Opp drag: Sosial utje vning Barnehagefolk 4-2010 n n n - Nova

Barnehageforeldre iet klasseperspektivSamtidig som barnehagen bidrar til å utjevne sosial ulikhet, er den også en arena derforskjeller mellom barn opprettholdes. Vi har studert hvordan klassekulturelle forskjellerkommer til uttrykk og opprettholdes gjennom hvordan foreldre forholder seg til barnehagen.I dag er barnehagen en selvfølgelig del avnorske barns oppvekst (Ellingsæter & Gulbrandsen,2003): Blant alle landets femåringergikk 97 prosent i barnehage i 2009. 1På tvers av sosiale skillelinjer anser foreldrebarnehagen som et trygt og godt omsorgstilbud(Farstad & Stefansen, 2007; Stefansen& Farstad, 2008). Dette er en nokså nysituasjon: For bare få år siden var barnehagenet skjevfordelt gode. Lars Gulbrandsen(2008) har påpekt det sosialt urettferdigei at barns tilgang til barnehagen har værtavhengig av hvor mye «sosial og økonomiskressursstyrke» foreldrene har kunnetoppvise (s. 46). Statens storstilte satsingpå barnehager de senere år – gjennom raskutbygging, lovfesting av rett til plass i barnehagesamt innføringen av makspris – harrettet opp i denne skjevfordelingen; et selektivtgode er blitt reelt universelt (jfr. Ellingsæter& Gulbrandsen, 2003).Barnehagen som kompensasjonFra myndighetenes side er det knyttet storoptimisme til barnehagen – den skal ikkebare være et godt sted å være for barn, oggjøre dem i stand til å takle framtidas utfordringer,den skal også løse et betydeligsamfunnsmessig problem: nemlig at densosiale ulikheten fortsatt går i arv i vårt modernevelferdssamfunn. Foreldrenes plasseringi samfunnshierarkiet har stor betydningfor barns sannsynlighet for å lykkes iskolen, og senere i livet. Barnehagen forståsi denne sammenhengen som en arenasom kan kompensere for den «hjemmefordelen»barn fra ressurssterke hjem har. 2At barnehagen bidrar til å redusere forskjellermellom barn fra ulike sosiokulturellegrupper, er åpenbart. For noen barn erbarnehagen helt avgjørende for å få på plassgrunnleggende ferdigheter, for eksempelnår det gjelder språk og sosial atferd. Hensiktenmed denne artikkelen er imidlertid åvise at barnehagen ikke bare fungerer sosialtutjevnende. Basert på vår egen forskningom foreldreskap i ulike sosiale klasser skalvi vise hvordan barnehagen samtidig inngåri det vi kan kalle forskjellsskapende prosesser,det vil si prosesser som bidrar til å opprettholdeforskjeller mellom barn fra ulikesamfunnslag. Vår analyse handler imidlertidikke om det som konkret skjer i barnehagen,for eksempel hvordan barnehagen møterbarn med ulik sosial og kulturell «bagasje».Det vi er opptatt av er hvilke likheterog forskjeller vi kan se mellom det som foregårhjemme hos barn i ulike lag av befolkningen,og den typen aktiviteter og interaksjonsformerbarnehagen legger opp til.Foreldrene vi intervjuetUtgangspunktet for våre analyser er kvalitativeintervjuer med foreldre fra ulike sosialeklasser. Disse foreldrene (fra i alt 58familier) ble intervjuet som del av en størrestudie som handlet om hverdagsliv ogomsorg i norske småbarnsfamilier. 3 Ana-Kari Stefansener sosiolog og forskerved Norsk instituttfor forskning om oppvekst,velferd ogaldring (NOVA).Gunhild R. Farstader sosialantropolog ogansatt som stipendiatved Norsk instituttfor forskning omoppvekst, velferdog aldring (NOVA).Barnehageforeldre i et klasseperspektivBarnehagefolk 4-2010 n n n n 67

er «blitt seg selv» vil ikke ha noe utbytte avå gå i barnehage, slik de så det.Arbeiderklasseforeldre så på småbarnsavdelingersom et fint sted å være for barn,der kunne de «kose seg» med de små barna,og få anledning til å være store. Slik deså det var det ingen grunn til å forhaste segmed overflyttingen til storbarnsavdeling. Imotsetning til middelklasseforeldre opplevdeikke arbeiderklasseforeldre at detvar noen grunnleggende motsetning mellomdet å få lov til å kose seg og ta det rolig,først hjemme og så i en småbarnsavdeling,og utvikling. De så snarere ut til å mene athvis barnet får være i et avslappet miljø vildet utvikle seg, i sitt eget tempo.I likhet med middelklasseforeldre vararbeiderklasseforeldre samtidig opptattav barnehagens innhold – at barnehagengir barn anledning til å være med på mangeulike aktiviteter, ting som er gøy og meningsfyltefor barn. De gledet seg også overbarnas utvikling, at de lærte sanger, tall ogbokstaver, at de ble tryggere sosialt osv. Detarbeiderklasseforeldre var mindre opptattav, var personalets formelle pedagogiskekompetanse. Noen av dem skilte for eksempelikke mellom ulike kategorier av ansatte,men omtalte alle som «tantene». Vårtolkning er at arbeiderklasseforeldre førstog fremst så på barnehagen som et uformeltsted; et sted for barns lek og «sosialisering».De syntes å mene at barnehagen erbra, fordi det er her barn befinner seg – nåtil dags. De grunnleggende sosiale ferdighetene,for eksempel evnen til å dele og finnesin plass, og den robustheten barn ogsåfår med seg fra barnehagen, ble dessutenoppfattet som viktige forutsetninger for atdet skulle gå bra med dem når de seinereskulle begynne på skolen.Arbeiderklasseforeldrene beskrev ikkeden typen prosjektorientert «stimulerende»interaksjon som middelklasseforeldrefortalte om. De drev heller ikke på med dentypen integrerende praksiser som middelklasseforeldrefremhevet – i hvert fall ikkei samme grad. Flere fortalte derimot atde ikke hadde fortalt barnehagen (detaljer)om relativt betydningsfulle hendelseri barnets liv, som at foreldrene ikke lengerbodde sammen eller om sykdom i nær familie.Denne typen grensedragning mellomde ulike sfærene i barns liv kom også tiluttrykk gjennom måten foreldre forsto sittog barnehagens ansvar, dersom personaletuttrykte bekymring for barnets sosiale fungeringeller generelle utvikling. Slike problemerble forstått mer som barnehagensenn som foreldrenes ansvar å håndtere – sidendet var i barnehagen disse problemenegjorde seg gjeldende, og ikke hjemme. Detingene barnehagen oppfattet som problematiske,for eksempel at et barn hang ettermotorisk og var «passiv» i utelek, kunnetvert imot gis en mer positiv fortolkningav foreldrene – som at barnet, i likhet meddem selv, likte å ta det rolig her i livet.«Det å erfare verden fra en arbeiderklasseposisjongir opphav til andre oppfatningerav hva som er viktig her i livet, inkluderthva foreldreansvaret handler om»Tydelig klasseforankringVår konklusjon er altså at det er en tydeligsammenheng mellom foreldres klasseforankringog måten de forholder seg til barnehagenpå. Måten foreldre forholder seg tilbarnehagen på gjør også en forskjell for barna.Middelklasseforeldres sterke identifikasjonmed barnehagen, og den typen integrerendepraksiser de driver med, gjør at barnehagenog hjemmet framstår som deler av ensammenhengende livsverden – for middelklassebarn.Barnehagens pedagogiske modusskiller seg ikke nevneverdig fra den interaksjonsformenbarna opplever hjemme, påsamme måte som foreldrenes tilretteleggelsefor utviklende lek, og interaksjon på like fot,er til forveksling lik den måten pedagoger ogbarn ofte samhandler på, i barnehagen.Arbeiderklasseforeldres forhold til barnehagen– den selektive identifiseringen,og de atskillende praksisene – innebærerat arbeiderklassebarns oppvekstsituasjonblir annerledes enn middelklassebarns. Imotsetning til middelklassebarn oppleverBarnehageforeldre i et klasseperspektivBarnehagefolk 4-2010 n n n n 69

Oppdrag: Sosial utjevningarbeiderklassebarn typer av aktiviteter ogformer for interaksjon i barnehagen, somde er mindre fortrolige med hjemmefra. Arbeiderklassebarnsverdener knyttes hellerikke sammen gjennom den typen integrerendepraksiser middelklasseforeldre holderpå med, men holdes mer atskilt. Dissegrensedragningene retter seg samtidig ikkemot barnehagen som sådan. De sidene vedbarnehagen som holdes på avstand er desom utfordrer arbeiderklasseforeldres perspektivpå hva en god barndom er. Denprosjektorienterte småbarnspedagogikkenhar ingen vesentlig rolle i dette bildet, snareretvert imot. Den passer heller ikke inni arbeiderklasseforeldres forståelse av hvahjemmet skal være – verken for barn ellerfor dem selv. Å skulle praktisere førskolepedagogikkhjemme oppleves ikke nødvendigvissom omsorg, sett fra dette ståstedet.For middelklasseforeldre er det motsatt:stimulerende pedagogisk lek er omsorg,en helt naturlig del av det å være forelder.Slike mønstre er for øvrig godt dokumenterti forhold til et annet «omsorgssystem»,nemlig skolen. Den britiske forskeren ValGillies (2008) sier det på denne måten:‘[Working-class parents] viewed their rolein terms of caring for, protecting and lovingtheir children, rather than teaching or cultivatingthem. From this perspective educationaldevelopment is confined to the classroom,while home time and weekends arefor playing and socializing’ (s. 103).Veien videreVår analyse er begrenset, og forteller liteom hvordan barns utfoldelsesmulighet ibarnehagen mer konkret påvirkes av hvorfortrolige deres hjemmemiljø gjør demmed de sosiale kodene som gjelder i barnehagen.Charlotte Palludans (2005; 2007)studie fra Danmark tyder på at det har storbetydning. Både denne, og vår studie, nyansererbildet av barnehagen som en arenasom utelukkende bidrar til å utjevne sosialeforskjeller; på ulike måter er barnehagenimplisert i prosesser som bidrar til å opprettholdeforskjeller mellom barn fra ulikesamfunnslag. Analysen vi har presenterther tar samtidig ikke hensyn til at barnehagerkommer i mange varianter. Det kanvære betydelige forskjeller mellom barnehagerbåde når det gjelder organiseringenav virksomheten, og hvilket «innhold» dehar – selv om alle barnehager er underlagtdet samme formelle rammeverket. Hvordanslike forhold, inkludert den pågåendeskolegjøringen av barnehagene, samvirkermed de forskjellsskapende prosessene vihar beskrevet i denne artikkelen, er viktigetema for videre forskning. nLitteraturEllingsæter, A. L., & Gulbrandsen, L. (2003).Barnehagen – fra selektivt til universelt velferdsgode.Oslo: NOVA, rapport 24/03.Farstad, G. R., & Stefansen, K. (2007). Ett år ogklar for barnehage? Foreldres forståelser avsmå barns omsorgsbehov. Barn, 25(2), 29-49.Gillies, V. (2005). Raising the ‘meritocracy’: Parentingand the individualization of socialclass. Sociology, 39(5), 835-853.Gillies, V. (2007). Marginalised mothers: Exploringworking-class experiences of parenting.London: Routhledge.Gillies, V. (2008). Perspectives on parenting responsibility:Contextualizing values and practises.Journal of Law and Society, 35(1), 95-112.Gulbrandsen, L. (2008). Barnehager og sosialulikhet. Barnehagefolk, 25(2), 46-50.Palludan, C. (2005). Børnehaven gør en forskjel.København: Danmarks Pædagogiske UniversitetsForlag.Palludan, C. (2007). Two tones: The core ofinequality in kindergarten. InternationalJournal of Early Childhood, 39(1), 75-91.Stefansen, K., & Blaasvær, N. (2010). Barndommensom klasseerfaring. Omsorg og oppdragelsei arbeiderklassefamilier. I K. Dahlgren &J. Ljunggren (Eds.), Klassebilder. Ulikhet og sosialmobilitet i Norge. Oslo: Universitetsforlaget.Stefansen, K., & Farstad, G. R. (2008). Småbarnsforeldresomsorgsprosjekter. Betydningenav klasse. Tidsskrift for samfunnsforskning,49(3), 343-374.Stefansen, K., & Farstad, G. R. (2010). Classedparental practices in a modern welfare state.Caring for the under threes in Norway. CriticalSocial Policy, 30(1), 1-22.Stefansen, K., & Skogen, K. (2010). Selectiveidentification, quiet distancing: Understandingthe working-class response to the Nordicdaycare model. The Sociological Review,58(4), 588-604.70Barnehagefolk 4-2010 n n n n