nr. 1-2005 - Safe

Øyvind OlsenSentralstyremedlem.Arbeidstakermedvirkning – organisasjonsansvarTekst Øyvind Olsen Foto Mette MølleropI de siste årene har det dessverreoppstått en større grad av forskjelligeoppfattninger mellom (tidligere) OFS ogNOPEF i flere saker som direkte berørerde ansattes lønns- og arbeidsvilkår. Deter merkelig at dette kunne skje da det ibegynnelsen av dette århundre så ut tilå kunne bli et nærere samarbeid mellomorganisasjonene i stedet for utvikling avforskjeller. På siste OFS kongress hedretsågar lederen for Nopef OFS og hevdet atde ansatte offshore hadde OFS å takke forde lønns og arbeidsvilkår de hadde i dagog at organisasjonen hadde vist sitt retteansikt med å kjempe dette gjennom.Ikke lenge etter dette som så ut til åkunne bli grunnlaget for et mer formeltsamarbeid for de ansattes beste, kom detet brev fra forbundsstyret i Nopef somomtrent ga OFS ett alternativ, og det varå melde overgang til Nopef. Sentralstyretavviste noen innmelding til Nopef og LO,men poengterte viktigheten av et godt og8nært samarbeid for de ansattes beste.Etter dette ble plutselig verden en heltannen. Vi har opplevd at våre kollegerhar vært med motparten i rettssaker forå svekke OFS sine saker, videre at de ikkevil være med på krav i tariffsammenhengsom skal sikre nettopp de som arbeideri oljenæringen på sokkelen. OFS ble i sintid grunnlagt med bakgrunn i de lønns-og arbeidsvilkår som var på sokkelen(faste installasjoner). Fokus var ikke sommange tror på lønn, men på arbeidsmiljøog sikkerhet. Verneombudsordningensom man fikk til var en nødvendigheti dette arbeidet og man kan trygt si atverneombudene var grunnmuren.I løpet av 80 og 90 årene fikk man stortsett det lov og avtaleverket som en i dagkjenner til og som i dag er under stortpress fra arbeidsgiverne med flere.Et vesentlig element den gang som nå vararbeidstakermedvirkning gjennom de somde ansatte selv valgte til å representere.Det arbeides intenst med å svekkeden enkelte ansattes arbeidsvilkår ogsamtidig redusere arbeidsgivernesansvar ovenfor de ansattes arbeidsmiljøog sikkerhet, videre for at det skalkomme inn “lavkostarbeidstakere” ogla oljearbeiderne i Norge heller gå påarbeidsledighetstrygd. Dessverre ser detut til at Nopef er med på mange av dissetiltakene som svekker de ansattes vilkårog grunnen skal da være at det er butikkman driver, og da er det inntekten somteller samtidig som man får redusertsine utgifter. (Å kjempe for de ansattesrettigheter koster mer enn menneskeligeressurser, da advokatbetalinger med merfort kommer opp i store summer).Det siste man nå bør merke seg er atNopef går sammen med arbeidsgivernefor å hindre verneombudene i å ha sammestatus som de tillitsvalgte. Dette gjøresgjennom å hevde i arbeidsretten at etverneombuds fritid ikke skal godtgjøresnår man er på verneombudskonferanse,videre at slike konferanser er av en slikbetydning at de er meget viktige i forholdsom berører nettopp verneombudene.Men nettopp med bakgrunn i at det erviktig og berører verneombudenes arbeid,så bør de møte til slikt på sin fritid og ikkekreve å få kompensert for tap av fritiden.Hvilken støtte er da dette til folk som vilofre deler av sin opptjente og selvbetaltefritid for å sikre sine kollegers rettigheterinnen området HMS? Samtidig har desom OFS en hovedavtale som sier at detillitsvalgte skal ha overtid for inntil todager på tillitsvalgtkonferanse som holdesi den enkeltes fritid.Nå må folk selv begynne å våkne før destår tilbake som våre kolleger gjorde islutten av 70-årene, for det er lite medgod nostalgi dette. Opp mot 60 000arbeidsplasser forsvant i det maritimemiljøet på slutten av 70-årene takketvære sjømannsforbundet. Dessverre serdet nå ut til å kunne bli det samme medoljearbeiderne om Nopef fortsetter sinholdning i forhold til ivaretakelse av sinegen tariffavtale.