ROS-analyse brannvesenet - Søndre Land kommune

6.3 Risikodiagram for brannvesenet6.4 Innsatstid6.5 Andre innsatsstyrker6.5.1 Skogbrannstyrke6.6 Forebyggende tiltak7.0 Forskriftenes krav7.1 Kompetansekrav7.1.1 Utrykningsleder7.1.2 Mannskaper7.2 Personellressurs7.2.1 Utrykningsleder7.2.2 Innkallingsmannskaper7.3 Materiell og utstyrKonklusjonTiltakRISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS)Brannvesenet Søndre Land kommune1.0 Generelt1.1 Nøkkeltall for Søndre Land kommuneTotalt areal: 728km2Innbyggere 01.01.12: 5722 innbyggereTettsteder:Hov/ Fall: 2100Fluberg:500Odnes:800Husstander: 2500Fritidsboliger :1200Overnatting:Utleiehytter Bjørnen, Odnes og Lyngstrand camping, HovRehabilitering : Landaasen( 80 plasser) og Engen( 25plasser)Sykehjem /eldresenter med 90 plasserOmssorgsentereVeger:Fylkes veg 34 Skøyen –Hassvoldsæter grense GjøvikFylkesveg 33 Svingvoll- grense GranFylkesveg 114,129,130,132,138,139,247Kommunale veger 40 km

Hov bo og servicessenter X 6 Ja 110-sentral xSykehuset innlandet avd.Hov x 6 x Ja 110-sentral xAndre bygg av interesseRema 1000 X 5 Ja 110-sentral X -europris X 5 Ja 110-sentral X -Kiwi X 5 Ja 110-sentral X -Land Sag x 1 Ja 110-sentral X -Totenprodukter X 2 x Ja 110-sentral X -Sølve x 5 x Ja 110-sentral X -Hov Møbelindustri X 2 x Ja 110-sentral X -Rådhuset x 4 Nei Int.alarmanlegg X -Berthas bakerier x 2 x Ja 110-sentral X -Karlsen Gartneri X 2 Ja 110-sentral XForsvarets lager ,AMLAN X X Forsvarets byX -2.2 Andre bygg og anlegg av betydning for risikokartleggingenI kommunen er det noen mindre kontor og forretningsbygg som ikke anses å utgjøre noensærskilt risiko.Andre bygg og anlegg som ikke er regnet som særskilte brannobjekter, men som må væremed i sikkerhetsvurderingen følger av nedenstående tabell.BeskrivelseBensinstasjoner:YX. Odnes 20m3+ 40 m3 diesel DrivstoffanleggStatoil Hov 90m3 DrivstoffanleggByggevarehusog butikkerMaxbo HovMaliaRandsfjord HandelEuroprisRema 1000KiwiSalgmalingsprodukter/trelastSalg malingsprodukterkjøpesenterdagligvare

2.3 Anlegg for tilvirkning, omtapping og oppbevaring av brannfarlig vareTilvirkning, omtapping og lagring av brannfarlig vare, tillatelser gitt av kommunen og DSBfinnes ikke.2.4 Anlegg for klor, ammoniakk eller svoveldioksydDet finnes ikke slike anlegg i kommunen. Det blir brukt noe ammoniakk i landbruket iforbindelse med høypressing, men dette blir utført direkte fra tankbil.2.5 Oppbevaring av eksplosiverForsvarets anlegg på AMLAN ,Trevatn.Dette går under Forsvarets egne regler for overvåkning og sikkerhet.2.6 Bygninger/brannobjekter registrert i kommunen2.6.1 boliger 25002.6.2 Fritidsboliger/hytter Ca 12002.6.3 Jordbruksvirksomheter Ca 200 Dette er inkl. gårdsbruk somforpakter bort areal.2.6 4 næringsvirksomheter 100 offentlig tjenesteyting,varehandel, industri, jord- ogskogbruk, bygg og anlegg,transport,private tjenester.2.7 Kartlegging av variabel risikoVariabel risiko er i hovedsak knyttet til gjennomfartstrafikk i forbindelse med høytider.Båt og badelivet på Randsfjorden og tilliggende vann vil også være en økt risiko isommermånedene.2.7.1 Hytter/fritidsboligerHytter/fritidsboliger representerer økt sannsynlighet for brann når de fleste er i bruk samtidig.De fleste områdene har lang innsatstid slik at brannvesenets muligheter for å yte livreddendebistand og skadebegrensning er liten. Bortsett fra økt hyppighet betyr ikke variabelen noevesentlig for beredskapen da sannsynligheten for samtidige hendelser er liten.Det finnes ikke sted med så tett hytte/fritidsbebyggelse at det er sannsynlig at mer enn enenhet går tapt ved brann.2.8 Vedtak gjort av bygningsmyndighetene med betydning for brannsikkerhetenDet er ikke gjort vedtak som svekker person- og verdisikkerheten.

2.9.6 Øvrige redningsoppdragBrannvesenet kan yte innsats til alle typer redningsoppdrag der de kan bidra. Her må innsatsfor ambulanse, politi og brann sees som en enhetlig redningsstyrke som samlet gjør en bestmulig innsats i hvert enkelt tilfelle.3.0 Tilgjengelige ressurser3.1 Slokkevann3.1.1 TettstedeneTettstedene Hov ,Fall, Skrukli, Grimebakken, Trevatn, Fluberg og Odnes har sinvannforsyning fra kommunale vannverk.Landaasen rek.hjem har sin egen vannforsyning.Kapasiteten er noe varierende avhengig av hvor gammelt nettet er på de ulike steder.Uttak av brannvann skjer fra brannkummer. Avstand mellom kummene er varierendeavhengig av alder på forsyningsnettet.Brannhydrant for fylling av tankbil er montert i Hov og Odnes.Brannvesenet har tankbil på 8500 liter og 2500 liter på N-2.1 som vannmengde ved 1.innsats.Risikoen er i hovedsak knyttet til eneboliger, hytter, mindre forretningsbebyggelse, landbrukog bensinstasjoner. Det er ønskelig med flere brannhydranter som forenkler fylling avtankbiler.3.1.2 Spredt bebyggelseSpredt bebyggelse utgjør ca. 30 % av bosettingen i Søndre Land. Brannvannforsyning utentilfredsstillende trykkvann fra vannverk dekkes av tankbil. I det kan på de fleste steder tas utnoe vann fra vannverk selv om kapasiteten ikke er stabilt tilfredsstillende.Brannvannforsyningen er akseptabel i forhold til risikoen. Vi rekvirerer også tankbiler frakommuner vi har slokkeavtale med etter behov. Ved skogbrann vil vi bruke slokkevann fravassdrag.3.1.3 IndustriområderDet er industriområde i Hov. Dette er dekket med kommunal vannforsyning med tilstrekkeligkapasitet og antall uttak. Risikoen er vedlikeholdet i brannkummene, det har vært avdekketfeil på uttak og manglende skilting av brannkummene.Vannforsyningen er i hovedsak tilfredsstillende i forhold til risiko.Tiltak:Det må i samarbeid med Teknisk drift (vannverk) og brannvesen bli en gjennomgang påbrannkummer. Det må testes uttak samt kontrollere at brannuttak stemmer overens medbrannvesenets kart. Det må også sjekkes at skilting av brannkummer er riktig. Brannvesenethar metalldetektor får enklere å kunne finne kummer under is og snø.4.0 Brann og ulykkesfrekvensNedenstående tabell er brann- og ulykkesfrekvensen i Søndre Land siste 7 år. Det anseshensiktsmessig å bruke disse faktiske hendelsene. Statistikk blir ofte feil når grunnlaget ikkeer stort nok.

OVERSIKT UTRYKNINGER 2006 -2012;Type bygning BrannerType hendelseBrann i bygningPipebrannABATrafikkulykkeAnnen kommuneAMKhjertestarter2006 2007 2008 2009 2010 2011 20125 5 7 10 14 11 515 11 10 7 11 2 1113 14 12 3 12 9 1311 7 14 11 7 9 317 7 9 9 4 2 34 1 2 2 1 4 1UtrykningerSTATISTIKK OVER ANTALL UTVARSLINGER- NØDMELDINGER 110 VESTOPPLAND2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012GJØVIK 400 390 397 555 440 412 388VESTRE TOTEN 109 140 168 217 199 211 213ØSTRE TOTEN 102 153 145 166 141 139 104ETNEDAL 27 15 16 24 16 23 28NORDRE LAND 54 46 86 87 91 85 73SØNDRE LAND 59 57 89 90 89 86 73 83 98 74VANG 8 15 16 14 19 15 15VESTRE SLIDRE 11 22 24 30 29 19 20ØYSTRE SLIDRE 14 27 25 27 27 22 28NORD-AURDAL 60 76 81 85 82 86 83SØR-AURDAL 29 32 47 54 51 38 30GRAN 122 105 140 192 221 144 123LUNNER 66 90 104 97 109 84 81ÅR 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009UTVIKLING 1061 1168 1338 1638 1514 1364 1259Type hendelse Forventning, pr. år Erfaring, snittBrann i bygning gjennomsnitt 8 pr årTrafikkulykker gjennomsnitt 9 pr.år

Det er 7 kommunale barnehager i kommunen.Konsekvensvurdering Skoler og barnehagerAlle skoler har brannvarslingsanlegg med direkte varsling til 110 sentral.Landas montessorriskole har kun intern varsling.1 barnehage har direktevarsling til 110 sentral.Restrerende barnehager har intern varsling.Den tiden på døgnet skole og barnehage er i bruk anses risikoen som liten for tap av liv og aten brann skal få utvikle seg.Ved evakuering er det begrensede muligheter for å ta de evakuerte inn.En brann i skole eller barnehage som fritt får utvikle seg vil kunne medføre betydelig skadepå bygningen slik at den må tas ut av bruk i lang tid.6.1.4 ForsamlingslokalerDet er 7 forsamlingslokaler(samfunnshus) i kommunen. Av disse er det 1 som arrangereroffentlige tilstelninger. De 6 andre arrangerer i hovedsak private arrangementer. Det føresårlig tilsyn fra brannvesenet med disse lokalene.Konsekvensvurdering forsamlingslokalerForsamlingslokalene er utstyret med røykvarslere og nødlys skilting. Når lokalene er i brukanses risikoen i rømningsveier og mennesker med påvirkning av rusmidler. Ellers anses farensom liten for tap av liv. At en brann skal få utvikle seg under arrangement vurderes somtilsvarende for skoler.6.1.5 KontorlokalerKontorlokaler er i hovedsak i tilnytning til annen virksomhet. Rene kontorbygg er rådhuset,og består av 3 etg.Det er gode rømningsveier og det er godt utstyrt med brannvarsling.Innstatstiden ligger innenfor 10 min.Konsekvensvurdering av kontorlokalerRisikoen anses som liten i denne typen lokaler både når det gjelder tap av liv og verdier. Enbrann som fritt får utvikle seg når det ikke er noen til stede kan medføre store skader.Brannvesenets normale innsats vil være tilstrekkelig til å begrense en brann.Kontorer som ligger i direkte kontakt med eller er del av industri og produksjonslokaler vil hasamme risiko som disse.6.1.6 Industri og lagerIndustribedrifter og lager befinner seg hovedsakelig i Hov området. Vi har littnæringsvirksomhet i Fluberg /Odnes området og i Nordre Østbygda.Innsatstiden er innenfor 20 min.Land sag er sprinklet i 2012, og vil ha Nordre Land som første innsatsstyrke.

Konsekvensvurdering for industri og lagerBedriftene ligger relativt spredt og med liten smittefare. Brann som får utvikle seg vilresultere i store tap av verdier og produksjonsbrudd som kan medføre ar bedriften ikkekommer inn på markedet igjen. Risiko for tap av menneskeliv anses som liten.Ved en større industribrann i en bedrift med høy brannbelastning vil det være behov forassistanse fra nabobrannvesen for å begrense omfanget.6.1.7 SalgslokalerDet finnes salgslokaler i Hov.I Hov sentrum er det diverse salgslokaler i en større mengde som danner sentrum.Salgslokalene er i stor grad trehusbebyggelse hvor lokalene står tett og det er større fare forbrannspredning. Det finnes ett lite kjøpesenter I tillegg er det Kiwi, Rema 1000 og Europris .Alle salgslokaler er i 1-2 etg. Det er god brannvannforsyning i området.Innsatstid er under 10 min.Konsekvensvurdering salgslokalerSalgslokalene representerer en liten risiko for tap av menneskeliv. En brann som får anledningtil å utvikle seg vil føre til store skader og materielle tap. Forretninger kan ha vanskelighetermed å komme inn på markedet etter gjenoppbygging.Det kan være behov for assistanse fra nabobrannvesen for å begrense skadeomfanget hvis enbrann får sjansen til å utvikle seg.Det vil også være behov for høydemateriell ved slokkeinnsats.Dette vil bli rekvirert fra Gjøvik brannvesen.6.1.8 Hoteller.Det er en gjestegård i kommunen (Randsfjorden gjestegård, Skrukli) Dette er for tiden ikke ibruk. Det har vært utleid som overnatting, men er nå fraflyttet. Det er en del pålegg fratidligere tilsyn som må utbedres for at dette kan tas i bruk igjen. Utrykningstid ca 20 min.Bjørnen,Odnes har hytter til leie, men anses ikke som noen større fare for brann.Konsekvensvurdering av hoteller.Det vil pr dags dato kun gjelde verdier. Det vil være behov for assistanse med slokkevann forå kunne begrense skader mest mulig.6.1.9 Sykehjem og pleieinstitusjonerDet finnes et sykehjem (Hovli) i kommunen med 60 + 30=90 sykehjemsplasser.Sykehjemmet ligger i samme bygg som brannstasjonenVi har flere omsorgssenter /borettslag i kommunen.Disse er lokalisert i Hov, Fall, Odnes, Grimebakken. Flere sentrene har våken nattevakt og direktevarsling til 110 sentralen.• Innsatstiden er mindre enn 10 min på sykehjemmet og under 20 min til omsorgsenter• Brannvannforsyning fra kommunalt vannverk.• Brannvarsling direkte til 110.• Gode rømmingsveier fra pasientrom. Leiligheter i området har rømming direkte ut idet fri.• Brann på sykehjemmet inngår i kommunens kriseberedskap. Ved brann eller annenhendelse som medfører evakuering vil kommunens kriseplan tre i funksjon for åivareta evakuerte, familie eller det situasjonen krever.

Konsekvensvurdering ved brann i sykehjem og pleieinstitusjonerSykehjemspasientene vil i utgangspunktet alle ha behov for assistanse ved evakuering.Byggets brannmotstand skal i utgangspunktet skal ved riktig bruk forhindre spredning frabranncellen der brann har oppstått så lenge at sikker evakuering horisontalt kangjennomføres. Selv med kort innsatstid må det forventes tap av liv hvis brann oppstår i etpasientrom, men bare i det rommet brannen har oppstått.Brannvesenet vil med sin normale innsats bistå med evakuering og begrense brannen til denbranncellen brannen har startet. Røyk og vannskader vil få større omfang.En brann i et sykehjem er en så alvorlig hendelse at assistanse fra nabobrannvesen vil blirekvirert umiddelbart ved bekreftet brann.6.1.10 Campingplasser.Det finnes en campingplass i kommunen. Campingen har ett område på 40 dekar og har enkapasitet på 85 vogner samt 4 hytter med til sammen 16 sengeplasser.Konsekvensvurdering ved brann på campingplass.Det er på campingen godt med slokkevann både fra Randsfjorden og fra brannvesenets egentankbil. Ved ett branntilløp er det fare for spredning mellom campingvogner. Avstand mellomvogner er godt over minimumskravet. Det er plassert ut slokkemidler på campingplassen.Det er en innsatstid på under 10 min til Lyngstrand camping.6.1.11 Brann på GårdsbrukDet er ca 200 gårdsbruk i kommunen. Det er ca 10 store husdyr bruk i kommunen, med ettbetydelig antall storfe og gris. I forbindelse med gårdsdrift så er det en risiko for at detoppbevares gass som kan forårsake eksplosjon under en brann. Ellers så er det håndtering avhusdyr som utgjør en risiko sammen med fallskader.Det er en del automatiske brannalarmanlegg i gårdsnæringen, men ingen som er koblet oppmot 110 sentral. Dette er allikevel en god ekstra trygghet når ett branntilløp kan oppdagestidlig og en kan få slukket brannen med liten egeninnsats.Konsekvensvurdering ved brann på Gårdsbruk.Større materielle skader, fare for tap av husdyr i brann eller nedslakting av husdyrbestand.Erfaringer viser at det stort sett har gått greit å flytte budskap til andre ledige gårdsbygninger ikommunen6.2 Omfang av branner og ulykkerFor brannvesenets innsats har det betydning om brannene eller ulykkene har et omfang sombrannvesenet håndterer selv eller om det må rekvireres bistand fra nabobrannvesen.De fleste branner og ulykker håndterer brannvesenet med sin vanlige innsats. Behovet for årekvirere hjelp vil i hovedsak være knyttet til følgende hendelser:• Flere samtidige hendelser.• Brann i sykehjem og pleieinstitusjoner.• Brann i større industri- og lagerbygg.• Brann i overnattingsbygg.• Ulykker med mange personer eller kjøretøyer involvert.• Tungbilulykker.• Redningsoppdrag i vann som krever dykkerinnsats.

6.3 RisikodiagramSøndre LandBrannvesenUtarbeidet avHans Martin SøfferudGodkjent: Revidert 01.01.2013Uønskede hendelser som kan oppstå i Brann og redningsetatenID Sted Hendelse Hendelsebeskrivelse01 På vei tilstasjonenUtrykningKollisjon, avkjøring,påkjørselÅrsaksbeskrivelseFor å kommeraskt frem tilstasjonen.StressKonsekvensbeskrivelseDød. Skader.Materielle skaderForslag til tiltak/avbøtende tiltakGi beskrivelse avviktigheten av å ta detmed ro tilmannskapenePlanlagtetiltak/kommentarerKurs istressmestring.InformasjonBevisstgjøring02 Ut frastasjonen03 PåskadestedUtrykningVarmrøykdykkingKollisjon, avkjøring,påkjørselSkader i forbindelsemed røykdykkerinnsatsFor å kommeraskt påutrykning.StressSvikt pårutiner,utstyrsviktDød. Skader.Materielle skaderBrannskader, død,åndedrettskader,forgiftning.Krav til 160 kode.Jevnlige øvelser/rutinemessig sjekk avutstyrAllemannskaperbør hautrykningsførerkurs.Øvelser/ kurs.Utskifting avutstyr04 ØvelsesfeltSkadested05 Skadested Bruk avmotorsag,skjæreutstyr06 StasjonUtrykningSkadestedØvelsesfeltArbeid i stige Fallulykke Materialsvikt,skli, dårligsikringBruk avbrannbil ogpumpeSkader under arbeidmed motorsag,skjæreutstyr.UtstyrsviktMangel påverneutstyr.DårligerutinerMateriellefeil ogmanglerFallskader, død,Kuttskader, dødDød, materielleskader. Stopp påvanntilførsel, ikkekomme frem,Bruke godkjent utstyr,øve inn rutiner.Bruke godkjentverneutstyr, sikregode rutiner gjennomøvelse. VedlikeholdJevnlig service påbiler og pumper.Jevnligeøvelser. SjekkavstigemateriellMotorsagkursfor de somikke hargjennomførtdet. Innkjøp avnyttverneutstyrRutinemessigvedlikehold,kontroll ogservice07 SkadestedØvelsesfeltVannføring Slangebrudd Gamleslanger.DårligvedlikeholdMistevanntilførsel.Materielle skader.Død, skader påpersonell.Utskifting av slitteslanger og jevnligkontroll..Jevnligutskifting avslangemateriellog kuplinger.08 PåskadestedTrafikkulykkeSlangebruddpå klippeutstyr.Kuttskader.DårligettersynDårlig utført jobb.SykemeldingFølgeserviceintervaler oggodt ettersynService ogkontroll09 Bruk avbåtSøk / redningpå vannFallskader/ drukningFravik frainstruks/brukavredningsvestDød /materielleskader.ForsinkelserFølge instruks,RutinerBevisstgjøring10 KjøringATVTransportKollisjon/utforkjøringVeltFravik frainstruksManglendebruk av hjelmBruddskaderDødFølge instruks,rutinerFornuftig kjøringØvelsebevisstgjøring11 Farlig gods Transport Ulykke /velt ManglendeUtstyrForgiftning,syreEtse skadeBrukevernedrakter7godkjentutstyrøvelser

6.4 InnsatstidInnsatstid = Forspenningstid (tiden fra alarmen går til bilen er ute) + Kjøretid + Angrepstid.I denne sammenheng er det brukt ca. tider som må forstås som maksimaltider. Årsaken er atforspenningstiden varierer avhengig av tid på døgnet og hvor mannskapet som skal bemannebilen befinner seg. Dette varierer fra at det er mannskap på brannstasjonen til at mannskapetligger hjemme og sover. Forspenningstiden skal ikke overstige 4 minutter på dag og 6minutter på natt.6.5 Andre innstasstyrkerDet er for tiden1 bedrift med eget industrivern. Sølve/Topro har en egen innsatsstyrke.Ved store og langvarige innsatser kan brannvesen/politiet rekvirere hjelp fra andrekommuner, sivilforsvar og forsvar.Søndre Land har slukkeavtale med Nordre Land, Gran, Vestre Toten, Ringerike og Gjøvik6.5.1 SkogbrannstyrkeSøndre Land har en egen skogbrannstyke på vestsida bestående av 20 personer.Styrken øves en gang hver sommer. Styrken har en del utstyr som :pumper, slanger, traktorer,ATV, jernhester og vannhenger og piskere. Styrkens viktigste oppgave er lokalkjennskap,transport på vei og i terreng samt ekstra innsats i slukkearbeidet og etterslokking.Vi er også med i interkommunalt samarbeid om skogbrannovervåkning med fly hvorflyvninger over vårt område dekkes etter en oppsatt skogbrannindeks.Konsekvensvurdering skogbrannSkogbrann vil oppstå fra tid til annen. Lynnedslag etter langvarig tørke er den vanligstebrannårsaken ved siden av menneskelig aktivitet.Skogbranner blir vanligvis ikke store i Søndre Land. Dette skyldes kombinasjonen vegetasjonog typografi6.6 Forebyggende tiltakForebyggende tiltak er lovbestemt i forhold til tilsyn med særskilte brannobjekter etter § 13 ibrann- og eksplosjonsvernloven og krav til feiing og tilsyn etter § 11 i samme lov. FOBTOTgir nærmere bestemmelser om dette.Feiing og tilsyn blir gjennomført i fritidsbebyggelse kun etter avtale.7.0 Forskriftenes krav7.1 KompetansekravKompetansekravet er oppfylt for utrykningsledere og mannskaper.Vi har noen nye mannskaper som vil etter opplæring i eget korps, gjennomføre brevkurs oggrunnkurs deltid.Brannvesenet har i dag brannsjef og varabrannsjef som oppfyller kompetansekravet.Brannsjef har 30 % og varabrannsjef er i 90% stilling fra 2013.

Forebyggende tiltak i forhold til særskilte brannobjekter samt feiing og tilsyn dekkes avbrannsjef, varabrannsjef og feier. Brannsjef og varabrannsjef har gjennomført forebyggendekurs. Feier vil også innen 2014 ha gjennomført forebyggende kurs.Varabrannsjef og feier har også svennebrev som feier.Opplæringsplaner er et godt styringsverktøy for å sikre at alt personell for tilført nødvendigkompetanse innen rimelig tid. Det er imidlertid et økonomisk spørsmål for kommunen samt atdet til tider er et kapasitetsspørsmål for lærestedene (eks. Norges brannskole) for hvor fortpersonellet kan få tilført nødvendig kompetanse.Det må være en forutsetning at formell/lovpålagt kompetanse tilføres etter behov. Dettegjelder i hovedsak grunnopplæring, befalskurs og forebyggende kurs, for tiden i regi avNorges brannskole.Tilføring av kompetanse utover dette må stå i forhold til-og tilpasses de risiko som finnes. Hertenkes det bl.a. på kompetanseheving innen håndtering av uhell og ulykker medfarlig gods, akutt forurensning og skadestedsledelse.Opplærings-og kompetanseplaner brannvesenet i Søndre Land foreligger.Se vedlegg: Kompetanse/opplæringsplan7.1.1 Utrykningsledere.Brannvesenet har 4 utrykningsledere på dreiende vakt. Alle disse oppfyllerKompetansekravet og innehar min. bef 1 kurs2.3.5 KompetanseBehovet for tilføring av kompetanse vil være et løpende behov, bl.a. ved utskifting avpersonell og endringer i samfunnet/risikobildet. Nødvendige ressurser for tilføring avkompetanse er derfor av avgjørende betydning for at en god og forsvarlig beredskap skalkunne opprettholdes.7.1.2 MannskaperAlle faste mannskaper har brevkurs, 15 har grunnutdanning .18 har160 kode for utrykningssjåfør. 11 har førekort for tunge kjøretøyer. Av mannskapene inngår 2vikarer og 2 under opplæring. Se vedlegg: kompetanseplan/opplæringsplan7.2 PersonellressursDet er satt av 60/65 timer i året til vaktbytter, øvelser og møter for alle mannskaperPersonellet blir øvet ca13 ganger i året. Det er hovedsak helgeøvelser på 3 timer. Øvelsene eri stor grad basert på å gjøre seg kjent med utstyret og bruken av dette. Stadige repetisjoner ernødvendig for å holde kunnskapen ved like. Det blir lite tid til strategisk og taktisk opplæring.Vi har minimum1 varm røykdykker øvelse i året7.2.1 Befalsvakt/utrykningslederSøndre Land har 1 overbefal på vakt som dekker brann/redning.Ordningen er et samarbeid med Nordre Land kommune, hvor det kjøres 4 delt kontinuerligoverordnet vakt med brannsjef og varabrannsjef i begge kommuner.

7.2.2 InnkallingsmannskaperMed unntak av befalsvakt er mannskapet delt opp i 4 delt helgevakt. Vaktlaget er på vakt frafredag kl 16.00 til mandag kl 08.00. De varsles med personsøker. I jule-/nyttårshelga og påskeer beredskapen forsterket ved at det også er vaktlag som har vakt.Ved en alarm på helg er det 4 mann(vaktlaget) + befal som møter.På dagtid i uka sendes full alarm siden det er få av mannskapene som er tilstede på dagtid. Påkveld og natt i resten av uken blir det sendt alarm på 2 grupper med unntak av full alarm daalle blir utkalt.Utfordringen er i perioder med ferie og høytider der det kan forventes at en relativt stor del avstyrken ikke møter. Dette er forsterket med at vi kjører med vaktlag jule/nyttårshelgen, pinseog i påsken samt bevegelige helligdager.I sommerferie har vi kjørt full alarm på alle alarmer for å sikre nok mannskap.I tillegg blir det ført oversikt over mannskapenes ferier og tilstedeværelse ellers.Fravær fra kommunen utover 3 døgn skal meldes til brannsjefen.Oppstår det perioder med få tilgengelige mannskaper kan det innføres beredskap for vaktlageller at det kjøres full alarm på alle utrykninger. Erfaringer tilsier oss at vi sjelden harproblemer med for lite mannskap.7.3 MateriellSøndre Land brannvesen disponerer følgende materiell:• Kombinert bil :Merzedes Atego 4x4 med 2800l vann, overtrykksvifte, pumpe ogstrømaggregat med lysutstyr, skumejektor og frigjøringsutstyr.• Tankbil Volvo 4x4 : med 8 500 l vann.og div utstyr.• Mannskapsbil Volkswagen transporter• 2 bærbare pumper og flytepumpe for bruk på vann• 8 sett røykdykkerutstyr+ 4 reserveflasker• Pioner Multi båt for redningsoppdrag på vann.• Gummibåt• ATV for bruk ved skogbrann/transport.I tillegg til dette er det mye utstyr som ikke er nevnt.KonklusjonBrannvesenet har tilfredsstillende beredskap, bemanning og utstyr til de fleste oppgaver detkan forventes å bli stilt ovenfor. Hendelser brannvesenet ikke kan forventes å løsetilfredsstillende med egen innsats er som følger:• Tungbilulykker som krever mye utstyr.• Større skogbranner.• Redning i vann som krever innsats av dykkere.• Forurensning i større skala.UtfordringerPr. i dag er personellsituasjonen i årene framover vår største utfordring. På grunn avmanglende jobber i nærmiljøet er det vanskelig å rekruttere mannskap som er i nærheten avbrannstasjon på dagtid.

Dette gjør at vår fremste oppgave i overskuelig fremtid er å rekruttere nye mannskaper foropplæring, slik at vi er i stand til å håndtere ”eldrebølgen”, dette fordi vi har en høy snittalderpå mannskapet i dagens situasjon.Det er også viktig å opprettholde ett visst minimum av godkjente røykdykkere og stimulere tilfysisk trening.Bjørn –Runar EriksenBrannsjefHans Martin SøfferudVarabrannsjef