à RSRAPPORT 2004 - Flyktninghjelpen

ÅRSRAPPORT2004

InnholdHjelp og beskyttelsetil mennesker på fluktsiden 1946Vi har hjulpet folk som er påflukt i snart 60 årOversikt over våre aktiviteteri 2004Hjelp og beskyttelse til demverden vil glemmeKjerneområdene: Mat og husly,utdanning og fri rettshjelpFlyktninghjelpens verden– beskrivelser og kart› 3› 4› 6› 8› 12■ Flyktninghjelpen ble etablert i 1946 for åhjelpe flyktninger i Europa etter 2. verdenskrig.Da var navnet Europahjelpen.■ Siden har vi gitt hjelp til millioner avofre for krig og konflikter over hele verden:Flyktninger fra kommunistregimene i Øst-Europa, Vietnamkrigen, kulturrevolusjoneni Kina, kolonikrigene i Afrika, blodige regimeri Latin Amerika, krig og borgerkrig iAfghanistan, brutalitet og etnisk rensing påBalkan, borgerkriger i Afrika, tsunamiofrepå Sri Lanka og i Indonesia. For å nevnenoe.■ Flyktninghjelpen er en av de viktigsteleverandørene av personell til FN og andrehumanitære organisasjoner.■ Flyktninghjelpen driver verdens størsteberedskapsstyrker for bistandspersonell: 660kvinner og menn som kan reise hvor somhelst i verden i løpet av 72 timer.■ Flyktninghjelpen har særlig fokus påinternt fordrevne, mennesker som er på fluktinnenfor sitt eget lands grenser. De lider oftemest og har liten beskyttelse i internasjonalelover.I full aksjon i løpet av72 timerModig talsmann for folkpå fluktDatabasen i Geneve: Alt omfolk på flukt i eget landAktiviteter i Norge detsiste åretFlyktninghjelpens økonomii 2004Års beretning for 2004› 21› 23› 24› 25› 28› 30■ Flyktninghjelpen er en norsk, privat stiftelseuavhengig av religion og partipolitikk.■ Flyktninghjelpen har 1.300 medarbeiderei 21 land på fire kontinenter.■ Flyktninghjelpen gir hjelp og beskyttelsetil noen av jordens mest sårbare mennesker:De som har måttet flykte fra alt for å reddelivet. De fleste er kvinner og barn.■ Flyktninghjelpen er spesialister på distribusjonav mat og nødhjelp, utdanning tilbarn på flukt, gjenreising av hjem og skoler,samt juridisk rådgivning til flyktninger ogfordrevne som ønsker å reise hjem.■ Flyktninghjelpen kombinerer engasjementog effektivitet. Vi skal ha mest mulig ut avhver krone. Ingenting skal «forsvinne påveien».■ Flyktninghjelpen regnes som en avverdens viktigste hjelpeorganisasjoner formennesker på flukt. Vi får støtte fra FN,EU, og flere regjeringer, bl.a. den norske.■ Flyktninghjelpen er helt avhengig avstøtte fra privatpersoner og bedrifter iNorge. Da kan vi hjelpe enda flere nårbehovene er størst.Tallenes taleRegnskap og noter› 32Organisasjonskart› 42En palestinsk mor og datteren hennes i ruineneav huset deres i flyktningleiren Rafah, sør påGazastripen. Den israelske hæren ødela 45palestinske bygninger og gjorde over 500mennesker hjemløse.FOTO: REUTERS/MOHAMMED SALEMFLYKTNINGHJELPENS MANDAT«Stiftelsen Flyktninghjelpen skal fremme og beskytte rettighetene til mennesker på flukti eller utenfor eget land, uten hensyn til rase, religion, nasjonalitet og politisk oppfatning.Dette skal gjøres gjennom uavhengig og uredd talsmannsarbeid nasjonalt og internasjonalt,gjennom å yte humanitær hjelp i nødssituasjoner, og gjennom å styrke FN-organisasjoneneskapasitet til å gi og koordinere internasjonal hjelp og beskyttelse. Flyktninghjelpen skal hagode, varige løsninger som mål og perspektiv både for talsmannsarbeidet og for sin nødhjelpsinnsats.»2 FLYKTNINGHJELPEN 2004FLYKTNINGHJELPEN 2004 3

Flyktninghjelpens aktiviteter i 2004MakedoniaSerbia og MontenegroBosnia-HercegovinaKroatiaGeorgiaArmeniaAserbajdsjanLand der Flyktninghjelpen driveregne programmer.Fri rettshjelp til flyktningerog internt fordrevne.Fri rettshjelp til flyktningerog internt fordrevne.Rehabilitering av boliger.Fri rettshjelp til flyktningerog internt fordrevne.Rehabilitering av boligerog driftsbygninger. Frirettshjelp.Rehabilitering av boliger ogkollektivsentre. Opplæring avlærere. Fri rettshjelp til flyktningerog internt fordrevne. Drift avaktivitetssenter og barnehager.Rehabilitering avbombeskadde hus ogdrikkevannsystemer.Rehabilit ering ogbygging av hus ogskoler for interntfordrevne. Fri rettshjelp.Land med personell fra Flyktninghjelpensberedskapsstyrker.Land der Flyktninghjelpen bådedriver egne programmer og harlevert beredskapspersonell tilandre organisasjoner.LiberiaSierra LeoneSomalilandSudanDrift av flyktningleire.Distribusjon av mat ogvann. Utdanningsprosjekter.Bygging av hus forkrigsskadde. Utdanningsprosjekterogbygging av skoler.Nødhjelp og utdanningsprosjekter.Drift av leire i Darfur. Matdistribusjonog nødhjelp. Skolebygging og utdanningsprosjekterfor hjemvendte flyktninger iSør Sudan.AfghanistanFri rettshjelp og hjelp til hjemvending.De sentralasiatiske republikkeneUtdanningsprosjekter, fri rettshjelp.ColombiaUtdanningsprosjekter.Fri rettshjelp. Nødhjelp.AngolaDR KongoBurundiUgandaPakistanSri LankaIndonesiaHjelp til hjemvending. Drift av mottakssentre og byggingav skoler, vannposter og latriner. Utdeling av mat, nødhjelp,såkorn, husdyr, fruktrær og jordbruksredskaper.Skoleprosjekter. Opplæring i menneskerettigheter.Beskyttelse av internt fordrevne.Hjelp til hjemvending. Fri rettshjelp.Utdanningsprosjekter ogbygging av skoler.Utdanning, husbygging, skolebygging,vannforsyning, fri rettshjelpog drift av flyktningleire.Matdistribusjon til 1 millioninternt fordrevne. Utdanningsprosjekterog bygging av skoler.Fri rettshjelp.Utdanningsprosjekter og opplæring avlærere. Informasjon og fri rettshjelp til115 flyktningleire og 120 landsbyermed afghanske flyktninger.Gjenoppbygging avhjem og skoler ettertsunamien.Gjenoppbygging av hjem og skoleretter tsunamien. Utdanningsprosjekterog spesialtiltak for barn.Gjenoppbygging av lokalsamfunn.4 FLYKTNINGHJELPEN 2004 AKTIVITETER AKTIVITETER FLYKTNINGHJELPEN 2004 5

Nødhjelp og beskyttelse til dem som verden vil glemmeEn million mennesker ble drept under folkemordeti Rwanda i 1994, og to millionerflyktet til nabolandene. De fleste, som dissemenneskene i Tanzania, vendte hjem.FOTO: UNHCR/R.CHALASANIVi jobber blant noen av verdens sårbaremennesker. Noen har mistet alt, unntattlivet. Men mange bærer på et håp og endrøm: At det en gang skal være mulig åvende hjem. At sårene kan leges og fryktenforvitre, slik at en normal tilværelse gradviskan vende tilbake.Nesten 40 millioner mennesker er påflukt fra krig og konflikter. Langt over halvpartener på flukt i sitt eget land. Millionerer også fordrevet av sine egne myndigheter.De er ofret i et kynisk politisk spill, dermenneskeskjebner er det som teller minst.Kvinner og barn er aller hardest rammet.Mennesker på flukt er en av verdensstørste humanitære katastrofer. Men storedeler av verden lukker øynene.Norsk hjelp over hele verdenFlyktninghjelpen har kjempet for flyktningerssak i nesten 60 år. Først under navnetEuropahjelpen, siden som Det NorskeFlyktningeråd og Flyktningerådet. I 2004besluttet vi å endre navn til Flyktninghjelpen.Det gir den mest presise beskrivelsenav hvem vi er og hva vi gjør.Siden 1997 har Flyktninghjelpen (Flyktningerådet)vært en uavhengig, privat stiftelse.I løpet av de siste årene har virksomhetenover hele verden vokst enormt. Vi hari dag 1.300 engasjerte medarbeidere i 21land på fire kontinenter. Vi har verdensstørste beredskapsstyrker for bistandspersonell:Over 600 eksperter fra en rekkefagfelt, som kan rykke ut til et hvilket somhelst konfliktområde i løpet av 72 timer.Hjelp og håp til millionerFlyktninghjelpens arbeid handler om åhjelpe flest mulig flyktninger og interntfordrevne. Vi jobber i noen av verdens farligsteområder. Oftest i land som aldri nåropp på avisenes førstesider. I mange avlandene bruker kyniske krigsherrer ellerkorrupte myndigheter flyktningene i et spillfor å oppnå mest mulig til seg selv av pengerog makt. Flyktningene trenger en organisasjonsom konsekvent står på deres side,som taler deres sak overalt hvor det trengs.Flyktninghjelpen nyter stor respekt og harbetydelig innflytelse overfor bl.a FN ognasjonale myndigheter. Dette har vi fåttfordi vi i tillegg til å snakke, gjør mye praktiskarbeid ute i «felten». Bare i 2004 var vimed på å gi liv og håp til flere millionermennesker. I Nord-Uganda alene distribuertevi mat til 1,4 millioner internt fordrevne.Flyktninghjelpen har valgt å ikke gjøre«alt» innenfor humanitært nødhjelpsarbeid.Vår linje er å gjøre en best mulig jobb på deområdene vi behersker best:■ Mat og nødhjelp til flyktninger i akuttekriser.■ Midlertidig husly, samt gjenoppbyggingav hjem og skoler.■ Utdanning til barn og unge på flukt.■ Informasjon og juridisk rådgivning tilflyktninger, særlig i forbindelse medhjemreise.Langsiktige løsningerI vår del av verden er orden «flyktning»omfattet med fordommer og motvilje hosenkelte. Men vi vet at de aller fleste menneskerpå flukt befinner seg hundrevis av milfra vestlige land. De lever i frykt og usikkerhet,ofte under kummerlige forhold i sineegne hjemland og de nærmeste nabolandene.Der ligger Flyktninghjelpens allerstørste oppgaver: Vi skal gi hjelp og beskyttelseså lenge det er nødvendig, og sikreflyktninger rett til å vende hjem i trygghetog verdighet så snart det er mulig.Flyktninghjelpen er opptatt av å finnelangsiktige løsninger. Mat og plaster ernødvendig, men gir bare kortsiktig lindring.For de fleste er den beste løsningen å vendehjem og bygge opp tilværelsen på nytt.Noen vil for alltid være avskåret fra å dratilbake. De har krav på beskyttelse i et nyttland.Flyktningene trenger vår støtteFlyktningene selv er ofte vår nærmeste samarbeidspartner.De har oppdrift og livsmot.De har tatt sitt livs vanskeligste valg for åredde livet til seg selv og familien.Samtidig ber vi det norske folk om støtte.Under 2. verdenskrig fikk mange av våreegne landsmenn beskyttelse i Sverige,England og USA. Etter krigen vendte noenhjem, mens de fleste etablerte seg på nyttutenfor Europa. Vi har både ressurser ogmoralsk plikt til å hjelpe de som i vår tider på feil sted til feil tid.Flyktninghjelpen takker alle venner ogsamarbeidspartnere og ber om fortsattstøtte i kampen for folk på flukt over heleverden.Raymond Johansen,generalsekretær i Flyktninghjelpen6 FLYKTNINGHJELPEN 2004 GENERALSEKRETÆRENGENERALSEKRETÆREN FLYKTNINGHJELPEN 2004 7

11 år gamle Aliyah Sarwaree konsentrerer seg i en engelsktime i Kabul. Familien hennes vendte tilbake til Kabul fra Pakistan.Flyktninghjelpens kjerneområderMennesker på flukt har ikke ensartede behov. Flyktninghjelpen bistår med alt fra umiddelbar hjelpsom mat og nødhjelp, til utdanning, husly og juridisk rådgivning.Flyktninghjelpen vil gjøre en best muliginnsats på de områdene vi vet er viktigstfor mennesker på flukt:– Mat og nødhjelp til flyktninger i akuttekriser.– Midlertidig husly, samt gjenoppbyggingav hjem og skoler.– Utdanning til barn og unge på flukt.– Informasjon og juridisk rådgivning tilflyktninger og internt fordrevne, særlig iforbindelse med hjemreise.I tillegg har vi ansvar for daglig drift avflere store flyktningleire i Afrika. Når detgjelder helsetilbud, samarbeider vi nærtmed andre spesialistorganisasjoner somLeger Uten Grenser, Det InternasjonaleRøde Kors og FN-systemet.DISTRIBUSJON AV MAT OG NØDHJELPFlyktninghjelpen distribuerer mat og nødhjelpsartiklertil flyktninger og internt fordrevne,både i akutte kriser og som grunnleggendehjelp til reetablering når det ermulig å vende hjem.Flyktninghjelpens målsetninger innenkjerneområdet distribusjon:– Redde liv.– Hindre livstruende sykdommer, blantannet gjennom informasjon om hygieneved tilbereding og oppbevaring av mat.– Forsvare flyktningers og internt fordrevnesrettigheter til adgang til mat.Nytt om prosjekter i 2004– I 2004 etablerte Flyktninghjelpen nyeprosjekter innen matdistribusjon i Darfur,vest Sudan og i Liberia.– Samarbeidet med World Food Program(WFP) i Uganda ble utvidet med utdelingav mat til en million internt fordrevne.Nettverk og samarbeidFlyktninghjelpens aktiviteter innen nettverksarbeidi 2004 inkluderer bl.a.:– Medvirkning i FORUMs (Forum forutvikling og miljø) temagruppe for matsikkerhetog jordreform.– Deltakelse på WFPs årlige NGO konsultasjoni Roma i oktober sammen med humanitæreorganisasjoner og andre partnere.FOTO: UNHCR/N.BEHRING– Flyktninghjelpen ble tildelt observatørstatusi EuronAid, en organisasjon foraktører innen bistand som arbeider medmatvarebistand og matsikkerhet.Planer for 2005Flyktninghjelpens planer for distribusjoni 2005 er blant annet å:■ Etablere distribusjonsprosjekter i flereland.■ Sørge for at erfaringer fra eksisterendeprosjekter blir overført til nye.■ Sikre at Flyktninghjelpen til enhver tidhar tilgjengelig kvalifisert arbeidskraftinnen distribusjon, både norsk og internasjonaltpersonell.■ Utvide samarbeidet med World FoodProgramme (WFP).INFORMASJON, RÅDGIVNING OGJURIDISK ASSISTANSEFlyktninghjelpens rettshjelpsprosjekt, ICLA(Information, Councelling and Legal Assistance)skal :– Gi informasjon og rådgivning til flykt-ninger og internt fordrevne, slik at de fåret bedre grunnlag for å avgjøre om de skalvende hjem.– Overvåke tilbakevendingen og identifisereproblemer for dem som vender tilbake.– Ta opp rettslige hindringer for tilbakevendingog langsiktig reintegrering.– Systematisk dokumentere problemområderog bidra med forslag til løsninger.Nytt om prosjekter i 2004– Ved årsskiftet var det aktive ICLA-prosjekteri 10 land.– Den største mottakergruppen av informasjonog juridiske assistanse i 2004 var menneskerpå flukt i eget land.– Mot slutten av året økte den globale interessenog oppmerksomheten rundt temaetbolig, jord- og eiendomsrettigheter innenforinternasjonalt humanitært arbeid, bådepå et prinsipielt og et politisk plan. Det vilstyrke Flyktninghjelpens arbeid på detteområdet.– Ved utgangen av 2004 avsluttet Flyktninghjelpensitt rettshjelpsarbeid på Balkan, åtteår etter at det første rettshjelpsprosjektet blestartet i Kroatia. Rettshjelpsprosjektet CRP(Civil Rights Project) har gitt juridisk bistandtil flyktninger, internt fordrevne,returnerte og etniske minoriteter i fare forå bli drevet på flukt. Flyktninghjelpen hartrukket seg ut av Balkan, men arbeidetfortsettes av lokale CRP-organisasjoner somer ledet av tidligere ansatte i Flyktninghjelpeni Sisak og Vukuvar i Kroatia, i Pristina(Kosovo) og i Beograd i Serbia og Montenegro.– To nye prosjekter ble etablert i 2004 iBurundi og Sudan.– Det ble satt i gang forberedelser av nyeprosjekter i Colombia og på Sri Lanka.– Eksisterende prosjekter i Afghanistan,Pakistan, Georgia og Aserbajdsjan ble iløpet av året utvidet til å omfatte nyeområder innen landene.– Ellers er ICLA i drift i Uganda ogDR Kongo.Nettverk og samarbeidAktiviteter innen nettverksarbeidinkluderer:– Flyktninghjelpens ICLA–prosjekt haret nært samarbeid med UNHCR i de flesteland vi opererer. I 2004 valgte UNHCRFlyktninghjelpen som utøvende samarbeidspartneri utarbeidelsen av «AfghanProperty Law Manual».– ICLA-prosjektet samarbeider også medandre lokale og internasjonale humanitæreorganisasjoner.Planer for 2005Flyktninghjelpens planer for ICLAprosjekteri 2005 er bl.a. å:■ Sikre at erfaringene innen informasjon,rådgivning og juridisk assistanse systematiseresfor å utvikle og forbedre prosjektene.■ Utarbeide en metode for å måle effektenav assistansen som ytes gjennom ICLAprosjektene.■ Delta i internasjonale aktiviteter ogdebatter om eiendomsrettigheter formennesker som er eller har vært på flukt.■ Øke innsats og fokus på mennesker somer på flukt over landegrensene uten at detgår på bekostning av den hjelp som i daggis til internt fordrevne.HUSLY OG SKOLEBYGGINGFlyktninghjelpens mål innen kjerneområdethusly og skolebygging:– Øke omfanget av husly- og skolebyggingsprosjektene.– Styrke rekrutteringen av kvalifisertarbeidskraft innen bygging og boligspørsmål.– Styrke deltakelsen i internasjonale nettverk.– Innføre kartleggingsverktøy for rehabiliteringav boliger og skoler.Nytt om prosjekter i 2004– Husly har i 2004 fortsatt vært den størstesektoren innen Flyktninghjelpens arbeidmed bygge og rehabiliteringsprosjekter i14 land og budsjett på rundt 106 mill NOK.– Forberedelser for oppstart av returprogrammeri Somalia og Sudan ble satt i gangmed noe forsinkelser som følge av sikkerhetssituasjonenog utsatte fredsavtaler.– I desember ble det gjennomført en befaringtil Nepal med tanke på å etableretiltak for de mange internt fordrevne.– Flyktninghjelpens arbeide på Sri Lankaog i Indonesia økte kraftig i omfang etterTsunami-katastrofen i form av husly oggjenoppbygging av skoler.– I Burundi ble det startet nye prosjekter forflyktninger som returnerte fra nabolandene.– I DR Kongo ble satsingen på boligbyggingfor internt fordrevne som vender hjem økt– Returprogrammene i Kroatia og Kosovoble avsluttet på slutten av året 2004.Nettverk og samarbeidFlyktninghjelpens aktiviteter innen nettverksarbeidi 2004 inkluderer:– Flyktninghjelpen er en sentral deltaker idet internasjonale nettverket rundt «ShelterCentre» i Cambridge. Dette nettverketinkluderer de største aktørene og givereinnen boligbygging og har bidratt til verdifullekontakter og fagutveksling.– Med utgangspunkt i Geografisk instituttved NTNU i Trondheim ble det etablert etfaglig samarbeid – «IDP Research Network»– hvor Flyktninghjelpen er med. Årets konferansehadde særlig fokus på ulike holdningertil boligløsninger for internt fordrevne.– I samarbeid med blant annet DanskFlygtningehjelp og Engelske Map Actionstartet Flyktninghjelpen et prosjekt forutvikling av enkle elektroniske redskap forkartlegging og administrasjon av flyktningleire.– Flyktninghjelpen deltok på et huslykursarrangert av den engelske organisasjonenRed R som har spesialisert seg på opplæringav feltarbeidere.Planer for 2005Planene for byggeprosjekter i 2005inkludere:■ Opprettholde omfanget av prosjekterinnen husly og bygging av skoler.■ Arbeide videre med evaluering av arbeidetpå Balkan fra 1992–2004 for å kunnebenytte erfaringene i nye prosjekter.■ Hjemvending i Sudan og Afghanistan.■ Utvikle modeller for hjemvending iSomalia og i Liberia.■ Kartlegge muligheter for innsats innenhusly for internt fordrevne i Colombiaog i Nepal.8 FLYKTNINGHJELPEN 2004 KJERNEOMRÅDER KJERNEOMRÅDER FLYKTNINGHJELPEN 2004 9

I Nord-Uganda deler Flyktninghjelpen ut mat til over en million internt fordrevne. Her erFlyktninghjelpens stab og frivillige medarbeidere samlet under matutdeling i en av leirene.FOTO: NRC/ROALD HØVRINGInternt fordrevne er mennesker som har blitt tvunget til å flykte fra sine hjem, og blittværende innenfor sitt eget lands grenser. Denne gutten er på flukt i eget land i Ingusjetia.FOTO: NRC/ANNE MARIT AUSTBØ››UTDANNING AV BARN PÅ FLUKTFlyktninghjelpens mål innen utdanninginkluderer bl.a.:– Økt innsats og flere tilbud for barn ogunge som har mistet skolegang på grunnav krig og flukt.– Oppgradere undervisningsmodulene tillæreropplæring og undervisning for ungdom.– Bidra til global lansering av minimumsstandardpå utdanning i krisesituasjoner.– Opprette avtaler med kvalifiserte utviklingsorganisasjonersom kan ta overansvaret for utdanningsprosjektene derFlyktninghjelpen faser ut.Nytt om prosjekter i 2004– Flyktninghjelpen ga i 2004 støtte til undervisningfor barn og unge i 12 av prosjektlandene:Angola, Burundi, DR Kongo,Liberia, Sierra Leone, Uganda, Aserbajdsjan,Georgia og Pakistan.– Utdanningstiltak ble startet eller forberedti Somalia, Sudan og i Colombia.– Den godt utprøvde læreropplæringsmodellenfra Uganda ble revidert og oppgradert.Temaene er tverrfaglige og kanbrukes sammen med et hvilket som helstpensum.– En revisjon av undervisningsoppleggetfor ungdom; «the Youth Pack» ble starteti 2004. Ungdomspakken har vært utprøvdi Sierra Leone over to år og har vakt storinteresse i land hvor behovet for alfabetisering,samfunnsorientering og opplæring ipraktiske ferdigheter er stort.– Medisinerstudentenes Humanitære aksjonfor 2005 skal gå til inntekt for Flyktninghjelpensarbeide i Liberia, Sierra Leone,Sudan og Somalia. Dette gir anledning tiløkt fokus på HIV/AIDS og menneskerettighetersom er viktige komponenter i alleundervisningsprogrammene til Flyktninghjelpen.Nettverk og samarbeid– Utdanningssektorens viktigste nettverk erdet globale nettverket for utdanning i krisesituasjoner,INEE – Inter-Agency Networkfor Education in Emergencies. Det ble avholdten global konsultasjon i Cape Town idesember. De 140 deltakerne fra regjeringer,donorer, forskingsinstitusjoner, FN- ogfrivillige organisasjoner kunne konstaterestor fremgang og økende interesse for utdanningi krisesituasjoner.– En milepæl i 2004 var lanseringen av englobal minimumsstandard for utdanningi krisesituasjoner.– Flyktninghjelpen er medlem både avINEEs styringsgruppe og av arbeidsgruppenfor utviklingen av minimumsstandardene.Planer for 2005Planene for 2005 innen utdanninginkluderer:■ Utvikling av database som kan gi bedreoversikt over omfang og innhold i Flyktninghjelpensutdanningsprosjekter. Enslik database vil kunne lette evaluerings–og planleggingsarbeidet.■ Evaluering av avsluttede utdanningsprosjekternoen år etter, for å se hvilkenbetydning de har hatt for mottakerne pålengre sikt.DRIFT AV FLYKTNINGLEIREDe siste årene har Flyktninghjelpen engasjertseg stadig mer i drift av flyktningleire.Mange blir boende i slike leire i mange år,til dels under svært vanskelige forhold. Deter svært krevende arbeid å sikre fordelingav mat og livsnødvendigheter, helsetilbud,skolegang til barn, beskyttelse og en tilværelsemed et minimum av menneskeligverdighet.Målene for Flyktninghjelpens Leirdriftsprosjekt(Camp Management) i 2004 var å:– Øke beskyttelsen og bedre livskvalitetenfor mennesker som bor i flyktningleirer.– Forsvare rettighetene til flyktninger oginternt fordrevne som bor i leire.– Bedre koordineringen av leirdriften ogsamarbeidet mellom leirbefolkningenog de lokale og internasjonale hjelpeorganisasjonene.– Påta seg ansvar for leirdrift i Liberiaog Sudan.Nytt om prosjekter i 2004– Flyktninghjelpen etablerte en arbeidsgruppei samarbeid med FNs høykommissærfor flyktninger (UNHCR), OCHA IDPUNIT, Dansk Flygtningehjelp og IRC(International Rescue Commitee). Arbeidsgruppensansvar var å drive Leirdriftprosjektetinternasjonalt og også publiserehåndboka «Camp Management Toolkit».– Nye prosjekter innen matdistribusjon iDarfur, vest Sudan og i Liberia ble etablert.– Samarbeidet med WFP (World FoodProgram) i Uganda ble utvidet med utdelingav mat til en million internt fordrevne.– Opplæringsprogrammet i bruk av «CampManagement Toolkit» ble utviklet og kurs ibruk av «Camp Management Toolkit» blearrangert i Tsjad i samarbeid med UNHCR.Flyktninghjelpens planer for 2005 innenleirdrift er bl.a. å:– Revidere «Camp Management Toolkit»,basert på erfaringer og innspill fra brukerei 2004.– Påta seg ansvar for leirdrift i flere flyktningleire.– Gi opplæring i leirdrift i flere land, foreksempel Sudan, Sri Lanka og Uganda.– Sikre at Flyktninghjelpen til enhver tidhar tilgjengelig kvalifisert arbeidskraftinnen leirdrift, både norsk og internasjonaltpersonell.10 FLYKTNINGHJELPEN 2004 KJERNEOMRÅDERKJERNEOMRÅDER FLYKTNINGHJELPEN 2004 11

Flyktninghjelpens verdenEUROPA Ved inngangen til 2005 var det 3,6 millioner flyktninger og internt fordrevne i Europa. Tallet påasylsøkere til vestlige land har sunket, men fortsatt er mange mennesker fordrevet etter krigene på Balkan på1990-tallet. De brakte krig og masseflukt til Europa for første gang siden 2. verdenskrig. Flyktninghjelpen harvært engasjert siden krigsutbruddene med nødhjelp, gjenoppbygging og juridisk rådgivning.Noen av verdens mest glemte konflikter har jaget hundretusener på flukt i kaukasiske land som Aserbajdsjan,Armenia, Georgia. Her bistår Flyktninghjelpen bl.a. med gjenoppbygging, undervisning og juridisk veiledning.›› Bosnia-HercegovinaAreal km: 51 129Innbyggere: 4 200 000Flyktninger fra andre land: 22 700Internt fordrevne: 185 000Flyktninger i andre land: 33 700Status: De fleste konfliktene om jord og eiendom etter krigen erløst. Den internasjonale bistand er redusert og hjelpeorganisasjonenetrekker seg gradvis ut.Flyktninghjelpens aktiviteter: Målet har vært å beskytte rettighetenefor flyktninger, tilbakevendte, internt fordrevne og minoritetsgrupper.Dette er gjort gjennom støtte til boliger/driftsbygninger iSisak området, fri rettshjelp fra kontorene i Sisak og Vukovar samttalsmannsarbeid. Flyktninghjelpen la ned sine aktiviteter i Kroatiai desember 2004, men fortsetter fri rettshjelp arbeidet gjennom tolokale organisasjoner som drives av tidligere lokalt ansatte.Flyktninghjelpen vil være representert i styrene i begge organisasjoneri 2005.›› Serbia og MontenegroAreal km: 102 350Innbyggere: 10 500 000Flyktninger fra andre land: 76 500Internt fordrevne: 248 000Flyktninger i andre land: 27 900Status: Serbia og Montenegro er vertsland for flest flyktninger oginternt fordrevne i Europa. Serbere strømmet til fra konfliktene iBosnia, Kroatia og Kosovo på 1990-tallet. Fra Kosovo flyktet ogsåandre etniske minoriteter. Mange har vendt tilbake til Bosnia, mensflyktninger fra Kroatia og Kosovo møter diskriminering ogjuri diske problemer, som hindrer dem i å vende hjem. De fleste borsvært kummerlig, uten snarlig utsikt til en varig løsning. I mars vardet omfattende voldshandlinger i Kosovo, flere mennesker ble dreptog hus ble brent. Det førte nye minoriteter på flukt i eget land.Flyktninghjelpens arbeid: Gjennom et prosjekt for fri rettshjelp,gir Flyktninghjelpens advokater informasjon og juridisk bistandfor at flyktningene skal få tilbake egen bolig, landeiendom, pensjonog personlige dokumenter. Rettshjelpprosjektet i Serbia behandlet11 955 saker i 2004. Det vil bli overtatt av de lokalt ansatte nårFlyktninghjelpen trekker seg ut av Serbia i slutten av 2005. Flyktninghjelpenstøtter også 5 lokale organisasjoner som gir frirettshjelp til folk på flukt.Flyktninghjelpen har delt ut bygningsmaterialer til utbedring avboliger for 313 vanskeligstilte flyktningfamilier, som har valgt å bliboende i Serbia.Arbeidet i Kosovo ble avsluttet som planlagt i desember 2004.I løpet av året bygde Flyktninghjelpen opp en lokal organisasjonbestående av tidligere ansatte, som gir fri rettshjelp og informasjontil flyktninger og internt fordrevne. CRP Kosovo (Civil Rights Program)hjelper til i arbeidet med å få tilbake egne boliger, pensjonog nødvendige personlige dokumenter. Flyktninghjelpen vil værerepresentert i styret i CRP i 2005.Flyktninghjelpen bygde også hus i multietniske kommuner for25 familier som har vendt tilbake etter flukt.Flyktninghjelpens arbeid: Flyktninghjelpen la ned sin aktivitet iBosnia og Herzegovina i desember 2004 etter 13 års tilstedeværelse.I løpet av året har Flyktninghjelpens rettshjelpsprosjekt gittinformasjon og juridisk assistanse til flyktninger fra Kroatia ogtilinternt fordrevne. Alle klientforhold er avsluttet eller overført tilandre organisasjoner som gir fri rettshjelp.›› KroatiaAreal km: 56 542 Innbyggere: 4 400 000Flyktninger fra andre land: 3 700Internt fordrevne: 10 400Flyktninger i andre land: 70 400Status: Serbere som var internt fordrevet under krigen, nektes oftetilgang til egen bolig, tidligere leierettigheter og etterbetaling avpensjon. Kun en tredjedel av flyktningene fra Kroatia som nåoppholder seg i Serbia eller Bosnia Herzegovina har vendt tilbake.Mange av dem har overlatt sine boliger til kroatiske myndigheterfor å etablere seg i andre land.›› MakedoniaAreal km: 25 713Innbyggere: 2 100 000Flyktninger fra andre land: 2 200Internt fordrevne: 1 800Flyktninger i andre land: 1 600Status: De fleste internt fordrevne etter krisen i 2001 har nå vendttilbake og funnet en varig løsning. Flyktninger fra Kosovo har fåtttilbud om å søke asyl og et mindre antall har benyttet seg av det.Flyktninghjelpens arbeid: Flyktninghjelpen avsluttet arbeidet medjuridisk bistand i Makedonia i desember 2004. Hovedmålene medprosjektet var å øke beskyttelsen av minoriteter, flyktninger oginternt fordrevne. Det har vært gitt assistanse frivillige organisasjo-ner lokalt, som gir juridisk rådgivning og bistår i saker som angårpersonlige dokumenter, statsborgerskap og eiendom.AFRIKA Flere mennesker er på flukt i Afrika enn i noen annen verdensdel. Ved inngangen til 2005 var 16,5 millionerafrikanere fordrevet på grunn av krig og konflikter. Av disse var mer enn 13 millioner på flukt i eget land.Flyktninghjelpen er engasjert i alle de største flyktningkatastrofene i Afrika, bl.a. i Nord-Uganda, DR Kongo ogSudan. Matforsyning, drift av flyktningleire, utdanning til barn på flukt og bistand til hjemvending, er blant deviktigste aktivitetene.›› AngolaAreal km: 1 246 700Innbyggere: 14 500 00Flyktninger fra andre land: 14 900Internt fordrevne: 40 000 – 340 000Flyktninger i andre land: 223 300Status: Situasjonen i Angola er stabil. Antall internt fordrevne harminsket kraftig i løpet av året, og mange av flyktningene som haroppholdt seg i nabolandene har vendt hjem. Flertallet av de 395 000som flyktet til naboland ønsker imidlertid å bli værende der. Mangeav dem som har vendt tilbake lever nemlig under svært dårligeforhold.Flyktninghjelpens arbeid: Flyktninghjelpen drev to mottakssentrei nord for tilbakevendte flyktninger fra Kongo, renoverte og bygdeskoler, vannposter og latriner både i sør og nord til returnerteflyktninger og internt fordrevne.Flyktninghjelpen delte ut mat og andre nødhjelpsartikler og detble også distribuert såkorn, husdyr og jordbruksredskaper. I tilleggdrev Flyktninghjelpen planteskole for produksjon og distribusjonav frukttrær i Sør-Angola.Flyktninghjelpen ga informasjon og opplæring om menneskerettigheterfor befolkningen generelt og for lokale myndigheter. Vividereførte arbeidet med å få flere barn inn i skolen og i 2004 bledet spesielt lagt vekt på å undervise lærere i pedagogikk som ertilpasset barn som er hjemvendte flyktninger og internt fordrevne.I tillegg ble det distribuert byggematerialer for rehabilitering avskoler i 9 provinser.12 FLYKTNINGHJELPEN 2004 AKTIVITETER I PROGRAMLAND AKTIVITETER I PROGRAMLAND FLYKTNINGHJELPEN 2004 13

Areal km: 27 830Status: Burundi er i full gang med forberedelser til de første frieutsatt flere ganger. Myndighetene klarer så langt ikke å stoppe den›› BurundiInnbyggere: 7 300 000Flyktninger fra andre land: 60 700Internt fordrevne: 170 000Flyktninger i andre land: 482 200valgene siden 1993. Valgene skulle gjennomføres i 2004, men blestadig økende kriminaliteten, og misnøyen blant befolkningen erstor. Likeså mener tidligere opprørssoldater at det gjøres lite forderes integrering.Flyktninghjelpens arbeid: Flyktninghjelpen i Burundi jobber medutdanning, husbygging, skolebygging, vannforsyning, juridiskrådgiving og drift av flyktningleire. Etter at kongolesiske flyktningeri Gatumba leir ble utsatt for en blodig massakre ble leiren flyttetlenger inn i landet, og på forespørsel fra UNHCR har Flyktninghjelpentatt på seg arbeidet med å administrere denne.I tillegg til selve leiradministrasjonen er Flyktninghjelpen ansvarligfor drift av leirens barneskole, distribusjon av mat, vannforsyningog sosialt arbeid.Flyktninghjelpens byggevirksomhet gjorde at 1093 familierkunne ta i bruk sine nye hjem i løpet av året, 1400 elever fikk nyeklasserom og 3500 personer fikk tilgang til rent drikkevann.7100 barn fikk grunnskoleutdanning gjennom vårt utdanningsprogramfor barn mellom 9 og 14 som ikke har tidligere skolegang.Flyktninghjelpen holdt flere opplæringsseminar om flyktningerog internt fordrevnes rettigheter. Seminarene ble holdt for flyktningeneog de internt fordrevne selv, men også for andre organisasjonerog burundiske myndigheter, deriblant dommere.Det ble åpnet to nye informasjonssenter for tilbakevendte flyktninger,hvor de får råd og veiledning om blant annet eiendomsspørsmål.775 familier fikk hjelp med å vendte tilbake fra Tanzania.Ti radioprogrammer om vanskeligheter forbundet med tilbakevendinger produsert og sendt.›› Den demokratiske republikkenKongo (DRC)Areal km: 2 345 410Innbyggere: 56 100 000Flyktninger fra andre land: 200 700Internt fordrevne: 2 330 000Flyktninger i andre land: 469 100Status: Etter ti års borgerkrig er over 3 millioner mennesker døde.Nesten 10 % av verdens flyktninger og internt fordrevne er i DRC.Til tross for positiv utvikling er situasjonen i landet fortsattveldig spent, særlig i øst. Den største motstandsbevegelsen, RCD,er støttet av nabolandet Rwanda, og har gjentatte ganger truet medå bryte ut av overgangsregjeringen. Utallige angrep og brutale massakrerpå en rekke landsbyer, samt et stort angrep på provinshovedstadenBukavu har tvunget flere mennesker på flukt. Den nye overgangsregjeringenlover valg i juni 2005, og anslagsvis 750 000internt fordrevne har begynt å vende hjem.Flyktninghjelpens arbeid: Flyktninghjelpen er den eneste størreinternasjonale humanitære organisasjonen som arbeider meddirekte beskyttelse av internt fordrevne i DRC. Jord- og landspørsmålstår sentralt for flyktninger som vender hjem, og det er spesieltvanskelig for kvinner og enker. Flyktninghjelpen kartlegger hvemsom er på flukt og følger opp med informasjon, veiledning ogjuridisk assistanse til mennesker som vender tilbake til det østligeKongo. Vi bygger også skoler og er involvert i utdanning.›› LiberiaAreal km: 111370Innbyggere: 3 600 000 Internt fordrevne: 310 000 – 450 000Flyktninger i andre land: 328 300Flyktninger fra andre land: 38 600Status: FN har i løpet av året stasjonert verdens største fredsbevarendestyrke på 15 000 soldater i landet. Situasjonen er fortsattustabil og spent, men det meste går fredelig for seg. Avvæpningsogdemobiliseringsprosessen ble avsluttet i november. Manglendeutdanningstilbud og jobbmuligheter for de tidligere soldatene harført til demonstrasjoner og økende kriminalitet.Etter at tre fylker ble erklært trygge i midten av november,startet tilbakevendingsprosessen for både flyktninger og interntfordrevne. Før året var omme hadde totalt 32 000 internt fordrevneog 3 300 flyktninger vendt hjem med assistanse fra FN. Flere tusenantas i tillegg å ha vendt hjem på egen hånd uten assistanse. Det eret stort behov for gjenoppbygging i tilbakevendingsområdene. Deter grunnleggende mangel på infrastruktur, vann, helse, skoletilbud,husly, politi og lokale myndigheter.Flyktninghjelpens arbeid: Flyktninghjelpen utvidet sitt arbeid tilde tre nordvestre fylkene Bomi, Grand Cape Mount og Gbarpouloi 2004. Vi skaffer rent vann, bygger opp sanitærforhold, gir utdanning,deler ut mat og hjelper til med å reetablere kommunalestrukturer.Flyktninghjelpen driver også et utdanningsprogram for barnmellom 10 og 14 år som ikke kan lese og skrive. Da året var ommekunne Flyktninghjelpen tilby skoleplass til 5 000 elever i leirer forinternt fordrevne og nærliggende landsbyer. Opplæring av lærere imoderne undervisningsmetoder er en del av programmet, og detble holdt seminar om HIV/AIDS og menneskerettigheter. Flykt-ninghjelpen distribuerer også mat til skoler i de tre fylkene i samarbeidmed verdens matvareprogram (WFP).Flyktninghjelpen utvidet i 2004 hjelpearbeidet fra to til ti leirerfor internt fordrevne i Montesserado og Bong (totalt ca. 100 000personer). Åtte av leirene drives gjennom lokale organisasjoner.Flyktninghjelpen hadde i perioden mars-oktober ansvaret for ådrifte en av demobiliseringsleirene for tidligere soldater.Flyktninghjelpen driver et registreringsprosjekt i hele landet forå kartlegge hvor mange som har vendt hjem, hvor de er og hvordansituasjonen er i tilbakevendingsområdene. En slik database vil gihjelpeorganisasjonene et verktøy som vil gjøre det lettere å koordinerearbeidet.›› Sierra LeoneFlyktninger fra andre land: 65 700Areal km: 71 740Innbyggere: 5 300 000Internt fordrevne: 0Flyktninger i andre land: 29 900Status: 10 års borgerkrig tok slutt i januar 2002. Over 50 000 bledrept og mange flere skadet og lemlestet. 70 % av skoler, sykehusog bolighus er ødelagt i distriktene Kono, Kailahun og Kambia. Merenn 500 000 mennesker var på flukt, men disse er nå vendt tilbakeog gjenoppbyggingen av landet har startet. Det går langsomt, ogSierra Leone er fremdeles på bunnen av UNDPs indeks for levekår.Landet vil trenge bistand i mange år fremover.Flyktninghjelpens arbeid: Flyktninghjelpen har bygget 420 hus foramputerte og krigsskadde, og dermed gjort reintegrering mulig former enn 4000 mennesker. I samarbeid med lokale organisasjonergir vi opplæring, hjelper med proteser og sikrer trygt drikkevann.I 2004 startet Flyktninghjelpen bygging av 19 skoler. Vi videreførerogså utdanningsprogrammet som gir eldre barn en mulighettil å ta grunnskoleeksamen i løpet av 3 år. 11000 barn har deltatt ogde første tok eksamen våren 2004. 8500 elever tok fatt på siste skoleårhøsten 2004.Youth Pack er et tilbud om akademisk og yrkesrettet opplæringtil unge voksne. De 200 første elevene tok eksamen våren 2004, og200 nye elever startet opp i september. Arbeid for integrering avtidligere barnesoldater og barn som har mistet familien videreføresogså.Det er stort behov for kvalifiserte lærere i landet. Omkring 330lærere deltok i et treårig fjernundervisningsprogram med støtte fraFlyktninghjelpen. 150 av disse tok eksamen i 2004, og den formellelærerkompetansen gjør fremtidig ansettelse i det offentlige skolesystemetmulig. ›› SomalilandAreal km: 176 120Innbyggere: 3 500 000Flyktninger fra andre land: 350Internt fordrevne: 40 000Flyktninger i andre land: ukjentStatus: Somaliland er en selverklært republikk i Somalia, men erikke internasjonalt anerkjent som stat. Situasjonen i Somaliland harvært relativt stabil. Det er fred og det antas at nesten 700 000flyktninger har vendt hjem etter å ha vært på flukt i nabolandene.Fire år uten regn i de østligste regionene har ført til en dramatiskendring av livsstil for den nomadiske befolkningen. Mangel påvann og beiteområder har ført til tap av hele buskaper, og deneneste muligheten til å overleve har vært flytte inn til byer oglandsbyer hvor slektninger eller klanen kan hjelpe.Flyktninghjelpens arbeid: Flyktninghjelpen startet sitt arbeid ifebruar 2004 med kursing av lærere og et utdanningsprosjekt forbarn i alderen 10 til 15 år, som ikke har gått på skolen tidligere.Sikkerhetssituasjonen for internasjonale hjelpearbeidere førte til etlangt avbrekk og programvirksomheten ble gjenopptatt først etterat et nytt team var på plass i slutten av september. I løpet av detsiste kvartalet bygde og møblerte Flyktninghjelpen tre skoler somble overlevert til Utdanningsdepartementet.En omfattende undersøkelse av Hargeisas største område forinternt fordrevne og tilbakevendte flyktninger ble påbegynt. Områdethar en befolkning på over 20 000 mennesker. Nødhjelpspakkermed plastpresenninger, tepper og sanitærartikler ble utdelttil de fattigste familiene i det samme området.›› SudanAreal km: 2 505 810Innbyggere: 35 000 000Flyktninger fra andre land: 225 900Internt fordrevne: 6 000 000Flyktninger i andre land: 703 500Status: På årets siste dag, og etter mange måneder med intenseforhandlinger, ble regjeringen i Khartoum og Sudan People’sLiberation Movement (SPLM) enige om at en fredsavtale skulleunderskrives i januar 2005. Avtalen skal sette punktum for mer enn20 år med borgerkrig og om lag 40 år med konflikt i Sør-Sudan.Afrikas lengste borgerkrig har drevet mer enn fire millionermennesker på flukt og nesten to millioner mennesker har mistetlivet.14 FLYKTNINGHJELPEN 2004 AKTIVITETER I PROGRAMLANDAKTIVITETER I PROGRAMLAND FLYKTNINGHJELPEN 2004 15

Konflikten i Darfur-regionen i den vestlige delen av landet harellers dominert utviklingen i Sudan i hele 2004. Til tross for øktpress fra det internasjonale samfunn har situasjonen stadig blittverre. Ved årsskiftet var mer enn 1,6 millioner mennesker interntfordrevne i Darfur og om lag 300 000 mennesker hadde flyktet tilnabolandet Tsjad.Flyktninghjelpens arbeid: Programmet ble etablert våren 2004, medkontorer i Khartoum, Darfur og i Rumbek i Sør-Sudan. Den stadigforverrede humanitære situasjonen i Darfur har ført til at hoveddelenav programaktivitetene har blitt fokusert på denne regioneni 2004.Flyktninghjelpen har hatt ansvaret for driften av den størsteleiren for internt fordrevne i Darfur. Ved utgangen av året var det130 000 internt fordrevne i Kalma-leiren utenfor provins- hovedstadenNyala i Sør-Darfur. Flyktninghjelpen koordinerer det humanitærearbeidet i leiren, driver opplæring i de fordrevnes rettigheterfor lokale myndigheter og organisasjoner, samt registrering av denfordrevne befolkningen i området. Ved utgangen av året pågikkogså forberedelsene for igangsettelse av et matdistribusjonsprogrami Sør-Darfur.I Nord- og Sør-Sudan er Flyktninghjelpen i ferd med å etablereutdanningsprogrammer rettet mot den internt fordrevne befolkningenog mot titusenvis av mennesker som allerede har vendttilbake til Sør-Sudan i løpet av det siste året. Flyktninghjelpenbygger skoler, utdanner lærere og gir ungdom basisopplæring.I Nord-Sudan har Flyktninghjelpen igangsatt et prosjekt forinformasjon, rådgivning og juridisk bistand rettet mot interntfordrevne som forventes å returnere til Sør-Sudan. Aktivitetene erkonsentrert til leirer utenfor Khartoum. Et liknende prosjekt erogså under etablering i Sør-Sudan. I 2004 ble det gjennomført enrekke opplæringstiltak i Sør med fokus på fordrevnes rettigheter.›› UgandaAreal km: 236 040Innbyggere: 27 600 000Flyktninger fra andre land: 252 300Internt fordrevne: 1 400 000Flyktninger i andre land: 31 500Status: Massive angrep fra Lord’s Resistance Army (LRA) påsivilbefolkningen i Nord-Uganda drev mange på flukt, og det bleetablert flere nye leire for internt fordrevne. Ved utgangen av 2004var 90 % av befolkningen i Acholi-regionen drevet på flukt.Myndighetene vil at konflikten skal løses militært. Flere giverland,deriblant Norge, FN og humanitære organisasjoner tok tilorde for en fredelig løsning. I november erklærte myndighetenevåpenhvile i et avgrenset område i Nord-Uganda.En tidligere minister i Ugandas regjering gjorde forsøk på å få igang fredssamtaler mellom regjeringen og LRA. Dette var det førstereelle forsøket på å skape fred på ti år, og initiativet fikk støtte fraNorge og andre giverland. Ved utgangen av året var det usikkert omfredsframstøtet ville føre fram. De internt fordrevne i Nord-Ugandalider under nær total mangel på beskyttelse fra myndighetene, ogden humanitære krisen blir bare verre.Flyktninghjelpens arbeid: Sammen med Verdens matvareprogram(WFP) distribuerte Flyktninghjelpen mat til over en million interntfordrevne i Gulu-, Kitgum- og Pader-distriktet.Som en del av arbeidet for å få barn på skole, særlig jenter, gaFlyktninghjelpen mat til over 47 000 skolebarn i 73 skoler iKitgum-distriktet. I tillegg fikk 8000 barn som søker beskyttelsei byene om nettene støtte.Leirene for internt fordrevne i Acholi-regionen er svært overbefolketog i tørkeperioden blir de ofte herjet av store branner. I Guludistribuerte Flyktninghjelpen nødhjelp sammen med UNICEF tilover 70 000 brannofre.I mai 2004 avsluttet Flyktninghjelpen et fireårig utdanningsprosjekti Gulu-distriktet. Prosjektet har gitt videreutdanning til 2600barneskolelærere om problemer knyttet til barn i krig. Vi bygdeogså 335 klasserom for barn i barneskolen. Et tilsvarende toårigprosjekt ble startet i Kitgum i juli 2004.Flyktninghjelpens rådgivning og rettshjelpsprosjekt fortsattemed besøk i leirer i Gulu og oppfølging av individuelle saker.I samarbeid med et lokalt nettverk gjennomførte Flyktninghjelpenet studie om landrettigheter, og kunnskap om disse blant de interntfordrevne. Studiet vil danne grunnlag for en informasjonskampanjeom landrettigheter i 2005.Viktige talsmannssaker har vært den vanskelige humanitæresituasjonen for de 1,6 millioner menneskene som er på flukt i egetland, samt behovet for at den 18 år lange konflikten må løses fredeligslik at de som er på flukt kan vende hjem. Flyktninghjelpen harogså jobbet for å sette søkelys på behovet for økt beskyttelse i leirene,og spesielt for barn i og utenfor leirene.ASIA Ved inngangen til 2005 var det 12,4 millioner flyktninger og internt fordrevne i Asia, inkludert Midtøsten ogStillehavsområdet. Flyktninghjelpen har i en årrekke vært engasjert for afghanske flyktninger i Pakistan, de sisteårene hovedsakelig med juridisk rådgivning i forbindelse med hjemvending.Sri Lanka og Indonesia har vært rammet av borgerkrig i mange år. Tsunamien 2. juledag 2004 var en ny katastrofefor befolkningene. Etter tsunamien trappet Flyktninghjelpen opp arbeidet i disse to landene, spesielt medgjenreising av hjem og skoler.›› AfghanistanAreal km: 647 500Innbyggere: 26 000 000Flyktninger fra andre land: 100Internt fordrevne: 167 000 – 200 000 Flyktninger i andre land: 2 088 200Status: Situasjonen i Afghanistan er i ferd med å normalisere seg.Hamid Karzai ble landets første lovlig valgte leder siden 1979, ogdemobilisering av private militser har begynt. Fravær av lov ogorden er imidlertid fortsatt et problem i mange områder utenforKabul. FNs beslutning om å utvide NATOs fredsbevarende mandater ment å avhjelpe denne situasjonen, men i mange deler av landeter returnerte flyktninger, internt fordrevne og vanlige afghanerefortsatt uten beskyttelse mot overgrep. Svakheter i rettsapparatetgjør det vanskelig å beskytte vanlige menneskers rettigheter.Antallet tilbakevendte flyktninger i 2004 var langt lavere enn i2002. Dette skyldes hovedsakelig at mange vendte hjem i 2002 og2003. Det er også en økende trend at tilbakevendte flyktningerender opp uten tak over hodet i storbyene. En stor del av de senestankomne har ikke eid jord, eller har solgt jorda. Mange opplever atland eller bolig har blitt okkupert av andre. Det er fortsatt alvorligebekymringer i forhold til kvinners rettigheter, vold mot kvinner, ogkidnapping/trafficking av barn.Flyktninghjelpens arbeid: Flyktninghjelpen har et omfattendeprogram for juridisk rådgivning og assistanse til flyktninger, interntfordrevne og tilbakevendte flyktninger i regionen. Vi har blitt enviktig aktør på landspørsmål generelt i Afghanistan. Gjennom å girådgivning og assistanse om for eksempelå få tilbake land ellerhjem bidrar Flyktninghjelpentil å finne varige løsninger. Detarbeides tett med domstoler og andre relevante myndigheter, forå bidra til at de ivaretar flyktningenes, de internt fordrevnes og dehjemvendtes rettigheter. Flyktninghjelpen bidro også til å settesøkelyset på fordrevnes situasjon gjennom studier og kunnskapsbasertkontakt med myndigheter og internasjonale aktører.›› ArmeniaAreal km: 29 800Innbyggere: 3 000 000Flyktninger fra andre land: 11 200Internt fordrevne: 8 000Flyktninger i andre land: 4 200Status: Til tross for hektisk forhandlingsvirksomhet, ble det hellerikke i 2004 fred mellom Armenia og Aserbajdsjan om Nagorno-Karabakh. Tidlig på nittitallet førte konflikten rundt Nagorno-Karabakh til at ca. 500 000 armenere flyktet fra Aserbajdsjan tilArmenia. De fleste av disse har senere utvandret fra Armenia. Defleste internt fordrevne i Armenia har enten vendt tilbake ettervåpenhvilen som kom i 1994, eller emigrert til andre land.Flyktninghjelpens arbeid: Som et ledd i arbeidet med å finne envarig løsning for flyktningene fra Aserbajdsjan ble 81 nye hus ogleiligheter bygd i Ararat-provinsen, Gyumri og Jerevan.For å fremme integreringen av flyktningene i lokalsamfunnet bleet samfunnshus bygget i Gyumri. 184 bombeskadde hus ble rehabiliterti landsbyen Nerkin Karmiraghbyur som grenser til Aserbajdsjan.Drikkevannssystemer ble rehabilitert i to landsbyer langs densamme grensen. Flyktninghjelpen deltok i en landsomfattendekartlegging av internt fordrevne. Undersøkelsen viste at det erfærre mennesker på flukt i eget land enn tidligere antatt.›› AserbajdsjanAreal km: 86 600Innbyggere: 8 500 000Flyktninger fra andre land: 9 800Internt fordrevne: 575 000Flyktninger i andre land: 13 500Status: Til tross for hektisk forhandlingsvirksomhet, ble det hellerikke i 2004 noe gjennombrudd i fredsforhandlingene om Nagorno-Karabakh. Aserbajdsjanere som flyktet fra Nagorno-Karabakh og deseks tilgrensende områdene tidlig på nittitallet bor fortsatt imidler tidige boliger, i leire, konteinere, halvferdige hus og offentligebygg beregnet for andre formål.16 FLYKTNINGHJELPEN 2004 AKTIVITETER I PROGRAMLAND AKTIVITETER I PROGRAMLAND FLYKTNINGHJELPEN 2004 17

Flyktninghjelpens arbeid: Arbeidet med å bygge tak over hodet forde internt fordrevne fortsatte i 2004. I byene Baku og Sumgaitrehabiliterte Flyktninghjelpen ni kollektivsentre og fire skoler. Pålandsbygda har Flyktninghjelpen bygdnye hus, og også rehabiliterthus for internt fordrevne som kan vende hjem. I alt har Flyktning-hjelpen bygd 60 bolighus, i tillegg til skoler og annen sosialinfrastruktur (badehus, samfunnshus, apotek, veterinærmottak).I løpet av året var nesten 1000 lærere med på Flyktninghjelpenskursopplegg om menneskerettigheter, og læremateriell ble produsertog distribuert. Vi støttet også utdanningssentre for asylsøkerefra Tsjetsjenia.2800 internt fordrevne mottok gratis informasjon, rådgivning ogjuridisk bistand. Nesten 300 saker ble løst i løpet av året.Mikrokreditt er fortsatt et viktig element i arbeidet med å hjelpede fordrevne til en økonomisk uavhengig tilværelse. ›› De sentralasiatiske republikkeneTadsjikistan, Kirgistan og UsbekistanAreal km: 789 000Innbyggere: 38 800 000Flyktninger fra andre land: 52 800Internt fordrevne: 3 400Flyktninger i andre land: 60 500Status: Fattigdom og manglende vilje til reformer fra myndighetenesside, er fremdeles hovedutfordringer i Sentral-Asia. I Tadsjikistaner flyktningene i hovedsak afghanere. I Usbekistan er defleste flyktninger også fra Afghanistan, men i tillegg venter en storgruppe statsløse fra Tadsjikistan fremdeles på statsborgerskap ogmulighet til fullverdig lokal integrasjon. I Kirgistan har det værtframgang for etniske kirgisere, som er den største gruppenflyktninger. De har blitt statsborgere og kan bli fullverdigemedlemmer av sitt lokalsamfunn.Flyktninghjelpens arbeid: Flyktninghjelpen har siden 2000 støttetlokale organisasjoner i tett samarbeid med FNs Høykommissær forFlyktninger (UNHCR).Mer enn 2 300 personer fikk hjelp som følge av Flyktninghjelpensarbeid i Sentral-Asia i 2004. I løpet av året støttet vi utdanningsprosjekterog yrkesopplæring for afghanske flyktninger. Vimedvirket til at en stor gruppe flyktninger fra Tadsjikistan fikkstatsborgerskap i Kirgistan, og mulighet til yrkesopplæring og utdanning.I Tadsjikistan har Flyktninghjelpen fortsatt sitt arbeid til støttefor utvikling av frivillige organisasjoner i landet. I tillegg ble detsatset på grunnutdanning for flyktninger og internt fordrevne, ogå gi mikrokreditt.›› GeorgiaAreal km: 69 700Innbyggere: 5 000 000Flyktninger fra andre land: 2 600Internt fordrevne: 240 000Flyktninger i andre land: 23 200Status: Den nye regjeringen, med president Mikhail Saakashvilii spissen, ble innsatt i februar. Den har sagt at den ønsker å gjen -forene de to utbryterrepublikkene Abkhasia og Sør-Ossetia medGeorgia. Dette har ført til en opptrapping av konflikten med Sør-Ossetia. Konflikten med Abkhasia er like fastlåst som før. Situasjonenfor de tsjetsjenske flyktningene i Pankisidalen har hellerikke kommet nærmere en løsning.Flyktninghjelpens arbeid: Flyktninghjelpens aktiviteter dekker heleGeorgia, inkludert Abkhasia, Sør-Ossetia og Pankisidalen. I åretsom gikk rehabiliterte vi 25 kollektivsentre og bygget 25 hus. 2 762internt fordrevne fikk bedre boforhold.50 lærere/trenere fikk opplæring i interaktiv metodikk og undervisningom kjønnsroller/trafficking, HIV/Aids og drama i skolen.Disse lærerne holdt seminarer for i alt nesten 800 lærere over helelandet. Det ble også laget åtte forskjellige manualer for opplæring.Fri informasjon, rådgivning og juridisk bistand ble gitt til nesten3000 internt fordrevne i Tbilisi, Gori, Rustavi, Kutaisi og Zugdidimed hjelp av lokale juridiske organisasjoner. Over 1000 individuellesaker ble løst. Videre ble en serie brosjyrer om internt fordrevnesrettigheter produsert og distribuert.Flyktninghjelpen fortsatte driften av et aktivitetssenter i Pankisidalenfor flyktninger og lokalbefolkning. Senteret tilbyr aktivitetersom kurs i engelsk og data, musikk- og danseklasser, sportsaktiviteter,bibliotek og TV-rom. Fri rettshjelp til flyktninger og kurs igeorgisk for flyktninger som ønsker integrering er også en del avtilbudet. I tillegg driver vi to barnehager, læreropplæring og distribuererskolemateriell.›› IndonesiaAreal km: 1 919 440Innbyggere: 225 300 000 Flyktninger fra andre land: 200Internt fordrevne: 600 000Flyktninger i andre land: 24 100Status: En mannsalder med konflikt og borgerkrig i Aceh-provinsennord på øya Sumatra, har ført hundretusener på flukt.26. desember ble Aceh provinsen rammet av et kraftig jordskjelvog den påfølgende tsunami-bølgen drepte nærmere 200 000 mennesker.Store deler av infrastrukturen ble ødelagt.Flyktninghjelpens arbeid: Flyktninghjelpen var til stede i Indonesiafør tsunamien, og den stadige unntakstilstanden har gjort arbeidetvanskelig. Flyktninghjelpen inngår i CARDI (Consortium forAssistance and Recovery Towards Development), som er etsamarbeid med Dansk Flyktninghjælp, nederlandske StichtingVluchteling og amerikanske the International Rescue Committee.Målet er å effektivisere bistanden ved å samordne ressurser ogekspertise. CARDI arbeider i Aceh, Molukkene, Nord-Molukkeneog Nord-Sulawesi.Gjennom CARDI har Flyktninghjelpen bidratt med grunnutdanningog aktiviteter som gir konfliktrammede barn og ungeet mer normalt liv. Gjennom informasjon, gjenreising av næringsgrunnlagetog gjenoppbygging av lokalsamfunn er det skapt grunnlagfor frivillig tilbakevending og nyetablering for internt fordrevne.Omfanget av naturkatastrofen og behovet for både kort- oglangsiktig hjelp førte til en utvidelse av Flyktninghjelpens planerfor 2005.›› PakistanAreal km: 803 940Innbyggere: 161 200 000Flyktninger fra andre land: 968 800Internt fordrevne: 30 000Flyktninger i andre land: 18 200Status: Totalt vendte nesten 400 000 flyktninger tilbake til Afghanistani løpet av 2004, men i desember 2004 var det fortsatt nestenen million registrerte afghanske flyktninger igjen i Pakistan. Defleste flyktningene lever i leirer eller egne landsbyer for flyktninger,som er preget av fattigdom og sosial nød. I tillegg er mange utsattfor barne- og tvangsarbeid, prostitusjon, trafficking, ulovligearrestasjoner og utvisning.Flyktninghjelpens arbeid: I 2004 hadde Flyktninghjelpen syvmobile team, fordelt på seks feltkontorer i NWFP (North-WestFrontier Province), med ansvar for informasjon og juridisk rådgivningtil 115 flyktningleirer og 120 landsbyer for flyktninger.Hovedfokuset lå på juridisk rådgivning og informasjon i forbindelsemed tilbakevending, særlig i forhold til landspørsmål. I 2004ble 3 000 nye enkeltsaker registrert, og 30 % ble løst med positivtresultat for klienten. I tillegg ble nesten 30 000 flyktninger nådd viaåpne møter og seminarer med direkte informasjon om situasjoneni Afghanistan og deres juridiske rettigheter ved tilbakevending.Flyktninghjelpen jobber for å heve kvaliteten på grunnutdanningentil afghanske flyktningbarn i NWFP. Gjennom året drev vifire skoler i to leirer med totalt 4500 barn. Vi fokuserte spesielt påå få med jenter. I tillegg fikk flere hundre afghanske lærere økt sinkompetanse i form av grunnopplæring i pedagogikk, videreutdanning,seminarer om fredsarbeid og konfliktløsning, samt fagligveiledning i undervisningssituasjoner. Det offisielt godkjentepensumet for Afghanistan ble brukt hele året. I 2003 ble et egetprogram i fredsbygging etablert og en egen Lærerguide ble utarbeidetpå språkene pashto, dari og engelsk. Dette programmetfikk i januar 2004 en pris fra UNICEF for beste utdanningsprogrami regionen.›› Sri LankaAreal km: 65 610Innbyggere:19 400 000Flyktninger fra andre land: 100Internt fordrevne: 352 000Flyktninger i andre land: 88 200Status: Til tross for diplomatiske framstøt, kom det ikke i gang nyefredssamtaler mellom Sri Lankas regjering og LTTE (Tamiltigrene)i løpet av året. Stridighetene førte til flere voldelige episoder ogdrap som er brudd på den fortsatt gjeldende våpenhvileavtalen fra2002.Da flodbølgene etter jordskjelvet i Det indiske hav skylte innover Sri Lanka 26. desember ble landet kastet inn i en omfattendehumanitær katastrofe. Dette vil ha stor betydning for den politiske,sosiale og økonomiske utviklingen i mange år fremover. Over enhalv million mennesker ble hjemløse som følge av katastrofen.Flyktninghjelpens arbeid: Flyktninghjelpen etablerte sitt landprogrami Sri Lanka i 2004, med hovedkontor i Colombo og feltkontori Vavuniya, hvor det er mange internt fordrevne. Flyktninghjelpenetablerte samarbeid med Dansk Flyktninghjelp (DRC), og satte igang bygging av en førskole i en av DRCs prosjektlandsbyer. Seneresatte Flyktninghjelpen i gang et prosjekt med å bygge hus i densamme landsbyen for folk som har vendt hjem etter å ha vært påflukt i eget land. I tillegg ble det lagt planer om å sette i gang flereslike prosjekter i løpet av 2005 for å støtte opp under tilbakevendingen,og på den måten også bidra til å støtte opp under våpenhvilen.Da flodbølgekatastrofen rammet Sri Lanka satte Flyktninghjelpenumiddelbart i gang med å bygge midlertidig husly for interntfordrevne. Omfanget av naturkatastrofen og behovet for både kortoglangsiktig hjelp førte videre til en omlegging og utvidelse avFlyktninghjelpens planer for 2005.18 FLYKTNINGHJELPEN 2004 AKTIVITETER I PROGRAMLAND AKTIVITETER I PROGRAMLAND FLYKTNINGHJELPEN 2004 19

AMERIKA Utviklingen i Latin Amerika har i mange år vært positiv. Fredsavtaler og demokratisering har løstmange av flyktningproblemene. Likevel har kontinentet tre ganger så mange internt fordrevne som for ti år siden.Det skyldes i all hovedsak konflikten i Colombia.›› ColombiaAreal km: 11 38 910Innbyggere: 43 700 000Flyktninger fra andre land: 200Internt fordrevne: 1 580 400–3 410 000Flyktninger i andre land: 263 600Status: Regjeringen innledet fredssamtaler med den høyreorienterteparamilitære paraplyorganisasjonen AUC (Colombias forenteselvforsvarsstyrker), og nesten 3 000 av deres soldater ble demobilisert.Prosessen var preget av flere brudd på våpenhvilen, og selv ommange la ned våpnene, var AUCs illegale politiske og økonomiskemaktsstrukturer fremdeles intakte.Myndighetene innledet en offensiv under navnet «Plan Patriota»i geriljakontrollerte områder i det sørlige Colombia. Resultatene vardramatiske for befolkningen på landsbygda, men dette kom i litengrad fram i media. Som følge av den militære opptrappingen fortsattebåde det totale antallet internt fordrevne og antallet colombianskeflyktninger i nabolandene å øke i 2004.Flyktninghjelpens arbeid: I 2004 besluttet Flyktninghjelpen åopprette prosjekter relatert til utdanning og juridisk bistand ihovedstaden Bogotá, samt i regionshovedstedene Pasto (nærgrensen til Ecuador), Cùcuta (nær grensen til Venezuela) og SantaMarta (på Atlanterhavskysten). Alle byene har en økende befolkningav internt fordrevne, og et enormt behov for assistanse.Flyktninghjelpen arrangerte, sammen med FNs høykommissærfor flyktninger, en konferanse i Mexico for å markere 20-årsjubileetfor Cartagena-deklarasjonen. Deklarasjonen er et regionalt verktøysom gir en bredere definisjon av flyktningbegrepet. Jubileumskonferansenbekreftet at deklarasjonen fremdeles spiller en sentralrolle, og Flyktninghjelpens innsats i prosessen ble beskrevet somsvært viktig.Arbeidet i grenselandene Panama, Ecuador og Venezuela bleovertatt fra konsortiet PCS og videreført av Flyktninghjelpen.Grenseprogrammet består i hovedsak av juridisk bistand til colombianskeflyktninger og asylsøkere, samt nødhjelp til dem som nettopphar ankommet nabolandene.UNHCRs fly fullastet med telt, tepper, såpe, presenninger, vannkanner, lykter, moskitonett og annet livreddende utstyr.Høy beredskap døgnet rundtFOTO: UNHCR/H. CAUXFlyktninghjelpens beredskapsstyrker omfatter over 600 kvinner og menn som på72 timers varsel kan rykke ut til nødhjelpsarbeid over hele verden. Mekanikere,lærere, leger, jurister, bedriftsledere, teleteknikere og andre spesialister.›› Antall lokalt ansatte i Flyktninghjelpen fordelt på de forskjellige landene NORSTAFF er en beredskapsstyrke beståendeav mer enn 300 kvinner og menn somdekker ca. 25 ulike yrkeskategorier. NOR-STAFF stiller med kvalifisert ekspertise somkan tiltre i internasjonale kriseoperasjonerpå kort varsel. Denne beredskapsstyrken erstort sett benyttet til FN-oppdrag, mensendes også på spesialoppdrag for andreorganisasjoner. Det foreligger en avtalemellom Utenriksdepartementet og Flyktninghjelpensom slår fast at NORSTAFF eret sentralt virkemiddel i Norges støtte tilhumanitære nødhjelpsoperasjoner.NORAFRIC består av 60 afrikanskemedlemmer som dekker ulike yrkeskategorier.Beredskapsstyrken blir benyttet tilsamme type oppdrag som NORSTAFFstyrken.NORDEM er en beredskapsstyrkespesiali sert på oppdrag relatert til demokratiseringsprosesserog menneskerettigheter.Beredskapsstyrken består av 250medlemmer og er et samarbeidsprosjektmellom Flyktninghjelpen og Norsk Senterfor Menneskerettigheter ved Universiteteti Oslo.Nytt i 2004:■ Tallet på nyrekrutterte til Flyktninghjelpensberedskapsstyrke var høyere i 2004enn tidligere år. 380 personer ble sendt uttil 44 land.■ De fleste nyrekrutteringene var i forbindelsemed konflikten i Darfur (Sudan) ogtil nabolandene, Tsjad, Kenya og Uganda.■ Flyktninghjelpen var en av de viktigsteleverandører av personell til FN og andreinternasjonale organisasjoner.■ I 2004 forsynte Flyktninghjelpens beredskapsstyrkeFN-organene og andre internasjonaleorganisasjoner med totalt 1’135månedsverk. Beredskapsstyrkene NOR-STAFF og NORAFRIC’s bidro med 366månedsverk til FN organisasjonene. 413månedsverk var bidraget til de internasjonaleobservatørstyrkene. (SLMM, TIPH ogJMC). NORDEMs beredskapsstyrke bidromed 330 månedsverk til blant andre OSCE,EUMM, ODIHR, EU og UNMIK.Internasjonale og norskesamarbeidspartnere– Flyktninghjelpen sender ut personell tilflere FN organisasjoner som opererer i kriseog konfliktområder der flyktninger og interntfordrevne er berørt. Avtalen inkludererUNHCR (FNs høykommissær for flykt-20 FLYKTNINGHJELPEN 2004 AKTIVITETER I PROGRAMLANDKJERNEOMRÅDER FLYKTNINGHJELPEN 2004 21

LAND HVOR FLYKTNINGHJELPEN GA PERSONELLBISTANDModig talsmannFOTO: NRC/ANNE MARIT AUSTBØ››ninger), OCHA (FNs kontor forkoordinering av humanitært arbeid)UNICEF (FNs barnefond) WFP (Verdensmatvareprogram). WHO (Verdens helseorganisasjon) UNESCO (FNs organisasjonfor utdanning, vitenskap, kultur og kommunikasjon),UNDP (FNs utviklingsprogram),IOM (Internasjonale organisasjonenfor migrasjon) og UNRWA (FNs hjelpeorganisasjonfor palestinske flyktninger).– I tillegg til avtalene med FN sekondererFlyktninghjelpen beredskapspersonell tilobservatørstyrkene TIPH (TemporaryInternational Presence in Hebron), SLMM(Sri Lanka Monitoring Mission) og JMC(Joint Military Commission) i Sudan.– I samarbeid med Norsk Senter for Menneskerettigheter,gjennom NORDEM systemet,forsyner Flyktninghjelpen personell tilEUMM (European Union MonitoringMission), OHR (Organization for the HighRepresentative in Bosnia-Herzegovina),ODIHR (Office for Democratic Institutionsand Human Rights), OSCE (Organizationfor Security and Cooperation in Europe) ogUNMIK (United Nations Mission inKosovo, EUPM (European Union Mission).Oppdrag for beredskapsstyrkene i 2004pr. organisasjon (i månedsverk)OrganisasjonerMånedsverkUNHCR 66UNICEF 104OCHA 67WFP 81UNESCO 11UNDP 12UNRWA 16WHO 9SLMM 195TIPH 182JMC 37OTHERS 33OSCE (inkludert valgobservasjon) 198EUMM 82UNMIK 50AfghanistanAlbaniaAngolaBosnia-HerzegovinaElfenbenkystenEritreaFrankrikeGeorgiaGhanaHaitiHviterusslandIndonesiaIranIsraelKasakhstanKenyaKosovoKroatiaLiberiaMakedoniaMalawiMoldovaKompetansebyggingav beredskapsstyrkeneI 2004 deltok medlemmer fra beredskapsstyrkenepå flere kurs arrangert av Flyktninghjelpenog også kurs i regi av FN,Internasjonale organisasjoner og andrenorske partnere:– Kurs med fokus på leirdrift. Flyktninghjelpenog andre bistandspartnere understreketat behovet for gode leirledere erstort og presserende, blant annet i Sudanog Sierra Leone.– Kurs om effektivisering av respons påhumanitære kriser. Det ble også satt søkelysetpå samarbeidet mellom det sivile ogmilitære arbeidet i kriseområder.– Samling med 15 nye medlemmer i beredskapsstyrkenNORAFRIC i Sierra Leone.MosambikNederlandNepalNigeriaNord-KoreaPakistanRusslandSerbia ogMontenegroSomaliaSri LankaSudanSveitsTadjikistanTchadThailandUgandaUkrainaUsbekistanVenezuelaØsterrike– De 15 mest erfarne medlemmene av fraNORAFRIC deltok på seminar i Nairobi forå utveksle erfaringer for videre utvikling.– Andre seminarer og workshops for beredskapsstyrkeneinkluderer:– Seminar organisert av WFP og UNJLC(UN Joint Logistics Centre) med fokus pålogistikk, telekommunikasjon og toll.– Workshop arrangert av UNHCR medfokus på håndtering av krisearbeid.– Workshop arrangert av Red R med fokuspå husly.– Treningskurs for sikkerhetsrådgivereorganisert av WHO i Genève.– Orienteringskurs for medlemmene iNORSTAFF arrangert av OCHA med siktepå å gjøre deltakerne kjent med OCHA’smandat og aktiviteter.Talsmannsarbeid for folk på flukt er en hovedpilar i Flyktninghjelpensarbeid, og skal avspeiles i alle organisasjonens aktiviteter.Talsmannsarbeid omfatter opplæring avorganisasjonens ansatte, direkte påvirkningav myndighetene vedr. flyktninger og interntfordrevnes rettigheter, medieutspill, og rapporteringav menneskerettighetsbrudd.Talsmannsarbeid handler dels om åfremme flyktningers rettigheter, slik de erslått fast i internasjonale avtaler, bl.a. Flyktningkonvensjonen.I andre tilfeller går viinn i aktuelle debatter i Norge, programlandeneeller i internasjonale fora.I 2004 hadde Flyktninghjelpen særlig fokuspå forholdene i Tsjetsjenia, Burundi,Colombia og i Den Demokratiske RepublikkKongo. Vi har også engasjert oss idisse temaene:– Sammenblandingen av militære/humanitærinnsats.– EUs asylpolitikk.– Flyktningers beskyttelse og anti-terrortiltak.– Behovet for et flyktningpolitisk perspektivi utviklingspolitikken.Aktuelle talsmannssaker i Norge var bl.a.– Midlertidig beskyttelse til asylsøkere iNorge.– Bortfall av bostøtte til avviste asylsøkerei Norge.– Båtflyktninger til Europa.– Flyktningleire utenfor Schengen.Sammenblanding av militærog humanitær aktivitetEn av de fremste talsmannssakene i 2004gjaldt sammenblandingen av militære oghumanitære aktiviteter. Vi ser en skremmendeutviklingen, blant annet i Irak ogAfghanistan, der soldater utfører humanitæreoppgaver, enten for å skaffe seg godviljei lokalbefolkningen eller for å legitimerekostbare og kontroversielleoperasjoner.Dette er en utvikling Flyktninghjelpenanser som svært farlig, både for sivilbefolkningenog for de humanitære aktører, somblir oppfattet som en del av de militærestyrkene.Den samme problemstillingen kan reisesom FNs såkalte «integrated missions», blantannet i Liberia. FNs spesialutsending koordinererder en flerdimensjonal operasjonsom består av militære styrker, politi, siviladministrasjon, menneskerettighetsarbeid,nødhjelp og utviklingshjelp. Dette innebærerat det humanitære arbeidet er underlagtde overordnete politiske prioriteringene –noe som står i sterk kontrast til prinsippetom nøytralitet og uavhengighet. Flyktninghjelpendrev derfor talsmannsarbeid frafeltkontoret i Liberia overfor FNs sikkerhetsrådi New York.EUs asyl– og flyktningpolitikkUtviklingen av regelverkene i EU har direktebetydning for Norge, spesielt gjennomDublin II–samarbeidet om behandling avasylsøkere, og fingertrykksregisteret Eurodac,som bidrar til å identifisere asylsøkeresidentitet.Flyktninghjelpen tok opp EUs asylpolitikkpå et nordisk asylseminaret i Oslo imars 2004, som vi arrangerte i samarbeidmed NOAS og Senter for Menneskerettigheter.Påvirkningsarbeid i NorgeFlyktninghjelpen har jevnlig kontakt mednorske myndigheter i forhold til norskasyllovgivning og praksis. Arbeidet foregårofte sammen med andre organisasjoner.I 2004 tok Flyktninghjelpen initiativ til endialog med Stortingspartiene om deresflyktningpolitikk for kommende stortingsperiode.Vi hadde møter med de enkeltepartiene, og ga skriftlig tilbakemelding tilutkastene til partiprogram. Dialogen vilfortsette frem til stortingsvalget i 2005.Målet er å påvirke partienes flyktningpolitikkog gi viktige innspill i den flyktningpolitiskedebatten.NGO-forum for menneskerettigheterDette forumet består av 24 norske menneskerettighets-og flyktningorganisasjoner, oger et viktig forum for det internasjonalttalsmannsarbeid. Gjennom forumet girInternt fordrevne tsjetsjenske barn i Satitsateltleir i Ingusjetia.organisasjonene anbefalinger til Utenriksdepartementetom saker som bør reisesunder den årlige sesjonen til FNs menneskerettighetskommisjoni Genève. I 2004fokuserte Flyktninghjelpen på :– Situasjonen for mennesker som er påflukt i sitt eget land (internt fordrevne)– Hvordan anti–terror tiltak kan gå ut overflyktningers rettigheter.– Flyktningbeskyttelse i lys av den regionaleutviklingen i Europa.Det ble også uttrykt bekymring over situasjonenfor hundretusener av mennesker påflukt i Burundi, Colombia og i Den DemokratiskeRepublikk Kongo. Myndighetenefulgte opp flere av innspillene fra NGOforum.Tsjetsjenske flyktninger og fordrevneI 2004 iverksatte Flyktninghjelpen et talsmannsprosjektfor tsjetsjenske flyktningerog internt fordrevne på vegne av det Europeiskenettverket, European Council ofRefugees and Exiles (ECRE). Dette prosjekteter en viktig milepæl fordi det er førstegang ECRE inkluderer internt fordrevnei sin virksomhet.Som et ledd i prosjektet har Flyktninghjelpenblant annet besøkt Tsjetsjenia ogarrangert seminar om tsjetsjenske interntfordrevne i Moskva. En rapport om situasjonenfor internt fordrevne og flyktningerfra Tsjetsjenia vil bli publisert i første halvdelav 2005.22 FLYKTNINGHJELPEN 2004 BEREDSKAP TALSMANNSARBEID FLYKTNINGHJELPEN 2004 23

Flyktninghjelpens database i Geneve:Alt om internt fordrevneover hele verdenFlyktninghjelpens kontor i Geneve driver verdens eneste, oppdaterte informasjonskilde om menneskersom er drevet på flukt i sitt eget land. Databasen har styrket Flyktninghjelpens stilling som en ledendeinternasjonal humanitær organisasjon.Global IDP (Internal Displaced People)Project er støttet og drives i samarbeid medFN. Databasen brukes av organisasjoner,regjeringer, politikere, universiteter ogmedia over hele verden. Geneve-kontoretgir også opplæring i FNs retningslinjer forbehandling av intent fordrevne.I 2004 gikk Global IDP Project over fraå være et rent informasjonsprosjekt til åinnta en mer aktiv talsmannsrolle. FNsmenneskerettighetskommisjon anerkjennerprosjektet som hovedkilde for informasjonom internt fordrevne. I FN-resolusjonen55/204, oppfordres alle land og FNs organerom å støtte prosjektet økonomisk og ogsåmed informasjon.Dokumentasjon og formidlingGlobal IDP Project i 2004:■ 50 landprofiler ble oppdatert, oversettelsertil spansk og fransk ble gjort tilgjengeligefor de relevante land.■ Tre befaringer til Somalia, Nigeria ogGuinea for å kartlegge situasjoner for interntfordrevne. Dette resulterte i rapportermed analyser og anbefalinger om hvordanforholdene for internt fordrevnes i deenkelte land kan forbedres.■ Lanserte en oversikt over situasjonen forverdens 25 millioner internt fordrevne –«Internal Displacement: An Overview ofTrends and Developments», som rettersøkelyset mot mangel på beskyttelse oghjelp til internt fordrevne. Dokumentet fikkmye oppmerksomhet i internasjonal presse.■ Talsmannskampanje på regionalt nivå forå få OSSE til å påta seg en sterkere rolle iforhold til internt fordrevne i Europa,Kaukasus og Sentral Asia. En stor rapportom internt fordrevne i OSSE området blepublisert og tjente som bakgrunnsdokumentpå en sentral OSSE-konferanse.En palestinsk kvinne kaster eiendelene sineut på gaten i Rafah flyktningleir. Livreddepalestinere flyktet fra sine hjem på Gazastripennår israelske styrker truet medangrep.FOTO: REUTERS/MOHAMMED SALEMDer vanskelig å måle effekten av overvåkningenog rapporteringen. Likevel er detmange indikasjoner på at landprofilene ograpportene har bidratt til endinger i felt. Eteksempel er Algerie-rapporten som blegrundig dekket av nasjonal og internasjonalpresse og som dermed bidro til å bringe enignorert sak opp på dagsordenen. Rapportenom Rwanda rettet søkelyset mot interntfordrevnes situasjon og problemløsningersom fungerer. Det finnes utallige eksemplerpå dokumenter, uttalelser, rapporter ogpolicy papers som viser at Global IDP Projectbidrar til å sette glemte og ignorertesituasjoner på dagsordenen, og å formulerestrategier i felt.Nettverk og samarbeid■ Global IDP Project har gjennom flere årholdt kurs for internt fordrevne i FNs veiledendeprinsipper (Guiding principles).■ I begynnelsen av 2004 ba FNs humanitærekoordinator; Jan Egeland, Global IDPProject om å ta ansvar for opplæring av FNsrepresentanter i felt. Opplæring i Etiopia,Somalia og Jordan ble gjennomført.■ I samarbeid med Brookings Institution,SAIS Project on Internal Displacement ogAsia Pacific Forum of National HumanRights Institutions, ble det gjennomført enfire dagers opplæring for medlemmer avden nasjonale Menneskerettighetskommisjonenpå Filippinene. Målet er å fremmeog beskytte menneskerettighetene til interntfordrevne.■ Med støtte fra UNHCR, OCHA og NorskInstitutt for Menneskerettigheter ble detholdt kurs for 25 deltakere fra ulike organisasjoner,offentlige myndigheter og FNorganer, i operasjonalisering av FNs veiledendeprinsipper for internt fordrevne.FOTO: HALLGEIR VÅGENES/SCANPIXFlyktninghjelpen i NorgeSelv om hovedtyngden av Flyktninghjelpens aktiviteter skjer i våre programland,er Flyktninghjelpen også engasjert i en rekke aktiviteter i Norge.Hovedtyngden av Flyktninghjelpens virksomheter prosjektene i våre 20 programland,personellstøtte til FNs nødhjelpsoperasjoner(Beredskapsstyrkene) oginternasjonalt talsmannsarbeid. I Norge erFlyktninghjelpen engasjert i arbeid med:■ Informasjon og rådgivning til flyktningeri Norge som vurderer å reise tilbake tilhjemlandet.■ Styrke kunnskap og kompetanse hos allesom arbeider med flyktninger i Norge■ Informasjons- og pressearbeid omverdens flyktningsituasjon■ Innsamling til Flyktninghjelpensprosjekter i utlandet.INFORMASJON OG RÅDGIVNINGOM TILBAKEVENDINGOgså kalt INCOR-prosjektet (Informationand Counselling on Repatriation). Detteer en tjeneste som brukes av stadig nyeflyktninggrupper. Hensikten er å gi nøkternog etterrettelig informasjon om hva somventer i hjemlandet når det gjelder sikkerhet,den politiske situasjonen, samt materielleog juridiske forhold. Rådgivningen gisbåde til flyktninger som vender hjem frivilligog mennesker som får avslag på sineasylsøknader og sendes hjem mot egen vilje.INCORs målsetting for 2004 var å:– Gi flyktninger og asylsøkere i Norge etbest mulig grunnlag for å ta en beslutningom tilbakevending .– Bidra til at de som vender tilbake ellerreturneres er best mulig forberedt.– Bidra til at enslige mindreårige flyktningerog asylsøkere får et mer avklart forholdtil framtiden, enten den er i Norge eller ihjemlandet.– Øke bevisstheten blant enslig mindreårigeflyktninger og asylsøkere om betydningenav å holde kontakt med hjemland ogforeldre.– Heve kunnskapsnivået om retur ogSangerinnen Kristin Asbjørnsenog komponisten Ketil Bjørnstadunder framføringen av verket«Seafarers Song». Det tar forseg mennesker på flukt og bleuroppført under Vossa Jazz isamarbeid med Flyktninghjelpen.tilbakevending blant flyktningarbeidere iNorge.– Bidra til å styrke den helhetlige flyktningpolitikkeni Norge.Nytt i 2004:– En gratis telefontjenesten for flyktningerog asylsøkere fikk nærmere 900 individuellehenvendelser i 2004 fra flyktninger og asylsøkeremed opprinnelse fra 30 ulike land.– Det ble avholdt 19 informasjons- og dialogmøtermed flyktninger og asylsøkerehvor det blant annet ble gitt informasjon ogrådgivning om tilbakevending, retur ogkontakt med familie i hjemlandet.– Veiledningstjenesten for mottaksansatteom retur, tilbakevending og hjemlandsfokusble etablert i 2004. Målet er å bidratil at mottaksansatte blir tryggere i samtalermed personer som må eller vil tilbake tilhjemlandet. Veiledningen gikk over firesamlinger. 12 mottak deltok i pilotprosjektet.24 FLYKTNINGHJELPEN 2004 GENEVEKONTORET NASJONALT ENGASJEMENT FLYKTNINGHJELPEN 2004 25

››– 28 foredrag og møter med flyktningarbeidere,mottaksansatte og barnevernetble gjennomført i 2004.– Det ble gjennomført prosjektreiser tilNord-Irak og Kosovo for å kartlegge erfaringenetil tilbakevendte og returnerte fraNorge.– INCOR fikk i løpet av 2004 i gang fleresamarbeid og erfaringsutveksling medandre aktører som jobber med retur ogtilbakevending i Norge i tillegg til nettverksarbeidmed nordiske og europeiske organisasjoner.– Det ble utgitt tre utgaver av bladet «Veienvidere», som omhandler tilbakevending ogretur. Bladet trykkes i et opplag på 2000 ogsendes til innvandrerorganisasjoner, kommuner,mottak, UDI-systemet, aktuelledepartementer, media, Stortinget og samarbeidspartnere.KOMPENTANSESENTERETFlyktninghjelpens kompetansesenter bleetablert i mars 2003. Målet er å styrkeFlyktninghjelpens forankring i Norge ved åformidle organisasjonens kompetanse i felt.Nytt i 2004 var bl.a.:– Veiledning for mottaksansatte i samarbeidmed INCOR.– Foredrag på UDIs fylkeskonferanser for1000 flyktningarbeidere om et helhetligflyktningperspektiv.– Seminarer for mottaksledere i regi avUDI Region Nord.– Opplæring til fylkeslederne av NorgesRøde Kors prosjekt for flyktningguider.– Samarbeid med Human Etisk Forbundom utforming av opplæringsmateriell forkonfirmantundervisningen.– Det ble bestemt at et Informatørkorps(tidligere programansatte og medlemmerav beredskapsstyrken) skal stå for formidlingenav Flyktninghjelpens erfaringsbasertekompetanse på regionalt nivå. Det ble rekruttert18 personer i østlandsregionen og12 i Hordaland/Rogaland som har fåttopplæring i formidlingsteknikk, tverrkulturellkompetanse og flyktningfaglige spørsmål.INFORMASJON OG INNSAMLING I NORGEDet er et stort gap mellom Flyktninghjelpensposisjon internasjonalt og i Norge.Norwegian Refugee Council (NRC) eranerkjent internasjonalt, som en av verdensviktigste organisasjoner for flyktninger. INorge er «Flyktningerådet» et kjent navn,men mange tror fortsatt organisasjonen eret halvstatlig råd som har sitt hovedvirke iNorge.Fra «RÅDET» til «HJELPEN»Dette er bakgrunnen for at Flyktningerådeti 2004 vedtok å skifte navn til Flyktninghjelpen.I tida framover vil organisasjonenarbeide for å øke befolkningens kunnskapom hva organisasjonen er og faktisk gjør.Målet er å skape større engasjement forflyktningsaken og øke inntektene fra privatpersoner,organisasjoner og bedrifter iNorge. Dermed kan flere mennesker fåhjelp, samtidig som Flyktninghjelpen fårstørre handlefrihet i forhold til å rykke utved akutte kriser.NøkternhetDet er mange humanitære organisasjonersom kjemper om oppmerksomhet og giverei Norge. Flere utenlandske organisasjonerhar de siste årene etablert seg i Norge oginvestert hundretalls millioner for å få innpasspå det norske «givermarkedet».Flyktninghjelpen har en nøktern holdningtil PR og innsamlingskampanjer, og vil sålangt som mulig søke oppmerksomhet ogstøtte uten dyre reklamekampanjer. I stedetvil vi bygge sten på sten på to hovedarenaer:Nettverkssamarbeid og massemediene.NettverkFor å sikre bredere folkelig forankring,satser vi på å bygge opp nære samarbeidsforholdtil organisasjoner og bedrifter somvil støtte arbeidet for verdens flyktninger.Vi tror på nettverks– og partnerskapsavtalersom bygger på gjensidighet. Våre samarbeidspartnereskal ha direkte nytte og gledeav samarbeidet med Flyktninghjelpen.Flyktninghjelpen samarbeidet ved utgangenav 2004 med Norges speiderforbund,Human-Etisk Forbund, Postkom(de postansattes fagforening) og Statoil.Det arbeides med en rekke nye avtaler.Glemte konflikterMassemediene er den viktigste arenaen forinformasjon om verdens flyktningsituasjonog debatt om flyktningpolitikk. Terskelenfor stoff fra den 3. verden er høy i norskemedier. Det gjelder særlig konflikter somikke berører vestlige interesser eller er definertsom nyhetsmessig «interessante» avinternasjonale medier.Flyktninghjelpen jobber aktivt med åfå ignorerte konflikter på dagsordenen. Inorsk flyktningdebatt skal vi forsvare flyktningersrett til beskyttelse, slik dette kommertil uttrykk i Flyktningkonvensjonen ogandre avtaler Norge har sluttet seg til.Publikasjoner og web 2004I overgangen til elektroniske medier harFlyktninghjelpen de siste årene redusertantallet publikasjoner.Magasinet «På Flukt» sikter mot enallmenn målgruppe. Magasinet kommer utfire ganger årlig og skal gi lettlest informasjonom de landene Flyktninghjelpen arbeideri, og organisasjonens prosjekter.Bladet «Veien Videre» gis ut fire gangerårlig og distribueres til norske kommunerog flyktningmottak.«Flyktningregnskapet» ble lansert forførste gang i 2004. Dette er et av verdensmest oppdaterte oppslagsverk om verdensflyktningsituasjon, og målgruppene ermedia, læresteder, beslutningstakere ogandre med interesse for internasjonalespørsmål. «Flyktningregnskapet 2004»hadde hovedfokus på tilbakevending oginneholdt bakgrunnsartikler om 74 landover hele verden. Verket har fått gode tilbakemeldingerfra leserne og omfattendeomtale i mediene. Rapporten skal bli enårlig utgivelse.Et spesialhefte, «Colombia – konfliktensom verden ikke vil se» ble gitt ut i september2004. Heftet ble svært godt mottattog er etterspurt i fagmiljøet både i Norge ogColombia.Flyktninghjelpens hjemmesider nrc.noblir en stadig viktigere informasjonskanal.De viktigste målgruppene er media, beslutningstakere,læresteder, bistandsmiljøet ogandre med interesse for internasjonaleforhold. Drøyt 25.000 unike brukere erinnom sidene hver måned.Flyktninghjelpen tok med Kåre Willoch til midtøsten. Willoch er ingen fiende av Israel, men er krystallklarom staten Israels overgrep mot sine arabiske naboer, og mener at de er i strid med all internasjonal rett.Evenementer i 2004Flyktninghjelpen samarbeidet med musikerenKetil Bjørnstad om oppsetning av hansverk «Seafarers Song» under Vossajazz ogpå Rockefeller i Oslo. Verkets tema er folkpå flukt.Verdens Flyktningdag 20 juni, ble markertmed Rune Erakers fotoutstilling fraflyktningkriser i verden over, i Oslo Rådhus.Kronprinsesse Mette Marit åpnet utstillingen.Dagen ble også markert på asylmottakover hele landet.Flyktninghjelpen deltok som vanlig ifelleskampanjen Involve Yourself i samarbeidmed Norges Røde Kors, Kirkens Nødhjelp,Redd Barna og Norsk Folkehjelp.Kampanjen retter seg mot elever på videregåendeskoler.Øyenvitne i 2004Tidligere statsminister Kåre Willoch ble imars invitert på en rundreise til Midtøsten.Sammen med generalsekretæren besøktehan okkuperte palestinske områder ogIsrael. Han hadde også møter med presidentYassir Arafat og israelske ledere. Det erplaner om å arrangere flere reiser for «øyenvitner»fra norsk samfunnsliv.Massemediene i 2004Flyktninghjelpen hadde 937 oppslag i norskemassemediene i 2004. Dette er en litennedgang siden fjoråret (1.054) Gjennomsnittlignådde vi fram til 15,8 millionermediebrukere pr. måned, det samme som i2003. Den beste mediemåneden i 2004 varjuni, med mange større oppslag knyttet tilFlyktningregnskapet og arrangementenerundt Verdens Flyktningdag. Da nådde vifram til 38,4 millioner mediebrukere gjennom176 ulike oppslag i aviser, blader,radio, TV, nettaviser og tekst-TV.FOTO: NRKTsunami–katastrofenFlodbølgen som rammet store deler av sørogsørøst Asia 26. desember 2004, ble ogsåen kommunikasjonsutfordring for Flyktninghjelpen.Et stort antall norske bistandsorganisasjonersatte i gang spontane innsamlingsaksjoner,og Flyktninghjelpen gikki spissen for å samle flest mulig av de storeorganisasjonene om én innsamlingskonto.Vi lyktes i å få med Redd Barna, KirkensNødhjelp og Norsk Folkehjelp, noe som blegodt mottatt i mediene og blant givere.Flyktninghjelpens medarbeidere vartidlig på plass i katastrofeområdene i SriLanka og Indonesia og markerte seg tidligi mediene med fokus på behovet for gjenreisingav skoler og boliger. Arbeidet medtsunamien vil bli nærmere omtalt i årsrapportenfor 2005.26 FLYKTNINGHJELPEN 2004 NASJONALT ENGASJEMENTNASJONALT ENGASJEMENT FLYKTNINGHJELPEN 2004 27

Inntekter i 2004Over 466 millioner til folk på fluktFlyktninghjelpen har aldri hjulpet så mangemed så mye som i 2004. Omsetningen passerte466 millioner kroner.NORAD og UtenriksdepartementetUtenriksdepartement var Flyktninghjelpensstørste donor i 2004 og økte sitt bidrag medover 30 millioner kroner sammenliknetmed året før. Dette har sammenheng medat Flyktninghjelpen startet opp i tre nyeland hvor norsk støtte stod sentralt.FN-organisasjoneneFlyktninghjelpen styrket sitt samarbeid medFN i 2004. Hovedbidragsyterne var FNsHøykommissær for flyktninger (UNHCR),FNs utviklingsprogram (UNDP), Verdensmatvareprogram (WFP) og FNs barnefond(UNICEF). Nedtrappingen av Flyktninghjelpensaktiviteter i Angola førte til enreduksjon i det totale bidraget fra UNHCR,mens nye aktiviteter i Liberia førte til enstor økning i støtten fra UNDP.Andre internasjonale donorerFlyktninghjelpen utvidet sin internasjonaledonorbase i 2004. Vi styrket samarbeidetmed Den Europeiske Unionen og dereshumanitære organisasjon ECHO, samt medregjeringsdonorer som Swedish InternationalDevelopment Cooperation Agency›› Prosjektinntekter pr. land (Beløp i millioner kroner) (SIDA), Swiss Agency for Development andCooperation og den britiske Departmentfor International Development. Kontaktenmed disse nye partnere er basert på detgode arbeidet Flyktninghjelpen gjør i våreprogramland og den troverdigheten vi haropparbeidet oss i felt. Samarbeid med internasjonaledonorer er vår nye strategiskehovedsatsing.Frie midler (beredskapsfond)90 % av Flyktninghjelpens virksomhet erfinansiert av norske og utenlandske regjeringsdonorer,samt FN-organisasjoner.Samtidig er Flyktninghjelpen helt avhengigav frie midler (Beredskapsfond), slik atprosjekter kan igangsettes når det foreliggerbehov, uavhengig av beslutningsprosessen iregjeringer og FN-organer. De fleste størredonorer krever også egenandeler på inntil10 % før de bevilger støtte til prosjekter.TV-inntektene (NRKs innsamling i1998) er beregnet til å vare t.o.m. budsjettåret2006. Innen den tid må det skaffesalternative midler til beredskapsfondet, hvisaktiviteten skal opprettholdes på dagensnivå. I tillegg er det et strategisk mål å byggeopp et beredskapsfond av frie midler somkan øke Flyktninghjelpens fleksibilitet ogslagkraft, uavhengig av prioriteringene hosinstitusjonelle donorer. I 2004 har Flyktninghjelpenfortsatt satsingen på å byggeopp nære nettverksrelasjoner til organisasjonerog bedrifter i Norge, med sikte påbetydelig, forutsigbar tilførsel av frie midler.Gaveinntekter2004 har bekreftet at det er svært vanskeligå hevde seg på det private givermarkedet iNorge. Det «humanitære markedet» erdominert av flere betydelige «merkevarer»med stor tillitt og appell, bl.a. Norges RødeKors, Redd Barna, Kreftforeningen, Frelsesarmeenog LHL. I tillegg kommer en rekkeinternasjonale aktører som har etablert segi Norge med rene innsamlingsorganisasjoner:Leger uten grenser, Plan, Care og SOSBarnebyer. Alle disse organisasjonene brukerstore summer på markedsføring, kampanjerog posisjonering i markedet. I tillegghar de produkter som trolig er lettere å«selge» enn flyktninger.Flyktninghjelpen sliter med manglendekjennskap og kunnskap i den norske befolkningen.Navneendringen (fra Flyktningerådettil Flyktninghjelpen) er et viktig redskapi kommunikasjonen om hva vi fak tisker og gjør, men vi ligger langt etter i konkurransenom å bli foretrukket giverobjekt.Videre satsing på privatmarkedet erunder løpende vurdering og vil bli vektetmot de mulighetene som ligger i nettverksognæringslivssamarbeid.Nettverkspartnere og næringslivFlyktninghjelpen har besluttet at nettverksavtalermed større organisasjoner og bedrifteri Norge er strategisk hovedsatsing nårdet gjelder å utvikle nye giverbaser. Ved ateksterne nettverk velger Flyktninghjelpensom humanitær hovedsamarbeidspartner,får vi mulighet til å spre informasjon ogbygge lojalitet i deres medlemsmasser, blantansatte og kunder.Det arbeides med å utvikle lønnsgivordningerog andre former for inntektsbringendesamarbeid med større bedrifter. Enaktuell bedrift er Statoil, som gjennom sinCSR-avtale (CSR: Corporate Social Responibility)ga 500.000 til Flyktninghjelpensarbeid i 2004. Ved utgangen av året var vi iforhandlinger med en rekke bedrifter, mendet er tid- og ressurskrevende å oppnåvarige, forpliktende avtaler.Flyktninghjelpen har kommet lengermed utvikling av organisasjonsnettverk.Norges Speiderforbund besluttet i 2004 åarrangere en årlig landsomfattende innsamlingsaksjontil Flyktninghjelpen i minst femår framover. Andre organisasjoner erHumanetisk Forbund og Postkom (de postansattesforening). Flere samarbeidsavtalermed organisasjoner forventesi 2005.Spill og lotteriFlyktninghjelpens reiselotteri har vært ensuksess i 8 år og har til sammen innbraktover 40 millioner kroner til arbeidet forflyktninger og fordrevne.Flyktninghjelpen er blant de mindreorganisasjonene når det gjelder spilleautomater,men dette er likevel en viktig inntektskilde.Gjennom samarbeidet i 10 H (10større humanitære organisasjoner) er Flyktninghjelpendeleier i «Norske Spill» somselger skrapeloddet «Yezz» og utvikler internettspill.Framtida for spillvirksomhet erimidlertid usikker pga politiske vedtak ogkommende rettssaker om retten til å drivespill i Norge.FLYKTNINGHJELPENS INNTEKTER I 2004(Alle beløp i millioner) 2004 20031. Den norske regjeringUtenriksdepartementet: NOK 268 134 NOK 233 294NORAD: NOK 47 570 NOK 46 575Totalt, bto: NOK 315 704 NOK 279 8692. FNWorld Food Program NOK 7 129 NOK 7 230OCHA – –UNDP NOK 9 970 –UNHCR NOK 13 723 NOK 22 045Andre (UNICEF) NOK 1 516 NOK 1 670Totalt, bto: NOK 32 338 NOK 30 9453. Øvrige internasjonale donorerECHO (EU) NOK 13 751 NOK 5 980SIDA (Sverige) NOK 28 492 NOK 13 253Andre NOK 27 507 NOK 27 662Totalt, bto: NOK 69 750 NOK 56 8954. Frie midler (beredskapsfond)Gaveinntekter NOK 3 366 NOK 2 949Spill / lotteri NOK 32 652 NOK 30 277Næringsliv / salg: NOK 2 207 NOK 2 172Bto: NOK 37 776 NOK 35 398TV-aksjonen 1998: NOK 10 379 NOK 11 774Frie midler totalt, bto: NOK 48 155 NOK 47 172›› Flyktninghjelpens viktigste donorerMill. kroner28 FLYKTNINGHJELPEN 2004 INNTEKTERINNTEKTER FLYKTNINGHJELPEN 2004 29

Årsberetning for 2004Arbeidet i styretFlyktninghjelpen driver prosjekter i Asia,Latin-Amerika, Afrika og Europa og erspesialisert på internasjonalt arbeid forflyktninger og internt fordrevne. Gjennomvårt arbeid gir vi assistanse og bidrar til åbeskytte mennesker på flukt. Hovedkontoretligger i Oslo.Det ble avholdt 6 (inkl. et ekstraordinærtmøte) styremøter i 2004 og det ble behandlet62 saker.Det har vært følgende endringer i styreti løpet av året: Ronald Craig ble valgt somnytt styremedlem. Manuela RaminOsmundsen trakk seg fra styret i august ogble erstattet av Grete Brochmann i mars2005. Jan A. Erichsen ble valgt som styrelederfor 3 nye år og Marianne E. Johnsenble valgt som nestleder for samme periode.For å bli bedre kjent med organisasjonenog få bred kunnskap om kjerneaktivitetene,fordelte styrets medlemmer seg på to feltturer.En gikk til Afghanistan og Pakistan,og en gikk til Liberia og Sierra Leone. Styretfikk på den måten verdifull innsikt i Flyktninghjelpensutfordringer i felt.Sterkere posisjon med nytt navnStyret har tidligere (2003) opprettet etkompetansesenter. Hensikten var å økeforståelsen for et mer helhetlig flyktningperspektiv.I tillegg skulle det bidra til åmobilisere til økt interesse og støtte tilFlyktninghjelpens arbeid.Målet var å få fram at vi er en dynamiskog effektiv hjelpeorganisasjon med hjelpeprogrammerfor flyktninger og fordrevne imer enn 20 land. Samtidig skal vi fastholdebildet av den kunnskapsrike organisasjonensom yter rettighetsbasert støtte og forsvarfor flyktninger og internt fordrevne. Detteble en av hovedsakene i styrets arbeid i2004. I den forbindelse vedtok styret en nykommunikasjonsstrategi og vedtok Flyktninghjelpensom nytt navn på organisasjonen.Med nytt navn og tydelige virkemidlerfor å belyse vår omfattende virksomhet, børvi være på god vei mot en klarere posisjon idet norske samfunn. For å bedre folks forståelseav hva vi gjør og hvordan vi jobber,ble det i 2004 satt i gang en bred reposisjoneringsprosessi organisasjonen.Oppstart i tre landMens aktivitetene ble avviklet på Balkan(unntatt Serbia) i 2004, ble det besluttet åstarte programmer i Somalia, Sudan og påSri Lanka. Nye politiske omstendigheter(Somalia), en nylig inngått fredsavtale(Sudan) og våpenhvile (Sri Lanka) åpnernye muligheter for retur til opprinneligehjemsteder for både flyktninger og fordrevne.På Sri Lanka og i Sudan spiller Norgeen viktig rolle i fredsbestrebelsene, og Flyktninghjelpensprogramvirksomhet er dermeddirekte med å støtte dette arbeidet.Nye utfordringer etter tsunamienDen enorme flodbølgen som rammet Sør-Asia der mer enn 200.000 mennesker mistetlivet, ble en utfordring også for vår organisasjon.Selv om vårt mandat handler omstøtte til flyktninger og fordrevne, ikke åstarte hjelpearbeid etter naturkatastrofer,ble vi likevel sterkt engasjert. Flyktninghjelpenvar allerede etablert med virksomhetbåde i Indonesia og på Sri Lanka ogstyret er meget tilfreds med at det ble muligfor oss å yte verdifull førstehjelp i beggeland. I tillegg konsentrerte vi oss om å gimidlertidig husly til flomofrene og gjenoppbyggingav skoler. Vår organisasjonmaktet å påta seg nye oppgaver på megetkort varsel, og et betydelig antall personerble rekruttert gjennom beredskapsstyrkene.Styret gir honnør til organisasjonen fordenne ekstraordinære innsatsen.I kamp for flyktninger over hele verdenGjennom vårt hjelpearbeid i mer enn 20land og fire verdensdeler vil vi bidra til atmennesker på flukt skal få nødvendig beskyttelseog et liv i verdighet, og for at deskal få vende hjem så snart det er mulig.Flyktninghjelpen har også en viktig oppgavei forsatt å stå oppreist som en ureddtalsmann for mennesker på flukt og forderes rettigheter; i felt, i verdenssamfunnetog i Norge.ØkonomiDriftsinntektene var 467 millioner kronermot 407 millioner kroner i 2003.Omløpsmidler utgjør 225 millionerkroner ved utgangen av året, mot kortsiktiggjeld på 110 millioner kroner, altså et forholdpå 2,0. Dette anses å være tilfredstillende,og likviditeten er også god. Stiftelsenseneste langsiktige gjeld består av 20,5 millionerkroner i ubenyttede TV-aksjonsmidler,som vil bli redusert i takt med forbruketav midlene.Stiftelsens virksomhet er eksponert forendringer i valutakurser, da en vesentlig delav både inntektene og kostnadene er i utenlandskvaluta. Donorene bærer mestepartenav valutarisikoen og stiftelsen har ikke inngåttterminkontrakter for å redusere valutarisikoen.Stiftelsen er lite eksponert for renterisikoda den ikke har rentebærende gjeld. Enstigende rente vil derfor medføre en bedringav resultatet.Årets resultat på 25,2 millioner kronermedfører en styrking av egenkapitalen. Ensolid egenkapital er en forutsetning for åkunne videreføre veksten og beholde nødvendighandlefrihet i vårt arbeid for verdensflyktninger og internt fordrevne. Det positiveårsresultatet må ses i sammenheng medat kostnader på 10,4 millioner kroner harkunnet dekkes opp ved bruk av TV-aksjonsmidlerfra 1998 og at avkastningen på finansielleplasseringer har vært høy. Styretser det som helt nødvendig å øke Flyktninghjelpensfrie inntekter for å sikre fortsatthandlefrihet etter at resten av TV-midlenefra 1998 er benyttet.Årets resultat tillegges beredskapsfondet.Fondet ble opprettet i 2004, utgjør 64,6millioner kroner og omfatter all opptjentegenkapital. 40 millioner kroner ble i 2004overført fra opptjent egenkapital til sikkerhetsfondet,som nå utgjør 49 millionerkroner. Regnskapet bygger på forutsetningom fortsatt drift, og styret bekrefter atdenne forutsetningen er tilstede.Indre miljø og ytre miljøFlyktninghjelpen driver kontinuerlig utviklingav sin personalpolitikk for å stimuleretil kompetanseutvikling, best mulig utnyttelseav ressursene og et godt arbeidsmiljø.Viktige arbeidsmiljøtiltak i 2004:■ Flyktninghjelpen implementerte nyerutiner i forbindelse med sykefravær iforlengelse av avtalen om inkluderendearbeidsliv som ble inngått høsten 2003.■ Flyktninghjelpen gjennomførte en psykososialarbeidsmiljøkartlegging. Svarprosentenvar høy og tilbakemeldingene indikerteen generell høy grad av medarbeidertilfredsheti organisasjonen, dog preget avtravle arbeidsdager.■ Tre møter i arbeidsmiljøutvalget blegjennomført.■ Det ble holdt en rekke allmøter for åopprettholde god intern informasjonsflyt.Det var ingen større arbeidsrelaterte skadereller ulykker i 2004. Totalt sykefravær var på360 dager, noe som tilsvarer et sykefraværpå 1,85 %. Inngåelse av avtale om inkluderendearbeidsliv og derved økt adgang tilegenmelding ser ikke ut til å ha spilt innverken positivt eller negativt på sykefraværet.Målsetningen med avtalen var åbibeholde en sykefraværsprosent på under4, samt å sikre enda bedre dialog mellomden sykmeldte og nærmeste overordnedei forbindelse med sykefravær, for å sikre atsykmeldte er tilbake i jobb på enten fulleller redusert tid så snart de er rede for det.Når det gjelder det ytre miljø har Flyktninghjelpeningen virksomhet som i nevneverdiggrad påvirker miljøet negativt. Etableringav store flyktningleirer kan imidlertidfå konsekvenser i form av avskoging ogforurensning. Flyktninghjelpen arbeiderløpende for å sikre at miljødimensjonen istørre grad blir en integrert del av alle våreprogrammer.LikestillingFlyktninghjelpen hadde per 31.12.04 i sinledelse (ledergruppen ved hovedkontoret ogstedlige representanter ved landkontorene)en fordeling på 59 % kvinner og 41 %menn. Kjønnsfordelingen i hele organisasjonener ved hovedkontoret 69 % kvinnerog 31 % menn, og ved landkontorene 49 %kvinner og 51 % menn. I styret er kvinneandelen50 %. Flyktninghjelpen har nedfeltsom et mål i sin rekrutteringspolitikk atkjønnsfordelingen i ledelsen, i de enkelteenheter og i organisasjonen som helhet børfalle innen en 40/60 % fordeling. Det jobbesbevisst med dette. Ved ellers like kvalifikasjonerskal kjønn være utslagsgivende.Stadig nye utfordringer.I vårt land er det lange og sterke tradisjonerfor å se og støtte flyktninger i deres kompliserteog farefulle hverdag. Flyktninghjelpenønsker gjennom vår omfattende innsats å tavare på disse tradisjonene, og føre demvidere.I 2004 har vi strukket oss lenger ennnoen gang, og hatt en betydelig vekst iFlyktninghjelpens virksomhet. Styret ønskerå gi anerkjennelse til egne medarbeidere, ifelt og hjemme, som under slike forhold hartatt ekstra harde tak. På den måten har vinådd lenger og maktet å hjelpe enda flere.Det er vi godt tilfreds med.Samtidig forplikter det oss til fortsattog utholdende innsats.Oslo, 15. juni 2005Jan A. Erichsen Marianne E. Johnsen Arne Pran Ronald Craig Kai Gjesdal Henriksen Maiken ImsStyrelederNestlederBernt Bull Grete Brochmann Anne Cathrine Kari Kvalberg Raymond JohansenBrox BrodtkorbGeneralsekretær30 FLYKTNINGERÅDET 2004 STYRETS BERETNING STYRETS BERETNING FLYKTNINGERÅDET 2004 31

ResultatregnskapBalanse pr. 31. desember(Alle beløp i 1 000 kr) Noter 2004 2003DriftsinntekterTilskudd prosjekter 2,5 417 792 358 809Inntektsføring egne, øremerkede midler 3,5 10 432 11 774Inntekter fra markedsaktiviteter 4 37 836 36 013Andre inntekter 619 81Sum driftsinntekter 466 679 406 677(Alle beløp i 1 000 kr) Noter 2004 2003EIENDELERAnleggsmidlerVarige driftsmidler 7 0 494Ubenyttede, egne øremerkede midler 3 20 477 30 259Langsiktige fordringer 9 35 115Sum anleggsmidler 20 512 30 868DriftskostnaderInnkjøp til prosjekter 235 313 192 470Lønnskostnader 6 185 710 170 569Andre driftskostnader 25 669 23 193Avskrivninger på varige driftsmidler 7 494 789Sum driftskostnader 447 186 387 021Driftsresultat 19 493 19 656FinansposterRenteinntekter 2 677 4 440herav avsatt som egne, øremerkede midler 3 - 453 -1 305Avkastning obligasjons- og aksjefond 8 4 505 6 119Agiovinning / (Agiotap) -1 003 795Rentekostnader o.a. - 4 - 15Netto finansposter 5 722 10 034Årsresultat 25 215 29 690Disponering av årsresultatet:Overført til beredskspsfond 11 25 215 0Overført til annen egenkapital 11 0 29 690Sum disponering av årsresultatet 25 215 29 690OmløpsmidlerKortsiktige fordringer 8 907 8 388Andeler i obligasjons- og aksjefond 8 47 466 42 961Bankinnskudd og kontanter 10 168 221 168 081Sum omløpsmidler 224 594 219 430Sum eiendeler 245 106 250 298EGENKAPITAL OG GJELDEgenkapitalStiftelseskapital 1 000 1 000Sikkerhetsfond 11 49 000 9 000Sum innskutt egenkapital 50 000 10 000Beredskapsfond 11 64 565 0Annen egenkapital 11 0 79 350Sum opptjent egenkapital 11 64 565 79 350Sum egenkapital 114 565 89 350Langsiktig gjeldUbenyttede egne, øremerkede midler 3 20 477 30 259Sum langsiktig gjeld 20 477 30 259Kortsiktig gjeldLeverandørgjeld 4 940 1 257Mottatte forskudd på prosjekter 2 72 338 97 946Skyldige offentlige avgifter 7 703 7 404Annen kortsiktig gjeld 25 083 24 082Sum kortsiktig gjeld 110 064 130 689Sum egenkapital og gjeld 245 106 250 298Oslo, 15. juni 2005Jan A. Erichsen Marianne E.Johnsen Arne Pran Ronald Craig Kai Gjesdal Henriksen Maiken ImsStyrelederNestlederBernt Bull Grete Brochmann Anne Cathrine Brox Brodtkorb Kari Kvalberg Raymond JohansenGeneralsekretær32 FLYKTNINGERÅDET 2004 RESULTAT BALANSE FLYKTNINGERÅDET 2004 33

Kontantstrømoppstilling Noter til årsregnskapet 2004(Alle beløp i 1 000 kr) 2004 2003Likvider tilført/(brukt på) virksomheten:Årsresultat 25 215 29 690Avskrivninger på varige driftsmidler 494 789Økning / (reduksjon) netto forskudd på prosjekter -25 608 25 146Endring andre kortsiktige fordringer og gjeld 4 464 -2 382(A) Netto likviditetsendring fra virksomheten 4 565 53 243Likvider tilført/ (brukt) på investeringer:Investeringer i varige driftsmidler (-) 0 0(B) Netto likviditetsendring på investeringer 0 0Flyktninghjelpen er en ideell, humanitær stiftelse basert på såkalt«non-profit» grunnlag.Aktivitetene er finansiert gjennom prosjekttilskudd fra donorer somUtenriksdepartementet, NORAD, FN-systemet og EU, samt ved egneinnsamlede midler.Det ble i 2004 gjennomført egne prosjekter i 18 land. I flere av dissehar det vært betydelig uro, hvilket innebærer at arbeidet medfører enrelativt høy risiko både menneskelig og økonomisk.Flyktninghjelpen bærer imidlertid i liten grad selv den økonomiskerisikoen ved slik uro. Donorene vil som regel påta seg risikoen for økonomisktap forårsaket av feks krigshandlinger eller ran hvis nødvendigesikkerhetsforanstaltninger er gjennomført.Alle personer som arbeider for Flyktninghjelpen i Norge eller i utlandeter forsikret slik at stiftelsen ikke bærer finansiell risikoved krig, annen uro eller ulykker. Alt materiell er tilsvarende forsikret.Flyktninghjelpen ble 13. mars 1997 organisert som en stiftelse meden stiftelseskapital på 1 mill kr.Flyktninghjelpens regnskaper skal i egenskap av stiftelse godkjennesav Regnskapsregisteret (Brønnøysund).Stiftelsen er ikke skattepliktig. Årsoppgjøret er satt opp i samsvarmed regnskapsloven 1998 og god regnskapsskikk.Likvider tilført/brukt på finansiering:(Økning) / reduksjon langsiktige fordringer 80 0Opptak / (nedbetaling) av gjeld 0 0(C) Netto likviditetsendring fra finansiering 80 0A+B+C Netto endring i likvider i året 4 645 53 243Likviditetsbeholdning 1.1 * 211 042 157 799Likviditetsbeholdning 31.12 * 215 687 211 042*Andeler i obligasjons- og aksjefonds inkluderes som likvide midler fordi de kan realiseres umiddelbart.NOTE 1 RegnskapsprinsipperInntektsføringsprinsipperProsjektmidler blir ofte mottatt fra donor tidlig i prosjekfasen ogbokføres da som mottatt forskudd i balansen.Inntektsføring skjer i takt med fremdrift på det enkelte prosjekt,uavhengig av tidspunkt for mottatte innbetalinger. Inntekter fra markedsaktiviteter(innsamlinger, gaver, lotterier etc) blir inntektført vedinnbetaling, bortsett fra midler som klassifiseres som egne, øremerkedemidler. Dette er penger det knyttes spesielle betingelser til bruken av,enten pålagt eksternt (TV-aksjonsmidler etc) eller internt (øremerkedeinnsamlinger). Inntektsføring av slike midler skjer i takt med at devirkelig benyttes til de formål de er øremerket for. Inntekter fra spilleautomaterblir inntektsført når de er opptjent.Klassifisering og vurdering av balanseposterOmløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter poster som forfaller tilbetaling innen ett år etter balansedagen, samt poster som knytter segtil varekretsløpet. Øvrige poster er klassifisert som anleggsmidler ellerlangsiktig gjeld.Omløpsmidler og kortsiktig gjeld vurderes til virkelig verdi påbalansedagen.Gjenværende midler fra TV-aksjonen i 1998 står på egen konto, ogresten av disse midlene vil bli benyttet i løpet av 2005 og 2006. Midleneog forpliktelsen til å bruke dem er derfor oppført som langsiktige posterpå hver sin side i balansen. Det samme gjelder for andre egne, øremerkedemidler.Anleggsmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkeligverdi. Det foretas nedskrivning til virkelig verdi når verdifallet har årsakersom ikke kan antas å være forbigående, og det må anses nødvendigetter god regnskapsskikk. Nedskrivningen reverseres når grunnlagetfor nedskrivning ikke lenger er til stede. Langsiktig gjeld balanseføres tilvirkelig verdi på balansedagen.Varige driftsmidlerVarige driftsmidler balanseføres og avskrives over driftsmidlets levetiddersom de har levetid over 3 år og har en kostpris som overstiger15 000 kr. Direkte vedlikehold av driftsmidler kostnadsføres underløpende driftskostnader, mens påkostninger eller forbedringer tilleggesdriftsmidlets kostpris og avskrives i takt med driftsmiddelet.Driftsmidler anskaffet til bruk i prosjekter ute i felt blir kostnadsførtved anskaffelse, uavhengig av kostpris og levetid.FordringerFordringer er oppført i balansen til pålydende etter fradrag for avsetningtil forventet tap. Avsetning til tap gjøres på grunnlag av individuellevurderinger av de enkelte fordringene.ValutaPoster i utenlandsk valuta er omregnet til balansedagens kurs, unntattbank-/kasse-beholdninger som er anskaffet til bruk i donorfinansierteprosjekter. Disse er beholdt til anskaffelseskurs, fordi det er denne somlegges til grunn ved donorenes godkjennelse og endelige kompensasjonav kostnader påløpt i utenlandsk valuta.Agio vinning og -tap er resultatført som finansposter.34 FLYKTNINGERÅDET 2004 KONTANTSTRØMOPPSTILLINGNOTER FLYKTNINGERÅDET 2004 35

NOTE 2 Tilskudd prosjekter(Alle beløp i 1 000 kr) 2004 2003Mottatt kontant fra norske, offentlige kilder 297 126 297 853Mottatt kontant fra UNHCR 13 950 20 659Mottatt kontant fra andre kilder 81 108 65 443Sum mottatte prosjektmidler 392 184 383 955Nedgang(+) / Økning (-) av netto mottatte forskudd på prosjekter 25 608 -25 146Tilskudd prosjekter 417 792 358 809NOTE 3 Egne, øremerkede midler(Alle beløp i 1 000 kr) 2004 2003TV-aksjonsmidler pr 1.1 30 218 40 687TV-aksjonsmidler benyttet til prosjekter * -10 379 -11 774Renteinntekter av ubenyttede TV-aksjonsmidler 453 1 305TV-aksjonsmidler pr 31.12 ** 20 292 30 218Andre egne, øremerkede midler pr 1.1 41 41Innbetalinger for andre øremerkede tiltak 197 0Benyttet til prosjekter * - 53 0Andre egne, øremerkede midler pr 31.12 185 41Sum egne, øremerkede midler pr 31.12 20 477 30 259* Sum benyttet til prosjekter, dvs inntektsført 10 432 11 774** TV-aksjonsmidlene må benyttes innen utgangen av år 2006.NOTE 4 Inntekter og resultat fra markedsaktiviteter(Alle beløp i 1 000 kr) 2004 2003Bruttoinntekt 37 836 36 013Driftskostnader -19 196 -15 019Årets netto inntekt fra markedsaktiviteter 18 640 20 994NOTE 5 Prosjektinntekter fordelt på land, regioner og donor *(Alle beløp i 1 000 kr)FinansieringRegion Land / region EGEN UD NORAD UNHCR ECHO SIDA ANDRE SUMBosnia-Hercegovina 4 1 699 1 703Kroatia - 43 15 314 114 15 385Serbia og Montenegro 48 11 963 906 12 917-Kosovo 10 6 116 399 6 525Sveits 1 273 1 300 64 883 4 906 8 426Norge 4 362 4 748 2 058 3 982 15 150Sekonderinger 62 17 272 17 334Annet 366 936 1 302Sum Europa 6 082 59 348 2 058 1 369 0 883 9 002 78 742Armenia 11 824 313 12 137Azerbaidjan 9 982 2 522 3 071 15 575Georgia 14 083 2 524 1 712 18 319Afganistan - 45 6 034 1 270 4 080 11 339Pakistan 3 758 699 2 388 90 6 935Indonesia 418 3 054 34 3 506Sri Lanka 658 1 122 1 780Tadsjikistan 1 870 1 870Russland (Tsjetsjenia) 8 971 8 971Sekonderinger 39 640 5 39 645Annet 277 - 266 11Sum Asia 1 308 100 338 0 7 015 6 468 1 712 3 247 120 088Angola 354 11 994 4 964 1 272 7 283 3 613 4 682 34 162Burundi 391 8 916 3 507 321 10 993 24 128Kongo 19 990 1 944 8 885 158 30 977Liberia 283 13 380 3 089 2 406 10 975 30 133Sierra Leone 615 1 642 10 400 7 257 19 914Somalia 2 713 2 713Sudan 13 089 431 13 520Uganda 4 017 11 547 5 810 21 374Sekonderinger - 197 22 613 226 391 23 033Annet 71 32 103Sum Afrika 1 517 98 386 32 362 5 339 7 283 25 897 29 273 200 057Colombia 1 452 9 000 13 150 23 602Sekonderinger 1 062 1 062Annet 73 73Sum Amerika 1 525 10 062 13 150 0 0 0 0 24 737Sub-Total 10 432 268 134 47 570 13 723 13 751 28 492 41 522 423 624Annet 4 600 4 600Sum prosjekt-inntekter 10 432 268 134 47 570 13 723 13 751 28 492 46 122 428 224Totalbeløpet er lik summen av resultatregnskapets ‘Tilskudd prosjekter’ og ‘Inntektsføring egne, øremerkede midler’.36 FLYKTNINGERÅDET 2004 NOTERNOTER FLYKTNINGERÅDET 2004 37

NOTE 6 Lønnskostnader m.v.(Alle beløp i 1 000 kr) 2004 2003Lønninger 159 487 147 203Arbeidsgiveravgift 10 986 11 022Andre ytelser 15 237 12 344Sum lønnskostnader 185 710 170 569Til generalsekretæren ble det i 2004 utbetalt lønn på kr 675 234 og annen godtgjørelse på kr 43 120, totalt kr 718 354.Det er ikke utbetalt styregodtgjørelse til styrets medlemmer i 2004.Honorar til Ernst & Young AS for ordinær revisjon for år 2004 er kr 207 750. I tillegg er kr 1 419 705 kr betalt for prosjektrevisjoni Norge og ved våre utekontorer. Honorarene til prosjektrevisjon gjelder også andre revisorer enn Ernst & Young AS.Honorarene er bokført under henholdsvis Andre driftskostnader og Innkjøp til prosjekter.Ved hovedkontoret i Oslo var det ved årets slutt 81 ansatte, mens det var 1103 lokalt ansatte ved våre utekontorer.I tillegg var det engasjert 185 personer som lønnes i Oslo, men arbeider i utlandet.I løpet av 2004 har totalt 352 personer vært lønnet av Flyktninghjelpen i Oslo for arbeid i utlandet, de aller fleste av disse er nordmenn.NOTE 8 Andeler i obligasjons- og aksjefondLedige midler blir plassert i markedet gjennom profesjonelle aktører. Porteføljen har nedenstående sammensetning ved utgangen av året:(Alle beløp i 1 000 kr)Kostpris Verdi pr Kjøp/(salg) Avkastning 2004 Verdi prNavn (historisk) 31.12.03 2004 NOK % 31.12.04GNKF Norske Obligasjoner/Dnb NOR Lang Obl 19 408 19 775 2 125 1 595 7,5 % 23 496GNKF Kort Likviditet/Dnb NOR Likviditet 20 (IV) 12 320 12 024 775 267 2,0 % 13 066Avanse Obligasjon II/DnB NOR Obligasjon II 1 825 2 128 0 127 6,0 % 2 254Sum rentefond 33 553 33 927 2 900 1 989 6,6 % 38 816GNKF Norske Aksjer/DnB NOR Norden (III) 3 894 7 652 -2 900 2 249 40,2 % 7 001Avanse Industri/DnBNOR Norden (III) 750 885 0 132 15,4 % 1 017ABIF (gml Banco) 500 469 0 134 28,6 % 603Sum aksjefond 5 144 9 006 -2 900 2 515 38,2 % 8 621GNKF Innskudd/fordring /Bank 28 0 1 1,4 % 29GNKF Forvaltningshonorar, direkte. etc 0 0 0 0,0 % 0Sum andeler i fonds 38 697 42 961 0 4 505 10,5 % 47 466Bokført verdi er lik markedsverdi både i 2003 og 2004.NOTE 7(Alle beløp i 1 000 kr)Varige driftsmidlerInventarEDB, utstyrAnskaffelseskost 1.1.2004 3 947Tilgang 2004 0Avgang 2004 0Anskaffelseskost 31.12.2004 3 947Akkumulerte av-/nedskrivninger 1.1.2004 -3 453Årets avskrivninger - 494Avgang 2004 0Akkumulerte av-/nedskrivninger 31.12.2004 -3 947Netto bokført verdi 31.12.2004 0Avskrivningssats (lineær) 20 %Flyktninghjelpen leier to og en halv etasje i Grensen 17, Oslo av Storebrand Eiendom.Kontrakten løper til 01.01.2008, årlig leie er ca kr 3,0 millioner.NOTE 9 Langsiktige fordringer10 av Norges største humanitære organisasjoner inngikk i 2001 et samarbeid om spill på internett.I den forbindelse ble to selskaper stiftet:«De 10 Humanitære AS» hvor hver av de ti ved et innskudd på 15 000 kr ervervet 10% av aksjekapitalen.I tillegg ga hver av de ti et ansvarlig lån på 100 000 kr til «De 10 Humanitære AS», hvorav nå gjenstår 20 000 kr.Lånet på totalt 1 million kroner ble brukt til å erverve 51% av selskapet «Norskespill.no AS».NOTE 10 Bankinnskudd og kontanterAv kontante midler utgjør bundne skattetrekksmidler 6,4 mill kr, garanti lotterier 7,6 mill kr og depositum for husleiekontrakteri Grensen 17 i Oslo 1,5 mill kr.Øremerkede midler fra TV-aksjonen-98 (se note 3) oppbevares på bankkonto, men er vist som anleggsmiddel i balansen.38 FLYKTNINGERÅDET 2004 NOTERNOTER FLYKTNINGERÅDET 2004 39

Revisors beretningNOTE 11 Egenkapital(Alle beløp i 1 000 kr) Stiftelses- Sikkerhets- Beredskaps- Annen Sumkapital fond fond egenkap. egenkap.Egenkapital pr 1.jan 2004 1 000 9 000 0 79 350 89 350Økning av sikkerhetsfondet 40 000 -40 000 0Opprettelse av beredskapsfond 39 350 -39 350 0Årsresultat overført beredskapsfondet 25 215 25 215Egenkapital pr 31.des 2004 1 000 49 000 64 565 0 114 565Beredskapsfondet ble opprettet i 2004 og skal ikke inneholde midler med strengere restriksjoner enn at de skal benyttestil operativ virksomhet. Beredskapsfondet vil normalt omfatte hele den frie egenkapitalen.NOTE 12 ValutarisikoAlle prosjektmidler brukt ute i felt overføres i EURO eller USD.I tider med store valutasvingninger bærer stiftelsen en viss risiko for valutatap, da mesteparten av donormidlene tilføres i NOK.Donor aksepterer i mange tilfeller å bære valutarisikoen.NOTE 13 Aktivitetsregnskap(Alle beløp i 1 000 kr) 2004 2003Anskaffelse bundne midler:Tilskudd prosjekter 417 792 358 809Inntektsføring egne, øremerkede midler 10 432 11 774Anskaffelse frie midler:Inntekter fra markedsaktiviteter 37 836 36 013Andre inntekter 619 81Sum midler anskaffet 466 679 406 677Netto finansposter 5 722 10 034Markedsutgifter (kostnader ved anskaffelse) -19 196 -15 019Brutto disponibelt til formål 453 205 401 692Kostnader til adminstrasjon og prosjektoppfølging * -32 010 -27 847Netto disponibelt til formål 421 195 373 845Benyttet til utenlandsarbeid -391 073 -337 340Benyttet til informasjonsrelatert virksomhet -4 907 -6 815Sum benyttet til formål -395 980 -344 155Aktivitetsresultat 25 215 29 690*Denne posten inneholder i tillegg til administrative funksjoner som regnskap, personal og kontordrift etc ogsåledelse og egenfinansierte prosjektstøtte-funksjoner med base i Norge40 FLYKTNINGERÅDET 2004 NOTERXXXXX FLYKTNINGHJELPEN 2004 41

OrganisasjonskartSTYRETGENERALSEKRETÆRTALSMANNSENHET ØKONOMI, PERSONAL OG ADMINISTRASJONBEREDSKAP UTLAND KOMMUNIKASJON KOMPETANSE OG UTVIKLINGI en moské i BandaAceh, Indonesida,sitter en gutt og tegner.Bildet er tatt 9.januar 2005. I Asiable minst 156 000mennesker drept avjordskjelvet og denpåfølgende tsunamien26. desember 2004,den største naturkatastrofei nyere tid.Over 100 000 menneskerer savnet.FOTO: REUTERS/ROMEO RANOCOGENÈVE-KONTORETKOMPETANSESENTERINCOR-PROSJEKTETLANDKONTORAFRIKA ASIA AMERIKA EUROPAAngolaBurundiDR KongoLiberiaSierra LeoneSomalilandSudanUgandaArmeniaAserbajdsjanAfganistanDe sentralasiatiskerepublikkeneGeorgiaIndonesiaPakistanSri LankaColombiaSerbia og MontenegroBosnia-HercegovinaKroatiaMakedoniaLEDELSE:Generalsekretær: Raymond JohansenKommunikasjonssjef: Petter NomeUtenlandssjef: Bjarte Vandvik/Jens MjaugedalBeredskapssjef: Toril Brekke/Benedicte GiæverKompetansesjef: Oddhild GüntherTalsmannsenheten: Ragna VikørenØkonomi og administrasjonsjef:Bjørn Falck-PedersenSTYRE:Styreleder: Jan A. ErichsenNestleder: Arne PranStyremedlemmer:Ronald CraigManuela Ramin-OsmundsenKai Gjesdal HenriksenMarianne Elisabeth JohnsenMaiken ImsBernt BullKari Kvalberg (ansattes rep.)Kine Brox Brodtkorb (ansattes rep.)Forsidefoto:Gøril Trondsen BoothDesign og layout:Cox MediaTrykk:Gamlebyen grafiske42 FLYKTNINGERÅDET 2004 ORGANISASJON

FlyktninghjelpenPostboks 6758 St. Olavs plass, 0130 OsloSentralbord: 23 10 98 00Besøksadresse: Grensen 17, 4 etg.www.nrc.noISBN: 82-7411-153-2Org.nr.: 977 538 319