Møteinnkalling

MøteinnkallingUtvalg:Møtested:BystyretRådhuset BystyresalDato: 25.04.2013Tidspunkt: Kl. 09.30Forfall med angivelse av forfallsgrunn bes meddelt politisk sekretariat, telefon 75 55 50 12, e-post:pol.sek@bodo.kommune.no så tidlig at varamedlem kan innkalles med rimelig varsel.Varamedlemmer møter kun etter særskilt innkalling.DagsordenKl 09.00 Åpen halvtimeKl 09.30- Eldrerådet ved Nils BøeGodkjenning av innkalling og saksliste.Side1

SakslisteSaksnrPS 13/48InnholdGjennomgang av kommunens økonomiPS 13/49 Kommunalt tilskudd til ikke-kommunale barnehager 2013PS 13/50PS 13/51PS 13/52PS 13/53PS 13/54PS 13/55PS 13/56PS 13/57PS 13/58PS 13/59PS 13/60PS 13/61kommunalt eierskap - prinsippielle avklaringerAd. sak 13/24 - Byjubileet 2016 - Framdrift og organiseringRehabilitering av lysløype Maskinisten - SkihyttaEndring av samarbeid mellom kommunene i Salten og Nordlandssykehuste HF fraRESO til OSOFritt skolevalgRevisjon av parkeringsbestemmelsene for Bodø kommune - prinsipper og føringerUttalelse fra Bodø kommune til forslag om vern av Saltstraumen marineverneområde.Sluttbehandling. Detaljregulering for felt B7-4 i BodøsjøenSluttbehandling - Reguleringsplan for fv. 834 Løpsmark-MyklebostadSluttbehandling - Områderegulering Ytre havn Lille HjartøyDetaljreguleringsplan for Fv 834 Korsvika parkeringStimuli del 2 - presisering at styringsgruppa fortsetter.PS 13/62 InterpellasjonFO 13/3 Bypakke Bodø og timesregelen - interpellasjon til Bystyret 25.04.2013FO 13/4Interpellasjon fra Ida Pinnerød - Barneverntjenesten i BodøPS 13/63 ReferatsakerRS 13/9RS 13/10Innspill til Handlingsprogram "Transportplan Nordland"Årsregnskap- og beretning 2012 for Internasjonalt senterBodø, 18. april 2013Ole-Henrik Hjartøy (H)OrdførerVibeke NikolaisensekretærSide2

ØkonomikontoretSaksframleggDato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv02.04.2013 22024/2013 2013/2154Saksnummer Utvalg Møtedato13/55 Formannskapet 10.04.201313/48 Bystyret 25.04.2013Gjennomgang av kommunens økonomiForslag til innstillingRapporten «Gjennomgang av kommunens økonomi» tas til orientering.Formannskapets behandling i møte den 10.04.2013:VoteringForslag til innstilling ble enstemmig tiltrådtFormannskapets innstillingRapporten «Gjennomgang av kommunens økonomi» tas til orientering.SammendragI PS 12/193 «Budsjett 2013, Økonomiplan 2013-2016» ble det vedtatt følgende:«Rådmannen setter i gang en utredning i 1. kvartal 2013 med det formål å klargjøre hvordan denøkonomiske handlefriheten for kommunen kan forbedres. Det skal presisere hvilke tjenester som i dager lovpålagte, en vurdering av omfang og hva kommunen definerer som sine lovpålagte oppgaver.»Vedlagt legges herved rapport fram som besluttet i budsjettbehandlingen fra 2013. Rapporten harsom målsetting å være så faktabasert som overhodet mulig. Dette innebærer at kommunens uliketjenesteområder og ressursbruk er analysert med omfattende bruk av sammenlikningstall.Rapporten er ment å tjene som grunnlag for videre analyser og utredninger innenfor en del avtjenesteområdene. Tiltak, handlingsplaner og programmer vil bli utarbeidet og fremført fortløpendeinn mot avgivelse av Perspektivmelding i juni 2013 og Økonomiplan 2014 – 2017.Side3

Saksbehandler: Jon Erik AntiRolf Kåre JensenRådmannStephan A. SkjelvanØkonomisjefTrykte vedlegg:1 Gjennomgang av kommunens økonomiSide4

Gjennomgang av kommunens økonomiSide5

InnholdsfortegnelseForord.................................................................................................................................................. 3Sammendrag ....................................................................................................................................... 4Demografi............................................................................................................................................ 6Administrasjon inkludert Sentraladministrasjonen ............................................................................ 9Oppvekst- og kulturavdelingen ......................................................................................................... 11Grunnskole .................................................................................................................................... 11Barnehage...................................................................................................................................... 14OK Øvrig......................................................................................................................................... 15Helse- og omsorgsavdelingen............................................................................................................ 20Teknisk avdeling ................................................................................................................................ 26Rammeområde 8............................................................................................................................... 32Vedlegg 1: KOSTRA begrepsforklaring............................................................................................... 36Vedlegg 2: Eiendomsskattesone ....................................................................................................... 37Vedlegg 3: OK avdelingen.................................................................................................................. 38Side6

ForordUtgangspunktDe senere års budsjettbehandling har vært oppfattet som anstrengende og vanskelig både blantAdministrasjonen og Politikere i Bodø kommune. For å kunne opprettholde mangfoldet itjenestetilbud og ikke minst kvalitetsnivå har det vært nødvendig å skyve på kostnader for å fåbudsjettet i balanse. Kommunen har også forpliktet seg gjennom flere store investeringer noe som vilføre til en markant økning av utgifter til kapitalkostnader (renter og avdrag) i tiden fremover. Dennerapporten er ment å være første steg på veien mot å sikre en bedre balanse mellom inntekter ogutgifter og således på sikt øke den økonomiske handlefriheten for kommunen igjen.Mål og hensiktRapporten har som målsetting å være så faktabasert som overhodet mulig. Dette innebærer atkommunens ulike tjenesteområder og ressursbruk er analysert med omfattende bruk avsammenlikningstall. Såkalte KOSTRA tall fra 2011 (Kommune Stat Rapportering), som er det senestetilgjengelige tallmaterialet, har vært brukt gjennomgående i analysen. Der man ikke har funnetpassende sammenlikningsparametere innen KOSTRA statistikken, er det foretatt en sammenlikningmellom Bodø, Tromsø, Ålesund, Sandefjord og Skien.Rapporten har to hovedhensikter:1. Skape en felles virkelighetsforståelse blant kommunens administrative ledelse om Bodøkommunes ressursfordeling per nå, med bakgrunn i kommunens demografi.2. Bevisstgjøre og synliggjøre på en klar, oversiktlig og lettforståelig måte politiske prioriteringerfor det sittende BystyretRapporten er ment å tjene som grunnlag for videre analyser og anbefalinger inn mot avgivelse avPerspektivmelding i juni 2013 og Økonomiplan 2014 – 2017 på høsten. Dette innebærer at det er lagtvekt på å unngå konklusjoner og tiltak i beskrivelsene av statistikkmaterialet.RapportstrukturRapporten er bygd opp på bakgrunn av hvordan Bodø kommune i dag er organisert. Innenfor hverttjenesteområde følger man deretter følgende struktur- KOSTRA tabell med kommentarer- Vurdering og kommentering av Lovpålagt kontra ikke lovpålagte tjenester innenfor områdetKOSTRA (se også vedlegg A)KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som girstyringsinformasjon om kommunal virksomhet. Informasjon om kommunale tjenester og bruk avressurser på ulike tjenesteområder registreres og sammenstilles for å gi relevant informasjon tilprimært beslutningstakere. Informasjonen skal tjene som grunnlag for analyse, planlegging ogstyring. Når man går igjennom KOSTRA tall vil man oppleve at det reises mange spørsmål som ikkenødvendigvis dette eller andre nøkkeltall kan besvare. Her ligger på mange måter både styrkene ogsvakhetene ved KOSTRA nøkkeltall – de er gode som grunnlag for overordnede refleksjoner, mensom grunnlag for å finne svar må mer detaljerte undersøkelser gjøres. De tallene som således herlegges fram bør sees på som et første steg i forhold til å finne rette programmer og tiltak for å økeBodø kommunes økonomiske handlefrihet.Gruppe 13 innen KOSTRA består av de store bykommunene (over 20.000 innbyggere) utenom de firestørste byene. Totalt finnes 16 grupper basert på folkemengde, økonomiske rammebetingelser oggeografi.Side7

SammendragDenne rapporten er ment å være ett element som bakgrunn for den transformasjonsprosessen somBodø kommune står ovenfor de nærmeste 2 – 3 årene. Dette vil være en helt nødvendig økonomiskomstilling dersom kommunen skal kunne fungere som en tung samfunnsaktør og således planleggesamt styre også ut fra et langsiktig perspektiv. Ytterligere og grundigere analyser er nødvendig på enrekke områder før forslag om tiltak og programmer kan iverksettes. I rapporten oppgis nettodriftsutgifter i prosent av totale netto driftsutgifter for de enkelte tjenesteområdene. Totale nettodriftsutgifter for Bodø kommune i 2011 var på 2,068 mrd kroner.Bodø kommune har en forholdsvis ung befolkning sammenliknet med resten av landet. Dette gjørseg spesielt gjeldende fra alder 65 år og oppover hvor Bodø ligger 10-20 prosentpoeng under bådegruppe 13 og landet for øvrig.Sentraladministrasjonen med øvrig administrasjon har vært vanskelig å analysere på bakgrunn avkommunenes veldig ulike organisering. KOSTRA tall fra 2011 viser imidlertid at Bodø kommunefortsatt har et betydelig potensiale også utover nåværende politiske vedtak på dette området. Dettepotensialet antas å ligge i størrelsesorden 20 – 30 millioner.Av Oppvekst - og kulturavdelingens (OK) budsjett går over 80 % av ressursene til områdenegrunnskole og barnehage. Disse områdene har vært gjenstand for stor oppmerksomhet senere år forå få til en mer effektiv bruk av ressurser. KOSTRA tall fra 2011 viser at begge områdene ligger på linjemed referansekommuner og gruppe 13/landet for øvrig i forhold til ressursbruk. Sektoren anslår at ioverkant av 60 millioner brukes på ikke lovpålagte tjenester i dag. De fleste av disse er knyttet tilforebyggende virksomhet hvor de framtidige konsekvensene av sparetiltak vil være svært usikre.Helse - og omsorgsavdelingen (HO) gikk i 2012 med et stort underskudd i forhold til tildelt ramme.Samtidig representerer avdelingen det området i Bodø kommune med mest uforutsigbar drift.Samhandlingsreformen har satt store krav også til hvordan informasjon, kommunikasjon ogsamhandlingsmønsteret håndteres internt i avdelingen, på tvers av tjenesteområder i Bodøkommune og med øvrige helse-, sosial- og omsorgsaktører. Ut fra demografisk utvikling vet vi atinnen HO ligger også de største utfordringene for kommunen i tiden framover. Nøkkelen for å få tilen forutsigbar økonomisk planleggingssituasjon for Bodø kommune ligger her.Tjenesteområdet er svært sammensatt og det finnes kun relevant KOSTRA statistikk for deler avdette. Pleie – og omsorgsområdet som utgjør ca 60 % av total brutto driftsramme har hatt fokus idenne analysen. Sammenliknet med gruppe 13 kommuner og landet for øvrig kan det synes som atBodø ligger 20 – 25 millioner over i drift på dette området. NAV Bodø har drevet med storemerforbruk de senere år. Kostnadsøkning i størrelsesorden 20 % fra år til år er svært alarmerendetatt i betraktning dagens situasjon med nærmest ingen arbeidsledighet, lav rente og generelt godøkonomisk vekst i Norge.Innenfor Teknisk avdeling(TA) er det lagt vekt på å presentere området på en transparent ogoversiktlig måte i forhold til økonomiske rammer basert på faktiske regnskapstall fra 2012.Budsjettrammen for TA for 2013 er på 51,4 millioner kroner netto (ca 2,5 % av totale nettodriftsutgifter for kommunen). Av de 51,4 utgjør i underkant av 40 millioner veivedlikehold samt ioverkant av 6 millioner utgifter til drift av gatelys.Side8

Innenfor kommunens fellesområde (R8) har kommunens gjeld hatt hovedfokus. Dersom Bodøkommune reduserte sine låneopptak og utliknet langsiktig gjeld på linje med referansekommunerville dette frigi 120 millioner kroner til øvrige tjenesteområder. En overordnet analyse medutgangspunkt i netto driftsutgifter viser videre at dersom Bodø kommune lå på snitt ville dette frigiom lag 214 millioner kroner. Maks potensiale for Bodø kommune innenfor dagens rammer knyttet tilEiendomsskatt ligger på ca 80 millioner kroner.Side9

DemografiEn kommunes demografiske sammensetting vil være styrende for hvilke tjenesteområder somrelativt sett krever store ressurser.1,2Befolkningssammensetning per 01.01.20131,110,90,80,70,60,50,40år3år6årBodøLandetGruppe 139 12 15 18 21 24 27 30 33 36 39 42 45 48 51 54 57 60 63 66 69 72 75 78 81 84 87 90 93 96 99år år år år år år år år år år år år år år år år år år år år år år år år år år år år år år årFiguren over illustrerer befolkningssammensetningen i Bodø kommune og gruppe 13 motlandsgjennomsnittet. Landsgjennomsnittet for hvert år har fått indeksen 1. Dette betyr at Bodøkommune med indeks 1,1 for aldersgruppen 4 år har 10 % flere 4 åringer enn landsgjennomsnittet.Tilsvarende betyr en indeks på 0,77 for aldersgruppen 85 år, at kommunen har23 % færre 85 åringerenn landsgjennomsnittet.Figuren viser videre at Bodø kommune har flere yngre og færre eldre enn Gruppe 13. Littoverraskende er det også at Gruppe 13 har færre i aldersgruppe 21-39 år enn landsgjennomsnittet,med tanke på at Gruppe 13 består av 45 kommuner med innbyggertall over 20 000.Det er vanskelig å sammenligne kommuner på tvers av avdelinger, da kommunene har forskjelligeorganisasjonsstrukturer. Rådmannen har likevel prøvd å sammenligne dette, uttrekket må gjøres påfunksjonsnivå.OK =201,202,211,213,215,221,222,223,231,232,242,244,251,252,360,365,370,375,377,380,381,383,385 og 386HO = 233,234,240,241,243,253,254,255,261,265,273,276,281 og 283Oppvekst og kulturavdelingen dekker tjenester som skole, barnehage, barnevern, bibliotek,helsesøstertjeneste, kultur m.m.Oppvekst og kulturavdelingen har en stor målgruppe i 0-15 åringer (barnehager, skoler, barnevern).Figuren under illustrerer kommunenes andeler av 0-15 åringer. Bodø som lenge har vært en veldigSide10

ung kommune i befolkningssammenheng, er nå i ferd med å ligge i midt sjiktet i gruppe 13. 20,3 % avbefolkning i 2011 var i aldersgruppen 0-15 år, tilsvarende tall i 2001 var 22,7 %.30252015105Andel 0-15 åringer01 3 5 7 9 11 13 15 17 19 21 23 25 27 29 31 33 35 37 39 41 43 45I grafen er følgende fargekode benyttet: Rød- Bodø, Grønn-Tromsø, Mørk blå- Sandefjord og Lilla- Ålesund, Lysblå- alle andre kommuner iKOSTRA gruppe 13Ved å dele netto driftsutgifter OK med antall innbyggere i alderen 0-15 år får vi et mer korrekt bildeav ressursene som OK avdelingen har tilgjengelig. Bodø kommune ligger litt under gjennomsnittet forgruppe 13 i 2011 (107 988 kr/pr innbygger i gruppen mot snitt gruppe 13, 108 503 kr/innbygger).Dette innebærer at det brukes 5,1 millioner mindre enn snittet i gruppe 13. Detaljene er nærmerebeskrevet i kapittelet om Oppvekst og kulturavdelingen.Netto driftsutgifter OK - Gruppe 13, per 0-15åringer140 000120 000100 00080 00060 00040 00020 00001 3 5 7 9 11 13 15 17 19 21 23 25 27 29 31 33 35 37 39 41 43 45Side11

Bodø kommune har en andel 67 år og over på 11,4 % i 2011, i 2001 var denne andelen på 10,2 %.Dette stemmer godt med utviklingen som demografitallene ellers viser. Som det fremgår av figurenunder ligger Bodø kommune fortsatt lavt sammenlignet med andre kommuner, men det forventes atdenne andelen vil øke med årene.181614121086420Andel 67 år og over1 3 5 7 9 11 13 15 17 19 21 23 25 27 29 31 33 35 37 39 41 43 45Ved å dele netto driftsutgifter HO med antall innbyggere i alderen 67 år og over, får vi et mer korrektbilde av ressursene som HO avdelingen har tilgjengelig. Vi ser her at kommunen ligger høyt i forholdtil andelen eldre (129 341 kr/innbygger i gruppen – total over 23 millioner målt mot snitt i gruppe13). Detaljene er nærmere beskrevet i kapittelet om Helse- og omsorgsavdelingen.160 000Netto driftsutgifter HO - Gruppe 13, per 67-100åringer140 000120 000100 00080 00060 00040 00020 00001 3 5 7 9 11 13 15 17 19 21 23 25 27 29 31 33 35 37 39 41 43 45Side12

Administrasjon inkludert SentraladministrasjonenDet har ikke vært mulig å gjennomføre noen god analyse isolert sett bare på Sentraladministrasjoneni Bodø kommune. Dette skyldes at de ulike kommunene er svært ulikt organisert med hensyn tilplassering av stab- og støttefunksjoner. I stedet for er det tatt utgangspunkt i visse funksjoner ikontoplanen som alle kommuner må føre regnskap i forhold til. Disse funksjonene strekker seg påtvers av organisatorisk inndeling.5000Netto driftsutgifter administrasjon - Gruppe 13per innbygger400030002000100001 3 5 7 9 11 13 15 17 19 21 23 25 27 29 31 33 35 37 39 41 43 45I grafen er følgende fargekode benyttet: Rød- Bodø, Grønn-Tromsø, Mørk blå- Sandefjord og Lilla- Ålesund, Lysblå- alle andre kommuner iKOSTRA gruppe 13Grafen inkluderer følgende KOSTRA funksjoner på tvers av avdelinger: 120 Administrasjon, 100Politikk, 110 Kontroll og revisjon, 121 Eiendomsforvaltning og 130 Administrasjonslokaler. Den viserat Bodø kommune har høye utgifter når KOSTRA tall for 2011 legges til grunn (4059 kr pr innbyggermot 3094 kr pr innbygger som snitt gruppe 13). I økonomiplan 2012-2015 er det innarbeidet enstillingsreduksjon på 20 % av administrative stillinger (funksjon 120), noe som utgjør over 20 årsverk.Dette er antatt å gi besparelser i størrelsesorden 15 millioner. Etter gjennomføring av dettenedtrekksprogrammet vil kommunens posisjon i grafen flyttes til venstre på skalaen.Selv etter en betydelig reduksjon i administrative ressurser i Sentraladministrasjonen vil kommunenligge høyt målt mot snitt i gruppe 13 (basert på 2011 tall ca 47 millioner). Det videre arbeidet medmål om minimum å komme ned til snitt i gruppe 13 vil gjøres i sammenheng med prosjektet «NyttRådhuskvartal». Tabellen over vil måtte oppdateres, men indikerer basert på 2011 tall, at et naturligsynergimål med samling av alle administrative funksjoner på en plass bør ligge i størrelsesorden 20 til30 millioner.Side13

I administrasjon ligger også funksjonen 100 – politisk styring.600Netto driftsutgifter funksjon 100 - Gruppe 13per innbygger50040030020010001 3 5 7 9 11 13 15 17 19 21 23 25 27 29 31 33 35 37 39 41 43 45Figuren over gir et bilde av hvor mye som blir brukt per innbygger til politisk styring (funksjon 100) i2011. Bodø kommune bruker 266 kr per innbygger til dette formålet, sammenlignet ergjennomsnittet for gruppe 13 på kr 261 per innbygger. Differansen utgjør ca 250 00 kr totalt.Vedtaket fra 2012 om å basere godtgjøring til frikjøp på 80 % av lønnen til Ordfører (som avlønnesmed utgangspunkt i 110 % av lønn til stortingsrepresentant) forventes å flytte Bodø markant mothøyre i gruppe 13 sammenlikningen. Ved inngangen til 2013 baserer altså frikjøpsprosenten seg påen årslønn for Bystyrerepresentanter på ca 714 000 kroner.Side14

Oppvekst- og kulturavdelingenBasert på regnskap 2012 endte brutto driftsutgifter innenfor Oppvekst – og kulturavdelingen (OKavd) på 1,273 mrd kroner. Av dette utgjorde 635,9 mill grunnskoleområdet og 393,3 mill barnehager.Resterende del på 244,7 mill gikk med til å dekke andre tjenesteområder innenfor OK. Tilsvarendenettotall er total ramme 1,024 mrd kr, grunnskole 534,5 mill kr, barnehager 339,4 mill kr, det vil si150,2 mill kr for øvrig aktivitet.GrunnskoleÅrsverk Grunnskole 2010 2011 2012Funksjon 120 2 2 2Funksjon 202 Pedagoger 571 560 565Funksjon 202 Assistenter 88 85 90Funksjon 202 Andre (skoleledere, PP, rådgivere og merkantilt) 92 92 88Funksjon 215 71 75 81Funksjon 222/221 57 63 63Andre funsjoner (bl a BVO, Kulturskolen, barnehage) 69 71 71Totalt 950 948 960Tjenesteområde Grunnskole Bodø Gruppe 13 Landetu/OsloNetto driftsutgifter i % av totale netto driftsutgifter 25,2 25,3 25,5- Kulturskole 0,5 0,5 0,6- voksenopplæring - 0,4 0,3Netto driftsutgifter pr innbygger 10 751 10 928 11 674- Kulturskole 216 202 254- voksenopplæring -2 175 155Andel avtalte årsverk eksklusive lange fravær igrunnskolesektor 27,8 26,2 25,7Andel barn i grunnskolealder i kommunens kulturskole avandel barn 6-15 år 10,8 11,8 15,6Andel innbyggere 6-9 år i kommunal og privat SFO 64,5 66,7 61,3Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning 6,8 8,0 8,6Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 8.-10.årstrinn 13,8 15,5 14,5Netto driftsutgifter for grunnskolesektoren (unntatt voksenopplæring og kulturskole) i % av totalenetto driftsutgifter viser at Bodø ligger under både gruppe 13 og landet utenom Oslo i 2011. Detteinntrykket forsterker seg dersom vi tar med kulturskole og voksenopplæringen.Den samme tendensen vises i oversikten netto driftsutgifter pr innbygger, med unntak avkulturskolen som ligger litt høyere enn snittet i gruppe 13. Forklaringen på det er at Bodø kommunefram til 2013 har hatt et rimelig kulturskoletilbud. Med høyere inntekter fra brukerbetaling i 2013på kulturskolen må vi forvente at netto driftsutgifter pr innbygger for kulturskolen i Bodø vil ligge pånivå med gruppe 13. Dette er Kostratall for 2011. I budsjettet for 2013 er rammen redusert med13,2 mill kr på grunnskole i forhold til 2011. Dette utgjør ca 25 årsverk og vil kunne gi seg utslag ifølgende:Side15

Bodø kommune har i 2011 en lav andel som får spesialundervisning og lav gjennomsnittliggruppestørrelse (dvs gunstig voksentetthet) sammenlignet med snitt gruppe 13 og landetutenom Oslo. I 2013 vil gjennomsnittlig gruppestørrelse øke, det vil bli vanskeligere forlærerne å gi elever tilpasset opplæring innenfor ordinær gruppe og skolen må i større gradty til spesialundervisning.Bodø kommune ligger gunstig til på kommunebarometeret og har et godt avgangsresultatfra grunnskolen gjennom å være på 4 plass i gjennomsnittlige grunnskolepoeng i gruppe 13skoleåret 2011/12. Kun 3 Oslo-nære kommuner som Bærum, Asker og Oppegård liggerhøyere. Dette kan blant annet relateres til gunstig voksentetthet som gir rom for tilpassetopplæring.Når det gjelder SFO og Kulturskole så er Bodøs andel av relevant aldersgruppe lavere enn gruppe 13.Siden 2011 er prisene steget. Det er uvisst hvilken effekt prisstigningen vil ha på andel i SFO ogkulturskole i årene som kommer.Siden Kostratallene for 2011 skal brukes som tallmateriale for å sammenligne Bodø med gruppe 13og resten av landet utenom Oslo er det viktig å ha klart for seg hvilken effekt tiltak som er gjort forbudsjett 2012 og budsjett 2013 vil ha for nivået fra 2011.Staten har pålagt kommunene å gjennomføre stadig nye tiltak i skolene de siste årene:Ny oppgaver Grunnskole Beløp Årsverk caSkoleåret 2009/10 tildlig innsats småtrinnet 10 mill 20,0Skoleåret 2009/10 tildlig økt fysisk aktivitet på småtrinnet 1 mill 3,0Skoleåret 2010/11 en undervisningsuketime mer på småtrinnet5 millskoleåret 2010/11 Gratis leksehjelp på småtrinnet 16Skoleåret 2012/13 Valgfag på 8 trinnet 1,4 mill 2,5Skoleåret 2013/14 Valgfag på 9 trinnet 1,4 mill 2,5Skoleåret 2013/14 Kulturskoletimen 1,6 mill 3,0Skoleåret 2012/13 Valgfag på 8 trinnet 1,4 mill 3Totalt 21,8 mill 49,5Til tross for dette viser tallene at pedagogisk personell og assistenter ikke har økt tilsvarende desenere årene jfr tabellen over årsverk. Dette innebærer at samtidig med at skolene har fått flereoppgaver har man samtidig klart å øke effektiviteten. Bodø og sammenlignbare kommuner har langtpå vei hatt den samme utviklingen.Side16

Lovhjemmel:Kulturskolen: Opplæringsloven § 13-6. Musikk- og kulturskolene er lovfestet som etkommunalt ansvar. Det er opp til den enkelte kommunen å velge omfang og innhold imusikk- og kulturskolen. Grunnskole: Opplæringsloven § 2-1 lovfester rett og plikt til grunnskoleopplæring. §2-15understreker at offentlig grunnskoleopplæring skal være gratis for elevene. §5-1 gir rett tilspesialundervisning. §6-1 lovfester samisk opplæring. §7-1 og §7-3 lovfester rett til skyss tilenkelte grupper. §8-1&2 sier noe om hvilken skole man har rett til å gå på og hvordanundervisningen skal organiseres. §9 setter krav til ledelse, utstyr, materiell, skoleanlegget ogskolemiljø. § 13-7a. lovfester plikt for kommunen til å ha tilbud om leksehjelp. §10 setterkrav til personalet. § 13-5 gir en plikt for skoleeigaren til å ha ei ordning med gratis frukt oggrønsaker. Kommunens ansvar understrekes spesielt gjennom § 13-1 om plikt for kommunentil å sørge for grunnskoleopplæring og spesialpedagogisk hjelp og § 13-10 som omtaleransvarsomfang. Skolefritidsordningen lovfestes i opplæringslovens § 13-7 PP-tjenesten lovfestes i opplæringslovens §5-6Voksenopplæring: §4A-1 gir rett til grunnskoleopplæring for voksne.Introduksjonsprogrammet og opplæring i norsk og samfunnskunnskap er regulert i lov 4. juli2003 nr. 80 om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere(introduksjonsloven). Rammene for de to ordningene er fastsatt i loven ogskal følges av allekommuner og andre. Kommunene har fått en plikt til å sørge for hhv. introduksjonsprogramog opplæring i norsk og samfunnskunnskap til personer i målgruppen, dette er altså enlovpålagt oppgave for kommunene.Side17

BarnehageTjenesteområde barnehage Bodø Gruppe 13 Landetu/OsloNetto driftsutgifter i % av totale netto driftsutgifter 16,2 % 15,8 % 14,5 %Netto driftsutgifter pr innbygger 6 934 6 771 6 608Korrigerte oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager 12 415 11 896 11 565Bemanningsnorm 6,3 6,3 6,3Netto driftsutgifter per innbygger 1-5år i kroner 106 840 106 993 106 627Spesped i % av totale utgifter 9,1 % 9,3 % 11,7 %Andel barn 1-5år med barnehageplass 94,3 % 90,6 % 90,4 %Netto driftsutgifter for barnehager i % av totale driftsutgifter viser at Bodø ligger over både gruppe13 og landet utenom Oslo. Samme tendensen vises i netto driftsutgifter per innbygger og innbyggereper årsverk. En delvis forklaring vil her være at Bodø har en lavere gjennomsnittsalder enn gruppe 13og landet. Dette kan leses ut fra «netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år» i rad 5.De direkte utgiftene til den ikke lovpålagte Bodøgarantien står for rundt 14 mill kr (0,7 %) avutgiftene til barnehagesektoren. Dette kan delvis leses i effektivitetsmålet «oppholdstimer perårsverk», som viser at Bodø har flere oppholdstimer per årsverk enn i de sammenlignbarekommunene. Dette tallet er også høyt på grunn av at barnehagebarn i Bodø for det meste harheltidsplasser. Videre var bemanningsnormen i Bodøs kommunale barnehager på 6,3 i 2011 isamsvar med landet for øvrig.Siden 2011 har det vært gjort innsparinger i størrelsesorden 7 mill kr på ledelsesstruktur oggrunnbemanning, samt reduserte tilskudd til ikke-kommunale barnehager. I de midlertidige tallenefra 2012 ligger Bodø kommune klart under gruppe 13 og landet u/Oslo når det kommer til nettodriftsutgifter per innbygger 1-5 år (108.331 kr mot 113.667 / 114.949).Nedenfor illustreres forventede besparelser ved ytterligere endringer i bemanningsnormen. Dersomnylig framlagte nasjonale bemanningsnorm blir iverksatt fra 2019 vil dette ha store rammemessigekonsekvenser for Bodø kommune. En slik endring vil utgjøre et behov om statlig tilførsel av midler istørrelsesorden 25 – 30 mill kr for å kunne oppfylle dette kravet.Side18

12 000 00010 000 0008 000 0006 000 0004 000 000PrivateKommunale2 000 000-6,5 6,6 6,7 6,8BN KuttPvirkedeBHG Kommunale Private SUM6,5 - - -6,6 4,0 10 1 610 000 2 040 000 3 650 0006,7 7,5 14 3 030 000 3 850 000 6 880 0006,8 11,4 17 4 600 000 5 840 000 10 440 000Her er det bare kutt på faktiske stillinger. For mer info les rapporten i vedlegg til PS 12/185.Barnehagesektoren gjør få ikke-lovpålagte oppgaver. De som kan nevnes her er kveldsåpent påVestbyen skole (0,5 mill kr), kjøp av tjenester 4H-gård (0,2 mill kr), Bodøgarantien (14 mill kr) samtåpne barnehager (1,1 mill kr). Det er ikke på skrivende tidspunkt fastsatt en minimumsnorm tilbemanning i barnehagene, det er meldt om en ny barnehagelov i Stortingsmelding 22.03.2012.OK ØvrigBibliotek (10,6 mill brutto utgifter, 9,3 mill netto utgifter basert på 2012 regnskapstall)Tjenesteområde Bibliotek Bodø Gruppe 13 Landetu/OsloNetto driftsutgifter i % av totale netto driftsutgifter 0,4 % 0,6 % 0,6 %Netto driftsutgifter pr innbygger 181 245 258Antall innbyggere per årsverk 3 190 2 880 2 740Netto driftsutgifter for bibliotek i % av totale driftsutgifter viser at Bodø ligger under både gruppe 13og landet utenom Oslo. Samme tendensen vises i netto driftsutgifter per innbygger og innbyggereper årsverk. Siden 2011 er det spart inn rundt 250 000 kr på bibliotekområdet. Kostnaden perinnbygger har dermed blitt mindre.På grunn av overgang til nye lokaler i Kulturkvartalet er det lite hensiktsmessig å kjøre en størreanalyse på bibliotekområdet på dette tidspunkt. Driftsforholdene vil endre seg radikalt med nytt byggog nye lokaler, husleiekostnadene er eksempelvis beregnet til å bli 3,2 mill kr med overgang til detnye bibliotek og litteraturhuset. Til sammenligning er det totale bibliotekbudsjettet på rundt 9,45 millkr i 2013, og dersom en legger til den planlagte rammeøkningen på 4,5 mill kronene tilknyttet detSide19

nye bibliotek og litteraturhuset så vil netto driftsutgifter være rundt 0,7 % av totale nettodriftsutgifter.Bibliotekdrift er en lovpålagt tjeneste.Barnevern (73 mill brutto utgifter, 64,5 mill netto utgifter basert på 2012 regnskapstall)Tjenesteområde Barnevern Bodø Gruppe 13 Landetu/OsloNetto driftsutgifter i % av totale netto driftsutgifter 2,9 % 3,2 % 3,3 %Netto driftsutgifter pr innbygger 1 216 1 343 1 412Brutto driftsutgifter per barn 40 306 37 350 36 398Andel netto driftsutgifter til saksbehandling 42,0 % 34,6 % 33,1 %Stillinger med fagutdanning per 100 barn 0-17 år 3,2 3,2 3,2Barn med undersøkelse eller tiltak per årsverk 16,9 18,2 19,4Netto driftsutgifter for barnevern i % av totale driftsutgifter viser at Bodø ligger under både gruppe13 og landet utenom Oslo. Samme tendensen vises i netto driftsutgifter per innbygger. Den relativeforskjellen i driftsutgifter ble mindre mellom 2008 og 2010, før den igjen økte i 2011. Detunderstrekes at analysen er basert på regnskapstall. Budsjetterte netto driftsutgifter i % var på rundt2,6 % i 2011 (-5,5 mill kr i underskudd 2011).Bodø kommune bruker mer per barn knyttet til tjenesten i forhold til sammenlignbare kommuner.Samtidig er tiltak utenfor hjemmet (institusjon og fosterhjem) relativt sett billigere enn i gruppe 13. Igruppe 13 kostet tiltak utenfor hjemmet rundt 300 000 kr, mens det i Bodø kostet rundt 200 000 kr.Det kan her også påpekes at tiltak i hjemmet koster rundt 1/10 av tiltak utenfor hjemmet.Videre går rundt 42 % av netto driftsutgifter i Bodø til saksbehandling, sammenlignet med rundt 33-34 % i sammenlignbare kommuner. DUE-prosjektet som ble startet i 2011 hadde da en kostnad pårundt 1,5 mill kr det året. Ettersom dette prosjektet var plassert på saksbehandlingsfunksjonen vilkorrigerte netto driftsutgifter være på rundt 39,4 %.Barnevernet i Bodø har tilsynelatende færre barn tilknyttet tjenesten enn gruppe 13 og landetgenerelt, men har en høyere relativ andel av «dyre tiltak» som institusjons- og fosterhjemsplassering.Årsaken til dette er ikke kjent på nåværende tidspunkt.Stillinger med fagutdanning per 100barn 0-17Barn med undersøkelse eller tiltakper årsverk3,43,232,82,62,42,222008 2009 2010 2011Landetu/Oslo ogGruppe 13Bodø222018161412102008 2009 2010 2011BodøLandet utenOsloGruppe 13Side20

Når det kommer til kvaliteten på tjenesten (her blir kvalitet knyttet til objektive målekriterier sombemanningssituasjon og produktivitet knyttet til måltall) kan vi se at barnevernet hadde entilsvarende bemanning som sammenlignbare kommuner i 2011 (se figur). En kan også se atforskjellen har blitt gradvis mindre mellom 2008 og 2011. Barnevernet i Bodø har ikke økt bemanningde siste år foruten engasjementsstillinger finansiert ved bruk av midler gitt i Statsbudsjettet.Videre kan en se at barnevernstjenesten i Bodø har færre barn med undersøkelse eller tiltak perårsverk (se figur). Produktiviteten økte mellom 2008 og 2010, før den gikk ned i 2011. En lignende,dog ikke like markert trend kan også sees i de andre kommunene.Helsesøster (31 mill brutto utgifter, 28,7 mill netto utgifter basert på 2012 regnskapstall)Tjenesteområde helsesøster (hele funksjon 232, inklnoe på HO)Bodø Gruppe 13 Landetu/OsloNetto driftsutgifter i % av totale netto driftsutgifter 1,2 % 1,0 %Netto driftsutgifter pr innbygger 510 425Årsverk av helsesøstre pr. 10 000 innbyggere. 0-5år 67,7 55,8 57,8Andel barn som har fullført helseundersøkelseinnen utgangen av 1. skoletrinn 98 % 85 % 90 %Netto driftsutgifter for helsesøsterområdet i % av totale driftsutgifter viser at Bodø ligger overgruppe 13. Samme tendensen vises i netto driftsutgifter per innbygger. En delvis forklaring vil hervære at Bodø har en lavere gjennomsnittsalder enn gruppe 13 og at det kreves et større tilbud.Videre kan vi derimot se at Bodø kommune har rundt 15 og 20 % høyere bemanning enn snitt igruppe 13 korrigert for gjennomsnittsalder (rad 3). En tolkning blir dermed at Bodø kommune hargod bemanning på helsesøsterområdet relativt til andre kommuner. Hvis en derimot ser på nasjonalenormtall er det etter PS 11/173 tydelig at helsesøstertjenesten i Bodø ikke oppfyller disse iskolehelsetjenesten. Forklaringen på det høye antallet årsverk i helsesøstertjenesten blir der forklartmed at vi har 3,3 helsesøsterstillinger knyttet til flyktningarbeid og asylsøkere, samt 1,9 stillingerøremerket koordinator for individuell plan, psykisk helse og foreldreveiledning. Videre kan en se avtallene fra flyktningetjenesten at Bodø har rundt 30 % høyere utbetalinger til introduksjonsstønadenn sammenlignbare kommuner, noe som kan indikere at Bodø kommune har tatt inn flereflyktninger enn disse.KOSTRA-tallene tilsier likevel at Bodø kommune har en relativt tilsvarende bemanning sammenlignetmed andre kommuner, selv om nasjonale normtall ikke blir oppfylt.Helsesøstertjenesten innebefatter utekontakten per dags dato. Denne skal flyttes over tilbarnevernstjenesten. Utekontakten er ikke lovpålagt, men er heller ikke med i tallene som erpresentert i tabellen over.Side21

Kultur (68,3 mill brutto utgifter, 55 mill netto utgifter basert på 2012 regnskapstall)Tjenesteområde Kultur Bodø Gruppe 13 Landetu/OsloNetto driftsutgifter i % av totale netto driftsutgifter 3,8 % 3,4 % 3,2 %Netto driftsutgifter pr innbygger 1 575 1 432 1 453Fordeling netto driftsutgifter- Aktivitetstilbud barn og unge 16,0 % 11,8 % 11,1 %- museer og kunstformidling 21,0 % 11,8 % 11,3 %- idrett og kommunale idrettsbygg og -anlegg 27,8 % 36,9 % 34,4 %- kultur og musikkskoler, andre kulturakt og kbygg 35,2 % 39,5 % 43,2 %KOSTRA-tallene viser at Bodø kommune bruker mer penger totalt på kulturområdet ennsammenlignbare kommuner, samt landet generelt. Kultursektoren er vanskelig å sammenligne medandre kommuner. På idrettssiden har for eksempel Bodø kommune flere kommunale foretak samtandre foretak som det gis tilskudd til. Tilskuddet dekker ikke hele satsingen for foretakene, ogdermed er de vanskelig å sammenligne med kommuner som driver alle slike tiltak innad i den vanligedriften. Bodø har også en relativt ung befolkning sammenlignet med gruppe 13 noe som kan forklareen del av forskjellene. Det er i tillegg vanskelig å komme med objektive bedømmelser rundtkvaliteten på tilbudet. I foreløpige tall for 2012 er forskjellene mellom gruppe 13/landet u/Osloutjevnet, og Bodø bruker rundt det samme som sammenlignbare kommuner på kultursektoren.Bodø bruker relativt mye på aktivitetstilbud til barn og unge samt til museer og kunstformidling, ogrelativt mindre på idrett og andre kulturaktiviteter.En gjennomgang av bakgrunnstall viser derimot at det er flere tilskudd som er ført på museer ogkunstformidling som kanskje burde vært ført på andre funksjoner. Eksempler her er tilskuddene tilKulturhuset (drift av bygg + Sinus), det kirkelige musikkrådet samt det midlertidige prosjektetbygdebøker i størrelsesorden til sammen 4 mill (rundt 8 % av det totale kulturbudsjettet).I kulturloven av 2007 står det følgende i § 4:«Fylkeskommunen og kommunen skal syta for økonomiske, organisatoriske, informerande ogandre relevante verkemiddel og tiltak som fremjar og legg til rette for eit breitt spekter avkulturverksemd regionalt og lokalt».Videre står det i § 5 at:«Staten, Fylkeskommunen og kommunen skal syta fora. At kulturlivet har føreseielige utviklingskår,b. Å fremja profesjonalitet og kvalitet i kulturtilbodet og leggja til rette for deltaking ikulturaktivitetar,c. At personar, organisasjonar og institusjonar har tilgang til informasjon om ordningar medøkonomisk støtte og om andre verkemiddel og tiltak»Det er i utgangspunktet tilrettelegging og informasjon omkring kulturaktivitet, bredde og kvalitet ikulturtilbudet som er hovedfokuset i loven. En tolkning blir dermed at det enkelte kulturtiltak ikke erSide22

lovpålagt, og det finnes heller ikke lovpålagte nivå på kulturtilbudet. Det er heller ikke definert hvasom er kommunens oppgave, og hva som tilfaller Fylkeskommune og Stat.Kulturavdelingen driver dermed per definisjon med ikke-lovpålagte oppgaver som totalt sett utgjør etlovpålagt tilbud.Flyktningetjenesten (45 mill brutto utgifter, - 16,3 mill netto inntekter basert på 2012regnskapstall)Tjenesteområde Flyktning Bodø Gruppe 13 Landetu/OsloNetto driftsutgifter til introduksjonsstønad pr. innbygger 483 326 291Gjennomsnittlig utbetaling pr. stønadsmåned 11 123 11 576 12 028Gjennomsnittlig deltakelseslengde (måneder) 8,0 8,4 8,6KOSTRA-databasen er ennå ikke fullt ut anvendbar for nøkkeltall tilknyttet flyktningetjenesten. Det erher forsøkt å hente ut de data som kan gi litt innsikt i relevante sammenlignbare nøkkeltall.Netto driftsutgifter til introduksjonsstønad pr innbygger er høyere i Bodø sammenlignet med gruppe13 og landet u/Oslo. Dette innebærer at Bodø kommune bosatte flere flyktninger pr innbygger i 2011enn sammenlignbare kommuner. Denne stønaden blir i utgangspunktet betalt av Staten gjennom detregulære flyktningetilskuddet for bosatte flyktninger. Introduksjonsstønaden er regulert ved lov nårbosettingen er gjort, men selve bosettingsavtalen er ikke lovpålagt og fastsettes gjennom en årligavtale med IMDI.Bodø kommune har en lavere gjennomsnittlig utbetaling pr. stønadsmåned enn de tosammenligningsgruppene. Dette indikerer at tjenesten er drevet effektivt. Det samme kan sies omgjennomsnittlig deltakslengde som er rundt en halv måned kortere enn de to andre gruppene.Det kommer et tilskudd per bosatt flyktning på rundt 550 000 kroner over en 5-årsperiode (det vil siat leve og oppholds kostnader per flyktning beregnes av Staten til 110 000 kr årlig). Ved å bosettepersoner i kommunen vil det påløpe kostnader til barnehager, skoler, sosialtjenester, infrastrukturetc, i tillegg til den lovpålagte introduksjonsordningen. Etter en 2-årsperiode med opplæring er dettenkt at flyktningene skal være klar til å delta i det ordinære jobbmarkedet, og da vil kommunen fåskatteinntekter ved vellykket integrering.Den totale kostnaden ved å bosette flyktninger er uviss, men en rapport med bakgrunn i arbeid gjorti beregningsutvalget av 15.02.2011 har kommet frem til at kostnadene er rundt 5,5 % høyere enn dettilskuddet dekker per flyktning i den første 5-årsperioden (Inntekter og utgifter for kommuner sombosetter flyktninger, barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet). Erfaringen fra norskekommuner de siste 15 år er at det vil ta minst 6 år før ca 33 % av de bosatte flyktningene er i arbeid,og minst 8 år før 50 % er sysselsatt. Til sammenligning er ca 69 % prosent av Norges befolkningen ialderen 16-74 år sysselsatt. (Kilde SSB, gjengitt i Flyktninger – en ubrukt ressurs, kronikk i StavangerAftenblad 28.10.05, skrevet av Morten Tjessem, leder NOAS).Side23

Helse- og omsorgsavdelingenBruttoregnskapet for 2012 inndelt i sektorerTabellen under viser hvordan brutto driftsregnskap for 2012 på 1,1 mrd kr fordeler seg mellom deulike sektorene av HO-avdelingen. Institusjoner, hjemmetjeneste og bokollektiv, som hovedsakeliggjelder KOSTRA-funksjonene 253, 254 og 261, utgjør 626 mill kr det vil si i underkant av 60 prosent.Driften av institusjoner, bokollektiv og hjemmetjeneste er svært personellintensiv og bruttolønnskostnader utgjør 89 % av den totale driften. Av de andre større sektorene innenfor HOavdelingenbeløper regnskapet for Stab og tildeling seg til 145 mill kr. Av dette er 68 mill kr kjøp aveksterne tjenester og omsorgslønn samt 45,5 mill kr er knyttet til medfinansiering av innbyggernessykehustjenester. NAV Bodø utgjør 82,8 mill kr, der 50,5 mill kr gjelder KOSTRA-funksjon 281Økonomisk sosialhjelp og utbetalinger av sosialhjelp og 19,5 mil kr er KOSTRA-funksjon 242 Råd ogveiledning. KOSTRA-funksjon 276 Kvalifiseringsprogrammet utgjør 12 mill kr. Brutto driftsregnskapfor Helsekontoret er 71,6 mill kr for 2012. Av dette utgjør driften av legevakten, Rønvik legesenter,Havna legesenter og Skjerstad legesenter 39,3 mill kr, driftstilskudd leger 16,0 mill kr ogforebyggende helse og frivillighetssentralen 4,4 mill kr. Boligkontoret har et bruttoregnskap på 68,4mill kr, men tar vi med husleieinntekter og andre inntekter er nettoregnskapet på knappe kr 2,4 millkr.SektorfordelingBrutto regnskap2012%-andelbr. rammeÅrsverk31.12.2012%-andelårsverkHO STAB OG TILDELING 144 788 075 12,9 33,8 3,0BOLIGKONTORET 68 369 465 6,1 11,5 1,0AVLASTNING 27 077 607 2,4 20,1 1,8KJØKKEN/VAKTMESTER 30 404 139 2,7 32,1 2,9KRISESENTERET 6 327 794 0,6 6,4 0,6NAV BODØ 82 817 737 7,4 30,0 2,7HELSEKONTORET 71 647 938 6,4 46,2 4,1REHABILITERING 25 498 474 2,3 23,1 2,1INSTITUSJONER 315 300 806 28,2 417,2 37,1HJEMMETJENESTEN 190 994 268 17,1 250,3 22,3BOKOLLEKTIV 119 928 898 10,7 197,0 17,5DAGSENTER 36 634 805 3,3 55,4 4,9Sum 1 119 790 006 100,0 1 123,1 100,0HO STAB OG TILDELINGBOLIGKONTORETAVLASTNINGKJØKKEN/VAKTMESTERKRISESENTERETNAV BODØHELSEKONTORETREHABILITERINGINSTITUSJONERHJEMMETJENESTENInntektssiden fordelt etter inntektsgrupperDen totale inntektssiden for HO-avdelingen beløper seg til 241,4 mill kr. Leieinntekter knyttet tilhusleie og lokaler utgjør den største inntektsposten med kr 58,2 mill kr og gjelder hovedsakeligSide24

oligkontoret. Videre utgjør refusjoner fra staten 58,2 mill kr, der 42 mill kr er refusjoner for særligressurskrevende brukere. Pasient- og brukerbetalinger beløper seg til 55,3 mill kr derav 44,6 mill kr erinntekter fra institusjonsbrukere. Inntektene fra NAV er på kr 34,0 mill kr og gjelder refusjon forlangtidssykemeldte og fødselspermisjon.Inntektsgrupper Regnskap 2012Pasient- og brukerbetalinger -55 300 462Salg og andre inntekter -8 986 432Husleie og utleie av lokaler -58 203 625Refusjoner fra Staten -58 192 730Statstilskudd -7 215 546NAV-refusjoner -34 030 848Refusjoner fra fylke og andre kommuner -7 117 711Andre refusjoner -4 479 154Statstilskudd boliger -4 000 000Bruk av bundne fond -3 096 587Andre inntekter -758 105Sum -241 381 200Kakediagrammet viser at ca ¾ av inntektene gjelder statsrefusjoner, husleie samt pasient ogbrukerbetalinger.Pasient- og brukerbetalingerSalg og andre inntekterHusleie og utleie av lokalerRefusjoner fra StatenStatstilskuddNAV-refusjonerRefusjoner fra fylke og andrekommunerAndre refusjonerStatstilskudd boligerBruk av bundne fondAndre inntekterPrioriteringer av og innenfor pleie og omsorgKOSTRA-tall fra SSB gir nyttig informasjon om Bodø kommunes tjenestenivå innenfor pleie og omsorgi forholdt til sammenlignbare kommuner. Tabellen under tar for seg netto driftsutgifter per innbyggerinnenfor pleie og omsorg, gruppert etter ulike aldersgrupper og gir en indikasjon på hvilkeprioriteringer som er foretatt innenfor sektoren.Side25

Multiplisert med 302 plasser (2011) 22 444 942 26 951 688Tabellen viser at med samme kostnadsnivå per plass som Gruppe 13, ville vi kunne driftet med 22,4mill kr mindre. Sammenlignet med Landet u/Oslo utgjør dette 26,9 mill kr.Grafen under viser utviklingen over tid for korrigerte brutto driftsutgifter per kommunal plass iinstitusjon, sammenlignet med Landet, Landet u/Oslo, Nordland og Gruppe 13:For det første ser vi at Bodø over flere år har lagt høyt når det gjelder kostnader per institusjonsplass.Vi ser likevel en klar trend på at de vi sammenligner oss med nærmer seg vårt kostnadsnivå.Forklaringen til dette er at Bodø kommune var tidlig ute med å satse på små enheter, helst 6erenheter,og da spesielt innenfor demensomsorgen. Siden 2009 har Husbanken i forbindelse medtildeling av tilskudd for utbygging av sykehjem forholdt seg til anbefalingene i Omsorgsplan 2015.Denne sier at man avhengig av målgruppe kan ha 8-15 plasser per enhet. For målgruppen dementeer kravet maks 8 brukere per enhet. Da det på landsbasis er en særlig etterspørsel etterdemensplasser, kan dette være med på å forklare hvorfor resten av landet ser ut til å nærme segBodøs kostnadsnivå. Med andre ord kan man si at Bodø kommune har vært tidlig ute i det som er etnasjonalt løft innenfor satsing på sykehjemsplasser. Når Sølvsuper helse- og velferdssenter står klarhøsten 2013, og det flyttes ut av Vollen sykehjem, vil Bodø kommune ikke lenger ha sykehjem som ereldre enn 20 år.Ressursstyringen i Helse- og omsorgsavdelingenI Helse- og omsorgsavdelingen har man de 10 siste årene hatt et Tildelingskontor som vurderer ogtildeler innmeldte tjenestebehov ut til de ulike virksomhetene. Dette gjelder både i starten av etpasientforløp eller i forbindelse med revurdering av tidligere vedtak. Med andre ord stårTildelingskontoret sentralt som avdelingens forvaltningsorgan.Side27

Tabellen under viser omfanget av vedtak, målt som antall fattede vedtak i 2012. Det er ikke justertfor avsluttede vedtak.TjenestegruppeVedtakfattet i2012Vedtakstimerper ukeStørstevedtakGjennomsnittIndividuell plan 57 : : :Omsorgslønn 128 1 089 40 8,5Privatavlastning/Støttekontakt/BPA 487 3 087 77 6,3Praktisk bistand - daglige gjøremål 425 438 35 1,0Pr. bistand opplæring - dagl. gjøremål 41 918 184 22,4Praktisk bistand - matombringing 5 : : :Matombringing 189 : : :Trygghetsalarm 167 : : :Hjemmesykepleie inkl. natt 2 099 8 885 150 4,2Omsorgsbolig 23 : : :Hverdagsrehabilitering 18 53 9 2,9Rehabilitering/ergo/fysio/logoped 757 : : :Ledsager feriereise 37 : : :Avlasting 139 2 479 168 17,8Avlastning i institusjon 141 : : :Dagsenter/ SFO/ dagopph. institusjon 137 845 25 6,2Institusjon 900 : : :Transport 11 : : :Annet 14 : : :Sum 5 775 : : :Totalt ble det fattet 5775 vedtak i 2012, noe som utgjør ca 22 nye vedtak per arbeidsdag. Forhjemmesykepleien ble det fattet 2099 vedtak, og i tillegg kommer 827 vedtak innenfor praktiskbistand, matombringing og trygghetsalarm. For hjemmebaserte tjenester, omsorgslønn, avlastningsamt privatavlastning, støttekontakt og BPA er det registrert antall vedtakstimer per uke. Da tabellenikke har justert for antall avsluttede vedtak viser denne kun summen av antall fattede vedtakstimerper uke og ikke nivået ved utgangen av 2012.For å få en indikator på hvordan enkeltbrukere kan gi stor uforutsigbarhet i driften, viser tabellen detstørste enkeltvedtaket innenfor hver gruppe. Et enkeltvedtak på 150 uketimer vil måtte binde opp ca4,5 årsverk. Videre er det angitt gjennomsnittlig antall vedtakstimer per uke. Dette gir oss enindikasjon på omfanget av et normalvedtak.Når man skal vurdere hva som er et «godt nok» tjenestetilbud for kommunenes innbyggere, vilTildelingskontorets vurderinger stå sentralt og da i forhold til hva som er lovpålagte og ikkelovpålagteoppgaver. Et system som sikrer en god kommunikasjon mellom Tildelingskontoret og denutøvende tjenesten, gitt de økonomiske rammebetingelsene, er helt avgjørende og har høy prioritet.Side28

Sosialtjenesten – NAV BodøInnenfor NAV Bodø har vi hatt betydelige merforbruk i de siste årene, hovedsakelig knyttet tilutbetaling av sosialhjelp. Tabellen under viser veksten i sosialhjelp i perioden 2011-2012:Spesifikt for sosialhjelp ansvar3412Regn 2011 Regn 2012 %vekst11-1214731 SOSIALHJ BIDR LIVSOPPH 18 534 851 20 214 135 9,114732 SOSIALHJ BIDR BOLIG 17 153 648 20 723 483 20,8SUM SOSIALHJELP 35 688 499 40 937 618 14,7Det har vært en kraftig og tiltakende vekst både i Sosialhjelp bidrag livsopphold men spesielt i forholdtil sosialhjelp bidrag bolig. Utviklingen per februar 2013 viser en tilsvarende trend når visammenligner med samme periode i fjor.Spesifikt for sosialhjelp ansvar3412Regn feb2012Regn feb2013%vekst feb12 - feb 1314731 SOSIALHJ BIDR LIVSOPPH 3 121 814 3 687 272 18,114732 SOSIALHJ BIDR BOLIG 3 172 418 3 835 610 20,9SUM SOSIALHJELP 6 294 232 7 522 882 19,5Utvalgte KOSTRA-tall viser følgende utvikling innenfor sosialhjelpsområdet, sammenlignet medGruppe 13 og Landet u/Oslo:Bodø Gruppe 13 LandetTjenesteområde sosialtjenesteru/OsloAndelen sosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggere 2,5 2,5 2,4Årsverk i sosialtjenesten per 1000 innbygger 0,78 1,00 0,95Netto driftsutgifter til sosialtjenesten per innbygger 2 165 1 730 1 577Netto driftsutgifter til øk. Sosialhjelp per innb 20-66 år 1 528 1 452 1 247Netto driftsutgifter til tilbud til pers med rusprobl 20-66 år 946 431 322Andel mottakere med sosialhjelp som hovedinntektskilde 53,4 47,0 42,6Netto driftsutg til komm. syssels.tiltak per innb 20-66 år 199 275 219Brutto driftsugifter per sosialhjelpsmottaker 93 561 80 952 76 915Samlet stønadssum (bidrag + lån) 50 924 818 36 897 604 8 324 863Tallene viser at vi ligger likt med Gruppe 13 når det gjelder andelen sosialhjelpsmottakere i forhold tilinnbyggertallet. I tillegg ligger vi under gjennomsnittet målt i antall årsverk i sosialtjenesten per 1000innbygger. Når vi derimot ser på tall knyttet til sosialhjelp og rus, ligger vi godt over gjennomsnittetfor både Gruppe 13 og Landet u/Oslo. Målt i netto driftsutgifter til tilbud til personer medrusproblemer ligger Bodø kommune dobbelt så høyt som snitter for Gruppe 13 og Landet u/Oslo. Nårdet gjelder brutto driftsutgifter per sosialhjelpsmottaker bruker Bodø kommune kr 93 561 mot kr80 952 og 76 915 henholdsvis for Gruppe 13 og Landet u/Oslo.Side29

Teknisk avdelingI den økonomiske analysen av Teknisk avdeling (TA) i Bodø kommune er det lagt stor vekt på åframstille de ulike rammer på en transparent og oversiktlig måte. Der hvor det er funnethensiktsmessig er det selvfølgelig tatt med relevant KOSTRA statistikk for å gi en indikasjon påtjenestenivå målt mot resten av landet.I redegjørelsen under er det tatt utgangspunkt i faktiske regnskapstall fra 2012 (alle tall oppgitt i‘000). Dersom man ser på budsjettrammen for TA for 2013 er den på 51,4 millioner kroner netto (ca2,5 % av totale netto driftsutgifter for kommunen). Av de 51,4 utgjør i underkant av 40 millionerveivedlikehold samt i overkant av 6 millioner utgifter til drift av gatelys.Regnskap 2012 totalt for Teknisk avdelingBrutto driftsutgifterkr. 247.431 * herav VAR 133 mill. kr.Brutto driftsinntekter « 183.178Netto drift kr. 64.253 2,5 % av total netto driftFor 2013 er Landbrukskontoret overført Samfunnskontoret. Dette innebærer en nettorammeoverføring på ca 3,5 millioner kroner iht 2012 regnskapstall.Fellesadministrasjon (120) 4 årsverk (2 merkantile)Administrering og drift av teknisk avdeling. Budsjett, årsmelding, rapportering, kopimaskiner,printere, innkjøp rekvisita, post , fravær, ekspedisjon, politiske saker etc. Her inntektsføres den andelav indirekte administrasjon som kan knyttes til VA på tvers av alle avdelinger innen Teknisk avdeling.Brutto driftsutgifter kr. 4.041Brutto driftsinntekter « -3.830Netto drift kr. 212Båtrute Helligvær (330) 2 årsverkPassasjerbefrakting, hjemmehjelp, sykepleier, vaktmester, kirke og begravelser, brannberedskap,post/varer i øysamfunnet. Tilsyn vannverket.Brutto driftsutgifter kr. 2.434Brutto driftsinntekter « 1.042*Netto drift kr. 1.392*Nordland fylkeskommune bidrar med 50 % av budsjettert kostnad til drift av båtruten.Båtruten er ikke lovpålagt. Ingen kostratall tilgjengelig.Sivilforsvaret 1 årsverkTilsyn av tilfluktsrom og sivilforsvarslagerBrutto driftsutgift kr. 844Lovpålagt iht sivilbeskyttelsesloven kap. 4. Ingen kostratall tilgjengelig.Side30

Parkering8 årsverkDrift av parkeringsordningen i Bodø kommuneBrutto driftsutgifter kr. 6.134Brutto driftsinntekter « -14.656Netto drift kr.- 8.521Ikke lovpålagt virksomhet. Ingen relevante kostratall.Byggesak1 Antall årsverk:2 Regnskap 20123 Beskrivelse av funksjoner knyttet til virksomheten:12Brutto drift: 7 998Inntekter: -8 580Netto drift: -580Veiledning og saksbehandling etter byggesaksdelen av plan- og bygningsloven.Dispensasjonsbehandling, tilsyn og ulovlighetsoppfølging etter samme lov. Veiledning ogsaksbehandling etter eierseksjoneringsloven. Klagesaksbehandling i forbindelse med begge lovene.4 Lovpålagte/ ikke lovpålagte oppgaver:Lovpålagte oppgaver utgjør hele virksomhetens funksjoner. Ikke lovpålagte oppgaver er knyttet tilbygningssjefens støtte for strategisk ledelse.Tjenesteområde Byggesak 2011 Bodø Gruppe 13 Landetu/OsloBrutto driftsutgift pr. søknad/melding 7 080 8 896 7 422Brutto driftsutg. andel av komm. samlet brt. utg. 0,26 0,36 0,36Brutto driftsutgift pr. innbygger 154 207 224Netto driftsutgift pr. innbygger -15 -4 11Netto driftsutgift av kommunens netto utg. -0,03 -0,01 0,02Årsverk i % av totale årsverk i Bodø kommune (3064) 0,39Saksbehandlingsgebyr2011Bodø Tromsø Ålesund Sandefjord SkienEnebolig 14 400 15 230 13 500 14 906 11 600Økning byggesaksgebyret fra 2011-2013: 31,5 %Beregnet dekningsgrad 2013 (budsjett): 100 %Side31

Byplan1 Antall årsverk:2 Regnskap 2012Brutto drift: 11 640Inntekter: -2 588Netto drift: 9 0523 Beskrivelse av funksjoner knyttet til virksomheten:Byplan har ansvar for planlegging og utvikling av byens fysiske miljø gjennom utarbeiding avkommunens overordnede arealplaner med strategier for byutvikling, areal- og transportplanlegging.Byplan utarbeider kommuneplanens arealdel, kommunedelplaner og kommunens områdeplaner.Byplan behandler private reguleringsplaner, endringer av planer og konsekvensutredninger.Klagesaksbehandling i forbindelse med plansaker.4 Lovpålagte/ ikke lovpålagte oppgaver:Lovpålagte oppgaver utgjør nesten hele virksomhetens funksjoner. En medarbeider er med i Petroprosjektetsom er estimert til å utgjøre 30 % av stillingen. Ellers arbeider alle med saker ihht til planogbygningsloven. Byplan legger i stor grad fram sine saker til politisk behandling. Ikke lovpålagteoppgaver er i hovedsak knyttet til byplansjefens støtte for strategisk ledelse.5 Hva utgjør ikke lovpålagte oppgaver i kroner:30 % av en stilling knyttet til Petro prosjektet 200 00011Tjenesteområde Byplan 2011 Bodø Gruppe 13 Landetu/OsloBrutto drift byplan andel av kommunens brutto utg. 0,35 0,37 0,38Brutto driftsutgift pr. innbygger 205 215 235Netto driftsutgift pr. innbygger 149 166 181Netto driftsutgift av kommunens netto utg. 0,35 0,39 0,40Saksbehandlingsgebyr2011Bodø Tromsø Ålesund Sandefjord SkienPrivat reguleringsplan 85 280 124 950 53 993 65 602 55 000Økning i gebyret fra 2011 – 2013: 84 %Beregnet dekningsgrad 2013 (budsjett): ca 50 %Geodata1 Antall årsverk:2 Regnskap 201219,5Brutto drift: 13 422Inntekter: -6 361Netto drift: 7 061Side32

3 Beskrivelse av funksjoner knyttet til virksomheten:Matrikkelføring, plankontroll, planregister, kartvedlikehold, oppmåling, klagebehandling, grunnlagreguleringsplaner, utsetting, beliggenhetskontroll, oppdatering eiendomsskatteregisteret.4 Lovpålagte/ ikke lovpålagte oppgaver:Lovpålagte oppgaver utgjør nesten hele virksomhetens funksjoner. Ca. 1 stilling utgjør ikkelovpålagte tjenester og referer seg til beliggenhetskontroll og påvisning av tiltak. Stillingen erselvfinansiert. Opplæring og interne tjenester utgjør ca. 0,6 årsverk5 Hva utgjør ikke lovpålagte oppgaver i kroner:Netto utgift 350 000Tjenesteområde Geodata 2011 Bodø Gruppe 13 Landetu/OsloBrutto drift kart og oppmåling andel av komm. brutto utg. 0,45 0,30 0,35Brutto drift pr. innbygger 262 177 220Brutto driftsinntekt pr. innbygger 114 101 138Netto drift pr. innbygger 157 86 94Innenfor Geodata ble det belastet IT kostnader på 0,7 mill. kr. som det vil være naturlig å samlesentralt, da flere brukere i kommunen drar nytte av programvaren. I tillegg er alt av matrikkelføringsamlet ved Geodata, mens f.eks Tromsø har disse fordelt på flere områder.Saksbehandlingsgebyr2011Bodø Tromsø Ålesund Sandefjord SkienOppmålingsforretning 14 790 18 500 17 475 16 962 -Økning i gebyrer 2011-2013 (budsjett): 49 %Beregnet dekningsgrad 2013 (budsjett): 55,2 %ByteknikkRegnskap 2012EnhetDrift avgrøntanlegg/parkerDrift avgatelysDrift av kommunale veierÅrsverk 17 + 16 sesong(april-sept) 0 23Brutto driftsutgifter 6 158 8 184 36 909Inntekter 0 6 100 * 0Netto driftsutgift 6 158 2 084 36 909*Inntektføres R8Ingen av overnevnte oppgaver er lovpålagte.Kjerneområder byteknikkDrift, vedlikehold og utbygging av vann og avløpsanleggDrift og vedlikehold av veier og gaterSide33

Drift og vedlikehold av grøntanlegg og parkerMyndighetsområde ihht lover og forskrifterDrift av grøntanlegg/parkerMidlene benyttes til parker og torg samt tømming av søppelbokser m.m. I tillegg utføres grøntfagligarbeid for de fleste andre etater(barnehager, skoler, eiendomskontoret m.m.) i kommunen samtgrøntfaglig arbeid for nyanlegg, brøyting og snømåking for de samme. Tjenesteområdet benyttesogså av Mesta og litt av private mot refusjon. Det utføres også helgerydding i sentrum, kontroll avlekeplasser, ryddeaksjoner m.m.Tjenesteområde Parker 2011 Bodø Gruppe 13 Landetu/OsloNetto driftsutgift til rekreasjon i tettsteder pr.innbygger 125 169 151Brutto driftsutgift til rekreasjon i tettsteder pr.innbygger 126 181 164Drift av kommunale veierReasfaltering, slitedekker, grusing, skilt, sluker, beskjæring, grøfting, slamtømming, feiing, brøyting,strøing, tining, stikkrenner, renhold, gatevarme torg m.m.I talla fremkommer også drift av gatelys og avskrivninger på tidligere nedlagt kapital. 60-70 % avveivedlikeholdet benyttes til vinterdrift.Det vises til rapport PS 11/104 - hovedplan vei, behandlet i bystyret juni 2011Tjenesteområde Veivedlikehold 2011 Bodø Gruppe 13 Landetu/OsloBrutto driftsutgift pr. km vei og gate 165 475 160 952 114 786Netto driftsutgift pr. km vei og gate 159 000 121 907 93 000Netto driftsutgift pr. innbygger 1 127 676 811Netto drift i % av samlet netto utgift 2,3 1,6Utgifter i forhold til utvalgte kommuner:Bodø Tromsø Ålesund Sandefjord SkienBrutto driftsutgift pr. km vei og gate 165 475 180 140 158 841 185 565 113 669Netto driftsutgift pr. km vei og gate 159 073 133 406 147 647 104 476 100 073Netto driftsutgift pr. innbygger 1 127 976 668 452 788Netto drift i % av samlet netto utgift 2,3 2,4 1,5 0,7 2,0Drift av gatelysDriften utføres av Bodø Energi. Omfanget utgjør ca. 9000 lyspunkter, nettleie og strøm, ordinærtvedlikehold etc. Driften styres gjennom avtale mellom Bodø Kommune og Bodø Energi. BE overførerSide34

årlig 6,3 mill. kr. til Bodø kommune. Beregnet forbruk 2013 utgjør 9 mill. kr. Området erunderfinansiert. Administrasjon utgjør en stadig større andel av kostnaden fra BE.Tjenesteområde Gatelys 2011 Bodø Gruppe 13 Landetu/OsloKostnader i kr. pr. lyspunkt i veier og gater 931 696 668Kostnader i kr 2011 Bodø Tromsø Ålesund Sandefjord SkienLyspunkt veier/gater 931 511 560 485 655Som en ser er kostnadene for drift og vedlikehold av gatelys betydelig høyere i Bodø sammenlignetmed andre kommunene.Drift av vann og avløp (VA)KOSTRAtall for utvalgte kommuner 2011Kostnader i kr 2011 Bodø Tromsø Ålesund Sandefjord SkienÅrsgebyr vann 2 686 2 037 1 533 1 587 2 280Bodø ligger høyt grunnet investering i nytt hoved vannverk.Kostnader i kr 2011 Bodø Tromsø Ålesund Sandefjord SkienÅrsgebyr Avløp 2 180 2 414 2 451 2 632 2 188Årsverk tilknyttet investeringerPlan og prosjektering 3 årsverkOppfølging av entrepriser 2 årsverkAnleggsgruppa i Bodø kommune 13 årsverkSide35

Rammeområde 8Et av de viktigste nøkkeltallene i kommunesektoren er langsiktig gjeld i % av brutto driftsutgifter.Dette tallet forteller oss hvor stor gjeldsforpliktelse kommunen har opparbeidet, målt motkommunens brutto driftsinntekter som består av skatt- og rammetilskudd, eiendomsskatt,brukerbetalinger, leieinntekter, overføringer med krav til motytelser m.m. Staten har utarbeidet etmål om at den langsiktige gjelden ikke bør overstige 50 % av brutto driftsinntekter. Det framkommeri grafen under at det er kun 4 kommuner i gruppe 13 som tilfredsstiller dette kravet.Bodø kommune har i flere år ligget rundt 100 %. I 2011 var den langsiktige gjelden på 101,5 % avbrutto driftsinntekter.I et scenario med vanskelige tider vil kommunene kunne styre den langsiktige gjelden lettere ennbrutto driftsinntektene. Dette fordi den langsiktige gjelden påvirkes av to hovedkomponenter,betalte avdrag og opptak av nye lån. Nye lån er direkte tilknyttet investeringsplanen til kommunen,og denne planen rulleres hvert år. Bodø kommune har i gjeldende økonomiplan mange storeinvesteringsprosjekter som vil bidra til fortsatt høy gjeldsvekst. Bl.a.:Stormen kulturhusSølvsuper helse- og velferdssenterBrannstasjonSkole TverlandetIshallKommunens fellesområde Bodø Gr 13 Landetu/OsloLangsiktig gjeld i % av brutto driftsinntekter 101,5 86,5 84,7Sandefjord kommune har veldig lite langsiktig gjeld, bl.a. på grunn av donasjoner fra rike innbyggere.I Bodø tilsvarer kommunens samlede langsiktige gjeld kr 61 950 per innbygger. I Sandefjord utgjørdette kun kr 13 830,-. Snittet i gruppe 13 ligger på rundt kr 50 000 kr per innbygger. Hadde Bodøligger på dette nivået, ville den langsiktige gjelden vært cirka 500 mill kr lavere og gjeldsgraden overligget på 85 %.10080604020Gjeld pr innbyggere i 1000 kr01 3 5 7 9 11 13 15 17 19 21 23 25 27 29 31 33 35 37 39 41 43 45Side36

Figuren under viser hvor mange % av kommunens brutto driftsinntekter som går med på å betalekommunens renter og avdrag i 2011. Her er Bodø og Sandefjord kommune i hver sin enda påskalaen. Bodø ligger på 10,04 % og Sandefjord på 1,45 %. Ser vi bort fra gjeldsnivået, er det er flerefaktorer som kan være med å forklare differansene mellom kommunen, bl.a. nedbetalingstid,rentesats og andel lån med fastrente.12Renter og avdrag i % av brutto driftsinntekter10864201 3 5 7 9 11 13 15 17 19 21 23 25 27 29 31 33 35 37 39 41 43 45Bodø kommune må ha som et viktig mål at renter og avdrag i % av brutto driftsinntekter skal nedmot snittet i gruppe 13, det vil si 6 % i løpet av kommende økonomiplanperioder. Dette målet vilkunne teoretisk frigi cirka 120 millioner kr.Netto driftsutgifter i SSB/KOSTRA sammenheng tar utgangspunkt i spesifikt definerte funksjoner ogarter og er ikke definert som totale brutto utgifter minus totale brutto inntekter. Figuren under visernetto driftsutgifter for gruppe 13 kommunene ut fra KOSTRA definisjon. Vi ser her en spredning pånetto driftsutgifter fra kr 38 300,- til kr 48 500,-, gjennomsnittet ligger på kr 43 100,-. Bodø kommunehar en netto driftsutgift på kr 42 700,- per innbygger. Hadde Bodø kommune hatt et driftsnivå på kr38 300,- per innbyggere, ville dette frigitt om lag 214 mill kr.6050403020100Netto driftsutgifter pr innbygger i 1000 kr1 3 5 7 9 11 13 15 17 19 21 23 25 27 29 31 33 35 37 39 41 43 45Side37

EiendomsskattDagens eiendomsskatt i Bodø kommune beregnes basert på en skattetakst pr boenhet/fritidseiendom minus et bunnfradrag på kr 300.000,-. Deretter multipliseres nettobeløpet med 3,9‰. En enebolig 1 på 120 m 2 i kommunen bidrar med 3 038 kr i eiendomsskatt. For 2012 ble totaleinntekter på 94,3 mill kr for kommunen.Gebyrtype 4,0 4,5 5,0 5,5 6,0 6,5 7,0Eiendomsskattlandbruk 225 708 253 922 282 135 310 349 338 562 366 776 394 989Eiendomsskattboliger, næringseiendommer93 389 278 105 062 938 116 736 598 128 410 257 140 083 917 151 757 577 163 431 237EiendomsskattVerker og bruk 4 291 868 4 828 352 5 364 835 5 901 319 6 437 802 6 974 286 7 510 769Sum totaleiendomsskatt pr. år 97 906 854 110 145 211 122 383 568 134 621 924 146 860 281 159 098 638 171 336 995Tabellen over viser at ved å endre promillesatsen fra 3,9 til f.eks. 5,0 vil kommunens eiendomsskattøke fra 95,6 mill kr til 122,4 mill kr. Det forutsettes da at bunnfradraget forblir uendret. Enpromillesats på 7,0 vil gi en samlet inntekt på 171,3 mill kr, det vil si i størrelsesorden 77 mill kr overdagens nivå.Kommunens fellesområde Sandefjord Skien Ålesund Bodø TromsøEiendomsskatt 0 102 766 22 366 93 252 127 532Tallen over er hentet fra KOSTRA databasen til SSB fra 2011, og viser at også andre kommuner igruppe 13 har eiendomsskatt. Et søk på nettsiden til de andre kommunene viser at i 2013 har Tromsøen sats på 5,4 ‰ og et bunnfradrag på kr 200 000,-, Ålesund 7,0 ‰ og ikke bunnfradrag, og Skien 6,5‰ og et bunnfradrag på kr 200 000,-.I økonomiplanen 2010-2013 vedtok bystyret at det i løpet av 2010 skulle gjennomføres en takseringav alle eiendommer i kommunen, som i dag ligger utenfor det området som er berørt aveiendomsskatt. I rådmannens forslag til økonomiplan 2011-2014 ble det anslått en inntekt på 6,5 millkr, men i behandlingen av økonomiplanen ble dette punktet ikke vedtatt. I dag 2-3 år etter, har viikke andre opplysninger enn om at potensialet fortsatt ligger rundt 6,5 mill kr ved å innføreeiendomsskatt i områdene utenfor dagens soner.Det er anledning for kommunene å taksere boligmassen hvert tiende år. Dette kan gjøres påhovedsakelig 2 metoder, fysisk gjennomgang av alle boligene, eller en kontortakst. Fordelene medden fysiske gjennomgangen er at den er mer detaljert og fanger opp nye eller utelatte enheter,1 Skattetaksten varierer mye fra bolig til bolig.Side38

ulempen er at den er kostnadstung. Alternativet er en såkalt kontortakst, dvs at skattetakstenoppjusteres med en sats innenfor 3-10 %.Brutto driftsutgifter R8Brutto utgifter kommunes fellesområde Regnskap 2012Pensjon/AFP 7 826 422Kontingenter/lisenser 6 373 257Andre driftsutgifter 1 911 190Forsikring 3 360 657Kjøp fra/overføringer til IKS 48 396 095Kvotekraft (skatt +produksjonskostnad) 14 891 686Mva (ikke fradragsberettiget moms) 2 003 117Overføringer andre 50 057 249Overføringer til investeringsregnskapet 58 296 233Renter 118 711 089Avdrag 179 245 533Sum 491 072 528Kommunens fellesområde har en utgiftsside på nesten 500 mill kr, hvorav renter og avdrag samletstår for 297 mill kr. I tillegg føres mva kompensasjon på investeringer på fellesområde, med dertilfølgende overføring til investeringsregnskapet 58 mill kr.Under overføring andre ligger tilskudd til Bodø kirkelige fellesråd, Bodø Spektrum KF, Bodø KulturhusKF, Team Bodø KF, BKBS, og til tros og livssyn. Kjøp/overføringer til IKS gjelder i hovedsak overføringtil Salten Brann IKS, samt kjøp av tjenester fra Salten kommunerevisjon IKS og Helse og miljøtilsynSalten IKS. Overformynderiet ligger også inne i disse tallene.Kontingenter/lisenser består hovedsakelig av avtalene med KS og Visma.I andre driftsutgifter inngår alt fra trykkeutgifter, honorarer, bankgebyr, strøm, intern overføring, tappå krav og avsetninger til fond.Side39

Vedlegg 1: KOSTRA begrepsforklaringKOSTRA står for Kommune-Stat-Rapportering og gir statistikk om ressursinnsatsen, prioriteringer ogmåloppnåelse i kommuner, bydeler og fylkeskommuner. Det finnes tall om f.eks. pleie- ogomsorgstjenester, barnehagedekning og saksbehandlingstid, og man kan sammenligne kommunermed hverandre, med regionale inndelinger og med landsgjennomsnittet.Netto driftsutgifter: Driftsutgifter fratrukket finansielle utgifter (rente og avdrag) minusdriftsinntekter fratrukket finansielle inntekter (rente og avkastning) og momskompensasjonBrutto driftsinntekter: Driftsinntekter fratrukket finansielle inntekter(rente og mottatte avdrag),fordelte inntekter og interne overføringerDefinisjon av gruppe 13:Store kommuner utenom de fire største byene. Byer med over 20 000 innbyggere.KOSTRA gruppe 13:0101 Halden 0104 Moss 0105 Sarpsborg0106 Fredrikstad 0213 Ski 0217 Oppegård0219 Bærum 0220 Asker 0230 Lørenskog0231 Skedsmo 0233 Nittedal 0235 Ullensaker0403 Hamar 0412 Ringsaker 0501 Lillehammer0502 Gjøvik 0602 Drammen 0604 Kongsberg0605 Ringerike 0625 Nedre Eiker 0626 Lier0701 Horten 0704 Tønsberg 0706 Sandefjord0709 Larvik 0722 Nøtterøy 0805 Porsgrunn0806 Skien 0906 Arendal 1001 Kristiansand1102 Sandnes 1106 Haugesund 1124 Sola1149 Karmøy 1246 Fjell 1247 Askøy1502 Molde 1504 Ålesund 1505 Kristiansund1702 Steinkjer 1714 Stjørdal 1804 Bodø1833 Rana 1901 Harstad 1902 TromsøSide40

Dette bildet kan ikke vises for øyeblikket.Vedlegg 2: EiendomsskattesoneSide41

Vedlegg 3: OK avdelingenSide42

ØkonomikontoretSaksframleggDato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv22.03.2013 20699/2013 2013/2046Saksnummer Utvalg Møtedato13/65 Formannskapet 10.04.201313/49 Bystyret 25.04.2013Kommunalt tilskudd til ikke-kommunale barnehager 2013Forslag til innstilling1. Avregning vedtas med en etterbetaling på 1.340.995 kroner for 2012.2. Tilskuddsatsene til ordinære ikke-kommunale barnehager settes til 158.561 kr for små barn og75.638 for store barn.3. Tilskuddssatsene til ikke-kommunale åpne barnehager settes til 9.539 for plass 6-15 timer og15.677 for 16+ timer.4. Det foretas ingen endringer på de vedtatte satsene for kapital eller drift av familiebarnehager.Formannskapets behandling i møte den 10.04.2013:VoteringForslag til innstilling ble enstemmig tiltrådt.Formannskapets innstilling5. Avregning vedtas med en etterbetaling på 1.340.995 kroner for 2012.6. Tilskuddsatsene til ordinære ikke-kommunale barnehager settes til 158.561 kr for små barn og75.638 for store barn.7. Tilskuddssatsene til ikke-kommunale åpne barnehager settes til 9.539 for plass 6-15 timer og15.677 for 16+ timer.8. Det foretas ingen endringer på de vedtatte satsene for kapital eller drift av familiebarnehager.Side43

SammendragSamlet tilskudd til ikke-kommunale barnehager er beregnet til 195,2 mill kr (inkludert særtilskuddettil Studentongan) i 2013, mot budsjetterte 186, 1 mill kroner. Årsaken til differansen skyldes delvisat Trålveien nå er privatisert (5,05 mill kr). Resterende består for det meste av avregning 2012 på1,35 mill kr, og inkludering av vedlikeholdskostnader ført på eiendomskontoret på om lag 2,6 millkr.Endelige tilskuddssatser for 2013:Per heltidsplassBeregnet tilskuddssats for drift ordinære Budsjett Faktiskbarnehager2013 2013DifferanseBarn 0-2 år 156 527 158 561 1,3 %Barn 3-6 år 75 568 75 638 0,1 %Figur 1: Tilskuddssatser 2013- Satsene angir maksimalt tilskuddsgrunnlag. Den enkelte barnehage har krav på samme %-andeltilskudd som året før. Minimum 92,83 % i 2013.- De nasjonale satsene for drift benyttes for familiebarnehager.- De nasjonale satsene for kapital benyttes for alle barnehager- Sats for åpne barnehager settes likt som i budsjett, med 9.539 kr 6-15 timer og 15.677 for 16+ timerSide44

SaksopplysningerBakgrunnFra 1. januar 2011 ble barnehagesektoren rammefinansiert. Kommunene ble eneansvarlig for å yteoffentlig tilskudd til ikke-kommunale barnehager. Tilskuddet til ikke-kommunale barnehager(heretter kalt tilskuddet) skal beregnes av kommunen etter selvkostprinsippet. Beregningen munnerut i en selvkostsats per barn 0-2 år og en selvkostsats per barn 3-6 år.Etter forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikke-kommunalebarnehager skal endelig tilskuddssatser for 2013 samt avregning for 2012 vedtas av Bystyret. Dettebestemmes etter barnehagelovens § 14 første og andre ledd.12. september 2012 kom det en rapport utarbeidet av KS og PBL kalt «Veileder for beregning avtilskudd til private barnehager» med en foreslått framgangsmåte. Beregningene skal være i samsvarmed veilederen, selv om det er utarbeidet en egen modell som ikke følger malen gitt av KS og PBL.Fra og med Budsjett 2014 vil den nye malen bli benyttet.VurderingerHusleiekostnader og kapitaltilskuddDet er presisert i veilederen fra KS og PBL at kapitaldelen av husleiekostnadene skal trekkes ut, dade private barnehagene får et eget kapitaltilskudd for å dekke disse kostnadene. Husleieavtalenesom Bodø kommune har med private aktører deles derimot ikke opp etter hva som er knyttet tilavdrag og rente, og hva som er knyttet til administrasjon, ytre vedlikehold etc. Etter en henvendelsetil Fylkesmannen angående tolkning av denne regelen fikk Bodø kommune dette svaret fraUtdanningsdirektoratet:«Beregningen av tilskudd og ekstern husleieI tidligere brev har vi lagt til grunn at kapitaldelen av husleien kan tas ut ved beregning avdriftstilskuddet. Dette forutsetter at husleien er spesifisert på en slik måte at kapitaldelen lar segskille ut. I den saken du nevner, er ikke dette mulig. Forskriften og tilhørende forarbeider ogrundskriv, gir ingen klare svar på hvordan dette kan løses. Vi mener at det mest hensiktsmessige islike saker, vil være å skille ut hele husleien og kostra art 190 fra beregningen av driftskostnader.Husleien vil i all hovedsak omfatte kapitalkostnader, og et uttak av hele husleien vil derfor ikke hastor innvirkning av potten som går inn i driftskostnadene. Det gjør seg særlig gjeldende i dennesaken, hvor vi har fått forståelse for at kommunen selv står for driftskostnadene og at dette ikke erinkludert i husleien.»Direktoratets presisering tolkes dithen at Bodø kommune kan skille ut og trekke frakostnadene knyttet til husleie i beregningen av tilskuddssatser.Avregning 2012Tilskuddssatsene skal justeres ved årlig fastsettelse av årsregnskapet. Avregning for 2012 er basertpå avviket mellom budsjetterte kostnader i kommunale barnehager og faktisk forbruk. Det er tattutgangspunkt i budsjetterte barnetall i ikke-kommunale barnehager og gjennomsnitts-barnetall ikommunale barnehager.Resultatet for barnehagesektoren i 2012 viser et overskudd på omkring 1,3 mill kroner. Detteoverskuddet kommer i all hovedsak på spes.ped-området, noe som ikke påvirker tilskuddet til deprivate barnehagene. I 2012 ble det heller ikke beregnet inn en kompensasjon for lønnsoppgjøret.Side45

Opprinnelig avregning var derfor beregnet til omkring 10 mill kr, men det er før ekstern husleie ertrukket fra. Dette gir en besparelse på rundt 8,66 mill kr, og dermed en avregning rundt 1,34 mill kr.BarnehageEtterjusteriEtterjusteriBarnehageng 2012ng 2012Abrakadabra 15 307 Rønvik menighets 24 893Aurora 118 044 Lille Frøbel Saltvern 45 750Bamsebo 19 080 Skeidhaugen 13 458Bjerkhaug 3 993 Studentongan 60 723Bjørnehiet f.bhg 0 Trollhula 9 563Blomsterenga 25 535 Trollmyra 23 149Diket 0 Trålveien 0Gla'ongan 28 624 Tverlandet kirkebhg 3 347Grønnåsen 21 092 Vågønes 29 222Hestehoven 19 237 Bjørneborgen 79 251Holstveien fam.bhg 0 Breivika 67 708Jensvoll 24 547 Kjeldmyrlia 22 982Knerten 24 745 Mellommyra 49 702Labbetuss 22 900 Nissebo 38 302Lille Frøbel Bodøsjøen 74 959 Paradiset 44 599Lille Frøbel notveien 66 953 Stadionparken 51 718Lille Parallellen fam 0 Stordalen 30 641Lillevollen 51 662 Tusseladden 80 180Maskinisten 16 805 Vollen 76 434Musikanten fam bhg 0 Åpen bhg Bodin 4 H gård 12 978Nerenga 17 309 Åpen bhg Rønvik menighet 7 016Neståsen 18 587SUM 1 340 995Figur 2: Etterbetaling 2012Endelig tilskuddsberegning 2013Tilskuddssatsene som ble beregnet og lagt ved i rådmannens forslag regnes som midlertidige satser.Disse skal justeres i løpet av første kvartal for å ta hensyn til årsmelding av 15.12 samt gi mulighettil å rette opp i feil i beregningene.Per heltidsplassBeregnet tilskuddssats for drift ordinære Budsjett Faktiskbarnehager2013 2013DifferanseBarn 0-2 år 156 527 158 561 1,3 %Barn 3-6 år 75 568 75 638 0,1 %Figur 3: Tilskuddssatser 2013For 2013 ble det budsjettert med utbetaling til ikke-kommunale barnehager på 186,1 mill kr.Justerte satser gir en beregnet utbetaling på 192,6 mill kr (dette er inkludert Trålveien som er pårundt 5,05 mill kr). Hvis en inkluderer avregning på 1,3 mill kr og 1,3 mill kr i særtilskudd tilStudentongan Barnehage for forventet underskudd 2012, vil totalbeløpet på utbetalt tilskudd i 2013bli på 195,2 mill kr. Endelige tilskuddssatser for 2013 påvirker dermed resultatet for barnehagenenegativt med rundt 2,7 mill kr. Årsaken til oppjusteringen er i all hovedsak at periodiskevedlikeholdsutgifter til barnehagebygg som er budsjettert på Eiendomskontorets budsjett har blitttatt med i grunnlaget for beregningen.Det er gjort samme vurdering for husleien i 2013 som for avregning 2012.Side46

Barnehage Vedtak 2013 Barnehage Vedtak 2013Abrakadabra 2 267 293 Rønvik menighets 3 097 238Aurora 5 401 681 Lille Frøbel Saltvern 5 796 549Bamsebo 2 239 146 Skeidhaugen 2 351 651Bjerkhaug 1 496 917 Studentongan 9 268 004Bjørnehiet f.bhg 1 204 489 Trollhula 1 496 121Blomsterenga 2 998 565 Trollmyra 3 971 878Diket 555 495 Trålveien 5 048 737Gla'ongan 4 156 192 Tverlandet kirkebhg 888 259Grønnåsen 3 424 150 Vågønes 4 154 623Hestehoven 2 807 332 Bjørneborgen 11 472 639Holstveien fam.bhg 1 196 800 Breivika 9 340 588Jensvoll 3 278 323 Kjeldmyrlia 3 609 061Knerten 3 948 546 Mellommyra 7 815 277Labbetuss 2 976 865 Nissebo 5 873 990Lille Frøbel Bodøsjøen 10 765 868 Paradiset 5 133 086Lille Frøbel notveien 10 172 737 Stadionparken 7 817 794Lille Parallellen fam 598 400 Stordalen 4 773 806Lillevollen 8 074 159 Tusseladden 11 662 427Maskinisten 2 785 191 Vollen 10 757 782Musikanten fam bhg 1 204 489 Åpen bhg Bodin 4 H gård 580 040Nerenga 2 568 510 Åpen bhg Rønvik menighet 313 535Neståsen 3 236 787SUM 192 581 018Figur 4: Utbetaling tilskudd 2013Konklusjon og anbefalingPå grunn av justeringer gjort i tilskuddsberegningene og endring i barnetall er tilskuddet til ikkekommunalebarnehager økt med 2,7 mill kr. Videre er Trålveien tenkt privatisert f.o.m. 1.april2013, og det er beregnet et tilskudd på 5,05 mill kr til denne barnehagen. Foreløpig regnskap forStudentongan gir grunn til å tro at det blir utløst 1,32 mill kr i særtilskudd for 2012. Dette gir samletutbetaling på 195,2 mill kr i 2013, mot 186,1 mill i budsjett. I forbindelse med 1 tertial vil samletpåvirkning på barnehagenes budsjett bli vurdert, da det vil være besparelser i det barnehagensbudsjett med tanke på driftsutgifter i Trålveien.Det anbefales at de beregnede tilskuddssatsene for 2013 og avregning 2012 vedtas.Saksbehandler: Eirik Eide HaugmoRolf Kåre JensenRådmannArne ØvsthusKommunaldirektør OKSide47

+ SaksframleggSamfunnskontoretDato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv14.02.2013 10905/2013 2010/1812 027Saksnummer Utvalg Møtedato13/71 Formannskapet 10.04.201313/50 Bystyret 25.04.2013Kommunalt eierskap – prinsipper og behandlingsprosedyreSammendragRådmannen legger med dette fram sak for bystyret hvor behandlingsprosedyre og viktige prinsipperfor behandling av kommunalt eierskap blir foreslått.I saken foreslås at bystyret får seg forelagt en eiermelding i begynnelse av hver valgperiode hvorkommunens eierpolitikk for valgperioden blir fastsatt. Videre foreslås at bystyret delegerer tilformannskapet å treffe løpende beslutninger av ikke prinsipiell karakter innenfor dette saksområdet.Rådmannen fastsetter en administrativ ressurs for det videre arbeid.SaksopplysningerBakgrunnI møte 10.09.2009, sak PS 09/113, fattet bystyret følgende vedtak:1. Bystyret skal i begynnelsen av valgperioden behandle og fastsette sin eierpolicy forkommunens eierskap i selskaper som kommunen eier helt eller delvis. Herunder vurderesogså om dagens organisering i AS og KF er hensiktsmessig, sett i forhold til organiseringsom kommunale forvaltningsenheter.2. Årlig skal det legges fram for bystyret en eiermelding der det redegjøres nærmere for driftenav de enkelte selskaper og hvordan kommunens vedtatte policy følges opp i praksis.3. Styrene i selskapene kommunen eier helt eller delvis skal primært settes sammen ut fra denkompetansen selskapene har behov for. Valg av medlemmer fra kommunen skal ikke bidratil at bystyrets rolle som kritisk eier svekkes, og at eierbeslutninger føres ut av bystyret ogover i selskapsstyrene. Følgende alternativer bør vurderes nærmere:a. Bystyremedlemmer skal ikke kunne velges til selskapsstyreneb. Bare medlemmer fra posisjonen i bystyret kan velges til selskapsstyrene4. Hvorvidt ordfører og rådmann i framtida skal kunne velges til styrer i selskaper kommunenhar eierinteresser i, må avklares nærmere.5. De vedtatte bestemmelsene for hvem som kan delta i selskapsstyrene gjøres gjeldende fradet tidspunkt medlemmer av styrene er på valg.6. Bystyret setter ned et utvalg som skal avklare ansvar, roller, oppgaver og rutiner knyttet tilde ulike eierskap, i tråd med problemstillinger omtalt i saken. Utvalgets arbeid skal resulterei et rammeverk for eierstyring i Bodø kommune, herunder:- Prioriteringer og tiltak som kommunen skal ha overfor selskapene- Rutiner for eierstyring knyttet til selskapsformSide48

- Prinsipper for styrerepresentasjon og styresammensetning – herunder valg- Ansvars – og rollefordeling mellom selskap, styre, administrasjon og politikere- Styremøter, generalforsamling og saksbehandling – herunder sekretariatsfunksjon- Løpende oversikt over selskap samt vurdering av hensiktsmessig eierskap- SekretariatsfunksjonenUtvalget skal bestå av Kirsten Hasvoll (SV), Hild Marit Olsen (AP), Ole Henrik Hjartøy (H),Øystein Wik (FRP), Jon Albert Alstad (SP), Andreas Tymi Ruud (R).Eierutvalget (jfr. punkt 6 ovenfor) har utarbeidet rapport som følger som utrykt vedlegg. I sak RS11/29 gjorde bystyret i møte 27.11.2011 følgende vedtak:Bystyret tar eierutvalgets rapport til orientering og ber nåværende eierutvalg fortsette sittarbeid fram til framlegging av revidert eiermelding våren 2012.Det opprettes en egen valgkomite for kommunale foretak. Valgkomiteen består av ordfører(leder), leder av kommunens valgnemd og en bystyrerepresentant. Bystyret ber valgnemdafremme egen sak på dette.Nytt medlem i eierutvalget blir Brigt Kristensen (R) i stedet for Andreas Tymi Ruud.Senere har eierutvalgets leder Hild Marit Olsen (AP) trukket seg på grunn av sin stilling somfylkesråd i Nordland fylkeskommune. Eierutvalget har etter dette ikke vært innkalt til møte.Videre behandlingRådmannen ser det som viktig at bystyret avklarer hvilke temaer som er viktig å få belyst i detvidere arbeidet med eierskap i Bodø kommune. Som det framgår senere i saksdokumentet, er det enrekke forhold som administrasjonen ser som viktige punkter å bearbeide videre. I tillegg til depunktene som er listet opp, vil det være behov for ajourføring av en del nøkkelopplysninger om deenkelte selskapene.I bystyrets vedtak fra 2009 er det eksplisitt sagt at det hvert år skal framlegges en eiermelding hvordet redegjøres nærmere for driften av de enkelte selskapene og hvordan kommunens vedtatte policyfølges opp i praksis. Det å framlegge en slik melding hvert år med ajourføring av faktaopplysningerom alle selskapene, vil være ressurskrevende for administrasjonen. Rådmannen er i tvil om en slikressursinnsats vil stå i forhold til det utbytte man har og velger derfor å foreslå at det legges fram eneiermelding i begynnelsen av hver valgperiode, hvor bystyret får seg forelagt forslag tileierskapspolitikk for valgperioden.Eierutvalget har foreslått at regnskap og årsberetninger for aksjeselskaper og interkommunaleselskaper sendes rådmannen, som legger disse fram for formannskapet til orientering. Rådmannener enig i dette og at det skjer hvert år. Formannskapet bør også ha fullmakt til å ta stilling til løpendeeierskapssaker som ikke er av prinsipiell karakter.En del av de prinsippene for eierskap som framgår av kapitlet om «prinsipper for eierstyring», erutredet tilstrekkelig av eierutvalget. Disse framlegger rådmannen til vedtak i denne saken. Detgjelder punktene 6, 7 og 8. Noen punkter er i liten grad berørt av eierutvalget og vil bli utredetnærmere i administrasjonen, før de legges fram for bystyret senere. Bystyret vil da få seg forelagt etsamlet rammeverk for kommunens eierskapspolitikk, som vil danne grunnlaget for kommunenspolicy på dette området i inneværende valgperiode.Eksisterende eierutvalg ble oppnevnt som et ad-hoc utvalg for å lage en utredning basert på detmandatet bystyret gav i sitt vedtak i sak 09/113. Rådmannen legger til grunn at eierutvalgetoppløses når bystyret får seg forelagt denne saken.Side49

SekretariatI mandatet til eierutvalget er det bedt om at sekretariatsfunksjonen blir belyst. Etter rådmannens syner temaet eierskap komplekst og det vil være behov for ulik kompetanse i et sekretariat.Administrasjonen ser behov for juridisk kompetanse (kommuneadvokaten) og økonomiskkompetanse (økonomikontoret) i det arbeidet som skal gjennomføres. Oppgaveområdet «eierskap»tillegges det nyopprettede samfunnskontoret.Rådmannen fastsetter en ressurs for dette arbeidet.Forskjellige typer eierskapBodø kommunes eierskap i selskaper kan inndeles i tre hovedkategorier: Finansielt eierskap Samfunnsmessig/politisk eierskap Blandede formålFinansielt eierskapHovedformålet med finansielt eierskap er å oppnå økonomisk avkastning. Det betyr at det liggerbedriftsøkonomisk lønnsomhet til grunn for selskapets virksomhet. Eier kan ha et kortsiktig ellerlangsiktig perspektiv på utbytte.For Bodø kommune er det først og fremst Salten Kraftsamband AS og Bodø Energi AS, som er desentrale selskapene i denne gruppen. De nevnte selskapene har imidlertid også en samfunnsmessigrolle som produsent og distributør av kraft.Samfunnsmessig/politisk eierskapDenne typen eierskap kjennetegnes ved at formålet med eierskapet er å ivareta kommunalekjerneoppgaver eller oppgaver som oppfattes som kommunale, selv om oppgavene ikke erlovpålagte.I denne kategorien er Bodø kommune eier eller deleier i mange selskaper. Her nevnes Bodø IndustriAS, Bopro AS, Bodø Havn KF m.v. De selskapene det her er snakk om vil væregjennomføringsorgan for vedtatte politiske målsettinger.Selskap med blandet formålKommunen er også eier i selskaper med blandet formål, det vil si at det både kan være aktuelt å taut utbytte samtidig som selskapet har en samfunnsmessig/politisk funksjon. Eksempler her vil væreSaltens Bilruter AS og AS Industribygg.Som det framgår av ovennevnte, har kommunen vidt forskjellige målsettinger med sitt eierskap.Prinsipper for eierstyringGenereltEierutvalget har i sin rapport gått inn på en rekke prinsipper for kommunalt eierskap. Rådmannenser behov for å supplere med en del punkter, samtidig som det er behov for en utdyping på enkelteområder.I det følgende vil det bli gitt en del vurderinger av de prinsippene som rådmannen mener er viktigfor å få til god eierstyring av de selskapene hvor kommunen er eier eller deleier.Side50

1.TilpasningBodø kommune eier eller er deleier i en rekke forskjellige selskaper, både KF, AS, IKS ogstiftelser. Til sammen ca. 30 selskaper. I tillegg har disse selskapene etablert datterselskaper ogtilknyttede selskaper, slik at det totale antall selskaper hvor kommunen er direkte eller indirekteeier eller deleier, er betydelig.Noen av disse selskapene har bestått i en årrekke uten at noen har stilt spørsmål vedeksistensberettigelsen. Det er viktig å gå gjennom hele spekteret av selskaper og stille spørsmål omselskaper bør selges/oppløses.2.OmorganiseringVidere bør det reises spørsmål om alle selskapene som kommunen eier eller er deleier i, erhensiktsmessig organisert. Det er eiers ansvar å påse at valgt selskapsform er tilpasset de oppgavenesom skal løses. I de tilfellene hvor selskapet skal drive forretningsvirksomhet og operere i etmarked, er det viktig at man velger en selskapsform med begrenset ansvar – det vil siaksjeselskaper. Dersom selskapet skal yte tjenester til eierne i egenregi, vil kommunale foretak væreen hensiktsmessig selskapstype. Alternativet vil være å løse oppgaven i kommuneorganisasjonen.Det bør foretas en gjennomgang og vurdering av dette spørsmålet for samtlige selskaper.3.EierstyringDe forskjellige selskapenes virksomhet er normalt nedfelt i vedtektene. Vedtekter er i noen tilfellervage og gir ikke tilstrekkelige styringssignaler til selskapets ledelse. En grunnleggende forutsetningfor en strategisk drift av selskapene, er at eier har formulert klare mål og strategier for sitt eierskap.I målene bør framgå hvilke forventninger eier har. På den annen side er det viktig at eier ikkesnevrer inn handlingsrommet for selskapenes ledelse.I eierutvalgets rapport foreslås årlige kontaktmøter med utvalgte selskaper. Etter rådmannensoppfatning bør selskapenes formålsbestemmelse i vedtektene tas opp til vurdering med jevnemellomrom. Det kan også være aktuelt å benytte seg av aksjonæravtaler i tillegg til vedtektene inoen tilfeller. Eier bør ta en gjennomgang av hvert enkelt selskap og vurdere om driften er isamsvar med de mål eier har satt eller setter for framtiden.4.HabilitetHabilitetsreglene er forskjellige for de forskjellige selskapene. For kommunale foretak gjelderforvaltningslovens regler om habilitet. For aksjeselskaper gjelder aksjeloven. I noen tilfeller kanimidlertid aksjeselskaper være underlagt forvaltningsloven. Det kan blant annet gjeldeaksjeselskaper som har en tett økonomisk og organisatorisk tilknytning til kommunen.Når det gjelder kommunale foretak, så anbefaler KS at medlemmer av bystyret som hovedregel ikkebør sitte i styrene i kommunale foretak på grunn av den direkte rapporteringslinjen mellom styret ogbystyret.Rådmannen er av den oppfatning at aktuelle styremedlemmer til alle selskapstypene, bør undergisen habilitetsvurdering i forhold til forvaltningslovens habilitetsregler. Alle sider vedrørendehabilitetsspørsmålet vil bli vurdert og lagt fram for bystyret senere.5.StyresammensetningEier har ansvaret for at selskapsstyrene sammensettes slik at styret utgjør et profesjonelt kollegiumsom består av personer med egnede personlige egenskaper og som utfyller hverandrekompetansemessig.Styreverv i aksjeselskaper og interkommunale selskaper, er personlige verv. Man representererverken partier, kommunen eller andre interesser, men ivaretar bedriftens interesser på best muligmåte, sammen med resten av styret, og i henhold til vedtektene.Side51

Kompetansen til styremedlemmene må ses i lys av selskapets formålsbestemmelse.Forretningsselskaper som konkurrerer i det åpne marked må sikre at de har forretningsmessigkompetanse innenfor de aktuelle områdene, som for eksempel marked, økonomi m.v.Dette punktet må bearbeides videre. I det videre arbeid vil også rådmannens og den øvrigekommuneadministrasjonens valgbarhet til styrer bli vurdert.6.ValgkomiteSom nevnt ovenfor gjorde bystyret i sak RS 11/29 vedtak om egen valgkomite for kommunaleforetak og hvem som skal være medlemmer av valgkomiteen. Det bør vurderes om det erhensiktsmessig med en egen valgkomite for alle aksjeselskaper hvor kommunen er eneeier. Etterrådmannens syn bør valgkomiteen begrunne sitt forslag. I selskaper hvor kommunen er deleier, måspørsmålet om valgkomite tas opp med øvrige eiere.7.Hvem representerer eier?Eier i aksjeselskaper, interkommunale selskaper og kommunale foretak er bystyret.Vanlig praksis er at ordfører representerer eier i de forskjellige selskapene hvor kommunen hareierinteresser. Bystyret bør vedta at politisk ledelse ved ordfører skal være eierrepresentant ieierorganet i selskapene. KS anbefaler at bystyret gjør eksplisitt vedtak om dette. Ordfører kan vedfullmakt gi andre politikere eller administrasjonen oppgaven med å representere eier i eierorganet.8.LikestillingI dag er kravet om 40% kjønnsrepresentasjon lovhjemlet både for interkommunale selskaper og foraksjeselskaper. I det videre arbeid må det sikres at eier følger opp dette kravet for alle selskapene.Konklusjon og anbefalingRådmannen tilrår at bystyret slutter seg til de vurderinger som ligger i saksframlegget og gjørvedtak i samsvar med dette.Forslag til innstilling:1. Punktene 1 – 5 i kapitlet «prinsipper for eierstyring» utredes nærmere av administrasjonenog legges fram for bystyret innen utgangen av 2013.2. Bystyret får seg forelagt eiermelding en gang i begynnelsen av hver valgperiode, hvor mantar stilling til kommunens eierpolitikk for valgperioden. Bystyret delegerer tilformannskapet å treffe løpende beslutninger i saker som gjelder eierskap, med mindrebeslutningen ved lov er tillagt bystyret.3. Politisk ledelse ved ordfører representerer eier i selskapenes eierorganer. Ordfører kan gifullmakt til andre politikere eller enkeltpersoner i administrasjonen til å representere eier ieiermøter. (Punkt 7 under kapitlet «prinsipper for eierstyring»).4. Bystyret forutsetter at lovbestemte krav til kjønnsrepresentasjon i selskapenes styrer blirfulgt opp av eierorganene. (punkt 8 under kapitlet «prinsipper for eierstyring»).5. Det opprettes en egen valgkomite for de aksjeselskapene hvor kommunen er eneeier.Formannskapet gis fullmakt til å velge representanter til valgkomiteen. Valgkomiteen skalbegrunne sitt forslag til styremedlemmer. (punkt 6 under kapitlet «prinsipper foreierstyring»).6. Eierutvalget, oppnevnt av bystyret i sak PS 09/113, oppløses.7. Bystyret slutter seg for øvrig til den behandlingsprosedyre som framkommer i denne saken.Side52

Formannskapets behandling i møte den 10.04.2013:VoteringForslag til vedtak ble enstemmig vedtattFormannskapets innstilling1. Punktene 1 – 5 i kapitlet «prinsipper for eierstyring» utredes nærmere av administrasjonenog legges fram for bystyret innen utgangen av 2013.2. Bystyret får seg forelagt eiermelding en gang i begynnelsen av hver valgperiode, hvor mantar stilling til kommunens eierpolitikk for valgperioden. Bystyret delegerer tilformannskapet å treffe løpende beslutninger i saker som gjelder eierskap, med mindrebeslutningen ved lov er tillagt bystyret.3. Politisk ledelse ved ordfører representerer eier i selskapenes eierorganer. Ordfører kan gifullmakt til andre politikere eller enkeltpersoner i administrasjonen til å representere eier ieiermøter. (Punkt 7 under kapitlet «prinsipper for eierstyring»).4. Bystyret forutsetter at lovbestemte krav til kjønnsrepresentasjon i selskapenes styrer blirfulgt opp av eierorganene. (punkt 8 under kapitlet «prinsipper for eierstyring»).5. Det opprettes en egen valgkomite for de aksjeselskapene hvor kommunen er eneeier.Formannskapet gis fullmakt til å velge representanter til valgkomiteen. Valgkomiteen skalbegrunne sitt forslag til styremedlemmer. (punkt 6 under kapitlet «prinsipper foreierstyring»).6. Eierutvalget, oppnevnt av bystyret i sak PS 09/113, oppløses.7. Bystyret slutter seg for øvrig til den behandlingsprosedyre som framkommer i denne saken.Saksbehandler: Harald KristiansenRolf Kåre JensenRådmannKyrre DahlUtviklingssjefSide53

Trykte vedlegg:IngenUtrykte vedlegg: Rapport fra eierutvalgetSide54

SamfunnskontoretSaksframleggDato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv21.03.2013 20459/2013 2013/1078Saksnummer Utvalg Møtedato13/63 Formannskapet 10.04.201313/51 Bystyret 25.04.2013Ad. sak 13/24 - Byjubileet 2016 - Framdrift og organiseringForslag til vedtak:1. Formannskapet vedtar oppnevning av en referansegruppe for kommuneplanenssamfunnsdel.2. Formannskapet støtter videre at «Bodø 2030» videreføres som et byutviklingsprosjekt nårfunksjonen som referansegruppe opphører.Egen sak om mandat for, organisering av og finansiering av prosjektet tas opp som egen sak.3. Som politiske medlemmer i referansegruppen for «Bodø 2030»velges:Formannskapets behandling i møte den 10.04.2013:VoteringDe tre punktene ble enstemmig vedtatt. Saken sendes videre til bystyret for endelig behandlingFormannskapets innstilling:4. Bystyret vedtar oppnevning av en referansegruppe for kommuneplanens samfunnsdel.5. Bystyret støtter videre at «Bodø 2030» videreføres som et byutviklingsprosjekt nårfunksjonen som referansegruppe opphører.Egen sak om mandat for, organisering av og finansiering av prosjektet tas opp som egen sak.6. Som politiske medlemmer i referansegruppen for «Bodø 2030»velges:SammendragUnder behandling av PS 13/24 ble siste punkt om innstilling utsatt. Den omfattet oppnevning avrepresentanter til referansegruppen «Bodø 2030».Side55

Administrasjonen har drøftet saken på nytt etter utsettelsen og vil fremme en noe justert innstillingder antallet som oppnevnes til referansegruppen reduseres noe. I tillegg åpnes det for «Bodø 2030»videreføres som et eget byutviklingsprosjekt når oppgaven som referansegruppe tilkommuneplanens samfunnsdel er avsluttet.SaksopplysningerFormannskapet behandlet i møte 20.03.13 sak om byjubileet i 2016.I saken ble det også foreslått å oppnevne representanter til referansegruppen «Bodø 2030».I flere saker det siste året har det fremkommet at formannskap og bystyre ønsker at byjubileet ogsåskal ha et mer langsiktig fokus fram mot 2030. Det ønsket sammenfaller godt med det arbeidet somer i gang i samfunnskontoret med kommuneplanens samfunnsdel.Av den grunn ble det foreslått å oppnevne en referansegruppe til kommuneplanprosessen som skalvære bredt sammensatt og som skal gi råd om by- og samfunnsutviklingen fram mot 2030.Rådmannen oppfatter politiske signaler slik at det er ønskelig at «Bodø 2030», etter avsluttetkommuneplanprosess, kan videreføres som et byutviklingsprosjekt som gjennom bred medvirkningi bysamfunnet skal trekke perspektiver for byutviklingen fram til 2030.Formannskapet valgte å utsette valg av referansegruppe til «Bodø 2030» i innstillingen tilformannskapet 10.april.Samfunnskontoret har drøftet saken på nytt etter utsettelsen og rådmannen vil med bakgrunn i detfremme et justert forslag til dette punktet, både m.h.t sammensetning og videreføring i etbyutviklingsprosjekt.Følgende inviteres til å delta i referansegruppen:1 representant fra hvert av partiene i bystyret1 representant fra hvert av kommunedelsutvalgene3 representanter fra næringslivet oppnevnt av Bodø næringsforum/ NHO Nordland1 representanter fra Universitetet i Nordland1 representant fra fylkeskommunen1 representant far Salten regionrådTotalt 17 medlemmer.Andre fagmiljø, f.eks. arkitektmiljøet, trekkes inn ved behov.Samfunnskontoret er sekretariat for referansegruppen.Det vil være en fordel om noen av de som velges til styringsgruppa også kan velges tilreferansegruppa.Når funksjonen som referansegruppe er ferdig, videreføres arbeidet med Bodø 2030» som etbyutviklingsprosjekt. Mandat for og sammensetning av prosjektet revideres gjennom egen somfremmes til politisk behandling. Der tas også opp finansiering av byutviklingsprosjektet.Rolf Kåre JensenrådmannSaksbehandler: Odd-Tore FygleKyrre DahlutviklingssjefSide56

Trykte vedlegg:IngenUtrykte vedlegg:Side57

KulturkontoretSaksframleggDato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv12.03.2013 17740/2013 2013/1784 D11Saksnummer Utvalg Møtedato13/66 Formannskapet 10.04.201313/52 Bystyret 25.04.2013Rehabilitering av lysløype Maskinisten - SkihyttaForslag til vedtakRehabilitering av lysløypen Maskinisten – Skihytta kr. 4.115.000,- vurderes i forbindelsemed behandlingen av økonomiplanen for 2014 - 2017.Formannskapets behandling i møte den 10.04.2013:VoteringForslag til innstilling ble enstemmig tiltrådtFormannskapets innstillingRehabilitering av lysløypen Maskinisten – Skihytta kr. 4.115.000,- vurderes i forbindelsemed behandlingen av økonomiplanen for 2014 - 2017.SammendragMed bakgrunn i tilsynsrapport fra Det Lokale Eltilsyn (DLE) må det vurderes en total rehabiliteringav det elektriske anlegget i lysløypen Maskinisten - Skihytta. Dette innebærer en total sanering avdet gamle elektriske anlegget og bygging av helt nytt anlegg.For å kunne holde løypen åpen høsten 2013 og våren 2014, løses de forskriftsmessigeminimumskravene over ordinært driftsbudsjett.Side58

Forutsetningen for investeringen er at det foreligger fornyede avtaler om bruksrett med grunneierne.Dette er også en forutsetning for å kunne søke statlige spillemidler til rehabiliteringen. For denneløypen kan det søkes om inntil kr. 840.000,- i statlige spillemidler.Konklusjon og anbefalingDet er nødvendig å få gjort de utbedringene som tilsynet krever. Man unngår da å måtte stenge nedanlegget, eller risikere å få et spenningsløst anlegg fra høsten av. For brukerne av Bodømarka vildet være viktig å holde det gamle anlegget åpent innen et nytt anlegg kan bygges.Det anbefales å gjøre midlertidige utbedringer som kan holde løypen åpen til høsten 2013 og våren2014, og dette kan løses over ordinært driftsbudsjett.Deretter bør det elektriske anlegget i Maskinisten lysløype saneres og bygges opp på nytt.Prosjektering av det nye anlegget er gjennomført og prosjektet er klart til å legges ut på anbud.Prosjekteringen viser en anslått kostnadsramme på kr. 4.115.000,-. Utbyggingen kan gjøres i tofaser, der en først bygger vestre del, og deretter østre del, eller omvendt.Det tas stilling til rehabilitering og finansiering av lysløypen Maskinisten – Skihytta i forbindelsemed behandling av økonomiplan 2014 – 2017.Rolf Kåre JensenRådmannSaksbehandler: Rune Lund Sommerseth/Jan-Arne JacobsenArne ØvsthusKommunaldirektørTrykte vedlegg:Ingen.Utrykte vedlegg:Prosjektrapport fra Byteknikk v/ ingeniør-elektro Johnny Steinbakk, 4. mars 2013.Tilsynsrapporter fra DLE datert 21.1.2013.Side60

Helse- og sosialavdelingenSaksframleggDato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv04.03.2013 15427/2013 2011/2119 G00Saksnummer Utvalg Møtedato13/6 Eldrerådet 08.04.201313/7 Råd for funksjonshemmede 09.04.201313/2 Ruspolitisk råd 09.04.201313/12 Komitè for levekår 11.04.201313/53 Bystyret 25.04.2013Endring av samarbeid mellom kommunene i Salten ogNordlandssykehuste HF fra RESO til OSOForslag til innstillingBodø bystyre slutter seg til etablering av ett overordnet samarbeidsorgan –OSO - for å ivaretasamarbeid mellom kommunene og Nordlandssykehustet HF.Fremlagt forslag til mandat tilsluttes.Eldrerådets behandling i møte den 08.04.2013:ForslagForslag fra eldrerådet.Bodø eldreråd ser fordeler med et forenklet opplegg som gjelder for hele sykehusområdet.Brukermedvirkning, innflytelse og direkte informasjon faller ut og er ikke i samsvar med reformensformål. Helse Nord og Nordlandssykehuset kom dårlig ut i den siste landsomfattende undersøkelseom brukernes tilfredshet med sykehustjenestene når det gjelder brukernes status i forhold tilbrukermedvirkning og innflytelse. Vi anmoder Bodø kommune og Nordlandssykehuset rette oppdette misforholdet f.eks ved pålagte samarbeidsrutiner mellom OSO og eldrerådene.VoteringEnstemmig tiltrådtEldrerådets uttalelseBodø eldreråd ser fordeler med et forenklet opplegg som gjelder for hele sykehusområdet.Brukermedvirkning, innflytelse og direkte informasjon faller ut og er ikke i samsvar med reformensformål. Helse Nord og Nordlandssykehuset kom dårlig ut i den siste landsomfattende undersøkelseom brukernes tilfredshet med sykehustjenestene når det gjelder brukernes status i forhold tilSide61

ukermedvirkning og innflytelse. Vi anmoder Bodø kommune og Nordlandssykehuset rette oppdette misforholdet f.eks ved pålagte samarbeidsrutiner mellom OSO og eldrerådene.Råd for funksjonshemmedes behandling i møte den 09.04.2013:ForslagUttalelser fra Råd for funksjonshemmede:1. Rådet for funksjonshemmede mener at kommunen burde hatt brukerrepresentanter i OSO.Rådet ser at det er for sent å endre på avtalen slik den foreligger nå, men vil påpeke at dettebør sees på ved en eventuell revisjon av avtalen.2. Bodø kommunale Råd for funksjonshemmede ber om å få tilsendt kopi av innkallinger tilmøtene i OSO for å holde oss orientert.VoteringEnstemmig tiltrådtTil uttalelse fra Råd for funksjonshemmede1. Rådet for funksjonshemmede mener at kommunen burde hatt brukerrepresentanter i OSO.Rådet ser at det er for sent å endre på avtalen slik den foreligger nå, men vil påpeke at dettebør sees på ved en eventuell revisjon av avtalen.2. Bodø kommunale Råd for funksjonshemmede ber om å få tilsendt kopi av innkallinger tilmøtene i OSO for å holde oss orientert.Ruspolitisk råds behandling i møte den 09.04.2013:Votering:Forslag til innstilling ble tiltrådt enstemmig.Forslag til innstilling:Bodø bystyre slutter seg til etablering av ett overordnet samarbeidsorgan –OSO - for å ivaretasamarbeid mellom kommunene og Nordlandssykehustet HF.Fremlagt forslag til mandat tilsluttes.Side62

Komitè for levekårs behandling i møte den 11.04.2013:Forslag til innstillingBodø bystyre slutter seg til etablering av ett overordnet samarbeidsorgan –OSO - for å ivaretasamarbeid mellom kommunene og Nordlandssykehustet HF.Fremlagt forslag til mandat tilsluttes.VoteringInnstillingen ble vedtatt mot 1 stemme (RØDT)Innstilling fra komite for levekårBodø bystyre slutter seg til etablering av ett overordnet samarbeidsorgan –OSO - for å ivaretasamarbeid mellom kommunene og Nordlandssykehuset HF.Fremlagt forslag til mandat tilsluttes.SammendragSaken tar opp endring i organisering av samarbeidet mellom kommunene i Nordlandssykehusetsnedslagsfelt og Nordlandssykehuset HF etter at samarbeidsavtalene om RESO Salten, RESOVesterålen og RESO Lofoten var sagt opp fra Nordlandssykehusets side.En arbeidsgruppe sammensatt av representanter fra Nordlandssykehuset HF og de tre regionrådenehar fremmet forslag til mandat for et overordnet samarbeidsorgan kalt OSO.Arbeidsgruppens forslag er behandlet i RESO Salten og i Salten regionråd med anbefaling overforkommunene å tilslutte seg forslaget.Rådmannen mener Bodø kommunes interesser vil ivaretas gjennom foreslått organisering ogforeslår at Bodø bystyre slutter seg til etablering av ett overordnet samarbeidsorgan –OSO medfremlagt forslag til mandat.Side63

SaksopplysningerBakgrunnSamhandlingsreformen trådte i kraft 01.01.2012. Ny Helse- og omsorgslov med blant annet kravom forpliktende samarbeidsavtaler mellom kommunene og Helseforetakene er en del av dejuridiske virkemidlene som er iverksatt for å bidra til en mer helhetlig helsetjeneste til befolkningen.Helsedirektoratet har utarbeidet veiledningsmateriell for avtalearbeidet.I forkant av Samhandlingsreformen hadde Salten Regionråd tatt initiativ til samhandlingsprosjektet«Sunnhet i Salten» for å styrke og samordne kommunenes dialog overfor Nordlandssykehuset HF(NLSH). NLSH hadde på sin side i sitt oppdragsdokument fra Helse Nord krav om å etableresamarbeidsorgan med kommunene i sitt nedslagsfelt.Det ble utarbeidet en avtale om samarbeid og etablering av et regionalt samarbeidsorgan i Salten –RESO Salten. NLSH gjorde avtaler om RESO-samarbeid i Vesterålen og Lofoten.Bystyret godkjente ”Avtale om samarbeid og etablering av et overordnet samarbeidsorgan mellomkommunene Beiarn, Bodø, Fauske, Gildeskål, Hamarøy, Meløy, Røst, Saltdal, Steigen, Sørfold,Tysfjord og Værøy og Nordlandssykehuset HF” i PS 11/40 i møte 14.04.2011.I brev datert 13.3.12 meddelt NLSH oppsigelse av RESO som modell, samtidig som det bleinformert om at det vil bli gjort evaluering av modellen. NLSH sa samtidig opp avtalene iVesterålen og Lofoten.Sunnhet i Salten har gjennomført en evaluering av prosjektet Sunnhet i Salten og RESO Salten isamarbeid med KUN (Senter for kunnskap og likestilling).Parallelt med arbeidet i Salten er samarbeidet i hhv Lofoten og Vesterålen evaluert. RESO Saltenbehandlet videre arbeidsform i møte 22.11.2012. Dette arbeidet resulterte i beslutning om en fellesarbeidsgruppe med følgende mandat:1. Med henvisning til RESO Salten, RESO Lofoten og RESO Vesterålens vedtak i forbindelsemed evalueringen av RESO som organisatorisk modell for det overordnede samarbeidetmellom kommunene og Nordlandssykehusets, skal en partssammensatt gruppe foreta engjennomgang av erfaringene og foreslå den framtidige organiseringen.2. Som grunnlagsmateriale vises det til: Vedtak i styret for Nordlandssykehuset HF – sak 32/2010 Helse Nord sitt vedtak i sak 86/2010 Rapporten ”Evaluering Sunnhet i Salten/RESO Salten” Rapport/sammendrag – Overordnet regionalt samarbeidsorgan (RESO) Vedtak i Lofotrådet november 2012 Vedtak i Brukerutvalget desember sak 61/20123. Arbeidsgruppens forslag skal legges fram for RESO Salten, RESO Lofoten og RESOVesterålen for behandling. Siktemålet er å få dette til i februar 2013.4. Dernest styrebehandling i Nordlandssykehuset etter forutgående drøftinger medarbeidstakersidenSide64

5. Tilsvarende oversendes RESOenes vedtak til den enkelte kommune forkommunestyre/bystyrebehandling.6. Saken oversendes dernest Helse NordI arbeidsgruppen representerte Finn-Obert Bentsen (ordfører Saltdal) og Rolf Kåre Jensen (rådmannBodø) Salten. Arbeidsgruppen hadde møte 3.januar og fremla deretter forslag om ett felles OSOmed mandat. Mandat for OSO følger saken som trykt vedlegg.RESO Salten har i møte 6 februar behandlet arbeidsgruppens forslag. De foreslår at videresamarbeid organiseres i et Overordnet samarbeidsorgan – OSO.Salten Regionråd behandlet forslaget i møte 28 februar og tilråder kommunene å tilslutte seg forslagom overordnet samarbeidsorgan (SR-sak 02/13).Forhold til tidligere vedtakI forhold til inngåtte avtaler mellom Bodø kommune og Nordlandssykehusetvil endring i samarbeidsform fra RESO til OSO berøre kapittel 6 i Overordnet samarbeidsavtale.Det vil være et behov for å redigere tekst i Overordnet samarbeidsavtale og erstatte RESO medOSO. Nytt mandat vil erstatte vedtektene til RESO som vedlegg til avtalen.Jfr § 6-1 (Helse- og omsorgsloven) er det bare Bystyret selv som kan inngå avtale om forpliktendesamarbeid med Helseforetak. Revidering av Overordnet samarbeidsavtale vil være en naturligoppfølging i samarbeidet med NLSH i etterkant av kommunenes behandling av ovennevnte OSO –organisering.VurderingerSamarbeid på overordnet nivå mellom kommunene i Salten og NLSH har siden 2011 værtorganisert gjennom RESO Salten. NLSH har signalisert ønske om et felles OSO og viser blantannet til utfordringen å følge opp tre likestilte organer. NLSH er det eneste helseforetaket i HelseNord som ikke har dialogen med kommunene organisert i tre RESOer.Et RESO Salten ivaretar interessene for Saltenkommunene men bidrar i mindre grad til å se heleNLSHs ansvarsområde i sammenheng.Et felles OSO hvor alle tre regioner (og 21 kommuner) er representert kan i større grad bidra tilsamordning og felles utvikling av helsetjenestene i regionen enn tre RESOer.Mandatet beskriver ulike samhandlingsarenaer på overordnet nivå og viser sammensetning av OSOmed fordeling av representasjon mellom de tre regionene.Konklusjon og anbefalingBodø kommunes interesser vil ivaretas gjennom foreslått organisering av samarbeid mellomkommunene og NLSH.Det foreslås at Bodø bystyre slutter seg til etablering av ett overordnet samarbeidsorgan –OSO medfremlagt forslag til mandat.Side65

Saksbehandler: Mona KarlsenRolf Kåre JensenRådmannIngunn Lie MostiKommunaldirektørTrykte vedlegg:Mandat Overordnet samarbeidsorgan OSOUtrykte vedlegg:Referat fra RESO Salten 06.02.2013Referat fra Salten regionråd SR-sak 02/13Side66

MANDAT OVERORDNET SAMARBEIDSORGAN (OSO)Anbefalt vedtatt i RESO Salten 6.2.13§ 1 FormålOverordnet samarbeidsorgan (heretter OSO) har som hovedformål å utvikle etvelfungerende samarbeid mellom kommunene og Nordlandssykehuset HF (heretterhelseforetaket), for dermed å legge til rette for gode og sammenhengendepasientprosesser/pasientforløp. I tillegg bidra til god gjennomføring avSamhandlingsreformen med særlig fokus på inngåtte tjenesteavtaler.§ 2 OppgaverI tråd med formålet skal OSO ha følgende oppgaver:Følge opp Overordnet Samarbeidsavtale mellom Nordlandssykehuset HF ogkommunene, herunder:Avklare saker av prinsipiell, administrativ, faglig og økonomisk karakter, samtgjensidig informasjonsutveksling.Oppnevne medlemmer – og gi mandat/oppdrag til - eventuelle kliniskesamarbeidsutvalg (KSU). KSU er et ad-hocutvalg på faglig nivå og harbrukerrepresentanter.Godkjenne retningslinjer for samarbeid der det er nødvendig og formålstjenlig.Avgjøre uenighetssakerEvaluere overordnet samarbeidsavtale årligAvvikle en årlig felles samhandlingskonferanseAvvikle en årlig dialogkonferanse med deltakelse fra kommunalt politisk nivå ogstyrenivå i helseforetaket.§ 3 RepresentasjonOSO har 14 medlemmer, hvor helseforetaket og kommunene har 7 representanter hver.Kommunenes representanter oppnevnes av kommunene via de etablerte regionrådene.Regionene har slik representasjon:SaltenLofotenVesterålen3 medlemmer2 medlemmer2 medlemmerNordlandssykehusets HFs representanter oppnevnes av direktøren.Medlemmene oppnevnes for 4 år av gangen.Medlemmene er administrativt eller faglig personell.En brukerrepresentant, oppnevnt av Brukerutvalget v. helseforetaket, har møte- ogtalerett.1Side67

Fylkeslegen/representant for fylkeslegen i Nordland har møte- og talerett.Arbeidstakerne representeres med ett medlem fra hver av partene. Disse har møte- ogtalerett.Det oppnevnes personlig vara for alle faste representanter. Vararepresentantene fårtilsendt alle saksdokumenter og kan møte på alle møtene, men har stemmerett bare nårfast representant er fraværende. Forfall meldes sekretariatet så raskt som mulig.Vararepresentant innkalles av sekretariatet.§ 4 MyndighetKonkrete samarbeidstiltak som krever interkommunal enighet, skal forelegges OSO føriverksetting. OSO kan innenfor de delegasjonsfullmaktene medlemmene til vanlig har, tabeslutninger på vegne av kommunene/helseforetaket. Begrensninger som følger avlovverk og overordnet samarbeidsavtale gjelder.Øvrige saker og tiltak som har vesentlige økonomiske eller andre konsekvenser og somgår ut over den fullmakt partene har, må behandles på ordinær måte i kommunene oghelseforetaket før eventuell behandling i OSO.§ 5 BudsjettOSO har ikke eget budsjett. Partene i samarbeidet bærer selv sine kostnader, inkludertkostnader knyttet til de årlige samhandlingskonferansene.§ 6 ArbeidsformOSO konstituerer seg selv. Ledelse alternerer mellom kommunene og helseforetaket.Leder velges for 2 år av gangen.Sekretariatsfunksjon ivaretas av helseforetaket. Saker som ønskes tatt opp i OSO meldessekretariatet.OSO kan opprette egne utvalg og arbeidsgrupper, og kan for øvrig innkalle andrerepresentanter ved behov.Om møtevirksomheten:1. OSO har møte ca 6 ganger pr. år2. Møtene er åpne.3. Møter kan avholdes som fysiske møter, videokonferanse eller telefonmøte4. Det utarbeides og vedtas møteplan for hvert kalenderår før året starter5. Leder/nestleder/sekretariat samarbeider om å sette opp saksliste.6. Saker til OSO må meldes senest 4 uker før møtetOm det skal gjøres unntak må det ha leders godkjenning og saken må være så viktigat den ikke kan utsettes til neste møte.7. Innkalling, dagsorden og sakspapirer sendes medlemmer og varamedlemmer senest 3uker før møtet8. Innkalling, dagsorden og sakspapirer sendes kun på mail9. OSO kan ikke gjøre beslutninger i saker som ikke er meldt og utsendt på forhånd2Side68

10. Kun OSOs 14 medlemmer har stemmerett11. OSO er beslutningsdyktig med det antall medlemmer som møter12. Der ikke annet er bestemt tas avgjørelser ved simpelt flertall.13. Ved avstemming hvor det ikke oppnås enstemmighet, skal det protokolleres hvordanden enkelte har stemt.14. Referater anses godkjent dersom møtedeltakerne etter en frist på 4 døgn ikke har gitttilbakemelding om ønskede endringer15. Referat fra møter skal være tilgjengelig for alle interesserte senest en uke etter møtet16. Referater legges ut på kommunenes og Nordlandssykehusets hjemmeside.Sekretariatet sender møtereferat til kommunenes postmottak.17. Det kan i spesielle tilfeller innkalles til ekstraordinære møter med minimum en ukesvarsel18. Leder, nestleder og sekretariat danner et arbeidsutvalg, for prioritering av saker tilOSO§ 7 Endringer i vedtekteneOSO kan med 2/3 flertall av de fremmøtte deltakerne foreslå endringer i vedtektene.Vedtektsendringene drøftes på et møte, og endelig forslag drøftes i påfølgende møte.Forslag til vedtektsendringene må deretter behandles i kommunene og i helseforetaket førde er gyldige.§ 8 Nye lover og forskrifterOm endringer i OSOs vedtekter nødvendiggjøres av endringer i Lover og/eller forskriftertaes dette opp ved første anledning og endringer foretaes.3Side69

GrunnskolekontoretSaksframleggDato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv20.03.2013 19975/2013 2011/9591 B12Saksnummer Utvalg Møtedato13/13 Komitè for levekår 11.04.201313/54 Bystyret 25.04.2013Fritt skolevalgForslag til innstillingAlternativ 1:Dagens praksis hvor foresatte, med rettigheter iht. opplæringslovens §8-1, kan søke til en annenskole enn nærskolen, videreføres.Alternativ 2:Det innføres en ordning med fritt skolevalg fra skoleåret 2014-2015, med følgende føringer: Innen utløp av 2013 har administrasjonen utarbeidet retningslinjer for søknad og forsaksbehandling knyttet til fritt skolevalg.Retningslinjene skal blant annet inneholde søknadsfrister, rutiner for informasjon og gianvisninger om hvordan søkere skal prioriteres. Søknadsfrist bør være tilstrekkelig tidlig til atden danner et godt grunnlag for en forutsigbar ressursfordeling og kapasitetsutnytting påskolene.Innen utløp av 2013 har administrasjonen gjennomført en total gjennomgang av skoleneskapasitet og dagens inntaksområder, sett opp mot prognose for elevtallsutvikling. Det opprettessamtidig rutine for å utarbeide en årlig oversikt over størrelse på de ulike klassetrinn pr. skole.Administrasjonen utarbeider en teknisk løsning hvor man på Borgerportalen kan finne hvilkenskole som hører til de ulike adressene i Bodø kommune.Det bør lages en plan for evaluering av ordningen med fritt skolevalg. Da spesielt i forhold tilom enkelte skoler «tappes» for elever mens andre sprenger kapasiteten og om man kan se atskoler endrer «status» som følge av ordningen.Side70

Komitè for levekårs behandling i møte den 11.04.2013:Forslag til innstilling:Alternativ 1:Dagens praksis hvor foresatte, med rettigheter iht. opplæringslovens §8-1, kan søke til en annenskole enn nærskolen, videreføres.Alternativ 2:Det innføres en ordning med fritt skolevalg fra skoleåret 2014-2015, med følgende føringer:Innen utløp av 2013 har administrasjonen utarbeidet retningslinjer for søknad og forsaksbehandling knyttet til fritt skolevalg.Retningslinjene skal blant annet inneholde søknadsfrister, rutiner for informasjon og gianvisninger om hvordan søkere skal prioriteres. Søknadsfrist bør være tilstrekkelig tidlig til atden danner et godt grunnlag for en forutsigbar ressursfordeling og kapasitetsutnytting påskolene.Innen utløp av 2013 har administrasjonen gjennomført en total gjennomgang av skoleneskapasitet og dagens inntaksområder, sett opp mot prognose for elevtallsutvikling. Det opprettessamtidig rutine for å utarbeide en årlig oversikt over størrelse på de ulike klassetrinn pr. skole.Administrasjonen utarbeider en teknisk løsning hvor man på Borgerportalen kan finne hvilken skolesom hører til de ulike adressene i Bodø kommune.Det bør lages en plan for evaluering av ordningen med fritt skolevalg. Da spesielt i forhold til omenkelte skoler «tappes» for elever mens andre sprenger kapasiteten og om man kan se at skolerendrer «status» som følge av ordningen.Forslag fra Ebba Engan (RØDT)Saken utsettes.VoteringForslaget fra Rødt falt mot 5 stemmer. (4 AP, 1 RØDT).Det ble votert alternativt mellom alternativ 1 og alternativ 2 i innstillingen.Alternativ 2 ble vedtatt mot 6 stemmer. (4 AP, 1 RØDT, 1 SV)Innstilling fra komite for levekårDet innføres en ordning med fritt skolevalg fra skoleåret 2014-2015, med følgende føringer:Innen utløp av 2013 har administrasjonen utarbeidet retningslinjer for søknad og forsaksbehandling knyttet til fritt skolevalg.Retningslinjene skal blant annet inneholde søknadsfrister, rutiner for informasjon og gianvisninger om hvordan søkere skal prioriteres. Søknadsfrist bør være tilstrekkelig tidlig til atden danner et godt grunnlag for en forutsigbar ressursfordeling og kapasitetsutnytting påskolene.Innen utløp av 2013 har administrasjonen gjennomført en total gjennomgang av skolenesSide71

kapasitet og dagens inntaksområder, sett opp mot prognose for elevtallsutvikling. Det opprettessamtidig rutine for å utarbeide en årlig oversikt over størrelse på de ulike klassetrinn pr. skole.Administrasjonen utarbeider en teknisk løsning hvor man på Borgerportalen kan finne hvilken skolesom hører til de ulike adressene i Bodø kommune.Det bør lages en plan for evaluering av ordningen med fritt skolevalg. Da spesielt i forhold til omenkelte skoler «tappes» for elever mens andre sprenger kapasiteten og om man kan se at skolerendrer «status» som følge av ordningen.SammendragI saksvedleggene er det gitt en oversikt over lovverket som regulerer mulighetene for en ordningmed fritt skolevalg, eksempler fra andre kommuner som har innført fritt skolevalg, forskning påfeltet, samt vurderinger rundt økonomi, praktiske forhold og rutiner som bør ligge til grunn dersomman skal innføre fritt skolevalg.Slik administrasjonen vurderer det, er det ingen lovmessige forhold som ligger til hinder forinnføring av fritt skolevalg, men man bør være oppmerksomme på forhold som kan medføreutfordringer. Gjennom høringsuttalelsene er det bl.a. kommet innspill om at det må være klarekriterier for når en skole er full, at retten til å gå på sin nærskole blir ivaretatt, ordningen kanmedføre økte kostnader, frykt for økt grad av byråkratisering og at dagens praksis i realitetenivaretar foresattes mulighet for å søke om å bytte til annen skole enn nærskolen.Videre bør man også være oppmerksomme på om skoler vil «tappes» for elever, mens andreopplever å bli «overfylte» og om en ordning med fritt skolevalg kan bidra til endring i de ulikeskolers status. I Oslo og Stockholm ser man en tendens til at foresatte søker barna bort fra skolermed høy andel av minoritetsspråklige elever. I Bodø er ikke de sosiale forskjellene så markante somi Oslo og Stockholm, men det er grunn til å være oppmerksomme på en slik effekt.Administrasjonen har gjennom saksutredningen vurdert det er mulig å innføre fritt skolevalg i Bodøkommune. Bodø kommune har pr. i dag en praksis hvor foresatte, med rettigheter iht.opplæringslovens §8-1, kan søke om bytte til annen skole enn nærskolen.Administrasjonen ser derfor at man kan velge videreføre dagens praksis eller innføre fritt skolevalgog fremmer derfor forslag til to ulike vedtak.SaksopplysningerBystyret ga, gjennom sak PS 12/119, administrasjonen oppdrag med å utrede muligheten for frittskolevalg i Bodø kommune.En arbeidsgruppe bestående av to representanter fra grunnskolekontoret, tre rektorer, leder forKFUB (Kommunalt foreldreutvalg) og representanter fra Utdanningsforbundet og Fagforbundet,har utarbeidet saksframlegget og høringsnotat. Det har kommet inn fem høringsuttalelser til saken.I forhold til lovverk/planverk, er det opplæringslovens §8-1 og kommunens «Forskrift omplassering av elever i grunnskolen» som regulerer mulighetene for innføring av fritt skolevalg.Slik administrasjonen vurderer det, er det pr. i dag ikke noe i lovverket som legger hindringer forinnføring av fritt skolevalg. Man må imidlertid være oppmerksomme på en del utfordringer somreises i forbindelse med saksutredelse og høringsuttalelser.Side72

VurderingerDet vil være mulig å innføre fritt skolevalg i Bodø kommune.Når det gjelder økonomiske konsekvenser, vil en ordning med fritt skolevalg høyst trolig medføreøkte kostnader til skoleskyss. Dersom man legger opp til at familier som får innvilget skolebytteselv må betale for skoleskyss, vil man bryte med rettslig prinsipp om gratis grunnskoletilbud iNorge. Administrasjonen har, med utgangspunkt i bl.a. fra tilsvarende sak i Tromsø kommune ogegne erfaringstall med hvor mange som i pr. i dag søker om skolebytte, beregnet økte kostnader tilskoleskyss på opp til kr. 500000.Videre vil det være viktig at søknadsfrister, rutiner for informasjon til foresatte og klare kriterier forhvordan søkere skal prioriteres. Søknadsfrist bør være tilstrekkelig tidlig til at den danner godtgrunnlag for en forutsigbar ressursfordeling og kapasitetsutnytting på skolene. Her seradministrasjonen at man kan dra veksler på de rutiner som er utarbeidet i andre kommuner som harinnført fritt skolevalg.En avgjørende vurdering som må gjøres ved behandling av søknad om skolebytte, er i hvilken gradden tilsøkte skole har kapasitet til å ta inn flere elever. Størrelse på elevkull på de ulike klassetrinnog samlet for skolen, samt skolelokalenes beskaffenhet, vil innvirke på den enkeltes skoleskapasitet.Konklusjon og anbefalingDersom det vedtas fritt skolevalg:1. Innskriving for skoleåret 2013-2014 er alt godt i gang og det er flere forhold/ rutiner som måjusteres før en ordning med fritt skolevalg kan innføres på en kvalitativ god måte. Ordningeninnføres fra skoleåret 2014-2015.2. Innen utløp av 2013 har administrasjonen utarbeidet retningslinjer for søknad og forsaksbehandling knyttet til fritt skolevalg.Retningslinjene skal blant annet inneholde søknadsfrister, rutiner for informasjon og gianvisninger om hvordan søkere skal prioriteres. Søknadsfrist bør være tilstrekkelig tidlig til atden danner godt grunnlag for en forutsigbar ressursfordeling og kapasitetsutnytting på skolene.3. Innen utløp av 2013 har administrasjonen gjennomført en total gjennomgang av skoleneskapasitet og dagens inntaksområder, sett opp mot prognose for elevtallsutvikling. Det opprettessamtidig rutine for å utarbeide en årlig oversikt over størrelse på de ulike klassetrinn pr. skole.4. Administrasjonen utarbeider en teknisk løsning hvor man på Borgerportalen kan finne hvilkenskole som hører til de ulike adressene i Bodø kommune.5. Det bør lages en plan for evaluering av ordningen med fritt skolevalg. Da spesielt i forhold til omenkelte skoler «tappes» for elever mens andre sprenger kapasiteten og om man kan se at skolerendrer «status» som følge av ordningen.Rolf Kåre JensenSide73

Saksbehandler: Gisle BergRådmannArne ØvsthusKommunaldirektørTrykte vedlegg:Vedlegg1 Notat om fritt skolevalg i Bodø Kommune2 Høringsuttalelser tilknyttet sak om Fritt skolevalg3 Tids-og handlingsplan for Fritt skolevalgSide74

Notat om fritt skolevalg i Bodø kommune(Tilknyttet PS 12/119)Bodø, 04.02.13 Gisle Berg1Side75

InnholdHøringsfrist: 15.03.13..................................................................Feil! Bokmerke er ikke definert.Bakgrunn for saken:....................................................................................................................... 3Lovgrunnlaget ................................................................................................................................ 4Nåværende bestemmelser for Bodø kommune............................................................................ 4Nærskoleprinsippet og fritt skolevalg........................................................................................... 6Økonomi.......................................................................................................................................... 9Hva er praksis i andre kommuner?............................................................................................. 10Forskning...................................................................................................................................... 13Praktiske vurderinger................................................................................................................... 14Andre vurderinger ........................................................................................................................ 14Alternative organiseringer........................................................................................................... 152Side76

Bakgrunn for saken:Bystyret ba, gjennom sak PS 12/119, kommunaldirektøren oppdrag med å utredemuligheten for fritt skolevalg i Bodø kommune.Følgende kriterier skal gjennom utredingen belyses: Økonomiske konsekvenser Vil det få betydning i forhold til tildeling av ressurser til skolene? Vil det få betydning for skyss og evt. investeringer?Skolekretser Stiller fritt skolevalg krav til den eksisterende inndeling i skolekretser?Eventuelle begrensinger i fritt skolevalg Er det fysisk plass på skolene – hvem vurderer dette? Klassedeling Forgangsrett til nye elever som flytter inn. Det skal være plass til disse elevene. SkyssForskrifter og lover At det vurderes evt. i samarbeid med Fylkesmannen om de lokale rutiner leveropp til lover og forskrifter.Prosessen for søknaden fra foresatte Hvem innvilger søknaden? Klagerett? Informasjon til foreldre.Forskningsresultater på feltet skal også inngå3Side77

LovgrunnlagetOpplæringslovens § 8 Organisering av undervisninga, derunder §8-1 Skolen og §8-2Organisering av elevane i klasser eller basisgrupper.§ 8-1 slår fast elevenes rett til å gå på den skolen som ligger nærmest eller ved den skolen inærmiljøet som de sokner til, men at eleven etter søknad også kan tas opp på en annenskole.Paragrafen inneholder også bestemmelse om at kommunen kan gi forskrifter om hvilkenskole de ulike delene av kommunen sokner til. (Se nedenfor)Opplæringslovens § 7-1 Skyss og innlosjering i grunnskolen.§7-1 slår fast elevenes rett til gratis skoleskyss.Opplæringslovens § 13-4 Ansvaret for skoleskyss m.m.§13-4 slår fast kommunens og fylkeskommunens ansvar for skyss av grunnskoleelever.Nåværende bestemmelser for Bodø kommuneFORSKRIFTER FOR INNTAK AV ELEVER I GRUNNSKOLEN I BODØ. (vedtatt i 1999)1.KRETSINNDELING - BARNETRINNET.Kommunen deles i følgende kretser:Krets: Grunnkretser: Skoler:Helligvær Bliksvær,Givær,Helligvær Helligvær908,909,910(Pr. idag 3 kretser.)Landego 9o7 LandegoKjerringøy 904-906 KjerringøyNordstranda 901-903,420-421 Skaug,LøpsmarkTidl.Skaug og Løpsmark(pr. idag 2 kretser)Rønvik Bratten-Skjæringa R-80vest for R-80401-418,501-518 Saltvern,RønvikSentrum Hernesskagen-Skjæringa R-80 Aspåsen,Østbyenøst for R-80101-114,201-212,301-312Innstranda Skjæringa R-80 - Vikan Alstad,Hunstad,601-618,701-716,801-816 Grønnåsen,StøverMørkvedmarkaTverlandet Hopen - Godøystraumen Løding1001-1013Saltstraumen Sør for Godøystraumen Saltstraumen1101-11052.KRETSINNDELING - UNGDOMSTRINNET.Hele kommunen utgjør en krets for ungdomstrinnet.Elever/klasser plasseres nærmest mulig bostedsadressen.4Side78

3.DEFINISJON AV NÆRMILJØET.Med nærmiljø menes det i denne sammenheng de skoleanlegg som ligger i denskolekretsen eleven bor.4. INNTAKSOMRÅDER.Elevene skal til vanlig gå på den skolen som det er kortest veg til, men må også ta imotplass på andre skoler i kretsen dersom nærmeste skole ikke har plass."Gråsonene" i kretser med flere skoler kan variere fra år til år. Dette kan medføre at barn frasamme boområde/familie får plass ved ulike skoler.5.OMGRUPPERING MELLOM SKOLEÅR.Dersom elevtallet synker under grunnlaget for opprettet klassetall, kan dette justeres vedplanlegging av neste skoleår.Ved overgang fra barnetrinn til ungdomstrinn skal det vanlige være at alle gamle klasseroppløses og nye settes sammen.6.UTJEVNING AV ELEVTALLET I KLASSER PÅ SAMME TRINN.For å unngå svært ulike klassestørrelser på samme trinn, kan prinsippet om "korteste veg"fravikes.7.DELINGSTALL - OVERTALLIGHET.Maksimaltallene (28 på barnetrinnet og 30 på ungdomstrinnet) gjelder. Kommer det nyeelever til etter at skolen har startet, kan de tas inn i en klasse for resten av skoleåret selvom maksimaltallene overskrides.Kommentar til dagens inntaksområder:Utbygging av boligområder sett opp mot kapasiteten til de skolebygg vi har pr. i dag, vilmedføre at vi i kommende år trolig må foreta justeringer av enkeltes skoler sineinntaksområder. Dette er forhold som vi mener må være på plass i forkant av evt. Innføringav ordning med fritt skolevalg. Ut over dette, kan vi ikke se at en ordning med fritt skolevalgvil gi konsekvenser for den eksisterende ordningen med inndeling avinntaksområder/skolekretser.SaksbehandlingSøknader om skolebytte har til nå vært behandlet grunnskolekontoret.Søknad om skolested utenfor krets blir behandlet som enkeltvedtak, der fylkesmannen erklageinstans.I 2011 ble det fremmet 3 klagesaker på avslag om skolebytte.I skoleåret 2011-2012 ble det totalt behandlet 55 saker om skolebytte. De aller fleste avsøknadene ble innvilget.I de fleste andre kommuner som har innført fritt skolevalg, er det pr. i dag rektorene sombehandler søknader om bytte til skolen.5Side79

Det er flere grunner til at foreldre søker om skolegang utenfor krets. Mange saker har medskifte av bosted å gjøre, og så ønsker man at barnet skal fortsette på samme skole selv ombarnet flytter ut av kretsen. Det kan også være andre grunner, blant annet ble dissebegrunnelsene oppgitt i søknadene:-Bostedsadresse i grenseområdet mellom to skolekretser-Misnøye med tilbudet på hjemmeskolen-Sosiale årsaker, mistrivsel, mobbing, venneforhold-Familiære årsaker, endringer i forhold til foresatte, søsken som ønsker å gå på sammeskole-Andre årsakerNærskoleprinsippet og fritt skolevalg.Hva er «fritt skolevalg»?I utgangspunktet er «fritt skolevalg» en ordning der foreldre kan søke sitt barn inn på enannen skole i kommunen enn den barnet etter reglene om skolekrets/opptaksområde skaltilhøre. Slik ordningen praktiseres i andre kommuner, vil begrensningen i ordningen ligge ihvorvidt mottakerskolen har plass/kapasitet til å ta opp elever fra andre kretser.NærskoleprinsippetOpplæringsloven § 8-1 regulerer hvilken skole har rett til å gå på. Utdrag 1. og 2. ledd;«Grunnskoleelevane har rett til å gå på den skolen skolen som ligg nærast eller ved denskolen i nærmiljøet som dei soknar til. Kommunen kan gi forskrifter om kva for skole deiulike områda i kommunen soknar til.Etter søknad kan eleven takast inn på annan skole enn den eleven soknar til.»Det følger av § 8-1 første ledd at eleven har rett til å gå på den skolen som ligger «nærasteller ved den skole i nærmiljøet som dei soknar til». Denne bestemmelsen gir uttrykk for detsom kalles nærskoleprinsippet.I tilfelle kommunen gjør vedtak om «fritt skolevalg» vil likevel bestemmelsen iopplæringslovens §8-1, 2. punktum være retningsgivende. Det vil si at kommunensforskrifter om skolekretsgrenser gjelder og at det er de elever som ønsker skolegang på enannen skole enn nærskolen som må søke særskilt om dette. I følge loven skal det imidlertidtreffes vedtak om skolested for hver enkelt elev.Slik ordningen praktiseres i for eksempel Oslo kommune, vil det være viktig å ha oversiktover den enkelte skoles kapasitet og at det er utarbeidet gode elevtallsprognoser for denenkelte krets. Her må det tilstrebes et tett samarbeid mellom OK-avdelingen og Tekniskavd. i forhold til oversikt over planer for bygging og utvikling av boligområder.Lovens bestemmelser om nærskoleprinsippet er så grunnleggende at skolene ikke kanavvise elever som har rettigheter i forhold til nærskoleprinsippet med den begrunnelse atskolen ikke har plass. I praksis betyr det at dersom en elev flytter inn i skolekretsen, hareleven også rett til å gå på skole der. Når en elev utenfor krets – på bakgrunn av en6Side80

estemmelse om fritt skolevalg – søker seg til skolen, må rektor kunne avslå søknadenmed en begrunnelse basert på vurdering av skolens eller trinnets kapasitet.Dersom en elev innvilges skoleplass utenfor krets, må et vedtak være gjeldende så lengeeleven går på den aktuelle skolen, dvs. ut 7. trinn for elever på barneskoler, ut 10. trinn forelever på ungdomsskoler og kombinerte skoler. Ut fra et prinsipp om at skoleplass skalvurderes ut fra skolens kapasitet, vil det være nødvendig at elever som ønsker skolegangutenfor krets må søke på nytt når de går fra barneskole til ungdomsskole. Dette behøverikke gjelde for elever på kombinerte skoler. Klage på avslag om skolebytte behandles avFylkesmannen.I behandlingen av en klagesak på skolebytte, hvor Bodø Kommune hadde lagt til grunn atdet var fult på en skole og dermed ikke så mulighet for å innvilget skolebytte, harFylkesmannen uttalt følgende:Kommunen begrunner skolekretsgrensene med at det er fullt på skolen.Utdanningsdirektoratet har i brev av 21. september 2009 uttalt følgende:"Ettersom forarbeidene åpner for at kapasitet kan være et hensyn det kan legges vekt på ipraktiseringen av nærskoleprinsippet, vil en forskrift om kretsgrenser som legger vekt påkapasitet etter en nærmere vurdering kunne være lovlig.Det er imidlertid en svært begrenset adgang til å legge vekt på kapasitet, både vedavgjørelsen av enkeltsaker og ved fastsettelse av forskrift om skolekretsgrenser. EtterUtdanningsdirektoratets vurdering blir det først aktuelt å legge vekt på kapasitet når det kandokumenteres at en skole er full. Kommunen må i en evt. lovlighetskontroll avforskriftene eller behandlingen av en klagesak kunne dokumentere for Fylkesmannen atskolen er full."På denne bakgrunn ber Fylkesmannen Bodø kommune om å dokumentere at skolen er full.Vi imøteser dokumentasjonen snarest mulig.For øvrig vil vi informere om følgende, også hentet fra Utdanningsdirektoratets brev av 21.september 2009:"I nærskolesaker, og ved fastsettelse av forskrift om skolekretsgrenser, kan det iutgangspunktet ikke legges vekt på fremtidige kapasitetsproblemer, uansett hvordokumentert disse skulle vise seg å være. Dette innebærer at kommunen må fylle oppskolene hvert år med de elevene som etter nærskoleprinsippet hører til den enkelte skole.Det at skolene skal fylles opp i forhold til sin kapasitet, innebærer imidlertid ikke at de skalvære så fulle at èn elev fra eller til gjør at elevtallet på skolen blir ulovlig stort, jfopplæringsloven kap. 9a. En skole er full i nærskoleprinsippets forstand når elevtallet harnådd en viss grense - skjønnsmessig, pedagogisk og bygningsmessig. Med et sliktmaksimumstall som bakgrunn, må kommunen fordele de øvrige elevene på andre skoler påen forsvarlig og likeverdig måte, enten ved forskriftsregulering og/eller vedenkeltsaksbehandling.Selv om skolen blir ansett som full etter overstående kriterier, vurdererUtdanningsdirektoratet at det i realiteten som oftest vil være anledning til å ta inntilflyttende elever som bosetter seg innenfor det området som i forskrift eller praksis blirDefinert å sokne til en enkelt skole. Det vil for eksempel også gjerne være elever som flytterut av skolekretsen, noe som frigjør plass for tilflyttende elever.7Side81

Utdanningsdirektoratet finner således at en skole kan vurderes som full ved fordelingen avkommunens elever ved skoleårets start, samtidig som det er kapasitet til å ta imotenkeltelever som kommer tilflyttende inn i skolekretsen gjennom skoleåret. Det at en elevsom flytter inn i skolekretsen midt i skoleåret får skoleplass, samtidig som en som borutenfor skolekretsen har fått avslag, vil ikke være usaklig forskjellsbehandling. Dersomkommunen ikke klarer å forvalte sin egen forskrift om kretsgrenser i forhold tilnærskoleprinsippet, må den revurdere forskriftene om skolekretsgrenser, se på praksisknyttet til enkeltsaker eller til sist evt. gjøre noe med hele skolestrukturen i kommunen."Ivaretakelse av barnets rettigheterI saker som angår skolebytte vil det være viktig også å vurdere retningslinjer i forhold tilbarnets rettigheter og hvordan disse skal vektlegges i en saksbehandling knyttet til frittskolevalg. Det kan i den forbindelse vises til Barneloven, der det blant annet står:§ 31. Rett for barnet til å vere med på avgjerdEtter kvart som barnet blir i stand til å danne seg eigne synspunkt på det saka dreiar segom, skal foreldra høyre kva barnet har å seie før dei tek avgjerd om personlege tilhøve forbarnet. Dei skal leggje vekt på det barnet meiner alt etter kor gammalt og modent barnet er.Det same gjeld for andre som barnet bur hos eller som har med barnet å gjere.Når barnet er fylt 7 år, skal det få seie si meining før det vert teke avgjerd om personlegetilhøve for barnet, mellom anna i sak om kven av foreldra det skal bu hos. Når barnet er fylt12 år skal det leggjast stor vekt på kva barnet meiner.§ 32. Utdanning, medlemskap i foreiningar.Barn som er fylt 15 år, avgjer sjølv spørsmål om val av utdanning og om å melde seg inn ieller ut av foreiningar.§ 33. Barnet sin sjølvråderett.Foreldra skal gje barnet stendig større sjølvråderett med alderen og fram til det er myndig.8Side82

ØkonomiFor å sikre skolene mest mulig forutsigbarhet i forhold til elevtall og samtidig bidra til bestmulig grunnlag for å fordele ressurser til skolene, er det nødvendig at det settes fastesøknadsfrister for skolebytte, for eksempel èn gang pr år. I Tromsø må man søke innen 1.februar og vil da få svar etter 1. april.De økonomiske rammene til skolene fordeles i utgangspunktet etter elevtall, slik at totaltsett vil det ikke være nødvendig å øke de økonomiske rammene ved å gjennomføre frittskolevalg. I enkelte tilfelle kan en innvilget søknad kunne føre til klasse-/gruppedeling, mendet kan også slå ut motsatt vei på den skolen elev flyttes fra.Inntak ut over den enkeltes skole kapasitet, vil gi økonomiske konsekvenser.Ordningen kan imidlertid medføre ekstra kostnader knyttet til skyss. Lovverket slår fastelevenes rettigheter til gratis skoleskyss. Loven inneholder i utgangspunktet ingen skrankerfor å pålegge foreldrene å dekke ekstrautgifter til skoleskyss på grunn av at eleven erinnvilget skolested utenfor krets.I rundskriv fra Utdanningsdirektoratet U-dir 3-2009 pkt 7, sies det at det vil være urimelig atfylkeskommunen skal dekke ekstrakostnadene ved at eleven får innvilget skolebytte.Dersom kommunen mener at elever som får innvilget skolebytte ikke skal få innvilget gratisskoleskyss, må det i så fall gjøres en egen bestemmelse om dette. Det kan stilles spørsmålmed om en slik bestemmelse kan være i strid med §2-15 som omhandler retten til gratisgrunnskoleopplæring. Der slås det fast at kommunen ikke kan kreve at eleven ellerforeldrene dekker utgifter i forbindelse med grunnskoleopplæring. Dersom det åpnes for frittskolevalg, må denne muligheten gjelde alle elever uavhengig av om foreldrene er villig til ådekke kostnadene eller ikke. Både Tromsø kommune og Oslo kommune dekker skyss tilelever som får innvilget skolebytte.Skysskostnadene pr elev beløper seg til ca.8000 kr årlig.I utarbeidelse av den politiske behandling av fritt skolevalg i Tromsø, ble det stipulert meden økt kostnad til skoleskyss for ca. 100 elever. Vi legger til grunn at det her i Bodøkommune ikke vil dreie seg om mer en ca. 60 elever – som vil kunne gi økt kostnad tilskoleskyss på ca. kr.500000.9Side83

Hva er praksis i andre kommuner?Fritt skolevalg er på ulike måter innført i flere norske kommuner. Det kan imidlertid synessom om praktiseringen av ordningene kan virke ganske lik enten man definerer det som frittskolevalg eller ikke.Tromsø kommune: http://www.tromso.kommune.no/fritt-skolevalg.273978.no.htmlSøknad om skolebytte sendes den skolen det søkes til. Rektor ved den skolen det søkes til,fatter vedtak i søknader om skolebytte. (Brev om skolebytte fra høsten 2013 må sendesskolen man ønsker å bytte til innen 1. februar. Du vil få svar etter 1.april.)Ved prioritering mellom søkere skal følgende momenter telle med i vurderingen:-Bostedets nærhet til skolen-Søsken ved skolen-Trafikk-og sikkerhetsmessige forhold-Sosiale og/eller medisinske forhold-Ønske om miljøskifte-Praktiske årsaker; nærhet til foreldres arbeidssted, søskens barnehage med mer-Søker mener at ønsket skole er bedre tilpasset barnets behov enn nærskolen-Eventuelt andre tungtveiende årsakerVed søknad om skolebytte der elevens skolevei vil overstige lovfestet skyssgrense, skalskolen eleven flyttet til, som regel dekke skysskostnadene. Kommunen kan vedta særskiltforskrift om skyss.Vedtak om skolebytte er et enkeltvedtak. Ved avslag på søknad skal skolen opplyse deforesatte om klageadgang og klagefristen på 3 uker, jfr. forvaltningslovens §§28 og 29.En eventuell klage skal sendes skolen. Dersom skolen etter å ha vurdert saken på nytt ikkefinner grunn til å endre vedtaket, sendes klagen til kommunens klageutvalg.Flytting ut av skolekretsen - Vilkår for behandling av søknad om skolebytte gjelder også forsøknad om fortsatt skoleplass ved en skole etter flytting ut av skolekretsen.Byrådet gis myndighet til å foreta redaksjonelle og mindre endringer i skolebyttereglene.Byråd for utdanning gis fullmakt til å utarbeide felles saksbehandlingsprosedyrer ogfastsette søknadsfrister.Oslo kommune (http://www.utdanningsetaten.oslo.kommune.no/skoletilhorighet/ )Oslo bystyre vedtok i 2004 forskrift om skolebytteregler for kommunens grunnskoler.Forskriften var hjemlet i opplæringslovens §8-1.I forbindelse med fritt skolevalg utarbeidet Oslo kommune veiledendeinntaksområder(skolegrenser) for alle ordinære grunnskoler.Dette innebærer blant annet:Foresatte vil, så langt råd er, få plass for sine barn ved den nærmeste skolen de etter deveiledende inntaksområdet tilhører, jf. opplæringsloven § 8-1.10Side84

Retten til nærmeste skole etter opplæringsloven § 8-1 er likevel ikke en absolutt rett til enbestemt skole. En begrensning kan være kapasitet; antall elevplasser på årstrinnet.Foresatte kan, i henhold til opplæringsloven § 8-1 og forskrift om skolebytteregler, søkesine barn over til en annen skole.Søknader om skolebytte for skolestartere som mottas fra innskrivningen om høsten og fremtil april, vil i første omgang få et foreløpig svar. Det samme gjelder skolebyttesøknader forelever som skal begynne på ungdomstrinnet (8. årstrinn). Endelige svar påskolebyttesøknader vil bli sendt de foresatte i april/mai. Da vil skolene ha bedre oversiktover antall elever som tilhører skolens veiledende inntaksområde, hvor mange elever somsøker seg til/fra skolen, samt organiseringen av elevene i grupper kommende skoleår.Skolebyttesøknader som gjelder de øvrige årstrinnene (2.-7. og 9.-10.), vil bli besvartumiddelbart.Det er i hovedsak antall ledige plasser på det aktuelle årstrinnet som vil avgjøre hvorvidtsøknaden kan bli innvilget. Elever som bor innenfor en skoles veiledende inntaksområde,har første prioritet. Skolen vil deretter innvilge eventuelle søknader fra elever fra andreskolers inntaksområder, ut ifra hvor mange ledige plasser det er igjen. Søknadene vil bliprioritert i henhold til § 4 nr. 2 i forskrift om skolebytteregler. Dersom elevens skoleveioverstiger skyssgrensen på 2 km for 1. årstrinn og 4 km for 2.–10. årstrinn, vil eventuelleskyssutgifter bli dekket av den skolen eleven bytter til.Utdanningsetaten kan endre de veiledende inntaksområdene.Ved søknad om skolebytte der elevens skolevei vil overstige 2 km for 1.årstrinn og 4 km for2. til 10.trinn, skal skolen som hovedregel dekke eventuelle skyssutgifter. Når en elev erinnskrevet ved/tilhører en skoles veiledende inntaksområde, og foresatte ønsker at elevenskal gå på en annen skole, kan det søkes om skolebytte.I tillegg til forskriften om skolebytte er det utarbeidet felles skjema for:-søknad om skolebytte-søknad om skolebytte -foreløpig svar-svar på søknaden om skolebytte -innvilges-svar på søknaden om skolebytte – innvilges ikkeDisse skjemaene skal skolene benytte når de fatter enkeltvedtak om skolebytte.Stavanger kommuneStavanger har en ordning med fritt skolevalg der foreldre søker direkte til den skolen deønsker barnet inn på. Søknader kan innvilges såfremt det er plass på skolen de søker til.For elever som skal starte i 1. og 8. trinn har kommunen en særskilt ordning. Medio oktoberfår foreldrene melding som angir hvilken skolen barnet foreløpig er registrert ved –ut frafamiliens bosted. Dersom de foresatte ikke ønsker denne skoleplasseringen, gis detmulighet til å oppgi et annet første skolevalg og eventuelt et alternativ nr 2 innen en fastsattfrist. Medio januar får foresatte skriftlig melding om hvilken skole barnet er tatt inn ved.Dette er et enkeltvedtak som kan påklages.11Side85

Kristiansand kommuneNærskoleprinsippet gjelder på samme måte som i Tromsø. Dersom nærskolen ikke harkapasitet, kan en elev bli henvist til en annen skole med ledig plass. Skoleplasseringavgjøres i mars/april av rektor ved den enkelte skole.I Kristiansand er det også anledning til å søke om å få gå på en annen skole enn deneleven «hører til». Innvilges dette, gis ikke skoleskyss selv om avstanden skulle tilsi det.Rektor ved ønsket skole gjør enkeltvedtak.Sandnes kommuneElever i grunnskolen har rett til å gå på den skolen de hører til. Skolen/kommunen vil sendebrev til foresatte når barnet kommer i opplæringspliktig alder. I brevet blir det opplyst omhvor man skal møte og til hvilket tidspunkt, og informert om hvilke rettigheteropplæringslova gir i den forbindelse.Elever kan etter søknad tas inn ved en annen skole i kommunen enn den de hører til, underforutsetning av at det er ledig kapasitet på denne skolen. Ved et slikt skolebytte frafaller eneventuell rett til gratis skoleskyss.Trondheim kommuneTrondheim har ikke fritt skolevalg, men nærskoleprinsippet gjelder slik at eleven fårskolested i henhold til kretsgrenser. Det er anledning til å søke seg til en annen skole. Ipraksis er det kapasiteten på den enkelte skole er bestemmende hvorvidt søknaden skalinnvilges eller ikke. Kommunen tar forbehold om skyss i de tilfeller der eleven får plass påannen skole enn hjemmeskolen.Fredrikstad kommuneFølger opplæringsloven i forhold til nærskoleprinsippet og rett til å søke annet skolested. IFredrikstad gjøres det enkeltvedtak om skolested når barna skal starte i 1. og 8. klasse. Deter fagsjef for skole som gjør vedtak både om tildeling av skolested og skolebytte.Bærum kommuneDet er fritt skolevalg i Bærum. På innmeldingsskjemaet til første trinn, er det avsatt plassdersom de ønsker at eleven skal gå på en annen skole enn den de har mottatt skjemaetfra. Foreldrene kan til enhver tid søke eleven over til en annen grunnskole. Det er ikke noespesielt søknadsskjema for det.Skolens kapasitet vil avgjøre om det vil være mulig å oppfylle foreldrenes ønsker. Skulle detvære flere søkere enn det er ledige plasser, vil skolen måtte prioritere. Søsken på skolen,nærhet til skolen, skoleveien og andre spesielle forhold vil ha betydning forprioriteringslisten. Skolene har ikke ventelister til fremtidige ledige plasser. Dersom detskulle bli en ledig plass, kan foreldrene be skolen om å ta kontakt.Bergen kommuneNærskoleprinsippet gjelder. Hvilken skole eleven hører til, avgjør kommunen etter enkonkret vurdering. Vurderingen skal ta utgangspunkt i geografiske forhold, men skal også tahensyn til om for eksempel søsken er plassert på den samme skolen, kapasiteten påskolen og om skoleveien er farlig.Som hovedregel skal elevene tildeles plass ved den skolen som ligger nærmest hjemmet,målt langs korteste gangbare vei som er åpen for allmenn ferdsel.12Side86

Elever kan ha rett til plass ved den skolen de har søsken selv om dette ikke er dennærmeste.Kommunen kan henvise elever til en annen skole enn den nærmeste når kapasitetshensyngjør det nødvendig. Det skal tas utgangspunkt i kapasiteten på opptakstidspunktet. Eleversom kommer inn i opptaksområdet på et senere tidspunkt, kan derfor bli tildelt annenskoleplass enn øvrige barn i nærområdet.Elever som søker om å få gå ved en annen skole enn den de hører til, skal til vanlig fåsøknaden sin innvilget dersom skolen har ledig kapasitet, og elevsammensetningen forøvrig gjør det forsvarligDrammen kommuneHar ikke fritt skolevalg, men følger opplæringslovens bestemmelser. Èn skole opplevessom mer attraktiv enn naboskolene og det har derfor vært nødvendig å lage særskilteskolegrenser i den delen av byen. I to andre bydeler er det etablert fleksible inntaksområderslik at elevinntaket kan reguleres etter størrelsen på kullet.ForskningI en artikkel i tidsskriftet Magma nr 1/2005 skriver forsker Kjell J. Sunnevåg ved Stiftelsenog Samfunns-og Næringslivsforskning (SNF) i Bergen blant annet:I debatten om fritt skolevalg har et sentralt argument mot ordningen vært at det vil føre tilelevsortering og A-og B-skoler. Dette samsvarer med økonomisk teori, som sier at det vilvære en tendens til elevsortering i en situasjon med økt konkurranse mellom skolene.Segregeringstendensen vil kunne oppstå etter flere dimensjoner, for eksempel etterforeldrenes inntekt og utdanning, elevprestasjoner og etnisk bakgrunn. Dette er ikke bareteori -internasjonale erfaringer, blant annet fra Sverige, Storbritannia og USA, synes åunderbygge dette. I grunnskolen vil riktig nok retten til å gå på nærskolen begrense en sliktendens. Videre vil det kunne legges opp retningslinjer for hvordan opptaket skal foregå vedden enkelte skole dersom etterspørselen er større enn kapasiteten. Slike retningslinjer vilimidlertid aldri kunne være fullgode eller fjerne spillerommet for subjektive vurderinger. Deter altså er grunn til å regne med at fritt skolevalg kan ha en uheldig fordelingseffekt.På den andre siden viser forskningsresultater at fritt skolevalg gir en positiveffektivitetsgevinst, både i form av elevprestasjoner og i form av stabens produktivitet.Denne effekten har vært sterkest for skoler i urbane områder. Men forskere på detteområdet finner også grunn til å rette en advarende pekefinger i tilknytning til denne effekten.For det første er det grunn til å spørre om fokuseringen på elevprestasjoner kan bli forsterk. Dersom foreldrene baserer sitt valg på karakternivået, kan resultatet fort bliopportunistisk atferd fra skolenes side gjennom inflasjon i karakternivå. Dette betyr atnormerte prøver blir et viktig redskap for å sikre troverdig og sammenlignbar informasjon.For det andre kan undervisningen lett komme til å dreies i retning av en rendyrketeksamensorientering på bekostning av tilegnelsen av andre typer kunnskap. Til en vissgrad kan også dette korrigeres ved å sette krav til undervisningsinnhold.I avveiningen om innføring av fritt skolevalg ser det altså ut til at man står overfor positiveeffektivitetsgevinster på den ene siden og uheldige fordelingseffekter på den andre siden. Åredusere de uheldige og maksimere de positive sidene i størst mulig grad representerer enbetydelig utfordring i den praktiske utformingen av fritt skolevalg dersom det vedtas innført.13Side87

Sunnevåg viser også til et forskningsprosjekt SNF utførte i kommuner som hadde vedtatteller var i ferd med å vedta å innføre fritt skolevalg. I prosjektet intervjuet mannøkkelaktører, og følgende synspunkter kom blant annet fram:Innføring av fritt skolevalg ….-Er et virkemiddel for å få skolene til å levere en tjeneste med høy kvalitet.-Skal motivere den enkelte skole til å fremdyrke en gitt profil med hensyn til fag ellerpedagogikk, for eksempel kultur eller friluftsliv. Samtidig så man grunn til påpeke at dettekunne føre til en uheldig spesialisering av skolene.-Skal gjøre de offentlige skolene vant til å forholde seg til konkurranse før private aktørerkom på banen.-Kan føre til økte utgifter dersom det utløser nye klasser.-Kan føre til at godt fungerende samarbeid mellom skolene kan svekkes.-Bør skje etter en grundig vurdering der det er nødvendig å trekke på skolefagligkompetanse. Dette gir en bedre forankring av ordningen, og man unngår fallgruver iforhold til implementeringen.Praktiske vurderingerDet må også gjøres en gjennomgang av skolenes totale elevtallskapasitet. Likevel må detvære slik at selv om det settes et maksimaltall, vil aldri elevene fordele seg jevnt ut overtrinnene. Det kan også være andre fysiske hindringer for å kunne utnytte elevkapasitet fulltut, blant annet kan mangel på garderobeplasser og spesialrom være en begrensning.For administrasjonen – både sentralt og på den enkelte skole – er det nødvendig å kunnestarte planleggingen av et nytt skoleår så tidlig som mulig. Skolenes budsjett tildeles ihovedsak på bakgrunn av elevtall.Det skal planlegges personalsammensetning og romfordeling på skolen, det skal settes oppskoleskyss og flere andre praktiske ting skal ordnes. Det må derfor lages et regelverk somangir søknadsfrister og hvordan saker som dukker opp utover i skoleåret skal behandles.Her har bl.a. Tromsø kommune rutiner som kan tilpasses vår organisasjon.Administrasjonen jobber med en teknisk løsning hvor man på Borgerportalen kan finnehvilken skole som hører til de ulike adressene i Bodø kommune. Dersom man f.eks. i enflytteprosess har spesifikke ønsker om hvilken skole de skal tilhøre, vil det da være lettere åskaffe seg denne informasjonen selv.Andre vurderingerDet har vært vanskelig å finne konklusjoner og erfaringer fra andre kommuner om effektenav en ordning med fritt skolevalg. En del av disse vurderinger gjøres da på bakgrunn avsamtaler og meningsytringer i media, samt diskusjoner i arbeidsgruppa som har jobbet medutredningen. Arbeidsgruppen har bestått av tre rektorer, leder for Kommunalt foreldreutvalgog to rådgivere fra grunnskolekontoret.For øvrig vises det til notat fra Kjell O. Sunnevåg. Sunnevågs notat var imidlertid skrevetallerede i 2006 og baserer seg i stor grad på erfaring og forskning fra andre land.14Side88

Oslo kommune innførte fritt skolevalg i 2004 og er ut fra det vi erfarer nå i gang medevaluering av ordningen.Fritt skolevalg fungerer i prinsippet på den måte at den enkelte elev, eventuelt i samrådmed sine foreldre, kan velge mellom ulike skoler. For grunnskolen vil det fortsatt være slikat man har fortrinnsrett til å gå på nærskolen sin. Som nevnt tidligere i dette dokumentet erdet mange årsaker til at man ønsker skolebytte. For noen elever og foreldre kan det væreat man er misfornøyd med kvaliteten i det tilbudet nærskolen gir. Misnøyen kan væreselvsagt være subjektiv eller basert på objektive faktorer som resultatoppnåelse påeksamen, nasjonale prøver og brukerundersøkelser.Det vil da være et poeng å diskutere hvordan de objektive resultatene skal presenteres foroffentligheten. Det vil for så vidt også gjelde all informasjon som skal ligge til grunn forvalget av skole.Det må også i denne sammenheng tas en vurdering av hvorvidt innføring av fritt skolevalgkan føre til at enkelte skoler «tappes» for elever, mens andre opplever å bli «overfylte».Dersom fritt skolevalg innføres, vil det være viktig å overvåke situasjonen for enkelte skolernøye, slik at uønskede konsekvenser ikke oppstår.Fritt skolevalg kan ha en negativ effekt på den måten at det utvikler seg skoler med ulikstatus. I Oslo ser man en tendens til at foreldre søker barna sine bort fra skoler med høyandel av minoritetsspråklige. Man har registrert at blant disse søkerne også erressurssterke foreldre med minoritetsspråklig bakgrunn. Samme signaler er gitt fra byer iandre land der fritt skolevalg praktiseres, for eksempel Stockholm.I Bodø er ikke de sosiodemografiske forskjellene så markante som i Oslo og Stockholm,men det er all grunn til å være oppmerksom på en slik effekt.Et moment som kan være med i vurderingen, er det faktum at Bodø kommune er engeografisk vidstrakt kommune. En innføring av fritt skolevalg vil ikke bety at valget er likereelt for elever i distriktet som i sentrale deler av kommunen.Rent praktisk er det flere ting som taler for en ordning med fritt skolevalg. Blant annet vil deti enkelte områder, gjøre den daglige transporten enklere for foreldre som skal levere oghente sine barn på skole/SFO/barnehage i forbindelsen med reise til og fra jobb. Det kanogså bety en kortere skole-/SFO-dag for barna deres.For barna og foreldrene kan ordningen bety en lavere terskel for å få valgt/skiftet skole.Alternative organiseringerEn annen ordning kan være å ha større geografiske inntaksområder, for eksempel knyttet tilungdomsskolested.Ved en slik ordning vil man imidlertid også måtte ta kapasitetsmessige reservasjoner ognærskoleprinsippet kan ikke fravikes. Ordningen kan medføre en del kostnader til skyss.For foreldrene og elever vil en slik ordning kunne gi en viss valgmulighet. Det må også gisbestemmelser om hvordan fritt skolevalg da skal praktiseres mellom ungdomsskolene.Ordningen vil være begrensende på retten til fritt skolevalg – særlig for elever fra distriktet.15Side89

Forslag til videre prosess:Det tas en prinsipiell avgjørelse på om det skal innføres fritt skolevalg i Bodø kommune ognår dette evt. skal innføres.Dersom det vedtas fritt skolevalg:1. Innskriving for skoleåret 2013-2014 er alt godt i gang og det er flere forhold/ rutiner sommå justeres før en ordning med fritt skolevalg kan innføres på en kvalitativ god måte.Ordningen innføres fra skoleåret 2014-2015.2. Innen utløp av 2013 har administrasjonen utarbeidet retningslinjer for søknad og forsaksbehandling knyttet til fritt skolevalg.Retningslinjene skal blant annet inneholde søknadsfrister, rutiner for informasjon og gianvisninger om hvordan søkere skal prioriteres. Søknadsfrist bør være tilstrekkelig tidligtil at den danner godt grunnlag for en forutsigbar ressursfordeling og kapasitetsutnyttingpå skolene.3. Innen utløp av 2013 har administrasjonen gjennomført en total gjennomgang avskolenes kapasitet og dagens inntaksområder, sett opp mot prognose forelevtallsutvikling.4. Administrasjonen utarbeider en teknisk løsning hvor man på Borgerportalen kan finnehvilken skole som hører til de ulike adressene i Bodø kommune.5. Det bør lages en plan for evaluering av ordningen med fritt skolevalg. Da spesielt iforhold til om enkelte skoler «tappes» for elever mens andre sprenger kapasiteten og omman kan se at skoler endrer «status» som følge av ordningen.16Side90

Side91

Side92

Side93

Side94

Side95

Side96

Side97

Tids – og handlingsplan for utarbeidelse av «Fritt skolevalg»Mål: Utrede politisk sak PS 12/119Ansvarlig: Gisle BergHva Involverte Ansvar Deadline NårSak PS 12/119Vedtak omarbeidsgruppe somskal se på mulighetfor fritt skolevalgBystyret 21.06.12Oppstart, arbeidsgruppeArbeidsgruppeInnspill og vurdering avhøringsdokument.Samt kriterier forkapasitet på skolene.Rektorer(Randi Solvær, KurtDanielsen og ToneDising)KFUBStåle AasjordGisle BergRandi Solvær, KurtDanielsen og ToneDisingKFUBStåle AasjordGisle BergGisle Berg 21.09.12Gisle Berg 17.01.12Kl.1515 – 1615Hunstad BMedbestemmelse(til orientering)Arbeidstaker org.GrunnskolekontoretUlrik B.Thomsen18.01.13FerdigstillehøringsdokumenterGisle BergStåle AasjordGisle Berg 30.01.13Godkjenning avhøringsdokumenterHøringsrundeArbeidsgruppe 01.02.13Skolene v. rektorFAU på alle skolerKFUBArbeidstakerorg.Ungdomsrådet04.02.13 til28.02.13Rektormøte, tilorienteringRektorene iarbeidsgruppaGisle Berg 14.03.13Politisk behandling LevekårSkrivefrist20.03.1311.04.13Politisk behandling Bystyret Skrivefrist 25.04.13Evaluering(referatsak)Levekår Ulrik B.Thomsen01.05.14Side98

Side99

ByplankontoretSaksframleggDato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv21.03.2013 20560/2013 2012/4832 Q50Saksnummer Utvalg Møtedato13/24 Komite for plan, næring og miljø 11.04.201313/55 Bystyret 25.04.2013Revisjon av parkeringsbestemmelsene for Bodø kommune -prinsipper og føringerForslag til innstillingBystyret ber administrasjonen utarbeide forslag til nye parkeringsbestemmelser som sendes ut tilhøring og offentlig ettersyn i henhold til plan- og bygningslovens § 11-14, og deretter legges framfor bystyret til endelig behandling.Følgende prinsipper legges til grunn for bestemmelsene: Det opprettholdes tre soner med differensierte krav, men sonene gis ny avgrensing:o Sone A – Bykjerneno Sone B – Sentrumsnære områder og næringsområder (kontor, forretning, service,industri) i Indre havn, Rønvik, Bodøsjøen, Hunstad og Mørkved.o Sone C – Boligområder og blandet bebyggelse i byutviklingsområdet, dvs. Løpsmarktil Tverlandet, samt resten av kommunen Det angis både minimums- og maksimumskrav for bilplasser i sone A (unntatt boliger) ogsone B, og minimumskrav i sone C Det angis minimumskrav for sykkelplasser i alle soner For boligparkering stilles det forskjellige krav til boenhet over 45 m², under 45 m² og hybel. Kravene for boliger differensieres for de forskjellige soner og for fellesanlegg/individuelleplasser. Det stilles ikke minimumskrav til bilparkering for boliger i sone A Det stilles samme krav til parkeringsdekning for hybel i sone A, B og innenfor en nærmereangitt avstand fra universitetet Krav til bilparkering for kontorbygg defineres som minimums- og maksimumskrav i sone Aog B, og reduseres i forhold til dagens krav. Krav til sykkelparkering for kontorbygg defineres som minimumskrav og opprettholdes somi dagens vedtekter Krav til bilparkering for forretning i bykjernen, sone A, opprettholdes som maksimumskrav,og det innføres minimumskrav Krav til bilparkering for forretning i sone B reduseres som minimumskrav, og det innføresmaksimumskravSide100

Det stilles krav om erstatningsplasser for offentlig tilgjengelige bilplasser som bygges nedeller må bort som følge av byggetiltakDet settes maksimalt tak for overflateparkering i sone A og B i stedet for krav om andelplasser i parkeringsanlegg/under bakkenFrikjøpsordning for sone A opprettholdesKomite for plan, næring og miljøs behandling i møte den 11.04.2013:Forslag:FRP, H, KRF og SP:Bystyret ber administrasjonen sende ut prinsipper til høring og offentlig ettersyn i henhold til planogbygningslovens § 11-4.Bystyret vedtar at administrasjonen sender foreslåtte prinsipper på høring, og deretter legger detfram for PNM og bystyret før endelig behandling.Votering:Fellesforslaget fra FRP, H, KRF og SP ble tiltrådt enstemmig.Komitè for plan, næring og miljøs innstilling:Bystyret ber administrasjonen sende ut prinsipper til høring og offentlig ettersyn i henhold til planogbygningslovens § 11-4.Bystyret vedtar at administrasjonen sender foreslåtte prinsipper på høring, og deretter legger detfram for PNM og bystyret før endelig behandling.SammendragAdministrasjonen er etter vedtak i bystyret 8.9.2011, sak 11/125, pålagt å utarbeide nyeparkeringsbestemmelser. Hensikten er å imøtekomme overordnede pålegg og anbefalinger om åforenkle og tilpasse vedtekten til dagens byutvikling, sentrum/bykjernen, samt dempe bilbrukenspesielt der hvor kollektivtilbudet er best utviklet, (jfr. Kollektivplan Bodø som ble gjennomført1/10-2012). Nye parkeringsbestemmelser skal etter ny plan- og bygningslov vedtas som generellebestemmelser til kommuneplanens arealdel, og har sin lovhjemmel i § 11-9.Side101

Formålet med denne saken er å få etablert noen prinsipper og føringer for nyeparkeringsbestemmelser. Videre oppfølging er å utarbeide forslag til konkrete bestemmelser ihenhold til vedtatt planprogram. Disse skal ut til høring og offentlig ettersyn og sikres nødvendigmedvirkning før de tas opp til endelig behandling i bystyret.Prinsippene tar utgangspunkt i politiske føringer og mål, samt problemer og svakheter med dagensbestemmelser.Det anbefales videreføring av tre parkeringssoner, men med ny avgrensing. Videre anbefalesminimums- og maksimumskrav for bilplasser i sone A og B, og minimumsplasser i sone C, mensdet for sykkel anbefales minimumsplasser i alle soner. For boliger anbefales større differensiering,og ingen minimumskrav i sone A. For kontor og forretning i sone A og B anbefales reduserte krav.I stedet for å sette krav til andel bilplasser i parkeringsanlegg eller under bakken, anbefales det åsette maksimumskrav til tomteareal som kan benyttes til parkering på bakkeplan -overflateparkering. Frikjøpsordning i sone A anbefales opprettholdt.Side102

SaksopplysningerSaken gjelderAdministrasjonen er etter vedtak i bystyret 8.9.2011, sak 11/125, pålagt å utarbeide nyeparkeringsbestemmelser. Hensikten er å imøtekomme overordnede pålegg og anbefalinger om åforenkle og tilpasse vedtekten til dagens byutvikling, sentrum/bykjernen, samt dempe bilbrukenspesielt der hvor kollektivtilbudet er best utviklet, (jfr. Kollektivplan Bodø som ble gjennomført1/10-2012).Etter at ny plan- og bygningslov trådte i kraft må generelle bestemmelser som krav tilparkeringsdekning hjemles i § 11-9, Generelle bestemmelser til kommuneplanens arealdel. Dettegjelder også ved revisjon. Hjemmel for bruk av frikjøp etter gammel lov faller bort åtte år etterikrafttreden av ny lov om de ikke vedtas på nytt etter bestemmelsene i ny lov. Ny lov trådte i kraft1. juli 2009.I og med bystyrets vedtak og senere behandling av detaljregulering for Tollbugata 5 –Havneutsikten, er grunnlaget for parkeringskrav i sentrum i praksis satt til side, og det er behov forsnarest å få på plass nye normer og retningslinjer. Dette arbeidet forseres derfor i forhold tilframdriften i rullering av kommuneplanen.Formålet med denne saken er å få etablert noen prinsipper og føringer for nyeparkeringsbestemmelser. Videre oppfølging er å utarbeide forslag til konkrete bestemmelser ihenhold til vedtatt planprogram. Disse skal ut til høring og offentlig ettersyn og sikres nødvendigmedvirkning før de tas opp til endelig behandling i bystyret.BakgrunnUtgangspunktet for bystyrets vedtak 8.9.2011, sak 11/125, var søknad fra Havneutsikten AS omdispensasjon fra krav til parkeringsdekning for planlagt hotell. I vedtakets 2. og 3. avsnitt heter det:«Bystyret ber om at det i forbindelse med revisjon av kommuneplanens arealdel utredes nyparkeringspolitikk i sentrum med parkeringsvedtekter og normer, og at krav til parkeringdifferensieres innenfor nye soner basert på tilgjengelighet og med eventuell bruk av maksog/ellerminimumsnormer.I mellomtiden legges det frem en egen sak, så snart som praktisk mulig, med reduserteparkeringskrav for alle arealkategorier i bykjernen, unntatt boliger, basert på minimums- ogmaksimumskrav.»Gjeldende parkeringsvedtekt ble vedtatt av bystyret 12.02.2009, sak 09/4, med hjemmel i tidligereplan- og bygningslov, § 69.OppfølgingParkeringskravene er et viktig element i en helhetlig parkeringspolitikk. Det gir myndighetene etredskap for styring i forhold til en ønsket utvikling. Samtidig har innretning på bestemmelsene storpraktisk og økonomisk betydning for den enkelte utbygger, enten det er private eller offentlige.Side103

Politiske føringer og mål Nasjonale overordnede føringer om å redusere kravet til parkeringsplasser for bil i sentra,knutepunkter og områder med god tilgjengelighet for kollektivtransport Samordnet areal- og transportpolitikk Byfortetting – kompakt by Bærekraftig byutvikling Parkeringspolitikk som oppmuntrer til redusert bilbruk - begrense uønsket trafikkøkningmed personbil og sikre bedre tilgjengelighet for miljøvennlig transport Redusere arbeidsreiser med egen bil Tilgjengeligheten til sentrum som attraktivt handels og serviceområdeProblemområderGjennom praktisering av de gjeldende bestemmelsene om parkeringsdekning er det avdekket en delandre svakheter ved de gjeldende bestemmelsene som må rettes opp i forbindelse med revisjon. Detgjelder følgende forhold:SoneinndelingUniversell utforming; antall plasser, plassering, størrelse på plassene osv.Krav til parkeringsdekning ved tiltak på allerede bebygd tom (skille mellom oppfylt krav tileksisterende bygg og krav knyttet til nybygg)Krav til andel i parkeringshus eller under bakken for ulike formål (prosentandel ogdifferensiering)Krav til andel i parkeringshus eller under bakken ved mindre utbygginger (nedre grense fornår krav utløses)Parkeringskrav ved blandede funksjoner, hvor flere aktiviteter egentlig er støttefunksjoner tilhovedfunksjonenParkeringskrav til bolig i blandet bebyggelse i bykjernenParkeringskrav for hybelleilighet/bileilighet (lemping på kravet)Parkeringskrav for hybel, særlig i området ved universitetet (strengere enn i sentrum i dag)Krav til sykkelparkering for noen byggeformålVirkeområde for parkeringsbestemmelseneParkeringsbestemmelsene gjelder krav til parkeringsdekning som stilles til søknadspliktigebyggetiltak; nybygg, utvidelse og bruksendring. Parkeringsdekningen gjaldt i utgangspunktet bil,men er utvidet til også å gjelde sykkel både i Bodø og andre byer det er naturlig å sammenlikne segmed.Kravet bestemmes ut fra følgende forhold: Bygningens bruk (arealkategori og kriterier for beregning) Bygningens beliggenhet – parkeringssoner med differensierte krav Eventuell erstatning for plasser som må bort på grunn av utbyggingSide104

Innretning – dekningskrav kan stilles som: Minimumskrav (vanligst tidligere) Maksimumskrav (brukt i pressområder, bykjerne) Kombinasjon av minimums- og maksimumskravPlassering og utforming: Parkering på bakkeplan Parkeringsanlegg, under bakken eller parkeringshus Kombinasjon (krav til andel i parkeringsanlegg eller begrensing i tomteutnyttelse tilparkering på terrengnivå) Krav til størrelse på parkeringsplass Krav til avstand mellom bygg og parkering Krav til andel tilpasset bevegelseshemmede Krav til ladestasjoner for el-bil Ev. andre kravOppfylling av parkeringskrav: På egen grunn Parkeringsrett i parkeringsanlegg utenfor egen tomt, innenfor krav til avstand Frikjøp til kommunal frikjøpsordningVurderingerForslag til endringer - prinsipperSoner – differensierte kravDagens soneinndeling er basert på politisk vedtak om en restriktiv parkeringspolitikk, byfortettingog et godt kollektivtilbud. Under denne prosessen var mye av fokuset rettet mot bysenteret, hvor detut fra bystyrets føringer ble vektlagt:oooooTilgjengelighetTrafikksikkerhetBymiljøFremkommelighetNæringslivets behovDagens arealdisponering og utbygging er i endring. Arealkrevende næringsvirksomheter etableresutenfor bysenteret. En avgjørende forutsetning for denne type etableringer er tilgjengelighet medbil. Dette har gitt som resultat at viktig næringsareal går til opparbeidelse av parkeringsplasser, hvordet ellers skulle vært plass for flere næringsbygg. For å begrense biltrafikkøkningen i områder medgod tilgjengelighet for fotgjengere, syklister og kollektivtrafikanter skal mulighetene forarbeidsreiseparkering og kundeparkering tilrettelegges på en restriktiv måte gjennom normer ogrestriksjoner på overflateparkering.Det stilles derfor spørsmål om dagens krav og soneinndeling er hensiktsmessig, spesielt forområdene Rønvik, Indre havn (Rønvikleira), Bodøsjøen, Hunstad og Mørkved.Side105

Følgende foreslås:Sone A:Sone B:Sone C:Bykjernen.Følger den til enhver tid gjeldende bykjernen (Sone 1) i kommunedelplanBodø sentrum.Sentrumsnære områder og næringsområder (kontor, forretning, service,industri) i Indre havn, Rønvik, Bodøsjøen, Hunstad og Mørkved.Nærmere beskrivelse: Planområde for kommunedelplan Bodø sentrum(inklusive avlastingssenter Stormyra), planområde for kommunedelplan Indrehavn, Rønvik/Saltvernområdet vest for Kirkeveien, nye utbyggingsområderpå Rønvikjordene øst for rv. 80, næringsområdene I1, I2, F3, F4, F5, F6, F7og F8 i kommunedelplan Bodøsjøen, næringsområder sør for rv. 80 innenforny områdeplan Hunstad sør (under behandling), næringsområder innenforområderegulering for Mørkved sør, og Mørkved bydelssenter.Boligområder og blandet bebyggelse i byutviklingsområdet, dvs. Løpsmarktil Tverlandet, samt resten av kommunen.Minimums- og maksimumskravGjeldende vedtekter har absolutte krav for sone A, bykjernen, dvs. at det ikke er rom for lavere ellerhøyere dekning. For de øvrige sonene er det stilt minimumskrav, med unntak av City Nord og detnye storsenteret på Stormyra, hvor det gjennom reguleringsplanen er stilt maksimumskrav (1 plassper 50 m² BRA forretnings- og serviceareal).I mange byer er det i dag vanlig å stille maksimumskrav til bilparkering i sentrum og sentralebyområder. Noen byer, eksempelvis Trondheim, stiller ikke minimumskrav i sentrum og sentralebyområder, kun maksimumskrav. For sykkelparkering er det vanlig å stille minimumskrav.Bruk av minimumskrav i sone A må sees i forhold til frikjøpsordning. Bodø har en gjeldendefrikjøpsordning for sone A, og ny lov gir anledning til å videreføre den. Dersom det skalopprettholdes en frikjøpsordning må det stilles minimumskrav til parkeringsdekning. Detteanbefales også ut fra at nye tiltak ikke skal belaste offentlig tilgjengelige plasser medansatteparkering. Minimumskravet bør derfor rettes mot en viss dekning for en andel ansatte som avulike grunner vil være avhengig av bil.For å oppfylle miljømålsetting, må det settes en maksgrense i sone A og B, mens det i C vil værenok med minimumskrav. Det anbefales minimums- og maksimumskrav i sone A og B, ogminimumskrav i sone C for bilparkering. For sykkelparkering anbefales minimumskrav i alle soner.Krav knyttet til arealkategorierBoligerKrav er i gjeldende vedtekter knyttet til boenhet uten nærmere definisjon, og det er skilt mellomparkering i fellesanlegg og individuelle plasser. I tillegg er det stilt krav til hybel, definert som etenkelt rom som benyttes til soverom/oppholdsrom, der øvrige funksjoner (bad, kjøkken) deles medhovedleiligheten.Side106

Kravet er urimelig i forhold til bi-leilighet og hybelleilighet, som er definert som boenhet, ogdermed får samme krav. Det anbefales derfor at kategorien boenhet deles i boenhet over 45 m² ogboenhet under 45 m², der den siste dekker bi-leilighet/hybelleilighet tilpasset en beboer.Parkeringskravet nyanseres i forhold til dette både for bil- og sykkelplasser.For boliger i bykjernen, sone A, kan det tenkes at det for en andel som bor/ønsker å bo der ikketrenger bil og derfor ikke har behov for bilplasser. Parkeringsplasser kan også være vanskelig å løseved eventuell bruksendring/ombygging, og frikjøp for boliger er ikke hensiktsmessig (ikke fastplass). Dersom det ikke stilles minimumskrav overlates det til utbygger å vurdere hva som ermarkedsmessig mulig. Ut fra en slik vurdering og miljøpolitiske målsettinger anbefales at det ikkestilles minimumskrav til bilplasser for boliger i bykjernen, sone A, kun maksimumskrav.Kategorien hybel er mest aktuell for studentboliger, hvor det er felles kjøkken og bad. Kravet tilhybler nært universitetet må likebehandles med hybler i sentrum.KontorKontorbygg er primært arbeidsplasser. I bykjernen, sone A, forutsettes at eventuell besøksparkeringkan skje på offentlig tilgjengelige plasser. Det anbefales derfor at minimumskrav tilparkeringsdekning i sentrum settes lavt, og at det settes et lavt maksimumskrav i bykjernen ut fraoverordnede målsettinger om miljøvennlig transport. Krav til bilplasser for kontor i bykjernenanbefales redusert. Krav til sykkelplasser anbefales opprettholdt. I sone B innføres maksimumskravi tillegg til minimumskrav, og kravet til bilplasser reduseres. Sykkelplasser opprettholdes.Krav beregnes på grunnlag av areal som tidligere.ForretningKrav til bilplasser for forretning i bykjernen, sone A, anbefales opprettholdt som maksimumskrav,men det foreslås innført minimumskrav.Krav til bilplasser i sone B anbefales redusert, og det anbefales innført maksimumskrav.Krav beregnes på grunnlag av areal som tidligere.Øvrige arealkategorierKravene anbefales generelt noe redusert, og det anbefales innført maksgrenser i sone A og B.Beregningsgrunnlaget opprettholdes (areal, årsverk, sengeplasser, hotellrom, seteplasser mv.).HovedfunksjonI tilfeller hvor det er en hovedfunksjon, og hvor andre funksjoner i samme bygg er støttefunksjoner,anbefales at parkeringskravet knyttes til hovedfunksjonen. Eksempel på dette er hotell medkonferanserom, der parkeringskravet knyttes til hotellets sengetall.Side107

Krav om erstatningsplasserFor å sikre tilgjengeligheten til sentrum som attraktivt handels og serviceområde anbefales atoffentlig tilgjengelige parkeringsplasser som bygges ned eller må bort som følge av byggetiltak skalerstattes.For private plasser som bygges ned anbefales at det fortsatt gjøres en konkret vurdering i detenkelte tilfellet basert på en parkeringsplan som skal framlegges ved søknad om rammetillatelse.Plassering og utformingØkonomisering med tomteareal tilsier restriksjoner på overflateparkering. I gjeldende vedtekter erdet krav om at innenfor kommunedelplan sentrum, Indre havn, Rønvik/Saltvern og Bodøsjøen skal70 % av nye parkeringsplasser legges i parkeringsanlegg eller under bygg, og innenforreguleringsområdet Nerbyen er hovedregelen at nye parkeringsplasser skal legges under terreng.For at det skal være like konkurransevilkår bør reglene også omfatte næringsområdene på Hunstad,Mørkved og Bertnes, jfr. forslag til ny soneavgrensing, og dette foreslås.I stedet for å sette krav til andel av parkering som skal løses i parkeringsanlegg, kan det settes et maksimalttak på overflateparkering. Dette har bl.a. Trondheim kommune gjort for næringstomter (kontor, forretning ogservice). I Trondheim er grensen satt til maks. 20 % av tomtearealet for forretnings- og serviceformål, og 15% for kontorer. Dette prinsippet synes hensiktsmessig, og kan også være en løsning i forhold tiltilbygg/utvidelse på allerede bebygd tomt. Det anbefales derfor at det settes et maksimalt tak påoverflateparkering i sone A og B.Øvrige krav som er stilt til utforming, spesiell tilrettelegging og avstander anbefales opprettholdt.FrikjøpFrikjøpsordningen i sone A anbefales opprettholdt. Den gir utbygger mulighet til å kjøpe seg fridersom tekniske og kostnadsmessige eller andre forhold gjør det vanskelig å løse parkeringskravetpå egen tomt, og hvis det ikke er ledige plasser i parkeringsanlegg innenfor avstandskravet. Det girsamtidig kommunen grunnlag for å finansiere nye offentlig tilgjengelige parkeringsanlegg.Konklusjon og anbefalingAdministrasjonen utarbeider forslag til nye parkeringsbestemmelser som sendes ut til høring ogoffentlig ettersyn i henhold til plan- og bygningslovens § 11-14.Følgende prinsipper legges til grunn for bestemmelsene: Det opprettholdes tre soner med differensierte krav, men sonene gis ny avgrensing:o Sone A – Bykjerneno Sone B – Sentrumsnære områder og næringsområder (kontor, forretning, service,industri) i Indre havn, Rønvik, Bodøsjøen, Hunstad og Mørkved.o Sone C – Boligområder og blandet bebyggelse i byutviklingsområdet, dvs. Løpsmarktil Tverlandet, samt resten av kommunen Det angis både minimums- og maksimumskrav for bilplasser i sone A (unntatt boliger) ogsone B, og minimumskrav i sone CSide108

Det angis minimumskrav for sykkelplasser i alle sonerFor boligparkering stilles det forskjellige krav til boenhet over 45 m², under 45 m² og hybel.Kravene for boliger differensieres for de forskjellige soner og for fellesanlegg/individuelleplasser.Det stilles ikke minimumskrav til bilparkering for boliger i sone ADet stilles samme krav til parkeringsdekning for hybel i sone A, B og innenfor en nærmereangitt avstand fra universitetetKrav til bilparkering for kontorbygg defineres som minimums- og maksimumskrav i sone Aog B, og reduseres i forhold til dagens krav.Krav til sykkelparkering for kontorbygg defineres som minimumskrav og opprettholdes somi dagens vedtekterKrav til bilparkering for forretning i bykjernen, sone A, opprettholdes som maksimumskrav,og det innføres minimumskravKrav til bilparkering for forretning i sone B reduseres som minimumskrav, og det innføresmaksimumskravDet stilles krav om erstatningsplasser for offentlig tilgjengelige bilplasser som bygges nedeller må bort som følge av byggetiltakDet settes maksimalt tak for overflateparkering i sone A og B i stedet for krav om andelplasser i parkeringsanlegg/under bakkenFrikjøpsordning for sone A opprettholdesAnnelise BollandByplansjefSaksbehandler: Knut KaspersenRolf Kåre JensenRådmannHenrik K. BrækkanKommunaldirektørTrykte vedlegg:1 Gjeldende parkeringsvedtekter, vedtatt 12.02.20092 Gjeldende parkeringsvedtekter - soneinndelingSide109

Notat til oppfølgingByplankontoret Vedlegg 2Jørn Roar Moe ByplankontoretDato: ..........................................................17.12.2008Saksbehandler: .........................Geir Steinar HanssenTelefon direkte: .........................................75 55 53 58Deres ref.: ....................................................................Løpenr.: ....................................................54541/2008Saksnr./vår ref.: ..........................................2007/6483Arkivkode: ............................................................. Q51Forskrift om parkeringsvedtekter for Bodø kommune.Med hjemmel i plan- og bygningslovens § 69, nr 3, 4 og 5 fremmes parkeringsvedtekter for Bodøkommune.Vedtekten er bindende for behandling av saker etter plan- og bygningsloven og skal anvendes ibygge- og reguleringssaker ved nybygg, ombygging eller bruksendring.1. Soneinndeling.Sone A: Bykjernen. Følger den til enhver tid gjeldende bykjernen ikommunedelplan for sentrum, (sone 1).Sone B: Boligområder og næringsområder med god kollektivdekning innenkommunedelplan for Sentrum.Soneinndeling A og B følger den til enhver tid gjeldene Kommunedelplanfor sentrum med unntak av næringsområder med dårlig kollektivdekning.Sone C: Resten av kommunen2. Parkeringskrav.I arealplaner og i bygge- og delesaker skal det avsettes plass for biler og sykler på egengrunn i samsvar med følgende krav gitt i tabellen ”Krav til antall parkeringsplasser”, og isamsvar med den soneavgrensing som er gitt under punkt 1 og vist på plankart underpunkt 7.Side110

Tabell over krav til antall parkeringsplasser.Sone ABykjerne(absoluttkrav)10Sone BSentrumspl.(minstekrav)Sone CØvrige komm.(minstekrav)VirksomhetEnhetBil Sykkel Bil Sykkel Bil SykkelBoligparkering ifellesanleggPr. boenhet 1 2 1,5 2 1,5 2Boligparkeringindividuelle plasserPr. boenhet 1 2 2 2 2 2Hybel Pr. hybel 0,3 1 0,3 1 0,5 1Fritidsbygg/hytter Pr. boenhet - - - - 1,5 2NæringsparkeringKontorForretning/DagligvareKjøpesenterIndustri/VerkstedLager/EngrosMosjonslokalerRestaurant/PubHotellGatekjøkkenSmåbåthavnBensinstasjonAnnen parkeringSykehusSykehjem/pleiehjemBarnehage/BarneparkSkoler (grunn/videregående)Høyskole/UniversitetIdrettsanleggKino/teater/kirke/Forsamlingslokaler100 m2 BRA 1 2 1-1,5 2 2 2100 m2 BRA 1 1 2-4 1 2 1100 m2 BRA 1 1 2-3 1 2 1100 m2 BRA 0,5 0,5 0,5- 1 0,5 1 0,5100 m2 BRA 1 2 2-4 2 2 2100 m2 BRA 1 2 2-4 2 2 2Gjesterom 0,3 0,2 0,4 0,2 0,6 0,2Årsverk 0,5 1 1 1 1 0,5Båtplass 0,1 1 0,3 0,5 0,5 0,2Årsverk 0,5 1 1 1 1 0,5Seng 0,3 0,2 0,3 0,2 0,5 0,1Seng 0,2 0,2 0,2 0,2 0,4 0,1Årsverk 0,5 1 1 1 1 0,5ElevÅrsverk 0,5Student 0,03Årsverk 0,50,51 0,50,1 0,041 0,50,51 0,50,1 0,051 0,50,50,50,11Person - 0,2 0,2 0,2 0,2 0,2Sitteplass 0,1 0,2 0,2 0,2 0,3 0,2Forslag til parkeringsvedtekter etter endring 2.gangs høring. 2 av 6Side111

Generelle kravA): Av samlet antall parkeringsplasser, skal minst 5 % være utformet og reservert forbevegelseshemmede. Disse plassene skal ha kortest mulig gangavstand tilhovedatkomst.Minimumsmål for denne typen biloppstillingsplasser skal være bredde 4,5 m oglengde 6,0 m, og for langsgående plasser bredde 4,0 m og lengde 6,5 m.B): Der annet ikke er bestemt i annen arealplan er arealkravet pr biloppstillingsplass vedparkering1. På bakkeplan minimum 18 kvm.2. I parkeringsanlegg minimum 25 kvmVed utforming av parkeringsplassene skal Statens Vegvesens håndbok 017 legges til grunn.C): Der annet ikke er bestemt i annen arealplan er arealkravet pr sykkeloppstillingsplass1. Med vinkelrett parkering med avstand 0,7 m og total dybde på3,75 m inkl. manøvrering.2. Med skrå parkering med avstand 0,5 m og total dybde 2,4 m3. Nærmeste sykkelparkering skal maksimalt være 25 meter fra hovedinngang4. Sykkelstativ må estetisk tilpasses den øvrige gatemøblering og tilgjengelig arealog skal være låsbare. Jfr. Statens Vegvesens Sykkehåndbok ”Utforming avsykkelanlegg.D): For nærings- og annen virksomhet skal parkeringsplassene etableres på sammeeiendom som aktuelle bygning eller på felles areal (fellesanlegg) innenfor en avstandpå maksimum 250 m fra egen bygning, forutsatt at tinglyst rett foreligger.For boligbygg er maksimal avstand 125 m.Avstanden måles fra inn-/utgang P-anlegg til inn-/utgang omsøkt bygningE): Absolutt krav vil si at det ett ufravikelig krav og at det ikke er rom for lavere eller høyeredekning.F): Ved beregning av krav om antall parkeringsplasser skal beregningsresultatene alltid rundesoppover til nærmeste hele plass.Bolig og fritidsparkering.A): I kravet til boligparkering i sone B og C skal 80 % av parkeringsplassene være tilbeboernes egen parkering, mens 20 % er gjesteparkering.B): I sone A foretas gjesteparkering på offentlige parkeringsplasser for inntil 20 % avparkeringsplassene.C): Boligprosjekt i sone A med over 2 boenheter skal alle parkeringsplassene legges iparkeringsanlegg eller under bygg.D): Boligprosjekt med over 4 boenheter innenfor område for kommunedelplaner forBodø sentrum, Rønvik/Saltvern og Bodøsjøen skal 70 % av parkeringsplassenelegges i parkeringsanlegg eller under bygg.E): Det skal avsettes plass til minst 1 garasje (minimums bredde 3,0 m) pr boenhet i soneB og C.F): Boliger med livsløpsstandard skal ha følgende parkeringsdekning:1. Individuelle parkeringsplasser skal ha minimumsbredde på 4,5 m2. Ved parkering i fellesanlegg skal 1 parkeringsplass pr 10 livløpsboenheter ha enminimums bredde på 4,5 m.G): Hybel forstås som et enkelt rom som benyttes som oppholdsrom/soverom. Andreromfunksjoner som toalett, bad m.v. deles med hovedleiligheten som hybelen er en del av.Forslag til parkeringsvedtekter etter endring 2.gangs høring. 3 av 6Side112

Hybelgruppe er en gruppe private enheter som hver for seg ikke dekker alle nødvendigebofunksjoner, og som derfor ligger inntil eller omkring et areal beboerne i gruppa disponererfelles.Fellesareal betegner det tilleggsarealet en hybelgruppe disponerer, f.eks et kjøkken.Fellesarealet kan bestå av ett eller flere rom. Sanitærrom kan være ett av fellesrommene, derde enkelte private enheter ikke har hvert sitt bad.Ved nybygg eller bruksendring der det etableres hybelgruppe utløses krav til parkering slikdette fremkommer av tabellen ovenfor. Bruksendring av boenhet til hybelgruppe elleretablering av ny boenhet er søknadspliktig etter bestemmelsene i plan- og bygningsloven.Etablering av hybel som definert i 1. avsnitt utløser normalt ikke krav til parkering.Etablering av boenhet utløser krav om parkering som for boligparkering.Næringsparkering.A): I tillegg til antall parkeringsplasser skal enhver virksomhet ha tilstrekkelig antalloppstillingsplasser for varelevering og serviceparkering. Behovet kan variere for ulikevirksomheter.B): Ved kontor, forretning/dagligvare og kjøpesenter skal det etableres egne plasser forel-biler der det er mulighet for lading av batterier, (for eksempel basert påmyntautomater osv.).C): For forretning/dagligvarer, kjøpesenter, kontor, mosjonslokaler, restauranter/pub ogindustri/verksted/lager/engros er det satt opp et minimums- og ett maksimumskrav isone B.D): Med mosjonslokaler menes lokaler for treningstilbud i selvstendige lokaler, oftestbasert på kommersiell drift. Gjelder ikke gymsaler.E): For bensinsatasjoner som også foretar salg av dagligvarer, skal det i hvert enkelttilfelle vurderes om kravet til forretnings/dagligvarer skal gjelde.F): Der det er angitt årsverk beregnes det etter antall samtidig tilstedeværende ansatte.G): Dersom et tiltak ikke direkte kan plasseres i en kategori, skal den kategori som lignermest med henblikk på transportgenerering og drift benyttes.H): Innenfor område for kommunedelplaner for Bodø sentrum, Rønvik/Saltvern ogBodøsjøen skal 70 % av parkeringsplassene legges i parkeringsanlegg eller under bygg.Annen parkeringA): I tillegg til antall parkeringsplasser skal enhver virksomhet ha tilstrekkelig antalloppstillingsplasser for varelevering og serviceparkering. Behovet kan variere for ulikevirksomheter.B): Ved skoler, høyskoler/universitet skal både ansatte og studenter inngå i kravet.C): Ved barnehager/parker/skoler skal det tas hensyn til bringe- og henteproblematikken.Det skal utarbeides egen plan for hvordan dette skal løses.D): Idrettsanlegg baseres på antall samtidig tilstedeværende personer (tilskuere). For størrestadionanlegg skal det utarbeides en egen parkeringsanalyse som dokumenterertilfredsstillende parkeringsløsning. Her kan vedtekten fravikes. Det må forutsettes atpublikumstopper betjenes i størst mulig grad av kollektivtilbud.E): Der det er angitt årsverk beregnes det etter antall samtidig tilstedeværende ansatte.F): Dersom et tiltak ikke direkte kan plasseres i en kategori, skal den kategori som lignermest med henblikk på transportgenerering og drift benyttes.G Det skal etableres egne plasser for el-biler der det er mulighet for ladingav batterier, (for eksempel basert på myntautomater osv.).Forslag til parkeringsvedtekter etter endring 2.gangs høring. 4 av 6Side113

3. Parkeringsplan.Bestemmelse:Det skal utarbeides parkeringsplan for alle byggesaker eller tiltak som utløser krav tilparkering, slik plan skal følge som søknadsdokumentasjon.Parkeringsplanen skal bestå av et detaljert kart og/eller plantegning(-er) som viser hvorparkeringsplassene er lokalisert med spesifikasjon for de ulike brukskategoriene. Det skalredegjøres for planlagt sambruk. Planen skal vise hvordan parkeringskravene er oppfylt, ogbeskrive og begrunne eventuelle avvik.Unntak:Krav om parkeringsplan kan frafalles i saker med mindre ombygginger og utvidelser, vedtvil fastsetter bygningssjefen om saken faller inn under unntaksbestemmelsen.Retningslinje:Krav om egen parkeringsplan kreves i prosjekter der situasjonsplanen ikke viser løsning påbakkeplan. Det vil gjelde innenfor KDP Bodø sentrum, KDP Rønvik/Saltvern og i områderder reguleringsbestemmelser krever parkering i flere plan under bakken eller bygning.Denne skal redegjøre for parkering av biler, el-biler, motorsykler, sykler og annet forbebyggelsenes behov, lokalisering av parkeringsplassene, bruksordninger og eventuellestedlige forhold som har betydning for den valgte løsningen.4. Frikjøp.I sone A kan tiltakshaver etter søknad kjøpe seg helt eller delvis fri fra de krav til antallparkeringsplasser som fremgår av vedtekten ved å innbetale et beløp per manglende plass.Bystyret bestemmer hvilke satser som til enhver tid skal gjelde. Innbetalte beløp skal brukestil bygging av parkeringsanlegg.Det åpnes også for at opp til 50% av kravet til sykkelparkering kan frikjøpes for gruppen”annen parkering” (mao ikke for boliger og næringsparkering)5. Nedbygging av eksisterende parkeringsplasser.Der nybygg medfører at eksisterende parkeringsplasser nedbygges kan bygningssjefenkreve at disse skal beregnes inn i parkeringsdekningskravet i tillegg til de krav nybyggetutløser. Bygningssjefen kan avgjøre om de eksisterende parkeringsplassene skal erstattesfullt ut eller etter et skjønnsmessig forholdstall.6. Vilkår ved anmodning om brukstillatelse.Krav om parkeringsdekning og opparbeidelse av disse skal være innfridd før det gisbrukstillatelse, disse skal være ferdige med fast dekke og kantstein før det kan gisferdigattest i områder der reguleringsplan gjennom bestemmelser og utbyggingsavtalekrever dette.Midlertidig brukstillatelse skal ikke gis før følgende forhold er sikret:1. Parkeringsplasser som vedtektene krever i tråd med parkeringsplan skal væreopparbeidet på tomten og være ferdig bygget.2. Avtaler om parkeringsrett på andre eiendommer skal være tinglyst og fremlagt3. Ved bruk av frikjøp skal frikjøpsbeløpet være innbetalt til kommunenForslag til parkeringsvedtekter etter endring 2.gangs høring. 5 av 6Side114

Unntak:Bygningssjefen kan i vinterhalvåret fastsette tidsfrist for at parkeringsplasser ferdigstillesmed fast dekke, kantstein, permanent skilting og isåing og beplanting m.v. påfølgendesommer og ikke senere enn 1. august.7. Plankart for soneinndeling.Byen er inndelt i 3 soner hvor sone A og B følger den til enhver tid gjeldendeKommunedelplan for Sentrum med unntak av næringsområder med dårlig kollektivdekning.8. IkrafttredenForskriften trer i kraft ved kunngjøring.Vedtekt etter plan- og bygningsloven § 69 nr. 3, 4 av 20.09.1993 oppheves ved dissevedtekters ikrafttredelse.Forslag til parkeringsvedtekter etter endring 2.gangs høring. 6 av 6Side115

SONE CSONE ASONE BSide116SONE CVedlegg 1.SoneinndelingVedtekt til PBL §69 nr.3.Dato: 25/6-08Bodø kommune

ByplankontoretSaksframleggDato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv19.03.2013 19346/2013 2010/1574 144Saksnummer Utvalg Møtedato13/28 Komite for plan, næring og miljø 11.04.201313/56 Bystyret 25.04.2013Uttalelse fra Bodø kommune til forslag om vern avSaltstraumen marine verneområde.Forslag til innstillingBodø bystyre sin uttalelse til forslag til Saltstraumen marine verneområde:- Prosessen for dette verneplanforslaget er kritikkverdig og tar ikke hensyn til lokale ogregionale prosesser.- Omfanget av verneplanen er stor. Det anbefales at det i forvaltningsplanen foretassoneinndeling og differensiering av verneområdet.- De konkrete forslagene til endring av forskriftene tas inn i endelig plan.- Verneplanen må ikke være strengere enn nødvendig for å ivareta verneverdiene.- Forvaltningsmyndigheten legges til regionalt nivå.- Saksframlegget utdyper disse punktene som uttalelse fra Bodø kommune.Komite for plan, næring og miljøs behandling i møte den 11.04.2013:Uttalelser fra:1. Saltstraumen barnehage, epost 12.03.13.2. Saltstraumen skole, epost 21.03.133. Saltstraumen kommundelsutvalg, datert 08.04.134. Tverlandet kommunedelsutvalg, datert 12.03.135. Kjell Ove Andreassen, Seivåg, udatert6. Fiskeridirektoratet, region Bordland, datert 02.04.137. Hille Melbye arkitekter på vegne av Skagen Gaard Eiendom AS, datert 08.04.138. FAU v/Saltstraumen skole, datert 07.04.139. Godøy velforening, datert 06.04.1310. Referansegruppe Saltstraumen på vegne av lokalbefolkningen, daert 05.04.1311. Kapstø vel, datert 05.04.13ble omdelt i møtet.Side117

Forslag:AP, FRP, H, KRF og SP – forslag til uttalelse: Bystyret ser at Saltstraumen er et særegent område med store verdier. Bodø kommuneanbefaler likevel ikke at fylkesmannen i Nordlands forslag til verneforskrift blir vedtatt.Bodø bystyre finner den korte høringsfristen kritikkverdig. Den korte tidsfristen harvanskeliggjort gode faglige prosesser, begrenset bredere politiske diskusjoner/høringer, samtredusert koordineringsmulighetene mellom høringspartene.Bystyret vil påpeke behovet for en bedre og mer systematisk kartlegging av det marinebiologiske naturmangfoldet i området. Dette må skje før eventuelle vernetiltak iverksettes.Dersom en verneforskrift for Saltstraumen likevel vedtas, forutsetter bystyret at den må åpnefor den arealbruk og utbygging som Bodø kommune har vedtatt i sine arealplaner forområdet, herunder kommunedelplan for Saltstraumen. Verneforskriftens bestemmelser ogforvaltningsplanen må være tilpasset den utviklingen vedtatte planer legger opp til.Sett i lys av Saltstraumens betydning som reiselivs- og friluftsområde ber bystyret om attilrettelegging for friluftsliv og reiseliv og fortsatt bruk av området til disse aktiviteterhensyntas.Dersom et vern likevel skulle vedtas, anbefaler bystyret at forvaltningsmyndigheten leggeslokalt, samt at det opprettes et rådgivende utvalg for forvaltningen av området.Dersom et vern likevel skulle vedtas, bør verneområdet begrenses, og soneinndeling meddifferensiert vern tilstrebes.En eventuell verneplan må ikke føre til begrensningera) i ny boligbyggingb) for utviklingsmuligheter for eksistrende næringslivc) for tradisjonell bruk av fjæra.For øvrig vises det til konkrete innspill og endringer av forskriftene i kommunenssaksframlegg.Brigt Kristensen (Rødt) – alternativ til innstillinga: Bodø bystyre støtter hovedlinjene i forslaget til forskrift for marint vern av Saltstaumen. Mulige konflikter mellom vern og friluftsliv og utvikling av lokalsamfunnet kan og børløyses ved at endelige bestemmelser i forskrift og forvaltningsplan åpner for bruk og tiltak isamsvar med kommunedelplanen for Saltstraumen. Det tillates ikke oppdrett i verneområdet.Kirsten Hasvoll (SV) – alternativ til innstillinga: Bodø bystyre legger rådmannens forslag til grunn for uttalelse om marint vern avSaltstraumen. Bodø kommune finner det uheldig at statlige myndigheter kjører fram en beslutningsprosesspå en måte som øker konfliktnivået i saken, og fører til manglende lokal oppslutning om enviktig sak. Den korte tidsfristen har vanskeliggjort gode prosesser og hindret samordning avulike interesser.Side118

Det bør ikke vedtas noen verneplan før:- Det er gjort kartlegging av verneverdiene- Hvilke områder som bør vernes og soneinndelingen- Hvilke følger vernebestemmelsene får for lokalbefolkning og næringsutvikling iområdet.Votering:Innstillingen fikk ingen stemmer og falt.Rødts forslag fikk 1 stemme (Rødt) og falt.SVs forslag fikk 2 stemmer (1SV og 1uavhengig) og falt.Fellesforslaget fra AP, FRP, H, KRF og SP ble tiltrådt med 11 mot 2 stemmer (1SV og 1Rødt)Komitè for plan, næring og miljøs forslag til uttalelse:Bystyret ser at Saltstraumen er et særegent område med store verdier. Bodø kommuneanbefaler likevel ikke at fylkesmannen i Nordlands forslag til verneforskrift blir vedtatt.Bodø bystyre finner den korte høringsfristen kritikkverdig. Den korte tidsfristen harvanskeliggjort gode faglige prosesser, begrenset bredere politiske diskusjoner/høringer, samtredusert koordineringsmulighetene mellom høringspartene.Bystyret vil påpeke behovet for en bedre og mer systematisk kartlegging av det marinebiologiske naturmangfoldet i området. Dette må skje før eventuelle vernetiltak iverksettes.Dersom en verneforskrift for Saltstraumen likevel vedtas, forutsetter bystyret at den må åpnefor den arealbruk og utbygging som Bodø kommune har vedtatt i sine arealplaner forområdet, herunder kommunedelplan for Saltstraumen. Verneforskriftens bestemmelser ogforvaltningsplanen må være tilpasset den utviklingen vedtatte planer legger opp til.Sett i lys av Saltstraumens betydning som reiselivs- og friluftsområde ber bystyret om attilrettelegging for friluftsliv og reiseliv og fortsatt bruk av området til disse aktiviteterhensyntas.Dersom et vern likevel skulle vedtas, anbefaler bystyret at forvaltningsmyndigheten leggeslokalt, samt at det opprettes et rådgivende utvalg for forvaltningen av området.Dersom et vern likevel skulle vedtas, bør verneområdet begrenses, og soneinndeling meddifferensiert vern tilstrebes.En eventuell verneplan må ikke føre til begrensningerd) i ny boligbygginge) for utviklingsmuligheter for eksistrende næringslivf) for tradisjonell bruk av fjæra.For øvrig vises det til konkrete innspill og endringer av forskriftene i kommunenssaksframlegg.Side119

SammendragBodø kommune anbefaler at det innføres et marint vern av Saltstraumen. Kommunen ber om atkommunens forslag til endringer av vernebestemmelsene tas inn i den endelige verneplanen.Oppsummering av anførsler til planforslaget:Prosessen for verneplanforslaget er ikke god og sentrale myndigheter burde gitt kommunenog andre mer tid til å bearbeide verneplanforslaget og samkjøre uttalelser.Omfanget av verneplanforslaget er stort, men kommunen ser ikke at det er faglige grunnertil å foreslå endringer av verneplangrensen.Verneplanen må ikke føre til begrensninger i ny boligbygging.Verneplanen må ikke føre til begrensninger for utviklingsmuligheter for eksisterendenæringsliv.Forvaltningsplanen må vise soneinndeling og differensiering av forvaltningen avverneområdene.Tradisjonell bruk av fjæra i planområdet må være tillatt.Det vises til konkrete forslag til endringer og tilføyelser til vernebestemmelsene som bes tattinn i endelig plan.Miljøvern- og fiskerimyndighetene bes om å innføre et forbud mot jakt med harpun innenforplanområdet.Side120

SaksopplysningerFylkesmannen har i brev av 04.02. 2013 sendt på høring forslag om vern av Saltstraumen marineverneområde i Bodø kommune. Miljøverndepartementet har i brev 30.01 13 vedtatt at arbeidet medmarin verneplan skal videreføres i en områdevis prosess. Det betyr at det tas sikte på å opprette 3marine verneområder våren/sommeren 2013. Arbeidet med de 14 andre kandidatområdenevidereføres på et seinere tidspunkt. Vernet fremmes med hjemmel i naturmangfoldlovens § 39.Høringsfristen er satt til 8. april 2013. Det har vært sendt en anmodning om utsatt høringsfrist isaken fra fylkesmannen, men Miljøverndepartementet svarte 17.mars at det ikke gis utsatthøringsfrist. Fylkesmannens frist for å oversende oppsummering av innspillene til Direktoratet forNaturforvaltning er 30.april 2013.Bodø kommune er innvilget utsatt høringsfrist slik at innstillingen fra PNM-komiteen 11.apriloversendes fylkesmannen. Endelig vedtak i bystyret ettersendes.Bodø kommune uttalte seg til oppstartsmeldingen for forslag til marin verneplan i planutvalgetsmøte 15.12. 2009 i sak PS 09/158. Dette var en felles uttalelse om Saltstraumen og Karlsøyværmarine verneplanområder. Det ble også sendt en liste over deltakere i referansegrupper for beggeverneområdene i tilknytning til denne saken.Uttalelsen fra Bodø kommune til oppstartsmeldingen:1. Planutvalget ber om at avgrensning og restriksjonsnivå vurderes nøye for å finne gode løsninger som sikrer envidere bærekraftig utvikling for områdene.2. For hvert av kandidatområde bør det etableres en lokal ressursgruppe med representanter fra berørtebrukerinteresser og kommunale fagavdelinger, som skal bistå fylkesmannen og fiskeridirektoratet inn ivernearbeidet. Ressursgruppen bør tas med på råd etter oppsummeringen av oppstartsmeldingen, underutarbeiding av verneforslaget, og før endelig tilrådning til marint vern.3. I forhold til fiskeriinteressene bør det legges opp til et fleksibelt rammeverk, hvor detaljavklaringer fastsettesgjennom det rullerende forvaltningsarbeidet.4. Mindre tiltak som oppankring av båter og fortøyning av flytebrygger og lignende som ikke er i strid medverneformålet bør fortsatt kunne tillates.5. Vernegrensen for Karsløyvær må justeres i tråd med gjeldende reguleringsplan for Kjerringøy havn, slik ateksisterende molo blir liggende utenfor vernegrensen.6. Forsvarets framtidige behov med hensyn til skyte- og øvingsfelt ”END 464” på Mjelde må vektlegges i detvidere arbeidet.7. Det forutsettes at utbyggingsområder i sjø som ligger innenfor grensen til ny kommunedelplan forSaltstraumen, avklares gjennom kommunedelplanprosessen blant annet med bakgrunn i utarbeidetkonsekvensutredning. Det forutsettes videre at det gjennom arbeidet med marin verneplan prioriteres åframskaffe nødvendige grunnlagsdata for å kunne gjennomføre en tilfredsstillende konsekvensutredning forutbyggingsområder som berører sjø.8. Området rundt eksisterende og planlagte utbyggingsområder i Saltstraumen bør tas ut av verneområdettilsvarende som for kandidatområdet Karlsøyvær. Det bør her også tas høyde for evt. framtidig utvikling. Dettegjelder spesielt Skagen gård, Fiskecampen, Tuvsjyen og bygningsmiljøet på Ripnes inkludert eksisterende kai.Det vises til at vernet ikke skal være strengere enn nødvendig for sikring av verneformålet.9. Nærmere rammer for det videre kartleggingsarbeidet, samt planer for videre miljøoppfølging og evt.ansvarsfordeling i denne sammenheng, bør fastsettes og synliggjøres i høringsforslaget. I en slik vurdering børogså evt. behov for supplering av havbruksnæringens ordinære overvåkningskrav inngå.10. For Karlsøyvær bør vernegrensen justeres i tråd med kartskisse vedlagt Kjerringøy lokalutvalgs uttalelse, slikat Kjerringøy havn og Kjerringøysundet tas ut av det foreslåtte verneområdet. Det pekes her spesielt på behovfor framtidig utvikling av de sentrumsnære områdene, for fortsatt mudring av Kjerringøy havn og mulighet forankringsplass for større båter.11. Det anses som avgjørende at drift og vedlikehold av sjøkabler/ledningsnett i sjø samt nødvendigenyetableringer for eksisterende bosetting og videre samfunnsmessig utvikling tillates gjennom utforming avverneforskriften. Alternativt må slike behov løses gjennom planmessig avgrensning i nær dialog med Bodøkommune. Dette gjelder bla. Annet drift og vedlikehold av eksisterende hovedvannledning fra Kjerringøyhandelssted til Fjære naturreservat, og kommunens planer om nyetablering av felles kloakkavløp fra Godøy uti Saltenfjorden.Side121

12. Bodø kommune kan ikke se at det foreligger nye forhold etter at kommuneplanen ble vedtatt i forhold til marinverneplan. Kommunen har ikke mottatt noen signaler tidligere om at det ikke bør avsettes områder forakvakultur innenfor foreslått avgrensning av marin verneplan. Miljøverndepartementets melding om atkommuneplanen kan bli endret ut fra nasjonale interesser kommer uten at det har foregått noen prosess verkeni forhold til kommunen eller regionale statlige myndigheter. Bodø kommune kan ikke på noen måte se at enarealavklaring i vedtatt kommunmeplan er i strid med verken de midlertidige retningslinjene for området formarint vern eller oppstartsmeldingen for marin verneplan. At Naturmangfoldloven trådte i kraft 1. juli 2009kan heller ikke anses som noe argument for å endre en allerede vedtatt kommuneplan. Kommunen vil påpekeat MD`s melding i brev av 23.11.2009 er i strid med alle tidligere retningslinjer og signaler gitt fra statligemyndigheter i saken og stiller seg uforstående til at departementet kan gripe inn for å endre vedtattkommuneplan på denne måten.Miljøverndepartementet endret kommuneplanens arealdel ved å ta ut to områder for akvakulturinnenfor området som nå er en del av forslaget til verneplan.Prosess.Det har vært holdt et møte mellom Bodø kommune og Fylkesmannen i Nordland 19.mars 2013 meddeltakelse fra både administrasjon, politikere og representant fra kommunedelsutvalget iSaltstraumen. Administrasjonen har hatt et møte med Nordland fylkeskommune om saken 20.mars2013.Kommunedelplan for Saltstraumen ble vedtatt i Bodø bystyre 24. oktober 2012 som sak PS 12/170etter flere års planprosess. Målsettinger for kommunedelplanen er følgende:Planen skal være et styringsverktøy for den videre utviklingen av området og gi befolkningen ognæringslivet forutsigbarhet i arealbruken. Planen skal:- Sikre områdets unike natur, friluftslivs- og kulturverdier og styrke disse som grunnlag forSaltstraumen som reiselivsmål, rekreasjonsområde og tettsted.- Etablere et attraktivt og trygt lokalsamfunn både for lokalbefolkningen og besøkende.- Tilrettelegge for en framtidsrettet utvikling som bygger videre på og i samspill med deverdiene som gjør området attraktivt.Bodø kommune tar utgangspunkt i kommunedelplanens tiltak og kommunedelen Saltstraumen i sinvurdering av forslag til verneplan. Videre har kommunen utarbeidet en analyse over området somberøres av verneplanforslaget (hele analysen med kart er vedlagt):Befolkning:Innenfor området bor 765 menneskero 370 kvinnero 395 mennAlderssammensetning:o 104 er eldre enn 67 åro 176 yngre enn 18 årEiendommerDet er registrert 1218 matrikkelenheter (eiendommer).BygningerTotalt er det registrert 805 bygninger i området, av disseo 316 bygninger som brukes til bolig.Side122

oooo 223 eneboliger60 bygninger som brukes til fritidsbolig.218 ulike typer drifts/lagerbygninger60 bygninger tilknyttet offentlig virksomhet eller næringCa. 15 nye bygningstiltak / fritidsbolig gitt tillatelse, ikke ferdigSlamanleggDet er 347 separate slamanlegg i området (røde prikker)Det er 3268 dekar dyrkamark i området.Landbrukseiendommer i drift (dyrhold)Det er ingen bruk i drift i området som har dyr i fjøs.PlanstatusDet er regulert 473 dekar til boligformål i området.Det er regulert 398 dekar til fritidsformål i området.Det er regulert 131 dekar til offentlig eller privat tjenesteyting i området.Det er regulert 87 dekar til næring i området.Natur/miljø.Saltstraumen som område har mange kvaliteter. Fra steinalderbosettinger på land til spesiell flora og fauna under vann.Disse tingene henger sammen. Det refereres til bruk av området i tusener av år. Saltstraumen med sitt næringsrikesjøvann har vært matfat både for mennesker andre pattedyr, fugler og fisk. Områdene rundt straumen er sterkt påvirketav tidevannets bevegelser langt opp på land til den dypeste bunn både direkte og indirekte.1. Hekkebetsanden av fugl har vært unik og vinterbeiting av sjøfugl har vært unik til alle tider. Vi ser imidlertiden sterk endring i antall sjøfugl som bruker straumen som matfat vinterstid de siste 20 årene. Ærfugler istraumen er redusert til under tiendedelen, måsefugler likeså, nye arter har begynt å trekke inn i område formatauk. Jeg referer ti de siste tre års fugletelling der lundefugl og alkekonge observeres. Årsakene til denneutviklingen er sammensatt, men viser at Saltstraumen er et komplekst økologisk system.2. Strandsonen er sårbar. Økosystemet i selve Saltstraumen referer seg til et område utenfor straummunningen tilSeivåg i vest, forbi Godøystraumen i nord, Sundstraumen i sør. Dette er områder som man fagbilogisk kan sier påvirket av Saltstraumens tidevannsutskiftning. Det er derfor naturlig at områdets avgrensning settes medbasis i en fagbiologisk begrunnelse. At man velger middels flomål på land som avgrensing er også naturligmed bakgrunn i samme argumentasjon. Biosystemet har en gradient fra øverste flomål, og for så vidt et langtstykke opp på land, til dypeste bunn. Dette gir derfor en logisk forståelse for hvorfor man setter flomål somplanens avgrensning.3. Påvirkninger i dagens bruk av Saltstraumen er endret gjennom tidene. Bly fra fiskeredskap, enorme mengdernylon, fiskemetoder som endrer artssammensetningen i straumen (selektivt fiske av kveite og steinbit) raftingvinter og sommerstid der man tar lite hensyn til ærfuglflokker og havørn på reir er registrerte problemer.Gjennom forvaltningsplan for Saltstraumen kan man få ryddet opp i slike forhold. Kloakk som føres like ut istraumen har neppe noen biologisk betydning, men er heller ikke noe å vise (fiske)turister. Det bør finnesløsninger på bruk av strandsonen og tilpasse bruken av området på en mer bærekraftig måte.VurderingerProsessen.Bodø kommune er kritisk til planprosessen. Det ble meldt oppstart av planarbeidet i 2009 og sidenhar det ikke vært noen kontakt mot kommunen eller andre grupper i kommunen. Det opplevesderfor nokså unødvendig å gi kommunen, lokalbefolkningen og andre høringsparter bare 2Side123

måneders frist for å uttale seg til planforslaget. Det har heller ikke kommet noe varsel fraMiljøverndepartementet i forkant om at saken er planlagt vedtatt av Kongen i statsråd førsommeren i år. Det er ikke mulig for kommunen på bakgrunn av dette å nå høringsfristen påordinær måte for å legge saken fram for Bodø bystyre.Generelt til verneplanforslaget.Bodø kommune mener det er viktig å ivareta Saltstraumen for framtida. Men samtidig er det viktigå ta med i saken at det har bodd folk og blitt drevet næringsaktivitet i området i historisk tid.Saltstraumen er et av de viktigste reisemålene for turister i Nord-Norge og det anses som sværtviktig å ivareta reisemålet Saltstraumen samtidig som reiselivsnæringen kan fortsette å utvikle seg.Det vises til naturmangfoldlovens § 39 om at restriksjoner på aktiviteter skal stå i forhold tilverneformålet og ikke være strengere enn nødvendig. Ut fra dette er det viktig at den vanlige brukenav verneområdet til lek, læring og rekreasjon i fjæra og fiske med stang fra land kan fortsette utenrestriksjoner. Det vises til bl.a. uttalelser fra barnehagen og skolen i Saltstraumen. Det må gå tydeligfram av forskriftene at vanlige fritidsaktiviteter og undervisning er tillatt.Verneplanforslaget bygger ikke på en systematisk kartlegging av verneverdier som vedverneplanprosesser ellers. Dette begrunnes med at det kreves store ressurser og mye tid til slikkartlegging. Det vises imidlertid til at dette kan føre til at det blir den enkelte grunneier ellertiltakshaver som må kartlegge verneverdier for å kunne vise at tiltak ikke skader verneverdier. Dettekan ikke aksepteres og det må snarest foretas en tilstrekkelig kartlegging av verneområdet.Generelt vil Bodø kommune påpeke at alle tiltak som er planlagt i vedtatte reguleringsplaner ogkommunedelplan for Saltstraumen må kunne gjennomføres. Kartlegging av verneverdier måprioriteres fra miljøvernmyndighetene innenfor områder kan få konsekvenser for videre utbyggingav boliger, næringsbygg og offentlige tjenester.Bodø kommunes konkrete forslag til merknader til forskriftene for verneplanforslaget:§ 1 Formål.Bodø kommune er enig i at Saltstraumen har unike natur- og landskapsverdier i et internasjonaltperspektiv og som også har verdens sterkeste tidevannsstrøm. Målsettingen om å ivareta detteområdet anses som en samfunnsoppgave som også Bodø kommune ønsker å bidra til. Bodøkommune viser også til at målsettingen for kommunedelplan for Saltstraumen inneholder sammeintensjon.§ 2 Geografisk avgrensning.Bodø kommune påpeker at verneplanforslaget viser et svært stort område. Det anses imidlertid atdet er en solid faglig begrunning for omfanget av vernet og særlig at det også omfatter geologiskestrukturer som er grunnlaget for straumen og plante- og dyreliv. Bodø kommune mener imidlertidat det er grunnlag for i en forvaltningsplan å differensiere forvaltningen innenfor delområder. Detanses unødvendig å forvalte alle områdene på samme måte, og viser til at straumløpet er det allerviktigste og mest sentrale området i verneplanforslaget.§ 3 Vernebestemmelser.Bodø kommune foreslår å endre ordlyden i § 3.3. Det heter i forslaget at «Området er vernet motethvert tiltak som kan endre naturmiljøet, ……»Side124

Ordet kan er lite spesifikt og det foreslås at bestemmelsen slik: «Området er vernet mot ethverttiltak som vil endre naturmiljøet, ……»Det må i tillegg presiseres i § 6 at tiltak som "dokumentert" ikke vil endre naturmiljøet, kan tillates.Det innebærer at tiltakshaver må utrede at tiltaket ikke vil medføre skadevirkninger.§ 4 Generelle unntak fra vernebestemmelsene.Bodø kommune ber om at flere punkter som i forslaget er tatt inn i bestemmelsenes § 5 løftes opp i§ 4. Dette vil gi et bedre verneplanforslag og blir mer tydelig for alle som skal bruke området.Bodø kommune ber om at bestemmelsen tydeliggjør følgende forhold:Det er tillatt med: Fiske med stang fra land, bålbrenning i fjæra, ikke-kommersiell sanking av drivved,undervisning i fjæra som beskrevet i uttalelsene fra skole og barnehage, vanligefritidsaktiviteter. Det er tillatt med tilrettelegging for friluftsliv som vist i kommunedelplan for Saltstraumen. Kaia på Ripnes skal kunne restaureres/bygges på nytt som vedtatt i KDP Saltstraumen. Mulig framføring av ny sjøkabel til Bodø sentrum.Det bes om en spesifisering av § 4 pkt. 5 om hvor og hvordan oppankring er tillatt.Bodø kommune ber om at det innføres et forbud mot jakt med harpun innenfor planområdet for åsikre steinbiten i straumen. Steinbiten er en svært viktig art for den økologiske balansen i heleverneplanområdet.Til § 4 pkt. 8.Bodø kommune har 4 store slamanlegg i området. Kapasiteten er tilpasset omfanget av regulerteboligområder. Det er ikke noe anlegg for boligområdet som er avsatt i KDP Saltstraumen vedCoop-butikken på Straumøya.Bodø kommune viser generelt til at planlagt boligbygging i Saltstraumen må kunne gjennomføresfor å sikre videre bosetting og utvikling av kommunedelen. Dette gjelder også for gjennomføringav vedtatte reguleringsplaner innenfor området.§ 5 Spesifiserte dispensasjonsbestemmelser.Det foreslås at punkt 4 og 5 flyttes til § 4.§ 6 Se forslag til endring av § 3.§ 8 Forvaltningsplan.Bodø kommune foreslår at det i forvaltningsplanen innføres differensierte bestemmelser ogsoneinndeling av verneplanområdet. Det anses at det bør være strengest forvaltning i straumløpet ogat forvaltningen kan være mindre streng i andre deler av planområdet. Forvaltningsplanen bør ogsåse på om det er mulig å gi føringer for ferdsel i området som skal sikre fuglelivet mot forstyrrelser.§9 ForvaltningsmyndighetBodø kommune anbefaler at forvaltningsmyndighet legges til regionalt nivå som Fylkesmannen iNordland eller nasjonalparkstyret.Side125

§ 10 Rådgivende utvalgDet bør opprettes et lokalt kontaktutvalg som deltar i utarbeidelsen av forvaltningsplanen og somgir råd til praktiseringen av vernet. Kommunen må være representert i utvalget.Konklusjon og anbefalingBodø kommune anbefaler at det innføres et marint vern av Saltstraumen. Kommunen ber om atkommunens forslag til endringer av vernebestemmelsene tas inn i den endelige verneplanen.Oppsummering av anførsler til planforslaget:Prosessen for verneplanforslaget er ikke god og sentrale myndigheter burde gitt kommunenog andre mer tid til å bearbeide verneplanforslaget og samkjøre uttalelser.Omfanget av verneplanforslaget er stort, men kommunen ser ikke at det er faglige grunnertil å foreslå endringer av verneplangrensen.Verneplanen må ikke føre til begrensninger i ny boligbygging.Verneplanen må ikke føre til begrensninger for utviklingsmuligheter for eksisterendenæringsliv.Forvaltningsplanen må vise soneinndeling og differensiering av forvaltningen avverneområdene.Tradisjonell bruk av fjæra i planområdet må være tillatt.Det vises til konkrete forslag til endringer og tilføyelser til vernebestemmelsene.Miljøvern- og fiskerimyndighetene bes om å innføre et forbud mot jakt med harpun innenforplanområdet.Annelise BollandbyplansjefRolf Kåre JensenRådmannHenrik K. BrækkankommunaldirektørSaksbehandlere: Annelise Bolland, Jan Wasmuth, VesaJänttiTrykte vedlegg:1 Brev fra Fylkesmannen i Nordland om høring av marint vern av Saltstraumen med kart ogforskrifter.2 Analyse av området3 Uttalelse fra Saltstraumen nærmiljøkontorSide126

Fylkesmannen iNordland,1*-- Li 1SSaksbehandler, innvalgstelefon og e-post: Vår dato Vår referanse Vår arkivkodeGunhild Garte Nervold, 75531564 04.02.2013 2009/7517 432.6fmnogne@fylkesmannen.no Deres dato Deres referanseSe adresselisteHøring av forslag om vern av Saltstraumen marine verneområde i BodøkommuneSom ledd i arbeidet med marin verneplan, ble melding om oppstart av planarbeidet forSaltstraumen utsendt ved fylkesmannens brev av 27.08.09.I henhold til brev av 30.01.13 fra Miljøverndepartementet og brev av 01.02.13 fraDirektoratet for naturforvaltning, videreføres arbeidet med marin verneplan, men arbeidetlegges nå om fra en puljevis til en mer områdevis prosess. Det tas sikte på å opprette marineverneområder etter naturmangfoldloven § 39 i områdene Framvaren i Vest-Agder,Tautraryggen i Nord-Trøndelag og Saltstraumen i Nordland våren/sommeren 2013. Avdepartementets brev fremgår det videre at dette ikke innebærer endring i status for deøvrige 14 områdene hvor den formelle verneprosessen ble kunngjort i 2009 eller de øvrige19 kandidatområdene. Dette innebærer heller ingen endring for de midlertidigeretningslinjene fra 2005. Arbeidet med vern av disse øvrige områdene vil videreføres på etsenere tidspunkt.Direktoratet for naturforvaltning har på grunnlag av departementets brev bedtFylkesmannen sende verneforslag for Saltstraumen på høring. Fristen for fylkesmannensoppsummering av høringsuttalelser og tilråding er satt til 30. april 2013.Høringsdokument og tidligere sendt oppstartsmelding for Saltstraumen datert 14.11.09,forslag til verneforskrift, kart og adresseliste er vedlagt. Høringsdokument, forslag tilverneforskrift, kart, adresseliste og oppdragsbrev, samt oppstartsmelding og oppsummeringav innspill til denne, finnes dessuten på htt ://www.f Ikesmannen.no/Nordland.Dokumentene er også lagt ut til offentlig ettersyn på Saltstraumen nærmiljøkontor,Nærmiljøsenteret på Knaplund.På møte med et utvidet kommunedelsutvalg den 31.01.13 kom det også innspill om at detønskes etablert et boligfelt på Saltstraumen, og at dette vil føre til utvidelse av eksisterendekloakkanlegg, eventuelt et nytt kloakkanlegg. Det er viktig at omfanget av dette belysesunder høringen og så opplysningene følger saken videre og verneforskriften eventueltjusteres i forhold til dette.Statens hus Miljøvernavdelinga E-postMoloveien 10, 8002 Bodo fmnopost@fylkesmannen.noTelefon: 75 53 15 00 Telefon: 75 53 15 80 InternettTelefaks: 75 52 09 77 Telefaks: 75 52 09 77 www.fylkesmannen.no/nordlandSide127

Side 2 av 2Spørsmål eller ønsker om å få plandokumentene tilsendt, kan rettes til Fylkesmannen iNordland v/ Gunhild Garte Nervold, telefon 75 53 15 64 / e-postfmnoeme@f lkesmannen.no.Uttalelser til forslaget sendes til: Fylkesmannen i Nordland, Moloveien 10, 8002 Bodø,eller fortrinnsvis elektronisk til fmno ost@f Ikesrnannen.no innen 8. april2013.Fylkesmannen vil under høringen avholde et åpent møte der saken presenteres, det svarespå spørsmål og er mulighet til å komme med innspill. Dato for møtet annonseres nærmerenår denne er bestemt. Om ønskelig vil Fylkesmannen også stille på befaringer og væretilgjengelig på andre måter.I etterkant av høringen vil fylkesmannen oversende oppsummering av høringsuttalelser ogtilråding til Direktoratet for naturforvaltning. Direktoratet vil deretter oversende tilråding tilMiljøverndepartementet. Endelig vedtak fattes ved kongelig resolusjon.Med hilsenRoar Høgsæt (e.f.)fylkesmiljøvernsjef Gunnar Rofstad (e.f.)seksjonslederDette brevet er godkjent elektronisk og har derfor ikke underskrift.Kopi (per e-post) til:MiljøverndepartementetDirektoratet for naturforvaltningVedlegg:1 Høringsdokument2 Oppstartsmelding av 14.11.20093 Forslag til verneforskrift4 Forslag til kart5 AdresselisteSide128

Høringsdokument - forslag om opprettelse av Saltstraumen marine verneområdeBakgrunnForslag om vern av Saltstraumen er et ledd i arbeidet med å verne et representativt utvalg avnorsk natur for kommende generasjoner. Saltstraumen er ett av tre prioriterte forslag somsendes ut på høring samtidig, med sikte på å opprette de første marine verneområdene etternaturmangfoldloven § 39.Saltstraumen er også ett av 36 kandidatområder for marint vern som ble utpekt i tilrådningerfra Rådgivende utvalg for marin verneplan. Utvalget var bredt sammensatt og ble nedsatt avMiljøverndepartementet i samråd med Fiskeri- og kystdepartementet (den gangFiskeridepartementet) og Olje- og energidepartementet i 2001. Utvalget ga sin endeligetilråding i 2004. Utvalget vurderte at de 36 områdene til sammen representerte et godt ogbalansert utvalg av undersjøisk natur fra kysten og skjærgården. Ved utvelgelse blesæregenhet og representativitet sett i forhold til regioner og kyststrekninger vektlagt. Det bleogså vektlagt at områdene skulle være lite påvirket og kunne tjene som referanseområder forforskning og overvåking.Utvalget delte områdene inn i 6 kategorier, og Saltstraumen ble plassert i kategori 2 —Strømrike områder.Melding om oppstart av planarbeidet ble i 2009 kunngjort og sendt ut på en bredinnspillsrunde til grunneiere, lokale, regionale og sentrale etater og organisasjoner. Imeldingen ble bl.a. mulige restriksjoner skissert med utgangspunkt i anbefalingene frarådgivende utvalg. Det er tatt utgangspunkt i oppstartsmeldingen og innspill til denne.Nærmere om områdetForslaget til marint verneområde omfatter et område på ca. 19 km2og som i sin helhet ligger iBodø konmiune i Nordland fylke.Saltstraumen forbinder Skjerstadfjorden innenfor med Saltenfjorden utenfor og regnes somverdens sterkeste tidevannsstrøm. Bassenget i Skjerstadfjorden er svært dypt (527 rn) og haret høyt oksygeninnhold i hele vannsøylen pga. god vannutskiftning gjennom Saltstraumen.Saltstraumen har et terskeldyp på 26 m og munningsbredde på 255 m i overflaten.Dempningen gjennom Saltstraumen gjør at forskjellen mellom flo og fjære i Skjerstadfjordener under 70 % av hva den er utenfor terskelen. Det er beregnet at 3 500 m3 vann strømmerover terskelen hvert sekund i gjennomsnitt. Maksimal vannhastighet er målt til 20 knop / 37km/t.I tillegg til hovedstrømmen gjennom Saltstraumen er det også forbindelse ut fraSkjerstadfjorden gjennom Indre Sundan og Sundstraumen i sørvest og den grunneGodøystraumen i nordøst. Berggrunnen på nordsiden av Sundstraumen består avkalkspatmarmor. Kalkfuruskogen utgjør et særpreget og karakteristisk landskapselement påbegge sider av Indre Sundan og Sundstraumområdet. Dette er en av de største gjenværendeutforminger av lite påvirket kalkfuruskog. Sundstraumlian naturreservat ligger i ei sorvendt lipå nordsida av Sundstraumen, og grenser til det marine verneforslaget.Den sterke strømmen vanskeliggjør undersøkelser og til tross for områdets spesielleegenskaper er ikke det marine biologiske mangfoldet i selve straumen særlig godt undersøkteller dokumentert. Basert på tilfeldige observasjoner og foto fra dykkere, samt materialeSide129

innsamlet til undervisning er det laget en oversikt over arter som forekommer her. Denneinkluderer en lang rekke arter, bl.a. sjøbusk, sjøtre, dødmannshånd, brødsvamp, sjøliljer samtmange skjell, snegler, krepsdyr, mosdyr, sekkedyr, sjøstjerner, slangestjerner, børstemark,fisk, m.m. Saltstraumen er meget fiskerik og er kjent for store individer. Verdens største seitatt på stang er fisket her.Det foreslåtte verneområdet er vist på vedlagte kart. Strandsonen i Saltstraumen er en viktigdel av verneformålet, og det foreslås at grensen trekkes opp mot land slik at det omfattertidevannssonen opp til midlere høyvann (normal flo). Dette medfører at området vil berøreprivat grunn.Området er nærmere beskrevet i oppstartsmeldingenfor Saltstraumen.BrukerinteresserOmrådet har begrenset betydning for kommersielt fiske. Næringsfiske med gam etter sei,torsk, kveite, uer og breiflabb foregår på fem felt innenfor området til ulike tider på året. Etreketrålfelt berører den vestlige og nordlige del av utredningsområdet. I tillegg er det etbetydelig fritidsfiske med stang og snøre. Det legges ikke opp til regulering av fiskeriaktivitet.Forslaget vil derfor ikke ha konsekvenser for fiskeriaktivitet.Potensialet for akvakultur i området er begrenset, både for dyrking av skalldyr ogmatfiskoppdrett. Årsakene er veterinære avstandskrav, ferdsel (avstand til hvit sektor motfyrlykt) og eksponeringsgrad i området. Hvorvidt vem vil medføre konsekvenser for ev.fremtidig oppdrett, vil avhenge av konkrete vurderinger av om slik aktivitet er forenlig medverneformålet.Området er et meget viktig friluftsområde og tre statlig sikrede friluftsområder ligger vedSaltstraumen. Normal friluftsaktivitet vil ikke være i strid med verneformålet, ogforskriftsforslaget vil derfor ikke ha konsekvenser for slik aktivitet. Forskriftsforslaget åpnerfor at tilretteleggingstiltak for friluftsliv kan tillates etter søknad. Området er også viktig forreiselivet. Så lenge slik aktivitet ikke medfører fysiske inngrep i det marine miljøet, vil detikke være i strid med verneformålet.Området har betydning for forskning og undervisning. Forslaget tilrettelegger nettopp forforskningsaktivitet, bl.a. ved at området er ment å skulle tjene som et referanseområde forforskning og overvåking.Brukerinteresser er nærmere omtalt i oppstartsmeldingen for Saltstraumen og ioppsummeringen av innspill til meldingen.Nærmere om forslag til forskriftBeskriver formålet med vernet. Saltstraumen regnes som verdens sterkestetidevannsstrøm. Området har et rikt dyreliv, herunder fastsittende former som sjøanemoner,skjell, svamper og koraller. Området har stor naturvitenskapelig interesse. Verneformåletknytter seg til sjøbunnen.Gir opplysninger om eiendomsforhold, området størrelse og avgrensning, samt kart.Side130

Angir hvilke vernebestemmelser (restriksjoner) som gjelder i området. Bestemmelseneomfatter vern av vegetasjon og dyreliv mot skade og ødeleggelse, samt vern av området mottiltak som kan endre naturmiljøet.Angir generelle unntak fra vernebestemmelsene, dvs, tiltak/aktiviteter som er tillatt utenat det er nødvendig å søke om tillatelse. Dette omfatter bl.a. fiske og annen høsting, fangst,jakt, vedlikehold, ferdsel med båt eller andre fartøyer, herunder oppankring for å fortøye motland og drift av eksisterende anlegg og innretninger samt oppgradering/fornyelse av sjøkablernår det ikke forutsettes vesentlige endringer i forhold til verneformålet.Angir tiltak/aktiviteter som kan tillates etter søknad. Dette omfatter innretninger fornavigasjonsveiledning og legging av kabler og rørledninger, oppgradering/fornyelse avsjøkabler som ikke faller inn under § 4, tiltak som innebærer små inngrep på bunnen og somikke påvirker de marine verneverdiene inkl. vannutskiftning og strømforhold nevneverdig,vedlikeholdsmudring samt mindre uttak av sand til eget bruk for grunneier.Inneholder generelle dispensasjonsbestemmelser. Disse bestemmelsene i inngår inaturmangfoldloven § 48, og er tatt med i forskriften av opplysningshensyn.Omhandler iverksetting av tiltak for å opprettholde eller oppnå ønsket tilstand som erformålet. Hjemmel til å foreta skjøtselstiltak inngår i naturmangfoldloven § 47, og er tatt medi forskriften av opplysningshensyn.Gir bestemmelser om utarbeidelse av forvaltningsplan for verneområdet.Gir bestemmelse om fastsettelse av forvaltningsrnyndighet.§ 10 Gir bestemmelse om at det kan opprettes rådgivende utvalg for området.§ 11: Angir tidspunkt for ikrafttredelse av forskriften.Økonomiske og administrative konsekvenserDN har myndighet til å fastsette hvem som skal være forvaltningsmyndighetverneområdene.forKostnader i forbindelse med merking av grenser, oppsyn m.m. blir dekket innenfor deordinære budsjettpostene.En forvaltningsplanfor områdene må ferdigstilles snarest mulig etter vernevedtak.Eventuelle utgifter til erstatning og gjennomføring av en eventuell erstatningsprosess, samtmerking og oppsetting av skilt, forutsettes dekket innenfor bevilgningen og tilsagnsfullmaktenunder kap. 1427 post 32. Utarbeiding av forvaltningsplan og etablering av oppsyn og skjøtselvil dekkes innenfor de til enhver tid gjeldende budsjettrammer.Side131

Nasjonal marin verneplan - oppstartsmelding forSaltstraumenSaltstraumen er ett av 36 kandidatområder som skal utredes med utgangspunkt i tilrådningerfra Rådgivende utvalg for marin verneplan jf. føringer gitt av Miljøverndepartementet isamråd med Fiskeri- og kystdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Olje- ogenergidepartementet. Saltstraumen er ett av 17 kandidatområder som er klarert for oppstart iførste pulje gjennom forvaltningsplanen for Norskehavet.Denne oppstartsmeldingen markerer starten på en planprosess som vil ende opp i et konkrethøringsforslag som vil bli sendt berørte parter på formell høring. Fylkesmannen i Nordland eransvarlig for planprosessen innen rammer satt av Direktoratet for naturforvaltning. Arbeidetskjer i tett samarbeid med Fiskeridirektoratet sentralt og regionalt. Rammene for arbeidet ernærmere omtalt i generell del av oppstartsmeldinga.Området inngår i kategori 2 —Strømrike lokaliteter, og ligger i Vestnorsk subprovins.Areal, geografisk plassering og avgrensningPlanområdet er ca. 19 km2og ligger i sin helhet i Bodø kommune i Nordland fylke.Planområdet er vist på vedlagte kart. Strandsonen i Saltstraumen er en viktig del avverneformålet, og det er derfor aktuelt å trekke grensen opp mot land slik at det omfattertidevannssonen. Dette medfører at det marine beskyttede området vil berøre privat grunn.Grensen mellom Sundstraumlia naturreservat og planområdet vil bli trekt ved middelhøyvann.Verneverdier og -formålSaltstraumen inngår som ett av fem områder i kategorien Strømrike lokaliteter i marinverneplan. Områdene er i hovedsak hardbunnslokaliteter hvor den sterke strømmen gjør atfint materiale ikke sedimenterer og danner avsetninger. Områdene er karakterisert ved et riktdyreliv med fastsittende former som sjøanemoner, skjell, svamper, bløtkoraller, steinkorallerm.m. Saltstraumen er en terskel med meget sterk strøm som utgjør verdens sterkestemalstrøm. Området har et rikt dyreliv av fastsittende former og fisk. Verneverdien utgjøres avden geologiske strukturen og det rike dyrelivet. Verneformålet er å ta vare på de spesiellegeologiske strukturene og det rike dyrelivet inklusiv forekomster av korallrev og andre grunnespektakulære forekomster av koraller og andre arter.Geologiske, fysiske og biologiske forholdSaltstraumen forbinder Skjerstadfjorden innenfor med Saltenfjorden utenfor og regnes somverdens sterkeste malstrøm. Bassenget i Skjerstadfjorden er svært dypt (527 m) og har ethøyt oksygeninnhold i hele vannsøylen pga. god vannutskiftning gjennom Saltstraumen.Saltstraumen har et terskeldyp på 26 m og munningsbredde på 255 m i overflaten.Dempningen gjennom Saltstraumen gjør at forskjellen mellom flo og fjære i Skjerstadfjordener under 70 % av hva den er utenfor terskelen. Det er beregnet at 3 500 m3 vann strømmerover terskelen hvert sekund i gjennomsnitt. Maksimal vannhastighet er målt til 20 knop / 37km/t.I tillegg til hovedstrømmen gjennom Saltstraumen er det også forbindelse ut fraSkjerstadfjorden gjennom Indre Sundan og Sundstraumen i sørvest og den grunneGodøystraumen i nordøst. Berggrunnen på nordsiden av Sundstraumen består avkalkspatmarmor. Kalkfuruskogen utgjør et særpreget og karakteristisk landskapselement påbegge sider av Indre Sundan og Sundstraumområdet. Dette er en av de størstegjenværende utforminger av lite påvirket kalkfuruskog.Fylkesmannen i Nordland/Direktoratet for naturforvaltning august 2009Side132

2Den sterke strømmen vanskeliggjør undersøkelser og til tross for områdets spesielleegenskaper er ikke det marine biologiske mangfoldet i selve straumen særlig godt undersøkteller dokumentert. Basert på tilfeldige observasjoner og foto fra dykkere, samt materialeinnsamlet til undervisning er det laget en oversikt over arter som forekommer her. Denneinkluderer en lang rekke arter, bl.a. sjøbusk, sjøtre, dødmannshånd, brødsvamp, sjøliljersamt mange skjell, snegler, krepsdyr, mosdyr, sekkedyr, sjøstjerner, slangestjerner,børstemark, fisk, m.m. Saltstraumen er meget fiskerik og er kjent for store individer. Verdensstørste sei er tatt på fiskestang her.Det er dokumentert to korallrev bestående av steinkoraller lenger ut i Saltfjorden, og det kanikke utelukkes at det kan forekomme slike også lenger inn i fjorden, også innenforarbeidsgrensene til det foreslåtte marine verneområdet. Sportsdykkere har registrert etkorallrev, som sannsynligvis består av hornkoraller like innenfor straumen.I Saltstraumen hekker det svartbak, gråmåke, tjeld og store mengder ærfugl. Det overvintrerogså 2000 —3000 ærfugl i selve straumen, som er et viktig beiteområde for dykkende sjøfuglgenerelt. I den grunne Godøystraumen mellomlander mye vade- og sjøfugl på trekk, og detbeiter mye vade- og sjøfugl i dette gruntvannsområdet hele året. Det er åtte registrertereirlokaliteter for havørn i området, de fleste i Sundstraumsområdet.KulturminnerDet er registrert steinalderbosetning på begge sider av Saltstraumen, og ved Ripnes kai erdet en del minner fra jemalder. Godøy var et høvdingsete på 900-tallet. Høvdingen Raud denRame holdt til i området, beskrevet i Snorres saga. I tillegg til en rekke gravm inner frajernalder, er det nylig registrert boplasser fra eldre steinalder (datert til om lag 6000 f.kr.)rundt Godøystraumen. Også løsfunn fra steinalder og gårdshauger fra middelalderen erregistrert helt inntil det foreslåtte marine vernområdet.Siden landet har hevet seg vesentlig fra siste istid, har de marine avsetningene, det marintformede landskapet og de marine kulturminnene havnet et stykke inne på land rundtSaltstraumen. Den tidlige bosetningen har en sannsynlig sammenheng med det enormt rikemarine biologiske mangfoldet knyttet til tidevannsstrømmene.Saltstraumbrua fra 70-tallet er et landemerke fra Bodø, og har fått vernestatus avvegmyndighetene.Tromsø Museum har, på oppdrag fra Riksantikvaren, utarbeidet en oversikt over områdersom skal prioriteres med tanke på kulturminner. Disse områdene ble valgt ut på bakgrunn avkjent kunnskap som kan indikere kulturminner under vann i kombinasjon med kunnskap omhvor godt kulturminner kan bevares i området. Områdene blir kalt prioritertemarinarkeologiske territorier (PRIMAT), og Saltstraumen inngår i et slikt område.BrukerinteresserFiskeDet er registrert et gyte- og oppvekstområde for torsk, sei og hyse som strekker seg fraGodøystrømmen, langs nordsiden av Knaplundøy, gjennom Saltstraumen og ned tilLaukeng. I Seivågen er det registrert en låssettingsplass for sei som benyttes til seifiske omhøsten.Næringsfiske med garn etter sei, torsk, kveite, uer og breiflabb foregår på fem felt innenforområdet til ulike tider på året. Et reketrålfelt berører den vestlige og nordlige del avutredningsområdet. I tillegg er det et betydelig fritidsfiske med stang og snøre.AkvakulturFylkesmannen i Nordland/Direktoratet for naturforvaltning august 2009Side133

3Det er lite akvakulturaktivitet i området. Det er tildelt én tillatelse til dyrking av blåskjell innenutredningsområdet for vern. Anlegget er lokalisert i Bunesbukta. Potensialet for akvakultur iområdet er begrenset, både for dyrking av skalldyr og matfiskoppdrett. Årsakene erveterinære avstandskrav, ferdsel (avstand til hvit sektor) og eksponeringsgrad i området.TidevannskraftI 2006 søkte Tide Tec AS NVE om konsesjon til utbygging av tidevannskraftanlegg iSundstraumen. Fylkesmannen i Nordland frarådet denne etableringen med tanke påpotensielle verneverdier i det foreslåtte marine beskyttede området. Høgskolen i Bodø ogBodø kommune frarådet også denne etableringen. Tide Tec AS fikk ikke tildelt konsesjon.Reiseliv Saltstraumen er en viktig turistattraksjon i Bodø kommune og bidrar til aktivitet for et hotell,fire kafeer, en butikk, tre campingplasser og én båtutleier.Friluftsliv Hele sjøarealet av selve Saltstraumen har internasjonal verdi som friluftsområde. Det foregåret utstrakt sportsfiske fra land og fra småbåter av fiskere fra kommunen, samt tilreisendenorske og utenlandske turister. I tillegg til fritidsfiske er det et godt tilrettelagt nettverk av stierved opplevelsessenteret med fokus på kulturminner —"Fotefar i Nord". Sportsdykking foregåri en drøy halvtime ved høy- og lavvann, når strømmen er såpass rolig at en kan drive medden ene veien og så tilbake til utgangspunktet.Innenfor planområdet er det tre strandområder av lokal verdi som friluftsområde. Ett vest forkystriksvegen på Tverlandet utenfor Skålbunes, ett på nordsida av Straumøya utenfor Seivågog ett på nordøstsida av Knaplund mellom kystriksveien og Saltenfjorden.Det er også tre statlige sikra friluftsområder ved Saltstaumen. Det ene området omfattervestsida av selve Saltstraumen, og ervervsavtalen sikrer byggeforbud i et stort område og friferdsel på innmark i et 60 meter bredt belte fra Storholmen nord til Kobbskjæret, deretter i et40 meter belte til eiendommens nordgrense. Det andre området er den største eiendommenpå østsida av selve Saltstraumen, og ble ervervet i 1970 for å sikre fri ferdsel langs sjøen.Det siste statlige sikra friluftsområdet er Vestvika, øst for selve Saltstraumen, som bleerverva for å sikre fri ferdsel.SkipstrafikkEn biled går gjennom området.Bruk i forsknin ssammenhenHøgskolen i Bodø har gjort en del undersøkelser knyttet til det marine miljøet innenfor ogutenfor selve Saltstraumen, samt undersøkelser av makroalger og kråkeboller direkte iGodøystraumen. Det er gjort undersøkelser av overvintrende sjøfugl her ved Norsk instituttfor naturforskning og Norsk ornitologisk forening. Nordlandsforskning har også brukt enlokalitet innenfor det foreslåtte marine verneområdet i undersøkelser av oterbestanden iSalten. Universitetet i Bergen har i tillegg gjort en del oseanografiske undersøkelser ogmodelleringer av strømforholdene i Saltstraumen. Saltstraumen egner seg godt iundervisningssammenheng for høgskolestudenter i Bodø, og skoleelever fra heleSaltenregionen bruker området som ekskursjonsmål. Her finnes tema innen geologi,marinbiologi, kulturhistorie og arkeologi.Eksisterende vernUtredningsområdet for marin verneplan i Saltstraumen grenser til Sundstraumlianaturreservat som ligger i ei sørvendt li på nordsida av Sundstraumen. Formålet medfredningen er å bevare en variert furu- og blandingsskog med det tilhørende plante- ogFylkesmannen i Nordland/Direktoratet for naturforvaltning august 2009Side134

4dyrelivet. Sundstraumlia utgjør en av de største gjenværende utforminger av lite påvirketkalkfuruskog av "Salten-type", og dekker et fem kilometer langt område.PlansituasjonKommuneplanens arealdel for Bodø kommune 2009-2021 ble vedtatt 19. juni 2009. I dennearealdelen er to områder innenfor utredningsområdet for marint vern avsatt til akvakultur ogakvakultur/fiskeri. Dette gjelder hhv. område 13AF Godøy og 14/A/AF Seivågskagen. I tillegger det avsatt et område for akvakultur, 15A, på Sjetnes ved Straumøya. Sistnevnte områdeligger utenfor utredningsområdet.Bodø kommune har også startet prosessen med å utarbeide en kommunedelplan forSaltstraumen. Planprogrammet lå ute på høring fra 9. mai til 19. juni 2009.Kommunedelplanen skal omfatte Tuv, Saltstraumen og de delene av Godøya og Straumøyasom ligger nærmest straumen.ReferanseområdeReferanseområder skal tjene som grunnlag for å sammenligne status og utvikling i påvirkedeområder i forhold til områder med ingen eller liten påvirkning. Rådgivende utvalg for marinverneplan har foreslått området som supplerende område for forskning og undervisning itilknytning til generelle referanseområder.Aktuelle virkemidlerEt utgangspunkt for vurdering av virkemidler er tilrådningene fra Rådgivende utvalg for marinverneplan mht. verneverdier og —formål, og forslag til mulig anvendelse av lovverk fra DN ogdirektoratsgruppen. Det ble foreslått at bruk av naturvernloven og vernekategoriennaturreservat vurderes. Naturvernloven er nå avløst av den nye naturmangfoldloven. Etterdenne loven er det aktuelt å vurdere Saltstraumen som marint verneområde i henhold tilloven § 39. Alternativt vil beskyttelse av området ved bruk av havressursloven,akvakulturloven og havne- og farvannsloven, jf. den generelle oppstartsmeldingen, også blivurdert.Mulige virkninger av verne4beskyttelsesforslagetRestriksjonsnivå i forhold til ulike aktiviteter skal utredes nærmere i den videre prosessenmed utgangspunkt i tilrådingene fra Rådgivende utvalg for marin verneplan. Utgangspunkteter at tiltak som utfylling, byggevirksomhet, mudring, deponering av masse,undervannssprengning, kabellegging, utslipp av kjølevann, utslipp av ballastvann, omrøringav vannmasser, utnyttelse av mineralske ressurser, installasjoner for energiutnytting ogskjellskraping ikke tillates. Kabellegging i mindre omfang kan ev. tillates. Det legges ikke opptil restriksjoner på drift og vedlikehold av eksisterende anlegg og innretninger. Det leggesheller ikke opp til restriksjoner på skipsfart. Når det gjelder havbeite er tilnærmingen atområdet bør forbli mest mulig upåvirket av slik aktivitet, mens en kan høste bærekraftig franaturlige bestander eller forekomster.Et vernevedtak i Saltstraumen vil føre til forholdsvis strenge restriksjoner for tekniske inngrepog milde eller ingen restriksjoner for fiskeriaktiviteter og reiseliv.Det er særlig viktig å beskytte området mot tekniske og fysiske inngrep som kan endre degeologiske og fysiske forholdene som igjen er avgjørende for det rike dyrelivet her. Detavgjørende blir her at de marine delene av området ikke berøres av uttak eller deponeringmasser, plassering av konstruksjoner eller partikkelbelastning fra inngrep i nærområdene.avSaltstraumen har et stort potensial for produksjon av tidevannskraft. Både konstruksjon ogdrift av et slikt anlegg må forventes å innvirke på strømmen og det marine miljø. Vern vilderfor begrense eventuell utvikling av tidevannskraft.Fylkesmannen i Nordland/Direktoratet for naturforvaltning august 2009Side135

5Området har begrenset betydning for kommersielt fiske. Fiske med passive redskaper(teiner, garn og snøre) forventes ikke å komme i konflikt med marine vemeverdier, menomfanget og påvirkningen fra slikt fiske bør overvåkes. Det kan gjøres unntak for sensitivedeler av områdene hvor det forekommer koraller som kan skades ved bruk av garn og line.Forslaget vil få lite negative konsekvenser for dagens fiskeriaktivitet.I utgangspunktet er fritidsfiske, friluftsliv og reiseliv lite problematisk i forhold tilverneformålet. Stort omfang av fritidsfiske kan imidlertid medføre påvirkning i form av tap avredskaper (sluk, søkke og snøre) og ødeleggelse av sensitive organismer som f.eks.bløtkoraller. Omfang og påvirking fra fritidsfiske bør overvåkes og eventuelle tiltak kanvurderes.Dykking kan medføre påvirkning på habitater og arter (f.eks. koraller) gjennom høsting ellerinnsamling av forekomster og ankring. Det kan derfor bli aktuelt å regulere plukking avmuslinger og andre bunnlevende organismer, ankring på bestemte steder og lignende. Dettefor å hindre at verneverdiene i Saltstraumen forringes.Det er i drift to anlegg for dyrking av blåskjell. Akvakultur vil i moderat omfang ikke påvirkeverneverdiene. Det rike dyrelivet i områdene gjenspeiler store transporter av plankton ogorganisk materiale med strømmene. Omfanget av akvakultur bør reguleres slik at denaturlige stofftransportene ikke påvirkes i nevneverdig grad. Potensialet for akvakulturvurderes også som begrenset. Det er imidlertid gode dybder og en betydeligvanngjennomstrømming i de sørlige og østlige delene av det foreslåtte marineverneområdet. Stor vanngjennomstrømning kombinert med stor dybde tilsier at akvakulturikke vil være i betydelig konflikt med beskyttelse av området.Konsekvensene av verneforslaget for Saltstraumen skal belyses nærmere gjennom denordinære planprosessen, som bl.a. vil omfatte møter med berørte parter og offentlig høring.ForvaltningForvaltningsplan Det vil bli utarbeidet forvaltningsplaner for områdene i planen. Disse vil vise tiltak for åfremme formålet med vernet, og de vil presisere hvordan verneforskrifter og andrebeskyttelsestiltak skal praktiseres. Akvakultur vil kunne være et aktuelt tema. Omfang ogeffekter av fiske, turisme og dykking vil også kunne bli belyst i forvaltningsplanen.Forvaltnin sm ndi heterDirektoratet for naturforvaltning fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndighet etternaturmangfoldloven. Fiskeridirektoratet har ansvaret for forvaltning etter havressursloven ogakvakulturloven. For forvaltning etter havne- og farvannsloven vil Kystverket være ansvarligmyndighet. (Det tas sikte på at ny lov kan tre i kraft 1. januar 2010).Det vil bli lagt opp til ulike prosesser for å involvere berørte myndigheter, organisasjoner ognæringsutøvere i forvaltningen av områdene.Fylkesmannen i Nordland/Direktoratet for naturforvaltning august 2009Side136

Forslag til forskrift om vern av Saltstraumen marine verneområde i Bodo kommune iNordland fylkeFastsatt ved kongelig resolusjonmed hjemmel i lov 19.juni 2009 nr.100 om forvaltning avnaturens mangfold (naturmangfoldloven) § 34 jf § 39 og § 62. Fremmet av Miljøverndepartementet.§ 1 FormålFormålet med Saltstraumen marine verneområde er å ta vare på et område som inneholdertruet, sjelden og sårbar natur, representerer bestemte typer natur og som har særskiltnaturvitenskapelig verdi. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i mest mulig urørttilstand, og området skal kunne tjene som referanseområde for forskning og overvåking.Saltstraumen regnes som verdens sterkeste tidevannsstrøm. I tillegg til hovedstrømmengjennom Saltstraumen, er det også forbindelse ut fra Skjerstadflorden gjennom Indre Sundanog Sundstraumen i sørvest og den grunne Godøystraumen i nordøst. Området har et riktdyreliv, herunder fastsittende former som sjøanemoner, skjell, svamper og koraller. Despesielle strømforholdene er bestemt av de geologiske strukturene, og har stor betydning forplante- og dyrelivet i området.Verneformåletknytter seg til sjøbunnen.§ 2 Geografisk avgrensingDet marine verneområdet berører følgende gnr/bnr: 73/70, 74/1, 74/2, 74/3, 74/4, 74/6, 74/8,74/10, 74/46, 75/1, 75/2, 75/4, 75/6, 75/7, 75/8, 75/9, 75/10, 75/11, 75/13, 75/14, 75/16,75/37, 75/40, 75/52, 76/1, 76/2, 76/3, 76/4, 76/8, 76/11, 76/26, 76/57, 77/1, 77/2, 77/4, 77/5,77/7, 77/8, 77/9, 77/10, 77/12, 77/15, 77/18, 77/30, 77/39, 77/58, 77/62, 77/68, 77/69, 77/70,77/75, 77/76, 77/94, 77/107, 77/148, 77/167, 77/169, 78/1, 78/2, 78/3, 78/4, 78/5, 78/6, 78/8,78/9, 78/10, 78/15, 78/17, 78/25, 78/30, 78/39, 78/44, 78/74, 78/102, 78/103, 80/5, 80/19,80/42, 80/52, 80/53, 84/3, 84/9, 85/1, 85/2, 85/4, 85/5, 86/1, 86/2, 86/3, 86/4, 86/8, 86/9,86/14, 86/20, 86/21, 86/22, 86/23, 86/24, 86/25, 86/26, 87/1, 88/3, 88/4, 88/7, 88/9, 88/15,88/21, 88/25, 88/27, 88/38, 88/39, 88/45, 88/65, 89/1, 89/2, 89/3, 89/6, 89/7, 90/1, 90/3, 90/4,90/6, 90/7, 90/8, 90/9, 90/10, 90/14, 101/2, 143/1, 143/3, 201/2 og 201/3 i Bodø kommune.Det marine verneområdet dekker et sjøareal på 19 km2 (inkl. landareal i tidevannssonen opptil midlere høyvann (normal flo)). Verneområdet omfatter overflaten, vannsøylen ogsjøbumien.Grensene for det marine verneområdet går fram av kart i målestokk 1:40 000 datertMiljøverndepartementet Knekkpunktene skal koordinatfestes.Verneforskriften med kart oppbevares i Bodø kommune, hos Fylkesmatmen i Nordland, iMiljødirektoratet og i Miljøverndepartementet.§ 3 VernebestemmelserI det marine verneområdet må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt iverneformålet.I det marine verneområdet gjelder følgende vernebestemmelser:1. Vegetasjonen, herunder tang, tare og andre marine planter, er vernet mot enhver formfor skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fierne vegetasjon fra verneområdet.Planting av vegetasjon er forbudt.Side137

Dyrelivet i sjø er vernet mot enhver form for skade og ødeleggelse. Utsetting avorganismer er forbudt.Området er vernet mot ethvert tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. etableringav ulike typer anlegg (herunder akvakulturanlegg), utfylling, byggevirksomhet,plassering av konstruksjoner på sjøbunnen, andre varige eller midlertidigeinnretninger, legging av rørledninger og kabler, konsentrerte forurensningstilførsler(herunder utføring av kloakk), mudring, uttak og deponering av masse, sprengning,boring, utslipp av kjølevann fra land og oppankring. Forsopling er forbudt.Opplistingen av tiltak er ikke uttømmende.§ 4 Generelle unntak fra vernebestemmelseneBestemmelsene i § 3 er ikke til hinder for:Gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i forbindelse med ambulanse-,politi-, brannvern-, oljevern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring avskjøtsels- og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten.Unntaket gjelder ikke øvingsvirksomhet.Høsting av viltlevende marine ressurser i samsvar med havressursloven og annetgjeldende lovverk, med unntak for høsting av vegetasjon, herunder tang, tare og andremarine planter.Fiske i samsvar med lakse- og innlandsflskloven.Jakt og fangst i samsvar med gjeldende lovverk.Ferdsel med båt eller andre fartøyer, herunder oppankring mot land.Drift og vedlikehold av eksisterende sjømerker og andre navigasjonsinstallasjoner.Drift og vedlikehold av eksisterende sjøkabler og nødvendig istandsetting ved akuttutfall.Drift og vedlikehold av eksisterende kloakkanlegg.Drift og vedlikehold av andre eksisterende anlegg og innretninger, herunder kaianlegg,flytebrygger, båtstøer, båtutlegg og fortøyninger.Oppgradering/fornyelse av eksisterende sjøkabler for heving av spenningsnivå ogøkning av linjetverrsnitt når dette ikke forutsetter vesentlige fysiske endringer iforhold til verneformålet.§ 5 Spesifiserte dispensasjonsbestemmelserForvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til:Oppføring av nødvendige navigasjonsinstallasjoner og andre farledstiltak for å tryggeferdsel til sjøsLegging av kabler og rørledninger i utvalgte korridorer med skånsomme metoder.Oppgradering/fornyelse av sjøkabler som ikke faller inn under § 4.Tilretteleggingstiltak for friluftsliv.Tiltak som innebærer små inngrep på bunnen og som ikke påvirker de marineverneverdiene inkl. vannutskiftning og strømforhold nevneverdig, herunder bl.a.flytebrygger og fortøyninger.Vedlikeholdsmudring.Mindre uttak av sand til eget bruk for grunneier.Restaurering og gjenoppbygging av kulturminner.§ 6 Generelle dispensasjonsbestemmelserForvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider motvernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersomSide138

sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig, isamsvar med naturmangfoldloven § 48.§ 7 SkjotselForvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltakfor å opprettholde eller oppnå den naturtilstand som er formålet med vernet i samsvar mednaturmangfoldloven § 47.§ 8 ForvaltningsplanForvaltningsmyndigheten skal utarbeide en forvaltningsplan med nærmere retningslinjer forforvaltning og skjøtsel av det marine verneområdet. Forvaltningsplanen kan inneholdenærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtsel.§ 9 ForvaltningsmyndighetDirektoratet for naturforvaltning fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndighet etterdenne forskriften.§10 Rådgivende utvalgDet kan opprettes et rådgivende utvalg for forvaltningen av verneområdet.§ 11 IkrafttredelseDenne forskriften trer i kraft straks.Side139

480000485000490000Forslag til avgrensing avSaltstraumen marine verneområderBodø kommune, Nordland fylke/ /1 Foreslått marint vernEksisterende verneområderMålestokk: 1:40 000Datum: EUREF 89, sone 33NKartgrunnlag: Statens kartverk, N50Kartproduksjon: Fylkesmannen i NordlandInndyrBodør.„,.74FaNoldiandGlornfjord,.RognI\ "alesen- Irrir-g-el:Fenes.3547Oddan TYIlstadsjøen ,Brannip.:?LIstadErsvikErsvikvJierbotitliat r ,F$11å S107i/ er2-lyranFylkesmannen i Nordland, januar 20130 300 600 900 m* For nærmere beskrivelse av avgrensning mot land vises det til høringsdokumentSkålbun144Saltstraumen1122Gangvati, ,-1121 'SankutvikSkage38!34\.SeivågHusvatnetaumøya:Høgn3.6762-10.v.Mårholmlia—,Stnsøya •nStorheia. •71S•SC‘N 125 ,Blåh.eiåTv43 'ivik145Sto '174•attmålstisvaenGy11\.ika//store 26Str1.w,`. 1141 •. ss°505-Bjomcln1;ilaugen496Salbuheset.96Brattlia4¥1301 •0•• •ForMilanvitliheia'MarvollSkjelb tali28.Laukeng11121'StOrAell175,JfStraumsi"---11øvelåsÅ,-- ,-, Ytteråsen, 75*...„..!,...,---Knaplundsøya,---- --_— j4 _--- storeBrannen_,__1 Brawn1 (Nøkkeq, .227&.3•2„,17317RelYivikfjellet •.75Nupen Storåsen230Barfiellet472Blåfje(-1-KvHøgf.p7,11Send‘Storehisipre120155Lvellset‘206-Bythei-s7,9Reindalslia—(480000 465000 490000Side140

AdresselisteSaltstraumenmarintvernBodøkommuneAntall grunneiere: 204Adressertil verneplanmarinKnr Gnr BnrFnr/Snr Bruksnavn Navn Adresse, Postnr og Poststed1804 73 70 0 0 lillemohøgda STORTEIG JACOB STEVE VEI 1254 150 8050 TVERLANDET1804 74 1 0 0 skaalbunæs SKAALBONES OSVALD HARTVIG SKÅLBONES 8050 TVERLANDET1804 74 2 0 0 skaalbunæs SKÅLBONES STIG PER GODØY 8056 SALTSTRAUMEN1804 74 3 0 0 skaalbunæs SKAALBONES OSVALD HARTVIG SKÅLBONES 8050 TVERLANDET1804 74 4 0 0 solbakken SKÅLBONES ELIN SIGRUN VEI 1245 708 8050 TVERLANDET1804 74 6 0 0 øvregjerde SKÅLBONES WILLHELM HARALD VEI 1245 840 8050 TVERLANDET1804 74 8 0 0 brenna EDIASSEN INGER KARIN VEI 1245 815 8050 TVERLANDET1804 74 8 0 0 brenna EDIASSEN STEIN EIDIS VEI 1245 815 8050 TVERLANDET1804 74 10 0 0 øyjord SKJEMSTAD KNUT VEI 1245 693 8050 TVERLANDET1804 74 46 0 0 ANDREASSEN RUNE PARKVEIEN 58 8005 BODØ1804 74 46 0 0 ANTONSEN KRYSTAL ALEXANDRA HUNSTADVEIEN 156 B 8022 BODØ1804 74 46 0 0 ANTONSEN STEIN-VEGARD HUNSTADVEIEN 156 B 8022 BODØ1804 74 46 0 0 ERIKSEN HEGE PARALLELLEN 21 8072 BODØ1804 74 46 0 0 GRAVELSÆTER ANNA MARGRETA KRØKKEBÆRVEIEN 13 8026 BODØSTOPLE1804 74 46 0 0 GRAVELSÆTER JOHANNES KRØKKEBÆRVEIEN 13 8026 BODØ1804 74 46 0 0 HØIEM HILDE FOGDVEIEN 36 8079 BODØ1804 74 46 0 0 JOHANSEN EVA ANETTE RØDBREKKA 14 8011 BODØ1804 74 46 0 0 JOHANSEN TOR AAGE RØDBREKKA 14 8011 BODØ1804 74 46 0 0 LI MARGARET FRØSETH SYMRAVEIEN 4 A 8009 BODØ1804 74 46 0 0 LUNDMARK BRITT ALICE 01804 74 46 0 0 LUNDMARK LARS ÅKE SIGVARD 01804 74 46 0 0 MOE LARS HAAKON VII GATE 40 8003 BODØ1804 74 46 0 0 MYRSETH HANS PETTER PARALLELLEN 21 8072 BODØ1804 74 46 0 0 NERGÅRD MONA OLAV TRYGVASONS GATE 14 A 8007 BODØ1804 74 46 0 0 OLSEN TROND WALTHER BUKKEN BRUSE 27 8028 BODØ1804 74 46 0 0 RAVN ODD ARNE GREISDALSVEIEN 32 8028 BODØ1804 74 46 0 0 ØIESVOLD ARNE HAUGSTUVEIEN 13 8010 BODØ1.februar 2013 Side 1 av 7Ovenstående adresseliste er en utskfift fra det offentlige eiendomsregisteret per 13.01.2013. For enkelte eiendommer erdet registrert eiere uten adresse. Personer som er flyttet og bosatt utenlands er ikke registrert i folkeregisterets database.Personer avgått med døden vil stå som eiere inntil boet er oppgjort. For at eierrettigheter skal kunne overføres til arvingenemå det gjennomføres skifte (offentlig eller privat).Side141

1804 77 4 0 0 knapstøbakken KVAMME RAGNHILD DALMOVEIEN 11 8215 VALNESFJORD1804 77 4 0 0 knapstøbakken LEKANG FINN ARNE RØHRTS VEI 9 1181 OSLO1804 77 4 0 0 knapstøbakken MIKALSEN PETRA 01804 77 4 0 0 knapstøbakken SCHISTAD JOHN EILIF KONVALLVEIEN 22 3142 VESTSKOGEN1804 77 5 0 0 elvebakken JAKOBSEN HELGE JONNY VEI 1248 27 8056 SALTSTRAUMEN1804 77 7 0 0 sletten SANNES EDNY RAMONA TRONDHEIMSVEIEN 43 560 OSLO1804 77 7 0 0 sletten SLETTEN FINN RAYMOND BREIDABLIKKVEIEN 15 8009 BODØ1804 77 8 0 0 gamnes MIKKELBORG ALISE MARIE RIPNESVEIEN 27 8056 SALTSTRAUMEN1804 77 9 0 0 søndre knaplund JØRGENSEN ERY JUNE 7770 FLATANGER1804 77 9 0 0 søndre knaplund JØRGENSEN KJELL SIGURD VEI 1249 24 8056 SALTSTRAUMEN1804 77 9 0 0 søndre knaplund JØRGENSEN LARS TOMMY VEI 1248 56 8056 SALTSTRAUMEN1804 77 9 0 0 søndre knaplund KRISTIANSEN ANN-MARI SELBAK BLEIKSV 33 B 8480 ANDENES1804 77 9 0 0 søndre knaplund LÅNAN ANNE LOVISE JOHNSEN HOLAND 8980 VEGA1804 77 9 0 0 søndre knaplund MARTINSEN EVELYN GAMLE RØDSVEI 4 1621 GRESSVIK1804 77 9 0 0 søndre knaplund SKJELLSTAD BJØRG HELEN FORE 8146 REIPÅ1804 77 9 0 0 søndre knaplund STENERSEN BÅRD JOHANNES STIA 3 8021 BODØ1804 77 9 0 0 søndre knaplund STENERSEN LAURITZ MARTIN 01804 77 9 0 0 søndre knaplund STENERSEN ODD NORMANN RIPNESVEIEN 49 8056 SALTSTRAUMEN1804 77 9 0 0 søndre knaplund STENERSEN OLAV 01804 77 10 0 0 myren STENERSEN EVA JOHANNA 01804 77 10 0 0 myren STENERSEN JOHAN NIKLAS 01804 77 10 0 0 myren STENERSEN LISBETH 01804 77 10 0 0 myren STENERSEN NINA ELISABETH 01804 77 10 0 0 myren STENERSEN SVEN STEPHAN J 01804 77 12 0 0 jægtvik NYBERG INGER MARGRETHE 01804 77 12 0 0 jægtvik RIPNES ARVID FRODE RINNANS VEG 6 7050 TRONDHEIM1804 77 15 0 0 nerdal NORDLANDSBUKTA AS JERNBANEVEIEN 85 8001 BODØ1804 77 18 0 0 elvebakken NAVJORD JOHNnordreVEI 1248 378056 SALTSTRAUMEN1804 77 30 0 0 snippen HARDY NILS RIPNESVEIEN 24 8056 SALTSTRAUMEN1804 77 39 0 0 krokan STRANDBACK ØYSTEIN ODD ØYJORD 8475 STRAUMSJØEN1804 77 39 0 0 krokan STRANDBAKK HILD BANKGATA 55 8004 BODØ1804 77 58 0 0 straumtuholmen PRESTEGAARD SIGRID VERA DIAKONVEIEN 26 8074 BODØHILDEGARD1804 77 58 0 0 straumtuholmen THOMASSEN TROND ØYSTEIN MARKENS GATE 31 4611 KRISTIANSAND SSKRÅVIK1804 77 62 0 0 games MIKKELBORG EVA TORHIL RIPNESVEIEN 26 8056 SALTSTRAUMEN1.februar 2013 Side 3 av 7Ovenstående adresseliste er en utskrift fra det offentlige eiendomsregisteret per 13.01.2013. For enkelte eiendommer erdet registrert eiere uten adresse. Personer som er flyttet og bosatt utenlands er ikke registrert i folkeregisterets database.Personer avgått med døden vil stå som eiere inntil boet er oppgjort. For at eierrettigheter skal kunne overføres til arvingenemå det gjennomføres skifte (offentlig eller privat).Side142

1804 78 74 0 0 solbakk 2 LØKAS JORUNN RIGMOR STRAUMVIK 8056 SALTSTRAUMEN1804 78 102 0 0 VENNEMO ANNE SOFIE STRAUM 8056 SALTSTRAUMEN1804 78 103 0 0 DIREKTORATET FOR TUNGASLETTA 2 7047 TRONDHEIMNATURFORVALTNING1804 80 5 0 0 skagen BODØ KOMMUNE Kongens gate 23 8006 BODØ1804 80 19 0 0 sjøvollen OLSEN FRITZ-ARNE SEIVAG 8056 SALTSTRAUMEN1804 80 42 0 0 SEIVAG JORUN NORMA SEIVAG 8056 SALTSTRAUMEN1804 80 42 0 0 SEIVAG VILHELM OLAF SEIVAG 8056 SALTSTRAUMEN1804 80 52 0 0 SKAGEN GAARD EIENDOM AS Skagen Gaard 8056 SALTSTRAUMEN1804 80 53 0 0 ELLINGSEN RUNE SEIVAG 8056 SALTSTRAUMEN1804 84 3 0 0 skivik DIREKTORATET FOR TUNGASLETTA 2 7047 TRONDHEIMNATURFORVALTNING1804 84 9 0 0 DIREKTORATET FOR TUNGASLETTA 2 7047 TRONDHEIMNATURFORVALTNING1804 85 1 0 0 kodvaag KARLSEN EINAR KONRAD KODVAG 8056 SALTSTRAUMEN1804 85 2 0 0 kodvaag DAVIDSEN JØRGEN HENRIK KODVAG 8056 SALTSTRAUMEN1804 85 4 0 0 farstad FARSTAD HANS LUDVIG TRYMS VEI 11 3960 STATHELLE1804 85 5 0 0 skogly MADSEN EDVIN 01804 86 1 0 0 bugten KARLSEN ARVE ERIK TUV 8056 SALTSTRAUMEN1804 86 2 0 0 tuv nordre HØISKAR GRO HOLMLIA SENTER VEI 24 1255 OSLO1804 86 3 0 0 tuv nordre MADSEN KIRSTEN HOEMSHØGDA 48 D 7023 TRONDHEIM1804 86 4 0 0 bakken AGERUP BENEDICTE ELISABETH SKØYENVEIEN 37 375 OSLOBAKKE1804 86 4 0 0 bakken BAKKE CECILIE HELENE MAGNUS BERGS GATE 4 A 266 OSLO1804 86 4 0 0 bakken BAKKE THERESE JOHANNE TORVGATA 15 8005 BODØ1804 86 8 0 0 lund JOHNSTON ELISABETH LUND TUV 8056 SALTSTRAUMEN1804 86 9 0 0 skoglund LARSEN ROALD TUV 8056 SALTSTRAUMEN1804 86 14 0 0 gårsvei LILLEGARD ARNOLD NÆSTBY 8250 ROGNAN1804 86 20 0 0 HANSEN BJØRN AUDUN MUNARVOLLVEIEN 14 8030 BODØ1804 86 20 0 0 LARSEN MARIT VALBORG MUNARVOLLVEIEN 14 8030 BODØ1804 86 21 0 0 BIKSET ALV ODDVAR BJØRNDALSLIA 73 8029 BODØ1804 86 21 0 0 MOLAND INGRID ELISABETH BJØRNDALSLIA 73 8029 BODØ1804 86 22 0 0 HANSEN KJELL ISRAELSBAKK 8110 MOLDJORD1804 86 23 0 0 LILLEGARD ARNOLD NÆSTBY 8250 ROGNAN1804 86 24 0 0 LARSEN ELSA LOVISA TJELDBERGET 7 8012 BODØ1804 86 25 0 0 WIIK IVAR DAGFINN SEINES 8056 SALTSTRAUMEN1804 86 25 0 0 WIIK SISSEL OLAUG REGINE NORMANNS VEI 6 8019 BODØ1.februar 2013 Side 5 av 7Ovenstående adresseliste er en utskrift fra det offentlige eiendomsregisteret per 13.01.2013. For enkelte eiendommer erdet registrert eiere uten adresse. Personer som er flyttet og bosatt utenlands er ikke registrert i folkeregisterets database.Personer avgått med døden vil stå som eiere inntil boet er oppgjort. For at eierrettigheter skal kunne overføres til arvingenemå det gjennomføres skifte (offentlig eller privat).Side143

1804 90 10 0 0 ytrehaugen ENGEGÅRD ØYVIND EVJEN 8056 SALTSTRAUMEN1804 90 14 0 0 myrlund THUV LAILA JOHANNE EVJEN 8056 SALTSTRAUMEN1804 101 2 0 0 stensøen MEEK ELISABETH GROV 9446 GROVFJORD1804 143 1 0 0 riksveg 17 NORDLAND FYLKESKOMMUNE Prinsens gate 100 8005 BODØ1804 143 1 0 0 riksveg 17 STATENS VEGVESEN REGION NORD Dreyfushammarn 31 8002 BODØ1804 143 3 0 0 riksveg 812 NORDLAND FYLKESKOMMUNE Prinsens gate 100 8005 BODØ1804 143 3 0 0 riksveg 812 STATENS VEGVESEN REGION NORD Dreyfushammam 31 8002 BODØ1804 201 2 0 0 evenset EVENSET EINAR KARSTEN INGE 8100 MISVÆR1804 201 2 0 0 evenset EVENSET ROLF MOSELYNGVEIEN 23 8209 FAUSKE1804 201 3 0 0 nygård WENBERG OSKAR EVENSET 8100 MISVÆR1.februar 2013 Side 7 av 7Ovenstående adresseliste er en utskrift fra det offentlige eiendomsregisteret per 13.01.2013. For enkelte eiendommer erdet registrert eiere uten adresse. Personer som er flyttet og bosatt utenlands er ikke registrert i folkeregisterets database.Personer avgått med døden vil stå som eiere inntil boet er oppgjort. For at eierrettigheter skal kunne overføres til arvingenemå det gjennomføres skifte (offentlig eller privat).Side144

Mottakere SaltstraumenMyndigheterKontaktperson Adresse Postnr PoststedBodø Havnevesen KF Pb 138 8001 BodøBodø kommune Pb 319 8001 BodøBodøSivilforsvarskrets Sjøgata 3 8005 BodøOrganisasjonerKontaktperson Adresse Postnr PoststedBodø Båtforening Pb 485 8001 BodøBodø Fiskarlag v/ Hilmar 0. Sivertsen 8098 LandegodeBodø kajakklubb boks 607 8001 BodøBodø Næringsforum boks 1053 8001 BodøBodø seilforening v/ Roy Rise boks 246 8001 BodøBodø skjelldyrkerlag v/ Jon Alstad Pb 1280 8001 BodøBodøsportsdykkerklubb boks 37 8001 BodøKystlaget Salta v/ Leif Sjøbu Rødbrekka 2 8011 BodøNordsia Båtforening boks 2557 8001 BodøSalten Naturlag Pb 851 8001 BodøSalten Regionråd Storgata 26 8006 BodøSaltstraumennærmiljøkontor v/ Synnøve Blix 8056 SaltstraumenValen lystbåtforening v/ R.M. Solås Askeladdveien 6 8028 BodøBedrifterBodø SildeoljefabrikkASBodø Skalldyr ASBofisk ASKontaktpersonAdressePb 91Langstranda1bPostnr Poststed8001 Bodø8003 Bodø8003 BodøBunesfisk ASCodfarmers ASDestinasjon BodøNygårdPb 5148050 Tverrlandet8120 Nygårdsjøen8001 BodøFiskekroken ASFleinvær FiskemottakASGadus ASSørnarøyFleinværHøgmo8135 Sørnarøy8094 Fleinvær9311 BrøstadbotnGigante OffshoreASPb 4018001 BodøHelligvær Sjømat ASUniversitetet iNordlandK. Eilertsen ASLandego Fisk ASLøp Havbruk ASSørværMørkvedtråkket30Sjøgt 39Fenes, Sør-LandegodeLøp8095 Helligvær8049 Bodø8006 Bodø8098 Landegode8016 BodøSide145

Norkveite ASMørkvedbukta-NMU 8020 BodøNorway Pelagic avdBodø Valen 8012 BodøSalten Skjell AS Sørstrupen 20 8072 BodøSaltatraumenDykkeCamp Knaplund 8056 SaltstraumenSteigen Sjømat AS Pb 349 8001 BodøTuvsjyen AS Lund Tuv 8056 SaltstraurnenLokalutvalgNavn Kontaktperson Adresse Postnr PoststedSaltstraumenSaltstraumenNærmiljøkontor,kommunedelsutvalg v/Synnøve Blix Knaplund 8056 SaltstraumenTverlandetkommunedelsutvalgv/ Synnøve BlixBodø kommune,Pb 319 8001 BodøSide146

Nasjonal marin verneplanRenionale mottakere NordlandMyndigheterOr anisas'onsnavn kontakt erson IavdelinBodø Hovedflystasjon St.ledelsenFiskeridirektoratet Region NordFiskerikontoret iBrønnøysundForsvarsbygg EU- HarstadForsvarskommando Nord-NorgeKS Nord-Norge v/ Steinar N. StorelvKystverket 4. distriktLandsdelskommando Nord-Norge v/ Odd Erik AndresenNærings- ogNordland Fylkeskommune samferdselsavdelingenKultur- ogNordland Fylkeskommune miljøavdelingenNorges vassdrags- ogenergidirektorat region NordOmrådestyret for Nordland v/ Linda Tverrånesreinbeiteområde MoenReindriftsforvaltningenNordlandSametingetSametingetStatens VegvesenSør-Hålogaland HV-distrikt14Mattilsynet RK NordlandMiljø- ogkulturvernavdelingenMiljø- og kulturvernavdRegion Nordpb 323pb 40pb 309AdresseReitanPb 6604Boks 23Prinsensgt 100Prinsensgt 100pb 394Sjøgt 78Dreyfushammarn31Fearnlysgt 8Pb 383Postnummer o oststed8047 Bodø8001 Bodø8901 Brønnøysund9401 Harstad8002 Bodø9296,00 Tromsø8310 Kabelvåg8002 Bodø8048 Bodø8048 Bodø8505 Narvik8114 Tollå8200 Fauske8270 Drag7760 Snåsa8002 Bodø8656 Mosjøen2321 BrumunddalOrganisasjonerOr anisas'onsnavn kontakt erson /avdelin Adresse Postnummer o oststedEksportutvalget for fisk AS Strandvegen 106 9006,00 TromsøFiskebåtredernes forbund pb 67, sentrum 6001 AlesundFiskebåtredernes forbundavd Tromsø Strandveien 106 9006 TromsøFiskeri- oghavbruksnæringensforskningsfond pb 429, Sentrum 0103 OsloSkur 28, NordreForbundet Kysten Akershus kai 0150 OsloFortidsminneforeningen avd.Nordland pb 502 8001 BodøForum for natur og friluftslivNordland Storgata 39 8200 FauskeFredensborgvnFremtiden i våre hender 24 G177 Oslopb 6803 St. OlavsGreenpeace Norge gt 11 0465 OsloKommunenesSentralforbund avd Nordland 8002 BodøSide 1 av 3Side147

KulturvernetsfellesorganisasjonMiljøstiftelsen BellonaNaturvernforbundet iNordlandNJFF NordlandNOF Nordlandv/ Thor EdgarKristiansenStortingsgt 12pb 2141Grünerløkkapb 1447Pb 222Hellåsveien 5bLjønesLjønes0161 Oslo0505 Oslo8602 Mo i Rana8201 Fauske8011 BodøNordland Bonde- ogSmåbrukarlagNordland BondelagNordnorsk HavbrukslagNordland fylkes fiskarlagNordland ReindriftsamersFylkeslagNordland Røde KorsHjelpekorpsNordland seinotlagNordland sildfiskarlagNordland utmarkslagv/ Laila Alendalv/ Betty Kappfjellv/ Inge Flagev / Tor Stabbforsmo8100Misværpb 383Strandveien 106pb 103pb 63pb 10pb 11558100 Misvær8001 Bodø9291 Tromsø8001 Bodø8683 Majavatn8001 Bodø8159 Støtt8001 Bodø8682 TroforsOlavTrygvassonsgt.Norges fiskarkvinnelag 24 7011 TrondheimNorges småkvalfangerlag pb 714 8301 SvolværNorges Turistråd pb 722 Sentrum 0105 OsloNorsk grotteforbund pb 1301 8602 Mo i RanaNorsk Limnologforening pb 86 Blindern 0314 OsloNorsk Zoologisk foreningavd. Nordland pb 1301 8602 Mo i RanaNorske fiskeoppdretteresforening Pir-senteret 7005 TrondheimNorske sjømatbedrifterslandsforening pb 639, sentrum 7406 TrondheimReiselivsbedriftenes pb 5465landsforening Majorstua 0305 OsloSamarbeidsrådet forNaturvernsaker i Nordland v/Terje Øyesvoll Rensåsvn 8 8005 BodøSamenesnaturressursforbund v/ Trond Åmo 8270 DragSnurrevadfiskernes forening v/ Inge Flage pb 1155 8001 BodøSide148

VitenskapeligeorganisasjonerOr anisas'onsnavn kontakt erson/avdelin Adresse Postnummer ststedPolarmiljøsentereAkvaplan-niva 9296 TromsøHøgskolen i Bodø 8049 BodøJordforsk pb 9 1431 AsPolarmiljøsentereNINA - NIKU 9296 TromsøN IVA Gaustadalleen 21 349 OsloNordisk Samisk institutt Bredbuktnesv. 50 9520 KautokeinoMørkvedtråkketNordlandsforskning 30 8049 BodøNordlandsmuseet Prinsensgt 116 8005 BodøNorsk Fiskerihøgskole Breivika 9037 TromsøRana museum,Naturhistorisk avdeling pb 98 8601 Mo i RanaStiftelsen Helgelandmuseum Sjøgt 23e 8656 MosjøenTromsø Museum, fagenhetfor arkeologi 9037 TromsøBedrifterOr anisas'onsnavn kontakt erson/avdelin Adresse Postnummer ststedpb 2143Algea AS Løkkemyra 6502 Kristiansund NNetCom Pir-senteret 7462 TrondheimNordtangAS Postboks 133 8581 VestbygdStatkraftregionNord-Norge pb 200, Lilleaker 216 OsloStatkraftSF Eiendomsforvaltning Fyken 8160 GlomfjordStatnettSF Driftskontoret 7493 TrondheimTelenorA/S Jernbanevn 69 8012 BodøTelenorservicesenterfornettutbygging pb 7150 5020 BergenMediaOr anisas'onsnavn kontakt erson/avdelin Adresse Postnummer ststedAvisa Nordland Storgata 38 8002 BodøBrønnøysundsavis pb 38 8901 BrønnøysundFiskaren Bontelabo 2 5003 BergenFiskeribladet pb 103 9481 HarstadHelgelandArbeiderblad Fernleysgate 23 8654 MosjøenNRK Nordland Jernbanevn 100 8038 BodøLofotposten Avisgata 5 8300 SvolværSaltenposten pb 108 8201 FauskeSide149

ADRESSELISTE MARIN VERNEPLAN (sentrale instanser) - horing av Saltstraumen marineverneområde 2013Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Boks 8019 Dep., 0032 OSLOStatens landbruksforvaltning, Postboks 8140 Dep., 0033 OSLOSametinget, Boks 144, 9735 KARASJOKReindriftsforvaltningen, Markveien 14, 9510 ALTAKommunenes sentralforbund, Postboks 1378 Vika, 0114 OSLOSjøfartsdirektoratet, Postboks 2222, 5509 HAUGESUNDKlima- og forurensningsdirektoratet (KLIF), Postboks 8100 Dep, 0032 OSLOStatens Kartverk, Kartverksvn. 21, 3511 HØNEFOSSBergvesenet, Boks 3021 Lade, 7441 TRONDHEIMNorges Geologiske Undersøkelser, Leiv Eirikssons v. 39, 7491 TRONDHEIMNSB hovedadm. Prinsensgt. 7/9, 0152 OSLOJernbaneverket, Postboks 1162, 0107 OSLOAVINOR AS, Boks 8124 Dep., 0032 OSLOLuftfartstilsynet, Postboks 243, 8001 BODØVegdirektoratet, Boks 8142 Dep. 0033 OSLOStatkraft SF, Postboks 200 Lilleaker, 0216 OSLOStatnett SF, Postboks 5192 Majorstua, 0302 OSLOStatskog, Th. Sommerschieldsgt. 5, 7800 NAMSOSNorges Bondelag, Postboks 9354 Grønland, 0135 OSLONorsk Bonde- og Småbrukarlag, Øvre Vollgt. 9, 0158 OSLONorges Fiskarlag, Pir-senteret, 7462 TRONDHEIMFiskeri- og Havbruksnæringens Landsforening, Pb 5471, Majorstuen 0305 OSLOFjordfiskernes forening, Pollen, 9531 KVALFJORDTaretrålfiskernes Forening, 6294 FJØRTOFTNorges Kystfiskarlag, 8380 RAMBERGKg1. Norsk Båtforbund, Vågebyveien 23, 0569 OSLONorske Reindriftsamers landsforbund, Boks 508, 9255 TROMSØNorske Samers Riksforbund, Boks 173, 9521 KAUTOKEINOSamenes landsforbund, Kirkemo, 9826 SIRMABivdi, Sjøsamisk Fangst- og Fiskeriorganisasjon, Smørfjord, 9713 RUSSENESNorges Luftsportsforbund, Postboks 383 Sentrum, 0102 OSLONorges Dykkeforbund, Serviceboks 1, Ullevål stadion, 0840 OSLONorges Naturvernforbund, Boks 342 Sentrum, 0101 OSLONorges Jeger- og Fiskerforbund, Postboks 94, 1360 NESBRUNorsk Botanisk Forening, Botanisk museum NMH, Postboks 1172 Blindern, 0318 OSLONorsk Ornitologisk Forening, Sandgata 30, 7012 TRONDHEIMNorsk Zoologisk Forening, Boks 102 Blindern, 0314 OSLOWWF-Norge, Boks 6784 St. Olavspl., 0130 OSLODen Norske Turistforening, Youngstorget 1, 0181 OSLOFriluftslivets fellesorganisasjon, Nedre Slottsgate 25, 0157 OSLOFriluftsrådenes Landsforbund, Gml. Drammensvei 203, 1337 SANDVIKANorges Idrettsforbund, Serviceboks 1, 0840 OSLONorges Orienteringsforbund, Serviceboks 1 Ullevål Stadion, 0840 OSLONorges handicapforbund, Postboks 9217 Grønland, 0134 OSLONorsk Surfforbund, v/Jan Erik Jensen, Seehusens gate 55, 4024 STAVANGERNorges Seilforbund, Ullevål Stadion, 0840 OSLOLO, Youngsgt. 11, 0181 OSLONorsk Industri, Pb 7072 Majorstuen, 0306 OSLOKjemisk Forbund, Youngsgt. 11, 0181 OSLOSide150

Oljeindustriens Landsforening, Postboks 8065, 4068 STAVANGERA/S Norske Shell, Postboks 40, 4098 TANANGERStatoil Norge AS, Pb 1176 Sentrum, 0107 OSLONHO, Postboks 5250 Majorstuen, 0303 OSLONHO Reiseliv, Postboks 5465 Majorstua, 0305 OSLONatur og Ungdom, Postboks 4783 Sofienberg, 0506 OSLONorges Miljøvernforbund, Postboks 539, 5806 BERGENNorsk Biologforening, Postboks 1066 Blindern, 0316 OSLOSABIMA, Postboks 6784 St. Olavsplass, 0130 OSLONorsk institutt for naturforskning (NINA), Tungasletta 2, 7485 TRONDHEIMNorsk institutt for vannforskning (NIVA), Gaustadalleen 21, 0349 OSLOBiologisk institutt, Universitetet i Oslo, Postboks 1066, Blindern, 0316 OSLOUniversitetets naturhistoriske museer og botanisk hage, Postboks 1172, Blindern, 0318 OSLOUniversitetet i Bergen, Allegt. 41, 5007 BERGENUniversitetet i Tromsø, 9000 TROMSØNTNU, Fakultetet for naturvitenskap og teknologi, 7491 TRONDHEIMNTNU, Vitenskapsmuseet, 7491 TRONDHEIMUniversitetet for miljø- og biovitenskap (UMB), Postboks 5003, 1432 ÅSHavforskningsinstituttet, Postboks 1870 Nordnes, 5817 BERGENNorsk Fiskerihøgskole, Universitetet i Tromsø, Breivika, 9037 TROMSØInternational Research Institute of Stavanger (IRIS), Postboks 8046, 4068 STAVANGERArtsdatabanken, Erling Skakkes gt. 47, 7491 TRONDHEIMADRESSER TIL STATENS NAMNEKONSULENTARStatens navnekonsulentar for norske stedsnavn i Nord-NorgeDet humanistiske fakultetUniversitetet i Tromsø9037 Tromsøtlf. 77 64 42 78faks 77 64 42 39e-post eldar.heide@hum.uit.noNavnekonsulenttjenesten for samiske stedsnavn v/Thomas OmmaSametingetSpråkavdelingen9520 Guovdageaidnutlf. 78 48 77 47faks 78 48 60 63e-post kaisarh@samiskhs.noSide151

MARIN VERNEPLAN FORSALTSTRAUMENAnalyserDet er laget en flate som omrisser nedslagsfeltet for området til Marin verneplan. Dette fordiavrenning til området kommer fra større område enn bare strandlinje angir.Befolkning:Innenfor området bor 765 mennesker (grønne prikker).o 370 kvinnero 395 mennAlderssammensetning:o 104 er eldre enn 67 åro 176 yngre enn 18 årFigur 1: BefolkningEiendommerDet er registrert 1218 matrikkelenheter (eiendommer).BygningerTotalt er det registrert 805 bygninger i området, av disseo 316 bygninger som brukes til bolig.Side152

ooo 223 eneboliger60 bygninger som brukes til fritidsbolig.218 ulike typer drifts/lagerbygninger60 bygninger tilknyttet offentlig virksomhet eller næringSlamanleggDet er 347 separate slamanlegg i området (røde prikker)DyrkamarkDet er 3268 dekar dyrkamark i området.Side153

Landbrukseiendommer i drift (dyrhold)Det er ingen bruk i drift i området som har dyr i fjøs.PlanstatusDet er regulert 473 dekar til boligformål i området.Det er regulert 398 dekar til fritidsformål i området.Side154

Det er regulert 131 dekar til offentlig eller privat tjenesteyting i området.Det er regulert 87 dekar til næring i området.Side155

Politisk sekretariatFylkesmannen i NordlandMoloveien 108002 BODØDato: ........................................................ 08.04.2013Saksbehandler: ..................................... Synnøve BlixTelefon direkte: ....................................... 75 55 79 10Deres ref.: .................................................................Løpenr.: .................................................. 23585/2013Saksnr./vår ref.: ......................................... 2010/1574Arkivkode: ............................................................144Uttalelse til høring av forslag om vern av Saltstraumen Marineverneområde i Bodø kommuneSaltstraumen kommunedelsutvalg har i møte den 8.04.201, i PS 13/13 gjort følgende vedtak somuttalelse:1. Saltstraumen kommunedelsutvalg er i utgangspunktet ikke i mot et marint vern, menverneplanen må ikke vedtas før det er gjort kartlegging av verneverdiene og hvilke følgervernebestemmelsene får for lokalbefolkningen og næringsutviklingen i området.2. Saltstraumen kommunedelsutvalg vil i utgangspunktet støtte uttalelsen fra ReferansegruppeSaltstraumen samt konklusjon og innstilling til PNM komiteen møte den 11.04.2013 i Bodøkommune, men med følgende understrekninger:- Tradisjonell bruk av fjæra / strandområde må sikres.- Ingen akvakultur innenfor verneområdet.- Marin verneplan må ikke bli til hinder for ny boligbygging og næringsutvikling iområdet (etablering av nye avløpsanlegg).- Brukssoner (fortøyninger, båtutsett og kaier) må reguleres gjennom kommunaleplanverk og bestemmelser i Marin verneplan må i slike tilfeller vike.Med hilsenSynnøve Blixnærmiljøleder, SaltstraumennærmiljøkontorKopi til:Torill KristiansenKopi: PNM komiteen, Bodø kommune.Politisk sekretariatPostadresse: Telefoner: Elektroniske adresser: Orgnr.:Postboks 319, 8001 Bodø Sentralbord: 75 55 50 00 postmottak@bodo.kommune.no 972 418 013Besøksadresse: Ekspedisjon: 75 55 50 00 synnove.blix@bodo.kommune.no Bankkonto:Rådhuset, 8006 Bodø Telefax: 75 55 50 08 www.bodo.kommune.no 4500 55 00080Side156

ByplankontoretSaksframleggDato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv23.01.2013 5442/2013 2011/6143 L12Saksnummer Utvalg Møtedato13/11 Komite for plan, næring og miljø 07.03.201313/21 Komite for plan, næring og miljø 11.04.201313/57 Bystyret 25.04.2013Sluttbehandling. Detaljregulering for felt B7-4 i BodøsjøenSammendragDet legges fram et justert planforslag til behandling etter utsettelse av saken 07.03. 2013. Sakenlegges fram til ny behandling.Justert planforslag vurderes å danne et godt grunnlag for utbygging av felt B7-4. Det er behov for åøke boligbyggingen i Bodø og det anses at dette prosjektet vil være attraktivt for bl.a barnefamilier.Det anses som viktig at kommunen legger til rette for mer boligbygging gjennom å vedtareguleringsplaner for boligbygging. Administrasjonen anbefaler at planen vedtas.Detaljreguleringen gjelder en del av felt B7, som i Kommunedelplan for Bodøsjøen er avsatt tilboligbygging. Hensikten med detaljplanen er å legge til rette for utbygging av boliger medtilhørende anlegg. Gjennom foreliggende plan foretas det en mindre endring av gjeldendebebyggelsesplan for felt B7, som ble vedtatt den 12.12.2006 (PlanID 1229).I gjeldende bebyggelsesplan for felt B7, er det lagt til rette for oppføring av 5 boligblokker i opptil 5etasjer (15 meters gesimshøyde). Foreliggende forslag til detaljregulering legger til rette for tett-/lavbebyggelse med 3-etasjes bygninger i rekke, der gesimshøyden er foreslått satt til 10,5 meter overgjennomsnittlig planert terreng. Skisseprosjektet er basert på 43 rekkehusleiligheter. Årsaken til atutbygger har gått bort fra boligblokkbebyggelse hevdes å være at leiligheter i større boligblokker ervanskelig å selge i markedet.Kommuneplanens arealdel viser planområdet som bybebyggelse og i Kommunedelplan forBodøsjøen er felt B7 avsatt til boligområde.Planområdet er på 11,5 dekar, og avgrenses i nord mot midtlinje vei i Skipperveien, i sør motmidtlinje vei i Åttringen, i øst mot krysset Skipperveien/Åttringen og vest mot et friområde.Plansaken faller etter kommunens syn ikke inn under forskrift om konsekvensutredning.Tiltakshaver er Bodøsjøen Eiendom AS og planlegger er Voll Arkitekter AS.Saken ble utsatt i PNM-komiteens møte 07.03. 2013 der følgende vedtak ble fattet:Side157

Saken utsettes.Det bes gjort en vurdering om det er tatt tilstrekkelig hensyn til omkringliggende bebyggelse, samtom bygningsmassen har tilstrekkelig avstand til Skipperveien.Tiltakshaver har sendt inn et justert planforslag.Byplan legger fram justert planforslag til sluttbehandling. Det anses at endringen i planforslagetimøtekommer de mange uttalelsene i saken og til intensjonen bak utsettelsesforslaget i PNMkomiteen.Det legges fram justerte bestemmelser, plankart, situasjonsplaner og terrengsnitt somviser det nye planforslaget. Det anses ikke at endringen utløser ny høring da det anses at endringeneimøtekommer flere av merknadene til saken.SaksopplysningerEndring av saken i forhold til sak framlagt for PNM-komiteen 7.03. 2013:Tiltakshaver ved Voll Arkitekter har vurdert planforslaget på nytt og uttaler følgende i e-post fra22.03. 2013:Viser til vår telefonsamtale i mandags, hvor jeg la frem at Corponor er villige til å fremme forslagtil planløsning, hvor bebyggelse flyttes lengere fra Skipperveien.Vedlagt er oppdatert tegning-sett, hvor bebyggelsen er rykket 1 m lengere fra Skipperveien og 1 mnærmere Åttringen.Tilsvarende er byggegrenser på plankartet flyttet 1 m fra Skipperveien og 1 m nærmere Åttringen.Det samme gjelder formålsgrenser mellom felter: B74-C og f_ØA (felles avfallsanlegg)Det er fortsatt plass til avfallsanlegget. B74-D og f_U (felles uteoppholds/lekeareal)Det er bibeholdt fri passasje mellom de to deler av leieanlegget på min. 2 m.Løsningen ser vi som et tålelig kompromiss, som fortsatt sikrer tilstrekkelig snøopplagssone iÅttringen og bibeholder sikt i avkjørsler iht. Vegnormalens krav.Lengere fra Skipperveien enn angitt er det ikke mulig å flytte bebyggelsen uten å gå på kompromissmed tetthet og antall boenheter.Vi minner om prosjektøkonomi samt myndigheters ønske om høy tetthet.I vedlegg 3_02 og 3_03 er angitt gjeldende regulering for blokker til sammenligning.Som det går frem er ny regulering allerede en kraftig reduksjon i forhold til tidligere regulering.Byplan legger fram endret planforslag til sluttbehandling. Bebyggelsen/byggelinjen er flyttet 1meter fra Skipperveien og ivaretar ønsket om større avstand til de eksisterende boligene iSkipperveien. Det vises også til vedlagte nye illustrasjoner som viser terrenghøyder og høyder påblokkene i vedtatt bebyggelsesplan.Saksframstilling som til PNM 7.mars (justert for endringer 22.03. 2013):Side158

I forbindelse med oppstart av planarbeidet ble det avholdt oppstartskonferanse ved byplankontoretden 12.07. 2011. Kunngjøring om oppstart ble annonsert i Avisa Nordland 17.08. 2011 og meddelttil berørte parter ved brev av 15.08. 2011.Planleveransen ble mottatt av kommunen den 27.02. 2012 og revidert planforslag ble sendt inn den13.04. 2012. Nytt revidert planforslag er sendt inn 22.03. 2013.Byplansjefen vedtok på delegasjon den 13.06. 2012 å legge planforslaget ut til offentlig ettersyn,samtidig som det ble sendt berørte parter på høring, i tidsrommet 30.06. til 25.08. 2012.I brev av 25.10.2012 søkte tiltakshaver, Bodøsjøen Eiendom AS, om fritak fra tilknytningsplikt forfjernvarme i prosjektet.Om planforslagetPlanområdet er tenkt bygd ut med rekkehusbebyggelse i inntil 3 etasjer, i 6 husrekker vinkelrett påSkipperveien, der bilatkomsten skal skje enveiskjørt via Skipperveien og til Åttringen i form av 3atkomstveier. Parkering er tenkt anlagt på egen tomt. Foreslått rekkehusbebyggelse følgerterrengstigningen mellom Åttringen og Skipperveien.Etter høringen har kommunen mottatt 13 uttalelser/merknader til planforslaget, temavis referertnedenfor:Atkomst til feltetAtkomstveiene forutsettes enveiskjørt og at biltrafikk ledes fra Skipperveien til ÅttringenSkipperveien omgjøres til enveiskjørt gate, fra øst mot vestIngen gjennomkjøring til/fra Skipperveien fra rekkehuseneEnveiskjøring i Skipperveien, der det tillates at beboerne i veien får adgang til parkering pånordsiden av denneHastigheten i Skipperveien må settes til 30 km/tInn-/utkjøring til B7-4 må skje fra ÅttringenFor kort avstand fra Skipperveien til husrekka nord for denneByggehøyder i B7-4Den øverste bebyggelsen i Skipperveien blir liggende lavere enn bebyggelsen i B7-4,problemer med innsyn til eneboligeneBebyggelsen i B7-4 må avtrappes/bygges på samme nivå som gateplan i ÅttringenDet er ikke dokumentert at nedsprenging av terrenget i B7-4 blir for kostbart for utbygger,slik at høyden på bebyggelsen blir på høyde med eneboligeneDet mest naturlige vil være at bebyggelsen i B7-4 følger terrenget nedover mot Åttringen ogat eneboligene i Skipperveien har størst byggehøyde i områdetFor eneboligene blir det tapt utsikt og sjenerende innsyn med de foreslåtte byggehøydene iB7-4TrafikksikkerhetKort avstand fra vegbanen i Skipperveien til inngangspartiene (trappene) til eneboligene(mindre enn 70 cm avstand), med fare for at barn kan løpe rett ut i veibanen.Side159

Skipperveien bør forskyves inn i B7-4 for å gi avstand mellom veibane og eneboligene, helstmed et eget fortau på nordsiden av SkipperveienSkipperveien er en viktig skolevei langs eksisterende fortau. Det vil være uheldig at fortauetmå krysse flere stikkveier (inn til B7-4). Det må ikke tillates inn- eller utkjøring fraSkipperveien til disse stikkveiene, med mindre Skipperveien utvides i breddenSiden utkjørslene fra garasjene i Skipperveien er svært bratte, og da det er kort avstand frautkjørslene til veibanen, kan det oppstå farlige situasjoner. Hva med siktforholdene frautkjørslene og ut i Skipperveien, er disse god nok?På grunn av bratte nedkjørsler til garasjene til eneboligene, er det i praksis kun énbiloppstillingsplass pr. bolig. Det vil si at det ikke finnes gjesteparkeringsplasser i feltet, detbør derfor anlegges en felles gjesteparkering for både eneboligene og rekkehusene i B7-4Ved kontraktinngåelse for bygging av eneboligene ble det av utbygger lovt at det skulleanlegges felles gjesteparkering for eneboligfeltetFra beboere i eneboligfeltet stilles spørsmålet, hva er viktigst; utbyggers økonomi eller ivaretakelseav liv og helse?Om fjernvarmetilknytningTiltakshaver har i brev av 25.10.2012 søkt om fritak fra tilknytningsplikt for fjernvarme i B7-4 –feltet. Som begrunnelse for søknaden nevnes at boliger som bygges etter TEK 10 (Byggetekniskforskrift) er av en slik standard at energibehovet til oppvarming av boliger er betydelig lavere enntidligere. For feltet er det beregnet at oppvarmingskostnadene med varmepumpe og elektrisitet vilbeløpe seg til kr. 54.600 pr år. Tilsvarende kostnader ved tilknytning til fjernvarmenett er beregnettil kr. 201.600 pr år, altså en differanse på kr 147.000 pr år. Det hevdes av tiltakshaver atsmåhusbebyggelse ikke er egnet for fjernvarme. Kroner pr. kwh, som i utgangspunktet tilbys på liklinje med vanlig strøm, vil i praksis bli høyere enn vanlig strøm, da en må tillegge varmetapet, somforbruker i stor grad må bære selv. Varmetapet som forbruker må betale for, er tapet som vil værefra kundesentral og inn i bolig. Dette betyr at forbruker må betale 20 % mer for energi frafjernvarme sammenlignet med vanlig strøm. Årsaken til større varmetap her, er hovedsakeligutvendige føringer mellom husene.I søknaden om fritak vises det til bystyrevedtak i PS 11/31, av 14.04. 2011, der det blant annet heterat bygningsmyndighetene kan gi dispensasjon fra tilknytningsplikten etter plan- og bygningslovens§ 27-5, 2. ledd, dersom tiltakshaver kan dokumentere at alternative løsninger er miljømessig bedre.Og videre at dispensasjon kan gis når det foreligger særlige grunner. Ved vurdering av dispensasjonskal det legges vekt på om det er praktisk eller samfunnsmessig forsvarlig å kreve tilknytningspliktsett i forhold til utbyggingens omfang, kostnader ved tilknytning og for øvrig forhold av vesentligbetydning for tiltakshaver.Ut fra ovenstående, mener tiltakshaver at det er hverken praktisk eller samfunnsmessig forsvarlig åkreve tilknytningsplikt, og at det kostnadsmessig for prosjektet vil være totalt urimelig når detgjelder investering og drift.Planforslaget behandles etter plan- og bygningslovens §§ 12-11 og 12-12.VurderingerBilatkomst til felt B7-4Bilatkomsten til feltet fra Garnveien og inn i Skipperveien, foreslås enveisregulert fra øst mot vestog ut via Åttringen. Tverrforbindelsene i feltet, som har status som privat/felles veier, foreslåsenveisregulert fra Skipperveien til Åttringen. Skipperveien skal ha status som offentlig gate. DenneSide160

løsningen anses som forsvarlig, da 43 rekkehusleiligheter neppe vil generere så mye trafikk at detvil bli et vesentlig problem.Skolevei langs fortauet i Skipperveien anses som en akseptabel løsning, da biltrafikken i gata ertenkt enveiskjørt. Personer som beveger seg på fortauet er da synlige for bilister som ferdes langsSkipperveien. Dersom det tillates parkering på Skipperveiens nordside, bør bilene plasseres i veienforan nedkjøringene til garasjene, slik at det blir akseptabel sikt mot bilenes kjøreretning sett fraboligenes inngangspartier. Dette forholdet anses forbedret med økt byggegrense med 1 meter fraSkipperveien mot planlagt bebyggelse.ByggehøyderFor leilighetene i B7-4 som blir liggende inn til Skipperveien, skal inngangssonene ha sammemarknivå som planum på Skipperveien, slik det er vist på terrengsnittene i illustrasjonsmaterialet,figur 4 terrengsnitt B-B i planbeskrivelsen. Høyde til gesims er foreslått til 10,5 meter overgjennomsnittlig planert terreng. Avstanden mellom rekkehusene i B7-4 og husrekka i Skipperveiener på 15-16 meter, noe som ikke skulle føre til for store innsynsproblemer. Avstanden er økt med 1meter i justert planforslag datert 22.03.2013.I gjeldende bebyggelsesplan for felt B7 er B7-4 avsatt til blokkbebyggelse, med avkjørsel tilÅttringen. Dersom blokkbebyggelsens grunnplan ville blitt lagt på høyde med Åttringen, oggesimshøyden satt til 15 meter over gjennomsnittlig terreng, ville gesimshøyden påblokkbebyggelsen mot Skipperveien blitt tilnærmet 10 meter høyere enn høyden på denne veien. Iforeliggende planforslag følger planlagt bebyggelse terrenget, og gesimshøyden mot Skipperveienvil kunne bli 10,5 meter høyere enn plan Skipperveien.Grad av utnytting – BYASlik prosjektet er vist i planleveransen, med 43 rekkehusleiligheter, er en kommet til at BYA utgjør39,3 %. Samlet bebyggelse innenfor området B7-4 må ikke overstige 4.500 m² - BYA (bebygdareal). Overflateparkering inngår i BYA med 18 m² pr. parkeringsplass.Sol og skygge. Tettehet i bebyggelsenKonsentrert tett/lav-bebyggelse rettferdiggjøres av at det oppnås god arealutnyttelse i feltet. Det erkort avstand til skole, barnehager og lekeplasser i naboskapet. B7-feltet ligger dessuten skjermet tili forhold til fremmedtrafikk utenfra området. I så måte skulle området være attraktivt for barn åvokse opp i.Når det gjelder sol- og skyggeforhold i ny bebyggelse, så viser illustrasjonene til planforslaget at solfra sør vil falle inn i uterommene mellom husrekkene. Med sol fra vest, vil de to midterstehusrekkene få lite sol i uterommene, mens takterrassene i husrekkene vil få solinnfall fra dennehimmelretningen.Forhold utenfor selve planområdetBeboerne i Skipperveien ønsker denne enveiskjørt, med muligheter for parkering ved Skipperveiensnordre veikant. Dette har blant annet sammenheng med for bratte oppkjørsler fra garasjene ibebyggelsen, noe som vanskeliggjør parkering i oppkjørslene til garasjene. Byplankontoret harforståelse for problemene og vil foreslå at ønskene etterkommes. Skilting om enveiskjøring ogtillatt parkering langs Skipperveien, gjøres etter eget skiltvedtak. Det samme gjelder for skilting avfartsgrense innen B7-feltet. Fartsgrensen bør ikke være høyere enn 30 km/t.FjernvarmetilknytningSide161

I henhold til bystyrevedtak i PS 11/31 og tiltakshavers dokumentasjon av oppvarmingskostnader,anbefales det at det gis dispensasjon fra tilknytningsplikten.Konklusjon og anbefalingJustert planforslag vurderes å danne et godt grunnlag for utbygging av felt B7-4. Det er behov for åøke boligbyggingen i Bodø og det anses at dette prosjektet vil være attraktivt for bl.a. barnefamilier.Det anses som viktig at kommunen legger til rette for mer boligbygging gjennom å vedtareguleringsplaner for boligbygging. Administrasjonen anbefaler at planen vedtas.Side162

Forslag til innstilling1. Med hjemmel i plan- og bygningslovens § 12-12, 1. ledd, vedtar Bodø bystyredetaljreguleringsplan for felt B7-4 i Bodøsjøen, slik det er vist på plankart, planID 1287,datert 22.03. 2013, med planbestemmelser datert 22.03. 2013 og planbeskrivelse datert11.04. 2012, sist revidert den 31.01. 2013.2. Bystyret vedtar at det for feltet gis dispensasjon fra tilknytningsplikten til fjernvarme.3. Når det gjelder skilting om fartsgrense og tillatt parkering i Skipperveien, så oppfordresadministrasjonen om å fatte eget vedtak om dette, da det her ikke er snakk om planvedtak.Komite for plan, næring og miljøs behandling i møte den 07.03.2013:Forslag til innstillingMed hjemmel i plan- og bygningslovens § 12-12, 1. ledd, vedtar Bodø bystyre detaljreguleringsplanfor felt B7-4 i Bodøsjøen, slik det er vist på plankart, planID 1287, datert 11.04.2012, medplanbestemmelser datert 31.01.2013 og planbeskrivelse datert 11.04.2012, sist revidert den31.01.2013.Bystyret vedtar at det for feltet gis dispensasjon fra tilknytningsplikten til fjernvarme.Når det gjelder skilting om fartsgrense og tillatt parkering i Skipperveien, så oppfordresadministrasjonen om å fatte eget vedtak om dette, da det her ikke er snakk om planvedtak.Utsettelsesforslag fremmet av Knut Hernes(FRP)på vegne av FRP og HSaken utsettes.Det bes gjort en vurdering om det er tatt tilstrekkelig hensyn til omkringliggende bebyggelse, samtom bygningsmassen har tilstrekkelig avstand til Skipperveien.VoteringUtsettelsesforslaget ble enstemmig vedtattVedtakSaken utsettes.Det bes gjort en vurdering om det er tatt tilstrekkelig hensyn til omkringliggende bebyggelse, samtom bygningsmassen har tilstrekkelig avstand til Skipperveien.Komite for plan, næring og miljøs behandling i møte den 11.04.2013:Votering:Innstillingen ble tiltrådt enstemmig.Side163

Komitè for plan, næring og miljøs innstilling:Med hjemmel i plan- og bygningslovens § 12-12, 1. ledd, vedtar Bodø bystyredetaljreguleringsplan for felt B7-4 i Bodøsjøen, slik det er vist på plankart, planID 1287,datert 22.03. 2012, med planbestemmelser datert 22.03. 2013 og planbeskrivelse datert11.04. 2012, sist revidert den 31.01. 2013.Bystyret vedtar at det for feltet gis dispensasjon fra tilknytningsplikten til fjernvarme.Når det gjelder skilting om fartsgrense og tillatt parkering i Skipperveien, så oppfordresadministrasjonen om å fatte eget vedtak om dette, da det her ikke er snakk om planvedtak.Annelise BollandbyplansjefRolf Kåre JensenrådmannHenrik K. BrækkankommunaldirektørSaksbehandler: Annelise Bolland/Bjørn FøreVedlegg1 Planbestemmelser2 Plankart datert22.03.2013.Detaljregulering for feltB7-4 i Bodøsjøen3 Planbeskrivelse4 Sammendrag av uttalelser5 Søknad om dispensasjonfra tilnytninngsplikt tilfjernvarme6 Situasjonsplan 1 revidert.7 Situasjonsplan 2 revidert8 Terrengsnitt AA revidert9 Terrengsnitt BB revidert.10 Terrengsnitt CC revidert.Side164

Side165

Forslag til planbestemmelser, detaljregulering for felt B7-4 iBodøsjøenDato for siste behandling i PNM komiteen den ………………………………………..Vedtatt av bystyret i møte den Under K. Sak nr.…………………………………………………………………………………………formannskapssekretær-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------Side166

PLANBESTEMMELSER§1 GENERELT1.0 FormålReguleringsplanens skal legge til rette for utbygging av boliger med tilhørende anlegg.1.1 PlanavgrensningDet regulerte området er vist med plangrense på plankart sist revidert 22.03. 2013 i målestokk1:1000.Innenfor plangrensen, vist på plankartet, vil planen erstatte deler av gjeldende bebyggelsesplan,PlanID 1229, vedtatt den 12.12.2006.1.2 Planområdets arealformålOmrådet reguleres til følgende formål, jfr plan- og bygningsloven § 12-5:Bebyggelse og anlegg:- Boligbebyggelse (B7-4)- Felles øvrige anlegg (f_ØA)- Felles uteoppholdsareal (f_U)Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur- Felles vei (f_V)- Offentlig kjørevei (o_KV)- Offentlig fortau (o_F)- Offentlig gang-/sykkelvei (o_GS)- Annen veigrunn-grøntareal; offentlig (o_AV)Hensynssoner jfr pbl § 12-6- Sikringssone, frisikt (H 140)§ 2 FELLES BESTEMMELSER2.1 UtbyggingsrekkefølgeFør igangsettingstillatelse gis skal det dokumenteres at skolekapasitet/barnehagekapasitet ertilfredsstillende2.2 Krav til ytterligere detaljeringMed søknad om tillatelse skal det sendes inn utomhusplan som dokumenterer oppfyllelse avgjeldende krav for utbygging.2.3 FlystøyPlanområdet ligger i gul støysone. Støyvurdering og forslag om tiltak, vedlegges søknader omByggetillatelse for spesielt støyømfintlige tiltak.Reviderte planbestemmelser - felt B7-4 2 av 5Side167

2.4 FlysikkerhetBSL E 3-2, forskrift om utforming av store flyplasser, må legges til grunn foranleggsvirksomhet ved at det ikke blir montert farlige eller villedende lys, samt at hinderflaterfor Bodø flyplass ikke blir brutt av bygningskraner.2.5 EnergiBygninger skal tilfredsstille krav til energieffektivitet og -forsyning som fastsatt i de til enhvergjeldende teknisk forskrift (TEK 10). Det settes ikke krav om tilknytningsplikt tilfjernvarmeanlegg.2.6 RadonBygning beregnet for varig opphold av mennesker skal ha radonsperre mot grunnen og skaltilrettelegges for egnet tiltak i byggegrunn som kan aktiveres ved forhøyet konsentrasjon avradon i inneluften. Det gis unntak fra krav om radonsperre dersom det kan dokumenteres atdette er unødvendig for å tilfredsstille forskriftens krav til radonkonsentrasjon i inneluften.2.7 Universell utformingUteområder og atkomst til bygninger skal ha en universell utforming som sikrer tilgjengelighetfor alle i tråd med teknisk forskrift.2.8 ParkeringDe til enhver tid gjeldende parkeringskrav legges til grunn. Någjeldende krav: 2 sykkelplasserog 2 biloppstillingsplasser pr. boenhet (jfr. gjeldende parkeringsvedtekt).2.9 LekearealDe til enhver tid gjeldende krav til leke- og uteoppholdsarealer skal oppfylles og dokumenteresved utomhusplan.2.10 EstetikkNy bebyggelse skal plasseres og utformes slik at det skapes god arkitektonisk helhetsvirkning.Bebyggelsen, avskjerminger, gjerder etc., skal ha en ensartet materialbruk og samordnetfargesetting. Arker, takoppbygg og nedskjæringer i tak, må ikke dominere takflaten. Arker ogtakoppbygg skal trekkes tilbake fra fasadelivet.3.1 Boligbebyggelse (B7-4)§ 3. OMRÅDER FOR AREALBRUKSFORMÅLa) Anvendelse:Områdene er avsatt til boligformål med tilhørende anlegg.b) Grad av utnytting:Samlet bebyggelse må ikke overstige 4.500 m2 - BYA (bebygd areal). Overflateparkeringinngår i BYA med 18 m2 pr. biloppstillingsplass.c) Plassering av bygninger:Avstand til veikant på felles veier (f_V på plankartet) må være minimum 1,5 meter, menbygningsdeler med faste vegger må trekkes tilbake fra veikant. Balkonger kan krages inntilReviderte planbestemmelser - felt B7-4 3 av 5Side168

2 meter utover byggegrenser, der det ikke er til sjenanse for naboeiendommer eller kommeri konflikt med frisiktsoner vist på plankartet.d) Byggehøyder:Byggehøyder til gesims må ikke overstige 10,5 meter over gjennomsnittlig planert terreng.Overskridelser av maksimale byggehøyder kan tillates for mindre bygningsdeler, så somheishus, ventilasjonsanlegg, rekkverk på takterrasser o.l. Inngangssonene for rekkehusleilighetenesom ligger inntil Skipperveien, skal ha samme terrengnivå som denne.e) Uteoppholds-/lekeareal:Minste uteoppholdsareal er 25 m2 pr. boenhet. Uteoppholdsareal er fordelt på minimum 10m2 privat areal på bakkeplan og 15 m2 i felles lek, merket f_U på plankartet.Grendelekeplass er opparbeidet ved Notveien (nevnt som P4 i Kommunedelplan forBodøsjøen).3.2 Felles øvrige anlegg (f_ØA)Området skal nyttes til snølagring og felles avfallsanlegg. Avfallsanlegg skal utformes somnedgravd løsning, der innkastdel plasseres over terreng. Anlegget kan oppføres utenfor vistbyggegrense så lenge deler over terreng ligger utenfor frisiktsoner.3.3 Felles uteoppholdsareal (f_U)Innenfor område f_U skal det etableres felles lekeplass med størrelse tilsvarende 15 m2 pr.boenhet innen planområdet.3.4 Felles vei (f_V)Der atkomstveier krysser fortau, skal fotgjengerfelt være opphøyet. Disse veiene har statussom privat felles veier.3.5 Offentlig kjørevei (o_KV)Områder avsatt til offentlig kjørevei3.6 Offentlig fortau (o_F)Området er avsatt til offentlig fortau.3.7 Offentlig gang-/sykkelvei (o_GS)Området er avsatt til offentlig gang-/sykkelvei.3.8 Annen veigrunn/grøntareal-offentlig (o_AV)Arealene kan nyttes til snølagring.§ 4. HENSYNSSONERInnenfor områder avsatt som hensynssoner gjelder følgende:4.1 Sikringssone/frisikt (H 140)Innenfor frisiktsonene skal det være fri sikt i en høyde av 0,5 meter over tilstøtende veiersplan. Arealene må ikke gis en bruk som hindrer fri sikt. Det tillates ikke biloppstillinginnenfor frisiktsonene.Reviderte planbestemmelser - felt B7-4 4 av 5Side169

§ 5 REKKEFØLGEBESTEMMELSERa) Kommunaltekniske planer som omfatter vei, vann, avløp, gatelys og lekeplasser skal sendesByteknikk for godkjenning. Planen skal være godkjent før det kan gis byggetillatelse.b) Før det kan igangsettes anleggsarbeider innenfor området skal utomhusplan være godkjentav Byteknikk. Det samme gjelder kommunaltekniske planer som omfatter alle vei-, fortausogledningsanlegg som skal bygges som offentlig og overtas av Bodø kommunec) Før igangsetting av bygge- og anleggsarbeider skal det være vurdert og gjennomført tiltakfor å minske ulempevirkninger i området med hensyn til anleggstrafikk på offentlige veier,støv og støy. Støygrenser og varslingsplikt som fastsatt i Miljøverndepartementetsretningslinje for behandling av støy i arealplanlegging T-1442 gjøres gjeldende.d) Før det kan gis brukstillatelse, skal offentlige trafikkområder og vann/avløp væreopparbeidet.e) Før det gis midlertidig brukstillatelse eller ferdigattest skal uteområder være opparbeidet ihenhold til tillatelsen..f) Skulle det under arbeid i marken komme frem gjenstander eller levninger, for eksempelansamlinger av trekull eller unaturlige/uventede steinkonsentrasjoner, som viser eldreaktivitet i området, må arbeidet stanses og melding sendes kulturminnemyndigheteneomgående, jf. Lov 9. Juni 1978 nr. 50 om kulturminner§ 8. Sametinget skal ha særskilt varsel.Bodø den 22.03.2013Reviderte planbestemmelser - felt B7-4 5 av 5Side170

PBL § 12-5 OG §12-6 REGULERINGSPLANPBL av 2008PLBL § 12.5, PLANFORMÅL1. BEBYGGELSE OG ANLEGG(PLBL §12-5, ledd nr.1)B7-4Boligbebyggelse (1110)PLBL § 12.6, HENSYNSSONERHENSYNSSONE (§ 11-8a jf §12-6)a.1) Sikringssonefrisikt (140)f_ØAf_UØvrige anlegg (1590)Uteoppholdsareal (1600)7461900Side1717461800R=4B7-4A1.126 m²H140R=42,756,0B7-4B2.663 m²R=4H140R=4B7-4C2.675B7-4D979 m²o_F o_F o_F o_KVo_AV o_AV o_AV o_AVo_Ff_V2H140H140f_ØA 155 m²1,5 4,0 1,51,5 4,0 1,51,5 4,0 1,5R=4R=4R=4R=4o_AVf_V3R=4R=4H140R=45f_U792 m²R=554,0R=52. SAMFERDSELSANLEGG OGTEKNISK INFRASTRUKTUR(PLBL §12-5,ledd nr. 2)f_Vo_KVo_Fo_GSo_AVVeg (2010)Kjøreveg (2011)Fortau (2012)Gang- og sykkelveg (2015)Annen veggrunn - grøntareal (2019)Kartplan (x,y): Euref89 - UTM33Høydereferanse: NN54Juridiske linjer og symbolerPlanens begrensningFormålsgrenseByggegrenseKartuttrekk pr. dato: 03.11.2011Kilde: Bodø Kommune Ekvidistanse 1mRegulert senterlinje vegGrense hensynssonerAvkjørsel (1242)010 40 mo_GSR=250f_V1R=4H140R=4o_AV3,02,75476100R=204476200Detaljreguleringsplan for:Bodøsjøen B7-4med tilhørende bestemmelserMålestokk:1:1.000 (A3)REVISJONERDATOSIGN.DATOSIGN.7461700SAKSBEHANDLING I FØLGE PLAN- OG BYGNINGSLOVENKommunestyrets vedtakBehandling i fast utvalg for plansakerUtlegging til offentlig ettersyn (revisjon)Behandling i fast utvalg for plansakerUtlegging til offentlig ettersyn i periodenOppstartsmøte avholdtKunngjøring oppstart av planarbeidPlanen er utarbeidet for:Forslagsstiller:Voll Arkitekter ASBODØ KOMMUNEBodøsjøen Eiendom ASDATO12.07.201117.08.2011PlanID 1287Kommunens saksnr.:SIGN.RBHRBHDato: 22.03.2013Saksbehanddler: RBHSaksbehandler:

BODØ KOMMUNEBodøsjøen B7-4Plan nr. 1287PlanbeskrivelseVoll Arkitekter11.04.2012, sist revidert den 31.01.2013Side172

Planens formål.Planens formål er å legge til rette for utbygging av boliger med tilhørende anlegg.Planen er en endring av del av gjeldende reguleringsplan for området, plan nr. 1229”Bebyggelsesplan til felt B7 i kommunedelplan for Bodøsjøen”, vedtatt 12/12 2006.Innafor planområdet la gjeldende bebyggelsesplan til rette for utbygging av 5 boligblokker påopp til 5 etasjer og 15 m’s høyde.Foreliggende planforslag legger i stedet til rette for en tettere bebyggelse på opp til 3 etasjerog 10,5 m’s høyde til gesims. Planområdet tenkes utbygd med rekkehus. Skisseprosjekt erbasert på 43 rekkehus.1. Planens hovedinnhold.Planområdet ligger i bydelen Bodøsjøen ca. 2 km sørøst for Bodø Sentrum.Planområdet inngår som del av en større utbygging i Bodøsjøen og området er omfattet avgjeldende kommunedelplan for Bodøsjøen og gjeldende bebyggelsesplan for Bodøsjøen feltB7. Planområdet er i gjeldende planer avsatt til boligbebyggelse.Figur 1: Planområdets plassering i Bodø. Skala 1:50.000Planområdet er på ca. 11,5 daa og omfatter boligfeltet B7-4 og del av tilliggende, offentligetrafikkområder i gjeldende reguleringsplan.Side1731

Figur 2: Planområdets plassering i gjeldende reguleringsplan: Plan nr. 1229”Bebyggelsesplan til felt B7 i kommunedelplan for Bodøsjøen”, vedtatt 12.12.2006Planområdet er markert med rød stipling. Skala 1:3.000.Planområdet reguleres til boligbebyggelse med felles lekeareal og øvrige felles anlegg(snølagring og avfallsanlegg). Det etableres felles/private atkomstveier til boliger.Atkomstveier får avkjørsel til offentlig vei, som vist på plankartet.Offentlige veianlegg bibeholdes som i gjeldende plan.Offentlige veianlegg er vist på plankartet i form av: Offentlig kjøreveg (o_KV), offentligfortau (o_F) og offentlig gang- og sykkelveg (o_GS).Størrelser på arealformål er (med unntak av trafikkarealer) angitt på plankartet.For trafikkarealer utgjør felles atkomstveier ca. 1.038 m 2 , mens offentlige veianlegg utgjør ca.2.314 m 2 .Bebyggelsestetthet i felt B7 som helhet må (iht. gjeldende reguleringsplan) ikke overstige35 % av samlet tomteareal for boligfeltene.Gjeldende reguleringsplan for felt B7 forutsetter derfor at området bebygges med hus, somhar forholdsvis lite fotavtrykk, stor arealutnyttelse og ca. ½ av parkeringen under terreng.Delfelt B7-4 er i gjeldende plan regulert til 5 boligblokker på opp til 5 etasjer og 80 % avparkeringen under terreng. I foreliggende planforslag foreslås det innen felt B7-4 oppførtrekkehusbebyggelse i opptil 3 etasjer og 100 % av parkeringen på bakkenivå og i carporter.Ny regulering forutsetter større fotavtrykk/BYA for å være rentabel.Derfor ønsker forslagsstiller å heve BYA for delfelt B7-4.I avsnittet ” Tetthetsanalyse/bebyggelsesstruktur” gjennomgås arealmessige konsekvenser vedplanforslaget og øvrige kjente utbygginger i B7.Side1742

2. Planens virkninger.ROS-analyseDet er utført ROS-analyse (Risiko- og Sårbarhetsanalyse) av planforslaget.ROS-analysen viser at utfordringer knyttet til utbyggingen relaterer seg til tre forskjelligeforhold:A. Flytrafikk (pkt. 14 og 28 i ROS-analysen):Området ligger i inn-utflygningssonen for Bodø Flyplass. Dette med problematikker knyttettil sikkerhet for flytrafikk og støy fra flytrafikk.BSL E 3-2 (Forskrift om utforming av store flyplasser) må ligge til grunn foranleggsvirksomhet ved at det ikke blir montert farlige eller villedende lys samt at hinderflaterfor Bodø flyplass ikke blir brutt av bygningskraner.For bygg er det ikke behov for andre tiltak enn regulering av byggehøyder.Forslagsstiller har vært i dialog med Bodø Hovedflystasjon, som er myndighet på området.Hovedflystasjonen vil kontrollere byggehøyder imot forskrift BSL E 3-2. Det ventes ikkeproblemer med byggehøyder, da planområdet ligger inn til boligområder med tilsvarendehøyder.Oppstilling av kraner og arbeidslys må godkjennes av Bodø Hovedflystasjon.Støyvurdering og forslag til tiltak vedlegges søknader om byggetillatelse, spesielt forstøyømfintlige tiltak.Vedlagt planforslaget er støyutredning utarbeidet i forbindelse med plan 1229.Som det fremgår er ikke planområdet ramt av veitrafikkstøy.B. Trafikkløsning for planforslagetMed planforslaget etableres 3 nye avkjørsler fra privat til offentlig vei.De 3 nordlige innkjørslene krysser et fortau (mot Skipperveien). Disse innkjørslene måutformes som hevede felter og med sikt iht. vegnormalen. Rygging over fortau/opphevedegangfelter må unngås.Trafikkløsningen/siktsonene på plankartet forutsetter en trafikkløsning med fartsgrense på opptil 30 km/t.Sikstoner er basert på normkrav, figurer og tabeller i Vegnormalen, som beskrevet påetterfølgende sider.Side1753

Avsnitt B.2.1: Generelle normalkravStoppsikt (L S ) er 30 m ved fartsgrense 40 km/t.Figur C.50: Siktkrav i avkjørslerTabell C.30 Siktkrav i avkjørsler L2, [m]Trafikk i avkjørselFartsgrense [km/t]30 og 40 50 og 60 80 90ÅDT < 50 3 4 4 6ÅDT > 50 4 6 6 8KonklusjonMed 13-16 boenheter pr. felles atkomstvei (se situasjonsplan) vurderes ÅDT på atkomstveierå være > 50 (ÅDT tilsvarer 6 turer pr. boenhet pr. dag).Dvs. at L2 er 4 m, mens L1 = L S = 30 m (iht. B.2.1 i Vegnormalen).Siktsoner er lagt inn på plankartet, hvor det er avkjørsel fra privat til offentlig vei.Figur B.6: Siktkrav mellom gående og kjørende i gatekryss (mål i m)Side1764

Tabell B.11: Siktkrav for kjørende i forhold til gående i gatekryssFartsgrense 30 km/t 40 km/t 50 km/tSiktkravL [m] 10 15 20C. AnleggsvirksomhetAnleggsvirksomheten medfører støypåvirkning av omgivelser Derfor må anleggsvirksomhetutføres iht. Miljøverndepartementets retningslinje T-1442.Anleggstrafikken må løses best mulig i forhold til øvrig ferdsel i området og med hensyn tilevt. støvplager Før igangsetting av bygge- og anleggsarbeider skal det derfor være vurdert oggjennomført tiltak for å minske ulempevirkninger i området med hensyn til anleggstrafikk påoffentlige veier samt for støv og støy.Det må tas inn bestemmelse i reguleringsplanen som tilsier at byggeplassen (ved gjerder ellerannet) skal sikres tilstrekkelig til at uvedkommende ikke kan få adgang.Det må også sikres at anleggsarbeider (som f.eks. sprenging) gjennomføres sikkert, slik at detikke oppstår fare for personskade innafor eller utafor anleggsområdet.Ved å etablere den skisserte bebyggelsen uten parkeringskjeller og store senkninger avterrenget, blir det i øvrig mindre anleggsarbeid. Dette vurderes å være positivt for beboere iområdet.Utover virkninger nevnt i ROS-analysen tas i etterfølgende avsnitt opp forhold ved planen,som ble tatt opp på oppstartsmøtet med Bodø Kommune.TopografiOmrådets rolle i det overordna landskap:Planområdet ligger sentralt i et større utbyggingsområde benevnt Bodøsjøen Felt B7.Felt B7 som helhet vil fremstå som en middels tett bebyggelse, hvor landskap og bebyggelseer tett integrert. Planområdet vil inngå som en del av denne helheten.Som vist på situasjonsplan og terrengsnitt, fremstår planområdets bebyggelse godt integrert iøvrig bebyggelse hva angår bebyggelsesstruktur og byggehøyder.Fjernvirkning:Planområdet ligger på et naturlig høydepunkt i terrenget.Planområdet blir utbygd med 3-etasjes bygg.Områdene omkring planområdet utbygges med bygg av tilsvarende eller større høyde.Bebyggelsen i planområdet vil synes fra omgivelser, især fra sør. Men da planområdet inngåri en større utbygging vurderes synligheten av å bli begrenset og uten negativ fjernvirkning.Lokale topografiske forhold:Planområdet ligger på den høyeste del av felt B7.Høyeste del av planområdet er en liten bergknaus sentralt i feltet på ca. kote + 38.Herfra faller planområdets terreng slakt mot nord, øst og vest.Mot sør faller planområdet noe brattere.Side1775

Høydeforskjellen mellom veiene Skipperveien nord for planområdet og Åttringen sør forplanområdet er på det høyeste ca. 5 m.Mot sør/sørøst fortsetter terrenget å falle mot sjøen, som i luftlinje ligger ca. 300 m fraplanområdet.Med utbyggingen av planområdet fjernes dagens bergknaus og øverste del av planområdetsenkes med 1-2 m, som vist på terrengsnitt.Landskapet slakes ut til en jevn skråning med helling på ca. 1:12.Toppen av skråningen legges på nivå med Skipperveien og bunnen på nivå med Åttringen.Innafor planområdet kan det tenkes etablert lave støttemurer på maks. ½ m mellomhagearealer.Eksisterende og nytt landskap er vist på snitt – vedlagt planenFigur 3: Bilde av planområdet sett fra sørvest. Bildet er tatt sommeren 2011.Til venstre ses område B7-6 og til høyre i bildet de to første lavblokker i område B7-2.Område B7-4 er markert med en stiplet, rød linje.Figur 4: Terrengsnitt BB – snitt gjennom midterste atkomstvei.6Side178

Dagens terreng markert med rød strek. Skala 1:1.250 og 1:500.KlimaVind:Planområdet ligger høyt i terrenget hvilket gjør bebyggelsen forholdsvis vindutsatt.Det planlegges en middels tett bebyggelsesstruktur hvor bygg ligger langs nord-/sørgåendeatkomstveier. Dette vil skjerme uteoppholdsarealer mot vind fra vest. Privateuteoppholdsarealer tenkes ytterligere skjermet ved gjerder og hekker. Felles uteoppholdsareallegges på lesiden øst i planområdet.Det vurderes at uteoppholdsarealer er godt skjermet mot vind.Sol/skygge:Sol-/skyggediagrammer er vedlagt planen. Området har bra solforhold og gir anledning tilminimalt med skygge på omgivelser.Det fremgår av sol-/skyggediagrammene at det utover ettermiddag og kveld vil bli en delskygge på uteoppholdsarealer på bakken.Dette er et resultat av bebyggelsens orientering.Hadde bebyggelsen vært orientert som to rekker langs hhv. Skipperveien og Åttringen, villedet vært mer ettermiddagssol på det sentrale utearealet, men bebyggelsen ville da fremståttsom en tett mur mot Skipperveien og Åttringen.Basert på offentlig informasjonsmøte og flere av nabomerknadene til planen, vurdererforslagsstiller at det er svært viktig for beboere på nordsiden av Skipperveien med best muligutsikt mot sjøen. Også for kommende beboere i planområdet vil utsikten mot sjøen væreviktig.En bebyggelsesstruktur, som den fremlagte, sikrer at flest mulig får glede av utsikten.Hva angår solinnfall i planområdet, så tenkes byggene utført med romslige, vestvendtetakterrasser og en stor, fleksibel 3.etasje med plass til både loftstue og soverom.Basert på erfaringer med salg av boliger i området, vurderer forslagsstiller og utbygger atbyggenes viktigste uterom blir takterrassene.Som det fremgår av sol-/skyggediagrammene har takterrassene svært bra solforhold.Forslagsstiller vurderer derfor at den viste utbygging har bra solforhold og løser interesser iområdet best mulig.Side1797

Figur 5: Sol/skygge d. 21/6 kl. 12.00. komplette diagrammer er vedlagt planen.GrunnforholdType grunn:Grunnen består av forvitringsmateriale som går over til underliggende fast fjell.Fast fjell ligger umiddelbart under bakken og planområdet har derfor bra stabilitet.Som angitt på snitt og situasjonsplan planlegges bebyggelsen lagt et par meter lavere enndagens terreng. Ved delvis senkning av landskapet kan det bli behov for sprenging.Sprenging er vurdert i ROS-analysen og det er innarbeidet relevante vilkår i planensbestemmelser.TrafikkVeg - og trafikksituasjonen, herunder tilkomst og avkjørsel:Planområdet betjenes fra tre felles atkomstveier, som vist på plankartet.Atkomstveiene har avkjørsel fra offentlig vei i nord (Skipperveien) og utkjørsel i sør(Åttringen).Skipperveien og Åttringen møtes øst for planområdet. Herfra ledes trafikken videre tilGarnveien, som igjen har forbindelse til Bodøsjøveien og videre til Riksvei 80. Planområdethar derfor gode trafikkforbindelser både mot sentrum og ut av byen.Eksisterende gangveisystem/snarveier:For fotgjengere er det etablert fortau på sørsiden av både Skipperveien og Åttringen.Mot nord (utafor planområdet) er det gangforbindelse til større friområde/grendelekeplass ca.100-200 m fra planområdet.Via kulvert under Bodøsjøveien er det gang-/sykkelforbindelse til Bodøsjøen Skole i sør.Langs Bodøsjøveien (mot sør) og Garnveien (mot øst) er det etablert gang- og sykkelvei, somer del av det overordnede sykkelnettet i kommunen.Side1808

Området ligger derfor bra an for ferdsel med sykkel og til fots.Bussforbindelser/atkomst til busstopp:Det er busstopp ved rundkjøringen Garnveien/Bodøsjøveien. Det er fortau og gang-/sykkelveifra planområdet og frem til busstoppet. Avstand fra planområdet til busstopp er ca.100-200 m.Viktige målpunkter og forbindelseslinjer i nærområdet:Viktige målpunkter er Bodøsjøen Skole, busstoppet mot sør og friområde/grendelekeplassmot nord.Om lag 1 km mot øst/nordøst ligger en større gruppe butikker, herunder dagligvarebutikker.Det er mulig å nå alle målene til fots eller på sykkel via eksisterende gang- og sykkelveier.Parkering (behov, normer):Området planlegges utbygd med parkering iht. gjeldende normer i Bodø Kommune.Området tenkes utbygd med parkering på egen tomt.Ved parkering på egen tomt er det krav om min. 2 plasser pr. boenhet.Skolevei:Sikker skoleveg går via fortau og gang-/sykkelvei til Bodøsjøen Skole.Side1819

Figur 6: Situasjonsplan. Skala 1:2.500 og 1:1.250Tetthetsanalyse/bebyggelsesstrukturPlanområdet inngår som del av en større utbygging i Bodøsjøen felt B7.Bebyggelsestetthet i felt B7 som helhet må (iht. gjeldende bebyggelsesplan, 1229) ikkeoverstige 35 % av samlet tomteareal for boligfeltene.Gjeldende plan for felt B7 forutsetter derfor at området bebygges med hus, som harforholdsvis lite fotavtrykk, stor arealutnyttelse og ca. ½ av parkeringen under terreng.Delfelt B7-4 er i gjeldende bebyggelsesplan regulert til 5 boligblokker på opp til 5 etasjer ogmed 80 % av parkeringen under terreng. I foreliggende planforslag reguleres B7-4 i stedet tilbygg på opp til 3 etasjer og 100 % av parkeringen på bakkenivå.Ny regulering forutsetter derfor større fotavtrykk/BYA i delfelt B7-4 for å være rentabelt.Derfor ønsker forslagsstiller å heve BYA for delfeltet.KonklusjonFor gjeldende bebyggelsesplan går det fram at regulerte omriss av bygg (+ garasjer vedeneboliger) tilsvarer en bebyggelsesprosent på ca. 35 % BYA.Tas biloppstillingsplasser med, blir det en BYA på ca. 39 % .Dvs. at BYA i gjeldende plan kun omfatter bygg, mens parkering kommer utover dettearealet.Alt i alt betyr foreslåtte planendringer i forhold til gjeldende plan (1229) at:A. Bebyggelsen i B7-4 får større fotavtrykk (BYA).I planforslaget fremmes forslag om maks. 4.500 m 2 BYA for delfelt B7-4.Dette svarer en BYA på 39 % for hele B7-4.B. Bebyggelsen i B7-4 blir lavere.Side18210

Bebyggelsen blir på 3 etasjer og maks. 10,5 m’s høyde mot tidligere 5 etasjer og maks.15 m’s høyde.C. Øvrig bebyggelse i felt B7 får en tetthet, som er lik eller lavere enn i gjeldende plan(målt i BYA uten overflateparkering).D. Det blir plass til nødvendig parkering i felt B7 iht. parkeringsvedtekten.I gjeldende plan (1229) er det i felles parkeringsanlegg satt av plass til 1,2 plasser pr.boenhet. Med vedtaket av Kommuneplanens Arealdel 2009 – 2021 gjelder imidlertidparkeringsvedtektens krav om min. 1,5 biloppstillingsplasser i felles parkeringsanlegg.E. Antall beboere i delfelt B7-4 blir lidt lavere.I beregningen for B7-4 med boligblokker (plan 1229) er tatt utgangspunkt i 100boenheter.For rekkehusbebyggelsen er det antatt at det utelukkende blir barnefamilier som flytterinn.F. Det kan tilbys flere familieboligerFamilieboliger er svært etterspurt i Bodø, spesielt når en (som her) kommer litt utenforsentrum.På tross av ønsket om høy utnyttelse av tomtene vurderes foreslåtte endringer å væreforbedringer. Det skapes en lavere bebyggelse, som er bedre integrert i omgivelsene.Dette vurderer forslagsstiller som positivt for naboer.Områdets rolle i det overordna bebygde landskap (felt B7 som helhet):B7-4 ligger, som tidligere nevnt, midt i felt B7. I gjeldende plan var B7-4 tenkt som høyestebebyggelse i området. Blokkbebyggelsen i B7-4 ville ligge på et høydedrag i området ogfremheve høydepunktet med markant blokkbebyggelse. Bebyggelsen ville avtrappes motomgivelser med enkeltboliger i nord og 3-etasjers blokker i sør.I foreliggende plan forslag vil bebyggelsen i B7-4 bli noe lavere og forventes bygd somrekkehus på 2 ½ - 3 etasjer. Rekkehus vil markere overgang mellom eneboliger i nord oglavblokker i sør.Endringen av B7-4 vil gjøre den samlede bebyggelsen i B7-4 mindre markant og dominerendei landskapet. Samtidig vil overganger mellom de forskjellige bebyggelsestyper bli merglidende.FunksjonsanalyseUniversell utforming_Det stilles ikke krav om universell utforming av bygg. Byggene har små grunnflater (6x10m)og det er derfor ikke mulig å samle alle hovedfunksjoner i 1. etasje.TEK 10 stiller da ikke krav om universell tilgjengelighet.I område B7 som helhet er det etablert og vil bli etablert mange boliger med universelltilgjengelighet.Side18311

Teknisk infrastrukturVann, avløp og el:Vann, avløp og elforsyning følger traseen til den offentlige veien Åttringen sør i planområdet.Det etableres stikkledninger inn til bebyggelsen. Kapasiteten på ledninger er dimensjonertetter bruksarealer forutsatt i gjeldende plan, og det er derfor mer en tilstrekkelig kapasitet pånettet.Det behøves ikke egen trafo innafor planområdet, da det allerede øst for planområdet eretablert trafo, som forsyner hele felt B7.Avfall:Det planlegges etablert et felles avfallsanlegg for planområdet, som vist på plankartet.Avfallsanlegget etableres som nedgravde containere med innkast over bakken.For den planlagte utbygging kreves 5 containere, som i plan måler ca. 2x2 m hver.Nær- eller fjernvarme:Planområdet ligger innafor konsesjonsområde for fjernvarme.Bodø Energi Varme AS (BE Varme) er fjernvarmeleverandør til området.BEA ønsker ikke å avvise fjernvarmeforsyning på bakgrunn av en generell betraktning avrentabilitet for fjernvarme til rekkehus. Derfor vil endelig avklaring av om det kan dispenseresfra tilslutningsplikten avklares av kommunen i byggesaken.3. Planens forhold til andre planer som gjelder for området.5.1 Kommuneplanens Arealdel 2009 - 2021, vedtatt 18/6 2009Reguleringsplanforslaget er grunnleggende i samsvar med gjeldende arealplaner.Arealløsningen i planforslaget er i samsvar med kravet til leke- og uteoppholdsarealer somdefinert i gjeldende vedtekter, "Kommunedelplan for Bodøsjøen" og "Bebyggelsesplan forfelt B7 i kommunedelplan for Bodøsjøen" (gjeldende plan).5.2 Vedtekter til plan- og bygningsloven for Bodø kommune.Reguleringsplanforslaget er i samsvar med vedtekten.Det er nærlekeplasser både øst for bebyggelsen (innafor detaljplanen) og vest for bebyggelsen(utafor detaljplanen). Avstand til nærmeste grendelekeplass blir derfor mindre enn 150 m.Leke- og uteoppholdsareal:I vedtekter til bygningsloven for Bodø kommune er definert min. uteoppholdsareal:1. Krav til leke- og oppholdsarealTil hver leilighet skal det sikres minst 35 m 2 leke- og oppholdsareal fordelt pålekeplass ved inngang, nærleke- plass og grendelekeplass…Lekeplass i inngangssonenDet skal anlegges lekeplass for mindre barn på fellesarealer for bolighus ellergrupper av hus som inneholder 3 leiligheter eller flere…Side18412

NærlekeplassDet skal være minst 15 m 2 areal pr. leilighet. Lekeplassen skal ligge nærmere inngangenn 150 m og bør være minst 1,5 da. Den skal betjene maksimum 100 leiligheter.Arealet kan deles på mindre enheter, men ikke mindre enn 0,5 da…GrendelekeplassDet skal være minst 10 m 2 areal pr. leilighet. Plassen skal ligge nærmere inngang enn500 m og skal være minst 5 da.Som det går frem av "Kommunedelplan for Bodøsjøen" § 1.1 c. er område P4 ikommunedelplanen regulert til grendelekeplass.Dvs. at område P4 løser kravet om 10 m 2 grendelekeplass pr. boenhet for felt B7.Område P4 ligger ca. 100 m nord for planområdet.I gjeldende reguleringsplan er kravet til leke- og uteoppholdsareal derfor redusert til 25 m 2 pr.boenhet, hvilket svarer til nærlekeplass og lekeplass i inngangssonen.Figur 7: Utsnitt av Kommunedelplan for Bodøsjøen. Område P4 (grendelekeplass) ligger ca.100 m nord for felt B7. Skala 1:4.000.I "Kommuneplanens Arealdel 2009 – 2021" er kravene til leke- og uteoppholdsareal skjerpet iforhold til vedtektene, som fortsatt gjelder. I kommuneplanens arealdel er innført krav om 7m’s minimumsbredde på leke- og uteoppholdsarealer.Det er dessuten innført krav om min. 1,5 m x 2 m = 3 m 2 privat balkong/terrasse per bolig,Kravet om privat balkong/terrasse er uproblematisk å innfri i reguleringsplanforslaget.Side18513

Kravet om min. 7 m’s bredde er det imidlertid umulig å innfri på private utearealer ved denvalgte hustypen (rekkehus med parkering på egen tomt). Gjennomsnittlig tomtestørrelse i B7-4 er ca. 150 m 2 .Med de begrensede arealer som er til rådighet, er det gitt at hustypen ikke kan innfri dettekravet.Rekkehusene er i øvrig 6 m brede hvilket også gjør et 7 m bredt oppholdsareal umulig.Grad av utnytting (BYA):BYA økes, og endringer i bebyggelsesstrukturen vurderes å være positiv for området.Parkeringskrav:Det etableres parkering på egen tomt frem for felles parkeringsanlegg.Et felles parkeringsanlegg er en stor merutgift, som ikke kan dekkes ved utbygging av 43rekkehus som skissert. Ved parkering på egen tomt gjelder krav om min. 2 parkeringsplasserpr. boenhet som definert i kommunens parkeringsvedtekt.4. Eventuell konsekvensutredning.Det er ikke utarbeidet konsekvensutredning for planområdet, da det er vurdert at saken ikkefaller inn under forskrift om konsekvensutredning.Begrunnelse:Det vurderes ikke at planforslaget krever konsekvensutredning eller planprogram.Planforslaget er i all hovedsak i samsvar med gjeldende kommuneplan, kommunedelplan forBodøsjøen og gjeldende reguleringsplan. Det endres ikke på anvendelsen for planområdet iforhold til gjeldende arealplaner.I foreliggende detaljreguleringsplan senkes byggehøyder i planområdet fra 5 til 3 etasjer,Forslagstiller finner at dette er en forbedring i forhold til omgivende bebyggelse.Samlet antall boenheter og samlet boligareal vil også bli mindre med detaljplanen.BYA (Bebygd Areal) for planområdet økes med detaljplanen.Sammenholdes økt BYA med lavere bebyggelse og færre boenheter, vurderes planendringeneikke å være såpass små at de ikke utløser krav om konsekvensutredning eller planprogram.5. Planprosess og medvirkning.OppstartsmøteOppstartsmøte mellom forslagstiller og Byplankontoret, Bodø Kommune ble avholdt den12.07. 2011 (referat vedlagt). Emner som kom frem på oppstartsmøtet er behandlet iplanbeskrivelse, bestemmelser og vedlegg.Varsling om oppstart av reguleringsplanarbeid, naboerVarsling om oppstart av arbeid med reguleringsplan ble den 15.08. 2011 sendt med brev tilnaboer. Varsel med mottakerliste er vedlagt planforslaget.Frist for innspill var satt til 09.09. 2011.Side18614

Varsling om oppstart av reguleringsplanarbeid, myndigheterVarsling om oppstart av arbeid med reguleringsplan ble den 16.08. 2011 sendt til relevantemyndigheter. Varsel med mottakerliste er vedlagt planforslaget.AnnonseringAnnonse om igangsatt arbeid med reguleringsplan ble den 17.08. 2011 brakt i Avisa NordlandAnnonse er vedlagt planforslaget.Informasjonsmateriale og kunngjøring om oppstart ble lagt på Voll Arkitekters hjemmesideden 17.08.2011 på www.vollark.no/Kunngjoringer.Frist for innspill var i annonser satt til 09.09.2011.Offentlig informasjonsmøteDet ble avholdt offentlig informasjonsmøte hos Corponor AS, Sjøgata 27, 8006 Bodø,mandag 29.08. 2011.Tidspunkt for informasjonsmøtet var opplyst i nevnte annonser og varslinger.På informasjonsmøtet ble fremlagt presentasjon, som er vedlagt planforslaget.Det ble avtalt med fremmøtte at referat fra møtet skulle sendes til naboer iht. liste fornabovarsel. Referatet ble sendt den 30.08. 2011. Referatet er vedlagt planforslaget.Det er innkommet 5 merknader fra naboer som kommenterer møte og referatet.Planmessige diskusjoner fra informasjonsmøtet er fanget opp i merknadene.Innkomne merknader/innspillDet er kommet inn i alt 10 merknader/innspill til planarbeidet.5_01 Bodø Hovedflystasjon, Flyplassdrift5_02 NVE (ingen merknader)5_03 Statens Vegvesen, Region Nord (ingen merknader)5_04 Sametinget (ingen merknader)5_05 Reindriftsforvaltningen (ingen merknader)5_06 Unni og Tormod Skålsvik, Skipperveien 65_07 Kristine Trondsen og Trond Pettersen, Skipperveien 125_08 Anita og Tord Berthinussen, Skipperveien 325_09 Stian Hangaas og Ingrid Bredesen Hangaas, Godøynes5_10 Jannicke Ånneland og Jack-Steve Halvorsen, Skipperveien 4Merknader/innspill er vedlagt planen i full lengde.Nedenfor er merknader referert i kortform og kommentert av forslagsstiller.5_01 Bodø Hovedflystasjon, FlyplassdriftBodø hovedflystasjon ved Flyplassdrift stiller som krav at BSL E 3-2 [Forskrift omutforming av store flyplasser, red.] blir overholdt ved det ikke blir montert farligeeller villedende lys, samt at innflygningsflaten, utflygningsflaten og horisontalflatenikke blir brutt da dette er en hinderflater for Bodø flyplass.Side18715

Forslagsstillers kommentarer:Bebyggelsen reguleres til en mønehøyde på 10,5 m over gjennomsnittlig planertterreng. Med øverste bygg plassert ca. på kt. + 35,5 blir ventet maks. byggehøydeomkring kt. + 46. Horisontalflaten for flyplassen ligger 45 m over det høyeste punktpå flyplassens rullebaner (ca. kt. +10) og det er derfor god klaring forhorisontalflaten.Forslagsstiller har vært i dialog med Bodø Hovedflystasjon. Hovedflystasjonen vilkontrollere byggehøyder imot innflygningsflaten og utflygningsflaten.Det ventes ikke problemer med byggehøyder, da planområdet ligger inn tilboligområder med tilsvarende byggehøyder.I anleggsfasen stiller reguleringsplanen krav til byggekraner, som definert iKommuneplanens Arealdel:§ 2.1.D. Krav til sikkerhet vedr. flyplassen:… Bruk av byggekraner i sentrum og i byutviklingsområdet øst og nord for flyplassenkrever særskilt godkjenning av Forsvarets flyplassdrift i Bodø.5_06 Unni og Tormod Skålsvik, Skipperveien 6A. Parkering:Vi ble på kontraktsmøtet forespeilet flere ulike muligheter for parkering utover denmuligheten vi allerede har i vår garasje. Det skulle være tilgjengelige plasser under"høyblokkene" [tidligere planlagte blokker i B7-4, red.] og også andre plasser påfeltet… Optimalt burde det i tillegg til stor gjesteparkeringsplass også være tillatt åparkere på veien i Skipperveien…B. Barnevennlighet:Fortau er på motsatt side av gaten [Skipperveien, red.]og økt trafikkbelastning [somfølge av trafikk til/fra B7-4, red.] vil naturlig nok være mindre barnevennlig.Dersom man følger fortauet mot vest i retning skole, barnehage og lekeplass vil manmed den nye planen plutselig måtte krysse flere tverrveier. Dette er ugunstig nok iseg selv og enda verre blir det av at disse veiene vil komme til å være bratte og bilerkan derfor forventes å måtte holde større fart enn forsvarlig om vinteren. Det vilkanskje også bli uoversiktlige kryss med tanke på brøytekanter…Vi oppfordrer derfor på det sterkeste til at … [forslagsstiller, red.] finner en løsningmed gode parkeringsmuligheter, lite gjennomgangstrafikk og at de planlagtetverrveiene droppes.Forslagsstillers kommentarer:A. Parkering:Parkering innafor planområdet (felt B7-4) blir for beboere i planområdet og gjestertil planområdet. Forslagstiller og utbygger er ikke kjent med avtaler omgjesteparkering i B7-4 for beboere på nordsiden av Skipperveien.Forslagstiller har ingen innvendinger mot kantsteinsparkering i Skipperveien.Evt. endring av parkering i Skipperveien må bli en selvstendig prosess mellombeboere i Skipperveien og veimyndighet/eier av veien. Forslagstiller anbefalerbeboere i Skipperveien å ta opp emnet med Bodø Kommune.Side18816

B. Barnevennlighet:Ved en parkeringsløsning for B7-4 med parkering på egen tomt (som skissert) måinterne veier i B7-4 opparbeides med helling på opp til 1:12. Det er derfor best å hainnkjørsel fra oversiden (= Skipperveien) i forhold til vinterglatte veier.Ved innkjørsel kun fra sør, ville de beste løsningene umiddelbart vært: å sprenge ut mer av terrenget, senke rekkehusbebyggelsen og ha snuhammere inord eller å etablere en samlet parkeringskjeller i sørBegge løsninger er så store utgiftsposter, at de vil gjøre rekkehusbebyggelseuøkonomisk – løsningene er mer aktuelle ved utbygging av boligblokker.Det ville derfor blitt svært problematisk for forslagstiller kun å ha avkjørsel i sør.Mht. trafikksikkerheten ved inn- og utkjørsel fra planområdet til/fra Skipperveien,utformes avkjørsler med sikt iht. Vegnormalen. Atkomstveiers kryssing av fortauetutformes som hevede felter. Atkomstveier er så brede at rygging ut på fortau/hevedefelter kan unngås da det er tilstrekkelig manøverareal på atkomstveiene.Ved den valgte løsning, som vist på plankartet og definert i planens bestemmelser, erkryssinger av fortau trafikksikre og problematikken ang. trafikksikkerhet løst.5_07 Kristine Trondsen og Trond Pettersen, Skipperveien 12Vi er i utgangspunktet positive til bygging av rekkehus fremfor boligblokker som ieksisterende plan.A. Samtidig vil vi påpeke at rekkehusene vil bli svært nærme eneboligene iSkipperveien, slik at mange av de eksisterende boligene vil få forringet utsikt. Det vilsannsynligvis også oppleves tett i og med at rekkehusene planlegges å ligge heltinntil Skipperveien på sørsiden, og at våre eneboliger ligger helt inntil Skipperveienpå nordsiden…B. Det planlegges å bygge takterrasse på rekkehusene som ligger 1-2 meter overeneboligenes 3. plan. Dette vil innebære betydelig innsyn ettersom alle eneboligenehar panoramavinduer vendt denne veien…Innsynet vil kunne begrenses ved at rekkehusene blir lavere eller at det sprenges slikat bebyggelsen starter lavere… Dersom dette ikke er mulig å gjennomføre må det ialle fall ved detaljplanleggingen vektlegges at hus på begge sider av veien vil fåbetydelig innsyn, og begrense vinduer vendt mot Skipperveien og finne løsninger fortakterrassen som begrenser innsyn.C. Når det gjelder trafikkløsningen med veier inn i feltet fra Skipperveien er denne ikkeakseptabel. Det er flere grunner til dette...Det vil … være svært trafikkfarlig om vi skal risikere ved utkjøringen av garasjen åmøte motgående trafikk i et kryss. Ikke minst fordi den motgående trafikken også harhelling for å komme opp til Skipperveien og dermed større fart.[Det] finnes ingen gjesteparkering i Skipperveien. Dette innebærer at det måparkeres langs hele Skipperveien, ellers vil man ikke kunne ta imot gjester med bil.Dette gjør at Skipperveien er trang, og ytterligere trafikkbelastning vil gjøre veientrafikkfarlig. På vinterstid er det problemer med brøyting.Side18917

Vi mener derfor at innkjøring til rekkehusene [i B7-4, red.] må skje fra Åttringen (frasør), og at det ikke tillates inn/utkjøring fra Skipperveien.… Barn ferdes langs fortauet som den planlegges innkjøring på. Tre inn/utkjøringervil gjøre fortauet farlig for skolebarna…På grunn av barnas trafikksikkerhet bør trafikken legges til Åttringen.Dersom det er umulig å legge inn/utkjøring kun fra Åttringen, må stikkveieneenveisreguleres, slik at det er et forutsigbart kjøremønster…Det bør da være innkjøring fra Skipperveien og utkjøring åttringen. Dette fordi vedinnkjøring til rekkehusene har en best oversikt fra Skipperveien, fremfor å kommenedenfra og ut i Skipperveien.Forslagsstillers kommentarer:A. Hus i B7-4 plasseres 4 m fra veikant på Skipperveien. Denne avstand er som igjeldende regulering. Avstand mellom bygg på nord- og sørsiden av Skipperveienblir ca. 15 m. Dette motsvarer et høyde/breddeforhold på tverrsnitt i Skipperveien påca. 1:1,5 (se vedlagte snitt og figur 4).Mht. sol/skyggeforhold påvirker bebyggelsen i B7-4 bygg på nordsiden avSkipperveien minimalt (se vedlagte sol/skyggediagrammer).Forslagsstiller kan derfor ikke se at bygg i planområdet er lagt for tett påSkipperveien.B. Planområdets gavler mot Skipperveien er nordvendte, og det planlegges derfor ikkestore vinduspartier mot Skipperveien.Mht. takterrasser, så finner ikke forslagsstiller det hensiktsmessig å legge sterkebegrensinger på disse i reguleringsplanen, da det kan nedsette anvendeligheten ogallsidigheten til terrassene.C. Det vises til forslagsstillers kommentar til merknad 5_06, B.Siktforhold ved avkjørsel fra planområdet til Skipperveien er gode, og interne veierer tilstrekkelig brede til at rygging ut på fortau langs Skipperveien unngås.En vei-helling på 1:12 er i samsvar med Vegnormalen og anvendes jevnlig påtilsvarende boligprosjekter.På vinterstid vil det være naturlig for beboere i planområdet å kjøre sørover adinternveier. Forslagsstiller ser dog ikke grunn til å regulere dette gjennomreguleringsplanen da toveiskjørte internveier gir mye enklere trafikkavvikling iplanområdet uten det går utover trafikksikkerheten.5_08 Anita og Tord Berthinussen, Skipperveien 32A. Av skisseprosjektet går det fram at det skal bygges trappede rekkehus som blir sværtdominerende i front av vår bolig. Høyden blir mer enn en meter over vårt taknivå.Vi var de første som valgte tomt i Skipperveien. Vi valgte nåværende nr. 32 fordidaværende bebyggelsesplan ga stor åpning for oss med utsikt til sjøen mellom toskråstilte blokker. Utsikten er vesentlig forringet etter det nye reguleringsforslaget.Vi mener rekkehusene også kan skråstilles på samme måte som de planlagteblokkene, alternativt at de ikke trappes og følgelig bygges på samme nivå som pågatenivå i Åttringen.Side19018

B. Den trafikale situasjonen i Skipperveien kommer til å bli kaotisk når feltet [B7-4,red.] blir utvidet…Vårt forslag til løsning er at i forbindelse med reguleringen av Bodøsjøen B 7-4 blirSkipperveien omgjort til enveiskjørt gata med kjøring fra øst mot vest, og at beboerei veien får parkere på nordsiden av gata (mot boligene). Det blir også et godt "vern"for barna mot å springe ut i veien.Forslagsstillers kommentarer:A. En skråstilling av rekkehusene (slik det er gjort med blokker i gjeldende plan)fungerer svært dårlig i forhold til private hagearealer og anleggelsen av internveier tilrekkehusene. Forslagsstiller finner derfor ikke at skråstilling er mulig/aktuell vedrekkehusbebyggelse.Mht. til senkning av bebyggelsen vises til forslagsstillers kommentar til merknad5_06, B. Hvis bebyggelse og terreng i planområdet skulle senkes (som merknad berom) måtte det sprenges bort mye terreng og øverste etasje på bygg høyst sandsynligfjernes. Dette ville betyde at utbyggingen ikke lengre er rentabel og i praksis hindresutbyggingen av rekkehus.B. Det vises til forslagsstillers kommentar til merknad 5_06, A.Søknad om kantsteinsparkering i Skipperveien må foregå i egen prosess mellombeboere og veimyndighet.5_09 Stian Hangaas og Ingrid Bredesen Hangaas, Godøynes (Eier Skipperveien 8)I utgangspunktet er vi positivt innstilt til at delfelt B7-4 omreguleres fraleilighetsblokker til rekkehus.Vi er imidlertid svært kritisk til den skisserte løsning med tre gjennomgående veiersom kommer inn på Skipperveien og danner T-kryss…Tre T-kryss på en så kort strekning vil skape et svært uoversiktlig trafikkbilde…Ovennevnte forsterkes med at trafikk fra sør – til Skipperveien – kommer ioppoverbakke. Dette bidrar til manglende oversikt både for fører av kjøretøy, samtfor små barn som er ute og leker. Dette gjelder selv om kryssene blir utformet medhevede gangfelter og med sikt iht. lovverket...Samtidig utkjøring fra garasjer i Skipperveien, og biler fra sør og inn i Skipperveienskjer fra nedsenkede arealer på hver sin side av veien, og risikoen for sammenstøtmellom kjøretøy må anses for høy, og bør unngås…På bakgrunn av ovennevnte konkluderes det med at veiene til/fra felt B7-4 ikke kanvære tilknyttet Skipperveien. En mulig løsning vil da være i stedet å opparbeidenødvendige snuplasser i nord innafor felt B7-4.Dersom gjeldende forslag til veiløsning mot formodning skulle gå igjennom antar viat den sikreste og beste løsningen vil være at veiene gjennom felt B7-4 gjøresenveiskjørt fra Skipperveien og mot sør. Dette vil gi både bilfører og barn bedreoversikt enn om bilene kommer opp i fra sør og inn på Skipperveien…Forslagsstillers kommentarer:Det vises til forslagsstillers kommentar til merknader 5_06 – 5_08.Side19119

Forslagsstiller vurderer at trafikk avvikles sikkert ved trafikkløsningen definert iplankart og bestemmelser.5_10 Jannicke Ånneland og Jack-Steve Halvorsen, Skipperveien 4Vi er ikke fornøyd med dagens trafikksituasjon i Skipperveien. Det er dårlig medparkeringsplasser, samt uoversiktlig ved utkjøring fra garasje da man er avhengig avlitt fart pga. bratt helling...Pga. dette er også beboere "tvungen" til å parkere langs Skipperveien.Hvis det i tillegg skal lages tverrgater ut i Skipperveien vil dette øke trafikken ogsjansen for uheldige situasjoner øker betraktelig…Vi ønsker i utgangspunktet at veien er som den er, skiltet som blindgate, at Åttringenikke får mulighet til innkjørsel/utkjørsel via Skipperveien, bedre muligheter forgjesteparkering og bedre sikkerhet.Forslagsstillers kommentarer:Det vises til forslagsstillers kommentar til merknader 5_06 – 5_09.Det må dessuten bemerkes at en stenging av Skipperveien vil gi dårligtrafikkavvikling i felt B7 som helhet. I gjeldende reguleringsplan er ogsåSkipperveien åpen for trafikk.Side19220

Notat til orienteringByplankontoretDato: ........................................................ 05.12.2012Saksbehandler: .........................................Bjørn FøreTelefon direkte: ........................................ 755 55 384Deres ref.: .................................................................Løpenr.: .................................................. 71282/2012Saksnr./vår ref.: ......................................... 2011/6143Arkivkode: ............................................................L12Sammenfatning av uttalelserAtkomst til feltetAtkomstveiene forutsettes enveiskjørt og at biltrafikk ledes fra Skipperveien til ÅttringenSkipperveien omgjøres til enveiskjørt gate, fra øst mot vestIngen gjennomkjøring til/fra Skipperveien fra rekkehuseneEnveiskjøring i Skipperveien, der det tillates at beboerne i veien får adgang til parkering pånordsiden av denneHastigheten i Skipperveien må settes til 30 km/tInn-/utkjøring til B7-4 må skje fra ÅttringenFor kort avstand fra Skipperveien til husrekka nord for denneByggehøyder i B7-4Den øverste bebyggelsen i Skipperveien blir liggende lavere enn bebyggelsen i B7-4,problemer med innsyn til eneboligeneBebyggelsen i B7-4 må avtrappes/bygges på samme nivå som gateplan i ÅttringenDet er ikke dokumentert at nedsprenging av terrenget i B7-4 blir for kostbart for utbygger,slik at høyden på bebyggelsen blir på høyde med eneboligeneDet mest naturlige vil være at bebyggelsen i B7-4 følger terrenget nedover mot Åttringen ogat eneboligene i Skipperveien har størst byggehøyde i områdetFor eneboligene blir det tapt utsikt og sjenerende innsyn med de foreslåtte byggehøydene iB7-4TrafikksikkerhetKort avstand fra vegbanen i Skipperveien til inngangspartiene (trappene) til eneboligene(mindre enn 70 cm avstand), med fare for at barn kan løpe rett ut i veibanen.Skipperveien bør forskyves inn i B7-4 for å gi avstand mellom veibane og eneboligene, helstmed et eget fortau på nordsiden av SkipperveienSkipperveien er en viktig skolevei langs eksisterende fortau. Det vil være uheldig at fortauetmå krysse flere stikkveier (inn til B7-4). Det må ikke tillates inn- eller utkjøring fraSkipperveien til disse stikkveiene, med mindre Skipperveien utvides i breddenSiden utkjørslene fra garasjene i skipperveien er svært bratte, og da det er kort avstand frautkjørslene til veibanen, kan det oppstå farlige situasjoner. Hva med siktforholdene frautkjørslene og ut i Skipperveien, er disse god nok?Side193

På grunn av bratte nedkjørsler til garasjene til eneboligene, er det i praksis kun énbiloppstillingsplass pr. bolig. Det vil si at det ikke finnes gjesteparkeringsplasser i feltet, detbør derfor anlegges en felles gjesteparkering for både eneboligene og rekkehusene i B7-4Ved kontraktinngåelse for bygging av eneboligene ble det av utbygger lovt at det skulleanlegges felles gjesteparkering for eneboligfeltetFra beboere i eneboligfeltet stilles spørsmålet, hva er viktigst; utbyggers økonomi ellerivaretakelse av liv og helse?Bjørn FøreSammenfatning av uttalelser 2 av 2Side194

Side195

Side196

Side197

B7-735A1Parkering31 plasser3433FELLES LEK600 m²1:12FELLES LEKFELLES LEKFELLESLEKFELLES LEK190 m²B7-3FELLES LEKFelles sti, som gir atkomst til hagerPrivathage 18 m²Privatterrasse24 m²Privathage48 m²Felles avfallsanleggFelles sti, som gir atkomst til hagerB7-5B7-1B7-635353433 34323131 321:121:1231323331333534323130B7-2303136363436353534343332333232343333323130301:1.000 22.03.201343 stk. rekkehusByggegrenser flyttetPlangrenseSide198

363FELLES LEK600 m²35353434LEKFELLES3335Plangrense343534Privathage48 m²Privatterrasse24 m²Privathage 18 m²3533 343433341:12Felles sti, som gir atkomst til hager33Felles sti, som gir atkomst til hager32331:12321:123332313231FELLES LEK190 m²31 323231303031Felles avfallsanlegg3043 stk. rekkehusByggegrenser flyttet1:500 22.03.201333303332EK31Side199

363FELLES LEK600 m²35353434LEKFELLES3335Plangrense343534Privathage48 m²Privatterrasse24 m²Privathage 18 m²3533 343433341:12Felles sti, som gir atkomst til hager33Felles sti, som gir atkomst til hager32331:12321:123332313231FELLES LEK190 m²31 323231303031Felles avfallsanlegg3043 stk. rekkehusByggegrenser flyttetByggegrenser, formålsgrenser og sfrisiktsoner1:500 22.03.201333303332EK31Side200

363FELLES LEK600 m²35353434LEKFELLES3335Plangrense343534Privathage48 m²Privatterrasse24 m²Privathage 18 m²3533 343433341:12Felles sti, som gir atkomst til hager33Felles sti, som gir atkomst til hager32331:12321:123332313231FELLES LEK190 m²31 323231303031Felles avfallsanlegg3043 stk. rekkehusByggegrenser flyttetFotavtrykk av tidligere regulerte blokker vist med rødt1:500 22.03.201333303332EK31Side201

B7-73536A3436A136FELLES LEK600 m²35B7-635Parkering31 plasserFELLESLEK34341:12FELLES LEK190 m²Fe le sti, som gir atkomst til hagerPrivathage48 m²Privatterrase24 m²B7-3343533 343533343233343233313233313231 3230313035333432311:12Privathage 18 m²30Felles sti, som gir atkomst til hagerFELLES LEK3333Fe les avfa lsanle g1:1250B7-5Dagensterreng5045454040353530B7-6 B7-4B7-225Dagensterreng3025203220FELLES LEK453140FELLES LEK353030312532B7-1AB7-2Skipperveien1:500 og 1:200 22.03.2013ÅttringenSide202

B7-73536A3436A136FELLES LEK600 m²35B7-635Parkering31 plasserFELLESLEK34341:12FELLES LEK190 m²Fe le sti, som gir atkomst til hagerPrivathage48 m²Privatterrase24 m²B7-3343533 343533343233343233313233313231 3230313035333432311:12Privathage 18 m²30Felles sti, som gir atkomst til hagerFELLES LEK3333Fe les avfa lsanle g1:12Dagensterreng50504545404035353025Dagensterreng302520B7-5203245FELLES LEK403135FELLES LEKB7-6 B7-4B7-23025303132B7-1AB7-2SkipperveienÅttringenRegulerte 5 etasjers-blokker vist med tjukk, rød linje1:500 og 1:200 22.03.2013Side203

B7-73536B3436A136FELLES LEK600 m²35B7-635Parkering31 plasserFELLESLEK34341:12FELLES LEK190 m²Fe le sti, som gir atkomst til hagerPrivathage48 m²Privatterrase24 m²B7-3343533 343533343233343233313233313231 3230313035333432311:12Privathage 18 m²30Felles sti, som gir atkomst til hagerFELLES LEK3333Fe les avfa lsanle g1:12B7-532FELLES LEK3150504545404035FELLES LEK3530Dagensterreng3130B7-6 B7-4B7-2253230B7-125B20B7-2204540353025ÅttringenSkipperveien1:500 og 1:200 11.03.2013Side204

B7-73536C3436A136FELLES LEK600 m²35B7-635Parkering31 plasserFELLESLEK34341:12FELLES LEK190 m²Fe le sti, som gir atkomst til hagerPrivathage48 m²Privatterrase24 m²B7-3343533 343533343233343233313233313231 3230313035333432311:12Privathage 18 m²30Felles sti, som gir atkomst til hagerFELLES LEK3333Fe les avfa lsanle g1:12B7-532Dagensterreng50504545404035Dagensterreng353025302520FELLES LEK2031B7-6 B7-4B7-34540FELLES LEK353030312532CB7-1B7-2Skipperveien1:500 og 1:200 22.03.2013ÅttringenSide205

ByplankontoretSaksframleggDato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv21.03.2013 20396/2013 2011/7762 L12Saksnummer Utvalg Møtedato13/23 Komite for plan, næring og miljø 11.04.201313/58 Bystyret 25.04.2013Sluttbehandling - Reguleringsplan for fv. 834 Løpsmark-MyklebostadForslag til innstillingI henhold til plan- og bygningslovens § 12-12 vedtar bystyret reguleringsplan for fv. 834 Løpsmark-Myklebostad med plan ID 3037 og med tilhørende planbeskrivelse sist revidert 14.03.2013 ogbestemmelser sist revidert 08.03.2013.Komite for plan, næring og miljøs behandling i møte den 11.04.2013:Votering:Innstillingen ble tiltrådt enstemmig.Komitè for plan, næring og miljøs innstilling:I henhold til plan- og bygningslovens § 12-12 vedtar bystyret reguleringsplan for fv. 834 Løpsmark-Myklebostad med plan ID 3037 og med tilhørende planbeskrivelse sist revidert 14.03.2013 ogbestemmelser sist revidert 08.03.2013.SammendragSaken gjelder sluttbehandling av reguleringsplan for fv. 834 Løpsmark-Myklebostad.Hensikt med planen er å legge til rette for bedre framkommelighet og trafikksikkerhet på fv. 834 foralle trafikantgrupper, med breddeutvidelse, bedre vertikal- og horisontalkurvatur, ny rundkjøring tilLøpsmark, gang- og sykkelveg og busslommer. Planen legger også til rette for legging av nykommunal hovedvannledning og bygging av nytt avløpsrenseanlegg.Side206

Reguleringsplanen vurderes å utgjøre et godt grunnlag for å bedre framkommelighet ogtrafikksikkerhet på fv. 834 samt bygging av kommunal hovedvannledning og nyttavløpsrenseanlegg, og anbefales derfor vedtatt.SaksopplysningerFylkesveg 834 i Bodø kommune skal utbedres på flere delstrekninger de nærmeste årene. Bodøkommune skal legge ny hovedvannledning på strekningen Skivik – Skaug i samme tidsperiode. Deter fra politisk hold i kommunen gitt uttrykk for at det er ønskelig å få bygd gang- og sykkelveg,samtidig med at det anlegges ny hovedvannledning (vedtak 22/6-2006 PS 06/76 i Bystyret).Fylkeskommunen og kommunen skal utføre arbeid på fylkesvegen samtidig og det er en målsettingå få til et samarbeidsprosjekt for gjennomføring av tiltakene. I den forbindelse er det igangsattreguleringsplanarbeid for å samordne tiltakene som skal gjennomføres.Planforslaget er utarbeidetav Statens vegvesen, påvegne av Nordlandfylkeskommune.Planarbeidet er hjemlet iPlan- og bygningslovens §3-7, etter avtale og isamarbeid med Bodøkommune, som erplanmyndighet. Statensvegvesen er derforansvarlig forsaksbehandlingen fram tiloversendelse til kommunenfor sluttbehandling iBystyret.Oppstart av planarbeidet ble annonsert 10.09.2011. Planforslaget ble lagt ut til offentligettersyn/høring i perioden 05.03.12 – 23.04.12. Med bakgrunn i innkomne merknader ble det gjortendringer i planforslaget og det ble lagt ut på begrenset høring/andre gangs offentlig ettersyn iperioden 07.07.12 – 31.08.12.Det ble holdt et åpent informasjonsmøte på Løpsmark skole den 28.september. Det ble også holdt etmøte 24. november 2011 med de mest berørte grunneierne som eier/driver landbruksarealene påplanstrekningen.Planforslaget legger til rette for bedre framkommelighet og trafikksikkerhet på fv. 834 for alletrafikantgrupper, med breddeutvidelse, bedre vertikal- og horisontalkurvatur, ny rundkjøring tilLøpsmark, gang- og sykkelveg og busslommer. Planen legger til rette for legging av ny kommunalhovedvannledning og bygging av nytt avløpsrenseanlegg.Side207

Planforslaget forutsetter ikke rivning eller innløsning av boliger langs veien. Det er i tidligeregodkjent reguleringsplan vedtatt rivning av fem naust på nedsiden av fylkesveien ved Løp havn,dette opprettholdes i planen.I og med at arkeologiske undersøkelser ikke kan gjøres før til våren, fremmes reguleringsplanen tilvedtak i Bystyret med forbehold om at Riksantikvaren frigir arealet når registreringene er foretatt avkulturmyndighetene.Vedlagt i saken følger merknadsheft med sammendrag av uttalelsene ifm. første gangs offentligettersyn/høring og ifm. begrenset høring/andre gangs offentlig ettersyn samt Statens vegvesenskommentarer til disse.VurderingerKonsekvensutredningStatens vegvesen redegjorde for tiltakene i planforslaget og vurderte disse opp mot kriteriene i § 4 iforskrift om konsekvensutredning. I planoppstartsmøte med kommunen ble det diskutert behov forutredning. I og med at både eksisterende vei og framtidig gang- og sykkelvei ligger inne ikommuneplanens arealdel, skulle det ikke være behov for konsekvensutredning. Med andre ord blekonklusjonen at tiltaket ikke faller inn under forskrift om konsekvensutredning.LandbrukIfm. 1. gangs offentlige ettersyn fremmet Fylkesmannen innsigelse til planforslaget av hensyn tilnasjonale jordverninteresser og kom med forslag til tiltak for å minimere tap av landbruksareal ogulemper for landbruksdrifta.Som følge av dette ble det holdt et møte med deltakere fra Fylkesmannen, kommunen og Statensvegvesen mai 2012. Det ble i møte enighet om løsning som er akseptabel for alle parter. Denneløsningen er innlemmet i endret og endelig planforslag. Fylkesmannen anser dermed grunnlaget forinnsigelsen som imøtekommet.Statens vegvesen har ellers vært i dialog med grunneiere og forsøkt å finne løsninger somminimerer tap av landbruksareal.Nærmiljø/friluftslivEtablering av gang- og sykkelveivegforbindelse fra Løpsmark og nordover til Myklebostad vil føretil reduksjon av friluftsområder men også gi vesentlig forbedring av tilbudet for turer til fots ogsykkel mellom boligområdene og flotte naturområder på Nordsida.I forbindelse med offentlig ettersyn av planen ble det søkt i eget brev til Direktoratet forNaturforvaltning via Fylkesmannen i Nordland, om samtykke til tiltakene som berører det statligsikra friluftsområdet, der kurvene i Geitvågen foreslås rettet ut. Direktoratet for naturforvaltning hargitt samtykke til tiltaket.KulturminnerSide208

Det er gjort undersøkelser for å avdekke om det fins automatisk fredete kulturminner innenforplanområdet: i nærheten av Løp gård og ved kryssområdet i Løpsmarka.Det er registrert tre automatisk fredete kulturminner innenfor planområdet. Feltene er markert iplanen som bestemmelsesområde # 11-13. Kokegropfelt (#11), berørte deler av flatmarksgrav(er)og gravfelt (henholdsvis #12 og #13) søkes frigitt gjennom planen. Det er lagt en hensynssone overøvrige delder av disse to kulturminnene (#12 og #13).NaturmangfoldOmlegging av veien i Geitvågen vil medføre at man berører et område som er registrert å ha verdierift. artsmangfold/naturmiljø. Ut fra faktakunnskapene som er innhentet fra lokale i området om hvorde truede plantene vokser i terrenget, vil omlegging av kurvene i Geitvågen kunne gjennomføreuten negativ innvirkning på naturmiljø/biologisk mangfold.Det er registrert «nært truet» artsforekomst av fjellnøkleblom på Løp innenfor område for ny gangogsykkelvei. Det kan dermed ikke utelukkes at enkelte forekomst av denne arten vil bli berørt.Arten har imidlertid en god utbredelse i Bodø området, og selv om en enkelt forekomst kan bliberørt er dermed ikke hele bestanden truet.Det er ikke registrert viltinteresser eller andre økologiske funksjoner i området.Kunnskapsgrunnlaget vurderes som tilstrekkelig (§8-9), og det vurderes at det ikke er behov foravbøtende tiltak.Hvis det likevel skulle vise seg at det vil bli behov for tiltak for å sette i stand berørte naturområder,vil tiltakshaver bekoste dette. Tiltakshaver vil benytte teknikker og driftsmetoder som er mest muligskånsomme ift. natur og miljø.LandskapPlanforslaget er utformet med hensyn til å skape minst mulig nye inngrep i landskapet.Trafikkmessige konsekvenserUtbedring av fylkesveien medfører en standardheving ift. dagens veg. Med etablering av gang- ogsykkelvei og busslommer bedres framkommeligheten og trafikksikkerheten for myke trafikanter ogsyklister. Ombygging av krysset til Løpsmark til rundkjøring vil gi bedre trafikkavvikling, spesieltfor trafikk til og fra boligområdene i Løpsmarka.Konklusjon og anbefalingReguleringsplanen vurderes å utgjøre et godt grunnlag for å bedre framkommelighet ogtrafikksikkerhet på fv. 834 samt bygging av kommunal hovedvannledning og nyttavløpsrenseanlegg og anbefales derfor vedtatt.Rolf Kåre JensenRådmannAnnelise BollandByplansjefHenrik K. BrækkanKommunaldirektørSide209

Saksbehandler: Soia Finoana RahasindrainyTrykte vedlegg:Vedlegg1 Reguleringsplan for fv. 834 Løpsmark-Myklebostad (R1)2 Reguleringsplan for fv. 834 Løpsmark-Myklebostad (R2)3 Reguleringsplan for fv. 834 Løpsmark-Myklebostad (R3)4 Reguleringsplan for fv. 834 Løpsmark-Myklebostad (R4)5 Reguleringsplan for fv. 834 Løpsmark-Myklebostad (R5)6 Planbestemmelser for fv. 834 Løpsmark-Myklebostad7 Planbeskrivelse for fv. 834 Løpsmark-Myklebostad8 Merknadshefte - 1. gangs offentlig ettersyn9 Merknadshefte - 2. gangs høringSide210

45031001502002507,256003,5R=150300650700750550GS/VA350500R=170A=113400450A=67 A=71GS/VAR=150GS/VAVA1Bra= 200m2c +16m544Tegnforklaring med bestemmelserArealformål - PBL §12-5Hensynssoner - PBL §12-61. Bebyggelse og anleggBåndlegging etter lov om kulturminner, H730Vann- og avløpsanlegg, VA1Område bestemmelser - PBL §12-7 nr.12. Samferdselsanlegg og teknisk infrastrukturMidlertidig anlegg- og riggområdeBestemmelse områdeSikre verneverdier i kulturminner og kulturmiljøer, #11 - #1313001350A=102Kjøreveg offentlig, V1Kjøreveg privat, V2 - V3Gang- og sykkelveg/Vann- og avløpstrase, GS/VA - GS/VAAnnen veggrunn - teknisk anleggFortauKollektivholdeplass, KH15. Landbruks-, natur og friluftsområder samt reindriftLinjetyperPlanens begrensningFormålsgrenseBebyggelse som forutsettes fjernetByggegrenseRegulert senterlinjeGrense for bestemmelserFrisiktlinjeGrense for båndleggingssoneBebyggelse som forutsettes fjernet1250Jordbruk1200SymbolerAvkjørsel - både inn og utkjøringStengning av avkjørsel1150Symbol/linje uten rettslig virkning1100Eksisterende eiendomsgrense1050800850SkjæringGrøftSkulderKjørebanekant (hvitstripe)Senterlinje7501000Fylling950A=96R=230900A=96 A=122R=250A=154Koordinatsystem: UTM sone 33W, EUREF-89Høydegrunnlag: NN1954Kilde for geodata: FKB 4,0Oppdateringsdato (kartdata): 30.09.2010Ekvidistanse 1m0 10 20 30 40 50M=1:1000Detaljreguleringsplan for:Fv.834 Løpsmark - MyklebostadMed tilhørende bestemmelserKOMMUNESTYRETS VEDTAK5.3. - 23.4.201228.09.201110.09.2011PlanID3037Side211

23501450150015501400A=121GS/VA16001650R=140170017501800215013501850A=102R=750190021002050A=16519502000A=130R=300Tegnforklaring med bestemmelser27502800Arealformål - PBL §12-51. Bebyggelse og anleggVann- og avløpsanlegg, VA12. Samferdselsanlegg og teknisk infrastrukturHensynssoner - PBL §12-6Båndlegging etter lov om kulturminner, H730Område bestemmelser - PBL §12-7 nr.1Midlertidig anlegg- og riggområdeBestemmelse områdeSikre verneverdier i kulturminner og kulturmiljøer, #11 - #1321502200A=20722502300R=1300240024502500#13H730_2A=378 A=17325502600H730_1 H730_12650#122700R=300A=155#11 #11Kjøreveg offentlig, V1Kjøreveg privat, V2 - V3Gang- og sykkelveg/Vann- og avløpstrase, GS/VA - GS/VAAnnen veggrunn - teknisk anleggFortauKollektivholdeplass, KH15. Landbruks-, natur og friluftsområder samt reindriftJordbrukLinjetyperSymbolerPlanens begrensningFormålsgrenseBebyggelse som forutsettes fjernetByggegrenseRegulert senterlinjeGrense for bestemmelserFrisiktlinjeGrense for båndleggingssoneBebyggelse som forutsettes fjernetAvkjørsel - både inn og utkjøringStengning av avkjørselSymbol/linje uten rettslig virkningSkjæringGrøftSkulderKjørebanekant (hvitstripe)SenterlinjeEksisterende eiendomsgrenseFyllingKoordinatsystem: UTM sone 33W, EUREF-89Høydegrunnlag: NN1954Kilde for geodata: FKB 4,0Oppdateringsdato (kartdata): 30.09.2010Ekvidistanse 1m0 10 20 30 40 50M=1:1000Detaljreguleringsplan for:Fv.834 Løpsmark - MyklebostadMed tilhørende bestemmelserKOMMUNESTYRETS VEDTAK5.3. - 23.4.201228.09.201110.09.2011PlanID3037Side212

V229002950c+233000285030502800R=350V1c+243100320031503250c+25A=151 A=151 R=350#11A=155 A=167V3A=162A=173R=40033003350A=173 A=1773400345035003550R=420Tegnforklaring med bestemmelserArealformål - PBL §12-5Hensynssoner - PBL §12-61. Bebyggelse og anleggBåndlegging etter lov om kulturminner, H730Vann- og avløpsanlegg, VA1Område bestemmelser - PBL §12-7 nr.12. Samferdselsanlegg og teknisk infrastrukturMidlertidig anlegg- og riggområdeBestemmelse områdeSikre verneverdier i kulturminner og kulturmiljøer, #11 - #1337003750R=2003800A=18238503900R=600A=2453950P1400040504100Kjøreveg offentlig, V1Kjøreveg privat, V2 - V3Gang- og sykkelveg/Vann- og avløpstrase, GS/VA - GS/VAAnnen veggrunn - teknisk anleggFortauKollektivholdeplass, KH15. Landbruks-, natur og friluftsområder samt reindriftJordbrukLinjetyperSymbolerPlanens begrensningFormålsgrenseBebyggelse som forutsettes fjernetByggegrenseRegulert senterlinjeGrense for bestemmelserFrisiktlinjeGrense for båndleggingssoneBebyggelse som forutsettes fjernetAvkjørsel - både inn og utkjøringStengning av avkjørselSymbol/linje uten rettslig virkningEksisterende eiendomsgrenseGS/VAA=1224150SkjæringGrøftSkulderKjørebanekant (hvitstripe)SenterlinjeFylling36503600Koordinatsystem: UTM sone 33W, EUREF-89Høydegrunnlag: NN1954Kilde for geodata: FKB 4,0Oppdateringsdato (kartdata): 30.09.2010Detaljreguleringsplan for:Fv.834 Løpsmark - MyklebostadMed tilhørende bestemmelserEkvidistanse 1m0 10 20 30 40 50M=1:10003550A=215LNFRJKOMMUNESTYRETS VEDTAK5.3. - 23.4.201228.09.201110.09.2011PlanID3037Side213

LNFRJGS/VAGS/VAR=504450KH144004500435043004250A=166R=25045504200A=166460046504700475048004850A=19649004950Tegnforklaring med bestemmelser4850Arealformål - PBL §12-51. Bebyggelse og anleggVann- og avløpsanlegg, VA12. Samferdselsanlegg og teknisk infrastrukturKjøreveg offentlig, V1Kjøreveg privat, V2 - V3Gang- og sykkelveg/Vann- og avløpstrase, GS/VA - GS/VAAnnen veggrunn - teknisk anleggFortauKollektivholdeplass, KH15. Landbruks-, natur og friluftsområder samt reindriftJordbrukHensynssoner - PBL §12-6Område bestemmelser - PBL §12-7 nr.1LinjetyperSymbolerBåndlegging etter lov om kulturminner, H730Midlertidig anlegg- og riggområdeBestemmelse områdeSikre verneverdier i kulturminner og kulturmiljøer, #11 - #13Planens begrensningFormålsgrenseBebyggelse som forutsettes fjernetByggegrenseRegulert senterlinjeGrense for bestemmelserFrisiktlinjeGrense for båndleggingssoneBebyggelse som forutsettes fjernetAvkjørsel - både inn og utkjøringStengning av avkjørselA=1964900R=3504950500050505100515052005250530053505400Symbol/linje uten rettslig virkningSkjæringGrøftSkulderKjørebanekant (hvitstripe)SenterlinjeFyllingEksisterende eiendomsgrense5450A=196Koordinatsystem: UTM sone 33W, EUREF-89Høydegrunnlag: NN1954Kilde for geodata: FKB 4,0Oppdateringsdato (kartdata): 30.09.2010Detaljreguleringsplan for:Fv.834 Løpsmark - MyklebostadMed tilhørende bestemmelserEkvidistanse 1m0 10 20 30 40 50M=1:1000KOMMUNESTYRETS VEDTAK5.3. - 23.4.201228.09.201110.09.2011PlanID3037Side214

595054505500555056005650570057505800585059003,5GS/VAA=742 R=5000A=347R=900Tegnforklaring med bestemmelserArealformål - PBL §12-51. Bebyggelse og anleggVann- og avløpsanlegg, VA12. Samferdselsanlegg og teknisk infrastrukturKjøreveg offentlig, V1Kjøreveg privat, V2 - V3Gang- og sykkelveg/Vann- og avløpstrase, GS/VA - GS/VAAnnen veggrunn - teknisk anleggFortauKollektivholdeplass, KH15. Landbruks-, natur og friluftsområder samt reindriftJordbrukHensynssoner - PBL §12-6Område bestemmelser - PBL §12-7 nr.1LinjetyperBåndlegging etter lov om kulturminner, H730Midlertidig anlegg- og riggområdeBestemmelse områdeSikre verneverdier i kulturminner og kulturmiljøer, #11 - #13Planens begrensningFormålsgrenseBebyggelse som forutsettes fjernetByggegrenseRegulert senterlinjeGrense for bestemmelserFrisiktlinjeGrense for båndleggingssoneBebyggelse som forutsettes fjernetSymbolerAvkjørsel - både inn og utkjøringStengning av avkjørselSymbol/linje uten rettslig virkningEksisterende eiendomsgrenseSkjæringGrøftSkulderKjørebanekant (hvitstripe)SenterlinjeFyllingKoordinatsystem: UTM sone 33W, EUREF-89Høydegrunnlag: NN1954Kilde for geodata: FKB 4,0Oppdateringsdato (kartdata): 30.09.2010Detaljreguleringsplan for:Fv.834 Løpsmark - MyklebostadMed tilhørende bestemmelserEkvidistanse 1m0 10 20 30 40 50M=1:1000KOMMUNESTYRETS VEDTAK5.3. - 23.4.201228.09.201110.09.2011PlanID3037Side215

PLANBESTEMMELSER FOR DETALJREGULERINGFV. 834 LØPSMARK - MYKLEBOSTADSist revidert den 08.03.2013Dato for siste behandling i PNM komiteen den 11.04.2013Vedtatt av bystyret i møte den 25.04.3013Under K. Sak nr.FormannskapssekretærREGULERINGSBESTEMMELSERI medhold av plan- og bygningslovens § 12-7 gjelder disse reguleringsbestemmelsene for det områdetsom på plankartet er avgrenset med reguleringsgrense.I§ 1 GenereltReguleringsplanen består av plankart, planbeskrivelse, illustrasjonsplaner og dissebestemmelsene.§ 1.0 FormålFormålet med planen er å legge til rette for utbedring av fylkesveg 834 og bygging av gang- ogsykkelveg mellom Løpsmark og Myklebostad, omlegging av vegen fra Løp gård til Graven, samti kurvene i Geitvågen. Videre er det planlagt ny rundkjøring i Løpsmark og legging av ny hovedvannledning.Planen omfatter også areal til framtidig kommunalt avløpsrenseanlegg i Løpsmark.Side216

I medhold av plan- og bygningslovens § 12-5 er området regulert til følgende formål:II§ 2 ReguleringsformålBebyggelse og anlegg (pbl § 12-5 nr. 1):- Vann- og avløpsanlegg VA1 (1540)Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur (pbl § 12-5 nr. 2):- Veg, privat, V2-3 (2010)- Kjøreveg (2011)- Parkeringsareal, P1 (2080)- Kombinasjon gang-/sykkelveg og vann-/avløpsledning, GS/VA (2800)- Annen veggrunn – teknisk anlegg (2018)- Kollektivholdeplass, KH1 (2073)- Fortau (2012)Landbruks-, natur - og friluftsformål samt reindrift (pbl § 12-5 nr. 5):- Jordbruk (5155)- Naturformål, N1 (5120)Områdebestemmelser (pbl § 12-7 nr. 1)- Midlertidig rigg- og anleggsområde (91)- Bestemmelsesområder - Sikre verneverdier i kulturminner og kulturmiljøer. #11-13I medhold av plan- og bygningslovens § 12-7 gis følgende bestemmelser om bruk og utforming av arealerog bygninger innenfor planområdet:III§ 3 FellesbestemmelserFellesbestemmelsene gjelder for hele planområdet dersom ikke annet er spesifisert.§ 3.1 TerrengbehandlingTerrenginngrep skal skje mest mulig skånsomt.§ 3.2 KulturminnerDersom det under anleggsarbeid eller annen virksomhet i planområdet fremkommer automatiskfredete kulturminner, skal arbeidet straks stanses og kulturvernmyndighetene varsles som omtalti lov om kulturminner § 8, 2. ledd.§ 3.3 rigg- og marksikringsplanDet skal utarbeides rigg- og marksikringsplan som en del av byggeplanen, med forslag tilrevegeteringsmetoder for vegskråninger i de tre ulike marksonene; bebyggelse, dyrka mark ogskogsmark.Side217

§ 3.4 Støy – støyskjerminga) Miljødepartementets retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442) skallegges til grunn for dimensjonering av støytiltak i reguleringsplanen. Støygrensen erL den =55 dBA ved uteplass og utenfor rom med støyfølsom bruk. Retningslinjene åpner for atstøygrensen ved utbedrings- og trafikksikkerhetstiltak kan økes.b) For bygninger med støyfølsom bruk som etter fastlagte skjermingstiltak langs veg har enstøybelastning som ligger i intervallet 55 – 65 dBA og som ikke har en støyøkning på >3 dBA,tilbys ingen form for støydempende tiltak. Ved bygninger som har en økning >3 dBA og ligger iintervallet 55 – 65 dBA, eller hvor støybelastningen er >65 dBA, skal det gis tilbud om skjermingstiltak.Skjermingstiltakene kan være voller, skjermer eller tiltak på fasaden slik at det oppnåstilfredsstillende støynivå på privat uteplass og i alle oppholds- og soverom.§ 3.5 Universell utformingDet skal legges til rette for universell utforming av bussholdeplasser og gang- og sykkelveg ogatkomsten til disse. Prinsippene for universell utforming fravikes der terrenget ikke gjør detmulig å oppnå hensiktsmessige løsninger.§ 4 Bebyggelse og anlegg (pbl § 12-5, nr. 1)§ 4.1 vann- og avløpsanleggOmrådet reguleres til offentlig avløpsrenseanlegg/pumpestasjon for avløpsvann fra boligområdenei Skivik og Løpsmark. Maksimum tillatt bruksareal er BRA = 200 m2. Maksimumtillatt byggehøyde innenfor området er C = + 16 m. Det skal monteres luktfjerningsanlegg.Anlegget skal ha kjøre-atkomst fra kommunal veg og manøvreringsareal for stor lastebil inne pådet regulerte området.Ved utforming av ny bebyggelse og anleggene rundt skal det tas hensyn til omkringliggendebebyggelse, og det skal legges vekt på god estetisk utforming.§ 5 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur§ 5.1 Veg – V2-3Område V-2 reguleres som privat veg for eiendommen g./br.nr. 28/2.Område V-3 reguleres som privat veg for eiendommene g./br.nr. 28/3 og 28/33.§ 5.3 Kjørevega) Formålet omfatter areal til offentlig Kjøreveg. Kjørevegene skal opparbeides som vist påplankartet og i henhold til Statens vegvesens håndbok 017.b) Offentlig kjøreveg omfatter areal til fylkesvegens kjørebane, vegskulder, rekkverksrom ogbusslommer. Fylkesvegen skal belyses i henhold til gjeldende normer for belysning av offentligveg. Veglysene plasseres på den siden av fylkesvegen som ikke har g/s-veg, avsikkerhetsmessige hensyn. Gang- og sykkelvegen vil få normert belysning med denne løsningen.Side218

§ 5.4 ParkeringFormålet omfatter offentlig parkeringsareal for utfartsparkering.§ 5.5 kombinasjonsformål Gang-/sykkelveg og vann-/avløpsledninga) Formålet omfatter areal til offentlig gang- og sykkelveg og vann- og avløpsledning.b) Gang- og sykkelvegen skal opparbeides som vist på plankartet og i henhold til Statensvegvesens håndbok 017.§ 5.6 Annen veggrunn – teknisk anleggOmrådet kan brukes til midlertidig rigg- og anleggsområde. Etter midlertidig bruk skal områdetovergå til annen veggrunn – teknisk anlegg.Området omfatter område for støyvoll, som skal opparbeides som vist på tilhørende plankart ogillustrasjonsplan.§ 6 Landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift§ 6.1 JordbrukOmrådene gjelder eksisterende jordbruksareal, som i planen er avsatt til midlertidig rigg- oganleggsområde. Områdene skal settes i stand og tilbakeføres til jordbruksformål når anleggetferdigstilles. Matjord som skal tilbakeføres, kan mellomlagres i denne sonen.§ 6.2 NaturformålOmrådet skal tilbakeføres til naturformål etter overgang fra deponi.§7 Bestemmelsesområder§ 7.1 Midlertidig rigg- og anleggsområdea)Areal regulert til dette formålet kan benyttes som rigg- og anleggsområde så lenge anleggsarbeidetpågår. Dette inkluderer midlertidig vegomlegging, mellomlagring av masser (matjord),lagring av materialer/rør/ledninger og anleggsmaskiner og permanente terrengtilpasninger.b)Formålet midlertidig rigg- og anleggsområde opphører når anlegget er ferdigstilt. Fra dettetidspunkt vil arealet gå tilbake til formålet jordbruk. Området skal tilbakeføres med nødvendigmatjord.c)I området merket N1 kan det deponeres masser av ulik kvalitet permanent. Deponering avmasser må avtales med Bodø kommune. Det skal utarbeides istandsettings-/avslutningsplan forplanering/tilbakeføring til naturformål.d)Området merket P1, kan brukes som rigg- og anleggsområde i anleggsperioden og tilpermanent deponering av masser for oppbygging/utbedring av parkeringsarealet. Bruken avarealet må godkjennes/avtales med Bodø kommune, som er grunneier. Det skal utarbeides enplan for opparbeidelse av arealet, med krav til utforming og kvalitet på toppdekket. Formåletmidlertidig anleggs- og riggområde opphører når veganlegget er ferdigstilt. Fra dette tidspunktvil arealet gå tilbake til formålet samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur, parkeringsareal.Side219

§ 7.2 BestemmelsesområderI området #11-13 er det kulturminner som er fredet i henhold til kulturminnelovens § 4,ID157210 (#11), ID157219 (#12) og ID157220 (#13). Det er ikke tillatt med tiltak som er i stridmed kulturminnelovens § 3:«Ingen må – uten at det er lovlig etter § 8 – sette i gang tiltak som er egnet til å skade, ødelegge,grave ut, flytte, forandre, tildekke, skjule eller på annen måte utilbørlig skjenne automatisk fredetkulturminne eller fremkalle fare for at dette kan skje.»Så lenge det ikke pløyes dypere enn tidligere, kan innmarka brukes som før.Side220

ReguleringsplanPlan til pol. behandlingProsjekt: Fv. 834 Løpsmark - MyklebostadKommune: Bodø kommuneRegion nordBodø, R.vegktr14. mars 2013Side221

Planbeskrivelse reguleringsplan for Fv. 834 Løpsmark – Myklebostad, Bodø kommune.__________________________________________________________________________________1.0 Innhold1.0 Innhold......................................................................................................................................... 12.0 Sammendrag ............................................................................................................................... 33.0 Innledning .................................................................................................................................... 44.0 Bakgrunn for planforslaget .......................................................................................................... 64.1 Hvorfor utarbeides forslag til reguleringsplan for fv.834 .............................................................. 64.2 Planområdet .................................................................................................................................. 64.3 Målsettinger for planforslaget og for ferdig vegprosjekt .............................................................. 64.4 Tiltakets forhold til KU- forskriften ................................................................................................ 64.5 Planstatus for området .................................................................................................................. 65.0 Beskrivelse av planområdet, eksisterende forhold ........................................................................... 85.1 Beliggenhet .................................................................................................................................... 85.2 Dagens arealbruk og tilstøtende arealbruk ................................................................................... 85.3 Trafikkforhold, ulykker .................................................................................................................. 85.4 Landskap ........................................................................................................................................ 95.5 Kulturminner ................................................................................................................................. 95.6 Naturverdier, biologisk mangfold, kulturverdier......................................................................... 105.7 Nærmiljø/friluftsliv ...................................................................................................................... 125.8 Landbruk ...................................................................................................................................... 135.9 Grunnforhold, stabilitet fjellskjæringer ....................................................................................... 136.0 Beskrivelse av planforslaget ............................................................................................................ 146.1 Forutsetninger og standardvalg .................................................................................................. 156.1.1 Kjøreveger ............................................................................................................................ 156.1.2 Gang- sykkelveger................................................................................................................. 156.1.3 Anlegg for kollektivtrafikk .................................................................................................... 166.1.4 Vegbelysning ........................................................................................................................ 166.2 Planlagt arealbruk........................................................................................................................ 166.2.1 Fravik fra vegnormaler ......................................................................................................... 176.2.2 Hovedvannledning, avløpsrenseanlegg ................................................................................ 177.0 Virkninger av planforslaget ............................................................................................................. 187.1 Framkommelighet og trafikksikkerhet ........................................................................................ 187.2 Naboskap ..................................................................................................................................... 187.3 Byggegrenser ............................................................................................................................... 187.4 Landskap ...................................................................................................................................... 181Side222

Planbeskrivelse reguleringsplan for Fv. 834 Løpsmark – Myklebostad, Bodø kommune.__________________________________________________________________________________7.5 Gang- og sykkeltrafikk ................................................................................................................. 187.6 Kollektivtrafikk ............................................................................................................................. 187.7 Nærmiljø/friluftsliv ...................................................................................................................... 197.8 Naturmangfold ............................................................................................................................ 197.9 Kulturminner ............................................................................................................................... 197.10 Landbruk .................................................................................................................................... 207.11 Støy ............................................................................................................................................ 20Forslag til støyvoll ved Løp gård ............................................................................................................ 218.0 ROS-analyse ..................................................................................................................................... 2110 .0 Vedlegg ......................................................................................... Feil! Bokmerke er ikke definert.2Side223

Planbeskrivelse reguleringsplan for Fv. 834 Løpsmark – Myklebostad, Bodø kommune.__________________________________________________________________________________2.0 SammendragHovedformålet med reguleringsplanforslaget er å legge til rette for utbedring av fylkesveg 834 ogbygging av gang- og sykkelveg, mellom Løpsmark og Myklebostad, en strekning på ca. 5,7 km. Planeninkluderer ny rundkjøring til Løpsmark, regulering av areal til kommunalt avløpsrenseanlegg oglegging av ny hovedvannledning. Det er planlagt omlegging av vegen mellom Løp gård og Graven,samt i kurvene i Geitvågen.Nordland fylkeskommune er eier og forvalter av fylkesveg 834 og er ansvarlig for planlegging oggjennomføring av tiltakene på vegen. Bodø kommune skal legge ny hovedvannledning mellom Skivikog Skaug. Fylkeskommunen og kommunen skal utføre arbeid samtidig på denne strekningen og deter en målsetting å få til et samarbeidsprosjekt for gjennomføring av tiltakene.Gjennom varsling av oppstart planarbeid i avisene, folkemøter og grunneiermøter er det kommet inninnspill/merknader fra privatpersoner og offentlige instanser, som er fulgt opp i planarbeidet.Utvidelse av vegarealet medfører inngrep i landbruksareal. Vi har vært i god dialog med de som eierog driver jorda. Løsningene som er foreslått i planen er en avveining mellom det å minimere inngrep ilandbruksareal og det å få gode vegtekniske løsninger som gir bedring i forhold til dagens veg.Ved Løp gård legges veglinja over et landbruksareal som Nordland fylkeskommune mener er viktig åfå undersøkt med hensyn til eventuelle automatisk fredete kulturminner etter gammel gårdsbosetting.På sjøsiden ved planlagt rundkjøring er det en mulig automatisk fredet gravhaug som ogsåmå undersøkes før det kan frigis. Områdene søkes frigitt, dersom det skulle dukke opp funn iforbindelse med arkeologisk registrering våren 2012.Siden arkeologiske undersøkelser ikke kan gjøres før til våren, fremmes reguleringsplanen til vedtakmed forbehold om at Riksantikvaren frigir arealet når registreringene er foretatt av kulturmyndighetene.3Side224

Planbeskrivelse reguleringsplan for Fv. 834 Løpsmark – Myklebostad, Bodø kommune.__________________________________________________________________________________3.0 InnledningPlanforslaget er utarbeidet av Statens vegvesen, på vegne av Nordland fylkeskommune. Planarbeideter hjemlet i Plan- og bygningslovens (PBL) § 3-7, etter avtale og i samarbeid med Bodø kommune,som er planmyndighet. Statens vegvesen er ansvarlig for saksbehandlingen fram til oversendelse tilkommunen for politisk vedtak. Planforslaget er en detaljregulering i henhold til § 12-3 i PBL.Oppstart av planarbeidet ble varslet 10. september 2011. Det ble da varslet om oppstart avreguleringsplanlegging for 2 delstrekninger: Del 1 Løpsmark – Myklebostad og Del 2 Myklebostad –Kløkstad. Dette planforslaget omfatter del 1. Reguleringsplan for del 2 blir utarbeidetsommeren/høsten 2012.MyklebostadLøpsmarkPlanområdet er vist med stiplet linje.Reguleringsplanarbeidet har vært ledet av Statens vegvesen Region nord, Vegavdeling Nordland medprosjektleder Marianne Eilertsen og planprosjektleder Toril Barthel. Bodø kommune, kommunaltekniskavdeling v/Trond Mellerud og Kristin Aspelund ved Byplankontoret har vært kommunenskontaktpersoner i planfasen. Asplan Viak v/Hanne Skeltved og Rolf Hillesøy, har vært engasjert avStatens vegvesen for å bistå med utarbeiding av planforslaget.Det ble holdt et åpent informasjonsmøte på Løpsmark skole den 28.september. Her møtte ca. 60personer. Det er holdt et møte 24. november 2011 med de mest berørte grunneierne som eier/driverlandbruksarealene på planstrekningen. Planområdet ble utvidet til også å gjelde krysset til Løpsmark.Dette ble varslet 6. desember 2011. Skriftlige innspill fra offentlige og private i oppstartsfasen, samtvegvesenets kommentarer, er oppsummert i kapittel 9.Forslag til reguleringsplan for Fv.834 Løpsmark – Myklebostad har vært lagt ut til første og andregangs offentlig ettersyn. Reguleringsplanen består av en kartdel, reguleringsbestemmelser, tekniskplanhefte og en planbeskrivelse. Kunngjøring om offentlig ettersyn ble annonsert i Avisa Nordland ogSaltenposten. Grunneiere og rettighetshavere fått skriftlig melding om dette. Planforslaget blesamtidig sendt ut på høring til offentlige instanser.4Side225

Planbeskrivelse reguleringsplan for Fv. 834 Løpsmark – Myklebostad, Bodø kommune.__________________________________________________________________________________Planforslagene ble lagt ut til offentlig ettersyn på følgende steder: Bodø kommune, Herredshuset og Bodø bibliotek Internett: www.bodo.kommune.no Statens vegvesen Regionkontoret, Dreyfushammarn 31, Bodø Internett: www.vegvesen.noAdresse:Statens vegvesen Region nordPostboks 1403, 8002 BODØ eller firmapost-nord@vegvesen.noAnnonser varsel om oppstart:5Side226

Planbeskrivelse reguleringsplan for Fv. 834 Løpsmark – Myklebostad, Bodø kommune.__________________________________________________________________________________4.0 Bakgrunn for planforslaget4.1 Hvorfor utarbeides forslag til reguleringsplan for fv.834Fylkesveg 834 i Bodø kommune skal utbedres på flere delstrekninger de nærmeste årene. Bodøkommune skal legge ny hovedvannledning på strekningen Skivik – Skaug i samme tidsperiode. Det erfra politisk hold i kommunen gitt uttrykk for at det er ønskelig å få bygd gang- og sykkelveg, samtidigmed at det anlegges ny hovedvannledning (vedtak 22/6-2006 PS 06/76 i Bystyret).Fylkeskommunen og kommunen skal utføre arbeid på fylkesvegen samtidig og det er en målsetting åfå til et samarbeidsprosjekt for gjennomføring av tiltakene. I den forbindelse er det igangsattreguleringsplanarbeid for å samordne tiltakene som skal gjennomføres.4.2 PlanområdetPlanområdet omfatter arealene rundt krysset til Løpsmark og fv. 834 i en bredde på mellom 15 og 20meter fra krysset i Løpsmark til golfbanen på Myklebostad, totalt ca. 5,7 km. De første 900 m er g/svegenlagt på oversiden av fylkesvegen. Deretter krysser den fylkesvegen i undergang (hjemlet ireguleringsplan Bremnes-Oksebakken), og følger så fylkesvegen på sjøsiden fram til avkjørselen tilgolfanlegget. Planområdet består av både dyrka og udyrka mark, private hager og eksisterende arealavsatt til vegformål. Planområdet omfatter nærhet til boliger, naust, flere avkjørsler, busslommer ogelver/bekkefar.4.3 Målsettinger for planforslaget og for ferdig vegprosjektForslagene i planen legger til rette for bedre framkommelighet og trafikksikkerhet på fv. 834 for alletrafikantgrupper, med breddeutvidelse, bedre vertikal- og horisontalkurvatur, ny rundkjøring tilLøpsmark, gang- og sykkelveg og busslommer. Planen legger til rette for legging av ny kommunalhovedvannledning og bygging av nytt avløpsrenseanlegg.4.4 Tiltakets forhold til KU- forskriftenTiltaket faller ikke inn under forskrift om konsekvensutredning.4.5 Planstatus for områdetRegulering av g/s-veg langs fv. 834 er en oppfølging av kommuneplanens arealdel for Bodø, der g/sveger lagt inn på sjøsiden av fylkesvegen fra Løpsmark til Skaug. Reguleringsplanen er dermedhjemlet i overordnet plan, med hensyn til forslag om gang- og sykkelveg. Arealene langs fylkesvegener i kommuneplanens arealdel for det meste definert som LNF-2, der det skal tas spesielt hensyn tillandbruksinteressene.Det finnes flere reguleringsplaner som innlemmer fv. 834 mellom Løpsmark og Festvåg. I reguleringsplanfor Bremnes/Oksebakken er det regulert areal til g/s veg og planskilt undergang for gang- ogsykkeltrafikken. Denne delstrekningen er derfor ikke med i foreliggende planforslag. Det er stilt kravtil utbygger av boligområdet at g/s-veg og undergang skal bygges i forbindelse med utbygging av nyeboliger.I forbindelse med prosjektet Bodø hovedvannverk - forsyning til Nordsida, fikk Bodø kommune i juni2009 utarbeidet en rapport som oppsummerer en del utfordringer knyttet til legging av ny vannledningfram til Skaug, blant annet i forhold til fylkesvegen og en framtidig gang- og sykkelveg langsdenne. Det skulle igangsettes regulering, men dette arbeidet stoppet opp.6Side227

Planbeskrivelse reguleringsplan for Fv. 834 Løpsmark – Myklebostad, Bodø kommune.__________________________________________________________________________________Nyeste reguleringsplaner langs strekningen:Reguleringsplan Oksebakken – Bremnes fra 2009 Reguleringsplan for Løpshavn fra 2005Reguleringsplan for del av Løpstranda, 20047Side228

Planbeskrivelse reguleringsplan for Fv. 834 Løpsmark – Myklebostad, Bodø kommune.__________________________________________________________________________________5.0 Beskrivelse av planområdet, eksisterende forhold5.1 BeliggenhetPlanområdet følger fylkesveg 834 mellom Bodø og Festvåg, fra krysset i Løpsmark som ligger knappeti minutters kjøring nord for Bodø, til golfbanen på Myklebostad.Fra planen begynner på Løpsmark slynger vegen seg nordover i vakkert kulturlandskap mellom sjøenog den markerte fjellrekken i øst. Flere steder er vegen ikke i overensstemmelse med dagens krav tilvegstandard, som blant annet resulterer i dårlige siktforhold. Det er ikke lagt til rette for busslommerpå flere aktuelle steder og det mangler gang- og sykkelveg. Høyt hastighetsnivå på vegen ogmanglende gang- og sykkelveg gjør situasjonen utrygg for gående og syklende langs vegen.Området har spredt bebyggelse. Utsikten mot nord og vest er flott.5.2 Dagens arealbruk og tilstøtende arealbrukPlanområdet går gjennom både bebygde og ubebygde områder. Bebyggelsen ligger stort sett spredtlangs vegen, men med et større boligfelt i Løpsmarka. Områdene på Nordsia, mellom Løpsmark ogKløkstad, er definert som viktige landsbruks- og kulturlandskapsområder og består av partier medbåde dyrka og udyrka mark og felter med skog.5.3 Trafikkforhold, ulykkerTrafikkmengden på bysida av krysset til Løpsmark er ca. 3000 i ÅDT (årsdøgntrafikk = gjennomsnittligtrafikkmengde pr. døgn over et år), ca. 1.500 i ÅDT etter krysset og avtar til ca. 800 ÅDT i Festvåg.Dette er tall for år 2011.Det er ikke registrert mange ulykker med personskade på planstrekningen, bortsett fra 2 i nærhetenav krysset til Løpsmark og 1 i svingen like før Graven. Det er imidlertid observert mangeutforkjøringer i denne svingen av beboerne i området. Kurvaturen her gir store utfordringer fortrafikantene, spesielt vinterstid.8Side229

Planbeskrivelse reguleringsplan for Fv. 834 Løpsmark – Myklebostad, Bodø kommune.__________________________________________________________________________________5.4 LandskapOmrådet er typisk kystlandskap på Nordlandskysten. Landskapet er kupert langs det meste avstrekningen og reiser seg med forholdsvis bratte fjellskråninger rett ovenfor vegen eller et stykke påoversiden av vegen. På deler av strekninger er det brede flate sletter mellom fjellet og fjæra.Landskapet heller mot kysten og fjæreområdene mot vest.Området består av jordbruksarealer, skog, fjære og andre naturområder samt eksisterende bebygdeeiendommer med opparbeidede hager/boligeiendommer.5.5 KulturminnerNordland fylkeskommune v/seksjon for kulturminner har gitt innspill om at det kan finnes spor ettergammel gårdsbosetting på Løp og at det må gjennomføres undersøkelser i landbruksareal der vegener planlagt utenom dagens veglinje. Det er også meldt om en mulig gravhaug i området for nyrundkjøring. Begge disse forholdene må avklares med hensyn til automatisk fredete kulturminner.Kulturetaten vil foreta befaring av områdene og gi endelig tilbakemelding i forbindelse med offentligettersyn av planen. Det er ellers ingen kjente kulturminner innenfor planområdet.Oversikt over markerte og freda kulturminner i området. Kilde: Asplan Viak kartet, www.avinet.no9Side230

Planbeskrivelse reguleringsplan for Fv. 834 Løpsmark – Myklebostad, Bodø kommune.__________________________________________________________________________________Kulturetaten har foretatt befaring av områdene i høst (2012) og har gitt tilbakemelding i forbindelsemed offentlig ettersyn av planen. Det er registrert tre automatisk fredete kulturminner innenforområdet. Feltene er markert i planen som bestemmelsesområde #11-13.Ovenfor fylkesvegen ligger en tysk maskingeværbunker fra andre verdenskrig.Tysk maskingeværbunker fra andre verdenskrig5.6 Naturverdier, biologisk mangfold, kulturverdierFylkesmannen viser i sitt innspill til at områder i Ausvika og Geitvågen er registrert som viktigenaturtyper i DN sin Naturbase. Her kan finnes beitemarksopp og flueblom som har status som nærtruede arter. Ved Løp gård er det funnet kildegras, som også er nær truet i følge Rødlista. Arealer iGeitvågen, som grenser inntil dagens veg, har status som statlig sikra friluftsområder.I naturbasen til direktoratet for naturforvaltning er et område som strekker seg fra Gravodden tilStorausodden, samt et område ved Geitvågen markert som nasjonalt og regionalt viktige naturtyperetter DNs håndbøker. Deler av de samme områdene er også merket av som statlig sikra friluftsområder.Enda større områder langs planområdet mot sjøen er merket av som viktige friluftsområderkartlagt i fylker og kommuner.10Side231

Planbeskrivelse reguleringsplan for Fv. 834 Løpsmark – Myklebostad, Bodø kommune.__________________________________________________________________________________Det er registrert «nært truet» artsforekomst av fjellnøkleblom på Løp innenfor område for ny gangogsykkelveg. Det kan dermed ikke utelukkes at enkelte forekomster av arten vil bli berørt. Arten harimidlertid en god utbredelse i Bodø området (se kart på neste side), så selv om en enkelt forekomstkan bli berørt er dermed ikke hele bestanden truet.Kilde: Naturbasen til direktoratet for naturforvaltning, skog og landskap sine nettsiderNaturmiljø, sitat Fylkesmannen i Nordland:«I Geitvågen er det i følge Naturbase registrert flueblom, som har status som nær truet i NorskRødliste for arter 2010 (Rødlista). Det er dessuten et stort potensial for å finne rødlistetbeitemarkssopp her. Ved fylkesveien ved Løp hovedgård er det funnet kildegras som også er nær trueti følge Rødlista, og noe lenger sør på Løp er det funnet fjellnøkleblom (nær truet i Rødlista) i nærhetenav vei. På Skjelstad er det forekomst av legesteinfrø (nær truet i Rødlista). Kalkrik berggrunn, bredstrandsone med kulturlandskap, og mange observasjoner av sjeldne arter, gjør at Fylkesmannen hargrunn til å anta at det er rikt biologisk mangfold i hele området.»Følgende innspill er gitt av lokalkjent i området:“Fredede og sårbare arter i området: Det er ingen registreringer av fredede eller av noen grad truedekarplanter i det området som er direkte berørt av den nye traséen. Orkidéen flueblom, som er nevnt inaturbasen, vokser på kalkbergene i strandsonen og ikke i det området veien går. I den urterikeskogen like ved veien vokser stortveblad og flere marihandarter, men som alle er vanlige i området.På veiskuldra har flere orkidéarter og andre vakre blomsterarter funnet seg til rette slik som de gjørmange steder langs veiene i Salten. Men også dette er mer vanlige arter som ikke er truet.”Kilde: DN Naturbasen/ Asplan Viak kartet, www.avinet.no11Side232

Planbeskrivelse reguleringsplan for Fv. 834 Løpsmark – Myklebostad, Bodø kommune.__________________________________________________________________________________Artsdatabanken, artskart DN naturbase. Registrert fjellnøkleblom på Løp.Artsdatabanken, artskart DN naturbase. Utbredelse av Fjellnøkleblom i området omkring Bodø.5.7 Nærmiljø/friluftslivFriluftsliv er særlig knyttet til fjæreområdene og områder med båthavner (Løpshavn og Skivika) pånedsiden av vegen. Spesielt Geitvågen strandområde og campingplass på nedsiden av fylkesvegen eret viktig frilufts- og utfartsområde for hele befolkningen i Bodøområdet og for tilreisende turister.12Side233

Planbeskrivelse reguleringsplan for Fv. 834 Løpsmark – Myklebostad, Bodø kommune.__________________________________________________________________________________Golfbanen på Myklebostad er et større idrettsanlegg i området. Golfbanen ligger på begge sider avfylkesvegen. Det er påpekt behov for offentlig parkeringsplass i nærheten av golfbanen påMyklebostad, fordi dette er utfartssted for turer til fots i skog og mark.5.8 LandbrukI kommuneplanens arealdel er arealene langs fylkesvegen avsatt til LNF-2-områder som er særligviktige landbruks- og/eller kulturlandskapsområder. I skog og landskap sin database, er deler avvegstrekningen merket av som jordbruksareal (området rundt Løp), uproduktivt skog, og produktivskog. Et lite område er myr.Produksjonsevne i skog: Fra høy og særs høy bonitet til impediment. Den dyrkbare jorda er lokaliserttil området rundt Myklebostad. I hovedsak er skogen løvskog, med et lite område på Hystadvollensom består av barskog. Kilde: Skog og landskap5.9 Grunnforhold, stabilitet fjellskjæringerDet er ikke gjennomført grunnundersøkelse i forbindelse med planarbeidet. Av ortofoto, grunnkartog etter befaring kan det forutsettes at planområdet hovedsaklig består av løsmasser, en del fjellgrunn,landbruksarealer og noen myrområder. Dagens veg ligger stedvis på fylling mot sjøen påførste del av planstrekningen, til forbi naustene på Løp. I følge uttalelse fra Statens vegvesen,ressursavdelingen ved geo- og labseksjonen (notat av 20.10.2011), vil det være behov for sjøbunnskartleggingder det planlegges utvidelse av vegfylling i strandsonen/sjøen. Sjøbunnskartlegging vil gisvar på om det må utføres grunnboring/grunnundersøkelser. Grunnforholdene rundt bekkefaretmidt på Løpsstranda bør også vurderes i byggeplanfasen.Det antas at bergartene man kommer i berøring med langs vegen, i stor grad er glimmerrike/svakebergarter som egner seg kun til fylling /breddeutvidelse og ikke til frostsikring/forsterkning i deøverste delen av vegen. Stabilitet og eventuelt behov for sikring av nye, høye fjellskjæringer måvurderes nærmere i byggeplanfasen.13Side234

Planbeskrivelse reguleringsplan for Fv. 834 Løpsmark – Myklebostad, Bodø kommune.__________________________________________________________________________________6.0 Beskrivelse av planforslagetUtsnitt av reguleringsplan ved Løp gård.Reguleringsplanen legger til rette for utbedring av eksisterende fv. 834 fra Løpsmark til Myklebostad,ca. 5,7 km, med breddeutvidelse, forsterkning og utbedring av grøfter/sideareal.Krysset til Løpsmark er foreslått bygd om til rundkjøring. Rundkjøring er relativt arealkrevende og deter vurdert flere alternative plasseringer. Valgt plassering innebærer at Bodø kommunes planer om etnytt renseanlegg på sjøsiden av dagens kryss må vike for etablering av rundkjøring. Det er derforforeslått å bruke det ubebygde arealet øst for dagens kryss til framtidig oppgradering og utvidelse avavløpsrenseanlegget. Planforslaget legger til rette for nybygg (renseanlegg) på inntil 200 m2 i inntil10 meters høyde (kote + 16).På sjøsiden av dagens kryssområde har Bodø kommune slamkummer for rensing av avløpsvann, førdet slippes ut i sjøen. I planen for ny rundkjøring er det tatt hensyn til behovet for kjøreatkomst medslambil til kummene for tømming.Ny gang- og sykkelveg starter fra der dagens g/s-veg slutter før krysset til Løpsmark. Den følgeroversiden av fylkesvegen til planlagt undergang ved avkjørselen til Løpshavn. Fra Løpshavn ognordover til Myklebostad ligger g/s-vegen på sjøsiden.På grunn av ugunstig horisontal- og vertikalkurvatur på dagens veg, foreslås fylkesvegen lagt ommellom Løp gård og Graven. Det planlegges ikke gang- og sykkelveg langs den omlagte vegen. Gangog sykkeltrafikken skal følge eksisterende vegtrasé, hvor også hovedvannledningen blir lagt. I tillegger det foreslått å rette ut kurvene i Geitvågen.14Side235

Planbeskrivelse reguleringsplan for Fv. 834 Løpsmark – Myklebostad, Bodø kommune.__________________________________________________________________________________Som følge av at vegen trekkes lenger inn i terrenget for å gi plass til g/s-vegen, vil det ved Løpshavnbli noe økt høyde på eksisterende fjellskjæring. Stabilitet og behov for sikring må utredes i nesteplanfase.Ved Løpsstranda er det gjort justeringer av planen etter første gangs offentlig ettersyn for å unngå åberøre den tyske maskingeværbunkeren på oversiden av vegen. Endringen medfører flytting av femnaust på nedsiden av vegen. Totalt forutsettes 8 naust i området flyttet som følge av utvidelsen avvegen.Planforslaget omfatter i tillegg til kjøreveg og g/s-veg også skjæringer, fyllinger, enkelte privateavkjørsler og midlertidig rigg/anleggsområde. Øvrige avkjørsler er markert med pil på plankartet. Alleavkjørsler skal utformes i henhold til Statens vegvesens håndbok 017. Driftsavkjørsler må utformesmed tanke på framkommelighet for større driftskjøretøy.6.1 Forutsetninger og standardvalg6.1.1 KjørevegerFv. 834 utbedres i hovedsak i nåværende trasé, med unntak av området ved Løp gård og Geitvågender vegen legges om. Krysset til Løpsmark boligfelt er foreslått ombygd til rundkjøring.Dimensjoneringsklassen i henhold til håndbok 017 er H1 (0-1500 ÅDT, 80 km/t), andre hovedvegermed utbedringsstandard. Vegbredden planlegges til 6,5 meter (inkl. 0,5 m skulder på hver side) og 3meter grøft. Minste horisontalkurve-radius skal være 150 meter.Normalprofil6.1.2 Gang- sykkelvegerGang- og sykkelvegen skal ha en bredde på 3,5 meter (inkl. 0,25 m skulder på hver side). Det betyrasfaltert bredde på 3,0 meter. Der terrenget tillater det vil det bli bygd 3 meter grøft mellom vegenog g/s-vegen. På trange partier må g/s-vegen legges i nærføring med vegbanen og sikres meddobbelt-sidig rekkverk mellom.15Side236

Planbeskrivelse reguleringsplan for Fv. 834 Løpsmark – Myklebostad, Bodø kommune.__________________________________________________________________________________6.1.3 Anlegg for kollektivtrafikkDet er planlagt flere nye busslommer på strekningen. I forbindelse med etablering av rundkjøring iLøpsmark, planlegges det at rutebussen skal kjøre inn til busslommene på kommunal veg for å slippeav passasjerer. Dette gjelder både lokalruta som går til/fra Løpsmark og langruta som går til/fraFestvåg. For å sikre gode manøvreringsforhold for bussen planlegges det separat busstrasé for bådeinn og utkjøring øst for ny rundkjøring. Kravene til universell utforming av busslommene blir ivaretatti byggeplanleggingen.Utsnitt av kartet som viser rundkjøring og bussveg6.1.4 VegbelysningDet skal settes opp vegbelysning på hele planstrekningen. Lysene vil primært bli plassert på motsattside av fylkesvegen, i forhold til der gangvegen ligger. Dette gjøres på grunn av sikkerhet forfotgjengere ved eventuell påkjøring av lysmastene. Veglysene dekker også behovet for belysning påg/s-vegen.6.2 Planlagt arealbrukOmrådet er regulert til følgende formål:Bebyggelse og anlegg (pbl § 12-5 nr. 1):- Vann- og avløpsanlegg (1540)Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur (pbl § 12-5 nr. 2):- Veg, privat, V2-4 (2010)- Kjøreveg (2011)- Parkeringsareal, P1 (2080)- Kombinasjon gang-/sykkelveg og vann-/avløpsledning, GS/VA1- 7 (2800)- Annen veggrunn – grøntareal (2019)- Kollektivholdeplass, KH (2073)- Fortau (2012)Landbruks-, natur - og friluftsformål samt reindrift (pbl § 12-5 nr. 5):- Jordbruk (5155)- Naturformål, N1 (5120)Hensynsoner (pbl § 12-6)- Båndlegging etter lov om kulturminner, A1 og A2/ ID-48609) H730_16Side237

Planbeskrivelse reguleringsplan for Fv. 834 Løpsmark – Myklebostad, Bodø kommune.__________________________________________________________________________________Områdebestemmelser (pbl § 12-7)- Midlertidig rigg- og anleggsområde6.2.1 Fravik fra vegnormalerDet må søkes om fravik for dagens kurve på fv. 834 forbi Løpshavn/Bremnes, som har radius 140meter. Veglinja blir ikke endret gjennom denne kurven. Flere forhold tilsier at det ikke er aktuelt åflytte vegen lenger inn mot fjellet. Det er regulert nytt boligfelt og det ligger allerede en bolig ovenforvegen som ville bli berørt. På nedsiden er det naust og fritidsbebyggelse i nærføring til dagensvegfylling. Det er ikke ønskelig å legge seg lenger ut mot sjøen med tanke på sannsynlig storeutfordringer med hensyn til stabilitet i grunnen.6.2.2 Hovedvannledning, avløpsrenseanleggHovedvannledning legges inn i planforslaget i gang- og sykkelvegen, bortsett fra der vegen legges omved Løp gård, hvor vannledningen skal følge gammelvegen. Friområdet øst for krysset til Løpsmarkreguleres som offentlig formål: kommunalteknisk anlegg, avløpsrenseanlegg.Avløpsrenseanlegget vil bestå av en bygning på ca. 250 m2. I tillegg må det være manøvreringsarealfor stor lastebil utenfor. Dersom silanlegg blir bygget her vil det være transport av container medsilgods ca. 1 gang hver uke. Det monteres luktfjerningsanlegg, men luktproblemer kan oppståunntaksvis. Anlegget skal behandle avløp fra både Skivik og Løpsmark. Ved anlegg av pumpestasjonher og silanlegg i Skivika vil arealbehovet for et bygg være noe mindre, ca 100 m2, men fremdelesmanøvreringsareal for stor lastebil utenfor bygget.17Side238

Planbeskrivelse reguleringsplan for Fv. 834 Løpsmark – Myklebostad, Bodø kommune.__________________________________________________________________________________7.0 Virkninger av planforslaget7.1 Framkommelighet og trafikksikkerhetUtbedring av fylkesvegen medfører en standardheving i forhold til dagens veg, med breddeutvidelseog kurveutbedring på deler av strekningen. Med samtidig etablering av gang- og sykkelveg ogbusslommer bedres framkommeligheten og trafikksikkerheten for både myke og harde trafikanter.Ombygging av krysset til Løpsmark til rundkjøring gir bedre trafikkavvikling, spesielt for trafikk til ogfra boligområdene i Løpsmark.7.2 NaboskapPlanforslaget forutsetter ikke rivning eller innløsing av boliger langs vegen. Det er i tidligere godkjentreguleringsplan vedtatt rivning av fem naust på nedsiden av fylkesvegen ved Løp havn, detteopprettholdes i denne planen.Dagens bolig- og markavkjørsler opprettholdes stort sett uendret. Ved Løp gård foreslås det å slåsammen to avkjørsler på både oversiden og nedsiden av fylkesvegen (PV1 og PV2).Foreslått omlegging av fylkesvegen mellom Løp gård og Graven er nødvendig for å oppnå ønsketvegstandard og for å unngå de mange utforkjøringene som skjer i “Prestsvingen”. På folkemøtet iforbindelse med oppstart av planarbeidet, ble det uttrykt ønske fra mange grunneiere i området atdet måtte gjøres noe med denne svingen. Noen boliger får mindre trafikkbelastning når trafikkenlegges om, mens andre blir mer eksponert for trafikken. Vurdering av støysituasjonen før og etterfins i kapittel 7.11.I avløpsrenseanlegget vil det bli montert luktfjerningsanlegg, men luktproblemer kan oppståunntaksvis. Renseanlegget legges lavest mulig i terrenget (kote +6 meter) av hensyn tilomkringliggende bebyggelse ovenfor. Maks byggehøyde (mønehøyde) er satt til kote +16 meter(totalt 10 meter). Nærmeste boliger ligger med golvnivå/inngangsplan på kote + 16 meter, og vildermed ha utsikt over toppen av renseanlegget. Det stilles krav om god estetisk utforming og at detved utforming av renseanlegget tas hensyn til omkringliggende bebyggelse.7.3 ByggegrenserByggegrense langs veg er ikke medtatt i planen. Vegnormalens generelle krav på 50 meterbyggegrense fra senterlinje veg gjelder, dersom ikke annet er regulert i reguleringsplan.7.4 LandskapPlanforslaget er utformet med hensyn til å skape minst mulig nye inngrep i landskapet. Nyeskjæringer/fyllinger i løsmasser har en helningsgrad på 1:2, i fjellskjæring 10:1. Mot landbruksareal erdet aktuelt å gjøre skråningene slakere, med tanke på landbruksdrift inntil vegen.På to plasser, ved Løp gård og Geitvågen, legges vegen om for å rette ut uheldig kurvatur på vegen.Vegen ligger i skjæring på grunn av høydeforskjeller i området ved Graven.7.5 Gang- og sykkeltrafikkPlanforslaget vil gi bedre forhold for gang- og sykkeltrafikken, som gir sammenhengende g/s-veg fraMælen til Myklebostad.7.6 KollektivtrafikkPlanforslaget vil gi bedre forhold for kollektivtrafikken med flere busslommer for av- og påstigning ogegen kjøreatkomst for bussen til/fra Løpsmark. Av- og påstigning i Løpsmark skal skje påbusslommene på kommunal veg ved butikken. Det etableres egen busstrasé som gir enkel av- ogpåkjøring for bussen, øst for ny rundkjøring.18Side239

Planbeskrivelse reguleringsplan for Fv. 834 Løpsmark – Myklebostad, Bodø kommune.__________________________________________________________________________________7.7 Nærmiljø/friluftslivEtablering av g/s-vegforbindelse fra Løpsmark og nordover til Myklebostad vil gi vesentlig forbedringav tilbudet for turer til fots og sykkel mellom boligområdene og flotte naturområder på Nordsida.I forbindelse med offentlig ettersyn av planen, vil det bli søkt i eget brev til Direktoratet forNaturforvaltning via Fylkesmannen i Nordland, om samtykke til tiltakene som berører det statlig sikrafriluftsområdet, der kurvene i Geitvågen foreslås rettet ut. Direktoratet for naturforvaltning har gittsamtykke til tiltaket.7.8 NaturmangfoldTiltaket skal vurderes etter naturmangfoldsloven (nml) kap. II § 7, jf. nml §§ 8-12. Det er innhentetinformasjon (jevnfør kapittel 5.6) om viktige naturtyper og artsdata fra DN sin Naturbase, og det er itillegg innhentet informasjon fra lokalkjente i området.Omlegging av vegen i Geitvågen medfører at man berører et område som er registrert å ha verdier iforhold til artsmangfold/naturmiljø. Ut fra faktakunnskapene som er innhentet fra lokale i områdetom hvor de truede plantene vokser i terrenget (på kalkberg i strandsonen), vil omlegging av kurvene iGeitvågen kunne gjennomføres uten negativ innvirkning på naturmiljø/biologisk mangfold.Det er registrert «nært truet» artsforekomst av fjellnøkleblom på Løp innenfor område for ny gangogsykkelveg. Det kan dermed ikke utelukkes at enkelte forekomster av denne arten vil bli berørt.Arten har imidlertid en god utbredelse i Bodø området, så selv om en enkelt forekomst kan bli berørter dermed ikke hele bestanden truet (§ 5, 10 i naturmangfoldsloven).Det er ikke registrert viltinteresser eller andre økologiske funksjoner i området.Kunnskapsgrunnlaget vurderes som tilstrekkelig (§ 8-9), og det vurderes at det ikke er behov foravbøtende tiltak.Hvis det likevel skulle vise seg å bli behov tiltak for istandsetting av berørte naturområder, viltiltakshaver bekoste dette (§ 11). Tiltakshaver vil benytte teknikker og driftsmetoder som er mestmulig skånsomme i forhold til natur og miljø (§ 12 miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder). Ennærmere beskrivelse av disse vil fremgå av plan for ytre miljø som i henhold til Statens vegvesensretningslinjer for prosjektstyring vil bli utarbeidet i forbindelse med byggeplan for tiltaket.7.9 KulturminnerSom det går fram av innspill kapittel 9 er det gjort undersøkelser for å avdekke om det finsautomatisk fredete kulturminner innenfor planområdet på 2 steder: I nærheten av Løp gård og vedkryssområdet i Løpsmark.Det er registrert tre automatisk fredete kulturminner innenfor området. Feltene er markert i planensom bestemmelsesområde #11-13. Kokegropfelt ID157210 (#11) søkes frigitt gjennom planen.Berørte deler av flatmarksgrav(er) ID157219 (#12) og gravfelt ID157220 (#13) søkes frigitt gjennomplanen. Øvrige deler av disse to kulturminnene reguleres til hensynssone.19Side240

Planbeskrivelse reguleringsplan for Fv. 834 Løpsmark – Myklebostad, Bodø kommune.__________________________________________________________________________________Fredet kulturminne registrert ved kryssområdet ved LøpsmarkFredet kulturminne registrert ved Løp gård7.10 LandbrukEn del landbruksarealer langs vegen ligger i dag helt inntil vegen. Utvidelse av vegen vil derformedføre at landbruksareal vil gå tapt. I planen er det forsøkt tatt hensyn til å minimere inngrep i ogtap av landbruksarealer. Statens vegvesen har i dialog med grunneiere forsøkt å finne løsninger somminimerer tap av landbruksareal.Planforslaget medfører bruk av 11 730 m2 dyrka mark til vegformål, og midlertidig bruk av 8 760 m2dyrka mark til anlegg- og riggområde. Midlertidig anleggs- og riggområde skal gå tilbake tiljordbruksformål og tilbakeføres til opprinnelig stand når anlegges er ferdigstilt.Oversikt over dyrka mark som inngår i planen fordelt på eiendom finnes i vedlegg til planen.7.11 StøyDet er utført støyberegning i forbindelse med planforslaget. Beregningen er gjennomført for dagenssituasjon år 2011 og fremtidig situasjon år 2031. Grunnlagsdata for vegtrafikk er basert på trafikktallfra Nasjonal Vegtrafikkbank (NVDB). Beregningene er utført for høyde henholdsvis 2 meter overbakken og 4 meter over bakken.20Side241

Planbeskrivelse reguleringsplan for Fv. 834 Løpsmark – Myklebostad, Bodø kommune.__________________________________________________________________________________En del hus ligger innenfor gul støysone. Disse ligger også innenfor gul støysone i dag, men måvurderes nærmere i forhold til støyskjermingstiltak. Dette vil fortrinnsvis være lokale tiltak somfasadetiltak og skjerming av uteoppholdsarealer.I planen er det foreslått støyvoll ved løp gård.Forslag til støyvoll ved Løp gård8.0 ROS-analyseNaturrisiko:Det er en sannsynlig risiko for steinsprang innenfor deler av området. Det er registrert steinsprangved Løpsvolden og Austvika.Det er registrert utløpsområde for snøras på deler av strekningen.Planforslaget medfører forlengelse av eksisterende stikkrenner, ikke omlegging eller ny kryssing avelver eller bekkeløp. Stikkrenner gjennom vegen må dimensjoneres for fremtidig øking i nedbør.Beregning av flomtopper i kryssende bekkeløp.Sårbar flora: Det er registrert Rødlistearter i Geitvågen. Ut fra faktakunnskapene som er innhentet fralokale i området om hvor de truede plantene vokser i terrenget (kalkberg i strandsonen), mener vi atomlegging av kurvene i Geitvågen kan gjennomføres uten negativ innvirkning på naturmiljø/biologiskmangfold.Grunnforhold/stabilitet fjellskjæringer:Planforslaget medfører utvidet fylling mot sjøen i forhold til eksisterende situasjon, som gir behov forsjøbunnskartlegging og eventuelt grunnundersøkelser. Planforslaget medfører også nye høyefjellskjæringer som må vurderes med hensyn til fjellkvalitet og behov et for permanent sikring.Sårbare naturområder og kulturmiljøerAutomatisk fredede kulturminner: Kokegropfelt ID157210 (#11) søkes frigitt gjennom planen. Berørtedeler av flatmarksgrav(er) ID157219 (#12) og gravfelt ID157220 (#13) søkes frigitt gjennom planen.Øvrige deler av disse to kulturminnene reguleres til hensynssone.21Side242

Planbeskrivelse reguleringsplan for Fv. 834 Løpsmark – Myklebostad, Bodø kommune.__________________________________________________________________________________22Side243

Merknadshefte forslag til detaljreguleringsplan Fv. 834 Løpsmark – Myklebostad 4. juli. 20121Side244

Merknadshefte forslag til detaljreguleringsplan Fv. 834 Løpsmark – Myklebostad 4. juli 2012Innhold1 Sammendrag ....................................................................................................................................... 32 Høringen .............................................................................................................................................. 42.1 Reguleringsplanprosessen ................................................................................................................ 43 Merknader mottatt ved offentlig ettersyn ......................................................................................... 53.1 Merknader fra offentlige ..................................................................................................................... 53.1.1 Fylkesmannen i Nordland ............................................................................................................... 53.1.2 Nordland fylkeskommune v/kultur og miljø .................................................................................... 63.1.3 Nordlandsnett AS ........................................................................................................................... 73.1.4 Bodø kommune v/Byplankontoret .................................................................................................. 73.1.5 Bodø kommune v/OK-avdelingen .................................................................................................. 83.1.6 Bodin Bondelag v/Steinar Nordvik .................................................................................................. 93.2 Merknader fra private, selskap, lag og foreninger ........................................................................... 103.2.1 Cicilie Knutsen gnr. 28, bnr. 24 .................................................................................................... 103.2.2 Helge Nilsen eier gnr. 28, bnr. 1 og bnr. 2, leier gnr. 28, bnr. 3, 4, 47 ......................................... 113.2.3 Nils Fredrik Nilsen gnr. 28, bnr. 47 ............................................................................................... 133.2.4 Even Aursand gnr. 28, bnr. 2 ....................................................................................................... 143.2.5 Snefrid Heldal gnr. 28, bnr. 36 ..................................................................................................... 143.2.6 Erik Tjærandsen gnr. 28, bnr. 4 .................................................................................................... 153.2.7 Bob Skjelstad gnr. 28, bnr. 5 ........................................................................................................ 173.2.8 Jon Sverre Sonesen gnr. 26, bnr. 1 ............................................................................................. 173.2.9 Tom Karlsen gnr. 26, bnr. 23 ........................................................................................................ 183.2.10 Jon Arild og Åse G. Strand gnr. 26, bnr. 10 og bnr. 25 .............................................................. 193.2.11 Jess Owe Johansen, golfklubben Myklebostad ......................................................................... 193.2.12 Paul Arne Larsen gnr. 28, bnr. 3 ................................................................................................ 194 Endringer etter offentlig ettersyn ................................................................................................... 204.1 Endringer i reguleringsplankart R1 .................................................................................................. 204.2 Endringer i reguleringsplankart R2 .................................................................................................. 204.3 Endringer i reguleringsplankart R3 og R4 ....................................................................................... 204.4 Endring i bestemmelsene ................................................................................................................ 20Vedlegg:Annonse ved offentlig ettersynAlle innkomne brev2Side245

Merknadshefte forslag til detaljreguleringsplan Fv. 834 Løpsmark – Myklebostad 4. juli. 20121 SammendragDet vises til kapittel 3 med kommentarer til hvert innspill og til kapittel 4 med oppsummeringav endringene som er gjort i planen etter offentlig ettersyn/høring.Endringene som er gjort, blir sendt på begrenset høring til offentlige instanser og berørteprivate grunneiere.3Side246

Merknadshefte forslag til detaljreguleringsplan Fv. 834 Løpsmark – Myklebostad 4. juli 20122 Høringen2.1 ReguleringsplanprosessenPlanforslaget fremmes av Statens vegvesen, på vegne av Nordland fylkeskommune. AsplanViak har vært engasjert for utarbeidelse av plandokumentene. Planarbeidet er hjemlet i Planogbygnings-lovens (PBL) § 3-7, etter avtale og i samarbeid med Bodø kommune, som erplanmyndighet. Statens vegvesen er ansvarlig for saksbehandlingen fram til oversendelse tilkommunen for politisk vedtak. Planforslaget er en detaljregulering i henhold til § 12-3 i PBL.Det ble holdt oppstartsmøte med Bodø kommune 5. juli 2011.Oppstart av planarbeidet ble varslet 10. september 2011. Det ble da varslet om oppstart avreguleringsplanlegging for 2 delstrekninger: Del 1 Løpsmark – Myklebostad og Del 2Myklebostad – Kløkstad. Dette planforslaget omfatter del 1. Reguleringsplan for del 2 blirutarbeidet sommeren/høsten 2012.Reguleringsplanarbeidet har vært ledet av Statens vegvesen Region nord, VegavdelingNordland ved prosjektleder Marianne Eilertsen og planprosjektleder Toril Barthel. Bodøkommune, kommunalteknisk avdeling v/Trond Mellerud og Byplankontoret v/KristinAspelund har vært kommunens kontaktpersoner i planfasen. Asplan Viak v/Hanne Skeltvedog Rolf Hillesøy har vært engasjert for utarbeidelse av planforslaget.Det ble holdt et åpent informasjonsmøte på Løpsmark skole den 28.september 2011. Hermøtte ca. 60 personer. Det er holdt et møte 24. november 2011 med de mest berørte grunneiernesom eier/driver landbruksarealene på planstrekningen. Planområdet ble utvidet til ogsåå gjelde krysset til Løpsmark. Varsel om utvidelse av planområdet ble gjort 6. desember 2011.Skriftlige innspill fra offentlige og private etter varsel om oppstart planarbeid, samtvegvesenets kommentarer, er oppsummert i kapittel 10 i planbeskrivelsen.Forslag til reguleringsplan for Fv.834 Løpsmark – Myklebostad ble lagt ut til offentligettersyn i tiden 5. mars - 23. april 2012. Reguleringsplanen består av: Reguleringsplanhefte inkludert planbeskrivelse, reguleringsplankart, reguleringsbestemmelserog risikoanalyse IllustrasjonsplanKunngjøring om offentlig ettersyn ble annonsert i Avisa Nordland og Saltenposten. 3. mars2012. Grunneiere og rettighetshavere har fått skriftlig melding om dette. Planforslaget blesamtidig sendt ut på høring til offentlige instanser.Planforslaget lå ute til offentlig ettersyn på følgende steder: Bodø kommune, Herredshuset og Bodø bibliotek Internett: www.bodo.kommune.no Statens vegvesen Regionkontoret, Dreyfushammarn 31, Bodø Internett: www.vegvesen.noFrist for skriftlige merknader var 23. april 2012, med høringsadresse:Statens vegvesen Region nordPostboks 1403, 8002 BODØ eller firmapost-nord@vegvesen.no4Side247

Merknadshefte forslag til detaljreguleringsplan Fv. 834 Løpsmark – Myklebostad 4. juli. 20123 Merknader mottatt ved offentlig ettersynI dette kapittelet redegjøres det for alle innkomne merknader. Det er skrevet et kortsammendrag av alle merknadene, etterfulgt av Statens vegvesen sin kommentar. Det framgårav vegvesenets kommentar om forslag til endringer/krav er etterkommet.3.1 Merknader fra offentlige3.1.1 Fylkesmannen i NordlandLandbruk: Fylkesmannen fremmer innsigelse til planforslaget, på grunnlag av omfanget avdyrket mark som går tapt ved gjennomføring av tiltakene i planen. Planforslaget medføreromdisponering av ca. 23 daa dyrka jord. I følge Fylkesmannen er det for Nordland enmålsetting om maksimalt å omdisponere ca. 10 daa pr. kommune pr. år.Fylkesmannen har følgende forslag til tiltak for å minimere tap av landbruksareal/minimereulemper for landbruksdrifta:1. På kartutsnitt er det markert forslag til hvor gang- og sykkelvegen kan legges inærføring mellom g/s-veg og kjørebane med rekkverk.2. Ta med i planbestemmelsene at overflødig gammel veg tilbakeføres tillandbruksformål. Dette gjelder ved Løp gård og kurvene i Geitvågen.3. Ta med i bestemmelsene rekkefølgekrav om nydyrking av areal som avbøtende tiltak.4. Vurdere alternative plasseringer av lysmaster.KU-forskriften: Fylkesmannen mener at planforslaget ikke har tydeliggjort hva som erbegrunnelsen for at tiltakene ikke medfører utredningsplikt i henhold til KU-forskriften.Naturmangfold: Fylkesmannen mener at beskrivelsen av planens virkning for biologiskmangfold er mangelfull og at miljøprinsippene i Naturmangfoldsloven §§ 8-12, ikke ervurdert i henhold til krav i § 7 i samme lov.Friluftsliv: Fylkesmannen er kritisk til inngrep og reduksjon av verdifulle og spesielt i statligsikrede friluftsområder. Fylkesmannen anser planforslaget til å ha middels negativekonsekvenser for friluftslivet, men at tilbud om g/s-veg vil gi en positiv effekt ved forbedringav atkomst til friluftsområdene på Nordsida. I brev av 08.05.2012 fra Fylkesmannen iNordland til Direktoratet for naturforvaltning, anbefales det omdisponering av statlig sikretfriluftsområde til vegformål.Kommentar fra Statens vegvesenLandbruk: Det ble holdt et møte med deltakere fra Fylkesmannen i Nordland, Bodøkommune og Statens vegvesen, 11. mai 2012, med bakgrunn i innsigelsen. I møtet ble detforeslått å nydyrke deler av massedeponiet, som i planen er foreslått regulert til LNFRnaturformål(på gnr.28, bnr.3).Dette forslaget tas til følge og området blir regulert til LNFR-jordbruksformål. Reguleringsbestemmelseneendres med rekkefølgebestemmelse med krav om opparbeidelse av arealet tiljordbruksformål. Endringene i plandokumentet vil bli lagt ut på begrenset høring til offentligeinstanser og berørte private grunneiere.5Side248

Merknadshefte forslag til detaljreguleringsplan Fv. 834 Løpsmark – Myklebostad 4. juli 20121. Nærføring mellom g/s-veg og kjørebane med rekkverk mellom, er en nødløsning derdet ikke er areal tilgjengelig for andre løsninger. Skille med 3 meter grøft gir besthelhetlig løsning med tanke på: trafikksikkerhet/trygghetsfølelse, snølagring,drenering, estetikk, å unngå hindring av ferdsel for vilt/husdyr, sikt i kryss/avkjørslerog legging/drift av vannledningen. Statens vegvesen avslår forslaget om nærføringpå strekningene som Fylkesmannen ber om.2. Der det ligger til rette for det vil gammelt vegareal kunne tilbakeføres til landbruksformål.Dette tas til følge og blir tatt inn i bestemmelsene.3. Dette tas til følge og blir tatt inn rekkefølgebestemmelsene.4. Plassering av lysmastene er foreslått på motsatt side av vegen, i forhold til g/s-vegen.Dette vil bli opprettholdt i videre detaljplanlegging. Lysmastene skal primært gibelysning for kjørevegen, sekundært for g/s-vegen. Master med knekkledd kanplasseres i en minimumsavstand på 3 meter fra vegskulder.KU-forskriften: Statens vegvesen har i brev av 11.08.2011 til Bodø kommune, redegjort fortiltakene i planforslaget og vurdert disse opp mot kriteriene i § 4 i forskrift om konsekvensutredning.I planoppstartsmøte med kommunen ble det diskutert behov for utredning avdeltema og konklusjonen var at siden g/s-vegen ligger inne i kommuneplanens arealdel, skulledet ikke være behov for det. Vi beklager at dette ikke kommer godt nok fram i planforslaget.Naturmangfold: Vi tar til etterretning at tema naturmangfold burde vært utredet mer grundig.Friluftsliv: Vi er fornøyd med at Fylkesmannen støtter vår søknad til DN om omdisponeringav statlig sikret friluftsområde og at det er gitt aksept for omdisponering til vegformål.3.1.2 Nordland fylkeskommune v/kultur og miljøPlanfaglig uttalelse: Nordland fylkeskommune er kritisk til inngrep i sikra friluftsområder,men mener at g/s-veg vil ha positiv effekt på turer mellom boligområder og naturområder.De er også kritisk til at g/s-veg medfører omdisponering av dyrka mark. Planforslaget harikke synliggjort/begrunnet hvorfor planen ikke medfører utredningsplikt etter forskrift om KUog har heller ikke med vurderinger etter naturmangfoldsloven.Kulturminnefaglig uttalelse, automatisk fredete kulturminner: Kulturminne med id48609 ved krysset til Løpsmark har fått endret status til «ikke fredet» etter undersøkelser i mai2012. Under sjakting på Løp ble det funnet 7 kulturminner som planforslaget kommer idirekte konflikt med.Planforslaget må endres slik: Kulturminnene må markeres i plankartet med id.nr. fraAskeladden og områdene rundt må reguleres til LNFR/Hensynsone/områdebestemmelse.Nordland fylkeskommune vil så sende søknad om dispensasjon fra kulturminneloven tilRiksantikvaren. Riksantikvaren vil med stor sikkerhet knytte vilkår om arkeologisk utgravingtil en dispensasjon. Disse vilkårene må innlemmes i reguleringsbestemmelsene.Reguleringsplanen kan først egengodkjennes etter at Riksantikvaren har tatt stilling tildispensasjonsspørsmålet. Når planen er egengodkjent kan Statens vegvesen eller Bodøkommune bestille arkeologisk undersøkelse via Nordland fylkeskommune. Ved offentligetiltak må utgiftene til arkeologiske undersøkelser dekkes av tiltakshaver, jfr. kulturminneloven§ 10.6Side249

Merknadshefte forslag til detaljreguleringsplan Fv. 834 Løpsmark – Myklebostad 4. juli. 2012Kulturminnefaglig uttalelse, krigsminner: Maskingeværbunkeren som berøres av justertveglinje ved Løp, er et viktig element i kulturmiljøet omkring Bremnes fort. De ber om atvegtraséen om mulig blir justert slik at bunkeren fortsatt kan bevares.Kommentar fra Statens vegvesenVi tar til etterretning innspillet under planfaglige uttalelse. Planforslaget vil bli endret i trådmed innspillene angående automatisk fredete kulturminner, før planen sendes til Bodøkommune for politisk behandling. Nødvendig kartmateriale skal utarbeides og sendesRiksantikvaren med søknad om dispensasjon, via fylkeskommunen.Når det gjelder krigsminnet som berøres, viser vi til vår kommentar i kap. 3.1.5 til Bodøkommune ved OK-avd.3.1.3 Nordlandsnett AS Nordlandsnett AS påpeker at det ligger høgspentkabel langs hele planstrekningen, sommå ivaretas i anleggsperioden. Luftspenn mellom Kringkasteren og Geitvågen vurderes å legge i kabel. Det kan være aktuelt å etablere nye rørforbindelser i tilknytning til vegutbyggingen.Kommentar fra Statens vegvesenHensynet til høgspentkabel blir ivaretatt i byggeplanlegging og gjennomføring av anlegget.3.1.4 Bodø kommune v/Byplankontoret Bodø kommune er positiv til planforslaget og ser betydelige tekniske og økonomiskefordeler med samordning mellom vann- og vegprosjektet. På 3 delstrekninger erkommunen avhengig av at veg- og vannprosjektet samkjøres: Løpshavn – Løp (langs fjellskjæring) Område ved Løp gård (profil 2750 – 2950) Nord for kryss til Geitvågen, der kurver på Fv. 834 skal rettes ut Gammel vegsløyfe fra Løp gård og ned til Graven, som skal opprettholdes somatkomstveg, bør inngå som en del av fylkesvegen og driftes av fylkeskommunen,siden g/s-trafikken skal gå her. Bygget som skal reguleres inn i areal VA1 må ha en grunnflate på 250 m2.Kommentar fra Statens vegvesen Hvorvidt det er mulig å samordne vegbygging og legging av vannledning er avhengigav bevilgning. Det er ikke foreslått midler til prosjektet i Nordland fylke sin økonomiplanfor 2013-2016, som ble vedtatt i Fylkestinget i Nordland, juni 2012. Det er naturlig at gammel vegsløyfe mellom Løp gård og Graven inngår som del avfylkesvegnettet, og driftes/vedlikeholdes som del av fv. 834. Maksimalt tillatt bruksareal BRA vil bli endret til 250 m2 i § 4.1 i reguleringsbestemmelseneog på plankartet før oversendelse til Bodø kommune til politiskbehandling.7Side250

Merknadshefte forslag til detaljreguleringsplan Fv. 834 Løpsmark – Myklebostad 4. juli 20123.1.5 Bodø kommune v/OK-avdelingen Uttalelsen gjelder nyere tids kulturminner. Atkomst til Løp gamle gård (musealt anlegg) og Bodø kringkaster, både med bil, bussog ferdsel til fots må ivaretas på en trygg og god måte. Bodø kommune eier Bremnes fort og området rundt bunkeren ved Løpssanden.Bremnes fort har status som Krigshistorisk friluftsområde og bunkeren som er foreslåttfjernet på grunn av vegbyggingen, er tenkt å ha en viktig rolle i den sammenhengen.De ber om at vegtraséen forbi bunkeren endres, slik at den kan bevares.Kommentar fra Statens vegvesenDet ble holdt et møte med byplansjef Annelise Bolland, 30. mai 2012, for diskusjon rundtmerknadene som Ok-avdelingen har fremmet.Bunkeren ligger i dag helt inntil vegen i 80-sone, som et svært påkjøringsfarlig hinder. Ihenhold til sikkerhetstenking burde det vært satt opp rekkverk for å hindre at biler bråstoppermot betongkonstruksjonen.Vi ser det som problematisk at man ønsker å tilrettelegge for bruk av området for publikum,på grunn av beliggenheten inntil vegen i 80-sone med relativt mye trafikk. Statens vegvesenhar fått utarbeidet ei alternativ veglinje der bunkeren ikke må fjernes, men uansett må sikresmed rekkverk for å hindre påkjøring. Dette alternativet betyr at vegen må legges nærmeresjøen og at 8-10 naust blir berørt og må rives/flyttes (se område merket 1 på fig. 1). Detinnebærer også fylling ut i strandsone (se område merket 2 på fig. 1), som vi vet består avustabile masser.Bunkeren blir ikke lett tilgjengelig (se område merket 3 på fig. 1), fordi publikum må passereførst et rekkverk mellom g/s-vegen og vegen og deretter rekkverket på fjellsiden. Det vilheller ikke være areal tilgjengelig for parkering i nærheten av bunkeren.Figur 1: Alternativ veglinje ut mot sjøen – (nytt forslag etter offentlig ettersyn)8Side251

Merknadshefte forslag til detaljreguleringsplan Fv. 834 Løpsmark – Myklebostad 4. juli. 2012På fig. 2 er det vist tverrsnitt av vegen for alternativet som lå ute på offentlig ettersyn, vedbunkeren (markert med rød sirkel). Ny fjellskjæring ligger ca. 7 meter innenfor bunkeren/dagens fjellskjæring. Gul skravur viser fjell som skal tas ut.Figur 2: Tverrsnitt av veglinja ved bunker (markert med rød sirkel) – alternativet som lå ute tiloffentlig ettersynFigur 3: Tverrsnitt av veglinja ved bunker (markert med rød sirkel) – alternativ mot sjøenPå figur 3 er det vist tverrsnitt av vegen for alternativet der vegen er lagt mot sjøen for åbevare bunkeren der den ligger i dag (markert med rød sirkel). Ny g/s-veg ligger på vegfyllingi en bredde på ca. 5 meters utvidelse mot sjøen fra dagens vegskulder. Fylling med fyllingsfotut i sjøen er markert med gul skravur.Konklusjon: Alternativet med veglinja forskjøvet mot sjøen medfører at mange naustblir berørt. Det er vanskelige grunnforhold i sjøen, som vil være krevende og kostnadsdrivende.Bunkeren ligger uheldig til med tanke på publikumsaktivitet. Dersom veglinjaønskes flyttet nærmere sjøen, må planen ut på ny høring.Statens vegvesen avviser ønsket om å bevare bunkeren og fremmer forslag til vegtrasésom lå ute til offentlig høring/ettersyn. Det betyr at bunkeren berøres og må fjernes.3.1.6 Bodin Bondelag v/Steinar Nordvik Planen inneholder for lite konkrete og forpliktende tiltak for å kompensere for tap avlandbruksareal. I reguleringsbestemmelsene §3 alternativt §7, må det tas med at all matjord skal tasvare på og brukes til nydyrkning/jordforbedringstiltak og at dette skal kunnedokumenteres.9Side252

Merknadshefte forslag til detaljreguleringsplan Fv. 834 Løpsmark – Myklebostad 4. juli 2012 Arealet som er regulert til LNFR-naturformål bør reguleres til landbruksformål istedet. De foreslår et område på Myklebostad som kan være aktuelt som nydyrkingsområde. De har kritiske bemerkninger til ROS-analysen som er gjennomført som del avplanarbeidet.Kommentar fra Statens vegvesen Som det går fram av vegvesenets kommentar til Fylkesmannen i kap. 3.1.1, vil planenbli endret med forslag om erstatningsareal som dekker tapet av landbruksareal somfølge av vegbygging/g/s-veg. Arealet som er regulert til LNFR-naturformål, skalreguleres til landbruksformål i stedet og rekkefølgebestemmelse vil sikre at dette blirgjennomført. Reguleringsbestemmelsene vil bli endret for å sikre at matjord blir tatt vare på ellerblir brukt til nydyrkning/jordforbedringstiltak. Foreslått areal for nydyrking på Myklebostad vil bli vurdert tatt inn somerstatningsareal i reguleringsplan del 2. Fv. 834 Myklebostad - Kløkstad. Vi tar til etterretning kritikken av ROS-analysen. I forbindelse med bygging stilles detkrav om utarbeidelse av Ytre miljøplan (anleggets påvirkning på omkringliggendemiljø) og at entreprenør utarbeider SHA-plan (Sikkerhet-, helse- og arbeidsmiljøplan)der ulike tema i forbindelse med vegbyggingen skal gjennomgås og avbøtende tiltakforeslås.3.2 Merknader fra private, selskap, lag og foreninger3.2.1 Cicilie Knutsen gnr. 28, bnr. 24 Påpeker at hun ikke har mottatt dokumenter som viser om reguleringsplanforslagetmedfører inngrep i egen eiendom. Dersom vegen blir bygd i henhold til planen, vil del av hennes tomt med leplanting bliberørt. Etter hennes syn vil dette forandre tomten betraktelig og ber om at tapet avleplanting erstattes av for eksempel skjermvegg. Eiendommen er regulert til fritid, men benyttes hele året. Hun vil søke omomregulering til boligformål.Kommentar fra Statens vegvesen Alle berørte grunneiere/nærmeste naboer skal ha mottatt brev om offentlig ettersyn avplanen. Vi har ikke sendt ut plandokumenter i papirform, men vist til vegvesenetsinternettside. Grunneier har i ettertid fått svar pr. epost med link til dokumentene oginformasjon om hvordan eiendommen blir berørt av planforslaget. Dersom vegen blir bygd i henhold til planen, vil eiendommen berøres i en bredde påca. 1,0-1,5 meter langs vegen, på grunn av nytt fyllingsutslag. Erstatning for dette vil10Side253

Merknadshefte forslag til detaljreguleringsplan Fv. 834 Løpsmark – Myklebostad 4. juli. 2012bli diskutert/informert om med grunneier. Arbeidet med grunnerverv vil starte i godtid før byggingen igangsettes. Søknad om omregulering fra fritids- til boligformål, vil ikke bli vurdert i forbindelsemed reguleringsplanforslaget.3.2.2 Helge Nilsen eier gnr. 28, bnr. 1 og bnr. 2, leier gnr. 28, bnr. 3, 4, 47 Han viser til at 3 naust er regulert til riving i planforslaget. Han viser også til reguleringsplanfor en del av Løpstranda fra år 2004 med planid-nr. 3023, der det er regulertnaust/fritidsbebyggelse like inntil ny vegfylling. Det bes om at nausttomtene flyttes iden nye reguleringsplanen, slik at det kan bygges naust/fritidsboliger omtrent der de erregulert i planen fra 2004. Hytte/hyttetomt ved profil 1650 blir sterkt berørt ved at fjell blir tatt ut mellom hyttaog vegen og at den blir nærmest verdiløs og farlig å bruke. Dette er en festetomt somer tenkt leid ut, eventuelt solgt. G/s-vegen berører dyrket mark mellom profil 2050 og 2700. G/s-vegen burde leggeskloss inntil fylkesvegen med rekkverk. Elg krysser vegen ved profil 2750. Han ønsker planskilt undergang for regelmessig flytting av storfe over/underfylkesvegen, for eksempel der Løpselven krysser vegen. Han er kritisk til at det tas mye landbruksareal til nytt kryss ved Løp gamle gård ogmener at lite trafikk til få husstander krever kun enkel avkjørsel. Eventuelt kantrafikken ledes til ny atkomst ved Graven og at man stenger for kjøring ved Løp gamlegård. Massedeponiet i Ausvika er nesten fullt pr. d.d. Dette arealet bør tilbakeføres tillandbruksformål.Kommentar fra Statens vegvesen De 3 naustene som er regulert til riving i foreliggende planforslag, er også regulert tilriving i reguleringsplan for Løpstranda fra år 2004 (planid-nr. 3023), se fig. 4.Foreliggende planforslag, se fig. 5, er derfor i tråd med reguleringsplan for Løpstranda.Som det går fram av utsnitt fra illustrasjonsplanen, se fig. 6, vil fyllingsutslagetmot sjøen bli relativt beskjedent forbi dette området. Området utenforvegfyllingen, som er regulert til naust/ fritidsbebyggelse i Løpstrandaplanen, vil ikkebli tatt med i forslag til reguleringsplan for fv. 834 Løspmark – Myklebostad.11Side254

Merknadshefte forslag til detaljreguleringsplan Fv. 834 Løpsmark – Myklebostad 4. juli 2012Figur 4: Utsnitt av reguleringsplan Løpsstranden fra 2004Figur 5: Utsnitt av forslag til reguleringsplan (R-2)Figur 6: Utsnitt fra illustrasjonsplan (C-003) Vi er enig med grunneier i at hytte/hyttetomt ved profil 1650, blir sterkt berørt ved atfjellskjæringen kommer veldig nært. Vi foreslår derfor å utvide areal til vegformål motsør, mellom profil 1600 – 1730 og regulere hytta til riving, se fig. 7. Grunneier erinformert om dette.12Side255

Merknadshefte forslag til detaljreguleringsplan Fv. 834 Løpsmark – Myklebostad 4. juli. 2012Figur 7: Utsnitt av revidert reguleringsplankart R2, hytte regulert til riving er markert med rødsirkel. Vi viser til våre merknader til Fylkesmannens innspill i kap. 3.1.1, angående valg avløsning for g/s-vegen. Vi tar til etterretning at det ferdes elg over vegen i området vedprofil 2750. Muligheten for planskilt undergang der Løpselva krysser vegen for flytting av storfe,kan bli vurdert i byggeplanfasen. Utformingen av krysset mellom gammelvegen og omlagt veg ved Løp gamle gård måutformes med tanke på brøytebil/store kjøretøy, som søppelbil med mer. Brøyting skalforegå ved at bilen kan kjøre av i krysset ved Løp gård og ut igjen på fylkesvegen vedGraven. Utforming av krysset kan modereres i byggeplanen, men vil ikke bli endret ireguleringsplanforslaget. Overflødig gammel veg mellom profil ca. 2730 – 2830 kanfjernes og arealet opparbeides som en del av tilgrensende landbruksareal. Massedeponiet i Ausvika vil bli brukt til deponering av masser i den grad det er plasstil det. Dette arealet vil bli foreslått nydyrket til landbruksformål.3.2.3 Nils Fredrik Nilsen gnr. 28, bnr. 47 Han blir berørt av g/s-veg i en lengde på ca. 525 meter. Arealet hans er regulert tilcamping/ fritid (Reg.planid: 3016) og brukes til dette, samt landing for hangglidere. Han ber om at vegskråningen slakes ut til 1:8 for å kunne slå med slåmaskin og atavkjørselen til stranda opprettholdes. Han ber om at g/s-vegen legges med rekkverk, at strømpåle ved profil 1950 flyttesinntil vegen med tanke på oppdyrking av arealet. Er det aktuelt å støyskjerme for campingvognene?Kommentar fra Statens vegvesen I forbindelse med byggeplanlegging og utarbeidelse av marksikringsplan, kan vegskråningenslakes ut, primært innenfor arealet som er regulert til vegformål og/eller13Side256

Merknadshefte forslag til detaljreguleringsplan Fv. 834 Løpsmark – Myklebostad 4. juli 2012midlertidig rigg- og anleggsområde. Dette må tilpasses terrenget der det er mulig for åsikre gode driftsforhold. Vi viser til våre merknader til Fylkesmannens innspill i kap. 3.1.1, angående valg avløsning for g/s-vegen. Vi tar til etterretning behovet for å få flyttet strømpålen vedprofil 1950 inntil vegen, med tanke på oppdyrking av arealet. Planlegging avkabelføring og hensynet til strømførende ledninger med mer vil bli ivaretatt ibyggeplanleggingen. Det er ikke aktuelt å foreslå/bygge støyskjermer for campingplassen.3.2.4 Even Aursand gnr. 28, bnr. 2 Kommentarene til planforslaget gjelder i hovedsak ved Løp gamle gård. Vil det bli brukt fartsdempende virkemidler for noen delstrekninger? Er det tenkt fotgjengerovergang/senket fart der folk krysser vegen ved Løp gamlegård? Hvordan er det tenkt fotgjengerkryssing fra den ene siden av vegen til den andre, vedBremnes? Det forutsettes at g/s-vegen bli brøytet vinterstid. Hvilken status vil gammelvegen mellom Løp gamle gård og Graven ha med hensyn tilbrøyting og vedlikeholdsansvar? Hvordan skal fotgjengerne komme seg fra/til busslommene, der det ikke ergang/sykkelveg? Areal rundt nytt kryss bør benyttes til landbruksformål. Buss-stoppene bør utformes med tanke på plass til leskur. De har vannrør fra lokalt vannverk som går under fylkesvegen, samt slamavskillernært ny veg.Kommentar fra Statens vegvesen Det er ikke foreslått fartsdempende tiltak i planforslaget. Det er ikke foreslått å etablere fotgjengerovergang eller senke farten med tanke påfotgjengerkryssing ved Løp gamle gård. Bygging av g/s-veg gir separering avfotgjengerne fra biltrafikken langs vegen og bygging av ny veglinje vil gi godesiktforhold der kryssingen foregår. Det er stilt krav om bygging av planskilt undergang for fotgjengere i forbindelse medetablering av nytt boligområde på Bremnes/Oksebakken. G/s-vegen vil bli brøytet vinterstid. Gammelvegen mellom Løp gamle gård og Graven foreslå å ha status som fylkesveg.Statens vegvesen/Nordland fylkeskommune vil da han brøyting/vedlikeholdsansvar. Det blir laget fortau langs busslommene som ikke ligger ved g/s-vegen. Arealene rundt nytt kryss vil bli vurdert tilbakeført/benyttet til landbruksformål. Det vil bli vurdert om det skal settes opp leskur på busslommene. Informasjonen om vannrør fra lokalt vannverk under fylkesvegen, samt slamavskillernært ny veg vil bli videreformidlet til byggeplanfasen, der vann/avløpsnettet må ses påi detalj.3.2.5 Snefrid Heldal gnr. 28, bnr. 36Det er avholdt møte med representant for grunneier 26. mars 2012 og vi hadde kontakt medgrunneier under en befaring 28. mars 2012, med senterlinja satt ut i terrenget.14Side257

Merknadshefte forslag til detaljreguleringsplan Fv. 834 Løpsmark – Myklebostad 4. juli. 2012 Hun ga uttrykk under befaringen at vegen/vollen må flyttes lenger vekk fraeiendommen hennes. De mener å ha fått fradelte eller ønsker fradeling av tomt/avkjørsel til denne og ønskerav den grunn ikke å få redusert arealet på eiendommen. Privat vannledning og septiktank vil bli berørt av omlagt veg og ny voll.Kommentar fra Statens vegvesen Veglinja/vollen vil kunne bli justert innenfor det arealet som er regulert til vegformål.I byggeplanen vil vi se på muligheten for å minimere inngrepet i eiendommen hennes. Fradeling av tomt/avkjørsel til denne vil ikke bli tatt stilling til i reguleringsplanen.Når vegen er lagt om, vil det sannsynligvis ikke være problem å få avkjørsel til fradelttomt til gammelvegen som da blir atkomstveg for et begrenset antall eiendommer. I byggeplanen må det tas stilling til håndtering av berørt privat vannledning ogseptiktank.3.2.6 Erik Tjærandsen gnr. 28, bnr. 4 De viser til befaring 29. mars 2012 av planlagt ny trasé forbi deres eiendom. De mener at traséen vil medføre et betydelig terrenginngrep og mener forskyvning innmot fjellet vil begrense inngrepet betydelig. Forslag til justert linje ble gått opp iterrenget og skissert på kart. På deler av traséen vil ny veg ligge nært g/s-vegen, med økt risiko for brukerne av g/svegen,ved at biler ved utforkjøring/over rekkverket kan havne nede på g/s-vegen. De mener at ny vegtrasé vil medføre mer støy og innsyn til hus og uteområde, sidenden blir liggende høyere i terrenget og ikke vesentlig lenger unna, i forhold til i dag. Dagens skjerming med gjerde og beplantning, mener de vil miste sin effekt sliktraséen er lagt og at det vil gi en betydelig forringet bruksverdi av de delene av hagensom ligger mot vegen.Kommentar fra Statens vegvesen I forbindelse med befaringen 29. mars 2012 var senterlinja for omlagt trasé satt ut iterrenget. Vegtraséen forbi deres eiendom vil ikke bli endret i forhold til det som ble lagt ut tiloffentlig ettersyn. Vegen vil bli sikret med rekkverk for å hindre utforkjøring på g/svegen. Støysituasjonen for boligen/uteområdene vil bli endret i forhold til dagens situasjon.Støyberegningene (se fig. 8 og 9 med utsnitt av tegning X-305 og X-405 fraillustrasjonsplanen) viser at når vegen legges lengre vekk fra boligen, går beregnetstøynivå ved fasaden ned. Ved fasaden nærmest vegen, er det for hhv. 2 og 4 meterover bakken med trafikk på dagens veg, se fig. 8, beregnet støynivå til 68,0 dB og 68,1dB. Med omlagt veg er tilsvarende nivåer beregnet til 61,6 dB og 62,6 dB, se fig. 9.Med henvisning til § 3.5 i reguleringsbestemmelsene er det ikke krav om at det skaltilbys støyskjerming av denne boligen. Vi vil imidlertid foreslå at rekkverket somsettes opp blir en lukket løsning av stein eller betong. Dette vil gi god støydemping avdekk- og motorstøy, for denne eiendommen.15Side258

Merknadshefte forslag til detaljreguleringsplan Fv. 834 Løpsmark – Myklebostad 4. juli 2012Figur 8: Støynivå i år 2031,trafikk på dagens vegFigur 9: Støynivå i år 2031, trafikk på omlagt veg16Side259

Merknadshefte forslag til detaljreguleringsplan Fv. 834 Løpsmark – Myklebostad 4. juli 2012Figur 11: Utsnitt av reguleringsplankart R4.3.2.9 Tom Karlsen gnr. 26, bnr. 23 Planforslaget inneholder ikke forslag om fartsreduksjon på strekningen. De ønsker å få opprettet beplantet støyvoll på sjøsiden av vegen, i tilstrekkelig høyde.Denne kan bygges av stedlige masser, som må traues ut ved bygging av g/s-vegen(vedlagt tegning). På begge sider av nåværende avkjørsel er det drenering til dyrka mark, som måopprettholdes med tilstrekkelig dybde etter bygging av g/s-vegen. Planen viser ikke noe om vannstikk planlegges.Kommentar fra Statens vegvesen Planforslaget inneholder ikke forslag om fartsreduksjon på strekningen. Dette ivaretasgjennom egen saksbehandling/skiltvedtak og ikke som del av reguleringsplanen. I henhold til retningslinjene for når det skal tilbys støytiltak, har ikke grunneier krav påstøyskjerming. Det kan allikevel diskuteres muligheten for å lage en støyvoll, i forbindelsemed grunnerverv og gjennomføring av veganlegget. Spørsmål og løsninger vedrørende vann/avløp/drenering vil bli ivaretatt i byggeplanleggingog anleggsfase.18Side261

Merknadshefte forslag til detaljreguleringsplan Fv. 834 Løpsmark – Myklebostad 4. juli. 20123.2.10 Jon Arild og Åse G. Strand gnr. 26, bnr. 10 og bnr. 25 Ved avkjørsel til gårdsveien til deres eiendommer (vedlagt kart), er det opparbeidet enparkerings-/snuplass. De forutsetter at det i forbindelse med anlegget opparbeides nyparkerings-/snuplass i bakkant av ny g/s-veg mot bekken og at de fortsatt kan kjøre utpå veien fra denne. Utkjøringen/atkomsten fra gårdsveien må ikke bli for bratt, eventuelt må gårdsveienfylles opp og tilpasses høyden på g/s-vegen.Kommentar fra Statens vegvesen Spørsmål vedrørende ny parkerings- og snuplass, vil bli tatt stilling til i forbindelsemed grunnerverv og gjennomføring av veganlegget. Atkomsten vil bli utformet og får helning som beskrevet i normen for avkjørsler.3.2.11 Jess Owe Johansen, golfklubben Myklebostad Golfklubben må etablere erstatningsareal året før tiltakene langs vegen iverksettes,med tanke på full drift av golfanlegget når vegprosjektet skal gjennomføres. Erstatningsareal/beløp må diskuteres/avklares.Kommentar fra Statens vegvesen Områder som i dag brukes til golfbane langs fylkesvegen på Myklebostad kan bli noeberørt av forslagene i reguleringsplanen. Framdrift i formell behandling av reguleringsplanen er at en forventer vedtak i løpet av2012. I forslag til økonomiplan for Nordland fylkeskommune for årene 2013-2016, vedtatt ijuni-fylkestinget 2012, er det ikke foreslått midler til utbedring eller g/s-veg påfv. 834. Bodø kommune skal legge hovedvannledning i løpet av disse årene. Det betyr at detkan bli lagt vannledning uten at det bygges g/s-veg eller at vegen blir utbedret. Arbeidet med grunnerverv/avklaringer vedrørende berørt areal, blir igangsatt i god tidfør byggearbeidene starter. Grunneiere/berørte vil bli kontaktet når framdriften ilegging av vannledning/byggeprosess er klar!3.2.12 Paul Arne Larsen gnr. 28, bnr. 3Grunneier ble kontaktet pr. tlf. 11. mai 2012 angående forslag om regulering av deler av gbnr.28/3 til LNF-landbruksformål, i stedet for naturbruksformål som foreslått for område merketN1 på plankart R-3 og R-4 ved offentlig ettersyn. Grunneier er positiv og enig i at vi regulerertil landbruksformål her.19Side262

Merknadshefte forslag til detaljreguleringsplan Fv. 834 Løpsmark – Myklebostad 4. juli 20124 Endringer etter offentlig ettersynFølgende endringer er gjort/skal gjøres i reguleringsplanen etter 1. gangs offentlig ettersyn.Endringene blir lagt ut på 2. gangs begrenset høring.4.1 Endringer i reguleringsplankart R1Tillatt bruksareal BRA skal endres fra 200 til 250 m2 på areal merket VA1 på plankartet.Dette er ikke rettet ved 2. gangs høring, men må endres før oversendelse til Bodø kommune.4.2 Endringer i reguleringsplankart R2Vegformålet er utvidet noe mellom profil 1600 – 1730 mot sør og ei hytte er regulert tilriving. De registrerte automatisk fredete kulturminnene må legges inn i plankartet med id.nr.og få regulert arealene rundt til LNFR/Hensynssone/Områdebestemmelse.4.3 Endringer i reguleringsplankart R3 og R4Arealet som er regulert til massedeponi og midlertidig rigg- og anleggsområde på gnr. 28, bnr.3, endres fra LNFR-Naturformål til LNFR-Jordbruksformål. Størrelsen på arealet er endret fraca. 26 daa til ca. 22 daa. De registrerte automatisk fredete kulturminnene må legges inn i plankartR3 med id.nr. og få regulert arealene rundt til LNFR/Hensynssone/Områdebestemmelse.4.4 Endring i bestemmelsene Under § 2 er Naturformål fjernet som underformål under Landbruks-, natur- ogfriluftsformål samt reindrift. § 3.2 er et nytt avsnitt angående tilbakeføring av overflødig vegareal til jordbruksformål. § 4.1 Her skal tillatt bruksareal BRA endres fra 200 til 250 m2. Ny § 5 c) Vann og avløpsledningen kan legges uavhengig av reguleringsplanen. I § 7.1 a) er ordet (matjord) fjernet i andre setning. § 7.1 c) har fått følgende ordlyd:I området merket LNFRJ på gnr. 28, bnr. 3, kan det deponeres masser av ulik kvalitetpermanent. Deponering av masser må avtales med Bodø kommune. Det skalutarbeides istandsettings-/avslutningsplan for planering og tilrettelegging for jordbruksformål.Området skal dekkes med matjordlag i en tykkelse på 30 cm ferdigkomprimert. I § 7.1 d) er nest siste setning endret til: Formålet midlertidig rigg- og anleggsområdeopphører når veganlegget/vannprosjektet er ferdigstilt. Det må legges inn ny § i bestemmelsene angående vilkår knyttet til dispensasjonsspørsmåletfra Riksantikvaren, med krav til arkeologisk utgraving.20Side263

Merknadshefte forslag til detaljreguleringsplan Fv. 834 Løpsmark – Myklebostad 4. juli. 2012 § 8 Ny Rekkefølgebestemmelse:§ 8.1 Krav til etablering av nydyrkingsareal til jordbruksformålRegulert areal til nydyrking, se reguleringsplankart R3 og R4, område merket LNFRJ pågnr.28, bnr. 3, skal opparbeides og ferdigstilles i takt med gjennomføring av tiltakene påfylkesvegen og bygging av g/s-vegen.Dersom det kun gjennomføres utbedring av fylkesvegen og det ikke bygges g/s-veg, vil tapetav landbruksareal bli mindre enn om alt bygges samtidig, og opparbeiding av erstatningsarealvil bli tilsvarende redusert.Dersom det kun blir lagt ny vann- og avløpsledning i regulert trasé, stilles det ikke krav omny-dyrking/etablering av det regulerte arealet til jordbruksformål. Området kan brukes sommidlertidig rigg- og anleggsområde og til deponering av masser i forbindelse med legging avvann- og avløpsledningen. Arealet som benyttes til rigg- og anleggsområde skalryddes/istandsettes når vannprosjektet ferdigstilles.21Side264

Nordland fylkeskommune har ansvaret for fylkesvegene, avgjør hvilke prosjekter somskal gjennomføres hvert år og gir politiske føringer for utvikling av fylkesvegene. Det erStatens vegvesen som normalt planlegger, bygger, drifter og vedlikeholder fylkesvegenepå vegne av fylkeskommunen.Fv. 834 Løpsmark–MyklebostadReguleringsplantil offentligettersyn oghøringMed hjemmel i plan– ogbygningslovens § 3-7 harStatens vegvesen Regionnord, på vegne av Nordland fylkeskommune og i samarbeid med Bodøkommune, utarbeidet forslag til reguleringsplan for fylkesveg 834 på den5,7 km lange strekningen mellom Løpsmark og Myklebostad.Hensikten med planarbeidet er å legge til rette for utbedring av fv. 834med bygging av gang- og sykkelveg. Planforslaget regulerer ny rundkjøringtil Løpsmark, areal til kommunalt avløpsrenseanlegg og legging av ny hovedvannledningi gang- og sykkelvegtraséen. Det er planlagt omlegginger avvegen mellom Løp gård og Graven, samt i kurvene i Geitvågen.Det legges til rette for bedre framkommelighet og trafikksikkerhet påfv. 834 for alle trafikantgrupper. Se plandokumentene. Planforslaget sendespå høring til offentlige instanser og berørte private grunneiere og legges uttil offentlig ettersyn i perioden 5. mars–23. april 2012 på følgende steder:• Bodø kommune, Herredshuset og Bodø bibliotek• Butikken i Løspmark• Internett: www.bodo.kommune.no• Statens vegvesen Regionkontoret, Dreyfushammarn 31, Bodø• Internett: www.vegvesen.no/vegprosjekterFrist for skriftlige merknader er 23. april 2012 – og sendes til:Statens vegvesen, Region nord, Postboks 1403, 8002 Bodøeller firmapost-nord@vegvesen.noSpørsmål kan rettes til Bodø kommune v/Kristin Aspelund, tlf. 75 55 53 53,kristin.aspelund@bodo.kommune.no, eller Statens vegvesen v/Toril Barthel,tlf. 75 55 29 45, toril.barthel@vegvesen.noFor ytterligere informasjon: nfk.no eller vegvesen.noSide265

Saksbehandler, innvalgstelefon og e-post: Vår dato Vår referanse Vår arkivkodeAage Steen Holm, 75547858 20.04.2012 2011/6581 421.4fmnoaah@fylkesmannen.no Deres dato Deres referanse2011/061272Statens vegvesen, Region NordPb 14038002 BodøFylkesmannens høringssvar med innsigelse - Reguleringsplan - Fv 834Løpsmark - BodøFylkesmannen viser til høring av reguleringsplan for fv834 for strekningen Løpsmark-Myklebostad i Bodø kommune, der det er planlagt breddeutvidelse av eksisterende vei samtbygging av gang- og sykkelvei (g/s-vei) på hele strekningen.Med bakgrunn i nasjonale målsetninger om bevaring av dyrka jord som en verdifull ressurs,fremmer Fylkesmannen innsigelse til planens omfang av tap av dyrka jord. Fylkesmannenmener omfang av dyrka jord som går tapt ved planlagt g/s-vei med 3 meter grøft mellomg/s-vei og kjørebane på strekningene som ligger langs dyrka jord er for omfattende, og attiltakshaver ikke har i tilfredsstillende grad vurdert avbøtende tiltak.Forklaring til innsigelsenDet er i Nordland satt et mål om maksimal omdisponering av dyrka jord på 400 daa/år. Ipraksis vil dette si at hver Nordlandskommune årlig kan maksimalt omdisponere ca 10 daa.Bodø kommune har flere store arealplaner som medfører tap av dyrka jord, deriblantutbygging av ny trase RV80 ved Rønvikjordene, framtidig bruk av Rønvikjordene genereltsamt kommende kommunedelplan for Tverlandet. Kommuneplanen for Bodø kommune harogså markert Nordsia som viktig landbruksområde, og det tilsier at det bør være strengekrav til ivaretakelse av dyrka jord i dette området – med fokus på landbruksnæringensbehov. Fylkesmannen minner om Nasjonale forventninger til regional og kommunalplanlegging som kom 24. juni 2011 der det framkommer at fylkeskommunen har et ansvarfor å bidra til å oppnå nasjonale mål for bevaring av jordressursene i Norge (s 22 kulepunkt5, side 31 kulepunkt 3). I Nasjonal transportplan tydeliggjøres det at Statens vegvesen erviktig bidragsyter til å redusere tap av dyrka jord ved utbyggingstiltak.I innspill til oppstartmelding for reguleringsplanen viste Fylkesmannen til nasjonalt mål omå halvere årlig omdisponert dyrka jord i forhold til snittet for årene 1994-2004. Videre baFylkesmannen om at alternative traseer/løsninger ble vurdert og synliggjort i planen.Fylkesmannen kan ikke se at alternativer er tilfredsstillende synliggjort.Det framgår også i planbeskrivelsen at planen vil medføre tap av ca 23 daa dyrka jord.Dette er et betydelig tap, også med tanke på at Statens vegvesen vil fortsette bygging avg/s-vei og utbedring av eksisterende vei fram til Skaug (egen reguleringsplan), noe somsannsynligvis vil medføre minst tilsvarende tap av jord.Statens hus Landbruksavdelinga, Bodø Landbruksavdelinga, Mosjøen E-postMoloveien 10, 8002 Bodø Statens hus Strandgt. 24, boks 53, 8651 Mosjøen postmottak@fmno.noTelefon: 75 53 15 00 Telefon: 75 53 15 00 Telefon: 75 54 78 80 InternettTelefaks: 75 52 09 77 Telefaks: 75 54 78 70 Telefaks: 75 17 41 50 www.fylkesmannen.no/nordlandSide266I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I

Side 2 av 6Statens vegvesen beskriver i planbeskrivelsen at de ønsker å bevare matjorda der den tasmidlertidig bort, og at denne tilbakeføres til veikanten etter bruk. Samtidig skal veikantenplaneres slik at det muliggjør dyrking helt opp mot veikanten. Dette er et avbøtende tiltaksom er positivt. Fylkesmannen mener imidlertid at flere tiltak burde vært gjennomført forytterligere å minimere tap av dyrka jord. Tiltak kan være:- Å innføre dobbelt rekkverk mellom vei og g/s-vei (nærføring) der veien krysserdyrka jord, for å hindre unødig tap av jord ved å ha 3 m grøft mellom veibanen ogg/s-vei. Dette gjelder på strekningene markert med rødt under:Strekningene gjennom Løp og ved GravenSide267

Side 3 av 6Strekningene mellom Ausvika og Geitvågen, og nord for Geitvågen-svingene retninggolfbanen på MyklebostadFylkesmannen har forståelse for at Statens vegvesen, ut fra et veistandardperspektiv,ser det som en fordel å ha separert veibane og g/s-vei med grøft. Fylkesmannen erlikevel av den oppfatning at hensynet til dyrka jord bør veie så tungt at det på vissedelstrekninger er akseptabelt å sette opp dobbelt rekkverk mellom veibane og g/svei,uten grøft i mellom. Eventuelle fokkproblemer vil, så lenge g/s-vei ligger pånedsida (sjøsida) av veien, ikke by på problemer for de kjørende. Fylkesmannen serheller ikke at kortere strekninger med rekkverk blir nevneverdig problematisk foreventuelle viltkrysninger.- Å fastsette i planbestemmelsene tilbakeføring av gammel vei til jordbruksformål. Påenkelte strekninger er veibanen lagt om (f.eks. forbi Løp hovedgård og i dennordligste svingen nord for Geitvågen). Her kan gammel vei fjernes og tilbakeføresSide268

Side 4 av 6til jordbruksformål. Det står nevnt om tilbakeføring av gammel vei ved Løp gård iplanbeskrivelsen, men Fylkesmannen finner ikke tilfredsstillende planbestemmelsersom sikrer at dette blir gjort. Det samme gjelder nord for svingene i Geitvågen.- I planbestemmelsene å sette rekkefølgekrav om nydyrking av areal som avbøtendetiltak for tap av eksisterende dyrkajord. Det bør i planen framkomme hvilket arealsom skal nydyrkes og tidsfrister for tiltaket.- Vurdere alternativ plassering av lysmaster. Det framkommer ikke av planenhvordan lysmaster, som ifølge planen skal stå på motsatt side av g/s-vei, vil bidra tilvanskeligere driftsforhold for jordbruket. En rad av lysmaster som står inne pådyrka jord, vil vanskeliggjøre effektiv drift av store arealer.Plan- og miljøfaglige merknaderKonsekvensutredningDet følger av KU-forskriften § 3 første ledd bokstav b) at reguleringsplaner som inneholdertiltak nevnt i vedlegg II skal vurderes etter utløsningskriteriene i § 4. Vedlegg II nr. 24omhandler blant annet veger. Det er ikke gitt oppfangskriterier på dette punkt, og utvidelsereller endringer av veger vil dermed falle inn under § 3 første ledd bokstav b). Ettersomplanen berører en svært viktig naturtypelokalitet ved Geitvågen, vil planen potensielt kunneutgjør en trussel mot et område som er særlig viktige for naturens mangfold og mot truedearter eller deres leveområder, og dermed kunne utløse kriterium etter KU-forskriften § 4bokstav b). Videre vil inngrep i et statlig sikret friluftsområde kunne medføre at planenutløser kriterium i § 4 bokstav c) om konflikt med større naturområder som er særligviktige for utøvelse av friluftsliv.Det framgår av plandokumentene at reguleringsplanen er vurdert i henhold til forskrift omkonsekvensutredninger (KU-forskriften), og ikke funnet utredningspliktig. Det er ikkeframsatt nærmere begrunnelse for denne vurderingen, og det er vanskelig for Fylkesmannenå ta stilling til denne avgjørelsen. Vi minner om at dersom tiltaket vurderes som ikkeutredningspliktig,skal begrunnelsen for dette framgå av planforslaget.NaturmangfoldFylkesmannen finner beskrivelse av planens virkning på biologisk mangfold sommangelfull. Vi kan ikke se at det er foretatt en vurdering og vektleggingmiljørettsprinsippene i naturmangfoldloven §§ 8- 12. Vi minner i denne sammenheng om atdet er et krav etter nml § 7 at av prinsippene skal gjøres rede for, og at disse skal legges tilgrunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. Det skal fremgå avbeslutningen hvordan §§ 8-12 er vurdert og vektlagt.Naturmangfoldloven § 8 om kunnskapsgrunnlaget legger til grunn at beslutninger ihovedsak skal bygge på eksisterende og tilgjengelig kunnskap. Statens vegvesen har samleteksisterende kunnskap, men det framgår ikke hvordan denne kunnskapen er vurdert ogvektlagt. Fylkesmannen finner det mangelfullt at det ikke er gjennomført botaniskeundersøkelser langs den planlagte veitraseen. En slik undersøkelse ville ha dannet et bedregrunnlag for å vurdere i hvilken grad verdiene i området blir skadelidende. EtterFylkesmannens vurdering er det imidlertid tvil om det foreligger tilstrekkelig kunnskap omtiltakets konsekvenser for kjente forekomster naturtyper og arter. Det betyr at føre-varprinsippeti naturmangfoldloven § 9 vil komme til anvendelse og bør tillegges vekt.Berggrunnen i området består i hovedsak av kalkglimmerskifer, med bånd av henholdsvisgrønnstein og glimmergneis, glimmerskifer, metasandstein og amfibolitt. I DNs naturbaseSide269

Side 5 av 6er et område ved Geitvågen avgrenset som en svært viktig naturtypelokalitet som beskrivessom “en mosaikk av ulike naturtyper, med kalkrike strandberg mot kysten, en rygg medkalkrik bjørkeskog sør for disse, og større arealer med plenslåtte kalkenger i øst”.Flueblom, som i Norsk rødliste for arter 2010 kategorisert som nær truet (NT), vokser påkalkbergene. Andre interessante forekomster er agnorstarr og store bestander av orkidéenstortveblad i kalkskogen. Etter det opplyste er reinrose og rabbetust dominerende arter påde kalkrike engene. Andre karakteristiske arter er bittersøte, bleksøte, fjellbakkestjerne ogsetermjelt. Det er et stort potensial for å finne rødlistede beitemarkssopp her. På bakgrunnav dette er lokaliteten verdsatt som A (svært viktig).Utretting av veien berører deler av naturtypelokaliteten helt i sør. Etter Fylkesmannensvurdering vil ikke naturtypen «Kalkrike strandberg» bli berørt av ny veitrasé, da naturtypensynes å forekomme i et avgrenset belte mot sjøen i nord. Dette synes også å være tilfelletfor «Kalkrik bjørkeskog» som etter det opplyste skal forekomme på en rygg sør for dekalkrike strandbergene. Den aktuelle naturtypeforekomsten utgjør en av fire registrertelokaliteter med kalkbjørkeskog i kommunen. Avgrensingen av forekomsten ved Geitvågenvil ut fra beskrivelsen sannsynligvis sammenfalle med forekomsten av kalkglimmerskifer.Ettersom avgrensingen av naturområdet er foretatt mot eksisterende vei, og at skjellsandforekommer i store deler av området, kan det imidlertid ikke utelukkes at det forekommerartsrik og kalkkrevende vegetasjon også i den sørlige delen av området.De kalkrike engarealene vil ikke bli berørt av planlagt endringen av veiens kurvatur.Selv om Fylkesmannen er kritisk til inngrep i naturtypelokaliteten, finner vi på bakgrunn avdet forannevnte ikke grunnlag for å gå i mot planforslaget.FriluftslivOmrådet Geitvågen- Ausvika er et svært viktig friluftsområde for Bodøs befolkning, noesom den statlige sikringen av Geitvågen og Ausvika bekrefter. Fylkesmannen er iutgangspunktet kritisk til inngrep og reduksjon av verdifulle friluftsområder, og da spesieltområder som er sikret til dette formål. Hovedbruken innenfor området Geitvågen- Ausvikaer knyttet til strandsonen, og er tilrettelagt med adkomst/parkeringsplass, benker, bord, båloggrillplasser og søppelstativer.Reduksjon av det det statlig sikrede friluftsområde vil være på i underkant av 10 daa.Reguleringsplanens konsekvenser for friluftslivet vurderes kun å være middels negativ.Dette ut fra at den berørte delen er et veinært område som ligger i utkanten avfriluftsområde, og hvor bruken er vesentlig mindre enn i de sentrale delene avfriluftsområdet. I tillegg vil etablering av gang- og sykkelvei ha en positiv effekt som følgeav en vesentlig forbedring av tilbudet for turer til fots og sykkel mellom boligområdene ogflotte naturområder på Nordsida.Videre arbeid med reguleringsplanenInnsigelsene herfra medfører at planen ikke kan egengodkjennes av kommunestyret.Fylkesmannen vil trekke innsigelsen dersom planen tar større hensyn til bevaring avjordressursene, enten gjennom tiltak som reduserer tap av eksisterende dyrka jord, ellergjennom avbøtende tiltak som nydyrking e.l. Fylkesmannen presiserer imidlertid atbevaring av eksisterende dyrkajord er et viktig prinsipp i seg selv som skal hensynstas.Fylkesmannen ønsker å være i dialog med Statens vegvesen for å finne gode løsninger iforhold til jordvern og landbruksinteressene.Side270

Side 6 av 6Dersom kommunen velger å ikke ta innsigelsen til følge, vises det til rundskriv T-5/95”Innsigelse i plansaker” for videre behandling.Med hilsenMonica Iveland (e.f.)landbruksdirektørMagne TotlandseksjonslederDette brevet er godkjent elektronisk og har derfor ikke underskrift.Kopi til:Bodø kommune Postboks 319 8001 BodøNordland fylkeskommune Postmottak Fylkeshuset 8048 BodøNVE Region Nord Kongensgate 14-18 8514 NarvikReindriftsforvaltningen Nordland Sjøgt. 78 8200 FauskeBodin bondelag v/Steinar Nordvik Myklebostad 8016 BodøSaksbehandlere:Ole Christian Skogstad, miljøAage Steen Holm, landbrukIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIISide271

Side272

Side273

Side274

Side275

Side276

Side277

Side278

Side279

Side280

Side281

Side282

Side283

Side284

Side285

Side286

Side287

Side288

Side289

Barthel TorilEmne:VS: Fv 834 Løpsmark - MyklebostadFra: tor-einar.johansen@nordlandsnett.no [mailto:tor-einar.johansen@nordlandsnett.no]Sendt: 28. mars 2012 12:14Til: Firmapost-nordEmne: Fv 834 Løpsmark - MyklebostadTil orientering:Rød strek er eksisterende høyspenningskabel som må ivaretas i anleggsperioden evt omlegges ved konflikt med utbygging.Mellom Kringkasteren og Geitvåg (rød stiplet strek) går det en høyspenningslinje, som vi vurderer å kable i bakken.Det kan muligens være aktuelt å etablere nye rørforbindelser i forbindelse med veiutbyggingenMed vennlig hilsenNordlandsnett ASTor-Einar JohansenRådgiverPostboks 1410, 8002 Bodøtlf: (+47) 75 54 50 84 faks: (+47) 75 54 50 01 mobil: (+47) 924 06 934Tenk på miljøet. Skriv ikke ut denne eposten hvis du ikke er nødt.The information contained in this email may be confidential or subject to intellectual property protection. If you are not the intended recipient, you are notauthorized to use or disclose this information, and we request that you notify us and delete this message.Nordlandsnett AS web: www.nordlandsnett.no1Side290

Side291

Side292

Side293

Side294

Side295

Side296

Side297

Side298

Barthel TorilFra:Cicilie Knutsen Sendt: 23. april 2012 22:16Til:Firmapost-nordEmne:InnsigelserViktighet:HøyHeiØnsker med dette å komme med innsigelser til reguleringsplanen av ny veitrase på Løp.Undertegnede står på utsendelses listen/grunneierlisten for utsendelse av plandokumenter, men har ikke mottatt noenslike dokumenter.Ser av dokumenter sendt til annen grunneier at dere kommer til å ta deler av undertegnedes tomt. I den delen av tomtensom kommer til å forsvinne er det leplanting som skjermer for innsyn og trafikk til tomten.Hvis beplantningen forsvinner, vil det komme til å forandre tomten betraktelig.Eiendommen er regulert som fritidsbolig, men er blitt brukt som bolig i mange, mange år. Undertegnede bor store deler avåret her, og ønsker med tiden å søke om omregulering til bolig.For at eiendommen skal fortsette å inneha sin idyll, håper jeg tap av lebeplantning vil bli erstattet av f.eks. skjermvegg.Håper med dette på forståelse og velvilje til å imøtese mitt ønske.MVH Cicilie Knutsen, eier av gårdsnummer 28, bruksnummer 24.Ved spørsmål, kan undertegnede kontaktes på tlf: 990 25 704.1Side299

Side300

Side301

Side302

Barthel TorilFra:Even Aursand Sendt: 12. mars 2012 08:45Til:Firmapost-nordEmne:Reguleringsplan Fv 834 Løpsmark - MyklebostadStatens vegvesen Region nord.Reguleringsplan Fv 834 Løpsmark - MyklebostadInnledningsvis vil vi si at det er flott hvis vi nå får gang og sykkelvei videre og forbi Løpsmarka på nordsia.Vi bor på Løp på eiendom 28/2. rett nord for Løp gamle gård. Vi gjør oppmerksom på at dette er en bolig som vi har boddi siden midten av 90-tallet.Vi har noen få kommentarer til planutkastet slik det foreligger.De er i hovedsak knyttet til området rundt Løp gamle gård.Veien fra Løp gamle gård til graven legges nå om og vi får en tydeligere kryssituasjon enn før.Siden farten allerede i dag er en utfordring for mange på denne strekningen lurer vi på om det er slik at man har tenkt åfølge opp med fartsdempende virkemidler for noen strekninger.På sommeren vil mange komme med sykkel på nordsiden av veien og hvis Løp gamle gård (Lgg) er målet må mangekrysse veien akkurat her. Er det tenkt fotgjengerovergang og senket fart eller blir ikke slike konsekvenser vurdert iplanarbeidet?Også ved Bremnes må man ut fra det vi forstår krysse veien fra gang og sykkelvei på en side til den andre. Hva er tenkther?Vi forutsetter at gang og sykkelveien er tenkt brøytet vinterstid.Ved endret bruk og status av eksiterende vei mellom Lgg og Graven lurer vi på om denne veien blir oppfattet som privateller offentlig i forhold til vedlikehold og brøyting.Vi ser at busstoppene (på begge siden av veien) ikke er tilknyttet gang og sykkelveien. Hvordan er atkomsten til dissetenkt? Det er vel ikke gunstig å være nødt til å bevege seg ut på veien når man skal ta bussen.Området rundt det nye krysset innebærer store arealmessige endringer. Vi synes det er avsatt et uforholdsmessig stortareal til annen veggrunn mellom ny og gammel vei. (Y478100-Y477900 / X7467800-746100). Hvis ikke dette arealetbenyttes til jordbruk vil det bli skjemmende og dårlig vedlikeholdt. Arealet kan lett nås i fra nordsiden.Vi mener generelt at busstoppene på nordsiden bør utformes slik at det er plass til å sette opp busskur. Værsituasjonener ofte slik at det i praksis er svært vanskelig å vente på bussen uten å ga en form for skjerming.Så litt informasjon.Til vår eiendom går det i dag vannrør fra lokalt vannverk opp til vår eiendom. Vannrøret går under eksisterende fylkesvei.Dette vil med stor sannsynlighet bli berørt av endringene og vi ber om at vannrør påvises før oppstart.Vi har også slamavskiller som ligger nært den nye vegføringen.Avstikker på vei opp til vår eiendom må drøftes nærmere. Det kan være aktuelt at grunneier Helge Nilsen og vi har enfelles atkomst fra eksiterende vei mot nord og vest. Dette vil kunne være mer gunstig klimatisk/ terrengmessig.Luftspennet fra e-vrket ser ut til å bli berørt av den nye vegføringen.Vi ber om en bekreftelse på at våre kommentarer er mottatt.Bodø 12.03.12Med vennlig hilsenEven AursandLøp8016 Bodø1Side303

Samlet innspill fra 4 grunneiere – høring del 1 Fv. 834 Løpsmark – Myklebostad:Bob Skjelstad, gbnr. 28/5.Han vil stenge dagens avkjørsel mot fylkesvegen, fordi han har fått godkjent ny avkjørsel litt lengernordøstover. Ny avkjørsel gjelder han og en nabo som har bygd like ved han. Vi må ta med nyavkjørsel i byggeplan.Han ønsker å få flyttet en voll som skjermer mot støy, nærmere omlagt veg, dvs legge vollen pågammel vegsløyfe.John Sverre Sonesen, gbnr. 26/1.Han vil forsikre seg om at vi regulerer inn riktig plassering av avkjørslene hans – sjekk ut hvor debefinner seg i dag og få dem inn riktig på kartet. Dette gjelder til begge sider av fylkesvegen.Avkjørslene gjelder både til golfanlegg og til skogsdrift.Snefrid Eline Heldal, gbnr 28/36Hun ønsker at vegen utbedres der den ligger i dag, evt flytte den mot vest ut på jordet.Dersom vi legger om, ønsker hun at vi ikke tar noe av hennes eiendom – kan vi flytte vollenog vegen lenger vekk fra huset hennes, sånn at vi ikke berører deres eiendom? Hun er iutg.pkt. ikke positiv til støyvollen.Det skal være fradelt ei (eller to) tomt(er) fra 28/36 og at de hadde hatt en avkjørsel som blegravd over da vi utbedret vegen for et par år siden. De har ikke dok. på evt. fradelingPrivat vannledning som går til eiendommer gbnr. 28/3, 28/36 og 28/33 vil bli berørt.Septiktanken som moren har vil bli berørt.De vil ikke motsette seg prosjektet, men håper at det kan endres noe på planene/ta hensyntil deres innspill.Paul Arne Larsen, gbnr. 28/3.I forbindelse med høring av reguleringsplan Fv. 834 Løpsmark – Myklebostad og innsigelse fra FM iNordland, hadde vi møte med FM v/Totland og Holm, Bodin bondelag v/Steinar Nordvik, Bodø kv/Aspelund og Mellerud, fredag 11. mai 2012.Vi kom fram til at vi regulerer deler av gbnr. 28/3 til LNF‐landbruk i stedet for naturbruk, se områdeN1 i planen til høring. Det må legges inn i bestemmelsene at arealene skal være opparbeidet og klarttil landbruksformål når anlegget er ferdig.Grunneier ble oppringt av oss 11. mai 2012 og han er enig i at vi regulerer til landbruksformål her.Mai 2012 – Toril BarthelSide304

Barthel TorilFra:erik.tjerandsen@c2i.netSendt: 17. april 2012 23:35Til:Barthel TorilEmne:Kommentar etter befaring 29 marsViser til hyggelig befaring 29. mars av planlagt ny trase av FV 834 forbi vår eiendom på Løp (g.nr 28/4).Som nevnt under befaringen har vi noen kommentarer trasevalget. Slik veien er planlagt forbi boligen vår viltraseen medføre betydelige terrenginngrep. Ved å forskyve deler av traseen østover (mot fjellet) vil inngrepenetrolig kunne begrenses betydelig. Veien vil i større grad følge naturlig terrenghøyde og falle sammen mednåværende vei noen meter lenger nord. Dette vil gi mindre skjemmende inngrep i natur og muligens også enmer naturlig svingkurve frem mot sammenkoblig med nåværende vei litt nord for vår innkjørsel. Forslag tiljustert trase ble gått opp i terrenget under befaringen og ble skissert inn på prosjektleders kopi av plankart.På deler av den planlagte traseen vil den nye veien komme temmelig nært gang- og sykkelveien samtidig somden blir liggende høyere i terrenget. Veien får også en utvendig kurve der nærmer seg inn mot gang- ogsykkelveien. Dette kan gi en økt risiko for brukere av gang-/sykkelvei hvis en bil ved en utforkjøring skulle gåover autovernet og havne nede på gang- og sykkelveien.For egen del er vi også bekymret for at den planlagte veitraséen vil medføre både mer støy og innsyn til hus oguteområde. Veien ligger i dag svært nært, men uteområdene våre skjermes likevel noe av at veien ligger lavereenn hagen. Den nye veien vil i stor grad komme høyere enn hagen uten at den kommer så mye lenger unna.Den visuelle skjermingen vi har bygget opp (gjerde og beplantning) vil miste mye av effekten slik traseen erplanlagt. Vi mener at dette vil gi en betydelig forringet bruksverdi av de deler av hagen som ligger mot veien.Sett under ett mener vi at disse forholdene tilsier at det bør vurderes en justering av veitraséen som foreslåttunder befaringen. Vi mener dette vil være en fordel både for brukerne av veien, gang-/sykkelveien og for osssom svært nære naboer til veien.MvhSolfrid og Erik Tjærandsentlf 91 60 60 301Side305

Side306

Side307

Side308

John Arild og Åse G. StrandMyklebostad8016 BodøMyklebostad, 19.4.2012Statens vegvesen Region NordPostboks 14038002 BodøFv 834 Løpsmark – Myklebostad. Merknad til planforslag.Som berørte grunneiere til Gnr 26, Bnr 10 og 25 har vi følgende å anmerke:I forbindelse med avkjørselen til gårdsveien til våre eiendommer, er det fra tidligereopparbeidet en parkerings‐/snuplass som blir berørt prosjektet (se skravert felt på vedlagtekart). Vi forutsetter at det fylles opp ny parkerings‐/snuplass i bakkant av den nye gang‐ ogsykkelveien mot bekken, og at det blir mulig – som i dag – å kjøre ut på veien fra denne.Videre forutsetter vi at gang‐ og sykkelveien legges slik i terrenget at utkjøring fra gårdsveienikke vanskeliggjøres ved at overgangen blir for bratt, eventuelt at gårdsveien fylles opp ogtilpasses høyden på ny gang‐ og sykkelvei.Med hilsenJohn Arild og Åse G. StrandSide309

I26/9GNR/BNR HJEMMELSHAVER ADRESSESkogERVERVET, ca m2Dyrkamark Tomt AnnetAREALMlbLERTI bIGBEsLAGLAGf,êam2anieaasbelte)DyrkaSkog mark Tomt AnnetMERKNADER26/52 Oluf Håkon Karlsen Dronningens gt. 62 8006 BODØ26/46 Oluf Håkon Karlsen Dronningens gt. 62 8006 BODØBodø kommune Pb.319 8001 BODØ26/23 Tom Karlsen Myklebostad 8016 BODØ26/10 - Ase Grønvik&Jon A.Strand Myklebostad 8016 BODØ26/25 Ase Grønvik&Jon A.Strand Myklebostad 8016 BODØ26/5 Jan Tormod Karlsen Myklebostad 8016 BODØ26/14 John Sverre Sonesen Myklebostad 8016 BODØ1155470901210385210036516/Elülr1"-Jt A" Sh~l)~/ù:Jc.ev1IA\Jill1~\ ~ I i J i\\ \\\\\\\\\\\\\\~_ .-Ì-'6/16/5-,-'6/S-,I -' I "-1__.....,,..F__. ~_.. -vi'"N wovioIJi~-=i Cij-P i-. ,..~ ,- -~,.'vi~"','f~- --' '-"~,_...~./~ vili t: \ ~ "6/, ' :, __~--g-.- o j1tI\g; 10 6/' 1\l tI -'6/S-,' ,/' 1 .--,/~I I, \ ,,// .-I_L_,-_L-I" "~i-i-, .. ,-~ ~-------i'i I IiI i I i\ ~t\\"-_\i .J-~LIi i í' ~-fiIL¡r~'\,I....,. I1-'6/,.~/ 'I /1 / /~/~//I/ // ""l///jj~L .-'6/-,.7\iI,i\\\I\I\I\IIiIIIiIIIIA~1?1n,, .;:00 ~? .--....~'"i~i~/~~~".A~\) ~ i\I//\i /('j-(/ \\"~~)~~""j\'''''''c,'I .. 1// il! )~1\ //¡WJ~ /# A\. //\ /' i/i i \ \ /// /r/ i \ -'6/6 (\~Ef1 \ \-/ /1/ ..~ ,-" r~/ __.- ~j'- I / 1 " I i ,- il / /''od' ~~/"I i _- I I i I \ -'6/61 1 \ ./7..~/ I ,0 i ': /~/ '; __? ~ ~~~ ''"( \ l-J i ( 1-----1-----\ I~V \ ~)( 1 CJ '/#/ -'6/6.7 j \ ~/i \ i /:J!¿- 1/ "6/-,S I',-~//l .'?/ / ~ ~.1 ~~~-- 1/-7 ~y~ '." ~ ~.~~i il ~~, r"6/1~~~~~ _ .-~~~~~~ ;~ _;~~ _ ~~._~ ~ ;)1) -~:-,."~-~- ~ ~ ~'t!-- ," "w., -, ,... ~ ~-~ vi '! - Yi')-L -'6/1D ~ (7 o 1/1'1 I ~. ~~.¥16m2;; vi ~1 J od ¡¡ti! Ir~~~--"~ J o \ fll~~ l:' L~,, 'i:j~~~ 1 \ ''-'~~'''') \1'-~'~~(-Y., , \ Ll..'C_ g¿I - ~i ITi I ~" 0. ,"", IKont, L GodkJont ii..dalo'i '~\\ ~t Re-isj"" Rt.i~j"n.nqi~ldor Ularb I '\ '~ Godkjent som orbeid~le9nin9 ifølge notat fra Vegdirektorafet SaksnrL ~=t ~~ \i,. -~/~\I, O '~vi=-i.. ~ ,..""..-~PfaSJ.ktn"m,,~rI\ (:L.~ d- __ fé hgningidalo-~ 5ta_~ Produsertf.r\\~ ,.,isjon'buk,¡,..Bodø - Festvag129022012I Toril ßarthelI Re ion nordAs lan Vink ASPROf-nu".ier6yggHfksnllm.r1.000hgn¡n~mum."W-OOBI ASide310)

MerknadshefteReguleringsplanProsjekt: Fv. 834Parsell: Løpsmark - MyklebostadKommune: Bodø kommuneSide311Region nordDistrikt SaltenDato: Mars 2013

Innhold2 Høringen .............................................................................................................................................. 22.1 Reguleringsplanprosessen ................................................................................................................ 23 Merknader mottatt ved offentlig ettersyn ......................................................................................... 23.1 Merknader fra offentlige ..................................................................................................................... 23.1.2 Nordland Fylkeskommune .............................................................................................................. 23.1.3Fylkesmannen i Nordland ................................................................................................................ 33.1.4 Direktoratet for Naturforvaltning ..................................................................................................... 33.1.5 Sametinget ..................................................................................................................................... 33.2 Merknader fra private, selskap, lag og foreninger ............................................................................. 43.2.1 Krigshistorisk forening Bodø .......................................................................................................... 43.2.2 Bodin Bondelag v/ Steinar Nordvik ................................................................................................. 43.2.3 Helge Løp GBNR 28/1 og 2 ........................................................................................................... 4Vedlegg:Alle innkomne brevMars 2013 1Side312

Merknadsbehandling Rv. 834 Løpsmark – Myklebostad 2. gangs offentlig ettersyn.2 Høringen2.1 ReguleringsplanprosessenReguleringsplan for fv. 834 Løpsmark–Myklebostad til 2. gangs begrenset høringMed bakgrunn i innkomne merknader etter offentlig ettersyn, er det gjort endringer iReguleringsplan for fv. 834 Løpsmark–Myklebostad som nå legges ut på begrenset høring.Offentlige instanser og berørte private grunneiere er høringsparter og vil bli tilskrevet.Høringsperioden var 7. juli – 31. august 2012.3 Merknader mottatt ved offentlig ettersynI løpet av høringsperioden kom det inn 7 merknader til planforslaget.3.1 Merknader fra offentlige3.1.2 Nordland FylkeskommuneUttalelsen er gitt med bakgrunn i lov om kulturminner, naturmangfoldloven, og plan- ogbygningsloven.Planfaglig uttalelse:Planforslaget kommer i berøring av to statlig sikra friluftsområder, Geitvågen og Ausvika. Iutgangspunktet er fylkeskommunen skeptisk til inngrep i slike områder. I dette tilfellet viderimot etablering av G/S-veg ha en positiv effekt for turer mellom boligområder ognaturområder.Ca. 23 daa dyrka mark omdisponeres i planforslaget. Det er derfor viktig at det ses påalternative løsninger som kan minke omdisponering av dyrkamark.Kulturminnefaglig uttalelse:Mulig kulturminne på Løpsmark har endret status fra automatisk fredet til ikke fredet da detteer en naturdannelse ikke et kulturminne.Det er funnet sju kulturminner på Løp som planforslaget er i direkte konflikt med.For å kunne realisere tiltakene i planforslaget er en avhengig av særskilt tillatelse fraRiksantikvaren til inngrep i automatisk fredete kulturminner.De registrerte kulturminnene må avmerkes i plankartet som bestemmelsesområder medbestemmelsesgrenser.Så snart reguleringsplanen er egengodkjent kan det bestilles arkeologisk undersøkelse viaNordland fylkeskommune2”dato”Side313

Det understrekes at det må søkes m dispensasjon selv om det bare er hovedvannledningensom blir realisert.Krigsminner:Planforslaget er i konflikt med tysk maskingeværbunker øst for Bremnes. Fylkeskommunenber om at veglinjen blir justert slik at bunkeren fortsatt kan bevares.Kommentar fra Statens vegvesenInngrep i friluftsområder se uttalelse fra Direktoratet for Naturforvaltning.Inngrep dyrkamark se uttalelse fra Fylkesmannen.Kulturminner er innarbeidet i planen etter Fylkeskommunens krav.Veglinje er justert for å bevare bunkers.3.1.3Fylkesmannen i NordlandFylkesmannen viser til innsigelsen til 1 gangs offentlig høring. Fylkesmannen ansergrunnlaget for innsigelsen som imøtekommet. Under forutsetning at planforslaget ikke endres.Kommunen vil kunne egengodkjenne planen.Nytt opparbeidet areal til jordbruk skal være minimum 23 daa.Lysmaster bør plasseres så nær veikant som mulig av driftsmessige hensyn. Fylkesmannenkan ikke se at planen er vurdert etter naturmangfoldloven og minner om at dette må gjøres førplanen godkjennes.Kommentar fra Statens vegvesenPlassering avlysmaster vil bli sett på i byggeplanen.Oppdatert planforslag er vurdert etter Naturmangfoldsloven.3.1.4 Direktoratet for NaturforvaltningDN viser til søknad om omdisponering av statlig sikra friluftsområde.På bakgrunn av prosjektets samfunnsnytte og argumentene i Fylkesmannens anbefaling gir vimed dette tillatelse til omdisponering av areal i Geitvågen friluftsområde.Kommentar fra Statens vegvesenTatt til orientering.3.1.5 SametingetIngen merknader til planforslaget men viser til varslingsplikten i henhold tilkulturminneloven.Kommentar fra Statens vegvesenTatt til orientering.Mars 2013 3Side314

Merknadsbehandling Rv. 834 Løpsmark – Myklebostad 2. gangs offentlig ettersyn.3.2 Merknader fra private, selskap, lag og foreninger3.2.1 Krigshistorisk forening BodøViser til at bunkeren er et viktig krigshistorisk minne som blir berørt av planforslaget og berom at bunkeren bevares gjennom justering av veglinje.Kommentar fra Statens vegvesenVeglinjen er justert for å bevare bunkeren .3.2.2 Bodin Bondelag v/ Steinar NordvikBer om at lysmaster ikke plasseres inne på dyrkamark, viser til fylkesmannens uttalelse.Kommentar fra Statens vegvesenPlassering av lysmaster vil vi se nærmere på i byggeplan.3.2.3 Helge Løp GBNR 28/1 og 2Driver gårdsbruk og ber om at minst mulig dyrkamark blir berørt av planforslaget.Avkjørsel ved Løp hovedgård bør kunne reduseres.Ber også om at dimensjonering av avkjørsler blir redusert for å unngå inngrep.Kommentar fra Statens vegvesenAvkjørsel ved løp hovedgård er redusert betydelig for å unngå store inngrep på dyrkamark.Dimensjonering av boligavkjørsler i henhold til vegnormalene.Etter at planforslag til 2. gangs off. ettersyn har blitt justert er det forelagt Helge Nilsen ogNils Nilsen.Se uttalelse datert 13.03.2013Til den uttalelsen er vår kommentar at:Vi avviser nærføring mellom veg og G/S-veg, av hensyn til trafikksikkerhet.Vi har forståelse for at justering av planen reduserer mulighetene for campingplassen.Det er inngått enighet med grunneierne om at det mellom pr. 1925 og pr. 2075 vil bli satt oppskjermingstiltak. Skjermingstiltakene vil være på sjøsiden i form av enten skjerm langs kantenav G/S-veg (0,8 til maks 1,0m høy), voll eller voll med skjerm på toppen maks 1,5 m høy iforhold til høyden på g/s-veg.4”dato”Side315

Side316

Side317

Side318

Side319

Side320

Side321

Side322

Side323

Side324

Side325

Side326

Side327

Side328

Side329

Side330

Side331

ByplankontoretSaksframleggDato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv18.03.2013 18923/2013 2011/9005 L12Saksnummer Utvalg Møtedato13/27 Komite for plan, næring og miljø 11.04.201313/59 Bystyret 25.04.2013Sluttbehandling - Områderegulering Ytre havn Lille HjartøyForslag til innstillingMed hjemmel i plan- og bygningslovens § 12-12, 1. ledd vedtar Bodø bystyre forslag tilreguleringsplan planID 1282 for Ytre havn – Lille Hjartøy med plankart, tilhørende bestemmelserog planbeskrivelse datert 02. april 2013. Riksantikvarens bestemmelser om frigivelse avkulturminner settes inn i planbestemmelsene når disse foreligger.Komite for plan, næring og miljøs behandling i møte den 11.04.2013:Votering:Innstillingen ble tiltrådt med 11 mot 2 stemmer (1Sv og 1Rødt).Komitè for plan, næring og miljøs innstilling:Med hjemmel i plan- og bygningslovens § 12-12, 1. ledd vedtar Bodø bystyre forslag tilreguleringsplan planID 1282 for Ytre havn – Lille Hjartøy med plankart, tilhørende bestemmelserog planbeskrivelse datert 02. april 2013. Riksantikvarens bestemmelser om frigivelse avkulturminner settes inn i planbestemmelsene når disse foreligger.SammendragOmrådereguleringsplan for Ytre havn – Lille Hjartøy har vært ute på offentlig ettersyn og høring.Planforslaget som legges frem omhandler adkomst til Lille Hjartøy og formål for Lille Hjartøy. Detskal tas ut totalt 9,8 millioner m 3 steinmasser. Det legges til rette for nærmere 500 daa industriareal– inklusive utfylte områder – hvor virksomheter innen rigg, verft, maritim industri, subsea og lagertillates etablert. Det legges til rette for inntil 1100m kai langs Lille Hjartøy mot HjartøysundetSide332

inklusive roro-anlegg/ fergekai. Videre tilrettelegges det for fjellhall i gjenstående fjellparti. Fasademot byen bestemmer byggehøyde, dog skal ikke bygg overstige kote 58. Østsiden av Lille Hjartøytilrettelegges for friluftsformål hvor også tursti skal etableres. Adkomst til Lille Hjartøy vil være fraBurøyveien via Langskjæret med utfylling og bro til N5 området på Lille Hjartøy. Det stillesrekkefølgekrav til adkomstløsning – kravet er at det gjennomfører geotekniske grunnundersøkelsersom fastslår byggemåte og utfyllingsområde. Det tilrettelegges for gang- og sykkelsti langs helestrekningen fra Valen til Lille Hjartøy. Planforslaget innebærer videre etablering av dobbel farled iHjartøysundet ihht kravspesifikasjon for farleder. Som en del av rekkefølgebestemmelsene skalmerking av Hjartøysundet gjøres samtidig som bygging av bro bygges, og kostnader vil påfalleutbygger. Planforslaget innebærer videre at arkeologiske undersøkelser må gjennomføres førutsprengning av særskilte områder tar til. Betingelser for frigivelse som fremsettes avRiksantikvaren må medtas i bestemmelsene.Side333

SaksopplysningerBakgrunnPlanarbeidet startet med igangsetting av kommunedelplan for Ytre havn. Det ble igangsatt egetprosjekt i 2011 med områderegulering og utredning av Lille Hjartøy som nytt industriområde.Denne saken gjelder selve plansaken i prosjektet. Plansaken bygger på de utredninger som erforetatt i prosjektet.Annonsering av oppstart av områdereguleringen ble første gang meldt 10.12.11, og på grunn avinnspill reannonsert med planprogram 30.06.12. Planprogrammet lå ute på høring i 6 uker og blevedtatt av komite for plan, næring og miljø 6. september 2012. Den vedtatte planprosess ligger tilgrunn for utarbeidelse av planforslaget. Planforslaget ble vedtatt sendt ut på offentlig ettersyn oghøring av komite for plan, næring og miljø 31.01.2013 med høringsfrist 23.03.2013.Forhold til planverk / føringer fra tidligere vedtakOverordnet plan er kommuneplanens arealdel 2009-2021 og kommunedelplan for ytre havn.Planforslaget er tilnærmingsvis i tråd med overordnede planer. Kommunedelplan for ytre havnbeskriver adkomst via Langskjæret med bro og med tunnel gjennom gjenstående fjellparti. Forslagtil områdereguleringsplan for ytre havn – Lille Hjartøy har utfylling langs Lille Hjartøy somendring i forhold til kommunedelplan for ytre havn istedenfor tunnel.Andre opplysninger/uttalelserDet er kommet inn følgende uttalelser/merknader til planforslaget som har vært ute på offentligettersyn og høring:- Fylkesmannen i Nordland- Nordland fylkeskommune- Kystverket- Statens vegvesen- Jernbaneverket- Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE)- Tromsø Museum/Universitetet i Tromsø- Fiskeridirektoratet- Direktoratet for mineralforvaltning- Bodø kommune – Byteknikk- Nordland Fylkes Fiskarlag- Bodø Energi AS / Bodø Varme AS- Norske Shell- Bodø og omegns turistforening- Naturvernforbundet- Bodø seilforening- NHF Bodø- Bodø sportsdykkerklubb- Bodø KajakklubbFylkesmannen i Nordland har ingen merknader til planen jamfør telefonisk samtale med ErlandMortensen den 26.03.2013.Side334

Nordland fylkeskommune kommenterer i sin merknad til områdereguleringen at de mener atkonsekvensutredningen er noe mangelfull og at hele området burde vært utredet helhetlig.Fylkeskommunen mener også at det i rekkefølgebestemmelsene bør i første omgang opparbeidesvei til øya, og deretter sti til tur og rekreasjon. Dette før en utbygging av områdene til næring ogindustri settes i gang. Fylkeskommunen ber om at det i planen sikres at naturmangfoldslovenivaretas ved at det blir gjort en helhetlig vurdering etter kapittel II i loven. Fylkeskommunen vilfremme innsigelse til planen dersom ikke riksantikvarens bestemmelser blir tatt inn i planen. Nårplanen er egengodkjent, kan Bodø kommune bestille arkeologiske undersøkelser gjennom Nordlandfylkeskommune. Riksantikvaren vil da fatte vedtak om omfang av og budsjettramme for dearkeologiske undersøkelsene som må gjennomføres. For kulturminner som skal bevares, berfylkeskommunen om å bli involvert i det planlagte sikringsarbeidet. Merknadene fra Nordlandfylkeskommune angående konsekvensutredning menes imøtegått da konsekvensutredning forkommunedelplan for Ytre havn er gjeldende også for områdereguleringsplan Ytre havn – LilleHjartøy. Når det gjelder å sikre at naturmangfoldsloven blir ivaretatt etter kapittel II i loven om enhelhetlig vurdering vises det til kommunedelplan for ytre havn sin utredning om «konsekvenser forterresterisk bontanikk, terresterisk zoologi og marinbiologi» - denne utredningen er gjeldende forområdereguleringsplan for ytre havn – Lille Hjartøy. Det vises videre til rapport utarbeidet avRambøll «Miljøkonsekvenser/analyser Lille Hjartøy, Bodø kommune». Det menes at planen hargjort en god nok og helhetlig vurdering av naturmangfoldsloven slik at merknaden er imøtegått.Vedrørende Riksantikvarens krav til frigjøring som ønskes tatt med i planen – imøtekommes dette ibestemmelsene.Kystverket viser i sin merknad til tidligere innspill og har ingen flere tilføyelser til det oversendteforslag til områderegulering.Statens vegvesen, Jernbaneverket og Tromsø Museum/Universitetet har ingen merknader.Imidlertid minner Tromsø Museum/Universitetet i Tromsø om at dersom det skulle komme fremunder utbygging automatiske vernede kulturminner eller funn av kulturhistorisk betydning måarbeidet stanses. Denne påminnelsen ivaretas i forslag til bestemmelser.Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE) skriver i sin merknad at NVE ikke kan se atfaresonen er markert i plankartet, mens den er vist i tegnforklaringen. Normalt krever NVE atvurderinger/utredninger av skredutsatte områder skal forets før reguleringsplan vedtas. Det erimidlertid her snakk om mindre skrenter og ikke bratte fjellpartier med store høyder. Området erikke avmerket som skredutsatt i henhold til NG1s kartlegging av snø- og steinskredfare, jfr.www.skrednett.no. Utfordringen er da i større grad relatert til eventuelle steinsprang i byggegropenei forbindelse med selve byggefasen, noe som ikke er innenfor NVEs ansvarsområde. NVE har ikkeytterligere merknader til reguleringsplanen.I sin merknad til planforslaget ber Fiskeridirektoratet om at det iverksettes avbøtende tiltak ianleggsperioden, slik at ringvirkningene for det marine liv blir minimert. Fiskeridirektoratet bervidere om at endringer i strømstyrke og strømretning blir nøye vurdert i forbindelse med valg avtrase mellom Burøya og Lille Hjartøy. Fiskeridirektoratets merknader er innarbeidet i planforslaget.Direktoratet for mineralforvaltning skriver i sin merknad at uttak av masser som skal omsettes pådet åpne markedet krever konsesjon etter § 43 i mineralloven. Det vil være den aktør som skal driftemasseuttaket som skal søke konsesjon. Masser som skal benyttes til utfylling i området vil ikkekreve konsesjon.Byteknikk sier i sin uttalelse til områdereguleringen at det burde vært utarbeidet en egenskisseløsning for kommunale anlegg i henhold til de normer som gjelder. Videre bemerkerByteknikk at vei og parkeringsnormer skal være ihht til statens vegvesens håndbok 017 ogSide335

parkeringsvedtekter. Byteknikk ber om at det settes inn rekkefølgebestemmelser angående vann ogavløp, og krav til kommunaltekniske planer. Disse merknadene imøtekommes og implementeres iplanen.Nordland Fylkes Fiskarlag har ingen innvendinger mot planen.Bodø Energi AS/Bodø Varme AS sier i sin merknad at tiltaket vil ikke bidra negativt til enetablering av et fremtidig fjernvarmeanlegg på Burøya.Norske Shell ba i telefonisk samtale den 26. mars 2013 om at de blir tatt med på råd i forbindelsemed utbedring av vegtrase i nærheten av deres eiendom på Burøya – dette for å kunne bidra til åsikre infrastrukturen i området og til sikring av anlegget. Det henvises i denne sammenheng særskilttil Storulykkesforskriften. Dette ønsket imøtekommes med å sette inn en rekkefølgebestemmelseom krav til dialog med eier av tankanlegg i forbindelse med utbedring av vegtrase.Bodø og omegns turistforening mener kommunen bør vise tilbakeholdenhet med å anleggeindustriområde på Lille Hjartøy. Industriutbygging vil forringe opplevelseskvalitetene i området.Naturvernforbundet ber om at hele Lille Hjartøy defineres som friluftsområdet. Forslaget tas ikke tilfølge da dette er i strid med overordnet plan samt at behovet for sjønære industri- og næringsarealeri Bodø kommune er vurdert til å være større enn behovet for friområder i dette spesifikke tilfellet.Bodø seilforening skriver i sin uttalelse at det håpes på at både utbyggere og regulerendemyndigheter forstår å ta vare på denne skjærgården slik at hensynet til trivsel og miljø ikke settesnederst på prioriteringslisten når krav om utbygging fremmes. Dette hensynstas i planen med at detsettes krav til god estetikk og krav om innsyn.NHF Bodø ber om at det tas hensyn til prinsippene for universell utforming i all planlegging avnæringsarealer og infrastruktur. Ønsket imøtekommes og er innarbeidet i bestemmelsene.Bodø sportsdykkerklubb mener prosjektet bør legges på is til at flyplassaken har fått sin avklaring.Klubben sier videre at området er et attraktivt dykking og rekreasjonsområde – og med enutbygging vil dette bli ødelagt. Bodø sportsdykkerklubb sitt innspill avvises da plansaken fremmesmed bakgrunn i overordnet plan hvor de elementene klubben nevner er vurdert opp mot andrebehov og konsekvenser.Bodø Kajakklubb (BKK) skriver i sin merknad at planen er i konflikt med interessene til BKK ogsmåbåtfolket for øvrig. Prosjektet setter en stopper for tradisjonell rekreasjon og fiske i Bodøsfineste skjærgård. BKK ber videre om at dersom prosjektet igangsettes bør heller østsiden av LilleHjartøy utbygges. BKK tilrår at det legges på is inntil alle spørsmål omkring flystripen er avklart.Merknadene tas ikke til følge da forholdene som er blitt tatt opp i brevet, er vurdert å ha mindrebetydning enn behovet for nye sjønære næringsarealer. Videre er forslaget om å ta i bruk østsidenav Lille Hjartøy i strid med overordnet plan.Hjemmel/Forhold til lovverkForslag til områderegulering av Ytre havn – Lille Hjartøy fremmes med hjemmel i lov omplanlegging og byggesaksbehandling av 27. juni 2008 med tilhørende forskrifter. I tillegg basererforslaget seg på lov om havner og farleder av 17. april 2009 med tilhørende forskrifter, samt lov omNaturmangfold av 16. juli 2009 med tilhørende forskrifter. Planforslaget baserer seg også på NorskOlje og Gass sin retningslinje OLF-91 og forskrift om ISPS-havner. Forslaget baserer seg videre påtidligere SFT, nå Klima- og forurensningsdirektoratet, retningslinje T-1442 om støyforurensning.Side336

De ovenfor nevnte lover, forskrifter og retningslinjer er de mest sentrale i utarbeidelse avplanforslaget. I tillegg kommer andre lover og forskrifter som er hensyntatt i planforslaget, menikke opplistet her.VurderingerProblemanalyseUtfordringene for planen er firedelt – den ene utfordringen er adkomstløsning, den andre er uttak avsteinmasser, den tredje er stenging av farled og den fjerde er bruken av området som reguleres.Utfordring 1Det har vært utredet flere mulige adkomstløsninger til Lille Hjartøy. Den ene løsningen medutfylling fra Kvalvikodden til Lille Hjartøy ble avskrevet da rapport utarbeidet av RambøllAS/Ecofakt AS om miljøkonsekvenser forelå. Rapporten sa at adkomstløsningen måtte ikkemedføre stenging av sundet på grunn av vannkvaliteten i området ville bli forringet. Notat fraNorconsult As angående bredde på åpning tilsa at åpning i fyllingen mellom Kvalvikodden og LilleHjartøy måtte minst være 300 meter. Dette tilsa at man var tilbake med broløsning – og i dettetilfelle en antakelig dyrere løsning.Tunnelløsning ble forkastet av to grunner – den ene på grunn av at det vil gi ytterligere masser somikke har et bruksområde, og den andre på grunn av kostnader med bygging og drift. I en artikkel iAftenposten i desember 2012 ble det beregnet at driftskostnader for tunnel ligger mellom 6 til 9ganger høyere enn en vei i dagen. Tunnel er i tillegg dyrere å bygge enn en vei i dagen. Tallene iartikkelen bygget på tall fra Statens vegvesen. Videre har tunnel begrensninger i høyde og av dengrunn vil være mindre fleksibel i forhold til et mulig fremtidig behov. Det er videre vurdert at vedbygging av adkomst via tunnel må et mye større område bygges for å ha en fullgod adkomst. Detinnebærer en høyere åpningskostnad.Videre har det blitt utredet tre andre forslag til adkomstløsning – alle med bro fra Langskjæret.- Alternativ 1-1 med en 300meter lang bro fra Langskjæret til utfylling til N5 på Lille Hjartøy- Alt 1-2 med en 320 lang bro fra Langskjæret direkte til N5 på Lille Hjartøy- Alternativ 1-3 med utfylling fra Langskjæret mot Lille Hjartøy og en 190 meter lang bro tilutfylling fra Lille Hjartøy til N5.Den siste løsningen Alt 1-3 har blitt utredet i etterkant av utsendelse av planforslaget til offentligettersyn og høring. Bakgrunnen for dette er om mulig å få ned kostnadene med en eventuellbygging av adkomstløsning. Det er stor usikkerhet angående grunnforhold i utfyllingsområdene.Det er videre vurdert adkomst uten fastlandsforbindelse. Imidlertid anses ikke dette til å være enlangsiktig løsning – kun en løsning som en start i første utbyggingsfase.Det er begrenset areal eller krevende tilliggende areal langs vei, slik at fullgod gang- ogsykkelløsning ikke lar seg gjennomføre på en forsvarlig måte. Dette har medført at planforslagetinnebærer en adskilt løsning der vegareal er totalt 15 meter bred – hvor gang- og sykkelveg settes til4,5 meter, vegbredde 6,5 meter, sone mellom g/s og vegbane 1 meter med fysisk barriere, ogvegkant 1,5 meter på hver side. Vegbane lyssettes. Fjernvarme, kommunalt ledningsnett mv legges igang- og sykkelveg. Selve veisystemet er ihht til detaljreguleringsplankrav.Side337

Trafikalt vil tilrettelegging av Lille Hjartøy som industriområde medføre økt tungtrafikk. Det kanmedføre at det med tiden bør sees på en annen løsning enn det som dagens trafikkplan legger opp tilmed rundkjøring i sentrum ved ny hurtigrutekai.Utfordring 2Når det gjelder uttak av steinmasser fra Lille Hjartøy er det om mulig den største utfordringen.Mengden masse er svært stor. Uttak av 9,8 millioner m3 tilsvarer en 11 km høy fotballbane. Med åfylle ut Samuelsvika, Nordøstvika og fra Nordøstpynten til området nedenfor steinalderboplass sliksom skissert i plankart vil det medgå bruk av nærmere 1/3 av steinmassene som skal tas ut. Nårdisse områdene som her er nevnt er fylt ut, vil det kunne være tilgjengelig nærmere 160 daaindustriareal. Brorparten av steinmassene er i områdene N3-1, N3-2, N3-3 og N4. Det er satt enutbyggingsrekkefølge hvor N5, N1-1, N2-1 og deler av N3-1 blir sprengt ut suksessivt – og deresterende områdene etter hvert som det finnes bruksområder og behov. Resterende steinmasser vilkunne brukes til fyllmasse – da også som fyllmasse under og over olje/gassrørledninger.De miljømessige konsekvensene av en utsprenging kan gi negative virkninger på naturen. Detstilles derfor krav til utredning av miljøoppfølgingsprogram som skal ivareta miljøet på best muligmåte i både utbyggings- og driftsfasen.Direktoratet for mineralforvaltning stilte krav til driftsplan i sin uttalelse til planen. En slikdriftsplan er utarbeidet og følges opp i planforslaget med blant annet utbyggingsrekkefølge.Utfordring 3Alle løsninger innebærer at Nyholmsundet blir helt eller delvis stengt for båttrafikk. Nyholmsundeter en biled inn og ut av Bodø indre havn i nordlig retning. Nyholmsundet er kortere enn hovedledeni Hjartøysundet – og således hyppigere benyttet for å spare miljø og økonomiske ressurser.Kystverket signaliserte i oppstart at de ville fremme innsigelse for en stenging av Nyholmsundet.Utfordring 4For å ivareta utsikt fra sentrum mot Lille Hjartøy, er det satt begrensning i byggehøyde. Fasade motsentrum skal bestå. Jamfør sikkerhetssone for innflygning er maksimalhøyde satt til kote 58. I deområder der fasade mot sentrum er lavere, vil maksimalhøyde tilsvare høyden på gjenværendefjellparti. Det er områder av arkeologisk betydning på selve Lille Hjartøy – disse søkes frigitt.Bestemmelser for frigivelse vil bli gitt av Riksantikvaren.Behovet for nye næringsarealer – spesielt sjørettede – er i Bodø kommune stort. Lille Hjartøy vilkunne representere et mulig inndekningspotensiale og vil kunne gi Bodø kommune muligheterinnenfor offshorerettet virksomhet og innen tyngre industrirettede næringsveier. Det er såledesviktig å få planavklart området.Ved tilrettelegging av adkomst til Lille Hjartøy blir det økt mulighet for myke trafikanter til å ta segut på øya.LøsningsmuligheterNår det gjelder adkomst til Lille Hjartøy vil det være tre alternativer som vil være mulige. Denførste vil være uten fastlandsforbindelse, den andre vil være bro direkte fra Langskjæret til N5området på Lille Hjartøy og den tredje med utfylling/broløsning fra Langskjæret til Lille Hjartøy.Sinteff As har vurdert alternativ 1-3 med hensyn til gjennomstrømning. Rapporten viser atvannkvaliteten ikke blir forringet med utfylling på begge sider av Nyholmsundet – og kan såledesanbefales ut fra både kostnadsmessige og miljømessige hensyn. Sintef anbefaler at det ikke fylles utSide338

mer enn 40 % av volumet mellom Langskjæret og Lille Hjartøy. Det er behov for å gjennomføregeotekniske undersøkelser og vurderinger for å fastslå byggemåte og utfyllingsmåte for adkomst.Valgt traseløsning vil ikke medføre hindring for etablering av fremtidig fjernvarmeanlegg.Driftsplan for masseuttak skisserer en mulig løsning på bruk av steinmasser. Med utfylling avSamuelsvika, Nordøstvika og i Nyholmsundet vil det gå med ca 1/3 av totale steinmassene.Resterende masser kan brukes til fyllmasser innen offshore og onshore. Uttak av resterende masserkrever konsesjon jfm § 43 i mineralloven. Områdereguleringen gir tillatelse til etablering av mobilutskipningskai.Med tilrettelegging av dobbel farled i Hjartøysundet og rekkefølgekrav til merking ansesplanforslaget å ha oppfylt de krav som Kystverket bemerket i sin uttalelse og for å ha ivaretattKystverkets interesser på en god måte.Områdereguleringen av ytre havn – Lille Hjartøy legger til rette for maritim industri, lager, rigg,verft, mekanisk industri i tillegg til fjellhaller. Det gis tillatelse til industri og lagerbygg på over15000m 2 – dog ikke høyere enn kote 58 og at bygg ikke skal overstige høyde til fasade motsentrum. Områdereguleringen er tenkt å være et fleksibelt redskap for en positiv utvikling av Bodø.Reguleringsplanen setter derfor få begrensninger i forhold til en slik utvikling.Områdereguleringen av ytre havn – Lille Hjartøy stiller ikke krav til detaljregulering av selveindustriområdet – reguleringen stiller krav til utenomhusplan og situasjonsplan. I tillegg er detregulert inn veisystem på detaljreguleringsnivå fra Valen til N4 på Lille Hjartøy. Gjennom dennebestemmelsen vil bystyrets vedtak om oppstart av detaljregulering være oppfylt. Det stilles ikkekrav til detaljregulering av kaianlegg – her vil situasjonsplan være grunnlag nok for behandling avbyggesak/rammetillatelse. Det stilles imidlertid krav til detaljregulering av fjellanlegg.Konsekvenser økonomiske / personellmessige / miljømessige / andreEn utbygging av Lille Hjartøy kan ha store konsekvenser økonomisk for Bodø kommune. DersomBodø kommune alene skal foreta denne investeringen vil andre tjenestetilbud og investeringer måttesettes på vent. Det antas at hele utbyggingen av Lille Hjartøy med adkomstløsning vil innebæreover 1 milliard kroner. Selve adkomstløsningen vil ligge på mellom 250 til 400 millioner kroner.Imidlertid vil vedtak av reguleringsplan ikke utløse noen utbyggingskostnader.Inntektspotensialet vil være usikkert og avhengig av organisering av fremtidig drift.De personellmessige konsekvensene for Bodø kommune vil være liten. Imidlertid vil en utbyggingav Lille Hjartøy representere nye muligheter for økt bosetning og nye arbeidsplasser.De miljømessige konsekvensene vil være innenfor det akseptable. Med krav tilmiljøoppfølgingsprogram for utbygging og drift vil eventuelle ulemper kunne bli redusert til etminimum.Konklusjon og anbefalingDe planfaglige vurderingene som er gjort i områderegulering for ytre havn – Lille Hjartøy anses åvære godt i varetatt. Ulike hensyn er vurdert opp mot hverandre og er sammenstilt på en måte somvises å være løsbare. Reguleringsplanen gir med dette svar på de utfordringer som er fremkommet iog under planarbeidet. Riksantikvarens bestemmelser om frigivelse av kulturminner måimplementeres i planbestemmelsene. Vedtak om godkjenning av reguleringsplan utløser ingenutbyggingskostnader.Side339

Det anbefales derfor at planforslag med tilhørende plankart, planbestemmelser og planbeskrivelseav 02. april 2013 vedtas som fremlagt jamfør plan- og bygningslovens § 12-12, 1 ledd.Annelise BollandByplansjefRolf Kåre JensenRådmannHenrik K. BrækkanKommunaldirektør tekniskSaksbehandler: Trond Eivind ÅmoTrykte vedlegg:1) Forslag til plankart på bakkenivå2) Forslag til plankart over bakkenivå3) Forslag til plankart under bakkenivå4) Forslag til bestemmelser5) Forslag til planbeskrivelse6) ROS-analyse7) Plankart detalj vegtrase8) Kopi av merknader9) Snittegning broløsning10)Merknad Nordland fylkeskommune og RiksantikvarenSide340

Områdereguleringsplan Ytre havn – Lille HjartøyByplankontoretDato Løpenr. Arkivsaksnr. Arkiv02.04.2013 74423/2012 2011/9005 L12VedleggPlanbeskrivelse med konsekvensutredningOmråderegulering Ytre havn - Lille HjartøyPlanID 1282Prosjekt Utredning Lille HjartøyByplankontoretBodø kommunePostboks 3198001 Bodø 02.04.2013Planbeskrivelse Side 1Side341

SAMMENDRAGOmrådereguleringsplan Ytre havn – Lille HjartøyFormålet med områdereguleringen er å legge til rette for en utbygging av et industriområde fortyngre industri, maritim virksomhet, mekanisk industri, riggvedlikehold og fjellanlegg for olje-/gasstanker på Lille Hjartøy med atkomstløsning til Lille Hjartøy fra Burøyveien. Samt tilretteleggefor gang- og sykkelveg langs hovedveien i området. Industriområdet skal inneholde kai langs helevestsiden av industriområdet på Lille Hjartøy heriblant dypvannskai i Samuelsvika, riggvedlikeholdmed slip/tørrdokk/ mellom Samuelsvika og Nordøstvika. Planen skal være et redskap for målrettetbyggemodning og være et planverktøy for en effektiv og forutsigbar byggesaksbehandling av LilleHjartøy med atkomst. Planen er i hovedsak en videreføring av kommunedelplan for Ytre havn.Konsekvensutredning for Ytre havn – Lille Hjartøy inngår i som en del av planprogrammet forområderegulering Ytre havn – Lille Hjartøy. Konsekvensutredningen i denne planbeskrivelsesupplerer konsekvensutredning for kommunedelplan for Ytre havn.En del av konsekvensutredningen beskrives i rapport «Miljøkonsekvenser/analyser Lille Hjartøy,Bodø Kommune» utført av Rambøll AS /Ecofact AS på oppdrag av Bodø kommune. Dennerapporten sier at en stenging av sundet mellom Lille Hjartøy og Kvalvikodden må inneholde eneller annen type gjennomstrømning for å opprettholde en akseptabel vannkvalitet. Norconsult harkonkludert med broløsning for å opprettholde vannkvaliteten basert på bølge- og straumanalyseutført av Sintef våren 2012. Rapport fra Sintef AS utarbeidet i mars 2013 anbefaler maksimalutfyllingsgrad på 40 % i Nyholmsundet.Konsekvenser for næringsliv vil i hovedsak være positiv – da en mulig utbygging av Lille Hjartøyvil kunne representere nye muligheter for Bodø som arbeidssted, by og som kommune. I tillegg viltiltaket innebære nye næringsarealer som kommunen trenger.Stenging av farled vil medføre økte kostnader og økte klimagasser på grunn av lengre innseilingstidfor fartøy. Stengingen av farled medfører omdefinering fra farled til kommunalt farvann og krav tilmerking av hovedled i Hjartøysundet som hurtigbåtmerking. Det tilrettelegges for dobbelfarled iHjartøysundet med innføring av fartsreduksjon i Hjartøysundet.Bygging av adkomst til Lille Hjartøy må gjennomføres dersom området Lille Hjartøy skulle kunnetas i bruk. Som oppstart av en mulig utvikling av Lille Hjartøy, vil investering i en mobilutskipningskai kunne være aktuell da en slik kai vil enkelt kunne flyttes etter hvert som utsprengingav Lille Hjartøy foregår.Trafikksikkerhetsmessig vil en adskilt gang- og sykkelløsning langs industrivei være sikrest. Dettilrettelegges for sykkelparkering på landsiden ved adkomst til Lille Hjartøy ifb med tursti ogsteinalderboplass.Inngangsbilletten til en utvikling av Lille Hjartøy innebærer en kostnad på over 600 millionerkroner uten mva. De økonomiske konsekvensene for Bodø Kommune vil være betydelige ognegative. Med kun salg av frigjort areal vil Bodø kommune i beste fall bli belastet med nærmere200 millioner kroner uten mva. Det antatt beste alternativet for adkomst til Lille Hjartøy vil værebro via Langskjær til Lille Hjartøy og utskjæring/utfylling langs land mot N5 på Lille Hjartøy. Detanbefales ikke å fylle ut mer en 40 % av volumet mellom Langskjær og Lille Hjartøy på grunn avhensyn til vanngjennomstrømning og vannkvaliteten.Planbeskrivelse Side 2Side342

Områdereguleringsplan Ytre havn – Lille HjartøyInnholdsfortegnelseSAMMENDRAG.................................................................................................................................21.0 Planens formål...........................................................................................................................41.1 Innledning..............................................................................................................................41.2 Formålet.................................................................................................................................42.0 Planens hovedinnhold ...............................................................................................................52.1 Beskrivelse av tiltaket............................................................................................................52.1 Samarbeidsavtale ...................................................................................................................62.2 Byggemodning.......................................................................................................................72.3 Eiendomsforhold ...................................................................................................................73.0 Planens virkninger.....................................................................................................................74.0 Planens forhold til andre planer som gjelder for området.........................................................84.1 Kommuneplanens arealdel for Bodø kommune ....................................................................84.2 Gjeldende kommunedelplan..................................................................................................85.0 Konsekvensutredning................................................................................................................95.1 KU og lovhjemmel ................................................................................................................95.2 Behov for utredninger/utredningsprogram ............................................................................95.3 Temautredninger..................................................................................................................105.4 Metodikk..............................................................................................................................105.5 Konsekvenser – Bygg og investeringsbeløp........................................................................225.6 Næringsliv ...........................................................................................................................225.7 Kommunikasjon, veg og trafikk ..........................................................................................235.8 Stenging av biled .................................................................................................................245.9 Trafikksikkerhet...................................................................................................................255.10 Summarisk vurdering.......................................................................................................266.0 Planprosess og medvirkning....................................................................................................266.1 Generelt ...............................................................................................................................276.2 Spesielt.................................................................................................................................27Planbeskrivelse Side 3Side343

Områdereguleringsplan Ytre havn – Lille Hjartøy1.0 Planens formål1.1 InnledningBodø kommune skal utvikle området Lille Hjartøy. Rammene er gitt i vedtak i 2010 forkommunedelplan for Ytre havn. Områdereguleringsplanen legger opp til å tilrettelegge et størreindustriområde for maritim virksomhet, riggvedlikehold, mekanisk industri og fjellanlegg forolje/gass på Lille Hjartøy med adkomst fra Burøya. Områdereguleringsplanen legger videre opp tilindustrivei med gang- og sykkelveg fra Valen til Lille Hjartøy med broforbindelse mellomLangskjæret og Lille Hjartøy inklusive gang- og sykkelveg. Videre skal steinalderboplassen påøstsiden av Lille Hjartøy tilrettelegges for besøkende. Planens område strekker seg fra deler avStore Hjartøy, hele Lille Hjartøy og selve vegtrase fra Lille Hjartøy til Valen (veikryss Burøyveienog Dreyfushammeren).1.2 FormåletFormålet med områdereguleringen er å legge til rette for en utbygging av et industriområde på LilleHjartøy med adkomst. Planen skal være et redskap for målrettet byggemodning og være etplanverktøy for en effektiv og forutsigbar byggesaksbehandling av Lille Hjartøy med atkomst.3D-kart som viser planområdetOversiktskart som viser planområdets beliggenhetPlanen er i hovedsak en videreføring av kommunedelplan for Ytre havn, men med noen avvik.Blant annet vurderes det utfylling mellom Langskjæret og til eiendom 138/700 langs med eiendom138/1560 med sikte på å legge Burøyveien noe om, slik at noe av Burøyveien vil gå over denne nyeutfyllingen.I etterkant av vedtak om godkjenning av kommunedelplan for Ytre havn har det vært utførtgeologiske undersøkelser av stein/fjellmassene på Lille Hjartøy. Resultatet fra denne geologiskePlanbeskrivelse Side 4Side344

Områdereguleringsplan Ytre havn – Lille Hjartøyundersøkelsen – utført av ingeniørgeolog Harald Rostad mfl – viser at massen i hovedsak kanbenyttes til fyllmasse, grøftepukk, forsterkningslag, under og overfylling for offshore rørledning.Den er lite egnet i bærelag i vei og tilslag i betong – og uegnet i asfalt. Således vil alternativer formasseutnyttelse måtte vurderes i områdereguleringen.2.0 Planens hovedinnhold2.1 Beskrivelse av tiltaketPlanområdet strekker seg fra Valen i øst til og med vestre del av Store Hjartøy. Området er ihovedsak regulert til næringsformål. En del av dette område er regulert som friområde ikommunedelplan for Ytre havn.Reguleringen omfatter blant annet næringsdel, infrastruktur, og friområde. Siden logistikken erknyttet så tett sammen er det viktig å få frem en helhet for hele området. Det legges opp til at detmeste av vestsiden til Lille Hjartøy sprenges bort for deretter å etablere industriområde. Detberegnes at det må sprenges bort i størrelsesorden 9,8 million m 3 prosjekterte faste masser påvestsiden av Lille Hjartøy. Nedenfor vises en 3D-skisse på hvordan en tenker seg selveindustriområdet.Mulig løsning i 3D; industriområde Lille HjartøyIndustri- og næringsarealOmråderegulering legger til rette for 480 daa nytt industriområde for tyngre industri, maritimvirksomhet, mekanisk industri, verftsindustri, subseavirksomhet, slip- og riggvedlikehold, samtfjellanlegg for olje-/gasstanker på Lille HjartøySikring av industriområde:Som sikring av industriområdet/næringsområdet på Lille Hjartøy skal det etableres et minimum 2meter høyt sikkerhetsgjerde langs utskjæringen for å forhindre inntrenging til industriområdet. Dedeler av det operasjonelle området (last-/lossing/innendørs arealer) skal være utformet slik at deskal kunne ISPS-godkjennes av Kystverket. Resterende arealer/områder skal utformes slik at deskal kunne godkjennes i henhold til Norsk Olje og Gass sin retningslinje 091 (tidligere OLF) somivaretar HMS, sikkerhet og beredskap i forhold til petroleumsvirksomheter.Adkomstløsning:Adkomst til Lille Hjartøy innebærer at det skal etableres et nytt kryss i Burøyveien for tilknytningtil atkomst via bro fra Langskjæret til Lille Hjartøy. Bro med gang- og sykkelvei etableres fraLangskjæret over mot Lille Hjartøy, hvor brohodet vil ligge på nytt næringsområde N5 på LilleHjartøy.Planbeskrivelse Side 5Side345

Områdereguleringsplan Ytre havn – Lille HjartøyIndustriveiDet skal være industristandard på vei og bro dimensjonert for tyngre kjøretøy. Det skal videre væregang- og sykkelveg på den ene siden av veien, og på den samme side av broen. Veg skal ha samletbredde på 15 meter inkludert gang-/sykkelveg som også inkluderer framføring av damp- ellertransportledninger. Det skal etableres kulvert i gang- og sykkelveg for lednings- og kabelnett tilLille Hjartøy samt i gang- og sykkelveg til Lille Hjartøy med sykkelparkering. Det etableressnuplass på Lille Hjartøy som vil danne inngangsporten til industriarealet på Lille Hjartøy.FjellhallDet reguleres mulighet til å etablere fjellhaller på Lille Hjartøy under område avsatt til naturområde,dog forutsettes det godkjent detaljreguleringsplan før gjennomføring. Fjellhallene skal ha atkomstfra område avsatt til kombinert bebyggelse og anleggsområde N3.Kommunaltekniske anleggInnenfor formålet kan det føres opp bygg og installasjoner for kommunalteknisk anlegg. Forrammetiltak for bygg og anlegg kreves det detaljregulering. Det skal legges kulvert forkommunaltekniske anlegg i gang- og sykkelløsning til Lille Hjartøy og denne skal videreføres igang- og sykkelløsning for industriområdet på Lille Hjartøy. Innenfor områdegrensene kan detetableres avløpskummer, kloakkummer, grøfter og andre tiltak som skal til for å etablerenødvendige kommunaltekniske funksjoner mot renseanlegget. Terreng og vegetasjon skal settes istand etter inngrep, slik at området får tilbake den naturlige vegetasjon og strandmiljø.KaifasiliteterKaiene skal bygges med høyde 350 cm over normalnull (NGO 1954) eller etter nivå dokumentert utfra siste foreliggende dokumentasjon om havnivåendring. Områdereguleringen legger til rette foretablering av kai lang hele kystlinjen mot Hjartøysundet. Det tillates etablert roro-kai, fergekai,tørrdokk og slip ved Samuelsvika mot Nordøstvika.UtnyttelsesgradUtnyttingsgrad %-BYA for Lille Hjartøy settes til 100 %. Maksimal mønehøyde for bygninger pånærings-/industriareal på Lille Hjartøy settes til kote 58m. Dog tillates det ikke bygg høyere ennlandskapsfasade mot byen opprettholdes.FarledDet reguleres dobbel farled i Hjartøysundet for fartøy. Farledens bredde er 125m med ensikringssone på 50m hver vei.FriluftsområdeDen gjenstående del av Lille Hjartøy – del/fasade mot bysentrum – reguleres som friluftsområde.2.1 SamarbeidsavtaleDet vil bli satt krav om samarbeidsavtale for tiltaket:1) Bodø kommuneUtbedring av kommunaltekniske anlegg er forhold som må avklares i samarbeidsavtale ellerutbyggingsavtale med Bodø kommune.2) KystverketFør stenging av biled i Nyholmsundet må tiltaket klareres med Kystverket – da særlig i forholdtil det pågående arbeid om mudring og utsprenging av dobbelled inn til Bodø havn og totalPlanbeskrivelse Side 6Side346

Områdereguleringsplan Ytre havn – Lille Hjartøyopprenskning av Bodø indre havn. Før arbeid med stenging av Nyholmsundet må hovedledmerkes etter de kravspesifikasjonene Kystverket setter for oppmerking.2.2 ByggemodningTiltaket krever byggemodning. Tiltakene i planen vil ikke bli iverksatt uten at det er aktiv interessefor etablering av maritime virksomheter eller at Bodø kommune vil ha behov for masse.2.3 EiendomsforholdHele Lille Hjartøy er eid av Bodø kommune og har gnr/bnr 33/3. Bodø kommune eier videreeiendom gnr/bnr 138/700 som hovedsakelig er dagens veitrase og Langskjæret.3.0 Planens virkningerFor dette planforslaget er følgende forhold vurdert; virkninger for berørte parter, virkninger forallmenne interesser og hensyn, støy, kulturminner, trafikkforhold, friluftsliv, universell utforming,estetikk, barn- og unges interesser, virkninger for miljø og natur.StøyDet er krav om støyfaglig vurdering i forbindelse med byggesaker, reguleringsplaner og detaljertereguleringsplaner i henhold til SFTs retningslinjer T-1442 eller tilsvarende. Det er utarbeidet enegen støyanalyse for områdereguleringsplanen.KulturminnerSteinalderboplass id 130343 og steinalderboplass id 130344 er fredete kulturminner som skalbevares. Steinalderboplassen id 130343 skal så lang som mulig tilrettelegges universelt for turister,skoleelever og andre besøkende. Det skal gjøres tilgjengelig fra planlagt broløsning medsykkelparkering. Under og i etterkant av utbygging av Lille Hjartøy er det forbudt å lagre masseeller annet i nærheten eller ved disse steinalderboplassene.Det er registrert en rekke fredete steinalderboplasser i planområdet og at følgende søkes frigittgjennom planforslaget: id 59450, 130349, 130350, 148824, 148829, 148843, 148844, 148845 og148846. Kulturminner som søkes frigitt og senere fjernet, er markert i plankartet sombestemmelsesområder med bestemmelsesgrense og med tilhørende planbestemmelse. Det erdefinert tre bestemmelsesområder som er større enn selve lokalitetene: S190_1 (id 59450,130349,130350, 148845 og 148846), S190_2 (id 148829, 148843 og 148844) og S190_3 (id148824). Utgifter til arkeologisk gransking av fornminner som frigis av Riksantikvaren, belastestiltakshaver, jf. kml § 10.S190_1 og S190_2 ved Nordøstvika og S190_3 ved SamuelsvikaPlanbeskrivelse Side 7Side347

Områdereguleringsplan Ytre havn – Lille HjartøyKollektivløsning for Lille HjartøyDet skal legges opp til en kollektivløsning til Lille Hjartøy. I kollektivplan for Bodø ligger det inneet forslag om en pendelrute som går via sentrum og ut til Nyholmen. Områdeplanen vil i tilleggvurdere kollektivløsninger med snuplass, stoppested mv. Det vises videre til kap 5.9.Endring av biledAdkomst til Lille Hjartøy vil helt eller delvis stenge biled i Nyholmsundet. Imidlertid forutsettes broløst slik at mindre småbåter kan trafikkere under denne, mens for øvrig båttrafikk vil måtte gågjennom Hjartøysundet. Det er derfor nødvendig å stenge biled i Nyholmsundet for trafikk ogoverføre trafikken til hovedleden i Hjartøysundet. Samtidig vil det være nødvendig å innførefartsbegrensning i hovedleden i Hjartøysundet da det planlegges bygget kaianlegg på vestsiden avLille Hjartøy. Hovedleden må merkes tilsvarende hurtigbåtmerking. Det vises videre til kap 5.8.FriluftslivØstre del av Lille Hjartøy defineres som grøntområde. Landskapsfasaden av Lille Hjartøy somvender mot øst og mot byen skal i hovedsak bevares, samt at steinalderboplassen tilrettelegges forbesøkende. Det tillates tilrettelegging for allment friluftsliv.Universell utformingGjeldende regelverk for universell utforming vil være gjeldende for bygg og adkomst. Tursti fra brotil steinalderboplass skal tilrettelegges universelt. Resterende tursti fra steinalderboplass til sørendenav Lille Hjartøy vil være natursti og være krevende – dette partiet vil ikke bli universelt tilrettelagt.EstetikkDet stilles høye krav til estetikk for bygg og anlegg. Det stilles videre krav om inngjerding avlagerområder.Barn- og unges interesserUtviklingen av tursti med opplevelsespunkter på Lille Hjartøys østside vil bidra til å tilretteleggenye områder for barn og unge. Dette gjelder blant annet steinalderboplass som vil ha i seg historikkom området og bruken av området – i tillegg vil naturstien videre mot sørspissen av Lille Hjartøy haandre opplevelses- og utkikkspunkter som kan øke livskvaliteten til barn og unge.Natur og miljø/NaturmangfoldPlanen har tatt inn over seg de negative konsekvensene som er skissert i Miljøutredning og -analyseutarbeidet av Rambøll/Ecofact i forhold til miljø og natur. Negative virkninger på miljø og natur vilvære til stede – men ikke i en alvorlig grad. Planen har vurdert om det er sårbare områder/naturtyper/rødliste arter som vil bli berørt. Slike områder berøres ikke av de planlagte tiltak.4.0 Planens forhold til andre planer som gjelder for området4.1 Kommuneplanens arealdel for Bodø kommuneI kommuneplanens arealdel er området definert som industriområde.4.2 Gjeldende kommunedelplanI kommunedelplan for Ytre havn i Bodø kommune er området avsatt til næringsområde/industriområde. Videre er det i kommunedelplan for Ytre havn inntegnet planlagt bro fraLangskjæret til Lille Hjartøy og planlagt tunnel gjennom gjenstående del av fjellet.Planbeskrivelse Side 8Side348

Områdereguleringsplan Ytre havn – Lille Hjartøy5.0 KonsekvensutredningPlanen/tiltaket er av Bodø kommune vurdert til å falle inn under bestemmelsene i forskrift omkonsekvensutredninger § 2 f) reguleringsplaner som inneholder tiltak nevnt i vedlegg I:Industrianlegg, næringsbygg, bygg for offentlig eller privat tjenesteyting og bygg tilallmennyttige formål med en investeringskostnad på mer enn 500 mill kr eller etbruksareal på mer enn 15 000 m 2 .Videre kommer planen/tiltaket inn under bestemmelsene i forskrift om konsekvensutredning somnevnt i vedlegg II som skal vurderes:27. Vesentlige endringer/utvidelser av farleder.Tiltaket/planen vil helt eller delvis stenge biled i Nyholmsundet. Dette er kun nevnt i KU tilknyttetKommunedelplan for Ytre havn.5.1 KU og lovhjemmelForskriften stiller utfyllende krav til saksbehandlingen av planer og tiltak som kan få vesentligevirkninger som miljø og samfunn. Saksbehandlingen etter forskriften skal sikre at den nødvendigedokumentasjon om virkningene blir utarbeidet. Imidlertid er det gjennomført konsekvensutredningfor kommunedelplan Ytre havn som tar for seg disse forhold.Krav til konsekvensutredningen er således oppfylt gjennom kommunedelplan for Ytre havn ogtilfredsstiller derfor kravene i henhold til denne forskriften.5.2 Behov for utredninger/utredningsprogramUtredninger som er gjennomført i denne områdeplanen er:- Disponeringsplan for industriområdet- Geotekniske vurderinger og undersøkelser- Bølge- og straumanalyse- Miljøundersøkelse i området mellom Lille Hjartøy og Kvalvikodden- Trafikksikkerhet- Driftsplan for masseuttak- Mulighetsstudie for Lille HjartøyDet er utført konsekvensutredning i kommunedelplan for Ytre havn og denne vil være gjeldendeogså for denne områdeplanen. Videre er det foretatt geologiske undersøkelser, geotekniskevurderinger, geotekniske analyser, miljøundersøkelser, grunnundersøkelser og en arkeologiskforundersøkelse på Lille Hjartøy. Disse undersøkelsene vil være gjeldende for områdeplanen.Disponeringsplan omfatter en fremstilling av vei, g/s-veg, arealbruk og adkomstløsning. Videre tarskisseplanen for seg som eget tema tilretteleggelse av steinalderboplass. Arkeologiskeundersøkelser er gjennomført, og det er søkt om frigivelse av forminnene i Lille Hjartøy. Dearkeologiske forundersøkelsene er utført i november 2011.Det har vært nødvendig å foreta en bølge- og straumanalyse i tilknytning til planleggingen avbruksmønster for havne- og kaianleggenes plassering og utforming.Planbeskrivelse Side 9Side349

Områdereguleringsplan Ytre havn – Lille Hjartøy5.3 TemautredningerTemautredning som er utført tilknyttet områdereguleringen er:Tilretteleggelse av Steinalderboplass og av turstiMulighetsstudie for nytt havneavsnittTemautredningen vil kartlegge aktuell trase for tursti og utforming av tursti med utsiktspunkter ogaktiviteter, samt kartlegge krav til håndtering av kulturminner i forhold til å lage steinalderboplasssom et opplevelsespunkt.Mulighetsstudie for nytt havneavsnitt utreder mulighetene ved et mulig nytt midtre havneavsnitt.5.4 Metodikk5.4.1 Enkeltvis vurdering av nye utbyggingsområderSkisse til utredningsskjema for nye utbyggingsområder:Nytt utbyggingsområde:1.1 Formål og innhold1.2 Dagens situasjon1.3 Utredningstema Områdeverdi Konsekvenser ved ny arealbruk Avbøtende tiltakBeskrivelse + tallfestet verdi Beskrivelse + tallfestet konsekvens BeskrivelseIkke-relevante tema:1.4 Sum konsekvenser Tallfestet verdi Tallfestet konsekvens1.5 Samlet vurdering"Sum konsekvenser" blir misvisende ettersom de ulike deltemaene i realiteten vil vektes ulikt. Detblir også svært misvisende for de forslagene som har flere delelementer i seg. Kolonnen tas derforut. "Avbøtende tiltak" på dette plannivået (overordnet plan) er misvisende. Det viktige på dettenivået er å identifisere og presisere forutsetninger for videre planlegging. Overskriften på kolonnenskal forståes som "Forutsetninger for videre planlegging".5.4.2 Dagens situasjon og områdeverdiBeskrivelse av dagens situasjon for det aktuelle området, og for tilgrensende områder somvil kunne berøres av aktivitet som følge av ny arealbruk:Gjeldende planstatusDagens bruk / brukerinteresserKartlagte verdier (jf. utredningsskjemaet under).Uregistrerte verdier bør beskrives der dette er relevant, eksempelvis hensyn tillandskapsverdi. Det er viktig at manglende registrering eller usikker datakvalitet framgårav utredningen.I tillegg til tekstbeskrivelsen foretas en fastsetting av verdiene ut fra følgende skala:* Liten verdi** Middels verdi*** Stor verdiPlanbeskrivelse Side 10Side350

Områdereguleringsplan Ytre havn – Lille Hjartøy5.4.3 Vurdering av påvirkning og konsekvenserKonsekvenser ved det enkelte utbyggingsformålet vurderes i forhold til de ulike utredningstemaenesom angis i tabellen under. Konsekvensen beskrives ut fra hvilken påvirkning den nye arealbrukenvurderes å ville få for dagens bruk og eksisterende verdier.Eventuelle konflikter med overordnede føringer for planarbeidet skal framgå, jfr. planbeskrivelsenskapittel 5.Konsekvensene skal i tillegg tallfestes i henhold til følgende skala:-3 = Store negative konsekvenser-2 = Middels negative konsekvenser-1 = Små negative konsekvenser0 = Ingen konsekvens1 = Små positive konsekvenser2 = Middels positive konsekvenser3 = Store positive konsekvenser5.4.4 NullsituasjonNullsituasjon er ingen utbygging av Lille Hjartøy og ingen adkomst til Lille Hjartøy. Lille Hjartøyforblir slik Lille Hjartøy fremstår per 2012.5.4.5 Aktuelle utredningstemaer og kjente datamaterialerTabellen under gir en oversikt over aktuelle utredningstemaer og kjent datamateriale. Dette er mentsom en sjekkliste for hvilke tema som skal vurderes. For det enkelte området skal det framgåeventuelt tema som ikke anses å være relevante for utredningen.UTREDNINGSTEMANaturverdier og naturmangfoldOmrådet og nærområdet rundt vurderes mht. verdi fornaturmiljø og naturmangfold, og evt. konsekvenserved ny arealbruk.Åpenbare mangler i datagrunnlaget for gjennomføringav disse vurderingene skal framgå.LandskapsopplevelseArealbruken skal vurderes i forhold til områdets rollei overordna landskap, fjernvirkning, lokaletopografiske forhold, og virkning på viktigelandskapselementer / landskapssymbolerFiskeriFor utbyggingsformål i tilknytning marin virksomhet ikommunedelplan bør det vurderes om adkomstløsningeller aktivitet kan virke konfliktskapende på sikt.GRUNNLAGSDATA- Kartlegging og verdisetting av viktige områder forbiologisk mangfold i Bodø kommune, 2004- Sjøfuglkartverket, digital kartbase v / NINA- Marine data, digital kartbase v /Direktoratet fornaturforvaltning- Sjøkart- Grunnundersøkelser for reguleringsplaner- Ortofoto- Terrengmodell- Befaring fra sjøsiden- Kommuneplanens arealdel- Temakart havbruk og fiskeri i ny kommuneplan- Fiskeridirektoratets registreringer avfiskerinæringas arealinteresserKulturminner og kulturmiljøKulturminneverdi vurderes med hensyn tilsjeldenhet, representativitet og formidlingsverdi /opplevelsesverdi- Registrerte kulturminner i Askeladden og Sefrak -register, inkludert registrerte samiske kulturminner- Rapport med gjennomgang og kvalitetssikring avPlanbeskrivelse Side 11Side351

Områdereguleringsplan Ytre havn – Lille HjartøyFriluftsliv og rekreasjonVerdivurdering av konsekvenser for utøvelse avfriluftsliv på bakgrunn av friluftskartlegging.Vurderingen foretas både for eksisterende ogpotensiell verdi, og skal omfatte turområder, løyper,Stenging av farledVurdering av områdets betydning for Lille Hjartøysom potensiell verdi i fremtiden opp motkonsekvensene for en eventuell stenging av led.Konsekvenser for utvikling og adkomsttil Lille Hjartøykulturhistorisk materiale utarbeidet av OK-avdelingenog Kulturminner i Nordland.- Registrering av samiske kulturminner i området erper i dag ikke kjentForvaltningsplan for statlig sikrede områder- Arealfaglig innspill inkludert temakart medfunksjonsmessig inndeling av planområdet- Støyanalyse, bølge- og straumanalyse,miljøanalyse, geotekniske undersøkelseUtviklings- og byggemodningBeskrivelse av områdets rolle og funksjon. Vurderesopp mot overordnede føringer, jfr. planprogrammetmht:- Arealfaglig innspill- Utbyggingsmønster- Næringsliv / maritim virksomhet- Seilingsled for rigg- Ankringsområde/vedlikeholdsområde for riggBarn og ungeOmrådets betydning for barn og unges interesser -oppsummering av vurderinger som gjelder barn ogunge fra øvrige temaer som friluftsliv, helse,universell utforming, tettstedsutvikling,trafikksikkerhet og ROS- Sammenstilling av relevante data fraøvrige relevante temaHelseHemmer / fremmer tiltaket helsemessige forholdmht. rekreasjon og aktivitet, kvalitet for bomiljø(inkl. eks. veistøy), evt. helsefare med mer?Behov for ny infrastrukturVerdi vurderes ut fra dagens situasjon med hensyntil nødvendig infrastruktur som vei, parkering, vann,avløp, kloakk, elektrisitet.- Sammenstilling av relevante data fraøvrige relevante tema- Digitale kartdata for bl.a. eksisterendebygninger, veier, anlegg, strøm, vann ogavløp.Konsekvens vurderes ut fra belastning påeksisterende anlegg, fysiske konsekvenser ved evt.behov for oppgradering / tilrettelegging av nyinfrastruktur.Anslagsvise økonomiske investeringsbehov forarealbruk knyttet til veiløsninger, kailøsninger og nyeboligområder.5.4.6 Avbøtende tiltakUtredningen skal si noe om hvilke planmessige grep i form av retningslinjer og bestemmelser, valgav arealbruksformål og avgrensningen av dette som kan være aktuelle for å redusere eventuellePlanbeskrivelse Side 12Side352

Områdereguleringsplan Ytre havn – Lille Hjartøynegative konsekvenser / øke positive konsekvenser av utbyggingsformålet for å oppnåtilfredsstillende løsninger.5.4.7 Samlet vurderingOppsummering og samlet vurdering på bakgrunn av hovedpunktene som framkommer iutredningen.5.4.8 Risiko og sårbarhetsvurderingerDet er utarbeidet egen ROS-analyse for områdereguleringen. Utredningen sier noe om hvilkeplanmessige grep i form av retningslinjer og bestemmelser, valg av arealbruksformål ogavgrensningen av dette som er aktuelle for å redusere eventuelle negative konsekvenser / økepositive konsekvenser av utbyggingsformålet for å oppnå tilfredsstillende løsninger. Videre ertrafikksikkerhet for planområdet vurdert.Oppsummering og samlet vurdering på bakgrunn av hovedpunktene som framkommer iutredningen.I forbindelse med arbeidet med Bodø kommunes revisjon av kommuneplanens arealdel for2009-2021 ble det gjennomført en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse). Analysen omfattetrisiko og sårbarhet for både menneske, miljø og materiell. ROS-analysen var begrenset til utvalgteområder for bolig og hytteutbygging.Risikoområder som ble vurdert som relevante for Ytre havn – Lille Hjartøy i ROS analysen er tattspesielt hensyn til i risiko og sårbarhetsvurderingen for områdereguleringsplanen for Ytre havn –Lille Hjartøy. Skred /ras, ekstremvær med høy vannstand, vind og nedbør er vurdert spesielt.Radon er ikke vurdert som en stor risiko i planområdet i henhold til tidligere utført risiko ogsårbarhetsanalyse for Bodø kommune. Det eksisterer ingen kartlegging av radon i området ogradonproblematikk i de aktuelle områdene kan derfor ikke dokumenteres. Berggrunnskart somforeligger fra Bodø-området tyder på at området ikke generelt ikke foreligger bergarter som harspesiell høy konsentrasjon av radium, og dermed heller ikke bør ha spesielle problemer med radon.Bodøhalvøya domineres av kalkglimmerskifer og kalkglimmergneis som ikke representerer enspesiell radonrisiko. Dette betyr allikevel ikke at det ikke kan være lokale områder med forhøyetradonstråling. Kartlegging av radon i området vil være aktuelt før etablering av eventuelt nyeboligområder – noe områdereguleringen ikke legger til rette for.Det er ikke grunn til å tro at noen av fokusområdene har hatt eller har aktiviteter som gjør atgrunnforholdene innenfor de vurderte områdene er spesielt forurenset. Det er i henhold til NGUsine skredkart ikke skredfare i de områdene som er berørt av utbygging jfr. vurderteutbyggingsområder i konsekvensutredningen til kommunedelplanen for ytre havn. Det er ikkeregistrert skred i disse områdene. Registrerte skredområder basert på bergrunnskart og løsmassekartfra NGU er lagt inn på eget temakart på skred og havnivåstigning.Tabellen under viser beregnet nivå på havoverflaten ved stormflosituasjoner i år 2100. Tallene itabellen refererer til antall centimeter over NN1954 som er nullpunktet i norske landkart. Tallenebaserer seg på rapporten “Havnivåstigning – Estimater av fremtidig havnivåstigning i norskekystkommuner” (2009) som er utarbeidet av DSB og Bjerknessenteret og veilederen “Håndteringav havnivåstigning i kommunal planlegging” (2011) utgitt av DSB.Planbeskrivelse Side 13Side353

Områdereguleringsplan Ytre havn – Lille HjartøyI beregning av tallene under er det høyeste tallet fra usikkerhetsintervallet for havnivåstigning brukt.Dette gjør at tallene vil være veiledende for et worst-case scenario. Gjentaksintervallene 20, 200 og1000 år henspiller på sikkerhetsklassene som er oppgitt for flom i byggteknisk forskrift – TEK 10.Kommune Sted 20-års flo 100-års flo 200-års flo 1000-års floBodø Bodø 313 338 348 373Ekstremvær med sterk vind der adkomstforbindelser til Lille Hjartøy må stenges er vurdert.Sannsynligheten for denne type ekstremvær er ansett som stor, og må forventes å øke i årene somkommer på grunn av klimaeffekter. Stengt adkomst vil hindre syketransport, brannutrykning etc.Siden stenging vil inntre relativt sjeldent, og at forholdsvis få personer arbeider i de områdene somblir rammet, anses ikke ekstremvind som noe stort problem. Imidlertid kan ekstremvær væreutfordrende for skipstrafikk.Risiko- og sårbarhetsanalyse følger fylkesmannens sjekkliste. Denne følger som vedlegg tilplanbeskrivelse for områderegulering for ytre havn – Lille Hjartøy.5.4.9 Konsekvensutredning for hvert enkelt utbyggingsområdeNedenfor i tabellarisk form vises konsekvenser for hvert enkelt nytt utbyggingsområde – hvor det ihver enkelt vurderes følgende utredningstema:Naturverdi og biologisk mangfold (naturmangfold)LandskapsopplevelseFiskeriKulturminner og kulturmiljøFriluftsliv og rekreasjonStenging av farledUtviklings- og byggemodningHelseBehov for ny infrastrukturROS/SamfunnssikkerhetDelutredninger for konsekvenser en utbygging av Lille Hjartøy med adkomst for industribygg over15 000m 2 , investeringskostnader over 500 millioner, trafikksikkerhet, næringsliv, stenging av biled,kommunikasjon, veg og trafikk vises i kapitlene 5.5 til 5.9.5.4.10 Delområder og tiltak i områdereguleringsplanenNedenfor vises tabellarisk områdereguleringsplanens delområder og tiltak.Adkomstløsning:Benevnelse Areal Formål/tiltak KommentarV1-1 Vegformål - Oppgradert veitrase med gang- og sykkelløsning KDPV1-2 Vegformål – Bro over Nyholmsundet til Lille Hjartøy NyV1-3 Vegformål – Industrivei Lille Hjartøy med gang- og sykkelveg NyAV / AV1/AV2/L Annen vegformål - Snuplass Lille Hjartøy /Annen vegformål NyKR1 – KR3 Kulvert/rørgate under bakke NyFV1 – FV2 Fjernvarmeledning/Dampledning under bakke NyPlanbeskrivelse Side 14Side354

Områdereguleringsplan Ytre havn – Lille HjartøyUtbyggingsområder:Benevnelse Areal Formål/tiltak KommentarN1-1A/B 90,1 daa Industri/Lager (Nordøstvika utfylling/kai) NyN1-2 42,1 daa Råstoffutvinning/Industri (Nordøstvika) KDPN1-3/N1-4 60,3 daa Råstoffutvinning/Industri/Lager KDPN2-1 61,1 daa Råstoffutvinning/Industri/Lager KDPN2-2 29,6 daa Råstoffutvinning/Industri (Samuelsvika utfylling) KDPN3-1/N3-2 111,9 daa Råstoffutvinning/Industri/Lager (Midtre Lille Hjartøy) KDPN4 74,1 daa Råstoffutvinning/Industri/Lager (Søndre Lille Hjartøy) KDPN5 25,7 daa Råstoffutvinning/Næring/Industri (Nordøstpynten) NyD1 13,5 daa Råstoffutvinning – Tørrdokk (Østre Samuelsvika) NyFH 51,3 daa Råstoffutvinning - Fjellhall KDPB730_1/B730_2 Steinalderboplass KDPF1/ F2 / F3 Friområde KDPTU1 Tursti NyH190_1 Sikringssone mot sjø og vind N1-1 NyS190_1,S190_2, S190_3 Sikringssone med bestemmelser fra Riksantikvaren KDPHavne- og farledformål:Benevnelse Areal Formål/tiltak KommentarH1 6,0 Havneformål - Dypvannskai, NyH2 3,5 Havneformål - Dypvannskai, roro-kai NyH3 Havneformål - Dypvannskai NyH190_2 Hensynssone – Sikringssone farled NyFA1 Farled – dobbelfarled med fartsbegrensning EksDer det er skrevet KDP i kommentarfeltet i tabellene ovenfor, er områdene konsekvensutredet ikommunedelplan for Ytre havn. Disse vil ikke bli utredet videre i dette dokumentet.5.4.11 Konsekvensutredning nye områderKonsekvensutredningen omfatter nedenstående totalt 6 nye utbyggingsområder tilrettelagt somformål industri/næring og havneformål.5.4.11.1 N1-1A Nordøstvika INytt utbyggingsområde:N1-1A Nordøstvika I utfylling/Industri/Næring med sikringssone (H190_1)Planbeskrivelse Side 15Side355

Områdereguleringsplan Ytre havn – Lille Hjartøy1.1 Formål og innholdUtfylling / Industri / Lager / NæringPlanstatus: KDP Ytre havn; Utfyllingsområde, industri, strandsone1.2 Dagens situasjonUbebygdI området er det en strandeng. Området består av hovedsakelig av morenestrand/grusstrand.1.3 Utredningstema Områdeverdi Konsekvenser ved nyarealbrukNaturverdier og biologiskmangfoldTypisk kystmiljø preget avvær og vindNaturtype B.Utfylling ned til 25m dybde frastrandkant med høyde minimum3,5m over NN1954.Avbøtende tiltakLandskapsopplevelseTallfestet verdi: **StrandsoneTallfestet konsekvens: -1IndustriområdeTallfestet verdi: *Tallfestet konsekvens: 0Fiskeri Ikke kjent Ikke kjentKulturminner og kulturmiljøIngen kjenteIngen kjenteTallfestet verdi: *Tallfestet konsekvens: 0Friluftsliv og rekreasjon Ikke kjent Ikke kjentStenging av farledIngen kjenteTilgang til nytt industriarealmed kai.Tallfestet verdi: *Tallfestet konsekvens: 2Utviklings- ogIngenStort behov for utvikling ogbyggemodningutfylling som vil føre tilTallfestet verdi: *enkeltutslipp.Byggemåte vil måtte avklaresblant annet gjennomgeotekniske undersøkelser.Tallfestet konsekvens: 3For å kunne ta i brukområdet, må adkomst tiløya gjennomføres.Utarbeide miljøoppfølgingsprogramforutsprenging.Bruk avnitroglyserinholdigsprengstoff.Avløpsrør for opptak avspillvann mv.HelseIngen kjenteIngen kjenteMulig justertkonsekvens: 0Behov for ny infrastrukturROS / SamfunnssikkerhetTallfestet verdi: *IngenTallfestet verdi: *Springflo, høyere flomål,havstigning, sterk vind franordøstTallfestet konsekvens: 0Behov for adkomst og VA.Utsprenging av masser.Tallfestet konsekvens: -2Ved sterk vind og stormflo vilmedføre at området ikke kanbetraktes som helårligKrav til høyde på kaisettes til 3,5m overNN1954Tallfestet verdi: **Tallfestet konsekvens: 1Ikke-relevante tema:1.4 Sum konsekvenser Tallfestet verdi: * Tallfestet konsekvens: 11.5 Samlet vurderingMulig justertkonsekvens: +1En nedsprenging av bakenforliggende areal hvor masse benyttes til utfylling med kaianlegg vil kunne gi mulighet for nyenæringsarealer. Det må i front mot hav bygges en steinrygg minimum 3,5 over utfylt areal. Området vil måtte plastres 7mover NN1954 og 8 meter under NN1954 mot nordøst for å sikre mot utvasking av utfylling. Geotekniske undersøkelser mågjennomføres for å bestemme utfyllingsmønster og byggemåte. I forhold til utbyggingsrekkefølge vil N1-1A være avhengigav utsprenging av N1-2.Planbeskrivelse Side 16Side356

Områdereguleringsplan Ytre havn – Lille Hjartøy5.4.11.2 N1-1B Nordøstvika INytt utbyggingsområde:N1-1B Nordøstvika I utfylling/industri/lager/næring med sikringssone (H190_1)1.1 Formål og innholdUtfylling / Industri / Lager / trykkpunktbelastning per m 2 120 t/m 2 .Planstatus: KDP Ytre havn; Strandsone, Friområde1.2 Dagens situasjonUbebygdOmrådet består av hovedsakelig av morenestrand/grusstrand.1.3 Utredningstema Områdeverdi Konsekvenser ved nyarealbrukNaturverdier og biologiskmangfoldTypisk kystmiljø preget avvær og vindNaturtype B.Utfylling ned til 25m dybde frastrandkant med høyde minimum3,5m over NN1954.Avbøtende tiltakLandskapsopplevelseTallfestet verdi: **StrandsoneTallfestet konsekvens: -1IndustriområdeTallfestet verdi: *Tallfestet konsekvens: 0Fiskeri Ikke kjent Ikke kjentKulturminner og kulturmiljø Ingen kjenteIngen kjenteTallfestet verdi: *Tallfestet konsekvens: 0Friluftsliv og rekreasjon Ikke kjent Ikke kjentStenging av farledIngen kjenteFor at området skal kunnes tas ibruk må øya bli landfast.Tallfestet verdi: *Tallfestet konsekvens: 3For å kunne ta i brukområdet, må adkomst tiløya gjennomføres.Utviklings- ogbyggemodningIngenTallfestet verdi: *Stort behov for utvikling ogutfylling som vil føre tilenkeltutslipp.Utarbeide miljøoppfølgingsprogramforutsprenging.Byggemåte vil måtte avklaresblant annet gjennomgeotekniske undersøkelser.Bruk avnitroglyserinholdigsprengstoff.Avløpsrør for opptak avspillvann mv.Tallfestet konsekvens: 2Mulig justertkonsekvens: 0Planbeskrivelse Side 17Side357

Områdereguleringsplan Ytre havn – Lille HjartøyHelseBehov for ny infrastrukturIngen kjenteTallfestet verdi: *IngenTallfestet verdi: *Ingen kjenteTallfestet konsekvens: 0Behov for adkomst og VA.Utsprenging av masser.Negative miljøkonsekvenserTallfestet konsekvens: -2ROS / Samfunnssikkerhet Havstigning, sterk vind franordøstTallfestet verdi: *Ved sterk vind og stormflo vilmedføre at området vil være noeutsatt værmessig.Tallfestet konsekvens: -1Ikke-relevante tema:1.4 Sum konsekvenser Tallfestet verdi: * Tallfestet konsekvens: 11.5 Samlet vurderingEn nedsprenging av bakenforliggende areal hvor masse benyttes til utfylling med kaianlegg vil kunne gi mulighet for nyenæringsarealer. Det må i front mot hav bygges en steinrygg minimum 3,5 over utfylt areal. Området vil måtte plastres 7mover NN1954 og 8 meter under NN1954 mot nordøst for å sikre mot utvasking av utfylling. Geotekniske undersøkelser mågjennomføres for å bestemme utfyllingsmønster og byggemåte. I forhold til utbyggingsrekkefølge vil N1-1B være avhengigav utsprenging av N1-25.4.11.3 N5 NordøstpyntenNytt utbyggingsområde:N5 Nordøstpynten, samt H2 Kaianlegg1.1 Formål og innholdNæring / Industri / Lager / Rigg / DypvannskaiPlanstatus: KDP Ytre havn; Friluftsområde1.2 Dagens situasjonUbebygdOmrådet består i hovedsak av store partier bart fjell og lyngområder. Det er strandeng i et mindre område. Området erbenyttet som hvileområde for fugl. Det er ingen kjente minnesmerker i området.1.3 Utredningstema Områdeverdi Konsekvenser ved ny arealbruk Avbøtende tiltakNaturverdier og biologiskmangfoldTypisk kystområde. Utsprenging av arealTallfestet verdi: ** Tallfestet konsekvens: -1Landskapsopplevelse Delvis nakent berg,mosedekket, strandsoneNedsprenging av areal tilminimum 3,5m over NN1954.FiskeriKulturminner og kulturmiljøTallfestet verdi: *I øvre parti kan det væreområder av arkeologiskverdi.Tallmessig konsekvens: 0Mulige nyere kulturminner blirfjernet.Ikke aktueltTallmessig verdi: *Tallmessig konsekvens: 0Planbeskrivelse Side 18Side358

Områdereguleringsplan Ytre havn – Lille HjartøyFriluftsliv og rekreasjonIngen kjenteIngen kjenteStenging av farledTallmessig verdi: *Ingen kjenteTallmessig verdi: *Tallmessig konsekvens: 0For at området skal kunnebenyttes til avsatt formål, må øyagjøres «landfast».Utviklings- ogbyggemodningHelseIngenTallfestet verdi: *Ingen kjenteTallmessig konsekvens: +3Stort behov for utsprenging ogutvikling som vil kunne føre tilenkeltutslipp. Byggemåte vilmåtte avklares blant annetgjennom geotekniskegrunnundersøkelser.Negative miljøkonsekvenser.Tallfestet konsekvens: 3Ingen kjenteUtarbeide miljøoppfølgingsprogramforutsprenging.Bruk av nitroglyserinholdigsprengstoff.Mulig justert konsekvens:0Behov for ny infrastrukturTallfestet verdi: *IngenTallfestet konsekvens: 0Behov for adkomst, kai og VA.ROS / SamfunnssikkerhetTallfestet verdi: *Havstigning, sterk vindfra sørvestTallfestet verdi: **Tallfestet konsekvens: -2Ingen kjenteTallfestet konsekvens: -1Ikke-relevante tema:1.4 Sum konsekvenser Tallfestet verdi: * Tallfestet konsekvens: +21.5 Samlet vurderingKrav til minimum høydepå settes til 3,5m overNN1954Mulig justert konsekvens:0En nedsprenging av arealet hvor masse benyttes til utfylling vil kunne gi mulighet for nye næringsarealer. Området anses åha liten verdi slik det nå fremstår, men vil være attraktivt som industriareal/lagerområde for tyngre industri. I enutbyggingsmessig rekkefølge, vil N5 det første som planlegges utsprengt/utbygd.5.4.11.4 V1-2/BR1/V1-3/L AdkomstløsningNytt utbyggingsområde:V1-2/BR1/L Industrivei, gang- og sykkelvei, bro, sykkelparkering med tilhørende annen vegareal1.1 Formål og innholdVegformål, bro, gang- og sykkelsti, sykkelparkering, snuplass1.2 Dagens situasjonStrandsone / Ubebygd / Friluftsformål /HavneformålPlanstatus: KDP Ytre havn; Vegformål, FriluftsformålPlanbeskrivelse Side 19Side359

Områdereguleringsplan Ytre havn – Lille Hjartøy1.3 Utredningstema Områdeverdi Konsekvenser ved ny arealbruk Avbøtende tiltakNaturverdier og biologiskmangfoldUtsprenging av areal,utskjæring og utfyllingfor veibaneVegformålTallfestet konsekvens: +1Tallfestet verdi: *Landskapsopplevelse IngenBro/vegformålFiskeriKulturminner og kulturmiljøTallfestet verdi: *Ankringsmerker,innrissede merker menikke vernet.Tallmessig verdi: *Tallmessig konsekvens: 0Bortfall av kulturminner, søkefrigivelse.Tallmessig konsekvens: 0Ikke aktueltFriluftsliv og rekreasjonIngen kjenteIngen kjenteStenging av farledUtviklings- ogbyggemodningTallmessig verdi: *Ingen kjenteTallmessig verdi: *IngenTallfestet verdi: *Tallmessig konsekvens: 0Broløsning vil delvis stengefarled i Nyholmsundet. Båterhøyere enn 4,5 meter vil ikkekunne passere under bro.Tallmessig konsekvens: -2Behov for byggemodning ogutvikling som vil kunne føre tilenkeltutslipp. Negativemiljøkonsekvenser.Tallfestet konsekvens: +1Merking av hovedfarled iHjartøysundet tilhurtigbåtfarled. Omgjørebiled i Nyholmsundet tilkommunalt havnefarvann.Mulig justert konsekvens:0Utarbeide miljøoppfølgingsprogramforutsprenging.Bruk av nitroglyserinholdigsprengstoff.HelseIngen kjenteIngen kjenteBehov for ny infrastrukturROS / SamfunnssikkerhetTallfestet verdi: *IngenTallfestet verdi: *Havstigning, sterk vindfra sørvestTallfestet verdi: *Tallfestet konsekvens: 0Broløsning, utsprenging avfjellparti, bygging av industriveimed gang- og sykkelløsning,Tallfestet konsekvens: -1Ingen kjenteTallfestet konsekvens: -1Ikke-relevante tema:1.4 Sum konsekvenser Tallfestet verdi: * Tallfestet konsekvens: +11.5 Samlet vurderingKommunal avløp underbakke, fjernvarme underbakkenivå, elektrifiseringunder bakkenivåMulig justert konsekvens:0Krav til minimum høydepå settes til 3,5m overNN1954Mulig justert konsekvens:0Utskjæring av fjellparti og utfylling i sjø vil bli et synlig naturinngrep særlig synlig fra Kvalvika. Tiltaket vil ikkeberøre profil mot sentrum i særlig grad og vil bli skjult av sildoljefabrikk, fremtidig fjernvarmeanlegg og kollen påBurøya. Alternativ bro direkte til N5 uten utskjæring. De kulturminner som er i det aktuelle området vil falle bort enteni utfylling eller i utsprenging. Kulturminnene er ikke vernet, men det bør søkes frigivelse av disse kulturminnene. Sett iforhold til at områdereguleringen tar sikte på å sprenge ut N5 vil anleggelse av vei til Lille Hjartøy være en forlengelseav denne utsprengingen på N5. Man vil kunne sprenge ut areal etter behov, man vil kunne fylle ut N1-1A og B etterbehov suksessivt fra N5 og N2-1. En annen fordel er at man får et klart startpunkt for industriområde hvor inngangsporti dagen kan etableres i henhold til ISPS og OLF sine retningslinjer. Massene som sprenges ut vil kunne benyttes somutfylling under industrivei. Imidlertid må det gjennomføres geotekniske undersøkelser for å sikre brohodene.Planbeskrivelse Side 20Side360

Områdereguleringsplan Ytre havn – Lille Hjartøy5.4.11.5 D1 Tørrdokk/SlipNytt utbyggingsområde:D1 Tørrdokk/slip1.1 Formål og innholdSkipsverft / Tørrdokk / Slip1.2 Dagens situasjonUbebygd / Strandsone1.3 Utredningstema Områdeverdi Konsekvenser ved ny arealbruk Avbøtende tiltakNaturverdier og biologiskmangfoldIngen kjenteUtsprengning av arealTallfestet verdi: * Tallfestet konsekvens: -1Landskapsopplevelse Strandsone, naken berg idagen, lyng og mose,Ingen kjenteTallmessig konsekvens: 0Tallfestet verdi: *FiskeriIkke aktueltKulturminner og kulturmiljø Ingen kjenteIngen kjenteFriluftsliv og rekreasjonTallmessig verdi: *Ingen kjenteTallmessig konsekvens: 0Ingen kjenteTallmessig verdi: *Tallmessig konsekvens: 0Stenging av farledIngen kjenteFor at området skal kunnebenyttes til avsatt formål, må øyagjøres «landfast».Utviklings- ogbyggemodningHelseTallmessig verdi: *IngenTallfestet verdi: *Ingen kjenteTallmessig konsekvens: +3Stort behov for utsprenging ogutvikling som vil kunne føre tilenkeltutslipp.Byggemåte vil måtte avklaresblant annet gjennom geotekniskeundersøkelser.Negative miljøkonsekvenser.Tallfestet konsekvens: +2Ingen kjenteUtarbeide miljøoppfølgingsprogramforutsprenging.Bruk av nitroglyserinholdigsprengstoff.Mulig justert konsekvens:0Tallfestet verdi: *Tallfestet konsekvens: 0Behov for ny infrastrukturIngenTallfestet verdi: *Behov for adkomst og VA.Tallfestet konsekvens: 0Nedsprenging av områdevil gi ytterlige steinmassersom vil måtte fjernes fraområdet.ROS / SamfunnssikkerhetIngen kjenteIngen kjenteTallfestet verdi: ** Tallfestet konsekvens: 0Ikke-relevante tema:1.4 Sum konsekvenser Tallfestet verdi: * Tallfestet konsekvens: +2Planbeskrivelse Side 21Side361

Områdereguleringsplan Ytre havn – Lille Hjartøy1.5 Samlet vurderingEn mulig utvikling til tørrdokk/skipsverft vil være positiv for næringslivet i Bodø generelt. Videre vil tiltaket værepositivt i forhold til området avsatt til riggvedlikehold vil en tørrdokk være et godt supplement til slik virksomhet. Enplassering i Samuelsvika vil kunne være utfordrende med hensyn til båttrafik i hovedled. Det bør vurderes å høyneporten til 4m over NN1954 for å hindre vann å komme inn i tørrdokken. En tørrdokk bør primært legges med port utmot Hjartøysundet.5.5 Konsekvenser – Bygg og investeringsbeløpBlant de elementer som vurderes er bygninger over 15 000m 2 og investeringer over 500 millionerkroner.Hensyn til bygningers størrelse anses ikke å ha særlig negativ konsekvens for en mulig utbyggingav Lille Hjartøy. Samlet per utbyggingsområde vil store bygg ha en positiv konsekvens for en muligutbygging at bygg kan være over 15 000 m 2 da foreslått bruk krever store bygninger samt at dettevil være arealbesparende. Det er normal praksis i Bodø kommune at områder med formål næringhar 100 % BYA, som muliggjør fortetting og god utnyttelse av arealene. 100 % BYA vil væregjeldende for næringsarealer i områdereguleringen av Ytre havn – Lille Hjartøy. Det vil væreusikkert om behovet for bygg over 15 000m 2 vil være aktuell for alle aktører som kunne tenke seg åetablere seg på Lille Hjartøy. Imidlertid vet man at dersom noen aktører innen verft, subsea ellerrigg ønsker å etablere seg på Lille Hjartøy vil behovet for store bygg være til stede. For å ha frihettil å kunne tillate slike bygninger, bør det i bestemmelsene tillates lager og industrihaller over15 000m 2 . Byggehøyde må imidlertid ikke overstige kote 58,3m over NN1954 pga. høyde overdette vil innvirke på innflyvning til Bodø lufthavn. Ei heller bør det bygges slik at landskapsfasademot vest og mot byen endres.Selve utbyggingen av Lille Hjartøy vil ha en kostnad som overstiger terskelverdi forkonsekvensutredning, 500 millioner kroner. Samlet sett i forhold til konsekvenser for BodøKommune og Bodø havn KF vil en utbygging av Lille Hjartøy med adkomst være en økonomiskbelastning på kort og mellomlang sikt med svært høy risiko. Dette begrunnes med at steinkvalitetenrepresenterer en svært stor investering som med stor sannsynlighet Bodø kommune og Bodø havnKF ikke vil kunne beregne få tilbakebetalt investeringen i løpet av avskrivningstiden.Kommunedelplan for Ytre havn forutsatte at salg av masser skulle bidra til å dekkeinvesteringsutgiftene ved utvikling av Lille Hjartøy. Denne forutsetningen viser seg ikke å holdestikk da steinkvaliteten er dårligere enn antatt og er i hovedsak kun egnet som fyllmasse.Steinmassene representerer i denne sammenheng en utgift og ikke en inntekt – noe som gjørprosjektet til et mulig tapsprosjekt i forhold til de store investeringene dette representerer.Avskrivningstid vil normalt være 50 år.5.6 NæringslivDet har vært gjennomført flere møter med ulike aktører for å kunne vurdere konsekvensene av enmulig utbygging av Lille Hjartøy. I tillegg har fellesorganisasjoner for fiskeri, næringsliv ogarbeidstakere vært kontaktet for å be om innspill i forhold til konsekvenser av en mulig utbyggingav Lille Hjartøy.Spørsmålet om arbeidsplasser i området kan ikke belyses på en enkel måte. Dette skyldes bådetidsperspektivet for ferdigstilling av området og muligheten for plassering av virksomheter med heltspesielle behov. Områdereguleringen tar sikte på å regulere Lille Hjartøy innenfor industri, verft,maritim industri, lager og havnerelatert virksomhet. I dette ligger også mulighet innenfor offshoreog onshore virksomheter – eksempelvis subsea, rigg mv – som kan gi betydelige arbeidsplasser,Planbeskrivelse Side 22Side362

Områdereguleringsplan Ytre havn – Lille Hjartøybåde helårige og sesongbetont. Sesongbetonte arbeidsplasser vil være tilknyttet rigg ogriggvedlikehold. Vedlikeholdsarbeider med rigg har normalt en lengde i tid på 3 måneder, og er tildels meget høy grad av arbeidsplassintensiv virksomhet. I disse periodene vil det være behov formidlertidig arbeidskraft og for pendling. I slike perioder vil det være behov for å kunne haboligrigger/-flåter i nærheten av Lille Hjartøy. Det vil da være behov for transport mellomboligrigg/-flåte og riggområde for befraktning av personell. Eksempel innen subsea vilventilvedlikehold kunne gi helårsarbeid til flere personer – avhengig av kontrakt med operatørerinnen offshore virksomheter. Bygging av subsea konstruksjoner vil medføre høy andelarbeidsplassintensiv virksomhet i lengre perioder fra 1 til 3 år – med anslagsvis 20 til 500 personer.Bygging av rigg vil medføre svært høy andel arbeidsplassintensiv virksomhet i lengre periode fra 1til 2 år – med anslagsvis 200 til 1000 personer. Denne type maritim industri, subsea, rigg og verft,krever ulike typer kompetanse – alt fra håndlangere til spesialister.Som eksempel innenfor riggvedlikehold har Tromsø havnevesen beregnet omsetning for 1 rigg i enperiode på tre måneder til å være om lag 50 millioner kroner. I dette ligger bevertning, overnatting,service, varehandel, havneavgift mv. I rapport utarbeidet av Rystad Energy (2012) om«aktivitetsnivået innenfor olje og gass i Nord-Norge på lang sikt» tilsier at dersom Nordland VIgjenåpnes, og Nordland VII og Troms II åpnes for oljeboring, vil det være høy aktivitet innenfornærområdet til Bodø og Saltenregionen. Med nærområde menes det her et område innenfor 160nautiske mil fra Bodø. Anslagsvis vil det være opp mot 30 oljerigger tilstede – hver oljerigg måsertifiseres hvert 5. år. Landsdelen har ikke per i dag nok kapasitet eller tilgjengelige arealer for åkunne betjene en slik mengde rigger og det vedlikeholds-/sertifiseringsbehov disse har.I de nye områdene i Norskehavet og Barentshavet vil sannsynligheten for økt bruk av ulikesubsealøsninger være stor. Per i dag har Bodø bare noen mindre selskaper som kan være aktuellinnenfor et slikt segment. Imidlertid har Bodø noen større virksomheter som Rapp Hydema AS,Elektro AS og Bomek Consulting AS som er rimelig stor innenfor leveranser til olje- oggassindustrien.5.7 Kommunikasjon, veg og trafikkDet har vært møter med aktører innenfor transportnæring både til havs og til lands for å få vurdertkonsekvensene for en mulig utbygging av Lille Hjartøy. I kapittel 5.9 beskrives trafikksikkerhetenfor områdereguleringsplan Ytre havn – Lille Hjartøy.Det er vurdert at antall trafikkerende kjøretøy vil øke – beregnet til 500 ÅDT. Videre viltilretteleggelse av tursti på Lille Hjartøy medføre økning i besøk til området.Som avbøtende tiltak for å få en begrensning i bilbruk til fasiliteter i Ytre havn – Lille Hjartøy vildet være aktuelt å starte opp passasjertransport fra Molorota til Nyholmen og til Kvalvikodden bådesom i form av buss- og båtalternativ. I tillegg må det etableres busstopp langs traseen ogoppstillingsplass for buss ved Nyholmen skanse.Eksisterende industrivei må oppgraderes og opprustes for å kunne ta imot den økte trafikken tilområdet. Industrivei bør legges ut av fabrikkområdet til Bodø sildoljefabrikk da dette medfører farefor både trafikkerende internt på fabrikkområdet og trafikanter til og fra Nyholmen. Den øktetrafikkmengden vil hovedsakelig være til og fra Lille Hjartøy, men det vil også være økning itrafikk til Nyholmen.Det må etableres minimum fortau langs eksisterende industrivei – og helst separat gang ogsykkelvei langs hele strekningen. Dette for å sikre gående og syklister på best mulig måte. Det måPlanbeskrivelse Side 23Side363

Områdereguleringsplan Ytre havn – Lille Hjartøyvidere etableres overgang til tursti fra gang- og sykkelveg med sykkelparkering da det antas attilretteleggelse av tursti på Lille Hjartøy vil være attraktivt for byens befolkning.Utfordringen med adkomstløsning til Nyholmen fra Valen vil være tankanlegget på Burøya oghvordan man skal kunne etablere industrivei med gang- og sykkelveg. Mellom tankanlegg ogBurøyveien 20 til 26 er det svært trangt – hvor muligheten for etablering av gang- og sykkelvei ermulig gjennom å sprenge bort et mindre område. Imidlertid må man sikre seg mot at denneutsprengingen ikke forringer sikringsinstallasjonene for tankanlegget.I forbindelse med etablering av fjernvarmeanlegg på Burøya, vil det være behov for en trase forfjernvarmerørledning. Bodø Energi/Bodø fjernvarme har behov for 2 rør av 1 meter i diameter.Videre har kommunalteknisk kontor signalisert at det er behov for å utbedre ledningsnett for vannog avløp i dette området. Dersom man anlegger ny gang- og sykkelvei, vil ny rørgate for vann,avløp og fjernvarme kunne legges under gang- og sykkelveien.5.8 Stenging av biledDet er blitt gjennomført møter med berørte aktører i forbindelse med områdereguleringens intensjonom helt eller delvis stenging av farled i Nyholmsundet.Ved helt eller delvis stenging av farled må området omklassifiseres til kommunalt sjøareal oghovedled i Hjartøysundet utrustes som hurtigbåtled. Kystverket er avgjøringsmyndighet.Ved delvis stenging av farled med bro vil det være fare for kollisjon mellom bro og båt. Det vil kunvære mindre båter som kan trafikkere leden ved denne adkomstløsningen. Som et avbøtende tiltakmå bro merkes og belyses godt – da også belysning på undersiden.Det vil være fare for kollisjon mellom større fartøy i Hjartøysundet. Som avbøtende tiltak må det ensikres god beredskap og god overvåkning i hovedleden. Siden det planlegges kai fra Samuelsvika tilNordøstpynten hvor båter vil ligge til kaiene – med fare for å få store bølger fra trafikkerende skipved høy fart – slik at vil det måtte innføres fartsbegrensninger i Hjartøysundet. I tillegg vil det måtteinnføres fartsbegrensning i Nyholmsundet.Større fartøy som fiskebåter, seilbåter, ferger, hurtigbåt, hurtigrute, frakteskip mv – dvs båter medhøyde over 4 meter vil enten måtte benytte hovedleden i Hjartøysundet eller gå utenfor StoreHjartøy. Ved dårlig vær vil hovedleden i Hjartøysundet måtte benyttes for trafikk til og fra nord.Ved godt vær vil større fartøy kunne gå rundt Store Hjartøy.Helt eller delvis stenging av Nyholmsundet vil medføre både økning i kostnader og økning itidsforbruk for skipstrafikken. Blant annet vil en av kostnadsfaktorene som vil øke, er øktdrivstofforbruk. Økt drivstofforbruk vil også medføre økning i klimagasser.For fritidsbåter vil en delvis stenging av farled i Nyholmsundet føre til begrensning i ferdsel.Begrensingen vil være høyde under bro.Miljøundersøkelse utført av Rambøll AS/Ecofact AS viser at stenging av Nyholmsundet medmolo/utfylling medfører forringelse av vannkvaliteten i et nytt midtre havnebasseng. Avbøtendetiltak som vil bidra til å holde vannkvaliteten på et akseptabelt nivå i en ny midtre havn, ergjennomstrømning i molo/utfylling da med en 300meter bro jamfør anbefaling fra Norconsult AS.Tilsvarende avbøtende tiltak vil være aktuelt dersom det velges utfylling mellom Langskjæret ogLille Hjartøy istedenfor bruforbindelse.Planbeskrivelse Side 24Side364

Områdereguleringsplan Ytre havn – Lille HjartøyJamfør gjennomstrømningsanalyse utført av Sintef As anbefales det ikke å fylle ut mer en 40 % avvolumet mellom Lille Hjartøy og Langskjæret. Det settes som maksimal utfyllingsgrad på 40 % idette aktuelle området i forbindelse med adkomstløsning. En større utfyllingsgrad vil påvirkegjennomstrømning og vannkvalitet på en uakseptabel måte.Oppsummert vil avbøtende tiltak være ved helt eller delvis stenging av biled i Nyholmsundet være:- Omklassifisering av farled til kommunalt sjøareal- Merking av hovedled tilsvarende hurtigbåtmerking- Økt beredskap og overvåkning av hovedled- God merking av bro og utfyllinger- Belysning av bro både fra undersiden og oversiden- Innføring av begrensning i høyde under bro- Innføring av fartsrestriksjoner i hovedled og i Nyholmsundet- Maksimal utfyllingsgrad settes til 40 % mellom Lille Hjartøy og Langskjæret5.9 TrafikksikkerhetTrafikksikkerhet vurderes for adkomstløsningen fra Valen til Lille Hjartøy i dette kapitlet.ÅDT er beregnet til 500Basis for analysen er industrivei med gang- og sykkelløsningAdkomstløsning:Industrivei med gang- og sykkelvei fra Valen til Lille Hjartøy. Kryss ved Langskjæret med bro medgang- og sykkelvei til Lille Hjartøy. Snuplass ved broenden på Lille Hjartøy som vil fungere somstoppunkt for besøkende. Ved adkomst til land på Lille Hjartøy anlagt tursti til steinalderboplass ogvidere til sørvestenden av Lille Hjartøy som en forlengelse av Havnepromenaden.Utfordringer:Det vil være en rekke utfordringer knyttet til trafikksikkerhet i forbindelse med en utbygging avLille Hjartøy. Blant annet vil det være følgende trafikale utfordringer:- Kryss på Langskjæret og til Lille Hjartøy- Syklende og gående langs industrivei- Gående og syklende til Steinalderboplass med mulig kryssing av vei- Sykkelparkering til Steinalderboplass- Besøkende til Nyholmen skanse- Fiskeoljefabrikk- Sterk vind- TungtrafikkmengdeUtfordringenes risiko vil i hovedsak kunne reduseres med god tilrettelegging, oppmerking og ved åskille syklende og gående. Imidlertid vil sterk vind være vanskelig å redusere virkningene av utenstørre kostnader – og tiltakene vil både kunne virke mot sin hensikt og vil da være mindre nyttig.Transport inn og ut fra virksomheter på Lille Hjartøy vil i hovedsak være tungtrafikk. Det erberegnet en transportmengde på 500 ÅDT. En slik mengde tungtrafikk vil med rimelig storsannsynlighet gi utfordringer for vedtatt hovedvegløsning fra RV80 til Lille Hjartøy som kan gigrunnlag for å se på nytt på fremtidig forbindelse til RV80. Rundkjøringen i Sjøgata vil få en størrebelastning og vil med rimelig stor sannsynlighet skape lengre trafikkø ut og inn til sentrum. EnPlanbeskrivelse Side 25Side365

Områdereguleringsplan Ytre havn – Lille Hjartøymulig løsning for å bøte på en slik utvikling vil være å tillate tungtrafikk via Kirkeveien ogNordstrandveien. Imidlertid vil dette være en ugunstig løsning da tungtrafikk vil gå gjennombeboelsesområder. En annen løsning vil være å bygge om rundkjøringen på Snippen og bygge nyvei fra Snippen til Jernbaneveien – enten under bakke eller med broløsning over jernbanesporet.Inne på selve industriområdet på Lille Hjartøy vil det måtte etableres trafikkmessige tiltak somsikrer god HMS. Det bør stilles krav til detaljregulering for industriområdene på Lille Hjartøy hvortrafikksikkerhet vil være et av temaene som tas opp til diskusjon.En omlegging av vei fra Valen til Nyholmen utenfor området til sildoljefabrikken vil forbedretrafikksikkerheten for myke trafikanter betraktelig. Dette gjelde både for arbeidere tilknyttetsildoljefabrikken og for myke trafikanter som skal til og fra området. Gjennomgangstrafikk iområdet til sildoljefabrikken er en ugunstig løsning da dette innebærer til dels stor risiko fordiområdet er uoversiktlig. Med uoversiktlig menes forhold som at arbeidere går fra den enebygningen til den andre, varer fraktes fra den ene bygningen til den andre, gjennomgangstrafikkbåde av bil og myke trafikanter. Utkjøring fra sildoljefabrikken etter en omlegging bør skje franordsiden da trafikk inn til sildoljefabrikk og til tankanlegg vil gå i retning fra og til sentrum.Utkjøringen vil måtte tilrettelegges slik at krav til siktlinjene er oppfylt. Det bør vurderes åigangsette reguleringsarbeid for omlegging av vegtrase ut av området til sildoljefabrikken.Områdereguleringen tilrettelegger for myke trafikanter med egen gang- og sykkelvei. Dettilrettelegges separate felt for hver gruppe fotgjenger og syklende. En slik løsning er det optimaleog vil bidra til å redusere faren for skade mellom gruppene. En delt løsning innebærer at gang- ogsykkelveibredden måtte være minimum 4 meter – hvor man skiller syklende og gående, samt skillerkjøreretning for syklende. I enkelte områder, da særlig mellom Burøyveien 20 og tankanlegget, vildet være vanskelig å oppnå denne løsningen – men i disse områdene må minimumsbredden være 3meter og fysisk avskilt fra kjørebane.Når det gjelder besøkende til steinalderboplass og til Nyholmen skanse må det etableressykkelparkering på et egnet sted slik at man reduserer risiko for uhell. Dette gjelder spesieltbesøkende til steinalderboplass på Lille Hjartøy.5.10 Summarisk vurderingTotalt sett vil en utbygging av Lille Hjartøy med adkomst fra Langskjæret bety en positiv mulighetfor Bodø kommune – imidlertid vil en utbygging ha store økonomiske konsekvenser for kommunenpå kort og mellomlang sikt. Utfordringen med utbygging av Lille Hjartøy vil være uttak av og brukav steinmasser. Noe av steinmassene kan benyttes til utfylling og landvinning på aktuelleutfyllingsområder på Lille Hjartøy – imidlertid er det totale masseuttaket av en slik størrelse atalternativer må finnes. Ved årlig behov for fyllmasse i Bodø kommune, vil det ta nærmere 200 årfør at hele området er utsprengt. Veiforbindelse til Lille Hjartøy er utslagsgivende for en utbyggingog utvikling av Lille Hjartøy. Det må gjennomføres geotekniske analyser og undersøkelser for åsikre seg mot utrasing av utfyllinger – både for utfyllingsområder og broløsning. Veiforbindelsenvil imidlertid bety en helt eller delvis stenging av biled i Nyholmsundet som innebæreroppgradering av hovedled i Hjartøysundet til hurtigbåtstandard. Denne kostnaden må tas med iutviklingskostnadene for Lille Hjartøy.6.0 Planprosess og medvirkningHer beskrives tidsrammen for planarbeidet: Oppstart, annonsering, tidspunkt for høring mv. Her tasogså inn møter som har vært avholdt i saken og hvordan informasjon og medvirkning i forhold tileksterne parter har vært gjennomført.Planbeskrivelse Side 26Side366

Områdereguleringsplan Ytre havn – Lille Hjartøy6.1 GenereltPlanprosessen er lagt opp etter Plan- og bygningsloven av 2008.Områderguleringen av Ytre havn – Lille Hjartøy ble første gang annonsert med oppstart den29.10.11 med høringsfrist 10.12.11 da uten planprogram. Områdereguleringen ble deretter endret ihenhold til innspill som medførte annonsering med oppstart med planprogram den 30.06.12.Planprogrammet ble sendt ut på høring med 6 ukers høringsfrist og ble vedtatt av komite for plan,næring og miljø 6. september 2012. Den vedtatte planprosessen er lagt til grunn for utarbeidelsen avplanforslag. Planprogrammet klargjorde premisser og rammer for planarbeidet, herunder hvilkeforhold som skulle utredes og/eller beskrives nærmere i forhold til planforslaget.Planforslaget ble deretter utarbeidet som neste fase i planprosessen med planbeskrivelse medkonsekvensutredning, plankart og bestemmelser, og deretter saksfremstilling. Planforslaget medtilhørende forslag til plankart, planbestemmelser og planbeskrivelse med KU ble etter ferdig utredetforslag, sendt opp til politisk behandling før utsendelse til offentlig høring med 6 ukers høringsfrist.De innspill og merknader som kom inn innen høringsfristens utløp, ble behandlet i saken. Allevesentlige virkninger av planforslaget er gjort rede for. Planforslaget ble behandlet administrativt ogforelagt de politiske organer i kommunen på ordinær måte.6.2 SpesieltRegelverket om konsekvensutredninger sikrer at man i store og viktige plansaker får en bredmedvirkning i hele planprosessen. Selv om det ikke skulle gjennomføres konsekvensutredning(KU) for hele denne områdereguleringen, ble det valgt å kjøre en planprosess med KU. Gjennomhøring av plan for reguleringsarbeidet ble det gitt anledning til å påvirke hvilke spørsmål som varviktige og burde utredes, og i den videre saksgang hvor det endelige planforslaget skulle behandlesadministrativt og politisk, har det også være en åpen prosess, ihht saker etter plan- ogbygningsloven.Den første høringsperioden falt i mai til juni 2012 (planprogram for reguleringsarbeidet).Planprogrammet ble annonsert i avisen Nordland og kommunens nettside. Videre ble de berørteparter blitt tilskrevet per post. Vedtak av planprogram ble gjort i september 2012. Det har blittavholdt flere møter om planen på ulike arenaer – i tilfelle at det var arrangert åpne møter om planen,ble dette blitt annonsert – for å informere om tiltaket og for å få innspill til områdereguleringen:Hvor Tid KommentarBodø Næringsforum 17.04.2012 Foredrag om planer for Ytre havn –Lille HjartøyOdd Fellow 19.04.2012 Foredrag om planer for Ytre havn –Lille HjartøyStatoil 08.05.2012 Møte om Aasta Hansteen ogmuligheter for Bodø/-regionMøteplass Salten 24.05.2012 OrienteringsmøteNorsea Group 05.06.2012 Informasjonsmøte og drøfting omplaner for Ytre havn – LilleHjartøyAsco, Tananger 11.06.2012 Informasjonsutveksling og drøftingi forhold til planer for Ytre havn –Lille HjartøyNordasfalt / Økonomistyring 28.06.2012 Drøftingsmøte om Kvalvikoddenog presentasjon om tanker forutvikling av deres områdePlanbeskrivelse Side 27Side367

Områdereguleringsplan Ytre havn – Lille HjartøyBodø Rotary Club 17.07.2012 Foredrag om planer for Ytre havn –Lille HjartøyBrukerkonferanse 20.08.2012 Informasjonsmøte med brukere avbiled/Nyholmsundet og KystverketMøteplass Salten 21.08.2012 Informasjonsmøte om utviklingen iprosjektetNorstone / Nordasfalt 23.08.2012 Informasjonsmøte og drøfting ommulig fremtidig utvikling av LilleHjartøyPlanbeskrivelse Side 28Side368

PLANBESTEMMELSER FOR OMRÅDEREGULERING FOR YTRE HAVN – LILLEHJARTØY, PLANID 1282Dato for siste behandling i komite for plan, næring og miljø den ……………………Vedtatt av bystyret i møte den Under K. Sak nr.…………………………………………………………………………………………formannskapssekretær-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------PLANBESTEMMELSER§ 1 Fellesbestemmelser§ 1.1 Bestemmelsene gjelder for områdeplanen ”Ytre havn – Lille Hjartøy”, slik det er vist i plankartet medplanID 1282.§ 1.2.a Hovedmål:Hovedmålet med planen er tilrettelegging for næringsutvikling og åpning for utbygging på LilleHjartøy med adkomstløsning via Langskjæret.§ 1.2.b Området reguleres til følgende formål:1. Faresoner: Sone med særlige hensyn (H370_1) høgspentledningForslag til bestemmelser for områderegulering Ytre havn – Lille Hjartøy 02.04.2013 1 av 5Side369

2. Bebyggelse og anlegg (PBL § 12 5.ledd nr.1): Lager i fjell (FH) Råstoffutvinning/industri/lager (N1-2 til og med N4) Utfylling/industri/lager (N1-1 og N2-2) Råstoffutvinning/næring/industri/ (N5) Tørrdokk (D1)3. Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur: Industriveg med gang- og sykkelveg (V1-1 og V1-3) Bro med gang- og sykkelveg (V1-2) Kaianlegg/roro-kai (H1-H3) Kulvert/Rørgate (KR1 til og med KR3) – under bakkenivå Fjernvarmerørgate (FV1 til FV3) – under bakkenivå Annen vegformål (AV, AV1, AV2, L)7. Grønnstruktur (PBL § 12 5.ledd nr.3): Friområde (F1 til F3) Tursti (TU1) Steinalderboplass B730_1 og B730_28. Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone: Skipsled - Dobbelfarled med fartsbegrensning – Hjartøysundet (FA1) Sikringssone mot sjø og vind (H190_1)9. Hensynssone: Areal ved siden av skipsled for å sikre mot etablering av virksomheter som kan medførefare/ulempe for skipstrafikken (H190_2 Annen sikringssone)10. Båndleggingssone: Båndleggingssone B730_1 og B730_211. Sikringssone: S190_1, S190_2 og S190_3§ 1.3 Skulle det dukke opp under arbeid i marken gjenstander eller andre levninger som viser eldre aktivitet iområdet, må arbeidet stanses og kulturavdelingen i Nordland Fylkeskommune og Sametinget varsles ihenhold til Kulturminneloven § 8, 2. ledd.§ 1.4 Ledninger i grunn må ivaretas ved arbeid i marken.§ 1.5 Konsekvensutredning for kommunedelplan Ytre havn skal følge områdereguleringen for «Ytre havn –Lille Hjartøy» og være førende for terrengarbeidet i området. Plassering av bygg og trafikkarealer i dissedokumentene er kun vist som en illustrasjon som en mulig løsning og er ikke bindende for reguleringsplanen.§ 1.6 Støy fra bygge- og anleggsvirksomhet skal håndteres i samsvar med Miljøverndepartementetsretningslinjer i T-1442 kapittel 4.§ 1.7 Universell utforming skal ivaretas der dette er hensiktsmessig og fysisk mulig.§ 1.8 Det stilles krav til estetikk i utforming av bygg, installasjoner og tekniske innretninger. Det stillesvidere krav til inngjerding og skjerming av næringsområder mot Hjartøysundet. Dette avklares ibyggesøknad/rammesøknad. Det stilles krav til hindringsinstallasjon mot rovdyr som rev, mår mv skal kunnekomme seg til Lille Hjartøy ved bro.§ 1.9 Arealbruken innenfor planens avgrensning, med tilhørende bestemmelser er juridisk bindende.Forslag til bestemmelser for områderegulering Ytre havn – Lille Hjartøy 02.04.2013 2 av 5Side370

§ 2 Bebyggelse og anlegg§ 2.1 I områdene N1-1 til og med N4 tillates det etablert industribygg med tilhørende anlegg for forretning,lagervirksomhet, industri, mekanisk verksted, skipsverft, maritim virksomhet, subsea og verksted medtilhørende kontorer. Det kan etableres parkeringsareal for tyngre kjøretøy. Område N5 avsettes til formålnæring / industri / lager. Industriområdene med kaianlegg på Lille Hjartøy skal sikres i henhold til krav forISPS og OLF retningslinje 091. Det tillates masseuttak i områdene N1-1 til N5. For områder regulert tillager/ industri skal kontordelen tilknyttet dette, være underordnet hovedformålet og ha en funksjonelltilknytning til dette. Med det menes at andelen kontorflate skal være mindre enn arealet på bakkeplan tillager/ industri for hver virksomhet i bygget.§ 2.2 Utnyttelsesgrad i områdene N1-1 til og med N5 settes til % BRA = 100 %. Maks høyde for N1-1 til N4settes til 55 m mønehøyde/gesimshøyde over gjennomsnittlig planert terreng, dog ikke over fasadehøyde forF1 mot sentrum. Mindre bygningsdeler som heis-, trappehus, ventilasjonsanlegg eller lignende kan liggeinntil 3 m over tillatte byggehøyde, men dog ikke over kote 58 meter over NN1954. For N5 settes maksimalindustri-/lagerbygningsstørrelse til 15 000m 2 per bygg. Der byggegrenser ikke er vist på plankart er desammenfallende med formålsgrensen.§ 2.3 Parkeringsplasser skal etableres i henhold til enhver tid gjeldende parkeringsvedtekt for Bodøkommune. Dette skal dokumenteres i byggesøknad/rammetillatelse.§ 2.4 Ved utbygging av nybygg skal det tilrettelegges for forsyning av vannbåren varme. Der det kandokumenteres annen løsning for utnyttelse av fjernvarme, må alternativ løsning dokumenteres ibyggesaken/rammetillatelsen for godkjenning av bygningsmyndigheten. Innenfor konsesjonsområdet forfjernvarmeanlegg har alle tilknytningsplikt til fjernvarmenettet. Det kan imidlertid gjøres unntak fratilknytningsplikten der det kan dokumenteres at alternativ til tilknytning til fjernvarmeanlegg vil væremiljømessig bedre.§ 2.5 Det tillates etablert fjellhaller (FH) på Lille Hjartøy under område avsatt til naturområde forutsattgodkjent teknisk detaljplan. Fjellhallene skal ha adkomst fra område avsatt til kombinert bebyggelse oganleggsområde/industriområde/næringsområde N3.§ 2.6 Utfyllingen på område N1-1(H190_1) skal sikres mot nordøst med plastring -8m til +7m i forhold tilNN1954.§ 2.7 Det tillates etablering av tørrdokk i område D1. Størrelse på tørrdokk settes til lengde 150m x bredde90m og dybde inntil 25m. Størrelse kan fravikes +/- 20 % og avklares i byggesøknad/ rammetillatelse. Detkreves detaljreguleringsplan for D1. Det tillates etablering av slip/båtopptrekk ved siden av tørrdokk D1. Detkreves detaljreguleringsplan for slip/båtopptrekk.§2.8 Bestemmelsesområder S190_1, S190_2 og S190_3:Før iverksettingen av reguleringsplan for Ytre havn – Lille Hjartøy skal det foretas arkeologisk utgravning avde berørte automatiske fredete kulturminner steinalderlokaliteter id 130349, 130350, 148824, 148829,148843, 148844, 148845 og 148846 i planområdet.Det skal tas kontakt med Nordland fylkeskommune i god tid før tiltaket skal gjennomføres slik at omfangetav den arkeologiske utgravningen kan fastsettes.§ 3 Samferdsel og teknisk infrastruktur§ 3.1 Justeringer av formålsgrensene til vegformål kan tillates når terrengmessige forhold taler for det.§ 3.2 Det skal etableres gang- og sykkelveg ved siden av industrivei i henhold til gjeldende forskrift.§ 3.3 Veibredde for industrivei settes til minimum 6 meter. Det avsettes i planen en 15 meter bred trase tilindustrivei med adskilt gang- og sykkelveg. Snuhammer på kommunal vei skal dimensjoneres i samsvar medkommunalteknisk norm og være tilpasset typekjøretøy L. Kommunale veier skal ikke ha stigning større enn10 %.Forslag til bestemmelser for områderegulering Ytre havn – Lille Hjartøy 02.04.2013 3 av 5Side371

§ 3.4 Det tillates etablering av kulvert/rørgate under industrivei/bro/gang- og sykkelveg, samt på LilleHjartøy. Kulvert skal følge under gang- og sykkelløsning eller legges under veibane. Der det er nødvendigmå det settes av areal/egen trase for kommunale ledninger. Krav er 4 meter på hver side av ledningstrase.Avløpsanlegg bygges som 2-rørs separatsystem.§ 3.5 Kaianlegg (H1-H3) tillates etablert. For H1 tillates etablering av kai utstikkere av stålkontruksjon ellersom helt utbygd kaianlegg. Det tillates etablering av mobil utskipningskai langs hele industriområdet fra N1-1 til N5. Det tillates roro-kai/fergekai mot Hjartøysundet hvor plassering avklares i rammetillatelse. KaieneH2 og H3 skal tåle trykkbelastning på minimum 50 tonn per m 2 . Kai H1 med bakarealer skal kunne tåletrykkbelastning på 125 tonn per m 2 . Kaier skal bygges med minimum høyde 350 cm over normalnull (NGO1954) eller etter nivå dokumentert ut fra siste foreliggende dokumentasjon om havnivåendring. Det skaletableres pullert på N2-1 som skal benyttes til ilandfesting av rigg – pullert skal være godkjent av DetNorske Veritas og ut fra de krav som stilles til dette formålet. Plassering av pullert avklares ibyggesøknad/rammetillatelse. Utførelse og plassering avklares i byggesøknad /rammesøknad.§ 3.6 Sjøledning, inntaksledning og strømkabel i Nyholmsundet skal sikres ved bygging av fylling/bro.§ 3.7 Innenfor industriområdet kan det føres opp bygg og installasjoner av kommunalteknisk karakter, medformål å rense offentlig kloakk og avløpsvann. Det skal utarbeides en samlet disponeringsplan for anleggene.Bygninger kan ikke ha en mønehøyde over 15 m, og skal legges inn i terrenget på en harmonisk måte. Fargeog materialvalg på bygg skal tilpasses naturfarger i omgivelsene. Det settes krav til en 4 meters sone på hverside av ledningstrase. Avløpsanlegg bygges som 2-rørs separatsystem. Mellom kommunale VA-anlegg ognærmeste bygningsdel skal det være minst 4 meter. Kommunaltekniske anlegg skal sikres med egen tomt ogadkomst.§ 3.8 Fjellvegg skal sikres på forsvarlig måte før det kan etableres bygg eller andre faste installasjoner.Dokumentasjon vedlegges rammesøknad. Høye fjellskjæringer skal sikres med sikringsgjerde og/ellereventuelle andre sikringskonstruksjoner som omfattes av rammetillatelse. Sikringsarbeidet skal væreferdigstilt før annen utbygging kan igangsettes nærmere 15 meter fra fjellvegg.§ 3.9 Det skal opprettes sameieavtale for drift og vedlikehold av felles atkomstvei og andre fellesanlegg.§ 3.10 I forbindelse med søknad om tillatelse for bygg og anlegg skal det vedlegges en detaljert utomhusplani målestokk 1:500 eller mindre for den del av planområdet som tiltaket omfatter. Planen skal redegjøre foreksisterende og fremtidig terreng med planlagt byggverk, andre varige konstruksjoner, atkomstvei ogparkering innplassert. Planen skal omfatte innganger, trafikkarealer, opparbeidelse og bruk av ubebygdeområder og eventuell beplantning. Planen skal også vise eventuelle støyskjerminger eller andre nødvendigetiltak for å ivareta § 1.6. Det stilles krav til utarbeidelse av situasjonsplan for hvert delområde. Det stilleskrav til vannmåler for virksomhetene. Det skal i hvert enkelt tilfelle vurderes krav til oljeutskiller/fettavskiller. Antall parkeringsplasser skal være i samsvar med parkeringsvedtekter og utformes ihht Statensvegvesens håndbok 017.§ 3.11 Maksimal utfyllingsgrad /innsnevring av sundet mellom Langskjæret og Lille Hjartøy settes til 40 %.Brohode/utfylling skal sikres med plastring for å unngå utvasking og utgraving.§ 4 Grønnstruktur§ 4.1 Område F1 til F3 reguleres til grønnstruktur. Det tillates etablering av tursti i F1 og inngrep for å sikreuniversell utforming. Adkomst til tursti anlegges fra bro på Lille Hjartøy.§ 4.2 Følgende bestemmelse knyttes til B730_1 og B730_2:I området er det kulturminner som er fredet i henhold til kulturminnelovens § 4. Det erikke tillatt med tiltak som er i strid med kulturminnelovens § 3:«Ingen må – uten at det er lovlig etter § 8 – sette i gang tiltak som er egnet til å skade,ødelegge, grave ut, flytte, forandre, tildekke, skjule eller på annen måte utilbørlig å skjemmeautomatisk fredet kulturminne eller fremkalle fare for at dette kan skje.»Forslag til bestemmelser for områderegulering Ytre havn – Lille Hjartøy 02.04.2013 4 av 5Side372

Eventuell opparbeiding av tursti forbi steinalderboplass id 130343 (B730_1) og tilrettelegging av denne skalskje i nær dialog med Nordland fylkeskommune som regional kulturminnemyndighet slik at tiltakene ikkekommer i konflikt med kulturminnet.Steinalderboplass id 130344 (B730_2) skal sikres mot steinsprut i anleggsfasen.§ 5 Faresone§ 5.1 Fjellvegg som er gjenstående mellom F1 og industriområdene N1-2 til N5 betegnes som fareområde forras- og skredfare. Det tillates ikke etablert bygg eller faste installasjoner innenfor et område fra 15m frafjellvegg med mindre det kan dokumenteres at veggene i bruddet er sikret slik at utbygging er forsvarlig.Fjellvegg mot vei/g-s-veg skal sikres mot ras.§ 5.2 Farled for innseiling gjennom Hjartøysundet settes til bredde 125m hver vei, totalt 250m, og minimumdybde settes til 25m – i de områder seilingsled ikke oppfyller disse kriteriene, må tiltak gjennomføres. Detinnføres fartsbegrensning i Hjartøysundet. Merking av farled skal gjøres ihht til havne- og farvannsloven.§ 5.3 Sikkerhetssoner for farled settes til minimum bredde 50m på hver side av farleden.§ 6 Rekkefølgebestemmelser§ 6.1 Utbyggingsrekkefølgen for Lille Hjartøy vil være N5, N1-2, N1-3/N1-4, N2-1, N2-2, N3-1/N3-2 ogN4. Det tillates utsprenging og masseuttak fortløpende, da med oppstart av utsprenging av N5 og N1-2 ogutfylling til N1-1. Det tillates etablering av midlertidig/mobil utskipningskai langs hele kystlinjen avindustriområdet.§ 6.2 Utearealer som er medtatt i søknad om rammetillatelse skal være opparbeidet i henhold til utomhusplanfør ferdigattest i område N1-1 til og med N5 kan gis.§ 6.3 Det skal foreligge samarbeidsavtale for hvert tiltak mellom utbygger og Bodø kommune førrammetillatelse kan gis.§ 6.4 Ved oppstart av bygging av bro, skal arbeid med merking av hovedled i Hjartøysundet startes.§ 6.5 Det stilles krav om utarbeidelse av Miljøoppfølgingsprogram for utbygging og drift før utsprenging kanstartes.§ 6.6 Før noen arbeider innenfor reguleringsområdet kan igangsettes eller situasjonsplaner for det enkelteområde kan godkjennes, skal skisseplan for vann og avløp som omfatter hele reguleringsområdet væregodkjent av Bodø kommune v/Byteknikk.§ 6.7 Det skal sendes inn kommunaltekniske planer til godkjenning hos Byteknikk ihht Bodø kommunes«Norm for kommunaltekniske anlegg og parkanlegg» og «Reglement for sanitæranlegg og stikkledninger».Planene skal inneholde tegninger og beskrivelser for alle kommunaltekniske anlegg og uteoppholdsarealerinnenfor planens begrensning. Kommunaltekniske planer skal være godkjent av Byteknikk førbyggetillatelse til slike anlegg gis.§ 6.8 Jamfør § 43 i mineralloven stilles det krav til konsesjon for masseuttak for det resterende fjellparti påindustriområde.§ 6.9 Det stilles krav til samråd med eier av tankanlegg på Burøya i forbindelse med utbedring avBurøyveien med tanke på sikre viktig infrastruktur tilknyttet deres anlegg i området.Forslag til bestemmelser for områderegulering Ytre havn – Lille Hjartøy 02.04.2013 5 av 5Side373

ROS-analyse for Ytre havn - Lille HjartøyRapporten inneholder:OppsummeringArbeidsmetodeKommentarer til analysenPlanlegging og oppstartForutsetninger og avgrensingerSystemdokumentasjonNå-situasjonAnbefalingBeslutningGjennomføringVedlegg: Hendelser17.12.2012Side374

InnholdsfortegnelseInnhold1. Oppsummering.......................................................................................................................42. Arbeidsmetode .......................................................................................................................53. Forutsetninger og avgrensinger..............................................................................................54. Systemdokumentasjon ...........................................................................................................65. Kommentarer til analysen......................................................................................................66. Planlegging og oppstart..........................................................................................................76.1. Beskrivelse av analyseområde ........................................................................................76.1.1. Beskrivelse...............................................................................................................76.1.2. Mandat .....................................................................................................................96.2. Organisering....................................................................................................................96.2.1. Leder for analysen....................................................................................................96.2.2. Deltagere i analysen.................................................................................................96.2.3. Start- og sluttdato for analysen ................................................................................96.2.4. Publiseringsgrad.......................................................................................................96.3. Gradering ......................................................................................................................106.3.1. Konsekvensmatrise ................................................................................................106.3.2. Sannsynlighetsmatrise............................................................................................106.3.3. Risikoaksept...........................................................................................................117. Nå-situasjon .........................................................................................................................127.1. Hendelser ......................................................................................................................127.2. ROS-matrise - Analysens start......................................................................................147.2.1. Alle konsekvensområder........................................................................................147.2.2. Annet......................................................................................................................147.2.3. Materielle verdier / økonomiske tap ......................................................................157.2.4. Mennesker..............................................................................................................167.2.5. Miljø.......................................................................................................................168. Vurdering .............................................................................................................................178.1. Tiltak.............................................................................................................................178.1.1. Anbefalte tiltak.......................................................................................................178.1.2. Ikke-anbefalte tiltak ...............................................................................................178.1.3. Evaluert..................................................................................................................178.2. Hendelser ......................................................................................................................188.2.1. Anbefalt for oppdatering i plan..............................................................................188.3. ROS-matrise - Anbefalt situasjon .................................................................................188.3.1. Alle konsekvensområder........................................................................................188.3.2. Annet......................................................................................................................198.3.3. Materielle verdier / økonomiske tap ......................................................................198.3.4. Mennesker..............................................................................................................208.3.5. Miljø.......................................................................................................................219. Beslutning ............................................................................................................................219.1. Tiltak.............................................................................................................................219.1.1. Besluttede tiltak .....................................................................................................219.1.2. Følgende anbefalte tiltak er ikke besluttet .............................................................219.2. Hendelser ......................................................................................................................229.2.1. Besluttet oppdatering av plan.................................................................................229.3. ROS-matrise - Besluttet ................................................................................................229.3.1. Alle konsekvensområder........................................................................................229.3.2. Annet......................................................................................................................239.3.3. Materielle verdier / økonomiske tap ......................................................................239.3.4. Mennesker..............................................................................................................24Side375

9.3.5. Miljø.......................................................................................................................2510. Gjennomføring...................................................................................................................2510.1. Handlingsplaner for gjennomføring av tiltak..............................................................2510.1.1. Ødeleggelse av kritisk infrastruktur.....................................................................2510.2. Handlingsplaner for oppdatering av plan....................................................................26Vedlegg A: Hendelser..............................................................................................................26Hendelse: Drikkevann o.a. biologiske ressurser..................................................................26Hendelse: Flom, erosjon og isgang......................................................................................27Hendelse: Håndtering av farlige stoffer...............................................................................27Hendelse: Militære og sivile skytefelt .................................................................................29Hendelse: Radon ..................................................................................................................29Hendelse: Skred ...................................................................................................................30Hendelse: Storbrann.............................................................................................................31Hendelse: Storm / Orkan......................................................................................................31Hendelse: Støy .....................................................................................................................32Hendelse: Ødeleggelse av kritisk infrastruktur....................................................................33Vedlegg B: Sjekkliste for kommunale areal-, regulerings-, og bebyggelsesplaner. ............36Side376

1. OppsummeringDelprosjektet «ROS-analyse Ytre havn – Lille Hjartøy» er en del av utredningsarbeidet forforslag til områdereguleringsplan for Ytre havn – Lille Hjartøy.Analysen bygger på kjent kunnskap, kartlegginger og tidligere ROS-analyser. Analysen haranvendt sjekkliste for kommunale areal-, regulerings- og bebyggelsesplaner, veileder i brukav kommunale Risiko- og Sårbarhetsanalyser» samt fylkesmannen i Nordland sin sjekklistefor ROS-analyser. I tillegg er ROS-arbeidet tatt inn over seg aktuelle lover, forskrifter,retningslinjer, rundskriv og veiledninger knyttet til plan- og bygningsloven, og støtter segogså på tilgjengelige kart og andre datakilder.Analysen dekker det areal som forslag til områdereguleringsplan for Ytre havn – LilleHjartøy beskriver. Imidlertid har analysen fokusert mest på utbyggingsområdene i nevnteplanforslag.Delprosjektets mandat er å utarbeide ROS-analyse for det areal som inngår til forslag tilområdereguleringsplan for Ytre havn – Lille Hjartøy. I dette inkluderer også vurderinger avrisiko- og sårbarhet for adkomstløsninger til Lille Hjartøy.ROS-analysen beskriver nå-situasjon, vurderinger og anbefalte tiltak.Side377

2. ArbeidsmetodeI forbindelse med arbeidet med Bodø kommunes revisjon av kommuneplanens arealdel for2009 - 2021 ble det gjennomført en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse). Analysen blegjennomført på et overordnet nivå tilpasset kommuneplannivå.Analysen gav grunnlag for sikker arealforvaltning i forhold til planlagte utbyggingsområder,og skulle avdekke mulige risiko- og sårbarhetsområder som måtte analyseres nærmere vedutarbeiding av regulerings- eller bebyggelsesplaner eller gjennomføring av KU-pliktige tiltak.Analysen skulle også kunne avdekke områder som ikke burde avsettes somutbyggingsområder pga. risiko.Analysen skulle baseres på kjent kunnskap, kartlegginger og tidligere ROS-analyser /rapporter. Det har således vært forutsatt at utelukkende kjent kunnskap skulle legges til grunnfor analyse, og at det i dette arbeidet ikke skulle utarbeides nye undersøkelser.Analysen ble utført som en grovanalyse basert på den systematikk som bl.a. er beskrevet i"Veileder i bruk av kommunale Risiko- og Sårbarhetsanalyser", utarbeidet av Direktoratet forsivil beredskap, 2003. I vurderingen av relevante elementer som skulle vurderes i ROSanalysenble det tatt utgangspunkt i sjekkliste i Vedlegg A. Oppdelingen gitt i dennesjekkliste er også anvendt for systematiseringen av selve analysedelen.Som basis for Hendelsesanalysen er anvendt sjekkliste for kommunale areal-, regulerings- ogbebyggelsesplaner ROS analyse angitt bl.a. i "Veileder: GIS i samfunnssikkerhet ogarealplanlegging", Vestlandsprosjektet (Statens kartverk / DSB). Ulike hendelser er vurdert isammenheng med mulige konsekvenser for planlagt arealbruk i fokusområdene.3. Forutsetninger og avgrensingerEtter gjennomgang av ulike hendelser ble de følgende ansett som spesielt interessante åvurdere nærmere i ROS-analysen:Drikkevann o.a. biologiske ressurserFlom, erosjon og isgangHåndtering av farlige stofferMilitære og sivile skytefeltRadonSkred / rasStorbrannOrkan/stormStøyØdeleggelse av kritisk infrastrukturI det følgende er det gitt kommentarer til hendelser forbundet med spesielle risikosituasjoner.Det har vært et utgangspunkt å illustrere alle hendelser relatert til risikoobjektet på kart.Kartleggingen har vist at hendelser av betydning for risiko er begrenset, og det er derforutelukkende vist kart som illustrerer kartlagte områder med spesiell skredrisiko. Dette erillustrert for hvert fokusområde i Vedlegg B.Hendelser som ikke er inkludertBasert på informasjon fra oppstartmøte ble en rekke "hendelser" ikke ansett som relevant foranalysen, enten fordi det ikke er sannsynlig at det vil kunne skje, er regulert i spesielleretningslinjer, eller ikke vil ha påvirkning på nye fokusjoner/arealbruk som omfattes avarealdelen i kommuneplanen.Side378

Elektromagnetisk feltSkog og gressbrannVanninntrengingTerrorisme / SabotasjeDet er ikke funnet virksomhet med produksjon / aktivitet som kan forårsake hendelser somkan medføre fare for befolkningen innenfor fokusområdene.4. SystemdokumentasjonFølgende dokumenter er benyttet i utarbeidelse av ROS for Ytre havn - Lille Hjartøy:- Bølge- og straumanalyse for Lille Hjartøy, Sintef AS, 2012- Støykartlegging/-analyse for Ytre havn, Sweco AS, 2012- Miljøfaglig utredning, Miljøfaglig Utredning AS, 2009- Kommuneplanens Arealdel 2009-2021, Bodø kommune 2009- Kommunedelplan for Ytre havn, Bodø kommune 2009- Geotekniske grunnundersøkelser for Kvalvikodden, Nyholmsundet, Valen, Burøya,Nyholmen, Nordøstpynten - Multiconsult- Havnebruksplan 2006, Bodø kommune- NGU's aktsomhetskart- Mulighetsstudie for Lille Hjartøy, Bodø kommune, 2012- OLF retningslinje 091- Regelverk for ISPS-havner5. Kommentarer til analysenRisikovurderingen er inndelt i følgende grupper:Naturbasert risikoTiltaksbasert risikoUtslippsbasert risikoUlykkesbasert risikoROS-metodikken er i forbindelse med overordnet planlegging dårlig egnet for å gradererisiko for infrastruktur tilknyttet den planlagte utbyggingen. Det er åpenbart at det er behovfor endringer av dagens system, og at det er lite fruktbart å dokumentere dette gjennom enROS-analyse. I denne analysen er generelle vannforsynings-, avløps- og veianlegg inkludert iselve analyse. Veianleggene er forbundet med trafikkuhell, men risiko vil endre seg etter atplanlagte utbygninger er gjennomført.Det er derfor for denne type systemer (som åpenbart er aktuelle tema i en risikoanalyse) valgtå beskrive dagens situasjon og de planer som foreligger for forbedringer. En mer detaljertROS-analyse bør derfor eventuelt gjøres basert på scenarier hvor de planlagte tiltakene ergjennomført.Side379

6. Planlegging og oppstart6.1. Beskrivelse av analyseområde6.1.1. BeskrivelseROS analysen en detaljert risiko- og sårbarhetsanalyse der reell fare skal være identifisert,beskrevet og vurdert i forhold til fastsatte sikkerhetskrav. Analysen skal dekke det areal somplanen omfatter, men fokus vil normalt være konsentrert mot utbyggingsområder oglandbruks-, natur og friluftsområder (LNF) med spredt utbygging.Analysen skal være en kartlegging av mulige farer og reell risiko og sårbarhet. Den skal giadministrasjonen og lokalpolitikerne i kommunen et konkret faglig grunnlag for å vurdereden detaljerte arealplanlegging i kommunen i en samfunnssikkerhetssammenheng.Analysen skal danne grunnlag for arealplanprosesser fram mot byggesak, og gjennombestemmelser gi føringer som må oppfylles for at utbygging eventuelt skal kunne skje.Nødvendig informasjon må fremskaffes for å belyse ulike problemstillinger.Analysen skal gi grunnlag for å fastsette utrednings- og dokumentasjonskrav.ROS-arbeid i kommunal arealplanlegging må ses i sammenheng med lover, forskrifter,retningslinjer, rundskriv og veiledninger knyttet til plan- og bygningsloven og bør støtte segpå tilgjengelige kart og andre data, bla:* Lover, rundskriv, forskrifter og veiledninger:- Temaveiledning - Samfunnssikkerhet og planlegging etter plan- og bygningsloven,Miljøverndepartementet.* Plan- og bygningsloven (2009) Gjennom planlegging og ved særskilte krav til detenkelte byggetiltak skal loven legge til rette for at arealbruk og bebyggelse blir tilstørst mulig gavn for den enkelte og samfunnet.* Arealplanlegging og utbygging i fareområder. Kommunal og Arbeidsdepartementetog Miljøverndepartementet.Formålet med rundskrivet er å redegjøre for plan- og bygningsloven somstyringsverktøy for arealdisponeringen i områder som er særlig utsatt for skade ellerulempe på grunn av naturbetingede og miljømessige forhold.* Temaveiledning. Utbygging i fareområder, Statens bygningstekniske etat.Temaveiledningen beskriver kommunens ansvar i forbindelse medbyggesaksbehandlingen, utbyggersidens ansvar og angir hvilke sikkerhetsnivå somskal legges til grunn ved bygging i fareområder. Videre tar den for seg farer ogvesentlige ulemper fra naturen og naturkreftene.* Veiledning om tekniske krav til byggverkForskrift om tekniske krav til byggverk trekker opp grensen for det minimum avegenskaper et byggverk må ha for å kunne oppføres lovlig i Norge. Denneveiledningen forklarer forskriftenes krav, utdyper innholdet i dem og gir føringer forhvordan kravene kan etterkommes i praksis.* Forskrift om konsekvensutredninger, Miljøverndepartementet.Formålet med bestemmelsene er å sikre at hensynet til miljø, naturressurser ogsamfunn blir tatt i betraktning under forberedelsen av planer eller tiltak, og når det tasstilling til om, og eventuelt på hvilke vilkår, planer eller tiltak kan gjennomføres.Side380

* Veileder til forskrift om konsekvensutredninger, planlegging etter plan- ogbygningsloven, Miljøverndepartementet.* Retningslinjer for flaum og skredfare i arealplanarRetningslinjene seier korleis flaum- og skredfare bør greiast ut, takast omsyn til oginnarbeidast i kommunale arealplanar. Retningslinjene byggjer på føresegnene i planogbygningslova og krava til tryggleik mot flaum og skred som er gitt i byggtekniskforskrift (TEK10).* Storulykkesforskriften.Forskriften har som formål å forebygge storulykker der farlige kjemikalier inngår,samt begrense de konsekvenser storulykker kan få for mennesker, miljø og materielleverdier, og gjennom dette sikre høy grad av beskyttelse på en enhetlig og effektivmåte.* EUs retningslinjer for arealplanleggingEU dokument som gir veiledning med utgangspunkt i Artikkel 12 i Seveso IIdirektivet. Formålet er å gi veiledning i forbindelse med arealplanlegging ogetablering av storulykkesvirksomheter.* Temaveiledning om gassanlegg.Temaveiledningen gjelder for alle typer gassanlegg for brannfarlig gass, og omfatterplassering, montering, bruk (drift), vedlikehold og kontroll.* Temaveiledning om transport av naturgass og lignende i rørledninger av polyetylen.Temaveiledningen gjelder for nedgravde rørledninger av polyetylen med tilhørendesikringssystemer, ventiler, sluser og annet utstyr beregnet for transport av naturgassog lignende med et tillatt maksimaltrykk 10bar.* Veiledning til forskrift om anlegg som leverer motordrivstoffForskriften gjelder for planlegging, bygging, oppstart, drift eller opphør m.m. avanlegg som leverer motordrivstoff, og omfatter alle forhold på anlegget som angåroppbevaring, omtapping av og handel med motordrivstoff og annen brannfarligvare på anlegget som ikke anses som motordrivstoff.* Forskrift om forebygging av brann og eksplosjonForskriften regulerer de alminnelige plikter til å forebygge brann og eksplosjon,herunder gjennomføring av brannforebyggende tiltak i ethvert brannobjekt i bruk, ogkommunens brannforebyggende oppgaver.* Forskrift om dimensjonering av beredskapForskriften skal sikre at enhver kommune har et brannvesen som er organisert,utrustet og bemannet, slik at oppgaver pålagt i lov og forskrifter blir utførttilfredsstillende. Videre skal forskriften sikre at brannvesenet er organisert ogdimensjonert på bakgrunn av den risiko og sårbarhet som foreligger.* Håndbok i kartlegging av brannrisiko i kommunen.Håndboken er til bruk for risikokartlegging i forbindelse med dimensjonering avbrannvesenets forebyggende og beredskapsmessige innsats i kommunene. Veilederener en støtte i arbeidet med å etablere gode rutiner for sikkerhet og beredskap, ogfremstiller en helhetlig beredskapsprosess. Publikasjonen ble utarbeidet av dettidligere Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern og Statens forurensningstilsyn i1995 og det det gjøres derfor oppmerksom på at regelverket er endret siden boken blelaget.Side381

* Veileder geografisk informasjonssystem (GIS) i arealplanleggingVeilederen gir en beskrivelse av hvordan kommunene kan bruke GIS og tematiskegeodata som støtte i arbeidet med ROS-analyser, knyttet opp mot arealplanprosesser ikommunen. Dette enten det gjelder tilrettelegging for nye næringsområder,boligområder eller etablering av ny infrastruktur.* Sikkerhet og beredskap i vannforsyningenDrikkevannsforskriften krever at vannverket har en beredskapsplan som gjør det istand til å håndtere uønskede hendelser. Gjennom et samarbeid mellomvannverksbransjen, utvalgte fagmiljø og sentrale myndigheter er det laget enveiledning i beredskapsplanlegging for vannverk. Den trinnvise prosessen som denneveiledningen beskriver vil være egnet for alle, men detaljeringsgraden må tilpasses detenkelte vannforsyningssystem og kartlagt risiko og sårbarhet.I tillegg er det benyttet annen relevant dokumentasjon i utarbeidelsen av ROS-analysen forYtre havn – Lille Hjartøy.6.1.2. MandatMandatet til delprosjektet «ROS-analyse for Ytre havn – Lille Hjartøy» er som følgende:Utarbeide risiko- og sårbarhetsanalyse for Ytre havn – Lille Hjartøy i forhold til enmulig utbygging for industriformål. ROS-analysen skal i tillegg vurdereadkomstløsning til Lille Hjartøy.6.2. OrganiseringArbeidet med ROS-analysen er organisert som et delprosjekt under «Utredning av LilleHjartøy».6.2.1. Leder for analysenLeder for analysearbeidet ble tillagt prosjektleder for «Utredning av Lille Hjartøy».6.2.2. Deltagere i analysenAndre deltakere i analysearbeidet har vært:Hans Bernhard Dahl, Beredskapsleder, SamfunnskontoretJan Wasmuth, Miljøleder, Samfunnskontoret6.2.3. Start- og sluttdato for analysenOppstartsdato: 19.06.2012Sluttdato: 31.12.20126.2.4. PubliseringsgradAnalysen er ikke lesbar for andre.Side382

6.3. Gradering6.3.1. KonsekvensmatriseAnnetUfarlig En viss fare Farlig Kritisk KatastrofeMaterielleverdier /økonomisketapIngen skadepå materiellDriftsstans /reparasjonerMindre lokale skaderpå materiell og ikkeumiddelbart behovfor reparasjoner,eventuelt muligutbedring på kort tid.Driftsstans -/reparasjonerBetydelig materielleskader. Driftsstans /reparasjoner > 3 ukerAlvorlige skader påmateriell. Driftsstans/ reparasjonerFullstendig materielleskader. Driftsstans/reparasjoner > 1 årMenneskerIngenpersonskaderFå og småpersonskaderFå men alvorligepersonskaderEt dødsfallMer en 1 dødsfallMiljøIngen skadepå miljøet /omgivelseneUbetydeligemiljøskader som ikkekrever spesielle tiltakog trolig heller ikkemedførermedieoppmerksomhetUtslipp til vann, lufteller jord som kanforårsake lokaleforstyrrelser og somkrever tiltak. TroligmedførermedieoppmerksomhetUtslipp til vann, lufteller jord som kanskade på miljøet.MedførermedieoppmerksomhetUtslipp til vann, lufteller jord som kanforårsake varigeskader på miljøet.Medfører betydeligmedieoppmerksomhet6.3.2. SannsynlighetsmatriseLitesannsynligMindresannsynligSannsynligMegetsannsynligSværtsannsynligSjeldnere enn en gang hvert 100 år.En gang mellom hvert 50. og 100. år.En gang mellom hvert 10. og 50. år.En gang mellom hvert år og hvert 10. år.Oftere enn en gang hvert år.Side383

6.3.3. RisikoakseptUfarligEn viss fareFarligKritiskKatastrofeSvært sannsynligMeget sannsynligSannsynligMindre sannsynligLite sannsynligIkke akseptertAksepter dersom det finnes enkle tiltakKan aksepteresSide384

7. Nå-situasjon7.1. HendelserDrikkevann o.a. biologiske ressurserUtbyggingsplaner (boliger, fritidsbebyggelse, næring/industri, infrastruktur etc.) inærheten av: - drikkevannskilder, nedbørsfelt, grunnvann - landbruksareal -oppdrettsanlegg -> å vurdere nødvendige tiltak, båndlegging mv.Flom, erosjon og isgangIkke kjent i forhold til eksisterende situasjon.Håndtering av farlige stofferDet er lite sannsynlig for eksplosjon i tankanlegg / olje terminal. Det vil være kritisk formennesker og dyr, kulturanlegg og miljø. De økonomiske verdier er avhengig avskadeomfanget som kan komme opp i millionbeløp og dermed vil det være kritisk for. Forenkelte foretak kan en eksplosjon i tankanlegg / olje terminal medføre til drifts ogproduksjonsstans. Risikoen er akseptabel i det tankanlegg / oljeterminal har egenberedskap i første fase. De har også fellesøvelser og anleggene er NS- EN ISO 9001sertifisert. De har også egne sikkerhetsplaner og evakueringsplaner og godbrannberedskap.Militære og sivile skytefeltUaktueltRadonDet vises til Kommuneplanens Arealdel 2009-2021 om radon.SkredDet er sannsynlig for snøskred. For en del mennesker og dyr. Ufarlig for kulturanlegg ogmiljø ved snøskred. De økonomiske verdier er avhengig av skadeomfanget som kan kommeopp i millionbeløp. For enkelte foretak kan snøskred medføre til drifts og produksjonsstans.Risikoen er akseptabel i det kommunen ikke er utsatt for rasfare og konsekvensene er lave.StorbrannDet vil være kritisk mennesker og en viss fare for anlegg og miljø ved en brann. Deøkonomiske verdier er avhengig av skadeomfanget som kan komme opp i millionbeløp. Forenkelte foretak kan brann medføre til drifts- og produksjonsstans, og medføre tilpermittering, tap av marked, forandring i miljø og infrastrukturen rammet. Risikoen vilvære akseptabel fordi krav til sikring av anlegg anses å være god ved driftssteder og deforebyggende tiltak vil være gode.Storm / OrkanDet er meget sannsynlig for storm. For en del mennesker og dyr kan det være kritisk for.Det er en viss fare for kulturanlegg og miljø ved en storm. De økonomiske verdier eravhengig av skadeomfanget som kan komme opp i millionbeløp. For enkelte foretak kanstorm medføre til drifts og produksjonsstans. Kommunikasjon og samband kan bli ute avfunksjon over en kortere og lengere periode. Det er sannsynlig for orkan, erfaringsvis harvi orkan i Bodø Kommune en gang hvert 5 år. For en del mennesker og dyr kan det værefarlig for. Det kan være kritisk for kulturanlegg og miljø ved en orkan. De økonomiskeSide385

verdier er avhengig av skadeomfanget som kan komme opp i millionbeløp For enkelteforetak kan orkan medføre til drifts og produksjonsstans. Kommunikasjon og samband kanbli ute av funksjon over en kortere og lengere periode. Utfra konsekvensene som storm ogorkan har gruppen kommet til at risikoen er på grense dvs. at det må foretas en kostnad /nytteberegning over hvilke tiltak som skal settes inn.StøyDet er utarbeidet en støyanalyse / kartlegging av støy av Sweco AS.Ødeleggelse av kritisk infrastrukturHøyspentledning ikke berørt av utbygging. Det er meget sannsynlig for en større ulykke påvei, sjø, luft og jernbane men risikoen er akseptabel utfra at en har et godt redningsapparatved ulykker på land. Hvis ulykken inntreffer på sjø / vann har vi i problemer. En ulykke påvei, sjø, luft eller jernbane vil være farlig for mennesker, kritisk for økonomiske verdier, enviss fare for kulturanlegg og miljø mens det for drift / produksjon er ufarlig. Det er litensannsynlig for brudd på teleforbindelsen i et avgrenset geografisk område forårsaket avlangvarig strømstans over 2 døgn eller av brann. Det er ufarlig for mennesker / dyr / kulturog miljø. Det er en viss fare for økonomiske verdier idet det er avhengig av skadeomfangetsom kan komme opp i millionbeløp. For enkelte foretak kan hendelsen medføre til drifts- ogproduksjonsreduksjon. En har i dag god brannberedskap og egen beredskap. Selskapet harutarbeidet egen risiko og sårbarhetsanalyse. Har i dag reservedeler og linjer. Ut i frakonsekvensene og sannsynligheten er derfor risikoen akseptabel. Det er lite sannsynlig foreksplosjon i transportmiddel på land. Det vil være kritisk for mennesker og dyr,kulturanlegg og miljø. De økonomiske verdier er avhengig av skadeomfanget som kankomme opp i millionbeløp og dermed vil det være kritisk for. For enkelte foretak kan eneksplosjon i transportmiddel på sjø medføre til drifts og produksjonsstans. Risikoen erakseptabel i det transportmidlene er i samsvar med godkjenning av tilsynsmyndighetene.Det er lite sannsynlig for eksplosjon i transportmiddel på sjø. Det vil være kritisk formennesker og dyr, kulturanlegg og miljø. De økonomiske verdier er avhengig avskadeomfanget som kan komme opp i millionbeløp og dermed vil det være kritisk for. Forenkelte foretak kan en eksplosjon i transportmiddel på sjø medføre til drifts ogproduksjonsstans. Risikoen er akseptabel i det transportmidlene er i samsvar medgodkjenning av tilsynsmyndighetene. Det er lite sannsynlig for forurensning av eksplosive,brannfarlige væske og gasser i avløp. Bodø brannvesen har utstyr / personell og generellberedskapsplan mot akutt forurensning. Forsvaret / sivilforsvar har en del disponibeltpersonell. Utfra dagens situasjon er risikoen på grensen p.g.a. 1. I by kjernen renner detinn i hovedkloakken 2. I nærområdene til bykjernen renner det inn i drenering systemet Enslik hendelse vil være katastrofalt for mennesker og for drift / produksjonsformer i bykjernen. Dette vil medføre til store økonomiske kostnader Det er mindre sannsynlig forindustribrann. Hvis brann oppstår er det en viss fare for mennesker. Ufarlig for kultur /miljø. De økonomiske verdier er avhengig av skadeomfanget som kan komme opp imillionbeløp. Farlig for drift / produksjon. Risikoen er akseptabel ut i fra dagens situasjonhvor de fleste bedrifter har egen beredskap i første fase ved brann. Standarden er god vedanlegg og driftssteder og de forebyggende tiltak er gode. Det er mindre sannsynlig for enkatastrofe på vei, sjø, luft og jernbane kan oppstå men risikoen er uakseptabel selv om enhar et godt redningsapparat ved katastrofer på land. Hvis katastrofen inntreffer på sjø /vann har vi et stort problem. En katastrofe på vei, sjø, luft eller jernbane vil værekatastrofalt for mennesker, økonomiske verdier og for drift/ produksjon og en viss fare forkulturanlegg og miljø.Side386

7.2. ROS-matrise - Analysens start7.2.1. Alle konsekvensområderUfarligEn viss fareFarligKritiskKatastrofeSvært sannsynligMeget sannsynlig 1SannsynligMindre sannsynligLite sannsynlig 1 1A B C D E7.2.1.1. Ikke akseptert- Ødeleggelse av kritisk infrastruktur (D4)7.2.1.2. Aksepter dersom det finnes enkle tiltak- Ingen hendelser7.2.1.3. Kan aksepteres- Håndtering av farlige stoffer (A1)- Skred (B1)7.2.2. AnnetUfarligEn viss fareFarligKritiskKatastrofeSvært sannsynligMeget sannsynlig 1SannsynligMindre sannsynligLite sannsynlig 1 1A B C D ESide387

7.2.2.1. Ikke akseptert- Ødeleggelse av kritisk infrastruktur (D4)7.2.2.2. Aksepter dersom det finnes enkle tiltak- Ingen hendelser7.2.2.3. Kan aksepteres- Håndtering av farlige stoffer (A1)- Skred (B1)7.2.3. Materielle verdier / økonomiske tapUfarligEn viss fareFarligKritiskKatastrofeSvært sannsynligMeget sannsynlig 1SannsynligMindre sannsynligLite sannsynlig 1 1A B C D E7.2.3.1. Ikke akseptert- Ødeleggelse av kritisk infrastruktur (D4)7.2.3.2. Aksepter dersom det finnes enkle tiltak- Ingen hendelser7.2.3.3. Kan aksepteres- Håndtering av farlige stoffer (A1)- Skred (B1)Side388

7.2.4. MenneskerUfarligEn viss fareFarligKritiskKatastrofeSvært sannsynligMeget sannsynlig 1SannsynligMindre sannsynligLite sannsynlig 1 1A B C D E7.2.4.1. Ikke akseptert- Ødeleggelse av kritisk infrastruktur (D4)7.2.4.2. Aksepter dersom det finnes enkle tiltak- Ingen hendelser7.2.4.3. Kan aksepteres- Håndtering av farlige stoffer (A1)- Skred (B1)7.2.5. MiljøUfarligEn viss fareFarligKritiskKatastrofeSvært sannsynligMeget sannsynlig 1SannsynligMindre sannsynligLite sannsynlig 1 1A B C D ESide389

7.2.5.1. Ikke akseptert- Ødeleggelse av kritisk infrastruktur (D4)7.2.5.2. Aksepter dersom det finnes enkle tiltak- Ingen hendelser7.2.5.3. Kan aksepteres- Håndtering av farlige stoffer (A1)- Skred (B1)8. Vurdering8.1. Tiltak8.1.1. Anbefalte tiltakHendelse/Anbefalte tiltak Type Effekt InvesteringKostnad pr.årØdeleggelse av kritisk infrastruktur- Belysning av bro Begrensende Stor- Fartsbegresning i hovedled Begrensende Stor- Merking av hovedled tilhurtigbåtmerkingBegrensende Stor- Merking med høydeindikator Begrensende Noe- Omdirigering Begrensende Stor- Omklassifisering av sjøareal Begrensende Noe- Overvåking av sjøareal Begrensende StorFargen til venstre indikerer dagens risikonivå, fargen til høyre viser risikonivå med anbefaltetiltak.8.1.2. Ikke-anbefalte tiltakAlle nye tiltak er anbefalt.8.1.3. EvaluertHendelse/Iverksatte tiltak Type Forventet effekt Evaluert effektSide390

8.2. Hendelser8.2.1. Anbefalt for oppdatering i planHendelseI plan innen8.3. ROS-matrise - Anbefalt situasjon8.3.1. Alle konsekvensområderUfarligEn viss fareFarligKritiskKatastrofeSvært sannsynligMeget sannsynlig 1SannsynligMindre sannsynligLite sannsynlig 1 1A B C D E8.3.1.1. Ikke akseptert- Ingen hendelser8.3.1.2. Aksepter dersom det finnes enkle tiltak- Ødeleggelse av kritisk infrastruktur (B4)8.3.1.3. Kan aksepteres- Håndtering av farlige stoffer (A1)- Skred (B1)Side391

8.3.2. AnnetUfarligEn viss fareFarligKritiskKatastrofeSvært sannsynligMeget sannsynlig 1SannsynligMindre sannsynligLite sannsynlig 1 1A B C D E8.3.2.1. Ikke akseptert- Ingen hendelser8.3.2.2. Aksepter dersom det finnes enkle tiltak- Ødeleggelse av kritisk infrastruktur (B4)8.3.2.3. Kan aksepteres- Håndtering av farlige stoffer (A1)- Skred (B1)8.3.3. Materielle verdier / økonomiske tapUfarligEn viss fareFarligKritiskKatastrofeSvært sannsynligMeget sannsynlig 1SannsynligMindre sannsynligLite sannsynlig 1 1A B C D ESide392

8.3.3.1. Ikke akseptert- Ingen hendelser8.3.3.2. Aksepter dersom det finnes enkle tiltak- Ødeleggelse av kritisk infrastruktur (B4)8.3.3.3. Kan aksepteres- Håndtering av farlige stoffer (A1)- Skred (B1)8.3.4. MenneskerUfarligEn viss fareFarligKritiskKatastrofeSvært sannsynligMeget sannsynlig 1SannsynligMindre sannsynligLite sannsynlig 1 1A B C D E8.3.4.1. Ikke akseptert- Ingen hendelser8.3.4.2. Aksepter dersom det finnes enkle tiltak- Ødeleggelse av kritisk infrastruktur (B4)8.3.4.3. Kan aksepteres- Håndtering av farlige stoffer (A1)- Skred (B1)Side393

8.3.5. MiljøUfarligEn viss fareFarligKritiskKatastrofeSvært sannsynligMeget sannsynlig 1SannsynligMindre sannsynligLite sannsynlig 1 1A B C D E8.3.5.1. Ikke akseptert- Ingen hendelser8.3.5.2. Aksepter dersom det finnes enkle tiltak- Ødeleggelse av kritisk infrastruktur (B4)8.3.5.3. Kan aksepteres- Håndtering av farlige stoffer (A1)- Skred (B1)9. Beslutning9.1. Tiltak9.1.1. Besluttede tiltakHendelse/Anbefalte tiltak Type Effekt Investering Kostnad pr. årFargen til venstre indikerer anbefalt risikonivå, fargen til høyre viser risikonivå medbesluttede tiltak.9.1.2. Følgende anbefalte tiltak er ikke besluttetSide394

HendelseØdeleggelse av kritisk infrastrukturTiltakBelysning av bro (begrensende)Fartsbegrensning i hovedled (begrensende)Merking av hovedled til hurtigbåtmerking (begrensende)Merking med høydeindikator (begrensende)Omdirigering (begrensende)Omklassifisering av sjøareal (begrensende)Overvåking av sjøareal (begrensende)9.2. Hendelser9.2.1. Besluttet oppdatering av planHendelseTil plan9.3. ROS-matrise - Besluttet9.3.1. Alle konsekvensområderUfarligEn viss fareFarligKritiskKatastrofeSvært sannsynligMeget sannsynlig 1SannsynligMindre sannsynligLite sannsynlig 1 1A B C D E9.3.1.1. Ikke akseptert- Ødeleggelse av kritisk infrastruktur (D4)9.3.1.2. Aksepter dersom det finnes enkle tiltak- Ingen hendelser9.3.1.3. Kan aksepteres- Håndtering av farlige stoffer (A1)- Skred (B1)Side395

9.3.2. AnnetUfarligEn viss fareFarligKritiskKatastrofeSvært sannsynligMeget sannsynlig 1SannsynligMindre sannsynligLite sannsynlig 1 1A B C D E9.3.2.1. Ikke akseptert- Ødeleggelse av kritisk infrastruktur (D4)9.3.2.2. Aksepter dersom det finnes enkle tiltak- Ingen hendelser9.3.2.3. Kan aksepteres- Håndtering av farlige stoffer (A1)- Skred (B1)9.3.3. Materielle verdier / økonomiske tapUfarligEn viss fareFarligKritiskKatastrofeSvært sannsynligMeget sannsynlig 1SannsynligMindre sannsynligLite sannsynlig 1 1A B C D ESide396

9.3.3.1. Ikke akseptert- Ødeleggelse av kritisk infrastruktur (D4)9.3.3.2. Aksepter dersom det finnes enkle tiltak- Ingen hendelser9.3.3.3. Kan aksepteres- Håndtering av farlige stoffer (A1)- Skred (B1)9.3.4. MenneskerUfarligEn viss fareFarligKritiskKatastrofeSvært sannsynligMeget sannsynlig 1SannsynligMindre sannsynligLite sannsynlig 1 1A B C D E9.3.4.1. Ikke akseptert- Ødeleggelse av kritisk infrastruktur (D4)9.3.4.2. Aksepter dersom det finnes enkle tiltak- Ingen hendelser9.3.4.3. Kan aksepteres- Håndtering av farlige stoffer (A1)- Skred (B1)Side397

9.3.5. MiljøUfarligEn viss fareFarligKritiskKatastrofeSvært sannsynligMeget sannsynlig 1SannsynligMindre sannsynligLite sannsynlig 1 1A B C D E9.3.5.1. Ikke akseptert- Ødeleggelse av kritisk infrastruktur (D4)9.3.5.2. Aksepter dersom det finnes enkle tiltak- Ingen hendelser9.3.5.3. Kan aksepteres- Håndtering av farlige stoffer (A1)- Skred (B1)10. Gjennomføring10.1. Handlingsplaner for gjennomføring av tiltak10.1.1. Ødeleggelse av kritisk infrastruktur10.1.1.1. Oljevernberedskap (Begrensende)Ansvarlig Tidsfrist GjennomførtTil planIverksattEvaluertHandlingsplan:Kommentarer:Side398

10.1.1.2. Overvåking av skipstrafikk (Begrensende)Ansvarlig Tidsfrist GjennomførtTil planIverksattEvaluertHandlingsplan:Kommentarer:10.1.1.3. Per i dag ingen (Begrensende)Til planIverksattEvaluertHandlingsplan:Ansvarlig Tidsfrist GjennomførtKommentarer:10.1.1.4. Per i dag ingen tiltak (Begrensende)Til planIverksattEvaluertHandlingsplan:Ansvarlig Tidsfrist GjennomførtKommentarer:10.2. Handlingsplaner for oppdatering av planVedlegg A: HendelserHendelse: Drikkevann o.a. biologiske ressurserSted:Ytre Havn - Lille HjartøyBeskrivelse: Utbyggingsplaner (boliger, fritidsbebyggelse, næring/industri, infrastrukturetc.) i nærheten av: - drikkevannskilder, nedbørsfelt, grunnvann -landbruksareal - oppdrettsanlegg -> å vurdere nødvendige tiltak, båndleggingmv.Side399

Ved analysensstart:Anbefalt:Besluttet:Nå-situasjon(iverksatt):Sannsynlighetsgrad:Lite sannsynligLitesannsynligLitesannsynligLite sannsynligKonsekvensgrad:ÅrsakerUtbyggingsplanerHar ingen innvirkning på drikkevannskilder. IkkeLNF-område eller område for havbruk. Ikkenødvendig med båndlegging eller andre tiltak.KonsekvenserSannsynlighetsgrad (vedanalysens start)Lite sannsynligKonsekvensgradering (vedanalysens start)Tiltak(Forebyggende)Tiltak(Begrensende)Hendelse: Flom, erosjon og isgangSted:Ytre havn - Lille HjartøyBeskrivelse:Ikke kjent i forhold til eksisterende situasjon.Ved analysensstart:Anbefalt:Besluttet:Nå-situasjon(iverksatt):Sannsynlighetsgrad:Lite sannsynligLitesannsynligLitesannsynligLite sannsynligKonsekvensgrad:Årsaker Sannsynlighetsgrad (ved analysens start) Tiltak (Forebyggende)Konsekvenser Konsekvensgradering (ved analysens start) Tiltak (Begrensende)Hendelse: Håndtering av farlige stofferSted:Ytre havn - Lille HjartøyBeskrivelse: Det er lite sannsynlig for eksplosjon i tankanlegg / olje terminal. Det vil værekritisk for mennesker og dyr, kulturanlegg og miljø. De økonomiske verdier eravhengig av skadeomfanget som kan komme opp i millionbeløp og dermed vildet være kritisk for. For enkelte foretak kan en eksplosjon i tankanlegg / oljeterminal medføre til drifts og produksjonsstans. Risikoen er akseptabel i dettankanlegg / oljeterminal har egen beredskap i første fase. De har ogsåfellesøvelser og anleggene er NS- EN ISO 9001 sertifisert. De har også egnesikkerhetsplaner og evakueringsplaner og god brannberedskap.Side400

Ved analysensstart:Anbefalt:Besluttet:Nå-situasjon(iverksatt):Sannsynlighetsgrad:Lite sannsynligLitesannsynligLitesannsynligKonsekvensgrad: Ufarlig Ufarlig Ufarlig UfarligLite sannsynligÅrsakerEksplosivlagerMå vurderes i detaljreguleringsplan. Områdereguleringkrever sikring gjennom ISPS - regelverk og OLFregelverkGassanleggMå vurderes i detaljreguleringsplan. Områdereguleringkrever sikring gjennom ISPS - regelverk og OLFregelverkHåndtering av brannfarlige, reaksjonsfarlige og trykksattstoffMå vurderes i detaljreguleringsplan. Områdereguleringkrever sikring gjennom ISPS - regelverk og OLFregelverkHåndtering av strålekilder / strålefareUaktuelt i områdereguleringsplan.Industri som bruker eller produserer farlige stofferMå vurderes i detaljreguleringsplan. Områdereguleringkrever sikring gjennom ISPS - regelverk og OLFregelverkLekkasje fra deponerings- og destruksjonsanlegg av farligavfallDet vises til "Veileder for saker for Massedeponering ogmassedeponi" hvordan dette skal håndteres. Ikke aktueltfor områdereguleringsplan.Oppbevaring og bruk av eksplosiv vareRørledninger som transporterer farlige stoffer ( gass ogvæsker)Må vurderes i detaljreguleringsplan. Områdereguleringkrever sikring gjennom ISPS - regelverk og OLFregelverkTankanleggMå vurderes i detaljreguleringsplan. Områdereguleringkrever sikring gjennom ISPS - regelverk og OLFregelverkTransport av farlig godsMå vurderes i detaljreguleringsplan. Områdereguleringkrever sikring gjennom ISPS - regelverk og OLFregelverkSannsynlighetsgrad (vedanalysens start)Lite sannsynligLite sannsynligLite sannsynligLite sannsynligLite sannsynligLite sannsynligLite sannsynligLite sannsynligLite sannsynligLite sannsynligTiltak(Forebyggende)Transport av farlig gods sjø og landMå vurderes i detaljreguleringsplan. Områdereguleringkrever sikring gjennom ISPS - regelverk og OLFregelverkUtslipp fra gamle fyllinger/deponierUaktuelt.Lite sannsynligLite sannsynligSide401

KonsekvenserBrann i eksplosjonslager(Alle konsekvensområder)Gasseksplosjon(Alle konsekvensområder)Gassutslipp til luft(Alle konsekvensområder)Utslipp av brannfarlige,reaksjonsfarlige og trykksatt stoff(Alle konsekvensområder)Konsekvensgradering (vedanalysens start)UfarligUfarligUfarligUfarligTiltak(Begrensende)Hendelse: Militære og sivile skytefeltSted:Ytre havn - Lille HjartøyBeskrivelse:UaktueltVed analysensstart:Anbefalt:Besluttet:Nå-situasjon(iverksatt):Sannsynlighetsgrad:Lite sannsynligLitesannsynligLitesannsynligLite sannsynligKonsekvensgrad:Årsaker Sannsynlighetsgrad (ved analysens start) Tiltak (Forebyggende)Konsekvenser Konsekvensgradering (ved analysens start) Tiltak (Begrensende)Hendelse: RadonSted:Ytre havn - Lille HjartøyBeskrivelse:Det vises til Kommuneplanens Arealdel 2009-2021 om radon.Ved analysensstart:Anbefalt:Besluttet:Nå-situasjon(iverksatt):Sannsynlighetsgrad:Lite sannsynligLitesannsynligLitesannsynligLite sannsynligKonsekvensgrad:Side402

ÅrsakerRadon utslipp / utdunstningRef. kommuneplans arealdel 2009- 2021KonsekvenserSannsynlighetsgrad (ved analysensstart)Lite sannsynligKonsekvensgradering (ved analysensstart)Tiltak(Forebyggende)Tiltak(Begrensende)Hendelse: SkredSted:Ytre havn - Lille HjartøyBeskrivelse: Det er sannsynlig for snøskred. For en del mennesker og dyr. Ufarlig forkulturanlegg og miljø ved snøskred. De økonomiske verdier er avhengig avskadeomfanget som kan komme opp i millionbeløp. For enkelte foretak kansnøskred medføre til drifts og produksjonsstans. Risikoen er akseptabel i detkommunen ikke er utsatt for rasfare og konsekvensene er lave.Ved analysensstart:Anbefalt:Besluttet:Nå-situasjon(iverksatt):Sannsynlighetsgrad:Lite sannsynligLitesannsynligLitesannsynligLite sannsynligKonsekvensgrad: En viss fare En viss fare En viss fare En viss fareÅrsakerFjellskredEnkelte områder vil være utsatt for skredfare jamfør NGU'saktsomhetskart.Jord- og flomskredEnkelte områder vil være utsatt for skredfare jamfør NGU'saktsomhetskart. Det er sannsynlig for jordras. Men er ufarlig formennesker og dyr, kulturanlegg og miljø. For økonomiskeverdier, drift og produksjon. Risikoen er akseptabel i detkommunen ikke er utsatt for jord, steinras eller leirras igeotekniske følsomme områder.KvikkleireskredEnkelte områder vil være utsatt for skredfare jamfør NGU'saktsomhetskart. Det må gjennomføres geotekniskegrunnundersøkelser i områder som planlegges fylt ut før byggingtar til.SnøskredEnkelte områder vil være utsatt for skredfare jamfør NGU'saktsomhetskart.SteinsprangEnkelte områder vil være utsatt for skredfare jamfør NGU'saktsomhetskart.SørpeskredEnkelte områder vil være utsatt for skredfare jamfør NGU'saktsomhetskart.Sannsynlighetsgrad(ved analysens start)Lite sannsynligLite sannsynligLite sannsynligLite sannsynligLite sannsynligLite sannsynligTiltak(Forebyggende)Side403

KonsekvenserFlodbølge(Alle konsekvensområder)Som en sekundærvirkning av skred. Det anses imidlertidsom lite sannsynlig for større skred i Ytre havn - LilleHjartøy området som utløser en større flodbølge.Oppdemning(Alle konsekvensområder)Som en sekundærvirkning av skred. Det anses imidlertidsom mindre sannsynlig hvor skred vil skape enoppdemning.Konsekvensgradering(ved analysens start)UfarligEn viss fareTiltak(Begrensende)Hendelse: StorbrannSted:Ytre havn - Lille HjartøyBeskrivelse: Det vil være kritisk mennesker og en viss fare for anlegg og miljø ved enbrann. De økonomiske verdier er avhengig av skadeomfanget som kan kommeopp i millionbeløp. For enkelte foretak kan brann medføre til drifts- ogproduksjonsstans, og medføre til permittering, tap av marked, forandring imiljø og infrastrukturen rammet. Risikoen vil være akseptabel fordi krav tilsikring av anlegg anses å være god ved driftssteder og de forebyggende tiltakvil være gode.Ved analysensstart:Anbefalt:Besluttet:Nå-situasjon(iverksatt):Sannsynlighetsgrad:Lite sannsynligLitesannsynligLitesannsynligLite sannsynligKonsekvensgrad:Årsaker Sannsynlighetsgrad (ved analysens start) Tiltak (Forebyggende)Konsekvenser Konsekvensgradering (ved analysens start) Tiltak (Begrensende)Hendelse: Storm / OrkanSted:Ytre havn - Lille HjartøyBeskrivelse: Det er meget sannsynlig for storm. For en del mennesker og dyr kan det værekritisk for. Det er en viss fare for kulturanlegg og miljø ved en storm. Deøkonomiske verdier er avhengig av skadeomfanget som kan komme opp imillionbeløp. For enkelte foretak kan storm medføre til drifts ogproduksjonsstans. Kommunikasjon og samband kan bli ute av funksjon over enkortere og lengere periode. Det er sannsynlig for orkan, erfaringsvis har viorkan i Bodø Kommune en gang hvert 5 år. For en del mennesker og dyr kanSide404

det være farlig for. Det kan være kritisk for kulturanlegg og miljø ved en orkan.De økonomiske verdier er avhengig av skadeomfanget som kan komme opp imillionbeløp For enkelte foretak kan orkan medføre til drifts ogproduksjonsstans. Kommunikasjon og samband kan bli ute av funksjon over enkortere og lengere periode. Utfra konsekvensene som storm og orkan hargruppen kommet til at risikoen er på grense dvs. at det må foretas en kostnad /nytteberegning over hvilke tiltak som skal settes inn.Ved analysensstart:Anbefalt:Besluttet:Nå-situasjon(iverksatt):Sannsynlighetsgrad:Lite sannsynligLitesannsynligLitesannsynligLite sannsynligKonsekvensgrad:ÅrsakerOrkan / stormVurdering gjennomført av Sintef AS gjennom egenbølge- og straumanalyse. Av erfaring haddekommunen tidligere 1 orkan pr 5 år, mens dagensbilde 1 til 2 ganger pr år. Ref. FylkesROS, som sier athar vi fått vindøkning i luftlaget over ti meters høyde.KonsekvenserSannsynlighetsgrad (vedanalysens start)Lite sannsynligKonsekvensgradering(ved analysens start)Tiltak(Forebyggende)Tiltak(Begrensende)Hendelse: StøySted:Ytre havn - Lille HjartøyBeskrivelse:Det er utarbeidet en støyanalyse / kartlegging av støy av Sweco AS.Ved analysensstart:Anbefalt:Besluttet:Nå-situasjon(iverksatt):Sannsynlighetsgrad:Lite sannsynligLitesannsynligLitesannsynligLite sannsynligKonsekvensgrad:Årsaker Sannsynlighetsgrad (ved analysens start) Tiltak (Forebyggende)Konsekvenser Konsekvensgradering (ved analysens start) Tiltak (Begrensende)Side405

Hendelse: Ødeleggelse av kritisk infrastrukturSted:Ytre havn - Lille HjartøyBeskrivelse: Høyspentledning ikke berørt av utbygging. Det er meget sannsynlig for enstørre ulykke på vei, sjø, luft og jernbane men risikoen er akseptabel utfra at enhar et godt redningsapparat ved ulykker på land. Hvis ulykken inntreffer på sjø/ vann har vi i problemer. En ulykke på vei, sjø, luft eller jernbane vil værefarlig for mennesker, kritisk for økonomiske verdier, en viss fare forkulturanlegg og miljø mens det for drift / produksjon er ufarlig. Det er litensannsynlig for brudd på teleforbindelsen i et avgrenset geografisk områdeforårsaket av langvarig strømstans over 2 døgn eller av brann. Det er ufarlig formennesker / dyr / kultur og miljø. Det er en viss fare for økonomiske verdieridet det er avhengig av skadeomfanget som kan komme opp i millionbeløp. Forenkelte foretak kan hendelsen medføre til drifts- og produksjonsreduksjon. Enhar i dag god brannberedskap og egen beredskap. Selskapet har utarbeidet egenrisiko og sårbarhetsanalyse. Har i dag reservedeler og linjer. Ut i frakonsekvensene og sannsynligheten er derfor risikoen akseptabel. Det er litesannsynlig for eksplosjon i transportmiddel på land. Det vil være kritisk formennesker og dyr, kulturanlegg og miljø. De økonomiske verdier er avhengigav skadeomfanget som kan komme opp i millionbeløp og dermed vil det værekritisk for. For enkelte foretak kan en eksplosjon i transportmiddel på sjømedføre til drifts og produksjonsstans. Risikoen er akseptabel i dettransportmidlene er i samsvar med godkjenning av tilsynsmyndighetene. Det erlite sannsynlig for eksplosjon i transportmiddel på sjø. Det vil være kritisk formennesker og dyr, kulturanlegg og miljø. De økonomiske verdier er avhengigav skadeomfanget som kan komme opp i millionbeløp og dermed vil det værekritisk for. For enkelte foretak kan en eksplosjon i transportmiddel på sjømedføre til drifts og produksjonsstans. Risikoen er akseptabel i dettransportmidlene er i samsvar med godkjenning av tilsynsmyndighetene. Det erlite sannsynlig for forurensning av eksplosive, brannfarlige væske og gasser iavløp. Bodø brannvesen har utstyr / personell og generell beredskapsplan motakutt forurensning. Forsvaret / sivilforsvar har en del disponibelt personell.Utfra dagens situasjon er risikoen på grensen p.g.a. 1. I by kjernen renner detinn i hovedkloakken 2. I nærområdene til bykjernen renner det inn i dreneringsystemet En slik hendelse vil være katastrofalt for mennesker og for drift /produksjonsformer i by kjernen. Dette vil medføre til store økonomiskekostnader Det er mindre sannsynlig for industribrann. Hvis brann oppstår er deten viss fare for mennesker. Ufarlig for kultur / miljø. De økonomiske verdier eravhengig av skadeomfanget som kan komme opp i millionbeløp. Farlig for drift/ produksjon. Risikoen er akseptabel ut i fra dagens situasjon hvor de flestebedrifter har egen beredskap i første fase ved brann. Standarden er god vedanlegg og driftssteder og de forebyggende tiltak er gode. Det er mindresannsynlig for en katastrofe på vei, sjø, luft og jernbane kan oppstå menrisikoen er uakseptabel selv om en har et godt redningsapparat ved katastroferpå land. Hvis katastrofen inntreffer på sjø / vann har vi et stort problem. Enkatastrofe på vei, sjø, luft eller jernbane vil være katastrofalt for mennesker,økonomiske verdier og for drift/ produksjon og en viss fare for kulturanlegg ogmiljø.Side406

Ved analysensstart:Anbefalt:Besluttet:Nå-situasjon(iverksatt):Sannsynlighetsgrad:MegetsannsynligMegetsannsynligMegetsannsynligKonsekvensgrad: Kritisk En viss fare Kritisk KritiskMeget sannsynligÅrsakerHendelse i luftDet er lite sannsynlig at bortfall av Bodø lufthavnkan oppstå. Dagens beredskap er god.Luftfartsverket har i samarbeid med politi ogforsvaret utarbeidet en hoved redningsplan somomfatter: 1. Ulykker og katastrofer 2. Terror ogsabotasje 3. Beredskap og krig. Ved ulykker blirsentrale personer tilkalt. Utfra egen beredskap errisikoen akseptabel. Konsekvensen ved en slikhendelse er for mennesker og for økonomiskeverdier en viss fare. Kritisk for drift og produksjonog ufarlig for kultur og miljøHendelse på jernbaneUaktuelt Det er lite sannsynlig for bortfall avjernbanen. Det en viss fare for mennesker vedbortfall av jernbane men det for kultur / miljø er detufarlig. De økonomiske verdier er avhengig avskadeomfanget som kan komme opp i millionbeløpog skadested som igjen kan øke risikoen. For enkelteforetak kan bortfall av jernbanen medføre til driftsog produksjonsstans. NSB har egneberedskapsplaner og sentrale personer som blirtilkalt ved ulykker. I det risikoen er liten ogkonsekvensene er lav er risikoen på et akseptabeltnivå.Sannsynlighetsgrad(ved analysens start)Lite sannsynligLite sannsynligTiltak(Forebyggende)Hendelse på sjø/vannDet vil kunne skje kollisjon mellom båter i hovedled.Hendelse på vegVed alternativ adkomst 1 vil større båter/skip kunnekollidere med bru. Det er mindre sannsynlig forbortfall av fylkesvei og riksvei. Erfaringsmessig erkonsekvensen ikke kritisk og kommunen har enkelteomkjøringsveier. Har egen beredskap,varslingsrutiner og beredskapslager. Men for en delmennesker og dyr kan det være en viss fare for. Deter ufarlig for kulturanlegg /miljø / drift ogproduksjon ved bortfall av deler av fylkes ogriksveinett. De økonomiske verdier er avhengig avskadeomfanget som kan komme opp i millionbeløpsom igjen kan medføre til en kritisk økonomisksituasjon. Risikoen blir derfor akseptabel.Sabotasje / terrorSabotasje / terror - ligger inn under politiLite sannsynligMeget sannsynligLite sannsynligKonsekvenser Konsekvensgradering TiltakSide407

(ved analysens start)(Begrensende)Flykrasj(Alle konsekvensområder)Meget store ødeleggelserKollisjon farlig transport på vei(Alle konsekvensområder)En viss fareKollisjon med fartøy(Alle konsekvensområder)Store konsekvenserKollisjon mellom fartøy og bru(Alle konsekvensområder)Store konsekvenserKollisjon mellom møtende buss/bil/tankbil/godsbil(Alle konsekvensområder)En viss fareUfarligUfarligKritiskKritiskEn viss fareOljevernberedskap (Ingeneffekt) (Iverksatt)Oljeverndeponi,oljevernberedskap, økt IUAberedskapOvervåking av skipstrafikk(Stor effekt) (Iverksatt)Dirigering av skipstrafikk -ansvar Bodø havn KF.Fartsbegresning i hovedled(Stor effekt) (Ny)Skal utredes i forprosjektsfase.Merking av hovedled tilhurtigbåtmerking (Stor effekt)(Ny)Skal utredes i forprosjektfase.Omdirigering (Stor effekt)(Ny)Unngå møtende skipstrafikknår tankbåt/-skip ligger til kaieller er i trafikk i aktueltområde.Per i dag ingen (Ingen effekt)(Iverksatt)Belysning av bro (Stor effekt)(Ny)Skal utredes i forprosjekteringav bru/adkomstløsning 1Merking med høydeindikator(Noe effekt) (Ny)Skal utredes i forprosjekteringav bru.Omklassifisering av sjøareal(Noe effekt) (Ny)Søknad sendes til Kystverketfor omklassifisering fra biledtil kommunalt sjøareal.Overvåking av sjøareal (Storeffekt) (Ny)Dirigering av skipstrafikk.Per i dag ingen tiltak (Ingeneffekt) (Iverksatt)Side408

FYLKESMANNEN I NORDLANDKommunal- og beredskapsavdelingenVedlegg B:Sjekkliste for kommunale areal-,regulerings-, og bebyggelsesplaner.VIKTIG! Denne sjekklista er ikke komplett – men den kan brukes som et hjelpemiddel i denkommunale planprosessen vedrørende risiko- og sårbarhetsforhold ved utarbeidelse avarealplaner. Også andre forhold enn de som er oppført her vil kunne ha betydning forplanarbeidet.Forslagstiller må redegjøre for hvordan hvert enkelt punkt er tatt opp/behandlet i arealplanen.Alle punkter skal være vurdert, og avklares i forhold til om de virker inn på arealbruken.Nyttig bakgrunnsmateriale i forbindelse med risiko og sårbarhet og arealplanlegging kan bl.a.være: ”Veileder for kommunale risiko- og sårbarhetsanalyser” (DSB 1994) ”Retningslinjer for Fylkesmannens bruk av innsigelse i plansaker etter plan- ogbygningsloven. Sikkerhets- og beredskapsmessige hensyn i den kommunale planleggingen”(DSB 1997) Rundskriv GS-1/01 - ”Rundskriv om fylkesmennenes praktisering avinnsigelsesinstituttet på beredskapsområdet” (DSB 2001) Rundskriv T-5/97 – ”Arealplanlegging og utbygging i fareområder” (MD 1997)Side409

Sjekklisten er gjennomgått i forbindelse med følgende arealplan:Områderegulering Ytre havn – Lille Hjartøy PlanID 1282Natur- og miljøforholdForhold / uønsket hendelse ja/nei VurderingJord-/leire-/løsmasseskredKvikkleire, ustadige grunnforholdSteinras, steinsprangIs-/snøskredKjente historiske skred, utbredelseFlomfareSpringfloFlomsonekart, historiske flomnivåSterkt vindutsatt, storm/orkan etc.Mye nedbørStore snømengderRadonAnnet…NEINEIJAJANEINEINEINEIDrikkevann o.a. biologiske ressurserEgen vurdering gjort. Hovedsakelig bartfjellEgen vurdering gjort. Hovedsakelig bartfjellEgen vurdering gjort. Enkelte mindreområder på Lille Hjartøy vil være utsatt forskred.Egen vurdering gjort. Enkelte mindreområder på Lille Hjartøy vil være utsatt forskred.Egen vurdering gjort. Enkelte områder påLille Hjartøy vil være utsatt for skred.Egen vurdering gjortEgen vurdering gjort. Minste høyde overhavet er satt til 3,50m over NN1954Egen vurdering gjortNEI Vurdering gjort av Sintef AS gjennom egenbølge- og straumanalyseNEI Ikke kjent i forhold til eksisterendesituasjonNEI Ikke kjent i forhold til eksisterendesituasjonNEI Kommuneplanens arealdel 2009-2021Forhold / uønsket hendelse ja/nei VurderingUtbyggingsplaner (boliger,fritidsbebyggelse, næring/industri,infrastruktur etc.) i nærheten av:- drikkevannskilder, nedbørsfelt,grunnvann- landbruksareal- oppdrettsanlegg m.m. vurdere nødv. tiltak, båndlegging etc.NEINEINEIIngen innvirkning på drikkevannskilder.Ikke LNF-område eller område for havbrukSide410

Virksomhetsbasert sårbarhetForhold / uønsket hendelse ja/nei VurderingBrann/eksplosjon ved industrianleggNEI Må vurderes i detaljreguleringsplan.Områderegulering krever sikring gjennomISPS-regelverk og OLF-regelverk.Kjemikalieutslipp o.a. forurensningNEI Må vurderes i detaljreguleringsplanOmråderegulering krever sikring gjennomISPS-regelverk og OLF-regelverk..Olje-/gassanleggJA Må vurderes i detaljreguleringsplan.Områderegulering krever sikring gjennomISPS-regelverk og OLF-regelverk.Lagringsplass for farlige stoffer f.eks.JA Områderegulering krever sikring gjennomISPS-regelverk og OLF-regelverk.industrianlegg, havner, bensinstasjoner,radioaktiv lagringNEI UaktueltHøyspentledningerAnlegg for deponering og destruksjon avfarlig avfallStrålingsfare fra div. installasjonerGamle fyllplasserForurenset grunn og sjøsedimenter, endretbruk av gamle industritomterMilitære og sivile skytefeltDumpeområder i sjøInfrastrukturNEINEINEIJANEINEIUaktueltUaktueltUaktueltVestre Langskjær vil være aktuell somstranddeponi for forurenset sjøsedimenter.Skal sikres ihht regelverk.UaktueltUaktueltForhold / uønsket hendelse ja/nei VurderingVil utilsiktede/ukontrollerte hendelser somkan inntreffe på nærliggende transportårerutgjøre en risiko for området?JA Ved alternativ adkomstløsning 1 vil størrebåter kunne kollidere med bro. Det vilkunne skje kollisjon mellom båter ihovedled. Biled må merkes om til- hendelser på vegkommunalt farvann. Fartsreduksjon i- hendelser på jernbaneHjartøysundet.- hendelser på sjø/vann- hendelser i luftenNEI UaktueltVeger med mye transport av farlig godsNEI UaktueltUlykkesbelastede vegerNEI Sweco AS har gjennomført støykartleggingStøysoner ved infrastrukturSide411

Strategiske / sårbare objekterObjekter som kan være særlig utsatt for sabotasje/terror, og/eller er sårbare i seg selvog derfor bør ha en grundig vurderingForhold / uønsket hendelse ja/nei VurderingNEI UaktueltSykehus/helseinstitusjonNEI UaktueltSykehjem/omsorgsinstitusjonNEI UaktueltSkole/barnehageNEI UaktueltFlyplassViktig vei/jernbaneNEI Uaktuelt med jernbane. Adkomstløsning 1er bro og tunnel, mens adkomstløsning 2 erutfylling/molo med vei.NEI Uaktuelt med jernbane og bussterminalJernbanestasjon/bussterminalHavnJA Sikring av området – OLF-regelverk ogISPS-regelverkNEI UaktueltVannverk/kraftverkNEI UaktueltUndervannsledninger/kablerBru/DemningJA Adkomstalternativ 1 er bro ogtunnelløsning. Adkomstløsning 2 erutfylling/molo med veiløsning. Sikres ihenhold til OLF-regelverk og ISPSregelverkSide412

Side413

Side414

E 474600E 473900E 473200E 472500E 471800E 471100E 470400E 469700N 7465500N 7464800TEGNFORKLARINGN 7464100N 7463400Reguleringsplan-Bebyggelse og anlegg (PBL2008 §12-5 NR.1)IndustriKombinert bebyggelse og anleggsformålNæring/industriIndustri/lagerReguleringsplan-Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur (PBL2008 §12-5 NR.2)VegGang/sykkelvegAnnen veggrunn - tekniske anleggAnnen veggrunn - grøntarealHavnKaiReguleringsplan- Landbruks-, natur og friluftsområder samt reindrift (PBL2008 §12-5 NR.5)FriluftsformålReguleringsplan- Bruk og vern av sjø og vassdrag (PBL2008 §12-5 NR.6)SkipsledNaturområdeReguleringsplan-Hensynsoner (PBL2008 §12-6)Faresone - Høyspenningsanlegg (ink høyspentkabler)Sikringsone - Andre sikringssonerBåndlegging etter lov om kulturminnerReguleringsplan- Bestemmelseområder (PBL2008 §12-7)BestemmelseområdeReguleringsplan-Juridiske linjer og punkt PBL2008SikringsonegrenseAngitthensyngrenseDetaljeringgrenseBestemmelsegrenseReguleringsplan-Felles for PBL 1985 og 2008Regulerings- og bebyggelsesplanområdePlanens begrensningFaresonegrenseFormålsgrenseRegulert senterlinjeMålelinje/Avstandslinje070 280 mKartgrunnlag: FKB, ajour des. 2012.Kartreferanse: Euref 89, UTM Sone 33Høydereferanse:NN 1954Målestokk 1:7000 i A1N 7462700Områdereguleringsplan for Lille Hjartøy - Burøy - Alt 1 - nivå 2med tilhørende bestemmelserSaksbehandling etter plan- og bygningsloven:Kunngjøring av oppstart1. gangsbehandling i pnm-komiteOffentlig ettersyn fra 09.02.2013 til 23.03.2013SAKSNR. DATO SIGN.25.09.2011 TEÅ31.01.2013 TEÅ2. gangsbehandling i pnm-komite 11.04.2013TEÅBodø bystyrets vedtak av planen:25.04.2013TEÅE 469700E 470400E 471100E 471800E 472500Side415E 473200E 473900Planen er utarbeidet av:ByplankontoretE 474600TEGNINGSNUMMER (Plan-ID)VERSJONBodø kommune 1282DATERT:02.04.201314.12.2011 VJ

E 474000E 473500E 473000E 472500N 7464500TEGNFORKLARINGReguleringsplan-Bebyggelse og anlegg (PBL2008 §12-5 NR.1)Kombinert bebyggelse og anleggsformålReguleringsplan- Bruk og vern av sjø og vassdrag (PBL2008 §12-5 NR.6)Angitt formål i sjø og vassdrag/andre angitte hovedformålReguleringsplan-Felles for PBL 1985 og 2008Regulerings- og bebyggelsesplanområdePlanens begrensningFormålsgrenseSide416N 7464000050 200 mKartgrunnlag: FKB, ajour des. 2012.Områdereguleringsplan for Lille Hjartøy - Burøy - Alt 1 - nivå 1med tilhørende bestemmelserSaksbehandling etter plan- og bygningsloven:Kunngjøring av oppstart1. gangsbehandling i pnm-komiteOffentlig ettersyn fra 09.02.2013 til 23.03.2013Kartreferanse: Euref 89, UTM Sone 33Høydereferanse:NN 1954Målestokk 1:5000 i A3SAKSNR. DATO SIGN.25.09.2011 TEÅ31.01.2013 TEÅ2. gangsbehandling i pnm-komite11.04.2013TEÅN 7463500Bodø bystyrets vedtak av planen:25.04.2013TEÅE 472500E 473000Planen er utarbeidet av:ByplankontoretE 473500TEGNINGSNUMMER (Plan-ID)VERSJONBodø kommune 1282DATERT:02.04.201314.12.2011 VJE 474000

N 7464300E 472800E 473100E 473400E 473700TEGNFORKLARINGReguleringsplan-Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur (PBL2008 §12-5 NR.2)Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur (arealer)Reguleringsplan-Felles for PBL 1985 og 2008Planens begrensningFormålsgrenseN 7464000Side417030 120 mKartgrunnlag: FKB, ajour des. 2012.Kartreferanse: Euref 89, UTM Sone 33Høydereferanse:NN 1954Målestokk 1:3000 i A3N 7463700Områdereguleringsplan for Lille Hjartøy - Burøy - Alt 1 - nivå 3med tilhørende bestemmelserSaksbehandling etter plan- og bygningsloven:Kunngjøring av oppstartSAKSNR. DATO SIGN.25.09.2011 TEÅ1. gangsbehandling i pnm-komitéOffentlig ettersyn fra 09.02.2013 til 23.03.201331.01.2013 TEÅ2. gangsbehandling i pnm-komité 11.04.2013 TEÅBodø bystyrets vedtak av planen:25.04.2013 TEÅE 472800E 473100Planen er utarbeidet av:ByplankontoretE 473400TEGNINGSNUMMER (Plan-ID)VERSJONBodø kommune 1282DATERT:02.04.201314.12.2011 VJE 473700

Side418

Side419

Side420

Side421

Side422

Side423

Side424

Side425

Side426

Side427

Side428

Side429

Side430

Side431

Side432

Side433

Side434

Side435

Side436

Side437

Side438

Side439

Side440

Side441

Side442

Side443

Side444

Side445

Side446

Side447

Side448

Side449

Side450

Side451

ByplankontoretSaksframleggDato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv21.03.2013 20547/2013 2012/1254 L12Saksnummer Utvalg Møtedato13/25 Komite for plan, næring og miljø 11.04.201313/60 Bystyret 25.04.2013Detaljreguleringsplan for Fv 834 Korsvika parkeringForslag til innstillingMed hjemmel i plan- og bygningsloven § 12-12, 1. ledd vedtar Bodø bystyre detaljreguleringsplanfor Korsvik, Kjerringøy, plan id 4010 med plankart revidert 29.01.2013, bestemmelser revidert21.03.2013 og tilhørende planbeskrivelse.Komite for plan, næring og miljøs behandling i møte den 11.04.2013:Votering:Innstillingen ble tiltrådt enstemmig.Komitè for plan, næring og miljøs innstilling:Med hjemmel i plan- og bygningsloven § 12-12, 1. ledd vedtar Bodø bystyre detaljreguleringsplanfor Korsvik, Kjerringøy, plan id 4010 med plankart revidert 29.01.2013, bestemmelser revidert21.03.2013 og tilhørende planbeskrivelse.SammendragSaken gjelder sluttbehandling av detaljreguleringsplan for Korsvik, Kjerringøy, plan id 4010.Hensikten med planarbeidet er å legge for parkering og adkomst til friluftsområde/strand i Korsvikapå Kjerringøy i Bodø kommune.SaksopplysningerPlanområdetSide452

Planområdet ligger langs fv. 834, ca. 3 km fra ferjeleiet i Misten på Kjerringøy.OppstartOppstartsmøtet ble avholdt 17.04.12. Forslag til reguleringsplan lå ute til offentlig ettersyn itidsrommet 01.02-15.03.13.Side453

Tiltakshaver og planleggerTiltakshaver er Statens vegvesen.Planarbeidet er utført av Statens vegvesen i samarbeid med Bodø Kommune.Hensikten med planenHensikten med reguleringsplanen er å legge til rette for parkering og adkomst til stranden, som er etviktig utfartssted om sommeren. Tidligere har biler parkert langs fylkesvegen. Det er satt opprekkverk langs strekningen her, noe som vanskeliggjør parkering langs vegen ytterligere. Adkomstfra planlagt parkering til strand skal skje gjennom gå-rør under fylkesvegen.Forholdet til overordnede planer og føringerOmrådet er i kommuneplanens arealdel for Bodø kommune regulert til LNF-område.Statens vegvesen har foretatt ROS vurdering av planområdet uten at det er funnet uakseptabel fare,risiko eller sårbarhet.Forholdet til friluftslivet ansees å være ivaretatt på en tilfredsstillende måte.Statens vegvesen har vurdert tiltaket i henhold til Naturmangfoldloven og konkludert med at deforhold naturmangfoldloven skal ivareta ikke vil bli vesentlig berørt.Innspill og merknaderDet foreligger ingen vesentlige merknader til planforslaget.Økonomiske konsekvenserPlanen medfører ikke økonomiske konsekvenser for Bodø kommune.VurderingerSaksbehandler har fjernet følgende bestemmelse fra planbestemmelsene:«§ 4 LANDBRUKS-, NATUR- OG FRILUFTSOMRÅDE SAMT REINDRIFTDet tillates installasjon i forbindelse med etablering av naturrom.»Bestemmelsen er fjernet fordi den ikke har et meningsfylt innhold. Endringen er utført i samrådmed Statens vegvesen.Konklusjon og anbefalingPlanforslaget vurderes å danne et godt grunnlag for tilrettelegging av området til fritidsformål.Byplankontoret anbefaler med dette at planen vedtas.Annelise BollandbyplansjefSaksbehandler: David LosvikRolf Kåre JensenrådmannHenrik K. BrækkankommunaldirektørSide454

Trykte vedlegg:1 Plankart2 Bestemmelser3 Planbeskrivelse4 Uttalelser5 OversendelsesbrevSide455

Y 486300Y 486400TegnforklaringY 486500Reguleringsplan-Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur (PBL2008 §12-5 NR.2)VegY 486600Reguleringsplan- Landbruks-, natur og friluftsområder samt reindrift (PBL2008 §12-5 NR.5)NLNFR-areal for nødvendige tiltak for LNFRReguleringsplan-Felles for PBL 1985 og 2008Regulerings- og bebyggelsesplanområdePlanens begrensningFormålsgrenseFrisiktslinjeAvkjørselX 7483900Side456Høydegrunnlag NN1954Kartgrunnlag: FKB, ajour 2012.Kartreferanse: Euref 89, UTM Sone 33X 7483800010 40 mHøydereferanse:NN 1954Målestokk 1:1000Detaljreguleringsplan for Fv 834 Korsvika parkeringmed tilhørende bestemmelserSaksbehandling etter plan- og bygningsloven:Forslagstiller: Statens vegvesenSAKSNR. DATO SIGN.Kunngjøring av planoppstart 07.02.2011HEDPED1. gangsbehandling i pmn-komitéenOffentlig ettersyn fra 01.02.2013 til 15.03.20132. gangsbehandling i pmn-komitéenBodø bystyrets vedtak av planen:X 7483700Y 486300Y 486400Planen er utarbeidet av:ByplankontoretY 486500TEGNINGSNUMMER (Plan-ID)VERSJONBodø kommune 4010DATERT:29.01.2013 SSY 486600

Side 1 av 3Side457

PlanbestemmelserFv. 834 Korsvika parkeringBodø kommuneDato: 18.03.13Dato for høring: 01.02-15.03.13Dato for kommunestyrets vedtak:§ 1 PLANENS FORMÅL OG AVGRENSNING§ 1.1 Hensikten med reguleringen er å tilrettelegge for parkering og adkomst til Korsviksandenfriluftsområde.§ 1.2 Planens formålI henhold til Plan- og bygningsloven § 12-5 foreslåes området regulert til følgende formål:Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur (PBL § 12-5, nr.2)o Kjøreveg (inkludert kulvert) og parkering Landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift (PBL § 12-5, nr. 5)§ 1.3 Planens avgrensningReguleringsbestemmelsene gjelder for det området som på reguleringsplankartet (datert29.01.13) er avgrenset med reguleringslinje. Planområdet berører gnr. 129 bnr. 1.§ 2 FELLESBESTEMMELSER§ 2.1 Det tillates tilrettelegging for parkering og etablering av kulvert under fylkesvegen. Areal ogutforming skal være i henhold til reguleringsplankartet.§ 2.2 Berørte arealer skal bearbeides og tilpasses omkringliggende terreng, både når det gjelderterrengform og vegetasjonsetablering. Terrenginngrep skal generelt begrenses og skje mestmulig skånsomt.§ 2.3 Dersom det under arbeid i marken kommer fram gjenstander eller andre levninger som visereldre aktivitet i området, må arbeidet stanses og melding sendes omgående til Sametinget,miljø- og kulturavdelingen/ Nordland fylkeskommune, kulturvernavdelingen(Jf. lov om kulturminner § 8).§ 2.4 Det tillates ikke gjerder/andre tiltak som kan være til hinder for flyttleien langs fylkesvegen.Side 2 av 3Side458

§ 3 SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR§ 3.1 Området skal opparbeides til kjøreveg og parkering. Område regulert til parkeringopparbeides med parkeringsplass for 30 biler. På parkeringsplassen kan det settes opp ettoalettbygg .§ 3.2 Det tillates kjøring over parkeringsplassen til eiendommen i bakkant. Adkomst tileiendommen er vist på illustrasjonsplan, og skal skilles fysisk fra parkeringsplassen.§ 3.3 Frisiktlinjer for avkjørsel framgår på reguleringsplankartet. Innenfor frisiktlinjene skal det ikkevære sikthindringer med høyde over 0,5 meter over tilstøtende veiers plan. Eventuellesikthindringer innenfor frisiktlinjene kan kreves fjernet, se vegloven § 43 og 31.§ 3.4 Det kan etableres en kulvert under fylkesvegen. Opparbeidelse skal skje med varsomhet ogtilpasses omgivelsene på nedsiden av fylkesvegen, mot stranden. Inngrep i eksisterendevegetasjon skal minimaliseres. Ved behov for å supplere eksisterende vegetasjon skalstedegne arter benyttes.Revidert 21.03.2013Bodø KommuneSide 3 av 3Side459

Side460

Planbeskrivelse reguleringsplan for fv. 834 Parkering KorsvikaPlanbeskrivelseFv. 834 Korsvika parkeringBodø kommuneDato: 18.03.13Dato for høring: 01.02‐15.03.13Dato for kommunestyrets vedtak:InnholdPlanbeskrivelse ........................................................................................................................................ 11 Innledning ............................................................................................................................................. 22 Bakgrunn for planforslaget ................................................................................................................... 22.1 Planområdet .................................................................................................................................. 22.2. Hensikten med planarbeidet ........................................................................................................ 32.4 Tiltakets forhold til KU‐forskriften ................................................................................................. 32.5 Planstatus for området .................................................................................................................. 33 Beskrivelse av planforslaget og planlagt arealbruk .............................................................................. 34 Beskrivelse av planområdet og virkninger av tiltaket .......................................................................... 44.1 Beliggenhet .................................................................................................................................... 44.2 Dagens arealbruk og konsekvenser av tiltaket .............................................................................. 44.3 Landskapsbilde/bybilde ................................................................................................................. 64.4 Nærmiljø/friluftsliv ........................................................................................................................ 64.5 Naturmangfold .............................................................................................................................. 64.6 Kulturmiljø ..................................................................................................................................... 64.7 Naturressurser ............................................................................................................................... 64.8 Grunnforhold ................................................................................................................................. 64.9 Framkommelighet ......................................................................................................................... 74.10 Trafikkforhold .............................................................................................................................. 75 Risiko, sårbarhet og sikkerhet ROS‐analyse ......................................................................................... 86 Fremdrift og finansiering ...................................................................................................................... 87 Sammendrag av innspill ....................................................................................................................... 98 Adresseliste inkludert grunneierliste ................................................................................................. 109 Vedlegg ............................................................................................................................................... 101Side461

Planbeskrivelse reguleringsplan for fv. 834 Parkering Korsvikaa1 InnledningReguleringsplanen legger til rettee for parkering og adkomst til friluftsområde/strand i Korsvika påKjerringøy i Bodø kommune.Forslag til reguleringsplan lå ute til offentlig ettersyn i tidsrommet 01.02‐15.03.13. Det kom inn 5uttalelser (Kjerringøykommunedelsutvalg, kommunalteknisk kontor, , Nordland Fylkeskommune, NVEog Reindriftsforvaltningen i Nordland), men ingen har innvendinger mot m planordslaget.Reindriftsforvaltningen ber om at det ikke settes opp gjerder som kan hindre reinens flyttlei forbi fområdet. Oppføring av gjerde som kan hindre flytting av rein gjennomm områder er ikke planlagt.2 Bakgrunn for planforslaget2.1 PlanområdetKorsvikaligger på Kjerringøy, langs fv. 834, ca. 3 km nordfor ferjeleiet i Misten. Parkeringsplassenskal etableres i et tidligere massetak.2Side462

Planbeskrivelse reguleringsplan for fv. 834 Parkering Korsvikaa2.2. Hensikten med planarbeidetHensikten med reguleringsplanen er å legge til rette for parkering ogg adkomst til stranden, som er etviktig utfartssted omsommeren. . Tidligere har biler parkert langs fylkesvegen. Det er satt oppprekkverkk langs strekningen her, noe som vanskeliggjør parkering langs vegen ytterligere. Adkomst fraplanlagt parkering til strand skal skje gjennomgå‐rør under fylkesvegen.2.4 Tiltakets forhold til KU‐forskrriftenKommunen har vurdert behovet for KU i brevv av 09.05.12. Etter kommunens vurdering vil ikkeplanen medføre vesentlige virkninger for miljø og samfunn og det ansees dermedd som unødvendigmed KU.2.5 Planstatus for områdetOmrådeter i kommuneplanens arealdel for Bodø kommune regulert til LNF‐område.3 Beskrivelse av planforslaget og planlagt arealbrukDet etableres en parkeringsplasss med plass til 30 biler. Fra parkeringsplassen legges det ned enkulvert ( gå‐rør) under fylkesvegen, med adkomst til stranden.3Side463

Planbeskrivelse reguleringsplan for fv. 834 Parkering KorsvikaaEksempel på hvordan et «gå‐rør» kan se ut.Toalett kan settes opp på regulert p‐plass. Det gis mulighet til adkomst til eiendommen i bakkant av(nord for) parkeringsplassen. Dett skal etableres fysisk skille mellom adkomst a til eiendommenn ogparkering jf. bestemmelsene til planen.Parkeringsplassen ogfylkesvegen(inkl. kulverten) reguleres til Samferdselsanleggg og tekniskinfrastruktur jf. PBL § 12‐5 pkt.2. . Arealet på nedsiden avvegen reguleres til LNFR‐område.LNFR område legges også som enbuffer mott elven/bekken øst for planområdet.4 Beskrivelse av planområdet og virkninger av tiltaket t4.1 BeliggenhetPlanområdet ligger langs fv. 834, , ca. 3 km fraa ferjeleiet i Misten på Kjerringøy.Se oversiktskart i kap. 2.1.Kartet nedenfor viser planområdet.4.2 Dagens arealbruk ogkonsekvenser av tiltaketParkeringsplassen skal etableres i et gammelt massetak. Grunneier tar t fortsatt ut masser i bakkantav området, og det vil legges til rette r for nødvendig transport i forbindelse med hans adkomst tileiendommen. På andre siden av fv. 834 ligger stranden som er et svært populærtt utfartområde.4Side464

Planbeskrivelse reguleringsplan for fv. 834 Parkering KorsvikaPlanlagt parkeringUttak av masser i bakkant av parkeringsplassenKorsvikstranden5Side465

Planbeskrivelse reguleringsplan for fv. 834 Parkering Korsvika4.3 Landskapsbilde/bybildeKorsvikstranden utgjør et flott landskapsrom, med sandstrand avgrenset av lave bergkoller ogstrandeng som går opp mot fylkesvegen. På andre siden av vegen er landskapet preget av det gamlemassetaket, men dette ligger relativt godt skjermet for innsyn fra vegen på begge sider.Tiltaket vil ikke få negativ innvirkning på landskapsbilde. Det kan være en positiv effekt atbilparkering langs vei fjernes, og legges mer i skjul på oversiden av veien. En vil også på denne måtenfå planert ut området for parkering, og etablere en god avslutning mot terrenget rundt.4.4 Nærmiljø/friluftslivKorsvikstranden er et viktig frilufts‐ og utfartsområde sommerstid. Reguleringsplanen vil ha positivekonsekvenser for nærmiljø/friluftsliv, da adkomsten til friluftsområdet sikres på en bedre måte.4.5 NaturmangfoldTiltaket er vurdert i henhold til Naturmangfoldlovens §§ 8‐12. Det er strandengvegetasjon ned motsandstranden, men det er ikke registrert arter av spesiell verdi i Naturbasen. Stranden er allerede etviktig friluftsområde, og reguleringen endrer ikke denne bruken. Tiltaket vurderes å ikke ha negativeffekt for naturmiljø, da parkeringsplassen legges i et allerede etablert massetak. Det vil kun bli etbegrenset inngrep der gå‐røret munner ut på nedsiden av vegen. Opparbeidelse skal skje medvarsomhet og tilpasses omgivelsene, inngrep i eksisterende vegetasjon skal minimaliseres. Ved behovfor å supplere eksisterende vegetasjon skal stedegne arter benyttes. Vår vurdering er at de forholdnaturmangfoldloven skal ivareta ikke vil bli vesentlig berørt i denne saken.4.6 KulturmiljøDet er ingen kjente kulturminner i det aktuelle området.4.7 NaturressurserGrunneieren tar ut grusmasser i et begrenset omfang i bakkant av regulert parkeringsplass, denneaktiviteten er ikke tema i reguleringsplanen, men adkomst til privat eiendom er ivaretatt i planen.Området er en del av vinterbeiteområdet til Duokta reinbeitedistrikt, og flyttleien for rein mellomMisten og fjellområdene går forbi området. Etter befaring med Annfinn Pavall fra reinbeitedistriktet,ble det avklart at tiltaket ikke vil få negative konsekvenser for reindriften.4.8 GrunnforholdDet er gjennomført geologisk undersøkelse i området for å vurdere rasfaren med hensyn tilsteinsprang og snøskred. Det anbefales at parkeringsplassen holdes innenfor arealbegrensningen iundersøkelsen. Ved en utvidelse av parkeringsplassen, må det gjennomføres nye vurderinger.6Side466

Planbeskrivelse reguleringsplan for fv. 834 Parkering KorsvikaaParkeringsplassen holder seg godt innenfor anbefalt grense.4.9 FramkommelighetPlanforslaget vil gjøre fremkommeligheten langs fv. 843 forbi området bedre, da langsgåendeeparkering vil fjernes.4.10 TrafikkforholdFv. 834 har en fartsgrense på 80 km/t i det aktuelle området. ÅDT er på 301‐500. . Tidligere parkertefolk langs veien, mendette er nåuaktuelt daa det er satt opp rekkverkk forbi området. Dersomdet ikkelegges til rette for annen parkering i området, vil det kunne oppstå farlige situasjoner. Behovforantall parkeringsplasser er vurdert til 30.7Side467

Planbeskrivelse reguleringsplan for fv. 834 Parkering KorsvikaIllustrasjonsskissePlanforslaget vil bedre trafikksikkerheten, da en vil kanalisere ferdselen til stranden. Ved etableringav gå‐rør unngår en kryssing av fv. 834 i plan for å komme til stranden.5 Risiko, sårbarhet og sikkerhet ROS‐analyseDet er gjennomført geologisk undersøkelse i området jf. punkt 4.8. Det er videre foretatt en risiko‐ ogsårbarhetsanalyse i henhold til plan‐ og bygningslovens § 4‐3, som følger sjekkliste utarbeidet avFylkesmannen i Nordland. Denne avdekker ingen risikofaktorer knyttet til reguleringen. Sjekklistenligger som utrykt vedlegg til planen.Når det gjelder bekken utenfor planområdet,, ligger den lavt i terrenget, og faren for flom ogsørpeskred som vil ha innvirkning på p‐plassen vurderes som liten. Det er i tillegg en buffer (LNFRområdei kommuneplanens arealdel) mellom bekk og parkeringsplass.Når det gjelder trafikksikkerhet, mener vi denne vil bli bedre når parkering og adkomst til strandensamles på ett sted, og at gangadkomsten legges under fylkesvegen.6 Fremdrift og finansieringTiltaket er tenkt gjennomført i 2013. Statens vegvesen, vegavdeling Nordland skal finansiereetableringen av parkeringsplassen.8Side468

Planbeskrivelse reguleringsplan for fv. 834 Parkering Korsvika7 Sammendrag av innspillPlanoppstart ble annonsert og brev til berørte etater og organisasjoner ble sendt ut 25.05.12.NordlandsnettKart som viser luftspenn. Ingen konflikt med planområdet/tiltaket.Sametinget, 05.06.12:Det er ingen kjente kulturminner i området. Det bør i reguleringsbestemmelsene vises tilaktsomhetsplikten f. kulturminneloven.Vår vurdering: Tas til etterretning.NVE, 07.06.12Området kan være skredutsatt (steinsprang og snøskred), skredfaren bør vurderes. Det bør ogsåvurderes fare for flom/sørpeskred fra bekken.Vår vurdering: Det er gjennomført undersøkelse med tanke på skred. Planlagt parkeringsplass holdesinnenfor anbefalt område. Det er lagt inn en sone med LNFR område mellom bekk og parkering. Detansees som liten fare for at flom skal medføre skade eller ulempe.Fiskeridirektoratet, 12.06.12Ingen merknader.Kjerringøy markedsråd, 29.06Tiltaket er positivt. Kjerringøy Markedsråd ser på muligheten av å utvikle naturrom påKorsvikstranden, og planen bør legge til rette for fremtidig installasjon.Vår vurdering:Standen reguleres til LNFR‐område. Det tas inn i bestemmelsene at det tillates installasjon ifmetablering av naturrom.Reindriftsforvaltningen i Nordland, 27.06.12Området inngår i vinterbeiteområde til Duokta reinbeitedistrikt. Parkeringsplassen kan komme ikonflikt med flyttleia for rein som går mellom Misten og fjellområdene.Vår vurdering: Det har vært befaring med Pavall fra reinbeitedistriktet den 18.10, og det ble avklartat tiltaket ikke vil ha negative konsekvenser for flyttleien.Nordland Fylkeskommune, 26.06Forholdet til KU må vurderes. Planen må være i tråd med mål i arealpolitikken i gjeldende fylkesplan,samt ta følgende hensyn: Universell utforming, barn og unge, estetikk, planprosess ognaturmangfoldloven (§ 7). Det er ingen registrerte kulturminner i området.Vår vurdering: Tas til etterretning.9Side469

Planbeskrivelse reguleringsplan for fv. 834 Parkering Korsvika8 Adresseliste inkludert grunneierlisteDet er en grunneier i området: Birgit Selfors (129/1). Saken sendes også hennes sønn, Per OddvarSelfors.9 VedleggPlankart10Side470

Side471

Side472

Side473

Side474

Side475

Statens vegvesenBodø kommunePostmottakPB 3198001 BODØBehandlende enhet: Saksbehandler/innvalgsnr: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato:Region nord Hedvig Pedersen Holm - 75552757 2012/011290-046 18.03.2013Reguleringsplan for Fv. 834 Korsvika parkering. Oversendelse av plantil vedtakVedlagt følger reguleringsplan for Fv. 834 Korsvika parkering for kommunal behandling ogvedtak.Planen legger til rette for parkering og adkomst til friluftsområde/strand i Korsvika påKjerringøy i Bodø kommune.Forslag til reguleringsplan lå ute til offentlig ettersyn i tidsrommet 01.02-15.03.13. Det kominn 5 uttalelser (Kjerringøy kommunedelsutvalg, kommunalteknisk kontor, NordlandFylkeskommune, NVE og Reindriftsforvaltningen i Nordland), men ingen har innvendingermot planordslaget. Reindriftsforvaltningen ber om at det ikke settes opp gjerder som kanhindre reinens flyttlei forbi området. Oppføring av gjerde som kan hindre flytting av reingjennom områder er ikke planlagt.Vi ber derfor kommunen overta planen for videre behandling i komite og bystyre.Plan- og prosjekteringMed hilsenHedvig P HolmplanleggingslederVedlegg (sendes digitalt):Planbeskrivelse og bestemmelserPlankartSOSI-filUttalelser til planforslagetPostadresse Telefon: 02030 Kontoradresse FakturaadresseStatens vegvesen Telefaks: 75 55 29 51 Dreyfushammarn 31/33 Statens vegvesenRegion nord firmapost-nord@vegvesen.no 8002 BODØ RegnskapPostboks 1403 Båtsfjordveien 188002 Bodø Org.nr: 971032081 9815 VADSØTelefon: 78 94 15 50Telefaks: 78 95 33 52Side476

Politisk sekretariatSaksframleggDato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv12.04.2013 24736/2013 2010/2808 223Saksnummer Utvalg Møtedato13/5 Kommunal valgnemnd 25.04.201313/61 Bystyret 25.04.2013Stimuli del 2 - presisering at styringsgruppa fortsetter.Forslag til vedtak/innstillingProsjekt Stimuli del 1 er blitt til Stimuli del 2.Det presiseres /foreslås at styringsgruppa fra prosjektets fase 1 fortsetter som styringsgruppa tilprosjektets fase 2.Styringsgruppa for STImuli-prosjektet.Grethe M. Fjærvoll (H)Tor Olsen (FRP)Morten Melå (AP)Rolf Kåre JensenRådmannSaksbehandler: Rita HustadSide477

PS13/62InterpellasjonSide478

INTERPELLASJONTIL MØTET I BODØ BYSTYRE 25.04.13BYPAKKE BODØ OG TIMESREGELSEN.I behandlinga av Bypakke Bodø i Bodø bystyre 16.06.11, sak 99/2011 ble det gjort følgendevedtak om bompengeinnkreving:«Ett kjøretøy skal belastes kun en gang pr. time, uansett antall bomplasseringer i løpet avdenne timen».Og i tråd med vedtak i Saltstraumen kommunedelsutvalg ble det vedtatt et eget pkt. 8 detdet heter at:«Bystyret slutter seg til at innkreving av bompenger på Tverlandsbrua blir samordnet medinnkrevingen i Bypakke Bodø ved at timesregelen skal gjelde i begge prosjektene.Innkrevingen på Tverlandsbrua vil med denne ordninga bli forlenget fra 5 til 9 år.»Vedtakene var enstemmig.Siden 2011 har det skjedd at endringer i veipakker og finansieringsmodeller har ført til at deti dag kreves bompenger både på Skålbones og i Røvika hvis en kjører den strekninga. Tilhøsten blir situasjonen den samme ved Skålbones og Tverlandsbrua.Disse ordningene er i strid med bystyrets vedtak.Etter bystyremøtet 16.06.11. har vi inntrykk av at lite har skjedd. Saken er tatt opp ikontaktmøtene mellom ordfører, administrasjon og kommunedelsutvalgene senest idesember 2012. Ordføreren uttrykte bestemt i dette siste møtet at dette var en sak hanskulle ta seg av. Det er derfor bekymringsfullt når varaordføreren i medieoppslag om saken iAvisa Nordland, ikke ser ut til å mene at dette er en viktig sak å følge opp. I stedet harselererhan over at de som har stemt for bompenger, ikke etterpå kan klage over å måtte betale.Det stemmer at SV sammen med et stort flertall i Bodø bystyre støtter innkreving avbompenger for å realisere Bypakke Bodø, men vi forbeholder oss retten til å mene noe omhvordan innkrevingen skal skje. Og i dette tilfellet har vi sammen med et enstemmig bystyrealtså forutsatt at innkrevingen skal skje etter timesregelen.Spørsmål til ordføreren blir:Hvordan vil ordføreren bidra til at bystyrevedtaket fra 2011 om timesregelen blir iverksatt.Og forslag til vedtak:Bystyret ber om at det framlegges en sak om samordning av betalingen på bomstasjonene iSalten etter timesregelen, og i tråd med intensjonene i Veipakke Bodø og Veipakke Salten.Randolv Gryt.SVSide479

Barnevernstjenesten i BodøBarna er vår framtid. Bodø er en god oppvekstkommune for de aller fleste. Men vi måerkjenne at vi har barn som lider, og vi har barn som har behov for at andre også utenforhjemmet bistår eller beskytter dem. Den kommunale barneverntjenesten har som sinspesielle oppgave å ta vare på de mest utsatte barna i vår kommune. Barnevernet skalbeskytte barn mot omsorgssvikt, og motvirke at barn lider fysisk og psykisk overlast.Barnevernstjenesten i Bodø har hatt utfordringer med å gjennomføre de lovpålagteoppgavene til rett tid. Disse utfordringene er noe av bakgrunnen for at rådmannen innstilte påå styrke barnevernet med fire stillinger i sitt budsjettforslag for 2013:”Utfordringene med å opprettholde en tilfredsstillende barnevernstjeneste, da spesielt medtanke på saksbehandlingstid, er ressurskrevende. Som et ledd i å få kontroll på tjenestenstyrkes barnevernet med hele 4 stillinger i dette budsjettforslaget.(…) Regjeringen foreslår åstyrke det kommunale barnevernet med ytterligere 205 mill kr i 2013. Kommunene skalkunne søke om midler til stillinger, kompetansetiltak og etablering av interkommunalesamarbeid. Kommunen må søke Fylkesmannen i Nordland for å få tilgang på disse midlene.”(rådmannens budsjettforslag 2013).I møte i levekårskomiteen 11.04 ble det gjort rede for at Bodø har fått en stilling tilbarnevernet gjennom styrkingen som regjeringen har gjort for kommunalt barnevern. Det bleogså opplyst om at man kunne fått en ytterligere styrking dersom kommunen selv haddeprioritert barnevernet i budsjettet for 2013.5.april la regjeringen fram et lovforslag om endringer i barnevernloven, for å sikre kvalitet ogbarns rettssikkerhet. I lovforslaget styrkes kommunenes autonomi, og den statlige rollen ienkeltsaker vil avgrenses.Det er grunn til å spørre om barnevernstjenesten i Bodø klarer å ivareta de lovpålagteoppgavene de har i dag? Har vi barn i Bodø som står på venteliste for undersøkelse? Erbarnevernstjenesten er godt rustet for å møte de oppgavene som vil komme?Forslag til vedtak:1. Bystyret ber om at det legges frem en sak som viser i hvilken grad barnevernstjenenivaretar de lovpålagte oppgavene de har i dag.2. Saken skal også gjøre en vurdering av hvordan barnevernstjenesten er rustet for åivareta eventuelt nye oppgaver.Ida Pinnerød (AP), 11.04.2013Side480

PS13/63ReferatsakerSide481

ByplankontoretSaksframlegg / referatsakDato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv28.11.2012 69828/2012 2011/4779 122Saksnummer Utvalg Møtedato13/7 Komite for plan, næring og miljø 11.04.201313/9 Bystyret 25.04.2013Innspill til Handlingsprogram "Transportplan Nordland"SammendragNordland fylkeskommune har invitert kommunene til å delta i utforming av handlingsprogrammenetil Transportplan Nordland. Planen beskriver mål og strategier for framtidas gods- ogpersontransport. Transportplan Nordland ble behandlet i bystyret 29/3-2012 med tilhørende innspillbåde fra arbeidsgruppa i Salten Regionråd og internt i kommunen. Innspillene er fortsatt gjeldendeog må inngå i notatet, komplettert med nye, som oversendes Fylkeskommunen.Handlingsprogrammene skal omsette strategiene til handling gjennom utforming av konkrete tiltaksom sikrer at målene blir nådd. Høringsfristen er satt til 01.12.2012 som medfører at denne sakenikke er behandlet politisk. Vårt svar er kun behandlet administrativt, men vil bli fremlagt til politiskbehandling. Dersom det fremkommer endringer vil de bli tilsendt.SaksopplysningerBakgrunnI juni 2012 behandlet Fylkestinget under sak 82/12 Transportplan Nordland 2013-2024, hvorfølgende ble vedtatt:1. Fylkestinget vedtar prinsippene med visjoner og mål slik de er skissert i TransportplanNordland 2013-2024.2. Fylkestinget vedtar at det utarbeides, og forelegges for fylkestinget, handlingsprogram forfølgende områder:a) fylkesveg og ferjesambandb) kollektivtransportc) aktiv transportd) intermodale godstransporterFylkeskommunen har etablert prosjektgrupper for hvert av de fire handlingsprogrammene, hvorprosjektansvaret er fordelt på fire ulike avdelinger. Prosjektgruppene har ansvaret for å utarbeidehandlingsprogrammene i tråd med fylkestingets vedtak.Side482

Beskrivelse.Under følger en nærmere beskrivelse av områdene og konkrete utfordringer fylkeskommunenønsker innspill på. Det er likevel mulig å kommentere og gi innspill på relevante forhold som ikkeer nevnt under.Handlingsprogram for fylkesveg og ferjesambandSom fylkets største vegeier har fylkeskommunen utarbeidet fylkesvegplan 2010-2013(19),som må rulleres i løpet av 2013. Fylkesvegplanen skal fra 2013 være et handlingsprogram underden regionale transportplanen.Ved behandling av sak 82/12 forutsatte fylkestinget at følgende målsettinger burde prioriteres ihandlingsprogrammet: 10 tonn tillatt aksellast på alle viktige transportruter for næringstransport Eliminere flaskehalser for framkommelighet for næringstransport Stanse forfall og oppgradere (utbedre) tilstanden på eksisterende veger, bruer og tunneler. Trafikksikkerhetstiltak som er målrettede mot de framtredende ulykkestypene Bygge gang- og sykkelveg for alle som har skoleveg uten tilbud om skoleskyss. 100 % fast dekke på alle (gamle) fylkesvegerFylkeskommunen ønsker forslag til prioritering av tiltak som fyller disse målsettingene. Det er ogsåmulig å fremme eventuelle andre tiltak som man ser som viktige for å få utviklet et tjenligfylkesvegnett med tilhørende ferjesamband.Handlingsprogram for kollektivtransportEtt av fem mål i Transportplan Nordland er å få flere til å reise kollektivt. At flere velger å reisekollektivt sparer miljøet og fører til mindre belastning på vegen. I Nordland er andelen som reisermed buss per innbygger lav i forhold til resten av landet. Fylkesvise tall fra KOSTRA viser også atdet har vært en betydelig nedgang i antall personer som velger bussen de siste fire årene. Detteskyldes flere forhold, men det forteller oss at kollektivtilbudet i dag ikke møter innbyggernesforventninger. Samfunnet er i stadig endringer og gårdagens løsninger er ikke nødvendigvis svar påframtidas behov. Derfor må vi tenke nytt med tanke på hvordan kollektivtransport skal bli merattraktivt.Selv om handlingsprogrammet vil omhandle transportformer i fylkeskommunal regi (buss,hurtigbåt, ferjer og i noen tilfeller bil), må kollektive transportformer i statlig regi (tog, fly og ferjer)også ha en plass i det totale transportbildet.Fylkeskommunen ønsker tilbakemelding på følgende: Hvordan får vi flere til å reise kollektivt i distriktene? Hvilke tiltak skal gi høyere andel kollektivreisende i byene? Hvilke tiltak bidrar til et gjennomgående kollektivtilbud? Hvem er naturlige samarbeidsparter i utvikling av et mest hensiktsmessig kollektivtilbud? Hvordan oppfatter kommunen sin egen rolle i styrking av kollektivtilbudet? Hvordan er kollektivtransport tilrettelagt for å styrke din bo- og arbeidsmarkedsregion (feks.pendlerruter)? Har kommunen prosjekter knyttet til kollektivtransport de ønsker å gjennomføre? Priser/billettering/rutetilbudSide483

Handlingsprogram for aktiv transportAktiv transport er transportmåter som gir fysisk aktivitet på reiser som uansett skal gjennomføres,som til/fra jobb og skole og handle- og følgereiser. Primært inkluderes gåing og sykling i begrepet,men også ski/rulleski, rulleskøyter, sparkesykkel, løping, etc. inngår. Aktiv transport kan tenkes ikombinasjon med annen transport, som ulike former for kollektivtransport og bil(innfartsparkering).Det å være fysisk aktiv legger grunnlag for sunn vekst og utvikling hos barn og unge, og er viktigfor å bidra til god helse i befolkningen. At flere går, sykler og reiser kollektivt har storemiljøgevinster, gir flere trafikale fordeler og bidrar til bedre samfunnsøkonomi.Aktiv transport avhenger av god tilrettelegging av de fysiske omgivelser som sammenhengendesykkelveger og gode og sikre vilkår for gående. En god infrastruktur for syklende og gående vilkunne bidra til at flere velger aktiv transport til daglige gjøremål.Fylkeskommunen ønsker følgende tilbakemelding: Synspunkter på behov for økt aktiv transport med vekt på egen kommune og region Prioritering av nye anlegg for gående og syklende Prioritering av trafikksikkerhetsfremmende tiltak som vil kunne øke andelen aktiv transport Har kommunen utarbeidet egen plan for sammenhengende hovednett for sykling og gåing?Hvis ikke, når vil det bli gjennomført? Behov for sikring av skoleveger inkludert fartsreduserende tiltak og bilfrie soner Reiselivets behov for tilrettelegging for sykling og gåing Er aktiv transport inkludert i kommunens folkehelseplan og folkehelsearbeid Vurderes ulike behov for å begrense bruk av privatbil?Handlingsprogram for intermodale godstransporterNæringslivet er avhengig av effektive transportknutepunkt for å få varer raskt til markedet ogdestinasjon. Nå igangsettes et langsiktig arbeid i Nordland for å utvikle mer effektivetransportknutepunkter for godstransport. Dette er jobbet med over lang tid bl.a. frafylkeskommunen, men det er første gang det skal lages et handlingsprogram om temaet. Vi skalknytte Nordland og Nord-Norge på nasjonale og internasjonale godsstrømmer.Handlingsprogrammet vil omhandle en rekke tema. Potensial for overføring av ulike typer gods fraveg til bane og sjø skal kartlegges, det skal utvikles nye gjennomgående transportkorridorer ogknutepunkt, tilførselsløsninger inn til knutepunktene, implementering og markedsføring av nyeruter, innføring av ny teknologi mv.I Nordland er det flere utfordringer rundt disse problemstillingene, og det er en rekke aktører sompå forskjellige måter er involvert i ulike prosjekter og satsinger. Ved å utforme et handlingsprogramfor intermodal godstransport er målet å få mer samordnet og forsterket innsats i arbeidet med åutvikle effektive transportknutepunkt.I arbeidet med handlingsprogrammet skal det gjennomføres en del analyser og kartlegging avmuligheter. Målet med handlingsprogrammet er å utarbeide en prioritert tiltaksliste for viderearbeid.Nordland fylkeskommune har i begrenset grad egne virkemidler til å løse utfordringene foreffektive intermodale transportløsninger, men tar i en rekke sammenhenger rollen som pådriver ogtilrettelegger. Arbeidet krever derfor bred medvirkning og involvering fra ulike aktører. I arbeidetmed handlingsprogram for intermodale godstransporter skal det tas utgangspunkt bl.a. i innspillsom kom under Transportkonferansen arrangert 8.- 9. mars 2012. Næringslivet, transportselskaperSide484

og offentlige aktører som samferdsels- og miljømyndigheter på nasjonalt, regionalt og kommunaltnivå skal involveres i videre prosess.Fylkeskommunen ønsker tilbakemelding på følgende: Hva er de største utfordringene for kommuner, regioner og næringsliv for effektivetransportknutepunkt? Hvilke transportkorridorer bør prioriteres i videre utviklingsarbeid? Forslag til nye prosjekter og satsinger. Informasjon om aktuelle pågående prosjekter. Hvilken rolle den enkelte høringsinstans har i arbeidet med intermodale transportløsninger? Hvilken rolle høringsinstansen ønsker at Nordland fylkeskommune og øvrigeplanmyndigheter skal ta i arbeidet med intermodale transportløsninger?KonklusjonPå bakgrunn av Fylkestingets vedtak, 82/12, er våre innspill basert på de fire handlingsprogrammene:Fylkesveier og ferjesambandFørst vil vi bemerke at transportkorridorer inn og ut av kommunen/regionen representerer mer ennbare fylkesveier. Slik det fremsettes her så er det kun fylkesveier som vi gir innspill til.Vedlikehold/utbedringer/nye anleggFv812 Saltstraumen – Saltdal Denne fylkesveien bærer preg av dårlig vedlikehold. Mye sviktene grunnforhold.Etter at Veipakke Salten har satt opp bomstasjon ved Godøystraumen på Fv17har trafikken på Fv 812 økt. Dette gjelder særlig tungtransporten mellom E6 ogØrnes/Glomfjord og en del videre sørover. Den må oppgraderes til 10 tonns aksellast. Strekningen Skar – Ljøsenhammer er det for liten veibredde og er et hinder fornæringstransport. Det må på plass en akseptabel veiløsning i Misvær sentrum og bort med broensom er en flaskehals i dag. Sandkollenura ved Kvikstadbukta er et rasområde og i dag innsnevring av veien.Denne flaskehalsen må utbedres. Etablering av gang/sykkelvei rundt Misvær skole til de som ikke har tilbud omskoleskyss:o Det er kun gangvei fra Lakselv bru til veikryss midt i Misvær sentrum.Dermed mangler det på resten av Fv812 helt frem til skolen.Fv834 Bodø – Kjerringøy Strekningen fra Løp til Festvåg har for smal veibredde. Bodø kommune etablererny vannledning til Skaug parallelt med fylkesveien og i den forbindelse må mansamarbeide om en gang/sykkel-trase der hvor vannledningen legges. I forbindelse med en fremtidig videreføring av kystriksveien til Steigen eroppgradering av hele strekningen frem mot Tårnvik viktig. Strekningen Eidet – Tårnvik er et rasområde som trenger utbedringer/sikring. Oppgradering/klassifisering til 10 tonns aksellast.Side485

Etablering av gang/sykkelvei rundt Kjerringøy skole til de som ikke har tilbudom skoleskyss:o det er behov for gang og sykkelvei fra krysset i Fjære til Handelsstedet ogfra krysset til Kaiveien og frem til Alsos (der veien tar av til Nevelsfjord).De omtalte veistrekningene er smale og periodevis stor trafikk.o det er også behov for veilys på deler av strekningene.Fv17 Tverlandet - Tuv De trafikale forholdene i Saltstraumen må bedres med f.eks. rundkjøringer ogutbedring av fortau, gang/sykkel. Gang og sykkelvei på strekningen Godøystraumen (Skålbones) – Saltstraumen.Dette tiltaket har vært tatt opp over flere år av beboerne i området og deresvelforeninger, senest i brev av 08.12.2011 fra Godøy velforening tilSamferdselsråden. I sitt tilsvar vil dette bli vurdert hvis Bodø kommuneprioriterer prosjektet. Nordland fylkes trafikksikkerhetsutvalg slår fast atstrekningen "må innarbeides på prioritert plass i Bodø kommunestrafikksikkerhetsplan, og at trafikkforholdene er av en slik karakter at det bør hahøy prioritet." De som bor her ser hvordan trafikken øker, særlig tungtrafikken.Den eneste trygge måten å ferdes her som myk trafikant er å gå i grøftekanten. Isommersesongen er trafikken svært stor på grunn av turisttrafikken tilSaltstraumen, men også helgetrafikken er stor, med utfart til nabokommunene. Etablering av gang/sykkelvei rundt Saltstraumen skole til de som ikke har tilbudom skoleskyss:- gangfelt m/lys i krysset Knaplundveien – Ripnesveien- fortau fra samme kryss til busstopp- fortau og gangfelt fra busstopp til Saltstraumbrua- skjermet fortausbane på Sunnanbrua. Har vært tatt opp tidligerehvor det skulle sees på saken.Fv554 Skjerstad – Breivik Hele denne veistrekningen har for liten veibredde og som er et problem fornæringstransport. Må oppgraderes/utbedres slik at det blir 10 tonns aksellast.Fv553 Kvikstad – Ljønesgradden Denne strekningen må utbedres og asfalteres. Kun grusvei i dag.KollektivtransportKollektivplan Bodø danner et forpliktende grunnlag for utviklingen av et godt kollektivtilbud forbuss som kan møte fremtidens utfordringer i Bodø. For å nå disse målene må det satses på fortsattoppgradering av: traseer som legger til rette for bussens fremkommelighet, gjerne egne kollektivtraseer busstopp som er tilrettelagt for alle brukere, universelt utformet knutepunkter hvor det er tilrettelagt for overgang mellom bussene materiell som er tilpasset alle brukere, universelt utformetFor å utvikle Salten som BAS-region må kollektivtilbudet være godt utviklet, ogsåpendlermuligheter, hvor konkrete tiltak kan være:Side486

Buss: Et bedre kollektivtilbud i kombinasjon med buss og Saltenpendelen slik at detoppnås timesfrekvens mellom Fauske og Bodø helt frem til flyplassen. Det må datilrettelegges for bussforbindelse mellom jernbanen og flyplassen. Det regionale busstilbudet må utvikles i takt med den øvrige utviklingen. Prissammensetningen må gjennomgås og bussene må snarest utstyres medbetalingsterminaler for kort, kredittkort. Det må inngås samarbeid på tvers av transportsystemene både på pris ogbilletteringssystem. En samkjøring med rutetider, omstigningsmuligheter mellom buss, tog, fly og båt. Utvikle reiseliv i samhandling med kollektivtilbudet. For eksempel er Saltstraumenog Kjerringøy to magneter på hver sin side av byen med dårlige busstilbud. Ved nytt anbudssystem fikk Fylkeskommunen ansvaret også for inntektene. Dette måtas på alvor, hvor man må være mye mer aggressiv i holdning og tenkning rundtinformasjon og markedsføring. Det er behov for en gjennomgang av busstoppene ute i distriktene langs allefylkesveiene (Fv17, Fv812, Fv813, Fv834, Fv553, Fv554, Fv571, Fv580) hvorskolebarn skal til og fra busstoppet. Her tenkes på trafikksikkerhetstiltak hvor detetableres trygg adkomst til stoppet, for eksempel fortau/sti. I tillegg er det behov forflere busshus slik at bussbrukere får en klimaskjerming. Et viktig element eruniversell utforming av stoppene.Et nyttig tiltak for å få flere til å reise kollektivt ute i distriktene vil være at en i langt større gradfinner mer smidige løsninger. Man må bruke de ressursene som finnes i distriktene. Her tenkes på: taxi-pool småbil-løyver innmatingsruter til regionale busslinjer bestillingsskyssI dag er det post i butikk, bank i butikk, bensin i butikk hvorfor ikke «skyss i butikk». Da er vitilbake til den gode gamle «landhandleren».Jernbane: Saltenpendelen må videreutvikles og da må det legges til rette med flerekrysningsspor, flere vognsett osv. Stopp på Reitan, Tverlandet og Bodin leir må etableres. Timespendel mellom Rognan og Bodø. Utvikle Polarsirkelpendelen med at det legges til rette for hurtigtog mellom Mosjøen– Mo – Bodø. Her må reisetiden reduseres betydelig.Hurtigbåt: Bodø kommune forutsetter at Fylkeskommunen benytter «Båtpakke Salten II» somutgangspunkt for hvordan man tenker seg båt-tilbudet til/fra øyene rundt Bodø for åopprettholde og videreutvikle bosettingen og næringsvirksomhetene og ikke minstpendlermulighetene. Her tenkes på:o Båtens kapasitet både antall passasjerplasser og godskapasiteto Frakt av farlig godso Kjølerom Flere signal-turer og/eller bestillingsturer Bodø kommune mener at en pendlerrute mellom Steigen og Bodø er et viktig bidragtil utviklingen av en god BAS-region.Side487

Aktiv transport:Bodø kommune med sin Bypakke vil gi mange positive utslag i forhold til å legge til rette for fleregode tiltak både for gående og syklende. Et viktig tiltak for å begrense bruk av privatbil og daspesielt «matpakkekjøring» er utvidelse av avgiftsbelagt parkeringssone. Dette i tillegg tilopparbeidelse av sammenhengende sykkelnett vil være en spore til økt aktiv transport.Et viktig arbeid er selvfølgelig holdningsskapende arbeid. Her er den årlige Europeiskemobilitetsuka et viktig verktøy. Noen viktige tiltak: Sykkelparkering ved og i busshusene. Etablere sykkelparkering i tilknytning tilbusstoppene ved å utvide busshuset slik at det blir plass til syklene. Holdningsskapende arbeid Etablere turstier og turistveier. Videreføre nasjonal turistvei frem til Bodø Utleie av bysykler både for besøkende og arbeidsreise, pendlere. Sykkelutleie ved størreknutepunkt. Ved Jernbanen, Sentrumsterminalen, Flyplassen osv. «Park and ride» ved større buss- og tog-knutepunkt. Stormyra, Tverlandet Vedlikehold og drift av gang og sykkelveier må det stilles krav til. Ikke minstvintervedlikehold. Gang og sykkelvei på strekningen Godøystraumen (Skålbones) – Saltstraumen. Dette eri høyeste grad et folkehelseprosjekt og må inngå i aktiv transport. Syklister får beskjedpå Løding om at de kan sykle til Saltstraumen, men når de kommer til Godøystraumenblir de tvunget ut i veibanen. Åpningen av ny Fv17 i 2009 gjorde at «gammelveien» blebetydelig redusert for trafikk, og dermed en flott sykkelvei. Når Tverlandsbrua er ferdigvil det være disse fire km som mangler på at det blir sammenhengende gang- ogsykkelvei fra Bodø til Saltstraumen. Det er den senere tid registrert en betydelig økning iantall syklister. Det er i dag skoler som ikke har krav på skoleskyss, men som på grunn avtrafikksikkerheten må skysses. Hvis det har vært tilrettelagt for gang og sykkelvei villedet vært positivt også i forhold til folkehelsa. Det er et stort ønske at elevene kan sykleeller gå til og fra skolen.Intermodale godstransporter:Landsdelsutvalget for Nord-Norge tok høsten 2010 initiativ til en prosess med sikte på å få belystgrunnlaget for en arvtager etter M/S «Tege» for gods mellom nord- og sør Norge medkombinasjonen jernbane – båt. Konseptet ble kalt «Nord-Norgelinjen» og som var etsamarbeidsprosjekt hvor de største samlasterne deltok.Fokuset for dette arbeidet har vært å klarlegge grunnlaget for å forbedre løsninger for godstransporti landsdelen som vil kunne bidra til å realisere transportpolitiske målsetninger om mer bærekraftiggodstransport gjennom overføring av gods fra vei til sjø og bane.Med denne rapporten som grunnlag har nå Bodø kommune tatt initiativ til oppstart av et prosjektfor å videreutvikle containerbåtkonseptet og om mulig sikre at transporten av gods til og fra Nord-Norge, inkludert eksport av fisk, skjer ved hjelp av båt og bane.Målet er å synliggjøre muligheten for at Nord-Norgelinjen med et hurtigere, større og mermiljøvennlig skip på sikt skal være både samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk lønnsomme.Videreføring og utvikling av Nord-Norgelinjen er et fleksibelt transportsystem i et stadig økendefiskemarked som skal transporteres ut av landsdelen og til kontinentet og som vil bidra positivt påretningsbalansen. Samtidig vil en økende olje- og gassaktivitet i nord gi økt behov for en rask ogtilpasset transport på innsatsfaktorer nordover.Side488

I dag transporteres det ca. 40.000 containere med Nordlandsbanen. Hvis dagens båtkonsept ikkekan videreføres, i en ny modell fra neste år, vil det medføre at 1/3 av all containertrafikk påNordlandsbanen blir overført til vei. En reduksjon på 14.000 containere betyr selvfølgelig langtfærre godstog og en aktiv nedbygging av Nordlandsbanen. Dette vil være totalt negative signalerhvor en nedleggelse av Nord-Norgelinjen medfører at på en helgeavgang, hvor båten er full(63containere), må det settes opp 33 vogntog som blir sendt ut på et allerede hardt belastet veinett.Det har lenge vært et krav (også fra EU) om at intermodale transporter skal prioriteres. Det leggesopp til å flytte mye godstransport fra veg til bane og sjø. Hvis man ikke lykkes med å videreføre ogsamtidig utvikle Nord-Norgelinjen medfører det at 14.000 containere flyttes fra sjø til vei. Dette eren alvorlig sak og en utvikling som går mot myndighetenes intensjoner og pålagte krav. Fylkeskommunen må spille en aktiv rolle som tilrettelegger og utprøving av nye løsningerfor intermodale transporter, hvor en har et bevisst forhold til overføring av gods fra vei tilbane og båt. Det må iverksettes tiltak for å unngå en utvikling der stadig mer av tungtransporten går påvei. Hittil har utviklingen gått i disfavør av den type bane- sjøkombinasjoner som er skissertoverfor. Det må arbeides på politisk nivå og innenfor forvaltningsapparatet med hva som skal til nårdet gjelder endringer i rammebetingelser for å ivareta det unike bane-sjø-konseptet Nord-Norgelinjen representerer på nasjonal basis. I forslaget til NTP 2014 – 2023 har transportetatene foreslått en ny incentivordning for mergodstransport over på sjø og bane. Her må Fylkeskommunen delta aktivt slik at denneordningen kommer inn i NTP og at Nord-Norgelinjen tildeles midler til å videreutvikle denintermodale transportkorridoren til og fra Nord-Norge. Nordland fylkeskommune må delta med finansielle løsninger for å videreføre Nord-Norgelinjen.Bodø bystyre tar til orientering innspillene til handlingsplanene til Transportplan Nordland somfremgår av denne saken.Saksbehandler: Geir Steinar HanssenRolf Kåre JensenRådmannOdd Tore FygleLeder SamfunnskontoretTrykte vedlegg:Transportplan Nordland.Utrykte vedlegg:IngenSide489

TRANSPORTPLANNORDLAND2013 – 2024Side490

Side491

I JUNI 2012 BEHANDLET FYLKESTINGET SAK 82/12TRANSPORTPLAN NORDLAND 2013-2024, HVOR FØLGENDE BLE VEDTATT:1. Fylkestinget vedtar prinsippene med visjoner og mål slik de er skissert iTransportplan Nordland 2013-2024.2. Fylkestinget vedtar at det utarbeides, og forelegges for fylkestinget,handlingsprogram for følgende områder:• Fylkesveg og ferjesamband• Kollektivtransport• Aktiv transport• Intermodale godstransporterSide492

TRANSPORTPLAN NORDLANDInnholdTRANPORT FOR FRAMTIDEN 61. INNLEDNING 81.1 TRANSPORTPLAN NORDLAND 81.2 TRANSPORTPLANENS FUNKSJON 81.3 FYLKESKOMMUNEN SOM PLANMYNDIGHET 81.4 PROSESS 82. NASJONALE OG REGIONALE FØRINGER 92.1 NASJONALE FØRINGER 92.2 REGIONALPOLITISKE FØRINGER 103. BEFOLKNING OG NÆRINGSLIV 113.1 DEMOGRAFI 113.1.1 Utviklingen i regionene 1995 - 2012 113.1.2 Befolkningssammensetning 2011 113.1.3 Prognostisert befolkningsutvikling 2011-2024 fordelt på store og små kommuner 123.1.4 Pendling 123.1.5 Demografi - Relevans for samferdsel / transport 123.2 NÆRINGSLIV 123.2.1 Sysselsetting 123.2.2 Eksportutvikling 133.2.3 Fiske og havbruk 133.2.4 Bergverksdrift og utvinning 143.2.5 Prosessindustrien 143.2.6 Bygge- og anleggssektoren 143.2.7 Reiseliv 143.2.8 Petroleum 153.2.9 Landbruk 163.2.10 Andre bransjer 163.3 VEKSTREGIONER 173.3.1 Helgeland 173.3.2 Bodø - Salten 173.3.3 Midtre Hålogaland 184. TILSTAND - TRANSPORTINFRASTRUKTUR 194.1 VEGENE OG FERJENE 194.1.1 Samlet vegnett i Nordland 194.2 FYLKESVEGNETTET I NORDLAND 194.2.1 Vegnettet 194.2.2 Tunneler 214.2.3 Bruer og ferjekaier 224.2.4 Skred 234.2.5 Trafikkulykker 234.2.6 Fylkesvegferjer 234.3 RIKSVEGENE 254.4 FLYPLASSENE 264.4.1 Avinors vurderinger og anbefalinger for Lofoten 274.4.2 Avinors anbefalinger for Helgeland 274.4.3 Framtidig lufthavnstruktur - behandling 274Side493

TRANSPORTPLAN NORDLAND4.5 FARLEDER OG HAVNER 284.5.1 Farleder 284.5.2 Havner 294.6 JERNBANEN 295. TILSTAND - TRANSPORTARBEID 315.1 OM TRANSPORTARBEID 315.2 GODSTRANSPORT 315.2.1 Biltransport 315.2.2 Jernbanetransport 315.2.3 Sjøtransport 325.3 PERSONTRANSPORT 325.3.1 Buss 325.3.2 Hurtigbåt 325.3.3 Drosje 345.3.4 Jernbane 345.3.5 Hurtigruta 345.3.6 Fly 345.3.7 Gang- og sykkelveg 356. TRANSPORTUTFORDRINGER I NORDLAND 366.1 OVERORDNEDE UTFORDRINGER 366.1.1 Transportinfrastruktur- og tilbud 366.1.2 Statlig transportinfrastruktur- og tilbud 366.1.3 Samordning og samarbeid om transporttilbud 376.2 UNIVERSELL UTFORMING 376.3 NÆRINGSLIVETS UTFORDRINGER 386.4 BYOMRÅDENES SÆRSKILTE UTFORDRINGER 396.5 DISTRIKTENES SÆRSKILTE UTFORDRINGER 406.6 REISELIVETS UTFORDRINGER 406.7 HELSEUTFORDRINGER – FLERE FYSISK AKTIV 416.8 TRAFIKKSIKKERHETSUTFORDRINGER 426.9 TRANSPORTKORRIDORER OG KNUTEPUNKTER 426.9.1 Transportkorridorer 426.9.2 Intermodale knutepunkter 427. MÅLSETTINGER OG STRATEGIER 457.1 VISJON, MÅL OG STRATEGIER 458. HANDLINGSPROGRAM 488.1 OM HANDLINGSPROGRAMMENE 488.2 HANDLINGSPROGRAM FOR FYLKESVEG OG FERJESAMBAND 488.3 HANDLINGSPROGRAM FOR KOLLEKTIVTRANSPORT 488.4 HANDLINGSPROGRAM FOR AKTIV TRANSPORT 488.5 HANDLINGSPROGRAM FOR INTERMODALE GODSTRANSPORTER 49Side4945

TRANSPORTPLAN NORDLANDTRANSPORT FORFRAMTIDENÅ skape en positivt regional utvikling er et overordnetmål i regionalpolitikken. Dette kan oppnås gjennomå stimulere til en bærekraftig næringsutvikling, skapebolyst, forbedre livskvaliteten og styrke den generellefolkehelsen. Livskraftige og levedyktige lokalsamfunn,med vekst i befolkningstallet og økt verdiskaping,forutsetter en moderne transportinfrastruktur ogeffektive transportsystemer.Større bo- og arbeidsmarkedsregioner, som knytterregionsentra og omland tidsmessig nærmeresammen, skal gi et mer robust arbeidsmarked samtbedre service- og tjenestetilbud. Det vil kreve enbetydelig innsats innenfor samferdselsektoren for åsikre arbeidsplasser, opprettholde skoletilbud og tilbyet mangfoldig fritids- og kulturtilbud.Ressursrikdommen i Nordland gir fylket naturgittefortrinn. Transportinfrastruktur og -tilbud skal leggetil rette for en god og framtidsrettet næringsutviklingog verdiskaping innenfor områder som marin sektor,prosessindustri, petroleumsvirksomhet og reiseliv.Næringsaktiviteten foregår ofte i distriktene og girviktige arbeidsplasser. Et effektivt transportsystemer ikke bare en viktig forutsetning for eksisterendenæringer, men også for at nye næringer skal voksefram. Transportsystemer må utformes slik at desikrer viktige samfunnsinteresser i et lokalt ogregionalt perspektiv og samtidig ivaretar trafikantenessikkerhet. Økonomisk vekst og økt transport gir ogsåutfordringer, og krever et økonomisk og økologiskbærekraftig transportsystem i framtiden.Næringslivsaktører er avhengig av et forutsigbarttransportnett som sikrer godsframføring ogstyrker konkurranseevnen gjennom redusererteavstandsulemper. Mange steder er vegen deneneste transportåren og dermed avgjørende for ånå markeder. Fylkeskommunen har ansvaret fortilstanden på fylkesvegnettet, og må sikre at tiltakgir gode betingelser for næringsvirksomhet. I andretilfeller innebærer frakt av gods en kombinasjon avtransportformer, for eksempel bil, ferje og jernbaneog noen ganger hurtigbåt eller Hurtigruta. Dettekrever samarbeid mellom fylkeskommunen ogstatlige transportetater.viktige samfunnsoppgaver må være avgjørendefor hva som skal defineres som transportkorridorer.Funksjonelle transportknutepunkter og tilførselslinjertil disse må etableres innenfor korridorene, slik atgodstransporter over lengre avstander kan overføresfra veg til bane og/eller kjøl.Vi må også evne og se det store bildet og helheten itransportsystemet. Det betyr at investeringsprosjekteri økende grad må ses i sammenheng, for å bedrekunne utnytte potensielle synergieffekter. Slik vilføringene i Nordområdesatsingen, miljøutfordringerog det vekstpotensial som er i Nordland, gjøres synliggjennom investering i infrastruktur.Dagens transportsystem er under press og vokser,samtidig som utslippene av klimagasser fra transportøker. I tettbebygde områder bør veksten i biltrafikkenreduseres gjennom å satse på kollektiveog mer miljøvennlige transportløsninger. Utbyggingav kollektivtrafikk vil også bidra til en mer effektivarealbruk. I byene og mellom tettsteder må buss- ogtogtilbudet bedres, mens det i distriktskommunenebør videreutvikles nye tilbud hvor ulike transportløsningersamordnes og inngår i felles tilbud.Det skal være trygt å ferdes på vegene i Nordland.Arbeidet med trafikksikkerhet er en prioritertoppgave, og krever et konstant fokus på tiltak sombidrar til å redusere antall ulykker i trafikken. Trafikksikkerhetgjelder for alle trafikantgrupper. Et viktigsatsningsområde vil være tiltak for å hindre ulykkermed barn og unge i trafikken ved blant annet å styrketrafikkopplæringen gjennom mer holdningsskapendearbeid. Bygging av gang- og sykkelveg som en del avnye vegprosjekter, er et annet tiltak som kan bidra tilmindre privatbilisme og samtidig legge til rette for øktaktivitet blant befolkningen. Likeledes er det det viktigå få til et sammenhengende gang- og sykkelvegnett,der dette er mulig.For å opprettholde bosettingen, og la Nordland få deli befolkningsøkningen som skjer på landsbasis, ogfor å gi næringslivet mulighet til å opprettholde sinkonkurranseevne, må Nordland bindes sammen – ogavstandsulempene reduseres.For at verdiskaping skal finne sted er aktøreneavhengig av at effektive transportkorridorer og–knutepunkter utvikles. Næringslivets behov og andre6Side495

VISJON:Samferdsel skal binde sammen Nordland– og Nordland med resten av verdenSide496

TRANSPORTPLAN NORDLAND1. INNLEDNING1.1 TRANSPORTPLAN NORDLANDGode transportløsninger angår oss alle. Samferdseler trådene som knytter Nordland sammen, og fylketmed resten av verden, og som gjør det mulig å bo,arbeide og stifte familier i alle våre kommuner.Økonomisk vekst og velferd forutsetter effektivetransporter. Nordland og resten av Nord-Norge skillerseg ut fra resten av landet med store avstander.Dette fører til at det blir viktig å kompensere foravstandsulempene. I tillegg skal det være trygt,effektivt og forutsigbart og ferdes i fylket. Målsettingenmed en regional transportplan for Nordland erå skape en mer effektiv og enhetlig transportpolitikk,gjennom å sikre en planmessig utvikling av godetransportløsninger på tvers av kommuner, landsdelerog over landegrenser.Nordland fylkeskommune ble gjennom forvaltningsreformenfylkets største vegeier med ansvar for vel80 % av det samlede fylkes- og riksvegnettet, samtferjesamband på fylkesvegnettet. Fylkeskommuneneskal foreta investeringer, drifte og vedlikeholdefylkesvegene og tilhørende transportinfrastruktur.Det er derfor behov for å se sammenhengen mellomdrift og investeringer på vegnettet og det totaletransportsystemet.1.2 TRANSPORTPLANENS FUNKSJONDen regionale transportplanen TransportplanNordland har flere funksjoner. Som mål- og strategidokumentetskal den først og fremst trekke opptransportpolitiske linjer for fylket, og slik fungere sompremissgiver for prioriteringer og valg som ligger imer detaljerte handlingsprogrammer.Av lovforarbeidet til plan- og bygningsloven framgårdet at regionale planer og planbestemmelser skalfølge opp nasjonale mål og statlige retningslinjer. Påsamme tid skal nasjonale planprosesser fange oppregionale behov, og planlegging på regionalt nivå blirderfor et viktig grunnlag for statlige planprosesser.Transportplan Nordland skal bidra til å utvikle et mereffektivt og helhetlig transporttilbud i fylket gjennomen sterkere samordning av regionale og nasjonaleplanprosesser. Transportplan Nordland blir reviderthvert fjerde år og vil bli koordinert med prosessenknyttet til Nasjonal Transportplan (NTP). Slik kanen regional transportplan fungere som et effektivtinnspill til NTP. Transportplan Nordland vil være etviktig referansedokument for planleggere på alleforvaltningsnivå.1.3 FYLKESKOMMUNEN SOMPLANMYNDIGHETEtter ny plan og bygningslov (Pbl) skal fylkeskommunen,i samarbeid med flere, minst en gang i hvervalgperiode, utarbeide en regional planstrategiinnen ett år etter konstituering. Planstrategien skalredegjøre for viktige regionale utviklingstrekk ogutfordringer, vurdere langsiktige utviklingsmuligheterog ta stilling til hvilke spørsmål som skal tas oppgjennom videre regional planlegging i en fireårsperiode,jf. pbl §7-1. I denne valgperioden bleplanstrategien og Transportplan Nordland utarbeidetparallelt, og begge ble behandlet i fylkestinget i juni2012.1.4 PROSESSAlle regionale planer skal i følge plan- og bygningslovenha et planprogram, som angir rammer for, ogorganisering av planprosessen. Dette ble utarbeidetmed bakgrunn i innspill fra de sju regionrådenei Nordland. Planprogrammet for TransportplanNordland ble vedtatt i fylkesrådet 28. juni 2011.Samtidig ble det vedtatt at Transportplan Nordlandskulle legges fram for fylkestinget juni 2012.Planprosessen har i all hovedsak pågått høsten ogvinteren 2011/2012.Fylkesrådet har vært styringsgruppe for planarbeidet.En administrativ prosjektgruppe med representanterfra Avdeling for næring og regional utvikling ogSamferdselsavdelingen i Nordland fylkeskommunesamt Statens vegvesen har hatt ansvaret for framdrifteni planprosessen, og har stått for organiseringav arbeidet. Et innleid sekretariat har ytt faglig ogpraktisk bistand med samordning av skriftlige innspillfra regionale arbeidsgrupper.Plandokumentet bygger på innspill fra regionalearbeidsgrupper om hovedutfordringene innensamferdselssektoren fram mot 2024. Dette arbeidethadde utgangspunkt i en ”bestilling” fra fylkesrådet.Ungdommens fylkesting har bidratt med innspilltil Transportplan Nordland gjennom UNGplan,som er fylkeskommunens styringsdokument forungdomspolitikk i Nordland. I tillegg har internearbeidsgrupper kvalitetssikret planen på fagområdersom folkehelse, kollektivtransport, klima/miljø samtareal og transportplanlegging.Det er etablert en referansegruppe bestående avrepresentanter fra regionrådene, NHO, LO, transportetaterog andre relevante organisasjoner. Dennegruppen ble i januar 2012 invitert til dialogmøtetfor å kommentere utkastet og gi innspill til tema ogspørsmål.8Side497

TRANSPORTPLAN NORDLAND2. NASJONALE OGREGIONALE FØRINGERRegional transportplanlegging må ivareta flereinteresser og ta hensyn til nasjonal og regionalpolitikk, nasjonale lover/forskrifter, reguleringer ogplaner, som vil ha indirekte og direkte konsekvenserfor omfang og utforming av transportsystemet.2.1 NASJONALE FØRINGERNasjonale lover og forventninger får betydningfor valg og dimensjonering av regionale transportløsninger.Det er først og fremst den nasjonaletransportplanen som trekker opp de nasjonale målsetningeneinnenfor transportsektoren. Året etter atNasjonal transportplan vedtas blir transportetateneshandlingsprogram utarbeidet.Hvert fjerde år utarbeider regjeringen nasjonaleforventninger til kommunene og fylkeskommunene iforbindelse med regional og kommunal planlegging.Forventningene dekker flere områder, herundertransportsektoren. Om samferdsel og infrastrukturheter det blant annet:”Det overordnede målet for regjeringens transportpolitikker i henhold til Nasjonal transportplan2010-2019 å tilby et effektivt, sikkert og miljøvennligtransportsystem som dekker samfunnets behov fortransport og fremmer regional utvikling”.Fylkeskommunens plikt til samordning mellom egneansvarsområder blir vektlagt i Folkehelseloven av1. januar 2012. Norge er det landet i OECD som harhatt størst økning i overvektige voksne de siste tiårene. Negative helseeffekter for befolkningen, detøkte press på helsetjenestene og de økte helse- ogsamfunnskostnadene er betydelige. Årsakene til øktfedme blant voksne skyldes i stor grad inaktivitet, atflere velger bil som framkomstmiddel og tilsvarendeat antall gående og syklende til og fra jobb, skole ogdaglige gjøremål blir færre. For å redusere veksteni biltrafikken er det nødvendig med gode kollektivetransportløsninger og et godt utbygd gang- og sykkelvegnett.Det er et nasjonalt mål å øke sykkelandelenfra 4-5 prosent i dag til 8 prosent i planperioden, noesom også gir sterke føringer for mål og strategier fortransportsystemet.Det er likeledes et mål at jernbanen og sjøtransportskal ta mer av godstrafikken. Tilrettelegging forutvikling av jernbane, effektive godsterminaler oghavner og trygge og effektive farleder er nødvendigfor å nå dette. På vegnettet er det viktig å sikrefremkommeligheten for næringstransport.Som følge av klimaendinger vil belastningene påinfrastrukturen øke. Dette gir store utfordringer forplanlegging, utbygging og vedlikehold av infrastrukturen,ikke minst knyttet til rassikring.Likeledes blir det i de nasjonale føringene pekt påat transportsystemet må oppgraderes slik at det så9Side498

TRANSPORTPLAN NORDLANDlangt som mulig kan brukes av alle, og slik at behovetfor individuelle løsninger reduseres. Universellutforming skal, uavhengig av folks funksjonsevne,bidra til å oppnå likeverd og større deltakelse isamfunnet. All ny infrastruktur skal utformes etterprinsippet om universiell utforming. Plan- ogbygningsloven § 29-3 stiller krav til universellutforming. Regjeringen har som mål at samfunnetskal være universelt utformet i 2025, og vil meddenne målsetningen gjøre tilgangen til viktigefellesskapsarenaer bedre for et bredere lag av folket.2.2 REGIONALPOLITISKE FØRINGERFylkespolitiske vedtak og sektorplaner legger premisserfor arbeidet med Transportplan Nordland. Avrelevante dokumenter vises det spesielt til gjeldendepolitisk plattform og fylkesrådets tiltredelseserklæring.Videre vil forslag til regional planstrategi for Nordland2012-2016, være førende. Regionalt må det også tashensyn til de økonomiske rammene som til enhver tidgjelder.Et viktig regionalpolitisk verktøy i dag er gjeldendefylkesplan for Nordland med tilhørende arealpolitiskeretningslinjer. Det er også vedtatt oppstart av arbeidetmed en ny fylkesplan (regional plan). Planprogramfor den nye fylkesplanen for Nordland ble vedtatt avfylkesrådet våren 2012.Det er allerede klart at den nye fylkesplanen vilomfatte arealpolitiske retningslinjer. Det er derfornaturlig at retningslinjer for areal- og transportplanlegginginkluderes i disse.”Regional plan – Klimautfordringene i Nordland2011-2020” ble vedtatt av fylkestinget i 2011 oginkluderer en rekke relevante tiltak som berørertransportsektoren. Hovedmålsetningene for sektoreni planen er følgende:1) Arealplanleggingen i Nordland fylke skalgjennom en effektiv arealbruk bidra til åminimere behovet for transport ogutslipp av klimagasser.2) Innenfor by- og tettstedsstrukturene skalkollektive reisetilbud utvikles for å økeandelen som reiser kollektivt.3) Det skal søkes gode løsninger fortilgjengelighet til offentlig transport ogovergang mellom ulike transportmidler.4) Godsstrømmen i regionen skal tilretteleggesslik at mer av transporten kan skje med banefremfor vei.Relevante problemstillinger knyttet til klimautfordringeneog samordnet areal- og transportplanleggingomfatter en utbyggings- og lokaliseringspolitikk, somreduserer transportbehovet og gir grunnlag for en øktsatsing på gang- og sykkelveg og kollektivtransport.Transport til og fra de største byene i fylket, øktsentralisering og satsing på regionsentre er en særligutfordring i forhold til klimagassutslipp. Mange avtiltakene i planen skal vurderes i forbindelse med dennye fylkesplanen og arealpolitiske retningslinjer i den.10Side499

TRANSPORTPLAN NORDLAND3. BEFOLKNING OGNÆRINGSLIV3.1 DEMOGRAFINordland har i perioden 1995 til 2012 hatt den nestsvakeste befolkningsutviklingen i landet. Som figurennedenfor viser har Norge i denne perioden hatt enbefolkningsvekst på 14,7%, mens Nordland harhatt en nedgang på 1,3%. Med en vekst tilsvarendelandsgjennomsnittet ville Nordland ha hatt 35 000flere enn dagens 238 320 innbyggerne.BEFOLKNINGSUTVIKLING I NORGEOG NORDLAND*siste 17 år. Også på Helgeland er forskjellene store.Befolkningsutviklingen er stabil i Rana med omlandog i Brønnøysund/Sandnessjøen med omland, mensVefsn med omland, har hatt en nedgang på 3,3 %.Sterk økning i petroleumsaktiviteten bidrar til veksti Sandnessjøen, Brønnøysund og Rana. Totalt ernedgangen 2,8 % på Helgeland.Det er særlig kommuner utenom de regionalesentrene som har forårsaket nedgangen i folketallet.BEFOLKNINGSUTVIKLING I REGIONENEI NORDLAND*12012010010080199519971995199719992001801999200420012006200420082006201020082012Norge Salten Indre Helgeland Sør-Helgeland Nordland20102012Lofoten Helgeland Ofoten VesterålenNorgeNordlandGår en lengre tilbake i tid, til 1951, utgjordeNordlands befolkning omtrent 6,8 % av den totalebefolkningen, mens den i 2010 var redusert til 4,9%. Det argumenteres ofte med at perifere regionersnegative befolkningsutvikling skyldes den globalesentraliseringstrenden. I land med næringssvakeregioner kan dette være riktig, men i nærings- ogressursrike regioner som Nordland og Nord-Norge,burde denne effekten være langt mindre. Etteren periode med negativ befolkningsutvikling, harNordland de siste fire årene hatt befolkningsvekst.Dette skyldes i hovedsak to forhold; økt innvandringog mindre netto utflytting enn tidligere år.3.1.1 UTVIKLINGEN I REGIONENE 1995 - 2012Utviklingen innad i Nordland viser store forskjeller.Kun Salten har i perioden 1995-2012 hatt vekst ifolketallet med 5,8%. Dette er likevel lavt i forhold tillandsgjennomsnittet på 14,7 %. Svakest utvikling harOfoten og Vesterålen med en reduksjon i folketalletpå 6,7%. Lofoten har lavest befolkningsnedgang inordre del av fylket, med en nedgang på 4,1% de3.1.2 BEFOLKNINGSSAMMENSETNING 2011Figuren viser status for Nordland i 2011. Med unntakfor aldersklassene over 71 år er det flere mennenn kvinner i Nordland. Antall eldre i Nordland errelativt høy. Dette gjelder spesielt i små kommuner.I kommende tiår forventes en relativt sterk økning iandelen av eldre personer – spesielt i regionsentrenei Nordland.300002000010000Menn90+80-8967-7955-6640-5420-3916-1913-156-1251-40Kvinner10000 20000 30000Befolkningsendringene i Nordland skyldes altvesentlig flytting (summen av utenlands nettoinnvandringog innenlands flytting). Fødselsoverskuddeter lavt i de fleste kommunene, bortsett fra Bodø. 29kommuner hadde i 2011 et negativt fødselsoverskudd.*Kilde: SSB11Side500

TRANSPORTPLAN NORDLAND3.1.3 PROGNOSTISERT BEFOLKNINGS-250000200000150000100000500000UTVIKLING 2011-2024 FORDELT PÅSTORE OG SMÅ KOMMUNER*Sum innbyggere i 31 kommuner < 5000 innb.Figuren over viser samme tendens for perioden2011 – 2024, hvor prognosen for alle kommunene erbasert på tallmateriale fra SSB (MMMM-alternativet).Erfaringsmessig vil dette alternativet gi et noe forhøyt befolkningstall – spesielt i de små kommunene.Vi ser følgende:- Folketallet forventes å øke med 5,7 %i perioden.- Folketallet i de største kommunene vil økemed 8,4 % mens det forventes en nedgangpå 2,5 % i de minste kommunene.- Andelen av befolkningen som bor i storekommuner vil fortsette å øke fra 75,4 % i2011 til 77,3 % i 2024, og forsterke denregionale sentraliseringen i perioden.3.1.4 PENDLINGDefinisjonen av ”pendler” er en person som krysserminst én kommunegrense mellom bosteds- ogarbeidsstedskommune. Pendlingsstatistikken slikden utarbeides av Statistisk Sentralbyrå viser atdet i 2010 var 10637 personer som pendlet mellomto kommuner mot 9073 i 2001. I tillegg kommerpendling til andre fylker i landet. Statistikken skillerikke mellom daglig arbeidspendling og annenpendling.Pendlingen er klart størst rundt våre senterkommuner.Dersom vi ser antall pendlere i relasjon tilantall arbeidsplasser i fylket, viser statistikken at90,4 % av arbeidstakerne i 2010 bodde og jobbeti samme kommune. Tilsvarende tall i 2001 var91,4 %. Andel av de sysselsatte som pendler over enkommunegrense viser således en svak økning.Bo- og arbeidsmarkedsregioner som omfatter merenn to kommuner:Brønnøy, Sømna, Vevelstad, VegaAlstahaug, Leirfjord, Dønna, HerøySum innbyggere i 13 kommuner > 5000 innb.Vefsn, GraneRana, HemnesFauske, Sørfold, SaltdalBodø, GildeskålNarvik, Ballangen, Evenes, GratangenFlakstad, VestvågøySortland, Hadsel, Øksnes, BøHarstad, Kvæfjord, Skånland, TjeldsundDe øvrige kommunene i Nordland danner, på grunnav avstand, egne bo-og arbeidsmarkedsregioner.3.1.5 DEMOGRAFI - RELEVANS FORSAMFERDSEL / TRANSPORTFølgende demografiske prosesser er relevante iforhold til transportutviklingen i Nordland:- Det pågår en regional sentralisering der enstadig økende andel av befolkningen vil bo ibyer og tettsteder.- Pendling vil alt vesentlig være til/fra byer,regionsentra og steder med størreinstitusjoner og industri.- Det kan forventes en økning i folketallet etterMMMM-alternativet- Andelen eldre vil øke – dette aktualisererbehovet for universell utforming avtransporttilbudet.3.2 NÆRINGSLIVNordland har et allsidig næringsliv, og stod i 2011for 63 % av det samlede driftsresultatet i de trenordligste fylkene. De viktigste næringene i Nordlander og vil også framover mest sannsynlig være fiskeoghavbruk, skog- og jordbruk, industri, bygge- oganleggsvirksomhet, bergverksdrift og utvinning,reiseliv og privat/offentlig tjenesteyting.3.2.1 SYSSELSETTINGAntall ansatte i de ulike hovednæringene i 2011gir et bilde av næringenes størrelse og betydning iNordland sammenlignet med tilsvarende i de andrefylkene i Nord-Norge. De viktigste næringene iforhold til sysselsetting er:- Helse- og sosialtjenester- Varehandel og motorvognverksted- Undervisning- Industri- Bygge- og anleggsvirksomhet- Offentlig administrasjon, Forsvaret mv.- Transport og lagring- Olje- og gassvirksomhet- Landbruk/skogbruk12*Kilde: SSBSide501

TRANSPORTPLAN NORDLANDSysselsatte personer etter næring* Nordland Troms Finnmark Nord-NorgeJordbruk, skogbruk og fiske 6.638 3.325 2.398 12.361Bergverksdrift og utvinning 1.461 830 962 3.253Industri 9.919 4.013 1.768 15.718Elektrisitet, vann og renovasjon 1.955 886 630 3.471Bygge- og anleggsvirksomhet 9.525 5.954 2.850 18.329Varehandel, motorvognreparasjoner 15.054 10.636 4.797 30.487Transport og lagring 8.154 5.129 2.272 15.555Overnattings- og servicevirksomhet 3.497 2.732 1.223 7.452Informasjon og kommunikasjon 1.851 1.663 664 4.178Finansiering og forsikring 1.314 985 285 2.584Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift 4.187 3.694 1.246 9.082Forretningsmessig tjenesteyting 3.737 2.851 1.531 8.199Offentlig administrasjon, forsvar, sosialforsikring 9.298 6.610 3.624 19.532Undervisning 10.671 8.631 3.744 23.046Helse- og sosialtjenester 26.891 20.031 8.084 55.006Personlig tjenesteyting 3.654 2.566 1.193 7.413Uoppgitt 515 401 244 1.1603.2.2 EKSPORTUTVIKLING**Eksporten av tradisjonelle varer fra Nordland var19,3 milliarder i 2011, og fylket står for 71,1 % aveksporten fra Nord-Norge.3002503.2.3 FISKE OG HAVBRUKNordland er det fylket etter Møre og Romsdal somlander mest fisk, og marin sektor er en vekstnæring.Det tradisjonelle fisket har vært og er en viktig næringfor befolkningen i kyst- og fjordstrøk i Nordland.Torsk og annen hvitfisk har fram til i dag hatt størstbetydning, men pelagisk fiske har hatt økt betydningde siste 20 årene.2001501005020022003200420052006200720082009201020112012Likevel har oppdrettsnæringen tatt større og størreandel av markedet de siste 30-40 årene, først ogfremst gjennom eksport av laks til Europa og Asia.Viktigste markeder for hvitfisk (torskefisk) er Portugal,andre EU-land og Brasil. Pelagisk fisk og tradisjonelleprodukter av hvitfisk, som klippfisk og frossenfilet, fraktes i all hovedsak sjøveien til markedene.Tørrfisk, fersk rundfisk og filet fra Nordland transporteresi hovedsak med bil til markedet.Indeks Nordland Indeks fisk Nordland Indeks metall NordlandIndeks NorgeProdusentEksportørBil hele veienUTVIKLING I EKSPORT FRA NORDLAND OG NORGEIndeks år 2002 = 100Bil og togBil og båtBil og fly0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80%En undersøkelse gjennomført av Handelshøgskolen*Kilde: SSB, **Kilde: Indeks Nordland 201213Side502

TRANSPORTPLAN NORDLANDi Bodø (2009) viser at nesten 70% av all ferskfisk fraNordland fraktes med bil hele veien til markedene påkontinentet.Ca. 70% av eksportvolumet av fersk laks og ørretgår til EU. Det pågår også en god del transport avferskfisk internt i lands-delen, for eksempel transporterestorsk som landes i Finnmark til Lofoten fortørrfiskproduksjon mv.EU (27 land)RusslandRestenØvrige AsiaJapanKina og Hong KongLaksØrret0 100 200 300 400 500 600Fersk laks fra slakteriene i Vesterålen og Lofoten går iøkende grad med bil til Narvik og derfra med tog (ARE)gjennom Sverige til Alnabru for videre omlasting.Marin sektor på Helgeland er av betydelig størrelse,også her benyttes i stor grad bil til transport. I ogmed at en stor del av ferskfisktransporten går medbil hele/deler av strekningen fram til markedet, erflaskehalsene i første rekke knyttet til ferjekapasitet,vanskelige vegstrekninger og grenseoverganger.3.2.4 BERGVERKSDRIFT OG UTVINNINGSom ett av Norges viktigste bergverksfylker oglandets største produsent av malmer og industrimetaller,er gruve- og bergverksnæringen viktig iNordland. Det produseres årlig om lag 3,3 millionertonn industrimineraler, 3 millioner tonn konsentrat avjernmalm og om lag 2,8 millioner tonn byggeråstoffi fylket. Industrimineraler transporteres delvis påoffentlig veg og videre med båt, og delvis skipesmineralene fra private anlegg med båt. Jernmalmentransporteres med jernbane fram til kai forskiping videre med båt. Det er potensial for å økeproduksjonskvantumet i eksisterende bedrifter. RanaGruber har planer om å doble kvantumet i løpetav få år. Byggerråstoff produseres mange steder ifylket, transporten foregår både på bil og båt og ikombinasjon bil/båt.I Nordland driver Elkem med prøvedrift av høyreinkvarts på Saltfjellet, mens talkressursene i Linnajavri(Hamarøy) nå vurderes kommersielt av Sibelco.Andre forekomster undersøkes også av aktørerinnenfor industrien. Over havnen i Narvik fraktesstore mengder jernmalm, som kommer med tog fraKiruna og fraktes videre ut med båt.3.2.5 PROSESSINDUSTRIENProsessindustrien stod i 2010 for 75 % av all eksportfra Nordland og er fylkets viktigste eksportindustri.Tidligere ble det i hovedsak produsert metall iNordland, men produksjonen har i dag flyttet i retningav industrimineraler. Det er likevel verdt å merkeseg at 94 % av all metall i de tre nordligste fylkenei dag blir produsert i Nordland. Typiske produkterer aluminium, sement, kvartspulver, ferrosilisium,manganlegeringer, mikrosilika, armeringsstål ogkunstgjødsel.Produktene blir transport med bil (kortere avstander)eller med intermodal transport, for eksempel ien kombinasjon av tog og båt eller bil. I tilleggtil transport av egne produkter, genererer denneindustrien et stort transportbehov i form av pendling,vedlikeholdstjenester og inntransport av varer ogtjenester.3.2.6 BYGGE- OG ANLEGGSSEKTORENBygge- og anleggsektoren er betydelig i Nordland,og det er en økende trend at de største selskapeneinnen denne bransjen konkurrerer internasjonalt.Bygge- og anleggsektoren er i økende grad aktivinnen gruvedrift og utvinning av mineraler.I forbindelse med økt aktivitet innen bergverksdriftog olje/gassvirksomhet, må det forventes øktaktivitet innen samme sektor. Dette utfordrer spesieltvegnettet i form av at det må kunne bære større/tyngre utstyr og mer last i områder som får øktanleggsvirksomhet.3.2.7 REISELIVNordland har en lang og attraktiv kyst med enspennende kystnatur og -kultur. Lofoten er en kjentdestinasjon for reisende fra både inn- og utland. Nyeområder har de siste årene hatt stor økning i antallbesøkende, her kan Helgelandskysten, Vesterålen og”Hamsuns rike” trekkes fram. Utfordringen for aktøreri næringa er store sesongmessige svingninger, mendet jobbes for å etablere helårsturisme, blant annet iLofoten.Videre ser vi en oppadgående trend i cruisetrafikkog en klar trend i retning av at etterspørselen etterkorte reiser til bestemte destinasjoner øker. Detteutfordrer transportsektoren i form av at stadig flereønsker direkte og sammenhengende ruter helt framtil destinasjonen.14Side503

TRANSPORTPLAN NORDLANDKOMMERSIELLE OVERNATTINGERFORDELT PÅ REGIONENE I NORDLAND400000350000300000250000200000150000200020062009I dag er det produksjon på tre felt 1) Norne (+Alv ogUrd: to siste er satellittfelt til Norne) 2) Skarv og 3)Luva. Norne startet i 1997, med produksjonsskip.Skarv ligger utenfor Sandnessjøen og Luva lengrenord. Brønnøysund lufthavn er helikopterbase foroffshorevirksomheten mens Horvneset ved Sandnessjøener forsyningsbase.100000500000Br.sundMosjøenMo/Sand.Nasjonale turistvegerNasjonale Turistveger er et prosjekt som drives avStatens Vegvesen. Fram til år 2020 skal det investeresnærmere 2,5 milliarder i Nasjonale turistveger,hvor staten dekker 2 milliarder. Resten av beløpetkommer fra andre offentlige organer. Prosjektetforutsetter også at private aktører utvikler et godtservice- og aktivitetstilbud langs vegen. Nasjonaleturistveger er et samarbeidsprosjekt mellom fleresamfunnsaktører, både private og offentlige, som skalbidra til å gjøre Norge til et mer attraktivt reisemål.Av totalt 18 nasjonale turistveger finner vi 4 iNordland:Andøyas ytterside: Turistvegen på yttersiden avAndøya er 51 km lang og går mellom Bjørnskinnog Bleikdelet (fv 974/976/82)BodøLofoten: Turistvegen strekker seg mellomFiskebøl i Vesterålen og Å i Lofoten. Vegstrekningensom er 164 kilometer går gjennom kommuneneHadsel, Vestvågøy, Flakstad og Moskenes(E 10 og fv 82).FauskeLofotenNarvikPetroleumssektoren vil kunne ses på som en kraftigvekstimpuls, som bortsett fra å generere verdiskapingog bosetting også utgjør en ressursinnsprøytingsom gir krefter for regionene til å skape ny vekstog omstilling. Mange distrikter har behov for å snuen langvarig negativ utvikling preget av utflyttingog nedskjæring av tjenestetilbudet i offentlig sektor.Bedriftene i Nordland med leveranser til petroleumssektorenhadde til sammen 2 944 årsverk i 2010.I 2010 hadde 86 bedrifter i Nordland leveranser tilpetroleumsindustrien, og av en total omsetning på7,3 mrd kr utgjorde leveranser til petroleumssektoren1,75 mrd kr.En tredel av alle leveranser til petroleumssektorenfra Nordland, ble utført av bedrifter i regionen Salten/Bodø. Nærheten til operative felt, leteboring,og forberedende aktivitet i forbindelse med detkommende Skarvskipet, har gitt en kraftig vekst ileverandørindustrien i Sandnessjøen og Brønnøysund.I tillegg har Brønnøysund også stor aktivitetknyttet til helikoptertransport og offshorefartøy. Mo iRana har særlig vekst innen leverandørindustrien.Det er nå igangsatt en kunnskapsinnhenting for to felt(Nordland VI og VII) utenfor Lofoten (Vesterålen).Vi snakker om tre faser: lete-, utbyggings- ogproduksjonsfasen. Transportbehovet er ulikt i deforskjellige fasene, der de to siste fasene vil utløse etHelgelandkysten nord: Turistvegen utgjør strekningenmellom Stokkvågen – Storvika på fv 17(Kystriksvegen). Vegstrekningen som går gjennomkommunene Lurøy, Rødøy, Meløy og Gildeskål oger 197 km.VØRINGBASSENGET INORDLAND INORDLAND VIINORDLAND VINORDLAND IIINORDLAND VNORDLAND IISVOLVÆRBODØSORTLANDHelgelandkysten sør: Turistvegen går gjennomkommunene Sømna, Brønnøy, Vevelstad ogAlstadhaug og dekker 97 km på strekningenmellom Holm – Alstahaug (fv 17)3.2.8 PETROLEUMOlje og gass er ressurser som utgjør en relativt fersktilvekst til Nordlands næringsportefølje.NORDLAND IVSANDNESSJØENBRØNNØYSUNDMO I RANAMOSJØENsterkere krav til transportinfrastruktur enn den førstefasen. Transportbehovet vil også være avhengig avom utbyggingen skjer offshore eller onshore, hvorsistnevnte stiller større krav til infrastruktur på land.15Side504

TRANSPORTPLAN NORDLANDØkt aktivitet på olje/gassfeltene utenfor Nordland vili planperioden fram til 2024 i første rekke skape øktetransportbehov i forhold til basene i Brønnøysund ogSandnessjøen, og i områdene omkring disse byene.En eventuell ilandføring av gass i Nordland, vil skapeet betydelig transportbehov både i forbindelse medetablering og drift av en terminal. Eventuelle olje/gassaktiviteter utenfor Lofoten og Vesterålen liggerså langt fram i tid, at en vurdering av transportbehoveti forhold til denne aktiviteten vurderes å liggeutenfor perspektivet for denne planen.3.2.9 LANDBRUKLandbruket deles inn i jordbruk og skogbruk. Medvel 16 000 bebygde landbrukseiendommer og 10,7% av befolkningen bosatt på landbrukseiendommer,er landbruket en viktig sektor i fylket. Skogbruketomfatter også kystskogbruket, og har et stortutviklingspotensial.I 2010 var det ca. 2 500 aktive jordbruksforetak ifylket. Produksjonen på disse foretakene utgjordeen verdiskaping på 706 mill kroner i 2009. På trossav store strukturendringer de siste tiårene, medpåfølgende nedgang i antall årsverk, er det en svakøkning i verdiskapingen i jordbruket etter 2004.Verdiskapingen har en positiv utvikling i 24 av fylkets44 kommuner. Sysselsettingsvirkningen (direkte ogindirekte) av jordbruksvirksomheten i Nordland varpå i overkant av 6600 personer i 2009. Landbruk iNordland er viktig for verdiskaping, bosetting og sysselsettingi fylket. Verdikjeden knyttet til skogbrukethar en sterk distriktsprofil.Mengden skogvirke avvirket i 2011 var på 170 000m3 i Nordland. Dette representerer ca. 5000 turermed tømmerbil med en gjennomsnittlig transportavstandpå ca. 80 km. På landsbasis står skogsektorenfor om lag 14 % av godstransport på norske veier. INordland er det få treforbrukende kjøpere av virke.Mesteparten selges ut av fylket og transporterespå bil fram til kai. Avvirkningen og transportbehovetventes å øke betraktelig de kommende år, først ogfremst nord for Saltfjellet og i kystområdene for øvrig.Som en følge av økt mekanisering og større driftsenheter,stilles det større krav til vegstandarden idistriktene. Dette skyldes i hovedsak at bilparkensom forsyner landbruket med innsatsfaktorer ogforedlingsindustriens krav til effektive transportløsninger,betinger større og tyngre kjøretøy.3.2.10 ANDRE BRANSJERVarehandelDet er en klar trend i at flere er villige til å reise lengefor å handle. Tabellen under viser dagligvarehandel(unntatt bensin) pr innbygger i Nordland i 2009 forde kommunene som hadde høyere omsetning ennlandsgjennomsnittet. Disse kommunene har en betydeligpositiv handelsbalanse, dvs. det er langt fleresom reiser til kommunen for å handle enn de somreiser ut. Dette er spesielt tydelig for kommuneneSortland og Alstahaug. Det pågår en betydeligutbygging av varehuskapasiteten i Brønnøysund og iBodø. Dette vil påvirke handelsstrømmene regionalt.1870 Sortland 117 7761820 Alstahaug 96 2961804 Bodø 77 8141805 Narvik 77 0951841 Fauske 76 8761824 Vefsn 76 7221813 Brønnøy 75 9021833 Rana 74 7691865 Vågan 74 2611860 Vestvågøy 73 703Landsgjennomsnittet 70 542Offentlig sektorSamhandlingsreformen ble gradvis iverksatt fra1.1.2012. Målet med reformen er å bygge opphelsetilbudet i kommunene, og det forventes øktinterkommunalt samarbeid innenfor helse- og omsorgssektoren.Dersom helse- og omsorgstjenesterblir spredt innenfor en større region vil dette genereremer trafikk, og mest sannsynlig øke behovet for blantannet pasienttransport. Et tett samarbeid mellomHelse Nord og kommunene er en forutsetning for åoppnå en effektiv og brukervennlig pasienttransport.AvfallsbransjenVi legger her til grunn en undersøkelse (TransportutviklingAS, 2009) som beskriver transport av avfall fraTroms og nordre Nordland mot forbrenningsanleggeti Kiruna. Årlig fraktes mer enn 50.000 tonn avfall tilKiruna. Dette krever ca 2.400 turer med lastebil (50tonn/tur). Det er som regel ikke returlast på dissebilene.I tillegg til dette kommer avfall fra Helgelandsregionensom for en stor del fraktes per bil til Umeå.16Side505

TRANSPORTPLAN NORDLANDTRANSPORT AV AVFALL MELLOM TROMS OG NORDRE NORDLAND TIL KIRUNAFraAvstand énvei (km)Tonn pr. tur(snitt)Ant. turerpr. årKm pr. årén veiTonnkmpr. årTotalt antalltonnAvfallAlta 456 25 40 18 240 456 000 1000 Blandet/Usort.TransportmiddelKrokbilBodø 490 22,8 200 98 000 2 234 400 4560 Kvernet LukketHarstad 280 19,3 520 145 600 2 810 080 10 036 Blandet/ Krokbilhush./nær.Harstad 280 15 167 46 760 701 400 2505 Flis/trevirke Krok/skapSortland 336 21 405 136 080 2 857 680 8505 Blanding/ Krokbilnær./hush.Buktamoen 269 25 80 21 520 538 000 2000 Usort/nær./ Krokbilhush.Tromsø 395 23 418 165 110 3 797 530 9614 Kvernet Krok/skapNarvik 190 22,7 441 83 790 1 902 033 10 011 Blanding/ Krokbilnær./hush.Narvik 190 15 167 31 730 475 950 2505 Flis/trevirke Krok/skapSum Kiruna 2438 746 830 15 773 073 50 7363.3 VEKSTREGIONERI rapporten ”Ny infrastruktur i nord - delrapport 1”,som ble utarbeidet i forbindelse med NTP 2014-2023,beskrives tre ulike framtidsscenarier mot 2004. Toav framtidsscenariene beskriver en forventet veksti næringsaktivitet, og et økt behov for kompetentarbeidskraft. For at regioner skal klare å utviklevarierte bo- og arbeidsmarkeder, må de tiltrekkeseg arbeidskraft, og regioner som klarer å utviklekomplementære arbeidsmarkeder har et fortrinn.Sentre som knyttes sammen og oppnår reisetiderpå 45-50 minutter, styrker ikke bare servicetilbudog arbeidsmarked, men gjør også områdene merrobuste. Analyser viser at 10 000 – 30 000 innbyggereer nok for å oppnå en slik effekt. I Nordland ervekstregionene:- Helgeland- Bodø – Salten- Midtre Hålogaland3.3.1 HELGELANDHelgeland er en av Norges tyngste industriregioner,og har det siste tiåret fått betydelig aktivitet offshore.Havbruk utgjør en viktig næring for Helgeland ogreiseliv er en næring i vekst. Det høye aktivitetsnivåetinnen petroleum, tungindustri, sjømatproduksjon ogreiseliv krever gode transportsystemer. Regionen harfire «subregion-sentre» i Mo i Rana, Mosjøen, Sandnessjøenog Brønnøysund. Igangsatte vegprosjekteri regionen legger til rette for en region med et størrearbeidsmarked og servicetilbud. Kjøretiden mellomMosjøen, Sandnessjøen og Mo i Rana blir mindre nårToventunnelen blir åpnet for trafikk i 2014. Forbedretstandard og innkorting av E6 er også viktig for denregionale trafikken i området. Med disse tiltakene fårde tre byene et bedre utgangpunkt for å fungere somett felles bo- og arbeidsmarked.Brønnøysund og Sandnessjøen deler på dendirekte offshoreaktiviteten ved at Sandnessjøen erforsyningsbase og Brønnøysund helikopterbase. Forå knytte disse to basebyene nærmer og legge til rettefor vekst innen reiselivsnæringen, vil det være behovfor tiltak på fv 17. Kommunene Herøy og Dønna hartatt initiativ til å få vurdert forbindelse inn til Sandnessjøen.Området trenger både ferjer og hurtigbåtersom har tilstrekkelig kapasitet hele året.Helgeland har mange øyer og andre isolertesamfunn, og arbeidet med å etablere en god sjømerkingi seilingsledene for hurtigbåter er krevende ideler av kysten, men svært avgjørende for å bidra tilnæringsutvikling på øyene.3.3.2 BODØ - SALTENRegionen har et entydig sentrum i Bodø, som erhandels- og administrasjonssenter for Salten meduniversitet og sykehus. Innbyggertallet stiger rasktog byen har også en betydelig industri. Nærhetenmellom jernbane, nasjonal lufthavn og ferjer tilLofoten gjør Bodø til et viktig knutepunkt for transportertil/fra regionen og mellom Sør-Norge og viderenordover. En stor del av godset som kommer medNordlandsbanen til Bodø omlastes til båt for transportvidere nordover. Det er viktig å legge til rette for at17Side506

TRANSPORTPLAN NORDLANDdenne intermodale transporten kan videreutvikles.Rv 80, som knytter Bodø til E6 og Fauske, er underutbedring, og vil redusere reisetiden mellom Bodø ogFauske/Rognan når den er ferdigstilt.Terminalen på Fauske (bane/bil) spiller en viktig rollefor omlasting av post, stykkgods og ferskfisk. Fauskeer senter for indre Salten med flere industribedrifter.E6 nord for Fauske forbinder Nord-Salten med restenav Salten og er den eneste innenlands landvertsforbindelse til og fra Nord-Norge nord for Salten.Vegen trenger betydelige utbedringer.Salten har i dag transportinfrastruktur og et kollektivttransporttilbud som gir grunnlag for et felles bo- ogarbeidsmarked langs aksen Bodø-Fauske-Rognan,hvor spesielt jernbanen med mellom Rognan ogBodø utgjør et viktig pendlertilbud. Gildeskål har i dagfelles bo- og arbeidsmarked med Bodø. Framoverblir utfordringen å knytte resten av Salten sammen,men med dagens bosettingsmønster blir dette enkrevende oppgave. Glomfjord, 138 km sør for Bodøer en viktig industriklynge. Bodø, og Ytre Salten eravhengig av hurtigbåtruter og flere fylkesvegsamband.Både riksvegsambandene Bodø-Lofoten ognoen fylkesvegferjesamband får kapasitetsproblemeri turistsesongen.3.3.3 MIDTRE HÅLOGALANDRegionen omfatter Ofoten, Sør-Troms, Vesterålenog Lofoten. Regionen har over 100 000 innbyggere.Regionen har flere senter, Narvik, Harstad, Sortland,Svolvær og Leknes. Harstad er størst med 23 000innbyggere, Narviks befolkning er på rundt 18 000.Høyt aktivitetsnivået innenfor industri, sjømatproduksjonog reiseliv krever gode transportsystemer.Kjøretiden mellom Narvik og Svolvær er i dag 3 ¼time. Kjøretida fra Narvik nordover og vestover blirredusert med ca. 20 minutter når Hålogalandsbruablir åpnet for trafikk. I tillegg skal E10 mellomEvenes-Sortland og mot Harstad sikre innkortingerpå vegnettet i Midtre Hålogaland. Dette vil igjenbidra til å utvide bo- og arbeidsmarkedsregionene oglegge til rette for større og mer effektive knutepunkterog terminaler. E6 går gjennom Narvik sentrum ogfungerer som en barriere for byutviklingen. Harstadfår gjennom Harstadpakken en bedre totalløsning forbyen og for de som ferdes på og langs vegen, hvortransporttiltak skal bidra til en god utvikling av byen.vare- og godstransportene mellom Sør-Norge/Midtre-Hålogaland og Troms/Finnmark. Arctic RailExpress-togene(ARE) trafikkerer over Ofotbanen ogSverige med dagligvarer til landsdelen. Ofotbanentrenger mange og raske tiltak for å øke kapasiteten.Regionen har flere hurtigbåtruter i Nordland hvoravén gir Svolvær en daglig forbindelse til Bodø, og éner Norges eneste flybåtrute (Ballangen-Evenes).Reiseliv er en stor og viktig næring i regionen. Det erventet et økende antall turister, og Evenes lufthavnvil derfor få økt betydning for reiseaktiviteten tilLofoten og Vesterålen. Det er lokale hurtigbåtilbud iSør-Troms med utgangspunkt fra Harstad i tillegg tilhurtigbåtforbindelsen mellom Harstad ogFinnsnes/Tromsø.Ellers er riksvegsambandet mellom Røst/Værøy/fastlands-Lofoten og Bodø det viktigste sjøvertstransporttilbudet for Lofoten/Vesterålen. Det er treriksvegsamband over Tysfjorden og Ofotfjorden.Narvik har stamnetthavn med utskiping av storemengder malm. Her ligger Narvikterminalen(jernbane/bil/sjø) som er et viktig knutepunkt for18Side507

TRANSPORTPLAN NORDLAND4. TRANSPORTINFRASTRUKTUR– TILSTAND4.1 VEGENE OG FERJENE4.1.1 SAMLET VEGNETT I NORDLANDVed utgangen av 2011 er det følgende samledevegnett i Nordland:KategoriVeglengde(km)Fastdekke(km)Antall ferje-sambandRiksveg 1 224 1 224 5Gamle2 570 2 251 6fylkesvegerNye1 552 1 552 15fylkesvegerSum 5 346 5 033 26Nye fylkesveger er øvrige riksveger som bleomklassifisert til fylkesveg fra 2010 som et resultatav forvaltningsreformen. Kommunene i Nordlandforvalter ca. 3 540 km kommunal veg.Riksvegene knytter Nordland til øvrige landsdelerog utlandet. Hovedstammen i riksvegnettet erE6 gjennom fylket med armer til Bodø (rv. 80),Lofoten (E10) og Vesterålen (E10 og rv. 85), samtmellom-riksvegene over Krutfjell (rv. 73), Umbukta(E12), Graddis (rv. 77) og Bjørnfjell (E10). Rv. 827,Kjøpsvikvegen, er også riksveg.Fylkesvegene knytter regionene og enkeltkommunenei fylket til riksvegene. I store deler avfylket dekker også fylkesvegene transportfunksjonmellom regionene og kommunene i fylket.Kommunale veger har i hovedsak en lokal transportfunksjoninnenfor den enkelte kommune.4.2 FYLKESVEGNETTET I NORDLAND4.2.1 VEGNETTETDet er 306 fylkesvegstrekninger i Nordland meden samlet lengde på ca. 4 122 km, og det er 21ferjesamband på disse fylkesvegene. Noen nøkkeltallfor fylkesvegene:- Ved utgangen av 2011 gjenstod ca. 319 km(ca. 12 %) grusveg på gamle fylkesveger.- 32 % av trafikkulykkene på offentlige veger iNordland skjer på fylkesvegene.- 78 % av samlet fylkesveglengde har tillattaksellast 10 tonn. På resterende andel tillatesmaks 8 tonn.- Ca. 60 % av samlet fylkesveglengde harårsdøgntrafikk (ÅDT) mindre enn 500 kjøretøy.Hoveddelen av dette er gamle fylkesveger.- 53 tunneler med samlet lengde ca. 66,4 km.- 834 bruer med lengde over 2,5 m.Betegnelsen bru brukes på en konstruksjonsom har en spennvidde på 2,5 m eller mer.Vegnettet i fylket har meget variabel standard ogtilstanden er generelt preget av vedlikeholdsmessigetterslep. Det vil innebære en betydelig kostnad åstanse og reparere forfallet av vegnettet. En nærmereberegning på omfang og kostnad av forfallet vil bligjort i forbindelse med handlingsprogrammet forfylkesveg og fylkesvegferjer.Etter at mange av vegene ble bygget har vi hatten utvikling av kjøretøy med høyere aksellast ogtotalvekt. Dette får konsekvenser for bæreevnen vedat elementer i vegene over tid blir svekket. Svakheteri vegens konstruksjon fører til videre nedbryting medspordannelser og skader på vegdekket. På fylkesvegeneer dette et spesielt stort problem på delerav fv. 17 (Søndre Helgeland og Lurøy – Rødøy), fv.12 (Rana – Lurøy/Nesna), fv. 78 (Mosjøen – Sandnessjøen),fv. 820 (Sortland – Bø), fv. 821 (Sortland– Øksnes) og fv. 834 (Bodø – Kjerringøy).Med hensyn til aksellast, har 90 % av nye fylkesvegerog 70 % av gamle fylkesveger tillatt aksellast 10 tonn.På nye fylkesveger er det i hovedsak tilstanden påbruer som gir restriksjoner for belastningen, mensdet på de gamle fylkesvegene er grusveger som harredusert tillatt aksellast.For store deler av vegnettet er imidlertid den reellebæreevnen mindre enn tillatt aksellast. På grunnav svakheter i vegkonstruksjonen generelt og bruerspesielt har det likevel vært nødvendig å senke tillatt19Side508

TRANSPORTPLAN NORDLANDAndenesMyreStraumsjøenMelbuSortlandHovLødingenBogenNarvikBallangenLeknesRambergSvolværOppeidKjøpsvikReineVærøyRøstBodøStraumenFauskeInndyrMoldjordRognanØrnesVågaholmenLurøyNesnaSolfjellsjøenHerøyholmenGladstadBrønnøysundMo i RanaHemnesbergetLelandMosjøenHattfjelldalTroforsRiksvegNy fylkesvegEksisterende fylkesvegFerjestrekning - fylkesvegsambandFerjestrekning - riksvegsambandForvikTerråk20Side509

TRANSPORTPLAN NORDLANDaksellast til 8 tonn på følgende viktige transportruter:- fv. 439 Eidhaugen –Tonnes i Rødøy og Lurøy kommune- fv. 812 Medby –Tuv i Saltdal og Bodø kommune- fv. 813 og fv 812 Beiarn –Bodø kommune- fv. 815 Smorten –Leknes i Vestvågøy kommune- fv. 835 Skjelvareid –Ålstad i Steigen kommuneStore deler av fylkesvegnettet har liten vegbredde.38 % av nye fylkesveger og 4 % av gamle fylkesvegeroppfyller breddekravene til å kunne merkemidtlinje. Breddekravet for å markere midtlinje er6 meter asfaltert bredde over en minimum 4 km langstrekning. Omtrent 70 % av det gamle fylkesvegnettethar imidlertid en årsdøgntrafikk som er mindre enn300, og for såpass lav trafikk kan det aksepteresenfeltsveger med møteplasser.FYLKESVEGER I NORDLAND (2010)*RegionNyefylkesvegerGamle fylkesvegerGang- og sykkelvegerSum fylkesvegTotalt Fast dekke Grusveg Dekkeandel Nye fv. Gamle fv.Søndre 222 917 194 452 194 452 0 100,0% 417 369 10 079 7 389HelgelandHelgeland 235 805 381 066 304 152 76 615 79,8% 616 871 10 379 8 548Indre201 426 491 392 435 505 55 887 88,6% 692 818 11 950 3 311HelgelandSalten 493 051 571 838 491 275 80 563 85,9% 1 064 889 18 326 7 382Ofoten 37 550 214 497 193 832 20 665 90,4% 252 047 527 5 973Lofoten 60 982 244 392 211 336 33 056 86,5% 305 374 2 352 4 559Vesterålen 300 051 472 531 420 665 51 866 89,0% 772 582 29 348 12 019Nordland 1 551 782 2 570 168 2 251 217 318 951 87,6% 4 121 950 82 961 49 0914.2.2 TUNNELERPå fylkesvegene i Nordland er det til sammen 53tunneler med samlet lengde på 66 438 meter.Vegdirektoratet har lagt fram et forslag om å gjøreTunnelsikkerhetsforskriften som gjelder for riksveger,også gjøres gjeldende for fylkesveger. Forskriftenestiller blant annet krav til sikkerhetsutrustning i alletunneler med lengde over 500 m og årsdøgntrafikk(ÅDT) over 300. Dette omfatter 22 tunneler medsamlet lengde på 50 518 m.Tunnelsikkerhetsforskriften er per august 2012 ikkevedtatt, men dersom den gjøres gjeldende vil detmedføre et betydelig kostnadspress for vegeier. Ifølge Statens vegvesen sine beregninger vil enoppgradering i henhold til krav i forslaget til forskrifteneinnen 2020 innebære et behov for investeringerpå 122 mill. kroner.For mange tunneler vil det også være nødvendig åutvide profilet(strukturelle behov) før en kan montereinn eller skifte annet utstyr som er nødvendig itunnelen ut fra krav i tunnelforskriften. Strukturelletiltak er fjellsikring, høyde bredde havarilommer mv. Imange tunneler er det nødvendig å gjøre strukturelletiltak før en kan fornye eller oppgradere installasjonerog teknisk utstyr.Vedlikeholdstiltak er løpende reparasjoner ogutskiftninger av utstyr og installasjoner i tunneler.Samlet utgjør behovet for tiltak i alle tunnelene påfylkesvegene 726 mill. kroner.*Kilde: Statens vegvesen, 201221Side510

TRANSPORTPLAN NORDLANDTUNNELER PÅ FYLKESVEGER I NORDLAND (2010)TiltakOppgradering i.h.t. krav i forslag til tunnelforskrift (sikkerhetsutrustning). 122Behov for utskifting av utstyr etter elektroforskriften. 63Utskifting av utstyr for øvrig (vann- og frostsikring, drenering mv). 267Strukturelle behov (fjellsikring, høyde, bredde, havarilommer mv). 174Brannsikring av isolasjon (PE- skum). 85Andre behov for oppgradering (maling, trafikksikkerhetstiltak mv). 15Sum behov Nordland 7264.2.3 BRUER OG FERJEKAIERBetegnelsen bru brukes på en konstruksjon som haren spennvidde på 2,5 m eller mer. I Nordland er det834 konstruksjoner på fylkesveg som faller inn underdenne definisjonen. Det er til sammen 75 ferjekaierpå fylkesvegene i Nordland.De ulike bruene og ferjekaiene i fylket er bygget overmange år med ulike krav til standard og dimensjoneringi forhold til dagens behov. Manglende tilgang påmidler til vedlikehold har ført til at tilstanden framstårsom dårlig.For alle bruer og ferjekaier på fylkesvegene iNordland er det beregnet følgende behov for å taigjen vedlikeholdsmessig etterslep (vedlikehold),samt behov for investeringer for å oppgradere bruenetil en standard som er tjenlig ut fra dagens behov(bredde, tillatt aksellast og lignende). Beregningerutført av Statens vegvesen viser at det vil koste ioverkant av 740 mill. kroner for å ta igjen manglendevedlikehold på bruene, samt ytterligere vel 300 mill.kroner å oppgradere disse til en standard som ertjenlig ut fra dagens behov. Detaljert oppstilling av deulike behov er vist i tabellen under.BRUER OG FERJER PÅ FYLKESVEGER I NORDLAND (2010)Konstruksjon Etterslep Oppgradering SumBruer under 20 meter 170 130 300Bruer 20-100 meter 213 106 319Bruer over 100 meter 358 69 427Sum bruer fylkesveg Nordland 741 305 1 046Ferjekaier 37 165 202Sum bruer og ferjekaier fylkesveg Nordland 778 470 1 248Behov (mill.kr)Kostnader til oppgradering av ferjekaier er beregnetfor oppgradering som er ønskelig ut fra dagensferjemateriell. En eventuell fornyelse av ferjeflåten tilstørre ferjer vil gi ytterligere behov ut over det som erberegnet. Disse kostnadene vil avhenge av aktuellstørrelse på ny ferje, samt tilstanden på den aktuelleferjekaia som skal bygges om.For ferjekaier er det vedlikeholdsmessige etterslepetberegnet til 37 mill. kroner. Kostnader til oppgraderingav ferjekaier er beregnet for oppgradering som erønskelig ut fra dagens ferjemateriell beløper seg til165 mill. kroner.22Side511

TRANSPORTPLAN NORDLANDFv.nr.4.2.4 SKREDStatens vegvesen utarbeidet i 2008 en samletoversikt over skredutsatte punkt og strekninger påriks- og fylkesveger i Region nord. Denne har værtgrunnlag for vedtak om konkrete tiltak som er utførteller er under utførelse. Som et ledd i arbeidet medny Nasjonal Transportplan 2014 – 2023 ble denneoversikten oppdatert høsten 2011.Et skredutsatt punkt er å forstå som et sted på envegstrekning hvor tiltak er nødvendig for å gi sikkerferdsel. En skredutsatt vegstrekning er en strekninghvor det i løpet av de siste 20 årene har vært minst3 stengninger som følge av skred eller minst 3hendelser/nedfall pr km på strekningen. Langs enskredutsatt vegstrekning kan det være flere skredløpog/eller områder hvor nedfall er registrert. Der det erflere skredpunkter på en strekning, er det i planenofte foreslått strekningsvise tiltak.I Nordland viser beregninger at det vil koste 1 143mill. kr (2011 kroner) for å sikre følgende 10 risikoutsattestrekninger:StedsnavnTiltak805 Myrlandsfjellet Tunnel, overbygg/lang portal ny veg472 Sandneslia Fangvoll, fanggrøft,utlegg av veg17 Liafjell ogOlvikvatnettunnel, omleggingav veg818 Ballstadura Fangvoll, utleggingav veg633 Smådalan I-IVog JuvikelvaStikkrenner,fangdam, fangvollKostnadsoverslagmill.kr2654.2.5 TRAFIKKULYKKER32 % av trafikkulykkene på offentlige veger iNordland skjer på fylkesveg. De siste fem årene hardet årlige tallet vært om lag 110 personskadeulykkerpå fylkesvegnettet i Nordland. I disse ulykkenehar gjennomsnittlig 5 personer blitt drept, 16 hardtskadd og 125-130 lettere skadd hvert år. Det harvært ei positiv utvikling i tallet på ulykker de siste10 åra. Mellom de to femårsperiodene 2001-200530470822 Fiskfjord 2 Overbygg, fangvoll 80815 Kangerura - Fangvoll, utlegging 198Smorten av veg571 Flågan Tårnvik Bred grøft, isnett 40353 Rødvassdalen 30998 Ramsvik -MortsundUlegging av veg, 18fangvollSum 114393og 2006-2010 har ulykkestallet gått ned med 12 %.Tallet på drepte og hardt skadde har gått ned med 20% i samme periode.2502001501005002001200220032004200520062007200820092010Antall Ulykker Antall drepte/skadde Antall drepte/hardt skaddeDe største utfordringene er knyttet til utforkjøringsulykkene,som utgjør nesten halvparten av ulykkene,mens møteulykker utgjør 20 %. Utforkjøringer ogmøteulykker er også de ulykkestypene som har klartstørst alvorlighetsgrad. Over 43 % av de drepte/hardt skadde var innblandet i utforkjøringsulykkerog 34 % i møteulykker. Til sammen står altså disseto ulykkestypene for mer enn ¾ av de alvorligstepersonskadene på fylkesvegene.Nullvisjonen, som mål for trafikksikkerhetsarbeidet iNorge, ble gjort gjeldende fra 2002, og betyr at ingenmennesker skal bli drept eller få varige skader pågrunn av vegtrafikken. I arbeidet med trafikksikkerhetrettes i dag derfor et sterkere fokus enn tidligere påde alvorligste ulykkene, som utforkjørings-, møte- ogfotgjengerulykker.Hovedmålet for trafikksikkerhetsarbeidet i Nordlander at tallet på drepte og livsvarig skadde skalreduseres uten hensyn til veksten i trafikken.Samtidig skal arbeidet med å redusere antall trafikkulykkerfortsette. Målet i handlingsplanen for trafikksikkerhet2010 - 2013 er at den ulykkesreduksjonensom vi har hatt de siste årene som et minimum skalvidereføres.4.2.6 FYLKESVEGFERJERNordland fylkeskommune ble ved gjennomføringenav forvaltningsreformen tilført ansvar for 15 nyeferjesamband, og har nå ansvaret for 21 samband og75 ferjekaier. Ferjesambandene på fylkesvegnettetfraktet i 2010 i alt 1,5 mill. personbilenheter og 2,1mill. passasjerer. I tillegg har staten ansvaret for 5riksvegferjesamband i Nordland.23Side512

TRANSPORTPLAN NORDLANDDet er store forskjeller i trafikken mellom sommer- ogvintersesongen i Nordland. Økningen i sommertrafikkenutløser behov for suppleringsferjer, og ferjefylketNordland er i dag avhengig av å leie inn ferjer fraandre fylker for å kunne avvikle sommertrafikkenpå en tilfredsstillende måte. Om sommeren økerTorghatten Nord sin arbeidsstyrke med ca. 300personer. Dette skyldes i hovedsak bemanning avsuppleringsferjer, hovedsakelig på riksvegsambandeneover Vestfjorden og Tysfjorden. Det settesogså inn suppleringsferjer på enkelte av strekningenepå fv. 17 (Kilboghamn - Jektvik, Tjøtta - Forvik ogVennesund - Holm). I og med at trafikken variererså mye som den gjør mellom sesongene vil enkeltesamband seile med en stor overkapasitet store delerav året, noe som gir ekstra driftskostnader.Fylket har fortsatt samband som driftes innenforrammetilskuddsordningen (til 2013). Det vil ikkeog har ikke blitt bygd nye ferjer innenfor denneordningen de siste årene. Leie av materiell er sværtdyrt. Anskaffelse av nytt eller bedre materiell vil førstskje gjennom at sambandene har vært ute på anbud.Ved anbudsutlysning dimensjoneres størrelsen påfartøy og frekvens, ut fra næringslivets behov og utfra sommertrafikk. I tillegg lages det trafikkprognoserfremover i tid.FERJESAMBAND PÅ GAMLE FYLKESVEGER (2010)Samband Utseilte km Antall PBE 2010* Antall passasjerer inkl. førerHundåla–Mosjøen – Sund – Dagsvik 44 350 13 320 11 732Nesna – Nesnaøyene 56 628 47 430 53 719Kaljord–Hanøy–Digermulen–Finnvik 31 901 10 164 7 749Ørnes–Meløysund–Vassdalsvik 58 825 61 544 46 439Sund–Horsdal–Sørarnøy 31 076 28 878 11 983Rødøy-øyene 51 780 13 398 12 199Svolvær–Skutvik–Skrova 70 787 40 362 47 865Sum gml. fylkesferjesamband 345 347 215 096 191 68624* PBE er samlet antall fraktede kjøretøy omregnet til personbilenheter.Side513

TRANSPORTPLAN NORDLANDFERJESAMBAND PÅ NYE FYLKESVEGER (2010)Samband Utseilte km Antall PBE 2010* Antall passasjerer inkl. førerTjøtta–Forvik 96 710 89 046 68 287Flostad–Søvik–Brasøy–Austbø 123 358 132 600 96 472Stokkvågen–Onøy–Sleneset–Lovund 108 466 64 526 37 665Sandnessjøen–Dønna–Løkta 83 805 140 808 137 191Stokkvågen – Træna – Selvær 60 150 13 712 5 553Hemnesberget – Leirvika 51 204 73 096 32 574Melbu–Fiskebøl 66 868 117 480 93 494Nesna–Levang 82 525 127 099 90 740Festvåg – Misten 24 647 99 622 73 277Kilboghamn – Jektvik 76 961 61 544 46 439Forøy – Ågskardet 33 784 96 792 71 821Vennesund – Holm 60 064 178 596 120 740Horn – Andalsvåg 42 869 96 931 66 293Horn – Igerøy – Tjøtta 73 572 70 715 59 790Sum nye fylkevegferjesamband 985 013 1 362 567 1 000 3364.3 RIKSVEGENEE6 gjennom Nordland, med armer, er samlet ca. 648km, og har en meget variabel tilstand og standard.Statens vegvesen har gjort en vurdering av behovDe største utfordringene finner en på følgendedelstrekninger:Nord-Trøndelag grense – SaltfjelletVarierende horisontalkurvatur, samt strekninger medfor liten vegbredde. Delstrekninger med flere skarpekurver som gir en økt ulykkesrisiko og redusertframkommelighet. For hele strekningen er det underutredning en pakke (“Vegpakke Helgeland”) sominnebærer utbedringer for samlet 3,29 mrd. (2009-kr).Finansiering av pakken forutsetter at 1,12 mrd. krdekkes ved bompengeinnkreving.Øvre Saltdal og Hestebrinken-TjernfjellSmal og svinget veg med dårlig bæreevne mellomSaltfjellet og Storjord i Saltdal. Flaskehals fortungtrafikk. Planlegging av utbedring ses i sammenhengmed rv 77 til Graddis. Hestbrinken - Tjernfjellframstår som gjenstående parsell med utilstrekkeligstandard, mens tilstøtende veg holder et vesentligbedre nivå. En utbedring vil gi lange sammenhengendestrekninger som holder god standard. Dette vil gien god og stabil vegforbindelse og knytte Nordland,via Salten, bedre sammen med Sverige.Rognan – FauskeTo punkt med fri høyde 4,1 m som framstår somflaskehals for større kjøretøy.Fauske – MørsvikbotnMange tunneler med begrenset bredde og høyde ogmanglende sikkerhetsutrustning.Mørsvikbotn – BallangenVarierende horisontalkurvatur, samt strekninger medfor liten vegbredde. Delstrekninger med flere skarpekurver som gir en økt ulykkesrisiko og redusertframkommelighet. Partier med dårlig vertikalkurvatur,stigning, fjelloverganger og bakketopper som girdårlige siktforhold. Ferjesamband framstår somflaskehalser. For å gi grunnlag for beslutning omhvilken løsning som skal velges for å utvikle E6 pådenne strekningen på lang sikt er det gjennomførten konseptvalgutredning (KVU). Statens vegvesenanbefaler konsept 1, som innebærer å beholdeeksisterende veg, og oppgradere den til vegnormalstandard. Fergesambandet mellom Bognes ogSkarberget opprettholdes og tilbudet økes til 24timers åpningstid og 36 turer pr. døgn. Noen av konseptenesom ble utredet innebærer ferjefri kryssingav Tysfjorden. Fylkestinget vedtok i sak 50/12 åstøtte Statens vegvesens anbefalinger, men krever atutbyggingen skjer raskere enn i ”tidsperspektivet frammot 2040”.* PBE er samlet antall fraktede kjøretøy omregnet til personbilenheter.25Side514

TRANSPORTPLAN NORDLANDEvenes – SortlandE10 går fra riksgrensen mot Sverige til Å i Lofoten.Forbindelsen fra E10 til Sortland ble omklassifisert tilrv 85 ved åpningen av Lofotens fastlandsforbindelse.E10 og rv 85 knytter Lofoten, Vesterålen ogSør-Troms til E6 i Bjerkvik og via ferjesambandeneBognes – Lødingen og Svolvær – Skutvik. Vegeneknytter sammen en stor region i nordnorsksammenheng, med ca. 100 000 innbyggere. Fortransportkorridoren E10/rv 85 Evenes – Sortlandmed arm til Harstad er det nettopp gjennomførten konseptvalgutredning som skal gi grunnlag forbeslutning om langsiktig utvikling av korridoren.Her anbefaler Statens vegvesen et konsept sominnebærer innkorting av Kanstadbotn-Fiskfjord, mensFylkestinget vedtok i sak 47/12 å støtte et annetkonsept som innebærer en kraftigere innkorting avvegen og reisetiden. Det betyr innkorting av bådeKanstadbotn-Fiskfjord og Sandtorget-Evenes.Narvik – BjerkvikProblemer i forhold til kapasitet, trafikksikkerhet ogmiljø gjennom Narvik sentrum. Planer for omlegginger under utarbeidelse. På strekningen for øvrig er detvarierende horisontalkurvatur, skredfare og mangeulykker. For strekningen nord for Narvik planleggesbygging av Hålogalandsbrua over Rombaksfjorden(Narvik – Øyjord). Finansieringen av dette prosjekteter basert på at ca. 35 % dekkes ved bompengeinnkreving.Riksvegene og riksvegferjedriften er et statlig ansvar,og prioriteringen av tiltak skjer gjennom utarbeidelseav Nasjonal transportplan (NTP). Denne utarbeidesfor en tidsperiode på 10 år, hvor tiltakene de 4 førsteårene er mer detaljert enn for de resterende 6 årene.Nasjonal transportplan rulleres hvert 4. år og vedtasi Stortinget. Bevilgningen for det enkelte år fastsettesgjennom Stortingets årlige budsjettbehandling. Transportetatene(Kystverket, Jernbaneverket og Statensvegvesen) og Avinor la fram forslag til Nasjonaltransportplan 2014 - 2023 i slutten av februar 2012.Regjeringas melding om Nasjonal transportplan blirbehandlet av Stortinget våren 2013. Her vil bl.a.fylkeskommunen få anledning til å uttale seg ogpå den måten være med å påvirke prioriteringenav strategier. Arbeidet med handlingsprogrammerfor perioden 2014 — 2023 starter i 2012 og vil bliforelagt fylkeskommunen til uttalelse på forsommeren2013.4.4 FLYPLASSENENordland har 1 nasjonal lufthavn (Bodø), 1 regionallufthavn (Evenes), 10 lokale lufthavner av varierendelengde og Norges eneste rene helikopterplass medordinær rute (Værøy). Det er også helikopterplasspå Bodø lufthavn og på Brønnøysund lufthavn, densiste for offshore-virksomhet. Den lokale lufthavnenFramnes i Narvik blir lagt ned når Hålogalandsbroenpå E6 åpnes for trafikk.Som en del av NTP-prosessen(2014-2023) ble detvåren 2012 lagt fram et forslag til ny lufthavnstrukturi Nordland, basert på teknisk- operative muligheter,drifts- og utbyggingskostnader, samfunnsøkonomiskevirkninger, konsekvenser for statens kjøp av flyrutetjenester,samt potensial for lokal finansiering.Avinors utredning tar utgangspunkt i lokale flyplassinitiativog omhandler primært lokale lufthavner.Forslag til Nasjonal transportplan 14-23 (FNTP14-23)anbefaler at en ny strukturvurdering gjennomføres iforbindelse med neste NTP.26Side515

TRANSPORTPLAN NORDLANDUtfasing av Dash-8 100/200 med 39 seter i perioden2025-2030 har aktualisert behovet for en utredningom fremtidig lufthavnstruktur. Når disse flyene går utav drift, finnes det ikke flytyper med mer enn 19 setersom kan operere på 8-900 meters rullebaner. Forslike flyplasser i Nordland oppgis at- Mo, Mosjøen, Svolvær og Narvik kan i praksisikke utvides- Røst kan utvides, men det er unødvendigp.g.a. lite trafikk- Sandnessjøen, Leknes og Stokmarkneskan utvides med god operativ ogmarkedsmessig effekt4.4.1 AVINORS VURDERINGER OGANBEFALINGER FOR LOFOTENTre alternativer er vurdert: 1) Forlengelse av Leknesog Stokmarknes til 1199 m, 2) Ny lufthavn på Gimsøymed 2000 m som erstatning for Svolvær og Leknes,og 3) Ny lufthavn på Hadselsand med 2000 m tilerstatning for Leknes, Svolvær og Stokmarknes.Anleggskostnadene for ny lufthavn på Gimsøy ogHadselsand er henholdsvis 1,2 og 1,3 mrd. kr.Gimsøyalternativet krever ikke ekstra veginvesteringerutover tilknytningsvegen til 250 mill. kr.Hadselsand krever tilførselsveg fra Svolvær, lokalfjordkryssing og tunnel under Hadselfjorden, til ensamlet kostnad av anslagsvis 1,6 mrd. kr. I tillegg vilto større vegtiltak mellom Leknes og Svolvær væreønskelig for at Leknes ikke skal få for lang reiseveg tillufthavnen.FNTP14-23 anbefaler å videreføre planleggingenmed sikte på bygging av ny lufthavn på Gimsøy.Før endelig beslutninger tas, må meteorologiske,miljømessige og andre rammevilkår avklares. Værdatainnsamlingmå pågå i minst 2 år. Med planlagtemindre forbedringer på E10 vil reisetiden til Gimsøylufthavn bli 29 minutter fra Leknes og 27 minutterfra Svolvær. To mulige større vegforbedringer kan giytterligere innsparinger på 6-7 minutter.4.4.2 AVINORS ANBEFALINGER FOR HELGELANDDet er her sett på de tre lufthavnene Sandnessjøen,Mosjøen og Mo i Rana. Brønnøysund, som har 1199meter rullebane og ligger over to timer unna øvrigelufthavner, forutsettes uendret. Det er vurdert 1199m og 2000 m på Sandnessjøen og ny lufthavn på2200-2700 m i Mo i Rana.Anleggskostnadene er beregnet til 1,1 mrd. kr for2000 m på Sandnessjøen og 1,1 mrd. kr for 2200 mpå «Polarsirkelen lufthavn» i Mo i Rana. Forutsetningeni FNTP14-23 for å bygge en lang rullebane erat minst en flyplass legges ned. Dette er nødvendigav økonomiske hensyn, og for å få et tilstrekkeligtrafikkgrunnlag for direkterute med jetfly til Oslo påflyplass med lang rullebane.Kjøretidene etter at Toventunnelen står ferdig i 2013oppgis til- Sandnessjøen-Mo: 92 minutter- Mosjøen-Sandnessjøen: 52 minutter- Mosjøen-Mo: 67 min- For Sandnessjøen-Stokka må det regnesytterligere 8 minutter og for Mo-Hauan5-6 minutter.FNTP14-23 foreslår at lufthavnen ved Mosjøennedlegges og anser at ut fra en totalvurdering vil langrullebane i Mo i Rana og 1199 m i Sandnessjøen bestivareta framtidig regional utvikling på Helgeland, bådefor petroleumssektoren på kysten og næringsmiljøetpå Mo.I følge Avinors rapport er det verd å merke segat selv i Mosjøen er samfunnsøkonomisk nyttepositiv ved nedleggelse av lufthavnen ved Mosjøen,fordi Mosjøen får fordeler av bedret tilbud pånabolufthavnene uten at reisetiden dit er for lang.4.4.3 FRAMTIDIG LUFTHAVNSTRUKTUR -BEHANDLINGFramtidig lufthavnstruktur ble behandlet avfylkestinget i juni 2012, som en del av fylkestingetshøringsuttalelse til FNTP14-23. Behandlingen iStortinget skjer i forbindelse med NTP 2014-2023.27Side516

TRANSPORTPLAN NORDLAND4.5 FARLEDER OG HAVNERI Nordland bor de aller fleste langs kysten eller påøyer. Nordland er fylket med flest ferjesamband, flesthurtigbåtruter og 10 anløpssteder for Hurtigruten.De 3 utpekte stamnett-havnene i fylket er Narvik,Bodø og Mo i Rana. Innseilingene til disse inngår istamnettet og er statens ansvar – i likhet med bådeinnseiling til og infrastrukturen ved de 142 statligefiskerihavnene i Nordland. Framover skal Kystverketfullføre hurtigbåtmerkingen fra Bodø og nordover.4.5.1 FARLEDERFarleder er sjøvegen med samme rolle som vegen,og stamleden går langs kysten fra Svinesund tilgrensen mot Russland. Farledsstrukturen omfatternettverket av sjøverts transportårer, og er etnasjonalt geografisk referansesystem for tiltak innenforvaltning, planlegging, utbygging og operativvirksomhet i kystsonen.Sikre og gode farleder med tilhørende navigasjonsinnretningerer en nødvendighet for å oppnåsikker persontransport og nå målsettingen om øktgodstransport på sjø. Nordland er det fylket i Norgemed lengst kystlinje og flest hutigbåtruter. Samtidigforventes skipstrafikk langs nordlandskysten å økei takt med regjeringens satsing i Barentshavet/nordområdene generelt.Selv om Forslag til Nasjonal Transportplan 2014 –2023 kun angir den indre hovedfarleden gjennomTILTAK OG GJENNOMFØRINGSPERIODE IKYSTVERKETS HANDLINGSPLAN 2010-2013:Tjeldsundet i nord, blir det i St.meld. 16 (2008-2009)vist til at stamnettet for sjøtransport omfatter bådeindre og ytre leder, gjennom henholdsvis Tjeldsundettil Harstad og Raftsundet/videre gjennom Risøyrenna.Dette betyr at Nordland fylkeskommunes hovedfokuspå farleder er todelt:- Stamnettleden som strekker seg fra grensafra Nord-Trøndelag og videre nordover tilTroms fylke. I nordfylket er leden delt i indreog ytre hovedled gjennom henholdsvisTjeldsundet og Raftsundet. I tillegg kommerfergestrekningen Bodø – Røst – Moskenes –Bodø. I dette nettet inngår også innseilingsledertil stamnetthavner og andre viktigehavner.- Hurtigbåtleder/lysleder og navigasjonsinnretninger,som sørger for trygg og sikkerferdsel for blant annet våre mangehurtigbåtruter.Kystverket er tillagt ansvaret for å sikre og bygge utvåre farleder og iverksette oppgradering og kvalitetsogeffektivitetsforberedende tiltak av navigasjonsinnretninger.Kystverkets handlingsplaner utarbeidesmed utgangspunkt i NTP. Fylkestinget avgir uttalerbåde til Forslag til NTP og etatenes (deriblantKystverkets) handlingsprogram i etterkant avdepartementets framlegg til Nasjonal Transportplan.Foreliggende handlingsplan fra Kystverket ogNordland fylkeskommunens innspill til NTP, vilinngå som et viktig bidrag i arbeidet med handlingsprogrammenetil Regional Transportplan.Farleder 2010 – 2013:Torgværleden, Brønnøy Utdyping Gjennomføres i 2012Farleder 2014 – 2019:Bodø havnOlstokvær, MeløyGrøtøyleia, SteigenRaftsundet, Hadsel og VåganUtdyping/nymerkingUtdyping/nymerkingUtdyping/nymerkingUtdyping/nymerkingNavigasjonsinnretninger/investeringstiltak 2010 – 2013:Hurtigbåtled Onøy Sleneset-Selvær-Træna-LovundNavigasjonsinnretninger/vedlikeholdstiltak 2010 – 2013 og 2014-2019:Sandnessjøen – BodøBodø – TjeldsundetLofoten øst- og vestsideVesterålen – Troms grense28Side517

TRANSPORTPLAN NORDLAND4.5.2 HAVNERNarvik havn er Nordens største tørrbulkhavn. I løpetav få år vil dagens 17-18 millioner tonn jernmalmkunne økes til mer enn 40 millioner tonn. Havnensbeliggenhet og gode infrastruktur gjør at forholdeneligger til rette for alle typer containerbasert last.Det er over flere år arbeidet både med å etablereen transportkorridor for containerlaster mellomRussland/Kina i øst og USA/Canada i vest, medNarvikterminalen som sentralt transittpunkt.Bodø havn er Nord-Norges og landets nest størstecontainerhavn med overføring av containere mellombane og båt, hvor gods som ankommer med Nordlandsbanenomlastes til containerskip for videreføringnordover. Bodø havn har status som stamnetthavn,EØS-havn og Fiskerihavn. Ved siden av dette erBodø havn den største containerhavnen i nordområdene.Bodø havn arbeider nå med å ta større del ipetroleumsutviklingen i nordområdene.I dag sendes nesten all produsert pelagisk fisk utsom frossen vare fra pelagiske anlegg, som i dagfinnes på Værøy, Træna, Lødingen og Svolvær.Infrastrukturen og anleggene må håndtere dagens ogframtidens fryseskip.4.6 JERNBANENNordlands to jernbanetrekninger går langs en nord/sør og en øst/vest akse. Begge banene er sværtgodsorientert, mens det eneste gjennomgåendelandverts persontransporttilbudet over Saltfjelle gårpå Nordlandsbanen.Ofotbanen er den norske delen av den 500 km langeMalmbanan, som strekker seg fra Narvik til Luleå.Ofotbanen er elektrifisert og utgjør strekningen fraNarvik til grensen mot Sverige. Et nytt system forstrømforsyning gjør det mulig å øke produksjonenav elektrisitet når lokomotivene bremser. Det betyrat togene på Ofotbanen framover i all hovedsak vilbenytte egenprodusert elektrisk kraft. I tillegg vil detnye systemet gjøre det mulig å doble totalvekten påtogene som går fra Narvik i retning Sverige, i førsteomgang malmtog i retur til Kiruna med tilsatsmidletolivin.En rapport utarbeidet i 2011 som behandlet etterslepetpå det norske banenettet viser at andelendårlig underbygning av Ofotbanen er mellom25-50 %. Sporkonstruksjonen på Ofotbanen ersvakere enn det som normalt bygges i dag. Det erogså innført 30 tonn aksellast, som er høyere enn detsom vanligvis gjelder for bane i Norge. Høy aksellastog stor tonnasjon krever betydelig kostnader tilvedlikehold. Strekningen på den svenske siden harny standard.I budsjettet for 2012 er det satt av 90 mill. krtil fornyelse av anlegg, som i hovedsak betyrskinne- og svillebytte, ballastrensing og fornyelseav snøoverbygg. Det skiftes ca. 10.000 meter medskinner hvert år på grunn av slitasje. I dag finnes detett kryssingsspor på Ofotbanen, men det foreliggerkonkrete planer om både forlengelse av eksisterendeog bygging av nye kryssingsspor. Målet er at nyinfrastruktur skal håndtere malmtog på 750 meter. I2012 planlegger Jernbaneverket å utbedrebanestrekningen mellom Narvik stasjon og Narvikhavn til å tåle 30 tonn aksellast.Nordlandsbanen, fra Trondheim til Bodø er med sinenesten 730 km, er Norges lengste og den enesteav hovedstrekningen som ikke er elektrifisert. Helebanen er enkeltsporet og bare 28 % av baneinfrastrukturentillater at toget føres med en fart på over100 km/t.29Side518

TRANSPORTPLAN NORDLANDI dag betjenes Nordlandsbanen manuelt nord forMosjøen, et resultat av at systemet for fjernstyringsom var under oppføring ikke ble godkjent. Prosjekteter løftet inn i forslaget til NTP 2014-2023 medplanlagt oppstart i 2013. Fjernstyring og automatiskhastighetsovervåkning gir økt kapasitet og dermedmer fleksibel drift, bedre regularitet og større punktlighet.Nordlandsbanen har over 700 planoverganger,som i tillegg til å redusere framføringshastigheten påtoget også utgjør en sikkerhetsrisiko.Gjennom årgangsanalyser utført av eller på oppdragfra Jernbaneverket, beskrives behovet for vedlikeholdog fornyelse på infrastruktur, som for bane i hovedsaker under- og overbygning. Typiske problemer medunderbygningen er knyttet til bærelag, drenering,skjæringer og fyllinger. Overbygning er infrastrukturover bakken, dvs. sviller, skinner og ballast somholder svillene på plass. Årgangsanalysen utarbeideti 2011 med et tidsperspektiv fram mot 2040 viser atandelen baneinfrastruktur med dårlig underbygningpå Nordlandsbanen er mellom 75-100 %. Rapportenviser at overbygningen på strekningen er noe av detdårligste i landet.I 2011 gjennomførte Jernbaneverket skinnebytte,svillebytte, flere dreneringstiltak, sporjustering ograssikringsarbeider på Nordlandsbanen. Sporet påbanens stålbruer ble også fornyet med nye brusvillerog gangbaner.FAKTA OM OFOTBANENLengdeEnkeltsporAntall krysningsspor(over 600 m)Antall tunnelerAntall stasjonerGjennomsnittsfart(Narvik-Oslo)Max akseltrykk42 km 42 km 1 20 6 70 km/t 30 tonnFAKTA OM NORDLANDSBANENLengdeEnkeltsporAntall krysningsspor(over 600 m)Antall tunnelerAntall stasjonerGjennomsnittsfart(Bodø-Trondheim)Max akseltrykk729 km 729 km 24 156 43 76 km/t 22,5 tonn30Side519

TRANSPORTPLAN NORDLAND5. TILSTAND -TRANSPORTARBEID5.1 OM TRANSPORTARBEIDNår alle varegrupper summeres, utgjør jernbanetransport3 %, sjøtransport vel 8 % og lastebiltransport89 % av alle tonn som ble fraktet innenriks iNorge i 2008. Vegtransport er det dominerendetransportmiddel for alle varegrupper målt i transportertetonn. Våt bulk og tømmer er varegruppene medlavest andel lastebiltransport (henholdsvis 69 % og84 %), mens termovarer nesten utelukkende fraktesmed lastebil (96 %).I andel av innenriks transportarbeid (tonnkm) utgjordelastebil 49 %, skip 42 % og jernbane 8 % i 2008. Atskip utgjør en mye høyere andel av transportarbeidet,i transporterte tonn, skyldes at lange transporteri hovedsak går med skip. Potensial for å overføretrafikk fra bil til bane og sjø utgjør ca. 5 % av alle tonnfraktet innen- og utenriks med lastebil og ferje i 2008.Andelen blir om lag 25 % målt i tonnkm siden det erde lange transportene som er mest aktuell.5.2 GODSTRANSPORT5.2.1 BILTRANSPORTFor transporter innenriks opp til 500 km er lastebil detdominerende transportmiddelet målt i andel av transportertetonn. Kun små andeler av varestrømmenefraktes med skip og jernbane på kortere avstander.Selv om godset skal fraktes på bane eller sjø overen lengre strekning, er bilen helt nødvendig somtransportmiddel til/fra jernbane- og havneterminaler.Således vil økt transportarbeid med båt eller tog(unntatt rene bulktransporter mellom terminaler) ogsåøke transportarbeidet på vegene.5.2.2 JERNBANETRANSPORTNordlandsbanen frakter ca. 50 % av den landvertsgodsmengden som går over grensen mellomPROGNOSER FOR MALMTRANSPORT PÅ OFOT-BANEN FRAM MOT 2020:Nordland og Nord-Trøndelag. Jernbanens andel påstrekningen Oslo-Bodø er 80-90 %, og er dermed enviktig transportåre for godstrafikk mellom Nord- ogSør-Norge.Det er allerede økende bruk av både Ofotbanenog Nordlandsbanen for transport av laks og annensjømat til Oslo, der den i all hovedsak blir lastet omtil bil for transport videre til Europa. Nordover fraktestypisk stykkgods og forbruksvarer.Ofotbanen er den banestrekningen i Norge som harmest godstrafikk, i hovedsak malmtog fra Kiruna fordet svenske mineralselskapet LKAB (ca. 17 millionertonn i 2010). Malmen skipes ut fra Narvik som er denene av Norges to TEN-T-havner. Banen har ogsåbetydelig trafikk av andre godstog, først og fremst de10 Arctic Rail Express per uke t/r Narvik-Alnabru viaSverige (ARE). I tillegg går det 5 ukentlig tog i regiav Schenker AS, North Rail Express (NRE) mellomAlnabru og Narvik, også disse gjennom Sverige. INarvik omlastes godset til bil for videre frakt til nordreNordland, Troms og Finnmark. Sørover fører AREtogenebetydelige mengder fersk fisk, og transportenav fisk over Narvik utgjør 50 % av den samledefisketransporten i Norge.Northland Resources forbereder uttak av jernmalmpå svensk side i grenseområdene mellom Sverigeog Finland i området Pajala/Kolari. Selskapet harbesluttet at malmen skal transporteres med bane tilNarvik for utskiping. Første etappe av transportenskal foregå på det svenske offentlige vegnettet framtil omlasting på bane i Svappavaara. Transport påveg vil, i allefall i første produksjonsfase, foregåpå en 140 km lang strekning. Med gjeldendevektbegrensninger for vogntog på 70 tonn, tilsvarertransporten ett kjøretøy hvert 5. - 6. minutt.Framføring av gods til/fra Narvik har hatt en sværtpositiv utvikling fra starten og fram til i dag. Narvikhar utviklet seg til å bli et viktig knutepunkt forgodstransport. Kapasiteten på Ofotbanen er tilfredsstillendefor dagens trafikk, men det forventes enrask og betydelig økning av malm som vil fraktes påOfotbanen. Det øker risikoen for kapasitetsmessigeutfordringer for alle transporter på banen.LKAB Northland Resources Antall tog2012 18,5 mill. tonn 10 tog pr dag2013 18,8 mill. tonn 1,6 mill. tonn 10 tog + 1 kort tog pr. dag2014 23,7 mill. tonn 4 mill. tonn 12 tog + 3 korte tog pr. dag2015 28,7 mill. tonn 5 mill. tonn 14 tog + 4 korte tog pr. dag2020 33,7 mill. tonn 6 mill. tonn 16 tog + 3 lange tog pr. dag31Side520

TRANSPORTPLAN NORDLAND5.2.3 SJØTRANSPORTKystgodsrutaI tillegg til etablert godsbefraktning med mangepassasjerbåtruter, utfører Nordland fylkeskommuneren godstransport med eget fraktefartøy: Kystgodsruta.Kystgodsruta trafikkerer området mellom Bodøog Nesna med 2 ukentlige rundturer, og dekker etrelativt stort geografisk område med mange mindreanløpssteder. Dette er en godsrute hovedsakligrettet mot næringslivets behov og som avlasterekspressbåtrutene. Sjøprodukter av ulike slag utgjøren betydelig verdi av godset om bord. Godsmengdentil/fra det enkelte sted varierer betydelig over tidog innføring av anløp på bestilling (behovsanløp)har vært en forutsetning for å kunne dekke aktuelletransportbehov på den enkelte tur. Ruteplanens kompleksitetinnebærer utfordringer i forhold til å skapeforutsigbarhet for dem som er avhengige av å få sinevarer frem til fastsatte tidspunkt. Spesielt vil dettekunne gjelde ved transport av ferske fiskeprodukter.Nord-NorgelinjenBodø er endepunkt for Nordlandsbanen og harlandets nest største containerhavn for innenlandscontainertransport. Bodø er utgangspunktet fordagens kombinerte bane/sjø-transport av containerisertgods som drives av Tollpost Globe og rederietChriship. Dette er den eneste bane-sjø-løsningeni daglig drift for samtransportert gods innenriks iNorge. Fra Bodø blir containere fraktet med MS Tegetil havner i Troms og Finnmark. De siste årene erom lag 6500 25-fots containere fraktet med denneruten hver vei. Denne transporten er i dag lønnsom,men det er behov for å fornye tilbudet som følgeav utviklingen i næringslivets transportbehov ogstrukturendringer i transportmarkedet.5.3 PERSONTRANSPORTFylkestinget i Nordland har vedtatt å konkurranseutsettesamtlige buss- og båtruter i fylket gjennombruttoanbud. Dette innebærer at operatøren etteravtale har ansvaret for å levere selve rutetjenesten/-produksjonen, mens fylkeskommunen har markedsoginntektsansvaret.5.3.1 BUSSI Nordland benyttes det i dag ca. 440 busser tilå utføre den daglige kollektivtransporten. Detbenyttes også en rekke drosjer og turbiler til ådekke skolekjøring. I områder som ikke har naturliggjennomgangstrafikk, båtanløp eller annet, dannerskolekjøringen stammen i rutetilbudet som tilbys.I tillegg til langrutene, er det kun de større byene somhar et rutetilbud ut over tradisjonelle rushperioder.Skolerutene for grunn- og videregående skole girde fleste innbyggerne muligheten til å gjennomføreet dagsbesøk til kommunesenteret, ved å følgeskolebussen om morgenen med retur på ettermiddagen.For steder der det ikke utføres skoleskyss errutetilbudet begrenset. Områder uten skolekjøring harofte rutetilbud noen ganger i uka, og etterspørselener ofte svært lav. Langruter mellom regionssentra serut til å ha en jevn og til dels stigende etterspørsel. Ibymessige områder er det en reell etterspørsel etterbusstjenester, særlig til tidspunkter for skole- ogarbeidsreiser. I tillegg er det områder der biltrafikkstår overfor tiltagende rushproblematikk, innføring avbompenger og parkeringsavgifter.All busstrafikk blir driftet gjennom 7-årige kontraktermed inntil 3 opsjonsår. Bussaktiviteten er pr. 2011fordelt på 18 bruttokontrakter med 5 ulike operatører,som skal gjennomføre rutekjøringen til avtalt tid, prisog kvalitet. Nordland fylkeskommune skal blant annetfastsette billettpriser, rabatter og rutestruktur og haransvaret for all ruteinformasjon. Det arbeides kontinuerligmed å kunne tilby reiseprodukter og rabattersom gjør det mer attraktivt å benytte bussen.Overgangen fra netto- til bruttokontrakter har gitt enomfattende forbedring av standard på materiellet.Bussparken holder i dag svært god standard, og harlav lokal forurensning. Alle nye busser har setebelterog er universelt utformet.5.3.2 HURTIGBÅTVårt fylke, med en lang og oppdelt kystlinje medførerat transport av personer og gods også i stor gradmå skje med båt, som for noen av fylkets innbyggereer det eneste tilgjengelige transporttilbudet.Nordland fylkeskommune drifter i dag 29 båtruter.Størsteparten av båtrutene finner vi fra Salten ogsørover. Nordover utgjør NordlandsEkspressenII, som går mellom Bodø Steigen, Hamarøy ogSvolvær, en viktig transportåre. De aller fleste avfartøyene er godsførende. Båtrutene utfører årlig enproduksjon tilsvarende 1,4 mill. km med passasjertalli overkant av 500 000. Arbeidet med å konkurranseutsettebåtrutene i Nordland pågår, og de førstebåtrutene hadde driftsoppstart i 2010.Hurtigbåtrutene viser stor variasjon når det gjelderutseilte km, frekvens, farvannsområde og geografiskomfang. Det er naturlig nok også betydelig variasjoni antall passasjerer og mengde gods for de ulikerutene. Ulike ruter dekker forskjellige reise- og32Side521

TRANSPORTPLAN NORDLANDtransportbehov, hvilket også gjenspeiles i fartøyenesegenskaper, herunder blant annet størrelse oghastighet. Typisk vil være at reiser til kommunesenteretog pendling til jobb/skole utgjør en betydeligdel av passasjergrunnlaget for de mindre lokalebåtrutene. De regionale rutene som NordlandsEkspressenog Trænaruta dekker i større grad reisebehovettil regionsentrene, selv om også disse rutene tilen viss grad dekker opp lokale transportbehov.Ukentlig anløpes ca. 200 ulike anløpssteder iNordland. De fleste steder har faste ruteanløp, mensnoen steder bare har anløp ved behov. Faste anløptilbys til steder med jevn trafikk, mens anløp påbestilling (behovsanløp) er innført der trafikkgrunnlageter lavt. Blant annet gjelder dette steder som i storgrad har fritidsreisende.Båtrutene dekker altså mange ulike transportbehov,og ønskene om ruteføring og frekvens vil alltid værestørre enn tilbudet, ut fra ressursmessige begrensninger.Fylkestinget i Nordland har gjennom FT-sak10/2008 fastsatt kriterier for prioritering av sjøvertskollektivtransport. Her fremgår det at følgendetransportbehov skal prioriteres:1) Lovpålagt skyss2) Nærings- og reiselivets transportbehov3) Pendlerruter til arbeid og skole4) Samfunn uten landverts transportalternativer5) At små samfunn uten vegløsninger betjenesfor å ivareta kystkulturen og bosetninger.I noen områder samarbeider fylkeskommunenmed helseforetakene om såkalte ”Samfunnsbåter”.Ordningen innebærer felles finansiering av båt itrafikk, hvor faste kostnader knyttet til driften fordelesmellom aktørene. Helseforetakenes ambulanseoppdraggis prioritet fremfor ordinær ruteproduksjon,mens den enkelte kommune kan velge å benytteseg av fartøyet til legeskyss også utenom ordinæråpningstid for ruten. For fartøy som er ”samfunnsbåter”kreves derfor døgnberedskap.33Side522

TRANSPORTPLAN NORDLAND5.3.3 DROSJENordland fylkeskommune har ca. 350 drosjeløyver idrift. Disse drosjene er i all hovedsak organisert i enav de 24 drosjesentralene i fylket, mens de på mindreplasser er stasjonert hjemme hos løyvehaveren.Drosjene utfører, i tillegg til den vanlige bestillingstransporten,en rekke andre oppdrag somf.eks. pasienttransport, legetransport, TT-kjøring,skoleskyss og vareleveringer. Spesielt på mindreplasser hvor andre transporttilbud er fraværende, girdrosjen innbyggerne et utvidet tilbud.Hovedandelen av pasienttransport for helseforetakene(bortsett fra ambulansekjøring) utføresav drosjer. Enkelte plasser har også drosjen, isamarbeid med legeskyssbåt, ansvar for at legenkommer seg frem til pasientene. Drosjene har ogsåen plikt til å utføre transport av akutt syke og skaddepersoner som trenger det. Mange plasser vil dermeddrosjen være et viktig supplement til ambulanse ogannen akutthjelp.Nordland fylkeskommune har gjennom sin transportordningfor funksjonshemmede (TT) ca. 6500brukere som får støtte til drosjetransport. Formåletmed ordningen er å gi et transporttilbud til funksjonshemmede,som på grunn av varig fysisk eller psykiskfunksjonshemming ikke kan bruke vanlige kollektivetransportmidler. Dette gir brukerne støtte og ettilbud om å komme seg til for eksempel butikk ellerarrangementer.5.3.4 JERNBANENordlandsbanen og Ofotbanen er i hovedsak transportårerfor gods mellom Nord- og Sør-Norge, men eret svært viktig bidrag i landverts persontransport.5.3.5 HURTIGRUTAHurtigruta vil i store deler av denne planperiodenvære regulert av avtalen mellom Samferdselsdepartementetog Hurtigruten ASA, som i 2011inngikk en 8 års driftskontrakt med oppstart i 2012.Avtalen innebærer ingen store endringer fra dagenstilbud eller anløpsted/frekvens.5.3.6 FLYDe fleste flyrutene i/til/fra Nordland er såkalteFOT-ruter, hvor FOT står for Forpliktelse til OffentligTjenesteytelse. FOT-rutene er i praksis de sammesom Samferdselsdepartementets anbudsruter. Fra1.4.2012 er anbudsperioden 5 år for FOT-ruternord for Trondheim. For strekningene Bodø-Røst,Bodø-Værøy, Bodø-Narvik og Evenes-Tromsø erFOT-kravet til passasjerkapasitet ”minst 15”, for deandre FOT-strekningene er kravet ”minst 30”.De 4 regionale lufthavnene på Helgeland harFOT-ruter til/fra Bodø og Trondheim. Brønnøysund ogSandnessjøen har i tillegg kommersielle ruter til/fraOslo. De 4 regionale lufthavnene i Lofoten og Ofotensamt helikopterplassen på Værøy har FOT-ruter til/fra Bodø. Narvik har til tider i tilegg hatt kommersiellrute til og/eller fra Tromsø. I Vesterålen har AndenesFOT-rute til/fra Bodø og Tromsø. Stokmarknes harikke FOT-ruter, men har kommersielle ruter til/fraBodø og Tromsø. Koblinger mellom ruter i Lofotenog i Vesterålen kan gi muligheter for å reise mellomLofoten og Tromsø uten å reise om Bodø eller Evenes.Evenes har kommersielle ruter, fra 1.4.2012 ogsåFOT-rute til/fra Tromsø. Bodø har kommersielle ruterog er i tillegg Nordlands nav for FOT-ruter. Bodø fikksin første internasjonale flyrute (ukentlig til/fra LasPalmas) i november 2011.15000001200000På Nordlandsbanen er toget en del av pendlertilbudeti Salten-regionen. Foruten dag- og nattoget mellomBodø og Trondheim, varierer antallet daglige togmellom ti på strekningen Bodø og Fauske, og tremellom Bodø og Mosjøen i perioden mandag-fredag.Mellom Mo i Rana og Trondheim har NSB to dagligeavganger.90000060000030000019851990199520002001200220032004200520062007200820092010Antall persontog per døgn mellom Narvik og Luleåog videre til Sør-Sverige varierer mellom 4 og 6. Årligfraktes det rundt 70 000 passasjerer på Ofotbanen. Itillegg er det noe chartertrafikk.Bodø lufthavn Harstad/Narvik lufthavn Sum andre lufthavner i nordlandAntall terminalpassasjerer ved lufthavnene iNordland. Periode: 1985-2011.Figuren over viser at det var en betydelig trafikkøkningfra 1985 til 2001. Fra 2001 til 2003 var detstor sett nedgang i trafikken, mens vi etter 2003 haropplevd en relativt jevn trafikkøkning.34Side523

TRANSPORTPLAN NORDLAND5.3.7 GANG- OG SYKKELVEGEksisterende gang- og sykkelveger langs nyefylkesveger (ca. 83 km) er i hovedsak bygget etterstatlige retningslinjer og prioriteringer da dissevegene var riksveger. Prioritering av prosjektene hartatt utgangspunkt i trafikksikkerhetsmessige behov(registrerte ulykker), skoleveg, tilgjengelighet til lokaleservicetilbud og ønsket om å legge til rette for bedretframkommelighet for alle trafikantgrupper.Gang- og sykkelvegene langs gamle fylkesveger (49km) er i hovedsak bygget med tildeling av tilskuddfra Nordland fylkeskommune til kommunale trafikksikkerhetstiltak.Tilskuddene har primært vært gitttil prosjekter som er begrunnet med at den aktuellestrekningen er skoleveg. Elever i første klasse harrett til gratis skoleskyss dersom de bor lenger enn2 km fra skolen. Fra andre klasse er skyssgrensen4 km. Det kan også innvilges skyss uavhengig avveilengden dersom skoleveien er vurdert som særligfarlig eller vanskelig.Det gjennomføres ikke systematisk telling og kartleggingav trafikk på gang- og sykkelvegene i fylket,men i Nordland finnes det et punkt for registrering avsykling langs kombinert gang/sykkelveg som har værtaktivt i flere år. Det ligger ved rv 80 utenfor Bodø. Tallderfra viser en økning av antall syklister på 4,5 % fra2008 til 2011.Tall fra siste reisevaneundersøkelse i 2009 viser enliten nedgang i antall syklende og en liten oppgangi antall gående på landsbasis sammenlignet medreisevaneundersøkelsen i 2005. Det er særligsykkelandelen blant ungdom (13 – 17 år) som harsunket. Den siste nasjonale reisevaneundersøkelsen(2009 – Rapport fra Transportøkonomisk institutt(TØI) 1130/2011) kartlegger generelt trafikantenesvalg av reisemiddel i landet. Denne viser at det er22 % som går og 4 % som bruker sykkel til dagligereiser. Gjennomsnittlig reiselengde til fots er 1,7 km,og på sykkel 4 km. Ca. 85 % av de som går ellersykler daglig har en reiselengde inntil 5 km. Blantskoleelever og studenter er det vel 40% som går ellersykler til og fra skole.Som en oppfølging av forrige nasjonale transportplan(NTP 2010-2019) ble det utarbeidet en nasjonalsykkelstrategi. I denne strategien er det gitttre delmål:1) Sykkeltrafikk i Norge skal utgjøre minst 8 %av daglige reiser.2) I byer og tettsteder skal andelen som brukersykkel til daglige reiser dobles.3) Minimum 80 % av barn og unge skal gå ellersykle til og fra skolen.Første skritt for å nå målene i nasjonal sykkelstrategier at det er satt ei målsetting om at det for allebyer og tettsteder med over 5000 innbyggere skalutarbeides en vedtatt plan for sammenhengendehovednett for sykkeltrafikk. Statens vegvesen tarinitiativ til å utarbeide disse planene i samarbeidmed kommunene, og i Nordland er det utarbeideteller under utarbeidelse slike planer i Bodø, Fauske,Narvik, Mo i Rana, Mosjøen, Sandnessjøen ogBrønnøysund. Ved behandling av handlingsprogrammetfor nye fylkesveger (ft-sak 158/09)vedtok fylkestinget at Mosjøen skulle være Nordlandssykkelby. Dette innebærer blant annet at det blirgitt øremerkede midler både over statsbudsjettetog fylkesbudsjettet for Nordland til tilrettelegging avsammenhengende gang- og sykkelvegnett.I arbeidet med revisjon av NTP 2014 – 2023 vil detogså bli fremmet et forslag til Nasjonal gåstrategifor å fremme gange som transportform og hverdagsaktivitet.Tilrettelegging for gående og syklendeer et transport-/fremkommelighetstiltak og ikke kuntrafikksikkerhets-tiltak. Mange går eller sykler somalternativ til bil på jobb-/skolereiser eller andre reiser.De har krav på samme fremkommelighet som desom velger bilen.35Side524

TRANSPORTPLAN NORDLAND6. TRANSPORT –UTFORDRINGER INORDLAND6.1 OVERORDNEDE UTFORDRINGER6.1.1 TRANSPORTINFRASTRUKTUR- OG TILBUDOverordnede utfordringer innenfor samferdselssektorenvil være både direkte og indirekte knyttet tiltilstand og kapasitet på dagens transportinfrastruktur.Direkte på den måten at tilstanden på deler avfylkes- og riksvegnettet er så dårlig at den er tilhinder for framføring av både gods og passasjerer.Når tilstanden på vegen blir så dårlig at det hindrertrafikken er det problematisk, spesielt for næringsaktører.Mer alvorlig blir det når sikkerheten for de somferdes på og langs vegen er truet.Med bosetting og næringsaktivitet på øyer utenfastlandsforbindelser, vil ferjer være en nødvendigdel av transportnettet i Nordland. Det er derfor viktigat ferjeflåten dekker behovet for passasjer- og ikkeminst næringstransport. I enkelte områder begrenserdagens kapasitet på ferjer utviklingen innenfor viktigenæringer som for eksempel havbruk og reiseliv.Endringer i samfunnet får ofte direkte konsekvenserfor etterspørselen etter transportløsinger. Dettekan være etablering eller nedleggelse av bedrifter,etablering av nye større boligområder, nedleggelseog sammenslåing av skoler, tilflytting av barnefamiliertil steder som har vært uten skolebarn de siste åreneog tilrettelegging av opplevelsesaktiviteter utenfortettbygde områder. Det kan ofte være en utfordring åsvare på slike samfunnsendringer i tilstrekkelig raskttempo, men like fullt nødvendig for å bidra til effektiveløsninger.Indirekte vil økonomiske rammer være avgjørende forbåde valg og dimensjonering av transportløsninger.Manglende vedlikehold over flere år og krav tilny standard på blant annet veger og tunneler girbudsjettmessige utfordringer. For å heve kvalitetenog standarden på transportinfrastrukturen, vil detkreve et betydelige høyere beløp enn det fylkestingethar vedtatt i gjeldende økonomiplan. Endringer iklima de siste tiårene gir nye betingelser for planlegging,bygging og drift- og vedlikehold av transportinfrastruktur.Flom og ras har den siste tiden ført tilstengte veger og store ødeleggelser på infrastruktur.Samfunnet har blitt påført store utgifter, som mestsannsynlig vil fortsette å øke i årene framover. Selvmindre temperaturendringer kan få store konsekvenserfor bygging samt drift- og vedlikehold av veger ogjernbane.Kollektivtransporten har hatt en betydeligkostnadsøkning i perioden 2004-2009, hvor høyedrivstoffpriser og høyt rentenivå ga en merkbarøkning i 2008. For å sikre det økonomiske grunnlagetfor kommersielle bussruter bør markedsgrunnlagetvære 15-20 000 personer. Nordland har få by- ogtettsteder innbyggertall som gjør kollektivtransportøkonomisk ”bærekraftig”. Nordland fylkeskommunehar driftsansvaret for 29 hurtigbåtruter, som ofte erdet eneste alternativet for øyebefolkningen til å ta segtil fastlandet. Her vil krav til fartøy, drivstoffpriser ogkostnader til ekspedering av båt ved kai representereen stor utfordring for fylkeskommunen i tida framover.6.1.2 STATLIG TRANSPORT-INFRASTRUKTUR OG -TILBUDJernbaneTrafikken og tilstanden på Ofotbanen og Nordlandsbanener forskjellige og gir dermed ulike utfordringer.På Ofotbanen ligger utfordringene først og fremst imanglende kapasitet for å takle en forventet økning itrafikken. En rask og betydelig økning i antall godstogkrever omfattende tiltak innenfor en 5-års periode.Nordlandsbanen preges generelt av et omfattendevedlikeholdsetterslep, men den største hindringenfor framføringa er likevel manglende automatisksignalsystem. At Nordlandsbanen har manuell styringnord for Mosjøen skaper usikkerhet for de som velgerå frakte gods med toget, spesielt med tanke på å fågodset fram i tide. Dette innebærer en utfordring iforhold til det nasjonale målet om å få overflyttet mergods over fra veg til bane. Å videreføre og utviklekonseptet med Nord-Norgelinjen er viktig både ut framålet om å flytte godstransport fra vei til bane og sjø,samt å redusere avstandsulempen for næringslivet.Ofotbanen er elektrifisert og et miljøvennlig transportalternativ,mens det kjøres dieseldrevne lokomotivpå Nordlandsbanen. Dette gir klare utfordringer medhensyn til å tilfredsstille framtidige miljøkrav, bådemed tanke på klimagassutslipp og forbrukerkrav ommer grønn transport.Havner og farlederMed en lang kystlinje har Nordland flere utfordringerknyttet til farleder og havner. Det er et regionalt,nasjonalt og europeisk mål å overføre langegodstransporter fra bil til sjø og bane. Farleder harsamme funksjon på sjøen som veg har til lands,og dersom målet om å overføre mer godstransportfra veg til kjøl og bane må farleden oppgraderes. Itillegg vil det kreve effektive havneterminaler og et36Side525

TRANSPORTPLAN NORDLANDavgiftssystem som ikke diskriminerer sjøtransport iforhold til biltransport.Transport er et viktig ledd i verdikjeden for sjømatprodukter.Riktig plasserte og utstyrte fiskerihavnerer det første leddet i denne kjeden. Både opprettholdelseog videreutvikling av næringsaktivitet eravhengig av fiskerihavner som har tilfredsstillendedybde og innseilingsleder med god oppmerking ogtilstrekkelig manøvreringsareal. En utvikling i retningav færre men større fiskefartøyer og større gods-,fryse- og containerskip, setter større krav til dybde ogmanøvreringsareal i havnene, og dermed større kravtil investeringer i de aktuelle havnene.RiksvegerBåde tilstanden på og omgivelsene rundt riksvegeneutgjør flere steder en generell risiko for trafikanteneog kan utgjøre flaskehalser for både næringslivsaktørerog persontrafikken. Det skyldes kvaliteter vedvegen, som for eksempel dårlig bæreevne, smalvegbane, skarpe kurver og tunneler som er i sværtdårlig tilstand. Dette får negative konsekvenser forde som er avhengig av å få sine produkter fram tilmarkeder i tide, som for eksempel fersk fisk. Fleresteder utgjør manglende vedlikehold på vegnettet ensikkerhetsrisiko, spesielt på vinteren.Fylket har også flere øst-vest forbindelser somknytter fylket til Sverige og det europeiske transportnettverket.For å sikre effektive transport-korridorermot markedene i Europa er god kvalitet på infrastrukturenavgjørende. En utbedring av de fire tverrforbindelsenegir ikke bare positiv effekt for næringslivet ihele fylket, men gir også positive ringvirkninger medhensyn til miljø, trafikksikkerhet og framkommelighet.Vedlikeholds- og transportkostnader vil også blilavere.LufthavnLufthavnstrukturen er viktig for å skape regionalutvikling i hele vårt langstrakte fylke. En god ogframtidsrettet lufthavnsstruktur må bidra til å skapeaktivitet og utvikling i regionene, gjennom å sikreregional tilgjengelighet og regional konkurranseevne.Fly er en del av det kollektive reisetilbudet, og er medpå å binde Nordland sammen både internt og motresten av landet og utlandet.I dag er strukturen basert på nav-eikeprinsippet forå sikre tilstrekkelig markedsgrunnlag for hyppigeflyruter inn/ut av fylket (dvs. Bodø – Oslo/Trondheim/Tromsø/utlandet) og internt i fylket (Bodø – Ofoten/Lofoten/Vesterålen/Helgeland samt mellom disseregionene via Bodø). Med en sterk satsing på flerestore flyplasser og direkteruter fra hver region til Oslo,kan dette føre til færre passasjerer på kortbaneruteneinternt i fylket. Dette kan løses ved å kompensereinntektsbortfallet med økt tilskudd, redusere rutefrekvenseneller redusere flystandarden.6.1.3 SAMORDNING OG SAMARBEID OMTRANSPORTTILBUDI Nordland fylke er ansvar for transportinfrastrukturfordelt mellom stat, fylkeskommune og kommune,samt noe privat. Dette krever samordning ogformalisert samarbeid mellom ulike forvaltningsnivå,og mellom etater for å utvikle de beste løsningerfor fylket som helhet. Samordning gjelder bådeinfrastruktur og transportarbeid.En av utfordringene er å se fylkesvegnettet ogriksvegnettet i sammenheng, hvor utvikling avsammenhengende transportkorridorer blir vektlagt.Samordning og helhetstenking står derfor sentralti et slikt arbeid. Gjennom å definere prioritertetransportkorridorer kan midler brukes mer effektivt,uavhengig av om infrastrukturen er et statlige ellerfylkeskommunalt ansvar.I kollektivtilbudet i fylket inngår buss, båt, tog, ferjer,fly og til en viss grad Hurtigruta. Av dette ser vi atansvar for transporttilbud/tjenester er fordelt mellomstat, fylkeskommune og kommersielle aktører. Etteffektivt transportsystem med et gjennomgåendetransporttilbud krever samordning av og samarbeidom utforming av løsninger.Det er viktig at rutetrafikken korresponderer, og attilbudet er gjennomgående uavhengig av transportform.Tid er ofte avgjørende for valg av transportmiddel,og overgangen mellom ulike transportformer måskje slik at det ikke blir unødvendig ventetid. I tillegger det viktig å få etablert et felles takstsystem.6.2 UNIVERSELL UTFORMINGFylkesrådet ønsker et inkluderende Nordlandmed plass for alle, og målet er at alle med nedsattfunksjonsevne skal ha mulighet for personligutvikling, deltakelse og livsutfoldelse på lik linje medandre innbyggere. Dette er i tråd med regjeringenstidsfestede mål om at samfunnet skal være universeltutformet til 2025. Fylkeskommunen er derfor nødttil å tenke nytt på flere områder, også med tankepå transportløsninger. En annen utfordring vilvære knyttet til fylkeskommunens økonomiskehandlingsrom, siden det ikke følger midler overstatsbudsjettet. Fylkeskommunen vil kunne få ekstra37Side526

TRANSPORTPLAN NORDLANDkostnader i årene som kommer, hovedsaklig knyttettil oppgradering av gammel infrastruktur og materiell,herunder bussparken, båtflåten og fylkesvegferger.(omfatter båtflåten – både hutigbåt og ferger)6.3 NÆRINGSLIVETS UTFORDRINGERNæringslivet i Nordland spenner over et vidt spekter.Mange eksportbedrifter i Nordland opplever til delsbetydelige avstandsulemper i forhold til konkurrentene.Det stilles stadig økende krav til transportenemed hensyn til fremføringstid, regularitet, pris og etterhvert også miljøsertifisering. Transportinfrastrukturen,slik den framstår i dag fungerer ikke tilfredsstillendeut i fra dagens eller framtidas behov.En stor andel av bedriftene er lokalisert slik attransport til og fra produksjonsstedene benytterfylkesveger for å komme inn på riksvegnettet eller tilbane og havn. Utfordringen blir å utbedre vegnettetslik at det oppfyller næringslivets krav til effektiv ogforutsigbare transportkorridorer, gjennom blant annetå eliminere de største flaskehalsene for framkommelighet.DE STØRSTE FLASKEHALSER FOR NÆRINGS-TRAFIKK PÅ FYLKESVEGNETTET ER:Høyden på kjøretøy som brukes til næringstransporterhar også økt noe de siste årene. Dette harmedført at det er punkt på vegnettet (tunneler ogunderganger) hvor det er begrensninger i bruk avenkelte typer lastebiler. En stadig større del av mineralproduktersom tradisjonelt har blitt eksportert sombulklast i skip, blir nå overført til container for å møtekundenes ønske om mindre volum pr. leveranse.Nordre del av Nordland er et av landets tyngdepunktinnen sjømatproduksjon, og det er i vintersesongenproduksjonen er størst. Det er i denne periodennæringa legger grunnlaget for resten av året. Forprodusenter i fiskeri- og oppdrettsnæringa er raskdistribusjon av ferske produkter til det europeiskemarkedet økende. Blant annet har eksportvolumetav fersk fisk økt betydelig de siste årene. Det kanogså i noen tilfeller være avgjørende å få etablertdirekte transportforbindelser mellom Nordland oginternasjonale markeder (båt, tog og fly).Utfordringen vil være å prioritere skredsikring påstrekninger som er viktige for personsikkerhet ogsentrale næringers behov for effektiv og forutsigbartransport.StrekningFv. 828 Herøy - DønnaFv. 828 Herøysundet bruFv. 17 Røytvik – KilboghamnFv. 17 Liafjellet og OlvikvatnetFv.17 GlomberganFv.17 Kolvikbakken ved Jektvik ferjekaiFv. 12 BustnesliaFv.472 Sandneslia (Sandhonøya)Fv. 82 Sortland bru - Risøyhamn bruFv. 976 BleikskleivaFv. 820 Frøskeland – SjærfjordFv. 820 BøtunnelenFv. 837 Høgfjorden (Lødingen)Fv. 822 Sigerfjord – FiskfjordFv. 837 Skaugvoll – SundFv. 992 Liland – UnstadTypeSmal til dels enfelts veg med møteplasser og mye tungtrafikk(laks)Enfelts bru. Framkommelighet og sikkerhetManglende bæreevne og dårlig geometri, flaskehals for næringstrafikkenRasutsatte strekningerSmal veg og mye tungtrafikk til og fra GlomfjordFramkommelighetsproblem på vinteren (stigning)Krevende stigningsforhold vinterstid, mye tungtrafikk (laks fraLovund/Træna)Rasutsatt parti som medfører stengning ved ras og fare for ras.Laksetransport fra Arnøya.Smal veg, kurvatur, bæreevne, skolevegUtvasking fra havetSmal veg og dårlig bæreevneStigning på begge sider av tunnelenRasutsattSmal veg, stigninger, rasutsattTillatt aksellast på Skaugvoll bru 8 tonn. Laksetransport fraArnøyaLav fri høyde i tunnel38Side527

TRANSPORTPLAN NORDLANDBodø sentrumTilSkålbunesGodøyaSaltstraumenStraumøyaTuvMisvær, BeiarnHalsa1Leif Jensons plassHammarnHurtigbåteneSentrumsterminalen4TorsbakkenTjeldbergetTeglverksveienTerminalveienAspåsenHurtigruta+Ferge tilMoskenesVærøyRøstBodø stasjonBodøsentrumAspmyraMælenOrestad parkBodøvgs. Fengselet100 200 300 400Bybuss Bodø1LangstrandaSentrumBjørndalslia2LøpsmarkaSentrumBodøsjøenSkavdalslia3KvalvikaTullkjæranForsveienBodøgårdBodøsjøenSkivikaFlatvollBodøsjøen skole3 4VollenSentrumStordalen(ikke søndag)SolvollBodø lufthavnSentrumHøgåsen,SaltstraumenSølvsuperStadiontunetCityNordBlokkanLøpsmarkaStorvollenFjellveienÅrnesveienSolliveienAlstadtunet2RamnflogetOksebakkenVollen sykehjemStordalenLangåsenRønvik sykehusSkeidGrønnåsenJensvollStille Stille Dal DalLauvåsenBremnesSone 1 Sone 2Sone 2 Sone 3 Sone 3 Sone 4MaskinistenMellomåsenØvreHunstadOle TOlsenHunstadkryssetNedreHunstadGalnåsenLimyraHunstadMulstrandLøpGeitvågenMyklebostadSkjelstadKløkstadSkaugHunstadu-skoleRegionbuss Salten100Bodø lufthavnBodø sentrumTverlandetFauskeog videre2004002300 400Bodø lufthavn Bodø lufthavnBodø sentrum Bodø sentrumTverlandet TverlandetSaltstraumen OddanGlomfjord, Halsa SaltstraumenMisvær, BeiarnBodin vgs.MørkvedBodø lufthavnBodø sentrumSkaugKjerringøySkavdalsliaØrnkloaHøgliaUniversitetetMyraSone 1Sone 2FestvågHokkåsflataFergeHokkåsterrassenGreisdalsliaMistenKjerringøyMørkvedmarkaskoleBertnesStøverÅsenBjørndalsliaBjørnehietValleKvalvågVikanHopenLøding1TverlandetTverlandstorgetTverlandet skole 4Oddan HøgåsenSone 2 ØyjordSone 3 SkålbunesSaltstraumen4SaltstraumenMisværBeiarn300Tårnvik400TilValnesfjordFauskeog videre100HammarvikaBodølufthavnLuftfartsmuseetSnekkerveienNordlandssykehusetHerredshusetLangstrandaLillegjerdåsenSaltstraumenGlomfjordHalsa200Utgave okt 2012 © Truls Lange Civitas6.4 BYOMRÅDENES SÆRSKILTEUTFORDRINGERByområdene har særskilte utfordringer med tanke påå utvikle et effektivt og miljøvennlig transportsystem,og det er to sentrale forhold som må vektlegges iutformingen av framtidas transportsystemer i byer1) Framtidas transportbehov må ses isammenheng med byutviklingen for øvrig.2) Det må satses på mer miljøvennligetransportløsninger.Det betyr i større grad samordnet areal- og transportplanleggingi byene og tettstedene, slik at veksteni personbiltrafikken kan stoppes og arealbrukeneffektivisere. Da må det kollektive reisetilbudetutvikles og forbedres samt at det i sterkere grad målegges til rette for aktiv transport. Det må søkes godeløsninger for tilgjengelighet til offentlig transporttilbudog overgang mellom ulike transportformer.Kollektivtilbudet kan gjøres mer attraktivt blantannet gjennom sterkere brukermedvirkning, mergjennomgående transporttilbud og økt tilgjengelighet.Ansvaret for dette påligger fylkeskommunene ogstaten som ansvarlig for kollektivtrafikken.Utfordringene på fv. 82 Andenes og fv. 821 Myre blirløst gjennom tiltak som gjøres i 2011 – 2012.En sterkere sentralisering gir økt trafikk innad iog inn/ut av byen gjennom mer pendling. Dersomtransporten av den forventede veksten av innbyggerei byer og tettsteder skjer med bil, vil det fåkonsekvenser for lokal luftforurensning og støy.Støyforholdene langs vegnettet ble beregnet i2009, og er planlagt oppdatert i 2012 med revidertestøygrenser og revidert beregningsmetodikk.Det estetiske inntrykket av fylkesvegene gjennomtettstedene varierer. Ødelagt eller nedslitt kantsteinog dårlig definert avgrensning av vegen motsideareal er det hyppigste problemet.Økt transport er et problem sett ut i fra målet om åredusere klimagassutslipp. I følge SSB var andelenfra vegtrafikken vel 10 % av de totale klimagassutslippene.Fra 1990-2010 økte utslippene med30 %, og vegtrafikken stod dermed for den størsteøkningen. Dette utgjør en stor utfordring i forhold tilklimaplanens målsetting for transportsektoren.39Side528

TRANSPORTPLAN NORDLAND6.5 DISTRIKTENES SÆRSKILTEUTFORDRINGERNordland er et langstrakt fylke med spredt bebyggelseog lange avstander mellom regionsentra.Fylket har også en lang kystlinje med mange øyeruten fastlandsforbindelse. Dersom SSB sine framskrivningerblir en realitet vil befolkningsøkningenførst og fremst skje i by- og tettsteder, mens folk i storgrad flytter fra distriktene. Det betyr blant annet atantallet passasjerer som skal transporteres i enkelteområder er lavt. Utfordringene framover vil være å gide som bor i distriktene et tilfredsstillende transporttilbudinnenfor gjeldende økonomiske rammer.Ulike modeller av bestillingstransport kan være enhensiktsmessig løsning for disse områdene.Etter omlegging av pasienttransporten har mangedrosjeeiere mistet kjøring/henting av pasienter, ogmed det faller store deler av kjøregrunnlaget bort.Flere løyvehavere har valgt å legge ned driften isitt distrikt. Utviklingen innenfor drosjenæringen idistriktene får også konsekvenser for brukerne avtransporttjenesten for funksjonshemmede (TTordningen),som ikke lengre får benyttet seg avtilbudet. Å motvirke en slik utvikling er viktig. Detkrever imidlertid et tett samarbeid mellom alleoffentlige aktører som kjøper transporttjenester,samt viljen til å prøve ut ulike modeller for alternativorganisering av transporttilbudet.6.6 REISELIVETS UTFORDRINGERReiselivsnæringene utgjør en stor ressurs for sysselsettingog verdiskaping i Nordland. Arbeidet medå styrke ulike former for reiselivsrelatert virksomheter svært viktig for videre utvikling av Nordlandssamfunnet.At transporttilbudet er en utfordring for reiselivsnæringeni Nordland, framgår tydelig i arbeidet medå utforme reiselivstrategier. Aktørene er avhengigav å ha et godt og forutsigbart transporttilbud somkorresponderer, for å kunne planlegge, utvikle ogmarkedsføre opplevelsesproduktene i Nordland.Når skoleskyssen innstilles i sommermånedene, blirkollektivtilbud til/fra mange turistmål redusert. Dettevil være en ulempe for aktørene innenfor reiselivsnæringen.For å oppnå bedre resultater av reiselivssatsingen iNordland, og etablere reiselivstilbud utover sommersesongen,må det utvikles et transporttilbud somstøtter reiselivsnæringens behov. Det betyr blantannet at informasjon om transporttilbudet som finnesi fylket må gjøres allment tilgjengelig, rutetilbudetmå i større grad sesongjusteres og tilpassesreiseproduktene som tilbys. For at transport skalframstå som en del av et helhetlig reiselivsprodukteller opplevelse, må aktørene som er ansvarligfor transporttilbudet i fylket og de som arbeider ireiselivsnæringen samarbeide.40Side529

TRANSPORTPLAN NORDLANDFor reiselivsaktører generelt vil direkte flyrutermed tilknytning til internasjonale flyknutepunkt hastor betydning for utvikling av pakkeløsninger. Forsmåflyplassene betyr direkteruter til Oslo eller laverebillettpriser til lokale knutepunkt muligheten til åutvikle bedre reiselivsprodukter.6.7 HELSEUTFORDRINGER –FLERE FYSISK AKTIVUtfordringene med økt inaktivitet i befolkningen måmøtes med handling fra alle forvaltningsnivå og allerelevante sektorer som kan stimulere til en mer aktivlivsstil for folk flest. Transportsektoren er i så måteen av de viktigste sektorene. Norge inntar nå enposisjon nær bunnen i en analyse som sammenliknerdaglig fysisk aktivitet i befolkningen i europeiske land.Hovedårsaken er vår økte bruk av privatbil og vårbeskjedne satsing på gående og syklende i dagligtransport.Aktiv transport, gange og sykling, anses å ha et stortpotensial relatert til arbeidet med å øke aktivitetsnivåeti befolkningen. Dette er lavterskelaktiviteterBYER OG TETTSTEDER I NORDLAND MED OVER1000 INNBYGGERE LANGS FYLKESVEGNETTET ER:som passer for de fleste grupper. Basert på helse-,miljø- og trafikksikkerhetsmessige samt samfunnsøkonomiskegevinster ved økt aktiv transport, måbåde staten, fylkeskommunene og kommunene giaktiv transport en betydelig opprioritering i transportplanleggingog transportpolitikk.Ved tilrettelegging for aktiv transport må det i tilleggtil sikkerhet, framkommelighet og gode muligheter forrask transport tenkes kreativt med tanke på effektiveløsninger. Vegdirektoratet har ute på høring Nasjonalgåstrategi som har som mål å øke andel gåendeinnen skole/jobbreiser. Transportplan Nordland børsikre at tiltakene i Nasjonal Transportplan blir fulgtopp. Dette gjelder spesielt forholdet til planlegging avsammenhengende hovednett for sykkeltrafikk i byerog tettsteder over 5000 innbyggere i samarbeid medkommuner og fylker innen 2013.Nasjonal Transportplan sier at det skal også væreminst en sykkelby pr. fylke. I Nordland er Mosjøenutpekt, men det bør motiveres og stimuleres til atalle tettsteder og byer i Nordland øker fokus på aktivtransport som et alternativ til biltransport. Nordlandfylkeskommune ser ingen begrensninger i forhold tilat det etableres flere sykkelbyer i Nordland.By/tettsted VegKjøretøy Utfordringerpr. døgn (ÅDT)Brønnøysund Fv. 76/fv. 54 4800 - 7800 Tilrettelegging for gang- ogsykkelkryssingSandnessjøen Fv. 809/fv. 17 - 3400 Mangler gang- og sykkelvegferjeleieNesna Fv. 17 700 Mangler gang- og sykkelvegØrnes Fv. 17 1800 Estetisk opprydding. Tilrettelegging for gangogsykkeltrafikkMo i Rana Fv. 12 E6 - Ytteren 4000Hemnesberget Fv. 808 780 Trangt, mangler gang- og sykkelvegBodø Fv. 834 Stormyra -Kvalvika9500 - 5000 Behov for sykkelfelt. Ulykkespunkt påNordstrandveien.Mosjøen Fv. 78 Kulstadleira 4000Leknes Fv. 815 gjennom Fygle 3750 Mange uoversiktlige avkjørsler.Stamsund Fv. 817 2200 Manglede fortau sentrum - havnGravdal Fv. 818 4500 Behov for g/s-veg Gravdal – Skotnes.Stokmarknes Fv. 82 3800 Behov for forlengelse av g/s-vegMelbu Fv. 82 2800Sortland Fv. 82 7000 Behov for forlengelse av g/s-vegAndenes Fv. 82 3400 Behov miljøgate AndenesMyre Fv. 821 2700 Behov for oppgradering av fortau. Behovferdigstilling miljøgate.41Side530

TRANSPORTPLAN NORDLAND6.8 TRAFIKKSIKKERHETS-UTFORDRINGERNullvisjonen er innført som overordnet grunnlag fortrafikksikkerhetsarbeidet i Norge fra og med 2002.Dette innebærer en visjon om at ingen menneskerskal bli drept eller få varige skader på grunn avvegtrafikken. I Nordland er nullvisjonen grunnlagetfor de målene og virkemidlene som er beskreveti handlingsplan for trafikksikkerhet 2010-2013.Nullvisjonen bygger på tre grunnpilarer:- Etikk – mennesker er unike og uerstatteligeog vi kan ikke akseptere de store tapene ivegtrafikken.- Vitenskapelighet – menneskets mentale ogfysiske forutsetninger og vår tåleevne er kjentog skal ligge til grunn for trafikksikkerhetsarbeidet.Trafikantene skal ledes til sikkeratferd og beskyttes mot fatale konsekvenserav normale feilhandlinger.- Ansvar – trafikantene og myndighetene harbegge et ansvar for trafikksikkerheten.Trafikantene har ansvar for egen atferd, mensmyndighetene har ansvaret for veg- ogtrafikksystemet og for kontroll av trafikantog kjøretøy.Visjonen betyr et sterkere fokus på de alvorligsteulykkene enn tidligere. Det betyr at reduksjon i talletpå utforkjøringsulykker, møteulykker og fotgjengerulykkerstår sentralt i trafikksikkerhetsarbeidet.Disse tre ulykkestypene utgjør om lag 50 % av allepersonskader, og hele 85 % av de drepte og hardtskadde. Nullvisjonen har et systemperspektiv påtrafikkulykkene. Elementene i dette systemet ertrafikanten, kjøretøyet og vegen, og for de ulikeelementene er det følgende utfordringer:Trafikanten- Opplæring og informasjon om regelverk(grunnskolen, føreropplæring mv.)- Påvirke atferd (bilbelte, fart, rus, refleks mv.)- Kontroll av atferd (politiets kontrollvirksomhet)Kjøretøyet- Krav til sikkerhetsutrustning i kjøretøyVegen- Utbedre sideterreng ved å fjerne påkjøringsfarligehindre innenfor sikkerhetssonen- Stort behov for oppsetting av nytt rekkverkog oppgradering av eksisterende rekkverksom ikke tilfredsstiller dagens krav- Vegmerking med profilerte linjer(kantlinjer og midtlinjer)- Siktforbedrende tiltak6.9 TRANSPORTKORRIDORER OGKNUTEPUNKTER6.9.1 TRANSPORTKORRIDOREREn transportkorrido er en viktig ferdselsåre, ogomfatter en eller flere av de fire transportformene:sjø, luft, vei og bane. Korridorene binder regioner ogsentrale strøk i landet sammen, og har en overordnafunksjon i transport av gods og personer. Transportkorridorene,som vil ha det meste av trafikken ogde viktigste knutepunktene, er spesielt viktig for atnæringsutvikling skal finne sted.En transportrute kan være en arm til transportkorridoren,eller en avgrenset del av korridoren.Transportrutens funksjon er i hovedsak tilførselsåre tiltransportkorridoren, for eksempel fra et produksjonssted.Det er viktig å se transportkorridor og –rutei sammenheng for å oppnå en mest mulig effektivtransport av gods eller personer, og at korridorerog ruter framstår som et gjennomgående transportsystem.Vegnettet, med tilhørende ferjestrekninger oggrenseoverganger, er svært viktig for godsfremføringen,uansett om den kun skjer ved bruk av bil, ellersom del av intermodal transport der tog og/eller båtogså inngår. Ved intermodale transportopplegg erterminalene og koblingen mellom disse og vegnettet,svært viktige for effektiviteten til transportene. Detvegbaserte transportnettet må derfor styrkes.6.9.2 INTERMODALE KNUTEPUNKTERI dag utvikles de største godsknutepunktene fratrafikkterminaler til sentrale logistikk-knutepunkt forregional og nasjonal distribusjon av gods. Denneutviklingen, sammen med kort avstand mellomknutepunkter og omkringliggende samlastere oggrossister samt gode veger mellom terminaleneog hovedvegnettet, bidrar til reduserte logistikkkostnaderfor næringslivet. Med en forventet økningi transportarbeidet vil de store knutepunktene kunnebli effektive midtpunkt i næringsklynger som tiltrekkerseg ny industri og kompetansearbeidsplasser. Dettevil styrke regionene og landsdelen og gi grunnlag foren enda sterkere eksportindustri i Nordland.God samhandling i hele transportkjeden er bådebedrifts- og samfunnsmessige fordelaktig. Målsettingenom økte godsandeler for bane- og sjøtransportforutsetter nærhet mellom havneterminaler, jernbaneogsamlastterminaler og lett tilgang til terminalenefra vegnettet. Det er et kommunalt ansvar å sikretilstrekkelige arealer for transportknutepunkt gjennomarealplanleggingen.42Side531

TRANSPORTPLAN NORDLANDSjømatnæringen i Nordland har særlige utfordringerknyttet til overføring av gods fra veg til bane medtanke på raskere transport til markedene. Spesielt forfersk fisk er en rask og pålitelig transport avgjørendefor bedriftene. En tydelig tendens som viser attransport av ferske fiskeprodukter i økende grad skjerpå jernbane, stiller krav til effektive terminaler foromlasting fra/til bil. Dette krever bedre tilgang til,og omlastningsløsninger ved godsterminalene.I økende grad vil krav til produktenes totale miljødokumentasjonogså få betydning for valg avtransportløsninger. For å redusere miljøpåvirkningenfra transportsektoren må en større del av framdriftsteknologienbaseres på miljøvennlige energikilder.Effektive terminaler krever store arealer og spesialutstyr.Ansvaret for utvikling av gode løsninger vedterminalene, hviler på ulike forvaltningsnivå ogprivate aktører. Staten bør ta et større ansvar forsamordning av planlegging og utbygging av transportknutepunkter,og i den sammenheng også ta etstørre økonomisk ansvar.Det forventes at Narvik vil styrke sin rolle somlandsdelens største godsknutepunkt for både bane,sjø og bil. Narvik har i dag ingen funksjon somknutepunkt for containerbasert sjøtransport. Eneffektiv godsterminal i Narvik er en forutsetning forå nå målsettingen om at jernbanen skal ta en størreandel av transport av fersk sjømat fra landsdelen.Fagernesterminalen kan i et lengre perspektiv trengearealutvidelser.Bodø er knutepunkt for den intermodale transportkjedenfra Oslo til Nord-Norge hvor gods på Nordlandsbanenblir fraktet videre med skip til Tromsøog Alta. All godstransport med båt til Svalbard skjeri dag til/fra Bodø havn. Om lag 1/3 av containernemed Nordlandsbanen blir fraktet videre nordover.Bodø er også knutepunkt for regionale transporter,og er sammen med Fauske et viktig knutepunkt fortransport av sjømat på jernbanen.Mo i Rana og Mosjøen har en regional terminalfunksjonfor gods til og fra Helgeland, med omlastingmellom bane, bil og båt. Det er et stort potensial fordirekte togtransport av fersk sjømat fra terminalenei Nord-Norge til markedene i Europa. Med dagensjernbanestruktur vil terminalene i Narvik, Bodø/Fauske, Mo i Rana og Mosjøen være viktig foromlasting av fersk sjømat mellom bil og bane.Det kan åpne seg muligheter for transport av ferskfisk med fly direkte til fjerntliggende markeder. Dettekrever ekstra styrke på landingsbane og oppstillingsplass.I tillegg kreves det en effektiv omlastingsterminal.Evenes lufthavn kan være spesielt aktuell forflytransport fra nord.43Side532

TRANSPORTPLAN NORDLANDI PLANPROSESSEN FIKK VI INNSPILL FRA DE REGIONALE ARBEIDSGRUPPENE VEDRØRENDEENKELTE TRANSPORTKORRIDORER OG TRANSPORTRUTER.RegionrådKnutepunktTransportkorridorSjø Bane Vei og ferjerTransportruteHelgeland ogSør-helgeland- Brønnøysund- Sandnessjøen- Tjøtta- Mosjøen- Ytre og indrekystled m/havnene- Hurtigbåtrutene- Nordlandsbanen - FV17- RV73- E6- FV78- FV76 (Tosenveien)- FV828/FS828(Herøy–Søvik)- FV809/FV828/FS809 (Dønna ogDønna til Sandnessjøen)- FS839 (Horn–Vega)- 18-158 (Vega–Tjøtta)Indre Helgeland- Mo i Rana havn- Nesna havn- Stokkvågen- Nordlandsbanen - E6- E12- RV73- FV17- FV12- FV808- Villmarksveien(Korgen–Majavatn)- Sagaveien(Hattfjelldal–riksgrensen)Krutfjellveien(FV296)Vesterålen- Sortland- Lødingen- Stokmarkneslufthavn- Andøya lufthavn- Ytre og indrekystled m/havnene- E10/RV85- RV85 (Bognes–Lødingen)- FV82- FV820/821- RV820- E10/RV85(Evenes–Sortland)- Sortland–Andenes- Sortland–Stokmarknes- Frøskeland–Bø- Frøskeland–Myre- Sortland–FrøskelandSalten- Bodø havn- Bodø lufthavn- Fauske- Nordlandsbanen - E6- E6 (Bognes–Skarberget)- RV85 (Bognes–Lødingen)- RV80- RV80 (Bodø–Moskenes–Værøy–Røst)- FV17 (inkl.Forøy–Ågskaret)- RV77- FV834 (inkl. Festvåg–Misten)- FV812- FV813- FV81 (inkl. Skutvik–Svolvær)- FV835- FV633- FV830Ofoten regionråd- Narvik havn- Evenes flyplass- Ofotbanen - E10- E6- FV761- FV824- FV819- FV829Lofoten regionråd- Svolvær- Leknes- Hovedled gjennomLofoten ogVesterålen- Nordlandsbanen - E10- RV80(Moskenes–Værøy–Røst–Bodø)- FV81 (Svolvær–Skutvik)44Side533

TRANSPORTPLAN NORDLAND7. MÅLSETTINGER OGSTRATEGIER7.1 VISJON, MÅL OG STRATEGIERVisjonen er at samferdsel skal binde sammenNordland – og Nordland med resten av verden.Med utgangspunkt i den beskrivelse som er gitther – tilstand, prognoser og muligheter, transportinfrastrukturenog transportarbeid – har vi formulertnoen hovedutfordringer innenfor transportsektoren iNordland. For å møte hovedutfordringene som liggermellom dagens tilstand og visjonen, må det jobbesstrategisk og målrettet. Følgende mål, med tilhørendestrategier skal legges til grunn for all prioritering ogaktivitet innenfor samferdselsområdet i årene framover:MÅL 1:Gjøre det tryggere å ferdes på veien.1. Redusere tallet på drepte og livsvarig skadde i trafikken iNordland uten hensyn til veksten i trafikken.2. Utbedre vegnettet og tilhørende infrastruktur i fylket slik at detfremstår tidsmessig, effektivt og sikkert.3. Samordne statlige og regionale transportinfrastrukturprosjekterfor å oppnå effektive transportkorridorer.Målet om trygg veg tar utgangspunkt i null-visjonen. Alle som ferdes påog langs vegen skal føle seg trygge. Dette stiller krav til standarden pådet samlede vegnettet i fylket, og framover må utbygging og utbedring avstatlig og fylkeskommunal transportinfrastruktur oftere ses i sammenhengfor å oppnå bedre gjennomgående kvalitet.MÅL 2:Få flere til å reise kollektivt.1. Utforme et kollektivtilbud i de største byene/tettstedene somgir befolkningen et bussrutetilbud som kan fungere som etalternativ til bruk av egen bil.2. Bygge ut etterspørselbaserte transporttilbud i distriktene.3. Utvikle et gjennomgående transporttilbud.4. Vurdere ordningen med behovsanløp for flere rutepunktermed lav trafikk.5. Sikre et kostnadseffektivt minimumstilbud i distriktene for demsom ikke kan eller vil kjøre egen bil.Målet om å få flere til å velge å reise kollektivt i byene/tettstedene tarutgangspunkt i nasjonale føringer om en bedre arealutnyttelse og et mermiljøvennlig transportalternativ.I distriktene må tilbudet tilrettelegge og ses i sammenheng med andretransportbehov som skal dekkes, som for eksempel pasientreiser. Eteffektivt og gjennomgående tilbud krever sterkere samordning mellom desom er ansvarlige for transport i distriktene.45Side534

TRANSPORTPLAN NORDLANDMÅL 3:Redusere næringslivets avstandsulemper.1. Øke forutsigbarheten for godstransportene.2. Redusere transporttiden for gods mellom produksjonsstedog marked.3. Bygge ut kapasitet på Ofotbanen med dobbeltspor, og flerekrysningsspor og signalsystem på Nordlandsbanennord for Mosjøen.4. Bygge ut sikre og godt merkede hurtigbåtleder og sikre farlederfor den alminnelige skipsfart.5. Tilstrekkelig utdyping og forstørring av flere av fiskerihavnenei Nordland.6. Tilpasse ferjekapasiteten til næringslivets behov.7. Sikre et fortsatt tjenlig godsrutetilbud langs kysten, gitt økendedriftskostnader og begrensede økonomiske rammer.8. Videreutvikle intermodale knutepunkter som tilfredsstiller deregionale godsstrømmene.Målet om å redusere næringslivets avstandsulemper skal bidra til å styrkenæringsaktørenes konkurranseevne. Det skal skje ved at tiden mellomproduksjonssted og marked reduseres. For å øke forutsigbarhet og leggetil rette for en effektiv transport må standarden på infrastrukturen bedresgjennom blant annet å fjerne flaskehalser. Transporttilbud må styrkes forå øke tilgjengelig kapasitet, og smidigere omlastning av gods der fleretransportformer benyttes, må sikres gjennom effektive knutepunkter.MÅL 4:Utvikle robuste bo- og arbeidsmarkedsregioner.1. Styrke transporttilbudet til/fra/mellom regionsentra.2. Redusere reisetid fra distriktskommuner til regionsentra.Målet om å utvikle robuste bo- og arbeidsmarkedsregioner er basert på atbosettingsmønster og næringsstruktur i fylket endres. Økt spesialisering inæringslivet betraktes ofte som en viktig drivkraft for å utvide det geografiskeområde for pendling. En viktig årsak til dette er at etterspørselenetter høyere utdanning og fagspesifikk kompetanse øker hos flerevirksomheter. Et bedre transporttilbud og en styrket transportinfrastrukturskal knytte distrikt og sentraene bedre sammen, og må utformes slik atreisetiden mellom by og omland blir akseptabel. På den måten skal godtilgang til sentrenes servicefunksjoner sikres.46Side535

TRANSPORTPLAN NORDLANDMÅL 5:Tilrettelegge for aktiv transport.1. Bygge ut gang- og sykkelveger på strekninger hvor gange ogsykkelbruk er en alternativ transportform.2. Utforme klare kriterier for hvordan utbygging av gang- ogsykkelveger langs fylkesveger i Nordland skal skje.Målet om å tilrettelegge for aktiv transport tar utgangspunkt i et folkehelseperspektiv.De siste 10-årene har fedme blant barn og voksne øktmye på grunn av inaktivitet i hverdagen. Utbygging av gang- og sykkelveghar også andre fordeler, blant annet er gange og sykling et miljøvennligtransport-alternativ. I tillegg vil et gjennomgående sykkel- og gangvegnettgjøre det sikrere å ferdes i trafikken.MÅL 6:Gjøre transportinfrastruktur og tilbud tilgjengelig for alle.1. Legge vekt på universell utforming i alle faser avtransportsystemet.Målet bygger på den nasjonale målsettingen om å gjøre transportsystemettilgjengelig for hele befolkningen.47Side536

TRANSPORTPLAN NORDLAND8. HANDLINGSPROGRAM8.1 OM HANDLINGSPROGRAMMENEStrategiene skal omsettes i konkrete handlingsprogramsom utformes i perioden juni 2012 til desember2013. Her skal det framgå hvilke tiltak som skalgjennomføres i planperioden, relatert til det enkeltestrategi og mål. Handlingsprogrammene skal ogsåinneholde et kostnadsoverslag og ansvarsplassering.Det skal også framgå hvordan tiltakene skal finansieres;av fylkeskommunale, statlige eller kommunalemidler, brukerfinansiert, private midler eller gjennomsamfinansiering. Handlingsprogrammene skal ha enklar kobling til økonomiplan og årsbudsjett.8.2 HANDLINGSPROGRAM FORFYLKESVEG OG FERJESAMBANDSom fylkets største vegeier har fylkeskommunenutarbeidet fylkesvegplan 2010-2013(19), som mårulleres i løpet av 2013. Fylkesvegplanen blir fra 2013et handlingsprogram under den regionale transportplanen.I planprogrammet er det foreslått å legge tilgrunn noen prinsipper for å foreta prioriteringer og atdet fokuseres på finansieringsformer.I handlingsprogrammet bør følgende målsettingerprioriteres:- 10 tonn tillatt aksellast på alle viktigetransportruter for næringstransport.- Eliminere flaskehalser for framkommelighetfor næringstransport.- Stanse forfall og oppgradere (utbedre)tilstanden på eksisterende veger, bruerog tunneler.- Trafikksikkerhetstiltak som er målrettede motde framtredende ulykkestypene.- Bygge gang- og sykkelveg for alle som harskoleveg uten tilbud om skoleskyss.- 100 % fast dekke på alle (gamle) fylkesveger.For å legge grunnlag for beslutning om framtidigelangsiktige transportløsninger skal det gjennomføreskonseptvalgutredninger for transportkorridoren fv. 17Brønnøysund – Sandnessjøen og for forbindelsen frafastlandet til Herøy og Dønna.8.3 HANDLINGSPROGRAM FORKOLLEKTIVTRANSPORTFylkeskommunen er ansvarlig for kollektivtilbudetpå buss og båt i fylket. Staten har ansvar for tilbudetpå jernbane og for alle regionale flyruter. For å fået gjennomgående og effektivt kollektivtilbud i fylketkreves samordning mellom stat og fylkeskommuneog aktører innenfor brukerne, for eksempel pendlereog reiselivsaktører. I handlingsprogram for kollektivtransporti fylket bør følgende forhold inngå:- Kriterier for nivå på kollektivtilbudet.- Samordning av kollektivtilbud.- Modeller for bestillingstransport.- Samarbeidsmodeller med andreoffentlige aktører.- Universell utforming.- Holdningsskapende arbeid.- Markedsarbeid.8.4 HANDLINGSPROGRAM FORAKTIV TRANSPORTFylkeskommunens framtidige arbeid med aktivtransport må koordineres med tilsvarende arbeid påstatlig og kommunalt nivå i et omfang som totalt settsikrer at nasjonale mål på området nås. Slik koordineringog prioriteringer av strategier og tiltak vil bestutarbeides gjennom en fylkeskommunal tiltaksrettethandlingsplan for aktiv transport. Inkludert i en slikhandlingsplan bør inngå:- Prioriteringer av nye anlegg for gåendeog syklende.- Utfordre og stimulere alle byer og tettstederi fylket til å gjennomføre plan for sammenhengendehovednett for sykkel.- Trafikksikring av eksisterende vegnetti påvente av nødvendige anlegg for gåendeog syklende.- Trafikksikring av skoleveger som særligprioritert område og vurdere innføring av bilfriesoner i en viss radius rundt skolene.- Vurdere ulike restriksjoner i bruk av privatbilfor å gjøre aktiv transport og kollektivtransportmer attraktivt.- Opptrapping i ressursbruk med formålaktiv transport.- Koordinert planlegging og handling isamarbeid med statlige og kommunalevegmyndigheter.48Side537

TRANSPORTPLAN NORDLAND8.5 HANDLINGSPROGRAM FORINTERMODALE GODS-TRANSPORTERNordland fylkeskommune, havner og kommunalenæringsselskap samt andre organisasjoner iNordland er i dag partnere eller på annen måteinvolvert i flere internasjonale og regionale prosjekter,som har som formål å utvikle bedre transportløsningerfor næringslivet, herunder også gjennomføreulike pilotprosjekt for å prøve ut nye transportløsningerog teknologi i korridorer og terminaler.Fylkeskommunen har i slike tilfeller gjerne en rollesom katalysator, koordinator og samarbeidspartnerder kommersielle aktører alene ikke er i stand til åetablere nye løsninger.De pågående prosjektene omhandler i hovedsakutvikling av nye intermodale transportkorridorer ogknutepunkt, feederløsninger inn til knutepunktene,kartlegging av potensial for overføring av uliketyper gods fra veg til bane og sjø, implementeringog markedsføring av nye ruter, innføring av nyteknologi m.v. En utfordring i denne forbindelseer å samordne ulike prosjekter og aktører for åutnytte best mulig de økonomiske og menneskeligeressurser for å oppnå synergieffekter i stedet for årisikere overlappende aktiviteter og dobbeltarbeid.Ettersom prosjektaktivitetene i stort sett dekkerhele fylket, er det har naturlig å se for seg at dissesamordnes og systematiseres slik at de totalt sett kanutgjøre det vesentlige av innholdet i en samlet planfor intermodale transporter i Nordland – og samtidiginkludere alle viktige forbindelser til internasjonalekorridorer og markeder.I handlingsprogram for intermodale godstransporterbør omhandle:- avklaring av fylkeskommunens rolle og ansvar- prioritering av prosjekter- finansiering og gjennomføring av prosjekter- informasjon og markedsføring av prosjekter49Side538

Transportplan Nordland 2013 - 2024Utgitt: Oktober, 2012Oppsett: BEDRE reklame ASForsidefoto: Grethe ElvenesTrykk: Trykkeri ASSide539

Side540

www.nfk.noSide541

• •• Stiftelsen) 967INTERNASJONALT SENTER1BODØPostadresse :Bosolcsodrosso :Telefoe og fax :Org.nr. :9001 Bediasisesta 3775 52 24 04552 532 Ole MVAElektroolsk adrosootJBOoranwisootorenoTilBodø kommunev/ BystyretTil bystyrets oriente-ing oversendes stiftelsens årsregnskap- og beretninginkludert revisjonsberetntng for 2012, vedtatt av stiftelsens styre den 11.mars2013.Bodø 20.3.2013•Fadumo Ali Hassan/sign-NestlederSide542

ÅRSBERETNING FOR ARET 2012STIFTELSENINTERNASJONALTSENTERFAIR TRADE I BODØSide543

FORMAL, STYRING, DRIFTInternasjonaltsenteri Bodøer organisertsomen stiftelseihtvedtaki bystyreti 1999. Stiftelsenharsomformålå være et møtested og et kultureltverkstedfor personermed minoritetsbakgrunn, og skaldrivebrobyggende,holdningsskapendeogantirasistiskinformasjonsarbeidoverfordet norskesamfunnet.Senteretskal ogsådriveopplysningsvirksomhet om, og salgav, fairtradeprodukter.Styretfor stiftelsenvelgesaVbystyreti henholdtilvedtektene.Styremedlemmerfor perioden2011-2015 erFadumoAli Hassan,CharitoPettersenog Nina KristinBotn(brukerrepresentarter),Terje Chruickshank(V) ogAnne Mari Haugen(Ap)Vara : Fatma Kasmi,LonniLepp,EllenMoiand(brukerrepresentanter),RobertSivertsen(FrP) og LarsChristensen(R) (kommunensrepresentanter).Det var 2 styremøterog et uformeltarbeidsmøtei 2012.FredricB.Johnsonvar ansatti 100 % stilling.Anne-KirstenLyngstadvar ansatti 100 % stillingtil 1.april.Styretmåttederettergå til 60 % oppsigelse,av henne ut året, medfullfratredenpr 1.januar2013. Oppsigelsenskyldtesmangelpå lønnsmidlergrunnethalveringavtilskuddetfra kommunen.REGNSKAP, ØKONOMI, FORTSATT DRIFTDagliglederer ansvarligfor økonomistyring,betalingav regninger,bilagm/attestasjonog kassabeholdning.AdminorAS er regnskapsfører.Ernst& Younger revisor.Stiftelsener medle-nav Bodøkommunalepensjonskasse.Ihtstiftelsensvedttkter blirhusleiefor lokalenebetaltav Bodøkommune.Denne går direkte ra kommunentil huseier,og synliggjøresdermedikke istiftelsensregnska3.Kommunenv/ Flyktningkontoretdekkerden totalehusleiafor hele 1.etasje.Imidlertidfår Flyktningkontoret refundertden del avhusleiasom gjelde,-våre kommunalenaboerBodøbedriftshelsetjeneste.Dette utgjør25 %, noesom ikkekommer fram i de kommunaleregnskaperog budsjetter.Der "belastes"vi for 100 % av husleieutgiftene, istedetfor 75%. Utenomdette bevilgerbystyretet tilskuddhvertår. Det skalifIgvedtektene(some vedtattav bystyret)dekke "nødvendigedriftsutgifter".Foråret 2012 var tilshddet på 552 700 inkludertprisstigning.I tilleggtil detteforutsettesdet at sffielsentjenerpengersjøl, men det tas ikkesiktepåøkonomiskoverskuddutfradens ideelleformål.Stiftelsenfår inntekterviaservering,gaver, p-osjekter,kurs,musikkoppdragosv,og ikkeminstvedomfattendefrivilligarbeidbådefra de ansattesog mangeandresside.Likviditetener god. Revidertregnskapfor 2012 leggesved beretningen.Forutsetningenfor fortsattdrifter tilstede,og regnskapeter sattopp underdenne forutsetningen.ARBEIDSMILJØ,YTRE MILJØ OG LIKESTILLINGSide544

,)krbeidsmiliøeter pregetav få ansatteog mange brukere.En nedbemanningfra 2 til 1.4 årsverkde sisteni månedeneav året merkesgodtDet har vært minimattmedsykefravær.Hellerikkehardet værtarbeidsulykkerelleryrkesskaderavnoe slag.Serveringsvirksomheten førertil avfall,som blirfraktettil kjellerender huselerovertaransvaret.LikestillingenIvirksomhetener ivaretattved at av de to fast ansattei 2012 er det en kvinneog en mann. I styretsitterfirekvinnerog en mann,og somvaratre kvinnerogto menn.AKTIVITETEROGTILBUDTIL MINORITETS-OGMAJORITETSBEFOLKNINGENLeksehjelp:10 frivilligeleksehjelperei løpetav året, men noenslutterog nyekommertil, så 5-6 stabilegjennomhele året. Ca 250 ungdommerog bernharfått leksehjelp.Åpent hus : Tilbudom gratisinternett,biljard,bordtennis,fotballspill,lekerom,bamerom,og sosialtsamvær.Åpningstidenemåttereduserespganedbemanning,og dettemerkesfortpå antalibesøkende.Tallfestingvanskeligfordifolkgår ut og innheletida, men det er et betydeligantell.Musikk: Musikkrommedforskjelligeinstrumenterer tilgjengeligfor dem somkan å spille.I tillegger det kjørtfieretrommekurspå individnivå,ogenmusikkgruppemøtesfastebkveldi uka. Ca 200 brukerei løpetav året.FredricJohnsonha- ogsåhattmusikkoppdragforVillaVekstog Bymisjonen.Fredegskafe: Gjestenekan kjøpemiddagog kakeri bemevennligelokeler.Følgerskoleruta.Fra rundt15 gjesterpå det minste,tilover50 på det meste.I samme lokaleoppholderde seg somikke nødvendigvi spisermiddagelletdrikkerkaffe, men somholderpå med biljard,bordtennis,intemett,ellervilhandlei fairtradebulkken.Det betyrnettverksbyggingog brobygging.Arrangementer,intemeogeksteme : 8.mars, 1.maiog 17.mai. Russiskdag iregiav norsk-russisKforening.Debattmøterom den arabiskevåren,omVestSahera og om Etiopia.FIVH, Speidere,Dialogforum,Verdensberno.a. harhattåpne eller internearrangementer.Skoleklasserog bamehager: Kommerpå besøksærligi høsthalvåret.Fredricforteller,syngerog :ekersammenmed de minste, oggirfaktainformasjontilde store.Ca 200 bEm/ungdommerog 75 UiN-studenter. .Fairtrade-butikken:Harværtåpen i senteretsåpningstiderog underkveldsarrangementer.Solgtvareriglasshuset3 lørdager,bl.aunderInternasjonalukeog på WorldFairTrade Day.Henvendelserfra elikeltpersonersom ønskerinformasjonellerannenhjelp :Dissekommerentenved personligoppmøte,via telefonellerepost,fre bådeminorietog majoritet.Det er Ikkeført statistikk,men dette utgjøren betydeligdel av arbeidsmengdenhvertår.20 ARSJUBILEUMSide545

Internasjonaltsenterble etablerti desember 1992, og markerte5-ine20 århele høsten2012 med hovedmarkeringsistehelgai september.Konsert,foredragom kvinnerssituasjonv/ Gro Lindstad,underholdningog servering.REPRESENTASJON-AvslutningentilflyktningkontoretsIntroduksjonsprogramvåren 2012(Anne-KirstenLyngstad)Brukerutvalgetil NordlandNAV (Fatma Kasmi,med FredricB...ohnsonsomvara)-Samarbeids-lunsjmøterpå Batteriet(Nina KristinBotn)Kommunekomiteenfor TV-aksjonen(FadumoAli Hassan)Innleggpå møte ornsternmerettsjubileet,Nordlandfylkeskommune(Anne-KirstenLyngstadJubileumog nasjonaldagsfeiringFilipinoCommunityin Bodø(Nina BotnogAnne-KirstenLyngstad)OPPSUMMERINGFlertalleti bystyretvedtokpå sluttenav 2012 å gi etdriftstilskuddpå 250 000 for2013. Detteer en halveringavtilskuddetfor2012, som igjenvar en halveringfra 2011,og innebæreroppsigelseav FredricJohnsoni løpetav2013. Dermeder det ingenansattei stiftelsenlenger.Fra 2014 er stiftelsennulletut av kommunebudsjettet.Ifigleiekontraktmed huseier,dekkerkommunenhusleietilmedio2015.Dersomstiftelsenskalfortsetteå være i Sjøgata37, måstyretog frivililigeskaffepengertil å betalehøye strømregningerogandredriftsutgifter.Phi\v‘k,MCki7-c/4 # '1-` /(a1(\4Kb5C-c4Side546

ÅRSREGNSKAP2012INTERNASJONALT SENTER I BODØUtarbeidet avADIVIINORRLGNSKAPSKYRÅSide547

INTERNASJONALT SENTER I BODØ0 . nr. 982532019ResultatregnskapNote 2012 2011DriftsinntekterSalgsinntekt 158394 199 425AnnenMiftsinntekt 1 587 900 1 061 393Sum driftsinntekter 754 294 1 260 821DriftskostnaderVarekostnad 74 792 107 480Lønnskostnad 2 603 710 988 369Avskrivninga 37430 39 609Annendriftskostnad 2 195 774 226 603Sum driftskostnader911 706 1 362 061DRIFTSRESULTAT -157 412 -101 240Rnansinntekterog finanskostraderAnnenrenteinntektNettofinansposterOrdinærtresultatfør skattekostradARSRESULTAT1.71 211 4 1881 211 4 188-156 201 -97 052-156 201 -97 052Overføringerog disponeringerOverføringtilifraannen egenkapital 156 201 97 052Sum ovefføringer og disponerlnger156 201 97 052Side548

INTERNASJONALT SENTER I BODØG nr: 982532019Balanse pr. 31.12 Note 201; 2011EIENDELERANLEGGSMIDLERVarige driftsmidlerDriftsløsøre, inventar, verktøy, kontorrnaskiner 3 95 U/8 132 446Sum anleggsmidler 95 016 132 446OMLE3PSMIDLERVarer 1 170 498 184 766FordringerKundefordringer 1 1 920 3 098Bankinnskudd, kontanter og lignende 4 217 980 438 366Sum omløpsmidler 390 398 626 230SUM BENDELIER 485 414 758 676EGENKAPITAL OG GJELDEGENKAPETALInnskutt egenkapitalGrunnkapital 200 000 200 000Opptjent egenkapitalAnnen egenkapital 5 217 836 374 037Sum 6genkapital 417 836 574 037GJELDKortsikbggjeldLeverandørgjeld 0 17 157Skyldige offentlige avgifter 9 460 65 232Annen kortsiktig-gjeld -58 118 102 250Sum gjeld 67 578 184 639SUM EGENKAPITALOGGJELD 485 411t 758 676BodøAnne Kirsten LyngstaDaglig lederSide549

Internasjonalt senter i BodeOrganisasjonsnr.:982532019_NOTERTI.L-ÅRSREGNSICAPET2012Note1 - RegnskapsprinsipperI årsregnskapet er alle poster verdsatt og periodisert i overensstemmelse med regnskapslovens bestemmelser ogreglene som følger god regiskapsskikk for små foretak.KlassifiseringEiendeler bestemt til varig eie eller bruk, samt fordringer med forfall mer enn ett år etter balanse dagen ermedtatt som anleggs midler. Øvrige eiendeler er klassifisert som omløps midler.FordringerFordringer er oppfint i balansen med fordringens pålydende etter Fradragfor konstaterteog forventede tap.VarebeholdningVarebehoidningen er vurdert til den laveste av kestpris og virkelig verdi .Driftsinntekter og kostnaderInntektsføring ved salg av varer skjer på leveringstidspunkter.Inntekstføring av tjenester 4cjer etter hvert som tjenestene leveres.Kostnader medtas etter sanimenstillingsprinsippet, dvs, at kostnader medtas i samme periode som tilhørendeinntekter inntektsføres.Driftsinntekter:Driftstilskudd fra Bodø KommuneStøtte fra andreSalg kafedriftSalg Fair TradeKulturarr. m/serveringKursinntekterUtleie til organisasjonerAndre inntekterSumg.grgrg-g.g.g-'T54.294,-562.768,-16.000,-gFg.84.537,-72.670,-1.546,-7.640,-5.505,-3.628 -• PensjonerSelskapetbalanseførerDckeberegnedepensjonsforpbktelser.Åretskostnadi resultatregnskapetilsvareråretsbetaltepensjonspremie.Note 2 - Lønnskostnad,antallansatte,godtgjørelser,låntil ansattemmLønnskostnader består av følgende poster:Lønnskostnader 2012 2011Lønnin er 557.154 - k30.199Refus'on s ke en er 0 0Arbeids 'verav ift 44.010 71.859Pens'onskostnader -4.567 74.390Andre elser 7.113 11.921Sum 603.710 988.369Side550

Gjennomsnittlig antall ansatte: 2Ytelser til ledende neli Da i lederLønn 246.573Pens'onskosmaderSum 246.573Det er ikke utbetalt honorar til styret.Lån og sikkerhetsstillelse til fordel for:Ansatte, aksjeeiere, medlemmer av styretNærstående til aksjeeiere, medlemmer av styretLån SikkerhttsstiliciseObligatorisk tjenestepensjon/AFPStiftelsens ansatte er innmeidt i Bodø Kommunale Perisjonskasse, dekningen gjennom denne oppfyllerminimumskravene i lov om obligatorisk tjenestepensjon.Utgifter til obligatorisk tjenestepensjon trekkes fra fond slik at årets kostnad er negativ.Utgifter til AFP utgiarkr. 7:311,-RevisorDet er kostnadsført revisjoushonorar i 2012 med kr. 18.642,-. Dette gjelder i sin helhet revisjon.Note 3 -Spesifikasjonav anleggsmidlerKunst InventarSumAnskaffelseskost 1.1.2012 30.000 205.865 235.865+ Til an i året 0 o 0- Av an i året 0 o o- Akkum. Avskrivnin er o -140.849 -140.849----Bokført verdi 31.12.2012 R}.00a 65.416 95.016Årets ordinære avskrivnin0 37.430 37.430Avskrivnin s lan 0% 2b°7-0Note 4 -BundnemidlerI posten inngår bundet bankinnskudd for skattetrekk med kr 1.057,51.Note 5 -AnnenegenkapitalAnnen e enk ital 1.1.2012- årets resultat= Annen e ital 31.12 2012374.037-156.201217236Side551

%Til Stiftelsen Internasjonalt Senter Fair Trade i BodøStatsautoriserte revisorerErnst & Young ASSjøgata 1, NO-8006 BodøPostboks 674, NO-8001 BodøForetaksregisteret: NO 976 389 387 MVATlf.: +47 97 40 33 40Fax: +47 75 56 22 12www.eynoMedlemmer av Den norske RevisorforeningREVISORSBERETNINGUttalelse om årsregnskapetVi har revidert årsregnskapet for Stiftelsen Internasjonalt Senter Fair Trade i Bodø, som består avbalanse per 31. desember 2012, resultatregnskap for regnskapsåret avsluttet per denne datoen og enbeskrivelse av vesentlige anvendte regnskapsprinsipper og andre noteopplysninger.Styrets og daglig leders ansvar for årsregnskapetStyret og daglig leder er ansvarlig for å utarbeide årsregnskapet og for at det gir et rettvisende bilde isamsvar med regnskapslovens regler og god regnskapsskikk i Norge, og for slik intern kontroll somstyret og daglig leder finner nødvendig for å muliggjøre utarbeidelsen av et årsregnskap som ikkeinneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller feil.Revisors oppgaver og plikterVår oppgave er å gi uttrykk for en mening om dette årsregnskapet på bakgrunn av vår revisjon. Vi hargjennomført revisjonen i samsvar med lov, forskrift og god revisjonsskikk i Norge, herunderInternational Standards on Auditing. Revisjonsstandardene krever at vi etterlever etiske krav ogplanlegger og gjennomfører revisjonen for å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet ikkeinneholder vesentlig feilinformasjon.En revisjon innebærer utførelse av handlinger for å innhente revisjonsbevis for beløpene ogopplysningene i årsregnskapet. De valgte handlingene avhenger av revisors skjønn, herundervurderingen av risikoene for at årsregnskapet inneholder vesentlig feilinformasjon, enten det skyldesmisligheter eller feil. Ved en slik risikovurdering tar revisor hensyn til den interne kontrollen som errelevant for selskapets utarbeidelse av et årsregnskap som gir et rettvisende bilde. Formålet er åutforme revisjonshandlinger som er hensiktsmessige etter omstendighetene, men ikke for å gi uttrykkfor en mening om effektiviteten av selskapets interne kontroll. En revisjon omfatter også en vurderingav om de anvendte regnskapsprinsippene er hensiktsmessige og om regnskapsestimatene utarbeidetav ledelsen er rimelige, samt en vurdering av den samlede presentasjonen av årsregnskapet.Etter vår oppfatning er innhentet revisjonsbevis tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vårkonklusjon.Side552A rrernber firrn Ernst & Young Globa• Iffn ted

iI ERNS r& Yo12KonklusjonEtter vår mening er årsregnskapet for Stiftelsen Internasjonalt Senter Fair Trade i Bodø avgitt isamsvar med lov og forskrifter og gir et rettvisende bilde av stiftelsens finansielle stilling per 31.desember 2012 og av dets resultater for regnskapsåret som ble avsluttet per denne datoen i samsvarmed regnskapslovens regler og god regnskapsskikk i Norge.Uttalelse om øvrige forholdKonklusjon om årsberetningenBasert på vår revisjon av årsregnskapet som beskrevet ovenfor, mener vi at opplysningene iårsberetningen om årsregnskapet og forutsetningen om fortsatt drift er konsistente med årsregnskapetog i samsvar med lov og forskrifter.Konklusjon om registrering og dokumentasjonBasert på vår revisjon av årsregnskapet som beskrevet ovenfor, og kontrollhandlinger vi har funnetnødvendig i henhold til internasjonal standard for attestasjonsoppdrag (ISAE) 3000«Attestasjonsoppdrag som ikke er revisjon eller forenklet revisorkontroll av historisk finansiellinformasjon», mener vi at styret og daglig leder har oppfylt sin plikt til å sørge for ordentlig ogoversiktlig registrering og dokumentasjon av selskapets regnskapsopplysninger i samsvar med lov oggod bokføringsskikk i Norge.Konklusjon om forvaltningBasert på vår revisjon av årsregnskapet som beskrevet ovenfor og kontrollhandlinger vi har funnetnødvendige i henhold til internasjonal standard for attestasjonsoppdrag (ISAE) 3000, mener vistiftelsen er forvaltet i samsvar med lov, stiftelsens formål og vedtektene for øvrig.Bodø, 18. Mars 2013E4ST & YOUNGAS---4Arve'Willumsenstatsautorisert revisorSide553