nr. 1-2005 - Safe

Er det mulig å slippe til uten korruptesnarveier slik vi erfarte det i Iran?Foto: Delband Rastgou, Statoilå kunne etablere seg med suksess påoppstrømssiden internasjonalt. Det eringen tilfeldighet at det meste av verdensoljeressurser befinner seg i områderpreget av krig, korrupsjon, udemokratiskeregimer og store sosiale ulikheter. Oljehar gjennom mer enn 100 år vært verdensmest politisk kontroversielle råvare.Derfor er det slik at i de fleste steder medstore petroleumsreserver er politikk,spekulasjon, korrupsjon, ja også militærstyrke, vel så viktige elementer somteknologisk kompetanse i kampen omkonsesjoner. Skal et selskap lykkes i deninternasjonale konkurransen om lukrativepetroleumsforekomster over tid, må detha fortrinn i forhold til sine konkurrenteri et slikt spill. Det er vanskelig å se atStatoil, eller for den saks skyld NorskHydro, har eller vil kunne utvikle slikefortrinn. I den grad Statoil mot formodningskulle lykkes, vil det være moralsk ogetisk problematisk fordi at det vil væreoverskudd som burde tilfalle befolkningeni de områdene hvor eventuelle petroleumsressurserble produsert.Dette betyr ikke at det er galt i seg selv atnorske selskaper utnytter den teknologiog kompetanse som er skapt på norsksokkel også i internasjonale markeder. Nårfor eksempel norsk leverandørindustriselger sine tjenester i andre land, er det ide fleste tilfeller de samme utenlandskeselskapene som den arbeider for i Norgesom er oppdragsgiver. En undersøkelseviser at nærmere 40 prosent av aktivitetentil de største norske leverandørselskapeneforegår i utlandet. Ettersom en god del avdenne virksomheten foregår i land pregetav udemokratiske regimer, korrupsjonog store sosiale ulikheter, må man stilleEn må si nei til investeringer i land med useriøse,korrupte ledere. En må si ja til å selge kompetanse.strenge etiske krav til hvordan dennevirksomheten drives. Så sant slike kriterieroppfylles, er det vanskelig å se prinsipiellegrunner for at selskapene ikke skal kunneengasjere seg. Videre er det en naturligkonsekvens av Statoils tradisjonelleaktiviteter at selskapet engasjerer segi internasjonale virksomheter hvordet primære mål er å distribuere ellervidereforedle petroleumsprodukterfra Norge. For øyeblikket er effektivenettverk for distribusjon av LNG viktig.Det finnes som vi skal vise, en strategi foret fornuftig internasjonalt engasjementogså på oppstrømssiden. Statoil måimidlertid bryte med alle planer om åetablere selskapet som en hovedaktør idet internasjonale spillet om lukrativeoljekonsesjoner rundt om i verden. Statoilverken kan eller bør bli noe nytt Esso, Shelleller BP.”Hva bør en gjøre?En må si nei til investeringer i land meduseriøse, korrupte ledere. En må si ja til åselge kompetanse, mener Ryggvik.– Det gir ingen superprofitt, men atskilligmindre risiko. – I den grad Statoilopererer på oppstrømssiden i fattige 3.verdensland må selskapet fremstå somet reelt alternativ til de dominerendemultinasjonale oljegigantene. Denoverordnede målsettingen må væreteknologioverføring og lokal kompetanseutvikling.Dette innebærer at Statoil istedet for å konkurrere om en størst muligtilgang til oljereserver, bør konsentreresine aktiviteter i tilknytning til prosjekterhvor selskapet fremstår i en teknologiskassistentrolle. En slik politikk vil innebærelangt lavere økonomisk risiko, flere norskearbeidsplasser, mer tilførsel av teknologiog fremfor alt en mer rettferdig fordelingav grunnrenten fra oljeproduksjonenenn den strategien som har rådet til nå.I tillegg er det viktig at Statoil, når deinngår konsesjoner i den 3. verden,må gjøre det under betingelser somikke bare aksepteres av udemokratiske,korrupte regimer, men også av lokaledemokratiske krefter.23