BASIC JOBBSØKING - SiO

JOBBANNONSERFinn frem blantjobbannonseneHvor finner du utlysningene,og hva kan du få svar pågjennom annonsen?Jobbannonser er den viktigste kilden til informasjon omledige stillinger for nyutdannede. Annonsene finner manbåde i trykte medier og på nett. Når det gjelder tryktemedier, er uten tvil Aftenposten den viktigste avisen.Søndagsutgaven har et eget jobbilag, men også på tirsdagerog torsdager kan man finne en god del. Vær klar over atikke alle virksomheter ønsker å annonsere så bredt sommulig – det kan være at de bare velger Dagens Næringsliveller en lokalavis, fordi de mest interessante kandidatenefor dem leser disse.De fleste bransjer og yrkesgrupper har egne fagtidsskrifter,og mange av disse benyttes til annonsering avledige jobber. Utdanning, Fontene, Samfunnsøkonomenog Journalisten har for eksempel ofte stillingsannonsersom ikke rykkes inn andre steder, og det samme gjelderfor en del andre fagtidsskrifter. Her har du en god mulighettil å søke stillinger som er faglig relevante, og som ikke erbekjentgjort for hele Norge.Mange aktører på nettetI de senere årene har nettet og de mange stillingsdatabaseneblitt en stadig viktigere annonseringskanal. Oftebrukes utlysninger på nettet i kombinasjon med annonsei avisene. Men vær oppmerksom på at flere arbeidsgiverekun annonserer på nett. Det betyr at det kan finnesjobber i en stillingsdatabase som ikke er utlyst noen andresteder.Det har dukket opp mange ulike stillingsdatabasermed noe varierende kvalitet. Per i dag er nav.no landetsstørste base, og den vil gi deg god oversikt over ledigejobber. NAV tar daglig ut stillingsannonser fra de fleste avlandets aviser og tidsskrifter, og de sier selv at de dekker92 prosent av alle utlyste stillinger i Norge.STARTEN: Jobbsøkingsprosessen begynner gjerne med å lete etterrelevante utlysninger i avis og på nett. Kunsten er å gjøresmarte søk og å lære seg å analysere annonsene kritisk.I tillegg til nav.no, er finn.no en god og innholdsrikdatabase. Dette er nettversjonen av Aftenpostens tryktejobb-bilag, men vær klar over at mange arbeidsgivere kunbenytter finn.no, uten å annonsere i den trykte avisen.Søk smartEnten du er nyutdannet eller har noe fartstid iarbeidslivet, er det ikke sikkert du vet hva din kommendearbeidsgiver heter, eller hva stillingstittelen på din nestejobb er. Da blir det viktig å bruke databasene smart. Ikkelås deg til de definerte kategoriene, som for eksempel”samfunnsøkonom”, ”administrasjon” eller ”konsulent”,når du søker. Bruk i tillegg fritekstfeltet og tenk overhvilke ord som kan beskrive den jobben du er ute etter.Her kan du skrive det meste, enten det refererer til dinkompetanse eller andre stikkord som kan beskrive noedu vil legge vekt på i en jobb. Noen eksempler: ”analyse”,”kommunikasjon”, ”samfunn”, ”ungdom”, ”prosjekt”,”internasjonal”.3

Slike søk vil gi deg treff på alleannonser som inneholder søkeordenedine, uavhengig av bransje eller nivå,på tvers av de definerte kategoriene.Da vil en del av jobbene væreuaktuelle, men du vil også trolig finnerelevante jobber og arbeidsområderdu kanskje ikke var klar over fantes.For å spare deg selv for jobb, bør dulagre disse ulike søkene og be om å fådem tilsendt på mail.Husk hjemmesideneSelv mindre virksomheter har somregel en hjemmeside på nettet. I noentilfeller kan du finne jobber der somikke er utlyst andre steder, verkeni avisene eller i stillingsdatabaser.Kjenner du ikke virksomheten påforhånd, er gulesider.no et godthjelpemiddel. Hvis du for eksempeler interessert i å jobbe med undersøkelsereller med meningsmålinger,kan du bruke dette som søkeord,og Gule Sider lister opp relevantevirksomheter for deg. Herfra kan duklikke deg videre inn på hjemmesidenederes. Større virksomheter, somStatoilHydro og McKinsey, har gjerneen aktiv rekrutteringsstrategi, og eralltid på jakt etter gode kandidater.Disse inviterer ofte til å legge inn engenerell søknad elektronisk, og tarkontakt med deg dersom de finnerdin kompetanse interessant.Andre nettstederDet finnes en del nettsteder somikke representerer en bestemtvirksomhet, men som dekker enbransje eller et arbeidsområde. Itillegg til informasjon, nyheter oglignende, er det ofte en egen seksjonfor ledige stillinger. Nettstedetglobal.no er et eksempel. Her finnerdu stillinger innenfor bistand oghumanitært arbeid. Dersom du erinteressert i internasjonalt arbeid,vil du også ha interesse av å sjekkeut Utenriksdepartementets sider,regjeringen.no/ud. For andre offentligestillinger er offentlige-stillinger.no nyttig. Er du interessert i jobberi utlandet, er eures.no et bra stedå starte. Og leter du etter noe ågjøre ved siden av studiene, kandeltidsjobb.no kanskje hjelpe degpå vei. For en oversikt over endel stillingsdatabaser, gå inn påkarrieresenteret.uio.no.Hvordan lese annonsen?1. Informasjon om virksomhetenFår du noe overordnet informasjon om virksomhetenog avdelingen? Legg merke til hvordan virksomhetenpresenterer seg, hva de velger å fremheve. Hva slags steder dette? Henviser de til andre kilder for mer informasjon- les det!2. ArbeidsoppgaveneGår det klart frem hva arbeidsoppgavene er? Hvainnebærer oppgavene helt konkret, på hvilket nivå liggerde, hvilke oppgaver er viktigst, hva vil du ha spesielt ansvarfor og hva skal du samarbeide med andre om? Hvilkenrolle får du? En god forståelse av arbeidsoppgavene eravgjørende for å skrive en god søknad.3. Nødvendig eller ønskelig kompetanseHva slags kompetanse er man ute etter? Dette forstår dubåde gjennom å lese kvalifikasjonskravene, men også vedå lese mellom linjene hva som kreves for å lykkes i dennejobben. Husk at det er forskjell på må-krav og bør-krav.Flere typer utdanning og erfaring kan være relevant oggjøre deg kvalifisert.4. Rammene rundt stillingenHva vil rammene rundt jobben bli? Får du informasjonom arbeidsformer, organisering, samarbeidsformer, lederstruktur,arbeidsbyrde, tidspress, hvem kollegene er,arbeidsmiljø, personalgoder, lønn osv?5. Manglende informasjonFår du all den informasjon du trenger? Lurer du fortsattpå noe angående jobben? Ring kontaktpersonen somstår oppført og spør! En telefon til arbeidsgiver er nestenalltid smart (les mer på side 9).4

RESEARCHVet du nokom jobben?I de fleste tilfeller girikke stillingsannonsendeg nok informasjon omjobben du skal søke.Det lønner seg å bruketid på research!Det er to gode grunner til å gjøregrundige undersøkelser om en jobbfør du søker. For det første må dufinne ut om du har lyst på jobben ogom den matcher din kompetanse.Hvis ikke, er det ingen vits i å brukeenergi på å søke. For det andre mådu overbevise arbeidsgiver om at dukjenner bransjen, virksomheten ogarbeidsoppgavene for å ha en sjansei konkurransen.Annonseteksten ikke nokMange tror det er nok å lese annonsetekstenog å kjenne bedriften avomtale før de skriver en jobbsøknad.Men det er få nyutdannede som harså god kjennskap til virksomhetersindre liv at de kan hvile på det. Ogdessverre inneholder de aller flestejobbannonser alt for lite informasjon.Der står det ofte ikke mer ennvirksomhetens navn, stillingens tittel,samt korte stikkord om arbeidsoppgaverog ønskede kvalifikasjoner.For å kunne skrive en søknad somskiller seg ut fra mengden, trenger dulangt mer informasjon.BransjekunnskapHvis du skal forstå hva en arbeidsgiverer opptatt av, må du for det førsteskaffe deg bransjekunnskap. Skaldu for eksempel søke jobb i Statoil-Hydro, må du gjøre deg kjent medhvordan olje- og gass-sektoren fungerer.Hvilke aktører finnes? Hvemer kundene? Hvem er underleverandører?I tillegg er det viktig å skaffeseg informasjon om den økonomiskesituasjonen i bransjen for øyeblikket,og hvilke prosjekter som er aktuelleakkurat nå.VirksomhetenVed siden av å kjenne bransjen, mådu sette deg grundig inn i forholdenei den aktuelle virksomheten. La osssi at du skal søke en stilling i Norgesforskningsråd. I annonsen står det atde har et budsjett på 4,5 milliarder,at de skal fremme grunnleggende oganvendt forskning og at de fordelerforskningsmidler. Dette er vel og brasom stikkord, men du trenger langtmer informasjon og en dypere forståelseav virksomheten, for å bli tatt påalvor som søker. Hvordan ble f.eks.de 4,5 milliardene fordelt i fjor? Hvadefineres som ”grunnleggende” oghva som ”anvendt” forskning, oghvordan er vektingen mellom dem?Dette er spørsmål omkring Forskningsrådetssæregenhet. I tilleggkommer det mer elementære du måvite om alle virksomheter: Hvordaner de organisert? Hvordan er de finansiert?Hvilke samarbeidspartnere,kunder eller brukere har de, også videre.Din rolle i avdelingenNår du har gjort grundig researchpå bransjen og virksomheten, hardu skaffet deg en referanserammefor å forstå det du virkelig trengerå vite, nemlig: Hva slags stilling erdette? Tittelen i stillingsannonsen,og det du har funnet ut om hvorden er plassert på organisasjonskartet,kan fortelle deg noe. Men vet duhvem du skal rapportere til, hvormange du skal samarbeide med, oghvilken type bakgrunn de har? Vetdu om du skal konsentrere deg omett område, eller om du forventes åhåndtere mange forskjellige felter?Og så videre.Alle disse spørsmålene går påden rollen stillingen er tenkt å fyllei organisasjonen. Det er viktig at dufår en god forståelse av denne. Bådefordi du må finne ut om det er enrolle du vil trives i, og fordi du måkunne si noe i søknaden og på intervjuetom hvorfor nettopp du vilfylle den godt.5

ArbeidsoppgaveneTil slutt må du finne ut mer om det aller viktigste: arbeidsoppgavene.I annonsen vil du som oftest finne enliste med en stikkordsmessig beskrivelse av arbeidsoppgavene,for eksempel kan en konsulentstilling innebære:”saksbehandling”, ”prosjektarbeid” og ”mottak av henvendelser”.Her trenger du mer kjøtt på beinet. Hvis dubare baserer deg på stikkordene i annonsen, kan du iverste fall misforstå hva slags stilling det er snakk om.Kanskje består den av åtti prosent ”mottak av henvendelser”,litt enkel registrering av innkommende ”saker”og bare sporadisk deltakelse i prosjekter – det vil ipraksis si en resepsjoniststilling. Eller motsatt, det kanvære hovedvekt på saksbehandling og prosjektarbeid – ipraksis en langt mer utfordrende jobb.Du må også vite mer presist hva slags ”prosjektarbeid”det er snakk om, for å kunne skrive godt og strategiskom det i søknaden. Hva det dreier seg om, vil ha betydningfor hvordan du presenterer din kompetanse og ikkeminst din motivasjon. Jo mer spesifikk du kan bli, jobedre. Hvis du ikke vet annet enn at det dreier seg om”prosjektarbeid”, vil søknaden din bli så generell og vagat du kan fremstå som en lite attraktiv søker.man arbeider langsiktig overfor brukergrupper med spesiellebehov? Er det en hierarkisk organisasjon med sterklinjestyring, eller en gruppe ansatte med stor individuellfrihet, og mindre vekt på koordinering? Er tonen i korridorenehektisk, humoristisk, formell, tøff, omsorgsfull,fleipete, eller hva?Et par dagerDet er altså nesten ingen ende på hva du trenger å vitefør du søker en jobb. Når skal man si at nok er nok?Et godt råd er å balansere tidsbruken i forhold til hvorviktig det er for deg å få akkurat denne stillingen. Hvisdu virkelig er tent på jobben, kan en tommelfinger-regelvære å bruke et par dager på research. Andre jobber fortjenerkanskje noe mindre oppmerksomhet. Det er ogsånaturlig at man bruker mer tid på slike undersøkelsernår man er fersk som jobbsøker. Arbeidet er ikke bortkastet,selv om du ikke skulle få napp på stillingen. Etterhvert akkumulerer du verdifull kunnskap om arbeidslivetog om ”dine” bransjer.Kulturen i virksomhetenDet er også smart å forsøke å finne ut noe om hva slagskultur som preger arbeidsplassen. De fleste virksomhetervil selvfølgelig mene at de har et ”godt” arbeidsmiljø,eller bruke andre positive betegnelser om seg selv. Mendet som gjelder for deg, er å finne ut hva som særpregerakkurat denne virksomheten. Er det et forretningsorientertmiljø, hvor man jobber i raskt tempo for å betjenekrevende kunder? Er det et omsorgspreget miljø hvorQuiz – Hva vet du om arbeidslivet?1. Hva står forkortelsen FFI for? 2. Hvor mange feriedager har du rett til ihenhold til ferieloven? 3. Hva er en opsjonsavtale? 4. Hva er Nord Pool?5. Hvilket land eksporterte Norge mest til i 2007? 6. Hvor stor del av statsbudsjettetforvaltes av NAV? 7. Hvem er redaktør i Dagens Næringsliv? 8. Hva erDOFFIN? 9. Hva gjør Utlendingsnemnda? 10. Hva står forkortelsen HRM for?11. Hva er Stortingsmelding 1? 12. Hva produserer Funcom? 13. Hva er denøverste administrative stillingen i et departement?6

RESEARCHSlik gjørdu researchBransjekunnskapVirksomhetenStillingen•Følg med i relevante bransjeblader,fagtidsskrifter, aviser og aktuelllitteratur.•Snakk med venner, medstudenter,veileder eller andre som kjennereller har kontakter i den aktuellebransjen.•Medlemskap i en fagforening kan giviktig informasjon i form av medlemsblad,konferanser, kurs og lignende. Ådelta på arrangementer som samlerandre som jobber innen en bransje,kan blant annet være med på å utvideditt faglige nettverk.•Mest effektivt av alt: Gjør smartesøk på nettet. Det finnes en rekkebransjesider som kan gi mye informasjon.På nho.no finnes oversikterover endel bransjer og virksomheter.En annen god side for bransjesøk erproff.no.•Gå gjennom virksomhetens internettsider.Skaff deg oversikt over organisasjonen,arbeids- og satsningsområder.•Gjør i tillegg søk på nettet for å finneomtale av virksomheten i media.Sesam.no har for eksempel et eget feltfor nyhetssøk som du kan benytte.•Les virksomhetens egne dokumenter.Hvis de ikke ligger på nettsidene,kan du ringe sentralbordet og be omå få tilsendt publikasjoner som årsrapport,handlingsplan/tiltaksplan,strategisk plan/langtidsplan og internavis– dette finnes som oftest istørre virksomheter.•Bruk nettverket ditt for å skaffe utfyllendeinformasjon. Hvis du kjennernoen som jobber i virksomheteneller en beslektet virksomhet, kan entelefon være gull verdt (se s. 20-21).•Ring den aktuelle avdelingen ivirksomheten og finn ut mer om hvastillingen innebærer av arbeidsoppgaver,hvilken kompetanse den kreverog hvilke roller den innebærer.•Det er som oftest oppgitt en kontaktpersonsom tar imot slike henvendelser.Du må gå gjennom alleskriftlige kilder før du ringer og dessutenforberede samtalen godt, medandre spørsmål enn de som alleredeer forklart i annonsen (se side 9).•Kjenner du noen som jobber i lignendetype stilling, ta kontakt for åfinne ut mer om hvordan det er å haen slik jobb.•Bruk den ekstra informasjonen duhar fått gjennom research-arbeidetnår du skriver søknaden.SVAR på QUIZ-spørsmål:1. Forsvarets forskningsinstitutt 2. Fire uker og en dag i løpet av et år 3. Avtale om gunstige betingelserfor aksjekjøp, ofte i bedriften man er ansatt i 4. Den nordiske kraftbørsen 5. Storbritannia6. En tredel 7. Amund Djuve 8. Databasen for offentlige innkjøp 9. Behandler klager på Utlendingsdirektoratetsvedtak 10. Human Resource Management 11. Nasjonalbudsjettet12. Dataspill 13. Departementsråden7

TELEFONSAMTALENRingarbeidsgiver!For å skrive en relevant og målrettet søknad, må du forstå hvajobben går ut på. Du har derfor alt å vinne på å ringe kontaktpersonensom er oppgitt i annonsen. Her er noen tips til samtalen!•Forbered samtalen godt. Sett deginn i annen tilgjengelig informasjonog tenk gjennom hva du ønsker åsitte igjen med etter at du har lagtpå. Du bør ikke ringe hvis du ikkehar klart for deg hva du vil vite! Prøvogså å finne ut litt om hvem kontaktpersonendu skal snakke med er. Letfor eksempel i organisasjonskarteteller ”google” vedkommende.•Husk å begynne samtalen med åspørre om den du ringer har tid tilen prat. Du kan spørre om det meste- oppriktig interesse og nysgjerrighetfor en jobb er alltid positivt. Det erikke forventet at du vet alt om enjobb du aldri har hatt, så få spørsmåler ”dumme”.•Spørsmålene dine skal gi deg svarpå hva arbeidsoppgavene helt konkretinnebærer, gi deg forståelse avrammene rundt stillingen, og sørgefor at du får et bilde av rollen/rollenedu skal ha i jobben. Spør også omhva slags ansvar du skal ha, hvem duskal samarbeide med og hvordan avdelingeneller arbeidet er organisert.•Et godt tips er å få kontaktpersonentil å beskrive ulike sider vedjobben – f.eks. en vanlig arbeidsdageller hva en konkret arbeidsoppgavefaktisk innebærer.•Du kan også ha nytte av å vite littmer om hva som skjer og er i fokus iden aktuelle virksomheten og bransjenfor tiden. Hvorfor det er en ledigstilling, er også et greit spørsmål.•Spør også om hva slags person deer ute etter og hva de vil legge mestvekt på når de vurderer søkerne.•Vær forberedt på spørsmål om degog din kompetanse, og pass på å fåsagt noe om motivasjonen din for åsøke akkurat denne jobben.•Lytt aktivt, og hør også godt etterhva personen indirekte forteller omjobben og stedet.•Lurer du på noe praktisk, spørom dette til slutt. Ikke misbruk kontaktpersonenstid med å spørre omåpenbare ting, som du for eksempelkunne funnet ut på nettsidene deres.•Ring før du skal skrive søknaden.Etter at søknadsfristen har gått ut, erarbeidsgiveren travelt opptatt med åbehandle søknadene, så da bør duikke forstyrre, med mindre du harhelt nødvendige tilleggsopplysningerå komme med.•Til slutt: Målet med en slik samtaleer ikke alene å profilere degoverfor en arbeidsgiver. Det er eventuelten heldig effekt av en god samtale.Målet med samtalen er at duskal skjønne hva denne jobben faktiskinnebærer av utfordringer, slikat du tydelig kan kommunisere dinmotivasjon og kompetanse i søknadog på intervju.9

din CVHvordan kan du lage en fulltreffer av en CV?Stikkordet er: Tenk nytt innenfor den tradisjonellemalen!”Jeg ser alltid på CV’n først. Hvis utdannelsen og erfaringenikke er relevant for oss, er det liten grunn tilå bruke mye tid på å lese søknaden.” Morten Goller iadvokatfirmaet Wikborg og Rein er neppe alene om åstarte silingsprosessen allerede med CV’n. Det tar korttid å få et inntrykk av søkeren gjennom en CV, og erden smart satt opp, kan det være CV’n som hekter arbeidsgiverpå kroken. Det er derfor ikke nok å gjøre segekstra flid med søknaden. Å lage en gjennomarbeidet ogmålrettet CV for hver ny stilling er også helt nødvendig!Hva skal med?CV, eller Curriculum Vitae, betyr ”levnetsbeskrivelse”.Den skal fortelle historien om hva du har gjort. Den eret tilleggsdokument til søknaden, og skal gi arbeidsgiveren oversiktlig, stikkordsmessig og omvendt kronologiskgjennomgang av viktige opplysninger for ditt kandidatur.Det er vanlig å ha med personalia, utdanning, arbeidserfaring,annen erfaring som organisasjonsvirksomhet,verv, utenlandsopphold, reiser og frivillig arbeid, i tilleggtil språk- og IT-kunnskaper og aktuelle referanser. Ut fradenne tilsynelatende fastlagte malen - hvordan kan manlikevel utforme en skreddersydd CV for hver stilling?Din individuelle kortstokkEn måte å jobbe på, er å betrakte hvert enkelt punkt duhar på CV’n, som et kort i din individuelle kortstokk.For hver jobb du søker, bør du i tankene spre korteneutover bordet og forsøke å se på dem med arbeidsgiversøyne. Still deg selv spørsmålene: Hva slags informasjonhar vedkommende behov for? Hva av det jeg har gjort,er mest relevant for nettopp denne jobben? Hva vil desynes er attraktivt ved meg? Dette kan gi deg et godtbilde av hvilke erfaringer du bør vie mest oppmerksomheti CV’n.Unngå ”stammespråk”Som nyutdannet er utdanningen ofte det sterkeste kortetdu har, og derfor naturlig å sette først. Få frem hva duhar spesialisert deg i, før opp kurs/emner som er relevantefor jobben du søker, og ta alltid med tittel og/ellertema for masteroppgaven.Mange fag, titler og grader er lite kjent for arbeidsgivere,og krever at du forklarer og ”oversetter” til etspråk som utenforstående skjønner. Tresifrede studiekoderog intern fagterminologi er meningsløs informasjonfor andre enn dine egne ”stammemedlemmer”. Allevet heller ikke hva man kan bruke SPSS til, eller hva en”vit.ass.” gjør.Relevant erfaring – hva er det?Etter utdanning er det vanlig å liste opp jobberfaring.Her kan du med fordel gjøre et grep som løfter fremdet beste du har: Kanskje har du andre erfaringer somer like relevante som jobbene du har hatt, selv om duikke har fått betalt for dem. Presenter i så fall relevantedeltidsjobber og erfaringer fra frivillige verv, organisasjonsvirksomhetog lignende, samlet. Bruk kategoriene”relevant erfaring” og ”annen erfaring”, og sorter deulike jobbene og erfaringene etter relevans. Tenk somen journalist når du organiserer punktene – det viktigstebør komme først!For at en slik organisering skal gi mening for leseren,bør du med stikkord utdype hvorfor de ulike erfaringeneer relevante. Før opp aktuelle arbeidsoppgaver du harutført og ansvar du har hatt. Har du vært med på å opp-10

CURRICULUM VITAEnå konkrete resultater, for eksempel økt brukertilfredshet,igangsetting av et prosjekt eller nye regnskapsrutineri en forening, er dette også verdifullt.Denne løsningen åpner for å sjonglere med flere typererfaringer, alt ettersom de kan ha betydning for stillingendu søker. Når det kommer til stykket, er det hvaslags arbeidsoppgaver du har løst som er mest interessantfor arbeidsgiver – ikke hvor du skaffet deg denneerfaringen. Når du søker en saksbehandlerstilling, børfor eksempel et frivillig verv i en studentorganisasjonkomme høyere opp på lista enn en deltidsjobb i butikk.Søker du en jobb med mye publikumskontakt, kan derimotsommerjobben som servitør på Aker Brygge væresmart å trekke frem.Du blir attraktivArbeidet med CV’n er omfattende, men anbefales likevelfor hver ny jobb du søker. I tillegg til at du ved førsteøyekast fremstår som en mer attraktiv kandidat, signalisererdu et bevisst forhold til din egen kompetanseog hvordan den kan komme til nytte i jobben. Dette ersamtidig et godt utgangspunkt for å skrive søknaden,som sammen med CV’n er inngangsbilletten til et jobbintervju.EKSEMPLER:En CV kan foreksempel se slikut. Finn flere eksemplerpå Karrieresenteretsnettsider!Tips og typiske fallgruverVelg riktig detaljnivåUnngå ”fersking”-stempelet: Datobetegnelsersom vår og høst brukesingen andre steder enn på universitetet.Interne kurskoder, studiepoengog forkortelser gir liten meningfor andre enn de som har samme utdanning.Fremhev relevant erfaringDersom du har erfaringer du vurderersom relevante, bør du fremhevedisse. Bruk overskriftene ”relevanterfaring” og ”annen erfaring”. Deter den samlede relevante erfaringendin i forhold til stillingen somer interessant – ikke hvordan du harskaffet deg den. Ikke glem å utdype istikkordsform hva slags oppgaver ogansvar du har hatt, eventuelt hvilkeresultater du har oppnådd.Bruk samlepunkterIkke alle jobberfaringer er like naturligeå nevne. Lag samlepunkter hvordu lister opp diverse jobber, spesielthvis du har liten plass. For eksempel”1999-2003: diverse deltids- og sommerjobbersom jordbærplukker, avisbud,kioskmedarbeider og barnevakt”.CV’n skal ikke overstige to sider.Vær gjerne personligSelv om CV’n skal være objektiv, erdet ingenting i veien for å formidlenoe personlig, som for eksempel fritidsaktiviteter,hobbyer eller andreinteresser. Et tips er å skrive kortrundt interessen, heller enn å ramseopp stikkord.Jobb med layoutTenk leservennlighet – jo mer ryddigog oversiktlig CV’n er, desto lettereer det å formidle det du ønsker. Ikkekopier maler fra nettet ukritisk. Finndin egen stil, og lag en CV som bådeser bra ut og får frem det mestinteressante ved nettoppdin bakgrunn!11

Bruk riktigbetegnelse i CV’nNår du skal komponere din CV, vil du vie mye plass til å presentereutdannelsen du har valgt. Da er det viktig at du omtalerbåde avlagte grader og nåværende studier på en korrekt måte.Som student ved UiO følger du enten et studieprogram,setter sammen din egen bachelorgrad, studerer et ellerflere enkeltemner eller tar en årsenhet. Hvordan du skalomtale dine studievalg i CV’n avhenger av hvilken avdisse retningene du har valgt, og hvorvidt du har avlagtendelig eksamen eller oppnådd en grad. Nedenfor ser duhvordan du kan forholde deg til dette – enten du fortsatter student, eller du har avlagt en grad, fullført en årsenheteller fullført enkeltemner.4. Tar en årsenhetStuderer du en årsenhet, skal du i CV’n oppgi hvilkenårsenhet du følger og hvilket fakultet årsenheten liggerunder. Eksempelvis:Student på årsenhetsprogram x ved [fakultet].Du er student og:1. Følger et studieprogramEr du tatt opp som student ved et studieprogram, skal dureferere til programmet du går på og hvilken studieretning/fordypningdu følger - eksempelvis:Student ved bachelorprogrammet Språk, studieretningGammelgresk, eller:Student ved masterprogrammet Språk, studieretningNordisk, særlig norsk, språkvitenskap.2. Setter fritt sammen din egen gradHar du valgt å sette sammen din egen grad, skal du oppgihvilket studieprogram du følger eller hvilke emnegrupperdu tar. I motsetning til dem som følger et program, skaldu ikke oppgi studieretning. I CV’n skriver du derfor:Student på studieprogram x eller emnegruppe y.3. Tar enkeltemnerTar du enkeltemner ved UiO, skal du referere til hvilkeemner du tar innenfor fagretningen du følger ved etfakultet. I CV’n skriver du:Studerer emner innen fag x ved [fakultet].EKSEMPEL: Utdrag fra CV’n til en student som går på masteri Statsvitenskap. Legg også merke til hvordan han benevnersin fullførte bachelorgrad!12

BETEGNELSERtil idéhistorie (40-gruppe). Du får da en bachelorgrad irealfag fordi 80-gruppa styrer gradsbenevnelsen. I CV’nskriver du i dette tilfellet:Bachelor i realfag, fordypning (80-gruppe) innen fysikk.Avlagt eksamen innen enkeltemner:Har du avlagt eksamen i enkeltemner ved UiO, skal dureferere til hvilke emner du tok, og hvilken fagretning dufulgte ved hvilket fakultet. Eksempelvis:Fullført emner innen fag x ved [fakultet].Du er ferdig med en grad,har avlagt emneeksamen ellerfullført en årsenhet:For å få tildelt et vitnemål fra UiO, må minst 60 av studiepoengenesom inngår i graden være avlagt ved UiO. Såsnart du oppnår en grad, bør du bestille vitnemål fra UiO.Har du tatt enkeltemner eller en årsenhet, bør du bestilleutskrifter av disse. Under ser du eksempler på hvordandu skal omtale grader og avsluttede eksamener i CV’n.Bachelorgrad ved et program:Har du fulgt et studieprogram og avlagt 180 studiepoeng,skal du i CV’n referere til hvilken bachelorgrad du haroppnådd, hvilket program du tatt, og eventuelt hvilkenstudieretning du har fulgt. Eksempelvis:Bachelor i kultur- og samfunnsfag. StudieprogrammetSpråk, studieretning Gammelgresk.Mastergrad:Dersom du er ferdig med mastergraden, skal du i CV’nhenvise til hvilket masterprogram du har fulgt. I tilleggskal du vise til studieretning/fordypning. Eksempelviskan en som har tatt en master ved HF, skrive:Master i språk, studieretning Nordisk, særlig norsk,språkvitenskap.Som ferdig kandidat i fritt sammensatt grad:Har du avlagt 180 studiepoeng og fått godkjent en frittsammensatt bachelorgrad, er det fakultetet hvor du haravlagt 80-gruppa som bestemmer hvilken av de 5 bachelorgradenedu kan bruke. Eksempel: Du følger studieprogrammeti fysikk, tar 80-gruppa innen fysikk og skifter såÅrsenheterÅrsenheter er definerte studieprogrammer på 60 studiepoeng,som ikke fører fram til en grad. Allikevel er detviktig at du omtaler hvilken årsenhet du har fulgt og vedhvilket fakultet du har studert. I CV’n skriver du:Fullført årsenhet x ved [fakultet].Er du usikker på hva som gjelder for deg og de valgenedu har tatt, vil de ulike informasjonstjenestene vedfakultetene hjelpe deg med å finne ut av hvordan du børog kan omtale dine studier.Lavere grad:Det tilbys 51 bachelorprogram ved UiO, som lederfrem til en av følgende bachelorgrader:- Bachelor i kultur- og samfunnsfag- Bachelor i realfag- Bachelor i teologi- Bachelor i tannpleie- Bachelor i tegnspråk og tolkingHøyere grad:Det tilbys 76 masterprogram og 5 profesjonsutdanningerved UiO, som leder fram til en av følgende grader:- Master i [programnavn] (normert studietid 1,5 til 2 år)- Master i [programnavn] (normert studietid 5 år)- Master of Arts- Master of Laws- Master i rettsvitenskap- Candidata/candidatus medicinae (cand. med.)- Candidata/candidatus psychologiae (cand. psychol.)- Candidata/candidatus theologiae (cand. theol.)Referanse: paragraf 2 i Forskrift om studier ogeksamener ved UiO13

Selg deg inn medsøknadenSøknadens formål er å få deg på intervju.Skriv slik at mottakeren får lyst til å møte deg!Søknaden er en uvant sjanger for defleste. Men hvis du har gått frem sombeskrevet på sidene foran og gjort etgodt forarbeid, vil skrivingen gå lettere.Det du nå vet om virksomheten,bransjen og stillingen, er retningsgivendefor hva du skal fokusere på isøknaden. Oppgaven er å vise hvordandu kan fylle arbeidsgivers behov,ved å fortelle hva du kan bidra med istillingen.FremtidsrettetEn typisk nybegynnerfeil er å skriveet rent presentasjonsbrev av seg selv.Men hva du har gjort står i CV’n, isøknaden skal du skrive fremtidsrettetom hva kan gjøre i stillingen! Du skalaltså ikke bare gjenta opplysningene iCV’n i prosaform, men bruke utvalgtinformasjon derfra til å argumenterefor at du vil gjøre en god jobb.Det sier seg selv at du ikke kansende sammesøknad til flerearbeidsgivere.Én søknadkrever atdu fremheverdin erfaring ogdine personligeegenskaper,en annen at duvektlegger formell utdanning og resultater.Menneskene som skal lesesøknaden er også forskjellige. Detsom appellerer til én arbeidsgiver,vil ikke nødvendigvis oppfattes somlike interessant av en annen.DisponereDet er en utfordring å disponere innholdetpå en god måte, og fatte seg ikorthet uten å bli intetsigende.Når du setter deg ned for å skrive,bør du tenke over hva det er du vilsi i hvert enkelt avsnitt. Ta for degett tema av gangen. Det er vanlig åbegynne med å oppgi hva slags stillingdu søker, og hvor du har sett utlysningen.Deretter kan du gå overpå et svært viktig tema: Hvorfor duhar lyst på jobben. Klarer du å skriveom din motivasjon samtidig som dunevner det mest relevante i din bakgrunn,får du en god ”ingress” somlokker arbeidsgiver til å lese videre.Pass på at utdanningen din kommerklart frem tidlig i teksten.I de neste avsnittene skal du såutdype hvordan du vil bruke dinutdanning og erfaring til å løse arbeidsoppgavenesom ligger til stillingen.Forsøk å vise forbindelsen mellomdine tidligere erfaringer og disseoppgavene - ikke regn med at de somskal ansette selv ser anvendeligheten.I denne delen er det også viktigat du klarer å vise arbeidsgiver at duhar satt deg godt inn i virksomhetenog det aktuelle arbeidsområdet.Avslutningsvis kan du trekkefrem noen personlige egenskaper dumener dyktiggjør deg for jobben. Etgodt tips er å referere til attestenedine, og skrive ”tidligere arbeidsgiverebeskriver meg som…” Dermedunngår du oppramsing, og det er lettå etterprøve for arbeidsgiver.Enkel kvalitetssikringDet kan være vanskelig å bedømmedet man selv har skrevet, særlig likeetter at man er ferdig med utkastet.La noen andre lese gjennom søknaden,og be dem kommentere ærligbåde innhold og eventuelle skrivefeil.Hvis du ikke har anledning tildét, bør du legge teksten bort et pardager, og så se over den igjen.Til sist: Hører du “din stemme”når du leser søknaden? Er dettedeg? Hvis du ikke kjenner deg igjeni det skrevne, vil heller ikke arbeidsgiverkunne danne seg et riktig bildeav deg.På neste side finner du en sjekklistedu kan se over når du er ferdigmed å skrive et utkast til søknad.

SØKNADEN12feildu børunngåSøknaden er for langArbeidsgiver bruker svært kort tid på å lese jobbsøknadendin første gang. Søknaden må derfor ikke være på overén side.Det er uklart hvorfor du er den retteDitt søkerbrev skal fortelle arbeidsgiver hvorfor nettoppdu passer til jobben. Det må gå klart frem hvordan dumener du vil få bruk for din utdanning og arbeidserfaringi stillingen du søker. Arbeidsgiver har et behov - du harnoe å bidra med. Husk at deltidsjobber, verv og frivilligarbeid også kan ha gitt deg ferdigheter du kan få bruk fori en ny jobb.Motivasjonen er uklarDu fremstår som kvalifisert for jobben - men hvorfor vil duha den? At du synes den høres spennende og interessantut forteller ikke arbeidsgiver så mye. Still deg selv et parspørsmål: Hva slags arbeidsoppgaver, arbeidsfelt og rolleer det jeg ønsker meg? Hvorfor? Arbeidsgiver vil være påutkikk etter medarbeidere som har en tydelig og troverdigmotivasjon for de arbeidsområder som inngår i jobben.Søknaden virker masseprodusertEnhver jobbsøknad må skreddersys. Du kan selvfølgeligbruke samme formulering eller avsnitt i flere søknader,men hvis teksten minner om en masseutsendelse, er detliten sjanse for at den “treffer” hos arbeidsgiver.Stil og ordvalg gir feil signalerSe an hvem du skriver til. En søknad til et departementkrever en annen stil enn om du søker f.eks. i et reklamebyrå.Det kan være lurt å se etter hvordan de uttrykker segpå sine nettsider, i media etc. Tenkogså over om du fremstår som forselvsikker - eller for ydmyk.Teksten er tunglestDetaljert informasjon om f.eks.studiepoeng, kurskoder og datoergjør søknaden tunglest. Enten detdreier seg om søknad eller CV, børdu tenke over om arbeidsgiver har behov for å vite omalle detaljer av denne typen.Teksten er uryddigUnngå å hoppe for mye frem og tilbake. Gjør deg ferdigmed ett tema om gangen.Teksten inneholder ukjent terminologiNoen fagtermer får du gjerne bruk for i søknaden. Menhusk at arbeidsgiver ikke nødvendigvis er fortrolig medalle ord og uttrykk du kjenner fra fagene dine. Pass på atspråket ikke blir for «akademisk».Teksten bærer preg av oppramsingÅ besvare stillingsannonsen punkt for punkt gir tekstenet preg av oppramsing. Det gjør den kjedelig, og du misterogså muligheten for å vise litt av hvem du er gjennomhvordan du uttrykker deg.Du fokuserer for mye på det du ikke harDet er arbeidsgiver som skal avgjøre om du er aktuellfor stillingen. Du skal derfor fokusere på hva du har åtilby, ikke hva du mangler. Formuleringer av typen «jegmangler dessverre» eller «jeg håper at dere likevel vil tameg i betraktning» kan fremstille deg som mindre aktuellenn du egentlig er.KlisjéerMange avrunder søknaden med å liste opp hvordan deoppfatter seg selv. Fleksibel, ansvarsbevisst, arbeidssomog omgjengelig går ofte igjen. Hvis du skal fremheve noenpersonlige egenskaper, bør disse være relevante for stillingen.Gi konkrete eksempler som viser dine egenskaper.Da virker det mer sannsynlig at du faktisk har dem.Du avslutter med en floskelFinn dine alternativer til formuleringer som ”Kommergjerne på intervju og håper på positivt svar”!15

Lær noe nytt hver dag/© Accenture. Technology Solutions 2008. All rights reserved./Bygg innovativeteknologiske løsninger/Begynn hos Accenture Technology Solutions for å få en karriere som holder deg motivert og er utviklende. Jobb medAccenture sine globale kunder for å skape og levere innovative løsninger som hjelper dem til å bli virksomheter medhøy prestasjonsevne. Skaff deg omfattende teknologiekspertise mens du jobber på utfordrende prosjekter og benytterdet siste innen programvare og verktøy. Jobb sammen med talentfulle mennesker fra hele verden for å gjøre noe somaldri er blitt gjort før.Dyktige kandidater søkes til spennende og samfunnsnyttige prosjekterØnsker du å jobbe med avansertteknologi, bør du velge AccentureTechnology Solutions. Vi bygger, utviklerog forvalter teknologiløsninger forkunder i både offentlig og privat sektor.Store og varierte prosjekter gir godekarrieremuligheter innenfor JAVA/JEE,åpen kildekode, SOA, integrasjonsløsninger,Oracla database, testing/testledelse, sikkerhet og datavarehus.Motiveres du av faglige utfordringer,har høyere utdannelse og kan vise tilgode resultater er du personen vi leteretter.Accenture kan tilby faste stillinger,samt sommerjobb og veiledning avbachelor- og masteroppgaver. Vi haret godt sosialt og faglig miljø, og søkernye kolleger til vårt hovedkontor i Oslo.Søk nå på våre websider: accenture.no/jobb. Har du spørsmål, kontakt gjernevår rekrutteringsavdeling på+47 67 12 67 00.Besøk accenture.no/jobb

VEDLEGG OG REFERANSERHvilke vedleggskal du ta med?Velg dinereferanser med omhuDet er blitt mer vanlig at arbeidsgivere bare vil hatilsendt CV og søknad, og heller vil se resten av papirenepå et eventuelt intervju. Men dette varierer. Finn derforut hva hver enkelt arbeidsgiver ønsker, og gjør det dublir bedt om! Er du i tvil, spør når du snakker med arbeidsgiveren.En del arbeidsgivere ber etter hvert om åfå søknad og papirer tilsendt elektronisk. For slike tilfellermå du ha skannet papirene dine.Hva velger du ut?De arbeidsgiverne som vil ha tilsendt papirer, har ofteulike ønsker om hva de vil se. Igjen: Spør dersom du eri tvil om hva som er interessant for den enkelte arbeidsgiver.Her er allikevel noen kjøreregler:Vitnemål: Legg ved kopier av vitnemål fra all høyereutdannelse. Ta kun med standardiserte forklaringer dersomdu tror at arbeidsgiver ikke kjenner den aktuelle utdannelseneller karaktersystemet. Hvis du har vitnemålpå andre språk enn norsk og engelsk, bør de oversettes.Attester: Gjør et utvalg, det er ikke om å gjøre å leggeved flest mulig papirer. Legg ved attester fra de mest relevantejobbene, samt de du mener gir en god beskrivelseav deg og din innsats i en jobb.Annet: Ta bare med kopier av annen dokumentasjon(kursbevis, sertifikater, anbefalingsbrev o.a.) dersom deer særlig relevante for stillingen du søker.Skal du bekrefte kopiene?Dette varierer, hovedregelen er at du gjør det du blir bedtom i annonsen. Når du søker stillinger i det offentlige,sier nye regler at det ikke er nødvendig å bekrefte kopierav vitnemål og attester. Men ikke alle offentligevirksomheter er oppmerksomme på dette, og ber fortsattom bekreftede dokumenter. Du kan få stemplet papirenedine på Karrieresenteret dersom du kan vise tilen annonse der det står eksplisitt at arbeidsgiveren vilha bekreftelse. Ta med originalene, og kopier av dissesom er tatt på forhånd.Som referanser bør du velge personer som kjenner degfra profesjonelt eller faglig samarbeid, og som du harhatt et godt, men ikke for personlig forhold til. Det kanvære en sjef, en veileder, en kollega, en medarbeider iet tillitsverv e.l. Ikke bruk venner eller familie. Prøv åvelge artikulerte personer som forstår hva det vil si åvære referanseperson. Det er viktig at du ikke spør personersom vil gi deg lite positiv omtale. Du bør oppgiminimum to, og maks fire referanser. Det gjør ikke noeom personen nå har en annen jobb, men det bør ikkevære for mange år siden dere arbeidet sammen. Det gjørheller ikke noe om jobben var ulik den du nå søker. Detviktigste er at vedkommende kjenner deg som person.Husk alltid å spørre før du oppgir noen som referanse.Fortell dessuten referansepersonene hvilke typer jobberdu søker på, og hva du vil legge vekt på i dine søknader.Når kontaktes referanser?Det er ikke vanlig at referansepersoner kontaktes føretter et intervju. Er det noe angående referansene duvil kommentere, kan du derfor gjøre det på intervjuet.Noen ber om å få ringe en referanse du ikke har oppgitt,da kan det være lurt å ha en ”i ermet”. Er det spesiellehensyn som tilsier det, kan du vente med å gi informasjonom dine referanser til intervjuet. Da skriver du”Referanser oppgis på forespørsel” nederst på CV-en.Hva spør de om?Det finnes visse konvensjoner for hvilke spørsmål arbeidsgiverkan eller bør stille til en referanseperson. Ihovedtrekk skal man holde seg til konkrete spørsmålsom har vært berørt under intervjuet, og forsøke å fåbekreftet eller avkreftet sannheten i det søkeren harsagt. Det kan også være aktuelt å be om å få konkretisertgenerelle påstander søkeren har kommet med. Derimotregnes det som uprofesjonelt og uetisk å fiske etter negativepersonkarakteristikker eller invitere til ”sladder”om kandidatens personlige forhold.17

FinnjobbenselvHvorfor vente på at drømmejobben skal dukke opp blant stillingsannonsene,når en åpen søknad kan få deg akkurat dit du vil?Tall fra NAV viser at rundt 60 prosent av de ledige stillingenepå arbeidsmarkedet aldri blir utlyst offentlig. Dufinner dem verken i Aftenposten, hos NAV eller i noenav de andre stillingsdatabasene på nettet. Forklaringener enkel: Det er tidkrevende og dyrt for virksomheter åannonsere etter arbeidskraft, og hvis de kan få like høytkvalifiserte personer med høy motivasjon på andre måter,er det ofte å foretrekke. De ansetter derfor gjennompersonlig eller faglig nettverk, via interne utlysninger,vikarbyråer og headhunter-firmaer. Det er også mer ogmer vanlig å rekruttere folk som selv har tatt kontaktmed arbeidsgiver.Hva er åpen søknad?I en åpen søknad tilbyr du din kompetanse til en virksomhet,ut fra hvor du mener de kan ha behov for deg.Fordelene ved å sende åpne søknader er mange, mendet er viktig å gjøre en grundig jobb for å lykkes. Åpnesøknader er ikke noe man masseproduserer og senderut til mer eller mindre tilfeldig utvalgte virksomheter.Søknadene må skreddersys, og må bare sendes til de arbeidsgivernedu virkelig er interessert i.En av fordelene ved denne typen jobbsøking, er at du”velger på øverste hylle” og at det er lite konkurransefra andre. Du bruker ikke tid og krefter på jobber somegentlig ikke tenner deg, men setter støtet inn der duhar mest lyst til å jobbe. Den energien du får ved enslik klar motivasjon, bruker du på følgende oppgaver:Research på bransje og arbeidsgiver, kartlegging av egenkompetanse, formulering av mulige bidrag og kontaktmed rette vedkommende i bedriften.Grundig researchFor å kunne skrive en god åpen søknad, må du ha nokinformasjon om arbeidsgiveren. Du må sette deg inn ivirksomhetens overordnede mål, hvem som er eiere, samarbeidspartnerne,brukere og kunder, og hva som er situasjoneni bransjen. Så må du finne ut mest mulig om organisasjonenog arbeidsområdene til de ulike avdelingene.Forsøk å se deg selv i strukturen: Hvor passer du inn?Hva kan du bidra med, og hvor er det behov for dette?MotivasjonI forkant må du ha gjort en grundig kartlegging av degselv og din kompetanse. Det gjelder både de ferdigheterog kunnskaper du har tilegnet deg gjennom utdannelsen,de erfaringer du har med deg fra jobber og frivillig arbeid,dine personlige egenskaper og din motivasjon. Hvis duskal ha sjanse til å bli ansatt, må du fremstå som bevisst,engasjert og godt orientert, med en sterk motivasjon for18

ÅPEN SØKNADå gjøre en god jobb akkurat i denne virksomheten. Dumå overbevise arbeidsgiver om at de har et behov - somnettopp du kan fylle. Enhver arbeidsgiver vet at motivertemedarbeidere jobber bedre, produserer mer og tilførerenergi og nye ideer til virksomheten.Reelle muligheterDet kan tenkes at din søknad havner på skrivebordet tilarbeidsgiver akkurat når noen snart skal ut i permisjon,eller når de er i ferd med å starte opp et nytt prosjekt.Dette kan være en gyllen sjanse til å komme inn i envirksomhet. Og selv om tjenestemannsloven sier at allestillinger i det offentlige må lyses ut, gir et unntak formidlertidige stillinger muligheter også for en leder i detoffentlige som ønsker å ansette en bestemt person. Dukan dessuten oppleve at arbeidsgiver ber om å få oppbevaresøknaden din, og så kontakter deg senere, nårde har en ledig stilling. Eller de tipser en samarbeidendevirksomhet om deg. Det er også en mulighet for at arbeidsgiverkan bli overbevist om at det å opprette enstilling ekstra, eller designe en jobb spesielt for deg, vilvære en verdifull investering. Får du et slikt napp, vil duoppleve en av de store fordelene ved å sende åpne søknader:Du kan få være med på å forme jobben din selv!Slik går du fremInnhent informasjonStart med å finne frem til noen virksomheterdu kunne tenke deg å jobbei. Innhent informasjon på nettet, ringsentralbordet eller informasjonsavdelingenog be om å få tilsendt årsrapporter,handlingsplaner, strategiskeplaner, organisasjonskart, internavisetc. Bruk nettverket ditt: Kjenner dunoen som jobber der, eller som jobberi samme bransje? (se neste side)Finn din plassForsøk deretter å se deg selv i organisasjonen:Hva er det du kan bidramed som virksomheten trenger? Ihvilken avdeling og stilling kan dupasse inn? Forbered noen spørsmålknyttet til hva slags kompetanse de harbruk for, prosjekter de eventuelt har påtrappene, hva slags arbeidsoppgaversom ligger til de ulike stillingene, etc.Ring rette personRing til en person som har en slikstilling du kunne tenke deg, eller lederenfor den avdelingen du vil jobbei. Personalsjefen har ofte verken fulloversikt eller tid til å svare. Si at duvurderer å sende en åpen søknad, ogspør om du kan få stille noen spørsmål.Pass også på å nevne noe om din kompetanse.Spør hvem i virksomheten duskal sende søknaden til, og om du kanreferere til denne samtalen.Skriv søknadHvis research-prosessen har værtvellykket, kan du nå gå i gang med åskrive. En åpen søknad kan være noelengre enn en vanlig søknad, og måinneholde mer om motivasjonen forhenvendelsen og for å ønske seg inni virksomheten. Vis hvordan du kanbidra, og argumenter med det som errelevant av din utdannelse, erfaring ogferdigheter.Fokuser på det relevanteCV’n som følger søknaden, bør tilpassesden jobben du ser for deg at dukan gjøre for virksomheten. Brukoverskrifter som tydeliggjør hva kompetansendin består i, og gi det som ermest relevant, størst oppmerksomhetog omfang (se side 10-11).Velg riktige vedleggHvis du vil sende vedlegg, så nøy degmed vitnemål fra universitetet ogeventuelt én eller to relevante attester.Du bør oppgi to til fire referanser.BRUK NETTVERKET: Kanskje får du ettips om et vikariat som blir ledig eller etnytt prosjekt som skal i gang. Da er tideninne for å sende en åpen søknad!Følg opp søknadenNoen uker etter at du har sendtsøknaden, bør du følge opp med entelefon til den du har sendt brevet til.Spør om de har mottatt søknaden oghvordan de vurderer dine muligheter.Er det ingen åpning nå, så spør omde har noen gode råd om hva du kangjøre for å styrke ditt kandidatur.Bruk søknadsskjemaetMange virksomheter har eget skjemafor åpne søknader på sine nettsider.Bruk i så fall dette. At de har et sliktsystem, betyr ikke nødvendigvis at deter lettere å få jobb hos dem med åpensøknad, og det er viktig å gjøre en likegrundig jobb ved denne søkemåten.19

Bruknettverketi jobbjakten!Synes du det er vanskelig å finne en jobb som passer for deg?Gjennom å bruke nettverket ditt mer aktivt kan du komme på sporetav din drømmejobb.Bruk av nettverk er en utbredt strategi både blant arbeidsgivereog arbeidssøkere. Nesten halvparten av arbeidsgivernesier at nettverk er deres viktigste rekrutteringskanal.Nettverk er noe vi alle i større eller mindregrad benytter oss av. Nettverket ditt er venner, familie,bekjente og bekjente av disse igjen. Det kan også værestudievenner, noen du kjenner fra frivillig arbeid ellerandre sammenhenger.Nettverk er ikke alltid et resultat av lange bekjentskaper.Kontakter kan etableres når du minst venter det, ogi settinger som i utgangspunktet ikke har noe med jobb ågjøre. Det kan for eksempel være samtaler på flyet, tangokurseteller etter styremøtet i borettslaget. Kanskje noen avdisse samtalene setter deg på sporet av noe interessant.Hva slags nytte?Gjennom nettverk kan du få informasjon som du ellersikke ville hatt tilgang til, tips om muligheter eller navnpå relevante personer. Denne informasjonen kan gjøreat du skriver en bedre søknad og at du kan gi gode svarunder et eventuelt intervju. Det er også mulig å spørreom råd i jobbsøkingsprosessen. Snakk med andre somhar mer erfaring enn deg. Fortell hva du ønsker å gjøre,og spør hvordan de ville ha gått frem i din situasjon.Merk deg at det ikke nødvendigvis er de du kjennerbest som til syvende og sist viser seg å være til størst nyttei jobbjakten. Det å ha guts til å gå utenfor trygghetssonenog ta kontakt med et perifert bekjentskap, kan vise seg åvære svært effektivt.Hvordan går du frem?For å komme i gang trenger du å gjøre folk i nettverketditt oppmerksomme på at du er på utkikk etter jobb.Dette kan gjøres via e-post, telefonhenvendelser eller idirekte samtaler med bekjente. Det er viktig å være såmålrettet som mulig når du tar kontakt. Fortell om hvadu er på utkikk etter, og hva du kan bidra med i jobbsammenheng.Jo mer konkret du er på dette området, jolettere vil det være for andre å hjelpe deg videre i retningav en jobb. Hvis du synes det er vanskelig å finne ut avdette, kan en samtale med karriereveileder sette deg påsporet av dine stikkord.Det er ofte lettere å ta kontakt med en virksomhetdersom du kan vise til en person som de allerede harkjennskap til og stoler på. Husk derfor å avklare om dukan referere til kontakten din når du henvender deg tilvirksomheten. Det kan godt hende at du vil bli positivtoverrasket over hvordan henvendelsen din blir mottatt.Det er for tiden knapphet på arbeidskraft i mangebransjer. Kanskje blir nettopp du løsningen på et bemanningsproblemi virksomheten du kontakter.En treningssakNoen mennesker ser ut til å være fødte nettverksbyggere,men dette kan også læres. Bruk arenaer som finnes rundtdeg og øv! Reflekter over hvordan du ønsker å fremståog spill på de styrkene du allerede har. Noen trives medå være karismatiske og pågående, mens andre velger åpresentere seg mer nøkternt. Finn din stil!20

NETTVERKSBYGGINGGjør deg synligNettverk handler i bunn og grunn om svært praktiske spørsmål.Hvis ikke arbeidsgivere vet at du finnes, vil de heller aldrispørre seg om du kan være riktig person for dem. Det er risikabeltfor en arbeidsgiver å ansette, og det er begrenset hva dekan lese seg til gjennom CV og søknad. Når du blir anbefalt aven person arbeidsgiver kjenner til og stoler på, vil de føle segtryggere på å ansette deg.Bruk nettverk med omhuEn god henvendelse bygger broer, en dårlig brenner dem. Ingenliker å føle seg presset eller utnyttet. La den du kontakter føle atdet er greit å si nei. Møter du personer i deres fritid, så vurderom det er et godt tidspunkt for en samtale der og da, eller omdu skal prøve å få avtalt en prat på et senere tidspunkt. Gjennomaktiv bruk av nettverket ditt vil du kunne få viktig informasjonsom kan hjelpe deg i jakten på drømmejobben.VÆR MÅLRETTET: Gjør folk i nettverket ditt oppmerksomme på at dusøker jobb, vær så konkret som mulig om hva du ser etter og hvordandu kan bidra i jobbsammenheng.Slik bruker du nettverk1. Definer hvilke områder,bransjer eller virksomheterdu ønsker å jobbe i.2. Kartlegg hvilke menneskerdu kjenner somkan ha kontakter ellerinformasjon.3. Kommuniser bredt atdu er jobbsøker.4. Vær sikker på at dendu kontakter vet hvem duer – presenter deg.5. Presiser hva du ønskerå oppnå når du tar kontakt- informasjon ellerkonkret forespørsel omjobb?6. Vær tydelig på hva dukan bidra med.7. Avklar om det er greit åreferere til kontakten dini videre henvendelser.8. Vær forberedt på åsende en målrettet CV ogsøknad på kort varsel.9. Bruk nettverket dittmed omhu. Det må kommetydelig frem at du ber omen tjeneste og ikke stilleret krav.21

Du står og venter påtrikken og plutseligringer mobilen:”Kan du komme pået jobbintervju hososs i morgen klokkaelleve?”Ta grep omintervjuetDu svarer selvfølgelig ja, men i det dulegger på, kjenner du sommerfuglenei magen. Søknad og CV har gjortjobben sin, og du står overfor nesteutfordring: finaleheatet i en jobbsøkingsprosess.Nå skal du muntligpresentere hvem du er og hva du kan,og overbevise om at du er motivertfor jobben. Da gjelder det å være godtforberedt!IntervjusituasjonenDen vanligste intervjuformen er etstrukturert intervju, der alle som erinnkalt stort sett får de samme spørsmålene.Intervjuet starter gjerne medat arbeidsgiver forteller om virksomhetenog arbeidsoppgavene. Derettervil du ofte bli bedt om å fortelle litt omdeg selv, før arbeidsgiver stiller sinespørsmål. Til slutt får du anledning tilselv å spørre om det du lurer på.Som regel vil du møte fra to tilfem personer, som kan ha ulike roller:én intervjuer, én observatør, osv.Samtalen tar som regel fra 45 til 90minutter. Blir du møtt med en personlighets-eller evnetest, eller skaldelta i et gruppeintervju, vil det heleselvfølgelig ta lengre tid.Å føle seg litt ”underdog” foranet jobbintervju, er temmelig vanlig.Men husk at intervjuet formelt setter en samtale mellom to likeverdigeparter - ”arbeidskjøper” og ”arbeidsselger”.Arbeidsgiver har sin agenda,og du bør være bevisst på din. Fokusermest mulig på deg selv, din motivasjonog mulige bidrag til virksomheten, istedet for å spekulere i hva den somintervjuer deg er ute etter. Mangearbeidsgivere sier at jobbsøkendeakademikere har en tendens til å ståmed lua i hånda, og trenger å bli merselvbevisste og fremoverlente somjobbsøkere.ForberedelserGode forberedelser, både mentalt ogi forhold til innholdet i samtalen duskal gjennom, er helt avgjørende forom du vil lykkes.Begynn med en avklaring av ditteget ståsted: Hvorfor har du søktdenne jobben, og hva har du å bidramed? Det du må gjøre, er å forsøke åbrekke ned din kompetanse i mindredeler, så du får et klarere bilde av hvadu kan, og hvordan det står i forholdtil jobben du har søkt. For arbeidsgiverer hele din samlede erfaringinteressant, også den du har opparbeidetdeg på fritiden. Du bør dessutentenke gjennom hva din generelleakademiske kompetanse innebærer– hva tar du med deg av arbeidsmetoder,ferdigheter og perspektiver utover din mer fagspesifikke skolering?Finn gode eksempler som illustrererde påstandene du vil komme medom deg selv.Gode spørsmålGå deretter over til å finne ut merom den jobben du har søkt, og omvirksomheten og bransjen. Les merom dette i artikkelen ”Vet du nokom jobben?” på side 5-7. Dersom dugjorde omfattende research før duskrev søknaden, plukker du frem notatenefra da. Tenk ut noen få, gode- Litt avhengig av stilling, er jegmest opptatt av evne til å reflektererundt de spørsmål som stilles. Hviskandidaten klarer å trekke parallellertil andre relevante områder somer interessante for vår virksomhet,uten å miste tråden eller bruke forlang tid, er dette et ytterligerepluss.Kjell Arne Klingen,rekrutterer i Norad22

JOBBINTERVJU- Det viktigste jeg ser etter er ENGA-SJEMENT! Ofte har disse studenteneeksempelvis tatt på seg studieverv,politiske verv, driver humanitærtarbeid og er generelt engasjert isamfunnet rundt seg. Det lyser langvei av en engasjert person, både isøknaden og under intervjuet!Anne Røren Andreassen,leder for Storebrands konserntraineeprogramspørsmål du vil stille. Intervjuet erdin sjanse til å finne ut mer om blantannet bedriftskulturen og konkretearbeidsoppgaver – opplysninger dutrenger for å ta ditt valg!Selvfølgelig er du nervøsHvordan kan du så kontrollerenervøsiteten? Kartleggingen du hargjort, vil bidra til å holde deg samletog fokusert. Men det er også lurt åforberede seg mentalt. Bestem degfor et hovedinntrykk som du vil atarbeidsgiver skal sitte igjen med, ogøv deg på å få dette frem. La en vennspille arbeidsgiveren, og ”lek” jobbintervjui minst tjue minutter. På denmåten vil du vil bli mer fortrolig medsituasjonen, få trening i å formuleredeg om din kompetanse, og få responspå ordbruk og fremtreden.Til sluttTil syvende og sist er det likevel bareett eneste råd som virkelig holdervann: Vær deg selv, og vær det påen forberedt og gjennomtenkt måte!Troverdighet og trygghet på seg selv eravgjørende ved et jobbintervju, og deto henger som regel nøye sammen.På de neste sidene finner du egneartikler om tester og case-oppgaver.7BUD FORÅ LYKKES PÅ JOBBINTERVJUPlanlegg det praktiskeBestem antrekket dagen før. Kle deg litt formelt, og velgnoe som du vanligvis føler deg vel i, hvis ikke kleskodenkrever bestemte typer klær. Beregn reisetiden dit du skal,og pass på at du har tatt høyde for forsinkelser, kø, osv.Møt presis!Hvil på dine forberedelserMed gode forberedelser vil du fremstå roligere og mervelformulert på intervjuet. Ta gjerne med stikkordsmessigenotater fra arbeidet du har gjort på forhånd, i tillegg tilCV og søknad. Vær forberedt på å gi en sammenhengendepresentasjon av deg selv, å utdype ting du skrev isøknaden, og å forklare eventuelle huller i CV’n.Vis at du er motivertEnhver arbeidsgiver ønsker medarbeidere som har lysttil å gjøre en god jobb, og er oppriktig interessert i oppgaverog fagfelt. Begrunn din interesse for jobben, og vishvordan den også har forbindelse med f.eks. studievalg,fritidsinteresser eller frivillige verv.Vær aktiv, men ikke eplekjekkVis initiativ og smidighet under samtalen. Still gjernespørsmål, og pass på at du får flettet inn de tingene duhar tenkt ut, selv om det ikke spørres direkte etter dem.Avklar eventuelle uklare spørsmål før du svarer, menikke avbryt intervjueren. Husk god blikkontakt og et”fremoverlent” kroppsspråk!Presenter din akademiske kompetanseSom akademiker må du være ekstra god til å visesammenhengene mellom dine studier, annen relevanterfaring og arbeidsoppgavene i den jobben du søker.Bruk gode eksempler til å illustrere, og vis både resonnerendeog reflekterende ferdigheter i praksis.Beregn ditt publikumIkke alle arbeidsgivere er like kjent med terminologieninnen spesifikke fagområder, eller innholdet i grader ogkaraktersystem. Oversett det du har gjort til alminneligog lettfattelig språk!Svar ærlig og strategiskI løpet av et intervju vil det som regel dukke opp kinkigespørsmål, f.eks. ”Hva vil du si er dine svakeste sider?” Svarsant og relevant i forhold til jobben, men si heller ikkemer enn du behøver. Vis dessuten at du har selvinnsikt,og tar ansvar for din innflytelse på andre.23

Vil du jobbeder det skjer?www.jobbifinans.dep.noFinansdepartementet er en travel og spennende arbeidsplass hvor du rasktfår faglig tunge oppgaver. Hos oss arbeider du i et ungt og sosialt fellesskapmed “kort vei” til den politiske ledelse, og gode utviklingsmuligheter.Hva gjør vi?Planlegger og iverksetter denøkonomiske politikkenSamordner arbeidet med statsbudsjettetSørger for at statens inntekterfastsettes, innkreves og sikres påen effektiv måteOvervåker og utarbeider reglerfor finansmarkedenePå UiO søker vi etterSamfunnsøkonomerJuristerStatsvitereHva kan vi tilby deg?Dagsaktuelle og utfordrendearbeidsoppgaverFaglig utviklingEn arbeidsplass midt i sentrumFleksible arbeidsordningerBetalt overtid

TESTINGKort om testerUsikker på hva det vil si å bli testet? Her er en kort introduksjontil hva tester er og hvordan du kan forholde deg til dem.Hvorfor brukes tester?Enkelt forklart brukes tester for å kartlegge jobbsøkerepå områder som man mener er av betydning for trivsel ogprestasjon i en jobb. Hvis arbeidsgiver for eksempel vetat jobben innebærer mye konsentrasjonsarbeid og litekontakt med andre mennesker, er tanken at en mer innadvendtperson vil finne seg bedre til rette i jobben ennen utpreget sosial person. Men å velge en kandidat til enjobb kan ikke gjøres bare på bakgrunn av et testresultat,så testen sammenholdes også med inntrykk under jobbintervjuet,referansesjekk og tidligere prestasjoner.Hva slags tester kan jeg bli bedt om å ta?De vanligste testene i forbindelse med ansettelser er personlighetstesterog evnetester. Personlighetstester brukesfor å kartlegge hvordan du vanligvis tenker, føler oghandler. Ordet ”test” er egentlig litt misvisende når detgjelder personlighetstester, fordi det ikke gir mening åsnakke om riktige og gale svar i en slik sammenheng.Det motsatte er tilfellet når det gjelder evnetester – herer det slik at enten så vet du det riktige svaret, eller såvet du det ikke.Hvordan foregår testingen?Du kan bli bedt om å fylle ut en test i papirversjon ellerpå Internett. Typisk er det en serie utsagn eller spørsmåldu skal ta stilling til. Profilen eller testresultatene genereres,og arbeidsgiver går gjennom dem sammen med degpå et senere tidspunkt, ofte som en del av jobbintervjuet.Du skal da få anledning til å kommentere resultatene.Hvordan skal jeg svare på spørsmålene?På evnetester er det bare å gjøre så godt du kan innen dentiden du har til rådighet. Ikke bruk for lang tid på et spørsmålhvis du står helt fast, gå heller videre til neste spørsmål.Er det en personlighetstest, svarer du det som passerdeg best eller likner deg mest. Ikke forsøk å ta høyde foralle tenkelige situasjoner når du svarer – velg det svaralternativetsom virker mest naturlig for deg der og da.Går det an å ”lure” en test?Evnetester er naturlig nok ikke mulig å manipulere, sidendet er riktige og gale svar. En personlighetstest vil iprinsippet kunne la seg manipulere ved å svare det mantror ”gjør seg best”. Men her bør du tenke deg om toganger. For de fleste tester er konstruert slik at de kanfange opp forsøk på manipulasjon, og det vil ikke tale tildin fordel i vurderingen av deg som kandidat.Er det grunn til å være skeptisk til tester?Det har vært en del uprofesjonell testbruk opp gjennomårene, men feltet har i senere tid fått en kritisk gjennomgang.Blant annet har Det Norske Veritas (DNV)utarbeidet en sertifiseringsordning for å kvalitetssikrebåde tester og testbrukere. Seriøse arbeidsgivere benytterfaglig anerkjente testverktøy som det ligger mye forskningbak, og har utdanning eller godkjenning i bruk avarbeidspsykologiske tester. Testen skal være relevant forden jobben du søker, og du har krav på personlig tilbakemeldingog anledning til å få diskutere hvordan dukom ut på testen, enten du får jobben eller ikke.Kan en personlighetstest ”avsløre” noe jegegentlig ikke vil fortelle om?Nei! En personlighetstest er i prinsippet en form for intervju,eller ”selvrapportering”. Litt populært sagt; entest er ikke et røntgenapparat, men et begrepsapparat.Det lar seg ikke gjøre å få ut noe du selv ikke har lagtinn.Kan jeg nekte å la meg teste?Du kan i prinsippet nekte å la deg teste, men det vil ikkevære en god idé. Sjansene for at du får jobben vil da ide fleste tilfeller synke. Er du derimot i tvil om testenskvalitet eller arbeidsgivers kompetanse på testbruk, erdet en annen sak. I så fall bør du ikke bare vurdere å sinei til selve testen, kanskje er det grunn til å tenke overom dette er en arbeidsgiver du ønsker å jobbe for.

Case - en gyllenmulighet!Hvordan lykkes dersom du må løse en case på jobbintervjuet?Du sitter på jobbintervju og plutseligspør intervjueren hvor mange besøkendedet er på norske museer iløpet av et år. Eller du blir bedt omå presentere en handlingsplan forhvordan virksomheten kan nå utmed sitt produkt til en ny brukergruppe.Det blir mer og mer vanlig at enrekrutteringsprosess inkluderer ulikeformer for case-oppgaver. Dette erfordi case gir arbeidsgiveren en mulighettil å få et inntrykk av hvordandu arbeider, og dermed et bedregrunnlag for å avgjøre om du er denrette for jobben. Metoden brukesofte på nyutdannede, fordi det kangi en kompetent søker uten relevanterfaring en god anledning til å viseseg frem.Hva er case?Case er rett og slett bruk av oppgaveløsningpå intervju. Noen gangervil du få spørsmål som har karakterav å være en case underveis i etordinært intervju. Du blir for eksempelpresentert for hypotetiske situasjonerog bedt om å fortelle hvordandu vil takle disse. Mer omfattende erdet dersom du blir innkalt til et rentcase-intervju. Det er mest vanlig nårdet skal være flere intervjurunder irekrutteringsprosessen. Da kan foreksempel annengangsintervjuet væreet case-intervju, der du løser en ellerflere større case sammen med andreeller individuelt. Noen ganger blir dubedt om å forberede noe på forhånd,andre ganger får du oppgaven underintervjuet. Til nå har nok denneintervjuformen vært mest vanlig istore forretningsorienterte bedrifter,men case-oppgaver tas stadig ofterei bruk i andre typer virksomheter, ogdet er vel verdt å være forberedt pådette.En mulighetMange blir nervøse når de får høreat de skal løse en case. Men se hellerpå det som en fordel å få en caseoppgave.Kanskje spesielt for jobbsøkeremed akademisk bakgrunner dette en gyllen mulighet. Det kanvære vanskelig å forklare med ordhva du er blitt dyktig til gjennommange års universitetsutdannelse.Case-oppgaver gir deg derimot enutmerket anledning til å vise hva dukan, ikke bare snakke om det.Tenk på at du som akademikervil være trent i mye av det som skal”måles” gjennom en caseoppgave.Du kan for eksempel få vist fremevner til å strukturere informasjon,stille gode spørsmål, tenke logisk oganalysere. Dette har du gjort mangeganger før - men kanskje oftestskriftlig! Den største utfordringen erderfor å takle en situasjon der detteskal gjøres på sparket, i en muntligform, under et intervju der du i utgangspunktetkanskje er litt nervøs.Forbered deg!Derfor bør du forberede deg godt.Husk å spørre, når du blir innkalt til

CASE-OPPGAVERintervju, om de planlegger å gi case. Du vil som regelikke få vite konkret hva oppgaven går ut på. Men oftevil spørsmålene være relatert til selskapets bransje ellervirksomhetens område, så dette bør du sette deg godtinn i. Finnes det informasjon om hva slags case dennearbeidsgiveren pleier å gi, prøv å få tak i denne. I Casehåndboken(Thor M. Tangerås, Kaleidoskopet) får dureelle eksempler på caseoppgaver gitt av norske arbeidsgiverei privat og offentlig sektor. Det kan også være enidé å øve på å holde en presentasjon, for eksempel foranen venn.Du kan møte case i ulike former. Man skiller gjernemellom det som kalles ”brainteasers” – små nøtter somgis som hoderegning, gåter eller logikkoppgaver, og”guesstimates/markedsoverslag” - mindre omfattendecase der du skal løse en problemstilling litt kjapt. Meromfattende er det som går under betegnelsen “forretningscase”.Da handler det ofte om oppgaver som er aktuellefor den virksomheten du søker i, du får en reellproblemstilling og blir bedt om å komme med forslag tilløsning på den. Søker du jobb i en virksomhet som ikkedriver forretning, vil casen mest sannsynlig omhandleandre reelle utfordringer virksomheten står overfor.MÅLET: Underveis i jobbsøkingsprosessen må du kanskje gjennomutfordringer av typen case-oppgaver. Gode forberedelser ogmålrettet innsats vil forhåpentligvis føre frem til den dagen dadu kan ta din nye arbeidsgiver i hånden!Tenk høytDet er viktig å vite hva formålet med å gi en case-oppgaveer. Målet er ikke nødvendigvis at du skal kommefrem til riktig svar, det er ikke engang sikkert at et riktigsvar finnes. Det intervjuerne ønsker å danne seg et inntrykkav, er hvordan du løser oppgaven. Hvordan gjøre detbest mulig?For det første: Få med deg all informasjonen de giri starten, noter gjerne underveis. Tenk nøye gjennomhva du faktisk blir bedt om å gjøre og forsikre deg omat du har skjønt problemstillingen. Still gjerne oppfølgingsspørsmål.Lag deretter en kjapp plan for hvordandu vil gå frem, vis at du evner å strukturere. Plukk problemstillingenfra hverandre, bruk alt du kan om å analysere,anvende verktøy, modeller, tilnærmingsmåter.Anvend allmennkunnskapene og fagkompetansen din!Hold deg til saken og ha fokus på det som er relevant.Og hele tiden: Tenk høyt underveis! Ett av hovedmålenemed en case-oppgave, er at intervjuerne skal høre, se ogforstå hvordan du tenker og resonnerer. Ta kontroll oversituasjonen og stol på deg selv, det vil bli positivt lagtmerke til. Til slutt oppsummerer og konkluderer du. Hardu blitt bedt om å gi en presentasjon av løsningen, bruklitt tid på å planlegge og strukturere dette. Har du fått entidsramme, hold den! Tiden går som regel alt for fort. Blirdet knapt på slutten, kutt ned på innhold og avslutt.Hva ser arbeidsgiver etter?• Hvordan du tar imot, sorterer oghåndterer informasjon• Dine analytiske ferdigheter• Din kreativitet• Din evne til å resonnere• Viser du evne til logisk tenkning?• Kan du lytte?• Er du i stand til å gjøre avgrensinger?• Dine allmennkunnskaper• Har du forståelse for virksomheten ogbransjen?• Har du etisk bevissthet?• Stiller du relevante spørsmål?• Tør du stole på deg selv?• Hvordan presenterer du resultatet?• Klarer du å holde tiden?27

Vann-, vind- og gasskraft i utlandetgir milliardinntekter til Norge.Det samme gjør hjernekraft.Å kjøpe og selge kraft til rett tid er spesialisert kunnskap. Statkraft har kontorer i ni land og aktiviteter påalle de europeiske kraftbørsene. Våre ansatte har unik erfaring og kompetanse på disse markedene– du kan godt kalle det hjernekraft. Denne kraften har gitt store inntekter for Norge, og vi jobber stadigmed å utvikle denne kompetansen videre.Statkraft er ledende i Europa innen fornybar energi, og vi vil levere fremtidens energiløsninger bådei Norge og utenlands. Derfor utvikler vi vannkraft, vindkraft, gasskraft og nye teknologier som saltkraft,tidevannskraft og hydrogen.Vi har traineeprogram, sommerprosjekt, sommerjobber og tilbyr veiledning for bachelor- ogmasteroppgaver.Verden trenger ren energi. Det jobber vi med hver eneste dag.www.statkraft.no.