Elias Tønnesen folkets favoritt og politiets mareritt. Dette ... - DIS-Norge

Elias Tønnesen folkets favoritt og politiets mareritt.Dette er historien om mestertyven Elias Tønnesen fra Flekkefjord. Avisene omtalte han somen utspekulert stortyv, skapsprenger og rømningsekspert. Elias var en mester til å komme segunna i de utroligste forkledninger. Han omtales i samme åndedrag som Gjest Bårdsen og OleHøiland, og er sammen med sin medfange Otto Fjeld den eneste norske forbryter som noensinne får æren av å bli skrevet inn i Knut Gribb historie.Barndom og oppvekst.Elias ble født 24. januar 1888 i Nes kommune utenfor Flekkefjord. Faren het TønnesEmanuel og var fra Gyland. .Moren Andera Severina Kristiansdatter var født i Kvinesdal.Før familien slo seg ned i Nes hadde de bodd mange år i Gyland på gården Austaviken. Herfikk de tre barn, den eldste Sofie, hun ble gift med barberer Ludvik Nilsen fra Kristiansand.Teodor Emil kom i 1876 og utdannet seg til bødkersvend. Theoline ble også født i Gyland i1879.Etter at familien på fem flyttet til Nes kommune kom to barn til, Ole i 1885 og somfemtemann i flokken ble Elias født. Noen år senere flyttet familien til morens hjemtrakter ogfamilien ble forøket med to jenter, Amanda i 1893 og Kristiane i 1895. Familiens åttende barnble en jente, født i Haugesund i 1898.I Stavanger.Far Tønnes ble ansatt som bødkermester ved Vågens tønnefabrikk like før hundreårsskiftet.Fra folketellingen 1900 finnes familien samlet unntatt Sofie som da hadde flyttet ut.De bodde på gnr. 23 i Hetland kommune og Elias gikk på Johannes skole i Stavanger. Her blehan konfirmert i 1902.I Egersund og et liv for seg selv.Kort tid etter konfirmasjonen begynte Elias i bødkerlære hos far Tønnes. Familien flyttet noken gang og denne gang til Kristiansand. Verken broren Ole eller Elias flyttet med tilKristiansand. Ole var tre år eldre og hadde allerede fått smaken på det søte livet. De tobrødrene begynte å gå på vertshus og på dans. ”Elias ble snart en løve, den slanke , denkjekke gutten med det smukke , oppvakte ansikt som spiller i hvert ledd,”skrev Rudolf Muusi en beskrivelse av fra Norges navnkundige forbrytere fra 1929.Ingen av de to guttene hadde fast arbeid så allerede høsten 1903 begynte de to brødrene påsitt første tyveritoktOle og Elias turet og festet på høstmarken i Stavanger, Elias drakk seg full for første gang ilivet og like etter begikk han sitt første tyveri.Både Stavanger og Haugesundsområdet ble besøkt, det var helst penger de var ute etter. Detteresulterte i 36 innbrudd for Elias . Han fikk sin første dom 29 .okt 1904 i KarmsundSorenskrivers forhørsrett. Det ble 120 dager ubetinget fengsel, og straffen ble sonet iStavanger kretsfengsel.Elias sin mulighet for å komme til Amerika.Da Elias kom ut fra fengselet etter det første fengselsopphold, ble det samlet inn midler til åkjøpe en billett for å få sendt Elias over til Amerika. Han kom dessverre aldri lenger enn tilEngland, fordi pengene som han hadde fått til turen fra Liverpool brukte han opp før båtengikk !Han kom seg fort over til Norge igjen og tilbake til sitt gamle miljø.

Livet videre.Utpå våren 1905 ble det gjort et innbrudd hos en urmaker i Lillesandog ca. 80 klokker ble tatt.Elias ble mistenkt for tyveriet, men han var forsvunnet. Som sunket i jorden.Den 29. mai kom han til Stavanger med ”Kong Haakon” fra Bergen og satte i gang medgatesalg av klokker. Han ble arrestert med mange klokker i lommen og tilstod innbruddet iLillesand. De fleste klokkene hadde han solgt på gaten Kristiansand og Bergen. Politiet fantca.20 klokker i lommene hans.Saken gikk 1. juli ved Sand Sorenskriverkontor. Denne gang ble det 9 måneder og han blesatt inn på Botsfengselet 23. juli. Han ble sluppet ut på prøve 27. desember , men allerededen 16. februar 1906 ble han satt inn igjen for å sone reststraffen, denne gang i Kristiansandkretsfengsel. Han ble løslatt 10. mai, og i Kragerø ble han hjulpet til sjøs. Han var ute i 3måneder før han kom hjem. Etter turen til sjøs ble han igjen arrestert for noen tyverier, menpolitiet klarte ikke å få bevist tyveriet og Elias ble sluppet løs.Den 24. oktober ble han arrestert igjen i Haugesund etter anmodning av politiet i Stavanger.Han var mistenkt for en rekke butikktyverier i byens utkant. Han ble satt i varetekt i Stavangerkretsfengsel. Natt til 25. november rømte han på en snedig og utspekulert måte fra arresten oggjemte seg hos kjente i byen. Neste natt stjal han en robåt og rodde ut fjorden mot Sandnes .Gikk så i land på Hana , og den natten brøt han seg inni butikken til Selmer Hana. Elias fikkmed seg både klær, mat og ”godt med kobberpenger”.Elias og den smukke Gudveig fra Heskestad.Han tok landeveien østover , det var selvfølgelig en kvinne i bildet. Gudveig på 16 år.” Den deiligste jomfrulige skikkelse og hendes nydelige ansikt omrammedes av et ypperlighaar, der lignedes spundet guld, hertil kom et par svømmende blaa øine”.!Sagt av Elias.Den 16- årige jomfruen hadde mange andre tilbedere og var så bortskjemt at hun syntes Eliassine gaver ikke var gode nok. Så stakkars Elias, han måtte legge hodet i bløt for å finne noefint til jenta slik at han ble tilbeder nr 1.Elias begikk et tyveri, ble tatt og satt inn i Egersund hjelpefengsel. Behendig fisket han opp ethuggjern fra lommen til vokteren, og brukte dette huggjernet til å komme seg ut neste natt.Elias kjøpte et vakkert gullsmykke til den bortskjemt jentungen, og gikk selv opp til gårdenhvor hun bodde for å levere det.Hun satt i tredje etasje , og Elias klatret opp brannstigen.”Da han dukket opp mot vinduet , rykket piken blek og forferdet tilbake, men han svang seginn og tok henne i sine armer. De kystes heftig og han ble derri tre dager med heftig elskov.Elskovens henrykelse fik dem til at glemme alle hensyn, Elias var ingen ”pen gutt” menGudveig likte ham enda bedre for det.”To bakersvenner gjenkjente Elias og kontaktet lensmannen Og vips var den elskoven slutt oghan tatt hånd om av lensmannen og omgående transportert til fengselet i Stavanger.Her ble han i Stavanger meddomsrett dømt til ett års fengsel, samt tap av retten til åtjenestegjør i rikets krigsmakt. Han ble transportert til Botsfengselet i Oslo i jern og lenker . 5dager før transporten fylte han 19 år.Ut igjen januar 1908.Elias slapp ut fra fengselet den 18.januar etter 1 års soning og var enda ikke fylt 20 år.

Elias reiste til foreldrene sine som da bodde i Kristiansand. Her holdt han seg i ro utoverettervinteren og våren. Elias leste bla. detektivfortellinger, Gjest Bårdsen og Ole Høiland varfavorittbøkene hans.Han gjorde også litt småarbeid hjemme hos foreldrene..Elias og bror Ole på loffen.Kort tid etter Sankthans tok han og broren Ole landeveien fatt østover . Natt til 17. juli gjordehan et innbrudd i Nystrand jernbanestasjon i Eidanger. Her stjal han 51 kroner og 96 øre, somtilhørte NSB og 75 kroner og noen frimerker fra Posten, samt 20 kroner og envoksduksmappe som tilhørte Ole Aspaas.Natt til 25. juli var han på ferde igjen . Denne gang var det kjøpmann Gjert Berentsen påøstre Halsen i Tjølling som fikk besøk. Elias stjal noen småpenger fra butikkskuffen og enrull skråtobakk. Samme natt var han innom Halsen poståpneri og fikk med seg noenbankbrev og den nette sum av 696 kroner.Han ble arrestert 3o. juli mistenkt for innbruddene.I Bergen.Den 19. oktober kom Elias til Bergen, og tok inn på et av byens beste hotell selvfølgelig underfalskt navn. Etter noen dager i Bergen tok han toget tilbake over fjellet til Oslo og videre tilTrondheim. Her stjal han 600 kroner fra en av byens kjøpmenn. Noe mer klarte ikke politiet åfå på ham, så den 8. november var igjen tilbake i Bergen uten at politiet hadde klart å fåsnurten av ”mestertyven” som han nå ble omtalt i visse kretser. Han oppholdt seg selvsagtunder falskt navn på diverse vertshus og hoteller i Bergen. Den 10. november fikk han tak isin så senere berømte revolver ” et fryktinngytende automatvaapen med hvilket 8 skudd kanaffyres blot ved at holde avtrekkeren i tilbaketrukken stand”. Elias ble aldri dømt for å ha”affyrt” noe skudd med dette” fryktinngytene vaapenet sitt”I dagene som fulgte ble det foretatt langt flere innbrudd enn vanlig. Politiet hadde mistankeom hvem som kunne stå bak dette, og skjerpet vaktholdet i byens gater . Natt til 24.novemberble det gjort et innbrudd og forsøk på tyveri i kontorene til Nordre Bergen Amts skipskontorpå Bryggen i Bergen. Om morgenen fant politiet en kule på åstedet som passet våpenet tilElias. To jernskap var forsøkt sprengt opp med krutt. Ut på ettermiddagen ble Elias arrestertunder dramatiske omstendigheter på åpen gate. Og lagt i jern. Elias var blitt angitt av to jenterfra Stavanger som tidligere i uken hadde gjort seg nytte av hans penger og oppmerksomhetLitt dårlig gjort av de to jentene det !.Elias ble satt i varetekt mens politiet etterforsket de mange innbrudd og tyverier som haddefunnet sted i det siste. Han ble til slutt siktet for innbrudd og grovt tyveri fra skipskontoret iBergen.Under streng bevoktning av politibetjent Andenes ble Elias transportert til Skien kretsfengselog satt inn den 22 . februar 1909.To rømninger.Den 6.mars samme år telegraferte politiet i Skien at Elias hadde tilstått innbruddet iskipskontoret., men avviste alle andre siktelser. Blant annet et pengetyveri i Solheimsviken.To dager etter tilståelsen rømte Elias fra arresten i Skien, etter at han sammen medmedfangen Otto August Fjeld, overmannet vokteren og stjal nøklene.. Det er usikkert hvorhan la veien etter rømmingen, men noe senere ble han arrestert i Sverige.Den 8.oktober ble han transportert til Norge og satt i varetekt fram til rettsmøtet, som fant stedi Bratsberg lagmannsrett.Her ble Elias som sak nr. 100 dømt til fengsel i 3 år og 6 måneder. Han måtte også dekkesaksomkostningen på 50 kroner.

Dommen ble sonet fra 10.desember 1909 til 10. juni 1913.Ved løslatelsen var Elias bare 25 år og hadde da sittet inne i 6 årDenne visen ble laget mens Elias sonte i Skien.Bak fengselets murer i Skien der sat, i mørket to mennesker skjult,De elskede solen og sangen saa glad, men nu var alt taust og sjutt.Men tanken den borer seg taus gjennom veggen, til gresset langs elvenOg birken og heggen, og derfor Herr Tønnesen tænkte som saa ,I morgen i solrenning vil jeg skal gaa!Noen måneder gikk, Elias holdt seg i Stabek hos sin søster.En dag tok han toget, og i Skoger et lite sted utenfor Drammen, oppsøkte han natt til 5.oktober Gullskogen jernbanestasjon.”Uten Tillatelse” verken fra stasjonsmester eller postmester stjal Elias frimerker , penger ognoen pengebrev samt et verdidokument for til sammen 1,186 kroner og 30 øre.Han stjal ogsåtre pengebrev som inneholdt 62 kroner, 20,35 kroner og en femtilapp.Fra N.S. B fikk han med seg 224 kroner og 39 øre fra en kasse, og fra en annen kasse 108kroner og 57 øre. En sparegris nasket han også med seg med noen småpenger i., 4spareobligasjoner og en bankbok med 30 kroner på tilhørende stasjonsmester HaraldsenElias brukte dirk og falske nøkler til å ta seg inn, og for andre gang brukte han fenghetter ogkrutt for å åpne et pengeskap. Han ble fakket dagen etter innbruddet og satt i arrest til 22.desember.Elias Tønnesens flugt ! Denne sangen ble laget etter flukten fra Møllergaten.Trip trapElias slaput av fængslet,hvor han hængsletsat i bur,mens paa lurstod en vagtmandog gav agt hanpaa Elias,men den fliaskom i tanker,at han plankerkunde sagefor at lagesig en utgang,aa, den utang !som kan læggegjennem væggevei og gateog forlate

hele husetganske uset,det vil sige,det var ligefrem paa nippet- lidt befippetati dørendirektørenTrip Thrap selvfik sagt farvel.Sk.Desember 1913- Elias sine meritter . Stavanger Aftenblad fulgte hans bevegelse med storinteresse. Elias var en populær folkehelt.Stavanger Aftenblad den 3. desember. Avisen hadde stort oppslag om Elias som hadde rømtfra Møllergaten 19 i Oslo.Han hadde rømt seg ut av cellen og kommet seg over muren til Grubbegaten og stukket av.Som vi vet ble han for en tid siden av forsiktighets hensyn over ført fra fengselet i Drammentil Oslo.Fengselsdirektør Trap har gjort alt han kunne med de midlene hadde tilgjengelige,for at hans gjest ikke skulle få lyst til å rømme. Han gav ham et rom i andre etasje ut motgårdsrommet mellom fengselsbygningen og politikammerset, med et nokså sterkt elektrisklys. Han gav orde at lyset skulle brenne i cellen hele natten , og vakten skulle kikke jevnlig tilfangen gjennom det lille hullet som hver celledør hadde i mannshøyde.Alle ting var tatt i fra Elias, unntatt skjorta og den brune og sortstripete dressen som hanhadde på seg da lensmann Strand grep han. Kniv, skje og gaffel ble fjernet fra cellen hverkveld. Det eneste han hadde som kunne minne om verktøy var en kam av messing, dennekammen var vanlig fangeutstyr.Direktør Trap var sikker på at han ville få beholde fangen ut de månedene som var igjen.Elias har fått opp gulvplankene i det ene hjørnet av cellen, men hvordan han har fått det til eren gåte !Elias har lirket i muren inntil hullet var stort nok til å krype gjennom . Sannsynligvis har hansenket seg ned på noen presenninger som ligger i gårdsrommet like utenfor vinduet , ogsåstukket av !Elias har tidligere klart å rømme fra botsfengselet hele 5 ganger !Men ingen hadde tidligere klart å rømme fra Møllergaten 19. Folk flest lo av det klossetepolitiet og jublet for den pene og elegante mestertyven Elias.Folk i byen gikk og nynnet på en vise dagen etter rømningen, i et av versene stod følgende:”Og politiet lier, Beichmann biler rundt i byen og leter etter spor.Men Elias hviler ut og smiler for hans syns komedien er stor” !Aftenbladet den 4. desember 1913 meddeler om hvordan Elias brøt ut fra cellen.Elias brukte en liten skrue som hans håndkle hang på. Det må ha vært en tålmodighetsarbeid åbane seg vei gjennom to tommer tykke planker. Men han lykkes , og veien til friheten harverken vært lang eller vanskelig for en fyr som Tønnesen.I cellen brukte han en hengekøye i stedet for seng, og gjennom hullet i døren hadde vaktenutsikt til hengekøyen. . Elias hadde lagt løse gjenstander i cellen under ullteppet og formet

som en menneskelig skikkelse. Dermed kunne han arbeide i fred med gulvplankene som lålike under døren.Av sengtøyet sitt laget han et tau som han brukte til må fire seg selv ned på gårdsplassen ,høyden ned var 6 meter !Fra fengselsgården gikk han inn døren som ledet til vaktens leilighet, uten å gå inn ileiligheten, men gikk rett ut på gaten. Lettere kunne det knapt gjøres !Han oppsøkte en jernbanestasjon, Skjeberg stasjon mellom Sarpsborg og Halden. Her stjalhan en koffert med klær. I kofferten lå en brun dress uten vest, noen strømper, et par støvlerog noen barbersaker, en finskjorte og en sølvskje.Direktør Segelcke -Trap sa i et intervju med avisen ”Tidens Tegn ”at han ikke visste hva Eliashadde brukt som verktøy for å komme seg ut. ”Et primitivt redskap må det ha vært, fordiplankene er gjennomboret omtrent sånn som rotter har gravt hull.””Men dette arbeidet må da ha tatt lang tid og celleinspeksjonen burde jo ha oppdaget dette,kommenterte intervjueren fra avisen- ja det burde de ha gjort kommenterte Trap.” Det kan jotenkes at arbeidet foregikk etter at inspeksjonen var over for dagen.Siste inspeksjon denkvelden var ved 21.30 tiden, jeg var selv innom og snakket med Tønnesen. Han var taus oginnesluttet som vanlig. Det kom aldri et unødvendig ord ut fra den munnen,” kommenterteTrap.Aftenbladet fredag 5. desember .Elias Tønnesen ble i går sett på forskjellige stedet i hovedstaden. Politiet tror mest påmeldingen fra Ringerike, om at Tønnesen er observert på veien til Drammen.Verktøyet han har brukt viser seg å være en 4 toms spiker som håndkleet hans hang på icellen.Det er ufattelig at han har greid bragden å bryte seg ut av fengselet med hjelp av en spiker.Aftenbladet mandag 8. desember.Belønning på 200 kroner for å fakke ham.Politiet får stadig meldinger om at han skal være sett i Oslo området, men allehendvendelsene viser seg alltid å være feil.En liten historie fra Aftenposten 8. desember.En kjøpmann sa forleden dag høylytt i sin butikk at han aldri ville angi Elias Tønnesen, hanville heller gi Elias de 200 kronene som var i belønning for informasjon om Elias.En ung gutt som tilfeldig lignet på Elias overhørte kjøpmannens uttalelser. Guttungen snekseg opp baktrappen til kjøpmannens leilighet og bankte på døra samme kveld. Kjøpmannenåpnet døren og etter noen øyeblikk sa han”nei er det ikke , hysj hysj , ta det med ro hvisketgutten”” Det er virkelig mig Elias Tønnesen ! Vær saa snill at forære mig de 200 kroner, detgjelder 5- 6 aars slaveri for min del”.Gutten fikk de 200 kronene av kjøpmannen og fant det fornuftig å forsvinne i all stillhet ogfortest mulig.!Aftenbladet tirsdag 9. desember. Er han i Oslo ?De fleste antar at Elias oppholder seg i Oslokanten hos en av sine mange venner. Denneteorien styrkes fordi man har ikke fått noen rapport om tyveri ute på landsbygden. Det finnesikke noe spor etter ham utenfor byen.Politiet har lett etter ham i byen og spesielt på Vaterland, hvor enkelte påstår å ha sett ham.I dag ble det satt i gang et forhør i anledning flukten. Byråsjef i fengselsvesenet Risten vartilstede.

De saker som ble funnet i cellen til Elias ble vist fram i retten, plankene som han hadde bruttopp og skruen som ble brukt som verktøy.Fengselsdirektøren var den første som ble avhørt. Han fortalte om hvordan cellen som Eliasble satt inn i var utstyrt. Vaktholdet rundt Elias nevnte han også og hvilke ordre han hadde gittstaben sin og sin egen inspeksjon hos Elias .Resten skulle avhøres etter tur.Aftenbladet torsdag 11. desember.Avisen skrev om Elias som skulle ha vært observert av en bonde på Gjerstad i Nedenes, inærheten av Arendal. Tønnesen hadde spurt bonden om den raskeste vei vestover, bondenviste ham presteveien over Vegårdshei.Bonden var sikker på at det var Tønnesen han hadde snakket med, om kvelden så han etbilde av ham i avisen.Aftenbladet lørdag 13 . desember.Aftenbladet hadde en liten sak om Elias , flukten pågikk ende i forhørsretten. Flere betjentervar nå avhørt.Aftenbladet mandag 15. desember- Elias syner på Jæren ?En eldre dame som tok toget fra Eigersund til Sandnes dagen før ringte til politiet og påstod athun hadde hatt Elias som reisefølge. Denne karen var litt mistenkelig syntes hun, i det han vedhver stasjon gikk av og forsvant bak toget. Rett før toget satte seg i bevegelse hoppet han påtoget igjen. Han hadde ny frakk på seg og en grønn hatt trukket ned i øynene. Han gikk av påSandnes stasjon. Hun mente å kjenne ham igjen på avisbilder.Politiet i Sandnes har liten tro på at han som er så kjent her i distriktet våger å komme her ..Aftenbladet tirsdag 16.desember. Lensmannen i Kristiansand lot Elias passere syklende.Lensmannen i Oddernes fikk telefon tidlig om morgenen dagen før, beskjeden lød på at enperson som muligens var Elias Tønnesen befant seg på vei til Kristiansand.Lensmannen fikk raskt tak i to betjenter og en bil. De satte seg i bilen og reiste mot byen,langs veien kjørte de forbi en mann på sykkel. De stanset på et lite sted som hette Strag.Her banket de på døra til huset hvor stasjonsmesteren bodde. Døra ble åpnet av en kvinneligansatt, og i det samme hun kikket ut sa hun at sykkelen hennes var stjålet.Sykkelsporene viste retning av byen. Damen kunne fortelle at det var begått innbrudd påNedland stasjon den samme ettermiddag. Lensmannen og de to betjentene reiste så videre.Underveis mot byen traff de en ung gutt som hadde noe å fortelle, de hadde nemlig hatt besøkav en mistenkelig kar. Denne mistenkelige hadde utgitt seg for en reisende og spurte etterlosji. Gutten hadde fattet mistanke om at det muligens kunne være Elias, og han hadde fortaltdette til sine foreldre. Han ville at faren skulle ringe politiet, men faren trodde ikke påmistanken om noen Elias. Senere gikk gutten på besøk til sin kamerat , også han hadde hattbesøk av noe mistenkelig. Han hadde for øvrig en avis med bilde av Elias, så nå var det ingentvil.På stedet Ugland stasjon prøvde Elias å åpne en dør uten å lykkes, åpnet så et vindu og stjalnoen togbilletter.Lensmannen fulgte sykkelsporene i nysnøen fram til nysnøen stoppet. Lensmannen varoverbevist om at det var selveste Elias Tønnesen han var etter. Han hadde et bilde med avElias som guttene fikk se, de bekreftet at det var Elias som hadde vært på besøk.Den natten foretok politiet en husundersøkelse hos foreldrene til Elias, familien bor utenforKristiansand.

Aftenbladet mandag 29. desember.Landstrykeren med de gule hanskene og de finecigaretter var mistenkelig.Natt til 2. juledag raste det en fryktelig snøstorm i grensetraktene. Kaldt og uhyggelig var detå være ute.På Mon stasjon, den første stasjon på toglinjen mellom Oslo og Gøteborg, kom det en manninn på venteværelset for 3 .klasse midt på natten. Klokken 7 om morgenen da nattevakten bleavløst, la dagvakten merke til at en person hadde søkt ly mot uværet inne på venteværelset.Han la ikke så mye vekt på denne karen som satt der, fordi han mente at han skulle tamorgentoget til Norge. Men da toget til Norge gikk uten mannen syntes han det varmistenkelig. Fremmedkaren hadde trukket seg sammen i det mørkeste hjørnet.av venteværelset. De ansatte på stasjonen tenkte at vedkommende var en landstryker somhadde søkt ly mot uværet. Klærne hans tydet på det, ,men en ting felte Elias, de feite sigarenesom han røkte tett i tett. Landstrykeren hadde også fine gule hansker.Aftenbladet tirsdag 30. desember.Elias Tønnesen har fortalt lensmannen i Ed at det var hans hensikt å reise over til Australia.Der ville Elias prøve å få utvikle en oppfinnelse han hadde i hodet sitt. ” Det var dumt at jegble tatt akklurat nå, hadde jeg klart meg denne gang så hadde jeg tenkt å kutte ut forbindelsenmen mine gamle kamerater og begynne et nytt liv. Men nu blir jo dog holdt inde nogen tid”Det er forresten ikke sikkert hvor længe , hvis de ikke stænger mig inde i et staalbur”Elias tilbød lensmannen å vise ham hvordan håndjern sprenges. Et par amerikanske håndjernble satt på ham. Han stappet en tråd ved hjelp av en fyrstikke inn i låsen , gjorde så et rykk oglåsen spratt opp.Nå sitter Elias i Vennersborg fengsel og venter på en utleverelse” ad diplomati vei”Dommen i Buskerud lagmannsrett 17. mars 1914.Thi kjennes for Ret-Elias Tønnesen idømmes for forbrytesle mot straffelovens § 261,jfr § 263,sammenholdt med§62 fengsel i 5 –fem år hvori fragår 30 hele dager for utholdt varetektsfengsel. Derforbestemmes at domfeldte kan beholdes i fengsel så lenge det finnes fornødent, dog ikke lengerutover den fastsatte straffetid end det tredobbelte av denne.I erstatning betaler tiltalte til Norges Statsbaner 97 kroner- nitiisyv kroner og 2 øre. TilPostvesenet 369 kroner trehundresekstini-og åtti øre. Og til statskassen for saksomkostningerved lagmannsrett 20 kroner- tyve kroner.Elias ble innsatt i Akershus landsfengsel den 3. april 1914 som fange nr 2. Samme dag ble hanlegeundersøkt , i journalen stod det følgende : Han er ikke drikkfeldig, hans sundhetstilstander både legemlig og mental god, og han er arbeidsdyktig. Kroppsvekt 72 kg, høyde 1,76. Hanhar blå øyne og brunt hår, rett nese og liten munn. Han har middels legemsbygning og haraldri vært syk. Ingen i hans familie har vært straffet bortsett fra hans bror Ole.Elias helsetilstand syntes å være meget god.Samme dag hadde Elias en lang tekkelig samtale med en fengselsbetjent, bror Ole var ogsåinnom for en prat.Elias ble plassert på lokale nr 27, dagen etter kom han på malerverkstedet, soningen var igang.Resten av soningen .Den 10.april meldes det om” alt vel”. Den 23. april bad fangen om å få enecelle.

Dager og uker gikk . Elias hadde besøk av en bibelkvinne fra Gloppen, en lege hadde ogsåsett til ham. Tannlegen hadde han også vært hos.Den 20.oktober bad han på ny om å få enecelle, men endte i stedet opp i en annen brakke.Det led ut på året 1915 og 3. april tok Elias fatt på det andre soningsåret.Elias lånte en rekke bøker om matematikk, fysikk og kjemi. Han hadde laget en stor eske sommedfangene kalte en” evighetsmaskin”. I desember bad han nok en gang om å få enecelle,uten noe positivt svar.Trist ” står det i protokollen, Elias fant seg slett ikke til rette .Den 3. april hadde Elias sont to år av straffen. Han ventet fremdeles på å få komme vekk frabrakken uten å få gehør. I november fikk han egen celle, men ble svært mismodig der. Etternoen dager var han tilbake på ”lokalet” som det kaltes.I desember ble han operert for en svulst i høyre ørekrok, operasjonen var vellykket.Hans søster Theoline kom på besøk i februar 1917, hun fortalte at hun skulle gifte seg.Den 3. april tok han fatt på sitt 4. straffeår og håpet på å kunne bli satt fri etter 2/3 av straffenvar sonet. Det var heller ikke noen antegnelser i protokollen som skulle tilsi det motsatte, hansoppførsel var uklanderlig.Skuffelsen.Den 3.august kunne Elias hadde sluppet ut på prøve. Han hadde gitt uttrykk for at han ønsketå få seg teknisk utdannelse, helst med teknisk bakgrunn. Til sjøs ville han ikke reise.Elias hadde planene for fremtiden klare men noen løslatelse på prøve ble det ikke noe av.Elias fikk egen celle ved slutten av året. Oppførte seg eksemplarisk uten en eneste negativpåtegning. Ved begynnelsen av siste soningsår står det følgende i loggboken”1918 den 26/6 .Ingen vesentlig forandring, meget loyal fange. Måtte det gå godt”Elias syntes å være godt utrustet både fysisk og psykisk.Elias sine forventninger steg da tiden for løslatelse nærmet seg. Han hadde et håp, et stort ogviktig håp for ham. Nervepresset tiltok etter hvert som samtalene med inspektør og direktørøkte på, Elias fortalte om sine planer for framtiden, og broren i Haugesund som stod ham nær.Det må derfor ha vært et fryktelig slag for ham da Justisdepartementet( sannsynligvis etter rådfra fengselsstyret) bestemte at Elias ikke skulle settes på prøve foreløpig.Elias var lamslått, håpet brast, fremtiden forsvant ut i det blå. Dette resulterte i en annerledesoppførsel framover, Elias sluttet å spise, sluttet å snakke.Han fikk urolige netter med synging av salmer som vekslet med høye skrik og skrål.Ledelsen måtte tvangsfore ham, han brydde seg ikke om han fikk mat i seg eller ei.Det var ham totalt likegyldig om han fikk mat i seg eller ei, derfor gjorde han ingen motstandmot tvangsforingen.Elias følte at urettferdigheten ville kvele ham.Sinnsyk.På Akershus skjønte man etter hvert at de hadde fått et problem, et stort problemmed folkehelten Elias.Den 23. april opplyste dr. Winge at nervelege Scharffenberg hadde sagt seg villig til å ta enpsykiatrisk undersøkelse av folkehelten Elias. Men det var for seint. Den innvendige skadensom Elias hadde fått i løpet av fengselsoppholdet, lot seg ikke reparere. Alle Elias sinefortvilte rop over lang tid hadde ikke blitt oppfattet , verken av psykriatiker ellerfengselsmyndighet.Etter at Elias hadde sendt en spyttklyse rett i ansiktet på dr. Scharffenberg, hersket det ingentvil lenger, Elias fikk diagnosen sinnsyk.Den 17. september 1919 kom diagnosen offentlig, Elias Tønnesen maa ansees at væresindsyk.

De siste årene.Justisdepartementet bestemte den 1. november at Elias Tønnesen fange nr. 2 skulle overførestil Kriminalasylet i Trondheim. Dette stedet ble senere hetende Reitgjerdet.Elias opphold på Reitgjerde er fremdeles taushetsbelagt.På Dale.Elias ble overført til Dale asyl 1 .oktober 1925. Her hadde han et lite rom for seg selv ikjelleren. Rommet var konstant svært uryddig, det var skittent og det luktet innestengt.Elias hadde gode stunder der i dette fæle rommet, han reparerte klokker og annet som varnødvendig. Det var nok arbeid.I rommet hadde han en brisk, den sov han på til uregelmessige tider. Han kunne legge seg påmorgensiden og sove til langt på dag.Om nettene satt han mye nede på bakeriet på Dale, bakerene jobbet om natten og her var detvarmt og godt å være for Elias. Her pleide han å sitte på en stol å fortelle om sine meritter,han fikk mange gode venner blant bakerene.Nettene brukte han til jaktturer eller bare turer ut i naturen. Elias var naturelsker.Flink med hendene var han også - og han skar ut dyrefigurer i treHans opphold der er også taushetsbelagt.Elias Tønnesen , mestertyven , damesjarmøren, og gutten med den store fingerferdighetenendte sine dager på Dale 31.mai 1950, 62 år gammelDødsårsåk var lungekreft, Elias var en storrøyker.Han ligger begravet på kirkegården i Sandnes.På gravsteinen står : Elias TønnesenFødt 23/1 1888Død 31/5 1950Skrevet av Mari Anne Næsheim Hall.