Nr. 4/2008 - Norsk Sau og Geit

Medlemsblad for Norsk Sau og GeitNr. 4/2008

LederHandel med mat og skruerVerdens handelsorganisasjon (WTO) harsom mål å lage «kjøreregler» for en merrettferdig verdenshandel med varer ogtjenester. Norge har vært medlem i WTOsiden organisasjonen blei opprettet i1995, da den avløste Generalavtalen fortoll og handel (GATT).I syv år har ca. 150 land forhandlet omen avtale som skulle stimulere til økt verdenshandel,ved å kutte i tollsatser ogfjerne andre handelshindringer.Forhandlingsrunden i Genève skulle hautviklingslandenes muligheter på dags orden.De rike landa skulle ta størreforpliktelser og de aller fattigste skullebeskyttes. Målet var å rydde opp i enlang rekke uløste handelsspørsmål. Menslik gikk det ikke. WTO-forhandlingene iGenève strandet på grunn av at USA ogIndia aldri ble enige når det gjaldt densåkalte Special Sefeguards Mechanisms(SSM). Sikkerhetsmekanismen skulle tre ikraft hvis et fall i matpriser eller kraftigøkt import truet landbruksproduksjonen isårbare u-land.Jeg spør - hva er rettferdig handel og børnødvendigvis alle varer som etterspørresog bys fram på verdensmarkedetbehandles etter samme regelverk? Blirdet mer rettferdighet ut av slikt? Er detriktig at handel med matvarer blir settpå som om det er industrivarer, som foreksempel biler, olje, datamaskiner, papirog skruer?Mat til livets opphold er et av basal behovenefor oss mennesker. Vi kan ikkeklare oss lenge uten mat. Et trykt ogdynamisk samfunn må alltid ha sikkertilgang på mat. Derimot går det relativtgreit an å leve uten tilgang til både biler,olje og datamaskiner for en kortere ellerlengre periode, sjøl om vi vanskelig kantenke oss en slik hverdag. For lengesiden ble matvarer brukt til å bytte tilseg andre varer og tjenester, dersom enhadde mer mat enn det var behov for.En fikk for eksempel spise seg mett motå bidra med egen arbeidskraft somgjenytelse. Slik startet handelen medmatvarer, men ingen tjente stort på denslags handel.I Norge og andre rike industriland tar vialle for gitt at mat kan vi få kjøpt nokav, og til en billig pris. Men, som vi vet,sjøl i 2008 har ikke alle samfunn detslik. Det produseres for lite mat i verdentil å mette alle munner, og barn dørfortsatt av sult. I tillegg fordeles matensvært ulikt – og jeg vil si urettferdig. Merliberal mathandel løser neppe detteproblemet, snarere tvert om.Land som produserer mindre mat enndet landet har behov for ønsker åbeskytte egen matproduksjon med toll.For vi vet alle at blir et land for avhengigav matimport blir det svært sårbart forsvingninger i matprisene på verdens markedet.Særlig vil de fattigste landene lideunder dette. Det blir heller ikke mer mati verden og færre som sulter om noenland må legge ned egen mat produksjonpga. at egne bønder blir utkonkurrert avbilligimport.Markedskreftene styrer i stor grad indu s-triproduksjonen i verden dit ramme betingelseneer best. Dvs. der kost nadenemed produksjon og salg er lavest.Råvareleverandørene må derimot forblider råvarene finnes, sjøl omrammebetingelsene ikke er de beste.Bønder som produserer korn, frukt,grønnsaker, melk og kjøtt osv. er alleråvareleverandører. De kan i begrensetgrad flytte produksjonen dit ramme vilkårenegir dem best avkastning. Forholdenefor å produsere mat er veldig forskjelligerundt om i verden. Viktige faktorer somjordarrondering, vann, lys og varme osv.varierer stort. Denne for skjellen i rammebetingelserkommer i tillegg til de ulikhetersom industrien sliter med når detgjelder kostnader for andre innsatsfaktorer,som kapitalkost nader og arbeidskraft.Dette gjør, etter mitt syn, at primærproduksjonenav mat ikke kan likestillesmed for eksempel produksjon avskruer. Å lage like «kjøreregler» for matog skruer, som både sikrer at alle landkan trygge egen matproduksjon og framtid,og samtidig regulerer et åpent markedpå en rett ferdig måte, blir derforvanskelig.– Kanskje er det umulig?Sau og Geit nr. 4/2008 • 3

Tilsette i NSGLars Erik WallinGeneralsekretærT: 23 08 47 96M: 481 50 190lars.erik.wallin@nsg.noArne FlatebøRedaktør/ seniorrådgiverT: 23 08 47 94M: 995 99 226arne.flatebo@nsg.noRagnhild Gudrun VikeslandRådgiver beitebrukT: 23 08 47 93M: 950 77 207ragnhild.vikesland@nsg.no(Foto: TINE)Signe DahlOrganisasjonsrådgiver – 50 %T: 23 08 47 92M: 977 52 938signe.dahl@nsg.noAda KalheimAdministrasjonssekretærT: 23 08 47 80M: 414 43 080ada.kalheim@nsg.noMona SkjønhaugKontorfullmektigT: 23 08 47 70M: 922 69 458mona.skjonhaug@nsg.noEven OlsenOrganisasjonssekretærT: 23 08 47 74M: 909 92 154even.olsen@nsg.noNr. 4/2008,61. årgangKjem ut med6 nummer per årISSN 0036-5009Manusfrist nr. 5/2008:11.09.08Materiellfristannonser: 16.09.08Redaktør: Arne FlatebøTlf: 23 08 47 94E-post: arne.flatebo@nsg.noAnnonser: Arild MathisenTlf: 995 29 399Materiell sendes:aril-ma@online.noGrafisk produksjon:Lier Kopi & Trykk ASUtgjevar: Norsk Sau og GeitPostboks 2323 Solli, 0201 OsloKontor: Parkvn. 71, OsloTlf: 23 08 47 70Faks: 22 43 16 60E-post: nsg@nsg.noHeimeside: www. nsg.noBankgiro: 9365 05 49420Thor BlichfeldtAvlssjefT: 23 08 47 72M: 901 99 560thor.blichfeldt@nsg.noTrine BjørneråsRådgiver geitT: 23 08 47 99Ml: 975 27 692trine@nsg.noInger Anne BomanAvlsrådgiver - UMBT: 64 96 51 47inger.anne.boman@nsg.noTone Maria HanssenAvlsrådgiver - Hamar,60% stillingT: 62 51 01 45tone.maria.hanssen@nsg.noInger-Johanne HolmeAvlsrådgiver - UMB60% stillingT: 64 96 51 46 - M: 976 57 253inger-johanne.holme@nsg.noTurid SundtRegionkonsulent saueavl i regionVest - Evanger, 50% stillingM: 909 39 193turid.sundt@nsg.noStig-Runar StørdalRegionkons. saueavl i region Midt/gjeterhundansvarlig, 50% stillingM: 952 56 896stig-runar.stordal@nsg.noFrank SimensenRegionkonsulent saueavl i regionNord, 25% stillingM: 977 50 288frank.simensen@nsg.noTerje BakkenRegionkonsulent saueavl i regionØst, 35% stillingM: 995 33 538terje.bakken@nsg.noNSG Semin ASStyret i NSG:Håvard ØyrehagenUtmarksrådgiverT: 23 08 47 83M: 917 63 761ho@nsg.noEwa WallinFagsjef - NSG Semin AST: 23 08 47 75 - M: 481 00 424ewa.wallin@nsg.noBjørn Erik Frislie(Driftsleder - Staur ogHjermstad)T: 62 57 39 16 - M: 917 37 641E-post: bef@nsg.noEllen Frislie(Laboratorieleder - Staur ogHjermstad)T: 62 57 39 10E-post: staur@nsg.noStein Haugland(Fjøsmester - Særheim)50% stillingT: 51 78 97 55 - M: 951 38 553E-post: sh@nsg.noLeiar: Ove Ommundsen4130 HjelmelandMobiltlf: 450 34 192E-post: ommunds@online.noNestleiar: Magnhild Nymo9372 GibostadMobiltlf: 915 76 840Øivind Gurandsrud3410 SyllingErling Offerdal5875 ÅrdalstangenIngrid Arneng2940 HeggenesOlav Edvin Heggvold7288 SoknedalKristin Bakke Lajord2975 Vang i ValdresOrdførar: Vivi Lindholm2030 Nannestad4 • Sau og Geit nr. 4/2008

Satsar vidare på ØkoSauStaten satsar vidare på aukaøkologisk sauehald og veiledningsprogrammet«ØkoSau» iregi av Norsk Landbruks -rådgiving held fram. 50 råd givarari forsøksringsystemet tilbyralle saueprodusentar gratis førsterådom økologisk sauehald.Det vert også arrangert regionaleinformasjonsmøte om temaetkomande haust.Sidan oppstart i oktober 2006 har over450 produsentar fått ei vurdering avføresetnader for økologisk sauehald påeige bruk, og over 1.000 produsentarhar delteke på informasjonsmøta. Til -bakemeldingane frå rådgivarane tyderpå at interessa for å læra meir omøkologisk sauehald er god. Både kunnskapsnivåog haldningar har variertmykje, og det er tydeleg at behovet forauka kunnskap og erfaringsutvekslingom denne driftsforma framleis er stort.Økologisk godkjenningSauehaldet i Norge er rekna for å veresvært naturleg og nær økologisk,særleg med tanke på stor grad avbeiting i utmark. Overgangen til godkjentøkologisk drift gjeld i praksisfyrst og fremst grovfôrdyrkinga og kravom større plass pr. sau i innefôrings tida.Økologisk godkjenning doku mentererei driftsform utan brukav kjemiske sprøytemiddel ogkunst gjødsel. Det garanterer også atsauene har tilgang på eit areal i innefôringstida på minst 1,5 m 2 pr.sau. I tillegg ligg det i økologisk landbrukeit overordna mål om størstmuleg bruk av lokale og fornybareressursar. Her skårar det tradisjonellenorske saue haldet høgt med bruk avutmarksbeite og ulike kategoriar avengareal.dei er økologisk godkjent. Lam vertogså halde fram som døme på noko avdet beste Norge kan by på. Det er altsågrunn til å tru at økologisk lammekjøtmed opphavsmerking og høg kvalitethar eit potensiale i marknaden. Til nohar verken produksjon eller omsetnadav økologisk lammekjøt tatt av, menJohn Erlend Laderud i Nortura melderat det har vore ein jamn vekst i salet.Omsetjinga av økologisk lammekjøtauka med 12,4 % frå 2006 til 2007.Produkta som utgjer hovudvolumet avøkologisk lam frå Nortura er pinnekjøt,fårikålkjøt og lammelår.Meirprisen til produsent er framleiskr 3 for økologisk lammekjøt og kr 2for økologisk sau, utover vanlege satsar.Økonomi – betre inntening pr.vinterfôra sauDet økonomiske utfallet av ei om leggingmå også vurderast ved val avdriftsform. Det er lite interesse for å gåFortsetter neste side.MarknadI media les me stadig om kjendekokkar og trendsetjarar innan norskmatkultur som ønskjer seg råvarer avlokalt opphav, med høg kvalitet og atBelgvokstrar gjer engavlinga meir rik på protein og er eit viktig innslag i enga på økologiskdrivne gardar. Kløveren etablerer seg godt etter nokre år med økologisk drift.Sau og Geit nr. 4/2008 • 5

Artikkelforfattar Kjersti Berge.over til eit driftsopplegg som gjevlågare inntening.Økonomisk resultat kan framstillastpå ulike vis. Ser ein på dekningsbidragpr. vinterfôra sau vil dette verte høgareved omlegging til økologisk drift.Dekningsbidrag pr. arealeining vilderimot verte lågare, dersom grovfôravlingaetter omlegging vert redusertmed meir enn 20 %. Er avlingsnedgangenderimot under 15 % vil ogsådekningsbidrag pr. arealeining blistørre.Inntening pr. time er kanskje vel såinteressant å sjå på. Her spelar mangefaktorar inn og utslaget må vurderastpå gardsnivå. Med ein effektiv maskinparkvil det til dømes koste lite tid å tai bruk eit større areal for å halde innhaustagrovfôrmengd oppe på samenivå som før omlegging.Økologisk grovfôrdyrking ernøkkelen til suksessNok økologisk grovfôr i forhold tildyretalet er avgjerande for ei vellukkaomlegging. Korleis avlingane endrarseg ved omlegging til økologisk drift eravhengig av mange faktorar. Ulikejordtypar har ulikt avlingspotensialeved økologisk drift og utslaget av godeller dårleg agronomi vert tydelegare.Den største utfordringa ved økologisksauehald er for mange å få tilført nokorganisk gjødsel til engareala. Å få innkløver og eventuelt andre belgvekstar ienga er også avgjerande for å kunne taopp nitrogen frå lufta og for å sikre eitgodt avlingsnivå. Om kløvertilslagethar vore lågt i enga ved konvensjonelldrift, kan ein oppleva at kløveren etablererseg godt etter nokre år medøkologisk drift. Det er også muleg ådirekteså kløver i etablert og varig eng.For å oppnå gode avlingar vedøkologisk engdyrking må ein alltid hafokus på god agronomi. Dersom einskal kunna dra nytte av alle næringsstoffasom finst i jorda ein driv måplanterøtene finna levelege forholdnedover i jordlaga. Om ein har pakkaog tett jord, eller om jorda er dårlegdrenert, vil det ikkje vera god nok luftvekslingnedover i jorda. Og utan eiviss luftveksling vil det ikkje vertafrigjort plantenæring av verdi fornyttevekstane. Næringsressursane ijordlaga nedover vil då vera verdilauseog avlingane vil verta låge.Om ein legg til rette for god drenering,tek omsyn til ver og føre vedgjødsling og hausting og gjennomførergod gjødselhandtering kan ein vedøkologisk drift oppnå gode avlingar pågode jordartar.Undersøkingar viser at det er størreavlingsvariasjonar frå år til år på gardarmed økologisk drift enn konvensjonell.Dette skuldast m.a. at frigjering avnæringsstoff i større grad er styrt avbiologiske prosessar i jorda og på denmåten er meir temperaturavhengige.Men kan ein få tilgang på leigejord,eller ta i bruk unytta utmarksareal, kanein velje å sjå på dette som ein måte åhalde avlingane oppe.Grønfôr – supert sommellomkulturDer tilhøva ligg til rette for vellukkapløying er ein mellomkultur avgrønfôr eit stort pluss ved økologiskdrift. Her kan ein t.d. dyrke ei blandingav havre, raigras, erter og vikke. Pådenne måten kan ein få bukt meduønska ugras, og ein kan få dyrka eitekstra proteinrikt fôr. Erter krev djupnedmolding då dei elles gjerne endarsom duemat.SlaktekvalitetDet er fullt muleg å produsere kvalitetslam ved økologisk drift. Som vedkonvensjonell drift er det avgjer ande atein tilpassar lemmingstidspunktet ettertilgangen på vårbeite og utmarksbeite,og at dyretalet ikkje er høgare enn detfôrgrunnlaget tillet. Klarar ein å produseregod slakte kvalitet ved konven-6 • Sau og Geit nr. 4/2008

sjonell drift, bør ein også klare det vedøkologisk drift.Ein kan bruke økologisk kraftfôrved økologisk sauehald. Men både avomsyn til økonomi og økologi bør eintilstrebe å dyrke eit grovfôr som harein kvalitet som gjer kraftfôrbruken sålåg om muleg.Krav til auka bingearealpåverkar økonomienEin viktig skilnad mellom økologisk ogkonvensjonelt sauehald er krava tilbygningar. Strekkmetall er pr. i daggodkjent som underlag for sau i innefôringsperioden.Den største utfordringai forhold til økologisk godkjenningav driftsbygningar for sau ligg ikravet om 1,5 m 2 bingeareal pr. dyr.Dette er nesten ei dobling av arealet iforhold til vanleg praksis ved konvensjonelldrift. Å byggje eit fritt tilgjengeleglufteareal ute med tak og leveggerkan vere ei rimeleg og grei løysing for åauka bingearealet for sauene. Dyra settydeleg pris på å kunne gå fritt ut oginn gjennom vinterhalvåret når utearealethar tak som gjev vern mot regn ogsnø. Utfordringa vert å få samla oppsauemøka på ein god måte, slik atdenne kan kome til nytte i engdyrkinga.Med tak over luftearealet er detmuleg å bruke strø, men også å samlegjødsla for bruk i åkeråret.Å halde kostnadane nede vednybygging er ekstra viktig ved økologiskdrift, sidan ein må rekne eit størreareal pr. sau. Før ein går i gang med einbyggjeprosess, anten det gjeld tilbygg,fornying eller nybygg, er det smart åbesøke andre produsentar som harerfaringar med nye bygnings løysingar.Forsøksringane er i ferd med å etablereeit tilbod innan bygningsrådgiving. Deikan også hjelpe til med å formidlekontakt med erfarne produsentar.Nortura har også kompetanse og girråd om bygningar til sau.Frisk satsingpå økologiskkvalitetslamSelskapet Norsk Natur ved JanKerr Eckbo har starta eit sam arbeidmed Norgesgruppen for åauke tilbodet av økologiskkvalitetslam i daglegvarehandelen.Norsk Natur sine produkt skal vereeksklusive og rettar seg mot forbrukararsom set kvalitet i høg setet.Norgesgruppen har meldt fråom at dei ønskjer eit slikt vare konseptlevert så snart som muleg. Deter gjort avtale med fleire lokalefor edlingsbedrifter og slakteri ogNorsk Natur ønskjer no å kome ikontakt med produsentar som kantenkje seg å vera med på å utviklaein produksjon av økologisk lamav beste kvalitet.Produsentar som inngår avtalemed Norsk Natur skal etter planenkunna levere dyra sine til lokaleslakteri. Norsk Natur kjøper så innheile skrotten og står for vidare foredlingog sal gjennom deiinvolverte foredlingsbedriftenesom mellom anna er Jens Eide iLillesand, Bjerke Spekemat påHelgeroa og StangeGårdsprodukter i Tønsberg.For meir informasjon; takontakt med Jan Kerr Eckbo påtlf. 930 22 800/ 22 50 90 23.Gratis førsteråd gjev deg nykunnskap - heilt uforpliktandeOm du ønskjer meir kunnskap omøkologisk sauehald og er interessert i åfå vurdert kva føresetnader du har forøkologisk drift på eigen gard, kan dukontakte den lokale forsøksringen iområdet ditt og få bestilt besøk av einav våre rådgivarar innan økologisksauehald. Rådgivaren vurderer bådejorda, dei agronomiske tilhøva,bygningar og reiskap. Det vert sett oppøkonomiberekningar som viser utslagved ulike avlingsnivå. Du vil få høve tilå diskutere full omlegging til økologiskdrift eller delløysingar der du tek ibruk metodar frå økologisk landbrukfor å gjere driftsopplegget meir miljøvenleg,t.d. ved bruk av kløver ellergrønfôrblandingar.Om du vel å gå i gang med omleggingtil økologisk drift, har NorskLandbruksrådgiving med sine lokaleforsøksringar også gode tilbod omoppføljing. Du kan delta i dyrkingsgruppeog møta andre produsentar ogfagfolk med erfaringar eller interesseinnan økologisk sauehald, eller du kaninngå ein rådgivingsavtale som gjevdeg 20 timars rådgiving skreddarsyddetter dine behov.Finn din næraste rådgivar innanøkologisk sauehald på www.lfr.noeller kontakt prosjektleiinga i NorskLandbruksrådgiving: Kjersti Berge,tlf. 53 48 93 66/ 982 45 841 eller AnneKristine Rossabø, tlf. 62 42 01 12/476 30 073.Tekst og foto: Kjersti BergeSau og Geit nr. 4/2008 • 7

- Når vi nå veit at dyra er trygge bak rovdyrsikkert gjerde og at de daglig blir holdt under oppsyn, er det mye lettere å være sauebonde påFinnskogen, sier Ann Merete Furuberg.Grue Sau og Geit:- Vil ha utmarka tilbakeI løpet av 30 år har antall sau iGrue kommune i Hedmarksunket fra ca. 4.000 til 1.500 dyrpå beite. Nå ønsker Grue Sau ogGeit å snu denne utviklingen - devil ha styringa av utmarkatilbake til bygda. For å få dettetil satser de nå på å gjerde rov dyraute fra beiteområdene.- For i det hele tatt å ha muligheter tilå overleve som sauebønder i et ulve revir,slik vi har det her i Grue, måtte viforeta oss noe. Derfor takket vi ja tiltilbudet fra den regionale rovvilt nemndahos Fylkesmannen i Hedmark omøkonomisk bidrag til å gjerde inn, medrovdyrsikkert gjerde, et skogs områdepå ca. 11.000 da. Dette håper vi skal blistarten på å snu utviklinga vi har hattde siste åra. Besetning etter besetninghar gitt opp, og i dag er vi nede i bare1.500 sau og lam i kommunen. Måleter at vi skal opp på det nivået vi låg førrovdyrproblema satte inn. Da var detover 4.000 dyr i Grue, sier sauebondeog sekretær i Grue Sau og Geit, AnnMerete Furuberg og legger til litt sarkastisk:- Jeg hadde ønske om å bli sauebonde,men har endt opp med å være rovviltpolitikeristeden.Leid beiteEn lokal, stor skogeier har vært villig tilå gi fem sauebønder i Grue nye beitemuligheter.Han har gitt sauebøndenetillatelse til å beite i skogen sin og setteopp et 13 km langt elektrisk gjerde for åholde rovdyra ute. Det er ryddet en traséder gjerdet går. Denne er hugget så breiat det kan kjøres med terrenggåendeATV for å inspisere gjerdet – for å se atrovdyr ikke kommer innenfor eller sauut av beiteområdet. Rovvilt nemnda hargitt 3 mill. kroner i støtte til inngjerd -ingsprosjektet. I tillegg gir de også økonomiskkompensasjon til skogeieren fordet arealet som er ryddet for oppsettingav gjerde. Det årlige driftsbudsjettet forbeitelaget er på 50.000 kroner, som blantannet skal dekke vedlikehold av gjerdeog utgifter til strøm. Også til dette får destøtte fra fylkesmannen.Vi måtte foreta oss noe- Tidligere åpnet vi bare grinda ut motutmarka om våren og dyra trakk tilskogs av seg sjøl. Om høsten åpnet viigjen inn til innmark, og sauene varhjemme igjen i løpet av en uke til8 • Sau og Geit nr. 4/2008

Langsetter gjerdet er det ryddet en trasé der det er greit å komme fram med ATV forinspeksjon og vedlikehold av gjerdet.Skogeier Sigmund Woll har bare godord åsi om det å ha beitedyr i skogen. –Summen av sauebeitinga er uten tvilgunstig for skogen, mener han.fjorten dager. Tap hadde vi nesten ikke.Så skjedde det etter hvert storeendringer i dette beitemønsteret.Rovdyra gjorde igjen sitt inntog påFinnskogen – og tap av beitedyr stegformidabelt. I dette området finnesfaste innslag av bjørn, ulv og gaupe,men også streifdyr av jerv. Det heletoppet seg i 2004 da vi mistet over 50%av flokken pga. ulveangrep. Dette åretmåtte vi ta sauene, de som var igjen,inn på innmark tidlig på sommeren forå sikre oss mot flere ulveangrep. Åretetter fikk vi tilskudd fra fylkesmannentil å sette opp elektrisk gjerde rundtinnmarka og hjemmebeitene pågården, forteller skogbruker, saue bondeog politiker Ann Merete Furuberg pågården Furuberget.Hun mener at dette ble starten påen omlegging av sauebeitinga på GrueFinnskog.- Sjøl om det å flytte sauene fra egneutmarksbeiter til leide skogsbeiter på enmåte ble en fallitterklæring for oss,måtte vi bare bite i det sure eplet og gietter. Vi hadde i realiteten ikke noe valg,om vi skulle fortsette med sau. Om viikke hadde gjort det ville vi nok ha gittopp og sluttet, sier både Ann MereteFuruberg og leder i det nystiftaFinnskogen Beitelag BA, Lars Holen.Ønsker mer beiteDet inngjerda skogsbeitet var planlagtå kunne ha plass for 700 dyr. Det førstedriftsåret, som var i fjor, ble det sluppetbare mellom 300 og 400 dyr.- Her er det nok ikke beite til merenn 400 sauer, uten at det vil gå sterktut over lammevektene, mener Holen.Flere av de fem saueholderne sombeiter der i dag må derfor fortsattholde igjen en god del dyr hjemme. Dehar derfor et sterkt ønske om å fåfylkesmannen med på flere gjerde prosjekt,men har ikke fått gjennomslagfor dette så langt.- Rovviltnemnda hos Fylkesmanneni Hedmark vil vente med å gi penger tilflere rovviltgjerder til de har mererfaring med de to prosjektene i fylketsom alt er realisert, forteller Furubergog Holen, men er litt skuffet over denavgjørelsen.De forteller at det er saueholdere iGrue som i dag frakter sauene tilsommerbeite helt nord til Tolga. Detteønsker ikke de, men vil heller utnyttede lokale ressursene i egen kommune.Gode erfaringerDet første driftsåret har gitt saue bøndenenye erfaringer og tapet er redusertned mot det mer normale.- Vi hadde riktignok noe tap også ifjor, men ikke noe tyder på at det varfirbeinte rovdyr dette året, men kanskjesnarere tobeinte. Nå har vi avtale medgrunneieren om at veibommene inn ibeiteområdet blir låst, og håper dermedat det problemet blir borte, sierFuruberg og Holen. Videre forteller deat det føres daglig tilsyn både med gjerdetog beitedyra, og at dette logg føres ien egen journal.- Både vi som sauebønder og sauenehadde noe å lære etter flere år medunntakstilstand for utmarksbeiting.Dyra oppførte seg annerledes når dekom ut i skogen igjen etter flere år påinnmark. Dette kom særlig til uttrykkunder sankingen. Det viste seg at det åfå dyra ut fra skogen igjen tok lengretid og ble mer arbeidsomt enn det vihadde regnet med. Ikke var dyra vårevant med å bli sanket og drevet av folk,og ikke hadde vi erfaring med denslags arbeid heller. Tidligere kom josauene hjem sjøl om høsten, ler de tosauebøndene, men mener at dette skalgå mye bedre dette året.Ulv har besøkt beiteområdet ivinterFør dyra ble sluppet på beitet i fjor bledet gått manngard over hele arealet forå være sikker på at det ikke var rovdyrinnenfor gjerdet. I vår ble dette løst påen annen måte.- Vi har fulgt nøye med på sportegni terrenget i vinter og vår, og har ogsåregistrert ulv på innsiden av gjerdet ivinter. De hadde kommet gjennom vedet vindfall over gjerdet. Da vi slappdyra i vår var vi ganske sikre på at detFortsetter neste side.Sau og Geit nr. 4/2008 • 9

ikke fantes rovdyr i beiteområdet. Menfor å være på den helt sikre siden slappvi noen få dyr først («offerlam»). Dettevar sjølsagt etter samråd med fylkesmannen.Da disse fikk beite i fred ogalt virket rolig kunne vi være helttrygge på at det ikke fantes rovdyr ibeiteområdet, og vi kunne slippe restenav dyra, forteller Holen.Vil ha utmarka tilbake- I dag er det ingen her i kommunensom slipper sau fritt i skogen lenger.Enten beiter de hjemme eller på skogsbeitemed rovdyrsikkert gjerde rundt,eller sauene blir fraktet ut av kommunentil andre beiteområder. Vi ønsker åta styringa av utmarka vår tilbake, slikat vi igjen kan ha dyra våre gående frittpå beite i skogen. Målet vårt er atdenne kampen skal vi vinne, slik at viigjen kommer opp i 4.000 sau og lampå beite i Grue, sier de standhaftigesauebøndene på Finnskogen.-Sjøl om kostnadene med beite prosjekteter høge, har storsamfunnet alleredetjent mye av dette inn igjen på- På dette kontrollpanelet kan vi lese av om strømgjerdet fungerer som det skal eller omdet er jordingsfeil et eller annet sted langs traséen, forteller leder i Finnskogen Beitelag BA,Lars Holen.grunn av mindre erstatningsutbetalinger,sier Holen. Han mener for øvrig atkostnadene bør fordeles på rovdyra, slikat det kan anskueliggjøre prisen med ågjeninnføre rovdyr i norsk natur.- Dette er mye mer riktig enn å fordelekostnadene pr. sau eller sauebruk, slikmange gjør i dag, sier han.Tekst og foto: Arne FlatebøRovdyrfylket Hedmark:Kan rovdyrsikre gjerder reddebeitenæringa?Hedmark er et av de fylka medstørst tap av sau pga. rovdyr. Ienkelte kommuner holder saueholdetpå å bli utradert av dengrunn. Sauebøndene i noenområder prøver å «bite seg fast»– de nekter å gi opp.Kan rovdyrsikre beitegjerderredde saueholdet i de områdeneder myndighetene har bestemt atrovdyra skal være?De siste åra har saueholdet blitt kraftigredusert i de mest rovdyrutsattekommunene i Hedmark. I grense traktenemot Sverige finnes alle de firestore rovdyra, og disse gjør store innhuggi saueflokkene hver sommer.I Grue og Trysil har antall bruk medsau gått ned fra 57 til 36 i løpet av barede fire siste åra, og dyretallet er halvert.Dette er en dramatisk utvikling forbeitebruken i området.- Kombinasjonen av ulv i beiteområdetog Mattilsynets forvaltningspraksiser effektiv med hensyn til avviklingav utmarksbruken, sier leder i rovdyrutvalgeti Hedmark Sau og Geit,Amund Wormstrand.Ikke noe bør være uprøvdI et forsøk på å redde sauenæringa harsauebønder i Grue og Trysil gått sammenom å gjerde rovdyra ute fra toskogsbeiter. Det offentlige har bidrattmed midler for oppsetting av rovdyrsikkertgjerde. Spørsmålet er om slikeoffentlige tiltak kan klare å stoppe nedgangeni saueholdet i disse to kommunene?Sauebonde Ann Merete Furuberg iGrue innrømmer at hadde ikke hunfått denne muligheten hadde hunsannsynligvis måttet gi opp som sauebondepå Finnskogen. Nå er hverdagenblitt en helt annen for Furuberg og defire andre som beiter sauene sine bakdet rovdyrsikre gjerdet.- Vi har en mye mindre stressendehverdag og siste beitesommer slappsauene våre de ufattelige lidelsene ulveogbjørneangrep er, sier sauebøndenepå Grue Finnskog. Men de har ikke gittopp kampen mot rovdyra – de understrekerat de fortsatt vil kjempe for eiutmark der beitedyra kan få gå i fredfor rovdyrangrep.Presset opp i et hjørneAmund Wormstrand sier at myndighetenehar kjørt sauenæringa i rovdyrut-10 • Sau og Geit nr. 4/2008

Leder i Finnskogen Beitelag BA, Lars Holen, viser hvordan det elektriske, rovviltsikre gjerdet er satt opp.satte områder opp i en tvangssituasjon,der valget er enten å gi opp eller ågodta de tiltaka myndighetene foreslår,som i stor grad ikke tar hensyn tilStortingets todelte målsetting.- Dette er en håpløs og frustrerendesituasjon for ei næring som er hardtpresset fra før, for eksempel på grunnav manglende gjerdehold rundt mangeutmarksbeiteområder, sier han. Hanfrykter at den frie bruken av utmarks-Amund Wormstrand er leder av rovdyrutvalgeti Hedmark Sau og Geit.(Foto: Inge Krav)beite kan være tapt for all framtid omen går inn på løsningen med rovdyr sikregjerder, slik det kan se ut som myndighetenenå mener er den ende ligeløsningen på rovdyrproblemene.- Jeg kritiserer ikke de sauebøndenesom har valgt å ta imot penger for åsette opp gjerder, de er i en tvangs situasjon,sier lederen i rovdyrutvalget iHedmark Sau og Geit.Spørsmål om politisk vilje- I et intervju i Nationen i juni foreslodu at myndighetene burde sette opprovdyrsikre gjerder langs svenskegrensaistedenfor å bruke masse penger på ågjerde inn mer eller mindre velegnedeskogsområder.- Jeg har lekt med denne tankenetter at den dukket opp fra annet holdfor en tid siden. Dette er fullt mulig åfå til og vil sannsynligvis bli en myebilligere løsning enn å sikre nok beite a-real i rovdyrutsatte områder ved å gjerdesauene inne og rovdyra ute. Norgekunne da ha sin nasjonale rovdyrpolitikkuavhengig av svenske forhold.Beitetradisjonene i Norge ville blittbevart og beitedyra kunne fortsattutnytte beiteressursene i utmarka og fåprege kulturlandskapet, slik de hargjort i hundrevis av år. Om dennetanken skal forbli noe mer enn et forslager kun spørsmål om politisk vilje,understreker Wormstrand og legger til:- Men å komme med et slikt forslag vilselvfølgelig føre til at man ikke bliroppfattet som seriøs.I krig dør noen- Er du ikke redd for at sauebøndene vilbli beskyldt for å være kyniske og får forbrukerneimot seg om næringa ikke samarbeidermed myndighetene for å få nedtapet pga. rovdyr?- Jo, men vi har samfunnet imot ossallerede. Dette er en krig. Se bare påhvordan myndighetene har behandletEli Dørum og Kåre Kleiva – en kampom hvem som skal bestemme overdistriktenes utmarksarealer. Bygdeneog beitenæringa er tvunget til å tadenne kampen for å overleve. I krigblir det alltid noen som faller, og idette tilfellet går det ut over beitedyra.Sjølsagt er vi opptatt av dyras velferd.Våre innmarksarealer er for små til atvi kan gi sauene våre optimale forhold,det er nettopp derfor vi kjemper såhardt for å vinne. Vi som er saue holderei rovdyrområdene er like myeopptatt av at dyra våre skal ha det brasom alle andre sauebønder, avslutterAmund Wormstrand.Av Arne FlatebøSau og Geit nr. 4/2008 • 11

Jeg har alltid drømt om å få være bonde, forteller sauebonde Sven Bjarne Solberg de internasjonale gjestene. Den unge brukeren svarervillig på spørsmål om alt fra rovdyrfare til hvordan dyra fraktes til beitet.Ros til norske lammeprodusenteri kokke-EMVerdens beste lammekjøtt, mener Eivind HellstrømNorge og mesterkokk Geir Skeievant det uoffisielle Europa -mesterskapet for kokker, Bocused’Or, i Stavanger i juli. Menarrangementet var også en seierfor de Jær-bøndene som levertelammekjøtt til konkurransen.- Alle disse lammene holder toppkvalitet, sier mesterkokk og president iBocuse d’Or, Eivind Hellstrøm da hanpersonlig møter fram ved Norturasslakteri på Forus utenfor Stavanger forå håndplukke de 100 lammeskrottenesom skulle brukes under prestisje konkurransenBocuse d’Or Europe 1. og 2.juli. Halvparten av lammene kom fraFatland-produsenter, mens Norturabøndersørget for de øvrige 50 lammene.- Som arrangør er det betryggende åha kjøtt av så bra kvalitet som detprodusentene til Fatland og Norturaher har levert, mener Hellstrøm, menshan med trente hender og øyne vurdererfasthet, linjer og fordeling av fett pålammeskrottene.- Lammekjøtt på det nivået som jeghar sett i dag, er det beste i verden,fastslår Bocuse d’Or-presidenten.Synliggjør bondenI forkant av utvelgelsen på slakteriethadde Jær-produsentene som levertekjøtt til konkurransen valgt ut de allerbeste lammene.- Her på Jæren spirer graset tidlig,slik at vi kunne slippe lammene ut påbeite allerede i mars, sier lamme produsentTom Ove Øksnevad.Han forteller at han begynte å slaktelam allerede rundt midten av juli.- Lammekjøtt er noe av det beste en12 • Sau og Geit nr. 4/2008

Jubelen ville ingen ende ta da Geir Skeie og hans team forførte juryen i Bocuse d’OrEurope med rettene «Lam Fitjar» og «Laks Austevoll».Pølsemaker i Opplysningskontoret for kjøtt,Bjørn T. Teigen demonstrerer hvordan enekte lammeburger skal tilberedes.Eivind Hellstrøm og Ingrid Espelid Hovig iæresjuryen diskuterer rettene. – Jeg elskerlammekjøtt, sier Hovig.kan få. For oss som produsenter er detviktig å få satt fokus på dette flottekjøttet, mener Øksnevad, som sammenmed Jarl Eirik Jakobsen leverte 13 lamtil Bocuse d’Or.- Folk må få opp øynene både forhvor godt dette kjøttet er, men ogsåhvor nyttig sauen er for å beite ned ogholde kulturlandskapet ved like, menerJakobsen.Internasjonalt gårdsbesøkOg både tilreisende mesterkokker ognorsk og internasjonal presse fikkanledning til å se hvordan beitedyrbidrar til å sørge for at det karakter istiskekulturlandskapet på Jærenikke gror igjen. En av sauebøndenesom tok imot besøk var BjerkreimbondeSven Bjarne Solberg. Han varén av leverandørene av lam til Bocused’Or.- Jeg har alltid drømt om å få værebonde. For ett år siden overtok jeggården. Da gikk en drøm i oppfyllelse.Nå har jeg om lag 400 vinterfôrede sau,forteller 27-åringen de internasjonalegjestene fra blant annet Frankrike,Finland, Belgia og Ungarn.Gården, som ligger på 170 m.o.h., harbeiteområder i brattlendt terreng rundtgården.- Høyeste punkt på gården er 400m.o.h., forteller Solberg og peker påbeite hvor kyr og sau sørger for å beitened kulturlandskapet.- Mesteparten av dyra går på fjellbeiteom lag én times kjøring fragården. Beitet ligger på 8-900 meter,sier Solberg, før sauebonden og debesøkende får traktert lunsj av pølsemakeri Opplysningskontoret for kjøtt,Bjørn T. Teigen.- Ekte lammeburger laget avlammekjøtt og bacon. Trikset er å lageburgeren stor og steke den rett overkullet på grillen. Da får du en god,saftig hamburger, forklarer Teigen, førgjestene fraktes gjennom Jærlandskapet– innom Arne Garborgsforfatterstue – og tilbake til Stavangerhvor kokkene svetter over grytene.Avgjørelsens time nærmer seg.Smakfullt kjøttJuryen i Bocuse d’Or består av 20personer – én fra hvert deltakerland. Itillegg er det en æresjury bestående avPaul Bocuse – den legendariske franskekjøkkensjefen som startet opp og hargitt navn til arrangementet – EivindHellstrøm og ikke minst: IngridEspelid Hovig.- Jeg elsker lammekjøtt. Det er alltidFortsetter neste side.Sau og Geit nr. 4/2008 • 13

grenser, er det norske lammekjøttetbåde mindre kjent og langt vanske ligereå få tak i.- Det er et tankekors at vi i dagikke får norsk lam ut i verden, sierBrekk, som kanskje fikk gode rådfra Fjernsynskjøkkenets opphavskvinne.- En kunne ha produsert mye, myemer lammekjøtt her i Norge. Kanskjeburde vilkårene legges bedre til retteslik at en kan øke produksjonen,mener Ingrid Espelid Hovig.Ideelle slaktelam er plukket ut og lastes på dyrebilen til Nortura. Tom Ove Øksnevad ogJarl Eirik Jakobsen lar dyrebilsjåfør Torgeir Erfjord frakte lammene til Norturas slakteri påForus i Stavanger. (Foto: Anne-Cath. Grimstad)mørt – uansett hvor på dyret kjøttetkommer fra, sier Hovig.Etter første konkurransedag har hunsmakt seg gjennom utallige varianterav lammekjøtt.- Mye godt, men også litt ukjentesmaker, sier Hovig.Hun mener lammekjøttet – enten deter ferskt, saltet eller røkt byr påenorme smaksopplevelser.- Jeg er vokst opp på lam. Jeg menerderfor at det betyr enormt mye at envelger å bruke lam som én av to råvareri Bocuse d’Or, sier Hovig.TankekorsHun får støtte av mat- og landbruksministerLars Peder Brekk.- Det er svært viktig at et arrangementsom Bocuse d’Or legges tilStavanger. Konkurransen bidrar bådetil å få fokus på norske råvarer, kvalitetog norske produksjonssystemer.Dessuten får vi i enda sterkere grad sattNorge på det europeiske matkartet, sierBrekk.Han mener likevel det gir rom forettertanke at mens norsk laks er godtkjent og tilgjengelig utenfor NorgesAvgjørende fettSkjer det kan kanskje den tsjekkiskedommeren Marek Raditsch ved enannen anledning få tak i norsk lammekjøttogså i hjemlandet.- Jeg prøvde å få tak i norsk lammekjøtti forkant av konkurransen slik atden tsjekkiske kandidaten kunne få øvemed norske råvarer. Mens det varenkelt å få tak i norsk laks, var detumulig å få importert norsk lammekjøtt,sier Raditsch.Etter første konkurransedag vardommerne enige om at de haddesmakt mange gode lamme- og lakse retter.Men ingen av kokkene hadde virkeliggreid å få fram den karakteristiskelammesmaken.- Smaken sitter i fettet. Tar en bortfor mye fett får en heller ikke framsmaken av lam. På første konkurransedaggjorde for mange av kjøkken sjefenenettopp det, fastslo Eivind Hellstrøm.Jippi!Skjært bort for mye fett kan definitivtikke Geir Skeie ha gjort. Han feiret 28-årsdagen med å gå seirende ut avBocuse d’Or. Da sto jubelen i taket påForum i Stavanger, og Skeie selv måttetørke bort en seierståre.- Jippi! var hans første kommentar.På plass nummer to kom Danmarkog Sverige ble nummer tre i et mesterskapsom ble skandinavisk storeslem.Frankrike fikk imidlertid overraktbeste kjøtt- og fiskepris fra landbruksogmatminister Brekk.- Jeg er kjempestolt over at Norgemed dette arrangementet i Stavangermarkerer oss på en slik flott måte.Bocuse d’Or viser at vi har fantastiskeråvarer og verdens beste kokker, menerBrekk.Bocuse d’Or-direktør, Eivind Hellstrøm beundrer lammekjøttet som Norturas kjøttskjærerTor Levang har skåret opp. – Topp kvalitet på lammekjøttet, fastslår Hellstrøm.Tekst og foto: Liv Røhnebæk Bjergene14 • Sau og Geit nr. 4/2008

Nyttig tilhøstenInnredningfor sau, geit og storfeStrekkmetallwww.PRESIS.noVeieutstyrSALTER fjærvekter• Meget driftsikker vektenhet.• Leveres i 4 str. med følgendeveiekapasitet:25 kg, 50 kg og 100 kg. . . . . . . . . . . . . . . . . kr 659,-300 kg . . . . . . . . kr 3.675,-Veiebøylefor veiing av lam ogvoksne dyr . . . . . kr 380,-Et komplett veieutstyrfor småfe.Samlet vekt kun 4 kg.DoseringssprøyterPHILLIPS automatiskmed ryggbeholder.Robust og presis.I metall. . . . . . kr 749,-NylongrimerDobbelt sydd, med ring.For sau . . . . . . kr 92,-For vær . . . . . . kr 92,-GENIA manuell sprøyte(inkl. silikonolje) . . kr 235,-GENIA automatisk sprøytemed ryggbeholder(inkl. silikonolje) . . kr 539,-METALPLEXenkel sprøyte . . . . kr 149,-LærvarerReimer og grimeri kraftig fettlærLærreim for sau . . . . . . . . . . . . . . . . . . . kr 134, -Lærreim for vær, dobbel . . . . . . . . . . . kr 315,-Grime for sau . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . kr 278,-Grime for vær . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . kr 278,-FargemerkingSpringsele for vær.Krittholder i plast.(u/kritt) . . . . kr 189,-Fargekritt forspringsele. Rød, blåog grønn . . kr 33,-RAIDL fargestiftfor korttidsmerking irød, blå, grønn, svartog fiolett . . . . kr 11,-BeskyttelsesklærKjeledress i mykog lydløs kvalitet.Leveres i to str. . kr 39,-Overtrekksstøveli plast. Leveres i èn str.Pk. à 25 par . . . . kr 73,-Frakk i myk plast.Egnet til vått arbeid.150 cm lang . . . kr 45,-SlipingSliping av kammer og kniver, pr sett kr 47,-Vi fører kammer og kniver til Econom, Stewartog Lister klippemaskiner.HolmsletMek. verksted AS8646 KorgenTlf...........75 19 11 90Mob. ......481 56 374Fax ........75 19 11 90• Priser eks. mva.• Varene vedlegges faktura med giro.2550 Os i ØsterdalenKundeservice: 62 49 77 00www.husdyrmerke.noSau og Geit nr. 4/2008 • 15

Sluttfôring av lam:– Tidlig høsta surfôr gjørkraftfôr unødvendigEn stor andel av slaktelammahar behov for sluttfôring ettersanking fra sommerbeite for å blislaktemodne. Den billigste måtenå gjøre dette på, er ved beiting avhå- og grønnfôrbeiter om høsten.Det er imidlertid ikke alltid at en harnok høstbeiter til både livdyra ogslaktelamma som trenger sluttfôring.Mange saueprodusenter har da fulgtrådene om å sluttfôre slaktelammainne, med en stor andel kraftfôr itillegg til surfôr. Godt resultat kan daNoen av forsøkslamma.oppnås omtrent helt uavhengig avsurfôrkvaliteten.Viktig å utnytte de lokaleressurseneØkende kraftfôrpriser gjør det imidlertidinteressant å vurdere om en fôr rasjonbestående av en stor andel grovfôrav høg kvalitet også kan gi tilfredsstillendetilvekst og god slaktekvalitet pålamma.Bruk av mer heimeprodusert fôrreduserer også behovet for transport,og bygger samtidig opp om historientil norsk lammekjøtt som et produktbasert på norsk utmark og lokale fôrressurser.FôringsforsøkHøsten 2007 ble det satt i gang et forsøkved Universitetet for miljø- og biovitenskap(UMB) på Ås, der hensiktenvar å undersøke betydningen av grasetsutviklingstrinn ved høsting for sur fôretspotensial som sluttfôr til lam omhøsten. Betydningen av kraftfôrtilskuddved ulike høstetider for surfôr,altså samspillet mellom surfôretshøstetid og kraftfôr, og fôringas innvirkningpå slaktekvalitet og kjøtt kvalitetble også undersøkt.Tre ulike høstetider og to kraft fôrnivåinngikk i forsøket:Høstetid:1. 22.05.07, svært tidlig, rundt 3 ukerfør begynnende skyting (ca 1,00FEm/kg TS).2. 05.06.07, tidlig, rundt 1 uke førbegynnende skyting (ca 0,91 FEm/kgTS).3. 13.06.07, normal, ved begynnendeskyting, (ca 0,82 FEm/kg TS).Kraftfôrnivå:1. Uten2. 0,5 kg/dagDette ga til sammen 6 forsøksledd:A: Høstetid 1B: Høstetid 1, 0,5 kg kraftfôrC: Høstetid 2D: Høstetid 2, 0,5 kg kraftfôrE: Høstetid 3F: Høstetid 3, 0,5 kg kraftfôrForsøket ble gjennomført i den isolerteavdelingen i Senter for husdyrforsøksitt sauefjøs på UMB, Ås. Hvert forsøksleddbestod av 8 lam; 2 søyelam avNorsk Kvit, 2 værlam av Nor-X og 4søyelam av Nor-X.Lamma ble tatt inn fra beite(permanent innmarksbeite) og avvent16 • Sau og Geit nr. 4/2008

27. august. Deretter gikk de ei uke pågodt raigrasbeite. I perioden 3. til 12.september stod alle lamma på for beredelsesfôringmed surfôr av «Høstetid2» etter appetitt og 250 g kraftfôr/dag.Deretter startet lamma på sin respek tiveforsøksdiett.Grassurfôret ble høsta med OrkelGP 1260 rundballepresse, tilsattGrasAAT N-Lacto (4,4 l/tonn gras) ogpakket i 6 lag TrioWrap plastfilm. Førfôring ble surfôret kutta med KuhnEuromix I 1070 fullfôrvogn ned til 2-3cm median kuttelengde, for å maksimerefôropptaket, redusere fôrspill ogredusere mulighetene for seleksjon.Surfôret ble tildelt etter appetitt toganger daglig, slik at dyra alltid haddesurfôr tilgjengelig på fôrbrettet.Kraftfôret var i hovedsak basert pånorske råvarer. Sammensetning ogberegna næringsinnhold fremgår avTabell 1. I tillegg fikk samtlige lam 10 gPluss Multitilskudd Sau pr. lam pr. dagog fri tilgang på hvit saltslikkestein.Dyra ble veid to påfølgende dagerhver uke. Lamma ble slaktet ut på individuellbasis etter vekt. Det ble tatthensyn til at Nor-X har en høyere slakteprosent enn Norsk Kvit, og at søyelamgenerelt har en høyere slakteprosentenn værlam (Tabell 2). «Ønsketslaktevekt» ble satt noe høyere enn detsom vanligvis er anbefalt for at allegrupper med lam skulle få tilstrekkeligantall forsøksdager.Lamma ble slaktet på Norturasanlegg på Gol. I tillegg til den ordinæreEUROP-klassifiseringen, ble det ogsåtatt ut prøver til kjøttkvalitetsanalyser.Resultatene fra denne delen av forsøketvil bli presentert i et senere nummer avSau og Geit.Tabell 1. Kraftfôrets sammensetning og beregna næringsinnhold.Sammensetning, %NæringsinnholdHavregrøpp 30,0 Tørrstoff, % 85,7Byggrøpp 16,4 Protein, g/kg TS 155Erter 18,0 NDF, g/kg TS 218Hvetegrøpp 10,0 Stivelse, g/kg TS 414Hvetekli 10,0 Fett, g/kg TS 30Raps ExPro 00E 6,0 FEm pr. kg TS 1,04Melasse 6,0 AAT, g/kg TS 97Mineral/Vitamin 3,6 PBV, g/kg TS 0,6Tabell 2. Ønsket slaktevekt, antatt slakteprosent og ønsket levendevekt vedslakting.Rase, kjønn Ønsket Antatt Lev.vekt vedslaktevekt, kg slakteprosent, % slakting (inkl. ull), kgNor-X, søye 22,0 44 51,0Nor-X, vær 23,0 42 55,8Norsk Kvit, søye 22,0 42 53,4Figur 1. Surfôropptak (kg TS/dag) i gjennomsnitt for hele forsøksperioden.SurfôropptakSom gjennomsnitt for hele forsøks periodenvarierte surfôropptaket fra 0,76kg TS/dag for lamma på «Høstetid 3,med kraftfôr» til 1,36 kg TS til lammapå «Høstetid 1, uten kraftfôr» (Figur1).Substitusjonseffekten, eller utbyttingseffektenav kraftfôr på opptaket avsurfôr, var mest fremtredende for«Høstetid 1». Lamma på «Høstetid 1,med kraftfôr» hadde i gjennomsnitt0,26 kg lavere opptak av surfôr-TS pr.dag enn lamma på «Høstetid 1, utenkraftfôr». Til sammenligning var diffe-Fortsetter neste side.Figur 2. Lammetilvekst (g/dag) i gjennomsnitt for hele forsøksperioden.Sau og Geit nr. 4/2008 • 17

ansen 0,16 og 0,09 kg surfôr-TS forhenholdsvis «Høstetid 2» og «Høstetid3» (Figur 1).LammetilvekstBlant lamma uten kraftfôrtilskuddhadde gruppa på «Høstetid 1» nestenfire ganger så høy tilvekst som gruppapå «Høstetid 3», mens gruppa på«Høstetid 2» kom i en mellomstilling(Figur 2).«Høstetid 1, uten kraftfôr» haddeogså høyere tilvekst enn «Høstetid 2 og3, med kraftfôr». Videre var det ulikrespons av kraftfôrtilskudd for de ulikehøstetidene. Med kraftfôrtilskudd øktetilveksten i gjennomsnitt med 34, 67 og174 prosent for henholdsvis «Høstetid1», «Høstetid 2» og «Høstetid 3».SlakteresultaterDet var ingen sikker forskjell i oppfôringstidmed og uten kraftfôrtilskuddfor lamma på «Høstetid 1», men forlamma på «Høstetid 2» og «Høstetid3» ble oppfôringstida signifikant kort -ere med bruk av kraftfôr (Tabell 3).Faktisk var det ingen av lamma på«Høstetid 3 uten kraftfôr» som haddenådd ønsket slaktevekt da forsøket bleavsluttet etter 139 dager.«Høstetid 1» hadde en høyereslakteprosent enn de andre gruppeneog oppnådde høy slakteklasse, menslakteskrottene var signifikant feitereenn i de øvrige gruppene. «Høstetid 3med kraftfôr» hadde bortimot ideellfettgruppe (3-), selv om slaktevekta varså høg som 23,5 kg.KonklusjonSluttfôring av små lam med kun surfôrav middels kvalitet var nytteløst, og tilskuddav 0,5 kg kraftfôr pr. dag var gullverdt når surfôret var av slik kvalitet.Som det fremgår av forsøksresultatene,Grovfôret ble høstet som rundballefôr. Her fra høstetid 1 i forsøket - det vil si at graset blehøstet ca. tre uker før begynnende skyting. (Foto: Torstein H. Garmo)ligger det imidlertid et stort potensialei å høste surfôret tidligere. Forsøketviste at svært tidlig høsta surfôr utenkraftfôrtilskudd i høyeste grad kankonkurrere med rasjoner basert påkraftfôr i kombinasjon med surfôrhøsta på et seinere utviklingstrinn,både når det gjelder tilvekst og slakteklasse.Tidlig høsta surfôr ser ut til å gihøyere slakteprosent, men også feitereslakt dersom en slakter ved lik vekt.For å sikre et optimalt slakteresultat,bør derfor lam som er fôra på sværttidlig høsta surfôr slaktes ut ved enlavere levendevekt enn lam som er fôramer ekstensivt med seinere høsta surfôr.Høstetid 3 (begynnende skyting) ernok den surfôrkvaliteten som vivanligvis vil finne på norske sauebruk.Dette forsøket viser at slikt surfôr måsuppleres med kraftfôr dersom en skaloppnå tilfredsstillende tilvekst.Dette forsøket med lam inngår iForskningsprosjektet «Mer og bedregrovfôr som basis for norsk kjøtt- ogmjølkeproduksjon», som er finansiertav Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter,forskningsmidler overjordbruksavtalen, TINE, FelleskjøpetFôrutvikling, Animalia, Yara og AddconNordic. Takk til Senter for husdyrforsøk,UMB for forsøkslam og forsøks fasiliteterog til Norturas anlegg på Golfor all velvillighet og bistand i forbindelsemed slakting av forsøkslamma.Av Margrete Eknæs 1 , Åshild T. Randby 1 ,Finn Avdem 2 og Kari Eikanger 11Institutt for husdyr- og akvakultur vitenskap,UMB, 2 NorturaTabell 3. Startvekt, sluttvekt, antall dager til ønsket sluttvekt var oppnådd, slaktevekt, slakteklasse og fettgruppe.Startvekt, kg Sluttvekt, kg Antall dager* Slaktevekt, kg Slakteklasse** Fettgruppe***Høstetid 1, uten kraftfôr 37,0 52,0 a 75 a 24,1 a 11,9 (U+) a 10,1 (4-) abHøstetid 1, 0,5 kg kraftfôr 37,1 52,3 a 58 a 23,5 ab 11,5 (U/U+) a 10,5 (4-/4) aHøstetid 2, uten kraftfôr 36,6 50,5 a 123 bc 21,8 b 9,6 (R+/U-) bc 8,5 (3/3+) bcHøstetid 2, 0,5 kg kraftfôr 38,3 51,2 a 71 a 22,9 ab 11,1 (U) ab 8,0 (3) cHøstetid 3, uten kraftfôr 37,0 44,2 b 139 c 17,9 c 8,1 (R) c 5,9 (2+) dHøstetid 3, 0,5 kg kraftfôr 37,6 52,7 a 106 b 23,5 ab 11,1 (U) ab 6,9 (3-) cdVerdier med ulik bokstav innen samme kolonne er signifikant forskjellig (P

GjerdemateriellTrefil ARBEDgarantererkvaliteten!PRAIRIE JORDBRUKSNETTMARKEDSLEDER I NORGEKvalitetsnettingenm/ALUZINK fra TREFILARBED fabrikken iLuxembourg, har viimportert siden 1988.Økningen viser atNorske bønder velgerkvalitet.Sauenett 90.6.15Tråder 3,00/2,00100m = 39,6 kgMediumnett 90.6.15.Tråder 3,40/2,40100 m = 56 kgUtmarksnett 90.6.15Tråder 3,70/2,70100 m = 69 kgLavt sauenett 60.6.15Tråder 3,40/2,4050 m. = 26 kgLamme-nett(innmarksgjerde)96.15.15Tråder 3,00/2,0050 m = 35,5 kg100 m = 71 kgALUZINK belegg:95 % Zink5 % Aluzink= Lengst levetidSauenett90.8.15Tråder 3,00/2,00100 m = 45.6 kgAmmekunett/lamanett120.10.15Tråder 3,40/2,40Ruller à 100 mMedium reinnett140.11.30Tråder 3,40/2,40Ruller à 100 mHøyt reinnett160 15.30Tråder 3,40/2,40Ruller à 100 mViltnett 200.22.15Tråder 3,00/2,0050 m = 50 kgPiggtråd1,70 mm.Ruller à 250 m.Stort utvalg igalv tråd1,5—5,0 mm.Til binding ogstrekkKramper 20—70 mm.Leveres i 1 kg, eller 5 kg. Spann.Kramper m/mothake 4,0x40eller 4,0x50.Leveres i 5 kg. Spann.Har også stort utvalg i spiker.Spør oss, eller våre forhandlere om et«Gjerdetilbud». Vi leverer i Sør-Norgem/egne biler. Gunstige fraktavtaler tilresten av landet.4355 Kvernaland · Tlf: 51 48 55 62 · Faks: 51 48 77 94Mail: fjerm@online.no · Hjemmeside: Fjermestad.no

Husdyr som tek seg opp på jernbanelinja vert altfor ofte påkøyrt av passerande tog. (Foto: Pål-Ove Wika)Jernbaneverket utangjerdeplikt?Sommaren er dessverre høg sesongfor påkøyrsler av husdyr. Påjernbanenettet er dette ikkjeunntak og langs Nordlandsbanaer temperaturen i desse dagarhøg.Dei siste 8 åra har det vore om lag13.000 togpåkøyrsler av dyr langs jernbanenettether i landet. Andelen sau erikkje den som er høgast, men snittetligg likevel på over 20 dyr i veka omein reknar ut frå beitesesongen. I 2007vart 326 sauer påkøyrt av toget langsjernbanenettet i Norge (www.jbv.no).- Ein julidag i fjor vart 5 dyr frå vårebesetningar påkøyrde av toget. Det tokheile tre timar frå ulukka skjedde og tilvi som dyreeigarar vart kontakta. Imellomtida låg sauene og pintest. Dåer det tydeleg at både sikringa ogrutinane er for dårlege. Slikt må ikkjeskje, fastslår Pål-Ove Wika. Han fortelat dei også saknar oppfølging på andremåtar:- Jernbaneverket brukar til dømesåtte månader på å svare på eit brev,som er eit konstruktivt innspel frå vårside. Slik vi ser det, har vi dokumentFortsetter side 22.Store manglar i sikring ogrutinerPål-Ove Wika og Finn-David Lund,som har sauene sine langsNordlandsbana, er fortvila. Deinemner eit eksempel som illustrererden uhaldbare situasjonen:Manglande gjerdehald frå Jernbaneverket si side er eit stort problem mange stader.(Foto: Pål-Ove Wika)20 • Sau og Geit nr. 4/2008

KLYPPEUTSTYRHeinigerONEHeiniger EVOmed FleksiHeiniger EVOmed fast drevStort utval av kammer ogknivar for sau, geit, storfe oglama-arter.Noen eksemplar:10.900,-8.900,-13.500,-HeinigerNYHET! AcuteccSlipemaskin forsliping av sauekammer og knivar. Godtavbalanserte lett metallskiver, sikkerheitsskjermerog teleskopisk magnetholdersom ikkje leder varme. Kjem i hendigaluminiumskasse. 10.980,-Heiniger Xpress 6;Kam 93.5 mm. For vanskeligull. Nedslipt185,-Maskinene«alle» vil ha!Som ventet har Heiniger One og Evo blitt suksess.Mange fornøyde kunder er bevis på det.Heiniger Xtra Handmaskinfor klypping av små besetningarog storfe. 3500,-Ravndal KlyppeserviceJorunn og Peder Ravndal - Hadland - 4330 ÅlgårdTlf. 51 61 69 10 - fax 51 61 69 99Mobil 916 35 364Ny nettbutikk: www.klyppeservice.noE-post: ravndal@klyppeservice.noHeiniger Condor 3;siste skudd på stammen fraHeiniger. En rå kam på 98mm. Utmerket til haustull.Nedslipt 185,-Heiniger Charger 3,5;Kam 93.5 mm. Vår bestselgergjennom mange år. Passer forproffer og amatører. Fulltykkelse 185,-Heiniger Egde. Kniv medbred skjæreflate. Knivensutforming gir lite motstandfor maskinen. Vår anbefaling39,50Heiniger IconVerdens mest bruktehandstykke........3150,-Heiniger slipepapir 40/80.....................49,-Klyppebukse, meget slitesterk..........550,-Moccasin av filt eller lær ...........fra 175,-T-skjorte i ull med lang rygg.............220,-Alle priser eruten mva og porto.Bestiller du for mer ennkr 1.000,- sendesvarene portofritt.Sliping og reparasjoner utføresStort utvalg av reservedeler for de fleste typer maskiner og håndstykkerBe om gratis tilsendt brosjyre

som viser at Jernbaneverket skal gjerdeinn skinnegangen. Pål-Ove fortelvidare at etter førsteslåtten i år er deinøydde til å sleppe sauer og hestar påbegge sider av linja. Men dei vil på nyttbe Jernbaneverket om å utføre manglandevedlikehald på grinder oggjerder, eller krevje nedsett hastigheitog vakthald før dette blir aktuelt.- Om lag ei veke før sleppedatoenvil vi melde frå til Jernbaneverket,Politi og Mattilsynet. Vi vil ha alt pådet reine, so får Jernbaneverket ta konsekvensenav det, seier Pål-Ove Wika.Gjeninnfører våpenNSB har gjeninnført våpen på strekningarmed mykje påkøyrsler. Menetter det vi forstår er dette ei frivilligordning, der den enkelte lokførar må«ta bryet» med å kvittere ut våpen.Lokførarar NSG har snakka med seierdet har vore ei stor påkjenning å måtteforlate hardt skadde dyr. Samstundeser det ikkje alle som er like komfortablemed å avlive dyr, sjølv om ein harfått opplæring i det. Når det gjeld husdyrer det ofte ein bonde i nærleikensom kan gjere det heile litt enklare, vertvi fortalt.Prioriterer viltetTidlegare i år har Jernbaneverketbestemt seg for å bruke 80 millionarkroner i ekstraløyvingar over fire år påå redde elgen, som er det dyret somblir påkøyrd mest. Tiltaka skal mellomanna vere skogrydding langs jernbanenettet,oppkøyring av scooterløyperom vinteren der elgen kan gå, samtredusert hastigheit på enkelte strekningar.Redusert hastigheit er eit av deitiltaka Pål-Ove Wika og Finn-DavidLund etterlyser langs Nordlandsbana.Jernbaneverket skriv òg på sine nett siderat det er ein «uheldig bruk av elgensom villmarksressurs» at så mange skalverte påkøyrd av toget.Grunneigarar langs Nordlandsbana fortvilar over dårleg gjerdehald. (Foto: Pål-Ove Wika)Vil ha ansvarstaking- Jernbaneverket driv ein splitt oghersk-teknikk når dei snakkar medenkeltbønder. Dei påstår at alle andreer nøgde med tilbodet om gratisstolpar og netting. Dette er slett ikkjetilfelle, då dei fleste som tek imot gjerdet i fortviling over at Jernbaneverketviser ignoranse og let gjerder forfalleog forsøker å la den enkelte grunneigarta ansvaret, påpeiker Lund og Wika.- Vidare nektar dei oss kompensasjonfor arbeidet vi må gjere fordi viikkje har kontantutlegg. Trur Jernbane -verket at vi kan ta fri frå jobb ogarbeide gratis for dei, med taptearbeidsinntekter som resultat?Pål-Ove Wika og Finn-David Lundtykkjer Jernbaneverket må verte seg sittansvar bevisst for det gjerdehaldet sommå vere rundt skinnegangen. Dei engasjertenordlandsbøndene oppmodaryrkeskollegaer til å samarbeida meir isituasjonar der dårlege gjerder fører tilproblem for husdyrhaldet. Dei harsjølve prøvd å etablera eit kontaktnettmed andre husdyrbønder langsNordlandsbana og dei snakkar ogsågjerne med andre som har tilsvarandeproblem elles i landet.Uklare avtalar?Jernbaneverket skriv på sine internettsiderat krav om gjerder på særskiltgrunnlag kan vere viss det føreligg einavtale ved ekspropriasjon av grunn dåjernbanen vart anlagt. Dette betyr atJernbaneverket pliktar å halde gjerdepå det gitte området om det er spesielleavtalar om dette. Samt at ved retningslinjerfor gjerding står det at Jernbane -verket skal halde ved like og i full stendigstand oppsette gjerder. På same tidstår det ein annan plass påJernbaneverket sine sider at «Jernbane -verket vurderer og avgjer kvar det skalsetjast opp gjerde og kor lenge det skalstå og verte halde ved like». KvarJernbaneverket har eit ansvar erimidlertid det store stridsspørsmålet.På grunn av ferieavvikling lukkastdet oss dessverre ikkje å få tak i nokonfrå Jernbaneverket som kunne kommenteredenne saka. Og husdyra oghusdyrbonden står inntil vidare medeit uløyst problem.NSG etterspør bedre løsninger:Ber om møte medsamferdselsministerenNorsk Sau og Geit har i en årrekkedriftet et nasjonalt kontaktforum derJernbaneverket og også faglagene hardeltatt. Målet har blant annet vært åfinne pragmatiske løsninger for åbøte på den dystre husdyrskade statistikkenog avhjelpe en situasjonsom føles svært vanskelig både fortogpersonell og dyreeiere.NSG, som også registrerer til svarendeog store utfordringer langsveinettet mange steder, har denneTekst og foto: Håvard Øyrehagensommeren henvendt seg til Sam -ferdselsministeren med et ønske omsterkere drahjelp. – Målet er enrobust og framtidsrettet løsning sompartene kan samarbeide om. I fordelingsnøkkelenmå det tas hensyn tilsamlet ressurstilfang og kompetanseog hvordan dette kan disponeres bestmulig.NSG imøteser videre dialog pådette viktige feltet!22 • Sau og Geit nr. 4/2008

CANVAS lehus for sau, kyrog hester. Stålramme .Vanntett lerretstoff.6 x 3 m med 2 åpninger2 x 2 m. Enkelt oppsett.Kr. 6900,- + mvaROYAL STÅLHALLER5 x 6 m eller lengre tilhelårsbruk som lager, enkeldyrebolig, leskur garasje,verksted. Kr. 19.950 + mvaSIGMA STÅLHALL.5 x 6 m. 2,6 m. vegg/dør.Med lysgavler. Lager, dyr, leskur,garasjer, o.a.Fra kr. 28.000,- + mva.HEROS SAUEHUS6 X 10 m = 60 kvm 3 m. vegg. Dører ibegge gavler. Lysgavler og lyspanel..Fra kr. 68.000,- + mva.KRONE 190 cm, 5 delt, til hestog storfe, 10 åpninger. kr. 4950,-STALLELEMENTER. 220 cm høye ivarmgalvanisert stål, bredde etterønske. Skyvedør med hodeåpning idøren hengslet i nedkant. Leveresmed eller uten treverk.Meget konkurransedyktige priser.ORION SAUERINGER24 skrå-åpning eller27 rett-åpning:kr. 1500,-TORNADOBEITEGJERDELHT13/122/15for krevende ogallsidigbeitebruk.for storfe, geitog sau. Det er122 cm høyt ogdekker gjerdebehov der hvor mantrenger et noe høyere gjerde, ikulturlandskap, med grense tilandre dyr og folk, etc.Pris 100 m: kr. 1550,- + mvaVIKTOR multiforer til alle forslagfor 15 sau kr. 2950.-RAMBO FORHEKK er300 cm x 150 cm og 1 mhøy. Sammenleggbar.Den holder 2 rundballereller mye løshøy og kanlett åpnes i alle hjørnermed låsestag. Plass til30 sauer +TITAN-serien består av rimeligerammer og foringsutstyr. Rammenekoples lett sammen med et låsestag.150 cm- kr 275,-også i 120 og 100 cm.SELEKTIV LAMMEFORER24 åpninger reguleres fra 0-18 cm. Hjul. Tar 150 kilo kraftfôr.244 cm lang. Hengslettakåpning.NOVALedende hengemaskinfra ListerEngland.Enestående kvalitet.NOVA komplett:Kr. 8.100,-SILVA PERMANENTE ELEKTRISKEGJERDER for alle slags beitedyr ereffektive og meget kostnadseffektive.5 tråders 125 cm holder rovdyr ute.Vi prosjekterer gjerdet for deg (gratis),eller gir veiledning.LISTER NEXUS3 speedfor erfarne klippere.Leveres med fleksibeldrivkabelkr 11.500,-eller faste drev:Kr 13.700,-OSTER SHEARMASTERfor sau Kr. 2300,-LIVESTOK flyttbart 50 mkomplett el-gjerde. Høyde 90/105cm kr. 875,- / 950,- + mvaMed sine innebakteavstivnings-spiler er Livestok detbeste flyttbare el-gjerdet påmarkedet.LISTER STAR (Neon)spesialmaskin for hest. kr. 2950,-Alle priser eks frakt og moms. Forbehold om prisendringerog trykkfeil. Vil du vite mere, kontakt oss for brosjyrer ellerbesøk vårehjemmesider.SAUESANKERKIKKERT8-20x50 zoom. kr. 1000,-TITAN REGULERBAR LAMMEPORT gir adgang til kraftfor for vårlam og ikkeslaktemodne høstlam på en rimelig måte uten stress. Den gir selektiv inngangav lam eller blålam. Regulerbar avstand mellom sylindrene. kr. 980,-TITAN HOPPER kraftforhekk, tar en sekk kraftfôr. Reg.bar nedfall. kr. 1400,-Norsk Småfeservice asÅrosvn. 195 - 1480 Slattumtel 67 07 31 00 www.smaafe.noSau og Geit nr. 4/2008 • 23

Mattilsynet har registrert lammetap på beite:Tapet gikk frå 27til 11% på 2 årI 2005 starta Mattilsynet åregistrere lammetap og taps årsakeri sauebuskapar i Hordalandog Sogn og Fjordane.Lammetapsprosjektet har gittoppløftande resultat.Tapet for dei 102 buskapane som hardelteke i lammetapsprosjektet har gåttfrå 27% i 2005 ned til 16% i 2006, for ående på 11% i 2007. Sagt på ein annanmåte har til saman 1.100 lam blittberga i desse sauebuskapane i dei tosiste beitesesongane.- Mykje av årsaka til nedgangen ermålretta førebyggjande tiltak basert påny og betre lokalkunnskap og at einskaffa seg oversikt over årsaker tiltapa, hevdar distriktssjef vedMattilsynet sitt kontor i Sunnhordland,Arne Oftedal.Eit dyrevelferdsproblemArne Oftedal har leia Mattilsynet iHordaland og Sogn og Fjordane sittregionale prosjekt, som hadde som målå kartlegge omfanget og årsaka til tapav lam på beite. Ut frå denne kart leggingablei det så sett i verk føre byggandetiltak for å redusere tapa.- Lammetap på beite er eit alvorlegdyrevelferdsproblem. Kvart år døyr ca.130.000 sauer og lam på utmarksbeite iNoreg. Berre i Hordaland og Sogn ogFjordane blir 20.000 lam borte på beitekvar sommar, seier distriktssjefOftedal.Kjende årsaker, men deivarierar- Kva avslørte tapsprosjektet?- Kvifor så mange dyr døyr på beiteer tilsynelatande enkelt å svare på. Påvåre kantar er det parasittar, alveld ogrovdyr som er årsaka til dei størstetapa. Men det er store forskjellarmellom buskapar i same område, detvere seg kommune eller beitelag, fortelArne Oftedal.Problemet størst i Sogn ogFjordaneProsjektet valde å konsentrera seg ombuskapar med høgt lammetap. Det vilseie dei som slapp minst 30 lam påbeite i 2005 og hadde hatt over 20prosent lammetap. Ein enda då oppmed ca. 120 sauebruk, 102 av dessevart med i prosjektet.Dei fleste av buskapane høyrerheime i Sogn og Fjordane; 44 iNordfjord, 34 i Sunnfjord og YtreSogn, medan 14 var i Indre Sogn. I tilleggvart 84 kontrollbuskapar plukkaut for å ha noko å samanlikne med.- Datamengda i prosjektet er for litetil at det kan sjåast på som vitskapeleg,men det er likevel nokre klare tendensari materialet som ein kan trekkjenokre slutningar frå, seier Oftedal.Målretta tiltak gjev resultat- Kort sagt kan vi konkludera med atLammetap på grunn av rovdyr er blitt eit stort problem også på Vestlandet, særleg i IndreSogn. (Foto: privat)Ved sida av alveld og sjodogg er flugemakkei av dei viktigaste årsakene til stortlammetap i visse strøk, både i Sogn ogFjordane og Hordaland. (Foto: privat)24 • Sau og Geit nr. 4/2008

Distriktssjef ved Mattilsynet sitt kontor iSunnhordland, Arne Oftedal har leiaarbeidet med Mattilsynet sitt lammetapsprosjektsom har gått i Sogn og Fjordane ogHordaland. (Foto: privat)det eit stort forbetringspotensiale og vihar ei stor informasjonsoppgåve framfoross. Den må alle ta del i; bådeMattilsynet, praktiserande veterinærarog brukarane sine eigne organisasjonar,seier Oftedal.Han meinar at andre tiltak i høve tilparasittproblem er auka tilsyn meddyra på beite. Det gjer at ein tidlegarekan avdekke sjukdom. På den måtenkan ein anten få behandla og reddadyra, eller ein kan korta ned lidingane.- Det er eksempel på at dyreeigararhar samla flokken i løpet av sommarenog gjenteke behandlinga mot ektoparasittarmed godt resultat, opplyserOftedal.Dele erfaringane- Vi har laga ein kortfatta oversikt overdei mest effektive førebyggande tiltakaog dei vert sendt til alle som har deltekei prosjektet. Oversikten vert ogsådistribuert til organisasjonane og aktørari næringa, slik at flest mogeleg fårkjennskap til dei erfaringane vi har fåtti prosjektet, avsluttar Oftedal.Av Arne Flatebøalveld er hovudproblemet i nord ogrovdyr i Indre Sogn, medan det ermeir samansette problemstillingarlenger sør.Oftedal meinar at prosjektet harpåvist ein alveldsituasjon nord iregionen som ein ikkje kan leve med.- Skal ein verte kvitt alveldproblemaer den einaste løysinga å bytte flokk ogbeiteområde. Det at fleire har sluttamed sauedrift opnar opp for at deisom slit med alveld kan få tilgang pånye beiteområde, seier han.- Her må buskapane få hjelp til åskaffa seg nye beite. Dette må være eingod grunn til å gi løyve til kjøp av nyedyr eller skifte ut heile buskapen,meinar Oftedal.Rovdyrtap er eit stort og veldokumentertproblem, særleg i Indre Sogn.Oftedal seier at eit tiltak for å motverkerovdyrtap er tidlegare heimsanking fråbeite. I den samanheng nemner han attidleg på hausten byrjar jerven jaktopplæringaav avkommet sitt og hansankar vinterforråd.Store parasittproblemI dei sørlegaste delane av Sogn ogFjordane viste prosjektet at årsakene tillammetapa er meir samansett, men erofte knytt til parasittangrep. Mellomanna er flugemakk og sjukdommarsom vert overført med flått, til dømessjodogg, ofte årsaka. Sjodogg er også eitstort problem nord i Sogn og Fjordane.- Det vert behandla mot parasittar,men behandlinga er ofte mangelfulleller det vert bruka feil medisin. Her erSTREKKMETALLLøst eller på selvbærende rammeGunstige priser!Be om tilbud.StrekkmetallristerInnredningerFeristerDrikkerennerNavn: .....................................................................Adresse: ...............................................................Tlf.: .........................................................................6891 VIK I SOGN · Tlf. 57 69 83 40 · Fax 57 69 83 495880 KAUPANGER · Tlf. 57 69 83 40 · Fax 57 62 72 59Sau og Geit nr. 4/2008 • 25

Tapsundersøkelse i Krødsherad:Gaupa den store synderen!Beitesesongen 2007 ble det foretatten tapsundersøkelse vedbruk av mortalitetssendere(«dødsvarslere») blant lam påutmarksbeite i Ørpen-Redalen iKrødsherad kommune. Taps -undersøkelsen hadde som mål åavdekke årsaker, tidspunkter ogåsteder for lammetap i forsøksbesetningene,for i neste omgang åkunne iverksette effektiveforebyggende tiltak mot tap avdyr på beite. Resultatene viste atgaupe tok 93 % av lammene somomkom på beite!Tapsundersøkelsen ble gjennomført pålam i tre sauebesetninger tilhørendeØrpen-Redalen beitelag BA. Sauenegår på fellesbeite i området øst forKrøderen og vest for grensa tilRingerike kommune. Beiteområdet erca. 70 km 2 stort, men forsøksbesetningenebeiter over et noe mindre areal.Beitet er et typisk skogsbeite, med VesleBlodfjell som høgeste punkt på 747m.o.h. Selv om området er lett tilgjengelig,er det lite oversiktlig.Terrenget er storkupert med bratteåssider, skrenter og kløfter i flereretninger. Gjennomsnittlig tapsprosentfor lam i de tre forsøksbesetningenehar ligget på over 20 % siden 2002,men det er tidligere funnet få kadavre ibeiteområdet.Instrumentering og peiling182 lam, av totalt 241, som ble sluppeti disse tre besetningene (75,5 %) blepåmontert dødsvarslere. Varslernebegynner å sende signaler dersom dehar ligget i ro i 2-3 timer. Det blepeilet daglig i beiteområdet fra slipp påutmarksbeite i slutten av mai tilsankestart i slutten av august. Nårpeileren fant et lammekadaver, ble ørenummer,sendernummer, funndato ogkartreferanse registrert. Kadaveret blevidere undersøkt av rovviltkontakt fra«Radiolam»på beite.Statens naturoppsyn (SNO), som ogsåhadde ansvaret for å peile dyra. Hvisikke rovviltskade kunne dokumentereseller sannsynliggjøres, ble kadaveretfrosset ned og sendt videre tilVeterinær instituttet i Oslo for obduksjon.ResultaterTotalt omkom 50 av 241 lam som blesluppet i dette beiteområdet (20,8 %).Det var ingen statistisk sikker forskjell itapstallene mellom lam med og utendødsvarsler. 34 av de radiomerkedelammene omkom på beite (18,7 %).Fem av disse hadde ukjent dødsårsak.Blant de 29 omkomne «radio lammene»med kjent dødsårsak ble 27 lam(93,1 %) antatt eller dokumentert tattav gaupe, mens ett døde av sjukdom(lungebetennelse, 3,45 %) og ettomkom i ulykke (drukning, 3,45 %).Fire lam hadde en sammensatt diagnose,men gaupa forårsaket den endeligedød for alle. Av disse fikk tre lam«sekundærdiagnosen» lungebetennelse,hvorav ett lam hadde brystbetennelseog ett hadde koksidiose i tillegg. Detfjerde lammet hadde mye bendelorm.Hovedtyngden av de gaupedreptelammene ble funnet i den vestligedelen av beitet, ikke langt fra slipp stedenetil besetning 1 og 2. Det er ogsådisse to besetningene som hadde prosentvisflest gaupedrepte. Gaupa toklam jevnt gjennom hele beite sesongen.Det første gaupedrepte lammet blefunnet 30. mai, det siste28. august (Fig. 2).Gaupa var synderenResultatene fra ulike tapsundersøkelserviser at det kan være svært forskjelligetapsårsaker som dominerer fra områdetil område, og fra år til år. Resultatenekan derfor ikke generaliseres.Denne tapsundersøkelsen viste heltklart at gaupa var hovedårsak tillammetap gjennom beitesesongen 2007i de tre forsøksbesetningene i Ørpen-Redalen beiteområde (fig. 1). Gaupastod for hele 93,1 % av tapene tilradiomerkede lam med kjent døds år-26 • Sau og Geit nr. 4/2008

Peileansvarlig, Sverre Einar Bråten, i aksjon.sak. Det ble også dokumentert atgaupa drepte lam jevnt gjennom helebeitesesongen. Gaupe har gjort skade idette området også tidligere sesonger,så resultatene kom ikke som en overraskelse.Det var likevel noe uventet atsjukdom og ulykker ikke utgjorde enstørre del av totalbildet.Tapsdokumentasjon viktigTapsundersøkelser er viktige både forforvaltninga og for sauenæringa.Kunnskap om årsaker til tap, tidspunktfor tap, hvor i beiteområdet tapene erstørst og hvilke driftsmessige forhold ibesetningene som har betydning fordødeligheten vil til sammen kunneDette lammet ble dokumentert gaupedreptav SNO.gjøre det lettere å sette inn de best tilpassede,forebyggende tiltak. Taps -undersøkelser vil også gi forvaltningenkunnskap om reelle og sannsynligetapsårsaker i et område, slik at usikkerhetenved erstatning av dyr omsøktsom rovviltdrept blir mindre. Viderekan tallene for «normaltap» fastsettesmer eksakt.Fig.1. Fordeling av dødsårsaker blant radiolam med kjent dødsårsak (N=29).Fig. 2. Tapsårsaker for gjenfunne lam fordelt på beitemåned (N=34).Oppfølging beitesesongen 2008Tapsundersøkelsen gjentas nå i desamme besetninger denne beitesesongen.Selv om resultatene fra tapsundersøkelseni 2007 var entydige, er detflere grunner til å gjenta studien. Fordet første kan variasjoner i rovvilttetthetmellom år gi store utslag påresultatene. For det andre har eieren avden mest skadeutsatte besetningen gåtttil innkjøp av vokterhund som tapsforebyggendetiltak. Det blir sværtinteressant både å kunne dokumenterelammetapene og vokterhundens forebyggendeeffekt, samtidig som gaupaspredasjonsaktivitet på sau indirekte vilbli overvåket.Bioforsk ønsker å takke Rovvil t -nemnda i region 2, Fylkesmannen iBuskerud, Buskerud fylkeskommune,Buskerud landbruksselskap ogstiftelsen Foss Gård for finansieringenav prosjektet.Du kan lese mer om denne ogandre tapsundersøkelser påwww.viltskadesenter.noTekst og foto:Inger Hansen, Bioforsk Nord TjøttaSau og Geit nr. 4/2008 • 27

Tapsundersøkelse i Tjongsfjord 2006:Rødrev større synderenn man hadde trodd!Tapsundersøkelser på lam vedhjelp av mortalitetssendere(dødsvarslere) har blitt gjennomførten rekke steder i landet desenere år. Disse har gitt godkunnskap om årsakene til ogtidspunktene for lammetap i deulike forsøksområdene despesifikke år.Denne undersøkelsen kartlegger dødsårsakeneblant lam på Tjongsfjordhalvøyai Rødøy/Meløy kommuner2006. Samtidig ble det foretatt envurdering av beitekapasiteten iområdet.BakgrunnPå Tjongsfjord-halvøya har lamme tapenepå beite ligget over 20 % i flerebesetninger de seinere år. Kun et fåtallav kadavrene har blitt funnet og manvet lite om dødsårsakene og fordelingenav disse. Målet med denne under søkelsenvar å dokumentere taps årsakenehos lam ved bruk av dødsvarslere. I tilleggønsket man å gjøre en vegetasjonskartleggingi området for å kunne vurdereom dyretallet på utmarksbeitetvar tilpasset beite tilgangen (beitekapasitet).MetoderFør slipp på utmarksbeite ble 272 lamtilhørende seks besetninger påmontertradiosendere. Det ble peilet daglig ibeiteområdet fra utslipp i begynnelsenav juni og frem til midten av oktober.Beiteområdet var ca. 16 km 2 stort medveinett rundt store deler av arealet. Tilsammen beitet det over 1.000 søyer oglam, samt noe storfe, i forsøksområdet.Kadaverfunn ble undersøkt av rovviltkontaktfra Statens naturoppsyn.Dersom dødsårsak ikke var doku mentert/antattforårsaket av rovvilt elleråpenbar ulykke ble kadaveret sendt tilVeterinærinstituttet i Harstad forobduksjon. Diverse besetningsdata bleregistrert for eventuelt å kunne relateretapene på beite til drifts messige forhold.Leverprøver og blodprøver fra etutvalg av dyrene ble analysert for hhv.jernstatus og sporstoffstatus (Se, Cu,Co). Vegetasjons kartlegging av beiteområdetble foretatt 07.09.06 og beiteområdetsbære evne ble vurdert.TapårsakerI løpet av beitesesongen mistet de seksforsøksbesetningene til sammen 62radiomerkede lam (22,8 %). Totalt ble53 av lammekadavrene gjenfunnet, ogdet var mulig å dokumentere døds årsakenpå bare 25 av disse. Av lam medkjent dødsårsak døde ti lam (40 %) avsjukdom, 13 (52 %) ble tatt av rødrevog to (8 %) omkom i fall ulykker (fig.1).Fredet rovvilt ble ikke dokumentertsom dødsårsak denne sesongen, menfordi en stor andel lam hadde ukjentdødsårsak kan man heller ikke ute lukkeat predasjon fra jerv, gaupe og/ellerkongeørn kan ha vært årsak til en mindreandel av tapene.Av sykdom var koksidiose, alveld ogsporstoffmangel hovedårsakene tillammedød. Leverprøver avdekketkopper- og koboltmangel, hovedsakeligi én besetning, og selenmangel ellermarginalt selennivå hos lam fra allebesetningene. Årsaken til at så mangekadavre havnet i kategorien «ukjentdødsårsak» var intens omsetning avkadaver, slik at man i mange tilfellerfant kadaveret for seint til å kunnedokumentere dødsårsak.Sammensatte tapsårsakerFlere av de revedrepte lammene haddekoksidiose mens andre hadde margi naleselenverdier. Dette kan ha medført atlammene var svekket når de ble angrepetav rødrev. Kombinasjonen koksidioseog sporstoffmangel ble også påvisthos flere lam, og i lag kan dette ha gittfatale konsekvenser.Åsteder for tapFlesteparten av de revedrepte lammeneble funnet nordøst i beiteområdet, hvori hovedsak besetning 1, 2 og 6 beitet. Defleste sjukdomstilfellene, særlig alveldog kopper/koboltmangel, ble dokumenterti den sørøstlige delen av beitet, hvormange dyr fra besetning 5 beitet.Figur 1. Fordeling av dødsårsaker blant lam med kjent dødsårsak (N=25).Tidspunkter for tapDe to ulykkestilfellene skjedde i juni.Sjukdom som dødsårsak ble ikkeregistrert etter juli måned, mensrevedrepte lam ble funnet gjennomhele beiteperioden (fig 2). Det sisterevedrepte lammet ble funnet den18.9 og veide over 35 kilo. Ytterligeretre lam som ble tatt av rødrev veideover 20 kilo.Driftsrelaterte faktorer28 • Sau og Geit nr. 4/2008

Lam som overlevde beitesesongenhadde høgere slippvekt enn lam somomkom (p

Kompositt – ikkebare til dyre sykler- Nå også som liggeunderlag for sauEllen og Anders Svarstad iLeirfjord i Nordland har valgtutradisjonelt golvmateriale i sittnye sauefjøs. Vanskelig tilgang påstrø gjorde at talleløsning ikke varaktuelt. Tidligere erfaringer medstrekkmetall var avgjørende for atvalget falt på komposittgulv.Kompositt er kanskje best kjentsom det materiale som brukes idyre sykkelrammer - men nå altsåsom fjøsgulv.- Etter 15 år med både melkeproduksjonog sau og tungvinte husløsningerbestemte vi oss for å satse mer på sauog begynte å planlegge et helt nyttsauefjøs, sier Ellen Svarstad.Ellen og Anders Svarstad forteller atetter mange runder falt avgjørelsen påå bygge kaldfjøs med full kjeller for 200vinterfôra sau. Ikke den billigsteløsningen, men de ønsker å ha det mestmulig lettvint og et godt arbeidsmiljø,samtidig som dyrene skal ha det bra.At det skal være mulig for etterkommerneå gjøre om bygget for annethusdyrhold, for eksempel til slaktegris,hadde også betydning for valg av husløsning.- Med dagens rovdyrpolitikk vet enikke sikkert hvor lenge en kan drivemed sau. Hittil har vi vært skånet motde store rovdyrene i fjellbeiteområdetvårt. Men rovdyr finnes lenger inne ikommunen - ikke så langt unna. Vifrykter derfor at det bare kan være ettidsspørsmål før de etablerer seg ogsåher, sier ekteparet Svarstad.Valget falt på komposittDe forteller at de brukte mye tid underbyggeprosessen på å diskutere alternativegulvløsninger. Verken strekkmetalleller talle var de særlig lystne på, etter åha veid fordeler og ulemper med beggegulvtypene. Plastrister var heller ikkeaktuelt. De forteller at grunnen til at delette etter et godt alternativ til strekkmetallgulvvar at de vurderer det somsannsynlig at strekkmetall om noen årkan bli forbudt som liggeunderlag forsau.- Vi hadde lest i lokalavisa om etfirma som importerte komposittristertil bruk til gangareal på oljeplattformerog i industribygg. De reklamerte medat kompositt hadde nærmest ubegrensedebruksområder, var sterkt som stålog omtrent uslitelig. Det hørtes joutrolig flott ut og vi fant ut at kanskjedet kunne være mulig å få laget etspaltegulv tilsvarende de gamle tre spaltenevi hadde i gamle dager, fortellersauebøndene i Leirfjord som haddedistriktsveterinæren og en saueforskerfra Bioforsk Tjøtta med på råd for ådiskutere dette.Ellen og Anders ble etter hvertveldig tent på ideen med komposittsom gulvmateriale. Det endte til sluttmed at de bestilte komposittgolv til¾-deler av fjøset. For at Bioforsk skullefå muligheter til å gjøre forsøk for å sehva dyra foretrakk å ligge på, vurdereklauvslitasje med mer, valgte de å leggestrekkmetall på resten. Så langt er detikke blitt gitt midler til å gjennomføreforsøket, men det vil bli søkt igjen.- Kompositt er svært enkelt å bruke som byggemateriale, siden det kan skjæres med vanligsag. Det er også et «varmt» underlag sammenlignet med strekkmetall. Etter 2 år kan vi nåmed sikkerhet si at det er et meget godt gulvalternativ som flere bør vurdere, sier AndersSvarstad. (Foto: Oddvar Ulvang) Fortsetter side 32.30 • Sau og Geit nr. 4/2008

HMS-lovene og tilhørende forskrifter fastslår at det er du som bonde somhar ansvar for at det ikke oppstår skader, ulykker eller brann.Brannvarslingsanlegg er helt nødvendig for å oppdage brann tidlig nok tilå slukke selv.Mattilsynet er tilsynsmyndighet, og har med hjemmel i dyrevernlovens §25rett til å gjennomføre tiltak på bondens regning dersom bonden ikke retterseg etter pålegg fra tilsynet.Landbrukets brannvernkomité er et samarbeidsforum som jobber for å reduserebranner i landbruket - fortsatt brenner det 1 gårdsbruk i uka!Landbrukets brannvernkomité har bidratt til å gjøre norsk landbruk merkonkurransedyktig – 60 % av bruk med drift er nå sikra, og verdier for merenn 1,8 MRD er spart på grunn av alarmanlegg!Vi hjelper deg med å komme etter!HVER UKE FORHINDRER VI EN BRANNKATASTROFEHAR BRANNVESENET LANG VEI TIL DIN GÅRD?SVÆRT PRISGUNSTIGRASK DETEKSJONBEST I TEST- kontakt oss nå på www.eloshop.no eller 72 42 49 00Elotec garanterer reservedelslager i 10 år.

- Komposittgulvet kunne vi få i flerefarger, men vi valgte hvitt for at detskal være lett å observere blod og slimunder lamminga, forteller de.Flyttet inn i desember 2006I desember 2006 var fjøsen såpassferdig at de fikk sette inn dyra ogkunne ta det nye gulvet i bruk.- Vi var lenge spente på hvordangulvet ville fungere - om møkka villesette seg fast eller om den ville blitråkket ned gjennom spalteåpningene.Vi har fôret mest med rundballer, menogså med en god del høy. Gulvet harfungert veldig bra med begge grov fôrslaga,sier Ellen og Anders Svarstad.Spaltene er behandlet med etanti sklibelegg slik at det ikke er glatt ågå på. Samtidig slites klauvene akkuratpasse.- Under lamminga, når vi deler avfor søyer med lam, kan det legge seglitt møkk rundt kantene i bingen, mendet gjør det jo på strekkmetallet også.Gulvet blir rengjort med høytrykks spylerpå vanlig måte, og møkka slipperlett etter å ha blitt bløtgjort på forhånd,forteller ekteparet.Trivelig arbeidsplass- Det er en fryd å jobbe i nyfjøset,spesielt under lamminga. Lyst og triveligog slett ikke så kaldt om vinterensom vi trodde en kaldfjøs skulle bli,framholder Ellen.Istedenfor vinduer har Ellen ogAnders brukt netting som dagslysetkan komme inn gjennom. Også detfungerer helt fint. Ellers er vannfor syningaordnet med drikkenipler medvarmekabel, slik at ikke vannet fryser iden kaldeste perioden. Fôret kjører deinn med hjulgrabb fra fôrsentralen,noe de mener er både raskt og lettvint.- Nå har vi endelig fått alle dyraunder samme fjøstak og har et stort,fint vaktrom/kontor som er veldig greitå ha i forbindelse med lamminga, sierEllen fornøyd.Lønnsomt sett over tidEllen og Anders har investert 200.000kroner i det nye komposittgulvet. Deter dobbelt så mye som de ville hamåttet ut med om de hadde valgt ettradisjonelt strekkmetallgulv. Gulvet erprodusert i USA.- Vi tror likevel at denne merkostnadengulvet har gitt oss vil svare seg påsikt. Vi håper på mindre helse problem32 • Sau og Geit nr. 4/2008Man må tidlig krøkes som god krok skalbli. (Foto: privat)og dermed høyere produksjon pr. søyenår dyra trives bedre. Dette, sammenmed lengre levetid for gulvet, bør gipluss i regnskapet, sier Anders Svarstad.Ekteparet opplyser at de gjerne girråd til andre som vurderer ulike gulvløsningerfor sau.- Vi har fått telefoner stort sett fraNord-Norge, men folk fra sør har ogsåbegynt å ringe. Forskerne ved UMB(Landbrukshøyskolen) ble helthimmelfalne da de hørte omkomposittgulvet vårt, forteller AndersSvarstad.Rekrutteringen er sikretEllen og Anders har tre voksne barn(Ragnhild 28, Ingebjørg 26 og Eirik 19)som alle har vært med på gårdsarbeidopp gjennom årene. Under lammingenhar de vært med og tatt sine vakter frade begynte på skolen, også nå som deer voksne stiller de gjerne opp når dehar fri fra sitt eget arbeid.Neste generasjon, barnebarnet MilleMathea (snart 2 år), var også i fullsving i fjøset under lamminga i år. Detheter jo at man må tidlig krøkes somgod krok skal bli.- Det er godt med selskap og hjelp iarbeidet når det er på det travleste, sierden fornøyde bestemora.Av Arne FlatebøEllen og Anders Svarstad framfor nyfjøset.(Foto: Oddvar Ulvang)KomposittKompositter er fiberarmerte plastprodukter.Produktene kjennetegnes iførste rekke av høy styrke kombinertmed lav vekt. Glassfiber og karbon fiberer de viktigste armeringsmaterialenefor fremstilling av slike produkter,men aramidfiber anvendes også.Plastmaterialer som benyttes i komposittløsningerer herdeplast og termoplast.Ved å kombinere armeringsmaterialerog plastmaterialer oppnås etstort antall kombinasjonsmuligheterog avanserte løsninger kan utvikles.Produktfordeler med kompositt materialer:- Høy styrke- Lav vekt- Korrosjonsbestandig/vedlikeholdsfritt- Termisk og elektrisk isolerende(glassfiber)- Lav utvidelseskoeffisient- Store designmuligheter

Smittsom klauvsjuke u ke!- fotråte hos sauFakta omsjukdommenmenFotråte hos sau eren smittsom infeksjonssjukdomiklauv ogklauvspalte.Sjukdommen skyldes bakterienDichelobacter er nodosus i samspillmed bakterien Fusobacteriumnecrophorum• Dichelobacter er nodosuss finnes kuni smittede besetninger. Bakterienoverleveriklaklauvene hos smittededyr, også hosdyr som ikke harsymptomer• Fusobacterium um necrophorumfinnes”over alt” i jordogmøkkog Et fuktig og urentmiljø disponerer forsjukdommen.I tilfellene som hittil er oppdaget iNorge har symptomene først og fremstforekommet høst,vinter og vår.Fotråte fører til alvorlige skader iklauvene, halthet og redusertdyrevelferd.Halthet og smerter fører også tilredusert fôropptak og nedsattproduksjon.Der fotråte får etablere seg medførersjukdommen økt arbeidsinnsatsog kostnader for å holde sjukdommeni sjakk.kFotråte er smertefullt.Det er vanlig å se dyr som står på framknærne for åavlasteklauvene.Når skal man mistenke fotråte?•Halthet på flere dyr i flokken•Halthet på flere bein (ikke alltid –kan værevanskelig vanskelig å se)•Forandringer i begge/flere klauver (ikke alltid)•Forandringer i klauvspalten somminner om fotråte•Forandringer i klauvene som minner om fotråte: akutte (eks. løsningngav såle/klauvvegg) eller kroniske(eks. unormal klauvfasong)•Alle punktene må ikke være til stede for at man skal mistenke fotråte•Det kanvære store variasjoner i symptomer fra dyr til dyr•Alvorlighetsgraden og antall sjuke dyr kan varieremyefra besetning ngtil besetning•Symptomene kan også variere mellom årstider, avhengig avmiljøforhold ldm.m.

Fakta aomfo fotråte te e:Hvordan stillesdiagnosen?n?Diagnosen stilles s på grunnlag av:••Kliniske i symptomerPrøvetakingog påvisning avDichelobacter cter nodosusPåvisning av bakterien kreverspesialundersøkelser:•Laboratoriet skal derforkontaktes på forhånd!Fotråte begynner vanligvis med en betennelse i huden i klauvspalten. Hudenblir gjerne fuktig, rødlig og hårløs.Ofte ekan man også se et lyst beleggi spalten. Det kan i mange tilfeller ogsåkjennes en karakteristisk vond lukt.klauv-Prøver tas fra ferske forandringer ihuden i klauvspalten. alten.Infeksjonen kan spre seg videre inn under klauvkapselen, og klauvkapselen kanløsneistørre eller mindregradgrad.Løsningen ngen begynner på innsiden avklaklauven, innmot klauvspalten.Betennelse i klauvspalten og underklauvkapselen.Skade og løsningav hornvevet i sålen påbegge klauvene. Normalt skal klauveneha en glatt og jevnoverflate.Begynnende løsning av klauvkapselen.apselen

Tiltak motsjukdommenTiltak mot fotråte må skjepåflokknivå, man blir ikke kvittsjukdommen bare gjennombehandling av enkeltdyr.Tiltakene består av enkombinasjon av:•Fotbad med sinksulfat•Antibiotikabehandling•Utslakting av kroniskinfiserte dyrLøsningen kan fortsette under sålen og etter hvert også langs ytterveggen.I alvorlige tilfeller kan hele klauvkapselen løsne og falle av.Tiltakene bør bare gjennomføresesi forbindelse med påvist smitteog/eller som ledd i en systematiskbekjempelse av sjukdommenisamråd med praktiserendeveterinær og Mattilsynet.Infeksjonen fører til at veksten av hornet i klauven forstyrres. Klauvene kan daetter hvert få en unormal fasong. En del dyr forblir kronisk infiserte medbacter nodosus.Hos disse dyrakan bakterien overleve eveiklauveneiårevis. i Slikedyr er en viktig smittekilde.Dichelo-Systematisk undersøkelse avalalle leklauver som ledd i bekjempelseeavfotråte.Klauven til høyre på bildet har en unormalt kort ogbutt fasong p.g.a.Fotbad med sinksulfat.forstyrrelser i hornveksten.

Hvordan beskytte flokken ken mot fotråte?Generelt: elt: Reduser kontakt med andre flokker så mye som muligInnkjøpav sau fra smittede besetningerutgjør den størsterisikoen risikoen foråfåfå smitteninn i besetningen.Tett kontakt med dyr fra smittedebesetninger, nger,for eksempel i værringer,på transport, i samlekveer o.l., medførerogså enbetydelig smitterisiko.Smittenkan også overføres mellombesetninger nger med skittentfottøy ogutstyr.Alle besøkende bør bruke besetning-ens eget fottøy ogovertrekkstøy ellerengangsovertrekk.k.Geit ogstorfekan også ha infeksjonermed D.nodosuss iklauvene.Andreartarterkan være passive bærereav smitten.Blanding av dyr fra flere flokker utgjøren smitterisiko.Spesielt i forbindelse med fellesbeiteog transport:t:••••••••Ikke opprett t nye smittekontakter /beitekontaktmed nye flokkerDyr som slippes i felles beiteområder slippesflokkvisUnngå felles strtransport ansportavav dyr fra ulike flokkerHvis sammetransportmiddel benyttes til flereflokker bør det som minimum skiftes strø mellomhver flokkVask og desinfiser transportmidler mellom trans-portav flokker ker fra ulike beitelagUnngå ”opphoping” phoping” av dyr fra flere flokker påsmåarealer under sanking og skillingDersom saltstein brukes bør disse plasseres påfjell/steingrunn. Bruk mange steiner for å unngå ngåstor dyretetthettthetDyr med halthet eller forandringer i klauveneeskalikke slippess på fellesbeite.Fotråte hos sauer en meldepliktigsjukdom,ved mistanke om fotråte skal praktiserende ende veterinæreller Mattilsynet - tlf 06040 - kontaktes k !Animalia - Helsetjenesten for saue-post: ht.sau@animalia.noPostboks 396 Økern, 0513 Oslowww.animalia.no/htsauFoto: Grethe Ringdal, Lisbeth Hektoen,Synnøve Vatn, Embrik Gjengedal og HelenBjörkAverpil.

Nytten av PDA og RFID-leserSer du mulighetene med de nyeelektroniske øremerkene (RFID)?Resultatet fra en spørre undersøkelseom bruk av PDAog RFID-lesere gir et lite innblikki hvordan medlemmenei Saue kontrollen stiller seg tilden nye teknologien som erkommet.I vår gjennomførte Sauekontrollen enuformell spørreundersøkelse blant sinemedlemmer for å få et inntrykk avhvordan de stiller seg til bruk av PDA(Personlig DataAssistent) og elektronisklesing av RFID (RadioFrekvens -IDentifikasjon). Undersøkelsen blesendt ut til alle medlemmer i kontrollensom har e-post. Det kom inn 164svar, dvs. ca 8 % av de som ble spurt.En har dermed fått et lite innblikk ihva saueprodusentene tenker i forholdtil RFID-lesing og PDA.Dessverre hadde bare 73 % av desom svarte oppgitt antall vinterfôrasau. 8 % har RFID-leser fra OsHusdyrmerkefabrikk. Hele 65 % sernytte av en PDA i sin produksjon. 12% vet ikke, mens 20 % ser ikke nytteverdiav PDA i sin drift. Prosentvisfordeling av svara i forhold til besetningsstørrelsevar slik figuren viser.Som forventet er prosentvis antall somser nytte av PDA økende med økendebesetningsstørrelse.I neste kategori finner vi RFID-lesersom kan programmeres og har litt merplass til lagring av data. Den hånd holdteleseren fra Os Husdyrmerke fabrikker slik. Brukergrensesnittet er enkelt,men det er ikke mulig å vise gode listerog rapporter o.l.Den tredje kategorien er PDAermed RFID-lesere. Slike finnes i noenforskjellige utgaver med ulik pris,størrelse, robusthet, kommunikasjonsmuligheterog lignende. En PDA kanogså være en mobiltelefon. Grense -snittet i dag er vanligvis WindowsMobile. Dette gir mye større mulighetermed hensyn til funksjonalitet ogsammensetninger av data.Det er ikke mulig å gi noen generellanbefaling om hvilken type RFIDleseren skal satse på. Dette vil væreavhengig av behov og hvordan og hvormye en tenker å bruke en slik enhet.Prisene varierer fra noen tusen kronertil nærmere tjue. Her som ellers; enfår mer dersom en betaler mer. Hverenkelt må prøve å finne ut hva somskal til for å lette arbeidet i sinproduksjon. Det er viktig å sette seginn i hva de ulike produktene tilbyrfør en velger løsning. For noen vilingenting eller den enklesteløsningen være nok, mens andre vil haglede og nytte av en avansert PDAmed både RFID-leser og telefon funksjon.PDAAnimalia har inngått en samarbeids avtalemed Tempus. Tempus er et norskprogramvarehus med lang erfaringmed RFID-teknologi. I tillegg til programvareutviklingselger ogsupporterer de PDAer som leser RFIDmerker.Formålet med samarbeidet erat det skal utvikles PDA-programvare.Tempus skal programmere og selgePDAer som kan kommunisere motSauekontrollen Web. I og med atAnimalia ikke har kompetanse ellerressurser til denne typen program vareutviklinger vi godt fornøyd medavtalen. Planen er å ha en enkel pilot tiltest i løpet av høsten. Mer om Tempusog PDAene de tenker å utvikleprogramvare til finner du påhttp://tempus.no/Sauemerking.htmlRFID-leserAnimalia samarbeider med Biocontrolsom står bak den håndholdte RFIDleserensom Os Husdyrmerkefabrikkselger. Biocontrol arbeider nå med ålage programvare til lesestaven slik atdata kan overføres fra leseren tilSauekontrollen.Av Stine Løvik og Solfrid TjærandsenUlike kategorier av RFID-lesereDet ble også stilt spørsmål i under søkelsenfor å få inntrykk av betalingsvillighetblant produsentene. Forståelignok ønsker de fleste å betale minstmulig. Ny teknologi koster imidlertidbåde på hardware- og softwaresiden.Det er også slik at økende funksjonalitetgir økende pris. Man kan kategorisereRFID-lesere i tre.Første kategori er rene lesere, entenplate- eller stavlesere. Både plateleserenog stavleseren kan f.eks. overføre dyretsID til en elektronisk vekt. Noen stav leserekan lagre ID på flere dyr slik at enkan benytte denne oppsamlingen av IDtil noe fornuftig, for eksempel finne utom et individ mangler.Fig. Fordeling av svara fra undersøkelsenSau og Geit nr. 4/2008 • 37

Målstyring i saueholdet:Mer profesjonelle sauebønder– økt lønnsomhet!Lønnsomheten i saueholdet villekunne økes ikke ubetydelig omsauebøndene ble mer profesjo nelle.For ofte preges mange sauebøndersdrift av diffuse mål oguklare forestillinger om måloppnåelse.Som langt de fleste i næringen harobservert, er lønnsomheten i saue holdetforholdsvis presset. For det første låvederlaget for et årsverk (ca. 1.800timer) før 2008, på ca. 1/2 av dengjennomsnittlige lønnsmottakersbrutto årsinntekt (kr 168.000,- for referansebruketmed 129 vinterfôredesøyer (v.f.s.) i 2007). For det andrevarierer lønnsomheten fra sauebondetil sauebonde enormt. Eksempelvis ervariasjoner i dekningsbidrag (DB) pr.v.f.s. fra litt over kr 0,- til over kr 2000,-,ikke uvanlig mellom sauebønder selv isamme grend. Sett bort fra tilfeldigeindividuelle negative årsvariasjoner,tyder dette på at innsatsen fra denenkelte sauebonde betyr langt mer forden enkeltes økonomi i produksjonenenn variasjoner i de årlige jordbruksforhandlingene.Jordbruks oppgjørethar de fleste av oss liten innflytelseover, så denne artikkelserien vil fremoverrette fokuset på profesjonaliseringi lammekjøttproduksjonen.Ta grepMin påstand er som følger: For mangesauebønder styrer ikke etter mål – destyrer etter kalenderen! Man ser påkalenderen og bestemmer seg for hvasom skal gjøres til enhver tid. Fôringen(forholdet mellom bruk av grovfôr ogkraftfôr) gjennom vinteren bestemmesav kalenderen frem mot lamming.Slåtten bestemmes av kalenderen ogsankingen bestemmes av kalenderen.Dette må ikke forståes som grunn leggendefeil. Ofte ligger historiske erfaringertil grunn for slike valg.Eksempelvis kan man ha erfart at slåttrundt en bestemt dato i snitt gir brukbartgrovfôr. Skal lønnsomheten øke,må vi likevel bort fra kalenderstyring.Vi vil ha ut mest mulig av det maksimalehvert år.Motivasjonen for å drive med sauvarierer stort mellom sauebønder.Neppe noen gjør dette for å tjene mestmulig – da er man i tilfelle i feilbransje. Dette må likevel ikke bli enunnskyldning for å slurve medfaktorene som påvirker lønnsomheten.Med mindre man har sau utelukkendesom hobby, helt uten økonomiskbetydning, må bedre drift jages heletiden – vi må bli mer profesjonelle!Hvordan måle lønnsomhetDet finnes mange måter å måle lønnsomhetpå i saueholdet. Den vanligsteer dekningsbidragskalkyler. DB er forholdsvisukomplisert å forstå og skaffeseg oversikt over, og er hendig forsammenlikning mellom sauebruk.Ulempen med DB er at det girbegrenset med informasjon. Selv medet høyt DB (inntektene kan være store iforhold til de variable kostnadene), kanlønnsomheten på et sauebruk likevelvære svært lav dersom bonden haroverinvestert i maskiner (faste kostnader).En annen variant er å ta utgangspunkti overskuddet. Overskudd skalher forståes som potten som blir igjenetter DB, faste kostnader og avskrivningeri takt med faktisk slitasje påbygg og maskiner. Overskuddet harden svakhet at den sier for lite om hvabonden faktisk har igjen å leve av.I dag er det vanlig for sauebønder åha gjeld forankret i gården (eiendom,besetning, maskiner). Betjening avFortsetter side 40.38 • Sau og Geit nr. 4/2008

Nå er det enklere for deg å få fulloversikt over sauebesetningen!Ny teknologi åpner for forenkling ogeffektivisering i saueholdet. RFID-(elektroniske) merker kan gjøreregistrering sikrere når dyr skal ut påbeite og hjem igjen. Bruk av vekt medRFID-leser eller lesestav gjør veiingraskere og mye sikrere. Tomannsjobbblir enmanns. Alle har vel opplevd åveie eller få hjem et dyr man alleredehar registrert, på grunn av feillesing avnummer. Små håndholdte datamaskiner(PDA eller mobiltelefoner) kan brukes istedet for papir og blyant. De tar litenplass og er enkle å bruke. Her er opplysningene også søkbare, og de kanenkelt overføres til PC-program.Noen eksempler på hvordan du kanforenkle registreringsarbeidet i saueholdetetter at de elektroniske øremerkene(RFID) er kommet:Ved for eksempel veiing kan dubruke PDA’en eller en lesestav til å leseørenummeret, og deretter taste innvekta. Bruker du elektronisk vekt registrererden begge deler automatisk. Datasyn k roniseres så enkelt inn i Led-Sau,og du unngår tasting.Ved slipping og samling leser du ørenummeretved hjelp av PDA eller lese s-tav, og feilskriving unngås (ingenskriving).Ved beitetilsyn kan PDA med innlagtMini-LedSau, brukes for å slå opp denenkelte sau. Her kan du registrere «settsau», «død» og skrive i dagbok. Dissekan så synkroniseres med Led-Sau nårdu kommer hjem.Led-Sau er bygd for å ta i bruk dennye teknologien. De som står bak dettesaueprogrammet har hele tiden værtopptatt av å være i forkant av utviklingen.For brukere av Led-Sau har registreringved hjelp av PDA vært i bruk etpar år allerede. De som har tatt den ibruk sier det er en revolusjon når detgjelder registrering av opplysninger, ogde kan ikke tenke seg å gå tilbake tilvanlig registrering.De nye radiobjellene, i kombinasjoni AGROgruppenmed RFID-merkene, forteller hvorsauene befinner seg til enhver tid. Dustarter bare opp Led-Sau, klikker påmenyen «Radiobjelle», og programmetviser deg på kart hvor de forskjelligesauene er. Dette vises på skjermkartetved hjelp av ørenummeret på sauen, ogviser samtidig hvor sauen har vært iforkant av dagens posisjon. Ved hjelpav dette systemet vil en kunne registrereuro i flokken, noe som kan indikereeventuell rovdyrplage eller ikke.En trenger absolutt ikke være medlemi sauekontrollen for å ta alt dette ibruk. Dette kan brukes av alle saue holderesom er opptatt av å forenkle registreringsarbeideti saueholdet. En fårogså god hjelp til å se sammenhengerog årsaker. Sending til rådgiver forsauekontrollmedlemmer.På tide å legge papir og blyant tilside for å ta i bruk ny teknologi?Ring 62 34 50 05 for flere opplysninger,eller gå til www.lindholtdata.no ogles mer.BONDENS TRYGGE VALGTrilling- og for liten til å slaktesFor å få full fart på tilveksten er det aktueltmed appetittfôring på kraftfôr ved siden av godtgrovfôr. Drøv Lam har en sammensetning somgjør at lammene tåler store kraftfôrmengder.Blandingen har moderat stivelsesinnhold, høytfiberinnhold, god proteinkvalitet og er tilsattbuffer. Kraftfôret er kopperfritt.www.dmt.noDrøv Lam får du hos din lokale Norgesfôr-bedriftwww.norgesfor.noSau og Geit nr. 4/2008 • 39

gjelden må trekkes ut av overskuddetog vi sitter da forenklet igjen mednetto inntekt. Behovet for størrelsen påden personlige nettoinntekten varierersvært fra person til person. Det er ikkeurimelig å hevde at en bonde medfamilie (hjemmeværende barn) bør haover kr 10.000,- pr. måned til privatforbruk,eller helst nærere det dobbelteom man ønsker et velferdsnivå i nærhetenav sine medborgere som erlønnsmottakere. Bidrar saueholdetmed mindre enn det, må resten dekkesinn av inntekter utenom gården.Overskudd pr. timeDa gjeldsgraden varierer svært fra gårdtil gård, vil vi fremover benytte «overskudd»som lønnsomhetsbegrepet.Bruken av overskudd er et brukbartkompromiss der målet er å avdekkeøkonomien i egen produksjon og hamulighet til å gjøre sammenlikningermellom gårder.Overskudd må likevel brytes ned påenheter. Intuitivt vil de fleste dele overskuddetpå antall vinterfôra sauer(v.f.s.). Dette vil likevel kunne kamufleredårlig utnyttelse av dyrket areal.Tilsvarende vil overskudd delt på antalldekar kunne kamuflere svært lavavdrått på søyene. Det er teoretiskmulig å leie mer jord og/eller økestørrelsen på besetningen uten å økeoverskuddet, dersom driften samtidigblir dårligere. Den ene faktoren somhar en absolutt begrensing, er arbeidstidentil bonden. Døgnet har 24 timerog normalåret har 8.760 timer uansetthvordan man snur og vender på det.Innenfor denne rammen skal man haet liv, arbeidstiden inkludert. Det kanderfor med rimelighet hevdes at måletmå være størst mulig overskudd pr.arbeidstime for bonden. En bonde somhar 50 v.f.s. skal altså ha samme overskuddpr. time som en som har 300v.f.s. Sistnevnte bør kunne ha en godårsinntekt fra saueholdet, mens førstnevntemå akseptere og fylle opp medinntekt fra lønnsarbeid og/eller andreproduksjoner.Timevederlag det overordnedemålDet bør ikke være dårligere timebetaltå eie sauen selv enn å være ansatt på enannens sauegård. Jeg vil derfor hardnakkethevde at det langsiktige måletfor enhver sauebonde er å ha et timevederlagsom er like høyt eller høyereenn øverste sats for avløsere.Da er vi klare til å definere vårtviktigste styringsmål: Timevederlagetpå en sauegård skal over tid liggehøyere enn topptariffen for avløsere. Iskrivende stund er den kr 136,- pr.time. Vi skal i kommende numre avSau og Geit se nærmere på kritiske valgden enkelte sauebonde må gjøre for ånå timevederlagsmålet. For ordensskyld: Å gå på akkord med dyrevel ferdeni produksjonen er ikke aktuelt. Deter med andre ord ingen aktuell strategiå kutte timeforbruket uforsvarlig myefor på den måten å sitte igjen med ethøyere vederlag pr. time.Kom gjerne med synspunkter til:dallerud@c2i.netDag Høiholt-Vågsnes40 • Sau og Geit nr. 4/2008

Sørg for korrekt ventilasjon,unngå trekk ogfuktighet.VentilasjonKontakt din FK i-mekselger for en godhandel.www.fk.nowww.bruvik.noSau og Geit nr. 4/2008 • 41

Klippe-VM 2.-5. oktober:Ikke lenge igjen før detbraker løs i BjerkreimEtter nesten 5 år med forberedelser,er det en rar følelse vi 40som arbeider med VM sitter medom dagen. En følelse av glede,spenning og forhåpninger. Menav og til dukker nervøsiteten opp.Har vi tenkt på alt? Kommer solatil å skinne? Har vi nok pølser?Det som gleder oss mest er å snakkemed sauefolk fra Norge og resten avverden som kommer til Bjerkreim for åoppleve den folkefesten vi håper vi fårtil. At ei lita bygd som Bjerkreim, dersauetallet er 9 ganger så stort somfolketallet, blir satt på verdenskartetnår det gjelder sau og saueklipping, erlitt «tøft». Mange småfeorganisasjonerfra hele verden har lagt opp turer - devil oppleve den norske sauenæringa pånært hold og se hvordan bøndene iRogaland har det.Landbrukspolitisk stormøteProgrammet er spikret og klart og vilbli lansert første uka i september. Selvom VM-konkurransene bare går overfire dager, vil det likevel skje noe iBjerkreim og kommunene rundt heleuken. Det hele starter med «ØlenOpen» i Ølen kommune 27. september.Her skal VM-deltakerne sjekke formen– og ikke minst norsk kvit sau. Mandag29. september tester vi poli tikerne ett årfør valget, med landbrukspolitisk stormøte.Stortings politikere fra alle partiermøtes til debatt i Bjerkreim, der temaetblir landbruket si fremtid og hva hvertenkelt parti vil gjøre i sitt valgprogramfor landbruket. Her blir også WTO envesentlig del av debatten, som vert ledaav Tom Hetland.Tirsdag kveld blir det speedshearkonkurranse,eller lynklyppings konkurransesom det heter på godt norsk, iEgersund. I denne konkur ransen er detbare tida som teller. Lynklypping harblitt svært populært de siste åra. Herblir det fart, spenning, svette – og tårer.Noe for alleSelve VM starter torsdag med åpningsseremonii tradisjonell stil med flaggborg,korps og underholdning. Så gårdet slag i slag med innledende runder ialle grener torsdag og fredag. Lørdagblir det NM og søndag blir det semi finalerog finaler i VM. I tillegg vil detvære over 10 ulike musikkband tilstede, egen ullgate med mange spennendeullprodusenter, 110 utstillere,fylkesmesterskap i gjeterhund, NM ibløtkaketevling, barneaktiviteter medblant anna hesteridning, ansiktsmalingog verksted, matfestival og mye annet.Det vil være åpent på VM-områdetbåde torsdag, fredag og lørdag kveld.OvernattingDet er fortsatt muligheter for over natting.Ledige hus og hytter blir lagt utkontinuerlig på nettsidene våre. Er deten større gruppe som trenger overnatting,ber vi dere ta kontakt med VMkontoretfor tips. Kontakt oss på tlf.938 18 031 eller post@vm2008.noBilletterDet selges billetter til kveldsarrangementapå www.billettservice.no ellerved å ringe 815 33 133. Mange har alle r-ede sikret seg billett til både MarkensGrøde (mandag, tirsdag og onsdagkveld), fredag kveld med Åsmund Åmliband og Irsk stuvning og lørdag kveldmed Postgirobygget. Billettene går unna- så her er det bare å sikre seg til åretsbegivenhet! Dagsbilletter kan kjøpes vedinngangen. Ellers så er det bare å følgemed på nettsidene våre;www.vm2008.no for mer informasjon,sidene oppdateres hele tiden.I sommer hadde vi besøk av verdens beste håndklippere, som hadde klippeoppvisningerunder Gladmat-festivalen i Stavanger og på Kløgetvedt-tunet i Bjerkreim. Til høyre: Toganger verdensmester, Ziewilelle Hans fra Sør-Afrika, og regjerende – og tre gangerverdensmester i handklipping, Elliot Ntsombo fra Lesotho.Vi gleder oss!Tekst og foto: Elin R. Bell42 • Sau og Geit nr. 4/2008

Aktuelle haustvararer frå Nessemaskin!Sterke, driftssikre gjerdeapparat med 3 års garanti.Nettapparat393-601.700, Clos 2000Slagstyrke 4 joule. Apparatfor middels lange gjerder.Kr 1496,00.393-602.800, Clos 2005 - HighEnergy - slagstyrke 6 Joule, somer den sterkaste slagstyrken duetter lova kan ha ut frå apparatet.Dette er apparatet for vanskelegegjerdeforhold, store flater, mykjeundervokster og vanskelege dyr.Uttak nr. 2 på 0,4 Joule høver forømfintlege dyr. Kr 1990,00.393-603.900, Clos2006 - Same apparatsom 2005 men utstyrtmed display som angirom det er tap pågjerdet. Kr 2838,00.Secur gjerdeapparat høyrer til det aller beste i den nye generasjonen med mikroprosessor-kontrollert teknologi, Pulstronicteknologi,som gjev doble støyt/impulsar, og som derved gjev endå betre verknad. Automatisk kontroll av jording og sporing avspenningstap/lampe lyser raudt.393-606.400,Secur 2000.For middels langegjerder. Slagstyrke 4Joule, uttak 2 medslagstyrke 0,8 Joule.Kr 1584,00.393-607.800,Secur 2005.For middels lange tillange gjerder. Slagstyrke6 Joule, uttak 2med slagstyrke 1 Joule.Kr 2090,00.Nyheit!393-608.800,Secur 2006.Same apparat som 2005men med godt opplystdisplay som viser isolasjonenpå gjerdet.Kr 2690,00.Batteriapparat med regulerbar slagstyrke!Kan drives med tørrbatteri eller akkumulatorbatteri med eller uten solcelle.Secur 130Slagstyrke 220 - 1300 mJApparat med alle dei nyaste funksjonane.For middels lange gjerder.393-613.200, Secur 130, kr 2024,00.393-613.300, Secur 130 med 6 W solcelle,kr 2816,00.Secur 300Slagstyrke 500 - 3.000 mJApparat med alle dei nyaste funksjonane.Spesielt for lange og ekstra langegjerder, vanskelege forhold og gjenstridigedyr.393-613.600, Secur 300, kr 2530,00.393-613.700, Secur 300 med 25 W solcelle,kr 6314,00.363-441802, Titan gjerdestrolpe.Totallengde 110 cm, 18 cm jordpigg.5 feste for tråd, 3 feste for band (2for 40 mm og 1 for 20 mm).Nesten"ubrytbar". Også eigna forminusgrader. Kr 13,00.363-44434, Kvit gjerdestolpe.Totallengde 109 cm, 15 cm jordpigg.7 oppheng for tråd og band inntil 13mm, 2 for 40 mm band. Kr 14,00.Gjerdestolpar363-44495, All-Round gjerdestolpe.Totallengde 108 cm, 15 cm jordpigg.Tråkkeplate med metallforsterkning.7 feste for tråd , 2 feste for bandDet nye designet med "hengsle" gjer detmogeleg å bruke den til støttepåle i vinklar,krasse svinger på gjerde o.s.v.Kr. 18,00.363-44494, All-round gjerdestolpe.Totallengde 156 cm.8 feste for tråd, 3 feste for band. Forøvrigsom 44495.Kr 24,00.230-10644, Glasfiberarmert orangegjerdestolpe.Totallengde 103 cm, 17 cm jordpigg.Dobbel tråkkeplate.5 feste for tråd/band. Kr 18,00.230-10646, Forlengjar 45 cm som kanpåsetjast på toppen av gjerdestolpen.Kr 9,00.GjerdetrådExtrableu tråd.6 fortinna kopartrådar 0,25 mm.Kvite og blå monofilamenttrådar.Laga spesielt for røff behandlingog større slitasje.Brotstyrke 155-165 kg.393-631200, 250m, kr 224,00.393-631400, 500 m, kr 450,00Extrableu 9 tråd.9 fortinn kopartrådar 0,25 mm.Grøne og blå monofilamenttrådar.Ein gjerdetråd med usedvanleg god ledeevne for midlertidigeeller permanente gjerde, som gjer at den kanbrukast av batteridrevne apparat med liten slagstyrkeover store avstandar. Brotstyrke 155 - 165 kg.393-631300, 500 m, kr 562,00.Fletta gjerdetråd. Innerkjerne av særdeles slitesterkperlon. Ytterkjerne av 12 polyethylentrådar 0,5 mm.4 rustfrie ståltrådar 0,2 mm og 2 på 0,3 mm.146-4, Gjerdetråd 4 mm, 200 m, kr 250,00.146-6, Gjerdetråd 6 mm, 200 m, kr 300,00.146-8, Gjerdetråd 8 mm, 200 m, kr 500,00.

Gjerdeband393-635400, Ruban Bleu, band 12 mm.Standard gjerdeband, med forsterkakantar. 5 fortinna kopartrådar 0,25 mm.Blå filamenttrådar. Brotstyrke 95-105 kg.Rullar på 200 m, kr 168,00.393-636000, Rublanc Renforce, band 10 mm.Forsterka band, spesielt utvikla for ekstremevilkår som sterk vind, sterk plantevekst, langegjerde og for lang levetid.3 fortinna kopartrådar 0,30 mm.Brotstyrke 95-105 kg. Rull på 200 m, kr 198,00.406-WZ300, Blå trommel med stativ.Kapasitet 1000 m tråd eller 5-600 m band. Stativet har låseanordningslik at trommelen ikkjekan gå rundt når ein heng denopp. Kr 200,00.406-WZ301, Ekstra trommel, kr135,00Solid og populær gjerdenettingTopp kvalitet - rimelege prisar!Art. nr.: Størrelse Ant. stolper Ant. pigger Pigglengde Pris148-901, Sauenetting 90 cm x 50 m, 14 1 17 cm 725,00148-902, Sauenetting 90 cm x 50 m, 14 2 17 cm 825,00148-1061 Geitenetting 106 cm x 50 m, 14 1 17 cm 850,00148-1062, Geitenetting 106 cm x 50 m, 14 2 17 cm 950,00148-KOMBI 901 Kombinetting 90 cm x 50 m, 14 1 17 cm 725,00148-KOMBI 902 Kombinetting 90 cm x 50 m, 14 2 17 cm 825,00148-KOMBI 1051 Kombinetting 105 cm x 50 m, 14 1 17 cm 850,00148-KOMBI 1052 Kombinetting 105 cm x 50 m, 14 2 17 cm 950,00148-1452 Nyheit! Viltnetting 145 cm x 50 m, 15 2 17 cm 1580,00148-1702 Nyheit! Viltnetting 170 cm x 25 m, 11 2 17 cm 1480,00Kombinetting med støttespilar!Den nye gjerdenettingen med innstøypte støttespilar (i tillegg til dei 14 stolpane som nettingen er på) gjer atnettingen står fint oppreist. Me leverer den i 90 eller 105 cm høgde med 1 eller 2 piggar på stolpane.Nyheit! Viltnetting høgde 145 og 170 cm. Nettingen har ekstra sterke stolpar med to piggar for å stå stødig.Rimelige klokkevekter forallsidig bruks. Krok over ogunder, stålkasse medtydelige tal på kvit skala.363-29951, 10 kg - 50 g.363-29952, 25 kg - 100 g.363-29953, 50 kg - 200 g.363-29954, 100 kg - 500 g.Pris kr 195,00.Vekter i stort utval!Elgvekt363-2994, Rimeleg“elg-vekt”, kapasitet250 kg, 1 kggradering, kr 900,00.Marknadens bestetilbod på eikvalitetsvekt!Salter klokkevekter med glass:690-010, 10 kg kr 630,00690-025, 25 kg kr 630,00690-050, 50 kg kr 630,00690-100, 100 kg kr 630,00690-200S, 200 kg kr 3.400,00690-300S, 300 kg kr 3.400,00(elgvekt)Ny elektronisk kassevekt!Teljeapparat for kontroll av tal dyr, høyballar,kassar o.s.b. inntil 9999. Enkel nullstilling.783-001, Handmodell, kr 100,00.783-002, Bordmodell, kr 120,00.Gjetarkrokar780-104452200,Gjetarkrok i aluminium,beinfang, for 21 mmskaft. Kr 75,00.Vekta har 2-delte portar som kan styrast frå langsidene på vekta.Strekkmetall i botnen. Vinkeljusterbar sidevegg som gjer at vekta kanbrukast både til lam og vaksne sauer.Elektronikken er behandla med beskyttelseslakk for å tåle miljøet ifjøsen. Kapasitet 200 kg med 100 g inndeling.Indre mål : L 135 cm, B 35 cm, H 80 cmYtre mål: L 142 cm, B 70 cm, H 120 cmElektronisk kassevekt med enkelt vegehovud. Kr 12000,00Elektronisk kassevekt med avansert vegehovud og skannerfor elektroniske øyremerker. Kr 19.900,00.011 023 035 047 059 27231 Knarrhults126-419011, Halsfang, 135 cm, vekt 335 g, kr 205,00.126-419023, Halsfang, 93 cm, kr 165,00.126-419035, Beinfang, 95 cm, kr 190,00.126-419047, Beinfang, 135 cm, kr 220,00.126-419059, Kombi, 150 cm, kr 305,00.363-27231, Gjetarkrok i plast, 90 cm, kr 65,00Knarrhults gjetarkrok av aluminium. Lengre krok og derfor lettare å fange dyret.371-27.95, lengde 95 cm, kr 244,00.371-27.125, lengde 125 cm, 261,00.

888-001, Lister Nova.Høgeffektiv startkondensatormed 250Wmotor med liten ytre dimensjon,no utprøvd i meir enn10 år under norske forhold.Den har Lister sine drivanordningarog dobbel isolasjon.Snor-brytar for innogutkobling av drifta påklippehovudet. Bærehandtakog kan hengjast overaltder det er feste, lågtstraumforbruk ved start,god kjøling av innebygdvifte, fleksibel drivkabel medbajonett-lås for Lister Fokus, påsett standard 3"kniv og kam. Pris for komplett hengemaskin medverktøy og ekstra sett kniv/kam kr 8.200,00.Klippeutstyr!Klipperevolusjonen frå Sveits!Heiniger er ein av verdens størstefabrikantar av kvalitets klippeutstyr av alleslag. Siste nytt er «Evo» hengeklippemaskinsom har fylgjande føremunar:Patentert. Verdens første profesjonelleklippemaskin med elektronisk sikkerheitsbrytar.Sjølvstrammande, servicefriekilereimar. Robust, glasfiberforsterkadeksel som vernar motor, kondensatorog brytar. 300W motor med 3 knivhastigheiteretter valg: 2700, 3200 eller 3500.Lukka og stabil tilkobling av drivkabel. Lettsnorstart. Enkel stramming av drivwire.Går mjukt, er lett og håndterleg. For profesjonellbruk. Enkel service ogvedlikehald.Evo komplett med Icon handstykke, ogfleksibel drivkabel, kr 10.700,00.I c o nklippehandstykke,detn y e ,revolusjonerande handstykket frå Heiniger,svært slank i utforminga, og sommed si tredoble opplagring gjev einutruleg roleg vibrasjonslaus gange. Utviklai samarbeid med gardbrukarar ogprofesjonelle klipparar frå heile verdaog det sveitsiske instituttet for teknologi.Det kan brukast for alle kjendekammar og knivar frå andre fabrikantar.780-721160, m/Pin-drive, kr 3.200,00.780-721180, m/Worm-drive, kr 3.200,00.Ny modell!Økonom II saueklippemaskin.... er den endå sterkare saueklippemaskina fråTyskland, smalare handtak med innebygd motor på200W med god vektbalanse som gjev uvanleg letthandtering under bruk då eigenvekta er berre 1,2 kg.106-GT494, Økonom saueklippar, kr 3.500,00.Maskina kan påmonterast klippehovud for storfe.No kan du få Økonom klippemaskiner, knivar, kammarog reservedeler frå oss. Me reparerer maskiner ogsliper knivane slik at du kan få god service til ei kvartid på denne framifrå tyske kvalitetsmaskina!Klippekrakk.Dei gode gamle!250-85250, HauptnerRapide handklippemaskinfor sau, kr 300,00.116-2721, Handsaks, den«gode gamle», beste tyskekvalitet, med hjartefjør somgjev god «spenst» over tid,27,5 cm lang, rett, kr 115,00.116-2731, Handsaks, bøyd,elles som 2721, kr 120,00.Nyheit!Original Heiniger klippebukse.Klippebukse i slitesterk svartbomull. Kraftig glidelås, 2 baklommerog splitt i leggen. Dobbeltstoff på områder som er mestutsett for slitasje.Leverast i livvidde 77,5, til 97,5med beinlengde 74, 78 og 84 cm.Pris kr 595,00.840-100, Fleece singlettmed lang rygg. Leverast iass. fargar i str. S, M, L ,XL.Kr 200,00.840-101, Sommar singlett ibomull med lang rygg.Leverast i ass. fargar i str.S, M, L, XL. Kr 185,00.080-001, "Klippolett"- den norske,mønster-verna, galvaniserte klippekrakken.Sparar ryggen og gjer detmogeleg å få klipping unna både rasktog effektivt. Vert vippa lett ned i eineenden når sauen skal opp eller ned.Sauen vert festa med kjetting og krakkenhar side-støtter. Vekt 19 kg. Kr 2.500,00+ delfrakt.371-25, Knarrhults varmgalvaniserteklippekrakk.Dyra går på klippekrakken når den er nedslått.Krakken vippast enkelt opp til rettarbeidshøgde. Ein lyfter bare 25 % avdyret si vekt. Krakkhøgde 60 cm. Einlåser dyret enkelt fast. Sidestøttene kanleggjast ned. Kr 4500,00 + delfrakt.270-607022W, Elastisk belte, bredde 52 mm.Ender av lær med metallspenne. Str. S, M, L.Kr 200,00.Heiniger ryggvarmar i ull. Held ryggen varmog tek til seg svette slik at ein unngår nedkjøling.Kr 350,00.270-607025.M, str M270-607025.L, str L270-607027, Heiniger kampungi slitesterk filt for oppbevaringav inntil 30 kammer. Kr 250,00.888-900, Oppbevaringsboks iplast for inntil 75 kniver. Kr310,00.380-273280,Clipper Spray fordesinfeksjon, avkjølingog smørjingav alle slags knivarog kammar. 400 ml,kr 59,00.780-100142202,Heiniger kombibørste/skrape for reingjeringav kniv/kam. Kr130,00.Fleire typar mokkasiner, filt eller lær. Pris frå kr 180,00.

Landets største utval av klippemaskinknivar/kammarNyheit!363-18603, Super AAA-kniv ifull tjukkelse. Vanlegvisføretrekt av profesjonelle pågrunn av lang leve-tid. Laga avførste-klasses stål, metallurgisktesta, spesial-herda for å kunnahalda godt “bit”. Kr 39,50.363-18440, Super Sabre kniv. Klar for åsetjast i vanskeleg ull. Den er tynnare,med mindre avstand frå spiss til denskjærande egga på kniven, og går diforlettare inn i ulla. Sabre er også meirfleksibel og det legg seg mindre ull påspissane enn på tjukkare knivar. Kr 45,00.780-100100100, Heiniger Jet kniv.Den nye suksessen blantprofesjonelle på grunn av si fineutforming av fine spissar. Går lettinn i tett ull. 4,4 mm tjukk. Kr 39,50.780-100100108, Heiniger Edge.Spesialdesigna kniv for å gi minstmogeleg slitasje på handstykket. Storkutteflate og god kutteevne sjølv ettermange slipingar. 4,4 mm tjukk. Kr39,50.Nyheit!780-100100025, Heiniger Ovina,13-tinds standard kam frå Heiniger.Ekstra sterke tindar. Kr 165,00.Heiniger Super Charger 3,5, 92 mm. Eingod allround kam. For spesialistar oguøvde. Kr 185,00.780-100100016S, Super Charger, nedslipt.780-100100016, Charger høgre.780-100100017, Charger venstre.126-541074, Quantum, 95 mm.Smalare yttertenner gjer at den glirlett inn i open ull og ligg godt motskinnet. Ideell til norsk kvit sau. Kr185,00.Me utfører sliping av knivar og kammar, også for storfe. Pris kr 35,00 pr. sett.126-541013, Heiniger RagingWarrior, 96 mm. Nedslipt versjonav Warrior. For open crossbredull.Går godt rett frå pakken. Kr185,00Dette er berre eit lite utval av alle knivar og kammar vi har. Be om gratis katalog eller sjå vår nettbutikk nessemaskin.noSlipingNyheit!000-0090, Godklippen spesial (combi), slipemaskinasom De kan bruka til sliping både forsaueklippemaskin- og storfeklippemaskinknivar, kr4.900,00.Eit rimelig slipeapparat for knivar og kammar. Einnyttar slipepasta på den spesiallaga slipeskiva.Apparatet vert levert med 2 stenger slipesmergel.000-0095, Spesial slipesmergel,ca 1,2 kg, kr 300,00.126-541700, Heiniger slipemaskinfor sliping avsaueklippemaskinknivar ogkammar. Sterk nok til permanentinstallasjon men lett nok for enkeltå transportere. Vekt 34 kg. Leverastkompl. i solid aluminiumskoffertmed skive, papir, lim, verneskjermog justerbar pendel. Kr 12.000,00.Heiniger slipepapir, spesialkvalitetsom blir føretrekt av mange fagfolk.Rondeller i 2 korningar, u/ lim.780-719011, korning 40, kr 49,00.780-719012, korning 80, kr 49,00.780-719013, lim 250 g, kr 84,00.888-700, Poleringsreim av lær. Breidde 11,5cm, totallengde 60 cm (15 cm håndreim).Etter sliping stryk ein tuppane på kammenlangs reima for å fjerna dei siste ujamnekantane. Kammen glir då lettare inn i ulla ogdet blir mindre rifter i skinnet. Kr 120,00.Smittevern270-523005, Poleringsvoks.Brukast på poleringsmoppen forå polere og gjere kammen blank.Kr 175,00.270-523010, Poleringsmoppav tettvevd ubleikabommulslerret. Kr250,00.Nyheit!Latexhansker str. S, M,L, XL. Kr 70,00.032-904.1000,Dispenserboks foreingangshanskar. Kanhengjast opp og frigidiskplass. Kr 100,00.780-101121002,Rimeleg veterinærfrakkav PVC-belagtvevd stoff. Kort armmed strikk. Borrelåslukkingbak, med livreim.Kr 240,00.Veterinærfrakk av polyurethanbelagtvasstett, pustande og slitesterktmateriale. Lev i str M - XXXL.780-10112110.., Med kort arm.Borrelåslukking i ryggen. Kr495,00.780-10112100.., Med lang arm.Glidelås i sida. Kr 595,00.123-84452+str., BATAgjødselbestandigvernestøvel med ståltå.Sklisikker sole. Uttakbarinnleggssole. Leverasti str. 38 - 47. Kr 310,00.145-3046, Transportvogn som kanleggjast saman. Segl av polypropylen.Vogna har mange bruksområder. Den erenkel å handtere og tek svært liten plasså oppbevare. Kapasitet ca 70 kg.Str. samanlagt: ca. 134 x 32 x 25 cmStr.i bruk: ca. 150 x 80 x 25 cm.Vekt 6,5 kg. Kr 700,00.

Kontroll og atter kontroll445-1213, Doseringsmarkør i solid materiale som sitgodt på handa. Med ei og same hand føretek dubåde dosering og merking samstundes. Kr 80,00.650-205, Merkeblokk raud, kr 30,00.650-206, Merkeblokk blå, kr 30,00.650-207, Merkeblokk grøn, kr 30,00.Phillips doseringssprøyte!126-441004, NJ Phillips doseringssprøyte20 ml. Trinnlaus innstillingav væskemengden frå 0 - 20 ml,med 1 ml gradering på sylinderglasset.Sprøyta er av metall ogventilane er lett tilgjengelege for reingjering. Leverastmed 1,5 m slange med fjører som hindrar for stor bøy og2,5 l væskebeholdar med reimar og olje. Kr 740,00.Forklede for vær. For bruk på den tidadu ikkje ynskjer at sauene skal verta para.415-4125, Laga av "lerret", kr 75,00.415-4125PVC, Laga av PVC. Lett åreingjere. Kr 80,00.Springsele for vær. Para sau vert tydeleg merkte av denfargeblokka som er festa på undersida av springselen.415-4001, Springsele av lær kr 135,00415-8211B, Springsele nylon m/fix-lås kr 130,001331-18702.SET, Dieselpumpe medtelleverk og pistolholder montertpå plate. Pumpa har by-pass og drivstofffilter som enkelt kan reingjerast. Medpumpa følgjer 4 m slange, tilkoplingsdeler,tilbakeslagsventil og automatisk pistol. Kr3800,00.Tekniske data:230 Volt, Kapasitet max: 3000l/time370 Watt, Maks lyftehøgde: 17 m720-100.0010Suevia plastdrikkekar10P.Eineståande godkvalitet, for storfeog småfe. Vasstilførselovanfrå.Lett å halda reint.Regulerbar røyrventilen,som dyra lett brukar. Eit spesieltgodt drikkekar til hest. Kr 300,00.720-100.0020, som 10P men med skålav emaljert støypejern. Kr 405,00.Kvalitets-drikkeutstyr til rimelege prisar!720-100.0370, Sueviaheilemaljert drikkekar370. For kalv, sau,geit og hund. Den minste,lette berøring medventilen gir ny tilførselav friskt vatn. Dyret tilvenseg derfor hurtigdette drikkekaret.Plassbesparende dådet kan plasserast i eit hjørne. Kr 390,00.720-131.0152, Festebøyle for 1" - 1½”rør. Kr 22,00.720-100.0130,S u e v i adrikkekar130P. Drikkeskåli plast medflottørventil.Deksel i rustfrittstål. Karet haruttappingspluggi botnen. Enkel justering av vassnivåetog ½" tilkobling frå venstre eller høgre.Passar for følsomme dyr: hest, sau,kalv og hund. Kr 422,00.720-100.0350, Sueviaheilemaljert flottørdrikkekari svært solidutførelse. Kr 680,00.Vi fører deler for gamleSuevia flottørdrikkekar.720-100.0043, Suevia oppvarmbartdrikkekar medflottørventil. Skål i støypejern,kvitemaljert innvendig. Frostsikkerned til -20 ºC. ½" tilkoblingnedanfrå. Varmekapasitet80 W/ 24 V.Straumforsyning med 230/24V transformator (ikkje inkl.) Kr 1872,00.720-101.0380, Transformator 100 W/24 V, kr 712,00.371-128, Knarrhults flottørdrikkekarav glassfiberarmert plast ogrustfritt stål. Karet har røyrgjennomgangfor sirkulasjon.Passar for geit og sau. Kr 1500,00.159-020, Standard ½” drikkeniplarfor sau og gris. Nippelen harsil der vassmengda kan regulerastfrå 0,75 til 3 l/min. Sjølvebitedelen er laga av rustfritt stål, armaturdelen av messing,og alt er kvalitets og funksjonsprøvd. Kr 38,00.430-1196-1, Nippelhaldar av rustfrittstål, ½", 15° berre kr 42,00.Dei blå vassrøyrasom ikkjerustar!Blå polypropylen plastrøyr for vatn inntil + 30 °C ogtrykk inntil 6 bar. Ideell for innlegging av vatn i fjøs.Du kan sjølv snitta røyra.½" kr 19,00 pr. m.¾" kr 29,00 pr. m.1" kr 40,00 pr. m.Blir levert i lengder på 2 eller4 meter.Vi har og alle slags svært rimelege røyrdeler til systemet. No kan du spara pengar!210-5070, Saltslikkesteins-holdarav solid plast, med 4 hol for feste,oppbygde riller i botn slik at fuktikkje tærer på steinen, kr 45,00.Saltslikkesteins-holdar for 2kg stein.890-218040, plast, kr 28,00.890-218020, rustfritt stål, kr59,00.Alle nemnde prisar er utan moms.Fraktfritt ved kjøp over kr. 1.300,00 (med få unntak).Be om våre gratis katalogar.A/S NessemaskinNessane 6899 BalestrandTlf 57 69 48 00, Fax 57 69 48 01email: nessemaskin@nessemaskin.nointernett: www.nessemaskin.no

OrganisasjonsnyttNye medarbeidere i sekretariatetHåvardØyrehagen (27)begynte 1. juli somutmarksrådgiver iNorsk Sau og Geit.Håvard er utdanna fråNTNU Trondheim,mellom anna medsosiologi grunnfag, ogfra Universitetet for miljø- og bio vitenskap,UMB på Ås. Fra UMB har han tradisjonellelandbruksfag, naturforvaltning ogøkologi. Han har tatt Mastergraden innenøkologi. Etter avslutta studier har Håvardjobba ved Folkehelseinstituttet i Oslo ogpå Institutt for Naturforvaltning, UMB.Han har også arbeidserfaring fra gartneriog gardsarbeid og han er oppvokst påsauegård i Sogndal i Sogn. Den nyeutmarksrådgiveren har også mange fritidsinteresser,der mye handler om musikk iulike former. I studietida på Ås var hanmusikkansvarlig for revyen under student-UKA. Han er også både foto- og jaktinteressert.Trine Bjørnerås(25) startet den11. august opp sområdgiver geit i NorskSau og Geit. Hunhar en master ihusdyravl fraUniversitetet formiljø- og bio vitenskap(UMB).Ved UMB er det generell avl som harinteressert Trine og masteroppgavenhadde tittelen «Sammenhenger mellomeksteriør og holdbarhet hos NRF».Studiet ble avsluttet i mai 2008 og Trineer dermed fersk i arbeidslivet. Ved sidenav studiene jobbet hun som forsøks teknikerved Institutt for husdyr- ogakvakulturvitenskap ved UMB. Trinekommer fra Rissa i Sør-Trøndelag og eroppvokst på en gård med storfe ogmelkeproduksjon. Hun liker å jobbe medalle slags dyr og er en veldig sosial person.Fritiden blir ofte brukt til venner, reising,telemarkskjøring og litt jakt.Vi er glade for å ha fått Håvard og Trine med oss på laget i NSG. Vi får med dette eietterlengta styrking av utmarksarbeidet i organisasjonen og er sikret solid rekrut tering påavlssida. Håvard og Trine sin kompetanse dekker sentrale og viktige oppgaver forsmåfehaldet.Vi ønsker begge de nye med arbeiderne velkomne i organisasjonen!FotråteDet har blitt skrevet og informert myeom fotråte i vår og sommer. Småfe -næringa og NSG har i møter medmyndighetene vært meget klare påfølgende punkter:Smittsom fotråte er en sjukdommed store konsekvenser for dyre velferdog økonomi. Sjukdommen må forblien meldepliktig sjukdom (Bsjukdom)med offentlig bekjempelse.Det er behov for rask oppfølging ogutredning av alle kontaktbesetninger tilde besetningene som nå har fått påvistsjukdommen. Om nødvendig måMattilsynet få ekstra ressurser til dette.Det er behov for en nasjonal kart leggingfor å få oversikt over den faktiskeutbredelsen av smittestoff og sjukdomslik at dette kan legges til grunn forvidere bekjemping og forvaltning avsjukdommen.Smittsom fotråte er en sykdomnæringa til nå har trodd (og ikke minsthåpet) at vi har vært fri for i Norgeetter en storstilt sanering på slutten av1940-tallet. I mange andre land ersmittsom fotråte et betydelig problem ismåfeholdet, både dyrevelferdsmessigog i form av driftstap. Det er derfor etstort behov for å få kartlagt omfangetog sette inn nødvendige tiltak for åbegrense utbredelsen.ProfileringNSG har i lang tid vurdert nye profi leringsklærog har nå bestilt inn et partiflotte fleecejakker designet til arbeidsbrukmed vanntett og pustendemem bran. Jakkene er svarte med NSGlogopå brystet og skal brukes nårrepresentanter fra NSG er ute påoppdrag. Det er selvsagt lov å bruke jakkenellers også. Jakken leveres i størrelseS til XXL og koster kr 450 (inkl. mva).I tillegg til jakkene er det bestilt innet nytt parti med lagets karakter istiskegrønne kjeledresser fra Wenaas medNSG-logo. Dette er klassiskekjele dresser som blant annet brukes avNSG sine kåringsdommere.Kjeledresseneleveres istørrelse48 til 62og kosterkr 500(inkl. mva).Somtid ligere harvi beiget-skjorter ogcaps til kr 100 (inkl.mva) pr. plagg. Ta kontaktmed sekretariatet forbestilling av profileringsklær.Vi kommer ogsåtil å bestille flereprofilerings rullegardinermed ulike småfemotiv. Disseer meget flotte, samtidig som de tarliten plass og er lettvinte å sette opp.48 • Sau og Geit nr. 4/2008

ArrangementskalenderNedenfor følger en oversikt over viktige arrangement hvor NSG er involvert:Geitedagene 2008, Rauland i Telemark 12.09.08 - 14.09.08Dyrsku’n i Seljord i Telemark 12.09.08 - 14.09.08Sauens Dag på Bogstad gård, Oslo 21.09.08Fårikålens festdag – arrangement over hele landet 25.09.08Ølen Open, saueklippekonkurranse 27.09.08NM og VM 2008 i saueklipping og ullhåndtering,Bjerkreim i Rogaland 02.10.08 - 05.10.08Styremøte i NSG, Bjerkreim i Rogaland 03.10.08Matstreif 2008, Oslo 10.10.08 - 11.10.08NM i bruk av gjeterhund, Stryn i Sogn og Fjordane 17.10.08 - 19.10.08Styremøte i NSG i Oslo 21.10.08Representantskapsmøte i NSG, Hotel Opera i Oslo 22.10.08 - 23.10.08Styremøte i NSG i Oslo 12.12.08 - 13.12.08Landsmøte 2009 m.m, Stjørdal i Nord-Trøndelag 25.03.09 - 26.03.09Nordisk mesterskapi bruk avgjeterhundDet ble norsk tredje, fjerde ogfemteplass i årets Nordiskemesterskap i bruk avgjeterhund. Tony Ottosen fraDanmark vant medhunden Bob. Carl-MagnusMagnusson, Sverigefulgte deretter medRoy. Så kom JaranKnive og Eddie påtredje, Jo AgnarHansen og Tika påfjerde og SanderHindenes og Tweed påfemte.Nordisk mesterskap ibruk av gjeterhund blearrangert andre helga i augusti Christinehofs Ekopark i Skåne iSverige. Norge stilte med i alt 14ekvipasjer. Dommer var Val Powell fraEngland.RyddesalgErstatning for trafikkdrepne husdyrBransjeorganisasjonen Trafikkforsikring s -foreningen er ei samanslutning av alle deiforsikringsselskapa som tilbyr trafikk forsikringi Noreg. Dei har som oppgåve å taseg av erstatning ved trafikkskade der skadegjerarer ukjent eller uforsikra. Dettegjeld ofte ved påkøyrslar av husdyr. Imange tilfelle vil ein eventuell gjerningsmanneller kvinne stikke av frå hardtskadde og døyande lam og sauer i visseom at dei må ut med erstatning om deisjølve seier frå til bonden. Dette er hår reisandelite etisk, og straffa om du vertteken for å stikke av frå påkøyrde dyr ersjølvsagt både bøter og førarkortbeslag.Dette hindrar likevel ikkje bilistar frå åstikke av, og bonden er den økonomiskog kjenslemessig tapande part. Men deter faktisk mogleg å søkje om erstatningfor tapte husdyr ved ukjent gjerningsmannhjå nettopp Trafikkforsikringsforeningen(TFF). Einaste kravet er at det lyt føreliggjeein veterinærattest på at det aktuelledyret er påkøyrt og drepe, eller so hardtskadd at det lyt takast livet av. I fjorbehandla TFF 300 slike søknadar der deiNSG har liggende noen kjeledresser(bare store størrelser) og noen reststørrelserav arbeidsbukser og -jakkemed NSG sin gamle logo. Vi ønsker årydde og selger disse meget billig;kr 100 pr. kjeledress og kr 50 pr.plagg for bukse/jakke (i tillegg måkjøperen betale porto). Vi har ogsånoe restlager (små og storestørrelser) av de sorte t-skjortenemed gammel logo. Disse selger vi nåut for kr 20,- pr. stk.Ta kontakt med sekretariatet dersomdu er interessert. NB! Førstemann tilmølla!fleste gjaldt reinsdyr. Bransjen sjølv trurlikevel det er store mørketal og seier atingen har statistikk over kor mange somfaktisk vert påkøyrt kvart år. Skjema ogrettleiing vil du finne på www.tff.noSau og Geit nr. 4/2008 • 49

Er det marknadsromfor «Fjellam»?StyretshjørneNår dette vert skreve går sauene påutmarksbeite. Fjellbeita her på Vest -landet har vore svært gode så langt iår. Det var mykje snø i vinter, såsauene får derfor friskt og nytt grasheile tida. Det har både vore ein finvår og ein god summar her vest, så detligg såleis godt til rette for eit toppresultat til hausten.Med prisauken me fekk på lamunder jordbruksforhandlingane i vårkan 2008 verte eit bra år. Kunne me itillegg også få eit tillegg for «Fjellam»?Ja, då ville det verta krona på verketfor sauehaldarane.Bygge nytt eller restaurere?«Islandsk»- eller tradisjonsinnredning.Strekkmetall, plastrister, gjødseltrekk eller talle.Glas og dører.Fører også Lac-Tec mjølkedrikkautomat for lam.2943 Rogne. Tlf 61 34 25 50 Mob 90 60 90 93e-post grobakken.lamdmek@c2i.netFleire og fleire sauehaldarar vel å hasauene på heimebeite i staden for åsleppa dei i utmarka. Tilgangen påbeite i nærområdet er stor, og mangefinn det derfor meir lønnsamt å hasauene på heimebeite. Dette, i tillegg tilat fleire bruk i seinare tid har sluttamed sau, fører til at det i mange beitelagvert få sauehaldarar igjen. Slikt skaparproblem med tilsyn og sanking.Mange sauehaldarar som leigerbeite har kostbar transport i tillegg tilbeiteleige, dermed vert utgiftene med åsleppa sauene på utmark store. Så det åfå eit tillegg for «Fjellam» trur eg erDu får detsom du vil!svært viktig for å oppretthalde beite -laga i framtida.Tidlegare hadde me beiteutval ikvart fylke. Desse vart fjerna fornokre år sidan. Dette trur eg varuheldig, for no er det ikkje nokoorgan som kan ta seg av konfliktarog problem i beitelaga rundt om ifylka. Så eg håper me kan få tilbakebeiteutvala. Det vil vera med å styrkjaheile beitenæringa og beite lagaspesielt. Samstundes vil det vere medpå å tryggja eit godt samarbeidmellom sauenæringa og landbruksavdelingai fylka. Noko eg trur kanvera viktig for å få fram næringa sittsyn på forskjellige saker som gjeldutnytting av utmarksressursane.Å ha sauene på heimebeite er hellerikkje problemfritt. Det krevmykje oppføljing med behandlingmot innvortes snyltarar og mot flottog flogemark. Det er ikkje særlig godreklame for lammekjøttet at det gårsauer og lam med møkkete bakendar.Flogemark er eit stort problem forsauer som går på heimebeite. Derforer det viktig å halde på den gode tradisjonenmed å ha sauene påutmarksbeite. Lamma som kjemslaktemogne direkte frå utmarka erdet beste og gir forbru k aren toppkjøttkvalitet. Eg trur at forbrukaraneer villige til å betale litt meir fordesse lamma.Så vil eg ønskja alle ein godhaustsesong og håpar at kvalitetenpå lamma i haust vert god og at saletgår bra.Ove Holmås50 • Sau og Geit nr. 4/2008

Jegerlønn – i himmelen?Miljøverndepartementet sendte30. juni ut på høring «Midlertidigforskrift om godtgjøring vedforsøk på skadefelling av rovvilt».Dette skal bøte på den uheldigesituasjonen med ren dugnads jobbingfra rovdyrjegere i Statenstjeneste. Dugnad skal det fortsattvære, men nå skal det – kanskje -bli litt penger å få, og en slumpbyråkrati på kjøpet.Prøveordningen med fellingskompensasjonskal gjelde for i år og neste år ogdet er satt en høringsfrist på 3 uker -tilfeldigvis midt i ferietiden. Det er sattav 2 millioner kroner til tiltaket. Dissetas fra potten til forebyggende ogkonfliktdempende tiltak, som vi fra førvet ikke akkurat er noen Sareptaskrukke.La det være helt klart: Norsk Sau ogGeit er ikke fornøyd med dette forslagettil godtgjøring for fellingsforsøk påstore rovdyr.Politiske ambisjoner ogforpliktelserDet bør være nok å vise til regjeringensegne styringsinstrukser for dette fag området,grunnleggende beskrevet i SoriaMoria-erklæringen: Rovviltforliket iStortinget fra 2004 skal legges til grunnfor alt forvaltningsarbeid og utviklings arbeidpå dette politiske området.Dette innebærer som grunnleggendeforutsetning at utgiftene til forvaltningav vedtatt rovviltpolitikk skal dekkes –fullt ut - over MDs budsjetter.Utsendingen av forslaget til såkaltjegerlønn fyller én viktig funksjon. Detfungerer som en ren erkjennelse av atvi her har å gjøre med (enda) et kostnadsfeltsom ikke dekkes i tråd medStortingets forutsetninger, 4 år etter atdisse ble formulert. Men forslaget oppfyllerikke Stortingets krav, det overlatesfortsatt til det enkelte lokale fellingslag åbidra med dugnadsinnsats til statensrovviltambisjoner, hvis departementetfår gjennomslag for sitt forskriftsforslag.Vi kan nok i utgangspunktet væreenige i at «litt er bedre enn ingenting».Men da er forutsetningen at litt er enmidlertidig stopp på veien til full kostnadsdekning.Det ser vi ingen indikasjonerpå i det framlagte forslaget. Derfortjener denne pengepotten mest til å tilsløreproblemet og fordreie kostnads sidai rovviltbudsjettene. Akkurat slik foreksempel også den nye kompensasjonsordningenved beitenekt i rovvilt områderfungerer.«Kryss i boka»Selvsagt fyller utspill som dette omjegerlønn en viktig politisk funksjon forregjeringen nå på oppløpssiden: Detkan settes et aktivitetskryss på lista overrødgrønne løfter. Dessverre måregjeringen samtidig sette et stort krysspå lista over brutte løfter.Først til mølla - eller oste høvelprinsippet?MDs forslag til jegerlønn erkjenner atdet fort vil bli for lite penger og lansererderfor som et alternativ «først tilmølla»-prinsippet. De fellingslagene sommå trå til mot slutten av sesongen kanpå denne måten være ganske sikre påat de ingen kompensasjon får. Og meddet er også «splitt og hersk»-meka n-ismen satt i spill. Alternativet til dette idet departementale brev er at samletpengepott skal deles etter endt sesong.«En for alle, alle for en» er et godt sosialdemokratiskprinsipp som i kjølvannetav dette kanskje også skal relanseres påandre politiske områder? Brukt pådenne måten i utmarka betyr detimidlertid at jo mer rovviltaktivitet, husdyrskaderog behov for fellingslagenedet blir, desto mindre penger forarbeidet. Var det noen som sa «lønnsom fortjent»?Mer sparing!Departementet foreslår å ikke utbetalekompensasjon for oppdrag som varermindre enn en uke. Dette kan bli riktignyttig som sparetiltak, siden det samtidigoppfordres til utvikling av effektivefellingsforsøk og dyktiggjøring avjegerne. På andre samfunnsområderøker gjerne inntjeningen med økendekompetanse. Her blir det altsåomvendt.Et viktig poeng som ikke drøftes ihøringsbrevet, er ansvarsforholdet i forbindelsemed fellingsforsøk på storerovdyr. Slikt arbeid er ikke uten risiko,Kronikkog den er det enkeltmenneskene påfellingslagene som bærer. Men hvembetaler den prisen risikoen har, i formav forebygging, forsikringsordning ogerstatningsutbetaling ved skader?Departementet toer sine hender ognøyer seg med å foreslå at de i hvertfallikke skal ha ansvaret; Arbeidsmiljølovenskal «normalt ikke» gjelde for rovvilt jegerne.Nei, dette er ikke bra nok! Fatt motRegjering, og begynn innføringen av enrovviltforvaltning som er bærekraftig.Sett dere i stand til å betale den prisenrovdyra koster. Ikke overlat regningen tildem som har sitt dagligliv og fredeligeyrke knyttet til skog og mark, og somderfor tvinges til å ta seg råd. Råd tilden aktive forvaltningen av rovviltetsom er nødvendig – og som faktisk ervedtatt av Stortinget.Ove Ommundsen, styrelederRagnhild Gudrun Vikesland, rådgiverSau og Geit nr. 4/2008 • 51

SeminNyttfra NSG Semin ASParkveien 71Postboks 2323 Solli0201 OsloTelefon: 23 08 47 75Mob.: 481 00 424Telefax: 22 43 16 60E-post: ewa.wallin@nsg.noÅrets seminsesong for sauI skrivende stund er utvelgelse av åretsseminværer i full gang. Etter planenskal alle seminværene være på plass påStaur og Særheim torsdag 18. september.Dagen etter, lørdag 19. september,blir alle satt i en måneds karantene.Oppstarten av sædproduksjonen ogutsending av de første dunkene medfrossensæd starter mandag 20. oktober.Eierinseminørkurs på sau 2008I forkant av årets seminsesonggjennomfører NSG Semin kurs i eierinsemineringpå sau over hele landet.Fra i år av utvider vi vår kurs virksomhetmed to nye steder; Gol ogKarasjok. Vi håper at de nye stedene vilbidra til bedre dekning av etter spørselenetter kurs og øke antall eierinseminøreri landet.Dato og sted for årets eierinsemineringskurs:DatoSted06. oktober Nortura Forus08. oktober Nortura Gol10. oktober Nortura Sandeid15. oktober Nortura Førde29. oktober Nortura Rudshøgda03. november Landbruksskolen iMosjøen06. november Nortura Sortland12. november Nortura Karasjok14. november KlæbuKursene blir ledet av en godkjentveterinær og varer i ca. 8 timer.Kursplanen omfatter følgende tema:• Innføring i anatomi og fysiologi• Brunst og brunstkontroll• Behandling av dunk og sæd• Enkel inseminasjonsteknikk «skuddi blinde» i teori og praksis• Hygiene i inseminasjonsarbeidet• Innrapportering av seminresultaterDe som ønsker å delta på et av denevnte kursene i år må melde segdirekte til Ewa Wallin, NSG Semininnen fredag 19. september.• E-post: ew@nsg.no• Telefaks: 22 43 16 60• Telefon: 23 08 47 75Følgende opplysninger måoppgis ved påmelding:Kurssted og dato, Produsentnr.(10 siffer), navn, adresse, telefon og e–postadresse.Påmeldingen er bindende. Vedavmelding fram til 2 uker før kursstartfaktureres halv kursavgift. Ved senereavmelding faktureres full kursavgift.Hvis kurset blir overbooket, vil desom har meldt seg først få plass.NSG Semin forbeholder seg rettentil å avlyse kurs hvis det ikke har meldtseg nok deltakere når påmeldings fristenutløper.KurskostnaderKursavgiften er kr 1.500,- og inkludererkurshefte og enkel servering.• Ved to deltakere fra samme bruk vildeltaker nr. 2 få redusert kurs avgiftentil kr 1.000,-.• Deltakere som har gjennomførtkurs tidligere kan ta årets kurs somoppfrisking for kr 1.000,-. Hvis detviser seg at det blir flere deltakereMinirundballepresseog utstyr kjøper du fraMiniballespesialistenTlf: 994 14 572Faks: 38 37 67 10Ynskjer å kjøpe brukt bak monterttransportkasse til storfe.Ring 971 98 415enn det er plass til på kurset vil nyekursdeltakere ha fortrinnsrett.• Reiseutgifter må deltakerne dekkeselv.• Koffert med inseminasjonsutstyrkoster ca. kr 700,-.Lokale kursI tillegg til de ferdig oppsatte kursenevil vi også gjennomføre lokale kurs iområder der interessen for kurs er stor.Forutsetningen for å sette i gang etlokalt kurs er at minst 5 nye bruk erpåmeldt. På de lokale kursene vil detvære en styrke om de som allerede ereierinseminører i området også deltarpå kurset som ressursperson og foroppfriskning. Vi ber om at de somønsker å gjennomføre lokalt kurs giross tilbakemelding på dette så fort sommulig med liste over de som ønsker ådelta, aktuelt sted og hvilket tidspunktsom passer best i det aktuelle området.Betingelsen for lokalt kurs er minst 6påmeldte. Disse må komme fra 6 forskjelligebruk.• Kursavgift for lokalt kurs erkr 1.000,-. Dette inkluderer kurs hefteog enkel servering.• Ved to deltakere fra samme bruk vildeltaker nr. 2 betale halvparten avkursavgifta, dvs. kr 500,-.• Kostnader med innkjøp av semin -koffert er det samme som på deordinære kursene (kr 700,-).Se www.nsg.nofor siste nytt!52 • Sau og Geit nr. 4/2008

Kurs i saueklipping og ullhåndtering 2008NSG har søkt om og mottatt støtte fra StatensLandbruksforvaltning for å arbeide for at det skal tilbyskurs om ull, saueklipping og ullhåndtering over helelandet. Pr. dato har vi fått inn søknader om til sammen14 kurs.Tre av kursene er allerede gjennomført; proffkurs11.-12. august på Forus og to kombinert nybegynner/viderekomne kurs 19.-21. august på Gol og29.-30. august i Strand/Hjelmeland.Nedenfor følger en oversikt over planlagte klippekurs,med opplysninger om kurssted, type kurs(A=nybegynner og B=videregående kurs),kontaktperson for påmelding med mer.Det er fortsatt mulig å søke om støtte til kurs– ta kontakt med NSG sitt sekretariat.Fylke Dato Kurssted Type Instruktør Påmelding tilSør-Trøndelag 20.-22. oktober Skjetlein vgs A Asgeir Folstad Skjetlein ressurssenter,LeinstrandSonja Olaussen, 72 59 47 80sonja.olaussen@stfk.noNordland Oktober Saltdal B (A) Saltdal Sau og Geit,Ingvar Ramsvik, 75 69 06 75/477 54 205rams-ing@online.noAust-Agder 24.-25. oktober Gjøvdal A/B Sven Reiersen Åmli Sau og Geitog 1. november Rolf Harstveit, 906 84 445,rolf_harstveit@hotmail.comSør-Trøndelag 27.-29. oktober Skjetlein vgs B Asgeir Folstad Skjetlein ressurssenter,LeinstrandSonja Olaussen, 72 59 47 80sonja.olaussen@stfk.noFinnmark Uke 44 Alta A/B Tor Arne Olsen/ Alta Sau og GeitRandi Lund Dan Rune Larsen, 78 43 05 07/915 66 133, dan-run@online.noSør-Trøndelag 3.-7. november Øya videregående A Asgeir Folstad Øya vgs,skole Arne Haukås, 72 87 51 16/468 26 771,arne.haukas@oya.vgs.noHedmark Høsten Os i Østerdalen A Os Sau og GeitMagne Horten, 62 49 70 01/932 83 974, ma-hort@online.noOppland Høsten Ringebu A/B Ringebu/Fåvang Sau og Geit,Jan-Erik Brenden, 911 71 680,jan-bren@online.noNord-Trøndelag Høsten Lånke A Lånke Sau og Geit ogBSF StjørdalAstri Hammer, 74 80 32 57/948 10 661,akhammer@online.noNord-Trøndelag 2 kurs høsten Bestemmes Tor Arne Olsen/Randi Lundiht. påmelding A/B Nord-Trøndelag Sau og Geit,Tone Våg, 74 15 12 86/995 82 658,tonevaag@online.noDet er kommet muntlig beskjed om kurs i Troms (Storfjord/Balsfjord), men dette er ikke bekreftet pr. dato.Informasjon om planlagte kurs oppdateres fortløpende på NSG sin hjemmeside.Sau og Geit nr. 4/2008 • 53

Tidenes prisauke på lam!Sidan hausten 2005 har avreknings prisenpå lam auka med kr 10.Samstundes har andre tillegg ogsåauka, til saman gjev dette ein prisaukepr. kg i denne perioden på nesten 12kroner. Vi håpar dette skal stimulere tilsatsing på sau, slik at vi igjen kanf orsyne den norske marknaden mednorske lam. Dette året er det importert3.700 tonn lammekjøtt til Noreg. Dettilsvarar om lag 15% av den norskeproduksjonen. Denne underdekningagjev oss ein muligheit for å aukeproduksjonen av lam som vi aldri førhar hatt!Nortura aukar sesongtilleggetFor å stimulere til leveranse i dei viktigaste vekene av lammesesongen, innførteNortura i 2007 sesongtillegg pålam. Vi hadde positive erfaringar meddette og vidarefører og aukar sesongtilleggetdette året:Nortura sitt sesongtillegg 2008:Veke 32:4. august -10. august: + kr 1,00Veke 33-38:11. august - 21. september: + kr 2,00Veke 39:22. september - 28. sept.: + kr 1,50Veke 40:29. september - 5. oktober: + kr 1.00Sesongtillegget kjem i tillegg til prisprognosensom vart publisert i heftet«Lammesesongen 2008» som gjekk uttil medlemmene våre i juli.Pris på lam gjennom sesongenMiddel klasse på lam i 2007 var littover R-. Tek vi utgangspunkt i eitR- Stjernelam på 18,5 kg, levert i eipulje på 100 dyr eller meir i veke 36(1.- 7. september), vil prisen pr. kg lami Nortura vera kr 51,34 inkludertgrunntilskot. Endring i pris medreknagrunntilskot og sesongtillegg er prognosertslik for resten av året:• 1. september - kr 0,40• 8. september - kr 0,70• 15. september - kr 1,00• 22. september - kr 1,60• 29. september - kr 1,00• 6. oktober - kr 1,00• 3. november +kr 0,50Vi håpar dette skal stimulere til tidligsanking, slik at fyrste pulje med lamblir levert til Nortura alt i fyrste halvdelenav september. Det er viktig at vihar nok lam å tilby når dei store salgskampanjenebrakar laus frå midten avseptember.Pass opp for overfeite lam!2008 ser ut til å bli ein flott beite sommari mange beiteområde, med jamntilgang på beitegras. Dette fører til atlamma generelt blir tidleg slaktemodne.Det er difor ein fare for at einskildelam kan bli overfeite på utmarksbeite.Vi tilrår difor minst like tidlig sanking iår som elles, sjølv om beitekvaliteten iutmarka framleis kan vera bra.Overfeite lam er dyrt, både for sauebondenog Nortura.Salgskampanjer og fårikålensfestdagDei store salgskampanjene på lamstartar i veke 38 (15. september) derOpplysningskontoret for kjøtt (OFK)har reklamefilmar på TV og Internett.Lammesteik og fårikål vil vera i fokusogså dette året, men det er også lagaein ny film der lammefilet er råstoff.Norske lam var valdut som råvare underkokke-EM iStavanger. Opptak frådette er også med ireklamefilmar fråOFK dette året. Gildefylgjer opp medaktivitetar i butikkog eit flunk ande nyttoppskrifthefte:«Invitér på lam».Heftet inneheld 16lamme oppskrifter som passar tiluhøgtidlege og festlege lammelag nårgradestokken ute kryp mot 0! Her finnkunden også tips om passande forrettar,desserter og drikke til.Oppskriftene er også tilgjengelege påwww.gilde.noTorsdag 25. september skal vi feirenasjonalretten, fårikål, med arrangementover heile landet med lammet ifokus.Ny medarbeidar i Team sauTeam sau har tilsett ein ny spesial rådgjevarpå bygg. Namnet er BenteBorgen og ho skal ha kontorstad påNortura Steinkjer og arbeidsområdetblir Midt- og Nord-Noreg. BenteBorgen har erfaring som høgskulelærarved Høgskolen i Trøndelag i faga innandørsmekaniseringog bygningsplanleggingfor sau. Ho har også jobba iAnimalia med Sauekontrollen. I tillegger ho levande interessert i sau. Vi erdifor glade for å få henne med på lageti arbeidet med å tilby god rådgjevingtil medlemmer som ynskjer å bygge utog satse på sau.Da står det att å ynskje alle lykke tilmed lammesesongen 2008. Vi iNortura skal stå på for at den skal bliså vellykka som mogleg; frå beite tilbord!54 • Sau og Geit nr. 4/2008

- erfaring - kunnskap - fleksibilitet - kvalitet - utvalg -vi er komplette på sau©NRF49-RUDI®Plastrister•Høy dyrekomfort•Lang holdbarhet•God gjødselgjennomgang•Rask montasjeInnredning•Stor fleksibilitet•Lette grinder•Enkel montasjeVeiebur•Helautomatisk veiesystem•Inntil 9-veis sortering•Elektroniske øremerker•Kompatibel m/Animalia, Ledsau m.fl.•Transportabel•Beregnet for utendørs bruk•Kan opereres av en personVåre fagkonsulenter skreddersyr løsninger tilpasset ditt behov!-ta kontakt for prosjektering og tilbudØst2634 FåvangTlf: 61 28 35 00ost@fjossystemer.noSør3174 RevetalTlf: 33 30 69 61sor@fjossystemer.noLes mer på www.fjossystemer.no -> sauVest4365 NærbøTlf: 51 43 39 60vest@fjossystemer.noNordvest6770 NordfjordeidTlf. 57 86 25 05nordvest@fjossystemer.noMidt7473 TrondheimTlf. 72 89 41 00midt@fjossystemer.noBYGG2634 FåvangTlf: 61 28 35 30bygg@fjossystemer.no

Nytt fra SauekontrollenNå er det tid for høstveiing.Opplysningene som registreresnå gir viktig informasjon tilindeksberegningene. Ta derfor enekstra sjekk på at opplysningeneer riktige.Årets første indekser ligger alt til gjengeligi Sauekontrollen Web, og vil blifortløpende oppdatert etter som detkommer nye indeksberegninger utoverhøsten. Så snart indekser er ferdigberegnet fra NSG, sendes de over oglegges inn i Sauekontrollen. Rykendeferske søye- og lammeindekser blir daumiddelbart tilgjengelig i Saue -kontrollen Web og rapportenAvlsindekser.Sauekontrollen Web – for allemedlemmerVi har fått litt tilbakemelding på atSauekontrollen Web har blitt oppfattetFoto: Grethe Ringdalsom et registreringsprogram kun til desom ønsker å registrere selv på web. Viønsker derfor å presisere at Saue -kontrollen Web er et tilbud til ALLEmedlemmer, hvor hver og en kan loggeseg inn for å få tilgang til nyttigerapporter og noteringslister. For desom bruker eget PC-program kanrapporter i Sauekontrollen Web væreen nyttig sjekk på at riktige opplysningerhar kommet inn sentralt iSaue kontrollen, og at dine kontakt -opp lysninger er oppdatert.HaustlistaHaustlista er nå sendt ut, og vi håperden blir et godt hjelpemiddel i entravel høstsesong. Lammets O-indekser trykt i feltet for merknader.Kopplam har først O-indeksen ogderetter teksten «klam». Fosterlam harførst O-indeksen, og deretter 4-sifretmornummer (det vil si 4 siste siffer imorens ørenummer). For å få innslakteopplysninger i Sauekontrollen erdet avgjørende at ørenummeret hosdyret stemmer overens med nummeretsom er registrert i kontrollen. Ta derforen ekstra kikk på haustlista og se omdet er dyr der som du ikke har/har hatti fjøset. Dette er viktig, både i forholdtil slakteopplysninger, indekser og vedkåring.Har du registrert rett nummerseriepå lamma i år?Nye elektroniske øremerker og ut videlsetil 5-sifra ørenummer har ført tilen del forvirring i forbindelse medregistrering i Sauekontrollen. Vi harvalgt ikke å utvide vårt 6-sifraindividnr. Det betyr at et lam medørenummer 80001 skal registreres som08-0001 i Sauekontrollen. Binde -streken, som vi til nå har brukt for åskille fødselsår og ørenummer, må vifjerne etter hvert som de elektroniskeøremerkene tar over, slik at det ikkeskaper mer forvirring. Har du registrertfeil serie på lamma dine i år? Takontakt med rådgiver eller bruker støtte,så retter vi det opp med en gang.Spørreundersøkelse om nyttenav PDA og RFID-lesereSauekontrollen vil takke alle som tokseg tid til å svare på spørsmål omnytten av å bruke PDA og RFIDlesere.Premier er sendt til:Ingunn Tønnesen (Snacksboller),Alf Myksvoll (Maglite) og Arne ogMarianne Ruud Aas, Pål Ove Wika ogRosa Haraldsen som får USB minne b-rikke.Resultater fra spørreundersøkelsenblir gjort rede for i egen artikkel i dettebladet.NyansattTone Beate gikk fra 1. mai over i nystilling som fagkonsulent ved AnimaliaFjørfe. Som erstatning for Tone har viansatt Kjetil Haugen som blir å treffebl.a. på brukerstøtta.Av Stine Løvik og Solfrid TjærandsenHva skjer:- Send haustlista til din rådgiverså snart du er ferdig medhovedveiing dersom du ikkeregistrerer selv.- Slaktedata: Sjekk at produsentnummerog ørenummerstemmer på avregningen, slik atslaktet ikke blir avvist iSauekontrollen.- Søyeindekslister sendes ut iuke 45 for de tre nordligstefylkene og i uke 43 for resten avlandet.Ønsker du å bli medlem avSauekontrollen?Ta kontakt med ditt lokale slakteri.For mer informasjon, se:www.animalia.no/sauekontrollen56 • Sau og Geit nr. 4/2008

So neAonBA SONE BIns altør:w . ica s noNBRANNALARM FOR LANDBRUKETMattilsynet har vedtatt nye forskrifter for dyreholdom tilfredstillende system for varsling av brann.- Markedets mest:- Driftssikre system- Servicevennlige system- Opptil 2x50 meter rør25 mm plastrør- 24 timer batteridrift- Enkel betjening25 mm plastrørAspirasjonsdetektorIRS-3Trådløs overføring- Trådløs eller kablet overføring- Frittstående eller tilkoplet en sentral- FG - godkjentGrunnpakke driftsbygning fra kr. 16.690,- *Grunnpakken inneholder utstyr for sikring av driftsbygningen iht.offentligregelverk. Pakken kan utvides etter behov. Grunnpakken inneholderaspirasjondetektor, kondensflaske, forfilter, 48m rør, skjøt, bend, klips og sirene- Levering direkte fra lagerTRÅDLØS OVERFØRING FRA KR. 3.350,- ** Eks. Montering og mva.Prisene gjelder for bestilling før 31.12.2008Boks 78 N-1332 Østerås. Tlf. 464 89 400 Fax. 671 57 797 www.icas.no / salg@icas.noSau og Geit nr. 4/2008 • 57

Følg med på mjølke kvaliteten!Logg deg på http://medlem.tine.no ogfå resultater fra siste avregna leveranseog siste analyseresultat i Geit -kontrollen. På menyvalget Min buskapGeit, Mjølkekvalitet ser du resultater frasiste avregna måneds leveranse. Er detresultater her som det er grunn til åfølge opp? Ved hjelp av menyvalgetMin buskap Geit, Veiedata mjølk kan dufange opp hvilke geiter som harbidratt til uønsket kvalitet påmånedsleve ransen. I tilleggkan du også se om det er desamme geitene som gårigjen med mjølke kvalitetsproblem.Vurdérom dette har sammenhengmed fôring ogstell, helse eller avl.Din råd giver kanhjelpe til med å vurderehvilke tiltak somer nødvendig.Har du ikke værtinne påhttp://medlem.tine.notidligere, så følg bruks anvisningenfor påloggingøverst på siden eller kontakt dinrådgiver for hjelp.Snøfrisk satsing i NordenI mai ble Snøfrisk lansert i kjedenAxFood i Sverige, og i september stårDanmark for tur. Det er SnøfriskKremost som i første omgang lanseres ibegge markedene. Bakgrunnen for lanseringener den økte etterspørselenetter ekte, naturlige produkter med engod historie, slik Snøfrisk har.Lanseringen vil støttes med myebutikkaktiviteter som utdeling avsmaksprøver og demonstrasjoner.Mottagelsen hos våre svenske og danskesamarbeidspartnere har vært sværtpositiv og de gleder seg til å jobbe medSnøfrisk som er et unikt produkt avhøy kvalitet.TINE FôringsrådgivingRiktig fôring er avgjørende for godog stabil melkekvalitet, som ineste omgang gir optimalråvare for geitmelksprodukteneog nye muligheter forproduktutvikling. Riktigfôring er også avgjørendefor ytelse, dyrehelse ogsamlet sett god total økonomii produksjonen.Bruk din TINE Rådgiver,som kan:• Fôrplanlegging• Fôring av kje og ungdyr• Vurdering av ytelsesnivåog kvotefylling• Grovfôrkvalitet• MelkekvalitetDet går rette veien med fettsyrene!Oversikten nedenfor viser utviklingenav innhold av frie fettsyrer i geit mjølka.Oppmerksomheten har vært stor påfôring og mjølkekvalitet både i 2007 og2008, og dette viser resultater. I månedeneapril, mai og juni har andelen avanalyser under grensen på 1,8 økt med15-20% i alle regioner fra 2006 til2008.Tabell: Prosent analyser under1,8:TINE Meieriet Øst TINE Meieriet Sør TINE Meieriet Vest TINE Midt-Norge TINE Meieriet NordMnd 2006 2007 2008 2006 2007 2008 2006 2007 2008 2006 2007 2008 2006 2007 2008Jan 89,4 96,1 97,5 100 100 100 96,3 95,8 94,9 100 - 98,6 100 98,2Febr 90,3 95,5 95,9 100 100 100 91,0 96,4 95,1 100 100 97,7 97,3 96,6Mars 86,7 89,2 94,2 97,3 96,3 92,8 95,2 90,7 93,5 100 100 85,3 79,8 95,0Apr. 77,0 76,0 87,3 88,2 86,5 86,5 81,6 85,0 90,0 76,9 77,7 74,1 85,8 83,3Mai 56,4 62,3 74,7 63,6 78,6 81,7 64,6 75,0 80,3 7,1 57,1 59,4 67,9 82,6Juni 58,7 65,9 81,6 84,4 67,7 86,2 70,1 64,0 84,1 0 60,0 79,9 72,4 94,5T.o.m. juni 76,4 80,8 88,5 88,9 88,1 91,2 83,1 84,5 89,7 76,8 79,0 82,5 83,9 91,758 • Sau og Geit nr. 4/2008

Penger i UllNorilia ullstasjoner:Harstad Ullstasjontlf. 77 01 94 40Førde Ullstasjontlf. 57 83 42 13Sandeid Ullstasjontlf. 52 76 10 21Forus Ullstasjontlf. 51 57 45 65Gol Ullstasjontlf. 32 02 98 37Tynset Ullstasjontlf. 62 48 25 18Ull av god kvalitet har en framtid – med ren norsk natur ogpositive naturlige egenskaper, har ulla de beste forutsetninger!Vi jobber for å stimulere til bedre kvalitet for kundene og bedrepriser til sauebonden. Etterspørselen på verdensmarkedet styrermarkedsprisen, og det kan vi dessverre vanskelig påvirke.Våre ullstasjoner har tett dialog med lokallaga til Norsk Sau ogGeit. Vi kan bidra med informasjon og ulike statistikker somgrunnlag for det videre kvalitetsarbeidet. Ta kontakt direkte ellervia laget ditt.Lever ulla til Norilia ullstasjoner og nyt godt av våre fordeler:- pristillegg på ull som tilfredsstiller krav til god ullbehandling- differensierte pristillegg på høstull som avregnes fra uke 1-24- personlig tilbakemelding på avregningen om eventuellekvalitetsfeil Sau og Geit nr. 4/2008 • 59

Jakten på alveldens «missing link» (12)Utviklingen av eneksperimentellalveldforskningVi har lagt bak oss en rekkeartikler om forskning som har lettetter en «missing link» som kanforklare årsaken til alveld. Denneforskningen førte ikke til noenavklaring eller gjennombruddsom har gitt nye ledetråder. I 2007ble det planlagt og gjennomført etnytt felteksperiment. Intensjonen idette var å tvinge to grupper avforsøkslam til ensidig beite påromemyr, for så å sammenliknedyrenes utvikling med kontroll -dyr på «trygge» beiter. I denneartikkelen skal vi omtaleplanleggingen.Det har i flere år vært behov for å ut vikleen mer eksperimentell og feltrettetalveldforskning. Lamme sykdommenalveld er nemlig fortsatt et stort problemfor sauenæringen i enkelte kystområderher i landet (Flåøyen 2000, 2003,Mysterud et al. 2003). Erfaringer fra deseinere årene er at det generelt ervanskelig å finansiere større prosjekternår det gjelder alveldforskning. Denuformelle arbeidsgruppen «Alveldnemnda»medvirket ved flere anledningeri årene 2005-06 til søknader ommidler, blant annet til konserneneStatoil og Yara, men med negativtresultat. Til tross for viktigheten harForskningsrådet (NFR) vist seg skuffendelite interessert i slik forskning, ogsøknader om denne typen prosjekterpasser heller ikke inn i de store rammeprogrammenei EU. Det ble igjenLandbruksavdelingene hos fylkes mennenei Møre og Romsdal og Sogn ogFjordane som tok initiativet til videreforskning. De ga i 2007 klarsignal til åutvikle og gjennomføre et nytt prosjekt.Eksperimentelt prosjektDet nye prosjektet skal legges opp somet eksperiment. Det ble tatt kontakt medde to saueeierne som var med i «slippprosjektet»i 2004, og på forespørsel sade seg villige til å stille sine besetningertil rådighet i et nytt prosjekt. Grunn -stammen i et nytt opplegg ble et utvalgpå fire grupper av lam i de to besetningene,to forsøksgrupper og to kontrollgrupper(Fig. 1). Det dreier seg altså ombesetningene fra de to gårdene A og B iHalsa kommune som leserne allerede erfortrolige med fra forrige artikkel. Deligger begge i de lavere delene av landskapetned mot Valsøyfjorden (10-100m o.h.). Utmarks- og seterområdeneligger på høydenivået 350-500 m o.h.(Fig. 2). Eier A kjører vanligvis dyreneopp i området, hvor de slippes ellerdrives siste delen inn til selve seter området(Botnaseter). Eier B driver dyreneopp direkte fra gården til beiteområderrundt gårdens seter Møkkellia. Dennesettingen muliggjør en variert manipulasjonav forsøksgrupper og kontrollgrupper,så de to besetningene er nærmestideelle for eksperimentell feltforskning.Den gjennomførte likheten gjørdet mulig å foreta gjentak (replikasjoner)av ulike forskningsopplegg meduavhengige grupper av lam fra de togårdene. For at prosjektet skal være eteksperiment, må det gjennom føres identiskeopplegg for begge besetninger.Lam med alveld. Denne sykdommen er så viktig at den hadde fortjent en langt størreforskningsinnsats.FeltprosedyreDet primære forsøksoppsettet består avto deler som skissert i Fig. 1. Et hovedprosjekt,som via et eksperiment vil forsøkeå teste en rekke sentrale forholdomkring forståelsen av alveld som fotosensitivlidelse. I hovedprosjektet vildyrene bli fulgt etter slipp på beite. Deter naturligvis umulig med noen grad av60 • Sau og Geit nr. 4/2008

Figur 1. Prosjektet planla et opplegg med utvalg av dyr fra besetningerpå to gårder og bruk av deres respektive seterområder.Gjentak (replikasjoner) av forskningsopplegg og «manipulering»av dyr i tid og rom kan enkelt gjøres i en slik setting ved å forholdeseg til utvalgte deler av besetningene (se teksten).Figur 2. Topografisk detaljkart (Statens kartverks M 711-serie;Halsa 1421 III; rutestørrelse 1 km) som viser beliggenhet av deromemyrene som er valgt ut som forsøksfelter (F), henholdsvis stormyr nord for Botnasetra (besetning A) og myr øst for Møkkel -fjellet (besetning B). Kontrollområder (K) blir lagt til gårdenesinnmark (se teksten).sikkerhet å si hvor lang en slik prosjektperiodekan bli. Det er det opptreden avalveld det enkelte år som bestemmer.Planen var å følge sau i et alveldområdefør, under og etter at sykdommen utvikletseg. Ved siden av det eksperimentelleopplegget i besetning A, representertealtså besetning B et «gjentak». I et egetdelprosjekt seinere i beitesesongen vil detbli buført en ekstra forsøksgruppe meden fastsatt forsinkelse i tid. Leserne henvisestil forrige artikkel (Mysterud 2008)for å lese om begrunnelsen for dennedelen av opplegget.«Tvangsbeiting» på romemyrDet er planlagt å styre beitingengjennom å gjerde inn begrensede beite a-realer slik at forsøksdyrene beiter på enbestemt vegetasjonstype. Dyrene skalaltså rett og slett tvinges til å beite derforskerne bestemmer. Da det etter deerfaringer som er gjort til nå er rimeligsikkert at dyrene blir syke oppe i heieområdene(se Mysterud 2008), vil det blisatset på å gjerde inn romemyrer.Forsøksgruppene skal altså beite så eksklusivtpå rome og fukthei som mulig.Beitingen skal styres gjennom bruk avfleksible gjerder.Tilfeldig utvalg av lamHvordan sikre seg tilfeldige utvalg avlam? Lamming i besetningene går overen kortere eller lengre tidsperiode, derlam blir født til forskjellig tid. De førstekommer tidlig og blir etter hvert samletopp på innmark. Når de er mange nokblir de sluppet i utmark i sørvendte lierpå såkalt «tidligbeite». Det er altså vanskeligå skaffe seg full oversikt over enhel besetning før en foretar loddtrekningfor å velge ut lam, det må gjørestrinnvis. På den tiden hvor de førstelammene normalt slippes vil det værealt for tidlig å slippe dem på rent romemyr-beite.Erfaringsmessig produsererikke disse myrene tilstrekkelig med fôrplanterfør det har gått en viss tid ut ibeitesesongen. Dersom en gruppe skalslippes direkte på romemyrene, og enønsker full kontroll med dyrenes beite -inntak på forhånd, må de 1) entensamles og holdes på innmark til det blirbrukbart å beite på myrene, eller 2)velges fra en «sein» gruppe som blir fødtpå en tid som klaffer med å slippe demdirekte på myr. Det ble valgt trinnvisloddtrekning i grupper av lam.ForsøksområderHvilke beiter er mest «farlige»? Dette erkjent av eierne, og to hovedområder blepekt ut. Disse er myrene rett nord forBotnasetra når det gjelder besetning A,og myrområder øst for Møkkelfjellet nårdet gjelder besetning B (Fig. 2). Dedelene av utmarksbeitet som settes av tilforsøksområde og gjerdes inn, bør væreså store at det fastsatte antallet dyr kanFortsetter neste side.Sau og Geit nr. 4/2008 • 61

gå der i den tiden som anses nødvendig.En tenker seg derfor innhengninger somtotalt er på 400x400 m, avgrenset medflyttbare, elektriske gjerder, som igjen ertenkt delt opp i fire kvadranter på200x200 m. Innhegningene settes oppFigur 3. Arrondering av inngjerding i fire400x400 m store «beitekvadranter» med enpermanent kve for samling av dyr isentrum. Kveet settes opp av trematerialer,mens gjerdet er planlagt som flyttbaree lektriske lettgjerder med solpanel ogbatteridrevet strøm.med en permanent kve i midten hvordyrene kan samles under prøvetaking.Hver forsøksgruppe skal roteresgjennom «beitekvadrantene» I-IV etterhvert som beitet blir for dårlig i denkvadranten der dyrene går (Fig. 3).Fôr nok i kvadranteneHver beitekvadrant på 200x200 m skalbrukes av en gruppe på ca. 30 sauer oglam. Dette tilsvarer et beitetrykk av 30dyr på 0,16 km 2 , dvs. hele 187 dyr/km 2 .Dette er en ganske høy beitetetthet. Daromemyrene (fukthei) ikke kan forventeså ha særlig høy beitekapasitet, er detmulig at fôret i kvadranten ikke varersærlig mange dagene. Det var ikke muligpå forhånd å si noe presist om dette, dabeiteverdien av fukthei kan variere mye,blant annet gjennom ulike innslag avgrasarter, som for eksempel blåtopp(Yngve Rekdal, pers. medd.). YngveRekdal mente imidlertid at fire såpassstore kvadranter ville representere merenn nok beite til en forsøksperiode somer mye lengre enn den som ble planlagt.KontrollområderFor hver av de to gruppene forsøkslamsom skal prøvetas i innhegningene, mådet opprettes tilsvarende utvalg av lam ikontrollgrupper på «trygge» beiter. Detmest nærliggende var å kjøre kontrollgrupperut til et helt annet geografiskområde, der en vet at det ikke forekommerverken rome eller alveld. Dette villeimidlertid ha medført et betydelig merarbeidforbundet både med transport ogprøvetaking. Man besluttet derfor åbruke gårdens innmark som kontrollområder.Det vil tillate en effektiv oghensiktsmessig rutine for prøvetaking,og erfaringer med gårdenes innmarkgjennom mange år er at det her ikkeforekommer særlig mye rome, og helleraldri har utviklet seg alveld. Også kontrollgruppenevil bli styrt ved å gjerdeinn passende deler av beitet, men da deti dette tilfellet benyttes allerede opp arbeidetinnmark, vil det forenklegjerdearbeidet med å holde kontrollgruppeneisolert.Gjennomføring av prosjektetAlle lam skal rutinemessig veies og listeføresi begge besetninger. Programmetfor innsamling av blodprøver skal starteallerede på innmark de siste dagene førslipp. Det aktuelle forsøksoppsettet erskissert i et modi fisert slipp-program(Fig. 4, venstre del). Det vil som nevntbli satset på to forsøksgrupper på 20 lammed sine mordyr, ett fra hver av gårdene,med respektive kontrollgrupper.Forsøks gruppene fra gård A og B vil blisluppet samtidig. Når det er tid for åslippe kjøres forsøksgruppene A og Bopp og drives rett til sine respektive inngjerdedeforsøksområder (Fig. 4). Herveies og slippes lammene i kvadrant I,hvor de går så lenge det er tilstrekkeligbeite, deretter blir de overført til kvadrantII osv., helt til forsøksperioden erover. Rotasjonene bør foretas synkrontfor begge forsøksgrupper. Etter at prosjektperiodener over skal alle dyr veiesog slippes på vanlig utmarksbeite.Fastsetting av prøveperioderFigur 4. Skjema som viser detaljert oppsettfor planlagt gjennomføring av hovedprosjekteti første del av beitesesongen 2007(venstre del) og delprosjektet med forsinketslipping (høyre del).Einar Botten, eieren av besetning A, og Ole Marvin Fjærli av besetning B, begge 6686Valsøybotn, takkes varmt for all hjelp under planleggingen, og for at de stilte sine besetningertil disposisjon for 2007-prosjektet. En stor takk rettes også til landbruksavdelingeneved Møre og Romsdal fylke og Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, som finansierte 2007-prosjektet.62 • Sau og Geit nr. 4/2008

Sitert litteraturFlåøyen, A. 2000. 46Photosensitization. Pp. 296-300 in:Martin, W. B. & Aitken, I. D.Diseases of sheep. (3. ed). Oxford,Blackwell Science, 512 s.Flåøyen, A. 2003. Status for forskningpå alveld og tilsvarendeproblemstillinger i internasjonalsammenheng. Veterinærinstituttet iOslo. Stensilert rapport. 35s.Møkkellia med Møkkelfjellet (634 m o.h.) i bakgrunnen. De store fuktheiene øst for dettefjellet ble valgt som ett av to prøveområder i 2007-prosjektet.Den mest intensive prøveperioden børlegges til tidsrommet hvor saponin antaså bygge seg opp i romebeitene, og førperioden hvor symptomer på alveld blirsynlige (Fig. 5). Tiden som gikk fra deførste lammene ble sluppet i 2004 til detførste syke dyret ble oppdaget i de tobesetningene var i gjennomsnitt 18.5dager (se Mysterud 2008). Et minimumsanslagfor prøvetakingens lengde ut fradette, blir derfor 18 dager. Dette er sværtspekulativt, og utviklingen må i mangetilfeller antas å gå langt raskere.Forsøkslammene vil forhåpentligvisreagere ganske raskt fysiologisk på desaponinholdige beiteplantene, noe sombør komme til uttrykk i dyrenes blod parametre(se under). Dyrene antas å bli«syke» i den forstand at de opparbeidersuperoksyder i blodet, men symptomenevil vanligvis ikke slå ut før dyrene blirutsatt for sollys. Været kan derfor væreavgjørende for når en får de førstesymptomene. Det er en erfaring blantenkelte saueholdere i dette området atdet etter lange perioder med gråvær ognedbør kommer en «bølge» med alveldtilfellernår været skifter og sola kommerfram. En må regne med en prøveperiodepå inntil 12-15 dager, eventueltlenger.PrøvetakingsprogramFigur 5. Plan for forsinket slipping av en gruppe fra besetning A i 2007, er et direkte gjentakav et forsøk gjort i 2004. Tilnærmede kurver for utvikling av rome og saponin i beitene(stiplet) og utviklingen av alveld (heltrukket) (se Mysterud 2008).Mysterud, I., Vang, M. & Nortvedt,S. 2003. Lammedødelighet 2001 ogtapssituasjon 1999-2001 i et alveld -område i Halsa/Surnadal, Møre ogRomsdal. Med en oversikt overhypoteser i alveldforskningen.Utmarksnæring i Norge 1-03: 1-127.Mysterud, I. 2008. Jakten på alveldens «missing link» (11). Slippetidog alveldutbrudd.Sau og Geit 61: 59-63.Alle lam i begge besetninger skalregistreres med fødselsdato, kjønn ogfødselsvekt. Dette vil eierne av besetningenegjøre rutinemessig med føringav skjemaer som tidligere er utarbeidetfor slike prosjekter. Alle lam skal veies idet de slippes i ulike innhegninger ogkontrollveies i det de blir sluppet frainnhegninger ut i ordinære beiter, ogsåved innsamling om høsten skal vekterregistreres. Spor etter alveld og eventuellannen sykdomshistorie skal noteres forsamtlige lam. Som hovedmetode til åstudere utviklingen av alveld vil en somnevnt basere seg på innsamling av blodprøver.BlodprøverProsjektet omfatter altså et til delsomfattende prøveprogram, men hovedresultateneforventes oppnådd gjennomhematologiske undersøkelser, det vil sigjennom analyser av blodprøvene. Ut -vik ling av forholdene i for eksempellever/gallesystem blir kun overvåket pådenne måten. Prøvene fra hvert lam vilbestå av to standard blodprøver på 5 mlFortsetter neste side.Sau og Geit nr. 4/2008 • 63

tatt i halsvenen, til sammen 10 ml. De tosettene med blodprøver er planlagt analysertved to ulike laboratorier. Det enesettet skal fortløpende sendes inn tilSentral laboratoriet ved Norges veterinærhøgskole.Serum fra det andre settetskal fryses ned for seinere analyser påFarmasøytisk institutt, UiO. Blod -analysene vil utgjøre en betydelig del avkostnadene i prosjektbudsjettet. La oss siat prøvetakingen begynner ca. 15. juni,da vil det de første 10 døgn av prøve periodenbli samlet inn 80 prøver daglig,det vil si i alt 800 prøver.Flere spesielle forhold vil bliundersøktDet vil føre for langt her å gi en fulloversikt over alle faglige intensjoner bakdette eksperimentet. Siden fylloerytrin(se Mysterud et al. 2003) er beskrevet ilitteraturen som det fotoreaktive agens iblodet på alveldlam, er det planlagt åfølge dette stoffet spesielt. Hele rekkenav nedbrytningsprodukter av vanligplanteklorofyll kan imidlertid mistenkesfor å være fotoreaktive agenser. Singletoksygen i blodet er for flyktig og kanikke måles direkte i et slikt feltopplegg.Her er en avhengig av å undersøkeprøver i ettertid, uansett om analysenegjøres svært raskt. I tillegg til blodprøvervil det bli klippet rome på faste stasjonerfor målinger av saponin i plantene. Detvil også bli samlet tapeprøver avromeblader i forsøksinnhegningene forå undersøke mulige forekomster avmikrosopper. Det skal tas avføringsprøverav alle lam, både i forsøksgrupper ogkontrollgrupper minst to ganger i prøveperioden.Dette for å kunne sinoe om hvor mye sapogenin det finnesi fordøyelsessystemet til hvert enkeltlam.Det ble som en forstår arbeidet myemed planlegging i forkant av detteeksperimentelle prosjektet. Det er likevelknyttet mye usikkerhet til gjennom føringen.I seinere artikler skal vi se påhvordan vi ble nødt til å modifisereenkelte deler for å få det gjennomført,og ikke minst lære hva som ble resul tatet.Av Ivar Mysterud,Biologisk institutt, Universitetet i Oslo64 • Sau og Geit nr. 4/2008

Future rundbuehallerDen originale Futurehallen5X6 meter. Flyttbar og medtopp kvalitet i plater. Kanogså brukes som ekstrahus ilamminga og vedutegangersau.Pris: kr 19.700.- + mva.Permanente haller: 8, 10, 12 og 14 m bredde.Priseksempel for 12X24 m: kr 156.000 + mva.Alle priser er eks. frakt og treverk.www.futurehaller.no - fadum@online.noANIMALIA: A: SAUEKONTROLLEN WEBBli med på utviklingen!Alt du trenger er en PC, tilgangtil internett og et passord.••••Enklere registreringFleksibelt og lett tilgjengeligNyttige rapporter ognoteringslisterGod oversikt over dinbesetningLes mer på:www.animalia.no/sauekontrollenTlf: 22 09 24 40 brukerstotte@animalia.noSau og Geit nr. 4/2008 • 65

Matkrisa ogbondens priser m.m.LeserinnleggEn stund før jeg gikk av som jordbrukssjefi Nedre Setesdal, hadde jeg ensamtale med en bonde av god samfunnsorientertslekt - og selv drev hanen god melkeproduksjon. Vi kom inn påberedskap og da kom det etter minnet:Nei, det orket han ikke å snakke om ogtenke på lenger - for samfunnet haddestelt seg så ille med bøndene gjennommange år - at nå fikk de ta ansvaret selv.Etter mine over 30 år for landbruketi administrasjonen så visste jeg nøyaktighva han snakket om, og måtte bare gihan rett. I syttiåra var det rundt150.000 bønder i Norge - nå er detsnaut 50.000 igjen. Særlig har det gåttut over småbruks-Norge. Med denstadige nedrakkinga og sultefôringa nårdet gjelder betaling for det bonden sletut av jorda og husdyra som han oghans familie hadde ansvaret for 365dager i året, måtte det gå slik. Mansluttet så fort en kunne. Enten ved åfinne seg annen jobb, eller pensjonereseg raskest mulig. Neste generasjon tokannen utdannelse.Nylig stoppet jeg bilen og skulletanke opp. Der stod ei bondekone – entrofast sliter. Med det samme hun såmeg kom det: - Nå er fjøset tomt.Økonomien var ikke det aller verste sahun, men den stadige nedrakkinga avbonden som nærmest en samfunns snylter.De hadde en liten pode som syntesdet var veldig stas å være med i fjøsetog fulgte godt med, men nå fikk ikkehan heller anledning til å utvikle seg tilen god husdyrbruker! Jeg forstod ogsåhenne godt og de mange sauebøndene,over 26 som før slapp i HornnesVesthei, men hvor det nå kun er 3 igjen.Priser og rovdyr og delvis mobbing hargjort at de fant noe annet å gjøre. Ikkeble de forsvart av lovgivere eller politikerneheller - så da var det like godt åslutte.Kornsiloene som ga oss mattrygghetmed kornlager for husdyr og folk i 9 og12 måneder er borte og bevilgningstrøket av statsbudsjettet i 2003. Jegskrev om «Kjøp korn nå» i 1987, men istedet rev man siloene og bygde hybelhusetc. Sukkerlagrene er også omtrenttomme osv!Statsminister Per Borten og TrygveHaugeland laget den førsteNaturressursmeldinga og ville ha etNaturressursdepartement i slutten avsekstiåra, fordi det kunne bli «skjebne svangert»for et folk ikke å ha over siktenover produksjon av mat og råstoffer.Brattli og Ap lagetMiljøverndepartementet isteden! Hørteman?Nå er matkrisa her, og mye tull siesog skrives av de som intet hørte ellerforstod den gang. Nå er de med, uten åskjønne hva som førte oss dit og hvasom evt. er redningen. Jeg husker et skiltsom stod på verkstedet i Oslo der jegleverte bilen i ungdommen: «Hjelp megtil å holde min munn lukket inntil jeg vethva jeg snakker om».Nå er tiden inne til å lytte tilbøndene og gi dem det de trenger forå komme på bena igjen for å ta vare påbåde seg selv og folket vårt. Så børadministrasjonen, som ble bygd oppetter krigsårene, settes i stand igjenmed de nødvendige fagfolkene fralokalplan til fylke og Landbruks -departement - samt bevilgninger for åsette gardene i stand igjen med grøfter,nydyrking, restaurering av bygnings masseetc.Vi har penger, men hva med forståelsenog viljen?Av sivilagr. Jørgen HøgetveitHvem tjener påJordbruksavtalen?Ja, slik kan man spørre. Vi har nå fått enoppskrytt avtale i havn, kanskje en avhistoriens dårligste for bonden, menden beste i historien for statens del.Etter mange år med interesse forlandbruk og en ivrig samler av gamledokument, så finner jeg ikke noenannen avtale som er så god for statensom årets jordbruksavtale, de kommernemlig ut i en stor pluss på regnskapenangående avtalen.Når staten tar inn mer i moms ennde gir i overføringer til bonden, da erdet særdeles dårlig for bonden.Størrelsen på gevinsten kan settesopp slik en vil, men pluss blir det forstaten.Det som og er litt merkelig i åretsavtale er at forbrukerne skal betale alt,også statens gevinst.Var denne vurderinga med når avtale parteneble enige, eller er slike momenteruinteressante for avtalepartene?Målpris har ikke noe med hvabonden får for produktene, det er hvaandreleddet kan ta ut. Da er det ønskeligå få svar fra faglaga om de har regna uthva som er igjen til bonden av dissesupertalla når slakteri-, meieri- og grøntomsetningsleddethar tatt sitt?Det er på sin plass at svaret kommerut i media så forbrukerne serhvordan den store prisøkningen på forbruksvarer«kommer bonden til gode.»Personlig så tror jeg at merkost nadenetil inntransport og lønnsauke samtdiesel og gjødselpriser spiser opp alt avjordbruksavtalen, og mer til.Da det framforhandla resultatet avjordbruksavtalen var ute til avstemning,ble det slått stort opp at det storeflertallet av medlemmene stemte ja.Hvem var disse ja-folka, var det støttemedlemmereller var det aktive bønder?Vi vet jo at mange av medlemmene ifaglaga ikke er bønder, derfor så erdette interessant. Jeg går ut fra at datasystemenei faglaga har en oversikt overdette.Ingart Blikra, Grimstad66 • Sau og Geit nr. 4/2008

SORTERINGSANLEGGSORTERINGSANLEGG SOM DEKKERALLE BEHOV!Bruk din eksisterende vekt i vårt sorteringsanlegg ellerbestill med ny vekt for avlesing av elektroniske øremerker.Fungerer både til Led-Sau og Animalia.SKILLEGRINDER• Topp kvalitet med lav vekt• Varmgalvanisert• Fire forskjellige lengder• Høyde 105 cmwww.knarrhult.noRUNDBALLEKORGINNREDNINGERSikker rundballekorg• Består av seksbevegelige deler• Sikker mothenging• Alt fôr blir spistopp, også kjernen• Tar en eller torundballerPraktiske og fleksible innredninger som fungerer ipraksis og varer i mange år.NORSKE FORHANDLERE www.knarrhult.noHarald Snellingen 2740 Roa 913 278 39Steinar Sørbøen 3570 Ål 412 383 40David Disserud 2093 Feiring 911 219 05Ole Johan Bjørge 2634 Fåvang 975 26 886Oddgeir Grobakken 2943 Rogne 906 090 93Håvard Jønnardalen 3841 Flatdal 905 337 60Bryne Landbruksservice AS 4341 Bryne 517 707 00Peder Pedersen 4480 Kvinesdal 971 782 74Hagia Karmøy 528 467 88Olav-Terje Rio 5700 Voss 908 287 84Maskinsenteret AS 6851 Sogndal 576 716 22Rolf Sverre Holum 7340 Oppdal 907 267 55Snorre Forsbakk 8200 Fauske 997 48 104Asbjørn Rognli 9360 Bardu 911 649 51Andreas Lund 9400 Harstad 907 739 17Degernes Landbrukslag Østfold 692 264 40Sau og Geit nr. 4/2008 • 67

RETURADRESSE: Sau og Geit, Postboks 2323 Solli, 0201 OsloB -BLADFK butikken - engasjert i norsk landbruk!Før 4500,-3825.-Velg riktig fôr!Kjeledress, våtrom366,-Vanntett slitesterk nylon på armerog ben. Finnes i str. XS-XXL.Dobbel glidelås. Separat mobillomme.V.nr.: 5008D%FORMEL Lam er et spesialfôr til lam,som gir topp kjøttfylde og god klassifiseringav lamma. FORMEL Lam kan gis etter appetittog har et høyt innhold av fiber, som gir godtmiljø i vomma. Mineralinnholdet i FORMELLam forebygger urinstein. Selges i bulk,storsekk og småsekkFORMEL Sau er hovedfóret tilsau og livlam fra innsett om høsten ogfram til beiteslipp. Til voksen sau kan detevt. brukes FORMEL Sau Vinter fram tilca. 1. mars. FORMEL Sau selges i bulk,storsekk og småsekk.Klippemaskin for sauSC320. Innebygget overbelastningsvern,5 m lang kabel,vekt ca 1,25 kg 230V, 320W.V.nr.: 97106480Bukse, våtrom 238,-Vanntett slitesterk nylon på ben.Finnes i str. XS-XXL. Praktisk mobillomme.Doble knapper i midje.V.nr.: 5008F%Pluss Multitilskudd Sau– uten kopperTilskuddsfôr i pelletert form,med god smakelighet. PlussMultitilskudd Sau er nødvendignår dyra får mindre enn 300gram kraftfôr per dag. Pelletsgir mindre støv og letterehåndtering. Selges i25 kg sekk.Vekt for lam, 100 kg 7415,-V.nr.: F047200410Reserveklokke for lammevekt2550,-V.nr.: FB122010000Tilbudene gjelder ut oktober. Alle priser er eks. mva.Levende opptatt av det