Elias Tønnesen folkets favoritt og politiets mareritt. Dette ... - DIS-Norge

Dager og uker gikk . Elias hadde besøk av en bibelkvinne fra Gloppen, en lege hadde ogsåsett til ham. Tannlegen hadde han også vært hos.Den 20.oktober bad han på ny om å få enecelle, men endte i stedet opp i en annen brakke.Det led ut på året 1915 og 3. april tok Elias fatt på det andre soningsåret.Elias lånte en rekke bøker om matematikk, fysikk og kjemi. Han hadde laget en stor eske sommedfangene kalte en” evighetsmaskin”. I desember bad han nok en gang om å få enecelle,uten noe positivt svar.Trist ” står det i protokollen, Elias fant seg slett ikke til rette .Den 3. april hadde Elias sont to år av straffen. Han ventet fremdeles på å få komme vekk frabrakken uten å få gehør. I november fikk han egen celle, men ble svært mismodig der. Etternoen dager var han tilbake på ”lokalet” som det kaltes.I desember ble han operert for en svulst i høyre ørekrok, operasjonen var vellykket.Hans søster Theoline kom på besøk i februar 1917, hun fortalte at hun skulle gifte seg.Den 3. april tok han fatt på sitt 4. straffeår og håpet på å kunne bli satt fri etter 2/3 av straffenvar sonet. Det var heller ikke noen antegnelser i protokollen som skulle tilsi det motsatte, hansoppførsel var uklanderlig.Skuffelsen.Den 3.august kunne Elias hadde sluppet ut på prøve. Han hadde gitt uttrykk for at han ønsketå få seg teknisk utdannelse, helst med teknisk bakgrunn. Til sjøs ville han ikke reise.Elias hadde planene for fremtiden klare men noen løslatelse på prøve ble det ikke noe av.Elias fikk egen celle ved slutten av året. Oppførte seg eksemplarisk uten en eneste negativpåtegning. Ved begynnelsen av siste soningsår står det følgende i loggboken”1918 den 26/6 .Ingen vesentlig forandring, meget loyal fange. Måtte det gå godt”Elias syntes å være godt utrustet både fysisk og psykisk.Elias sine forventninger steg da tiden for løslatelse nærmet seg. Han hadde et håp, et stort ogviktig håp for ham. Nervepresset tiltok etter hvert som samtalene med inspektør og direktørøkte på, Elias fortalte om sine planer for framtiden, og broren i Haugesund som stod ham nær.Det må derfor ha vært et fryktelig slag for ham da Justisdepartementet( sannsynligvis etter rådfra fengselsstyret) bestemte at Elias ikke skulle settes på prøve foreløpig.Elias var lamslått, håpet brast, fremtiden forsvant ut i det blå. Dette resulterte i en annerledesoppførsel framover, Elias sluttet å spise, sluttet å snakke.Han fikk urolige netter med synging av salmer som vekslet med høye skrik og skrål.Ledelsen måtte tvangsfore ham, han brydde seg ikke om han fikk mat i seg eller ei.Det var ham totalt likegyldig om han fikk mat i seg eller ei, derfor gjorde han ingen motstandmot tvangsforingen.Elias følte at urettferdigheten ville kvele ham.Sinnsyk.På Akershus skjønte man etter hvert at de hadde fått et problem, et stort problemmed folkehelten Elias.Den 23. april opplyste dr. Winge at nervelege Scharffenberg hadde sagt seg villig til å ta enpsykiatrisk undersøkelse av folkehelten Elias. Men det var for seint. Den innvendige skadensom Elias hadde fått i løpet av fengselsoppholdet, lot seg ikke reparere. Alle Elias sinefortvilte rop over lang tid hadde ikke blitt oppfattet , verken av psykriatiker ellerfengselsmyndighet.Etter at Elias hadde sendt en spyttklyse rett i ansiktet på dr. Scharffenberg, hersket det ingentvil lenger, Elias fikk diagnosen sinnsyk.Den 17. september 1919 kom diagnosen offentlig, Elias Tønnesen maa ansees at væresindsyk.