nr. 1-2005 - Safe

Det juridiske hjørnet§Arbeidsmiljøloven og formåletNorge har fått ny regjering. Noe avdet siste den forrige regjering gjordevar å få Stortinget til å vedta en nyarbeidsmiljølov. Noe av det førsteregjeringen gjorde var å si den villeutsette iverksettingen av den nyearbeidsmiljøloven.Den nye arbeidsmiljøloven var sværtomstridt. I utvalget som foreslo den fordepartementet var det på viktige punkterstor uenighet mellom de fagorganisertemedlemmer og arbeidsgivernesrepresentanter. Typisk nok var det arbeidsgiverrepresentantenesom fikk støtte avde nøytrale medlemmer. Departementetfulgte opp arbeidsgiversiden i sitt forslagtil Stortinget. De omstridte endringerble presentert som moderniseringer.Og hvem er vel mot det moderne? Ognår fagorganisasjonene samlet er mot2moderniseringen, viser ikke dette hvorbakstreversk de da er, var det retoriskespørsmål fra de politikere som gikk inn forendringene.Arbeidsmiljøloven fra 1977 var en viktignyvinning da den kom. Arbeidslivet harheller ikke endret si karakter siden dengang. Men det nyliberalistiske prosjekt harskutt fart, og arbeidsmiljøloven skulle da”moderniseres”.1977-loven er en arbeidervernlov. Den haren formålsbestemmelse. Det heter i § 1Målsetting:”1. å sikre et arbeidsmiljø som girarbeidstakerne full trygghet mot fysiskeog psykiske skadevirkninger og meden verneteknisk, yrkeshygienisk ogvelferdsmessig standard som til enhvertid er i samsvar med den teknologiske ogsosiale utvikling i samfunnet,2. å sikre trygge tilsettingsforhold og enmeningsfylt arbeidssituasjon for denenkelte arbeidstaker,”Lovens formål er altså et klart og uttaltarbeidervern.Den nye lov har en formålsbestemmelsesom likner den gamle. Men hvorfor enendring dersom meningen er den samme? Iregjeringens forslag (Ot.prp. 49 (2004-2005))heter det:Sammenlikner vi med samfunnetslik det var i 1977, har det vært storeendringer i livsmønster, familiemønsterog ikke minst en markert endring nårdet gjelder kunde/brukerorienteringbåde i privat og offentlig virksomhet.Som kunder og brukere krever vi stadigstørre tilgjengelighet og fleksibilitet iåpningstider som gir oss valgmuligheteri hvordan vi kan innrette oss. Detteinnebærer at virksomhetene også måorganisere seg slik at disse endringer ogvariasjoner i etterspørsel i størst muliggrad kan imøtekommes og samtidig ha etkostnadsnivå som gjør at virksomhetenkan opprettholdes. Lovgivning må tahensyn til disse endringene. (s.61)Her er ikke arbeidervernet særligframtredende, men tvert om hensynet tilat arbeiderne må være fleksible for å møte”kundenes” behov.Og videre:Departementet har hatt som en målsettingå utvikle et så robust regelverk at dettar tilstrekkelig høyde for de løpendeendringer i arbeidslivet, økonomiskekonjunkturer, sysselsettingsnivå og virksomhetenesorganisering og eierskap. (s.61)Behov for effektivisering, nye styrings- ogtilknytningsformer, teknologisk utvikling,nye eiere, nye konkurrenter og internasjonaliseringer noen av de omstendighetersom ligger til grunn for stadig hyppigereomstillinger. Det pågår en tilnærmetkontinuerlige omstillingsprosess i mangevirksomheter. (s.64)De kontinuerlige omstillingsprosesserkjenner vel flere oljearbeidere igjen.Og sist, men ikke minst:Når en lov for arbeidslivet skal utformes,kan det ikke bare tas hensyn tilarbeidstakernes behov for vern. Ogsåvirksomhetenes og samfunnets behov,for eksempel når det gjelder fleksibilitetog omstillingsdyktighet i et arbeids- ogsamfunnsliv som stadig endres, månaturligvis hensyntas.(s.72)Det er lite spor etter tanken på å vernearbeidstakeren som den svake part ikontraktsforholdet med arbeidsgiver.Fleksibilitet kan være ”greit”. Men påhvem sine premisser. I den nye lover dette på arbeidsgivers premisser.Loven åpner bl.a. for utvidet adgangfor midlertidige ansettelser og svekkerogså arbeidstakernes rettigheter vedoppsigelse.Den nye regjering har varsletsnuoperasjon på punktene om midlertidigansettelse og stillingsvern. Etter minmening bør regjering og Stroting i tilleggsikre en formålsbestemmelse slik atlovens vernekarakter kommer klart frami lovtekst og i forarbeider til lovteksten.Arbeidslivet er ikke et marked medlikeverdige aktører. Loven må derfor,gjennom sin karakter av arbeidervern,søke å balansere forholdet.