Lokal energiutredning Vefsn kommune - Helgelandskraft

Lokale energiutredningerVefsn kommune 3SammendragVefsn kommune ligger sentralt på Helgeland, og arealet er på 1 894 km 2 . Kommunen hadde13 571 innbyggere pr. 1.1.2007Dagens energisystemVefsn er en kommune preget av kraftkrevende industri. I 2005 var det totale energiforbruketi kommunen på ca. 3,2 TWh. Av dette var ca. 5 % fra andre kilder enn elektrisitet. ElkemAluminium sto for nesten 90 % av det totale energiforbruket i kommunen. Det elektriskeforbruket i 2006 var på nesten 3,1 TWh. Elektrisitetsproduksjonen i Vefsn er tilsammenligning ca. 0,3 TWh/år.Distribusjonsnettet i Vefsn kommune er forsynt via transformatorstasjonene i Holandsvika,Mosjøen og Marka, samt fra kraftverkene Grytåga, Andåsfossen (småkraftverk) og Høglielva(mikrokraftverk) Det produseres også elektrisk kraft i Kaldåga kraftstasjon, men denneforsyner ikke direkte inn i distribusjonsnettet i Vefsn.Det er siden forrige utgave av utredningen bygd ut fjernvarmenett i Mosjøen, der spillvarmefra Elkem Aluminium brukes som energikilde. Det er dessuten etablert mottaksanlegg fornaturgass (LNG) på kaiområdet ved Elkem.På forbrukssida nevnes først og fremst den nye anodefabrikken ved Elkem Aluminium, sometter hvert få et energiforbruk fra LNG på 250 – 300 GWh. I tillegg vil fabrikken representereen elektrisk last på ca. 8 MW.Forventet utvikling av energisystemetForbruket ved Elkem forventes å ligge på rundt 3 TWh/år de neste par årene. Det forventesat dagens forbruk av propan og butan erstattes gradvis av LNG fra 2007, og at LNG etterhvert også vil komme til erstatning for olje.Det eksistesterer også planer for bygging av en helt ny produksjonshall ved EAM, noe som isåfall vil øke energiforbruket vesentlig. Det er imidlertid ikke tatt noen beslutning om dettepr. i dag, og planene avhenger bl.a. hvordan tilgangen på elektrisk energi utvikler seg iregionen.Etableringen av LNG-terminalen vil også muliggjøre bruk av gass til andre formål i området.Det forventes en økt etablering av såkalte mini- og mikrokraftverk i Vefsn. Disse vilhovedsakelig levere sin produksjon direkte inn i distribusjonsnettet, og således bidra tilalminnelig forsyning.Varmeløsninger for utvalgte områderI Mosjøen planlegges et nytt boligfelt i Andåsen. Dette gir muligheten til å se helhetlig påenergibruk og valg av hensiktsmessige løsninger. Vurderingene som er gjort tilsier at detneppe vil være lønnsomt å tilknytte boligfeltet til ovennevnte fjernvarmeanlegg. I løpet avsiste årene har imidlertid nærvarmeanlegg med f.eks. biobrensel som hovedkilde blitt stadigmer aktuelt. Også LNG fra planlagt mottaksanlegg i Mosjøen vil kunne være en aktuellenergikilde for et slikt anlegg. Det er også mulig å bygge «kombi-anlegg» (kogen) forproduksjon av både varme og elektrisitet.

Lokale energiutredningerVefsn kommune 4I området Nyrud/Kippermoen er tettheten av bygninger med vannbåren varme såpass at deter funnet å være lønnsomt å føre fram fjernvarme til området.Det er for øvrig gjort en generell vurdering av alternative energikilder som kan bli aktuelle ikommunen på litt lengre sikt.

Lokale energiutredningerVefsn kommune 5InnledningHK er som områdekonsesjonær pålagt å årlig utarbeide lokale energiutredninger for de 14kommunene innenfor eget konsesjonsområde. Slike utredninger blir laget for samtligelandets kommuner. Hensikten er å beskrive så vel dagens energisystem som forventetutvikling i årene som kommer. Utredningene skal derved danne et planleggingsgrunnlagsom bidrar til en langsiktig, kostnadseffektiv og miljømessig energiforsyning. Arbeidet medutredningene skal også bidra til økt informasjonsflyt og samarbeid mellom sentrale aktører.Alle landets utredninger gjøres tilgjengelig på NVEs nettsider. HK publiserer dessutenutredningene for sitt område på sine egne nettsider.Utredningsdokumentet er oppbygd som følger: Det første kapittelet gjør rede for selveutredningsprosessen, mens kapittel 2 beskriver de forutsetninger og metoder som er brukt iarbeidet. Kapittel 3 gir en generell presentasjon av kommunen. I kapittel 4 presenteresenergisystemet slik det ser ut i dag, mens kapittel 5 viser forventet utvikling. I begge dissekapitlene behandles infrastruktur, forbruk og produksjon hver for seg.I kapittel 6 er det sett nærmere på alternative varmeløsninger for to utvalgte områder:Andåsen (planlagt boligfelt) og området Nyrud/Kippermoen. Det er dessuten gitt en generellbeskrivelse av aktuelle fremtidige energikilder i Vefsn kommune.Bakerst i dokumentet finner man en del vedlegg, inkludert en ordliste. Her finner man ogsåen liste over referanser og støttelitteratur.Det er laget et separat dokument som omhandler alternativ energi generelt, samt ENØKtiltak.Dette er også lagt ut på HelgelandsKrafts nettsider.

Lokale energiutredningerVefsn kommune 61 Beskrivelse av utredningsprosessen1.1 Lov og forskriftI henhold til energiloven § 5B-1 plikter alle som har anleggs-, område- og fjernvarmekonsesjonå delta i energiplanlegging. Nærmere bestemmelser om denne plikten er fastsattav Norges vassdrags- og energidirektorat i forskrift om energiutredninger [1], gjeldende fra1.1 2003. I henhold til denne forskriften er alle landets områdekonsesjonærer (lokale nettselskaper)pålagt å utarbeide og offentliggjøre en energiutredning for hver kommune i sittkonsesjonsområde. Utredningen skal oppdateres årlig etter første versjon (1. januar 2005).Områdekonsesjonæren skal invitere representanter for kommunen og andre interesserteenergiaktører til et årlig offentlig møte. På møtet skal energiutredningen, herunderalternative løsninger for energiforsyning i kommunen, presenteres og diskuteres. Områdekonsesjonærenskal utarbeide og offentliggjøre referat fra møtene.Forskrifter til energiloven regulerer kun konsesjonærer etter denne loven, og krav kan ikkepålegges andre aktører innen temaet energi, som for eksempel kommuner. Forskriften girderfor direkte krav kun til konsesjonærer, men forutsetter samtidig at disse søker åinvolvere andre relevante aktører.Selskaper med områdekonsesjon for avgrensede bedriftsområder, samt fjernvarmekonsesjonærer,er pålagt å bidra til den ordinære områdekonsesjonærs utredningergjennom opplysninger om egne anlegg og utviklingsplaner for disse. Slike selskaper erimidlertid ikke pålagt å lage egne utredninger.1.2 Målsetning for utredningeneEnergiutredningene skal bidra til en samfunnsmessig rasjonell og miljøvennlig utvikling avenergisystemet, gjennom å presentere relevant informasjon om lokal energiforsyning,stasjonær energibruk og aktuelle alternative energiløsninger. Dette skal gi ulike aktørerøkte kunnskaper, og dermed et bedre grunnlag for å fatte riktige beslutninger relatert tilenergispørsmål.Prosessen med å utarbeide lokale energiutredninger, som blant annet innebærer et årligmøte mellom kommune og lokalt nettselskap, skal bidra til større åpenhet og bedre dialogom lokale energispørsmål.Utredningene er altså ment å skulle fungere som et grunnlag for planlegging, både forkommunene, energiprodusenter og næringsliv, samt for områdekonsesjonæren selv.1.3 Aktører, roller og ansvarOmrådekonsesjonær, kommuner og lokalt næringsliv har alle viktige roller å ivareta iforhold til valg av lokale energiløsninger. Et godt samarbeid mellom disse aktørene eravgjørende for at planlegging skal kunne gjøres i god tid på forhånd, og for at flereprosjekter skal kunne vurderes i sammenheng.HelgelandsKraft (HK) er som områdekonsesjonær pålagt å utarbeide de lokale utredningenei sitt konsesjonsområde.

Lokale energiutredningerVefsn kommune 7Som nevnt har selskaper med fjernvarmekonsjesjon eller områdekonsesjon for avgrensedebedriftsområder plikt til å bidra til utredningene gjennom opplysninger om egne anlegg ogutviklingsplaner for disse. I Vefsn gjelder dette Mosjøen Fjernvarme og Elkem AluminiumMosjøen (EAM).HK har dessuten fått opplysninger fra SHMIL, angående deres deponigassanlegg tilproduksjon av varmeenergi på eget område.1.4 Formell prosessDe lokale energiutredningene ble utarbeidet for første gang i 2004. I den første fasen ble detviktig å finne fram til en god form på samarbeid og arbeidsprosess, samt bestemme etambisjonsnivå som sto i rimelig forhold til tilgjengelig tid. Dette ble gjort ved å utarbeide endetaljert mal for utredningen i samarbeid med Vefsn kommune.Deretter ble alle kommunene invitert til informasjonsmøter, der det ble redegjort forhensikten med utredningene, og hva disse skulle inneholde. Det ble da også avtalt kontaktpersoneri hver kommune, og lagt en plan for møter og utveksling av informasjon. I desamme møtene ble det invitert representanter fra næringslivet som presenterte sinvirksomhet og sine planer.Selv om de lokale energiutredningene utarbeides pr. kommune, ble det enighet om å samlekommunene i grupper, og avholde møtene gruppevis. Foruten å forenkle arbeidet forHelgelandsKraft, har dette også åpnet for direkte kontakt kommunene imellom når detgjelder energispørsmål, noe vi tror vil være til gjensidig nytte på lengre sikt. Vefsn kommuneinngår i en slik gruppe sammen med Grane og Hattfjelldal kommune.Denne samarbeidsformen er senere beholdt. I år avholdes det imidlertid kun offentligemøter for presentasjon og diskusjon av utredningen, mens øvrig kontakt med bedrifter ogkommuner har foregått pr. epost og telefon.Utredningsdokumenter og referater fra offentlige møter offentliggjøres på HelgelandsKraftsinternettsider (http://www.helgelandskraft.no/).

Lokale energiutredningerVefsn kommune 82 Forutsetninger og metoder2.1 Sentrale målsetninger om energi2.1.1 Tidligere vedtatte målsetningerDet er en rekke sentrale bestemmelser og målsetninger som er med på å legge føringer forutviklingen av energisystemet framover, også på lokalt nivå. I Stortingsmelding 29 (Omenergipolitikken) [2] fra 1998 – 99, er det f.eks. formulert en målsetning om at man innen2010 skal distribuere 4 TWh årlig i form av vannbåren varme basert på nye fornybareenergikilder, varmepumper og spillvarme. En annen målsetning i samme melding er at detskal bygges vindkraftanlegg som årlig produserer 3 TWh innen år 2010.I Stortingsmelding 18 (Om forsyningssikkerheten for strøm mv.) [3] fra 2003 – 04 heter detbl.a: «Enova skal bidra til ny miljøvennlig energiproduksjon og energibesparelser på tilsammen 10 TWh/år innen 2010.» Her foreslås det dessuten en egen satsing på utbygging avinfrastruktur for varme, der målet er «å utløse et potensial for økt fjernvarmekapasitet på 4TWh/år i løpet av en 5-årsperiode.»Den samme stortingsmeldingen omtaler også såkalte grønne sertifikater. En slik ordningvar planlagt innført i 2006 – 2007, men er nå lagt på is (se kap. 2.1.2).Et annet krav av betydning for energiproduksjon er at 75 % av alt avfall skal gjenvinnes innen2010, enten som materialer eller som energi. Det er ikke lenger tillatt å deponere organiskavfall.2.1.2 Visjoner i regjeringens samarbeidsgrunnlagNedenfor er noen av de mest relevante punktene fra den nåværende regjeringenssamarbeidsgrunnlag «Soria-Moria-erklæringen» (2005) gjengitt [4]:Om energiforsyning generelt«Regjeringen vil sikre en bedre kraftbalanse ved både å øke tilgangen til kraft og redusereforbruksveksten gjennom energisparetiltak. Gjennom å satse på nye miljøvennligeenergiformer, opprusting av vannkraft og miljøvennlig bruk av naturgass, vil vi øke tilgangenpå energi.»Om grønne sertifikater«Regjeringen vil innføre et pliktig grønt sertifikatmarked for ny fornybar energi og mini- ogmikrokraftverk. Dersom et grønt sertifikatmarked ikke lar seg gjennomføre som forutsatt,skal andre virkemidler vurderes.»Om vassdrag«Regjeringen vil:• gå gjennom vassdragene i Samla plan for å fastslå hvilke som skal inn verneplanen iforbindelse med gjennomføringen av EUs rammedirektiv for vann i 2006.

Lokale energiutredningerVefsn kommune 9• i større grad utnytte potensialet som ligger i opprusting av eksisterendevannkraftverk og i bygging av små- mini- og mikrokraftverk.• at fylkeskommunene, i samarbeid med berørte fagetater, skal utarbeide fylkesviseplaner for bygging av småkraftverk, som sikrer at ikke naturmangfold, friluftsliv ellerstore landskapsverdier går tapt.• verne Vefsnavassdraget fra kraftutbygging ved å inkludere det i Verneplanen forvassdrag. Det opprettes næringsfond i den berørte regionen.»Om vannbåren varme og ENØK«Regjeringen vil:• legge til rette for økt bruk av vannbåren varme, og etablere godefinansieringsordninger for fjernvarme og bioenergi.• innføre krav om fleksible energisystemer i alle nye offentlige bygg og vedrehabilitering av offentlige bygg på over 500 kvm.• innføre en langsiktig tilskuddsordning til husholdningene for å stimulere til enomlegging til oppvarming basert på fornybar varme og til mer energieffektivealternativer i forhold til utstyr i boliger. Støtteordningen skal administreres av Enova.• øke Enovas bevilgning til bygging av infrastruktur for fjernvarme betydelig i perioden.• implementere EUs bygningsdirektiv i løpet av 2006. Det skal utarbeides nyebyggforskrifter som gjør lavenergiboliger til standard. Det skal også innføresenergikrav for eksisterende bygninger og renovering av bygninger.»Om industrikraft«Regjeringen vil:• utrede og etablere et eget industrikraftmarked. Et slikt marked skal gjennomobjektive kriterier sikre lik konkurranse om den kraft som legges ut i markedetgjennom auksjon. Ordningen skal stille krav til energieffektivisering ogenergigjenvinning når det inngås langsiktige kraftkontrakter.• Regjeringen vil iverksette tiltak for å dempe den negative virkningen for de kraftforedlendebedrifter som har fått økte utgifter på grunn av økning i påslaget pånettariffen.»Om gass / CO2«Regjeringen vil:• at staten gjennom et statlig selskap deltar i finansieringen av infrastruktur fortransport av naturgass, sammen med kommersielle aktører, og at det gjennom dettelegges til rette for CO2-fjerning og transport.• at et statlig selskap får i ansvar å skape en verdikjede for transport og injeksjon avCO2.»

Lokale energiutredningerVefsn kommune 102.1.3 Nyere visjoner og målsetningerDet er stor aktivitet innenfor alle områder som berører energi og miljø. Regjeringen harmange målsetninger, handlingsplaner og støtteordninger vedrørende energiomlegging,energisparing (ENØK), fornybar energiproduksjon (vindkraft, vannkraft, bioenergi, mm), CO 2 -håndtering, osv. Det satses med andre ord på flere hold for å finne løsninger der energiforbruk,energiproduksjon og miljøhensyn kan forenes på en bærekraftig måte. Herpresenteres noen eksempler:EUs bygningsdirektivEUs bygningsdirektiv ble gjort gjeldende fra og med januar 2006. I Norge skal direktivetimplementeres i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. Målet med direktivet er åredusere energibruken i boliger og næringsbygg. Det vil bl.a. stille krav om at det utføresenergiregnskap for nybygg, og at alle nybygg skal ha et energisertifikat som viser byggetsenergibruk. Direktivet krever også at det stilles minimumskrav til energieffektivitet for uliketyper bygg.IndustrikraftmarkedDet arbeides også med en ordning med et eget marked for industrikraft, men det ser ikke uttil at dette vil bli realisert med det første.Mål for CO 2Regjeringen har vedtatt meget ambisiøse mål for CO 2 -bidrag frem mot 2050. Målet er atNorge da skal være såkalt karbonnøytralt. Det er en lang rekke tiltak som til sammen skalbidra til at et slikt mål kan nås [5].Støtteordninger for fornybar energiOrdningen med grønne sertifikater ble vurdert, men ikke innført. Istedet ble det innførtfølgende støtteordninger [6]:• Vannkraft støttes med 4 øre/kWh til de tre første MW.• Vindkraft støttes med 8 øre/kWh.• Bioenergi og såkalt «umodne teknologier» støttes med 10 øre/kWh.Støtten utbetales i 15 år. Ordningen blir innført fra 2008, og skal forvaltes av Enova.Strategi for bioenergiRegjeringen vil sikre målrettet og koordinert virkemiddelbruk for økt utbygging av bioenergimed inntil 14 TWh innen 2020. Strategien skal være utarbeidet innen februar 2008.Revisjon av energilovenEt arbeid med revidering av energiloven nærmer seg slutten. Målet er å gjøre loven merfremtidsrettet når det gjelder disponering av vannmagasiner, vilkår for ny kraftproduksjonog utviklingen av varmesektoren, samt energieffektivisering på forbrukssiden.

Lokale energiutredningerVefsn kommune 112.2 Miljømessige og samfunnsøkonomiske vurderinger2.2.1 Miljømessige vurderingerEn miljømessig sammenligning av ulike energikilder vanskeliggjøres ved at miljøkonsekvensenekan være av helt forskjellig karakter, og at det alltid vil ligge subjektivevurderinger til grunn for hvordan disse vektlegges. I tillegg kan lokale forskjeller spille inn.Vi prøver i utredningene å sammenligne miljøkonsekvenser av samme kategori medhverandre (f.eks. utslipp fra ulike typer brensler, eller naturinngrep ved ulike alternativeutbygginger), men foretar ingen sammenligning mellom ulike typer miljøkonsekvenser.2.2.2 Samfunnsøkonomiske vurderingerEn samfunnsøkonomisk sammenligning av energikilder er også vanskelig, da de totalekostnadene ved en teknologi bestemmes av svært mange faktorer, og noen bare spiller innindirekte. En korrekt samfunnsøkonomisk kostnad forutsetter egentlig at man kan overskuealle konsekvenser, direkte og indirekte, og i tillegg beregne en noenlunde korrekt kostnadfor alle disse. Dette er ikke realistisk.Forenklet kan man si at en alternativ energikilde er «samfunnsøkonomisk lønnsom»sammenlignet med elektrisitet dersom produksjons- og driftskostnader for denneenergikilden til sammen er lavere enn lokale kraftkostnader [7]. Selv om ingen av dissekostnadene kan bestemmes eksakt, kan man vurdere hvor realistisk dette er.Det er et viktig poeng at nye boliger eller bedrifter uansett må tilknyttes elektrisitetsnettet.Det betyr at en evt. annen infrastruktur for energi alltid vil komme i tillegg til elektrisitetsnettet.En slik dublering kan likevel være samfunnsøkonomisk lønnsomt i noen tilfeller,f.eks. ved bruk av spillvarme som energikilde, men vanligvis vil lønnsomhet forutsette atelektrisitetsnettet dermed kan dimensjoneres med lavere kapasitet. Dette vil kunne væretilfelle for maksimalbelastning på et aggregert nivå, dvs. for overføringslinjer eller vedomfattende utbygging med mange lastuttak. Ved «lokal» nettbygging og -utvidelse vilimidlertid valgt varmeløsning sjelden være avgjørende for elektrisitetsnettetsdimensjonering, med mindre man også reduserer sikringsstørrelsen i installasjonene.Alternative varmeløsninger kan imidlertid samlet sett frigi kapasitet i nettet, og dermed føretil reduserte nettinvesteringer over tid. En samfunnsøkonomisk vurdering bør derfor værelangsiktig, og den avhenger dermed av gode forbruksprognoser.I praksis vil økonomien i en energiløsning være avhengig av eventuelle offentlige støtteordninger.Når slike ordninger er begrunnet i at de vil kunne gjøre en teknologi lønnsom pålengre sikt, må de betraktes som langsiktige offentlige investeringer, og det vil være riktig åta disse med i en samfunnsøkonomisk vurdering. Det samme gjelder f.eks. avgifter som erment å representere en prising av reelle miljøkostnader [8,9].Vi har antydet generelle produksjonskostnader pr. energikilde i tabell C.1 i vedlegg C. Herhar vi også angitt hvor mye energi som antas å være tilgjengelig (på landsbasis) til deoppgitte produksjonskostnadene (NB: tallene er fra 2004, og kan ha endret seg noe senere).

Lokale energiutredningerVefsn kommune 122.3 Forbruksdata2.3.1 ForbruksstatistikkElektrisk energiforbruk hos den kraftkrevende industrien er hentet fra industrien selv, mensresten av det elektriske forbruket er hentet fra HelgelandsKrafts kundedatabase. Forbruk avandre energikilder er fra SSBs statistikker. Vi gjør oppmerksom at statistikken hos SSB ikkeer basert på tall innrapportert direkte pr. kommune, men beregnes indirekte. Forbruk hosindustrien er basert på opplysninger fra enkeltbedrifter, aggregert til kommunenivå.Kvaliteten på disse dataene er varierende. For andre forbruksgrupper er tallene i stor gradbasert på at energistatistikk på landsbasis regnes om til kommunenivå ved hjelp av ulikefordelingsnøkler. Det kan derfor være en betydelig usikkerhet i disse dataene [10]. NB: deter kun stasjonær energibruk som presenteres, dvs. transportmidler er ikke med.Tallene fra SSB er presentert for årene 1991, 1995, samt 2000 – 2005. Elektrisk forbruk erpresentert for årene 2001, 2003, 2004, 2005 og 2006.2.3.2 Temperatur og lastNår man vurderer utvikling i energiforbruk er det ønskelig å temperaturkorrigere tallene,dvs. at man forsøker å kompensere for den forbruksvariasjonen fra år til år som skyldesvariasjoner i temperatur. Hensikten er å få mest mulig sammenlignbare tall for ulike år, slikat man lettere kan se eventuelle tendenser i forbruksutviklingen.Forbruket som presenteres i utredningene er ikke temperaturkorrigert. Dette skyldes flereforhold. For det første er dette vanskelig å få til for andre energikilder enn elektrisitet,spesielt når disse bare brukes som spissfyring i perioder. Dessuten blir temperaturene måltfå steder på Helgeland, slik at presisjonen de fleste steder er lav. I Vefsn utgjør dessutenindustrien mesteparten av energiforbruket, og dette er svært lite avhengig av temperaturvariasjoner.Det er først og fremst for alminnelig husholdning, og til en viss grad varehandelog tjenesteyting, at forbruket varierer med temperaturen.Vi har imidlertid temperaturmålinger i Vefsn som viser at vintrene 2001 og 2003 var kaldereenn gjennomsnittet, mens vintrene 2002, 2004 og 2005 var mildere enn gjennomsnittet. Dettebør tas med i betraktning ved sammenligning av energiforbruk i de ulike årene, spesielt nårdet gjelder forbruk i husholdninger.2.3.3 PrognoserEnergiforbruk er gitt ved befolkningsutviklingen – delvis direkte, og delvis ved at næringsetableringogså er en funksjon av befolkningsutviklingen. Tilsvarende kan næringsetableringgi økt tilflytting, og dermed økt energiforbruk. Det er dermed svært vanskelig å anslåfremtidig utvikling i energiforbruket – spesielt dersom det er flere store næringsaktører ikommunen.

Lokale energiutredningerVefsn kommune 13I energiutredningen har vi valgt følgende forenklede metodikk:• Vi forutsetter at energiforbruk utenom industri varierer direkte proporsjonalt med folketallet,noe som selvsagt er en forenkling.• For en del større bedrifter har vi lagt til grunn deres egne prognoser og planer. Vi harførst og fremst forsøkt å kartlegge bedrifter med vesentlig energiforbruk (elektrisk ellerannet), eller hvor det kan forventes vesentlige endringer i forbruk eller energikilder.• Prognosene skiller ikke mellom ulike energikilder, dvs. de gjelder energiforbrukgenerelt. Der det er grunnlag for dette, forsøker vi likevel å gi en vurdering av hvordanden innbyrdes fordelingen mellom de ulike energiformene kan tenkes å utvikle seg.Prognosene for befolkningsutviklingen baseres på kommunenes egne kommuneplaner, nårslike er utarbeidet I kommuner der dette mangler, har vi ekstrapolert utfra befolkningsutviklingende senere årene, samt forventet næringsaktivitet.

Lokale energiutredningerVefsn kommune 15Kommunens energistrategiVefsn kommune utarbeidet i 2003 en egen energistrategi. Deres visjon er at: «Nyoppførtebygg i Vefsn kommune skal ha oppvarming basert på vannbårne eller andre miljø- ogenergiriktige løsninger».Her følger et utdrag fra energistrategien [11]:Bygging av nye bygg / ombygging og renoveringVed bygging av nye bygg skal man bruke vannbårne systemer til oppvarming, så fremtdette ikke åpenbart er et valg som bør unngås. Dersom det finnes nærvarme-/fjernvarmeanlegg som tilbyr tilknytning, skal kommunen tillegge fordeler vedtilknytning betydelig vekt. Dersom det ikke er mulig å tilknyttes et nærvarme-/fjernvarmeanlegg, vil man i kommunens vannbårne anlegg:• tilstrebe en utskifting av oljefyrte kjeler til mer miljøvennlige alternativer• unngå bruk av evt. oljefyrte kjeler ved annet enn spissfyring 1• vurdere alternative energikilder, der dette synes relevant (biobrensel,varmepumper, solenergi mm)Ved ombygging/renovering av egne bygg skal man i ethvert tilfelle vurdere nytten vedomlegging fra direkte oppvarming med elektrisitet til vannbårne systemer motkostnadene tiltaket vil gi.Plan- og bygningslovenKommunen skal benytte seg av plan- og bygningslovens muligheter for å fremmemiljø- og energiriktige løsninger.I forbindelse med byggesaksbehandling, skal kommunen aktivt informere utbyggerefor å fremme alternative miljø- og energiriktige løsninger for bygget.Utbyggingsavtaler, etcDer kommunen er i posisjon til å utarbeide utbyggingsavtale, skal man i hvert tilfellevurdere om det er hensiktsmessig å kreve vannbårne systemer i byggene.Fjernvarme / nærvarmeanleggKommunen ønsker å støtte opp rundt etablering av fjernvarme-/ nærvarmeanlegg,der disse har en positiv funksjon for samfunnet. Spesielt ønsker kommunen at spillenergiskal kunne gjenvinnes og benyttes som alternativ oppvarmingskilde.1) I de tilfeller der det er store økonomiske konsekvenser ved å ikke benytte oljefyrte kjeler, kankommunen beslutte at dette likevel skal gjøres.

Lokale energiutredningerVefsn kommune 164 Beskrivelse av dagens lokale energisystemDet tidligste kraftnettet på Helgeland besto av atskilte lokale nett som overførte og fordelteelektrisk energi fra mange mindre kommunale og private kraftverk (aggregat-, vind- ogvannkraftverk). Da Andåsfossen kraftverk ble satt i drift i Mosjøen i 1908 med et aggregat på100 kW, forsynte det 70 husstander i Mosjøen. I løpet av de neste årene ble dette kraftverketutvidet og ombygd flere ganger.Fra slutten av 30-tallet ble det satt i drift mange vindkraftverk og små vannkraftverk i Vefsn.Det var også et par aggregatkraftverk i drift i Mosjøen på 40-tallet, og det var dampkraftverkved Vefsn meieri fra 1942.Etableringen av kraftkrevende industri på 40- og 50-tallet (jernverk på Mo og aluminiumsverki Mosjøen) ble en avgjørende faktor for de store kraftutbyggingene i Hemnes og Rana,og dermed også for utviklingen av hele kraftsystemet på Helgeland. Da Røssåga-verkene blevedtatt utbygd i 1947, ble det bestemt at staten skulle stå for utbyggingen, mens Midt-Helgeland Kraftlag (MHK), som var dannet året før, skulle foreta linjeutbygging. Mange av deeksisterende småkraftverkene og linjene ble overtatt og skiftet ut, og det ble gjennomført enomfattende nybygging av nett.Dagens energisystem i Vefsn omfatter elektrisitetsproduksjon, regionalnett og distribusjonsnett.Pr. i dag er det i drift ett mikrokraftverk i Vefsn, men det er planer om flere småkraftverki årene som kommer.I løpet av det siste året er det etablert fjernvarmenett i Mosjøen, med spillvarme fra ElkemAluminium som energikilde.Energiforbruket i Vefsn domineres i dag helt av Elkem Aluminum i Mosjøen, med en andel pånesten 90 % av forbruket. Det maksimale effektforbruket ved Elkem utgjør hele 2 % avlasten på landsbasis. Ca. 3/4 av befolkningen i Vefsn kommune bor i Mosjøen, og her finnerman også mesteparten av næringslivet for øvrig. Energiforbruket i resten av kommunen erfor det meste dominert av jordbruk og husholdninger.I dette kapitlet presenteres dagens energisystem i Vefsn, inndelt etter henholdsvisinfrastruktur, energibruk og –tilgang. Det gis også en oversikt over energibalansen ikommunen.

Lokale energiutredningerVefsn kommune 174.1 Infrastruktur for energi4.1.1 ElektrisitetGenereltElektrisitetsnettet kan deles inn i tre nivåer: sentralnett (landsdekkende hovedlinjer),regionalnett (hovedlinjene i regionen) og distribusjonsnett (lokalt nett). Se ordliste i vedleggfor nærmere forklaring.Distribusjonsnettet deles igjen inn i henholdsvis høyspent- og lavspentnett. I denneutredningen er det hovedsakelig sett på høyspent distribusjonsnett.Høyspente kraftledninger, med spenning over 1000 V (1 kV), kan ikke bygges og drives utenkonsesjon. Norge er delt inn i områder hvor kun én netteier i hvert slikt område er såkaltområdekonsesjonær. Denne kan innenfor rammen av en områdekonsesjon bygge og driveelektriske anlegg for fordeling av elektrisk energi med spenninger til og med 22 kV. Dette vilsi at NVE har tildelt netteieren retten til selv å foreta saksbehandlingen ved bygging og driftav disse anleggene. Områdekonsesjonen gjelder bare for kraftledninger som distribuererelektrisk energi, ikke for kraftledninger som går fra et kraftverk og frem til et tilknytningspunkti nettet (såkalt produksjonsanlegg).For høyspente kraftledninger som ikke kan bygges og drives innenfor rammen av enområdekonsesjon (dvs. overføringsanlegg med spenning over 22 kV, samt produksjonsanlegg),må man søke NVE om egen anleggskonsesjon i hvert tilfelle.Distribusjon av elektrisitet i Vefsn kommuneDistribusjonsnettet i Vefsn kommune er forsynt fra transformatorstasjonene i Holandsvika,Mosjøen og Marka, samt fra kraftstasjonene Grytåga, Andåsfossen og Høglielva.Høyspent distribusjonsnettI Mosjøen sentrum og i boligfelter består det høyspente distribusjonsnettet stort sett avkabel (11 kV og 22 kV). Utenfor tettbebygde strøk består det i all hovedsak av luftnett (mest22 kV, men også noe 11 kV). Det høyspente distribusjonsnettet i Vefsn består av ca. 94 kmkabel og 332 km luftlinje. Et oversiktskart er vist i figur 4.1.Lavspent distribusjonsnettDet lavspente distribusjonsnettet består også av både kabel- og luftnett, avhengig av byggeårog beliggenhet. I tettbebyggelse og boligfelt består nyere lavspentnett av kabel. For nyereanlegg er spenningen normalt 400 V, mens den for øvrig er 230 V. I 400 V-anlegg er kundensanlegg tilkoblet mellom fase og nøytralleder, slik at spenningen hos denne uansett blir 230V.FordelingstransformatorerTransformering fra høyspent til lavspent foregår i såkalte fordelingstransformatorer. Disseer vanligvis plassert enten åpent i master eller innebygd i kiosker. De kan imidlertid ogsåvære montert inne i vanlige bygninger. Det er 479 fordelingstransformatorer i Vefsn, hvoravca. 150 befinner seg i tettbebyggelsen i Mosjøen.

Lokale energiutredningerVefsn kommune 18ElsfjordenDrevvatnetØmmervatnetVefsnfjordenFustvatnetMosjøenHundålvatnetFigur. 4.1: Vefsn kommune med høyspent distribusjonsnett

Lokale energiutredningerVefsn kommune 19Endringer i høyspent distribusjonsnett siden i fjorForuten mindre tiltak (tilknytninger, vedlikehold, utskiftinger) har det ikke skjedd vesentligeendringer i distribusjonsnettet i Vefsn siden forrige utgave av energiutredningen.Forsyningssikkerhet og nettkapasitetNettet i Vefsn er godt dimensjonert i forhold til dagens lastsituasjon, og det er ingenflaskehalser av betydning. Forsyningssikkerheten er også god, med korte avstander fraproduksjon til lastsentra, og med muligheter for alternative forsyningsveier i regionalnettet.Det er også mulig å forsyne flere veier i store deler av distribusjonsnettet. Dette gjelderspesielt kabelnett i tettbebyggelsen, men også i deler av linjenettet, f.eks. området Mosjøen– Luktvatnet – Drevja (gjensidig reserve fra Mosjøen og Holandsvika), strekningen Mosjøen –Hundåla – Grytåga (reserve fra Sandnessjøen), strekningen Mosjøen – Grane/Trofors(reserveforsyning fra Trofors), og nå også mellom Vefsn og Hemnes kommune, vha. ny kabelgjennom tunnel.Mosjøen by forsynes fra flere transformatorstasjoner som fungerer som gjensidig reservefor hverandre. For noen av stasjonene vil imidlertid enkelte typer feil kunne medføreproblemer med å forsyne hele Mosjøen ved tunglast. Det kan da bli aktuelt med sonevisutkobling til man får reparert feilen eller etablert en provisorisk løsning.Viktig lastMed «viktig last» forstår vi energiforbrukere der et avbrudd kan medføre fare for liv oghelse, eller der avbrudd vil medføre spesielt store kostnader. Viktig last omfatter også lastav spesiell samfunnsmessig betydning, så som infrastruktur (flyplasser, jernbane), etc.Viktig last i Vefsn omfatter dermed først og fremst:• Helgelandssykehuset HF avd. Mosjøen, samt sykehjem, helsestasjoner o.l.• Elkem Aluminium (der en strømstans i verste fall kan føre til at elektrolyseovnene«fryser»)• Mosjøen Veveri• Gilde NNS• Mosjøen Lufthavn• Jernbanestasjon i Mosjøen• Sendere (Forsvaret, TV-sendere, HelgelandsKraft)• Jernbaneverkets GSM-R-stasjonerAlle kundene nevnt over er tilknyttet nett med mulighet for reserveforsyning, men en del TVsendereog GSM-R-stasjoner er tilknyttet via avgreininger. Forsvarets og HelgelandsKraftssendere har eget aggregat.

Lokale energiutredningerVefsn kommune 20NettilstandNettselskapene er pålagt å befare elektrisitetsnettet årlig, for å avdekke kritiske feil ogmangler, samt vurdere den generelle tilstanden. I de senere årene har det dessuten vært etønske i bransjen om en objektiv, kvantitativ og mer detaljert oversikt over tilstanden i nettet,slik at vedlikeholdstiltak kan konsentreres om de nettdelene hvor behovet er størst, og tilmest mulig riktig tidspunkt.I perioden 2001 – 2002 innførte HelgelandsKraft et egenutviklet system for tilstandskontrollav luftlinjene i det høyspente distribusjonsnettet. I dette systemet ble alle komponenter inettet vurdert på en skala fra 1 (dårligst) til 5 (best), etter forhåndsdefinerte kriterier.Kontrollen ble fulgt opp med følgende tiltaksplan:• Kritiske feil eller andre forhold som utgjør en fare for helse, miljø og sikkerhet, ellersom forventes å føre til avbrudd i forsyningen i løpet av kort tid, defineres somstrakstiltak. Disse utbedres altså fortløpende, etter hvert som de oppdages.• Andre komponenter med dårlig tilstand (poengverdi 1 eller 2, samt enkelte andretilfeller) skiftes også, men dette gjøres i henhold til en prioritert plan, der de viktigstedelene av nettet tas først.• For øvrige komponenter foretas normalt ingen spesielle tiltak.• Det er laget en plan for oppfølgende kontroll av hele nettet (der ulike former forbefaring og kontroll rulleres mellom de ulike nettdelene, etter en fast syklus). Forhver ny kontroll foretas evt. nødvendige strakstiltak, komponenter med poeng 1 eller2 legges inn i utskiftingsplanen, osv.Figur 4.2 viser prosentandelen komponenter som hadde poeng 1 eller 2 i 2006, i hverkommune. Denne statistikken vil ikke bli oppdatert årlig i de lokale energiutredningene.Grovt sett er nett på ytre strøk utsatt for en større klimabelastning (salt, korrosjon, vind) ennnett på indre strøk. Man må derfor forvente at tilstanden reduseres noe raskere på ytrestrøk. Tilstandskontroll har bekreftet regionale forskjeller i overensstemmelse med dette,og det har derfor blitt utført mest utskifting i ytre strøk. Som figur 4.2 viser var det i 2006 ensvært lav andel komponenter med dårlig tilstand i alle kommuner, selv om det ennå er endel forskjeller kommunene imellom. Dette skyldes delvis at det ennå gjensto noe på denopprinnelige tiltaksplanen, og delvis at noen av kommunene har mye nytt nett, noe som girspesielt lave tall. Man skal også være oppmerksom på at prosentandelen i små kommunermed lite nett vil slå sterkt ut når tilstanden endres for bare et beskjedent antallkomponenter.For noen av kommunene hadde prosentandelene økt litt i forhold til foregående utredning.Dette skyldes hovedsakelig at enkelte nettdeler manglet i statistikken året før.

Lokale energiutredningerVefsn kommune 21AlstahaugBrønnøyDønnaGraneHattfjelldalHemnesHerøyLeirfjordNesnaRanaSømnaVefsnVegaVevelstad0,0 % 0,5 % 1,0 % 1,5 % 2,0 % 2,5 %Figur 4.2: Prosentandel komponenter med tilstandspoeng 1 eller 2 (av maks. 5) i 2006Feil og avbrudd i nettetNettselskapene har plikt til å rapportere inn statistikk til myndighetene (NVE) over feil ogavbrudd i nettet. HK har også laget slik statistikk til intern bruk. Den interne statistikken blirvanligvis utarbeidet pr. forsynende stasjon, men i forbindelse med de lokale energiutredningeneer det også laget statistikk som kan presenteres kommunevis.I tidligere utredninger har det vært presentert kommunevis avbruddsstatistikk pr. km berørtnett. En slik framstilling er imidlertid tungvint å utarbeide, og den gir dessuten et literepresentativt bilde av i hvilken grad kundene berøres av hver feilsituasjon. I årets utgave avutredningene er statistikken derfor presentert pr. fordelingstransformator (transformeringfra høyspent til lavspent), for hver av kommunene i 2006.Statistikken er delt inn i henholdsvis varslede avbrudd (dvs. planlagt arbeid i nettet) og ikkevarsledeavbrudd (stort sett driftsforstyrrelser). Se figur 4.3.NB: Kun såkalte langvarige avbrudd – dvs. avbrudd med varighet lenger enn 3 minutter – ertatt med (NVE klassifiserer avbruddene i kortvarige og langvarige avbrudd). Kortvarigeavbrudd skyldes vanligvis forbigående feil eller omkoblinger. Inntil 2005 var det kun krav omrapportering av langvarige avbrudd, og fremdeles er det kun langvarige avbrudd som girforskriftspålagte økonomiske konsekvenser gjennom den såkalte KILE-ordningen (se lengerned).Tallene er fremkommet ved at antall varslede og ikke-varslede avbrudd (forårsaket avhendelser i høyspentnettet i 2006) er talt opp for hver enkelt fordelingstransformator, og så

Lokale energiutredningerVefsn kommune 22er det beregnet et gjennomsnitt av disse tallene for fordelingstransformatorene innenforhver kommune. Statistikken viser dermed antall avbrudd for en vilkårlig kunde i hverkommune.I tillegg er det vist statistikk over utkoblingstid. Her er total utkoblingstid i 2006 forhenholdsvis varslede og ikke-varslede avbrudd beregnet for hver fordelingstransformator,og så er det beregnet et gjennomsnitt av disse tallene for fordelingstransformatoreneinnenfor hver kommune. Tallene viser altså total utkoblingstid i 2006 for en vilkårlig kunde ihver kommune. Se figur 4.4.AlstahaugBrønnøyDønnaIkke-varsletVarsletGraneHattfjelldalHemnesHerøyLeirfjordNesnaRanaSømnaVefsnVegaVevelstad0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20AntallFigur 4.3: Antall varslede og ikke-varslede avbrudd (> 3 min)i 2006 (gjennomsnitt pr. fordelingstransformator)Statistikken viser at det er flest avbrudd i ytre strøk. Dette er som forventet, da det er størrepåkjenninger på linjenettet i ytre strøk, i form av vind, sjøsprøyt, salting og ising. Dette førertil flere hendelser som kan utløse feil. Påkjenningene fører også til at linjenes tilstandreduseres raskere, slik at deler av nettet vil kunne være mer sårbart når en hendelse førstinntreffer.For kommunene Brønnøy, Sømna og Vega mangler det dessuten full reserve på regionalnettsnivå.Dette betyr at flere kunder blir berørt av eventuelle avbrudd i regionalnettet enndet som ellers ville vært tilfelle, noe som slår ut på statistikken. Reserveforsyningen vilimidlertid bli ivaretatt ved den planlagte utbyggingen av nytt regionalnett på Sør-Helgeland ISømna har det i tillegg vært en del feil på enkeltkomponenter i distribusjonsnettet.

Lokale energiutredningerVefsn kommune 23Figur 4.3 viser at også Hattfjelldal kommune har hatt mange avbrudd. Dette skyldes for enstor del problemer med vern- og bryterfunksjon, noe som har gjort at en større del av nettetenn nødvendig har falt ut ved feilsituasjoner.AlstahaugBrønnøyDønnaGraneHattfjelldalHemnesHerøyLeirfjordNesnaRanaSømnaVefsnVegaIkke-varsletVarsletVevelstad0 2 4 6 8 10 12 14 16 18 20 22 24TimerFigur 4.4: Total varighet for henholdsvis varslede og ikke-varslede avbrudd(> 3 min) i 2006 (gjennomsnitt pr. fordelingstransformator)I Dønna kommune har det vært en del planlagte utkoblinger, i forbindelse med vedlikeholdstiltaki nettet. Det er også gjort en del slike tiltak i bl.a. Alstahaug og Herøy. Her har det værtfærre planlagte utkoblinger enn i Dønna, men figur 4.4 viser at de til gjengjeld har vært merlangvarige.Myndighetenes regulering av nettselskapene omfatter den såkalte KILE-ordningen (der KILEstår for kvalitetsjusterte inntektsrammer ved ikke levert energi), som gjør at avbrudd i nettethar forskriftspålagte økonomiske konsekvenser for selskapene. Dette skjer ved atselskapenes inntektsramme (det totale beløp nettselskapet har lov å ta i nettleie i løpet avåret) justeres etter hvor mye last som har vært koblet ut, og hvor lenge. Det tas også hensyntil type last, slik at utkobling av f.eks. industrilast gir en større reduksjon i nettselskapetsinntektsramme enn en utkobling av like mye husholdningslast. Hensikten med ordningen erå hindre at det lønner seg å skjære ned vedlikeholdet så mye at feilhyppigheten i nettet blirurimelig høy. Ordningen omfatter også planlagte utkoblinger, men reduksjonen i inntektsrammener da mindre enn for avbrudd pga. feil. Som nevnt tidligere omfatter ordningen kunavbrudd med varighet over 3 minutter.

Lokale energiutredningerVefsn kommune 24Fra 1/1-2007 kan alle strømkunder dessuten kreve å få utbetalt et kompensasjonsbeløp frasitt nettselskap ved avbrudd som varer i mer enn 12 timer. Regler og beløp er oppgitt på HKshjemmesider (i menyen under nett – kompensasjon for lange avbrudd). Ordningen er hjemleti kapittel 9A i «Forskrift om økonomisk og teknisk rapportering, inntektsramme fornettvirksomheten og tariffer» [12].Det er normalt ytre forhold (vind, snø og is, lyn, trær og greiner, etc) som utløser feil i nettet.Men sannsynligheten for at en hendelse skal føre til feil henger naturligvis sammen med dentekniske tilstanden nettet har. Det ser imidlertid ut til at feilsannsynligheten øker først nårtilstanden kommer under en viss grense. I HKs tilstandskontrollsystem er poengkriterieneforsøkt satt slik at utskiftingene blir konsentrert om de komponentene som forventes årepresentere en økt feilsannsynlighet, mens nettdeler der feilhyppigheten forventes å væreuendret utnyttes mest mulig. Slik kan en detaljert kjennskap til nettilstanden sikre et meroptimalt vedlikehold.SpenningskvalitetMed begrepet spenningskvalitet menes kvalitet på spenning i henhold til gitte kriterier.Blant kriteriene er flimmer, overharmoniske spenninger og spenningens effektivverdi.Forskrift om Leveringskvalitet [13] trådte i kraft 1. januar 2005. Begrepet leveringskvalitetomfatter både avbruddsforhold, som vi allerede har omtalt, og spenningskvalitet. NVEsintensjon med forskriften er at den skal «sikre en tilfredsstillende leveringskvalitet på denelektrisitet som forbrukere og næringsvirksomhet får levert fra tilknyttede nettselskaper».Gjennom forskriften er nettselskapene pålagt å overvåke og registrere leveringskvaliteten isitt område. Spenningskvaliteten skal registreres med minst ett instrument. Dette skalkunne flyttes rundt i nettet for å lage statistikker for ulike typer nett.Normalt skal nettselskapene levere 230 V vekselspenning i tilknytningspunktet mot kunden.Det er imidlertid en rekke forhold som kan påvirke dette. Alt utstyr som koples tilelektrisitetsnettet har en innvirkning på spenningskvaliteten for andre. Jo større strømuttak,jo mer innvirkning. Det mest kjente eksemplet på Helgeland er stålovnen hos CelsaArmeringsstål i Mo i Rana, som gir synlig flimmer i lyset i ugunstige situasjoner. Man harforsøkt å isolere problemet noe ved å koble fra hverandre den delen av nettet som forsynerstålovnen og det nettet som forsyner øvrige kunder i nærheten. Resultatet har da vært atproblemet har forplantet seg via sentralnettet i stedet, til andre deler av Helgeland.Problemet har f.eks. i perioder vært svært merkbart i Vefsn, som dermed har vært«nærmere» stålovnen, elektrisk sett, enn kunder i Rana. Men flimmeret er synlig over detmeste av Helgeland, og kan også merkes helt nede i Trøndelag i de mest ugunstigesituasjonene.Også Elkem Aluminium Mosjøen og EKA Chemicals Rana har påvirket spenningskvaliteten iperioder, ved at de har forårsaket såkalte overharmoniske spenninger. Overharmoniskespenninger gir ingen synlige virkninger, slik som flimmer gjør. Men dersom de overharmoniskespenningene blir for store, kan de føre til feilfunksjon eller i verste fall havari påutstyr. Både Elkem og EKA har utstyr ved sine anlegg som har til hensikt å filtrere bort deoverharmoniske spenningene, men det har hendt at dette utstyret har havarert. Ved Elkemhar dette skjedd flere ganger de siste årene. Bedriften har fått pålegg fra Statnett om åutvide sitt filteranlegg, slik at det i større grad finnes reservemuligheter ved slikt havari.Også mindre strømuttak kan ha tilsvarende innvirkning, men da gjerne i mindre utstrekning.Et sveiseapparat kan for eksempel føre til flimmer for nabokundene. Store elektriske

Lokale energiutredningerVefsn kommune 25motorer som trenger mye strøm under oppstart, kan forårsake kortvarige underspenninger,eller blunking i lyset. Lignende problemer kan oppstå når trær eller fugler kommer bortistrømledningene, og dermed forårsaker kortslutninger.HelgelandsKraft har satt i gang et samarbeid med tungindustri og andre nettaktører påHelgeland om kontinuerlig måling og registrering av spenningskvalitet. Per i dag er det 20slike måleinstrumenter i drift rundt om i nettet. En viktig målsetting er å bedre spenningskvalitetenpå sikt, og da er det nyttig å ha målinger som er øyeblikkelig tilgjengelig for allesamarbeidsparter. Man vil da få informasjon om hvordan ulike driftssituasjoner påvirkerspenningskvaliteten, slik at man senere kan unngå særlig ugunstige situasjoner.4.1.2 FjernvarmeDet er i løpet av det siste året bygd ut fjernvarmenett fra Elkem Alumimium til områdetKippermoen/Nyrud, der det er inngått avtaler med kunder. Total leveranse er beregnet til ca.12 GWh/år. Vi har ikke fått oppgitt nærmere opplysninger vedrørende status eller tekniskedata for anlegget.Energikilden er spillvarme fra røykgassen i ved EAMs støperi. Spillvarme fra Elkems anleggble utnyttet fra før, men kun til oppvarming av Elkems egne bygg, via et «nærvarmenett»,Tidligere, da de gamle likeretterne ved Elkem Aluminium hadde en mye høyere temperaturenn dagens, ble kjølevann fra disse overført som varmtvann i rør til Mosjøen Veveri. Etter atlikeretterne ble byttet ut har disse rørene ikke vært i bruk.4.1.3 GassdistribusjonAnodefabrikken ved Elkem Aluminium vil bruke LNG (flytende naturgass). Det er derforetablert et mottaksanlegg i Mosjøen for denne gassen. Anlegget er lokalisert på kaiområdetlike ved EAM. Se figur 5.4 i kap. 5.4.2, der energiproduksjon fra gass er nærmere beskrevet.Det er pr. i dag ikke noe distribusjonssystem for gass i Vefsn kommune, men dette kantenkes å bli aktuelt senere.

Lokale energiutredningerVefsn kommune 264.2 Stasjonær energibruk4.2.1 Energibruk pr. energikilde og forbruksgruppeNår det gjelder forbruk av andre energikilder enn elektrisitet er det betydelig usikkerhet idataene. Som nevnt i kap. 2.3.1 har SSB beregnet tall pr. kommune indirekte, ut frafordelingsnøkler. Forbruket i industrien er imidlertid basert på rapportering til SSB fraenkeltbedrifter, men også dette innebærer betydelig usikkerhet. Der vi har fått egne tall fraindustrien, har vi forsøkt å korrigere for disse i tabellene.Tabell 4.1 viser en oversikt over stasjonær energibruk (dvs. energi utenom transportmidler) iVefsn kommune, fordelt på forbruksgruppe og energikilde. Forbruk fra alle energikilder eroppgitt for 2005. I tillegg er elektrisk forbruk vist for 2006. Kategorien "olje" inkludererparafin, bensin, diesel, etc. Tabell 4.2 viser energiforbruket i en del av de største bedriftene iVefsn.Tabell 4.1: Stasjonær energibruk (GWh), Vefsn kommuneForbruksgruppe2005 2006Olje Gass Bio El. El.Husholdning 5,7 0,3 24,8 116,0 113,1Primærnæring 0,5 0,0 0,0 2,5 2,3Tjenesteyting 8,3 0,5 0,1 71,7 73,8Industri ca. 55 ca. 60 7,4 2 864,9 2898,3SUM: ca. 70 ca. 60 32,3 3055,1 3087,5Tabell 4.2. Større bedrifter i Vefsn (forbruk, 2006)BedriftEl. energiforbruk(GWh/år)Elkem Aluminium 2870,0Mosjøen Veveri 18,2Gilde Nord-Norges Salgslag 4,0Helgelandssykehuset avd. Mosjøen 2,7Bergene Holm 2,3Elkem Alumium har et maksimalt elektrisk effektuttak på ca. 330 MW. Av dagens forbruk avandre energikilder ved Elkem Aluminium, utgjør fyringsolje og diesel ca. 35 – 40 GWh, oggass ca. 60 GWh.

Lokale energiutredningerVefsn kommune 27Andre større forbrukere av elektrisk energi i Vefsn er f.eks. butikkjeder, hoteller, sykehjemog skoler, der forbruket er fordelt på flere uttak. Ikke minst er kommunen selv en storstrømforbruker (ca. 15 GWh/år totalt for alle uttak).Figur 4.5 viser energiforbruket i Vefsn i 2005, fordelt på energikilder. Figur 4.6 viser detsamme energiforbruket inndelt etter forbruksgrupper.ElektrisitetKull, koksBioGassOljeFigur 4.5: Energiforbruk i Vefsn i 2005, fordelt på energikilde(totalt: 3 215 GWh)PrimærnæringerIndustriTjenesteytingHusholdningFigur 4.6: Energiforbruk i Vefsn i 2005, fordelt på forbruksgruppe(totalt: 3 215 GWh)

Lokale energiutredningerVefsn kommune 28Figurene 4.7 – 4.9 gir en oversikt over fordelingen av energiforbruk mellom kommunene påHelgeland (innenfor HelgelandsKrafts konsesjonsområde). Tallene er fra 2005. Figur 4.7viser fordelingen av det totale energiforbruket. I figur 4.8 er elektrisitet holdt utenom, mensfigur 4.9 viser energiforbruket utenom industrien.AlstahaugDønnaHattfjelldalHerøyNesnaSømnaVegaBrønnøyGraneHemnesLeirfjordRanaVefs nVevels tadFigur 4.7: Energiforbruk pr. kommune i 2005 (totalt 6 330,5 GWh)AlstahaugDønnaHattfjelldalHerøyNesnaSømnaVegaBrønnøyGraneHemnesLeirfjordRanaVefs nVevels tadFigur 4.8: Energibruk pr. kommune i 2005, utenom elektrisitet (totalt 680,4 GWh)

Lokale energiutredningerVefsn kommune 29AlstahaugDønnaHattfjelldalHerøyNesnaSømnaVegaBrønnøyGraneHemnesLeirfjordRanaVefsnVevelstadFigur 4.9: Energiforbruk pr. kommune i 2005, utenom industri(totalt 1 206,2 GWh)4.2.2 Historikk for energibrukFigur 4.10 – 4.12 viser stasjonært energiforbruk i Vefsn fra kildene olje, gass og biobrenselfor årene 1991 og 1995, samt 2000 – 2005. Dette er tall innmeldt til SSB, og med unntak avforbruk hos industrien, er dataene basert på landsstatistikk som er fordelt pr. kommune vedhjelp av nøkkeltall. Dette betyr at statistikken ikke vil fange opp lokal variasjon fra år til år,men bare vise generelle trender som går igjen i alle kommunene. Vær oppmerksom på atindustriforbruket vist i figurene kan avvike betydelig fra data vi har fått innrapportert direktefra hver bedrift. Når vi er oppmerksom på slike avvik, er dette kommentert.Figur 4.13 viser elektrisitetsforbruket i Vefsn for årene 2001 og 2003 – 2006.160140HusholdningTjenesteytingIndustriPrimærnæringEnergi (GWh)1201008060402001991 1995 2000 2001 2002 2003 2004 2005 ÅrFigur 4.10: Energibruk fra olje i Vefsn kommune

Lokale energiutredningerVefsn kommune 30Figur 4.10 viser at energibruken fra olje har avtatt kraftig i perioden 1991 – 2000. I 1996erstattet Elkem Aluminium en stor del av sitt forbruk av fyringsolje med gass. Det meste avreduksjonen i oljeforbruket gjelder industrien. Økningen i 2003 kan ha sammenheng medpris på elektrisitet. Vær imidlertid oppmerksom på at det kan være avvik mellom SSBs tallog virkelig oljeforbruk i industrien.HusholdningTjenesteyting8070IndustriPrimærnæringEnergi (GWh)60504030201001991 1995 2000 2001 2002 2003 2004 2005 ÅrFigur 4.11: Energibruk fra gass i Vefsn kommuneNår det gjelder gass har vi fått opplysninger fra EAM som tyder på at SSBs tall, som er vist ifigur 4.11, kan være altfor lave for noen av de siste årene. Trenden ser imidlertid ut til å væreden motsatte av for forbruksutviklingen av olje. En stor andel av denne utviklingen skyldeskonvertering fra olje til gass ved Elkem Aluminium.40,035,0HusholdningTjenesteytingIndustriPrimærnæring30,0Energi (GWh)25,020,015,010,05,00,01991 1995 2000 2001 2002 2003 2004 2005 ÅrFigur 4.12: Energiforbruk fra biobrensel i Vefsn kommuneBiobrensel består for det meste av vedfyring hos husholdninger. Vi gjør oppmerksom på atdet er stor usikkerhet i disse tallene. Det store spranget i forbruk mellom 1995 og 2000 kanha sammenheng med at det ble foretatt endringer i rapporteringsrutinene for vedforbruk idenne perioden.

Lokale energiutredningerVefsn kommune 313500HusholdningTjenesteytingIndustriPrimærnæring3000Energi (GWh)250020001500100050002001 2003 2004 2005 2006 ÅrFigur 4.13: Energiforbruk fra elektrisitet i Vefsn kommuneDa Elkem Aluminium står for ca. 90 % av elektrisitetsforbruket i Vefsn, vil evt. svingningerpga. temperatur eller priser for husholdningskunder være ubetydelige sammenlignet medvariasjoner i aktiviteten ved Elkem.

Lokale energiutredningerVefsn kommune 324.2.3 Indikatorer for energibruk i husholdningerLønnsomhet ved vannbåren varme og fjernvarmeanlegg avhenger av evt. tilgang tiloverskuddsvarme (fra spillvarme, avfallsforbrenning, etc), men også av faktorer som klima,befolkningstetthet, bygningstyper, mm. For å gi en indikasjon på forskjellene mellomkommunene er det beregnet såkalt felles indikatorer for energi, i dette tilfellet forenergibruk pr. husholdning. Disse tallene vil ikke bli oppdatert i hver revisjon avutredningene.Indikatorer for energiforbruket pr. husholdning ble sist beregnet for forbrukstall fra 2003 og2004. Disse er vist i figur 4.14 for alle energikilder (summert). Figur 4.15 viser energiforbrukpr. husholdning i 2004, for hver av energikildene. Merk at det altså kun er energiforbruket ihusholdningene som er tatt med i disse statistikkene.NB: Det er her ikke tatt hensyn til forskjell i klimavariasjoner mellom de ulike kommunene,da vi mangler temperaturmålinger til å kunne vurdere dette.VevelstadVegaVefsnSømnaRanaNesnaLeirfjordHerøyHemnesHattfjelldalGraneDønnaBrønnøyAlstahaug(MWh/år)0 5 10 15 20 25 30 352004 2003Figur 4.14: Energiforbruk pr. husholdning (sum, alle energikilder), 2003 og 2004Fig 4.14 viser at energiforbruk pr. husholdning har økt noe i enkelte kommuner fra 2003 til2004, særlig i Vevelstad og Herøy. Dette skyldes at folketallet har avtatt mer enn antallhusholdninger. For de øvrige kommunene er det bare små endringer.

Lokale energiutredningerVefsn kommune 33VevelstadVegaVefsnSømnaRanaFjernvarmeOljeBio-energiElektrisitetNesnaLeirfjordHerøyHemnesHattfjelldalGraneDønnaBrønnøyAlstahaug0 5 10 15 20 25(MWh/år)Figur 4.15: Energiforbruk pr. husholdning, fordelt på energikilder, 2004Lokal statistikk fra spørreundersøkelseVi har tidligere forsøkt å supplere SSBs statistikk med lokale data. I samarbeid med treniendeklasser – en ved Granmoen skole i Drevja og to ved Kippermoen ungdomsskole iMosjøen – ble det i 2004 gjennomført en spørreundersøkelse i et utvalg husstander i Vefsnkommune. HelgelandsKraft utarbeidet spørreskjema samt regneark for registrering, ogskoleklassene utførte så selve spørreundersøkelsen. På bakgrunn av dette håpet vi å få etlokalt dataunderlag samtidig som skoleklassen kunne bruke dataene som grunnlag for etprosjektarbeid. Det vi i første rekke søkte å kartlegge var:• Energiforbruk pr. energikilde, boligtype og -alder, boligareal, bebyggelsestype, mm.• Forbruk og egenhogst av ved.• Utbredelse av vannbåren varme, varmepumper, ENØK-tiltak, etc.Dataunderlaget ble nok for begrenset til at resultatene kan brukes til å trekke noenkonklusjoner på kommunenivå (antall husstander i undersøkelsen utgjør mindre enn 1 % avdet totale antallet i kommunen). Det vurderes om det skal gjennomføres tilsvarendeundersøkelser i flere kommuner senere.Figurene 4.16 – 4.18 viser noen få eksempler på statistikk fra undersøkelsen:

Lokale energiutredningerVefsn kommune 34300Energiforbruk pr areal (kWh/m 2 )250200150100500Før 1900 1900-1919 1920-1939 1940-1959 1960-1979 Etter 1980 Vet ikkeByggeårFigur 4.16: Årlig energiforbruk pr. boligareal, som funksjon av boligens byggeår25 %Andel av energiforbruk fra ved20 %15 %10 %5 %0 %Bysentrum Tettb. ved by Bygdesentra Boligfelt Spredt beb.BebyggelsestypeFigur 4.17: Andel energiforbruk fra vedfyring, som funksjon av bebyggelsestype

Lokale energiutredningerVefsn kommune 3520 000Forbruk pr hush.medlem (kWh/år)16 00012 0008 0004 00001 2 3 4 5 6 7Antall husholdningsmedlemmerFigur 4.18: Energiforbruk pr. husholdningsmedlem som funksjon av antallhusholdingsmedlemmer

Lokale energiutredningerVefsn kommune 364.3 Bygg med vannbåren varmeDet ble i 2002 gjennomført en omfattende kartlegging av bygg med vannbåren varme iMosjøen og omegn [14]. Dette ble gjort i forbindelse med de første planene om etablering avfjernvarmeanlegg i Mosjøen. Se figur 4.19.Figur 4.19: Områder hvor det er kartlagt utbredelse av vannbåren varmeMosjøen sentrumØyaNyrud-Kippermoen

Lokale energiutredningerVefsn kommune 37Området Nyrud/KippermoenOmrådet Nyrud/Kippermoen avgrenses av Vefsna i vest og Skjerva i øst, og strekker seg fraØybrua og sørover til Olderskog. Området omfatter dessuten den sørligste delen avSkjervengan (øst for Skjerva).Tabell 4.3 viser energibruken fra vannbåren varme i dette området, i henhold tilkartleggingen i 2002.Tabell 4.3: Energibruk fra vannbåren varme i området Nyrud-Kippermoen (2002)Virksomheter / bygningerEnergibruk(GWh/år)Mosjøen skole 0,95Nettbuss 0,38NNS 2,50Helgelandssykehuset (somatisk) 2,60Vefsn VGS 1,00Tidl. Finnbrauten ungdomsskole (nå del av Kippermoen) * 0,40Kippermoen ungdomsskole * 0,40Kippermoen idrettshall 0,35Kippermoen svømmehall 0,45Skjervengan barnehage (Vefsn kommune) 0,10Helgelandssykehuset (psykiatrisk) 0,45Mosjøen Handelsgartneri 0,50Mosjøen Næringspark, inkl. EAM 2,00Sum 12,08*) Det nye bygget ved Kippermoen ungdomsskole tilrettelegges med vannbåren varme.Etter at denne undersøkelsen ble foretatt er det også etablert vannbåren varme vedHelgelandssykehusets hovedbygg på Nyrud, i forbindelse med ombygging og utvidelse. Detsamme gjelder nytt ungdomsskolebygg og utvidet idrettsbygg ("mellombygget") vedKippermoen.Mosjøen sentrumMosjøen sentrum omfatter bebyggelsen avgrenset av Vefsna i vest, jernbanen i øst ogSkjerva i nord. I sør grenser området til Nyrud/Kippermoen-området. Tabell 4.4 viserenergibruken fra vannbåren varme i dette området, slik den ble kartlagt i 2002.

Lokale energiutredningerVefsn kommune 38Tabell 4.4: Energibruk fra vannbåren varme i Mosjøen sentrum (2002)Virksomheter / bygningerEnergibruk(GWh/år)Helgeland Coop 0,30Helgeland Sparebank 0,20Fru Haugans Hotell 0,35Helgeland Næringseiendom 0,12Parken Borettslag (Vefsn kommune) 0,80Justisbygget 0,35Petter Dass gate. 3 0,15Brannstajonen (Vefsn kommune) 0,06Helgeland Arbeiderblad 0,15Vefsn øk. Fellesorganisasjon 0,15Odd Olsrud (Telebygget) 0,11Sum 2,73Industriområdet på ØyaI dette området, som ligger vest for Vefsna, er det pr. i dag få bygg med vannbåren varme.Det er ikke foretatt detaljerte registreringer.Øvrige byggI tillegg til bygg nevnt overfor, nevnes at også barnehage i Kulstad er tilrettelagt medvannbåren varme.Ifølge statistikk fra SSB (fra folketallsundersøkelsen i 2001) var det i alt 494 husstander iVefsn med vannbåren varme (radiatorer, sentralfyr, etc). Dette utgjorde 8,4 % av det totaleantall husstander i kommunen. Det er imidlertid ikke kjent hvordan disse anleggene varfordelt i de ulike områdene av kommunen.

Lokale energiutredningerVefsn kommune 394.4 Lokal energitilgang4.4.1 ElektrisitetsproduksjonÅrlig middelproduksjon av elektrisk energi i Vefsn er på ca. 310 GWh. Denne er fordelt på ialt fire kraftverk.Kraftverk klassifiseres ofte etter størrelse, nærmere bestemt etter installert effekt.Kraftverk med installert effekt under 10 MW (10 000 kW) inndeles som følger:• Mikrokraftverk: mindre enn 100 kW• Minikraftverk: 100 kW – 1 000 kW• Småkraftverk: 1 000 kW – 10 000 kWSlike kraftverk er ofte tilknyttet direkte til distribusjonsnettet (22 kV), og mangler oftemagasin (oppdemming). Større kraftverk er vanligvis tilknyttet overliggende nettnivåer, oghar magasin.I Vefsn kommune er det pr. i dag to større kraftverk (Grytåga og Kaldåga) som er tilknyttetregionalnettet, samt ett småkraftverk (Andåsfossen) og ett mikrokraftverk (Høglielva). Hvertenkelt kraftverk er presentert nærmere nedenfor:

Lokale energiutredningerVefsn kommune 40Grytåga kraftverkGrytåga kraftverk er et magasin-kraftverk som utnytter fallet på 198 m fra Grytåvatnet ogned til havet ved Halsfjorden (se figur 4.20). I tillegg til Grytåvatnet er også Finnknevatnet ogHundålvatnet i Hundålavassdraget regulert. Vannet overføres fra Hundålvatnet til Grytåvatnetvia en ca. 3,8 km lang tunnel.Grytåvatnet er oppdemt med hvelvdam, mens det er fyllingsdam i Hundålvatnet. Fra inntaketi Grytåvatnet føres vannet videre til ventilkammeret via tunnel. Herfra ledes vannet i rør tilkraftstasjonen. Vannet fra turbinen går direkte i fjorden.• Installert effekt: 48 MW• Årsproduksjon: 240 GWh• Byggeår: 1963• Tilknyttet nettnivå: Regionalnett (132 kV) og distribusjonsnett (22 kV)• Eier: HelgelandsKraftFigur 4.20: Grytåga kraftverk

Lokale energiutredningerVefsn kommune 41Kaldåga kraftverkKaldåga kraftverk, som ligger i Drevjadalføret, er et magasin-kraftverk med et fall på 565 mfra inntaket i Envatn på Toven. Dette er et svært kaldt og værhardt fjellstrøk (700 m.o.h.) sombare delvis er snøfritt om sommeren.Nedslagsfeltet er på 19 km 2 . I dette ligger det ti større og mindre vatn, som har etter tallrekken.Nivatn, som er det største, dekker en tredjedel av nedbørsfeltet. Dette er hevet 3meter, og vannet overføres til Envatn gjennom en 2,3 km lang tunnel (se fig. 4.21).Kraftverket ligger i dagen, og vatnet føres ned til stasjonen via en 1,8 km lang frittliggendestålrørledning (en av Norges lengste).• Installert effekt: 15 MW• Årsproduksjon: 62 GWh• Byggeår: 1958• Tilknyttet nettnivå: Regionalnett (66 kV)• Eier: HelgelandsKraftFigur 4.21: Kaldåga kraftverk

Lokale energiutredningerVefsn kommune 42Andåsfossen kraftverkAndåsfossen kraftverk ligger ved Skjerva-vassdraget, ca. 5 km sør for Mosjøen (se figur4.22). Dagens kraftstasjon er den tredje som er bygd i dette vassdraget, og den liggeromtrent midt mellom stedene der de to gamle kraftverkene ble bygd. De eldste kraftverkenevar viktige bidrag til elektrisifiseringen av tettstedet Mosjøen før siste verdenskrig.Kraftverkene fra denne perioden var forholdsvis små, og mange av dem er det vi i dag kallersmå-, mini- eller mikrokraftverk. Også den nye stasjonen i Andåsfossen er et småkraftverk(1 – 10 MW).Den første kraftstasjonen ble revet da den andre ble bygd i 1932. Ved ferdigstillelsen av dennye kraftstasjonen i 2001, ble stasjonen fra 1932 gitt til Vefsn Museum, som vil tilbakeførestasjonen til opprinnelig tilstand så godt det lar seg gjøre.• Installert effekt: 2 MW (småkraftverk)• Årsproduksjon: 6,5 GWh• Byggeår: 1908 - 1932 - 2001• Tilknyttet nettnivå: Distribusjonsnett (22 kV)• Eier: HelgelandsKraftFigur 4.22: Andåsfossen kraftverk

Lokale energiutredningerVefsn kommune 43Høglielva kraftverkRammebetingelsene de senere årene har igjen gjort det lønnsomt å bygge ut små kraftverkmange steder, og vi ser dermed en renessanse for kraftverk av en størrelse som var vanlig ikraftsystemets tidligste fase. Så langt er Høglielva mikrokraftverk det eneste nye kraftverketav denne typen i Vefsn, men flere andre er under planlegging. Se fig. 4.23.• Installert effekt: 18 kW (mikrokraftverk)• Årsproduksjon: 70 MWh• Byggeår: 2004• Tilknyttet nettnivå: Distribusjonsnett (22 kV)• Eier: PrivatFigur 4.23: Høglielva kraftverk

Lokale energiutredningerVefsn kommune 444.4.2 Annen energiproduksjonDen eneste formen for sentral energiproduksjon i Vefsn kommune utenom elektrisitet, erspillvarme fra Elkem Aluminium, som leveres til det nye fjernvarmeanlegget. Denne tas utvia en røyk-kjel på 2,8 MW ved EAMs støperi.SHMIL produserer varmeenergi fra deponigass, men bruker dette kun til oppvarming av egetbygg. De produserer imidlertid mer varme enn de trenger, og har halvert strømforbruket tilbygget.Det benyttes dessuten flisfyring ved Nes trelastbruk (Bergene Holm).Når det gjelder varmeproduksjon i enkeltbygg, fra henholdsvis olje, gass og ved, er dettevanskelig å gi nøyaktige tall på. Vi støtter oss til forbrukstall fra SSB (se kap 4.2), og antar forenkelthets skyld at vedfyring i husholdninger lokalt tilsvarer vedhogst lokalt. I virkelighetenkan selvsagt en del av veden være hugd i en annen kommune enn den brennes, men vi harvalgt å se bort fra dette. Vi vet at det også leveres en del trevirke til flisfyring ved Arbor iHattfjelldal kommune, men vi har ikke tall på hvor mye dette utgjør. Vi minner for øvrig om atdet er en del usikkerhet i SSBs tall for bioenergi.Med utgangspunkt i disse forutsetningene er det laget en energibalanse for kommunen.Denne er presentert i kap. 4.5.Som nevnt i kap. 4.2.3 er det tidligere gjennomført en spørreundersøkelse der vi bl.a. harforsøkt å kartlegge varmeproduksjon i bygg (vedfyring, olje og parafin, varmepumpe, mm).Dette datagrunnlaget er imidlertid for begrenset til å kunne brukes direkte som etsupplement til SSBs tall.

Lokale energiutredningerVefsn kommune 454.4.3 Lokale energiressurserAv de lokale energiressursene i Vefsn kommune som har et uutnyttet potensiale, er de antattviktigste vist i tabell 4.5. Med «lokal ressurs» menes her enten naturressurser som befinnerseg innenfor kommunen, eller biprodukter som ville ha gått tapt dersom de ikke ble utnyttet(spillvarme og gass fra industrien).Tabell 4.5: Lokale energiressurser i Vefsn kommuneEnergikildeCa. pot.(GWh/år)MerknadSpillvarme (ved Elkem Aluminium)300 – 550 Totalt varmetap, EAM: 1700 GWhVindkraft > 1300 Basert på kjente planerVannkraft ca. 200 Fra NVEs kartlegging av småkraftpotensialBio-energi (ved, flis, pellets, etc) 20 – 80 Basert på regional statistikkAvfall 4 – 8Årlig mottak hos SHMIL, fordelt etterfolketall pr. kommuneGass fra industri ? Ikke kartlagtVarme fra omgivelser ... Potensial begrenset av kostnad/teknologiTallene i tabell 4.5 gir et grovt anslag av teknisk utnyttbart potensiale, og gir ikke nødvendigviset riktig bilde av hvor mye det vil være lønnsomt å utnytte. Lønnsomheten vil variere medtilgjengelig teknologi, pris på konkurrerende energikilder, mm. Vi har imidlertid presentertnoen generelle tall på landsbasis i tabell C.1 i vedlegg C.Det teknisk utnyttbare potensialet av industriell spillvarme vil bl.a. avhenge av industriprosessen,hvorvidt varmen foreligger som røyk, damp eller vann, hva slags temperatur denhar, mm. I Varmestudien 2003 [15], utgitt av Enova, anslås at til sammen 720 GWh avspillvarmen fra prosessindustrien vil være realistisk utnyttbar som elektrisitet ellervarmeleveranse. I dette anslaget er det imidlertid kun tatt med «realisering av de mestaktuelle prosjektene fram til 2010». Vi regner derfor dette som et konservativt anslag.Omregnet til Elkem Aluminium svarer dette til et potensiale på ca. 30 GWh. Ved MoIndustripark (MIP) utnyttes mellom 40 og 50 GWh/år av spillvarmen til fjernvarme. Det erdessuten planer om et termisk kraftverk ved MIP som skal kunne utnytte ca. 200 GWhspillvarme. Regner vi om summen av disse tallene til Elkems forbruk, får vi et totaltpotensiale på ca. 350 GWh.Bellona [16] antar at så mye som en tredjedel av industriell spillvarme kan være utnyttbarfram til 2020. Ved Elkem er den totale spillvarmen på ca. 1700 GWh, slik at dette gir etpotensiale på nesten 570 GWh.Vi har ut fra disse vurderingene presentert et potensiale på 300 – 550 GWh i tabell 4.5. Ikonsesjonssøknaden fra Mosjøen Fjernvarme er det angitt et mål om total varmeleveransepå 43 GWh. Det er ut fra dette sannsynlig at begrensningen for utnyttelse av spillvarme iMosjøen er gitt ved kundegrunnlaget, ikke energitilgangen.

Lokale energiutredningerVefsn kommune 46For kystkommunene på Helgeland har vi estimert et vindkraftpotensial med utgangspunkt ien landsdekkende kartlegging og bruk av NVEs vindatlas [17]. Vi har ikke beregnet noe sliktpotensial for Vefsn, men det eksisterer planer om en vindmøllepark i området fra Ølløvtuvaog sørover til Tolvtuva og Åsskardet (se kap. 5.4.1) med en installert effekt på inntil 300 MW.Forventet årsproduksjon er opptil 990 GWh, avhengig av utbyggingsalternativ. (Egentlig er enliten del av planområdet for vindmølleparken i Grane kommune, men vi antar her forenkelhets skyld at alt ligger innenfor Vefsn kommune). Det er også planer om to vindmølleparkerpå henholdsvis Kovfjellet/Sørnesfjellet og på Stortuva ved Hundålvatnet (se kap.5.4.1), med installert effekt på ca. 110 MW. Forventet årsproduksjon er ikke kjent, men medbrukstid på linje med øvrige planlagte vindmølleparker på Helgeland er det rimelig å antaminst 300 GWh. Vi må med andre ord anta at det teknisk utbyggbare vindkraftpotensialet iVefsn kommune er større enn 1300 GWh/år.Når det gjelder potensialet for vannkraft er det vanskelig å anslå hvor mye som er tekniskmulig å utnytte. Vi har i stedet presentert tall fra NVEs kartlegging av potensial for småkraftverk (2004), som ga et potensial på ca. 200 GWh/år for Vefsn kommune. Det ble da baretatt med mulige kraftutbygginger der utbyggingskostnaden er antatt å være under 3 kr/kWh,samt potensialet i samlet plan [18]. På den annen side var kostnadene for nettilknytning ikketatt med. Småkraftpotensialet vil dessuten måtte reduseres dersom Vefsna blir vernet. Selvom enkelte små kraftverk kan tenkes tillatt innenfor omfanget av vernet, vil andre muligekraftverk måtte utgå. Det er ikke kjent hvor stor reduksjon dette vil medføre.NVE planlegger en mer detaljert kartlegging, der det bl.a. justeres for at lønnsomhetsgrensenehar endret seg.Det er anslått et uutnyttet bioenergi-potensial i Norge på ca. 30 000 GWh/år [19]. Utfrastatistikk over økonomisk drivverdig skog i Nordland, samt dagens avvirkning i kommunene,har vi anslått et uutnyttet energipotensial fra skog i Vefsn på mellom 20 og 80 GWh/år.Ved SHMILs avfallssorteringsanlegg i Mosjøen mottas mellom 5 000 og 7 000 tonn avfallårlig. Vi har her antatt 6000 tonn pr. år, og fordelt denne avfallsmengden mellomkommunene som SHMIL dekker, ut fra befolkningstall. Dette svarer til en avfallsmengde fraVefsn på i underkant av 2000 tonn pr. år. I Enovas Varmestudie 2003 [15] antas et energipotensialepå mellom 3 og 6 TWh fra den totale mengden avfall i landet som legges pådeponi (ca. 1,5 mill. tonn i 2002). Omregnet til avfallsmengden fra Vefsn tilsvarer dettemellom 4 og 8 GWh/år. Vi gjør oppmerksom på at en del av dette potensialet utnyttesallerede, men det avfallet som går til forbrenning blir fraktet til Heimdal utenfor Trondheim,der det brukes som brensel i en større varmesentral. Bare en liten del av avfallet utnytteslokalt i kommunen (deponigass til oppvarming ved SHMILs eget anlegg, se kap. 4.4.2).Gass som er et biprodukt fra industrien utnyttes mange andre steder. Det er ikke kjent hvorstort dette potensialet er i Vefsn.Når det gjelder varme fra omgivelser (sjø, grunn, luft), vil det ikke være selve energitilfangetsom begrenser det utnyttbare potensialet, men tekniske og økonomiske forhold knyttet tilvarmepumper og tilhørende teknologi, samt lokale forhold. Vi har derfor ikke oppgitt noepotensial for disse energiressursene.

Lokale energiutredningerVefsn kommune 474.5 Kommunens energibalanseVi har presentert en energibalanse for kommunen i tabell 4.6. Mesteparten av energiforbruketog –produksjonen er elektrisitet. Vi har nokså nøyaktige tall for dette. For andreenergikilder er dataene mer usikre. Når det gjelder forbruk av andre energikilder ennelektrisitet, bruker vi tall fra SSB, som vist i kap. 4.2. For produksjon av annen energi, gjør vifølgende forbehold og antakelser:• Generelt: Vi har her kun sett på lokal utnyttelse av lokale energiressurser. Det betyrat energiressurser som sendes ut av kommunen før de omsettes til utnyttbar energi,ikke er tatt med som lokal produksjon.• Biobrensel: Det er ikke kjent hvor mye ved som hugges i Vefsn kommune. SSB harimidlertid kommunevise statistikker over salg av ved. Vi antar her at stort sett all vedselges innen samme kommune som den hugges. I rapporten Bioenergiressurser iNorge [19] antas det at ca. 1 av 3 husstander kjøper veden, mens resten er selvhogst.I tillegg leveres det trevirke fra Vefsn kommune til Arbor Hatfjelldal, og det er derfortatt med et anslag av dette også.• Fossile brensler: Selv om fossile brensler brennes lokalt (i bedrifter oghusholdninger), er dette ikke en lokal ressurs. Vi har derfor ikke tatt dette med somlokal energiproduksjon.• Avfall: Vi har nevnt denne ressursen i tabellen, da deponigass utnyttes til oppvarmingved SHMILs eget anlegg (forbruk = produksjon). Vi mangler imidlertid tall for dette.• Spillvarme: Spillvarme fra f.eks. industriprosesser regnes som lokal produksjon, dadette er energi som ellers ville gått tapt. Pr. i dag utnyttes spillvarme bare internt påElkem Aluminiums område, og dette inngår dermed i deres generelle forbruk avelektrisitet og fossile brensler. Dette er derfor ikke tatt med i energibalansen. Nårdet gjelder leveranse av fjernvarme i Mosjøen for øvrig, kommer dette med først ineste års versjon av utredningen.• Varmepumper: Produksjon og forbruk antas likt, men tall er ikke kjent. Dette erderfor heller ikke presentert i balansen.Med disse forutsetningene er Vefsn kommunes energibalanse gitt ved tabell 4.6. NB:elektrisk produksjon er gitt ved middels årsproduksjon, mens alle andre tall er fra 2005 (dadette er det siste året med data for alle kilder).

Lokale energiutredningerVefsn kommune 48Tabell 4.6: Energibalanse for Vefsn kommuneEnergikildeProd.(GWh/år)Forbruk(GWh/år)Elektrisitet 310 3 055Bioenergi ca. 10 32Olje 0 ca. 65Gass 0 ca. 60Avfall ... ...SUM: ca. 320 ca. 3 200I 2005 hadde de fjorten kommunene i HelgelandsKrafts konsesjonsområde et totaltelektrisitetsforbruk på litt over 5600 GWh. Av dette gikk over 80 % til den kraftkrevendeindustrien i Vefsn og Rana. I Rana dekkes vanligvis industriens forbruk av produksjon frakraftverk innenfor Rana kommune. Vefsns underskudd på elektrisk kraft dekkes grovt settopp av et tilsvarende overskudd i nabokommunen Hemnes.

Lokale energiutredningerVefsn kommune 495 Forventet utvikling av energisystemetI dette kapittelet beskrives forventet utvikling, dvs. forhold som er beskrevet av noenlundekonkrete planer. Det legges hovedvekt på de nærmeste årene.Når det gjelder ulike varmeløsninger for utvalgte områder, samt mer langsiktige muligheterog alternativer, er dette nærmere beskrevet i kap. 6.5.1 Utvikling av infrastruktur for energi5.1.1 ElektrisitetHer nevnes planer hos kommunen eller næringslivet som forventes å kunne medføreendringer i elektrisitetsnettet. I tillegg nevnes HelgelandsKrafts egne planer for nettet.Andås boligfeltVefsn kommune har vedtatt oppstart av tilrettelegging av boligfelt på Andås i 2007, slik at detkan være bygge klare tomter i 2008. I denne forbindelse må eksisterende linjer flyttes, ogboligfeltet må tilknyttes distribusjonsnettet via nye fordelingstransformatorer.Utførelse av nettilknytningen avhenger av planene for selve boligfeltet, samt av evt.alternativ varmeløsning i området. Det siste er nærmere beskrevet i kap. 6.2.2.Tilknytning av små vannkraftverkEtablering av små enkeltkraftverk kan noen ganger gjøres uten at det er behov for størreendringer i eksisterende elektrisitetsnett. Ofte må det imidlertid foretas nybygging ellerforsterkning for at energien skal kunne forsynes inn i nettet. Dersom det er nødvendig medstørre nettiltak, vil utbygging ofte være avhengig av at flere små kraftverk i samme områdekan sees i sammenheng, slik at nettkostnadene kan deles mellom disse.Noe av dette kan være tilfelle for planlagte småkraftverk i Elsfjord, der nettkapasiteten pr. idag er for liten i forhold til de utbyggingsplanene som er skissert. Det har vært vurdert åoverføre energien med sjøkabel til Hemnes kommune, men det er antakelig mest aktuelt ålegge jordkabel sørover, med innmating i nettet ved Kaldåga kraftverk.Andre småkraftplaner som vil kreve utbygging av nytt nett er planene om utbygging iVikdalselva. Dersom dette blir realisert, vil det måtte legges sjøkabel over Vefsnfjorden, medlandnett (luftnett/kabel) på begge sider av fjorden. Aktuelt tilknytningspunkt til eksisterendenett vil være Breimo transformatorstasjon ved Halsøy.Øvrige kjente planer om små kraftverk vil sannsynligvis kreve bare mindre nettiltak (se kap.5.4.1).Andre planerDet forventes utbygging av Drevjaleira og Baustein industriområder de nærmeste årene, ogdet planlegges utvidelse av eksisterende industriområde på Øya; i første omgang nordover.Av andre planer som berører elektrisitetsnettet er de fleste langsiktige. Det gjelder f.eks.transportterminal i Drevja, samt nytt industriområde på Skotsmyra. Et annet prosjekt somkan få betydning er «Veipakke Helgeland», men dette er foreløpig uavklart.

Lokale energiutredningerVefsn kommune 50For øvrig foregår det generell ombygging av fordelingstransformatorer, der de som i dag erplassert i mast plasseres i kiosk på bakken. Dette som følge av nye forskriftskrav.5.1.2 FjernvarmeDet er pr. i dag ikke kjent konkrete planer om leveranse av fjernvarme til flere områder ennNyrud/Kippermoen (se kap. 4.1.2). Dette kan imidlertid bli aktuelt senere, f.eks. til Mosjøensentrum, samt industriområdet på Øya. Det er derfor allerede lagt fjernvarmerør i sentrum,bl.a. i Chr. Qualesgate, med forgrening til Parken bo- og servicesenter.Vi har ikke mottatt mer detaljerte opplysninger om mulige framtidig utvikling av fjernvarmenettet.5.1.3 GassdistribusjonDet nye mottaksanlegget for LNG som er etablert ved Elkem Aluminium vil på sikt gjøre detmulig å distribuere gass også til andre energiformål, enten lokalt i området, gjennom etrørsystem, eller ved transport med tankbiler til lokale tanker og varmesentraler. Et aktuelteksempel kan være et nærvarmeanlegg for det nye boligfeltet i Andås. Det vil også kunne bliaktuelt å distribuere gass til industribedrifter andre steder på Helgeland. Det forventesdessuten at gassen skal kunne tas i bruk som energikilde for busser, båter og ferger.

Lokale energiutredningerVefsn kommune 515.2 Prognoser for stasjonær energibruk5.2.1 Større bedrifterVi presenterer her separate prognoser og planer for bedrifter der dette er kjent. Vi har iførste rekke forsøkt å kartlegge bedrifter med vesentlig energiforbruk (elektrisk ellerannet), eller hvor det kan forventes vesentlige endringer i forbruk eller energikilder.Elkem Aluminium, anodefabrikk og gassterminalElkem Aluminum Mosjøen (EAM) representerer pr. i dag en maksimal elektrisk last på ca.3305 MW. De har et årlig energiforbruk på ca. 3 000 GWh, hvorav ca. 2 900 GWh kom fraelektrisitet i 2006.Det er nå bygd en fabrikk ved Elkem Aluminium for produksjon av anoder til elektrolyseovnene.Fabrikken vil ha et elektrisk effektbehov på ca. 8 MW, men elektrisk energi eruegnet som hovedenergikilde, da det er behov for åpen flamme i prosessen. Det er derforetablert et mottaksanlegg for LNG (flytende naturgass) på kaiområdet ved Elkem, og LNG vilbli hovedenergikilde for anodefabrikken. Det er Gasnor som står for gassleveransen.Anodefabrikken var forventet å forbruke ca 18 – 20 mill. Sm 3 LNG i oppstartsåret (2007), noesom tilsvarer ca. 200 GWh (Sm 3 = «standard kubikkmeter», som er volumet ved 15 °C og 1atm. trykk). I full produksjon vil LNG-forbruket ved fabrikken være ca. 26 mill. Sm 3 pr år.Dette tilsvarer ca. 250 – 300 GWh. LNG-terminal og energi fra gass er nærmere beskrevet ikap. 5.4.2.I tillegg til etablering av anodefabrikken, er det forventet en viss økning i EAMs produksjon,og dermed en økning av energiforbruket.Prognose for elektrisk forbruk ved EAM (utenom anodefabrikken) er vist i tabell 5.1. Her erforbruket forsynt via 22 kV- og 132 kV-nett sett samlet.Tabell 5.1: Prognose for elektrisk effekt ogårsforbruk ved EAM (utenom anodefabrikk)ÅrMaks.effekt(MW)El. energiforbruk(GWh/år)2007 ca. 340 ca. 2 9002008 ca. 345 ca. 2 9002009 ca. 345 ca. 2 9002010 > ca. 345 ca. 3 600Det er også planer om bygging av en helt ny produksjonshall ved EAM, noe som i så fallforventes å øke energiforbruket til 4245 GWh i 2016, og maks. effektuttak til 495 MW. Det erikke tatt noen beslutning om utbygging pr. i dag, og planene avhenger bl.a. hvordantilgangen på elektrisk energi utvikler seg i regionen.

Lokale energiutredningerVefsn kommune 52Av forbruket av andre energikilder enn elektrisitet, utgjorde i 2006 fyringsolje og diesel ca.35 GWh, og propan og butan ca. 60 GWh. Det forventes at dagens forbruk av propan og butanerstattes gradvis av LNG fra 2007, og at LNG etter hvert også vil komme til erstatning forolje.EAM påpeker at det er stor usikkerhet i prognosene, da aktiviteten avhenger sterkt av bl.a.markedspriser, rentenivå og energikostnader.Mosjøen VeveriVeveriet hadde i 2006 et elektrisk energiforbruk på ca. 18 GWh. Vi har ikke mottattoppdaterte prognoser.Gilde NNSGilde NNS (Nord-Norges Salgslag) har til nå hatt to slakterier på Helgeland; ett i Mosjøen ogett i Brønnøysund. Det er nå bygd et nytt fellesslakteri på Bjerka i Hemnes kommune, noesom innebærer at dagens anlegg i Mosjøen og Brønnøysund avvikles fra 2008.I 2006 hadde slakteriet i Vefsn et elektrisk energiforbruk på ca. 4,0 GWh.Helgelandssykehuset avd. MosjøenDet elektriske forbruket ved sykehuset var i 2006 ca. 2,7 GWh. Hele sykehuset er utstyrt medvannbåren varme, der oppvarmingen pr. i dag enten skjer elektrisk eller vha. oljefyring. Deter nå gjennomført utvidelser ved sykehuset, der det økte energibehovet (ca. 1 GWh) skaldekkes av fjernvarme.Det er tatt i bruk varmepumpe ved psykiatrisk senter. Denne antas å representere et forbrukpå ca. 0,2 GWh.Andre viktige bedrifterOm andre viktige bedrifter i Vefsn kan nevnes følgende:• Ved KOLO Veidekkes asfaltverk i Mosjøen erstattes oljefyring (3 – 3,5 GWh/år) medLNG fra den nye gassterminalen.• Bergene Holm (Nes Trelastbruk) hadde i 2006 et elektrisk energiforbruk på ca. 2,3GWh/år. Vi har ikke fått opplysninger om planer og prognoser.Forventet næringsetableringAv planer for næringsetablering og områder for slik etablering på lengre sikt nevnes:• «Industri-inkubator»: Dette er et prosjekt der SIVA (Selskapet for industrivekst SF)samarbeider med Elkem og Vefsn kommune om å skape 5 – 10 bedrifter rettet motet internasjonalt marked. De fleste er forutsatt etablert i tilknytning til ElkemAluminium Mosjøen. Planene sees i et 5-års-perspektiv.• Det forventes utbygging av Baustein Næringsområde de nærmeste årene.• Det planlegges dessuten å utvide eksisterende industriområde på Øya; i førsteomgang nordover, og senere sørover.• Det er planer om nye industriområder; i Drevja (i fbm. ovennenvnte transportterminal)og på Skotsmyra (på sørøst-sida av E6).

Lokale energiutredningerVefsn kommune 53• Transportterminal, Drevja: Det vurderes å etablere en stykkgods- og containerterminali Drevja, lokalisert ved dagens jernbanestasjon. Dette kan imidlertid liggeca. 10 år frem i tid.• Etablering av anodefabrikk og gassterminal kan få ringvirkninger i form av annennæringsetablering i Vefsn.5.2.2 Alminnelig forbrukFor det generelle forbruket antar vi at dette er lineært avhengig av forventet befolkningsutvikling(se kap. 2.3.3). I 2005 var dette forbruket ca. 230 GWh.Da kommuneplanens strategiske del ble utarbeidet i 2000, ble det prognosert med atinnbyggertallet i 2005 ville være 13 693 personer. SSBs befolkningsstatistikk viser 13 486innbyggere i Vefsn pr. 2005. Det har vært liten endring i folketallet i Vefsn de siste fem årene(se kap. 3). I kommuneplanen er det prognosert med 1 % økning i folketallet hvert 5. år fra2005 fram til 2020.Kommuneplanen ble imidlertid utarbeidet før det ble vedtatt etablering av anodefabrikk oggassterminal. Det er derfor rimelig å anta at framtidig befolkningsvekst i kommunen kan blistørre enn antatt i planen. Anodefabrikken antas å få 80 – 100 ansatte i driftsfasen.Utbyggingen startet i 2005 og vil foregå til i 2008. En analyse foretatt av Norut NIBRFinnmark [20] konkluderte med at de samlede sysselsettingsvirkninger i Mosjøen-regionenville bli på inntil 390 arbeidsplasser i utbyggingsfasen (toppåret) og ca. 180 i driftsfasen.Antall ansatte i utbyggingsfasen er i virkeligheten en del høyere enn dette, men da dettedreier seg om gjestearbeidere som pendler, har vi valgt å se bort fra dette ekstra bidraget tilenergiforbruket i kommunen, og legger til grunn Noruts tall.Gilde NNS (slakteriet) i Mosjøen er besluttet nedlagt fra 2008, noe som vil bidra til nedgang ibefolkningstallet. Vi har antatt at omtrent halvparten av de rundt 80 ansatte vil flytte.Med 2006 som utgangspunkt ble det antatt en befolkningsutvikling som resultat av disseendringene, der det også ble forsøkt tatt høyde for at en del av de som flytter til eller frakommunen har med seg familie. Dette ble så lagt til den generelle veksten som var antatt ikommuneplanen. Det er imidlertid antatt at energiforbruket vil utvikle seg noe jevnere enninnbyggertallet, og det er derfor foretatt en utjevning. Samme framgangsmåte har vært lagttil grunn i tidligere utredninger, men tallene er noe justert underveis.Disse forutsetningene gir som resultat en forbruksøkning på 3 - 5 % de neste 10 år.Når det gjelder fordelingen på ulike energikilder, forventes det fortsatt relativ vekst i forbrukav gass på bekostning av olje, og muligens også noe på bekostning av elektrisk energi. Dettevil først og fremst være tilfelle hos Elkem, i forbindelse med den nye LNG-terminalen, menogså andre forbrukere vil kunne gå over til gass dersom det etableres distribusjon fraterminalen. Det forventes dessuten at det nye fjernvarmeanlegget vil bidra til å redusereelektrisk forbruk, samt fobruk av olje og ved.Vi gjør oppmerksom på at slike prognoser er svært usikre. Det generelle forbruket vil væresterkt avhengig av utviklingen av næringslivet generelt i kommunen, og dessuten viltemperatur- og prissvingninger kunne gi betydelige svingninger i forbruket fra år til år.

Lokale energiutredningerVefsn kommune 545.3 Fremtidig utbredelse av vannbåren varmeDet er en intensjon fra kommunens side å tilrettelegge for vannbåren varme i det planlagteboligfeltet i Andåsen. I følge kommunestyrets vedtak (2003) om kommunens energistrategier,skal framtidige boligfelt vurderes koblet til alternative systemer. Dette betyr atslike muligheter må vurderes ved planlegging av Andåsen boligfelt, f.eks. ved at det leggestil rette for en eller annen form for varmesentral for hele feltet. Dette aktualiseresytterligere ved etablering av LNG-anlegg, da også slik gass er en aktuell energikilde for envarmesentral for boligfeltet. Dessuten vurderes det å ta i bruk flisfyring ved Andås gartneri,noe som i så fall vil kunne bety at overskuddsvarme derfra kan utnyttes som energikilde i envarmesentral. Det er imidlertid ikke kjent noe konkrete oppfølgingsvedtak i kommunen omdenne saken pr. i dag.Kommunen vil utstyre alle egne fremtidige bygg med vannbåren varme, med unntak avomsorgsboliger. Det vises for øvrig til kommunens energistrategi (se kap. 3).Foruten kommunens egne planer nevnes at også Abelbakken borettslag (MBBL) har planerom vannbåren varme.Ellers vil fremtidig utbredelse av vannbåren varme være gjensidig avhengig av utbredelsentil det nye fjernvarmenettet i Mosjøen. For privatboliger vil dette dessuten være etøkonomisk spørsmål, og det vil avhenge av informasjon om de fordelene en slikvarmeløsning kan gi. Hvis et system for vannbåren varme totalt sett kan konkurrereøkonomisk med elektrisitet, vil dette automatisk føre til økt andel slike anlegg. Prisene påalternativ energi er igjen avhengig av hvilke rammer myndighetene legger opp til, i form avavgifter og støtteordninger.

Lokale energiutredningerVefsn kommune 56Vefsn kommune mottok i 2005 forslag om utbygging av mini- og mikrokrafverk i hele 29 elverog bekker (pr. 1/9 – 2005). I 2006 ble det lagt fram konkrete planer om tre kraftverk.Noen elver og områder er av Vefsn kommune vurdert som konfliktfylte når det gjelderkraftutbygging. Dette gjelder Kujotbekken og Brekkelva ved Fustvatnet, samt Grannestjønnaog Brurengtjønna i Bjørnådalen.VevelstadVegaVefsnSømnaRanaNesnaLeirfjordHerøyHemnesHattfjelldalGraneDønnaBrønnøyAlstahaug0 50 100 150 200 250 300 350 400Figur 5.2: Potensial for småkraftverk pr. kommune(GWh/år)

Lokale energiutredningerVefsn kommune 57De mest konkrete planene for små kraftverk i Vefsn kommune pr. i dag:• I Grytåga er det under bygging et kraftverk på ca. 1,3 MW, i fbm. smoltanlegg.• I Elsfjord er det planer om inntil tre kraftverk. Ett av dem har fått konsesjon. Dersomalle bygges ut, er det snakk om en effekt på tilsammen ca. 10 MW, og en årsproduksjonpå ca 40 GWh• I Vikdalselva er det også planer om tre kraftverk, med installert effekt på tilsammen10 MW.• I Lian ved Skjerva er det planer om et kraftverk på ca. 1 MW.• I Åmøydalen er det planer om et kraftverk på ca. 2 MW, og i Søttarelva, like ved, erdet planer om et på ca. 1 MW.• I Urdsdalen planlegges et kraftverk på 3 MW. Dette har fått konsesjon.Figur 5.3 viser små kraftverk (mindre enn 10 MW) som er bygget (blått symbol), og de som erunder utredning/planlegging/bygging (grønt symbol). Vær oppmerksom på at en del planerer usikre, og at noen prosjekter kan utgå. Det kan også komme til nye planer som ikke er visti figuren.Vern av VefsnaPlanene i det såkalte «Muligheter Helgeland» (produksjonspotensial ca.1,5 TWh) bleskrinlagt da regjeringen bestemte at de ville verne Vefsna. Foruten overføring av vann fraSusna og Skardmodalselva til Røssåga-anleggene, omfattet disse planene to små kraftverkved Elsvatnet og i Skardmodalen, samt et kraftverk ved Trofors som skulle utnytte vann fraFiplingdalselvene.Det kan likevel tenkes realisering av små, private kraftverk i tilknytning til Vefsnavassdraget,men dette avhenger av hva som vil kunne tillates innenfor omfanget av vernet. Iregjeringserklæringen heter det bl.a: «Små-, mini- og mikrokraftverk ... i verna vassdragskal i hovedsak konsesjonsbehandles». Det har senere vært uttalt at bare kraftverk underkonsesjonspliktig størrelse kan bygges i vernet vassdrag.

Lokale energiutredningerVefsn kommune 58ElsfjordenDrevvatnetØmmervatnetVefsnfjordenFustvatnetHundålvatnetFigur 5.3: Små kraftverk i Vefsn kommune. Kraftverk som allerede eksisterer er vist medblått symbol, mens kraftverk under planlegging/utredning er vist med grønt symbol.

Lokale energiutredningerVefsn kommune 59VindkraftFred. Olsen Renewables har planer om vindmøllepark i området fra Ølløvtuva og sørover tilTolvtuva og Åsskardet. Planområdet er på 24 km 2 , og ligger hovedsakelig i Vefsn kommune,men det strekker seg også inn i Grane kommune. Planlagt total installert effekt er 200 – 300MW, avhengig av utbyggingsalternativ. Forventet årlig energiproduksjon er 660 – 990 GWh.Antall vindmøller vil være mellom 40 og 100, avhengig av utbyggingsalternativ og turbinstørrelser.Planene er meldt til NVE.I tillegg har Nord-Norsk Vindkraft planer om to andre vindmølleparker i Vefsn; det ene iområdet Kovfjellet/Sørnesfjellet, og det andre på Stortuva ved Hundålvatnet. Disseplanlegges å ha en installert effekt på henholdsvis 57 MW og 54 MW. Forventet årsproduksjoner ikke kjent. Disse planene er kommet kortere, og det foreligger pr. i dag ikkenoen melding til NVE.5.4.2 Fremtidig produksjon av annen energiNår det gjelder fremtidig produksjon av varme i Vefsn er det spillvarme fra industri (ved eneventuell etablering av fjernvarmeanlegg) og/eller bruk av gass som synes å være de mestrealistiske alternativene pr. i dag.Spillvarme fra industrienSpillvarme fra Elkems støperi blir nå tatt i bruk som energikilde i det nye fjernvarmeanleggeti Mosjøen.Det er kartlagt et potensiale for varmeleveranse på ca. 12 GWh i Nyrud/Kippermoenområdet,og det er i konsesjonssøknaden angitt et mål om total varmeleveranse på 43 GWh.Gass fra avfallsdeponiVed SHMIL tas det ut metangass fra avfallsdeponi. Som nevnt i kap. 4.4.2 har man begynt åprodusere varmeenergi fra deponigassen, til eget forbruk (oppvarming av ett bygg). Man gårnå videre med å også varme opp administrasjonsbygget med varme produsert fra gassen.Byggestart er våren 2008.Det har tidligere også vært vurdert å produsere elektrisitet fra deponigass, vha. en gassturbin.Metaninnholdet er imidlertid funnet å være for lavt til at dette er regningssvarende.NB: Det er ikke lenger tillatt å deponere organisk avfall, og dette betyr at gassproduksjonenvil avta i løpet av ca. 30 år.

Lokale energiutredningerVefsn kommune 60LNGLNG (flytende naturgass) vil være hovedenergikilde for den nye anodefabrikken, og vildessuten erstatte fyringsolje ved Elkem og KOLO Veidekke. Det er Gasnor som står forgassleveransen. Det forventes at gassen etter hvert også vil kunne brukes som energikildeogså i andre sammenhenger, både i industriprosesser og til produksjon av varme i bygg,samt som drivstoff for busser, båter og ferger.Figur 5.4: Lokalisering av LNG-terminal(vist med rødt felt)BioenergiDet vurderes å ta i bruk flisfyring som energikilde ved Andås gartneri. Dersom dette blirrealisert, kan det bli mulig å utnytte overskuddsvarme i et såkalt nærvarmeanlegg i detplanlagte Andås boligfelt.

Lokale energiutredningerVefsn kommune 616 Alternative løsninger for energiforsyningEnergiutredningen skal beskrive aktuelle varmeløsninger for utvalgte (geografiske) områderi kommunen. Det foretas ikke noen fullstendig utredning av alle mulige løsninger. I områderder flere alternative varmeløsninger synes aktuelle, har vi vurdert disse. For øvrig har vi gitten generell oversikt over energikilder som på sikt kan være aktuelle i kommunen.Foruten sentrale føringer nevnt i kap. 2.1, har Vefsn kommune dessuten vedtatt føringer forvalg av varmeløsninger og energikilder i egne nybygg, og de vil bruke lovverk og avtaler til åfremme miljø- og energiriktige løsninger også overfor andre utbyggere (se energistrategi,kap. 3).6.1 Utnyttelse av lokale energiressurserI kapittel 4.4.3 beskrev vi energiressurser i Vefsn kommune som pr. i dag ikke er utnyttet tilenergiforsyning. Kapittel 5.4 viste forventet fremtidig energiproduksjon i løpet av denærmeste årene. Her ser vi på hvilke muligheter som finnes for å utnytte mer av de lokaleenergiressursene, evt. på noe lengre sikt.Økt uttak av spillvarme fra industriDet finnes store mengder spillvarme tilgjengelig i Vefsn, spesielt fra Elkem Aluminium. Avde ca. 2 800 GWh som forbrukes ved EAM, slipper i alt 1 700 GWh ut som varme. Dersomman greier å nyttiggjøre en del av denne varmen, vil det utgjøre en betydelig energiressurssom kan overføres ved hjelp av et eventuelt fjernvarmeanlegg i Mosjøen, og som kan utvidespå lengre sikt. Spillvarme er dessuten et miljømessig gunstig alternativ, da utnyttelse avdenne ressursen ikke medfører forurensning som ikke er der fra før.Små vannkraftverkSom beskrevet i kap. 5.4.1 er det kartlagt et potensial på 193 GWh for små kraftverk i Vefsn,men dette kan være større. På den annen side vil det praktisk utbyggbare potensialetreduseres som følge av et evt. vern av Vefsna. Hvor stor denne reduksjonen blir avhengig avhvilke konsekvenser vernet får for småkraftutbygging. Ellers vil det utbyggbare potensialetogså være avhengig av nettkostnader på de aktuelle stedene.BioenergiVefsn er en stor skogkommune, og man kan tenke seg produksjon av pellets eller flis lokalt.Pelletsproduksjon krever en del investeringer, mens flis kan produseres som biprodukt iskogbruket til en svært lav pris (se tabell C.1 i vedlegg C). Til gjengjeld er ofte leveringssikkerhetenet problem ved slik produksjon.Det vil kunne være et betydelig marked for pellets i større enkeltbygg som i dag haroljefyring, samt i husholdninger, som erstatning for vedfyring.AvfallI kap. 5.4.2 har vi beskrevet eksisterende planer for utnyttelse av metangass fra avfallsdeponi,samt gass fra matavfall.

Lokale energiutredningerVefsn kommune 62Man kan dessuten forbrenne avfall, og bruke dette som energikilde i nærvarme-/fjernvarmeanlegg, men i Mosjøen er det pr. i dag ikke økonomisk lønnsomt å forbrenneavfall lokalt dersom man bare baserer seg på avfall fra SHMIL (Sør-Helgeland). Avfallet blir istedet fraktet til Heimdal utenfor Trondheim, der det brukes som brensel i en størrevarmesentral. I 2007 ble det levert 2000 tonn til fra SHMIL til anlegget ved Heimdal. Detteforventes å øke til 3000 tonn i 2009, og 4000 tonn i 2010.Det kan imidlertid tenkes at et felles avfallsforbrenningsanlegg på Helgeland, med bidrag frabåde SHMIL og HAF (Nord-Helgeland), vil kunne være lønnsomt. Dersom et slikt anlegg bleetablert, ville det også kunne bli aktuelt med levering av avfall fra andre regioner, som etalternativ til f.eks. levering på Heimdal.Gass kan også produseres fra matavfall. SHMIL og HAF er medeiere i et firma (Ecopro) sometablerer et nytt anlegg i Trøndelag. Dette forventes å stå klart i løpet av våren 2008.Matavfallet vil da bli sendt fra Helgeland til dette anlegget, der det blir produsert metangassi en prosess uten tilgang til oksygen. Denne gassen brennes og brukes som energikilde i etfjernvarmeanlegg. Det tas ut C0 2 som brukes hos gartnerier. En gjødningsrest (flytende/tørrform) utnyttes også. Anlegget vil få levert 2500 tonn i året fra SHMIL. Det vil ikke bliaktuelt å bygge opp et slikt anlegg her.Varme fra omgivelserDet finnes mange typer varmepumper, der varmen kan tas fra luft, vann eller jord. Noen avdisse er godt egnet til montering i husholdninger, mens andre krever større investeringer,og er best egnet for større bygg eller i nær-/fjernvarmeanlegg.For bygg som ligger nært sjøen kan det være aktuelt å vurdere varmepumper som tarvarmen fra vannet. I Mosjøen, der lasttettheten er størst, foregår imidlertid nybygging avboliger i åsene rundt byen, et godt stykke unna sjøen. Slike varmepumper synes derfor liteaktuelle for disse områdene. Her kan imidlertid varmepumper for utnyttelse av grunnvarmevære aktuelt.For en mer generell presentasjon av ulike alternative energikilder og -teknologi, se f.eks:• Nettstedet www.fornybar.no.• Rapport fra Norsk Forskningsråd om nye, fornybare energikilder [21].• Separat vedleggsdokument [22] på HelgelandsKrafts nettsider.

Lokale energiutredningerVefsn kommune 636.2 Alternative energiløsninger for utvalgte områder6.2.1 Bakgrunn for valg av områderDet er ingen områder i Vefsn der lasten nærmer seg kapasitetsbegrensninger i elektrisitetsnettet.Foruten hos de større industrikundene som forsynes direkte fra regionalnettet,forventes det heller ingen store endringer i energiforbruket i Vefsn de nærmeste årene. Detplanlegges imidlertid et større boligfelt i Andås utenfor Mosjøen sentrum.I Vefsn kommune er bare en forholdsvis liten andel bygninger tilrettelagt med vannbårenvarme, med unntak av i området Nyrud/Kippermoen i Mosjøen, hvor andelen er langt større(se kap. 4.3). I løpet av det siste året har også Helgelandssykehuset avd. Mosjøen utvidet, derdet er tilrettelagt med vannbåren varme. Siden forrige utgave av utredningen er det bygd utfjernvarmenett til dette området.Av de to områdene som er vurdert, representerer altså bare det ene en vesentlig økning ienergiforbruket, mens det andre synes spesielt aktuelt for alternative varmeløsninger pga.en stor andel kunder med vannbåren varme. Vi viderefører her de vurderingene som harvært gjort i foregående energiutredninger for Vefsn kommune. Selv om fjernvarmenettet tilNyrud/Kippermoen nå er realisert, er det pr. dato ikke kommet i ordinær drift. Vi beholderderfor beskrivelsen av dette i årets utgave av utredningen.6.2.2 Andås boligfeltBehovskartleggingDet er planlagt å bygge et nytt boligfelt i Andås, øst for Mosjøen sentrum. Byggestart ogstørrelse er ikke endelig avklart, men det legges opp til ca. 250 tomter i første omgang, ogkanskje 250 til på et senere utbyggingstrinn. Dersom det kommer så mye som 500 boligerger totalt, vil det i såfall tilsvare et energiforbruk på ca. 10 GWh.Ved etablering av et nytt, større boligfelt vil det være naturlig å vurdere flere muligevarmeløsninger.Beskrivelse av aktuelle løsningerI et forprosjekt i forbindelse med vurdering av fjernvarmeanlegg i Mosjøen (se kap. 5.1.2) bledet pga. beliggenheten vurdert som uaktuelt å forsyne Andås boligfelt fra det nyefjernvarmeanlegget som nå er bygd.Foruten konvensjonell elektrisk forsyning synes derfor de mest aktuelle varmeløsningene åvære et nærvarmeanlegg der energikildene f.eks. er gass eller biobrensel, eller varmepumpersom tar varmeenergi fra jorda. Man kan videre tenke seg et forbrenningsanlegg somogså produserer elektrisitet (såkalt kogen-anlegg). Alle disse varmeløsningene vil kreve atde nye boligene tilrettelegges med vannbåren varme.Aktuelle alternativer for Andås boligfelt er dermed:• Konvensjonell elektrisk oppvarming• Nærvarmenett (kun varme)• Nærvarmenett og lokal elektrisitetsproduksjon (kogen-anlegg)

Lokale energiutredningerVefsn kommune 64Dersom man benytter et kogen-anlegg, og produserer både varme og elektrisitet, kan manoppnå en total virkningsgrad som langt overstiger det man ville oppnådd ved utnyttelse avbare en av energiformene. Dette vil dermed kunne være mer lønnsomt enn ren varmeproduksjon.Økonomien avhenger imidlertid av valg av teknologi, og dermed av brenselstype(f.eks. biobrensel, gass, avfall, etc).Det har i det siste vært nevnt planer ved Andås gartneri om å ta i bruk flisfyring tiloppvarming. Dette vil i såfall kunne gjøre det mulig å benytte overskuddsvarme i etnærvarmeanlegg, enten til ren varmeproduksjon eller som energikilde i et kogen-anlegg.Det kan også være aktuelt å bruke varmepumper som en kilde i et nærvarmeanlegg, men vihar pr. i dag ikke tilstrekkelig grunnlag til å vurdere de tekniske eller økonomiske sidene veden slik løsning.Miljømessig vurdering av alternativerI en større sammenheng vil det være naturlig å først sammenligne miljøkonsekvensene vedalternative varmeløsninger med de ulemper som videre vannkraftutbygging vil ha for miljøet.I mangel på objektive kriterier vil imidlertid en slik sammenligning mellom helt ulike miljøkonsekvenservære vanskelig. Miljøkonsekvensene ved vannkraft er påvirkning av økologi ogbiotoper, samt estetisk påvirkning. For lokal varmeproduksjon vil miljøkonsekvensenevariere sterkt avhengig av energikilde. Typiske konsekvenser vil være lokal forurensning(partikler, røyk, gasser), CO 2 -utslipp, samt lokal estetisk påvirkning. Se tabell C.1 i vedleggC.Biobrensel kan være et miljømessig gunstig alternativ. Dette gir ingen netto CO 2 -utslipp, daden mengden som slippes ut ved forbrenning tilsvarer det som er tatt opp i plantematerialetunder veksten. Ved å hele tiden plante like mye som man tar ut, har man dermed et CO 2 -kretsløp i balanse.Gass (LNG eller propan) er et også et forholdsvis gunstig alternativ, med små forurensningsproblemer.All forbrenning av fossile brensler vil imidlertid føre til utslipp av CO 2 .Evt. miljøkonsekvenser ved bruk av varmepumpe (grunnvarme) er ikke kjent.Samfunnsøkonomisk vurdering av alternativerDersom vi bare vurderer de kostnadsfaktorene som inngår direkte i de aktuellealternativene, må de totale produksjons- og driftskostnadene for et alternativ være lavereenn lokale kraftkostnader for at det aktuelle alternativet skal være samfunnsøkonomisklønnsomt [7]. Selv om ingen av disse kostnadene kan bestemmes eksakt, virker det ikkerimelig å forvente at et nærvarmeanlegg skal kan konkurrere kostnadsmessig medkonvensjonell elektrisk forsyning i dette tilfellet. Siden det her er snakk om nye boliger, vilikke nærvarme komme til erstatning for allerede eksisterende varmeproduksjon i form avoljekjeler, vedfyring, etc. Selv om nærvarme vil erstatte elektrisk oppvarming, må boligeneuansett tilknyttes elektrisitetsnettet, og et evt. nærvarmeanlegg vil dermed komme i tilleggtil dette.Dimensjoneringen av elektrisitetsnettet vil være bestemt av maksimal sikringsstørrelse iboligenes installasjoner. Dermed vil etablering av en alternativ varmeløsning ikke utenvidere medføre reduserte nettinvesteringer lokalt. Det vil altså representere en dublering avkapasitet, noe som isolert sett ikke vil være samfunnsøkonomisk. Derimot kan alternativevarmeløsninger i et område frigi kapasitet i overføringslinjer og –kabler, og dermed føre til

Lokale energiutredningerVefsn kommune 65reduserte nettinvesteringer over tid. I en større sammenheng, og vurdert over tid, kan detdermed tenkes at en samfunnsøkonomisk sammenligning vil kunne slå ut til fordel for etnærvarmeanlegg.Vi viser for øvrig til en generell oversikt over miljøkonsekvenser og kostnader pr. energikilde,i tabell C.1 i vedlegg C.Forslag til videre arbeidDet bør utarbeides prognoser for maksimaleffekt og årlig energiforbruk i boligfeltet.Sammen med prognoser for generelt forbruk kan dette brukes til å anslå frigitt effektkapasiteti elektrisitetsnettet. Det bør videre beregnes investerings- og driftskostnader fornærvarme- og kogen-anlegg av passende kapasitet, slik at disse kan veies mot besparelsersom følge av utsatte nettinvesteringer.Det vil imidlertid være stor usikkerhet i slike tall, og beslutning om valg av varmeløsning vilikke nødvendigvis kunne begrunnes ut fra lønnsomhet alene, ihvertfall ikke med noen særliggrad av sikkerhet. Et slikt anlegg vil imidlertid være i tråd med nasjonale målsetninger pådette området, og vil kunne få støtte gjennom Enova.Men valg av varmeløsning er også et spørsmål om hva man ønsker. Selv om kommunen ikkehar anledning til å pålegge bestemte varmeløsninger i kraft av reguleringsmyndighet, kanden som tomteeier gi føringer om energiløsninger som vilkår for utbygging.6.2.3 Nyrud/KippermoenBehovskartleggingDet er foretatt en kartlegging av vannbåren varme som en del av et forprosjekt for fjernvarmeutbyggingi Mosjøen, og denne viser at området Nyrud/Kippermoen da representerteet energiforbruk på til sammen ca. 12 GWh (se tabell 4.3).Beskrivelse av aktuelle løsningerEn stor andel vannbåren varme gjør dette området til et av de mest aktuelle for forsyning fraet fjernvarmeanlegg, med spillvarme fra Elkem Aluminium.De aktuelle alternativene for området Nyrud/Kippermoen er:• Fortsatt kombinasjon av elektrisk energi og kjeler.• Kjelkraft erstattes med fjernvarme.Miljømessig vurdering av alternativerBruk av spillvarme fra industrien vil ikke føre til forurensning som ikke allerede eksisterer,og det er derfor en miljømessig mye gunstigere energikilde til bygg med vannbåren varmeenn f.eks. fyring med olje og kull.I konsesjonen for fjernvarmeanlegg fra NVE er det anslått at fjernvarmen vil medføre enutslippsreduksjon av CO 2 , SO 2 og NO X med henholdsvis 17 000 tonn, 6 000 kg og 12 000 kg.Samfunnsøkonomisk vurdering av alternativerDet er rimelig å forvente samfunnsøkonomisk lønnsomhet når fjernvarme kommer tilerstatning for en betydelig andel fyring med fossile brensler i enkeltbygg, særlig når

Lokale energiutredningerVefsn kommune 66spillvarme utgjør hovedenergikilden. I konsesjonen fra NVE konkluderes det da også med at«fjernvarmeanlegget vurderes å være samfunnsøkonomisk lønnsomt».Generelt vil samfunnsøkonomien i en fjernvarmeløsning også avhenge av forventetkapasitetsmargin i elektrisitetsnettet. Dersom fjernvarme kan bidra til utsatte eller unngåttenettinvesteringer ved framtidig forbruksøkning kan dette gi ytterligere samfunnsøkonomiskgevinst ved valg av fjernvarme. Se for øvrig generell oversikt i tabell C.1 i vedlegg C.Forslag til videre arbeidDet bør gjøres en løpende vurdering av eventuell fjernvarmeutbygging og varmeleveranseogså i andre deler av Mosjøen. Det er allerede lagt til rette for dette i deler av sentrum.Eventuelle utvidelser og merleveranser må sees i sammenheng med etablering av anleggfor vannbåren varme i nye eller ombygde bygg. Det synes naturlig at kommunen både gjørslike vurderinger for egne bygg, samt inntar en aktiv koordinatorrolle i en slik sak.6.3 Generelle anbefalingerEtter dagens lovgivning kan kommunen som reguleringsmyndighet i begrenset grad gibestemmelser som påbyr bestemte varmeløsninger for enkeltbygg eller utbyggingsområder(for eksempel at det skal være vannbåren varme i alle bygg i et avgrenset område).Kommunene kan imidlertid pålegge tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegg, forutsatt atfjernvarmekonsesjon først er tildelt for det aktuelle området [23].I egenskap av tomteeier i utbyggingsområder kan kommunene gi klare føringer om energiløsningersom vilkår for aktuelle utbyggere. Slike løsninger kan også fastsettes gjennomutbyggingsavtaler. Kommunene har uansett en sentral rolle i valg av varmeløsninger forbygg og byggefelt.For øvrig bør kommunen vurdere andre hensiktsmessige føringer for å best mulig legge tilrette for løsninger i tråd med egne mål og strategier. Det er viktig at utbygger får tilgang tilgod informasjon om aktuelle alternativer, samt at kommunens strategi og planer påområdet formidles til utbygger i god tid.Eventuelle økonomiske tilskuddsordninger fra statens side vil kunne være et viktig virkemiddelfor å stimulere til f.eks. systemer for vannbåren varme. Herunder hører støtteprogrammerfra Enova, samt Husbankens lån og tilskudd til anlegg for vannbårenoppvarming.Generelt er det viktig at aktuelle energiressurser og -teknologier sees i sammenheng.Fjernvarmeanlegg og mottaksanlegg for LNG bør vurderes i sammenheng med eksisterendeelektrisitetsnett, og det bør legges føringer som bidrar til at det totale energisystemet blirmest mulig rasjonelt og samfunnsøkonomisk. Det vil være naturlig at et slikt koordineringsansvarligger hos kommunen som reguleringsmyndighet.

Lokale energiutredningerVefsn kommune 67Vedlegg

Lokale energiutredningerVefsn kommune 68A) Energibruk pr. energikilde og forbruksgruppeTabellene A.1 – A.5 viser energiforbruk pr. brukergruppe og år for henholdsvis energikildenekull/koks, bioenergi, gass, olje (inkl. diesel, bensin, spesialdestillater, mv.) og elektrisitet.Kilder: Helgelandskraft/Statkraft (elektrisitet) og SSB (resten).Tabell A.1: Energiforbruk (GWh/år) i Vefsn fra kull og koksÅrIndustriPrimærnæringTjenesteytingHusholdninger1991 0,0 0,0 0,0 0,41995 0,0 0,0 0,0 0,12000 0,0 0,0 0,0 0,12001 0,0 0,0 0,0 0,02002 0,0 0,0 0,0 0,02003 0,0 0,0 0,0 0,02004 0,0 0,0 0,0 0,12005 0,0 0,0 0,0 0,0Tabell A.2: Energiforbruk (GWh/år) i Vefsn fra bioenergiÅrIndustriPrimærnæringTjenesteytingHusholdninger1991 0,0 0,0 0,0 11,31995 0,0 0,0 0,2 10,92000 0,0 2,9 0,1 21,22001 0,0 5,8 0,1 20,82002 0,0 3,5 0,1 23,72003 0,0 8,3 0,0 24,02004 0,0 11,0 0,1 24,02005 0,0 7,4 0,1 24,8

Lokale energiutredningerVefsn kommune 69Tabell A.3: Energiforbruk (GWh/år) i Vefsn fra gassÅrIndustriPrimærnæringTjenesteytingHusholdninger1991 0,0 1,8 0,0 0,11995 0,0 4,7 0,9 0,12000 0,0 52,6 0,8 0,22001 0,0 53,0 0,5 0,22002 0,0 66,5 0,3 0,22003 0,0 57,3 0,3 0,32004 0,0 51,4 0,6 0,32005 0,0 60,0 0,5 0,3Tabell A.4: Energiforbruk (GWh/år) i Vefsn fra oljeÅrIndustriPrimærnæringTjenesteytingHusholdninger1991 1,2 110,8 11,0 13,01995 1,5 80,6 11,5 10,72000 1,4 34,2 8,3 7,42001 1,5 33,1 9,0 7,22002 1,0 27,8 10,3 6,72003 1,1 43,2 12,5 9,22004 0,8 22,1 9,4 7,32005 0,5 52,4 8,3 5,7Tabell A.5: Energiforbruk (GWh/år) i Vefsn fra elektrisitetÅrIndustriPrimærnæringTjenesteytingHusholdninger2001 3,1 2068,5 76,9 122,82003 2,2 2662,8 67,3 110,22004 2,2 2851,5 70,7 110,72005 2,5 2864,9 71,7 116,02006 2, 2898,3 73,8 113,1

Lokale energiutredningerVefsn kommune 70B) Kommunale vedtak av betydning for det lokale energisystemetAv kommunale vedtak nevnes følgende:• Vefsn kommune vedtok i 2003 en energistrategi som legger føringer på kommunensvalg av energiløsninger i egne bygg. Strategien er nærmere beskrevet i kap. 3.• Kommunen inngikk i 2004 en intensjonsavtale med Vefsn Mosjøen Fjernvarme AS omlevering av fjernvarme. Avtalen binder ikke kommunen til å inngå endelig kontraktmed Mosjøen Fjernvarme AS. Mosjøen Fjernvarme har inngått tilsvarendeintensjonsavtale med Helse Nord.• Vefsn kommune vedtok i 2005 å yte et anleggsbidrag på fire millioner kroner forbygging av fjernvarmeanlegg i Mosjøen.• Det er nå bestemt at det skal utarbeides en miljø- og energiplan for Vefsn kommune.

Lokale energiutredningerVefsn kommune 71C) Miljømessig og samfunnsøkonomisk vurdering av ulike energikilderSom nevnt tidligere vil en miljømessig sammenligning av ulike energikilder vanskeliggjøresved at miljøkonsekvensene kan være av helt forskjellig karakter, og at det alltid vil liggesubjektive vurderinger til grunn for hvordan disse vektlegges. I tillegg kan lokale forskjellerspille inn. Tilsvarende vil en korrekt samfunnsøkonomisk sammenligning forutsette at allekonsekvenser er kjent og riktig prissatt, som vi allerede har vært inne på.Vi har valgt å gi en oversikt over ulike energikilder med vurdering av miljøkonsekvenser ogproduksjonskostnad i tabell C.1. Her har vi også angitt hvor mye energi som antas å væretilgjengelig pr. år på landsbasis til de oppgitte produksjonskostnadene [7], [15,16,19]. NB:kostnadstall er fra 2004, og kan ha endret seg noe.Tabell C.1: Miljøfaktorer og produksjonskostnader for ulike energikilderEnergikildeMiljøbelastningFornybarPotensial i NorgeLokal forurensningKlimagasserØkologiEstetikkUtnyttbart 1(TWh/år)Prod.kostnad(øre/kWh)Olje x x x x x x xx x ukjent 50 – 80Direkte varmeproduksjonGass (x) x x x ukjent 20 – 40Pellets (x) x 3017 - 35Flis x x 7 - 16Ved x x x25 - 70Avfall x (x) (x) (x) 3 - 6 varierendeSpillvarme 2 1 - 10 5 – 20Varme fra luft x ubegrenset 30 – 45VarmepumpeVarme fra jord x 30 – 45Varme fra vannx30 – 45Vannkraft x x x 65 5 – 30ElektrisitetVindkraft x x 85 23 - 35Gasskraft (x) x x x ukjent 20 – 40Bio-kraft 3 (x) x 0,4 35 – 801) Potensial som er utnyttbart til beskrevet produksjonskostnad.2) Industriprosesser som spillvarmen hentes fra vil selvsagt kunne være forbundet med vesentlige miljøkonsekvenser,men disse endres ikke ved at spillvarmen nyttiggjøres. Miljøkonsekvensene er derfor her satt tilnull.3) Kostnaden for elektrisitetsproduksjon fra bioenergi viser her til såkalt «bio-gass», men slik produksjon kanogså gjøres med fast biobrensel.

Lokale energiutredningerVefsn kommune 72De oppgitte produksjonskostnadene er veiledende, og vil kunne variere mye med kundegrunnlag,avstander, lokale forhold, etc. Dette gjelder spesielt kilder for ren varmeproduksjon,der kostnadene vil variere mye med om disse inngår i et større fjernvarmeanlegg,eller utnyttes i den enkelte bolig. Kostnader for distribusjon (i fjernvarmenett ellerelektrisk nett) er ikke tatt med.Vær oppmerksom på at en energikilde som flis er et overskuddsprodukt fra skogbruk, ogdermed har lav kostnad, men begrenset og ustabil levering.NB: Et såkalt «kogen-anlegg» vil produsere både elektrisitet og varmeenergi. Dette kanfyres med f.eks. gass eller biobrensel. Et slikt anlegg vil kunne oppnå en høyere virkningsgrad,og dermed bedre lønnsomhet, enn produksjon av enten varme eller elektrisitet hverfor seg.

Lokale energiutredningerVefsn kommune 73D) OrdlisteAAlminnelig forsyningAlminnelig husholdningAnleggsbidragAnleggskonsesjonAvbruddskostnadAvfallsforbrenningsanleggLast utenom større industri.Husholdninger utenom fritidsboliger.Engangsbeløp som kunden betaler ved etablering av nettanlegg.Brukes i tilfeller der kostnaden skal dekkes helt eller delvis av denenkelte kunde.Tillatelse til bygging og drift av høyspenningsanlegg.En næringskundes kostnader som følge av avbrudd i elektriskforsyning.Anlegg for forbrenning av avfall der varmeenergien kan utnyttes,enten direkte til oppvarming, til elektrisitetsproduksjon viadampturbin, eller begge deler.BBiobrenselBrukstidBrensel av organisk materiale, unntatt fossile brensler . Eksemplerpå biobrensel er ved, flis, pellets, briketter og gress.Årsforbruk eller årsproduksjon av energi dividert med effektensmaksimalverdi for året. Gir et uttrykk for hvor jevnt forbruket ellerproduksjonen har vært.DDistribusjonsnettDistribusjonssystemNett som fordeler energien til sluttbrukere. Det skilles mellomhøyspent distribusjonsnett (1 – 22 kV) og lavspent distribusjonsnett(vanligvis 230 V eller 400 V).Teknisk system for fordeling av energi (f.eks. distribusjonsnett forelektrisitet, eller fjernvarmeanlegg).EEffektEffektleddElektrisitetElektrokjeleEnergiEnergibærerEnergikildeEnergileddEnergiloven(markedsregulering)Energi pr. tidsenhet. Energiproduksjon eller -forbruk varierer medtiden. Effekten er dermed uttrykk for energiens øyeblikksverdi.Den delen av nettleien som avhenger av kundens effektforbruk.Brukes normalt bare for visse kundegrupper.Energi i form av elektrisk strøm (ladninger pr. tidsenhet).Kjele for elektrisk oppvarming av vann. Vanligvis kombinert medandre brensler som for eksempel olje.Varme, eller evne til å utføre mekanisk arbeid.Transporterbart brensel, eller medium for transport / lagring avenergi (f.eks. olje, gass, elektrisitet, fjernvarme).Naturlig forekommende energiform som omsettes til utnyttbar energi(vanligvis til varme, elektrisitet eller mekanisk energi).Den delen av nettleien som avhenger av kundens energiforbruk.Lov av 1990 som bestemmer rammene for energiproduksjonog nettvirksomhet (inntektsrammeregulering) i Norge.

Lokale energiutredningerVefsn kommune 74EnergiprisEnergiselskapEnergiutredningENØKPrisen kunden betaler for sitt energiforbruk. Elektrisk energiomsettes i markedet til en pris som varierer på kort tidsskala(spotpris), men de fleste sluttbrukere betaler en gjennomsnittsprisover et visst tidsrom, eller en forventet gjennomsnittspris noen årfremover i tid (fastavtale).Prisen på elektrisk energi vil være styrende for energipris generelt.Selskap som produserer og/eller overfører/distribuerer energi.Prosess/dokument som beskriver nåtilstand og forventet utvikling forproduksjon, overføring og forbruk av energi i et område, og deraktuelle energikilder og energibærere vurderes.Energiøkonomisering. Omfatter teknologi, tiltak og føringer forreduksjon av energiforbruk.FFastavtaleFastleddFjernvarmeFjernvarmekonsesjonFlaskehalsForbruksgruppeFordelingsnettFordelingstransformatorForsyningspliktForsyningssikkerhetFossile brenslerFritidsboligerEn avtale som inngås mellom energiselskap og kunde om fastenergipris for et gitt tidsrom.Den delen av nettleien som er uavhengig av kundens energi- ogeffektforbruk. Fastleddet tilsvarer de nettkostnadene som ikkeavhenger av nettbelastningen, men som påløper uansett sålengeanlegget er operativt.Varmeenergi som overføres fra produksjonssted til sluttbruker vha. etdistribusjonssystem (typisk: rør i bakken).Konsesjon som gir et selskap rett til å bygge fjernvarmeanlegg ogoverføre fjernvarme innenfor et gitt område.Kapasitetsbegrensninger i et elektrisk nett som hindrer overføring avtilgjengelig energi.En kategori av energibrukere, f.eks. industri, jordbruk ellerhusholdninger.Det samme som distribusjonsnett.Transformator som omsetter elektrisk spenning fra høyspent(vanligvis 11kV eller 22 kV) til lavspent (vanligvis 230 V eller 400 V).Nettselskapene har i utgangspunktet plikt til å gi nett-tilknytning tilalle som ønsker det, men de kan kreve anleggsbidrag der de finnerdet nødvendig av kostnadshensyn.Beskriver i hvilken grad energiforsyningen er sikret mot bortfall,enten pga. avbrudd (leveringspålitelighet) eller mangel på tilgjengeligenergi.Olje, kull og gass som har blitt til ved at organisk materiale fra fleremillioner år tilbake er omdannet under høyt trykk i sedimentærebergarter.Hus der det ikke bor fastboende, f.eks. hytter og sommerhus.

Lokale energiutredningerVefsn kommune 75GGasskraftGrønne sertifikaterHHovednettHusholdningskunderHøyspentElektrisk energi produsert ved forbrenning av gass.Bevis utstedt av staten (pr. MWh) på at energi er produsert frafornybare energikilder. Disse omsettes på «børs», parallellt medenergiomsetningen. Ved å stille krav til hvor mye av den omsatteenergien som skal være knyttet til slike sertifikater, kan man fremmeny energiproduksjon basert på fornybare energikilder.Det samme som sentralnett.Energikunder i form av boliger, inkl. fritidsboliger.Spenninger over 1000 Volt (vekselstrøm).IInfrastrukturInntektsrammeSystemer for distribusjon, transport og kommunikasjon i samfunnet,og som er felles for flere næringsaktører, kunder, etc. innenfor etområde. Eks: veinett, jernbane, fly, telefon, elektrisitetsnett, internett,fjernvarmenett, etc.Det totale beløpet et nettselskap har lov å ta inn som nettleie fra sinekunder. Rammen beregnes av myndighetene på bakgrunn av nettetsutstrekning og alder, geografi, avbruddsforhold, mm.JJordvarmeVarmeenergi som finnes i jorda.KKabelnettKILEKjelkraftKogen-anleggKonsesjonsområdeKraftkrevende industriKullkraftElektrisitetsnett bestående av kabler i jorda.Beløp som inntektsrammen til et nettselskap justeres med årlig,bestemt av ikke-levert energi pga. avbrudd i forsyningen.Elektrisk energi som kan frigjøres ved at elektrokjel også kan fyresmed brensler som energikilde.Lokalt anlegg for produksjon av både elektrisitet og varmeenergi.Geografisk område der et energiselskap er gitt tillatelse til å bygge ogdrive infrastruktur for levering av energi.Industri basert på prosesser som krever store mengder elektriskenergi, f.eks. elektrolyse (aluminiumproduksjon) og smelteverk.Elektrisk energi produsert ved forbrenning av kull.LLavspentLeveringsfritakSpenninger fra 1000 V og nedover.Et nettselskap med områdekonsesjon har plikt til å tilknytte alle somønsker det til elektrisitetsnettet. Dersom nettselskapet har godegrunner til å ikke opprettholde forsyningen, kan det imidlertid søkes

Lokale energiutredningerVefsn kommune 76LeveringskvalitetLeveringspålitelighetLNGLokal energiutredningLokalt nettLuftnettom fritak fra leveringsplikten. Slike grunner er som oftest at fortsattforsyning blir uforholdsmessig dyrt i forhold til nytten, f.eks. dersomdet kreves betydelige nye investeringer i en nettdel der det ikke erfastboende kunder.Den elektriske forsyningens spenningskvalitet og leveringspålitelighet.Et uttrykk for hyppighet og varighet av avbrudd i forsyningen.«Liquid Natural Gas», dvs. flytende naturgass. Gassen gjøres flytendeved at den nedkjøles til -162 grader Celsius. Dette forenkler transportog håndtering av gassen, som så gjøres om til gassform igjen i etlavtrykkssystem før den skal forbrukes.Utredning av energisystemet i en kommune, inkludert produksjon,distribusjon og forbruk av energi (varme og elektrisitet).Nett med spenning fra 22 kV og nedover, og som fordeler elektriskkraft frem tilkunder. Også kalt distribusjonsnett eller fordelingsnett.Elektrisitetsnett opphengt i master.MMikrokraftverkMinikraftverkKraftverk med installert effekt mellom 0 og 100 kW.Kraftverk med installert effekt mellom 100 og 1000 kW.NNettarifferNettleieNettselskapNVENæringslastNærvarmeNettleie-satser pr. kundegruppe.Beløp som belastes kunden for bruk av elektrisitetsnettet.Selskap som eier og drifter elektrisitetsnett.Norges vassdrags- og energidirektorat (offentlig forvaltning).Energiuttak hos bedrifter.Varmesystem for et avgrenset område, der energiproduksjonenforegår lokalt.OOffentlig tjenesteytingOljefyringOmrådekonsesjonTjenesteyting i statlig og kommunal regi.Varmeproduksjon med olje som brensel.Tillatelse for bygging og drift av energisystem innenfor et gittgeografisk område.PPlan- og bygningslovenPrimærnæringPrivat tjenesteytingLov som regulerer kommunenes planlegging og bruk av områderJordbruk, skogbruk og fiske.Privat virksomhet utenom industri (Varehandel er her tatt med istatistikken).

Lokale energiutredningerVefsn kommune 77RRegionalnettReserveforsyningNett som knytter sammen distribusjonsnett og sentralnett (Vanligvis66- og 132 kV).Mulighet for energiforsyning fra to eller flere sider.SSentralnettSmåkraftverkSolenergiSpenningskvalitetSpotmarkedetSpotprisStasjonær energibrukLandsdekkende nett som transporter elektrisk energi over størreområder (transporterer også energi over landegrensene).Spenningsnivået ligger vanligvis fra 300 kV og oppover.Kraftverk med installert effekt mellom 1 og 10 MW.Energi fra sola som nyttiggjøres enten i form av oppvarming eller vedproduksjon av elektrisitet vha. solceller.Egenskaper ved den elektriske spenningen som må oppfylle gittekriterier (f.eks. frekvens, maksimums- og minimumsverdi, kurveform,etc).Marked for omsetning av energi for kortsiktige perioder (typisk påtimesbasis).Markedspris på elektrisk energi på spotmarkedet.Energibruk utenom transport.TTapDen andelen av energien som blir borte under overføring ogtransformering.UUtkoblbar kraftElektrisk forbruk som nettselskapet kan pålegge utkoblet itunglastperioder, i henhold til avtale.VVannbåren varmeVarmepumpe, jord-til-luftVarmepumpe, jord-til-vannVarmepumpe, luft-til-luftVarmepumpe, vann-til-luftVarmepumpe, vann-til-vannVindkraftVirkningsgradDistribusjon av varme vha. vann med høy temperatur.Varmepumpe som tar varmeenergi fra jorda og overfører dette tilinnelufta i et bygg.Varmepumpe som tar varmeenergi fra jorda og overfører dette til etsystem for vannbåren varme i et bygg.Varmepumpe som tar varmeenergi fra utelufta og overfører dette tilinnelufta i et bygg.Varmepumpe som tar varmeenergi fra vann og overfører dette tilinnelufta i et bygg.Varmepumpe som tar varmeenergi fra vann og overfører etsystem for vannbåren varme i et bygg.Produksjon av elektrisk energi vha. av vindmøller.Uttrykk for hvor stor andel av den tilgjengelige energien et system er istand til å nyttiggjøre.

Lokale energiutredningerVefsn kommune 78VoltMåleenhet for elektrisk spenning.WWattMåleenhet for effekt.

Lokale energiutredningerVefsn kommune 79Referanser / Litteraturliste1. Forskrift om energiutredninger. OED, 2002.12.16 nr 1607.2. Stortingsmelding 29, Om energipolitikken, 1998-99. OED3. Stortingsmelding 18, Om forsyningssikkerheten for strøm mv, 2003-04. OED4. Plattform for regjeringssamarbeidet mellom Arbeiderpartiet, Sosialistisk venstrepartiog Senterpartiet 2005-09 («Soria-Moria-erklæringen») .Se f.eks. http://odin.dep.no/smk/norsk/regjeringen/bn.html5. Stortingsmelding nr. 34, Norsk klimapolitikk, 2006 – 2007. MD.(http://www.regjeringen.no/nb/dep/smk/aktuelt/nyheter/2007/Klimamelding.html?id=473566)6. Stortingsmelding nr.11, Om støtteordningen for elektrisitetsproduksjon fra fornybareenergikilder, 2006 – 2007. OED.(http://odin.dep.no/oed/norsk/aktuelt/pressesenter/pressem/026031-070466/dokbu.html)7. Kostnader for produksjon av kraft og varme. NVE-håndbok 2/2002.ISBN 82-410-0469-9.8. Veiledning i samfunnsøkonomiske analyser. Finansdepartementet, 2000.ISBN 82-91092-24-9.9. Samfunnsøkonomisk analyse av energiprosjekter. NVE-håndbok 1/2003.10. Energiforbruk utenom elektrisitet i norske kommuner – en gjennomgang avdatakvalitet. SSB, 2004.11. Vefsn kommunes energistrategi. Vefsn kommune, 2003.12. Forskrift om økonomisk og teknisk rapportering, inntektsramme for nettvirksomhetenog tariffer. OED, 1999.03.11 nr 0302.13. Forskrift om leveringskvalitet i kraftsystemet. OED, 2004.11.30 nr 1557.14. Fjernvarme Mosjøen, oppdateringer og vurderinger 2002. Norsec-rapport.Tore Erling Børstad, Finn Arne Johnsen, 2002.15. Varmestudien 2003. Grunnlag for utbygging og bruk av varmeenergi i det norskeenergisystemet. Enova, 2003.16. Fra Bellonas nettsider om energieffektivisering (Artikkel av Gunnar Grini, 2/8-2005).Se http://www.bellona.no/no/energi/energieffektivisering/39241.html17. Norwegian Wind Atlas. NVE/ENOVA, 2003. Se http://www.nve.no/vindatlas/18. Beregning av potensial for små kraftverk i Norge. NVE-rapport 19/2004.19. Bioenergiressurser i Norge. Oppdragsrapport nr. 7/2003. NVE, 2003.20. Ny anodefabrikk i Mosjøen - industriell innovasjon og regionale virkninger. Norut NIBRFinnmark, 2005.21. Nye fornybare energikilder. Norsk forskningsråd/NVE, revidert utgave 2001.ISBN 82-12-01621-8.

Lokale energiutredningerVefsn kommune 8022. Energikilder og fremtidig energibruk. HelgelandsKraft, 2004.23. LOV 1985-06-14 nr 77: Plan- og bygningslov. MD, 1986.24. Støtteordning for fornybar elektrisitet. Pressemelding 117/06 fra OED. Sehttp://odin.dep.no/oed/norsk/aktuelt/pressesenter/pressem/026031-070466/dokbu.html