nr. 1-2005 - Safe

NOPEF desinformerer, NR avkrefter NOPEF sine påstanderTekst Terje Nustad Foto Mette MølleropUtenlandske oljearbeidere og deres lønnsogarbeidsvilkår kom i fokus i forbindelsemed vår fire måneder lange streik i 2004.Det ble da synliggjort en meget storforskjell i mellom NOPEF og vår daværendeorganisasjon, OFS. Det gjaldt beskrivelseav fakta, av konsekvensene og av hvilkestrategier som bør legges til grunn for åivareta medlemmenes interesser. Vi serklart en strategi fra riggnæringen derstadig flere arbeidsoppgaver flagges ut tilutenlandske arbeidere.Vi registrerer at norske riggselskapreduserer den norske andelen avmannskapet når riggen skal til oppdragpå utenlandsk sokkel. Når riggen kommertilbake på norsk sokkel har de med segen stor andel utenlandske arbeidstakereog de stillingene blir ikke returnert til detidligere oppsagte arbeidstakerne.Norske riggselskaper etablererdriftsselskap i Singapore, engelskblir innført som arbeidsspråk6ombord, ledelsesstrukturer endres,kompetansekravene reduseres,arbeidstakermedvirkning blir merog mer fraværende, avtaler ogregelverk neglisjeres og HMS-kulturenutfordres. I realiteten er det den norske”oljemodellen” som vi oljearbeiderehar kjempet på plass sammen medmyndigheter og politikere, som nå eri ferd med å flagges ut. Tradisjoneltvar riggmannskapet ansatt i rederiet.Av skattemessige årsaker etablerte sårederiene driftsselskaper som de ansatteble overført til. Nå begynner rederne å leieinn deler av mannskapet. Transocean leiernå inn deler av det faste mannskapet påTransocean Leader fra sitt driftsselskapetablert på Barbados, via et agentfirmai UK.Kontrakter går til internasjonale konsernsom igjen kan velge ut det billigstedatterselskapet, slik Smedvig har gjort.I dette systemet pulveriseres arbeidsgivernesansvarsforhold, fagforeningsrettigheter,arbeidstakers påvirkningsmuligheterog de faglige rettigheter.Fra rederne opplever vi nå en utflaggingav arbeidsplasser lik den vi tidligere haddeinnenfor handelsflåten. Sjøfolkene haddeet klassisk problem ved å være organiserti tre forskjellige fagforbund. Noen troddede var mer verdt enn andre og derved varbedre beskyttet. Rederne utnyttet “splittog hersk” taktikken til fulle. Hvem somstod igjen som den tapende part vet vi alle.Vil oljearbeiderne tillate at rederne lykkesogså denne gangen?I denne saken virker det som NOPEF vilopptre slik sjømannsorganisasjonenegjorde, lene seg tilbake, akseptereutviklingen og velge minste motstands vei.I stedet for å samarbeide med oss, valgtede å angripe streiken vår sammen medarbeidsgiverne. Vi forsøkte å få til etsamarbeid lokalt i Transocean sammenmed DSO og NOPEF, for å kunne danneen felles front og motarbeide denneutviklingen på et prinsipielt grunnlag.NOPEF og DSO var enige, og vi hevdetovenfor selskapet at utlendingenesansettelsesavtaler var i strid medtariffavtalen, og det ble skrevet fellestvisteprotokoll. Helt uventet så valgteNOPEF heller et samarbeid med bedriften,de aksepterte forholdene og vervetutlendingene som nye medlemmer.Gjenytelsen fra bedriften erfarte vi raskt.NOPEF fikk tilgang til nye medlemmer,tilgang til personalarkivet for å sprepropaganda til de ansatte, drahjelp for åfå kontroll over vernetjenesten og peke utsin egen K-HVO. De fikk flere heltidsvervog deres medlemmer fikk fortrinn tilkarrieremessige opprykk. NOPEF-klubbendrev et kynisk spill for å styrke sinmaktposisjon og sin egen økonomi.NOPEF forsvarer sine handlinger overforsine norske medlemmer med at de villegjøre utlendingene så dyre at de overtid vil bli faset ut. Videre hevder de at deikke vil kreve faste ansettelser for disse idet norske selskapet ut i fra en teori omat flere da vil ha lengre ansiennitet ennnordmenn. Dermed ville utlendingenekunne fortrenge norsk personell veden eventuell nedbemanning. NOPEFgaranterte at alle disse utlendingene