Strategisk samferdsleplan - Sogn og Fjordane fylkeskommune
Strategisk samferdsleplan - Sogn og Fjordane fylkeskommune
Strategisk samferdsleplan - Sogn og Fjordane fylkeskommune
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Handlingspr<strong>og</strong>ram fylkesvegnettet 2010 – 2013 (19)Vedteke av fylkestinget 08.12.091HANDLINGSPROGRAMVedteke i Fylkestinget 8. desember 2009FOR
Handlingspr<strong>og</strong>ram fylkesvegnettet 2010 – 2013 (19)Vedteke av fylkestinget 08.12.092
Innhald1. Innleiing ............................................................................................................................ 52.1 Mål <strong>og</strong> hovudprioriteringar ................................................................................................ 63 Regionale mål/føringar ..................................................................................................... 73.1 Fylkesplanen ...................................................................................................................... 73.2 Fylkesdelplan for klima <strong>og</strong> miljø ........................................................................................ 73.3 Universell utforming .......................................................................................................... 83.4 Trafikktrygging .................................................................................................................. 84. Tidlegare vedtekne prosjekt, marginallister <strong>og</strong> innspel til større investeringar. .......... 94.1 Større investeringar ............................................................................................................ 94.1.1 Oppfølging av tidlegare vedtekne prosjekt .................................................................. 94.1.2 Andre større investeringar ......................................................................................... 114.2. Mindre investeringar ....................................................................................................... 125. Ferjedrift .......................................................................................................................... 136. Utfordringar i vegsektoren .............................................................................................. 146.1 Drift <strong>og</strong> vedlikehald/forfall .............................................................................................. 146.2 Høgfjellsovergangar ......................................................................................................... 146.3 Rassikring ........................................................................................................................ 166.4 Trafikktrygging ................................................................................................................ 176.4.1 Føreslegen satsing på trafikktrygging i NTP 2010-2019 ............................................. 176.4.2 Ulykkessituasjonen i <strong>S<strong>og</strong>n</strong> <strong>og</strong> <strong>Fjordane</strong>...................................................................... 186.4.3 Trafikktryggingsinspeksjonar ..................................................................................... 186.4.4 Anbefalt årleg løyving til trafikktrygging .................................................................... 186.4.5 Samarbeid med kommunane ..................................................................................... 196.4.6 Gang- <strong>og</strong> sykkelvegar ................................................................................................ 196.4.7 Drift- <strong>og</strong> vedlikehald ................................................................................................. 206.4.8 Trafikant- <strong>og</strong> køyretøyretta tiltak ............................................................................... 206.4.9 Handlingsplan for trafikktrygging .............................................................................. 206.5 Tilførselsvegar til riksvegnettet ......................................................................................... 216.6 Tilførslevegar til hamnene. ............................................................................................... 216.7 Utsette samfunn ............................................................................................................... 216.8 Kollektivtransport ............................................................................................................ 236.9 Støy- <strong>og</strong> luftforureining .................................................................................................... 247 Økonomiske rammer ....................................................................................................... 248. Handlingspr<strong>og</strong>ram .......................................................................................................... 278.1 Drift <strong>og</strong> vedlikehald ......................................................................................................... 278.2 Investeringar .................................................................................................................... 298.2.1 Større investeringar ....................................................................................................... 298.2.2 Mindre investeringar ..................................................................................................... 328.2.3 Til fordeling – vegsektoren ............................................................................................ 328.3 Investeringspr<strong>og</strong>ram ........................................................................................................ 338.4 Marginallister ................................................................................................................... 348.5 Satsing på trafikktrygging ................................................................................................. 358.6 Rassikring ........................................................................................................................ 369. Planleggingspr<strong>og</strong>ram ...................................................................................................... 37Handlingspr<strong>og</strong>ram fylkesvegnettet 2010 – 2013 (19)Vedteke av fylkestinget 08.12.093
Vedlegg ............................................................................................................................... 38Vedlegg 1 .............................................................................................................................. 38Tabell 1.1 Tilførslevegar til stamvegnettet (innspel på tiltak) .............................................. 38Tabell 1.2 Rassikring (innspel på tiltak) .............................................................................. 39Tabell 1.3 Gang- <strong>og</strong> sykkelvegar (innspel på tiltak)............................................................. 41Tabell 1.4 Trafikktrygging (innspel på tiltak) ...................................................................... 42Tabell 1.5 Mindre investeringstiltak <strong>og</strong> tyngre vedlikehald (innspel på tiltak) ...................... 43Tabell 1.6 Vedlikehaldstiltak .............................................................................................. 45Vedlegg 2 .............................................................................................................................. 52Tabell 2.1 Ferjesamband 2010 – NTP standard <strong>S<strong>og</strong>n</strong> <strong>og</strong> <strong>Fjordane</strong> ..................................... 52Tabell 2.2 Ferjesamband 2010 – NTP 2010 – 2019 standard <strong>S<strong>og</strong>n</strong> <strong>og</strong> <strong>Fjordane</strong> ................. 53Tabell 2.3 Samband utlyst på anbod ................................................................................... 54Vedlegg 3 Fylkesvegar i <strong>S<strong>og</strong>n</strong> <strong>og</strong> <strong>Fjordane</strong> frå 1.1.2010 .......................................................... 55Temakart 3.1 Fylkesvegnettet frå 2010 ............................................................................... 55Temakart 3.2 Fylkesveg med gul midtline .......................................................................... 56Temakart 3.3 Årsdøgntrafikk ............................................................................................. 57Temakart 3.4 Tunnelhøgde ................................................................................................ 58Temakart 4.5 Bruksklassar ................................................................................................. 59Vedlegg 4 - Fylkestingsvedtak ................................................................................................ 60Handlingspr<strong>og</strong>ram fylkesvegnettet 2010 – 2013 (19)Vedteke av fylkestinget 08.12.094
1. InnleiingI samband med forvaltningsreforma <strong>og</strong> Stortinget sitt vedtak om overføring av ansvar tilfylkeskommunane, fikk <strong>fylkeskommune</strong>n ansvaret for å utarbeide eit handlingspr<strong>og</strong>ram forfylkesvegnettet i <strong>S<strong>og</strong>n</strong> <strong>og</strong> <strong>Fjordane</strong>. Handlingspr<strong>og</strong>rammet skulle femne om dei fylkesvegane som<strong>fylkeskommune</strong>n allereie hadde ansvaret for <strong>og</strong> det meste av det ”øvrige” riskvegnettet som<strong>fylkeskommune</strong>n skulle overta frå 1.1.2010.Fram til 1.1.2010 var <strong>fylkeskommune</strong>n eigar av 1443 km fylkesveg. Som følgje avforvaltningsreforma overtok <strong>fylkeskommune</strong>n 1132 km øvrig riksveg frå staten. Riksveg 13 fråVinje til Vangsnes <strong>og</strong> rv. 55 frå Hella til <strong>S<strong>og</strong>n</strong>dal er framleis riksveg <strong>og</strong> eit statleg ansvar. Totalteig <strong>fylkeskommune</strong>n no 2575 km fylkesveg.Den delen av riksvegnettet som <strong>fylkeskommune</strong>n overtok frå 1.1.2010 har no nemningafylkesveg. Som døme vil Rv. 60 Olden - Innvik no ha nemninga Fv. 60 Olden – Innvik.Arbeidet med handlingspr<strong>og</strong>rammet starta opp hausten 2008 <strong>og</strong> har teke utgangspunkt ifølgjande føringar gitt av hovudutval for samferdsle: Sikre viktige tilførslevegar på fylkesvegnettet inn mot stamvegnettet. Gode kommunikasjonar innan ulike arbeids-, bustad- <strong>og</strong> serviceregionar. Effektive vegsystem for framføring av gods- <strong>og</strong> kollektivtransport i <strong>S<strong>og</strong>n</strong> <strong>og</strong> <strong>Fjordane</strong>. Sikre god tilkomst (kommunikasjon/infrastruktur) til utsette kommunar <strong>og</strong> samfunn. Legge til grunn visjonen om at det ikkje skal skje ulykker med drepne eller livsvarigskada i transportsektoren. Nå nasjonale mål for reduksjon av klimagassutslepp. Gjennom langsiktig satsing på infrastruktur legge til rette for miljøvenlegkollektivtrafikk som når alle kommune- <strong>og</strong> skulesentra Satse på tiltak som reduserer dei negative effektane av klimaendringane på det daglegetransportbehovet Byggje gang- <strong>og</strong> sykkelvegar Sikre rasutsette vegarTidlegare fylkeskommunale prioriteringar av investeringar på vegnettet har likevel vore det mestførande for arbeidet.Utarbeidinga av handlingspr<strong>og</strong>ram for fylkesvegnettet har skjedd i tett dial<strong>og</strong> <strong>og</strong> nært samarbeidmed Statens vegvesen Region vest.Fylkestinget vedtok handlingspr<strong>og</strong>ram for fylkesvegnettet 2010 – 2013 (2019) i møte den 8.desember 2009, sak 73/09.Handlingspr<strong>og</strong>ram fylkesvegnettet 2010 – 2013 (19)Vedteke av fylkestinget 08.12.095
2. Nasjonale mål2.1 Mål <strong>og</strong> hovudprioriteringarRegjeringa sitt overordna mål for transportpolitikken er:”Å tilby et effektivt, tilgjengelig, sikkert <strong>og</strong> miljøvennlig transportsystem som dekker samfunnets behov fortransport <strong>og</strong> fremmer regional utvikling.”Nasjonal transportplan 2010 - 2019 har definert følgjande fire hovudsatsingsområde: framkome<strong>og</strong> regional utvikling, transporttryggleik, miljø <strong>og</strong> universell utforming. For desse er det uttryktfire hovudmålsettingar:1. Betre framkomst <strong>og</strong> reduserte avstandskostnader for å styrke konkurransekraftai næringslivet <strong>og</strong> for å medverke til å oppretthalde hovudtrekka i busetnadsmønsteret.2. Transportpolitikken skal bygge på ein visjon om at det ikkje skal skje ulukker med drepneeller hardt skadde i transportsektoren.3. Transportpolitikken skal medverke til å redusere klimagassutslipp, redusere miljøskadelegeverknader av transporten, <strong>og</strong> medverke til å oppfylle nasjonale mål <strong>og</strong> Noregs internasjonaleplikter på miljøområdet.4. Transportsystemet skal være universelt utforma.Handlingspr<strong>og</strong>ram fylkesvegnettet 2010 – 2013 (19)Vedteke av fylkestinget 08.12.096
3 Regionale mål/føringar3.1 FylkesplanenFylkesplanen er eit styringsdokument for utvikling i fylket. Det overordna målet er å halde oppefolketalet <strong>og</strong> busetnaden. Vi ynskjer at folk skal skape seg eit rikt <strong>og</strong> meiningsfylt liv i <strong>S<strong>og</strong>n</strong> <strong>og</strong><strong>Fjordane</strong>. God helse, kultur <strong>og</strong> trygge <strong>og</strong> opne miljø er avgjerande verdiar.<strong>S<strong>og</strong>n</strong> <strong>og</strong> <strong>Fjordane</strong> vil truleg halde fram med å vere eit fylke av små <strong>og</strong> store bygder <strong>og</strong> bygdebyar.Vi må såleis halde fram å utforske korleis vi kan nytte strukturen vår som ein ressurs.Verdiskapinga må styrkast gjennom å ta heile fylket i bruk <strong>og</strong> nytte kultur- <strong>og</strong> naturgrunnlaget påein aktiv <strong>og</strong> berekraftig måte.3.2 Fylkesdelplan for klima <strong>og</strong> miljøFylkesdelplanen for klima <strong>og</strong> miljø vart godkjent av Fylkestinget 24.03.09. Følgjande overordnamål er definert:”<strong>S<strong>og</strong>n</strong> <strong>og</strong> <strong>Fjordane</strong> skal ta sin del for å nå dei nasjonale måla om å bli klimagassnøytral i 2030”Det er ikkje m<strong>og</strong>leg pr. i dag å fastsetje kor mykje prosentvis reduksjon kvar sektor må medverkemed for at fylket skal nå den overordna målsettinga om å ta vår del for å nå dei nasjonale målafor reduksjon av klimagassutslepp.Fylkesdelplanen for klima <strong>og</strong> energi definerer følgjande hovudstrategiar for transportsektoren:1. <strong>S<strong>og</strong>n</strong> <strong>og</strong> <strong>Fjordane</strong> skal gjennom å satse på dei tiltaka for transportsektoren som gjev best klima <strong>og</strong>miljøeffekt, vere ein aktiv medspelar for å nå nasjonale mål for reduksjon avklimagassutslepp.2. <strong>S<strong>og</strong>n</strong> <strong>og</strong> <strong>Fjordane</strong> skal gjennom å satse på tiltak som er mest effektive for transportsektoren i dette fylketvere ein aktiv medspelar for å nå nasjonale mål for reduksjon av klimagassutslepp.3. Styrking av kollektivtrafikken.4. Gjennom langsiktig satsing på infrastruktur legge til rette for miljøvenleg kollektivtrafikk som når allekommune- <strong>og</strong> skulesentra, samt leggje til rette for tenlege løysingar for utkantane.5. Sjøtransporten av gods skal aukast på dei områda som ligg til rette for dette.6. Auke tal gang <strong>og</strong> sykkelvegar rundt skulane i fylket, i samarbeid med kommunane.7. Utbetring av dagens vegstandard for å redusere utslepp frå køyretøyI fylkesdelplanen er det definert m.a. følgjande tiltak innan transportsektoren:Fylkeskommunen skal nytte sine direkte vekemiddel til: Forsere utbygging av gang <strong>og</strong> sykkelvegar i si <strong>samferdsleplan</strong>legging generelt <strong>og</strong> kollektivtrafikkplanleggingspesielt legge vekt på å byggje ut infrastruktur <strong>og</strong> trafikksystem som legg til rette for miljøvenlegpassasjerframføring som når alle kommune- <strong>og</strong> skulesentra, samt finne tenlege løysingar for utkantane. Utarbeide strategi <strong>og</strong> handlingspr<strong>og</strong>ram for gang <strong>og</strong> sykkelvegar i fylket. Ha ordna <strong>og</strong> trygge parkeringsplassar ved busstopp <strong>og</strong> busstasjonar/knutepunktHandlingspr<strong>og</strong>ram fylkesvegnettet 2010 – 2013 (19)Vedteke av fylkestinget 08.12.097
3.3 Universell utformingI fylkestingssak 26/03 om FN sine standardreglar for lik sjanse for menneske medfunksjonshemming vedtok fylkestinget følgjande målformulering:”<strong>S<strong>og</strong>n</strong> <strong>og</strong> <strong>Fjordane</strong> <strong>fylkeskommune</strong> skal arbeida for å nå FN sitt mål om eit tilgjengeleg samfunn foralle. Som eit ledd i dette skal <strong>fylkeskommune</strong>n leggja FN sine standardreglar for lik sjanse for menneskemed funksjonshemming til grunn når politikk, sakshandsaming,planlegging <strong>og</strong> drift vert utforma”.I fylkestingssak 44/06 godkjente fylkestinget handlingsplan for auka tilgjenge for alle.Planen definerer følgjande mål innan området: Til/frå haldeplass skal vere tilgjengeleg i så stor utstrekning som m<strong>og</strong>leg. Heile reisestrekninga må verefri for hindringar. Haldeplassar/terminalar skal vere tilpassa alle brukarar Skilting i rett høgde3.4 TrafikktryggingI sak 30/05 vedtok fylkestinget handlingsplan for trafikktrygging 2006 – 2009.Fylkestrafikktryggingsutvalet (FTU) har formulert følgjande visjon for trafikktryggingsarbeidet i<strong>S<strong>og</strong>n</strong> <strong>og</strong> <strong>Fjordane</strong>:null drepte <strong>og</strong> null hardt skaddeFTU i <strong>S<strong>og</strong>n</strong> <strong>og</strong> <strong>Fjordane</strong> er villig til å vere med å sette denne problemstillinga på dagsorden, <strong>og</strong> viønskjer med vår visjon å gi signal om dette. For planperioden 2006–2009 er målsettinga å oppnåein størst m<strong>og</strong>leg reduksjon i talet på drepne <strong>og</strong> særs alvorleg skadde. I nullvisjonen si ånd krevdet betre tilrettelegging av trafikksystemet, der veg <strong>og</strong> køyretøy er viktige element. Dette føresetinnsats over tid.Forsking viser at i over 95% av bilulukkene har menneskeleg feil, dvs. feil som vert gjort avføraren, vore ein heilt eller medverkande faktor. FTU har derfor formulert følgjande strategi fortrafikktryggingsarbeidet i planperioden:For å oppnå at færrast m<strong>og</strong>leg vert skadde <strong>og</strong> drepne i trafikken, må derfor innsatsen påTRAFIKKRETTA tiltak haldast oppe <strong>og</strong> aukast, samstundes som det fysiske arbeidet påvegnettet må rettast mot trafikktrygging.I planen er det skissert ulike fysiske tiltak for å nå dei overordna målsettingane om nullvisjonen:Området omfattar m.a. tiltak for å auke tryggleiken for mjuke trafikantar, t.d. ved skular. Detomfattar konkrete tiltak på vegnettet, skilting, fartsgrenser <strong>og</strong> avgrensing av bilkøyring.Møte- <strong>og</strong> utforkjøringsulykker utgjer vidare ein stor del av dei alvorlege ulykkene i fylket. For åførebygge desse må ein satse på heile spekteret av tiltak, det vil seie trafikantretta, køyretøyretta<strong>og</strong> fysiske tiltak.Trafikktryggingsplanen vert revidert i 2009. I planen vert det skissert ulike tiltak for å nå deioverordna målsettingane om nullvisjonen.Handlingspr<strong>og</strong>ram fylkesvegnettet 2010 – 2013 (19)Vedteke av fylkestinget 08.12.098
4. Tidlegare vedtekne prosjekt, marginallister <strong>og</strong> innspel til størreinvesteringar.4.1 Større investeringar4.1.1 Oppfølging av tidlegare vedtekne prosjektUtgangspunkt for arbeidet med Handlingspr<strong>og</strong>ram for fylkesvegnettet i <strong>S<strong>og</strong>n</strong> <strong>og</strong> <strong>Fjordane</strong> 2010-2013(19) er at tidlegare prioriteringar når det gjeld prosjekt står ved lag. Fylkestinget har i sak08/05 prioritert oppstart av følgjande prosjekt i perioden 2006-15:1. Fv 616 Langesjø – Kolset (Bremanger II)2. Fv 609 Dalsfjordsambandet3. Fv 60 Olden – Innvik4. Fv 60 Hornindal - Møre grenseI tillegg står følgjande prosjekt på uprioritert marginalliste: Fv. 57 m/bru over Svesundet Ytre Steinsund Atløysambandet Ringstad – Stongfjorden Vik – VossFv. 616 Langesjø – Kolset <strong>og</strong> fv. 609 DalsfjordsambandetI statsbudsjettet for 2009 vart det løyvd midlar til prosjektering <strong>og</strong> grunnerverv for desseprosjekta:”Innenfor post 30 er det satt av midler til prosjektering <strong>og</strong> grunnerverv for andredel av fastlandssamband til Ytre Bremanger (rv 616 Langesjø – Kolset) <strong>og</strong> rv609 Dalsfjordsambandet. Det skal gjennomføres ekstern kvalitetssikring (KS2)av prosjektene. Foreløpig er kostnadene anslått til 500 mill.kr forBremangersambandet <strong>og</strong> vel 1 mrd kr for Dalsfjordsambandet, inkl. rassikringav rv 57. Samferdselsdepartementet vil komme tilbake til Stortinget når deneksterne kvalitetssikringen av prosjektene er gjennomført. Departementet legger tilgrunn at Bremangersambandet <strong>og</strong> Dalsfjordsambandet vil inngå i det framtidigeregionale vegnettet etter forvaltningsreformen <strong>og</strong> at <strong>fylkeskommune</strong>n blir ansvarligfor finansieringa fra 2010. I foreliggende finansieringsplaner er det lagt til grunnfullfinansiering med statlige midler, inkl. alternativ bruk av ferjetilskudd.”Bildemontasje: Statens vegvesen v/Aas - JacobsenDet er godkjent reguleringsplan for beggeprosjekta, <strong>og</strong> det er gjennomført kvalitetssikring(KS2) av dei. I økonomiplanen 2009 –12 er detlagt inn til saman 318 mill kr til delfinansiering avprosjekta (ferjeavløysingsmidlar).Bildemontasje: Statens vegvesen v/Aas - JacobsenHandlingspr<strong>og</strong>ram fylkesvegnettet 2010 – 2013 (19)Vedteke av fylkestinget 08.12.099
Fv. 60 Olden – InnvikProsjektet omfattar utbetring av om lag 9km veg, inkludert 3 nye tunnelar. Det vertlaga reguleringsplan for strekninga.Denne er venta ferdig våren 2010. Vireknar førebels med at kostnaden vert istorleiken 400 mill.kr. Kostnadsoverslagvert oppdatert når reguleringsplanen erklar. Det har vore gjort eit arbeid for åvurdere inntektspotensiale ved delvisbompengefinansiering. Konklusjonen erat denne vegstrekninga kan vere aktuell ådelfinansiere med bompengar. Forraskare totalfinansiering av Fv 60 Olden -Innvik, vil <strong>fylkeskommune</strong>n ta initiativ tildrøftingar med Stryn kommune om heil eller delvisbompengefinansiering.Foto: Statens vegvesenFv. 60 Grodås – Møre <strong>og</strong> Romsdal grenseFv. 60 er ein viktig veg mellom Nordfjord <strong>og</strong> Sunnmøre, <strong>og</strong> særleg viktig for næringslivet iHornindal <strong>og</strong> Stranda med utveksling av arbeidskraft, varer <strong>og</strong> tenester. Når Kvivsvegen mellomVolda <strong>og</strong> Hornindal opnar, vil trafikken på denne strekninga auka. Vegen har dårleg standard nårdet gjeld breidde <strong>og</strong> kurvatur <strong>og</strong> går tett inntil busetnad <strong>og</strong> gjennom gardstun. Det er storebæreevneproblem i vårløysinga, noko som medfører problem særleg for næringstrafikken.Det er tidlegare laga hovudplan for ny veg på sørsida av dalføret. Det er ikkje råd å utbetradagens veg til brukbar standard utan at det medfører store konsekvensar for busetnaden påstrekninga. Hornindal kommune har sett i gang arbeid med kommunedelplan for å avklareframtidig løysing. Dette planarbeidet bør sluttførast.Fv. 57 m/bru over SvesundetFylkesveg 57 er ein viktig sambindingsveg mellom kommunane i ytre Sunnfjord <strong>og</strong> ytre <strong>S<strong>og</strong>n</strong>,samt viktig samband inn mot E39. Vegen er <strong>og</strong>så omkøyringsrute for E39 når denne er stengd.Vi må rekne med auka trafikk på Fv. 57 som følgje av at Dalsfjordbrua vert bygd. Dette vil gjeauka behov for utbetringar.Om lag halvparten av den 78 km lange strekninga mellom Rysjedalsvika <strong>og</strong> Storehaug har behovfor utbetring. Behovet for utbetring er størst mellom Dale <strong>og</strong> Storehaug. Det er tidlegare utgreiddalternativ med bru over det smale Svesundet. Dette vil korte vegen monaleg mot Storehaug <strong>og</strong>flyplassen på Bringeland, <strong>og</strong> ein unngår den smale strekninga mellom Osen <strong>og</strong> Bygstad.Også på den 35 km lange strekninga mellom Rutledal <strong>og</strong> Sløvåg er vegen til dels smal <strong>og</strong> svingete<strong>og</strong> manglar gul midtstripe. Det er tre tunnelar på strekninga. Desse har skilta høgde på 3,9 - 4,1meter, <strong>og</strong> er flaskehalsar for tungtrafikken.Fv. 608 AtløysambandetAtløysambandet omfattar ferjefritt samband frå Atløy til fastlandet. Hovudplan for prosjektetvart godkjent i 1992. Denne er ikkje lenger aktuell, mellom anna på grunn av nye krav til stigningi tunnel. Det kan ikkje byggast bru utan at det vert gjeve dispensasjon frå ”Forskrift om vern avPrestøy naturreservat”. Det vil vera naudsynt å lage kommunedelplan med konsekvensugreiingHandlingspr<strong>og</strong>ram fylkesvegnettet 2010 – 2013 (19)Vedteke av fylkestinget 08.12.0910
(KU) for tiltaket. Dei siste par åra har det vorte arbeidd lokalt for å finna finansiering avprosjektet. Så langt har det ikkje lukkast.Det skal settast i gang eit arbeid for å oppdatere kostnadskalkylane for bygging av sambandet,samt vurdere ulike finansieringsløysingar.Fv. 609 Ringstad – StongfjordenVegen mellom Askvoll <strong>og</strong> Førde har ein svært varierande standard. Særleg er den 11 km langestrekninga mellom Ringstad <strong>og</strong> Stongfjorden dårleg. Det er utført mindre rassikringstiltak påstrekninga. Kostnaden med å utbetre strekninga er ikkje vurdert, då dette vil avhenge av val avstandard <strong>og</strong> om det må byggast tunnel på delar av strekninga.Fv. 606 Ytre SteinsundI Statens vegvesen si vegutgreiing frå 1994 vart det tilrådd å bygge bru over Ytre Steinsund for ågje innbyggjarane <strong>og</strong> næringslivet i Ytre Sula ein betre kvardag. I kampen om knappe vegmidlar erikkje dette prosjektet, som i 1994 vart kostnadsrekna til 113 mill. kr., blitt prioritert. Med dagenskostnader vil det vera vesentleg dyrare å gjennomføre dette prosjektet. I mellomtida er det bygd nyferjekai på Haldorsneset. Dette har gjeve kortare veg til ferjeleiet for fleirtalet av innbyggjarane påYtre Sula, <strong>og</strong> overfartstida med ferje er meir enn halvert i høve tidlegare når ferja gjekk til Nåra.Ferja har <strong>og</strong>så auka frekvens <strong>og</strong> tal turar i døgeret i høve tidlegare. Frå 2010 er det vedteke åinnføre forsøksordning med gratisferje i sambandet.Det skal settast i gang eit arbeid for å oppdatere kostnadskalkylane for bygging av brua, samtvurdere ulike finansieringsløysingar.4.1.2 Andre større investeringarKystvegen Bergen - ÅlesundKommunane langs kysten frå Ålesund til Bergen står samla bak ynskje om å ruste opp <strong>og</strong> utviklevegnettet langs kysten. Dette omfattar fleire strekningar på fv. 61, fv. 616, fv. 614, fv. 611, fv. 609<strong>og</strong> fv. 57. Inkludert i dette er ynskje om nytt ferjesamband eller bru over Førdefjorden.Mange av vegstrekningane har låg standard når det gjeld breidde <strong>og</strong> kurvatur.45-minuttregionenKommunane Vågsøy, Bremanger <strong>og</strong> Flora har stått bak utgreiing av utvikling av den delen avkystvegen som går gjennom desse kommunane på strekninga frå Vågsøy v/Almenning til Florav/Grov. Her er det fokusert på tiltak som reduserer reisetida mellom Måløy, Svelgen <strong>og</strong> Flora forå utvikla eit robust felles arbeidsmarknadsområde, <strong>og</strong> binde arbeids, busettings- <strong>og</strong>serviceregionane (ABS – regionane) Floraregionen <strong>og</strong> Vågsøyregionen tettare saman. Dei størstebidraga til innkorting kjem frå Nytt ferjesamband over Nordfjord Bremangersambandet II Innkorting Svelgen – IndrehusDet er gjort utgreiingar som syner at det kan vera grunnlag for delvis brukarfinansiering avutbyggingane.Handlingspr<strong>og</strong>ram fylkesvegnettet 2010 – 2013 (19)Vedteke av fylkestinget 08.12.0911
Fv. 55 Vadheim – <strong>S<strong>og</strong>n</strong>efjelletFv. 55 bind saman kommunane på nordsida av <strong>S<strong>og</strong>n</strong>efjorden frå Vadheim til <strong>S<strong>og</strong>n</strong>efjellet. Den ersærleg viktig for pendling mellom kommunane Luster, <strong>S<strong>og</strong>n</strong>dal <strong>og</strong> Leikanger, Mellom Balestrand<strong>og</strong> Høyanger, samt for pendlarar mellom Vik, Balestrand <strong>og</strong> Leikanger. Strekninga frå Hella til<strong>S<strong>og</strong>n</strong>dal får riksvegstatus frå 2010, resten av strekninga vert fylkesveg.Fv. 13 Tunnel gjennom RørvikfjelletGaular kommune har saman med ulike interessegrupper spelt inn framlegg til å byggje tunnelgjennom Rørvikfjellet. Det fins detaljplan for dette frå midt på 1980-talet. Statens vegvesenregion vest rekna den gongen med at tunnelen vil bli om lag 1 km lang. I tillegg er det lagareguleringsplan for utbetringar over fjellet som vil lette framkomsten, særleg for store køyretøy.Fv. 615 Sandane – StorebruVegen mellom Sandane <strong>og</strong> Storebru har stadvis svært låg standard <strong>og</strong> Gloppen kommunefokuserer på behovet for betra denne , særleg på strekninga Straume – Storebru. I inneverandeperiode er det rassikra fleire rasløp mellom Hestenesøyra <strong>og</strong> Hyen.Fv. 611 Naustdal – VevringNaustdal kommune tek opp behovet for opprusting av rv. 611 dersom det vert aktuelt medgruvedrift i Vevring. Vegen har gjennomgåande låg standard <strong>og</strong> fleire låge tunnelar.Sørsidevegen Oppedal – GudvangenProsjektet er spelt inn av Kystpartiet <strong>og</strong> vegnemndi for Fresvik – Gudvangen. Kystpartiet ynskjerprosjektet finansiert utanom ordinære vegløyvingar. Vegnemndi ynskjer ei låglandsline mellomFresvik <strong>og</strong> Gudvangen som heilårsveg Vik – Voss. Prosjektet vart vurdert i samband medfylkesdelplan for heilårsveg Vik- Voss, der tunnel under Vikafjellet vart valt som framtidigløysing.4.2. Mindre investeringarMed mindre investeringar meiner vi hovudsakleg det som staten omtalar som pr<strong>og</strong>ramområda istortingsmeldinga om NTP 2010-2019. Mange av desse investeringane kan vera relativt store.Tiltak innanfor mindre investeringar er målretta med sikte på å løysa spesielle problem på einstrekning eller eit punkt. Dei omfattar følgjande typar tiltak: Mindre utbetringstiltak Gang- <strong>og</strong> sykkelvegar Trafikktryggingstiltak Miljø- <strong>og</strong> servicetiltak KollektivtrafikktiltakI vedlegg har vi synt innspela som er komne innanfor dei ulike områda.Handlingspr<strong>og</strong>ram fylkesvegnettet 2010 – 2013 (19)Vedteke av fylkestinget 08.12.0912
5. FerjedriftFrå 2010 vil dei fleste ferjesamband i <strong>S<strong>og</strong>n</strong> <strong>og</strong> <strong>Fjordane</strong> vere ute på anbod med unntak avsambanda Dale – Eikens <strong>og</strong> Smørhamn – Kjelkenes. Desse sambanda er lyst ut på anbod i 2009med oppstart av anbodsperioden frå 1.10.2010.I samband med oppstart avanbod frå 01.01.2010 vilsambanda Askvoll – Gjervik –Fure – Værlandet <strong>og</strong>Krakhella –Rutledal –Rysjedalsvika få eit utvidarutetilbod med fleire turar <strong>og</strong>utvida opningstid. SambandaIsane – Stårheim <strong>og</strong> Måløy –Oldeide – Husevågøy startaanbodsperioden opp frå1.1.2009. Rutetilbodet erutvida med ein tur isambandet Måløy – Oldeide.Det er sett inn nye ferjer isambandet frå juni/juli 2009.Ferja Gulen. Foto Ole Ingar H. HæreidAlle ferjesamband i <strong>S<strong>og</strong>n</strong> <strong>og</strong> <strong>Fjordane</strong> oppfyller krav til NTP 2006-2015 standard frå 01.01.2010,jf vedlegg 2, tabell 2.1.Fylkeskommunen legg opp til å følgje Riksregulativet frå 2010 for dei fylkeskommunalesambanda.I samband med vidare konkurranseutsetting av ferjedrifta vil <strong>fylkeskommune</strong>n vurdereservicenivået i høve til dagens kontraktar i samarbeid med kommunane.I NTP 2010 – 2019 er det lagt fram eit forslag til ny driftsstandard for ferjedrifta. Det måvurderast om denne standarden skal leggast til grunn ved framtidig anbodsutlysing av ferjedrifta.Tabell 2.2 viser rutetilbodet i 2010 samanlikna med ny driftsstandard. Krav til universellutforming vil òg bli vurdert. For å sikre ein god prosess er det lagt opp til at arbeidet med nyeutlysingar startar om lag to år før kontrakten går ut, jf. tabell 2.3.Fylkeskommunen sine utgifter til ferjekjøp i neste anbodsrunde frå 2015 <strong>og</strong> utover vil vereavhengig av krav til service <strong>og</strong> driftsstandard, utviklinga i nasjonalt <strong>og</strong> internasjonalt regelverk <strong>og</strong>konkurransesituasjonen mellom ferjeselskapa.ØkonomiFylkeskommunen sine samla kontraktforpliktingar for dei 7 fylkesvegferjesambanda, er for deikomande åra estimert til om lag 122,7 mill. kroner per år i fireårsperioden 2010- 2013. Dette er istor grad snakk om anbodskontraktar som går fram til 2015-2017 <strong>og</strong> som er inngått med staten,ikkje <strong>fylkeskommune</strong>n, som avtalepart.Handlingspr<strong>og</strong>ram fylkesvegnettet 2010 – 2013 (19)Vedteke av fylkestinget 08.12.0913
6. Utfordringar i vegsektorenHandlingspr<strong>og</strong>rammet for fylkesvegnettet 2010 – 13(19) gjeld både investeringar, drift- <strong>og</strong>vedlikehald <strong>og</strong> ferjedrift. I dette kapittelet er det ei verbal <strong>og</strong> tematisk tinærming tilhandlingspr<strong>og</strong>rammet.Vi gjer merksame på at Stortinget vedtok den 11.06.09 at strekninga Rv 13 Vinje – Vangsnes <strong>og</strong>Rv 55 Hella – <strong>S<strong>og</strong>n</strong>dal framleis skal vere riksveg frå 2010.6.1 Drift <strong>og</strong> vedlikehald/forfallDrift <strong>og</strong> vedlikehald av fylkesvegane vert utført av entreprenørar etter konkurranse. Nokre avarbeida vert lyst ut som fleirårige funksjons- eller fagkontraktar. Dette gjeld først <strong>og</strong> fremst daglegdrift av vegnettet som t.d. brøyting, strøing, reinhald, drift av rasteplassar osv. Størrevedlikehaldstiltak inngår ikkje i funksjonskontraktane, men vert lyst ut som konkrete tiltak deieinskilde åra. Dette er t.d. dekkelegging, større tunnel <strong>og</strong> brureparasjonar, vegmerking,reparasjonar av murar, rekkverk osv.Statens vegvesen har vurdert at det er behov for 290 mill. kr i årleg bruttoløyving til drift <strong>og</strong>vedlikehald av det nye fylkesvegnettet i <strong>S<strong>og</strong>n</strong> <strong>og</strong> <strong>Fjordane</strong> for å kunne oppretthaldadriftsstandarden i dag <strong>og</strong> for at forfallet av vegane ikkje skal auka ytterlegare.Fylkestinget har vedteke ei nettoramme til drift <strong>og</strong> vedlikehald på 255,6 mill kr i 2010 <strong>og</strong> 265,6mill kr i åra 2011 – 2013. I nettoramma er det lagt til grunn ein momsrefusjon på om lag 9%, jfProp.1 S(2009-2010).6.2 HøgfjellsovergangarSom fylgje av forvaltningsreforma, vil <strong>fylkeskommune</strong>n overta ansvaret for drifta av fleirehøgfjellsvegar. Nokre av desse høgfjellsvegane endar i andre fylke.I tabellen nedanfor er vist ein del høgfjellsvegar med lengde, timar for nattestenging,kolonnekøyring <strong>og</strong> mellombels stenging osv for vinteren 07/08.HøgfjellsvegarLengde(km)Nattestengt07/08(timar)VinterstengtKolonnekøyring(timar)Midlertidigstengt07/08(timar)Årleg kostnad i<strong>S<strong>og</strong>n</strong> <strong>og</strong> <strong>Fjordane</strong>for vinterdriftaMill.krFv. 13 Gaularfjellet 18,660 ja 240 - 277 0,4Fv. 53 Årdal-Tyin 36,300 Nei 54 - 927 2,5Fv. 55 <strong>S<strong>og</strong>n</strong>efjellet 13,880 ja 348 - 382 0,7Fv. 50 Hol-Aurland 50,796 Nei 20 132 907 2,1Fv. 243 Aurland – Lærdal 23,2 ja - - 119 0,35Fv. 92 Bjordal-Matre 19,840 ja - - - 0,5Fv 13 Rørvikfjellet 12,950 Nei 0,5Fv 60 Utvikfjellet 16,200 Nei 0,8Fv 258 Gamle Strynefjell 10,000 Ja 0,3Turtagrø – Årdal : Privat 33,000 JaHandlingspr<strong>og</strong>ram fylkesvegnettet 2010 – 2013 (19)Vedteke av fylkestinget 08.12.0914
Fv.13 Gaularfjellet: Går frå Mel i Balestrand kommune til Mjell i Gaular kommune. Totalveglengde er 18,660 km. Gaularfjellet vil i vintersesongen normalt vera nattestengt mellomkl. 20.00 <strong>og</strong> kl. 08.00 før fjellet vert vinterstengt, normalt i månadsskiftet desember/januar.Gaularfjellet skal brøytast med bil <strong>og</strong> pl<strong>og</strong>. Når ein ikkje lengre er i stand til å halda vegen openmed bil <strong>og</strong> pl<strong>og</strong> om hausten, vert vegen vinterstengt. Lokalsamfunna meiner ofte at vegen vertvinterstengt for tidleg. Gaularfjellet skal normalt opnast etter vinteren 1 mai. Ved stor rasfare kandato for opning utsetjast.Fv. 53 Årdal - Tyin: Går frå Øvre Årdal i Årdal kommune til Tyinkrysset i Vang kommune.Total veglengde er 36, 30 km. Vegen er open heile døgeret. I vintersesongen kan vegen blinattestengt mellom kl. 22.30 <strong>og</strong> 08.00 dersom ein ikkje klarar å halde vegen open for fri ferdselmed bruk av brøytebil med pl<strong>og</strong>/skjer. Jåteli er eit typisk problemområde forstenging/nattestenging (fare for ras). Ved vind frå søraust <strong>og</strong> nordvest er det ofte problem medredusert sikt. Det er ikkje kolonnekøyring på fv. 53 Årdal-Tyin. <strong>S<strong>og</strong>n</strong> <strong>og</strong> <strong>Fjordane</strong> sin del avvinterkostnadane er ca 2,5 mill.kr.Fv. 55 <strong>S<strong>og</strong>n</strong>efjellet: Går frå Turtagrøi Luster kommune til Opplandgrense. Total veglengde er 13,880 km.<strong>S<strong>og</strong>n</strong>efjellet vil i vintersesongennormalt vera nattestengt mellom kl.20.00 <strong>og</strong> kl. 08.00 før fjellet vertvinterstengt, normalt i midten avnovember. <strong>S<strong>og</strong>n</strong>efjellet skal normaltopnast etter vinteren seinast 1 mai.<strong>S<strong>og</strong>n</strong>efjellet skal brøytast med bil <strong>og</strong>pl<strong>og</strong>. Når ein ikkje lengre er i stand tilå halda vegen open med bil <strong>og</strong> pl<strong>og</strong>om hausten, vert vegen vinterstengt.Foto: <strong>S<strong>og</strong>n</strong> <strong>og</strong> <strong>Fjordane</strong> <strong>fylkeskommune</strong>Fv. 50 Hol - Aurland: Går frå austsida av Stondaltunnelen i Aurland kommune til Myrland iHol kommune. Total veglengde er 50, 796 km. Vegen er open heile døgeret. Vind frå aust vedØyestøl skapar ein del problem, men vind frå sørvest <strong>og</strong> nordvest lagar mest problem på restenav fjellet <strong>og</strong> kan medføre innføring av kolonnekøyring/stenging. Vegstrekninga har fleireoppstillingsplassar for kolonnekøyring: Øyestøl – Geiteryggen (13 km), Øyestøl – Nilsegard (23km) <strong>og</strong> Øyestøl – Myrland (41 km). Vêrtilhøva avgjer kvar det vert kolonnekøyring frå. <strong>S<strong>og</strong>n</strong> <strong>og</strong><strong>Fjordane</strong> sin del av vinterkostnadane er ca 2,1 mill.kr.Fv. 243 Aurland - Lærdal: Vegen er vinterstengt mellom Varahaug bru <strong>og</strong> Bjørgo. Totallengde23,2 km. Opning av veg fram til Varahaug skjer i regi av Lærdal kommune. Opning av veg fråBjørgo til Kvammadalen er i regi av Statens vegvesen. Etter at vegen er opna fram tilKvammadalen, er det Aurland kommune som har vedlikehaldet på denne strekninga fram tilopning av heile. Vegen vert opna for fri ferdsel etter vinteren 1 juni.Handlingspr<strong>og</strong>ram fylkesvegnettet 2010 – 2013 (19)Vedteke av fylkestinget 08.12.0915
Fv. 92 Bjordal-Matre:Vegen er vinterstengt på strekningaStordalstølen - Hestfossen. Fv.92 skal opnasttil 1 april. Frå Matre-sida blir strekninga Fosse– Stordalstølen halde open med brøytebil <strong>og</strong>spisspl<strong>og</strong>. Frå Bjordalssida blir strekningaFørde - Hestfossen (nedste del) opna tilvinterferien. Det er ikkje ført statistikk overtimar stengt.Fv. 13 RørvikfjelletOvergang mellom Holsen i Førde kommune <strong>og</strong> Vallestad i Viksdalen i Gaular kommune. Totalt12,950 km. Vegen er delvis smal <strong>og</strong> svingete.Fv. 60 Utvikfjellet:Fjellovergangen mellom Byrkjelo i Gloppen kommune <strong>og</strong> Utvik i Stryn kommune. Det er brattestigningar på begge sider av fjellet som skaper framkomstproblem for tungtrafikken på vinteren.Her er det mellom anna laga ein ny kjettingplass i Utvik.Høgste punktet ligg på 600 moh <strong>og</strong> det er spesielt sørvestlig vind <strong>og</strong> snøfokk på toppen som iperiodar skaper problem for trafikkavviklinga. Fjellet har vært delvis stengd i 1– 2 dagar pr vintergrunna snøfokk <strong>og</strong> snørydding etter stormar. Det er spesielt på toppen frå skisenteret km 7,210<strong>og</strong> mot Karistova at det kan vere problem. Ved stengingar vert det sett opp skilt i Byrkjelo <strong>og</strong> iUtvik <strong>og</strong> bom ved skisenteret km 7,210 <strong>og</strong> bom ved sør for Karistova ved km 9,700.Frå hausten 2009 er det innført skjerpa krav til fjerning av snøsåle <strong>og</strong> strøing.Fv. 258 Gamle StrynefjellsvegFv. 258 er ein del av Nasjonale turistvegar <strong>og</strong> går frå Grotli i Oppland til kryss Rv 15 i Ospelitotalt 27 km. Gamle Strynefjellsvegen er vinterstengt frå 15 oktober til 15 juni. 10 km av vegenligg i <strong>S<strong>og</strong>n</strong> <strong>og</strong> <strong>Fjordane</strong> <strong>og</strong> går frå kryss Rv 15 ved Ospeli <strong>og</strong> til fylkesgrensa mot Oppland <strong>og</strong> erein del av den gamle riksveg 15 som blei avløyst av nye det nye anlegget på Strynefjellet i 1978.Den 10 km lange vegstrekninga er asfaltert, svingete <strong>og</strong> er ca 3 m brei. Kvar vår vert vegen fresaopp frå Ospeli (ca 500 moh) til fylkesgrensa (ca 1000 moh). Ved opning til sommarskisenteret ca1 juni kan vere mellom 6 – 12 m høge fresekantar i snitt. På Opplandsida er vegen grusveg.Turistvegen er foreslått forlenga frå Ospeli langs Rv 15 til Hjelle i Oppstryn.Turtagrø – ÅrdalPrivat veg med fylkeskommunalt tilskott på kr 525.000,- i 2009.Fv. 92 Bjordal – Matre. Foto: Ole Ingar H. Hæreid6.3 RassikringI nasjonal transportplan (NTP) 2010-19 er det lagt opp til satsing på rassikring med ei ramme på1 mrd. kr pr år i perioden. Av dette skal halvparten nyttast på fylkesvegnettet.Statens vegvesen har utarbeidd rassikringsplan, basert på ein reknemodell der rasprosjekta vertvekta etter ulike kriterium. Dei rasutsette punkta er delt inn i tre prioriteringsklassar:Handlingspr<strong>og</strong>ram fylkesvegnettet 2010 – 2013 (19)Vedteke av fylkestinget 08.12.0916
Høgt prioriterte: Prioriteringstal > 5.9Middels prioriterte: 4 < Prioriteringstal < 5.9Lågt prioriterte: Prioriteringstal < 4Forskotterte prosjekt som må tilbakebetalast i perioden: Naustbukttunnelen GullringenFølgjande tiltak er sett i gang, <strong>og</strong> må fullfinansierast over kap. 1320 post 31 i statsbudsjettet i2010: Rv. 55 Fatlatunnelen Fv. 55 GullringenDersom ein legg til grunn at det i første omgang er naudsynt å sikre strekningar som ligg ikategorien høgt prioritert i rassikringsplanen, har vi behov for følgjande nye rassikringsprosjekt påfylkesvegnettet ved inngangen til perioden 2010-19:Veg nr. Raspunkt – rassikringsplan MerknadFv. 57 Nishammaren i Fjaler kommune Del av Dalsfjordsambandet, ved Dale. Finansieringav denne over post 31, rassikring vil hjelpe påfinansieringa av Dalsfjordsambandet. Det er lagt tilgrunn i finansieringa av Dalsfjordsambandet at dettetiltaket vert realisert. Dette er det siste tiltaket pådagens ”øvrige” riksvegar i prioriteringsklasse høg.Fv. 152 Algøya, Balestrand Vetlefjorden – Menes. Prioritert som nr. 2 iBalestrand kommuneFv. 337 Store <strong>og</strong> Vetle Buskreda, Luster Hafslo – Veitastrond. Det er laga forprosjektBjødnabakken, LusterDet er laga forprosjektFv. 664 Svagrova, Eid Fossebakken – NavelsakerOtterdalsstranda, HornindalGrodås – Otterdal. Prioritert som nr. 2 fråHornindal kommune.Fv. 152 Alstokka, Balestrand Vegen til MenesFv. 92 Nedda, Vik Vik – Framfjord. Vik kommune ynskjer rassikring påstrekninga.Stølsneset, VikVik – Framfjord. Vik kommune ynskjer rassikring påstrekninga.Det er i tillegg kome innspel om fleire rassikringstiltak, synt i tabell 1.2 i vedlegg.Fylkestinget sine prioriteringar går fram av kap 8.5.6.4 Trafikktrygging6.4.1 Føreslegen satsing på trafikktrygging i NTP 2010-2019I St.meld. nr. 16 Nasjonal transportplan 2010-2019 er trafikktryggingsutfordringane itrafikksektoren omtala i kapittel 11.5. Regjeringa sitt overordna mål, som <strong>og</strong>så <strong>S<strong>og</strong>n</strong> <strong>og</strong> <strong>Fjordane</strong><strong>fylkeskommune</strong> har slutta seg til, er ein vegtrafikk utan drepne <strong>og</strong> hardt skada i tråd mednullvisjonen. Regjeringa legg opp til ei ambisiøs satsing på å redusere talet på alvorlege ulykker ivegtrafikken. Det vert lagt opp til at talet på drepne <strong>og</strong> hardt skada skal reduserast med minst eintredel innan 2020.Handlingspr<strong>og</strong>ram fylkesvegnettet 2010 – 2013 (19)Vedteke av fylkestinget 08.12.0917
For å nå dette målet er det føresett at alle sentrale aktørar i trafikktryggingsarbeidet føler detforpliktande. Dette omfattar Statens vegvesen politiet skuleverket helsemyndigheitene lokale <strong>og</strong> regionale myndighetar Trygg Trafikk andre frivillige organisasjonar.Det er lagt opp til ei forsterka, målretta satsing på ulykkestypane, risikofaktorane <strong>og</strong>trafikantgruppene med gjennomgåande høg førekomst <strong>og</strong> alvorsgrad. I tråd med dette vert detinnanfor fysiske tiltak lagt opp til ei satsing på pr<strong>og</strong>ramområda <strong>og</strong> drift <strong>og</strong> vedlikehald, samt tiltakfor å redusere møteulykker.6.4.2 Ulykkessituasjonen i <strong>S<strong>og</strong>n</strong> <strong>og</strong> <strong>Fjordane</strong>I <strong>S<strong>og</strong>n</strong> <strong>og</strong> <strong>Fjordane</strong> er utforkøyringsulykker er klart dominerande, med over halvparten avulykkene. Tilsvarande er om lag 18 prosent av ulykkene møteulykker. Trafikkulykkene skjerspreidd over vegnettet i fylket, <strong>og</strong> det er vanskeleg ut frå ulykkesstatistikken å plukka ut særskiltfarlege punkt eller strekningar som har større behov for tiltak enn andre.I målet om reduksjon av drepne <strong>og</strong> hardt skada med ein tredel, er det føresett at fylka skal stå forein del av reduksjonen. Det er ikkje kome krav eller føringar for korleis dette skal skje, eller korstor del det enkelte fylke har ansvar for i dei rammer <strong>og</strong> føringar ein har fått så langt. Basert påførebelse vurderingar reknar vi med at <strong>S<strong>og</strong>n</strong> <strong>og</strong> <strong>Fjordane</strong> sin del er på 1 skada/drepen i perioden,basert på trafikkmengde <strong>og</strong> folketal.Aktuelle tiltak å satse på i <strong>S<strong>og</strong>n</strong> <strong>og</strong> <strong>Fjordane</strong> vil vera strakstiltak etter trafikktryggingsinspeksjonar,mindre kryssutbetringar, rekkverk, utbetring av sideterreng <strong>og</strong> veglys ved gangfelt. Ein del av deinasjonale satsingsområda som t.d. midtrekkverk <strong>og</strong> midtmarkering er ikkje egna i vårt fylke pågrunn av det generelt låge trafikknivået. Auka satsing på drift- <strong>og</strong> vedlikehald vil gjetrafikktryggingsgevinst.6.4.3 TrafikktryggingsinspeksjonarTrafikktryggingsinspeksjon er systematisk gjennomgang av ei vegstrekning med tanke påtrafikktrygging. Aktuelle strekningar må velgast ut på bakgrunn av ulykkessituasjon <strong>og</strong> trafikktal.Tiltak vert gjennomført på bakgrunn av anbefalingane som kjem fram etter inspeksjon. Iperioden 2006-2009 er det gjennomført slik inspeksjon på rv. 53 i Årdal, i tillegg til ein delstamvegstrekningar.6.4.4 Anbefalt årleg løyving til trafikktryggingDei siste åra har det vorte sett av ein pott på til saman 2,5 mill.kr på fylkesvegbudsjettet tiltrafikktryggingstiltak <strong>og</strong> rekkverk. Denne ordninga held fram. I fylkestinget desember 09 vart ”Til– fordeling” posten redusert <strong>og</strong> midlane flytta til trafikktrygging <strong>og</strong> kollektivtiltak. For å oppnåein reduksjon på ein skada/drepen pr år i perioden, vil det vera naudsynt med ei årleg løyving istorleiken 10 mill.kr til trafikktryggingstiltak.Handlingspr<strong>og</strong>ram fylkesvegnettet 2010 – 2013 (19)Vedteke av fylkestinget 08.12.0918
6.4.5 Samarbeid med kommunaneKommunane er pålagt å ha kommunale trafikktryggingsplanar for å kunne søke om <strong>og</strong> få tildeltmidlar til trafikktryggingstiltak frå <strong>fylkeskommune</strong>n. Statens vegvesen har i tillegg hatt ei ordningmed trafikktryggingssynfaringar med kommunane. For å styrke dette arbeidet framover føreslår viat trafikktryggingssynfaring med kommunane, oppfølging av kommunale trafikktryggingsplanar<strong>og</strong> innføring av trafikktryggingsinspeksjon vert sett i samanheng etter følgjande modell: Trafikktryggingsmøte mellom kommune <strong>og</strong> Statens vegvesen. Tema er kommunen sintrafikktryggingsplan. Dette møtet dannar grunnlag for kommunens søknad om trafikktryggingsmidlar. FTU handsamar innkomne søknader frå kommunane.Ein vil då oppnå å sjå heilskapen i arbeidet <strong>og</strong> kommunane får eit ansvar/eigarforhold til kva somskal inngå <strong>og</strong> forankrast i trafikktryggingsplanen som er kommunens styrande verktøy.Innspel frå kommunane på aktuelle trafikktryggingstiltak er vist i tabell 4 i vedlegg.6.4.6 Gang- <strong>og</strong> sykkelvegarMange vegar er smale, med dårleg plass for gåande <strong>og</strong> syklande. Sjølv om gang- <strong>og</strong> sykkelvegar errekna som framkomsttiltak for mjuke trafikantar, er det viktig for kjensla av tryggleik, samt for åfå folk til å gå <strong>og</strong> sykle i staden for å velje bil som transportmiddel. I arbeidet medhandlingsplanen er det lagt føring om at det skal satsast på gang- <strong>og</strong> sykkelvegar i perioden.Med forvaltningsreforma overtar <strong>fylkeskommune</strong>n ansvar for bygging <strong>og</strong> drifting av gang- <strong>og</strong>sykkelvegar langs det nye fylkesvegnettet. Tradisjonelt er det bygd lite gang- <strong>og</strong> sykkelvegar langsdet gamle fylkesvegnettet, <strong>og</strong> det er hovudsakleg kommunane som har driftsansvaret for dei somfins.Krav om gang- <strong>og</strong> sykkelvegarEin må sjå løysingar for gåande <strong>og</strong> syklande langs vegar i samanheng med hovudvegar, kryss,avkøyrsler <strong>og</strong> lokalt vegnett. I spreidd busetnad kan løysinga vera utvida vegskulder, men dettevert ikkje anbefalt der skulebarn ferdast. Vegnormalane set krav om gang- <strong>og</strong> sykkelveg derårsdøgertrafikken er over 1000 kjt/d <strong>og</strong> potensialet for gåande <strong>og</strong> syklande er over 50 i døgeret,eller når strekninga er skuleveg. Dersom årsdøgertrafikken er over 4000 kjt/d, bør kryssingamellom gang- <strong>og</strong> sykkelvegen <strong>og</strong> køyrevegen vera planskilt.Dersom ny utbygging medfører auka trafikk av gåande <strong>og</strong> syklande i ein slik grad at det nærmarseg krava i vegnormalane er praksis at ein set rekkefølgjekrav der infrastruktur for mjuketrafikantar må på plass før utbygging kan ta til. Dette er særleg viktig der det er skuleveg. Det ervanleg at den som skapar behovet, må betale, i praksis til dømes ved at kostnaden vert innarbeiddi tomteprisar.Tidlegare prioriterte tiltakVed inngangen til perioden 2010-19 er bygging av følgjande gang- <strong>og</strong> sykkelvegar i gang:- Fv. 55 Håland – Austreim i Høyanger. Prosjektet omfattar til saman 1,7 km gang- <strong>og</strong>sykkelveg, med nye bruer over Austreimselva <strong>og</strong> Ljotebøelva.Handlingspr<strong>og</strong>ram fylkesvegnettet 2010 – 2013 (19)Vedteke av fylkestinget 08.12.0919
- Fv. 611 Naustdal kai – Sæle i Naustdal.Fylkeskommunen overtek ansvaret forfullfinansiering av desse (bindingar).Fylkestinget har vedteke at gang- <strong>og</strong> sykkelveglangs Kinnvegen i Flora skal få startløyving i2010 (FT-sak 37/08):”Strekninga langs FV 545 Kinnvegen skalprioriterast som gang- <strong>og</strong> sykkelveg i sambandmed handsaming av Handlingsplan for NTP2010-2019, med oppstartløyving i 2010.”Fv. 611 Naustdal kai – Sæle. Foto: Statens vegvesenVidare er følgjande anlegg prioritert i gjeldande handlingspr<strong>og</strong>ram for riksvegar, samt påmarginallista i fylkesvegplan 2006-09:- Rv. 614 Svelgen sentrum, fortau/gang- <strong>og</strong> sykkelveg.Prosjektet omfattar om lag 1 km fortau/gang- <strong>og</strong> sykkelveg mellom Breivika <strong>og</strong> Svelgensentrum. Det var føreslege startløyving i samband med budsjettet for 2008, men vart ikkjeført fram til løyving.- Fv. 601 Raudeberg – Raudeberg skule i Vågsøy.Prosjektet står som nr. 8 i vedteken marginalliste i fylkesvegplan 2006-09. Skuleveg.6.4.7 Drift- <strong>og</strong> vedlikehaldDet er lagt opp til auka satsing innan drift <strong>og</strong> vedlikehald i perioden. Dette vil medføre at fleirevegstrekningar vil framstå som betre <strong>og</strong> tryggare. Vedlikehald av grøfter <strong>og</strong> rekkverk skalsamordnast med dekkelegging.6.4.8 Trafikant- <strong>og</strong> køyretøyretta tiltakStatens vegvesen utfører mykje kontrollarbeid innan trafikant- <strong>og</strong> køyretøyområdet, samtgjennomfører nasjonale kampanjar. Dette er tiltak som har verknad for heile vegnettet, <strong>og</strong>så detfylkeskommunale. Særleg viktig er tiltak for å auka bruk av bilbelte. Politiet <strong>og</strong> statens vegvesensin kontrollverksemd er avgjerande for resultat av haldningsskapande <strong>og</strong> åtferdsretta tiltak.Trygg trafikk gjer viktig arbeid, særleg retta mot barn <strong>og</strong> unge. Også andre organisasjonar jobbaraktivt for auka trafikktrygging.6.4.9 Handlingsplan for trafikktryggingFylkeskommunen sitt samordningsansvar innan trafikktryggingEtter vegtrafikklova §40a har <strong>fylkeskommune</strong>n ansvar for å tilrå <strong>og</strong> samordne tiltak for å fremmetrafikktrygging i fylket. Fylket sitt trafikktryggingsutval (FTU) er sett ned for å følgje oppintensjonen i vegtrafikklova <strong>og</strong> sikre samarbeid mellom ulike aktørar i trafikktryggingsarbeidet.FTU er eit underutval av Hovudutvalet for samferdsle, med Statens vegvesen som sekretariat.Andre aktørar i trafikktryggingsarbeidet er politiet, Trygg Trafikk, kommunane, busselskap,drosjar, helseavdelinga <strong>og</strong> utdanningsavdelinga hjå Fylkesmannen, <strong>og</strong> trafikkskulane. Andreorganisasjonar, samt den einskilde trafikant, gjer <strong>og</strong> ein stor innsats for trafikktryggingsarbeidet.FTU tek vare på dette samarbeidet gjennom oppfølging av fylket sin trafikktryggingsplan. Deitilrår fordeling av trafikktryggingstilskot til kommunane, i tillegg til å disponere midlar til eigneHandlingspr<strong>og</strong>ram fylkesvegnettet 2010 – 2013 (19)Vedteke av fylkestinget 08.12.0920
samarbeidstiltak. Det er viktig at ordninga med trafikktryggingstilskot til kommunane (Aksjonskuleveg) held fram.6.5 Tilførselsvegar til riksvegnettetFor å vurdere kva fylkesvegar i det framtidige fylkesvegnettet som vil vera dei viktigastetilførselsvegane inn mot riksvegnettet har vi teke utgangspunkt i fylkesvegar med registrertårsdøgntrafikk over 500 køyretøy pr døger, <strong>og</strong> som endar i ein riksveg. Innspel til tiltak på dessevegane er synt i tabell 1 i vedlegg.Mange av desse vegane er prega av smale strekningar utan gul midtstripe. I forhold tiltrafikkmengdene, er det rv. 60 som har dei største utfordringane i høve framkomst for storekøyretøy. For rv. 50 <strong>og</strong> rv. 53 er det <strong>og</strong>så utfordringar knytt til vintervedlikehald.6.6 Tilførslevegar til hamnene.<strong>S<strong>og</strong>n</strong> <strong>og</strong> <strong>Fjordane</strong> har 2 stamnetthamner, industrihamner <strong>og</strong> andre lokale hamner der det vertlasta <strong>og</strong> lossa gods. Det er eit mål i norsk samferdslepolitikk å overføre transportarbeid frå veg tilbane <strong>og</strong> sjø. (St.meld. nr. 16 2008-09, pkt 1.7.2.3) Verkemiddel for å oppnå dette er m.a.:- legge til rette gode koplingar mellom transportnettverka (sjø <strong>og</strong> veg)- å utvikle hamnene til effektive l<strong>og</strong>istikknutepunkt- å betre tilførselsvegar til hamneneDei to stamnetthamnene i fylket er kopla opp mot riksvegnettet gjennom Rv 5 <strong>og</strong> Rv 15. Ein stordel av vareproduserande næringslivet er å finne i kystkommunane der det framleis er dårleg ellerheilt manglande vegsamband til stamnetthamnene.6.7 Utsette samfunnMed utsette samfunn meiner vi her bygdelag <strong>og</strong> kommunar som til ein viss grad kan seiast å veraavstengde frå resten av fylket heilt eller delvis, som følgje av lite hyppig ferjetilbod ellervegstenging pga ras. Dette vil medføre konsekvensar for næringsliv, ambulansetransport <strong>og</strong>forsyning av matvarer.Stengde vegar er ein relativt vanleg situasjon i <strong>S<strong>og</strong>n</strong> <strong>og</strong> <strong>Fjordane</strong>. Dei fleste kommunane harvegstenging over ein kortare eller lengre periode i løpet av året. Over 90 % av kommunane gjevuttrykk for at det er skred <strong>og</strong>/eller flaum som er den vanlegaste årsaka til vegstengingane.Langvarig stenging (meir enn 12 timar) vil kunne få kritiske konsekvensar for Årdalstangen, ØvreÅrdal <strong>og</strong> Høyanger. Aktuelle tiltak: Rassikring fv. 53 Øvre Årdal – Fodnes Rassikring fv. 53 Midnestunnelen - Eldegardselva Heildøgns brøyteberedskap Årdal – Tyin ( sjå kap 6.2 Høgfjellsovergangar) Rassikring fv. 55 Høyanger – NordeideDet er i gang arbeid med beredskapsplanar. Aktuelle tiltak vil koma fram her.Vegstenging til/frå Balestrand, Eivindvik, Gaupne, Måløy, Naustdal, Raudeberg, Sande, Solund,Svelgen <strong>og</strong> Vik vil utgjere ein viss fare. Tiltak kan vera: rassikring Esefjorden ferje-/båtberedskapHandlingspr<strong>og</strong>ram fylkesvegnettet 2010 – 2013 (19)Vedteke av fylkestinget 08.12.0921
Det er andre utsette samfunn som er utsette for ras <strong>og</strong> vegstenging over kortare eller lengre tid,som t.d. Veitastrond, Oldedalen <strong>og</strong> Navelsaker.Vi har <strong>og</strong>så øysamfunn som har ferje som sin riksveg <strong>og</strong> tilknyting til riksvegnettet på fastlandet.Desse samfunna er utan riksvegtilknyting i delar døgnet, t.d. Solund, Værlandet/Bulandet, <strong>og</strong>Atløy. Hafs – kommunane har spelt inn bru over Ytre Steinsund som eit tiltak for å binde øyane iSolund nærare saman.Værlandet/Bulandet er døme på øysamfunn som har ferje som sin hovudveg <strong>og</strong> tilknyting til vegnettet påfastlandet.Foto: <strong>S<strong>og</strong>n</strong> <strong>og</strong> <strong>Fjordane</strong> <strong>fylkeskommune</strong>Handlingspr<strong>og</strong>ram fylkesvegnettet 2010 – 2013 (19)Vedteke av fylkestinget 08.12.0922
6.8 KollektivtransportFølgjande vegnett er mest aktuelt for gjennomgåande ekspressbussruter i <strong>S<strong>og</strong>n</strong> <strong>og</strong> <strong>Fjordane</strong> Rv 15 Måløy – Stryn – Otta X E6 Rv 5 Flora – Førde – <strong>S<strong>og</strong>n</strong>dal – Lærdal <strong>og</strong> vidare Gol – Hønefoss – Sandvika- Oslo Rv 55 Vadheim – <strong>S<strong>og</strong>n</strong>dal – Gaupne (Strekninga Hella – <strong>S<strong>og</strong>n</strong>dal er riksveg frå01.01.2010) E16 Bergen – Voss – Lærdal <strong>og</strong> samordning der med ruter til Årdal/<strong>S<strong>og</strong>n</strong>dal – Oslom.m. E39 Stavanger/Bergen – Lavik – Vadheim – Førde – Eid – Stryn – Ålesund/Trondheim Framtidig kystveg Måløy – (Førde/Flora), kryssing Førdefjorden – Askvoll – Fjaler –BergenNår vi ser på busetnadsstrukturen ifylket finn vi at minst 80 % avfolket i fylket bur nær dettevegnettet. Det kan diskuterast i kvagrad det dreier seg om gangavstandeller ikkje. Dei fleste av dessevegane vil vera riksvegar frå 2010,bortsett frå rv. 55 mellom Vadheim<strong>og</strong> Gaupne <strong>og</strong> Kystvegen mellomMåløy <strong>og</strong> Vadheim som vil verafylkesvegar.Rutebilstasjonen i Førde. Foto: <strong>S<strong>og</strong>n</strong> <strong>og</strong> <strong>Fjordane</strong> <strong>fylkeskommune</strong>Rv./ Fv. 55 mellom Vadheim <strong>og</strong> Gaupne har ein del strekningar med låg standard. Dette gjeldsærleg Tronvik – Ulvåna Kvamshøgda – Sæle Tjugum – BalestrandFv. 57 Sløvåg – Rutledal har <strong>og</strong>så fleire strekningar med dårleg standard. Undalstunellen er serlegein flaskehals.Det er naudsynt med store investeringar dersom Kystvegen skal utviklast til ei effektiv rute forkollektivtrafikk. Her kan nemnast: Nytt ferjesamband Nordfjord Fv. 609 gjennom Askvoll Bremangersambandet II Dalsfjordsambandet Innkorting Svelgen – Indrehus Utbetring fv. 57/fv. 607 Dale – Kryssing FørdefjordenLavikHandlingspr<strong>og</strong>ram fylkesvegnettet 2010 – 2013 (19)Vedteke av fylkestinget 08.12.0923
I tillegg til utbetring av vegnettet for å legge til rette for effektiv transport, kan det vera naudsyntå setja av midlar til utbetring av kollektivterminalar <strong>og</strong> knutepunkt <strong>og</strong> legge til rette for universellutforming. Slike tiltak bør forankrast i overordna plan.6.9 Støy- <strong>og</strong> luftforureiningTiltak mot støy- <strong>og</strong> luftforureining langs vegnettet er heimla i ”Forskrift om begrensning avforurensning (forurensningsforskriften)”, vedteken ved kgl. res. 30. mai 1997. Forskrifta angirulike grenseverdiar for lokal forureining <strong>og</strong> støy ved bustader, barnehagar, helse- <strong>og</strong>utdanningsinstitusjonar. Det var pålegg om å gjennomføre tiltak slik at dei nasjonaletiltaksgrensene vart haldne innan 01.01.2005. Grenseverdien er sett til 42 dBA innandørsstøynivå. Det er ikkje krav om støyskjerming pga utandørs støynivå.Det er gjennomført ein del støytiltak i <strong>S<strong>og</strong>n</strong> <strong>og</strong> <strong>Fjordane</strong> i samband med dette. Alle desse var påstam(riks-)vegnettet. Pr 2009 er det ikkje registrert hus langs vegnettet i <strong>S<strong>og</strong>n</strong> <strong>og</strong> <strong>Fjordane</strong> somligg over tiltaksgrensa. Sidan støynivået er avhengig av storleik på trafikken, kan ein få nye hussom oppnår krav til tiltak. Dette vert følgt opp årleg. Då det er uvisst om, <strong>og</strong> i tilfelle kor tid,tiltak vert naudsynt på fylkesvegnettet, er det ikkje føreslege midlar til dette i framlegget tilhandlingspr<strong>og</strong>ram.Luftforureining frå vegtrafikken er eit problem av global, regional <strong>og</strong> lokal karakter.Luftforureininga påverkar både naturmiljøet <strong>og</strong> dei menneskeskapte omgjevnadene (byar,byggverk <strong>og</strong> liknande) samt mennesket sjølv. Trafikken i <strong>S<strong>og</strong>n</strong> <strong>og</strong> <strong>Fjordane</strong> er så liten at det ikkjeer krav om tiltak etter forureiningsforskrifta.7 Økonomiske rammerØkonomiske rammeføresetnader for handlingspr<strong>og</strong>rammet er fastlagt gjennom budsjettet for2010/økonomiplan 2010 - 2013.Driftsbudsjettet;Driftsmidlane er fordelt slik på dei ulike områda i handlingspr<strong>og</strong>rammet:Driftsmidlar til vegsektoren 2010 2011 2012 2013FTU – adm. <strong>og</strong> tiltaksmidlar 1,1 1,1 1,1 1,1FTU – tiltak, trafikktrygging vedskuleveg 3,6 3,6 3,6 3,6Tilskot private vegar 0,5 0,5 0,5 0,5Drift <strong>og</strong> vedlikehald 255,6 265,6 265,6 265,6Fylkesvegferjedrift 122,7 122,7 122,7 122,7Driftsmidlar til investering 218,8 189,7 180,0 170,8Sum driftsmidlar 602,3 583,2 573,5 564,3Driftsbudsjettrammene på vegsektoren er – i samsvar med resten av driftsbudsjettet - oppgitt ifaste 2010-kr.Posten driftsmidlar til investering vert seinare overført til investeringsbudsjettet, <strong>og</strong> inngår somein av finansieringskjeldane til planlagt investeringspr<strong>og</strong>ram.Handlingspr<strong>og</strong>ram fylkesvegnettet 2010 – 2013 (19)Vedteke av fylkestinget 08.12.0924
Investeringsbudsjettet;Følgjande økonomiske rammer er lagt til grunn for investeringar på fylkesvegnettet i perioden2010 – 2013.2010 2011 2012 2013Til prosjektretta tiltak 540,9 663,8 567,7 378,0Prisvekst prosjektretta tiltak (2011-13) 20,5 35,5 36,3Sum rammer til investering 540,9 684,3 603,2 414,3Dei prosjektretta tiltaka i handlingspr<strong>og</strong>rammet er uttrykt i 2010-kr. Det er sett av ein sentral pottfor å møte venta prisvekst i perioden 2011 – 13. Finansieringsbehovet er etter dette uttrykt iløpande kr. Tilhøyrande finansieringsplan er spesifisert slik:Finansieringsplan 2010 2011 2012 2013Driftsmidlar til investeringar, løpande kr 218,8 199,9 200,8 192,9Føresett mva – kompensasjon 16,4 16,4 16,4 16,4Rassikring Nishammaren 100,0 100,0Fondsmidlar (FT-sak 37/09) 10,0Låneopptak – ferjeavløysing 82,0 159,0 77,0Låneopptak – rentekompensasjon 139,0 139,0 139,0 139,0Låneopptak (inkl. FT – sak 37/09) 74,7 70,0 70,0 66,0Sum finansiering - investeringar 540,9 684,3 603,2 414,3For nærare spesifikasjon av prosjektretta tiltak vert det vist til kap 8.3.Rammer for siste 6-årsperioden i handlingspr<strong>og</strong>rammetDet er føresett at ein må ta opp 1 118 mill kr i lån både gjennom rentekompensasjonsordninga,ferjeavløysingsmidlar <strong>og</strong> andre lån. Renteutgiftene tilhøyrande lånet knytt opp mot ferjeavløysingvil i perioden 2014 –19 utgjere 90 mill. Vidare er det føresett at kapitalkostnadene pårentekompensasjonsordninga er 388 mill kr.Statsbudsjettet føreset ei ramme til fylket på 139 mill kr årleg i rentekompensasjonsmidlar. Forlåna som vert opptekne i perioden 2010 –13 vil vi, ved å utnytte desse rammene, oppnå einrentekompensasjon på 157 mill kr i den same perioden. Dersom ein kan få aksept for størrerammer vil kompensasjonen auke. Ved full opplåning innan rentekompensasjonsordninga (800mill. kr/ 200 mill kr pr år), vil kompensasjonen auke med maksimalt 60 mill kr, eller vel 10 mill krpr år.Under føresetnad av rentekompensasjonsordninga i statsbudsjettet vert ståande, får vi samla dettebiletet i perioden 2014 – 19:Statlege overføringar til investeringar 750 mill krAvdrag/renter rentekompensasjonsordning 231 mill krTil nye investeringar519 mill krHandlingspr<strong>og</strong>ram fylkesvegnettet 2010 – 2013 (19)Vedteke av fylkestinget 08.12.0925
Handlingspr<strong>og</strong>ram fylkesvegnettet 2010 – 2013 (19)Vedteke av fylkestinget 08.12.0926
8. Handlingspr<strong>og</strong>ram8.1 Drift <strong>og</strong> vedlikehaldBudsjettet 2010 <strong>og</strong> handlingspr<strong>og</strong>rammet 2010 – 2013 er sett opp slik at ein skal kunneoppretthalde driftsstandarden. Vedlegg 1, tabell 1.7 vedlikehaldstiltak viser ei detaljert oversiktover planlagde tiltak.Drift av vegane har vore prioritert, <strong>og</strong> ved små løyvingar i høve til behovet, har vedlikehaldet avvegane vorte forsømt. Vegane har difor eit stort forfall. Kor mykje som kan setjast av tilvedlikehald av vegane, er avhengig av dei årlege løyvingane.Tabellen under viser løyvinga i 2010 <strong>og</strong> fordelinga på tiltaksområda ut frå ei ramme på 265,6mill.kr netto for resten av planperioden. Med denne gitt ramma til drift <strong>og</strong> vedlikehald av det nyefylkesvegnettet i <strong>S<strong>og</strong>n</strong> <strong>og</strong> <strong>Fjordane</strong>, vil ein kunne oppretthalda driftsstandarden i dag <strong>og</strong> forfalletav vegane vil ikkje auka ytterlegare. Skal noko av forfallet takast att, må løyvingane aukast.Tabellen under viser framlegg til fordelinga av ramma på 278,7 mill.kr pr år til drift <strong>og</strong>vedlikehald i 2010 deretter 289,5 mill kr i perioden 2011 – 13.Tal i mill.kr(2010-kr)HOVUDOMRÅDE Løyving Ramme Ramme Ramme2010 2011 2012 2013Generell drift <strong>og</strong> vedlikehald 128,4 133,5 133,5 140,5Dekkelegging <strong>og</strong> oppmerking 65,8 74,0 73,4 71,0Tunnelvedlikehald 25,1 24,7 25,8 29,5Bru- <strong>og</strong> ferjekaivedlikehald 20,1 25,0 25,0 24,0Andre tiltak 39,3 32,3 31,8 24,5Sum brutto 278,7 289,5 289,5 289,5Berekna mva 23,1 23,9 23,9 23,9Sum netto 255,6 265,6 265,6 265,6Fleire av kontraktane skal lysast ut på nytt i løpet av handlingsplanperioden, <strong>og</strong> erfaring viser atkostnadane då vil auke.Generell drift <strong>og</strong> vedlikehald.Dette gjeld det daglege vedlikehaldet som vert ivareteke gjennom funksjonskontraktar, samtrefusjon til nokre kommunar som driftar nokre fylkesvegar. Straumutgiftene ligg <strong>og</strong>så i denneposten.FunksjonskontraktarMykje av den daglege drifta vert lyst ut som fleirårige funksjonskontraktar. Driftsstandarden somer lagt til grunn både for gamle <strong>og</strong> nye fylkesvegar, er vedteken driftsstandard for riksvegar iNoreg. I <strong>S<strong>og</strong>n</strong> <strong>og</strong> <strong>Fjordane</strong> er det i alt 7 funksjonskontraktsområde.Handlingspr<strong>og</strong>ram fylkesvegnettet 2010 – 2013 (19)Vedteke av fylkestinget 08.12.0927
Kostnadane med funksjonskontraktane har auka ved ny utlysing, så det trengst auka løyvingar tildette i åra framover. I 2010 er det venta utgifter på ca 121,3 mill.kr. Tabellen nedanfor viserfordelinga av desse kostnadane på ulike arbeid.ArbeidKostnader MerknadMill.krTunneldrift <strong>og</strong> – lettare vedlikehald 10,2 Reinhald, generelt ettersyn,inspeksjonsreinsk m.m.Vedlikehald av dreneringssystem 8,7 Reinsk kummar, røyr osvLapping av vegdekke 7,9 Lapping av hol i dekkaVegutstyr m.m. 30,2 Reinhald, skiltvedlikehald,drift rasteplassar, rekkverk,sk<strong>og</strong>rydding, kantslått osv.Bru inspeksjonar <strong>og</strong> mindre tiltak 1,1 Ettersyn <strong>og</strong> inspeksjon inkl.mindre reparasjonar.Vinterdrift 63,2Sum 121,3Etter fylkeskommunale vedtak vert 88,5 km av fylkesvegane i <strong>S<strong>og</strong>n</strong> <strong>og</strong> <strong>Fjordane</strong> drifta avkommunane. Venta refusjon for dette i 2010-kr er 2,9 mill.kr.Dekkelegging <strong>og</strong> oppmerking.Det er ikkje vedteken nokon dekkestandard på fylkesvegane, men standarden er dårlegare enndei krava som har vore for øvrige riksvegar. For å stoppa forfallet på vegdekka, trengst det årlegca 65 mill.kr til dekkelegging. God vegmerking er viktig for trafikktryggleiken, <strong>og</strong> det trengst 8,3mill.kr årleg.TunnelvedlikehaldNokre drifts <strong>og</strong> vedlikehaldsoppgåver i tunnelane ligg i funksjonskontraktane, men hovudreinskkvart 5. år <strong>og</strong> elles reparasjon <strong>og</strong> utskifting av utstyr i tunnelane inngår ikkje i dette <strong>og</strong> må løyvastmidlar til kvart år. Det er <strong>og</strong> inngått eigne kontraktar for elektroarbeid m.a. i tunnelane. Samla erbehovet ca 25 mill.kr årleg.Bru <strong>og</strong> ferjekaivedlikehaldNoko mindre arbeid på bruene ligg innafor funksjonskontraktane, <strong>og</strong> service på ferjekaiane erivareteken i eigen fagkontrakt. Men i tillegg til dette trengst det midlar til større bru- <strong>og</strong> kaireperasjonar. Det er viktig med godt vedlikehald for å ivareta vegkapitalen. Årleg trengst det ca 25mill.kr.Andre tiltakUtanom desse tiltaka nemnde over, er det behov for midlar til andre vedlikehaldsoppgåver. Deter store behov både til rekkverk, vedlikehald av murar, grøfting <strong>og</strong> forsterkning, reparasjon avskadar på vegnettet osv. Det er <strong>og</strong>så behov for ein del midlar til førebuande <strong>og</strong> generelle arbeidFor å kunne gjennomføre nokre av desse tiltaka, trengst det 35 mill.kr årleg.Handlingspr<strong>og</strong>ram fylkesvegnettet 2010 – 2013 (19)Vedteke av fylkestinget 08.12.0928
8.2 InvesteringarTidlegare fylkeskommunale prioriteringar av investeringar har vore det mest førande for arbeidet.I analysearbeidet vurderte vi m.a. trafikkbelastninga på det utvida fylkesvegnettet <strong>og</strong> i kva kravdette stiller til standard, drift- <strong>og</strong> vedlikehald <strong>og</strong> investeringar. Det vart <strong>og</strong>så prøvd å ta omsyn tilsamferdsleutvalet sine føringar for arbeidet med mål <strong>og</strong> strategiarbeidet. På grunn av storebindingar er det avgrensa i kva grad desse tilnærmingane viser att i framlegget til budsjett 2010 <strong>og</strong>handlingspr<strong>og</strong>ram 2010 – 2013.8.2.1 Større investeringarFylkestinget sine prioriteringarFylkestinget har vedteke følgjande prioritering av store prosjekt:A) Oppstarta samband1 Bremangersambandet II2 Fv. 609 DalsfjordsambandetB) Nye store samband1 Fv. 60 Olden – Innvik2 Fv. 60 Hornindal – Møre grense3 Fv. 57 med bru over Svesundet4 Ytre Steinsund5 AtløysambandetC) Ny marginalliste for store samband, alfabetisk <strong>og</strong> uprioritert45 – minuttregionenNaustdal – VevringRørvikfjellet – tunnelSandane – StorebruStongfjorden – AskvollVedheim – Dragsvik <strong>og</strong> <strong>S<strong>og</strong>n</strong>dal - <strong>S<strong>og</strong>n</strong>efjelletBremangersambandet II <strong>og</strong> DalsfjordsambandetI statsbudsjettet for 2009 vart det løyvd midlar tilprosjektering <strong>og</strong> grunnerverv for desse prosjekta:”Innenfor post 30 er det satt av midler til prosjektering <strong>og</strong> grunnerverv for andredel av fastlandssamband til Ytre Bremanger (rv 616 Langesjø – Kolset) <strong>og</strong> rv 609Dalsfjordsambandet. Det skal gjennomføres ekstern kvalitetssikring (KS2) avprosjektene. Foreløpig er kostnadene anslått til 500 mill.kr forBremangersambandet <strong>og</strong> vel 1 mrd kr for Dalsfjordsambandet, inkl. rassikring avrv 57. Samferdselsdepartementet vil komme tilbake til Stortinget når den eksternekvalitetssikringen av prosjektene er gjennomført. Departementet legger til grunn atBremangersambandet <strong>og</strong> Dalsfjordsambandet vil inngå i det framtidige regionalevegnettet etter forvaltningsreformen <strong>og</strong> at <strong>fylkeskommune</strong>n blir ansvarlig forfinansieringa fra 2010. I foreliggende finansieringsplaner er det lagt til grunnfullfinansiering med statlige midler, inkl. alternativ bruk av ferjetilskudd.”Foto: Statens vegvesenDet er godkjent reguleringsplan for begge prosjekta, <strong>og</strong>det er gjennomført kvalitetssikring (KS2) av dei. Iøkonomiplanen 2009 –12 er det lagt inn til saman 318 millkr til delfinansiering av prosjekta (ferjeavløysingsmidlar).Handlingspr<strong>og</strong>ram fylkesvegnettet 2010 – 2013 (19)Vedteke av fylkestinget 08.12.0929
Olden – InnvikProsjektet omfattar utbetring av omlag 9 km veg, inkludert 3 nye tunnelar.Det vert laga reguleringsplan forstrekninga. Denne er venta ferdigvåren 2010. Vi reknar førebels med atkostnaden vert i storleiken 400 mill.kr.Kostnadsoverslag vert oppdatert nårreguleringsplanen er klar. Det har voregjort eit arbeid for å vurdereinntektspotensiale ved delvisbompengefinansiering. Konklusjonener at denne vegstrekninga kan vereaktuell å delfinansiere medbompengar. For raskaretotalfinansiering av Rv 60 Olden -Innvik, vil <strong>fylkeskommune</strong>n tainitiativ til drøftingar med Stryn kommune om heil eller delvisbompengefinansiering.Fv 60 Olden – Innvik, Holen.Foto: Statens vegvesenHornindal – Møre grenseFv. 60 er ein viktig veg mellom Nordfjord <strong>og</strong> Sunnmøre, <strong>og</strong> særleg viktig for næringslivet iHornindal <strong>og</strong> Stranda med utveksling av arbeidskraft, varer <strong>og</strong> tenester. Når Kvivsvegen mellomVolda <strong>og</strong> Hornindal opnar, vil trafikken på denne strekninga auka. Vegen har dårleg standard nårdet gjeld breidde <strong>og</strong> kurvatur <strong>og</strong> går tett inntil busetnad <strong>og</strong> gjennom gardstun. Det er storebæreevneproblem i vårløysinga, noko som medfører problem særleg for næringstrafikken.Det er tidlegare laga hovudplan for ny veg på sørsida av dalføret. Det er ikkje råd å utbetradagens veg til brukbar standard utan at det medfører store konsekvensar for busetnaden påstrekninga. Hornindal kommune har sett i gang arbeid med kommunedelplan for å avklareframtidig løysing. Dette planarbeidet bør sluttførast.Fv. 57 m/bru over SvesundetRiksveg 57 er ein viktig sambindingsveg mellom kommunane i ytre Sunnfjord <strong>og</strong> ytre <strong>S<strong>og</strong>n</strong>, samtviktig samband inn mot E39. Vegen er <strong>og</strong>så omkøyringsrute for E39 når denne er stengd. Vi mårekne med auka trafikk på rv. 57 som følgje av at Dalsfjordbrua vert bygd. Dette vil gje aukabehov for utbetringar.Om lag halvparten av den 78 km lange strekninga mellom Rysjedalsvika <strong>og</strong> Storehaug har behovfor utbetring. Behovet for utbetring er størst mellom Dale <strong>og</strong> Storehaug. Det er tidlegare utgreiddalternativ med bru over det smale Svesundet. Dette vil korte vegen monaleg mot Storehaug <strong>og</strong>flyplassen på Bringeland, <strong>og</strong> ein unngår den smale strekninga mellom Osen <strong>og</strong> Bygstad.Også på den 35 km lange strekninga mellom Rutledal <strong>og</strong> Sløvåg er vegen til dels smal <strong>og</strong> svingete<strong>og</strong> manglar gul midtstripe. Det er tre tunnelar på strekninga. Desse har skilta høgde på 3,9 - 4,1meter, <strong>og</strong> er flaskehalsar for tungtrafikken.Ytre SteinsundI Statens vegvesen si vegutgreiing frå 1994 vart det tilrådd å bygge bru over Ytre Steinsund for ågje innbyggjarane <strong>og</strong> næringslivet i Ytre Sula ein betre kvardag. I kampen om knapperiksvegmidlar er ikkje dette prosjektet, som i 1994 vart kostnadsrekna til 113 mill. kr., blittHandlingspr<strong>og</strong>ram fylkesvegnettet 2010 – 2013 (19)Vedteke av fylkestinget 08.12.0930
prioritert. Med dagens kostnader vil det vera vesentleg dyrare å gjennomføre dette prosjektet. Imellomtida er det bygd ny ferjekai på Haldorsneset. Dette har gjeve kortare veg til ferjeleiet forfleirtalet av innbyggjarane på Ytre Sula, <strong>og</strong> overfartstida med ferje er meir enn halvert i høvetidlegare når ferja gjekk til Nåra. Ferja har <strong>og</strong>så auka frekvens <strong>og</strong> tal turar i døgeret i høvetidlegare. Frå 2010 er det vedteke å innføre forsøksordning med gratisferje i sambandet.Det skal settast i gang eit arbeid for å oppdatere kostnadskalkylane for bygging av brua, samtvurdere ulike finansieringsløysingar.AtløysambandetAtløysambandet omfattar ferjefritt samband frå Atløy til fastlandet. Hovudplan for prosjektetvart godkjent i 1992. Denne er ikkje lenger aktuell, mellom anna på grunn av nye krav til stigningi tunnel. Det kan ikkje byggast bru utan at det vert gjeve dispensasjon frå ”Forskrift om vern avPrestøy naturreservat”. Det vil vera naudsynt å lage kommunedelplan med KU for tiltaket. Deisiste par åra har det vorte arbeidd lokalt for å finna finansiering av prosjektet. Så langt har detikkje lukkast.Det skal settast i gang eit arbeid for å oppdatere kostnadskalkylane for bygging av sambandet,samt vurdere ulike finansieringsløysingar.45-minuttregionenKommunane Vågsøy, Bremanger <strong>og</strong> Flora har stått bak utgreiing av utvikling av den delen avkystvegen som går gjennom desse kommunane på strekninga frå Vågsøy v/Almenning til Florav/Grov. Her er det fokusert på tiltak som reduserer reisetida mellom Måløy, Svelgen <strong>og</strong> Flora forå utvikla eit robust felles arbeidsmarknadsområde, <strong>og</strong> binde arbeids, marknads- <strong>og</strong>serviceregionane (ABS - regionane) Floraregionen <strong>og</strong> Vågsøyregionen tettare saman. Dei størstebidraga til innkorting kjem frå Nytt ferjesamband over Nordfjord Bremangersambandet II Innkorting Svelgen – IndrehusDet er gjort utgreiingar som syner at det kan vera grunnlag for delvis brukarfinansiering avutbyggingane.Naustdal – VevringNaustdal kommune tek opp behovet for opprusting av rv. 611 dersom det vert aktuelt medgruvedrift i Vevring. Vegen har gjennomgåande låg standard <strong>og</strong> fleire låge tunnelar.RørvikfjelletGaular kommune har saman med ulike interessegrupper spelt inn framlegg til å bygg tunnelgjennom Rørvikfjellet. Det fins detaljplan for dette frå midt på 1980-talet. Ein rekna den gongenmed at tunnelen vil bli om lag 1 km lang. I tillegg er det laga reguleringsplan for utbetringar overfjellet som vil lette framkomsten, særleg for store køyretøy.Sandane – StorebruVegen mellom Sandane <strong>og</strong> Storebru har stadvis svært låg standard <strong>og</strong> Gloppen kommunefokuserer på behovet for betra denne , særleg på strekninga Straume – Storebru. I inneverandeperiode er det rassikra fleire rasløp mellom Hestenesøyra <strong>og</strong> Hyen.Handlingspr<strong>og</strong>ram fylkesvegnettet 2010 – 2013 (19)Vedteke av fylkestinget 08.12.0931
Stongfjorden - AskvollVegen mellom Askvoll <strong>og</strong> Førde har ein svært varierande standard. Særleg er den 11 km langestrekninga mellom Ringstad <strong>og</strong> Stongfjorden dårleg. Det er utført mindre rassikringstiltak påstrekninga. Kostnaden med å utbetre strekninga er ikkje vurdert, då dette vil avhenge av val avstandard <strong>og</strong> om det må byggast tunnel på delar av strekninga.Vadheim – Dragsvik <strong>og</strong> <strong>S<strong>og</strong>n</strong>dal – <strong>S<strong>og</strong>n</strong>efjelletRv. 55 bind saman kommunane på nordsida av <strong>S<strong>og</strong>n</strong>efjorden frå Vadheim til <strong>S<strong>og</strong>n</strong>efjellet. Den ersærleg viktig for pendling mellom kommunane Luster, <strong>S<strong>og</strong>n</strong>dal <strong>og</strong> Leikanger, Mellom Balestrand<strong>og</strong> Høyanger, samt for pendlarar mellom Vik, Balestrand <strong>og</strong> Leikanger. Strekninga frå Hella til<strong>S<strong>og</strong>n</strong>dal får riksvegstatus frå 2010, resten av strekninga vert fylkesveg.8.2.2 Mindre investeringarVedteken prioritering av mindre investeringar er synt i tabellen i kap 8.3. I første del av periodener det prioritert å fullføre prosjekt som er sett i gang.8.2.3 Til fordeling – vegsektorenDet er årleg sett av eit beløp på investeringspr<strong>og</strong>rammet til disposisjon for hovudutvalet. Midlaneskal kunne disponerast til investering <strong>og</strong> prosjektoppgåver innanfor samferdslesektoren.Fylkestinget har tidlegare føresett at hovudutvalet kvart år disponerer: 0,5 mill. kr til trafikktryggingstiltak 2,0 mill. kr til rekkverk i heile fylketI fylkestinget desember 09 vart ”Til – fordeling” posten redusert <strong>og</strong> midlane flytta tiltrafikktrygging <strong>og</strong> kollektivtiltakBeløpa skal elles nyttast til forsterkingsanlegg <strong>og</strong> uføresette kostnader/investeringar i sambandmed andre investeringsprosjekt. Ledige midlar/innsparingar frå vegprosjekt vert overført denneposten. Hovudutvalet for samferdsle fordeler midlane.Handlingspr<strong>og</strong>ram fylkesvegnettet 2010 – 2013 (19)Vedteke av fylkestinget 08.12.0932
8.3 Investeringspr<strong>og</strong>ramHOVUDOMRÅDEProsjekt/TiltakAlle tal i mill. 2010-kr.STORE PROSJEKT 427,2 633,5 554,0 362,0 1 976,7 156,5FYLKESVEGANLEGGFv. 616 Sørdal - Kolset (Bremanger II) 113,0 274,0 220,0 78,0 685Fv. 609 Dalsfjordsambandet 100,0 279,5 330,0 284,0 994 36,5Fv. 4 Fastlandssamband Ytre Gulen (Brandangersundet) (B) 84,2 84Fv. 60 Olden - Innvik 43,0 43 120Kabelferje Hisarøy 4,0 4,0 8Buffer i høve store prosjekt 87,0 76,0 163Sum fylkesveganlegg 427,2 633,5 554,0 362,0 1 976,7 157MINDRE INVESTERINGSTILTAK 104,2 23,5 7,5 10,5 145,7 333,5UTBETRING AV FYLKESVEGAR:Fv. 609 Askvoll fk (B) 18,5 19Fv. 606 Krakhella fk (B) 3,0 3Fv. 57 Sløvåg fk (B) 3,0 3Losna fk (B) 0,5 1Fv. 13 Rørvikfjellet 6,2 6Fv. 50 Dråpane - refusjon (B) 3,0 3Fv. 241 - refusjon (B) 0 8Fv. 724 X Fv. 60 Olden sentrum (B) 6,2 6Ferjekaier 0 5Fv. 301 Farnes - Hjelle 5Fv. 302 Midtun - Åbøle 0 38Fv. 31 Daløy ferjekai 0 5Fv. 331 Skjolden - Urnes 0 11Fv. 365 Håkesundet bru 0 5Fv. 542 Osstrupen bru 0 11Fv. 662 Nordfjordeid - Torheim 0 11Fv. 421 Vikja - Roska 4Sum investeringar 37,4 0,0 0,0 3,0 40,4 102GANG- OG SYKKELVEGARFv. 55 Håland - Austreim (B) 21,6 22Fv. 611 Naustdal kai - Sæle 25,7 26Fv. 545 Kinnvegen 10,0 16,0 26Fv. 614 Svelgen sentrum 0 12Fv. 607 Heggebø - Leirvik 0 3Fv. 481 Førde sentrum - Slåtten skule 0 20Fv. 609 Halbrendsøyra 0 15Fv. 601 Raudeberg 6Fv. 60 Hildestranda - Innvik 11Sum gang- <strong>og</strong> sykkelvegar 57,3 16,0 0,0 0,0 73,3 67TRAFIKKTRYGGINGSTILTAKRefusjon <strong>S<strong>og</strong>n</strong>dal kommune (fortau Dalavegen) 2,0 2Tiltak etter trafikktryggingsinspeksjonar 0 50Rekkverk 0 40Fv. 614 X fv. 577 Myklebust 0 8Lyssetjing av gangfelt etc 0,5 0,5 0,5 0,5 2 10Tiltak etter trafikktryggingssynfaring med kommunar 1,0 1,0 1,0 1,0 4 15Sum trafikktryggingstiltak 3,5 1,5 1,5 1,5 8,0 123MILJØTILTAK OG SERVICETILTAKInformasjons- <strong>og</strong> rasteplassar 0 6Sum miljø <strong>og</strong> servicetiltak 0,0 0,0 0,0 0,0 0 6KOLLEKTIVTRAFIKKTILTAKLøyving2010 2011 2012Busslommer <strong>og</strong> leskur 0,5 0,5 0,5 0,5 2 6Universell utforming 0,5 0,5 0,5 0,5 2Sum kollektivtrafikktiltak 1,0 1,0 1,0 1,0 4 6ANDRE KOSTNADERPlanleggingsmidlar 5,0 5,0 5,0 5,0 20,0 30,0Sum planlegging <strong>og</strong> grunnkjøp 5,0 5,0 5,0 5,0 20 30TIL FORDELING - VEGSEKTORENTrafikktrygging 0,5 0,5 0,5 0,5 2,0 3,0Rekkverk 2,0 2,0 2,0 2,0 8,0 12Ufordelt 7,0 4,2 3,5 3,0 17,7 14Sum "Til fordeling - vegsektoren" 9,5 6,7 6,0 5,5 27,7 29,0SUM TOTALT INVESTERINGER 540,9 663,7 567,5 378,0 2 150,1 519,0Prisstigning 20,6 35,7 36,3 92,62013Sum 2010-2013 2014-2019Handlingspr<strong>og</strong>ram fylkesvegnettet 2010 – 2013 (19)Vedteke av fylkestinget 08.12.0933
8.4 MarginallisterHOVUDOMRÅDEProsjekt/TiltakHandlingspr<strong>og</strong>ram fylkesvegnettet 2010 – 2013 (19)Vedteke av fylkestinget 08.12.0934Alle tal i mill. 2010-kr.NYE STORE SAMBAND 128 285Fv. 60 Olden - Innvik 128 285Fv. 60 Hornindal - Møre grenseFv. 57 Nishammaren - Storehaug (inkl bru over Svesundet))Fv. 606 Ytre SteinsundFv. 608 AtløysambandetNY MARGINALLISTE, UPRIORITERT REKKEFØLGE 0 045-minuttregionenFv. 611 Naustdal - VevringFv. 13 Røyrvikfjellet - tunnelFv. 615 Sandane - StorebruFv. 609 Stongfjorden - AskvollFv. 55 Vadheim - DragsvikFv. 55 <strong>S<strong>og</strong>n</strong>dal - <strong>S<strong>og</strong>n</strong>efjelletMINDRE INVESTERINGSTILTAK 141 522UTBETRING AV FYLKESVEGAR:Fv. 365 Håkesundet bru 5Fv. 542 Osstrupen bru 11Fv. 662 Nordfjordeid - Torheim 11Fv. 31 Daløy ferjekai 5Fv. 393 Håland - Tømmerbakke 2Fv. 301 Farnes - Hjelle 5Fv. 302 Midtun - Åbøle 0 38Fv. 331 Skjolden - Urnes 0 11Fv. 421 Vikja - Roska 0 4Fv. 601 Måløy - Vågsvåg 0 5Fv. 661 Haugen - Myrold 0 13Fv. 303 Seimsdalstunnelen 0 63Ferjekaier 5Lys i Sandetunnelen 5Sikkerheitsoppgradering Høyangertunnelen 20Forfallsredusksjon tunnelar 40Fv. 61 Naveosen - Sollibakke 40Fv. 243 Aurland - Lærdal 50Sum utbetringar 63 268GANG- OG SYKKELVEGARFv. 614 Svelgen sentrum 13Fv. 607 Heggebø - Leirvik 3Fv. 601 Raudeberg 6Fv. 481 Førde sentrum - Slåtten skule 0 21Fv. 609 Halbrendsøyra 0 16Fv. 60 Hildestranda - Innvik 0 11Fv. 57 Yksnebjør - Håland (eller (Dingemoen - Sletteland) 20Fv. 271 Ofta - Skulevegen 10Sum gang- <strong>og</strong> sykkelvegar 16 84TRAFIKKTRYGGINGSTILTAKTiltak etter trafikktryggingssynfaringar 10 60Rekkverk 20 40Fv. 614 X fv. 577 Myklebust 8Lyssetjing av gangfelt etc 5 10Fv. 608 Utbetring av kryss ved Straumsbrua 5Tiltak etter trafikktryggingssynfaring med kommunar 5 15Sum trafikktryggingstiltak 48 130MILJØTILTAK OG SERVICETILTAKInformasjons- <strong>og</strong> rasteplassar 3 10Sum miljø <strong>og</strong> servicetiltak 3 10KOLLEKTIVTRAFIKKTILTAKBusslommer <strong>og</strong> leskur 6 15Universell utforming 5 15Sum kollektivtrafikktiltak 11 30ANDRE KOSTNADERPlanleggingsmidlar 0Sum 2010-2013 2014-2019Sum planlegging <strong>og</strong> grunnkjøp 0 0269 807
8.5 Satsing på trafikktryggingTabellen nedanfor syner <strong>fylkeskommune</strong>n si samla satsing på trafikktrygging i perioden. I tilleggtil dette kjem den innsatsen andre aktørar har, <strong>og</strong> som dels vil gå fram av fylket sintrafikktryggingsplan, Nasjonal transportplan etc. På grunn av store bindingar i prosjekt som ervedtekne <strong>og</strong> prosjekt som er sett gang, er ikkje <strong>fylkeskommune</strong>n i stand til å følgje opp detteområdet i den grad ein ynskjer.2010 2011 2012 2013 2014-2019Spesielle trafikktryggingstiltakRef. <strong>S<strong>og</strong>n</strong>dal kommune (B) 2Til fordeling – vegsektoren, 2,5 2,5 2,5 2,5 15øyremerka trafikktrygging <strong>og</strong>rekkverkTiltak etter50trafikktryggingsinspeksjonarRekkverk 40Krys mellom fv. 577 <strong>og</strong> fv. 614 ved8MyklebustLyssetjing gangfelt 0,5 0,5 0,5 0,5 10Tiltak etter1 1 1 1 15trafikktryggingssynfaring medkommunarGang- <strong>og</strong> sykkelvegarRv. 55 Håland – Austreim 21,6Fv. 611 Naustdal kai - Sæle 25,7Fv. 545 Kinnvegen 10 16Fv. 614 Svelgen sentrum 12Rv. 607 Heggebø - Leirvik 3Fv. 601 Raudeberg 6Fv. 481 Førde sentrum - Slåtten20skuleFv. 609 frå E 39 <strong>og</strong> vestover 15Fv. 60 Hildestranda - Innvik 11Tilskot til kommunar (tidl. Aksjon Skuleveg)6203 Trafikktryggingstiltak 3,6 3,6 3,6 3,6 21,6Fylkestrafikktryggingsarbeid (drift)Tilskot Trygg trafikk 0,155 0,155 0,155 0,155 0,93Drift av FTU 0,13 0,13 0,13 0,13 0,78trafikktryggingsaktivitetar 0,64 0,64 0,64 0,64 3,84SUM 67,825 24,525 8,525 8,525 232,15I tillegg vert det gjort arbeid innan drift/vedlikehald med trafikktryggingsverknad, mellom anna: Rekkverk på dekkestrekningar Nye vegdekker Grøfting TunneltiltakHandlingspr<strong>og</strong>ram fylkesvegnettet 2010 – 2013 (19)Vedteke av fylkestinget 08.12.0935
8.6 RassikringI Nasjonal transportplan 2010 – 2019 er det sett av 1 mrd kr årleg til rassikring.Rassikringsmidlane er likt delt mellom riksvegar <strong>og</strong> fylkesvegar, dvs at fylkeskommunane samlafår 500 mill kr årleg til rassikring.Løyvingane til rassikring vil gå over Samferdsledepartementet sitt budsjett som øyremerkaløyvingar. Fylkestinget har vedteke prioriterte rassikringsprosjekt som grunnlag forSamferdsledepartementet si samla prioritering.Fylkestinget føreset at nivået til rassikringstiltak i <strong>S<strong>og</strong>n</strong> <strong>og</strong> <strong>Fjordane</strong> bør ligge på minimum 75 millkr pr år i perioden. Fylkestinget har gjort følgjande prioritering:1. Nishammaren, Fjaler2. Diverse mindre tiltak3. Algøya, Balestrand4. Buskredene, Luster5. Bjødnabakken, Luster6. Lindeskreda,Luster7. Svagrova, Eid8. Storesvora, Gloppen9. Alstokka, Balestrand10. Jåteli, Årdal11. Kjenes, BalestrandDet er føreset at rassikringstiltak ved Midnestunnelen i Årdal vert å ta inn under mindrerassikringstiltak i fireårsperioden.I tillegg er det føreset at Årdal kommune får refundert forskotterte midlar til Naustbukttunnelen<strong>og</strong> Luster kommune til Gullringen i tråd med forskotteringsavtalane.Handlingspr<strong>og</strong>ram fylkesvegnettet 2010 – 2013 (19)Vedteke av fylkestinget 08.12.0936
9. Planleggingspr<strong>og</strong>ramFylkestinget har lagt til grunn ei planleggingsramme på 5 mill.kr pr år. Dette pr<strong>og</strong>rammet mårullerast årleg.Prosjekt Vegnr Kommune Fordeling avplanmidlar i2010 (1000kr)MerknadOlden-Innvik (Ugla-Skastein) Fv. 60 StrynArbeid med reguleringsplan pågår, skal1 000 vera ferdig våren 2010Hornindal XE39 - Møre gr. Fv. 60 HornindalKommunedelplanarbeid starta 2009.1 500 Framtidig løysing må avklarast.Bjødnabakken Fv. 337 Luster 1 000 RassikringBuskredene Fv. 337 Luster 500 RassikringLindeskreda Fv. 337 Luster 500 RassikringKabelferje Hisarøy Fv. 7 Gulen 400 Veg + kai. Skal setjast i drift 1. mai 2012Algøya Fv. 152 Balestrand 100 Rasoverbygg5 000ProsjekteringOsstrupen bru Fv. 542 Flora 1000 Vedtak HS-sak 3/10Håkesundet bru Fv. 365 Askvoll 300 Vedtak HS-sak 3/10Det vert lagt fram årlege planleggingspr<strong>og</strong>ram for godkjenning i hovudutval for samferdsle.Justering av det langsiktige planleggingspr<strong>og</strong>rammet skal fram for fylkesutvalet tilgodkjenning. Prioriteringane er sett opp slik at ein skal vere sikra godkjent plangrunnlag nårprosjekt vert teke opp til løyving.Handlingspr<strong>og</strong>ram fylkesvegnettet 2010 – 2013 (19)Vedteke av fylkestinget 08.12.0937
VedleggVedlegg 1Tabell 1.1 Tilførslevegar til stamvegnettet (innspel på tiltak)Veg nrRv. 13Rv. 50Rv. 53Rv. 55Rv. 57Rv. 60Rv. 61Rv. 609Rv. 610Rv. 611Rv. 614Rv. 615Rv. 617Fv. 152Fv. 211Fv. 271Fv. 481Fv. 484Fv. 512Fv. 542Fv. 545Fv. 548Fv. 601Fv. 603Fv. 613Fv. 700Innspel tilførslevegar til stamvegnettetNy veg Vikafjellet. Rassikring Vik – Vangsnes. Opprusting i Viksdalen. Tilrettelegging for nasjonalturistveg. Tunnel gjennom Rørvikfjellet.Oppretthalde vinterregularitet Hol – Aurland, rassikring langs Vassbygdivatnet,Rassikring mellom Øvre Årdal <strong>og</strong> Årdalstangen. Heildøgns brøyteberedskap Årdal – Tyin.Utbetring Marifjøra - Gaupne – Skjolden, inkl. rassikring. Luster kommune ynskjer utgreiing omheilårsveg nord-sør. Rassikring Dragsvik – Balestrand, utbetring Dragsvik – Sæle, opprusting Dragsvikferjekai, nattferje i Balestrandsektoren. Miljøgate i Hermansverk sentrum. Utbetring Hella – Leikanger.Opprusting av vegen på fleire delstrekningar. Samanhengande vegsamband nord-sør langs kysten. Bruover Svesundet.Opprusting <strong>og</strong> utbetring Olden – Innvik, inkl. Hildastranda. Utbetring av vegen over Utvikfjellet(Byrkjelo – Utvik). Gang <strong>og</strong> sykkelveg ved Byrkjelo. Opprusting Hornindal – Møre grenseUtbetring Naveosen – Maurstad.Dalsfjordsambandet. Samanhengande vegsamband nord-sør langs kysten. Utbetring av vegen, særlegved Hundsåna <strong>og</strong> Håkleivtunnelen. Ny vegarm frå Halbrendsøyra til Øyrane. Ferjesamband YtreFørdefjord.Rassikring Hestebeit <strong>og</strong> MatbjøraOpprusting Sæle – Vevring – Standal <strong>og</strong> gjennom Naustdal sentrumBremangersambandet II. Vågsøy kommune ynskjer Kystvegen Måløy – Florø som stamveg.Samanhengande vegsamband nord-sør langs kysten. Bremangersambandet III (nytt ferjesambandNordfjord)Utbetring Sandane- Storebru, særleg strekninga Hyen – Storebru.Gang- <strong>og</strong> sykkelveg ved RaudebergGang- <strong>og</strong> sykkelvegUtbetring Angedalsvegen. Utviding av fortauRassikring.Rassikring ved Saltkjelhammaren.Handlingspr<strong>og</strong>ram fylkesvegnettet 2010 – 2013 (19)Vedteke av fylkestinget 08.12.0938
Tabell 1.2 Rassikring (innspel på tiltak)Veg nr. Rassikring– andre innspel MerknadRv. 13 Galden, Vik RiksvegRv. 50 Langs Vassbygdivatnet, Aurland To raspunkt registrert i rassikringplanen; Dråpane <strong>og</strong>Vassbygdtunnelen vest. Det pågår rassikring av desse formidlar forskottert av Aurland kommune.Rv. 53Midnestunnelen – Eldegardselva,ÅrdalPå strekninga har vi registrert to raspunkt, Midnestunnelenvest, <strong>og</strong> Eldegardsberget, som begge er middels høgtprioritert.Rv. 53 400-meteren - Holsbru Jåteli er prioritert i framlegg til rassikringsprioriteringarRv. 55 Dragsvik – Balestrand, Balestrand I rassikringsplanen er det registrert 8 raspunkt. Av desse harKjenesskreda <strong>og</strong> Hølenskreda middels prioritet, dei andre låg.Røneidsberget, LusterRåumsberget, LusterMiddels høgt prioritert.Råumtunnelen aust har middels prioritet i rassikringsplan. Itillegg er det nedfall ved Råumberget <strong>og</strong> Råumtunnelen vest,men desse har låg prioritet.Gullringen, LusterYnskjer redusert forskotteringsperiodeKyrkjebø – UlvånaUlvåna har låg prioritet i rassikringsplanen. Kystpartietynskjer tunnel på strekninga. For å gjera noko medrassituasjonen vil det vera mest aktuelt med tiltak ielvelaupet.Rv. 610 Hestebeit, Gaular Tiltaket har låg prioritet i rassikringsplanen.Matbjøra, GaularTiltaket har låg prioritet i rassikringsplanen. Kommunenynskjer sikringsnett som kortsiktig tiltak. Ynskjer tunnel somlangsiktig tiltakRv. 615 Hopshamrane, Gloppen Prioriteringsklasse middelsRv. 616 Oldeide – Klubben, Bremanger Registrert eit raspunkt, Lågeide, med låg prioritet.Kolset – IsaneIkkje registrert raspunkt på strekningaFv. 1 Instefjord – Brekke, Gulen I rassikringsplan står sikring av Merkeselva på 30. plass.Tiltaket er middels høgt prioritert. Gulen kommune prioritererdette høgt. Eit anna punkt på strekninga, Instefjordtunnelensør er lågt prioritert i rassikringsplanen.Fv. 92 Nese – Vik To raspunkt med høg prioritet på strekninga; Nedda <strong>og</strong>Stølsneset. Behov for å greie ut aktuelle tiltak.Fv. 182 Vangsnes – Fresvik, Vik Står ikkje i rassikringsplanFv. 241 Fleire tiltak Gudvangen – Bakka,AurlandI rassikringsplanen er det to punkt på strekninga: Storeskreda<strong>og</strong> Nautgrovi. Begge er i prioriteringsklasse låg.Fv. 242 Strekninga til Skjerdal, Aurland I rassikringsplanen er det tre punkt på strekninga: Volda,Gjeldagjuv <strong>og</strong> Skjerdalsberget. Gjeldagjuv er iprioriteringsklasse middels, dei to andre i låg.Fv. 337 Buskredene, Bjødnabakken <strong>og</strong> Høgt prioritert i rassikringsplanLindeskreda i LusterFv. 391 Laukeland – Bygstad, ved SkoraneFv. 331 Sørsida av Lustrafjorden, Luster I rassikringsplanen er det registrert 13 raspunkt på strekninga.3 av desse er middels prioritert, Seljegrovi, SørheimtunnelenII sør <strong>og</strong> Mordalsviki. Dei andre er lågt prioritert.Fv. 601 Utsette strekningar X Refvik –Kvalheim <strong>og</strong> Holvik – Vågsvåg,VågsøyI rassikringsplanen er det registrert to punkt på strekninga;Berge I <strong>og</strong> Berge II. Desse er middels høgt prioritert.Fv. 603 Saltkjelhammaren, Vågsøy Tiltaket er lågt prioritert i rassikringsplanen.Fv. 662 Nordfjordeid – Torheim Ynskjer reinsk <strong>og</strong> sikringFv. 663 Kleiva, Selje Utbetring av rasoverbyggFv. 664 Svagrova, Eid Høgt prioritert i skredsikringsplanOtterdalsstranda, Hornindal Høgt prioritert i skredsikringsplanFv. 691 Ved Klype, Gloppen Dette er ikkje registrert i rassikringsplanen. Det er fire andreHandlingspr<strong>og</strong>ram fylkesvegnettet 2010 – 2013 (19)Vedteke av fylkestinget 08.12.0939
Veg nr. Rassikring– andre innspel Merknadraspunkt på strekninga; Vassvora <strong>og</strong> Åstranda I –III.Vassvora er middels prioritert.Fv. 698 Nos – Jevnlid, Stryn Det er registrert to raspunkt på fv. 698, begge ligg i Eid.Tvinnereim – Bakkesvadet, StrynFv. 722 Sunde – Flo, Stryn Det er registrert 5 raspunkt på strekninga; Berganetunnelen,Seljevikfonna I <strong>og</strong> II, Setra <strong>og</strong> Marsåbakkane.Berganetunnelen er middels høgt prioritert, dei andre lågt.Fv. 723 Loen – Bødal, Stryn Det er registrert 2 raspunkt på strekninga, Vassendhammarensom er lågt prioritert <strong>og</strong> Merkingsgjølet som er middelsprioritert.Fv. 724 Olden – Briksdal, Stryn Det er registrert 2 raspunkt på strekninga, Svoragrovtunnelensom er lågt prioritert <strong>og</strong> Heimefonna som er middelsprioritert.Handlingspr<strong>og</strong>ram fylkesvegnettet 2010 – 2013 (19)Vedteke av fylkestinget 08.12.0940
Tabell 1.3 Gang- <strong>og</strong> sykkelvegar (innspel på tiltak)Veg nr. Gang- <strong>og</strong> sykkelveg – andre MerknadinnspelRv. 13 Holsen Holsen skuleRv. 50 Forlenging til avkøyrsle ved Låvi,AurlandRv. 55 Fjærestad – Skåsheimelva iBalestrandBåthamna – Kløvi i Leikanger Riksveg<strong>S<strong>og</strong>n</strong>dal sentrumKommunen ynskjer samanhengande gang- <strong>og</strong> sykkelveg.Fardal – Ylvisåker – Slinde i Riksveg<strong>S<strong>og</strong>n</strong>dalLoftesnesbrua – Årøy i <strong>S<strong>og</strong>n</strong>dalRv. 57 Yksnebjør – Håland i FjalerRv. 60 Byrkjelo sentrum – X fv. 693Myklebust i GloppenInnvik – Hildestanda, StrynRv. 61 Naveosen – Maurstad i VågsøyRv. 607 Heggebø – Leirvik sentrum i Manglar ca 400 meter.HyllestadRv. 609 Halbrendsøyra , Førde Ca 600 meter. Ferdig reguleringsplan.Steinen – Ulltang i FørdeRv. 614 Langeneset – Svelgen, Bremanger Stod med oppstart 2008 i handlingspr<strong>og</strong>ram 2006-2009.Rv. 617 Kapellneset – Raudeberg iVågsøyRv. 618 Flatraket i Selje Mellom skule <strong>og</strong> byggefeltRv. 620 Stadlandet skule – Stave byggefelti SeljeFv. 185 Statens hus – Hjedl i Leikanger Særleg behov frå Gjerde til Hjedl. Skuleveg.Fv. 242 Til Høydalen bustadfelt i Aurland 500 mFv. 254 Brekke bru – Flåm stasjon iAurlandFv. 271 Ofta – skulevegen i LærdalFv. 303 Seimsdaltunnelen i Årdal Trygging av mjuke trafikantarFv. 484 Angedalsvegen, Førde. Utviding av fortau frå sentrum til Slåtten skule, FørdekommuneVievegen, FørdeFrå sentralsjukehuset til VieFv. 571 Struen – Grotle, BremangerFv. 601 Måløy – Oppedal i Vågsøy Stadvis vanskeleg terrengVed Raudeberg skule, Vågsøy Har vore på marginallista i 2006-2009Handlingspr<strong>og</strong>ram fylkesvegnettet 2010 – 2013 (19)Vedteke av fylkestinget 08.12.0941
Tabell 1.4 Trafikktrygging (innspel på tiltak)Veg nr. Trafikktryggingstiltak – innspel MerknadRv. 55 Ny avkøyrsle Kløvi aust, RiksvegLeikanger kommuneRv. 61 Naveosen – Maurstad, Vågsøy Utbetring av veg, samt gs-veg.kommuneFv. 1 Betre lys i kryss med E39, Gulen RiksvegkommuneFv. 303 Seimsdaltunnelen – trygging avmjuke trafikantar, ÅrdalDet er laga forprosjekt som syner aktuelle løysingar. Årdalkommune ynskjer alternativ 3 i forprosjektet.kommuneFv. 571 Smal veg strekninga Struen –Grotle, Bremanger kommuneFv. 664 Utbetring av kryss med rv. 15 påFossebakken, Eid kommuneRiksveg. Midlar i 2009 <strong>og</strong> 2010Handlingspr<strong>og</strong>ram fylkesvegnettet 2010 – 2013 (19)Vedteke av fylkestinget 08.12.0942
Tabell 1.5 Mindre investeringstiltak <strong>og</strong> tyngre vedlikehald (innspel på tiltak)Veg nr. Mindre investeringstiltak/tyngre Merknadvedlikehald – innspelRv. 55 Dragsvik Ferjekai, BalestrandRv. 55 arm til Balestrand ferjekaiRv. 609 Håkleivtunnelen, AskvollRv. 611 Naustdal sentrum x Rv 5, Naustdal Etablering av fortau. Gang- <strong>og</strong> sykkelvegprosjekt.Rv. 611 Naustdal –Vevring, Naustdal Særleg behov dersom Nordic Mining (steinbrot) etablerer seg.Rv. 616 Kolset – Isane, Bremanger smal <strong>og</strong> svingete, rasutsett, rekkverk.Rv. 618 Selje – Kjøde, Selje Utbetring av vegkryss Eide må prioriterast. Krev hareguleringsplan.Rv. 618 Sørpollbakkane, VågsøyRv. 620 Kjøde-Sandvik, Selje Stor trafikk, dårlig standard. Må regulerastFv. 31 Daløy ferjekai i Solund Dette er einaste kaien i <strong>S<strong>og</strong>n</strong> <strong>og</strong> <strong>Fjordane</strong> som står att medwiredrift. Ferjekaibrua er kort (11,30m) <strong>og</strong> har ikkje særleg godstandard. I andre enden av sambandet har vi Haldorsnesetferjekai som er ny, <strong>og</strong> vi bør få same standard på Daløy.Fv. 61 Hellevik – Våge, Hyllestad Opprusting.Fv. 185 Njøsabakken – Holeskardkrysset,LeikangerStrekninga frå rv 55 <strong>og</strong> til toppen av Njøsabakken vart utvida i2005. Utvida vidare oppover. Sjå i samanheng med behov forgang- <strong>og</strong> sykkelvegFv. 213 Flyplassvegen <strong>S<strong>og</strong>n</strong>dal Utbetring av vegen først <strong>og</strong> fremst frå avkøyring rv 5 <strong>og</strong> opp tilStoremyriFv. 241 Gudvangen ferjekai, Aurland Auka parkeringskapasitet <strong>og</strong> snuplass buss. Kaiområdet erkommunalt.Fv. 243 Aurlandsvangen – Bjørgo, Aurland Det er løyvt litt midlar til betring av tilhøva på strekningaAurland – Stegastein i 2008 <strong>og</strong> 2009, men det er behov for meirUtbetre kurver, sikre for utforkøyring <strong>og</strong> byggje møteplassar.Fv. 243 Erdal – Vardahaug, LærdalFv. 245 Brekke bru – Flåm stasjon, AurlandFv. 271 Stødnum – Voll, LærdalFv. 331 Sørsida av Lustrafjorden, LusterFv. 421 Fossevik – Kirkeli, Gaular Bru (jernkonstruksjon) veg Hauken Sag.Fv. 451 Sørsidevegen (Jølster) Utbetringar; forsterking av veggrunn <strong>og</strong> bærelag, møteplassar,asfalteringFv. 453 Stardalen, Jølster Utbetringar; forsterking av veggrunn <strong>og</strong> bærelag, møteplassar,asfalteringFv. 542 Osstrupen bru i Flora Det har vore gjort nivellementsmålingar fram til 2006 som synerat brua sig på midten. Brua har større langtidsnedbøying ennføresett <strong>og</strong> har til no ikkje stabilisert seg. For å stoppe utviklingaser vi det som nødvendig å forsterka brua i form av ekstraoppspenning no.Fv. 572 Svelgen – Dyrstad, Bremanger KryssutbetringFv. 577 Myklebust – Botnane, Bremanger Prioritert område ved Myklebust, stor trafikkauke grunnaetableringar. Kryss rv 614 bør prioriterast.Fv. 602 (Vågsøy) Fleire mindre tiltak på strekningaFv. 631 Selje sentrum – byggjefelt To parsellar på høvesvis 400m <strong>og</strong> 500m. Bør prioriterast.Djupedalen, SeljeFv. 633 Borgund - Leikanger, Vågsøy Utbetring av strekninga, forsterke eksisterande trase <strong>og</strong> fleiremøteplassar 3,8 km.Fv. 633 Årvik – Honningsvåg, Vågsøy Utbetre rasoverbygga i Kleiva.Fv. 661 Haugen - Espe bru, Eid Flytting av kryss v/Rv 15, ny bru Espe, møteplassarFv. 664 Fossebakken – Heggjabygda – Sikring <strong>og</strong> breiddeutviding. Behov for rassikring på parsellenNavelsaker, Eidmellom Furefjerding <strong>og</strong> Navelsaker.Fv. 664 Ytrehorn – Gausemel, HornindalFv. 691 Aa bru – Gjengedal, Gloppen Rassikring, rekkverk, breiddeutvidingFv. 694 Reed – Årdal, Gloppen Opprusting kryss med E39 i Reed sentrum <strong>og</strong> strekningaHandlingspr<strong>og</strong>ram fylkesvegnettet 2010 – 2013 (19)Vedteke av fylkestinget 08.12.0943
Veg nr. Mindre investeringstiltak/tyngrevedlikehald – innspelMerknadSeljestøa – Årdal.Fv. 698 Nos – Jevnlid, Stryn Omfang må kartleggastFv. 698 Tvinnereim – Bakkesvadet, Stryn Omfang må kartleggastFv. 700 Nordstrandsvegen i Gloppen Det vert arbeidd med spleiselag mellom grunneigarar,kommunen <strong>og</strong> Statens vegvesen.Fv. 725 Utvik sentrum, Stryn Omlegging veg. Det er gjort noko arbeid, behov foropprydding. Godkjent reguleringsplanKommunal veg Heggheim – Sygna,Gaular <strong>og</strong> FjalerOmklassifisering til fylkesveg. Opprusting er kommunen sittansvar, jf veglova § 6Kommunal veg på Værlandet, Opprusting av veg <strong>og</strong> omklassifisering til fylkesveg. OpprustingAskvoller kommunen sitt ansvar, jf veglova § 6Kommunal veg Flekke – Haugland, Omklassifisering til fylkesveg. Opprusting er kommunen sittFjalerKommunal veg Våge – Lutelandet,Hyllestadansvar, jf veglova § 7Opprusting <strong>og</strong> omklassifisering av kommunal veg til fylkesveg.Opprusting er kommunen sitt ansvar, jf veglova § 6Handlingspr<strong>og</strong>ram fylkesvegnettet 2010 – 2013 (19)Vedteke av fylkestinget 08.12.0944
Tabell 1.6 VedlikehaldstiltakVeg Vegnr Strekning/Tunnel/bru Type tiltak Mengde km 2010 2011 2012 2013 SumInstefjord - Brekke/InstefjordFv 1 tunnelen Bolting 650 650Fv 1Instefjord - Brekke/Hauglandtunnelen Bolting 550 550Fv 5 Hordaland gr - Kringla Dekkelegging 1,5 575 575Fv 7 Nordgulen - Eivindvik Dekkelegging 3,4 1 000 1 000Fv 8 Oppedal - Svartemyr/Ramberg Bolting 420 420Fv 8 Oppedal – Hest Dekkelegging/rekkverk 2,5 1 000 300 1 300Fv 31 Kolgrov - Storøy Dekkelegging 11,4 1 800 1 600 3 400Fv 32 Hagelv - Hersvik Dekkelegging 4,8 1 500 1 500Fv 61 Salbu – Hellevik Dekkelegging/grøfting/møteplassar 3,3 2 500 275 135 2 910Fv 63 Lavik - Løland bru Dekkelegging 2,0 1 000 1 000Fv 64 Eidsvik - Birkeland Dekkelegging/grøfting 1,6 680 680Fv 91 Bruland - Strandos Dekkelegging/grøfting/rep mur 3,5 1 800 1 800Fv 92 Hest- Ortnevik/Søreide Bolting/Brannsikring 1000 1810 2 810Fv 92 Hest - Ortnevik/Bjordal tunnelen Bolting 1500 1 500Fv 92 Hest - Ortnevik/Vamråk tunnelen Bolting 240 240Fv 92 Hordaland gr - Ortnevik Dekkelegging 21,3 4 950 550 2 800 8 300Fv 92 Nese – Vik Dekkelegging/rep mur 5,7 300 1 800 750 2 850Dekke/forarb/Fv 93 Vadheim - Nautsundrekkverk/møteplassar/ferister 9,6 300 2 050 3 100 5 450Fv 121 Rulsen - Myrkask<strong>og</strong>/Vetlevange Svak bru Utskifting 3000 3 000Fv 181 Osen - Grindedal Dekke/rekkverk 1,8 1 000 1 000Fv 182 Feios - Fresvik/Ramnaberg Bolt, sprutbetong 550 550Fv 182 Feios - Fresvik/Trettetungene Reinsk 500 500Fv 183 Fresvik - Krossveghola Dekke/rekkverk/grøfting 6,0 100 3 300 3 400Fv 185 Njøs – Seberg Dekke/rekkverk 1,6 800 800Handlingspr<strong>og</strong>ram fylkesvegnettet 2010 – 2013 (19)Vedteke av fylkestinget 08.12.0945
Veg Vegnr Strekning/Tunnel/bru Type tiltak Mengde km 2010 2011 2012 2013 SumFv 211 <strong>S<strong>og</strong>n</strong>dal - Selseng Dekke/rekkverk/forsterkning 6,0 100 3 300 3 400Fv 214 Fimreitevegen Dekke/grøfting 7,9 3 100 100 3 200Fv 241 Gudvangen- Bakka Opparbeiding deponiplass 2000 2 000Fv 242 Høydal - Skjerdal Dekke/rekkverk 3,4 1 500 1 500Fv 243 Erdal - Lærdal fk/Rauberg Pigging, bolting 200 200Fv 243 Aurland - Lærdal Dekke/rekkv/forsterk/reinsk 9,2 400 100 3 700 4 200Fv 243 Aurland - Lærdal/Kvanunadalen Svak bru - byggast ny 3000 3 000Fv 243 Aurland - Lærdal/Varahaug Svak bru - byggast ny 4000 4 000Fv 271 Lunde - Sviggum Dekke/grøfting/rekkverk 5,0 1 900 1 900Fv 273 Steineklepp - Berge Dekkelegging 1,4 400 400Fv 301 Farnes – Hjelle Dekke/rekkv/reinsk fjellskj 4,8 1 000 425 2 800 4 225Fv 302 Midtun – Åbøle Dekke/grøfting/rekkverk 2,1 1 900 500 1 000 3 400Fv 303 Årdalstangen - Seimsdalen Dekke/grøfting/rekkverk 0,6 150 600 500 1 250Fv 331 Skjolden - Urnes Dekke/rekkverk 14,1 1 250 3 300 4 550Fv 332 Fortun – Bjørk Dekke/rekkverk 4,8 2 000 2 000Fv 333 Hauge bru - Mørkrid Dekke/rekkverk/forsterkning 5,7 500 2 100 2 600Fv 334 Høge bru - Fåberg 4,2 2 200 2 200Fv 337 Hafslo - Veitastrond Dekke/rep mur/rekkv/reinsk fjellskj 2,2 550 1 600 2 150Fv 339 Geitaneset - Ugulen Dekke/rekkverk/forsterkning 3,9 950 150 825 1 925Fv 361 Straumsbrua - Holmedal Dekke/forarb/møteplassar 1,5 580 200 780Fv 362 Askvoll - Follevåg Dekke/grøfting 6,0 1 750 1 750Fv 363 Stongfjorden - Holevik Dekke/grøfting/møteplassar 1,3 80 350 280 710Fv 364 Gjervik - Herland - Herlandsvik Dekke/grøfting/Reinsk/møteplassar 2,6 80 1 450 140 1 670Fv 367 Skorven - Skjerlid Dekkelegging 3,5 900 900Fv 391 Eidevik - Laukeland Dekke/grøfting/Reinsk/møteplassar 1,1 70 685 755Fv 393 Håland - Tømmerbakke Dekke/forarbeid 5,5 2 700 2 700Fv 394 Tysse - Straumsnes Dekkelegging 1,1 475 475Fv 421 Vikja - Vågen - Hestad Dekke/grøfting/rekkverk 2,8 400 1 700 2 100Handlingspr<strong>og</strong>ram fylkesvegnettet 2010 – 2013 (19)Vedteke av fylkestinget 08.12.0946
Veg Vegnr Strekning/Tunnel/bru Type tiltak Mengde km 2010 2011 2012 2013 SumFv 422 Osen bru - Hjelmeland Dekke/rekkverk/møteplassar 6,5 3 550 3 550Fv 451 Vassenden - Kjøsnes Dekke/grøfting/rekkverk 5,0 600 3 400 1 000 5 000Fv 453 Klakegg - Fonn Dekke/grøfting/rekkverk 3,2 400 2 200 2 600Fv 454 Ålhus rundt Dekke/grøfting 3,0 300 1 000 1 300Dekke/grøfting/rekkverk/Fv 481 Angedalsvegenoppgradering trafikklys 5,8 220 1 700 2 900 4 820Fv 484 Prestefoss - Grimeland Dekke/grøfting 3,8 1 550 1 550Fv 485 Ulltang - Kråkenes Dekke/rekkverk/reinsk/møteplassar 4,5 500 1 600 2 100Fv 512 Jonstad - Nes Dekke/grøfting/rekkverk/reinsk 7,6 1 270 3 480 4 750Fv 541 Sunnarvik - Osen Dekke/grøfting/rekkv/rep mur 4,4 400 660 2 020 3 080Fv 542 Kvalvik - Stavang Dekke/grøfting 12,2 1 530 1 300 2 200 5 030Fv 544 Straumsnes - Grøndal Dekke/grøfting/rekkv/rep mur 6,8 1 300 2 180 3 480Fv 544 Straumsns- Grøndalen/Midtbø Ny overbygning 3 000 3 000Fv 545 Florø rundt Dekkelegging 2,0 1 275 1 275Fv 547 Hellevik - Veiesund Dekke 2,0 900 900Fv 548 Brandsøy - Florø Dekke/grøfting 3,8 100 1 675 1 775Fv 553 Båsund - Skorpa Dekke/rekkverk 2,0 110 600 710Fv 572 Svelgen - Dyrstad Dekke 0,7 300 300Fv 573 Kollsete - Bortnen Dekkelegging 2,6 900 900Fv 601 Måløybrua - Oppedal Dekke/rekkverk/reinsk 3,0 950 1 200 2 150Fv 603 Deknepollen - Osmundsvåg Dekke/reinsk 7,5 2 550 2 550Fv 631 Selje - Sandvik Dekkelegging/brurekkverk 2,6 500 1 100 1 600Fv 632 Leikanger - Hoddevik Dekkelegging 2,9 275 700 975Fv 633 Dragesvingen - Honningsvåg Dekke/grøfting/rekkverk/reinsk 2,9 100 1 820 1 920Fv 662 Eid - Torheim Dekke/grøfting/rekkverk 4,2 400 1 250 1 200 2 850Fv 663 Nor - Skipenes Dekke/forsterkning 3,6 1 300 1 300Fv 664 Fossebakken - Navelsaker Dekke/reinsk/ferist 13,5 500 1 300 2 900 4 700Fv 665 Heggja bru - Møre gr Dekkelegging/ferist 5,8 150 1 800 1 950Handlingspr<strong>og</strong>ram fylkesvegnettet 2010 – 2013 (19)Vedteke av fylkestinget 08.12.0947
Veg Vegnr Strekning/Tunnel/bru Type tiltak Mengde km 2010 2011 2012 2013 SumFv 691 Aa bru - Mjellem Dekke/rekkverk/mur rep 7,0 1 000 1 900 500 500 3 900Fv 693 Støyva - Myklebust Dekke/grøfting 2,2 850 850Fv 694 Reed - Årdal Dekkelegging 7,9 2 400 2 400Fv 696 Vassenden - Trysilfoss Dekke/grøfting/rekkverk/reinsk 2,0 1 300 500 1 800Fv 698 Lote - Blakset Dekke/grøfting 2,6 1 150 1 150Fv 698 Lote - Blakset/Eitrånatun Lys 500 500Fv 699 Sandvika - Anda fluplass Dekke/grøfting 0,4 50 200 250Fv 700 Sandane - Andenes Dekke/grøfting/rekkverk/reinsk 3,2 1 100 1 125 2 225Fv 721 Svarstad - Faleide Dekkelegging 1,3 500 500Fv 722 Sunde - Flo Dekke/rekkverk 3,0 2 200 2 200Fv 722 Sunde - Flo/Skibergtunnelen Bolting/sprøytebetong 500 500Fv 723 Loen - Bødal Dekke/grøfting/rekkverk/reinsk 5,4 2 100 1 200 3 300Fv 724 Olden - Brgsdal Dekke/rekkverk 12,1 2 000 600 2 800 1 100 6 500Fv 725 Utvik - Moldereim Dekke/grøft/rekkverk/mur rep/ferist 2,2 160 1 100 2 000 3 260Fv 726 Ytrehorn - Gausemel Dekkelegging/Brurekkverk Haugen 3,3 250 1 300 1 550Dekke/skifte røyrkulvert/sikringRv 13 Vetlefjord - Mosk<strong>og</strong>murar/rekkv/straumforsyning 22,3 8 800 3 700 3 400 2 000 17 900Rv 13 Dragsvik ferjekai Fornying - totalt 8 mill.kr 4000 4 000Rv 50 Aurland - Buskerud gr/Vetlebotn Reinsk,bolting, sprutbetong 2 400 2 400Rv 50 Aurland - Buskerud gr/Botna Reinsk,bolting, sprutbetong 700 700Rv 50 Aurland - Buskerud gr/Nesbø Reinsk,bolting, sprutbetong 1 000 1 000Rv 50 Aurland - Buskerud gr/Berdal Reinsk, bolting, sprutbetong 8 600 8 600Samband med fiber for Stondal,Rv 50 Aurland - Buskerud gr/Berdal Berdal,Nesbø, Botna 2 000 2 000Rv 50 Aurland - Buskerud gr/Stondal Reinsk,bolting, sprutbetong 2 100 2 100Rv 50 Aurland - Buskerud gr/Stondal Raudblinkanlegg 1 000 1 000Rv 50 Aurland - Buskerud gr/Lovisberget Reinsk,bolting, sprutbetong 300 300Rv 50 Aurland - Buskerud gr/Lange 2 Reinsk,bolting, sprutbetong 4 000 4 000Handlingspr<strong>og</strong>ram fylkesvegnettet 2010 – 2013 (19)Vedteke av fylkestinget 08.12.0948
Veg Vegnr Strekning/Tunnel/bru Type tiltak Mengde km 2010 2011 2012 2013 SumRv 50 Aurland - Buskerud gr/Lange 2 Bygge om til fiberkommunikasjon 300 300Rv 50 Aurland - Buskerud gr/Krok 3 Brannsikring 1 000 1 000Rv 50 Aurland - Buskerud gr/Lange 4 Reinsk,bolting 300 300Rv 50 Aurland - Buskerud gr/Haga Raudblinkanlegg 1 500 1 500Pigging, bolting,sprutbetong, repRv 50 Aurland - Buskerud gr/Vassbygd Gjertsenduk 2 300 2 300Rv 50 Nyheim x E16 - Buskerud gr Dekke/rekkverk 10,0 375 1 350 6 800 8 525Rv 50 Nyheim x E16 - Buskerud gr Reinsk/opprydding/4 ferister 4 500 400 4 900Rv 53 Øvre Årdal - Oppland gr/Holsbru Reinsk,bolting, sprutbetong 1 100 1 100Rv 53 Øvre Årdal - Oppland gr/Jåteli Reparasjon lekasje overbygg 500 500Øvre Årdal - Oppland gr/Rausdal IRv 53 <strong>og</strong>II Reinsk, sikring 200 200Rv 53 Øvre Årdal - Naddvik/Midnes Pigging, sprutbetong 700 700Rv 53 Øvre Årdal - Naddvik/Steiggja Lekkasje overbygg 1500 1 500Rv 53 Øvre Årdal - Fodnes/Finnsås Vassikring, fjerne platekvelv 6000 6 000Rv 53 Øvre Årdal - Fodnes/Kolnos Reinsk, sikring 300 300Rv 53 Øvre Årdal - Fodnes/Timreskred Sprutbetong 300 300Rv 53 Øvre Årdal- Fodnes/Bermål Pigging, sprutbetong 1000 1 000Rv 53 Oppland gr - Fodnes Dekke 38,0 5 550 4 800 12 500 22 850Reinsk,sikrig mur, skiltfornying,TS-tiltak, gjerder, lyssettingRv 53 Oppland gr - Fodnesgangfelt 1 100 1 600 500 200 3 400Rv 55 Skjolden - <strong>S<strong>og</strong>n</strong>dal Samband Røneidtunnelen 300 300Rv 55 Balestrand - Høyanger/Tussvik Samband,Reinsk, bolting 300 700 1 000Rv 55 Balestrand - Høyanger/Kongsnes Reinsk, bolting 300 300Rv 55 Høyanger - Vadheim/Kvernhaug Reinsk, bolting 2200 2 200Rv 55 Høyanger - Vadheim/Hovde Reinsk, bolting,pe-skum 3900 3 900Rv 55 Oppland gr - <strong>S<strong>og</strong>n</strong>dal Dekke, grøft, forsterkn, rekkverk 36,8 3 610 8 350 9 600 950 22 510Rv 55 Oppland gr - <strong>S<strong>og</strong>n</strong>dal Rep murar, reinsk, TS-tiltak, 3 450 900 800 500 5 650Handlingspr<strong>og</strong>ram fylkesvegnettet 2010 – 2013 (19)Vedteke av fylkestinget 08.12.0949
Veg Vegnr Strekning/Tunnel/bru Type tiltak Mengde km 2010 2011 2012 2013 SumskiltfornyingRv 55 Dragsvik - Vadheim Dekke/grøfting/rekkverk 5,9 1 375 4 050 5 425Rv 55 Dragsvik - Vadheim Bommar Esebotn, utbetr gangfelt 825 825Rv 57 Hordaland gr - Rutledal Bolting, sikring Undalstunnelel 1 700 1 700Rv 57 Rysjedalsvika - Storehaug Dekke/grøft/rekkverk/ferist 23,1 1 000 5 700 2 500 3 400 12 600Rv 60 Byrkjelo - Stryn Dekke/rekkverk/Kråka raste 4,1 2 600 1 300 3 900Rv 60 Kjøspollen - Møre gr Dekke/grøfting/forsterkn/rekkverk 1,6 700 1 465 2 165Rv 61 Møre gr - Maurstad Dekkelegging 1,3 700 700Rv 601 Langhuso - Underdal Ny busstopp Langhuso 1 000 1 000Rv 602 Vangsnes - Feios/Feios Samaband, bolting 300 700 1 000Dekke/rekkverk, reinsk HaukåsRv 604 Jostedalentunnelen 7,0 100 3 800 3 900Rv 607 Lavik - Flekke Dekke, grøfting, veglys gangfelt 17,9 1 800 1 650 1 150 3 525 8 125Rv 609 Eikenes - Førde Dekke/grøfting 14,4 2 115 4 300 6 415Rv 609 Eikenes - Førde/Kvernbergtun Skifte kablar 780 780Rv 611 Naustdal - Stavang Dekkelegging 18,0 4 200 1 900 1 300 7 400Rv 613 Blakset - Nos Reinsk, nett 300 300Skifte kablar <strong>og</strong> lys, fjerning PEplaterRv 614 Grov - Isane/ Magnhildskartun900 5 500 6 400Rv 614 Grov - Isane/ Isetun Skifte kablar <strong>og</strong> lys 4 300 4 300Rv 614 Grov - Isane/ Magnhildskar Oppgradering Tauane 300 300Rv 614 Grov - Isane Dekkelegging 16,5 4 200 1 200 3 200 8 600Rv 614 Grov - Haukå/Nordalsfjord Maling rekkverk 1 000 1 000Rv 615 Storebru - Kleivedammen FjerningPE-pl fleire tunnelar 1 600 1 600Rv 615 Storebru - Kleivedammen Dekkelegging 13,7 575 1 475 3 800 5 850RV 616 Skatestraumtunnelen Nødstraum til pumper 500 500Rv 616 Isane - Smørhamn Dekke/grøfting/rekkverk 11,5 600 4 990 5 590Rv 616 Hamarøy <strong>og</strong> Oldersund bruer Rep betong/stål 2 000 2 000Handlingspr<strong>og</strong>ram fylkesvegnettet 2010 – 2013 (19)Vedteke av fylkestinget 08.12.0950
Veg Vegnr Strekning/Tunnel/bru Type tiltak Mengde km 2010 2011 2012 2013 SumRv 617 Måløy - Raudeberg Dekke/grøfting 1,6 500 800 1 300Rv 618 Allmenning - Selje Dekke/grøfting 14,9 3 000 410 5 000 8 410Rv 620 Møre gr - Leikanger Dekke/grøfting 5,5 200 1 950 100 2 250Rv/FV Alle Generelt vedlikehald bruer <strong>og</strong> kaiar Mange mindre reparasjonar 2170 1730 2900 1200 8 000Rv/fv Fleire Fleire vegar Skiltfornying 1500 1500 1500 1500 6 000Sum 625 124465 115040 113860 103130 457995Handlingspr<strong>og</strong>ram fylkesvegnettet 2010 – 2013 (19)Vedteke av fylkestinget 08.12.0951
Vedlegg 2Tabell 2.1 Ferjesamband 2010 – NTP standard <strong>S<strong>og</strong>n</strong> <strong>og</strong> <strong>Fjordane</strong>Ferjesamband 2010 - NTP standard <strong>S<strong>og</strong>n</strong> <strong>og</strong> <strong>Fjordane</strong>Oppdatert ÅDT PBE <strong>og</strong> gjenståande for 2008SambandÅDTPBEOpningtidMin.kravNTPOppfyllerikkje kravFrekvens - tal rundturarMin.kravNTPOppfyllerikkje kravGjenståande køyretøy i % avtrafikken i åretStandardklasseMåloppnåingMåloppnåingMåloppnåingMin.kravNTPOppfyllerikkje kravFullmåloppnåingalleparameterHella-Dragsvik Rv 2 489 18 16 25 25 0,5 % 3,0 % xKlasse Rv2: Samband 500-1500 pbe/døgn100 % måloppåing 100 % måloppåing100 % måloppåing100 %Isane - Stårheim Rv 31 468 16 14 20 20 0,2 % 3,0 % xAskvoll-Gjervik- Fure Rv 31 163 16 14 21 20 0,0 % 3,0 % xHella-Vangnes Rv 32 443 18 13 23 12 0,1 % 3,0 % xVangsnes - Dragsvik Rv 32 196 18 13 23 12 0,3 % 3,0 % xMåløy-Oldeide Rv 32 164 15 13 12 12 0,0 % 3,0 % xSmørhamn - Kjelkenes Rv 33 133 13 12 8 6 1,1 % 3,0 % xKlasse Rv 3: Samband 100 - 500 pbe/døgn100% måloppnåing 100 % måloppnåing100% måloppnåing100 %Dale - Eikenes Rv 4 75 13 - - 9 - 0,3 % 3,0 % xRutledal- Krakhella Rv 4 63 16 - 8 - 0,2 % 3,0 % xDaløy - Haldorsneset * Rv 4 54 13 - 16 - 1,0 % 3,0 % xKrakhella-Rysjedalsvika Rv 4 50 16 - 8 - 0,0 % 3,0 % xAskvoll - Værlandet * Rv 4 44 12 - 5 - 0,0 % 3,0 % xRysjedalsvika - Rutledal Rv 4 28 16 - 7 - 0,0 % 3,0 % xKlasse Rv 4: Samband < 100 pbe/døgn 100 % måloppnåing 100 % måloppnåing100% måloppnåing100 %Sum alle samband - alle klassar13 av 13 har måloppnåing 13 av 13 har måloppnåing 13 av 13 har måloppnåing 100 %* inkl. opsjonOpningstid: Tida mellom første <strong>og</strong> siste avgang frå same ferjekaiHandlingspr<strong>og</strong>ram fylkesvegnettet 2010 – 2013 (19)Vedteke av fylkestinget 08.12.0952
Tabell 2.2 Ferjesamband 2010 – NTP 2010 – 2019 standard <strong>S<strong>og</strong>n</strong> <strong>og</strong> <strong>Fjordane</strong>Ferjesamband 2010 - NTP 2010-2019 standard <strong>S<strong>og</strong>n</strong> <strong>og</strong> <strong>Fjordane</strong>Oppdatert ÅDT PBE <strong>og</strong> gjenståande for 2008SambandÅDTPBEOpningtidMin.kravNTPOppfyllerikkje kravFrekvens - tal rundturarMin.kravNTPOppfyllerikkje kravService nivåTalkøyretøy som kjem med planlagtavgangStandardklasseMåloppnåingMåloppnåingMåloppnåingMin.kravNTPOppfyllerikkje kravFullmåloppnåingalleparameterHella-Vangsnes - Dragsvik Rv 2 1 117 18 18 25 30 x 99,1 % 98,0 %Klasse Rv2: Samband 1000-2500 pbe/døgn100 % måloppåing Ikkje måloppnåing100 % måloppåing0 %Isane - Stårheim Rv 31 468 16 18 x 20 22 x 99,5 % 98,0 %Klasse Rv3: Samband 500-1000 pbe/døgn Ikkje måloppnåing Ikkje måloppnåing100 % måloppåing0 %Askvoll-Gjervik- Fure Rv 41 163 16 16 21 21 100,0 % 98,0 % xMåløy-Oldeide- Husevågøy Rv 42 186 15 16 x 12 15 x 100,0 % 98,0 %Krakehella - Rutledal -Rysjedalsvika Rv 43 145 16 16 9 8 99,1 % 98,0 % xSmørhamn - Kjelkenes Rv 43 133 13 16 x 8 8 98,9 % 98,0 %Klasse Rv 3: Samband 100 - 500 pbe/døgn50% måloppnåing 75 % måloppnåing100% måloppnåing50 %Dale - Eikenes Rv 4 75 13 - - 9 - 99,7 % 98,0 % xDaløy - Haldorsneset * Rv 4 54 13 - 16 - 98,9 % 98,0 % xAskvoll - Værlandet * Rv 4 44 12 - 5 - 99,8 % 98,0 % xKlasse Rv 5: Samband < 100 pbe/døgnSum alle samband - alle klassar100 % måloppnåing6 av 9 har måloppnåing100 % måloppnåing6 av 9 har måloppnåing100% måloppnåing9 av 9 har måloppnåing100 %55 %*inkl. opsjonsturarDriftstandard viser rutetilbodet frå måndag til fredag. Denne tabellen viser ikkje status på helgetilbodet. NTP 2010-2019 set <strong>og</strong> krav til opningstid i helgane. NTP 2010-2019 leggopp til oppfølging på strekningar med unntak av sambanda Krakhella – Rutledal - Rysjedalsvik <strong>og</strong> Hella – Vanges – Dragsvik i <strong>S<strong>og</strong>n</strong> <strong>og</strong> <strong>Fjordane</strong>. Sambandet Hella – Vangsnes –Dragsvik er eit kombinert samband mellom fylkesveg <strong>og</strong> riksveg.Opningstid: Tida frå fyste til siste tur frå same ferjeleie. Dvs at 16 timars opningstid kan vere frå kl. 0600 – 2200.Frekvens: Tal turar frå same kai. Td. 20 turar frå same kai innanfor opningstida på måndag til fredag.Servicenivå: Viser tal køyretøy som kjem med på planlagt tur.Handlingspr<strong>og</strong>ram fylkesvegnettet 2010 – 2013 (19)Vedteke av fylkestinget 08.12.0953
Tabell 2.3 Samband utlyst på anbodSamband utlyst på anbod Operatør Anbodsperiode Oppstart arbeidny utlysingHella – Vangsnes - Dragsvik Fjord1 Fylkesbaatane AS 1.1.2008 – 31.12.2015 2012 / 2013Isane - Stårheim Fjord1 Fylkesbaatane AS 1.1.2009 – 31.12.2016 2013/ 2014Måløy – Oldeide – Husevågøy Fjord1 Fylkesbaatane AS 1.1.2009 – 31.12.2016 2013/ 2014Askvoll – Gjervik – Fure – Værlandet Fjord1 Fylkesbaatane AS 1.1.2010 – 31.12.2014 2012Krakhella – Rysjedalsvika – Rutledal Fjord1 Fylkesbaatane AS 1.1.2010 – 31.12.2017 2014 / 2015Daløy - Haldorsneset Fjord1 Fylkesbaatane AS 1.1.2010 – 31.12.2017 2014 / 2015Handlingspr<strong>og</strong>ram fylkesvegnettet 2010 – 2013 (19)Vedteke av fylkestinget 08.12.0954
Vedlegg 3 Fylkesvegar i <strong>S<strong>og</strong>n</strong> <strong>og</strong> <strong>Fjordane</strong> frå 1.1.2010Temakart 3.1 Fylkesvegnettet frå 2010Handlingspr<strong>og</strong>ram fylkesvegnettet 2010 – 2013 (19)Vedteke av fylkestinget 08.12.0955
Temakart 3.2 Fylkesveg med gul midtlineHandlingspr<strong>og</strong>ram fylkesvegnettet 2010 – 2013 (19)Vedteke av fylkestinget 08.12.0956
Temakart 3.3 ÅrsdøgntrafikkHandlingspr<strong>og</strong>ram fylkesvegnettet 2010 – 2013 (19)Vedteke av fylkestinget 08.12.0957
Temakart 3.4 TunnelhøgdeHandlingspr<strong>og</strong>ram fylkesvegnettet 2010 – 2013 (19)Vedteke av fylkestinget 08.12.0958
Temakart 4.5 BruksklassarHandlingspr<strong>og</strong>ram fylkesvegnettet 2010 – 2013 (19)Vedteke av fylkestinget 08.12.0959
Vedlegg 4 - FylkestingsvedtakI møte den 8. desember 2009 gjorde Fylkestinget følgjande endelege vedtak:Pkt 1:Fylkestinget godkjenner handlingspr<strong>og</strong>ram for fylkesvegnettet 2010 – 2013 (2019) medbudsjett for 2010 med dei økonomiske rammer <strong>og</strong> prioriteringar som er lagt inn ihandlingspr<strong>og</strong>rammet, med slike endringar:Prioriteringar store samband:a) Oppstarta samband1 Bremanger II2 Dalsfjordsambandetb) Nye store samband:1 Rv 60 Olden – Innvik2 Rv 60 Hornindal – Møre grense3 Rv 57 med bru over Svesundet4 Ytre Steinsund *5 Atløysambandet *(*Det vert sett i gang eit arbeid for å oppdatere kostnadskalkylane forbygging av desse sambanda, samt sjå kor mykje av dette som kanfinansierast gjennom ferjeavløysingsmidlar <strong>og</strong>rentekompensasjonsmidlar).c) Ny marginalliste for store samband – alfabetisk/uprioritert:- 45-minuttars regionen- Naustdal – Vevring (Rv 611)- Røyrvikfjellet – tunnel- Sandane – Storebru (Rv 615)- Stongfjorden – Askvoll (Rv 609)- Vadheim – Dragsvik + <strong>S<strong>og</strong>n</strong>dal – <strong>S<strong>og</strong>n</strong>efjellet1.2 Eventuelt ledige midlar frå bufferfondet skal nyttast til nye store samband i prioritertrekkefølgje.1.3 For raskare totalfinansiering av Rv 60 Olden – Innvik vert det teke initiativ tildrøftingar med Stryn kommune om heil eller delvis bomfinansiering av prosjektet.1.4 For effektiv bruk av midlane som er løyvde i 2009 til Rv 60 Olden – Innvik vert 13millionar løyvd frå buffer store prosjekt, <strong>og</strong> 10 millionar frå drift <strong>og</strong> vedlikehald i2010.1.5 Kroner 70 millionar av dei lågast prioriterte fylkesvegutbetringane vert flytta til ”storeprosjekt” for perioden 2014 – 2019.1.6Handlingspr<strong>og</strong>ram fylkesvegnettet 2010 – 2013 (19)Vedteke av fylkestinget 08.12.0960
a) Fylkestinget meiner ei rask realisering av 45-minuttarregionene(samanhengande kystveg Måløy – Florø) vil vere svært viktig for å skape vekst<strong>og</strong> utvikling knytt til næringsliv på kysten av <strong>S<strong>og</strong>n</strong> <strong>og</strong> <strong>Fjordane</strong>, <strong>og</strong> er einaturleg vidareføring av Bremangersambandet del 2.b) Fylkestinget stør kravet om ein statleg regionbyggingspakke for 45-minuttarsregionenen, <strong>og</strong> vil arbeide opp mot statlege styresmakter for å få einslik pakke realisert.c) Fylkeskommunen vil samarbeide med berørte kommunar om å få fram eitfinansieringsopplegg som syner korleis prosjektet kan realiserast i nestetiårsperioden gjennom finansiering utanom fylket sine ordinæreinvesteringsmidlar, mellom anna gjennom utvida brukarfinansiering <strong>og</strong> statlegregionbyggingspakke.d) Fylkestinget er innstilt på å avsette midlar til planlegging av vegparsellane i 45-minuttarregionen i første del av planperioden (2010-13)2Fylkestinget føreset at anbodskostnadene på Bremangersambandet del II er kjent førDalsfjordsambandet ver lyst ut på anbod.3Ved revisjon av handlingspr<strong>og</strong>rammet må det ligge føre samla prioriteringskriteria medutgangspunkt i strategisk <strong>samferdsleplan</strong>, som no er under utarbeiding.46.6 side 27Siste strekpunkt i første avsnitt::Erstatte Vadheim med BergenNytt strekpunkt etter Tjugum - Balestrand i tredje avsnittRv 57 Sløvåg – Rutledal har <strong>og</strong>så fleire strekningar med dårleg standard. Undalstunellen erserleg ein flaskehals.5”Under hovudkapittel 6. Utfordringar i vegsektoren.6.6 Tilførselsvegar til hamnene:<strong>S<strong>og</strong>n</strong> <strong>og</strong> <strong>Fjordane</strong> har 2 stamnettshamner, industrihamner <strong>og</strong> andre lokale hamner der det vertlasta <strong>og</strong> lossa gods. Det er eit mål i norsk samferdselspolitikk å overføre transportarbeid fråveg til bane <strong>og</strong> sjø. (St.m. nr 16 (2008/-2009) pkt.l 7.2.3). Virkemiddel for å oppnå dette erm.a.a)Leggje til rette gode koplingar mellom transportnettverka (sjø <strong>og</strong> veg)b) Å utvikle hamnene til effektive l<strong>og</strong>istikk knutepunktc) Å betre tilførselsvegar til hamneneDei to stamnettshamnene i fylket er kopla opp mot riksvegnettet gjennom RV 5 <strong>og</strong> RV 15.Ein stor del av det vareproduserande næringslivet er å finne i kystkommunane der det framleiser dårleg eller heilt manglande vegsamband til stamnettshamnene.”Handlingspr<strong>og</strong>ram fylkesvegnettet 2010 – 2013 (19)Vedteke av fylkestinget 08.12.0961
6Ny tabell side 322010 2011 2012 2013 Sum 2010-13TrafikktryggingstiltakLyssetjing av gangelt etc 0,5 0,5 0,5 0,5 2Tiltak etter trafikktryggings-Synfaring med kommunar 1,0 1,0 1,0 1,0 4KollektivtrafikktiltakBusslommer <strong>og</strong> leskur 0,5 0,5 0,5 0,5 2Universell utforming 0,5 0,5 0,5 0,5 2Ufordelt 7 4,3 3,7 4,0 187Kostnadane med kaiar <strong>og</strong> vegar i samband med vedtaket om kabelferje til Hisarøy måinnarbeidast med 4 millionar i 2011 <strong>og</strong> 4 millionar i 2012.8Fylkesrådmannen får fullmakt til å justere planleggingspr<strong>og</strong>rammet i tråd med fylkestingetsine prioriterte veg- <strong>og</strong> rasprosjekt.Handlingspr<strong>og</strong>ram fylkesvegnettet 2010 – 2013 (19)Vedteke av fylkestinget 08.12.0962
Change language