nr. 1-2005 - Safe

Innhold4 14 183 Leder 4 Ny kurs for framtida 14 Historisk kongress 18 Statoil – hva nå? 24 Forpleining i Nordsjøen26 NOPEF desinformerer, NR avkrefter NOPEF sine påstander 28 Arbeidstakermedvirkning – organisasjonsansvar30 YS Ung krever økt innsats for læreplasser 32 Sutring i ESS Offshore 34 Nybakt pensjonist, men fortsatt ung36 Et unødvendig tap av norske arbeidsplasser 38 Medlemsfordeler 40 Innmeldingsblankett41 Fotokonkurranse 42 Det juridiske hjørnet 43 KryssordMedlemsblad for sammenslutningen av fagorganiserte i energisektoren.Ansvarlig redaktør Terje Nustad Redaktør Mette Møllerop. Telefon 51 84 39 09/95 73 57 10Besøksadresse redaksjon Engelsminnegaten 24, Postadresse PB. 145, 4001 Stavanger. Telefon 51 84 39 00. Telefaks 51 84 39 40. E-post safe@safe.noLayout og oppsett Melvær&Lien Idé-entreprenør Trykk Kai Hansen Trykkeri ASUTGIVELSESPLAN Manusfrist /Utsendelse Nr. 1 10.03.2005 /10.04.2005 Nr. 2 10.06.2005 /10.07.2005 Nr. 3 10.08.2005 /10.09.2005 Nr. 4 10.11.2005 /10.12.2005ANNONSEPRISER S/H 1/4 side kr. 2.200,- 1/2 side kr. 4.000,- Hel side kr. 6.000,- For farge annonser kommer et tillegg på kr. 700,- pr. fargeFor annonsering ta kontakt med: SAFE på telefon 51 84 39 09/51 84 39 00. E-post mette@safe.noKai Hansen v/Torfinn Hansen på telefon 51 90 66 02. E-post torfinn@kai-hansen.no

LederHei alle SAFE-medlemmer, gratulerer!SAFE er blitt det nye tilskuddet inorsk arbeidsliv, vi har nå greid åskape et nytt forbund som kan væresamlende for oss alle som arbeider ienergisektoren. Det spennende meddette organisasjons-prosjektet var atdette ble utarbeidet av tillitsvalgtefor energiarbeidstakere tilsluttetYS-forbundene, OFS – NOFU – PARAT/PRIFOIL. Målsettingen for prosjektet varnettopp å skape en organisasjon somkunne være samlende. Vi ble raskt klarover at forskjellene mellom oss ikke varså store, men at de sammenfallendeinteressene var påfallende store. Dettehar vi nå greid, nærmere 400 ansattepå Snøhvit, Tjeldbergodden, Kårstø ogpå Slagentangen har nå meldt seg inni det nye SAFE. SAFE ønsker dere allevelkommen inn i et utviklende felleskapinnenfor landets viktigste næring.I utgangspunktet ønsket vi å skape en heltny organisasjon, noe vi også har gjort, mensiden OFS var en etablert organisasjonmed flere partsforhold i tariffavtaler, vardet viktigste å ivareta disse. Derfor bledet valgt en strategi der OFS måtte gå ispissen å gjøre de nødvendige endringer.OFS gjennomførte en ekstraordinærkongress den 31 august. Der ble det fattethistoriske vedtak som gjorde at OFS ikkelenger eksisterer. OFS sine tillitsvalgtepå vegne av medlemmene stilte seg bakstrategien og stilte sin organisasjon tildisposisjon, og vi ble en del av den ”nyeorganisasjonen” Sammenslutningen avFagorganiserte i Energisektoren, eller forenkelthetens skyld SAFE.Kongressen fattet også vedtak derorganisatoriske endringer ble nedfelt i nye“SAFE ønsker dere alle velkommen inn i et utviklendefelleskap innenfor landets viktigste næring.”vedtekter og et nytt handlingsprogram.Våre tillitsvalgte viste på vegne av våremedlemmer en stor endringsvilje, ogde viktige beslutninger ble enstemmigvedtatt. Det begrunnes nok med at defleste så nødvendigheten av å leggeforholdene til rette for et utvidet felleskappå land og på sokkel, samt for å stå bedrerustet til å møte fremtidens utfordringer.Det nye navnet, SAFE, er langt mindrebegrensende, men avgrenset til en bransjehvor olje- og gassindustrien fortsatt vilvære vårt hovedsatsingsområde. En nyflott logo ble også presentert, en logosom viser dynamikken og fellesskapeti vår organisasjon. Du leser nå vårt nyemedlemsblad ”SAFE magasinet”, håper duogså vil like dette.Nå er det opp til de andre i energisektorentil å våge og vise vilje til å samle seg i”sin egen” organisasjon. SAFE vil være engrasrotorganisasjon som styres og ledesav medlemmene, og vi vil ikke bli bedreenn det medlemmene gjør den til.Hvis vår målsetting blir en realitet, såvil forskjellige kulturer smelte sammenog utvikle en egen SAFE-kultur. Våremedlemmer vil som alltid ha en reellpåvirkingskraft i en partipolitiskuavhengig organisasjon tilsluttet YS, mendet betyr ikke at vi skal være meningsløsepolitisk. Medlemmene i det tidligere OFSvar kjent for å skape historie, og vi skalvidereføre de kvaliteter som gjorde oss tilen unik organisasjon i norsk arbeidsliv.Jeg forventer at SAFE vil bli like unik.SAFE sin ledelse vil hilse alle andreenergiarbeidstakere velkommen til åvurdere vårt spennende fellesskap, ogse de muligheter som her ligger til åskape det unike. Det kan heller ikke være3vanskelig å samle seg om vår nye visjon”Et Rettferdig Arbeidsliv”, kan det blibedre? Nok en gang gratulerer til oss alle!Terje NustadLeder

Ny kurs for framtidaTekst Mette Møllerop Foto Tom Haga og Mette MølleropEtter et års målrettet arbeid er den i havn, den”nyoppussede” organisasjonen for energiansatte.motet og troen oppe og erkjenne at detteikke var lett, og at det er helt normalt.SAFE, som resultatet ble døpt, er enkonsekvens av utviklingen innenforenergisektoren på sjø og land.Tidsaspektet bak SAFE er lengre enn folkflest kanskje er klar over. Helt siden OFSgikk inn i YS i 1997, har det vært jobbetmot en bredere sammenslutning avenergiansatte innen YS-sektoren. I Statoilhar en hatt et slikt samarbeid i flere år.I slutten av 1999 kom for eksempel YSposten ut for første gang, og samme årethadde de tre foreningene Nofu, Prifoog SaF felles lønnsforhandlinger medbedriften. I det siste nummeret av SaFPosten som ble lagt ned til fordel for YSposten, var ønsket om en YS forening iStatoil og et forbund i YS klart og tydeliguttrykt både fra ledere og medlemmer ide tre foreningene. Stikkord bak ønsketvar behovet for å bli sterkere, bedremuligheter for vekst i medlemsmassen,felles interesser og et allerede godtsamarbeid. Likevel gikk det flere år førdrømmen ble en realitet.Balansert prosessSelv om ønsket om å slå seg sammenvar sterkt og likhetene større ennulikhetene, sier det seg selv at en slik”kontrakt” trengte tid for å komme påplass, tid for at alle parter skulle føle atde hadde fått plass og posisjoner somfortjent. Her handlet det om å gi og ta.Saker og problemstillinger som virketbagatellmessige for en, kunne værevanskelig å takle for andre. I prosessenfram mot SAFE, opplevde prosjektgruppendette gang på gang. Det gjaldt å holdeLedelse et ” touchy” punktLedelse er synonymt med makt oginnflytelse, eller kan bli det, på godtog vondt. Hvem som skal fylle postenei ledelsen er opp til medlemmene ogderigjennom delegatene på kongressen.Prinsippet partene diskuterte og bleenige om, er at ledelsen i forbundet børvære sammensatt på en slik måte at deutfyller hverandre. Det er viktig med enkunnskapsrik ledelse slik at resultatet blirgodt, det er blant annet Ståle Nesheim,klubbleder i SAFE Kårstø opptatt av.– Nå framover må en være klar over atOFS ikke lenger er OFS, men SAFE, enny organisasjon som må bygges opppå en måte som gjør den god for allemedlemsgruppene, sier han.Er det noen fare for at det ikke vil skje?Foto til venstre:Det har tatt tid, og det er har ikke vært en enkeljobb, men vi lyktes. SAFE er en realitet. Fra SaFPosten, bladet til Statoilansattes Forening,5til det konkrete resultatet av samarbeidet YSi Statoil, YS Posten, gikk det fem og et halvt årfør vi klarte å få samlet land og sjø i et forbund.Brosjyren ”Velkommen til SAFE” er den førstetrykksaken, bladet SAFE magasinet som du nåholder i hånda er det endelige ”beviset” på etformalisert samarbeid.Foto til høyre:Innmeldingene fra land er på vei inn iorganisasjonen. SAFE er godt rustet til å tafatt på målet: å bli den beste til å ivaretaeksisterende og nye medlemmer.

OFS er ikke lenger OFS,men SAFE, og representereren bredde av ansatte påsjø og land.Et målrettet og tilpasset forbund– For vår del ser vi fordelen med å ha etforbund som retter arbeidet inn motoljesektoren, ikke alle andre plasser, sierStåle Nesheim. – Når medlemmene våreringer sekretariatet, vil de få svar meden gang, fordi ansatte og tillitsvalgtekjenner problemene, har bransje- ogoljekunnskap og vet hva som må til forEierskap er å føle eierskapet i hjertet, kjenne atdette er min organisasjon.– En åpen organisasjon som er flink til å tasignaler og som også kan jobbe på tvers avYS-organisasjonen.Hva mener du med det?– Vi trenger en organisasjon som kanstøtte oss, som kan samarbeide ogsom kan innhente eventuell nødvendigkompetanse for å løse problemer.Samarbeid med organisasjoner utenfor YS,har vi behov for det?– Dersom det tjener oss og medlemmenevåre, skal vi gjøre det og.– Jeg tror alle vil gjøre sitt beste for atdette skal gå greit. Det er klart at sålenge vi alle drar med oss vår egen kultur,stil og arbeidsmetode inn i den nyeorganisasjonen, trenger vi både bevisstog målrettet jobbing sammen, i tillegg tilnødvendig tid. Det er dessuten viktig at viikke stirrer oss blinde på egne saker, menser at alle områdene har sine problemstillingersom vi alle må ta stilling til.Det handler derfor mye om å skaffe ogutveksle kunnskap. Blir det gjort på enordentlig måte, er jeg sikker på at dettegår bra.Hva har dere vært mest redd for?– Jeg vet ikke om jeg vil bruke ordet redd,men det er viktig at landansatte som erden minste gruppen, ikke bare blir ettillegg til gamle OFS. Vi må jobbe for atdette blir en ny organisasjon med likevilkår for alle parter.å finne gode løsninger. Det er viktig atvi får en større sektor i vår bransje. Dethardner til og jeg er redd oljebransjenblir som skipsnæringen. Vi merkertendensene allerede nå, med folkene fraøstblokklandene og engelskmennene påplattformene. Lønns- og arbeidsforhold iNordsjøen blir problematiske når du skalkonkurrere med mennesker som fallbyrtjenestene sine.Hva slags type organisasjon ønskerdu deg?Eierskap til organisasjonen– Eierskap er viktig. Eierskap dreier segikke bare om de formelle rettighetene,det dreier seg om å føle eierforholdet”i hjertet”, kjenne at dette er ”min”organisasjon.Hvordan får en til det?– Ved gjensidig respekt for hverandresegenart, arbeidsområde og saker. Vedgjensidig kunnskap, ved å bli tatt på alvor,bli informert, vite at du og din innstaser betydningsfull, ved å få den hjelpenFoto til venstre:Det er viktig at landansatte som er den minstegruppen, ikke bare blir et tillegg til gamle OFS, sierStåle Nesheim, klubbleder i SAFE Kårstø.Foto til høyre:Selv om NOFU i Statoil i løpet av prosessen fra 1999og fram til i dag, har vært en aktiv medspiller foret formalisert samarbeid, valgte de likevel å ståutenfor. Valget respekteres selvfølgelig av de toandre organisasjonene.

du har behov for og ved å gi den hjelpenandre har behov for. Dette er stikkordselvfølgelig, men poenget er at du ikkemå holdes ”utenfor” du må bli en del avorganisasjonen i alle henseender.Tror du medlemmene vil føle det samme?– Ja det håper vi, sier Ståle. Vi har opplevdat dette har vært positivt mottatt ute iorganisasjonen. Vi har ikke fått negativetilbakemeldinger, tvert i mot, folk har settpå dette som et fornuftig valg.NOFU takket neiAt NOFU foreløpig har takketnei, respekteres av de to andreorganisasjonene. Imidlertid er detingen krok på døra, den står åpen bådefor samarbeid framover og eventuellenye vurderinger etter hvert somorganisasjonen utvikles.I brevet fra NOFU i Statoil som gikk uttil deres medlemmer i forbindelse medårsmøtet deres i 2005, skriver TuridEnoksen: ”En fusjon kan ha positivesider for oss som ansatte i Statoil, sidendet nye Forbundet vil ha stor fokuspå utviklingen innen olje- og gassvirksomheteni årene som kommer. Menutfordringene ved å være en så litengruppe innenfor et forbund med sterkesærinteresser for hovedmassen avmedlemmene, gjør at flertallet i NOFUi Statoils styrer i Stavanger, Bergen ogHarstad har valgt ikke å gå videre meddette fusjonsarbeidet.Utfordringene som ligger foran oss vil viselvfølgelig arbeide aktivt med gjennomeksisterende organisasjonstilhørighet,og ved å søke og styrke samarbeidetmellom YS klubbene i Statoil.” I enperiode av forhandlingsløpet var ogsåNOFU i ConocoPhillips inne og luktet påorganisasjonen. De hoppet imidlertid av,og valgte å forsette som klubb tilknyttetNOFU Kommunikasjonsforbundet daintensjonsavtalen mellom partene skulleunderskrives.Godt bidrag fra NOFUI arbeidet med forslag til nye vedtekterog nytt handlingsprogram satt NOFU iarbeidsgruppen og har ved det bidratt tilresultatet. Selv om de nå er ute, bør medandre ord en framtidig revurdering ikkebety noen særlige problemer i forhold tildisse formelle sidene i hvert fall.En ser selvfølgelig noen av NOFU sineutfordringer og tankekors i forhold tilå gå inn i SAFE. NOFU har en begrensetmedlemsmasse og frykten for å bli”usynlig” eller nedprioritert i forholdtil saker, er forståelig, selv om den iutgangspunktet ikke er realistisk. Allesaker skal som kjent tas på alvor og harkrav på likeverdig behandling.Om størrelsen skriver Turid Enoksen:”Det nye Forbundet vil organiseremedlemmer på sokkel, landsanlegg oginnen teknisk, merkantilt og ledendepersonell i operatørselskap, riggselskap,cateringsselskap, servicebedrifter, etc.NOFU Kommunikasjonsforbundet somvi i dag er medlem av, vokste til ca.18.000 medlemmer ved årsskifte. I detteDet er ingen krok på døra, den står åpen forsamarbeid med NOFU i framtida.forbundet er medlemsmassen relativthomogen, idet alle medlemmer er innenmerkantile, tekniske og ledende stillinger.En fusjon mellom NOFU i Statoil, Prifoilog OFS ville by på store utfordringer.Ikke minst fordi NOFU i Statoil kun kanfå maksimalt 1 representant av 14 i detnye forbundsstyre. På denne bakgrunnenvalgte NOFU å fortsatt stå i Kommunikasjonsforbundet,men vi vil samtidigfortsatt arbeide aktivt ved å søke ogstyrke samarbeidet mellom YS klubbenei Statoil.”Esso Slagentangen– For oss har det vært viktig å få til etkonstruktivt og godt samarbeid med EAF,Essoansattes forening, forteller Bent ArveIversen, klubbleder på Slagentangen.7– Vi tror dette kan bli veldig bra for oss,blant annet ved at vi kan drive et bedrefagforeningsarbeid for våre medlemmer.Hvordan det, kan du utdype det?– Vi driver absolutt brukbart i dag, deter ikke det, men ExxonMobil er et sterktselskap og det er ikke bare, bare å drivefagforeningsvirksomhet her. Mensledelsen her håpet at prosjektet vårt skulle

gå i stå, ser vi nytten og gleden vi vil kunnefå av å samle oss i et forbund.Kom sent i gangDe ansatte har ikke noen langfagforeningshistorie på Slagentangen.– Det er riktig, vi var litt sent ute her. Førstpå midten av nittitallet startet vi opp.Da Esso startet raffineriet i 1960, ble detdannet en husforening her. De hadde enform for tillitsmannsordning, men ikke slikvi kjenner den i dag. På nittitallet var deten del bråk her og raffineridirektøren sablant annet; ”hvis dere ikke er fornøyd, kandere til helvete bare slutte”. Det resultertei en samling inne i Tønsberg. Det haddevært en del murring før denne utblåsingen,men dette ble den berømte dråpen! Vivurderte forskjellige alternativ, og bleenige om at det måtte bli en partipolitiskuavhengig organisasjon. Derfor ble detaltså YS.Hvor stort var medlemstallet den gang?– Vi gikk inn med rundt 70 medlemmer.I dag er vi mellom 90 og 100. Potensialetligger nok rundt 120 medlemmer. De øvrigeer ikke organisert. Vi håper vi får demmed oss, fordi det blant annet vil forenklelønnsforhandlingene.Har dere fortsatt den noe hissigedirektøren?– Nei da, vi har ny ledelse og det ersom natt og dag. Vi har et mye bedresamarbeidsklima blant annet.Ingen konflikter?– Vi hadde en streik her for tre og et halvtår siden. Nopef hadde godkjent tilbudetfra OLF, det hadde ikke Prifoil og NOFU.Streiken var et faktum da OLF så seg“ferdigforhandlet”. De hadde nemligkommet til enighet med LO (NOPEF).YS – Prifo satte foten ned i forhold til OLF,og vi fikk et resultat til slutt. Det ble etslags forlik. For øvrig var også Mongstadog Borealis i streik den gangen. Det førtetil press fra Statoil, og det ble nok forsterkt for Esso. Vi fikk veldig god backupfra YS i Statoil den gangen, og det varviktig for oss.OFS = streikeorganisasjonDet skal ikke legges skjul på at Esso harmedlemmer som syns OFS streiker for mye.– Ja, det stemmer det, sier Bent Arve.– De finnes, de medlemmene som menerVi har fått gjennomslag for våre krav og ønskeri den nye organisasjonen.det. I de nye vedtektene til SAFE har viderfor fått inn en bestemmelse som sierat vi har lokal sjølråderett i forhold tilstreik i andre klubber. Det betyr at delokale klubbene selv avgjør om de vil deltai en streik, eller ei. Jeg vet at mange kanvære skeptiske til OFS og den historienvi kjenner. Jeg var selv veldig skeptisk tilhvem disse folkene var som har streiketmer en noen andre i Norge. Men en tingFoto til venstre:Vi gleder oss til å jobbe sammen i et forbund, sierBent Arve Iversen, klubbleder på Slagentangen.Foto til høyre:Medlemmene har vært positive til prosjektet,og mener SAFE er en god løsning for medlemmene.Det er også Per Martin Birkeland, raffineriteknikerpå Slagentangen enig i.

stikkordfor SAFE9Ansvarliglojalutholdendeenergisk,er blitt

skal ingen ta fra dem, de har klart å få debeste tariffavtalene i oljeindustrien ogsørget for at norsk sokkel er en trygg oggod plass å arbeide. Vi skal være klar overat dette har smittet over på land, og haddedet ikke vært for OFS så hadde vi neppehatt de lønns- og arbeidsforholdene vi hari dag.Organisasjonen slåss ikke så mye forforbedringer lenger?– Nei, vi er inne i en tid hvor de storelønnsøkningene har blitt liggende på is.Problemet i dag, er stort sett å bevaredet vi har. Vi møter stadig krav om øktfleksibilitet, økt innleie, og rasjonaliseringer.Dette er utfordringer som vi ikkeer alene om, og da kan det være godt åkunne stå sammen i en familie med sekstusen likesinnede innen samme bransje.På heltid for landansatte– I arbeidet med å komme i mål medSAFE, med organisasjonsoppbygging,vedtekter og handlingsprogram, har vi fåttgjennomslag for alle de forslagene vi harhatt, forteller Bent Arve.– Vi kan velge eller ansette en personsom skal ha spisskompetanse innen våreområder. Vi har selvråderett over egneavtaler, og som jeg sa, ingen andre ennklubben og forhandlingsutvalget påavtalen kan bestemme om vi skal gå tilstreik. Vårt område er garantert plass iforbundsstyret. Ingen kan heller ta ossut i sympatistreik uten at klubben hargodkjent dette.Er dere spent på fortsettelsen nå?– Ja, spente og forventningsfulle. Detblir godt å få et forbund som dekker heleoljeindustrien. Vi får et forbund hvor vi kanfå diskutert og bli enige om strategiskeplaner som kan demme opp for en så tøffindustri som oljeindustrien nå er blitt.Rolige forhold påTjeldbergoddenForholdet mellom ansatte og ledelse ergodt, arbeidsforholdene er gode, forhandlingeneforgår i en grei tone og parteneer stort sett fornøyd, er det da behov fornoen fagforening her oppe?– Det er riktig at det kan fortone seg somen liten koselig andedam her hos oss,men vi er nå organisert da, og vi håperdet vil komme enda mer engasjementfra medlemmene våre nå, sier enavslappet klubbleder Vegard Torset i detsom på dette tidspunktet fortsatt varPrifoilklubben på Tjeldbergodden.Vil et nytt forbund føre til høyere aktivitet?– Jeg synes at engasjementet er rimeligok med tanke på hvor stabile forhold vihar, men en kan selvfølgelig håpe på mer.Og overgangen til SAFE vil hjelpe oss meddet, håper vi. En viktig grunn til at mangePrifoil-medlemmer har vært positive tilet nytt forbund, er at vi får kvittet ossmed navneforvirring og får en ryddigerestruktur.Hva sier medlemmene til dette da?– Folk syns det er greit. For de fleste erdet den partipolitiske uavhengighetenog dette at en ikke er tilknyttet LO, sombetyr noe. Medlemsfordeler, kontingentog slike ting fortsetter jo som før. Deter først og fremst vi tillitsvalgte som vilmerke endringene, regner jeg med. Jeg harlyst å legge til at det er viktig med et nyttforbund nå, med nytt navn, nye ansikter,nye saker å forholde seg til. Det blir en nygiv, og det er spennende.Små forbund en utfordringKlubben på Tjeldbergodden er litebegeistret for hets og krangling medNopefklubben.– Det er helt unødvendig. Vi har gode nokargumenter til å diskutere saklig.Det er heldigvis heller ikke såFolk ønsker en organisasjon som er partipolitiskuavhengig.munnhuggeri på Tjeldbergodden.– Vi satser på bevisste medlemmer, sierVegard. Skal du melde deg inn i et liteforbund blir det et mer bevisst valg. Jeg serat vi har flere engasjerte medlemmer hososs, og det er vi godt fornøyd med.Viser det igjen i andre sammenhenger?– Ja, det gjør det. Blant annet ser viresultatet av engasjementet vårt ved valgtil styre og bedriftsforsamling, og det er enfin ting å ta med seg.0Foto til venstre:Det blir en ny giv med et nytt forbund nå.Spennende med nytt navn, nye ansikterog nyesaker, sier klubblederen på Tjelbergodden,Vegard Torset.Foto til høyre:Anlegget på Tjeldbergodden ligger idyllisk til,omkranset av en biotop som blant annet huserhare, rådyr og skogsfugl.

Ansvarlig – lojal –utholdende – energisk, erblitt stikkord for SAFE. Deter mye og strekke seg etter,men vilje i organisasjonentil å klare det.Lokalt engasjement – lokal betydningAnlegget på Tjeldbergodden ligger i Aurekommune som har rundt 2.800 innbyggere.Naturlig nok har anlegget stor betydningbåde for kommuneøkonomien og forsysselsettingen, sier Vegard.– Det er mange som ville blitt berørt hvisdet skulle bli endringer i virksomheten her,ikke bare direkte, men også som underleverandører.Vi har klart å holde folketalletrimelig stabilt, og det er selvfølgeligbåde på grunn av arbeidsplasser, menogså framtidsutsikter i form av jobbetter utdannelse. Det gjelder ikke barede konkrete arbeidsplassene her, men altdet andre som følger i kjølvannet, somveibygging og kommunikasjon.Dere skjeler kanskje en del til børsen iperioder?– Børsen er i hvert fall ingen drivkraft forlokalmiljøet. Det blir spennende å se hvasom skjer framover i forhold til press omavkastning.Er dere redde for ytterligere privatisering?– Statoil er bygd opp for langsiktighet.Med beintøffe krav blir det straks verrefor enkelte områder. Klarer en ikkeå tilfredsstille kravene, kan det ryke.Ingen driver jo bedre enn staten somarbeidsgiver, og staten burde brukteierskapet sitt aktivt!Utfordringen framover bli å holdemotivasjonen oppe, mener Vegard.– Vi klarer nok ikke å tyne enda mer utav dette anlegget, derfor er det viktig åholde resultatet stabilt høyt. Det typiskeer jo at vi har ikke en gang sett effektenav den første omorganiseringen før desetter i gang med den andre. Hvis enomorganiserer riktig og bruker tid, kan detgå greit, men det er talentløst å drive slikStatoil gjorde tidligere med sluttpakkerog farvel til folk som sitter på erfaring ogkompetanse.Dette er viktig politikk å jobbe medframover?– Det er det. Både privatisering og viderenedsalg av Statoil er saker som vi må følgeopp, og det er også saker som Prifoil, NOFUog OFS allerede har vært engasjert i.Behov for nytenkingI sommer gikk brevet om endringen avOFS ut til medlemmene. I brevet lå ogsåorienteringen om den ekstarordinærekongressen som skulle holdes 31. august.Anlegget på Tjeldbergodden har stor betydningfor lokalsamfunnet.I brevet sier Terje Nustad:”Vi er inne i en spennende tid hvor tingskjer både i organisasjonslivet og i vårnæring. Derfor blir det også viktig for oss åfølge med og utvikle oss på en slik at måteat vi bedre kan møte de utfordringer somkommer. I YS har for eksempel Prifo og 2FOslått seg sammen og dannetParat og Nofu har slått seg sammenmed Kommunikasjonsforbundet. Detteer forbund som også organiserer ioljenæringen med ønske om å styrke segytterligere. Kanskje det mest interessantefor oss er den varslede sammenslåingenav Nopef og Norsk kjemisk fagforbund.Det vil bli et stort forbund som helt sikkertvil satse sterkt med mye ressurser påmedlemsverving.Oljenæringen ser for seg storeteknologiske kvantesprang, der de ønskerå styre drift og vedlikehold i fra land. Flerearbeidsplasser vil da kunne bli flyttet medde utfordringer det vil gi. Det vil ikke barebli forflyttninger til land, men vi kan ogsåfå forflyttninger i mellom selskap. Den frieflyten i EU vil forsterke utfordringene medbillig arbeidskraft.Norge har så langt eksportert gassen, menstår nå overfor en industriell utnyttelseog en utvikling av energiproduksjon. OFSmener det riktig å følge denne utviklingmot og på land, og gripe de mulighetersom det vil kunne gi.For å møte disse utfordringer, og for at vi11skal kunne lykkes med en slik strategi, serOFS seg nødt for å gjøre noen organisatoriskegrep. Våre medlemmer i Statoilmerker utviklingen mest, og der er detallerede etablert et fellesskap medde andre YS-medlemmene i NOFU ogParat/Prifoil som er ansatt i selskapet.Det samarbeidet har fungert godt i flereår, derfor tok de initiativet til å utredemuligheten for og hva som skulle til forat medlemmene skulle kunne samles i

Foto til venstre:Husk, vi legger ikke ned OFS, vi endrer OFS,sa Terje Nustad til avslutning og ønsketdelegatene lykke til med de kommende vedtak.Foto til høyre:Jeg går for SAFE, sa Jan Bakker, Transocean.trenger tid til å venne oss til det.Jan Bakker, Transocean: Vi forandrer navnfordi vi tror på framtida. Vi har mangepotensielle medlemmer. Vi vil videre nå.Svein Rolfsen, Statoil: Vi skal også profilereoss mot YS, derfor ønsker jeg YS inn inavnet. Hvis det ikke er mulig, vil jeg endrefargen til YS sin grønne.Cato Stamnes, Statoil: Jeg hadde storeforhåpninger til dette nye navnet, men nådatt jeg litt i hop. Vi har 6000 medlemmersom burde fått diskutere dette, ikke bareen liten kameratgjeng. Hva med YS-energii stedet?Per Ove Økland, Statoil: Kjempebraforslag! Jeg vil trekke fram Åse Simonsensitt innlegg og forslag til slagord: Ensammenslutning av energiarbeidere for åmøte globaliseringen, det må vi forberedeoss på. Et sånt slagord gir trygghet.Tor Stian Holte, Statoil: Jeg slutter megtil Åse Simonsen sitt innlegg. Det er ikkevanlig at forbundsnavnene har medNavn og endringer åpner for at nye medlemsgrupperkan komme inn i organisasjonen.hovedorganisasjonens navn. Se på Prifoil,Parat og andre. Cato Stamnes sier SAFEikke har noe innhold. Nei, det hadde ikkeOFS heller da vi vedtok det. Vi skal fyllenavnet med innhold.Gunvar Eriksen, ExxonMobil: Navnog endringer åpner for at nyemedlemsgrupper kan komme inn iorganisasjonen. Dette skal bli et kanonbravalg, det er det viktigste nå.Kirsti Lavold, Statoil: OFS er klar fornavneskifte. Det blir spennende med nyeorganisasjoner og jeg håper våre vedtakom endringer i dag, åpner for at dette nåvil skje. Om navn: jeg er lei av HMS i allesammenhenger, og jeg vil ha et norsk navn.Logoen er fin, fargen er fin, men kan detikke heller hete Energiforbundet, EnF?Oddleiv Tønnessen, Ess Offshore: Vimå gå videre nå, slik sentralsstyret harskissert. Jeg er enig i at det ligger noensmå minusfaktorer ved navneprosessen.Årsaken er ønsket om å holde navnethemmelig inntil arbeidet med dette var imål og kunne presenters på en helhetligmåte. Jeg syns SAFE er et godt navn og jeghåper forsamlingen støtter forslaget.Terje Nustad, OFS: Jeg er enig i atprosessen har gått fort, men det varnettopp av hensyn til våre nye potensiellemedlemmer slik at også disse kunne fåforslaget presentert tidlig.Hilse Marit Rysst, Statoil: SAFE klingergodt. På spørsmål om hvorfor vi isentralstyret valgte SAFE, og hvorfor vi6Foto til venstre:Per Ove Økland, Statoil syns navneforslagetvar kjempebra.Foto til høyre:Gunvar Eriksen, ExxonMobil: Navn ogendringer åpner for at nye medlemsgrupperkan komme inn i organisasjonen.

Foto til venstre:Oddleiv Tønnessen og Tor Stian Holte, henholdsvisESS Offshore og Statoil, var enige om både navneforslagog vedtektsendringer.Foto til høyre:Svein Rolfsen, Statoil ønsket seg YS inn i navnet.har gjort det på denne måten, er det lett åforklare. Vi er tillitsvalgte, vi er valgt fordifolk tror på oss og har tillit til oss. Vi tokdette valget etter å ha diskutert og vurderthundretusen alternativ. Når skulle vi hablitt ferdige med et navneforlag alle kunneenes om hvis dette hadde vært sendt ut tilalle medlemmer til vurdering?Espen Johannessen, Schlumberger: Jegtakker Bjørn Tjessem og kompani forå ha gjort en god jobb. Det var riktig åskifte navn. Framover har både vi og nyegrupper mye å hente i dette samarbeidet.Navn: jeg har tygd på navnet. Det tok litttid, nå er jeg overbevist. Men jeg er ikkeoverbevist om fargen, jeg ønsker megden blå.Arne Kjølberg, Hydro: Navnet fenget ikkemed en gang, men etter hvert kom detpå plass. Det er en lite hake ved det…det er fint med logoer som har en litenhake ved seg, det gjør at en stopper littopp. (Kjølberg viste til S-en i SAFE, reds.kommentar) Rødt er ikke en partipolitiskfarge, det er kjærlighetens farge. Det skalsynes at vi bryr oss om hverandre.Forslaget til navn og log0 ble klappet igjennom,SAFE var et historisk faktum.Ståle Håheim, BJ-klubben refererte førsttil et sitat av Odd Eidem som omhandletnordmenns spontanitet, etter at de harfått tenkt seg om. – Jeg syns Melvær&Lienhar gjort et godt arbeid. Når det gjelderfargen, hva er feil med å sende et sterktsignal ut?Forslaget til navn og log0 ble klappetigjennom, SAFE var et historisk faktum.Vedtektsbehandling og avstemmingI rekordfart ble de nye vedtektenebehandlet. Stort sett var det kunkosmetiske eller mindre, men teknisknødvendige endringer som ble foretatt.Ettersom vedtektene hadde fått en sværtgrundig behandling på forhånd i og medutvalget med representanter fra Prifoil,NOFU i Statoil og OFS, viste dette seg åvære et meget godt forberedt punkt.Vedtektene ble stemt over punkt for punktog var enstemmige.Da avslutningen kom og delegatenevar medlemmer i en svært forandretorganisasjon, ble det et par sekundstaushet før applausen braket løs.Vi gikk inn som OFS, og kom ut som SAFE.Det var flott!17Foto til venstre:Åse Simonsen fra YS i Statoil hadde et sterkt innlegghvor hun blant annet poengterte viktigheten av en sterkorganisasjon for å møte globaliseringen.Foto til høyre:Ståle Håheim, BJ-klubben, en representant for denspontane nordmann? Hva er feil med å sende ut et sterktsignal, spurte han med henvisning til fargen på logoen.

8Angola: Statoil må selge god norskoljekompetanse, ikke delta i konsesjonsspillet.Foto: Øyvind Hagen, Statoil

Statoil – hva nå?Tekst Mette Møllerop Foto Tom Haga, Mette Møllerop og Statoil- Statoil må innse at de ikke er verdensmesterei å operere internasjonalt, de må gjøre det dekan, være operatører på norsk sokkel, sier HelgeRyggvik, forsker ved Universitetet i Oslo.Forskerne Helge Ryggvik, Universiteti Oslo, og Ole Andreas Engen, førsteamanuensisved Universitet i Stavangerhar laget en forskningsrapport om Statoilog Hydro sin situasjon i den internasjonaleoljeindustrien, hvilke muligheter dehar for å lykkes, og i hvor stor grad ensammenslåing av de to selskapene vil økemuligheten for suksess. Rapporten har fåttnavnet ”Den hemmelige dagsordenen,og hvordan den må møtes. Rammer for enny oljepolitikk.”.Om målsettingene bak rapporten, sierRyggvik og Engen:• Vi vil i denne rapporten argumenterefor at den sterke prioriteringen avinternasjonal ekspansjon som lå til grunnfor privatiseringen av Statoil og somfremdeles ligger til grunn for selskapet eren grunnleggende gal strategi. Under debetingelser som i dag gjør seg gjeldendei internasjonal oljevirksomhet er detlite som tilsier at Statoil skal lykkes ispillet om konsesjoner i politisk ustabile,udemokratiske og korrupte stater rundtom i verden.• I den grad Statoil i fremtiden børengasjere seg internasjonalt må det væreut fra helt andre målsetninger enn hvasom er tilfellet i dag. Vi vil vise at detfinnes en alternativ form for internasjonaliseringhvor man tar bedre hensyn tilden sosiale og økonomiske utviklingeni vertslandene, hvor risikoen for storeunderskudd for Statoil er lavere og hvormuligheten for å skape sunne norskearbeidsplasser er bedre.• Det viktigste for fremtiden er at Statoilpå ny tar et samfunnsmessig ansvar forutviklingen på norsk sokkel. Til trossfor høye oljepriser og en viss fornyetoptimisme i nordområdene er norskkontinentalsokkel på vei mot en nedtrappingsfase.Dette er en fase hvor det merenn noen sinne er bruk for en teknologiskkompetent aktør som kan ta avgjørendesamfunnsmessig ansvar. Statoil kanumulig spille denne rollen hvis målet eravkastningskrav tilsvarende det verdensstørste oljeselskaper opererer med.Helge Ryggvik,forsker ved Universitet i Oslo.19

• Vi vil videre vise hvordan planene om enfusjon mellom Statoil og Norsk Hydrosoljedel er et ledd i den samme feilaktigeunderliggende strategi, og dermed måavvises.• En norsk oljepolitikk for fremtidenforutsetter at alle planer om ytterligerestatlig nedsalg i Statoil opphører. I stedetmå staten på ny benytte sin majoritetsposisjontil å sikre at Statoil fortsatttar samfunnsmessig ansvar. Et statliggjenkjøp (renasjonalisering) av Statoil vilvære et fornuftig plassering av en litenandel av det norske oljefondet.Feil veivalg– Man må innse at dette er gal vei forStatoil, sier Helge Ryggvik. Investeringeneutenlands må stoppe opp, man måkonsentrere seg om den norske sokkelenog tenke langsiktig. Oljeproduksjonenher kan ha lang levetid. Akkurat nå er dethøy leteaktivitet på grunn av oljeprisen,men dette har alltid gått i bølger. Hvisoljeprisen synker, vil vi nok se at de storeoljeselskapene er mindre opptatt av dennorske sokkelen.Ryggvik er bekymret for den aktivitetsforskyvningenvi ser fra norske tilutenlandske aktører. Disse aktøreneopererer med dårligere arbeidsavtaler.De følger ikke det norske lønns- ogavtaleverket og undergraver sakte mensikkert de forbedringene en har oppnåddpå HMS-områdene.GenerasjonsskifteDen første konsesjonstildelingen iNordsjøen ble gitt 17. august 1965. Etsnaut år etter, 19. juli 1966, startet denførste leteboringen opp. De første årenejobbet rundt 280 personer, 200 norske og80 amerikanere, på den norske sokkelen.Da Ekofisk ble satt i produksjon få åretter, steg antall ansatte radikalt. Det erneppe mange av disse oljearbeiderne somfortsatt er aktive etter eventuelle 40 åri Nordsjøen, men vi vet at det finnes enrekke oljearbeidere med flere titalls årmed oljearbeid bak seg. Det betyr at vi stårforan et generasjonsskifte.– Ja, oljearbeiderne kommer inn i etgenerasjonsskifte, det er det ingen tvilom, sier Ryggvik. I kjølvannet av generasjonsskiftetfølger problemet med å tavare på kunnskap og kultur. Den gamleOljearbeiderne kommer inn i et generasjonsskiftenå, det er det ingen tvil om.gjengen som har vært igjennom heleoljehistorien med kampen for sikkerhet,for arbeidsmiljøet og gode lønnsforhold,som har streiket og slåss, og har bygd oppsterke fagforeninger, er snart pensjonister.Hvem tar vare på deres kunnskap?Nå, i forbindelse med utbyggingen av0Foto til venstre:Nordmenn som venter på å komme inn tiljobbintervju hos Odeco, mai 1966.Faksimile av s. 34 i boka Oljearbeiderkulturen avMarie Smith Solbakken.Foto til høyre:I forbindelse med utbyggingen av feltenenord i landet, var det viktig for Statoil å brukefagarbeidere med lang erfaring.

Foto til venstre:Norge har produsert rundt 70 prosent av de samledepåviste oljereservene på norsk sokkel.Her representert ved Oseberg/Norsk Hydro.Foto til høyre:Fra Tjeldbergodden: Styrt avvikling av Norferm vil føre til aten rekke lokale arbeidsplasser forsvinner. Hvor er det blittav Statoils opprinnelige prinsipp om at produksjonen skalkomme distriktene til gode? Norferm eies av Statoilog Dupont med 50 prosent hver.feltene nord i landet, var det viktigfor Statoil å bruke fagarbeidere medlang erfaring. Ved en endring avoperatørstrukturen på sokkelen, vil ensannsynligvis stå i fare for å miste deneksisterende kompetansen, rett og slettfordi de nye selskapene ikke ansetter”gamle” oljearbeidere.– Det er viktig, og det er og problemet.Statoil har mange gamle oljearbeideresom koster mye. Det dreier seg ompensjon, om syketrygd og slike ting. Nye,”friske” selskap vil ha nye, unge, ”friske”folk. De koster lite trygd, de koster lite isykepenger, og dette setter selskapenepris på. Selskapene er nok også glad forat de unge ikke vet hva det har kostet åslåss fram det avtaleverket en har i dag.Stort sett kjenner de det ikke godt nokheller. I tillegg mangler de selvfølgeligden kunnskapen folk skaffer seg gjennommange år med arbeidserfaring, men detspørs om selskapene selv ser det som etproblem.Er alle de små operatørene like ille?– Det er kanskje enkelte unntak, mentendensen er mangel på seriøsitet. Viser at flere av den sorten kommer inn,samtidig som Statoil og andre storeoperatører slipper taket og er uvilligetil å ta de små feltene. Kjennetegnetfor de små, er at de legger seg på denamerikanske, klassiske måten å drivebusiness på, med fagforeningsknusingbåde som mål og metode.Fall eller krisemaksimering?Fallet i oljeproduksjonen på sokkelen vilkomme, på et eller annet tidspunkt. Deter ikke krisemaksimering, men et faktum,påpeker Ryggvik.– I Oljedirektoratets og Olje- og energidepartementetsressursregnskap kan vilese at Norge til nå har forbrukt rundt 29prosent av de oppdagede og forventetuoppdagede petroleumsressursene pånorsk sokkel. Selv om vi har rundt70 prosent igjen, er det likevel ingen tvilom at norsk oljevirksomhet er i ferd med åbevege seg inn i en ny fase med nye storeutfordringer. En stor del av de resterendereserver befinner seg nemlig i ferdigutbygde felter som allerede er underproduksjon.Og hva blir konsekvensene?– Tallene er ikke så optimistiske som deser ut ved første øyekast. Ved utgangen av2004 hadde Norge produsert til sammen2870 millSm3 olje. Oljedirektoratet ansloresten til å være 1225 millSm3. Det betyr atNorge har produsert rundt 70 prosent avde samlede påviste oljereservene på norsksokkel! Produserer vi olje i samme temposom i 2003, vil samtlige reserver være tømti løpet av en periode på 8,5 år.Hva med nye kilder?– Jo da, det vil en nok finne, men selv om enlegger inn Oljedirektorats anslag på 1160millSm3 olje, vil vi likevel ha produsertover halvparten av de gjenværendereservene. Til sammenligning vil land somVenezuela, Iran og Saudi-Arabia ut fraoffisielle statistikker kunne opprettholdedagens produksjonsnivå i henholdsvis71,5 og 73,3 år med utgangspunkt i derespåviste reserver. Norge har altså ut frainternasjonale standarder drevet en sværtintens utvinning, og norsk oljevirksomhetNorges tilslutning til Kyoto-protokollen begrensermuligheten for etablere gasskraftverk i Norge.er på vei inn i haleproduksjonsfasen.Hva med gass?– Det finnes uten tvil store gassressurser.En regner med at norsk gass kanopprettholdes på dagens nivå i rundt 35 år.Problemet er at gass foreløpig gir en laverepris enn olje. Dessuten er distribusjonav gassen en politisk kontroversiell sakher i landet. Norges tilslutning til Kyotoprotokollenbegrenser muligheten foretablere gasskraftverk i Norge.Er det andre alternativ enn å rette blikketutenlands?– Det er det absolutt. Først og fremst vil jegunderstreke det jeg har sagt om useriøse21operatører i en nedfasingsperiode. Slikeoperatører kan bli vanskelig å forholde segtil, både for myndigheter og ikke minst forfagbevegelsen. Derfor er det ekstra viktigat ikke selskap som Statoil faser ut og kundeltar på godbitene på norsk sokkel. BådeStatoil og Hydro vil være i en helt annenklasse på grunn av kompetanse og langerfaring. Det alternativet jeg ser for meg,er at disse to selskapene fortsetter påsokkelen og driver forsvarlig og humant

Foto til venstre:Staoil legger stor vekt på å vise frem et positivt sosialtengasjement. Hva blir summen av regnskapet nårselskapet en gang forlater Angola?Foto til høyre:Statoil i Iran.Foto: Delband Rastgou, Statoili en nedtrappingsfase. På det viset tar enhensyn til tradisjon og erfaring og kanunngå arbeidsløshet og oppsigelser.Dette er også i tråd med den opprinneligeoljepolitikken vi har hatt som rettesnorher i landet.Statoil ble opprettet som et redskap forå få en samfunnsmessig utnyttelse avnorske olje- og gassressurser, slik at disseenorme verdiene ikke bare skulle tilfalleinternasjonale oljeselskaper, men ogsåkomme det norske samfunnet til gode.Norge trenger fortsatt et slikt redskap.Dels dreier seg om den store betydningendet vil ha at det fortsatt finnes et stortog avansert petroleumsteknologisk ogpetroleumsøkonomisk miljø. Selv om vier på vei inn i en nedtrappingsfase hvordeler av produksjonen etter hvert vil blistengt ned, er det likevel all mulig grunn tilå tro at olje og først og fremst gass fortsattvil være viktige norske naturressurser i det2meste av dette århundret.Hva med nye energikilder?De vil helst sikkert dukke opp. Nyeutfordringer og muligheter for utvinningog bruk av andre energikilder vil se dagenslys etter hvert som menneskehetenskunnskaper og teknikker utvikler seg.For 30 år siden eksisterte det knaptnoen petroleumsnæring i Norge. Det erurealistisk å tro at vi i dag kan gjøre noenfornuftig vurdering av disse naturressursenesbetydning om 30 år. Dermed erdet svært viktig for Norges framtidsmuligheterat vi hele tiden har et miljø somligger i spissen av internasjonal petroleumsteknologi.Det vil være en nasjonalulykke dersom vi om 30 år må konstaterePrivatiseringen av Statoil var første skritt påveien mot den internasjonale arena.at den norske staten er en ubetydelig eieri en internasjonal oljegigant i USA, og atpetroleumskompetansen stort sett harhavnet der.Internasjonalisering og etikkPrivatiseringen av Statoil var første skrittpå veien mot den internasjonale arena.I ”Den hemmelige dagsorden” skriverRyggvik og Engen:”Den viktigste underliggendeforutsetningen både for ønsket om enytterligere privatisering av Statoil og enmulig sammenslåing av Statoil og Hydro,er den dominerende forståelsen av atinternasjonalisering må være et hovedmålfor norsk oljevirksomhet. Internasjonaliseringhar vært et overordnet mål fornorsk oljevirksomhet siden begynnelsenav 1990-tallet. Sommeren 1990 gikk Statoilinn i en allianse med BP hvor målet var åfå fotfeste i en rekke regioner rundt omi verden. Internasjonalisering ble ikkebare fremmet av Statoils ledelse, menogså av Olje- og energidepartementet ogledende politikere i Stortingets Olje- ogenergikomité. Det fremsto for mangesom en naturlig videreutvikling av norskoljevirksomhet. Norske selskap haddelært seg å beherske de teknologiskeutfordringer som lå i det å lete etter ogprodusere olje i et værhardt havområde.På slutten av 1980-tallet hadde man hatten periode tilsvarende tidlig på 2000-tallet,hvor oljeindustrien lanserte et scenariohvor man sto overfor et snarlig fall iaktivitetene på norsk sokkel. Uavhengigav om man malte bildet for svart, villeman før eller senere oppleve et slikt fall.I oppbyggingsfasen på norsk sokkel varen av Statoils hovedoppgaver å værelokomotiv for utviklingen av en nasjonalleverandørindustri. Nå skulle Statoiltrekke den samme leverandørindustrienmed seg ut i verden. Samtidig snakket alleom globalisering. Norge hadde ingen storaktør som pekte seg ut som en vinner i enstadig mer teknologifiksert og internasjonalisertverden. Finland hadde Nokia ogSverige Ericsson. Hva var mer naturlig ennet internasjonalisert Statoil i konkurransemed oljeverdenens giganter?Internasjonal oljevirksomhet kanimidlertid på ingen måte sammenlignesmed en ekspansiv tele- og kommunikasjonsnæring.Statoil vil aldri bli etnorsk Nokia. Det finnes avgjørendesamfunnsøkonomiske og etiske grunner tilat det er galt å konvertere Statoil til et heltordinært multinasjonalt oljeselskap. Deter dessuten en rekke forhold som tilsierat Statoil ut fra rent forretningsmessigekriterier også vil ha store problemer med

Er det mulig å slippe til uten korruptesnarveier slik vi erfarte det i Iran?Foto: Delband Rastgou, Statoilå kunne etablere seg med suksess påoppstrømssiden internasjonalt. Det eringen tilfeldighet at det meste av verdensoljeressurser befinner seg i områderpreget av krig, korrupsjon, udemokratiskeregimer og store sosiale ulikheter. Oljehar gjennom mer enn 100 år vært verdensmest politisk kontroversielle råvare.Derfor er det slik at i de fleste steder medstore petroleumsreserver er politikk,spekulasjon, korrupsjon, ja også militærstyrke, vel så viktige elementer somteknologisk kompetanse i kampen omkonsesjoner. Skal et selskap lykkes i deninternasjonale konkurransen om lukrativepetroleumsforekomster over tid, må detha fortrinn i forhold til sine konkurrenteri et slikt spill. Det er vanskelig å se atStatoil, eller for den saks skyld NorskHydro, har eller vil kunne utvikle slikefortrinn. I den grad Statoil mot formodningskulle lykkes, vil det være moralsk ogetisk problematisk fordi at det vil væreoverskudd som burde tilfalle befolkningeni de områdene hvor eventuelle petroleumsressurserble produsert.Dette betyr ikke at det er galt i seg selv atnorske selskaper utnytter den teknologiog kompetanse som er skapt på norsksokkel også i internasjonale markeder. Nårfor eksempel norsk leverandørindustriselger sine tjenester i andre land, er det ide fleste tilfeller de samme utenlandskeselskapene som den arbeider for i Norgesom er oppdragsgiver. En undersøkelseviser at nærmere 40 prosent av aktivitetentil de største norske leverandørselskapeneforegår i utlandet. Ettersom en god del avdenne virksomheten foregår i land pregetav udemokratiske regimer, korrupsjonog store sosiale ulikheter, må man stilleEn må si nei til investeringer i land med useriøse,korrupte ledere. En må si ja til å selge kompetanse.strenge etiske krav til hvordan dennevirksomheten drives. Så sant slike kriterieroppfylles, er det vanskelig å se prinsipiellegrunner for at selskapene ikke skal kunneengasjere seg. Videre er det en naturligkonsekvens av Statoils tradisjonelleaktiviteter at selskapet engasjerer segi internasjonale virksomheter hvordet primære mål er å distribuere ellervidereforedle petroleumsprodukterfra Norge. For øyeblikket er effektivenettverk for distribusjon av LNG viktig.Det finnes som vi skal vise, en strategi foret fornuftig internasjonalt engasjementogså på oppstrømssiden. Statoil måimidlertid bryte med alle planer om åetablere selskapet som en hovedaktør idet internasjonale spillet om lukrativeoljekonsesjoner rundt om i verden. Statoilverken kan eller bør bli noe nytt Esso, Shelleller BP.”Hva bør en gjøre?En må si nei til investeringer i land meduseriøse, korrupte ledere. En må si ja til åselge kompetanse, mener Ryggvik.– Det gir ingen superprofitt, men atskilligmindre risiko. – I den grad Statoilopererer på oppstrømssiden i fattige 3.verdensland må selskapet fremstå somet reelt alternativ til de dominerendemultinasjonale oljegigantene. Denoverordnede målsettingen må væreteknologioverføring og lokal kompetanseutvikling.Dette innebærer at Statoil istedet for å konkurrere om en størst muligtilgang til oljereserver, bør konsentreresine aktiviteter i tilknytning til prosjekterhvor selskapet fremstår i en teknologiskassistentrolle. En slik politikk vil innebærelangt lavere økonomisk risiko, flere norskearbeidsplasser, mer tilførsel av teknologiog fremfor alt en mer rettferdig fordelingav grunnrenten fra oljeproduksjonenenn den strategien som har rådet til nå.I tillegg er det viktig at Statoil, når deinngår konsesjoner i den 3. verden,må gjøre det under betingelser somikke bare aksepteres av udemokratiske,korrupte regimer, men også av lokaledemokratiske krefter.23

Forpleiningen i NordsjøenTekst Mette Møllerop Foto Tom Haga og Mette MølleropØkende arbeidspressfører til høyt sykefravær,fra 10 til 15 prosentblant fast ansatte.Tallene for vikarene erenda høyere.Statoil som operatør i Nordsjøen driveri dag en kynisk økonomisk politikkoverfor forpleiningsansatte i kontraktorselskapene.Muligens sparer de noenkroner på å sette forpleiningskontrakteneut på anbud, men hva oppnår de? I hvertfall et stadig økende arbeidspress på denenkelte ansatte i kontraktorselskapet.Resultatet blir høyt sykefravær, 10 til 15prosent blant de fast ansatte. Tallene forvikarene er enda høyere. I tillegg kommerproblemet med at alt for mange mister sitthelsesertifikat, over halvparten som følgeav belastningsskader/sykdommer. Etterdette venter yrkesrettet eller medisinskattføring. Hvis ikke dette fungerer, venterkampen for å få innvilget uføretrygd.Disse problemene interesserer tydeligvisikke Statoil. De har ikke noe økonomiskansvar for dette. Regningen går tilskattebetalerne. Statoil er et selskaphovedsaklig eid av den norske stat.Er det riktig at de skal få lov til å drive sinkyniske politikk på denne måten?De har også en solid dobbeltmoraloppe i dette, ved at på mange av sineinstallasjoner driver de egen forpleining.Riset bak speilet for denne gruppen erat er de ikke effektive nok, vil de havnepå anbud.Hydro har i hvert fall vært så ryddigeat de har egen forpleining. Nå må tidenvære inne for SAFE å gå til politikerneog forlange at Statoil tar ansvar, ogat de overtar all forpleining på sineinstallasjoner. Er det vilje, er det ogsåmuligheter.Med hilsenØyvind HvalenFoto Statoil25

NOPEF desinformerer, NR avkrefter NOPEF sine påstanderTekst Terje Nustad Foto Mette MølleropUtenlandske oljearbeidere og deres lønnsogarbeidsvilkår kom i fokus i forbindelsemed vår fire måneder lange streik i 2004.Det ble da synliggjort en meget storforskjell i mellom NOPEF og vår daværendeorganisasjon, OFS. Det gjaldt beskrivelseav fakta, av konsekvensene og av hvilkestrategier som bør legges til grunn for åivareta medlemmenes interesser. Vi serklart en strategi fra riggnæringen derstadig flere arbeidsoppgaver flagges ut tilutenlandske arbeidere.Vi registrerer at norske riggselskapreduserer den norske andelen avmannskapet når riggen skal til oppdragpå utenlandsk sokkel. Når riggen kommertilbake på norsk sokkel har de med segen stor andel utenlandske arbeidstakereog de stillingene blir ikke returnert til detidligere oppsagte arbeidstakerne.Norske riggselskaper etablererdriftsselskap i Singapore, engelskblir innført som arbeidsspråk6ombord, ledelsesstrukturer endres,kompetansekravene reduseres,arbeidstakermedvirkning blir merog mer fraværende, avtaler ogregelverk neglisjeres og HMS-kulturenutfordres. I realiteten er det den norske”oljemodellen” som vi oljearbeiderehar kjempet på plass sammen medmyndigheter og politikere, som nå eri ferd med å flagges ut. Tradisjoneltvar riggmannskapet ansatt i rederiet.Av skattemessige årsaker etablerte sårederiene driftsselskaper som de ansatteble overført til. Nå begynner rederne å leieinn deler av mannskapet. Transocean leiernå inn deler av det faste mannskapet påTransocean Leader fra sitt driftsselskapetablert på Barbados, via et agentfirmai UK.Kontrakter går til internasjonale konsernsom igjen kan velge ut det billigstedatterselskapet, slik Smedvig har gjort.I dette systemet pulveriseres arbeidsgivernesansvarsforhold, fagforeningsrettigheter,arbeidstakers påvirkningsmuligheterog de faglige rettigheter.Fra rederne opplever vi nå en utflaggingav arbeidsplasser lik den vi tidligere haddeinnenfor handelsflåten. Sjøfolkene haddeet klassisk problem ved å være organiserti tre forskjellige fagforbund. Noen troddede var mer verdt enn andre og derved varbedre beskyttet. Rederne utnyttet “splittog hersk” taktikken til fulle. Hvem somstod igjen som den tapende part vet vi alle.Vil oljearbeiderne tillate at rederne lykkesogså denne gangen?I denne saken virker det som NOPEF vilopptre slik sjømannsorganisasjonenegjorde, lene seg tilbake, akseptereutviklingen og velge minste motstands vei.I stedet for å samarbeide med oss, valgtede å angripe streiken vår sammen medarbeidsgiverne. Vi forsøkte å få til etsamarbeid lokalt i Transocean sammenmed DSO og NOPEF, for å kunne danneen felles front og motarbeide denneutviklingen på et prinsipielt grunnlag.NOPEF og DSO var enige, og vi hevdetovenfor selskapet at utlendingenesansettelsesavtaler var i strid medtariffavtalen, og det ble skrevet fellestvisteprotokoll. Helt uventet så valgteNOPEF heller et samarbeid med bedriften,de aksepterte forholdene og vervetutlendingene som nye medlemmer.Gjenytelsen fra bedriften erfarte vi raskt.NOPEF fikk tilgang til nye medlemmer,tilgang til personalarkivet for å sprepropaganda til de ansatte, drahjelp for åfå kontroll over vernetjenesten og peke utsin egen K-HVO. De fikk flere heltidsvervog deres medlemmer fikk fortrinn tilkarrieremessige opprykk. NOPEF-klubbendrev et kynisk spill for å styrke sinmaktposisjon og sin egen økonomi.NOPEF forsvarer sine handlinger overforsine norske medlemmer med at de villegjøre utlendingene så dyre at de overtid vil bli faset ut. Videre hevder de at deikke vil kreve faste ansettelser for disse idet norske selskapet ut i fra en teori omat flere da vil ha lengre ansiennitet ennnordmenn. Dermed ville utlendingenekunne fortrenge norsk personell veden eventuell nedbemanning. NOPEFgaranterte at alle disse utlendingene

hadde de samme lønns- og arbeidsvilkårenesom de norske, og fulgte vårtariffavtale fullt ut. Når vi den gang valgteen strategi der vi gikk til konflikt, valgteNOPEF isteden å gå til stormangrep motoss sammen med arbeidsgiverne. Grunnetmanglende saklige argumenter måtte dehevde at vi drev med løgn, våre krav var istrid med EU og vi skapte fremmedfrykt.de var omfattet?Vi kan også lese at de aksepterer atTransocean i Norge skal opptre somutlendingenes arbeidsgiver oppmot Hovedavtalen. Hvordan kanNOPEF akseptere en undergravingav Hovedavtalens grunnleggendeforutsetninger, der forholdet mellomarbeidsgiver og de ansattes interesser skalAnsiennitet har vært et viktig prinsipp forfagbevegelsen for å kunne ivaretamedlemmenes interesser ved blant annetfølsomme oppsigelsessaker.ansettelsesforhold. Disse bekreftelseneverken forplikter eller ansvarliggjør noen,de er kun et spill for galleriet.Det er et paradoks at NR i møtet gautrykk for at de har full forståelse forvår bekymring over denne nye måtenå bemanne riggene på! Og der sitterNOPEF alene og applauderer. I etterkantgår de ut og forsikrer oljearbeiderneom at utlendingenes ansettelsesvilkår,lønns- og arbeidsforhold nå er ivaretatti henhold til norske regler. Så lett kanaltså en organisasjon neglisjere alvorligeproblemstillinger. Er dette akseptabelt formedlemmene?Vi har bare krevd ryddige forhold. Vi harforlangt at hele mannskapet ansettes pålike vilkår, uansett nasjonalitet. Det er ikkeå skape fremmedfrykt. Ansiennitet harvært et viktig prinsipp for fagbevegelsenfor å kunne ivareta medlemmenesinteresser ved blant annet følsommeoppsigelsessaker. Når du er ansatt i etkonsern og flytter internt fra et selskaptil et annet, så har den ansatte et legitimtkrav om å ta med seg sin ansiennitet.Det NOPEF sier, er at de ikke vil ivaretadenne rettigheten. Hvem skaper dafremmedfrykt? Vårt krav om ansettelse iet norskregistrert selskap var ikke mer istrid med EU enn at NOPEF kunne inngåen slik avtale lokalt, i forbindelse medansettelsesforholdene i Maersk.Et annet viktig forhold er å forsvaretariffavtalen med tilhørende Hovedavtale,og som vi ser, undergraves densystematisk. Utlendingene som ermedlemmer av NOPEF har ansettelseskontraktersom er i strid med tariffavtalenog med uakseptable forflytningsregler.Kontrakter gjelder fremdels selv etter 1½ år, og hva gjøres? NOPEF gikk ut meden info 29. september der de kunngjordeat rederiforbundet nå har gitt dem enskriftlig garanti for at utlendingene påTransocean Leader vil bli omfattet avtariffavtalen. Dere leste riktig: ”vil bli”.Har ikke NOPEF hele tiden hevdet ativaretas av tillitsvalgte ansatt i bedriften?Det er direkte oppsiktsvekkende at et LOforbundaktivt bidrar til å svekke de fagligerettigheter på arbeidsgivers premisser.Det er like viktig for arbeidsgiverne i etlangsiktig perspektiv som å svekke dekollektive tariffavtalers betydning.Videre hevdes det at NorgesRederiforbund er NOPEF sin arbeidsgivermotparti forhold til norsk avtaleverk nårdet gjelder disse utlendingene. Dette erdesinformasjon. Hvordan kan NR somen arbeidsgiverorganisasjon forplikteen utenlandsk arbeidsgiver som ikke engang er medlem hos dem? Som utenlandskselskap uten kontrakt i Norge kan de hellerikke være medlem av NR.Fredag 14. oktober var SAFE i møte medNR om denne saken. NR kunne bekrefte atslike garantier ikke var gitt. NR kan hellerikke garantere noe som helst, ettersomarbeidstakerne er ansatt i et selskap somverken er medlem, eller part i avtalen.NR har, som de tidligere har gjort overforbåde NOPEF og daværende OFS, bekreftetat de utenlandske arbeidstakerne påTO Leader er omfattet av tariffavtalenså lenge de arbeider på norsk sokkel.Det betyr at disse arbeidstakerne får”låne” avtalen så lenge de er her. Det bleogså bekreftet at det var ikke gjort noenendringer vedrørende utlendingenesVi mener nei, nå må det snart reageresfør norsk sokkel ødelegges og vårearbeidsplasser flagges ut for godt. Vioppfordrer alle om å se på hva som er gjortog hva som skjer i selskapet og diskutereutviklingen. Hvis medlemmene i NOPEFaksepterer organisasjonens strategi,forventes det også at de stiller seg først ikøen for å gå når arbeidsplasser flagges ut.Det vil være en ærbar og konsekvensbaserthandling.Hvis medlemmene ikke akseptererutviklingen, er det et godt råd å instrueresin egen organisasjon om en ny strategi.De faglige rettighetene og tariffavtalensom er opparbeidet over tiår må forsvaresmed alle midler. Medlemmene måkreve like ansettelsesforhold for alle,som nedfelt i tariffavtalens pkt, 2.1 oginnenfor de tradisjoner som tariffavtalener bygget opp om. Hvis dette ikke gjøres,vil det bli vanskelig for både oss og andre27fagforbund å ivareta våre medlemmersinteresser, og da er også vårt egentligeeksistensgrunnlag historie.

Øyvind OlsenSentralstyremedlem.Arbeidstakermedvirkning – organisasjonsansvarTekst Øyvind Olsen Foto Mette MølleropI de siste årene har det dessverreoppstått en større grad av forskjelligeoppfattninger mellom (tidligere) OFS ogNOPEF i flere saker som direkte berørerde ansattes lønns- og arbeidsvilkår. Deter merkelig at dette kunne skje da det ibegynnelsen av dette århundre så ut tilå kunne bli et nærere samarbeid mellomorganisasjonene i stedet for utvikling avforskjeller. På siste OFS kongress hedretsågar lederen for Nopef OFS og hevdet atde ansatte offshore hadde OFS å takke forde lønns og arbeidsvilkår de hadde i dagog at organisasjonen hadde vist sitt retteansikt med å kjempe dette gjennom.Ikke lenge etter dette som så ut til åkunne bli grunnlaget for et mer formeltsamarbeid for de ansattes beste, kom detet brev fra forbundsstyret i Nopef somomtrent ga OFS ett alternativ, og det varå melde overgang til Nopef. Sentralstyretavviste noen innmelding til Nopef og LO,men poengterte viktigheten av et godt og8nært samarbeid for de ansattes beste.Etter dette ble plutselig verden en heltannen. Vi har opplevd at våre kollegerhar vært med motparten i rettssaker forå svekke OFS sine saker, videre at de ikkevil være med på krav i tariffsammenhengsom skal sikre nettopp de som arbeideri oljenæringen på sokkelen. OFS ble i sintid grunnlagt med bakgrunn i de lønns-og arbeidsvilkår som var på sokkelen(faste installasjoner). Fokus var ikke sommange tror på lønn, men på arbeidsmiljøog sikkerhet. Verneombudsordningensom man fikk til var en nødvendigheti dette arbeidet og man kan trygt si atverneombudene var grunnmuren.I løpet av 80 og 90 årene fikk man stortsett det lov og avtaleverket som en i dagkjenner til og som i dag er under stortpress fra arbeidsgiverne med flere.Et vesentlig element den gang som nå vararbeidstakermedvirkning gjennom de somde ansatte selv valgte til å representere.Det arbeides intenst med å svekkeden enkelte ansattes arbeidsvilkår ogsamtidig redusere arbeidsgivernesansvar ovenfor de ansattes arbeidsmiljøog sikkerhet, videre for at det skalkomme inn “lavkostarbeidstakere” ogla oljearbeiderne i Norge heller gå påarbeidsledighetstrygd. Dessverre ser detut til at Nopef er med på mange av dissetiltakene som svekker de ansattes vilkårog grunnen skal da være at det er butikkman driver, og da er det inntekten somteller samtidig som man får redusertsine utgifter. (Å kjempe for de ansattesrettigheter koster mer enn menneskeligeressurser, da advokatbetalinger med merfort kommer opp i store summer).Det siste man nå bør merke seg er atNopef går sammen med arbeidsgivernefor å hindre verneombudene i å ha sammestatus som de tillitsvalgte. Dette gjøresgjennom å hevde i arbeidsretten at etverneombuds fritid ikke skal godtgjøresnår man er på verneombudskonferanse,videre at slike konferanser er av en slikbetydning at de er meget viktige i forholdsom berører nettopp verneombudene.Men nettopp med bakgrunn i at det erviktig og berører verneombudenes arbeid,så bør de møte til slikt på sin fritid og ikkekreve å få kompensert for tap av fritiden.Hvilken støtte er da dette til folk som vilofre deler av sin opptjente og selvbetaltefritid for å sikre sine kollegers rettigheterinnen området HMS? Samtidig har desom OFS en hovedavtale som sier at detillitsvalgte skal ha overtid for inntil todager på tillitsvalgtkonferanse som holdesi den enkeltes fritid.Nå må folk selv begynne å våkne før destår tilbake som våre kolleger gjorde islutten av 70-årene, for det er lite medgod nostalgi dette. Opp mot 60 000arbeidsplasser forsvant i det maritimemiljøet på slutten av 70-årene takketvære sjømannsforbundet. Dessverre serdet nå ut til å kunne bli det samme medoljearbeiderne om Nopef fortsetter sinholdning i forhold til ivaretakelse av sinegen tariffavtale.

Trykkstart!Vi vet mye om hva som skal til,for å komme i mål meden trykksak.Trykkerigården - Hillevågsveien 14 - 4016 Stavanger - Telefon 51 90 66 00 - Telefaks 51 90 66 35 - www.kai-hansen.no

YS Ung krever økt innsats for læreplasserTekst Gunn Kristoffersen Foto Tom Haga og Mette MølleropUnder halvparten av landets lærlinger har fått tilbud om læreplass i envirksomhet. I motsetning hadde over 90 prosent fått plass på grunnkurs,– Alle partiene lover skoleplass, men de glemmer læreplass for lærlinger.Det hjelper ikke å love god eldreomsorg når man glemmer å gi fremtidensomsorgsarbeidere yrkesopplæring, sier Gunn Kristoffersen leder i YS Ung,og ber politikerne våkne.Av 18.700 lærlinger er det kun 7.400 somhar fått tildelt læreplass pr 1. august.Utdanningsdirektoratet er visst fornøyd:41 prosent dekning er økning fratidligere år.– YS Ung har gjennomgått alle partiprogrammene,og det er mange fine ord bådeom skole og yrkesopplæring. Når detkommer til stykket glemmer imidlertidalle sammen det siste og viktigsteleddet i yrkesopplæringen: selve praksiserfaringen.Når utdanningsdirektoratetpå toppen av dette er fornøyd med endekningsgrad pr 1. august på 41%, sier detmye over hvor lite alvorlig man tar denneproblemstillingen, sier Gunn Kristoffersen,leder i YS Ung: - Når vi ser hvordan deter et stort gap i utdanningsløpet foryrkeselever, er det ikke rart at frafallet ivideregående opplæring er størst nettoppi denne gruppen. Det både undrer og uroermeg at hverken politikere eller arbeidsgiverorganisasjonenesynes å bry seg såmye om dette. YS Ung lederen poengtererat læreplassene er viktige for å fullføreutdanningen for en rekke yrkesgrupper.– De aller fleste er vel enige om at vitrenger både hjelpepleiere, rørleggere,snekkere, frisører og en rekke andrefagfolk i dette landet. Alle sammenmå gjennom en yrkesopplæring medfullført læreplass. Problemet er atvirksomhetene ikke stimuleres til å tainn flere yrkeselever, sier Kristoffersen:– Vi har lest i media at enkelte bedrifterinnrømmer at de tar inn billig utenlandskarbeidskraft på bekostning av lærlinger.Dette er en bekymringsfull utvikling som0Foto til venstre:Kontaktperson:Gunn Kristoffersen, leder YS Ung,telefon 21 01 36 18, mobil 934 55 964Foto til høyre:Kathrine Hettervik,styremedlem i SAFE på Kårstø:Sats på ungdommen!

Cresco Unique YSCresco Unique YS– egen konto for YS-medlemmer• 2% innskuddsrente fra første krone• Gebyrfrie varekjøp• Gebyrfri regningsbetaling på nettet• Kredittreserve på inntil kr 75.000,-Kontakt Kundeservice på telefon 815 00 073, eller YS Medlemsfordeler på telefon 21 01 39 39– eller søk via internett: www.ys-unique.noikke sikrer fremtidig tilgang på dyktigefagfolk. Vi mener at det må satses merpå stimulerende tiltak, først og fremstøkonomiske tilskuddsordninger, som gjørat bedriftene har råd til å ta inn lærlinger.Videre er det viktig å anerkjenne debedrifter som tar inn lærlinger. Jeg trornok bedriftene selv ser både verdien ogbehovet for å videreformidle kunnskaptil kommende generasjoner fagarbeidere,men hadde gjerne sett litt merengasjement blant dem og arbeidsgiverorganisasjonenei denne saken.Sats på ungdom!Tekst Mette MølleropOppfordringen kommer fra KathrineHettervik, tillitsvalgt og styremedlem iSAFE på Kårstø. Kathrine er driftsoperatørav yrke og jobber for tida spesieltmed å samle unge medlemmer i enungdomsgruppe.– Georg Strømfors som også sitter ifagforeningsstyret hos oss, er definertsom leder i ungdomsgruppa, og hanog jeg prøver nå sammen å engasjereungdommene i fagforeningspolitikk,forteller Kathrine.Er ungdommene hos dere lite aktive ifagligpolitisk sammenheng?– Ja, vi trenger nok å jobbe en del medbevisstgjøring, samtidig som vi måprofilere klubben og bli mer synlige. Skalvi få til noe aktivitet, må medlemmene fået mer personlig forhold til fagforeningen.Det er viktig at de ser hvilken nytte de harav å være fagorganisert. Det er først da dufår muligheten til å påvirke sakene somangår deg.Dersom noen ønsker kontakt medKathrine og Georg, kan de brukee-postadressene: katrihe@statoil.comog geos@statoil.comUngdom på Snøhvit– Oppe hos oss har vi i hvert fall ikke noen”eldrebølge”, slår Are Schei fast. Vi har ensærdeles ung arbeidsstokk.Er de ivrige fagforeningsmedlemmer da?– Dessverre nei. Mange ser ikke vitsen medå være organisert, så der har vi absolutt enjobb å gjøre.Hva er årsaken til det tror du?– De som relativt ferske i arbeidslivethar jo fått de samme betingelsene bådenår det gjelder lønns- og arbeidsforhold.Dermed er lett å tro at alt kommer gratistil oss. De glemmer eller vet ikke atrettigheter er noe en kan bli nødt tilå slåss for.Det har vel og vært såpass gode forhold31for Snøhvitansatte, at det er lett å falle iden fellen?– Jo da, men nå er tida for høye champagneglassog fine middager over. Nåbegynner driftsfasen. Jeg tror ikke viskal regne med at veien videre bare gåroppover. Da trenger vi aktive ungdommeri fagforeningen, sier Are.Oppfordringen er sendt!

Advokat Håkon Helle: Dette går nok bra.Sutring i ESS Offshore?Tekst og foto Mette MølleropJa vi har grunn til å sutre, sier OddleivTønnessen, klubbleder i SAFE-klubbeni ESS Offshore. I løpet av 10-15 år harnærmere 300 medarbeidere i vår bedriftmistet helsesertifikatet. Det er blantannet en viktig grunn til å sutre.Dersom de forpleiningsansatte seravtaleverket i bransjen i et globaltperspektiv, har de all mulig grunn til åvære fornøyd.– Det er riktig. I dag har vi verdens bestetariffavtale for forpleiningsansatte, slårOddleiv Tønnessen fast. – I verden ligger vihelt på topp. Det er jeg stolt av. På lik linjemed andre oljearbeidere gjør vi en viktigjobb og vi er stolte av yrket vårt. Samtidigjobber vi i verdens mest ressurssterkeindustri, derfor skulle det bare mangle.Det skader selvfølgelig heller ikke andreom vi har det bra. Men motkreftene ersterke. Klarer vi ikke å opprettholdedet vi har jobbet og sloss for i alle disseårene, går det på bekostning av din og2min lommebok. Det viktige nå er at visamarbeider, at vi støtter hverandre slik atalle kan få den lønnen de fortjener.Mangel på samarbeid skader alle– På sokkelen er vi helt avhengige avhverandre, sier Oddleiv. – Tidligere,da OFS var sterke og dominerende oggjorde et godt grunnarbeid, for ikke åsi grovarbeidet tidlig i organisasjonenshistorie, kom motstanden. Det er ikke foringen ting at NOPEF fikk offshoreavtalenservert på sølvfat for å demme oppfor oss. NOPEF er blitt båret fram avarbeidsgiversiden, uten å ta de kampenesom vi måtte ta. Det er det samme medLederne. Dette var en klar strategi fraarbeidsgiverne. Det skulle lønne seg forarbeiderne å ikke være medlemmer i OFS.Hos oss har Lederne ikke bidratt med noefor å få de lønnsbetingelsene de har nå.Hovedessensen er at forpleiningsansattekom inn i OFS, fikk de makt og innflytelse.– Vi fikk jobbsikkerhet, og det varviktig. Vi arbeidet aktivt for å få stabilearbeidsplasser, og vi ville ikke skiftesut ved kontraktskifte. Vi trengte ikkestreike, bare true, det vil si, i 1983streiket de ansatte på Statfjord seg tiljobbsikkerhet og fikk fastsatt den såkalteStatfjordansienniteten. På Ekofisk to årsenere var det nok å true med streik forå få vedtaket om kontraktskifte i boks.Dette skapte en presedens at personellble overtatt av det nye selskapet vedkontraktskifte, og husk, dette var lengefør overføringsdirektivet kom på plass. I1986 sto den store lønnskampen for oss iforpleiningen. Denne kampn innebar at vii 1987 kom inn på samme tariffavtale somde operatøransatte. Da var lønnsharmoniseringenpå plass.Og så var dere mette og fornøyde?– Ja, da disse to viktige tingene var i boks,falt vi i fellen og lente oss tilbake.Sikker jobb, god lønn, jo vi var fornøyde oginnså ikke at vi måtte stå på fortsatt for åopprettholde det som var bra.Fra 1990 mistet både forpleiningsansatteog andre grupper i oljeindustrien stadigmer innflytelse og svekket sine posisjoner.I dag tillater arbeidsgiverne seg å si oppsentrale tillitsvalgte, og flere tillitsvalgtehar skiftet side og gått inn i bedriftensledelse.Hvem har skylda?– Skyld og skyld. Vi tillitsvalgte må i hvertfall ta mye av ansvaret. Det ble mye HMSprioritet i en periode. Det er viktig nok det,men folk tenner faktisk mer på lønn oggode tariffoppgjør. Det er viktig å stå påbegge beina, og det gjorde ikke vi, i hvertfall ikke godt nok.Hva med aktivitet? Større tyngde ogbredde på medlemmenes aktivitetsnivåville vel hjelpe?– Medlemmene får den organisasjonende fortjener. Et av OFS, i dag SAFE, sinekjennetegn er nettopp bred aktivitet. Vihar alltid vært en aktiv grasrotbevegelse.Men når angrepene kommer mot aktivetillitsvalgte og de vinner fram og fjernerdisse, da er du ikke bare kvitt motstanden.Da kommer også angrepene mot tariffavtalene.Det er her medlemmene måkjenne sin besøkelsestid. Det er nå medlemmenemå sette foten ned og ta igjen.Ressurskrevende arbeidsrettskampNye lange dager i retten venter. Da

intervjuet ble laget, var saken rettsforhandlingeneikke påbegynt. I dag ersaken unnagjort, advokatene har hattordet, vitnene har lagt fram sine historier,prosedyrene er ferdige og vi venter barepå dommen.Hva venter du deg?– Vi har en god sak, men det er likevelbeklagelig at ikke bedriften forholder segtil dommen i tingretten. Det var en domalle kunne leve med.Det koster krefter både for bedriften ogdeg, regner jeg med?– Ja økonomisk, men målet til selskapeter viktigere. Jeg jobber i et verdensomspennendeselskap med 400.000 forpleiningsansatte,og ledelsen på kontoret iLondon mener vi tjener for mye. For ågjøre noe med den biten, må de knusefagforeningen. Saken mot meg er derfor etviktig element i dette ”prosjektet”. De vilha meg ut av bedriften, ikke somarbeidstaker, men som tillitsvalgt. Kan destatuere noen eksempler her, vil det setteen støkk i mange andre. Sånn sett angårsaken i grunnen ikke meg, selv om sakengjelder mitt ansettelsesforhold. Dettehandler ikke om å steike pannekaker ellervaske golv, det handler om å bli kvitt enbrysom tillitsvalgt.Med din bakgrunn og lange erfaring,trenger du egentlig advokat?– He, he, advokater tenker litt annerledes.Det er ikke som på film. Jeg er glad for at jeghar to skarpskodde advokater med meg.Denne prosessen som du står midt oppi,hva gjør den med deg?– Den første tida var verst. Nå går detforholdsvis greit fordi du lærer deg å levemed den. Men det sliter på oss alle, og ikkeminst sliter situasjonen på familien. Jeg erheldigvis i den lykkelige situasjon at konami også jobber i denne bransjen, så der harjeg både støtte og forståelse.Ingen vinne , ingen taper– Historien er lang og vond. Den startetda jeg ble valgt til klubbleder i 2000. Detvar ikke videre populært i ledelsen. Detfortsatte med Kaper Consult, et innleidkonsulentfirma som saksøkte klubbenfor 1,5 millioner kroner. Ledelsen i ESSOffshore, den gang Eurest, støttet oppom søksmålet og håpet dette forsøketville knuse oss. Historien fortsatte da desatte meg ned i lønn i forhold til avtalensom de hadde signert med NOPEF. Dekjørte trusler mot flere tillitsvalgte. Deiverksatte en hel rekke ting som viserhvilke holdninger de har til fagforeninger,og spesielt til vår organisasjon. Det blirjo ingen egentlig vinner i denne saken,uansett hvem som måtte vinne. Ombedriften vinner, vil de ha OFS over seg tilenhver tid. Taper de, og i tillegg blir dømtfor trakassering, får de et dårlig renomméute. Jeg tror de gjorde dumt i å ikke gå innfor forlik eller akseptere tingrettens dom.Foto til venstre:Advokatene Bent Endresen og Håkon Hellesammen med Oddleiv Tønnessen.Foto til høyre:Motpartens advokater, Jan Fougnerog Jane Wesenberg.Ankesaken mellom Oddleiv Tønnessen og ESSOffshore startet mandag 10. oktober og gikk overåtte dager. ESS Offshore hadde anket saken innfor lagmannsretten etter bedriften tapte sakenpå flere punkter i august 2004. Saken gjaldtoppsigelsen av Oddleiv Tønnessen i forbindelsemed nedskjæringene i ESS våren 2000, hvoren mener at oppsigelsen ikke er saklig. På dettidspunktet var det heller ingen arbeidsmangel ibedriften. Ledelsen måtte blant annet bruke75 årsverk i tillegg for å dekke inn sysselsettingsbehoveti bedriften.Den gang var det ingen uenighet mellom parteneom at bedriften var forpliktet til å legge ansiennitettil grunn for hvem som skulle sies opp, mendet var uenighet om hvilke faggrupper som skullelegges til grunn for ansiennitetsberegningen ogom Oddleiv Tønnessens kvalifikasjoner tilsa at hanskulle sammenliknes med kokker og renholdere.Oddleiv Tønnessen har ansiennitet i bedriftenfra september 1980 og er blant dem med lengstansiennitet i bedriften. Han er baker og har i tilleggarbeidet både som renholder og kokk i bedriften.Han er kvalifisert innen begge de yrkeskategoriersom bedriften nå benytter offshore. Bedriftenhar ansvaret for at han ikke har fått anledning tilå ta fagbrev som kokk. Bedriften regner for øvrigpersoner som faglig kvalifisert til kokkeyrketuten fagbrev etter ganske vilkårlige kriteriersom bærer preg av at de er satt opp for å holdeOddleiv Tønnessen utenom. I dag er det fortsattansatt personer i ESS med kortere ansiennitet33enn Tønnessen. Disse er fullt ut beskjeftigetsom bakere, og det er stillinger som bakere somrullerende fylles av kokker. På mindre plattformerer det eksempler på at renholdere som ikke harnoen kvalifikasjoner innen kokkeyrket, delvisutfører kokkearbeid. Fagskillet og kvalifikasjonskravenesom bedriften påberoper seg, blir ikkealltid anvendt i praksis.Både i SAFE-klubben i ESS og i SAFE sentralt, meneren interessemotsetninger mellom bedriften ogmedlemmene i klubben er en del av årsaken tiloppsigelsen. I tillegg kommer Oddleiv Tønnessenserfaring og dyktighet som tillitsvalgt som harhindret ESS å presse arbeidstempo og arbeidsmiljøenda mer enn det de ansatte allerede har opplevd.

Foto til venstre:Ut av helikopteret for siste gang i jobbsammenheng.Foto til høyre:Helikopteret ble oversprøytet av vann fra brannbilene.Nybakt pensjonist, men fortsatt ungTekst Mette Møllerop Foto Mette Møllerop og Tom HagaDet er ikke alle forunt åavslutte karrieren medgullkrone på hodet…Kvart over ett fredag 22. juli landethelikopterflyger Per Gram for siste gangi offisiell tjeneste for CHC HelikopterService.Med en praktfull velkomst fra basensbrannbiler som oversprøytet SuperPumaen med kaskader av vann,ble helikopteret dirigert fram tilhovedbygningen. Her ble han mottatt avgratulanter fra familie, venner, kollegerog samarbeidspartnere fra OFS.Den røde løperen var lagt fram som seghør og bør når en stiller med krone påhodet. Løperen var selvsagt av helikoptervarianten,hentet ut fra midtgangenfra et av helikoptrene som har vært PerGrams arbeidsplass i en årrekke. De norskeflaggene viftet, og kunstneren bak kronen,et av Pers barnebarn, var selvfølgeligden som sto for kroningen. Det var sistetur og det var på dagen 60 år sidenPer Gram ble født.Verdensrekord i flytimerI yrkeskarrieren ligger 20.500 flytimer,40 år som flyger og ”verdensrekorden”med over 5000 timer i Super Puma MarkII. I tillegg kommer en anselig mengdetimer fagforeningsarbeid hvor forbedringav sikkerheten innen helikoptertrafikkenpå norsk kontinentalsokkel ble høytprioritert. Den militære flytrafikken somopererte i det samme luftrommet somden sivile helikoptertrafikken var utenformyndighetenes kontroll, og redusertedermed flysikkerheten til et sjansespillhvor flaksen ble avgjørende. Nærmere20 års engasjert arbeid ga resultater. I 1995fikk luftrommet i Tampen overvåking fraradar på Gullfaks C. Nå ser det ut til atogså den sørlige delen av sokkelen skal fåradarovervåking.Nordsjøen svartelistetI den internasjonale flygerorganisasjonenIfalpa er Nordsjøen svartelistet somarbeidsplass for helikopterpiloter pågrunn av for dårlig sikkerhet. Som helikopteransvarligi Ifalpa var dette blant annetPer Grams fortjeneste. Det ti år gamle”stempelet” på Nordsjøen står fortsattved lag, og vil ikke bli fjernet før den nyeradaren som skal plasseres i Bjerkreim iRogaland, er på plass.SAFE er svært glad i Per GramI SAFE har vi hatt stor nytte av Per Gramskunnskaper. Både i Helikopterutvalgetog i forhold til generelle og konkreteprosjekter har innspillene og den4Foto til venstre:Velkomstkomiteen er klar.Foto til høyre:En rørt jubilant sammen med kona.

35grunnleggende kunnskapen om helikoptersikkerhetvært avgjørende for arbeidetsom har vært gjort hos oss. I takketalenetter blomster- og gaveoverrekkelserlovet han at dette arbeidet ikke skulle gåav med pensjon. Han håpet at det kunnebli en åpning for fortsatt flygeraktivitetfram til 65 år, og han kunne gjerne dele enflygerjobb med en annen ”pensjonist”.– I mellomtida kan jeg melde meg tiltjeneste i HMS-utvalget til SAFE og jobbevidere med helikoptersikkerheten derinne, sa han. – Jeg ser for øvrig atHMS-ansvarlig Roy Erling Furre nikkerfornøyd nå.Ja, tilbudet blir godt mottatt, vi tar hamsvært gjerne på ordet!SAFEbyggervidereFoto øverst:Pensjonistkake.Foto nederst:Barnebarnet til Per Gram hadde lageten flott krone til bestefar.påtidligereerfaringer

Et unødvendig tap av norske arbeidsplasserTekst og foto Mette MølleropSprekken på sju milliarder kroner viser nok engang at plasseringen av oppdraget på det spanskeverftet Dragados ikke var særlig heldig, sier TorStian Holte, leder i Statoilansattes Forening, SaF.I høst ble det kjent at Statoil sitt Snøhvitprosjektfikk en ny milliardsprekk, dennegangen på hele sju milliarder kroner. Ifølge konsernleder Helge Lund, er årsakentil sprekken forsinket prosjektering,kvalitetsmangler og forsinkelser påmoduler fra Europa. Dette siste medførerøkt overføring av arbeid til Melkøya.I tillegg kommer undervurdering avarbeidsomfanget, særlig innen elektrodisiplinenog merarbeid på Melkøya somforlenger og fordyrer gjennomføring isluttfasen. Når det gjelder forsinkelsenesom omfatter moduler fra Europa, er detknyttet til Dragados, mens problemeneinnen elektrodisiplinen ligger hos dettyske selskapet Linde.Om årsakssammenhengene sider Helge6Lund dette:– Snøhvit-prosjektet har slitt medproblemer siden starten, hovedsakeligfordi prosjektet var umodent vedbeslutning i 2001. Den nye gjennomgangenav kostnader og fremdrift viser atprosjektkontrollen har vært for dårligog at vi ikke har lykkes med å rette oppskjevhetene i prosjektet raskt nok.En ny gjennomgang av Snøhvit-prosjektetsframdrift viser at det er nødvendig å økekostnadsrammen og bruke lengre tid for åsluttføre prosjektet.Statoils (OSE: STL, NYSE: STO) styreog partnerne i Snøhvit-lisensen erorientert om den nye kostnadsrammenpå 58,3 milliarder kroner, en økning på7 milliarder i forhold til det kostnadsestimatsom tidligere er kommunisert.Gassproduksjonen ventes å starte 1.juni 2007 og regulære gassleveranserplanlegges fra 1. desember 2007. Dette eråtte måneder senere enn tidligere angitt.– Den nye gjennomgangen viser at detgjenstår vesentlig mer arbeid på Melkøyaenn det vi tidligere la til grunn. Det storeomfanget av gjenstående arbeid eroverraskende. Jeg har tillit til at de tiltakvi nå iverksetter vil bety at prosjektet blirført i mål i henhold til reviderte planer,sier Helge Lund, som nå har tatt initiativtil at det vil bli foretatt en uavhengiggjennomgang av hele dette krevendeprosjektet for å ta lærdom av erfaringene.– For ikke å forstyrre sluttføringen, vildenne gjennomgangen bli iverksatt etterat prosjektet er ferdigstilt.Beklagelig utvikling– I SAF beklager vi sterkt den manglendestyringen med Snøhvit-prosjektet.Dette er ikke godt nok, sier leder i SaF,Tor Stian Holte.– Statoil må ta lærdom av at enda en gangmanglet en realistisk og god prosjektplanlegging.Vi ser en tydelig tendens til å lageurealistiske budsjetter og så i ettertidfinne måter å drive prosjektet fram på,så billig som mulig.En betydelig del av sprekken skyldesutsetting av arbeidet nettopp til Dragados.– Ja, og vi advarte ledelsen mot dettevalget en rekke ganger. Alle fagforeningenei Statoil og store deler avfagbevegelsen i Norge demonstrerte motavgjørelsen om å gi oppdraget til dettespanske verftet. I dag er det mer enntydelig at denne avgjørelsen ble gjort påsviktende grunnlag. Dessverre resultertedette i at en rekke arbeidsplasser i Norgeble lagt ned, ikke minst rammet det verft iRogaland og på Vestlandet.Hva med Snøhvit, er prosjektet ”liv laga”?Ja, Snøhvit er fortsatt et godtprosjekt, men man må sørge for at detgjennomføres på en realistisk måte, sierTor Stian Holte.

37Foto til venstre:Helge Lund og Stein Bredal før milliardsprekken var kjent.Foto til høyre:Ny milliardsprekk for Snøhvit. Slett ikke uventet for oss,sier Tor Stian Holte, leder i Statoilansattes Forening, SaF.Foto til under stort:– Alle fagforeningene i Statoil og store deler avfagbevegelsen i Norge demonstrerte mot avgjørelsenom å gi oppdraget til Dragados, sier Tor Stian Holte.Foto: Liv Hilde HansenFoto under:Det tyske selskapet Linde har ansvaret for store deler avoverskridelsene sammen med det spanske verftet Dragados.

MedlemsfordelerFoto Tom HagaHva får du igjen for medlemskapet?• Du blir en del av SAFE, energiansattesegen organisasjon.• Du får direkte innflytelse på dine sosialeog lønnsmessige arbeidsforhold.• Du får nødvendig juridisk hjelp i dittarbeidsforhold og juridisk telefonservice i andre saker.• Du får frivillig forsikringstilbud.• Du får gode vilkår i Gjensidige-bank.• SAFE avholder jevnlig ulike typer kurs ogkonferanser.• Medlemsbladet SAFE magasinet sendesautomatisk til din hjemmeadresse.GrasrotorganisasjonDu blir en del av energiansattes egenorganisasjon hvor medlemmene utviklerog leder organisasjonen.SAFE betegner seg som en “grasrotorganisasjon”.Selv om forbundsstyreog arbeidsutvalg står for den dagligedriften, er det medlemmene som i sisteinstans kan avgjøre kursen gjennom8uravstemning. Medlemmene er dermedorganisasjonens øverste myndighet.Nest øverst står kongressen som velgerorganisasjonens ledelse, peker utprioriterte arbeidsområder og foretarnødvendige endringer av SAFE sine loverog målsettinger.Kunnskap = styrkeUte på arbeidsplassene har klubberog tillitsvalgte ansvaret for å ivaretamedlemmenes interesser. Disse deltar imøter, kurser og seminarer etter behov.Vårt mål er at alle SAFE sine tillitsvalgteskal være godt skolerte og holdes fagligoppdaterte, slik at de kan imøtegåhverdagens utfordringer. Vi ønsker også atmedlemmene deltar på kurs og seminarer.En organisasjon med faglig oppdaterteog kunnskapsrike medlemmer er en sterkorganisasjon.Innflytelse som medlemDu får direkte innflytelse på dine sosialeog lønnsmessige arbeidsforhold.SAFE oppfordrer klubbene, tillitsvalgteog medlemmene til å holde møter lokalt,slik at lønn og saker som har tariffmessigbetydning kan diskuteres, fremmessom forslag og derigjennom bidra tilforbedring av tariffavtalen. Det holdesfelles tariffkonferanse hvor alle klubber/foreninger er representert. I tillegg til dentariffmessige biten, blir organisasjonenbedre kjent med hverandre og får en godinnsikt i de tariffmessige problemstillingerhvert enkelt tariffområde måtte ha. Detstyrker samholdet i organisasjonen.Juridisk bistandEtter anbefaling fra din klubb tilbyrSAFE advokatbistand i saker knyttet tilansettelsesforhold med videre. Har duspørsmål/problemer vedrørende dittarbeidsforhold? Kontakt klubben forbistand. Ved behov vil SAFE sine advokaterbistå i saken, selvsagt vederlagsfritt.SAFE har en samarbeidsavtale medAdvokatfirma Vogt & Wiig AS ombehandling av yrkesskadesakerfor medlemmene. Firmaetspersonskadeavdeling har lang erfaring ibehandling av alle typer personskadesakerfor skadelidte. Ta kontakt medadvokatene i SAFE for videre henvisning.Du kan også kontakte firmaet direktepå telefon 22 31 32 00. Bergsjø ellerVidhammer er dine kontakter i firmaet.Bistanden er i utgangspunktet gratis formedlemmene.Gratis juridisk telefonservice i saker av“privat karakter”:SAFE har inngått avtale med AdvokateneEldhuset, Nygaard, Ronold & Maalandvedrørende gratis juridisk telefonservicefor medlemmer i SAFE. Medlemmene kanringe i kontortiden mellom kl. 08.00 – 16.00.Ta kontakt på telefon 51 89 86 00.Ytterligere advokathjelp tilbys forkr 300 for første halvtime, deretterkr 1050,- pr time. 25 prosent merverdiavgiftkommer i tillegg.Før du ringer, ha følgende klart:• medlemsnummer i SAFE (du finner detpå baksiden av SAFE magasinet ellergamle OFSA)• alle dokumenter i saken.Du får et godt forsikringstilbud i SAFE/YSforsikringene. Forsikringene er et tilbud og

aseres på frivillighet. Ingen forsikringerer derfor inkludert i SAFE kontingenten,med unntak av grunnforsikring i SAFE somgjelder fra 01.01.03. Avtalen er lagt ut iSAFE arkiv.www.safe.no/dokumenter/ACFA506.docwww.safe.no/dokumenter/ACFA502.docSom medlem av SAFE har du tilgang tilbank- og forsikringsavtalen og de tilbudsom er forhandlet frem mellom YS ogGjensidige. Les mer på om medlemsfordelenehos Gjensidige og YS Unique– egen konto for YS-medlemmer.Regler for medlemskapAktivt medlemskap:Aktivt medlemskap gjelder fra du melderdeg inn til den dag du melder deg ut.For å være aktiv medlem må du betalekontingenten hver måned, hvis ikke annenmelding er gitt til SAFE. Dersom du erdeltidsansatt og betaler redusert (1/2)kontingent til forening/klubb, betalerdu tilsvarende redusert kontingent tilSAFE. Forhold som nevnt i § 14.6 kan ogsåinnvilges redusert kontingent.Overføring av medlemskap:Hvis du skifter arbeidsgiver husk på ågi SAFE og klubben din melding om atmedlemskapet skal overføres, slik at vi fårgjort de nødvendige rutiner i forbindelsemed opprettholdelse av ditt medlemskap.Fritak for kontingentEtter §14.5 kan du for kontingent dersomdokumentasjon foreligger ved følgendeforhold:a) abeidsløshetb) verneplikt,c) skole/kurs, utdanningstid uten lønnd) permittering uten lønne) lærlingkontraktPassivt medlemskap:I henhold til SAFE vedtektene § 14.6 kan dusøke midlertidig om passivt medlemskapdersom dokumentasjon foreligger vedfølgende forhold:a) pensjoneringb) uførhetc) attføringd) støttemedlemskapDu betaler da kr. 300,- pr. år i kontingent.Blir du sykemeldt skal trygdekontoretsørge for at trekket blir vedlikeholdt.Det er arbeidsgiver som skal gi beskjed omdette til trygdekontoret ved oversendelseav inntekts- og skatte-opplysninger.Den enkelte bør imidlertid påminnesin arbeidsgiver om å melde fra omdette. Kontingent til SAFE fastsettes avkongressen/landsmøte.39

SAFESvarsending 71120096 OsloJeg melder meg herved inn i SAFENavn:Adresse:Postnummer/ Sted:Tlf.:Fødsel- og personnr. (11 siffer):E-mail adr.:Arbeidsgiver:Arbeidssted/arbeidsplass:Stilling:Lærling f.o.m.:t.o.m.:Fast ansattVikarJeg aksepterer at arbeidsgiver foretar månedlig trekk av fagforeningskontingenten.Jeg melder meg herved ut av forbund:For å ivareta mine medlemsbetingelser samtykker jeg i at OFS utleverer nødvendigeopplysninger om min fagforeningstilknytning til OFS/YS samarbeidspartnere.Dato:Signatur:SAFE – Sammenslutningen av fagorganiserte i energisektorenBesøksadresse: Engelsminnegt 24, 4008 StavangerPostadresse: Postboks 145 - 4001 StavangerTelefon: 51 84 39 00. Telefaks 51 84 39 40www.safe.noEt rettferdig arbeidsliv!

September: SommerminnerOdd Moen, Statoil.Følgende har sendt inn bilder:Odd Moen, StatoilFrank Robert Knutsen, KristiansundArne Viggo Klausen, Stolt Offshore a/s, Viking PoseidonVi har valgt ut disse trebildene til å reprensentereseptember, oktoberog november.FotokonkurranseOktober: Skandi Stolpen på vei ut i sommernatten for å forsyne Haltenbanken.Frank Robert Knutsen, Skytterveien 25D, 6514 KristiansundSAFE har satt i gang en fotokonkurransehvor medlemmene utfordres til å ta bildersom har en eller annen tilknytning tiloljesektoren.Den rammen er vid! Det betyr at det erditt valg av motiv og begrunnelse for detsom avgjør om du vil sende det inn somkonkurransebidrag. Vi vil gjerne ha medtekst til bildet, minimum en bildetekst.Du kan sende inn så mange bilder du vilVi setter sammen en gruppe på fire, meden person fra SAFE sentralt, redaktøren,og to klubbrepresentanter, som kårermånedens vinner.November: På vei til ny mobilisering i Kristiansund.Arne Viggo Klausen, Viking PoseidonVinneren blir premiert, og bildet settes påtrykk i SAFE magasinet.Vi forbeholder oss også rett og mulighettil å bruke øvrige innsendte bilder i bladeteller på hjemmesiden.41Vi tar i mot både elektroniske bilder ogfotokopier. Ved elektroniske bilder; husken oppløsning som holder til trykkvalitet,minimum 200 dpi.LYKKE TIL!

Det juridiske hjørnet§Arbeidsmiljøloven og formåletNorge har fått ny regjering. Noe avdet siste den forrige regjering gjordevar å få Stortinget til å vedta en nyarbeidsmiljølov. Noe av det førsteregjeringen gjorde var å si den villeutsette iverksettingen av den nyearbeidsmiljøloven.Den nye arbeidsmiljøloven var sværtomstridt. I utvalget som foreslo den fordepartementet var det på viktige punkterstor uenighet mellom de fagorganisertemedlemmer og arbeidsgivernesrepresentanter. Typisk nok var det arbeidsgiverrepresentantenesom fikk støtte avde nøytrale medlemmer. Departementetfulgte opp arbeidsgiversiden i sitt forslagtil Stortinget. De omstridte endringerble presentert som moderniseringer.Og hvem er vel mot det moderne? Ognår fagorganisasjonene samlet er mot2moderniseringen, viser ikke dette hvorbakstreversk de da er, var det retoriskespørsmål fra de politikere som gikk inn forendringene.Arbeidsmiljøloven fra 1977 var en viktignyvinning da den kom. Arbeidslivet harheller ikke endret si karakter siden dengang. Men det nyliberalistiske prosjekt harskutt fart, og arbeidsmiljøloven skulle da”moderniseres”.1977-loven er en arbeidervernlov. Den haren formålsbestemmelse. Det heter i § 1Målsetting:”1. å sikre et arbeidsmiljø som girarbeidstakerne full trygghet mot fysiskeog psykiske skadevirkninger og meden verneteknisk, yrkeshygienisk ogvelferdsmessig standard som til enhvertid er i samsvar med den teknologiske ogsosiale utvikling i samfunnet,2. å sikre trygge tilsettingsforhold og enmeningsfylt arbeidssituasjon for denenkelte arbeidstaker,”Lovens formål er altså et klart og uttaltarbeidervern.Den nye lov har en formålsbestemmelsesom likner den gamle. Men hvorfor enendring dersom meningen er den samme? Iregjeringens forslag (Ot.prp. 49 (2004-2005))heter det:Sammenlikner vi med samfunnetslik det var i 1977, har det vært storeendringer i livsmønster, familiemønsterog ikke minst en markert endring nårdet gjelder kunde/brukerorienteringbåde i privat og offentlig virksomhet.Som kunder og brukere krever vi stadigstørre tilgjengelighet og fleksibilitet iåpningstider som gir oss valgmuligheteri hvordan vi kan innrette oss. Detteinnebærer at virksomhetene også måorganisere seg slik at disse endringer ogvariasjoner i etterspørsel i størst muliggrad kan imøtekommes og samtidig ha etkostnadsnivå som gjør at virksomhetenkan opprettholdes. Lovgivning må tahensyn til disse endringene. (s.61)Her er ikke arbeidervernet særligframtredende, men tvert om hensynet tilat arbeiderne må være fleksible for å møte”kundenes” behov.Og videre:Departementet har hatt som en målsettingå utvikle et så robust regelverk at dettar tilstrekkelig høyde for de løpendeendringer i arbeidslivet, økonomiskekonjunkturer, sysselsettingsnivå og virksomhetenesorganisering og eierskap. (s.61)Behov for effektivisering, nye styrings- ogtilknytningsformer, teknologisk utvikling,nye eiere, nye konkurrenter og internasjonaliseringer noen av de omstendighetersom ligger til grunn for stadig hyppigereomstillinger. Det pågår en tilnærmetkontinuerlige omstillingsprosess i mangevirksomheter. (s.64)De kontinuerlige omstillingsprosesserkjenner vel flere oljearbeidere igjen.Og sist, men ikke minst:Når en lov for arbeidslivet skal utformes,kan det ikke bare tas hensyn tilarbeidstakernes behov for vern. Ogsåvirksomhetenes og samfunnets behov,for eksempel når det gjelder fleksibilitetog omstillingsdyktighet i et arbeids- ogsamfunnsliv som stadig endres, månaturligvis hensyntas.(s.72)Det er lite spor etter tanken på å vernearbeidstakeren som den svake part ikontraktsforholdet med arbeidsgiver.Fleksibilitet kan være ”greit”. Men påhvem sine premisser. I den nye lover dette på arbeidsgivers premisser.Loven åpner bl.a. for utvidet adgangfor midlertidige ansettelser og svekkerogså arbeidstakernes rettigheter vedoppsigelse.Den nye regjering har varsletsnuoperasjon på punktene om midlertidigansettelse og stillingsvern. Etter minmening bør regjering og Stroting i tilleggsikre en formålsbestemmelse slik atlovens vernekarakter kommer klart frami lovtekst og i forarbeider til lovteksten.Arbeidslivet er ikke et marked medlikeverdige aktører. Loven må derfor,gjennom sin karakter av arbeidervern,søke å balansere forholdet.

KryssordSend løsningen på kryssordet inn til SAFE, PB. 145 - Sentrum, 4001 Stavanger, innen 1. desember,og merk konvolutten “Kryssord”. Riktig løsning på kryssordet i nr. 3 kommer i SAFE magasinet 02Navn:Adresse:Løsning og vinnereav forrige nummerskryssordRiktig løsning:Ole Håkon Tokvam6896 FresvikRolf D. KarlsenTollevikveien 12, 9511 AltaOlaug KragHans Gudesvei 9, 4023 StavangerKari AskelandGustav Vigelandsvei 62, 4023 Stavanger

Porto betaltved innleveringP.P.Norge/NorvègeB-Blad/B-EqonomiqueReturadresseSAFEPostboks 145Sentrum4001 StavangerMedlemsblad for sammenslutningen av fagorganiserte i energisektoren. Nr 1 oktober 2005FE JURIDISKFE JULedere Terje Nustad Leder. Telefon 51 84 39 01/909 07 332. E-post terje@safe.noBjørn Tjessem 1. nestleder. Telefon 51 84 39 02/900 42 387. E-post bt@safe.no. TariffR roy Erling Furre 2. nestleder. Telefon 51 84 39 03/975 61 889. E-post roy@safe.no. HMSSAFE TARIFF Kari Bukve Org. sekretær. Telefon 51 84 39 10. E-post kari@safe.noSiegfried Bischler Org. sekretær. Telefon 51 84 39 31. E-post: sb@safe.no. TariffSAFE ADMINISTRASJON Torill Lorentzen Kontorleder. Telefon 51 84 39 07. E-post torill@safe.no. ØkonomiMette Møllerop Redaktør SAFE magasinet, informasjonsansvarlig. Telefon 51 84 39 09/957 35 710. E-post mette@safe.noEinar BryneOrganisasjonsrådgiver. Telefon 51 84 39 11. E-post: einar@safe.noLene RyggAdm.medarbeider. Telefon 51 84 39 00. E-post lene@safe.no. Sentralbord, forsikring, medlemsregisterAnita Fløisvik Adm.medarbeider. Telefon 51 84 39 06/986 09 337. E-post mailto:anita@safe.no. Adv.sekretær, systemansvarligMargrethe Støle Adm.medarbeider. Telefon 51 84 39 06. E-post margrethe@safe.no. Adv.sekretær, systemansvarligSAFE JURIDISK Bent Endresen Advokat. E-post bent@safe.noBirgitte Rødsæther Advokat. E-post br@safe.noSAFE HMS Halvor Erikstein Org. sekretær/Yrkeshygieniker. Telefon 51 84 39 21. E-post halvor@safe.noSAFE – Sammenslutningen av fagorganiserte i energisektorenBesøksadresse: Engelsminnegt. 24, 4008 StavangerPostadresse: Postboks 145, 4001 StavangerTelefon: 51 84 39 00. Telefaks 51 84 39 40www.safe.no