– Sikkerhetsrutiner ble ikke fulgt - TVU-INFO

Slutt på sjøforklaringer1. juli gjennomføres en av sjømannsorganisasjonenesfanesaker: Sjøforklaringerblir en saga blott. I stedet opprettes deten fast, uavhengig seksjon for undersøkelserav sjøulykker i Statens havarikommisjonfor transport (SHT).■ TEKST: Omar Jørgensen– Dette er på alle måter en gledelig nyhet,men det var jammen på høy tid, siertidligere generalkonsul og forbundetsæresmedlem Kaare Andre Kopperudtil Maritim Logg. Han representertede tre sjømannsorganisasjonene i Sjølovkomiteensom allerede i 1997 fikkmandat om å utrede en ny ordning forundersøkelse av sjøulykker. I begynnelsenhadde han få meningsfeller ikomiteen, men gradvis skiftet de andremedlemmene syn.Tungt arbeid– Vår innstilling var klar i 1999. Deter ille at det har tatt så lang tid å få innførtlovendringen, sier Kopperud.Han sier det var daværende NorskStyrmandsforening som startet kampenmot sjøforklaringer så langt tilbakesom på 1950-tallet. Etter hvertkom også de andre sjømannsorganisasjonenemed og dannet felles front moten ordning de mente var lite egnet.- Min spissformulerte påstand er atsjøforklaringer ikke har bedret sikkerhetentil sjøs. Nå får vi endelig eninstitusjon som skal finne de bakenforliggendeårsaker til at en ulykke haroppstått, sier Kopperud.Var nærmest rettsløseSjømannsorganisasjonene har heletiden hevdet at sjøforklaringer nærmesthar vært for rettssaker og regne– med det viktige unntak at sjøfolkeneikke har hatt alminnelig rettsvern.- Sjøfolk har enkelt sagt vært rettsløse.Derfor har vi vært bisittere formedlemmer som har ønsket det, sierKopperud og legger til at saken ikke harblitt bedre av at sjøfartsinspektørene harfungert både som etterforsker og aktori slike saker.Enorm belastningI kjølvannet av sjøforklaringene liggerdet mange triste enkeltskjebner.– Sjøfolk har vært utsatt for grusommepåkjenninger, sier Kopperud.Han kjenner personlig mange navigatørersom har vært i søkelyset etterå vært deres bisitter under en rekkesjøforklaringer.Kopperud mener det er et tankekorsat skipsfarten er den siste av fire transportgrenersom får en fast havarikommisjon.Dette medfører lovendringenLovendringen medfører et etterforskningssystembasert på de samme prinsippenesom den nye reviderte - og nåforslag til bindende - IMO-koden, somforventes å bli godkjent så fort sommulig. Både IMO og EU fokuserer påde samme prinsippene, og EU skal etterplanen komme med et nytt rådsdirektivi løpet av ett år.En uavhengig undersøkelseskommisjonopprettes i en egen seksjon underSHT. Dens oppgave blir å redegjøre forhendelsesforløpet og kartlegge årsaksforholdenei forbindelse med sjøulykker,med sikte på å redusere risikoen forfremtidige ulykker og generelt fremmesjøsikkerhetsarbeidet. De skal kommemed sikkerhetstilrådinger der tiltakmå treffes eller vurderes for å hindrelignende sjøulykker i fremtiden.Undersøkelseskommisjonens granskingforegår helt uavhengig av politiet,som gjør sine egne undersøkelser iforhold til de strafferettslige forhold.Utvidet taushetspliktDen nye ordningen skiller altså heltklart det strafferettslige fra den øvrigeulykkesundersøkelsen, for å sikre atvitner og andre involverte kan uttaleseg fritt til havarikommisjonen uten atopplysninger knyttet til person tilfallerandre enn kommisjonen.SHT har utvidet taushetsplikt, ogopplysninger de mottar skal kun brukestil å forbedre sikkerhetsmessigeforhold og sette inn forebyggende tiltakfor å hindre nye ulykker. Når dehar dannet seg et bilde av hendelsesforløpetog skrevet sin rapport, sendesdenne på høring til involverte parterfør den blir offentlig tilgjengelig.De berørte, som eiere, rederier, skipsførere,brukere og etterlatte, har retttil å få komme med opplysninger ogsynspunkter om sjøulykken og densårsaksfaktorer innen undersøkelsenavsluttes. De kan også få være tilstedeved undersøkelsene, og gjøre seg kjentmed dokumentene.Foto: Håkon Mosvold Larsen, ScanpixMaritim Logg 3/2008 ■ 35