Dager <strong>og</strong> uker gikk . <strong>Elias</strong> hadde besøk av en bibelkvinne fra Gloppen, en lege hadde <strong>og</strong>såsett til ham. Tannlegen hadde han <strong>og</strong>så vært hos.Den 20.oktober bad han på ny om å få enecelle, men endte i stedet opp i en annen brakke.Det led ut på året 1915 <strong>og</strong> 3. april tok <strong>Elias</strong> fatt på det andre soningsåret.<strong>Elias</strong> lånte en rekke bøker om matematikk, fysikk <strong>og</strong> kjemi. Han hadde laget en stor eske sommedfangene kalte en” evighetsmaskin”. I desember bad han nok en gang om å få enecelle,uten noe positivt svar.Trist ” står det i protokollen, <strong>Elias</strong> fant seg slett ikke til rette .Den 3. april hadde <strong>Elias</strong> sont to år av straffen. Han ventet fremdeles på å få komme vekk frabrakken uten å få gehør. I november fikk han egen celle, men ble svært mismodig der. Etternoen dager var han tilbake på ”lokalet” som det kaltes.I desember ble han operert for en svulst i høyre ørekrok, operasjonen var vellykket.Hans søster Theoline kom på besøk i februar 1917, hun fortalte at hun skulle gifte seg.Den 3. april tok han fatt på sitt 4. straffeår <strong>og</strong> håpet på å kunne bli satt fri etter 2/3 av straffenvar sonet. Det var heller ikke noen antegnelser i protokollen som skulle tilsi det motsatte, hansoppførsel var uklanderlig.Skuffelsen.Den 3.august kunne <strong>Elias</strong> hadde sluppet ut på prøve. Han hadde gitt uttrykk for at han ønsketå få seg teknisk utdannelse, helst med teknisk bakgrunn. Til sjøs ville han ikke reise.<strong>Elias</strong> hadde planene for fremtiden klare men noen løslatelse på prøve ble det ikke noe av.<strong>Elias</strong> fikk egen celle ved slutten av året. Oppførte seg eksemplarisk uten en eneste negativpåtegning. Ved begynnelsen av siste soningsår står det følgende i l<strong>og</strong>gboken”1918 den 26/6 .Ingen vesentlig forandring, meget loyal fange. Måtte det gå godt”<strong>Elias</strong> syntes å være godt utrustet både fysisk <strong>og</strong> psykisk.<strong>Elias</strong> sine forventninger steg da tiden for løslatelse nærmet seg. Han hadde et håp, et stort <strong>og</strong>viktig håp for ham. Nervepresset tiltok etter hvert som samtalene med inspektør <strong>og</strong> direktørøkte på, <strong>Elias</strong> fortalte om sine planer for framtiden, <strong>og</strong> broren i Haugesund som stod ham nær.Det må derfor ha vært et fryktelig slag for ham da Justisdepartementet( sannsynligvis etter rådfra fengselsstyret) bestemte at <strong>Elias</strong> ikke skulle settes på prøve foreløpig.<strong>Elias</strong> var lamslått, håpet brast, fremtiden forsvant ut i det blå. <strong>Dette</strong> resulterte i en annerledesoppførsel framover, <strong>Elias</strong> sluttet å spise, sluttet å snakke.Han fikk urolige netter med synging av salmer som vekslet med høye skrik <strong>og</strong> skrål.Ledelsen måtte tvangsfore ham, han brydde seg ikke om han fikk mat i seg eller ei.Det var ham totalt likegyldig om han fikk mat i seg eller ei, derfor gjorde han ingen motstandmot tvangsforingen.<strong>Elias</strong> følte at urettferdigheten ville kvele ham.Sinnsyk.På Akershus skjønte man etter hvert at de hadde fått et problem, et stort problemmed folkehelten <strong>Elias</strong>.Den 23. april opplyste dr. Winge at nervelege Scharffenberg hadde sagt seg villig til å ta enpsykiatrisk undersøkelse av folkehelten <strong>Elias</strong>. Men det var for seint. Den innvendige skadensom <strong>Elias</strong> hadde fått i løpet av fengselsoppholdet, lot seg ikke reparere. Alle <strong>Elias</strong> sinefortvilte rop over lang tid hadde ikke blitt oppfattet , verken av psykriatiker ellerfengselsmyndighet.Etter at <strong>Elias</strong> hadde sendt en spyttklyse rett i ansiktet på dr. Scharffenberg, hersket det ingentvil lenger, <strong>Elias</strong> fikk diagnosen sinnsyk.Den 17. september 1919 kom diagnosen offentlig, <strong>Elias</strong> Tønnesen maa ansees at væresindsyk.
De siste årene.Justisdepartementet bestemte den 1. november at <strong>Elias</strong> Tønnesen fange nr. 2 skulle overførestil Kriminalasylet i Trondheim. <strong>Dette</strong> stedet ble senere hetende Reitgjerdet.<strong>Elias</strong> opphold på Reitgjerde er fremdeles taushetsbelagt.På Dale.<strong>Elias</strong> ble overført til Dale asyl 1 .oktober 1925. Her hadde han et lite rom for seg selv ikjelleren. Rommet var konstant svært uryddig, det var skittent <strong>og</strong> det luktet innestengt.<strong>Elias</strong> hadde gode stunder der i dette fæle rommet, han reparerte klokker <strong>og</strong> annet som varnødvendig. Det var nok arbeid.I rommet hadde han en brisk, den sov han på til uregelmessige tider. Han kunne legge seg påmorgensiden <strong>og</strong> sove til langt på dag.Om nettene satt han mye nede på bakeriet på Dale, bakerene jobbet om natten <strong>og</strong> her var detvarmt <strong>og</strong> godt å være for <strong>Elias</strong>. Her pleide han å sitte på en stol å fortelle om sine meritter,han fikk mange gode venner blant bakerene.Nettene brukte han til jaktturer eller bare turer ut i naturen. <strong>Elias</strong> var naturelsker.Flink med hendene var han <strong>og</strong>så - <strong>og</strong> han skar ut dyrefigurer i treHans opphold der er <strong>og</strong>så taushetsbelagt.<strong>Elias</strong> Tønnesen , mestertyven , damesjarmøren, <strong>og</strong> gutten med den store fingerferdighetenendte sine dager på Dale 31.mai 1950, 62 år gammelDødsårsåk var lungekreft, <strong>Elias</strong> var en storrøyker.Han ligger begravet på kirkegården i Sandnes.På gravsteinen står : <strong>Elias</strong> TønnesenFødt 23/1 1888Død 31/5 1950Skrevet av Mari Anne Næsheim Hall.