Julia Kristeva, sårbarhetens politikk og spesialpedagogikkens rolle i ...

More documents

Recommendations

Info

FoU i praksis nr. 1 2011InnledningEn av de store snuoperasjonene i grunnskolens indre virksomhet dreier segom vendingen fra segregert elevorganisering med klasseromsbasert opplæringtil individuell tilrettelegging for alle elver i den inkluderende klasse ogskole. Det er nå 40 år siden det banebrytende Blom-utvalget leverte sin stortingsinnstilling(Kirke- og undervisningsdepartementet, 1970) og 35 årsiden den tredje og siste spesialskoleloven ble integrert i grunnskoleloven(Kirke- og undervisningsdepartementet, 1975). Det nye lovvedtaket slo fastat alle barn har rett til individuelt tilrettelagt opplæring i sin egen lokalegrunnskole – også barn i førskolealder. Denne snuoperasjonen krevde fundamentaleforandringer av lærerrollen. Store ressurser har blitt brukt tildette innen profesjonell oppgradering og utdanning av lærere, spesialpedagogerog skoleledere. Studier fra denne perioden viser bestrebelser, fortvilelseog motstand i den mangeårige innovasjonsprosessen av individuell tilretteleggingi en skole som skal være for alle (Mjøs, 2007; Nilsen, 1997a,1997b). De viser også eksempler på inkluderende praksiser (Flem, Moen, &Gudmundsdottir, 2005; Moen, 2004). Selv om mange nye arbeidsformerhar blitt innført i skolen, viser likevel nyere studier at det nasjonale måletom en inkluderende skole ikke er nådd (Nordahl & Hausstätter, 2009; Ytterhus& Tøssebro, 2005).Hvordan kan vi forklare at mange barn med funksjonshemming fremdelesikke blir sett, ønsket velkommen i den vanlige klasse og gitt opplæringi samsvar med evner og behov? Hva kommer det av at en ikke har klart åintegrere nødvendige spesialpedagogiske og pedagogiske kunnskaper ogferdigheter med den ordinære klassen for alle, men fremdeles henviser endel av spesialpedagogikken til segregerte spesialklasser og -skoler? Kan éngrunn være vår egen angst som profesjonelle og medmennesker? Er det densom hindrer oss i å ta fullt ansvar for elever med funksjonshemming, og isærdeleshet elever med utviklingshemming? Den bulgarsk-franske filosofenog dybdepsykologen Julia Kristeva stiller dette ubehagelige spørsmålet.Hun går også videre og postulerer et nytt etisk-politisk prosjekt: en nyhumanistisk opplysning, som hun kaller sårbarhetens politikk. I denneartikkelen introduseres og drøftes dette prosjektet i lys av norske forhold.Kristeva har lenge vært kjent innen lingvistikk og litteraturteori, psykologiog likerettsdiskurs, mens hennes fokus på funksjonshemming blir tydeligførst på 2000-tallet. Det er derfor på sin plass å gi en kort presentasjon avhenne i dette miljøet.Julia Kristeva – bakgrunn og virkefeltJulia Kristeva ble født i Bulgaria i 1941. Hun lærte tidlig fransk språk ogkultur gjennom sin utdanning hos franske nonner. Samtidig tilegnet hun68
Berit H. Johnsen: Julia Kristeva, sårbarhetens politikk og spesialpedagogikkens rolleseg marxistisk og slavisk kultur, inkludert russisk språk og litteratur. Som25-åring, i 1966, ankom hun Paris med et fransk-bulgarsk doktorgradsstipendi lomma. Der arbeidet hun videre med studier og skriving under veiledningav Lucien Goldmann og Roland Barthes. Da hun publiserte sittdoktorgradsarbeid, La révolution du langage poétique (Revolution in poeticlanguage, Kristeva, 1997a), hadde hun allerede utgitt to bøker og et antallartikler. Senere utdannet hun seg til klinisk psykoanalytiker, og hun praktisererfremdeles denne profesjonen ved siden av sin akademiske karriere.Som nybakt doktor ble Kristeva ansatt ved Forskningsinstitutt for tekst ogdokumentstudier ved Universitetet i Paris 7 – Denis Diderot, hvor hunfremdeles arbeider. I tillegg til sitt arbeid i Frankrike er hun ansatt vedColumbia Universitet i Toronto. Som nevnt innledningsvis har Kristevavakt interesse og skapt diskusjon også i flere norske fagmiljøer.Kristeva kom inn i det lingvistiske og litteraturteoretiske miljøet i Parissom et friskt pust med sin evne til å se sammenhenger mellom teoretikerefra øst og vest. Hun ble ønsket velkommen i den politisk radikale Tel Quelgruppen,hvor hun raskt ble en av de sentrale skikkelsene. Her arbeidet hunsammen med sin landsmann og nære kollega, den fransk-bulgarske filosofenog lingvisten Tzvetan Todorov, med Roland Barthes, Jacques Derrida,Michel Foucault og andre sentrale skikkelser i det franske vitenskapsmiljøet.Mairevolusjonen i Paris, som har gitt benevnelsen ‘68-generasjonen tilintellektuelle over hele Europa, inkludert her i Norden, satte sitt preg påKristeva, og hun nevner dette i sitt selvbiografiske essay. Men hun beskriverogså Tel Quel-gruppen som sentral i den intellektuelle og politiske gjæringensom førte til marsjen mot Sorbonne (Kristeva, 1997b; Moi, 1987; Oliver,1997; Witt-Brattström, 1990). Kristevas tekster er gjennomsyret av en filosofisk,idéhistorisk forståelse. Argumentasjonen hennes bærer preg av athun bruker tekster fra Platon og Aristoteles, Kant og Hegel, og mange andrefilosofer sammen med samtidige kollegaer, i utvikling av nye ideer.Sigmund Freuds og andres psykoanalytiske tekster har imidlertid en sentralrolle i hennes analyser. Kristevas etisk-politiske program tar utgangspunkti dybdepsykologisk analyse av forholdet mellom subjektets indre psyke ogsosial bevissthet.Kristeva om den fremmede i oss selvPå anmodning fra den franske presidenten Chirac utarbeidet Kristeva enrapport i form av et brev til presidenten om mennesker med funksjonshemmingeri 2003 (til norsk i 2008). Der fokuserte hun på møtet mellom denfunksjonshemmede og den ikke-funksjonshemmede. Hun la særlig vekt pålikegyldighet og frykt som ofte er en del av den spontane holdningen tilmennesker med funksjonsnedsettelse. Han eller hun framstår som en69
Page 1: Julia Kristeva, sårbarhetens polit
Page 5 and 6: Berit H. Johnsen: Julia Kristeva, s
Page 13: Berit H. Johnsen: Julia Kristeva, s

Julia Kristeva, sårbarhetens politikk og spesialpedagogikkens rolle i ...

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?