LEU Eidskog (pdf) - Eidsiva Nett AS

LOKAL ENERGIUTREDNINGFOR EIDSKOG KOMMUNE2012Ansvarlig for utredningen: Eidsiva Nett ASSist oppdatert: 21.05.2012Lokal energiutredning Eidskog 2012

Definisjoner og begrepsforklaringerEffekt måles i (k)W og angir øyeblikksverdi for kraftuttaket til en installasjon.Energi måles i (k)Wh og angir energibruken til en installasjon over et visst tidsrom.Krever en installasjon et jevnt kraftuttak på 10 kW, er energibruken i løpet av et år 10kW x 8.760 timer = 87.600 kWh.Biobrensel er brensler som har biomasse som utgangspunkt. Biobrensel kan omformestil varme og/eller elektrisitet.Fjernvarme er en distribusjonsform for energi basert på vannbåren oppvarming. Ensentralisert varmesentral produserer varmt vann som distribueres til eksterne bygg somer tilknyttet varmesentralen gjennom et felles rørnett (fjernvarmenett).Stasjonær energibruk er energibruk som går til rent stasjonære formål. Energibruk tilmobile formål (transport) inngår ikke i dette.2

Innholdsfortegnelse1 Formål lokal energiutredning og beskrivelse avutredningsprosessen .......................................................... 51.1 Eidsiva Energi og områdekonsesjon etter energiloven ............................. 51.2 Lokal energiutredning og formålet med denne ............................................ 51.3 Forankring i Eidsiva ................................................................................................ 61.4 Prosess for gjennomføring av lokal energiutredning ................................. 61.5 Klimaplan .................................................................................................................... 71.6 Energiråd Innlandet ................................................................................................ 72 Aktører og roller ........................................................... 82.1 Eidsiva Energi ............................................................................................................ 82.1.1 Generelt .......................................................................................................................................... 82.1.2 Eierskap .......................................................................................................................................... 82.1.3 Lokalisering ................................................................................................................................... 82.1.4 Eidsiva Nett, Divisjon Nettforvaltning ................................................................................. 92.1.5 Eidsiva Bioenergi AS .................................................................................................................. 92.1.6 Øvrige aktører ............................................................................................................................ 102.2 Eidskog kommune ................................................................................................. 102.2.1 Eidskog kommune .................................................................................................................... 102.2.2 Noen tall om Eidskog kommune .......................................................................................... 122.3 Eidskog Næringsservice AS ............................................................................... 133 Beskrivelse av dagens energisystem ................................ 153.1 De mest vanlige energiløsningene. ................................................................ 153.2 Ulike tiltak for å effektivisere og redusere energibruk, generellbeskrivelse ....................................................................................................................... 163.2.1 Endring av holdninger ............................................................................................................. 163.2.2 Bruk av tekniske styringer/løsninger. ............................................................................... 173.2.3 Bruk av alternativ energi ....................................................................................................... 173.3 Beskrivelse av eksisterende energisystemer i kommunen, medtilhørende statistikker .................................................................................................. 173.3.1 Energibruk ................................................................................................................................... 173.3.2 Energioverføring ........................................................................................................................ 213.3.2.1 Elektrisitet ........................................................................................................................... 213.3.2.2 Andre energikilder ............................................................................................................ 223.3.3 Energiproduksjon ...................................................................................................................... 223.3.3.1 Elektrisitet ........................................................................................................................... 223.3.3.2 Andre energikilder ............................................................................................................ 224 Forventet utvikling av energibruk i kommunen .................. 244.1 Befolkningsutvikling i kommunen .................................................................. 244.2 Prognosert energiutvikling ................................................................................ 243

4.2.1 Energibruk ................................................................................................................................... 244.2.1.1 Elektrisitet ........................................................................................................................... 244.2.1.2 Andre energikilder ............................................................................................................ 254.2.2 Energioverføring ........................................................................................................................ 264.2.2.1 Elektrisitet ........................................................................................................................... 264.2.2.2 Andre energikilder ............................................................................................................ 264.2.3 Energiproduksjon ...................................................................................................................... 274.2.3.1 Elektrisitet ........................................................................................................................... 274.2.3.2 Andre energikilder ............................................................................................................ 275 Fremtidig energibehov, utfordringer og tiltak .................... 285.1 Internasjonal og nasjonale energirammer ................................................. 285.1.1 De internasjonale energirammene .............................................................................................. 285.1.2 De nasjonale energirammene ...................................................................................................... 295.2 Potensial for småkraftverk ........................................................................................................ 305.3 Oversikt over utbyggingsplaner .............................................................................................. 315.3.1 Kommuneplanens arealdel ............................................................................................................. 315.3.2 Eksisterende og planlagte byggeområder for fritidshus .................................................... 335.3.3 Områder hvor spredt bolig- og fritidsbebyggelse er tillatt ............................................... 335.3.4 Kommunedelplaner/reguleringsplaner .............................................................................. 345.3.4.1 Matrand, Skotterud/Tobøl ............................................................................................. 345.3.4.2 Magnor/Magnormoen ...................................................................................................... 355.3.4.3 Vestmarka ........................................................................................................................... 355.3.4.4 Åbogen ................................................................................................................................. 365.3.4.5 Finsrud .................................................................................................................................. 365.4 Arbeid gjort i kommunen ................................................................................... 365.4.1 Enøk – kommunens bygninger: .......................................................................................... 365.4.2 Oversikt kommunale bygg (inklusive Eidskog Næringsservice KF ....................... 365.5 Fremtidige utfordringer og tiltak .................................................................... 375.5.1 Generelle utfordringer ............................................................................................................. 375.5.2 Lokale utfordringer ................................................................................................................... 386 Referanseliste. .............................................................. 397 Vedlegg. .................................................................... 407.1 Ulike energikilder .......................................................................................................................... 407.1.1 Elektrisk energi – vann ...................................................................................................... 407.1.2 Bioenergi ................................................................................................................................. 407.1.3 Varmepumpe ......................................................................................................................... 427.1.4 Petroleumsprodukter .......................................................................................................... 427.1.5 Spillvarme ............................................................................................................................... 437.1.6 Solenergi ................................................................................................................................. 437.1.7 Naturgass ................................................................................................................................ 447.1.8 Vindkraft .................................................................................................................................. 447.1.9 Kullkraft ................................................................................................................................... 457.1.10 Kjernekraft .............................................................................................................................. 467.2 Tabell forventet utbygging 2007 – 2016 ..................................................... 484

1 Formål lokal energiutredning og beskrivelseav utredningsprosessen1.1 Eidsiva Energi og områdekonsesjon etterenergilovenEnergiloven, lov om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og brukav energi m.m., trådte i kraft 1. januar 1991, og la grunnlaget for en markedsbasertproduksjon og omsetning av kraft. Loven gir rammene for organisering avkraftforsyningen i Norge.I følge energilovens § 5 B – 1 plikter konsesjonærer å delta i energiplanlegging.Konsesjonær er selskaper som har områdekonsesjon utpekt av departementet.Tradisjonelt sett er dette nettselskap. Områdekonsesjon er en generell tillatelse til åbygge og drive anlegg for fordeling av elektrisk energi innenfor et avgrensetgeografisk område, og er et naturlig monopol som er kontrollert av Norgesvassdrags- og energidirektorat (NVE). Områdekonsesjonæren har plikt til å levereelektrisk energi innenfor det geografiske området som konsesjonen gjelder for.Ordningen gjelder for fordelingsanlegg med spenning mellom 1 og 22 kV.Eidsiva Nett AS har områdekonsesjon for 5 kommuner i Oppland fylke og 14kommuner i Hedmark fylke, deriblant Eidskog kommune.Departementene har myndighet gjennom energilovens § 7-6 å gi forskrifter tilgjennomføring og utfylling av loven og dens virkeområde. Olje ogenergidepartementet har gjennom NVE laget forskrift om energiutredninger, ogdenne trådte i kraft 1.1.2003. Forskriftene ble revidert med virkning fra 1. juli 2008.1.2 Lokal energiutredning og formålet med denneForskriften omhandler to deler. En regional og en lokal del. Den regionale delen kalleskraftsystemutredning og den lokale kalles lokal energiutredning.Kraftsystemutredningen er en langsiktig, samfunnsøkonomisk plan som skal bidra tilen rasjonell utvikling av regional- og sentralnettet. Regional- og sentralnettetomfatter overføringsanlegg over 22 kV (66- 420 kV).Forholdet for lokal energiutredning er litt annerledes:Formålet med lokal energiutredning er å legge til rette for bruk av miljøvennligeenergiløsninger som gir samfunnsøkonomisk resultater på kort og lang sikt.Det kan for eksempel bygges ut distribusjonsnett for både elektrisk kraft, vannbårenvarme og andre energialternativer dersom det viser seg at dette gir langsiktige,kostnadseffektive og miljøvennlige løsninger.Nøkkelen er å optimalisere samhandlingen mellom de ulike energiaktører som erinvolvert, slik at slik at det blir tatt riktige beslutningene til riktig tid.Utredningen omhandler energibruk kun til stasjonære formål i kommunen.5

1.3 Forankring i EidsivaDe lokale energiutredninger for de kommuner som inngår i Eidsivas områdekonsesjonutarbeides av Eidsiva Nett AS. Hovedansvarlig for prosjektet er Ingeniør NettutviklingKjell Storlykken. Utredningen for den enkelte kommune utføres av den i Eidsiva Nett,seksjon Nettutvikling, som har ansvaret for langsiktig planlegging av elnettet ikommunen. For Eidskog kommune er dette Ingeniør Nettutvikling Espen Andresen.Prosjektet rapporteres til Seksjonssjef Nettutvikling, Ole Inge Rismoen, som ivaretareierforholdet til prosessen.1.4 Prosess for gjennomføring av lokalenergiutredningEidsiva skal utarbeide, oppdatere og offentliggjøre lokal energiutredning for Eidskogkommune. Etter endringene i forskriftene i 2008, skal en oppdatert utredningforeligge minst annet hvert år. Dvs. at en oppdatert utgave skal være ferdig senest toår etter at forrige utredning var ferdigstilt. Det er dermed ingen konkret datofrist fornår utredningen skal være ferdig.Første utgave ble utarbeidet og presentert i 2004. Eidsiva har valgt at neste versjonav samtlige utredninger, inkludert for Eidskog, skal ferdigstilles i løpet av vinteren2012. Utredningen skal sendes til Eidsiva Nett AS, som er ansvarlig forkraftsystemutredningen i fylkene Oppland og Hedmark.Eidsiva skal også invitere til et energiutredningsmøte. Dette skal gjøres minst engang annet hvert år, og vi har valgt å avholde møtet like etter at den oppdaterteenergiutredningen foreligger. Hensikten med møtet er å få i gang dialog omfremtidige energiløsninger i Eidskog kommune. Et referat fra møtet skaloffentliggjøres.Eidsiva har valgt å gjennomføre lokal energiutredning med egne ressurser. ForEidskog kommune er det Ingeniør Nettutvikling Espen Andresen og IngeniørNettutvikling Kjell Storlykken som denne gangen utarbeider lokal energiutredning forkommunen.Den lokale energiutredningen for Eidskog kommune er lagt ut på hjemmesidene tilEidskog kommune (www.eidskog.kommune.no) og Eidsiva Nett (www.eidsivanett.no)Utredningssamarbeidet er en kontinuerlig prosess som startet opp i 2004, har blittogblir videreført nå i 2012. Dersom andre interesserte og aktuelle aktører har innspilltil utredningen, kan følgende kontaktes:EspenAndresenKjellStorlykkenØysteinJegerudEidsiva NettASEidsiva NettASEidskogKommuneTlf.Email: espen.andresen@eidsivaenergi.no959 81 728959 81 430 Email: kjell.storlykken@eidsivanergi.noTlf.62 83 36 00Email:oystein.jegerud@eidskog.kommune.noEt viktig ledd i arbeidet med lokal energiutredning er å fremskaffe et faktagrunnlagom energibruk og energisystemer i Eidskog kommune. Dette materialet forventes ådanne grunnlag for videre vurderinger, og slik sett være utgangspunkt forutarbeidelse av et bedre beslutningsgrunnlag for Eidsiva, Eidskog kommune og andrelokale energiaktører.6

1.5 KlimaplanEidskog kommune har den 5. mai 2011 vedtatt Energi- og klimaplan, som forankressom en kommunedelplan.Ifølge Enova har Eidskog et energiforbruk pr innbygger (2006) på 33581,28 kWh, oget klimagassutslipp pr innbygger (2007) på 6264,68 kg årlig. Kilde:(http://www.klimakommune.enova.no/sitepageview.aspx?sitepageid=1417&kommuneid=420).1.6 Energiråd InnlandetEnergiråd Innlandet (EI) ble etablert 1. september 2009, og er et regionaltkompetansesenter innen energieffektivisering. Selskapet er et samarbeid mellomHedmark og Oppland fylkeskommuner og Eidsiva Energi AS, og er det førsteregionale energikontoret i Norge med finansiell støtte fra EUs Intelligent EnergyEurope-program.EI skal bidra til å redusere klimagassutslipp gjennom å øke bevisstheten ogkunnskapen om riktig energibruk. Selskapet tilbyr informasjon og råd omenergieffektivisering og miljøvennlig omlegging av energibruk til offentlige og privatevirksomheter samt husholdninger. EI har som mål å stimulere til næringsvirksomhetinnen energieffektivisering og fornybar energi.Det er ikke etablert nærmere kontakt mellom EI og Eidsiva vedr. utarbeidelse av denlokale energiutredningen. En slik kontakt vil vurderes ved utarbeidelse av senereutredninger og i forbindelse med energiutredningsmøtene i kommunen.7

2 Aktører og roller2.1 Eidsiva Energi2.1.1 GenereltEidsiva er ansvarlig for gjennomføring av den lokale energiutredning i Eidskogkommune.Eidsiva er et regionalt energikonsern og den største aktøren innen produksjon,overføring og salg av kraft i Hedmark og Oppland. Konsernet er innlandets størsteindustriselskap med en årlig omsetning på ca. 4,5 milliarder kroner. Videre harkonsernet 153.000 kunder, 1000 ansatte, en vannkraftproduksjon på 3,4 TWh i 20heleide og 24 deleide kraftverk. Nettet omfatter 21.000 kilometer med linjer ogkabler. Konsernsjef er Ola Mørkved Rinnan.2.1.2 EierskapDe største eierne er Hedmark Fylkeskraft AS (22,078 %), Hamar Energi Holding AS(22,078 %), Lillehammer og Gausdal Energiverk Holding AS (16,766), Ringsakerkommune (14,828 %) og Oppland fylkeskommune (9,389 %).Opplandkommunene Gjøvik og Østre Toten eier henholdsvis 3,313 % og 1,797 %,mens Løten Energi Holding AS eier 1,951 %. De øvrige aksjene (7,8 %) eies av 11kommuner i Hedmark fylke og 8 kommuner i Oppland fylke.Nøkkeltallene for Eidsiva og den prosentvise eierskapsfordeling er også vist i figurennedenfor.2.1.3 LokaliseringFigur 2.1 Nøkkeltall og fordeling av eierskapet i Eidsiva Energi.Eidsiva er bygd opp som en desentralisert virksomhet i sitt nettområde i Hedmark ogOppland. Eidsivas administrasjon ligger i Hamar, der også datterselskapene EidsivaNett, Eidsiva Anlegg og Eidsiva Marked har sine hovedkontorer. Eidsiva Vannkraft8

ledes fra Lillehammer og Eidsiva Bioenergi og Eidsiva Vekst fra Gjøvik. Konsernetskundesenter er lokalisert i Kongsvinger.2.1.4 Eidsiva Nett, Divisjon NettforvaltningEidsiva Nett består av fire seksjoner: Forvaltning, Nettutvikling, Drift og AMS.Selskapet ivaretar nettvirksomheten (monopolvirksomheten) i konsernet Eidsiva.Virksomheten omfatter forvaltning, driftskontroll, nettdokumentasjon, planlegging ogbestilling, nettmarked og teknisk kundeservice.Morten Aalborg er direktør for Eidsiva Nett.Eidsiva er Norges nest største nettselskap i nettutstrekning, og tredje størst etterinntektsramme og har ca. 21.000 kilometer med linjer og kabler i Hedmark ogOppland. 5000 kilometer med linjer går gjennom skogsområder. Antall nettkunder er139.000.Eidsiva eier regional- og distribusjonsnett i kommunene Gjøvik, Vestre Toten, ØstreToten, Gausdal, Lillehammer, Ringsaker, Hamar, Løten, Engerdal, Trysil, Stor-Elvdal,Åmot, Våler, Åsnes, Grue, Nord-Odal, Sør-Odal, Kongsvinger og Eidskog. I tillegg eierog driver Eidsiva regionalnett utenfor nevnte kommuner.Siden nettleverandørene har monopol, er virksomheten regulert av myndighetene.Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) avgjør inntektsrammen til selskapet ogderav samlet inntekt for nettleien. NVE stiller også krav om effektivisering av driften.Den årlige omsetningen er på 1,2 milliarder kroner.Divisjon Nettforvaltning har 72 ansatte.Figur 2.2 Arbeid i linjenettet2.1.5 Eidsiva Bioenergi ASI oktober 2007 ble Eidsiva Bioenergi AS (EB) etablert som eget virksomhetsområde iEidsiva Energi. Selskapet har i dag ca. 45 ansatte.9

Nesten 40 % av all skog som avvirkes i Norge kommer fra Oppland/Hedmark, og vedetablering av EB, eierskap i Moelven Industrier ASA og samarbeid medskogeierandelslagene, står Eidsiva for Norges største bioenergisatsning.EB har som langsiktig ambisjon å oppnå 1 TWh bioenergiproduksjon. I 2011produserer EB ca 150 GWh fjernvarme. En økning på 1 TWh bioenergi vil medføre enøkning fra 19 % til 30 % av hele det stasjonære forbruket i Innlandet.EB selger i dag varme i 8 byer og tettsteder, i Hamar, Brumunddal, Moelv, Trysil,Kongsvinger, Lillehammer, Gjøvik og Lena. Utvidelser av fjernvarmenettene pågår påflere av stedene, og det planlegges flere utvidelser. Utenfor Hamar ble TrehørningenEnergisentral satt i drift i løpet av 2011. Dette er Eidsivas største utbyggingsprosjektinnen bioenergi. Anlegget behandler over 70 000 tonn restavfall per år og produserefjernvarme til Hamar by, elektrisitet og damp. Varmeleveransene i Gjøvik og Moelvskjer ved hjelp av såkalte tidligfyringsløsninger, i påvente av permanentvarmesentral.Lokale energikilder som restavfall, hageavfall, rivningsvirke, flis fra greiner og topper,vrakkorn, kornavrens og halm benyttes i fjernvarmeanleggene til Eidsiva Bioenergi.Av anlegg i Oppland/Hedmark som ikke hører til EB, kan man nevne Våler (internbruk), Brumunddal (intern bruk), Løten (intern bruk), Stor-Elvdal (intern bruk), Grue,Nord-Odal, Sør-Odal og Eidskog.Analyse for årene 2020-2025 viser underskudd på kraft i vårt eget område på ca 2TWh. Dette kan dekkes inn med 1 TWh ny vannkraft og 1 TWh bioenergi.Fjernvarme/ bioenergi reduserer eller utsetter dermed også behovet for kostbarnettutbygging.Etter hvert vil fjernvarme/damp og kraft levert fra bioenergibaserte anlegg også føretil at reinvesteringer i el-nettet kan utsettes. På kort sikt vil slike bioanlegg kunneredusere levering/inntekter i allerede eksisterende elanlegg, da anlegg primærtutbygd for el blir erstattet med bioenergi. Dersom nye anlegg, der det ikke er elforsyningskapasitet,allerede fra starten av oppvarmes med biovarme, betyr denalternative energien reduserte nettinvesteringer. Biovarme er kommet for å bli, og eren faktor det må tas hensyn til i investeringsplanene.2.1.6 Øvrige aktørerForskrift om lokal energiutredning omfatter kun områdekonsesjonær, og regulererderfor ikke kommunen eller andre aktører. Eidsiva inviterer øvrige aktører til åkomme med innspill og delta i arbeidet med utredningen.2.2 Eidskog kommune2.2.1 Eidskog kommuneBeliggende lengst sør i Hedmark fylke med grense mot EU, er Eidskog en sentralkommune. Kommunen har god vegforbindelse med Oslo (100 km) og togforbindelsetil Oslo og Stockholm via Kongsvinger og Charlottenberg. Næringsgrunnlaget er tre,glass og aluminium. Magnor Glassverk besøkes av over 200 000 mennesker hvert år.Største bedrift er Hydro Aluminiumsprofiler, Magnor. Eidskog- Stangeskovene AS eren stor treforedlingsbedrift. Eidskog Næringsservice KF er et kommunalt foretak somogså drifter et fjernvarmeanlegg ved Eidskog- Stangeskovene AS. Kommunen harmangeartet natur og fauna med uante rekreasjonsmuligheter langs elver og sjøer.Eidskog kommune er den tredje Cittaslow-kommunen i Norge. Satser på det God Liv iEidskog, se www.cittaslow.com.10

· Hornkjøltårnet2.2.2 Noen tall om Eidskog kommuneFig 2.4 Bosettingsmønster Eidskog kommune.Tabellene nedenfor er av eldre dato, men da det er vanskelig å finne oppdaterteversjoner velger vi likevel å ta de med i utredningen.Tabell 2.1 Befolkningsstruktur 2003. ProsentKommunen Fylket LandetAndel barn og unge 0-17 år 21,7 21,7 23,7Andel eldre 80 år og over 6,1 5,5 4,5Andel personer med innvandrerbakgrunn,vestlig 2,4 1,5 2,2Andel personer med innvandrerbakgrunn,ikke-vestlig 1,8 2,5 5,112

Tabell 2.2 Befolkningen etter kjønn og alder. 1.1. 2003. ProsentTabell 2.3 Bosetting 2002KommunenFylketLandetBefolkning per km 2 10,0 6,9 14,1Andel bosatt i tettbygde strøk. Prosent 35 53 762.3 Eidskog Næringsservice ASForskrift om lokal energiutredning omfatter kun områdekonsesjonær, og regulererderfor ikke kommunen eller andre aktører. Det har derfor vært Eidsivas ansvar åinvitere disse i en tidlig fase av utarbeidelsen. En av aktørene er EidskogNæringsservice KF med produksjon av biovarme ved Eidskog Varmesentral. Frahjemmesiden til Eidskog Varmesentral/Eidskog Næringsservice KF har vi hentetfølgende informasjon:«Eidskog Næringsservice KF eier og driver et fjernvarmeanlegg på Sjøli nordfor Skotterud sentrum i tilknytning til det ene sagbruket til EidskogStangeskovene AS.Anlegget er i praksis et sentralvarmeanlegg som forsyner saga og deler av Skotterudsentrum med energi til varmt tappevann og oppvarming døgnet rundt, året rundt.13

3 Beskrivelse av dagens energisystemSamfunnet er i dag, og vil også i fremtiden være fullstendig avhengig av energi for åfungere. Energi er en knapphetsfaktor, og bør forvaltes på en samfunnsmessig riktigmåte. Det er derfor viktig å utnytte de muligheter som finnes for å drive optimalenergiutnyttelse.I dette kapittelet nevnes de mest vanlige og aktuelle energiløsningene som eksistereri dag. Beskrivelse av disse løsningene er lagt ved i vedlegg 3. Å ha oversikt overalternative energiløsninger er en forutsetning når en skal klargjøre hvilke mulighetersom bør vurderes når det gjelder en rasjonell plan for utnyttelse av energi. Dissemulighetene er selve basisen for arbeidet med lokal energiutredning.Videre beskrives ulike muligheter for å effektivisere og redusere energibruken.Til sist beskrives dagens energisystem i kommunen med hensyn på forbruk,overføring og produksjon.3.1 De mest vanlige energiløsningene.Energi produseres og brukes. Det ideelle er at dette gjøres på samme sted, men imange tilfeller er det stor avstand mellom produksjon og utnyttelse, og energien måderfor overføres gjennom en energiinfrastruktur. Dette medfører at investeringene imange tilfeller blir for høye, og energiløsningen er uaktuell å innføre. Når det gjelderelektrisitet er det bygget ut en infrastruktur som til en viss grad kan utnyttes vedvidere utbygginger, mens ved andre løsninger som fjernvarme er det i store deler avlandet ikke bygget ut nett for distribusjon.De mest vanlige energiløsninger listes opp nedenfor. Disse er mer utførlig beskrevet ivedlegg 0. I tillegg til selve beskrivelsen, nevnes der fordeler og ulemper ved de ulikeløsninger.Elektrisk energi - vannDet aller meste av elektrisk energi i Norge er energi fra vann omdannet gjennomvannkraftverk.BioenergiBioenergi produseres ved forbrenning av biomasse som for eksempel organisk avfall,ved, skogflis, bark, treavfall, husdyrgjødsel, halm, biogass fra kloakkrenseanlegg ogdeponigass fra avfallsdeponier. Energien omdannes typisk til produksjon av varme.VarmepumperEn varmepumpe utnytter lavtemperatur varmeenergi i sjøvann, elvevann, berggrunn,jordsmonn eller luft. Varmepumpen må tilføres elektrisitet, men kan gi ut 2-4 gangerså mye energi som den elektriske energien den forbruker.PetroleumsprodukterEnergi produsert ved forbrenning av oljeprodukter. Dominerende energikilde påverdensbasis.SpillvarmeEnergi som blir sluppet ut ved produksjon i industribedrifter, som spillvarme til lufteller vann. Blir ikke utnyttet til andre formål. Kan brukes til bl.a. oppvarming avbygninger.15

SolenergiFornybar energikilde. Utfordring å bygge kostnadseffektiv omforming av solenergi tilelektrisitet i stor skala.NaturgassIkke fornybar energikilde som hentes opp fra grunnen. Gassen kan fordeles tilforbruker, eller være kilde til elektrisitetsproduksjon eller kombinasjoner av varme ogelektrisitet.VindkraftEnergikilde som fortrinnsvis produserer elektrisitet. Energikilde som er i sterk vekstinternasjonalt.KullBenyttes mye som energikilde for kraftproduksjon, dog kun betydelig på Svalbard iNorgeKjernekraftBrukes fortrinnsvis til elektrisitetsproduksjon og er basert på kjernefysiske prosesser.3.2 Ulike tiltak for å effektivisere og redusereenergibruk, generell beskrivelseNår energien er overført til en forbruker er det viktig for samfunnet at den forbrukespå en effektiv måte, samtidig som den skåner miljøet.Sluttbrukertiltak er summen av de tiltak som anvendes mot forbruker for å: Redusere energiforbruket. Benytte alternativ energi til oppvarming. Tar vare på miljøet.3.2.1 Endring av holdningerHistorisk sett har energi i Norge vært synonymt med elektrisitet. I forhold til andreland har denne energien vært billig, og ikke betraktet av bruker som enknapphetsfaktor.Ved å forbedre holdningen til bruk av elektrisitet kan dette totalt representere ensolid reduksjon av energiforbruk. Dette gjelder også ved oppføring av nye bygningerDette er tiltak som for eksempel:o Reduksjon av innetemperatur i bygninger.o Bygge nye bygninger etter energieffektive løsninger.o Bygge om bygninger etter energieffektive løsninger.o Reduksjon av temperatur på varmtvann.o Bruk av lavenergipærer.o Slå av belysning i rom som ikke er i bruk.o ”Intelligent hus”- muligheter for enkel automatisk styring av temperatur, lysbrukosv. på en ønsket rasjonell måte.Forskning (1) viser at sparetiltak på tvers av det som er praktisk eller koselig harliten suksess hos den norske befolkning. Med andre ord er det en utfordring åmarkedsføre energieffektive løsninger.16

3.2.2 Bruk av tekniske styringer/løsninger.Det er ulike løsninger på markedet i dag av ulike kompleksitetsgrad.De mest avanserte består av ”intelligente” styringer som regulerer energiforbruket ogandre tekniske løsninger i bygninger. Det være seg temperatur, belysning og alarmer.Systemene skal resultere i tilsvarende eller bedre komfort, men ved mindre bruk avstrøm.Fordeler:Reduserer elektrisitetsforbruket.Ulemper:Generelt dyreløsninger, og da spesielt ved etablering i eksisterende bygning medallerede etablerte løsninger.3.2.3 Bruk av alternativ energiVed å bruke alternative energikilder kan en redusere bruken av elektrisitet. Dettegjelder spesielt bruk av andre energikilder til oppvarmingsformål. Disse kan ogsårepresentere supplement til elektrisitet, slik at en etablerer energifleksible løsninger,noe som er populært ellers i Europa.Enkeltpersoner eller byggherrer trenger faglige råd for å velge de beste løsningene.Det viser seg ofte at hvis en skal velge annerledes må det ikke bare værekostnadsbesparende, men det må også føles enkelt og praktisk.3.3 Beskrivelse av eksisterende energisystemer ikommunen, med tilhørende statistikker3.3.1 EnergibrukEidskog kommune er en innlandskommune med mange eneboliger. Dette gjenspeilesi forbruksstatistikken. Elektrisitet er den største energikilden, men ved til oppvarminger også utbredt. Tabell 3.1 viser en oversikt over energibruken i kommunen.Tabell 3.1 – Totalt energiforbruk i Eidskog kommune.Dataene er angitt i GWh og temperaturkorrigert.Sum forbruk (GWh)2005 2006 2007 2008 2009Elektrisitet 84,5 84,2 82,8 83,5 80,1Kull, kullkoks, petrolkoks 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0Ved, treavfall, avlut. 21,3 23,4 71,2 19,1 19,3Gass 4,2 4,3 4,3 2,2 2,9Bensin, parafin 1,8 1,6 1,4 1,1 1,0Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 8,1 8,4 7,4 6,7 6,4Tungolje, spillolje 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0Avfall 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0Totalt 120,0 122,0 167,1 112,7 109,6Alle verdier i tabellen for årene 2005- 2009 er hentet fra Statistisk Sentralbyrå.Statistikk fra før 2005 foreligger ikke pga. stor usikkerhet i de data som var17

tilgjengelig før den tid. Når det gjelder forbruk av elektrisitet, har Eidsiva i tillegg selvinnhentet data fra egne statistikker. Disse stemmer i store trekk med elforbruket iSSB statistikken. Fra egen statistikk har vi satt opp elforbruket fra 2002 til 2010.Når det gjelder statistikkene fra SSB, antar vi at det er gjort en tastefeil for år 2007når det gjelder forbruk basert på «Ved, treavfall, avlut». Det er under forbruksgruppe«Industri, Bergverk» vist i egen tabell nedenfor at verdien for 2007 har verdi heltulikt alle de andre årene. Dette gjenspeiles også da i tabellen «Sum forbruk» vistovenfor.Ser vi bort fra dette, viser tabellen for «Sum forbruk» en liten økning fra 2005 til2006 og deretter en årlig nedgang frem til 2009. Nedgangen i energiforbruketfordeler seg på samtlige av energikildene.Med utgangspunkt i det totale forbruket vist i tabell 3.1, har vi fordelt dette på ulikesluttbrukergrupper. Den klart største forbrukergruppen i Eidskog er Husholdninger.Nedenfor vises forbruket for samtlige definerte forbruksgrupper.Fordelingen mellom de ulike forbruksgrupper er ikke helt nøyaktig, da hvert enkeltkundeforhold kan dekke flere typer forbruk. Vi har også fått opplyst fra Statistisksentralbyrå at det kan forekomme avvik i de dataene de har utarbeidet.Tabell 3.2 – Temperaturkorrigert energiforbruk for husholdninger(ekskludert fjernvarme), dataene gitt i GWh.Husholdninger (GWh)2005 2006 2007 2008 2009Elektrisitet 47,0 45,8 46,1 46,4 45,9Kull, kullkoks, petrolkoks 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0Ved, treavfall, avlut. 20,5 22,1 20,0 18,6 18,8Gass 0,2 0,3 0,2 0,2 0,2Bensin, parafin 1,8 1,6 1,4 1,1 1,0Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 2,7 2,8 2,2 2,1 2,4Tungolje, spillolje 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0Avfall 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0Totalt 72,2 72,6 69,9 68,3 68,418

Tabell 3.3 – Temperaturkorrigert energiforbruk for tjenesteyting (eksklusivefjernvarme), data gitt i GWh.Tjenesteyting(GWh)2005 2006 2007 2008 2009Elektrisitet 16,5 16,6 14,5 16,2 15,6Kull, kullkoks, petrolkoks 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0Ved, treavfall, avlut. 0,5 0,8 0,8 0,5 0,5Gass 0,2 0,3 0,2 0,2 0,2Bensin, parafin 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 2,1 2,3 1,9 2,0 1,8Tungolje, spillolje 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0Avfall 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0Totalt 19,3 20,1 17,4 18,9 18,2Tabell 3.4 – Temperaturkorrigert energiforbruk for primærnæringer(eksklusive fjernvarme), data gitt i GWh.Primærnæringer (GWh)2005 2006 2007 2008 2009Elektrisitet 1,9 1,9 1,7 1,7 1,5Kull, kullkoks, petrolkoks 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0Ved, treavfall, avlut. 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0Gass 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0Bensin, parafin 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 1,2 1,5 1,4 1,0 0,9Tungolje, spillolje 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0Avfall 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0Totalt 3,1 3,4 3,1 2,7 2,4Tabell 3.5 – Temperaturkorrigert energiforbruk for industri og bergverk(eksklusive fjernvarme), data gitt i GWh.Industri, bergverk(GWh)2005 2006 2007 2008 2009Elektrisitet 19,1 19,9 20,5 19,3 16,9Kull, kullkoks, petrolkoks 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0Ved, treavfall, avlut. 0,3 0,5 50,4 0,0 0,0Gass 3,8 3,7 3,9 1,8 2,5Bensin, parafin 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 2,2 1,7 1,9 1,7 1,2Tungolje, spillolje 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0Avfall 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0Totalt 25,4 25,8 76,7 22,8 20,619

I tabell 3.6 er satt opp data fra Eidsivas statistikk over elforbruk for hele perioden2002- 2010. Først det faktiske forbruket, og deretter det temperaturkorrigerteforbruket. I og med at vi i denne tabellen har med flere år enn det SSB har i sinetabeller, varierer beregningen av graddagstallet noe, og dermed også dettemperaturkorrigerte forbruket. I tabellen kan vi også se at det temperaturkorrigerteelforbruket er relativt stabilt. Det har hatt i snitt hatt en svak nedgang i perioden.Elektrisitet 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010Faktisk forbruk [GWh] 86,4 80,3 81,6 82,9 83,2 82,2 81,6 81,9 90,2Temp.korr. forbruk [GWh] 85,2 80,2 81,6 83,4 83,4 82,0 83,5 80,1 79,0Graddagstall 4327 4202 4205 4171 4227 4286 4133 4555 5444Tabell 3.6 Elforbruk i Eidskog kommune i perioden 2002-2010.Fordelingen fra tabellen kan vi også se i følgende figur:92,090,088,086,084,082,080,078,076,074,072,02002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010600055005000450040003500Faktisk forbruk[GWh]Temp.korr. forbruk[GWh]GraddagstallFigur 3.1 Utviklingen av elektrisitetsforbruk, temperaturkorrigert elektrisitetsforbruk oggraddagstall i Eidskog.20

Figur 3.3 – Eidskog transformatorstasjon med nedtransformering fra en regionalnettspenning på132kV til 22kV fordelingsspenning.3.3.2.2 Andre energikilderI Eidskog kommune er det eget fjernvarmeanlegg ved Eidskog- Stangeskovene AS fordistribusjon av varme.3.3.3 Energiproduksjon3.3.3.1 ElektrisitetI Eidskog kommune er det ingen kraftproduksjon.3.3.3.2 Andre energikilderMange skogeiere selger ved. I tillegg selger almenningene avskjær, flis og lignende.Det finnes også steder hvor det selges andre bioenergikilder som for eksempelpellets. I større bygg er det vanlig med vannbårent varmesystem som er koblet til enkjel. De mest utbredte typene er elkjel, oljekjel og biokjel. Det finnes også noenanlegg som benytter jordvarme som kilde i vannbårent varmeanlegg.Når det gjelder biovarme, har produksjonen av energi de siste årene vært som vist itabell 3.8:Varmesentral Maks Tilgj. Produksjon (GWh)effekt vintereff. 2006 2007 2008 2009 2010 2011[MW][MW]Eidskogvarmesentral5 Ikke oppgitt 13,9 14,0 13,3 13,3 15,0 14,2Tabell 3.8 - Produksjon av biovarme i Eidskog22

Fig 3.4 Fjernvarmeanlegg ved Eidskog – Stangeskovene23

Folketall4 Forventet utvikling av energibruk i kommunen4.1 Befolkningsutvikling i kommunenSSB sin vurdering av befolkningsutviklingen i Eidskog er vist i tabell4.1 og figur 4.1.Det forventes ingen store endringer i folketallet i Eidskog fram til 2021. Ser vi på«Lav nasjonal vekst» vil det bli en nedgang i folketallet, mens «Høy nasjonal vekst»gir en økning på knappe 170 personer de 10 første årene. Vi velger å tautgangspunkt i «Middels nasjonal vekst» i vår videre prognosering.Årstall LLML MMMM HHMH2011 6299 6299 62992016 6209 6270 63242021 6152 6311 64672026 6111 6422 66902031 6075 6499 6969Tabell 4.1 Befolkningsutvikling i Eidskog 2011-2031 (Kilde SSB)75007300710069006700650063006100590057005500Befolkningsutvikling 2011- 2031, Eidskog kommune2011 2016 2021 2026 2031ÅrLav vekstMiddels vekstHøy vekstFigur 4.1 Befolkningsutvikling i Eidskog 2011-2031 (Kilde SSB)4.2 Prognosert energiutvikling4.2.1 Energibruk4.2.1.1 ElektrisitetPrognosering av forventet lastøkning i Eidskog baseres på gjennomsnittlig,temperaturkorrigert elforbruk de 9 siste årene (2002- 2010), prognosert utvikling ifolketallet, middels vekst (tabell 4.1) og forventet utvikling i forbruk pr. innbygger.Det er antatt at forbruket pr innbygger i Eidskog vil øke med 0,5 % pr år i24

analyseperioden. Det er imidlertid ikke lett å forutse lastendringen. På grunn avmyndighetsbestemte krav, incentiver, teknologiutvikling, ny produksjon ognæringsutvikling kan den fort vise seg å endre seg i forhold til det forventede.Spesielt stor usikkerhet er det knyttet opp til omfanget i bruk av andre energibærere,som f. eks bioenergi.Prognosert elforbruk i Eidskog i perioden 2011- 2031 er vist i tabell 4.2. Prognosenomfatter ikke uttak på regionalnettnivå, bare kunder i distribusjonsnettet.Elforbruk 2010Innbyggere 31.12.2010Elforbr. pr. innb. 201082 GWh6299 innbyggere13,0 MWhProgn. årlig økn. pr. innb. 0,5 %ÅrFolketall -Middelsnasjonal vekstEnergiforbrukpr innbygger iMWhForbruk iGWh2011 6299 13,1 82,42016 6270 13,4 84,12021 6311 13,8 86,82026 6422 14,1 90,52031 6499 14,5 93,9Tabell 4.2 - Prognose for elektrisitetsforbruk i Eidskog 2011-2031.Tabellen viser at vi kan forvente en samlet stigning i elektrisitetsforbruket i Eidskogde nærmeste 10 årene på 5,3 % i forhold til dagens nivå. Økningen skyldes enkombinasjon av forventet økning i folketallet og noe økning i energiforbruket pr.innbygger hvert år fremover.4.2.1.2 Andre energikilderFor de andre energikildene finnes det ikke et god nok statistikk til å kunne sette oppen prognose.Ved nybygg og rehabiliteringer bør det ses på alternativer til helelektrisk oppvarming.Dette kan for eksempel være varmepumpe eller jordvarme som kilde i vannbårentoppvarmingssystem. Ettersom nye energikilder kommer inn i vurderingen, blirutfordringen å få samspillet mellom de ulike energikildene til å fungere optimalt.Nye nasjonale energikrav i Tekniske forskrifter til plan- og bygningsloven(TEK)gjelder fra 1. februar 2007. Det er viktig at det stilles krav om at alle byggetiltak skalplanlegges og utformes med sikte på lavest mulig energibruk til oppvarming, kjøling,belysning og andre formål, og at det fremlegges dokumentasjon som viserutbyggingens effekt- og energibudsjett.Kommunen kan bidra med å legge forholdene enda bedre til rette for biobrensel ogbistå i det videre arbeidet med energiplanlegging.25

Figur 4.2 Vedproduksjon. (Bilde fra ”Grønn Varme” sine internettsider.)4.2.2 Energioverføring4.2.2.1 ElektrisitetAlle nye feltutbygginger fører til at det må etableres høyspent fordelingsnett,nettstasjoner og lavspentnett som tilpasses de konkrete planer. Spørsmålet er videreom overliggende regionalnett, matetransformatorer og høyspent matenett har stornok kapasitet. For å redusere nettinvesteringene er det viktig aktivt å påvirkekommunene i planleggingsprosessen til å legge nyutbygginger i tilknytning tileksisterende elektrisitetsnett med god kapasitet.I de foreliggende planer vil satsingene på hytteområder og serviceanlegg i tilknytningtil disse føre til store effektøkninger i områder der Eidsiva har svakt nett.Figur 4.3 Arbeid i mastetrafoarrangement.Transformering fra 22 000 Volt til 230Volt. Foto: Roy Thømterud4.2.2.2 Andre energikilderEidskog kommune har tilrettelagt for bruk av fjernvarme i nye boligfelt:Skotterud sentrum øst: I reguleringsbestemmelsenes punkt 1.1 f er følgende tatt inni forbindelse med fjernvarme: Nybygg må tilkoples fjernvarme når denne er etablert.26

Boligfelt nord for Skotterud Motorsenter: Reguleringsbestemmelsenes pkt 1.0:Bebyggelsen skal tilkoples fjernvarmeledning i vest og klargjøres for vannbårenvarme.Skotterud sentrum nord (Vedtatt 19.10.2006): Forslag pkt 1.1. Generelt: Allbebyggelse som krever oppvarming skal tilkoples fjernvarmeledning og klargjøres forvannbåren varme.4.2.3 Energiproduksjon4.2.3.1 ElektrisitetDet er ingen planer om nye vannkraftverk i kommunen.4.2.3.2 Andre energikilderNår det gjelder andre energikilder produseres det ved og annen biobrensel ikommunen. Etter at det er blitt rettet fokus på strømpriser og vannmangel imagasinene, er trenden økende i bruken av biobrensel. Derfor kommer nokproduksjonen av slik brensel til å øke noe.Figur 4.4 Kraftkilde fra tidligere tider:Lokomobil med sponovn i den restaurerte Gaustadsjøsaga i Eidskog.27

Millioner tonn oljeekvivalenter5 Fremtidig energibehov, utfordringer og tiltak5.1 Internasjonal og nasjonale energirammer5.1.1 De internasjonale energirammeneFiguren under viser energiforbruket for hele verden fordelt på ulike energikilder.14000,0Verdens energiforbruk12000,010000,08000,06000,04000,02000,0FornybartAtomkraftVannkraftKullNaturgassOlje0,01999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010Figur 5.1 – Fordeling mellom ulike energikilder (bygger på data fra BP, www.bp.com)Ca 87 % av verdens totale energibruk i 2010 kom fra fossile energikilder, dvs. kull,olje og naturgass. ca 5,2 % av verdens energiforbruk i 2010 kom fra kjernekraft, ogca 6,5 % av verdens energiforbruk kom i 2005 fra vannkraft. Andre alternative somsol, vind, bio osv. produserte ca. 1,3 % av verdens energiforbruk i 2010.IPCC (FNs klimapanel) angir i 2007 at det er meget sannsynlig (mer enn 90 % ihenhold til IPCC sine definisjoner) at menneskets utslipp av klimagasser harforårsaket mesteparten av den observerte globale temperaturøkningen siden midtenav 1900-tallet. Neste større rapport fra IPCC (som da blir IPCC Fifth AssessmentReport) er forventet i 2014.Kyoto-avtalen av 1997 ga 36 av de deltakende land (ettersom USA og Australia trakkseg fra avtalen) kvoter for klimagassutslipp i perioden 2008-2012. Senere i 2007ratifiserte Australia avtalen. Hensikten var for med tiden å begrense de samledeutslipp på globalt nivå. Utfordringene man ønsker å imøtegå på globalt nivå erå hindre mulige fremtidige miljøkatastrofer, og å erstatte begrensede energikildersom olje og kull med energikilder som kan være bærende på lang sikt i fremtiden.På FNs klimaendrings konferanse i Durban i 2011 ble det enighet blant alle land atman skulle være del av en bindende avtale. Avtalen defineres innen 2015 og trer ikraft i 2020. Dette er første gang land som Kina, India og USA slutter seg til enbindende klimaavtale.År28

5.1.2 De nasjonale energirammeneNorges forpliktelse i Kyoto-avtalen er at samlet klimagassutslipp ikke skal øke medmer enn 1 % i forhold til 1990-nivå i perioden 2008 til 2012. I 2010 var utslippene 8% over 1990-nivået.Figuren under viser energiforbruket i Norge fordelt på de ulike energikildene.Figur 5.2 – Energiforbruket i Norge fordelt på de ulike energikildene (kilde: Statistisk sentralbyrå)Det observeres at situasjonen i Norge er fullstendig atypisk i forhold til resten avverden. Elektrisitet ,hvor en stor andel kommer fra vannkraft, er dominerende medca 50 % av forbruket (figuren viser nettoforbruk, brutto elektrisitetsforbruk var ca126 TWh i 2010). Energiforbruket i Norge var ca 247 TWh i 2010. Totalt forbruk pr.innbygger er på samme nivå i Noge som i de andre nordiske land med lignendeklimaforhold.Man har i 2007 startet opp et 420 MW gasskraftverk på Kårstø i Rogaland, årligproduksjon fra dette gasskraftverket er opptil 3,5 TWh. Snøhvit produksjonen startetogså opp i 2007, i den landbaserte delen av anlegget benyttes et gasskraftverk medmaksimal ytelse på 250 MW. Dette gasskraftverket er tilkoblet kraftsystemet iFinnmark, men skal ikke levere energi til dette. I tillegg er det installert mobilegasskraftverk i Møre og Romsdal med ytelse opp til 300 MW som reserve i tilfelle ensvært anstrengt kraftsituasjon i Midt-Norge. Kraftvarmeverket på Mongstad med togassturbiner på 140 MW hver samt en dampturbin på 26 MW ble åpnet i 2010. Manhar i tillegg idriftsatt i mai 2008 en kabelforbindelse til Nederland med kapasitet 700MW. Det er flere utenlandsforbindelser i emning, for eksempel en fjerde kabel tilDanmark (Skagerak 4) på 700 MW som planlegges idriftsatt i 2014. Man har til nåogså hatt en relativt svak økning i produksjonskapasiteten på grunn av småkraft,vindkraft, og andre fornybare energikilder. Denne vil trolig øke betydelig ettersom deter innført en ordning med grønne sertifikater for elektrisitetsproduksjon som gir29

etydelig økonomisk incentiv for utbygging frem til 2020. Norske myndigheter anslårat sertifikatordningen vil gi ca 13 TWh fornybar kraft i Norge (det samme er anslåttfor Sverige som Norge får felles sertifikatmarked med). Mer om grønne sertifikaterkan man finne på internettsidene til NVE (www.nve.no).Den økte produksjonen er et resultat av netto underskudd av kraft i tørrår samtoverføringskapasitet, med den nye sertifikatordningen for elektrisk produksjon harman også tatt økende hensyn til at ny produksjon skal gi lavere utslipp avdrivhusfremmende gasser. Kabelforbindelsene til Nederland og Danmark gir Norgebedre forsyning av energi i tørrår, og mulighet til økt eksport i år med mye nedbør.I Norge jobbes det også for en mer effektiv energibruk. Det er besparelser på å endreforbruksmønsteret for eksempel ved hjelp av ny teknologi. Enova er et statsforetaksom fremmer tiltak for strøm/energibesparelser (for eksempel med å gi støtte tilkonkrete prosjekter).5.2 Potensial for småkraftverkNVE har utviklet en metode for digital ressurskartlegging av små kraftverk mellom 50og 10000 kW. Metoden bygger på digitale kart, digitalt tilgjengelig hydroligiskmateriale og digitale kostnader for anleggsdeler.Kraftverkene er delt opp i ulike kategorier; samlet plan 1000-9999 kW, 50-999 kWunder 3 kr/kWh, 1000-9999 kW under 3 kr/kWh, 50-999 kW mellom 3 og 5 kr/kWhog 1000-9999 kW mellom 3 og 5 kr/kWh.Potensialet er funnet for hver kommune i hele landet. Tabell 5.1 viser potensialet forsmåkraftverk i Eidskog kommune.Tabell 5.1 Potensialet for småkraftverk i Eidskog kommuneSamlet plan50-999 kWunder 3kr/kWh1000-9999kW under 3kr/kWh50-999 kWmellom 3 og 5kr/kWh1000-9999kW mellom 3og 5 kr/kWh SumStk MW GWh Stk MW GWh Stk MW GWh Stk MW GWh Stk MW GWh Stk MW GWh0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 0,1 0,4 0 0 0 1 0,1 0,4En eventuell utnyttelse av potensialet vil bety et inngrep i naturen. Hvor stort detteinngrepet er, vil variere fra kraftverk til kraftverk. Det er ikke snakk om storeutbygginger, men anleggene vil allikevel kunne ha en innvirkning på miljøet rundt.Hvilke nettmessige konsekvenser en eventuell utnyttelse av beregnet potensial vil gier ikke klare. Enkelte steder vil en bygging av kraftverk kunne bety et behov forkapasitetsøkning i høyspent- eller lavspentnettet. I Eidsivas konsesjonsområde vil detmuligens være mange avsidesliggende elver/bekker som har et utnyttbartkraftpotensial. Dette vil kunne bety store investeringer i nettet som vil gjøre heleprosjektet ulønnsomt.Dette er en skrivebordskartlegging, og en viss usikkerhet er helt klart til stede.Potensialet viser en mulighet for utbygging av småkraft i kommunen, men ergrundigere analyse vil være nødvendig før en eventuell utbygging av kraftverkstarter.30

5.3 Oversikt over utbyggingsplanerReferanser er kommuneplanens arealdel, kommunedelplaner og reguleringsplaner.Det vises forøvrig til eget vedlegg 1, som viser en oversikt over de mest aktuelleutbyggingsområdene med antatt utbygging i perioden. For detaljer omkringreguleringsplaner henvises til Eidskog kommunes hjemmeside og tjenesten”Plandialog” under kartportalen.5.3.1 Kommuneplanens arealdelKommuneplanens arealdel 2005-2015 er gjengitt nedenfor.Fig 5.3 Tegnforklaring kommuneplaner31

Fig. 5.4 Eidskog Kommune. Kommuneplanenes arealdel.32

5.3.2 Eksisterende og planlagte byggeområder for fritidshusOversikt over antall tillatte boliger/fritidsboliger som spredt bebyggelse og antall tillattefritidsboliger i byggeområder vist nedenfor:Tabell 5.2 Eksisterende og planlagte byggeområder for fritidshus.Nr Maks ant. Eksist.Godkj. NyeMerknadertillatt fritidshus tomter fritidshusF 1 53 50 3 0 Utbygges etter reg.planF 2 15 14 1 0 Utbygges etter reg.planF 3 30 4 0 26 Utbygges etter reg.planF 4 11 9 2 0 Godkjente tomter byggesF 5 8 3 5 0 Utbygges etter reg.planF 6 30 13 3 14 Eksisterende felt utvidesF 7 9 9 0 0 FulltF 8 20 10 0 10 Eksisterende felt utvidesF 9 12 0 0 12 Nytt feltF 10 15 0 0 15 Nytt feltF 11 30 8 0 22 Utbygges etter reg.planF 12 80 0 0 80 Nytt felt.SUM 313 120 14 1795.3.3 Områder hvor spredt bolig- og fritidsbebyggelse er tillattTabell 5.3 Områder hvor spredt bolig- og fritidsbebyggelse er tillattNr Navn Maks antall boliger Maks antallfritidsboliger1 Ljøner 5 02 Kulblik-Stangnes-Tobøl 5 63 Tobøl-Ingelsrud-Perkerud 5 64 Leirsjøskogen-Gaustadsetra- Gaustad 6 55 Nessjøen-Furufjellet 5 76 Finsrud(S. Billingen –Grensen) 3 57 Klementsbråten 2 58 Utgått 0 09 Bråta-Grasmo 5 410 Enderud 4 411 Holseter 5 712 Åbogen 3 613 Rauhella-Hornkjølen-Buholtet 7 514 Rudberg- Fjeld 7 515 Vestmarka-Mobekk-Snedsbøl 7 7Totalt 69 72Spredt bolig og fritidsbebyggelse/ lnfB: Et fåtall saker hvert år.33

Fritidsbebyggelse:Vestgarden/Langvatnet/F2Helgesjøen/F3:Braserud/F4Bryngel/F5Søndre Billingen/F6Åklangen/F8Nessjøen/F9Lomtjern/F10Verpet/Tannsjøen/F11Skjærvangen/F12StangnessætraLibergslia/N. BillingenKanalskogen/Mortsjølungen/F1Nordre Sandbakken/F1En tomt bebygdAkkevika SkjervangenMarginal byggeaktivitetIngen kjente planerFulltLiten aktivitetStoppet opp/ingen aktivitetIngen planaktivitetVedtatt 2010 (10 hyttertomter og 3 eneboligtomter)Ingen konkrete planerVedtatt/ utbygd på 7 av 13 tomterUnder oppstart. Antall ikke fastsatt. Trolig mindre ennrammen på 80 enheterVedtatt med 32 tomter/utbygd på 6 tomterVedtatt med 33 enheter/tomter delvis fradelt/manglerinfrastrukturVedtatt/ingen aktivitet, 46 nye enheterUnder behandling/vedtak 2010. 26 nye enh. + 3 tun.Under vurdering for utbygging av 11 tomterSum F1: ca. 80 nye enheter5.3.4 Kommunedelplaner/reguleringsplaner5.3.4.1 Matrand, Skotterud/TobølKommunedelplan:Boligområde Skotterud sentrum nord.Boligområde Skotterudberget .Boligfelt Lindkjølen .Utvidelse Børrud.Utvidelse Bjørnstadmoen .Fortetting boliger nedre Skotterud .Fortetting boliger/forretninger i sentrum.Fortetting industriområder .Nytt boligfelt Matrand .Spredt boligbebyggelse .I byggeområder nevnt ovenfor skal det foreligge godkjent reguleringsplan før detiverksettes arbeid og tiltak som nevnt i Pbl. §§ 81, 86b og 93 eller fradeling til slikeformål.34

Vedtatte reguleringsplaner innenfor delplanen med utbyggingsmuligheter:Regulerte områder Skotterud:Sjøli/”1814”13 av 17 tomter bebygdGartnerløkka3 av 6 tomter bebygdNord for S. Motorsenter 5 av 9 enheter byggetMatrandTomter i hovedsak bebygd eller disponert.Tomtereserve ca. 40 der veg, vann og avløp ikke erutbygd.Skotterud nord Vedtatt plan. Utbygging av omsorgssenter på 26enheter ferdig. Boligutbygging ikke påstartetSkolebakkenVedtatt plan. Prosjekt godkjent. Ikke igangsattBørrudTomtereserve. Mangler infrastrukturBoligområde stasjonstomta Under planlegging. Totalt 34 dekarRådhusvegen – Skotterud sentr. Under planlegging - forretningsutvidelse5.3.4.2 Magnor/MagnormoenKommunedelplan:Industri Gaustadmoen.Utvidelse ved Magnor Glassverk.Industri/Forretning i Magnor sentrum.Nye boligområder.Forretning/Industri Grenseområdet.I byggeområder nevnt ovenfor skal det foreligge godkjent reguleringsplan før detiverksettes arbeid og tiltak som nevnt i Pbl. §§ 81, 86b og 93 eller fradeling til slikeformål.Vedtatte reguleringsplaner innenfor delplanen med utbyggingsmuligheter:VilsbergfeltetFortsatt et fåtall ledige tomterWictor Svans vegFortsatt en liten tomtereserve. Kan reguleres mer.MorokulienStillstandMagnormoenNæringsområde med noe boligfortetting ca 82,2 dekdekar. Vedtatt 2011.GaustadvegenNæringsområde under planleggingGrensen NæringsparkNæringsområde Magnormoen, ca 105 dekar underreguleringKan forvente noe utvikling i Grenseområdet. Boligbygging forventes i allerede regulerteområder.5.3.4.3 VestmarkaKommunedelplan:Industri sentrum.Boligfelt sentrum, fortetting.Spredt boligbebyggelse.I byggeområder nevnt ovenfor skal det foreligge godkjent reguleringsplan før detiverksettes arbeid og tiltak som nevnt i Pbl. §§ 81, 86b og 93 eller fradeling til slikeformål.Vedtatte reguleringsplaner innenfor delplanen med utbyggingsmuligheter:HarstadhaganByggeklart, 1 igangsattGlingeråsenKan utvides, men krever investeringerKlanderudliaVedtatt reguleringsplan, 15 enheterBrustadvika v/rv21Under utarbeidelse. Næring, friluftområde, småboliger35

5.3.4.4 ÅbogenKommunedelplan:Boligfelt.Utvidelse/fortetting industri.Spredt boligbebyggelse.I byggeområder nevnt ovenfor skal det foreligge godkjent reguleringsplan før detiverksettes arbeid og tiltak som nevnt i Pbl. §§ 81, 86b og 93 eller fradeling til slikeformål.Vedtatte reguleringsplaner innenfor delplanen med utbyggingsmuligheter:Åbogen sentrum- Boliger.5.3.4.5 FinsrudKommunedelplan:Boligfelt.Spredt boligbebyggelse.Industri.I byggeområder nevnt ovenfor skal det foreligge godkjent reguleringsplan før detiverksettes arbeid og tiltak som nevnt i Pbl. §§ 81, 86b og 93 eller fradeling til slikeformål.5.4 Arbeid gjort i kommunen5.4.1 Enøk – kommunens bygninger:Det er gjort en del tiltak. Det meste er skjedd ved små og store ombygginger avbygningsmassen. Det er også installert et SD-anlegg(Sentral driftskontroll) for styring av bygninger i Skotterud sentrum.For tiden prøveprosjekt Søsterhjemmet. Rensing av rør og installering av bedreautomatikk etc. Tiltak vurderes fortløpende.5.4.2 Oversikt kommunale bygg(inklusive Eidskog Næringsservice KF og Bolilgstiftelsen sineeiendommer)Magnor skole. Frittl. EnergisentrKanutten/Furunåla barnehage Magnor:Skotterud skole/Idrettshall:Eidskog Rådhus:Eidskog ungdomsskole inkl svømmehall:Kulturskolen:Eidskog Alders- og sykehjem:Furulund:Skotterud barnehage:Tollefsbøl oppvekstsenter:Vestmarka samfunnshus (ved oppvekstsenteret)SkotterudtunetKirkebygg Matrand, Vestmarka, MagnorOlje/ElEl.El.FjernvarmeFjernvarmeFjernvarmeFjernvarmeFjernvarmeFjernvarmeEl./oljeElFjernvarmeEl36

Bygningsmasse til ENKF:Eidskog - Stangeskovene AS:HEAS-bygg:Vestmarka oppvekstsenterEidskog bibliotek:Sjøli vegstasjonEidskog brannstasjon:Utleieboliger:Brukgårdern / Magnor NæringshageEidskog boligstiftelse:Hagtun/BorgenRognvegen/AspvegenLegesenteretKoppangtunetFjernvarmeEl.El.FjernvarmeEl/oljeEl.El.ElELEl/oljeFjernvarmeFjernvarme5.5 Fremtidige utfordringer og tiltakDet er en utfordring å få til en overgang fra elektrisitet, olje og gass til bruk av nyfornybar energi til oppvarmingsformål. Den rike tilgangen på ulike fornybareenergikilder byr på mange muligheter til en omlegging av energiproduksjonen. Menda er det en forutsetning at det finnes et marked for alternative energiløsninger.Det er også en utfordring å ha det rette fokus, etablere det rette samarbeid med derette energiaktørene og ha en kontinuerlig dialog om fremtidige løsninger.5.5.1 Generelle utfordringerEidsiva Nett AS har leveringsplikt av elektrisitet i Eidskog kommune. Hovedoppgaventil Eidsiva energi er å frembringe strøm til alle som ønsker det. En utfordring forEidsiva er å opprettholde riktig kvalitet på strømforsyningen til forbrukere som bor iutkantstrøk som opplever fraflytting. Kapasiteten i overføringsnettet til kommunen oginnen kommunen er bra. Det er ingen typiske flaskehalser. Nybygg og reinvesteringerstyrer investeringene i nettet. Nyinvesteringer er investeringer til nye nettkunder ogoppgradering av eksisterende nettanlegg for å dekke energiøkningen til eksisterendenettkunder. Reinvesteringer er modernisering av eldre anlegg enten i form avombygging av eksisterende anlegg eller riving av gamle anlegg og bygging av nye.Eidsiva har som målsetting å framstå som en samfunnsbevisst og pålitelig aktør i heleforsyningsområdet, slik at omgivelsene har et positivt bilde av selskapet. Detteinnebærer at Eidsiva har som målsetting å bidra til at tilstanden i nettet er av en slikkarakter at kvaliteten på produktet som skal leveres til kundene er i henhold tilleveringsforskriftene. Dette er regulert gjennom KILE-ordningen. Videre vil Eidsivabidra til at nettanleggene er i en teknisk tilstand som på en forsvarlig måte sikrerhensynet til personsikkerhet, arbeidsmiljø og påvirkninger på det ytre miljø. Tekniskelevetider med riktig vedlikehold vil for mange anleggstyper dreier seg om opptil 50 åreller mer. Denne langsiktigheten stiller spesielle krav til hvordan reinvesteringervurderes, særlig i en avveining mellom kortsiktige og langsiktige hensyn.Ved nybygg og rehabiliteringer bør det ses på alternativer til helelektrisk oppvarming.Dette kan for eksempel være varmepumpe eller jordvarme som kilde i vannbåretoppvarmingssystem. Ettersom nye energikilder kommer inn i vurderingen, blirutfordringen å få samspillet mellom de ulike energikildene til å fungere optimalt.Etter hvert som nye teknologier tas i bruk, synker investeringskostnadene etter entid. Dette kan gjøre at andre oppvarmingskilder kan komme i betraktning ved sidenav helelektrisk oppvarming.37

Konsesjonsområdet til Eidsiva er av områdene i landet med mest tilgjengeligebioenergikilder på grunn av de store skogarealene. Dette benyttes i økende grad tilproduksjon av energi (fjernvarme og strøm).5.5.2 Lokale utfordringerUt fra de foreliggende prognosene er fremtidig behov for energi og elektrisitetøkende. Med bakgrunn i de nasjonale myndigheters målsettinger, krav ogretningslinjer er det viktig at kommunen ved nye utbyggingsplaner fremmerholdninger, visjoner og mål om energibruk, slik at det på tidligst mulig stadiumlegges til rette for energieffektiv og miljøvennlig energibruk i henhold til nasjonalemyndigheters bestemmelser og retningslinjer.Nye nasjonale energikrav i Tekniske forskrifter til plan- og bygningsloven(TEK)gjelder fra 1. februar 2007. Det er viktig at det stilles krav om at alle byggetiltak skalplanlegges og utformes med sikte på lavest mulig energibruk til oppvarming, kjøling,belysning og andre formål, og at det fremlegges dokumentasjon som viserutbyggingens effekt- og energibudsjett.I reguleringsbestemmelsene er det ønskelig at det blir tatt inn føringer om at det ikonsentert ny bebyggelse skal installeres vannbårne varmeanlegg. I områder medfjernvarmeanlegg er det ønskelig at det tas inn krav om tilkoplingsplikt.38

6 Referanseliste.Kilder:1. Varmestudiene 2003, ENOVA2. Statistisk Sentralbyrå sine databaser (www.ssb.no)3. Veileder for lokal energiutredning, NVE4. REN kraftsystemutredning5. Plan- og bygningsloven6. Planbok, Sintef7. Energi i kommunene, NVE 200039

7 Vedlegg.7.1 Ulike energikilderEnergi produseres og brukes. Det ideelle er at dette gjøres på samme sted, men imange tilfeller er det stor avstand mellom produksjon og utnyttelse, og energien måderfor overføres gjennom en energiinfrastruktur. Dette medfører at investeringene imange tilfeller blir for høye, og energiløsningen er vanskelig å forsvare økonomisk.Når det gjelder elektrisitet er det bygget ut en infrastruktur som kan utnyttes vedvidere utbygginger, mens for fjernvarme har man gjort større investeringer i senereår for å få bygd ut infrastruktur. Situasjonen er likevel ikke ensartet. For eksempelkan man i solrike land få god utnyttelse av solenergi uten utbygd infrastruktur tiloppvarming av vann.I dette kapitelet betraktes ulike aktuelle energikilder. Man ser på bruken av dissesamt fordeler og ulemper med disse.7.1.1 Elektrisk energi – vannElektrisk energi er omdannet energi fra kilder som vann, kjernekraft, varme og gass.I Norge er det i all hovedsak vann som anvendes gjennom vannkraftverk.Elektrisk kraft regnes som fornybar når den produseres i vannkraftanlegg, men ikkefornybar når den kommer fra termiske kraftverk. Det er i hovedsak slike kraftverk isentraleuropa. Norge har hatt netto import av elektrisk kraft i fyringssesongen desenere årene.Den elektriske energien må overføres til forbruker via et eget nett, som igjen gir småtap til omgivelsene.Bolig, næringsbygg og annen infrastruktur er fullstendig avhengig av elektrisk strømtil belysning og strømforsyning av apparater som støvsuger, komfyr, tv, video, pc etc.Oppvarming av boliger og næringsbygg bruker hovedsakelig også elektrisitet somenergikilde. Dette er et særpreg i Norge i forhold til andre land i Europa.Mini- og mikrokraftverk er små vannkraftverk som har blitt mer og mer aktuelle desiste årene.Fordeler: Allerede etablert en infrastruktur. God erfaring. Kostnadseffektiv metode. Med hensyn på utslipp av miljøfarlige gasser er dette en meget god løsning.Ulemper (gjelder ikke mini- og mikrokraftverk): Infrastrukturen krever arealmessig stor plass. Vann som kilde til elektrisitet er en knapphetsfaktor i Norge. Ved normal år med nedbør og med et rimelig høyt forbruk av strøm forbrukes merelektrisk energi enn vi kan produsere, og det er per i dag ikke politisk stemning forå bygge ut nye, større vannkraftverk.7.1.2 BioenergiDenne energien er fornybar og produseres ved forbrenning av biomasse som foreksempel organisk avfall, ved, skogsflis, bark, treavfall, husdyrgjødsel, halm,40

iogass fra kloakkrenseanlegg og deponigass fra avfallsdeponier. Varmen kandistribueres gjennom luft eller et vannbårent anlegg via et sentralt eller lokaltdistribusjonsanlegg.Foredlet biobrensel er typisk pellets og briketter, og mer energieffektiv enntradisjonell ved.Fig 7.1 Fjernvarmeanlegg ved Eidskog - StangeskoveneEksempel på produksjon, distribusjon og bruk: Avfallsforbrenning blir brukt til oppvarming av vann som igjen distribueres tilboliger og næringsbygg gjennom et eget nett. Jo lengre avstanden er, jo dyrere blirdistribusjonen. En enkel pelletskamin produserer varme på stedet i en bolig, hvorvarmedistribusjonen er luftbåren. En pellets fyrkjel, sentral anlegg, kan distribuere energien via et vannbårent anleggi et bygg.Figur 7.2 - PelletskjelDet årlige uttaket av bioenergi i Norge ligger på ca. 16-17 TWh, noe som er ca 6% avdet årlige energibehovet i Norge. Beregninger viser at det nyttbare potensialet - dvs.41

den mengden som det er teknisk, økonomisk og økologisk forsvarlig å ta ut - kandobles til 30-35 TWh per år.Fordeler: Et miljømessig godt alternativ, basert på fornybare og lokale ressurser. Trevirke er CO2-nøytralt og trebasert bioenergi er i vekst. Et godt alternativ til olje- og elektrisitetsoppvarming. Mange boliger har kaminer/peiser som kan utnytte bioenergi, og være et alternativtil elektrisitet i perioder hvor prisene er høye, og det er lite vann i magasinene. Forholdsvis rimelig.Ulemper: Større bioenergianlegg med overføringsnett er kostbart. Kan bli mer konkurransedyktig først med økte priser på elektrisitet og olje. Produksjon av foredlet bioenergi har ingen opparbeidet verdikjede, og har, i dag,ofte en for høy kostnad ved etablering av mindre produksjonsanlegg (inkludertboliger). Mangel på langsiktige avfallskontrakter til tilstrekkelig lønnsomme priser som sikrertilfredsstillende grunnlast og en viktig del av sentralens inntektsgrunnlag. Problemer med god fysisk lokalisering av forbrenningsanlegget i forhold tilanleggets varmekunder.7.1.3 VarmepumpeEn varmepumpe utnytter lavtemperatur varmeenergi i sjøvann, elvevann, berggrunn,jordsmonn eller luft. Varmekilden bør ha stabil temperatur, men ikke for lav. Det erviktig at varmekilden har stabil og relativ høy temperatur (dess mer energi kan den gifra seg), slik som sjøvann og berggrunn.Varmepumpen må tilføres elektrisitet, men kan gi ut 2-4 ganger så mye energi.Pumpen installeres som oftest hos forbruker, og kan også overføre varmen tilvannbåren installasjon, gjerne gjennom et sentralt anlegg i en større installasjon ellersmå mindre lokale anlegg.Fordeler: Et godt alternativ for å redusere elektrisitetsforbruket, og har blitt et populærtalternativ de siste 10 årene. Lave driftskostnader. Miljømessig et godt alternativ.Ulemper: Høye investeringskostnader i forhold til elektriske panelovner.Man trenger regelmessig vedlikehold (panelovner trenger nesten ikke dette).7.1.4 PetroleumsprodukterOlje er en ikke-fornybar energikilde. Energien produseres ved forbrenning, ogvarmen kan distribueres gjennom luft eller et vannbåret anlegg via et sentralt ellerlokalt distribusjonsanlegg.Olje er et fossilt brensel, og dette medfører netto tilskudd av CO 2 til atmosfæren.Forbrenning av CO 2 gir også forurensning til omgivelsene som NO x , SO 2 , partikler ogstøv.42

Fordeler: Lave driftskostnader.Ulemper: Gir økt utslipp av klimagass Gir økt utslipp av forurensende partikler Gamle anlegg representerer en forurensningBegrensede reserver7.1.5 SpillvarmeUnder produksjonen til industribedrifter blir det ofte sluppet ut spillvarme til lufteller vann uten at det utnyttes til andre formål.Denne varmen kan utnyttes til oppvarming av bygninger eller optimalisering avindustriprosessen.Fordeler: Utnytter allerede produsert energi. Økonomisk lønnsomt ved korte overføringsavstander og høy temperatur påspillvarmen.Ulemper: Brudd i produksjonen hos industrien kan gi brudd i varmeleveransen hvis ikke detikke er bygget alternativ energiforsyning. Ved lange overføringsavstander er det svært ofte ikke lønnsomt.Studier angir at det realistiske nivå for utnytting av spillvarme er langt lavere ennpotensielt tilgjengelig energimengde.7.1.6 SolenergiSola er en fornybar energikilde som gir tilstrekkelig varme til at menneskene kanleve på jorden. Men å bygge en kostnadseffektiv omforming av solenergi til spesieltelektrisitet i storskala har en ennå ikke lykkes med.Energiløsningen som typisk anvendes i dag: Elektrisitetsproduksjon. Oppvarming av huset ved bevisst valg av bygningsløsning. Varmeproduksjon og overføring gjennom et varmefordelingssystem.Figur 7.3 - Solcellepanel43

Fordeler: Utnytter en evigvarende energikilde. Naturlig å anvende i områder der vanlige energikilder ikke er lett tilgjengelig, somfor eksempel vanlig elektrisitet på hytter og fritidshus.Ulemper: Høye kostnader ved å etablere solceller for energiforsyning.7.1.7 NaturgassNaturgass er en ikke fornybar energikilde som hentes opp fra grunnen (I Norge:sjøen) og overføres via gassrør til deponier via ilandføringssteder. Gassen kanfordeles til forbruker via en utbygd infrastruktur eller transportmidler. Gassenforbrennes på stedet og produserer varme, eller varme kan distribueres via etvannbåret distribusjonssystem. Gass kan også selvfølgelig være kilden tilelektrisitetsproduksjon eller kombinasjoner av varme og elektrisitet.Fordeler: Økonomisk lønnsomt ved korte overføringsavstander. Det er derfor naturlig ådistribuere gassen allerede ved ilandføringsstedet. Norge har store reserver som kan utnyttes innenlands, men som eksporteres istor skala til utlandet i dag.Ulemper: Ikke fornybar energikilde. Økonomien er avhengig av lengde på nødvendig rørdistribusjon. Klimagassutslipp7.1.8 VindkraftVind er en energikilde som fortrinnsvis produserer elektrisitet. En utfordring i Norgemed vindkraft er at ressursene ofte ligger langt fra lastsentrene eller sterke punkt isentralnettet. Slik krever storstilt utbygging mange plasser store investeringer ikraftnett. Dette er investeringer som dels ser ut til å komme på plass ved atStatnett bygger nye forbindelser i sentralnettet.Vindkraft sterkt voksende på verdensbasis. Ved utgangen av 2009 var det installertca 159 GW vindkraft i verden, ved utgangen av 2010 hadde installert vindkraft iverden økt til 194 GW.Figur 7.4 – Vindturbiner på Hitra44

Fordeler: Fornybar energikilde. Mulighet å produsere betydelig mengder med elektrisitet fra vindkraft i Norge.Teoretisk verdi er tidligere antatt å være 76 TWh. Flytende offshore vindkraft er enteknologi under utvikling som har potensial for å øke mulig vindproduksjon drastiski forhold til teoretisk verdi på 76 TWh.Ulemper: Gir et inngrep i landskapet – estetisk innvirkning. Høyere produksjonskostnad enn vannkraft i dag, men økning i prisene i et knaptmarked og gunstigere rammebetingelser kan endre på dette.7.1.9 KullkraftKullkraft har vært den mest voksende energikilden i verden i en del år først på 2000tallet (se figur 7.7). Årsaken er stor tilgang på ressurser, store reserver, lett åtransportere, relativt lav kostnad og sterk økning i energibruk i folkerike land somfor eksempel Kina og India. Det er forventet at bruken av kullkraft også i tiårenefremover vil øke men at veksten vil flate ut. Som med olje og naturgass benytteskull til brensel i varmekraftverk. Kullkraft slipper normalt ut betydelig mye mer CO2som et tilsvarende gasskraftverk når man ser vekk i fra mulig CO2 håndtering. I endel tilfeller snakker man i størrelsesorden 2 ganger mer.Figur 7.5 – Prediksjon av bruk av energi fra ulike kilder frem til 2035(reelle tall til og med 2008). Kilde: US Energy information administration(http://www.eia.gov/forecasts/ieo/world.cfm, gyldig 20/1 2012)45

Fordeler: Lave kostnader Store ressurser Lett å transportereUlemper: Gir økt utslipp (relativt sett mye større naturgass) av klimagass Gir økt utslipp av forurensende partikler Gamle anlegg representerer en forurensning7.1.10 KjernekraftKjernekraft har blitt mer aktualisert de siste år på grunn av sterkt økende utslipp avklimagasser i verden i dag og forventet økning i de neste tiårene (se figur 7.8). Ipraksis er det trolig bruk av alternativer til fossilt brennstoff som kan få bukt medklimagassutslippene. Det er lite trolig at man med økning i verdens befolkning ogøkonomisk utvikling i utviklingsland vil bruke mindre energi. Kjernekraft er derforaktualisert gjennom at disse i drift ikke slipper ut klimagasser som karbondioksideller metan og samtidig kan produsere elektrisk kraft i stor skala med etablertteknologi. Kjernekraft utnytter kjernefysiske prosesser til å produsere varme somigjen kan drive en dampturbin og produsere elektrisitet. Et kjernekraftverk er altsået varmekraftverk med kjernefysisk materiale som brennstoff. Man er avhengig avgod kjøling av reaktoren og sterke sikkerhetstiltak for å hindre radioaktivforurensing. Kjernekraft har et enormt forurensingspotensial både under drift og pågrunn av avfallshåndtering, noe som er deler av årsaken til at utbyggingen i detmeste av den vestlige verden har stanset opp.Fordeler: Etablert teknologi Kan bygges i stor skala Kan gi nasjoner uavhengig energiforsyning (fjerner politiske pressmiddel fraandre land) Gir ikke klimagassutslipp i vanlig driftUlemper: Enorme konsekvenser om noe går helt galt under drift (slik man nesten fikk eteksempel på under tsunamien i Japan i 2011) Avfallshåndtering av radioaktivt materiale (både langtidslagring og sikring undertransport og lagring slik at materialet ikke kommer i gale hender)Vil alltid ha et potensial å gi muligheter for styresmakter eller andre med feilhensikter å kunne skade, enten ved forurensende materiale eller muligheter foratomvåpen46

Figur 7.6 – Prediksjon av utviklingen i utslipp av klimagasser. Kilde: USEnvironmental Protection Agency(http://www.epa.gov/climatechange/emissions/globalghg.html gyldig 20.01.2012)47

7.2 Tabell forventet utbygging 2007 – 2016OVERSIKT OVER FORVENTET UTBYGGING BOLIGER/FRITIDSBOLIGER - EIDSKOG KOMMUNE 2007-2016Område/År: 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Merknader:Kommuneplanens arealdel:Spredt boligbebyggelse 4 4 4 4 4 4 4 4 4 4Spredt fritidsbebyggelse 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2Delplan Matrand, Skotterud/Tobøl:Skolebakken/Syversbakken 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 FjernvarmeBoliger nord for Skotterud Motorsenter 5 0 0 0 0 0 0 4 0 0 FjernvarmeBoligfelt Børrud 0 1 0 0 0 0 0 1 0 0Boliger Gartnerløkka 0 0 0 0 0 3 2 0 0 2Skotterud sentrum nord 26 0 1 2 6 FjernvarmeBoligfelt Sjøli 2 1 1 1 1Matrand boligfelt 0 0 0 1 0 0 0 1 0 0Boligområde Stasjonstomta (5 nye boliger iårene 2014, 2015 og 2016)Magnor/Magnormoen:Boligfelt Vilsbergveien 0 0 1 0 0 1 0 0 1 0Vestmarka:Boligfelt sentrum 4 1 4 1 0 1 3 0 1 0Åbogen:Byggefelt 1 0 0 1 0 0 1 0 0 1

Tallene angir antall boenheter.Oppsettet er kun kvalifisert gjetning basert på statistikk, konkrete planer og forventninger.Tallene angir antall boeneheter.Oppsettet er kun kvalifisert gjetning basert v på statistikk, konkrete planer og forventninger.49