Julia Kristeva, sårbarhetens politikk og spesialpedagogikkens rolle i ...

Berit H. Johnsen: Julia Kristeva, sårbarhetens politikk og spesialpedagogikkens rolleMålet var utdanning for alle barn med særskilte behov. Men før planeneble realisert, avla det nevnte Blom-utvalget sin Innstilling til lovregler forspesialundervisning m.v. (Kirke- og undervisningsdepartementet, 1970).Det markerte et vendepunkt i norsk spesialpedagogisk historie. Utvalgettrakk fram prinsippet om integrering og ga det følgende innholdsbeskrivelse:• Tilhørighet i sosialt fellesskap• Delaktighet i fellesskapets goder• Medansvar for oppgaver og forpliktelser.Ut fra denne forståelsen presiserte utvalget at grunnskolens generelle målsettingburde gjelde for alle barn; altså måtte spesialskoleloven legges ned,og nødvendige bestemmelser for barn med særskilte opplæringsbehovintegreres i den vanlige grunnskoleloven. Denne argumentasjonen var itråd med normaliseringsprinsippets idé om at alle lover for særskiltegrupper skulle integreres i felles lover som fungerte for alle borgere. Detmedførte følgende endringer og tillegg i daværende grunnskolelov (Kirkeogundervisningsdepartementet, 1975).• Alle barn skulle nå ha rett til å begynne sin skolegang i sin lokale grunnskole.• Et hovedprinsipp dreide seg om likeverdig og tilpasset opplæring for alleelever.• Et viktig aspekt ved dette prinsippet var bestemmelsen om spesialundervisningfor barn og unge som trenger særlig hjelp.Prinsippene ble videre konkretisert i den gjeldende nasjonale læreplanen,M87, og fulgt opp i senere opplæringslov (Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet,1998) og nasjonale læreplaner (Kirke-, utdanningsogforskningsdepartementet, 1996; Utdanningsdepartementet, 2008).«Skolen for alle» ble et nøkkelbegrep for denne snuoperasjonen. Det bleimidlertid presisert fra flere hold at det var nødvendig med en gjennomgripendeforandring i grunnskolens indre virksomhet for å innfri prinsippetom likeverdig og tilpasset opplæring av alle barn og unge (Johnsen, 2000).Prinsippet om inkludering i UNESCOs (1994) Salamanca-erklæring, varen bekreftelse og styrking av de tiltakene som allerede var lovhjemlet ogvidereført i norsk lov. Videre ble det presisert i den påfølgende nasjonalelæreplanen at: «For å kunne ta omsyn til ulikskap i bakgrunn og føresetnaderhos elevane må einskapsskulen vere eit romsleg og inkluderande fellesskap»(Kirke- og undervisningsdepartementet, 1987, s. 57). Ideen om denromslige skole ble utdypet i en studie av den danske forskeren Susan Tetler(2000), hvor hun drøftet romslighetens didaktikk, som innebærer tole-73