– En drøm er å arrangere kongresseni Norden, men det er dessverre vanskeligå få oppmerksomhet rundt arrangementeti Norge, siden vi konkurrerer«Trenden er at alle skal inkluderes og integreres, ogdermed mister vi de verdifulle tegnspråkmiljøene.»i fransk og latin. Først etter videregåendeskole lærte hun seg tegnspråk.Hørselshemmede har det ofte vanskeligi skolemiljøet, særlig i diskusjonerog sosiale sammenhenger.– Erfaringen min er at foreldre somnettopp har fått hørselshemmede barn,faktisk blir frarådet å begynne medtegnspråk og heller satser for fullt påtalespråk. Det oppstår en vente-og-seholdningsom kan få stor innvirkning påbarnas språkutvikling, og det gir dem etdårligere grunnlag ved skolestart.Den nye rådgiveren vet hva hunsnakker om, for i en masteroppgave vedUniversitetet i Oslo om språkplanleggingog tegnendringer i norsk tegnspråkskrev hun nettopp om hvordan maktutøvelsekan forsøke å gjøre døve menneskertil hørende.med så mange andre grupper, sier MyhreHolten.Og til de årlige Døves Kulturdagerkommer politikere og andre samfunnsdebattanterfor bedre å kunne sette seginn i de døves situasjon.– Under slike sammenkomster kan viutfordre dem som fortsatt ser på døvesom en isolert og funksjonshemmetgruppe. Vi er da ikke syke! Vi er tvertom levende og normale og like forskjel­8SPRÅKNYTT 4/2011

Aktueltlige som alle andre. Og vi føler oss ekstrasterke når vi samles på denne måten.Andre viktige tegnspråklige arenaerer de landsdekkende døvekirkene, dendiakonale stiftelsen Signo, med mangehørselshemmede ansatte, og de hørselssentrenei Statped som driver medforsk ning, lærermiddelutvikling, tegnspråkordbokenog rådgivning for hørselshemmede.frem det barnet er dårligst på.– Og er det en ting jeg er lei av, så erdet å være flink, røper Myhre Holten.Aktiv rådgivningSpråkrådet har nå altså blitt en sentralaktør for tegnspråket. Myhre Holtenbeskriver rådet som en merkevare somgaranterer for at også tegnspråkpolitikkstår på dagsordenen.– Ikke minst siden folkeopplysningeni mediene gradvis har forstummet ogdøve sjelden blir intervjuet og inkludert,er det avgjørende at statlige kanaler formidlerriktig og oppdatert informasjonom døve og tegnspråk. Spørsmålene blirdermed: Hvordan kan vi styrke språketog få det kjent på flere arenaer? Oghvordan skal vi klare å løfte tegnspråksom førstespråk? Utviklingen frem til«Døve er da ikke syke! Vi er tvert om levende og normaleog like forskjellige som alle andre.»Folk blir usikreMyhre Holten har flere ganger erfarthvor pinlige møter mellom døve oghør ende kan bli.– Jeg husker en gang på vei til Tromsøat flyvertinnen kom bort til meg og mindøve venninne, ga oss litt ekstra sjokolade,satte seg på kne og spurte: Hardere fløyet før? Det er for så vidt velmenendenok, men samtidig både barnsligog fordummende, og det er dessverreikke det eneste eksemplet.Hun nevner også at hun på en flyturtil Roma fikk instruksen om sikkerhetenom bord med blindeskrift, og atdøve kan havne på feil sted under reiserfordi informasjon om endringer annonseresover høyttalerne. Og på fest kanhun oppleve at blikkontakt, som er enviktig markør i norsk tegnspråk, misoppfattessom en seksuell invitt.Et annet tema er de hørendes ordbrukom døve, for eksempel kampenmot misforståtte begreper som «behovfor tegnspråk» og «tegnspråkavhengig».Det gjelder også formuleringer somdøve barn må tåle, for eksempel «Å,klarte du å høre det? Så flink du er!»,hvor hørende, også fagpersoner, trekkernå har gått altfor sakte, og det har værtvanskelig å få budskapet ut. Men någjelder det! Nå har vi muligheten til ågjennomføre våre mål! Jeg har alleredefått mye positiv tilbakemelding fra sentralepersoner i miljøet, så jeg gledermeg til fortsettelsen.SPRÅKNYTT 4/20119

AktueltFoto: Gorm Kallestad / ScanpixHeidra for kreativt språkForfattarane og journalistane Agnes Ravatn og Morten A. Strøksnes harfått Språkprisen 2011. Prisen vert gjeven for framifrå bruk av norsk språk isakprosa.Prisen vart utdelt på konferansen Språkdageni Oslo Konserthus 15. november.Vinnarane fekk 50 000 kroner, eit trykkav Kjell Nupen og eit diplom kvar.Juryen skriv: «Språkprisen 2011 gårtil to journalistar som maktar å kombinerevarierte og sterke språklege verkemiddelmed refleksjon og analyse.Tekst ane deira er festa i den flyktigeavis verda, men det begge skriv, står segogså godt i bokform. Begge oppsøkjersamtida gjennom tekstane sine; deneine med kvast blikk for det nære ogalminnelege, den andre med større rom10SPRÅKNYTT 4/2011

Aktuelti dei sakene han tek opp. Felles for deito er også kreativ språkbruk og overraskandespråklege vendingar som skaperettertanke hos lesaren. Begge vinnaranehar vore tydelege stemmer inorsk sakprosa på 2000-talet.»– Å få Språkprisen kan auke prestasjonsangsten,men kan også gi eit glimtav sjelefred for tanken om at ein hargjort noko som var rett å gjere, sa OttarGrepstad, styreleiar i Språkrådet, dåhan delte ut prisen.– Språkleg utagerandeAgnes Ravatn fekk Språkprisen 2011 forframifrå bruk av nynorsk i bøkene Stillstand(2009) og Folkelesnad (2010) ogfor virket sitt som spaltist og kommentatori Dag og Tid.«Vinnaren av nynorskprisen las såmange jenteblad då ho var mellom 10og 14 år at ho heldt på å bli blind. Mentekstane hennar viser at ho har behaldesynet: med eit skarpt blikk for samtidsfenomenog tidsånd kastar ho lys overkvardagsliv og folkelesnad og set detnære inn i større samanhengar. Ho klerseg ofte med ei naiv maske, men tekstanehennar er langt frå enkle. Ho ersubjektiv og analytisk, humoristisk ogoverraskande, nyskapande og språklegutagerande», skriv juryen.– YpparlegMorten A. Strøksnes fekk Språkprisen2011 for framifrå bruk av bokmål ibøkene Hva skjer i Nord-Norge? (2006)og Et mord i Kongo (2010) og for sittvirke som spaltist og kommentator idagspressa.«Vinneren av bokmålsprisen gjør detikke alltid lett for seg. Dette gjelderbåde når han skriver seg inn i sporeneetter en av klassikerne i norsk sosiologi,og når han leter etter sammenhenger ogkonfliktlinjer i en av de største norskemediesakene det siste tiåret. Han kombinererstore kunnskaper med ypperligevne til å observere, skape oversikt ogforme fortellinger i et variert og kreativtspråk. I sine større arbeider viser hanstor evne til å formidle et omfattendestoff. Vinneren av sakprosaprisen påbokmål har et stort forfatterskap bakseg med tekster og bøker også på nynorsk»,skriv juryen.Ove Eide, Tiril Rem, Karianne Skovholtog Espen Søbye har sete i juryen forSpråkprisen 2011.På nettsidene til Språkrådet finn dunett-tv-opptak av overrekkinga og avtakketalane frå Ravatn og Strøksnes.Du kan nominereSpråkrådet arbeider for å fremje og styrkje stillinga til norsk språk. Difordeler Språkrådet kvart år ut ein pris for framifrå bruk av norsk i sakprosa.Prisen kan gå til ein person, ein institusjon, ei bedrift eller ein organisasjon.Prisen skal gjevast for sakprosa på nynorsk og bokmål kvart år.Alle kan nominere kandidatar til Språkprisen. Kandidatar til prisen kankome frå alle samfunnsområde – næringsliv, forsking, undervisning, forvaltning,presse og etermedium, teknologi og kulturliv. Meir informasjon omnominering til Språkprisen finn du på nettstaden til Språkrådet.SPRÅKNYTT 4/201111

Aktueltsmått KORTNy brosjyre fra SpråkrådetI år utgir Språkrådet en brosjyre omgodt språk i statlige stillingsutlysninger.Her kan statsansatte og andre fåhjelp til å unngå de vanligste språkfeilene.Brosjyren inneholder språkligeråd om stillingsutlysninger generelt ognynorske stillingsutlysninger spesielt.Den statlige kommunikasjonspolitikken(2009) slår fast at språket i statenstekster skal være korrekt og klart,og at statsansatte skal følge gjeldenderegler for rettskrivning og målbruk. Ikorte og synlige tekster som stillingsutlysningerspiller språket en viktigrolle. Brosjyren inneholder kortfattetinformasjon om bruk av stor og litenforbokstav, forkortelser og punktlister.I tillegg inneholder den råd om ordvalgog setningsbygning.Råd om språk i statlige stillingsutlysningergir også råd om hvordan vi kanskrive en stillingsutlysning på god nynorsk.Den nynorske eksempeltekstener forsynt med kommentarer, konkreteråd og en kort ordliste bokmål–nynorsk.Brosjyren kan bestilles fra Språkrådeteller lastes ned fra Språkrådetsnettside.Nordisk språkkampanjeNordisk ministerråd startet høsten2010 en språkkampanje for å utbrekjennskap til dansk, norsk og svenskblant barn og unge i Norden. I løpet avkampanjeperioden er det satt i gangflere prosjekter: Grannspråk – dansk ognorsk, Norden før og nu, Svenska nu,Falske venner (Facebook) og Nordisknettordbok for barn.Da konferansen ble avsluttet i oktober2011, ble Föreningarna NordensFörbund og Snöball Film tildelt Nordiskministerråds pris för gode språkverktøy.Den totale prissummen er 500 000danske kroner. Föreningarna NordensFörbund skal lage undervisningsplattformenNorden i skolen. Den vil gi lærereog andre språkinteresserte nyeredskaper i arbeidet med nordiskspråkforståelse. Snöball Film skal utvikleet filmbasert nettsted for skoleelever,der innholdet kommer til å blipresentert i små filmer, interaktiveoppgaver og korte tekster.Les mer på kampanjens nettside:http://www.nordisksprogkampagne.org12 SPRÅKNYTT 4/2011

KORT småttAktueltSNORRE – ny terminologidatabase på nettetI oktober ble Standard Norges nye, allmenttilgjengelige termdatabase lansert.Den er resultatet av et prosjektsom ble igangsatt høsten 2009, medøkonomisk støtte fra Kulturdepartementetog i tråd med et tiltak foreslåtti siste språkmelding. Språkrådet ledetstyringsgruppen for prosjektet.To tidligere databaser med sentralterminologi fra en rekke fagområder erslått sammen til én. Den nye baseninneholder over 50 000 termposter medkvalitetssikrede termer på bokmål, nynorskog engelsk, iblant tysk ellerfransk, i alt 200 000 termer. SNORRE erdermed en av de største termsamlingenei Norge.Du finner SNORRE her:www.termbasen.no ellerwww.standard.noFra lanseringen av SNORRE. Fra venstre: Kjersti Drøsdal Vikøren,Gisle Andersen, Anne Kristoffersen, Sylvi Dysvik, Åse Lill Kimestadog Jan Hoel.Språk i NordenSprog i Norden er eit årsskrift som nettverketfor dei nordiske språknemndenegjev ut. Artiklane tek for seg aktuellespråklege emne, og eit viktig utgangspunktfor skriftet er foredraga på detårlege nordiske språkmøtet. I Sprog iNorden 2010 er hovudtemaet språknormeringog teiknspråk. Språknormeringblir behandla frå to perspektiv: dennasjo nale språkrøkta og den nordiskespråkrøkta. Ein kan også lese om internordiskspråkforståing, om teiknspråknormeringog om utfordringar i arbeidetmed teiknspråkordbøker.Sprog i Norden 2010 kan ein få gratis fråSpråkrådet.SPRÅKNYTT 4/201113

AktueltKulturnatt i SpråkrådetASTRID MARIE GROV OG MARIANNE AASGAARDSpråkrådet inviterte til navnevandring og foredrag om tegnspråk under Oslokulturnatt 16. september. Dette var første gangen Språkrådet deltok påarrangementet, men neppe siste.Tegnspråktolk Nina Kalvik og direktør Arnfinn Muruvik VonenNavneforsker Botolv Helleland og tegnspråktolk Vibeke BøFoto: Erlend LønnumRundt 20 fremmøtte fikk høre direktørArnfinn Muruvik Vonen fortelle om«Språket for øyet – norsk tegnspråk» iSpråkrådets lokaler på Solli plass.Vonens lingvistiske bakgrunn bidro tilat foredraget ble satt inn i solide, språkvitenskapeligerammer. Blant annet fikkvi vite at den første undervisningen fordøve vi kjenner til i Norge, startet i1815, og at tegnspråk først på 1950-talletble anerkjent som et fullverdig språkpå linje med talte språk.Dersom man skal dømme ut fra allespørsmålene direktøren fikk etter foredraget,greide han for alvor å vekke interessenfor tegnspråk hos tilhørerne.NavnevandringPå Bislett og St. Hanshaugen tok navneforskerBotolv Helleland med nærmere70 interesserte på navnevandring i klarthøstvær. Vandringen begynte ved Bislettstadion (sannsynligvis av Bi-så-litt, engammel løkke der det trolig har liggetet bevertningssted) og fortsatte via Markuskirke og Knud Knudsens plass til St.Hanshaugen. Underveis fikk tilhørerneblant annet vite at Dalsbergstien verkenhar noe med dal eller berg å gjøre, mener oppkalt etter snekkermester Dauelsberg,og at det finnes ulike tolkningerav navn som Ullevål og Oslo. På toppenav St. Hanshaugen ble foredraget avsluttetmed et større overblikk over Oslomed øyene og de ulike bydelene.14SPRÅKNYTT 4/2011

MED ANDRE ORDAktueltI denne spalten tar vi opp stort og smått om forholdet mellom norske ordog importord, først og fremst engelske.Lost gjennom flertydigheten /Er skuta di lost?BAKGLATTE ORDNoen venter seg kanskje lange, tynnepakker under juletreet også i år? Skiidrettenhar stått sterkt i Norge, ogspråket vårt har svært mange skiord. INorsk Ordbok er det over hundre ordsom begynner på ski-, og sjølve ordetski har vi «lånt ut» til mange andrespråk. Kanskje vi ikke trenger så myespråklig tilbakebetaling på områdetsnø og ski?Et typisk skinorsk ord er bakglatt,brukt om ski som glepper. Men skiløpereer ikke aleine om glepptak. Viser nemlig at skiforhandlere stadigoftere setter engelske navn på skitypene.Vi har noen smøretips.Kunsten å velge rette skiLette langrennsski til å gå raskt medmarkedsføres i dag ofte som racingski.Men drar vi til Sverige, finner vi tävlingsskidor.Tevlingsski er i prinsippetlike god norsk som svensk.Andre ski kan ha flere bruksområderog kalles allroundski. På norskkunne dette mer presist kalles flerbruksski.Ei ’hellende skiløype’ kalte telemarkingeneei sla låm. Lenge kalte vi ski tilbruk i bratte bakker for slalåmski. Desiste tiåra har forhandlerne gått over tilå selge alpinski. Kanskje trengs det eisamlenevning som dekker utforski ogannet, og alpinski passer i det minste inorsk rettskriving. Verre er det medmange nyere typer slalåmski/alpinski,som bare får engelske navn.Moderne slalåmski er ofte «mjå omlivet», som en sa om folk i gamle dager;de har altså mye innsving på midten.På engelsk heter dette carving, altså’utskjæring’. Det går å tilpasse karvingskitil norsk uttale, men betydninga fårvi bedre fram med innsvingski.Tupp i bakkenNoen liker å leike seg med ski som hartupp både framme og bak. Det engelskenavnet på dette er twintip. På norsk blirde av og til kalt parkski, siden det er iskiparker det er tryggest å renne baklengs.Vi har også sansen for forslagettvitupp.Når vi først er på tuppa, må vi ogsånevne det nye tilskuddet til noen typerfrikjøringsski (norsk for freerideski) ogfjellski (norsk for mountainski). Ski medtupp som begynner å bøye seg oppleng re inn på skia, kalles på engelskrocker tip. Dette kunne vi oversettedirekte til meietupp, men vi får framfunksjonen om vi heller kaller det flytetupp.Til slutt minner vi om at det som ifrikjørersjargongen har fått kosmetikknavnetpudder, har et mer presist navnpå norsk: Mjøll er ordet vi har brukt om’tørr og lett (ny)snø’...................................Daniel G. Ims er rådgiver i Språkrådet.SPRÅKNYTT 4/201115

Aktueltsmått klipp– Jeg har ingen problemer med åkalle meg helsesøster. På jobb ser jegellers at det er foreldre som smiler littav tittelen når de møter meg mensung ene synes det er greit. Det vil si,noen barn på skolen kaller meg faktiskfor helsebror!Helsebror er derimot ikke Bjarne Jotasfavoritt dersom et nytt ord skal velges. Han mener vi kan se til Danmark.– Helsesøster på dansk er sundhedsplejer.Det er nøytralt, og forteller nettopphva vi jobber med: Sunnhet!Bjarne Jota intervjuet i Stavanger Aftenblad..................................Statsminister Jens Stoltenberg sa påsi side så kraftfullt om Utøya massakrenat hans «barndoms paradis var gjortom til eit helvete». Men kva ord skulleDagbladet nytte for å skildre dennesvartaste dagen då ordet «helvete» deri garden for lengst var brukte opp påfeil skismøring og vondt i hælen? […]For nokre dagar sidan tapte Moldeein cupkamp etter å ha hatt bøttevismed sjansar til å vinne. NRK-veteranenArne Scheie utbraut minst ein gong i eislags medlevande fortviling: «Hvorforklarte ikke Molde å drepe kampen?»Hæ? Eg blir så uvel når eg framleistenkjer på at Scheie – truleg i innøvdtankeløyse – slengde ut ordet «drepe»at eg slit med å hugse kven Moldetapte mot. Ikkje spelar det noka rolleheller. […]I mitt enkle sinn tenkjer eg at detfinst mange tydelege ord som på variertvis kan forklare kor viktig det er foreit lag å få taket på ein fotballkamp ennordet «drepe». Kan offentlege forvaltararav ord klare å vaske språket i lys avein verkeleg katastrofe? For det kan dåikkje ha vore meininga at journalistane,straks dei første sørgjedagane var over,skulle ta alle kraftorda tilbake?Fungerende debattleder Johannes Morken ikommentar i Vårt Land..................................Her om dagen overhøyrde eg ein samtalemellom to 16–17 år gamle jenter.Den eine av dei hadde visstnok hatt eiteller anna problem som ho hadde hattvanskar med, og følgjande glupe ordkom: «Eg hadde litt problem med dettefør, men no kan eg ’kontrolle’ det(sic!).»Spaltist Dag Anton Boge i Strandbuen..................................I fransk næringsliv er kravene tilspråkkunnskap stigende. Stadig flerefranskmenn tar språktester som girbevis på språkkunnskaper for i det heletatt å være med i betraktningen somjobbsøker. I stramme budsjetter erdessuten sekretærene radert bort, ogdirektøren må således skrive sin egenkorrespondanse, noe som krever merav ham/henne enn tidligere. Og viktiger det, jo. Det handler i bunn og grunnom bedriftens troverdighet og omdømme.På dette grunnlaget velger stadigflere franske bedrifter å engasjere enegen «ortograficoach». Ikke alle gjørdet med hevet hode. Ikke å kunne skrivekorrekt forbindes jo gjerne medskam. Og dermed smugles ortograficoacheninn direktørens bakdør.Kommunikasjonsrådgiver Fred Arthur Asdali innlegg i Fædrelandsvennen16 SPRÅKNYTT 4/2011

språkbrukerenKNUT VAN DER WEL,konstituert prosjektleder i Nysgjerrigper,ForskningsrådetMannen uten egenskaperJeg har aldri hørt noen si at jeg har findialekt. Det syns jeg er litt pussig, forjeg holder nemlig veldig godt på dialektenmin. Det er jo ingen selvfølge.Som barn var jeg på nippet til å blitrønder. Søstrene mine var trøndere.Men så kom oljeeventyret. Min geologifarraket barten og pakket Saaben.Vi skulle til Stavanger. Det ble et usentimentaltadjø med æ og itj. Alleredeved Dombås hylte søstrene mine Ikke!JEG vil ha den! dersom noen prøvde åsnappe kassettspilleren.To–tre år på gullkysten fikk ossbare til å knise av ord som løye ogradla. Ikke så mye som en skarre-r blemed på flyttelasset østover. Vi holdt pådialekten vår, og gjør det fremdeles.Og likevel: Ikke et rosende ord franoen. Ikke et eneste skulderklapp.Egentlig ingen kommentarer om dialektenmin i det hele tatt, når jeg tenkeretter. Er ikke det litt rart?Jeg burde ant at noe var råttent ikongeriket Norge. For er det ikke noepregløst ved oss Oslo-folk? Noe anonymtog glatt? Noe det er litt vanskeligå sette fingeren på?Alle kjenner jo den gjerrige sunnmøringen,den joviale totningen, denpratsomme bergenseren og den storkjeftanordlendingen. Stereotypiene eruløselig knyttet til dialekt. Men hvorer folk fra Oslo i alt dette? Bare fraværetav et eget navn for Oslo-folk – selveforutsetningen for en kjapp karakteristikk– burde fått varsellampene til ålyse. Det viser seg nemlig at Oslo-folki dag ikke har noen dialekt.Ifølge Wikipedia er Oslo-dialektenen ytterst sjelden fugl med tilhold i engatestubb på østkanten. Det vi andresnakker, er den talte normalformen avbokmål/riksmål, såkalt dannet dagligtaleeller standard østnorsk. Den historiskebakgrunnen for dette talemåleter selvsagt dansketiden og overklassenspatetiske lefling med det danskespråket for å oppnå fordeler.Maken. Det jeg trodde var dialektenmin, viser seg altså å være en ikkedialekt.Faktisk verre. Den stammerfra mennesker som utraderte lokalsamfunneti sin egen tale, og dermedble språkmennesker uten egenskaper.Ikke rart det knytter seg så få stereotypiertil boktalen her øst.Finn-Erik Vinje foreslo for et par årsiden betegnelsen «oslovitt» for osssom bor i Oslo. Det syns jeg er et godtord. Og en god start. For er det ikkepå tide at vi oslovitter inntar det norskedialektkartet og er stolte av talemåletvårt? Som vi kanskje kunnekalle oslovittisk?Så er det selvsagt opp til alle totninger,sunnmøringer og nordlendingerå bli enige om hva som er typisk foross oslovitter. Og selvsagt skryte litt avdialekten vår i ny og ne.SPRÅKNYTT 4/201117

Foto: Lise Åserud / ScanpixInnsiktUtdanningsmyndighetene likte ikke at privatister i 1880-årene la opp moderne tekster somHenrik Ibsens Gjengangere til examen artium. Bildet viser Marit Østbye som fru Alving ogStein Grønli som pastor Manders i en oppsetning fra 2005.Norskfaget i 1800-talletshøyere utdanningTORILL STEINFELDI dag er det en selvfølge at det blir undervist i norsk både i skolen og veduniversiteter og høyskoler. Men slik har det ikke alltid vært.Ettertiden har husket Søren Georg Abel,den store matematiker Niels HenrikAbels far, for spotten den visstnokdrikkfeldige prest og stortingsmann pådroseg: «Abel spandabel / Hva kosterdin Sabel?» Men da den nye nasjonens18SPRÅKNYTT 4/2011

Innsiktparlamentarikere i 1818 samlet seg omå foreslå en riktig reaksjonær skolereform,var han, sett fra dagens ståsted,en ensom, fornuftig røst i odelstingsdebatten.Men dette var før 1814, da forskjellenmellom dansk og tysk språk og kulturskulle markeres. I Norge, i en tid da detgamle fellesspråk ble betraktet som vernmot svensk innflytelse, valgte Stortingetå doble timetallet for latin- og greskundervisningen.Morsmålsfaget skullederimot innskrenkes radikalt og reduserestil redskapsfag. Søren Georg Abelprotesterte. Man ville «neddysse Ungdommen»i «en aandelig Slummer» forå skaffe «vort elskede Norge» «Grækere«Latinskolene i Danmark-Norge ble omformet til lærdeskoler og klasselærere erstattet av faglærere.»Fra latinskoler til lærde skolerBakgrunnen var denne: Latinskolene iDanmark-Norge ble omformet til lærdeskoler i årene 1796–1809. Prylestraffenskulle avskaffes og klasselærere erstattesav faglærere. Latin og gresk fikk begrensetplass. Det skulle undervises i naturfag,i moderne språk og helst også i tegningog gymnastikk, og, som noeganske nytt, det kom et morsmålsfag.Mer radikalt var det at de nye dansklærerneikke bare skulle lære elevenegrammatikk og praktiske språkferdigheter.Elevene skulle også få en nasjonaloppdragelse ved å lære å elske morsmålog fedreland. I fagplanene fra 1801 og1805 var ambisjonene store: Eleveneskulle blant annet bli kjent med «UdvalgteStykker af de classiske National-Skribenterne», så nå måtte skolen settesammen en nasjonal litteraturkanon.De første lesebokredaktørene fulgteopp, med såkalte krestomatier. Disseinneholdt danskspråklige tekster (ingenoversettelser), utvalgt og ordnet ettersjangre og basert på et bredt begrep omlitteratur. Elevene skulle få eksempeltekstersom gav skrivemønstre og/elleregnet seg for opplesning. Det skulle utviklesspråkferdigheter og smak, det vilsi sansen for hvordan tekster bør formes,kommuniseres og mottas, for ulikeformål, i tale og skrift. Rammen var retoriskog nasjonal.og Romere», mente han. Han mislikteklasselærersystemet og forstod ikkehvorfor «Modersmaalet» skulle «tilsidesættes».Det var til ingen nytte. Menkirkeminister Niels Treschow sørget forveto, så Stortinget led nederlag.Hvor norsk bør morsmålsfagetvære?Anekdoten om Abel illustrerer denmanglende interessen for morsmålsfageti tiårene etter 1814. Her var Norgepå linje med resten av Europa. Få staterhadde prøvd å innføre et morsmålsfagi den høyere skole, og overalt ble fagetsvekket fra rundt 1820 og underlagthensynet til latinundervisningen, altsåmed vekt på grammatikk. Samme tendenspreget norsk skole. Eksempelvisskulle lesning foregå slik ved Christianiakatedralskole i 1830-årene: Eleveneleste et kort stykke i leseboka – maks énside – «under Lærerens beriktigendeVeiledning». Dette skulle underkastesen «grammatisk Analyse med stadigHensyn til den latinske Grammatik ogdens Terminologi». Og ortografienskulle «ei tabes af Sigte».SPRÅKNYTT 4/201119

InnsiktAndre nederlag fulgte derfor Abels.Lyder Sagen, den legendariske norsklærerved Bergens katedralskole, som huskesfor sine lese- og lærebøker og sinlitteraturundervisning, ble i samtidenregnet som en dårlig lærer. Og HenrikWergelands Læsebog for den norskeUngdom fra 1844, utarbeidet på hanssykeleie, ble en hyllevarmer. Wergelandønsket en «Læsebog hvori Nationalitetog Retfærdighed ikke skal krænkes».Verket skulle vise elevene «Værdien ogOmfanget af den Literatur, hvortil Fædrenelandethar Eiendomsret», og bidratil å «frigøre os» litterært. Tekster avnorskfødte skribenter fikk derfor ca. totredjedeler av plassen, og, som noe nyttog kontroversielt, her var utdrag fraJacob Aalls sagaoversettelser. Disse varmønstre både på en historisk og nasjonalstil, på grunn av forbindelsen mellomoldnorsk og landets almuespråk,det vil si «Folk ets store Mængdes Talesprog»,fikk elevene vite. Å lese de gamleLiteratur». Og oldnorsk skulle innføresi de øverste klasser. Dette skjedde sammeår som «Oldnorsk i Forening medModersmaalets Literatur» ble vedtattinnført som alternativ til hebraisk veduniversitetets filologiske embetseksamen.Men Stortinget sa nei nok en gang.Først i 1868 kom oldnorsk inn i denhøyere skole, med stor tyngde.Norskfaget tar formI 1858 fikk norskfaget omsider en nasjonal«Normalplan». I faget norsk bledet blant annet krevd «Kjendskab tilden danske og norske Skjønliteratur vedLæsning af et Udvalg af de vigtigsteForfatteres Arbeider» og en oversiktover skjønnlitteraturens historie. I forlengelseav planen begynte man å lesehele verk i skolen, og plattformen forlitteraturstudiet ble litteraturhistorisk,som supplement til og delvis som erstatningfor retorikken. Forfatterskapetble nå en viktig størrelse. Nasjonens og«I årene 1896–1911 ble kjennskap til landsmålslittera turenobligatorisk, sidemålsstilen innført og dansk litteraturforvist fra artiumspensum.»sagaene ville derfor «neppe være udenIndflydelse paa den Retning tilbage tilos selv som Sprogets Udvikling viltage». Men det ble H.J. Thues skandinavistiskorienterte Læsebog i Modersmaaletfor Norske og Danske, tilligemed enExempelsamling af den svenske Literatur(1846) som tok det markedet Wergelandhadde håpet å nå.Nok et nederlag kan nevnes, nemligforsøket på å lovhjemle norskfaget i1845. Ifølge departementets forslag tilStortinget skulle elevene få «Kundskabom det Væsentlige i Rhetoriken samt enOversigt over den norske og danskenasjonalitetens utvikling orientertetolkningshorisonten.Planen ble fulgt opp med nye leseverkog litteraturhistoriske lærebøker(fra 1870-årene). Dette muliggjorde enmuntlig examen artium i norsk fra1884, blant annet fordi oldnorskundervisningennå beslagla for mye tid. Litteratur,litteraturhistorie og oldnorskble eksaminasjonsstoff. Og så ble detdebatt om hvorvidt de litterære teksteneskulle illustrere litteraturhistorien elleromvendt. Men den nye undervisningsplanenav 1885 fastslo at lesning byggetpå selvsyn skulle ha forrang. Departe­20 SPRÅKNYTT 4/2011

Innsikt«I årene rundt 1905 ble norskfagets innhold og detsforpliktelser som nasjonalt dannelsesfag knesatt.»mentet grep også inn fordi privatister la satt, etter iherdig innsats fra Knudopp motelitteratur som Gift, En Folkefiendeog Gjengangere til eksamen. Sko­om i landet. Først i 1924 kom en planKnudsen: den dannete dagligtale rundtlen skulle nemlig i første rekke «gjøre for realskolen som oppfordret erfarnedisciplene grundig bekjendt med den lærere med god kjennskap til sin klasseklassiske literatur, som livet selv kun til å prøve med stillelesning.sparsomt bringer dem i berørelse med». Den utforming norskfaget fikk iSom kjersti nytt kunnskapsemne drøsdal vikøren fikk også årene 1896–1911, ble i store trekk bevarttil 1976. som Det er gjaldt samlet å skaffe i forbin­elevenespråkhistorie Standard Norge innpass skal tilgjengeliggjøre i norskfaget fra terminologi1885.delseGjennombruddetmed standardiseringsarbeidetfor norsk som «et saa fyldigt kjendskab som mulig tili organisasjonen og i de organisasjonenesom ble slått sammen til Standard Norge i 2003. Prosjektetnasjonalt dannelsesfag fulgte i årene vort kulturliv i de forskjellige tider» og1896–1911. Da falt kravet om latin i å oppøve ferdigheter i og kunnskap omrepresenterer et stort løft for norsk terminologi, ettersom termer fragymnasiet, kjennskap til landsmålslitteraturennorsk språk. Konklusjonen blir denne:mange fagområderble obligatorisk,vil blisidemålsstilenble innført i 1907, og dansk litteraholdog dets forpliktelser somfritt tilgjengeligeI årenepårundtbegge1905målformer.ble norskfagets inn­nasjonalttur ble forvist fra artiumspensum i 1909fordi Stortinget besluttet at den varfremmed.Sammenlikner vi lesebøkene fra det19. århundrets første og siste del, er forskjellenslående. Mot slutten av 1800-talletvar krestomatien erstattet med enkronologisk ordnet antologi for denhøyere skoles øverste klassetrinn, nåkalt gymnasiet. Utvalget strakte seg franorrøn litteratur i oversettelse til samtidslitteratur.Leseboka skulle suppleresmed enkeltverk, og departementet kommed en liste over anbefalte verk, det vilsi en autorisert norsk litteraturkanon, ifagplanen av 1911. Den skulle vise segå være meget stabil. Alle forfatterne varnorskfødte, profilen historisk og moderne.Elevene skulle lese Kongsemnerne,ikke Gjengangere, Skipper Worse,ikke Garman og Worse, og Haugtussa,ikke Bondestudantar. Tekstene skulleanalyseres og plasseres kulturhistoriskog litteraturhistorisk. Man leste selvsagthøyt. Uttalenormen var for lengst fast­dannelsesfag knesatt. Til sammenlikningfikk danskfaget i de samme år ensterkere nordisk orientering, og i svenskfagetvar «verdenslitteratur» obligatorisk.Universitetets norsklærerutdanningSkal vi oppspore tilløpene til et nordiskfagved Det Kongelige Frederiks Universitetfør 1871, fins de helst innenforandre vitenskapsdisipliner. HistorikerneRudolf Kayser og P.A. Munch forelesteover «det gamle norske Sprogs Grammatik»,sagatekster og eldre språkhistorie,filologen C.R. Unger gjennomgikknorrøn grammatikk, og filosofilærerenJohan Sebastian Welhaven holdt litteraturhistoriskeforelesningsrekker. I sluttenav 1860-årene ble Sophus Buggeprofessor i indoeuropeisk språkforskningog Cathrinus Bang i nordisk litteratur.Bugge var meget produktiv, oghans forelesninger om nordisk mytologible sensasjonelle, mens Bang forelestefor ytterst få og publiserte ingen­SPRÅKNYTT 4/201121

Innsiktting. Første professorat i nordisk språkkom i 1886, med Moltke Moe som professori «Norsk Folkesprog og Folketraditioner».I 1871 innførte universitetet en«sproglig-historisk Lærerexamen» med«Modersmaal med oldnorsk og tysk»som én linje. «Modersmaal» omfattetnordisk, særlig «det dansk-norskeSkriftsprogs Historie», grammatikk,svensk og en «Oversigt over den nyerenordiske Literatur», med fordyping i etforfatterskap, en sjanger eller en periode.Dessuten skulle studentene ha oldnorsk.Ifølge studieplanen av 1897 skullede høre forelesninger over oldnorsk,«det nynorske folkesprog» og nordisklitteraturhistorie. De burde lese «saameget som muligt af klassisk skjønliteratur»,særlig Dass, Holberg, Wessel,Baggesen, Oehlenschläger, Wergeland,Welhaven og «de nyere forfattere», menogså Tegnér og Runeberg. Dertil komnoe over 500 sider kongesagaer, 300sider islandske sagaer og noen eddakvad.Og så ble det vist til støttelitteratur,blant annet om språk- og litteraturhistorieog om norrøn litteratur ogmytologi.Lærerutdanningen ble revidert etterreformen av den høyere skole i 1896, ognye stillinger kom til, med skolereformensom begrunnelse. Marius Hægstadble professor i «landsmaalet og detsdialekter» i 1899, mens undervisningeni «det alminnelige bogsprog» ble skjøttetav andre språkprofessorer inntilDidrik Arup Seip ble professor i nordiskspråk i 1916. Og endelig, i 1900,fikk universitetet i Gerhard Gran enprofessor i nordisk litteratur som bådetrakk studenter, fornyet undervisningenog virket offentlig. Etableringen av nordiskfagetble fullført med innføringenav ny studieordning for lærere i humanistiskefag i 1905, nå kalt en «sproglighistorisklærerembedseksamen», medhovedfag og bifag, etterfulgt av et praktisk-pedagogiskseminar (fra 1907). Fra1908 skulle nordiskstudentene besvareen oppgave på riksmål og en på nynorsk.Med den endring at grunnfagetble innført fra 1957, kom studieordningentil å bestå like til reformen i 2003.Hva med framtidens norskfag?Ved Universitetet i Oslos 200-årsjubileumer det grunn til å minne om atuniversitetsreformer gjerne kommer etterpåtrykk utenfra, og at nordisk- ognorskfaget ved høyere læresteder tradisjonelthar forholdt seg til samfunnetsbehov for norsklærere. I dag er samspilletog utviklingstendensene mer uoverskuelige.Skolens fagplaner er igjen underrevisjon, og ved lærestedene harnordisk- og norskfaget utviklet seg iforskjellige retninger. En kan i dag blinorsklektor uten å ha hatt noe «tradisjonsstoff»,det vil si norrøn litteratur,mytologi, språkhistorie, dialektkunnskapog eldre norsk litteratur (som Dassog Holberg), på pensumplanen. Norgehar også avviklet andrespråkfaget, ogher skiller vi lag med Danmark og Sverige.Utfordringen framover er å utformeet norskfag i skolen som kan inkluderealle og likevel være morsmålsfagfor de fleste. Lar det seg gjøre? Og kanog vil universiteter og høgskoler følgeopp?..................................Torill Steinfeld er professor i nordiskspråk og litteratur ved Universitetet iOslo.22 SPRÅKNYTT 4/2011

InnsiktMå man, så må manIRIS ALICE VIGERUST FURUMan søker om ytelser fra folketrygden ved å fylle ut skjemaer fra Nav.Det er ikke alltid så lett.I Norge har vi mange og gode rettigheternår vi venter barn: Som medlemmerav folketrygden mottar vi foreldrepengereller engangsstønad fra Nav. Jeghar undersøkt det skjemaet vi fyller utnår vi skal fremme krav om disse ytelsene.Det er nå lagt om, men var inntilnylig et felles skjema for fødsel ogadopsjon, foreldrepenger og engangsstønad.Skjemaet var dermed en sammenfatningav fire ulike ytelser. Det hetKrav om ytelse for fødsel og adopsjon(NAV 14-05.05) og ble fylt ut over62 000 ganger i året. Det var med andreord et skjema mange fikk et forhold til!Temaet for min undersøkelse varhvordan Nav-brukere forholdt seg tilskjemaet, og hva de syntes om informasjonende ble forelagt. Sammen medskjemaet fulgte nemlig en veiledningsdelsom det var meningen at man skullebruke aktivt i arbeidet med utfyllingen.I tillegg finnes mye informasjon pånettsidene til Nav.Foto: Tue Fiig / ScanpixDen som skal ha foreldrepenger,må fylle ut skjema fra Nav.SPRÅKNYTT 4/201123

InnsiktTekstlige råvarerSkjematekster en en undersjanger avdet vi kan kalle funksjonell sakprosa.De faller vanligvis utenfor våre forestillingerom litteratur. De bare er der, utenlitterær og innholdsmessig verdi. Skjematekstenvurderes heller ut fra sittformål som anvendelig instruks. Dersomet skjema svikter i funksjon, svikterdet også i hensikt.Skjemaet skal være en redskap i prosessennår vi søker om å motta de ytelsenevi har krav på. Det er bare én måteå få disse pengene på, og det er å søkeom dem. Det er videre bare én måte å«Dersom et skjema svikter i funksjon, svikter det også ihensikt.»søke på: ved å fylle ut skjemaet. SidenNav ikke har anledning til å behandlesøknader som er feilaktig eller mangelfulltutfylt, må man også klare å fylle utskjemaet rett. Problemet oppstår nårNav-brukerne ikke klarer det, og nårdet ikke hjelper å lese tekstene Nav skriverfor å veilede dem.Rammer for forståelsenBrukerne jeg intervjuet, pekte på enrekke vansker med tekstene. Ukjenteord og komplisert språk var noe av problemet.Hovedinnvendingen deres varimidlertid at de ikke forstod hvilkeninformasjon som angikk dem, og hvordande skulle bruke opplysningene deble forelagt. De visste for eksempel ikkeom de skulle søke om foreldrepengereller engangsstønad, eller om det i dethele tatt var ulike ting. Deres oppfatningillustrerte hovedfokuset i arbeidetmed klarspråk: Uklart språk gir seg ofteutslag på setningsnivå i tekster, menproblemet stikker også dypere.Et kjennetegn ved sakprosatekster erat de søker å informere oss om et saksforholdvi ikke er kjent med fra før. Avsenderenav teksten legger rammer forforståelsen vår av saken og bestemmerhvilke begreper og vinklinger som errelevante. Vi kan kalle dette passive direktiverfor leseren. Det er ikke urimeligat den som skriver en tekst, også avgjørperspektivet i den. Det som gjør skjemaerspesielle i denne sammenhengen,er at de ikke bare skal leses – de skalogså fylles ut av leseren. Brukerne måfylle ut skjemaet i overensstemmelsemed de passive direktivene Nav forutsetterfor teksten. Hvis brukerne ikkeforstår og godtar føringene for informasjonstekstenei skjemaet, vil de hellerikke klare å fylle ut skjemaet riktig.Uklare teksterOg nettopp her var det mine informanterreagerte. Etter deres oppfatning varNav svært nøye med å redegjøre for detfullstendige regelverket som lå til grunnfor ytelsene. Men Nav lot ikke til å værelike opptatt av å forklare det for demsom leste om foreldrepenger for førstegang. Brukerne mente derfor at Navikke tok hensyn til deres forutsetningerfor å forstå informasjonen. Nav skrevfor eksempel dette om beregning avfedre kvoten (av de fleste bedre kjentsom pappaperm):Hvis barnet er født 1. juli eller senereeller dato for omsorgsovertakelsen vedadopsjon er 1. juli eller senere, er 10 ukerav stønadsperioden forbeholdt far nårbegge foreldrene har opptjent rett til foreldrepengerog mor har arbeidet minst24 SPRÅKNYTT 4/2011

Innsikt50 % stilling i opptjeningstiden.«Du ser at den setningen er bygd oppav masse klausuler», kommenterte en avmine informanter tørt. Siden det er juridiskehensyn som avgrenser tekst enefra Nav, må tekstene også ha juridiskryggdekning, mener de som skriverHer blir også motsetningen mellomNav og brukerne tydelig. Nav ønsker åtilby en generell innføring i saken somdekker alle potensielle scenarioer. Brukerneleser først og fremst med sin egenlivssituasjon for øye og leter etter informasjonsom angår dem direkte. Nav er«Det viktigste for brukerne er at de klarer å anvendeinformasjonen i arbeidet med utfyllingen.»dem. Og i dette skjemaet har Nav sitt pådet tørre – brukerne får korrekt og utfyllendeinformasjon som er juridisk kvalitetssikret.Korrekt og utfyllende informasjontrenger likevel ikke å gå på bekostningav leservennligheten. Det lar seg gjøreå ta hensyn til sak og leser samtidig. Detkrever at man begynner med å stille segselv følgende spørsmål: Hvem er detsom leser? Hva er det de ikke skjønner?Det er ikke nok å informere for å oppfylleegne plikter og retningslinjer. Vileser jo Nav-skjemaer fordi vi skal fylledem ut, og da må vi settes i stand til åbruke den informasjonen vi får. En avinformantene mine utbrøt fortvilet: «Jeganer jo ikke helt hva fedrekvoten er. Jegvet bare at jeg kan ta den ut tidligst seksuker etter fødsel!»Forståelse og brukBrukerne er ute etter informasjon somangår dem og den situasjonen de befinnerseg i. Ønsket har direkte sammenhengmed oppgaven de skal utføre:fylle ut søknadsskjemaet for å mottaytelser fra Nav. Underveis i arbeidetoppstår det gjerne konkrete spørsmål tilutfyllingen. Da vil de selvsagt ha konkretesvar. En fullstendig redegjørelseav hele regelverket hjelper dem lite idenne sammenhengen.i tillegg avhengig av å ha juridisk og fagligryggdekning for tekstene. Det viktigstefor brukerne er at de klarer å anvendeinformasjonen i arbeidet medutfyllingen.Brukerne viste stor forståelse for atNav måtte ta hensyn til plikter og føringerfor informasjon, men inntrykketderes var at Nav ikke var spesielt opptattav om den informasjonen de ga fra seg,også ble forstått. Forståelse er jo enforutsetning for å kunne fylle ut skjemaetriktig. Brukerne følte at Nav ikkeinnrettet informasjonen etter dereskunnskapsnivå og erfaringsbakgrunn.Da stod brukerne i mange tilfeller heltfast og var nødt til å kontakte Nav for åfå hjelp. For som en av informantenemine påpekte: «Må man, så må man.»..................................Iris Alice Vigerust Furu er master iretorikk og språklig kommunikasjon.SPRÅKNYTT 4/201125

InnsiktVi sest – eller sjåast vi?DANIEL G. IMSKorleis kan det ha seg at Språkrådet har tilrådd å skriva «vi/me sest»? Veitvi ikkje at dei fleste skriv «vi/me sjåast»? Dette spørsmålet blei aktuelt daein organisasjon skulle ha ei overskrift med «vi sees» omsett til nynorsk.Skulle det stå «vi sest» eller «vi sjåast»?Det blei til at organisasjonen bruka «visest», men det førte til klager, og såhamna spørsmålet hos Språkrådet att.Dette stykket er difor eit forsøk på åforsvara sest, men òg på å skjøna korleissjåast har dukka opp.Språkrådet rådde nok ikkje til å skriva«vi sest», men stadfesta at det er sest somvil vera rett presensform i den offi siellevori insistert meir på den salomonskeløysinga å bruka andre verb, som talast/snakkast eller møtast: «Vi/me talast/snakkast» eller «vi/me møtest».Kvifor sest?I nynorskrettskrivinga bøyer vi verb på-st slik vi bøyer det tilsvarande verbetutan -st (om det finst noko). Sjå døme itabellen:Infinitiv presens preteritum perfektumtala talar tala talatalast talast talast talastmøta møter møtte møttmøtast møtest møttest møtstfinna finn fann funne/funnifinnast finst fanst funnest/funnistsjå ser såg settsjåast sest sågst sestrettskrivinga. Det ville nok koma protestaruansett om sest eller sjåast bleibruka, for den første forma er rett, menlite bruka, og den andre galen og mykjebruka. Men i valet mellom dei burde detvera lettare å forsvara seg mot protestaneved å kunna visa til kva som er isamsvar med rettskrivinga elles, enn vedå visa til kva mange brukar.Dette rådet blei rett nok gitt førGoogle viste kva som var i bruk pånorskspråklege nettstader: Der i gardenblei «vi/me sest» med 60 treff banka av«vi/me sjåast» med mange tusen treff.Dette seier sitt, og da skulle det nok haFor å snu på det: Vi skriv ikkje «visjåast» og «vi møtast» i presens, sidan viheller ikkje skriv «vi sjåar» og «vimøtar».Kvifor «vi/me sjåast»?– Det har starta som ein spøk og blitt tilei herme.Dette har faktisk blitt nemnt som eiforklaring. Spøken skal ha oppstått istudentmållaga som hypernynorsk à labeistemor, dvs. at ein køyrer bokmålgjennom ein nynorskgenerator. Tankenpå ei sjølvironisk grammatikk-undergrunnsrørslesom plutseleg er allstaden,26 SPRÅKNYTT 4/2011

Innsikter freistande. Likevel er det tvilsamt atså mange kan ha gått rundt og dregi densame vitsen kvar gong dei har brukaverbet.– Dialekten skil ikkje mellom infinitivog presens av verb på -ast. (Da tenkjer viikkje på a-verba; i dei er det samanfall ialle verbformene også i skriftstandarden.)Dette gjeld til dømes vestfoldmål; detheiter helst vi pratass, vi møtass oghestane bitass, jamvel om vi pratar, vimøter og hestane biter. Men i dialektarsom elles skil mellom presensformer på-ar og -er og oftast òg omlydde former,vil ein skilja mellom dei i presensformenepå -st òg.Også i tradisjonelt hallingmål vil detofte vera samanfall mellom infinitiv ogpresens. Det vil heita me møtast oghestane bitast hos dei som seier me møtaog hestadn bita, det vil seia at dei harfleirtalsbøying av verb. Det vil ofte veranaturleg å bruka fleirtalsformer i verbpå -st, sidan mange av dei har resiproktyding (me råkast: ’me råkar einannan’).Men somme av verba blir òg bruka i eintal,og da ser vi til dømes med verbetbitast at det blir noko anna: mannen bitstmed kona (og han bit tennadn saman).Men kan det vera at samanfallet mellominfinitiv og presens i vestfoldmål ogdet tilsynelatande samanfallet i hallingmålsamla nynorskland i helsinga vi/mesjåast? Igjen, tanken er lokkande, men såkjem det inn eit forstyrrande moment:«Dæ sea me ikkji; dæ e nytt.» Dette svaretkom frå ein elles fleirtals bøyandenesning på spørsmål om kva sjåasteventuelt ville bli i presens i hallingmål.Det fører oss over til neste punktet:– Verbet sjåast med resiprok tydingog bøying i alle verbformer er nytt (formange).I talemåla kan vi bruka infinitiv på-ast av transitive verb for å få fram passivtyding: Dette kan sjåast på som […].Men skal det setjast om til andre verbtider,brukar vi omskrivingsformer:Dette blir / blei / har blitt sett på som[…]. Det er altså ikkje mange av verbapå -st som finst med eigne former i presens,preteritum og perfektum. Om visøkjer etter sjåast i det store Setelarkivettil Norsk Ordbok, finn vi nokre døme påbruk av sjåast i infinitiv, slik vi kunneventa. Men vi finn dei bøygde formenesest og sågst berre nokre fåe gonger.Hartvig Kiran (frå Ålesund) har eit godtinnlegg for bruken av sest i resiproktyding når han skriv «Gud veit når visest att» i ei vise.Frå tale til synFor nordmenner med ord på seg for åvera tagale skulle det passa bra å helsamed «vi sest!». Likevel har vi tidlegareheller lova einannan å talast, preikast,pratast eller snakkast. Desse verba vil idei fleste dialektane ha lik infinitiv ogpresens, og det kan vera ein grunn til atdette smittar over på sjåast òg. Einannan grunn kan vera at sjåast har voriden forma som var kjend frå før (i denpassive tydinga), slik at det har vorilettare å utvida bruksområdet enn åinnføra ei ukjend eller lite kjend formav eit sterkt verb. I tillegg kjem sjølvsagtdet at bokmål har lik form i infinitiv ogpresens. Når det gjeld frekvensen til«me/vi sest/sjåast!», bør vi heller ikkjesjå bort frå at engelsk «see you!» kan haspela ei rolle.Vi sest!..................................Daniel G. Ims er rådgjevar iSpråkrådet.SPRÅKNYTT 4/201127

InnsiktAdvarsel: blandfare!AUD ANNA SENJE«Ingen vet hvordan kvelden vil utarte seg», lød introduksjonen til denukentlige Lotto-trekningen på NRK. Kanskje best å innvilge seg littmuffens for ikke å le seg bedervet?Språkrådet har oppdatert sin liste overord og uttrykk som ofte blir blandetsammen, misforstått eller feilskrevet. Viønsker å hjelpe der blandfaren er størst.Muffens unndratt offentlighetDe mest «blandfarlige» ordene er nokde som lyder helt likt, men staves forskjellig,som håv og hov, væske og veske.Sammenblandingen merkes bare i skriftog kan få pussige utslag som «fangesommerfugl med hov» og «passe påveskebalansen».Så har vi ord som lyder nokså likt, ihvert fall hvis man ikke hører godt etter.En kiosk i Oslo kunne nylig friste medkaffe og muffens til 25 kroner. Litt av etrøverkjøp! Muffins er opprinnelig flertallav det engelske ordet muffin (kake).Muffens betegner noe som ikke er somdet skal være, noe muggent (visstnokfra tysk Muff ’mugg’). «Her er det noemuffins» må bety at det er kaker å få.Hvis det derimot er noe muffens her,kan du se langt etter kakene.Det hender vi hører eller leser omdokumenter som er «unndratt offentlighet».Vanligvis sier vi at opplysninger erunntatt offentlighet, med mindre vi menerat noen med hensikt har holdt unnaopplysninger slik at de ikke skal bli tilgjengeligefor offentligheten. Unnta(’holde utenfor’, ’ikke regne med’) ermer nøytralt, mens unndra (’urettmessigholde unna’) har en negativ valør, jf.skatteunndragelse.Mange forveksler bevilling og bevilgning.En bevilling (nynorsk løyve) er entillatelse fra offentlig myndighet til ådrive en bestemt virksomhet (jf. skjenkebevilling).En bevilgning (nynorskløyving) kan være et pengebeløp somnoen får tildelt.Brett opp armene og tyll deg innIkke sjelden hører vi om folk som bretteropp armene, og det er neppe kiropraktorerdet er snakk om. En arm er enkroppsdel, mens et erme er den delen avet klesplagg som rommer armen. Bådefordervet og bedervet betegner noe somer forringet eller ødelagt. Fordervet brukesstort sett i overført betydning (jf.moralsk fordervet, le seg fordervet). Bedervetbrukes fortrinnsvis om matvarer.Verbene hylle og tulle har delvis overlappendebetydning (’svøpe’, ’vikle’).Man kan hylle noe inn i et slør ellertulle et teppe rundt barnet. Men mankan ikke tylle noe inn i noe, bare tylle(’helle’) noe i seg. «Tylle inn i» har nokoppstått gjennom smitte fra hylle ogtulle, mens tyllstoffet rasler i bakgrunnen.Ikke rart det blir tull.Innfinne seg med at ting utarter segNoen ord og uttrykk har et felles ekstra«blandfarlig» element. Et eksempel pådet er arte seg (’skikke seg’, ’fortone seg’)og utarte (’utvikle seg til noe verre’, ’de­28 SPRÅKNYTT 4/2011

Innsiktgenerere’). Sammenblandingen«utarte seg», som vi ofte ser oghører, betyr hverken det ene ellerdet andre. En tilsvarende sammenblandinger «innfinne seg med», enkombinasjon av innfinne seg (’møteopp’) og avfinne seg med (’akseptere’).«Innvilge seg» er en sammenblandingav innvilge og bevilge seg.Å innvilge noe betyr ’å gå med pånoe’, ’å samtykke i noe’ – gjerne noesom noen har søkt om. Man kanbevilge seg noe, altså tillate seg noeeller ta seg råd til noe, for eksempelen fridag eller et nytt slips. Det manderimot ikke kan gjøre, er å «innvilgeseg» noe, slik mange tror.Foto: Tobbe / Corbis / ScanpixAlles yngling gikk fra bordetDet er lett å trå feil hvis man ikke kjennertil eller ikke tenker over hva et ordeller uttrykk faktisk betyr. Den egentligebetydningen av ordet yngling (’ung gutt’)later til være ukjent for mange, og derforblir ordet feilaktig brukt i betydningen’yndling’: «Valpen ble alles yngling.»En journalist rapporterte en gang omen president som hadde «gått fra bordet»,som om dét var noe å skrive hjemom. Meningen var selvsagt gått fra borde,altså ’gått av’, en handling som fårstørre konsekvenser enn det å avslutteet måltid, i hvert fall for en statsleder.Stundom hører vi om vedtak som blir«satt ut i live», men i live (konkret betydning)betyr ’levende’. Hvis en idé elleren plan blir realisert, sier vi at denblir satt ut i livet (overført betydning).Mange snakker om å «foretrekke enmine». Foretrekke betyr ’like bedre’,mens fortrekke betyr enten ’forsvinne’eller ’trekke sammen’. I uttrykket medminen er det den siste betydningen somgjelder. Hun fortrakk ikke en mine betyrDu kan ikke tylle et skjerf rundt halsen.at hun ikke endret ansiktsuttrykk. Uttrykksmåten«foretrekke en mine» eraltså ikke å foretrekke.Her har vi omtalt et lite utvalg blandfarligeord og uttrykk. Flere finner du ilista «Blandfare» på Språkrådets nettsted:www.sprakradet.no > Råd om språk >Blandfare..................................Aud Anna Senje er seniorrådgiver iSpråkrådet og koordinator forSpråktjenesten for statsorganer.SPRÅKNYTT 4/201129

InnsiktIdéseminar om fagspråkOLE VÅGEDen 17. oktober skipa Universitets- og høgskolerådet (UHR) og Språkrådettil idéseminar om norsk fagspråk i universitets- og høgskolesektoren. Detkom fram at oppretting av termbankar vil vere eit viktig verkty for å utviklenorskspråkleg fagterminologi i akademia.Bakgrunnen for idéseminaret var ei nyføresegn i universitets- og høgskolelova,paragraf 1-7, der det heiter at «[u]niversiteterog høyskoler har ansvar for vedlikeholdog videreutvikling av norsk fagspråk».Føremålet med dagen var åfinne ut korleis paragrafen kan verkeleggjerastog fyllast med konkret innhald.Seminaret vart opna av nestleiaren iUHR, Lise Iversen Kulbrandstad, etterfølgtav Anne Grøholt frå Kunnskapsdepartementet,som meinte at ansvaretfor vedlikehald av norsk fagspråk kvilerpå sektoren sjølv. Johan Myking fråUniversitetet i Bergen gav ei oversiktover lokale språkstrategiar og føreslokorleis ein bør gå frå «utgreiingsdiskurs»til handlingsmodus. Svein Stølenog Arne Maus, begge frå Universitetet iOslo, peikte på kva utfordringar og fordelareit norsk fagspråk byr på i lærebøkerog i formidling. Journalistane AnnaNesje og Nina Kristiansen utdjupa deretterkvifor forståeleg fagspråk er viktigi formidling av fagstoff.Etter lunsj fekk vi høyre av AnneHolmen at Københavns Universitet harskipa eit senter for parallellspråklegheit(CIP), medan Antti Kanner frå Helsingforsuniversitet fortalde om opprettingaav ein termbank for universitets- og høgskolesektoreni Finland. Norsk språklegfagterminologi er også viktig for biblioteka,noko som Elise Conradi frå Nasjonalbiblioteketpeikte på. Siste innleggkom frå Marita Kristiansen frå NoregsHandelshøgskole. Ho skisserte korleisein felles terminologisk praksis i sektorenkan munne ut i termbankar somblir eit viktig verkty for å vedlikehaldeog utvikle norsk fagspråk.Idéseminaret vart avslutta med einpaneldebatt leidd av direktøren i SpråkrådetArnfinn Muruvik Vonen...................................Ole Våge er rådgjevar i terminologitenestai Språkrådet.30 SPRÅKNYTT 4/2011

KORTInnsiktGod jul!God jul! (svensk)God jul! (dansk)Gleðileg jól! (islandsk)Gleðilig jól! (færøysk)Hyvää joulua! (finsk)Hyvvää joulua! Hyvvii joului! (kvensk)Buorit juovllat! (nordsamisk)Buorre javlla! (lulesamisk)Lahkoe jåvle! (sørsamisk)Foto: Per Magnus / Johner / ScanpixJuullimi pilluaritsi! (grønlandsk)godjul(norsk tegnspråk)Språkåret 2013Etter initiativ fra Nynorsk kultursentrum har regjeringen gått inn for at det forberedeset nasjonalt språkår. Språkåret 2013 skal bidra til å skape større akseptog respekt for den språkdelte norske kulturen i alle lag av folket og større språkligselvfølelse blant nynorskbrukere. Dessuten skal tiltaket ha et videre siktemålog handle om norsk språk generelt og om språk i Norge. I 2013 er det 200 årsiden Ivar Aasen ble født, og 100 år siden Det Norske Teatret ble åpnet.Direktøren i Språkrådet er med i styringsgruppa for utviklingsprosjektet forSpråkåret.SPRÅKNYTT 4/201131

InnsiktNår Bibelen blir nyANDERS ASCHIMNorsk er eit språk i utvikling. Vi har fått ny kunnskap om gamle kulturar oggamle tekstar. Ideala for omsetjing har endra seg. Dette er tre godegrunnar til å omsetje Bibelen på ny.Bibelen står høgt på dagsordenen i året2011. I den engelskspråklege delen avverda feirar ein 400-årsjubileet for denviktigaste moderne omsetjinga av verdasviktigaste bok, King James-omsetjingafrå 1611. Ho har påverka språk, litteraturog kultur i engelsktalande land på einmåte som berre Shakespeare kan måleseg med. Her til lands har vi òg eit jubileumå feire: Det er 175 år sidan EliasBlix blei fødd. Pionerinnsatsen hansinnan for norsk salmedikting og songlyrikker godt kjent. Mindre kjent er detat Blix også er ein av dei viktigastekontinuerleg utvikling og endring. «Egvil at Bibelen skal tala til meg. Og for atdet skal skje, må Bibelens ord korresponderamed det språket eg bruker oglever i», skriv forfattaren Oskar SteinBjørlykke i boka Bibelsk. «Derfor denneoppdateringa av bibelspråket.»Dette treng ikkje tyde at språket blirspesielt kult, ungdommeleg eller kvardagsleg.Bjørlykke, som har lang røynslei arbeidet med bibelomsetjing, seier detslik: «Det norske bibelspråket skal veraverdig.» Det nye bibelspråket skal vereeit godt og moderne litterært norsk, eit«Det nye bibelspråket skal vere eit godt og modernelitterært norsk, eit språk som både gamle og nyebibellesarar kan kjenne seg att i.»aktørane i den nokså korte historia omnorsk bibelomsetjing og bibelspråk.Framfor alt kan vi markere at Bibelselskapeti haust gir ut nye bibelomsetjingarpå bokmål og nynorsk, Bibel2011. Det er 33 år sidan sist, så det er påtide. United Bible Societies tilrår at slikenyomsetjingar blir gjorde ein gong forkvar generasjon, altså med 25–30 årsmellomrom, i språkområde der det finstressursar til det. Det er fleire gode grunnartil dette rådet.Språk i utviklingNorsk er, som andre levande språk, ispråk som både gamle og nye bibellesararkan kjenne seg att i.Bibelen er nok ikkje staden der einskal leite etter radikale tendensar nårdet gjeld rettskriving og val av bøyingsformer.Omsetjarane har rett nok hattnær kontakt med nemnda som har arbeiddmed ny rettskriving for nynorsk.På nokre få punkt har vi faktisk tekeframlegg derifrå på forskot. Verbetstønna blir til dømes bøygd som a-verbi den nye bibelen (stønna – stønnar –stønna – stønna). Vidare blir substantivetokle til ankel, verbet fråssa til fråtsa.Stort sett vil dei fleste likevel oppleve32 SPRÅKNYTT 4/2011

Innsiktnormeringa av formverket som moderat,både på bokmål og nynorsk. Sommebokmålsbrukarar vil nok reagere på diftonganei ord som grein og bein. Andrevil vere skuffa over at så få hokjønnsordfår a-ending i bunden form; det heiterframleis boken og solen.Dei viktigaste oppdateringane av detnorske bibelspråket finst på andre område,og på ulike område for bokmål oghar. Men framleis leverer vitskapar somarkeologi, filologi, historie og religionshistorieny kunnskap om gamle kulturar,språk og tekstar. Slikt kan kastenytt lys over språk, samfunn og religioni den bibelske verda. Datateknologi hargjort det mogleg å utnytte denne kunnskapenpå meir effektive måtar enn før.Eit godt døme er det nyleg utgitte materialetfrå dei assyriske statsarkiva i det«Den nye bibelomsetjinga er prega av ei fornya interessefor litterære og retoriske mønster i dei bibelskekjeldetekstane.»nynorsk. Nynorskbrukarane vil særlegmerke endringar i ordvalet. Ljos blir lys,hjå blir hos, for å nemne eit par mykjebrukte ord. I mange tilfelle har vi valt åskifte ut vakre, men lite brukte ord medmeir vanlege: Staup er blitt til beger, verdottertil svigerdotter. Nokre typiskebibelord har vore sterkt omdiskuterte.Ikkje alle er fortrulege med at kyrkjelydblir bytt ut med forsamling. Men ordetlæresvein, som i prøveutgåva av nytestamentetfrå 2005 var erstatta av disippel,kjem attende i Bibel 2011. Det er resultatetav ei av dei forbausande få kampvoteringanei Bibelselskapet sine vedtaksføreorgan.I bokmålet er det særleg setningsbygnaden,syntaksen, som har fått eivarsam modernisering. Her har ofte deinynorske løysingane vist vegen til eitmeir smidig og moderne bokmål. «Lanavnet ditt helliges. La riket ditt komme.La viljen din skje på jorden slik somi himmelen» er formuleringar nynorskbrukararvil nikke attkjennande til.Ny kunnskapBøkene i Bibelen er mellom dei eldsteog mest gjennomstuderte tekstane vigammaltestamentlege Ninive. Eit annaer det monumentale prosjektet ThesaurusLinguae Graecae, som tek mål av segtil å presentere all litteratur på gresk fråog med antikken i digitalisert og søkbarform.For bibelforskinga er det likevel deisåkalla Daudehavsrullane som har voredet viktigaste funnet i nyare tid. I perioden1947–1956 fann beduinar og arkeologareit heilt bibliotek av jødiske manuskriptfrå førkristen tid i elleve hòlerved Qumran-ruinen litt sør for Jeriko.Først i 2005 var heile materialet publisert.Det er funne større eller mindrerestar av nesten 1000 bøker. Her ereksem plar av bibelske bøker, bibelkommentararog tekstar som gir innblikk ijødisk tru og liv på Jesu tid.Gamle bibelhandskrifter frå Qumranfunnethar faktisk på eit par punkt gittoss heilt ny bibeltekst. Etter Salme 145,13har Bibel 2011 fått eit vers som ikkje harstått i norske biblar før. Etter 1. Samuelsbok10,27 har det kome inn ein ny episodei forteljinga om Saul og ammonittane.På slike punkt kan altså nye funnendre ikkje berre kunnskapen vår omBibelen, men jamvel sjølve Bibelen.SPRÅKNYTT 4/201133

InnsiktOmsetjingsidealEi av dei mest sentrale sidene ved bibelomsetjingafrå 1978 var ein sterk kommunikasjonsvilje.Dei bibelske tekstaneskulle gjerast forståelege for modernemenneske. Dette pedagogiske ønsketkunne stundom gi forklarande omskrivingarsom resultat. Der stilen i kjeldetekstaneofte er kortfatta og knapp,dei same assosiasjonane. Omsetjinga frå1978 nytta eit stort tal fortolkande omskrivingar.I Romarbrevet 8,6 heiter dettil dømes: «For det som mennesket avnaturen vil, fører til død, men det Andenvil, fører til liv og fred.» Bibel 2011legg seg tettare på den greske ordlyden:«For det kjøtet vil, er død, men det Andenvil, er liv og fred.» No blir det opp«Dei nynorske løysingane har vist vegen til eit meirsmidig og moderne bokmål.»kunne omsetjinga fort ese ut. Det var ògein tendens til å skifte ut eller forklaremetaforar og andre språklege bilde somein meinte at det var vanskeleg å forstå.«For du har skapt mitt indre», heitte deti 1978-versjonen av Salme 139,13. Menpå hebraisk er det nyrene Gud har skapt;Det gamle testamentet plasserer mykjeav det indre livet i magen, hjartet ellernyrene.Det er på dette punktet ein finn deimest merkbare endringane i den nyebibelomsetjinga. Ho er prega av ei fornyainteresse for litterære og retoriskemønster i dei bibelske kjeldetekstane,og av eit nytt fokus på det opphavlegebilde språket. Denne tendensen samsvararmed ei språkleg og litterær vendingi bibelvitskapen og i humanistiske faggenerelt. I Bibel 2011 har ein ønskt å tavare på dei konkrete bilda: «For du harskapt mine nyrer, du har vove meg imors liv», lyder salmeverset no. I sliketilfelle representerer Bibel 2011 ofte eitilbakevending til eldre bibeltradisjon.Det greske ordet sarks tyder ’kjøt’,rått og konkret. Det kan òg nyttast omkroppen til eit menneske eller eit dyr.Dessutan kan sarks nyttast i overførtmeining med litt ulike nyansar. Da girikkje det norske ordet kjøt utan vidaretil lesaren å tolke kva Paulus har meintmed det.Forfattarar i viktig rolleI denne prosessen har eit dusin norskeskjønnlitterære forfattarar gjort einsvært viktig innsats. Det har ikkje voreuvanleg å trekkje inn forfattarar i bibelomsetjingsarbeid,men da helst somkonsulentar på ein nesten ferdig bibeltekst.I arbeidet med Bibel 2011 har forfattaraneetter kvart fått ei langt meirsentral rolle, som deltakarar i eit stortgruppearbeid saman med filologar ogteologar som er kyndige i dei bibelskegrunnspråka, gresk og hebraisk. Dei hararbeidd i grupper på fire, to filologar/teologar og to forfattarar som har representertkvar si målform. Denne arbeidsmåtenhar vore ei stor vinning for dennye bibelteksten. Forfattarane sine ettertankarom dette arbeidet finst i skjønnlitteræreller reflekterande form i bokaBibelsk, som kom ut tidlegare i haust...................................Anders Aschim er bibelomsetjar i DetNorske Bibelselskap.34 SPRÅKNYTT 4/2011

om språkrådetSpråkrådet er statens fagorgan i språkspørsmål og er un der lagtKulturdepartementet. Målet for arbeidet i Språkrådet er at norskskal være i bruk i alle deler av samfunnslivet også i framtiden– og ikke bli tilsidesatt av engelsk. Vi vil gi det offent lige, næringslivetog folk flest tro på at norsk språk duger, og arbeider for åøke kunnskapen om norsk språk.Dette gjør Språkrådet for å styrke det norske språkets stilling:Vi informerer på nettsidene og i publikasjonene våre om godog rett norsk.Vi svarer på om lag 10 000 språkspørsmål på e-post ogtelefon i året.Vi arrangerer konferansen Språkdagen hvert år for å skapedebatt om aktuelle utfordringer for norsk språk.Vi har en språktjeneste for statsorganer som gir råd tilstatsansatte om hvordan de kan skrive klart og godt og få enjevnere fordeling av bokmål og nynorsk.Vi har en terminologitjeneste som samordner utvikling ogtilgjengeliggjøring av norsk terminologi og fremmer brukenav norsk fagspråk.Vi har en tilsynstjeneste som følger med på om stats ­organene følger kravene til fordeling av bokmål og nynorsk.Vi informerer om norsk tegnspråk og samarbeider medaktører på feltet.Vi har en stedsnavntjeneste som gir råd om hvordan stedsnavnskal skrives på kart og veiskilt.Vi arbeider for at IKT-produkter skal bygge på norsk tekst ogtale, og samordner en datatermgruppe som foreslår nye,norske dataord.Vi gir diplom til næringsdrivende som har gitt virksomhetenet godt, kreativt norsk navn.Vi samarbeider med offentlige og private institusjoner omtiltak som styrker bruken av norsk.Vi godkjenner ordbøker og ordlister til bruk i skolen.Vi forvalter rettskrivningen i nynorsk og bokmål og følger medpå hvordan språket utvikler seg.Vi deler ut Språkprisen for fremragende bruk av bokmål ognynorsk i sakprosa.Direktøren i Språkrådet er leder for 33 ansatte. Styret i Språ k­rådet er utnevnt av kulturministeren. Språkrådet har fire fagrådsom er referansegrupper med språkkyndige og språkengasjertepersoner fra hele samfunnet. Fagrådene gir innspill og råd omsaker på sine fagfelter.www.sprakradet.nowww.språkrådet.noSPRÅKRÅDETPostboks 8107 Dep0032 OSLOTelefon: 22 54 19 50Telefaks: 22 54 19 51Ansvarlig redaktør:Arnfinn Muruvik VonenInformasjonssjef:Svein Arne OrvikRedaktør:Åsta Norheimasta.norheim@sprakradet.noREDAKSJONSSEKRETÆR:Erlend Lønnumerlend.lonnum@sprakradet.noABONNEMENT ogadresseendring:bestilling@sprakradet.noSignerte artikler fraeksterne skribenter stårfor forfatterens syn.Ettertrykk tillatt når kildener oppgitt.Opplag: 12 000Tekstene i dette nummeretfins også på Internett:www.sprakradet.nowww.språkrådet.noFire nummer i åretRedaksjonen avsluttet20.10.2011LAYOUT: Marit Heggenhougenwww.cmykdesign.noTrykk: Zoom GrafiskISSN 0333-3825OmslagsbilDE:Utsnitt av Leonardo da Vincisfreskomaleri «Nattverden».Foto: WikipediaSPRÅKNYTT 4/201135

Bhistoria bakRYBA – RYBAK – RYBAKOVGORB – GORBATSJ – GORBATSJOVKALASJ – KALASJNIK – KALASJNIKOVAlle ordene i overskriften er russiske, og i hver av de tre linjene er de to siste ordene avledetav det første.Ryba betyr ’en fisk’, og ryb-ak betyr ’en fisker’. Rybak-ov er egentlig en forkortelse av etlengre uttrykk, nemlig rybakov syn. Syn betyr ’sønn’, og rybakov syn kan vi oversette med’fiskersønn’.Gorb betyr ’en pukkel’, og gorbatsj betyr ’en pukkelrygg’, dvs. ’en pukkelrygget person’. OgsåGorbatsjov er en forkortet form, nemlig av gorbatsjov syn, som vi kan oversette med ’pukkelryggsønnen’,altså ’sønnen til den pukkelryggete’. At Gorbatsjov er et russisk etternavn,vet vi godt, og det er grunn til å tro at også Gorbatsj ’pukkelrygg’ fins som etternavn.Kalasj betyr 'kringle', kalasjnik betyr 'kringlebaker', og Kalasjnikov betyr 'kringlebakersønn'!Legg merke til at Rybak – Rybakov er dannet på samme måte som Gorbatsj – Gorbatsjov. Avsamme type er f.eks. Gontsjar – Gontsjarov og Kuznets – Kuznetsov, der gontsjar betyr’pottemaker’ og kuznets ’smed’.Svein Nestor, cand.philol.........................................................................................................Returadresse:SpråkrådetPostboks 8107 Dep0032 OsloISSN 0333-3825 36SPRÅKNYTT 1/2010