hovedplan vann og avløp 2011 – 2020 - Søndre Land kommune

4.11. Randsfjorden med Dokka/EtnaRandsfjorden er med sitt areal på 136 km 2 den fjerde største innsjøen i Norge. Lengden er 77km og største bredde 4,5 km. Største dybde er 121 m. Nedbørfeltet er på 3.665 km 2 ogstrekker seg fra uberørte fjellvidder i Valdres til intensive jordbruksområder på Hadeland.Randsfjorden er i forbindelse med grovkarakteriseringen i forbindelse med EUs vanndirektivtypifisert som "kalkrik, klar".Utløpet av Dokka/Etna i Randsfjorden (Dokkadeltaet) ligger dels i Søndre, dels i Nordre Landkommune. Deltaet er lite berørt av inngrep og er et av de store innlandsdeltaene på østlandetmed sine 5.111 dekar. De viktigste delene av deltaet er vernet gjennom Dokkadeltaetnaturreservat. Det er også utpekt som et internasjonalt viktig våtmarksområde (Ramsarområde).Vannkvaliteten i Randsfjorden har vært overvåket årlig i perioden 1988-2005. NIVA har ståttfor overvåkingen. Siste rapport er årsrapport for 2005, lnr. 5170-2006. En har mest data forfysisk/kjemiske parametre, og klassifiseringen nedenfor er basert på disse.Vannkvaliteten var meget god både i Flubergfjorden og utenfor Grymyr i 2005. Den nyeklassifiseringsveilederen har satt opp krav til blant annet total fosfor, total nitrogen, klorofylla(som er et mål på algemengde) og siktedyp. Randsfjorden (Flubergfjorden) hartilstandsklasse I (meget god) for alle disse parametrene. Verdiene ligger stort sett på det somer angitt som referansenivå (naturtilstand). Algesamfunnet var dominert av grupper og artersom er karakteristiske for næringsfattige innsjøer. Konsentrasjonene av tarmbakterier tilsvarertilstandsklasse I (meget god) i henhold til KLIFs gamle system. Konsentrasjonen av partiklertilsvarer tilstandsklasse I (meget god) utenfor Grymyr og klasse II (god) i Flubergfjorden,etter gammelt system.I Flubergfjorden har det skjedd en bedring i vannkvaliteten sammenlignet med på 1990-tallet.Både pH og alkalitet har økt. Partikkelmengden har gått noe ned. Enkelte år på 1990-tallet bledet observert økte algemengder og oppblomstringer spesielt av gullalgen Uroglenaamericana, samt til tider høye konsentrasjoner av tarmbakterier. Fram mot år 2005 har detvært lavere konsentrasjoner av fosfor, lavere algemengder og mindre tarmbakterier samtstørre siktedyp. Situasjonen på 1990-tallet med økende algemengder viser at denne delen avRandsfjorden kan være sårbar for økte tilførsler av næringssalter og spillvann.Diagram 1 viser utviklingen over tid for fosforkonsentrasjon i Flubergfjorden.Søndre Land kommune. Hovedplanvann og avløp 2011 – 2020 27