hovedplan vann og avløp 2011 – 2020 - Søndre Land kommune

Utkast 26.10.10Søndre Land kommuneHOVEDPLAN VANN OG AVLØP 2011 – 2020SIV.ING. STEINAR SKOGLUND AS.VAR-teknikk.

INNHOLDSFORTEGNELSE1. SAMMENDRAG ............................................................................................................... 52. INNLEDNING ................................................................................................................. 123. RAMMEBETINGELSER. ............................................................................................... 133.1. Statlige rammebetingelser. ....................................................................................... 133.1.1. EU-direktiver .................................................................................................... 133.1.2. Lover og sentrale forskrifter som gjelder både vann og avløp. ........................ 133.1.3. Lover og sentrale forskrifter som gjelder bare vannforsyning ......................... 133.1.4. Lover og sentrale forskrifter som gjelder bare avløp ....................................... 143.1.5. Godkjenning av vannforsyning ........................................................................ 143.1.6. Utslippstillatelse for avløp ............................................................................... 143.1.7. Vernede områder .............................................................................................. 143.2. Kommunale rammebetingelser. ............................................................................... 153.2.1. Gjeldende kommunale forskrifter, reglementer og retningslinjer: ................... 153.2.2. Kommuneplanens arealdel ............................................................................... 153.2.3. Krav om tilkopling til kommunalt vann- og avløpsanlegg. ............................. 153.2.4. Forurensningsmyndighet for mindre avløpsanlegg med egne utslipp ............. 153.2.5. Industri med påslipp til kommunalt nett .......................................................... 163.2.6. Landbruk .......................................................................................................... 163.2.7. Akutt forurensning ........................................................................................... 163.2.8. Nedgravde oljetanker ....................................................................................... 164. VANN OG VASSDRAG. ................................................................................................ 184.1. Innledning. ................................................................................................................ 184.2. System for klassifisering av vannkvalitet. ................................................................ 184.3. Brukerinteresser ....................................................................................................... 194.4. Bidragsytere til forurensning. ................................................................................... 194.4.1. Tilførsler til vann og vassdrag, 1997. ............................................................... 194.4.2. Tilførsler til vann og vassdrag, 2007-08 .......................................................... 204.5. Fallselva / Trevatna med tilløpsbekker. ................................................................... 214.6. Minnelva/Lauselva ................................................................................................... 234.7. Landåselva / Landåsvatnet med tilløpsbekker ......................................................... 244.8. Lomsdalsvassdraget ................................................................................................. 254.9. Nordråkselva ............................................................................................................ 264.10. Mindre tilløpselver og -bekker til Randsfjorden .................................................. 264.11. Randsfjorden med Dokka/Etna ............................................................................ 274.11.1. Tilstand .......................................................... Feil! Bokmerke er ikke definert.5. BESKRIVELSE AV VANNFORSYNINGSANLEGGENE........................................... 295.1. Vannforsyningsområder ........................................................................................... 295.2. Beskrivelse av det enkelte vannverk ........................................................................ 295.2.1. Hov vannverk ................................................................................................... 295.2.2. Trevatn vannverk .............................................................................................. 305.2.3. Grimebakken vannverk .................................................................................... 305.2.4. Ånes vannverk .................................................................................................. 315.2.5. Landås skole vannverk ..................................................................................... 315.2.6. Vestsida skole vannverk ................................................................................... 315.2.7. Lia vannverk ..................................................................................................... 325.3. Vannforbruk ............................................................................................................. 32Søndre Land kommune. Hovedplanvann og avløp 2011 – 2020 2

5.4. Ledningsanleggene ................................................................................................... 335.5. Høydebassenger ....................................................................................................... 345.6. Brannvannsforsyning ............................................................................................... 345.7. Internkontroll ............................................................................................................ 345.8. Reserve- / krisevannforsyning. ................................................................................. 355.8.1. Reservevannforsyning. ..................................................................................... 355.8.2. Krisevannforsyning .......................................................................................... 355.9. Private stikkledninger og husinstallasjoner. ............................................................. 355.10. Privat vannforsyning ............................................................................................ 356. BESKRIVELSE AV AVLØPSANLEGGENE ................................................................ 366.1. Rensedistrikter. ......................................................................................................... 366.2. Beskrivelse av det enkelte rensedistrikt ................................................................... 366.2.1. Hov rensedistrikt .............................................................................................. 366.2.2. Trevatn rensedistrikt ......................................................................................... 366.2.3. Odnes rensedistrikt ........................................................................................... 376.2.4. Fluberg rensedistrikt ......................................................................................... 376.2.5. Grimebakken rensedistrikt ............................................................................... 376.2.6. Landåsbygda rensedistrikt ................................................................................ 376.2.7. Sollia rensedistrikt ............................................................................................ 386.3. Ledningsanleggene ................................................................................................... 386.4. Pumpestasjoner. ........................................................................................................ 396.5. Overløp. .................................................................................................................... 416.6. Slambehandling ........................................................................................................ 416.7. Internkontroll ............................................................................................................ 416.8. Private stikkledninger. .............................................................................................. 416.9. Private avløpsanlegg med egne utslipp. ................................................................... 417. BEMANNINGSBEHOV ................................................................................................. 438. MÅLSETTINGER ........................................................................................................... 448.1. Vannmiljømål ........................................................................................................... 448.1.1. Hovedmål ......................................................................................................... 448.1.2. Delmål .............................................................................................................. 448.2. Mål for vannforsyningsanleggene ............................................................................ 458.2.1. Hovedmål. ........................................................................................................ 458.2.2. Delmål. ............................................................................................................. 458.3. Mål for avløp ............................................................................................................ 468.3.1. Hovedmål. ........................................................................................................ 468.3.2. Delmål. ............................................................................................................. 468.4. Felles mål for vann- og avløp ................................................................................... 479. TILTAKSANALYSE ....................................................................................................... 499.1. Tiltaksanalyse for vannforsyningsanleggene ........................................................... 499.1.1. Tiltak for å sikre vannkvalitet .......................................................................... 499.1.2. Tiltak for å opprettholde tilstrekkelig vannmengde og trykk. .......................... 509.1.3. Tiltak for å hindre forfall i ledningsnettet ........................................................ 509.1.4. Tiltak for å redusere lekkasjer. ......................................................................... 519.1.5. Tiltak vedrørende leveringssikkerhet og beredskap. ........................................ 519.1.6. Koordinering med andre anleggstiltak. ............................................................ 529.2. Tiltaksanalyse for avløpsanleggene ......................................................................... 539.2.1. Tiltak for å oppnå vannmiljømål. ..................................................................... 539.2.2. Tiltak som vil være nødvendige på grunn av videre utbygging ....................... 549.2.3. Tiltak for å hindre forfall i ledningsnettet ........................................................ 54Søndre Land kommune. Hovedplanvann og avløp 2011 – 2020 3

ForurensningstilførslerVann og vassdrag tilføres flere typer forurensninger, og disse kommer fra flere kilder. Blantannet tilføres det næringssalter fra boligkloakk og landbruk, organisk stoff og tarmbakterierfra boligkloakk, partikler fra landbruk, veger og plasser og miljøgifter fra industriutslipp,avfallsdeponier og som atmosfærisk nedfall.Vi har beregnet at det totalt tilføres ca. 850 kg fosfor til kommunens vann og vassdrag fraavløpsanlegg. Av dette kommer ca. 200 kg fra kommunale og ca. 650 kg fra private anlegg.VannkvalitetI henhold til EUs vanndirektiv skal alle vann og vassdrag som ikke er regulerte ha godøkologisk vannkvalitet. For Søndre Lands vedkommende er fristen for dette satt til 2021.Kravet gjelder i utgangspunktet ikke for Fallselva, som er regulert. Ut fra det vi vet omvannkvaliteten i kommunens vannforekomster, oppfylles kravet de fleste steder. De vann ogvassdrag som har dårligst vannkvalitet er: Flubergfjorden, Landåsvatnet, Landåselva og dennedre delen av Fallselva. Her er viktigst å redusere forurensningstilførslene.VannforsyningsanleggeneEn har følgende tilknytningsforhold for vannforsyning fra boliger i Søndre Land:Tilknyttet kommunalt ledningsnett: 3.040 pe. (53%)Privat vannforsyning 2.750 pe. (47%)Totalt:5.790 pe.I tillegg er det ca. 100 næringsabonnenter til kommunal vannforsyning. Det er bare offentligeinstitusjoner og annen offentlig virksomhet som er store vannabonnenter i kommunen.Kommunen har 7 kommunale vannverk. En har følgende tilknytning til disse:Vannverk: Antall innbyggere tilknyttet:Hov 2.200Trevatn235, pluss140 i Vestre TotenGrimebakken 230Ånes 340Landås skole 5Vestsida skole 15Lia 15SUM3.040, pluss 140 i V. TotenI 2009 ble det produsert 550.000 m 3 vann, hvorav 11.000 m 3 til Vestre Toten. Vi har beregnetat ca. 44% av dette er forbruk hos abonnentene og ca. 56% er lekkasjer og annet tap.Kommunens vannledningsnett er på ca. 53 km. Gjenanskaffelsesverdien er på ca. 105 mill. kr,basert på en gjennomsnittlig pris på 2.000 kr/m ledning.Ledningsnettet er ikke dimensjonert for brannvannsforsyning. Beregning avslukkevannskapasitet for Hov vannverk viser at brannvannsdekningen er dårlig i nordre del avHov, i Fall og videre sørover, samt i enkelte høyereliggende områder. Hov sentrum harstedvis bra kapasitet. Det blir mange steder lett undertrykk på ledningsnettet vedSøndre Land kommune. Hovedplanvann og avløp 2011 – 2020 6

annvannstapping. En må derfor basere seg på en kombinasjon av brannvann vialedningsnettet og tilkjørt vann på tankbil.AvløpsanleggeneEn har følgende tilknytningsforhold for avløp fra boliger i Søndre Land:Tilknyttet kommunalt ledningsnett: 3.300 pe. (57%)Private avløpsanlegg 2.490 pe. (43%)Totalt:5.790 pe.I tillegg er det ca. 90 næringsabonnenter til kommunalt avløp.Kommunen har 7 kommunale rensedistrikter med hvert sitt renseanlegg. En har følgende ca.tilknytning til disse:Rensedistrikt: Antall innbyggere tilknyttet:Hov 2.250Trevatn 200Odnes 350Fluberg 200Grimebakken 210Landåsbygda 60Sollia 30SUM 3.300Kommunens avløpsledningsnett er på ca. 58 km. Gjenanskaffelsesverdien er på ca. 116 mill.kr, basert på en gjennomsnittlig pris på 2.000 kr/m ledning. I tillegg kommer verdien avrenseanlegg og pumpestasjoner.Det kommunale avløpsnettet er av vekslende kvalitet. Alle ledninger som er eldre enn fra ca.1970 er utette og har ut- eller innlekkingsproblemer. Det registreres stor innlekking inedbørsperioder. Dette skyldes primært utette betongledninger og innlekking i kummer.Målsettinger.Det er satt mål både for vannmiljø, vannforsyning og avløp. Følgende målsettinger er satt:Mål for vannmiljø:HovedmålI henhold til Vannforvaltningsforskriften og EUs vannrammedirektiv skal allevannforekomster minst ha god økologisk og kjemisk tilstand innen utgangen av år 2020.Mål for fosfor- Alle elver og bekker i kommunen skal ha et totalt fosforinnhold som ikke overstiger 20μg/l- Randsfjorden skal ha et totalt fosforinnhold som ikke overstiger 14 μg/l- Trevatna og Landåsvatnet skal ha et totalt fosforinnhold som ikke overstiger 13 μg/lMål for bakterierAlle vann, elver og bekker skal ha god badevannskvalitet, det vil si bakterieinnhold mindreeller lik 100 TKB/100 ml (målt som 90-persentil).Søndre Land kommune. Hovedplanvann og avløp 2011 – 2020 7

Mål for vannforsyning:HovedmålAlle innbyggere og alle bedrifter, institusjoner og lignende i kommunen, som har kommunalvannforsyning, skal ha sikker tilgang til nok vann med en kvalitet som tilfredsstillerdrikkevannsforskriftens krav.Delmål- Mål for vannkvalitet: Søndre Land kommune skal levere vann med god vannkvalitet, detvil si at drikkevannsforskriftens krav tilfredsstilles.- Mål for tilstrekkelig vannmengde: Det skal ikke forekomme rasjonering av vann, bortsettfra for hagevanning.- Mål for godkjenning: Hov, Ånes og Trevatn vannverk skal være klausulerte innen01.11.11. Grimebakken, Landås skole og Vestsida skole vannverk skal være klausulerteinnen 01.11.13.- Mål for høydebasseng: Høydebassengkapasiteten for Hov vannverk skal økes medminimum 1.000 m 3 .- Mål for trykk: Det skal i en normalsituasjon være mellom 2 og 10 bar trykk ved alleuttaksstedene fra det kommunale vannledningsnettet. Ved høyere trykk enn 6 bar måabonnent installere reduksjonsventil.- Mål for lekkasje: Lekkasjene i vannledningsnettet skal ikke utgjøre mer enn 40% avvannproduksjonen.- Mål for brannvannforsyning: Brannslukking skal baseres på en kombinasjon av bruk avbrannbil med tank og uttak fra kommunalt nett. Trykk ved brannvannstapping skal væreminst 1 bar. Prioriterte bygninger skal tilgodeses ved oppgradering avvannledningsnettet.- Mål vedrørende leveringssikkerhet og beredskap: Varsling av sårbare abonnenter skalvære gjennomført innen 2 timer og øvrige abonnenter innen 4 timer etter at avbrudd elleralvorlig svikt i vannforsyningen er oppdaget og varslet (På dagtid utenom helger,høytider etc.).Vurdering av hvilke områder som er berørt av avbrudd/svikt i vannforsyningen skal væregjennomført i løpet av 2 timer etter at hendelsen er oppdaget og varslet.Foreløpig vurdering av skadens omfang og mulig påvirkning av drikkevannet skal væregjennomført i løpet av 1 døgn etter at hendelsen er oppdaget og varslet.Planlagte avbrudd i vannforsyningen skal ikke vare lenger enn 8 timer.Ved avbrudd over 8 timer, skal kommunen tilby abonnentene å hente vann ved bestemtetappesteder.Nødvannforsyning skal etableres innen 12 timer for ordinære abonnenter og 6 timer forsårbare abonnenter etter at beslutning om å etablere nødvannforsyning er tatt. Nødvannskal ha drikkevannskvalitet. De første 3 døgn skal vannleveransen være min. 3 liter pr.person pr. døgn for deretter å øke til min. 10 liter pr. person pr. døgn inntil normalvannleveranse er gjenopprettet.Flest mulig abonnenter skal ha tosidig forsyning.- Mål for internkontroll: Den kommunale vannforsyningen skal ha et internkontrollsystemsom oppfyller kravene i internkontrollforskriften og forskrift om internkontroll for åoppfylle næringsmiddellovgivningen (IK-Mat).Mål for avløpSøndre Land kommune. Hovedplanvann og avløp 2011 – 2020 8

HovedmålAvløpsanleggene i Søndre Land skal være funksjonssikre, slik at det ved påregneligedriftsforhold ikke oppstår skadelige oversvømmelser, lokal forurensning eller andremiljøulemper. Dette gjelder både kommunale og private avløpsanlegg.Delmål- Mål for reduksjon av fremmedvannsmengder: Fremmedvannmengdene tilspillvannsnettet skal reduseres.- Mål for renseanlegg: De kommunale renseanleggene skal ha god driftsstabilitet ogoverholde alle utslippskrav.- Mål vedrørende funksjons- og driftssikkerhet: For eksisterende ledningsnett skaloversvømmelser i kjellere og andre steder hvor det medfører store ulemper ikkeforekomme ved nedbør med et gjentaksintervall på mindre enn 20 år. For dimensjoneringav nye ledninger benyttes Norsk standard (NS-EN 752) som gir større sikkerhet motoversvømmelser.Det skal tilstrebes at funksjonssvikt på kommunalt avløpsnett ikke skal være årsak tiloversvømmelser i kjellere eller andre steder hvor det medfører store ulemper.- Mål vedrørende beredskap: Kommunalt avløpsledningsnett skal ikke ha lengresammenhengende driftsstans enn 12 timer og ikke mer enn én gang pr. år på samme sted.Pumpestasjoner skal normalt ikke ha lengre sammenhengende driftsstans enn 12 timer.- Mål vedrørende lukt: Publikum skal i minst mulig grad sjeneres av lukt fra kommunaleavløpsanlegg.- Mål vedrørende påslipp av fett- og oljeholdig avløpsvann til kommunalt avløpsnett: Detskal foretas en registrering av fett- og oljeavskillere i kommunen i løpet av 2011. Detskal utarbeides lokal forskrift for fettavskillere i løpet av 2012.- Mål vedrørende nedgravde oljetanker: Det skal foretas en registrering av nedgravdeoljetanker i kommunen i løpet av 2011. Disse behandles i henhold tilforurensningsforskriftens kap 1, i løpet av 2012.- Mål for private avløpsanlegg med egne utslipp: Alle utilfredsstillende anlegg i områdermed lokale forurensningsproblemer skal oppgraderes innen 2020. På lengre sikt skal alleutilfredsstillende anlegg i hele kommunen oppgraderes.- Mål for overvann: Overvannet skal ikke være påvirket av spillvann på grunn av lekkasje,feilkopling eller annet. Større overvannsutslipp skal kontrolleres med vannprøver hvertannet år.Felles mål for vann og avløp- Mål for å hindre forfall i ledningsnettet: VA-ledningsnettet skal vedlikeholdes og fornyesslik at transportevne, styrke, tetthet og kvalitet beholdes. Kapasitetsmessige flaskehalserskal utbedres. Det tas sikte på årlig sanering, rehabilitering og forsterkning av 1,0% avledningsnettet.- Mål vedrørende private stikkledninger: Private stikkledninger skal opprustes i takt medtilknyttede kommunale VA-ledninger, i den grad disse vurderes å være for dårlige.- Mål for randsonebebyggelse: Det skal gjennomføres en helhetlig vurdering av å tilknytterandsonebebyggelse til kommunalt VA-anlegg.- Mål for kommunalt tilsyn og kontroll med nye VA-anlegg: Kommunen skal ha etopplegg for tilsyn og kontroll som sikrer god kvalitet på nye VA-anlegg. Dette gjelderbåde kommunale anlegg som utføres i regi av kommunen selv, kommunale anlegg somutføres i regi av private, private stikkledninger og mindre avløpsanlegg med egne utslipp.Søndre Land kommune. Hovedplanvann og avløp 2011 – 2020 9

- Mål for driftskontroll: Kommunen skal ha et godt fungerende driftskontrollanlegg forVA-anleggene. Det skal bidra til god oversikt over tilstand og gi varsel ved eventuelleproblemer. Anlegget skal sikre god drift og muliggjøre reduksjon av manuelt tilsyn.- Mål for ledningskartverk: Kommunen skal ha et godt fungerende ledningskartverk forvann- og avløp. Alle kommunale ledningsanlegg og installasjoner, samt privatetilkoplinger, skal være innmålt og registrert. Hendelser på ledningsnettet skal registreres.Det skal være gode rutiner for registrering av nyanlegg.HandlingsplanDet foreslås følgende handlingsplan for tiltak i perioden 2011 – 2020. Handlingsplanenmedfører utgifter både for kommunen og privatpersoner. Fordeling av investeringene pr. år ervist på etterfølgende side. Alle priser er faste med prisnivå 2011.Kommunale vannforsyningsanlegg, nyanlegg:- Investeringer på vannbehandlingsanlegg 5,0 mill (2011-20)- Ånes, nytt høydebasseng og nye ledninger (restbeløp) 1,6 mill (2011)- Utgifter ved klausulering av vannverkene 1,0 mill (2011)- Nødstrømstiltak og vanntank, jfr. beredsk.plan vann 0,4 mill (2011)- Hov/Fall. Nytt høydebasseng 8,0 mill (2012-13)- Hov/Fall. Tilførselsledning nytt høydebasseng,pluss ny overføringsledning Hov-Fall 6,5 mill (2012-14)- Fluberg høydebasseng, rehabilitering 2,0 mill (2016)Kommunale avløpsanlegg, nyanlegg:- Oppgradering Landås renseanlegg 0,8 mill (2011)- Spillvannsledning Land Sag-nytt høydebasseng-skole 0,7 mill (2011)- Hov/Fall, ny spillvannsledning 1,1 mill (2014)Kommunale vann- og avløpsanlegg, nyanlegg:- Nye tilknytninger 3,0 mill (2011-20)- Nye tilknytninger, Fallselvas nedbørfelt (5 hus) 0,5 mill (2012)- Nye tilknytninger, Landåsvatnet, Nyset (30 hus) 1,5 mill (2012)- Nye tilknytninger, Landåsvatnet, Amundstuen (9 hus) 0,7 mill (2013)- Nye tilknytninger, Landåsvatnet, Brenden (15 hus) 1,1 mill (2013)- Nye tilknytninger, Landåsvatnet, Bjørnstad (13 hus) 1,3 mill (2014)- Nye tilknytninger, Skjeskroken (97 hus) 6,4 mill (2014-16)- Nye tilknytninger, Sedal (53 hus) 3,6 mill (2017)- Nye tilknytninger, Tingvoll (43 hus) 1,1 mill (2018)Kommunale vann og avløpsanlegg, sanering av ledninger og kummer:Prioritet 1: Klinikken-Nordberg, etappe 3 2,2 mill. (2011)Prioritet 3: Smedvn. - Stabbursbakken – Nistuguvn. 2,5 mill (2012)Prioritet 4: Breskebakke – Fjordvn. 0,9 mill (2012)Prioritet 5: Sportshytta 1,2 mill (2013)Prioritet 6: Skjejordet – Sølvhaugen 2,4 mill (2013)Prioritet 7: Stenersgata 4,5 mill (2014)Prioritet 8: Holmen, nordover fra Mølla 0,9 mill (2014)Prioritet 9: Nord for Ringstad, vannledning 1,0 mill (2015)Prioritet 10: Grimebakken 3,0 mill (2015)Søndre Land kommune. Hovedplanvann og avløp 2011 – 2020 10

For perioden 2016 – 2020 settes det av 4,0 mill årlig til saneringstiltak, uten at disse erøremerket spesielle prosjekter.Økning i bemanning:Det foreslås etablert en halv fast stilling til dekning av oppgaver for kommunen somforurensningsmyndighet, primært opprydding av avløp i spredt bebyggelse: Årligdriftskostnad 0.3 mill kr. Finansieres ved saksbehandlings- og kontrollgebyr.Konsekvenser for gebyr.En har ikke full dekning av kostnadene for vann og avløp gjennom gebyrene. Noe dekkes avkommunekassa. I 2010 var dekningsgraden 83,3% for vann og 93,4% for avløp. Det erpolitisk vedtatt i kommunen at en skal ha en dekningsgrad på 90-95% for VA-gebyrene.De foreslåtte tiltakene i handlingsplanen vil medføre at de totale årlige kostnadene i perioden2010–2015 øker med ca. 11,5% for vann og ca. 10,8% for avløp, basert på en rente på 3,9%.Dette tilsvarer realøkningen i vann- og avløpsgebyrene med en dekningsgrad på 2010-nivå.For å komme opp på full kostnadsdekning må gebyrene økes ytterligere ca. 17% for vann og7% for avløp.Søndre Land kommune. Hovedplanvann og avløp 2011 – 2020 11

2. INNLEDNINGHovedplan vann og avløp 2011-2020 er en kommunedelplan. Planprogrammet ble vedtatt avformannskapet 02.09.2009.Hovedplan vann og avløp skal være kommunens politisk styrende dokument forvannforsynings- og avløpssektoren. Den skal gi grunnlaget for de overordnede politiskebeslutningene på sektoren og være til hjelp ved revisjon av kommuneplan, økonomiplan oghandlingsprogram.Planen beskriver først de statlige og kommunale rammebetingelsene som gjelder for vann- ogavløpssektoren. Deretter beskrives kommunens vann og vassdrag, samt vannforsynings- ogavløpsanleggene.Målsettinger for vannkvalitet, vannforsynings- og avløpsanleggene vurderes og fastsettes.Aktuelle tiltak for å oppnå målsettingene drøftes i en tiltaksanalyse. Til slutt er det fastsatt enhandlingsplan for hovedplanperioden.I avløpsdelen er kommunens vann og vassdrag satt i sentrum. Ved prioritering av tiltak er detlagt vekt på hvor det er utfordringer med hensyn til vannkvalitet og viktigst å ha godvannkvalitet. Planen vil være et godt grunnlag i det videre arbeidet med EUs vanndirektiv.Hovedplanen skal rulleres hvert 4. år. Handlingsplanen rulleres hvert år i forbindelse medbudsjettarbeidet.Hovedplanen har blitt utarbeidet av en arbeidsgruppe bestående av Arne Bergum(prosjektleder), Per Egge, Terje Odden og Ove Skogen. Steinar Skoglund fra Siv.ing. SteinarSkoglund AS har vært engasjert som rådgivende ingeniør for prosjektet, med BjørnarNordeidet fra ROSIM AS som underrådgiver for modellberegninger av vannledningsnettet.Søndre Land kommune. Hovedplanvann og avløp 2011 – 2020 12

3. RAMMEBETINGELSER.3.1. Statlige rammebetingelser.3.1.1. EU-direktiverNorge følger i stor grad EUs politikk på vann- og avløpsområdet. EU-direktiveneimplementeres i norsk lovverk. Det som skjer i EU på området har derfor svært stor betydningfor norsk vann- og avløpsforvaltning.De viktigste EU-direktivene på disse feltene er:- EUs drikkevannsdirektiv av 03.11.98. Dette fastsetter kravene til drikkevannets kvalitet.Det er implementert i norsk lov gjennom drikkevannsforskriften. Direktivet er for tidenunder revisjon.- EUs rådsdirektiv om rensing av avløpsvann fra byområder (avløpsdirektivet) av21.05.91.- EUs rammedirektiv for vann av 23.10.00. Dette vil være det viktigste direktivet forNorges vannforvaltning framover. Hovedprinsippet er at vannforekomstene skal ha godøkologisk og kjemisk tilstand. Denne hovedplanen vil være et viktig innspill til arbeidetmed direktivet fra Søndre Land kommunes side.I forhold til direktivet er Norge inndelt i ni vannregioner. Det aller meste av Søndre Landtilhører vannregion 2, Vestviken, som omfatter deler av Oppland, Buskerud, Vestfold ogmesteparten av Telemark. Et lite område vest for Skjelbreia og et område i nord vedRognhaugdårane / Evjemyra tilhører vannregion 1 Glomma. Her er det bare noen få hus.Vannregionene er igjen inndelt i vannområder. Størstedelen av Søndre Land tilhørervannområde "Randsfjorden". Et mindre område i vest tilhører vannområde "Valdres".Dette området består mest av skog. Området vest for Skjelbreia, som ligger i vannregion1, tilhører vannområde "Hunnselva".Vannområde "Hunnselva" er et av de prioriterte områdene som skal nå vanndirektivetsmålsettinger innen år 2015. Alle de øvrige vassdragene i kommunen skal nå direktivetsmål innen 2021.3.1.2. Lover og sentrale forskrifter som gjelder både vann og avløp.Lov om planlegging og byggesaksbehandling (Plan- og bygningsloven) (Lov av27.06.2008 nr.71).Lov om vassdrag og grunnvann (vannressursloven). (Lov av 24.11.2000 nr.82)Lov om helsetjenesten i kommunene (kommunehelsetjenesteloven). (Lov av 19.11.1982nr.66).Lov om helsemessig og sosial beredskap. (Lov av 23.06.2000 nr.56).Lov om kommunale vass- og kloakkavgifter. (Lov av 31.05.1974 nr.17)Lov om brannvern m.v. (Lov av 05.06.1987 nr.26)Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter(internkontrollforskriften). (Fastsatt av kommunaldep. 06.12.96)Forskrift om graving og avstiving av grøfter. (Fastsatt 19.11.1985)3.1.3. Lover og sentrale forskrifter som gjelder bare vannforsyningLov om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) (Lov av 19.12.2003 nr.124)Søndre Land kommune. Hovedplanvann og avløp 2011 – 2020 13

Forskrift om vannforsyning og drikkevann (drikkevannsforskriften) (Fastsatt av helsedep.04.12.2001)Forskrift om internkontroll for å oppfylle næringsmiddellovgivningen. (Fastsatt avlandbr.dep / sos. og helsedep. / fiskeridep. 15.12.1994)3.1.4. Lover og sentrale forskrifter som gjelder bare avløpLov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) (Lov av 13.03.1981nr.6).Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften). (Fastsatt avmiljøverndep. 01.06.04)Forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforvaltningsforskriften). (Fastsatt avmiljøverndep. 15.12.06)Forskrift om varsling av akutt forurensning eller fare for akutt forurensning. (Fastsatt avmiljøverndep. 09.07.92)Forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav. (Fastsatt av landbruksdep.,miljøverndep., og helsedep. 04.07.03)3.1.5. Godkjenning av vannforsyningI følge drikkevannsforskriften skal alle vannforsyningssystemer som forsyner minst 20 huseller hytter, eller minst 50 personer, godkjennes. Det samme gjelder vannforsyningsanlegg forhelseinstitusjon, skole eller barnehage. Det er det lokale mattilsynet som ergodkjenningsmyndighet.Ingen vannverk i kommunen er godkjent.3.1.6. Utslippstillatelse for avløpFylkesmannen er myndighet for større utslipp av avløpsvann, mens kommunen er myndighetfor mindre utslipp, både kommunale og private. Fylkesmannens myndighetsområde er"utslipp fra tettbebyggelse med samlet utslipp større enn 2.000 pe". For Søndre Landsvedkommende er fylkesmannen bare myndighet for Hov rensedistrikt. Her gjelderutslippstillatelse datert 19.12.2007, "Utslippstillatelse for Hov tettbebyggelse".Kommunen avgir årlig rapport til fylkesmannen via Kostra om utslippsforholdene og arbeidetpå avløpssektoren i kommunen.3.1.7. Vernede områderKommunen har 6 områder som er vernet etter naturvernloven og som omfatter vann /vassdrag. Disse er:Dokkadeltaet naturreservat, vedtatt 12.10.90Evjemyra naturreservat, vedtatt 18.01.85Tretjerna naturreservat, vedtatt 21.12.07Øktmyrene naturreservat, vedtatt 18.01.85Øytjernet naturreservat, vedtatt 09.07.93Fluberg fuglefredningsområde, vedtatt 12.10.90Søndre Land kommune. Hovedplanvann og avløp 2011 – 2020 14

Lomsdalselva er vernet mot kraftutbygging i verneplan I (1973). Her gjelder ”rikspolitiskeretningslinjer for vernede vassdrag”.3.2. Kommunale rammebetingelser.3.2.1. Gjeldende kommunale forskrifter, reglementer og retningslinjer:For vannforsynings- og avløpssektoren gjelder i kommunen følgende forskrifter, reglementerog retningslinjer:Forslag til Normer for ledningsnett for vann og avløp, fremmet for behandlingForslag til Standard abonnementsvilkår – administrative og tekniske bestemmelser,fremmet for behandling.For avløpssektoren gjelder i tillegg følgende:Forskrift for kommunal tømming av slamavskillere i Søndre Land kommune.3.2.2. Kommuneplanens arealdelKommuneplan for Søndre Land 2001-2010 har noen bestemmelser som gir føringer for dennehovedplanen. Planen gir føringer for bolig-, hytte- og næringsutbygging. I tillegg stilles detbetingelser i forhold til utbygging i nærheten av vann og vassdrag. De viktigstebestemmelsene i forhold til vann og vassdrag er:- "Arealbrukskategorier. Alle vann og vassdrag får arealkategori LNF-område NFområdei gyteområde for Randsfjordaure og lokaliteter for perlemusling (Fallselva +elvemunningene)- Byggegrense i LNF-områder. 50 metersgrensen for større vassdrag; Randsfjorden,Trevatna, Landåsvatnet, Fallselva, Kronborgelva og vannstrengen tilLomsdalsvassdraget og Buvassfaret."3.2.3. Krav om tilkopling til kommunalt vann- og avløpsanlegg.Kommunen kan med hjemmel i plan- og bygningsloven kreve at boliger som ligger i rimelignærhet av kommunalt vann- og avløpsanlegg skal tilkoples dette. I Søndre Land er tilknytningtil kommunal vannforsyning frivillig, mens tilknytning til kommunalt avløp er tvungent.Stikkledninger er de private eieres ansvar. Kommunen kan med hjemmel i forurensningslovenkreve at stikkledninger for avløp blir lagt om eller utbedret i nødvendig grad samtidig somhovedledningen forbi blir utbedret eller lagt om. Også ellers kan kommunen kreve omleggingeller utbedring av stikkledning, når særlige grunner tilsier det. Kommunen kan også kreve atslamavskiller utkoples dersom sanitært avløpsvann blir ledet gjennom slamavskilleren tilrenseanlegg.3.2.4. Forurensningsmyndighet for mindre avløpsanlegg med egne utslippKommunen er forurensningsmyndighet for mindre avløpsanlegg, både private og kommunale.Dette betyr at kommunen gir utslippstillatelser på feltet, og har ansvaret for å påse at disseoverholdes. Kommunens myndighetsområde er utslipp fra tettbebyggelse med samlet utslippmindre enn 2.000 pe til ferskvannsforekomst. Forurensningsforskriften regulerer kommunensmyndighet på dette feltet.Søndre Land kommune. Hovedplanvann og avløp 2011 – 2020 15

Eksisterende utslippstillatelser gitt av fylkesmannen for anlegg som er mindre enn 2.000 pegjelder til de eventuelt blir endret av kommunen.Det er seks kommunale avløpsanlegg der kommunen selv er myndighet. Disse er Trevann,Odnes, Fluberg, Grimebakken, Landåsbygda og Sollia avløpsanlegg. Disse er nærmerebeskrevet i kap. 6.3.2.5. Industri med påslipp til kommunalt nettNoen større industribedrifter med utslipp som kan være potensielt skadelige forvannforekomster, har utslippstillatelse fra KLIF. Industribedrifter med potensielt mindreskadelige utslipp kan ha utslippstillatelse enten fra Fylkesmannen eller kommunen selv. Ikommunen er det ingen bedrifter som har utslippstillatelse fra KLIF og bare Berthas Bakeriersom har utslippstillatelse fra fylkesmannen.Kommunen er forurensningsmyndighet for utslipp av oljeholdig avløpsvann frabensinstasjoner, vaskehaller for kjøretøy, motorverksteder og lignende virksomheter. Dettebetyr blant annet at den skal gi utslippstillatelser og føre tilsyn med virksomhetene.Kommunen kan stille krav til industripåslipp til det kommunale avløpsnettet.3.2.6. LandbrukKommunen har en viktig rolle når det gjelder utslipp fra landbruksvirksomhet. Den harkonsesjonsmyndighet for punktutslipp. Arealavrenning fra ordinær landbruksdrift er iutgangspunktet lovlig. Landbruks- og miljøvernmyndighetene prøver å redusere dennegjennom tilskuddsordninger og andre frivillige tiltak.I Søndre Land er det mest kornproduksjon, men også noe kjøttproduksjon. Tilførslene tilvassdrag fra arealavrenning fra jordbruket er vesentlige. For å oppnå målsettinger omvannkvalitetsforbedringer i vassdragene er det viktig at kommunen i samarbeid medfylkesmannen og landbrukets organisasjoner prøver å påvirke bøndene til utslippsreduksjoner.De største miljøtilskuddene i landbruket fordeles av fylkesmannen (RMP-midler), menkommunen fordeler også tilskuddsmidler til miljøtiltak i landbruket (SMIL-midler).3.2.7. Akutt forurensningDet er en interkommunal beredskapsplan mot akutt forurensning i Oppland, som ble vedtatt ikommunestyret 13.12.1993. Denne har ansvar for å treffe tiltak ved større tilfeller av akuttforurensning. Lillehammer er vertskommune, og det er et lokalt beredskapslager på Gjøvik.Kommunen skal iflg. forurensningsloven §43 sørge for nødvendig beredskap mot mindretilfeller av akutt forurensning som kan inntreffe eller medføre skadevirkninger innenkommunen, og som ikke dekkes av privat beredskap. I Søndre Land er det brannvesenet somhar hovedansvaret her. Ved kommunale aksjoner kan kommunen pålegge private som harberedskapsplikt å stille utstyr og personell til rådighet.3.2.8. Nedgravde oljetankerKommunen har et ansvar når det gjelder nedgravde oljetanker. Dette ansvaret er beskrevet iforurensningsforskriftens kapittel 1. Ansvaret er begrenset til tanker med kapasitet til åoppbevare mer enn 3.200 liter olje, dersom ikke kommunen vedtar noe annet. KommunenSøndre Land kommune. Hovedplanvann og avløp 2011 – 2020 16

skal fastsette forskriftens geografiske virkeområde. Hovedregelen er at forskriften skal gjeldefor verdifulle natur-, kultur-, frilufts- og landbruksområder og i tettbygd strøk, samt i områderhvor lekkasje vil kunne føre til forurensningsmessige konsekvenser for grunnvann, vassdragog sjø. Videre skal kommunen føre tilsyn med at bestemmelsene i forskriften overholdes.Kommunen er også ansvarlig for å etablere og ajourføre et register med nødvendigeopplysninger om nedgravde oljetanker innen kommunen, og å stille kvalifikasjonskrav til densom skal foreta kontroll av tanker.Søndre Land har ikke gjort vedtak om nedgravde oljetanker.Søndre Land kommune. Hovedplanvann og avløp 2011 – 2020 17

4. VANN OG VASSDRAG.4.1. Innledning.I dette kapitlet omtales innsjøer, elver og bekker i kommunen. Brukerinteressene til disseomtales. Tilstanden beskrives i den grad vi har kjennskap til den.Vi har inndelt kommunens vann og vassdrag slik:- Fallselva / Trevatna med tilløpsbekker- Minnelva/Lauselva med tilløpsbekker- Landåselva / Landåsvatnet med tilløpsbekker- Lomsdalsvassdraget- Nordråkselva med tilløpsbekker- Mindre tilløpselver og -bekker til Randsfjorden- Randsfjorden med Dokka/Etna.4.2. System for klassifisering av vannkvalitet.For beskrivelse av tilstand og egnethet har en fram til nå benyttet Klima- ogforurensningsdirektoratets (KLIF, tidligere SFT) system for klassifisering av miljøkvalitet ivannforekomster. Det er ett system for ferskvann og ett for fjorder og kystfarvann. SFTveiledningen97:04, "Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann" beskriver oppbyggingen avsystemet for ferskvann.EUs vanndirektiv, som nå implementeres i norsk vannforvaltning, forskyver fokus iklassifiseringen over mot økologiske forhold og fokuserer på levende organismer. KLIFutarbeider nå et nytt system for klassifisering, basert på disse fem biologiskekvalitetselementene:- Planteplankton- Begroingsalger- Vannplanter- Bunndyr- FiskDet nye klassifiseringssystemet er basert på fem økologiske tilstandsklasser etter følgendesystem:- Klasse 1, høy miljøstatus: Naturtilstand- Klasse 2, god miljøstatus: Små avvik fra naturtilstand- Klasse 3, moderat miljøstatus: Moderate avvik fra naturtilstand- Klasse 4, dårlig miljøstatus: Store avvik fra naturtilstand- Klasse 5, svært dårlig miljøstatus: Alvorlige avvik fra miljøtilstandGrensa mellom god og moderat er av særlig forvaltningsmessig relevans, fordi det blir grensafor når Vannrammedirektivet krever at tiltak må settes inn.I klassifiseringen av vannforekomstene i Søndre Land er det nye systemet benyttet i den gradvi har hatt tilstrekkelige data til dette. Den økologiske tilstanden er vurdert dels ut frabiologiske feltdata på begroingsalger og bunndyr, dels ut fra vannkjemiske data.Søndre Land kommune. Hovedplanvann og avløp 2011 – 2020 18

4.3. BrukerinteresserI dette punktet beskrives de brukerinteressene som er knyttet til kommunens vann ogvassdrag. De viktigste brukerinteressene er råvann for vannforsyning, kraftforsyning, badingog rekreasjon, jordbruksvanning og fritidsfiske.Råvann for vannforsyningRandsfjorden benyttes som drikkevannskilde for Hov vannverk. Råvannskvaliteten tilgrunnvannsanlegget Ånes vannverk er påvirket av vannkvaliteten i Randsfjorden ogLandåselva.KraftforsyningTrevatna/Fallselva og Randsfjorden er regulert for kraftforsyning. Trevatna er regulert 3,0mog Randsfjorden 3,2m.Bading og rekreasjonFriluftsbad foregår først og fremst i Trevatna og Randsfjorden. Her er det mange tilrettelagtebadeplasser. Alle kommunens vannforekomster benyttes til rekreasjon.JordbruksvanningRandsfjorden benyttes i en viss grad til vanning av jordbruksareal. De øvrige vann ogvassdrag i kommunen benyttes i liten grad til dette.FritidsfiskeI Randsfjorden foregår det mye fritidsfiske. Her er det bestander av ørret, sik, abbor, gjedde,ørekyte, tre- og nipigget stingsild, niøye, krøkle og røye. Det er blant annet enstorørretbestand her. Også i andre vann og vassdrag i kommunen fiskes det mye. Det er totilrettelagte fiskeplasser ved Trevatna, én ved Fallselva og én ved Lomsjøen.4.4. Bidragsytere til forurensning.4.4.1. Tilførsler til vann og vassdrag, 1997.Vann og vassdrag tilføres flere typer forurensninger, og disse kommer fra flere kilder. Blantannet tilføres det næringssalter fra boligkloakk og landbruk, organisk stoff og tarmbakterierfra boligkloakk, partikler fra landbruk, veger og plasser og miljøgifter fra industriutslipp,avfallsdeponier og som atmosfærisk nedfall.I forbindelse med "Hovedplan avløp 1999-2002" ble det beregnet et forurensningsregnskapfor fosfortilførsler til vassdrag i kommunen. Dette er gjengitt i tabell 1.Søndre Land kommune. Hovedplanvann og avløp 2011 – 2020 19

Tabell 1. Fosfortilførsler til vassdrag i Søndre Land kommune, 1997 (kg fosfor/år)Randsfjorden Øvrige vassdrag Totalt pr. sektorKommunalt avløp 165 0 165Spredt bebyggelse 717 6 723Jordbruk, areal 2.375 32 2.407Jordbruk, punktutslipp 222 5 227Skog og utmark 1.477 212 1.689Uspesifiserte arealer 393 27 420Atmosfærisk tilførsel 611 29 640Totale tilførsler 5.960 311 6.2714.4.2. Tilførsler til vann og vassdrag, 2007-08Vi har gjort en ny beregning av tilførslene av fosfor til vann og vassdrag fra avløpsanlegg,basert på situasjonen i 2007-08.Tilførsler fra kommunale avløpsanlegg.Forutsetninger:- Benytter "Årsrapport avløpsanlegg 2007 og 2008 som grunnlag. Benyttergjennomsnittstall for 2007 og 2008 bortsett fra for Hov renseanlegg, som var delvis uteav drift i 2007 på grunn av totalrenovering.- Tilførsler fra utlekking / overløp: 5% av tilført mengde til renseanlegg.Tabell 2: Tilførsler til vann og vassdrag i S. Land kommune fra kommunale avløpsanlegg.RensedistriktTilførsler fra renseanlegg(kg tot-P/år)Hov 53,9 75Trevatn 9,4 15Odnes 8,4 19Fluberg 1,9 5Grimebakken 3,0 2Landåsbygda 6,4 10Sollia 0,7 1Sum 83,7 127Tilførsler fraledningsanlegg / overløp(kg tot-P/år)Totale tilførsler fra kommunale avløpsanlegg til Randsfjordens nedbørfelt: 211 kg tot-P/år.Tilførsler fra private avløpsanleggI "Kommunal hovedplan avløp 1999-2002" ble det gjort en beregning av utslippene fra spredtbebyggelse, basert på en undersøkelse av 199 anlegg i kommunen. Det har skjedd lite meddisse anleggene etter den tid, bortsett fra at antall anlegg er noe redusert. Vi benytter derfortallene fra hovedplanen, redusert med 10%: Dette gir følgende tilførsler fra privateavløpsanlegg:Søndre Land kommune. Hovedplanvann og avløp 2011 – 2020 20

Tabell 3: Tilførsler til vann og vassdrag i S. Land kommune fra private avløpsanlegg.OmrådeAntallanleggTilførsel pr. anlegg(kg tot-P/år)Tilførsel pr. område(kg tot-P/år)Vestsida eks. Ringelia skole 338 0,51 172Bebyggelse ved Ringelia skole 24 0,43 10Østsida, langs Randsfjorden 907 0,4 363Landåsbygda 135 0,36 49Østbygda/Trevatn 90 0,29 26Fritidsbboliger/skogshusvær 24Sum: 644Totale tilførsler fra kommunale og private avløpsanlegg blir etter dette 211 kg + 644 kg = 855kg fosfor. Av dette går hele 849 kg til Randsfjordens nedbørfelt, mens de resterende 6 kg gårtil Hunnselva / Mjøsas nedbørfelt.4.5. Fallselva / Trevatna med tilløpsbekker.Trevatna / Fallselva med tilløpsbekkerTrevatna er en innsjø med areal på 4,8 km 2 . Nedbørfeltet er på 109 km 2 . Trevatna er iforbindelse med grovkarakteriseringen i forbindelse med EUs vanndirektiv typifisert som"små-middels, kalkfattig, humøse". Vannet er regulert 3m i forbindelse med kraftutbygging.Vi har ikke greid å finne undersøkelser av vannkvaliteten i Trevatna. Fallselva, som renner utfra Trevatna, er undersøkt av NIVA i 1998, 2001 og 2005. Vannkvaliteten her kan gi en vissindikasjon på forholdene i innsjøen. Det er likevel et klart behov for å undersøkevannkvaliteten i Trevatna nærmere.Reguleringen av Trevatna påvirker Fallselva i hele sin lengde. Elva er derfor å betrakte som"sterkt modifisert" i forhold til vannrammedirektivet. Konsesjonen setter følgende krav tilminstevannføring fra Trevatna:21.10 – 15.04: 130 l/s16.04 – 24.09: 200 l/s25.09 – 10.10 300 l/s11.10 – 20.10: 200 l/sSøndre Land kommune. Hovedplanvann og avløp 2011 – 2020 21

Vannstanden i Trevatna skal holdes mellom HRV og HRV-0,5m i perioden fra 15.05 til01.10. Når vannstanden i Trevatna er 0,5m under HRV i perioden 15.05 – 01.10 slippestilsiget.Dette betyr at vannføringen i tørre somre kan komme godt under den fastsatteminstevannføringen på 200 l/s. Men en vil uansett ha minst den samme vannføringen som enville hatt dersom Trevatna ikke hadde vært regulert.Det ble utført biologiske feltundersøkelser i Fallselva i 2005. Hovedvassdraget, det vil siFallselva-Skjerra, unntatt den nederste delen av Fallselva gjennom Fall tettsted, hadderentvannskarakter med flora og fauna i samsvar med forventet naturtilstand (tilstandsklasse I).Det samme var situasjonen i alle bekkene som drenerer skogsområder. I disse bekkene er detheller ikke observert strekninger eller lokaliteter med unormalt stor forekomst av påvekstalger(grønske).Den regulerte delen av Fallselva hadde en bunndyrforekomst som klart avvek fra forventetnaturtilstand. Stor variasjon i vannføringen er årsaken til disse skadene. I forbindelse med enundersøkelse i 2002 ble det likevel dokumentert at elvemusling fortsatt fantes på den regulerteelvestrekningen.Den nederste delen av Fallselva var noe overgjødslet (tilstandsklasse I-II). Det har ført til øktforekomst av blant annet den trådformede grønnalgen Ulothrix zonata. I perioder med stabillav vannføring om sommeren har det som regel blitt masseforekomst av påvekstalger i dennedelen av elva.Alle de undersøkte elve- og bekkestrekningene hadde levedyktige bestander avforurensningsfølsomme organismer. Dette viser at Fallselva i liten grad er påvirket av tilførselav surt vann. Svartbekken og øvre del av Sandbekken i nedbørfeltets søndre del kan muligenstil tider være noe påvirket av forsuring.De bekkene som til dels renner gjennom jordbruksområder, var lite påvirket av forurensninger(tilstandsklasse I). Enkelte bekkestrekninger var likevel markert påvirket av jordpartikler somdekket bunnen i kulper og mer stilleflytende partier.Fallselva har tilførsler fra avløp i spredt bebyggelse i øvre del av Fall, på sørsida av elva.Fallselvavassdraget var litt mindre forurenset i 2005 enn i 2001. En forutsetning for atFallselva skal kunne opprettholde akseptabel vannkvalitet er at forurensningstilførslene ikkeøker. Det er også viktig at en bevarer kantvegetasjonen langs vassdraget blant annet avhensyn til fiskeforholdene og for å hindre erosjon.Søndre Land kommune. Hovedplanvann og avløp 2011 – 2020 22

Fra Trevatna.4.6. Minnelva/LauselvaMinnelva/LauselvaMinnelva/Lauselva kommer fra Gåstjern på Vardalsåsen og renner ut i Randsfjorden rett nordfor Hov sentrum. Nedbørfeltet er på 60 km 2 .Det har vært lite undersøkelser av Minnelva/Lauselva. Det ble tatt 2-3 prøveserier på 4 stederi elva i 1997-98, medtatt i "Hovedplan avløp 1999-2002". Innholdet av fosfor, nitrogen,organisk stoff og tarmbakterier ble undersøkt, med følgende resultater:- Fosfor (tot-P): Klasse I (meget god) – II (god)- Nitrogen (tot-N): Klasse II (god) – V (meget dårlig)- Organisk stoff (TOC): Klasse III (mindre god) – IV (dårlig)- Tarmbakterier (TKB): Klasse I (meget god) – III (mindre god)Søndre Land kommune. Hovedplanvann og avløp 2011 – 2020 23

Det understrekes at denne undersøkelsen er altfor liten til å kunne gi noe pålitelig bilde avtilstanden i vassdraget.4.7. Landåselva / Landåsvatnet med tilløpsbekkerLandåselva/Landåsvatnet med tilløpsbekkerLandåsvatnet er en innsjø med areal på 1,4 km 2 . Nedbørfeltet til selve Landåsvatnet er på 13,3km 2 . Største dybde er ca. 30 meter. Innsjøen er i NIVA-rapport 5170-2006 typifisert som"kalkrik – klar". På grunn av høyt fargetall ligger den nær grensen mot "kalkrik – humøs".Vannkvaliteten er undersøkt i 1998, 2001 og 2005. Innsjøen hadde i 2005 tilstandsklasse 1(høy miljøstatus) for næringssalter og siktedyp, og tilstandsklasse 2 (god miljøstatus) forklorofyll-a, etter nytt klassifiseringssystem. Etter gammelt system hadde den tilstandsklasseIII (mindre god) både for partikler og organiske stoffer. Analysene av tarmbakterier viste athygienisk vannkvalitet var god. Vannkvaliteten hadde ikke endret seg vesentlig siden denforrige undersøkelsen i 2001.Landåsvatnet hadde i 2005 relativt lavt siktedyp og noe grumsete vann på grunn avforholdsvis høyt innhold av partikler og humusforbindelser. Det antas at humuspåvirkningen ihovedsak er naturlig betinget og skyldes tilførsler av humusrikt vann fra skog- ogmyrområdene i nedbørfeltet.Konsentrasjonen av fosfor og nitrogen tilsier at Landåsvatnet ligger i grenseområdet mellomnæringsfattige og middels næringsrike innsjøer. Algemengden målt som klorofyll-a gjørlikevel at innsjøen kan karakteriseres som middels næringsrik.Plante- og dyreplankton i Landåsvatnet ble også undersøkt i 2005. Mengden planteplanktonvar relativt høyt i 2005, med middelverdi på 880 mm 3 /m 3 og maksverdi på 1.230 mm 3 /m 3 ,som tilsvarer middels næringsrikt vann. Så vel mengden som artssammensetningen av algervar karakteristisk for middels næringsrike (mesotrofe) innsjøer. Det vil si at en liten økning itilførselen av næringssalter i kombinasjon med varmt vær lett kan føre til algeoppblomstringerog dermed bruksmessige problemer.Søndre Land kommune. Hovedplanvann og avløp 2011 – 2020 24

Dyreplanktonet i Landåsvatnet var i 2005 dominert av arter som er vanlige i så velnæringsfattige som noe mer næringsrike innsjøer. Det ble ikke registrert vesentlige endringersiden undersøkelsen i 2001. Sammensetningen var lite gunstig med tanke på innsjøensselvrensingsevne.Det ble utført biologiske feltundersøkelser i Landåselva i 2005. Ut fra disse virker det som omLandåselva med sidebekker i hovedsak er lite påvirket av forurensninger. Hovedvassdragethadde rentvannskarakter med flora og fauna i samsvar med forventet naturtilstand(tilstandsklasse I)). Det samme var situasjonen i alle bekkene og elvene som drenererskogsområder.Noen av bekkene som renner gjennom jordbruksområder med spredt bebyggelse var lokaltnoe påvirket av næringssalttilførsler med markert forekomst av "grønske" (tilstandsklasse I-II).Landåselva med sidebekker var litt mindre forurenset i 2005 enn i 2001. En forutsetning for atLandåselva skal kunne opprettholde akseptabel vannkvalitet er at forurensningstilførsleneikke øker. Det er også viktig at de delene av vassdraget som benyttes til jordvanning sikresnødvendig minstevannføring.4.8. LomsdalsvassdragetLomsdalsvassdragetLomsdalselva drenerer sammen med Tørrsjøelva og Buvasselva høydedraget mellomRandsfjorden og Begna/Sperillen. Lomsdalselva, som er den største og østligste av disse,kommer fra Øyvatn i nord. Elva kalles først Øyvasselva, deretter Grevsjøelva, deretter Lygnaog til slutt Lomsdalselva til utløp i Randsfjorden, 9 km nord for Bjoneroa. Lomsdalselvasnedbørfelt er på 184 km 2 . Av sideelvene til Randsfjorden er det bare Dokka og Etna som harstørre nedbørfelt.Vassdraget har mange små og mellomstore vann, og myrinnslaget er relativt stort. Grevsjøen inord ligger 551 moh., Selsjøen i vest 616 moh. og Lomsjøen 6 km før utløpet i Randsfjorden,ligger 250 moh. Øktmyrene naturreservat ligger nord i nedbørfeltet.Søndre Land kommune. Hovedplanvann og avløp 2011 – 2020 25

Lomsdalselva er vernet mot kraftutbygging i verneplan I (1973).Lomsdalselva er gyteelv for storørret. Den har også en bestand av elvemusling.Vi har ikke greid å finne undersøkelser av vannkvaliteten i Lomsdalselva. På grunn av at deter lite dyrket mark og bebyggelse i nedbørfeltet, er det sannsynlig at vannkvaliteten er bra.Det er usikkert om vassdraget har forsuringsproblemer.Lomsdalsvassdraget er i forbindelse med grovkarakteriseringen i forbindelse med EUsvanndirektiv typifisert som "små-middels, kalkfattig, humøse".4.9. NordråkselvaNordråkselva kommer fra Vesle Kaldingen på vestsiden av Randsfjorden og renner ut iRandsfjorden i Settonsvika.Vi har ikke greid å finne undersøkelser av vannkvaliteten i Nordråkselva. På grunn av at deter lite dyrket mark og bebyggelse i nedbørfeltet, er det sannsynlig at vannkvaliteten er bra.Det er usikkert om vassdraget har forsuringsproblemer.Nordråkselva er i forbindelse med grovkarakteriseringen i forbindelse med EUs vanndirektivtypifisert som "små-middels, kalkfattig, humøse".4.10. Mindre tilløpselver og -bekker til RandsfjordenAv de mindre tilløpselvene og -bekkene, er det Steinsrudelva som er den største.Mindre tilløpselver og -bekker til Randsfjorden er i forbindelse med grovkarakteriseringen iforbindelse med EUs vanndirektiv typifisert som "små-middels, kalkfattig, humøse".Det har vært svært få undersøkelser av disse vassdragene. Det eneste er en undersøkelse iperioden 1997-98, medtatt i "Hovedplan avløp 1999-2002". Det ble tatt bakterieprøver 8steder i tillegg til i Fallselva, Skjerra, Minnelva/Lauselva og Landåselva. I Steinsrudelva bledet også tatt prøver av fosfor, nitrogen og organisk stoff. Prøvestedene var:- Oddelva, ved FV245- Bekk nord for butikken ved Ligarda, ved FV245.- Steinsrudelva ved Randsfjorden og ovenfor FV35- Liten bekk som mottar renset avløpsvann fra Sollia renseanlegg- Liten bekk ved Halmrast, nedenfor FV35- Liten bekk ved Grimebakken, ved RandsfjordenInnholdet av tarmbakterier var for det meste lavt. Det var bare den lille bekken ved Halmrastsom hadde betenkelig høyt nivå, klasse V (meget dårlig). Steinsrudelva hadde klasse I (megetgod) for fosfor, klasse III (mindre god) – V (meget dårlig) for nitrogen og klasse II (god) – IV(dårlig) for organisk stoff.Det understrekes at denne undersøkelsen er altfor liten til å kunne gi noe pålitelig bilde avtilstanden i vassdragene.Søndre Land kommune. Hovedplanvann og avløp 2011 – 2020 26

4.11. Randsfjorden med Dokka/EtnaRandsfjorden er med sitt areal på 136 km 2 den fjerde største innsjøen i Norge. Lengden er 77km og største bredde 4,5 km. Største dybde er 121 m. Nedbørfeltet er på 3.665 km 2 ogstrekker seg fra uberørte fjellvidder i Valdres til intensive jordbruksområder på Hadeland.Randsfjorden er i forbindelse med grovkarakteriseringen i forbindelse med EUs vanndirektivtypifisert som "kalkrik, klar".Utløpet av Dokka/Etna i Randsfjorden (Dokkadeltaet) ligger dels i Søndre, dels i Nordre Landkommune. Deltaet er lite berørt av inngrep og er et av de store innlandsdeltaene på østlandetmed sine 5.111 dekar. De viktigste delene av deltaet er vernet gjennom Dokkadeltaetnaturreservat. Det er også utpekt som et internasjonalt viktig våtmarksområde (Ramsarområde).Vannkvaliteten i Randsfjorden har vært overvåket årlig i perioden 1988-2005. NIVA har ståttfor overvåkingen. Siste rapport er årsrapport for 2005, lnr. 5170-2006. En har mest data forfysisk/kjemiske parametre, og klassifiseringen nedenfor er basert på disse.Vannkvaliteten var meget god både i Flubergfjorden og utenfor Grymyr i 2005. Den nyeklassifiseringsveilederen har satt opp krav til blant annet total fosfor, total nitrogen, klorofylla(som er et mål på algemengde) og siktedyp. Randsfjorden (Flubergfjorden) hartilstandsklasse I (meget god) for alle disse parametrene. Verdiene ligger stort sett på det somer angitt som referansenivå (naturtilstand). Algesamfunnet var dominert av grupper og artersom er karakteristiske for næringsfattige innsjøer. Konsentrasjonene av tarmbakterier tilsvarertilstandsklasse I (meget god) i henhold til KLIFs gamle system. Konsentrasjonen av partiklertilsvarer tilstandsklasse I (meget god) utenfor Grymyr og klasse II (god) i Flubergfjorden,etter gammelt system.I Flubergfjorden har det skjedd en bedring i vannkvaliteten sammenlignet med på 1990-tallet.Både pH og alkalitet har økt. Partikkelmengden har gått noe ned. Enkelte år på 1990-tallet bledet observert økte algemengder og oppblomstringer spesielt av gullalgen Uroglenaamericana, samt til tider høye konsentrasjoner av tarmbakterier. Fram mot år 2005 har detvært lavere konsentrasjoner av fosfor, lavere algemengder og mindre tarmbakterier samtstørre siktedyp. Situasjonen på 1990-tallet med økende algemengder viser at denne delen avRandsfjorden kan være sårbar for økte tilførsler av næringssalter og spillvann.Diagram 1 viser utviklingen over tid for fosforkonsentrasjon i Flubergfjorden.Søndre Land kommune. Hovedplanvann og avløp 2011 – 2020 27

Fosforinnhold (ug/l)Diagram 1. Vannkvalitetsutvikling fosfor, Flubergfjorden9,08,07,06,05,04,03,02,01,00,01991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005Søndre Land kommune. Hovedplanvann og avløp 2011 – 2020 28

5. BESKRIVELSE AV VANNFORSYNINGSANLEGGENE5.1. VannforsyningsområderDet viktigste grunnlagsmaterialet for beskrivelse av vannforsyningssystemet og vurdering avtilstand har vært samtaler med personer med god kjennskap til vannforsyningsnettet.I alt er ca. 3.040 av kommunens ca. 5.790 innbyggere tilknyttet kommunal vannforsyning. I2009 var det i alt ca. 1.050 boligabonnenter og ca. 100 næringsabonnenter. Disse betaler i alt1.365 abonnementsgebyrer. Det betyr at ca. 200 abonnenter betaler abonnementsgebyr forflere bygninger.Det er bare offentlige institusjoner og annen offentlig virksomhet som er storevannabonnenter i kommunen.Kommunen har 7 kommunale vannverk. Disse er nærmere beskrevet nedenfor.Ingen av de kommunale vannverkene er godkjente.5.2. Beskrivelse av det enkelte vannverk5.2.1. Hov vannverkHistorikkEtablert midt på 50-tallet som et privat andelslag. Overtatt avkommunen på slutten av syttitallet. Rehabilitert midt på åttitallet.Membranfilter ble installert i år 2000.KildeRandsfjorden. Inntaket ligger på 27m dyp, ca. 170m fra land.Vannbehandling Klorering. Membranfilter. UV-anlegg vedtatt, vil erstatte klorering.Kapasitet87 m3/time, 1.700 m 3 /døgnNormalforbruk 1.100 m 3 /døgnTilknytning Personer: 1.995, annet 1.545 pe (809 abonnenter)Trykksoner 6. (Nordberg, Hov sentrum, Hov sør, Breskebakke/Fjordvegen,Klinkenberg og Øvre Fall)Høydebasseng Øvre Fall: 300 m 3 , Klinkenberg: 300 m 3 , Nordberg: 80 m 3 . Ca. 15timers bassengkapasitet.ReservevannkildeProblemerIngenKapasitetsproblemer i forbindelse med hagevanning. Lav Ca ogalkalitet, tidvis litt høy turbiditet.Søndre Land kommune. Hovedplanvann og avløp 2011 – 2020 29

5.2.2. Trevatn vannverkHistorikkEtablert som et samarbeidsprosjekt mellom Søndre Land og VestreToten kommuner i 1982/83. Filter for fjerning av jern og manganinstallert i 2007.KildeGrunnvann / infiltrasjon fra Trevatna. Tre fjellbrønner og enløsmassebrønn.Vannbehandling Lufting og sandfilter for fjerning av jern og mangan. Klorering somreserve. Nødstrømsaggregat.Kapasitet300 m 3 /døgnNormalforbruk 100 m 3 /døgn (herav 40 m 3 /døgn til V. Toten)Tilknytning Personer: 355 (herav 120 i V. Toten) (79 abonnenter i S.Land)Trykksoner 2Høydebasseng Ingen. Rentvannsbasseng 300 m 3 .ReservevannkildeProblemerIngenIkke kapasitet til hagevanning. Kapasitetsproblemer på lavtrykksidenav trykkøkningsstasjon, Volla. Bare én hygienisk barriere. Lav pH,Litt lav Ca og alkalitet.5.2.3. Grimebakken vannverkHistorikkEtablert som privat vannverk. Overtatt av kommunen i 1991. Kopletsammen med Grime vannverk i 1994. Rehabilitert i 1996.Grunnvannsforsyning etablert i 1996.KildeGrunnvann. 2 fjellbrønner.Vannbehandling Ingen. Klorering i reserve. Dosering vannglass i reserve.Kapasitet150 m 3 /døgnNormalforbruk 45 m 3 /døgnTilknytning Boliger og et asylmottak (64 abonnenter)Trykksoner 2Høydebasseng Grimebakken 300 m 3 Ca. 7 døgns bassengkapasitet.ReservevannkildeProblemerRandsfjordenLavt trykk i øvre trykksone ved strømbrudd. Bare én hygieniskbarriere. Noe høyt fluorinnhold.Søndre Land kommune. Hovedplanvann og avløp 2011 – 2020 30

5.2.4. Ånes vannverkHistorikkEtablert som kommunalt vannverk i 1987. Erstattet da tidligere Odnesvannverk. I 1994 ble også Fluberg vannverk tilknyttet anlegget. UVanleggble installert i 2008.Kilde Grunnvann. To løsmassebrønner, etablert i 1988 og 1994.Grunnvannsmagasinet tilføres vann fra Flubergfjorden og Landåselva.Vannbehandling UV-anlegg. Lufting og klorering.Kapasitet400 m 3 /døgnNormalforbrukTilknytningTrykksonerHøydebassengReservevannkildeProblemer180 m 3 /døgnPersoner: 305, annet: 170 pe. (Land Sag, pensjonat, skole ogbarnehage) (105 abonnenter)Odnes 500 m 3 , Fluberg 100 m 3 , Engen 100 m 3 . Ca. 3,9 døgnsbassengkapasitet. Vedtatt høydebasseng Land Sag 450 m 3 .IngenBare én hygienisk barriere. Litt lav pH, Ca og alkalitet.5.2.5. Landås skole vannverkHistorikk Etablert i 1995-96.KildeGrunnvann. En fjellbrønn.Vannbehandling Filter for avherding.Kapasitet25 l/min (pumpekapasitet)Normalforbruk 3-4 m 3 /døgnTilknytning Personer: 5, annet 40 pe (skole og barnehage)Trykksoner 1Høydebasseng 3 m 3 . Ca. 1 døgns bassengkapasitet.Reservevannkilde IngenProblemer Bare 1 fjellbrønn5.2.6. Vestsida skole vannverkHistorikk Fjellbrønn etablert i 1999KildeGrunnvann. En fjellbrønnVannbehandling Klorering direkte på nett.Kapasitet100 m 3 /døgnNormalforbruk 10 m 3 /døgnTilknytning Personer: 15, annet 30 pe (skole og barnehage) (7 abonnenter)Trykksoner 1Høydebasseng Ingen. Rentvannsbasseng 6 m 3 .Reservevannkilde IngenProblemer Ingen sikkerhet ved strømbrudd. Lav Ca og alkalitet, noe høyturbiditet. Bare 1 fjellbrønnSøndre Land kommune. Hovedplanvann og avløp 2011 – 2020 31

5.2.7. Lia vannverkHistorikk Vannverket ble etablert i 1963 og overtatt av kommunen i 1991.Høydebasseng og grunnvannsbrønn ble rehabilitert i 1992. Nyfjellbrønn ble etablert i 2002.KildeGrunnvann. En fjellbrønn.Vannbehandling KloreringKapasitet43 m 3 /døgnNormalforbruk 5 m 3 /døgnTilknytning Personer: 15Trykksoner 1Høydebasseng Lia: 80 m 3 Ca. 16 døgns bassengkapasitet.Reservevannkilde IngenProblemer Bare 1 fjellbrønnFra Hov vannverk – membranfilteranlegg.5.3. VannforbrukI 2009 ble det produsert 550.000 m 3 vann, hvorav 11.000 m 3 til Vestre Toten. 423.000 m 3(77%) av dette var ved Hov vannverk. Kommunestyret har vedtatt at alle abonnenter skal havannmåler, og dette er under innføring. I 2008 var det i alt 535 abonnenter som haddevannmåler.Vi har stipulert lekkasjene fra vannledningene ut fra produsert mengde og målt og stipulertforbruk. Dette ga følgende resultat:- Produsert vannmengde eks. Vestre Toten: 539.000 m 3- Målt og stipulert forbruk: 236.000 m 3- Stipulert lekkasje og annet tap: ca 50 %Søndre Land kommune. Hovedplanvann og avløp 2011 – 2020 32

5.4. LedningsanleggeneKommunens vannledningsnett er på ca. 54 km i dimensjoner fra 280 mm til 63 mm. 53% avledningsnettet er tilknyttet Hov vannverk. Gjenanskaffelsesverdien er på ca. 105 mill. kr,basert på en gjennomsnittlig pris på 2.000 kr/m ledning.Ledningsnettet består utelukkende av PE- og PVC-ledninger, bortsett fra ca. 5,1 km jernrørved Hov og Grimebakken vannverk. Av jernrørene er ca. 3,6 km duktile støpejernsrør, 0,7 kmgrå støpejernsrør og 0,8 km galvaniserte stålrør.Tabell 4 Fordeling av vannledningsnettet på vannverk og ledningsmateriale (meter).LedningstypeHov Trevatn Ånes GrimebakkenLandås-bygdaVestsidaskoleLia SummaterialePVC 21.639 6.000 10.247 1.240 1.182 1.700 42.008PEL 462 1.453 900 300 4.115PE 1.000 3.700Annen 2.705 2.705plastGråjern 686 686Duktilt 2.367 1.200 3.567Galvanisert 862 862(63 mm)Sumvannverk28.721 7.000 13.947 2.440 2.635 900 2.000 53.943Kvaliteten på ledningsnettet er ikke tilfredsstillende overalt. En har for store lekkasjer. Det ergjennomsnittlig ca. 15 ledningsbrudd årlig. Alle ledningsreparasjoner og andre hendelser pånettet skal registreres i det digitale ledningsregisteret Gemini VA. Dette registeret er underinnføring.Kommunen har endel grunne vannledninger, som er utsatt for frost.Kommunen utfører lekkasjesøking på vannledningsnettet. I tillegg er det satt ned 5 stk.permanente vannmengdemålere og 10-15 innstikksmålere med anboringsklammer på nettet,Av de permanente målerne er 3 i Hov vannverk og 2 i Ånes vannverk. Disse overfører data tildriftssentral. Dataene kan gi varsel om ledningsbrudd og økte vannlekkasjer i et område.Noen områder har bare ensidig forsyning. Dette gjelder blant annet Fall. Dette ersikkerhetsmessig uheldig.Det er i alt 15 kommunale trykkøkningsstasjoner og 5 trykkreduksjonsventiler. Tilstanden påtrykkøkningsstasjonene er bra.Vann- og avløpsvirksomheten i kommunen er til sammen bemannet med ca. 7 årsverk.Det er etablert sentral driftsovervåking av vann- og avløpsanleggene. "Guard Systems"benyttes som driftskontrollanlegg, med radiooverføring av signaler. På vannsiden er allevannbehandlingsanleggene, høydebassengene og alle trykkøkningsstasjonene bortsett fra to,tilknyttet anlegget. Driftssentralen ligger på Teknisk lager, og det er også tilgang til denne fravakt-PC. Alle data registreres og lagres automatisk. Ved unormale situasjoner blir det sendtSøndre Land kommune. Hovedplanvann og avløp 2011 – 2020 33

alarm til VA-vakt. VA-vakta omfatter alle kommunale VA-anlegg. Den består av firepersoner, som har vakt ei uke hver.Ingen av vannverkene er godkjente i medhold av vannforsyningsforskriften. Mattilsynet har ibrev datert 11.11.09 pålagt kommunen å søke om godkjenning av sine vannverk, med frist01.11.10. Vannverkene Hov, Trevann og Ånes er nevnt spesielt i den forbindelse.5.5. HøydebassengerDet er gitt en oversikt over høydebassengene i pkt. 5.2.For Hov vannverk nevnes det spesielt at Klinkenberg og Øvre Fall høydebassenger ernedslitte og det er stort behov for å oppgradere disse. Nordberg høydebasseng er rehabilitertog i god stand.Av de øvrige høydebassengene er Grimebakken, Odnes og Lia i god stand. Fluberghøydebasseng er fra 1977 og Engen høydebasseng fra 1981.Bassengkapasitetene er tilfredsstillende overalt, bortsett fra for Klinkenberg (Hov). Her erbassengkapasiteten bare ca. 10 timer på døgnbasis, og bare ca. 5 timer ved maksimaltvannforbruk.5.6. BrannvannsforsyningLedningsnettet er ikke dimensjonert for brannvannsforsyning. Beregning avslukkevannskapasitet for Hov vannverk viser at brannvannsdekningen er dårlig i nordre del avHov og i søndre del av tilknytningsområdet, det vil si fra og med Fall og sørover. Hovsentrum har stedvis bra kapasitet. I randområdene er kapasiteten dårlig primært på grunn avfor små ledninger. Generelt bør ledningsdimensjon være på 150 mm eller større for å sikretilfredsstillende slukkevannkapasitet. Det er også beregnet lav kapasitet i enkeltehøyereliggende områder hvor årsaken er en kombinasjon av lav ledningsdimensjon samt lavtnormaltrykk. Det blir mange steder lett undertrykk på ledningsnettet ved branntapping. En måderfor basere seg på en kombinasjon av brannvann via ledningsnettet og tilkjørt vann påtankbil.Ved Ånes vannverk er det for dårlig brannvannsdekning for Land Sag og Odnes vest inkludertskolen. Det er derfor vedtatt å bygge et nytt høydebasseng og nye ledningsanlegg for åforbedre denne. Dette vil bli bygget i 2010 – 11.5.7. InternkontrollEn har et internkontrollsystem for vannforsyning som ajourføres fortløpende. Det arbeides fortida med forbedring av systemet, slik at det blir i samsvar med kravene i ”Forskrift ominternkontroll for å oppfylle næringsmiddellovgivningen” (IK-Mat). I den forbindelseutarbeides det i 2010 en beredskapsplan for vannforsyningen. Det er som en del av dennegjennomført en ROS-analyse. Der fant en uakseptabel risiko for følgende 3 uforutsettehendelser:- Utslipp over lengre tid av oljeprodukter eller kjemikalier som medfører forurensning avgrunnen i influensområdet for vannkildene Ånes, Grimebakken og Vestsida.- Innsug av forurensning på det kommunale ledningsnettet.- Tilførsel eller mistanke om tilførsel av forurenset vann til sårbare abonnenter.Søndre Land kommune. Hovedplanvann og avløp 2011 – 2020 34

5.8. Reserve- / krisevannforsyning.5.8.1. Reservevannforsyning.Det er langt mellom tettstedene i kommunen og vannverkene ligger langt fra hverandre. Deter derfor begrenset med sammenkoplingsmuligheter mellom vannverkene.Det nedlagte inntaket i Randsfjorden er reserve for grunnvannsanlegget på Grimebakken.Dette inntaket ligger på 40m dyp. Forøvrig har ikke noen av vannverkenereservevannforsyning.5.8.2. KrisevannforsyningVed flommen i august 2007 ble det benyttet tankbiler fra brannvesenet som ble tømt ibassenger på nettet, som krisevannforsyning. Ut over dette har en ikke noen etablertkrisevannforsyning.5.9. Private stikkledninger og husinstallasjoner.Tilknytning til kommunal vannledning er søknadspliktig til kommunen som eier. Kommunenbehandler og godkjenner søknadene, men utøver ingen kontrollvirksomhet på feltet.Tiltak som oppføring, endring eller reparasjon av vannforsyningsanlegg er ogsåsøknadspliktig etter plan- og bygningsloven.5.10. Privat vannforsyningCa. 2.750 personer har privat vannforsyning. Grunnvannsforsyning fra borhull i fjell ellerløsmasser er vanligvis tilfredsstillende. Mest utsatt for forurensning er de som får vann fraåpne brønner, vann eller vassdrag.Det er ca. 35 private vannforsyningsanlegg som enten forsyner minst fem husstander,institusjon eller hotell. Av disse er det tre anlegg som forsyner minst 20 husstander, og av dengrunn er godkjenningspliktige. Disse er Ødegården, Elvesvea og Tingvold vannverk.Søndre Land kommune. Hovedplanvann og avløp 2011 – 2020 35

6. BESKRIVELSE AV AVLØPSANLEGGENE6.1. Rensedistrikter.Det viktigste grunnlagsmaterialet for beskrivelse av avløpssystemet og vurdering av tilstandhar vært samtaler med personer med god kjennskap til avløpsnettet.Kommunen har 7 kommunale rensedistrikter med hvert sitt renseanlegg. Disse er nærmerebeskrevet nedenfor.I alt er ca.3.300 av kommunens ca. 5.790 innbyggere tilknyttet kommunalt avløpsanlegg. I2008 var det i alt 1.373 boligabonnenter og 93 næringsabonnenter.6.2. Beskrivelse av det enkelte rensedistrikt6.2.1. Hov rensedistriktHistorikkRenseanlegget ble etablert i 1976. Oppgradert i 1987. Rehabilitert i2007.UtslippsstedRandsfjordenType renseanlegg Biologisk/kjemisk, etterfellingHydraulisk kapasitet 3.600 peHydraulisk belastning 2.813 peAntall pe tilknyttet 2.408Pumpestasjoner Fryal, Holmen mølle, Berthas bakeri, NymoenProblemerBehov for sanering av betongledninger og kummer.6.2.2. Trevatn rensedistriktHistorikk Renseanlegget ble etablert i 1983. Biorotor ble skiftet i 1996.UtslippsstedTrevatnetType renseanlegg Biologisk/kjemisk, etterfellingHydraulisk kapasitet 500 peHydraulisk belastning 355 pe (herav 120 pe i V. Toten)Antall pe tilknyttet 240Pumpestasjoner IngenProblemerDårlig ledningsanlegg på strekningen renseanlegget-idrettsplassenSøndre Land kommune. Hovedplanvann og avløp 2011 – 2020 36

6.2.3. Odnes rensedistriktHistorikk Renseanlegget ble etablert i 1981. Rehabilitert i 2003.UtslippsstedRandsfjordenType renseanlegg Biologisk/kjemisk, etterfellingHydraulisk kapasitet 650 peHydraulisk belastning 390 peAntall pe tilknyttet 417Pumpestasjoner Brua, Sagvika, Bjørnen, Land sag, Nordeng, Sagbakken, Tippen påLand sag, Odnes Mat, Kvernmoen/Sørmoen 1,Kvernmoen/Sørmoen 2,ProblemerDårlig ledningsanlegg mot renseanlegget og på Bestefarsjordet6.2.4. Fluberg rensedistriktHistorikk Renseanlegget ble etablert i 1983. Rehabilitert i 2004.UtslippsstedRandsfjordenType renseanlegg Biologisk/kjemisk, etterfellingHydraulisk kapasitet 650 peHydraulisk belastning 185 peAntall pe tilknyttet 203Pumpestasjoner IngenProblemerIngen spesielle6.2.5. Grimebakken rensedistriktHistorikkRenseanlegget ble etablert i 1986. Rehabilitering vedtatt.UtslippsstedRandsfjordenType renseanlegg Biologisk/kjemisk, etterfellingHydraulisk kapasitet 350 peHydraulisk belastning 160 peAntall pe tilknyttet 212Pumpestasjoner Ingen, men en ventilstasjon (Nordenga)ProblemerBehov for sanering av ledninger.6.2.6. Landåsbygda rensedistriktHistorikk Renseanlegget ble etablert i 1994. Biorotor byttet i 2008.Rehabilitering vedtatt.UtslippsstedLandåsvatnetType renseanlegg Biologisk/kjemisk, etterfellingHydraulisk kapasitet 400 peHydraulisk belastning 134 peAntall pe tilknyttet 147Pumpestasjoner Landåsen P1, Landåsen P2ProblemerDårlige kummerSøndre Land kommune. Hovedplanvann og avløp 2011 – 2020 37

6.2.7. Sollia rensedistriktHistorikkRenseanlegget ble etablert i 1994. Rehabilitering vedtatt, utføres i2011.UtslippsstedBekkType renseanlegg Biologisk/kjemisk, etterfellingHydraulisk kapasitet 75 peHydraulisk belastning 45 peAntall pe tilknyttet 28Pumpestasjoner IngenProblemerIngen spesielleFra Hov avløpsrenseanlegg6.3. LedningsanleggeneKommunens avløpsledningsnett er på ca. 58 km, målt som grøftelengde. 57% av dette er iHov rensedistrikt. Gjenanskaffelsesverdien er på ca. 116 mill. kr, basert på en gjennomsnittligpris på 2.000 kr/m ledning. I tillegg kommer verdien av renseanlegg og pumpestasjoner.En del av ledningsnettet i Fall / Holmen og på Grimebakken er fellessystem, men en har ikkeoversikt over antall meter. Forøvrig er det bare separatsystem i kommunen. Fellessystembetyr at spillvann og overvann / drensvann transporteres i samme ledning. Separatsystembetyr at spillvann og overvann/drensvann transporteres i forskjellige ledninger. Det er deeldste delene av ledningsnettet som er fellessystem. Alle ledninger lagt etter ca. 1965 erseparatsystem.Søndre Land kommune. Hovedplanvann og avløp 2011 – 2020 38

Tabell 5. Fordeling av avløpsledningsnettet på rensedistrikt og ledningsmateriale (meter).LedningstypeHov Trevatn Odnes Fluberg GrimebakkenLandåsbygdaSollia SummaterialePVC 24.870 6.500 5.580 3.940 1.940 1.650 440 44.920PE (Trykkledninger)5.185 0 300 50 3.100 350 0 8.985Betong 3.300 0 0 0 1.200 0 0 4.500Sum rensedistrikt33.355 6.500 5.880 3.990 6.240 2.000 440 58.405Fram til 1972 ble det nesten bare lagt betongledninger. Etter den tid er det stort sett benyttetledninger av PVC.Det er også lagt kommunale overvannsledninger i Hov, Fluberg og Odnes rensedistrikter. Deter lagt følgende lengder:- Hov: 15.700 m- Fluberg: 600 m- Odnes: 3.500 mTotalt: 19.800 mDet kommunale avløpsnettet er av vekslende kvalitet. Alle ledninger som er eldre enn fra ca.1970 er utette og har ut- eller innlekkingsproblemer. Betongledninger fra den tida ble lagtuten eller med dårlige pakninger. Rørskjøtene er derfor ikke tette. Dette gjelder også eldreledninger med separatsystem. Det registreres stor innlekking i nedbørsperioder. Dette skyldesprimært utette betongledninger og innlekking i kummer. Fremmedvannproblemene er størst irensedistriktene Hov, Odnes og Grimebakken.Kommunale avløpsledninger fører en gang i blant til kjelleroversvømmelser. Dette skjer førstog fremst ved flom og der det er for liten nivåforskjell mellom kommunal avløpsledning ogkjellergolv.Alle renseanlegg og pumpestasjoner er knyttet til det sentrale driftsovervåkingsanlegget forvann og avløpsanleggene. Dette er nærmere beskrevet under pkt. 5.4.6.4. Pumpestasjoner.Pumpestasjoner brukes for å løfte avløpsvann fra lavereliggende områder slik at det kanvidereføres til renseanlegg. Kommunen har 16 spillvannspumpestasjoner. Alle er av typeFlygt, med nedsenkede pumper. De fleste stasjonene har 2 pumper. Standarden påpumpestasjonene er bra. I tabell 6 er det gitt nøkkelopplysninger for pumpestasjonene.Søndre Land kommune. Hovedplanvann og avløp 2011 – 2020 39

Tabell 6: Pumpestasjoner. Nøkkelopplysninger.Nr. Navn Byggeår Type Tilknytning(pe)(År 1996)Fryal 1982 Flygt 1.050HolmenmølleBerthasPumpekapasitet (l/s)P1 P21982 Flygt 800 10 141988 Flygt 9,0 12,6bakeriNymoen 1991 Flygt 100 4,8 5,3BruaSagvika 1988 Flygt 20 5,0 7,5Bjørnen 1987 Flygt 150 14 22Land sag 10 14 22Nordeng 4 1,5Sagbakken 4 3,5Odnes Mat 2005 Flygt Liten ---Kvernmoen / 2004 Flygt Liten ---Sørmoen 1Kvernmoen / 2004 Flygt Liten ---Sørmoen 2Landåsen P1 1994 Hamo 175 6,0 8,0Landåsen P2 1994 Hamo 10 6,0 8,0AvløpspumpestasjonSøndre Land kommune. Hovedplanvann og avløp 2011 – 2020 40

6.5. Overløp.Overløp brukes for å avlaste avløpsvann fra avløpsnettet til vassdrag. I følgeforurensningsforskriftens §14-5 skal driftstid for utslipp fra overløp registreres eller beregnes.Det finnes følgende to typer overløp.Driftsoverløp:Driftsoverløp benyttes for å avlaste avløpsnettet mot overbelastning ved sterke regnvær. Debenyttes der en har fellessystem. Det er bare ett driftsoverløp i kommunen, ved HolmenMølle. Antall ganger og tid i overløp registreres. Ved overløpsdrift går det dessuten alarm tilVA-vakt og driftskontrollanlegg.Nødoverløp:Det er nødoverløp ved alle pumpestasjoner og renseanlegg. På alle disse registreresoverløpstid og antall ganger i drift. Ved overløp gis det alarm til VA-vakt ogdriftskontrollanlegg.6.6. SlambehandlingAlt avløpsslam som produseres i kommunen transporteres til Hov renseanlegg for behandling.Her blir det fortykket og sentrifugert før det transporteres til Rambekk renseanlegg på Gjøvikfor videre foredling. I 2009 ble det levert 462 tonn avvannet slam til Rambekk.Det kontrolleres med slamanalyser at alt slam som leveres til Rambekk overholderkvalitetsklasse II i gjødselvareforskriften når det gjelder tungmetaller, det vil si at det kanbenyttes på jordbruksareal.6.7. InternkontrollSøndre Land har et internkontrollsystem for avløp. Dette overholder kravene i "Forskrift omsystematisk helse-, miljø-, og sikkerhetsarbeid i virksomheter" (internkontrollforskriften) ogajourføres fortløpende.6.8. Private stikkledninger.Stikkledningene i kommunen er stort sett utbygd etter samme system som de kommunaleledningene de er tilknyttet.Som oftest vil storparten av stikkledningene i et område være av omtrent samme alder somhovedledningene. Det er derfor antatt at når hovedledningene i et område har behov forsanering og rehabilitering vil det samme være tilfelle med stikkledningene.6.9. Private avløpsanlegg med egne utslipp.En stor del av bebyggelsen i Søndre Land har private avløpsanlegg med egne utslipp. I alt erca. 2.490 av kommunens ca. 5.790 innbyggere tilknyttet slike anlegg.En har ingen detaljert oversikt over de private avløpsanleggene i kommunen. Det registeretsom benyttes i forbindelse med slamtømming har følgende antall:- Slamavskiller: 1.570 stk, herav ca. 115 fritidsboliger.- Tett tank: ca. 200 stk.Søndre Land kommune. Hovedplanvann og avløp 2011 – 2020 41

Berggrunnskartlegging viser at grunnfjellsbergartene dominerer i kommunen, bortsett fra etøvre dekke i den nordlige delen. Morene er den arealmessig viktigste jordarten. Løsmassenehar de fleste stedene høyt finstoffinnhold, slik at de ikke er særlig godt egnet for infiltrasjonav avløpsvann.Det ble i 1988 – 89 gjennomført registreringer av private avløpsanlegg i kommunen. Dettematerialet er ikke sammenstilt. Registreringene for 199 anlegg i Østbygda, Trevatn,Landåsbygda og Vestsida er bearbeidet for å få en generell oversikt over anleggstyper ogtilstand. Dette viste at det var stor forskjell på den tekniske standarden på anleggene, og gafølgende resultat:- Funksjonsdyktige infiltrasjonsanlegg: 88 stk- Gamle infiltrasjonsanlegg basert på synkekum: 16 stk- Bare slamavskiller, utslipp til terreng: 55 stk- Bare slamavskiller, utslipp til vassdrag: 40 stkSUM:199 stkDet er ca. 1.150 fritidsboliger og ca. 40 skogshusvær i kommunen. De størstehyttekonsentrasjonene er på Trevatna, Kallingen/Rostberget, Grevsjøen og langsRandsfjorden. Ca. 160 av hyttene har innlagt vann. Av disse er ca. 45 tilknyttet kommunaltavløpsanlegg, mens ca. 115 har privat avløpsanlegg med eget utslipp.Kommunen har innført tvungen tømming av slamavskillere og tette tanker. Slam fra disseanleggene tas i mot og renses på Hov renseanlegg.Søndre Land kommune. Hovedplanvann og avløp 2011 – 2020 42

7. BEMANNINGSBEHOVBemanningsbehovet innen vann- og avløp i kommunen er vurdert. I dag er det ca. 7 årsverk tilsammen på administrasjon og drift av vann og avløp. Det omfatter blant annet planlegging,prosjekt- og byggeledelse, prosjekteringsledelse samt drift av renseanlegg,vannbehandlingsanlegg, pumpestasjoner, trykkøkningsstasjoner, vannbassenger oggrunnvannsbrønner. Driftsassistansen i Oppland har i 2008 anslått et behov på 5,6 årsverkbare til drift av renseanlegg, vannbehandlingsanlegg, pumpestasjoner, trykkøkningsstasjoner,vannbassenger og grunnvannsbrønner. Til dette brukes det i dag ca. 3,5 årsverk.Bemanningen har i lengre tid vært for lav. Dette kan delvis forklares ved høyt sykefravær ogmange ekstraordinære oppgaver, blant annet på grunn av en ekstrem vinter når det gjelderfrysing av vannledninger.Det er for tida 1 vakant ingeniørstilling, som vil bli besatt i 2011. I tillegg vil det bli en økningi reell bemanning på 0,5 årsverk på drift i forhold til i dag. Dette vil bedre situasjonenbetraktelig.Driftskontrollanlegget vil også bli forbedret etterhvert. Dette vil bidra til god drift ogmuliggjøre reduksjon av manuelt tilsyn.Konklusjon: De tiltakene som er nevnt ovenfor forventes å avlaste personellet i tilstrekkeliggrad, slik at en også får mulighet til å følge opp viktige oppgaver som en ikke får tid til i dag.Det foreslås å opprette en halv fast stilling for å arbeide med myndighetsoppgaver iforbindelse med mindre avløpsanlegg / opprydding i avløp i spredt bebyggelse. Dette ernærmere omtalt under punkt 9.2.5.Søndre Land kommune. Hovedplanvann og avløp 2011 – 2020 43

8. MÅLSETTINGER8.1. Vannmiljømål8.1.1. HovedmålI henhold til Vannforvaltningsforskriften og EUs vannrammedirektiv skal allevannforekomster minst ha god økologisk og kjemisk tilstand innen utgangen av år 2020.8.1.2. DelmålMål for økologisk tilstand.Det foreligger en ny veileder "Klassifisering av miljøtilstand i vann" datert 03.07.09. Dette eren foreløpig versjon. For naturlige vassdrag skal vanligvis grensen mellom klassene "god" og"moderat" tilstand benyttes som miljømål. Veilederen sier at det skal settes miljømål forfølgende biologiske parametre:- Innsjøer: Planteplankton, vannplanter, bunndyr og fisk.- Elver/bekker: Begroingsalger, bunndyr og fisk.Vannforekomstene er inndelt i vanntyper i den gjennomførte grovkarakteriseringen. For hvervanntype er det for hver biologisk parameter satt opp referanseverdier (antatt naturtilstand) ogklassegrenser.En slik klassifisering krever en grundig undersøkelse av vassdragene med hensyn på debiologiske parametrene. I Søndre Land er det bare for Randsfjorden, Landåsvatnet,Landåselva og Fallselva at det foreligger forholdsvis omfattende undersøkelser. For dissevannforekomstene kan vi derfor allerede nå si noe om behovet for tiltak for å oppfyllevannforskriftens krav.Mål for fosforinnhold.Total fosfor er satt opp som en støtteparameter for vurdering av økologisk tilstand. For hvervanntype er det også her satt opp referanseverdier (antatt naturtilstand) og klassegrenser iklassifiseringsveilederen.Veilederen fastsetter følgende antatte naturtilstand og miljømål for vannforekomstene iSøndre Land, se tabell 7.Tabell 7. Miljømål, fosfor:VannforekomstAntatt naturtilstand(µg tot-P/l)Trevatna 5 13Fallselva 8 20Landåsvatnet 5 13Landåselva 8 20Lomsdalselva 8 20Mindre elver/bekker 8 20Randsfjorden 5 14Mål for bakterier.Miljømål fosforinnhold, målt somårsgjennomsnitt (µg tot-P/l)Søndre Land kommune. Hovedplanvann og avløp 2011 – 2020 44

Alle vann, elver og bekker skal ha god badevannskvalitet, det vil si bakterieinnhold mindreeller lik 100 TKB/100 ml (målt som 90-persentil).Her er det gamle klassifiseringssystemet benyttet, fordi dette ikke er beskrevet i nyttklassifiseringssystem.8.2. Mål for vannforsyningsanleggene8.2.1. Hovedmål.Alle innbyggere og alle bedrifter, institusjoner og lignende i kommunen, som har kommunalvannforsyning, skal ha sikker tilgang til nok vann med en kvalitet som tilfredsstillerdrikkevannsforskriftens krav.8.2.2. Delmål.Mål for vannkvalitet:Søndre Land kommune skal levere vann med god vannkvalitet, det vil si atdrikkevannsforskriftens krav tilfredsstilles.Mål for tilstrekkelig vannmengde.Det skal ikke forekomme rasjonering av vann, bortsett fra for hagevanning.Mål for godkjenning.Hov, Ånes og Trevatn vannverk skal være klausulerte innen 01.11.11.Grimebakken, Landås skole og Vestsida skole vannverk skal være klausulerte innen 01.11.13.Mål for høydebasseng.Høydebassengkapasiteten for Hov vannverk skal økes med minimum 1.000 m 3 .Mål for trykk:Det skal i en normalsituasjon være mellom 2 og 10 bar trykk ved alle uttaksstedene fra detkommunale vannledningsnettet. Ved høyere trykk enn 6 bar må abonnent installerereduksjonsventil.Mål for lekkasje:Lekkasjene i vannledningsnettet skal ikke utgjøre mer enn 40% av vannproduksjonen.Mål for brannvannforsyning:Brannslukking skal baseres på en kombinasjon av bruk av brannbil med tank og uttak frakommunalt nett. Trykk ved brannvannstapping skal være minst 1 bar. Prioriterte bygningerskal tilgodeses ved oppgradering av vannledningsnettet.Mål vedrørende leveringssikkerhet og beredskap:Varsling av sårbare abonnenter skal være gjennomført innen 2 timer og øvrige abonnenterinnen 4 timer etter at avbrudd eller alvorlig svikt i vannforsyningen er oppdaget og varslet (Pådagtid utenom helger, høytider etc.).Vurdering av hvilke områder som er berørt av avbrudd/svikt i vannforsyningen skal væregjennomført i løpet av 2 timer etter at hendelsen er oppdaget og varslet.Søndre Land kommune. Hovedplanvann og avløp 2011 – 2020 45

Foreløpig vurdering av skadens omfang og av mulig påvirkning av drikkevannet skal væregjennomført i løpet av 1 døgn etter at hendelsen er oppdaget og varslet.Planlagte avbrudd i vannforsyningen skal ikke vare lenger enn 8 timer.Ved avbrudd over 8 timer, skal kommunen tilby abonnentene å hente vann ved bestemtetappesteder.Nødvannforsyning skal etableres innen 12 timer for ordinære abonnenter og 6 timer forsårbare abonnenter etter at beslutning om å etablere nødvannforsyning er tatt. Nødvann skalha drikkevannskvalitet. De første 3 døgn skal vannleveransen være min. 3 liter pr. person pr.døgn for deretter å øke til min. 10 liter pr. person pr. døgn inntil normal vannleveranse ergjenopprettet.Flest mulig abonnenter skal ha tosidig forsyning.Mål for internkontroll.Den kommunale vannforsyningen skal ha et internkontrollsystem som oppfyller kravene iinternkontrollforskriften og forskrift om internkontroll for å oppfyllenæringsmiddellovgivningen (IK-Mat).8.3. Mål for avløp8.3.1. Hovedmål.Avløpsanleggene i Søndre Land skal være funksjonssikre, slik at det ved påregneligedriftsforhold ikke oppstår skadelige oversvømmelser, lokal forurensning eller andremiljøulemper. Dette gjelder både kommunale og private avløpsanlegg.8.3.2. Delmål.Mål for reduksjon av fremmedvannsmengder.Fremmedvannmengdene til spillvannsnettet skal reduseres.Mål for renseanlegg.De kommunale renseanleggene skal ha god driftsstabilitet og overholde alle utslippskrav.Mål vedrørende funksjons- og driftssikkerhet.For eksisterende ledningsnett skal oversvømmelser i kjellere og andre steder hvor detmedfører store ulemper ikke forekomme ved nedbør med et gjentaksintervall på mindre enn20 år. For dimensjonering av nye ledninger benyttes Norsk standard (NS-EN 752) som girstørre sikkerhet mot oversvømmelser.Det skal tilstrebes at funksjonssvikt på kommunalt avløpsnett ikke skal være årsak tiloversvømmelser i kjellere eller andre steder hvor det medfører store ulemper.Mål vedrørende beredskap:Kommunalt avløpsledningsnett skal ikke ha lengre sammenhengende driftsstans enn 12 timerog ikke mer enn én gang pr. år på samme sted. Pumpestasjoner skal normalt ikke ha lengresammenhengende driftsstans enn 12 timer.Søndre Land kommune. Hovedplanvann og avløp 2011 – 2020 46

Mål vedrørende lukt:Publikum skal i minst mulig grad sjeneres av lukt fra kommunale avløpsanlegg.Mål vedrørende påslipp av fett- og oljeholdig avløpsvann til kommunalt avløpsnett:Det skal foretas en registrering av fett- og oljeavskillere i kommunen i løpet av 2011. Det skalutarbeides lokal forskrift for fettavskillere i løpet av 2012.Mål vedrørende nedgravde oljetanker.Det skal foretas en registrering av nedgravde oljetanker i kommunen i løpet av 2011. Dissebehandles i henhold til forurensningsforskriftens kap 1, i løpet av 2012.Mål for private avløpsanlegg med egne utslipp.Alle utilfredsstillende anlegg i områder med lokale forurensningsproblemer skal oppgraderesinnen 2020. På lengre sikt skal alle utilfredsstillende anlegg i hele kommunen oppgraderes.Mål for overvann.Overvannet skal ikke være påvirket av spillvann på grunn av lekkasje, feilkopling eller annet.Større overvannsutslipp skal kontrolleres med vannprøver hvert annet år.8.4. Felles mål for vann- og avløpMål for å hindre forfall i ledningsnettet:VA-ledningsnettet skal vedlikeholdes og fornyes slik at transportevne, styrke, tetthet ogkvalitet beholdes. Kapasitetsmessige flaskehalser skal utbedres. Det tas sikte på årligsanering, rehabilitering og forsterkning av 1,0% av ledningsnettet.Mål vedrørende private stikkledninger:Private stikkledninger skal opprustes i takt med tilknyttede kommunale VA-ledninger, i dengrad disse vurderes å være for dårlige.Mål for randsonebebyggelse.Det skal gjennomføres en helhetlig vurdering av å tilknytte randsonebebyggelse tilkommunalt VA-anlegg.Mål for kommunalt tilsyn og kontroll med nye VA-anlegg.Kommunen skal ha et opplegg for tilsyn og kontroll som sikrer god kvalitet på nye VAanlegg.Dette gjelder både kommunale anlegg som utføres i regi av kommunen selv,kommunale anlegg som utføres i regi av private, private stikkledninger og mindreavløpsanlegg med egne utslipp.Mål for driftskontroll.Kommunen skal ha et godt fungerende driftskontrollanlegg for VA-anleggene. Det skal bidratil god oversikt over tilstand og gi varsel ved eventuelle problemer. Anlegget skal sikre goddrift og muliggjøre reduksjon av manuelt tilsyn.Mål for ledningskartverkKommunen skal ha et godt fungerende ledningskartverk for vann- og avløp. Alle kommunaleledningsanlegg og installasjoner, samt private tilkoplinger, skal være innmålt og registrert.Søndre Land kommune. Hovedplanvann og avløp 2011 – 2020 47

Hendelser på ledningsnettet skal registreres. Det skal være gode rutiner for registrering avnyanlegg.Søndre Land kommune. Hovedplanvann og avløp 2011 – 2020 48

9. TILTAKSANALYSENedenfor er det satt opp hvilke tiltak som vil være aktuelle for å nå de målsettingene som ersatt for vannforsyning, vannmiljø og avløpsanlegg. Normalt vil et anleggstiltak bidra tilmåloppnåelse for flere målsettinger samtidig. Eksempelvis vil tiltak som primært utføres for åhindre forfall i ledningsnettet vanligvis også bidra til å redusere lekkasjer .9.1. Tiltaksanalyse for vannforsyningsanleggene9.1.1. Tiltak for å sikre vannkvalitetKommunen vil sikre god vannkvalitet ved å beskytte og sikre sine drikkevannskilder, sørgefor nødvendig vannbehandling og unngå kvalitetsforringelse av vannet i ledningsnettet framtil forbruker.Sikring av drikkevannskilderDet tas sikte på å klausulere alle godkjenningspliktige vannverk, det vil si Hov, Ånes,Trevatn, Grimebakken, Landås skole og Vestsida skole. Mattilsynet har også satt krav omklausulering som et vilkår for å godkjenne grunnvannsvannverkene. Det foreliggerklausuleringsplan for vannverkene, datert 14.06.00. Det forutsettes at denne fortsatt kanbenyttes som grunnlag for klausuleringen.Det er forskjellig lovgrunnlag som kan benyttes for sikring av drikkevannskilder. Medhjemmel i drikkevannsforskriften kan det lokale Mattilsynet forby eller sette vilkår foraktiviteter som forurenser eller kan medføre fare for forurensning av drikkevann. Detteforbudet retter seg mot enhver, det vil si grunneiere, bruksrettshavere, tomtefestere, de somutøver virksomhet og allmennheten forøvrig.I enkelte tilfeller kan det bli nødvendig å avholde skjønn og gjennomføre ekspropriasjon. Detjuridiske grunnlaget for dette kan enten være kommuneplan / reguleringsplan ellervannressursloven / oreigningsloven.Det bør tas sikte på å komme fram til frivillige avtaler med berørte grunneiere ogrettighetshavere. Det er sikringssonene for Ånes vannverk som berører flest eiendommer. Deøvrige vannverkene berører få eiendommer.Tiltak på vannbehandlingsanleggDet vil til enhver tid være behov for enkelte oppgraderinger av vannbehandlingsanleggene.De viktigste tiltakene de nærmeste år er:- Ånes. Her er det nødvendig med et større UV-anlegg på grunn av at turbiditeten har øktetter flommen i 2008. Det nåværende UV-anlegget kan sannsynligvis flyttes til Trevatna.Kostnad ca. 0,5 mill.- Grimebakken. Her er det et fluorinnhold som av og til overstiger grenseverdien. Detvurderes å installere membranfilter for å redusere fluorinnholdet. Videre vannanalyser vilavklare behovet for dette nærmere. Eventuell kostnad ca. 0,5 mill.- Landås skole. Det er tatt kontakt med Landåsen med sikte på en avtale om levering avvann til det kommunale anlegget. Det kommunale behandlingsanlegget ville da kunne bliomgjort til et reserveanlegg. En har ikke fått svar fra Landåsen. Det vil bli arbeidet videremed denne saken fra kommunens side.Søndre Land kommune. Hovedplanvann og avløp 2011 – 2020 49

Det settes av 0,5 mill kr. årlig til investeringer på vannbehandlingsanlegg.9.1.2. Tiltak for å opprettholde tilstrekkelig vannmengde og trykk.Vannforsyningssystemet må kunne dekke den næringsutviklingen og boligbyggingen en vil fåtil enhver tid. Videre må det kunne dekke behovet for slukkevann ved brann. Planleggingenmå ligge tilstrekkelig i forkant slik at dette kan oppnås. Modellberegninger vil være en viktigdel av dette.Det ble i 2010 vedtatt å bygge nytt høydebasseng og nye ledningsanlegg i Odnes for å bedreforsyningssikkerheten og brannslukkingskapasiteten for Land Sag og Odnes vest med skolen.Vannledningsnettet må sikres mot undertrykk. Trykket skal overalt være minst 2 bar vednormalt forbruk inkludert hagevanning. Ledningene ligger i stor grad i samme grøft somavløpsledninger. Begge ledningsnett lekker. Undertrykk i vannledning kan føre til atavløpsvann suges inn i ledningsnettet. Det er derfor svært viktig for sikring av vannkvalitetenat det opprettholdes overtrykk i alle deler av vannledningsnettet til enhver tid. Måter å sikredette på kan være:- Tilstrekkelige ledningsdimensjoner og strategisk godt plasserte høydebasseng.- Tosidig forsyning- Internkontrollsystem og beredskapsplan med gode rutiner for sikring av vannkvalitetenved ledningsbrudd, brannvannstapping og når vannet må avstenges av andre grunner.- Rask innføring av hagevanningsrestriksjoner hvis vanntrykket synker for mye i periodermed stor belastning.På grunnlag av vannettberegninger og andre vurderinger som er gjort i forbindelse medhovedplanen, vil følgende anlegg bli utført:- Nytt høydebasseng som erstatter Klinkenberg og Øvre Fall høydebassenger. Detteplasseres høyere enn disse bassengene, ca. 323 moh rett opp for Klinkenbergbassenget.Slik unngår en å måtte pumpe til de høyereliggende områdene i Hov og Fall. Bassengetbygges som et gjennomstrømningsbasseng. Det betyr at det vil være en ren fylleledninginn til bassenget og en ren tappeledning ut fra bassenget. Det må legges nyeledningsanlegg fra første forgrening etter vannbehandlingsanlegget, både i eksisterendeledningstrasé og videre langs jernbanen, i kryss med denne og til det nyehøydebassenget.- Ny overføringsledning mellom Hov og Fall- Forsterkning av ledningsnettet i området Holmen-RingstadFølgende eiendommer er prioriterte i forhold til brannvannsdekning: Dalegutua 5,Sentrumsvegen 5, 6 og 18, bebyggelsen på begge sider av FV34 fra Kiwi til Malia, Hovlialders- og sykehjem, Hovlihagen borettslag, Hov kirke, Åsvegen 1, Fryal skole, Holmentunet,Bertas, Tulipanvegen 6, Randsfjorden Gjestegård, Grimebakken vest for FV34 og Wollahotell/asylmottak. Det vil bli tatt hensyn til dette ved oppgradering av vannledningsnettet.Tillatt mengde som kan tas ut til brannslukking tas inn i Brannvesenets instruks.9.1.3. Tiltak for å hindre forfall i ledningsnettetKommunens vannledninger representerer store verdier. For å ta vare på disse og hindre atledningsnettet forfaller er det viktig å gjennomføre systematisk vedlikehold og fornyelse avvannledningsnettet.Søndre Land kommune. Hovedplanvann og avløp 2011 – 2020 50

Det er ingen enkel måte for å bestemme optimal utskiftingstakt av gamle vannledninger. Detkan gjennomføres en detaljert tilstandsundersøkelse av ledningene. En slik undersøkelse kanbaseres på oppgraving og undersøkelse av utvalgte ledninger, og måling av trykkfall for åvurdere innvendig gjengroing. Dette er tidkrevende og kostbare undersøkelser. Vi anbefalerikke at det settes i gang.De senere år har det blitt fornyet vannledninger for ca. 1,5 mill. kr årlig. Det er vedtatt å økebeløpet til 2,0 mill. kr fra 2011. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig levetid for ledningene påca. 50 år. Det er et fornuftig nivå, som bør opprettholdes i hovedplanperioden. Sanering avvann og avløp koordineres, slik at der det er fornuftig saneres også avløpsledning dervannledningen skal skiftes, og omvendt.Følgende vannledninger vil bli prioritert i saneringsarbeidet:- Klinikken-Nordberg, etappe 2 og3. Sanering av VA-ledninger. Etappe 1 er gjennomført.Etappe 2 er under prosjektering.- Smedvegen – Sørakervegen – Stabbursbakken – Nistuguvegen. Sanering av VAledninger.Lengde ca. 700m. Utskifting av dårlig 5/4" galvanisert vannledning.- Breskebakke – Fjordvegen. Sanering av VA-ledninger. Vannledningene er frostutsatteLengde ca. 300m.- Sportshytta. Sanering av VA-ledninger. I dag går avløpet fra 5 hus, idrettsanlegg og tobedrifter rett i bekk. For å knytte dette til Hov RA er det nødvendig med 300mledningsanlegg og flytting av pumpestasjon. Det legges med vannledning.- Skjejordet – Sølvhaugen. Sanering av VA-ledninger. Her har det vært flerevannledningsbrudd. Lengde ca. 800m.- Stenersgata. Sanering av VA-ledninger. Lengde ca. 1.200m. Vannledninger til andre sidaav Fallselva og i kryss med FV34 vil gi bedre tosidig forsyning videre sørover.- Nord for Ringstad. 63mm vannledning skiftes ut med større dimensjon, som også vil gibedre tosidig forsyning sørover.- Grimebakken. Sanering av VA-ledninger.9.1.4. Tiltak for å redusere lekkasjer.For å redusere lekkasjene til 40% fra dagens nivå på over 50%, må det gjøres en betydeliginnsats. Saneringsprosjektene som er omtalt ovenfor vil i stor grad bidra til å nå dette målet. Itillegg må soneinndeling benyttes i større grad for å finne ut av hvilke deler av nettet som harde største lekkasjene. Det tas sikte på å innføre kontinuerlig vannmengdemåling på fleresonevannmålere. Det må gjøres systematisk lekkasjekontroll og utbedring av lekkasjer.Vannettmodellen vil også bli benyttet for å finne ut mer om hvor en har de største lekkasjene.Mye av lekkasjene kan også skyldes tap hos den enkelte abonnent.9.1.5. Tiltak vedrørende leveringssikkerhet og beredskap.Det er laget ROS-analyse og beredskapsplan for vannforsyningen, med rapporter datert mai2010. Målsettingene i beredskapsplanen er koordinert med målene i denne hovedplanen.Følgende beredskapstiltak vil medføre behov for mindre investeringer og er medtatt som ensamlepost i hovedplanen:- Ett permanent og tre mobile nødstrømsaggregater og forberedelse av tilkopling av dissetil råvannsinntak, vannbehandlingsanlegg og trykkøkningsstasjoner.- Tank for krisevannforsyning.Søndre Land kommune. Hovedplanvann og avløp 2011 – 2020 51

Leveringssikkerheten er ikke så god som ønskelig i Hov-Fall. Høydebassengkapasiteten forHov (Klinkenberg) tilsvarer bare 10 timers forbruk på døgnbasis, og bare ca. 5 timer vedmaksimalt vannforbruk.. Denne vil bli mer enn fordoblet gjennom bygging av et nytthøydebasseng på 2.000 m3 som erstatter Klinkenberg og Øvre Fall høydebassenger, se pkt.9.1.2. I tillegg er Fall er det største området med bare én overføringsledning fravannbehandlingsanlegg. Både leveringssikkerhet og brannvannsdekning vil bli betydeligforbedret ved legging av nye overføringsledninger til Fall og i områdene sør for Fallselva.9.1.6. Koordinering med andre anleggstiltak.Det bør tilstrebes å samordne fornyelsesprogrammene for vann og avløp, slik at renovering avvann- og avløpsledningene så langt det er fornuftig utføres samtidig på samme strekning. Meddagens priser vil det som regel være mest aktuelt med oppgraving og utskifting når to ellerflere ledninger skal renoveres samtidig.Det vil på samme måte ofte være fornuftig å samordne tiltak på vann- og avløpsnettet medutførelse av veg- eller kabelanlegg. Dette vil være økonomisk gunstig, samtidig som enunngår anleggsarbeid flere ganger på samme sted med de ulempene dette medfører forbefolkningen.Søndre Land kommune. Hovedplanvann og avløp 2011 – 2020 52

9.2. Tiltaksanalyse for avløpsanleggene9.2.1. Tiltak for å oppnå vannmiljømål.Kravene i vannrammedirektivet er at vannmiljømålene skal være oppnådd innen utgangen av2020.De undersøkelsene som er gjort viser at vannkvaliteten stort sett overholder kravene ivannrammedirektivet, med noen unntak. De unntakene vi kjenner til, er:- Den nederste delen av Fallselva, gjennom Fall tettsted. Hele Fallselva er regulert ogminstevannføringen er sterkt redusert. Elva er derfor å betrakte som "sterkt modifisert" iforhold til vannrammedirektivet, slik at kravet om god økologisk tilstand ikke gjelder.Det er likevel behov for å gjøre tiltak på denne strekningen, for å bedre vannkvalitetenlokalt.- Landåsvatnet. Innsjøen overholder vannrammedirektivets krav om "god økologiskstandard". Men fordi en liten økning i næringssalttilførsel kombinert med varmt vær kangi algeoppblomstring i vannet, bør det gjøres tiltak for å redusere utslipp fra avløpsanleggog jordbruk i nedbørfeltet.- Liten bekk ved Halmrast, nedenfor FV34. Denne bekken hadde i undersøkelsene i 1997-98 svært høyt innhold av tarmbakterier. Randsfjorden Gjestegård har vanninntak inærheten av bekkeutløpet i Randsfjorden. Her er det gjort tiltak etter at undersøkelseneble utført.Randsfjorden og Landåselva er også undersøkt. Det synes ikke å være behov for tiltak her forå tilfredsstille vannrammedirektivet. Men det er behov for oppfølgende undersøkelser for å fåoppdatert kunnskap om tilstanden.Det er flere vann og vassdrag i kommunen som ikke er undersøkt. Her kan vi derfor ikke sinoe med sikkerhet når det gjelder vannkvalitet. Dette gjelder disse vann og vassdragene:- Trevatna. Vi vet at den øverste delen av Fallselva har god vannkvalitet. Dette indikerer atvannkvaliteten i Trevatna også er god, men det er en viss usikkerhet med hensyn til dette.- Lomsdalsvassdraget, Nordråkselva og Minnelva/Lauselva.- Mindre tilløpselver og bekker til Randsfjorden er ikke undersøkt etter 1998.Det er behov for å undersøke tilstanden i disse vannene og vassdragene.De tiltakene som må gjennomføres for å bedre tilstanden i nedre del av Fallselva og iLandåsvatnet, er:- Sanering av ledninger i nedbørfeltet til nedre del av Fallselva.- Opprydding, avløp i spredt bebyggelse i nedbørfeltet til Fallselva.- Opprydding, avløp i spredt bebyggelse i Landåsvatnet rensedistrikt.Tiltak på renseanlegg og pumpestasjonerLandåsbygda renseanlegg skal oppgraderes i 2011. Kostnad: ca. 0,8 mill. De andrerenseanleggene har vært gjennom en oppgradering de senere år, slik at behovet for ytterligeretiltak de nærmeste åra er lite.Det er lite behov for investeringer på pumpestasjonene de nærmeste åra.Søndre Land kommune. Hovedplanvann og avløp 2011 – 2020 53

9.2.2. Tiltak som vil være nødvendige på grunn av videre utbyggingPå grunn av negativ befolkningsutvikling de senere år er det liten boligbygging. Frakommunens side planlegges det ikke nye boligområder i planperioden. Det er heller ingenplaner om å bygge ut nye områder for næring.I forbindelse med rullering av kommuneplanen har det kommet ønsker om å legge inn noenmindre boligområder. Det forutsettes at kostnadene for vann og avløp til disse områdenedekkes fullt ut av utbyggerne.Det har også kommet ønske om å legge inn noen nye hytteområder, blant annet i Hornslien /Lia. Dette området kan knyttes til bestående VA-anlegg. Vannverket har kapasitet, men detmå muligens gjøres noe med ventilkammeret til dykkerledningen som transportereravløpsvannet til Grimebakken. Kostnadene i denne forbindelse vil være forholdsvis beskjedneog kan dekkes innenfor driftsbudsjettet.På Trevatna er det ca. 500 hytter som enten er bygd eller inngår i godkjent reguleringsplan.Det er godkjente vann- og avløpsplaner for disse. De baserer seg på lokale, privateborebrønner og infiltrasjonsanlegg. De vil ikke medføre kommunale investeringer, menkommunen får arbeid som myndighet i forbindelse med oppfølging av anleggene i anleggsogdriftsfasen.9.2.3. Tiltak for å hindre forfall i ledningsnettetKommunens avløpsledninger representerer store verdier. For å ta vare på disse og hindre atledningsnettet forfaller er det viktig å gjennomføre systematisk vedlikehold og fornyelse avavløpsnettet.De senere år har det blitt fornyet avløpsledninger for ca. 1,5 mill. kr årlig. Det er vedtatt å økebeløpet til 2,0 mill. kr fra 2011. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig levetid for ledningene påca. 50 år. Det er et fornuftig nivå, som bør opprettholdes i hovedplanperioden. Sanering avvann og avløp koordineres, slik at der det er fornuftig saneres også avløpsledning dervannledningen skal skiftes, og omvendt.Følgende avløpsledninger vil bli prioritert i saneringsarbeidet:- Klinikken-Nordberg, etappe 2 og3. Sanering av VA-ledninger. Etappe 1 er gjennomført.Etappe 2 er under prosjektering.- Smedvegen – Sørakervegen – Stabbursbakken – Nistuguvegen. Sanering av VAledninger.Lengde ca. 700m.- Breskebakke – Fjordvegen. Sanering av VA-ledninger. Vannledningene er frostutsatteLengde ca. 300m.- Sportshytta. Sanering av VA-ledninger. I dag går avløpet fra 5 hus, idrettsanlegg og tobedrifter rett i bekk. For å knytte dette til Hov RA er det nødvendig med 300mledningsanlegg og flytting av pumpestasjon.- Skjejordet – Sølvhaugen. Sanering av VA-ledninger. Lengde ca. 800m.- Stenersgata. Sanering av VA-ledninger. Lengde ca. 1.200m.- Holmen, fra Mølla og nordover Utett og krakkelert avløpsledning av betong saneres.Lengde ca. 300m.- Grimebakken. Sanering av VA-ledninger. Alt av gamle betongledninger saneres.Søndre Land kommune. Hovedplanvann og avløp 2011 – 2020 54

Hovedavløpsledningen som går med selvfall fra Hvalby til Hov RA. er sannsynligvis dårlig.Denne videoundersøkes før det tas endelig standpunkt til hva som skal gjøres videre.9.2.4. Tiltak for å redusere fremmedvannsmengderTiltak for å redusere innlekking og påslipp av fremmedvann vil ha følgende positive effekter:- Reduserer tilførsel av avløpsvann til ledninger med kapasitetsproblemer. Dette kan igjenføre til mindre overløpsutslipp og færre kjelleroversvømmelser.- Reduserer kostnader for kommunen på grunn av mindre pumping, og mindrekjemikalieforbruk på renseanleggene.- Reduserer utslipp fra renseanlegg.For å redusere innlekking må ledningene enten utskiftes eller rehabiliteres. Reduksjon avpåslipp av overvann vil primært skje ved omlegging til separatsystem, men kan også skje vedtiltak for lokal overvannsbehandling, der overvannet infiltreres eller fordrøyes i grunnen.I saneringsarbeidet vil det være naturlig å prioritere omlegging av det som gjenstår avfellessystem til separatsystem, både på grunn av at dette er de eldste ledningene og at en påden måten får størst reduksjon av fremmedvannmengder.9.2.5. Tiltak vedrørende private anlegg med egne utslipp.Som grunnlag for oppryddingen i disse anleggene bør det foretas en registrering og utarbeidesen lokal forskrift for utslipp fra mindre avløpsanlegg. Før det gis pålegg om oppgradering mådet tas stilling til hvilke eiendommer som i stedet bør knyttes til kommunalt avløpsanlegg.Arbeidene med oppgradering av private anlegg krever ekstra ressurser. Vi har forutsatt at detopprettes en halv stilling for å arbeide med myndighetsoppgaver i forbindelse med mindreavløpsanlegg / opprydding i avløp i spredt bebyggelse. Disse arbeidene kan finansieres ved eteget saksbehandlings- og kontrollgebyr. Det vil bli tatt initiativ til et samarbeid med NordreLand om denne oppgaven.Oppgradering av et anlegg til dagens standard vil koste ca. kr. 80.000,- i gjennomsnitt pr.husstand. Dersom vi forutsetter at 400 husstander må oppgradere sine anlegg, vil den totaleprivate investeringskostnaden bli ca. 32 mill. kr.De områdene som har lokale forurensningsproblemer og skal ryddes opp innen 2020, er iprioritert rekkefølge:1. Fallselvas nedbørfelt. Ca. 60 hus.2. Landåsvatnets nedbørfelt. Ca. 100 hus3. Skjeskroken. Ca. 100 hus4. Sedal. Ca. 55 hus5. Tingvoll. Ca. 50 hus6. Bilitt. Ca. 25 hus7. Ligarda. Ca. 25 hus.8. Ringelia. Skole og barnehage.Søndre Land kommune. Hovedplanvann og avløp 2011 – 2020 55

9.2.6. Tiltak for tilkopling av mer bestående bebyggelse til kommunalt avløpsnett.For områdene Fallselvas nedbørfelt, Landåsvatnets nedbørfelt, Skjeskroken, Sedal ogTingvoll er det utført en beregning for å vise om det er riktig å knytte deler av områdene tilkommunalt avløpsnett istedenfor å oppgradere hvert enkelt private avløpsanlegg.Beregningene er gjennomført som nåverdiberegninger over en periode på 40 år. På den måtentas det hensyn både til anleggskostnader og driftskostnader. Dette er viktig fordioverføringsløsninger vanligvis har høyere investeringskostnader og lavere driftskostnader ennlokale løsninger. En nåverdiberegning gir en god bedriftsøkonomisk sammenlikning mellomalternativene.Beregningene tyder på at det vil være riktig å knytte 8 områder med til sammen 268boliger/hytter til kommunalt avløpsanlegg. Disse områdene er:- 5 boliger i Fallselvas nedbørfelt- Fire områder med til sammen 67 boliger/hytter i Landåsvatnets nedbørfelt- 97 boliger/hytter i Skjeskroken- 53 boliger/hytter på Sedal- 47 boliger/hytter på TingvollNødvendige anleggstiltak for å tilknytte disse områdene er tatt med i handlingsplanen.Avløpsanleggene er ikke prosjektert, og beregningsusikkerheten er derfor forholdsvis stor.Alle områdene bør derfor vurderes nærmere før det tas endelig beslutning om det skal velgesen kommunal avløpsløsning, ved at det utarbeides forprosjekter for anleggene.I tillegg bør det på grunn av beregningsusikkerheten vurderes nærmere å knytte ytterligere 30hus i Fallselvas nedbørfelt til kommunalt avløpsanlegg.Nåverdiberegningene er nærmere beskrevet i vedlegg 2.9.2.7. Koordinering med andre anleggstiltak.Det bør tilstrebes å samordne fornyelsesprogrammene for vann og avløp, slik at renovering avvann- og avløpsledningene så langt det er fornuftig utføres samtidig på samme strekning. Meddagens priser vil det som regel være mest aktuelt med oppgraving og utskifting når to ellerflere ledninger skal renoveres samtidig.Det vil på samme måte ofte være fornuftig å samordne tiltak på vann- og avløpsnettet medutførelse av veg- eller kabelanlegg. Dette vil være økonomisk gunstig, samtidig som enunngår anleggsarbeid flere ganger på samme sted med de ulempene dette medfører forbefolkningen.Søndre Land kommune. Hovedplanvann og avløp 2011 – 2020 56

10. HANDLINGSPLAN10.1. HandlingsplanDet foreslås følgende handlingsplan for tiltak i perioden 2011 – 2020. Handlingsplanenmedfører utgifter både for kommunen og privatpersoner. Fordeling av investeringene pr. år ervist på etterfølgende side. Alle priser er faste med prisnivå 2011.Kommunale vannforsyningsanlegg, nyanlegg:- Investeringer på vannbehandlingsanlegg 5,0 mill (2011-20)- Ånes, nytt høydebasseng og nye ledninger (restbeløp) 1,6 mill (2011)- Utgifter ved klausulering av vannverkene 1,0 mill (2011)- Nødstrømstiltak og vanntank, jfr. beredsk.plan vann 0,4 mill (2011)- Hov/Fall. Nytt høydebasseng 8,0 mill (2012-13)- Hov/Fall. Tilførselsledning nytt høydebasseng,pluss ny overføringsledning Hov-Fall 6,5 mill (2012-14)- Fluberg høydebasseng, rehabilitering 2,0 mill (2016)Kommunale avløpsanlegg, nyanlegg:- Oppgradering Landås renseanlegg 0,8 mill (2011)- Spillvannsledning Land Sag-nytt høydebasseng-skole 0,7 mill (2011)- Hov/Fall, ny spillvannsledning 1,1 mill (2014)Kommunale vann- og avløpsanlegg, nyanlegg:- Nye tilknytninger 3,0 mill (2011-20)- Nye tilknytninger, Fallselvas nedbørfelt (5 hus) 0,5 mill (2012)- Nye tilknytninger, Landåsvatnet, Nyset (30 hus) 1,5 mill (2012)- Nye tilknytninger, Landåsvatnet, Amundstuen (9 hus) 0,7 mill (2013)- Nye tilknytninger, Landåsvatnet, Brenden (15 hus) 1,1 mill (2013)- Nye tilknytninger, Landåsvatnet, Bjørnstad (13 hus) 1,3 mill (2014)- Nye tilknytninger, Skjeskroken (97 hus) 6,4 mill (2014-16)- Nye tilknytninger, Sedal (53 hus) 3,6 mill (2017)- Nye tilknytninger, Tingvoll (43 hus) 1,1 mill (2018)Kommunale vann og avløpsanlegg, sanering:- Klinikken-Nordberg, etappe 3 2,2 mill. (2011)- Smedvn. - Stabbursbakken – Nistuguvn. 2,5 mill (2012)- Breskebakke – Fjordvn. 0,9 mill (2012)- Sportshytta 1,2 mill (2013)- Skjejordet – Sølvhaugen 2,4 mill (2013)- Stenersgata 4,5 mill (2014)- Holmen, nordover fra Mølla 0,9 mill (2014)- Nord for Ringstad, vannledning 1,0 mill (2015)- Grimebakken 3,0 mill (2015)For perioden 2016 – 2020 settes det av 4,0 mill årlig til saneringstiltak, uten at disse erøremerket spesielle prosjekter.Økning i bemanning:Søndre Land kommune. Hovedplanvann og avløp 2011 – 2020 57

Totale årlige kostnader, vann(1000 kr)Det foreslås etablert en halv fast stilling til dekning av oppgaver for kommunen somforurensningsmyndighet, primært opprydding av avløp i spredt bebyggelse: Årligdriftskostnad 0.3 mill kr. Finansieres ved saksbehandlings- og kontrollgebyr.Konsekvenser for driftskostnader:Handlingsplanens konsekvenser for driftskostnadene er vurdert. Momenter i vurderingen harvært:- Alle nyanlegg medfører økte driftskostnader.- Etablering av nytt høydebasseng som erstatter to eksisterende vil medføre redusertedriftskostnader. I tillegg legges det ned 2 trykkøkningsstasjoner.- Alle saneringsprosjektene medfører at gamle dårlige ledninger erstattes med nye. Dettevil føre til reduserte driftskostnader.- Forbedring av driftskontrollen vil kunne medføre redusert behov for manuelt tilsyn.Vi har konkludert med at driftskostnadene totalt sett vil bli tilnærmet uendret.10.2. Konsekvenser for gebyrEn har ikke full dekning av kostnadene for vann og avløp gjennom gebyrene. Noe dekkes avkommunekassa. I 2010 var dekningsgraden 83,3% for vann og 93,4% for avløp. Det erpolitisk vedtatt i kommunen at en skal ha en dekningsgrad på 90-95% for VA-gebyrene.De foreslåtte tiltakene i handlingsplanen vil medføre at de totale årlige kostnadene i perioden2010–2015 øker med ca. 11,5% for vann og ca. 10,8% for avløp, basert på en rente på 3,9%.Dette tilsvarer realøkningen i vann- og avløpsgebyrene med en dekningsgrad på 2010-nivå.For å komme opp på full kostnadsdekning må gebyrene økes ytterligere ca. 17% for vann og7% for avløp.Diagram 2 og 3 viser hvordan utviklingen i de totale årlige kostnadene for perioden 2010-2015 blir med de tiltakene som er foreslått i denne hovedplanen.Diagram 2. Kostnadsutvikling vann90008000700060005000400030002000100002010 2011 2012 2013 2014 2015Søndre Land kommune. Hovedplanvann og avløp 2011 – 2020 58

Totale årlige kostnader, avløp(1000 kr)Diagram 3. Kostnadsutvikling avløp140001200010000800060004000200002010 2011 2012 2013 2014 2015Søndre Land kommune. Hovedplanvann og avløp 2011 – 2020 59

HANDLINGSPLAN. ANLEGGSTILTAK:Tiltak Sum 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020Nyanlegg:Ånes, nytt høydebasseng Odnes (rest) 0,6 0,6Ånes, nye ledninger Land sag-Odnes skole (rest) 1,0 1,0Spillvannsledning Land Sag-Odnes skole 0,7 0,71. Hov/Fall. Nytt høydebasseng 8,0 4,0 4,02. Hov/Fall. Ny tilførselsledn. til nytt6,5 2,0 2,0 2,5høydebasseng, pluss ny overføringsledn. Hov-Fall3. Hov/Fall. Ny spillvannsledning 1,1 1,1Klausulering av vannverk 1,0 1,0Nødstrømstiltak og vanntank, jfr beredsk.pl. vann 0,4 0,4Nye tilknytn. avløp, Fallselvas nedbørfelt (5 hus) 0,5 0,5Do., Landåsvatnets nedbørfelt, Nyset 1,5Do., Landåsvatnets nedbørfelt, Amundstuen 0,7Do., Landåsvatnets nedbørfelt, Brenden 1,1Do., Landåsvatnets nedbørfelt, Bjørnstad 1,3Do., Skjeskroken 1,4 2,5 2,5Do., Sedal 3,6Do., Tingvoll 1,1Nye tilknytninger til kommunale VA-anlegg 3,0 0,3 0,3 0,3 0,3 0,3 0,3 0,3 0,3 0,3 0,3Sanering/rehabilitering:Investeringer på vannbehandlingsanlegg 5,0 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5Oppgradering av Landås renseanlegg 0,8 0,84. Klinikken-Nordberg, etappe 3 2,2 2,25. Smedvn.-Stabbursbakken-Nistuguvn. 2,5 2,56. Breskebakke-Fjordvn. 0,9 0,97. Sportshytta 1,2 1,28. Skjejordet-Sølvhaugen 2,4 2,49. Stenersgata 4,5 4,510. Holmen, nordover fra Mølla 0,9 0,911. Nord for Ringstad, vannledning 1,0 1,0Søndre Land kommune. Hovedplanvann og avløp 2011 – 2020 60

Grimebakken 3,0 3,0Oppgradering av Fluberg høydebasseng. 2,0 2,0Sanering 2016-20 20,0 4,0 4,0 4,0 4,0 4,0SUM:HANDLINGSPLAN DRIFTSTILTAKTiltak Sum 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020Ny 50% stilling, avløp (myndighetsrollen) 3,0 0,3 0,3 0,3 0,3 0,3 0,3 0,3 0,3 0,3 0,3Søndre Land kommune. Hovedplanvann og avløp 2011 – 2020 61