11.07.2015 Views

– Sikkerhetsrutiner ble ikke fulgt - TVU-INFO

– Sikkerhetsrutiner ble ikke fulgt - TVU-INFO

– Sikkerhetsrutiner ble ikke fulgt - TVU-INFO

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

aktueltViser muskler i IMOTre bla’ Bjørn sørger for atden norske sjømannens stemmeblir hørt i InternationalMaritime Organization (IMO) iLondon.■ TEKST OG FOTO: Omar JørgensenTrekløveret Bjørn RichardGutterud (Maskinistforbundet),Bjørn Haave (Sjøoffisersforbundet)og Bjørn ErikKristoffersen (Sjømannsforbundet)har internasjonaltarbeid og sjøs<strong>ikke</strong>rhetsom et av sine spesialområder.Nå er de midt oppe iarbeidet med en særdelesspennende revisjon avSTCW-konvensjonen ogKoden.– Vi har akkurat lagt bakoss en innholdsrik sesjon ogbegynner å se konturene avhvordan den nye konvensjonenvil se ut, forteller de tilMaritim Logg.Etter planen skal revisjonsarbeidetvære klart iløpet av 2010.Stikkord for møtet 3.-7.mars var hviletid, bemanning,kompetanse- og sertifikatkrav,definisjon av nærområder,astronomisk navigasjonog alkoholgrenser tilsjøs.Sjømannsorganisasjonenevalgte denne gang å sitte i treforskjellige arbeidsgrupper,for på denne måten å påvirkeet bredest mulig spekter avsaksområder.Bjørn Erik Kristoffersenjobbet spesielt medbemanning og hviletid –og sto dermed med beggebein solid plantet ifatigue-pro<strong>ble</strong>mat<strong>ikke</strong>n.– Vi ønsker en internasjonalbemanningsforskriftsom bygger på ISM-koden.En slik Safe Manning Codeskal blant annet beskrivehvordan man skal evaluereen bemanning, forklarerKristoffersen.Andre temaer i sammesaksområde er pro<strong>ble</strong>mat<strong>ikke</strong>nrundt skip med kun tonavigatører og overholdelseav hviletid.– I dag kan man risikereat vaktgående mannskapjobber 18 timer, deretterhar seks timer fri forså å gi seg i kast med en ny18-timersøkt. Målet er atman maksimalt skal kunnejobbe 14 timer i løpet av en24-timers periode, fortellerKristoffersen.Definasjon av nærområderKollega BjørnRichard Gutterudsatt i en arbeidsgruppe sombrukte mye tid på å diskuteredefinisjon av nærområder,lengden på maskinistutdanningenog pro<strong>ble</strong>mtat<strong>ikke</strong>nrundt kompetanse- og sertifikatkravfor elektrikere.USA ønsker et enklereog dermed svakereregelverk når detgjelder sertifikatkrav foroffshore i forhold til andrefarvann.– Begrunnelsen er atman nærmere land skalkunne innføre lokalesertifikatkrav. Vi ognorske myndigheter går selvfølgeligsterkt i mot forslaget.I et ekstremt tilfelle kunne foreksempel Norge og Storbritanniada avtale seg i mellomat Nordsjøen var etslikt nærområde. De flesteskjønner at dette ville væregalskap, sier Gutterud.Flere flaggstater ønsker åfjerne særkrav for maskinistutdanning,nemlig kravetom 30 måneders godkjentutdanning og opplæring.En del av maskinopplæringenmå nødvendigvisforegå på verksted i landfordi kompetansen <strong>ikke</strong> kanopparbeides om bord.– Her som i så mangeandre tilfeller tar noen tilorde for å få folk «raskeregjennom kverna» uten tankepå kompetanse. Heldigvisstår norske myndigheterpå vår side i denne saken,sier Gutterud.Sjømannsorganisasjonene iNorge mener det er viktig atkonvensjonen også får definertkompetansekrav forelektrikere.– Dessverre går flere landi mot dette, sier Gutterud,som også stiller spørsmåletom hvor grensa går mellomelektronikk og IT.Målet er altså at det innføressertifikatkrav for elektrikeresom velger en karrieretil sjøs og at kompetansekravetlegges i kapittel III i konvensjonen.KuppforsøkBjørn Haave fikk – ettermye om og men – sakenom astronomisk navigasjonpå dagsorden i sin arbeidsgruppene.– Vi <strong>ble</strong> utsatt for et regelrettkuppforsøk av kreftermed motsatt syn enn vårt.De ville feie hele saken underteppet, hevder Haave.– For å legge opp til etutdanningsløp som serframover i stedet for bakoveri historien mener vikravet til astronomisk navigasjonenten kan fjernesfra konvensjonen eller plasseresi B-delen som <strong>ikke</strong> erobligatorisk. Man kan i ste-UNDER KJØLENSlutt på sutring– Mange synes at rederne har sutret når det gjelder rederiskatten. Nå skalvi få frem det positive rundt skipsfarten, sier den nyvalgte rederipresidentElisabeth Grieg til Aftenposten.Hun er den første kvinnelige rederipresidenten og er styreleder i GriegShipping Group.– Vi har nå fått en rederiskatt som er konkurransedyktig. Vi må også kunneforholde oss til at de rammebetingelser vi nå har fått både er stabile,forutsigbare og langsiktige, sier Grieg.8 ■ Maritim Logg 3/2008

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!