Møteinnkalling

MøteinnkallingUtvalg:Møtested:BystyretRådhuset, BystyresalenDato: 12.12. kl 18.00 og 13.12.2012 kl 10.00Tidspunkt: Se ovenforForfall med angivelse av forfallsgrunn bes meddelt politisk sekretariat telefon 75 55 50 15, e-post:pol.sek@bodo.kommune.no så tidlig at vararepresentant kan innkalles med rimelig varsel.Vararepresentanter møter kun etter særskilt innkalling.Dagsorden12.12.12Kl 16.00MiddagGruppeledermøte hos ordførerenKl 16.00-18.00 GruppemøterKl 18.00Ordinært møteGodkjenning av innkalling og saksliste13.12.12Kl 09.30Kl 10.00Åpen halvtimeOrdinært møteSide1

SakslisteSaksnrInnholdPS 12/188 Team Bodø KF. Årsregnskap og årsberetning 2012, pr 01.09.2012.PS 12/189 Bodø Havn KF. Budsjett 2013.PS 12/190 Bodø Spektrum KF. Budsjett 2013.PS 12/191 Bodø kulturhus KF. Budsjett 2013.PS 12/192 Bodø kirkelige fellesråd. Budsjett 2013.PS 12/193 Økonomiplan 2013-2016 - Årsbudsjett 2013PS 12/194PS 12/195PS 12/196PS 12/197PS 12/198PS 12/199PS 12/200PS 12/201Kompenserende tiltak i pleie- og omsorgssektoren frem til oppstart av SølvsuperHelse- og velferdssenterBygging av ny ishall/fleridrettshallVedtak om oppstart av kommuneplanen 2014-2025 og høring av planprogram.Organisering av kommunens parkeringsvirksomhetMedlemskap for Meløy kommune i Salten Brann IKSAd. sak 12/118 - Alkoholpolitiske retningslinjer: Endring av retningslinje 5 forsalg og 9 for skjenkingEndring av forskrift om åpningstider for serveringssteder i Bodø kommuneFastsetting av ny rådmannslønnPS 12/202 Kommunal plan for Den kulturelle skolesekken, 2012-2016PS 12/203 Prioritering av søknader på statlige spillemidler 2012PS 12/204PS 12/205Sametingsvalget 2013 - valg av samevalgstyretStortings- og sametingsvalget 2013 - fastsetting av valgdag.PS 12/206 Sluttbehandling. Detaljreguleringsplan for Bodø Indre Havn, Felt 9PS 12/207PS 12/208PS 12/209PS 12/210PS 12/211PS 12/212PS 12/213PS 12/214PS 12/215Detaljreguleringsplan for Bodø lufthavn, MeholtenSluttbehandling av detaljreguleringsplan for bussveg mellom Bjørnhaugen ogLahaugen, TverlandetSluttbehandling av detaljreguleringsplan for del av ValleSluttbehandling. Detaljplan for felt B3.2, Støver ØstSluttbehandling. Detaljregulering av Støver Øst, feltene B5 og B6Detaljreguleringsplan for Hålogalandsgata 131 i Bodø sentrum - sluttbehandlingDetaljregulering for gågategarasje øst - avklaring av eksisterende paviljonger iforhold til framtidig gågate, føring for utomhusplanRammer for saksbehandling ved endring av vedtatte reguleringsplaner.Veileder for saker; Massedeponi og massedeponering i Bodø kommunePS 12/216 Strategisk næringsplan handlingsplan 2013-14Side2

PS 12/217PS 12/218PS 12/219FO 12/7PS 12/220Gjennomført selskapskontroll: Forvaltningsrevisjonsrapport - Gjennomgang avselvkost renovasjon i IRISStortings- og sametingsvalget 2013 - fastsetting av valgdagInterpellasjonInterpellasjon - Kan kvinner lede Bodø kommune?, Kirsten Hasvoll (SV)ReferatsakerRS 12/25 Politisk møteplan for 2013RS 12/26Rapport om kompetansenæringerBodø, 4. desember 2012Ole-Henrik Hjartøy (H)ordførerLinda K. StorjordformannskapssekretærSide3

3. Revisors beretning for 2012 tas til orientering.4. Kontrollutvalgets uttalelse tas til orientering.Saksbehandler: Jon Erik AntiRolf Kåre JensenRådmannStephan A. SkjelvanØkonomisjefTrykte vedlegg:1 Årsregnskap 2012.2 Årsberetning 2012.3 Revisjonsberetning 2012.4 Uttalelse fra kontrollutvalget, ettersendes23.november.Side5

Side6

Side7

Side8

Side9

Side10

Side11

Side12

Side13

Side14

Side15

Side16

SALTEN KONTROLLUTVALGSSERVICE Vår dato: Jnr Ark26.11.2012 12/ 705 412 – 8.4SAKSPROTOKOLL – KONTROLLUTVALGET I BODØSaksbehandler:Lars HansenSaksgangKontrollutvalget i Bodø 15.10.2012 45/1245/12 Avslutningsregnskap Team Bodø KF – uttalelse fra kontrollutvalgetForslag til vedtak:Kontrollutvalget har i møte 22. november 2012 behandlet Team Bodø KF sitt regnskap for 2012.Regnskapet gjelder perioden til og med 31. august 2012, da foretaket ble avviklet. Sammen medårsregnskapet forelå foretakets årsberetning og revisjonsberetning for 2012.Kontrollutvalget mener at presentasjon av årsregnskapet med tilhørende spesifikasjoner og notersamt foretakets årsberetning tilfredsstiller brukernes informasjonsbehov og gir et riktig inntrykk avTeam Bodø KF sin aktivitet i 2012.Utover dette og det som fremgår av revisjonsberetningen til årsregnskapet datert 06.11.2012, harkontrollutvalget ingen merknader til Team Bodø KF sitt årsregnskap for 2012.Votering:Forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt.Vedtak:Kontrollutvalget har i møte 22. november 2012 behandlet Team Bodø KF sitt regnskap for 2012.Regnskapet gjelder perioden til og med 31. august 2012, da foretaket ble avviklet. Sammen medårsregnskapet forelå foretakets årsberetning og revisjonsberetning for 2012.Kontrollutvalget mener at presentasjon av årsregnskapet med tilhørende spesifikasjoner og notersamt foretakets årsberetning tilfredsstiller brukernes informasjonsbehov og gir et riktig inntrykk avTeam Bodø KF sin aktivitet i 2012.Utover dette og det som fremgår av revisjonsberetningen til årsregnskapet datert 06.11.2012, harkontrollutvalget ingen merknader til Team Bodø KF sitt årsregnskap for 2012.Side17

Rett utskrift:Dato: 26. november 2012Lars HansenSekretær for kontrollutvalgetSaksprotokoll sendt: Bodø bystyre, kopi til formannskapet.2Side18

ØkonomikontoretSaksframleggDato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv12.11.2012 66115/2012 2012/7942Saksnummer Utvalg Møtedato12/209 Formannskapet 28.11.201212/189 Bystyret 13.12.2012Bodø Havn KF. Budsjett 2013.SammendragVedlagt følger budsjett 2013 for Bodø Havn KF etter styrebehandling, sak 39/2012. Bodø Havn KFbudsjetterer med noe høyere inntekter enn i 2012, et positivt brutto driftsresultat, og et resultat ibalanse. Investeringsaktiviteten for 2013 er på hele kr 108 900 000,-.Etter kommunelovens kapittel 11 skal bystyret vedta budsjett for kommunale foretak.SaksopplysningerI rådmannens forslag er tilskuddet for 2013 til Bodø Havn KF beregnet med utgangspunkt i tilskudd2012, justert med deflator 3,3 % uten å ta hensyn til endret pensjonssats.Konklusjon og anbefalingBodø Havn KF legger opp til et meget ekspansivt investeringsbudsjett for 2013. Gitt deproblemstillinger ift Bodø kommunes gjeldsgrad og framtidig driftsnivå belyst i Rådmannensforslag til budsjett for kommende økonomiperiode, er Rådmannen bekymret for Bodø Havn KFsframtidige bæreevne knyttet til disse investeringene. Bodø kommune har indirekte gjennom sitt 100% eierskap av Bodø Havn KF all risiko knyttet til foretakets gjeld. Det etterlyses en mer detaljertprognose og framtidig budsjett knyttet til disse investeringene utover benevnelsen «utgifter tilinntekts ervervelse» brukt i Bodø Havn KFs vedtaksprotokoll av 06.11.2012.På denne bakgrunn anbefaler rådmannen følgendeForslag til innstilling1. Kommunens tilskudd 2013 til Bodø Havn KF fastsettes til kr 314 100,-.2. Kommunen godkjenner Bodø Havn KFs sin investeringsplan for 2013 på kr 108 900 000,-under forutsetning av at det redegjøres detaljert for framtidige driftskonsekvenser og spesieltinntektsutvikling knyttet til disse investeringene. Analyse og prognoser legges fram forBystyret i januar 2013. Dette inkluderer separate prosjektbeskrivelser og beregninger forgodkjenning for alle prosjekter over 10 mill kr.3. Bodø Havn KF rapporterer til formannskap/bystyre om den økonomiske utvikling iforbindelse med tertialrapportering (pr.30.4. og 31.8.).Side19

Formannskapets behandling i møte den 28.11.2012:ForslagFra Tom Cato Karlsen (FRP) på vegne av posisjonen:Endringsforslag pkt 1:Kommunens tilskudd 2013 til Bodø Havn KF fastsettes til kr. 0,-.VoteringForslag fra FRP m.fl. ble enstemmig tiltrådt ved alternativ votering mot innstillingens pkt.1.Innstillingens pkt. 2,3 og 4 ble enstemmig tiltrådt.Formannskapets innstilling1. Kommunens tilskudd 2013 til Bodø Havn KF fastsettes til kr 0,-.2. Kommunen godkjenner Bodø Havn KFs sin investeringsplan for 2013 på kr 108 900 000,-under forutsetning av at det redegjøres detaljert for framtidige driftskonsekvenser og spesieltinntektsutvikling knyttet til disse investeringene. Analyse og prognoser legges fram forBystyret i januar 2013. Dette inkluderer separate prosjektbeskrivelser og beregninger forgodkjenning for alle prosjekter over 10 mill kr.3. Bodø Havn KF rapporterer til formannskap/bystyre om den økonomiske utvikling iforbindelse med tertialrapportering (pr.30.4. og 31.8.).Rolf Kåre Jensen RådmannenStephan A. Skjelvan ØkonomisjefSaksbehandler: Jon Erik AntiTrykte vedlegg:1 Bodø Havn KF. Budsjett 2013.Side_20

Side21

Side22

Side23

ØkonomikontoretSaksframleggDato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv09.11.2012 65621/2012 2012/7864Saksnummer Utvalg Møtedato12/210 Formannskapet 28.11.201212/190 Bystyret 13.12.2012Bodø Spektrum KF. Budsjett 2013.SammendragVedlagt følger budsjett 2013 for Bodø Spektrum KF vedtatt i styremøte 2. november 2012. Etterkommunelovens kapittel 11 skal bystyret vedta budsjett for kommunale foretak. Denne sakengjelder kun det ordinære driftstilskuddet.Styret i foretaket forutsetter i sitt forslag til driftsbudsjett1) ordinært driftstilskudd fra Bodø kommune på kr 4 427 000 (2012-nivå)2) tilskudd fra OK-avdelingen til skolesvømming kr 1 151 000 (2013-nivå)3) subsidier for treningsformål barn og unge er budsjettert med kr 1 300 000 (2012-nivå)4) det budsjetteres med et overskudd på 1,2 mill kr, hvorav 1,0 mill kr settes av tilvedlikeholdsfondRådmannen foreslår et driftstilskudd på kr 4 543 000 (2013-priser).SaksopplysningerI rådmannens forslag er tilskuddet til foretaket beregnet slik: Tilskudd 2013 er oppjusterttilsvarende bruk av premiefond 2012 på kr 126 000,- (engangstrekk), deretter endret for nypensjonspremie BKP på 16,29 % i 2013. Videre er tilskuddet prisjustert med deflator 3,3 %. Vedberegningen er det forutsatt at forholdet mellom lønn og andre driftsutgifter er 65/35. Denneberegningen gir et tilskudd på kr 4 543 000.Til orientering er tilskuddet for skolesvømming budsjettert med kr 1 151 300 for 2013, og subsidiertil utleie barn/ungdom med kr 1 342 900.KF’et påpeker manglende subsidering fra Bodø kommune vedrørende barn/ungdom.Konklusjon og anbefalingRådmannen anbefaler formannskapet følgendeForslag til innstilling1. Bodø bystyre vedtar ordinært driftstilskudd 2013 til Bodø Spektrum KF kr 4 543 000.Side24

2. Bodø bystyre godkjenner at Bodø Spektrum KF avsetter 1 mill kr av budsjettert overskudd tilvedlikeholdsfond.3. Bodø Spektrum KF rapporterer til formannskap/bystyre om den økonomiske utvikling iforbindelse med tertialrapportering (pr.30.4. og 31.8.).Formannskapets behandling i møte den 28.11.2012:VoteringInnstillingen enstemmig tiltrådt.Formannskapets innstilling1. Bodø bystyre vedtar ordinært driftstilskudd 2013 til Bodø Spektrum KF kr 4 543 000.2. Bodø bystyre godkjenner at Bodø Spektrum KF avsetter 1 mill kr av budsjettert overskuddtil vedlikeholdsfond.3. Bodø Spektrum KF rapporterer til formannskap/bystyre om den økonomiske utvikling iforbindelse med tertialrapportering (pr.30.4. og 31.8.).Rolf Kåre JensenRådmannStephan A. SkjelvanØkonomisjefSaksbehandler: Jon Erik AntiTrykte vedlegg:1 Bodø Spektrum KF. Budsjett 2013.Side 25

Side26

Side27

Side28

Side29

ØkonomikontoretSaksframleggDato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv12.11.2012 65960/2012 2012/7911Saksnummer Utvalg Møtedato12/211 Formannskapet 28.11.201212/191 Bystyret 13.12.2012Bodø kulturhus KF. Budsjett 2013.SammendragVedlagt følger budsjett 2013 for Bodø kulturhus KF.Foretakets budsjettforslag for 2013 forutsetter:1. Bodø kulturhus KF drifter Bodø kulturhus drift, Sinus og Bodø Rhytm Group2. Bodø kulturhus KF søker om et økt tilskudd til drift med kr 2.200 000,- tiløkonomi/administrasjonsmedarbeider, prosjekt Stormen og kompetansehevning.Etter kommunelovens kapittel 11 skal bystyret vedta budsjett for kommunale foretak. Rådmannensforslag til driftstilskudd 2013 til Bodø kulturhus KF er kr 5 813 000. Foretakets søknad om økttilskudd på 2,2 mill kr er imøtekommet noe med et økt tilskudd på 0,5 mill kr.SaksopplysningerI rådmannens forslag er tilskuddet til foretaket beregnet slik: Tilskudd 2013 er oppjusterttilsvarende bruk av premiefond 2012 på kr 147 000,- (engangstrekk), deretter endret for nypensjonspremie BKP på 16,29 % i 2013. Videre er tilskuddet prisjustert med deflator 3,3 %. Vedberegningen er det forutsatt at forholdet mellom lønn og andre driftsutgifter er 65/35.Det er lagt inn 0,5 mill kr til 2 stillinger med virkning fra 01.07.2013. Tilskuddet blir for 2013 totaltkr 5 813 000. Oppvekst og kulturavdelingen overfører i tillegg kr 1 880 400 ifm Sinus. Driftsmidlertil Stormen kulturhus er lagt inn i kommunens budsjett fra 2014, en gjennomgang og fordeling avdette mellom kommunen og Bodø Kulturhus KF i 2013 vil være naturlig.VurderingerRådmannen har økt tilskuddet til Bodø Kulturhus KF med 0,5 mill kr i 2013, dette til 2 nyestillinger. Videre er det i kommunens budsjetter satt av midler til drift av Stormen kulturhus i 2014.Kommunen og Bodø Kulturhus KF har 2 faste årlige møter, og det vil være naturlig at fordeling avbudsjett 2014 blir tatt opp allerede i første møte i 2013, slik at rammene for drift 2014 blir klarlagtpå et tidlig tidspunkt.Konklusjon og anbefalingRådmannen anbefaler formannskapet følgendeSide30

Forslag til innstilling1. Bodø bystyre fastsetter kommunens driftstilskudd til Bodø Kulturhus KF til kr 5 813 000.2. Bodø bystyre ber foretaket tilpasse sitt budsjett til faktisk driftstilskudd fra kommunen.3. Bodø Kulturhus KF rapporterer til formannskap/bystyre om den økonomiske utvikling iforbindelse med tertialrapportering (pr.30.4. og 31.8.).4. Tilskuddet for 2014 må gjennomgås nøye og være klart innen 2. tertial 2013.Formannskapets behandling i møte den 28.11.2012:ForslagFra Tom Cato Karlsen (FRP) på vegne av posisjonen:Endringsforslag pkt 1:Bodø bystyre fastsetter kommunens driftstilskudd til Bodø Kulturhus KF til 5 313 000.Fra Morten Melå (AP):Alternativt forslag punkt 1.1. Bodø bystyre fastsetter kommunens driftstilskudd til Bodø Kulturhus KF til kr 7 313 000.VoteringForslag fra AP fikk 3 stemmer (2AP, 1SV) og falt.Forslag fra FRP m.fl. ble tiltrådt ved alternativ votering mot innstillingens pkt. 1 som fikk 4stemmer (2AP, 1SV, 1R) og falt.Innstillingens pkt. 2, 3 og 4 ble enstemmig tiltrådt.Formannskapets innstilling1. Bodø bystyre fastsetter kommunens driftstilskudd til Bodø Kulturhus KF til kr 5 313 000.2. Bodø bystyre ber foretaket tilpasse sitt budsjett til faktisk driftstilskudd fra kommunen.3. Bodø Kulturhus KF rapporterer til formannskap/bystyre om den økonomiske utvikling iforbindelse med tertialrapportering (pr.30.4. og 31.8.).4. Tilskuddet for 2014 må gjennomgås nøye og være klart innen 2. tertial 2013.Saksbehandler: Jon Erik AntiRolf Kåre JensenRådmannStephan A. SkjelvanØkonomisjefSide 31

Trykte vedlegg:1 Bodø kulturhus KF. Budsjett 2013.Side32

Side33

Side34

Side35

Side36

Side37

Side38

Side39

Side40

ØkonomikontoretSaksframleggDato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv12.11.2012 65984/2012 2012/7915Saksnummer Utvalg Møtedato12/212 Formannskapet 28.11.201212/192 Bystyret 13.12.2012Bodø kirkelige fellesråd. Budsjett 2013.SammendragVedlagt følger forslag til driftsbudsjett 2013 og investeringsplan 2013-2016 fra Bodø kirkeligefellesråd. Fellesrådet søker om kommunalt tilskudd på kr 25 495 600, en økning på kr 3 121 800,- iforhold til budsjett 2012. Det er i tillegg søkt om investeringer jfr vedlegg.Fellesrådets søker, i tillegg til prisjusteringer (kr 814 500), om økt tilskudd til følgende:1. Kr 147 400 omgjøring av tjenesteyting til bevilgning2. Kr 450 000 styrking av kirkegårds-/krematoriedriften3. Kr 1 250 000 oppstart drift Hunstad kirke (6 mnd drift i 2013)Forslaget fra rådmannen er kr 25 327 000. Det er lagt inn investering 5 mill kr i 2015 i planperiodentil oppgradering kirker. I tillegg vil Hunstad kirke bli ferdigstilt i løpet av 2013, til en kostnad påtotalt 84 mill kr.SaksopplysningerRådmannens forslag innebærer samme beregningsmåte som for kommunale foretak. Det betyr attilskuddet er justert for nye pensjonssatser, prisjustert og punktene 1. – 3. over er innarbeidet iforslaget. Differansen mellom fellesrådets søknad og rådmannens anbefaling utgjør 0,17 mill kr.Konklusjon og anbefalingRådmannen anbefaler formannskapet følgendeForslag til innstilling1. Bodø bystyre vedtar driftstilskudd til Bodø kirkelige fellesråd til kr 25 327 000.2. Bodø bystyre ber fellesrådet tilpasse sitt budsjett til faktisk driftstilskudd fra kommunen.Formannskapets behandling i møte den 28.11.2012:ForslagFra Tom Cato Karlsen (FRP) på vegne av posisjonen:Endringsforslag pkt. 1:Side41

3. Bodø bystyre vedtar driftstilskudd til Bodø kirkelige fellesråd til kr 24 327 000.VoteringForslag fra FRP m.fl. ble tiltrådt ved alternativ votering mot innstillingen som fikk 4 stemmer (2AP,1SV, 1R) og falt.Innstillingens pkt. 2 ble enstemmig tiltrådt.Formannskapets innstilling1. Bodø bystyre vedtar driftstilskudd til Bodø kirkelige fellesråd til kr 24 327 000.2. Bodø bystyre ber fellesrådet tilpasse sitt budsjett til faktisk driftstilskudd fra kommunen.Saksbehandler: Jon Erik AntiRolf Kåre JensenRådmannStephan A. SkjelvanØkonomisjefTrykte vedlegg:1 Bodø kirkelige fellesråd. Budsjett 2013.2 Bodø kirkelige fellesråd. Prisliste.Side42

Side43

Side44

Side45

Side46

Side47

Side48

Side49

Side50

Side51

Side52

Side53

Bodø kirkelige fellesrådBodø kommune økonomikontoretpostboks 3198001Dato: 16.10.12Saksbehandler: Jan StavrumDeres ref.Jounalnr. 378/2012Saksnr./vår ref 12/45Arkivkode 112.0Budsjett 2013 - Forslag til betalingsregulativ for gravferd/kremasjonBodø kirkelige fellesråd behandlet i møte 10.oktober BKF sak 34/2012 Forslag tilbetalingsregulativ for 2013 og vedtok å innstille overfor Bodø bystyre følgende:1. Bodø kirkelige fellesråd innstiller i medhold av gravferdsloven § 21, andre leddoverfor Bodø bystyre å fastsette satser for feste av grav, avgift for gravlegging avpersoner fra andre kommuner og avgift for kremasjon for 2013 slik:SpesifikasjonForslag 2013 Sats 20121. Avgift for feste av grava) Feste av kistegrav ved siden av fri grav (0-20 år) Kr. 170/grav/år Kr. 155,-/grav/årb) Feste av kistegrav (20-40 år) Kr. 238/grav/år Kr. 207,-/grav/årc) Feste av kistegrav 40-60 år) Kr. 300/grav/år Kr. 260,-/grav/ård) Feste av kistegrav (60-80 år) Kr. 355/grav/år Kr. 310,-/grav/åre) Feste av urnegrav (20-40 år) Kr. 100/grav/år Kr. 88,-/grav/årf) Feste av urnegrav (40-60 år) Kr. 137/grav/år Kr. 119,-/grav/årg) Feste av urnegrav (60-80 år) Kr. 137/grav/år Kr. 119,-/grav/år2. Avgift for gravlegging avpersoner fra andre kommunera) Nedsetting av urne1. på tidligere festet grav Kr. 1 547,- Kr. 1 345,-2. på ny grav Kr. 4 525,- Kr. 3 935,-b) Nedsetting av kiste1. på tidligere festet grav Kr. 3 570,- Kr. 3 105,-2. på ny grav Kr. 9 045,- Kr. 7 865,-3. Avgift for kremasjona) egne innbyggere Kr. 0,- Kr. 0,-b) personer hjemmehørende i andre kommuner Kr. 5 200,- Kr. 4 945,-Saken oversendes med dette til Bodø kommune, økonomisjefen til videre behandling i kommunen.Besøksadresse: Postadresse: Telefon: Bankkonto: 4509 11 38968Storgata 29 Storgata 29 755 00 300 Organisasjonsnr.: 976 999 8008006 Bodø 8006 Bodø Telefaks: 755 00 319 Internett: www.kirken.bodo.noE-post: kirkevergen@kirken.bodo.noSide54

Jan Stavrum/kirkevergeBesøksadresse: Postadresse: Telefon: Bankkonto:Storgata 29 Organisasjonsnr.: 8006 Bodø Telefaks: Internett: www.kirken.bodo.noE-post: Side55

ØkonomikontoretSaksframleggDato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv14.11.2012 66556/2012 2012/4186 145Saksnummer Utvalg Møtedato12/213 Formannskapet 28.11.201212/193 Bystyret 13.12.2012Økonomiplan 2013-2016 - Årsbudsjett 2013SammendragRådmannen legger med dette fram budsjett 2013 og økonomiplan 2013-2016. Dokumentet byggerpå forutsetningene vedtatt i Perspektivmelding 2013-2022, føringer og bevilgninger frastatsbudsjettet, anbefalinger fra KS, samt kommunens egne analyser av økonomiske bærekraft.Rådmannens budsjettforslag ligger innenfor de rammer som kan anbefales. I forslaget er lagt inntiltak som sikrer at Bodø kan fortsatt ha en ønsket positiv utvikling. I dette ligger driftstiltak oginvesteringer som sikrer kommunens innbyggere de viktigste tilbud og tjenester de etterspør iperioden 2013-2016.Å få budsjettet i balanse har i år også vært krevende. Den økonomiske handlefrihet er utnyttet fulltut og det er ikke rom for å ta inn nye tiltak uten at foreslåtte tiltak tas ut. Ettersom man må kunneforvente et tøffere økonomisk klima i årene fremover, er det avgjørende å få satt fart på arbeidetmed å synliggjøre hvordan driftsnivå i kommunen kan senkes. Dette vil således bidra til atkommunens økonomiske handlefrihet på sikt styrkes.SaksopplysningerBodø kommune er en kommune i vekst, noe som gjenspeiler seg i økte behov for tjenestetilbud.Mange områder har allerede tilstrekkelig kapasitet og kvalitet, mens andre tjenester fortsatt måstyrkes. I fremlagte økonomiplan er det foreslått å styrke sentraladministrasjon med til sammen 3,7mill kr utover allerede vedtatte rammer. Dette fordeler seg med 2,3 mill kr til økt godtgjøringfolkevalgte og styrking av samfunnskontoret med 2 nye stillinger. Innenfor opplæring og kulturprioriteres Barnevernet som foreslås styrket med 4 nye stillinger. Det er fortsatt satsing påfamiliesentrene, mens helsesøstertjeneste bygges opp. Midlene er også satt av for videreutvikling avVestvatn. Trålveien barnehage åpnes og driftes fra 2013. Innenfor Helse og Omsorg er det foreslåttflere satsinger. Her nevnes blant annet: forebygging for å få ned veksten i bruk av sykehustjenester,hverdagsrehabilitering for å få bo lengst mulig i eget hjem, fysio – og ergoterapi vedRehabiliteringssenteret og Frisklivssentralen, oppfinansiering av miljøtjenesten og nytt dagtilbud tilunge funksjonshemmede. Innenfor Teknisk avdeling er Geodata og Byplan styrket med 2 årsverkhver, samt at det fortsatt er fokus på implementering av store og viktige infrastrukturprosjekter. Deter ikke foreslått gebyrøkning for 2013 på vann- og avløp.Side56

Det fremlagte budsjettet innebærer et løft og en styrking av mange områder, spesielt helse ogomsorg. Dette var imidlertid ikke mulig å gjennomføre uten driftstilpasninger. Tilpasningene for2013 er av kortsiktig karakter som avdragsutsettelse og bruk av fond. Rådmannen foreslår derfor åsette i gang prosess for å synliggjøre hvordan driftsnivå i kommunen kan senkes for å gjøredriftstilpasningene mer langvarige. Dette vil således bidra til at kommunens økonomiskehandlefrihet på sikt styrkes. I gjeldene økonomiplan er det fattet vedtak om reduksjon avkommunens administrasjon med 20 %. Prosessen er kommet godt i gang og det forventes atmesteparten blir gjennomført i løpet av 2014.Det skal være kvalitet på de tjenester som leveres av Bodø kommune. Dette innebærer godetjenester levert i riktig tid. Dette krever at kommunen må etterspørre og sikre medarbeidere medhøy og riktig kompetanse samt jobbe med å ta i bruk moderne teknologi. Det vises således tilforslag til investeringsbudsjett og satsinger på moderne teknologi innenfor helse og omsorg.VurderingerRådmannens forslag til budsjett ligger innenfor rammer som kan anbefales. Tiltakene som er lagtinn i budsjettforslaget vil sikre at Bodø fortsatt kan ha en positiv utvikling og sikre kommunensinnbyggere de viktigste tilbud og tjenester i kommende økonomiplanperioden. På sikt er detimidlertid svært viktig å sette i gang en prosess som vil senke driftsnivå og øke handlefriheten.Konklusjon og anbefalingRådmannen anbefaler bystyret å vedta forslag til økonomiplan 2013-2016 slik det framkommer avtrykt vedlegg.Forslag til innstilling1. Rådmannens forslag til drifts- og investeringsbudsjett for 2013-2016 vedtas slik det framgår avtrykt budsjettdokument. Økonomiplanen danner rammer for kommunens økonomiske disponering iperioden. Dette medfører at nye prosjekter ikke kan igangsettes før konkret finansiering foreligger.Tiltak utover årsbudsjett skal som hovedregel kun vedtas i forbindelse med rullering avøkonomiplanen.2. Det settes følgende driftsramme for budsjett i perioden:Side57

2013 2014 2015 2016SentraladministrasjonenUtgifter 183 958 900 180 148 500 181 693 300 181 093 300Inntekter -23 124 500 -23 485 100 -23 485 100 -23 485 100160 834 400 156 663 400 158 208 200 157 608 200Oppvekst - og kulturavdelingUtgifter 1 268 081 900 1 272 449 900 1 277 622 400 1 277 578 400Inntekter -202 083 500 -202 083 500 -202 083 500 -202 083 5001 065 998 400 1 070 366 400 1 075 538 900 1 075 494 900Helse- og omsorgsavdelingenUtgifter 1 102 142 200 1 114 042 200 1 136 042 200 1 154 042 200Inntekter -233 579 100 -235 079 100 -236 579 100 -248 079 100868 563 100 878 963 100 899 463 100 905 963 100EiendomUtgifter 73 632 200 73 833 300 74 993 600 75 993 600Inntekter -41 772 100 -41 772 100 -41 772 100 -41 772 10031 860 100 32 061 200 33 221 500 34 221 500Teknisk avdelingUtgifter 372 486 100 380 986 100 385 536 100 389 132 100Inntekter -314 834 600 -317 628 600 -318 877 200 -322 473 20057 651 500 63 357 500 66 658 900 66 658 900Rammeområde 8Utgifter 589 407 000 590 005 400 584 200 400 631 076 400Inntekter -2774 314 500 -2 791 417 000 -2 817 291 000 -2 871 023 000-2184 907 500 -2 201 411 600 -2 233 090 600 -2 239 946 600TotaltUtgifter 3 589 708 300 3 611 465 400 3 640 088 000 3 708 916 000Inntekter -3589 708 300 -3 611 465 400 -3 640 088 000 -3 708 916 000- - - -- Rådmannen delegerer budsjettmyndighet ihht ovennevnte tabell.- Disponering av nye inntekter eller regulering mellom ovennevnte områder skal fremleggesi tertialrapporter.- Rådmannen får myndighet til å fordele fellesmidler og avsetninger som inngår irammeområde 8.3. Investeringsplan vedtas slik det framgår av kapittel 6 i Rådmannens budsjettforslag. Dette girfølgende låneopptak i perioden:Side58

2013 2014 2015 2016Øvrig 166 471 188 715 232 174 176 584Vann og avløp 59 500 101 300 103 700 79 000Startlån 100 000 100 000 100 000 100 000Kulturkvartalet 73 200 172 600 0 0Sum 399 171 562 615 435 874 355 584- Nye investeringer og låneopptak skal kun skje i forbindelse med årlig rullering avøkonomiplanen- Ubrukte lånemidler for avsluttende prosjekter skal ved årets slutt inndras og benyttes tilnedbetaling av gjeld.- Ubrukte lånemidler for prosjekter som ikke er avsluttet overføres til neste budsjettår4. Det utsettes betaling av 38 mill kr avdrag på kommunens gjeld.5. Det benyttes inntil 33 mill kr av kommunens premiefond i BKP til dekning av pensjonspremie i2013.6. Betalingssatser for kommunale tjenester endres slik det framgår av vedlegg 3 i Rådmannensbudsjettforslag.7. I medhold av eiendomsskatteloven §§ 2, 3 og 11 utskrives eiendomsskatt med 3,9 promille avtakstverdien for eiendommer som ligger innenfor sonegrenser som bystyret tidligere har vedtatt, ogfor verker og bruk i hele kommunen, jfr. eskl. §3 første ledd, bokstav b. For boligdelen aveiendommer, herunder fritidseiendommer, som ikke benyttes til næringsvirksomhet gjelder etbunnfradrag på kr. 300 000 av takstverdi. I medhold av eiendomsskatteloven § 7 fritas eiendommerihht vedlagte liste for eiendomsskatt. Eiendomsskatten forfaller til betaling i tre terminer.8. Det skal legges til grunn samme vintervedlikeholdsstandard for veiene som for vinteren2011/2012. Budsjettet for vinterdrift er vurdert ut i fra følgende forutsetninger:- gater og veier som er åpen for alminnelig ferdsel skal være farbar for bilister som ernormalt utstyrt- ved snøfall om natten skal veiene normalt være gjennombrøytet før morgentrafikken setterinn.- skole-, gangveien og fortau skal være ryddet før kl 8.00.9. Drift og vedlikehold av parker og friområder gjennomføres på samme nivå som i 2012.Sentrumsnære parker og byrom prioriteres og skal holdes i tilfredsstillende og akseptabel stand.10. Forslag til omdisponering av tjenestearealer fremlegges til politisk behandling.11. Utredning om innstramming av kriteriene for å få kommunale startlån fremlegges til politiskbehandling.12. Bystyret ber Helse og omsorgsavdeling v/Tildelingskontoret om å foreta en kritiskgjennomgang av tjenesteproduksjon, blant annet en gjennomgang av sammenheng mellomvedtaksbeslutning og utføring av tjeneste. Det innebærer at det settes fokus på organisering,økonomi og resultatindikatorer13. Bystyret ber Helse og omsorgsavdeling v/NAV om å ta en kritisk gjennomgang avtjenesteproduksjon med fokus på økonomi og resultatindikatorer.Side59

14. Bystyret ber Helse og omsorgsavdelingen om å utrede behov for å styrke det lindrende tilbudetutover dagens nivå. Særlig ønskes omfang, kvalitet og finansiering belyst.15. Vestvatn Alpinanlegg innvilges et investeringstilskudd på 3,5 mill kr, samt et årlig driftstilskuddpå 0,6 mill kr for å oppgradere og drive et nytt og mer moderne alpinanlegg. Tilskudd utover dettekan ikke påregnes.16. Bystyret ber barnevernet om å ta en kritisk gjennomgang av tjenesteproduksjon. Det innebærerat det settes fokus på organisering, økonomi og resultatindikatorer.17. Rådmannen setter i gang en utredning i 1. kvartal 2013 med det formål å klargjøre hvordanøkonomiske handlefrihet for kommunen kan forbedres. Dette skal presisere hvilke tjenester som idag er lovpålagte, en vurdering av omfang og hva kommunen definerer som sine lovpålagteoppgaver.Formannskapets behandling i møte den 28.11.2012:ForslagFra Sp, V, KrF, FrP og Høyre:1. Tallbudsjett med verbalforklaring og føringerTallbudsjett Sp, V, KrF, FrP og HøyreReduserte kostnader og økte inntekter drift (alle tall i hele 1000)Aktivitet 2013 2014 2015 2016 Totalt i per.Sentraladministrasjonen1 Red. 2 årsverk 600,00 1 200,00 1 200,00 1 200,00 4 200,002 Medfinansiering prosjektstillinger Samfunnskontoret 1 400,00 1 400,00 1 400,00 1 400,00 5 600,003 Effektiviseringskrav innkjøp 2 500,00 5 000,00 5 000,00 7 500,00 20 000,00Grunnskole4 Justering av gj. bemanningsnorm 12,7 - 13,2 800,00 1 700,00 1 500,00 1 400,00 5 400,005 Redusert ramme – innsparingskrav 5 000,00 5 000,00 5 000,00 5 000,00 20 000,00OK – øvrig6 Internasjonalt senter 250,00 * * * 250,007 Internasjonalt husleietilskudd * * 500,00 1 000,00 1 500,008 Red. fellesadm. 2 årsverk 600,00 1 200,00 1 200,00 1 200,00 4 200,009 Red. driftstilskudd Vestvatn 350,00 350,00 350,00 350,00 1 400,0010 Red. bemanning kultur 3 årsverk 600,00 1 200,00 1 800,00 1 800,00 5 400,0011 Red. bemanning flyktningkontoret 2 årsverk 300,00 600,00 1 200,00 1 200,00 3 300,0012 Utsettelse styrking barnevernet 1 700,00 1 700,00 1 700,00 1 700,00 6 800,0013 Ingen ny systemansvarlig IKT 20% 380,00 380,00 380,00 380,00 1 520,0014 Ingen ny printer - samordnet printerløsning rådhuset * 150,00 150,00 150,00 450,00Side60

15 Utsatt oppbemanning Stormen (Bibl. og Kulturhuset KF) 1 000,00 * * * 1 000,00Pleie og omsorg16 Sølvsuper redusert ramme 5 000,00 5 000,00 5 000,00 5 000,00 20 000,0017 Utsettelse dagsentertilbud for demente Tverlandet 1 200,00 * * * 1 200,0018 Utsettelse Notveien og Symra 4 500,00 * * * 4 500,0019 Løding og Hovdegjordet – bokollektiv 2 500,00 5 000,00 5 000,00 5 000,00 17 500,00HO – øvrig20 Avvikling Prinsen helsestasjon 800,00 800,00 800,00 800,00 3 200,0021 Ingen styrking inst. Kantine 400,00 400,00 400,00 400,00 1 600,00Eiendom22 Red. 2 årsverk 600,00 1 200,00 1 200,00 1 200,00 4 200,0023 Ingen nye vaktmesterstillinger 1 000,00 1 000,00 1 000,00 1 000,00 4 000,0024 Eff. drift ev. tjeneste utsette renhold * 5 000,00 5 000,00 5 000,00 15 000,00Teknisk25 Red. fellesadm. 2 årsverk 600,00 1 200,00 1 200,00 1 200,00 4 200,0026 Redusert vedlikehold skyssbåt Helligvær 150,00 150,00 150,00 150,00 600,00Avtaler27 Redusert økning Bodø kirkelige fellesråd 1 000,00 1 000,00 1 000,00 1 000,00 4 000,0028 Bodø havn KF 315,00 315,00 315,00 315,00 1 260,0029 Ingen støtte BRUS 500,00 500,00 500,00 500,00 2 000,00Parkering30 Økt parkeringsavgift 1 000,00 2 000,00 3 000,00 4 000,00 10 000,0031 Innføring parkeringsavgift Plassmyra 1 100,00 1 200,00 4 500,00 4 500,00 11 300,00Økning av gebyrer etter plan- og bygningsloven32 Byggesak 100% selvfinansieringsgrad 1 200,00 1 200,00 1 200,00 1 200,00 4 800,0033 Byplan: oppretthold selvfinansieringsgrad jfr. oppbemanning 1 000,00 1 000,00 1 000,00 1 000,00 4 000,0034 Geodata: oppretthold selvfinansieringsgrad jfr. oppbemanning 1 200,00 1 200,00 1 200,00 1 200,00 4 800,00HO og OK priser og egenandeler35 Innstramming tildelingskriterier praktisk bistand m.m. 2 000,00 2 000,00 2 000,00 2 000,00 8 000,0036 Økt egenandel kommunal transportordning 1 000,00 1 000,00 1 000,00 1 000,00 4 000,0037 Oppjustering statens minstesatser pr.bist., trgalm, og matombr. 350,00 350,00 350,00 350,00 1 400,0038 Økt pris Aktiv Hverdag 200,00 400,00 600,00 800,00 2 000,0039 Økt pris kommunale idrettsanlegg 75 til 100 kroner 500,00 500,00 500,00 500,00 2 000,0040 Økt egenbetaling SFO 4 100,00 4 100,00 4 100,00 4 100,00 16 400,0041 Økt priser Kulturskolen 500,00 500,00 500,00 500,00 2 000,0042 Diverse tiltak lokaleleie og arrangementprep. Bestemorenga 115,00 115,00 115,00 115,00 460,00Sum reduserte utgifter og økte inntekter drift 47 695,00 56 395,00 62 395,00 66 495,00 235 440,00Side61

Økte utgifter driftAktivitet 2 013 2 014 2 015 2 016 Totalt i per.43 Økt satsing på etter- og videreutdanning lærere 1 000,00 1 000,00 1 000,00 1 000,00 4 000,0044 Utredningsmidler- økonomikontoret 500,00 500,0045 Arealportal - prosjektmidler 500,00 * * * 500,0046 Oppstartsmidler Skarmoen aktivitetspark 250,00 * * * 250,0047 Åpen barnehage Rønvik familiesenter 0.5 årsverk 300,00 300,00 300,00 300,00 1 200,0048 Felles ansvar Salten. BKs andel 350,00 350,00 350,00 350,00 1 400,0049 Stemmerettsjubileum 2013 300,00 * * * 300,00Økte finansutgifter50 Renter avdrag Stimuli II 450,00 900,00 1 350,00 1 800,00 4 500,0051 Renter og avdrag ny skyssbåt Helligvær (kan bli lavere) 400,00 400,00 400,00 400,00 1 600,00Sum økte utgifter drift 4 050,00 2 950,00 3 400,00 3 850,00 14 250,00Mer/mindreforbruk drift (minus betyr overskudd) -43 645,00 -53 445,00 -58 995,00 -62 645,00 -218 730,00InvesteringNye tiltak 2013 2014 2015 2016 Totalt i per.52 Stimuli II 4 500,00 4 500,00 4 500,00 4 500,00 18 000,0053 Ny skyssbåt Helligvær 4 000,00 * * * 4 000,0054 Innføring parkering Plassmyra 600,00 * * * 600,00Sum nye tiltak 9 100,00 4 500,00 4 500,00 4 500,00 22 600,00Finansiering 2013 2014 2015 2016 Totalt55 Avvikling ny veiløsning Kvalvikodden 25 000,00 25 000,0056 Økt låneopptak 9 100,00 4 500,00 4 500,00 4 500,00 22 600,0057 Salg Kvalvikodden ca. 70 daa. 70 000,00 70 000,00Sum finansiering 104 100,00 4 500,00 4 500,00 4 500,00 117 600,00Mer/mindreforbruk investering (minus betyr overskudd) -95 000,00 - - - -95 000,00Samlet drift/investering -138 645,00 -53 445,00 -58 995,00 -62 645,00 -313 730,001) Nedbemanningen av sentraladministrasjonen økes ytterligere med 2 årsverk. Rådmannen avgjør hvor dette nedtrekketmest hensiktsmessig kan gjøres. Kravet må ses i sammenheng med verbal om RAMS-prosjektet.2) Økning i stillinger Samfunnskontoret søkes medfinansiert gjennom ytterligere prosjekttilskudd eller annenmedfinansiering.3) Med bakgrunn av styrkingen av innkjøpskontoret er det en målsetning at innkjøpsrutinene forbedres. Innkjøp som i dagskjer utenfor avtale/anbud forventes lyst ut og at man har en målsetning om forbedring av kommunens innkjøp iøkonomiplanperioden. Bystyret holdes orientert. Kravet må også ses i sammenheng med bestilling av egen sak omkommunens innkjøpspolitikk.Side62

4) Justering av bemanningsnormen. Beregningen tar høyde for variasjonene i elevtallene, slik at normen holdes på sammegjennomsnittsnivå. Justeringen vurderes å ikke medføre kvalitative konsekvenser.5) Rammen for grunnskole reduseres i 2013. Rådmannen bes utarbeide en innsparingsplan. Planen skal ikke inneholde tiltaksom forringer det pedagogiske tilbudet, men kan eksempelvis innebære samordning/nedleggelse av administrativefunksjoner, reduksjon i innkjøp og andre besparende tiltak.6) Tilskuddet fases ut. Kun halvt tilskudd gis for driftsåret 2013.7) Leieavtalen avsluttes ved utløp 1.7.2014. Lokalene vurderes disponert til andre formål, herunder “rusfri møteplass.”8) OK pålegges å redusere sin fellesadministrasjon med 2 årsverk.9) Vestvatn alpinanlegg innvilges 250.000.- i årlig driftstilskudd. Omsøkt beløp var 600.000. Beløpet vil dekke påløpteleiekostnader etter avtaleinngåelse med grunneiere.10) Kommunens samlede utgifter øker, uten at dette kompenseres med økte inntekter. Ifb. med opptrappingen mot Stormenmå det derfor omdisponeres innenfor eksisterende rammer for kultur. Årsverkene tas ut i administrative ressurser og ikkei førstelinjen.11) Flyktningkontoret pålegges å nedbemanne med 2 årsverk.12) Barnevernet har de siste årene blitt tilført betydelige ressurser i form av nye årsverk og tiltaksmidler. I påvente avforvaltningsrevisjonsprosjektet “Ressursbruk, kvalitet og bemanning i barnevernet” med oppstart i desember ogRådmannens interne gjennomgang, avventes alle nye tiltak til den nødvendige kunnskap foreligger.13) IKT-avdelingen må finne rom for dette innenfor eksisterende rammer.14) Rådmannen bes utarbeide en kopi- og printerromløsning for hele rådhuset, i ett eller et fåtall fellesrom, for å spare påvedlikeholdskostnader m.m.15) Rekrutteringsarbeidet igangsettes. Økt overføring vurderes på nytt ved behandling av 1. tertial.16) Rammen for Sølvsuper reduseres. Se egne føringer om fullmakt til rådmann samt andre tiltak under HO.17) Opprettelsen av tilbudet utsettes. Vurderes på nytt ved neste rullering av økonomiplanen.18) Opprettelsen av tilbudet utsettes til 2014.19) Rådmannen bes omgjøre Løding og Hovdejordet helt eller delvis om til bokollektiv, slik at virksomhetene i størst muligutstrekning kan rendyrkes. Virksomhetene må drives med døgnbemanning. Dette bør ses i sammenheng med verbal omGml. riksvei 18 og Sølvsuper samt redusert driftsramme Sølvsuper.20) Oppgavene søkes løst innenfor HOs øvrige tjenestetilbud.21) Tilpasses innenfor dagens driftsrammer.22) Eiendomskontoret pålegges å redusere med 2 årsverk. Årsverkene skal ikke tas ut på renhold.23) Vedtatt organisering må løses innenfor dagens rammer.24) Bystyret har besluttet å flytte renholdstjenesten til eiendomskontoret, dette ble gjort i et effektiviseringsøyemed.Bystyret stiller derfor fra og med 2014 et krav til effektivisering av tjenesten. Beste praksis-tall påviser et potensialtilsvarende 14 mill. Tjenesteutsetting ønskes vurdert. Innkjøpskontoret utarbeider grunnlag og kravspesifikasjon for etanbud i samråd med sluttbrukere. Eiendomskontoret skal levere tilbud på samme tjeneste som beskrevet i anbudet.Dersom man kan oppnå samme kvalitet som kreves hos brukere til en redusert kostnad kan effektivisering av dagenstjeneste gjennomføres ev. skal en sak om tjenesteutsetting legges frem til politisk behandling.Side63

25) Teknisk avd. pålegges å redusere sin fellesadm. med 2 årsverk.26) Reduksjonene må ses i sammenheng med anskaffelse av ny båt (se investeringskap.) Gjeldende vedlikeholdsbudsjett forny båt vil utgjøre 54.000.-27) Tilskudd til Bodø Kirkelige fellesråd økes med nesten 8 mill. i perioden. Dette utgjør ca. 4 mill. mindre enn rådmannensforslag. Fellesrådet må søkes å løse sine oppgaver innenfor økt ramme.28) Tilskuddet til Bodø Havn strykes. Oppgavene søkes løst innenfor eget budsjett.29) Kommunene er i siste fase av en betydelig omorganisering av sitt nærings- og utviklingsarbeid og legger opp til enbetydelig oppbemanning av det nyetablerte Samfunnskontoret. Kommunen må spare penger og målrette sin innsats påområdet. Kommunene støtter etableringen av BRUS og vil bidra som tilrettelegger og døråpner for virksomheten, menkan ikke gå inn med økonomisk støtte på nåværende tidspunkt.30) I 2013 innføres ny soneinndeling og ny takster. Nye takster for Sone 1 vil være progressive og i 2013 utgjøre 21 kroner forførste time, 26 for andre time og 32 for tredje time. Dette for å øke sirkulasjonene på handelsparkeringen i sentrum.Satsen med dagens sone er kroner 20, men med en begrensning på 1 time og tilrettelegger derfor ikke for handel.Satsene økes med ca. 10% p.a. frem til 2016. Arbeidsparkering i sone 2 videreføres med flat års og månedspris somforutsatt.31) Bodø Spektrum har innført 3 timers maksparkering utenfor Spektrum og Nordlandshallen (Ca. 240 plasser.) De vurderervidere å innføre betalingsparkering med fri parkering de 2 første timene for å ivareta idretten og frivilligheten.Kommunene besitter ca. 180 plasser i området som i dag har makstid, men ikke er avgiftsbelagt. Plassmyra/Stormyra ersammen med sentrum kommunens tyngste handelssentra. I dag forskjellsbehandles sentrum da de offentligeparkeringsplassene er avgiftsbelagt. For å likebehandle handelsnæringen i sentrum og på Plassmyra/Stormyra innføresdet avgiftsparkering på kommunens parkeringsplasser. I første omgang som Sone 2 dvs. flatt 10 kroner timen utenbegrensning, men i 2014 omgjøres dette til Sone 1 for full likebehandling.32) Byggesaksgebyrene økes slik at tjenesten blir 100% selvfinansiert.33) Gebyrene for Byplan økes tilsvarende kostnaden for nødvendig økt saksbehandlingskapasitet og slik atselvfinansieringsgraden opprettholdes til 33.3%.34) Gebyrene for Geodata økes tilsvarende kostnaden for nødvendig økt saksbehandlingskapasitet og slik atselvfinansieringsgraden opprettholdes til 66.7%.35) Kriteriene for tildeling av praktisk bistand innstrammes.36) Egenandelen for kommunens transportordning økes. Husstander med lavere inntekt enn 3G i samlet inntekt unntas.37) Kommunen legger seg på statens minstesatser for praktisk bistand, trygghetsalarm og matombringing. Satsen er per i dag175 kroner på mnd.38) Økt egenandel for Aktiv Hverdag.39) Det har blitt gjennomført og gjennomføres betydelige oppgraderinger av kommunens idrettsanlegg for barn og unge.Dette medfører økte kostnader og derfor økes egenandelen for idrettslagene med 25 kroner pr. time40) Egenbetaling for SFO økes. Dette vil utgjøre 286.- kroner i mnd. for fullplass og ligger til sammenligning noe under Tromsøkommunes nivå for egenbetaling. Husstander med inntekt under 3.5 G kan søke om redusert foreldrebetaling jfr.Bystyrets budsjettvedtak i 2012.41) Prisen på Kulturskolen økes med ca. 380 per år. Dette ligger til sammenligning noe under Tromsø kommunes nivå.Side64

42) Preparering av løyper på Bestemorenga settes til 2500.- per arrangement (under selvkost.) Bodø bryteklubben og Bodøsvømmeklubben betaler i dag ikke leie for svømmetimer og lokaler. For å likestille alle idretter må Svømmeklubbenbetale 25.000.- i årlig leie for Bodin bad og bryteklubben 40.000.- for sine lokaler på Kirkhaugen skole. Salten Taekwon-doleier tilsvarende lokaler i samme bygg og betaler i dag kr. 40.000.- i leie per år.43) Det avsettes 1 mill. per år til økt satsing på etter- og videreutdanning av lærere. Det er en dobling av dagens satsing, hvorBodø ligger i Nord-Norgetoppen.44) Økonomikontoret tildeles 500.000.- i utredningsmidler til de forestående oppgavene, jfr. verbaler45) Det avsettes 500.000.- til arealportalprosjektet. Se egen verbal.46) Skarmoen aktivitetspark kan bli et flott alpint ettermiddags- og kveldsanlegg for barn og unge, samt treningsanlegg.Kommunen støtter med oppstartsmidler under forutsetning av at utfordringen med ny trafo løser seg. Aktivitetenvurderes ikke å være i konkurranse med Vestvatn Alpinanlegg.47) Rønvik familiesenter tilføres 0.5 årsverk til pedagogstilling slik at åpen barnehage kan etableres.48) For å videreføre “Felles ansvar Salten” forebyggende arbeid videreføres Bodøs andel av prosjektet.49) Markering av Stemmerettsjubileet 2013.50) Renter og avdrag for lånefinansiering av Stimuli del 2.51) Renter og avdrag ny skyssbåt Helligvær.52) Stimuli-prosjektet er en stor suksess og gir stor gevinst i et folkehelseperspektiv. Prosjektets del 2 igangsettes og fullføres.53) Ny skyssbåt i Helligvær er påkrevd.54) Investeringskostnad skilt og automater m.m.55) Prosjekt for ny veiløsning til Kvalvikodden skrinlegges.56) Finansiering av ny skyssbåt, avgiftsparkering Plassmyra/Stormyra og Stimuli 2.57) Kvalvikodden selges. Lavt anslått markedspris er lagt til grunn - 1000 kr/pr.daa.2. Verbalforslag og føringerI det understående er verbalforslagene delt mellom bestillinger av utredninger og prosjekter, som ønskes fremlagt til politiskbehandling, i tillegg til føringer fra bystyret til rådmannen. Føringene skal i utgangspunktet ikke tilbake til politisk behandling.Utredningene og prosjektene er prioritert i tre kategorier.3.1 Utredninger og prosjekterKategori a, b og c – høy, middels og lav prioriteta) Høy prioritet (gjennomføres innen utg. 2. kvartal)1) RAMSRådmannen bes utarbeide en sak for etablering av en ressursenhet for analyse, modernisering og samhandling (RAMS.)Formålet til enheten er å dedikere relevante fagressurser til et målrettet og gjennomgripende fornying ogforbedringsarbeid i hele kommuneorganisasjonen.Side65

Enheten skal øke kunnskapen om kommuneorganisasjonen ved å utvikle styringsdata og identifisere forbedringsområderi alle sektorer og på alle virksomhetsnivåer, samt å utarbeide konkrete handlingsplaner for implementer av nye løsningerfor mer effektiv drift.I enhetens hovedarbeidsområder bør bl.a. følgende inngå:- Effektivisering av saksbehandling (elektronisk arbeidsflyt)- Analysere og kartlegge effektiviseringspotensial i kommunens beslutningsprosesser- Elektroniske kundeløsninger- Samle inn, utarbeide og analysere styringsdata med siktemål på implementering nødvendige styringsverktøy -balansert målstyring.Følgende føringer gis i tillegg for videre saksbehandling:- Enheten etableres med egen leder direkte under rådmannen og gis nødvendige tilganger og fullmakter.- Formannskapet fungerer som styringsgruppe.- Enheten skal jobbe tett og samarbeide med relevante fagmiljøer og rådmannens ledergruppe.- Kompetanse til enheten rekrutteres i første omgang internt fra relevante områder som bl.a. IT, økonomi, personal,arkiv og ulike stabsfunksjoner.- Portalprosjektet overføres til enheten- Sak om endelig opprettelse, sammensetning og mandat for enheten legges frem for bystyret senest juni 2013.Enheten forutsettes å være i virksomhet f.o.m. bystyrets endelige behandling.- Ev. oppbemanningsbehov i tappede enheter søkes innarbeidet i budsjett- og økonomiplan for 2013-2017.2) InnkjøpspolitikkBystyret ber rådmannen utarbeide et forslag til retningslinjer for kommunens innkjøpspolitikk.3) AvhendingsprosjektBystyret ber rådmannen utarbeide en sak om oppstart av et avhendingsprosjekt. Prosjektets formål er å samordne deavhendingsvedtak gitt tidligere av bystyret. Rådmannen bes også om å legge frem den kommunale avhendingsinstruksentil politisk behandling.4) Fastlandsforbindelse til lille Hjartøy - byggetrinn IBystyret ber rådmannen fremskynde investeringen i fastlandsforbindelse til lille Hjartøy med bro fra Langskjæret ogveiløsning uten tunnel. Byggestart forutsettes igangsatt snarest mulig og senest innen 1. kvartal 2014.b) Middels prioritet5) Kommunalt omsorgsselskap (Bodø omsorgsselskap as)Bystyret ber rådmannen utrede et kommunalt omsorgsselskap med det formål å tilby omsorgstjenester for brukere medsærskilte behov og som i dag mottar tjenester eksternt, samt å kunne tilby slike tjenester til andre kommuner.6) Omlokalisering bydriftBystyret ber rådmannen utrede en mulig omlokalisering av bydrifts virksomhet i sentrumsnære områder, for å frigjørearealer for salg.7) Personalressurser på tvers av virksomheter og bemanningskontorBystyret ber rådmannen vurdere en mer fleksibel bruk av personalressursene, slik at personalet kan utveksles på tvers avvirksomheter ved behov. Herunder utredes et bemanningskontor etter Fauskemodellen.8) Enhetlig forvaltningsmodellBystyret ber rådmannen utrede en enhetlig forvaltningsmodell for å sikre en lik forvaltningspraksis på tvers sektorene.c) Lav prioritet1) ArealportalBystyret ber rådmannen etablere et arealportalprosjekt med det mål å få etablert en elektronisk portal hvor prospekterkommunens samlede bolig- næring og fritidseiendomsportefølje ligger offentlig tilgjengelig.Side66

2) KommunikasjonsplanBystyret ber rådmannen fremlegge kommunens kommunikasjonsplan for politisk behandling.3) Pilotprosjekter med lokalt næringslivBystyret ber rådmannen søke samarbeid med lokalt næringsliv og se på muligheten for å benytte seg av lokalekompetansemiljøer for ev. pilotprosjekter i et produktivitets- og effektiviseringsøyemed. Eksempelvis innenforomsorgsteknologi, elektroniske kundetjenester m.m.4) Språkopplæring utenlandsk arbeidskraftFlere bedrifter melder behov for å rekruttere utenlands kompetansearbeidskraft, men etterlyser et godtspråkopplæringstilbud tilpasset kompetansenivået. Næringslivet melder om at et slikt tilbud ikke finnes og at de selv ikkebesitter riktig kompetanse til å gi en slik opplæring. Kommunen har god kompetanse på språkopplæring. Bystyret berrådmannen, i samråd relevante næringsaktører, utrede muligheten for å etablere et språkopplæringstilbud for kvalifisertarbeidsinnvandrere. Det legges til grunn at tilbudet helfinansieres av næringslivet selv.5) Kvalitet i SFO-tilbudetBystyret ber rådmannen gjennomføre en evaluering av SFO-tilbudet og foreslå tiltak basert på denne for å sikre kvalitet iinnholdet i tilbudet. Saken legges frem til politisk behandling.6) Evaluering brukermedvirkingSamarbeidsutvalg og brukerutvalg er etablert ved alle kommunale enheter, skoler, barnehager og institusjoner. Bystyreber rådmannen foreta en evaluering av ordningen, og eventuelt fremme en sak om hvordan beste praksis kanimplementeres i hele organisasjonen.3.2 FøringerFormannskapet/Bystyret orienteres muntlig om iverksetting og fremdrift av disse1) Avdragsutsettelse og bruk av pensjonskassens premiefondBystyret ber rådmannen ikke gjennomføre foreslått avdragsutsettelse på 38 millioner og tilstrebe å unngå bruk avpensjonskassens premiefond.2) Kommunaldirektør for økonomi og finans - utvidede tilgangera) Bystyret ber rådmannen definere om økonomikontorets organisatoriske status og derved økonomisjefen tilkommunaldirektør for økonomi og finans.b) Rådmannen bes også å gi økonomi- og finanskontoret utvidede adganger til alle kommunens tjeneste- ogvirksomhetsområder i arbeidet for å skape grunnlag for en mer rasjonell drift.3) Implementering av økonomistyringssystemerBystyret ber rådmannen utarbeide en helhetlig plan for implementering av økonomistyringssystemer på alle tjeneste- ogvirksomhetsområder. Formannskapet/bystyret holdes orientert.4) Prioritering saksbehandlingskapasitetBystyret ber rådmannen kritisk vurdere bruken av saksbehandlingskapasitet til utredning av igangsatte og ev. nyeprosjekter som ikke er omtalt i økonomiplanen. Ev. prosjektstans eller oppstart fremlegges som sak til formannskapet.5) Gamle Riksvei 18 og SølvsuperBystyret gir rådmannen i forbindelsen med den videre driftsplanleggingen av Sølvsuper, fullmakt til å vurdere å etablereGml. Riksvei 18 i sin helhet som korttidsavdeling og Sølvsuper HVS som langtidsavdeling. Rådmannen gis fullmakt til ågjøre endringer i den samlede strukturen basert på de funn vurderingen gir. Dette må ses i sammenheng medinnsparingskravet til Sølvsuper HVS.Tilrettelagte boliger6) Bystyret ber rådmannen ha fokus på at kommunen skal ha en offensiv rolle for å få realisert tilrettelagte boliger/botilbudsom kan redusere indirekte tid i hjemmetjenesten. Fremtidig planlegging av boligtilbud bør lokaliseres i nærheten aveksisterende sykehjem. Aksen mellom Stadiontunet, Sølvsuper og Vollsletta bør ha prioritet.Side67

7) Driftsoverføring av Kjerringøy nærmiljøkontorBystyret ber rådmannen overføre årsverket lokalisert til rådhuset. Nærmiljøkontoret legges ned. Leieavtalen medZahlfjøset videreføres. Politisk sekretariat leverer sekretærtjenester til lokalutvalget. Rådmannen bes også å vurderealternativ organiserings av Skjerstad nærmiljøkontor og Saltstraumen nærmiljøkontor, og gis fullmakt til å gjennomføreev. endringer.8) OPS – Tverlandet skoleBystyret ber rådmannen ta ut Tverlandet skole fra opplåningsporteføljen og fortsette arbeidet med realisering av skolensom OPS uten kommunalt låneopptak.9) Byjubileum 2016 – miljøbyen Bodø.I forbindelse med rullering av Bodø kommunes klima- og energiplan ber bystyret rådmannen ha fokus på byjubileumsåret2016 og hvordan gode miljø- og klimatiltak kan implementeres slik at byjubileumsåret får en grønn profil der natur ogmiljøinteresseaktører er inkludert på en konstruktiv måte gjennom idé- og kafédialogmøter. Relevante tiltak kan være:bysykler, grønt flagg-grønn skole, øko-innkjøp, miljøsertifisering av kommunale enheter, oppgradering byparker ognaturglede.10) Kultursekretær MisværI rådmannens forslag s. 33, vises det til at “funksjonene opprettholdes ved interne plasseringer.” Det er ikke synliggjorthvordan dette i praksis gjennomføres. Bystyret ber rådmannen redegjøre for dette ved førstkommende komitémøte.Fra AP:Økt utgift drift 2 013 2014 2015 2016Barnehagenorm - 6,3 5 520 8 280 8 280 8 280Grunnskole, læremidler 5 000Internasjonalt senter 500 500 500Tilbakeføring kulturell skolesekk/naturskole 200 400 400 400Kultur i Introprogrammet for flyktninger 200 200 200 200Ikke reduser antall bystyrerep. 600Økt tilskudd Bodø Kulturhus 1 500Renter 5 3 374 5 116 5 764Avdrag 0 10 5 305 7 205Sum økning drift 12 425 12 764 19 801 22 949Økt inntekt driftUtbytte fra Iris 10 000Eiendomsskatt i hele kommunen 7 000 7 500 7 500 7 500Økt eiendomsskatt 3,9 til 4,9 24 500 25 000 25 000 25 500Reduksjon, politikergodtgjøring 2 300 2 300 2 300 2 300Vaktmester 1 000 1 000 1 000 1 000Innsparing adm/drift Tverlandet/Lødingskole 1 000 3 000 6 000Avsatt til rådhuskvartalet 4 000Sum økt inntekt 48 800 36 800 38 800 42 300Avsetning til fond 36 375 24 036 18 999 19 351Side68

Kommunalt påslag renovasjon 300 300 300 30033 600 33 600 33 600 33 600Nye investeringer:Sosiale boliger, kjøp 11 000 11 000(pkt. 2, tiltak boliger)Vollsletta omsorgsboliger 10 000 30 000 30 000 30 000Boliger flyktninger 10 000 10 000 10 000 10 000Skyssbåt Helligvær 5 000Oppgradering grusveier/asfaltering(pkt. 6- 9 uprioriterteinvesteringer) 5 500 5 000 5 000 5 000Kunstgresspakken 4 200Stimuli del II 4 500 4 500 4 500 4 500Vann til Seines 8 000 8 00058 200 68 500 49 500 49 500Finansiering:Fra driftsbudsjettet 27 700 24 200 24 200 24 200Låneopptak 11 350 26 300 15 300 15 300Fond, vannverk 8 000 8 000Flyktningetilskott 10 000 10 000 10 000 10 000Tilskott kunstgress 1 15058 200 68 500 49 500 49 500VoteringForslag fra R fikk 1 stemme (R) og falt.Forslag fra SV fikk 1 stemme (SV) og falt.Forslag fra AP fikk 2 stemmer (AP) og falt.Forslag fra H, FRP, SP, KRF, V ble tiltrådt med 5 stemmer (2H, 1FRP, 1V, 1SP).Rådmannens innstilling justert med de allerede vedtatte endringer ble tiltrådt mot 4 stemmer (2AP,1R, 1SV).Formannskapets innstilling1. Rådmannens forslag til drifts- og investeringsbudsjett for 2013-2016 vedtas slik det framgår avtrykt budsjettdokument. Økonomiplanen danner rammer for kommunens økonomiske disponering iperioden. Dette medfører at nye prosjekter ikke kan igangsettes før konkret finansiering foreligger.Tiltak utover årsbudsjett skal som hovedregel kun vedtas i forbindelse med rullering avøkonomiplanen.2. Det settes følgende driftsramme for budsjett i perioden:Side71

2013 2014 2015 2016SentraladministrasjonenUtgifter 183 958 900 180 148 500 181 693 300 181 093 300Inntekter -23 124 500 -23 485 100 -23 485 100 -23 485 100160 834 400 156 663 400 158 208 200 157 608 200Oppvekst - og kulturavdelingUtgifter 1 268 081 900 1 272 449 900 1 277 622 400 1 277 578 400Inntekter -202 083 500 -202 083 500 -202 083 500 -202 083 5001 065 998 400 1 070 366 400 1 075 538 900 1 075 494 900Helse- og omsorgsavdelingenUtgifter 1 102 142 200 1 114 042 200 1 136 042 200 1 154 042 200Inntekter -233 579 100 -235 079 100 -236 579 100 -248 079 100868 563 100 878 963 100 899 463 100 905 963 100EiendomUtgifter 73 632 200 73 833 300 74 993 600 75 993 600Inntekter -41 772 100 -41 772 100 -41 772 100 -41 772 10031 860 100 32 061 200 33 221 500 34 221 500Teknisk avdelingUtgifter 372 486 100 380 986 100 385 536 100 389 132 100Inntekter -314 834 600 -317 628 600 -318 877 200 -322 473 20057 651 500 63 357 500 66 658 900 66 658 900Rammeområde 8Utgifter 589 407 000 590 005 400 584 200 400 631 076 400Inntekter -2774 314 500 -2 791 417 000 -2 817 291 000 -2 871 023 000-2184 907 500 -2 201 411 600 -2 233 090 600 -2 239 946 600TotaltUtgifter 3 589 708 300 3 611 465 400 3 640 088 000 3 708 916 000Inntekter -3589 708 300 -3 611 465 400 -3 640 088 000 -3 708 916 000- - - -- Rådmannen delegerer budsjettmyndighet ihht ovennevnte tabell.- Disponering av nye inntekter eller regulering mellom ovennevnte områder skal fremleggesi tertialrapporter.- Rådmannen får myndighet til å fordele fellesmidler og avsetninger som inngår irammeområde 8.3. Investeringsplan vedtas slik det framgår av kapittel 6 i Rådmannens budsjettforslag. Dette girfølgende låneopptak i perioden:Side72

2013 2014 2015 2016Øvrig 166 471 188 715 232 174 176 584Vann og avløp 59 500 101 300 103 700 79 000Startlån 100 000 100 000 100 000 100 000Kulturkvartalet 73 200 172 600 0 0Sum 399 171 562 615 435 874 355 584- Nye investeringer og låneopptak skal kun skje i forbindelse med årlig rullering avøkonomiplanen- Ubrukte lånemidler for avsluttende prosjekter skal ved årets slutt inndras og benyttes tilnedbetaling av gjeld.- Ubrukte lånemidler for prosjekter som ikke er avsluttet overføres til neste budsjettår4. Det utsettes betaling av 38 mill kr avdrag på kommunens gjeld.5. Det benyttes inntil 33 mill kr av kommunens premiefond i BKP til dekning av pensjonspremie i2013.6. Betalingssatser for kommunale tjenester endres slik det framgår av vedlegg 3 i Rådmannensbudsjettforslag.7. I medhold av eiendomsskatteloven §§ 2, 3 og 11 utskrives eiendomsskatt med 3,9 promille avtakstverdien for eiendommer som ligger innenfor sonegrenser som bystyret tidligere har vedtatt, ogfor verker og bruk i hele kommunen, jfr. eskl. §3 første ledd, bokstav b. For boligdelen aveiendommer, herunder fritidseiendommer, som ikke benyttes til næringsvirksomhet gjelder etbunnfradrag på kr. 300 000 av takstverdi. I medhold av eiendomsskatteloven § 7 fritas eiendommerihht vedlagte liste for eiendomsskatt. Eiendomsskatten forfaller til betaling i tre terminer.8. Det skal legges til grunn samme vintervedlikeholdsstandard for veiene som for vinteren2011/2012. Budsjettet for vinterdrift er vurdert ut i fra følgende forutsetninger:- gater og veier som er åpen for alminnelig ferdsel skal være farbar for bilister som ernormalt utstyrt- ved snøfall om natten skal veiene normalt være gjennombrøytet før morgentrafikken setterinn.- skole-, gangveien og fortau skal være ryddet før kl 8.00.9. Drift og vedlikehold av parker og friområder gjennomføres på samme nivå som i 2012.Sentrumsnære parker og byrom prioriteres og skal holdes i tilfredsstillende og akseptabel stand.10. Forslag til omdisponering av tjenestearealer fremlegges til politisk behandling.11. Utredning om innstramming av kriteriene for å få kommunale startlån fremlegges til politiskbehandling.12. Bystyret ber Helse og omsorgsavdeling v/Tildelingskontoret om å foreta en kritiskgjennomgang av tjenesteproduksjon, blant annet en gjennomgang av sammenheng mellomvedtaksbeslutning og utføring av tjeneste. Det innebærer at det settes fokus på organisering,økonomi og resultatindikatorer13. Bystyret ber Helse og omsorgsavdeling v/NAV om å ta en kritisk gjennomgang avtjenesteproduksjon med fokus på økonomi og resultatindikatorer.Side73

14. Bystyret ber Helse og omsorgsavdelingen om å utrede behov for å styrke det lindrende tilbudetutover dagens nivå. Særlig ønskes omfang, kvalitet og finansiering belyst.15. Vestvatn Alpinanlegg innvilges et investeringstilskudd på 3,5 mill kr, samt et årlig driftstilskuddpå 0,6 mill kr for å oppgradere og drive et nytt og mer moderne alpinanlegg. Tilskudd utover dettekan ikke påregnes.16. Bystyret ber barnevernet om å ta en kritisk gjennomgang av tjenesteproduksjon. Det innebærerat det settes fokus på organisering, økonomi og resultatindikatorer.17. Rådmannen setter i gang en utredning i 1. kvartal 2013 med det formål å klargjøre hvordanøkonomiske handlefrihet for kommunen kan forbedres. Dette skal presisere hvilke tjenester som idag er lovpålagte, en vurdering av omfang og hva kommunen definerer som sine lovpålagteoppgaver.Tillegg/endringer i forhold til innstillingen (fremmet i formannskapet 28.11.12):1. Tallbudsjett med verbalforklaring og føringerTallbudsjett Sp, V, KrF, FrP og HøyreReduserte kostnader og økte inntekter drift (alle tall i hele 1000)Aktivitet 2013 2014 2015 2016 Totalt i per.Sentraladministrasjonen1 Red. 2 årsverk 600,00 1 200,00 1 200,00 1 200,00 4 200,002 Medfinansiering prosjektstillinger Samfunnskontoret 1 400,00 1 400,00 1 400,00 1 400,00 5 600,003 Effektiviseringskrav innkjøp 2 500,00 5 000,00 5 000,00 7 500,00 20 000,00Grunnskole4 Justering av gj. bemanningsnorm 12,7 - 13,2 800,00 1 700,00 1 500,00 1 400,00 5 400,005 Redusert ramme – innsparingskrav 5 000,00 5 000,00 5 000,00 5 000,00 20 000,00OK – øvrig6 Internasjonalt senter 250,00 * * * 250,007 Internasjonalt husleietilskudd * * 500,00 1 000,00 1 500,008 Red. fellesadm. 2 årsverk 600,00 1 200,00 1 200,00 1 200,00 4 200,009 Red. driftstilskudd Vestvatn 350,00 350,00 350,00 350,00 1 400,0010 Red. bemanning kultur 3 årsverk 600,00 1 200,00 1 800,00 1 800,00 5 400,0011 Red. bemanning flyktningkontoret 2 årsverk 300,00 600,00 1 200,00 1 200,00 3 300,0012 Utsettelse styrking barnevernet 1 700,00 1 700,00 1 700,00 1 700,00 6 800,0013 Ingen ny systemansvarlig IKT 20% 380,00 380,00 380,00 380,00 1 520,0014 Ingen ny printer - samordnet printerløsning rådhuset * 150,00 150,00 150,00 450,0015 Utsatt oppbemanning Stormen (Bibl. og Kulturhuset KF) 1 000,00 * * * 1 000,00Pleie og omsorg16 Sølvsuper redusert ramme 5 000,00 5 000,00 5 000,00 5 000,00 20 000,0017 Utsettelse dagsentertilbud for demente Tverlandet 1 200,00 * * * 1 200,0018 Utsettelse Notveien og Symra 4 500,00 * * * 4 500,0019 Løding og Hovdegjordet – bokollektiv 2 500,00 5 000,00 5 000,00 5 000,00 17 500,00Side74

HO – øvrig20 Avvikling Prinsen helsestasjon 800,00 800,00 800,00 800,00 3 200,0021 Ingen styrking inst. Kantine 400,00 400,00 400,00 400,00 1 600,00Eiendom22 Red. 2 årsverk 600,00 1 200,00 1 200,00 1 200,00 4 200,0023 Ingen nye vaktmesterstillinger 1 000,00 1 000,00 1 000,00 1 000,00 4 000,0024 Eff. drift ev. tjeneste utsette renhold * 5 000,00 5 000,00 5 000,00 15 000,00Teknisk25 Red. fellesadm. 2 årsverk 600,00 1 200,00 1 200,00 1 200,00 4 200,0026 Redusert vedlikehold skyssbåt Helligvær 150,00 150,00 150,00 150,00 600,00Avtaler27 Redusert økning Bodø kirkelige fellesråd 1 000,00 1 000,00 1 000,00 1 000,00 4 000,0028 Bodø havn KF 315,00 315,00 315,00 315,00 1 260,0029 Ingen støtte BRUS 500,00 500,00 500,00 500,00 2 000,00Parkering30 Økt parkeringsavgift 1 000,00 2 000,00 3 000,00 4 000,00 10 000,0031 Innføring parkeringsavgift Plassmyra 1 100,00 1 200,00 4 500,00 4 500,00 11 300,00Økning av gebyrer etter plan- og bygningsloven32 Byggesak 100% selvfinansieringsgrad 1 200,00 1 200,00 1 200,00 1 200,00 4 800,0033 Byplan: oppretthold selvfinansieringsgrad jfr. oppbemanning 1 000,00 1 000,00 1 000,00 1 000,00 4 000,0034 Geodata: oppretthold selvfinansieringsgrad jfr. oppbemanning 1 200,00 1 200,00 1 200,00 1 200,00 4 800,00HO og OK priser og egenandeler35 Innstramming tildelingskriterier praktisk bistand m.m. 2 000,00 2 000,00 2 000,00 2 000,00 8 000,0036 Økt egenandel kommunal transportordning 1 000,00 1 000,00 1 000,00 1 000,00 4 000,0037 Oppjustering statens minstesatser pr.bist., trgalm, og matombr. 350,00 350,00 350,00 350,00 1 400,0038 Økt pris Aktiv Hverdag 200,00 400,00 600,00 800,00 2 000,0039 Økt pris kommunale idrettsanlegg 75 til 100 kroner 500,00 500,00 500,00 500,00 2 000,0040 Økt egenbetaling SFO 4 100,00 4 100,00 4 100,00 4 100,00 16 400,0041 Økt priser Kulturskolen 500,00 500,00 500,00 500,00 2 000,0042 Diverse tiltak lokaleleie og arrangementprep. Bestemorenga 115,00 115,00 115,00 115,00 460,00Sum reduserte utgifter og økte inntekter drift 47 695,00 56 395,00 62 395,00 66 495,00 235 440,00Økte utgifter driftAktivitet 2 013 2 014 2 015 2 016 Totalt i per.43 Økt satsing på etter- og videreutdanning lærere 1 000,00 1 000,00 1 000,00 1 000,00 4 000,0044 Utredningsmidler- økonomikontoret 500,00 500,0045 Arealportal - prosjektmidler 500,00 * * * 500,0046 Oppstartsmidler Skarmoen aktivitetspark 250,00 * * * 250,00Side75

47 Åpen barnehage Rønvik familiesenter 0.5 årsverk 300,00 300,00 300,00 300,00 1 200,0048 Felles ansvar Salten. BKs andel 350,00 350,00 350,00 350,00 1 400,0049 Stemmerettsjubileum 2013 300,00 * * * 300,00Økte finansutgifter50 Renter avdrag Stimuli II 450,00 900,00 1 350,00 1 800,00 4 500,0051 Renter og avdrag ny skyssbåt Helligvær (kan bli lavere) 400,00 400,00 400,00 400,00 1 600,00Sum økte utgifter drift 4 050,00 2 950,00 3 400,00 3 850,00 14 250,00Mer/mindreforbruk drift (minus betyr overskudd) -43 645,00 -53 445,00 -58 995,00 -62 645,00 -218 730,00InvesteringNye tiltak 2013 2014 2015 2016 Totalt i per.52 Stimuli II 4 500,00 4 500,00 4 500,00 4 500,00 18 000,0053 Ny skyssbåt Helligvær 4 000,00 * * * 4 000,0054 Innføring parkering Plassmyra 600,00 * * * 600,00Sum nye tiltak 9 100,00 4 500,00 4 500,00 4 500,00 22 600,00Finansiering 2013 2014 2015 2016 Totalt55 Avvikling ny veiløsning Kvalvikodden 25 000,00 25 000,0056 Økt låneopptak 9 100,00 4 500,00 4 500,00 4 500,00 22 600,0057 Salg Kvalvikodden ca. 70 daa. 70 000,00 70 000,00Sum finansiering 104 100,00 4 500,00 4 500,00 4 500,00 117 600,00Mer/mindreforbruk investering (minus betyr overskudd) -95 000,00 - - - -95 000,00Samlet drift/investering -138 645,00 -53 445,00 -58 995,00 -62 645,00 -313 730,001) Nedbemanningen av sentraladministrasjonen økes ytterligere med 2 årsverk. Rådmannen avgjør hvor dette nedtrekketmest hensiktsmessig kan gjøres. Kravet må ses i sammenheng med verbal om RAMS-prosjektet.2) Økning i stillinger Samfunnskontoret søkes medfinansiert gjennom ytterligere prosjekttilskudd eller annenmedfinansiering.3) Med bakgrunn av styrkingen av innkjøpskontoret er det en målsetning at innkjøpsrutinene forbedres. Innkjøp som i dagskjer utenfor avtale/anbud forventes lyst ut og at man har en målsetning om forbedring av kommunens innkjøp iøkonomiplanperioden. Bystyret holdes orientert. Kravet må også ses i sammenheng med bestilling av egen sak omkommunens innkjøpspolitikk.4) Justering av bemanningsnormen. Beregningen tar høyde for variasjonene i elevtallene, slik at normen holdes på sammegjennomsnittsnivå. Justeringen vurderes å ikke medføre kvalitative konsekvenser.5) Rammen for grunnskole reduseres i 2013. Rådmannen bes utarbeide en innsparingsplan. Planen skal ikke inneholde tiltaksom forringer det pedagogiske tilbudet, men kan eksempelvis innebære samordning/nedleggelse av administrativefunksjoner, reduksjon i innkjøp og andre besparende tiltak.6) Tilskuddet fases ut. Kun halvt tilskudd gis for driftsåret 2013.7) Leieavtalen avsluttes ved utløp 1.7.2014. Lokalene vurderes disponert til andre formål, herunder “rusfri møteplass.”Side76

8) OK pålegges å redusere sin fellesadministrasjon med 2 årsverk.9) Vestvatn alpinanlegg innvilges 250.000.- i årlig driftstilskudd. Omsøkt beløp var 600.000. Beløpet vil dekke påløpteleiekostnader etter avtaleinngåelse med grunneiere.10) Kommunens samlede utgifter øker, uten at dette kompenseres med økte inntekter. Ifb. med opptrappingen mot Stormenmå det derfor omdisponeres innenfor eksisterende rammer for kultur. Årsverkene tas ut i administrative ressurser og ikkei førstelinjen.11) Flyktningkontoret pålegges å nedbemanne med 2 årsverk.12) Barnevernet har de siste årene blitt tilført betydelige ressurser i form av nye årsverk og tiltaksmidler. I påvente avforvaltningsrevisjonsprosjektet “Ressursbruk, kvalitet og bemanning i barnevernet” med oppstart i desember ogRådmannens interne gjennomgang, avventes alle nye tiltak til den nødvendige kunnskap foreligger.13) IKT-avdelingen må finne rom for dette innenfor eksisterende rammer.14) Rådmannen bes utarbeide en kopi- og printerromløsning for hele rådhuset, i ett eller et fåtall fellesrom, for å spare påvedlikeholdskostnader m.m.15) Rekrutteringsarbeidet igangsettes. Økt overføring vurderes på nytt ved behandling av 1. tertial.16) Rammen for Sølvsuper reduseres. Se egne føringer om fullmakt til rådmann samt andre tiltak under HO.17) Opprettelsen av tilbudet utsettes. Vurderes på nytt ved neste rullering av økonomiplanen.18) Opprettelsen av tilbudet utsettes til 2014.19) Rådmannen bes omgjøre Løding og Hovdejordet helt eller delvis om til bokollektiv, slik at virksomhetene i størst muligutstrekning kan rendyrkes. Virksomhetene må drives med døgnbemanning. Dette bør ses i sammenheng med verbal omGml. riksvei 18 og Sølvsuper samt redusert driftsramme Sølvsuper.20) Oppgavene søkes løst innenfor HOs øvrige tjenestetilbud.21) Tilpasses innenfor dagens driftsrammer.22) Eiendomskontoret pålegges å redusere med 2 årsverk. Årsverkene skal ikke tas ut på renhold.23) Vedtatt organisering må løses innenfor dagens rammer.24) Bystyret har besluttet å flytte renholdstjenesten til eiendomskontoret, dette ble gjort i et effektiviseringsøyemed.Bystyret stiller derfor fra og med 2014 et krav til effektivisering av tjenesten. Beste praksis-tall påviser et potensialtilsvarende 14 mill. Tjenesteutsetting ønskes vurdert. Innkjøpskontoret utarbeider grunnlag og kravspesifikasjon for etanbud i samråd med sluttbrukere. Eiendomskontoret skal levere tilbud på samme tjeneste som beskrevet i anbudet.Dersom man kan oppnå samme kvalitet som kreves hos brukere til en redusert kostnad kan effektivisering av dagenstjeneste gjennomføres ev. skal en sak om tjenesteutsetting legges frem til politisk behandling.25) Teknisk avd. pålegges å redusere sin fellesadm. med 2 årsverk.26) Reduksjonene må ses i sammenheng med anskaffelse av ny båt (se investeringskap.) Gjeldende vedlikeholdsbudsjett forny båt vil utgjøre 54.000.-27) Tilskudd til Bodø Kirkelige fellesråd økes med nesten 8 mill. i perioden. Dette utgjør ca. 4 mill. mindre enn rådmannensforslag. Fellesrådet må søkes å løse sine oppgaver innenfor økt ramme.28) Tilskuddet til Bodø Havn strykes. Oppgavene søkes løst innenfor eget budsjett.Side77

29) Kommunene er i siste fase av en betydelig omorganisering av sitt nærings- og utviklingsarbeid og legger opp til enbetydelig oppbemanning av det nyetablerte Samfunnskontoret. Kommunen må spare penger og målrette sin innsats påområdet. Kommunene støtter etableringen av BRUS og vil bidra som tilrettelegger og døråpner for virksomheten, menkan ikke gå inn med økonomisk støtte på nåværende tidspunkt.30) I 2013 innføres ny soneinndeling og ny takster. Nye takster for Sone 1 vil være progressive og i 2013 utgjøre 21 kroner forførste time, 26 for andre time og 32 for tredje time. Dette for å øke sirkulasjonene på handelsparkeringen i sentrum.Satsen med dagens sone er kroner 20, men med en begrensning på 1 time og tilrettelegger derfor ikke for handel.Satsene økes med ca. 10% p.a. frem til 2016. Arbeidsparkering i sone 2 videreføres med flat års og månedspris somforutsatt.31) Bodø Spektrum har innført 3 timers maksparkering utenfor Spektrum og Nordlandshallen (Ca. 240 plasser.) De vurderervidere å innføre betalingsparkering med fri parkering de 2 første timene for å ivareta idretten og frivilligheten.Kommunene besitter ca. 180 plasser i området som i dag har makstid, men ikke er avgiftsbelagt. Plassmyra/Stormyra ersammen med sentrum kommunens tyngste handelssentra. I dag forskjellsbehandles sentrum da de offentligeparkeringsplassene er avgiftsbelagt. For å likebehandle handelsnæringen i sentrum og på Plassmyra/Stormyra innføresdet avgiftsparkering på kommunens parkeringsplasser. I første omgang som Sone 2 dvs. flatt 10 kroner timen utenbegrensning, men i 2014 omgjøres dette til Sone 1 for full likebehandling.32) Byggesaksgebyrene økes slik at tjenesten blir 100% selvfinansiert.33) Gebyrene for Byplan økes tilsvarende kostnaden for nødvendig økt saksbehandlingskapasitet og slik atselvfinansieringsgraden opprettholdes til 33.3%.34) Gebyrene for Geodata økes tilsvarende kostnaden for nødvendig økt saksbehandlingskapasitet og slik atselvfinansieringsgraden opprettholdes til 66.7%.35) Kriteriene for tildeling av praktisk bistand innstrammes.36) Egenandelen for kommunens transportordning økes. Husstander med lavere inntekt enn 3G i samlet inntekt unntas.37) Kommunen legger seg på statens minstesatser for praktisk bistand, trygghetsalarm og matombringing. Satsen er per i dag175 kroner på mnd.38) Økt egenandel for Aktiv Hverdag.39) Det har blitt gjennomført og gjennomføres betydelige oppgraderinger av kommunens idrettsanlegg for barn og unge.Dette medfører økte kostnader og derfor økes egenandelen for idrettslagene med 25 kroner pr. time40) Egenbetaling for SFO økes. Dette vil utgjøre 286.- kroner i mnd. for fullplass og ligger til sammenligning noe under Tromsøkommunes nivå for egenbetaling. Husstander med inntekt under 3.5 G kan søke om redusert foreldrebetaling jfr.Bystyrets budsjettvedtak i 2012.41) Prisen på Kulturskolen økes med ca. 380 per år. Dette ligger til sammenligning noe under Tromsø kommunes nivå.42) Preparering av løyper på Bestemorenga settes til 2500.- per arrangement (under selvkost.) Bodø bryteklubben og Bodøsvømmeklubben betaler i dag ikke leie for svømmetimer og lokaler. For å likestille alle idretter må Svømmeklubbenbetale 25.000.- i årlig leie for Bodin bad og bryteklubben 40.000.- for sine lokaler på Kirkhaugen skole. Salten Taekwon-doleier tilsvarende lokaler i samme bygg og betaler i dag kr. 40.000.- i leie per år.43) Det avsettes 1 mill. per år til økt satsing på etter- og videreutdanning av lærere. Det er en dobling av dagens satsing, hvorBodø ligger i Nord-Norgetoppen.44) Økonomikontoret tildeles 500.000.- i utredningsmidler til de forestående oppgavene, jfr. verbaler45) Det avsettes 500.000.- til arealportalprosjektet. Se egen verbal.Side78

46) Skarmoen aktivitetspark kan bli et flott alpint ettermiddags- og kveldsanlegg for barn og unge, samt treningsanlegg.Kommunen støtter med oppstartsmidler under forutsetning av at utfordringen med ny trafo løser seg. Aktivitetenvurderes ikke å være i konkurranse med Vestvatn Alpinanlegg.47) Rønvik familiesenter tilføres 0.5 årsverk til pedagogstilling slik at åpen barnehage kan etableres.48) For å videreføre “Felles ansvar Salten” forebyggende arbeid videreføres Bodøs andel av prosjektet.49) Markering av Stemmerettsjubileet 2013.50) Renter og avdrag for lånefinansiering av Stimuli del 2.51) Renter og avdrag ny skyssbåt Helligvær.52) Stimuli-prosjektet er en stor suksess og gir stor gevinst i et folkehelseperspektiv. Prosjektets del 2 igangsettes og fullføres.53) Ny skyssbåt i Helligvær er påkrevd.54) Investeringskostnad skilt og automater m.m.55) Prosjekt for ny veiløsning til Kvalvikodden skrinlegges.56) Finansiering av ny skyssbåt, avgiftsparkering Plassmyra/Stormyra og Stimuli 2.57) Kvalvikodden selges. Lavt anslått markedspris er lagt til grunn - 1000 kr/pr.daa.c) Verbalforslag og føringerI det understående er verbalforslagene delt mellom bestillinger av utredninger og prosjekter, som ønskes fremlagt til politiskbehandling, i tillegg til føringer fra bystyret til rådmannen. Føringene skal i utgangspunktet ikke tilbake til politisk behandling.Utredningene og prosjektene er prioritert i tre kategorier.3.3 Utredninger og prosjekterKategori a, b og c – høy, middels og lav prioritetd) Høy prioritet (gjennomføres innen utg. 2. kvartal)9) RAMSRådmannen bes utarbeide en sak for etablering av en ressursenhet for analyse, modernisering og samhandling (RAMS.)Formålet til enheten er å dedikere relevante fagressurser til et målrettet og gjennomgripende fornying ogforbedringsarbeid i hele kommuneorganisasjonen.Enheten skal øke kunnskapen om kommuneorganisasjonen ved å utvikle styringsdata og identifisere forbedringsområderi alle sektorer og på alle virksomhetsnivåer, samt å utarbeide konkrete handlingsplaner for implementer av nye løsningerfor mer effektiv drift.I enhetens hovedarbeidsområder bør bl.a. følgende inngå:- Effektivisering av saksbehandling (elektronisk arbeidsflyt)- Analysere og kartlegge effektiviseringspotensial i kommunens beslutningsprosesser- Elektroniske kundeløsninger- Samle inn, utarbeide og analysere styringsdata med siktemål på implementering nødvendige styringsverktøy -balansert målstyring.Side79

Følgende føringer gis i tillegg for videre saksbehandling:- Enheten etableres med egen leder direkte under rådmannen og gis nødvendige tilganger og fullmakter.- Formannskapet fungerer som styringsgruppe.- Enheten skal jobbe tett og samarbeide med relevante fagmiljøer og rådmannens ledergruppe.- Kompetanse til enheten rekrutteres i første omgang internt fra relevante områder som bl.a. IT, økonomi, personal,arkiv og ulike stabsfunksjoner.- Portalprosjektet overføres til enheten- Sak om endelig opprettelse, sammensetning og mandat for enheten legges frem for bystyret senest juni 2013.Enheten forutsettes å være i virksomhet f.o.m. bystyrets endelige behandling.- Ev. oppbemanningsbehov i tappede enheter søkes innarbeidet i budsjett- og økonomiplan for 2013-2017.10) InnkjøpspolitikkBystyret ber rådmannen utarbeide et forslag til retningslinjer for kommunens innkjøpspolitikk.11) AvhendingsprosjektBystyret ber rådmannen utarbeide en sak om oppstart av et avhendingsprosjekt. Prosjektets formål er å samordne deavhendingsvedtak gitt tidligere av bystyret. Rådmannen bes også om å legge frem den kommunale avhendingsinstruksentil politisk behandling.12) Fastlandsforbindelse til lille Hjartøy - byggetrinn IBystyret ber rådmannen fremskynde investeringen i fastlandsforbindelse til lille Hjartøy med bro fra Langskjæret ogveiløsning uten tunnel. Byggestart forutsettes igangsatt snarest mulig og senest innen 1. kvartal 2014.e) Middels prioritet13) Kommunalt omsorgsselskap (Bodø omsorgsselskap as)Bystyret ber rådmannen utrede et kommunalt omsorgsselskap med det formål å tilby omsorgstjenester for brukere medsærskilte behov og som i dag mottar tjenester eksternt, samt å kunne tilby slike tjenester til andre kommuner.14) Omlokalisering bydriftBystyret ber rådmannen utrede en mulig omlokalisering av bydrifts virksomhet i sentrumsnære områder, for å frigjørearealer for salg.15) Personalressurser på tvers av virksomheter og bemanningskontorBystyret ber rådmannen vurdere en mer fleksibel bruk av personalressursene, slik at personalet kan utveksles på tvers avvirksomheter ved behov. Herunder utredes et bemanningskontor etter Fauskemodellen.16) Enhetlig forvaltningsmodellBystyret ber rådmannen utrede en enhetlig forvaltningsmodell for å sikre en lik forvaltningspraksis på tvers sektorene.f) Lav prioritet7) ArealportalBystyret ber rådmannen etablere et arealportalprosjekt med det mål å få etablert en elektronisk portal hvor prospekterkommunens samlede bolig- næring og fritidseiendomsportefølje ligger offentlig tilgjengelig.8) KommunikasjonsplanBystyret ber rådmannen fremlegge kommunens kommunikasjonsplan for politisk behandling.9) Pilotprosjekter med lokalt næringslivBystyret ber rådmannen søke samarbeid med lokalt næringsliv og se på muligheten for å benytte seg av lokalekompetansemiljøer for ev. pilotprosjekter i et produktivitets- og effektiviseringsøyemed. Eksempelvis innenforomsorgsteknologi, elektroniske kundetjenester m.m.10) Språkopplæring utenlandsk arbeidskraftFlere bedrifter melder behov for å rekruttere utenlands kompetansearbeidskraft, men etterlyser et godtspråkopplæringstilbud tilpasset kompetansenivået. Næringslivet melder om at et slikt tilbud ikke finnes og at de selv ikkeSide80

esitter riktig kompetanse til å gi en slik opplæring. Kommunen har god kompetanse på språkopplæring. Bystyret berrådmannen, i samråd relevante næringsaktører, utrede muligheten for å etablere et språkopplæringstilbud for kvalifisertarbeidsinnvandrere. Det legges til grunn at tilbudet helfinansieres av næringslivet selv.11) Kvalitet i SFO-tilbudetBystyret ber rådmannen gjennomføre en evaluering av SFO-tilbudet og foreslå tiltak basert på denne for å sikre kvalitet iinnholdet i tilbudet. Saken legges frem til politisk behandling.12) Evaluering brukermedvirkingSamarbeidsutvalg og brukerutvalg er etablert ved alle kommunale enheter, skoler, barnehager og institusjoner. Bystyreber rådmannen foreta en evaluering av ordningen, og eventuelt fremme en sak om hvordan beste praksis kanimplementeres i hele organisasjonen.3.4 FøringerFormannskapet/Bystyret orienteres muntlig om iverksetting og fremdrift av disse11) Avdragsutsettelse og bruk av pensjonskassens premiefondBystyret ber rådmannen ikke gjennomføre foreslått avdragsutsettelse på 38 millioner og tilstrebe å unngå bruk avpensjonskassens premiefond.12) Kommunaldirektør for økonomi og finans - utvidede tilgangerd) Bystyret ber rådmannen definere om økonomikontorets organisatoriske status og derved økonomisjefen tilkommunaldirektør for økonomi og finans.e) Rådmannen bes også å gi økonomi- og finanskontoret utvidede adganger til alle kommunens tjeneste- ogvirksomhetsområder i arbeidet for å skape grunnlag for en mer rasjonell drift.13) Implementering av økonomistyringssystemerBystyret ber rådmannen utarbeide en helhetlig plan for implementering av økonomistyringssystemer på alle tjeneste- ogvirksomhetsområder. Formannskapet/bystyret holdes orientert.14) Prioritering saksbehandlingskapasitetBystyret ber rådmannen kritisk vurdere bruken av saksbehandlingskapasitet til utredning av igangsatte og ev. nyeprosjekter som ikke er omtalt i økonomiplanen. Ev. prosjektstans eller oppstart fremlegges som sak til formannskapet.15) Gamle Riksvei 18 og SølvsuperBystyret gir rådmannen i forbindelsen med den videre driftsplanleggingen av Sølvsuper, fullmakt til å vurdere å etablereGml. Riksvei 18 i sin helhet som korttidsavdeling og Sølvsuper HVS som langtidsavdeling. Rådmannen gis fullmakt til ågjøre endringer i den samlede strukturen basert på de funn vurderingen gir. Dette må ses i sammenheng medinnsparingskravet til Sølvsuper HVS.Tilrettelagte boliger16) Bystyret ber rådmannen ha fokus på at kommunen skal ha en offensiv rolle for å få realisert tilrettelagte boliger/botilbudsom kan redusere indirekte tid i hjemmetjenesten. Fremtidig planlegging av boligtilbud bør lokaliseres i nærheten aveksisterende sykehjem. Aksen mellom Stadiontunet, Sølvsuper og Vollsletta bør ha prioritet.17) Driftsoverføring av Kjerringøy nærmiljøkontorBystyret ber rådmannen overføre årsverket lokalisert til rådhuset. Nærmiljøkontoret legges ned. Leieavtalen medZahlfjøset videreføres. Politisk sekretariat leverer sekretærtjenester til lokalutvalget. Rådmannen bes også å vurderealternativ organiserings av Skjerstad nærmiljøkontor og Saltstraumen nærmiljøkontor, og gis fullmakt til å gjennomføreev. endringer.18) OPS – Tverlandet skoleBystyret ber rådmannen ta ut Tverlandet skole fra opplåningsporteføljen og fortsette arbeidet med realisering av skolensom OPS uten kommunalt låneopptak.Side81

19) Byjubileum 2016 – miljøbyen Bodø.I forbindelse med rullering av Bodø kommunes klima- og energiplan ber bystyret rådmannen ha fokus på byjubileumsåret2016 og hvordan gode miljø- og klimatiltak kan implementeres slik at byjubileumsåret får en grønn profil der natur ogmiljøinteresseaktører er inkludert på en konstruktiv måte gjennom idé- og kafédialogmøter. Relevante tiltak kan være:bysykler, grønt flagg-grønn skole, øko-innkjøp, miljøsertifisering av kommunale enheter, oppgradering byparker ognaturglede.20) Kultursekretær MisværI rådmannens forslag s. 33, vises det til at “funksjonene opprettholdes ved interne plasseringer.” Det er ikke synliggjorthvordan dette i praksis gjennomføres. Bystyret ber rådmannen redegjøre for dette ved førstkommende komitémøte.Saksbehandler: Kornelija RasicRolf Kåre JensenrådmannStephan A. SkjelvanøkonomisjefTrykte vedlegg:1. Rådmannens forslag til økonomiplan 2013-20162. Iris – gebyrer og priser 20133. Bodø Idrettsråd – uttalelse vedrørende Rådmannens forslag til budsjett 20134. Fritaksliste eiendomsskatt5. Skjerstad kommunedelsutvalg – uttalelse vedrørende Rådmannens forslag til budsjett 2013Side82

PS 12/___Rådmannens forslagØkonomiplan 2013-2016Årsbudsjett 20130Side83

Rådmannens forslag 2013-2016InnholdInnhold .................................................................................................................................................... 11. Forord .................................................................................................................................................. 22. Sammendrag og hovedtrekk ............................................................................................................... 43. Forutsetninger og beregninger............................................................................................................ 63.1 Befolkningsendringer .................................................................................................................... 63.2 Prisforutsetninger .......................................................................................................................... 73.3 Utvalgte nøkkeltall......................................................................................................................... 83.4 Føringer fra perspektivmelding 2013-2022 ................................................................................. 123.5 Statsbudsjett 2013....................................................................................................................... 134. Generelle utgifter og inntekter ......................................................................................................... 155. Tjenesteområder drift ....................................................................................................................... 205.1 Personalressurser ........................................................................................................................ 205.2 Sentraladministrasjonen ............................................................................................................. 225.3 Oppvekst- og kulturavdelingen ................................................................................................... 245.3.1 Grunnskole ........................................................................................................................... 255.3.2 Barnehage............................................................................................................................. 295.3.3 OK-øvrig ................................................................................................................................ 315.4 Helse- og omsorgsavdelingen ...................................................................................................... 365.4.1. Pleie og omsorg ................................................................................................................... 365.4.2. HO-øvrig .............................................................................................................................. 395.5 Eiendom ....................................................................................................................................... 415.6 Teknisk avdeling .......................................................................................................................... 455.7 Kommunens fellesområde .......................................................................................................... 506. Investeringsplan 2013-2016 .............................................................................................................. 566.1 Låneopptak .................................................................................................................................. 67Vedlegg 1 – Uprioriterte investeringer .................................................................................................. 68Vedlegg 2 – Avtaler/tilskudd 2013 ........................................................................................................ 74Vedlegg 3 - Prisliste ............................................................................................................................... 77Vedlegg 4 – Overføringer til ikke-kommunale barnehager ................................................................... 85Vedlegg 5 – Fondsoversikter ................................................................................................................. 86Vedlegg 6 – Økonomiske oversikter ...................................................................................................... 871Side84

Rådmannens forslag 2013-20161. ForordRådmannen legger med dette fram budsjett og økonomiplan for 2013 – 2016.Internasjonal økonomi preges fortsatt av svært mørke skyer. I vårt nærområde, spesielt i Sør-Europa,er veksten i økonomien flere steder negativ. Dette fører til fortsatt usikkerhet, samt store problemermed håndtering av statsgjelden for de fleste land innen EU. Norsk økonomi går fortsatt bra, men viser klare tegn på at også Norge preges av de økonomiske problemer som resten av verden opplever;blant annet meget høy lånegjeld i kommuner og husholdninger. Kommunesektoren genereltopplever en utflating av rammetilskudd fra Staten og også lavere utbytte fra kraftsektoren. Samtidigmå kommunene håndtere økte pensjonskostnader, noe som gir stramme driftsbudsjett samt krav tilnøkternhet i investeringene.Bodø kommune er selvsagt preget av dette helhetsbildet, og det å planlegge for en reell nedgang ikommunenes budsjetter synes nødvendig for framtiden. Også i år har det vært en krevende øvelse åfå budsjettet i balanse, og forslaget til budsjett er meget stramt. Det økonomiske handlingsrommeter utnyttet fullt ut, og det er etter rådmannens syn derfor ikke rom for å ta inn nye tiltak uten atdette skjer på bekostning av andre deler av tjenesteområdene.Budsjett og økonomiplan bygger på de forutsetninger som bystyret vedtok i sak 12/93,Perspektivmeldingen, de føringer og bevilgninger som kom gjennom statsbudsjettet, anbefalingergitt fra KS, samt våre egne analyser av Bodø kommunes økonomiske tilstand. Det har for kommendeøkonomiperiode vært vanskelig å oppfylle alle krav som er vedtatt i Perspektivmeldingen.Bodø kommune har lenge vært en kommune i god vekst. Antall innbyggere vokser med cirka 500 perår, og vi runder nokså sikkert 50.000 innbyggere i løpet av økonomiplanperioden. I budsjettet harrådmannen ønsket å ivareta de utfordringer og muligheter som Bodø har framover, blant annet: utvikling av by og omland fylkeshovedstad motor i utvikling av Bodø-/ Saltenregionen sted for nasjonale og regionale kultur- og idrettsarrangement. vertskommune for Universitetet i Nordland vertskommune for FOH, og øvrige enheter i Forsvaret; ikke minst flybasen vertskommune for nasjonale og regionale institusjoner trafikk- og transportknutepunkt vei, luft, sjø og jernbaneDe kommende årene vil rådmannen peke på noen store utfordringer som vil prege utviklingen avBodø framover. Disse vil både prege bysamfunnet fysisk de kommende årene, men de vil også pregeBodø kommune gjennom prioriteringer og budsjetter framover.Fortsatt urovekkende vekst i kostnadene til pleie og omsorgssektoren. Denne veksten måmøtes med konstruktive tiltak for mer effektiv tjenesteproduksjon; der nye arbeidsformer ogvelferdsteknologi er deler av løsningen for å opprettholde et godt tjenestetilbud.Kostnadene ved samhandlingsreformen må bringes ned på et nivå i henhold til statligeoverføringer.Kostnadene relatert til pensjon og premieavvik.Vedtaket om nedleggelse av Bodø flystasjon. Vedtaket vil medføre meget store endringer forBodø som «forsvarshovedstad» fremover.o På den ene siden vil vi på sikt miste netto 3-500 arbeidsplasser knyttet til flystasjoneno På den andre siden vil vi få tilført nye arbeidsplasser til forsvaret; blant annetgjennom flytting av Generalinspektøren i LuftforsvaretDet vil skapes nye muligheter for byutvikling gjennom frigjøring av arealer som i dag er i bruktil Bodø hovedflystasjon.2Side85

Rådmannens forslag 2013-2016Ny flyplass. Tilstanden på dagens rullebane gjør det nødvendig på relativt kort sikt å bygge nyrullebane. Bystyret har vedtatt realisering av dette gjennom det sørlige alternativet. Nyflystripe vil gi store muligheter for byutvikling; og etablering av nye bydeler.Bypakke Bodø. Denne vil gi vesentlig bedre trafikk- og transportmuligheter etter vei, samtidigsom gang og sykkelveier og kollektivtrafikk oppgraderes vesentlig. Konkrete tiltak, blantannet med tunellbygging starter opp i 2013.Stormen kulturkvartal. Dette vil gi byen en ny storstue som vil gi et vesentlig løft for kultur ogbylivet.Sølvsuper helse- og velferdssenter. Dette gir Bodø en topp moderne institusjon tilpassetsamhandlingsreformen, og med moderne pleie og omsorg i forhold til ny teknologi.Opprusting Bodø Havn. Bygging av ny hurtigrute kai, opprusting av kai-promenade, nysmåbåthavn, realisering av Lille Hjartøy og Kvalvikodden m.m. vil gi stor utvikling i havna.Bygging av ny brannstasjon. Dagens brannstasjon er i svært dårlig forfatning. Bygging av nybrannstasjon på Albertmyra er derfor framskyndet i forhold til tidligere planer.Frigjøring av arealer på Rønvikjordene. Gjennom meklingsresultat er deler av Rønvikjordenefrigitt for utbygging mot kompenserende tiltak i nydyrkingsfond. Dette er en balansertløsning som tjener både det aktive landbruket og byutviklingen.En rekke andre utbygginger vil også prege bybildet i årene framover. Her vil Bodø kommune biståsom tilrettelegger, herunder nevnes:Utbyggingen av NordlandssykehusetFortsatt utbygging av Universitetet i Nordland (UIN)En rekke private utbygginger (hoteller, kjøpesentra, kontorbygg m.m.)Bodø kommune har hatt stor vekst i tjenestetilbudet over mange år. Dette betyr at vi på mangeområder har god kvalitet og kapasitet (eks. full barnehagedekning), mens vi på andre områder ønskerå styrke tjenestetilbudet og investere i infrastruktur.Det foreliggende budsjettet innebærer løft og styrking på vesentlige områder til beste forkommunens innbyggere. Konkret nevnes:Samhandlingsreformen; Bodø bygger opp tjenestene via blant annet Sølvsuper helse- ogvelferdssenter (men også midlertidig fram til ferdigstillelse)Bedring i forholdene for personer med rus og psykiatri, via bygging av ny boenhetFortsatt innsats for å sikre best og lengt bo og levetid i egne/ tilpassete hjem.Økning i tiltaksbudsjettet for sosialtjenestene/ NAV, samt styrking av barnevernetFortsatt fokus på kvalitet i skole og barnehageStor kultur- og biblioteksatsing; blant annet via utbygging av Stormen kulturkvartalFortsatt stor innsats mot idrett og friluftslivUtbygging av hovedvannledning på NordsiaØkt innsats på vedlikehold av veier og bygningerSatsing på omdømmebyggingFor å klare disse prioriteringer må det fortsatt sees kritisk på driften. I dette ligger fortsattetilpasninger av tjenestetilbudet, og en viss reduksjon av noen tjenestetilbud.I tillegg er det i gang prosesser for å sikre at kommunen selv driver sin virksomhet så godt og effektivtsom mulig. Det skal være kvalitet over de tjenester som leveres fra Bodø kommune. Dette betyrblant annet gode tjenester, levert til riktig tid. Brukerfokuset er løftet, og skal fortsatt gis enda størrefokus. Dette betyr også at kommunen må etterspørre og sikre medarbeidere med høy kompetanse.Vi må ta i bruk moderne teknologi.3Side86

Rådmannens forslag 2013-2016Arbeidet med å vurdere hensiktsmessig og effektiv organisering av kommunen er gjennomført i2012. De vedtatte innsparingstiltakene med blant annet kutt i administrasjonen er planlagt, og langtpå vei iverksatt. Arbeidet med å realisere nytt rådhus er kommet godt i gang. Mulighetsstudie ergjennomført og bystyret har vedtatt alternativ for utvidelse. Målet er å realisere planene så tidligsom mulig for å sikre en effektiv og god administrasjon, der ansatte har moderne og godearbeidsforhold.Rådmannens forslag ligger innenfor de rammer som kan anbefales. Det omfatter både de kortsiktigetilpasninger som må gjøres som følge av status i kommuneøkonomien generelt, samt i Bodø spesielt.Men, det er også lagt inn tiltak som sikrer at Bodø kan fortsatt ha en ønsket positiv utvikling. I detteligger driftstiltak og investeringer som sikrer kommunens innbyggere de viktigste tilbud og tjenesterde etterspør i perioden 2013-2016.2. Sammendrag og hovedtrekkTabellen under viser omfanget av rådmannens forslag til økonomiplan for 2013 - 2016. Samletressursramme er på vel 3,6 mrd kr første år, med utvikling og fordeling på de enkeltetjenesteområdene slik:Brutto driftsutgifter 2013 2014 2015 2016Sentraladministrasjonen 183 959 180 149 181 693 181 093Grunnskole 644 286 643 300 646 655 646 655Barnehage 381 195 377 195 375 195 375 195OK-øvrig 242 601 251 955 255 773 255 729Pleie og omsorg 703 021 715 511 722 511 740 511HO-øvrig 399 122 398 531 413 531 413 531Eiendom 73 632 73 833 74 994 75 994Teknisk avdeling 372 486 380 986 385 536 389 132Rammeområde 8 589 407 590 005 584 200 631 076Sum 3 589 708 3 611 465 3 640 088 3 708 916Tabell 2.1. Brutto driftsutgifter per avdeling. Tall i 1000 kr.Regjeringens statsbudsjett for 2013 tilfører Bodø kommune 126 mill kr sammenliknet med 2012.Dette er så vidt nok til å dekke opp for forventet lønnsøkning (84 mill), prisvekst på varer og tjenester(10 mill) og økning i pensjonskostnader (33 mill). Neste års rammetildeling kompenserer altsåkommunen verken for befolkningsøkning eller utvikling i demografi. I forrige økonomiplan var detvedtatt en rammeøkning i 2013 for tjenesteområdene i størrelsesorden 20 mill kr. Iperspektivmeldingen 2013-2022 var rammene ytterliggere økt med 15,7 mill kr. Utover dette harRådmannen sett det nødvendig å tilføre cirka 25 mill kr til ulike tiltak for å adressere hoveddelen avde utfordringer som har gjort seg gjeldene gjennom 2012. Den største delen av disse midlene ertilført HO-området, for å dekke opp for effekter av blant annet Samhandlingsreformen. Med dissefaktorene å ta hensyn til, i tillegg til lavere inntekter av kvotekraft og aksjeutbytte, har gapet mellominntekt og utgift (såkalt salderingsbehov) vært særdeles utfordrende å utligne for kommendeøkonomiperiode.Det har dessverre vært nødvendig å bruke mye av fondsavsetninger fra tidligere år for å få budsjettetfor 2013 brakt i balanse. Deler av pensjonspremie (33 mill) er i år også finansiert ved bruk av4Side87

Rådmannens forslag 2013-2016kommunens premiefond hos Bodø kommunale pensjonskasse. Fondet er i løpet av 2012 kraftigredusert, fra cirka 100 mill til 46 mill. Etter foreslåtte anvendelse vil det være redusert til 13 mill kr.Videre er det foreslått brukt rentefond på 3 mill kr. Fondet er etablert i 2011 hvor ekstraordinæravkastning fra kommunens finans ble satt av og skulle bygges opp videre som buffer for forventetrenteøkning i fremtiden.Utover dette har det også vært påkrevd å ta i bruk utsettelse av avdrag i størrelsesorden 38 mill krfor å bringe budsjettet i balanse. Dette bør være en mekanisme som det sitter langt inne å benytteseg av, spesielt i en situasjon hvor rentenivået er ekstremt lavt og Norge økonomisk går på høygir.Også i 2014 har det vært nødvendig å planlegge med en avdragsutsettelse på cirka 15 mill kr for åbringe budsjett i balanse. Rådmannen foreslår derfor å gjøre en analyse og utredning tidlig i 2013med framleggelse av konklusjoner og anbefalinger i forbindelse med Perspektivmeldingen for 2014 –2023.Ettersom man må kunne forvente et tøffere økonomisk klima i årene fremover, er det avgjørende åfå satt fart på arbeidet med å synliggjøre hvordan driftsnivå i kommunen kan senkes. Dette vilsåledes bidra til at kommunens økonomiske handlefrihet på sikt styrkes. Dette forsterkes avdriftsmessige effekter av vedtakene knyttet til store prosjektinvesteringer som Stormen kulturkvartalog Bypakke Bodø. Utredningen om muliggjøringen av et nytt rådhuskvartal, vil kunne fungere som enkatalysator på en slik prosess som vil ha fokus på driftsinnsparinger og effektivisering av kommunensorganisasjon.Hovedtrekk i tjenestenes budsjettforslagSentraladministrasjonen vil ved inngangen til 2013 ha redusert 9 av totalt 20 årsverk i henhold tileffektiviseringsvedtak besluttet ved utgangen av 2011. Det er videre lagt en detaljert plan forhvordan øvrig nedtrekk av årsverk skal kunne realiseres gjennom omorganiseringer,prosessendringer og IKT investeringer i kommende økonomiperiode. Rådmannen søker naturlig nok ågjennomføre stillingsnedtrekket så fort som mulig og minimum 80 % av programmet bør værerealisert innen utgangen av 2014.For 2013 er det nyetablerte Samfunnskontoret styrket med 3 årsverk. Rådmannen mener dette ernødvendig for å imøtekomme de utviklingsutfordringer som ligger i å definere byens rolle innenforspesielt områdene luftfart og framtidig olje og gassutvinning i nord. Utover dette erEiendomskontoret tilført 1 mill kr for å kunne følge opp vedtaket om organisering avvaktmestertjenester.Etter beslutning om framtidig struktur innen barnehageområdet høsten 2013 forventer Rådmannenå kunne møte de innsparingskrav som har vært pålagt tjenesten for de kommende år. Fokus vilsåledes kunne rettes mot Barnevernet. Utover de midler som vil bli gjort søknadsmessig tilgjengeliggjennom Fylkesmannen, legger Rådmannen opp til en styrking av budsjettet med opptil 4 årsverk forå overholde de krav til tjenesten vi er pålagt gjennom lover og regler, spesielt med hensyn tilfristbrudd. Sektoren begynner også i 2013 opptrappingen mot innflytting i nytt kulturhus ved å styrkebibliotekstjenesten samt øke overføringer til Bodø Kulturhus KF. Øvrige satsingsområder er fortsattoppbygging av Helsesøstertjenesten samt videreutvikling av familiesentrene.5Side88

Rådmannens forslag 2013-2016Helse- og omsorgsavdelingen har gjennom 2012 fått erfare at Samhandlingsreformen har værtakkurat like krevende som forventet. For 2013 er avdelingen styrket med 10 mill kr for å suppleremedfinansiering av spesialisthelsetjenesten, ressurskrevende brukere og sosialhjelp. Utsettelsen avinnflytting i Sølvsuper helse- og velferdssenter vil stille store krav til de ansatte innen avdelingenettersom effektene av reformen i 2013 vil forsterkes. Sektoren planlegger å møte disse utfordringeneved ytterligere å forsterke og videreutvikle aktivitetsnivået tilknyttet forebygging, rehabilitering oggenerelt folkehelsearbeid. På sikt vil dette redusere arbeidsintensivt pleie og omsorgsarbeid, samtogså være med på å dempe de nærmest umettelige behov for helse og omsorgstjenester som syneså eksistere i dagens samfunn.Innenfor teknisk avdeling foreslås det til tross for betydelig utbygging av store vann- og avløpsanleggsenere år, ikke å øke gebyrer tilknyttet dette i 2013. Sektoren strever fortsatt med å få på plassfinansiering av vegvedlikehold og kommunalt gatelys på de nivåer en anser er riktig forvaltning avkommunens verdier. Det vil videre være svært utfordrende å kunne sørge for å levere nødvendigplan og utredningsmessige oppgaver tilknyttet byutvikling i det tempo som ønskes, gitt nåværenderammer.InvesteringerKommunen vil i kommende økonomiperiode øke brutto gjeldsgrad fra 101,5 % til 120 % av årligedriftsinntekter. Dette er langt over Statens anbefaling på 50 %. Ettersom kommunen er midt inne iutførelsen av store, komplekse prosjekter som Stormen kulturkvartal og Bypakke Bodø, bør detutvises forsiktighet med tanke på nye store investeringer til utfallet av disse prosjektene foreligger.Rådmannens forslag innebærer at investeringsaktiviteten er lagt på et minimumsnivå for perioden.Utover dette anbefales det å gå igjennom politiske vedtak knyttet til prosjekter som ikke er igangsatt,med siktemål å vurdere mulig prosjektutsettelse i tid.3. Forutsetninger og beregninger3.1 BefolkningsendringerDen 1. januar 2012 bodde det 48 422 innbyggere i Bodø kommune. Dette er en befolkningsvekst på575 innbyggere fra året før. Kvartalstallene fra Statistisk sentralbyrå viser at folketallet i Bodøkommune har økt til 48 732 per 1. juli 2012, en økning på 310 innbyggere første halvår. Av dette erfødselsoverskuddet på cirka 130 personer og nettoflyttingen på cirka 180 personer. Årene 2013-2016er prognosetall utarbeidet høsten 2012. I denne prognosen er det lagt inn forventinger om fortsatthøye fødselstall, økende levealder og en nettoflytting på 250 personer per år. Kommunens egenprognose treffer SSB sin MMMM prognose fra juni 2012 veldig bra, denne prognosen til SSB benyttesofte som en referansesjekk.Bodø F 2012 P 2013 P 2014 P 2015 P 20160-5 år 3 756 3 821 3 820 3 787 3 7546-15 år 6 017 6 026 6 022 6 107 6 21316-66 år 33 297 33 371 33 701 33 957 34 24967-79 år 4 003 4 045 4 265 4 463 4 64280-89 år 1 397 1 436 1 445 1 474 1 48490 år + 262 264 259 277 286Sum 48 732 48 963 49 512 50 065 50 6286Side89

Rådmannens forslag 2013-2016Tabell 3.1. F 2012 er per 1.7.12. P 2013-2016 er hentet fra egen prognose per september 2012. Kilde: KompasTil tross for vedtak i Stortinget om flytting av Bodø hovedflystasjon, viser foreløpige tall en positivutvikling for kommunen. Det er likevel noe tidlig å anta konsekvensene av dette vedtaket.En forklaring til nedgangen i antall 0-5 åringer i 2015 og 2016 er at ungene fra de 2 storefødselskullene i 2008 (672) og 2009 (680) fyller 6 år og går over til skoleelever. Dette medfører derforen økning i antall skoleelever, siden fødselskullene i 1999 (607) og 2000 (593) var en del lavere.Andelen eldre vil fortsatt være stigende i kommunen, noe som betyr fortsatt økende behov forsykehjemsplasser, bokollektiv og hjemmetjeneste.3.2 PrisforutsetningerI presentasjonen av kommuneopplegget i kommuneproposisjonen/statsbudsjettet fokuseres det påreelle endringer i kommunesektorens inntekter. Dette innebærer at man i statsbudsjettetprisjusterer kommunesektorens inntekter for anslått lønnsvekst og anslått prisvekst påvarer/tjenester før man legger til realveksten.Deflatoren for kommunesektoren utarbeides i Finansdepartementet (FIN) i forbindelse medstatsbudsjettet. Deflator består av en delindeks for lønnsvekst og en delindeks for kjøp av varer ogtjenester. Lønnsvekst teller knapt 2/3 av deflatoren. Andelen har vært stabil over tid.2012 2013Lønn 4,00 % 4,00 %Varer 1,60 % 1,90 %Deflator 3,25 % 3,30 %Tabell 3.2. Prisregulering.Følgende kostnadselementer er ikke dekket av deflatoren: Rentekostnader. Pensjonskostnader er dekket i budsjettdeflatoren den grad de øker i takt med lønnsveksten.Dersom pensjonskostnadene øker mer (eller mindre) enn lønnsveksten, fanges ikke detteopp av budsjettdeflatoren. Demografikostnader.Disse kostnadselementene må dekkes innenfor allerede disponible rammer, eventuelt finansieres avvekst i frie inntekter.Rådmannen har lagt inn følgende prisjustering:Artene 10202/10222/10350/10503/10505/10506 4,0 %Artene 11000:12799 1,9 %Artene 12900:12999 0,0 %Artene 13000:14799 3,3 %Artene 16000:17899 3,3 %Artene 17900:17999 0,0 %Artene 18000:18999 3,3 %Følgende unntak er gjort:Ansvar 1291, 3018, 3050, 3051, 4075-76, 4082-83, 6801, 8000:8999Ansvar 6560, funksjon 190Ikke prisjustertIkke prisjustert7Side90

Rådmannens forslag 2013-2016Ansvar 6900:6920 (VA)Art 16010 på barnehager + 4 skolerArt 16020, ansvar 3498Art 17000, ansvar 3011, 3499Art 17020, ansvar 3010, 3417, 3479, 3578Art 17300, ansvar 2110, 3000, 3310, 3455Ikke prisjustertIkke prisjustertIkke prisjustertIkke prisjustertIkke prisjustertIkke prisjustertBKP 12,72 %KLP 19,77 %STP 11,31 %Kommunen har i 2012 benyttet seg av eget premiefond i Bodø kommunale pensjonskasse til dekningav deler av pensjonskostnader i 2012. På grunn av store utfordringer i forbindelse med saldering avbudsjettforslaget for 2013 ser Rådmannen seg nødt til å foreslå ytterligere bruk av premiefondet.Dette vil medføre at cirka 33 mill kr av premiefondet benyttes og fondet vil da være redusert fra iunderkant av 100 mill kr i 2011 til cirka 13 mill kr i utgangen av 2013. En prioritet til neste år vil derforvære å finne finansiering av hele pensjonskostnaden innenfor kommunens egne budsjettrammer.Norges Banks rentebane per oktober 2012 legges til grunn for beregning av renter i økonomiplanen.Satsene brukes til blant annet i beregningen av renteutgifter i investeringsplanen for 2013-2016,renteinntekter, statlige kompensasjonsordninger m fl. Det må presiseres at rentebanen er beheftetmed usikkerhet og endringer kan medføre store avvik for de reelle renteutgiftene.2012 2013 2014 2015 2016Perspektiv 13-22 3,25 % 2,90 % 3,50 % 4,25 % 4,75 %Norges Bank 2,63 % 3,18 % 3,55 % 4,00 %Tabell 3.3. Rentebane økonomiplan 2013-16.3.3 Utvalgte nøkkeltallNetto driftsresultat i % av brutto driftsinntekterRegnskap2011Budsjett2012Budsjett2013Budsjett2014Budsjett2015Budsjett2016Bodø i 1000 kr 58 498 69 576 114 086 78 865 37 657 25 787Bodø i % (1) 2,0 % 2,3 % 3,5 % 2,4 % 1,2 % 0,8 %Bodø i % korrigert for inv.mva.(2) 0,2 % 0,0 % -0,1 %Tabell 3.4. Netto driftsresultat.Netto driftsresultat i % av brutto driftsinntekt er en av de viktigste indikatorer på kommunensøkonomisk sunnhet og bæreevne. Den viser hvor mye kommunen har til disposisjon som foreksempel til fondsavsetning (sparing), egenbidrag til finansiering av investeringer med flere. Statenanbefaler et netto driftsresultat på 3 %. Netto driftsresultat beregnes på grunnlag av alledriftsinntekter som kommer inn i løpet av et driftsår, inkludert momskompensasjon.Fra og med 2014 endres regelverket hva gjelder bokføring av momskompensasjon for investeringer.Endringer går ut på at all kompensasjon knyttet til investeringer skal bokføres direkte iinvesteringsregnskapet. I praksis betyr det at kommunens driftsinntekter fra og med 2014 blir laveresom følge av denne endringen (forutsatt alle andre forhold holdes uendret). Dette påvirker direkte8Side91

Rådmannens forslag 2013-2016kommunenes netto driftsresultat (2). For Bodø betyr dette at planlagt netto driftsresultat på 2,4 % i2014 blir til 0,2 % i samme år. Endringen gir et mer korrekt bilde i forhold til kommunensdriftsresultat, det vil si midler som kan fritt disponeres. Kommunen må således fortsette å jobbe meddet mål å oppnå 3 % reelt netto driftsresultat. For kommende periode vurderes det ikke lenger muligå oppnå målsetting om 3 % av nettodriftsresultat i 2018, uten svært store endringer av drift ogtjenesteyting. Dette problemet forsterkes av kommunen egne utfordringer fra åretsbudsjettsaldering, da man først må få drift innenfor tilgjengelige ramme og deretter bygge oppnettodriftsresultat.I diagrammet under er det en grafisk fremstilling av overnevnte utfordring.Graf 1. 2005-2011 er regnskap, 2012-2016 er budsjett.Rådmannen har nå lagt fram et budsjettforslag som indikerer en meget stram økonomi de neste 4årene. Det foreslås at det foretas en total gjennomgang av kommunens økonomi under første del av2013 i linje med vedtak i forrige Perspektivmelding. Det anbefales videre at konklusjoner og muligealternative løsninger legges fram som en del av Perspektivmeldingen for 2014 - 2023. Målet vil væreå synliggjøre for politisk ledelse hvordan et positivt driftsresultat i henhold til Statens anbefaling kanrealiseres, og hvilke grep dette vil kreve. Arbeidet vil også kunne fungere som en forberedelse ogplanlegging for kommunen med tanke på å møte dårligere økonomiske tider for nasjonen Norge.Regnskap2011Budsjett2012Budsjett2013Budsjett2014Budsjett2015Budsjett2016Gjeldsutvikling i 1000 kr 2 999 692 3 112 800 3 329 127 3 693 520 3 896 432 4 000 577Gjeldsgrad i % 101,5 % 103,1 % 103,2 % 113,9 % 119,4 % 120,5 %Brutto investering % 11,5 % 21,3 % 20,3 % 21,4 % 9,6 % 7,5 %Tabell 3.5. Gjeldsgrad og brutto investeringsutgifter.Gjeldsgraden viser samlet gjeld i forhold til brutto driftsinntekter. I økonomiplanperioden økergjeldsgraden fra 101,5 % i 2011 til cirka 120 % i 2016. Dette skyldes den store investeringsaktivitetenkommunen har lagt opp til, med blant annet nytt kulturhus, ny skole, ny brannstasjon, ishall m.m.Bruttoinvestering % viser bruttoinvesteringsutgifter i % av brutto driftsinntekter, og viser hvor høyinvesteringsaktiviteten er i forhold til kommunens driftsnivå. Statlig anbefaling er på 15 %. Bodø9Side92

Rådmannens forslag 2013-2016ligger over anbefalt nivå både i 2013 og 2014. Ettersom kommunen er midt i prosjektutførelsen avstore, komplekse prosjekter som Stormen kulturkvartal og Bodø Bypakke, bør det utvises forsiktighetved ytterligere investeringer inntil resultatet av disse utbyggingen foreligger.Statens anbefaling i forhold til total langsiktig gjeld er en gjeldsgrad på maks 50 %. I 2016 vil altsåBodø kommune være oppe på et nivå rundt 120 %. Korrigert for selvkostområdene vann og avløp vilgjeldsgrad være 73 %. Ytterligere korrigert for også startlån vil graden være nede i 55 %. Man skalimidlertid være klar over at kommunen bærer 25 % risiko knyttet til tap på startlånporteføljen (muligøkt til 50 % i framtiden). Disse lånene tildeles unge og vanskeligstilte. Man må altså kunne påregnetap i framtiden på denne porteføljen dersom renten skulle stige kraftig. Utover dette kompensereskommunene for rente tilknyttet skole –, helse – og kirkebygg.Uavhengig av gjeldsgrad vil Bodø kommune måtte betale 104 mill kr mer i avdrag og renter i 2016,enn hva tilfellet er i 2013 i gjeldende økonomiplan.2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016LåneopptakVA 86 500 66 700 74 750 59 500 101 300 103 700 79 000Startlån 30 000 50 000 50 000 100 000 100 000 100 000 100 000Øvrig 258 115 151 734 163 873 236 152 361 315 232 174 176 584Sum 374 615 268 434 288 623 395 652 562 615 435 874 355 584AvdragDrift 169 670 185 143 173 981 155 137 166 182 197 255 211 826Inv (startlån) 42 789 17 838 20 207 27 707 32 040 35 707 39 613Sum 212 459 202 981 194 188 182 844 198 222 232 962 251 439Tabell 3.6. Låneopptak/avdrag 2000-2016.Utvikling av inntekter og utgifterI tabellen under viser grafen en positiv økning i differansen mellom inntekter og utgifter for 2012 og2013 som i praksis betyr økt handlefrihet. Dette skyldes dessverre ikke bedring av kommunensøkonomiske bæreevne, men kortsiktige tiltak som er lagt inn i budsjett 2013. Her nevnes blant annetavdragsutsettelse, bruk av premiefond, bruk av rentefond mfl. Driftstilpasninger som er foretatttidligere år er spist opp av nye utfordringer og det må ytterligere tiltak til for å øke handlefriheten forkommunen. Rådmannen foreslår ingen ytterligere innsparing fra 2013, men ønsker å gjøre en analyseog utredning tidlig i 2013 med siktemål om å kunne påpeke mulige reduksjoner avtjenesteområdenes rammer for å bedre økonomisk handlefrihet. En viktig forutsetning for atovennevnte planer skal lykkes, er å få kontroll over kommunens faktiske overforbruk mot budsjett,først og fremst merforbruket innen Helse- og omsorgsavdelingen.10Side93

Rådmannens forslag 2013-2016Graf 2. Utvikling brutto driftsutgifter og inntekter 2006-2016.Brutto renter og avdrag i % av frie inntekterGraf 3. Brutto renter og avdrag i % av frie inntekter.Grafen viser hvor mye av frie inntekter som er bundet opp til dekning av rente og avdrag. Anbefaltnivå er 15 %. Grafen viser at kommunen ligger på maksimum på en tid da renten er historisk lav. Enrenteøkning som vil komme før eller senere vil innebære at rentekostnadene spiser mye større andelav frie inntekter enn hva tilfelle i kommende økonomiplan er. Kommunen har ikke bufferfond somkan dempe slike hendelser og alle fremtidige økte rente- og avdragskostnadene må finansieres påbekostning av tjenesteproduksjon. Rådmannen har inngått en del fastrenteavtaler for å redusererenterisiko (cirka 75 % av låneporteføljen er på faste renteavtale), men dette betyr også redusertmulighet til ytterligere tilpasning av rente og avdrag. Kommunen har ingen mulighet til å foretatilpasning av lån som er på fastrenteavtale uten ekstrakostnader.11Side94

Rådmannens forslag 2013-20163.4 Føringer fra perspektivmelding 2013-2022Vedtatt perspektivmelding har gitt føringer for økonomiplanprosessen. Konkret ble det vedtattfølgende i bystyrets møte i juni 2012 (sitat):1. Økonomiske målsetninger Bedre driftssituasjonen i 2012 – iverksette tiltak allerede i år som har positiv virkningfor kommende år. Gjennomføre og evaluere allerede vedtatte innsparingstiltak i perioden 2012-2014 Dersom ny aktivitet skal innarbeides må annen aktivitet tas ut dersom det ikkeforeligger egen finansiering. Omfordele midler i økonomiplanen ved å styrke budsjettrammen for sektorer som harforventet vekst samt redusere budsjettrammen for sektorer som har forventet nedgang. Opprettholde målet om lavere gjeldsgrad, noe som hovedregel innebærer å reduseredet årlige låneopptaket til 135 mill kr per år i perioden 2015-2022 til øvrigeinvesteringer eks. startlån og vann/avløp. Satse enda mer på kompetanseutvikling og teknologi for å sikre kvalitet på tjenestene. Etterstrebe god dokumentasjon og rapportering av tjenestedata slik at kommunensikrer maksimale inntekter og overføringer/refusjoner. Premieavvik og ekstraordinær avkastning utover budsjettert skal settes av til fond forå sikre langsiktig handlefrihet. Det skal ikke igangsettes prosjekter eller driftstiltak med midlertidig finansieringdersom dette kan føre til varige driftskostnader.2. Langsiktige føringer for kommende økonomiplaner Utfordringer knyttet til rekruttering og stabilisering av personell krever fokus påkompetanseutvikling og optimal sammensetning av kompetanse i kommunenstjenesteyting samt fortsatt høy prioritering av arbeidet med å redusere sykefraværet Realkapitalen skal opprettholdes ved at det prioriteres verdibevarende vedlikehold avbygningen og veier. Kommunens eiendomsmasse skal til enhver tid vurderes i forholdtil kapasitet, hensiktsmessighet, funksjonalitet og lokalisering for å sikre godtjenesteyting. For alle nye investeringsprosjekter skal det foreligge prosjektbeskrivelse meddriftskonsekvenser av nytt prosjekt, samt konsekvenser for andre prosjekter for øvrig. For investeringsprosjekter innenfor IKT skal det foreligge prosjektbeskrivelse,driftskonsekvenser, effekter av innført prosjekt samt hvor effektene kan tas ut. Hvisformål med investeringen er av en annen karakter (heving av kvalitet) skal detteopplyses Avhending av ubrukt bygningsmasse skal gjennomføres, og salgsinntekter skal somhovedregel inngå som egenkapital og bidra til redusert låneopptak. Kommunen må ta høyde for nødvendig omprioritering mellom sektorer som følge avbefolkningsutvikling og alderssammensetning Det skal vurderes mer rasjonell skole- og barnehagestruktur blant annet ved hjelp avmer fleksible skolegrenser og samordning av enheter. Boligbygging og kapasitet i grunnskolen skal samordnes Effektivisering medfører reduksjon av bemanningskostnader og vurdering avbemanningsnormer og fordelingsmodeller. Dette omfatter variabel lønn/innleie,vakanser, endringsoppsigelser og omstilling. Endringer skal drøftes med ansattesorganisasjoner. Kommunen skal jevnlig vurdere om tjenestene er hensiktsmessig organisert ut frabrukerperspektiv og effektivitet.12Side95

Rådmannens forslag 2013-20163. Realøkningen som ble lagt inn til grunnskolen i budsjett 2012 basert på daværendeelevtallsprognoser, skal videreføres i økonomiplanen. De nye elevtallsprognosene medfører atrammene for området må økes slik at ønsket kvalitets økning blir videreført.4. Rådmannen legger frem en sak der man gjennomgår og avklarer hvilke oppgaver som skaldefineres som kjerneoppgaver i kommunens tjenesteproduksjon. Oppgaver som ikke blirdefinert som kjerneoppgaver vurderes i forhold til om det er kostnadseffektivt å kjøpe dissetjenestene istedenfor at man produserer dette i egen regi.5. Når rus/psykiatri-enheten på Stormyra er ferdigstilt skal dette komme som et supplement til detilbud vi har i dag innenfor rus. Det er ikke aktuelt å avvikle de tilbud vi i dag har i J49 ogNatthjemmet.6. Ved nybygg og utskifting av kommunale barnehager skal de nye plassene/erstatning realiseresi privat regi.I Rådmannen forslag til økonomiplan for 2013-2016 har det ikke vært mulig å oppfylle disse føringenefullt ut i forhold til mål for nøkkeltall (nettodriftsresultat) og lånegjeld. Det er derfor foreslått åutarbeide en økonomisk analyse tidlig i 2013 for å synliggjøre reduksjoner av tjenesteområdenesrammer for å oppfylle føringene. Det foreslås at resultatet av en slik utredning legges fram iforbindelse med Perspektivmeldingen for 2014-2023.3.5 Statsbudsjett 2013Realveksten i kommunesektoren for 2013 er anslått til 6,8 mrd, tilsvarende 1,8 % hvorav frieinntekter utgjør 5 mrd, en realvekst på 1,7 %. Veksten er regnet fra anslått inntektsnivå i 2012 i RNB2012.Veksten i frie inntekter på nasjonalt nivå må ses i sammenheng med økte utgifter forkommunesektoren knyttet til befolkningsutviklingen. Beregninger utført av Teknisk beregningsutvalg(TBU) indikerer at kommunesektoren kan få merutgifter i 2013 på om lag 3,3 mrd kr på grunn av dendemografiske utviklingen. Dette er utgifter som må dekkes av sektorens samlede inntekter.Merutgifter på grunn av befolkningsutviklingen som må dekkes av frie inntekter er anslått til knapt 3mrd kr.I 2013 forventes kommunesektorens pensjonskostnader å øke med om lag 1,4 milliarder kronerutover det som kompenseres gjennom deflatoren. De økte kostnadene må dekkes av de frieinntektene. Høy lønnsvekst og lavt rentenivå har over tid bidratt til økte pensjonskostnader ikommunesektoren.Særskilte satsningerI tillegg til det som de frie inntektene legger til rette for av vekst i tjenestene, er det lagt innmidler til særskilte satsinger innenfor kommuneopplegget:Tilskudd til kommunene for etablering av dagtilbud til mennesker med demensRegjeringen opprettet i 2012 et øremerket stimuleringstilskudd til kommunene for etablering avdagtilbud til mennesker med demens. Det foreslås å øke tilskuddet med 100 mill kroner i 2013.Nødvendig opptrapping av årsverk knyttet til dagaktivitetsplassene er dekket innenfor veksten i frieinntekter, og er innenfor måltallet om 12 000 årsverk innen 2015 i Omsorgsplan 2015.Investeringstilskudd til kommunene til heldøgns omsorgsplasserRegjeringen vil gi investeringstilskudd til bygging og fornying av 12 000 heldøgns omsorgsplasser13Side96

Rådmannens forslag 2013-2016innen utgangen av 2015. De maksimale tilskuddssatsene heves dermed for omsorgsboliger tilkr 840 000 og for sykehjemsplasser til kr 1 120 000.Endring i finansiering - Innlemming av tilskudd til kommunalt rusarbeid i rammetilskuddetVed Stortingets behandling av St. prp. nr. 67 (2006–2007) Kommuneproposisjonen 2008 ble detbesluttet at tilskudd til kommunalt rusarbeid skulle innlemmes i kommunenes inntektssystem fra2011, senere forlenget til ut 2012. Regjeringen foreslår å innlemme 333 mill kr av dagens tilskudd tilkommunalt rusarbeid i rammetilskuddet til kommunene fra 2013.SamhandlingsreformenMidlene som er bevilget i 2012 ligger innenfor rammetilskuddet til kommunene og er prisjustert i2013. Den særskilte kompensasjonen på 305 mill kr til kommuner som ”tapte” på reformen, erprisjustert i 2013. Fordelingen mellom kommunene er den samme som i 2012. Det er varslet atkompensasjonen skal ligge fast i tre år.Det øremerkede tilskuddet til etablering og drift av øyeblikkelig hjelp-tilbud som kom i 2012 trappesvidere opp og økes til 270 mill kr i 2013. Finansieringen av tilbudet skjer ved halvparten fra detøremerkede tilskuddet, den andre halvparten er midler fra regionalt helseforetak etter ensamarbeidsavtale mellom kommune og helseforetaket. Utbyggingen av tilbudet, med tilsvarendeopptrapping av tilskudd, er planlagt over fireårsperioden 2012-2015. Kommunenes utgifter tiletablering og drift av fullt utbygd tilbud er anslått til vel 1 mrd 2012-kr. I 2016 blir tilbudet en plikt forkommunene, samtidig som pengene innlemmes i rammetilskuddet.Etter hvert som øyeblikkelig hjelp-tilbudet trappes opp, innebærer det en avlastning av kommunenesmedfinansiering av spesialisthelsetjenesten. For at kommunene ikke skal dobbeltfinansieres, trekkesdet i 2013 ut 83 mill kr av rammetilskuddet.Ressurskrevende tjenesterKompensasjonsgraden videreføres på 80 %. Innslagspunktet prisjusteres til 975 000 kr. Budsjetterteutgifter øker med 500 mill kr til 5,85 mrd kr på grunn av forventet vekst i antall brukere og vekst iutgifter per bruker.Valgfag i ungdomsskolenValgfag på 8. trinn ble innført høsten 2012. Kunnskapsdepartementet foreslår å innføre valgfag på 9.trinn fra høsten 2013. Rammetilskuddet økes med om lag 66 mill kroner (halvårsvirkning for høsten2013) for å kompensere for kommunenes merutgifter. For Bodø er dette beregnet til 1,4 mill kr.Tilskudd til økt lærertetthet i ungdomsskolen – fireårig forsøkRegjeringen foreslår å bevilge 157 mill kr i 2013 til etablering av en fireårig tilskuddsordning som etforsøk med styrket lærertetthet i ungdomsskolen fra skoleåret 2013–2014.Innføring av kulturskoletilbud i skole/SFORegjeringen foreslår at det innføres én uketime frivillig og gratis kulturskoletilbud i skole eller SFOtidenpå barnetrinnet (1.-4. trinn) fra høsten 2013. Kommunenes merutgifter for høsten 2013 erberegnet til om lag 72 mill kr. Dette kompenseres ved en økning i rammetilskuddet. For Bodø erdette beregnet til 0,6 mill kr.14Side97

Rådmannens forslag 2013-2016Rentekompensasjon for skole- og svømmeanleggFor 2013 foreslår regjeringen en investeringsramme på 1 mrd kr med en budsjetteffekt på 20 mill kr.Ordningen forvaltes av Husbanken.Maksimal foreldrebetaling i barnehageKunnskapsdepartementet foreslås videreført maksimalgrensen for foreldrebetaling på sammenominelle nivå som i 2012. Det foreslås å øke rammetilskuddet med om lag 273 mill kr i 2013 knyttettil dette formålet. For Bodø er dette beregnet til 2,2 mill kr.Opptrapping av minimumstilskuddet til ikke-kommunale barnehagerKunnskapsdepartementet forslår å øke minimumstilskuddet til ikke kommunalebarnehager fra 92 til 94 %. av det de kommunale barnehagene i gjennomsnitt får i offentligfinansiering fra 1. august 2013. Det er foreslått å bevilge 58 mill kr over rammetilskuddet til formåleti 2013 (halvårsvirkning). For Bodø er dette beregnet til 2,1 mill kr.Kommunalt barnevernRegjeringen foreslår å styrke det kommunale barnevernet med ytterligere 205 mill kr i 2013.Kommunene skal kunne søke om midler til stillinger, kompetansetiltak og etablering avinterkommunale samarbeid. Kommunen må søke Fylkesmannen i Nordland for å få tilgang på dissemidlene.4. Generelle utgifter og inntekterTabell 4.1. Budsjettskjema 1 A drift viser kommunens samlede driftsinntekter og utgifter som er uavhengig avtjenesteproduksjonen i henhold til regnskapsforskriften. Tall i 1000 kr.15Side98

Rådmannens forslag 2013-2016Kommunens frie inntekter består i all hovedsak av skatteinntekter og rammetilskudd. Disse inntekterkan kommune disponere fritt uten føring fra staten. Det overordnede formål med inntektssystemeter å gi kommunene like forutsetninger for å kunne gi et likeverdig tjenestetilbud til sine innbyggere.Ved fordeling av rammetilskuddet tas det hensyn til strukturelle likheter i kommunens kostnader(utgiftsutjevning) og ulikheter i skatteinntektene (inntektsutjevning). Inntektssystemet inneholder itillegg tilskudd som er begrunnet ut fra regionalpolitiske målsetninger. Det gis også skjønnstilskudd tilkommunene etter søknad, for å korrigere for forhold som ikke ivaretas godt nok i inntektssystemetfor øvrig.1. SkatteinntekterSkatt på inntekt og formue P 2012 B 2013 B 2014 B 2015 B 2016Nasjonalt skatteanslag 119 220 000 125 700 000 130 728 000 135 957 120 140 851 576Endring 5,4 % 4,0 % 4,0 % 3,6 %Lokalt skatteanslag 1 071 000 1 130 623 1 170 760 1 211 619 1 248 574Endring 5,6 % 3,6 % 3,5 % 3,0 %Tabell 4.2. Skatteberegning 2013-16. Tall i 1000 kr.I de senere årene har Bodø hatt en god skattevekst og befolkningsveksten har ligget på rundt 1,2 %. Iperioden 2008 til 2011 har skatt per innbygger i prosent av landsgjennomsnittet økt fra 88,6 % til92,0 %. I inneværende år (per september) ligger Bodø på 93,6 % av landsgjennomsnittet.Rådmannen forutsetter at skatteinntekter per innbygger i Bodø i 2013 blir på tilnærmet samme nivåsom i 2012, det vil si 92,5 % av landsgjennomsnittet. Som følge av dette blir nominell skattevekst i2013 på 5,6 % i Bodø. Skatteveksten for landet er anslått til 5,4 %.Det er forutsatt en skattevekst i Bodø på 3,6 % i 2014, 3,5 % i 2015 og 3,0 % i 2016. Skatt perinnbygger antas å ligge på samme nivå med 91,6-92,8 % i hele perioden. Befolkningsveksten i Bodøantas å være 1,1 % per år i perioden 2013-2016. Befolkningsveksten for landet antas å være 1,3 %per år i perioden 2013-2016.Rådmannen vil presisere at det er usikkerhet knyttet til skatteanslaget. Konjunktursituasjon,befolkningsvekst, arbeidsmarkedet og størrelser på skattøren er faktorer som har betydning forkommunens skatteinntekter.2. RammetilskuddDet samlede rammetilskuddet til kommunene består av innbyggertilskudd, utgiftsutjevning,distriktstilskudd Sør-Norge, Nord-Norge og Namdalstilskudd, småkommunetilskudd, skjønnstilskudd,inndelingstilskudd, hovedstatstilskudd og veksttilskudd. I 2013 er samlet rammetilskudd tilkommunene på kr 101,5 milliarder.Omfordelingen som følge av utgifts- og inntektsutjevning gjøres i innbyggertilskuddet.Inntektsutjevningen for kommunene omfatter inntekts- og formuesskatt fra personlige skatteytereog naturressursskatt fra kraftforetak. Kommuner med skatteinntekter under landsgjennomsnittet blirkompensert for 60 % av differansen mellom egen skatteinngang og landsgjennomsnittet. Kommunermed skatteinngang over landsgjennomsnittet blir trukket for 60 % av differansen mellom egenskatteinngang og landsgjennomsnittet. Kommuner med skatteinntekter under 90 % avlandsgjennomsnittet blir i tillegg kompensert for 35 % av differansen mellom egen skatteinntekt og90 % av landsgjennomsnittet. Finansieringen av tilleggskompensasjonen skjer ved at hver kommuneblir trukket med et likt beløp per innbygger.16Side99

Rådmannens forslag 2013-2016Skatteutjevningen for hver kommune blir beregnet fortløpende 10 ganger i året etter hvert somskatteinngangen er kjent, og trekk eller tillegg i skatteutjevningen blir avregnet mot kommunensutbetaling av rammetilskudd. Endelig fordeling av rammetilskuddet til kommunene vil ikke værekjent før i februar 2014, når endelige skattetall for 2013 er kjent.Netto rammetilskudd for Bodø med utgiftsutjevning, overgangsordninger, tilskudd og fratrukketinntektsutjevningen anslås å bli kr 1 089,6 mill kr i 2013. Tabellen under viser hvordan detteframkommer i perioden:Rammetilskudd B 2012 B 2013 B 2014 B 2015 B 2016Innbyggertilskudd (likt beløp per innb) 1 004 787 1 061 690 1 060 627 1 063 408 1 062 396Utgiftsutjevning -130 288 -136 484 -134 286 -134 690 -131 895INGAR (fra 2009) -3 342 -2 998 -3 000 -3 000 -3 000Utenfor overgangsord (inkl oppgavediff) 14 609 0 0 0 0Nord-Norge-tilskudd 71 771 75 054 75 893 76 744 77 601Inndelingstilskudd 12 401 12 810 12 810 12 810 12 810Ordinært skjønn 41 336 40 770 40 770 40 770 40 770-Herav gradvis bortfall avdif.arbeidsgiveravg. 35 724 36 974 38 000 39 000 40 000Kompensasjon Samhandlingsreformen 1 172 1 211 1 211 0 0"Bykletrekket" (anslag) 0 0 0 0 0Netto inntektsutjevning 26 942 37 598 40 811 44 655 48 951Sum rammetilskudd 1 039 388 1 089 651 1 094 836 1 100 697 1 107 633Tabell 4.3. Beregning av rammetilskudd 2013-16. Tall i 1000 kr.3. EiendomsskattRådmannen viderefører dagens ordning med eiendomsskatt. Dette betyr at eiendomsskatten skrivesut med 3,9 promille og med et bunnfradrag på 300 000 kr. Det legges til en volumvekst ieiendomsskatten på bakgrunn av en forventet økning i antall nybygg.Regn. 2011 Bud. 2012 Bud. 2013 Bud. 2014 Bud. 2015 Bud. 2016Basis 2012 94 100 94 100 94 100 94 100 94 100Korrigering 500 500 500 500Nybygg 1 000 2 000 3 000 4 000Sum 93 700 94 100 95 600 96 600 97 600 98 600Tabell 4.4. Eiendomsskatt 2013-16. Tall i 1000 kr.4. Andre direkte eller indirekte skatterDet budsjetteres ikke med andre direkte eller indirekte skatter. Eksempel på slike skatter ernaturressursskatt og konsesjonsavgift.5. Andre generelle statstilskuddDet er budsjettert 67,2 mill kr i andre generelle statstilskudd. Dette består av 63,9 mill kr tilflyktningkontoret, 2,6 mill kr til barnevern og 0,6 mill kr til fremmedspråk grunnskole. Dette er enøkning fra 2012 på rundt 4 mill kr, som skyldes at kommunen har beregnet å få et noe høyeretilskudds berettigede flyktninger inn, enn det som ble beregnet for 2012.6. RenteinntekterRenteinntekter er budsjettert med til sammen 15 mill kr hvorav 12 mill kr gjelder rente fra17Side100

Rådmannens forslag 2013-2016kommunens foliokonto og 3 mill kr er avkastning på kommunens plasseringer. Inntekter er lavere iforhold til i fjor på grunn av lavere rentenivå. Renteinntekter fra inkasso er beregnet til 0,8 mill kr oger på samme nivå som i 2012. Renteinntekter fra formidlingslån er budsjettert med 11,1 mill kr. Dissemidlene kommer fra låntakere av startlån og brukes til nedbetaling av gjeld. Aksjeutbytte erbudsjettert med 44 mill kr, en reduksjon på 13 mill kr i forhold til 2012. Dette er i tråd medmarkedsforutsetninger for 2013. Det forventes at inntekten vil ta seg opp i løpet avøkonomiplanperioden.7. RenteutgifterRenteutgifter av lån er beregnet til 122,4 mill kr. Til grunn til beregningen ligger tidligere opptatte lånsamt låneopptak jfr investeringsplan.8. AvdragAvdrag på lån til vann- og avløp og øvrige investeringer er budsjettert med 155,1 mill kr, mens avdragpå startlån er beregnet til 27,7 mill kr. Det er foreslått en avdragsutsettelse på 38 mill kr for 2013knyttet til porteføljen øvrige investeringer som et kortsiktig bidrag til saldering av budsjettutfordring i2013. For 2014 er det foreslått utsettelse på i overkant av 15 mill kr.9. Til dekning av tidligere regnskapsmessig merforbrukDet budsjetteres ikke på denne posten, blir eventuelt regulert inn i 1. tertial 2013 dersomårsregnskapet for 2012 viser underskudd.10. Til ubundne avsetningerFor økonomiplanperioden 2013-16 er det ikke budsjettert med noen form for avsetninger tilubundne fond.11. Til bundne avsetningerDet er budsjettert med en avsetning til bundne fond på 10,2 mill kr. Dette er fond knyttet tilVA‐sektoren, nærmere bestemt distribusjon av vann 8,9 mill kr, samt 0,27 mill kr til Felles HO og 1mill kr til hjemmetjenesten. Avsetningene videre i perioden er avtakende i VA sektoren, som går nedtil 6,1 mill i 2014, 2,5 mill kr i 2015 og 0 i 2016.12. Bruk av tidligere regnskapsmessig mindreforbrukDet budsjetteres ikke på denne posten. Dette blir eventuelt regulert inn i 1. tertial 2013 dersomårsregnskapet for 2012 viser overskudd.13. Bruk av ubundne avsetningerFor økonomiplanperioden 2013-16 er det budsjettert med 3 mill kr bruk av «rentefond» i 2013.14. Bruk av bundne avsetningerDet er budsjettert med bruk av bundne fond på 1,3 mill kr i 2013, for deretter 1,3 mill kr i 2014, 2,8mill kr i 2015 og 5,9 mill kr i 2016. Dette er bruk av fond knyttet til bokollektiv 1 mill kr hvert år iperioden. VA-sektoren med 0 mill kr i 2013, 0 mill kr i 2014, 1,5 mill kr i 2015 og 4,6 mill kr i 2016.Viltforvaltning under Landbruk med 0,023 mill kr hvert år i perioden og 0,275 mill kr hvert år iperioden til felles HO.15. Overført til investeringsbudsjettetKommunen har lagt om budsjetteringsrutinen når det gjelder kompensasjon for merverdiavgift18Side101

Rådmannens forslag 2013-2016tilknyttet investeringsprosjekter, i henhold til regnskapsføringene. Dette betyr at all kompensasjon avmerverdiavgift som følge av investeringsprosjekter skal føres i driftsregnskapet. Deretter skal delerav denne merverdiavgiften overføres til investeringsregnskapet. I 2013 skal 80 % av dennemerverdiavgiften tilbakeføres til investeringsregnskapet, fra og med 2014 skal hele beløpet overførestil investeringsregnskapet. Det er beregnet følgende beløp i perioden: 2013 – 26,3 mill kr, 2014 –40,8 mill kr, 2015 – 35,2 mill kr og 2016 – 28,9 mill kr. For Stormen tilbakeføres momskompensasjon isin helhet. Det er beregnet følgende beløp i perioden: 2013 – 80,3 mill kr, 2014 – 30,4 mill kr.I tillegg overføres det fra driftsregnskap 1,5 mill kr hvert år som skal gå til egenkapitalinnskudd BKP.19Side102

Rådmannens forslag 2013-20165. Tjenesteområder driftBrutto driftsutgifter viser omfanget av kommunens drift. Kommunens samlede brutto driftsutgifterer i 2013 budsjettert med 3 589,7 mill kr. Dette er en brutto økning på 325 mill kr eller en økning på9,9 % sammenlignet med opprinnelig budsjett 2012. Av dette er 3,3 % antatt lønns- og prisvekst. Itillegg er avskrivninger teknisk korrigert for med 131,5 mill kr. Det betyr at budsjettrammen reelt erøkt med 2,5 %.Netto driftsutgifter viser de samlede utgifter med fratrekk for driftsinntekter, og viser kommunensegenfinansiering, det vil si prioritering. Endring fra et år til det neste viser i sum både generelle lønnsogprisjusteringer (endringer i basis) og reelle prioriteringer (tiltak i perioden). Dette er nærmereforklart i de kommende kapitlene.Tabell 5.1. Tabellen over viser endringene fra 2012-2016 per tjenesteområde. Tall i 1000 kr.5.1 PersonalressurserÅrsverkDet samlede lønnsbudsjettet inkludert lønnsavsetninger og sosiale utgifter er på 1 935,4 mill kr i2013, dette er en økning på 118,5 mill kr fra vedtatt budsjett 2012 og utgjør cirka 54 % av detsamlede brutto utgiftsbudsjett. Samlet antall faste årsverk budsjettert i 2013 er 3 064. Figuren underviser årsverk 2013 for de ulike sektorer.Graf 4. Årsverk fordelt på sektorer i 2013.20Side103

Rådmannens forslag 2013-2016Samlet lønnsandel i kommunen varierer fra avdeling til avdeling. For HO utgjør lønnsutgiftene cirka70 %, for OK 67 % mens det for SA/EI utgjør 57 %. For teknisk avdeling utgjør lønnskostnadene kun30 %, viktigste årsak er at tjenestekjøp fra vann/avløpsområde regnes som en driftsutgift.Lav arbeidsledighet, både nasjonalt og lokalt, kombinert med en demografisk utvikling i byen somtilsier at antall eldre øker og andelen yrkesaktive reduseres gir kommunen store utfordringene ikommende tiår.Arbeidet med å sikre en stabil bemanning, både i form av nyrekruttering til ledige stillinger, og i formav et aktivt og forebyggende friskvernarbeid vil fortsatt være blant kommunens viktigste oppgaver.RekrutteringDet har vært arbeidet strategisk og godt med nyrekruttering, og det vil fortsatt være sterk fokus pådette. En bevisst omdømmebygging og profilering av Bodø kommune som en attraktiv bokommuneog en god og spennende arbeidsgiver vil være avgjørende for å møte rekrutteringsutfordringene somkommer. Kommunens rekrutteringsteam deltar jevnlig på utdanningsmesser og besøkerutdanningsinstitusjoner, både regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Et spennende prosjekt isamarbeid med Nordland Fylkeskommune er i gang, hvor det tenkes rekruttering av helsepersonellfra Filipinene. Dette vil kreve stor innsats med blant annet språkopplæring, integrering og fagligkoordinering. Vi kan imidlertid hente mye gratis erfaring fra skipsfarten, som har over 40 års erfaringmed rekruttering av Filipinere.I tillegg til de kommende rekrutteringsutfordringer innen Helse- og omsorgsavdelingen, vil Tekniskavdeling fortsatt ha utfordringer med å skaffe nok kvalifisert personell. Denne utfordringen er likevelbetydelig mindre i kvantitet, da antallet stillinger er mye lavere. Et område hvor vi fram til i dag harrekruttert godt er skolesektoren, men her vil vi antakelig møte betydelig utfordringer i kommende år.Tilfanget nye lærerstudenter i Nordland er ikke stort nok til å møte det totale behovet, ogkonkurransen om lærerne vil ventelig øke i de kommende årene.KompetanseutviklingKommunens tilgjengelige kompetanse skal til enhver tid korrespondere med kompetansebehovet forå løse de oppgaver vi er satt til. For å klare dette er det behov for en strategisk kompetanseutviklingstyrt av både de overordnede målsettinger for kommunen og av de oppgaver som til en hver tidpålegges kommunen.Kommunens strategiske kompetanseplan går ut i 2012, og arbeidet med en ny plan er i full gang.Med de utfordringer som ligger foran oss med både rekrutteringsproblematikk og økte krav til fagligkvalitet, er det nødvendig å løfte strategiarbeidet innen kompetanseplanlegging ogkompetansebygging til et nytt nivå.Muligheter til faglig utvikling, utdanning og opplæring i jobben er også en viktig faktor for å væreattraktiv som arbeidsgiver i et stadig tøffere arbeidsmarked.FriskvernarbeidFriskvernarbeidet er for tiden under evaluering, og det skal i 2013 igangsettes ny satsing på devirkemidler vi har sett har hatt målbar effekt på sykefraværet. De virksomheter i kommunen som harjobbet etter metodikken «langtidsfrisk» har jevnt over oppnådd gode resultater i form av redusertsykefravær, og det vil være en fortsatt målsetting å dyktiggjøre våre ledere i denne styringsformen.21Side104

Rådmannens forslag 2013-2016HR-kontorets friskvernteam ble redusert med 30 % som følge av de administrative nedskjæringene i2012, og dette har hatt merkbar innvirkning på det forbyggende arbeidet. En mulig omdisponering avstillinger i 2013 vil kunne gi mulighet for igjen å øke satsingen på forebyggende sykefravær.Sykefraværet innebærer en betydelig utgiftsside for kommunen, og det er også grunn til å tro at denfaglige kvaliteten på de tjenester vi leverer vil reduseres i takt med høyt sykefravær i en enhet. Det erfølgelig all grunn til fortsatt å holde sterkt fokus på dette arbeidet.Innføringen av turnusprogrammet Visma ressursstyring i hele Helse- og omsorgsavdelingen gir ossbedre tallmateriale for å analysere sykefraværet, samt iverksette rettede tiltak som gir størst gevinsti forhold til investert innsats. Visma ressursstyring er nå i ferd med å tas i bruk også utenfor Helse- ogomsorgsavdelingen, og dette gir kommunen et langt bedre verktøy enn vi tidligere har hatt for åtallfeste sykefravær på detaljnivå.Graf 5. Sykefravær fram til september 2012.5.2 SentraladministrasjonenUtfordringer i økonomiplanprosessen 2013-2016 for området Sentraladministrasjonen har værteffektuering av tidligere vedtatte stillingsreduksjoner, finansiering av vedtaket om økt godtgjøring tilfolkevalgte og riktig dimensjonering av det nyetablerte Samfunnskontoret. Vedtatt stillingsreduksjonfor perioden 2012-2015 utgjør 20 % av arbeidsstokken i Sentraladministrasjonen per 1. januar 2012.Kravet for 2013 er innfridd med 95 % og det er utarbeidet en plan for øvrig nedtrekk.Vedtaket om økt godtgjøring til folkevalgte har det ikke vært mulig å finansiere innenfor vedtattebudsjettrammer. Rådmannen har derfor valgt å utvide rammene med 2,3 mill kr fram til 2015.Ettersom man nå gjennom lønnsnivå går mot en profesjonalisering av de folkevalgte, foreslås det åredusere antall bystyrerepresentanter til 35 tilsvarende krav til kommuner med innbyggertall over50 000. Dette er en reduksjon på 4 fra dagens nivå hvor kravet ut fra innbyggertall er 27representanter. En reduksjon vil kunne føre til en positiv effektivisering av både politiske arbeids- ogbeslutningsprosesser og således øke kommunens produktivitet. Det er lagt inn en besparelsetilknyttet dette på 0,6 mill kr fra 2016.22Side105

Rådmannens forslag 2013-2016I henhold til tidligere politisk vedtak er det i løpet av 2012 etablert et Samfunnskontor. Rådmannenhar vurdert bemanning av kontoret i forhold til utfordringer byen står overfor og har valgt å styrkearbeidsstokken med til sammen 3 nye stillinger. Det vil være mulig å søke ekstern finansiering tilinntil 1 årsverk gjennom to 50 % stillinger.Tabell 5.2.1. Økonomiplanforslag 2013-2016. Nettotall iht budsjettskjema 1B. Tall i 1000 kr.Fremlagte budsjettforslaget baserer seg på fortsatt satsing på kvalifisert arbeidskraft, langtidsfrisk oghelsefremmede organisasjon samt oppdatert IKT infrastruktur og gode IKT løsninger. Gjennom disseløsningene vil det være mulig i stor grad å frigjøre tid til og støtte oppunder medarbeidernes«kjernevirksomhet». Satsingene skal sikre sentraladministrasjonens hovedmål om tilstrekkelig støttetil tjenesteytende virksomheter og saksutredninger som sikrer godt grunnlag for politiskebeslutninger og effektuering av politiske vedtak.Nr Kode Beskrivelse 2013 2014 2015 20161 D Driftsmidler fra tidligere lærlingekontoret -120 -120 -120 -1202 D Egenkapital til det nye opplæringskontoret -600 -600 -600 -6003 G Statstilskudd prosjekt boligpolitiskplan -554 -554 -554 -5544 G Statstilskudd prosjekt forsvarlig skjenkebevil. -140 - - -5 B Redusert kostnad innfordringssystem -300 -300 -300 -3006 B Salg av tjeneste, kemner -500 -500 -500 -5007 B Økte sykepenger, kemner -319 -319 -319 -3198 C Reduserte trykkekost.(jfr tidligere ØP) -250 -250 -250 -2509 A Stillingsreduksjon, ikke effektivisert krav -179 -4 443 -3 899 -3 89910 B Stillingsreduksjon økonomikontoret -490 -490 -490 -49011 D Stillingsreduksjon personal -862 -862 -862 -86212 G Stillingsreduksjon servicekontor -961 -961 -961 -96113 E Stillingsreduksjon arkivet -879 -879 -879 -87914 C Reduksjon av antall bystyremedlemmer - - - -60015 F Lisenser Portalprosjekt 120 120 120 12016 E Økte lisenser Ephorte 100 100 100 10017 G Prosjektstilling boligpolitiskplan 554 554 554 55418 G Prosjektstilling forsvarlig skjenkebevilgning 140 - - -19 G 3 nye stillinger til Samfunnskontoret 1 400 1 400 1 400 1 40020 C Økt godtgjøring folkevalgte 2 300 2 300 2 300 2 30021 B Bortfall av tjenestesalg, kemner 619 619 619 61922 C Valg (jfr tidligere økonomiplan) 1 000 - 1 000 -23 E Verdibevarendevedlikehold (jfr tidligere ØP) 1 850 3 700 3 700 3 70023Side106

Rådmannens forslag 2013-2016NETTOENDRING 1 929 -1 485 59 -1 541Tabell 5.2.2. Tiltak i perioden. Tall i 1000 kr.De videre kommentarene til budsjettprosessen 2013 er knyttet til tabellen over som viser endringer ibudsjettforslaget i forhold til vedtatt budsjett 2012. Tallene i parentes er tiltaksnummer mens kodeviser hvilket kontor tiltaket gjelder.Det er etablert et Opplæringskontor i Bodø i 2012 som også omfatter Bodø kommune og driftsmidlerfra kommunalt lærlingekontor trekkes inn i 2013 (1). I 2012 er det feilaktig lagt inn 0,6 mill kr tilegenkapital til det nye opplæringskontoret. Dette beløp er innbetalt kontoret i budsjett 2011 og erderfor trukket inn (2). Statstilskudd til prosjektet Boligpolitiskplan er flyttet fra Boligkontoret tilSamfunnskontoret (3) og brukes til å finansiere prosjektstilling til formålet (16). Staten finansiererlønnskostnader til prosjektet Forsvarlig skjenkebevilling (4 og 18), det er lagt inn lønn til og med mars2013. Innfordringskostnader på Kemnerkontor blir 0,3 mill kr lavere enn tidligere antatt og budsjetteter tilsvarende justert(5). Kemner har inngått avtale om salg av tjeneste til Bø kommune, inntekteneer lagt inn i budsjett (6). Sykepenger hos Kemneren er for lavt budsjettert i forhold tilsykefraværsnivået og dette er korrigert for i budsjettforslaget (7). I henhold til gjeldene økonomiplanreduseres trykkeutgifter med 0,25 mill kr til 0 (8). Vedtatt effektiviseringskrav for 2013 er innfriddmed til sammen 3,2 mill kr (10,11,12,13). Ikke effektuert effektiviseringskrav for 2013 er på 0,179 krog vil bli realisert i løpet av 2013 (9). Det planlegges med en reduksjon i antall bystyremedlemmer fra2016 knyttet til den pågående profesjonaliseringen av lokaldemokratiet gjennom lønnsløft (14)Lisenser til kommunens nye portal er beregnet til 0,12 mill kr og budsjettet er tilførtinformasjonskontoret (15). Kommunens saksbehandlingssystem ePhorte er oppgradert og fører medseg en økning av lisenskostnader på 0,1 mill kr, arkivbudsjett er tilsvarende oppjustert (16).Samfunnskontoret styrkes med til sammen 3 nye stillinger hvorav to av disse vil utløse eksternfinansiering, 50 % hver (19). Politikk er styrket med 2,3 mill kr jfr tidligere vedtak (20). Kemner haravsluttet avtale om salg av tjeneste med Meløy kommune og inntektsanslag er nedjustert.(21). Valgavholdes annethvert år og midler til gjennomføring legges inn i budsjett tilsvarende (22). Kommuneneier IKT infrastruktur som må skiftes ut med jevne mellomrom. I henhold til tidligere vedtak erkontoret styrket med 1,85 mill kr, økende til 3,7 mill kr fra 2014 (23).I kommende budsjettet er lønnskostnader oppdatert i henhold til lønnsoppgjør og gjeldendepensjonssatser som er uendret fra 2012. Interne flyttingen mellom kontorer i sentraladministrasjonhar ikke effekt på budsjettrammene for sentraladministrasjon totalt sett. Under teknisk korrigeringligger også overføring av budsjettet til Landbrukskontoret fra Teknisk avdeling samt flytting av TeamBodøs budsjett innenfor sentraladministrasjonens budsjettrammene.5.3 Oppvekst- og kulturavdelingenVedtatt økonomiplan har lagt opp til et stramt løp for Oppvekst og Kultur i årene som kommer, mensamtidig er det funnet rom for omfattende og ambisiøse nye tiltak. Det desidert mest ambisiøse erStormen kulturkvartal, som vil sette Bodø på kartet som en nytenkende og spennende by i utvikling.En skal heller ikke glemme satsningen på de tverrfaglige familiesentrene, der Bodø fortsetter å være ispissen for helseforebyggende tiltak. I dette forslaget er det også satt av midler til realisering avVestvatn Alpinanlegg og styrking av barnevernet. Det er viktig å ha disse store og nyskapende24Side107

Rådmannens forslag 2013-2016prosjektene i minne, når teksten nå skal fokusere på de krav til effektivisering som også ligger ivedtatt økonomiplan og i rådmannens forslag.Grunnskolen vil i økonomiplanperioden få et stramt budsjett i forhold til 2012 med innsparinger påmellom 5-8 mill kr (jfr tabell 5.3.1.3). Nye tiltak som valgfag på ungdomstrinnet, kulturskoletilbud ogarbeidstidsavtale lærere er finansiert gjennom økt ramme. Andre tiltak som leieavtale BVO,Alberthaugen, Innsatsteamet, KS-avtale Kopinor, Psykologstilling, drift Allhus Helligvær og Bankgataflerbrukshall er noe som må finansieres som en del av innsparingene på mellom 5-8 mill kr. Det vil iøkonomiplanperioden bli en markant stigning i elevtallet fra høsten 2014. Det vil medføre en gradvisredusert voksentetthet i skolen, ettersom rammene ikke tar høyde for elevtallsøkningen.Barnehagesektoren har i forslaget gjennomgått en stor omstilling og effektivisering av driften.Bemanningsnormen er endret fra 6,3 til 6,5, noe som betyr at 6 årsverk omplasseres i 2013. I tillegghar 8 barnehager gått sammen i 4 enheter med felles ledelse. Endringene er omfattende, men dereskarakter gjør at de kan effektueres i løpet av kort tid. Barnehagesektoren har dermedforutsetningene på plass til å kunne oppnå balanse i 2013. I tillegg er alt klar for oppstart av Trålveienbarnehage i Bodøsjøen. Barnehagen skal etter planen ta inn 36 småbarn fra og med januar 2013.Utfordringene med å opprettholde en tilfredsstillende barnevernstjeneste, da spesielt med tanke påsaksbehandlingstid, er ressurskrevende. Som et ledd i å få kontroll på tjenesten styrkes barnevernetmed hele 4 stillinger i dette budsjettforslaget. Det vil også bli foretatt en nøye gjennomgang avinterne rutiner. Det er også funnet rom til en rekke tiltak innenfor OK-øvrig som eksempelvis trykkingav Bodøs byhistorie, styrking av helsesøstertjenesten, telestudio til barnevernet og en fullfinansiering av de fire familiesentrene.5.3.1 GrunnskoleTabell 5.3.1.1. Økonomiplanforslag 2013-2016. Nettotall iht budsjettskjema 1B. Tall i 1000 kr.Tabellen er en oppsummering av endringer i forhold til 2012, det vil si tekniske korrigeringer (lønn,pensjon, interne flyttinger) og nye tiltak (endringer på grunn av nytiltak og innsparinger). Antallårsverk i skolen har økt med 9,3. Det er assistenter, fagarbeidere og miljøterapeuter i skole og SFOsom har økt. Pedagogiske årsverk er redusert delvis som planlagt, men elevflytting har gjort at ekstraklasser måtte opprettes på Alstad B, Aspåsen og Saltvern uten tilsvarende reduksjon på andreplasser. På grunn av økt behov måtte kapasiteten utvides på Alberthaugen. Økt elevtall i SFO med134 flere elever i SFO gir 2,2 mill mer i inntekter og finansierer ordinær bemanningsøkning.Inntektsanslaget på Bodø voksenopplæring økes og finansierer økt bemanning i SFO og skole.Det ble i 2011 satt i gang en statlig satsing som heter ”Ny Giv ” som skal redusere frafallet for enmålgruppe i videregående skole og omfatte tiltak på ungdomstrinnet. Dette vil fortsette i 2013. Istatsbudsjettet er det også en opptrapping med tiltak rettet mot ungdomstrinnet, både når detgjelder rammebevilgning til valgfag og øremerkede midler til utvalgte skoler og etterutdanning forlærere. Videreutdanning for lærere omfatter matematikk, naturfag, kunst & håndverk ogleseveiledere og er et spleiselag med staten. I den felles etterutdanningen av lærere høyneskompetansen gjennom ulike kurs i matematikk, naturfag, lesing, sosial kompetanse,25Side108

Rådmannens forslag 2013-2016entreprenørskap, IKT-tema, klasse-, team- og skoleledelse.Investeringer: Utredning mht skolestruktur gjøres i samsvar med OK-komitéens tilråding av01.10.2009. Bystyret behandlet sak om skolestruktur Hunstad/Mørkved/Støver i PS 108/115 i møte28.10.2010 . I vedtaket står det at midler til ny skole i Mørkvedbukta søkes innarbeidet iøkonomiplanen 2015-2018. Foreløpig har vi ikke noen tidsplan fra utbyggerne av boligfeltene iHunstad-Sør om når hovedtyngden av boligbyggingen vil komme i gang. Skoleløsning for Tverlandeter vedtatt, men det mangler investeringsmidler i økonomiplanen for realisering. Det har blitt sett påulike alternativer. Bystyret ønsker en 1-10 løsning hvor deler av skolen skal ligge i Havgullheia. Nårvedtatt ramme foreligger må eiendomskontoret se på om OPS er et økonomisk mer gunstigalternativ for realisering som alternativ til kommunal lånefinansiering og eventuell kommunalbyggdrift. Sentrum/Rønvik er politisk behandlet og skolestrukturen består. Det skal også ses påmuligheten for bygging av ei ekstra skole i Rønvik og det foreslås avsetning av planmidler til dette i2014. Det er beregnet investeringsmidler for å tilpasse byggenes kapasitet til fremtidigelevtallsutvikling i området. Tiltakene i Rønvik/Saltvern er fordelt på 3 år framover i forhold tilvedtaket i saken. Det tas også hensyn til Kulturskolens og Bodø Voksenopplærings utviklingsbehov.Det ses nå på alternativ lokalisering av Bodø VO i leide lokaler og det er satt av penger i budsjettet tilleie fra høsten 2013. Riving av brakker og sørfløya på Bankgata gjør at Bodø VO og Bankgata får forlite kapasitet. Bankgata skole må få en hensiktsmessig arealutnyttelse. Det er bevilget penger tilflerbrukshall på Bankgata som ventes å være klar til bruk i 2015. Det er uklart om det byggesunderetasje eller tilbygg til denne. Dette er noe som utredes videre. Det er lagt inn 5 mill årlig i øktemidler til rehabilitering av skolebygg i 2013 -15. I samarbeid med eiendomskontoret lages detprioriteringslister for tiltak i disse årene. Bygging av gymsal/allhus på Helligvær er planlagt ferdigstilt i2014.Drift: I kommende økonomiplanperiode er driftsbudsjettet redusert på grunn av elevtallsnedgang ogeffektivisering. Prognosene viser at denne utviklingstrenden er i ferd med å snu. 580 førsteklassingerstartet høsten 2012, det vil bli flere høsten 2013 (forventet 638 elever) som følges av en markantstigning de påfølgende skoleårene. Figuren viser økning på cirka 800 elever fram mot 2030. Arbeidetmed skolestruktur må ha dette for øye. Rammene økes i 2015, men det vil sannsynligvis ikke kunnedekke behovet for nye klasser i fra skoleåret 2014-15. Noe som gjør at det reelt sett må bli eneffektivisering også i årene framover.Graf 6. Elevtallsutvikling.26Side109

Rådmannens forslag 2013-2016Kunnskapsdepartementet sendte på høring et forslag om å lovfeste en nasjonal bestemmelse omlærertetthet i grunnskolen. Denne er basert på forholdet mellom elevtimer og lærertimer i ordinærundervisning. Timer til spesialundervisning og undervisning i særskilt norskopplæring holdes utenom.Så langt er det usikkert om det blir noen lovfesting. Lærertettheten er redusert de senere år somfølge av reduserte rammer, mens den er økt i gruppe 13 og for eksempel i TromsøAntall elever per gruppeKilde: KOSTRABodø Gj.snitt gr 13 TromsøGj.sn gr str: 2 010 2 011 2 010 2 011 2 010 2 0111.-10.årstrinn 12,4 12,7 14,7 14,4 14,7 14,31.-4.årstrinn 11,4 12,3 14,0 13,9 14,6 14,05.-7.årstrinn 12,4 12,0 14,2 13,9 14,2 14,28.-10.årstrinn 13,7 13,8 16,0 15,5 15,2 14,5Tabell 5.3.1.2. KOSTRA tall.KOSTRA-tallene fra 2011 er endret til å fokusere på gruppestørrelse. Det betyr at kun pedagoger somdirekte er knyttet til undervisning er tatt med i tallene. Tabellen viser at vi har relativt små grupper iBodø sammenlignet med både gjennomsnittet i gruppe 13 og Tromsø kommune.Nr Kode Beskrivelse 2013 2014 2015 20161 A Effektivisering -5 448 -7 239 -4 384 -4 6742 A Den kulturelle skolesekken (red. aktivitet) - -200 -200 -2003 A Naturskolen (red. aktivitet) -200 -200 -200 -2004 A Reduserte stillinger PPT (finansiere pkt 13) -440 -440 -4405 A KS-avtale arbeidstid lærere 1 800 1 800 1 800 1 8006 A Allhus Helligvær, driftsmidler - - 250 2507 A Bankgata flerbrukshall, driftsmidler - - 100 1008 A Valgfag i skolen (statsbudsj-13) 1 444 1 444 1 444 1 4449 A Drift lokaler Alberthaugen hus 2 250 250 250 25010 A Drift nye lokaler Innsatsteamet 50 50 50 5011 A Leieavtale BVO-lokaler 1 000 2 000 2 000 2 00012 A KS-avtale Kopinor 250 250 250 25013 A Kulturskoletilbud i SFO (statsbudj-13) 655 655 655 65514 A Psykologstilling delfinansiering (jfr pkt 14) - 445 595 885NETTOENDRING -199 -1 185 2 170 2 170Tabell 5.3.1.3 Tiltak i perioden. Tall i 1000 kr.Vi ser i tabellene nedenfor at til tross for at det har vært en reduksjon i pedagoger så harmonererdenne godt med nedgangen i elevtallet. Pedagogtettheten er dermed opprettholdt. Dette skyldesbåde tilførsel av midler til valgfag, konsekvenser av ny arbeidstidsavtale, opprettelse av 3 nye klasserpå grunn av fulle klasser på 3 skoler og vedtaket i budsjett 2012 hvor den opprinneligerammereduksjonen i økonomiplan 2012-15 ble justert.Skoleår Elevtall Ped. årsverk Ped. tetthet Red.årsverk2010/11 6 067 556,00 10,912011/12 6 055 546,41 11,08 -9,592012/13 5 981 547,26 10,93 0,8527Side110

Rådmannens forslag 2013-2016Totalt reduserte lærerårsverk 8,74Tabell 5.3.1.4. Lærerårsverk.Undervisningssjefen vil på ressursmøtene med skolene i januar/ februar gi konkrete driftsrammer forden enkelte skole for kommende skoleår og signaler for 2013/14. Grunnskole vil kutte bemanningenytterligere som følge av krav i perspektivmeldingen (1). Dette vil bli vurdert opp motinntektspotensialet til Bodø voksenopplæring. Dersom nivået på inntektene holder seg på 2012-nivået vil deler av innsparingene kunne hentes inn her. Det vil være opp til rektorene hvordaninnsparingen skal håndteres på den enkelte skole, det være seg pedagogisk bemanning ellerpersonale generelt (administrasjon, drift etc.). Om det skjer ytterligere reduksjon i pedagogiskeressurser vil pedagogtettheten kunne reduseres. Konklusjonen etter ressursmøtene vil inngå itilstands- og ressursmelding til bystyret i mai 2013.Den kulturelle skolesekken reduserer sitt budsjett til aktiviteter og oppfølging av kulturkontakter(cirka 14,4 %) fra 2014 (2). Aktivitetsplanen må gjennomgås med tanke på få produksjonene billigere.Skoler og barnehager har innledet et samarbeid med Nasjonalt senter kunst og kultur i Opplæringenomtalt som Bodøpiloten. Dette vil kunne bidra til å få en mer samordnet kulturformidling.Naturskolen reduseres fra 2013 (3). Det må legges opp til en plan som gjør at leirskoleaktiviteten ikkereduseres som en følge av dette. Naturskolens faste 3 stillinger vil opprettholdes og innsparingensøkes løst gjennom mindre bruk av kortere engasjementer.Det er lagt inn ramme på 1,8 mill til ny arbeidstidsavtale for lærere (4). Dette er økonomiskkonsekvens av mer tid til kontaktlærerne. Det skal bygges allhus på Helligvær (5) og man regner medat det er ferdig til 2015. På Bankgata skal det bygges en flerbrukshall (6). Dette vil isolert medførehøyere driftsutgifter, men også reduserte utgifter når sørfløya rives. Dersom det bygges underetasjevil leiekostnadene bli høyere enn det som kan spares inn. I Statsbudsjettet 2013 er det gitt penger (7)til å finansiere våreffekt 2013 for valgfag på 8.trinn fra skoleåret 2012/13 og høsteffekt 2013 for 9.trinn fra skoleåret 2013/14 som vil dekkes gjennom statsbudsjett 2013. Det er også i statsbudsjettetbevilget penger (12) til oppstart av kulturskoletilbud i SFO 1 time i uka for 1-4 trinn fra høsten 2013.Alberthaugen (8)utvider til å drive i et hus til å drive i 2 hus. Dette medfører økte leiekostnader.Innsatsteamet (9) flytter ut av billige lokaler i Kirkhaugen til dyrere lokaler som medfører økteleiekostnader. Når brakkeriggen og Sørfløya på Bankgata rives vil BVO og Bankgata misteundervisningslokaler. Bodø VO (10) må leie lokaler. KS har inngått en ny avtale med Kopinor (11). Deter ikke tilført driftsmidler tiltak 5-6 og tiltak 8-11 og disse må dermed spares inn andre steder pågrunnskolebudsjettet (jfr tiltak 1). Det er tilsatt en psykolog (13) for aldersgruppen 6-12 år underlagtoppvekstkoordinator OK. Denne stillingen er finansiert av eksterne midler til og med 2013. Fra 2014må aktiviteten i PPT (14) skole (1) reduseres for å finansiere stillingen videre.Driftsbudsjett tjenester Tekn. Korr LønnsvekstPrissimuleringPensjonInterneflyttingerGrunnskole 30 647 30 083 -75 239 400Basis 30 647 30 083 -75 239 400Tabell 5.3.1.5 Tekniske korrigeringer 2013. Tall i 1000 kr.Prisene for SFO og kulturskolen økes som følge av deflator på 3,3 % i statsbudsjettet. Leie avskolelokaler til overnatting økes til kr 50 per person per natt (økes fra kr 36), med unntak av Skolen i28Side111

Rådmannens forslag 2013-2016Væran hvor prisen er kr 75 (økes fra 65). Det legges opp til at kveldsundervisningen på BodøVoksenopplæring skal være selvfinansierende og prisene vil avspeile dette.5.3.2 BarnehageTabell 5.3.2.1. Økonomiplanforslag 2013-2016. Nettotall iht budsjettskjema 1B. Tall i 1000 kr.Barnehagenes budsjett for perioden er preget av det fokus som har vært på innsparing og å sikre endrift som er innenfor de økonomiske rammene som er lagt i økonomiplanen. Rammene gir lite romfor ekstra tiltak utenom det strengt tatt nødvendige, og av den grunn vil den videre teksten fokuserepå barnehagesektorens innsparingskrav og løsninger på disse.Bemanningsnormen har i 2012 holdt seg på vedtatt gjennomsnitt (6,3 barn per voksen). KOSTRA-tallviser at Bodø kommune med dette har rundt samme bemanning som gruppe 13-kommuner. I trådmed politisk vedtak i PS 12/185 innebærer dette forslaget til økonomiplan en reduksjon i bemanningtil bemanningsnorm på 6,5.Kommunen har finansieringsplikt også for private barnehager, men har som sådan ikke adgang til åbestemme konkret bemanning i den enkelte barnehage, ut over lovens krav til pedagogiskbemanning. Det er forventet at bemanningsnormen i de private barnehagene vil stige som følge avendringene i bemanningsnorm og beregningsmetode for tilskudd i 2013.Den vedtatte endringen i bemanningsnorm i PS 12/185 innebefatter en besparelse på rundt 5,5 millkr i 2013 (1 og 3). Dette er medregnet en effekt på tilskuddet til private barnehager på rundt 3,1 millkr. Besparelsen gjennomføres bl. a ved intern utlysning av assistent/fagarbeiderstillinger til nyeTrålveien barnehage i Bodøsjøen. Det foreslås videre at den gjennomsnittlige bemanningsnormen på6,5 får full effekt fra og med 2014. Dette betyr en ytterligere besparelse på rundt 2,8 mill kr,medregnet 1,6 mill kr i lavere tilskudd til private barnehager.Nr Kode Beskrivelse 2013 2014 2015 20161 A Bemanningsnorm 6,3 - 6,5 -2 400 -3 600 -3 600 -3 6002 A Sammenslåing styrer i små barnehager -920 -1 540 -2 150 -2 4703 A Lavere tilskudd pga endring BN og styrer -4 300 -6 700 -7 500 -7 9004 A Renhold inkl endret tilskudd private -1 800 -3 000 -3 000 -3 0005 A Lavere tilskudd priv pga endr i beregningsmet. -6 700 -6 700 -6 700 -6 7006 A Børsingveien avvikles -3 000 -3 000 -3 000 -3 0007 A Mørkvedmarka husleie -200 -200 -200 -2008 A Kapasitetsjustering - - -2 000 -2 0009 A Økt antall barn i komm barnehager -1 260 -1 260 -1 260 -1 26010 A Gjenstående effektiviseringkrav - -1 880 -470 25011 A Endret tilskuddssats private bhg 92% - 94% 2 200 2 200 2 200 2 20012 A Tilskudd medregnet halvårs lønnsoppgjør 3 000 3 000 3 000 3 00013 A Full finansiering Trålveien bhg 6 000 6 000 6 000 6 00014 A Nominell uendret makspris BHG 2 100 2 100 2 100 2 10015 A Leie modulbygg Engmark barnehage 1 800 1 800 1 800 1 80029Side112

Rådmannens forslag 2013-201616 A Nullet effektiviseringskrav 6 400 9 700 9 700 9 70017 A Særtilskudd Studentongan BHG 1 320 1 320 1 320 1 320NETTOENDRING 2 240 -1 760 -3 760 -3 760Tabell 5.3.2.2. Tiltak i perioden. Tall i 1000 kr.I bystyret 24.10.2012 i samme sak ble det også vedtatt en sammenslåing av styrerressursen i småkommunale barnehager (2 og 3). For 2013 vil dette ha en effekt på rundt 2,1 mill kr, medregnet eneffekt på tilskuddet til private barnehager på 1,25 mill kr. Samlet vil endring i bemanningsnorm ogendring i styrerressurs involvere en reduksjon på 7,5 årsverk i barnehagesektoren og dermed enbesparelse på 7,6 mill kr i 2013.Det ble også vedtatt at renholdstjenesten til barnehagene skal vurderes konkurranseutsatt, og dettearbeidet er påbegynt (4). Å igangsette dette krever imidlertid en endring i vedtak fra 2001. Ut overden økonomiske innsparingen vil konkurranseutsetting bety en lettere hverdag for ansatte og barn ibarnehagene, da renholdet nå foregår på dagtid og krever avbrytelser og tilretteleggelser i detpedagogiske tilbudet. En slik reduksjon vil ha betydning for andre kommunale tjenesteområder, ogprosessen vil derfor måtte initieres gradvis. Det er således høyst usikkert om denne besparelsen ermulig å gjennomføre i 2013.Enhver endring i budsjettet til kommunale barnehager innebærer automatisk at tilskuddssatsene tilprivate barnehager skal justeres. I forhold til vedtatte satser i 2012 vil det foreslåtte budsjettetinnebære en økning på 2,2 %, jfr vedlegg 4. Den totale utbetalingen til barnehagene blir dermed reeltlavere enn tidligere. Endringen fra beregning 2012 er at husleien trekkes fra. Dette gir en besparelsepå rundt 6,7 mill kr i 2013 (5). Minimumssatsen for tilskudd til private barnehager økes fra 92 % til 94% i august 2013, noe som er kompensert i rammeoverføringen til kommunen (11). Den nyeveilederen anbefaler at effekten av neste års lønnsoppgjør forhåndsberegnes, slik at de privatebarnehagene får utbetalt tilskuddet i sammenheng med økte utgifter etter lønnsoppgjøret (12).Neste års lønnsoppgjør er beregnet til rundt 4 %, og dette gir en 5 måneders effekt på tilnærmet 3mill kr på tilskuddet.I tråd med den vedtatte økonomiplanen for 2012-2015 blir Trålveien barnehage i Bodøsjøenopprettet i januar (14). Dette finansieres delvis ved hjelp av avvikling av midlertidig avdeling iBørsingveien (6), redusert husleie i Mørkvedmarka på grunn av et nedlagt klubbhus (7), samt denøkte rammeoverføringen fra 2012. Total barnehagekapasitet i kommunen er tilfredsstillende, og deter fare for en viss overkapasitet dersom befolkningsprognosen fra perspektivmelding 2013-2022inntreffer. Eventuell overkapasitet vil på kort sikt løses ved å justere bemanning etterbemanningsnormen. Fødselstallene i 2011 var tilnærmet normalnivå. Prognosene indikererfødselstall på rundt 600 i 2012, noe som er 70 lavere enn i 2011. I perspektivmeldingen ble detvedtatt å justere kapasiteten ved eventuell overkapasitet ved å legge ned to barnehager i 2015,prognosene er usikre og det er ikke sikkert at et slikt tiltak er nødvendig (8).Maksprisen for foreldrebetaling holdes uendret i 2013, dette er kompensert for i rammeoverføringentil kommunen (14).I en overgangsfase før Tverlandet skole blir bygget ut har Engmark barnehage utvidet kapasiteten pågrunn av etterspørsel etter barnehageplasser på Tverlandet. Kapasitetsutvidelsen er midlertidig og30Side113

Rådmannens forslag 2013-2016muliggjort ved å sette opp et modulbygg (15). Årlig leie er 1,8 mill kr. Så snart Løding skole blirtilgjengelig vil de tre avdelingene bli flyttet.Som forklart i PS 12/185 ligger det et innsparingskrav i budsjettet på tilnærmet 11 mill kr i 2013.Dette vil bli nullet ut med innsparingene i kombinasjon med ny veileder (16) i 2013. Det vil være etrestbeløp som må inndekkes i 2014 og 2015 (10). Med tanke på at det kommer stortingsmeldingangående ny barnehagelov i løpet av 2013, med mulige endringer på bemanningsnormen, så er detikke gjort noen vurderinger om hvordan dette beløpet skal dekkes.Det ble i PS 12/98 vedtatt at Studentongan barnehage skal få et særtilskudd pålydende 1,32 mill krårlig, som er den årlig beregnede kapitalkostnaden til barnehagen (17).Driftsbudsjett tjenester Tekn. Korr LønnsvekstPrissimuleringPensjonInterneflyttingerBarnehage 10 777 9 751 1 426 - -400Basis 10 777 9 751 1 426 - -400Tabell 5.3.2.3. Tekniske korrigeringer 2013. Tall i 1000 kr.Lønn og pensjon er justert i henhold til lønnsoppgjør og gjeldende pensjonssatser. Interne flyttingerinneholder en justering av SFO midler til Grunnskoleområdet som ble feilført til barnehagene i 2012.Dette er en varig endring.5.3.3 OK-øvrigTabell 5.3.3.1. Økonomiplanforslag 2013-2016. Nettotall iht budsjettskjema 1B. Tall i 1000 kr.Som det fremgår av tiltakskolonnen i tabellen over innebærer forslaget til økonomiplan en videreførtsatsing på barnevernet, familiesenter og biblioteket i det nye kulturkvartalet. Disse områdene vil fåen realøkning i forhold til budsjett 2012. Fjorårets budsjett la vekt på en økning i barnevernet for å fåinndekning på de tunge og kostbare tiltakene utenfor hjemmet. Årets tertialrapport viser attjenesten har problemer med å få budsjettet i balanse. Rådmannen fremmer dermed et forslag om åstyrke barnevernstjenesten med 4 årsverk, med en blanding mellom faste og midlertidige stillinger.Dette for å få ned saksbehandlingsoverskridelser, samt være i forkant med undersøkelser og tiltak(17). Tjenesten kan dermed sette inn effektive, men mindre kostbare tiltak i forkant av atsituasjonene blir for alvorlige.Bystyret har gjennom en rekke vedtak siden 2005 lagt til rette for at det skal etableres familiesenter ialle fem byområdene, og gjennom gradvis opptrapping er fire sentre etablert. Forslaget tiløkonomiplan innebærer utsetting av åpen barnehage i Rønvik familiesenter til 2014, og der midlenebrukes til å dekke husleiekostnader i nye Rønvik og i Sentrum familiesenter i 2013 (23). I henhold til31Side114

Rådmannens forslag 2013-2016politisk vedtak vil det da i 2014 bare være Alstad familiesenter som mangler før alle sentrene eretablert etter intensjonen.Forslag til økonomiplan innebærer en styrking av kultur- og bibliotektjenesten for å møteutfordringen om åpning av nytt bibliotek i kulturkvartalet. Fra 2014 er det lagt inn rammeøkning på13 mill kr til å dekke økt drift, økende til 17,9 mill kr i 2015 (16). Disse beløpene er medregnetøkningen fra perspektivmeldingen på henholdsvis 3 mill kr i 2014 og 5,5 mill i 2015. Et visjonært, nyttog innovativt bibliotek må ha ny kunnskap som treffer målgruppene, og da spesielt ungdom. Det erønskelig med en gradvis overgang og da bør ny kompetanse senest komme inn til neste år, og ikke påden første åpningsdagen. Økonomiplanen gir rom for ett nytt årsverk i 2013, eventuelt to nye årsverkfra og med august 2013 (21).Nr Kode Beskrivelse 2013 2014 2015 20161 F Redusert drift idrettsanlegg/avtale med Bydrift -200 -200 -200 -2002 F Økt pris på trafikale grunnk. og mopedføreroppl. -100 -100 -100 -1003 F Reduksjon av tilskudd til prosjekter og drift -200 -200 -200 -2004 F Reduksjon lønn forfattere Bodøs byhistorie -360 -360 -360 -5 F Vakanser/redusert aktivitetsnivå fritidsklubber -200 -600 -600 -6006 F Kultursekretærstilling Misvær -300 -300 -300 -3007 F Overføring andre private - - -400 -4008 E Internasjonalt senter, driftstils. og leksehjelp - -500 -500 -5009 E Interne omprioriteringer engasjement+introprog -840 -440 -440 -44010 A Fellesadministrasjon, red drift evt 1 årsverk - -400 -400 -40011 A Bortfall skjønnsmidler FA -175 -175 -175 -17512 Teknisk justering Flyktning-BV -44 -88 -132 -13213 Interne overføringer justering -500 -546 -588 -63214 F Trykking av bøker 360 1 000 360 -15 F Økt driftstilskudd NOSO 430 430 430 43016 F Driftstilskudd Vestvatn Alpinanlegg - 600 600 60017 F Investeringstilskudd Vestvatn Alpinanlegg 3 540 - - -18 E Flyktningkontoret, justert inntektsanslag - - - -19 E Helsesøster flyktningtjenesten 80 % 440 440 440 44020 A Printer OK 100 - - -21 B Styrking av Barnevernet 1 700 1 500 1 500 1 50022 B Telestudio BV 100 - - -23 C Oppbemmaning helsesøstertjenesten 300 250 250 25024 C Økte supportkostnader og systemansv IKT 20% 380 380 380 38025 G Bibliotek oppbeman. stormen samt red drift 500 250 250 25026 G Stormen kulturkvartal - 13 000 17 900 17 90027 D Familiesentersatsning full finansiering 1 200 1 500 1 500 1 50028 Teknisk justering Flyktning-BV 44 88 132 132NETTOENDRING 6 175 15 529 19 347 19 303Tabell 5.3.3.2. Tiltak i perioden. Tall i 1000 kr.De videre kommentarene gjelder forslagene i henhold til tabell 5.3.3.2 over. Tallene i parentes visertil de nummererte tiltakene i tabellen. Endring gjelder i forhold til vedtatt budsjett 2012.32Side115

Rådmannens forslag 2013-2016Kulturkontoret (1-7, 14-17): Effektiviseringsbehovet for perioden foreslås løst blant annet ved åredusere aktivitet. Innsparingskravet for 2012 er løst ved 2 vakanser. Disse vakansene opprettholdesi 2013, og tiltakene i tabell 5.3.3.2 kommer i tillegg til disse. En reduksjon av drift i idrettsanleggeneog dermed redusert avtale med Bydrift foreslås (1). Dette kan innebære en kvalitetsreduksjon vednoen av idrettsanleggene. Videre foreslås det økte priser på trafikale grunnkurs ogmopedføreropplæring ved Bratten Trafikksenter (2). Disse er i dag relativt rimelige, og fortsattopprettholdt tilbud foreslås finansiert ved økning av egenandelen. Dette kan redusereetterspørselen. Det foreslås en reduksjon av tilskuddene til prosjekter og drift (3). Dette innebærer atflere organisasjoner og institusjoner vil kunne få reduserte tilskudd/ikke innvilgete tilskudd.Bodøs byhistorie har lavere lønnsutgifter de kommende årene, og deler av dette foreslås brukt tiltrykking av bindene fra og med 2013 (4+14). I vedtatt økonomiplan ble det vedtatt at fritidsklubbenefikk redusert bevilgning med 0,2 mill kr i 2013 (5), dette foreslås midlertidig løst med vakanser. Pålengre sikt vil kulturkontoret gå gjennom aktivitetsnivået i ungdomsklubbene, for å legge nivåettilpasset økonomien.Videre har Staten økt sitt tilskudd til Nordnorsk opera og symfoniorkester, noe som tilsier at Bodøkommunes andel øker med cirka 0,43 mill kr (15). Det ble vedtatt å opprette en kultursekretærstillingi Misvær i forrige økonomiplan. Det er ikke foretatt en ansettelse i denne stillingen, og funksjonenopprettholdes ved interne tilpasninger. Det foreslås at de tilgjengelige lønnsmidlene brukes til åfinansiere driftstilskuddet til Vestvatn Alpinanlegg fra 2014-2016, samt delfinansiering avinvesteringstilskuddet i 2013 (6, 16-17). Det ligger en søknad om investeringstilskudd til Vestvatnalpinanlegg pålydende 3,5 mill kr, altså en rammeøkning på 2,9 mill kr i 2013 (17). Et utvidetalpintilbud kan bidra til å skape engasjement og aktivitet i Misvær og området rundt, og gir Bodøkommune en ekstra attraksjon. Det vises videre til PS 12/179.Videre ligger det et effektiviseringskrav på 0,4 mill kr fra og med 2015 som minsker potten tiloverføring til andre private (7).Flyktningkontoret (8, 9, 18,19): Nye prognoser tilsier at integreringstilskuddet vil bli rundt 3,9 millionhøyere i 2013 enn budsjettert i 2012 (18), disse inntektene skal ikke være med i skjema 1b, og derforstår det kr 0 i tabellen. Inntektsestimatet blir vanskelig å oppnå dersom det ikke blir tilgang til flereegnede boliger, og må sees i sammenheng med den ønskede investeringen i flyktningboliger.Driftstilskuddet til Internasjonalt senter ble kuttet i tidligere vedtatt økonomiplan, Denneinnsparingen foreslåes opprettholdt og det resterende driftstilskuddet kuttes fra 2014 (8). Medmindre senteret finner alternativ finansiering kan dette bety en avvikling av senteret. Bodøkommune gir et tilskudd på rundt 1 mill kr til husleie i året, og en avvikling vil påvirke denne.Introduksjonsprogrammet vil i 2012 gå med et stort overskudd. Prognoser tilsier at detteunderforbruket blir kortvarig, men det foreslås å trekke ned denne posten med 0,4 mill kr i 2013 (9).0,44 mill foreslås videre å brukes til en 80 % fast helsesøsterstilling (19), disse midlene ligger per i dagpå som midlertidig på engasjement, men for å fortsette dette så må det opprettes fast stilling. Dennestillingen blir i dag brukt til omfattende forebyggende arbeid, og er relevant bl.a ift barnevernet. Deter også en viktig kompetanseheving av helsesøstertjenesten og familiesentrene ift migrasjonshelse.Disse pengene er øremerket flyktninger. Dersom tiltakene ikke gjennomføres, må de øremerkedemidlene føres tilbake til flyktningkontoret.33Side116

Rådmannens forslag 2013-2016Flyktningkontoret har også en plan om å ansette en person i 50 % stilling til å hente innekstratilskudd ved bosetting av personer med funksjonshemminger og atferdsvansker, da det ikke erkapasitet til dette per i dag. Denne stillingen er tenkt midlertidig for å undersøke behovet. Stillingener forutsatt selvfinansierende.Fellesadministrasjonen (10, 11, 20): Vedtatt økonomiplan legger opp til en reduksjon i drift ifellesadministrasjonen i OK-avdelingen (10). I budsjett 2012 var det regulert inn skjønnsmidler, dissevil ikke bli videreført (11). I tillegg er det funnet rom til innkjøp av ny printer ved hjelp avomprioriteringer tilknyttet tiltak 8 (20). Dette er et prekært behov da dagens printer krever ukentligservice.Barnevernet (21-22): Barnevernet har hatt store utfordringer knyttet til både økonomi ogsaksbehandlingstid. I et tilsyn gjennomført i 2012 gikk Fylkesmannen i gjennom saksmapper medfristbrudd. Med bakgrunn i disse ble det gitt ut forhåndsvarsel om mulkt. Som en konsekvens foreslåsdet å styrke barnevernet med 4 stillinger i perioden (21). Tiltaket finansieres delvis gjennom øktrefusjonssøkning (1,2 mill), og dels gjennom økt ramme (1 mill). I beløpet ligger det også 0,5 mill tilhusleie da lokalene i dag ikke har tilfredsstillende størrelse, samt 0,2 mill til flytting i 2013. Tiltaketkommer i tillegg til de midlene som det kan søkes om fra Fylkesmannen i 2013. Barnevernet har i2012 hatt mye høyere reiseutgifter enn budsjettert, med det grunnlag foreslås det å gå til innkjøp avet telestudioanlegg for å kunne minske reiser og dermed reiseutgifter (22). Dette sparer utgifter tilreiser og ikke minst verdifull tid som kan brukes til andre oppgaver.Helsesøstertjenesten/utekontakten (23-24): Forslaget til økonomiplan viderefører oppbemanningenav helsesøstertjenesten i 2013 (23). Stillingene ble besatt august 2012. Helsesøstertjenesten harspesielt utfordringer innenfor skolehelsetjenesten hvor de mangler cirka 7 stillinger på å oppfylleanbefalte nasjonale normtall. Dette går utover tjenestetilbudet i skolene. I tillegg er det høyerefødselstall ved Sentrum familiesenter enn tidligere, og det er således vanskelig å opprettholde etdekkende tilbud til brukerne. Videre foreslås det å øke rammene til helsesøstertjenesten med390 000 for å dekke inn økte supportkostnader for tjenesteprogrammet WinMed 3 Helse, samtansette systemansvarlig IKT for helsesøstertjenesten etter ønske fra IKT-kontoret (24).Bibliotek (25-26): Det er i vedtatt økonomiplan lagt opp til en gradvis omlegging av bibliotekfilialer. IPS 12/105 ble det vedtatt at inndekning skal skje gjennom prioriteringer innenfor OK sine rammer.Det foreslås at omleggingen ses i sammenheng med opptrappingen av tjenesten til Stormen, og atfinansiering kommer på plass i 2014. I tabellen ligger dette under punkt 26.Familiesentrene (27): I vedtatt økonomiplan legges det opp til en fullfinansiering av 4 familiesentremed åpen barnehage. Det foreslås at denne satsningen opprettholdes etter PS 12/127, medfinansiering av husleien i 2013, og åpning av den fjerde åpne barnehagen i 2014.Driftsbudsjett tjenester Tekn. Korr LønnsvekstPrissimuleringPensjonInterneflyttingerBasis 8 298 6 179 2 770 - -651Tabell 5.3.3.3. Tekniske korrigeringer 2013. Tall i 1000 kr.Lønn og pensjon er justert i henhold til lønnsoppgjør og gjeldende pensjonssatser. Interne flyttingergjelder en prosjektstilling der det økonomiske ansvaret er flyttet fra flyktningkontoret til HS. I tillegg34Side117

Rådmannens forslag 2013-2016er engangsbevilgning for 2012 tilknyttet ishall og prosjektering nye kino trukket ut, og ansvaret forTV-aksjonen er flyttet til Sentraladministrasjonen.35Side118

Rådmannens forslag 2013-20165.4 Helse- og omsorgsavdelingenHelse- og omsorgsavdelingen har i de senere år hatt store utfordringer med å holde aktivitetsnivåetinnenfor de tildelte økonomiske rammene. Dette skyldes først og fremst en betydelig vekst itradisjonelle tjenester innenfor institusjon og hjemmetjeneste, men det registreres også en kraftigetterspørselsvekst etter tjenester i andre aldersgrupper og da spesielt innenfor rus og psykiatri samtungdommer med adferdsproblematikk.Tiltak for å imøtekomme veksten etter helse- og omsorgstjenester er å endre innhold og aktiviteterslik at behovet for arbeidsintensiv pleie og omsorg reduseres. Gjennom bruk av forskningsbasertkunnskap om tjenestens innhold, samt hvordan dette bør organiseres, vil avdelingen i større gradsatse på forebygging, rehabilitering og folkehelsearbeid. For eksempel vil avdelingen i 2013 satsevidere på «Hverdagsrehabilitering» innenfor hjemmetjenesten, etter en modell fra Fredericia iDanmark. Dette er nærmere omtalt nedenfor.I den videre teksten er avdelingen delt inn i underkapitlene pleie og omsorg og HO-øvrig. Pleie ogomsorg inkluderer institusjoner, bokollektiv, hjemmetjenesten, rehabilitering, dagsentrene samt denmobile nattjenesten. Når det gjelder HO-øvrig inkluderer dette hovedsakelig helsefaglige ogadministrative støttefunksjoner.5.4.1. Pleie og omsorgTabell 5.4.1.1 Økonomiplanforslag 2013-2016. Nettotall iht budsjettskjema 1B. Tall i 1000 kr.Netto driftsramme for pleie og omsorg vil i 2013 være på 614,1 mill kr. Nytt av året er atRehabiliteringssenteret er flyttet fra tjenesteområdet HO-øvrig til pleie og omsorg. Netto tiltak for åstyrke tjenesten beløper seg til 32,0 mill kr, mens tekniske justeringer som lønns- og prisvekst samtøkte pensjonssatser beløper seg til 20,1 mill kr. I sum gir dette en økning av nettorammen på 52,1mill kr fra 2012 til 2013.Tabell 5.4.1.2 redegjør for tiltak i den kommende økonomiplanperioden:Nr Kode Beskrivelse 2013 2014 2015 20161 A Sølvsuper helse- og velferdssenter, økt ramme 16 000 25 000 26 000 41 0002 A Refusjon fra staten Øyeblikkelig hjelp Sølvsuper - - - -10 0003 A Styrking Vollsletta sykehjem 2 000 2 000 2 000 2 0004 A Helgebemanning Mørkved sykehjem 300 300 300 3005 A Økte inntekter på grunn av flere inst.plasser -4 300 -5 108 -7 108 -8 1086 A Renholdsressurs Hovdejordet sykehjem 300 300 300 3007 B Styrking Miljøtjenesten 5 000 5 000 5 000 5 0008 B Styrking Gamle RV 18 bokollektiv 200 200 200 20036Side119

Rådmannens forslag 2013-20169 C Finansiering vedtaksvekst og drift hjemmetj. 4 821 8 120 15 120 18 12010 C Økte inntekter på grunn av vekst hjemmetj. -500 -1 000 -1 500 -2 00011 D Styrking Rehab.senteret og Frisklivssentralen 2 500 2 500 2 500 2 50012 E Dagsentertilbud for demente Tverlandet 1 200 1 200 1 200 1 20013 E Dagsenter Notveien og styrking Symra dagsent. 4 500 4 500 4 500 4 500NETTOENDRING 32 021 43 012 48 512 55 012Tabell 5.4.1.2 Tiltak i perioden. Tall i 1000 kr.Institusjoner (A):I 2013 blir det oppstart av den nye institusjonen Sølvsuper helse- og velferdssenter, i den videreteksten kalt Sølvsuper. På grunn av forsinkelser i byggearbeidet er innflyttingen utsatt til september,noe som medfører tilsvarende utsettelser i ansettelser av nytt personell. Sparte lønnsmidler bliromdisponert til andre tiltak i avdelingen. Det er i 2012 opprettet til sammen 16 nye midlertidigeplasser ved Korttidsavdelingen og Vollen sykehjem, samt 1 ny plass ved Lillehuset. Da alle disseinstitusjonene skal flytte inn i Sølvsuper er stillingsøkningene, fra og med 2013, ivaretatt innenforrammen til Sølvsuper (1A). Den planlagte bemanningen ved Sølvsuper er redusert med 10 mill kr iforhold til tidligere planverk. Dette på bakgrunn av erfaringer fra egen institusjonsdrift, samt at debygningsmessige og moderne planløsningene ved Sølvsuper tilsier at det er mulig å drifte merpersonelleffektivt enn det som opprinnelig ble lagt til grunn. Avdelingen har også opprettet en dialogmed Øya helsehus i Trondheim, som har et lignende tilbud som det som er planlagt ved Sølvsuper.Tanken er å få innspill for å kunne oppnå en mest mulig optimal bemanningsnorm som ivaretar bådehelsefaglige og økonomiske hensyn. Det planlegges etablering av plasser for Øyeblikkelig hjelp (Øhjelp)så snart statlig finansiering er på plass (2A).I forbindelse med oppstarten av Sølvsuper vil avdelingen få et handlingsrom for en mer optimalutnyttelse av kommunens institusjonsbygg. Videre i dette avsnittet redegjøres det for de tankeravdelingen har rundt dette. Det vil bli ledige lokaler i 3. etasje ved Gamle RV 18, som huser dagensKorttidsavdelingen, på Lillehuset og ved Vollen sykehjem. Ved lokalene i Gamle RV 18 ønskeravdelingen å tilrettelegge for bokollektiv/bofellesskap. Når det gjelder behovet for nyesykehjemsplasser etter oppstart av Sølvsuper, ønsker avdelingen i første omgang å omgjøreflyktningeboligene i 3. etasje ved Hovdejordet sykehjem til sykehjemsplasser. Videre vil det blivurdert å omgjøre bokollektivplassene i det samme bygget til sykehjemsplasser. Dette for å oppnåstordriftsfordeler gjennom en mer ensartet driftsform. Det samme gjelder for Løding sykehjem, menher planlegges det å omgjøre sykehjemsplassene til bokollektiv slik at disse inngår i driften vedSørgjerdet bokollektiv. Når det gjelder etterbruk av lokalene ved dagens Vollen sykehjem ogLillehuset, så er dette ennå ikke ferdig planlagt. Avdelingen ønsker likevel å beholde lokalene medtanke på å samordne annen eller ny drift innenfor avdelingen. Den endelige kabalen i forhold tilbruken av dagens institusjonsbygg vil bli presentert i en egen sak i løpet av 2013. Utover dette vilavdelingen allerede i 2013 starte planleggingen av nye tjenester og tjenestebygg.Videre styrkes Vollsletta sykehjem med 2 mill kr på grunn av vekst i antallet tyngre brukere (3A).Mørkved sykehjem tilføres 0,3 mill kr til å styrke helgebemanningen (4A). Veksten i antallinstitusjonsplasser gir også økte inntekter på vel 4 mill kr (5A). Det avsettes 0,3 mill kr til 50 % stillingsom renholder ved Hovdejordet sykehjem, noe som vil gi helsepersonellet mer direkte tid medbeboerne (6A).37Side120

Rådmannens forslag 2013-2016Kollektiv/ heldøgns bemannede omsorgsboliger (B):Miljøtjenesten med bokollektivene i Kongens gate 14 har gått med store underskudd de siste årene.Vedtaksvekst og statlige kvalitetskrav gjør det nødvendig å styrke denne tjeneste med 5,0 mill kr (7B).I bokollektivet i Gamle RV 18 styrkes bemanningen med 0,3 årsverk for å kunne optimalisereturnusavviklingen og dermed være mindre sårbare i forhold til fravær (8B).Hjemmetjenesten (C) og Rehabiliteringssenteret (D):I 2012 har det vært en kraftig vekst i etterspørselen etter hjemmetjenester. Det anslås at cirkahalvparten av vedtaksveksten skyldes samhandlingsreformen som trådte i kraft fra 1. januar 2012.For å finansiere deler av vedtaksveksten styrkes den ordinære hjemmetjenesten med 4,8 mill kr i2013 med en årlig opptrapping fram mot 2016 (9C). Volumeffekten som følge avetterspørselsveksten antas å øke inntektene med 0,5 mill kr årlig i planperioden (10C). For å oppnåmer fleksibilitet og stordriftsfordeler innenfor hjemmetjenesten, arbeides det med å slå sammenhjemmetjenestesoner. Arbeidet med å slå sammen sonene Nedre Rønvik og Nordsia medHovdejordet hjemmetjeneste er i gang, og disse er nå organisert under en felles virksomhetsleder.Det vil i 2013 jobbes videre med å få den nye storsonen under samme tak. Fra 1. januar 2013 vil ogsåsonene Saltstraumen og Tverlandet blir slått sammen.Som nevnt over, er budsjettet til Rehabiliteringssenteret flyttet over fra tjenesteområdet HO-øvrig tiltjenesteområdet pleie og omsorg. Dette for å understreke hvor viktig rehabilitering og forebygging eri fremtidens helse- og omsorgstjenester. Bodø er blant annet helt i front på landsbasis med innføringav «Hverdagsrehabilitering», etter en modell fra Fredericia i Danmark. Det har siden mai 2012 værtgjennomført et pilotprosjekt der man, for utvalgte brukere, helt eller delvis har erstattet ordinærhjemmesykepleie med rehabilitering og trening. Resultatene er meget gode og vi ser at brukere som iflere år har mottatt hjemmesykepleie nå klarer seg med vesentlig færre vedtakstimer per uke.Hverdagsrehabilitering gir økt livskvalitet for byens innbyggere, samtidig som dette er et tiltak for ådempe den kraftige veksten innenfor hjemmetjenesten. Rehabiliteringssenteret stiller mednødvendig kompetanse innenfor ergo- og fysioterapi, mens personell innenfor hjemmetjenesten vilfå endrede oppgaver knyttet til rehabilitering og treningsveiledning.I likhet med hjemmetjenesteområdet er det også vært vekst i etterspørselen etterrehabiliteringstjenester og i 2012 opereres det med ventelister ved Rehabiliteringssenteret. Ennødvendig styrking og omprioritering innenfor Rehabiliteringssenteret og Frisklivssentralen vil gi nyeergo- og fysioterapiårsverk. I tillegg økes driftstilskuddet til private fysioterapitjenester (11D). Medandre ord et viktig løft for det forebyggende helsearbeidet.Dagsenter (E):Bodø dagsenter vil i september flytte inn i de nye lokalene til Sølvsuper helse- og velferdssenter. Itillegg vil det bli opprettet et dagsentertilbud for demente på Tverlandet, noe som også vil spareavdelingen for transportutgifter inn til sentrum (12E). Videre opprettes det et dagsentertilbud forunge funksjonshemmede i Notveien 9B. Dette vil kunne bidra til økt livskvalitet for denne gruppen,samt at man også her får avlastet den ordinære hjemmetjenesten (13E).38Side121

Rådmannens forslag 2013-2016Den mobile nattjenesten (F):Den mobile nattjenesten består av sykepleiervakta og nattjenesten, som server de sentrumsnærevirksomhetene innenfor institusjon og hjemmetjeneste, samt distriktsnattjenesten som ble opprettethøsten 2011. Sistnevnte server bydelene Saltstraumen og Skjerstad, men foreløpig som et prosjektsom varer ut 2013. I løpet av 2013 skal det gjennomføres en evaluering av distriktsnattjenesten, derdet vil tas stilling til eventuell videre drift fra 2014.Driftsbudsjett tjenester Tekn. Korr LønnsvekstPrissimuleringPensjonInterneflyttingerBasis 20 117 24 035 1 623 - -5 541Tabell 5.4.1.3 Tekniske korrigeringer 2013. Tall i 1000 kr.Tekniske korrigeringer uten realeffekt på tjenestenivået utgjør 20,1 mill kr for pleie og omsorg. Avdette er lønn 24,0 mill kr, prissimulering 1,6 mill kr. Interne flyttinger uten realeffekt summerer seg til-5,5 mill kr når det er justert for flyttingen av budsjettet til dagrehabiliteringen. Dette dreier seghovedsakelig om eksterne avtaler som budsjettmessig er flyttet til tildelingskontoret, som sortererunder tjenesteområdet HO-øvrig.5.4.2. HO-øvrigTabell 5.4.2.1 Økonomiplanforslag 2013-2016. Nettotall iht budsjettskjema 1B. Tall i 1000 kr.Netto driftsramme for HO-øvrig i 2013 vil være på 254,4 mill kr. Netto tiltak for å styrke tjenestenbeløper seg til 3,2 mill kr. Når det gjelder tekniske justeringer beløper dette seg til 18,7 mill kr. Totaltøker netto utgiftsramme for HO-øvrig med 21,9 mill kr fra 2012 til 2013.Nr Kode Beskrivelse 2013 2014 2015 20161 G Effektivisering HO stab -1 200 -1 200 -1 200 -1 2002 G Økt inntektskrav NAV-ref v/sykefravær -5 500 -5 500 -5 500 -5 5003 G Refusjon lærlingeordningen. Redusert andel HO 500 500 500 5004 G Økt refusjon ressurskrevende brukere -1 200 -1 791 -1 791 -1 7915 H Økt avsetning til medfinansiering sykehustj. 5 000 5 000 5 000 5 0006 H Økt avsetning til ressurskrevende brukere 2 000 2 000 2 000 2 0007 H Bolig for rusmisbrukere Hålogalandsgata 131 - - 25 000 25 0008 H Reduksjon eksterne avtaler rus - - -10 000 -10 0009 I Effektivisering legekontor/ økt inntektskrav -2 497 -2 497 -2 497 -2 49710 I Finansiering psykologstilling 900 900 900 90011 I Finansiering sykepleiere Prinsen helsestasjon 800 800 800 80012 K Finansiering NAV Bodø 3 000 3 000 3 000 3 00039Side122

Rådmannens forslag 2013-201613 L Aktiv nattevakt Tiurveien avlastning 229 229 229 22914 M Styrking institusjonskantinter 400 400 400 40015 M Vaktmesterstilling Sølvsuper 800 800 800 800NETTOENDRING 3 232 2 641 17 641 17 641Tabell 5.4.2.2 Tiltak i perioden. Tall i 1000 kr.Fellesadministrasjonen (G): I 2012 er det gjennomført effektiviseringstiltak tilsvarende 2,3 årsverk istaben gjennom vakansestyring og prosjektfinansiering (1G). Eventuell videre reduksjon av staben vilskje gjennom naturlig avgang. Regnskapstall for de siste årene viser at avdelingen har merinntekterfra NAV-refusjoner for langtidsfravær, noe som også ble meldt i tertialrapport nr 1 for 2012.Inntektskravet økes derfor med 5,5 mill kr fra og med 2013 (2G). I forbindelse med opprettelsen avOpplæringskontoret i Salten er HO-avdelingens andel av lærlingtilskuddet fra fylkeskommuneneanslått redusert med 0,5 mill kr (3G). Videre økes inntektskravet fra den statlige refusjonen forressurskrevende brukere med 1,2 mill kr (4G). Når det gjelder bystyresak PS 12/117 Rusfri møteplassi Bodø kommune ble det vedtatt at Forslaget om etablering vurderes i forbindelse med utarbeidelseav budsjett/økonomiplan 2013-2016. Det er ikke funnet midler til dette.Tildelingskontoret (H):Det avsettes 5 mill kr ekstra til økt betaling for medfinansiering av spesialisthelsetjenesten.Tilsammen er Bodø kommunes bidrag til medfinansiering på 46,6 mill kr, der mesteparten går tilNordlandssykehuset HF (5H). I tillegg økes avsetningen til ressurskrevende brukere med 2 mill kr(6H). Som et tiltak for å få ned veksten i bruk av eksterne institusjoner innenfor rus og psykiatri, skaldet fra 2015 stå klar boliger for tunge rusmisbrukere i Hålogalandsgata 131 med til sammen 16plasser (7H). For å finansiere driften i Hålogalandsgata 131 er det nødvendig å redusere kjøp aveksterne tjenester. Dette berører blant annet kommunens samarbeid med Frelsesarmeen og Kirkensbymisjon. I forbindelse med driftsplanleggingen av Hålogalandsgata 131, må det i 2013 gjennomføresreforhandlinger av dagens avtaler (8H). For øvrig er avdelingens avtaler med eksterne listet opp ivedlegg 2.Helsekontoret (I):For helsekontoret er det i 2012 gjennomført effektivisering av driften gjennom stillingsreduksjoner,vakansestyring og fokus på økt inntjening (9I). Videre har bortfall av prosjektmidler gjort detnødvendig å egenfinansiere 0,8 årsverk kommunepsykolog (10I), samt 1 årsverksykepleier/spesialsykepleier ved Prinsen Helsestasjon (11I).Boligkontoret (J):Boligkontoret har utfordringer med å sikre nødvendig tilgang på boliger til vanskeligstilte, spesieltinnenfor rus og psykiatri. Det skal i 2013 utarbeides en boligpolitisk handlingsplan der detboligsosiale behovet vil kartlegges. Samtidig jobbes det fortløpende med tiltak for å øke tilgangen påboliger innenfor dagens budsjettramme. Befaring av boligene minimum hvert tredje år bidrar tilfærre tomgangsboliger som følge av manglende vedlikehold. Det er likevel bekymring rundt økendeetterslep på vedlikehold av boligmassen. Når det gjelder kommunale startlån, så vil det i 2013 bliutredet muligheten for å stramme inn på kriteriene for hvem som får startlån.NAV Bodø (K):NAV Bodø har i de siste årene hatt betydelige regnskapsmessige underskudd for utbetaling av40Side123

Rådmannens forslag 2013-2016sosialhjelp. For å imøtekomme dette styrkes sosialhjelpsbudsjettet med 3 mill kr (12K). Utover det vildet i 2013 bli en særskilt oppfølging fra økonomikontorets side med tanke på å avdekke muligehandlingsrom for å få driften innenfor budsjettrammen. Eventuelle tiltak vil bli fremlagt til politiskbehandling i egen sak.Avlastning (L)Ved Tiurveien avlastning var det tidligere sovende nattevakt, mens det nå er behov for en aktivnattevakt. Dette finansieres opp med 0,23 mill kr (13L).Kjøkken og vaktmester (M):Innenfor kjøkken- og vaktmesterdriften styrkes budsjettet med 1,2 mill kr til å styrke kantinedriften(14M) samt finansiere vaktmester ved Sølvsuper helse- og velferdssenter (15M).Driftsbudsjett tjenester Tekn. Korr LønnsvekstPrissimuleringPensjonInterneflyttingerBasis 18 694 4 884 5 322 - 8 488Tabell 5.4.2.3 Tekniske korrigeringer 2013. Tall i 1000 kr.Tekniske korrigeringer uten realeffekt utgjør 18,7 mill kr for HO-øvrig. Av dette utgjør lønn 4,9 mill kr,prissimuleringen 5,3 mill kr. Interne flyttinger uten realeffekt summerer seg til 8,5 mill kr.5.5 EiendomEiendomskontoret er kommunens sentrale aktør i bygge- og eiendomssaker, som byggherre,eiendomsforvalter og eiendomsutvikler. Kontoret yter bistand til kommunens tjenestesteder når dehar behov for lokaler og eiendomstjenester. Kommunen eier og forvalter til sammen cirka 256 000m 2 bygningsmasse. Tallet inkluderer cirka 47 000 m 2 boligareal. I boligareal inngår også boliger eid avBodø kommunale boligstiftelse. I planperioden ferdigstilles Sølvsuper helse- og velferdssenter,bibliotek, kulturhus og ny brannstasjon Bygningsmassen vil i perioden øke med cirka 32 000 m 2 .Fra 2013 avvikles Bodø byggservice som egen virksomhet og «fusjonerer» med eiendomskontoret.Byggservice leverer renholdstjenester, håndverkertjenester og enkelte vaktmestertjenester etterbestiller utfører modell. Etter sammenslåing vil nye eiendomskontoret bestå av totalt 85medarbeidere. Bystyret vedtok høsten 2012 at det etableres to vaktmestere for å serve dekommunale bygg som ikke har egen vaktmester. Disse organiseres under eiendomskontoret. Budsjetttil eiendomskontoret er således styrket med 1.0 mill kr for å håndtere ordningen.Å sikre riktig vedlikehold av alle kommunale bygg og boliger er en stor utfordring for kommunen.Bygningsmassen representerer verdier for over 3 mrd kr. Målet er å tilby brukere bygninger oglokaler som holder en tilfredsstillende standard. Det skal ikke medføre helserisiko å oppholde seg ikommunens bygninger. God bygg og eiendomsforvaltning er å gi brukerne gode og effektive byggmed tilhørende tjenester til lavest mulig kostnader. Eiendomskontoret jobber kontinuerlig medfølgende prioriterte oppgaver:Årlig revisjon av vedlikeholdsplan for bygningsmassenØkt fokus på kostnadseffektiv drift og forvaltning av bygningsmassenBedre brannsikkerhet i kommunale byggForskriftsmessige byggEtablere gode styringsverktøy for gjennomføring av byggeprosjekterEtablere et forvaltningssystem for kommunens bygningsmasseRekruttere, utvikle og beholde medarbeidere41Side124

Rådmannens forslag 2013-2016Avhende overflødig bygningsmasseI tabellen under vises kommende økonomiplanperiode i tall for Eiendomskontoret.Tabell 5.5.1. Økonomiplanforslag 2013-2016. Nettotall iht budsjettskjema 1B. Tall i 1000 kr.Innfusjoneringen av Bodø Byggservice i Eiendomskontoret fører naturlig nok til at budsjettrammenøker for kontoret, men dette har ingen effekt totalt for kommunen.Nr Kode Beskrivelse 2013 2014 2015 20161 A Stillinger Eiendomskontoret 507 507 507 5072 D Effektivisering tidligere ØP 12-15 - vedlikehold -810 -609 551 5513 D Flyttet kapitalkostnader til Boligkontoret -210 -210 -210 -2104 D Vedlikehold - perspektiv 2013-2022 - - - 1 0005 E Endringer stilling fra SA 618 618 618 6186 E Håndverkertj. Flyttet fra Byggservice (økt utgift) 4 223 4 223 4 223 4 2237 E Håndverkertj. Flyttet fra Byggservice (økt innt.) -4 223 -4 223 -4 223 -4 2238 E 2 vaktmesterstillinger 1 000 1 000 1 000 1 0009 F Renholdtj. Flyttet fra Byggservice (økt utgift) 25 200 25 200 25 200 25 20010 F Renholdtj. Flyttet fra Byggservice (økt innt.) -25 200 -25 200 -25 200 -25 200NETTOENDRING 1 105 1 306 2 466 3 466Tabell 5.5.2. Tiltak i perioden. Tall i 1000 kr.Økte lønnskostnader (1) skyldes nyrekruttering, endring av stillingsstørrelse gjennom redusertuførhet samt helårseffekt av tidligere vakanse i ledige stilling. Ramme tilknyttet vedlikehold er tattnoe ned (2) i henhold til tidligere vedtatte effektiviseringsplan. En stillingshjemmel er overført fra SAtil Eiendomskontoret (3), uten effekt totalt for kommunens budsjetter. Kontoret er styrket med 1 millkr for å kunne møte utfordringen med også å håndtere tjenester til kommunale bygg som i dag ikkehar egne dedikerte vaktmestere.I tabellen under vises splitt av tekniske korrigeringer for kontoret.Driftsbudsjett tjenester Tekn. Korr LønnsvekstPrissimuleringPensjonInterneflyttingerBasis 579 707 -128 - -Tabell 5.5.3. Tekniske korrigeringer 2013. Tall i 1000 kr.Innenfor tjenesteområdet vil det i løpet av perioden være tre særlige utfordringer: Vedlikehold avbygningsmassen, herunder å etablere et verdibevarende vedlikeholdsnivå og håndtere akkumulert42Side125

Rådmannens forslag 2013-2016etterslep samt beholde og rekruttere medarbeidere.VedlikeholdFor 2013 foreslås det brukt 17,8 mill kr i driftsmidler til bygningsvedlikehold, eller 85 kr/m2, motfaglig anbefalt nivå er 100 kr/m2. I tillegg er det bevilget til sammen 10 mill kr i investeringsmidler,hvorav 5,0 mill kr til rehabilitering av skolebygg, 4,0 mill kr til økt brannsikkerhet og 1,0 mill kr tiloppgradering av el-anlegg .For lav innsats over mange år har gitt et akkumulert etterslep. Eiendom har, etter modell utarbeidetav KS, satt opp en tilstandsvurdering av en rekke formålsbygg i kommunen. Rapporten viservedlikeholdsetterslepet og danner grunnlag for den årlige revisjon av vedlikeholdsplan. Etterslep ivedlikehold er beregnet til cirka 76 mill kr over de neste 5 år og 327 mill kr de neste 6-10 år. En del avetterslepet er knyttet til bygg som skal fases ut eller som det er usikkerhet om hva bygningsmassenfremtiden skal benyttes til, eksempelvis gamle svømmehall, tidligere Bodin sykehjem og Kirkhaugenskole.Graf 7. Vedlikeholdsinnsats i tjenestebygg gjennom bruk av driftsmidler perioden 2002-2016.Tabellen viser vedlikeholdsinnsats per m 2 over år og fremskrevet til 2016. Faglig anbefalt nivå er 100kr per m 2 . Vedlikeholdsinnsatsen avtar i begynnelsen av planperioden for deretter å øke svakt mot2016. Tilleggsbevilgning på 5 mill kr, øremerket skolebygg - finansiert over investeringer, motvirkerytterligere vedlikeholdsetterslep.Akkumulert vedlikeholdsetterslep innebærer at driftsforstyrrelser vil forekomme, og det vil være enutfordring å oppfylle forskriftskrav.Ved prioritering av tiltak finansiert over vedlikeholdsmidler er følgende kriterier lagt til grunn: Sikkerhet for brukere av bygg Sikkerhet for bygget DriftsforstyrrelserByggtype 2012 Kr per m2 2013 Kr per m2Administrasjonsbygg 1 100 000 74 250 000 17Skole 7 785 000 79 10 360 000 10643Side126

Rådmannens forslag 2013-2016Barnehager 840 000 82 1 840 000 180Helsebygg 4 452 000 115 460 000 10Idrett/kultur/tekniske bygg 1 400 000 41 1 300 000 38Totalt 15 577 000 14 210 000Faste avtaler 1 745 000 1 940 000Akutt vedlikehold/reserve 1 200 000 1 150 000Risikoanalyse spes. sykehjem 513 000 500 000Sum inkl reserve 19 035 000 96 17 800 000 85Tabell 5.5.4. Vedlikeholdsinnsats 2013. Tabellen viser vedlikeholdsinnsats fordelt på type formålsbygg for2013.Tiltakene følger i all hovedsak vedtatt vedlikeholdsplan. Innsatsen i kr beløp er størst i skolebygg,mens innsatsen per m2 er størst i barnehager. På skole prioriteres særlig begge Alstad skolene ogLøpsmark. Innenfor barnehage prioriteres Osphaugen og Skivik.RenholdstjenesterTjenestetilbudet innenfor renhold omfatter renhold i 97 kommunale bygg/kontrakter fordelt på 26barnehager (30 bygg), 9 skoler og 62 øvrige bygg/kontrakter, inklusive leide bygg. Budsjett 2013 forrenholdstjenesten er basert på cirka 51 årsverk. Av dette utføres 12 årsverk av mobile enheter.Budsjett for 2013 legger til grunn uendrede priser. Økte lønnskostnader dekkes inn gjennom blantannet effektivisering. For 2013 er timeprisen beregnet til 245,- kr per time.Styring av investeringsprosjekterEiendom ivaretar byggherrefunksjonen og prosjektansvaret for investeringsoppgaver knyttet til bygg,samtidig bidrar kontoret med prosessledelse knyttet til utviklingsarbeid. I årene fremover vil det blilagt vekt på å heve virksomhetens kompetanse på utvikling av eiendommer, programmering,mulighetsstudier og betraktninger av levetidskostnader. Når prosjekter ikke går etter planene settesprosjektets organisering og rutiner for håndtering på prøve. Erfaringstilbakeføring blir da spesieltviktig. For Sølvsuper helse- og velferdssenter og Hunstad kirke iverksettes en uavhengig granskingmed fokus organisering og gjennomføring. Konklusjoner og anbefalinger tas med i utvikling av nyerutiner.RekrutteringEiendom står ovenfor et generasjonsskifte av medarbeidere innenfor yrkesgruppene ingeniør/sivilingeniør/arkitekt. I løpet av økonomiplanperioden vil mer enn 1/3 av disse medarbeiderne entenoppnå eller ha oppnådd grense for AFP-pensjon. I samme tidsrom har kommunen store og krevendeutviklings- og investeringsprosjekter. PO-kontoret har igangsatt tiltak som kan bidra til stabilisering avpersonell og forbedre kommunens rekrutteringsevne. Fokus på dette området vil fortsette også i2013.Bolig- og næringsarealerTilgjengelig kommunalt eid næringsareal er begrenset. På Rønvikleira og Burøya er alle arealer entenhåndgitt eller øremerket til spesielle formål som fiskeri, havn eller adkomst til terminal-området.Bodøs vekstutsikter tilsier at tilgangen må økes på kort og lang sikt. Utvikling av Kvalvikodden kanbidra i dette. Etterspørselen av areal for boligtomter er liten. For å øke tilfanget av boligareal og bidratil mer byggeaktivitet vil kommunen dele opp ledige felt i mindre parseller – cirka 3-8 dekar. Dettekan innebære at flere aktører konkurrerer og får tilgang til utbyggingsareal.44Side127

Rådmannens forslag 2013-2016Avhending overflødig eiendom/byggBodø kommune skal øke sin bevissthet rundt avhending av overflødig eiendom/bygg, og i større gradta raskere avgjørelser om eiendommen skal avhendes. I en del tilfeller vil det være nødvendig åomregulere/utvikle eiendommen for deretter foreta salg/avhending. I 2013 prioriteres arbeid medtidligere Bodin sykehjem og boligtomt i Ragnar Schølbergs vei.5.6 Teknisk avdelingTeknisk avdeling er produsent av mange viktige tjenester som har stor betydning i innbyggernesdagligliv. Kommunen har lenge vært inne i en sterk ekspansiv utbyggingsperiode med mange tungebyutviklingsprosjekter. I kommende økonomiplanperiode vil det bli vedvarende høyt fokus på storeutbyggingsoppgaver. Teknisk avdeling er per i dag underdimensjonert for så store oppgaver ogpåfølgende arbeidsmengde som følger av utviklingen byen er inne i. Sektoren stilles derfor overforstore utfordringer med stort press på de fleste tjenestene innen avdelingens tjenesteområde.Fra 2013 avvikles Bodø Bydrift som egen virksomhet og innlemmes i Teknisk avdeling. Avdelingen ermidt i gjennomføringsfasen av bystyrets vedtak med innplassering av personell, endring avrutiner/systemer, innplassering av økonomi/budsjettforvaltningen, beredskapsordninger med flereog prosessen er noe forsinket. Når den endelige organisasjonen er på plass skalorganisasjonskomiteen orienteres i henhold til bystyrets vedtak. Organisasjonsendringen får ingendirekte innvirkning på budsjettet.Forsvarlig drift og godt vedlikehold av byens tekniske infrastruktur er grunnleggende viktig for byensfunksjonsdyktighet, for innbyggernes velvære og byens omdømme. For noen av sektorens tjenesterhar drifts- og vedlikeholdsnivået over flere år blitt redusert til under det som sektoren mener er riktigforvaltning av kommunens verdier.Budsjettforslaget innebærer nok et år med et meget stramt budsjett for drift og vedlikehold avkommunale veier. Rammen er imidlertid i henhold til bystyrets opplegg for økonomiplanperioden,hvor det også er lagt inn en økning i rammen. Drift bidrar normalt til å sikre daglig tilgjengelighet tilvegnettet, mens vedlikeholdstiltak bidrar til å opprettholde verdiene i infrastrukturen og vegenesfysiske egenskaper. Driftstiltak med kortsiktig effekt må ofte prioriteres på bekostning av vedlikeholdmed langtidseffekt når totalrammen ikke strekker til.Vegnettet viser tydelige tegn på at vedlikeholdet har vært forsømt i mange år, og deler av detkommunale vegnettet er i økende forfall. Dette forfallet er dokumentert gjennom Hovedplan for veg,som bystyret behandlet i juni 2011, og hvor det ble synliggjort et betydelig vedlikeholdsetterslepberegnet til 247 mill kr. I 2012 ble vedlikeholdsbudsjettet styrket slik at det bremser veksten ietterslepet. For å stoppe vedlikeholdsetterslepet innenfor prioriterte deler av vegnettet, må detbevilges 20 mill kr årlig i en 5-årsperiode utover dagens driftsramme på cirka 40 mill kr, hvorav 16mill kr til ekstraordinært vedlikehold.Kommunale gatelys har også et betydelig vedlikeholdsetterslep. Driftskostnadene utgjør rundt 80 %av budsjettet. Eldre gatelys medfører store driftsproblemer og trenger oppgradering samtidig somøkninger i energipris har tatt stadig større del av drifts- og vedlikeholdsmidlene. Årlig økt behov erberegnet til 2 mill kr.45Side128

Rådmannens forslag 2013-2016Den grønne infrastrukturen, inkludert de bilfrie plassene i sentrum, har stor betydning for helse ogtrivsel for byens innbyggere. Det har vært en prioritert oppgave med økt tilrettelegging og åopprettholde en høy vedlikeholdsinnsats av våre grønne områder. Stagnasjon i bevilgningene harimidlertid ført til at vi har en del nedslitte anlegg og redusert driftsstandard på noen områder.For øvrig gjør budsjettrammen for 2013 det mulig å opprettholde dagens tjenesteproduksjon i allhovedsak, men heller ingen mulighet til å øke aktivitetsnivået eller tjenestetilbudet. Likevel må detunderstrekes at budsjettforslaget inneholder usikkerhet, spesielt når det gjelder gebyrinntektene.Gebyrnivået på plansaker, byggesaker og saker etter matrikkelloven er justert opp i henhold til bystyretsvedtak i sak 12/24.Tabell 5.6.1. Økonomiplanforslag 2013-2016. Nettotall iht budsjettskjema 1B. Tall i 1000 kr.Kommentar til tabellen:Tabellen viser årsverk samt netto driftsbudsjett under de ulike tjenesteområder. Det forventes engenerell økning i gebyrinntektene som følge av endrede gebyrsatser (mars 2012) innenfor byggesak-,byplan- og geodatakontoret. Det er også planlagt med en økning i parkeringsinntektene som følge aven utvidelse av parkeringssonene. I økonomiplanen ligger en styrking av vegbudsjettet med 8 mill kr i2014 og ytterligere 2,5 mill kr i 2015 og fremover. Det foreslås ingen økning i gebyrsatsene for vannog avløp i perioden.Kommunen har gjennomført en betydelig utbygging av store vann- og avløpsanlegg, samtgjennomført omfattende sanering og fornyelse av eksisterende VA-nett i sentrumsområdet de siste10-12 årene. Drikkevannskvaliteten og sikkerheten i vannforsyningen er god og avløpshåndteringener stort sett tilfredsstillende med hensyn til rensekravene. By fortetting og klimaendringer stillerderimot stadig større utfordringer til kapasiteten i overvannssystemet. Tjenestene vann og avløp erselvfinansierende gjennom gebyrer, og har ingen direkte påvirkning på kommunens øvrigedriftsbudsjett. Det foreslås ingen gebyrøkninger i 2013.Det forventes høyere byggeaktivitet og økt saksmengde i 2013. Dette vil gjøre det nødvendig medstreng prioritering av arbeidsoppgavene i byggesakskontoret og kontinuerlig utvikling avkvalitetssystemet. Arbeidet mot en døgnåpen forvaltning vil fortsette. Det er mulig å levereelektroniske byggesøknader, og arbeidet med å få flest mulig til å ta dette i bruk vil kreve oppfølging i2013. En av plan- og bygningslovens viktigste målsettinger er å øke kvaliteten på byggearbeidene.Tilsyn vil bli en prioritert oppgave i 2013 for å bidra til å få ned antall byggefeil.Bystyret er svært ambisiøs med tanke på nødvendig planmessig tilrettelegging i forhold til by ogtransportutvikling samt oppgradering av byen. Selv om byplankontoret har den nødvendige46Side129

Rådmannens forslag 2013-2016kompetansen, vil det ikke være mulig å gjennomføre alle plan- og utredningsoppgaver i det tempodet nå legges opp til. Dersom det ønskes en annen prioritering vil det bli behov for betydelig eksternkonsulentbistand utover dagens budsjettramme. Nye store planoppgaver må derfor entenprosjektfinansieres eller utsettes. Rådmannen vil legge frem egen sak om prioritering av større planogutredningsoppgaver innenfor budsjettrammenMiljøoppfølgingsprogrammet for Skjerstadfjorden har fått tilsagn om tilskudd fra fylkesmannen ogfylkeskommunen og vil i løpet av året få klarlagt finansiering for nabokommunene. Gjennomføring avdatainnsamling er ute på anbud med forventet oppstart januar/februar 2013. Programmet erkoordinert mot arbeidet med vannforskriften i vannområde Skjerstadfjorden.Bypakke Bodø skal tilrettelegge for et miljøvennlig, effektivt og trafikksikkert transportsystem ibyområdet i løpet av de neste 10 årene. Rammene for Bypakken ble vedtatt av bystyret i juni 2011 ogdet foreligger nå handlingsplaner. I samsvar med bystyrets vedtak i juni i år, er det innarbeidet midlertil fremskynding av prosjekter innenfor kommunens andel av Bypakken. Prosjektoppfølgingen stilleravdelingen overfor store kapasitetsmessige utfordringer i både plan-, prosjekterings oggjennomføringsfasen.Geodata og geodatasystemer er integrert i en stor del av saksbehandling og vedtaksprosesser ikommunen. Kontoret er bemanningsmessig styrket for å videreutvikle nivået på de tjenester somleveres til kommunens administrasjon, byens innbyggere og næringsliv ved tilsvarende økning avselvfinansieringsgraden gjennom gebyrene.I investeringsforslaget for sektoren er det lagt til grunn en oppfølging av tidligere politiske vedtak ogforutsetninger. Det ekspansive investeringsprogrammet i planperioden representerer ikke bare enfinansiell utfordring, men også en stor utfordring hva angår mulighetene for å klare å gjennomføreprosjektene som planlagt. I investeringsbudsjettet for kommunale veier inngår 26,5 mill kr tilkollektivtiltak, kr. 8,5 mill kr til rehabilitering av veier og kr. 10,6 mill kr til trafikksikringstiltak oggang-/sykkelveier.Av investeringsbehov som det ikke er funnet plass for i budsjettforslaget nevnes bygderuta iHelligvær. M/S Helligvær er 32 år gammel. Båten har dårlig stabilitet, er slitt, har storevedlikeholdskostnader og generelt ukomfortabel for passasjerer og båtfører. Det påløp vedlikeholds-/oppgraderingskostnader i 2012 i størrelsesorden kr. 500 000. Det er derfor ønskelig å skifte ut båtensnarest med et fartøy som er bedre tilpasset forholdene, som er billigere å vedlikeholde og som erenkel å drifte og manøvrere.Det forventes høy aktivitet innenfor byggesaksbehandlingen.Byggesak har som målsetting å ha fornøyde brukere. Vi legger derfor vekt på å gi god informasjon,være i dialog med kunden, vise respekt og fleksibilitet, samt behandle henvendelser med riktigvedtak og med lavest mulig saksbehandlingstid. Arbeidet mot en døgnåpen forvaltning vil fortsetteog utvikling av tjenester via webportal prioriteres som ledd i økt tilgjengelighet og service.En av plan- og bygningslovens viktigste målsettinger er å øke kvaliteten på byggearbeidene. Gjennomå prioritere tilsyn vil vi bidra til å få ned antall byggefeil. I tilsynet vil fokus bli rettet mot avfallsplaner,sluttdokumentasjon, miljøundersøkelser med forurenset grunn, massehåndtering, prosjektering,47Side130

Rådmannens forslag 2013-2016utførelse og ulovligheter. I tillegg kommer oppfølging av tilsyn med universell utforming og energi itråd med forskriftskrav.Byutvikling.Kommunen fortsetter den store veksten i plan- og utviklingsprosjekter. Mange private aktører harstartet eller arbeider med større utviklingsprosjekter. Den høye planleggingsaktiviteten ser ut til åfortsette i 2013. Gjennomføringen av Bypakke Bodø har startet opp og videreføres i 2013. Det leggesopp til at mange prosjekter i bypakken planlegges slik at de er klare for gjennomføring fra 2014.Arbeidet med overordnet kommunal planlegging vil bli gjennomført med kommuneplanenssamfunnsdel og oppstart av arealdelen. Det er flere andre kommunale planleggingsoppgaver som vilgjennomføres i 2013, blant annet kommunedelplan for Tverlandet tettsted, områdereguleringsplanerfor Albertmyra (ny brannstasjon), Lille Hjartøy, Kvalvikodden, næringsområde på Rønvikjordene ogHunstad sør. Videre skal vedtaket av kommunedelplanen for Saltstraumen følges opp medområdeplan for sentrum.Det kreves saksbehandlingsressurser og innkjøp av tjenester for å komme i mål med dette. Omfangetav utredninger/analyser tilknyttet kommuneplanens arealdel søkes gjennomført i henhold tilbudsjettrammene. Utarbeiding av trafikkanalyse for sentrum som er politisk bestilt, har ikkebudsjettmessig dekning.Kommunale veierHovedplan vei ble vedtatt i bystyret juni 2011. Midler for ny drifts- og vedlikeholdsstandard ogekstraordinært vedlikehold for å stoppe etterslep på vegvedlikeholdet, skulle innarbeides i årligebudsjett og økonomiplan. I vedtatt plan var det lagt opp til kr 30 mill til drift av vegnettet, kr 13 milltil vedlikehold av vegnettet og kr 16 mill til ekstraordinært vedlikehold.Økning av vegbudsjettet til cirka 60 mill er nødvendig for å stanse verdiforringelse av vegnettet ogredusere etterslepet på vegvedlikeholdet.Nr Kode Beskrivelse 2013 2014 2015 20161 A Vedlikehold Båt 204 204 204 2042 B Økt inntekt parkering -972 -3 266 -2 465 -2 4653 D Økt inntekt byggesak -400 -400 -400 -4004 E 2 stk byplan 1 000 1 000 1 000 1 0005 E 1 stilling til Samfunnskontoret -700 -700 -700 -7006 E Økt inntekt Byplan -350 -350 -350 -3507 E Redusert kjøp av konsulenttjenester -95 -95 -95 -958 F Økt inntekt Geodata -155 -155 -155 -1559 F Økte stillinger Geodata 1 229 1 229 1 229 1 22910 G Landbrukskontoret flyttet til Samfunnskontoret -3 462 -3 462 -3 462 -3 46211 H Gatelysavtalen 126 126 126 12612 H Fra ØP 12-15 endringer i veivedlikehold -1 800 6 200 8 700 8 70013 I Korrigering VA kapitalkostnader -3 205 -1 129 2 967 7 56214 I Korrigering VA inntekter -2 793 -3 293 -3 793 -4 29315 I Korrigering VA kostnader 748 1 974 3 577 5 092NETTOENDRING -10 625 -2 117 6 384 11 99448Side131

Rådmannens forslag 2013-2016Tabell 5.6.2. Tiltak i perioden. Tall i 1000 kr.1. Økte vedlikeholdsutgifter på M/S Helligvær2. Økte gebyrinntekter som følge av utvidede parkeringssoner3. Økte inntekter byggesak som følge av endrede gebyrsatser4. Bemanning av vakanser ved byplankontoret5. Saksbehandling innenfor kollektivtrafikk overført til samfunnskontoret6. Økte inntekter byplan som følge av endrede gebyrsatser7. Reduserte kjøp av konsulenttjenester innenfor byutvikling8. Økte inntekter geodatakontoret som følge av endrede gebyrsatser9. Bemanning av vakanser ved geodatakontoret10. Landbrukskontoret overført til samfunnskontoret11. Økt overføring fra Bodø Energi til drift av gatelys i henhold til avtale12. Redusert veivedlikehold i 2013. Økt bevilgning fra 2014-201513. 13-15 tekniske korrigeringer innenfor vann, avløp og renovasjon.Tabellen under viser splitt i forhold til tekniske korrigeringer som er foretatt.Driftsbudsjett tjenester Tekn. Korr LønnsvekstPrissimuleringPensjonInterneflyttingerBasis 2 050 2 110 -60 - -Tabell 5.6.3. Tekniske korrigeringer 2013. Tall i 1000 kr.Vann og avløpBudsjettet for drift og vedlikehold av vann- og avløpssystemet opprettholdes på samme nivå som i2012. Det foreslås ingen økning i vann- og avløpsgebyrene.Beregning av avgiftsgrunnlag vann.Beskrivelse 2012 2013 2014 2015 2016Driftsutgifter 24 092 24 815 25 560 26 327 27 116Kapitalkostnader 40 965 43 201 44 812 46 909 48 841Avgiftsgrunnlag 65 058 68 017 70 372 73 236 75 957Inntekter vann -75 000 -75 250 -75 500 -75 750 -76 000Diff. avgiftsgrunnlag vs inntekter -9 941 -7 233 -5 127 -2 514 -42Avsetning/bruk av fond -9 941 7 233 5 127 2 514 42Akkumulert fond 26 694 33 927 39 055 41 569 41 611Avgiftsøkning i perioden 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 %Tabell 5.6.4. Avgiftsgrunnlag vann. Tall i 1000 kr.49Side132

Rådmannens forslag 2013-2016Beregning av avgiftsgrunnlag avløp.Beskrivelse 2012 2013 2014 2015 2016Driftsutgifter 22 526 23 202 23 898 24 615 25 353Kapitalkostnader 38 958 29 816 30 067 32 186 34 792Avgiftsgrunnlag 51 484 53 018 53 965 56 800 60 145Inntekter avløp -51 484 -54 750 -55 000 -55 250 -55 500Diff. avgiftsgrunnlag vs inntekter 0 -1 731 -1 035 1 550 4 645Avsetning/bruk av fond 0 1 731 1 035 -1 550 -4 645Akkumulert fond 15 819 17 550 18 585 17 035 12 390Avgiftsøkning i perioden 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 %Tabell 5.6.5. Avgiftsgrunnlag avløp. Tall i 1000 kr.Sektoren har de siste år gått med overskudd, som er satt av på bundet driftsfond. Kalkylerenten forberegning av avgiftsgrunnlaget er i henhold til retningslinjene, og satt lik effektiv rente på norskestatsobligasjoner per september 2012 med 3 års gjenstående løpetid, med et tillegg på 1 %. For 2013er renten satt til 3,0 %. Usikkerheten fremover vil være utviklingen i rentemarkedet. Generelt kan detnevnes at en økning i renten på 1 %, vil gi seg et utslag i avgiftene på cirka 6 %. Som følge av for tidenlav kalkylerente, foreslås det ingen avgiftsøkning i perioden for hhv vann og avløp.Beregning av avgiftsgrunnlag renovasjon.Beskrivelse 2012 2013 2014 2015 2016Driftsutgifter 1 395 1 012 1 017 1 021 1 026Kapitalkostnader 205 188 183 179 174Sum avgiftsgrunnlag 1 600 1 200 1 200 1 200 1 200Inntekter kommunalt påslag renovasjon -1 600 -1 200 -1 200 -1 200 -1 200Diff. Avgiftsgrunnlag vs inntekter 0 0 0 0 0Avsetning/bruk av fond 0 0 0 0 0Akkumulert fond 2 571 2 571 2 571 2 571 2 571Avgiftsøkning i perioden 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 %Tabell 5.6.6. Avgiftsgrunnlag renovasjon. Tall i 1000 kr.Beregningen viser inntekter fra det kommunale påslag på renovasjonsgebyret. Inntektene benyttestil dekning av kommunens kostnader forbundet med utøvelse av myndighet vedrørendehusholdningsavfall, avskrivningskostnader og oppsamling av husholdningsavfall på avveie.5.7 Kommunens fellesområdeEn del av fellesområdets inntekter og utgifter er holdt utenom i dette kapittelet. Disse postene inngåri budsjettskjema 1A og er nærmere beskrevet i kapittel 4.Dette gjelder i hovedsak følgende poster:Skatt/rammetilskuddEiendomsskattRenteinntekter/aksjeutbytteRenteutgifter/avdrag50Side133

Rådmannens forslag 2013-2016Tabell 5.7.1. Økonomiplanforslag 2013-2016. Nettotall iht budsjettskjema 1B. Tall i 1000 kr.Finans (rest)På dette området ligger kommunes utgifter til banktransaksjoner, intern overførsel fra OK-avdelingfor betjening og en overføring til BBL som følge av kommunes andel av Tusenhjemmet utbyggingen.Moms/RentekompensasjonerHer ligger kommunes inntektsbudsjett når det gjelder momskompensasjon drift og investeringer. Itillegg mottar kommunen rentekompensasjoner på en del lån i forbindelse med skoler, helsebygg ogkirkebygg. Den store endringen her skyldes at investeringsmomsen er budsjettert som en bruttoinntekt, med en påfølgende overføring til investeringsregnskapet. Tidligere år er det kun budsjettertnettobeløp.AvtalerNedenfor vises en oversikt over tilskuddene til kommunale foretak og kirkelig fellesråd for 2013beregnet med utgangspunkt i tilskudd 2012 men prisjustert med deflator og ny pensjonssats. BodøKulturhus KF har imidlertid fått et økt tilskudd på 0,5 mill kr. Dette er på linje med kommunens egenstyrking av bibliotekstjenesten, som en forberedelse til oppbygningen i forbindelse med Stormenkulturkvartal. Tilskuddet gis som en engangseffekt for 2013 og det forutsettes at Bodø Kulturhus KFplanlegger driften fra og med 2014 i henhold til de rammer og vedtak fattet tidligere av Bystyret.Dette betyr at tilskuddene blir som følger:Bodø Spektrum KF 2012 kr 4 301 000 2013 kr 4 543 000Bodø Kulturhus KF 2012 kr 5 030 500 2013 kr 5 813 000Bodø kirkelige fellesråd 2012 kr 22 073 600 2013 kr 25 327 000Kun prisjustert:Bodø Havn KF 2012 kr 304 100 2013 kr 314 100Andre budsjetterte avtaler/tilskudd:Salten Brann IKS 2012 kr 40 311 000 2013 kr 41 041 000Torghallen AS 2012 kr 200 000 2013 kr 200 000Domkirken menighets diakoni 2012 kr 300 000 2013 kr 300 000Tros og livssyn 2012 kr 1 710 000 2013 kr 1 770 000Helse og miljøtilsyn Salten 2012 kr 1 590 000 2013 kr 1 667 000 TilskuddHelse og miljøtilsyn Salten 2012 kr 220 000 2013 kr 220 000 HusleieSkjerstad bygningsstiftelse 2012 kr 145 000 2013 kr 149 800Visit Bodø 2012 kr 1 084 000 2013 kr 1 119 900 Siste årTono 2012 kr 31 400 2013 kr 31 80051Side134

Rådmannens forslag 2013-2016Gramo 2012 kr 34 000 2013 kr 34 000Kopinor 2012 kr 116 100 2013 kr 117 600Visma 2012 kr 2 800 000 2013 kr 2 600 000Personalforsikr. Gjensidige 2012 kr 4 340 000 2013 kr 4 540 000Salten kommunerevisjon 2012 kr 2 151 000 2013 kr 2 260 000Salten regionråd 2012 kr 1 949 000 2013 kr 1 825 000 1Nasjonal tjenestekatalog 2012 kr 126 000 2013 kr 101 000Salten kontrollutvalgsservice 2012 kr 351 000 2013 kr 361 000Salten IUA 2012 Ikke budsjettert 2013 kr 190 000BRUS 2013 kr 500 000Sjunkhatten nasjonalpark 2013 kr 125 000AvskrivningerHer ligger motposten til avskrivninger/kapitalkostnader som ligger rundt om i avdelingene. Totalt girikke avskrivninger/kapitalkostnader noen effekt for kommunen som helhet da de balanserer.OverformynderiOverformynderiet flyttes over til Fylkesmannen fra og med 01.07.2013, men en del etterarbeid erberegnet slik at det legges inn et budsjett for 9 måneder i 2013. Kommunene får en reduksjon irammetilskuddet på grunn av denne omleggingen. For 2013 utgjør dette trekket for kommunene 60mill kr.FelleskostnaderKommunenes sentralforbund 2012 kr 3 412 000 2013 kr 4 510 000 2 KontingentNorsk pasientskade 2012 kr 1 500 000 2013 kr 1 000 000BKBS 2012 kr 4 664 900 2013 kr 4 400 000 HusleieBKP Avtalefestet pensjon 2012 kr 15 400 000 2013 kr 16 900 000Nr Kode Beskrivelse 2013 2014 2015 20161 A Overføring kommunens andel av tusenhjemmet -4 73 102 1022 A Intern overføring - endring i perioden 44 90 132 1763 B Gebyr - startlån 40 40 40 404 B Rentekompensasjon - reform 97 177 224 271 3185 B Rentekompensasjon - helse/kirke 1 400 -2 300 -2 900 -3 5006 B Rentekompensasjon - skolebygg 1 400 800 400 -7 B Inv moms iht investeringsplan -34 493 7 513 43 522 49 7828 B Drift moms -5 000 -8 000 -11 000 -14 0009 C Red. trykkeutgift -17 -17 -17 -1710 C Kompasavtale fra SA til R8 50 50 50 5011 C Salten IUA, ikke tidligere budsjettert 190 190 190 1901 I 2012 var Salten regionråd og nasjonal tjenestekatalog budsjettert på til sammen kr 2 046 000,-. Her var ogsåSalten bredbånd inkludert. Fra 2013 er Salten bredbånd trekt ut (avsluttet), og nasjonal tjenestekatalog er skiltut som egen post.2 De ansatte trekkes hver måned for OU-midler. Det budsjetteres derfor med 929 000,- som en inntekt somkommer til fratrekk. Dette ble ikke gjort i 2012. Netto 3 581 000,-.52Side135

Rådmannens forslag 2013-201612 C Endring tilskudd Helse og miljøtilsyn Salten 77 198 321 39613 C Tilskudd BRUS 500 500 500 50014 C Økt tilskudd Bodø Kulturhus KF 500 500 500 50015 C Visit Bodø - -1 120 -1 120 -1 12016 C Bodø Kirkelige fellesråd, økt tilskudd 2 013 3 305 3 305 3 30517 C Salten Brann IKS - økt driftsmidler - - 1 000 2 00018 C Endringer i avtalene med Tono, Gramo, Kopinor 2 11 20 2919 C Endringer Salten Kontrollutvalgsservice 10 29 42 6920 C Team Bodø lagt inn under SA -5 472 -5 472 -5 472 -5 47221 D Endring kapitalkostnader VAR 3 205 1 129 -2 967 -7 56222 E Overformynderiet over til Fylkeskommunen -544 -2 176 -2 176 -2 17623 F Effektivisering iform av IKT investeringer -3 000 -6 000 -9 000 -14 00024 F Pasientskade -500 -500 -500 -50025 F Lønnsavsetning -14 916 7 418 -5 767 21 83326 F KS Kontingent 169 326 488 65727 F Ekstra planmidler 3 000 - - -28 F Sjunkhatten nasjonalpark 125 125 125 -29 F Fjernet bonusinntekt 100 100 100 10030 F Red inntekt kvotekraft 8 000 6 000 3 000 -31 F Redusert skatt kvotekraft -2 240 -1 680 -840 -32 F Husleie Salten Helse og miljøtilsyn - 8 9 1733 F BKP tilskudd til sikringsordningen 40 90 115 115NETTOENDRING -45 144 1 454 12 472 31 832Tabell 5.7.2 Tiltak i perioden. Tall i 1000 kr.1. Dette er Bodø kommunes andel av utbyggingen av Tusenhjemmet som BBL sto for. Kommunenrefunderer BBL for renter/avdrag = kommunens andel. Endring i perioden skyldes rentebanen.2. Intern overførsel mellom OK og R8, gjelder nedbetaling av lån tatt opp for anskaffelse avflyktningeboliger. Ny beregning lagt til grunn som medfører endringer i perioden. Endringenemedfører ingen nettoeffekt for kommunen, da interne overføringer balanserer.3. Gebyrer startlån. Lagt inn en mindre post vedrørende en del utgifter kommunen får i forbindelsemed startlånene.4. Rentekompensasjon – reform 97. Ny rente lagt til grunn i beregningsmodellen tilutdanningsdirektoratet. Dette medfører en mindrekompensasjon mot tidligere beregnet iøkonomiplan 2012-15, siden renten staten benytter nå er lavere enn i tidligere forutsatt.5. Rentekompensasjon – helse/kirke. Siden Hunstad kirke blir utsatt, medfører dette en endring iforhold til beregningen i økonomiplan 2012-15. Dette er det nå korrigert for i rådmannens forslag. Itillegg er rentebanen i ny beregning lavere en tidligere antatt.6. Rentekompensasjon – skolebygg. Ordning fases ut i 2015.53Side136

Rådmannens forslag 2013-20167. Investeringsmomsen er fra og med 2013 budsjettert etter bruttoprinsipp, dette medfører et hopp iposten for kompensasjon fra staten. Denne økningen påvirker i stor grad kommunens nettodriftsresultat, og bør korrigeres for. Utgiftssiden finner man i linje 15 under kapittel 4.8. Driftsmoms. Rådmannen har økt budsjettet til 70 mill kr i 2013, da regnskapet for 2011 viste 64,9mill kr. Prognosen for regnskap 2012 er 70 mill kr. Det forventes deretter en årlig økning på 3-4 millkr hvert år, som konsekvens av økt driftsbudsjett i perioden.9. Reduserte trykkeutgifter. Kommunen har vedtak på å redusere trykkeutgiftene, og påfellesområdet ligger trykking av blant annet lønnsslipper o.l. I 2012 viser det seg at budsjettet er noehøy, slik at det trekkes ned med 17 000 kr i 2013.10. Kompas-avtale. Avtalen flyttes fra SA til fellesområdet, da dette er et dataprogram for helekommunen.11. Salten IUA. Salten Interkommunale Oljeutvalg ligger inn under Salten Brann IKS. Det er ikketidligere lagt inn budsjett til dette, noe som i rådmannens forslag nå er gjort. Dette medfører et økttilskudd på 190 000 kr.12. Tilskudd Helse og miljøtilsyn Salten. Rådmannen har gjort beregninger på dette tilskuddet iperioden, endringene er lagt inn i denne oversikten. Endringene skyldes endringer ibefolkningsgrunnlaget og satsen per innbygger.13. Tilskudd BRUS. Bodø kommunes andel til BRUS, tilskudd gitt for en periode over 4 år. 0,5 mill krper år – fast.14. Økt tilskudd Bodø Kulturhus KF 2013 (se forklaring under avtaler).15. Visit Bodø. Avtalen gjelder i 3 år fra 2011-2013. I 2014 er tilskuddet tatt ut iht vedtaket PS 10/62.16. Bodø kirkelige fellesråd. Tilskuddet er først korrigert for rett pensjonssats, det er deretter lagt inn450 000,- for økt drift kirkegårder, 1 250 000,- økt drift Hunstad kirke 2013, 165 100,- kompensasjonlønnsvekst og 147 400,- omgjøring kommunal tjenesteyting i Skjerstad/Misvær til bevilgning.Tilskuddet er også korrigert for – 50 000,- som gjelder drift kommunale presteboliger som kun gjaldtfor 2010-2012. Til slutt er tilskuddet prisjustert med 3,3 %.17. Salten Brann IKS. Det er lagt inn i økonomiplan 2013-2016 økte midler til drift Salten Brann IKS pågrunn av ny brannstasjon. 1 mill kr i 2015, økende til 2 mill kr i 2016.18. Tono, Gramo og Kopinor. Det er gjort en beregning i økonomiplanperioden 2013-16 vedrørendedisse avtalene. Endringene her er egentlig en prisjusteringseffekt, siden omfanget er det samme.19. Salten kontrollutvalgservice. Det er gjort en beregning i økonomiplanperioden 2013-16vedrørende disse avtalene. Endringene her er egentlig en prisjusteringseffekt, siden omfanget er detsamme.20. Team Bodø KF. KFet har blitt nedlagt fom 2013, og tidligere overførsel/tilskudd er nå overført tilSentraladministrasjonen.54Side137

Rådmannens forslag 2013-201621. Kapitalkostnader VA. Motposten til kapitalkostnadene ute i kommunen ligger på fellesområdet.Etter nye beregninger av VA-sektoren, medfører dette en mindre korrigering på fellesområdet. Forkommunen som helhet medfører dette ingen netto endringer.22. Overformynderiet skal fom 01.07.2013 overføres til Fylkesmannen. Kommunen har fått signalerom at et 9 måneders budsjett bør legges inn, da det vil komme en del etterarbeid i forbindelse meddenne endring. Fra og med 2014 vil budsjettet være 0.23. Effektivisering som følge av IKT investering: I perspektivmeldingen er det lagt inn føringer om atIKT investeringer skal gi en effektiviseringseffekt. Dette betyr at enheter som investerer i teknologi vilbli pålagt et nedtrekk. Dersom det ikke kan påvises en driftsbesparelse som følge av investeringenskal heller ikke investeringen/anskaffelsen iverksettes.24. Norsk pasientskadeerstatningsreguleringsfond. Det er store variasjoner på utbetalingene fra år tilår. I 2011 var utbetalingen på rundt 1,5 mill kr, mens regnskapstall for 2012 antyder 0,6 mill kr. Iøkonomiplan 2013-16 legges det derfor inn et anslag på 1 mill kr, derfor en reduksjon på 0,5 mill krfra økonomiplan 2012-15.25. Lønnsavsetning. Tallene i tabellen over viser bare korrigeringer fra økonomiplan 2012-2015. For2013 er det budsjettert med 31,1 mill kr, 2014 53,6 mill kr, 2015 40,5 mill kr og 2016 68,1 mill kr. Deter ikke gjort noen større beregninger bak disse avsetningene, slik at de egner seg ikke til målestokkfor lønnsoppgjøret o.l. De største beløpene henviser til år med hoved lønnsoppgjør.26. KS kontingent. Det er gjort en beregning i økonomiplanperioden 2013-16 vedrørende denneavtalen. Endringen her er egentlig en prisjusteringseffekt, siden omfanget er det samme.27. Planleggingsmidler. For 2013 er det sett av 3 mill kr ekstra til planleggingsmidler, totalt 6 mill kr.Dette skal dekke 4 mill kr til Rådhuskvartalet samt 2 mill til kommunens øvrige prosjekter (Vollsletta1,5 mill kr og Ishall 0,5 mill kr). For årene 2014-2016 er det lagt inn 3 mill kr per år. Ekstra beløpet på3 mill kr finansieres med bruk av rentefond, jfr skjema 1A punkt 13.28. Sjunkhatten nasjonalpark. Bodø kommune sitt tilskudd til en 100 % stilling i samarbeid medFauske og Sørfold kommune i tillegg til Nordland fylkeskommune. Midler er gitt for 3 år.29. Fjernet bonusinntekt. Inntektskravet er lagt tilbake til innkjøpsenheten som vil være ansvarligefor å følge opp dette.30. Det er lagt inn en forventning om lavere inntekt på salg av kvotekraft i 2013. Dette har bakgrunn idagens prisnivå samt markedsforventninger for 2013. Effekten for 2013 er en reduksjon inntekt på 8mill kr. Det forventes at prisene tar seg opp igjen på sikt. Kvotekraftinntekter er således i 2016 lagtinn igjen på høyde med budsjett 2012 – totalt 42 mill kr.31. Som en direkte konsekvens av lavere salgsinntekt på kvotekraft, blir også skatten korrigert nedmed 2,24 mill kr i 2013. Skatten vil følge den samme utviklingen som salgsinntekten, slik at i 2016forventes skattenivå å være på 2012 nivået.32. Husleie Helse og miljøtilsyn Salten. Det er gjort en beregning i økonomiplanperioden 2013-16vedrørende denne avtalen. Endringen her er egentlig en prisjusteringseffekt, siden omfanget er detsamme.55Side138

Rådmannens forslag 2013-201633. BKP – tilskudd til sikringsordningen. Mindre justering av løpende avtale.6. Investeringsplan 2013-2016R 2011 B 2012 B 2013 B 2014 B 2015 B 2016Investeringer i anleggsmidler 345 695 663 155 674 975 791 500 373 700 301 000Utlån og forskutteringer 76 898 104 718 106 041 106 041 106 041 106 041Avdrag på lån 17 838 39 435 27 707 32 040 72 707 39 613Avsetninger 23 425 57 200 37 150 18 500 6 000 18 000Årets finansieringsbehov 463 857 864 508 845 873 948 081 558 448 464 654Finansiert slik:Bruk av lånemidler 306 061 338 623 406 571 562 615 435 874 355 584Inntekter fra salg av anleggsmidler 12 989 57 200 38 150 19 500 7 000 19 000Tilskudd til investeringer 4 935 0 0 60 000 0 0Mottatte avdrag på lån og refusjoner 88 032 108 257 188 607 226 240 73 857 44 613Andre inntekter 100 0 0 0 0 0Sum ekstern finansiering 412 117 504 080 633 328 868 355 516 731 419 197Overført fra driftsbudsjettet 19 148 66 228 108 145 72 726 36 717 30 457Bruk av avsetninger 32 592 294 200 104 400 7 000 5 000 15 000Sum finansiering 463 857 864 508 845 873 948 081 558 448 464 654Udekket/udisponert 0 0 0 0 0 0Tabell 6.1. Tabellen over viser brutto oversikt over kommunens samlede investeringer i økonomiplanperioden.Rådmannen har valgt å splitte investeringene opp i følgende grupperinger:A. Fullføre igangsatte prosjekter. Dette er etter administrativ vurdering prosjekter hvor man er igang, og hvor det er stor konsekvenser økonomisk og praktisk og avslutte. Prioriteres høyest.B. Lovpålagte oppgaver, branndokumentasjon/PCB. Disse prosjektene er vurdert utfra hensynettil sikkerhet og HMS. I de fleste tilfeller foreligger eksternt pålegg. Prioritets på lik linje som A.C. Nødvendig oppgradering av bygninger, veier mv. Disse prosjektene er omfattendevedlikeholdsoppgaver som medfører oppgradering/utbedring og dermed kan gjennomføressom investeringer. Hensikten er å ivareta realkapital som har forfalt betydelig. Prioritert etterprosjektene i A og B.D. Vedtatte prosjekter/planer omfatter prosjekter som er realitetsbehandlet tidligere eller somer behandlet i bystyret med intensjonsvedtak. Disse prosjektene kan etter ønske tas ut ellerreduseres. Det vises til kort prosjektbeskrivelse i vedlegg.E. Prosjekter som vil gi besparelser i drift. Utgangspunktet for å kvalifisere seg for kategori E erat investeringen «betaler seg tilbake» i løpet av maksimalt 5 år. Med andre ord en 5 årssimpel tilbakebetalingsanalyse kreves i forbindelse med prosjektbeskrivelsen eks Investeringår 0: -5 mill, År 1 besparelse 1 mill, År 2 besparelse 1 mill osv56Side139

Rådmannens forslag 2013-2016I tillegg er vann og avløp en egen gruppe, samtidig som utbyggingen av Stormen kulturkvartal holdesutenfor på grunn av dens størrelse.Rådmannen har rullert gjeldende økonomiplan 2012-2015, samt innarbeidet en del av investeringenespesifisert i perspektivmeldingen 2013-2022. Dette arbeidet har medført en kraftig økning ikommunens låneopptak i forhold til vedtatt perspektivmelding.Dette skyldes i hovedsak: Sølvsuper helse- og velferdssenter + 53,0 mill kr Hunstad kirke + 17,8 mill kr Terminalkai – sør + 18,7 mill k Brannstasjon - framskyndet + 130 mill kr Skole Tverlandet – framskyndet + 230 mill kr Ishall – framskyndet + 30 mill kr Lille Hjartøy + 60 mill krEttersom kommunen har to gigantprosjekter under utførelse, utbygging av Stormen kulturkvartalsamt Bypakke Bodø, er det nødvendig å redusere framtidig investeringsnivå betraktelig.Driftsbudsjett for årene 2013 og 2014 viser med all tydelighet at kommunen sliter med et for høytaktivitetsnivå. Alternativt kan dette oppfattes som at ambisjonsnivå i forhold til leveranse av kvalitetpå tjenester, ikke samsvarer med statlige overføringer.Samtidig med at kommunen gjennomfører en analyse av alle aktiviteter samt vurderer egenorganisasjon og drift, må det også foretas en analyse og prioritering av dagens vedtatteprosjektportefølje. Dersom kommunen ønsker å opprettholde noe handlefrihet, samt også redusererisiko i forhold til framtidig økonomisk utvikling, bør noen av dagens vedtatte prosjekter utsettes noei tid. Dette vil gi en mer forutsigbar situasjon for kommunen etter at allerede igangsatte prosjekternærmer seg ferdigstillelse.57Side140

Rådmannens forslag 2013-2016Nr Prosjekt Tiltak Total kalkyle Bevilget før 2013 2014 2015 2016A - Fullføre igangsatte prosjekter1 9390 Sølvsuper helse- og velferdssenter 358 000 305 000 53 000 - - -2 9575 Kirke Hunstad 84 000 66 200 17 800 - - -3 9544 Trafikksikkerhetssenteret Bratten 21 000 20 800 200 - - -4 9700 Terminalkai - Sør 75 000 37 500 37 500 - -5 9461 Aksjon skolevei; Per Helgesensveg 5 500 3 000 2 500 - - -6 9683 Bypakke Bodø: Kollektivtrasse Dr.gt - Gml. RV 69 400 29 400 25 000 15 000 - -7 9683 Bypakke Bodø: Sykkelparkering 680 280 400 - - -8 9683 Bypakke Bodø 105 000 2 000 2 000 - 5 000 2 0009 9683 Bypakke Bodø: G/S-veg + turløype Hestdal - Sørstrupen 9 200 5 700 3 500 - - -10 9683 Bypakke Bodø: Prærien vest -Ny veg mellom Lyngvei - Hestehovveg. 2 100 - 2 100 - - -11 9683 Bypakke Bodø: Digitale barnetråkk - Div mindre prosjekter 2 500 - 2 500 - - -12 9683 Bypakke Bodø: Kollektiv- Busstopp ved UIN 1 500 - 1 500 - - -Sum A 733 880 469 880 148 000 15 000 5 000 2 000B - Lovpålagte oppgaver, branndokumentasjon13 9236 Brannsikring av bygg 77 000 52 000 4 000 4 000 10 000 7 00014 9238 Oppgradering av el-anlegg 24 500 16 500 1 000 1 000 3 000 3 000Sum B 101 500 68 500 5 000 5 000 13 000 10 000C - Nødvendig oppgradering av bygninger, veier m.m.15 9379 HMS tiltak/bygg, rullerende handlingsplan 20 500 10 500 2 500 2 500 2 500 2 50016 9668 Asfaltspleis 16 500 10 500 1 500 1 500 1 500 1 50017 9681 Opprusting sentrumsgater 68 650 48 650 5 000 5 000 5 000 5 00018 9801 Vei og gatelys kommunal bev. 17 500 13 500 1 000 1 000 1 000 1 000Sum C 123 150 83 150 10 000 10 000 10 000 10 000D - Politiske vedtak/vedtatte planer19 96 Bodø bydrift 63 300 44 300 4 000 4 000 4 000 4 00058Side141

Rådmannens forslag 2013-201620 Nytt Ny skole (Tverlandet) 232 500 - 500 500 100 000 131 50021 9249 Rehabilitering skolebygg 25 000 5 000 5 000 5 000 5 000 5 00022 Nytt Sentrum skolestruktur 28 500 - 6 000 - 22 500 -23 Nytt Rønvik/Saltvern skolestruktur 9 500 - 3 000 3 000 3 500 -24 Nytt Brannstasjon 150 000 1 500 13 500 60 000 70 000 5 00025 9380 Hålogalandsgata 131 (rus/psykiatriboliger 16 stk+ sone) 81 000 49 000 - 32 000 - -26 9359 IKT HO, samhandlingsref/velferdstekn. 13 300 1 500 1 500 1 500 - -27 9410 Feltutbygging omkostninger 4 200 2 100 6 000 1 000 1 000 1 00028 9522 STImuli del 1 16 850 15 200 1 650 - - -29 Nytt Bankgt. Skole, riving sørfløy 2 000 - 2 000 - - -30 9505 Allhus Helligvær 17 000 500 14 500 2 000 - -31 Nytt Flerbrukshall Bankgata 62 000 13 000 9 000 40 000 - -32 Nytt Ishall 60 500 - - 500 500 30 00033 9549 Kunstgresspakke 52 000 28 950 2 400 - 4 200 -34 9584 Oppgradering kirker 9 750 4 750 - - 5 000 -35 9698 Kryssløsning Sjøgt - Hålogalandsgt. 12 000 - 2 000 5 000 5 000 -36 Nytt Midlertidig bosted flyktninger 5 325 - 5 325 - - -37 Nytt Rådhuskvartalet 506 000 - - - 5 000 10 00038 Nytt Lille Hjartøy 120 000 - - 120 000 - -39 Nytt IKT HO, samhandlingsref/velferdstekn. 7 500 - 6 000 1 500 - -40 9962 IKT inkl. oppgradering OK 32 950 5 850 7 100 6 000 7 000 7 000Sum D 1 511 175 171 650 89 475 282 000 232 700 193 500E - Prosjekter som gir besparelser i drift41 Nytt IKT HO, utrulling velferdsteknologi 8 800 - - - 5 800 3 00042 Nytt IKT HO, effektivisering vha meldingsutv. 8 000 - - 1 000 3 500 3 500Sum E 16 800 - - 1 000 9 300 6 500Vann og Avløp43 9604 Sanering sentr.vann 169 250 136 250 11 000 11 000 11 000 11 00044 9608 Hovedvannverket - Nordsia 123 400 28 400 30 000 35 000 30 000 -59Side142

Rådmannens forslag 2013-201645 9617 Burøya/Valen - Nyholmen 8 000 3 300 - 2 500 1 700 -46 9605 Prærien vest 8 000 5 500 2 500 - - -47 Nytt Hunstadlia - Junkervei - VL i Rv tunnel 14 000 - 1 500 3 000 3 000 6 50048 Nytt Vannledning Godøynes 3 500 - - - - 3 50049 Nytt Vannledning Straum 500 - - - - 50050 Nytt Vannledning Godøynes - Skålbones 7 000 - - - 7 000 -51 9643 Sanering sentrum 132 000 88 000 11 000 11 000 11 000 11 00052 9649 Stokkvika- Hunstadmoen renseanlegg 36 000 2 500 2 000 13 000 10 000 8 50053 9651 Bodøsjøen 2 17 500 10 500 - 3 500 3 500 -54 9662 Burøya/Valen - Nyholmen 8 300 4 500 - 3 800 -55 9640 Prærien Vest 3 000 2 000 1 000 - -56 Nytt Avløp Øyran-Misvær 2 500 - 500 2 00057 Nytt Bodøelv, Overvannskulvert 41 000 - - 8 000 10 000 23 00058 9655 Mørkved renseanl. Utvides 23 000 8 000 - 7 000 8 000 -59 9654 Skivik-Løpsmark Renseanlegg 13 500 - - 1 500 6 000 6 00060 Nytt Godøynes avløpsopprydding 16 000 - - - - 6 00061 Nytt Straum, avløpsopprydding 2 500 - - - 2 50062 Nytt Naurstad, avløpsopprydding 3 000 - - - - 3 000Sum vann og avløp 631 950 288 950 59 500 101 300 103 700 79 000Stormen63 Bibliotek 329 000 144 000 106 000 79 000 - -64 Konsert/teaterhus 692 000 270 000 207 000 215 000 - -65 Parkering 109 000 18 000 33 500 57 500 - -66 Utenomhus, herav: 59 200 17 000 16 500 25 700 - -Sum Stormen 1 189 200 449 000 363 000 377 200 - -SUM INVESTERINGER I ANLEGGSMIDLER 4 307 655 1 531 130 674 975 791 500 373 700 301 000Tabell 6.2. Investeringer i anleggsmidler.60Side143

Rådmannens forslag 2013-20161. Sølvsuper helse- og velferdssenter. Vedtatt kostnadsramme 305 mill kr. Det er tidligereorientert om at prosjektet vil få overskridelser og årsakene til dette. Ny kostnadsramme erberegnet til 358 mill kr og er foreslått lagt inn i budsjett. Endelige omfang avprosjekteringsfeil er enda ikke fastsatt, men antall feil vil minke etter hvert som vi nærmeross ferdigstillelse. Kommunen er av den oppfatning at prosjekteringsfeil og manglendeleveranse av tegninger fra prosjekteringsgruppen har medført store forsinkelser ogekstrautgifter i prosjektet. Det er derfor fortløpende fremmet regresskrav overforprosjekteringsgruppen om dette. Kravene må trolig prøves i rettssystemet før omfanget averstatning vil være avklart. Inntekter som følge av erstatning kan først legges inn nårstørrelsen er juridisk avklart.2. Kirke Hunstad. Vedtatt kostnadsramme 66,2 mill kr. Det er tidligere orientert om atprosjektet vil få overskridelser og årsakene til dette. Nytt estimat for sluttkostnader ervurdert til 82,7 mill kr. Ny ferdigstillelse vil bli juli 2013. Byggherren er av den oppfatning atprosjekteringsfeil og manglende leveranse av tegninger fra prosjekteringsgruppen harmedført store ekstrautgifter i prosjektet. Det er derfor fortløpende fremmet regresskravoverfor prosjekteringsgruppen om dette. Kravene må trolig prøves i rettssystemet føromfanget av erstatning vil være avklart. Underdekning i prosjektet må derfor dekkes med16,5 mill kr i budsjettet for 2013.3. Trafikksikkerhetssenteret Bratten: Full finansiering av prosjektet, ferdigstilling.4. Terminalkai- Sør: Prosjektet var forutsatt finansiert i sin helhet med DA midler, menFylkeskommunen har gitt beskjed om at prosjektet kun vil bli støttet med 50 % av totalramme. I forslaget til budsjettet er derfor Bodø kommunes andel av det totale prosjektetsramme lagt inn det vil si 36 mill kr.5. Aksjon Skolevei: Per Helgesensveg. Nytt fortau langs Per Helgesens veg er nær ferdig bygd itråd med reguleringsplan vedtatt 16.09.10. Prosjektet er tildelt midler i 2012 fra fylketstrafikksikkerhetsmidler. Prosjektkostnader er økt grunnet behov for breddeutvidelse ogreasfaltering av hele Per Helgesens veg.6. -12. Bypakke Bodø: Dette er et transportsystem som ivaretar både innbyggernes og næringslivetstransportbehov effektivt og mest mulig miljøvennlig. Prosjektet er et samarbeid mellom Bodøkommune, Statens Vegvesen, Nordland fylkeskommune og Jernbaneverket. Totalt erBypakke Bodø kostnadsberegnet til cirka 2,2 milliarder kroner med følgendefinansieringsplan: bompenger 1,8 mrd, statlige midler 200 mill kr, Bodø kommune 105 mill kr,Nordland fylkeskommune 90 mill kr og Jernbaneverket 15 mill kr.13. Brannsikring bygg. Oppgradering av brannteknisk anlegg for å ivareta etterslepet avmanglende brannsikring i BK bygningsmasse i henhold til rapport fra Norconcult 2006.Videreføring av programmet i 2016 med 7 mill kr. Prioritering av tiltak i perioden:2013: Hernesveien 35, Junkerveien 49, Straumbo, Trollmya boliger, Saltstraumen barnehage,Skaug skole, Saltvern barneskole og Bodø Dagsenter - Utskifting til brannvinduer, overflateroppgraderes, dører skiftes. Stadiontunet sykehjem - Dører skiftes, røykventilasjon itrapperom, kanaler branntettes. Stordalshallen - brannalarmanlegg monteres, dører skiftes,overflater i rømningsvei oppgraderes, markeringskilt oppgraderes.2014: Tverlandet skole og idrettshall, Saltstraumen nærmiljøsenter61Side144

Rådmannens forslag 2013-20162015: Løpsmarka hall, Maurtua barnehage, Skivika barnehage, Bankgata ungdomsskole2016: Stordalshallen, Tverlandet skole og idrettshall, Saltstraumen skole, Grønnåsen skole,Hunstad barneskole og Løding skole14. Oppgradering av el-anlegg: Oppgradering av elanleggene består i utskifting/oppgradering avhovedtavler og fordelere samt oppgradering av installasjon i henhold til forskriftskrav.Prioritering av tiltak i perioden:2013: Aspåsen skole, Hunstad skole og kultursenter, Symra dagsenter og Saltstraumen skole2014: Bodø byggservice verksted, Bodø dagsenter, Herredshuset, Rønvik helsestasjon,Rønvik legesenter, Rønvik vel, Speiderveien 4 og Stordalshallen2015: Tverlandet bo & servicesenter, Furumoen helsesenter og Landegode skole2016: Bodø bydrift verksted og lager, Gartneriet, Stadiontunet, Rønvik legesenter, Rønvik vel,Speiderveien 4 og Stordalshallen15. HMS tiltak/bygg, rullerende handlingsplan: Prosjektet omfatter forskjellige pålagte HMStiltak innenfor Helse- og omsorgsavdelingen, 2,5 mill kr årlig bevilgning. For kommendeøkonomiplanen er det lagt inn følgende prosjekter:2013: El-list- utbedring av Vollsletta (0,3 mill kr), Tøysjakt/søppelsjakt Stadiontunet (1,5 millkr av behov på 3 mill kr)), kontor/skyllerom TBSS (0,2 mill kr av behov på 2,2 mill kr)), nyttsykesignalanlegg Vollsletta (0,5 mill kr)2014: Tøy-/ søppelsjakt Stadiontunet, restfinansiering (1,5 mill kr), kontor/skyllerom TBSS, (1mill kr),2015: Tøy-/ søppelsjakt Stadiontunet, restfinansiering (1 mill kr)2016: Planen for 2016 vil bli utarbeidet i forbindelse med rullering av økonomiplanen 2013-2016.16. Asfaltspleis. Oppgradering av grusveier i byområdet i spleiselag med beboerne langs veiene.Rullerende bevilgning 1,5 mill kr.17. Opprusting sentrumsgater. Forbedre gatemiljøet i sentrum, bygging av fortau samtidig medsanering av vann- og avløpsledninger.18. Vei og gatelys, kommunal bevilgning. Midler til utskifting av gatelys i VVA-prosjekter,utskifting/fornying av eldre gatelysmaster og gatelyskabler samt utgifter ved nedlegging avkabelnett fra luft til jord.19. Bodø bydrift. Rullerende bevilgning på 4 mill kr årlig til gradvis utskifting av maskinparken.Prioritering 2013: Spylebil 2,7 mill kr, liten lastebil 1 mill kr og utskifting varebil 0,3 mill kr20. Ny skole Tverlandet. Bystyret vedtok i PS 12/142 at Baserom 1-4 bygges i Havgullheia ogresten av skolen ombygges basert på del lokaliteter som er i dag, alternativ 2 i saken. Dette erkostnadsberegnet til cirka 231,5 mill kr. Administrasjonen vil komme tilbake med en merspesifikk kostnadsoppstilling på dette alternativet. I tillegg vil det bli foretatt en vurdering av62Side145

Rådmannens forslag 2013-2016utbyggingen som OPS prosjekt kontra utbygging av skolen som kommunalt prosjekt for åbelyse alle sider av saken. Foreløpig er prosjektet lagt inn i budsjett som et ordinærtkommunalt prosjekt.21. Rehabilitering skolebygg. Vedtatt kostnadsramme er på 20 mill kr fordelt på 5 mill kr hvert år2012 - 2015. Skolene legger inn sitt behov til ressursmøtene i januar/februar. Det er foreslåtten bevilging på 5 mill kr også for 2016.22. Sentrum skolestruktur. Prosjektet er behandlet i PS 12/123. Det tas utgangspunkt i alternativ0 med en kostnadsramme på 28,5 mill kr. Dette inkluderer 6 mill kr i 2013 til Bankgata forombygging av lokaler, sambruk med BVO. Bankgata vil som en konsekvens av bygging avflerbrukshallen komme til å mangle undervisningslokaler allerede i løpet av 2013. I 2014 vilkulturhuset flytte ut av Aspåsen og skolen og kulturskolen vil få bedre plass. Oppussing ogomstilling av rom er beregnet å koste kun 0,5 mill kr. I 2014 er det også lagt inn ombygging ogoppussing av grupperomsfasiliteter på Østbyen beregnet til 22 mill kr.23. Rønvik/Saltvern skolestruktur: Prosjektet er behandlet i PS 12/123. Kostnadsramme erberegnet til 9 mill kr i 2013, hvorav 3,5 mill kr benyttes på Saltvern til utvidelse av rom og nyveranda, og 5,5 mill kr benyttes til oppussing av lokaler i helsebygg og idrettsbygg.i 2014 skal behov for ny skole trinn 1-7 med 350 elever vurderes.24. Brannstasjon: Prosjektet er fremskyndet i forhold til tidligere planer og det vil stå ferdig i2015. På grunn av mislykket anbudskonkurranse er kostnadsvurdering ikke sikret ibudsjettforslaget. Med utgangspunkt i lignende prosjekt i Tromsø og Arendal vurderes 150mill kr som ganske realistisk. Det forutsettes salg av den gamle brannstasjon, dersalgssummen øremerkes dette prosjektet og benyttes til finansiering.25. Hålogalandsgata 131 (rus/psykiatriboliger 16 stk + sone). Prosjektet er anslått å koste 81mill kr, en økning på 1,2 mill kr i forhold til opprinnelige forslag på grunn av flytting avprosjektlokasjon. Ferdigstillelse antatt å bli oktober 2014.26. IKT HO, samhandlingsref/velferdsteknologi. Plattformprosjekt for å etablere og pilotereløsninger for velferdsteknologi på Sølvsuper helse- og velferdssenter.27. Feltutbygging omkostninger. Utvikling av kommunal eiendom. Byggemodning av boligtomteri Kjerringøy med fremføring av vei, vann og avløp for deretter salg til selvbyggere evtutbyggere. Jfr PS 12/74.28. STImuli, del 1: Full finansiering av prosjektet.29. Bankgata skole, riving sørfløy. Tidligere bevilgning på 2 mill kr må fremskyndes pgs tidligereoppstart av prosjektet Flerbrukshallen.30. Allhus Helligvær. Investeringen er vedtatt i PS 11/156. Vedtatt kostnadsramme er på 17 millkr. Planleggingsmidler kr 500.000 i 2012. Oppstart bygging i 2013 og planlagt fullført tilskolestart 2014. Fra økonomiplanen 2011-2015 til økonomiplanen 2012-2016 er prosjektetendret fra en gymsal til et allhus, og kostnadsrammen er økt med 2 mill kr. Det er ikke avklarthvilke konsekvenser endringen fra gymsal til allhus innebærer i forhold til omfang avbyggeriet. Det arbeides nå med å utarbeide et forprosjekt som er innenfor vedtattkostnadsramme. Videre prosjektering og bygging antas gjennomført slik at det ikke er behovfor å justere investeringstakten.63Side146

Rådmannens forslag 2013-201631. Flerbrukshall Bankgata: Prosjektet er et spleiselag mellom Bodø kommune og Nordlandfylkeskommune hvor Bodø kommune eier prosjektet. Totalt er det avsatt 62 mill kr tilprosjektet hvorav Bodø kommunens andel er på 37 mill kr (inkludert forskuttering av midler)32. Ishall. I Nyholmenerklæringen ble det foreslått utredning av alternativer for realisering avishall og det er bevilget 0,2 mill kr til dette formål. Kostnadsoverslag er anslått til 60 mill kr ogdriftskonsekvenser 3 mill kr. Budsjettmessig er hovedtyngden av prosjektet lagt i 2016 ogsenere slik at driftskonsekvenser kommer først i 2017/2018. Prosjektet hvor ishall sees i etfleridrettskonsept, hvor flere idretter kan få løst sine behov, vil ha større kostnadsramme ennishall for seg selv. Fra DA Bodø er det signalisert at det ikke vil være midler til å støtte detteprosjektet.33. Kunstgresspakke. 2013. – 2,4 mill kr tidligere forskutterte midler jfr tertialrapport 1/2012.Det gjenstår kunstgressbane i Saltstraumen. Banen kan anlegges på nåværende grusbanemellom kystriksvegen og Saltstraumen skole. Tomten er kommunalt eid. Eksisterende baneer tilfredsstillende fundamentert og beholdes. Eksisterende overvannssystem benyttes. Deter tatt med ballfangernett utenfor begge kortsider, slik som på Bankgata og Limyrakunstgressbaner. Eksisterende lysanlegg benyttes. Beregnet kostnad er 4,2 mill kr hvoravekstern finansiering utgjør 1,15 mill kr. Realiseres i 2015.34. Oppgradering kirker: Det er lagt opp 5 mill kr i 2015. Bevilgningen for 2015 er p.t. ikke fordeltpå prosjekt.35. Kryssløsning Sjøgata – Hålogalandsgate. God fremkommelig for trafikanter gjennomkryssene i Sjøgt. og Hålogalandsgt. i samsvar med planer for Nerbyen.36. Midlertidig boliger flyktninger. Kommunen har i dag store utfordringer med å innfrigjeldende avtale om bosetting av 70 per år + familiegjenforeninger. Tiltaket er ment å løseden akutte boligmangelen, og ansees som avgjørende for innfrielse av bosettingsavtaler samtopprettholdelse av nødvendig tjenestetilbud på området. For 2013 planlegges det bruk avflyktningfond på 3,4 mill kr for kjøp av brakkerigg, dette er en tilsvarende rigg som brukes tilstudenter på Hunstad. Tiltaket vil være selvfinansierende da kommunens låneopptak dekkesgjennom leietakernes husleie og må sees i sammenheng med ønskelista til OK om innkjøp avøremerkede flyktningeboliger.37. Rådhuskvartalet: Hovedmålet med prosjektet er å gi innbyggerne i Bodø et bedretjenestetilbud og samtidig sikre en mer økonomisk drift av kommunens administrasjongjennom en samlokalisering av kommunens administrasjon i et moderne, fleksibelt ogenergiøkonomisk rådhus med god tilgjengelighet. Mulighetsstudien er nå avsluttet.Prosjektet videreføres gjennom en arkitektkonkurranse. Beslutningsgrunnlaget må utviklesvidere. Det gjelder spesielt samordningsgevinstene og egenkapital.38. Lille Hjartøy: Jfr bystyrets vedtak i sak PS 12/106 er det igangsatt reguleringsarbeid for LilleHjartøy inklusive adkomstløsning. I 2013 vil reguleringsplanen være ferdigstilt ogprosjektering/utbygging kan ta til. I økonomiplanen er det foreslått avsatt 120 mill kr hvoravDa midler utgjør halvparten. Den foreslåtte bevilgningen vil bli benyttet tilprosjektering/bygging av utskipningskai, arkeologisk undersøkelser og andre nødvendigeutredninger/prosjekteringer med oppstart i 2013.64Side147

Rådmannens forslag 2013-201639. IKT HO, samhandlingsref/meldingsutv. Plattformprosjekt for å ferdigstille arbeidet med å ta ibruk elektronisk meldingsutveksling mellom HO og sykehus/fastleger/apotek/mm.40. IKT inkl. oppgradering OK. Videreføring av portal prosjektet, ny versjon av ePhorte samtferdigstille utrulling av Windows 7 inkl. nødvendig oppdatering av fagsystemer for OK(Helsesøstertjenesten og Barnevern).41.-42. IKT HO, utrulling velferdsteknologi. IKT HO, effektivisering vha meldingsutv.Gjennom bruk av IKT skal pleie- og omsorgssektoren i Bodø kommune effektiviseres og hevekvaliteten på tjenestene gjennom å:Kunne samhandle elektronisk med alle aktører i helsesektoren(spesialisthelsetjenesten, fastleger, NAV, apotek, etc) for å effektivisere ogkvalitetssikre informasjonsutveksling mellom aktørene. Driftseffektivisering forutsattpå TildelingskontoretKunne tilby brukerne av pleie- og omsorgstjenester velferdsteknologi der større vektpå selvhjelp, selvstendighet, stimulans, sosial deltakelse, aktiv omsorg oghverdagsrehabilitering skal ligge til grunn. Redusert antall vedtakstimer. Besparelserforutsatt innen pleie og omsorgKunne tilby ansatte innen pleie- og omsorgssektoren ny teknologi og nye IT løsningersom muliggjør at mer av arbeidstiden kan benyttes til pleie- og omsorg (varmehender). Besparelser forutsatt innen pleie og omsorg under forutsetning omreduksjon av indirekte tidKunne tilby brukere, pårørende og ansatte tilgang til sosiale medier og nykommunikasjonsteknologi for bekymringsreduksjon, trygghet, veiledning, kontakt ogoppfølging. Vurdering foretas om dette kan ha et inntektspotensiale, dvs tilgang =kostnad for pårørendeKunne tilby publikum 24/7 tjenester (informasjon og saksbehandling) knyttet tilpleie- og omsorg gjennom den portal løsning som etableres for Bodø kommune.Driftseffektivisering forutsatt på Tildelingskontoret og innen HO stab43. Sanering sentrum - vann. Gjelder i all hovedsak sanering av gammelt vannledningsnett isentrumsområdene for å øke kapasiteten og bedre forsyningssikkerheten. I 2013 prioriteresBodinveien(inkl. Langåsveien), Hellran, Drivhusbakken, Speiderveien, Torvgata og sanering isentrum koordinert med fjernvarmeutbygging.44. Hovedvannverket – Nordsia. Etablering av ny vannforsyning for Nordsida, til og med Mjelle.Ny vannledning, cirka 15 km, etableres fra Rønvikfjellet via nytt basseng på Skaug til Mjelle.45. Burøya/Valen – Nyholmen. Sikre og forsterke vannforsyningen til Burøya og Nyholmen, oglegge til rette for ny industri i området. Planlegging og bygging må koordineres med planlagtfjernvarmeutbygging til forbrenningsanlegg på Burøya.46. Prærien vest. Videreføre hovedvannledningen til Vestbyen i sammenheng med fornyelse avavløpet i området. Endring av økonomibehov i tid grunnet forlenget planleggingsfase.47. Hunstadlia – Junkervei – VL i RV tunnel. Statens vegvesen må etablere vannledning i ny Rv80 tunnel mellom Bodøelv og Hunstadmoen for brannvannsdekning. Det planlegges å økedimensjon på vannledningen og videreføre vannledning i tverrslag mot Jensvolldalen og65Side148

Rådmannens forslag 2013-2016basseng Hunstadlia. Vannledningen vil forsterke vannforsyningen mot sentrum og supplereeldre vannledninger over Rønvikjordene.48. Vannledning Godøynes. Forsterke/fornye vannforsyningen sammen med avløpsopprydding.49. Vannledning Straum. Forsterke/fornye vannforsyningen sammen med avløpsopprydding.50. Vannledning Godøynes – Skålbones. Sikre vannforsyningen i Saltstrumenområdet ved åsammenkoble området til hovedvannverket.51. Sanering sentrum – avløp. Rehabilitering og sanering av gamle avløpsledninger i sentrum forå gi bedre sikkerhet mot kjelleroversvømmelser. I 2013 prioriteres Bodinveien (inkl.Langåsveien), Hellran, Drivhusbakken, Speiderveien, Torvgata og sanering i sentrumkoordinert med fjernvarmeutbygging.52. Stokkvika – Hunstadmoen, renseanlegg. Overføring av avløpet fra Stokkvika ogHunstadmoen til felles renseanlegg, jfr Hovedplan avløp.53. Bodøsjøen 2. Separering av avløpet gjennom bebyggelsen og overføring av avløpet tilJensvoll renseanlegg. Planlegging og bygging avventer planer for bebyggelse påsalgslagstomten.54. Burøya/Valen – Nyholmen – avløp. Rydde opp i avløpsutslipp på strekningen Burøya –Nyholmen og overføre avløpet til Kvalvikodden renseanlegg. Planlegging og bygging måkoordineres med planlagt fjernvarmeutbygging til forbrenningsanlegg på Burøya.55. Prærien vest. Fornye avløpsledning for boliger på Prærien, ny pumpestasjon for å avløpet tilSkanseodden renseanlegg. Endring av økonomibehov i tid grunnet forlengetplanleggingsfase.56. Øyran - Misvær, avløp. Fullføre kommunal avløpsutbygging i Misvær. Tilknytte boliger påØyran til kommunalt avløpsnett.57. Bodøelv, overvannskulvert. Det søkes om konsesjon fra NVE for etablering avovervannstunnel mellom Stormyrveien og Hangåsbukta. Tunnelen skal motta overvann fraStormyra/Rønvikjordene i forbindelse med ny Rv 80 samt avlaste påregnelige flommer overen gitt størrelse i Bodøelva. Prosjektet planlegges gjennomført i samarbeid med Statensvegvesen.58. Mørkved renseanlegg, utvidelse. Øke kapasiteten på renseanlegget for mottak av nyeabonnenter i forbindelse med Hunstad sør utbyggingen. Kostnadsoverslag er økt grunnetforventet høyere byggekostnader, spesielt ved evt. flytting av renseanlegget.Planleggingsarbeidet er ikke startet og byggearbeider vil trolig ikke starte før tidligst 2014.59. Skivik – Løpsmark, renseanlegg. Det planlegges samling av avløpsvann fra bebyggelse iSkivik/Løpsmark til ett nytt felles avløpsrenseanlegg.60. Godøynes, avløpsopprydding. Opprydding avløp i distriktene.61. Straum, avløpsopprydding. Opprydding avløp i distriktene.62. Naurstad, avløpsopprydding. Opprydding avløp i distriktene.63-66. Stormen. Stormen består av fire delprosjekt med samlet ramme på 1189 mill kr. Detteer:66Side149

Rådmannens forslag 2013-2016Stormen konsert- og teaterhusStormen bibliotek og litteraturhusUtomhusanlegg rundt byggene, på Sandkaia. Storgata blir gågate fra Glasshuset tilkaikanten.Storgategarasje vest under Storgata fra Hålogalandsgate til Glasshuset bygges ikommunal regi. I tillegg kjøper kommunen parkeringsdekning i Storgategarasje østsom skal bygges i privat regi, fra Torggarasjen til og med Bankgata.Arbeidet med kulturbyggene er godt i gang og vil pågå for fullt i hele 2013. Byggeneplanlegges ferdigstilt og klargjort for innregulering, prøvedrift og overtakelse per 1. mai 2014.Storgategarasje Vest har planlagt byggestart sommeren 2013. Det er planlagt offisiell åpningav hele anlegget den 14. nov 2014.Kvalvikodden: Prosjektet gjelder ny adkomst til nærings-/industriområde. Det er bevilget til sammen64,8 mill kr siden 2006. Det arbeides nå med planlegging og prosjektering for byggemodning avkommunens næringsarealer på Kvalvikodden. Utbygging kan tidligst starte andre halvår 2013.Parallelt gjøres det revidert områderegulering for Kvalvikodden, med to alternative adkomstløsningertil høring / offentlig ettersyn, jfr PS 12/74 i PNM 11.10.12. Det vurderes ikke å værefinansieringsbehov i 2013 ut over det som allerede er bevilget.6.1 LåneopptakKommunens låneopptak i kommende økonomiplanperioden fremkommer av tabellen under.Investeringsplan 2013-2016 2013 2014 2015 2016Øvrig 166 471 188 715 232 174 176 584Vann og avløp 59 500 101 300 103 700 79 000Startlån 100 000 100 000 100 000 100 000Stormen kulturkvartal 73 200 172 600 0 0Sum 399 171 562 615 435 874 355 584Tabell 6.3. Låneopptak. Tall i 1000 kr.Det er beregnet renter og avdrag i henhold til planlagt låneopptak. Kommunen mottar rente- ogavdragskompensasjon for deler av investeringene innen skole og kirke, samt helse og sosial.Til sammen er det cirka 242 mill kr av låneporteføljen som rentekompenseres i 2013. Bodø Bydriftdekker avskrivninger for egne investeringer. Tilsvarende skjer for boliger. Til sammen utgjør dette for2013 cirka 22 mill kr, som omtrent tilsvarer et låneopptak på 220 mill kr. Selvkostområdet vann ogavløp dekker kapitalkostnader på cirka 73 mill kr, som tilsvarer om lag 730 mill kr i låneportefølje.Startlånporteføljen utgjør cirka 330 mill kr og betjenes av innbetalte rente- avdrag fra låntakere.Samlet sett er det dermed om lag 1 500 mill kr av samlet låneportefølje på 3 329 mill kr som betjenesuten å belaste kommunens frie inntekter.67Side150

Rådmannens forslag 2013-2016Vedlegg 1 – Uprioriterte investeringerInvesteringer som ikke er innarbeidet i økonomiplanen 2013-16.Teknisk avdelingInvesteringsprosjekt (tall i 1000 kr) Pri 2013 2014 2015 2016Oppgradering parker og byrom 1 1 000 1 000 1 000 1 000Solparken 2 1 500 8 000 14 200 1 500Fornyelse av skyssbåt - Helligvær 3 5 000 - - -Oppgradering grusveier med asfalt 4 4 000 4 000 4 000 4 000Rehabilitering av diverse bruer iflg program 5 1 300 - - -Karbøl bru - oppgradering 6 500 - - -Skjerstad oppgradering grusveier 7 500 500 500 500Saltstraumen – oppgrad. grusveier 8 500 500 500 500Kjerringøy - oppgradering grusveier og asfaltering 9 4 000 4 000 4 000 4 000Nytt sivilforsvarslager - Kvalvikodden 10 - 5 000 - -Fornyelse av asfaltdekker 11 7 500 7 500 7 500 7 500Renovering lyskryss Bankgata/Håloga.gt 12 800 - - -Fjerning av jernbanespor Rønvikleira 13 2 000 - - -Evensetveien - Rassikring 14 1 000 1 000 - -Parker og byrom - Oppgradere og utvikle tiltalende og funksjonelle parker og byrom i sentrum etter nærmereprioritering.Solparken - Det vil bli fremmet som egen sak i 2013.Skyssbåt Helligvær - Fornyelse av nedslitt og uegnet skyssbåt.Forsterking og asfaltering av veier på Fjære og Nevelsfjord i Kjærringøy.Nytt sivilforsvarslager på Kvalvikodden. Kommunal forpliktelse.Reasfaltering av kommunale veier etter nærmere prioritering.Lyskryss Bankgata/hålogalandsgata - Utskifting av signalstyring for lyskrysset.Fjerning og opprydding av jernbanespor på Rønvikleira som ikke lenger er i bruk.OK-avdelingenInvesteringsprosjekt (tall i 1000 kr) Pri 2013 2014 2015 2016Boliger - flyktninger 1 10 000 10 000 10 000 10 000Lekeplasser rehabilitering (bhg, skole, kultur) 2 3 000 3 000 3 000 3 000Bestemorenga prepareringsmaskin + ferdigstillelse 3 2 500 - 2 500 -Friluftområder 4 - 1 200 1 200 1 200Avhending Årnesveien/Kirkhaugen 5Ny barnehage i Rønvik 6 - 2 000 37 000 1 000Flytting barnehag inn i gamle Løding skole 7 - - - 2 00068Side151

Rådmannens forslag 2013-2016Geitvågen campingplass + ferdigstillelse 8 400 - - -Mørkvedlia Idrettspark servicebygg m.m. 9 - 1 500 3 900 -Tribune Aspmyra Stadion 10 5 000 - - -Nytt banedekke Aspmyra stadion 11 - 4 000 - -Rehab. Basseng Rønvik skole 12 - - 6 000 -Rehab. Basseng Alstad skole 13 - - - 6 000Ny skole Mørkvedbukta (Hunstad Sør) 14 - - 500 1 000Newton læringssenter (Mørkvedbukta) 15 - 1 000 1 000 -Stordalshallen - rehbilitering 16 - - 4 000 4 000STImulig del 2 17 - 4 500 4 500 4 500Bru til store Kjerringøy 18 - - 1 500 -Boliger – flyktningerI PS 11/155 vedtok formannskapet igangsetting av intern utredning for bedring av boligtilgangen. Bodøkommune mottok våren 2012 anmodning om tilleggsbosetting for 2012 samt anmodning om øktbosettingstall fra 70 til 90 for 2013. Av PS 12/143 fremgår det at spørsmålet om bosetting av 90 flyktninger for2013 skal opp til ny politisk behandling våren 2013. Kommunen har i dag store utfordringer med å innfrigjeldende avtale om bosetting av 70 per år + familiegjenforeninger. For å imøtekomme nåværendeutfordringer samt mulig økning av bosettingstallet allerede fra 2013 ansees det nødvendig å investere iøremerkede flyktningeboliger over de neste årene. Tiltaket er ment å danne grunnlag for oppbygging av enegen boligportefølje til formålet, og ansees som avgjørende for fremtidig innfrielse av bosettingsavtaler samtopprettholdelse av nødvendig tjenestetilbud på området. For 2013 planlegges avsatt beløp kr. 10. mill brukt tiloppkjøp av de første 5 boligene, for påfølgende år vil flere ulike boligvirkemidler tas i bruk. Tiltaket vil væreselvfinansierende da kommunens låneopptak dekkes gjennom leietakernes husleie.Lekeplasser rehabilitering (bhg, skole, kultur)De kommunale lekeplassene trenger et løft. Det er utarbeidet en plan over rehabiliteringstiltak i perioden, oginneholder blant annet oppussing, dreneringsarbeid og innkjøp av apparater. I 2013 står for eksempelHunstad og Alstad barneskole for tur, samt Engmark og Asphaugen barnehage.Bestemorenga prepareringsmaskin + ferdigstillelseFerdigstille skianlegget med tidtakerbu og krysningsbru i løypetrase (2,5 mill). Investere i nyprepareringsmaskin (2.5 mill). Fullføre skistadion. Tiltak for å redusere overvann på sletta.FriluftsområderDet er utarbeidet forslag til forvaltningsplan for statlige sikra friluftsområder i Bodø for 2013 – 2018. Bodøkommune har 26 statlig sikra friluftsområder og 20 kommunale friluftsområder. Utvikling er mulig gjennomekstern finansiering, men betinger kommunal egenandel. Antatt behov kommunale midler cirka kr. 800.000,-per år. Totalkostnad på 1,2 mill. per årAvhending Årnesveien/KirkhaugenÅrnesveien barnehage befinner seg i et bygg som er i dårlig stand, og Kirkhaugen barnehage er del av et størrebygg der mesteparten ikke er i bruk. Det foreslås at disse barnehagene flyttes til bedre lokaler, og må såledessees i sammenheng med den foreslåtte nye barnehagen. Det er ikke bestemt hvilken metode som er best forselve avhendingen. Eksempler kan være nybygg på tomtene i kommunal regi, salg av bygningsmassen ellersalg av tomtene til andre formål.69Side152

Rådmannens forslag 2013-2016Ny barnehage RønvikRønvik er en bydel i vekst, og som har to kommunale barnehager som befinner seg i bygg med lav standard.Det er ønskelig å samle disse barnehagene i en ny og moderne barnehage, samt se på muligheten for å få tilen større enhet som kan ta høyde for den forventede befolkningsveksten fra 2018. Kostnadsramme 40 mill.Flytting barnehage inn i gamle Løding skoleRealiseringen av nye Tverlandet skole vil gjøre lokalene til Løding skole tilgjengelig. Disse passer veldig godtmed behovene til en middels stor barnehage, og gjør at det modulbygget som nå er en del av Engmarkbarnehage blir overflødig. Dette sparer husleie og legger til rette for langsiktig dekning av behovet påTverlandet. Det er foreslått brukt 2 mill kr til utbedring og tilrettelegging til en barnehages behov og ønsker.Mørkvedlia idrettspark servicebygg m.m.Bodø Friidrettsklubb ønsker å søke Hovedmesterskap (NM) i friidrett i 2016, noe som har en kostnadsrammepå 1,5 mill kr. Klubben søker bistand fra Bodø kommune til nødvendig oppgradering av friidrettsanlegget iMørkvedlia. Søknaden om å arrangere NM i 2016 vil bli sendt under forutsetning av at Bodø kommunebehandler og gir en bekreftelse/garanti på at friidrettsanlegget tilfredsstiller kravene til å kunne holde et NM ifriidrett. Bodø kommune har også behov for lager- og driftsbygning i Mørkvedlia, med en kostnad på 3,9 mill.Tribune Aspmyra StadionKjøp av gamle hovedtribunen på Aspmyra Stadion.Nytt banedekke Aspmyra stadionBystyret vedtok i møte 17.2.2011 å kjøpe Aspmyra Stadion AS. Banedekket på Aspmyra Stadion mårehabiliteres senest i 2014 for å møte krav til fotballanlegg stilt av Norges fotballforbund for spill i de toøverste divisjonene. Kostnad kr. 4 mill.Rehab. Basseng Rønvik skole og Alstad skoleViser til PS 12/69. Rønvik og Alstad sine basseng er i dag nedlagte, og det er disse bassengene som er mestaktuelle å sette i stand dersom det er ønskelig at elevene skal svømme mer enn de gjør i dag. Det er på andresiden satt i gang arbeid med å finne alternative bruksområder for disse arealene, da for eksempel auditoriumeller klasserom. Grunnskolekontoret mener andre tiltak enn rehabilitering av basseng kan ha høyere nytte perinvestert krone enn dette tiltaket. Kostnadsramme på rehabilitering har blitt satt til 6 mill kr per basseng.Ny skole Mørkvedbukta (Hunstad Sør)Bystyret behandlet sak om skolestruktur Hunstad/Mørkved/Støver i PS 108/115 i møte 28.10.2010. I vedtaketstår det at midler til ny skole i Mørkvedbukta søkes innarbeidet i økonomiplanen 2015-2018. Foreløpig har viikke noen tidsplan fra utbyggerne av boligfeltene i Hunstad-Sør om når hovedtyngden av boligbyggingen vilkomme i gang. Vi har tro på at det ikke vil være behov for ny skole før om cirka 5-6 år. Det betyr at en ny skolemå ferdigstilles til skolestart 2018/19. Det betyr at planleggingsarbeidet må komme i gang i 2015,prosjekteringen i 2016 og byggingen må komme i gang i løpet av 2017. Det forutsettes at dette bygget skalerstatte Støver skole og dermed vil det være noe innsparing på driften.Newton LæringssenterSamarbeid mellom UiN, Fylket og Bodø kommune om bygging av Newton Læringssenter i Mørkvedbukta. Deter både behov for investeringsmidler og driftsmidler til dette. I tillegg overføres den drifta av Newtonrommetsom i dag er lokalisert på Hunstad U. Investering på 2 mill kr, driftsmidler på 0,7 mill kr årlig.Stordalshallen rehabiliteringDet er utarbeidet tilstandsrapport for Stordalshallen. Men unntak av sportsgulvet har ikke hallen værtrehabilitert siden den sto ferdig i 1979, og det har etter hvert blitt store behov for vedlikehold ut over det somligger i vedlikeholdsplanen. Kostnadsramme på 8 mill kr.70Side153

Rådmannens forslag 2013-2016STImuli del 2STImuliprosjektet er en målrettet satsning på bostedsnære turløyper i Bodø. Arbeidet har et mål om at ingen ibyen skal ha mer enn 500 m til nærmeste turløype. Planlagte tiltak i perioden 2013-2016 er ny turveiSoløyvatnet rundt, Keiserstien, ulike tiltak i Rønvikfjellet aktivitetspark, Skivika – Vågøyvatnet, ulike tiltak påKjerringøy/Saltstraumen samt ulike tiltak i øvrig løypenett.Kommunal andel kr. 4,5 mill. per år. Kr. 18 mill. til sammen over fire år. Totalkostnad kr. 26,7 mill.Bru til Store KjerringøyBru over fra Kjerringøy til «Øya» og opparbeidelse av sti er en sak som har mange gode sider/formål: et statligsikret friluftsområde blir gjort tilgjengelig, Kjerringøy som reisemål øker i verdi, - et pluss for havna ogbåtfolket, og for næringslivet lokalt. Investeringsbehov vel 1,5 mill. kroner, 2013-14.HO-avdelingenInvesteringsprosjekt (tall i 1000 kr) Pri 2013 2014 2015 2016Vollsletta omsorgsboliger 1 - 2 000 12 000 59 600Omgjøring Hovdejordet 3 etg til sykehjem 2 - 14 210 - -Kommunale utleieenheter 3 - - - -Veranda Gml Riksvei 18 4 1 000 - - -Helseradio (nødnett) 5 300 1 000 - -Stordalshallen - lagerbygg 6 - 900 - -Rehab./vedlikehold 3 etg. Gml riksvei 18 7 - 300 - -Planlegging nytt sykehjem/bokollektiv 8 - - - 2 000Vollsletta omsorgsboligerI økonomiplanen 2012-2015 er det lagt inn 73,6 mill kr fordelt med 2 mill kr i 2014 og 12 mill kr i 2015 ogresten senere. Bystyret behandlet i PS 10/138 saken «Utvikling av Vollsletta». Dette prosjektet er 1.utbyggingsetappe av området i henhold til denne saken. 1. etappe inneholdt 20 boliger for unge voksne medstore bistandsbehov inkludert arealer til aktivitet. Eiendomskontoret har vurdert at realisering av 1.utbyggingsetappe vil koste 92 mill kr i 2012-kr. Dette ble meldt inn i budsjettarbeidet i fjor. Det er med andreord en redusert 1. utbyggingsetappe som er innarbeidet i økonomiplanen. Investeringstakten iøkonomiplanen for 2012-2015 tilsier prosjektering og byggestart i 2015. Det antas at byggearbeidene vilfullføres i 2016. Det må derfor avsettes resterende 59,6 mill kr i 2016. Alle beløp i 2012-kr.Hovdejordet, omgjøring av flyktningeboliger i 3 etg. til sykehjemsplasserHelse- og omsorgsavdelingen ønsker som et av flere tiltak for å imøtekomme behovet for fleresykehjemsplasser, etter at Sølvsuper helse- og velferdssenter er tatt i bruk, og tilrettelegge forsykehjemsplasser i 3 etg. i Vebjørn Tandbergsvei 7 (Hovdejordet sykehjem). Et alternativ viser 2 avdelingermed 6 rom hver. Foreliggende kostnadsestimat fra Eiendomskontoret er basert på en oppussing dereksisterende lokaler i stor grad beholdes. Dette innebærer at tiltaket så langt vurderes å kunne falle utenfordagens investeringstilskudd til sykehjemsplasser fra Husbanken som innebærer krav om omfattenderenovering. Selve ombyggingen er kostnadsberegnet til 12,21 mill kr. 2 mill kr er i utgangspunktet knyttet tiltilbakebetaling av boligtilskudd til de 8 flyktningeboligene som ble oppført i 2005. Forslaget innebærer at manmå finne nye boliger til dagens beboere i berørte boliger.71Side154

Rådmannens forslag 2013-2016Kommunale utleieboligerDet foreligger flere strategier for å imøtekomme boligbehovet til ungdom, flyktninger og økonomisk / sosialtvanskeligstilte. Et av forslagene for 2013 er kjøp av enkeltstående boenheter i markedet for 22 mill kr. Dettemå evt. finansieres med låneopptak. Tiltak kan utløse tilskudd på 20 % fra Husbanken.Veranda, Rehabiliteringsavdelingen (døgn)HMS planen for avdelingen som ligger i 2 etg. i Gamle Riksvei 18 har over flere år påpekt utfordringertilknyttet problemstillingen klima/ tilrettelegging av arbeidet. Tiltaket er nå utredet og kostnadsoverslagforeligger. Tiltaket er nå foreslått nedprioritert som følge av andre forslag til prioritering over ansvarsnummer9379.Helseradio (nødnett)Stortinget vedtok 09.06.2011 utbygging av nødnett i hele Norge. Dette skal være klart fra og med 01.01.2015til drift. Planlegging av utbygging starter høsten 2013 og utbygging gjennomføres i 2014.Frisklivssentralen/ StordalshallenFrisklivssentralen har behov for lagringsplass til sitt utstyr. OK-avdelingen har også behov for øktlagringskapasitet. Kostnadsoverslag på lagerbygg til 0,9 mill kr foreligger. HO –avdelingen omdisponerte 0,2mill kr til tiltaket i forbindelse med tertial 2/2012. Realiseres ikke tiltaket vil disse midlene igjen bli foreslåttomdisponert.Gamle Riksvei 18 / BokollektivNår Korttidsavdelingen flytter sin aktivitet til Sølvsuper helse- og velferdssenter ønsker Helse- ogomsorgsavdelingen å omdisponere arealene som blir ledig til bokollektiv. Dette var det opprinnelige formåletlokalitetene var bygd til. Lokalene må pusses opp og tilrettelegges til formålet.Planlegging av nytt sykehjem/ bokollektivplasserDet foreligger flere bystyrevedtak på at planlegging av at det neste store sykehjemmet etter ferdigstillelse avSølvsuper helse- og velferdssenter må iverksettes. Behovet må sees i sammenheng med andre muligeløsningsalternativer som det arbeides med når det gjelder videre utbygging av sykehjemsplasser i Bodøkommune. Videre balansen mellom institusjonsplasser og behovet for bokollektiv/ bofelleskap i kommunen.AndreInvesteringsprosjekt (tall i 1000 kr) Pri 2013 2014 2015 2016Nødvendig oppgradering Bodø domkirke 7 200 - 10 000 4 800Orgelplan, Saltstraumen kirke - 2 500 2 600 2 000Nødvendig oppgradering, kirker 2 500 2 500 2 500 2 500Brannsikring kirker 1 000 1 000 1 000 -Bodø kirkegård, omregulering og utvidelse - 350 400 -IT/data 500 - - -Salten krematorium, renseanlegg - - - 3 100Gudstjenestereformen 250 - - -Asfaltering adk.veg krematoriet og Saltstraumen kirke 300 - - -Nødvendig oppgradering av Bodø domkirkeTilstandskontroll 2011 viser at det er behov for omfattende utvendig, vedlikehold og oppgradering,72Side155

Rådmannens forslag 2013-2016hvorav en del av behovet betegnes som strakstiltak. Fylkeskommunen har gitt pålegg om utbedringeri 2012 som krever bevilgning. Tiltakene er avgjørende for sikkerheten rundt hovedinngangen. I tilleggkommer innvendige tiltak som ikke er detaljutredet.Nødvendig oppgradering, kirkerOrdningen med årlig rammebev. foreslås videreført i hele perioden ut fra behovet. For 2013 foreslåsfølgende tiltak:1. Lydanlegg Rønvik kirke kr 300 0002. Nytt varmeanlegg Bodø domkirke kr 1 200 0003. Belysning Bodø domkirke kr 600 0004. Nytt felles låsesystem kr 400 000Brannsikring kirkerInnvendig og utvendig sikringsanlegg samt sprinkling av Kjerringøy og Saltstraumen kirker som errene trekirker med stor kulturhistorisk verdi, og som det ut fra beliggenhet vurderes som best å sikremed sprinklingOrgelplanenAv orgelplanen som ble vedtatt av bystyret i 1993/94 gjenstår utskifting av orgelet i Saltstraumenkirke. Kommunesammenslåingen i 2005 medførte at to nye orgler kom til. Orgelet i Misvær kirke errenovert i år. Orgelet i Skjerstad trenger ombygging.Bodø kirkegård, omregulering og utvidelseDet meste av gravene på den eldste delen er tilbakeført kirkegården. Før arealet kan tas i bruk til nygravlegging må det omreguleres. Samtidig er det ønskelig å få utarbeidet plan for utvidelse mot OlavV’s gt.IT/dataOppgradering av utstyr og programvare.Salten krematorium, renseanleggAntallet kremasjoner har økt jevnt siden driftsstart. I 2011 var antallet 105. Det er grunn til å forventeen utvikling som gjør at vi kommer opp mot 200 i løpet av planperioden, og det vil i tilfelle utløsekrav om renseanlegg.GudstjenestereformenSom en del av gudstjenestereformen kommer det nye salmebøker i 2013. Det må anskaffes bøker tilalle kirkeneAsfaltering adkomstveg Salten krematorium og Saltstraumen kirkeGrusveger som til tider er i dårlig forfatning. Av hensyn til virksomheten og driften av anleggenegenerelt ønskes vegene asfaltert.73Side156

Rådmannens forslag 2013-2016Vedlegg 2 – Avtaler/tilskudd 2013Sentraladministrasjonen, prisjusterte budsjettbeløp for 2013Kontor Beløp Formål/LeverandørIKTIKTIKTIKTIKTArkivetArkivetArkivetBHTServicekontorServicekontorLønn- og regnskapLønn- og regnskapKemnerTillitsvalgteOrganisasjonSum 28 308 505986 000 Husleie Norgesbankbygg6 705 324 Driftsavtale bredbånd, Signal11 056 500 Driftsavtale, Umoe iTet457 500 Redundant internett fiber, Umoe itet39 881 Vedlikeholdsavtale MD 110 telefonsentralen, Umoe iTet950 000 Driftsavtale, ephorte, Ergo Group AS84 200 Driftsavtale,byggesaksdokumentasjon, Goematikk406 800 Medlemskontingent, Nordland fylkeskommune258 500 Husleie, Union Eiendom AS2 536 800 Husleie, Postgård1 764 600 Renhold, Bodø byggservice1 732 500 Husleie, Hansenhjørne Eiendom AS240 000 Renhold, Bodø byggservice573 900 Husleie, Skatt Nord146 900 Husleie, renhold, Postgård og Bodø byggservice369 100 Husleie kursrom, PostgårdOppvekst- og kulturavdelingen, prisjusterte budsjettbeløp for 2013Kontor Beløp Formål/LeverandørKulturkontoretKulturkontoretKulturkontoretKulturkontoretKulturkontoretKulturkontoretKulturkontoretKulturkontoretKulturkontoretKulturkontoretKulturkontoretKulturkontoretKulturkontoretKulturkontoretKulturkontoretKulturkontoretKulturkontoretKulturkontoretFlyktningkontoret6 675 141 Nordnorsk opera og symfoniorkester2 573 500 Salten Museum1 995 600 Tusenhjemmet1 880 400 Bodø kulturhus/Sinus1 218 800 Nordland musikkfestuke1 066 700 Bodø kunstforening633 700 Bodø Domkirkes musikkråd328 300 Salten kultursamarbeid269 700 Nordnorsk jazzsenter154 900 Dirigentordning korps & kulturskole140 700 Mediegården129 100 Bodø internasjonale orgelfestival165 200 Sceneinstruktørordningen NFK121 900 Stiftelsen Ragnhilds Drøm117 400 VocalART64 500 Bodø orkesterforening56 800 Kulturpris/kulturstipend98 300 Bodø big band439 800 Internasjonalt sent., driftsstøtte og leksehjelp74Side157

Rådmannens forslag 2013-2016FlyktningkontoretSum 19 189 2411 058 800 Internasjonalt sent., husleiestøtteHelse- og omsorgsavdelingen, prisjusterte tall for 2013Kontor Beløp Formål/LeverandørKommunaldirektørKommunaldirektørKommunaldirektørKommunaldirektørKommunaldirektørTildelingskontoretTildelingskontoretTildelingskontoretTildelingskontoretTildelingskontoretTildelingskontoretTildelingskontoretTildelingskontoretTildelingskontoretTildelingskontoretHjemmetjenestenHelsekontoretHelsekontoretKjøkkendriftenSum 66 567 1111 066 500 Tilskudd til Ny Giv/Jobb1, Kirkens bymisjon367 200 Farmasøytisk tilsyn Sykehusapoteket6 981 456 Medfinansiering VTA-plasser, BOPRO AS214 338 Lønnstilskudd til brukere, BOPRO AS813 164 Driftstilskudd kommunalplasser, BOPRO AS2 928 400 Krisesenteret, Bodø kommunes andel av interkom. samarbeid8 745 900 Drift av botilbud Junkerveien 49, Kirkens bymisjon464 850 Tilleggsavtale Kirkens bymisjon NLSH-BRUA12 687 600 Frelsesarmeens bo- og omsorgssenter1 009 400 Tilleggsavtale Frelsesarmeen, økt bemanning3 129 662 Saltdal kommune, 2 brukere7 792 225 RIBO, 2 brukere869 100 Conrad Svendsens senter, 1 bruker14 325 716 KOA Midt-Troms AS, 3 brukere203 800 Sommer sammen, Aktiv hverdag690 400 Trygghetsalarmer, Salten Brann IKS/Nordkontakt1 341 500 Overgrepsmottak, Bodø kommunes andel av interkom. samarbeid330 400 Driftstilskudd Frivillighetssentralen2 605 500 Transport/reparasjon av tekniske hjelpemidler, Bodø Industri ASKommunens fellesområde, prisjusterte budsjettbeløp for 2013Kontor Beløp Formål/LeverandørAvtalerAvtalerAvtalerAvtalerAvtalerAvtalerAvtalerAvtalerAvtalerFellesAvtalerAvtalerAvtalerAvtaler314 100 Bodø Havn KF, driftstilskudd4 543 000 Bodø Spektrum KF, driftstilskudd5 813 000 Bodø Kulturhus KF, driftstilskudd25 327 000 Bodø kirkelige fellesråd, driftstilskudd2 260 000 Salten kommunerevisjon361 000 Salten kontrollservice1 119 800 Visit Bodø149 800 Skjerstad bygningsstiftelse200 000 Torghallen AS4 400 000 Bodø kommunale boligstiftelse, leieavtale2 600 000 Visma drifts- vedlikeholds- og support avtaler til økonomisyst.1 667 000 Helse og miljøtilsyn _Salten IKS, driftstilskudd220 000 Helse og miljøtilsyn _Salten IKS, husleie fremleide lokaler41 041 000 Salten Brann IKS75Side158

Rådmannens forslag 2013-2016Avtaler4 540 000 PersonalforsikringerAvtaler300 000 Domkirkens menighets diakonistiftelseAvtaler183 400 Tilskudd Tono, Gramo og KopinorAvtaler1 770 000 Tros- og livssynssamfunn, etter oppgave fra OK-avdelingenAvtaler227 200 Bodø Brannstasjon, kommunale avgifter/strømAvtaler190 000 Salten IUAAvtaler1 926 000 Salten regionråd, Salten friluftsråd, Norsk tjenestekatalogFelles1 000 000 Norsk pasientskade erstatningsfondFelles125 000 Sjunkhatten nasjonalparkFelles4 510 000 KS kontingentSum 104 787 30076Side159

Rådmannens forslag 2013-2016Vedlegg 3 - PrislisteSentraladministrasjonenDet innkreves behandlingsgebyr for ambulerendeskjenkebevilling. Gebyret reguleres av alkoholloven.I 2013 er gebyret kr 280,-.Oppvekst- og kulturavdelingSkolefritidsordning (SFO) Sats 2012 Sats 2013 Endr5 dagers tilbud 1 902 1 965 3,3 %4 dagers tilbud 1 551 1 602 3,3 %3 dagers tilbud 1 193 1 232 3,3 %2 dagers tilbud 984 1 017 3,3 %1 dags tilbud 656 677 3,3 %Husstander med lav inntekt under 3,5 G i brutto årsinntekt beregnet per husstand kan fåredusert foreldrebetaling.På Kjerringøy skole er prisene 2/3-del av dette, siden tilbudet har et omfang som er tilsvarendekortere på grunn av skyssordning (dvs 1310, 1068, 821, 678, 453). Misvær, Saltstraumen ogSkjerstad skole får også redusert SFO-tid på grunn av skyssordning og prisene blir her 15%redusert (dvs 1670, 1362, 1047, 864, 577).Opphold på 1 time per gang 169 175 3,3 %Opphold per enkelt dag 201 208 3,3 %Sommer-SFO sats per uke 588 607 3,3 %Sommer-SFO sats per dag 118 122 3,3 %SkoleLeie av skolelokaler til overnatting:Landego og Helligvær skoler 65 75 13,33 %Andre skoler, per person per natt 36 50 38,89 %KulturskolePrisene unntatt elevopptreden, instrumentleie og materialavgift foreslås økt med 3,3 % Fag som har fullt skoleår: Instrumentalopplæring, sang, samspillgrupper, visuellekunstfag, drama, skriveverksted: 2 585 kr (2 500) per år. Fag som har avkortet skoleår (30 uker undervisning): Kulturlek,:1 890 kr per (1 830) år. Instrumentleie kr 300 (300) per semester. Materialavgift visuelle kunstfag: kr 300 (300) per semester. Salg av tjenester til lag og foreninger - medlemmer u/18 år. Per time 230 kr (223) Salg av tjenester til lag og foreninger -medlemmer o/18 år. Per time 346 kr (335) Avgift ved elevopptredener kr 514 (514) Ved salg av tjenester i grunnskolen; tolærersystem, kr. 275,- (266) per time. Ved salg av lærerressurs til grunnskolen med ordinær undervisning, kreves full refusjonav lønnsutgiftene.77Side160

Rådmannens forslag 2013-2016Det gis 25 % søskenmoderasjon i kulturskolen (gis til søsken nr. to og evt. flere).Det gis 25 % moderasjon på tilbud nr. 2 for de som har flere tilbud i kulturskolenBodø voksenopplæringPrisene justeres slik at det harmonerer mednasjonalt nivå.Sats 2012 Sats 2013 EndrElever med rett til opplæring i norsk ogsamfunnskunnskap (flyktninger ogfamiliegjenforente innvandrere) får gratis0 0norskopplæring. Dette tilbudet gis på dagtid med25 t/u.Kveldskurselever som har rett og plikt tilnorskopplæring men som ikke har gjennomførtdette på dagtid kan gis gratis undervisning på0 0kveldstid.Det kan gis tilbud til elever med plikt tilnorskopplæring (ikke-rettighetselever) og evt. EØSarbeidsinnvandrere/andrei ordinære grupper pådagtid hvis det er ledig plass.35 37 5,71 %Pris per undervisningstime:kveldskurs 3 t/u - høstsemesteret 2000 2066 3,3 %kveldskurs 3 t/u - vårsemesteret 2000 2066 3,3 %BarnehageForeldrebetalingen holdes nominelt uendret.Foreldrebetaling0-8 timer 465 465 0 %9-16 timer 930 930 0 %17-24 timer 1 165 1 165 0 %25-32 timer 1 395 1 395 0 %33-40 timer 1 865 1 865 0 %Mer enn 40 timer 2 330 2 330 0 %Sats per ukedag 155 155 0 %I samtlige kommunale barnehager gis det 30 % moderasjon for første søsken og 50 %moderasjon for søsken utover det. Satsene betales for 11 måneder per barnehageår, jfrforskrift.KostpengerPrisene øker med 3,25 %Kostpenger, lav sats – per mnd 58 60 3,25 %Kostpenger, middels sats – per mnd 173 180 3,25 %Kostpenger, høy sats – per mnd 230 237 3,25 %Kostpenger, kveldsplass inkl middag per mnd 290 300 3,25 %78Side161

Rådmannens forslag 2013-2016IdrettsanleggPrisene justeres med 3,25%.Idrettshaller/friidrettsanlegg (Mørkvedlia)/ basseng Sats 2012 Sats 2013Idrettslagenes egenandel for trening barn/unge 72,5 75Arrangement barn/ungdom/voksne og trening voksne 360 370Kommersielle tiltak/andre arrangementEtter avtaleGymnastikksaler og 12 m basseng 0 0Kunstgress-/fotballbaner 11’er banerTrening barn/ungdom 145 150Arrangement/kamp barn/ungdom og trening voksne 360 370Arrangement/kamp voksne 720 745Med undervarmeDobbel satsGressbaner barn/ungdom 540 560Gressbaner voksne 810 835Kamp per time 720 745Grusbaner 0 0På mindre baner endres prisen forholdsmessig.UtearealLeie parkeringsareal ol til kommersielle tiltak, holdes fast på 0,50 per døgn per m2.Merknader• Kommunale skoler og barnehager trener gratis i kommunale anlegg.• Fylkeskommunale og statlige skoler, bedrifter og lag fra andre kommuner betaler voksenpris.• For ikke-kommersielle arrangement faktureres brukerne for maksimalt 10 timer per døgn• Der lagene trener med blandede aldersgrupper, det vil si både voksne og barn/ungdom,bestemmes prisen etter gruppas forholdsmessig aldersfordeling.• Anlegg/selskap som Bodø kommune eier eller yter tilskudd til, forutsettes samme leiepris tillag/foreninger som sammenlignbare kommunale anlegg.• Rådmannens gis fullmakt til å vurdere at særskilte grupper kan følge satsene som forbarn/ungdom, eventuelt fritas for leie.Bratten aktivitetspark Sats 2012 Sats 2013 EndrPriser for mopedføreropplæring for elever ble justert i løpet av 2012 for å komme nærmere79Side162

Rådmannens forslag 2013-2016landsgjennomsnittet og deres konkurrenter. Pris for trafikalt grunnkurs holdes uendret.Prisene justeres i takt med markedet.Trafikalt grunnkurs 3 100 3 100 0,0 %Mopedføreropplæring 4 250 5 000 17,6 %BibliotekGebyrer for lånekort, varsel om forfall og erstatning for tapt materiell. Bibliotekets priser ergenerelt noe høyere enn landsgjennomsnittet og holdes derfor uendret.Gebyr lånekort:Glemt lånekort 10 10 0 %Tapt lånekort 30 30 0 %Varselgebyr:1. varsel 3 uker etter forfall (barn/voksen) 30/60 30/60 0 %2. varsel 5 uker etter forfall (barn/voksen) 55/115 55/115 0 %3. varsel 7 uker etter forfall Erstatningskrav/regningErstatningskrav for tapt materiell (iskranke/komm.faktura):Fagbøker voksen og barn 415/530 415/530 0 %Skjønnlitteratur voksen 350/465 350/465 0 %Skjønnlitteratur barn 220/330 220/330 0 %Tegneserier/tidsskrifter 100/155 100/155 0 %Tegneseriebøker 200/280 200/280 0 %Video/CD 240/340 240/340 0 %Lydbøker inntil 4 enheter 285/395 285/395 0 %Lydbøker over 4 enheter 505/620 505/620 0 %Digibøker/digikort Som lydbøker 505/620 0 %Mikrofilm 395/505 395/505 0 %AV-media, stoff fra lokalsamling og særlig verdifullt materiale prises i samråd med leder.Erstatning i skranke før krav er utstedt gir redusert pris. Erstatningskrav medfører tapt låneretttil kravet er innfridd. Barn regnes som voksne fra den måned de fyller 15 år.Helse- og omsorgsavdelingenPraktisk hjelp i hjemmetI forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester § 8 gis kommunenanledning til selv å fastsette regler for betaling av egenandel og betalingssatser for praktiskbistand og opplæring etter helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 første ledd nr 6 bokstav b,herunder for brukerstyrt personlig assistanse som ikke er til personlig stell og egenomsorg.Med personlig stell og egenomsorg menes hjelp til å stå opp og legge seg, personlig hygiene,toalettbesøk, til å kle av og på seg, hjelp til å spise, nødvendig tilsyn og tilsvarendegrunnleggende behov.Egenandelen skal ikke overstige kommunens egne utgifter til angjeldende tjeneste (selvkost).Selvkost beregnes til en gjennomsnittlig timelønn for den tjenesten som utføres, tillagt sosiale80Side163

Rådmannens forslag 2013-2016utgifter samt administrasjonsutgifter som skal utgjøre 10 % av timelønnen og sosiale utgifter.Tidsforbruket skal rundes av til nærmeste halvtime.Egenandel kan ikke settes høyere enn at vedkommende beholder tilstrekkelig til å dekkepersonlige behov og bære sitt ansvar som forsørger.Dersom husstandens samlede skattbare nettoinntekt før særfradrag er under 2 G skal densamlede egenandelen for tjenester som nevnt i § 8 ikke overstige et utgiftstak fastsatt avHelse- og omsorgsdepartementet. I St.prp. nr.1 foreslås det at maksimal egenandel per månedfor hjemmetjenester i husholdninger med inntekt under 2 G justeres fra 170 kroner til 175kroner.Praktisk bistand og opplæringPrisen for tjenesten økes fra kr 310 til kr 320 per time. I tillegg fastsettes følgende utgiftstak foregenandel per måned.Sats 2012 Sats 2013 EndrInntekt i kroner/ pris per timemakspris permndmakspris permndInntekt i kroner.0-1G : 0 - 82 122 128 132 3,3 %1-2G : 82 123 - 164 244 128 132 3,3 %2-3G : 164 245 - 246 366 959 991 3,3 %3-4G : 246 367 - 328 488 1 493 1 542 3,3 %4-5G : 328 489 - 410 060 1 812 1 872 3,3 %5-6G : 410 061 - 492 732 3 198 3 304 3,3 %6-7G : 492 733 - 584 854>7G : 584 855 ≤4 485310 per time4 633320 per time3,3 %TrygghetsalarmPrisen for tjenesten økes med 10 kr til kr 328. For husstander med inntekt under 2G settesmaksimalt vederlag per måned til 55 kr. Er trygghetsalarmen tildelt til erstatning for tilsyn skaltjenesten være vederlagsfri. Installering, flytting og nedkobling av alarm betales med selvkost,for tiden kr 857.Dette gir følgende:Inntekt i kroner.Sats permnd 2012Sats per mnd2013Endr0-2G : 0 - 164 244 53 55 3,3 %2-3G : 164 245 - 246 366 170 175 3,3 %3-4G : 246 367 - < 318 328 3,3 %Gebyr installering/flytting av trygghetsalarm Selvkost SelvkostMatombringingBruker betaler for antall leverte middag/frokost/kvelds.81Side164

Rådmannens forslag 2013-2016Avbestilling og oppsigelsesfrist er 14 dager.Sats 2012 Sats 2013 EndrPris for middag 70 72 3,3 %Pris for kvelds 23 24 3,3 %Pris for frokost 23 24 3,3 %Vaktmestertjenester Sats 2012 Sats 2013 EndrVaktmestertjenester per time 310 320 3,3%TransportAvdelingens brukere som benytter seg av kommunal transportordning må betale sats på nivåmed honnørpris.Korttidsopphold i institusjonJfr forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester kan kommunen kreveegenandel for opphold i institusjon som nevnt i helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 førsteledd nr. 6 bokstav c når kommunen helt eller delvis dekker utgiftene til opphold i slikinstitusjon, eller har stillet garanti for oppholdet.Det kan likevel ikke kreves egenandel for:a) korttidsopphold som primært ytes for å avlaste pårørende i deres omsorgsoppgaverb) døgnplasser som kommunen oppretter for tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp. Iforslag til endring i St.prp. nr.1 foreslås det at kommunene kan ta betaling med inntil 137 kr perdøgn og med inntil 72 kr for det enkelte dag- eller nattopphold.Korttidsopphold i institusjon – dag/nattoppholdBruker betaler for tildelt tjeneste. Bruker kan gis betalingsfritak ved sykdom. Oppsigelsesfrist er14 dager. Bruker må betale for tjenesten i oppsigelsesperioden.Dag/nattopphold 70 72 3,3 %Korttidsopphold i institusjon – døgnoppholdBruker betaler for antall liggedøgn. Har bruker hatt flere korttidsopphold i institusjon kreverkommunen vederlag etter § 3 i forskriften (langtidsopphold) når vedkommende har vært påinstitusjon i minst 60 døgn per kalenderår.Korttidsopphold i institusjon – døgnopphold 133 137 3,3 %Teknisk avdeling82Side165

Rådmannens forslag 2013-2016VanngebyrDet foreslås ingen økning av gebyret for 2013AvløpsgebyrDet forslås ingen økning av gebyret for 2013SlamtømmingDet foreslås ingen økning av gebyret for 2013.Byggelånsrente på investeringer innenforvann- og avløpssektorenPrinsippet om bruk av byggelånsrente på investeringer innenfor vann og avløpssektorenvidereføres i 2013 i henhold til forskrifter, og settes til 3,0 % p.a.RenovasjonsgebyretDet foreslås å følge de satser som vedtas av representantskapet i IRIS Salten IKS. Detkommunale påslag vedrørende avfallsgebyret endres per 1/1-2013 fra kr. 75,- til kr. 56,- eks.mva.Bygge-, plan-, fradeling- og oppmålingssakerDet foreslås ingen økning i gebyrene for bygge-, plan-, fradeling og oppmålingssaker.FeiingFeieavgiftene for 2013 endres med deflatoren.Satser per pipeløp (alle beløp ekskl mva) Sats 2012111 Sats 2013 EndrBolig 1 og 2 etasjer 312 322 3,3 %Boliger 3 etasjer og over 430 444 3,3 %Forretninger med større fyringsanlegg 987 1020 3,3 %Industripiper per m 101 104 3,3 %Ekstrafeiing utenom rute 655 677 3,3 %Bodø kirkelige fellesrådPer grav per år2012Per grav per år20131. Avgift for feste av grava) Feste av kistegrav ved siden av fri grav (0-20 155 170 9,7 %år)b) Feste av kistegrav (20-40 år) 207 238 14,9 %c) Feste av kistegrav 40-60 år) 260 300 15,4 %d) Feste av kistegrav (60-80 år) 310 355 14,5 %e) Feste av urnegrav (20-40 år) 88 100 13,6 %f) Feste av urnegrav (40-60 år) 119 137 15,1 %g) Feste av urnegrav (60-80 år) 119 137 15,1 %2. Avgift for gravlegging av personer fra andrekommunerEndr83Side166

Rådmannens forslag 2013-2016a) Nedsetting av urne1. på tidligere festet grav 1345 1547 15,0 %2. på ny grav 3935 4525 15,0 %b) Nedsetting av kiste1. på tidligere festet grav 3105 3570 15,0 %2. på ny grav 7865 9045 15,0 %3. Avgift for kremasjona) egne innbyggere 0 0b) personer hjemmehørende i andre kommuner 4945 5200 5,2 %84Side167

Rådmannens forslag 2013-2016Vedlegg 4 – Overføringer til ikke-kommunale barnehagerSatsene er beregnet ut fra budsjetterte kostnader eks mva i kommunale barnehager, antall barn i opptaket,tillegg for felleskostnader og fratrekk for foreldrebetaling. Pensjonskostnader er beregnet ved å korrigerepensjonsutgifter for forventet premieavvik. Ved justering av forslaget til årsbudsjett må tilskuddssatsenejusteres tilsvarende. Prisene er medregnet lønnsoppgjør og er justert med deflator.Sats 2011 Sats 2012Beregnet tilskuddssats for drift ordinærebarnehagerPerheltidsplassPeroppholdstPerheltidsplassPeroppholdst Endring i %Barn 0-2 år 153.200 70,93 156.527 72,47 2,2 %Barn 3-6 år 73.725 34,13 75.568 34,99 2,5 %Tilskuddssats for drift familiebarnehager(nasjonale satser)PerheltidsplassPeroppholdstPerheltidsplassPeroppholdstBarn 0-2 år 138.000 63,90 142.700 66,05 3,4 %Barn 3-6 år 105.300 48,70 109.000 50,45 3,5 %Tilskuddssats for kapital (nasjonalesatser)PerheltidsplassPeroppholdstPerheltidsplassPeroppholdstOrdinære barnehager 7.600 3,50 7.500 3,50 -1,3 %Familiebarnehager 12.000 5,60 11.600 5,40 -3,3 %Beregnet tilskuddssats for drift ogkapital åpne barnehagerSats 2011 Sats 20126-15 timer 9.143 9.539 4,3 %16 + timer 15.026 15.677 4,3 %Satsene angir maksimalt tilskuddsgrunnlag. Den enkelte barnehage har krav på samme%-andel tilskudd som året før; minimum 92,83 %, maksimalt 100 % av vedtatte satser.Det er tatt utgangspunkt i nasjonale satser 2013 for familiebarnehager og forkapitalkostnader. Ved justering av nasjonale satser justeres kommunens satsertilsvarende.Tilskuddene justeres ved bevilgningsendringer til kommunale barnehager og ved årligfastsettelse av årsregnskapetReduksjon av tilskudd skal vurderes for barnehager med vesentlig laverebemanning/lønnskostnader og der eier tar ut urimelig høyt utbytte/overskuddBarnehagene plikter å informere kommunen ved store aktivitetsendringer.85Side168

Rådmannens forslag 2013-2016Vedlegg 5 – FondsoversikterUbundne driftsfondDisposisjonsfond 2 56 89 15Status 01. 01. 2012 14 571 571 KommentarerDisponert i 2012 -2 980 000 1. tertialrapport 2012Status 31.12.2012 11 591 571Andre disposisjonsfond: Status 01.01.2012 Status 31.12.2012Flyktningfond 3 237 053 3 237 053Momskompensasjon 9 896 195 9 896 195Premieavvik 97 760 671 * 97 760 671Ubundne investeringsfond* ikke inkl avsetning i 2012, fordidette avhenger av positivt årsresultatKapitalfond 2 54 00 01Status 01. 01. 2012 4 619 922 KommentarerTilført i2012 900 000 2.tertialrapportStatus 31.12.2012 5 519 922Andre kapitalfond Status 01.01.2012 Status 31.12. 2012216 0002 54 00 17 Stormen kulturkvartal 355 430 915000 inkl SKSTomteutbyggingsfond 2 54 00 03Status 01. 01. 2012 33 108 900 Kommentarer(anslag)Tilført 20127 928 000 Korrigering av tidligere årsoppgjørTilført jfr budsjett 52 700 000Disponert jfr budsjett -52 700 000Status 31.12.2012 41 036 90086Side169

Rådmannens forslag 2013-2016Vedlegg 6 – Økonomiske oversikter87Side170

Rådmannens forslag 2013-201688Side171

Eierkommunene for Iris Salten iksVikan 15.11.2012VEDTAK GEBYRSATSER FOR HUSHOLDNINGSRENOVASJON FOR 2013– representantskapssak nr. den 09.11.2012.Representantskapet i Iris Salten iks har i møte den 9. november 2012 vedtatt nye gebyrsatser forhusholdningsrenovasjon for 2013 under sak (Representantskapet vedtar fremlagt forslag til gebyrregulativ i kapittel5 i budsjettforslaget).I henhold til renovasjonsforskrifter for Salten, og selskapsavtalen for Iris Salten iks skal gebyrregulativet vedtas avkommunestyret i den enkelte kommune. Vi ber om at dette blir gjort ved første anledning.Sak 12/15 Budsjett for 2012.Utsendte budsjett for 2013 ble gjennomgått.vedtak:1. Representantskapet vedtar fremlagt forslag til budsjett for 2013.2. Representantskapet vedtar investeringer for 2013 som fremlagt.3. Representantskapet vedtar bruk av midler fra interkommunalt fond i 2012 som følger:- Nordland Musikkfestuke kr. 200 000,-.- Etablering av redningsdykking i Salten. kr. 750 000,-.- Trainee- Salten kr. 500 000,-- Til styrets disposisjon kr. 1 500 000,-.4. Det lages en insitamentsordning for styrkning og utvidelse av strandryddingsaksjonen med bakgrunn i diskusjon irepresentantskapet. Midlene hentes fra styrets disp. fond.5. Representantskapet vedtar fremlagt forslag til gebyrregulativ, kapittel 5 i budsjettforslaget.vedtak:1. Representantskapet vedtar fremlagt forslag til årsbudsjett for 2013 som fremlagt.2. Representantskapet vedtar fremlagt forslag til gebyrregulativ i kapittel 5 i budsjettforslaget.Gebyrsatsene følger som vedlegg.IRIS SALTEN IKS Postboks 6094 8031 BodøTel. kundesenter 75 50 75 50 iris@iris-salten.no www.iris-salten.noOrg. nr.: 967 518 190 MVASide172

Vedtak om størrelse/pris per boenhet for eventuelt Kommunalt tillegg må den enkelte kommune beregne og vedta iforbindelse med vedtak av vedlagte gebyregulativ.Gebyrene til har 0 prisøkning fra 2012 til 2013. Det er likevel et tillegg i gebyrretulativet for 2013 for noen ekstratjenester. Dettegjelder tjenestene Ekstratømming og Hyppigere tømming. Disse ekstratjenestene har tidligere ikke har vært vedtatt avkommunene. Prisene for Ekstratømming og Hyppigere tømming er satt i kursiv i vedlegget.For at Iris Salten iks skal kunne foreta fakturering på vegne av kommunen må gebyrvedtakene sendes oss så snart som mulig.Senest må vi ha mottatt kommunens vedtak innen den 15. januar 2012.Med vennlig hilsenLeif Magne HjelsengAdministrerende direktørRandi FigenschouAdministrasjonssjefIRIS SALTEN IKS Postboks 6094 8031 BodøTel. kundesenter 75 50 75 50 iris@iris-salten.no www.iris-salten.noOrg. nr.: 967 518 190 MVASide173

Sak 12/15 Budsjett for 2013.Utsendte budsjett for 2013 ble gjennomgått.7. Gebyrer og priser 2013Gebyrregulativ husholdninger:Gebyr 2012 Gebyr 2013Grunngebyr 1920 192080 liter 1920 1920130 liter 2150 2150190 liter 2423 2423240 liter 2651 2651350 liter 3954 3954500 liter 5258 5258660 liter 6926 6926750 liter 7863 7863Pr. m3 i container 10488 10488Prising underground:Antall abonnenter Gebyr 2012 Gebyr 201340 – 50 1920 192031 – 39 2150 215022 – 30 2423 242310 - 21 2651 2651Nøkkelkort - ekstrakort eller erstatningskort - per stk 178 178Etableringskostnad underground:Pris per enhet: Gebyr 2012 Gebyr 2013Nye BRL og sameier 41 600 47 000Etablerte BRL og sameier 24 960 25 000Andre betalingstjenester:Gebyr 2012 Gebyr 2013Levering pr. 100 liters sekk i tillegg, gul sekk: 64 64Henting av avfallsdunk inntil 10 m fra veikant 466 466Grovavfallsruter pr. tonn. 3121 3121Fradrag ved hjemmekompostering. 244 244Feriehenting 42 42Bytting av dunk 178 178IRIS SALTEN IKS Postboks 6094 8031 BodøTel. kundesenter 75 50 75 50 iris@iris-salten.no www.iris-salten.noOrg. nr.: 967 518 190 MVASide174

Ekstratømming: Husholdningskunder som av ulike årsaker ikke ser seg tjent med å benytte gulsekken, kan bestilleekstratømming. Pristabellen er uavhengig av fraksjonstype, og prises etter dunkstørrelse per tømming:Ekstratømming: Gebyr 2012 Gebyr 201380 l 120 120130 l 148 148190 l 188 188240 l 192 192350 l 292 292500 l 408 408660 l 484 484750 l 552 5524 m3 container 2504 25046 m3 container 3516 35168 m 3 container 4524 4524per 100 l sekk 136 136m3 i løs vekt 848 848Hyppigere tømming: I tilfeller der sameier/borettslag av arealmessige begrensninger må ha hyppigere tømmingenn etter "Grønt System" (tømming restavfall hver 4. uke) tillegges et administrativt tillegg på 20%.«Dunken» multipliseres i tillegg opp til det antall ganger den tømmes hver måned. Eksempelvis; 240l rest somtømmes 2 ganger per måned, belastes med kr 2 678 x 2, pluss kr 535 pr år, årsgebyret blir da kr 5.891.Påslag hyppigere tømming Gebyr 2012 Gebyr 201380 l 384 384130 l 430 430190 l 485 485240 l 530 530350 l 791 791500 l 1 052 1 052660 l 1 385 1 385750 l 1 573 1 573Per m3 container 2 096 2 096IRIS SALTEN IKS Postboks 6094 8031 BodøTel. kundesenter 75 50 75 50 iris@iris-salten.no www.iris-salten.noOrg. nr.: 967 518 190 MVASide175

Priser avfallsmottakHusholdningerBudsjettfremlegget er basert på en økning på 0 % for restavfall og for eternittavfall. For husholdninger er det innførtgratis levering av alle sorterte avfallsfraksjoner som kan gjenvinnes avhengig av tilbudet på de ulike mottakene.Priser, eks mva, per tonn levert til anlegg med vekt:Gebyr 2012 Gebyr 2013Minstepris 37 37Restavfall 2 123 2 123Eternittavfall 1 000 1 000Priser, eks mva, pr. m3 restavfall på gjenbruksstasjoner uten vekt:Gebyr 2012 Gebyr 2013Minstepris 37 37Inntil 100 liter 54 54Fra 100 l til 250 l 107 107Fra 250 l til 500 l 163 163Restavfall pr. m3 327 327Eternittavfall pr. m3 1 121 1 121BedrifterFra 1. januar 2013 gjelder følgende priser, eks mva per tonn:Gebyr 2012 Gebyr 2013Restavfall 2 250 2 250Risikoavfall 2 250 2 250Eternittavfall 1 063 1 063Papp/papir 957 957Matavfall 1 201 1 201Sortert avfall 957 957Rent trevirke 572 572Hageavfall 356 356PCB holdige glassruter 1 829 1 829Impregnert trevirke 2 701 2 701Ekspedisjonsgebyr 33 33Fra 1. januar 2013 gjelder følgende priser, eks mva per m 3 :Gebyr 2012 Gebyr 2013Restavfall, ukomprimert 327 327Restavfall, komprimert 1 122 1 122Sortert avfall, ukomprimert 182 182Sortert avfall, komprimert 433 433Impregnert virke pr. m3 327 327PCB vindu, per stk. 155 155Eternitt avfall, per m3 506 506 Spesialavfall fra bedrifter mottas etter gjeldende behandlingspriser med et tillegg på 10 % EE-avfall fra bedrifter mottas etter egne priser. RENAS avfall mottas på alle Iris anlegg.IRIS SALTEN IKS Postboks 6094 8031 BodøTel. kundesenter 75 50 75 50 iris@iris-salten.no www.iris-salten.noOrg. nr.: 967 518 190 MVASide176

TilBodø kommunev/Politiske partier20.11.2012UTTALELSE OM RÅDMANNENS FORSLAG TIL BUDSJETT FOR 2013Bodø Idrettsråd ønsker med dette å gi innspill til rådmannens forslag til budsjett for 2013.Bemanning på idrettsseksjonBodø Idrettsråd er veldig bekymret for bemanningen på idrettsseksjonen i Bodø kommune. I2012 har de vært sterkt nedbemannet, noe som har gått utover driften og den systematiskeplanleggingen av idretten. Blant annet skulle kommunedelplanen for fysisk aktivitet og helsevære ferdigstilt i 2011, men grunnet lite bemanning er denne nå blitt utsatt til våren 2013.Bodø idrettsråd ønsker en helhetstenking innenfor idretten om hvordan knappe kommunaleressurser skal prioriteres innenfor idretten. Dette være seg til anlegg, kommunale tomter, drift,tilskudd og lignende. Bodø idrettsråd mener prosjektrapporten til Idrettsbyen Bodø 2016 girgode føringer på hvordan ressurser bør prioriteres. Disse føringene skulle også væreretningsgivende for de prioriteringer som skulle gjøres i kommunedelplanen for fysiskaktivitet og helse. Bodø idrettsråd sin målsetning var at kommunedelsplanen skulle væreforankret i idretten og dermed skulle være kommunens og Bodø-idrettens handlingsplan deneste 4 årene. Kommunedelplanen skulle også vært samordnet med kommunens økonomiplanslik at kommunedelplanen reelt sett kunne være et styringsverktøy. Bodø idrettsråd ser detsom svært uheldig at kommunen ikke kan få på plass et styringsverktøy som også er forankreti idretten. Dette betyr at vi fortsatt ikke kan få til en helhetstenking som Bodø idrettsrådønsker.Dette betyr videre at vi fortsetter som før, vi risikerer i stor grad at det er idretter, klubber ogenkeltpersoner med de største ressurser som vinner frem når politiske beslutninger tas.Enkeltsaker kjøres frem og man får mindre mulighet til å vurdere hvordan disse børprioriteres i et langsiktig og et helhetlig bilde. Det blir vanskeligere for Bodø idrettsråd å fåSide177

frem argumenter overfor kommunen og idretten for øvrig om hvordan disse enkeltsakene børprioriteres innenfor knappe budsjettrammer.Nye idrettsanleggIdretten i Bodø er stadig vekst, både i forhold til antall medlemmer, men også i forhold tilidretter. Dette er positivt, men vi ser at vi har utfordringer knyttet til at vi har for fåidrettsanlegg i Bodø. For å løse utfordringen mener Bodø idrettsråd at det er behov for enhelhetstenking innenfor idretten hvordan de knappe kommunale ressurser skal fordeles. Bodøidrettsråd mener at rapporten fra prosjektet Idrettsbyen Bodø 2016 viser hva som er idrettensbehov i Bodø nå og hvilke idretter og idrettsanlegg som bør prioriteres, og dette mener vi børligge til grunn i kommunens budsjettSlik situasjon er nå har vi stor underdekning på halltimer for svært mange idretter. Det er merenn 1000 barn og unge som driver med turn i Bodø, men vi har ingen turnhaller. Det er irealiteten behov for to nye turnhaller, eventuelt en meget stor turnhall hvor det kan ståfastmontert utstyr. Dersom det bygges turnhaller vil det frigjøre mange timer for andre idretteri eksisterende anlegg. Dette vil med andre løse behovet for treningstimer for andre idrettersom; bryting og håndball, som også er idretter som har utfordringer knyttet til litehallkapasitet.Bodø Idrettsråd syns det er positivt at det er satt av midler til nye idrettsanlegg; flerbrukshallpå Bankgata og ishall. Det må imidlertid være en forutsetning for bygging av ishallen at detteblir i et fleridrettskonsept, der turnidretten i stor grad skal bli prioritert. Bodø idrettsråd støtterfleridrettskonseptet, da vi ser at dette i stor grad kan løse utfordringene knyttet tilhallkapasitet. Vi er ikke i tvil om at isidretter vil få et betydelig oppsving når det kommer enishall, men det må finnes en løsning til noen av de andre nevnte idrettene som harunderdekning, og vi vil igjen påpeke turn, som har et stort behov for anlegg. Med det sombakgrunn støtter Bodø idrettsråd planen om en ishall sett i et fleridretttsanegg der turnidrettensbehov i stor grad skal bli prioritert.Investerings – og driftstilskudd til Vestvatn alpinanlegg.Bodø idrettsråd har bedt Nordland skikrets komme med uttalelse til Rådmannens forslag til ågi investerings – og driftstilskudd til Vestvatn alpinanlegg”Nordland Skikrets har 19.11.2012 avholdt AU-møte og har sammen med alpinkomiteen i skikretsenkommet med følgende uttalelse:Nordland Skikrets er skeptisk til at Bodø kommune binder store midler til et anlegg som drives påkommersiell basis alene. Vi ber om at kommunen heller støtter anlegg hvor det drives trenings ogrekrutteringsarbeid av aktive klubber. Vi viser også til Norges Skiforbunds strategiplan hvor detfokuseres på anleggsutvikling ”der folk bor”.Side178

Økte leiekostnader (Forslag om å øke leiekostnadene med 3,25 %)Idretten vil påpeke tidligere politiske vedtak der man ønsker at idretten skal kunne leieidrettsanlegg gratis. Med dette som mål bør vi ikke akseptere en økning av leiesatseneTilskudd til Bodø idrettsrådIdretten er en viktig aktør for å oppnå målene innen folkehelse og integrering. Bodø idrettsrådønsker å kunne være en større bidragsyter, motivator og koordinator på disse områdene, menhar per dags dato bare en daglig leder i 50 % stilling. I Tromsø har de hatt to fulle stillinger ien årrekke og skal nå øke til 3 stillinger. Dette gjør at idretten i Tromsø på en helt annen måtekan bidra i det viktige integreringsarbeidet og Folkehelsearbeidet.Med vennlig hilsenStyret i Bodø idrettsrådSide179

Skatteliste offentlig ettersyn§7 fritak MuseumMathilde-Stua Bodøsj 0 Bodø Museum Stiftelsen 1804 37 / 41 / 0 / 0 3 061 000Prinsens Gate 116 Bodø Museum Stiftelsen 1804 138 / 258 / 0 / 0 5 566 000§7 IdrettMørkved 0 Mørkvedhallen Sa 1804 42 / 621 / 0 / 0 22 005 000Mørkvedlia Idrettspark 0 Bodø Bydrift /Idrett 1804 42 / 705 / 0 / 0 2 630 000§7 Sykehus, sykeheim, hs-avd.Junkerveien 67 N K S Nordl Krets7sykeheim 1804 38 / 301 / 0 / 0 14 156 000Mølnbakken 48 Bodø kommune 1804 70 / 873 / 0 / 1 6 672 000BoligkontoretThalleveien 31 A Nordlandssykehuset Hf 1804 38 / 659 / 0 / 0 249 985 000Vebjørn Tandbergs Vei 7 Hs-avd. Rådhuset/sykeheim 1804 38 / 642 / 0 / 0 38 047 000Bankgata 24 B Bankgata Sentralklinikk 1804 138 / 3778 / 0 / 0 4 407 000Helse og sosialReinslettveien 96 Nordland Fylkeskommune 1804 31 / 1531 / 0 / 0 1 405 000Legekontor§7 delvis fritakBarnehagerMørkvedveien 98 Mørkvedbadet Eiendom As/ 1804 42 / 722 / 0 / 0 10 862 000Delvis barnehageRagnar Schjølbergs Vei 1 Nordland Fylkeskommune/ 1804 31 / 320 / 0 / 0 2 220 000Delvis barnehageSivert Nielsens Gate 70 Nordlandssykehuset Hf/ 1804 138 / 3613 / 0 / 0 40 952 000Delvis barnehageSkogsveien 43 Hansen Wiggo Og Alstad 1804 39 / 361 / 0 / 0 1 953 000Elisabeth M/delvis barnehageLager/restaurantbygg/kontorBurøyveien 35 Bodø Havn Kf 1804 138 / 38 / 0 / 0 1 390 000Jernbaneveien 162 Bodø Havn Kf 1804 138 / 3068 / 0 / 0 7 488 000Moloveien 9 Bodø Havn Kf 1804 138 / 4375 / 0 / 1 2 227 000Terminalveien 2 Bodø Havn Kf 1804 138 / 4142 / 0 / 0 3 362 000kirkeBørtindgata 33 Bodø Menighet Av Jehovas 1804 138 / 3920 / 0 / 0 704 000Side180

andreGamle Riksvei 53 Nordland Fylkeskommune/ 1804 38 / 1 / 0 / 0 4 562 000KulturbyggKudalsveien 4 Studentsamskipnaden I 1804 42 / 350 / 0 / 0 7 992 000Undervisning/kantinePlassmyrveien 11 Bodø Spektrum As 1804 138 / 4550 / 0 / 1 23 849 000Børtindgata 35 Norsk Luftfartssenter Bodø 1804 138 / 4327 / 0 / 0 6 325 000Vågøynes 0 Landbruks- Og 1804 38 / 13 / 0 / 0 14 020 000ForskningsstasjonMatdepartemeDRONNINGENS GATE 7 A Nlm Eiendom Bodø As/ 1804 138 / 2168 / 0 / 0 2 593 000Bygg for religiøs aktDronningens Gate 27 Frelsesarméen Eiendommer 1804 138 / 2001 / 0 / 0 1 390 000AsPrinsens gate 113 B Prinsen 113 Brl REF: 363 1804 138 / 2216 / 0 / 2 44 653 000MetodistkirkenProfessor Schyttes Gate 2 C Kirkens Bymisjon I Bodø St 1804 138 / 2099 / 0 / 0 1 534 000Storgata 45 Triangelheimen KFUM+K 1804 138 / 1563 / 0 / 0 781 000Storgata 70 Bodø Misjonsmenighet 1804 138 / 2143 / 0 / 0 2 688 000landbrukFenesveien 58 Bertnes Andreas 1804 43 / 1 / 0 / 0 1 824 000Fenesveien 81 Haukland Eli Maria Utne 1804 43 / 7 / 0 / 0 1 616 000Fenesveien 92 Olsen Bjørn Rikard 1804 44 / 2 / 0 / 0 1 660 000Fenesveien 95 Berg Ulrik Andreas 1804 44 / 3 / 0 / 0 621 000Fenesveien 97 Åsbakk Otto Martin 1804 44 / 5 / 0 / 0 5 265 000Gammelveien 16 Torbergsen Ole M 1804 43 / 30 / 0 / 0 2 748 000Fenesveien Hovden Støver Ketil 1804 44 / 9 / 0 / 0 2 720 000Innstrandveien 80 Kirkemyr Gjertrud 1804 43 / 50 / 0 / 0 1 342 000Kirkemyren 0 Johansen Solbjørg Ellen 1804 43 / 13 / 0 / 0 590 000Kløveråsveien 1 Nordlandssykehuset Hf 1804 38 / 659 / 0 / 0 10 160 000Kvalvåg 3 Larsen Tore Kjell 1804 59 / 3 / 0 / 0 1 134 000Rishaugveien 1 Berntsen Robert Georg 1804 38 / 97 / 0 / 0 3 683 000SJØVEIEN 17 Andreassen Gudmund 1804 70 / 10 / 0 / 0 1 342 000Solbakken 0 Valle Johan Fredrik 1804 58 / 12 / 0 / 0 1 794 000Solhaugveien 10 Nilsen Svein Bogen 1804 43 / 21 / 0 / 0 2 035 000Åsneset 15 Brækkan Kjell Johnny 1804 56 / 15 / 0 / 1 979 000Åsneset 15 Nilsen Ellen Anita 1804 56 / 15 / 0 / 2 754 000leier ut landbruksjordBertnes 0 Nystad Eli 1804 43 / 10 / 0 / 0 1 500 000Buveien 4 Mørkved Lise Janne 1804 42 / 7 / 0 / 0 1 586 000Fenesveien 34 Støver Kjell Terje 1804 43 / 8 / 0 / 0 1 543 000Fenesveien 57 Hermansen Liv 1804 43 / 4 / 0 / 0 1 796 000Fenesveien 61 Berg Agnar Thoralf 1804 43 / 6 / 0 / 0 1 163 000Fenesveien 105 Støver Hanne Kathrine 1804 44 / 7 / 0 / 0 3 948 000Gammelveien 47 Støver Ole Julius 1804 55 / 4 / 0 / 0 1 638 000Innstrandveien 94 Johansen Greta 1804 43 / 12 / 0 / 0 1 105 000Langjorden 0 Rostad Magna Andrea 1804 41 / 5 / 0 / 0 1 368 000Side181

Mørkved 0 Hunstad Wilhelm Gunvald 1804 42 / 4 / 0 / 0 3 528 000Nystad Nedre 0 Nystad Maryann Heidi 1804 58 / 114 / 0 / 0 250 000Nystad Østre 0 Mogstad Ragnar 1804 58 / 6 / 0 / 0 233 000Nystad Østre 0 Nystad Solveig Marie 1804 58 / 7 / 0 / 0 1 336 000SKARSVOLLVEIEN 14 Didriksen Trond 1804 69 / 2 / 0 / 0 1 435 000STEINVOLLVEIEN 25 Thomassen Grethe Mathilde 1804 69 / 28 / 0 / 0 203 000STEINVOLLVEIEN 29 Storsether Magne Albert 1804 69 / 22 / 0 / 0 1 683 000Valle 0 Nestor Turid 1804 58 / 1 / 0 / 0 116 000Valle 0 Bertnes Grete Angell 1804 58 / 2 / 0 / 0 160 000Vallhaugveien 2 Jakobsen Arne 1804 58 / 17 / 0 / 0 1 258 000§ 7 BarnehagerGarnveien 68 Skipnes Erling Byggm./ barnehage 1804 39 / 831 / 0 / 0 3 031 000Høgliveien 2 Studentsamskipnaden I/barnehage 1804 42 / 808 / 0 / 0 8 380 000BodøVei 1206 10 Lille Frøbel As/ barnehage 1804 37 / 416 / 0 / 0 6 046 000Bjerkengveien 9 Miljøbarnehagen As 1804 31 / 1048 / 0 / 0 8 756 000Bjørndalslia 49 Bodø Barnehageutbygging 1804 43 / 945 / 0 / 0 6 853 000AsBodinveien 64 Lille Frøbel As/ barnehage 1804 31 / 1650 / 0 / 0 3 015 000Edvardsons Vei 4 Bodø Kommune 1804 38 / 107 / 0 / 0 6 005 000BarnehagekontoretEinmoveien 41 Rønvik Menighetsbarnehage 1804 31 / 946 / 0 / 0 2 383 000Fjellveien 56 Knerten Barnehage As 1804 31 / 1487 / 0 / 0 1 766 000Garnveien 28 Nissebo Eiendom As/ barnehage 1804 39 / 411 / 0 / 0 2 714 000Garnveien 70 Gele As/ barnehage 1804 39 / 960 / 0 / 2 2 431 000Greisdalsveien 20 Bodø Barnehageutbygging 1804 43 / 789 / 0 / 0 5 390 000As/ barnehageGrønnåsen 7 Grønnåsen Barnehage As 1804 40 / 354 / 0 / 0 3 083 000Kongleveien 1 Bodø Barnehageutbygging 1804 42 / 620 / 0 / 0 2 931 000AsKrøkkebærveien 5 Osphaugen Barnehage 1804 42 / 630 / 0 / 0 3 420 000Lauvåsveien 26 B Alstadosen Barnehage 1804 39 / 135 / 0 / 0 1 691 000Leif Aunes Vei 1 Bodø Barnehageutbygging 1804 138 / 4313 / 0 / 0 1 458 000As/ barnehageLillevollen 2 Lillevollen Barnehage 1804 30 / 459 / 0 / 0 2 736 000Lillevollen 4 Lillevollen Barnehage 1804 30 / 458 / 0 / 0 2 983 000Mørkvedtråkket 7 Bodø Kommune, Ok-avd/ barnehage 1804 42 / 623 / 0 / 0 3 340 000Paradisveien 15 Bodø Barnehageutbygging 1804 39 / 482 / 0 / 0 3 433 000As/ barnehageParkveien 51 NKS Nordl.krets V/Nyland 1804 138 / 614 / 0 / 0 5 029 000Kirsti / barnehagePer Helgesens Vei 82 A Skeidhaugen Barnehage As 1804 37 / 297 / 0 / 1 1 757 000Smålia 15 Bodø Kommune 1804 41 / 873 / 0 / 0 667 000§ 7 Skole/undervisning/barnehage.Amtmann Hegges Vei 3 Bodø Videregående Skole 1804 138 / 1748 / 0 / 0 86 595 000Amtmann Hegges Vei 4 Nordland Fylkeskommune/ 1804 138 / 1707 / 0 / 0 58 226 000Videregående skoleBankgata 26 Bodø Kommune, Ok-avd/ 1804 138 / 1424 / 0 / 0 8 458 000UngdomsskoleSide182

Hammarskolten 8 Bodø Vidreg. Skole 1804 32 / 309 / 0 / 0 38 007 000Hernesveien 22 B Tromsø Stift Den Kat Kirk 1804 138 / 3150 / 0 / 0 7 663 000Kløftveien 8 Bodø Kommune, Ok-avd/ 1804 43 / 198 / 0 / 0 28 730 000Barneskole,ungdomsskole og barnehage.Løding Skole 0 Bodø Kommune, Ok-avd 1804 69 / 42 / 0 / 0 8 964 000Mæln (monteringshall) 0 Nordland Fylkeskommune/ 1804 138 / 3374 / 0 / 0 6 959 000Videregående skole.Mørkvedtråkket 2 Nordland Fylkeskommune/ 1804 42 / 493 / 0 / 0 96 157 000Videregående skole.Notveien 15 Nordland Fylkeskommune/ 1804 39 / 414 / 0 / 0 14 043 000Videregående skole.Torvgata 23 A Bodø Videregående Skole 1804 138 / 3825 / 0 / 0 73 995 000Torvgata 34 Asphaugen Vidregående 1804 138 / 3555 / 0 / 0 2 731 000SkoleTverlandet Skole 0 Bodø Kommune, Ok-avd 1804 70 / 300 / 0 / 0 7 917 000Side183

Notat til orienteringPolitisk sekretariatKornelija RasicØkonomikontoretDato: ........................................................ 21.11.2012Saksbehandler: ..................................Gotfred JensenTelefon direkte: ........................................ 755 39 005Deres ref.: .................................................................Løpenr.: .................................................. 68209/2012Saksnr./vår ref.: ......................................... 2012/8123Arkivkode: .................................................................Innspill fra Skjerstad kommunedelsutvalg til rådmannensbudsjettforslag for 2013.Skjerstad kommunedelsutvalg har i møte 19.11.12(sak 12/46) enstemmig kommet med følgendeinnspill til rådmannens budsjettforslag for 2013:Kommunedelsutvalget viser til at bygdebokforfatter Terje Gudbrandson skal arbeide medgårds- og slektshistorien for Skjerstad ut april 2013. I resten av 2013 skal han arbeide gratisfor kommunen. Kommunedelsutvalget tilrår at de innsparte lønnsmidler, ca. kr. 100 000,avsettes til tilrettelegging av bildemateriale i forbindelse med disse bøkene.Utvalget anmoder i tillegg om at de uprioriterte veiprosjektene fra kommunedelen irådmannens forslag til budsjett, tas inn i budsjettet i prioritert form. Dette dreier seg omgrusing i nærheten av Karbøl bru, grusing av andre veier samt rassikring Evenset.Med hilsenGotfred JensenRådgiverSide184

Helse- og sosialavdelingenSaksframleggDato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv20.11.2012 67869/2012 2012/8127Saksnummer Utvalg MøtedatoEldrerådetRåd for funksjonshemmedeKomitè for levekår12/194 Bystyret 13.12.2012Kompenserende tiltak i pleie- og omsorgssektoren frem tiloppstart av Sølvsuper Helse- og velferdssenter1. SammendragSaken følger opp bystyrets vedtak i sak 12/177, hvor endret fremdrift og ny oppstartsdato forSølvsuper helse og velferdssenter var tema. Oppstartsdato har tidligere blitt forskjøvet. Saken visertil tiltak som er iverksatt for å kunne gi nødvendige tjenester i tiden frem til ny åpningsdato og tiltakiverksatt som oppfølging av samhandlingsreformen.Sparte lønnsmidler knyttet til utsatt start av Sølvsuper helse- og velferdssenter er disponert til andretiltak. Økt kapasitet i eksisterende tiltak eller etablering av nye tiltak vil kreve finansiering ut overdet som ligger i budsjett 2013.Det er vanskelig å forutsi omfanget av økning i tjenestebehovet da det kontinuerlig arbeides medtiltak for å redusere/forebygge den enkeltes behov for mer bistand. Det tilrådes å følge utviklingentett med rapportering til Formannskapet. Dersom utviklingen tilsier behov for å øke kapasiteten ieksisterende tiltak eller iverksette nye tiltak for å sikre forsvarlig tjeneste til innbyggerne, foreslåsdet gjennom å fremme sak til F.skap/Bystyre.2. Saksopplysninger2.1 BakgrunnBystyret behandlet i møte den 24.10.2012 sak 12/177 om ”Endret fremdrift, økteinvesteringskostnader og driftsmessige konsekvenser knyttet til Sølvsuper helse- og velferdssenterog Hunstad kirke”.I vedtakets pkt 4 sies det:”Helse- og sosialavdelingen legger fram forslag til faglig forsvarlige alternative ogkompenserende tiltak, pga. utsatt drift Sølvsuper i egen sak, før budsjettbehandlingen.”Side185

2.2 Forhold til planverk / føringer fra tidligere vedtakBystyret ble i RS 11/31 orientert om tiltak for å imøtekomme Samhandlingsreformens kortsiktigeutfordringer fra den trådte i kraft fra januar 2012.Sølvsuper helse- og velferdssenter er et viktig redskap i håndtering av reformen, og skulle stå ferdigi juli 2012. I februar 2012 (PS 12/30 i f.skap) ble det klart at Sølvsuper ikke ville være ferdig før islutten av mars 2013. Det ble da satt i verk ytterligere kompenserende tiltak.Tiltak satt i verk for å imøtekomme behov for tjenester knyttet til at Samhandlingsreformen trådte ikraft og utsettelasen av Sølvsuper Helse- og velferdssenter:- Korttidsavdelingen og Vollen sykehjem økte med til sammen 10 korttidsplasser fra årsskiftet2011-2012.- På Vollen sykehjem er det etablert 6 langtidsplasser nå i høst.- I de øvrige institusjoner er det tatt i bruk dobbeltrom for å dekke behov for langtidsplasser.- Hjemmetjenestene følger opp vedtak ut over gitt ramme ved hjelp av ekstra personellAntall dobbeltrom har variert fra 4 til 8. Pr august 2012 var det 4 rom i bruk til dobbeltrom.Vi forventer at bruk av dobbeltrom i perioden fram til oppstart av Sølvsuperhelse- og velferdssentervil variere mellom 4 og 15.2.3Andre opplysninger/uttalelserI Tertialrapport 1 (PS 12/94) og 2 (PS 12/169) ble Bystyret orientert om et forventet merforbruk ipleie- og omsorgssektoren som konsekvens av høy etterspørsel etter tjenester.I forslag til budsjett 2013 er sparte lønnsmidler pga utsettelse av oppstart av Sølvsuper helse- ogvelferdssenter omdisponert til andre tiltak i avdelingen.De ovenfor nevnte plassene som er opprettet er finansiert med midler til Sølvsuper helse- ogvelferdssenter og flyttes dit ved oppstart.Den ordinære hjemmetjenesten styrkes med 4,8 mill for å møte deler av vedtaksvekst. I tilleggiverksettes organisatoriske endringer for å få større og mer robuste enheter.Fokus på Hjemmerehabilitering fortsetter, og det forventes at det vil bidra til en dempet vekst ibehov for hjemmetjenester.Det er ikke satt av midler til ekstraordinære tiltak for å kompensere for utsatt oppstart ev Sølvsuperhelse- og velferdssenter.3 Vurderinger3.1 ProblemanalysePleie- og omsorgstjenestene er under press. Fram til oktober har det i snitt vært 80 meldteutskrivingsklare fra sykehuset pr mnd. Å ta raskt ut av sykehuset har vært en prioritert oppgave. Vihar tatt ut så å si alle første døgn. Fram til november har Bodø kommune 2-3 døgn å betale forutskrivningsklare.Hurtigere utskriving fra sykehus er løst både ved å prioritere bruk av korttidsplasser tilutskrivningsklare fra sykehuset og ved å gå inn med omfattende bistand i hjemmene ved utskriving.Side186

Konsekvensen har vært at planlagte, regelmessige kortidsopphold/avlastningsopphold er noeredusert. Det er nødvendig å ha tilbud om regelmessig avlastning slik at pårørende kan klare å stå ikrevende omsorgssituasjoner over tid.Langtidsplasser i dobbeltrom er brukt gjennom hele 2012, omfanget har variert fra 4 til 10 rom ibruk til dobbeltrom. Fram til oppstart av Sølvsuper helse og velferdssenter forventes det at brukenav dobbeltrom vil variere mellom 4 og 15.Hjemmetjenesten har hatt en vekst i vedtak på ca 1% pr mnd uten at det samtidig har vært tilførtnye ressurser.Det forventes en gradvis vekst i etterspørselen etter pleie- og omsorgstjenester ut frabefolkningsprognosene med vekst i den eldre befolkningen.Behov for avlastning forventes å toppe seg mot sommer 2013 – da forventes også kapasiteten åvære mindre enn etterspørselen pga opphopet behov.Det er vanskelig å forutsi omfanget av tjenestebehovet da det kontinuerlig arbeides med tiltak for åredusere/forebygge den enkeltes behov for mer bistand.Tjenesten er i tillegg svært fleksibel for å ivareta den enkeltes behov – noe som også kan gjøre detvanskelig å peke på enkelttiltak som kan gi store bidrag.3.2 Løsningsmuligheter, kostnader og vurderinger.3.2.1 Øke kapasitet i eksisterende tiltak:3.2.1.1. Øke kapasitet i dagplasser– utvidet åpningstider fram til ca kl 19.Kan bidra til å stimulere den enkelte i hverdagen og forebygge institusjonsbehov (langtids ogavlastning)Kostnad: personell. Forlenget åpningstid med 5 timer – krever 2 årsverk pr dagsenter (1,2 mill) oggir 10 plasser.Økning åpningstid 3 dagsenter, 30 plasser, 6 årsverk = kr 3,6 mill.Vurdering:Dagtilbud er et godt tilbud til hjemmeboende som har behov for stimulering og oppfølging for åforebygge behov for institusjonsplassering. Kapasitet kan økes ved å utvide tiden i løpet av døgnettilbud gis. Vil gi økt bruk av eksisterende arealer. Krever mer personell.Krever finansiering for å kunne iverksettes.3.2.1.2. Ytterligere bruk av dobbeltrom i eksisterende institusjoner.Kostnadene knyttet til personell varierer, avhenger av hvilke problemstillinger beboerne har oghelheten i de bogruppene som berøres. Innleie ut over grunnbemanning varierer og vises i etoverforbruk i dag.Dersom omfang av bruk av dobbeltrom vil ligge rundt 15 rom fortløpende – da med 15 beboereflere å gi tjenester til, gir et estimert personalkostnad på kr.10 mill.Vurdering:Gir utfordrende arbeidssituasjon for ansatte og redusert kvalitet på tilbudet til beboerne som mådele beboerrom og fellesrom.Denne løsningen brukes i dag for å gi tilbud om langtidsplass der annet tilbud ikke er forsvarlig. Vilfortsatt være et tiltak som brukes – søkes å brukes i så liten omfang som mulig.Er ikke budsjettert, fremkommer som noe av merforbruket i institusjonsområdet.Side187

3.2.2. Nye tiltak:3.2.2.1. La utskrivningsklare pasienter ligge i sykehuset til de er kommet seg litt – ikke være”flinkest i klassen”. Kostnad kr. 4000,- pr døgn.Vurdering:En slik strategi må ha som formål å gi brukeren et best mulig tilbud. I den grad dagens praksis skalendres må det skje i forståelse med Nordlandssykehuset.3.2.2.2. Leie hotellrom for å etablere avlastning for de som kan ta imot slikt tilbud i hotellarealer.Estimert kostnad pleiepersonell (2 ansatte 24 t/7dager i uka i to mnd) ca kr. 1-1,5 mill.Estimert kostnad leie av hotell rom (10 stk -Langtidsleie døgnpris kr 1000,- pr rom , 10 rom i 60dager) kr 600.000,- . Totalt ca kr 1,6-2,1 mill.Vurdering:Det bør snarest inngås forpliktende avtaler om leie av hotellrom dersom tiltaket skal gjennomføres.Vil gi kapasitet på avlastning, men høye kostnader. Med den usikkerheten som er på omfang avbehov for tjenester i 2013 anbefales det ikke å inngå bindende avtaler nå.3.2.2.3 Etablere mobilt ”innsats” - team i hjemmetjenesten for håndtering av krevende bruker utfra sykehus.Estimert kostnad pleiepersonell (2 ansatte 24 t/7dager i uka i to mnd ) ca kr. 1-1,5 mill.Vurdering:Tiltaket kan bidra til bedre håndtering av krevende brukere i hjemmet samtidig som den øvrigehjemmetjenesten kan ha mer forutsigbarhet i arbeidet.Dersom tiltaket skal iverksettes bør være en plan for videreføring.Anbefales utredet.3.2.2.4 Etablere hjemmeavlastning.- Etablering av personell i brukerens hjem – 24 t/7dager i uka. Estimert kostnad pleiepersonell(1 ansatt 24t / 7 dager i en uke ) ca 100.000,- kr.- Involvering av frivillige etter modell fra Bærum. Startkostnader prosjekt – kr 0,5 mill.Vurdering:Etablering av hjemmeavlastning med personell hele døgnet i hjemmet er en svært kostbar løsning prbruker og bør kun brukes i spesielle tilfeller.Etablering av hjemmeavlastning i samarbeid med frivillige – etter modell fra Bærum, kan være etalternativ og bør utredes.4 Konklusjon og anbefalingDen økte kapasiteten på institusjonssiden som er iverksatt i 2012 er lagt inn i budsjett 2013.Det er ikke satt av midler til kompenserende tiltak pga utsettelsen av Sølvsuper helse- ogvelferdssenter i 2013.Side188

Det er knyttet stor usikkerhet til hvor omfattende behovene for pleie- og omsorgstjenester vil væregjennom 2013 da særlig sommeren 2013. Situasjonen følges tett.Bruk av dobbeltrom vil fortsatt være et sentralt tiltak for å avhjelpe etterspørsel etter langtidsplasseri institusjon.Dersom kapasiteten i eksisterende tiltak skal økes eller nye tiltak skal iverksettes, må tiltakenefinansieres.Hjemmetjenesten bør utrede om hjemmeavlastning i samarbeid med frivillige og etter modell fraBærum kommune kan iverksettes. Videre bør hjemmetjenesten utrede etablering av innsats-team.5 Forslag til innstilling1. Bruk av dobbeltrom vil fortsatt være et nødvendig siste tiltak for å avhjelpe etterspørsel etterlangtidsplasser i institusjon.2. Hjemmetjenesten utreder om hjemmeavlastning i samarbeid med frivillige etter modell fraBærum kommune, kan iverksettes, og etablering av innsats-team.3. Det er knyttet stor usikkerhet til hvor omfattende behovene for pleie- og omsorgstjenester vilvære gjennom 2013 da særlig sommeren 2013 og frem til oppstart av Sølvsuper helse- ogvelferdssenter. Situasjonen følges tett og det rapporteres månedlig til Formannskapet.4. Dersom utviklingen tilsier behov for å øke kapasiteten i eksisterende tiltak eller iverksette nyetiltak for å sikre forsvarlig tjeneste til innbyggerne, fremmes egen sak til F.skap/Bystyre.Saksbehandler: Mona KarlsenRolf Kåre JensenrådmannIngunn Lie MostiKommunaldirektørTrykte vedlegg:ingenUtrykte vedlegg:ingenSide189

Side190

KulturkontoretSaksframleggDato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv05.11.2012 64555/2012 2012/2902 D11Saksnummer Utvalg Møtedato12/196 Formannskapet 21.11.201212/195 Bystyret 13.12.2012Bygging av ny ishall/fleridrettshallSammendragBodø mangler en ishall. Derfor er det et ønske om å bygge et anlegg som kan tas i bruk før byjubileet i 2016.En standard ishall på ca 3 200 m2 kan bygges i Mørkvedlia eller ved Bodø Spektrum. Den vil koste ca 60mill kr og ha et årlig tilskuddsbehov på ca 1,5 mill kr.Ishallen kan også legges inn i en fleridrettshall i Mørkvedlia sammen med spesialhaller for turn, klatring ogfriidrett. Samlet gulvflate blir da ca 10 800 m2, på størrelse med Nordlandshallen. Fleridrettshallen kan bliet idrettsfyrtårn i Norge med et mangfold av aktiviteter som man sjelden finner maken til. Den vil støtte oppom universitetsutviklingen, undervisningen i idrettsfag og være en arena for et bredt folkehelsearbeid.Kostnadsestimatet for fleridrettshallen er på ca 210 mill kr. Ulike statlige bidrag kan tilføre prosjektet oppmot 90 mill kr. Uten kapitalkostnader kan driften balanseres. Hallen kan neppe realiseres uten at det oppnåsen lokal / regional spleis på restfinansieringen.Det anbefales at Bodø kommune inviterer aktuelle grupper til en slik spleis.SaksopplysningerBakgrunnBodø mangler ishall. Entusiaster har ivret lenge for å få realisert et slikt anlegg. Ishallen også har stått på denpolitiske dagsorden i flere sammenhenger, bl.a. i Nyholmen-erklæringen og et bystyrevedtak fra desember2011 da kr 200 000 ble lagt inn som prosjektmidler. .Formannskapet vedtok rammer for en mulighetsstudie i mai 2011. Studien skulle bl.a. gi svar på hvorishallen bør bygges og om den skal realiseres alene eller i kombinasjon med andre idrettsfunksjoner.Mulighetsstudien ishall, 28.06.12.Et foreløpig utkast til mulighetsstudie ble lagt fram i slutten av juni, jf utdrag fra sammendraget i tryktvedlegg 1 og rapporten som er tilgjengelig på nettet.Side191

En standard ishall består av:- Et halloverbygg (A) med isflate og tribuner og medytre mål på ca 48 x 66 m. Med takkonstruksjonen blirhallene ca 10 m høge.- Et servicebygg (B), gjerne i en etasje som rommergarderober, service- og driftsfunksjoner.- Samlet gulvareal er på ca 3 200 m2 (Tromsø). Hallenhar et ”fotavtrykk” på vel 3 daa. Tomta bør være større,helst 6 - 7 daa med parkering.Mulighetsstudien konkluderte så langt med at en standard ishall kan plasseres på kommunale tomter bådeved Bodø Spektrum (Kald Krig – tomta) og i Mørkvedlia (ballplass vest i området). Her er det også fleremuligheter.To tomtealternativ ved Bodø Spektrum.Alternativ B anbefales.Flere tomtemuligheter i Mørkvedlia er vurdert. Foren ishall bygd alene anbefales alternativ A.Alternativ C passer for en fleridrettshall.Investeringskostnadene for ishallen alene ble i mulighetsstudien estimert til ca 56 mill kr ved Bodø Spektrumog ca 54 mill kr i Mørkvedlia. Metodikken brukt i kostnadsoverslaget for fleridrettshallen, gir noe høyeretall. I denne sammenhengen bruker vi ca 60 mill kr, som hallen i Tromsø kostet.For en ishall alene oppnås ca 24 mill kr i spillemidler og refundert mva. Behovet for egenkapital / låneopptaker da 36 mill kr. DA-midler og salg av hallnavn m.v. kan bringe låneopptaket ned til ca 25 - 30 mill kr.Tomteverdien er da satt til null.Forutsatt samdrift med Bodø Spektrum eller Mørkvedhallen, kan det påregnes årlige driftskostnader på ca2,5 mill kr, eksklusive kapitalkostnader. Driftsinntektene vil kunne ligge opp mot ca 1,0 mill kr i starten,men økende over tid med aktiviteten. Netto kostnad på ca 1,5 mill kr vil måtte dekkes av kommunengjennom leie og/eller tilskudd.Mulighetsstudien viste også at det sør for Mørkvedhallen ligger godt fysisk til rette for å realisere ishallenintegrert i en større fleridrettshall (”4 i 1”) dersom det kan oppnås en ”storspleis” i finansiering og drift av etslikt konsept.Side192

FleridrettshallenEtter orienteringen for formannskapet i slutten av juni og en høringsrunde, ble UiN og Bodø kommune enigeom å bearbeide ideen om en fleridrettshall. Det foreligger nå et skisseprosjekt der brukernes innspill og kraver søkt ivaretatt, se trykt vedlegg 2. Som følge av dette er arealene er blitt noe større enn det som lå i detopprinnelige konseptet.Fleridrettshallen omfatter nå 4 spesialhaller under ett tak: ishall, klatrehall, turn og motorikkhall ogfriidrettshall, jf trykt vedlegg. Klatrehallen og arealer for turn ligger vegg i vegg med ishallen på nivå medMørkvedhallen, motorikkfunksjoner ligger i en mellom etasje og turn- /friidrettsfunksjonene er plassert i ensokkeletasje. I denne underetasjen er det god plass til mange andre idretter og aktiviteter.1. etasje (på nivå med Mørkvedhallen):- Klatrehall- Ishall med tribuner, garderober- Arealer for turn- Kafe- Lager, driftslokalerMellometasje:- Garderober- Spesialrom motorikkUnderetasje, en bruksvariant:- Friidrett, bl.a. 200 m rundløpsbane meddoserte svinger, sprintfelt (trening /konkurranse), lengde, høyde, stav, kule- Turn som til daglig bruker arealet der det erillustrert sprint konkurranser- Nettinndeling – rom for spesialøvelser ogmindre idretter, også plass til andre- Rundløpsbanen vil kunne ha en allsidig brukAnlegget vil komplettere innholdet i Mørkvedlia idrettspark. Det tilfører en ny infrastruktur som kan støtteopp om undervisning i idrettsfag både ved Bodin vgs og UiN.Side193

En fleridrettshall innebærer bl.a. at:- Landsdelen får sin tredje ishall og sine første spesialhaller for turn, klatring og friidrett- Det legges hovedvekt på trening / hverdagsbruk, men det kan også gjennomføres konkurranser på ulikenivå. Klatrehallen kan ta internasjonale mesterskap.- En samlet gulvflate på nesten 11 000 m2 (som i Nordlandshallen) åpner for et unikt aktivitetsmangfoldbåde på dagtid og på ettermiddag / kveld – også i et folkehelseperspektiv.- Det påregnes rundt 200 000 besøkende pr år (Mørkvedhallen 185 000 besøkende, Bodø Spektrum520 000 besøkende)- Universitetets ansatte og studenter får dette nye aktivitetstilbudet ved campus, i gåavstand fra sitthovedanlegg. Det blir fasiliteter som kan styrke undervisningen i idrettsfag både ved UiN og Bodin vgs.- Byggekostnadene er estimert til 205 mill kr (+/- 20%) av erfarne folk i entreprenørfirmaet Consto, basertpå erfaringstall for m2-pris ulike funksjoner og at entreprisekostnad er ca 70 % av totalkostnad. Samletinvesteringskostnad regnes til 210 mill kr, inkl. opparbeiding av nye parkeringsplasser.- Samdrift med Mørkvedhallen kan gi store synergieffekter både i forhold til frigjorte halltimer forballidretter og en rasjonell bemanning. Også for andre driftskostnader oppnås betydelige fordeler.Driften av fleridrettshallen kan få en positiv kontantstrøm dersom UiN går inn med en leie / bruk somtilsvarer dagens nivå i Mørkvedhallen. Finanskostnader og avskrivninger er da ikke medregnet.- Fleridrettshallen kan oppnå rundt 90 mill kr i mva-refusjon, ordinære spillemidler og såkalteprogrammidler. Bodø kommune kan eventuelt flytte avsatte 12 mill kr fra hallen i Bankgata. Hallen haret betydelig idretts- og samfunnsmessig potensial som ivaretar mange interesser. Dette berettiger etforsøk på et regionalt løft /spleis som fører til driften ikke belastes med kapitalkostnader.Innmeldte ønsker og behov for idrettsanleggDet pågår arbeid med revisjon av den kommunale planen for idrett og fysisk aktivitet for perioden 2013-2016 (2024). Ishallprosjektet må ses i sammenheng med utvikling av andre idrettsanlegg og inngå i denneplanen dersom det skal søkes om spillemidler.Mange tiltak er på gang. Det er videre registrert flere ønskemål, bl.a. fra Bodø Idrettsråd som har meldt innbehov for bl.a.:- Flere kunstgressbaner, tribuner, undervarme…- Bankgata flerbrukshall, med underetasje- Landsskytterstevne 2016 (nå avklart)- NM friidrett søkes (?)- Ridehall- Fotballhaller- Tennishall- Turnhall- Alpinanlegg lokal/regional- Brytesal- Kampsportanlegg- Bordtennis- Bueskyteanlegg- Større klatrevegg- Ishall- Orienteringskart- Klubbhus/støtteanlegg- Svømmeanlegg- Squash med mer…Bystyret har så langt gitt signaler om prioritering av:- Flerbrukshall Bankgata – underetasje utredes også- Ishall- Stimuli – flere turstier- Kunstgress Grønnåsen, Skjerstad, Saltstraumen- Vestvatnanlegget står også for turFleridrettshallen fanger opp flere innmeldte ønsker og behov, bl.a. konkretisert gjennom at:- Bodøs to turnklubbene arbeider med egne hallprosjekt / søknad om tomt- Mørkvedhallen har jobbet med turn- og motorikkhallene i 6 - 7 år (motorikk delen særlig etterspurt avUiN)- Klatreidretten får et anleggsproblem når man må avvikle i Bodøsjøen. Klubben har gitt uttrykk for at devil satse på en egen / separat klatrehall dersom fleridrettshallen ikke lar seg realisere.Side194

SaksbehandlingenMulighetsstudien har vært ute på en bred høring. Det er kommet inn 4 uttalelser, fra:- Mørkvedhallen SA, 30.08.12 som støtter en plassering av ishallen til Mørkvedlia. Spesielt pekes det på aten ”4 i 1” -hall er en mulighet til å videreutvikle Mørkvedlia idrettspark til et storslått referanseanleggfor flere idretter og også tilrettelegge for Bodin vgs og UiN’s utdanningsløp i idrettsfag. Mørkvedhallener mer enn villig til å gå i dialog med Bodø kommune for å få utviklet prosjektet videre.- Byplankontoret, 23.08.12, vurderer at både tomten ved Flymuseet (Kald Krigs tomten) og arealet sør forMørkvedhallen er interessante. Byplankontoret er imidlertid kritisk til plassering av en ishall pågrusplassen (Alternativ A i Mørkvedlia) da dette arealet har en problematisk adkomst og daomkringliggende areal er tenkt benyttet som parkområde for Universitetet i Nordland. Byplankontoret vilunderstreke at tiltakshaver må påregne å omregulere/lage ny detaljplan for alle de nevnte arealene, dagjeldende reguleringsplaner for de aktuelle arealene ikke gir rom for omsøkt byggetiltak.- Bodø Friidrettsklubb, 25.09.12, støtter tomtealternativ C sør for Mørkvedhallen, og da bruk av en utvidetunderetasje med 200 meter rundløpsbane og doserte svinger. Friidrettshallen må ha mål somtilfredsstiller NFIF krav for å oppnå tippemidler.- Universitet i Nordland, 25.09.12, ønsker å støtte arbeidet med utredning og etablering av fleridrettshall iMørkvedlia Idrettspark. En ytterligere utbygging av idrettsanlegg i Mørkvedlia kan bidra til øktrekruttering av studenter, økt attraktivitet ved rekruttering av ansatte til UIN. Alle miljøene knyttet tilUIN ser behov for et slikt anlegg ettersom kapasiteten for lengst er fullt utnyttet. Kraftigbefolkningsvekst, samt økning av antall studenter og ansatt gir et klart behov for etablering av enfleridrettshall i Mørkvedlia IdrettsparkUtover høsten er det gjennomført flere samarbeidsmøter med turnmiljøene og klatreklubben for å finnetilfredsstillende flerbruksløsninger. Det har vært nær kontakt med Mørkvedhallen om mulig driftssamarbeid.Styret i Bodø Idrettsråd er orientert.Fleridrettshallen er presentert for både særidrettsforbund og Kulturdepartementet. Prosjektet hilsesvelkommen i sentrale miljø, bl.a. fordi man på en sjelden måte har samlet ulike idretter under ett tak. Det kanpåregnes støtte fra det sentrale idrettsmiljøet i forhold til prioritering av ekstraordinære programmidler til enfleridrettshall.VurderingerKort situasjonsanalyseBodø har mange gode idrettsanlegg som tilbyr store og små varierte aktivitetstilbud. Noe mangler, bl.a.stabile aktivitetsmuligheter på is. Andre idretter / klubber sliter med å få innpasset sine behov i tettpakkedeutleieprogram. De må til dels bruke lokaliteter som krever tid og arbeid både til forberedelser og rydding.Turn er et slikt eksempel. Derfor etterspørres bedre kapasitet og tilpassede anlegg – med god grunn.Byen vil vokse kraftig de neste tiårene. Denne dynamikken fordrer løpende tilpassinger og utvikling avfritidstilbudet i et folkehelseperspektiv. Et tiltrekkende og velfungerende bysamfunn må ha en godttilrettelagt infrastruktur for ulike fritidsinteresser og –aktivitet.Det er en særlig utfordring for Bodø og Nordland å legge til rette for gode rekrutterings- ogarbeidsbetingelser for Universitetet. Det konkurreres i et marked der også infrastruktur for studenters ogansattes velferd har betydning. Campusutviklingen i Bodø må derfor omfatte både egnedeundervisningsanlegg og fritids- / velferdsanlegg. I dette naboskapet gis det dessuten undervisning i idrettsfagbåde på videregående skoles og universitetsnivå. Derfor har UiN og fellesskapet en felles utfordring i åbygge en framtidsrettet basis for disse virksomhetene.Denne utfordringen er krevende fordi bl.a. kommuneøkonomien er presset.Side195

Løsningsmuligheter - alternative utviklingsmodellerMed utgangspunkt idrettens ønskemål og politisk vedtak om å prioritere ishall, ser vi følgendevalgmuligheter:a) Ingen ordinær ishall nå, men mulige enkle anlegg. Spredt utbygging.- Bygging av en standard ishall legges på vent.- Det legges en kunstfrossen isflate i et bestående bygg, for eksempel den gamle ridehallen påHunstad, ca 800 m2- Enkel drift i samarbeid med Bodø Ishockeyklubb- Investeringskostnader ca 5,0 mill kr (nytt anlegg), litt avhengig av behov for grunnarbeid. Med bruktanlegg blir kostnadene mindre.- Årlige driftskostnader, 2 – 300 000 kronerKonsekvenser av dette valget er bl.a.:- Bodø mangler fortsatt en ordinær ishall- Kostnadene for etablering og drift av en midlertidig løsning er overkommelige- Andre arealbehov står fortsatt uløst. Det må påregnes etterspørsel etter både egnede tomter ogkommunale garantier / økonomisk medvirkning både i forhold til etablering og drift av separate /egne haller for klubbene.- Situasjon 2020: i beste fall noen spredte anlegg i byområdetb) Ishallen bygges alene (og andre spesialhaller alene). Spredt utbygging.- Det bygges en standard ishall ved Bodø Spektrum eller i Mørkvedlia, ca 3 200 m2.- Det legges opp til en samdrift med en av de to foretakene- Investeringskostnader ca 60 mill kr- Finansiering: ca 24 mill kr i spillemidler og refundert mva, kommunalt låneopptak 25 – 36 mill kr,alt etter om det oppnås DA-midler og/ eller salg av hallnavnet / sponsing- Årlige driftskostnader, ca 2,5 mill kr, ekskl. kapitalkostnader. Behov for kommunalt tilskudd, istørrelsesorden ca 1,5 mill kr pr årKonsekvenser av dette valget er bl.a.:- Bodø får sin første ordinære ishall- Låneopptak i størrelsesorden ca 30 mill kr og årlige driftstilskudd på ca 1,5 mill kr- Andre arealbehov står fortsatt uløst. Det må påregnes etterspørsel etter både egnede tomter ogkommunale garantier / økonomisk medvirkning både i forhold til etablering og drift av separate /egne haller for klubbene.- Situasjon 2020: ishall på plass og i beste fall noen spredte anlegg i byområdetc) Ishall i en flerbrukshall. Samlet løsning.- Det bygges en fleridrettshall sør for Mørkvedhallen som også har i seg en ishall, ca 10 800 m2.- Fleridrettshallen driftes sammen med Mørkvedhallen- Driften har en positiv kontantstrøm dersom UiN – og helst Bodin vgs - leier seg inn tilsvarendedagens nivå i Mørkvedhallen og at driften ikke belastes med finanskostnader- Investeringskostnad ca 210 mill kr- Finansieringsbehov: mva-refusjon og spille- / programmidler gir ca 88 mill kr. Avsatte midler 12mill kr til utvidelse Bankgatahallen flyttes hit. Det gjenstår da ca 110 mill kr. Dette blir vanskelig åhåndtere som et kommunalt låneopptak. Derfor bør det inviteres til et felles regionalt løft somreduserer kommunens låneopptak.- Et regneeksempel: dersom Nordland fylkeskommune kan gå inn med 30 mill kr (egne midler / DAmidler),UiN / Samskipnaden med 10 mill kr og salg av hallnavn / sponsing 10 mill kr, så vilkommunens lånebelastning komme ned i 60 mill kr.Konsekvenser av dette valget er bl.a.:- Bodø har fått sin første ordinære ishall og 3 andre spesialhaller samlet i et framtidsrettet, nordnorskidrettsfyrtårnSide196

- Mørkvedlia Idrettspark er komplettert med nesten 11 000 m2 til nytte for UiN, Bodin vgs og helebyen.- Universitetets campus har fått en ny byggestein i sitt strukturelle fundament- Det er gjort et stort inngrep i behovslista for Bodø-idretten. Nye tilbud er lagt under ett tak i enmeget rasjonell drift.- Samlet sett vil anleggssituasjonen i idretts-Bodø blir vesentlig forbedret. Presset på separateløsninger med kommunal, økonomisk medvirkning blir borte / mindre- Klubbene slipper arbeid og økonomisk ansvar for egne anlegg- Forutsatt en lokal / regional spleis på investeringskostnadene og leie av lokaler fra UiN, så vil denøkonomiske merbelastningen for Bodø kommune bli marginal i forhold til å bygge ishallen alene.- Situasjon 2020: ishall på plass i et fleridrettsanlegg som bruksmessig og visuelt markerer seg ibybildetUtfordringene i dette alternativet er først og fremst:- Mulighetene for en lokal / regional finansieringsspleis- UiN’s tilbakemelding om de har mulighet til å bidra finansielt og på leiesiden som antydetOppfølging / framdriftValg av utviklingsmodell blir bestemmende for ramdrift og oppfølging:Utviklingstrinn 2012 2013 2014 2015 NoteForstudie, stedsvalg, konsept, rammer xxxxx 1Skisseprosjekt, idrettsfunksjonell godkj. xxxxx 2Regulering av ishalltomta xxxxxxxx xx 3Vedtak om bygging, søknad om spm. xxxx xAnbud, kontrahering xxx xx 4Bygging, forberedelser driftsstart xxxxxx xxxxx 5Åpning 01.09.15 6(Milepæl) 15.12.12 01.06.13 15.01.14 20.08.15Noter:1. Valg av utviklingsmodell / konsept er bestemmende for videre oppfølging. Tabellen gir et bilde i tilfelle valgav alt. b) eller c)2. Skisseprosjektet skal føres fram til en søknad om idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning medkostnadsoverslag, finansieringsløsning og driftskonsekvenser, herunder formelle vedtak om kommunensmedvirkning.3. Regulering gjennomføres parallelt med / som del av utvikling av skisseprosjektet4. Utarbeiding av anbudsgrunnlag, anbud og kontrahering med sikte på byggestart vinteren 2014.5. Bygging av hallen, 15 - 16 måneders byggetid og innkjøring av anlegget.6. Åpning rundt skolestart 2015.Det bør gjennomføres en grunnundersøkelse på byggetomta i tilfelle hallen plasseres i Mørkvedlia. I tilfelleman velger å gå videre fleridrettshallen, så bør det også gjennomføres en energiutredning som del avanbudsgrunnlaget.Det er naturlig nok mange uløste spørsmål og utfordringer i et så komplekst prosjekt. Slike ting må mankomme tilbake til etter at det er gjort prinsipielle valg.KonklusjonBodø står foran et byjubileum i 2016. 175 års jubileet i 1991 ble brukt som anledning til å ta store felles løftog markeringer i forhold til en samfunnsmessig / kulturell infrastruktur. Nordlandshallen og Bestemorengable tatt i bruk i jubileumsåret. Omtrent samtidig startet utviklingen av anleggene i Mørkvedlia. Etter 25 år girdisse kompleksene et sammensatt aktivitetstilbud som man sjelden ser i byer på Bodø størrelse. MørkvedliaIdrettspark har dessuten en organisatorisk / bruksmessig konstruksjon som er billig i drift for fellesskapet.Side197

Ishallsaken bør vurderes i dette perspektivet. Den kan også understøtte universitetsutviklingen som er reistsom pilar i DA-programmet, enten ishallen bygges alene eller i en fleridrettshall i Mørkvedlia. Det vil i såfall bli en stor byggestein i campus-fundamentet.Nasjonalt er flerbrukskonsept en etterspurt utviklingsmodell. Fleridrettshallen imøtekommer flereidrettspolitiske mål. Eksempler fra utlandet gir gode holdepunkt for at denne samlingen av ulike idretterskaper mer aktivitet og merverdier i et folkehelseperspektiv.Ishallen bygd inn i et fleridrettsanlegg er derfor en sjelden mulighet for et nytt samfunnsmessig løft medbetydelige ringvirkninger.Rådmannen konkluderer med at Bodø kommune bør invitere til et felles lokalt og regionalt løft for å realisereen fleridrettshall i Mørkvedlia som skissert foran og som kan åpnes til jubileumsåret i 2016.Forslag til innstilling1. Bodø kommune ønsker å realisere en ishall i en fleridrettshall i Mørkvedlia.2. Nordland fylkeskommune, Universitetet i Nordland og næringslivet inviteres med på et spleiselagmed sikte på å ta hallen i bruk i forbindelse med Bodøs 200 – års jubileum i 2016.Rolf Kåre Jensen rådmannArne Øvsthus kommunaldirektørSaksbehandler: Arne VinjeVedlegg:1. Skisser av Fleridrettshallen (Arkitektstudio AS)Mulighetsstudie juni 2012 Formannskapets behandling i møte den 21.11.2012:VoteringInnstillingen enstemmig tiltrådt.Formannskapets innstilling1. Bodø kommune ønsker å realisere en ishall i en fleridrettshall i Mørkvedlia.2. Nordland fylkeskommune, Universitetet i Nordland og næringslivet inviteres med på et spleiselagmed sikte på å ta hallen i bruk i forbindelse med Bodøs 200 – års jubileum i 2016.Side 198

Fleridrettshallen – skisser utarbeidet av Arkitektstudio ASVedlegg 2Mørkvedlia og Fleridrettshallen sett fra sørvestMørkvedlia og Fleridrettshallen sett fra nordvestMørkvedlia og Fleridrettshallen sett fra øst.Plassering mellom Mørkvedhallen / kunstgress og jernbanenAksometri med takAksometri med takkonstruksjonAksometri 1. etasje: ishall, klatrehall, turnAksometri mellom etasje: garderober og motorikkSide199

1. etasje:- ishall medtribuner- klatrehall- turn- garderober- kafé- driftsrom- lagerMellometasje:- motorikkrom- garderoberUnderetasjen:- friidrett med200 mrundløpsbane- turn- styrke, spenst,teakwondo,bordtennis,bryting (i detteoppsettet)Side200

Plan underetasje med et alternativt oppsettAksometri underetasjeLengdesnittTverrsnittSnitt KlatrehallInnvendige perspektivFasader mot nord og vestFasader mot øst og sørFleridrettshallen sett fra rv 80 – mot sentrumFleridrettshallen sett fra rv 80 – mot sentrumSide201

Foreløpig utgave, 28.06.12InnholdInnhold........................................................................................................................................2Forord .........................................................................................................................................3Mål og foreløpige konklusjoner .................................................................................................4Bakgrunn ....................................................................................................................................7Mål..............................................................................................................................................8Etableringsgrunnlaget – hva er en ishall.....................................................................................9Lokalisering av ishallen............................................................................................................14Tomtealternativ og konseptmuligheter.....................................................................................17Hovedkonsept – rammer for videreføring av ishallprosjektet..................................................26Vedlegg.....................................................................................................................................30Referanser.................................................................................................................................32Side202Ishall i Bodø * Mulighetsstudie, foreløpig utgave 28.06.12 1Ishall i Bodø * Mulighetsstudie, foreløpig utgave 28.06.12 2

ForordSpørsmålet om bygging av en ishall er satt på den politiske dagsorden. Denne forstudien er enoppfølging av bystyrets vedtak 07.12.11 i forbindelse med behandlingen av økonomiplanen 2012 –2015, der det ble avsatt prosjektmidler til å utrede saken.Mulighetsstudien skal gi svar på hvor ishallen bør bygges og om den skal realiseres alene eller ikombinasjon med andre idrettsfunksjoner. Det skal videre defineres rammer for hvordan prosjektetmålrettet kan videreføres med sikte på driftsstart i 2015.For å oppnå spillemidler til ishallen, må anlegget være prioritert i en vedtatt kommunal plan for idrettog friluftsliv. Kommunen har startet revisjon av sin plan for perioden 2013-16 (2024) med sikte påsluttbehandling før årsskiftet. Spørsmålet om økonomiske medvirkning i etablering og drift av ishallenvil være naturlig å ta opp i forbindelse med framlegg og behandling av økonomiplanen for 2013 –2016.Mulighetsstudien skal være et innspill i denne beslutningsprosessen. Det er så langt mulig brukt kjentprosjektkunnskap som er relevant på dette utredningsstadiet og i den aktuelle sammenhengen.Forstudien er en mulighetsanalyse. Det er lagt vekt på å få fram konsekvenser av også andre valg enndet som anbefales.Arbeidet med forstudien har foregått i en prosjektgruppe bestående av:- Jim Leirvik, leder i Bodø Ishockeyklubb (BIHK)- Stein Rodahl, førstelektor idrett Universitetet i Nordland (UiN)- Lars Berg, idrettskonsulent, Bodø kommune og- Arne Vinje, kultursjef (leder av gruppen)Stian Andersson og Tom Rebtun fra BIHK, Terje Almendingen (UiN) og Rune Lund Sommerseth,kulturkontoret har også medvirket i prosjektarbeidet. Siv.ing. Steinar Skogstad har vært innleidprosjektleder.I start- og sluttfasen har UiN, Mørkvedhallen, Bodø Spektrum / Nordlandshallen og Bodø Idrettsrådvært med på å gi innspill og synspunkter. Kommunens fagfolk har sett på de nye ishallene i Narvik ogTromsø. Herfra har vi nyttige informasjon i forhold til både etablering og drift av slike anlegg.Det er tid til en grundig drøfting av mulighetsstudien før saken skal behandles fram mot jul. Derfor erdette en foreløpig utgave. Den sendes ut på høring for å få inn synspunkter som kan forbedrebeslutningsgrunnlaget tidlig høst.Bodø i juni 2012.Arne ØvsthuskommunaldirektørMål og foreløpige konklusjonerHovedmålet er å realisere en ishall i Bodø før jubileumsåret 2016 – alene, i en flerbruksløsningog/eller i etapper.Ishallen skal aktivisere flere mennesker og nye grupper i et folkehelseperspektiv slik at Bodø blir etenda mer tiltrekkende og bedre bysamfunn å leve i.Mulighetsstudien konkluderer så langt med at en standard ishall kan plasseres på kommunaletomter både ved Bodø Spektrum (Kald Krig – tomta) og i Mørkvedlia (ballplass vest i området)Sør for Mørkvedhallen ligger det til rette for å realisere ishallen integrert i en større fleridrettshall(”4 i 1”) dersom det kan oppnås en ”storspleis” i finansiering og drift av en slik løsning.Sammendrag av mulighetsstudien1. Isidrettene flytter innomhus, først og fremst av klimatiske årsaker. Stabile bruksmuligheter kreverkunstis og takoverbygg. Dette gjelder ikke minst i en by med Bodøs kystklima.2. Norge har nå ca 50 ishaller. Stadig nye kommer til som følge av særskilte programsatsinger. Herer Nord-Norge prioritert. Sverige har rundt 340 ishaller og Finland 250. Narvik og Tromsø fikksine ishaller i 2010. Dette er gode referanseprosjekt for Bodø som er blant de størstebykommunene i Norge uten ishall.3. De fleste norske ishaller er bygd for ishockeyspill. Dette er også en arena for andre isaktivitetersom rekrutterer ulike brukergrupper. Organisert idrett opptar gjerne ca 50 % av kapasiteten,skoler 30 % og åpen hall for publikum 20 %. Erfaringene viser at 80 – 90 % av brukerne er barnog ungdom. Mye tyder på at hallen kan aktivisere nye ungdomsgrupper og ikke minsthandikapidrettene. Ishallene i Tromsø og Narvik har begge vært sportslige og bruksmessigesuksesser.4. En standard ishall består av en ca 10 m høg halloverbygning (isflate og tribuner) og etservicebygg med garderober og driftslokaler. Ytre mål for anlegget er ca 48 x 66 m, gulvarealet3 200 m2 (Tromsø). Hallen har et ”fotavtrykk” på vel 3 daa. Tomta bør være større, helst 6 - 7daa med parkering.5. Det finnes kombihaller der andre isidretter inngår med sine spesialløsninger. Curling har krav tiliskvalitet som vanskelig lar seg kombinere med ishockey. Plassering inntil / under ishallenimidlertid driftsmessige fordeler. Det er også eksempler på fleridrettshaller der is- og andreidretter har tilbud under samme tak.6. I Bodø er det uløste lokalitetsbehov for flere idretter som på kort sikt prioriteres foran curling i etmulig flerbruksanlegg. Det vil imidlertid være en fordel om ishalltomta åpner for framtidigeutvidelser med bl.a. curling. Fleridrettskonsept er vurdert i forstudien der tomtesituasjonen åpnerfor dette.7. Det ventes at Bodø vokser fra 48 000 til 58 000 innbyggere fram mot 2030. Tilveksten kommerhovedsakelig i det 20 km lange byområdet mellom Løpsmark og Tverlandet. Etter normtall er detallerede i 2012 grunnlag for to ishaller. Tilbud på is bør også tilrettelegges i nærmiljø med noeavstand fra ishallen, helst med kunstfrossen isflate under et enkelt tak.8. Bodøs første ishall må være lett tilgjengelig. Hallen bør dessuten plasseres slik at den får et solidmarkedsgrunnlag, fleksibel bruk og samdrift med andre større idrettsanlegg.Side203Ishall i Bodø * Mulighetsstudie, foreløpig utgave 28.06.12 3Ishall i Bodø * Mulighetsstudie, foreløpig utgave 28.06.12 4

9. Lokalisering av ishallen til området ved Bodø Spektrum eller til Mørkvedlia oppfyller begge målog krav svært godt, hver på sin måte. Forholdene ligger godt til rette for å gjenvinne noe tilførtenergi i isproduksjon til oppvarming av ishallen og/eller nærliggende bygg og anlegg.10. Ved Bodø Spektrum blir ishallen meget tilgjengelig. Den vil styrke attraktiviteten for dette unikekomplekset med sin 25 000 m2 aktivitetsflater under ett tak. I Mørkvedlia betyr ishallen et nytttilskudd til idrettsparken som har et mangfold av anlegg både inne og ute. Her vil hallenunderstøtte undervisning i idrettsfag både ved Bodin vgs og UiN, bidra til å rekruttere studenterog fagfolk og gi et løft for bydelen. Tomt for ishall bør reserveres både ved Bodø Spektrum og iMørkvedlia.11. Ved Bodø Spektrum er det vurdert to tomtealternativ:- på parkeringsplassen ved Nordlandshallen (parkeringsplasser må erstattes i et anlegg underishallen) og- mellom Trekanten Kjøpesenter og Norsk Luftfartsmuseum (på den kommunale ”Kald krig –tomta” som er håndgitt til NLM for et prosjekt som er lagt til side), også her med parkering ien underetasjeTomtene har begge plass til en standard ishall, men det er noe trangt. Mulighetene forkombiløsninger eller fleridrettskonsept er begrenset. Parkering under bakken fordyrer prosjektetnoe. Det må utarbeides ny detaljreguleringsplan. Ishallen lar seg realisere ved Bodø Spektrum iløpet av 2015.12. Ved lokalisering av ishallen til Bodø Spektrum, prefereres på tomta mellom Trekanten ogLuftfartsmuseet. Den enklest og billigst å bygge bl.a. fordi noen p-plasser kan selges. Bruk avdenne tomta opprettholder dessuten fleksibilitet for videreutvikling av Bodø Spektrum somregional arena på lang sikt.13. Tre tomtealternativ er vurdert i Mørkvedlia. To peker seg ut. De åpner for to ulike hallkonsept:- på ballplassen vest i Mørkvedlia. Her kan det bygges en standard ishall medutvidelsesmuligheter for bl.a. curling. Skjermet beliggenhet gjør det også mulig å bygge enkleløsninger. Adkomst som i dag (i første omgang).- sør for Mørkvedhallen der terrenget skrår ned mot jernbanen. Her kan ishallen legges på ensokkeletasje i et fleridrettskonsept med flere spesialhaller under ett tak.Begge tomtene er kommunale. De må begge detaljreguleres. Ishallen kan realiseres i Mørkvedlia iløpet av 2015.14. Den første ishallen i Bodø anbefales bygd som en standard ishall som oppfyller kravene tilspillemidler og NIHFs anbefalinger. Dette betyr bl.a. en spilleflate på 30 x 60 m, 2 settgarderober, dommergarderober, lager og rom for service og teknisk drift. Det foreslås ogsåinnpasset en kafé / sosiale rom og en tribune for ca 500 tilskuere. Samlet gulvareal blir ca 3 200m2 brutto. Dette er maken til ishallen i Tromsø som blir referanse for dette prosjektet i fleresammenhenger. Mindre spilleflate, ned til 26 x 56 m som er minimumskravet for spillemidler, børvurderes.15. Ishallen dimensjoneres som en varmhall med mulighet for + 10 grader i publikumssonen. Detantas en driftssesong på ca 8 måneder. Utenom sesong kan anlegget brukes til andre formål.Ishallen må utformes slik at den tilfredsstiller alle krav til tilgjengelig, universell utforming ogtilrettelegging for skoler, barnehager og for handikapidrettene.Det foreslås bygd 20 parkeringsplasser for hverdagsbruken av hallen. Ved større arrangement måparkering skje på ledig kapasitet i naboskapet.16. I fleridrettskonseptet sør for Mørkvedhallen, kan sokkeletasjen helt eller delvis brukes til bl.a.annet funksjoner i den planlagte basis- og motorikkhallen / turnhallen, klatrehall og arealer tilfriidrettsøvelser m.m. Her kan det legges inn en mesaninetasje tilsvarende løsningen i denplanlagte basishallen. Dette gir et samlet gulvareal i sokkeletasjen på ca 3 700 m2 og totalt caIshall i Bodø * Mulighetsstudie, foreløpig utgave 28.06.12 55 900 m2 i komplekset. Utvidelse av veggene på kortsidene i sokkeletasjen, kan gi plass til enrundløpsbane på 200 m, forutsatt at det aksepteres redusert takhøyde for løpsøvelser. Dette utgjøret tillegg på ca 1 600 m2. Ishallens og Mørkvedhallens garderober vil kunne dekke behovet foraktivitetene i underetasjen.17. Byggekostnadene for en standard ishall vil ligge på ca 50 mill kr. Infrastruktur / tilrettelegging avtomt kommer i tillegg. Investeringskostnadene for ishallen alene på de alternative tomtene eller iet fleridrettsanlegg er da estimert til:- Ishall ved Bodø Spektrum ca 56 mill kr- Ishall i Mørkvedlia ca 54 mill kr (på ballplassen)- Ishall i en fleridrettshall i Mørkvedlia, fra ca 107 mill kr (uten rundløpsbane) til ca 126 mill kr(med rundløpsbane)18. Finansieringsmulighetene skisseres foreløpig slik:- For en ishall alene ved Spektrum eller i Mørkvedlia oppnås ca 22 mill kr i spillemidler ogrefundert mva. Behovet for egenkapital / låneopptak er da på ca 42 – 44 mill kr, med muligfratrekk på ca 10 mill kr for eventuelt salg av hallnavnet- Egenkapital- /lånebehovet for en fleridrettshall vil bli mellom 56 og 64 mill kr.Ekstraordinære bidrag på ca 20 - 25 mill kr i en ”storspleis” (DA-midler) kan dermed gisamme lånebehov som for ishallen alene.19. Forutsatt samdrift med Bodø Spektrum eller Mørkvedhallen, kan det påregnes driftskostnader forishallen på ca 2,5 mill kr, eksklusive kapitalkostnader. Driftsinntektene vil kunne ligge på ca 1,0mill kr i starten, men økende over tid med aktiviteten. Netto kostnad på ca 1,5 mill kr vil måttedekkes av kommunen gjennom leie og tilskudd. (Driftsøkonomien skal etterprøves med oppdaterteerfaringstall fra tilsvarende anlegg).Driften av flerbrukshallen vil få et marginalt netto tillegg, hovedsakelig knyttet til bygningsdrift avstørre spille- / aktivitetsflater.20. Ishallen alene eller i en flerbrukshall kan bygges og eies av Bodø kommune eller avNordlandshallen / Mørkvedhallen – alt etter lokalisering og konseptvalg. Et eventuelt samarbeidmed Mørkvedhallen aktualiserer en diskusjon eierskapet ettersom Bodø kommune bare har enminoritetspost i dette foretaket.21. Det anbefales at forstudien kan følges opp med et skisseprosjekt der ishallen (ellerfleridrettshallen) detaljeres etter de krav som stilles for idrettsfunksjonell godkjenning av hallen,parallelt med utarbeiding av en reguleringsplan. Dette vil gi et godt grunnlag for videreføring avprosjektet gjennom en totalentreprise.22. Det skisseres følgende milepæler i framdriften:- Desember 2012: forstudien behandles av bystyret i sammenheng med kommunal plan foridrett og friluftsliv og økonomiplanen for perioden 2013 – 2016- September 2013: skisseprosjekt sendes til idrettsfunksjonell godkjenning i KUD- Desember 2013: vedtak om bygging av hallen- April 2014: anbud, kontrahering av totalentreprenør- September 2015: åpning av ishallen / flerbrukshallenIshall i Bodø * Mulighetsstudie, foreløpig utgave 28.06.12 6Side204

BakgrunnIsaktiviteter i BodøIslagte vatn og tjern har vært brukt til lek og aktivitet gjennom alle tider – også i Bodø. Etterhvert har dette blitt i mer tilrettelagt og i organiserte former. For noen tiår tilbake ble gamleBodø stadion sprøytet til glede for store og små. Her ble også gjennomført skøyteløp medbåde lokale og nasjonal deltakelse.Fotballbaner og løkker blir tidvis islagt nå forholdene tillater dette. Bodø kommune legger ispå 8 baner rundt om i byområdet. Årlig avsettes det ca 300 000 kroner til formålet. Dette ersvært populære tiltak.Men temperaturen svinger omkring null grader i Bodø vinterstid. Dette kombinert mednedbør gjør det meget krevende – og til dels umulig - å oppnå stabile forhold gjennom ensesong. Bodøs kystklima krever i større grad enn mange andre steder, både kunstis og helsttakoverbygg dersom isaktiviteter / isidrett skal kunne drives i mer faste og organiserte former.IshallplanerSå disse idrettene flytter innomhus til ishaller i ulike varianter. I Norge er det nå ca 50ishaller, i Sverige 342 og i Finland er det 246 haller. Narvik og Tromsø fikk begge sineishaller i 2010.Også i Bodø har det lenge vært arbeidet med planer for en ishall. Bodø Ishockeyklubb(BHIK) ble stiftet i 1990. Klubben har opp gjennom årene tatt flere initiativ til å få bygd enishall, bl.a.:- i Mørkvedlia i 2010 der det ble fremmet forslag om å bygge en ishall på ei balløkke der ogsenere i (ref. 1)- i Bodøsjøen der det i 2011 ble foreslått å anlegge en kunstisflate i en plasthall / dukhall(ref. 2)Disse planene har forutsatt kommunal medvirkning både økonomisk og på annen måte. I 2004ble det lagt fram ei skisseløsning for en ishall ved Nordlandshallen (ref. 3). Dette var iforbindelse med de første planene for et OL i Tromsø der andre Nordnorske byer skullemedvirke i innledende øvelser.Ishall på den politiske dagsordenBHIKs entusiasme og pågangsmot har nå satt ishallsaken på den politiske dagsorden, først- i formannskapets vedtak 02.06.10 da man behandlet søknaden fra Bodø Ishockeyklubb ombygging og drift av en ishall i Mørkvedlia:1. Søknaden om økonomisk støtte til investering, drift og kommunale garantier til ishall avslås.2. Bodø kommune, i samarbeid med Bodø ishockey klubb og Bodø idrettsråd, utredermulighetene for å realisere en ishall i Bodø, der ”Nordishallen” kan være ett mulig alternativ.3. Eventuelle kostnader i fb en slik utredning innarbeides i tertial 2/2010.4. Endelig beslutning om realisering av en ishall tas høsten 2011 i fb med rullering av kommunalplan for fysisk aktivitet og naturopplevelser 2012 – 2015, og budsjett for 2012.”- I Nyholmenerklæringen der posisjonen høsten 2011 uttalte følgende om en ishall: “Partene erenige om at en endelig utredning av alternativer for realisering av ishall må på plass, og at en tarsikte på realisering i løpet av perioden. Det er viktig å presisere at dette prosjektet ikkenødvendigvis skal finansieres av kommunen” og sist- ved behandling av økonomiplanen 2012-2015: “20) Bodø har ventet lenge nok på en ishall. Detfinnes mange spennende løsninger. Posisjonen ønsker bl.a. å utrede muligheten for i samråd medIshall i Bodø * Mulighetsstudie, foreløpig utgave 28.06.12 7andre aktører skape en “miljøhall” med optimal energiutnyttelse. Prosjektmidler avsettes til detteformålet.”Denne forstudien er oppfølgingen av bystyrets vedtak. Den skal belyse bl.a.:- Stedsvalget for bygging av ny ishall der det har vært pekt på flere muligheter, bl.a. i sentrum vedNordlandshallen eller i Mørkvedlia idrettspark- Konseptvalget for den nye ishallen; skal den bygges alene eller i kombinasjon med andreidrettsfunksjoner. For lokaliseringsalternativet Mørkvedlia, skal ishallen settes inn i en langsiktighelhetsløsning for arealbruken i idrettsparken- Å definere konkrete fysiske, økonomiske, kvalitetsmessige og tidsmessige rammer for en målrettetog effektiv videreføring av ishallprosjektetMålHovedmålet er å realisere en ishall i Bodø før 2016 – alene, i en flerbruksløsning og/eller i etapper.I denne mulighetsstudien er det bearbeidet innspill og problemstillinger som gjør det naturlig å leggeinn følgende delmål / sjekke løsningsforslag opp mot noen grunnleggende ønskemål og premisser:1. Ishallen skal bidra til at Bodø fram mot sitt 200 års jubileum blir et enda mer tiltrekkende ogbedre bysamfunn å leve i.Dette betyr å supplere mangfoldet av tilbud for ulike særidretter / fritidsinteresser og legge til rettefor nye aktiviteter for store og små i et folkehelseperspektiv. Det må spesielt ta hensyn tiluorganiserte grupper (åpen hall) og for handikapidrettene på is.2. Ishallen skal bli byens fellesanlegg for isaktiviteter i mange år framover.Tilgjengelighet blir viktig. Det bør likevel i flere deler av kommunen - i nærmiljøene - planmessigog praktisk legges til rette for aktivitet på mindre islagte flater, helst med kunstfrossen is underenkle tak.3. Ishallen bør legges i sammenheng med andre større idrettsfunksjoner slik at det samlede tilbudetforsterkes og slik at det oppnås fleksibel bruk og rasjonell (felles-)drift av anleggene.4. Det vil være en fordel om ishallen kan realiseres i et flerbrukskonsept der det kan tas ut bruks- /samfunnsmessige merverdier uten at gjennomføringen kompliseres.5. Ishallen skal understøtte undervisning i idrettsfag både i videregående skole og ved Universitetet iNordland.Issport har av naturlige grunner liten plass i dagens undervisningsopplegg. Dette vil endres overtid.6. Det må siktes mot utbyggingsmodeller som fører med seg håndterbare kostnader og til en godutnytting av fellesskapets ressurser både ved etablering og drift av ishallenIshall i Bodø * Mulighetsstudie, foreløpig utgave 28.06.12 8Side205

Etableringsgrunnlaget – hva er en ishallIshaller i NorgeStatus ishaller i Norge 2011. Utvikling sett isammenheng med den såkalte programsatsingen.Bruken av ishallerNorge har rundt 50 ishaller. Etter den såkalteprogramsatsingen er det kommet til mange nye haller,bl.a. i Narvik og i Tromsø. Geografisk spredning ogutviklingen over tid framgår av illustrasjonen.Norges Ishockeyforbund har som mål at allekommuner og regioner med 20 000 mennesker skalha en standard ishall. Storbyer, landsdeler utenishaller og overbygge åpne flater er prioriterteområder. Det oppmuntres til å bygge enkle ishaller /ungdomshaller framfor åpne kunstisbaner eller andrekunstisflater.Bodø er blant de største bykommunene i Norge somikke har ishall.De fleste hallene er eid av idrettslag eller kommunerog driftes deretter. Det er ofte mye dugnadsinnsats iden første kategorien. Også i kommunale hallerbidrar idrettsklubbene i driften.De fleste norske ishaller er bygd for å spille ishockey. Det finnes spesiell haller for annen issport ognoen kombinasjonsløsninger. En ishall rekrutterer ikke bare til ishockey. Dette er en flerbruksarena. Isesongen er det fem særforbund og enda flere idretter og aktiviteter som passer inn. Hallen kan brukesav til ishockey, rinkbandy (hockey pockey), kortbaeløp skøyter, kunstløp, skoler (gymtimer),barnehager (islek), handikapede (kjelkehockey, ispigging, islek), bedriftsidrett og publikumsgåing(åpen hall).Curling kan også legges inn i en ishall. Her trenges imidlertid en spesiell iskvalitet som er krevende åtilpasse andre aktiviteter. I Narvik og Tromsø legges det ikke til rette for curling.Fordelingen på ulike brukergrupper er gjerne slik at den organiserte idretten tar omlag 50 % avkapasiteten / bruken, skoler 30 % (dagtidsbruk) og publikum de resterende 20 % (åpen hall). En ishaller først og fremst et anlegg for barn. 80 – 90 % av tiden beslaglegges av barn og ungdom.Brukergruppene blir stadig mer sammensatt både mht alder og kjønn. Det er viktig å legge ishallen tilrette for handikapidrett.Issesongen varierer fra hall til hall. Noen starter isaktiviteten i juli / august, andre så sent som iseptember. Avslutningen kan variere fra slutten av mars til midt i april. Dette gir 29 – 37 ukers drifteller islagt hall i 7 – 8 måneder. Steder med eliteseriespill har lengst sesong. Noen haller har is heleåret, bl.a. for å avvikle hockeyskoler.Det er gjerne åpningstider fra kl 0800 til kl 2300 som i andre idrettshaller. På dagtid er det gjerneskoler, barnehager m.m. som bruker anlegget, men den organiserte delen bruker hallene påettermiddagstid. Åpne hall – for folk flest – er populært både på ettermiddagstid og i helgene.Utenom sesong kan hallen brukes til andre idretter eller til ikke idrettslige arrangement. Dagtidsbrukenog bruk av hallen utenom sesong påvirker naturlig nok driften og ikke minst økonomien.Ishall i Bodø * Mulighetsstudie, foreløpig utgave 28.06.12 9Ishockeymiljøet i Bodø er lite av naturlige grunner. Bodø Ishockeyklubb (BHIK) har i dag 20medlemmer. Det er ikke seriespill. Klubbens aktiviteter i Stordalen trekker mye folk, når forholdenetillater dette.Dette ligner på forholdene i Narvik og Tromsø før ishallene ble realisert der. Etter to driftssesongerhar:- Narvik Ishockeyklubb 4 lag i serie / cup. Seriespillet skjer i Norrbotten. Narvik har rykket opp tilseriespill i 1. divisjon fra neste sesong.- I Tromsø har ishockeyklubbens medlemstall økt fra rundt 50 til 380 medlemmer etter et par årsdrift av ishallen. Klubben nærmer seg et metningspunkt. Det vurderes allerede en nr. 2 hall i byen.Det kan påregnes en lignende utvikling i Bodø. Isaktiviteter appellerer til mange, store som små. Utfra erfaringene i Tromsø og Narvik, kan det ventes at det i Bodø blir flere hundre utøvere / brukere avishallen etter et par års drift (2017). Innen 2020 er det kanskje seriespill i ishockey.Flere konseptmuligheterBodø ishall bør ses i sammenheng med utviklingen i bysamfunnet generelt og med utviklingen avidrettsanlegg spesielt. Dette har betydning både i forhold til etablering og drift. Merverdier kan oppnåsmed gunstige løsninger.Det er derfor vurdert tre konsept der ishallen bygges alene eller sammen med andre idrettsfunksjoner.Det finnes mye kunnskap, erfaringer og mange ulike løsninger både i Norge og ikke minst i Sverige, jfref 4 og 5. Det er innhentet eksempler / informasjon fra noen sammenlignbare situasjoner. I detteavsnittet tas fram nøkkelinformasjon som har betydning for stedsvalget og for mulige koblinger tilandre aktiviteter.Ishaller klassifiseres i følgende grupper: evenementshall, storhall, standardhall, enkel hall ellerungdomshall og tak over isflate. Som referanser bruker vi dimensjoneringsgrunnlagetIshockeyforbundets standardhall, Ungdomshallen på Lillehammer (ute på anbud nå) og ishallen iTromsø (tatt i bruk i 2010). De har omtrent samme ytre mål. Ungdomshallen er Lillehammers 3. ishallog skal bl.a. brukes under ungdoms OL i 2015. Hallen ligger opp mot minimumskrav for dimensjonerav en standard ishall og vil primært bli brukt som treningshall.Ungdomshallen på Lillehammer. Ute påanbud mai 2012. Plan, snitt ogtomtesituasjonen.Standard ishall (S) = ishockey (+)En standard ishall brukes av de gruppene som er nevnt foran.Ishallen består av:- Et halloverbygg (A) med isflate og tribuner og med ytremål på ca 39 x 66 m, ref. Ungdomshallen. Mindrevariasjoner. Fri takhøyde minimum 5,0 m, vanligvis 5,5m. Med takkonstruksjonen blir hallene ca 10 m høge.Brutto gulvflate er på 2 574 m2.- Et sevicebygg (B), gjerne i en etasje som rommergarderober, service- og driftsfunksjoner. Ungdomshallenhar mål på 9 x 66 m og går langs hallbyggens langside.Servicebygget kan omkranse halloverbygget på annenmåte eller gå i to etasjer for å ta opp et romprogramutover minimumskrav. I Tromsø er servicedelen delvis ito etasjer. Vanlig takhøyde. Gulvareal 586 m2.- SUM brutto gulvflate er da ca 3 160 m2.- Med tilleggsfunksjoner blir gulvarealet større. Ishallen iNarvik (på toppen av et kjøpesenter) har en gulvflate på3 600 m2, mens ishallen i Tromsø er på ca 3 300 m2.- Det er 150 tribuneplasser i ungdomshallen. Ishallene iNarvik har 1000 sitteplasser og Tromsø har 500.Ishall i Bodø * Mulighetsstudie, foreløpig utgave 28.06.12 10Side206

Ishallen i Tromsø (varmhall) hadde i 2010 en investeringskostnad på ca 60 mill kr, hvorav 13 mill krvar knyttet til infrastruktur.I det siste er det bygd flere haller som har mindre spilleflate enn den vanlige på 30 x 60 m. Kravet tilspillemidler er en spilleflate på minimum 26 x 56 m. Dette gir færre m2, mindre etablerings ogdriftskostnader. Spilleflatens størrelse vil derfor bli vurdert i fortsettelsen.Andre nøkkeltall av betydning for stedsvalg, tomtekrav, etableringsgrunnlaget er:- Tomtestørrelse på 6 - 7 daa - med parkering.- Parkeringskrav varierer med lokale forhold. I Tromsø ligger det 32 plasser inntil hallen, mensman på Lillehammer har 95 plasser (som også betjener tilliggende idrettsfunksjoner). I Bodø erparkeringskravet knyttet til tilskuerkapasitet med 0,2 biloppstillingsplasser pr person. Dette kravetvil påvirke både valg av tomt og økonomien i prosjektet.- Tribunekapasiteten bør være på minst 500 sitteplasser, eller 7 – 800 ståplasser- Bruk og drift av ishallen påvirkes av lokalisering og den situasjonen anlegget settes inn i. Det vilvære klare bruks- og driftsmessige fordeler ved å knytte ishallen opp til andre idrettsanlegg.- Energiløsningene fokuseres ofte både i forhold til utforming og drift av bygg og mulig bruk avoverskuddsenergi fra isproduksjon til oppvarming av ishallen og / eller til leveranser ienergisystem eller bruk i naboskapet, se eget avsnitt.Kombihallen (K = S + andre isfunksjoner)Isbjørn Areana 1 har laget et konsept for å dekke hockey,kunstløp, kortbane, curling og lengdeløps behov under ett tak.Dette er en standard ishall tillagt en separat curlingbane ogmed rundløpsbane på 233 m som ligger i en mesaninetasjeIsbjørn Arenas skisse til kombihall.over ishockey og curling, se figur. Dette gir en hall med ytremål på 60 x 115 m. En slik kombihall er ennå ikke bygd i Norge. Det finnes anlegg som kombinereren standard ishall og curlingbaner som da ligger under samme tak eller inntil ishallen. Curlingflaten erda på 25 x 50 m med 4 baner. I tillegg kommer garderobeanlegg.Fosenhallen, illustrasjon av vinterbruk(øverst) og sommerbruk av hallenen integrert del av et større forretningsområde (ikke gjennomført)Flerbrukshall (F = S/K + andre idrettsfunksjoner)En standard ishall kombinert med andre idrettsfunksjonerfinnes det flere eksempler på.Den mest særegne og nyskapende er kanskje Fosenhallen iBjung kommune som under ett tak har en ishockeybane, encurlingbane, en 400 m rundløpsbane for skøyteløp, enløpebane med tartandekke på innsiden og med enkunstgressbane. Sommer og vinterbruk er illustrert påskissen. Hallen er uoppvarmet (kaldhall). Den stod ferdig i2008 og kostet 80 mill kr. Fosenhallen er koblet til det lokalefjernvarmenettet og har en energiløsning som er sværteffektiv. Hallen brukes både til trening og til mesterskap påskøyter.Ishaller / flater ligger noen ganger kjøpesenter eller iforretningsområder, lik den situasjonen man har på Stormyra/ Plassmyra. Ishallen i Narvik ligger på taket til etkjøpesenter. I Ålesund har det vært planer for en ishall som1 Norges Ishockeyforbund, Norges Skøyteforbund og Norges Curlingforbund felles utviklingsselskapo som bl.a. skal bistå iutvikling avishaller.Ishall i Bodø * Mulighetsstudie, foreløpig utgave 28.06.12 11Rendalen ishall. Dukhall over naturis.Åpnet i 2006.Kunstfrossen is under tak, enkle tiltak / straksløsningerBodø Ishockeyklubb lanserte i 2010 et isarenaprosjekt iBodøsjøen. Det var en utendørs arena på 26 x 56 mkustisflate – som alternativt kunne overbygges med endukhall. En overbygd ishockeybane ble da beregnet til åkoste 13,7 mill kr, inkl. mva der:- grunnarbeidene kostet 3,3 mill kr- et komplett isanlegg 5,1 mill kr og- dukhallen 4,5 mill kr og- diverse 0,8 mill krEtter dette ble m2-prisen på ca kr 9 400,-. Hallen var utengarderobefasiliteter og tilfredsstiller ikke kravene tilspillemidlerDet finnes mange eksempler på dukhaller over både islagte flater og fotballbaner i Skandinavia.Rendalen er et slikt eksempel. Her er det bygd en dukhall over en naturisbane. Ishallen ble åpnet i2006. Da kostet den 3,7 mill kr. Driften koster kr 60 000 i året.RidehallRidehallRidehallen på Hunstad mellom Hunstad U-skoleog jernbanenDet finnes mobile kunstisanlegg som relativt enkeltkan rulles ut. Med ismaskin og fullt utstyr må detpåregnes en kostnad på 4 – 5 000 pr m2. Det omsettesogså brukte anlegg til halve prisen.Det er vurdert ulike straks- og/eller bydelsløsninger.Det anbefales ikke å legge kunstisflater i Bodø utentakoverbygg.I Stordalen kan det ligge til rette for en dukhall over enkunstfrossen flate. Med normal spilleflate blirkostnadene forholdsvis stor, jf eksemplet Bodøsjøen.På Hunstad finnes en ridehall i kommunal eie. Denbrukes sjelden til sitt opprinnelige formål. Hallen er påca 20 x 40 m. Med et brukt isanlegg kan istandsettingav ridehallen til ishall komme på 2 – 3 mill kr, noe avhengig av behovet for grunnarbeider.Det vurderes to curlingbaner i tilfluktsrommet under Rensåsen i forbindelse med den planlagteetterbruken av Svømmehallen.Plastis har vært prøvd rundt omkring - også i Bodø. Erfaringene er ikke de beste.Ishaller og energiEnergibruk ishaller er avhengig av beliggenhet, issesong, størrelse, innetemperatur / standard, eksternekoblinger / sambruk og ikke minst driften av et moderne energiopplegg.En analyse av svenske ishaller viser at de i gjennomsnitt har et energiforbruk på over 1 000 MWh påårsbasis noe som tilsvarer strømforbruket i 40 eneboliger. I norske haller er energiforbruket mindre.Selve kunstisproduksjonen gir overskuddsvarme 2 som et kjøleskap eller fryser gjør. Denne energien erspesielt interessant å utnytte til oppvarmingsformål. I kunstisanlegg uten varmepumpe, dumpesvarmen ved relativt lav temperatur, mellom 20 – 35 grader C. Den direkte kondensatorvarmen kanbrukes til for eksempel gatevarme, gulvvarme eller til forvarming av ventilasjonsluft, bl.a. i ishallen.2 Utnyttelse av overskuddsvarme fra kunstisanlegg, artikkel av siv.ing. Vidar Havellen, NorconsultIshall i Bodø * Mulighetsstudie, foreløpig utgave 28.06.12 12Side207

Ved å sette inn en varmepumpe kan denne returtemperaturen økes til 55- 65 grader og gi flere, merallsidige bruksområder, bl.a. bassengvann. Da tilføres ekstra energi. Gevinsten avhenger avsystemløsninger og sammenhenger ishallen står i. Fagfolk maner til edruelighet i forhold tilmerverdien.Energiløsningene må analyseres nærmere og prosjekteres på et senere stadium i planleggingen avishallen. I forstudien vil vi peke på muligheter som ligger i stedsvalg og tomtealternativ.OppsummeringLokalisering av ishallenByutvikling, bosettingsmønster og tidsperspektivBodø hadde ca 48 000 innbyggere ved inngangen til 2012. Folketallet ventes å vokse med 20 % tilnesten 58 000 fram mot 2030 3 . Det er særlig aldersgruppen over 44 år som øker. Ca 43 000 bor ibyutviklingsområdet mellom Løpsmark og Tverlandet. Bosettingsmønsteret i dette området i 2012 ogendringer mot 2030 framgår av figuren.I forhold til lokalisering og tomtevurderinger brukes følgende holdepunkt- ytre mål for ishallen ca 48 x 66 m.- Takhøyde ca 10 m (5,5 m + konstruksjonshøyde =)- Minst 500 tribuneplasser- Tomtestørrelse, helst 6 - 7 daa med parkering kan legges inntil hallen.- Helst nærhet til andre idrettsanlegg. Servicebygget må orienteres mot adkomstsiden.Byutviklingsområdet. Bosettingsmønster 2012 og antatte endringer fram mot 2030. Lokaliseringsalternativenefor ishallen ved Nordlandshallen / Bodø Spektrum og i Mørkvedlia Idrettspark.Materialet viser at:- Ca 50 % av Bodøs befolkning bor i dag øst for Skjæringa (Olav V’s gate). 60 % av tilveksten (+5 800 mennesker) de neste to tiårene kommer i kretsene Sentrum, Saltvern og Rønvik, mens- Alstad, Hunstad og Mørkved får ca 3 000 flere mennesker, vesentlig som følge av boligbygging påHunstad og i Bodøsjøen.- Nordlandshallen ligger nærmest Bodøs befolkningsmessige tyngdepunkt i 2012. I en radius på ca2,5 km fra hallen bor det over 26 000 mennesker. Dette vil forsterkes de neste tiårene.Side208Planstrategien 1 peker på en rekke utfordringer for Bodøsamfunnet på sikt. I denne sammenhengnevnes utfordringer knyttet til- folkehelsen som følger av endringer i aldersstrukturen og lavere aktivitetsnivå, særling blant unge- byutvikling, bl.a. bydelenes rolle og funksjon, universitetsområdet og Mørkved bydelssenter- oppvekstmiljøet og mulighetene for opplevelser og kultur- og fritidstilbud for alle barn og unge- forsvarlig vedlikehold av eksisterende idrettsanlegg, prioritering av nye og skaffe et finansieltgrunnlag for realisering av en ishall- planlegging og gjennomføring av byens 200 – års jubileumUtfasing av flybasen i Bodø vil påvirke byutviklingen etter 2020. Det oppstår nye muligheter for enstørre, sentrumsnær bebyggelse.Det langstrakte byformen gir store interne avstander i byområdet og dermed utfordringer i forhold tilutvikling av og nærhet til aktivitetstilbud – også på is. I forhold til dimensjoneringsnormen er detallerede i 2012 grunnlag for to ishaller i Bodø.3 Planstrategi for Bodø kommune 2012 – 2016 (ref. 6)Ishall i Bodø * Mulighetsstudie, foreløpig utgave 28.06.12 13Ishall i Bodø * Mulighetsstudie, foreløpig utgave 28.06.12 14

Mulige lokaliseringsalternativDet er to tomtealternativ for en ny ishall som peker seg ut, se kartskisse:- ved Nordlandshallen / Bodø Spektrum og- i Mørkvedlia IdrettsparkBegge alternativene har en plassering med god tilgjengelighet i bystrukturen. De er hver på sin måtetyngdepunkt for beslektede aktiviteter og har et stort brukerpotensial i sitt nære naboskap. Dette er etsærdeles godt grunnlag for fleksibel sambruk og rasjonell drift av en ishall.Flere lokaliseringsmuligheter har vært framme i debatten tidligere, bl.a. Bodøsjøen. I denne forstudiener tomtemulighetene for Bodøs første ishall bare utdypet ved Bodø Spektrum og i Mørkvedlia utdypet.Ut fra dimensjoneringsnormen bør man i et langsiktig perspektiv planmessig sikre mulighetene forbygging av ishaller / flater både ved Nordlandshallen og i Mørkvedlia.I tillegg bør det legges til rette for enklere nærmiljøanlegg som kan islegges – helst under tak og medkunstfrossent dekke. Dette er særlig aktuelt i de bydelene som får størst avstand til en ny ishall.Mulige strakstiltak bør ses i en slik sammenheng / ”ismønster”.Lokaliseringsalternativ Bodø SpektrumBodø Spektrum ligger på Plassmyra i kanten av Bodø Sentrum, inntil Norsk Luftfartsmuseum og medflere, større handelskompleks i naboskapet. Plassmyra er nært opp til det grønne byrommet omkringBodøgård med kulturhistoriske verdier. Området har et betydelig potensial for videreutvikling etaktivitetsmessig tyngdepunkt, møtested og besøksmål for Bodøs befolkning og tilreisende.En ishall vil forsterke byens / områdets tiltrekningskraft. Omkringliggende handelsbedrifter ogLuftfartsmuseet vil tjene på å få en ”aktivitetsmagnet” i sitt naboskap, jf isaktiviteter i kjøpesentra iutlandet.Plassering av en ishall ved Bodø Spektrum. Avstanderog tilliggende skoler illustrert.- Bodø Hovedflystasjon ligger i nærhetenBodø Spektrum meget lett tilgjengeligbyområdet fordi:- det ligger inntil en av hovedårene forkollektivtrafikken på langs- og tvers ibyområdet- mange mennesker kan nå anlegget til fotseller på sykkel og fordi- hovedveiene tangerer SpektrumDet bor ca 26 000 mennesker i en radius på 2,5km fra Bodø Spektrum. Flere vil komme til idenne sonen de neste tiårene. I forhold til muligedagtidsbrukere av en ishall, nevnes at:- det ligger 10 skoler og en rekke barnehagerinnenfor en radius på 2,5 km, 7 i en rimeliggangavstand fra anleggetTo tomtemuligheter ved Bodø Spektrum: A) påparkeringsplassen og B) mellom Trekanten og NorskLuftfartsmuseumBodø Spektrum har i 2012 ca 25 000 m2gulvflate med varierte aktivitetstilbud under etttak. Her finner man bl.a. Nordlandshallen somer en fotballhall med internasjonale mål,Bodøhallen med to håndballbaner, et badelandmed velværeavdeling og tilhørende funksjoner.Det regnes med at 520 000 mennesker besøkerSpektrum på årsbasis, både på trening, idretts-,kultur- og forretningsmessige arrangement.Ved Bodø Spektrum er det to ubebygdetomtemuligheter som er vurdert, se kartskisse:A) på parkeringsplassen ved Bodø SpektrumB) mellom Trekanten Kjøpesenter og NorskLuftfartsmuseumBegge tomtene eies av Bodø kommune, A) gjennom de kommunale foretakene. B) ble i 2006 håndgitttil Norsk Luftfartsmuseum som tomt til kald krig-prosjektet ”Isfronten”. Luftfartsmuseet har senerebesluttet å legge kald krig-satsingen til anlegg 96 på militært område.Norsk Luftfartsmuseum er orientert om at kommunen vurderer denne tomta brukt til et annet formål.Lokaliseringsalternativ Mørkvedlia IdrettsparkPlassering av en ishall i Mørkvedlia Idrettspark.Avstander og tilliggende skoler illustrert.Mørkvedlia Idrettsparkeventyrskog i et granfeltMørkvedlia Idrettsparken ligger midt ibyutviklingsområdet, 10 km fra sentrum og midti bydelen Mørkvedmarka, mellom jernbanen oghovedveiene. Mørkvedlia er lett tilgjengelig, bl.a.fordi kollektivtraseer tangerer idrettsparken. Detbor ca 14 000 mennesker i en radius på 2,5 km.Flere kommer til i dette naboskapet vedutbygging av Hunstad sør for rv 80. Universiteteti Nordland (UiN) med sine ca 5 000 studenterknyttet til campus Bodø, Politihøgskolen ogBodin videregående skoler med ca 1 100 eleverer nærmeste naboer.Mørkvedlia Idrettspark er på ca 240 daa og har etsammensatt aktivitetstilbud som er vokst framover 25 år. Parken har nå bl.a.:- to normal, flerbrukshaller som besøkesav ca 140 000 mennesker hvert år- et komplett stadionanlegg medfriidrettsbane og en fotballbane mednaturgress- en kunstgressbane med internasjonalemål, tribune og undervarme- en privat svømmehall og ettreningssenter (med tilknyttet barnehage)- ei balløkke lengst vest i området,joggesti og ”Tusseskogen”, en mye bruktUiN har administrasjons- og undervisningslokaler for idrettsutdanningen i Mørkvedhallen. De brukesogså til eksamensavvikling. Bodin vgs og Politihøgskolen er store dagtidsbrukere av anleggene.Side209Ishall i Bodø * Mulighetsstudie, foreløpig utgave 28.06.12 15Ishall i Bodø * Mulighetsstudie, foreløpig utgave 28.06.12 16

Universitetet i Nordland gjennomfører nå et campusutviklingsprosjekt i samarbeid med Bodøkommune. Prosjektet omhandler videreutvikling av UiN i Bodø. Mørkvedlia Idrettspark ligger inntil /på campus UiN.I Mørkvedlia Idrettspark er det bedre plass til en ishall enn ved Bodø Spektrum. Flere tomtemuligheterer vurdert.Oppsummering- Bodø Spektrum og Mørkvedlia Idrettspark er to meget gode lokaliseringsalternativ for ishallen.- De oppfyller begge overordnede mål for prosjektet, hver på sin måte.- Ishallen vil komplettere idrettsanlegg som også i en nasjonal målestokk er stor og særegne.Tomtealternativ og konseptmuligheterIshallen satt inn i en tomtesammenhengDet er to gode lokaliseringsalternativ i byområdet, hver med flere tomtemuligheter. Disse vurderes nånærmere ut fra kriteria som har betydning for måloppfyllelse, økonomi, gjennomføring m.m. Somillustrasjon brukes Ungdomshallen som har ytre mål tilsvarende standardhallen / Tromsø ishall. Seneredetaljplanlegging må løse utfordringene med tilpassing av hallen til omgivelsene på valgt tomt.Tomtealternativene er bl.a. vurdert ut fra:- Tomtas størrelse og fleksibilitet, sammenheng med naboskapet, grunneierforhold, adkomst,parkering m.m.- Muligheter for kombihall og / eller interessante flerbrukskoblinger sett i forhold til prioritertebrukergrupper og behov, eventuelt i flere etapper- Kostnader for tilrettelegging av infrastruktur, parkering m.m. Her er estimatene gjort ut fra enkleenhetspriser. Tomteverdi legges ikke inn. Det antas at selve byggekostnadene for en standardishall er noenlunde lik for alle tomtealternativene.- Mulige utviklingsmodeller (eierskap og samdriftdrift) i forhold til konsept / tomtealternativ- Gjennomføringsmulighetene, i tid og mht ressurserHensikten er bl.a. å identifisere / avklare av sentrale og kritiske spørsmål i prosjektet og hvordan depåvirker målet om at ishallen skal stå driftsklar til 200 års jubileetParkeringsspørsmålet er i denne sammenheng av både arealmessig og økonomisk betydning.Kommunens parkeringsvedtekter for idrettsanlegg baseres krav til antall parkeringsplasser på ”antallsamtidig tilstedeværende personer (tilskuere).” Med 0,2 plasser pr. person fører med seg krav om 100parkeringsplasser hvis ishallen dimensjoneres for 500 tilskuerplasser. I vedtektene sies det videre at:”For større stadionanlegg skal det utarbeides en egen parkeringsanalyse som dokumenterertilfredsstillende parkeringsløsning. Her kan vedtekten fravikes. Det må forutsettes at publikumstopperbetjenes i størst mulig grad av kollektivtilbud”.Det foreslås at man tar høyde for ca 500 tilskuerplasser (Tromsø / Narvik), selv om disse plasseneneppe blir brukt de første årene etter åpning av hallen. Begge lokaliseringsalternativene ligger inntilkollektivsystemet som kan brukes når det i framtida er større arrangement. Naboskapene har ogsåoverskuddskapasitet ved arrangement i helgene. Det synes derfor naturlig i dette tilfellet å relatereparkeringsbehovet til antall samtidige brukere (”hverdagsbruken”). Erfaringene viser at det da er 60 –100 samtidige brukere (med omskifting). Med 0,2 plasser pr bruker, så vil behovet være 20 plasser.Parkeringsspørsmålet må belyses nærmere og avklares på et senere stadium i prosjektutviklingen. Iforbindelse med tomte- og økonomiske analyse brukes er parkeringsbehov / -krav på 20 plasser forstandard ishall.Plasseringen ved Bodø SpektrumReferanse standardhall(Ungdomshallen på Lillehammer)lagt inn på tomt A og B.Bodø Spektrum er heleid av Bodø kommune gjennom foretakeneBodø Spektrum KF og AS Nordlandshallen. Foretakene har ensamlet omsetning på ca 38 mill kr. Det er et kommunalt tilskuddpå 4,2 mill kr årlig. I tillegg kommer subsidiering idrett / kjøp avsvømmetimer. Foretakene har begge et positivt driftsresultat (1,2og 1,0 mill kr). AS Nordlandshallen har ca 10 mill kr tildisposisjon for nødvendig vedlikehold, tilpassinger og utvikling.Det kan nevnes at Spektrum bruker ca 5,4 MWh på årsbasis,hvorav ca 3 brukes i Nordlandsbadet.Bodø Spektrum har i sin strategiplan en forretningside om å være:- en profesjonell driver, tilrettelegger og utleier av landsdelensbeste anlegg innen sport og breddekultur- en aktiv utvikler av eksisterende og nye tilbudAnlegget er meget godt utnyttet og kapasiteten strekker ikke til iforhold til etterspørselen etter trenings- og arrangemenstid. Flerebrukergrupper har meldt behov og ønske om tilrettelagte lokaliteter i eller ved Bodø Spektrum, bl.a.turn.Bodø Spektrum har signalisert et klart ønske om at ishallen realiseres her.Her er det to tomtealternativ: A) på parkeringsplassen og B) mellom Trekanten Kjøpesenter og NorskLuftfartsmuseum.Alternativ A, parkeringsplassen- Tomta: ca 5,2 daa, trang og lite fleksibel bl.a. fordi enishall bygger ned 118 parkeringsplasser som måerstattes i tillegg til nye behov som ishallen utløser (20)- Planstatus: omregulering nødvendig fordi planen fra1991 ikke er tilrettelagt for / hjemler en ishall- Grunneier: AS Nordlandshallen (heleid kommunaltselskap)- Adkomst: hovedadkomst til Nordlandshallen må flyttesnoe mot vest, ref. 3.- Parkering: 100 plasser kan erstattes under ishallen ognoen titalls nye kan etableres som bakkeparkering påegen tomt, jf ref. 3.- God byggegrunn og enkel kobling til kommunaltekniskeanlegg- Kombihall eller flerbruk: begrensede muligheter,kanskje noe i en 2. etasje i servicedelen, med mindre detbygges mer i høyden eller at deler av parkeringsanleggetunder ishallen brukes til for eksempel curling.- Energiutnytting: gode muligheter for kobling til lokaltfjernvarmenett og bruk av overskuddsenergi- Drift: stort potensial for dagtidsbruk, fleksibel utnytting av lokaliteter utenom sesong og et rasjoneltdriftsopplegg samordnet med Bodø Spektrum- Kostnader infrastruktur / tilrettelegging estimeres til ca 20 mill kr, hvorav 17 mill kr knyttes tilparkeringsanlegget 4 (forutsatt 100 plasser i p-kjeller + ca 40 nye plasser langs gml. Riksvei eller vest på tomta.- Utviklingsmodell: AS Nordlandshallen aktuell som utbygger og Bodø Spektrum KF som driftsansvarlig- Spesielle forhold: Parkeringssituasjonen er vanskelig i området. Alternativ A) vil gjøre situasjonen verre ibyggeperioden.- Realiseringsmuligheter innen 2016: JaSide210Ishall i Bodø * Mulighetsstudie, foreløpig utgave 28.06.12 17Ishall i Bodø * Mulighetsstudie, foreløpig utgave 28.06.12 18

Alternativ B, mellom Trekanten Kjøpesenter og Norsk luftfartsmuseum- Tomta: ca 4,3 daa og trang. En mindretomtearrondering mot nabo ønskelig.- Planstatus: reguleringsplan fra 1995, avsatt til off.formål (Norsk Luftsfartsmuseum). Omreguleringnødvendig.- Grunneier: Bodø kommune- Adkomst: lette koblinger- Parkering: underetasje kan / bør utnyttes til parkeringi en tilsvarende løsning som for Trekanten.Parkeringskjelleren vil øke kapasiteten i området medca 80 plasser utover ishallens behov.- God byggegrunn og enkel kobling tilkommunaltekniske anlegg- Kombihall eller flerbruk: begrensede muligheter medmindre det bygges mer i høyden eller lengden /bredden. Curlingbaner kan legges i underetasjen, menvil da beslaglegge en stor del av parkeringsarealet.- Energiutnytting: gode muligheter for kobling til lokalt fjernvarmenett og bruk av overskuddsenergi- Drift: stort potensial for dagtidsbruk, fleksibel utnytting av lokaliteter utenom sesong (også for NorskLuftfartsmuseum) og et rasjonelt driftsopplegg samordnet med Bodø Spektrum- Kostnader infrastruktur / tilrettelegging estimeres til ca 6 mill kr, hvorav ca 3 mill kr knyttes til kostnader for ådekke eget parkeringsbehov. Da forutsettes at øvrige plasser i parkeringskjelleren kan selges.- Utviklingsmodell: AS Nordlandshallen aktuell som utbygger og Bodø Spektrum KF driftsansvarlig- Spesielle forhold: Denne tomta ligger sentralt og egnet til flere formål. Det bør vurderes om ishallen kaninnpasses i et samarbeidsprosjekt i forhold til Norsk Luftfartsmuseum og / eller forretningsinteresser inaboskapet, herunder utvidelse av parkeringskapasiteten. Dette aktualiserer i så fall både større grunnflate,byggehøyder og mulige bygningsmessige koblinger.- Realiseringsmuligheter innen 2016: JaEtableringsmulighetene ved Bodø Spektrum oppsummeres slik:- lokalisering hit kan oppfylle hovedmålet og de fleste delmålene / ønskemålene- gjeldende regulering hjemler ikke bygging av ishall- begge tomtene er trange ettersom referanseprosjektet også er en minimumsløsning- trang tomtesituasjon gjør det vanskelig å få til en kombihall med flere isfunksjoner eller etflerbrukskonsept der andre idrettsfunksjoner legges inn- utfordrende å innpasse et så vidt stort byggevolum i dette bymiljøet- parkeringskjeller må bygges under ishallen for å erstatte bortfall av dagens parkering (bør fortomta mellom Trekanten og Luftfartsmuseet). I tillegg må det anlegges markparkering i alt. A).- enkle grunnforhold og lett kobling til kommunaltekniske anlegg- muligheter for god energiutnytting- ishall vil komplettere tilbudet ved Spektrum og åpne for større fleksibilitet i bruk av lokalitetene,spesielt i forbindelse med arrangement- muligheter for effektiv kobling til Bodø Spektrums driftsopplegg- muligheter for samarbeid med Luftfartsmuseet både i forhold til nye lokaliteter og drift, særligutenfor ishallens driftssesong- Nordlandshallen AS en aktuell aktør / utbygger- en standard ishall bør kunne stå klar høsten 2015 ved Bodø Spektrum dersom det tas en beslutningom realisering før nyttårI tilfelle lokalisering til Bodø Spektrum anbefales at man går videre med tomtealternativ B).Plassering i Mørkvedlia IdrettsparkMørkvedlia Idrettspark eies og driftes gjennom et nært samarbeid mellom private, idrettslag ogkommunen / det offentlige. Mørkvedhallen BA eies med like andeler av 3 idrettsslag,Studentsamskipnaden og Bodø kommune. Foretaket disponerer hallene og kunstgressbanen. Disseanleggene er meget godt utnyttet. Ikke alle slipper til. Fotballen er en storbruker også av hallene. Deter besluttet å redusere fotballens bruk til fordel for andre grupper. Turn bruker Mørkvedhallen somikke er spesielt tilrettelagt for denne gruppen. Derfor blir treningstiden urasjonell.Eksamensavviklingen beslaglegger idrettsbruken et par måneder i året. Omsetningen er på ca 6,5 millkr, hvorav UiN, Bodin vgs og Bodø kommune bidrar med 4,9 mill kr.Friidrettsstadion med fotballbane har kort sesong og relativt få brukere. Anlegget brukes imidlertid tilflere større arrangement for barn og ungdom i sesong.Behov og planer / ønskemål er kort oppsummert som følger:- UiN og Mørkvedhallen har siden 2004 arbeidet med en Basis- og Motorikkhall (BM-hall)fysisk koblet til Mørkvedhallene. Det planlagte prosjektet er på ca 3 152 m2 (i tilleggombygging 143 m2 og påbygging 521 m2) og i 2005 kostnadsberegnet til 37 mill kr.Innhold og utforming løser først og fremst UiN sine undervisningsbehov med bl.a.a) Trening av generelle motoriske og fysiske kvaliteter av betydning i ”alle” idretteb) Lavterskel for brukere. Rom for både organiserte og uorganiserte. Fleksibelc) Spesielt tilpasset barn og eldre – folkehelse.d) FoU-hallen. Forskningsbaserte aktiviteterd) Dekker behov i forhold til turn/kampsport/vektløfting-styrke//klatresport/ spesielt- Mørkvedhallen BA ønsker å bygge en enkelt fotballhall i området for å dekke behovet, ikke minstsom følge av at fotballbruken av flerbrukshallene nå skal reduseres.- Friidrettsmiljøet ønsker å arrangere NM i Bodø og Mørkvedlia. Da må anlegget oppgraderes.- Det er ellers pekt på at man i Mørkvedlia Idrettspark snarest bør ferdigstille joggestien, opparbeideei rulleskiløype på asfalt, bygge skileikanlegg – og ellers ta høyde for en friidrettshall, ishall ogklatrehall.- UiNs ansatte og studenter slipper i liten grad til i Mørkvedhallene på ettermiddagstid.Velferdstilbud på dette området for både studenter og ansatte ved UiN sakker derfor akterut iforhold til konkurrerende institusjoner nasjonalt.Flere tomtemuligheter i Mørkvedlia: A) på ballplass, B)Mørkvedhallen Nord, C) Mørkvedhallen SørA) på ballplass, vest i området derBodø Ishockeyklubb fremmetsøknad om bygging av en ishall i2010.B) Mørkvedhallen nord, påparkeringsplassen nord for /inntil Mørkvedhallen der BasisogMotorikkhallen er planlagtC) Mørkvedhallen sør, inntilMørkvedhallen /kunstgressbanenVest for treningssenteret (4) er detregulert inn bebyggelse. Her blirtomtesitasjonen / adkomst for trang. Takover Mørkvedlia Stadion med en 400 rundløpsbane for friidrett (og sykling), ishockeybane, curling ogen kunstgressbane m.m. som en variant av Fosenhallen, er også vurdert. Dette idekonseptet erimidlertid lagt til side fordi man da bygger ned friidrettsstadion som en komplett arrangementsarena.Side211Ishall i Bodø * Mulighetsstudie, foreløpig utgave 28.06.12 19Ishall i Bodø * Mulighetsstudie, foreløpig utgave 28.06.12 20

Vurdering av tomtealternativene i Mørkvedlia:Alternativ A, på ballplass- Tomta: ca 6 - 7 daa, romslig ogfleksibel. En ishall byggerimidlertid ned ballplassen. Eimindre løkke kan beholdes motvest.- Omkringliggende terreng vilgjøre hallen lite synlig foromgivelsene.- Planstatus: omreguleringnødvendig fordi planen fra 2001ikke er tilrettelagt for / hjemleren ishall- Grunneier: Bodø kommune.- Adkomst: mot Mørkvedhallen,på en utvidet veitrase. På etsenere tidspunkt muligheter for ågå vestover mot nyestudentboliger. Kjøring kanbegrenses med bom.- Parkering: 20 plasser kan etableres som bakkeparkering som en utvidelse ved Mørkvedhallen. God tilgang påparkering i naboskapet ved arrangement.- (Trolig) god byggegrunn. Vann, avløp og el-forsyning mot Mørkvedhallen.- Kombihall eller flerbruk: meget gode fysiske muligheter for både kombiløsninger og / eller flerbruksløsninger,eventuelt i flere etapper. Isanlegg bør vurderes dimensjonert for to isflater.- Energiutnytting: oppvarming ishall og / eller kobling til undervarmen for kunstgressbanen eller andrebygningsanlegg.- Drift: stort potensial for dagtidsbruk, utnytting av lokaliteter utenom sesong og muligheter for et rasjoneltdriftsopplegg samordnet med Mørkvedhallen- Kostnader infrastruktur / tilrettelegging estimeres til ca 4 mill kr, hvorav 0,6 mill kr til parkering og 0,5 mill kri tilbakebetaling av spillemidler.- Utviklingsmodell: kommunen eller Mørkvedhallen som eier / utbygger og driftsansvarlig- Realiseringsmuligheter innen 2016: Ja- Spesielle forhold: Spillemidler ballplass Mørkvedlia kr 822 000 utbetalt i 2003Ishall i Bodø * Mulighetsstudie, foreløpig utgave 28.06.12 21Alternativ B, Mørkvedhallen nord- På skissen er det vist to alternativer for plassering avishallen på tomta, gul variant mest aktuell.- Tomta: ca 4 daa, trang og lite fleksibel. Anlegget liggerder Basis- og motorikkhall vatr tenkt bygd. Ishallenligger i kanten av parkeringsplassen. Hallen må sprengesinn haugen og berører derfor adkomsten til og selve”Tusseskogen”. Det blir en 9 m høg stuff i bakkant motTusseskogen.- Planstatus: delvis regulert til offentlige byggeformål.Omregulering trolig nødvendig fordi planen pgaanleggets omfang.- Grunneier: Bodø kommune og Mørkvedhallen BA (?)- Adkomst: felles med Mørkvedhallen- Parkering: 20 plasser kan bygges mot Mørkvedveiensom bakkeparkering.- Sprengningsarbeider, men god byggegrunn og enkelkobling til kommunaltekniske anlegg- Kombihall eller flerbruk: ingen eller begrensedemuligheter, kanskje noe i en 2. etasje i servicedelen (med mindre det bygges mer i høyden)- Energiutnytting: oppvarming ishall og / eller kobling til undervarmen for kunstgressbanen eller andrebygningsanlegg.- Enkel kobling til kommunaltekniske anlegg.- Drift: stort potensial for dagtidsbruk, fleksibel utnytting av lokaliteter utenom sesong og et rasjoneltdriftsopplegg samordnet med Mørkvedhallen- Kostnader infrastruktur / tilrettelegging estimeres til ca 5 mill kr.- Utviklingsmodell: Kommunen / Mørkvedhallen aktuell som utbygger og / eller driftsansvarlig- Spesielle forhold: En Basis- og motorikkhall vil for dette tilfellet måtte etableres et annet sted i området, foreksempel på alt. C)- Snevrer inn adkomst og gir store terrenginngrep- Realiseringsmuligheter innen 2016: JaAlternativ C, Mørkvedhallen sør- Tomta: ca 5 - 6 daa, trang og med en nivåforskjell på 7- 8 m noe som kan være tilnytte hvis det bygges enunderetasje.- Planstatus: avsatt til friområde i plan fra 2001Detaljreguleringsplan nødvendig.- Grunneier: Bodø kommune og litt på Mørkvedhallensgrunn- Adkomst: som for Mørkvedhallen- Parkering: ved utvidelse av eksisterendeparkeringsplass mot Mørkvedveien- God byggegrunn og enkel kobling tilkommunaltekniske anlegg- Kombihall eller flerbruk: gode muligheter forfleridrettshall i en sokkel under ishallen, se egetavsnitt.- Energiutnytting: meget gode muligheter for kobling tilkunstgressbanen og ellers til oppvarming avhallkomplekset.- Drift: stort potensial for dagtidsbruk, fleksibelutnytting av lokaliteter utenom sesong og et rasjonelt driftsopplegg samordnet med Mørkvedhallen.- Kostnader infrastruktur / tilrettelegging estimeres til ca 4 mill kr, inklusive parkeringskrav som utløses iunderetasjen.- Utviklingsmodell: Kommunen / Mørkvedhallen aktuell som utbygger og / eller driftsansvarlig- Spesielle forhold: Dette tomtealternativet blir godt eksponert fra rv 80. Samlet byggehøyde med en underetasjeblir på vel 18 - 20 m. En flerbrukshall bør derfor spesialdesignes for best mulig å tilpasses tomta ogomgivelsene. Dette gjelder særlig servicedelen. Et klatretårn kan i dette tilfellet brukes til å gi en arkitektonisksignaleffekt. En av stiene må legges om. Det blir et mindre terrengmessig inngrep mot Tusseskogen.- Realiseringsmuligheter innen 2016: JaIshall i Bodø * Mulighetsstudie, foreløpig utgave 28.06.12 22Side212

Etableringsmulighetene i Mørkvedlia oppsummeres slik:- lokalisering hit kan oppfylle hovedmålet og de fleste delmålene / ønskemålene- gjeldende regulering hjemler ikke bygging av ishall- spesielt om tomtene:A) gir muligheter for kombi- og fleridrettskonsept, men bygger delvis ned en ballplassB) er trang og innebærer store terrenginngrep. Ishallen kan vanskelig kombineres med andrefunksjoner.C) åpner for et fleridrettskonsept.- enkle parkeringsløsninger ved utvidelse av dagens p-plass ved Mørkvedhallen- enkle grunnforhold og lett kobling til kommunaltekniske anlegg, rimelig å tilrettelegge- muligheter for god energiutnytting- ishall vil komplettere tilbudet i Mørkvedlia Idrettspark og åpner for stor fleksibilitet i bruk avanleggene- ishallen kan bli en del av idrettsutdanningen ved Bodin vgs og UiN. Anlegget vil nok bety noe forrekruttering av studenter og ansatte.- muligheter for effektiv kobling til Mørkvedhallen driftsopplegg- Mørkvedhallen BA er aktuell aktør / utbygger / drifter- en standard ishall – og eventuelt en fleridrettshall - bør kunne stå klar høsten 2015 i MørkvedliaIshallen står dermed på en foreløpig prioriteringsliste. Av uløste anleggsbehov, finner vi ogsåhallidretter som etterspør lokaliteter – store og små. Dette er et bakteppe i forhold til mulighetene forat ishallen ses i en fleridrettssammenheng hvis flere oppgaver kan løses samtidig på en rasjonell måte.Mulighetene for er fleridrettsanlegg i MørkvedliaTomtealternativ C) sør for Mørkvedhallen, åpner for en fleridrettshall dersom underetasjen i ishallenbygges og innredes til andre idretter. I denne sammenheng har det ikke vært anledning til å gå i detaljpå løsningsmulighetene annet enn gjennom et par illustrasjoner av mulighetene:Behov for idrettsanlegg – kommunal planDet er i gangsatt arbeid med revisjon av den kommunale planen for idrett og fysisk aktivitet forperioden 2013-2016 (2024). Målet er at planen skal sluttbehandles i bystyret i desember.Ishallprosjektet må ses i sammenheng med utvikling av andre idrettsanlegg og inngå i denne planendersom det skal søkes om spillemidler.Kulturdepartementet minstekrav til en slik plan er bl.a.:- Prioritert handlingsprogram (4 år)- Uprioritert langsiktige liste (5-12 år)- Økonomiplan knyttet til drift og vedlikehold- Innspill til arealplan- Kart (eksisterende/planlagte)Side213Mange tiltak er på gang. Det er registrert mange ønskemål, bl.a. fra Bodø Idrettsråd som har meldt innbehov for bl.a.:- Flere kunstgressbaner, tribuner,undervarme…- Bankgata flerbrukshall, med underetasje- Landsskytterstevne 2016- NM friidrett søkes (?)- Ridehall- Fotballhaller- Tennishall- Turnhall- Alpinanlegg lokal/regionalBystyret har så langt gitt signaler om prioritering av:- Flerbrukshall Bankgata – underetasje utredes også- Ishall- Stimuli – flere turstier- Kunstgress Grønnåsen, Skjerstad, Saltstraumen- (Kirkhaugen uavklart. Eventuelt Landskytterstevne 2016)- Brytesal- Kampsportanlegg- Bordtennis- Bueskyteanlegg- Større klatrevegg- Ishall- Orienteringskart- Klubbhus/støtteanlegg- Svømmeanlegg- Squash med mer…Ishall i Bodø * Mulighetsstudie, foreløpig utgave 28.06.12 23Skisse 1: Bruk av underetasjen i ishallen, med mesaninSkisse 2: Bruk av en utvidet underetasje, med mesaninog rundløpsbaneUnderetasjen kan brukes helt (skisse 1) eller delvis, og eventuelt utvides (skisse 2) slik at også en 200m rundløpsbane kan innpasses.Skisse 1 illustrerer grunnflaten for halloverbygget for ishallen i Tromsø. Hele dette arealet på ca 2 400m2 er utnyttet. I område A) er det full takhøyde på 7 m. I tillegg er det lagt en masaninetasje B) på ca1 300 m2. I mesaninetasjen og under den er det normal takhøyde (+). Samlet areal under ishallen er dapå ca 3 700 m2.I skisse 2 er det i tillegg lagt inn nødvendig areal til en 200 m rundløpsbane. Dette fører til at breddenpå halloverbygget må utvides noe, i tillegg til at underetasjen må utvides i lengde C) for å gi plass tilrundløpsbanen. Samlet gulvareal i tillegg til ishallen er nå ca 5 300 m2, inklusive breddeutvidelse i toplan. Dette forutsetter videre at løpsøvelser kan gjennomføres i et lokale med takhøyde mindre enn 7m.Fysisk kan det derfor ligge til rette for en ishall sammen med:- en basis- og motorikkhall, der særlig turn er prioritert – i tillegg til flere av de idrettene som i dagetterspør lokaliteter, jf innspill til plan for idrett og fysisk aktivitet- en klatrehall ogIshall i Bodø * Mulighetsstudie, foreløpig utgave 28.06.12 24

- i beste fall en friidrettshall der treningsaspektet er det viktigste( = fire haller i en)Det er trolig de økonomiske realiseringsmulighetene som er den største utfordringen i et konsept derishallen tenkes inn i en fleridrettshall. Skulle en slik mulighet oppstå, bør man bearbeide enunderetasje ut fra prioriterte behov, kvalitetskrav og konstruksjonsmessige forholdFordelene med dette konseptet er åpenbare:- arealeffektiv, gulvarealet dobles på samme tomt- felles infrastruktur (tillagt 20 flere p-plasser) og der tomteopparbeidelsen pr m2 blir halvert- felles funksjoner kan deles i komplekset, jf styrketreningsrom, sosiale rom, tekniske rom, driftm.m. Dette blir spesielt utslagsgivende dersom også ishallens garderober kan deles med de øvrigeidrettene- felles drift på et konsentrert areal i tilknytning til Mørkvedhallene- svært gode muligheter for energiøkonomisering innenfor bygningen og med nærhet tilkunstgressbanen som har undervarme- Mørkvedlia / -hallene som et utvidet samlingssted både på dagtid og kveldstid- ballplassen i vest spares”Romprogram” MørkvedliaMørkvedlia idrettspark har store muligheter for videreutvikling. Det er imidlertid både topografiskebegrensninger og på lang sikt press på disse arealene i sammenheng med campusutviklingen.Ishallprosjektet er vurdert i forhold til andre behov som bør kunne løses i dette området. Ønskelistaomfatter bl.a.:a) Basis- og motorikkhall spesielt beregnet på førskolelærerundervisning og FoU aktivitet. Generellmotorisk læring/trening for ansatte/studenter UIN – Folkehelse. Treningshall turn. Kampsport.Vektløfting/styrkeb) Klatretårn/buldrerom for å møte øket pågang i forhold til friluftsliv. Utendørs klatreanlegg.Undervisning/forskning/folkehelse/studentidrett/ansatte velferd. Klatreklubbc) Ishall. Generell velferd studenter/ansatte – Folkehelse. Eksamensavvikling. Konkurransehall turn.Undervisning og opplæring.d) Friidrettshall. Undervisning og forskning - folkehelse. Generell motorisk læring i forhold tilløp/hopp/kast. Eksamensavvikling. Arrangementshall. Vil også kunne dekke behov i for eksempelvolleyball/håndball/basket og innendørs fotballe) Joggeløype som også fungerer som tilknytning til løypenettet på ski på vinteren.Oppvarming/nedjogging for friidrett. Trening og konkurranse. Terrengløpf) Terrengsykling. Løype.g) Skileik. Undervisning Førskoleh) Fotball-hall innendørs. Studentidrett. Ansatte velferd. Undervisning/forskning.Fleridrettshallen fanger opp flere av disse behovene. Det er derfor en god arealøkonomisk løsning.Nye skisserte utanlegg tar også plass og har sine funksjonelle krav. Det er behov for endetaljplanlegging av Mørkvedlia med sikte på å innpasse prioriterte idrettsfunksjoner på lang sikt – ogetter en helhetlig plan.Hovedkonsept – rammer for videreføring av ishallprosjektetFormelle kravFor å få spillemidler til ishallen, må prosjektgrunnlaget oppfylle en rekke krav som følger avKulturdepartementets ”Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet ”, ref. xx. Ivedlegg 1 og ref. 11 er det laget en oppsummering av forhold som er særlig relevant forishallprosjektet. Dette gjelder bl.a. krav til prosjektmaterialet, kommunale prioriteringer / garantier,søknadsprosedyrer / tidsfrister m.m.Etterfølgende vurderinger og forslag er innrettet etter disse bestemmelsene.Tidlig i juni 2012 ble Idrettsmeldingen framlagt. Her signaliseres flere endringer som vil være tilfordel for ishallprosjektet, bl.a.:- endring av nøkkelen for fordeling av spillemidler slik at idrett får 64 % mot før 43 %- økt satsing på anlegg for idrett og egenorganisert fysisk aktivitet- særskilt satsing på idrettsanlegg i storbyer og pressområder- gode rammebetingelse for den organiserte idretten- økt satsing på ungdomsidrettLokalisering, tomtevalg og konseptDet vises muligheter og konsekvenser av:a) en standard ishall lokalisert til Mørkvedlia (på ballplass vest i området) eller ved Bodø spektrum(ved luftfartsmuseet)b) et fleridrettskonsept i Mørkvedlia der en standard ishall inngår som en av flere spesialhaller. Herbelyses merverdier og kostnader ved å legge ishallen inn i en slik sammenheng.Rammeprogram / dimensjonering av hovedfunksjonerDen første ishallen i Bodø anbefales bygd som en standardhall som også oppfyller minimumskravenetil spillemidler, jf også NIHF’s anbefalinger Det foreslås noen tillegg utover minimumskravet (merket*)Rammeprogrammet er etter dette:Hallelement Størrelse Netto gulvarealHalloverbygg 37 x 64 m 2 368 m2Spillergarderober 4 x 40 m2 160 m2Dusjer m/tørkeplass 4 x 15 m2 60 m2Dommergarderober 2 x 18 m2 36 m2Banekontor, spillerutstyr 12 + 50 m2 52 m2Renhold 6 + 2 m2, minimum 8 m2Publikumstoaletter 18 m2Kafe *) Sosiale rom 50 – 100 m2Vestibyle Entre 20 m2Garasje ismaskin, kuldemaskineri 30 + 15 m2 45 m2Teknisk lager og maskineri 18 + 15 m2 33 m2SUM netto gulvareal 2 900 m2Det foreslås videre at det avsettes areal til tribuner med ca 500 tilskuerplasser. Omsatt til bruttoarealmed kommunikasjon m.m. blir dette ca 3 200 m2 gulvflate. Dette er en ishall maken til den i Tromsø.Ishallen i Tromsø brukes derfor som referanse i etterfølgende vurderinger av investeringsbehov,finansiering og drift.Side214Ishall i Bodø * Mulighetsstudie, foreløpig utgave 28.06.12 25Ishall i Bodø * Mulighetsstudie, foreløpig utgave 28.06.12 26

Størrelsen på spilleflaten blir imidlertid vurdert på nytt.Det foreslås bygd 20 parkeringsplasser for hverdagsbruken av hallen, dvs. 0,2 plasser pr samtidigebrukere av hallen. Ved større arrangement må parkering skje på ledig kapasitet i naboskapet.Standard og kvalitetskravDette forutsettes å være en såkalt varmhall med muligheter for en innetemperatur på + ca 10 grader C ipublikumssonen. Ellers må anlegget tilfredsstille generelle krav om bl.a.:- tilgjengelighet og universell utforming- tilpassing til omgivelsene, arkitektonisk utforming, estetiske og miljømessige kvaliteter- tilrettelegging for allmenn bruk, skoler og barnehager, folkehelseperspektivet- god energiutnytting, som vil være et eget utredningstema i neste fase på valgt tomt / valgt konsept- tilrettelegging for handikapidrettene- robust materialbruk, særlig i garderoberØkonomiske rammer for investeringskostnader, finansiering og driftInvesteringskostnaderIshallen i Tromsø kostet ca 60 mill kr i 2010. Av dette var ca 47 mill kr rene byggekostnader,inklusive nødvendig teknisk utstyr. Resten var nødvendig infrastruktur, tilrettelegging og opparbeidingav tomt og utearealer.Med dette utgangspunktet i prisjusterte kostnader fra Tromsø, blir investeringskostnadene for enstandard ishall med våre lokaliseringsalternativ, tomteanbefalinger og konsept som følger:Bodø Mørkvedlia, Fleridrettshall Mørkvedlia NoteKostnadselement Spektrum ballplass uten rundløp med rundløpByggekost ishall 50 mill kr 50 mill kr 50 mill kr 50 mill kr 1)Byggekost u-etasje 53 mill kr 72 mill kr 2)Infrastruktur 6 mill kr 4 mill kr 4 mill kr 4 mill kr 3)SUM kostnad 56 mill kr 54 mill kr 107 mill kr 126 mill krNoter:1) Prisjustert byggekostnad Tromsø, holdes lik i alle konseptene. Mindre spilleflate vil reduserekostnaden noe.2) Dette er et kostnadsoverslag for bruk av hele underetasjen som aktivitetsflater og nødvendigesekundærrom. Dette gir plass hele romprogrammet for Basis- og motorikkhallen med fasteinstallasjoner for turn, friidrettsøvelser, klatrehall og flere av de mindre idrettene som i dagmangler lokaliteter. Kostnadsoverslaget er basert på erfaringstall (m2-priser) fra ulike typer arealeri en idrettshall (ref. 12). Det forutsettes felles garderober med ishallen. Tilrettelegging på tomta vilvære felles. Også her vil en mindre spilleflate på hovedplanet redusere samlet gulvareal ogkostnadene noe.3) Estimat tilretteleggingskostnader, erfaringstall enhetspriser, forutsetninger fra avsnittet omtomteanalyser og konseptvalg. 20 ekstra p-plasser er lagt inn i flerbrukskonseptet.FinansieringFor de ulike alternativene skisseres følgende finansieringsmuligheter:FinansieringsbidragBodø Mørkvedlia, Fleridrettshall Mørkvedlia NoteSpektrum ballplass uten rundløp med rundløpSpillemidler og programmidler 12 mill kr 12 mill kr 30 mill kr 36 mill kr 1)Mva-refusjon 10 mill kr 10 mill kr 21 mill kr 26 mill kr 2)Ekstraordinære bidrag 10 mill kr 10 mill kr 15+19 mill kr 15 +27 mill kr 3)Egenkapital / låneopptak 24 mill kr 22 mill kr 22 mill kr 22 mill kr 4)SUM finansiering 56 mill kr 54 mill kr 107 mill kr 126 mill krNoter:1) Overslag: ordinære spillemidler + Nordlandstillegget + ekstraordinære programmidler (som iTromsø)2) Mva-refusjon på nivå med Tromsø for ishallen. Anlegg som bygges i regi av kommuner ogkommunale foretak får mva refundert slik praksis har vært ved bygging og drift av idrettsanlegg iBodø. Det er dessuten innført en ordning med kompensasjon for mva for tilskuddsberettigeteanleggselementer. Alle som oppfyller vilkårene for å motta spillemidler kan søke om slikkompensasjon, bevilget av Stortinget hvert år (60 mill kr i 2011). Dekker rammen søknadsvolumetslik at mva i praksis blir refundert likt uavhengig av det er idrettslag eller andre sammenslutningersom bygger idrettsanlegget3) Med ekstraordinære bidrag forstås salg av hall-navnet (som i Narvik). Antatt potensial 10 mill krfor ishallen alene og 15 mill kr i et fleridrettskonsept. Fleridrettskonseptet er neppe realistisk utenat man oppnår en ”storspleis” der myndigheter, berørte institusjoner og næringslivet går sammenom å realisere prosjektet uten at lånebelastningen blir større enn ved bygging av en standard ishall.Dette kan være DA-midler.4) Rest lånebehov kommuneDriftsøkonomi (foreløpig)Driften av ishaller i Norge varierer mye fra sted til sted, bl.a. avhengig av type og alder på hall,driftsform, marked, organisert hockeyaktivitet m.m. Vi har så langt ikke hatt tilgang på oppdaterteerfaringstall som gir et godt sammenligningsgrunnlag for Bodøs situasjon.Dette vil bli utdypet nærmere i den endelige utgaven av prosjektrapporten tidlig høst.Foreløpige vurderinger har ført fram til dette bildet av driftsøkonomien:- Forutsatt samdrift med Bodø Spektrum eller Mørkvedhallen, kan det påregnes driftskostnader forishallen på ca 2,5 mill kr, eksklusive kapitalkostnader. Driftsinntektene vil kunne ligge på ca 1,0mill kr i starten, men økende over tid med aktiviteten. Netto kostnad på ca 1,5 mill kr vil måttedekkes av kommunen gjennom leie og tilskudd. (Driftsøkonomien skal etterprøves med oppdaterteerfaringstall fra tilsvarende anlegg).- Driften av flerbrukshallen vil få et marginalt netto tillegg, hovedsakelig knyttet til bygningsdrift avstørre spille- / aktivitetsflater.Organisering, eierskap og driftDet er to aktuelle modeller for organisering og drift av ishallen, alt etter stedsvalget, konsept ogavklaringer av andre rammebetingelser:a) Bodø kommune eier og bygger hallen. Drift skjer i egen regi eller etter avtale med Bodø Spektrumeller Mørkvedhallen (alt etter stedsvalget)b) AS Nordlandshallen eller Mørkvedhallen BA eier og bygger hallen og drifter den i egen regiSide215Ishall i Bodø * Mulighetsstudie, foreløpig utgave 28.06.12 27Ishall i Bodø * Mulighetsstudie, foreløpig utgave 28.06.12 28

I begge tilfeller vil Bodø kommune måtte være tungt inne både i forhold til finansiering og driftettersom mulige samarbeidspartnere ikke har økonomisk evne til større bidrag.Bodø kommune eier foretakene AS Nordlandshallen / Bodø Spektrum KF 100 %. Her er det åpnemuligheter for å organisere det økonomiske bidrag med full styringsrett.Bodø kommune har en minoritetspost i Mørkvedhallen BA (20 %). Ut fra kommunens antatteøkonomiske belastning, aktualiserer dette en diskusjon om eierskapet i dette foretaket i tilfelle det skalvære operatør i ishall- eller fleridrettshallkonseptet.UtviklingsmodellForstudien er første etappe i utviklingen av ishallen. Som i tilsvarende prosjekt med standard utførelseog krav(også Tromsø), anbefales totalentreprisemodellen der også grunnarbeider er med.Forut for utarbeidelsen av anbudsgrunnlaget, vil det være formålstjenlig å gjennomføre etskisseprosjekt som bl.a. kan være grunnlag for:- den idrettsfunksjonelle godkjenning av ishallen- en parallell detaljregulering av ishalltomta- å jobbe grundig med en arkitektonisk innpassing av et stort byggevolum i landskap og bymiljøSamtidig bør man jobbe videre med detaljavklaring av:- organisering, eierskap og driftsopplegg- prosjektøkonomien, herunder finansiering og driftsøkonomislik at man forut for endelig behandling av ishall i bystyret, har belyst alle sider av saken på best muligmåte.FramdriftMålet er driftsstart av hallen høsten 2015. Dette gir rimelig tid til en nødvendig detaljplanlegging avbyggeprosjektet og til forberedelser av driften. Ut fra frister i KDs bestemmelser for søknad omspillemidler og erfaringer fra bl.a. Tromsø, skisseres denne framdriftsplanen:Utviklingstrinn 2012 2013 2014 2015 NoteForstudie, stedsvalg, konsept, rammer xxxxx 1Skisseprosjekt xxxxxxx 2Regulering av ishalltomta 3Vedtak om bygging, søknad omxxxx x 4spillemidlerAnbud, kontrahering xx xxx 5Bygging, forberedelser driftsstart xxxxxx xxxxx 6Åpning 01.09.15(Milepæl) 15.12.12 01.09.13 15.01.14 20.08.15Noter:1. Forstudien (stedsvalg, konseptvalg, rammer videreføring) gir grunnlag for behandling avishallprosjektet i bystyrets desembermøte 2012 i forbindelse med Kommunal plan for idrett og fysiskaktivitet (xx-xx) og Økonomiplanen 2013 – 2016. Her bør man også ta stilling til utviklingsmodell oghvem som skal stå ansvarlig for videreutvikling av ishallprosjektet. Det må videre sikres tilstrekkeligeplanleggingsmidler.2. NB! Sjekk Tromsø!! Skisseprosjektet skal føres fram til en søknad om idrettsfunksjonellforhåndsgodkjenning med kostnadsoverslag, finansieringsløsning og driftskonsekvenser, herunderformelle vedtak om kommunens medvirkning. Her antas det også å ligge krevende3. Regulering gjennomføres parallelt med / som del av utvikling av skisseprosjektet4. Utarbeiding av anbudsgrunnlag, anbud og kontrahering med sikte på byggestart ca 15.05.14.5. Bygging av ishallen, 15 - 16 måneders byggetid og innkjøring av anlegget.6. Åpning rundt skolestart 2015.VedleggUtdrag fra KD bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet– 2011.Innledning- Dette er et utvalg av noen relevante forutsetninger og føringer for å kunne oppnå statlige tilskuddtil ishallprosjektet.- Oversikt over tilskuddet størrelse for aktuelle flerbrukskonseptProsedyrer og frister (i bestemmelsene for 2011)- Søknader om idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning. Det på påregnes en saksbehandlingstid påinntil 2 måneder.- Kommunens vedtak om prioriteringer av anlegg sendes fylkeskommunen innen 15. januar.- Fylkeskommunens sender oversikt over innkomne søknader til KD innen 15. mars- KD fastsetter fordeling av rammer for spillemidler til fylkeskommunene innen 1. mai- Fylkeskommunen fordeler tildelte beløp og gir beskjed til søkerne innen 1. juli, saksframlegg ogvedtak sendes KD innen 15. juli.Krav til søknaden om spillemidler, bl.a.:- Krav om tilgjengelighet / universell utforming- Dersom andre enn kommunen står som søker for store kostnadskrevende anlegg, kreves at søkerframlegger grundige planer både for finansiering og drift av anlegget- kommunal garanti på 20 år om tilbakebetaling kreves når samlet tilskudd overstiger 2 mill kr tilnybygg av alle typer haller- tilskuddene er knyttet direkte opp mot aktivitetsareal med nødvendige tilleggselementer(tilskuddberettigete elementer)- det ytes ikke tilskudd til leie, drift, erverv, publikumstribuner, tomtetilrettelegging,parkeringsplasser, finansieringskostnader m.m. (ikke tilskuddsberettigete elementer)- planene for tilskuddsberettigete anlegg må på forhånd gis en idrettsfunksjonell godkjenning- det et vilkår for å søke om spillemidler at anlegget er med i en kommunal plan for idrett og fysiskaktivitet. Dette gjelder også ved søknad om forhåndsgodkjenning.- Søknadene skal ha følgende vedlegg- Idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning for tegningsgrunnlaget- Detaljert kostnadsoverslag- Finansieringsplan – redegjørelse og dokumentasjon- Forvaltning, drift, vedlikehold og utviklingsplanKrav til driften av anlegget, bl.a.:- Åpent for allmenn idrettslig aktivitet i 40 år- Godkjent teknisk stand. Vedlikehold.- Utleie, utlån og bruksavtalerKrav til idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning- Må foreligge før byggearbeider starter- Forhåndsgodkjenning skal være en del av spillemiddelsøknaden- Anlegget må være med i kommunal plan- Krav til tilgjengelighet / universell utforming oppfyllesSide216Ishall i Bodø * Mulighetsstudie, foreløpig utgave 28.06.12 29Ishall i Bodø * Mulighetsstudie, foreløpig utgave 28.06.12 30

- Vedlegg som viser anlegges plass i en kommunal plan, situasjonsplan, behovsoppgave, enkeltkostnadsoverslag, foreløpig plan for finansiering og drift, tilpassing til naboskap, plantegninger foralle etasjer i m 1:100, snittegninger, fasader, redegjørelse for arkitektur og miljø- Gulvbelegg i og lysberegning for hallen- Dimensjonering av kunstisanlegg skal beskrives- Estetiske og miljømessige kvaliteter skal vurderes / dokumenteresTilskuddets størrelse- Statlige tilskudd kan ikke overstige 50 % av godkjent kostnad- Anlegg i kommuner i Nordland kan få et tillegg på 20 % av ordinært tilskudd- Særskilte tilskuddsbeløp for de aktuelle anleggene:- Ishall: spilleflate normalt 30 x 60 m: tilskudd 1/3 av godkjent kostnad inntil 6,0 mill kr. Detteinkluderer to sett garderober, rom isprepareringsmaskin, lagerrom, sliperom for skøyter ogpublikumsbeskyttelse. I tillegg kan det gis tilskudd på inntil 300 000 kr styrketreningsrom påmin. 50 m2 og på inntil kr 400 000 til sosiale rom på min. 100 m2 (åpne treffsteder, ikke kafe/ vrimlearealer)- Curlinghall, to baner inntil 2,0 mill kr, fire baner inntil 3,5 mill kr.- Flerbrukshaller (avhengig av aktivitetsflate), inntil 7,0 mill kr, inklusive garderober,styrketreningsrom og lager. Også her kan man få tilskudd på inntil kr 400 000 for sosiale rompå min. 100 m2.- Turnhall, basishall / treningshall (23 x 20 m), inntil 2,5 mill kr. Garderobesett, tilskudd inntil0,5 mill kr. Større basishaller og turnhaller vurderes særskilt.- Friidrettshaller, minimum 4 rundløpsbaner, sprintbane, hoppefelt, kastfelt og garderober,inntil 10,0 mill kr.- Klatrehall, min. 200 m2 klatrevegg med høyde på min. 10 m. inntil 2,5 mill kr. Klatrevegg /buldrerom inntil 0,7 mill krReferanser1. Ishall i Mørkvedlia. Nordishallen 2010.2. Ishall i Bodøsjøen3. Ishall ved Nordlandshallen. Byggcon.4. Planstrategi for Bodø.5. Basis og motorikkhall Mørkved. Skisseprosjekt 2006.6. Befaringsrapporter Narvik og Tromsø7. Ungdomshall Lillehammer, anbudsgrunnlaget8. Diverse prosjektmateriale Tromsø9. Kulturdepartementet ”Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet ”10. Utredning Trondheim11. Grunnlagsmateriale Norges Ishockeyforbund / Isbjørn Arena12. Svensk HockeyforbundSide217Ishall i Bodø * Mulighetsstudie, foreløpig utgave 28.06.12 31Ishall i Bodø * Mulighetsstudie, foreløpig utgave 28.06.12 32

ByplankontoretSaksframleggDato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv05.11.2012 64707/2012 2012/7671Saksnummer Utvalg Møtedato12/16 Saltstraumen kommunedelsutvalg 19.11.201212/29 Komitè for levekår 22.11.201212/27 Komite for plan, næring og miljø 22.11.201212/200 Formannskapet 21.11.201212/17 Tverlandet kommunedelsutvalg 20.11.201212/196 Bystyret 13.12.2012Vedtak om oppstart av kommuneplanen 2014-2025 og høringav planprogram.SammendragSaken presenterer forslag til planprogram i forbindelse med kommuneplanen for Bodø kommune2013 – 2025 og saksgangen i forbindelse med dette. Bystyret skal vedta om planprogrammet ertilfredsstillende for utlegging til offentlig ettersyn før endelig vedtak i bystyret febr/mars 2013. Detvarsles oppstart av arbeidet med kommuneplanen ved utlegging av planprogrammet.Rådmannen tilrår også i denne saken at byutviklingsprosjektet «Bodø 2030» samkjøres medkommuneplanprosessen.SaksopplysningerBakgrunn21.6.12 ble «Kommunal planstrategi for Bodø 2012 - 2016» behandlet og vedtatt ibystyret. Her ble det fattet vedtak om revisjon av kommuneplanen i gjeldendekommunestyreperiode.I vedtaket for kommunal planstrategi legges det opp til en revisjon av kommuneplanen, bådesamfunns- og arealdel.For alle kommuneplaner skal det som ledd i varsling av planoppstart, utarbeides et egetplanprogram som grunnlag for planarbeidet, jamfør Plan- og bygningsloven §4-1.Et planprogram utgjør første steg i arbeidet med revisjon av kommuneplanen. Planprogrammet skalklargjøre formålet med planarbeidet og avklare rammer og premisser for den videre prosessen, ogbelyse opplegg for medvirkning.Side218

Planprogrammets innhold og formålPlanprogrammet skal omfatte følgende hovedpunkter: Formålet med planarbeidet Planprosessen med frister og deltagere Opplegg for medvirkning Behovet for utredningerPlanprogrammet skal beskrive formålet med planarbeidet, tydeliggjøre sentrale utfordringer ogbehovet for utredninger og belyse opplegget for medvirkning.Forslag til planprogram for kommuneplanen 2014 – 2025 «Bodø mot år 2030» er basert påstatusmeldingen og kommunal planstrategi 2012 – 2016 «Langsiktige utfordringer og planbehov ivalgperioden».Arbeidet med planstrategien som ble vedtatt av bystyret i juni 2012, har for Bodø kommune værtforholdsvis omfattende som følge av at kommunen ikke har utarbeidet kommuneplanenssamfunnsdel. Prosessen med utarbeidelse planstrategien har derfor også fungert som enforberedende fase til utarbeidelse av felles planprogram for ny samfunnsdel og arealdel tilkommuneplanen. I vedlagte planprogram er derfor sentrale utfordringer for Bodø – samfunnet somble omtalt i planstrategien «løftet over» i planprogrammet uten ny bearbeidelse.En normal tidshorisont for revisjon av kommuneplanens arealdel er to år, dersom bystyret ønsker ågjennomføre dette planarbeidet på kortere tid vil administrasjonen anbefale at følgende oppgaverblir gitt prioritet:A. Tydeligere rammer for kommune- og bystrukturena. Dimensjonering, tetthet og lokalisering av type bolig- og næringsbebyggelseb. Kvalitets- og funksjonskrav til innholdet i boligområder (jf. arbeidet med boligpolitisk handlingsplan)c. Utviklingsrammer som følge av framtidig flyplassløsningd. Rammer for utvikling av UniversitetetSide219

B. Vurdere å avklare nye områder for næringC. Justere deler av bestemmelsene i gjeldende arealdel:a. Justeringer / oppdateringer av bestemmelsene for flere av de gjeldendekommunedelplaneneb. Se på fortettingsmuligheter innenfor gamle reguleringsplanerc. Vurdere krav til ute- og oppholdsareal i sentrumd. Oppfølging og av statlige retningslinjer for bygging i strandsonene. Oppfølging av ny lov om forvaltning av naturens mangfoldf. Oppdatering av planen etter ny plan og bygningslov og lov om universell utforming,og krav til andel universell utforming i boligområder«Bodø 2030»Bodø bystyre vedtok den 24.10.12 i forbindelse med formveilederen for Bodø sentrum at det skaletableres et byutviklingsprosjekt med arbeidstittelen «Bodø 2030» og at formveilederen oppdateresi henhold til prosjektresultatet.Rådmannen vil tilrå at byutviklingsprosjekt med et slikt langsiktig perspektiv samkjøres medkommuneplanprosessen. I planprogrammet framgår det i skissen i forbindelse med organisering avplanarbeidet at «Bodø 2030» blir en referansegruppe for formannskapet. Arbeidsgruppen sometableres i forbindelse med dette byutviklingsprosjektet kan dermed spille inn sine ideer iforbindelse med kommuneplanprosessen. Dette bør skje tidlig i prosessen.Rådmannen tilrår en slik løsning fordi det vil kreve omfattende ressurser fra politikere ogadministrasjon å kjøre to parallelle utviklingsprosesser samtidig. Rådmannen vil anta at målet er detsamme – å få til en prosess som skaper entusiasme og framtidstro.Veien videreForslaget til planprogram sendes på høring til berørte myndigheter, interesseorganisasjoner ogandre lokale aktører, og legges ut til offentlig ettersyn. Fristen for å gi uttalelse skal være minst seksuker (Pbl. § 11-13). Samtidig skal det gis varsel om oppstart av planarbeidet.12/13 desember 2012 vedtak i bystyret om utlegging av planprogrammet til offentligettersyn.Uke 51/12 – 4/13 offentlig ettersynFebruar 2013 uttalelser vurderes og eventuelt innarbeides i planprogrammetFebr/mars 2013 planprogrammet vedtas av bystyretVurderingerPlan – og bygningsloven, jfr § 11-1 sier at kommunen skal ha en samlet kommuneplan somomfatter samfunnsdel med handlingsdel og arealdel, og at det skal utarbeides planprogram forSide220

denne prosessen. En omfattende prosess som skal sikre at kommunen vurderer formålet medplanarbeidet, planprosessen med frister og deltagere og ikke minst opplegget for medvirkning.Selv om planprogrammet for kommuneplanen Bodø kommune 2014 – 2025 – Bodø mot år 2030 –ikke blir vedtatt før i febr/mars 2013 vil rådmannen starte planlegging av denne prosessen tidlig pånyåret.Konklusjon og anbefalingVedlagte planprogram vurderes som tilstrekkelig gjennomarbeidet for høring og offentlig ettersyn.Forslag til innstilling1. Bodø bystyre vedtar oppstart av planarbeid med ny kommuneplan som skal inneholdesamfunnsdel og arealdel, jfr. plan- og bygningslovens § 11-12.2. Bodø bystyre vedtar at vedlagte planprogram for kommuneplanen for Bodø kommune 2014– 2025 sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn med høringsfrist i 6 uker, jfr. planogbygningslovens §§ 4-1, 11-12 og 11-13.3. Bodø bystyre godkjenner at arbeidsgruppen i forbindelse «Bodø 2030» (PS 12/174, den24.10.12) er referansegruppe for formannskapet i forbindelse med kommuneplanprosessen.Saltstraumen kommunedelsutvalgs behandling i møte den 19.11.2012:ForslagTatt til orientering.VoteringEnstemmig.VedtakTatt til orientering.Komitè for levekårs behandling i møte den 22.11.2012:VedtakTatt til orientering.Side221

Komite for plan, næring og miljøs behandling i møte den 22.11.2012:VedtakTatt til orientering.Formannskapets behandling i møte den 21.11.2012:VoteringInnstilling enstemmig tiltrådt.Formannskapets innstilling1. Bodø bystyre vedtar oppstart av planarbeid med ny kommuneplan som skal inneholdesamfunnsdel og arealdel, jfr. plan-og bygningslovens § 11-12.2. Bodø bystyre vedtar at vedlagte planprogram for kommuneplanen for Bodø kommune2014 – 2025 sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn med høringsfrist i 6 uker,jfr. plan-og bygningslovens §§ 4-1, 11-12 og 11-13.3. Bodø bystyre godkjenner at arbeidsgruppen i forbindelse «Bodø 2030» (PS 12/174, den24.10.12) er referansegruppe for formannskapet i forbindelse medkommuneplanprosessen.Tverlandet kommunedelsutvalgs behandling i møte den 20.11.2012:ForslagTatt til orientering.VoteringEnstemmig.VedtakTatt til orientering.Side 222

Rolf Kåre JensenRådmannOdd-Tore FygleKonst.ledersamfunnskontoretHenrik K. BrækkankommunaldirektørSaksbehandlere:Tom Solli, Kjetil Christensen, Annelise BollandTrykte vedlegg:Vedlegg1 Forslag til planprogram for kommuneplanen 2014-2025. Høringsutkast til bystyret.Side223

Kommuneplan for Bodø kommune- forslag til planprogramFORSLAG TIL PLANPROGRAM.KOMMUNEPLANEN FORBODØ KOMMUNE 2014 - 2025BODØ MOT ÅR 2030Høringsutkast desember 20121Side224

Kommuneplan for Bodø kommune- forslag til planprogramInnholdInnledning................................................................................................................................................ 3Hva er en kommuneplan? ................................................................................................................... 4Planprogrammet for kommuneplanen ............................................................................................... 5Kommunens plan og styringssystem................................................................................................... 5Rammer for planarbeidet.................................................................................................................... 6Planstrategiens vedtak .................................................................................................................... 6Nasjonale og regionale føringer ...................................................................................................... 6Sentrale utfordringer........................................................................................................................... 7Hovedutfordringer kommuneplanens samfunnsdel....................................................................... 8Hovedutfordringer når det gjelder kommuneplanens arealdel:..................................................... 9Kommuneplanprosessen................................................................................................................... 10Informasjons og medvirkningsopplegg i kommuneplanarbeidet ..................................................... 11Organisering av kommuneplanarbeidet............................................................................................ 12Samråd med overordnede og regionale myndigheter, samt nabokommuner ................................. 13Konsekvensutredning arealdelen...................................................................................................... 13Utredningsmetodikk...................................................................................................................... 14Innspill til kommuneplanarbeidet. ................................................................................................ 15Avslutning.......................................................................................................................................... 152Side225

Kommuneplan for Bodø kommune- forslag til planprogramInnledningKommuneplanen er Bodø kommunes overordnede styringsdokument for en ønsketsamfunnsutvikling i Bodø, og et redskap for hvordan kommunen skal møte nye og endredeutfordringer i et langsiktig perspektiv.21.6.12 ble «Kommunal planstrategi for Bodø 2012 - 2016» behandlet og vedtatt ibystyret. Her ble det fattet vedtak om revisjon av kommuneplanen i gjeldendekommunestyreperiode.I vedtaket for kommunal planstrategi legges det opp til en revisjon av kommuneplanen, bådesamfunns- og arealdel.Per i dag har Bodø kommune kun en vedtatt arealdel, mens strategisk næringsplan sammen medperspektivmeldingen som ligger til grunn for økonomiarbeidet har fungert tilnærmet somkommuneplanens samfunnsdel. Selv om dokumentene tar opp mange sentrale utfordringer liggervinklingen i hovedsak på kommunens økonomiske og næringsmessige utfordringer, og omfatter ikkesamfunnsutviklingen som en helhet.Målet for kommuneplanprosessen er: Utarbeide visjoner, mål og strategier for Bodø mot år 2030 i samfunnsdelen At samfunnsdelen utarbeider mål og langsiktige strategier for arealdelen At man får en oppdatert arealdel som aktivt styringsverktøy for arealbruken i kommunenMålet må være å få en kommuneplan som blir et sentralt styringsverktøy for politikere ogadministrasjon, samtidig som prosessen i seg selv får karakter av mobilisering og framtidstro.Visjon og målsettinger for kommunen er viktig i samfunnsdelen. Hva skal gis særlig oppmerksomhetog ressurser i kommende planperiode? Samfunnsdelen bør peke ut satsingsområder for Bodøkommune, «Bodø 2030».Særskilte utfordringer i denne planperioden er: Byutvikling Utvikling av flyplassområdet Omdømmebygging Befolkningens helsetilstandBodø bystyre vedtok den 24.10.12 i forbindelse med formveilederen for Bodø sentrum at det skaletableres et byutviklingsprosjekt med arbeidstittelen «Bodø 2030» og at formveilederen oppdateres ihenhold til prosjektresultatet.Et byutviklingsprosjekt med et slikt langsiktig perspektiv bør samkjøres med kommuneplanprosessen,og en vil i forbindelse med punktet om medvirkning komme tilbake til dette.Første fase i arbeidet med kommuneplanen er å legge fram et planprogram for kommuneplanen,som skal legges ut til offentlig ettersyn, før det behandles og vedtas av bystyret. Planprogramfor kommuneplanen er lovregulert gjennom plan- og bygningsloven (Pbl), og er dermed enobligatorisk «øvelse». Et planprogram er først og fremst en beskrivelse av hvilke prosesserkommunen legger opp til, og temaer som kommunen har planer om å løfte inn i arbeidet i selve3Side226

Kommuneplan for Bodø kommune- forslag til planprogramkommuneplanen. Planprogrammets omfang og innretning må sees i sammenheng med tidligerevedtatt Kommunal planstrategi for Bodø 2012 – 2016.Forslaget til planprogram sendes på høring til berørte myndigheter, interesseorganisasjoner og andrelokale aktører, og legges ut til offentlig ettersyn. Fristen for å gi uttalelse skal være minst seks uker(Pbl. § 11-13).Etter en gjennomgang av innkomne uttalelser, vil bystyret fastsette endelig planprogram. Vedfastsetting av endelig planprogram, vil det bli redegjort for vurdering av innkomne uttalelser. Det vilbli satt føringer for planarbeidet, herunder krav til utredning av innspill til arealdelen som skal inngå idet videre planarbeidet. Planforslag med konsekvensutredning skal utarbeides på grunnlag avvedtatt planprogram.Hva er en kommuneplan?En kommuneplan er kommunens overordnede plan, og er definert og beskrevet i Plan- ogbygningsloven med virkning fra 1. juli 2009 (Kap 11. Kommuneplan). Hensikten med planen er at denskal ivareta både kommunale, regionale og nasjonale mål, interesser og oppgaver. Det heter av lovenat kommuneplanen «bør omfatte alle viktige mål og oppgaver i kommunen». Det heter videre at den«skal ta utgangspunkt i den kommunale planstrategien og legge retningslinjer og pålegg fra statligeog regionale myndigheter til grunn». Av loven heter det at alle kommuner skal ha en kommuneplansom omfatter en samfunnsdel med en handlingsdel, og en arealdel.Kommunedelplaner for temaer eller virksomhetsområder skal ha en handlingsdel som angir hvordanplanen skal følges opp de fire påfølgende år eller mer. Handlingsdelen skal revideresårlig.§ 11-3. Virkningen av kommuneplanens samfunnsdelKommuneplanens samfunnsdel skal legges til grunn for kommunens egen virksomhet og forstatens og regionale myndigheters virksomhet i kommunen. Kommuneplanens handlingsdelgir grunnlag for kommunens prioritering av ressurser, planleggings- og samarbeidsoppgaverog konkretiserer tiltakene innenfor kommunens økonomiske rammer.§ 11-5. Kommuneplanens arealdelKommunen skal ha en arealplan for hele kommunen (kommuneplanens arealdel) som visersammenhengen mellom framtidig samfunnsutvikling og arealbruk. Det kan utarbeidesarealplaner for deler av kommunens område.4Side227

Kommuneplan for Bodø kommune- forslag til planprogramKommuneplanens arealdel skal angi hovedtrekkene i arealdisponeringen og rammer ogbetingelser for hvilke nye tiltak og ny arealbruk som kan settes i verk, samt hvilke viktigehensyn som må ivaretas ved disponeringen av arealene. Kommuneplanens arealdel skalomfatte plankart, bestemmelser og planbeskrivelse hvor det framgår hvordan nasjonale målog retningslinjer, og overordnede planer for arealbruk, er ivaretatt.Planprogrammet for kommuneplanenFor alle regionale planer og kommuneplaner, og for reguleringsplaner som kan ha vesentligvirkninger for miljø og samfunn skal det som ledd i varsling av planoppstart utarbeides et egetplanprogram som grunnlag for planarbeidet, jamfør Plan- og bygningsloven §4-1. Planprogram.Et planprogram utgjør første steg i arbeidet med revisjon av kommuneplanen. Planprogrammet skalklargjøre formålet med planarbeidet og avklare rammer og premisser for den videre prosessen, ogbelyse opplegg for medvirkning.Kommunens plan og styringssystemDet kommunale plansystemet er bygget opp på følgende måte:Kommuneplanens samfunnsdel skal gi retninger og føringer for kommunens samlede utvikling. Åpeke ut satsingsområder er særdeles viktig.En tett kobling mellom kommunens samfunnsdel, arealdel og økonomiplan er viktig for at innholdet ikommuneplanen skal få reell virkning. Samfunnsdelens langsiktige mål og strategier skal følges oppgjennom konkrete tiltak i kommuneplanens handlingsdel. Tidligere erfaring tilsier at det har vært forsvak kobling mellom flere av kommunens handlingsplaner og økonomiplan/budsjett.5Side228

Kommuneplan for Bodø kommune- forslag til planprogramRammer for planarbeidetPlanstrategiens vedtakKommunal planstrategi 2012 – 2016 inneholder i kap 4.2 prioritering av hvilke planoppgaver som skalprioriteres i planperioden 2012 – 2016. Her framkommer det at kommuneplanens arealdel ogsamfunnsdel skal legges fram for politisk behandling i denne valgperioden.Bystyrets vedtak lyder slik:Vedtak«Med hjemmel i plan og bygningslovens § 10-1 vedtar bystyret «Kommunal planstrategi 2012-2016,Langsiktige utfordringer og planbehov i valgperioden» datert 11.06.12 som rammeverk forkommunens videre planleggingsoppgaver».«Pkt. 2.2.3 i kommunal planstrategi - nytt kulepunkt side 16 (foran de andre kulepunktene):Antallet asylsøkere som kommer til Bodø bør reflekteres i dimensjoneringen av tjenestetiltakene ikommunen, herunder barnevern, helsesøster, psykiatritjenesten, politi osv».Nasjonale og regionale føringerNasjonale forventningerEtter ny plan- og bygningslov fra 2008 skal Miljøverndepartementet hvert fjerde år utarbeide etdokument med nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Dette inngår som enformell del av plansystemet, dokumentet skal bidra til at planleggingen i fylker og kommuner tar oppviktige utfordringer i samfunnsutviklingen, og dokumentet skal legges til grunn for utarbeidelsen avplaner i kommunene. De nasjonale forventninger vil være retningsgivende, men ikke bestemmende,og skal bidra til at planleggingen blir mer målrettet og ikke mer omfattende enn nødvendig.Med utgangspunkt i at de nasjonale forventningene skal bidra til en planlegging for å fremme enbærekraftig utvikling, fokuserer de nasjonale forventningene på følgende tema:- Klima og energi- By- og tettstedsutvikling- Samferdsel og infrastruktur- Verdiskapning og næringsutvikling- Natur, kulturmiljø og landskap- Helse, livskvalitet oppvekstmiljøOppsummert kan man si at departementet i større grad vektlegger et helhetlig samfunnsperspektiv ikommuneplanleggingen enn tidligere nasjonale signaler. Folkehelseperspektivet, boligsosialespørsmål og liknende forutsettes å få en større betydning i kommuneplanarbeidet og i annetoverordnet planarbeid i kommunen.Regional planstrategiRegional planstrategi «Mitt Nordland – mi framtid» ble vedtatt av Nordland Fylkesting 11.6.2012.I planstrategien er planbehovet knyttet til tre politiske prioriterte områder i den gjeldende politiskeplattformen: Bærekraftig verdiskaping Utdanning, forskning og kompetanse Livskraftig regioner og samfunn.6Side229

Kommuneplan for Bodø kommune- forslag til planprogramDet sies videre: For å få til en god utvikling i Nordland, er det ønskelig med et felles og omforentgrunnlag for alle aktører som jobber med regional utvikling. Det er behov for felles visjoner, mål ogstrategier som er overbyggende og langsiktig for å få dette til. Fylket har derfor besluttet at det skalutarbeides en regional plan for Nordland i 2012, med tidsperspektiv fram mot år 2030. Regional planfor Nordland skal være førende for nye regionale planer som utarbeides i Nordland , og vilimøtekomme mange av de nasjonale forventinger som ikke er ivaretatt i annen planlegging.Fylkesplan for Nordland 2013 – 2025 er lagt ut på høring med høringsfrist 12.12.12.SaltenstrategierSaltenstrategiene skal endelig vedtas av Salten Regionråd den 22. november 2012.Følgende strategiske målområder legges til grunn for å oppnå hovedmål og delmål iSaltenstrategiene:A. Livskvalitet og attraktivitetB. Kunnskap, nyskaping og verdiskapingC. Folkehelse og kulturD. Kommunikasjon, infrastrukturSentrale utfordringerInnledningI disse dager (okt/nov 2012) jobber en jury for å finne «lyden av Bodø» i forbindelse med nyttklokkespill i Domkirken. Hvordan ønsker vi at lyden av Bodø skal oppfattes, bør vi skifte tone eller fåen annen lydvalør? Sagt med andre ord; hvordan ønsker vi at Bodø skal oppfattes av andre, hva skalvære Bodøs identitet?Bodø kommune står foran nye utfordringer i en tid med raske endringer på de flestesamfunnsområder. Prognoser utarbeidet i 2011 viser at Bodø kommune vil ha ca. 57 500 innbyggere i2030, dvs. en økning på ca. 20 % fra 2011. De aller fleste kommuner i Nord-Norge opplever en til delsstor befolkningsnedgang, så Bodø kommune er i en unik situasjon ettersom vi blir stadig fler.Perspektivmeldingen 2013 – 2022, som ble behandlet i bystyret juni 2012, gir en oppdatert analyseav kommunens økonomiske handlefrihet i kommende 10 – års periode. Bodø kommune har etsamlet budsjett på 3,3 mrd, og er i ferd med å utvikle seg fra å være en stor småby til å bli en litenstorby. Det må derfor prioriteres hva som er ønskelig og hva som er nødvendig.Befolkningssammensetningen gir en dreining mot mer helse – og sosialrettet innsats i kommunen,noe som er også er dokumentert med de siste års regnskap.Likevel er barn og unge i Bodø kommune vårt håp og vår framtid. Kommunen har jobbet systematiskgjennom flere år med «God oppvekst i Bodø» og innsatsen på dette området bør prioriteres ogbalanseres mot de krav endringer i befolkningssammensetningen vil frambringe.I en situasjon med endringer i befolkningssammensetningen blir det særdeles viktig medhelsefremmende og forebyggende befolkningsstrategier slik at man får en frisk befolkning med høyyrkesdeltagelse.Bodø har bygd opp sin kultur – og fritidstilbud gjennom betydelige investeringer i anlegg og aktivitet.Byens kultursatsing bidrar til å øke attraktiviteten og attraksjonskraften når det gjelder å rekrutterekompetanse i næringsliv og samfunn. «Stormen» Teater- og konserthus og «Stormen» Bibliotek ogLitteraturhus åpner 14. november 2014. Dette er en betydelig investering som bør sikres goderammebetingelser for produksjoner, bygningsdrift og organisering.7Side230

Kommuneplan for Bodø kommune- forslag til planprogramDen gjeldende arealdelen til kommuneplanens ble vedtatt i 2009 etter gammel plan- og bygningslov(1985). Planen gir føringer for arealbruken i hele kommunen og er kommunes styringsverktøy ibehandlingen av arealplaner og utbyggingssaker.I arbeidet med gjeldende arealdel ble det gjort en større revisjon av bestemmelsene, samt påsammenslåing av planene for Bodø og tidligere Skjerstad kommune. Fokus lå på å løsearealbehovene for områdene som ikke inngikk i sentrumsnære kommunedelplaner, og somhovedsakelig lå utenfor de tettbygde delene av kommunen. Kommuneplanens arealdel gir rammerfor utbyggingsrekkefølge av boligområder, og det ble oppnådd planavklaring for Rønvikjordene. Detble i liten grad satt rammer for arealutviklingen innenfor andre deler av byutviklingsområdet (fra ogmed Løpsmark til og med Støver, samt Tverlandet tettsted). Dette kombinert med at det ikke harvært noen sektorovergripende samfunnsdel, har gjort det utfordrende å oppnå en helhetligplanlegging.Erfaringene med gjeldende planer viser at det er behov for tydeligere rammer for bystrukturen. Vedutarbeiding av kommuneplan bør det settes sterkere fokus på byutviklingsområdet der mestepartenav kommunens befolkning (85%) bor og der næringsliv og offentlige institusjoner er lokalisert.Hovedrammene bør fastsettes som langsiktige arealstrategier i samfunnsdelen og følges opp ogkonkretiseres i plankart og bestemmelser i arealdelen. Dette gjelder særlig overordnede føringer forbl.a. dimensjonering og lokalisering av type bolig- og næringsbebyggelse ut fra langsiktige behov,samt kvalitets- og funksjonskrav til innholdet i boligområder. Det kan som følge av nye rammer iarealdelen bli behov for justeringer / oppdateringer av bestemmelsene for flere av de gjeldendekommunedelplanene..Det er også behov for å justere bestemmelsene i arealdelen for at disse skal virke etter intensjonen,og planen må oppdateres etter ny plan- og bygningslov. Det vil i denne sammenheng være naturlig åforeta en gjennomgang av enkelte gamle reguleringsplaner med påfølgende prosess for eventuelloppheving.Hovedutfordringer kommuneplanens samfunnsdelDe underliggende utfordringer er hentet fra bystyrets vedtatte planstrategi.Følgende utfordringer skal håndteres nærmere ved utforming av mål og strategier i samfunnsdelen:- Folkehelseo Overordnede mål og strategier for folkehelsearbeidet- Mangfoldo Overordnede mål og strategier- Attraktivitet- Oppvekst- Kultur- Helhetlige bydeler og bomiljø- Helse, omsorg og sosiale tjenester (brukerrettede tjenester):o Status, utfordringer, mål og strategier innenfor tjenesteområdene og sentrale fagfelt iavdelingen.o Samhandlingsreformen: konsekvenser med fokus på rehabilitering og forebyggende tiltak.Innovasjon i omsorg.o Demografisk utvikling og dimensjonering av tjenestetilbud- Transport, kommunikasjon og infrastruktur8Side231

Kommuneplan for Bodø kommune- forslag til planprogram- Næringsliv og rekruttering- Regional og nasjonal posisjonering / Omdømme- Universitetet- Samfunnssikkerhet og beredskap- Strategier for samarbeid mellom Bodø kommune og frivillig sektor- Langsiktige arealstrategier for:o Bystrukturo Utvikling av sentrumo Boligbebyggelseo Utvikling av næringsarealero Trafikk og parkeringo Fritidsbebyggelseo Bymarka og andre grøntområder / grøntstrukturo Kulturhistorieo Landbruksarealero Reindriftsarealero Strandsoneno Vann og sjøarealeneHovedutfordringer når det gjelder kommuneplanens arealdel:De underliggende utfordringer er hentet fra bystyrets vedtatte planstrategi.1. Oppfølging av mål og langsiktige strategier i samfunnsdelen2. Tydeligere rammer for kommune- og bystrukturena. Dimensjonering, tetthet og lokalisering av type bolig- og næringsbebyggelseb. Kvalitets- og funksjonskrav til innholdet i boligområder (jf. arbeidet med bolig politiskhandlingsplan)c. Utviklingsrammer som følge av framtidig flyplassløsning3. Avklare arealer for massedeponi4. Vurdere og å avklare nye områder for næring5. Vurdere avsetting av areal med viktige mineralressurser6. Vurdere behov for oppfølging av regional plan for utbygging av småkraftverk og vindkraft7. Konsesjonsområdet for fjernvarmenett / føringer for tilknytningsplikt8. Avklaring av arealbruk for delene av kystsoneplanen som inngår i Skjerstadfjorden;samordnes med Fauske og Saltdal og bygger på innspill fra arbeidene medmiljøovervåkningsprogrammet og den regionale vannforvaltingsplanen9. Temaplan for Bodømarka10. ROS-vurderinger knyttet til klima for utbyggingsområder11. Justere deler av bestemmelsene i gjeldende arealdela. Justeringer / oppdateringer av bestemmelsene for flere av de gjeldendekommunedelplaneneb. Se på fortettingsmuligheter innenfor gamle reguleringsplanerc. Vurdere krav til ute- og oppholdsareal i sentrumd. Oppfølging og av statlige retningslinjer for bygging i strandsonene. Oppfølging av ny lov om forvaltning av naturens mangfoldf. Oppdatering av planen etter ny plan og bygningslov og lov om universell utforming,og krav til andel universell utforming i boligområder12. Gjennomgang av gamle reguleringsplaner og vurdering av behov for evt. oppheving medpåfølgende prosess9Side232

Kommuneplan for Bodø kommune- forslag til planprogramKommuneplanprosessenI bystyrets vedtak av planstrategien ble det vedtatt at det skal utarbeides en ny kommuneplan forBodø kommune, med både en ny samfunnsdel og en ny arealdel. Ettersom både samfunnsdelen ogkommuneplanens arealdel skal utarbeides/revideres samtidig, er det laget er felles planprogramPlanprogrammet skal sendes på høring av bystyret, samtidig med varsel om oppstart av planarbeidet,og forventes å bli vedtatt av bystyret i februar/mars 2013. Høringsperioden er 6 uker.Når planprogrammet blir endelig vedtatt, med endringer og justeringer etter høringsperioden,starter arbeidet med revisjon av kommuneplanens arealdel og utarbeiding av ny samfunnsdel (sefigur under). En normal tidshorisont for revisjon av kommuneplanens arealdel er to år. Dersom det erønskelig å gjennomføre en kortere revisjonsprosess, anbefaler administrasjonen at listen overprioriterte arbeidsoppgaver (jfr. planstrategien) blir kortet inn vesentlig, og at bare de mestpresserende planoppgavene blir gitt prioritet ut fra de behov kommunen har i kommendeplanperiode. Dette betyr en spissing av planarbeidet, men forhåpentligvis også en kortereplanprosess fram mot vedtak av ny plan.Dersom det er ønskelig å ha en kortere planprosess vil administrasjonen anbefale at følgendeoppgaver blir gitt prioritet:A. Tydeligere rammer for kommune- og bystrukturena. Dimensjonering, tetthet og lokalisering av type bolig- og næringsbebyggelse innenforbyutviklingsområdet.b. Kvalitets- og funksjonskrav til innholdet i boligområder (jf. arbeidet med bolig politiskhandlingsplan)c. Utviklingsrammer som følge av framtidig flyplassløsningd. Rammer for utvikling av Universitetet og MørkvedB. Vurdere å avklare nye områder for næring.C. Justere deler av bestemmelsene i gjeldende arealdel:a. Justeringer / oppdateringer av bestemmelsene for flere av de gjeldendekommunedelplaneneb. Se på fortettingsmuligheter innenfor gamle reguleringsplanerc. Vurdere krav til ute- og oppholdsareal i sentrumd. Oppfølging og av statlige retningslinjer for bygging i strandsonene. Oppfølging av ny lov om forvaltning av naturens mangfoldf. Oppdatering av planen etter ny plan og bygningslov og lov om universell utforming,og krav til andel universell utforming i boligområder10Side233

Kommuneplan for Bodø kommune- forslag til planprogramSamlet oversikt over de ulike fasene i prosessen.Informasjons og medvirkningsopplegg i kommuneplanarbeidetEt helt sentralt element i all offentlig planlegging, uavhengig om det er arealplanlegging,sektorplanlegging eller mer generell samfunnsplanlegging, er at det er gode informasjons- ogmedvirkningsarenaer og – prosesser.Mye knyttet til medvirkning er lovregulert gjennom Plan- og bygningsloven under kapitel 5;Medvirkning i planlegging. Her heter det:§ 5-1. MedvirkningEnhver som fremmer planforslag, skal legge til rette for medvirkning. Kommunen skal påse atdette er oppfylt i planprosesser som utføres av andre offentlige organer eller private.Kommunen har et særlig ansvar for å sikre aktiv medvirkning fra grupper som krever spesielltilrettelegging, herunder barn og unge. Grupper og interesser som ikke er i stand til å deltadirekte, skal sikres gode muligheter for medvirkning på annen måte.Bodø kommune vil gjennomføre et medvirkningsopplegg i tilknytning til kommuneplanarbeidet, somgir mange grupper og berørte aktører en god mulighet til å delta. Det vil bli lagt vekt på tilpassedemedvirkningsopplegg til de forskjellige temaer og problemstillinger, og ikke et standardisertmedvirkningsopplegg for alle temaer. I denne sammenheng vil det bli opprettet en aktiv nettside forkommuneplanarbeidet hvor man kan;- finne sentrale vedtak og dokumenter for kommuneplanarbeidet.- få opplysninger om høringsperioder og ulike aktiviteter som er relevant.- få nyheter og aktuelt stoff knyttet til kommuneplanarbeidet.- komme med innspill og kommentarer til det pågående planarbeidet.For de aktuelle temaene og saker som blir behandlet i kommuneplanen vil det bli laget enten egnemedvirkningsopplegg, eller at de blir behandlet innenfor allerede etablerte kontaktflater ogmedvirkningsarenaer i kommunen.I tillegg til de lokale medvirkningsprosessene vil det bli gjennomført møter og arenaer for deltakelse11Side234

Kommuneplan for Bodø kommune- forslag til planprogramInnenfor enkelte av de temaene som er nevnt i planstrategien. Bodø kommune har gode erfaringermed allmøter i grendene og i sentrum, samt idédugnader der personer som representerer viktigeinteresser og/eller har spesiell kompetanse blir invitert.Byutviklingsprosjektet «Bodø 2030» som er nevnt i innledningen (PS 12/174) skal i henhold til vedtaki bystyret organiseres som et byutviklingsprosjekt og det inviteres til en egen bredt sammensattarbeidsgruppe som bør bestå av bystyrerepresentanter, administrative representanter og personerfra næringslivet, arkitektmiljø, akademia og fylkeskommunen.Det kan bli utfordrende for administrasjon og politikere og håndtere disse prosessene samtidig.Byutviklingsprosjektet «Bodø 2030» samordnes med kommuneplanprosessen, og arbeidsgruppensom nevnt ovenfor etableres som referansegruppe (jfr. fig i neste pkt.). Denne referansegruppenetableres tidlig i prosessen og får i oppdrag å spille inn forslag.Organisering av kommuneplanarbeidetDet er særdeles viktig at det politiske system deltar i planarbeidet og er en «sparringspartner» foradministrasjonen slik at politikerne får et eierforhold til dette sentrale styringsdokumentet. Samt atpolitikerne på et tidlig tidspunkt kan gi retning for en ønsket utvikling.Formannskapet behandler økonomiplaner som bør sees i sammenheng med kommuneplanen.Formannskapet bør dermed være politisk styringsgruppe når det gjelder kommuneplanenssamfunnsdel. Formannskapet bør sikre medvirkning fra komitéene i denne planprosessen, jfr.punktet om medvirkning.Komité for plan, næring og miljø (PNM- komiteen) har til oppgave å behandle plansaker etterplandelen i plan – og bygningsloven, og er fagorganet når det gjelder arealplanen.Et alternativ er at rådmannen leder prosessen og innkaller politikere til bestemte idédugnader ogverksteder der man har fokus på visjon, mål, strategier og andre relevante emner, jfr. punktet ommedvirkning.Punktvis oversikt:Organisering av kommuneplan – prosessen i Bodø kommune:Bystyret vedtar kommuneplanenFormannskapet er politisk styringsgruppe når det gjelder samfunnsdelenRådmann/kommunaldirektører RKD leder administrasjonens arbeid med kommuneplanenProsjektlederteam (samfunnsdel og arealdel)Arbeidsgrupper/idedugnader og framtidsverksteder /scenarioEventuelle eksterne rådgivere12Side235

Kommuneplan for Bodø kommune- forslag til planprogramSkisse organisering kommuneplanprosess 1Samråd med overordnede og regionale myndigheter, samt nabokommunerMed samråd menes deltakelse og samarbeid med andre offentlige aktører, som statlige etater,fylkeskommunen og tilgrensende kommuner. Mange av disse kontaktflatene er regulert gjennomlovverket, ved offentlige høringer osv. Det skal legges godt til rette slik at kommunale, regionale ogstatlige myndigheter får god anledning til komme med innspill og merknader/ uttalelser tilkommuneplanen.Konsekvensutredning arealdelenTemaI henhold til plan og bygningsloven og forskrift om konsekvensutredninger skal det utarbeideskonsekvensutredning ved utarbeiding av kommuneplanens arealdel som en del avbeslutningsgrunnlaget. Det er i hovedsak bare de delene av planen som fastsetter rammer forframtidig utbygging, og som innebærer endringer i forhold til gjeldende plan, som omfattes avutredningskrav. Krav om konsekvensutredning vil hovedsakelig utløses av følgende forhold:- Avsetting av nye områder til utbyggingsformål- Endring av utbyggingsformålFormålet med konsekvensutredningen er å gi en vurdering og beskrivelse av mulig vesentligevirkninger planen kan ha for samfunn og miljø. Ved endring av formål for allerede regulerteutbyggingsområder vil kun relevante tema og konsekvenser ved selve endringen utredes. Det legges13Side236

Kommuneplan for Bodø kommune- forslag til planprogramikke opp til ny utredning av allerede regulerte utbyggingsområder dersom det kun er snakk ommindre justeringer av type formål eller grensesetting.Konsekvensutredningen skal være en vurdering av de enkelte forslag til nye utbyggingsområderbasert på fagkunnskap og faglig skjønn, og vil være en del av beslutningsgrunnlaget for planen.Sentrale utrednings tema vil være landskapsbilde, bystruktur, barn og unges interesser, nærmiljø ogfriluftsliv, kulturminner og kulturmiljøer, naturressurser, areal- og transportplanlegging, risiko- ogsårbarhet.UtredningsmetodikkHvert enkelt innspill på nye utbyggingsområder vil bli vurdert på følgende måte:Beskrivelse av utbyggingsformålNærmere beskrivelse av innholdet i de konkrete tiltakene.Dagens situasjon og områdeverdiBeskrivelse av dagens situasjon for det aktuelle området, samt for tilgrensende områder som vilkunne bli berørt:- Gjeldende planstatus- Dagens bruk / brukerinteresser- Kartlagte verdierI tillegg til beskrivelsen foretas en fastsetting av dagens verdi ut fra følgende skala:* Liten verdi** Middels verdi*** Stor verdiVurdering av virkning og konsekvenserNye eller endrede utbyggingsformål skal vurderes i forhold til virkning og konsekvenser for evt.verdiene i området, områdets egnethet, konsekvenser for tilgrensende områder og for muligheten tilå oppnå planens målsettinger. Konsekvenser av alternative utbyggingsstrategier vil også utredes.Utredningsteamene og kjent kunnskap som det vil tas utgangspunkt i er angitt i tabellen under.Virkninger og konsekvenser angis i henhold til følgende skala:- 1 = Små negative virkninger / konsekvenser- 2 = Middels negative virkninger / konsekvenser- 3 = Store negative virkninger / konsekvenser0 = Ingen virkning / konsekvens+ 1 = Små positive virkninger / konsekvenser+ 2 = Middels positive virkninger / konsekvenser+ 3 = Store positive virkninger / konsekvenserAvbøtende tiltakUtredningen skal si noe om hvilke planmessige grep i form av bestemmelser, valg avarealbruksformål og avgrensningen av disse som kan være aktuelle for å redusere eventuellenegative konsekvenser / øke positive konsekvenser av utbyggingsformålet.Samlet vurdering: oppsummering og konklusjon14Side237

Kommuneplan for Bodø kommune- forslag til planprogramPlanforslagets samlede virkninger skal til slutt oppsummeres og vurderes opp mot overordnedeføringer og målsetninger for planarbeidet. Det kan være aktuelt å legge fram et høringsforslag medalternative utbyggingsstrategier.- Risiko og sårbarhetROS-analyser skal gjennomføres ved alle arealplaner, og vil utgjøre en del avbeslutningsgrunnlaget for kommuneplanen.- TemakartI planarbeidet vil det vurderes å utarbeide temakart og illustrasjoner av delområder og/ellerdeltema.Innspill til kommuneplanarbeidet.Dersom en har merknader til innholdet i planprogrammet må dette presiseres itilbakemeldingen til kommunen.Innspill til arealdelen av kommuneplanen og krav til disse.Det åpnes for innspill og forslag til endret arealbruk i kommuneplanarbeidet. Endret arealbruk tilutbyggingsformål skal konsekvensutredes.DokumentasjonForslag til nye utbyggingsområder og andre forslag til endret arealbruk til utbyggingsformål sendeskommunen på skjema som finnes på kommunens nettside.AvslutningEn kommuneplanprosess kan være et hjelpemiddel for å få til en felles tanke – og mobililiseringsløftfor Bodø - samfunnet. Denne prosessen kan planlegges slik at den kan være med på å skapeoptimisme, stolthet og framtidstro. En slik prosess er etterlengtet blant mange, både fordi det er sålenge siden sist, og fordi Bodø står ovenfor nye utfordringer og ikke minst muligheter i de nærmesteårene.Målet må være å få en kommuneplan som blir et sentralt styringsverktøy for politikere ogadministrasjon, samtidig som prosessen i seg selv får karakter av mobilisering og framtidstro.15Side238

Teknisk avdelingSaksframleggDato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv26.07.2012 45294/2012 2012/5536Saksnummer Utvalg Møtedato12/202 Formannskapet 21.11.201212/197 Bystyret 13.12.2012Organisering av kommunens parkeringsvirksomhetSammendragBystyret vedtok i forbindelse med behandlingen av økonomiplan 2012-2015 å anmode rådmannenom å utrede tidsbegrenset gratisparkering i sentrum, ny gjennomgang av parkeringsvedtekten samtdriftsform av parkeringsetaten. I denne saken belyses spesielt rammene for kommunalt engasjementi privat parkeringsvirksomhet, dvs. konkurranseutsatte oppgaver, og hvordan kommunen kanorganisere offentlig og privat parkeringsvirksomhet. De øvrige spørsmålene vil bli utredet ogfremlagt i egne saker. De ansatte i parkeringsenheten er orientert om saken.Utredningen er basert på notater fra konsulentfirma Rambøll og KS Bedrift.SaksopplysningerRegelverkI utredningen er gjeldende regelverk lagt til grunn, men det tas til en viss grad hensyn til at detpågår arbeid i Samferdselsdepartementet med ny parkeringsforskrift.Offentlig parkeringsregulering er regulert i vegtrafikkloven med forskrifter. Privatparkeringsregulering er ulovregulert, men er i praksis basert på avtalerett. Når en skal se påorganiseringen av parkeringshåndhevingen i kommunen, må det skilles mellommyndighetsoppgaver og konkurranseutsatte oppgaver.Etter gjeldende parkeringsforskrift har kommunen, og i noen grad politiet når det gjeldergebyrhåndheving, enerett til håndheving av offentlig regulering av parkering og stans, og kan ikkeoverlate oppgaver innenfor myndighetsområdet til andre. Det betyr at disse oppgavene måorganiseres slik at kommunen har 100% kontroll over oppgavene. Utover dette inneholder ikkegjeldende parkeringsforskrift noen begrensninger med hensyn til hvordan kommunen kanorganisere driften av disse oppgavene.Annen parkering mot betaling og/eller på bestemte vilkår, f eks drift av parkeringsplasser utenforoffentlig vei og i parkeringshus, ligger utenfor det kommunale myndighetsområdet. Slik drift er åanse som privatrettslige eller konkurranseutsatte oppgaver, og kan drives av både det offentlige ogprivate.Offentlig parkeringsregulering og håndheving omfatter• tidsbegrenset, avgiftsbelagt og reservert parkeringSide239

• forbud mot parkering og stans regulert med skilt• forbud mot parkering og stans i henhold til trafikkregleneNy parkeringsforskrift og konkurranseregelverketSamferdselsdepartementet har i mange år arbeidet med nytt, felles regelverk for offentlig og privat”vilkårsparkering”. Med vilkårsparkering forstås all parkering for allmennheten ”på vilkår”.Vilkårsparkering vil eksempelvis omfatte parkering mot betaling, tidsbegrenset parkering med elleruten dokumentasjonsplikt og parkering for forflytningshemmet med offentlig parkeringstillatelse.Utkast til regelverket er for tiden på departementshøring, og har av departementet i lang tid værtbebudet å bli sendt på åpen høring. Samferdselsdepartementet har gjentatte ganger i 2011 gittuttrykk for at regelverket skal gjennomføres innen kort tid, men har i den senere tid ikkekonkretisert hva dette innebærer. Det er dermed stor usikkerhet med hensyn til når eventuell nyforskrift kan bli gjort gjeldende.EØS-avtalen forbyr nasjonal politikk som strir mot det indre markeds prinsipper om fri flyt avvarer, tjenester, personer og kapital. Prinsippet er at forretningsmessig konkurranse skal skje på likevilkår. For parkeringsvirksomhet får spesielt det generelle forbudet mot offentlig støtte i EØSavtalenbetydning. Norsk konkurranselovgivning er harmonisert mot bestemmelsene i EØS-avtalen.Begrepet offentlig støtte tolkes svært vidt. I tillegg til direkte økonomisk tilskudd kan offentligstøtte omfatte lån på spesielt gunstige vilkår, offentlige garantier, tilførsel av kapital på ikkekommersiellevilkår, manglende krav til avkastning på aksjer eid av offentlige myndigheter, varerog tjenester levert under markedspris, skatte- og avgiftsfordeler. Også kryss-subsidiering er å ansesom offentlig støtte, og rammes dermed av forbudet mot offentlig støtte.Bestemmelsene i EØS-avtalen gjelder uavhengig av det eksisterende regelverket for parkering ogeventuelt nytt regelverket for vilkårsparkering. Det er imidlertid ventet at nytt regelverk forvilkårsparkering vil presisere krav om organisatoriske skiller mellom kjernevirksomhet (oppgaverinnenfor enerettsområdet – avgiftsparkering på offentlig vei) og vilkårsparkering utenforenerettsområdet (parkering mot betaling eller annen tillatelse).Organisering av kommunal parkeringsvirksomhetEn kommune som driver avgiftsparkering bare på offentlig vei (enerettsområdet) og håndheverparkering og stans i henhold til parkeringsforskriften, vil ikke drive konkurranseutsatt virksomhet.Det innebærer at virksomheten både i forhold til konkurranseregelverket og forventet nytt regelverkfor vilkårsparkering kan organisere sin parkeringsvirksomhet slik den måtte ønske det.Kravet om konkurranse på like vilkår medfører at parkering i konkurranse skal drives av virksomhetsom ikke mottar offentlig støtte. I praksis er det svært vanskelig å dokumentere at virksomhetenikke mottar offentlig støtte på annen måte enn ved å etablere separat foretak for privatparkeringsvirksomhet.Dette betyr at en kommunal etat eller kommunalt foretak (KF) i henhold til konkurranseregelverketikke kan tilby tjenester i det private markedet, med unntak for virksomhet som mottar”bagatellmessig støtte”. Dersom kommunen ønsker å drive parkeringsvirksomhet utenforenerettsområdet (offentlig vei), f eks på kommunale, fylkeskommunale, statlige eller private tomter,i kommunale eller private P-hus, må kommunen dermed etablere virksomhet som ikke mottaroffentlig støtte. Virksomhet organisert som etat eller KF anses å motta offentlig støtte blant annetved at virksomheten ikke betaler skatt. Selv om dette fullt ut reguleres av EØS-avtalen ogkonkurranselovgivningen, er det grunn til å anta at nytt regelverk for vilkårsparkering vil presiseredette. Privat parkeringsvirksomhet kan dermed ikke organiseres som etat eller KF. I praksis betyrSide240

det at kommunen må etablere aksjeselskap (AS). Virksomheten vil være skattepliktig. Forutsatt atkommunen har full kontroll med aksjeselskapet, dvs. eier alle aksjene, og hoveddelen avomsetningen skjer innenfor kommunen, kan selskapet utføre oppgaver både i og utenforkommunen. Dersom disse betingelser ikke er oppfylt, kan aksjeselskapet ikke utføre egenregioppgaver.Kommunen står derimot fritt med hensyn til hvordan den vil organisere vilkårsparkering innenforenerettsområdet og gebyrhåndheving. Dersom kommunen velger å ikke tilby parkeringstjenesterutenfor enerettsområdet, kan virksomheten organiseres som kommunal etat, kommunalt foretakeller heleid kommunalt aksjeselskap. Nåværende organisering kan dermed opprettholdes foroppgaver innenfor enerettsområdet.Etter dette står kommunen overfor valget mellom åa) etablere aksjeselskap for privat parkeringsvirksomhet, ellerb) avvikle sitt engasjement i parkering utenfor enerettsområdet.Organiseringen av parkeringsdriften er uten betydning for eierskapet til parkeringsanlegg. Dersomkommunen har eierandel på 50 % eller mer, må tjenester for drift anskaffes i henhold til regelverketfor offentlige anskaffelser. Det betyr at et kommunalt aksjeselskap for privat parkering vil måttekonkurrere om levering av tjenester. For parkeringsanlegg med kommunal eierandel under 50 %kommer regelverket for offentlige anskaffelser ikke til anvendelse, og kjøp av driftstjenester kanskje uten konkurranse.Dersom kommunen ønsker at et kommunalt selskap for privat parkering skal drive et kommunaltparkeringsanlegg, kan kommunen inngå leieavtale med det kommunale parkeringsselskapet. Det vilda være en betingelse av det dreier seg om et reelt leieforhold og leien gjenspeiler markedspris.Regelverket for offentlige anskaffelser regulerer ikke utleie.Flere kommuner har i dag etablert effektiv organisering av den offentlige og privateparkeringsvirksomheten basert på at den offentlige virksomheten drives av et aksjeselskap som i sintur er morselskap (eier) for aksjeselskap for privat virksomhet. Det er vanlig at mor- ogdatterselskap har samme daglige leder, og at datterselskapet kjøper tjenester fra morselskapet. Deter usikkert om nytt regelverk for vilkårsparkering vil tillate slik modell for organisering, eller påannen måte vil gi føringer for hvordan virksomhet innenfor enerettsområdet skal organiseres.Med den usikkerhet som er knyttet til hva nytt regelverk vil innebære for organisering av denoffentlige parkeringsvirksomheten, kan det være uhensiktsmessig å omorganisere denne delen avparkeringsvirksomheten nå. Alternative modeller for organisering av den offentligeparkeringsvirksomheten utredes derfor ikke her. Usikkerheten gjelder ikke privatparkeringsvirksomhet (utenfor enerettsområdet), som uansett må skilles fra den offentligevirksomheten og organiseres slik at konkurranse skjer på like vilkår.VurderingerEtter gjeldende regelverk kan oppgaver innenfor offentlig parkering (enerettsområdet) organiseres ién enhet. Parkering utenfor enerettsområdet (utenfor offentlig vei, på offentlige institusjoner(skoler, sykehus, lufthavner, havneområder, mv) anses som privatrettslige oppgaver i etkonkurransemarked. Slike oppgaver skal utføres av virksomhet som har like konkurransevilkår. Ihenhold til EØS-avtalen og konkurranselovgivningen kan slike oppgaver dermed ikke utføres avparkeringsvirksomheten i Bodø slik den i dag er organisert. Kommunen har i dag oppgaver utenforenerettsområdet på Nedre torg, kvartal 99, Nordlandssykehuset, Universitetet, Bodø Havn ogPosthusplassen. Følgende områder kan være aktuelle: Torggarasjen, Fylkeshuset, Bodø Lufthavn,Side241

Nordlandshallen og eventuelle nye private og offentlige parkeringsanlegg. For å oppfyllekonkurranseregelverket, og prinsipper som ventes å bli gjort gjeldende i ny felles forskrift forvilkårsparkering, bør kommunen organisere parkeringsvirksomheten slik at eventuell privatparkeringsvirksomhet skilles fra virksomheten innenfor enerettsområdet.Konklusjon og anbefalingDet første som må vurderes er om kommunen skal tilby tjenester innenfor privat parkering. Dersomdet konkluderes at kommunen skal gjøre det, krever EØS-avtalen og konkurranselovgivningen atslik virksomhet skal skje på like vilkår. Det betyr at kommunal parkeringsvirksomhet i konkurranseskal betale skatt, og at kommunen skal ta normalt utbytte som i tilsvarende private virksomheter.Dette følger av gjeldende konkurranseregelverk. Det er dessuten ventet at krav om slik organiseringvil bli presisert i den nye parkeringsforskriften.Kommunen kan altså ikke opprettholde nåværende organisering med offentlig og privat parkering ién virksomhet. Privat parkeringsvirksomhet må organiseres «utenfor» kommunen, i praksis somaksjeselskap.Offentlig parkering kan kommunen organisere slik den anser det mest hensiktsmessig. Det kan væregrunn til å profesjonalisere virksomheten ved å samle alle funksjoner i én enhet, slik mangekommuner har gjort. Det kan skje ved å etablere en organisatorisk enhet i linjen, ved å etablerekommunalt foretak eller heleid kommunalt aksjeselskap. Etter gjeldende regelverk kan kommunalvirksomhet for privat parkering kjøpe tjenester fra virksomhet for offentlig parkering, forutsatt atdet skjer på markedstilpassede vilkår. Det er usikkert om det nye regelverket vil gi slik mulighet.KS Bedrift har øvd påtrykk for at det må bli mulig.Det er usikkert om nytt, felles regelverk for vilkårsparkering vil gi føringer for organisering av denoffentlige parkeringsvirksomheten. Rådmannen anser derfor at det er grunn til å vente medeventuell omorganisering av den offentlige delen av kommunens parkeringsvirksomhet til utkast tilnytt regelverk for vilkårsparkering er sendt på åpen høring.Rådmannen går derfor inn for at kommunen i denne sak bare beslutter ny organisering avkommunens engasjement i privat parkering. Oppsummert anbefaler rådmannen at• kommunen etablerer aksjeselskap for sitt engasjement i privat parkeringsvirksomhet. Pådenne måten vil regelverket i EØS-avtalen og konkurranselovgivningen om konkurranse pålike vilkår bli oppfylt.• omorgansiering av den offentlige parkeringsvirksomheten (innenfor enerettsområdet)utsettes til utkast til nytt felles regelverk for vilkårsparkering foreligger.Forslag til innstillingFormannskapets behandling i møte den 21.11.2012:VoteringInnstillingen tiltrådt mot 1 stemme (R).Formannskapets innstillingBystyret vedtar å opprette et aksjeselskap for den delen av parkeringsvirksomheten som liggerutenfor enerettsområdet og som regnes som konkurranseutsatt. Det nye aksjeselskapet benevnesBodø Parkering AS, og samtlige aksjer i selskapet tegnes av Bodø kommune.Side242

Etablering av aksjeselskapet fremlegges for bystyret i egen sak med forslag til aksjekapital,vedtekter, styresammensetning og nødvendige stiftelsesfullmakter.Bystyret vedtar å opprette et aksjeselskap for den delen av parkeringsvirksomheten som liggerutenfor enerettsområdet og som regnes som konkurranseutsatt. Det nye aksjeselskapet benevnesBodø Parkering AS, og samtlige aksjer i selskapet tegnes av Bodø kommune.Etablering av aksjeselskapet fremlegges for bystyret i egen sak med forslag til aksjekapital,vedtekter, styresammensetning og nødvendige stiftelsesfullmakter.Saksbehandler: Henrik K. BrækkanRolf Kåre JensenrådmannHenrik K. BrækkankommunaldirektørTrykte vedlegg:IngenUtrykte vedlegg:Notat fra Rambøll av 10.05.2012Notat fra KS Bedrift av 09.07.2010Side243

RådmannenSaksframleggDato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv19.11.2012 67580/2012 2012/1354 026Saksnummer Utvalg Møtedato12/207 Formannskapet 21.11.201212/198 Bystyret 13.12.2012Medlemskap for Meløy kommune i Salten Brann IKSSaksopplysninger1. Meløy kommune søker om medlemskap i Salten Brann IKS og Meløy kommunestyre hargjort følgende vedtak, ref vedlegg 1:a. Det vises til Kommunestyret i sak 102/10 samt oversendelsen fra Salten Brann IKSdatert 15.06.2011 der konsekvensene for kommunen er redegjort for så langt sommulig.b. Meløy kommune søker om å bli fullverdig medlem i Salten Brann IKS og ber om atvidere saksbehandling i medlemskommunene og representantskapet kangjennomføres snarest.c. Eventuell overgang til Salten Brann anses som en virksomhetsoverdragelse etterarbeidsmiljølovens kap. 16, med de konsekvenser dette innebærer for de berørtearbeidstakerne.d. Meløy kommune dekker nødvendige kostnader for å lukke de påviste avvik i forholdtil brannlovgivningen, med inntil kr 6.572.000 fordelt over de nærmeste 3-4 år.e. Finansiering av avvik som er driftskostnader skjer ved budsjettreguleringer ogårsbudsjett ut fra tidspunkt for når kostnadene er planlagt å påløpe. Finansiering avinvesteringer skjer ved innarbeiding i kommunens økonomiplan fra 2013.f. Meløy kommune har et sterkt ønske om at stillingen som brannmester legges tilMeløy.2. De formelle kravene til inntak av nye medlemmer i Salten Brann IKS fremgår avSelskapsavtale av 11.11.2011, se vedlegg 2 og er som følger:§ 27. UtvidelseNye kommuner kan tas opp i selskapet som eier.§ 22. Endring av selskapsavtalenEndringer i selskapsavtalen må godkjennes av kommunestyrene i eierkommunene.Forslag om endring av selskapsavtalen krever minst 2/3 flertall i representantskapet. Jfr forøvrig IKS-loven.Side244

3. De formelle kravene gir at selskapet først utreder saken for eget styre og videre at detenkelte kommunestyre må ta stilling til utvidelsen i vedtaks form før saken behandles irepresentantskapet.Etter behandling i de enkelte kommunestyrer styrebehandles vedtakene før fremsendelse tilrepresentantskapet.Realitetsbehandlingen av saken skjer i de enkelte eieres kommunestyrer. Dersom ikke minst2/3 av eierne godkjenner utvidelsen vil det ikke være grunnlag for behandling av etutvidelsesvedtak i representantskapet.Saken er utredet til styret i Salten Brann IKS som vedlagt i vedlegg 2.4. Forutsetningene for medlemskap som er beskrevet av styret etter signaler frarepresentantskapet fremgår av Salten Brann IKS sin saksutredning til Meløy kommune.5. Forutsetningene i saksutredningen er oppfylt gjennom det vedtaket som er fattet av Meløykommunestyre og ved gjennomført revisjon av brannvernordningen i Meløy i 2009.Forutsetningene var:a. Det er en forutsetning at Meløy kommune har en vedtatt, organisert og finansiertbrannvernordning som ikke påfører eierfellesskapet nye økte kostnader.i. For å sikre forutsetningen skal Salten Brann IKS i vedlegg tilsaksutredningen vise hvilke krav som i den forbindelse stilles til Meløykommune.ii. Årsaken til forutsetningen om lukking av avvik er at nåværende eiere, etterover 4 års drift, har løst de største utfordringene og avvikene som lå til grunnfor selskapsdannelsen.6. Meløy kommune har revidert sin brannvernordning i tråd med det budsjett som er skissert isaksutredningen fra Salten Brann. Videre har Meløy kommune gjennom sittkommunestyrevedtak avsatt midler til å lukke de avvik som er i brannvernordningen.7. Meløy kommune er en viktig aktør i regionen og brannvernordningen i Salten vil ståsterkere med deres medlemskap. Fagmiljøet vokser og kompetansen innenfor detforebyggende og konsekvensreduserende arbeidet vil styrkes. Samarbeidet vil leggeytterligere til rette for en kosteffektiv og kvalitativ drift av brann- og redningsberedskapen isamsvar med lover, forskrifter, direktiver og de kommunale vedtak som setter krav tilgrunnleggende og helhetlig beredskap. Regionen vil stå sterkere rustet til å møteutfordringer i hendelsesspekteret og imøtekomme samhandling mellom nødetatene og styrkekommunale krisebredskap, håndteringskapasitet og innsatsevne.Forslag til innstillinga. Meløy kommune tas opp som medlem i Salten Brann IKS:b. Medlemskapet trer i kraft som bestemt av representantskapet i møte den 27. april 2012.Side245

Formannskapets behandling i møte den 21.11.2012:VoteringInnstillingen enstemmig tiltrådt.Formannskapets innstillinga. Meløy kommune tas opp som medlem i Salten Brann IKS:b. Medlemskapet trer i kraft som bestemt av representantskapet i møte den 27. april 2012.Rolf Kåre JensenRådmannSaksbehandler: Rolf Kåre JensenTrykte vedlegg:1 Melding om vedtak fra Meløy kommune2 Saksutredning til styret i Salten Brann IKSUtrykte vedlegg:Ingen.Side_246

Side247

Side248

MELØY KOMMUNESAKSUTREDNING MEDLEMSKAP ISALTEN BRANN IKSDato 15. juni 2011Side249

SAKSUTREDNING AD MELØY KOMMUNE SIN FORESPØRSEL OM MEDLEMSKAPI SALTEN BRANN IKSInnholdsfortegnelseInnledning................................................................................................................................... 3Hensikt ................................................................................................................................... 3Formelle krav ......................................................................................................................... 3Overføring av personell...................................................................................................... 4Forutsetninger for medlemskap.............................................................................................. 4Konsekvenser av medlemskap ................................................................................................... 4Organisatoriske konsekvenser................................................................................................ 4Økonomiske konsekvenser..................................................................................................... 5Kompetanse:....................................................................................................................... 5Materiell: ............................................................................................................................ 6Nåværende eieres utgifter til brannvernområdet i 2012............................................................. 7Innlemming av Meløy kommune i finansieringsmodellen .................................................... 7Finansieringsmodellen ....................................................................................................... 7Kostnadsfordeling inklusive Meløy kommune .................................................................. 8Kostnadsutvikling....................................................................................................................... 8Avslutning ................................................................................................................................ 10Forslag til vedtak...................................................................................................................... 10Side250

InnledningMeløy kommune ønsker utredet muligheten for medlemskap i Salten Brann IKS og samtidigfå kartlagt hvilke konsekvenser dette vil få for brannvernområdet i kommunen.Saksfremlegget som førte frem til etableringen av Salten Brann IKS, hvor også Meløykommune var med, legges sammen med detaljkartlegging av brannvernet i Meløy kommunetil grunn for utredningen. Videre legges den nye brannvernordningen som ble vedtatt i Meløykommune i 2010 som forutsetning.Det etterfølgende viser hvilke konsekvenser et medlemskap for Meløy kommune vil får forkommunen selv og for de øvrige eierne av Salten Brann IKS.HensiktHensikten med denne saksutredningen er å vise de formelle, organisatoriske og økonomiskevirkningene av å utvide selskapet med Meløy kommune, samt å vise konsekvensen av et sliktnytt medlemskap for nåværende eiere.Formelle kravOm inntak av nye medlemmer:Selskapsavtalen:§ 27. UtvidelseNye kommuner kan tas opp i selskapet som eiere.§ 22. Endring av selskapsavtalenEndringer i selskapsavtalen må godkjennes av kommunestyrene i eierkommunene.Forslag om endring av selskapsavtalen krever minst 2/3 flertall i representantskapet. Jfr forøvrig IKS-loven.De overstående formelle kravene gir at selskapet først må utrede saken for eget styre ogvidere at det enkelte kommunestyre må ta stilling til utvidelsen i vedtaks form før sakenbehandles i representantskapet.Etter vedtak i de enkelte kommunestyrer må saken styrebehandles på nytt før fremsendelse tilrepresentantskapet.Realitetsbehandlingen av saken er i de enkelte eieres kommunestyrer. Dersom ikke minst 2/3av eierne godkjenner utvidelsen vil det ikke være grunnlag for behandling av etutvidelsesvedtak i representantskapet.Side251

Overføring av personellOverføringen av brannvernansvaret til ett nytt interkommunalt selskap var behandlet som envirksomhetsoverdragelse ved selskapsdannelsen. Det betyr at de som var ansatt innenforbrannvernordningen i kommunene på vedtakstidspunktet, automatisk fulgte med inn i SaltenBrann IKS.En organisasjonsendring av brannvernet krever drøftinger med organisasjonene i Meløykommune hvor de blant annet tar stilling til hvordan overføringen skal behandles.Organisasjonsendringen krever også drøftinger med organisasjonene i Salten Brann IKS.Forutsetninger for medlemskapDet en forutsetning at Meløy kommune har en vedtatt, organisert og finansiertbrannvernordning som ikke påfører eierfellesskapet nye økte kostnader.For å sikre forutsetningen skal Salten Brann IKS i vedlegg til saksutredningen vise hvilkekrav som i den forbindelse stilles til Meløy kommune.Årsaken til forutsetningen om lukking av avvik er at nåværende eiere, etter over 4 års drift,har løst de største utfordringene og avvikene som lå til grunn for selskapsdannelsen.Konsekvenser av medlemskapOrganisatoriske konsekvenserMeløy kommune kommer inn i selskapet med en innsatsstyrke på 40 brannkonstabler ogutrykningsledere. Samt 3 årsverk fordelt med ett årsverk forebyggende, ett årsverk beredskapog ett årsverk feier.Dette er i tråd med dimensjoneringen i den nye brannvernordningen i Meløy kommune.For feiersiden vil det være formålstjenlig og ha en feier hovedsakelig lokalisert til Meløykommune som i dag.For å sikre fagmiljø og felles utvikling holdes det jevnlig møter og samlinger med alle feiernei regionen samtidig som faggruppen opptrer både selvstendig og samlet i en fleksibel ordningtil daglig.For tilsyn med særskilte brannobjekter og forebyggende saksbehandling og arbeid generelt vildet være fornuftig og fortsatt ha ett årsverk hovedsakelig lokalisert til Meløy kommune.Totalt antall årsverk i dagens organisasjon på forebyggende avdeling vil ikke endres, selv omman kommer opp i over 77.000 innbyggere. Avtaleløsninger og fleksibel bruk av feiere ogbrannvernpersonell dekker opp for normaløkningen på 0.7 årsverk. Ref krav om 1 årsverkforebyggende for hver 10.000 innbyggere.Side252

På beredskapssiden vil det være tilstrekkelig med ett årsverk for å håndtere merarbeidet vedivaretakelse og oppfølging av innsatsstyrken og andre oppgaver knyttet tilbrannvernordningen i Meløy.Årsverket på beredskap vil ha hovedarbeidssted i Bodø siden vi er avhengige av å sikreinformasjonsflyt og fagmiljø i oppfølging av en deltidsstyrke som vokser til 281 personell.For at det skal være mulig med god styring av deltidsstyrken også i Meløy, må årsverketinngå i kompetanseenheten som øker fra 2 til 3 årsverk.Salten Brann IKS sin organisasjon vil kunne ivareta en utvidelse av antall eiere og antallansatte uten å endre på organisasjonsstrukturen.Økonomiske konsekvenserDriftskostnader knyttet til vedtatt brannvernordning i Meløy kommune med de forutsetningersom er beskrevet i denne utredningen og i vedlegg er:2012 MELSum Felleskostnader 2 325 000Vaktordninger 2 023 083Kjøp av beredskapstjenester 550 000Feiing og Tilsyn 775 963Sum Overføringer 5 674 046Innkreving av feieavgift kommune 775 963Nettoutgift per kommune 4 898 083Se vedlegg om ”Brannvernordning i Meløy kommune” for detaljer.Avvik på materiell og kompetanse som forutsettes dekket av øremerket avsetning fraMeløy kommune er som følger:Kompetanse: 36 personer oppfyller ikke forskriftkravet om nettbasert kurs i brannvern 38 personer har ikke lovfestet grunnutdanning 7 personer mangler lovfestet utdanning til Beredskapstrinn I 4 personer mangler sjåførkompetanse Kl C og 160Total kostnad grunnleggende kompetanse: Kr 2.151.000.-Gjennomføring av forebyggende tiltak slik det fremgår av forutsetningene for den nyebrannvernordningen i Meløy vil redusere utdanningskostnaden med kr 180.000.-.Side253

Materiell:Mangler i HMS verneutstyrMangler i brannvernmateriellMannskapsbil HalsaTankbil ØrnesAdministrativt kjøretøySlukkevogn MeløyaTotal kostnad materiell: Kr 3.845.000.-.Tankbil Ørnes kan vurderes opp mot nyanskaffelse av Tankbil Glomfjord. (Ref Tankbil Ørnes1.5 mill)Maksimale avvikskostnader kr 6.572.000.-.Se vedlegg om ”Regnestykke etter verifikasjon i Meløy kommune” for detaljer.Kostnader til materiell og kompetanse var i hovedsak fellesfinansiert av eierne av SaltenBrann IKS.Avvikene var også delvis finansiert med direkte innskudd og resterende avvik ble finansiertav fellesskapet gjennom låneopptak.Alle materiellmessige avvik for nåværende eiere er løst og selskapet er brakt over i ennormalutskiftningsfase.For å ivareta kompetansekrav er det tatt høyde i driftsbudsjettet for å lukke resterende avvik igrunnutdanning for innsatspersonellet med budsjettmidler fra nåværende eiere.Dersom materiell og kompetanseavvikene skal løses av Salten Brann IKS gjennomfellesfinansiering vil nåværende eiere belastes med over 90 % av Meløy kommune sineavvikskostnader.Side254

Nåværende eieres utgifter til brannvernområdet i 2012NB!: Foreløpig forslag til budsjett 20122012 Salten BEI BOD FAU GIL HAM SAL STE SØRSumFelleskostnader 24 870 586 400 272 16 714 509 3 436 394 614 267 453 786 1 638 769 777 526 835 063Vaktordninger 30 728 356 750 362 19 476 322 3 728 085 1 327 796 1 423 628 1 644 020 1 189 143 1 189 000Feiing og Tilsyn 7 194 100 161 167 4 119 749 1 186 888 254 868 231 443 618 743 346 384 274 858Sum Overføring2012 62 793 042 1 311 801 40 310 580 8 351 366 2 196 932 2 108 857 3 901 532 2 313 052 2 298 922Innkreving avfeieavgift kommune 7 194 100 161 167 4 119 749 1 186 888 254 868 231 443 618 743 346 384 274 858Nettoutgift perkommune 55 598 941 1 140 635 36 040 831 7 074 478 2 027 063 2 037 414 3 287 789 2 106 668 1 884 064Sum overføring2011 60 862 702 1 270 575 39 054 914 8 091 864 2 132 624 2 047 862 3 787 346 2 250 728 2 226 788Budsjett for nåværende eiere er utregnet etter samme mal som for Meløy kommune.Innlemming av Meløy kommune i finansieringsmodellenFinansieringsmodellenFellesutgifterBrannsjef med stabo Det er en felles brannsjef for hele regionen som også er daglig leder forselskapet. I brannsjefens stab er det ansatt en personalsjef og en sekretær.Administrative tjenester som regnskap. Lønnsrapportering og revisjon kjøpesav Bodø kommune. (3 årsverk)110-nødmeldesentralo Fellesfinansieres (11 årsverk)Tilsyn i særskilte brannobjektero Det er lovkrav om en ansatt pr 10.000 innbyggere for å klare å gjennomføretilsyn og forebyggende arbeid på et nøkternt nivå. Avdelingen har også enleder som samtidig har overordnet ansvar for feietjenesten. (Forebyggende har8 fellesfinansierte årsverk.)Utrykningskostnadero Kostnader til utrykning til akutte hendelser dekkes felles.Materiell drift og anskaffelsero Drift av alt materiell, personlig utrustning samt utskiftninger og anskaffelserfellesfinansieres.Direkte utgifter til den enkelte eierDrift, leie og vedlikehold av brannstasjoner og depoter.Side255

o Den enkelte eier drifter og vedlikeholder funksjonelle lokaler for brannvernet.Brannmannskaper i vaktordningene.o Lønnskostnader og personsøkertillegg til mannskaper i vaktordningene dekkesav den enkelte eier.Avgift til innbyggerneFeieavgifto Selskapet anbefaler størrelse på feieavgiften i forhold til de reelle kostnadenetil utførelse. Den enkelte kommune vedtar feieavgiften på anbefalt nivåalternativt vedtar å subsidiere avgiften til innbyggerne.Kostnadsfordeling inklusive Meløy kommuneInnlemming av Meløy kommune i eksisterende finansieringsmodell gir følgendekostnadsfordeling:2012 Salten BEI BOD FAU GIL HAM SAL STE SØR MELSum Felleskostnader 27 195 586 400 272 16 714 509 3 436 394 614 267 453 786 1 638 769 777 526 835 063 2 325 000Vaktordninger 32 751 439 750 362 19 476 322 3 728 085 1 327 796 1 423 628 1 644 020 1 189 143 1 189 000 2 023 083Kjøp avberedskapstjenester 550 000 550 000Feiing og Tilsyn 7 970 063 161 167 4 119 749 1 186 888 254 868 231 443 618 743 346 384 274 858 775 963Sum Overføringer 68 467 088 1 311 801 40 310 580 8 351 366 2 196 932 2 108 857 3 901 532 2 313 052 2 298 922 5 674 046Innkreving avfeieavgift kommune 7 970 063 161 167 4 119 749 1 186 888 254 868 231 443 618 743 346 384 274 858 775 963Nettoutgift perkommune 60 497 025 1 140 635 36 040 831 7 074 478 2 027 063 2 037 414 3 287 789 2 106 668 1 884 064 4 898 083KostnadsutviklingFinansieringsmodellen har svakheter i forhold til at den prosentvise utviklingen av kostnadenefor den enkelte kommune utvikles i forhold til den enkelte kommunes eierandel.Særlig fikk de største eiere vesentlig høyere kostnadsutvikling enn eiere med lavere eierandeli etableringsfasen blant annet ut fra at man valgte å fellefinansiere avviksløsningene.Dette er vist i følgende oversikt:Side256

700006000050000400003000020000100002007200820092009 REV20102011201201 2 3 4 5 6 7 8 9X-AKSE:1. Samlet2. Beiarn3. Bodø4. Fauske5. Gildeskål6. Hamarøy7. Saltdal8. Steigen9. SørfoldBudsjettutvikling i tabellform:SaltenBeiarn Bodø Fauske GildeskålHamarøy SaltdalSteigen SørfoldÅrstall46431 1050 27868 6458 2241 1914 2907 1996 1907 200752620 1184 32112 7341 2416 1971 3176 2186 2236 200854240 1181 33941 7257 2195 2113 3468 2176 1909 200956260 1201 35529 7413 2231 2144 3556 2223 1944 2009Side257

58797 1222 37813 7784 2052 1971 3644 2168 2144 201060863 1271 39055 8092 2053 2048 3787 2251 2227 201162793 1312 40311 8351 2197 2109 3902 2313 2299 2012Stordriftsfordeler og økende inntekter er med å bremse kostnadsutviklingen og vi erfarer atettersom avvikene er løst blir også den prosentvise økningen hos den enkelte eier mer lik enntidligere.For å unngå skjevheter bør fellesutgiften reguleres slik at den kostnadsmessige utviklingenfordelt på eierne blir så lik som mulig.Følgelig blir det viktig for en rettferdig kostnadsfordeling at ikke selskapets eiere på nytt gårinn i felles finansieringsløsning av avvik hos nye medeiere.AvslutningI oppsettet for Meløy kommune har vi basert oss på den nye brannvernordningen som blevedtatt i kommunen i 2010. Videre har vi lagt til grunn detaljkartlegging av brannvernetstilstand i kommunen sammen med personell fra administrasjonen. Samtidig har utredningenom felles brannvernordning fra 2006 og regnskapstall vi har fått opplyst for 2010 vært tattmed.Tallene i tabellen som oppsummerer kostnadene i Meløy kommune må nødvendigviskvalitetssikres ytterligere gjennom første driftsår.Ut fra de faktorer i beregningen som vi har tilgang på anser vi at det er rimelig god sikkerhetfor at de oppgitte driftsutgifter og anskaffelseskostnader er maksimaltall.Legger vi det overstående til grunn er vi trygge på at nåværende eiere ikke vil få økte utgiftersom følge av nytt medeierskap. Samtidig som at Meløy kommune gjennom et medlemskap viltilføre kapasitet og kvalitet til det regionale brannvernet og også nyte godt av kompetanse ogsamhandlingsevne i Salten Brann IKS..Med også Meløy kommune i selskapet vil vi stå sterkere i det nasjonale brannvernmiljøet oggodt rustet for å finne kosteffektive og sikre løsninger for alle de oppdrag som ligger innenforbrannvernperspektivet.I ordningen i Meløy er det sammen med styrken i Salten Brann IKS både god erfaring og enutmerket personellstyrke for å bygge ytterligere kompetanse og felleskap i et regionaltperspektiv.Forslag til vedtak1. Meløy kommune tas inn som deleier av Salten Brann IKS under forutsetning om at dedekker utgiftene til avvik i brannvernordningen med en øremerket avsetning.Side258

2. Med Meløy inne som medeiere fordeles fellesutgiften slik at den prosentmessigeutviklingen av tilskudd til Salten Brann IKS blir mest mulig lik for eierne veduendrede brannvernordninger.3. Ved endring av brannvernordning hos en eier endres tilskuddet til Salten Brann IKStilsvarende for den eier som endrer sin brannvernordning.Side259

ServicekontoretSaksframleggDato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv19.11.2012 67537/2012 2012/419 U63Saksnummer Utvalg Møtedato12/199 Bystyret 13.12.2012Ad. sak 12/118 - Alkoholpolitiske retningslinjer: Endring avretningslinje 5 for salg og 9 for skjenkingSammendragPunkt 5 for salg og 9 for skjenking ble videreført fra forrige bevillingsperiode.Punktet inneholder krav om dokumentasjon som skal innsendes til kommunen før bevillingen kantas i bruk.Det er mottatt tilbakemelding fra NHO reiseliv om at kommunen ikke har lovhjemmel til å krevedokumentasjonen fremlagt.Ordlyden må derfor endres.SaksopplysningerPunkt 5 under salg og 9 under skjenking lyder slik:Det forutsettes at virksomheten har tilfredsstillende internkontrollrutiner, og atbevillingshaver har godkjente arbeidskontrakter og yrkesskadeforsikring for sine ansatte.Før bevillingen kan tas i bruk skal bevillingshaver sende inn◦ kopi av innmelding av alle ansatte i arbeidstakerregisteret◦ kopi av arbeidskontrakter for alle ansatte◦ kopi av yrkesskadeforsikring for alle ansatte.Styreleder i NHO Reiseliv Lokallag Bodø og Omegn ga tilbakemelding til Bodø kommune om atderes advokat har opplyst at kommunen ikke har lovhjemmel for å kreve dette. Saksbehandler har iettertid fått samme tilbakemelding fra nettverket av storbykommuner: Man kan be om å få detteutlevert, men kan ikke kreve det eller sanksjonere dersom man ikke får det.VurderingerRetningslinjen ble videreført fra forrige bevillingsperiode, og har som hensikt å medvirke til å lukeut useriøse aktører, samt å sikre at virksomheten driver i samsvar med relevant regelverk.Alle ansatte har krav på arbeidskontrakt, og det er obligatorisk å tegne yrkesskadeforsikring på sineansatte.I arbeidet med å forsøke å skaffe rede på hvilke personer som reelt sett har vesentlig innflytelseover en virksomhet, og som derfor skal ha utvist uklanderlig vandel, jf. alkoholloven §§ 1-7b og 1-7c og serveringsloven § 6, anses det nødvendig å få virksomhetens oversikt over innmeldinger avansatte til arbeidstakerregisteret.Side260

Tilbakemeldinger fra andre kommuner er at man har flere ganger opplevd at tidligere driver, hvis vandel erunderkjent, forsøkes gjemt bort som «menig ansatt», mens vedkommende i praksis er in charge.Konklusjon og anbefalingUt fra de hensyn som er redegjort for ovenfor, bør Bodø kommune fortsatt be om å få fremlagt dennevnte dokumentasjonen.Det henstilles derfor til bystyret å endre den andre setningen i retningslinje 5 under punkt B, Salg avalkoholholdig drikk, og i retningslinje 9, under punkt C, Skjenking, fra «Før bevillingen kan tas i brukskal bevillingshaver sende inn» til «Bodø kommune ber om at følgende dokumentasjon innsendes»Forslag til vedtakA. Salg av alkoholholdig drikkDet forutsettes at virksomheten har tilfredsstillende internkontrollrutiner, og at bevillingshaverhar godkjente arbeidskontrakter og yrkesskadeforsikring for sine ansatte. Bodø kommune berom at følgende dokumentasjon innsendes:• kopi av innmelding av alle ansatte i arbeidstakerregisteret• kopi av arbeidskontrakter for alle ansatte• kopi av yrkesskadeforsikring for alle ansatte.B. SkjenkingDet forutsettes at virksomheten har tilfredsstillende internkontrollrutiner, og at bevillingshaverhar godkjente arbeidskontrakter og yrkesskadeforsikring for sine ansatte. Bodø kommune berom at følgende dokumentasjon innsendes:• kopi av innmelding av alle ansatte i arbeidstakerregisteret• kopi av arbeidskontrakter for alle ansatte• kopi av yrkesskadeforsikring for alle ansatte.Saksbehandler: Ellen S. NeeraasRolf Kåre JensenrådmannIngunn Lie MostikommunaldirektørSide_261

Trykte vedlegg:IngenUtrykte vedlegg:IngenSide262

ServicekontoretSaksframleggDato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv19.11.2012 67692/2012 2012/6671 U60Saksnummer Utvalg Møtedato12/200 Bystyret 13.12.2012Endring av forskrift om åpningstider for serveringssteder iBodø kommuneSammendragBystyret vedtok den 21.juni 2012 i sak 12/118 under punkt C 2 å endre «Forskrift om åpningstiderfor serveringssteder i Bodø kommune, Nordland», fastsatt 11.12.2008.Dette medfører følgende endring i forskriftets punkt 2:«Serveringssteder som har bevilling til uteservering skal holde uteserveringen lukket i perioden03.00 – 08.00.»SaksopplysningerForvaltningsloven kapittel VII om forskrifter inneholder regler om utredning, forhåndsvarsling ogadgang for interesserte til å avgi uttalelser i saken, samt formkrav og krav om kunngjøring.Forhåndsvarsling kan unnlates dersom den må anses åpenbart unødvendig, men det er et ufravikeligkrav at forskriftet skal kunngjøres i Norsk Lovtidend og at kunngjøringen skal betegnes somforskrift.Saken har vært sendt til høring hos følgende instanser: Bodø Næringsforum, Marborg lokalavdelingBodø/ Fauske, NHO reiseliv Nord-Norge, RIO Rusmisbrukernes interesseorganisasjon, SaltenPolitidistrikt, NAV brukerutvalg og Ruspolitisk råd.Da høringsfristen gikk ut var det mottatt 3 uttalelser til saken:NAV brukerutvalg har ingen innvendinger til forslaget.NHO Reiseliv Lokallag Bodø og Omegn støtter forskriftsendringen.Salten politidistrikt har avgitt følgende uttalelse:«Politiet har tidligere sammen med adm. til Bodø kommune kommet med en kunnskapsbasert uttalelse for redusertskjenketid i Bodø, vi fastholder våre kunnskapsbaserte argumenter for redusert skjenketid i Bodø.Når det gjelder uteservering mener politiet at dagens ordning er tilfredsstillende og ønsker ikke at den utvides.Ordningen med utvidet tid på uteservering vil være likt for alle utesteder, mens det vil variere om utvidet uteserveringvil være hensiktsmessig opp mot natteroen på de enkelte stedene.Politiet har i dag klager på høy musikk/støy fra utesteder både med og uten uteservering. Noen utesteder har beboere inærhet som vil bli berørt.Side263

Dersom det besluttes utvidet uteservering, ber vi at det gjøres en individuell behandling av steder som søker, dette oppmot berørte beboere og nattero.»Forslag til vedtakMed hjemmel i lov av 13.juni 1997 nr. 55 om serveringsvirksomhet (serveringsloven) § 15 førsteledd, fastsettes slik forskrift om åpningstider for serveringssteder i Bodø kommune:1. Serveringssteder uten skjenkebevilling i Bodø kommune kan holde åpent hele døgnet.2. Serveringssteder som har bevilling til uteservering skal holde uteserveringen lukket i tidenfra kl. 03.00 til kl. 08.00.3. For serveringssteder med skjenkebevilling gjelder åpningstider fastsatt av bystyret.4. Forskriftet trer i kraft 13.12.2012. Fra samme tid oppheves forskrift om åpningstider forserveringssteder i Bodø kommune, Nordland, vedtatt 11.12.2008.Saksbehandler: Ellen S. NeeraasRolf Kåre JensenrådmannIngunn Lie MostikommunaldirektørTrykte vedlegg:1 Forvaltningsloven kap. VII2 Høring - endring av forskrift om åpningstider for serveringssteder i Bodø kommune3 Sak til høring4 Høringsuttalelse5 Høringsuttalelse6 Serveringsloven kapittel 37 Forskrift om åpningstider av 11.12.2008Utrykte vedlegg:IngenSide264

d: LOV-1967-02-10 :d/ Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningslo...Side265http://www.lovdata.no/cgi-wift/wiftldrens?/app/gratis/www/docroot/all/tl-19670210-0...Side 1 av 219.11.2012Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven).Kapittel VII. Om forskrifter.§ 37. (utredningsplikt, forhåndsvarsling og uttalelser fra interesserte).Forvaltningsorganet skal påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes.Offentlige og private institusjoner og organisasjoner for de erverv, fag eller interessegruppersom forskriftene skal gjelde eller gjelder for eller hvis interesser særlig berøres, skal gis anledningtil å uttale sig før forskriften blir utferdiget, endret eller opphevet. Så langt det trenges for å fåsaken allsidig opplyst, skal uttalelse også søkes innhentet fra andre.Forvaltningsorganet bestemmer på hvilken måte forhåndsvarslingen skal foregå og kan settefrist for å gi uttalelse.Forhåndsvarsling kan unnlates forsåvidt den:a) ikke vil være praktisk gjennomførlig, ellerb) kan vanskeliggjøre gjennomføring av forskriften eller svekke dens effektivitet, ellerc) må anses åpenbart unødvendig.Uttalelser skal gis skriftlig. Forvaltningsorganet kan i den enkelte sak samtykke i at uttalelsegis muntlig. Når saken egner sig for det, kan forvaltningsorganet bestemme at forhandlinger omsaken skal foregå i møte.Endret ved lov 19 juni 1969 nr. 54 (tidligere §§ 36 og 37).§ 38. (formkrav og kunngjøring).En forskrift skal:a) inneholde en uttrykkelig henvisning til den eller de bestemmelser som girforvaltningsorganet hjemmel til å utferdige forskriften, og en henvisning i samsvar med EØS-høringsloven § 12 hvis forskriften inneholder tekniske regler i henhold til nevnte lov.b) nevne det forvaltningsorgan som har gitt forskriften;c) kunngjøres i Norsk Lovtidend;d) i kunngjøringen betegnes som forskrift.Når praktiske hensyn gjør det hensiktsmessig, kan kunngjøringen begrenses til en kort omtaleav forskriften med opplysning om hvor teksten kan fåes eller finnes.Knytter en forskrift seg til en bestemt hendelse eller skal den ellers gjelde for bare kort tid, ogkunngjøring som nevnt i første ledd bokstav c ikke er formålstjenlig, kan kunngjøring i stedetforegå på annen måte. Det samme kan Kongen bestemme for saksområder eller tilfelle for øvrigder kunngjøring etter reglene i første ledd bokstav c ikke er formålstjenlig på grunn av forskriftensart, innhold eller virkefelt.

d: LOV-1967-02-10 :d/ Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningslo...Side266http://www.lovdata.no/cgi-wift/wiftldrens?/app/gratis/www/docroot/all/tl-19670210-0...Side 2 av 219.11.2012Kongen kan fastsette retningslinjer for anvendelsen av annet og tredje ledd og kan bestemmeat forskrifter skal holdes alment tilgjengelige.Endret ved lover 19 juni 1969 nr. 54, 17 des 2004 nr. 101 (ikr. 1 jan 2005 iflg. res. 17 des 2004 nr. 1675), 10 des 2010nr. 76 (ikr. 10 des 2010 iflg. res. 10 des 2010 nr. 1574).§ 39. (virkning av forsømt kunngjøring).En forskrift kan ikke påberopes overfor den enkelte før den er kunngjort som fastsatt i § 38,med mindre det påvises enten at forvaltningsorganet på annen forsvarlig måte har gjort forskriftenkjent for offentligheten eller for vedkommende erverv, fag, interessegruppe eller for denforskriften påberopes overfor, eller at vedkommende har fått kjennskap til forskriften.§ 40. (adgangen til å fravike forskrifter).En forskrift kan ikke fravikes av et forvaltningsorgan, med mindre forskriften ellervedkommende hjemmelslov gir adgang til det.Databasen sist oppdatert 17. nov 2012

ServicekontoretTorill KristiansenDato: ........................................................ 24.09.2012Saksbehandler: ............................... Ellen S. NeeraasTelefon direkte: ....................................... 75 59 33 08Deres ref.: .................................................................Løpenr.: .................................................. 56117/2012Saksnr./vår ref.: ......................................... 2012/6671Arkivkode: .................................................................Høring - endring av forskrift om åpningstider for serveringsstederi Bodø kommuneBodø kommune har i dag følgende forskrift om åpningstider for serveringssteder i Bodø kommune:1. Serveringssteder uten skjenkebevilling i Bodø kommune kan holde åpent hele døgnet.2. Serveringssteder som har bevilling til uteservering skal holde uteserveringen lukket i tidenfra kl.01.00 til kl. 08.00.3. For serveringssteder med skjenkebevilling gjelder åpningstider fastsatt av bystyret.Gjeldende punkt 2 ble i bystyrevedtak den 21.juni 2012 i sak 12/118 under punkt C 2 endret slik:“Uteservering utvides i henhold til gjeldende lovverk”Dette vil medføre følgende forskriftsendring:2. Serveringssteder som har bevilling til uteservering skal holde uteserveringen lukket iperioden 03.00 – 08.00.Vi ber om deres uttalelse innen 6.11.2012.Med hilsenIngunn Lie MostikommunaldirektørEllen S. NeeraaskonsulentServicekontoretPostadresse: Telefoner: Elektroniske adresser: Orgnr.:Postboks 319, 8001 Bodø Sentralbord: 75 55 50 00 postmottak@bodo.kommune.no 972 418 013Besøksadresse: Ekspedisjon: 75 55 52 00 ellen.neeraas@bodo.kommune.no Bankkonto:Postgården, Havnegata 9 Telefax: 75 55 52 28 www.bodo.kommune.no 4500 55 00080Side267

Side268file://C:\ephorte\pdfconvertertemp\EPHORTE\301283.HTMLSide 1 av 105.11.2012Fra: Hedenstad, Berit Bygd[Berit.Bygd.Hedenstad@nav.no]Dato: 29.10.2012 11:15:07Til: Ellen NeeraasTittel: Sak til høringHei!Jfr. mail til nedenfor vedrørende sak til høring.Denne saken har vi fått tilsendt og hadde den oppe i vårt brukerutvalg i møte 16.10.12. Representantene hadde ingen umiddelbare innvendinger til saken, men ønsket å drøfte den i de ulike rådenefør de gav endelig tilbakemelding (de er kjent med høringsfristen). Foreløpig har jeg kun mottatt melding om at de ikke har innvendinger til forslaget, dersom jeg mottar annen anmerkning vil jeg gitilbakemelding om det.Med vennlig hilsenBerit Bygd HedenstadNestleder Nav Bodø//Avdelingsleder StabTlf. 21 05 44 14/911 02058Epost: berit.bygd.hedenstad@nav.noHei Berit!Sender du svar til Neeraas på høringsrunden til Brukerutvalget.Med vennlig hilsenIvar KarlsenNAV-lederTelefon: 21054413/ 91169166E-post: ivar.karlsen@nav.noFra: Ellen Neeraas [mailto:Ellen.Neeraas@bodo.kommune.no]Sendt: 24. september 2012 14:23Til: Karlsen, IvarEmne: Sak til høringBodø bystyre gjorde i juni et vedtak om å endre åpningstider i uteservering i Bodø kommune. Åpningstidene er regulert i forskrift, og forskriften må endres.Saken skal nå ut til høring, og Sissel Hoseth Carlsen i helse- og sosialavdelingen sier at saken bør også til høring i NAV brukerutvalg.Hvor skal jeg sende saken?Med vennlig hilsenwww.bodo.kommune.noEllen S.Neeraaskonsulent, servicekontoretSentralbord 75 55 50 00Direkte 75 59 33 08e-post: ellen.neeraas@bodo.kommune.no

L2QPOLITIETni“Bodo kommuneServicekontoretPostboks 3198001 BODØDeresreferanse2012/6671'årrejeranse2012/01157-2 620Dato04.10.2012Høring - endring av forskrift om åpningstider for serveringssteder i Bodø kommuneViser til Deres skriv av 24.09.12 hvor det bes om uttalelse i forbindelse med endring avforskrift om åpningstid for uteservering i Bodo.Politiet har gjennomgått saken og har følgende kommentarer..Politiet har tidligere sammen med adm. til Bodø kommune kommet med enkunnskapsbasert uttalelse for redusert skjenketid i Bodø, vi fastholder vårekunnskapsbaserte argumenter for redusert skjenketid i Bodø..Når det gjelder liteservering mener politiet at dagens ordning er tilfredstillende og ønskerikke at den utvides. Ordningen med utvidet tid på uteservering vil være likt for alleutesteder, mens det vil variere om utvidet uteservering vil være hensiktsmessig opp motnatteroen på de enkelte stedene.Politiet har i dag klager på høy musikk/støy fra utesteder både med og uten uteservering.Noen utesteder har beboere i nærhet som vil bli berørt.Dersom det besluttes utvidet uteservering, ber vi at det gjøres en individuell behandling avsteder som søker, dette opp mot berørte beboere og nattero.Med hilsenBent-Are EilertsenSeksjonslederSaksbehandler:Per-Sverre SteinbakkTlf: 755 45893Salten politidistriktSide269

Side270

d: LOV-1997-06-13-55 :d/ Lov om serveringsvirksomhet (serveringsloven).Side271http://www.lovdata.no/cgi-wift/wiftldrens?/app/gratis/www/docroot/all/tl-19970613-0...Side 1 av 221.11.2012Lov om serveringsvirksomhet (serveringsloven).Kapittel 3. Krav til drift av serveringssted§ 12. Krav som skal være oppfylt i driftsfasenKravene som fremgår av §§ 4 til 6, jf § 7, skal til enhver tid være oppfylt.§ 13. KontrollKommunen kan til enhver tid kreve dokumentasjon for at kravene som fremgår av §§ 4 til 6,jf § 7, er oppfylt.Kommunen kan foreta den inspeksjon ved serveringsstedet som er nødvendig for å kontrollereat lovens krav er oppfylt, og at de opplysninger som er gitt av bevillingshaver er korrekte ogfullstendige.Politiet kan foreta nødvendig inspeksjon av serveringssteder ved mistanke om lovbruddknyttet til serveringsvirksomheten.Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om utøvelse av kontroll ved serveringssteder.Endret ved lov 21 des 2007 nr. 133 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 21 des 2007 nr. 1710).§ 14. Melding om endringer ved serveringsstedetBevillingshaveren plikter uten ugrunnet opphold å sende melding til kommunen ved:a) skifte av daglig leder,b) andre endringer i den personkrets som er nevnt i § 6, jf § 7,c) innstilt drift av serveringsstedet.Melding om forhold som nevnt i bokstav a og b skal inneholde slik dokumentasjon somkreves etter § 8.Endret ved lov 21 des 2007 nr. 133 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 21 des 2007 nr. 1710).§ 15. ÅpningstiderKommunen kan i forskrift fastsette åpningstider for de serveringsstedene som ligger ikommunen.Kommunen kan, når særlige grunner foreligger, gjøre unntak fra gjeldendeåpningstidsbestemmelser for det enkelte serveringssted.

d: LOV-1997-06-13-55 :d/ Lov om serveringsvirksomhet (serveringsloven).Side272http://www.lovdata.no/cgi-wift/wiftldrens?/app/gratis/www/docroot/all/tl-19970613-0...Side 2 av 221.11.2012Vedtak om å innskrenke åpningstidene fastsatt etter kommunale forskrifter kan tidligst tre ikraft tre måneder etter at vedtaket er truffet.Kommunen kan ved enkeltstående anledninger gi tillatelse til å lukke senere eller åpnetidligere enn til de tider som er fastsatt etter første eller andre ledd. Når en innehaver avskjenkebevilling får innvilget søknad om utvidet skjenketid ved enkeltanledninger etteralkohollovens § 4-4, innebærer dette samtidig at åpningstiden er utvidet tilsvarende.Åpningstider fastsatt etter første, andre eller fjerde ledd gjelder ikke servering vedovernattingssteder til overnattingsgjester.Endret ved lover 22 des 1999 nr. 104 (ikr. 1 jan 2000 iflg. res. 22 des. 1999 nr. 1372), 21 des 2007 nr. 133 (ikr. 1 jan2008 iflg. res. 21 des 2007 nr. 1710, men slik at gjeldende åpningstidsbestemmelser gis virkning inntil det er fastsattkommunale forskrifter, dog ikke lenger enn ett år).§ 16. Ordensvakter og bortvisning av gjesterNår politiet finner det påkrevet, skal det ved serveringsstedet holdes ordensvakter godkjent avpolitiet. Politiet kan som grunnlag for godkjenningen kreve gjennomført kurs.Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om godkjenning av ordensvakter.Personer som gjentagne ganger har brutt serveringsstedets ordensregler eller forstyrrer ro ogorden i virksomheten, kan i særlige tilfeller nektes adgang for kortere eller lengre tid. Beslutningom bortvisning skal være skriftlig, begrunnet og angi hvor lenge utestengingen skal vare.Beslutning om bortvisning foretas av politiet.Endret ved lov 21 des 2007 nr. 133 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 21 des 2007 nr. 1710). Endres ved lov 19 juni 2009 nr. 85(ikr. fra den tid Kongen bestemmer).Databasen sist oppdatert 17. nov 2012

d: FOR-2008-12-11-1550 :d/ Forskrift om åpningstider for serveringssteder, Bodø ko...Side273http://www.lovdata.no/cgi-wift/wiftldrens?/app/gratis/www/docroot/for/lf/nb/tb-2008...Side 1 av 121.11.2012Forskrift om åpningstider for serveringssteder, Bodø kommune,NordlandForskrift om åpningstider for serveringssteder, Bodø kommune, NordlandHjemmel: Fastsatt av Bodø bystyre 11. desember med hjemmel i lov 13. juni 1997 nr. 55 om serveringsvirksomhet(serveringsloven) § 15 første ledd.§ 1. Serveringssteder uten skjenkebevilling i Bodø kommune kan holde åpent hele døgnet.§ 2. Serveringssteder som har bevilling til uteservering skal holde uteserveringen lukket i tiden frakl. 01.00 til kl. 08.00.§ 3. For serveringssteder med skjenkebevilling gjelder åpningstider fastsatt av bystyret.§ 4. Forskriften trer i kraft 11. mars 2009. Fra samme tid oppheves forskrift 18. mars 1999 nr. 322om åpningstider for serveringssteder, Bodø kommune, Nordland.Databasen sist oppdatert 19. nov 2012

HR-kontoretSaksframleggDato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv11.10.2012 59579/2012 2012/1314 515Saksnummer Utvalg Møtedato12/16 Organisasjonsutvalget 13.12.201212/201 Bystyret 13.12.2012Fastsetting av ny rådmannslønnSammendragRådmannens lønn skal fastsettes av Bystyret etter innstilling fra Organisasjonsutvalget. Detframlegges forslag om justering av rådmannens lønn innenfor rammene av årets lønnsoppgjør.SaksopplysningerRolf Kåre Jensen ble ansatt som rådmann i Bodø kommune fra 01.01.2011 med en årlig lønn på950.000 kroner. Lønnen innebar et løft for rådmannslønnen i kommunen på over 100.000 fratidligere rådmanns lønnsnivå.Det ble ikke gjort lønnsjusteringer på rådmannslønnen i 2011.Rådmannens lønn skal fastsettes gjennom vedtak i bystyret, etter innstilling fraorganisasjonsutvalget.VurderingerJustering av rådmannens lønn bør sees i sammenheng med flere faktorer. Rammene forlønnsoppgjøret til øvrige ledere i kommunen er én av disse. Etter lokale forhandlinger erlederlønningene justert med virkning fra 01.05. med et snitt på i overkant av 4 %.Bodø kommune bør ha som målsetting å ha en konkurransedyktig avlønning av sine ledere,samtidig som det i lys av kommunens økonomiske utfordringer må utvises edruelighet pålederlønninger. En lønnsjustering på det foreslåtte nivå må sies å ivareta begge hensyn.Konklusjon og anbefalingDet anbefales en lønnsjustering på rådmann Rolf Kåre Jensens lønn med 4%, fra 950.000 til988.000. Virkningstidspunktet settes samsvarende med øvrige lønnsjusteringer i kommunen forinneværende års lønnsoppgjør fra 01.05.2012.Side274

Forslag til innstillingRådmannens lønn fastsettes til kroner 990.000,- med virkning fra 01.05.2012.Saksbehandler: Vigleik M. AasOle Henrik HjartøyOrdførerIngrid LienLeder OrganisasjonsutvalgetSide275

GrunnskolekontoretSaksframleggDato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv05.11.2012 64550/2012 2012/7741Saksnummer Utvalg Møtedato12/56 Komitè for levekår 22.11.201212/202 Bystyret 13.12.2012Kommunal plan for Den kulturelle skolesekken, 2012-2016SammendragDen kulturelle skolesekken er en nasjonal satsing som skal bidra til at elevene i grunnskolen iNorge får møte med profesjonell kunst og kultur av alle slag. Satsingen er finansiert avtippemidleroverskuddet og forutsetter et samarbeid mellom kultur- og skolesektoren. Skolesekkenhar som fremste mål å gi barn en kulturell kapital og kompetanse som vil gjøre dem i bedre stand tilå møte utfordringene i samfunnet.I Bodø kommune er organiseringen av Den kulturelle skolesekken regulert gjennom vedtak i OKkomiteenRS 8/07. Konkret organiseres den administrativt ved at ledergruppa i OK-avdelingen erstyringsgruppe, rektor for kulturskolen har det faglige ansvaret og det er ansatt en koordinator i 100% stilling for å ivareta produksjonsoppleggene.De økonomiske rammer ut over tildeling gjennom tippemiddeloverskuddet:Utgifter til skyss når elevene skal til og fra de ulike produksjonene dekkes gjennom i stor grad viakommunens ordning med «Børre og Amanda Buss». Grunnskolekontoret dekker lønn ogadministrasjonskostnader for koordinator og en 12 % stilling tilknyttet produksjon.Planen inneholder en handlingsplan for perioden 2012-2016.SaksopplysningerDen kulturelle skolesekken er i Bodø kommune en viktig samarbeidspartner med de fastekulturinstitusjonene i kommunen og har videre et samarbeid med «Filmfest Salten» og NordlandFylkeskommune.Gjennom «Bodø-Piloten» inngått en samarbeidsavtale mellom Bodø kommune, Universitetet iNordland, Nordland Fylkeskommune og Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen (KKS).Det som legger rammen for driften av Den kulturelle skolesekken er stortingsmelding 38 (2002-2003) «Den kulturelle skolesekken» og Stortingsmelding 8 (2007-2008) «Om den kulturelleskolesekken i framtida».På bakgrunn av disse meldingene har fylkeskommunen ansvaret for oppfølging av dette arbeidet.Side276

Nordland Fylkeskommune har signalisert at for at kommunene skal få ut sin andel av deøkonomiske rammene, må det utarbeide en kommunal plan for arbeidet rundt Den kulturelleskolesekken.Konklusjon og anbefalingFra skoleåret 2007-2008 har Den kulturelle skolesekken vært et fast tiltak som skal inngå iskoleeiers strategi for å nå målene i kunnskapsløftet.Gjennom «Kommunal plan for Den kulturelle skolesekken, Bodø kommune», vil vi kunne innfri depremisser som legges til grunn i Stortingsmelding 8 (2007-2008): Driften skal skje i samarbeid mellom opplæring- og kultursektoren Alle tiltak/produksjoner skal ha fundament hvor læreplanmålene synliggjøres. Alle kommuner kan drifte sine egne «skolesekker» Det åpnes opp for prøvedrift av regionale/interkommunale skolesekker – lokalthandlingsrom. Det skal legges vekt på kvalitet og ulike formidlingsmåter.Forslag til innstilling«Kommunal plan for Den kulturelle skolesekken, Bodø Kommune» vedtas.Planen sendes til Nordland Fylkeskommune.Komitè for levekårs behandling i møte den 22.11.2012:VoteringInnstillingen enstemmig tiltrådt.Innstilling fra komite for levekår«Kommunal plan for Den kulturelle skolesekken, Bodø Kommune» vedtas.Planen sendes til Nordland Fylkeskommune.Rolf Kåre JensenSide277

RådmannArne ØvsthusKommunaldirektørSaksbehandler: Gisle BergTrykte vedlegg:Kommunal plan for Den kulturelle skolesekken, 2012-2016Side278

Kommunal planforSide279

1 InnledningDen kulturelle skolesekken er en nasjonal satsing som skal bidra til at elever i grunnskolen iNorge får møte profesjonell kunst og kultur av alle slag. Satsingen finansieres avTippemiddeloverskuddet og forutsetter et samarbeid mellom kultur- og skolesektoren.Skolesekken har som fremste mål å gi barn en kulturell kapital og kompetanse som vil gjøredem bedre i stand til å møte utfordringene i samfunnet.1.1 Hva er den kulturelle skolesekken?Målene med Den kulturelle skolesekken er:å medvirke til at elever i grunnskolen får et profesjonelt kulturtilbudå legge til rette for at elever i grunnskolen skal få tilgang til, gjøre seg kjent med og fået positivt forhold til kunst- og kulturuttrykk av alle slagå medvirke til å utvikle en helhetlig innlemmelse av kunstneriske og kulturelle uttrykk irealiseringen av skolens læringsmål.Følgende er definert som suksessmål for Den kulturelle skolesekken:- Varig tiltak- For hele grunnskolen- Basis i læreplanverket- Høy kvalitet- Profesjonalitet- Kulturelt mangfold- Regularitet- Bredde- Samarbeid skole – kultur- Lokal forankring- Alle skal eieI handlingsplanen ”Broen og den blå hesten”, (1996) ble det lagt vekt på at skoleelever må fåopplevelser med profesjonell kunst av høy kvalitet, på lik linje som de får utfolde seg med egnekulturelle aktiviteter. Handlingsplanen la vekt på et økt samarbeid mellom skoleverket ogkunst- og kulturlivet.I læreplanverket for den 10-årige grunnskolen ble det lagt stor vekt på at skolen skal være etsted der barn og ungdom møter profesjonell kunst og kultur av høy kvalitet, og at profesjonelleutøvere fra kunst- og kulturlivet i økende grad skal trekkes inn i skolen.I løpet av 1990-tallet utvikla og etablerte flere fylkeskommuner og kommuner modeller for eihelhetlig kunst- og kulturformidling til grunnskolen og videregående skole. Disse initiativenedanner bakteppet for satsingen på Den kulturelle skolesekken på nasjonalt plan fra og med2001.1.2 Hvorfor plan for Den kulturelle skolesekken?Fra 2004 til 2007 var Bodø kommune en av 5 kommuner med 3 års prøvedrift på lokale”skolesekker”. I 2008 gikk Den kulturelle skolesekken over fra å være et statlig prosjekt til enfast del av skolens virksomhet, med politisk forankring. Den kulturelle skolesekken er dermedblitt en viktig del av skoleeiers strategi for å oppnå målene i Kunnskapsløftet. Det erStortingsmelding 38 (2002-2003) ”Den kulturelle skolesekken” og Stortingsmelding 8 (2007-2008) ”Om Den kulturelle skolesekken i framtida” som legger rammene for driften. Påbakgrunn av disse meldingene har fylkeskommunene ansvaret for oppfølgingen av dette.Side2802

Nordland Fylkeskommune har signalisert at for at kommunene skal få ut sin andel av deøkonomiske rammene, må kommunene ha utarbeidet en kommunal plan for arbeidet rundtDen kulturelle skolesekken.1.3 Litt om den kulturelle skolesekken i Bodø kommuneDen kulturelle skolesekkens lokale organisering i Bodø kommune er regulert gjennom vedtak iOK-komiteen RS 8/07.Den kulturelle skolesekken i Bodø mottar årlig et statstilskudd, som i sin helhet brukes til dekonkrete produksjoner som elevene i grunnskolen i Bodø får.Bodø kommune har ansatt en egen koordinator som har ansvaret for å dekke opp ca. 30produksjoner årlig. Koordinator har en 100% stilling for å administrere DKS Bodø. I tillegg harDKS Bodø knyttet til seg Anne-Grethe Ellingsen, lærer ved Østbyen skole, i en deltidsstillingog to medarbeidere til Filmfest Salten på timebasis.Enhetstankegangen har vært sterk, i utviklingen av Den kulturelle skolesekken i Bodøkommune. Alle elever på samme trinn skal ha fått delta i samme produksjon. Og det har ogsåvært et helt klart prinsipp – ingen skoler har kunnet trekke seg ut fra de ulike produksjoner.Dette har over tid gjort at lojaliteten rundt Den kulturelle skolesekken i den enkelte grunnskoleer stor – og elevene setter stor pris på tilbudet. Totalt har Den kulturelle skolesekken i Bodøgitt tilbud til ca 201.600 ”besøkende” i løpet av den 8-årsfasen Den kulturelle skolesekken harvært knyttet til Bodø Kommune. Ved planlegging så legges det opp til at ca 6300 elever årligskal få i snitt 4-5 produksjoner.2 Den kulturelle skolesekken i Bodø kommune - rammefaktorer2.1 Fra prosjekt til fast driftDe tre første årene var Den kulturelle skolesekken et prosjekt, hvor finansieringen av deenkelte tiltak skjedde via overskuddet til Norsk Tipping.Fra skoleåret 2007 har Den kulturelle skolesekken vært et fast tiltak som skal inngå iskoleeiers strategi for å nå målene i Kunnskapsløftet.Bodø kommune har i perioden vært en av fem kommuner som har hatt prøvedrift med å haegne lokale drevne ”skolesekker”.St.melding 8 åpnet i 2007-2008 for at alle kommuner kan velge å drifte sin egen ”skolesekk”.2.2 Stortingsmelding 8Stortingsmelding 8 (2007-2008) Den kulturelle skolesekken i framtida, legger følgendepremisser til grunn:Fast drift – synliggjøring av skoleeiers strategi Driften skal skje i samarbeid mellom opplæring- og kultursektoren Alle tiltak/produksjoner skal ha fundament hvor læreplanmålene synliggjøres. Alle kommuner kan drifte sine egne ”skolesekker” Det åpnes opp for prøvedrift av regionale/interkommunale skolesekker – lokalthandlingsrom Det skal legges vekt på kvalitet og ulike formidlingsmåterSide2813

2.3 Strategiplanen ”Skapende læring”Våren 2007 la Kunnskapsdepartementet fram Strategiplanen for kunst og kultur i opplæringen.Den heter ”Skapende læring”.De viktigste momenter som kan trekkes frem her er:Det overordna målet for planen er å utvikle skapende kompetanse hos barn, elever og ansattei barnehage, grunnopplæring og høyere utdanning.Tiltakene som beskrives innenfor Den kulturelle skolesekken er:1. Tilgjengelighet for alle og stor egenaktivitet hos mottakerne2. Skal yte tjenester med stort kulturelt mangfold3. Sikre at alle elever får tilbud2.4 Lokal organiseringI Bodø kommune har Den kulturelle skolesekken følgende administrativ organisering:Bodø kulturskole drifter Den kulturelle skolesekken. Det er rektor som har det faglige ansvaretfor tiltakene i Den kulturelle skolesekken. Det er ansatt en koordinator i 100% stilling for åivareta produksjonsoppleggene.Ledergruppa i OK-avdelingen er styringsgruppe for Den kulturelle skolesekken. De møtes toganger i året.Det er nedsatt en egen arbeidsgruppe (fagråd) hvor representantene kommer fra kulturskolen,grunnskolekontoret, kulturkontoret og en kulturkontakt.Ved hver skole er det en ansvarlig kulturkontakt, som skal være oppdatert på Den kulturelleskolesekkens arbeid, og skal være lokal kontaktperson for koordinatoren. Informasjon ut tilkulturkontaktene og andre, formidles gjennom KSYS(Kulturformidling på nett). I tillegg er det etelevarrangørkorps på hver skole. De samarbeider med kulturkontakt, og hjelper til med åarrangere skolebesøkene. Hver høst er det et kickoffmøte for kulturkontakter ogelevarrangører.2.5 Økonomiske rammerDen kulturelle skolesekkens finansieres via overskuddet fra Norsk Tipping.Disse midlene skal etter retningslinjer knyttes direkte til de tiltak som retter seg mot elevene.Problemet med disse midlene er at de ikke indexreguleres, og utgifter til produksjonene økerfra år til år. Dette vil på lang sikt føre til at det gradvis blir færre produksjoner ut til elevene pr.år. Det jobbes nasjonalt med å få til felles honorarsatser for alle kunstuttrykk representert i Denkulturelle skolesekken. Dette vil føre til mer forutsigbarhet i forhold til budsjett og planlegging.De øvrige økonomiske rammefaktorer må dekkes selv av skoleeier.Slik situasjonen er i Bodø kommune, dekkes utgifter til skyss i en stor grad via kulturkontoretsordning med ”Børre og Amanda Buss”. De tjenestene de ikke kan ta, kjøper vi avNordlandsbuss. Her jobbes det med å få til en bedre økonomisk avtale enn den som i dagforeligger.Grunnskolekontoret dekker utgiftene til lønn og administrasjonskostnader for koordinator (100%), og lønn til Anne Grethe Ellingsen i deltidsstilling(12%)I tillegg betaler Bodø kommune en fast årlig sum til Nordlandsmuseet og Luftfartsmuseet.Disse produksjonene blir ikke belastet av spillemidlene.2.6 SamarbeidDen kulturelle skolesekken er i Bodø kommune en viktig samarbeidspartner med de fastekulturinstitusjonene. Dette går konkret på de faste og varige tiltakene Den kulturelleskolesekken har.Side2824

I tillegg er det nylig etablert et samarbeid med prosjektleder for ”Salten kultursamarbeid”. De eren av medarrangørene for Filmfest Salten, sammen med Nordland Fylkeskommune.Bodø kommune med sin faste organisasjon rundt Den kulturelle skolesekken kan værebidragsyter til de omkringliggende kommuners arbeid.Nordland fylkeskommune er som forvaltningsenhet for Den kulturelle skolesekken en sværtviktig samarbeidspartner. Koordinatoren jobber tett opp mot fylkeskommunen, både påorganisatorisk/informasjonsnivå, men også om produksjoner.2.6 a Bodø-PilotenNasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen er plassert ved Universitetet i Bodø. Påinitiativ fra Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen(KKS) er det inngått ensamarbeidsavtale mellom Bodø kommune, Universitetet i Nordland, Nordland Fylkeskommuneog senteret frem til utgangen av 2015.SamarbeidsavtaleInnledningNasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen skal bidra til økt kvalitet i kunst- ogkulturfagene i barnehagen og grunnopplæringen. Senteret skal gjennom sin virksomhetsom nasjonalt ressurssenter bidra til engasjement for fagene og for økt interesse foropplæring innen kunst- og kulturfag.Forutsetningen for å lykkes i dette arbeidet er å ha et tett og godt samarbeid medsektoren.Nasjonalt senter for kunst og kultur ønsker derfor å etablere et forpliktende samarbeidmellom Bodø kommune, Nordland fylkeskommune og Universitetet i Nordland i ensamarbeidsavtale. Denne samarbeidsavtalen viser, hvordan vi sammen skal nå måletmed å øke kvaliteten i kunst- og kulturfagene i barnehagen og grunnskolen i Bodøkommune.Intensjonen er å utvikle en nasjonal modell i Bodø, som kan spres til alle landetskommuner og fylker etter prosjektperiodens utløp desember-2015§ 1 DeltakereBodø kommuneNordland fylkeskommuneNasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen (KKS)Universitetet i Nordland, Profesjonshøgskolen§ 2 FormålSkolene og barnehagene i Bodø kommune skal sørge for å gi barn og elever et allsidiglæringsmiljø kjennetegnet av kreative prosesser. Kreativitet og estetisk sans har stor betydningfor lærelysten og læringsutbytte på alle områder. Gjennom å stimulere den enkeltes kreativitetog estetiske sans legges det et grunnlag for nyskapning på mange områder. Barn og eleverdyktiggjøres slik for de mange utfordringene de vil møte i fremtidens arbeidsliv (“SkapendeLæring- strategi for kunst og kultur i opplæringen 2007-2010”, Kunnskapsdepartementet).Partene vil derfor sammen styrke kvaliteten på kunst- og kulturfagene i opplæringen. Dette vedå øke kompetansen og stimulere til bruk av kunst og kultur som metode i opplæringen i andrefag. Partene vil sammen bidra til at Bodø kommune utvikler nye modeller for bruk avkompetanse innenfor kunst- og kulturfagene på tvers av universitet, skoler og barnehager.Partene skal gjennom samarbeidet spre gode erfaringer lokalt, regionalt og nasjonalt.Side2835

Samarbeidet skal gjennomføres som et pilotprosjekt der Bodø kommune skal utvikle ennasjonal referansemodell for en helhetlig satsing på kunst- og kulturfagene i opplæringen.§ 3 Områder for utvikling av kvalitet/kompetanse1. Kompetanseutvikling2. Videreutvikle kulturskolen som et lokalt ressurssenter3. Planer; lokale læreplaner, årsplaner, fagplaner m.m.4. Det flerkulturelle og internasjonale Bodø5. FormidlingTiltak/aktiviteterKompetanseutvikling1.1 Bodø kommune kartlegger kompetansen blant kommunens ansatte innenfor kunst ogkultur i opplæringen.1.2 I Bodø kommune skal man bruke kompetanse på tvers av universitet, skoler,barnehager, kulturskole og andre relevante aktører i sektoren.1.3 Bodø kommune skal lage en kompetanseutviklingsplan for ansatte innenfor kunst ogkultur i opplæringen.1.4 Universitetet i Nordland skal i samarbeid med Bodø kommune utvikle relevantekompetansegivende studietilbud for kommunens ansatte. Kommunen skal legge tilrette for og bidra til at ansatte faktisk gjennomfører og tar nødvendigkompetansegivende tiltak.1.5 Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen (KKS) skal bruke Universitetet iNordland aktivt som arena for kompetanseheving og nettverksbygging.1.6 KKS skal etablere samarbeidsprosjekt med Nordland fylkeskommune v/ Bodøvideregående skole (musikk, dans og drama) og Norsk kulturskoleråd.1.7 KKS skal bistå ungdomsskoler og videregående skoler i Bodø i styrking avkompetansen i karriereveiledning innen kunstfag.1.8 Universitetet i Nordland skal gjennomføre følgeforskning på pilotprosjektet.1.9 Universitetet i Nordland skal stimulere til forskning på området, samt bidra til temaetfremstår som attraktivt for bachelor- og mastergradsarbeid.Videreutvikle kulturskolen i Bodø som et lokalt ressurssenter2.1 Styrke/etablere kulturkontaktenes funksjon ved skoler og barnehager.2.2 Skape og styrke fagnettverk innenfor kunst- og kulturfag i opplæringen.2.3 Øke bruken av profesjonelle kunstnere og kulturarbeidere i skoler og barnehager.- Teaching artist:En modell for direkte samarbeid mellom kunstner og klasselærer. Foruten gode kunstfagligeog barnefaglige undervisningsopplegg innebærer derfor modellen også en kompetansehevingav klasselærere.Side2846

- Den kulturelle barnehagesekken:Arbeide for å utvikle / etablere et nytt kunstformidlingsprosjekt for barn i barnehagene i Bodø,inspirert av Den kulturelle skolesekken.- Kulturlek i SFO.Bodø kommune skal videreutvikle prosjektet ”Kulturlek i SFO”. Kulturskolen samarbeider i dagmed Østbyen og Grønnåsen skoler om prosjektet, med støtte fra Utdanningsdirektoratet. Måleter spredning av tilbudet til kommunens skoler i løpet av Bodø-pilotens prosjektperiode.2.4 Bodø kulturskole skal ha et nært samarbeid med kommunens kulturkontor.Planer, lokale læreplaner, årsplaner, fagplaner m.m.3.1 Bodø kommune skal tilby nye valgfag i skolene fra høsten 2012. Et av disse skal være”Produksjon for sal og scene” (jf. nasjonale retningslinjer).- Universitet i Nordland skal utvikle og iverksette etter- og videreutdanningstilbud sommøter kompetansebehovet i Bodø skolene.- Arbeidet skal bygge på erfaringer fra piloten ”Arena for sceneproduksjon” i regi avNordland fylkeskommune og Bodø kommune.Det flerkulturelle og internasjonale Bodø4.1 Gode eksempler og erfaringer fra arbeid med mangfold og den flerkulturelledimensjonen skal spres/overføres til andre skoler og barnehager i Bodø. I dette ligger ogsåarbeid med samisk språk og kultur.Formidling5.1 Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen (KKS) skal planlegge og gjennomføreen årlig større nasjonal/internasjonal konferanse i Bodø.5.2 Årlig visning/presentasjon fra produksjoner i Den kulturelle skolesekken /Den kulturellebarnehage sekken, ved universitetet og andre arenaer i Bodø- en del av dette skal være en årlig markering (”lysbæring”) av kunst- og kulturarbeidetmed barn og unge (som aktører) i kommunene5.3 KKS skal formidle eksempler fra den nasjonale digitale ressursbasen til skoler ogbarnehager i Bodø kommune slik at disse kan komme til anvendelse/realisering lokalt.5.4 KKS skal gjennomføre årlige seminarer/workshop i samarbeid med partene der aktørerpå ulike nivå får faglig påfyll, erfaringsutveksling m.m.§ 4 Prosjektperiode / varighetSamarbeidsavtalen er gjeldende til 31. desember 2015. Partene skal gjennomføre en årliggjennomgang/evaluering, og eventuelt foreta nødvendige justeringer/endringer.Side2857

§ 5 OrganisasjonPilotprosjektet er organisert gjennom to nivåer:Styringsgruppe:Styringsgruppa er på 3 representanter, sammensatt med en representant hver fra ledelsen i:- Bodø Kommune- Universitetet i Nordland- Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringenStyringsgruppen møtes minimum 2 ganger pr. ÅrArbeidsutvalg:arbeidsutvalget består av 5 representanter:- 2 representanter fra Bodø Kommune- 1 representant fra Fylkeskommunen, UiN og KKSArbeidsutvalget møtes en gang pr. mnd., pluss etter behov.Sekretariatet for pilotprosjektet er tillagt Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen.Arbeidsutvalget skal invitere ressurspersoner til større møter ved behov.(Jfr. Saksnummer 2012/1463)8Side286

Handlingsplan for den kulturelle skolesekken i Bodø Kommune 2012-2016Den kulturelle skolesekkens mål for perioden:Sikre et profesjonelt kulturtilbud til alle elever i grunnskolen.Legge til rette for at elever i grunnskolen lettere skal få tilgang til, gjøre seg kjent medog få et positivt forhold til kunst- og kulturuttrykk av alle slag.Skal bidra til å utvikle en helhetlig innlemming av kunstneriske og kulturelle uttrykk irealiseringen av skolens læringsmål.Skape en arena hvor elevprodukter skapt i Den kulturelle skolesekkens produksjonerblir presentert.Både kulturpolitiske og opplæringspolitiske mål må ligge til grunn for ordningen.Kunstner og kulturarbeider skal ikke gå inn i skolen og erstatte lærerne, men værekunst- og kulturarbeidere fullt og helt.Skal ikke erstatte de estetiske fagene i skolen, men komme i tillegg til disse.Obligatorisk.Sikre en god dialog på forhånd sånn at skolen er innformert om innholdet i tilbudet oghva som er viktig å legge til rette for.Lokal forankring: vil i første omgang, så langt det lar seg gjøre benytte oss av lokalekunstnere og aktører.Styrke kulturkontaktrollen gjennom Bodøpiloten.Bli mer synlig som den merkevaren den er.Ha felles innleveringsfrist for produksjoner med DKS Nordland – 1. desember.Ha elevrepresentanter i utvelgelsesgruppen for produksjoner.Organisering:Det hele ledes av en koordinator som har kulturskolerektoren som sin overordnede.Styringsgruppa består av skolesjefen, kultursjefen, kulturskolerektoren,barnehagesjefen og koordinator. Ved oppstart av Den kulturelle bæremeisen er detønskelig at også barnehagesjefen deltar i styringsgruppa.Koordinator jobber tett opp mot arbeidsgruppa som består av rektor på kulturskolen,representanter fra skole og kulturavdelingen og en av kulturkontaktene.På den enkelte skole er det en kulturkontakt som er bindeleddet mellom koordinator ogskolene. De har jevnlig kontakt via mail, møter og tlf.Informasjon om produksjoner og gjennomføring av disse skjer ved hjelp av KSYS.Det er en elevarrangørgruppe på hver skole som hjelper kulturkontakten med jobben åforberede besøk av kunstnere.Koordinator i kommunen har god kontakt med koordinator i fylkeskommunen. Vi kjøperinn produksjoner som er av interesse for oss.DKS Bodø samarbeider med en rekke offentlige institusjoner/organisasjoner og lokaleutøvere: Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen, Bodø Videregående skole(musikk/dans/drama), Norsk Luftfartssenter, Nordlandsmuseet, SKINN, NordnorskJazzsenter, Salten Kultursamarbeid, Ersvika Samiske Siida, Universitetet i Nordland,Kreativt Gjenbrukssenter i Salten, Musikk i Nordland, Bodø Kulturhus/Sinus, Lydteametas, Fram Kino, Bodø Krigshistoriske Museum, Bodø Sinfonietta/Nordnorsk Opera ogSymfoniorkester, Internasjonalt senter, Adelsteen Normann Stiftelsen, FridthjovAnderssen Stiftelsen, Bodø kunstforening, Ane Øverås, Meike Zylmann, Den NorskeKirke m/flere9Side287

DKS i Bodø vil starte et forsøk med kulturformidling til barnehagene, Den KulturelleBæremeisen. Dette vil bety en utvidelse, og må føre til økte økonomiske rammer. Vi vili første omgang søke NFK og eksterne om midler til et pilotprosjekt i noen fåbarnehager.Det vil også på sikt være fornuftig å samle DKS, Den Kulturelle Bæremeisen og DenKulturelle Spaserstokken under samme paraply. Ved å finne produksjoner som kanbenyttes på flere arenaer, vil dette kunne gi en synergieffekt.Årshjul DKS BodøTrinn Hovedtema Lokalhistorie/Lokalkunnskap1. trinn Billedkunst Første møte medLuftfartsmuseet ogSaltenmuseet ”gamle dager”2. trinn Musikk Historien om FridthjovAnderssen- Rønvik Kirke3. trinn Litteratur Frøknene på Løp4. trinn Teater ”Jentine”- Kjerringøyhandelsted og Stjernene påLuftfartsmuseet.5. trinn Dans Adelsteen Normann-Hålogatun og Sølvskatten påSaltenmuseet.6. trinn Form og design Byen vår- Saltenmuseet7. trinn Skulptur8. trinn Arkitektur/Litteratur9. trinn Musikk/Dans 2. verdenskrig-Luftfartsmuseet/BodøKrigshistoriske museum10. trinn Film/Media Kald krig - LuftfartsmuseetDe lokale oppleggene er stort sett faste, men de kan variere.Hovedtemaene ligger fast på trinnene. Dette er for å sikre at elevene skal ha værtigjennom alle kunstuttrykkene når de er ferdig med 10 års skolegang.Kulturskolen skal gjennomføre minimum en produksjon med noen av sine lærere.Bodø kommune disponerer to busser, Amanda og Børre som kjører elevene til de ulikeproduksjonene. Det jobbes med å få en tredje buss.Film er et hovedsatsningsområde for Den Kulturelle skolesekken i Bodø med sinFilmfest Salten, www.filmfestsalten.no, og animasjon for 6. trinn.Hvert ”skolesekk-år” skal avsluttes med en presentasjon fra produksjoner gjennomskoleåret. Ved utstillinger må målet være at alle elever er representert med etkunstuttrykk.2012/13 – vi henter inn erfaringer fra andre byer vedrørende organisering oggjennomføring av Den kulturelle bæremeisen.Oppstart med kulturell bæremeis høst 2013, under forutsetning at vi har økonomi tildet.10Side288

KulturkontoretSaksframleggDato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv24.10.2012 62205/2012 2012/7449Saksnummer Utvalg Møtedato12/57 Komitè for levekår 22.11.201212/203 Bystyret 13.12.2012Prioritering av søknader på statlige spillemidler 2013SammendragI saken fremlegges forslag til prioritering av søknader på statlige spillemidler 2013, innenkategoriene nærmiljøanlegg og ordinære anlegg.SaksopplysningerOppsummering 2012Nordland fylkeskommune fordelte i 2012 spillemidler for kr 46,138 mill. til 71 anlegg i 34kommuner. Av godkjente søknader i Nordland ble det innvilget tilskudd til 41,58 % avnærmiljøanleggene og 19,42 % av de ordinære anleggene.Bodø kommune fikk tilsagn om kr. 4.410 mill., fordelt på følgende ni anlegg:1. Salten golfklubb, Bodø golfpark Myklebostad, vanningsanlegg kr. 0,84 mill. (ordinært anlegg)2. Salten golfklubb, Bodø golfpark Myklebostad, stier kr. 0,84 mill. (ordinært anlegg)3. Bodø kommune, Bratten lager motorsport kr. 0,574 mill. (ordinært anlegg)4. Bodø kommune, Bratten lager motorsport kr. 0,198 mill. (ordinært anlegg)5. Bodø kommune, Bratten lager friluftsutstyr kr. 0,656 mill. (ordinært anlegg)6. Bodø kommune, Bratten RC bilbane kr. 0,84 mill. (ordinært anlegg)7. Bodø kommune, Tverlandet skole sandvolleybane kr. 0,2 mill. (nærmiljøanlegg)8. Bodø kommune, Bestemorenga skilek kr. 0,2 mill. (nærmiljøanlegg)9. Bodø kommune, Mørkvedlia joggeløype kr. 62.000,- (nærmiljøanlegg)I tillegg er det bevilget spillemidler innen kategorien “mindre kostnadskrevende nærmiljøanlegg:”1. Tverlandet IL, Straumøya nærkart kr. 14.000,- (forenkla ordning)Andre tiltak gjennomført og finansiert av Bodø kommune og eksterne partnere/bidragsytere: Grønnåsen kunstgressbane (kr. 4,525 mill) Skjerstad kunstgressbane (kr. 5,650 mill). Forlengelse av elveparken på begge sider (ca. kr. 0, 45 mill). Renovering trasé Bestemorenga – Maskinisten, her gjenstår det grusing (ca. kr. 0,2 mill). Opprustning av stien Maskinisten – Bodin leir (regning ikke mottatt). Rehabilitering av utegarderober og toalett i Stordalen (kr. 0,35 mill). Elektronisk nøkkelkortsystem i Stordalshallen (kr. 0,1 mill). Videre tilrettelegging snøproduksjonsanlegget på Bestemorenga (kr. 0,3 mill).Side289

Søknader 2013Det er innkommet 1 søknad på nærmiljøanlegg og 18 på ordinære anlegg. Samlet søknadssum kr25,928 mill.Søknader nærmiljøanleggMed nærmiljøanlegg menes anlegg eller område for egenorganisert fysisk aktivitet, hovedsakeligbeliggende i tilknytning til bo- og/eller oppholdsområder. Med nærmiljøanlegg menes kunutendørsanlegg. Grunnlag for tilskudd er begrenset oppad til kr 400.000,-. Det kan søkes omtilskudd på inntil 50 % av godkjent kostnad, begrenset oppad til kr 200.000,-.Forkortelser:km = kommunale midler, sm = spillemidler, pm = private midler (gaver, dugnad, næring, etc),str = størrelse. Under ”finansiering 2013” står kun nevnt det som skal finansieres i 2013.(kostnadstall i 1000 kr):bygge mål/finansiering 2013anleggstype prosjekteier sted kostnadstart str. km sm pmMin Stimuli - tursti Midnattsol velforLøpsmark 2011 2 km 400 200Sum kostnad/finansiering: 400 0 200 0Vurderinger nærmiljøanleggMin Stimuli – tursti er ferdigstilt. Anleggene foreslås vanligvis prioritert etter det årstallet deble/blir ferdigstilt. Fjorårets søknad på aktivitetsanlegg i Geitvågen har ikke blitt fornyet i påventeav ny reguleringsplan og politisk sak om utvikling av Geitvågen camping- og friluftsområde.Søknader ordinære anleggMed ordinære anlegg menes anlegg for organisert idrett og fysisk aktivitet. Der ikke annet erbestemt, kan det søkes om tilskudd til ordinære anlegg, inkludert rehabilitering, på inntil 40 % avgodkjent kostnad. Maksimalt tilskuddsbeløp for Bodø/Nord-Norge er kr 840.000,-. For enkelteanleggstyper er det fastsatt særskilte maksimale tilskuddsbeløp.anleggstypesøker/bygge mål/finansiering 2013stedkostnadprosjekteier start str. km sm pmKunstgressbane Bodø kommune Tverlandet 2007 100mx64m 8 885 3 000Kunstgressbane rehabBodø kommune Aspm. kunstgr 2007 105mx68m 3 100 1 200Skatehall Bodø kommune Stordalshallen 2008 316 m2 4 700 1 880Kunstgressbane Bodø kommune Stordalen 2009 100mx64m 7 680 3 000Kunstgressbane Bodø kommune Limyra 2009 60m x 38m 3 568 1 140Stimuli - turvei Bodø kommune Bjørndalslia-Hestmodalen 2009 4 km 1 500 840Stimuli - turvei Bodø kommune Hunstad barnesk.-Hestmodalen2009 5,7 km 2 100 840Sportsgulv rehab Bodø kommune Stordalshallen 2010 1000 m2 800 320Kunstgress rehabilit. Mørkv.hallen BAMørkved 2010 100mx64m 3 803 1 600Friidrettsdekke rehab Bodø spektr. KFSpektrum 2010 110m/4baner 1 226 490Alstad kunstgress Bodø kommune Alstad skoler 2010 60m x 40m 3 875 1 200Bankgata kgb. 11èr Bodø kommune Bankgata 2010 100mx64m 6 920 2 768Bankgata kgb. 7èr Bodø kommune Bankgata 2010 60m x 40m 3 220 1 200Kunstgress rehab Bodø spektr. KFNordlandshall 2011 101mx66m 3 000 1 200Stimuli - turvei Bodø kommune Bodøsjøen turvei m skilting 2011 1,6 km 1 500 750Stimuli - turvei Bodø kommune Vågøyvatnet V.-Bestem.enga 2012 3,2 km 3 200 840Kunstgressbane Bodø kommune Grønnåsen 2012 60mx40m 4 525 1 200Kunstgressbane Bodø kommune Skjerstad 2012 90mx56m 5 650 2 260Sum kostnad/finansiering: 53 957 0 25 728 0Side290

Nye søknader i 2013 er Grønnåsen og Skjerstad kunstgressbaner.Vurderinger ordinære anleggAlle anlegg på lista er ferdigstilt eller under ferdigstilling. Stort sett er det kommunalt eide anleggmed kommunal finansiering. Det foreslås at anleggene prioriteres i den rekkefølge/årstall bystyrethar vedtatt bygging og finansiering. Bodø idrettsråd er orientert om søknadene, og har ingeninnvendinger til foreslått prioritering.Orientering om Stortingsmelding nr. 26 (2011-2012) – Den norske idrettsmodellenKort oppsummering av noen sentrale punkter fra Stortingsmelding nr. 26, som ble godkjent istatsråd 8. juni 2012. Stortingsmeldingen vil bli behandlet i løpet av første halvdel av 2013.Nord-Norgetillegget fortsetter (20 % tillegg som resten av landet)Krav om drift/bruk til allmenn idrett reduseres fra 40 år til 30 åro Unntak fra 30-årsregelen kan gis på særskilte anlegg/mindre anlegg Anleggspolitisk program – særskilt satsing :o Storby og pressområder med sterkt økende folketall, egenorganisert aktivitet, stortbrukspotensialeNærmiljøanlegg og ordinære anlegg slås sammen til en kategori.o Nærmiljøanlegg skal fortsatt ha prioritet, og det innebærer økt ansvar for kommunenMindre nærmiljøanlegg utgår > inngår i ordinære nærmiljøanleggo Minste kostnad kr 50.000,- (søknadssum kr 25.000,-)Tilskudd til utstyr fortsetter som permanent ordning (gjennom Norges Idrettsforbund)I Meld. St. 26 har også regjeringen foreslått å endre bestemmelsen i pengespilloven som regulererfordelingen av overskuddet fra Norsk Tipping AS, den såkalte tippenøkkelen. Regjeringen vilstyrke idretten og det frivillige kulturlivet ved å gi disse større andel av Norsk Tippings overskuddsom fordeles etter kongelig resolusjon. Regjeringen legger til grunn at det skal utvikles en nytippenøkkel med sikte på at spilleoverskuddet fra Norsk Tipping AS skal fordeles med 64 prosent tilidrettsformål, 18 prosent til kulturformål og 18 prosent til humanitære og samfunnsnyttigeorganisasjoner. En endring i tippenøkkelen er begrunnet med at økt ressursgrunnlag er nødvendigfor å sikre god måloppnåelse innenfor den statlige idrettspolitikken. En ny tippenøkkel vil gi etbedre grunnlag for bygging og rehabilitering av anlegg lokalt.Forslag til innstilling1. Søknader på statlige spillemidler 2013 oversendes Nordland fylkeskommune med følgendeprioritering:Nærmiljøanlegg:bygge mål/finansiering 2013anleggstype prosje kteier sted kostnad#start str. km sm pm1 Min Stimuli - tursti Midnattsol velforLøpsmark 2011 2 km 400 200Sum kostnad/finansiering: 400 0 200 0Side291

Ordinære anlegg:søker/bygge mål/finansiering 2013anleggstypestedkostnad#prosje kteier start str. km sm pm1 Kunstgressbane Bodø kommune Tverlandet 2007 100mx64m 8 885 3 0002 Kunstgressbane rehabBodø kommune Aspm. kunstgr 2007 105mx68m 3 100 1 2003 Skatehall Bodø kommune Stordalshallen 2008 316 m2 4 700 1 8804 Kunstgressbane Bodø kommune Stordalen 2009 100mx64m 7 680 3 0005 Kunstgressbane Bodø kommune Limyra 2009 60m x 38m 3 568 1 1406 Stimuli - turvei Bodø kommune Bjørndalslia-Hestmodalen 2009 4 km 1 500 8407 Stimuli - turvei Bodø kommune Hunstad barnesk.-Hestmodalen2009 5,7 km 2 100 8408 Sportsgulv rehab Bodø kommune Stordalshallen 2010 1000 m2 800 3209 Kunstgress rehabilit. Mørkv.hallen BAMørkved 2010 100mx64m 3 803 1 60010 Friidrettsdekke rehab Bodø spektr. KFSpektrum 2010 110m/4baner 1 226 49011 Alstad kunstgress Bodø kommune Alstad skoler 2010 60m x 40m 3 875 1 20012 Bankgata kgb. 11èr Bodø kommune Bankgata 2010 100mx64m 6 920 2 76813 Bankgata kgb. 7èr Bodø kommune Bankgata 2010 60m x 40m 3 220 1 20014 Kunstgress rehab Bodø spektr. KFNordlandshall 2011 101mx66m 3 000 1 20015 Stimuli - turvei Bodø kommune Bodøsjøen turvei m skilting 2011 1,6 km 1 500 75016 Stimuli - turvei Bodø kommune Vågøyvatnet V.-Bestem.enga 2012 3,2 km 3 200 84017 Kunstgressbane Bodø kommune Grønnåsen 2012 60mx40m 4 525 1 20018 Kunstgressbane Bodø kommune Skjerstad 2012 90mx56m 5 650 2 260Sum kostnad/finansiering: 53 957 0 25 728 02. Bodø kommune bekrefter ovenfor Nordland fylkeskommune at man etter beste skjønn har sendtinn søknader som er komplette. Videre bekrefter Bodø kommune at man påtar seg de forpliktelsersom framgår av Kultur- og Kirkedepartementets bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett ogfysisk aktivitet.Komitè for levekårs behandling i møte den 22.11.2012:VoteringInnstillingen enstemmig tiltrådt.Innstilling fra komite for levekår1. Søknader på statlige spillemidler 2013 oversendes Nordland fylkeskommune med følgendeprioritering:Nærmiljøanlegg:bygge mål/finansiering 2013anleggstype prosje kteier sted kostnad#start str. km sm pm1 Min Stimuli - tursti Midnattsol velforLøpsmark 2011 2 km 400 200Sum kostnad/finansiering: 400 0 200 0Ordinære anlegg:Side292

søker/bygge mål/finansiering 2013anleggstypestedkostnad#prosje kteier start str. km sm pm1 Kunstgressbane Bodø kommune Tverlandet 2007 100mx64m 8 885 3 0002 Kunstgressbane rehabBodø kommune Aspm. kunstgr 2007 105mx68m 3 100 1 2003 Skatehall Bodø kommune Stordalshallen 2008 316 m2 4 700 1 8804 Kunstgressbane Bodø kommune Stordalen 2009 100mx64m 7 680 3 0005 Kunstgressbane Bodø kommune Limyra 2009 60m x 38m 3 568 1 1406 Stimuli - turvei Bodø kommune Bjørndalslia-Hestmodalen 2009 4 km 1 500 8407 Stimuli - turvei Bodø kommune Hunstad barnesk.-Hestmodalen2009 5,7 km 2 100 8408 Sportsgulv rehab Bodø kommune Stordalshallen 2010 1000 m2 800 3209 Kunstgress rehabilit. Mørkv.hallen BAMørkved 2010 100mx64m 3 803 1 60010 Friidrettsdekke rehab Bodø spektr. KFSpektrum 2010 110m/4baner 1 226 49011 Alstad kunstgress Bodø kommune Alstad skoler 2010 60m x 40m 3 875 1 20012 Bankgata kgb. 11èr Bodø kommune Bankgata 2010 100mx64m 6 920 2 76813 Bankgata kgb. 7èr Bodø kommune Bankgata 2010 60m x 40m 3 220 1 20014 Kunstgress rehab Bodø spektr. KFNordlandshall 2011 101mx66m 3 000 1 20015 Stimuli - turvei Bodø kommune Bodøsjøen turvei m skilting 2011 1,6 km 1 500 75016 Stimuli - turvei Bodø kommune Vågøyvatnet V.-Bestem.enga 2012 3,2 km 3 200 84017 Kunstgressbane Bodø kommune Grønnåsen 2012 60mx40m 4 525 1 20018 Kunstgressbane Bodø kommune Skjerstad 2012 90mx56m 5 650 2 260Sum kostnad/finansiering: 53 957 0 25 728 02. Bodø kommune bekrefter ovenfor Nordland fylkeskommune at man etter beste skjønn har sendtinn søknader som er komplette. Videre bekrefter Bodø kommune at man påtar seg de forpliktelsersom framgår av Kultur- og Kirkedepartementets bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett ogfysisk aktivitet.Saksbehandler: Rune Lund SommersethRolf Kåre JensenRådmannArne ØvsthusKommunaldirektørSide293

IKT-kontoretSaksframleggDato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv24.10.2012 62219/2012 2012/7451Saksnummer Utvalg Møtedato12/6 Valgstyret 21.11.201212/204 Bystyret 13.12.2012Kommunal valgnemndSametingsvalget 2013 - valg av samevalgstyretForskrift om Sametinget sier følgende:§ 17. Samevalgstyre. Stemmestyrer(1) I de kommunene som har 30 eller flere i valgmanntallet skal det være et samevalgstyre somvelges av kommunestyret selv. I de kommunene som har færre enn 30 manntallsførtefungerer valgstyret som samevalgstyre.Bodø kommune valgstyre anbefaler at Bodø bystyre oppnevner Bodø kommunes valgstyre tilsamevalgstyre for Sametingsvalget 2013.Forslag til innstillingBodø kommune valgstyre anbefaler at Bodø bystyre oppnevner Bodø kommunes valgstyre tilsamevalgstyre for Sametingsvalget 2013.Valgstyrets behandling i møte den 21.11.2012:ForslagBodø kommune valgstyre anbefaler at Bodø bystyre oppnevner Bodø kommunes valgstyre tilsamevalgstyre for Sametingsvalget 2013.VoteringEnstemmig vedtattSide294

VedtakBodø kommune valgstyre anbefaler at Valgnemnda anbefaler Bodø bystyre oppnevner Bodøkommunes valgstyre til samevalgstyre for Sametingsvalget 2013.Tom Cato KarlsenValgstyrets lederSaksbehandler: Svein Inge JohansenTrykte vedlegg:IngenUtrykte vedlegg:IngenSide295

Politisk sekretariatSaksframleggDato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv26.10.2012 62615/2012 2012/6482 010Saksnummer Utvalg Møtedato12/7 Valgstyret 21.11.201212/205 Bystyret 13.12.2012Stortings- og sametingsvalget 2013 - fastsetting av valgdag.SammendragMandag 9. september 2013 er fastsatt som valgdag for Stortings- og sametingsvalget 2013.I tillegg kan hvert enkelt kommunestyre bestemme at vedkommende kommune også skal holde valgsøndag 8. september 2013.Ved Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2011 hadde Bodø kommune to dagers valg på følgendekretser: Sentrum, Saltvern/Rønvik, Nordsia, Alstad, Mørkved og Løding. Ved de øvrige kretser bledet avholdt kun en dags valg.Ekstra kostnadene med to dagers valg beløpte seg til ca.160 000,- koner i 2011. Ekstrautgiftenebestår av møtegodtgjøring, bevertning, overtid valgfunksjonærer og lignende.Dette beløpet kan endre seg for valget i 2013 dersom for eksempel møtegodtgjøringen ogleiekostnader skulle øke.Forslag til innstillingBodø kommune avholder Stortings- og sametingsvalg søndag 8. september og mandag 9. september2013 ved følgende valgkretser: Sentrum, Saltvern/Rønvik, Nordsia, Alstad, Mørkved og Løding.Ved de øvrige valgkretsene avholdes det kun valg mandag 9. september.Valgstyrets behandling i møte den 21.11.2012:ForslagBodø kommune avholder Stortings- og sametingsvalg søndag 8. september og mandag 9. september2013 ved følgende valgkretser: Sentrum, Saltvern/Rønvik, Nordsia, Mørkved og Løding.Ved de øvrige valgkretsene avholdes det kun valg mandag 9. september.Side296

VoteringEnstemmig vedtattVedtakBodø kommune avholder Stortings- og sametingsvalg søndag 8. september og mandag 9. september2013 ved følgende valgkretser: Sentrum, Saltvern/Rønvik, Nordsia, Mørkved og Løding.Ved de øvrige valgkretsene avholdes det kun valg mandag 9. september.Tom-Cato KarlsenValgstyrets lederSaksbehandler: Svein Inge JohansenTrykte vedlegg:IngenUtrykte vedlegg:IngenSide297

ByplankontoretSaksframleggDato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv02.10.2012 57804/2012 2011/1452 L12Saksnummer Utvalg Møtedato12/79 Komite for plan, næring og miljø 22.11.201212/206 Bystyret 13.12.2012Sluttbehandling. Detaljreguleringsplan for Bodø Indre Havn,Felt 9SammendragPlanforslaget er utarbeidet av Unikus AS v/siv.ark Sara Ezeta, nå Boarch arkitekter as, på vegne avStadssalg Eiendom AS.Hensikten med planen er å tilrettelegge for forretnings- og kontorbygg med tilhørende anlegg. Iforretningsdelen er det tenkt drevet dagligvarehandel. Planområdet inngår i Kommunedelplan forBodø Indre Havn(Rønvikleira), der arealene tillates nyttet til lett næringsvirksomhet, som kontorer,forretninger og almene og offentlige virksomheter. Handel med dagligvarer og lettere forbruksvarerkan etter kommunedelplanen ikke overstige 1000 m2 gulvareal.Under høringen av planforslaget er det ikke kommet innvendinger av vesentlig art.SaksopplysningerPlanområdet omfatter eiendommene Nordstrandveien 39 og Jernbaneveien 69, samt del avkommunal eiendom, og har et arealomfang på 11,5 dekar. På eiendommen står det et kontorbygg i 2etasjer, med parkering i underetasjen. Bygget er tidligere eid av Telenor.ReguleringsområdeSide298

Hensikten med planen er å legge til rette for kontorer og forretning/detaljhandel, med tilhørendeparkeringsanlegg og manøvreringsareal. Bilatkomst til eiendommen er foreslått lagt fraJernbaneveien, i en felles avkjørsel med Nordstrandveien 41.Oppstartsmøtet for planarbeidet ble holdt den 21.12.2010 og varsel om oppstart ble sendt pr brev tilberørte parter og annonsert i Avisa Nordland. Det kom inn 7 innspill til planarbeidet. Spesielleforhold som kan nevnes fra innspillene: Norges vassdrags- og energidirektorat, brev av 21.03.2011Ber om at det foretas utredninger av fare for kvikkleireskred. Statens vegvesen, brev av 28.03.2011Atkomsten fra Jernbaneveien skal opprettholdes. Det er lite aktuelt å tillate ny kjøreatkomstfra Nordstrandveien.Planforslaget ble lagt ut til offentlig ettersyn den 05.05.2012 med høringsfrist 21.06.2012. Det kominn 6 uttalelser til saken:Eiendomskontoret, Bodø kommuneDet gjøres oppmerksom på at Bodø kommune eier en del av området som omfattes av planen, detvil si arealer i grense med Jernbaneveien.Nordlandsnett ASPeker på mulig konflikt med eksisterende høyspentkabelanlegg. Graving nær/ved 132 kV-kablerskal varsles før oppstart.Kommunalteknisk kontorByggeområde FK1 kommer i konflikt med eksisterende kommunalt ledningsnett, bl.a. spillvann600 mm og avløp 600 mm. Det må ikke bygges nærmere kommunal ledningstrase enn 4 meter påhver side. Mellom kommunale VA-ledninger og nærmeste bygningsdel skal det være en avstand påminst 4 meter. Det vil være krav til installering av vannmåler i ny bebyggelse. Trafikkarealene V1,V2 og V3 er regulert til felles/privat veigrunn. Skisseplan/forprosjekt for VA-anlegg skal væregodkjent før rammetillatelse kan gis. Detaljerte kommunaltekniske planer skal være godkjent førbyggetillatelser til slike arbeider gis.Nordland fylkeskommuneFylkeskommunen ber om at bestemmelser som gjelder forretningsdelen og BRA tas inn iplanforslaget før det vedtas. Så vidt en kjenner til, er planforslaget ikke i konflikt med registrerteverneverdige kulturminner.Norges vassdrags- og energidirektoratDet vises til at det i planbestemmelsene er stilt krav om at faren for kvikkleireskred skal vurderesfør rammetillatelse gis. Det vil derfor ikke bli fremmet innsigelse til planen.Statens vegvesenDet er ønskelig at hele frisiktsonen vises i krysset Jernbaneveien/avkjørsel til planområdet. Iplanforslaget vises kun den del av frisiktsonen som berører planområdet.Eksisterende og planlagt bebyggelse er plassert i en avstand av 20 meter fra Jernbaneveien ogNordstrandveien, men det bør gjøres tydeligere hvilke byggegrenser som gjelder, og ikke bare sies iplanbestemmelsene at byggegrensene er sammenfallende med formålsgrenser.Side299

Forslaget til detaljregulering blir behandlet etter plan- og bygningslovens § 12-3, og vedtas endeligav bystyret etter samme lovs § 12-12, 1. ledd.VurderingerI den grad tiltak i byggeområdet FK1 kommer i konflikt med eksisterende kommunalt ledningsnett,skal evt. omlegging av ledningsnettet gjennomføres og bekostes av tiltakshaver. I planbestemmelsenes§ 2.7 er det uttrykt at det ikke skal etableres faste installasjoner nærmere ledninger/veier enn 4 meter på hver side. I rekkefølgebestemmelsenes § 5a er det satt krav om atkommunaltekniske planer som omfatter vei, vann, avløp og gatelys, skal sendes kommunaltekniskkontor for godkjenning. Slike planer skal være godkjent før det kan gis rammetillatelse.Når det gjelder fylkeskommunens ønske om å uttrykke grad av utnyttelse i BRA i stedet for BYA,så vil det etter administrasjonens syn være å nytte samme benevnelse som i kommunedelplanen forområdet, nemlig BYA.Inntegnet hensynssone/frisiktsone i krysset Jernbaneveien/avkjørselen til Felt 9, som vist påplankartet, ligger hovedsakelig innenfor planområdet. En mindre del av frisiktsonen ligger utenforplanområdet inn over naboeiendom (Bodø kommune), men retningen er lagt inn på plankartet.Hensynet til frisiktsonen menes dermed ivaretatt. Det vil føre til en tungvint og tidkrevende prosesså skulle utvide planområdet for en løsning som kan gjøres gjeldende i forliggende planforslag.Etter det en kan se av kart fra Nordlandsnett AS som viser område klarert for graving, vil utbyggingav Felt 9 ikke bli i konflikt med Nordlandsnetts kabelanlegg.Utbyggingen av Felt B9 vil ikke føre til økonomiske konsekvenser for Bodø kommune.Konklusjon og anbefalingPlanforslaget har vært bearbeidet og justert på flere punkter etter høringen. Innkomne uttalelser er ihovedsak tatt hensyn til og innarbeidet i plandokumentet. Administrasjonen anser at plansaken ertilstrekkelig opplyst til at det kan treffes vedtak i samsvar med innstillingen.Side300

Forslag til innstillingMed hjemmel i plan- og bygningslovens § 12-12, 1. ledd, vedtar Bodø bystyre detaljreguleringsplanfor Bodø Indre Havn Felt 9, slik det er vist på plankart, planID 1273, datert 11.09.2012, medtilhørende planbestemmelser datert 10.01.2012 og planbeskrivelse datert 10.01.2012.Komite for plan, næring og miljøs behandling i møte den 22.11.2012:Hans Petter Horsgaard (H) ble erklært inhabil og fratrådte.ForslagFellesforslag:VoteringPkt. 3.2Det kan opparbeides en gangadkomst fra Nordstrandveien på gang- og sykkelvei.Innstilling med fellesforslag ble enstemmig tiltrådt.Innstilling fra komite for plan, næring og miljøMed hjemmel i plan- og bygningslovens § 12-12, 1. ledd, vedtar Bodø bystyre detaljreguleringsplanfor Bodø Indre Havn Felt 9, slik det er vist på plankart, planID 1273, datert 11.09.2012, medtilhørende planbestemmelser datert 10.01.2012 og planbeskrivelse datert 10.01.2012.Pkt. 3.2Det kan opparbeides en gangadkomst fra Nordstrandveien på gang- og sykkelvei.Annelise BollandbyplansjefSaksbehandler: Bjørn FøreRolf Kåre JensenrådmannHenrik K. BrækkankommunaldirektørSide301

Trykte vedlegg:1. Plankart2. Planbestemmelser3. PlanbeskrivelseUtrykte vedlegg:1. Brev av 04.05.2012, fra Eiendomskontoret, Bodø kommune2. E-post av 10.05.2012, fra Nordlandsnett AS3. Notat av 15.06.2012, fra kommunalteknisk kontor4. Brev av 19.06.2012, fra Nordland fylkeskommune5. Brev av 22.06.2012, fra Norges vassdrags- og energidirektorat6. Brev av 28.06.2012, fra Statens vegvesenSide302

4142138/2847138/298317138/2374N138/235440B40A138/234722138/233819138/235321138/2350R6.2mR13m138/2809 38BN=746440024138/2356138/416426BUSSHOLDEPLASSNORDSTRANDSVEIENNORDSTRANDVEIEN 4138A138/28086.00m138/3995F5R7mFortauV232/39432/234H140_R176,0mR1.4mV32.50m7.00m36C36B36A0.6 daa. V1R17VGrønt5,0mR2.8mP11.6 daa.R3.5m138/3936 138/3936K15.0 daa.F36939N=746435034D34H34L34C34G 32/6934K 34B34F34J 34A34E34I32B32D32F32ATegnforklaringReguleringsplan PBL 2008§12-5. Nr. 1 - Bebyggelse og anleggKontorForretning/kontor§12-5. Nr. 2 - Samferdselsanlegg ogteknisk infrastrukturKjørevegFortauRpGrenseRpFormålGrenseRpSikringGrenseRegulert senterlinjeMåle og avstandslinjePunktsymbolerAvkjørselAvkjørsel - kun innkjøringAvkjørsel - kun utkjøring0.2 daa.4.00mJERNBANEVEIENVGrønt2.50mGS1138/4469311138/244713N=7464300Gang-/sykkelvegAnnen veggrunn - grøntarealParkeringsplasser§12-5. Nr. 3 - GrønnstrukturFriområdeØ=474450FAGERENGA BORETTSLAG138/45301Ø=474500138/45117Ø=4745505915Ø=474600145/58138/4510§12-6 - HensynssonerLinjesymbolFrisiktKartopplysningerKilde for basiskart:Dato for basiskart:Infoland29.09.2011Koordinatsystem: UTM sone 33 basert på EUREF89/WGS84Ekvidistanse1 mKartmålestokk: 1:500NHøydegrunnlag:NN195410138/459012DetaljreguleringBodø Indre Havn, Felt 9MED TILHØRENDE REGULERINGSBESTEMMELSERBodøkommuneSAKSBEHANDLING ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVENArealplan-ID1273ForslagstillerStadssalg Eiendom ASKartprodusent:Bodø kommuneSAKS-NR.DATOSIGN.138/24226138/315414Dato11.09.2012RevisjonKommunestyrets vedtak3. gangs behandlingOffentlig ettersyn fra ...............................til ...........................................2. gangs behandlingOffentlig ettersyn fra................................til ...........................................1. gangs behandlingKunngjøring av oppstart av planarbeidetPLANEN UTARBEIDET AV:UNIKUS AS/siv.ark.Sara Ezeta02.02.2011 PLANNR. TEGNNR. SAKSBEH.Det bekreftes at planen er i samsvar med kommunestyrets vedtak avPlansjefDatoSide303

REGULERINGSBESTEMMELSER FOR REGULERINGSPLAN BODØ INDRE HAVNFELT 9.Plan id: 1273Vedtatt av Bodø kommunestyre i møte denSaknr.Formanskapssekretær_____________________________________________________________________________________________================================================================PLANBESTEMMELSER1.0 FORMÅL§ 1 GENERELTReguleringsplanens formål er å legge til rette for oppføring av forretning/kontor med tilhørendeanlegg. Der annet ikke er nevnt i disse bestemmelser gjelder bestemmelsene i Kommunedelplan for BodøIndre Havn.1.1 PlanavgrensningPlanområdet er avgrenset med reguleringsgrense som vist i plankart datert 11.11.2011 i målestokk1:500.1.2 Planområdets arealformålOmrådet reguleres til følgende formål, jfr. plan og bygningsloven § 12-5:- Byggeområder: Områder for forretning og kontor med tilhørende anlegg.- Trafikkområder: kjørevei, gang-/sykkelvei, fortau, felles adkomst, fellesparkering.- Grønnstruktur: Felles grønnstruktur.Hensynssoner jfr pbl § 12-6:- Frisikt§ 2 FELLES BESTEMMELSER2.1 Støy - støyskjermingBebyggelsen i planområdet skal beskyttes mot støy ved hjelp av ytterveggisolering og/ellerplanløsning slik at det oppnås akseptable støynivåer i h.h.t. Miljødepartementets retningslinjer forbehandling av støy i arealplaner, T-1442.Side304

2.2 EnergiBygninger skal tilfredsstille krav til energieffektivitet og forsyning som fastsatt i den tilenhver tid gjeldende teknisk forskrift. En vesentlig del av varmebehovet skal dekkes medannen energiforsyning enn elektrisitet og eller fossile brensel hos sluttbruker. Dette forholddokumenteres i byggesak.2.3 Universell utformingUteområder og atkomst til bygninger skal ha en universell utforming som sikrertilgjengelighet for alle i tråd med teknisk forskrift.2.4 ParkeringDe til enhver tid gjeldende parkeringskrav legges til grunn. Någjeldende krav: 2 sykkelplasser+ 2 biloppstillingsplasser per 100 m² for kontorer og tilsvarende 1 sykkelplass og 2biloppstillingsplasser per 100 m² forretning.2.5 InfrastrukturAll infrastruktur internt i planområdet skal primært legges i vegbane eller i veggrøft.Før utbygging av felles vann- og avløpsanlegg kan igangsettes, skal helhetlig vann- ogavløpsplan for hele planområdet forelegges kommunen for godkjenning.Vann og kloakk skal kobles til kommunalt anlegg. Det skal ikke etableres fasteinstallasjoner nærmere VA-ledninger/veier enn 4 meter på hver side.2.6 Renovasjon, vann og avløp.Den enkelte virksomhet skal ivareta egen renovasjon og plassere det på angitt plass. Planfor vann- og avløpshåndtering skal vedlegges byggesøknad og skal godkjennes førbyggetillatelse kan gis.2.7 GrunnundersøkelserOmrådets grunnforhold skal være utredet ved søknad om rammetillatelse.2.8 HøyspentanleggGraving i grunnen nær/ved 132 kV-kabler skal varsles før igangsetting av arbeidet.2.9 KulturminnerSkulle det under arbeid i marken komme fram gjenstander eller levninger, for eksempelansamlinger av trekull eller unaturlige steinkonsentrasjoner som viser eldre aktivitet iområdet, må arbeidet stanses og melding sendes kulturmyndighetene omgående, jfr. Lov av9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner, § 8. Sametinget skal ha særskilt varsel.§ 3. OMRÅDER FOR AREALBRUKSFORMÅL3.1 BYGGEOMRÅDEOmråde for kontor, forretning/kontor med tilhørende anlegg. F/K1 og K1.SituasjonsplanVed søknad om igangsettingstillatelse skal det vedlegges situasjonsplan. Denne skal omfatte denfulle utbyggingen og vise plassering av bygninger, bygningers høyde og takform, veier, avkjørsel ogøvrig bruk av tomten; sykkelparkering, bilparkering, avfallshåndtering, gangstier, renovasjon ogatkomst/oppstilling for brannbiler.Side305

ByggehøydeGesims/mønehøyde kan være inntil kote 21,5m. Mindre oppbygg på tak kan tillates.Tillat utnyttelse.BYA settes til 100 % innenfor arealer avsatt til byggeformål.ByggegrenseByggegrense er sammenfallende med formålgrense.ParkeringParkering er forutsatt på bakken, i parkeringsanlegg og på tak. Det skal utarbeides enparkeringsplan der det skal redegjøres for parkeringsdekning for biler og sykler, lokalisering avparkeringsplasser og bruksordninger som en del av situasjonsplanen.UtomhusUtendørsområde skal behandles parkmessig.3.2 TRAFIKKOMRÅDEROffentlige trafikkområder V1 og V2, annen veggrunn/grøntareal, fortau og gang-/sykkelvei.Felles trafikkområderFelles adkomstvei V3 skal opparbeides som vist på planenAtkomstveien V3, skal benyttes av Gnr/Bnr 138/3995 og 138/2374 (Nordstrandveien 41). Veien skalvære dimensjonert for tyngre kjøretøy/brøytebil. Veien skal opparbeides etter veinormalen, veitypeA1, med veibredde på inntil 6 m og 0,5 m veiskulder på hver side.Gang-/sykkelvei/fortauDet skal tas hensyn til Universell utforming.ParkeringParkering P1 og P2 skal primært nyttes av forretning/kontorer.Området K1 skal brukes som parkering på bakken inn til området blir bebygd. Parkeringsplasserkan også plasseres i kjeller og opp på tak.3.3 GRØNNSTRUKTURVegetasjonOmrådet langs gang og sykkelvei skal parkmessig behandles.§ 4 HENSYNSONERInnenfor områder avsatt som hensynssoner gjelder følgende:4.1 FrisiktsoneSide306

§ 5. REKKEFØLGEBESTEMMELSERa) Kommunaltekniske planer som omfatter vei, vann, avløp og gatelys skal være godkjente før detgis rammetillatelse.b) Før de kan igangsettes bygge- og anleggsarbeider innenfor området skal det være vurdert oggjennomført tiltak for å minske ulempevirkninger i området med hensyn til anleggstrafikk påoffentlige veier, støv og støy. Støygrenser og varslingsplikt som fastsatt i Miljøverndepartementetsretningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging T-1442 gjøres gjeldende.c) Før igangsetting av arbeider innenfor byggeområder kan skje, skal felles trafikkområder, vann- ogavløpsanlegg være opparbeidet.d) Før det gis midlertidig brukstillatelse eller ferdigattest, skal uteområder være opparbeidet ihenhold til tillatelsen.Bodø 10.01.2012/SESide307

PLANBESKRIVELSEBODØ INDRE HAVN FELT 9Stadssalg Eiendom ASSide308

siv. Ark. Sara EzetaINNHOLD1. Oppdragsgiver.1.2 Bakgrunn1.2.1 Eiendom og eierforhold1.2.2 Planlegger-opplysninger om kompetanse/godkjenning1.2.3 Planens hensikt1.3 Eksisterende forhold1.3.1 Overordnede planer1.3.2 Eksisterende bebyggelse1.3.3 Atkomst og kommunaltekniske anlegg1.3.4 Landskap/grunnforhold1.3.5 Klimatiske forhold- sol og vind1.3.6 Støy-veitrafikk1.3.7 Beliggenhet og størrelse1.3.8 Verneinteresser2 PLANPROSESS2.1 Oppstart2.2 Forhåndsvarsling2.3 Innspill til planvarsling2.4 Forenklet ros analyse2.5 Samarbeid3 PLANFORSLAGET3.1 Planforslagets innhold3.2 Avgrensing3.3 Areal oppgave3.4 Planformål3.4.1 Områder for Bebyggelse og anlegg3.4.2 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur3.4.3 Felles parkeringsplasser3.4.4 Grønnstruktur3.4.5 Vann og avløpsanlegg3.4.6 Klima3.4.7 Bussforbindelser/atkomst til busstopp.Side309

1. OPPDRAGSGIVERDenne reguleringsplanen fremmes som privat reguleringsplan fra Stadssalg Eiendom AS/ Stig OttoNilsen. Olav V gate 100. 8004 Bodø. Planen er utarbeidet av Unikus AS/ Sara Ezeta.1.2 BAKGRUNN1.2.1 Eiendoms og eierforhold.Området omfatter Gnr/Bnr 138/3936, Nordstrandveien39/Jernbaneveien 69 og del av 138/2408kommunal eiendom.1.2.2 Planleggeropplysninger om kompetanse/godkjenningDenne planen er utarbeidet av Unikus AS v/siv ark. Sara Ezeta. Unikus AS ble etablert i 1991.Firmaet har en stab på 20 personer i dag. Daglig leder er Stig Bjørnbakk.Unikus AS har sentral godkjenning i tiltaks-klasse 2.1.2.3 Planens hensiktPlanen legger til rette for oppføring av forretning/kontor med tilhørende anlegg.1.3 EKSISTERENDE FORHOLD1.3.1 Overordnede planerKommundeleplan for Bodø Indre Havn (Rønvikleira).1.3.2 Eksisterende bebyggelseInnenfor området er det i dag KontorbebyggelseEksisterende bebyggelse består av et 2 etasje kontorbygg med parkeringskjeller. Atkomst til byggeter fra Jernbaneveien.1.3.3 Kommunaltekniske anleggDet er i dag tilkoblet kommunalt avløpsanlegg.1.3.4 Landskap/grunnforholdLandskapet består av fyllingsmasse av leire og marin strandavsetning. Vegetasjonen består avprydbusker og få trær. Terrenget er kuppert med en nivåforskjell på 8 til 10 meter i retning vest/øst.1.3.5 Klimatiske forhold- sol og vind.Området ligger i Rønvikleira med meget gode solforhold. Utsatt for vind. Gode forhold omsommeren.1.3.6 Støy – veitrafikkMot vest ligger Jernbaneveien som er gjennomfartsåre mot nordsiden av Bodø halvøya.Forslag tilKommunedelplan for Bodø indre Havn tilrettelegger for flytting av riksvei 834 fraKirkeveien/Nordstrandveien. Mot øst ligger Nordstrandveien som en lokal matevei.1.3.7 Beliggenhet og størrelseOmrådet ligger i Rønvikleira, Bodø Kommune. Området som reguleres er ca. 11,5 daa.Side310

1.3.8 VerneinteresserDet er ingen verneinteresser i planområdet2 PLANPROSESS2.1 Oppstart:Møte med kommunen 21.12.2010. Gjennomgang av sjekkliste for oppstart.Kopi av notat fra møte pluss kopi av sjekkliste for oppstart og Ros analyse legges ved.2.2 Forhåndsvarsling:Planprosessen ble varslet med brev til berørte parter den 02 februar 2011 med svarfrist 14.0311,samt annonsering i Avisa Nordland. Kopi av varslingsbrev er vedlagt.2.3 Innspill til planvarsling:Det var kommet 6 innspill innenfor fristen og 1 etter fristens utløp. Kopi av innkomne innspill tilplanforslaget er vedlagt.1. Sametinget dato 21.02.2011Viser at de ikke kjenner til registrerte automatiske fredete samiske kulturminner. At tiltakethar beskjeden karakter og har ingen merknader.2. Bodø Kommune. Eiendomskontoret. Dato 11.03.2011Viser at de har mottatt søknad om tilleggsareal og er positiv til salg av det. De påpeker atadkomsten til dagligvarebutikker/butikker med lettere forbruksvarer skal være fraNordstrandveien. Ingen merknader.3. Jernbaneverket 15.03.2011Viser at de er ikke berørt av planarbeidet.4. Norges vassdrag og energidirektoratet. Dato 21.03.2011Viser at omsøkte område kan bestå av hav og fjordavsetning. Ber om at utredninger forkvikkleireskred skal ligge før planen vedtas.5. Statens vegvesen. Dato 28.03.2011Viser til at adkomsten til eiendommen opprettholdes og oppgraderes på grunn av større bruk.De også signaliserer at det er lite aktuelt å tillate en ny kjøreatkomst til Nordstrandveien. Detskal også legges opp til tilstrekkelig parkering.6. Nordland Fylkeskommunen. Dato 09.06.2011Ber om vurdering av alternative energikilder., Universell utforming, hensyn til barn og unge,estetikk og hensyn til naturmangfoldlovens §7 (prinsipper for offentlige beslutning-staking i8 til 12) . Hvordan man best mulig kan busstrafikk utnyttes med tanke på ansatte og kunder.De har ingen kulturminnefaglige merknader.etter fristen:Side311

1. Nordlandsnett AS/Alf-Harry Restad. Dato 14.04.2011Påpeker på veirett og ber om tilbakemelding hvis planen skaper konflikter imellom.2.4 FORENKLET ROS ANALYSESjekkliste for kommunale areal, regulerings – og bebyggelsesplaner er gjennomgått. Utredning omrasfare er medtatt i bestemmelser § 10.2.5 SAMARBEIDDet har vært jevnlig kontakt pr mail og telefon med Bodø kommune v/Jørn Roar Moe, tidligerebyplansjef og Bjørn Føre, saksbehandler byplankontoret.3 PLANFORSLAGET3.1 Planforslagets innhold:Planforslaget består av planbeskrivelse med følgende dokumenter:ReguleringsbestemmelserPlankartVarslingsbrev og annonsetekstReferat fra oppstartsmøte 21. 12 20103.2 AVGRENSNINGPlanområdet er avgrenset til eiendommen mot nord: gnr/bnr 138/2374, 138/3995. Mot sør,138/4469, 138/4530, 138/4511.3.2 ATKOMSTAtkomst til området fra vest: Jernbaneveien. Sykkel og gangatkomst til og fra Nordstrandveien.3.3 AREAL OPPGAVEBebyggelse og anleggOmråder for forretning/kontormed tilhørende anlegg6,59 daaSamferdselsanlegg og teknisk infrastrukturOffentlig trafikkområderKjørevei2,43 daaGang og sykkelvei, fortau 0,48Private trafikk områderFelles kjørevei1,3 daaGangvei/gangareal/sykkelvei0,3 daaFelles parkering2,13 daaGrønnstrukturGrønnstruktur3,11 daaSide312

3.4 PLANFORMÅL.3.4.1 Områder for Bebyggelse og anleggByggeområder er regulert til forretning/kontor med tilhørende anlegg.Reguleringsbestemmelser angir at det kan bebygges med maksimalt BYA 100%. Forretning skalikke overskride 1000 m² gulvflate.Reguleringsbestemmelser angir høyder, gesims og mønehøyde. Det kan benyttes alle takformer.Parkering og parkeringsanlegg kan legges i kjeller, på bakken og på tak.3.4.2 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur.Atkomstvei er planlagt som privat kjørevei med regulert bredde 6m. Gang og sykkelvei langsJernbaneveien og Nordstrandveien er planlagt som kommunale veier.3.4.3 Felles parkeringsplasser.Det avsettes parkering til 2 biler/100 m² og 2 sykler/100m² som følge av Kommunale vedtekter.3.4.4 GrønnstrukturAllmenn ferdsel.Planen er tigodesett med Friområder.3.4.5 Vann og avløpsanleggVann og avløp tilknytes offentlige anlegg.3.4.6 KlimaDet regnes ikke med vesentlige endringer av de lokalklimatiske forhold som følge av planen.3.4.7 Bussforbindelse/atkomst til busstopp.Bussholdeplass i Nordstrandveien beholdes. Atkomst renovasjon og brannvern fra Jernbaneveien.Bodø, 10.01.2012.siv.ark. Sara EzetaUnikus ASSide313

ByplankontoretSaksframleggDato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv24.09.2012 56020/2012 2010/16151 L12Saksnummer Utvalg Møtedato12/80 Komite for plan, næring og miljø 22.11.201212/207 Bystyret 13.12.2012Sluttbehandling av Detaljreguleringsplan for Bodø lufthavnMeholtenSammendragNorconsult AS har på vegne av Avinor utarbeidet forslag til detaljreguleringsplan medkonsekvensutredning. Formålet med planarbeidet er å tilrettelegge for etablering av parkeringshus,flyplasshotell og næringsbygg/kontorbygg like inntil dagens terminalbygning i østre del.Planområdet strekker seg fra dagens langtidsparkering og østover mot Bodø kirkegård. Videreomfatter planområdet et areal nord for Olav V. gate for å gi plass til rundkjøring. Mot sør grenserplanområdet mot et avisingsområde for fly.I forbindelse med planarbeidet fastsatte planutvalget den 14.12.2010 et planprogram, som har værtførende for det videre planarbeidet, herunder gjennomføring av en konsekvensutredning i henholdtil KU-forskriften.Statens vegvesen har i brev av 18.01.2012 gitt innsigelse til planforslaget. Etter drøftinger underveis, bebudet vegvesenet i brev av 12.04.2012 at innsigelsen vill bli trukket dersom visse vilkår bleoppfylt. Kommunen mottok den 09.08.2012 revidert plankart der innsigelsesgrunnlaget er tatthensyn til. Planforslaget kan dermed tas opp til politisk behandling i kommunen.SaksopplysningerDet ble sendt varsel om oppstart av planarbeid den 07.07.2010. Forslag til planprogram ble lagt uttil offentlig ettersyn i perioden 17.09. til 01.11.2010, og planutvalget vedtok planprogrammet i møteden 14.12.2010.Planleveransen ble mottatt av kommunen den 14.09.2011 og lagt ut til offentlig ettersyn i perioden03.12.2011 – 23.01.2012. Det kom inn 7 uttalelser til planforslaget.Om planforslagetDagens atkomst til lufthavna er tenkt opprettholdt. I tillegg er det lagt opp til et nytt kryss, i form aven rundkjøring, øst for dagens langtidsparkering, som skal gi atkomst til både hotell, parkeringshusog næringsbygg/kontorbygg. Denne bygningsmassen vil omfatte to parkeringshus ogkonferansehotell med plass til 200 rom. Videre settes det av areal til kontorbygg/næringsbygg på30.000 m2 gulvflate. Parkeringshuset er planlagt oppført i 3 til 4 etasjer, hotellet i 5 til 7 etasjer ogkontor/næringsbygg i 5 til 7 etasjer. Når det gjelder gangatkomst fra de nevnte byggene og inn tilterminalen, så er denne tenkt lagt under tak via eksisterende pir. Selv om dagens terminalbygg medSide314

tilhørende pirer er foreslått fredet, vil det være mulig å bygge en etasje over den østre piren, medgangforbindelse innomhus mellom terminalbygg og parkeringshus, hotell og kontorbygg/næringsbygg.I henhold til forskrift om konsekvensutredning, er det i planarbeidet gjennomført utredning avfølgende temaer: Tema landskap, tema nærmiljø, tema trafikk/transport, tema forhold til flyplassenog innflygningssoner, samt tema påvirkning av konkurranseforhold for næringsbygging i Bodø.LandskapMed de landskapsmessige tilpasninger som er anbefalt mellom det foreslåtte tiltaket ogkirkegården, vil overgangen mellom terrengformene mykes opp. Ved å etablere denneterrengformen, i form av en slyngende og småkupert overgang, får en avsluttet terrenget motny bebyggelse på en naturlig og god måte.Sol-/skyggediagrammene viser at tiltaket har liten innvirkning på omgivelsene. Boligenehelt i enden av Storsteinhaugen vil få noe skygge i forkant av eiendommene tidlig på dagen iseptember. For øvrig vil ingen boligtomter bli berørt av tiltaket med hensyn tilskyggevirkninger. I henhold til Statens vegvesens håndbok 140 for konsekvensanalyser,anses tiltaket å ha en liten negativ konsekvens med hensyn til landskap.NærmiljøOmfang og konsekvens kan oppsummeres slik: Gråholten nord blir ikke fysisk berørt avtiltaket, som ikke vil endre forholdene for brukerne av området. Gråholten midt benyttes tilturgåing/hundelufting og har middels verdi. Gråholten sør(mot Olav V. gate) har liten/ingenaktivitet og har liten verdi. Friområdet sør for RV 80 har liten/ingen aktivitet og har litenverdi. Friområdet mellom langtidsparkeringen og kirkegården har middels verdi på grunn avnærhet til kirkegården. Kirkegården har høy verdi.Byggherre og entreprenør er gjennom lovverk pålagt å minimere ulempene vedanleggsvirksomhet, for eks. restriksjoner på natt- og helgearbeid. Byggherren blir ogsåpålagt å orientere berørte beboere om hvordan anlegget skal gjennomføres og hvilke tiltaksom blir iverksatt.Trafikk og transportUt fra kapasitetsberegninger, vil det ikke oppstå større kapasitetsproblemer for noen av deberørte kryssene med Olav V. gate som følge av tiltaket. I beregningene er det antatt atrundkjøringene er såpass store at en bil kan kjøre til høyre og en bil kan kjøre til venstresamtidig. Dagens kryss i vest, som atkomst til terminalen, får ingen kapasitetsproblemer. NyRundkjøring, østre atkomst til terminal, vil ikke få kapasitetsproblemer. Rundkjøringene iOlav V. gate/Fridtjof Nansens vei og Olav V. gate Bankgata synes også å bli problemfriemed hensyn til framkommelighet.Det vil bli tilrettelagt for en bussterminal/bussoppstilling like øst for inngangen til Bodølufthavn. Det planlagte kontorbygget og området som helhet vil dermed få et meget godtkollektivtilbud.Forhold til flyplassen og innflygningssonerGitt at utbyggingen skjer etter de forutsetningene som ligger i planforslaget, vil planlagtbebyggelse ikke komme i konflikt med fly-operative hinderflater. Det må gjøres en delutredninger i det videre prosjekteringsarbeidet knyttet til plassering av bygg, utforming oglyssetting av disse samt spesielle forhold i anleggsfasen.Påvirkning av konkurranseforholdeneDet er bl.a. et spørsmål om tomtepris og utbyggingskostnader vil være vesentlig mer gunstigi dette området sammenlignet med andre lokaliteter i sentrum. De juridiske forholdeneSide315

knyttet til om en offentlig eid aktør kan drive med næringsutvikling er ikke belyst, men detkan nevnes at Avinor er pålagt å skaffe seg inntekter ved å videreutvikle kommersielletilbud. De aktuelle arealene i Meholten ble ervervet av Avinor for om lag 25 år siden og harinvestert betydelige midler i forbindelse med byggemodning av området. Dersom Avinorskal føre opp næringsbygg/kontorbygg på eiendommen, må det på plass tilretteleggingskostnaderav betydelig omfang.Basert på det som er nevnt ovenfor, vil det ikke være gitt at utbyggingskostnadene forAvinor i Meholten vil være særlig gunstige sammenlignet med det andre aktører må regnemed for tilsvarende utbygginger av andre lokaliteter i Bodø sentrum.Norconsult har i egen støyutredning vurdert støymessige konsekvenser av planlagt utbygging. Deter beregnet endringer i støyutbredelse fra bakkeaktivitet på flyplassen før og etter utbygging, itillegg til støy i anleggsfasen. Utbyggingen medfører også økt trafikk fra bysentrum og fram til nyplanlagt rundkjøring ved planområdet.I støyberegningen er det ikke tatt med i vurderingen følgene av at jagerflybasen skal flyttes fraBodø, da beregningen ble utført før Stortinget fattet lokaliseringsvedtak om ny base forkampfly(skal legges til Ørland).Når det gjelder trafikkstøy, viser beregningene at støynivåene for boligene i Storsteinhaugen 11 ogHernesveien 35, og boligene vest for disse, forblir uendret eller noe redusert etter en evt. utbyggingav kontorbygg, hotell og parkeringshus. Unntaket er bolighus i Hernesveien 35, der det bør gjøresstøydempende tiltak. Det er foreslått to områdeskjermer nord og øst for planområdet. Den ene er enforlengelse av eksisterende skjerm ved Storsteinhaugen 13. Ny skjerm skal ha en høyde på 2,5meter over terreng og en lengde på 62 meter. Den andre foreslåtte skjermen er en forlengelse aveksisterende skjerm ved rundkjøringen Olav V. gate/Fridtjof Nansens vei. Skjermforlengelsenforeslås langs Olav V. gate og vil ha en høyde på 1,5 meter over terreng(plassert på eksisterendestøyvoll), med en lengde på 54 meter.Flyplasstøyen vil generelt bli redusert eller forbli uendret på grunn av at ny bygningsmasse blirbetydelig høyere enn eksisterende terreng i planområdet. Boligene nord for ny bygningsmasse vil fåmerkbart bedre skjerming av bakkestøy fra flyplassen. Boligene nordvest for ny bygningsmasse vilfå mindre økning av støynivå. Ny bygningsmasse vil i hovedsak gi økt skjerming av støy, og vil iseg selv betraktes som et støyreduserende tiltak mot flyplasstøy.Når det gjelder anleggsstøy, vil flere boliger berøres av støy over anbefalt grenseverdi fra aktivitetersom pågår på kveldstid. Det bør derfor vurderes om omfanget av aktivitet på kveld, og da spesieltstøyende aktiviteter, kan begrenses eller unngås. Grenseverdiene for kveld gjelder også for søn- oghelligdager.På natt er støygrensene ytterligere skjerpet, og aktiviteter på natt vil gi støynivåer over anbefaltgrenseverdi for svært mange boliger i store deler av Vestbyen. Anleggsarbeider på natt, i perioden2300-0700, bør derfor ikke forekomme.Boliger som utsettes for støy over anbefalte grenseverdier på dag og kveld bør varsles skriftlig omanleggsarbeidene i forkant av anleggsstart.Vedlagt saken følger det en ROS-analyse/sjekkliste.Etter offentlig ettersyn av planforslaget har kommunen mottatt 7 uttalelser til saken:Side316

Eiendomskontoret, Bodø kommuneDet forutsettes at planlagt rundkjøring også kan betjene atkomst til friområdene og næringstomt iGråholten.Norges vassdrags- og energidirektoratPlanforslaget berører ikke NVE’s ansvarsfelt i nevneverdig grad; derfor ingen merknader.Nordland fylkeskommuneDet påpekes at byggehøyder også bør vurderes ut fra andre forhold enn flyoperative hensyn. I dengrad byggehøyder er styrt ut fra kotehøyder, bør også bakkenivå oppgis.Fylkeskommunen anbefaler at det på en så vidt omfattende utbygging nyttes BRA som grad avutnytting, i stedet for BYA.Det bes om at det vurderes å fastsette rekkefølgebestemmelser som sikrer at kollektivtilbud eretablert før det gis brukstillatelser for kontorer og hotell.Kulturminner i Nordland har ingen kulturminnefaglige merknader til planforslaget.ByggesakskontoretDet pekes på en del unøyaktigheter i planbestemmelsene som bør rettes opp, da lovverk og TEK 10er dekkende for intensjonen i disse. Bestemmelse om fjernvarme bør tas inn.Kommunalteknisk kontorDet ligger kommunalt VA-nett langs sørsiden av Olav V. gate. Det må avsettes hensynssone langstrase for kommunale ledninger. Hensynssonen skal ha en utstrekning på 4 meter på hver side avledningstraseen. Det må gå tydelig fram av planen hva som er offentlig veiareal og hva som er felles(privat) veiareal.Statens vegvesen (2 uttalelser)Vegvesenet ga innsigelse til planforslaget på grunnlag av to vesentlige forhold; for knappbyggegrense mot Rv. 80 og manglende tilrettelegging på bakkeplan for myke trafikanter. Det måtas inn som en rekefølgebestemmelse at før hotell- og kontordelen av utbyggingen tas i bruk, skaldet være etablert gang-/sykkelvei langs Rv. 80 fra den nye rundkjøringen og fram til utkjøringen fraterminalen ca. 200 meter lengre vest. Dersom byggegrensen endres til 20 meter fra senterlinjen tilRv. 80 og det reguleres inn gang-/sykkelvei langs Rv. 80, samt at nevnte rekkefølgebestemmelse tasinn i planen, kan veivesenets innsigelse frafalles.Plankart og rekkefølgebestemmelser er av planlegger rettet opp i samsvar med krav fra vegvesenet,og innsigelsen er dermed frafalt.Planforslaget behandles i henhold til plan- og bygningslovens §§ 12-3 og 12-12, 1. ledd.VurderingerHøydeangivelser på planlagt bebyggelse er oppgitt i kotehøder, noe som ikke er uvanlig. Iplanområdet, mot Olav V. gate, er kotehøyde på terreng ca. 14,0 meter. Siden planforslaget erpresentert med grad av utnytting = byggehøyde + bebygd areal, foreslås denne beregningsmåtenfastholdt.Spørsmål om å ta inn i bestemmelsene en rekkefølgebestemmelse om å sikre kollektivtilbud før detgis brukstillatelser, er ikke aktuelt all den tid kollektivtrafikkplanen er gjennomført pr. 01.10.2012.Side317

Bestemmelse om fjernvarme er tatt inn i planbestemmelsene. Ellers er det foreslått tatt utbestemmelser som ikke er hjemlet i plan- og bygningsloven, så som krav om utbyggingsavtaler.På plankartet er satt av en hensynssone langs trase for kommunale ledninger, i en bredde på 4 meterpå hver side av ledningstraseen. Videre er det i forhold til planforslaget forslått regulert inn fortaupå sørsiden av Olav V. gate, fra planlagt rundkjøring og vestover til utkjørsel fra dagenslangtidsparkering. Dermed er vegvesenets innsigelse frafalt.Konklusjon og anbefalingDetaljreguleringsplanen, med konsekvensutredning, danner et godt plangrunnlag for etablering avparkeringsanlegg, flyplasshotell og kontorbygg ved eksisterende lufthavnterminal.Forslag til innstillingBodø bystyre vedtar med hjemmel i plan- og bygningslovens § 12-12, 1. ledd, detaljreguleringsplanfor Bodø Lufthavn Meholten som vist på plankart, planID 1268, datert 15.10.2012, med tilhørendeplanbestemmelser sist revidert 25.10.2012 og planbeskrivelse med konsekvensutredning datert04.07.2011.Rolf Kåre JensenrådmannHenrik K. BrækkankommunaldirektørAnnelise BollandbyplansjefSaksbehandler: Bjørn FøreTrykte vedlegg:1. Plankart2. Planbestemmelser3. Planbeskrivelse med konsekvensutredningSide318

Utrykte vedlegg:1. Notat av 13.12.2011, fra Eiendomskontoret, Bodø kommune2. Notat av 20.01.2012, fra byggesakskontoret3. Notat av 20.01.2012, fra kommunalteknisk kontor4. Brev av 24.01.2012, fra Nordland fylkeskommune5. Brev av 18.01.2012, fra Statens vegvesen6. Brev av 12.04.2012, fra Statens vegvesen7. Brev av 11.01.2012, fra Norges vassdrags- og energidirektoratKomite for plan, næring og miljøs behandling i møte den 22.11.2012:VoteringInnstilling enstemmig tiltrådt.Innstilling fra komite for plan, næring og miljøBodø bystyre vedtar med hjemmel i plan- og bygningslovens § 12-12, 1. ledd, detaljreguleringsplanfor Bodø Lufthavn Meholten som vist på plankart, planID 1268, datert 15.10.2012, med tilhørendeplanbestemmelser sist revidert 25.10.2012 og planbeskrivelse med konsekvensutredning datert04.07.2011.Side319

Side320

PLANBESTEMMELSER FOR DETALJREGULERINGSPLAN FOR MEHOLTEN VEDBODØ LUFTHAVNDato for siste behandling i planutvalget den ………………………………………..Vedtatt av bystyret i møte den Under K. Sak nr.…………………………………………………………………………………………formannskapssekretær-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------PLANBESTEMMELSER§ 1 GENERELT1.0 FormålReguleringsplanens skal legge til rette for parkeringshus, hotel og kontorbygg.1.1 PlanavgrensningDet regulerte området er vist med plangrense på plankart sist revidert 08.08.2012. Målestokk1:500 (A1) og 1:1000 A3.Planen vil erstatte hele/deler av reguleringsplan for Bodø Lufthavn Meholten (29.1.1985), planID 1156_01 og bebyggelsesplan for Gråholten (4.10.1994), plan ID 11571Side321

1.2 Planområdets arealformålOmrådet reguleres til følgende formål, jfr plan- og bygningsloven § 12.5:1. Bebyggelse og anlegg Kode Areal (daa)Kontor K1 8.3Hotell/overnatting H1 4.92. Samferdselsanlegg ogteknisk infrastrukturKjøreveg KV1-3 3.4Vann- og avløpsanlegg VA1 0.8Fortau FT1-4 1.1Gang-/sykkelveg GS1 1.1Annen veggrunn – teknisk AVT1-8 2.2anleggParkeringshus/-anlegg PH1-2 8.93. GrønnstrukturPark P1-2 0.8Vegetasjonsskjerm VS1 6.1§ 2 FELLES BESTEMMELSER§ 2.1 Krav til ytterligere detaljeringFør området tillates delt eller bebygd skal det foreligge situasjonsplan for hele området, somnærmere fastlegger arealbruk og krav til utforming av bebyggelse og anlegg.Med søknad om tillatelse skal det sendes inn utomhusplan som dokumenterer oppfyllelse avgjeldende krav for utbygging.§ 2.2 Støy – støyskjermingBoliger skal dokumenteres å oppnå innendørs støynivå I henhold til NS 8175, klasse C somtilsvarer 30 LpA,eq,24h (db). Maks støynivå for uteplass og utenfor rom med støyfølsom bruk er forstøykildene vei, jernbane, flyplass Henholdsvis 55, 58 og 52 L den .Tiltak for støyskjerming, skal ferdigstilles før det kan gis brukstillatelse.§ 2.3 ParkeringDe til enhver tid gjeldende parkeringskrav legges til grunn.Antall sykkelplasser er redusert pga. det store volumet.Hotell: 80 P-plasser og 40 sykkelplasserKontorbygg: 300 P-plasser og 100 sykkelplasser2Side322

§ 2.4 Krav til bevaring av vegetasjonEksisterende vegetasjon skal søkes bevart der dette er mulig§ 2.5 EstetikkFasader skal gis god utforming med høy arkitektonisk kvalitet. De skal utføres med materialer avgod kvalitet og med høy håndverksmessig standard.§ 2.6 Rettsvirkning av reguleringsplanDet vises her til §12-4 i Plan- og bygningsloven. Planforslagets størrelse er av en slik størrelse atalle deler ikke kan søkes om tillatelse til alle deler innen rettsvirkning av detaljplanen.§ 2.7 ByggehøyderByggehøyder på plankart er oppgitt med maksimalhøyde og begrensningslinjer. Mellombegrensningslinjer måles byggehøyden fra en tenkt diagonal mellom de påførte begrensningslinjer.Gjennomskjæring av disse linjer tillates ikke uten revisjon av detaljplan.§ 2.8 Grad av utnyttingGrad av utnytting for de enkelte delfelt er påført plankart og er oppgitt som % BYA.§ 2.9 ByggegrenseDer byggegrense ikke er vist på plankart er den sammenfallende med formålsgrense.§ 2.10 Ubebygde områderUbebygde områder skal gis en tiltalende utforming/opparbeidelse. Utelagring tillates ikke. Mindrebygningsmessige installasjoner, trafostasjoner, avfallsstasjoner, sykkelparkering og lignende tillatesbare oppført der de etter kommunens skjønn ikke er til ulempe for naboer og den offentlige ferdsel.Utforming, materialbruk og plassering av installasjoner skal danne et helhetsuttrykk med øvrigbebyggelse.§ 3. BEBYGGELSE OG ANLEGG§ 3.1 KontorInnenfor dette området (K1) tillates det oppført bygg for kontorformål. Parkering kan legges under/ibygg eller i felles parkeringsanlegg.§ 3.2 Hotell/overnattingInnenfor området tillates det oppført bygg til hotell/overnatting. Parkering kan legges under/i byggeller i felles parkeringsanlegg.§ 4. SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR§ 4.1Innenfor området skal det opparbeides kjørevei, fortau og gang- og sykkelvei og vann- ogavløpsanlegg. Offentlige trafikkområder skal opparbeides i hht veinormalen.§ 4.2Det kan oppføres parkeringshus/- anlegg på felt PH1 og PH2.3Side323

§ 4.3 EnergiInnen planområdet skal bygg tilrettelegges for forsyning av vannbåren varme. I henhold tilbystyrets vedtak i sak 11/31 den 14.04.11, pålegges tilknytningsplikt til fjernvarmenettet. Det kangjøres unntak fra tilknytningsplikten der det kan dokumenteres at alternativ til tilknytning tilfjernvarmeanlegg vil være miljømessig bedre.§ 5. GRØNNSTRUKTUR§ 5.1I felt P1 og P2 skal det anlegges park. Plassering av utstyr vises på situasjonsplan som skalvedlegges søknad om tillatelse.§5.2Felt VS1 er avsatt til vegetasjonsskjerming. Ved opparbeidelse skal vekstjord tas vare på for så åtilbakeføres. Det tillates ikke bygninger i dette området.§ 6 REKKEFØLGEBESTEMMELSERa) Kommunaltekniske planer som omfatter vei, vann, avløp og gatelys, skal sendeskommunalteknisk kontor for godkjenning. Planene skal være godkjente før det kan gisbyggetillatelse. Planer som omfatter Statens vegvesen skal oversendes dem foruttalelse/godkjenning før det gis byggetillatelse.b) Før det kan igangsettes anleggsarbeider innenfor området skal det være godkjentkommunaltekniske planer for vei-, fortaus- og ledningsanlegg som skal bygges somoffentlige anlegg og overtas av Bodø kommune.c) Før igangsetting av bygge- og anleggsarbeider skal det være vurdert og gjennomført tiltakfor å minske ulempevirkninger i området med hensyn til anleggstrafikk på offentlige veier,støv og støy. Støygrenser og varslingsplikt som fastsatt i Miljøverndepartementetsretningslinje for behandling av støy i arealplanleggingT-1521 gjøres gjeldende.d) Før igangsetting innenfor byggeområder kan skje skal offentlige trafikkområder ogvann/avløp være opparbeidet.e) Før det gis midlertidig brukstillatelse eller ferdigattest skal uteområder være opparbeidet ihenhold til tillatelsen.f) Skulle det under arbeid i marken komme frem gjenstander eller levninger, for eksempelansamlinger av trekull eller unaturlige/uventede steinkonsentrasjoner, som viser eldreaktivitet i området, må arbeidet stanses og melding sendes kulturminnemyndigheteneomgående, jf. Lov 9. Juni 1978 nr. 50 om kulturminner§ 8. Sametinget skal ha særskilt varsel.g) Før det kan igangsettes bygge- og anleggsarbeider og etter at formen på bygningsmassen eravklart skal følgende avklares: Det skal det avklares lyssetting av byggene og vurderefasademateriale og vinkler på bygg slik at det ikke bidrar til feilaktig posisjonsoversikt på4Side324

ullebanen (bane 25). Det skal utarbeides strømningsvurderinger. Det skal kontrolleres atbyggene er utformes slik at det blir fri sikt fra tårnet til sikkerhetsområdet. Det skal gjøresradiotekniske analyser for å vurdere fare på forstyrrelser på alt relevant flynavigasjonsutstyr.h) Det skal gjennomføres en særskilt analyse av flyoperativ risiko under anleggsfasen.i) Ved byggemelding skal flyplassdrift gi sin tilslutning til fasader som vender ut mot flystripe.j) Før hotell- og kontordelen av utbyggingen kan tas i bruk, skal det være etablert g/s-veglangs rv.80 fra den nye rundkjøringen i reguleringsplanen og fram til utkjøringen fraflyplassterminalen ca. 200m lengre vest.Bodø den 09.08.2012, sist revidert den 25.10.20125Side325

Reguleringsplan for Meholten ved Bodø lufthavn2011-07-04 Oppdragsnr.: 5101692Side326

Oppdragsnr.: 5101692Dokument nr.: 1Reguleringsplan for Meholten ved Bodø lufthavn | Revisjon: 107.07.11 Planforslag SAK IJR SAKRev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll GodkjentDette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til detformål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier.Norconsult AS | Alsgården, Notveien 17, NO-8013 Bodøc:\ephorte\pdfconvertertemp\ephorte\298618.doc 2011-07-04 | Side 2 av 80Side327

Oppdragsnr.: 5101692Dokument nr.: 1Reguleringsplan for Meholten ved Bodø lufthavn | Revisjon: 1Innhold1 Planens formål 81.1 Kort om bakgrunnen 81.2 Formålet 82 Planens hovedinnhold 92.1 Fysisk beliggenhet 92.2 Data om planforslaget 102.3 beskrivelse av planforslaget 112.4 arealoppgave 153 Planens virkninger 163.1 Landskap 163.2 Natur 163.3 kulturminner og kulturmiljø 163.4 klima 173.5 nærmiljø 183.6 Forurensning 183.7 trafikk og transport 183.8 annen infrastruktur 183.9 næringsliv og sysselsetting 193.10 tilgjengelighet for alle 193.11 forhold til flyplassen og innflygningssoner 193.12 Risiko og sårbarhet 193.13 påvirkning av konkurranseforholdene 193.14 Barn og unges interesser 194 Planens forhold til andre planer som gjelder for området 204.1 kommuneplanens arealdel 204.2 Gjeldende reguleringsplan 215 KU Tema Landskap 235.1 BAKGRUNN 235.2 LANDSKAPSMESSIGE TILTAK 235.3 Visualisering 245.4 SOL SKYGGE 325.5 Konklusjon og anbefalinger 39c:\ephorte\pdfconvertertemp\ephorte\298618.doc 2011-07-04 | Side 3 av 80Side328

Oppdragsnr.: 5101692Dokument nr.: 1Reguleringsplan for Meholten ved Bodø lufthavn | Revisjon: 16 KU Tema Nærmiljø 406.1 Innledning 406.2 Definisjon og avgrensning av tema 416.3 Rikspolitiske retningslinjer 426.4 Analyse av nærmiljø 426.4.1 Referansesituasjonen 426.4.2 Aktører i området 446.4.3 Verdi 466.4.4 Omfang og konsekvens 476.4.5 Samlet vurdering av konsekvenser for nærmiljøet 496.4.6 Forslag til avbøtende tiltak 496.4.7 Konsekvenser under anleggsperioden 507 KU Tema trafikk og transport 517.1 Innledning 517.1.1 Tiltaket 517.1.2 Beliggenhet 517.2 Turproduksjon 527.2.1 Generelt527.2.2 Turproduksjon hotell med konferanse 527.2.3 Turproduksjon næringsdel med kontor 527.2.4 Turproduksjon ansatte på dagens terminalbygg og driftsbygg 537.2.5 Reisemidler 537.2.6 Turproduksjon antall kjøretøy pr.døgn 547.3 Trafikkanalyse 547.3.1 Forutsetninger 547.3.2 Trafikktellinger 557.3.3 Trafikkfordeling 567.3.4 Trafikkavvikling 577.3.5 Parkering 627.4 konsekvenser av tiltaket for trafikk og transport 637.4.1 Generelt637.4.2 Behov for 4-feltsvei 637.4.3 Kryssløsninger 637.4.4 Trafikksikkerhet 637.4.5 Kapasitet 647.4.6 Fremkommelighet 657.4.7 Kollektivløsninger 658 KU Tema forhold til flyplassen og innflygningssoner 688.1 Bakgrunn 688.2 Flyoperative hinderflater 688.2.1 Generelt688.2.2 Utflygningsflate, §10-2 698.2.3 Innflygningsflate, §10-3 698.2.4 Horisontalflate, §10-4 708.2.5 Sideflate, §10-5 70c:\ephorte\pdfconvertertemp\ephorte\298618.doc 2011-07-04 | Side 4 av 80Side329

Oppdragsnr.: 5101692Dokument nr.: 1Reguleringsplan for Meholten ved Bodø lufthavn | Revisjon: 18.2.6 Konisk flate, §10-6 708.2.7 Indre innflygningsflate, §10-7 708.2.8 Utflygningsflate for avbrutt landing, §10-8 718.2.9 Indre sideflate, §10-9 718.2.10 Konklusjon 718.3 siktforhold 718.4 Konsekvenser for flynavigasjon, turbulens mm. 728.5 Innsyn mot militære OPERATIVE INSTALLASJONER 728.6 konklusjon og oppsummering 729 KU Tema Påvirkning av konkurranseforholdene 749.1 Bakgrunn 749.2 Tomtepriser 749.3 tomten ved meholten 779.4 utByggingskostnader 7810 Planprosess og medvirkning 7910.1 Deltakere i planprosessen 7910.2 Tidsrammen for planarbeidet 7910.3 Innspill til planarbeidet 79Forslag til reguleringsbestemmelserVedlegg 1: ROS analyse for hotell og næringsbyggVedlegg 2: StøyrapportVedlegg 3: PlanprogramVedlegg 4: Sjekkliste for ROS analyseVedlegg 5: Flyoperative sideflater, planVedlegg 6: Flyoperative sideflater, profilVedlegg 7: Reguleringsplankartc:\ephorte\pdfconvertertemp\ephorte\298618.doc 2011-07-04 | Side 5 av 80Side330

Reguleringsplan for Meholten ved Bodø lufthavn |Oppdragsnr.: 5101692Dokument nr.:Revisjon:SammendragIllustrasjonen ovenfor beskriver i enkelthet hva som er planlagt. Det er gjennomført enkonsekvensutredning basert på et vedtatt planprogram med 6 ulike tema.For landskap anses tiltaket å ha en liten negativ konsekvens. Landskapsmessige tiltak vil være å fåavsluttet og arrondert terrenget mellom planlagt bebyggelse og kirkegården på en fin og naturligmåte. Beplantning med trær uten bær og etablering av en støyskjerm oppe på terrengformen sombeveger seg inn i bebyggelsen kan være aktuelle tiltak.c:\ephorte\pdfconvertertemp\ephorte\298618.doc 2011-07-04 | Side 6 av 80Side331

Reguleringsplan for Meholten ved Bodø lufthavn |Oppdragsnr.: 5101692Dokument nr.:Revisjon:Mht flyplasstøy (bakkeaktivitet), gir ny bygningsmasse bedre støyskjerming enn eksisterendeterreng. Bygget kan i seg selv betraktes som et støyreduserende tiltak mot flyplasstøy, og detplanlegges derfor ikke ytterligere tiltak mot flyplasstøy. Når det gjelder veitrafikkstøy vil det bli merstøy i østre del av Olav V. gt og mindre støy i vestre del. Støyreduserende tiltak vil være å setteopp noen støyskjermer langs Olav V. gt.Når det gjelder nærmiljøet er det spesielt støyskjerming som er det mest aktuelle avbøtendetiltaket. Dette er omtalt ovenfor. Kunsten på dagens støyskjerm bør flyttes ut på parkeringshuset.Konsekvensene for nærmiljøet anses som liten negativ.Tiltaket vil ha noen konsekvenser for trafikk. Aktuelle tiltak vi være å bygge en ny rundkjøring i OlavV gt. som gir atkomst til den planlagte bebyggelsen. Med de føringer som ligger ikollektivtrafikkplanen for Bodø vil området få en god kollektivdekning.Det er utarbeidet en risikoanalyse av Det Norske Veritas for å se om den planlagtebygningsmassen vil kunne ha sikkerhetsmessig innvirkning på fly- og helikopteroperasjoner (sivilog militær) med tilhørende oppdrag på Bodø lufthavn. På bakgrunn av denne er det ingen formellegrunner til å ikke gå videre med prosjektet. Resultatet fra risikovurderingen gir viktige innspill til detvidere prosjekteringsarbeidet. Nødvendige undersøkelser og analyser er tatt inn i forslag tilreguleringsplanens bestemmelser.Det er vurdert det slik at utbyggingskostnadene for en utbygging ved Bodø lufthavn ikke vil være sågunstige at de påvirker konkurranseforholdene for næringsbygg i Bodø.c:\ephorte\pdfconvertertemp\ephorte\298618.doc 2011-07-04 | Side 7 av 80Side332

Reguleringsplan for Meholten ved Bodø lufthavn |Oppdragsnr.: 5101692Dokument nr.:Revisjon:1 Planens formål1.1 KORT OM BAKGRUNNENI forbindelse med annonsering av oppstart ble det annonsert 2 planer. En detaljregulering i vestsamt en områderegulering i øst med konsekvensutredning. I ettertid ble de bestemt å slå sammenplanene til en detaljreguleringsplan med konsekvensutredning. Ved annonsering ble planområdet ivest forlenget til dagens hovedatkomst. I forbindelse med utredning av tema trafikk ble detkonkludert med at dagens kryss kan beholdes omtrent slik som i dag. Det har derfor ikke værtbehov for å omregulere området i vest.1.2 FORMÅLETFormålet med detaljreguleringen er å legge til rette for å bygge parkeringshus, konferansehotellsamt bygge ut en næringsdel med kontorlokaler i nærheten av Bodø lufthavn. Det legges til rettefor en samvirkning mellom næringsdel og konferansehotell slik at næringsdelen kan benyttemøterom og andre konferansefasiliteter i hotellet.c:\ephorte\pdfconvertertemp\ephorte\298618.doc 2011-07-04 | Side 8 av 80Side333

Reguleringsplan for Meholten ved Bodø lufthavn |Oppdragsnr.: 5101692Dokument nr.:Revisjon:2 Planens hovedinnhold2.1 FYSISK BELIGGENHETOmrådet ligger øst for dagens terminal. Planområdet strekker seg fra dagens langtidsparkering ogøstover til gravlunden. Videre går planområdet like nord for Olav V gt for å få plass til en nyrundkjøring. Mot sør grenser planområdet til et planlagt avvisingsområde. Se figur nedenfor.c:\ephorte\pdfconvertertemp\ephorte\298618.doc 2011-07-04 | Side 9 av 80Side334

Reguleringsplan for Meholten ved Bodø lufthavn |Oppdragsnr.: 5101692Dokument nr.:Revisjon:2.2 DATA OM PLANFORSLAGETIllustrasjonen ovenfor beskriver i enkelthet de overordnede data om planen: 2 Parkeringshus i 3 etasjer Konferansehotell med plass til 200 rom og parkering i kjeller Kontorbygg ca. 30 000 m2 med parkering i kjeller Atkomst via ny rundkjøring i Olav V.gt Gangatkomst under tak til hele anlegget via dagens pirc:\ephorte\pdfconvertertemp\ephorte\298618.doc 2011-07-04 | Side 10 av 80Side335

Reguleringsplan for Meholten ved Bodø lufthavn |Oppdragsnr.: 5101692Dokument nr.:Revisjon:2.3 BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGETEn ser for seg at det legges opp til parkering på nederste nivå (plan 1) for en stor del avbygningsmassen. Det antas at parkeringshuset i nordvest bygges ut først med 3 etasjer. Det kanvære aktuelt med parkering på taket til parkeringshuset, spesielt i sommermånedene.Deretter legges det opp til bygging av hotellet. En mulig løsning er å anlegge parkering underkonferansedelen i hotellet. Parkeringen kan bygges i tilknytning til parkeringshuset. Videre er detlagt opp til at det kan bygges et parkeringshus i sør, med 3 etasjer. .Siste del av utbyggingen vil være kontorbygget. For kontorbygget kan det være en løsning å bygge2 etasjer over 2 etasjer med parkering i sørøst. Videre nordover er det lagt opp til at etasjehøydenekan økes til 7 etasjer. Høyden til byggene avgrenses av de flyoperative hinderflatene (se vedlegg 5og 6). Dette er nærmere dokumentert i konsekvensutredningen.Den planlagte rundkjøring i Olav V gt vil gi atkomst til både hotell, parkeringshus ognæringsarealer. Det vil være naturlig for de fleste som i dag parkerer på langtidsparkeringen åbenytte dette krysset. Hovedatkomsten i vest vil dermed avlastes.Nedenfor er det vist noen skisser som viser en mulig kryssløsning med tilhørende anlegg forområdet i sin helhet.Mulig løsning, plan 1 etasjec:\ephorte\pdfconvertertemp\ephorte\298618.doc 2011-07-04 | Side 11 av 80Side336

Reguleringsplan for Meholten ved Bodø lufthavn |Oppdragsnr.: 5101692Dokument nr.:Revisjon:Mulig løsning, plan 2 etasjeTiltaket starter i enden av østre pir. Parkeringshuset erstatter dermed funksjonen til dagensstøyskjerm øst for piren. Kunsten som er montert på støyskjermen kan flyttes ut på P-hus mot OlavV. gt.Som en ser av skissen for plan 2 legges det opp til en gangforbindelse som forbinder terminalenmed både parkeringshus, hotell og kontorer. Ideen er å bygge en ekstra etasje i dagens vestre pirslik at det er mulig å gå under tak helt til terminalen. Gangforbindelsen er vist med rødt i figurenovenfor. Det kan tilrettelegges for en gangforbindelse for den planlagte bebyggelsen i både nivå 2 ognivå 3 (se også figuren nedenfor).c:\ephorte\pdfconvertertemp\ephorte\298618.doc 2011-07-04 | Side 12 av 80Side337

Reguleringsplan for Meholten ved Bodø lufthavn |Oppdragsnr.: 5101692Dokument nr.:Revisjon:Mulig løsning, plan 3 etasjec:\ephorte\pdfconvertertemp\ephorte\298618.doc 2011-07-04 | Side 13 av 80Side338

Reguleringsplan for Meholten ved Bodø lufthavn |Oppdragsnr.: 5101692Dokument nr.:Revisjon:Mulig løsning, plan 4 etasjeMulig løsning, plan 5 etasjePlanforslaget legger opp til at det meste av Meholten sprenges bort. Mot øst legges det inn en litengrønn buffersone mot gravlunden. Sør for planområdet er det lagt til rette for å bygge en nyavisingsplattform. Det antas at det må sprenges bort i størrelsesorden 50 000 m3 prosjekterte fastemasser.c:\ephorte\pdfconvertertemp\ephorte\298618.doc 2011-07-04 | Side 14 av 80Side339

Reguleringsplan for Meholten ved Bodø lufthavn |Oppdragsnr.: 5101692Dokument nr.:Revisjon:Det legges opp til en kollektivløsning ved Bodø lufthavn. I kollektivplan for Bodø ligger det inne etforslag om en pendelrute som går via sentrum og ut til Bodø lufthavn. Hvis dette blir vedtatt vilområdet få en meget god kollektivdekning. Foran dagens terminal vil det legges til rette for busstoppfor både lokalbusser og regionsbusser (se punkt 7.4.7).2.4 AREALOPPGAVETotalt er planområdet på 37.6 daa.Formål /arealkategori Kode Areal (daa)1. Bebyggelse og anleggKontor N1 8.3Hotell/overnatting H1 5.12. Samferdselsanlegg ogteknisk infrastrukturKjøreveg KV1-3 3.5Vann- og avløpsanlegg VA1 0.8Fortau FT1-4 1.1Gang-/sykkelveg GS1 0.4Annen veggrunn – tekniskanleggAVT1-7 1.8Parkeringshus/-anlegg PH1-2 9.63. GrønnstrukturPark P1-2 0.9Vegetasjonsskjerm VS1 6.1c:\ephorte\pdfconvertertemp\ephorte\298618.doc 2011-07-04 | Side 15 av 80Side340

Reguleringsplan for Meholten ved Bodø lufthavn |Oppdragsnr.: 5101692Dokument nr.:Revisjon:3 Planens virkninger3.1 LANDSKAP3.2 NATURSe konsekvensutredningstema landskap, kapittel 5Det er ikke kjent at planområdet innehar spesielle naturtyper eller biologisk mangfold som måutredes på KU nivå.3.3 KULTURMINNER OG KULTURMILJØDet ligger inne et fredningsforslag på terminalen og pirene. Dette er en del av Avinorslandsverneplan. Avinors representant avholdt et uformelt møte med Riksantikvaren tidlig iplanprosessen, og det ble konkludert med at en utbygging øst for den østligste piren varakseptabelt med tanke på verneforslaget. Reguleringsplanforslaget har ivaretatt dette.Verneforslaget er vist i figuren nedenfor.Fredningsforslag for Bodø lufthavnc:\ephorte\pdfconvertertemp\ephorte\298618.doc 2011-07-04 | Side 16 av 80Side341

Reguleringsplan for Meholten ved Bodø lufthavn |Oppdragsnr.: 5101692Dokument nr.:Revisjon:3.4 KLIMADet er utarbeidet sol/skyggediagram for bebyggelsen. Diagrammer med analyser er vist ikonsekvensutredningstema landskap i kapittel 5.En værstatistikk for Bodø lufthavn siste år er vist nedenfor. Det som bør trekkes frem av almenkunnskap og som kan bekreftes av siste års værdata, er at det er relativt mye vind i dette området.Det kan også bemerkes at det er relativt høye maksverdier for sterkeste vind gjennom hele året.Det er spesielt med fokus på vinden at det er tilrettelagt for gangforbindelser under tak mellom denplanlagte bebyggelsen ogterminalen.c:\ephorte\pdfconvertertemp\ephorte\298618.doc 2011-07-04 | Side 17 av 80Side342

Reguleringsplan for Meholten ved Bodø lufthavn |Oppdragsnr.: 5101692Dokument nr.:Revisjon:3.5 NÆRMILJØSe konsekvensutredningstema nærmiljø, kapittel 63.6 FORURENSNINGTiltaket anses ikke å generere forurensning til luft og vann. Tiltaket er utredet mht. støy. Se egenrapport i vedlegg 2.3.7 TRAFIKK OG TRANSPORTSe konsekvensutredningstema, kapittel 73.8 ANNEN INFRASTRUKTURDet er planlagt bygging av en ny vannledning i området. Vannledningen er tenkt lagt i g/s-vei påmotsatt side av Olav V gt. Sikkerhetssone mot vann og avløpsledninger er 4 m fra bygning .Avstanden til vannledningen er såpass stor at dette anses ikke å bli noe problem.c:\ephorte\pdfconvertertemp\ephorte\298618.doc 2011-07-04 | Side 18 av 80Side343

Reguleringsplan for Meholten ved Bodø lufthavn |Oppdragsnr.: 5101692Dokument nr.:Revisjon:3.9 NÆRINGSLIV OG SYSSELSETTINGTerminalen med flytårn er en stor arbeidsplass med over 500 ansatte. Tiltaket vil medføre enbetydelig økning av arbeidsplasser i dette området. Det er behov for å øke hotellkapasiteten iBodø, både når det gjelder hotellsenger og konferanse. Det finnes mange planer omhotellprosjekter i Bodø men ingen er ennå realisert. Med en beliggenhet nært lufthavna vil dettehotellet være et attraktivt tilbud for reisende til Bodø.For kontorbygget legges det opp til et samspill med hotellet slik at møterom og konferansesalerkan benyttes av begge. Med et såpass stort byggevolum ligger det til rette for å utvikle spennendekompetansemiljøer innenfor flere områder, med tilhørende økt sysselsetting for området og byen.Det er nærliggende å tenke muligheter innenfor et flyteknisk miljø, olje/gass og andrekunnskapsbaserte virksomheter.3.10 TILGJENGELIGHET FOR ALLEAlle utomhus arealer, parker, torg, fortau og lignende skal ha en universell utforming som sikrertilgjengelighet for alle.3.11 FORHOLD TIL FLYPLASSEN OG INNFLYGNINGSSONERSe konsekvensutredningstema kapittel 83.12 RISIKO OG SÅRBARHETDet Norske Veritas har utført en egen ROS analyse for hotellet og næringsbygget. Se egen rapporti Vedlegg 1. For øvrig vises det til sjekkliste for ROS analyse vedlegg 4.3.13 PÅVIRKNING AV KONKURRANSEFORHOLDENESe konsekvensutredningstema, kapittel 93.14 BARN OG UNGES INTERESSERSe Konsekvensutredningstema nærmiljø, kapittel 6c:\ephorte\pdfconvertertemp\ephorte\298618.doc 2011-07-04 | Side 19 av 80Side344

Reguleringsplan for Meholten ved Bodø lufthavn |Oppdragsnr.: 5101692Dokument nr.:Revisjon:4 Planens forhold til andre planer som gjelder for området4.1 KOMMUNEPLANENS AREALDELI kommuneplanens arealdel er området regulert til eksisterende bybebyggelse og flyplass. Kartetunder viser kommunedelplan for Bodø sentrum der området nord for RV80 er regulert til friområdeog fremtidig erverv. Området sør for RV80 (øst for planområdet) er regulert til gravlund.c:\ephorte\pdfconvertertemp\ephorte\298618.doc 2011-07-04 | Side 20 av 80Side345

Reguleringsplan for Meholten ved Bodø lufthavn |Oppdragsnr.: 5101692Dokument nr.:Revisjon:4.2 GJELDENDE REGULERINGSPLANGjeldende reguleringsplan i området sør for RV80 og den østre delen nord for RV80 erreguleringsplan for Bodø Lufthavn Meholten (29.1.1985), plan ID 1156_01. Området er regulert tilallmennyttig formål menighetshus, friområde park og trafikkområde flyplass. Gjeldendereguleringsplan i området nord for RV80 er bebyggelsesplan for Gråholten (4.10.1994), plan ID1157. Området er regulert til friområde/anlegg for lek, idrett og sport.c:\ephorte\pdfconvertertemp\ephorte\298618.doc 2011-07-04 | Side 21 av 80Side346

Reguleringsplan for Meholten ved Bodø lufthavn |Oppdragsnr.: 5101692Dokument nr.:Revisjon:“Grønn plakat for Sentrum og Saltvern/Rønvik” ble utarbeidet som vedlegg til kommuneplanensarealdel (2002). Temakartet var ikke juridisk bindene og ble ikke videreført ved rullering avkommuneplanen, men kan gi en indikasjon på “den grønne verdien” av området. Utsnitt fra grønnplakat er vist under.I følge grønn plakat har den sørlige delen av området nord for RV80 kategori 2 – områder som ikkeskal omdisponeres uten en grundig konsekvensanalyse. Den nordlige delen av området nord forRV80 og noe areal vest for gravlunden har kategori 1 – områder der omdisponering ikke måforekomme.I følge grønn plakat har den sørlige delen av området nord for RV80 kategori 2 – områder som ikkeskal omdisponeres uten en grundig konsekvensanalyse. Den nordlige delen av området nord forRV80 og noe areal vest for gravlunden har kategori 1 – områder der omdisponering ikke måforekomme.c:\ephorte\pdfconvertertemp\ephorte\298618.doc 2011-07-04 | Side 22 av 80Side347

Reguleringsplan for Meholten ved Bodø lufthavn |Oppdragsnr.: 5101692Dokument nr.:Revisjon:5 KU Tema Landskap5.1 BAKGRUNNDet skal utredes landskapsmessige endringene som følge av tiltaket. Det skal utarbeidesvisualiseringer på fotomontasje/3D-bilder fra aktuelle synsvinkler. Sol/skyggediagram for nybebyggelse utarbeides. Tiltaket er plassert på Meholten som er en kolle like øst for dagenslufthavn, øst for ny bebyggelse ligger en kirkegård. Siden kollen fjernes i forbindelse med tiltaketmå det utarbeides landskapsmessige tiltak i randsonene for å tilpasse prosjektet til omgivelsene.5.2 LANDSKAPSMESSIGE TILTAKMed ny bebyggelse som foreslått i reguleringsplanen blir dagens terreng senket 6-7 meter. Irommet mellom kirkegården og planlagt byggegrense for ny bebyggelse, bør en arrondereterrenget på en måte som gjør overgangen til eksisterende terreng mest mulig naturlig.Sør for kirkegården ligger det en voll, denne vollen er tenkt å videreføres mot vest. Mellomavisingsområde og ny bebyggelse danner det seg en åpning, det er naturlig å avslutte vollen i detterommet. Vollen er skissert med en høyde på ca. 18 m, som tilsvarer høyden på dagens voll sør forkirkegården. Dersom det er mulig, ønsker man å heve denne vollen noe, både med tanke på støy,men også for den visuelle effekten med å skape et småkupert landskap. Vollen er skissert medbratt skråning mot taksebanen og noe slakere side motbebyggelsen.Videre er det tenkt at terrenget kan slynge seg nordover fra vollen, langs fasaden til ny bebyggelse.I åpningen som ny bebyggelsen danner er det planlagt å legge terrenget så langt inn som mulig.c:\ephorte\pdfconvertertemp\ephorte\298618.doc 2011-07-04 | Side 23 av 80Side348

Reguleringsplan for Meholten ved Bodø lufthavn |Oppdragsnr.: 5101692Dokument nr.:Revisjon:Dette er ønskelig for å oppnå mest mulig bevegelse i terrenget, og for å redusere støy fraflyplassen. Oppå terrengformen som beveger seg inn i bebyggelsen kan det være aktuelt med enstøyskjerm, spesielt av estetiske hensyn. En støyskjerm kan være en natursteinsmur eller den kanha et mer moderne uttrykk, men det er ønskelig at støytiltaket skal harmonere og være et fintelement både mot planlagt bebyggelse og mot kirkegården.Ved å etablere denne terrengformen, en slyngende og småkupert overgang, får vi avsluttetterrenget mellom kirkegården og ny bebyggelse på en naturlig og fin måte. Samtidig får vimuligheten til å etablere spennende og varierende utsiktpunkt fra den nye bebyggelsen.Når det gjelder vegetasjon er det foreslått naturlig revegetering. Toppmassene må tas av og lagrespå en forsvarlig måte. Når skråningen mot ny bebyggelse har fått sin form, legges vekstmassenetilbake. På denne måten bruker vi frømaterialet i toppmassene til å danne et grønt og stedstilpassetanlegg, som på en naturlig måte blir en del av omgivelsene. Det bør beplantes med trær uten bærslik at fugler ikke tiltrekkes til området.5.3 VISUALISERINGc:\ephorte\pdfconvertertemp\ephorte\298618.doc 2011-07-04 | Side 24 av 80Side349

Reguleringsplan for Meholten ved Bodø lufthavn |Oppdragsnr.: 5101692Dokument nr.:Revisjon:c:\ephorte\pdfconvertertemp\ephorte\298618.doc 2011-07-04 | Side 25 av 80Side350

Reguleringsplan for Meholten ved Bodø lufthavn |Oppdragsnr.: 5101692Dokument nr.:Revisjon:c:\ephorte\pdfconvertertemp\ephorte\298618.doc 2011-07-04 | Side 26 av 80Side351

Reguleringsplan for Meholten ved Bodø lufthavn |Oppdragsnr.: 5101692Dokument nr.:Revisjon:c:\ephorte\pdfconvertertemp\ephorte\298618.doc 2011-07-04 | Side 27 av 80Side352

Reguleringsplan for Meholten ved Bodø lufthavn |Oppdragsnr.: 5101692Dokument nr.:Revisjon:c:\ephorte\pdfconvertertemp\ephorte\298618.doc 2011-07-04 | Side 28 av 80Side353

Reguleringsplan for Meholten ved Bodø lufthavn |Oppdragsnr.: 5101692Dokument nr.:Revisjon:c:\ephorte\pdfconvertertemp\ephorte\298618.doc 2011-07-04 | Side 29 av 80Side354

Reguleringsplan for Meholten ved Bodø lufthavn |Oppdragsnr.: 5101692Dokument nr.:Revisjon:c:\ephorte\pdfconvertertemp\ephorte\298618.doc 2011-07-04 | Side 30 av 80Side355

Reguleringsplan for Meholten ved Bodø lufthavn |Oppdragsnr.: 5101692Dokument nr.:Revisjon:c:\ephorte\pdfconvertertemp\ephorte\298618.doc 2011-07-04 | Side 31 av 80Side356

Reguleringsplan for Meholten ved Bodø lufthavn |Oppdragsnr.: 5101692Dokument nr.:Revisjon:5.4 SOL SKYGGENedenfor er det vist sol-skyggediagram for tiltaket.c:\ephorte\pdfconvertertemp\ephorte\298618.doc 2011-07-04 | Side 32 av 80Side357

Reguleringsplan for Meholten ved Bodø lufthavn |Oppdragsnr.: 5101692Dokument nr.:Revisjon:c:\ephorte\pdfconvertertemp\ephorte\298618.doc 2011-07-04 | Side 33 av 80Side358

Reguleringsplan for Meholten ved Bodø lufthavn |Oppdragsnr.: 5101692Dokument nr.:Revisjon:c:\ephorte\pdfconvertertemp\ephorte\298618.doc 2011-07-04 | Side 34 av 80Side359

Reguleringsplan for Meholten ved Bodø lufthavn |Oppdragsnr.: 5101692Dokument nr.:Revisjon:c:\ephorte\pdfconvertertemp\ephorte\298618.doc 2011-07-04 | Side 35 av 80Side360

Reguleringsplan for Meholten ved Bodø lufthavn |Oppdragsnr.: 5101692Dokument nr.:Revisjon:c:\ephorte\pdfconvertertemp\ephorte\298618.doc 2011-07-04 | Side 36 av 80Side361

Reguleringsplan for Meholten ved Bodø lufthavn |Oppdragsnr.: 5101692Dokument nr.:Revisjon:c:\ephorte\pdfconvertertemp\ephorte\298618.doc 2011-07-04 | Side 37 av 80Side362

Reguleringsplan for Meholten ved Bodø lufthavn |Oppdragsnr.: 5101692Dokument nr.:Revisjon:c:\ephorte\pdfconvertertemp\ephorte\298618.doc 2011-07-04 | Side 38 av 80Side363

Reguleringsplan for Meholten ved Bodø lufthavn |Oppdragsnr.: 5101692Dokument nr.:Revisjon:5.5 KONKLUSJON OG ANBEFALINGERMed de landskapsmessige tilpasninger som er foreslått mellom det foreslåtte tiltaket ogkirkegården vil overgangen mellom terrengformene mykes opp. Ved å etablere denneterrengformen, en slyngende og småkupert overgang, får en avsluttet terrenget mot ny bebyggelsepå en naturlig og fin måte.Visualiseringene viser en mulig bebyggelse basert på volumbetraktninger. I det videre arbeid mådet arbeides videre med arkitektonisk utforming, enten i form av en arkitektkonkurranse, ellerdirekte i forbindelse med prosjektering.Når det gjelder sol og skyggetegningene viser dette at tiltaket har liten innvirkning på omgivelsene.Boligene helt i enden av Storsteinhaugen vil få noe skygge i forkant av eiendommene tidlig pådagen i september. For øvrig vil ingen boligtomter blir berørt av tiltaket mht. skyggevirkninger.Totalt sett anses de landskapsmessige verdiene av Meholten til å ha middels verdi. Tiltaket anseså ha en liten til middels negativt omfang. I henhold til Statens vegvesens håndbok 140 forkonsekvensanalyser anses tiltaket å ha en liten negativ konsekvens mht. landskap.c:\ephorte\pdfconvertertemp\ephorte\298618.doc 2011-07-04 | Side 39 av 80Side364

Reguleringsplan for Meholten ved Bodø lufthavn |Oppdragsnr.: 5101692Dokument nr.:Revisjon:6 KU Tema Nærmiljø6.1 INNLEDNINGNærmiljø omhandler de som bor eller er brukere av et område og kan knyttes til de fysiskeomgivelsene og deres betydning for beboere og brukere. Friluftsliv, uteopphold og lek er sentraleområder.Deler av området er regulert til friområde og området grenser opp mot en gravlund i øst. Tiltaketskonsekvens for friluftsområdet og konsekvensen av tiltakets nærhet til gravlunden i sin helhet skalutredes.Omfanget av friluftslivet i og omkring planområdet skal kartlegges, herunder avgrensning avinfluensområdet. Kartleggingen baseres på datakilder som sier noe om aktivitet knyttet til friluftslivog/eller idrettslige aktiviteter, intervjuer av representanter fra friluftslivsorganisasjoner/idrettslag ogfra ansvarlige kommunale etater. Kartleggingen danner grunnlag for vurderinger av hva tiltaketantas å bety for nærmiljø og friluftsliv i området.Tiltakene skal vurderes opp mot 0-alternativet. 0-alternativet vil i denne sammenhengen væredagens situasjon. Avbøtende tiltak vil vurderes.c:\ephorte\pdfconvertertemp\ephorte\298618.doc 2011-07-04 | Side 40 av 80Side365

Reguleringsplan for Meholten ved Bodø lufthavn |Oppdragsnr.: 5101692Dokument nr.:Revisjon:6.2 DEFINISJON OG AVGRENSNING AV TEMABegrepet nærmiljø kan i planleggingssammenheng knyttes til de fysiske omgivelsene og deresbetydning for beboere og brukere. For opphold og fysisk aktivitet knyttet til bolig- og tettstedsnærefriområder/parker er friluftsliv, uteopphold og lek sentrale områderOmfanget av friluftsliv i og omkring planområdet skal kartlegges og tiltakets konsekvens fornærmiljø og friluftsliv i området skal utredes. I tillegg skal konsekvensen av tiltakets nærhet tilgravlunden utredes.Opplevelsen av de visuelle omgivelsene har sammenheng med opplevelsen av nærmiljøet. Utsiktog sol- og skyggeforhold beskrives under eget utredningstema, landskap.Støy er også avgjørende for oppholdsmiljø i bynære områder. Støy beskrives under egetutredningstema, forurensning. Reduksjon av utearealenes funksjonelle kvaliteter som følge av støyog støytiltak omtales under tema nærmiljø.Trafikk beskrives under eget utredningstema. Sykling og gange som transportform omtales undertema nærmiljø.c:\ephorte\pdfconvertertemp\ephorte\298618.doc 2011-07-04 | Side 41 av 80Side366

Reguleringsplan for Meholten ved Bodø lufthavn |Oppdragsnr.: 5101692Dokument nr.:Revisjon:6.3 RIKSPOLITISKE RETNINGSLINJER• Plan- og bygningslovens (2008) formålsparagraf sier at hensynet til barn og ungesoppvekstsvilkår og estetisk utforming av omgivelsene skal ivaretas i planleggingen og kravene tildet enkelte byggetiltak.• Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen: Vedomdisponering av arealer som i planer er avsatt til fellesareal eller friområde som er i bruk eller eregnet for lek, skal det skaffes fullverdig erstatning. Planprosessen skal organiseres slik atsynspunkter som gjelder barn som berørt part kommer fram og at ulike grupper barn og unge selvgis anledning til å delta.6.4 ANALYSE AV NÆRMILJØ6.4.1 ReferansesituasjonenGrunnlagsdata for kartlegging av referansesituasjonen• Møte med Matti Jannti (idrett/friluftsliv/nærmiljø, Bodø kommune)• Tlf samtale med Bodø friluftsforum• Mail fra Gråholten velforening• Befaring i området• Bodø kommunes karttjeneste på nett (ortofoto, grunnkart)• Innspill til varsel om oppstart av planarbeidAvgrensning av planområdet er redegjort for i kap. 1.2. Influensområdet omfatter hele friområdenenord og sør for RV80, gravlunden øst for planområdet og boligområdene rundt planområdet.c:\ephorte\pdfconvertertemp\ephorte\298618.doc 2011-07-04 | Side 42 av 80Side367

Reguleringsplan for Meholten ved Bodø lufthavn |Oppdragsnr.: 5101692Dokument nr.:Revisjon:6.4.1.1 RV80RV80 som går gjennom undersøkelsesområdet, det området som vil/kan bli påvirket av tiltaket, haren fartsgrense på 50 km/t og ÅDT (årsdøgntrafikk) på ca 7000 øst for rundkjøringen vedgravlunden. Det går en gang- og sykkelveg langs nordsiden av vegen. Denne benyttes av turgåereog passasjerer som skal til og fra flyplassen.6.4.1.2 Friområdet nord for RV80 (Gråholten)c:\ephorte\pdfconvertertemp\ephorte\298618.doc 2011-07-04 | Side 43 av 80Side368

Reguleringsplan for Meholten ved Bodø lufthavn |Oppdragsnr.: 5101692Dokument nr.:Revisjon:Det er en haug nordøst i området og ellers noe mindre løvskog . Den nordligste delen er tilrettelagtog benyttes til lek, aking og ballplass. Den “midtre” delen av området benyttes til turgåing oghundelufting. Arealet lengst vest i friområdet benyttes til parkering. Den sørlige delen mot RV80benyttes marginalt og er ikke tilrettelagt for noen aktivitet. Det foreligger heller ingen planer fortilrettelegging av området. Det er altså svært lite/ingen aktivitet i den delen av friområdet sominngår i planområdet/berøres av tiltaket.Friområdet grenser til boligområder og atkomstveger i nord og vest. I øst grenser området mot entrafostasjon. Gråholten fungeres som et effektivt skjermområde mellom boligfeltene og RV80.Gråholten ble i forbindelse med rullering av kommuneplanen vurdert for etablering av idrettshall.Konklusjonen var at området var lite egnet da arealet var lite og beliggenheten lite attraktiv.6.4.1.3 Området sør for RV80Området består av en ås med løvtrær. Store deler av området er sperret av med gjerde mellomRV80 og flyplassen. Området er ikke tilrettelagt og benyttes ikke til noen aktivitet. Det går ikkegang- og sykkelveg på sørsiden av RV80 og det er ikke planlagt noen tilrettelegging av området.Området grenser mot kirkegården i øst og flyplassen i sør og vest.6.4.1.4 KirkegårdenKirkegården har atkomst via rundkjøring i krysset RV80/Fridtjof Nansens vei. Det er i følge BodøKirkelige fellesråd planlagt utvidelse av den vestlige delen av kirkegården mot RV80. Det er ikkeplanlagt utvidelse vestover mot flyplassen.6.4.2 Aktører i områdetOppsummering av innspill til planprogrammet fra Sameiet Gildeskålveien 101 (brev datert26.10.2010): Sameiet er sterkt imot at friareal omgjøres til offentlig trafikkformål, rundkjøring. Bodøkommune har mindre tilgjengelig friareal i byområdet enn det loven krever, noe som ble bekreftetav Fylkesmannen i 2006. Polar landskap vurderte i 2006 at Gråholten/Gråholtmyra ikke børc:\ephorte\pdfconvertertemp\ephorte\298618.doc 2011-07-04 | Side 44 av 80Side369

Reguleringsplan for Meholten ved Bodø lufthavn |Oppdragsnr.: 5101692Dokument nr.:Revisjon:omdisponeres, men forbli friområde – jfr. rapport fra 2006 i forbindelse med vurdering av byggingav lager etc. i området ved trafostasjonen. Omdisponering av areal til vei og rundkjøring er en likedårlig løsning som omdisponering til lagerbygg. Kommunen burde heller gjennomføre planene somble godkjent i 1994 om etablering av parkanlegg på Gråholtmyra.Bodø kirkelig fellesråd har ansvar for drift av kirkegården øst for planområdet. Bodø kirkeligefellesråd skriver i mail datert 13.4.2011 at Kirkevergen vil avvente et endelig planutkast foruttalelse, men kommenterer at en avstand på 15 m mellom den planlagte bebyggelsen ogkirkegårdsarealet kan virke lite tatt i betraktning at bebyggelsen forslås med 7 etasjer.Bodø friluftsforum tok saken opp på møte i februar 2011. Via telefonsamtale meldte de at de ikkehar noen spesiell interesse av selve planområdet men at området nord for planområdet ertilrettelagt for aktivitet og bør bevares.Etter forespørsel leverte Gråholten velforening innspill til arbeidet med konsekvensutredning temanærmiljø på mail (datert 27.3.2011). Velforeningen redegjør for bruken av området: De har ingenopplysninger om at området sør for RV80 brukes til tur/fritidsaktiviteter. Området nord for RV80brukes til lufting av hunder og barn leker i hele området fra Gråholten til RV80. Barnehagene (flere)og skolene i området (Aspåsen og St. Eystein) benytter seg av området hele året til lek oguteaktiviteter. Det er utarbeidet en plan der området skulle brukes til ballbinge/løkke, turstier, bordog benker for vestbyens befolkning. Planen ble utarbeidet av eller for Bodø kommune.Rundkjøringen vil komme i konflikt med arealet som er satt av til disse formålene.Det ble gjennomført møte med Matti Jannti fra Bodø kommune (idrett/friluft/nærmiljø) 10.2.2011.Han hadde ingen innspill til konsekvensutredningen da den delen av planområdet som vil berøresav tiltaket ikke er i bruk.c:\ephorte\pdfconvertertemp\ephorte\298618.doc 2011-07-04 | Side 45 av 80Side370

Reguleringsplan for Meholten ved Bodø lufthavn |Oppdragsnr.: 5101692Dokument nr.:Revisjon:6.4.3 VerdiVerdikart for tema nærmiljø. Rød farge er stor verdi, orange er middels verdi og gult er liten verdi.N1. Gråholten nordNordre del av friområdet nord for RV80 (Gråholten) er tilrettelagt for aktivitet og benyttes året rundttil lek og opphold og har stor verdi.N2. Gråholten midtMidtre del av Gråholten benyttes til turgåing/hundelufting og har middels verdi.N3. Gråholten sørSørlig del av Gråholten har svært liten/ingen aktivitet og har liten verdi.c:\ephorte\pdfconvertertemp\ephorte\298618.doc 2011-07-04 | Side 46 av 80Side371

Reguleringsplan for Meholten ved Bodø lufthavn |Oppdragsnr.: 5101692Dokument nr.:Revisjon:S1. Friområde sør for RV80Friområdet sør for RV80 har svært liten/ingen aktivitet og har liten verdi.S2. Friområde mot kirkegårdenØstre del av friområdet sør for RV80 har middels verdi på grunn av nærheten til kirkegården.S3. KirkegårdenKirkegården har høy verdi.6.4.4 Omfang og konsekvensKonsekvenser av tiltaket blir vurdert i forhold til referansesituasjonen. Konsekvenser ianleggsperioden behandles separat da dette er ulemper over en begrenset periode.Tiltaket er nærmere beskrevet i kap. 1.4.Planlagt utbygging vil medføre økt trafikk på RV80 fra øst til ny planlagt rundkjøring mens trafikkenvest for planlagt rundkjøring reduseres. Ny bygningsmasse gir bedre støyskjerming enneksisterende terreng mht. flyplasstøy (bakkeaktivitet). Utbyggingen vil dermed medføre en merkbarreduksjon i støynivået i nesten hele området nord for RV80. Sør for RV80 blir støynivået tilnærmetuendret. Viser til konsekvensutredning tema støy.Viser her til konsekvensutredning tema landskap for illustrasjoner/visualiseringer av tiltaket samtsol- og skyggediagrammer.N1. Gråholten nordOmrådet blir ikke fysisk berørt av tiltaket. Tiltaket vil ikke endre forholdene for brukere av området.Tiltaket medfører redusert støy.Omfang: Lite/intetKonsekvensvurdering: Ubetydelig (0)c:\ephorte\pdfconvertertemp\ephorte\298618.doc 2011-07-04 | Side 47 av 80Side372

Reguleringsplan for Meholten ved Bodø lufthavn |Oppdragsnr.: 5101692Dokument nr.:Revisjon:N2. Gråholten midtOmrådet blir ikke fysisk berørt av tiltaket. Tiltaket vil ikke endre forholdene for brukere av området.Tiltaket medfører redusert støy.Omfang: Lite/intetKonsekvensvurdering: Ubetydelig (0)N3. Gråholten sørNy avkjøring vil sannsynligvis utformes som rundkjøring og eksisterende gang- og sykkelveg vilfølgende forskyves nordover. Fremkommeligheten blir uendret. Utbyggingen medfører en mindrereduksjon av friområdet og deler av området får noe skygge fra nybygg. Tiltaket medfører redusertstøy i deler av området.Omfang: Middels negativtKonsekvensvurdering: Liten negativ konsekvens (-)S1. Friområde sør for RV80Tiltaket medfører at det meste av åsen sprenges bort og det meste av området bygges ut med opptil 7 etasjers bebyggelse. Ny bebyggelse medfører også økt trafikk på RV80 og inn til nye bygg ogparkeringsanlegg. Området nord for kirkegården omfattes ikke av tiltaket men referansesituasjonenomfatter utvidelse av kirkegården. Tiltaket medfører både økte og reduserte støyforhold i mindreområder rundt nybygg og tilnærmet uendrete støyforhold i området langs RV80 (i forhold tilfremskrevet trafikkberegning uten utbygging).Omfang: Stort negativtAvbøtende tiltak: Terminalens støyskjerm mot øst erstattes av bygning eller annen konstruksjon ogkunst montert på støyskjerm flyttes ut på parkeringshus mot RV80.Konsekvensvurdering: Liten negativ konsekvens (-)S2. Friområde mot kirkegårdenDet meste av Meholten vil sprenges bort da dagens terreng senkes 6-7 meter mot kirkegården.Vestre del av området opparbeides som buffersone mot kirkegården. Området nord for kirkegårdenomfattes ikke av tiltaket men referansesituasjonen omfatter utvidelse av kirkegården. Tiltaketmedfører stort sett uendrete støyforhold (i forhold til fremskrevet trafikkberegning uten utbygging)med unntak av et lite område som får økt støy og et lite område som får redusert støy. En liten delav området får noe skygge fra nybygg.Omfang: Lite/intetc:\ephorte\pdfconvertertemp\ephorte\298618.doc 2011-07-04 | Side 48 av 80Side373

Reguleringsplan for Meholten ved Bodø lufthavn |Oppdragsnr.: 5101692Dokument nr.:Revisjon:Avbøtende tiltak: Støy og visuell effekt minimeres ved å skape et småkupert landskap supplert medstøyskjerm som utformes som et fint element – også mot kirkegården. Buffersonen skalrevegeteres.Konsekvensvurdering: Liten negativ konsekvens (-)S3. KirkegårdenOmrådet blir ikke direkte berørt av tiltaket. Tiltaket medfører tilnærmet uendrete støyforhold.Omfang: Lite/intetKonsekvensvurdering: Ubetydelig (0)6.4.5 Samlet vurdering av konsekvenser for nærmiljøetTiltaket medfører utbygging av store deler av friområdet sør for RV80 og nybygg ligger nærtkirkegården. Friområdet nord for RV80 berøres i svært liten grad direkte av tiltaket og får i storeområder redusert støynivå.Omfang: Lite/intetKonsekvensvurdering: Liten negativ konsekvens (-)6.4.6 Forslag til avbøtende tiltakI analysen for Nærmiljø er det foreslått følgende innspill til avbøtende tiltak:• Terminalens støyskjerm mot øst erstattes av bygning eller annen konstruksjon og kunstmontert på støyskjerm flyttes ut på parkeringshus mot RV80.• Støy og visuell effekt minimeres ved å skape et småkupert landskap supplert medstøyskjerm som utformes som et fint element – også mot kirkegården. Buffersonen skalrevegeteres.Viser til konsekvensutredning tema støy for avbøtende tiltak for støy.Viser til konsekvensutredning tema landskap for avbøtende tiltak for visuelle konsekvenser.c:\ephorte\pdfconvertertemp\ephorte\298618.doc 2011-07-04 | Side 49 av 80Side374

Reguleringsplan for Meholten ved Bodø lufthavn |Oppdragsnr.: 5101692Dokument nr.:Revisjon:6.4.7 Konsekvenser under anleggsperiodenTiltaket vil sannsynligvis gjennomføres i flere byggetrinn med flere års mellomrom.Anleggsperiodene vil medføre noen ulemper for brukere av området. Følgende miljøfaktorer somfølge av byggeaktiviteten vil påvirke omgivelsene: Støy, transport og rystelser som følge avsprengning. Overordnet mål under byggeperiodene er at omgivelsene skal bli minst mulig berørt avanleggsvirksomheten.Anleggsaktivitet vil medføre at det meste av uteområdene utsettes for støynivåer over anbefaltstøynivå på kveldstid og deler av planområdet utsettes for støynivåer over anbefalt støynivå pådagtid. Viser til støykart vedlagt konsekvensutredning tema støy. Der omtales også avbøtendetiltak knyttet til støy i anleggsperioden.Byggherre og entreprenør er pålagt gjennom lovverket å minimere ulempene for anlegget, f. eksrestriksjoner på natt- og helgearbeid. Byggherren er også pålagt å orientere berørte beboerne omhvordan anlegget skal gjennomføres og hvilke tiltak som blir iverksatt.Det stilles også krav til at anlegget skal være forsvarlig sikret i anleggsperioden og at tungtransporttil og fra anlegget skal foregå i kontrollerte former med fokus på sikkerheten. Anlegget vil med detteikke medføre spesielle ulemper for barn og unge.c:\ephorte\pdfconvertertemp\ephorte\298618.doc 2011-07-04 | Side 50 av 80Side375

Reguleringsplan for Meholten ved Bodø lufthavn |Oppdragsnr.: 5101692Dokument nr.:Revisjon:7 KU Tema trafikk og transport7.1 INNLEDNING7.1.1 TiltaketI området øst for dagens terminal i Bodø ønsker Avinor å tilrettelegge for parkeringshus, konferansehotellsamt en næringsdel. Bruksareal for hotellet er planlagt til ca.15 000 m2. I hotellet legges det til rette for enkonferansesal med plass til ca. 500 personer.Det legges til rette for et samvirke mellom næringsdel og konferansehotell slik at næringsdelen kan benyttemøterom og andre konferansefasiliteter i hotellet.Området7.1.2 BeliggenhetPlanområdet ligger som tidligere nevnt ved Rv80 (Olav V.gt) like øst for Bodø lufthavn. Det strekker seg fradagens langtidsparkering og østover og dekker deler av Meholten.Figur 1.1: Planområdets beliggenhetc:\ephorte\pdfconvertertemp\ephorte\298618.doc 2011-07-04 | Side 51 av 80Side376

Reguleringsplan for Meholten ved Bodø lufthavn |Oppdragsnr.: 5101692Dokument nr.:Revisjon:7.2 TURPRODUKSJON7.2.1 GenereltSom grunnlag for beregningene av turproduksjon er det hovedsakelig benyttet erfaringstall fra Statensvegvesen håndbok 145 – trafikkberegninger. Det finnes imidlertid ingen erfaringstall for turproduksjon forhotellvirksomhet. Generelt har hotellene gode tall på belegg men lite erfaringsmateriale for trafikk ogreisemiddelfordeling til /fra hotellene.Siden dette er et flyplasshotell er det gjort noen undersøkelser for andre flyplasshotell som eies av Avinor.Turproduksjonen for dette hotellet er derfor beregnet ut fra disse erfaringstall samt kunnskap om lokaleforhold. Til beregning av turproduksjon fra terminal og næringsdelen med kontorer er erfaringstall frahåndbok 146 benyttet.Slik det er lagt opp til vil både flypassasjerer, ansatte i terminalen, hotellet og næringsdelen benytteparkeringsplasser i P-hus og parkeringskjeller.7.2.2 Turproduksjon hotell med konferanseHotellet planlegges med i størrelsesorden150-200 rom. Det forutsettes et belegg på hotellet på 70%. Detantas at hver hotellgjest har min. en tur til og en tur fra hotellet pr. døgn. I tillegg kommer besøk til hotelletsamt at noen gjester tar flere turer pr. dag. Det antas gjennomsnittlig 3 turer pr. døgn. Med 200 rom gir detteca. 590 gjesteturer pr. døgn. (antall personer pr. rom settes til 1.4).Det er også planlagt en konferansedel med plass til ca 500 personer. Det forutsettes en sambruk mednæringsdelen slik at kontorbygget kan benytte møterom i konferansesenter. Det forventes enkapasitetsutnyttelse på 50 % for konferansedelen. Dette gir 250 besøk pr. døgn og totalt 500 besøksturer isum til og fra.Det antas at antall ansatte på hotellet vil bli ca.30, hvorav 20 personer er på jobb samtidig. Totalt antas at80% av de ansatte er på jobb hver dag noe som gir (30*0,8*2=) ca 50 turer pr. døgn.For å beregne turer i arbeidstiden samt vareleveranse for denne virksomheten benyttes erfaringstall fra endoktoravhandling 2001 (Katrine Strømmen: rett virksomhet på rette sted – om virksomheterstransportskapende egenskaper). For virksomhetskategori Service og kultur er det 0.15 turer i arbeid pr. ansattpr. døgn. Dette gir 5 turer pr dag for turer i arbeidstiden. Når det gjelder varelevering er det antatt 20 turerpr. dag.Tallene som er uthevet ovenfor er benyttet for å beregne antall bilturer pr. døgn i kapittel 2.6.7.2.3 Turproduksjon næringsdel med kontorDet legges som sagt til rette for en næringsdel på ca. 30 000 m2 med kontorer. Erfaringstall fra Statensvegvesen håndbok 146 viser 12 personturer pr.100 m2 kontor pr. døgn. Dette vil gi totalt 3600 personturerpr.døgn i sum til og fra området.c:\ephorte\pdfconvertertemp\ephorte\298618.doc 2011-07-04 | Side 52 av 80Side377

Reguleringsplan for Meholten ved Bodø lufthavn |Oppdragsnr.: 5101692Dokument nr.:Revisjon:7.2.4 Turproduksjon ansatte på dagens terminalbygg og driftsbyggTotalt er det ansatt 693 personer knyttet til dagens terminalbygg og driftsbygg ved Bodø lufthavn. Antallsamtidige som arbeider ved terminalen er 275. Håndbok 146 angir 4 personturer pr. ansatt noe som gir totalt1100 personturer.7.2.5 ReisemidlerGenereltFiguren nedenfor er erfaringstall fra Rica airport hotell i Stavanger, som kan være delvis sammenlignbaremed forholden i Bodø.TaxiBodø Taxi tilbyr et standard taxitilbud i Bodø. Det finnes for tiden ingen flytaxi ordninger. Taxi vil nokvære mest aktuelt for de som ankommer Bodø med tog eller båt og som skal videre fra Bodø sentrum tilhotellet. Det vil nok også være knyttet noe begrenset taxi bruk til næringsdelen.BussI kollektivtrafikkplanen for Bodø legges det til opp til at stamrutetraseen skal terminere enten ved Bodølufthavn eller lenger vest på Langstranda. Dette innebærer en vesentlig økning av buttilbudet på flyplassen.Det antas en frekvens på ca.15 minutter pr avgang. Med busstopp like utenfor dagens terminal vil en oppnået godt kollektivtilbud for både hotell og næringsdel.FlySiden hotellet er plassert ved flyplassen vil nok de fleste gjestene komme med fly. Erfaringstall fra andreflyplasshoteller tilsier at 60-70 % av gjestene kommer med fly.c:\ephorte\pdfconvertertemp\ephorte\298618.doc 2011-07-04 | Side 53 av 80Side378

Reguleringsplan for Meholten ved Bodø lufthavn |Oppdragsnr.: 5101692Dokument nr.:Revisjon:Gang-sykkelSiden hotellet er planlagt bare 1 km fra Bodø sentrum vil nok noen som ankommer byen med tog eller båtvelge å gå opp til hotellet. Når det gjelder næringsdelen med kontorer antas et stort potensiale forgang/sykkel siden kontorene vil ligge så nært sentrale deler av byen.7.2.6 Turproduksjon antall kjøretøy pr.døgnBasert på reisemiddeldata kan en regne seg fra turproduksjon for personturer til antall bilturer pr. døgn inkl.busser til og fra hotell og næringsdel, se tabell under.ReisemidlerAntallpersoner Fly G/S Buss Bil/drosje ÅDTpr.døgnProsentHotell gjester * 590 65 5 5 25 126Hotell konferansedel * 500 45 30 5 20 86Hotell ansatte til/fra jobb * 50 0 20 10 70 30Hotell Ansatte i arbeid 5 0 0 100 5Hotel Varelevering 20 0 100 20Næringsdel * 3600 0 20 10 70 21362403* Antas 1.2 personer i hver bil* Antas 10 pr.buss/maxitaxi7.3 TRAFIKKANALYSE7.3.1 ForutsetningerMed grunnlag i beregnet turproduksjon og trafikktall har vi gjort en vurdering av de trafikale konsekvenseneav tiltaket.I samsvar med utredningsprogrammet tar analysen for seg både dagens situasjon i 2011 og en tenkt fremtidigsituasjon der området er ferdig utbygget. For å ivareta forhold knyttet til trafikkvekst generelt samtveitrafikkstøy og kapasitet spesielt er det sett på en trafikksituasjon 20 år frem i tid, etter at anlegget antasferdig utbygd dvs 2035.Området med hotell og næringsdel (kontorer) vil ferdig utbygd generere en ÅDT på ca. 2500 (se ovenfor).Trafikkøkning på innfartsveien til Bodø er i følge Statens vegvesen stipulert til ca. 0.9% pr. år. Det antas attrafikkøkningen i Olav V gt er noe høyere, og det er lagt til grunn en trafikkøkning på Olav V gt vest forrundkjøringen ved Aspmyra på 1% pr. år. I tillegg til den trafikken tiltaket vil generere.c:\ephorte\pdfconvertertemp\ephorte\298618.doc 2011-07-04 | Side 54 av 80Side379

Reguleringsplan for Meholten ved Bodø lufthavn |Oppdragsnr.: 5101692Dokument nr.:Revisjon:7.3.2 TrafikktellingerStatens vegvesen har utført en trafikktelling 24-26 februar og 27-28 februar 2010 (se tabell under). Inklusivdisse dagene denne uka et beregnet ÅDT på 6300 eller 88% av beregnet YDT. Trafikken for februar harlavere trafikk enn årsmiddelet og det antas derfor at ÅDT for dette snittet er ca 7000 i 2010.Det er også gjort manuelle krysstellinger i kryssene ved lufthavna, rundkjøring Olav V.gt x Fritjof Nansens veiog rundkjøring Olav V.gt x Bankgata. De manuelle trafikktellingene i kryss er gjort på forskjellige dagerjanuar-mars 2011.Beregnet ÅDT snitt øst for rundkjøringen ved Aspmyra er :Dagens trafikk: 7000Trafikkøkning 1 % i 24 år (2035, 25.7%) 1800Trafikkøkning pga tiltaket: 2400Antatt ÅDT 20 år frem i tid : 11200c:\ephorte\pdfconvertertemp\ephorte\298618.doc 2011-07-04 | Side 55 av 80Side380

Reguleringsplan for Meholten ved Bodø lufthavn |Oppdragsnr.: 5101692Dokument nr.:Revisjon:7.3.3 TrafikkfordelingI forbindelse med trafikkfordelingen er det gjort en beregning som viser hvor mye trafikk terminalen generer.Trafikk som genereres av terminalenReisemidlerAntall turer Fly G/S Buss Bil/drosje ÅDTpr.døgnProsentTerminal reisende * 2927 0 8 4 88 2158Terminal ansatte til/fra jobb * 555 0 20 10 70 329Terminal Ansatte i arbeid ** 104 0 0 100 104Terminal Varelevering 10 0 100 102601* Antas 1.2 personer i hver bil* Antas 10 pr.buss/maxitaxi** 0.15 pr. ansattNår det gjelder reisende til/fra terminalen er det tatt utgangspunkt i Avinors statistikk for 2010. Det er totalt693 ansatte ved terminalen (inkl. tårn, kontrollsentral). Det antas at i løpet av døgnet er 80% av de ansattepå arbeid.Terminalområdet har i dag 2 atkomster en i vest, og en ved dagens langtidsparkering i øst. Den østreatkomsten benyttes i hovedsak til langtidsparkering og noe ansatte parkering. Trafikkfordelingen er ikketypisk rushtrafikk siden flyene går hele dagen. Det er gjort manuelle tellinger i rushtrafikken, og da var detklar flest som benyttet den vestre innkjørselen. Det antas at ca 1/3 benytter den østre innkjørselen og 2/3benytter den vestre.Ved bygging av rundkjøring og parkeringshus forventes at den østre rundkjøringen blir mer attraktiv. Detforventes derfor at trafikkfordelingen etter tiltaket blir slik at trafikken fordeles omtrent likt mellom denvestre og østre rundkjøringen.Antatt trafikkfordeling før og etter tiltaket er vist i figuren nedenfor. Trafikktallene er fremskrevet 20 år etterferdigstillelse av tiltaket dvs. 2035.Total trafikk til terminalen økes derfor fra ÅDT 2601 til ÅDT 3270 (2180+1090). De andre trafikktallene erfremskrevet på tilsvarende måte.c:\ephorte\pdfconvertertemp\ephorte\298618.doc 2011-07-04 | Side 56 av 80Side381

Reguleringsplan for Meholten ved Bodø lufthavn |Oppdragsnr.: 5101692Dokument nr.:Revisjon:Olav V.gtUten: 7709Med: 7164Uten: 8799Med:11201Uten: 2180Med: 1635TerminalAtkomstvestUten: 1090Med: 4037TerminalAtkomst øst7.3.4 TrafikkavviklingKryss ved lufthavna, vestre atkomst terminalDette krysset er i dag utformet som et ordinært T-kryss med dråpe i sekundær øy. Det er ikkevenstresvingefelt i dette krysset. Basert på trafikkanalysen vil trafikken i dette krysset gå ned på sikt, tilfordel for nytt kryss (rundkjøring) lenger øst. Basert på observasjon og lokal erfaring virker det som omdagens krysset fungerer godt. Siden trafikken sannsynligvis vil gå ned ved etablering av ny rundkjøringlenger øst, ser vi ikke behov for å etablere et venstresvingefelt i dette krysset.I realiteten er det i dag 2 kryss like utenfor terminalen. I det vestre krysset er det både inn- og utkjøringmens i det østre krysset er det bare utkjøring. For å redusere antall konfliktpunkter i krysset ytterligereforeslår vi at vestre kryss ombygges på sikt til bare innkjøring og at østre kryss beholdes slik som i dag medbare utkjøring (se figur under).c:\ephorte\pdfconvertertemp\ephorte\298618.doc 2011-07-04 | Side 57 av 80Side382

Reguleringsplan for Meholten ved Bodø lufthavn |Oppdragsnr.: 5101692Dokument nr.:Revisjon:Kryss ved lufthavna, østre atkomst terminalBasert på en totalvurdering er det foreslått å anlegge en ny rundkjøring i dette området. Dette er mer detaljertbeskrevet i punkt 7.4.3. Nedenfor er det utført kapasitetsberegninger for rundkjøringen basert på fremskrevnetrafikktall før og etter tiltak i 2035. Beregningene er gjengitt i figurene nedenfor.Kryss østre atkomst terminal,2035 ettermiddag før tiltakGeometriTrafikkgrunnlagBelastningsgrader Kølenger (meter) Forsinkelser (sekunder)Kryss østre atkomst terminal2035 ettermiddag etter tiltak.GeometriTrafikkgrunnlagc:\ephorte\pdfconvertertemp\ephorte\298618.doc 2011-07-04 | Side 58 av 80Side383

Reguleringsplan for Meholten ved Bodø lufthavn |Oppdragsnr.: 5101692Dokument nr.:Revisjon:Belastningsgrader Kølenger (meter) Forsinkelser (sekunder)Eksisterende kryss øst i Olav V.gtDet er gjort manuelle trafikktellinger og utført kapasitetsberegninger for 2 kryss øst i Olav V gt.Mellom Fritjof Nansens gt. og Bankgata . Tellingene er foretatt på forskjellige dager i februar og mars 2011i dimensjonerende time mellom kl. 15.15 og 16.15 . Telledata er benyttet i beregningen slik at trafikkenmellom kryssene stemmer ikke helt overens. For beregning av trafikk i kryssene etter tiltak ertrafikkfordelingen i kryssene beholdt slik som i dag. Trafikktallene er fremskrevet med generell trafikkvekstsamt den trafikken som tiltaket genererer.Fritjof Nansens gt.2035 ettermiddag før tiltak.GeometriTrafikkgrunnlagBelastningsgrader Kølenger (meter) Forsinkelser (sekunder)c:\ephorte\pdfconvertertemp\ephorte\298618.doc 2011-07-04 | Side 59 av 80Side384

Reguleringsplan for Meholten ved Bodø lufthavn |Oppdragsnr.: 5101692Dokument nr.:Revisjon:Fritjof Nansens gt.2035 ettermiddag etter tiltak.GeometriTrafikkgrunnlagBelastningsgrader Kølenger (meter) Forsinkelser (sekunder)Olav V gate x Bankgata2035 ettermiddag før tiltak.GeometriTrafikkgrunnlagBelastningsgrader Kølenger (meter) Forsinkelser (sekunder)c:\ephorte\pdfconvertertemp\ephorte\298618.doc 2011-07-04 | Side 60 av 80Side385

Reguleringsplan for Meholten ved Bodø lufthavn |Oppdragsnr.: 5101692Dokument nr.:Revisjon:Olav V gate x Bankgata2035 ettermiddag etter tiltak.GeometriTrafikkgrunnlagBelastningsgrader Kølenger (meter) Forsinkelser (sekunder)c:\ephorte\pdfconvertertemp\ephorte\298618.doc 2011-07-04 | Side 61 av 80Side386

Reguleringsplan for Meholten ved Bodø lufthavn |Oppdragsnr.: 5101692Dokument nr.:Revisjon:7.3.5 ParkeringPlanområdet ligger rett utenfor det som i dag er definert som parkeringssone B. Beskrivelsen i dette områdeter “boligområder og næringseiendommer med god kollektivdekning innen kommunedelplan for Sentrum”.Pga den gode kollektivdekningen samt et overordnet ønske om at tiltaket ikke skal generere for mye trafikkhar vi foreslått at parkeringssone B benyttes for å definere parkeringskravet. Alternativet vil være parkeringsone C som vil gi et krav om flere parkeringsplasser.I henhold til de foreslåtte parkeringsvedtektene for Bodø kommune innenfor parkeringssone A og B erminimumskravene til antall parkeringsplasser som følger.Virksomhet Enhet Sone BP-plasserForeslåtteKrav P-plasser(minstekrav)(minstekrav)Kontor 100 m2 BRA 1-1,5 1 2 *Hotell Gjesterom 200 0,4 0,4 0,2SykkelDette gir følgende parkeringsbehov for utbyggingen:Antatt BYA 100 % Kontor (30 000m2) Hotel (15 000 m2) 200 romP-plasser 300 80Sykkel-plasser 100* 40 Det legges opp til at antall sykkelplasser reduseres betraktelig på grunn av det store volumet.Det vil også være et samvirke mellom hotell og kontorbygg. Beregningene tilsier 600plasser, det foreslås 100 sykkelplasser.For en full utbygging må det i henhold til parkeringsvedtektene totalt avsettes plass til 380 p-plasserog 140 sykkel-plasser.c:\ephorte\pdfconvertertemp\ephorte\298618.doc 2011-07-04 | Side 62 av 80Side387

Reguleringsplan for Meholten ved Bodø lufthavn |Oppdragsnr.: 5101692Dokument nr.:Revisjon:7.4 KONSEKVENSER AV TILTAKET FOR TRAFIKK OG TRANSPORT7.4.1 GenereltNedenfor er det gitt en oppsummering av konsekvensers av tiltaket knyttet til krav i utredningsprogrammetfor utredningstema trafikk og transport.7.4.2 Behov for 4-feltsveiKrav til 4-feltsvei er gitt i Statens Vegvesens håndbok 017. I forhold til veinormalene vil det være naturlig åkategoriserer Olav V gt. som en S1 vei: Stamveger og andre hovedveger, ÅDT 0-12000 og fartsgrense 60km/t. I trafikkanalysen er trafikken vest for Aspmyra i Olav V gt. stipulert til ca 11200 biler med tiltak i2035. Tiltaket vil altså ikke kreve 4-feltsvei på denne strekningen.Øst for Aspmyra vil det være mulig at trafikken i Olav V gt. overstiger ÅDT 12000 på sikt. Dette erimidlertid avhengig av mange forhold knyttet til den videre byutviklingen. Parkeringsrestriksjoner i sentrumog innføring av bompenger vil blant annet være viktig i denne sammenheng. Resultatene av den storekollektivsatsningen i byen vil være en annen, se punkt …. .Konklusjonen er at tiltaket ikke vil medføre behov for 4-feltsvei på strekningen fra Aspmyra og vestover.Øst for Aspmyra vil det nok på sikt være behov for å se på nye veiløsninger hvis det ikke innførestrafikkbegrensende tiltak slik som nevnt ovenfor, enten i form av en 4-feltsvei eller eventuelt en ny parallellhovedvei til Gamle Riksvei/Bodøelv.7.4.3 KryssløsningerSystemløsningen på dagens Olav V gt. er rundkjøringer i de største kryssene og T-kryss i de mindrekryssene. Statens vegvesens håndbok 263 angir kriterier for valg av krysstyper og plassering. For denaktuelle standardklassen (S1) er det både aktuelt med T-kryss, X-kryss og rundkjøring. Tiltaket vil kreve atdet opparbeides et større kryss i den østre delen av området. Siden det i utgangspunktet ikke vil være behovfor noe X-kryss, står valget mellom et (kanalisert) T-kryss eller en rundkjøring.Siden dette på sikt vil få betydelig trafikk passer det med en rundkjøring i forhold til den systemløsningensom er beskrevet for Olav V.gt ovenfor.Et (kanalisert) T-kryss vil gi større kryssingsavstander for gående. Det kanskje viktigste argumentet for åvelge en rundkjøring er at dette er den sikreste formen for plankryss og krysset er fartsdempende i seg selv.Basert på en totalvurdering mht. trafikksikkerhet, trafikkavvikling og hensyn til eksisterende systemløsning iOlav V gt. anbefales det å etablere en rundkjøring øst i området.Eksisterende kryss inn til lufthavna foreslås opprettholdt slik den er i dag bortsett fra i vestre krysshvor enforeslår bare innkjøring, og østre kryss bare utkjøring.7.4.4 TrafikksikkerhetI bildet nedenfor er det en utskrift fra veidatabanken knyttet til trafikksikkerhet. Som en ser har det vært noenulykker i området, spesielt foran terminalen.c:\ephorte\pdfconvertertemp\ephorte\298618.doc 2011-07-04 | Side 63 av 80Side388

Reguleringsplan for Meholten ved Bodø lufthavn |Oppdragsnr.: 5101692Dokument nr.:Revisjon:Dagens Olav V.gt er utbygd med langsgående g/s-vei. Gående og syklende har derfor et tilbud langseksisterende vei. Det er etablert 3 oppmalte fotgjengeroverganger foran terminalen, et ved hvert kryss og etmidt foran terminalen i forlengelsen av Hernesveien.Som nevnt i punkt 4.3 er det valgt en kryssløsning med rundkjøring for den østre atkomsten til terminalen.Det vil tilrettelegges for en kryssing for gående og syklende i tilknytning til rundkjøring. Hastigheten påbilene er lav og krysningspunktet er gunstig. Fartsgrensen i Olav V gt . er 50 km/t i planområdet, og 60 km/tlike øst for planområdet For å bedre trafikksikkerheten ytterligere kan en vurdere nedsatt hastighet fra 50 til40 km/t fra ny rundkjøring i øst til krysset ved terminalen helt i vest siden det vil bli mye g/s-kryssing i detteområdet.Planen tilrettelegger forøvrig for en separat gangforbindelse under tak fra terminalen i vest til P-hus, hotel ogkontorbygg i øst. Dette reduserer gangtrafikk på trafikkområder og anses gunstig for trafikksikkerheten.Forslag om ombygging av kryss foran terminalen fra ordinært T-kryss til bare innkjøring i vest og utkjøring iøst slik som i dag vil redusere antall konfliktpunkter og bedre trafikksikkerheten ytterligere.Totalt sett er det derfor bygd inn en del tiltak i planen som sannsynligvis vil virke positivt påtrafikksikkerheten.7.4.5 KapasitetSom en ser av kapasitetsberegningen i kapittel 3.4 vil det ikke oppstå større kapasitetsproblemer i noen avde berørte kryssene som følge av tiltaket. I beregningene er det antatt at rundkjøringene er såpass stor at enc:\ephorte\pdfconvertertemp\ephorte\298618.doc 2011-07-04 | Side 64 av 80Side389

Reguleringsplan for Meholten ved Bodø lufthavn |Oppdragsnr.: 5101692Dokument nr.:Revisjon:bil kan kjøre til høyre og en bil kan kjøre til venstre samtidig. Venstresvingefeltene som er skissert iberegningene ovenfor er målt opp basert på hvordan de eksisterende kryssene er i dag.Dagens kryss, vestre atkomst terminal: Ingen kapasitetsproblemerRundkjøring østre atkomst terminal: Ny rundkjøring, kapasitet problemfritt.Rundkjøring Olav V.gt Fritjof Nansens gt: Dagens kryss muliggjør oppstilling av 2-3 biler i bredden fraarm nord i Fritjof Nansens gate. I rushen vil det være behov for flere oppstillingsplasser (lengre tenktvenstresvingefelt). Forsinkelsen og kølengden pga. dette er imidlertid så liten at problemet anses å væretilnærmet problemfritt.Rundkjøring Olav V. gt x Bankgata: Ingen vesentlige kapasitetsproblemer.7.4.6 FremkommelighetKapasiteten i viktige kryss er dokumentert i kapittel 3.4. Forholdet og behovet for 4-feltsvei er beskrevet ikapittel 4.2. Fremkommeligheten i vestre del av Olav V gt. vil være tilfredsstillende. Østover mot GamleRiksvei vil den generelle byutviklingen de nærmeste årene der parkeringspolitikk, bompenger og andretrafikkregulerende tiltak være avgjørende for fremkommeligheten på eksisterende veinett.7.4.7 KollektivløsningerBåde den regionale reisevaneundersøkelsen og annen statistikk viser at kollektivtransportens markedsandeler svært lav i Salten. Bare vel 3 % av reiser utført av bosatte i Bodø, Fauske og Saltdal skjer med kollektivetransportmidler, og da er drosjereiser tatt med i betraktningen. Over 70% av reisene foregår med bil, de flestemed kun en fører i bilen. Figuren nedenfor angir tall fra 2009 og er hentet fra kollektivplan for Bodø2011.06.07c:\ephorte\pdfconvertertemp\ephorte\298618.doc 2011-07-04 | Side 65 av 80Side390

Reguleringsplan for Meholten ved Bodø lufthavn |Oppdragsnr.: 5101692Dokument nr.:Revisjon:For å bøte på den dårlige kollektivdekningen gjøres det nå en storsatsing i Bodøområdet for å øke volumet påbussreiser. Hovedgrepet er satsing på høystandard bussløsninger; superbuss - tenk bane- kjør buss. Kortfortalt betyr dette at en definerer stamrutetraseer med høy bussfrekvens. De fleste bussene vil kjøre helt ut tilBodø lufthavn og gi en meget god kollektivdekning til dette området. Figuren (fra kollektivplan 2011)nedenfor viser et overordnet trafikknett.Det vil tilrettelegges for en bussterminal (bussoppstilling) like øst for inngangen på Bodø lufthavn. Detplanlagte kontorbygget og området som helhet vil derfor få et meget godt kollektivtilbud.Det settes av 3 plasser til busser øst for terminalen. Det legges opp til at området foran terminalen settes avtil bare taxi og busser. En mulig løsning er vist på figuren nedenfor.c:\ephorte\pdfconvertertemp\ephorte\298618.doc 2011-07-04 | Side 66 av 80Side391

Reguleringsplan for Meholten ved Bodø lufthavn |Oppdragsnr.: 5101692Dokument nr.:Revisjon:c:\ephorte\pdfconvertertemp\ephorte\298618.doc 2011-07-04 | Side 67 av 80Side392

Reguleringsplan for Meholten ved Bodø lufthavn |Oppdragsnr.: 5101692Dokument nr.:Revisjon:8 KU Tema forhold til flyplassen og innflygningssoner8.1 BAKGRUNNDet skal utredes om tiltaket kan ha konsekvens mht. flyoperative hinderflater knyttet til forskrift om utformingav store flyplasser (BSL E 3-2). Videre må det vurderes om tiltaket vil ha noen konsekvens mht. turbulensetc. for flytrafikken samt forstyrrelser for flynavigasjonsinstrumenter.Det utredes hvilke konsekvenser dette har for flyplassen og innflygningssonene. Det skal vurderes innsyn frahotell mot militære operative områder på flyplassen utover det som kan overvåkes i dag fra sivil side.8.2 FLYOPERATIVE HINDERFLATER8.2.1 GenereltDe fly operative hinderflatene er definert i kapittel 10 i BSL E 3-2. Siden start og landing foregår i beggerullebanens retninger skal det legges til grunn de hinderflatene som stiller de strengeste kravene tilhinderidentifisering. I Bodø er det definert 2 rullebaner, bane 07 og bane 25. Karakteristika for banene er vistnedenfor. Bane 07 har en retning på 78 grader mens bane 25 har en retning på 258 grader. Som en ser harbane 07 en kortere landingsdistanse enn bane 25. Grunnen til dette er at terskelen i vest er trukket inn pårullebanen.c:\ephorte\pdfconvertertemp\ephorte\298618.doc 2011-07-04 | Side 68 av 80Side393

Reguleringsplan for Meholten ved Bodø lufthavn |Oppdragsnr.: 5101692Dokument nr.:Revisjon:8.2.2 Utflygningsflate, §10-2Innerkanten til utflygningsflaten starter utenfor tersklene for begge banene. Avstanden fra byggene tiltersklene (normalt på rullebanen) er henholdsvis ca 900m til bane 25 og 1600 m til bane 07. Byggene vilderfor ikke komme i konflikt med utflygningsflatene.8.2.3 Innflygningsflate, §10-3Innerkanten til innflygningsflaten faller sammen med innerkanten til utflygningsflaten. Byggene vil derfor ikkekomme i konflikt med innflygningsflatene (se fig. nedenfor)c:\ephorte\pdfconvertertemp\ephorte\298618.doc 2011-07-04 | Side 69 av 80Side394

Reguleringsplan for Meholten ved Bodø lufthavn |Oppdragsnr.: 5101692Dokument nr.:Revisjon:8.2.4 Horisontalflate, §10-4Horisontalflaten ligger 45 m over høyeste punkt på rullebanen. Dette vil si kote: 13+45= kote 58. Dette nivåeter langt over byggehøyden for tiltaket som ligger på ca kote 37-38. Byggene vil derfor ikke komme i konfliktmed horisontalflaten (se fig. ovenfor)8.2.5 Sideflate, §10-5Sideflaten er en tenkt flate som starter 150m fra rullebanen på samme nivå som nærmeste punkt pårullebanens senterlinje og stiger opp med helning 1:7 mot horisontalplanet. Det er utarbeidet profiler sombegrenser byggehøyden basert på sideflaten, se vedlegg 5 og vedlegg 6.8.2.6 Konisk flate, §10-6Konisk flate ligger utenfor horisontalflaten og er ikke relevant i denne sammenheng siden den ligger langt frabebyggelsen.8.2.7 Indre innflygningsflate, §10-7Innerkanten til indre innflygningsflate faller sammen med innerkanten til innflygningsflaten. Byggene vil derforikke komme i konflikt med indre innflygningsflate.c:\ephorte\pdfconvertertemp\ephorte\298618.doc 2011-07-04 | Side 70 av 80Side395

Reguleringsplan for Meholten ved Bodø lufthavn |Oppdragsnr.: 5101692Dokument nr.:Revisjon:8.2.8 Utflygningsflate for avbrutt landing, §10-8Utflygningsflaten for avbrutt landing starter 1800 m fra tersklene. Sideflatekravet til denne flaten, den indresideflaten (se punkt 2.9) har helning 33.3%. Dette er brattere enn sideflaten som har helning 14.3 % (1:7).Det vil derfor være sideflaten som vil være begrensende mht. ny bebyggelse. Så lenge kravet til sideflaten eroppfylt vil derfor byggene ikke komme i konflikt med utflygningsflate for avbrutt landing.8.2.9 Indre sideflate, §10-9Den indre sideflaten ligger nærmere rullebanen enn sideflaten. Begrensingene for sideflaten vil derfor væregjeldende. Se punkt. 2.5. Byggene vil derfor ikke komme i konflikt med indre sideflate. Se også punkt 2.5.8.2.10 KonklusjonUnder forutsetning at de krav som er gitt i 2.5 holdes vil byggene ikke komme i konflikt med fly operativehinderflater i henhold til BSL E 3-2.8.3 SIKTFORHOLDBygningsmassen skal ikke hindre sikt fra tårnet til sikkerhetsområdet. Bildet nedenfor angir sikt fra tårnetbasert på foreløpig bygningsmasse.c:\ephorte\pdfconvertertemp\ephorte\298618.doc 2011-07-04 | Side 71 av 80Side396

Reguleringsplan for Meholten ved Bodø lufthavn |Oppdragsnr.: 5101692Dokument nr.:Revisjon:Rød linje angir sikkerhetsavstand (150m) fra senterlinjen rullebane og blå linje angir sikkerhetsavstand frataksebane på plattform. På illustrasjonen er det vist en framtidig avisingsplattform mellom planlagtbygningsmasse og eksisterende taksebane. Som en ser av bildet hindrer ikke bygningsmassen sikten tilsikkerhetsområdet fra flytårnet.8.4 KONSEKVENSER FOR FLYNAVIGASJON, TURBULENS MM.I forbindelse med utredningsarbeidet er det utarbeidet en risikovurdering av Det Norske Veritas (se vedlegg).Formålet var å vurdere om den planlagte bygningsmassen vil kunne ha sikkerhetsmessig innvirkning på flyoghelikopteroperasjoner (sivil og militær) med tilhørende oppdrag på Bodø Lufthavn. DNV har tattutgangspunkt i at bygget oppfyller alle krav til hinderfrihet i BSL E-3.2. (Dette er imidlertid utredet Ovenfor).På denne bakgrunn er det ingen formelle grunner til å ikke gå videre med prosjektet. Resultatet frarisikovurderingen gir viktige innspill til det videre prosjekteringsarbeidet. Disse er:Det planlagte bygget vil, avhengig av lyssetting, kunne gi økt sannsynlighet for feilaktigposisjonsoversikt på bane 25. Dette kan unngås med bevisst utforming av lyssetting og det er derforviktig at det videre prosjekteringsarbeidet bidrar til å unngå dette.Byggets plassering og utforming kan påvirke sannsynligheten for kontrollproblemer som følge avturbulens. Dette er relevant for landing på bane 25 og for avgang på begge baner. Det er derfornødvendig å gjennomføre strømningsvurderinger når endelige planer foreligger.Dersom bygget hindrer fri sikt til sikkerhetsområdet, vil dette kunne øke sannsynligheten forkonflikter med annen trafikk og objekter. Det er viktig at fri sikt til hele sikkerhetsområdetopprettholdes (se kapittel 4 der dette er visualisert).Valg av fasadematriell og vinkler på fasade vil kunne gi uønskede refleksjoner og derigjennom økesannsynlighet for topphendelsen “ utilstrekkelig (tap av) posisjonsoversikt” under landing på bane 25.Disse refleksjonene kan også være forstyrrende både for flygere og for flygeledere i tårnet. Det erviktig at videre prosjektering bidrar til å unngå dette.Tilsvarende vil utforming av fasaden kunne forstyrre radioteknisk utstyr. De planlagte radiotekniskeanalysene må vurdere fare for forstyrrelser på alt relevant flynavigasjonsutstyr.Det er ikke identifisert sikkerhetsmessige utfordringer knyttet til eksisterende og nye prosedyrer, øvrigelufthavns tjenester eller øvrige flyoperasjoner på lufthavnen som følge av det planlagte bygget. Analysenomhandler ikke eventuelle risikomomenter i byggefasen. Det anbefales at det gjennomføres en særskiltanalyse av flyoperativ risiko under anleggsfasen.8.5 INNSYN MOT MILITÆRE OPERATIVE INSTALLASJONERDet er avholdt et møte med deltakelse fra Bodø Hovedflystasjon og Avinor med tanke på innsyn fra hotellettil militæroperative installasjoner. Konklusjonen i møte er at det vil være et krav at det skal være elektroniskkameraovervåkning av området og hotellet slik som i dag. Det er ønskelig med minst mulig vindu på hotelletmot flyplassområdet (sør) men det settes ikke noe krav til dette.8.6 KONKLUSJON OG OPPSUMMERINGc:\ephorte\pdfconvertertemp\ephorte\298618.doc 2011-07-04 | Side 72 av 80Side397

Reguleringsplan for Meholten ved Bodø lufthavn |Oppdragsnr.: 5101692Dokument nr.:Revisjon:Under forutsetning at de krav som er gitt i 2.5 holdes vil byggene ikke komme i konflikt med fly operativehinderflater i henhold til BSL E 3-2. Det må gjøres en del utredninger i det videre prosjekteringsarbeidetknyttet til byggets plassering, utforming og lyssetting samt spesielle forhold i anleggsfasen slik sombeskrevet i kapittel 4.c:\ephorte\pdfconvertertemp\ephorte\298618.doc 2011-07-04 | Side 73 av 80Side398

Reguleringsplan for Meholten ved Bodø lufthavn |Oppdragsnr.: 5101692Dokument nr.:Revisjon:9 KU Tema Påvirkning av konkurranseforholdene9.1 BAKGRUNNDet skal utredes om bygging av næringsbygg (kontorbygg) ved Meholten kan påvirke konkurranseforholdenefor næringsbygging i Bodø. Det må blant annet avklares om tomtepris og utbyggingskostnader vil værevesentlig gunstigere i dette området sammenlignet med andre lokaliteter i sentrum.De juridiske forholdene knyttet til om en offentlig eid aktør kan drive med næringsutvikling er ikke belyst idenne sammenheng. Det kan likevel være interessant å påpeke at Avinor er pålagt å skaffe seg inntekterved å videreutvikle de kommersielle tilbudene. For å skaffe inntekter for å drifte og vedlikeholde lufthavnenleier Avinor ut arealer i terminaler til dutyfree, serveringsteder og butikker. Bygging av flyplasshoteller ogutleie av kontorlokaler i tilknytning til terminalen er andre eksempler på kommersiell virksomhet.9.2 TOMTEPRISERDet er i dag knapphet på næringseiendommer i Bodø. Bodø kommune har noen tomter som de tilbyr til salgsmen omfanget er begrenset. Inntil 2009 hadde Bodø kommune en prisliste for kommunale industri- ognæringstomter som ble tilbydd til interessenter. Prisene er dyrest i sentrum og blir billigere jo lengre enkommer fra sentrum. Disse prislistene ble utarbeidet/estimert etter antatt markedspris, deretterindeksregulert hvert år. Prislistene for 2008 og 2009 er vist nedenfor og gir en pekepinn på markedsprisen. Idag blir alle tomtene til Bodø kommune taksert før de selges i markedet.c:\ephorte\pdfconvertertemp\ephorte\298618.doc 2011-07-04 | Side 74 av 80Side399

Reguleringsplan for Meholten ved Bodø lufthavn |Oppdragsnr.: 5101692Dokument nr.:Revisjon:c:\ephorte\pdfconvertertemp\ephorte\298618.doc 2011-07-04 | Side 75 av 80Side400

Reguleringsplan for Meholten ved Bodø lufthavn |Oppdragsnr.: 5101692Dokument nr.:Revisjon:Bodø kommune har solgt og taksert endel industri- og næringstomter de siste årene. Noen eksempler er vistnedenfor.Sted Gnr/bnr Type Ca.ArealByggemodnetTakst/salgÅrstallKr/m2M2LangstrandaOlav/V gt.LangstrandaOlav/V gt.LangstrandaOlav V.gt138/4543138/4545138/2526Industri 10 000 Nei Salg 2003 422Industri 500 delvis Takst 2011 650Industri 3800 Ja Takst 2011 710c:\ephorte\pdfconvertertemp\ephorte\298618.doc 2011-07-04 | Side 76 av 80Side401

Reguleringsplan for Meholten ved Bodø lufthavn |Oppdragsnr.: 5101692Dokument nr.:Revisjon:Bodø havn/Rønvikleira138/4475Industri/fiskeri4693 Ja Takst 2008 1350Bodø havn/Rønvikleira138/4568Kontor 4562 Ja Salg 200? KommunalPrislisteHvert salg er tilnærmet unikt siden det er mange forhold som er ivaretatt. Beliggenhet og i hvilken gradtomten er bygge modnet er avgjørende faktorer. Tabellen ovenfor samt prislistene fra 2008-2009 gir enpekepinn på prisnivået for næringstomter de siste årene. Det vil nok også finnes eksempler på salg avattraktive næringstomter som ligger langt over dette prisnivået.9.3 TOMTEN VED MEHOLTENDen aktuelle tomten hvor det er foreslått kontorbygg ligger i umiddelbar nærhet til Bodø lufthavn vedMeholten. Tomten er vist på flyfotoet nedenfor . Som en ser av bildet under er det i forkant sprengt ut enparkeringsplass. For å bygge kontorbygg i dette området må kollen i bakkant (Meholten) sprenges bort.Avvinor kjøpte den aktuelle tomten i forbindelse med erverv av flyplassen på slutten av 80 tallet.c:\ephorte\pdfconvertertemp\ephorte\298618.doc 2011-07-04 | Side 77 av 80Side402

Reguleringsplan for Meholten ved Bodø lufthavn |Oppdragsnr.: 5101692Dokument nr.:Revisjon:Bildet som er tatt er vist med rød pil på flyfotoet ovenfor.9.4 UTBYGGINGSKOSTNADERBygge kostnadene for å bygge et kontorbygg i Bodø ligger i størrelsesorden på ca. 20 000 kr pr/m2.Tomtens andel av byggekostnadene er ikke mulig å angi eksakt siden det er så mange forhold som innvirkerpå denne. Tabellene som er presentert ovenfor kan være en pekepinn på prisnivået. Hvis Avinor har fåttdenne tomten bygge modnet uten vederlag vil de ha hatt en fordel i forhold til konkurrende prosjekter.Avinor har imidlertid kjøpt tomten for snart 25 år siden og de har investert betydelige midler i forbindelse medbygge modning av området. Hvis Avinor skal bygge kontorbygg i Meholten må det i tillegg investeresvesentlige beløp for å bygge modne tomten.De viktigste elementene her er:Nedsprengning av MeholtenHåndtering av drenering, vann og avløpUtbyggingsavtale med Statens vegvesen (bygging av rundkjøring mm i Olav V gt)Utbyggingsavtale med Bodø kommune (diverse)Andre kostnader i forbindelse med tiltaket bortsett fra selve byggeriet er håndtering av sikkerhetsområde motBodø lufthavn , etablering av buffersone mot Bodø kommunes kirkegård i øst samt kostnader medstøyskjerming i Olav V.gt. Det bør også nevnes særskilte kostnader med støyisolering av kontorbygget pga.nærhet til lufthavnen og veitrafikkstøy i Olav V.gt.Basert på det som er beskrevet ovenfor vil det ikke være gitt at utbyggingskostnadene for Avinor iMeholten vil være vesentlig gunstige sammenlignet med det andre aktører må regne med fortilsvarende utbygginger ved andre lokaliteter i Bodø sentrum.c:\ephorte\pdfconvertertemp\ephorte\298618.doc 2011-07-04 | Side 78 av 80Side403

Reguleringsplan for Meholten ved Bodø lufthavn |Oppdragsnr.: 5101692Dokument nr.:Revisjon:10Planprosess og medvirkning10.1 DELTAKERE I PLANPROSESSENI løpet av planprosessen har det vært kontakt med en rekke personer og institusjoner. Det harvært telefonkontakt og/eller holdt møter med flere etater i Bodø kommune. Her kan nevnes,byplankontoret, idrett/friluftsliv/nærmiljø, kommunalteknisk kontor og eiendomskontoret. I tillegg hardet vært avholdt møter med Statens vegvesen, Nordland Fylkeskommune, Riksantikvaren, Avinor,Bodø hovedflystasjon og Avinor.For øvrig har det vært kontakt med Bodø frilufts forum, Bodø kirkelige Fellesråd og Gråholtenvelforening.Reguleringsplanarbeidet er utført av Norconsult på oppdrag fra Avinor. Oppdragsleder i Norconsulthar vært Stig André Knudsen.Kontaktpersoner i Avinor har vært Inger Hilde Tobiassen og Frank Robertsen.10.2 TIDSRAMMEN FOR PLANARBEIDETOppstart av planarbeidet var annonsert i Avisa Norland 7 juli 2010 (vestre plan) . Videre ble de iavisa Nordland 17 september 2010 annonsert oppstart regulering med KU for østre plan samtutbyggingsavtale. Planprogrammet lå ute på høring i perioden 17 september til 1 november 2010.Planprogrammet ble fastsatt i planutvalget den 14 desember 2010.Det har vært arbeidet med detaljreguleringsplanen og konsekvensutredningen vinter og vår 2011.Det legges opp til at reguleringsplanen med KU kan legges ut på høring sommeren 2011 og at denkan behandles politisk høsten 2011.10.3 INNSPILL TIL PLANARBEIDETDet har kommet flere innspill til planarbeidet. Innspillene er gjengitt i Planprogrammet (vedlegg 5).Etter at planprogrammet var vedtatt kom det inn noen flere innspill. Disse er kort angitt nedenfor:c:\ephorte\pdfconvertertemp\ephorte\298618.doc 2011-07-04 | Side 79 av 80Side404

Reguleringsplan for Meholten ved Bodø lufthavn |Oppdragsnr.: 5101692Dokument nr.:Revisjon:Dato Innspill KommentarPerson/etatNordlandsnett: 9.2.2011 De melder athøyspenttrase inn tilterminalbygget måivaretas ianleggsperiodenUproblematiskGråholten velforening 27.03.2011 Påpeker at område sørfor Olav V gt. ikke brukestil lek, men at områdetlike nord for Olav V gtblir brukt til lufting avhunder etc. og at detbrukes til lek.Se kapittel 5.2.Rundkjøringen redusererfriområdet i veldig litengrad.Påpeker ellers at det skalvære laget en plan fordette området medballbinge/løkke, turstier,bord og benker forvestbyens befolkning ogat rundkjøring kommer ikonflikt med denne.Bodø kirkelige Fellesråd 13.04.2011 De påpeker at enavstand på 15m mellomden planlagtebebyggelsen ogkirkegårdsarealet kanvirke lite, tatt ibetraktning atbebyggelsen foreslåsmed 7 etasjerAvstanden økes til 20m.c:\ephorte\pdfconvertertemp\ephorte\298618.doc 2011-07-04 | Side 80 av 80Side405

ByplankontoretSaksframleggDato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv24.09.2012 56176/2012 2012/1926 L12Saksnummer Utvalg Møtedato12/81 Komite for plan, næring og miljø 22.11.201212/208 Bystyret 13.12.2012Sluttbehandling av detaljreguleringsplan for bussveg mellomBjørnhaugen og Lahaugen, TverlandetSammendragHensikten med planen er å legge til rette for buss, gående og syklende på strekningen mellomBjørnhaugen og Lahaugen. Denne bussforbindelsen er et prosjekt i Bypakken og i vedtatthandlingsplan for kollektivtrafikk. Dagens gang- og sykkelvei er ikke dimensjonert for å tålebusstrafikk og det må bygges ny veg på en strekning på ca. 270 m. For øvrig gjennomgangstrafikkvil traseen bli stengt med bom. Det skal tilrettelegges for en pendelrute der bussen skal snu vedTverlandet skole.SaksopplysningerHensikten med planen er å legge til rette for buss, gående og syklende på strekningen mellomBjørnhaugen og Lahaugen på Tverlandet.Dagens gang og sykkelvei er ikke dimensjonert for å tåle busstrafikk og det må bygges ny veg på enstrekning på ca. 270 m. Planområdet er ca. 3,7 dekar. For øvrig gjennomgangstrafikk vil traseen blistengt med bom. Det skal tilrettelegges for en pendelrute der bussen skal snu ved Tverlandet skole.Denne bussforbindelsen er et prosjekt i Bypakken og i vedtatt handlingsplan for kollektivtrafikk.Denne planen vil erstatte deler av plan nr. 5010, reguleringsplan for Oddan, vedtatt 28.10.77. Sekartskisse under.Side406

Byplansjefen vedtok å sende planforslaget ut til offentlig ettersyn og på høring i perioden 20.06.12til 20.08.12. Det er i løpet av høringsperioden mottatt seks innspill til planen.Oppsummering og kommentarer til mottatte merknader:Eiendomskontoret, datert 25.06.12Ingen merknader til planen.Sametinget, datert 05.07.12Minner om tiltakshavers aktsomhets- og meldeplikt dersom en under markinngrep skulle støte påfornminner, jfr. Kulturminneloven.Dette er ivaretatt i planbestemmelsens § 1.3.Statens vegvesen Region Nord, datert 12.07.12Ingen merknader til planen.Nordland fylkeskommune, datert 21.08.12Planfaglig vurdering: Kan ikke se at dette tiltaket er i strid med regional politikk slik det blant annetfremkommer i fylkesplanenes arealpolitiske retningslinjer.Kulturminnefaglig uttalelse: Tilfreds med at tiltakshavers aktsomhets- og meldeplikt ved funn avgamle kulturspor under markarbeidet er omtalt i planbestemmelsenes § 1.3.Bjørnhaugen velforening, 18.08.12Bjørnhaugen velforening er meget kritisk til planforslaget;a. Mener at en etablering av busstrase fra Bjørnhaugen til Lahaugen vil endre trafikkbildetdramatisk for de som går daglig til barnehage og skole. Spesielt vil dagens trygge skolevei ogvei til fritidstilbud rundt Tverlandet skole bli erstattet med en usikker asfaltert busstrase hvorbuss vil kjøres hver time.b. En asfaltert busstrase vil hindre fri tilgang til marka gjennom å sperre mange stier og vil påvirketurmulighetene for mange tverlendinger.c. En 6 meter asfaltert vei, vil utsette barn og andres adkomst til rekreasjonsområdet i Havgulheia,Engmark barnehage, Tverlandet skole, Tverlandet svømmehall og kunstgressbanen for storetrafikale utfordringer. Påpeker at om vinteren, med is på veien og dårlig sikt har ikke bussen noeå gjøre i områder hvor det ferdes barn, familier og andre.d. Bjørnhaugen er en innfallsport til Tverlandsmarka og Naustadmarka. Stiene fra området mellomLahaugen/Bjørnhaugen knytter turgåere direkte inn i marka og stiene oppbygd gjennom«StiMuli» prosjektet. Dette vil i aller høyeste grad bli påvirket av busstraseen.e. Bjørnhaugen Vel har en fotballbane ved innkjøringen til Bjørnhaugen. Banen vil bli nærmestenabo til busstraseen og komme før sperring og planlagt bygging av vei.g. I detaljreguleringsplanen er det kun beskrevet de 270 meterne som går fra Bjørnhaugen tilLahaugen. Det skrives ikke noe om strekningen Høgåsveien og inn i Bjørnhaugen. Innkjøringeni Bjørnhaugen er ikke dimensjonert for dette. Det samme gjelder strekningen gamle Rv17 oggjennom Lahaugen. En utvidelse av veien vil berøre mange boliger. Bodø kommune må gå iSide407

dialog med den enkelte huseier for å få enighet rundt den nye veien. En buss ned Lahaugen meddagens standard vil være et skrekkscenario med dramatiske konsekvenser som følge.h. Planforslaget beskriver ingen undersøkelser gjennomført i området. Flere spørsmål i saken:Hvor mange barn/unge benytter dagens grusvei til/fra skole og fritidsaktiviteter?Hvor mange familier blir berørt?Hvordan vil busstraseen påvirke grøntarealet og tilgangen til marka?Bjørnhaugen Velforening finner beslutningsgrunnlaget for etablering av busstrase mellomBjørnhaugen og Lahaugen for svært mangelfull og mener det må foretas undersøkelser som byggeropp under planforslaget da denne traseen vil få dramatiske konsekvenser for skoleveien og vei tilfritidstilbud for mange barn/unge. Busstraseen vil forstyrre dagens innfallsport til Tverlandsmarka.Velforeninga ber kommunen om å revurdere ideen om busstrase, gjennomføre undersøkelser og sepå andre alternativer for å stimulere til økt bruk av kollektivtransport på Tverlandet.a Det er i dette planforslaget avsatt areal til fortau mellom Bjørnhaugen og Lahaugen for åivareta de gående på denne strekningen. Veistruktur ved Tverlandet skole og snuplass forbussen tas ikke opp i denne planen.b Busstraseen vil ikke endre dagens atkomst til marka.c/d/e Se kommentar under punkt a og b. Bussforbindelsen i planforslaget er et prosjekt iBypakken og vedtatt i handlingsplan for kollektivtrafikk.g Planforslaget beskriver den delen av traseen (gang- og sykkleveien) som krever endring iforhold til vedtatt reguleringsplan for Oddan. Alle berørte parter langs trassen har fått brevom høring og offentlig ettersyn. Ved behov for grunnerverv vil det bli tatt kontakt med denenkelte grunneier.h Bussforbindelsen i planforslaget er et prosjekt i Bypakken og vedtatt i handlingsplan forkollektivtrafikk.Tverlandet kommunedelsutvalg, datert 04.09.12Viser til innspill ved varsel om oppstart og kommenterer at trasekart i høringsdokumentet fremstårsom urealistisk i forhold til kjennskap til veitraseen og eiendommer. Øvre del av bakkeprofilen erbrattere enn kartet viser.Kartet viser reguleringsplan for Oddan hvor foreslått busstrase er lagt inn. Vedlagt lengdeprofilviser mellom 1,8 og 10,5 % stigning på terrengnivået i dag. Gjennomsnittlig stigning på traseen erca. 5 %, det vil si godt innenfor vegnormalens krav til vertikalkurvatur. Dumpa med 10,5 %stigning som ligger i området hvor veien må legges om, må fylles opp. Se vedlegg.Konklusjon og anbefalingPlanforslaget anses å være godt nok gjennomarbeidet slik at detaljreguleringsplan for bussvegmellom Bjørnhaugen og Lahaugen med tilhørende bestemmelser kan vedtas.Rolf Kåre JensenSide408

RådmannForslag til innstillingMed hjemmel i plan-og bygningslovens § 12-12, vedtar Bodø bystyre detaljreguleringsplanfor bussveg mellom Bjørnhaugen og Lahaugen med plankart datert 19.06.12, tilhørendebestemmelser datert 19.06.12 og planbeskrivelse datert 18.06.12Komite for plan, næring og miljøs behandling i møte den 22.11.2012:VoteringInnstillingen enstemmig tiltrådt.Innstilling fra komite for plan, næring og miljøMed hjemmel i plan-og bygningslovens § 12-12, vedtar Bodø bystyre detaljreguleringsplanfor bussveg mellom Bjørnhaugen og Lahaugen med plankart datert 19.06.12, tilhørendebestemmelser datert 19.06.12 og planbeskrivelse datert 18.06.12.Annelise BollandByplansjefHenrik BrækkanKommunaldirektørSaksbehandler: Kristin AspelundSide_409

Trykte vedlegg:1 Reguleringsplankart 19.06.122 Planbestemmelser bussveg mellom Bjørnhaugen og Lahaugen3 Planbeskrivelse4 LengdeprofilUtrykte vedlegg:Mottatte merknaderSide410

E 488500E 488600E 488700TEGNFORKLARINGReguleringsplan-Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur (PBL2008 §12-5 NR.2)VegReguleringsplan-Felles for PBL 1985 og 2008AbcAbcRegulerings- og bebyggelsesplanområdePlanens begrensningFormålsgrenseRegulert senterlinjeMålelinje/AvstandslinjePåskrift feltnavnPåskrift arealE 488800N 7464000Side411010 40 mKartgrunnlag: FKB, ajour 2011.Kartreferanse: Euref 89, UTM Sone 33Høydereferanse:NN 1954Målestokk 1:1000 i A3N 7463900Detalgreguleringsplan for bussveg mellom Bjørnhaugen og Lahaugenmed tilhørende bestemmelserSaksbehandling etter plan- og bygningsloven:Kunngjøring av oppstart1. gangsbehandling i pnm-komitéenSAKSNR. DATO SIGN.KAOffentlig ettersyn fra til2. gangsbehandling i pnm-komitéenBodø bystyrets vedtak av planen:Planen er utarbeidet av:ByplankontoretTEGNINGSNUMMER (Plan-ID)Bodø kommune 5039DATERT:16.03.2012VERSJON19.06.2012VJE 488400E 488500E 488600E 488700

FORSLAG TIL PLANBESTEMMELSER FOR DETALJREGULERINGSPLANFOR BUSSTRASE BJØRNHAUGEN OG LAHAUGEN, TVERLANDET.PLAN NR 5039Dato for siste behandling i PNM komiteen den ………………………………………..Vedtatt av bystyret i møte den Under K. Sak nr.…………………………………………………………………………………………formannskapssekretær-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------PLANBESTEMMELSER§ 1.0 Reguleringsplanen skal legge til rette for buss, gående og syklende på strekningenBjørnhaugen - Lahaugen.§ 1.1 PlanavgrensningDet regulerte området er vist med plangrense på plankart plan ID 5039, datert16.03.2012.Planen vil erstatte deler av reguleringplan for Oddan, vedtatt 28.10.1977.§ 1.2 Området reguleres til følgende formål:Samferdselsanlegg og teknisk infrastrukturVegSide412

§ 1.3 Dersom det under arbeid i marken skulle komme frem gjenstander eller levninger somviser eldre aktivitet i området, må arbeidet stanses og melding sendeskulturminnemyndighetene omgående, jf. Lov 9. Juni 1978 nr. 50 om kulturminner § 8.Sametinget skal ha særskilt varsel§ 2 Samfedselsanlegg og teknisk infrastruktur§ 2.0 I det regulerte vegarealet kan det legges til rette for kjøreveg, fortau, annen veggrunnog kollektivtrafikkanlegg.Bodø Kommune, 19.06.12Side413

Planbeskrivelse bussveg mellom Bjørnhaugen og LahaugenHensikten med planen er å legge til rette for buss, gående og syklende på strekningen mellomBjørnhaugen og Lahaugen på Tverlandet.Dagens gang og sykkelvei er ikke dimensjonert for å tåle busstrafikk og det må bygges ny veg på enstrekning på ca. 270 m. Planområdet er ca. 3,7 dekar. For øvrig gjennomgangstrafikk vil traseen blistengt med bom. Det skal tilrettelegges for en pendelrute der bussen skal snu ved Tverlandet skole.Denne bussforbindelsen er et prosjekt i Bypakken og i vedtatt handlingsplan for kollektivtrafikk.Denne planen vil erstatte deler av plan nr. 5010, reguleringsplan for Oddan, vedtatt 28.10.77. Sekartskisse under.Oppstart av planarbeid var annonsert i Avisa Nordland 24.mars 2012.Side414

Det er mottatt 4 merknader/innspill til oppstart av detaljreguleringsplanen.Avsender Merknad KommentarSametinget, Kjenner ikke til at det er automatisk fredete Tas til følge.28.03.12kulturminner i det aktuelle området. Ber omat aktsomhet og meldeplikt i forhold tilkulturminner tas inn ireguleringsbestemmelsene.Statens vegvesen, Ingen merknader.10.04.12Tverlandetkommunedelsutvalg,30.04.12Nordlandfylkeskommune,07.05.12Positiv til åpning av ny busstrase. Stiller seguforstående til at bussen skal snu vedTverlandet skole. Mener det heller børopprettes en sløyfe med rute: Bodø-Høgåsen- Lahaugen- Gamle fv 17- Bodø.Hvis vedtak om pendlerrute skalopprettholdes må veistruktur ved Tverlandetskole oppgraderes. Strekningen Høgåsen-Lahaugen må tilrettelegges med fortau.Planen er ikke i konflikt med verneverdigekulturminner. Ellers generelle merknader.I kollektivtrafikkplanen erdet vedtatt å opprette enpendelrute mellom Høgåsenog Oddan. Det er avsatt arealtil fortau i denne planen påstrekningen mellomBjørnhaugen og Lahaugen.Veistruktur ved Tverlandetskole tas ikke opp i denneplanen.Tas til orientering.Side415

Side416

ByplankontoretSaksframleggDato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv22.05.2012 31529/2012 2010/3605 L12Saksnummer Utvalg Møtedato12/82 Komite for plan, næring og miljø 22.11.201212/209 Bystyret 13.12.2012Sluttbehandling av detaljreguleringsplan for del av ValleSammendragSaken gjelder sluttbehandling av detaljreguleringsplan for del av Valle. Arealet ligger sør forriksveg 80 og grenser til sjø i sør, til eksisterende bolig- og gårdsbebyggelse i vest og i nord og tilgrøntareal i øst. Hensikten med planen er å legge til rette for etablering av to bolighus, adkomstvei,lekeplass, adkomstbrygge og areal for to naust. Forslagstiller er Norconsult på vegne av privatetiltakshavere.Planprosessen har vist at det knytter seg utfordringer til adkomstveien, da denne har brattstigningsforhold og ligger delvis på privat eiendom. Tiltakshaver har, etter offentlig ettersyn, justertterrengprofil for veien og fremforhandlet avtale som sikrer veirett og vedlikehold.Byplankontoret vurderer totalt sette at de løsninger planen legger opp til er akseptable og at planenbør godkjennes.Kartutsnittet viser planstatus i kommuneplanens arealdel i kombinasjon med flyfoto ogplanområdets beliggenhet ved Åsen – Kvalvåg, område Valle, sør for Riksveg 80.Side417

SaksopplysningerBakgrunnNorconsult har på vegne av Ivar Andre Simonsen og Ingvild og Ståle Limstrand fremmet et privatforslag til detaljregulering for hele eller deler av følgende gnr. 58 bnr. 1, 67, 69, 81 og 111.Hensikten med planen er å regulere areal for to nye boliger, lekeareal, adkomstvei og to naust.PlanstatusPlanområdet grenser opp til bebyggelsesplan for Valle i vest og til reguleringsplan for gang-/sykkelveg langs riksveg 80 mellom Åsen og Kvalvåg i nord. Planområdet ligger innenfor en sonesom i kommuneplanen er satt av til framtidig boligområde.PlanforslagetPlanforslaget dekker et areal på i alt 10, 3 dekar og ligger sør for Riksveg 80. Området grenser tilsjø i sør, til eksisterende bebyggelse i nord og vest og til dyrka jord/grøntareal i øst. Sør iplanområdet ligger det en eksisterende våg med naustbebyggelse, den østlige delen av planområdetomfatter en kolle med busker og trevegetasjon.I planforslaget er det lagt til rette for å forlenge eksisterende tilkomstveg fra riksvegen og fram tilboligtomtene. Det er satt av areal til en bolig i nordvest (B1) og til en bolig i øst (B2). Den nordligedelen av B1 er avmerket med egen båndleggingssone etter lov om kulturminnevern. Sentralt iplanområdet er det også satt av areal til felles lekeareal.Innenfor boligarealene i planen er det satt en utnyttelsesgrad på BYA 25%, maksimal gesimshøydeer satt til 8m og mønehøyden er satt til 9 m over gjennomsnittlig planert terreng. I område B1 ermaksimal mønehøyde satt til kote + 16m og i område B2 er maksimal mønehøyde satt til kote+21m.Strandsonen innenfor planområdet er i all hovedsak satt av til landbruk-, natur- og friluftsområde,reindrift (LNFRF), med unntak for eksisterende naustområde og areal for oppføring av to nye naust.Det er også satt av areal til et mindre bryggeanlegg sørøst i planområdet for av- og påstigning.Innenfor område UN1 – UN3 er det lagt til rette for gjenoppbygging av eksisterende naust, samtetablering av to nye naust. Mønehøyden for nye naust skal være på maksimalt 4,5 m målt fragjennomsnittlig planert terreng. Maksimal BYA er satt til 40m² og maksimal bredde er satt til 5m.Naust skal ha ren takvinkel på mellom 30 – 35 grader og bygningene skal ikke ha vinduer ellervære innredet for overnatting.PlanprosessOppstartOppstart av dette planarbeidet ble annonsert i avisa Nordland 28.05.11 og ved brev datert 25.05.11til eiere av eiendommer i og ved planområdet, offentlige myndigheter og interessegrupper. Videreble det avholdt møter med berørte grunneiere.Det kom inn 10 kommentarer til oppstartsmeldingen; 5 fra berørte grunneiere og 5 fra statlige-, ogregionale myndigheter samt Universitetet i Nordland og Nordlandsnett. Merknadene fra berørtegrunneiere var hovedsakelig knyttet til ivaretakelse av felles adkomstvei og tilkomst til eksisterendeboliger, tilkomst til kommunalt pumpehus og strandsone og byggehøyder for ny bebyggelse. Imerknadene var det også lagt vekt på at strandsona måtte være åpen for allmenn ferdsel.I merknadene fra Statens Vegvesen blir det opplyst at eksisterende adkomstvei kan benyttes dersomdenne blir opprustet i samsvar med trafikkbelastningen. Dersom det i framtiden blir fremmetSide418

søknader om flere boliger i området må krav til utbedring av krysset ved RV 80 med fysiskkanalisering oppfylles. Nordland fylkeskommune opplyser at allmennhetens interesser i strandsonamå ivaretas, videre må følgende tema ivaretas; universell utforming, barn- og unge sine interesser,naturmangfoldsloven, estetiske hensyn, krav til medvirkning og alternative energilkilder børvurderes. Avslutningsvis ble det opplyst at det er et automatisk freda kulturminne delvis innenforplanområdet og et verneverdig gårdsanlegg i nærheten av planområdet. Planarbeidet måtte ikkeberøre automatisk freda kulturminne og hensynet til nyere tids kulturminner måtte ivaretas iplanarbeidet.Offentlig ettersynPlanforslaget lå ute til offentlig ettersyn i perioden fra den 24.12.11 til den 13.02.12, og det kom inni alt 13 merknader til planforslaget. Merknadene er oppsummert under:Jim Thomassen, gnr. 58 bnr. 69:Vei: Grunneier ønsker ikke at eksisterende vei blir utbedret slik som skissert i planforslaget, dettemed bakgrunn i at veien delvis ligger på hans eiendom, ca 1,5 meter fra husveggen og under vegenligger nye kloakkledninger. Dersom man skaver av toppen av veien vil dette kunne ødeleggerørledninger og grunnmuren på hans tomt.Planforslaget vil medføre økt trafikk på adkomstveien og ettersom veien er svært bratt vil dette føretil at biler som skal opp bakken vinterstid vil måtte holde høy fart. Dette er uheldig da vegen ligger1,5 meter fra hans hus hvor det også er utgang fra hybelleilighet. Grunneier ønsker at veien flyttesslik at den stemmer med eiendomsgrensene i området og slik den var planlagt opprinnelig. Dette vilgjøre det mulig å senke veien og å lage forstøtningsmur mot hans eiendom.Boligtomt B1: I planforslaget er byggehøydene for tomt B1 fastsatt til kote + 16m. Grunneierforventer at ny bebyggelse på tomten ikke kommer høyere enn hans tomt og at dette blir fulgt opp ialle deler av byggeprosessen. Ny bolig på tomt B1 bør plasseres lengst mot nord på tomten.Grunneier ønsker at infrastruktur på vei skal være på plass før byggeprosessen starter påboligtomtene og at veien bare skal benyttes som adkomst til disse eiendommene. Dersom det iframtiden skal åpnes for mer bebyggelse i området må veien sperres med bom.Arnfinn Pedersen:Grunneier ber om at reguleringsplanen regulerer adkomst til gnr. 58 bnr. 74, samt naust med 58 bnr.81. Utnyttelsesgraden på tomt B1 virker høy og grunneier ber om at denne reduseres slik at densamstemmer med omkringliggende bebyggelse på BYA maks 25%.Kai Davidsen og Elin Hammer, gnr. 58 bnr. 107.Grunneier ber om at utnyttelsesgraden for boligtomtene i planen reduseres slik at den stemmer medomkringliggende bebyggelse. Ønsker at hus m/gnr. 58 bnr. 67 flyttes så langs som mulig mot nord.Naust på UN1 er plassert på deres eiendomsgrense – ønsker at denne plasseringen blir justert.Arve Pedersen, gnr. 58 bnr. 49Har merknader til at det godkjennes en reguleringsplan for to boligtomter uten at hele området blirregulert samlet. Grunneier ønsker også at det blir bygd en forstøtningsmur mot hans eiendom og atdet blir stilt estetiske krav til utforming av adkomstvei.Grunneier ønsker at høyden på ny bolig på B2 gnr. 58 bnr. 74 ikke overstiger de flate delene av sineiendom, samt at det satt rekkefølgekrav om at infrastruktur (vei) blir fullført før bygging av boligblir igangsatt. Ønsker at adkomstveien bare skal brukes som tilkomst til bolig; B1 og B2 med hversin enebolig. Dersom det i framtiden blir snakk om videre utbygging i området, må denne veiensperres med bom.Side419

Ellen Belsom, gnr. 58 bnr. 100, brev datert 24.01.12.Grunneier mener at krav til medvirkning ikke er fulgt, dette ved at hun ikke har blitt innkalt tilfellesmøte med grunneierne den 03.02.11 og den 19.10.11. Grunneier mener også at henneseiendom har blitt tatt ut av planen uten at hun har blitt informert. Hun har et ferdig planutkast, sometter avtale, skulle kobles sammen med hovedplanen. Grunneier har tidligere fått innvilget søknadav Statens Vegvesen om avkjørsel for ny bolig fra hennes eiendom. Dersom Statens Vegvesensetter en maksgrense på kun to nye boliger i området mener hun at hun ligger først i “løypa”.Ellen Belsom, gnr. 58 bnr. 100, brev datert 12.02.12.Grunneier opplyser at hun siden 2008 har jobbet med å kunne oppføre en kårbolig på henneseiendom, denne boligen skal ikke fradeles hovedeiendommen. Ny bolig kan få adkomst fra gangogsykkelveien på 3 ulike steder. Planutvalget åpnet i 2009 for godkjenning av utbyggingsplaneneforutsatt at det kunne legges fram en plan for et større område, hun var derfor positivt innstilt tilplanforslaget som nå har vært på høring. Hun ber om at hennes eiendom skal inngå i planen ogopplyser for øvrig at det nye boligområdet ligger innenfor 100 metersbeltet.5 vedlegg til merknadsbrevet fra Ellen Belsom: Brev fra STV der det blir opplyst at de ikke er kritisk til ny avkjørsel forutsatt at områdetinngår i en reguleringsplan. Diverse e-postkorrespondanse mellom grunneier og tiltakshaver for planarbeidet vedrørendeveiløsninger og påkobling/innlemming av hennes eiendom i ny plan. Kopi av merknad til varsel om oppstart av planarbeidet, datert 22.06.11, der grunneieropplyser at hun ønsker at deler av hennes eiendom innlemmes i planarbeidet. Kopi av brev til Bodø kommune, datert 24.01.12, (se over). Kartutsnitt over mulige veiløsninger over hennes eiendom (kårbolig).Kommunalteknisk kontor:Adkomstvei (KV1) er i forslag til detaljplan regulert som offentlig vei fra gang-/sykkelvei ned ireguleringsområdet. Adkomstvei er tidligere medtatt i reguleringsplan for gang-/sykkelvei langs Rv80 mellom Åsen og Kvalvåg. I denne reguleringsplanen er veien regulert som privat fellesadkomst(F6) for gnr/bnr 58/1, 58/67, 58/81, 58/74 og kommunalteknisk anlegg K3.Slik adkomstvei (KV1) er regulert og planlagt tilfredsstiller den ikke kravene til offentlig vei. Dettegjelder særlig i forhold til regulert bredde og planlagt stigningsforhold. Selve veibanen er regulertmed 3 meter bredde. Reguleringsbredde for selve veibanen bør være minimum 4,5 meter.Lengdeprofil viser at deler av veien er planlagt med stigning over 20 %. Statens vegvesensHåndbok 017 “Veg- og gateutforming” anbefaler at stigning for adkomstveier til boliger ikke børvære over 8 %. Slik veien er regulert og planlagt vil den ikke kunne overtas til drift og vedlikeholdav Bodø kommune.Det er etablert vann- og avløpsnett langs adkomstvei, samt spillvann på sørsiden av B2. Regulerteeiendommer vil kunne tilknyttes offentlig nett.Helse og Miljøtilsyn Salten, 06.01.12.Miljøtilsynet har merknader til at støy ikke er omtalt i plandokumentasjonen og viser til atboligområdet ligger nært opp til riksvegen og muligens innenfor gul støysone, jfr. T – 1442. Detforutsettes at en i det videre planarbeidet tar hensyn til støy og at det ev. stilles krav omstøyskjerming av stille rom og uteareal.Side420

Nordland fylkeskommune, 20.02.12Fylkeskommunen vurderer at bestemmelsene til planen må endres slik at lekeplassen blir ferdigstiltfør ferdigattest for boligene kan gis. Videre blir det opplyst at fylkeskommunen ser det som viktigat den verneverdige gårdsbebyggelsen på gnr. 58 bnr. 100 får beholde tilstrekkelig med «luft» rundtseg. Med bakgrunn i at området har store kulturmiljø- og kulturlandskapsverdier er det ikkeønskelig med en sterk fortetting i området.Disse partene hadde ikke merknader til planforslaget: Statens Vegvesen, datert 12.01.12. Sametinget, datert 09.01.12 Bodø kommune, grunnseksjonen Kystverket, datert 03.01.12 Bodø kommune, Geodatakontoret.VurderingerAdkomstveiPlanområdet ligger innenfor en sone som i kommuneplanen er satt av til framtidig boligbebyggelsemed krav om felles planlegging, jfr. bestemmelser gitt til kommuneplanen §2.1.9. Tiltakshaver harprøvd å få med flere deltakere i planprosessen, men dette viste seg vanskelig å fremme en plan foret større område og planområdet har derfor blitt redusert i omfang. Vi vurderer dette iutgangspunktet som uheldig da en felles plan for et større område ville kunne gitt en bedre løsningfor avkjøring til riksvegen. Terrengforhold, eksisterende bebyggelse og hensynet tilkulturminneinteressene gjør det imidlertid vanskelig med en veiløsning mot vest. Statens Vegvesenhar i sin uttalelse ved planoppstart godkjent at eksisterende adkomstvei kan benyttes dersom denneblir opprustet i samsvar med trafikkbelastningen. Etter byplankontorets vurdering er den løsningsom nå er vist i planforslaget akseptabel.Det har kommet inn flere merknader knyttet til utformingen av adkomstveien, der det blant annethar blitt opplyst at tilkomstvegen er bratt og at det må gjennomføres tiltak for å reduserestigningsforholdet. Det har også kommet inn merknader knyttet til eiendomsforhold og rettighetertil adkomstveien, samt fare for at utbedringstiltak på veien vil medføre skade på hus ogkommunaltekniske anlegg.Tiltakshaver har, etter offentlig ettersyn, fremforhandlet avtale om veirett, samt utarbeidet etrevidert terrengprofil for veien som viser reduserte stigningsforhold. Byplankontoret vurderer at dettiltak som skal gjennomføres med å senke adkomstvegen i topp- punktet og fylle på masser i bunn,vil redusere stigningsforholdet og gjøre vegen mer framkommelig. Tiltakshaver har også utarbeideten avtale som sikrer veirett til boligområdene i planen.Boligområdene i planenDet har kommet inn flere merknader fra berørte naboer med krav om at det må setteshøydebegrensninger for ny boligbebyggelse og at utnyttelsesgraden må reduseres. Det er ogsåønskelig at det innarbeides rekkefølgebestemmelser om at adkomstveien må være opparbeidet førnye boliger kan bygges og at veien bare skal benyttes til de to regulerte boligeiendommene.I planbestemmelsene er det fastlagt at mønehøyden innenfor område B1 er kote +16 m, dettesamsvarer med bakkenivå for bakenforliggende bebyggelse. Byplankontoret vurderer at dette vilmedføre at bakenforliggende bebyggelse ikke vil tape utsikt som følge av utbygging på tomten. Iområde B2 er maks mønehøyde satt til kote +21 m.o.h., og dette er ca. 3 meter høyere en de flatepartiene på gnr. 58 bnr. 49. Byplankontoret vurderer at de negative konsekvensene av nyboligbebyggelse på tomten, som følge av tapt utsikt, vil være begrenset.Side421

Når det gjelder de resterende merknadene til planforslaget, knyttet til utnyttelsesgrad ogrekkefølgebestemmelser så er dette innarbeidet i planbestemmelsene. Adkomst til gnr. 58 bnr. 74 erogså vist i planforslaget.StrandsoneDet har under offentlig ettersyn kommet inn merknader knyttet til naustformålet UN1 i planen og atdette må justeres i samsvar med eiendomsgrensene.Byplankontoret vurderer at denne merknaden er imøtekommet i nytt revidert plankart dabyggegrensene er justert slik at ny bebyggelse ikke skal komme nærmere en 4m fra nabogrense.Medvirkning og krav om utvidet planområdeGrunneier med gnr. 58 bnr. 100 mener at krav til medvirkning ikke er fulgt, dette ved at hun ikkehar blitt innkalt til fellesmøte med grunneierne og at hennes eiendom har blitt tatt ut av planen utenat hun har blitt informert.Byplankontoret vurderer at krav til medvirkning er fulgt i denne saken og vil opplyse om atallmøter i forbindelse med dette planarbeidet var arrangert for å diskutere veiløsningen. Ettersomgrunneier med gnr. 58 bnr. 100 ikke grenser til tilkomstveien ble hun ikke invitert til møtene.Byplankontoret vurderer forhold knyttet til grunneier sitt ønske om å delta i planprosessen somprivatrettslig og vil ikke bli kommentere dette ytterligere i denne saksutredningen.StøyHelse og Miljøtilsynet Salten hevder i sin uttalelse at støy ikke er omtalt i plandokumentasjonen.Byplankontoret finner at dette ikke er korrekt da støy er omtalt i eget kapittel (kap. 4.16) iplanbeskrivelsen. Her framgår det at adkomstveien ligger innenfor gul støysone og atboligområdene i planen ligger betydelig under verdier som utløser krav om tiltak mot trafikkstøy.Barn og ungeNordland fylkeskommune ønsker at bestemmelsene til planen blir endret slik at lekeplassen blirferdigstilt før ferdigattest for boligene kan gis. Byplankontoret vurderer at dette er et urimelig kravda planen legger til rette for en moderat fortetting med to eneboliger i et område med storegrøntareal. Byplankontoret vurderer at bestemmelsene ivaretar behovet for etablering av lekeplasspå en akseptabel måte.Naturmangfoldsloven§8 (kunnskapsgrunnlaget)Som en del av denne planprosessen er det innhentet informasjon om naturverdier gjennomDirektoratet for Naturforvaltning (DN) sin nettside - naturbasen. I denne basen er det opplyst at detfinnes et hekkeområde for sjøfugl i området rundt Storskjæret – Sandskjeret.Vi vurderer at det kunnskapsgrunnlaget som er innhentet i forbindelse med dette planarbeidet ertilstrekkelig.§9 (føre-var prinsippet)I planbeskrivelsen er det gjort rede for naturverdiene i og ved planområdet. Grøntområde mot sjø(funksjonell strandsonen) er i all hovedsak avsatt til LNFR – område med prioritet forfriluftsinteresser. Dette med unntak for eksisterende naustområde hvor det er åpnet for en moderatfortetting og reetablering av naustbebyggelse. Det er videre lagt til rette for etablering av entilkomstbrygge sør i planområdet. Tilkomstbryggen ligger innenfor den sone som er avmerket somyngleområde/hekkelokalitet i DN sin naturdatabase og i rapport for viltkartlegging.Side422

Byplankontoret vurderer at konfliktgraden, ved etablering av tilkomstbrygge, vil være lav ettersomtilkomstbryggen kun skal benyttes til av- og påstigning og ettersom bryggen ikke skal brukes tilpermanent oppankring av båter.§§10, 11 og 12(økosystemtilnærming, kostnader ved miljøforringelse og miljøforsvarlige teknikker)Vi vurderer at den samlede belastningen for planområdet vil være moderat og at det ikke er aktueltå gjennomføre tiltak for å hindre eller begrense skade eller å sette krav til materialbruk ellerdriftsformer.Konklusjon og anbefalingJustert planforslag legger til rette for en moderat fortetting med to eneboliger, adkomstvei og naust.Planforslaget ivaretar også hensyn til ferdsel i strandsonen ved at store deler av strandsonen er sattav til LNFRF (friluftsformål) og ved at eksisterende naustområder er definert med klare rammer forframtidig utvikling. Byplankontoret vurderer videre at planforslaget på en god måte ivaretarhensynet til automatisk freda kulturminner og verneverdig bebyggelse i/ved planområdet.Vurderingen etter Naturmangfoldsloven viser også at den samlede belastningen for naturmangfoldetvil være moderat og at det ikke er aktuelt gjennomføring av tiltak for å hindre eller begrense skadepå naturmangfoldet.Planprosessen har vist at det har knyttet seg størst utfordringer til adkomstveien, da denne er brattog ligger delvis på privat eiendom. Tiltakshaver har imidlertid justert planforslaget når det gjelderstigningsforhold og krav til utforming, samt utarbeidet en avtale som sikrer veirett og vedlikeholdav adkomstvei over privat eiendom.Byplankontoret anbefaler med dette at planen vedtas.Forslag til innstillingMed hjemmel i plan- og bygningslovens §12-12,1. ledd, vedtar Bodø bystyredetaljreguleringsplanen for Valle, slik det framgår av plankart, plan – ID 2526, datert 15.08.2012,med tilhørende planbeskrivelse datert 24.11.2011 og planbestemmelser datert 15.08.2012.Komite for plan, næring og miljøs behandling i møte den 22.11.2012:VoteringInnstilling enstemmig tiltrådt.Innstilling fra komite for plan, næring og miljøMed hjemmel i plan- og bygningslovens §12-12,1. ledd, vedtar Bodø bystyredetaljreguleringsplanen for Valle, slik det framgår av plankart, plan – ID 2526, datert 15.08.2012,med tilhørende planbeskrivelse datert 24.11.2011 og planbestemmelser datert 15.08.2012.Side423

Annelise BollandByplansjefRolf Kåre JensenRådmannHenrik K. BrækkanKommunaldirektørSaksbehandler: Kjetil ChristensenTrykte vedlegg:Vedlegg1 Planbeskrivelse2 Plankart3 Planbestemmelser4 Veiprofil5 Oppsummering av merknader6 Avtale om veirettUtrykte vedlegg:Side424

Diverse kunderDetaljplan for deler av VallePlan ID 2526Bodø kommunePlanbeskrivelse2011-11-24 Oppdragsnr.: 5103416Side425

Oppdragsnr.: 5103416Detaljplan for deler av VallePlan ID 2526 Bodø kommune24.11.2011 Detaljplan for deler av Valle MALUN GAN GANRev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll GodkjentDette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult.Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller istørre utstrekning enn formålet tilsier.Norconsult AS | Alsgården, Notveien 17, NO-8013 BodøSide426

Oppdragsnr.: 5103416Detaljplan for deler av VallePlan ID 2526 Bodø kommuneInnhold1 Sammendrag 52 Planens formål 62.1 HENSIKT MED PLANARBEIDET 62.2 TILTAKSHAVER, PLANKONSULENT OG EIERFORHOLD 62.3 TIDLIGERE VEDTAK I SAKEN 62.4 UTBYGNINGSAVTALER 72.5 KRAV OM KONSEKVENSUTREDNINGER 73 Planstatus og rammebetingelser 83.1 OVERORDNEDE PLANER 83.2 GJELDENDE REGULERINGSPLANER 83.3 TILGRENSEDE PLANER 93.4 TEMAPLANER 93.5 STATLIGE RETNINGSLINJER/RAMMER/FØRINGER 94 Beskrivelse av planområdet, eksisterende forhold 114.1 BELIGGENHET 114.2 AREALBRUK OG TILSTØTENDE AREALBRUK 114.3 LANDSKAP 124.4 NATURVERDIER 124.5 KLIMA 144.6 KULTURMINNER OG KULTURMILJØ 144.7 BEBYGGELSE 154.8 NÆRING 154.9 SOSIAL INFRASTRUKTUR 154.10 LANDBRUK 154.11 REKREASJONSVERDI/UTEOPPHOLDSAREAL 154.12 GRUNNFORHOLD 164.13 TRAFIKK 164.14 (UNIVERSELL UTFORMING) 164.15 TEKNISK INFRASTRUKTUR 164.16 STØY 184.17 FORURENSNING 184.18 (ANALYSER/ UTREDNINGER) 185 Planprosessen 195.1 MEDVIRKNINGSPROSESS 195.2 MØTER OG ANDRE DELTAKERE 195.3 (PLANPROGRAM/KONSEKVENSUTREDNING) 205.4 INNSPILL TIL PLAN 205.5 (ANNET) 25Side427

Oppdragsnr.: 5103416Detaljplan for deler av VallePlan ID 2526 Bodø kommune6 Beskrivelse av planforslaget 266.1 PLANLAGT AREALBRUK 266.2 (LANDSKAP) 276.3 NATURVERDI 276.4 KLIMA 276.5 KULTURMINNER OG KULTURMILJØ 276.6 BEBYGGELSE 276.7 (NÆRING) 286.8 SOSIAL INFRASTRUKTUR 286.9 LANDBRUK 286.10 REKREASJONSVERDI/UTEOPPHOLDSAREAL 286.11 (GRUNNFORHOLD) 286.12 TRAFIKK 286.13 UNIVERSELL UTFORMING 296.14 TEKNISK INFRASTRUKTUR 296.15 AVFALL 296.16 STØY 296.17 (FORURENSNING/MILJØOPPFØLGING) 296.18 RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE 306.19 REKKEFØLGEBESTEMMELSER 327 Virkning/konsekvenser av planforslaget 337.1 OVERORDNEDE PLANER 337.2 KONSEKVENSER FOR TILGRENSENDE OMRÅDER 337.3 ØKONOMISKE KONSEKVENSER FOR KOMMUNEN 337.4 INTERESSEMOTSETNINGER 337.5 AVVEINING AV VIRKNINGER 34Vedlegg1. Reguleringsbestemmelser2. Plankart3. Oppstartsannonse4. Brev om oppstart m/ naboliste og høringsinstanser5. Referat fra oppstartsmøte6. Innspill til oppstartsvarsel7. Plan og lengdeprofil for atkomstveiSide428

Oppdragsnr.: 5103416Detaljplan for deler av VallePlan ID 2526 Bodø kommune1 SammendragPlanforslaget skal tilrettelegge for etablering av ett bolighus på gnr/bnr 58/1 og ett bolighus på gnr/bnr 58/67.Atkomstveien til gnr/bnr 58/74 (enebolig) og gnr/bnr 58/111 (kommunal pumpestasjon) skal forlenges for å giatkomst til de nye boligene. Det skal også reguleres inn lekeplass, brygge for av- og påstigning og det åpnesfor etablering av to nye naust.Side429

Oppdragsnr.: 5103416Detaljplan for deler av VallePlan ID 2526 Bodø kommune2 Planens formål2.1 HENSIKT MED PLANARBEIDETPlanforslaget skal tilrettelegge for etablering av ett bolighus på gnr/bnr 58/1 og ett bolighus pågnr/bnr 58/67. Atkomstveien til gnr/bnr 58/74 (enebolig) og gnr/bnr 58/111 (kommunalpumpestasjon) skal forlenges for å gi atkomst til de nye boligene. Det skal også reguleres innlekeplass, brygge for av- og påstigning og det åpnes for etablering av to nye naust.2.2 TILTAKSHAVER, PLANKONSULENT OG EIERFORHOLDTiltakshaver for planarbeidet er Ivar Andre Simonsen og Ingvild og Ståle Limstrand. Grete AngelBertnes, eier av 58/2, var med da oppstartsmøte ble gjennomført men er ikke med etter atplanområdet ble redusert.Planarbeidet utføres av Norconsult AS.Norconsult AsAlsgårdenNotveien 178013 BODØNorconsult AS har sentral godkjenning på alle relevante fagområder som rådgivningsfirma.Oppdragsleder i Norconsult har vært Gøran Antonsen og medarbeidere har vært Marit Lunde ogNils Bjørnar Nilsen.Tiltakshaverne har en intensjons-/opsjonsavtale med grunneierne om oppkjøp av området dersomreguleringsprosessen fører frem i forhold til deres ønsker.Detaljplanen omfatter hele eller deler av følgende gårds- og bruksnummer: 58/1, 58/67, 58/69,58/81 og 58/111.2.3 TIDLIGERE VEDTAK I SAKENEier av gnr/bnr 58/100 som grenser mot planområdet søkte i 2009 om dispensasjon fra plan- ogbygningsloven for å bygge tilleggsbolig/kårbolig i sørøstlige del av tomten. Søknaden ble ikkeimøtekommet. Kommunen signaliserte i saksfremlegget krav om utarbeidelse av reguleringsplanfor området fra Åsen til Kvalvåg før det kan etableres boliger i området. Alternativt, dersom ingentar initiativ til en slik plan, mulighet for å fremme en plan for et noe mindre område.Side430

Oppdragsnr.: 5103416Detaljplan for deler av VallePlan ID 2526 Bodø kommuneVed oppstartsmøtet var det tenkt at planforslaget skulle omfatte boligtomter øst og vest forplanområdet. Statens vegvesen tillot ikke flere atkomster til gang- og sykkelveg. Dermed villeutbygging av fler enn to boliger kreve samlevei langs gang- og sykkelveien ogomlegging/utbedring av kryssløsning mot RV80. Dermed ble det bestemt at planforslaget skullereduseres til å omfatte kun to boliger. Bodø kommune ønsket at planforslaget skulle omfatteatkomstveg vestover til gnr/bnr 59/3 med tanke på fremtidig utbygging. Ettersom en slik atkomstveii stor grad vil berøre private eiendommer ble det i samarbeid med Bodø kommune bestemt atplanforslaget skal grense til eksisterende kryss mot RV80. Statens vegvesen bekreftet i brev datert26.10.2011 i at utbygging av to boliger ikke medfører krav om oppgradering av atkomst til RV80.2.4 UTBYGNINGSAVTALERDet står i møtereferat fra oppstartsmøte at det skal varsles oppstart av forhandlinger omutbyggingsavtale. Planforslaget er blitt betydelig redusert i omfang siden oppstartsmøtet. Se kap2.3. Det er derfor ikke behov for utbyggingsavtale.2.5 KRAV OM KONSEKVENSUTREDNINGERBodø kommune har som ansvarlig myndighet vurdert planen/tiltaket opp i mot forskrift omkonsekvensutredninger og kommet frem til at tiltaket ikke medfører krav om konsekvensutredning.Det ble begrunnet med at tiltaket er i tråd med overordnet plan.Side431

Oppdragsnr.: 5103416Detaljplan for deler av VallePlan ID 2526 Bodø kommune3 Planstatus og rammebetingelser3.1 OVERORDNEDE PLANEROmrådet er i Kommuneplanens arealdel 2009-2021 regulert til boligformål. Se kartutsnitt under.Boligområde er gult, landbruks-, natur- og friluftsområde er lys grønn.Utsnitt fra kommuneplanens arealdel er hentet fra Bodø kommunes kartløsning på internett.§ 2.2.7 B i kommuneplanens arealdel sier følgende: «Utbyggingsområdet sør for RV 80 mellomÅsen og Kvalvåg kan fortettes noe med boliger. Det kreves utarbeidet en helhetlig reguleringsplanfor området med løsning av avkjørsler til rv 80».I løpet av planarbeidet har det blitt avklart med Bodø kommune at planområdet kan reduseresettersom utbygging av mer enn to boliger vil kreve større utbedring/omlegging av kryssløsning motRV80.3.2 GJELDENDE REGULERINGSPLANERDet er en gjeldende reguleringsplan i planområdet: Åsen – Kvalvåg, plan ID 2515. Se kartutsnittunder. Vegformål er grå, kommunalteknisk virksomhet er rosa.Side432

Oppdragsnr.: 5103416Detaljplan for deler av VallePlan ID 2526 Bodø kommuneUtsnitt fra kommuneplanens arealdel er hentet fra Bodø kommunes kartløsning på internett.3.3 TILGRENSEDE PLANERPlanområdet vil grense til bebyggelsesplan Valle Gnr/Bnr 58/101, plan ID 2518. Se kartutsnitt i kap.3.2. Boligformål er gul, jord- og skogbruk er lys grønn.3.4 TEMAPLANERDet er ingen gjeldende temaplaner i planområdet.3.5 STATLIGE RETNINGSLINJER/RAMMER/FØRINGERDet er foretatt en samlet vurdering av tiltaket mot statlige retningslinjer, rammer og føringer. Det erfunnet at tiltaket ikke er i strid med disse. Det er kun redegjort for retningslinjer/rammer/føringersom er spesielt viktig i forbindelse med planforslaget.Statlige retningslinjer for jordvern er ikke beskrevet ettersom området er regulert til boligformål ioverordnet plan.Rikspolitiske retningslinjer for barn og planleggingViktige nasjonale mål er å:Side433

Oppdragsnr.: 5103416Detaljplan for deler av VallePlan ID 2526 Bodø kommuneooSikre et oppvekstmiljø som gir barn og unge trygghet mot fysiske og psykiskeskadevirkninger, og som har de fysiske, sosiale og kulturelle kvaliteter som til enhver tid er isamsvar med eksisterende kunnskap om barn og unges behov.Ivareta det offentlige ansvar for å sikre barn og unge de tilbud og muligheter som samlet kangi den enkelte utfordringer og en meningsfylt oppvekst uansett bosted, sosial og kulturellbakgrunn.Loven stiller følgende krav til fysisk utforming:ooArealer og anlegg som skal brukes av barn og unge skal være sikret mot forurensning, støy,trafikkfare og annen helsefare.I nærmiljøet skal det finnes arealer hvor barn kan utfolde seg og skape sitt eget lekemiljø.Dette forutsetter blant annet at arealene:er store nok og egner seg for lek og oppholdgir muligheter for ulike typer lek på ulike årstiderookan brukes av ulike aldersgrupper, og gir muligheter for samhandling mellom barn,unge og voksne.Kommunene skal avsette tilstrekkelige, store nok og egnet areal til barnehager.Ved omdisponering av arealer som i planer er avsatt til fellesareal eller friområde som er ibruk eller er egnet for lek, skal det skaffes fullverdig erstatning. Erstatning skal også skaffesved utbygging eller omdisponering av uregulert areal som barn bruker som lekeareal, ellerdersom omdisponering av areal egnet for lek fører til at de hensyn som er nevnt i punkt bovenfor, for å møte dagens eller framtidens behov ikke blir oppfylt.Plan- og bygningsloven, herunder byggeforbud i 100-metersbeltetStrandområdene har stor betydning for naturmiljøet og for friluftsliv. Det er derfor viktig å skjermede områdene som ikke er nedbygd mot ytterligere utnyttelse. Hele 100-metersbeltet langs sjøen erdefinert som en vernesone av nasjonal interesse, der all utbygging må vurderes opp mot vern. Detgenerelle byggeforbudet i dette beltet gjelder både oppføring av nye bygninger og anlegg ogombygging av eksisterende byggverk, f.eks. ombygging fra naust til hytte. Bestemmelsene ombyggeforbud i 100-metersbeltet langs sjøen gjelder ikke i tettbebygd strøk eller områder somomfattes av godkjent reguleringsplan. Det er også gjort unntak for anlegg til primærnæringer,forsvaret, bade og toalettanlegg på friluftsområder og for brygger som er nødvendig for adkomst tilbebygd eiendom. Etter plan- og bygningsloven kan kommunen gi dispensasjon fra byggeforbudet i100metersbeltet. Lovens vilkår for å gi dispensasjon er at det foreligger «særlige grunner».KulturminnelovenKulturminner og kulturmiljøer med deres egenart og variasjon skal vernes både som del av vårkulturarv og identitet og som ledd i en helhetlig miljø- og ressursforvaltning. Ingen må sette i gangtiltak som er egnet til å skade, ødelegge, grave ut, flytte, forandre, tildekke, skjule eller på annenmåte utilbørlig skjemme automatisk fredet kulturminne eller fremkalle fare for at dette kan skje. Vilnoen sette igang tiltak som kan virke inn på automatisk fredete kulturminner må vedkommendetidligst mulig før tiltaket planlegges iverksatt melde fra til vedkommende myndighet eller nærmestepolitimyndighet. Vedkommende myndighet avgjør snarest mulig om og i tilfelle på hvilken måtetiltaket kan iverksettes.Side434

Oppdragsnr.: 5103416Detaljplan for deler av VallePlan ID 2526 Bodø kommune4 Beskrivelse av planområdet, eksisterendeforhold4.1 BELIGGENHETPlanområdet ligger på Valle, jfr. kartskissen under. Planområdet er ca. 10,3 daa.Lokalisering av planområde. Kart hentet fra Bodø kommunes kartløsning på internett, bearbeidetav Norconsult 2011.Planområdet er innskrenket i forhold til varslet planområde.4.2 AREALBRUK OG TILSTØTENDE AREALBRUKPlanområdet omfatter eksisterende atkomstvei fra RV80, kommunal pumpestasjon og fem naust.Deler av området er ubebygd og ubrukt areal. Østre del av planområdet benyttes til beite forhusdyr. Planområdet avgrenses av havet mot sør. Nord, vest og nordøst for planområdet er detspredt gårds- og boligbebyggelse. Øst for planområdet er det jorder og ubebygd areal.Side435

Oppdragsnr.: 5103416Detaljplan for deler av VallePlan ID 2526 Bodø kommuneOrtofoto med eiendomsgrenser er hentet fra Bodø kommunes kartløsning på internett.4.3 LANDSKAPPlanområdet ligger i skråningen mellom RV80 og havet.4.4 NATURVERDIERPlanområdet omfatter strandsone, jorder og en del ubenyttede arealer med løvtrær. Østre del avplanområdet benyttes til beite for husdyr.Avgrensning av funksjonell strandsone er vist med rød stiplet linje på ortofoto nedenfor.Side436

Oppdragsnr.: 5103416Detaljplan for deler av VallePlan ID 2526 Bodø kommuneStrandsone. Kart hentet fra Bodø kommunes kartløsning på internett, bearbeidet av Norconsult2011.I Direktoratet for naturforvaltnings naturbase er det registrert ett yngleområde som omfatter delerav planområdet. Området er ikke foreslått verneområde.Kart over yngleområde er hentet på NGUs karttjeneste, Arealis.Side437

Oppdragsnr.: 5103416Detaljplan for deler av VallePlan ID 2526 Bodø kommuneTabellen nedenfor viser oversikt over artsforekomsten. Vekting er basert på en verdivurdering medskala fra lokal verdi (1) og til nasjonal/internasjonal verdi (5).Art Funksjon VektingStokkand Sannsynlig 1Ærfugl Sannsynlig 3Fiskemåke Påvist 2Gråmåke Sannsynlig 1Svartbak Sannsynlig 14.5 KLIMAPlanområdet ligger i en sørvendt skråning og åpent mot havet i sør. Området har dermed godesolforhold.4.6 KULTURMINNER OG KULTURMILJØEn gårdshaug (ID9241) ligger delvis innenfor planområdet. Dette er et atutomatisk fredetkulturminne.Kart over automatisk fredet kulturminne er hentet på Riksantikvarens karttjeneste, Askeladden.Side438

Oppdragsnr.: 5103416Detaljplan for deler av VallePlan ID 2526 Bodø kommunePlanområdet ligger nært et verneverdig gårdsanlegg som inkluderer hagen på gnr/bnr 58/100.Anlegget har svært høy verdi som kulturmiljø. Det er også eldre SEFRAK-registrerte bygninger pågnr/bnr 58/87 og 58/101.4.7 BEBYGGELSEDet er en kommunal pumpestasjon og 5 naust i planområdet. Den kommunale pumpestasjonen erikke tegnet inn på grunnkart mottatt fra Bodø kommune. Dette er på plankart tegnet inn ettermålinger av eksisterende veg utført av Norconsult AS og ortofoto.4.8 NÆRINGDet er cirka 3 km til nærmeste dagligvareforretning.4.9 SOSIAL INFRASTRUKTURDet er cirka 2,5 km til Støver barneskole og cirka 3 km til Mørkvedmarka barneskole.4.10 LANDBRUKØstre del av planområdet benyttes til beite for husdyr.4.11 REKREASJONSVERDI/UTEOPPHOLDSAREALDeler av planområdet ligger i strandsonen. Se beskrivelse og ortofoto i kap. 4.4.Det er ikke tilrettelagt for bruk av friarealet med bålplass, benker eller lignende.Naustene i området benyttes i hovedsak av beboere i nærområdet.Det er ingen lekeplasser eller andre aktivitetsarealer i nærheten av planområdet.Side439

Oppdragsnr.: 5103416Detaljplan for deler av VallePlan ID 2526 Bodø kommune4.12 GRUNNFORHOLDLøsmassene i området er vist i kart under. Rosa er bart fjell/stedvis tynt dekke. Lys blå er tynnmarin avsetning og mørk blå er tydd strandavsetning.Kart over grus- og pukkforekomster fra NGUs karttjeneste, Arealis.4.13 TRAFIKKOmrådet nås via atkomstvei fra RV80. RV80 har fartsgrense 60 km/t og ÅDT (årsdøgntrafikk) på8775. Det går en gang- og sykkelvei på sørsiden av RV80 og det er en bussholdeplass pånordsiden av RV80. Jernbanen passerer nord for RV80.Den asfalterte atkomstveien er kommunal frem til avkjørsel til gnr/bnr 58/74 og har videre eierformfelles. Atkomstveien har sterk stigning.4.14 (UNIVERSELL UTFORMING)4.15 TEKNISK INFRASTRUKTURDet er en kommunal pumpestasjon i området.Eksisterende vannledninger (blått) og avløpsledninger (grønt) er vist på kartet under.Side440

Oppdragsnr.: 5103416Detaljplan for deler av VallePlan ID 2526 Bodø kommuneKart over vann- og avløpsledninger er mottatt fra Bodø kommune.Kart vedlagt innspillet fra Nordlandsnett datert 6.6.2011 viser at også lavspentnettet følger traseentil atkomstveien og går vestover til gnr/bnr 58/108 fra pumpestasjonen.Det antas å være teleanlegg i grunnen ettersom det er flere boliger nært planområdet.Side441

Oppdragsnr.: 5103416Detaljplan for deler av VallePlan ID 2526 Bodø kommune4.16 STØYStøykart fra kommunedeplanen som ble utarbeidet i 2007 viser at kun atkomstveien i planområdeter innenfor gul støysone.Det er i møtereferater fra planarbeidet vist til støyvurderinger i forbindelse med reguleringsplan forgang- og sykkelveg Åsen-Kvalvåg. Statens vegvesen har i ettertid redegjort for at det ikke ble gjortdetaljerte vurderinger av nødvendig støyskjerming av bebyggelsen på strekningen. Årsaken tildette var at støynivået foran husfasadene på strekningen var betydelig under verdier som utløserkrav om tiltak mot trafikkstøy og reguleringsplanen som kun omfattet gang- og sykkelveg medførteikke økt trafikkstøy.4.17 FORURENSNINGÅDT på 8775 på RV80 kan gi noe svevestøv. Ellers ingen forurensningskilder i nærheten avplanområdet.4.18 (ANALYSER/ UTREDNINGER)Side442

Oppdragsnr.: 5103416Detaljplan for deler av VallePlan ID 2526 Bodø kommune5 Planprosessen5.1 MEDVIRKNINGSPROSESSOppstart av planarbeidet ble annonsert i Avisa Nordland 28.5.2011 (vedlegg 3). Varsel omplanoppstart ble sendt 25.5.2011 (vedlegg 4).Det ble i oppstartsmøtet satt krav om folkemøte. Det er gjennomført flere møter med berørtegrunneiere. Se kap 5.2.5.2 MØTER OG ANDRE DELTAKERESaksbehandler i Bodø kommune har vært Hill Margrethe Hildonen og Kjetil Christensen.Oppstartsmøte med Bodø kommune ble avholdt 12.11.2010 (vedlegg 5). Det er også avholdtarbeidsmøte og videre holdt dialog med Bodø kommune i planprosessen.Møte med Statens vegvesen angående atkomst fra RV80 ble avholdt 5.1.2011.Det ble avholdt møter med grunneiere 3.2.2011 og 19.10.2011. Tabellen under viser innspill somkom frem i møte 3.2.2011:Person/etat Dato Innspill KommentarerBerørte grunneiere 3.2.2011 Det er uaktuelt med vegtrasemellom gnr/bnr 58/49 og gnr/bnr58/74 og mellom gnr/bnr 58/49 og58/100.Det ønskes rekkefølgekrav iknyttet til infrastruktur.Det ønskes at en ser nærmere påalternativet med å etablere nyttkryss på jordet øst for gnr/bnr58/100.Ivaretas i planforslaget.Ivaretas i planforslaget.Det er i samarbeid medBodø kommune og Statensvegvesen konkludert medat planforslaget ikkemedfører krav til ny ellerutbedret kryssløsning.Side443

Oppdragsnr.: 5103416Detaljplan for deler av VallePlan ID 2526 Bodø kommuneDersom en går for vei mellomgnr/bnr 58/49 og 58/69 ønskesdet at traseen detaljeres medlengde-, normal-, og tverrprofilerhvor støttemurer fremgår. Det måses spesielt på hvordan atkomsttil 58/74, pumpestasjon ognaustområde blir.Plan og lengdeprofil foratkomstvei er vedlagt(vedlegg 7). Videredetaljering må gjøres iforbindelse med byggesak.Det ble avholdt nytt møte for berørte grunneiere 19.10.2011 der det ble informert om reduksjon avplanområdet, reduksjon av antall boliger til 2 stk og at det vil jobbes videre med byggehøyder ogveitrase. Det kom ikke frem noen nye momenter i dette møtet. Det ble informert om at nestemulighet til å uttale seg om planforslaget ville bli når det blir lagt ut til offentlig høring.5.3 (PLANPROGRAM/KONSEKVENSUTREDNING)5.4 INNSPILL TIL PLANInnspillene til planprogrammet er vedlagt i sin helhet (vedlegg 6).Person/etat Dato Innspill KommentarerArve Pedersen 28.5.2011 Eier av gnr/bnr 58/49. Ønsker ateventuell vei mellom gnr/bnr58/69 og 58/49 detaljeres medlenge- normal- og tverrprofilerhvor støttemurer fremgår. Det måspesielt ses på hvordan atkomsttil 58/74, pumpestasjon ognaustområde blir. Krever atstøttemur mot hans eiendom ogvei skal bygges.Ber om at byggehøyde ikke skaloverstige høyde på bakkenivå forbakenforliggende eiendommerslik at utsikten ikke forringes.Det må tas med at veien ikkesenere kan brukes som atkomsttil flere boenheter enn de somomfattes av denne planen.Veien skal følge dagenstrase, men skal senkes noeved gnr/bnr 58/49. Plan oglengdeprofil for atkomstveier vedlagt (vedlegg 7).Videre detaljering mågjøres i forbindelse medbyggesak.Ivaretas i område B1.Bestemmelsene forområde B2 sier atmønehøyde ikke skaloverstige kote +21,0. Dettefor å muliggjøre bygging avhus med maks mønehøydepå 9 m. Terrenget vedforkant av hus på gnr/bnr58/49 ligger på kote +16,0.Planforslaget åpner forutbygging av kun to boliger.Forlengelse aveksisterende atkomstveiSide444

Oppdragsnr.: 5103416Detaljplan for deler av VallePlan ID 2526 Bodø kommunestanser ved gnr/bnr 58/1.Det var i møte 3.2.2011 enighetblant alle berørte parter om atbeboere i det berørte områdetskulle få se planforslaget ogvære enig i dette før det sendesinn til offentlig behandling.Nordlandsnett 6.6.2011 Lavspentnett markert i vedlagtkart kommer i konflikt medplanlagt utbygging og måivaretas.Sametinget 15.6.2011 Kjenner ikke til at det er registrertautomatisk fredete kulturminner iplanområdet og har derfor ingenmerknader.Ber om at spesifisert formuleringom funn av kulturminner tas inn ibestemmelsene. Forutsetter atdette pålegg videreformidles tilde som skal utføre arbeidet imarken.Ellen Belsom 24.6.2011 Eier gnr/bnr 58/100 som grensermot planområdet. Fikk i 2009avslag på søknad omdispensasjon fra plan- ogbygningsloven for å byggekårbolig i sørøstlige del avtomten. Kommunen signaliserte isaksfremlegget krav omutarbeidelse av reguleringsplanfor området fra Åsen til Kvalvågfør det kan etableres boliger iområdet. Alternativt, dersomingen tar initiativ til en slik plan,mulighet for å fremme en plan foret noe mindre område. Blehøsten 2010 kontaktet med tankepå å delta i ovennevnteplanarbeid. Opplyste om at hunhar ett ferdig planforslag som lettkan kobles opp mot en størreplan og at hun derfor finner detnaturlig at hennes eiendominngår i planområdet. Videre athennes deltakelse i prosessenførst og fremst er relatert tilatkomst til eiendommen(e),herunder også til en ønskedeDet ble avholdt nytt møtefor berørte grunneiere19.10.2011 der det bleinformert om reduksjon avplanområdet og at nestemulighet til å uttale seg omplanforslaget ville bli nårdet blir lagt ut til offentlighøring.Bestemmelsene sier atledninger i grunn måivaretas i detaljeringsfasen.-Formuleringen tas med ibestemmelsene.Gnr/bnr 58/100 er ikkemedtatt i planområdet.Utbygging av mer enn toboliger vil kreve nyatkomstløsning fra RV80.Side445

Oppdragsnr.: 5103416Detaljplan for deler av VallePlan ID 2526 Bodø kommunekårboligen på hennes eiendom.Ønsker i henhold til ovenståendeat sørøstlig del av gnr/bnr 58/100innlemmes i planområdet og atdet søkes å finne atkomstløsningsom ivaretar alle tre planlagtenye boliger (gnr/bnr 58/1, 58/67og 58/100).Er opptatt av at den viktige ogmye brukte strandsonen iplanområdet ikke forringes ellerpå andre måter gjøresutilgjengelig for allmennheten.Jim Thomassen 24.6.2011 Eier av gnr/bnr 58/69. Viktig atdet sørges for at huset som skalbygges på 58/67 plasseres slik atdet får en høyde som gjør at deter til minst mulig sjenanse foreksisterende bolighus.Huset bør dras så langt mot nordsom mulig og det bør tillates engesimshøyde på maks 3,5 m.Videre må mønehøyden ikkekomme over høydenivå på deflate delene av gnr/bnr 58/69.Tillatte maks høyder måverifiseres i alle ledd slik at detikke gjentar seg, som på gnr/bnr58/107, at det blir bygd myehøyere enn tillatt.Ønsker at atkomst til de nyehusene flyttes bort fra hans husog eventuelt senkes samtidigsom at det bygges støttemur motgnr/bnr 58/49 og 58/69. Dette vilgjøre det mulig å plante trær for åminske innsyn fra nabo og vei.Ønsker økonomiskkompensasjon for tinglyst veirettover hans eiendom dersom veienikke flyttes. Påpeker at det er storforskjell på å ha trafikk fra 1husstand 1,5 m fra husveggen iforhold til trafikk fra kanskje 5husstander.Etterlyser mer info om tenkt fellesbryggeanlegg.Det er ikke planlagtutbygging i strandsonen.Det er regulert inn enbrygge sør for strandsonenog ett område på 500 m²for lekeplass.Maks gesimshøyde settestil 8 m. Maks mønehøydesettes til 9 m. Møne kanikke overstige kote +16,0.Dette tilsvarer bakkenivåpå gnr/bnr 58/69.Atkomstveien skal følgedagens trase, men skalsenkes noe ved gnr/bnr58/49. Plan og lengdeprofilfor atkomstvei er vedlagt(vedlegg 7). Videredetaljering må gjøres iforbindelse med byggesak.Eksisterende veitrase erhjemlet i gjeldendereguleringsplan.Planforslaget åpner forutbygging av kun to boliger.Forlengelse aveksisterende atkomstveistanser ved gnr/bnr 58/1.Bryggeanlegg omtales iplanforslaget. Vil fåanledning til å uttale segom dette når planforslagetlegges ut til høring.Side446

Oppdragsnr.: 5103416Detaljplan for deler av VallePlan ID 2526 Bodø kommunePer Gårseth 26.6.2011 Eier av gnr/bnr 58/99. Har grensemot eiendom som skal bygges ut.Ønsker å sikre at bygge-/mønehøyde i overskriderbakkenivå på eksisterende hus.Bor i verneverdig/bevaringsverdige hus og har hittilhatt sjøen som «nærmestenabo» i front. Dersombyggehøyde overstigerbakkenivå på eksisterende husvil dette medføre betydeligforringelse av bokvalitet ogmarkedsverdi på eiendom.Ønsker å få mulighet til uttalelsetil planen før den erferdigbehandlet.-Maks gesimshøyde settestil 8 m. Maks mønehøydesettes til 9 m. Møne kanikke overstige kote +16,0.Dette tilsvarer bakkenivåpå gnr/bnr 58/99.Vil få anledning til å uttaleseg om dette nårplanforslaget legges ut tilhøring.Statens vegvesen 26.10.20114.7.2011Nytt innspill etter telefonsamtalemed Norconsult der det bleskissert en regulering av kun 2nye boliger.Ved regulering av to boliger kankravet som ble satt i tidligere brevkan fravikes. Ved regulering avytterligere boliger vil kravet tilkrysstandard fra RV80 medfysisk kanalisering stå ved lag.Viser til tidligere korrespondanse,brev datert 21.2.2011 til Bodøkommune, angåendekryssløsning. Eksisterendeatkomst fra RV80 kan brukesdersom den dimensjoneres ogutbedre i henhold tiltrafikkbelastningen. Viser til krav ivegnormalen 017 og håndbok263.-Planforslaget omfatter kunto boliger. Planavgrensningsettes mot eksisterendekryss.Se behandling av nyttinnspill over.Universitetet iTromsøNordlandFylkeskommune5.7.2011 Varslet planområde omfattersjøareal uten å avklare om detplanlegges tiltak i sjø. Dersomdet planlegges tiltak i fjæra/sjømå detaljinformasjon angåendeomfang og beliggenhet avinngrepet oversendes TromsøMuseum for uttalelse.13.7.2011 Planforslaget berørerstrandsonen mot sjø.Allmennhetens tilgang til ogferdsel i strandsonen måPlanforslaget åpner foretablering av brygge for påogavstigning. Tromsømuseum vil få mulighet til åuttale seg om dette nårplanforslaget legges ut påoffentlig høring.Det er ikke planlagtutbygging i strandsonen.Det er regulert inn enbrygge sør for strandsonenSide447

Oppdragsnr.: 5103416Detaljplan for deler av VallePlan ID 2526 Bodø kommunevektlegges i planprosessen.Eventuelle avbøtende tiltak kanvurderes. I den grad dette ognærliggende områder blir viderefortettet vil gjenståendestrandsone øke i betydning somnærturområde ogtrivselselement.Generelle bemerkninger:Ber om at mål for arealpolitikk igjeldende fylkesplan ivaretas.Nasjonal politikk påleggerkommunen å sikre utforming somtilrettelegger for alle grupper.Hensynet til barn og unge måivaretas i planleggingen.Planleggingen bør ha fokus påsikker skolevei og god tilgang tillekearealer og andre uteområder.Viser til bestemmelser omestetikk i plan- og bygningsloven.Viser til bestemmelser ommedvirkning i plan- ogbygningsloven.Viser til naturmangfoldsloven.Ber om at planleggingen vurdererhvordan man best mulig kanutnytte det nye rutenettet iKollektivplan for Bodø.Alternative energikilder børvurderes. Bygninger og tiltak børoppføres med tanke påfremtidige klimaendringer og medtanke på å redusere energibehovog klimagassutslipp.Kulturminnefaglig innspillEn gårdshaug (ID9241) liggerdelvis innenfor planområdet.Forutsetter at dette automatiskfredete kulturminnet ikke blirberørt.Planområdet ligger nært etverneverdig gårdsanlegg sominkluderer hagen på gnr/bnr58/100. Anlegget har svært høyverdi som kulturmiljø. Det ereldre SEFRAK-registrertebygninger på gnr/bnr 58/87 ogog ett område på 500 m²for lekeplass.Ivaretas i planforslaget.Det er på grunn avstigningsforhold ikke muligå oppnå universellutforming på atkomstveien.Ivaretas i planforslget.-Det er gjennomført møtermed grunneiere. Se kap.5.2.-Det er en bussholdeplassrett nord for planområdet.§ 2.1 B i kommuneplanensarealdel som omtalerenergiløsninger videreføresi bestemmelsene.Det er regulert innbåndleggingssone etter lovom kulturminner rundtgårdshaugen samt 5 msone rundt gårdshaugen.Berøres ikke avplanforslaget.Side448

Oppdragsnr.: 5103416Detaljplan for deler av VallePlan ID 2526 Bodø kommune58/101. Ber om at nærliggendenyere tids kulturminner blirivaretatt i planarbeidet.Arnfinn PedersenVil gi endelig uttalelse nårplanforslaget foreligger.18.10.2011 Planområdet omfatternåværende regulert atkomstvei tilhans eiendommer; gnr/bnr 58/74(bolig) og gnr/bnr 58/81(nausttomt).Ønsker ikke å avvike franåværende trase for atkomstveitil gnr/bnr 58/74. Flytting vilvanskeliggjøre atkomsten tilhovedvei, spesielt vinterstid.Ønsker ikke en lengreanleggsperiode i forbindelse medflytting. Har nettopp vært belastetmed en slik periode sommedførte at eiendommen varuten atkomst i nærmere ett år.Dette medfører store praktiskeproblemer.Atkomsten består i hovedsak aven bratt bakke. Det kan værefornuftig å foreta mindrejusteringer i topp og eventueltogså i nedkant av bakken for åbedre atkomsten vinterstid.Forutsettes at veien tilbakeførestil opprinnelig standard medasfaltert dekke innen rimelig tid.Forutsettes at gnr/bnr 58/74 ikkeberøres da den ikke er med iplanområdet. Det forutsettesogså at gnr/bnr 58/81 ikkeberøres av planarbeidet.Det er ønskelig at ny bebyggelsei planområdet følger øvrigbebyggelse i området medeneboliger.--Veien skal følge dagenstrase.Veien skal senkes noe itopp og heves i nedkant avbakken. Plan oglengdeprofil for atkomstveier vedlagt (vedlegg 7).Videre detaljering mågjøres i forbindelse medbyggesak.Ivaretas i planforslaget.Bestemmelsene setterbegrensninger for høydepå boliger og plassering iterreng.5.5 (ANNET)Side449

Oppdragsnr.: 5103416Detaljplan for deler av VallePlan ID 2526 Bodø kommune6 Beskrivelse av planforslaget6.1 PLANLAGT AREALBRUKPlanforslaget åpner for utbygging av to boliger, forlengelse av atkomstveien og etablering avlekeplass og brygge for på- og avstigning. I tillegg er det regulert inn eksisterende atkomstvei,kommunal pumpestasjon og friluftsområde i strandsonen. Det er med byggegrenser og tilknyttetbestemmelse åpnet for reetablering av eksisterende naust og etablering av to nye naust. Areal ogeierform er fordelt mellom ulike formål på følgende måte:OmrådeOmrådenavn Areal(daa)EierformBebyggelse og anleggBoligbebyggelseB1-B22,802AnnenVann- og avløpsanleggVA0,093OffentligNaustUN1-UN20,129AnnenNaustUN30,373FellesLekeplassLEK0,502OffenligSamferdselsanlegg og teknisk infrastrukturKjørevegKjørevegAnnen veggrunn – tekniske anleggAnnen veggrunn – tekniske anleggKV1KV2AVT1-AVT3AVT4-AVT50,3270,0900,4630,102OffentligAnnenOffentligAnnenLandbruks-, natur- og friluftsområder samt reindriftFriluftsformål LNFRF 5,326 OffentligBruk og vern av sjø og vassdragSmåbåthavn SH 0,106 FellesSammenlagt 10,313Side450

Oppdragsnr.: 5103416Detaljplan for deler av VallePlan ID 2526 Bodø kommuneDet er regulert inn sone for båndlegging etter lov om kulturminner nord i område B1.6.2 (LANDSKAP)6.3 NATURVERDIFunksjonell strandsone er regulert inn som friluftsformål. Det er regulert inn tre områder for naustmed bestemmelse som åpner for reetablering av eksisterende naust samt oppføring av to nyenaust. Det er regulert inn en brygge sør for strandsonen og ett område på 500 m² for lekeplass istrandsonen.Område som benyttes til beiteareal for husdyr reguleres til boligformål. Dette er i henhold tiloverordnet plan.Det åpnes for etablering av brygge for på- og avstigning i registrert yngleområde. Se kap 4.4.6.4 KLIMATiltaket antas ikke å ha noen innvirkning på de klimatiske forholdene.6.5 KULTURMINNER OG KULTURMILJØDet er regulert inn sone for båndlegging etter lov om kulturminner nord i område B1.Båndleggingssonen omfatter deler av gårdshaug (ID 9241) samt 5 m sone rundt denne.6.6 BEBYGGELSEPlanforslaget tilrettelegger for utbygging av to boliger. I område B1 og B2 settes % BYA=30 %.I område B1 og B2 settes maks gesimshøyde til 8 m og maks mønehøyde til 9 m. I område B1settes maks mønehøyde til kote +16,0. I område B2 settes maks mønehøyde til kote +21,0. Dettefor å minimere estetisk konsekvens for bakenforliggende boliger.Der byggegrense ikke er vist på plankart er den sammenfallende med formålsgrense.Det åpnes også for reetablering av eksisterende naust og oppføring av to nye naust. Se kap 6.3.Bestemmelsene viderefører bestemmelsene i gjeldende kommuneplan knyttet til naust.Mønehøyden settes til maks 4,5 m og maks BYA=40m². Maks bredde skal være 5 m og takvinkelmellom 30 og 35 grader. Bygningen skal ikke ha vindu, og skal ikke innredes til overnatting.Side451

Oppdragsnr.: 5103416Detaljplan for deler av VallePlan ID 2526 Bodø kommune6.7 (NÆRING)6.8 SOSIAL INFRASTRUKTURPlanforslaget tilrettelegger for utbygging av kun to boliger. Det antas derfor at eksisterendebarnehager, skoler og servicetilbud har tilstrekkelig kapasitet.6.9 LANDBRUKOmråde som benyttes til beiteareal for husdyr reguleres til boligformål. Dette er i henhold tiloverordnet plan.6.10 REKREASJONSVERDI/UTEOPPHOLDSAREALPlanforslaget omfatter ett friluftsområde.Det tillates mindre terrengforming og tilrettelegging for opparbeiding av gangvei gjennom områdeLNFRF mellom område AVT2 og område SH. Gangvei er vist som illustrasjon på plankart.Plassering er ikke bindende.Planforslaget åpner for etablering av bryggeanlegg for av- og påstigning. Båtene skal fortøyes ifastfortøyning som i dag.Bodø kommune satt i oppstartsmøte krav om nærlekeplass. Ettersom det er under 33 boliger innenen radius på 150 m skal nærlekeplass være minimum 500 m².6.11 (GRUNNFORHOLD)6.12 TRAFIKKDet er i arbeidsmøter med Statens vegvesen og Bodø kommune kommet frem til at det ikke krevesny kryssløsning eller utbedring av eksisterende kryss mot RV80 ettersom planforslaget kunomfatter to boliger. Plangrensen er derfor satt mot eksisterende kryss.De nye boligene vil få atkomst via eksisterende atkomstvei som benyttes av beboere i området ogsom går til kommunal pumpestasjon. Vegen må forlenges for å nå ny bolig på gnr/bnr 58/1.Kjøreveiene er regulert med 3 m bredde. Den eksisterende veien er regulert med offentlig eierformfra RV80 til pumpestasjonen.Veien har stedvis bratt stigning. Vedlagt lengdeprofil (vedlegg 7) viser at det er mulig å oppnå noeredusert stigning ved hjelp av terrengtilpasninger i topp og bunn av atkomstveien. Den brattestedelen av den kommunale vegen kan med slike terrengtilpasninger få en stigning på 21,4 %.Detaljprosjektering vil avklare om det er mulig å forbedre situasjonen ytterligere. Det må tas hensyntil eksisterende ledninger i grunn og vurderes om senkning av veg medfører behov for støttemurSide452

Oppdragsnr.: 5103416Detaljplan for deler av VallePlan ID 2526 Bodø kommuneeller annet tiltak i forhold til eksisterende boliger. Bestemmelsene sier at justeringer avformålsgrensen til kjøreveiene kan tillates når terrengmessige forhold taler for det eller fortilpasning til eksisterende situasjon.Eksisterende atkomst og atkomster til nye boligtomter er markert med pil på plankartet. Plasseringav atkomster kan justeres i byggesak.Parkering forutsettes løst på egen tomt.Det stilles rekkefølgekrav til opparbeidelse/utbedring av atkomstvei ved utbygging av boliger.6.13 UNIVERSELL UTFORMINGPå grunn av stigningsforhold er det ikke mulig å oppnå universell utforming på atkomstveien.6.14 TEKNISK INFRASTRUKTUROmråde VA omfatter kommunalt vann- og avløpsanlegg.Eksisterende el- og telekabler i grunn må ivaretas i anleggsfasen.Det antas at eksisterende VA-ledninger og el-kabler har tilstrekkelig kapasitet ved utbygging av tonye bolighus. Dette må avklares i byggesaken. Bestemmelsene setter krav om at det vedutbygging av boliger skal tilrettelegges for forsyning av vannbåren varme eller dokumenteresannen løsning for utnyttelse av fjernvarme.6.15 AVFALLKommunal renovasjonsløsning er etablert på stedet.6.16 STØYUtbyggingen av to bolighus, utbedring av eksisterende atkomstvei og videreføring av denne vilmedføre noe støy i anleggsfasen.6.17 (FORURENSNING/MILJØOPPFØLGING)Side453

Oppdragsnr.: 5103416Detaljplan for deler av VallePlan ID 2526 Bodø kommune6.18 RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE - SJEKKLISTEEmne Forhold eller uønsket hendelse VurderingNaturgitteforholdEr området utsatt for snø- eller steinskred?Er området geoteknisk ustabilt/er det farefor utglidning?Er området utsatt for springflo/flom isjø/vann?Er området utsatt for flom i elv eller bekk/lukket bekk?Er det radon i grunnen?Annet (spesifiser)?NeixxxxMerknadOmrådet ligger ved hav, menlaveste punkt på boligformål er påkote +6,0.Det er ikke gjennomført målinger.Fra 1.7.2010 er det lovpålagt kravom radonsperre i alle nyebygninger hvor det oppholder segmennesker.Infrastruktur Vil utilsiktede/ukontrollerte hendelser somkan inntreffe på nærliggendetransportårer, utgjøre en risiko forområdet?• Hendelser på veg x• Hendelser på jernbane x• Hendelser på sjø/vann/elv x• Hendelser i luften xVil utilsiktede/ukontrollerte hendelser somkan inntreffe på nærliggende virksomheter(industriforetak etc.) utgjøre en risiko forområdet?• Utslipp av giftige gasser/væsker x• Utslipp aveksplosjonsfarlig/brennbarevæsker/gasserxMedfører bortfall av tilgang på følgendetjenester spesielle ulemper for området?• ElektrisitetSide454

Oppdragsnr.: 5103416Detaljplan for deler av VallePlan ID 2526 Bodø kommune• Teletjenester x• Vannforsyning• Renovasjon/spillvann xDersom det går høyspentlinjerved/gjennom området:• Påvirkes området av magnetiskefelt fra kraftlinjer?• Er det spesiell klatrefare iforbindelse med master?xxEr det spesielle farer forbundet med brukav transportnett for gående, syklende ogkjørende innenfor området?• Til skole/barnehage x• Til nærmiljøanlegg (idrett etc.) x• Til forretning x• Til busstopp xBrannberedskap• Omfatter området spesielt farligeanlegg?x• Har området tilstrekkeligbrannvannforsyning (mengde ogtrykk)?• Har området bare en muligadkomstrute for brannbil?Ikke undersøkt. Dokumenteresved byggesøknad.Ja.TidligerebrukEr området påvirket/forurenset fra tidligerevirksomhet?• Gruver: åpne sjakter, steintipperetc.• Militære anlegg: fjellanlegg,piggtrådsperringer etc.• Industrivirksomhet, herunderavfallsdeponeringxxx• Annet (spesifiser) xOmgivelser Er det regulerte vannmagasiner i xSide455

Oppdragsnr.: 5103416Detaljplan for deler av VallePlan ID 2526 Bodø kommunenærheten, med spesiell fare for usikker is?UlovligvirksomhetFinnes det naturlige terrengformasjonersom utgjør spesiell fare (stup etc.)?Annet (spesifiser)Sabotasje og terrorhandlinger• Er tiltaket i seg selv et sabotasje-/terrormål?• Finnes det potensielle sabotasje-/terrormål i nærheten?xxxx6.19 REKKEFØLGEBESTEMMELSERDet er knyttet rekkefølgebestemmelse til etablering av infrastruktur ved utbygging av nye bolig iområde B2.o Videreføring av eksisterende atkomstvei.Side456

Oppdragsnr.: 5103416Detaljplan for deler av VallePlan ID 2526 Bodø kommune7 Virkning/konsekvenser av planforslaget7.1 OVERORDNEDE PLANERPlanforslaget viderefører gjeldende reguleringsplan Åsen – Kvalvåg, med tilpasning til eksisterendesituasjon. Utbyggingen av boliger er i tråd med kommuneplanens arealdel.Strandsonen reguleres til friluftsområde og lekeplass. I tillegg settes det av areal til brygge for påogavstigning. Det åpnes for reetablering og etablering av to nye naust i områder regulert til naust.7.2 KONSEKVENSER FOR TILGRENSENDE OMRÅDERPlanforslaget tilrettelegger for etablering av to nye boliger, to nye naust, lekeplass og brygge forpå- og avstigning. Dette vil medføre noe økt trafikk på atkomstveien fra RV80. Det vil også bli noeøkt trafikk og støy både i anleggsfasen.Etablering av nærlekeplass vil være ett positivt tiltak for nærliggende boligområder.Brygge for på- og avstigning vil kunne benyttes av folk som har naust eller fortøyd båt i nærheten.7.3 ØKONOMISKE KONSEKVENSER FOR KOMMUNENAtkomstveien er kommunal frem til den kommunale pumpestasjonen. Nærlekeplassen har offentligformål.7.4 INTERESSEMOTSETNINGEREiere av eksisterende boliger i området ønsker ikke at byggehøyde for nye boliger skal overstigehøyde på bakkenivå for bakenforliggende eiendommer slik at utsikten ikke forringes. Dette ivaretasi område B1 men i område B2 er maks mønehøyde satt til kote +21,0 selv om gnr/bnr 58/49 liggerpå kote +16,0. Dette for å muliggjøre bygging av hus med maks mønehøyde på 9 m.Side457

Oppdragsnr.: 5103416Detaljplan for deler av VallePlan ID 2526 Bodø kommune7.5 AVVEINING AV VIRKNINGERPlanforslaget vil medføre følgende:o 2 nye boligero 2 nye nausto Forlenging av atkomstveio Noe redusert utsikt for eksisterende boliger ved område B2o Brygge for på- og avstigningo NærlekeplassPlanforslaget tilrettelegger for utbygging av boliger i henhold til overordnet plan. Utbyggingmedfører forlengelse av eksisterende kommunal atkomstvei og etablering av nærlekeplass i etområde som ikke har dette. Planforslaget gir også rom for etablering av to nye naust og brygge forpå- og avstigning. Planforslaget åpner for utbygging av bolig med maks mønehøyde +21,0 iområde B2. Dette kan redusere utsikten noe for bakenforliggende boliger som har grunnflate påkote +16,0.Side458

Diverse kunderDetaljplan for deler av VallePlan ID 2526Bodø kommuneVedlegg2011-11-23 Oppdragsnr.: 5103416Side459

Side460

PLANBESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR VALLE GNR/BNR5/1 OG 58/67. PLAN ID 2526.Dato for siste behandling i komiteerVedtatt av bystyret i møte denUnder K. Sak nr.…………………………………………………………………………………………………...formannskapssekretær-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------§1. GENERELT1.1Bestemmelsene gjelder for detaljplanen ”Valle gnr/bnr 5/1 og 58/67”, plan ID 2526. Planområdeter vist på plankart i målestokk 1:1000 (A3). Planen erstatter de deler av reguleringsplan Åsen –Kvalvåg (plan ID 2515, vedtatt 12.6.2003) som dekkes av ny plan.1.2Det regulerte området er vist på planen med reguleringsgrense og reguleres til følgende formål:Bebyggelse og anlegg(PBL § 12 5.ledd nr.1)Boligbebyggelse: B1-B2 Annen eierformVann- og avløpsanlegg: VA OffentligNaust: UN1-UN2 Annen eierformNaust: UN3 FellesLekeplass: LEK OffentligSamferdselsanlegg og teknisk infrastruktur(PBL § 12 5.ledd nr.2)Kjøreveg: KV1 FellesKjøreveg: KV2 Annen eierformAnnen veggrunn – tekniske anlegg: AVT1-AVT3 FellesAnnen veggrunn – tekniske anlegg: AVT4-AVT5 Annen eierformBestemmelser for detaljplan for Valle gnr/bnr 5/1 og 58/67, plan ID 2526 15.8.2012Side461

Landbruks-, natur- og friluftsområder samt reindrift (PBL § 12 5.ledd nr.5)Friluftsformål: LNFRF OffentligBruk og vern av sjø og vassdrag(PBL § 12 5.ledd nr.6)Småbåthavn: SH Felles1.3Skulle det under arbeid i marken komme frem gjenstander eller andre levninger som viser eldreaktivitet i området, må arbeidet stanses kulturavdelingen i Nordland Fylkeskommune ogSametinget varsles i henhold til Kulturminneloven § 8, 2. ledd.§ 1.4Ledninger i grunn må ivaretas ved arbeid i marken.§ 1.5Kommunen skal ha uhindret adgang til å foreta nødvendig vedlikehold og ettersyn avkommunens anlegg.§ 1.6Der byggegrense ikke er vist på plankart er den sammenfallende med formålsgrense.§ 2. BEBYGGELSE OG ANLEGG§ 2.1Det tillates etablert en enebolig i område B1 og en enebolig i område B2. Utnyttingsgrad settes til% BYA=25 %. Maksimal gesimshøyde settes til 8 m og maks mønehøyde settes til 9,0 m overgjennomsnittlig planert terreng. I område B1 settes maks mønehøyde til kote +16,0. I område B2settes maks mønehøyde til kote +21,0.§ 2.2Plassering at atkomster til område B1 og B2 kan justeres i byggesaken.§ 2.3Ved utbygging av boliger skal det tilrettelegges for forsyning av vannbåren varme. Der det kandokumenteres annen løsning for utnyttelse av fjernvarme, må alternativ løsning dokumenteres ibyggesaken for godkjenning av bygningsmyndigheten. Innenfor konsesjonsområdet forfjernvarmeanlegg har alle tilknytningsplikt til fjernvarmenettet. Det kan gjøres unntak fratilknytningsplikten der det kan dokumenteres at alternativ til tilknytning til fjernvarmeanlegg vilvære miljømessig bedre.§ 2.4Område VA kan benyttes til kommunalt vann- og avløpsanlegg.§ 2.5Lekeplass skal etableres i henhold til enhver tid gjeldende lekeplassvedtekt for Bodø kommune.§ 2.6I område UN1-UN3 tillates det reetablering av eksisterende naust. I område UN1 og UN3 tillatesdet også etablering av til sammen to nye naust. Mønehøyden for naust skal være maks 4,5 m,Bestemmelser for detaljplan for Valle gnr/bnr 5/1 og 58/67, plan ID 2526 15.8.2012Side462

målt fra gjennomsnittlig planert terreng. Maks BYA=40 m² og maksimal bredde er 5 m regnet tilutvendig kledning. Naust skal ha en takvinkel mellom 30 og 35 grader. Bygningen skal ikke havindu, og skal ikke innredes til overnatting.§ 3. SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR§ 3.1Justeringer av formålsgrensene til område KV1 og KV2 kan tillates når terrengmessige forholdtaler for det eller for tilpasning til eksisterende situasjon.§ 3.2KV1 må utbedres i henhold til veiprofil datert 24.4.2012.§ 3.3Det skal opprettes sameieavtale for drift og vedlikehold av felles vei – område KV1.Sameieavtalen skal inngås av eiere av gnr/bnr 58/1, 58/67, 58/74 og Bodø kommune.§ 4. LANDBRUKS-, NATUR- OG FRILUFTSOMRÅDER SAMT REINDRIFT§ 4.1Område LNFRF reguleres til friluftsformål. Mindre tilrettelegging knyttet til friluftsaktivitet sombålplass, lavvo, benker eller lignende tillates. Det tillates også etablering av anlegg tilhørendenaust.§ 4.2Det tillates mindre terrengforming og tilrettelegging for opparbeiding av gangvei gjennomområde LNFRF mellom område AVT2 og område SH. Gangvei er vist som illustrasjon påplankart. Plassering er ikke bindende.§ 5. BRUK OG VERN AV SJØ OG VASSDRAG§ 5.1I område SH kan det etableres brygge for på- og avstigning. Varig fortøyning av båter tillatesikke.§ 5.2Det skal opprettes sameieavtale for drift og vedlikehold av fellesanlegg - område SH.§ 6. BÅNDLEGGINGSSONER – KULTURMINNER§ 6.1Det tillates ikke bygging av varige eller midlertidige konstruksjoner eller andre tiltak som kanskade kulturminnene i båndleggingssonene H730_1.Bestemmelser for detaljplan for Valle gnr/bnr 5/1 og 58/67, plan ID 2526 15.8.2012Side463

§ 7. REKKEFØLGEBESTEMMELSER§ 7.1Atkomstvei KV1 skal være ferdigstilt innen ferdigattest for område B1 og B2 kan gis.Atkomstvei KV2 skal være ferdigstilt innen ferdigattest for område B2 kan gis.Bestemmelser for detaljplan for Valle gnr/bnr 5/1 og 58/67, plan ID 2526 15.8.2012Side464

Side465

OPPSUMMERING AV MERKNADER ETTER OFFENTLIG ETTERSYN AV REGULERINGSPLAN FOR VALLE1. Jim Thomassen, gnr. 58 bnr. 69:Grunneier har merknader til planen når det gjelder veiløsning og byggehøyder for tomt B1.a. Vei: Grunneier ønsker ikke at eksisterende vei blir utbedret slik som skissert iplanforslaget, dette med bakgrunn i at veien delvis ligger på hans eiendom, ca 1,5meter fra husveggen og under vegen ligger nye kloakkledninger. Dersom man skaverav toppen av veien vil dette kunne ødelegge rørledninger og grunnmuren på hanstomt.Planforslaget vil medføre økt trafikk på adkomstveien og ettersom veien er sværtbratt vil dette føre til at biler som skal opp bakken vinterstid vil måtte holde høy fart.Dette er uheldig da vegen ligger 1,5 meter fra hans hus hvor det også er utgang frahybelleilighet.Grunneier ønsker at veien flyttes slik at den stemmer med eiendomsgrensene iområdet og slik den var planlagt opprinnelig. Dette vil gjøre det mulig å senke veienog å lage forstøtningsmur mot hans eiendom.b. Boligtomt B1: I planforslaget er byggehøydene for tomt B1 fastsatt til kote + 16m.Grunneier forventer at ny bebyggelse på tomten ikke kommer høyere enn hans tomtog at dette blir fulgt opp i alle deler av byggeprosessen. Ny bolig på tomt B1 børplasseres lengst mot nord på tomten.c. Grunneier ønsker at infrastruktur på vei skal være på plass før byggeprosessenstarter på boligtomtene og at veien bare skal benyttes som adkomst til disseeiendommene. Dersom det i framtiden skal åpnes for mer bebyggelse i området måveien sperres med bom.2. Arnfinn Pedersen:a. Grunneier ber om at reguleringsplaner regulerer adkomst til gnr. 58 bnr. 74, samtnaust med 58 bnr. 81.b. Utnyttelsesgraden på tomt B1 virker høy og grunneier ber om at denne reduseresslik at den samstemmer med omkringliggende bebyggelse på BYA maks 25%.3. Kai Davidsen og Elin Hammer, gnr. 58 bnr. 107.a. Grunneier ber om at utnyttelsesgraden for boligtomtene i planen reduseres slik atden stemmer med omkringliggende bebyggelse.b. Ønsker at hus m/gnr. 58 bnr. 67 flyttes så langs som mulig mot nord.c. Naust på UN1 er plassert på deres eiendomsgrense – ønsker at denne plasseringenblir justert.Side466

4. Kommunalteknisk kontor: Kommunalteknisk kontor har følgende merknader til planen:Vei:a. Adkomstvei (KV1) er i forslag til detaljplan regulert som offentlig vei fra gang-/sykkelvei nedi reguleringsområdet. Adkomstvei er tidligere medtatt i reguleringsplan for gang-/sykkelveilangs Rv 80 mellom Åsen og Kvalvåg. I denne reguleringsplanen er veien regulert som privatfellesadkomst (F6) for gnr/bnr 58/1, 58/67, 58/81, 58/74 og kommunalteknisk anlegg K3.Slik adkomstvei (KV1) er regulert og planlagt tilfredsstiller den ikke kravene til offentlig vei.Dette gjelder særlig i forhold til regulert bredde og planlagt stigningsforhold. Selve veibanener regulert med 3 meter bredde. Reguleringsbredde for selve veibanen bør være minimum 4,5meter. Lengdeprofil viser at deler av veien er planlagt med stigning over 20 %. Statensvegvesens Håndbok 017 “Veg- og gateutforming” anbefaler at stigning for adkomstveier tilboliger ikke bør være over 8 %.Slik veien er regulert og planlagt vil den ikke kunne overtas til drift og vedlikehold av Bodøkommune.Vann/Avløp:b. Det er etablert vann- og avløpsnett langs adkomstvei, samt spillvann på sørsiden av B2.Regulerte eiendommer vil kunne tilknyttes offentlig nett.5. Ellen Belsom, gnr. 58 bnr. 100.Brev datert 24.01.12.a. Grunneier mener at krav til medvirkning ikke er fulgt, dette ved at hun ikke har blittinnkalt til fellesmøte med grunneierne den 03.02.11 og den 19.10.11.b. Grunneier mener at hennes eiendom har blitt tatt ut av planen uten at hun har blittinformert. Hun har et ferdig planutkast, som etter avtale, skulle kobles sammen medhovedplanen.c. Grunneier har tidligere fått innvilget søknad av Statens Vegvesen om avkjørsel for nybolig fra hennes eiendom. Dersom StV setter en maksgrense på kun to nye boliger iområdet mener hun at hun ligger først i “løypa”.Brev datert 12.02.12a. Grunneier opplyser at hun siden 2008 har jobbet med å kunne oppføre enkårbolig på hennes eiendom, denne boligen skal ikke fradeleshovedeiendommen. Ny bolig kan få adkomst fra gang- og sykkelveien på 3 ulikesteder.b. Planutvalget åpnet i 2009 for godkjenning av utbyggingsplanene forutsatt at detkunne legges fram en plan for et større område, hun var derfor positivt innstilt tilplanforslaget som nå har vært på høring.c. Hun ber om at hennes eiendom skal inngå i planen og opplyser for øvrig at detnye boligområdet ligger innenfor 100 metersbeltet. 5 vedlegg tilmerknadsbrevet:Brev fra STV der det blir opplyst at de ikke er kritisk til ny avkjørselforutsatt at området inngår i en reguleringsplan.Side467

Diverse e-postkorrespondanse mellom grunneier og tiltakshaver forplanarbeidet vedrørende veiløsninger og påkobling/innlemming avhennes eiendom i ny plan. Kopi av merknad til varsel om oppstart av planarbeidet, datert 22.06.11,der grunneier opplyser at hun ønsker at deler av hennes eiendominnlemmes i planarbeidet.Kopi av brev til Bodø kommune, datert 24.01.12, (se over).Kartutsnitt over mulige veiløsninger over hennes eiendom (kårbolig).6. Helse og Miljøtilsyn Salten, 06.01.12.a. Miljøtilsynet har merknader til at støy ikke er omtalt i plandokumentasjonen og visertil at boligområdet ligger nært opp til riksvegen og muligens innenfor gul støysone,jfr. T – 1442. Det forutsettes at en i det videre planarbeidet tar hensyn til støy og atdet ev. stilles krav om støyskjerming av stille rom og uteareal.7. Statens Vegvesen, datert 12.01.12.a. Ingen merknader.8. Sametinget, datert 09.01.12a. Ingen merknader.9. Bodø kommune, grunnseksjonena. Ingen merknader.10. Kystverket, datert 03.01.12a. Ingen merknader.11. Arve Pedersen, gnr. 58 bnr. 49a. Har merknader til at det godkjennes en reguleringsplan for to boligtomter uten athele området blir regulert samlet.b. Vei: Grunneier ønsker at det blir bygd en forstøtningsmur mot hans eiendom og atdet blir stilt estetiske krav til utforming av adkomstvei.c. Grunneier ønsker at høyden på ny bolig på B2 gnr. 58 bnr. 74 ikke overstiger de flatedelene av denne eiendommen.d. Ønsker at det blir satt rekkefølgekrav om at infrastruktur (vei) blir fullført før byggingav bolig blir igangsatt.e. Ønsker at adkomstveien bare skal brukes som tilkomst til bolig ;B1 og B2 med hversin enebolig. Dersom det i framtiden blir snakk om videre utbygging i området, mådenne veien sperres med bom.12. Bodø kommune, Geodatakontoret.a. Ingen merknader.Side468

13. Nordland fylkeskommune, 20.02.12a. Fylkeskommunen vurderer at bestemmelsene til planen må endres slik atlekeplassen blir ferdigstilt før ferdigattest for boligene kan gis. Videre blir det opplystat fylkeskommunen ser det som viktig at den verneverdige gårdsbebyggelsen på gnr.58 bnr. 100 får beholde tilstrekkelig med «luft» rundt seg. Med bakgrunn i atområdet har store kulturmiljø- og kulturlandskapsverdier er det ikke ønskelig med ensterk fortetting i området.Side469

Side470

Side471

SaksframleggDato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv13.10.2012 60045/2012 2012/1984 L12ByplankontoretSaksnummer Utvalg Møtedato12/84 Komite for plan, næring og miljø 22.11.201212/210 Bystyret 13.12.2012Sluttbehandling. Detaljreguleringsplan for felt B3.2, StøverØstSammendragHensikten med planen er å tilrettelegge for konsentrert boligbebyggelse, som er ment tilutleieboliger, med til sammen 80 boenheter. Planforslaget er presentert av Romerike arkitekter AS,på vegne av Støver Utleie AS.Planområdet, som er på ca. 9 dekar, ligger øst i Støverfeltet, med nordgrense mot jernbanelinja, i østmot feltene B5 og B6, i sør mot Martha Støvers vei og i vest mot felt B19. Plansaken faller etterkommunens syn ikke inn under forskrift om konsekvensutredning.SaksopplysningerPlanforslaget er utarbeidet av Romerike Arkitekter AS på vegne av Støver Utleie AS. Det ble holdtoppstartsmøte for planarbeidet den 29.03.2011, og varsel om oppstart ble annonsert i AvisaNordland den 06.05.2011. Planforslaget ble mottatt den 09.03.2012, og lagt ut til offentlig ettersyn itidsrommet 21.04.-06.06.2012. Støver Øst velforening fikk innvilget forlenget høringsfrist.Side472

Planforslaget er i samsvar med kommuneplanens arealdel og Reguleringsplan for Støver Øst ogvest, med noen avvik når det gjelder grad av utnytting og byggehøyder.Om planforslagetPlanområdet tenkes bygd ut med to husrekker; én på den fremre del av tomta og én på den bakredelen (mot jernbanelinja). Sportsboder og carportanlegg mellom den bakre husrekka ogjernbanelinja, er etter innspill fra Jernbaneverket tatt ut av planforslaget.Hver av de to husrekkene består av lavblokker i tre til fire etasjer, med byggehøyder på 11-14 metertil gesims, over gjennomsnittlig planert terreng. Blokkene er knyttet sammen med svalganger ogtrappe-/heishus. Grad av tomteutnytting er redusert med 3 %, til BYA = 32 %, i forhold tilopprinnelig planleveranse. Parkering for beboere er foreslått lagt i parkeringskjeller underbebyggelsen, mens gjesteparkering er tenkt plassert på markplanet. Det legges til rette for totalt 80boenheter bestående av 3- og 4-roms leiligheter.Kjøreatkomst til planområdet er foreslått lagt fra vest, fra Martha Støvers vei. Kjørearealer innenplanområdet er tenkt som gatetun der det tillates funksjoner som blandet trafikk, beplantning ogaktivitetssoner for uteopphold.Vendt mot sør og sørøst i planområdet er det satt av uteoppholdsarealer, fordelt på lekeplasser vedinngangssoner, nærlekeplasser, felles uteoppholdsarealer samt en mindre andel av gatetunarealene,til sammen ca. 2800 m2, herav ca. 500 m2 balkongareal. I et område på ca. 4700 m2 like vest forplanområdet, mellom bebyggelsen og jernbanelinja, kan det tilrettelegges for grendelek for heleStøver Øst.Det er utført en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) basert på standard sjekkliste. ROS-analysenavdekker ikke forhold som kan være til hinder for gjennomføring av tiltak i reguleringsplanen, bortsett fra to forhold som må gis en nærmere vurdering i forbindelse med rammesøknad;kvikkleirerisiko og eventuelle radonforekomster.Etter høringsperioden, er det mottatt 8 uttalelser/merknader til planforslaget:Notat av 03.05.2012, fra Eiendomskontoret, Bodø kommuneIngen merknader.Brev av 08.05.2012, fra SametingetSametinget kjenner ikke til at det er registrert automatisk fredete kulturminner i det aktuelleområdet og har derfor ikke merknader til saken. Det bør likevel tas med følgende punkt iplanbestemmelsene: «Skulle det imidlertid under arbeid i marken komme frem gjenstander ellerandre levninger som viser eldre aktiviteter i området, må arbeidet stanses og melding sendesSametinget omgående.Brev av 23.05.2012, fra Nordland fylkeskommuneFylkeskommunen ser at dens innspill til planarbeidet i hovedsak er tatt hensyn til, og har ingenytterligere planfaglige merknader i saken. Så langt fylkeskommunen kjenner til, er planforslagetikke i konflikt med kjente verneverdige kulturminner, men viser til den aktsomhets- og meldeplikttiltakshaver har dersom en under markinngrep skulle støte på fornminner.Notat av 04.06.2012, fra kommunalteknisk kontorDet må settes plankrav til m.h.t VA-anlegg. Det samme gjelder byggeavstand til kommunaleledninger. Eierform til friområder, gatetun, gang-/sykkelvei og øvrige trafikkarealer bør framgå avSide473

planbestemmelsene. Friområder/lek/utomhusarealer skal godkjennes av kommunalteknisk kontor,men overtas ikke til kommunal drift.Brev av 06.06.2012, fra JernbaneverketFor at kommunen skal kunne foreta egengodkjenning av detaljreguleringsplanen, må det irekkefølgebestemmelsene tas inn at gangbru over jernbanelinja i øst må etableres før arealer tilutbyggingsformål kan tas i bruk. Krav om sikkerhetsgjerde og evt. støyskjerm mot jernbanelinja måtas inn i planbestemmelsene.Bebyggelse kan ikke komme nærmere jernbanesporets midtlinje enn 15 meter. Dette må fragå avplanbestemmelsene.Brev av 20.06.2012, fra Guro, Fredrik og Arnstein Føre, Sorenskriver Astrups vei 23Deres eneboligtomt ligger like ved planområdet, sør for Martha Støvers vei. Det er sterk skepsis tilat forliggende planforslag i så stor grad avviker fra gjeldende reguleringsplan for Støver Øst ogvest. Det samme gjelder for nabofeltene B5 og B6, derfor bør disse feltene ses i sammenheng medfelt B3.2.Det reageres på at legges opp til en altfor stor og tett bebyggelse inntil eneboligfeltet, som alleredeer omgitt av betydelig leilighetsbebyggelse. Boenhetene i denne type bebyggelse leies til en vissgrad ut, noe som fører til ustabilitet da leietakerne kun blir boende over kortere tidsrom og ikkeengasjerer seg i nærområdet.En for stor leilighetsmasse i området vil føre til en «gettofisering» som ikke oppleves som positivtfor de som allerede bor der. Eneboligfeltene vil bli «skviset» av store leilighetskompleks, noe somføles urettferdig, da beboerne i enebolig feltene med større sannsynlighet vil bo der over lang tid imotsetning til de som flytter inn i 50 kvm store leiligheter. I tillegg ser det merkelig ut rent visueltmed en liten klynge eneboliger omgitt av mange boligblokker. Det ville vært riktigere at det blesatset på større boenheter i form av større leiligheter eller flermannsboliger/rekkehus. Dette villeført til at bomiljøet blir roligere, tryggere og mer attraktivt for barnefamilier. Det stillesspørsmålstegn ved skolestrukturen i området; at Støver skole skal legges ned og at Mørkvedmarkaskole har manglende kapasitet for å dekke behovet fra en massiv utbygging av Støverfeltet.Brev av 18.06.2012, fra Støver Øst VelforeningStøver Øst Velforening ble etter anmodning overfor byplankontoret innvilget forlenget høringsfrist.Høringsuttalelsen er på 8 sider, derfor legges den i sin helhet som trykt vedlegg til saken.Planlegger ble forelagt uttalelsen for evt. kommentarer, da det fra velforeningen ble fremsatt sterkemeninger om planlegger og byplankontoret. Kommentaren fra planlegger er også lagt som vedleggtil saken.I sin uttalelse til planforslaget tar velforeningen opp en rekke forhold utenfor planområdet for feltB3.2.Gjeldende reguleringsplan for Støver Øst og Vest, som er en flateplan, viser en grad av utnytting forfelt B3.2 på BYA= 25 %. Mottatt planforslag hadde satt en BYA på 35 %, noe velforeningen menerer feil. Den totale utnyttelsen vil bli 45 %. Tomtestørrelsen for felt B3.2 er feil. Den skal være på9.905 m2 og ikke på 10.238 m2. Det som i planforslaget er satt av til bebygd areal, har ikke tattmed varmehus, nok areal til parkering, samt sykkelparkering. Foreslått utnyttingsgrad er utypisk fornærområdet, da tilgrensende områder har en BYA fra 20-28 %. Feltet i sør består av eneboliger ogavviker vesentlig fra blokkbebyggelse.Det er satt av for lite areal til lek/uteområder i området. Henvisning til areal på 4.7 dekar mellomeksisterende bebyggelse og jernbanelinja vest for felt B3.2, til grendelek for Støver Øst, er neppeegnet til formålet. Dette på grunn av nærhet til jernbanelinja, uten at det er satt opp sikringsgjerdeog støyskjerm mot jernbanelinja.Side474

Sol- og lysforholdene er ikke tilstrekkelig hensynstatt i planforslaget. Lekeplassene innenplanområdet vil helt eller delvis bli liggende i skygge mesteparten av dagen hele året. Det sammegjelder gatetunet bak bakre husrekke. Planforslaget er ikke tilfredsstillende på dette området og måfølgelig endres eller forkastes. Velforeningen krever at det ikke det ikke tillates å bygge så tettmellom bakre og fremre husrekke. Avstanden på 6 meter fra balkonger i bakre husrekke og tilsvalganger i fremre rekke er direkte uansvarlig. En så vidt tett bebyggelse vil utvilsomt medførestøy og sjenanse ut over hva som er akseptabelt. Innsyn og skjerming av innsyn vil bli sværtvanskelig for den enkelte beboer.Den tette plasseringen mot jernbanelinja vil gi store utfordringer med hensyn til støy, vibrasjon,støv og snø-/steinsprut. Bebyggelsen er foreslått oppført 20 meter fra jernbanesporet og bryterdermed med regelen om at avstanden skal være 30 meter.Alle kjørearealer inne i planområdet er tenkt som gatetun der det tillates blandet trafikk, beplantningog ulike aktivitetssoner. Dette vil legge opp til farlige situasjoner mellom mennesker og kjøretøyer,et samspill som synes lite gjennomtenkt.Det vises til at det hverken i planforslaget eller i nabofeltene B5 og B6 er satt krav om planskiltkryssing med jernbanelinja. Velforeningen krever at enten kommunen eller feltene B3.2, B5 og B6,pålegges å bekoste planskilt kryssing av jernbanelinja, samt sikkerhetsgjerde mot denne.Velforeningen stiller spørsmål om hvorvidt prosjektet er forsvarlig ut fra branntekniske hensyn, ogønsker en kvalifisert vurdering av dette forholdet.Utforming av sykkelparkering for områdene PS2 – PS5 er ikke i samsvar med parkeringsvedtektenesgenerelle krav. Utformingen vil medføre konflikt med gang-/sykkelveien (GS1) som vilskape spenning og kunne medføre farlige situasjoner, og kan følgelig ikke godtas.Alle barn har rett til en trygg og god oppvekst, jfr. plan- og bygningslovens § 1-1. I følge plan- ogbygningslovens § 3-1 skal planer blant annet: Legge til rette for god forming av bygde omgivelser, gode bomiljøer og gode oppvekst- oglevekår. Fremme befolkningens helse, samt bidra til å forebygge kriminalitet.Velforeningen mener at slik forslag til planbestemmelsene til planforslaget foreligger, er dette ikkeutarbeidet i tråd med plan- og bygningslovens § 3-1.Detaljplanforslaget slik det foreligger, kan verken legges til grunn eller vedtas, da barns rett til tryggog god oppvekst ikke er tilstrekkelig ivaretatt.Brev av 06.06.2012, fra Norges vassdrags- og energidirektoratLøsmassekartet for området viser at det er tynne forekomster av hav-/strandavsetning og ikketilgrensede områder med tykk havavsetning. Det er i tillegg stilt krav i planbestemmelsene om atfaren for kvikkleireskred skal vurderes før byggetillatelse gis. Det vil derfor i dette tilfellet ikke blifremmet innsigelse til planen.Brev av 06.07.2012, fra Romerike Arkitekter ASI brevet kommenteres en del påstander framsatt av velforeningen. Det vises til brevet som ervedlagt.Side475

Vurderinger:Felt B3.2 ligger lengst nordøst i Støverfeltet, i bakkant av og nordøst for eksisterende bebyggelse.Gjeldende reguleringsplan (vedtatt av bystyret den 10.02.2000) er en flateplan, det vil si at den kunviser overordnede arealformål, så som overordnede veier og overordnede grøntområder. Avsatteutbyggingsområder i denne planen viser brutto boligfelt, som for eks. felt B3.2. Det vil si atframtidige feltinterne anlegg, som internveier, bakkeparkering og friområder/lek, ikke er trukket frai beregningsgrunnlaget for grad av utnytting (BYA). I detaljreguleringene for hvert enkelt byggefelter BYA beregnet ut fra netto tomteareal, det vil si at netto tomt er lik brutto tomt minus interneveier, parkering på bakken og friområder/lek. Derfor vil prosent BYA kunne framstå høyere i endetaljregulering enn i en overordnet plan for samme området. I foreliggende planforslag, som errevidert under veis, er BYA beregnet til BYA=32 %.Hensikten med foreliggende planforslag er å tilrettelegge for konsentrert boligbebyggelse som erment til utleieboliger. Siden behovet for denne boligtypen er stort, har byplankontoret stilt segpositivt til at det fremmes en detaljregulering med denne type boliger for øyet. Fra boligkontoret ikommunen er nevnte behov bekreftet og det vises til at det i inneværende år er 173 husstander somhar ønske om utleiebolig, men som står uten tilbud fra kommunen. Om det er ønskelig å prioriteredenne kategori boligsøkende, vil det planlagte prosjektet kunne bidra til å avhjelpe behovet forutleieboliger.Byplankontorets kommentarer til enkelttemaer fra innkomne uttalelser/merknaderGrad av utnytting (BYA)I gjeldende reguleringsplan fra 10.02.200 ble ikke parkeringsareal tatt med i beregningsgrunnlagetfor BYA. Se for øvrig vår kommentar ovenfor. I revidert planforslag, slik det nå foreligger, er BYAsatt til 32 %, noe som anses som akseptabelt. Det har ikke vært praksis for at sykkelparkering påbakken regnes inn i BYA, i motsetning til bakkeparkering for biler. I veileder Grad av utnytting, 3.utgave juni 2012, er det ikke nevnt noe om at sykkelparkering skal regnes med i BYA.Konsekvensutredning (KU)Foreliggende planforslag legger ikke opp til formålsendring, men er i samsvar med gjeldendereguleringsplan. Derfor kommer ikke plansaken inn under Forskrift om konsekvensutredning.Arealer til lek/uteoppholdI planforslaget er det satt av 35-45 m2 uteoppholdsareal pr. boenhet, noe som er i samsvar medkommunens vedtekt til plan- og bygningsloven. Å hevde at uteoppholdsarealene er ubrukbare ernok å ta for hardt i. Hele feltet er sør-/sørøstvendt, der lekeområdene i hovedsak er foreslått plasserti den sør-/sørøstre delen, som er den mest solrike delen av feltet. Selvsagt vil en del av bygningsmassengi en del skyggevirkninger på uteområdene på deler av dagen, noe som ikke er uvanlig iutbyggingsområder. Foreliggende planforslag har løst plassering av lekeområdene på en akseptabelmåte. Når det gjelder areal til framtidig grendelek for hele Støver Øst, så er det foreslått et områdemellom eksisterende bebyggelse og jernbaneområdet. Dette er et areal som i gjeldendereguleringsplan var avsatt i et 45 meter bredt belte til framtidig riksveitrase. Deler av dette områdeter omregulert til felles grøntareal der det kan tilrettelegges for uteoppholdsaktiviteter, for eks.etablering av grendelek, men da selvsagt forutsatt at det settes opp sikringsgjerde mot jernbanelinja.Avstand mellom bebyggelse og jernbanelinjaForeslått bebyggelse har en avstand til senter jernbanespor på 20 meter. Jernbaneverket har i sinuttalelse til planforslaget akseptert en byggegrense med avstand på 15 meter fra senter jernbanespor,og er foreslått tatt inn i planbestemmelsene.Side476

Interntrafikk i feltetPlanforslaget legger opp til at over 85 % av beboerparkeringen legges i parkeringskjeller ibebyggelsen. Biltrafikk i gatetunarealene vil dermed først og fremst gjelde atkomst tilparkeringsanlegg og varetransport, så som frakting av tyngre vareslag til boligene.Barn og unges oppvekstvilkårDe ulike uteoppholdsarealene har atkomst via det interne gangveisystemet og etter gang-/sykkelveilangs feltets sørøstgrense, innen nabofeltet B5. Plassering av leke-/uteoppholdsarealene og atkomsttil disse, anses som egnet og er akseptable ut fra trafikksikkerhetshensyn.PlanbestemmelsenePlanbestemmelsene er foreslått rettet opp i samsvar med innkomne uttalelser. De mest omfattendeendringene i forhold til planleveransen, er at det foreslås tatt inn bestemmelser om etablering avgangbru over jernbanelinja og sikkerhetsgjerde langs denne. Likeens foreslås det i planbestemmelseneat det stilles krav om oppsetting av støyskjerm mot jernbanelinja, dersomstøyvurderinger viser at det er behov for slik skjerming. Dette skal være avklart i forbindelse medbehandling av rammesøknad. Når det gjelder de etableringene som her nevnes, så må det trolig til etsamarbeid med nabofeltet B5 (har fått tilsvarende krav) for å få disse realisert. Gjennomføring avtiltakene er en forutsetning for at det ikke blir gitt innsigelse fra Jernbaneverkets side.Konklusjon og anbefalingByplansjefen anbefaler at forslag til detaljregulering av felt B3.2, Støver Øst, vedtas slik det er vistpåplankart med planID 2528, datert 29.02.2012, med tilhørende planbestemmelser sist revidert19.09.2012 og planbeskrivelse datert 07.03.2012.Forslag til innstillingMed hjemmel i plan- og bygningslovens § 12-12, 1. ledd, vedtar Bodø bystyre detaljreguleringsplanfor felt B3.2, Støver Øst, slik det er vist på plankart, planID 2528, datert 29.02.2012, med tilhørendeplanbestemmelser sist revidert 19.09.2012 og planbeskrivelse datert 07.03.2012.Komite for plan, næring og miljøs behandling i møte den 22.11.2012:VoteringInnstilling enstemmig tiltrådt.Innstilling fra komite for plan, næring og miljøMed hjemmel i plan- og bygningslovens § 12-12, 1. ledd, vedtar Bodø bystyre detaljreguleringsplanfor felt B3.2, Støver Øst, slik det er vist på plankart, planID 2528, datert 29.02.2012, med tilhørendeplanbestemmelser sist revidert 19.09.2012 og planbeskrivelse datert 07.03.2012.Side477

Rolf Kåre JensenrådmannAnnelise BollandbyplansjefHenrik K. BrækkankommunaldirektørSaksbehandler: Bjørn FøreTrykte vedlegg:1 Plankart felt B3.2, Støver Øst2 Planbestemmelser, sist datert 19.09.123 Planbeskrivelse. Detaljplan for felt B3.2,Støver Øst4 Illustrasjoner - Støver Øst5 Støver Øst velforening - Klage6 Romerike arkitekter - kommentar tilklage7 Rosanalyse felt B3.2Utrykte vedlegg:1. Notat av 03.05.2012, fra Eiendomskontoret, Bodø kommune2. Brev av 08.05.2012, fra Sametinget3. Brev av 23.05.2012, fra Nordland fylkeskommune4. Notat av 04.06.2012, fra kommunalteknisk kontor5. Brev av 06.06.2012, fra Jernbaneverket6. Brev av 20.06.2012, fra Guro, Fredrik og Arnstein Føre - klage7. Brev av 18.06.2012, fra Støver Øst Velforening - klage8. Brev av 06.06.2012, fra Norges vassdrags- og energidirektorat9. Brev av 06.07.2012, fra Romerike Arkitekter AS – kommentar til klageSide478

Side479

FORSLAG TIL PLANBESTEMMELSER FOR DETALJREGULERINGSPLANFOR DELOMRÅDE STØVER ØST B3.2Dato for siste behandling i PNM komiteen den ………………………………………..Vedtatt av bystyret i møte den Under K. Sak nr.…………………………………………………………………………………………formannskapssekretær§ 1 AVGRENSNINGDet regulerte området er vist med reguleringsgrense på plankart datert 29.02.2012, sistrevidert den 19.09.2012.Planlagt bebyggelse er vist med heltrukken strek, og påført formålsbetegnelser.§ 2 REGULERINGSFORMÅLOmrådet reguleres til følgende formål :BEBYGGELSE OG ANLEGG- Boligbebyggelse- blokkbebyggelse BB1, BB2, BB3- Renovasjonsanlegg RA1, RA2- Uteoppholdsareal FA1, FA2, FA3- Lekeplass LEK1, LEK2, LEK3SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR- Gatetun GT1, GT2, GT3Side480

- Gang-/sykkelveg GS1, GS2,- Jernbane J1- Parkeringsplass P1, P2, P3, P4- Parkering sykkel PS1, PS2, PS3, PS4, PS5,PS6, PS7, PS8, PS9§ 3 FELLESBESTEMMELSER3.1 Plankrav.I forbindelse med søknad om tillatelse til tiltak/rammesøknad skal det vedleggesutomhusplan i målestokk 1:200 som viser detaljutforming for opparbeidelse av alleubebygde arealer med høydeangivelser, nye og gamle koter, overflatetyper,parkeringsplasser, kjøreveger/avkjørsler og gangarealer med stigningsforhold, lekeplasserog andre uteoppholdsarealer med utstyr, samt beplantning.Det skal legges vekt på god kvalitet i den arkitektoniske og landskapsmessige utformingen.Detaljplan for VA skal foreligge ved søknad om tiltak/rammesøknad. Mellom kommunalVA-ledning og nærmeste bygningsdel skal det være en byggeavstand på minimum 4 meter.Det ikke etableres faste installasjoner nærmere kommunale ledninger enn 4 meter på hverside av ledningstraseen.3.2 Tomteutnyttelse.Utnyttelsesgraden beregnes som maks BYA i % av tomtearealet.3.3 Uteoppholdsarealer.Innenfor planområdet avsettes minimum 45 m2 leke- og oppholdsarealer pr. boenhet somkan fordeles på balkongarealer, lekeplasser ved inngangssonene, nærlekeplasser, fellesuteoppholdsarealer, samt ved deler av felles gatetunarealer.3.4 Byggehøyder.Tillatte gesimshøyder over gjennomsnittlig terreng angis for de ulike byggeområdene BB1-BB3. Unntak fra makshøyder kan gjøres for heis- og trappehus der dette er nødvendig.3.5 Byggegrense.Der hvor ikke byggegrense er angitt i plankartet gjelder en byggeavstand på minst 4 meterfra tomtegrensen. Balkonger kan ligge inntil 2 meter fra tomtegrensen.Byggegrense for boligdelen mot jernbanen skal være minst 15 meter fra jernbanesporetssenterlinje.Støyskjerm mot jernbanen kan plasseres i tomtegrensen.3.6 Bebyggelsen.Bebyggelsen skal plasseres som vist på plankartet. Bebyggelsen skal ha en enhetligutforming. Hovedmaterialer i fasader er tre- og platekledninger. Takformen skal være enkombinasjon mellom flate tak og pulttak.3.7 Parkering.Forskrift om parkeringsvedtekter for Bodø kommune, sone C, skal legges til grunn forparkeringsdekningen med 1,5 bilplasser og 2 sykkelplasser pr. leilighet. 80 % avparkeringsdekningen skal være beboerparkering. Beboerparkeringen løses med én p-plassSide481

pr. leilighet i felles parkeringsanlegg i kjelleretasje. Øvrig beboerparkering legges ut somåpen markparkering. Gjesteparkering og sykkelparkering løses som åpen markparkering.3.8 Universell utforming.Alle uteområder og adkomstforhold skal tilfredsstille kravet til universell utforming, ogsikre tilgjengelighet for alle.3.9 Sikkerhet mot jernbane.Langs grenselinjen mot jernbanen skal det etableres et sikkerhetsgjerde i form av et 1,8meter høyt flettverksgjerde.3.10 Gangbru over jernbanelinjaFeltet skal være med å bidra til etablering av gangbru over jernbanelinja.3.11 StøyskjermDersom støyvurderinger i forhold til jernbanetrafikk viser det nødvendig, skal det etableresstøyskjerm i grenselinja mot Jernbaneverkets eiendom.§ 4 BEBYGGELSE OG ANLEGG3.1 Boligbebyggelse, blokkbebyggelse, BB1, BB2, BB3.4.1.1 Bebyggelse.Det skal oppføres 6 lavblokker hvor to og to er sammenbundet med felles trappe- ogheishus. Trappe-/heishusene går ned til parkeringskjeller. Fremste rekke, BB1, har 3 etasjer,mens bakre rekke, BB2 og BB3, har 4 etasjer. Blokkene er parvis knyttet sammen medfrittstående svalganger som er flyttet ut fra vegglivet. Hoveddelen av parkeringen etableres iparkeringskjeller under blokk BB1 og BB2.4.1.2 Utnyttelse.Maks % BYA = 32 % av netto tomteareal i planområdet.4.1.3 Gesimshøyde.Følgende begrensninger gjelder for bebyggelsen:BB1 med maks gesimshøyde over gjennomsnittlig terreng = 11,00 meter.BB2 og BB3 med maks gesimshøyde over gjennomsnittlig terreng = 14,00 meter.4.2 Renovasjonsanlegg, RA1, RA2.Renovasjon anlegges innenfor formål for renovasjonsanlegg. RA1 tilrettelegges forsambruk med B19.2, og skal opparbeides samtidig med BB1. RA2 skal opparbeidessamtidig med BB2 og BB3.4.3 Uteoppholdsareal, FA1,FA2, FA3.FA1, FA2 og FA3 er privat, felles uteoppholdsareal for BB1, BB2 og BB3. Arealene skaldels opparbeides som nærlekeområder, dels som oppholdsareal med benker og bord. FA1og FA2 opparbeides samtidig med BB1. FA3 skal opparbeides samtidig med BB2 og BB3.Side482

4.4 Lekeplass, LEK1, LEK2, LEK3.LEK1, LEK2 og LEK3 er private, felles lekeplasser for BB1, BB2 og BB3, og skalutformes med hovedvekt på mindre barn med lekeutstyr tilpasset denne aldersgruppen.Deler av lekeapparatene skal kunne benyttes av barn med nedsatt funksjonsevne.LEK1-LEK3 skal opparbeides samtidig med BB1-BB3. Friområder, lek og utohusarealerskal godkjennes av kommunalteknisk kontor, men overtas ikke til kommunal drift.§ 5 SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUREierformen til gatetun, gang-/sykkelveier og øvrige trafikkarealer er privat/felles.5.1 Gatetun, GT1, GT2, GT3.Innenfor planområdet opparbeides kjørevegene for adkomst til parkeringskjeller, garasjeogbodanlegg og gjesteparkering, samt til de regulerte renovasjonspunktene RA1 og RA2.GT1-GT3 opparbeides som gatetun med tillatt av- og påstigning(bil), vare- og flyttetransport,samt gang- og sykkeltrafikk. GT3 tillates også å ha mindre møbleringssoner,beplantninger og lekesoner.GT1 og GT2 opparbeides samtidig med BB1. GT3 opparbeides samtidig med BB2 og BB3.5.2 Gang-/sykkelveg, GS1og GS2.Innenfor planområdet skal det opparbeides gang-/sykkelveger som sammenbinder de ulikeformålene. GS1 og GS2 opparbeides samtidig med BB1.5.3 Parkeringsplass, P1, P2, P3 og P4.P1- P4 skal opparbeides som åpen markparkering. P1 og P2 skal være gjesteparkeringsplasserfor BB1 og BB2, og skal opparbeides samtidig med BB1. P1 skal ha én HC-plass.P3 er gjesteparkering for BB2 og BB3, og opparbeides samtidig med BB2. P3 har én HCplass.P4 er beboerparkering og skal opparbeides samtidig med BB3.5.4 Parkering sykkel, PS1, PS2, PS3, PS4, PS5, PS6, PS7, PS8, PS9.PS1-PS5 er sykkelparkering for BB1. PS6-PS9 er sykkelparkering for BB2 og BB3.PS1-PS5 skal opparbeides samtidig med BB1. PS6-PS7 skal opparbeides samtidig medBB2. PS8-PS9 skal opparbeides samtidig med BB3.Deler av PS1 kan avsettes som gjesteplasser for BB1 og BB2, og deler av PS6 og PS7 kanavsettes som gjesteplasser for BB2 og BB3.5.5 Trase jernbane, J1.Eksisterende areal til jernbane.Byggegrense for bebyggelsen i BB2 og BB3 skal være minimum 15 meter fra senterjernbanespor.5.6 KulturminnerSkulle det under arbeid i marken komme fram gjenstander eller andre levninger som visertegn til eldre aktiviteter i området, må arbeidet stanses og melding sendes Sametingetomgående.Side483

§ 6 REKKEFØLGEBESTEMMELSER6.1 Støyberegning.Det skal være dokumentert støyskjermingstiltak som sikrer at utendørs støynivå vedfasadene til bolig/bygning og innendørs støynivå ikke overskrider grenseverdiene for støygitt i retningslinjene T-1442, tabell 2 og i teknisk forskrift til plan- og bygningslovenNS8175, klasse C før det gis brukstillatelse for nye boliger.6.2 Leke- og oppholdsarealer.Leke- og oppholdsarealer innen planområdet skal være ferdig opparbeidet før det gisbrukstillatelse for nye boliger.6.3 Skjerming/sikkerhet mot jernbanetraseen.Sikkerhetsgjerde mot jernbanetraseen skal være oppsatt, og godkjent av Jernbaneverket, førdet gis brukstillatelse for nye boliger.6.4 Støyskjerm mot jernbanelinjaDet må foretas støyvurderinger i forhold til jernbanetrafikk. Dersom vurderingene viser attillatte grenseverdier overskrides, skal det etableres støyskjerm, om mulig i kombinasjonmed sikkerhetsgjerdet. Utførte støyberegninger må forelegges Jernbaneverket.6.5 Gangbru over jernbanelinjaPlanskilt kryssing med jernbanelinja skal være etablert før det gis igangsettingstillatelse fornye boliger innen planområdet.6.6 Grunnforhold.Før det gis byggetillatelse må det foreligge vurderinger av fare for kvikkleireskred basert påNVE’s retningslinjer nr. 2/2011 ”Flaum- og skredfare i arealplaner”.Bodø den 29.02.2012, sist revidert den 19.09.2012Side484

1PLANBESKRIVELSEDetaljreguleringsplan for delområde Støver Øst B3.2,Bodø kommune.Dato : 07.03.2012OPPSTARTSPROSESS.Tiltakshaver.Støver Utleie AS,v/Hans Marius Brekke, Paal Anderson og Tom Ringberg.Adr.:Boks 383, 8001 Bodø.Ansvarlig søker.Planen utarbeides av :Romerike Arkitekter AS,v/sivark.mnal/daglig leder Ole Bj. Folmo.Adr.:Boks 166, 2151 ÅrnesPlangrunnlag.Reguleringsplan for Støver Øst og Støver Vest. Planområdet er det samme som delområdetB3.2 i den eksisterende planen. Gjeldende formål er bolig.Formålet med reguleringen.Tiltakshaver ønsker å planlegge for konsentrert boligbebyggelse i området B3.2.Byplankontoret har avgjort at saken ikke faller inn under forskrift om konsekvensutredning.Eiendomsforhold.Gnr. 55 brnr. 147.Areal er ca. 10.000 m2 innenfor tomtegrensen. Jernbaneverkets grunn innenfor plangrensenkommer i tillegg til dette arealet, og er ca. 2.000 m2, totalt ca. 12 dekar.Området ligger i dag som et ”utmarksareal” i fortsettelsen av B19 i Støver Øst-utbyggingen.Oppstartsmøte.Oppstartsmøte med Byplankontoret ble avholdt 29.03.2011.I oppstartsmøte ble det klargjort fra kommunens side at saken ikke faller inn under forskriftom konsekvensutredning.ROMERIKE ARKITEKTER AS2150 Årnes - NorwayTelf.: 0047 63901355 Fax : 0047 63901797Side485

2Det ble fremmet ønske om parallellbehandling av reguleringsplan og byggesak.VARSLINGSPROSESS.Varsling.Varsling om oppstart av arbeider med detaljreguleringsplan ble annonsert i Avisa Nordland06.05.2011. Varslingslister er mottatt fra Byplankontoret. Kartutsnitt med plangrense eravklart med plankontoret før annonsering.Det ble også varslet om igangsetting av utbyggingsavtale mellom Støver Utleie AS og Bodøkommune.Kopi av annonse og varslingsbrev m/kartutsnitt er vedlagt som del av planmaterialet.Innspill etter varslingen.Det er mottatt følgende innspill :Offentlig myndigheter mv.- Nordland Fylkeskommune, Plan og miljø- Nordland Fylkeskommune, Kulturminner i Nordland- Norges vassdrags- og energidirektorat- Jernbaneverket- Statens Vegvesen- Bodø kirkelige fellesrådGrunneiere og naboer :- ingen innspill på varslingenInnspillene er kommentert fra tiltakshaver i det følgende avsnitt.Kopi av alle innspill er vedlagt som del av planmaterialet.Kommentarer til innspill.Vedlegg 1.Navn : Nordland Fylkeskommune, Plan og miljøDato : 30.05.2011Planfaglig innspill som peker på uttalte fylkeskommunale mål for arealpolitikk, tilretteleggingfor alle grupper, estetiske forhold og tilrettelegging for medvirkning i planprosessen.Kommentar :Når det gjelder fylkets overordnede mål for arealpolitikken i perioden, så antasdisse å være knyttet opp mot hovedplanen som B3.2 er en del av.Når det gjelder tilrettelegging for alle grupper, og at hensynet til barn og ungesbehov ivaretas i planen, så anses dette oppfylt. Det er gjort tiltak for letttilgjengelighet gjennom området, og det er sikre lekearealer godt beskyttet fratrafikk. Når det gjelder tilgjengelighet og tilrettelegging for alle grupper, erdette ivaretatt ved oppfølging av aktuelle forskriftskrav til stigningsforhold,heisløsninger etc.Det er gjennomført nabomøte med tanke på direkte medvirkning i planprosessen.ROMERIKE ARKITEKTER AS2150 Årnes - NorwayTelf.: 0047 63901355 Fax : 0047 63901797Side486

3Naturmangfold og estetiske hensyn kan til stor grad vurderes samlet forplanområdet. Utforming av byggene, rommene mellom byggene og dentilknyttede naturgitte situasjonen er prøvd å skulle utfylle og ta hensyn tilhverandre. Det er ønsket å opprettholde den eksisterende terrengformasjonen istørst mulig grad, og det er mulig å bevare eksist. vegetasjon i områdetsyttersoner. Dette medfører en tilnærming av bebyggelsen mot terreng uten storemasseinngrep.Prosjektet vil bli vurdert energimessig ut fra ett vannbårent oppvarmingssystem.Det er rimelig å tenke seg at energikilden vil bli basert på en typevarmepumpeløsning.Vedlegg 2.Navn : Nordland Fylkeskommune, Kulturminner i NordlandDato : 08.06.2011Bemerker hensynet til kulturminner, men ser ikke at planeområdet er i konflikt medverneverdige kulturminner. Har ellers ingen merknader.Vedlegg 3.Navn : Norges vassdrags- og energidirektorat.Dato : 06.06.2011Påpeker hensynet til bekk/lita elv som renner igjennom planområdet. Viser ellers til at det forområdet er grunn til å vurdere fare for kvikkleireskred nærmere.Kommentar :Den aktuelle bekken går et stykke utenfor det aktuelle planområdet, og erderfor ikke vurdert i plansammenhengen.Vedr. vurdering av fare for kvikkleireskred er dette sikret i planbestemmelseneunder § 5 Rekkefølgebestemmelser, pkt 5.4 Grunnforhold.Vedlegg 4.Navn : JernbaneverketDato : 19.05.2011Påpeker behov for sikringsgjerde/støyskjerm mot jernbanen. Henviser til 30-meters grensensom gjeldende, med har som foreløpig svar sagt at boliger kan tillates ned mot 20 meter frajernbanesporets midtlinje. Carporter, parkering og lekearealer kan legges nærmere forutsattnødvendig skjerming. Påpeker også behov for planfri kryssing, og at kostnader må forutsettesdekket av utbygger/tiltakshaver.Kommentar :Planen legger en byggegrense på 22 meter fram til nærmeste del av boligbebyggelsen.Planlagt bebyggelse er utført med frittliggende svalganger, ogselve husveggen vil derfor bli liggende i avstand fra 26,5 til 28,5 meter frasenterlinje jernbanespor. Dette vurderes derfor å være akseptabel løsning.Garsjer/carporter og boder ligger med rygg opp mot tomtegrense, og medbakveggen som en del av skjermingskonstruksjonen. Sikringsgjerde ogstøyskjerm kombineres da i samme konstruksjon, og blir som en naturlig del avbebyggelsen mot jernbanesporet.ROMERIKE ARKITEKTER AS2150 Årnes - NorwayTelf.: 0047 63901355 Fax : 0047 63901797Side487

4Den finansielle situasjonen vedr. planfri kryssing diskuteres ikke i planbeskrivelsen,da dette anses som egne forhandlinger tilknyttet utbyggersiden.Vedlegg 5.Navn : Statens vegvesenDato : 12.05.2011Statens vegvesen har ingen særskilte merknader til planarbeidet da området ikke står i direkteforbindelse med riks- eller fylkesvegnettet.Vedlegg 6.Navn : Bodø kirkelige fellesrådDato : 20.05.2011Bodø kirkelige fellesråd har ingen merknader til planarbeidet.Undervegsmøte.Det er blitt avholdt ”Undervegsmøte” med Byplankontoret 29.11.2011.Tiltakshaver fremla foreløpige skisser til bebyggelsestruktur for planområdet. Bebyggelse erløst med relativt korte, selvstendige lavblokker forbundet med svalganger. Svalgangskonstruksjoneneer flyttet ut fra vegglivet for å unngå gangtrafikk tett inn på vindusrekkene.To og to blokker er forbundet med trappe-/heishus.Tiltakshaver fremla foreløpige beregninger for uteoppholdsarealer og parkeringsbehov basertpå forskrift om parkeringsvedtekter for Bodø kommune. Det ble også fremlagt en foreløpigBYA-beregning for planområdet på 30-35%.Det legges opp til en felles søppelhåndtering med nabobebyggelsen i B19.2Møtet konkluderte med at det var grunnlag for videreføring av det fremlagte planmaterialet.Nabomøte.Det er blitt avholdt møte med de nærmeste naboene til planområdet 12.01.2012.Innkalling ble gjort i h.h. til naboliste som også ble benyttet ved varsling av planarbeidet.Tiltakshaver orienterte om den planlagte utbyggingen, og redegjorde for tenkt plassering avbebyggelse, parkering/garasjeanlegg, lekeplasser/utearealer, og om antall enheter.Følgende punkter ble belyst :Byggehøyder- 3 etasjer i forkant og 4 etasjer i bakre rekkeSøpperhåndtering, nye kontra eksist. bygg- samordningsløsning med B19.2 blir vurdertBeplantning- vil bli vurdert av utbyggerFremdrift og byggestart- planlagt oppstart i løpet av 2013Ønskes ”bredere” engasjement og deltakelse i velforeningsarbeid fra utbygger- tas til etterretningAdkomst til boligeneROMERIKE ARKITEKTER AS2150 Årnes - NorwayTelf.: 0047 63901355 Fax : 0047 63901797Side488

5- vil bli via Martha Støvers veiAlternativ adkomst til boligene mellom jernbanen og B15-B19- anses av utbygger som et vanskelig og ikke realistisk trasevalgAvstand fra bebyggelse til jernbane, og spørsmål om skjerming- anslått avstand 20-30 meter, skjerming skal byggesFasader i likhet med tidligere Støverutbygging (Innerdammen etc.) ønskes- endelig fasader ikke fastlagt, men antas å måtte tilpasses eksit. bebyggelseVil det bli kvelds- og helgearbeid under byggeprosessen- dette er vanskelig å styre utover det som ikke er lovligpålagtTiltakshaver tar de aktuelle kommentarer til etterretning, og har fulgt opp det som anses somrealistisk i forhold til planprosessen.PLANPROSESS.Beskrivelse av planforslaget.Hoveddisposisjon.Området tenkes utbygget med to husrekker, en på den fremre del av tomta, BB1, og en på denbakre delen, BB2 og BB3. I tillegg etableres det et eget garasje-/carportanlegg og sportsbodermellom bakre husrekke og jernbanen.Hver av de to husrekkene består av relativt korte lavblokker. Disse er sammenknyttet medsvalganger og trappe-/ heishus. Det er også plassert parkeringsarealene på kjellerplan underdeler av bebyggelsen. Gjesteparkeringen er organisert utvendig på markplan.Fremre husrekke består av 2 stk lavblokker i tre etasjer med totalt 24 leiligheter. Bakre rekkerbestår av 4 stk lavblokker med fire etasjer, og med totalt 56 leiligheter.Hele planen inneholder 80 boligenheter, 40 stk 3-roms av 59 m2 og 40 stk 4-roms a 77 m2.Adkomst.Kjøreadkomsten er lagt inn på området fra Vei B2 (Martha Støvers vei) via regulert adkomstøst for B19.2. Det er også lagt ut en gjesteparkeringsadkomst i fortsettelsen av Vei B2. Fradenne parkeringen kommer enn direkte inn i området via gang-/sykkelveg.Fra kjøreadkomsten kan en komme rett ned til parkeringsgarasjen med trapp og heis opp tilleilighetene.Det er lagt kjøreadkomst på innsiden av den bakre blokkrekka. Her er det også et carport- ogbodanlegg langs skjermveggen mot jernbanen, samt gjesteparkering.Alle kjørearealer inne i planområdet er tenkt som gatetun hvor det tillates blandet trafikk,beplantning og ulike aktivitetssoner. Tanken med dette er at kjøretrafikken må underordne segde myke trafikantene, dvs. beboerne i området. Dette medvirker til senket hastighet, og entryggere trafikksituasjon, samtidig som veiarealene får en multifunksjonell bruk, og blir enintegrert del av området. Opplevelsesmessig vil en slik funksjonblanding medvirke tilvitalisering av rommet mellom de bakre byggene og garasje/skjermingsveggen mot jernbanen.Det er vert å merke seg at dette er et solbelyst areal på ettermiddagstid i store deler av året,jmf vedlagte soldiagram.ROMERIKE ARKITEKTER AS2150 Årnes - NorwayTelf.: 0047 63901355 Fax : 0047 63901797Side489

6Adkomst og bevegelesmessig er det lagt opp til gang- og sykkelveger mellom byggene innepå området. Hovedtraseen går mellom fremre og bakre rekke, og knytter sammenbebyggelsen med tverrforbindelser i nord-sydretning. Sykkelparkeringen er også knyttet opptil disse adkomstårene.Parkering og garasjeanlegg.Det er lagt opp til 1,5 bileoppstillingsplasser pr. leilighet. Det er tatt utgangspunkt i Forskriftom parkeringsvedtekter for Bodø, sone C. Fordelingen mellom gjesteparkering ogbeboerparkering er 20/80, og det er av satt av 5% av plassene til hc-parkering. All beboerparkeringer i fellesanlegg enten i P-kjeller eller som garasje/carportanlegg. Gjesteparkeringer organisert på markplan.Sykkerparkeringen er basert på 2 sykler pr. leilighet, dette vil si 160 sykkelplasser. Disse erfordelt rundt i anlegget med kort vei fra inngangene. Det er foreslått at det på de tre nærmestefeltene mot adkomstområdet skal kunne avsettes gjesteplasser for sykler.Uteoppholdsarealer.Det er foreslått avsatt 35 m2 uteoppholdsareal pr. boligenhet. Dette er arealer som dekkes innav balkonger, lekeplasser ved inngangssoner, nærlekeplasser, felles uteoppholdsareler, samten mindre andel av gatetunarealene, jmf. vedlagte MUA-beregning.Uteoppholdsarealene ligger plassert i ulike sammenhenger, og skal også tjene som sosialemøtepunkter for beboerne. Det er lagt tre lekeområder tett opp til trapp- og heishusene. Hervil lekearealet for de minste barna, - som er avhengig av voksenoppsyn, være lokalisert ved etsosialt treffpunkt. Dette formidler og forsterker kontakten mellom beboerne i området.Disse plasseringene er også med på å understreke rommet mellom byggene, og bryter medlengdevirkningen av bebyggelsen, jmf. vedlagte 3D-illustrasjoner.Nærlekarealer og områder for felles aktiviteter er lagt i tre mer eller mindre sammenknyttedefellesarealer, (FA1-3 i planen). Arealene ligger sydvendt, og vil ha sol på større eller mindredeler av områdene igjennom hele dagen, jmf. vedlagte soldiagram.Uteopphold- og aktivitetsarealer tilknyttet gatetundelen, vil hovedsakelig være knyttet tilområdet innenfor bakre rekke. Som tidligere nevnt er dette også et solbelyst areal påettermiddagstid. ”Møblering” av disse arealene vil være gjenstand for ytterligere detaljeringtilknyttet byggemeldingen for prosjektet.Utnyttelsesgrad.Det er gjort en beregningsskisse på BYA, jmf. vedlegg. Her er det brukt planområdetstomteareal eksklusive tomtearealet tilhørende JBV. Som grunnlag for BYA-arealet er detbenyttet de samlede arealene for bygningskroppene inklusive balkonger, svalganger ogtrappe-/heisrealer samt arealer for den utvendige markparkering og garasjebygg/boder. Detteer markert og synliggjort på vedlegget. Dette gir en BYA=35%, noe som anses å væreinnenfor det som kan vurderes som en normalsituasjon i Støver Øst-området.ROMERIKE ARKITEKTER AS2150 Årnes - NorwayTelf.: 0047 63901355 Fax : 0047 63901797Side490

7Slik området ligger nær opp mot store uberørte friarealer i nord og øst, synes detuproblematisk å kunne forsvare en BYA på 35%. Anlegget vil oppleves som et romslig oggodt terrengtilpasset prosjekt. Det vises her til de vedlagte perspektivillustrasjonene.Estetikk og utforming.Prosjektet bygges opp rundt prefabrikkerte bygningsvolumer. Disse er typiske trekonstruksjonerbasert på bindingsverk og bjelke/sperreløsninger i gulv og tak. Moduleneleveres med ferdige gulv/himlingskonstruksjoner, og får et ”dobbelt” etasjeskille bestående avisolert himlingsbjelkelag fra underliggende modul og isolert gulvbjelkelag i overliggendemodul. Dette skaper stabile konstruksjoner med særlig god lydisolasjon mellom leilighetene.Bygningsvolumenes formuttrykk er basert på panelarkitektur. Fasadematerialene vil vekslemellom planelte og platekledde flater med et helhetlig farge- og formmessig uttrykk. På heisogtrappehus kan det benyttes lettklinker-materiale i pusset og malt utførelse. Det legges storvekt på et enhetlig arkitektonisk uttrykk. Det er foretatt en rytmisk oppdeling av bygningsvolumenei mindre enheter som størrelsesmessig gir god tilpassing til eksisterendebebyggelse. Det vises for øvrig til vedlagte 3D-illustrasjoner.Forhold for barn.Det er vektlagt en trafikksikker plassering av leke- og oppholdsarealer i planområdet.Arealene er delt i ulike soner for å kunne skille på ulike bruksmåter og på ulikebrukergrupper. Dette spenner fra sandlek i et beskyttet nærområde tilknyttet trappehusenemellom byggene, og til utfordrende aktiviteter med rullebrett og street-basket i gatetunet.I ytterkant av planområdet mot øst og syd finnes det større arealer definert som ”Fellesuteoppholdsarealer” i planen. Her kan det legges til rette for ulike lekeaktiviter.Samhandlingssoner for barn, ungdom og voksne tenkes langs gang- og sykkelveiene der hvorde tangerer trappehus og kommunikasjonspunktene i anlegget. Her skapes det lett naturligetreffpunkter for alle aldersgrupper.Universell utforming.Alle leiligheter har tilgjengelighet via heisløsning. Dette gjelder også fra parkeringskjeller.Det tilrettelegges også slik at det er mulig å komme ut på ulike terrengnivåer fraheis/trappehusene. Dette gir full tilgjengelighet over hele området, og til alle uteoppholdsarealene.Leilighetene utformes med livsløpsstandard.Kommunaltekniske forhold mv.Det er avsatt to områder for renovasjon, på illustrasjonsplanen er disse benevnt som”Miljøstasjon”. Miljøstasjonene er plassert i henhold til en trinnvise utbygging. Den enestasjonen er plassert i tilknytning til naboområdet B19.2 som en fellesløsning. Den andremiljøstasjonen ligger innerst på området.Miljøstasjonene er tenkt som et nedsenkbart containersystem, f.eks. Subvil eller tilsv.Risiko og sårbarhet.Det er utført en ROS-analyse basert på en standard sjekkliste, jmf. vedlegg ROS-analyse.ROMERIKE ARKITEKTER AS2150 Årnes - NorwayTelf.: 0047 63901355 Fax : 0047 63901797Side491

8ROS-analysen avdekker ikke forhold som skal være til hinder for gjennomføring av tiltaket ireguleringsplanen. Det er knyttet kommentarer til to forhold i analysen, kvikkleirerisiko ogusikkerhet rundt radonforekomst. Begge disse temaer vil bli underlagt vurdering og blirivaretatt i forbindelse med byggesaken.INFRASTRUKTUR.Trafikk.Planområdet ligger som siste utbyggingsfelt tilknyttet Vei B2 (Martha Støvers vei) på StøverØst. Det betyr at den adkomst- og tilgjengelighetsmessige situasjonen er tilsvarende som forall bebyggelsen langs Vei B2, for eksempel direkte sammenlignbart med B15 og B19.Planområdet vil for fotgjengere og syklende få en enklere tilgjengelighet ned mot hovedvegog busstopp når gang-/sykkelvegen opparbeides på sydøstsiden av planområdet (G/S11 ieksist. plankart). Denne er imidlertid knyttet opp mot reguleringen av B5-området, dagang/sykkelveien ligger innenfor dette planområdet.Skole.I skolekretsen som omfattes av Støver Øst ligger Støver skole som nærmeste aktuelle skolefor barnetrinnet. Skolen ligger i gangavstand fra planområdet.Barnehage.Det er stort tilbud av både private og offentlige barnehager innenfor rimelig avstand fraplanområdet. Innenfor gangavstand, og som nærmeste nabo til Støver skole, liggerInnstranden barnehage. Det oppgis å være full barnehagedekning i Bodø kommune.Forretning, nærservice.Nødvendig nærservice for planområdet anses dekket innenfor eksisterende dagligvaretilbud inabolaget med Kiwi Mørkved som det antatt nærmeste, og i gangavstand. Øvre tilbud sompost, bank, lege, treningstudio etc. finnes ved Mørkved bydelssenter som ligger innenforrimelig ”sykkel-avstand” fra planområdet.Vann, avløp, vei.Eksisterende kommunal infrastruktur ligger fremført til Støver Øst-området, og ny utbygginginnen planområdet anses ikke medføre endrede forhold.Energikilder.En ønsker å etablere varmepumpeløsninger som energigiver for oppvarming av bebyggelsen.Det vil bli benyttet et vannbårent system med gulvvarme. Varmepumpeanlegget vil imidlertidbli opparbeidet som et eget infrastrukturelement tilknyttet det aktuelle planområdet.PLANDOKUMENTER.Oversikt over leverte plandokumenter.Planbeskrivelse :- oppstartprosess, varslingsprosess, planprosess, infrastruktur, plandokumenter- oversiktskartVarsling :ROMERIKE ARKITEKTER AS2150 Årnes - NorwayTelf.: 0047 63901355 Fax : 0047 63901797Side492

9- varsel om oppstart, Avisa Nordland 06.05.2011- varslingsbrev til naboer, myndigheter og andre spesielt berørte- kart over planområdet som vedlegg til varslingsbrev- innspill etter varsling, vedlegg 1-6ROS-analyse :- skjema ”Natur- og miljøforhold”- skjema ”Virksomhetsbasert sårbarhet”- skjema ”Infrastruktur”Detaljreguleringsplan :- plankart 1:1000, datert 29.02.2012, (pdf og SOSI)- reguleringsbestemmelser, datert 29.02.2012- beregning BYA- beregning MUA- soldiagramIllustrasjonsmateriale- illustrasjonsplan 1:500- tomtesnitt med ny bebyggelse- fasadeoppriss- 3D illustrasjonerROMERIKE ARKITEKTER AS2150 Årnes - NorwayTelf.: 0047 63901355 Fax : 0047 63901797Side493

Side494

Støver Øst VelforeningKlage på forslag til detaljregulering av delområde Støver Øst B3.2Viser til vedtak om utleggelse til offentlig ettersyn av forslag til detaljregulering av delområdeStøver Øst B 3.2, løpenummer 19013/2012 og arkivsaksnr. 2012/1984. Vi aksepterer ikkedette forslaget til detaljregulering av området.For øvrig må også detaljregulering for feltene B5 og B6 ses i sammenheng med dennedetaljreguleringen.«Prinsipielt og overordnet»Viser til gjeldende reguleringsplan for området vedtatt av Bodø bystyre datert 10.02.2000.Denne reguleringsplanen tilsier maks BYA for området ikke får overstige 25 %, mensgjeldende søknad ønsker BYA 35 % (dessuten feil da faktis BYA er 45 %). Dette godtar viikke. Reguleringsplanen tilsier konsentrert gruppebebyggelse i inntil 3 etasjer, mens gjeldendesøknad ønsker gruppebebyggelse i bakre rekke med 4 etasjer. Dette godtar vi ikke.Grunnen er at bebyggelsen i området er allerede svært konsentrert som den er.Området B3.2 innebefattet tidligere et større område som i senere reguleringsplan datert11.09.2008 er omgjort til B13 (BYA 48 %), B14 (BYA 54 %), B15 (BYA 33%), B18 (BYA28%) og B19 (BYA 29%). Dette er vesentlig større enn tidligere skissert maks 25 %. Nå skalman altså øke utnyttelsesgraden ytterligere ved at resterende del av den opprinnelige B 3.2 fåren utnyttelsesgrad på hele 45 % (oppgitt til 35 % som er feil). Dette er en vesentlig endringsom innebærer en vesentlig fortetning av området, noe som forverres ved at også forslaget forfelt B5 og B6 økes til over 40 % (125 boenheter) mot opprinnelig 25 %.Området var fra tidligere tiltenkt som et ”midtpunkt i gang/sykkelvei systemet”. Dette ser vipå ingen måte at det har fått, og i enda mindre grad kommer til å få om forslaget fårgjennomslag. Området var i reguleringsplan 10.02.2000 tiltenkt etablering av parkanlegg; viønsker en uttalelse fra Bodø Bystyre på hvor dette parkanlegget er blitt av? Hele området erfortettet av blokkbebyggelse. Det mangler friarealer og parkanlegg for rekreasjon, lek ogfriluftsglede på grunn av en langt høyere utnyttelsesgrad enn tiltenkt. En naturlig løsning pådette vil dermed være at gjenværende område B3.2 lages om til et parkanlegg inn mot markasom eksisterende bebyggelse vil kunne få glede av.Det er av reguleringsplan fra 10.02.2000 angitt at parkering fortrinnsvis anordnes idaværende skissert garasjeanlegg FA1-FA2 som etter nyere reguleringsplan datert 11.09.2008er omgjort til FAG2. Vi godtar ingen avvikelse fra denne planen. Til dette vil det bli altformye gjennomgående trafikk til den øvre delen av feltet, med tilknyttende støy- ogstøvproblematikk.Tidligere skissert turveier/stier for området er ikke ferdigstilte, og det finnes dessverre helleringen gjennomgående ”grønn tråd” som knytter lekeplassene sammen uten å krysseveibanene. Dette medfører økt trafikk av barn og unge over veiene, og økning avgjennomgående trafikk i området vil gi økt risiko for skader/ulykker noe vi ikke er villige til åakseptere.Side 1 av 8Side495

Støver Øst VelforeningAv reguleringsplan datert 11.09.2008 er angitt at støyberegninger skal foreligge vedbyggesøknad for feltene B11, B12, B16 og B17. Ber om at disse støyberegningene oversendesStøver øst velforening for gjennomgang.KonsekvensutredningViser til ”Forskrift om konsekvensutredninger” datert 07.01.2009. Byplankontoret har avgjortat gjeldende søknad ikke faller inn under den forskriften. Gjeldende søknad kommer innunder §3 c) og §3 d) pga vesentlig endring av gjeldende reguleringsplan og inn innebærerdetaljregulering som innebærer endring av kommuneplan/områderegulering. Detteforsterkes også av detaljreguleringen av feltene B5 og B6 som også avviker vesentlig fragjeldende reguleringsplan. I tillegg må man også ta hensyn til at det allerede har betydeligeendringer i området ved ”planbestemmelse for reguleringsplan” datert 11.09.2008, som gjøren konsekvensutredning ytterligere nødvendig. Vi aksepterer ikke at det ikke gjennomføres enkonsekvensutredning i denne saken. Vi ønsker en uttalelse fra Bodø kommune på om det blegjennomført en konsekvensutredning ved ”planbestemmelse for reguleringsplan” datert11.09.2008.Om det ble gjennomført en konsekvensutredning ønsker vi denne tilsendt Støver Østvelforening. Om det mot formodning ikke ble gjennomført konsekvensutredning ønsker vi enforklaring på hvorfor dette ikke ble gjennomført med tanke på om det strider mot forskriften.Forutsigbarhet og kvalitetReguleringsplaner utformes blant annet for å gi områder kvalitet, helhet og forutsigbarhet.Etterfølgende detaljreguleringsplaner skal følgelig være i overenstemmelse med deoverordnede reguleringsplaner. For eksempel er infrastruktur planlagt og laget etter enreguleringsplan. Når man så får etterfølgende detaljreguleringer som avviker vesentlig mht tilfortetning vil situasjonen fort være den at vei, fortau, gang- og sykkelvei ikke er utformet medtanke på den økte belastningen, med dertil økt risiko.Forutsigbarhet er viktig også for beboerne på Støver. Vi godtar ikke at gjeldendereguleringsplaner gang på gang blir pulverisert med etterfølgende detaljreguleringsplaner. Vikrever på lik linje med øvrige beboere i Bodø kommune en viss forutsigbarhet!«Innvendinger mot planbeskrivelsen og detaljreguleringen – etlite dykk i detaljer»Forelagte planbeskrivelse samt forslag til planbestemmelser for detaljreguleringsplanen forStøver Øst B3.2 inneholder svakheter, feil og mangler som tilsier at planene må forkastes slikde foreligger.Oppgitt BYA er feil.Total BYA utgjør hele 45 % (4.420 kvm) og ikke 35 % som oppgitt. Selve beregningen ogmetode for beregning er beheftet med så mye feil at det ikke kan tas seriøst. Kravene i TEK-10 er ikke overholdt. Dette godtar vi ikke.1. Netto tomtestørrelse som inngår i beregning av BYA:Tomt som skal inngå i BYA utgjør 9.905 kvm, jf. kommunens digitale kart.Side 2 av 8Side496

Støver Øst VelforeningI følge BYA-beregning er netto tomt 10.238 kvm. I beregningen for dette arealet harutbygger tatt med et areal på ca. 100 kvm som tilhører veiareal (55/113). Dette arealet kanikke medberegnes under total tomtestørrelse. Videre har utbygger tatt med deler av tomt55/137 som inngår i planidentifikasjon 2512_05 under B19 på ca. 180 kvm. Dettetomtearealet kan selvsagt ikke legges til grunn da det allerede er lagt til grunn forutbyggingen under B19, og må derfor trekkes fra. BYA beregningen utgjør etter dennejusteringen 9.958 kvm. (10.238 kvm med fratrekk av 100 kvm for vei og 180 kvm fortomt 55/137). Dog legger vi til grunn kommunens digitale kart da vi ikke har informasjonsom tilsier noe annet.2. Bebyggelse som inngår i beregning av BYA:I følge BYA-beregningen utgjør bebyggelsen som inngår i BYA 3.279 kvm. Dette er feil.Her har utbygger ikke lagt til grunn størrelse på varmehus som stipuleres til 40 kvm.Varmehuset er dessuten ikke plassert på reguleringskartet, noe vi ikke godtar. Videre eravfallsanlegg 1 og 2 på til sammen 180 kvm ikke tatt med (avfallsanlegg 1 ligger dessutenpå tomt 55/137, noe vi har påpekt at vi ikke godtar). BYA-bebyggelse utgjør dermed ca.3.500 kvm, som er en vesentlig forskjell fra oppgitte 3.279 kvm. Dette godtar vi ikke.3. Parkering som inngår i beregning av BYA:I følge BYA-beregningen utgjør parkering som inngår i BYA 324 kvm. Dette er feil.Arealet for bilparkering er vesentlig større enn angitt, og utgjør ca. 500 kvm.Sykkelparkering er ikke tatt med i det hele tatt og utgjør 420 kvm. BYA-parkering utgjørdermed minst 920 kvm. Dette er en vesentlig forskjell fra oppgitte 324 kvm, og noe viikke godtar.Parkeringsvedtektene for biloppstillingsplasser er ikke fulgt, jf. Generelle krav B) somsier: «Der annet ikke er bestemt i annen arealplan er arealkravet pr biloppstillingsplassved parkering: 1. På bakkeplan minimum 18 kvm. 2. I parkeringsanlegg minimum 25kvm.»Det er 24 gjesteparkeringer på bakkeplan, hvorav 22 av plassene er beregnet med kun 10kvm hver. Det skal derimot beregnes 18 kvm pr plass. Følgelig er det i beregningen tattmed 176 kvm for lite.Hvorvidt parkeringsvedtektene i parkeringsanlegg (under bakken) er fulgt har vi ikkekunne kontrollere da vi ikke har tilgengelig informasjon. Med bakgrunn i det ovenfornevnte finner vi grunn til å be byplankontoret om kontroll og tilbakemelding på dette.For sykkelparkering legges til grunn 2,625 kvm x 160 plasser, jf parkeringsvedtektenesgenerelle krav C) 1. pkt.For øvrig vil vi bemerke at utformingen av PS2-PS5 ikke er i tråd med parkeringsvedtekteneog Statens Vegvesen Håndbok 017 avsnitt B.3.3.1.Utnyttelsesgraden er utypisk for nærområdetFeltene som detaljreguleringen «grenser mot» har alle en BYA fra 20 % til 28 %. En BYA påhele 45 % (eller 35 % for den del) bryter med tilstøtende felter. Tettheten forsterkesytterligere ved at man ønsker å bygge i 4 etasjer. Det er dessuten verdt å nevne at feltet i sørbestår av eneboliger og avviker vesentlig fra blokkbebyggelse.Side 3 av 8Side497

Støver Øst VelforeningForeslåtte utnyttelse både i BYA og antall etasjer er således i betydelig ubalanse fortilstøtende nærområde.Utearealer og lekeplasser Det er ikke tilstrekkelig tilrettelagt for barn og unge da det i begrenset grad tilbysutearealer og lekeplasser. Lekeplass 2 og 3 er på størrelse med huske- og vippekassen på eksisterende lekeplassfor småhusbebyggelsen og blokker (55/155). Dette til tross for at felt B3.2 har langtflere boenheter. Det finnes knapt en grønn flekk igjen på Støver. Barn og unge tvinges til å leke, sykleog ake på eller langs veibanen. Dette gjelder særlig barn som ikke er i den nedrealdersgruppen. Dette er farlig og ikke akseptabelt! I planbeskrivelsen henvises det til felt FGA1 på 4,7 mål vest for planområdet som ertiltenkt brukt til «grendelek». Dette området ligger helt inntil jernbanesporet ogbenyttes følgelig ikke av befolkningen på Støver. Støy, vibrasjon, støv, snø- ogsteinsprut er risikoer som foreldre ikke ønsker å utsette barna sine for. Støyskjermingog annen skjerming mangler. En økning på 308 biler (feltene B3.2, B5 og B6) vil være dramatisk og uforsvarlig forområdet! Vi er følgelig bekymret for våre barn som allerede er etablert på Støver, men også forpå vegne av de nye som kommer.Lys- og solforholdSol- og lysforholdene er ikke tilstrekkelig hensyntatt, og svekker dermed livskvaliteten tilbarn, unge og voksne. Planbeskrivelsen og vedtak om utleggelse til offentlig ettersyn gir ethelt annet inntrykk og er således feil. Planen synes lite gjennomtenkt og mangelfulltbearbeidet. Soldiagrammene som er vedlagt planbeskrivelsen underbygger dette. Planen erikke i tråd med Byggteknisk forskrift § 8-3 og § 8-4, 2. ledd.For det første vil samtlige lekeplasser ligge i skygge for solen mesteparten av dagen gjennomhele året. Soldiagram pr 01.09 viser at Lekeplass 2 (LEK 2) vil ligge i skyggen hele døgnet.Den 23. juni, når solen står på sitt høyeste, vil det kun være sol 4 timer midt på dagen. LEK 1og LEK 3 vil uansett årstid ligge i skygge for solen frem til ca. klokken 0930 på morgenen ogfra og med klokken 14. Dette synes vi er uakseptabelt for barn på lekeplasser.For det andre er samtlige lekeplasser inneklemt mellom tre høye vegger på mellom 11 og 14meter. Dette kan godt beskrives som skyggelagde båser. LEK 3 er plassert i en 7 meter bred«bås» med 14 meter høye vegger på tre av sidene. LEK 2 får i tillegg BB1 som er 11 meterhøy kun 5 meter foran seg, og er således innebygd på alle fire sider. Plasseringen avlekeplassene inneklemt mellom bygningene på denne måten gir følgelig ikke tilfredsstillendelysforhold og luft.For det tredje er området mellom bakre og fremre blokkrekke i skygge hele året, med unntakav 1-2 timer på ettermiddagen. Det samme gjelder GT 3 (gatetunet bak bakre rekke), medSide 4 av 8Side498

Støver Øst Velforeningunntak av 1-3 timer på ettermiddagen. De tre felles uteoppholdsarealer ligger også i skyggestore deler av ettermiddag og kveld. Samtlige arealer er i fine ordelag beskrevet som vitaleområder til lek og sosial aktivitet til tross for mangel på sol og lys. Dette synes vi er en sværtfeilaktig beskrivelse.For det fjerde ligger fremre og bakre blokkrekke så tett (4 meter på det nærmeste) at fremrerekke kaster skygge på bakenforliggende boligblokker med tilhørende balkonger. Det kastesskygge på balkongene i både første og andre etasje store deler av året. Selv når solen står påsitt høyeste midt på sommeren kastes skygge på balkongene til første etasje, noe som vedvarerhele dagen med unntak av noen timer for de som ligger i vest. Her må man forholde seg tilopprinnelig reguleringsplan som tilsier 25 % og maks 3 etasjer, noe som i langt større grad vilgi sol og lys til alle.For det femte fremgår ikke av planene løsning for belysning av veier, gatetun,parkeringsarealer med mer. Det er mørketid store deler av året og god belysning er essensielt,ikke minst for å trygge myke trafikanter. Vår erfaring fra øvrige prosjekter på Støver øst er atdet i de fleste prosjekter foreligger mangelfull belysning, noe som både er utrygt, utrivelig ogsjenerende. Vi krever følgelig at belysningsplan fremlegges og tas inn i planbestemmelsene!Med bakgrunn i det ovenfor nevnte krever vi at det tilrettelegges bedre for barns lek, bådemed hensyn til plassering samt sol-/lysforhold. Planen er ikke tilfredsstillende på detteområdet og må følgelig endres eller forkastes. Videre krever vi at livskvalitet vektes i størregrad. Det er ikke tilfredsstillende at barn, unge og voksne i så stor grad skal være forhindretfra naturlig sol og lys. Vi krever følgelig at det ikke tillates å bygge så tett mellom bakre ogfremre rekke.Støy, sjenanse og lite privatlivByggverk skal plasseres slik at det tas hensyn til lys- og solforhold, samt lyd- ogvibrasjonsforhold, jf. TEK-10 § 8-3. Når det gjelder lys- og solforhold så er dette omtalttidligere i eget punkt.Fremre og bakre blokkrekke er unormalt tett plassert og avviker fra hva som er normalt iandre byggeprosjekter på Støver. En avstand på under 6 meter fra balkonger i bakre rekke ogsvalganger i fremre rekke er direkte uansvarlig! På det verste er avstanden kun ufattelige 4meter! Det er hevet over enhver tvil at en så tett bebyggelse vil medføre støy og sjenanse utover hva som er akseptabelt. De enkeltes privatliv blir også svekket og begrenset avforholdene. Innsyn og skjerming av innsyn vil være vanskelig for den enkelte beboer. Dette erlite fremtidsrettet og heller ikke i samsvar med kravene etter bygningsloven § 1-1.Den tette plasseringen mot jernbanen vil gi store utfordringer med hensyn til lyd, vibrasjon,støv og snø-/steinsprut. Tog som passerer boligblokkene på 20 meters avstand i høy fart vilhelt klart innvirke negativt på beboernes helse og velvære. Det samme gjelder for gatetunet(GT3) som ligger i et belte kun 11-20 meter fra togene som passerer, samt uteoppholdsarealet(FA3).Vi registrerer med stor forundring at byplankontoret åpner for å bryte med regelen om atbebyggelse skal være minst 30 meter fra jernbanelinje. Bruddet på 30 meter er overhodet ikkebegrunnet. Dessuten bryter det med gjeldende reguleringsplan, som øvrige felt har måttetforholde seg til. At utbygger har ønsker om å tjene mest mulig penger på bekostning avbeboerne i en presset boligsituasjon er direkte usmakelig! Det hele vitner dessuten om dårligSide 5 av 8Side499

Støver Øst Velforeningskjønn hos byplankontoret. Det samme gjelder manglende hensyn til barn, unge og voksne sinuteaktivitet. Sist, men ikke minst, er det forunderlig at man «ute på landet» finner detnødvendig å plassere garasjer, parkeringsanlegg og boder så tett som 5 - 10 meter inntiljernbanen.Farlig samspill – gatetun, vei og parkeringI følge planbeskrivelsen legges det opp til at «..alle kjørearealer inne i planområdet er tenktsom gatetun hvor det tillates blandet trafikk, beplantning og ulike aktivitetssoner.»Videre at «..veiarealene får en multifunksjonell bruk,..» og «.. opplevelsesmessig vil en slikfunksjonsblanding medvirke til vitalisering av rommet mellom de bakre byggene oggarasje/skjermingsveggen mot jernbanen.» Videre ser en for seg «… utfordrende aktivitetermed rullebrett og street-basket i gatetunet».Denne «symfonien» av 120 biler kombinert med barn som leker og voksne som tilberedergrillmat er bekymringsverdig. Med over 40 parkeringsplasser i bakre gatetun (GT3), 12 biler itilknytning til gjesteparkering/GT2 og parkeringsadkomst til 68 underjordiskeparkeringsplasser gjennom GT1, «legges det opp» til farlige situasjoner mellom mennesker ogkjøretøyer. Dette samspillet, som det så fint vises til, synes i alle høyeste grad litegjennomtenkt. Det er derimot et farlig og risikofylt samspill som det legges opp til.Kontrastene mellom de aktuelle planene og presentasjonen i planbeskrivelsen er enorm ogalarmerende!Sikring mot jernbanen – gjerde og planfri kryssingJernbanesporet er pr i dag ikke sikret og utgjør således en høy risiko for liv og helse, spesieltfor barn og unge.For det første er det ikke er satt opp gjerde mot jernbanen i hel lengde. Dette til tross for at detbåde i reguleringsplanen § 2 og etterfølgende detaljreguleringer for tidligere prosjekter påStøver øst (sist vedtatt i bystyret 11.09.08, jf. R2512.05 – Støver øst fase 1) har vært satt kravtil gjerde mot jernbanen i hel lengde innen første innflytting. Dette er ennå ikke etterkommet.Gjerdet er avsluttet ved tomtegrensen og reduserer dermed i svært liten grad risikoen for livog helse. Innflytting og utstedte ferdigattester er således i strid med bystyrets vedtak ogdermed ugyldige. Vi krever at kommunen følger opp forholdet og underretter oss om hva dehar tenkt å foreta seg i denne saken.For det andre unnlater man å følge opp tidligere bystyrevedtak og Jernbaneverkets krav omplanfri kryssing, jf. reguleringsplan vedtatt i bystyret 10.02.2000. Det er verken i dennedetaljreguleringen eller detaljregulering for tilstøtende område i øst (B5 og B6) lagt inn kravtil utbygger om planfri kryssing av jernbanen for gang- og sykkelveien. I stedet har man mednoen enkle tastetrykk «bestemt» at kravet ikke skal inngå i detaljreguleringene. Vi fårinntrykk av at barn og unges sikkerhet ikke er av særlig betydning så lenge det koster penger.Vi krever at kommunen enten selv bekoster og etablerer planfri kryssing av jernbanen førinnflytting i delområde Støver Øst B5 og B6, og delområde Støver Øst B3.2 finner sted.Alternativt at kommunen pålegger at utbyggerne av områdene bekoster og etablerer planfrikryssing før innflytting. Det blir feil når man i detaljreguleringene omgår gjeldendereguleringsplaner, samt brudd på TEK-10 ved å avgrense detaljreguleringen 5 meter frajernbanekryssingen. Dette til tross for at det hører naturlig sammen.Side 6 av 8Side500

Støver Øst VelforeningKrav om planfri kryssing av jernbanen presser seg desto mer frem når en ser dennedetaljreguleringen sammen med detaljreguleringen av feltene B5 og B6, som grenser mot øst.Her planlegges med ytterligere 125 boenheter!BrannspredningIfølge Byggteknisk forskrift § 11-1 tredje ledd skal byggverk plasseres, prosjekteres ogutføres slik at sannsynligheten for brannspredning til andre byggverk blir liten.Byggene er såkalte høye byggverk og det skal dermed være minimum 8,0 meter avstandmellom dem, med mindre de er utført slik at spredning av brann hindres gjennom etfullstendig brannforløp (ikke brennbart materiale), jf. Byggteknisk forskrift § 11-6 fjerde ledd.Planene sier ikke noe om hvorvidt de er oppført av ikke brennbart materiale, annet enn at deter opplyst at de er oppført i trevirke. Derimot fremgår det av plantegningen at avstandenmellom byggene er mindre enn 8 meter. Faktisk er avstanden så liten som helt nede i 4 meter(mellom balkong og svalgang/trapp i øst). Da balkonger og svalganger/trapp stikker mer enn1,0 meter ut fra fasadelivet skal de medregnes, jf. Byggteknisk forskrift § 6-3.Vi vil med dette stille spørsmål hvorvidt prosjektet er forsvarlig ut fra et brannteknisk ståstedog i samsvar med TEK-10. Vi ønsker en kvalifisert vurdering rundt dette.SykkelparkeringUtformingen av sykkelparkering PS2, PS3, PS4 og PS5 er ikke i tråd medparkeringsvedtektenes generelle krav C) 1. pkt og Statens Vegvesen Håndbok 017 avsnittB.3.3.1.Utformingen av nevnte sykkelparkering medfører konflikt med GS1 (gang- og sykkelvei) somvil skape spenning og kunne medføre farlige situasjoner. Skisserte løsning utgjør enunødvendig sikkerhetsrisiko som bryter med gjeldende regler, og kan følgelig ikke baregodtas. Dette burde vært påpekt av byplankontoret.Alle barn har rett til en trygg og god oppvekstAlle barn har rett til en trygg og god oppvekst. Dette prinsippet er også forankret i plan ogbygningsloven.Plan- og bygningsloven § 1-1 første ledd sier: ”Loven skal fremme bærekraftig utvikling tilbeste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner.” Videre heter det i femte ledd:”Prinsippet om universell utforming skal ivaretas i planleggingen og kravene til det enkeltebyggetiltak. Det samme gjelder hensynet til barn og unges oppvekstvilkår og estetiskutforming av omgivelsene.”Ut i fra dette fremgår det helt klart at hensynet til barn og unge skal vies særskiltoppmerksomhet i byggesaker. Innenfor gruppen barn og unge (0-18 år) vil behov ogforutsetninger variere. Tiltak for å sikre oppvekstvilkårene må vurderes ut fra de behov barn iulike aldre har. Dette gjelder ikke minst for grupper med nedsatt funksjonsevne, og de littstørre barna som gjerne trenger større områder for sine aktiviteter enn de minste barna. Slikplanbeskrivelsen og plankart for detaljreguleringen er presentert, mener vi at vilkårene i § 1-1ikke er oppfylt.I følge plan- og bygningsloven § 3-1 skal planene:Side 7 av 8Side501

Støver Øst Velforeningo ”e) legge til rette for god forming av bygde omgivelser, gode bomiljøer og godeoppvekst- og levekår."o "f) fremme befolkningens helse, samt bidra til å forebygge kriminalitet.”Slik forslaget til planbestemmelser for detaljreguleringsplanenforeligger mener vi at planeneikke er utarbeidet i tråd med § 3-1 slik at § 1-1 blir oppfylt. Dette er utvilsomt dadetaljreguleringsplanen bryter med gjeldende bestemmelser i reguleringsplanen somomhandler disse forholdene, noe som er påpekt over.Detaljreguleringsplanen slik den foreligger, kan verken legges til grunn eller vedtas da barnsrett til trygg og god oppvekst ikke er tilstrekkelig ivaretatt!Bodø/Støver 18.06.2012For Støver Øst VelforeningTore Johan StømCathrin GjerskvålCatrine BergFredrik W. FøreSide 8 av 8Side502

OFF. ETTERSYN/HØRING – DETALJREGULERING FOR STØVER ØST B3.2KOMMENTAR TIL INNSPILL FRA STØVER ØST VELFORENING.Planforslag for detaljregulering av delområdet Støver Øst B3.2, ble vedtatt lagt ut til offentligettersyn, samtidig som planforslaget ble sendt på høring. Høringsfrist ble satt til 6. juni 2012.Pr 20. juni 2012, 14 dager etter fristens utløp, mottok Bodø kommune v/Byplankontoretinnspill fra Støver Øst Velforening med tekst : ”Klage på forslag til detaljregulering avdelområde Støver Øst B3.2”.Klagen fra velforeningen framstår for forsalgsstiller som en særdeles unyansert og ubalansertgjennomgang av planforslaget, og gir inntrykk av at reguleringsarbeidene er slett utført utenbasis i faglig kvalifikasjoner. Klager henviser i sin konklusjon til Pbl §1-1, første ledd, samt§ 3-1 bokstav e) og f) og hevder at planforslaget ikke er utarbeidet i tråd med følgenderetningslinjer :”…legge til rette for god forming av bygde omgivelser, gode bomiljøer og godeoppvekst- og levekår.” og”…fremme befolkningens helse, samt bidra til å forebygge kriminalitet”.Klager kommenterer også direkte den offentlig saksbehandlingen, manglende oppfølging aveldre planer, mv. Tiltakshaver anser også dette svært spesielt, men finner det ikke riktig åkommentere disse punktene i denne sammenheng.Tiltakshaver anser imidlertid at kritikken mot den planfaglige delen fremkommer sværtunyansert, og anser også at store deler av kritikken av faktadelen i planforslaget er direkte feil,eller i beste fall er misforstått.Tiltakshaver ønsker på bakgrunn av dette å gi sin vurdering av klagens innhold, og vil gjøredet fortløpende i h.h til klagens ulike avsnitt/overskrifter.Til orientering vedr. utførte planendringer :Tiltakshaver har på innspill fra Jernbaneverket etter den offentlige høringen, foretatt enkelteendringer i planforslaget. Disse endringene vil ha en viss betydning for kommentarene tilenkelte av punktene i klagen fra Velforeningen. Det vurderes av forslagsstiller som praktisk atklagen kommenteres ut fra det endrede planforslaget, siden det er dette planforslaget som vilbli videreført i den videre planbehandlingen.Kommentarer til klagen :”Prinsipielt og overordnet”Reg.plan for Støver Øst og Støver Vest, datert 10.02.2000, har en BYA på maks 25%. Det erimidlertid viktig å huske at i denne planen ble ikke parkeringsarealene inkludert i BYA. Hvisdette hadde vært medregnet som i senere planer, ville BYA’en med samme bebyggelse liggetvesentlig høyere. Derfor er det ikke riktig å hevde at den gamle planens 25% BYArepresenterer mindre bebyggelse enn en høyere BYA i de nyere feltene (B13-B19).Til orientering kan opplyses at vår reviderte Reg.plan B3.2 har BYA lik 29,95%.ROMERIKE ARKITEKTER AS2150 Årnes - NorwayTelf.: 0047 63901355 Fax : 0047 63901797Side503

Det stilles tvil ved bergningsmåten for BYA i Reg.plan B3.2., og det påstås at den skal væreBYA=45%. Dette er en åpenbart feilvurdering fra klager, og er heller ikke tilfredsstillendedokumentert, utover å henvise til ulik oppfatning av arealer.Forslagsstiller anser at arealoppgaver benyttet i planen er kvalitetssikret i samarbeids medbyplan og ellers gjeldende standarder for arealmålinger tilknyttet BYA-beregninger. Forslagsstillervil kommentarer disse tallene senere i notatet, og nøyer seg i denne sammenheng med åhenvise til at revidert Reg.plan B3.2 nå har BYA=29.95%.Det hevdes at aktuelt planområde var tidligere tenkt som ”et midtpunkt i gang/sykkelveisystemet”, samt at det i området var tiltenkt etablert ”parkanlegg”.Når det gjelder ”midtpunktvurderingen” for gang/sykkelvegsystemet, så er det vanskelig å fåøye på dette i planen, disse trasene er gjennomgående i hel planområdet, og er ikke spesieltmarkert ved noe punkt. Forslagsstiller antar at denne innvendingen må bero på en feiltolkingav plankartet for 2000-planen.Ved gjennomgang av 2000-planen fremgår det at fire områder (P1-P4) har skravur medbetegnelse park i plankartet. I reg.bestemmelsene er disse arealene imidlertid angitt somfriområder som planlegges med tilrettelegging for ”naturnær rekreasjon”. I området P3 langsFutelva, er det til og med tillatt bebyggelse på særlige vilkår.Uansett tolking av disse områdene, så ligger allikevel ingen av dem innenfor plangrensen forReg.plan B3.2. Forslagsstiller anser derfor at dette ikke er aktuelt moment tilknyttet B3.2-planen.Parkering skal ifølge bestemmelsene til reg.plan Støver Øst Fase 1, datert 11.09.08, § 3.3,andre avsnitt, plasseres ”enten på egen tomt eller tilordnet i felles parkeringsanlegg FAG2”.I praksis betyr dette at nye leilighetsbygg kan om ønskelig ha all parkering på egen tomt.Revidert reg.plan B3.2 løser dette ved å plassere 86,6% av beboerparkeringen i parkeringskjellerunder bebyggelsen. Dette anses som en stor kvalitetsheving av planen, og viserutbyggers ønske om å skjerme parkeringsarealene fra bruksarealene i planen.Det hevdes at byplan har feiltolket ”Forskrift om konsekvensutredning”, ved vedtak om atplanen ikke faller inn under denne forskriften. Forslagsstiller kommentarer ikke kritikken motByplankontoret, men imidlertid mener forslagsstiller at byplans vurdering er riktig ut fra atreg.planen ikke representerer noen formålsendring, og at detaljreguleringsplanen liggerinnenfor gjeldende vedtatt plan.”Forutsigbarhet” hevdes å bli ”pulverisert” ved at nye detaljreguleringsplaner avløser gamleområdeplaner. Dette er imidlertid planlovens prinsipp, og er utenkelig å argumentere mot.Detaljplanleggingens hensikt er i ennå større grad å klarlegge utbyggingskonsekvenser, og enburde heller ønske disse prinsippene velkommen, isteden for å avvise dem fordi en er redd forkonsekvensene av nye planer.ROMERIKE ARKITEKTER AS2150 Årnes - NorwayTelf.: 0047 63901355 Fax : 0047 63901797Side504

”Innvendinger mot planbeskrivelsen og detaljreguleringen – et lite dykk i detaljer”Det hevdes at BYA er beregnet feil, og utgjør 45%, dvs. 10% høyere enn angitt i planen.Basis for beregningene er netto tomtestørrelse. Den er beregnet innenfor planens begrensningmed fradrag av arealet tilhørende Jernbaneverket. Arealet er kvalitetssikret gjennom planarbeidebåde i møte med byplan og ved bruk av offisielle kartdata. Det vises til at vedtak omutleggelse til offentlig ettersyn hvor det heter ”Det digitale grunnlaget for planforslaget(sosifila) er godkjent av geodatakontoret”.Det vises til at det er medtatt et areal (RA1, renovasjonsanlegg) innenfor PlanID 2512-05.Dette er klarert med byplan som en ønsket sambrukssituasjon. Forslagsstiller kan selv-følgeligtrekke ut arealet i beregningsgrunnlaget, imidlertid gir dette ett fradrag på 84 m2, eller ca.0,8% av netto tomteareal, noe som anses som relativt marginalt og uten betydning.Det henvises til at et ”Varmehus” skal inngå i planen. Dette er imidlertid forslagstiller ukjentmed. Alle arealer tilknyttet varmeløsninger er lagt i arealene i parkeringsetasjen. Dette ereksempel på tidligere nevnt innslag av feilinformasjon eller misforståelser i klagen, ogavspeiler i stor grad klagers gjennomgående holdning til planforslaget.Parkeringsarealet angis som feil (324 m2). Denne påstanden er imidlertid riktig, dog med denforskjell at det faktiske tallet er lavere, nemlig 321,3 m2.Det påpekes også at sykkelparkeringsarealet ikke er medtatt. Dersom en ser i Veileder for”Grad av utnytting”, og i dennes henvisning til NS 3940, vil en se at det ikke er noen praksispå å medta sykkelparkering i BYA-beregningene. Dette er derfor heller ikke gjort.Det bemerkes også at deler av sykkelparkeringen (PS2-PS5) ikke er riktig utformet. Dette erneppe korrekt ut fra at det er benyttet 1,8+0,3m i lengde og 0,6m i bredde, (mål anbefalt iHåndbok 017). I tillegg til dette kommer nødvendig bakenforliggende areal som enten ergatetun, gang/sykkelveg eller friplass mellom sykkelradene.Arealer for biloppstilling er nettoarealer ut fra parkeringsnorm på 2,5x5m (hc-plasser med4,5m bredde). Slik som parkeringsarealene er disponert i planen, er de en del av to planlagtegatetun-situasjoner, (GT2 og GT3). Funksjonsarealet er derfor helt annerledes enn for entradisjonell parkeringsplass. Dette til klagers orientering.Når alle disse momentene samles opp, vil en se at beregnet BYA=35% er riktig i forhold tildet som vises i plankartet. Imidlertid har dette nå bare teoretisk interesse ut fra at den revidertReg.plan B3.2 nå kommer ut med BYA=29,95%.Dette betyr også at tettheten nå er på linje med tilgrensende planer, jmf B15 med BYA=33%og B19 med BYA=29%.Det er derfor ingen ”uballanse for tilstøtende nærområder” slik som klager hevder.Det vises til at utearealer og lekeplasser er for små og uegnet til lek og opphold. Forslagstillervil her bare vise til arealberegningene som er vedlagt planmaterialet. Her kommer en ut med35m2 uteoppholdsareal pr. boenhet. Dette er i h.h. til ”Krav til leke- og oppholdsareal” i”Vedtekter til bygningsloven for Bodø kommune”.Forslagsstiller kommenterer ikke dette videre utover å henvise til at revidert Reg.plan B3.2 nåkommer ut med 45m2 uteoppholdsareal pr. boenhet, jmf. ny MUA-beregning.ROMERIKE ARKITEKTER AS2150 Årnes - NorwayTelf.: 0047 63901355 Fax : 0047 63901797Side505

Dette betyr, hvis en gjør fratrekk for balkongarealene, at 30,3% av netto tomteareal er avsatttil uteoppholdsarealer. Dette sier også noe om BYA-nivået i planen, og viser at klager ikkehelt har forstått planens innhold.Klager hevder også at uteoppholdsarealene er ubrukbare, ligge dårlig plassert, og erskyggefulle størstedelden av dagen.Den første kommentaren som er naturlig å knytte til dette er at i et område på drøyt 10 dekar,så vil de ulike delområdene ha forskjellig solforhold gjennom dagen. Dette er en naturligkjensgjerning i og med at bebyggelse neppe kan være transparent. Dette gjelder på sammemåte for en enebolig, en vil naturlig måtte flytte seg rundt huset tilsvarende solens gang, for åfinne sol- eller skyggefulle arealer.Soldiagrammene viser at lekearealene ikke vil ligge i skygge mesteparten dagen slik somklager hevder. At LEK 2 i september vil få mye skygge, er riktig. Imidlertid er både LEK 1 ogLEK 3 fullt solbelyst kl.12 i september. Samtidig er alle felles uteoppholdsareal (FA1-3)solbelyst så å si hele dagen.Det samme gjelder for midtsommer. Da er FA 1-3 solbelyst på dagtid, mens gatetunområdet(GT3) har sol på ettermiddag og kveldstid.Slik planområdet er organisert vil det alltid være uteoppholdsarealer som har sol. Hvor mangetimer som er ”nok”, er det ingen fasit på. Hovedpunktet er imidlertid at en alltid vil finnelekearealer med sol på området.Det klages også på utforming og plassering av lekearealene i forhold til bebyggelsen, deligger for nær inntil høye vegger etc.Dette vil det være svært ulike syn på, nærlekeplasser er først og fremst myntet på små barn.De opplever trygghet i gjenkjennelse og tett kontakt, trygghet, skjerming, levirkning, ogintimitet. Dette er kvaliteter som er lett å oppnå knyttet til bygningsmessige strukturer.Hvorvidt bakveggen er to, tre eller fire etasjer har ingen relevans i problemstillinger tilknyttettrygghet og skjerming.For større barn er problemstillingen annerledes, de ferdes i større grad på egenhånd, og vilutforske omgivelsene. For denne gruppen er nettopp spillet og leken mellom de ulikeromsonene som dannes av bebyggelse i ulike høyder, selve spenningsmomentet. Det finnesmange gode og positive argumenter for at denne type fysisk bygningsstruktur gir utfordringerbåde i lek og utfoldelse. Den ensidig negativ holdningen klager viser til hva vi vil kalle”urbane strukturer” i prosjektet, viser bare at en ikke har forstått hvilke kvaliteter som ogsåligger nettopp i tette bofellesskap.Det er naturlig å diskutere ”tetthet” og ”urban struktur” i denne sammenheng. Det påpekes atbyggene ligger for tett, på det nærmeste med bare 4 meter fra en balkongkant og til etsvalgangsrekkverk.Dette kan synes riktig i første omgang, men må vurderes i en total sammenheng. Dengenerelle avstanden mellom blokkene er 12 meter. For at en ikke skal få et ensidig og kjedeligrom mellom byggene, er dette 12-meters belte møblert med trappehus, svalganger, balkongerog lekearealer, - i tillegg til gang- og sykkeladkomster til leilighetene. Alle disse elementenesammen skaper en variert og opplevelsesrik struktur. Det har vært avgjørende å unngå langesnorrette balkongrekker hvor en sitter på utstilling side ved side.Dette er søkt illustrert gjennom perspektiver fra uterommene mellom byggene.ROMERIKE ARKITEKTER AS2150 Årnes - NorwayTelf.: 0047 63901355 Fax : 0047 63901797Side506

Klager savner også belysningsplaner for veier og gatetun. Her viser forslagsstiller imidlertidtil reg.bestemmelsene som sier at dette er momenter, - sammen med mange andre, som skalredegjøres for i utomhusplaner tilknyttet byggesaken. Her må klager lese planmaterialet !Avstand til jernbanen, skjerming og støyisolering vil ivaretas i h.h til gjeldende forskriftskrav.Klager viser til 20 meter mellom bebyggelse og jernbanelinje. Hvis en hadde undersøk nøyerei plandokumentene, ville en sett at det er 26,5 meter fra senter jernbanespor og til utvendigveggliv. Etablert løsning er derfor svært nær opp til 30 meters normalgrense. Her må en ogsåhuske at svalgangskonstruksjonen kommer som et ytterligere støyreduserende element tilbebyggelsen.Klagers insinuasjon om at utbyggers motivasjon er ”å tjene mest mulig penger på bekostningav beboerne i en presset boligsituasjon” oppfattes som en svært unyansert og upassendeytring.Klager anfører at ”120 biler” skal ferdes på gatetunarealene, og gjøre disse ubrukelig. Detforsøkes også å latterliggjøre gatetunprinsippet som et plankonsept, og en vurderertankegangen som utelukkende negativ, farlig og risikofylt.Det kan vises til utallige eksempler i planlitteraturen hvor samspillet mellom kjørende oggående frembringer en positiv og trafikksikker situasjon.Reguleringsplanen legger grunnlaget for at en slik løsning skal bli meningsfull, og forslagsstillerhar ingen intensjon om å endre på dette.Det skal imidlertid pekes på at revidert Reg.plan B3.2 har justert parkeringsomfanget ihovedgatetunet (GT3), og at det vil bli etablert ett midtfelt på nesten ett dekar (835m2) somvil være helt parkeringsfritt. Utvikling og bruk av dette arealet vil medvirke til økt trafikkforståelseblant både barn og voksne.Klagers kritikk av forhold rundt sikring mot jernbane, gjerde og planfri kryssing,kommenteres ikke av forslagsstiller, da dette i hovedsak oppfattes som en direkte kritikk avkommunal saksbehandling.Vedr. klagers henvisning til manglende branntekniske vurderinger, vises det til den senerebyggesaksbehandlingen hvor dette i detalj vil bli redegjort for.Klager viser til barns rettigheter i planprosessen, og henviser til Pbl §1-1, bl.a. med hensyn til”universell utforming” og ” barn og unges oppvekstvilkår og estetisk utforming avomgivelsene”.Planforslaget legger til grunn NS 11001-2:2009 Universell utforming av byggverk, og NS11005:2011Universell utforming av opparbeidende uteområder, og finner ikke grunn til åkommentere universell utforming ytterligere.Når det gjelder kommentaren tilknyttet barn og unges oppvekstvilkår, så vises det også til Pbl§ 3-1 med henvisning til bokstav f) :”f) fremme befolkningen helse, samt bidra til å forebygge kriminalitet”.Tiltakshaver har stor forståelse for Støver Øst Velforenings engasjement i plansaken, og setterpris på innspill som kan forbedre og utvikle planen i positiv retning. Imidlertid ansertiltakshaver at klagen fra SØV legger et urimelig store samfunnsansvar over på utbygger hvisROMERIKE ARKITEKTER AS2150 Årnes - NorwayTelf.: 0047 63901355 Fax : 0047 63901797Side507

en mener at ”kriminalomsorg” skal inngå som et parameter i planen. Her har nok klagermistet grepet på hvilken planskala vi jobber innenfor.Klagen oppfattes som upresis og uriktig på flere områder, og den medvirker ikke til et ønskeom å korrigere planen i samarbeid og på en positiv måte.Tiltakshaver har imidlertid foretatt justeringer i planen. Disse justeringene er basert påhøringskommentarer fra Jernbaneverket, fra Kommunalteknisk kontor og fra NordlandFylkeskommune.Dette har vært konstruktive tilbakemeldinger, som har medvirket til å forbedre planen. Når detgjelder tilbakemeldingen fra Støver Øst Velforening, så har den ikke på samme måte gittgrunnlag for endringer.Tiltakshaver anbefaler derfor Byplankontoret om å se bort fra den for sent innkomne klagenfra Støver Øst Velforening, datert 18.06.2012.06.07.2012.Romerike Arkitekter ASv/Ole Bj. Folmosiv.ark mnal/daglig lederROMERIKE ARKITEKTER AS2150 Årnes - NorwayTelf.: 0047 63901355 Fax : 0047 63901797Side508

ROS-analyseStøver Øst B3.2 ReguleringNatur- og miljøforholdForhold/uønsket hendelse Ja/nei VurderingIngen risiko i planområdetJord-/leire-/løsmasseskredNeiKvikkleire, ustabile grunnforhold Tvilsomt Vurderes nærmere etter anbefaling fraNVE, dog anses risikoen minimal ut fraerfaring fra utbygging på nabotomtSteinras, steinsprang Nei Ingen risiko i planområdetIs-/snøskred Nei Ingen risiko i planområdetFlomfare Nei Ingen risiko i planområdetSkogbranner Nei Ingen spesiell risiko i planområdetFlomsonekart, historiske flomnivå Nei Ingen risiko i planområdetSterkt vindutsatt, storm/orkan etc. Nei Ingen risiko i slik grad at ekstraordinæretiltak er nødvendige for planområdetMye nedbør Nei Ikke spesielt for planområdetRadon Usikkert Vurderes i forbindelse med byggesakenAnnetSide 1 av 2Side509

ROS-analyseStøver Øst B3.2 ReguleringVirksomhetsbasert sårbarhetForhold/uønsket hendelse Ja/nei VurderingBrann/eksplosjon ved industrianlegg Nei Ikke aktuelt for planområdetStørre brann i bebyggelse Nei Normal risiko ivaretatt i h.h. forskriftskrav.Kjemikalieutslipp o.a. forurensning Nei Ikke aktuelt for planområdetOlje-/gassanlegg Nei Ikke aktuelt for planområdetLagringsplass for farlige stoffer foreksempel industrianlegg, havner,bensinstasjoner, radioaktiv lagringAnlegg for deponering og destruksjon avfarlig avfallNeiNeiIkke aktuelt for planområdetIkke aktuelt for planområdetSvikt i vann- /avløp/renovasjonssystem Nei Ingen HMS-risiko for planområdet innenforkortvarige hendelserInfrastrukturForhold/uønsket hendelse Ja/nei VurderingVil utilsiktede/ukontrollerte hendelser somkan inntreffe på nærliggende transportårerutgjøre en risiko for området?- hendelser på vei- hendelser på jernbane- hendelser på sjø/vann NeiPlanområdet er ikke direkte tilknyttet slikerisikofaktorer hva angår vei og sjø/vann.Vedr. jernbane er normal risiko forutsattivaretatt gjennom montasje av sikringsgjerde,og ved aktuell byggeavstand tilsenterlinje for jernbanesporet.Ulykkesbelastede veierStøysonerNeiNeiIngen risiko for planområdetIvaretas mot jernbane ved støyskjerming.Ikke aktuelt fra offentlige vegtraseerSide 2 av 2Side510

SaksframleggDato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv10.10.2012 59303/2012 2010/1680 L12ByplankontoretSaksnummer Utvalg Møtedato12/83 Komite for plan, næring og miljø 22.11.201212/211 Bystyret 13.12.2012Sluttbehandling. Detaljregulering av Støver Øst, feltene B5 ogB6SammendragHensikten med planen er å legge til rette for boligbebyggelse bestående av konsentrertsmåhusbebyggelse og blokkbebyggelse. Planforslaget gir rom for 125 boenheter. Ikommuneplanens arealdel er området avsatt til boligbygging. Planområdet inngår dessuten igjeldende reguleringsplan for Støver Øst og Vest, vedtatt av Bodø bystyre den 10.02.2000.Planområdet er på ca. 43 dekar og grenser mot Felt B3.2 og jernbanelinja i nord/nordøst, motNessielva i øst og mot Sorenskriver Astrups vei i nord/nordvest. Søndre del av planområdet liggerca. 100 meter nord for riksvei 80. Planområdet ligger lengst øst i Støverfeltet, ca. 11 kilometer østfor Bodø sentrum.Det er gjennomført en risiko- og sårbarhetsanalyse, og i den sammenheng gjennomført engeoteknisk undersøkelse av grunnforholdene.Jernbaneverket har i sin uttalelse stilt krav om at det bygges en planskilt kryssing for avjernbanelinja for gående, nord for planområdet.SaksopplysningerPlanforslaget er utarbeidet av Boarch arkitekter as, på vegne av Støver utvikling AS, som grunneierog tiltakshaver.I forbindelse med oppstart av planarbeidet ble det avholdt oppstartskonferanse ved byplankontoretden 17.11.2010 og deretter sendt kunngjøring om oppstart ved brev av 17.12.2010 til berørte parterog annonse i Avisa Nordland den 23.12.2010.Bebyggelsen det planlegges for, består av konsentrert småhusbebyggelse og blokkbebyggelse, tilsammen 125 boenheter. Ellers er det i planforslaget avsatt arealer til kjøreveier, fortau, gangareal,friområder/lek og landbruks-, natur- og friluftsområder (langs Nessielva).Byggehøydene i gjeldende reguleringsplan er satt til maks 11 meter over gjennomsnittlig planertterreng, tilsvarende 3 etasjer. I foreliggende planforslag varierer byggehøydene mellom 2 og 4etasjer.Side511

Når det gjelder grad av utnytting avsatt i planforslaget, så er BYA samlet sett økt med 485 m2, enøkning på 7,4 % sammenliknet med bestemmelsene i gjeldende reguleringsplan.I planbeskrivelsen er det bl.a. vist illustrasjoner av planlagt bebyggelse. Videre er det presentert enrisiko- og sårbarhetsanalyse, og i den sammenheng gjennomført en geoteknisk undersøkelse. Dettefor å avdekke mulige farer knyttet til evt. skred/utrasing (kvikkleire o.l.), spesielt i partiene motNessielva. I disse partiene, med sidebratt terreng, anbefales det at bygninger fundamenteres på fjellpå brattkanten ned mot Nessielva. På de flate områdene innen planområdet, der mektigheten pålausmasser er mindre, kan bygninger fundamenteres på disse.Planforslaget ble lagt ut til offentlig ettersyn den 12.05.2012 og sendt berørte parter til uttalelse.Høringsfrist var satt til 25.06.2012. Det er mottatt 7 uttalelser/merknader til planforslaget:Sametinget, brev av 16.05.2012Sametinget kjenner ikke til at det er registrert automatisk fredete samiske kulturminner innenplanområdet.Nordland fylkeskommune, brev av 18.05.2012Fylkeskommunens innspill i forbindelse med planoppstart er i hovedsak tatt hensyn til, og detforeligger ikke merknader, hverken planfaglig eller i forhold til kjente, verneverdige kulturminner.Kommunalteknisk kontor, notat av 20.06.2012Det må ikke etableres faste installasjoner nærmere kommunal ledningstrase enn 4 meter på hverside. Mellom kommunale VA-ledninger og nærmeste bygningsdel skal det være minst 4 meter.Snuplass ved enden av kommunal vei skal dimensjoneres i henhold til kommunalteknisk norm.Eiendomskontoret, Bodø kommune, notat av 25.06.2012Ingen kommentarer til planforslaget.Brev av 20.06.2012, fra Johan KokaasDet er hevdet at planområdet skal ha bilatkomst fra Sorenskriver Astrups vei. Det antas å være enmisforståelse, og at atkomsten skal være fra Støverveien, som nevnt av planlegger. I forbindelsemed forlengelsen av Støverveien forutsetter Kokaas at det blir satt opp støyskjerm forbi hanseiendom. Det hevdes ellers i brevet at Sorenskriver Astrups vei ikke bør benyttes som anleggsvei iforbindelse med utbyggingen og at anleggsarbeid bør unngås på kveld, natt og i helgene.Brev av 22.06.2012, fra JernbaneverketSom vilkår for at kommunen skal kunne egengodkjenne planen, settes at det må tas inn irekkefølgebestemmelsene at planskilt kryssing med jernbanelinja, i form av gangbru, skal væreetablert før det settes i gang utbygging av nye boliger. Det må dessuten tas inn i rekkefølgebestemmelseneat det skal etableres et 1,8 meter høyt flettverksgjerde mot jernbanelinja, før det kansettes i gang utbygging av nye boliger. Plassering og utforming av gjerdet må avklares medJernbaneverket. Det forutsettes ellers at det foretas støyvurderinger i forhold til jernbanestøy, og atdet som en evt. følge av denne kommer forslag til avbøtende tiltak for å redusere støyulempene.Støyvurderingen må forelegges Jernbaneverket. En evt. støyskjerm kan vurderes koblet til kravetom sikkerhetsgjerde på hele eller deler av jernbanestrekningen forbi planområdet. Plassering ogutforming må i så fall avklares med Jernbaneverket.Side512

Brev av 22.06.2012, fra Norges vassdrags- og energidirektoratDet er foretatt en risiko- og sårbarhetsanalyse, og i den sammenheng gjennomført en geotekniskundersøkelse, datert 23.02.2012. Dette for å avdekke farer knyttet til skred/utrasing (kvikkleire) ipartiene mot Nessielva. I disse partiene, med sidebratt terreng, anbefales det at bygningerfundamenteres på fjell på brattkanten ned mot Nessielva. I de flate områdene er mektigheten avlausmasser lav, slik at bygninger kan fundamenteres direkte på disse. Ut fra dette mener NVE athensynet til skredfare er tilstrekkelig ivaretatt, og har ingen merknader til planforslaget. Det forutsettesat anbefalinger gitt i geoteknisk rapport, datert 23.02.2012, etterkommes.Planforslaget behandles etter plan- og bygningslovens §§ 12-11 og 12-12, 1. ledd.VurderingerByggehøydene i gjeldende reguleringsplan for Støver Øst og Vest er satt til 11 meter overgjennomsnittlig planert terreng tilsvarende 3 etasjer. I foreliggende planforslag variereretasjehøydene mellom 2 og 4 etasjer, noe som fra byplankontorets side vurderes som akseptabelt.BYA for feltene B5 og B6 i gjeldende reguleringsplan var beregnet ut fra brutto tomt, det vil si atframtidige internveier, parkeringsanlegg og friområder/lek var tatt med i beregningen. Iforeliggende planforslag er BYA beregnet ut fra netto tomt, slik at nevnte veier, parkering ogfriområder/lek ikke er med i beregningsgrunnlaget. I gjeldende plan er det for feltene B5 og B6 tilsammen satt av 5600 m2 til bebygd areal, mens tilsvarende areal i foreliggende planforslag er på6015 m2, det vil si en økning på 7.4 % (415 m2 økning). Denne økningen er begrenset og vurderessom akseptabel, etter byplankontorets mening.Byplankontorets kommentarer til innkomne uttalelserKommunalteknisk kontorPlanbestemmelsene foreslås rettet opp i samsvar med uttalelsen.JernbaneverketKrav om etablering av planskilt kryssing med jernbanelinja foreslås tatt inn i planbestemmelsenes§§ 3.9 og 5.4. Bestemmelser om sikkerhetsgjerde og evt. støyskjerm foreslås tatt inn i §§ 5.5 og 5.6.Det er fra Jerbaneverket stilt krav om at både feltene B5 og B6, samt nabofeltet B3.2, skal påleggeså etablere planskilt kryssing med jernbanelinja. Det synes naturlig at de nevnte feltene går sammenom en slik etablering.Johan KokaasBilatkomst til feltene B5 og B6 skal være etter forlengelsen av Støverveien. Det er iplanbestemmelsenes § 2.4 satt krav om utredning av framtidig støynivå som følge av planlagtutbygging. Dersom en slik utredning viser at grenseverdiene overskrides, må det gjøres avbøtendetiltak. Når det gjelder evt. bruk av Sorenskriver Astrups vei til anleggsvei, så må det spørsmåletløses som egen sak, da veien ligger utenfor planområdet.Konklusjon og anbefalingByplansjefen anbefaler at forslag til detaljregulering av Støver Øst, feltene B5 og B6 vedtas slik deter vist på plankart med planID 2525, datert 24.04.2012, med tilhørende planbestemmelser sist datert25.10.2012 og planbeskrivelse datert 24.04.2012.Side513

Forslag til innstillingMed hjemmel i plan- og bygningslovens § 12-12, 1. ledd, vedtar Bodø bystyre detaljreguleringsplanfor Støver Øst, feltene B5 og B6, slik det er vist på plankart, planID 2525, datert 24.04.2012, medtilhørende planbestemmelser sist revidert 25.10.2012 og planbeskrivelse datert 24.04.2012.Komite for plan, næring og miljøs behandling i møte den 22.11.2012:VoteringInnstilling enstemmig tiltrådt.Innstilling fra komite for plan, næring og miljøMed hjemmel i plan- og bygningslovens § 12-12, 1. ledd, vedtar Bodø bystyre detaljreguleringsplanfor Støver Øst, feltene B5 og B6, slik det er vist på plankart, planID 2525, datert 24.04.2012, medtilhørende planbestemmelser sist revidert 25.10.2012 og planbeskrivelse datert 24.04.2012.Rolf Kåre JensenrådmannHenrik K. BrækkankommunaldirektørAnnelise BollandbyplansjefSaksbehandler: Bjørn FøreTrykte vedlegg:1. Plankart2. Reguleringsbestemmelser3. Planbeskrivelse4. Geoteknisk undersøkelse - prøvegravingUtrykte vedlegg:1. Brev av 16.05.2012, fra Sametinget2. Brev av 18.05.2012, fra Nordland fylkeskommune3. Notat av 20.06.2012, fra kommunalteknisk kontor4. Notat av 25.06.2012, fra Eiendomskontoret, Bodø kommune5. Brev av 20.06.2012, fra Johan Kokaas6. Brev av 22.06.2012, fra Jernbaneverket7. Brev av 22.06.2012, fra Norges vassdrags- og energidirektoratSide514

Side515

f_FA 3o_Gang/sykkelvegFO 3-friområdeFO 1-friområde0.219 daa.o_Lekeplass P11.6 daa.N=7464100Tegnforklaring44A55/13746B 46A 46D 46C46F 46E55/11341F41E39F39E41C 41D39D39C39A 39B 41A 41B5055/4955/126 525455/1275655/13255/141N55/1312355/1302155/1472055/28o_Fortauf_FA 2f_Lekeplass P3H140_1f_Renovasjonsanleggo_Gang/sykkelvego_Annen veggrunn -grøntareal55/113o_Fortauo_V1f_P1f_TraffoStøverveienf_P2f_B6.16.4 daa.%-BYA=40%o_Fortauf_Renovasjonsanleggf_P3VarmesentralN=7464050N=7464000N=7463950Reguleringsplan PBL 2008§12-5. Nr. 1 - Bebyggelse og anleggB6.2,B6.3B5,B6.1VarmesentralRenovasjonsanleggFA 2 - FA 3Lek P1-P5Boligbebyggelse-konsentrertsmåhusbebyggelseBoligbebyggelse-blokkbebyggelseEnergianleggRenovasjonsanleggUteoppholdsarealLekeplass§12-5. Nr. 2 - Samferdselsanlegg ogteknisk infrastrukturV1, V2FortauGang ogsykkelvegGangvegKjørevegFortauGang-/sykkelvegGangveg/gangarealAnnen veggrunn - tekniskeanleggP1 - P3Annen veggrunn - grøntarealParkeringsplasser§12-5. Nr. 3 - GrønnstrukturFO 1-FO 3Friområde§12-5. Nr. 5 - Landbruks-, natur- ogfriluftsformål samt reindriftF 1Friluftsformål§12-6 - HensynssonerLinjesymbolFrisiktRpGrenseRpFormålGrenseRpSikringGrenseByggegrensePlanlagt bebyggelseRegulert senterlinjeMåle og avstandslinje55/5117B55/11155/118 155/122 955/119355/145 555/1231113 55/120Ø=48325055/12115H140_55/2155/142f_Lekeplass P41.574 daa.55.21.0.017A55/29Ø=48330055.13.0.055.29.0.055/1355.31.0.055/3155/1655.16.0.0Ø=483350f_V2Ø=483400Ø=48345056/10Ø=483500456/9956/12Ø=483550N=74639001156/1156/13N=7463850N=7463800Ø=483600BodøkommuneSAKSBEHANDLING ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVENDato24.04.2012KartopplysningerKilde for basiskart: InfolandEkvidistanse 1 mDato for basiskart: 19.04.2012Kartmålestokk: 1:1000Koordinatsystem: UTM sone 33 basert på EUREF89/WGS84Høydegrunnlag:RevisjonPLANEN UTARBEIDET AV:NN1954Detaljreguleringsplan forStøver øst B5, B6MED TILHØRENDE REGULERINGSBESTEMMELSERKommunestyrets vedtak3. gangs behandlingOffentlig ettersyn fra ...............................til ...........................................2. gangs behandlingOffentlig ettersyn fra................................til ...........................................1. gangs behandlingKunngjøring av oppstart av planarbeidetBOARCH arkitekter As/siv.ark MNAL, Gisle JakhellnDet bekreftes at planen er i samsvar med kommunestyrets vedtak avDatoArealplan-ID2525ForslagstillerStøver Boligpark ASKartprodusent:Bodø KommuneSAKS-NR.23.12.2010Oppstartsmøte ................................................................................................ 17.11.2010DATOSIGN.PLANNR. TEGNNR. SAKSBEH.PlansjefR_01N56/6Side516

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLANFOR STØVER ØST - FELT B5 OG B6, BODØ KOMMUNEDato for siste behandling i planutvalget denVedtatt av bystyret i møte denUnder K. sak nr.…………………………………………………………………………………………formannskapssekretær§ 1 Generelt1.1 AvgrensingDet regulerte området er vist med reguleringsgrense og bestemmelsesgrenser på plankartplan-ID 2525, datert 24.04.2012. Følgende eiendommer omfattes av reguleringsplanen:Gnr. Bnr. Adresse55 133 Støver55 16, del av Støver55 109, del av Støver55 133 Støver1.2 FormålHensikten med planarbeidet er å legge til rette for boligbebyggelse på området i tråd medgjeldende reguleringsplan.§ 2 Felles bestemmelser2.1 Området er regulert til følgende formål i hht. PBL § 12-5:Bebyggelse og anlegg:konsentrert småhusbebyggelse og blokkbebyggelseSamferdselsanlegg og teknisk infrastruktur:kjøreveier, fortau, gangareal og annen veigrunnGrønnstruktur:friområdeLandsbruks- natur og friluftsformål:friluftsformålSide5171

2.2 Utforming av bebyggelsenVed nybygg skal bygningene gis god utforming med høy arkitektonisk kvalitet. Deskal gjenspeile dagens bygningsteknologi, arkitektur og utføres med materialer av godkvalitet og med høy håndverksmessig standard.Bygninger skal utformes slik at fasader brytes opp.Balkonger tillates maksimalt å krage 1,5 meter ut fra veggliv. Balkonger tillates ikke åkrage ut over offentlig fortau/gate.Det tillates etablert takterrasser innenfor planområdet. Rekkverk for takterrasser skaltrekkes minimum 1 m inn fra gesims dersom overkant rekkverk er høyere enn regulertgesimshøyde.SvalgangerSkal utformes i h.h.t. kommunens normer: Utformes eller orienteres slik at den i størst mulig grad skjermes mot vind ognedbør. Det skal etableres permanent fysisk tiltak som sikrer avstand mellom fasade oggangareal med minimums bredde 0,6 m. Krav til universell utforming skal være oppfylt. Det tillates passering av inntil 3 leiligheter fra hovedatkomst til egen bolig.Dersom soveromsvindu vender mot svalgang skal det dokumenteres tiltak somgjør at man trygt kan åpne vindu (uten fare for at noen kommer seg inn). Passering av inntil 5 leiligheter tillates såfremt det i en bredde på minimum 1,2 metableres privat sone mellom fasade og gangarealet. Sonen må være avsperretfysisk med gjerde mot gangareal og eget inngangsparti og være utformet somprivat uteoppholdsareal. Arealet kan ikke medregnes som privat balkong/terrasseetter § 3.1. Gangarealet må oppfylle krav gitt i teknisk forskrift og være universeltutformet. Svalganger skal være godt tilpasset fasaden. Svalgangene skal med hensyn tilmaterialbruk, lyddemping, lys, fysiske skilleinnretninger og lignende utformessom viktig del av bomiljøet. Disse forhold skal dokumenteres i byggesaken.2.3 Grad av utnytting, byggegrenser og byggehøyderMaksimal utbygging er angitt i § 3.3 i % BYA, og beregnes innenfor angitteformålsgrenser. Bebyggelsen skal plasseres innen de angitte byggegrenser. Derbyggegrensen ikke er angitt er denne sammenfallende med formålsgrensen.Maksimal tillatte byggehøyder er angitt i § 3.2.2.4 Krav til maks støynivåStøygrenser fastsatt i Miljøverndepartementets veileder T-1442 gjelder for området.Støyfaglig utredning som synliggjør støynivåer ved ulike fasader på bygningen og påuteplass skal utarbeides. Utredningen skal foreligge ved søknad om rammetillatelse forbebyggelsen.Side5182

Krav til innendørs støynivå skal være tilfredsstilt med de krav til luftskifte somfremkommer av teknisk forskrift.Før bygninger tas i bruk skal det foreligge dokumentasjon på at krav til innendørsstøynivå er ivaretatt.2.5 Forurensing i grunnDet skal gjøres en kartlegging av mulig forurensing i grunnen, og det stilles krav om attiltaksplan for håndtering av forurensede masser i henhold til forurensingsforskriftenskap. 2, skal forelegges ved innsending av rammesøknad.2.6 Antikvariske forholdDersom det under arbeider i marken kommer frem gjenstander eller andre levningersom viser tidligere aktivitet i området, må arbeidet umiddelbart stanses og meldingsendes Sametinget og/eller Nordland fylkes kulturavdeling. Det vises tilkulturminnelovens § 8.§ 3 Bebyggelse og anlegg - område for konsentrert småhusbebyggelse ogblokkbebyggelse, B5, B6.1, B6.2 og B6.33.1 InnholdOmrådene kan bebygges med boliger med tilhørende anlegg. Det tillates én etasjeparkeringsanlegg under terreng for B5 og B6.13.2 ByggehøyderMaksimale byggehøyder skal være som angitt, målt i forhold til det midtre veikrysset iforlengelsen av Støverveien på kote +25,0:Gesims MøneB5 +46,9 +46,9B6.1 +37,5 +37,5B6.2 +29,0 +32,0B6.3 øvre del +29,0 +32,0B6.3 nedre del +21,0 +24,0Takoppbygg og tilbaketrukne etasjer høyere enn maksimal mønehøyde tillates ikke.Tilbaketrukne etasjer skal ikke overstige en linje på 45 grader i forhold til maksimalgesimshøyde mot gater. Heishus og ventilasjonshetter kan tillates inntil 2,5 m høyereenn øvrig takflate for maksimalhøyde, men skal om mulig integreres fullstendig ibygget. Takoppbyggene skal være tilbaketrukket fra gesimsen og gis en arkitektoniskutforming, slik at de utgjør en helhetlig del av byggets tak form.3.3 Tillatt utnyttelseB5 inntil 40 % BYAB6.1 inntil 40 % BYAB6.2 inntil 35 % BYAB6.3 inntil 43 % BYASide5193

3.4 ParkeringBodø kommunes til enhver tid gjeldende parkeringskrav legges til grunn.Minst 5 % av plassene skal avsettes for funksjonshemmede.Det skal tilrettelegges for el-biler på minst 5 % av plassene.Gjesteparkering skal utgjøre min. 20 % av parkeringskravet.Garasjeanleggene skal ha takhøyde på minimum 2,20 meter (netto høyde).Nye parkeringsplasser for sykkel skal etableres innendørs eller ved oppføring avsikkert sykkelstativ med gode låsemuligheter.Parkering for B5 og B6.1 skal ordnes innen byggefeltets eget anlegg under terreng,med unntak for gjesteparkering som kan anlegges utendørs i egne regulerte felt.Parkering for B6.2 og B6.3 skal ordnes på egen tomt i egen garasje eller åpent.3.5 Uteoppholdsareal, FO2 og FO3FA2 og FA3 er en utvidelse av felles uteoppholdsareal for de tilgrensendeboligområdene BB1, BB2 og BB3 på Støver Øst B3.2. Arealene skal dels opparbeidessom nærlekområder, dels som oppholdsanlegg med benker og bord. FA2 opparbeidessamtidig med BB1. FA3 skal opparbeides samtidig med BB2 og BB3.3.6 Lekeplasser, P1, P2, P3, P4. P5Det skal etableres utendørs lekeplasser innen planområdet for nærlekeplasser i h.h.t.kommunalteknisk norm.a. Lekearealene skal være sikret mot støy (maks 55 dB(A) ekvivalent), forurensningog annen helsefare. Lekeapparater og andre faste installasjoner skal ikke værenærmere nettstasjon/trafo enn 5,0 m.b. Adkomst til lekearealene skal være langs gang- og sykkelvei, fortau eller litetrafikkert vei. De ulike aktiviteter må skjermes slik at de kan foregå uten konfliktmed hverandre og naboer.Utendørsområder skal parkmessige behandles. Det kan oppsettes lekeapparater ogannet utstyr for lek.3.7 EnergianleggI midtre området kan oppføres nettstasjon/trafo. I østre område kan det oppføresvarmesentral. Bygningene skal utformes med saltak eller pulttak med takvinkel påminimum 30°.3.8 AvfallsanleggAvfallsanlegg skal anlegges under bakken slik at bare tømmepunkter stikker opp.3.9 Planskilt kryssing med jernbanelinjaFelt B5 og B6 skal være med på å bidra til etablering av gangbru over jernbanelinja.Side5204

§ 4 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur4.1 Kjørebane, fortau og gang- og sykkelveiVeier, fortau og gang- og sykkelveier er offentlige der dette er angitt på planen. Disseskal opparbeides som vist på planen og i henhold til kommunalteknisk norm.Bredde for de offentlige trafikkområdene fremgår av plankartet.B5 skal ha bilatkomst fra Støverveien. Plassering av avkjørsel er vist på plankartet.Felles parkeringsplasserP1, P2 og P3 skal benyttes til gjesteparkering for B5 og B6.1. Disse skal opparbeidessom vist på planen.FrisiktssonerI frisiktsonene tillates ikke sikthindrende elementer i en høyde over kjørebanen på 0,5meter.Vann, vei og avløpDet skal ikke etableres faste installasjoner nærmere kommunalt ledningsnett/veier enn4 meter på hver side. Mellom kommunale VA-ledninger og nærmeste bygningsdel skaldet være en avstand på minst 4 meter. Snuplass ved enden av kommunal vei skaldimensjoneres i henhold til kommunalteknisk norm.§ 5 Grønnstruktur: friområder FO1, FO2 og FO3Områdene skal parkmessig behandles.§ 6 Landsbruks- natur og friluftsformål: friluftsformål F1Friluftsområdene skal beholde sin naturlige vegetasjon. Det skal drives normal skjøtselav vegetasjonen.§ 5 Rekkefølgebestemmelser5.1 Kommunaltekniske planerKommunaltekniske planer som omfatter vei, vann, avløp og gatelys skal sendeskommunalteknisk kontor for godkjenning. Planen skal være godkjent før det kan gisrammetillatelse.5.2 Krav til ferdigstilling av offentlige arealer og offentlig infrastrukturFør det kan gis brukstillatelse eller ferdigattest, skal offentlige arealer og offentliginfrastruktur være ferdigstilt av utbygger.5.3 ParkeringFør det gis brukstillatelse eller ferdigattest skal parkeringsplasser være ferdigstilt ihenhold til parkeringsvedtekten, og det kan ikke gjøres unntak for krav knyttet tilbevegelseshemmede, el-biler eller sykkelparkering.Side5215

5.4 Gangbru over jernbanelinjaPlanskilt kryssing med jernbanelinja skal være etablert før det gisigangsettingstillatelse for nye boliger.5.5 SikkerhetsgjerdeDet skal etableres et 1,8 m høyt flettverksgjerde mot jernbane før det gisigangsettingstillatelse for nye boliger. Plassering og utforming av gjerdet må avklaresmed Jernbaneverket.5.6 StøyskjermDet må foretas støyvurderinger i forhold til jernbanetrafikk. I tilfelle slike vurderingeroverskrider tillatte grenseverdier, må det etableres støyskjerm, om mulig ikombinasjon med sikkerhetsgjerdet før det gis ferdigattest. Utførte støyvurderinger måforelegges Jernbaneverket.04.11.2011, rev. 07.05.2012, 06.08.12 og 25.10.2012Side5226

DETALJREGULERINGSPLAN FOR STØVER ØST- FELT B5 OG B6, BODØ KOMMUNEPLANBESKRIVELSE24.04.2102BOARCH arkitekter a.s.Sjøgt. 21, postboks 324, 8001 BodøTelefon 75 50 61 70 Telefax 75 50 61 71E-post: post@boarch.noSide523

2INNHOLDSFORTEGNELSE:1. INNLEDNING 41.1 Oppdragsgiver 41.2 Eiendoms – og eierforhold 41.3 Planlegger – opplysninger om kompetanse/godkjenning 41.4 Planens hensikt 41.5 Gjeldende reguleringsplan og overordnede planer 42. PLANOMRÅDET – EKSISTERENDE FORHOLD 42.1 Beliggenhet og størrelse 42.2 Områdets bruk, innhold og forhold til omgivelsene 52.3 Bebyggelsens struktur, kvalitet og evt. verneverdi 62.4 Demografiske forhold 62.5 Barnehage, skole og forretninger 62.6 Topografi og vegetasjon 62.7 Klimatiske forhold 62.8 Adkomstforhold og transportanlegg i planområdet 62.9 Parkeringsforhold 72.10 Grunnforhold/forurensning 72.11 Vann og avløp 72.12 El. og teleanlegg 73. PLANPROSESSEN 83.1 Deltagere i planprosessen 83.2 Konsekvensutredning (KU) 83.3 Kunngjøring av igangsatt planarbeid 8c:\ephorte\pdfconvertertemp\ephorte\301259.docxSide524

33.4 Innspill til planarbeidet 83.5 Samarbeid/møter 94. PLANFORSLAGET 94.1 Reguleringsformålene i planen 94.2 Arealoppgave 94.3 Utnyttelsesgrad, høyder, struktur og mengder. 104.4 Demografiske forhold 134.5 Vegetasjon 134.6 Klima 134.7 Trafikk - samordnet areal og trafikkplanlegging 144.8 Utvendig opphold og aktivitetsareal 144.9 Estetiske forhold 145. ANDRE TILTAK I FORBINDELSE MED PLANEN 155.1 Risiko- og sårbarhetsanalyse 155.2 Konsekvenser for trafikkforholdene i tilgrensende områder 165.3 Evt. økonomiske konsekvenser for Bodø kommune 16c:\ephorte\pdfconvertertemp\ephorte\301259.docxSide525

41. INNLEDNING1.1 OppdragsgiverDenne reguleringsplanen er utarbeidet av BOARCH arkitekter a.s etter oppdrag fra Støverboligpark AS, Postboks 3011, 8086 Bodø.1.2 Eiendoms – og eierforholdReguleringsområdet omfatter følgende gårds- og bruksnr:Gnr. Bnr. Adresse Eier55 133 Støver Støver boligpark AS55 16, del av Støver Støver boligpark AS55 109, del av Støver Bodø kommune1.3 Planlegger – opplysninger om kompetanse/godkjenningBOARCH arkitekter a.s ble etablert i 1971. Firmaet holder til i Sjøgaten 21 i Bodø medpostadresse Postboks 324, 8001 Bodø. BOARCH arkitekter a.s har en stab på 14 personer i dag.Daglig leder er siv.ark. mnal Gisle Jakhelln.BOARCH arkitekter a.s har arbeidet med reguleringsplaner og overordnet planlegging i alle årsiden etableringen. BOARCH arkitekter a.s har sentral godkjenning i tiltaksklasse 3 på allerelevante fagområder for arkitektfirmaet.1.4 Planens hensiktHensikten med planarbeidet er å legge til rette for boligbebyggelse på området i tråd medgjeldende reguleringsplan.1.5 Gjeldende reguleringsplan og overordnede planerPlanområdet dekkes av følgende reguleringsplaner som delvis erstattes av denne planen:Reguleringsplan for Støver øst ogvest Plan nr. 2512 Vedtatt av Bodø bystyre 10.02.2000Reguleringsplan for Støver øst ogvest, del av felt B6 og vei A1Plan nr.2512_MVEGjeldende reguleringsplan betraktes som områdeplan.2. PLANOMRÅDET – EKSISTERENDE FORHOLD2.1 Beliggenhet og størrelsePlanområdet ligger ca. 11 km øst for Bodø sentrum. Området begrenses av jernbanelinjen i nordog Nessielva i øst. Søndre del av planområdet ligger ca. 100 m nord for riksvei 80.c:\ephorte\pdfconvertertemp\ephorte\301259.docxSide526

5Planområdet er på totalt 42,56 daa.Planområdets lokalisering i forhold til Bodø sentrumPlanområdets lokalisering på Støver2.2 Områdets bruk, innhold og forhold til omgivelseneOmrådet er i dag ubebygget. Det er utmark med noe skog og noe tidligere slåttemark.c:\ephorte\pdfconvertertemp\ephorte\301259.docxSide527

6En gangvei ligger inntil planområdet mot nordvest. Gangveien krysser jernbanelinjen ogfortsetter opp til åsryggen mellom Breivaelva og Nessielva.Vest og syd for planområdet er det boligbebyggelse, til dels eldre 2-etasjes bebyggelse og dels 3-og 4-etasjes nyere lavblokk-bebyggelse.2.3 Bebyggelsens struktur, kvalitet og evt. verneverdiOmrådet er ubebygget. Det er ikke kjente fornminner eller andre verneverdier i området.2.4 Demografiske forholdIkke relevant.2.5 Barnehage, skole og forretningerIkke relevant.2.6 Topografi og vegetasjonOmrådet faller mot sydøst med et flatere parti i nordre del og en smalere “hylle” øst/vest midt iplanområdet. Terrenget faller sterkt mot Nessielva, som begrenser området i sydøst. Det er enhøydeforskjell over hele planområdet på 27 m – fra kote +34 til kote +7. I området somplanlegges bebygget er det en høydeforskjell på 14 m.Det er relativt stor og tett skog i den nedre del av planområdet og noe skog med åpne partier iden øvre delen. Det er blandingsskog av bjørk, rogn, selje, older og noe furu.2.7 Klimatiske forholdVegetasjonen indikerer at området ikke er utsatt for de sterke vindene, verken fra SV eller fraSØ. Området ligger skjermet for vind fra N.Nessielva med sitt dalsøkk er dreneringsområde for kaldluftområdet ved Soløyvannet. Det erderfor kaldere områder her om vinteren enn lengre vest på platået.Det er gode solforhold i hele området fra øst til syd og vest.2.8 Adkomstforhold og transportanlegg i planområdetAdkomst til planområdet er fra forlengelsen av Støverveien. Gang- og sykkelvei går paralleltmed Støverveien.Kjerreveien Gammel-Støver går langs områdets nordside og krysser jernbanelinjen. Veienbrukes som adkomst til friområdet nord for jernbanen.c:\ephorte\pdfconvertertemp\ephorte\301259.docxSide528

7Planområdets lokalisering på Støver2.9 ParkeringsforholdDet er ingen parkering i området i dag.2.10 Grunnforhold/forurensningGrunnforholdene varierer innen området. Dette er partier med fjell vekslende med relativ rikhumusholdig jord og antatt leire i skråningene.Det vil i forbindelse med utbyggingen bli gjennomført kartlegging av grunnforhold.2.11 Vann og avløpVann og avløpsledninger ligger i Støverveien.2.12 El. og teleanleggEl- og teleanlegg er tilknyttet det offentlige ledningsnettet. Nærmeste nettstasjon/trafo ligger iStøverveien, ca. 420 m fra utbyggingsområdet.c:\ephorte\pdfconvertertemp\ephorte\301259.docxSide529

8Kabelkart. Eksisterende nettstasjoner/trafo er markert med rødt nede til venstre. (Planområdet markert med ellipsen.)3. PLANPROSESSEN3.1 Deltagere i planprosessenOppstartmøte ble avholdt med Byplankontoret, Bodø kommune, 17.11.2010.3.2 Konsekvensutredning (KU)Kommunen har i oppstartmøtet avgjort at saken ikke faller inn under forskrift omkonsekvensutredning idet utbyggingen vil være i henhold til gjeldende reguleringsplan.3.3 Kunngjøring av igangsatt planarbeidOppstart planarbeide ble annonsert 23.12.2010 i Avisa Nordland. Brev til offentlige etater ogberørte naboer ble sendt 17.12.2010. Annonsen varsler også om forhandlinger omutbyggingsavtale.3.4 Innspill til planarbeidetDet er mottatt følgende kommentarer til planarbeidet fra naboer og offentlige instanser iforbindelse med oppstart.1. Johan Kokaas,Sorenskriver Astrups v. 2024.01.2011 Ber om at eiendommen Høgda gnr. 55 bnr.28 blir holdt utenfor planområdet.2. Sametinget 06.01.2011 Kjenner ikke til at det er registrert samiskekulturminner i planområdet. Ber om at punktom aktpågivenhet medtas ireg.bestemmelsene.3. Jernbaneverket 11.01.2011og06.01.2011Viser til bestemmelser i gjeldendereguleringsplan om planfri krysning medjernbanen. Det forutsetter også at detc:\ephorte\pdfconvertertemp\ephorte\301259.docxSide530

94.Statens vegvesen 27.01.2011 Ingen bemerkninger.5.NordlandfylkeskommuneBemerkningene er innarbeidet slik i planforslaget:1. Johan Kokaas,Sorenskriver Astrups v. 20etableres støyskjerm i området i tråd medanbefalingene fra støyrapport. Detunderstrekes at det ikke må bygges nærmerejernbanesporets midtlinje enn 30 m.21.02.2011 Minner om at planforslaget må følge den nyeplandelen av pbl. Det vises også til generelleretningslinjer: fylkesplanens arealpolitikk,tilrettelegging for alle, estetiske forhold ogmedvirkning.Etter gjennomgang med byplankontoret er grensene forplanområdet endret slik at eiendommen holdes utenforplanen.2. Sametinget Punktet medtas i reguleringsbestemmelsene.3. Jernbaneverket Krysning med jernbanen ligger utenfor planområdet.Støyskjerm er medtatt i planen.4.Statens vegvesen5.NordlandfylkeskommuneIngen bemerkninger.Punktene er innarbeidet i planforslaget.3.5 Samarbeid/møterBarnetalspersonen er varslet spesielt om oppstart i brev av 17.12.2010.Oppstartmøte ble avholdt med Byplankontoret, Bodø kommune, 17.11.2010.Det har vært korrespondanse med Skolekontoret, Bodø kommune om skoledekningen, med svarderfra datert 01.08.2011.Det har vært møte med Bodø Energi 26.09.2011 vedrørende energitilførsel til området.4. PLANFORSLAGET4.1 Reguleringsformålene i planenBebyggelse og anlegg: konsentrert småhusbebyggelse og blokkbebyggelseSamferdselsanlegg og teknisk infrastruktur: kjøreveier, fortau, gangareal og annen veigrunnGrønnstruktur: friområdeLandsbruks- natur og friluftsformål: friluftsformål4.2 ArealoppgaveArealet fordeler seg slik på de forskjellige formålene:c:\ephorte\pdfconvertertemp\ephorte\301259.docxSide531

1012-5.1 Bebyggelse og anleggBoligbebyggelse - konsentert småhusbebyggelse 6,55 daaBoligbebyggelse - blokkbebyggelse12,08 daaUteoppholdsareal0,11 daaRenovasjonsanlegg, trafo, varmesentral0,08 daaLekeplass 4,45 daa 23,3 daa12-5.2 Samferdselsanlegg og teknisk infrastrukturKjøreveier, fortau, gangarealer, annen veigrunn12-5.3 GrønnstrukturFriområde12-5.5 Landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindriftFriluftsformålTotalt innen planens begrensning7,8 daa2,0 daa9,5 daa42,6 daa4.3 Utnyttelsesgrad, høyder, struktur og mengder.Gjeldende reguleringsplan har disse utnyttelsene for planområdet:Felt Type bebyggelse MaxMax mønehøydeutnyttelsesgradB5 Småhusbebyggelse BYA max 20 % 11 mB6.1 Terrasseblokker BYA max 25 % 11 mB6.2 Eksisterende boliger BYA max 15 %Planforslaget har disse utnyttelsene:Felt Type bebyggelse MaxutnyttelsesgradMax kotemønehøydeMax kotegesimshøydeB5 Blokker BYA max 40 % +46,9 +46,9B6.1 Blokker BYA max 40 % +37,5 +37,5B6.2 KonsentrertBYA max 35 % +29,0 +32,0småhusbebyggelseB6.3 KonsentrertBYA max 43 % +29,0 +32,0øvre småhusbebyggelseB6.3nedreKonsentrertsmåhusbebyggelseBYA max 43 % +21,0 +24,0Planforslaget synes å ha høyere utnyttelse av området enn den gjeldende planen. Dette skyldes atutnyttelsesgraden i forslaget er beregnet etter netto areal regulert til boliger, dvs. unntattlekeområder og annet grøntareal. Bebyggelseshøydene i den gjeldende planen på 11 m tilsvarer 3etasjer. Dette er ivaretatt i den nye planen, men med enkelte partier på 2 og på 4 etasjer (for B5).c:\ephorte\pdfconvertertemp\ephorte\301259.docxSide532

11Blokkområdene B5 og B6.1 omkranser et indre grøntområde, og gir en vegg mot øst, motkaldtrekket ned langs Nessielva.Situasjonsplan.Plan kjellere med parkering og boder.c:\ephorte\pdfconvertertemp\ephorte\301259.docxSide533

12De to blokkrekkene er terrassert i forhold til hverandre. Blokkene er på 3 etasjer (med mindrepartier i 2 og 4 etasjer). På grunn av det sterke terrengfallet er utsikten mot syd ivaretatt forleilighetene i den øvre blokken, B5.Bebyggelsen kan oppføres med pulttak eller saltak.Blokkbebyggelsen sett fra nordvest. B5 til nærmest og B6.1 nedenfor.Bebyggelsen sett fra øst. B5 til høyre og B6.1 til venstre. B6.2 og B6.3 bak B6.1, midt på tegningen.c:\ephorte\pdfconvertertemp\ephorte\301259.docxSide534

13Blokkbebyggelsen sett fra vest inn mot det indre området, langs Støverveien. B6.1 til høyre og B5 til venstre.Blokkbebyggelsen er modulert med varierende tak. Nærmere beskrivelse av utformingen er gitt ipunkt 4.9 Estetiske forhold.B6.2 og B6.3 er regulert til konsentrert småhusbebyggelse, dvs. rekkehus. Den nederste rekken iB6.3 har også mulighet for en underetasje slik at denne rekken får 3 etasjer med hovedrom.4.4 Demografiske forholdDet er prosjektert totalt 125 leiligheter. Disse fordeler seg slik:pers/leilighet antall personer Område2-roms 4 stk. 2 8 personer B53-roms 103 stk. 3 309 personer B5 og B6.14-roms 3 stk. 3 9 personer B6.35-roms 15 stk. 4 60 personer B6.2 og B6.3Sum 125 stk. 386 personer4.5 VegetasjonEksisterende vegetasjon søkes bevart hvor den ikke er direkte berørt av utbyggingen. I særliggrad vil vegetasjonen øst for byggefeltene blir tatt vare på.Det vil bli foretatt opparbeidelse av utomhusområdene med gressdekke og beplantning av trærog busker.4.6 KlimaUtbygging av områdene vil ikke gi endrede klimaforhold.c:\ephorte\pdfconvertertemp\ephorte\301259.docxSide535

144.7 Trafikk - samordnet areal og trafikkplanleggingStøverveien forlenges inn gjennom planområdet med område B5 på nordvestsiden og B6 påsydøstsiden. Fra Støverveien er det avkjørsler til B5 og adkomstveier til B6.1, B6.2 og B6.3.Adkomstveiene har såpass liten trafikk at det ikke er skilt mellom kjørende og gående for disseveiene.ParkeringBodø kommunes vedtekter følges for parkeringsdekningen, og gjelder både biler og sykler.Planområdet ligger i sone C, øvrige kommune, med minstekrav til parkeringsdekning.HeravVirksomhet pr. leilighet: Bil Sykkel gjesteparkering HC-plasserLeiligheter 1,5 2 20 % 5 %Eneboliger 2 2B5 59 89 118 18 4B6.1 48 72 96 14 4B6.2 og B6.3 18 36B5 og B6.1: Parkering, både for biler og sykler etableres for blokkbebyggelsen under blokkene iegen parkeringsetasje. Gjesteparkering er ute, mot adkomstveien.B6.2 og B6.3: Parkering er i garasje og ute på egen grunn.TrafikkstøyDet forutsettes i reguleringsbestemmelsene at bebyggelsen i planområdet skal beskyttes mot støyved hjelp av ytterveggisolering og/eller planløsning slik at det oppnås akseptable støynivåer ih.h.t. Miljøverndepartementets retningslinjer for behandling av støy i arealplaner, T-1442. NS8175 gjelder. Støyfaglig utredning som synliggjør støynivåer ved ulike fasader på bygningen ogpå uteplass skal utarbeides. Utredningen skal foreligge ved søknad om rammetillatelse forbebyggelsen.Krav til innendørs støynivå skal være tilfredsstilt med de krav til luftskifte som fremkommer avteknisk forskrift.Deler av planområdet ligger mot jernbanelinjen. Før bygninger tas i bruk skal det foreliggedokumentasjon på at krav til innendørs støynivå er ivaretatt.4.8 Utvendig opphold og aktivitetsarealDet vil bli etablert uteopphold som altaner og lekeområder på bakken. I tillegg er det tilliggendefriluftsområder.4.9 Estetiske forholdReguleringsbestemmelsene har klare krav til estetisk utforming. Utformingen på det foreliggendeskisseprosjektet har vært drøftet med byplankontoret.c:\ephorte\pdfconvertertemp\ephorte\301259.docxSide536

15Blokkbebyggelsen sett fra syd. B6.1 til nærmest og B5 bakenfor.BlokkbebyggelsenDet er særlig de to blokkområdene B5 og B6.1 som setter krav til utformingen. Begge områdenehar relativt lange strekk med bebyggelse i tre etasjer. Terrenget er svært bratt slik at parkering iunderetasje vil, for nedre rekke, B6.1, gi en ekstra høyde til bebyggelsen.For å gi bebyggelsen et opplevelsesrikt uttrykk er den lagt i en variert buet form. Det vertikaleuttrykket er markert for å redusere det visuelle inntrykket av en lang blokk. Blokkene er ogsådelt opp i flere deler. Vertikaliteten er understreket ved å føre fasadekledningen ned til også ådekke parkeringsetasjen for B6.1. Takene er gitt en variert form, hovedsakelig som pulttak, menogså som saltak. Dette forsterker det vertikale uttrykket i bebyggelsen.Svalgangene er gitt en variert utforming ved å gi oppholdssoner ved inngangene. Her er også detvertikale uttrykket understreket, noe som er ført videre i plassering og utforming av trappe- ogheishusene.Konsentrert småhusbebyggelseFor områdene B6.2 og øvre felt for B6.3 er det planlagt dobbelthus i to etasjer med tilleggendegarasjer.For nedre område av B6.3 er det planlagt tre-etasjes rekkehus (to overetasjer og én underetasjemot syd pga det store terrengfallet), og med mellomliggende garasjer.5. ANDRE TILTAK I FORBINDELSE MED PLANEN5.1 Risiko- og sårbarhetsanalysePlanområdet har ingen installasjoner eller anlegg som vil kunne forårsake skade av noen artinnen området selv eller for tilgrensende områder i form av eksplosjoner, stråling eller annenc:\ephorte\pdfconvertertemp\ephorte\301259.docxSide537

16forurensning. Ny nettstasjon/trafo og varmesentral er i egne bygninger, men ligger i slik avstandat det ikke regnes med at her vil kunne oppstå fare.Det vises til egen risiko- og sårbarhetsanalyse.5.2 Konsekvenser for trafikkforholdene i tilgrensende områderPlanen endrer ikke trafikkmønstret for tilgrensende områder. En utbygging av området vil gi noeøkning i trafikk, noe som i første rekke vil gi trafikkøkning i Sorenskriver Astrups vei.5.3 Evt. økonomiske konsekvenser for Bodø kommuneEn utbygning av området vil isolert sett ikke påføre Bodø kommune utgifter.Bodø, 08.11.2011rev. 24.04.12 GJc:\ephorte\pdfconvertertemp\ephorte\301259.docxSide538

NotatResultat fra prøvegraving StøverDato 23.02.2012BakgrunnDet er planlagt et boligfelt i området og på denne bakgrunn er det gjennomført grunnundersøkelsefor å vurdere hvilke løsmasser som ligger på fjell og stabiliteten av disse.Det er gjennomført i alt 10 prøvegravinger i området.Figur 1 viser beliggenhet av planlagt boligfelt og bilag 1 viser eksakt plassering og høyde påprøvegropene.Figur 1 Beliggenhet av planlagte Støver BoligparkGeologiResultatet av prøvegravingene viser at det i øvre og vestre del av feltet er relativt grunt til fjell.Løsmassemektigheten øker mot Nesielva.Prøvegravingene viser mektigheter fra ca 0,5 meter til over 2,5 meter.Generelt består løsmassene av et vegetasjonsdekke på humusholdig matjord varierende fra 0,2-0,6meter. Der løsmassemektigheten er minst består løsmassene av forvitringsjord, «rødmold». Denneer stedvis siltig. Der løsmassene er mektigere er det innslag med bekke/elvegrus med observertmektighet på 1-1,5 meter gjerne over siltige masser ned mot fjell, se bilag 2.Prøvegravingene er tatt på kanten av ravinedalen ned mot Nesielva. Det kan ikke utelukkes leirlenger nede i ravinedalen ned mot elva.Side539

Ut fra prøvegravingene er det naturlig å anta at lømassemektigheten varierer fra 0-5 meter.Fig 2 Kvartærgeologisk oversiktskart fra Norges Geologiske undersøkelserStabilitetMassene, utenom humusholdige masser, er i seg selv er stabile. Imidlertid, dersomvegetasjonsdekket fjernes, er de lett utsatt for erosjon.På grunn av sidebratt terreng anbefales det at husene fundamenteres på fjell på brattkanten nedmot Nesielva. I de mer flate områdene er løsmassemektigheten lav og kan husene fundamenteres påløsmasser, men en bør tilstrebe homogen og ensartet oppbygging av fundamentene under huseneslik at fjerning av eks løsmasser nok er naturlig også her. Humusholdige masser fjernes uansett. Enskal videre være observant på at massene stedvis er siltige, vannømtålige og telefarlige.Bodø 27.02.2012Harald RostadIngeniørgeologSide540

Bilag 1Side541

Bilag 2Prøvehull 1 Prøvehull 2DybdeDybdemetermeter0 0Humus/jorddekkeHumus/jorddekkeForvitringsjord sandForvitringsjord sand0,5 "rødmold" 0,5 "rødmold"Fjell Forvitret kalkglskifer1 1Fjell Forvitret kalkglskifer1,5 1,52 22,5 2,5Prøvehull 3 Prøvehull 4DybdeDybdemetermeter0 0Humus/jorddekkeHumus/jorddekkeForvitringsjord sand"rødmold"Forvitringsjord sand0,5 Fjell Forvitret kalkglskifer 0,5 "rødmold"Fjell Forvitret kalkglskifer1 11,5 1,52 22,5 2,5Side542

Prøvehull 5 Prøvehull 6DybdeDybdemetermeter0 0Humus/jorddekkeHumus/jorddekkeForvitringsjord sandForvitringsjord sand0,5 "rødmold" 0,5 "rødmold"Fjell Forvitret kalkglskiferFjell Forvitret kalkglskifer1 11,5 1,52 22,5 2,5Prøvehull 7 Prøvehull 8DybdeDybdemetermeter0 0Humus/jorddekkeForvitringsjord sand"rødmold"0,5 Siltig sand 0,5Fjell Forvitret kalkglskiferHumus/jorddekke1 1Forvitringsjord1,5 1,5Sand, siltig2 22,5 2,5Sand forvitretFjell Forvitret kalkglskiferSide543

Prøvehull 9 Prøvehull 10DybdeDybdemetermeter0 0Humus/jorddekkeHumus/jorddekkeForvitringsjord0,5 0,5Sand1 Elvegrus, fin 1 Elvegrus, finHumus1,5 Sand 1,5SiltSilt, sandig2 2Fjell Forvitret kalkglskiferFjell Forvitret kalkglskifer2,5 2,5Side544

ByplankontoretSaksframleggDato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv30.10.2012 63390/2012 2012/3722 L12Saksnummer Utvalg Møtedato12/85 Komite for plan, næring og miljø 22.11.201212/212 Bystyret 13.12.2012Detaljreguleringsplan for Hålogalandsgata 131 i Bodøsentrum - sluttbehandlingSammendragSaken gjelder sluttbehandling av detaljreguleringsplan for Hålogalandsgate 131 med hensikt å leggetil rette for offentlige tjenester sentralt i Bodø.Detaljreguleringsplanen er i tråd med gjeldende, overordnet plan, kommunedelplan for Bodøsentrum vedtatt i 2010.Innkommende innspill er gjennomgått og vurdert og tatt til følge så langt det anses somhensiktsmessig.Detaljreguleringsplanen vurderes å utgjøre et godt grunnlag for en videreutvikling av ny sonebasefor oppfølgingstjeneste for rus og psykiatri og andre offentlige tjenester innenfor de rammene somer satt i bestemmelsene og plankartet, og anbefales derfor vedtatt.SaksopplysningerBystyret vedtok i sak PS 12/45 at treningsfeltet på Stormyra velges som lokalisering av ny sonebasefor oppfølgingstjeneste for rus og psykiatri.Side545

Oppstart av planarbeidet ble annonsert og varslet med høringsfrist 15.06.2012.Byplankontoret mottok planforslaget fra tiltakshaver, Eiendomskontoret i Bodø kommune,september 2012. Planforslaget ble sendt ut til offentlig ettersyn/høring med høringsfrist 29.10.2012.Detaljreguleringsplanen er i tråd med gjeldende, overordnet plan, kommunedelplan for Bodøsentrum vedtatt i 2010.Hensikt med planarbeidet er å lege til rette for offentlige tjenester sentralt i Bodø. Første byggetrinnvil bestå av etablering av sonebase for rus og psykiatri med tilhørende boenheter og omfatter denvestlige delen av planområdet, dvs. Felt 1.Det kom inn 5 uttalelser ifm. offentlig ettersynet/høringa:Innspill fra Nordland fylkeskommune datert 04.10.2012Planfaglig vurderingFylkeskommunen har ingen vesentlige merknader til planforslagets arealdisponering.Kulturminnefaglig vurderingAvdelingen har ingen kulturminnefaglige merknader til planforslaget.KommentarIngen.Innspill fra Sametinget datert 21.09.2012Sametinget foreslår følgende tekst når det gjelder påminning om den generelle aktsomhetsplikten: «skulle det likevel under bygge- og anleggsarbeid i marken komme fram gjenstander eller andre sporsom viser eldre aktivitet i området, må arbeidet stanses og melding sendes Sametinget og Nordlandfylkeskommune omgående, jf. lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner (kml.) § 8 annet ledd.Kulturminnemyndighetene forutsetter at dette pålegg formidles videre til dem som skal utførearbeidet i marken».KommentarFormuleringen i bestemmelsene foreslås endret i tråd med foreslått tekst.Innspill fra Nordlandsnett AS datert 19.09.2012Nordlandsnett AS gjør oppmerksom på at det er anlagt 11 kV-kabler under bakken som berørerreguleringsplanen.KommentarDette er tatt hensyn til i planen ved at det er avsatt en hensynssone med tilhørende bestemmelser.Innspill fra Atrium AS datert 26.09.2012Atrium AS ber, på vegne av Norske Shell AS, om at dagens trafikkbilde og arealdisponeringbeholdes da dette fungerer på en god måte. Det er også ønskelig å bevare sikten rundt stasjonen daredusert sikt kan gi en større sikkerhetsrisiko.KommentarPlanen vil ikke endre arealdisponering eller dagens trafikkbilde ved Shell stasjonen.Side546

Innspill fra Ernst Andreassen (Stormyrveien 5a) datert 25.10.2012Andreassen bemerker at han syns det er helt forferdelig at det skal bygges rusboliger påtreningsfeltet og at alt av grøntområder i byen blir nedbygd. Han stiller spørsmål ved om det ikke erbedre å bygge sonebasen i Årsnesveien likevel. Han er bekymret for at det flytter inn rusmisbrukerei naboområdet.KommentarHele treningsfeltet er i gjeldende kommunedelplan for Bodø sentrum avsatt til «Annetbyggeområde» og er derfor åpent for utbygging.Byplankontoret vil ellers understrekke at det her er snakk om sonebase for oppfølgingstjenesten forrus og psykiatri, dvs. det vil være heldøgns bemanning med tverrfaglig kvalifisert personell. Detforutsettes at vanlig ro- og ordensregel blir overholdt.Innspill fra kommunalteknisk kontor datert 25.10.2012Vann og avløp Prinsipp for løsning av VA-system for området bør vises i eget vedlegg til planen. Avløpsanlegg bygges som 2-rørs separatsystem. Mellom kommunale VA-ledninger og nærmeste bygningsdel skal det være minst 4 m. For denne type tiltak vil det være krav til vannmåler og fettavskiller. Kommunalteknisk kontor skal igangsette utbedringsarbeider av Gamle Riksvei inkludertrundkjøring i krysset mot Hålogalandsgata. Etablering av nytt VA-system tilreguleringsområdet bør søkes koordinert mot dette prosjektet.VeiDe tiltak reguleringsplanen legger til rette for forventes å medføre liten trafikkbelastning.Det kan ut fra dette aksepteres en avkjørsel mot Hålogalandsgata i forkant av etablering avrundkjøring.V1 reguleres som offentlig samlevei med fortauParkering Antall p-plasser skal være i samsvar med gjeldende parkeringsvedtekter, og utformes isamsvar med Statens vegvesens Håndbok 017.Rekkefølgebestemmelser Det tas med rekkefølgebestemmelser tilknyttet opparbeidelse av vann/avløp og offentligetrafikkområder.Øvrige merknader Det skal sendes inn kommunaltekniske planer til godkjenning til kommunalteknisk kontor,ihht. «Norm for kommunalteknisk anlegg og parkanlegg» og «Reglement for sanitæranleggog stikkledninger». Planene skal inneholde tegninger og beskrivelser for allekommunaltekniske anlegg og uteoppholdsarealer innenfor planens begrensninger.KommentarVann og avløpDet er allerede tatt inn i bestemmelsene at kommunaltekniske planer som omfatter bl.a. vann ogavløp skal sendes kommunalteknisk kontor for godkjenning. Planen skal være godkjent før det kangis byggetillatelse.Videre foreslås det tatt inn i bestemmelsene at mellom kommunale VA-ledninger og nærmestebygningsdel skal det være minst 4 m.Side547

Det forutsettes ellers at utbygger oppfyller de kravene som stilles av kommunalteknisk kontor.VeiDet foreslås tatt inn i bestemmelsene at for første byggetrinn kan det etableres en enklereatkomstvei med en bredde 7m.ParkeringDet er allerede tatt inn i bestemmelsene at de til enhver tid gjeldende parkeringskrav legges tilgrunn.RekkefølgebestemmelserEr allerede tatt hensyn til.Øvrige merknaderDet foreslås tilføyd «uteoppholdsarealer» i bestemmelsenes § 5 bokstav a(rekkefølgebestemmelsene).VurderingerDetaljreguleringsplanen er en oppfølging av vedtak i Bystyret (PS 12/45) hvor det fremgår attreningsfeltet på Stormyra velges som lokalisering av ny sonebase for oppfølgingstjeneste for rus ogpsykiatri. Detaljreguleringsplanen legger ellers til rette for offentlige tjenester i et område somegner seg godt til dette formålet.Konklusjon og anbefalingDetaljreguleringsplanen vurderes å utgjøre et godt grunnlag for en videreutvikling av ny sonebasefor oppfølgingstjeneste for rus og psykiatri og andre offentlige tjenester innenfor de rammene somer satt i bestemmelsene og plankartet og anbefales derfor vedtatt.Forslag til innstillingI henhold til plan- og bygningslovens § 12-12, 1. ledd, vedtar Bodø bystyre detaljreguleringsplanfor Hålogalandsgate 131 med plan ID 1293 og med tilhørende planbeskrivelse og bestemmelser sistrevidert 01.11.2012.Komite for plan, næring og miljøs behandling i møte den 22.11.2012:ForslagFra Øystein Wik (FRP):Tillegg:Første byggetrinn må ha en slik plassering at det ikke er til hinder for at senere byggetrinn kan ha enfysisk sammenkobling med sykehjem som er etablert i området.Oversendelsesforslag:I det videre arbeidet med kommuneplanen, og gjeldende planområde, søkes en økt byggehøydeminimum kotehøyde tilsvarende 10 etasjer.Side548

VoteringInnstillingen enstemmig tiltrådt.Forslag til tillegg fra Wik (FRP) ble enstemmig tiltrådt.Oversendelsesforslag ble tiltrådt mot 2 stemmer (R,SV).Innstilling fra komite for plan, næring og miljøI henhold til plan- og bygningslovens § 12-12, 1. ledd, vedtar Bodø bystyre detaljreguleringsplanfor Hålogalandsgate 131 med plan ID 1293 og med tilhørende planbeskrivelse og bestemmelser sistrevidert 01.11.2012.Tillegg:Første byggetrinn må ha en slik plassering at det ikke er til hinder for at senere byggetrinn kan ha enfysisk sammenkobling med sykehjem som er etablert i området.Oversendelsesforslag:I det videre arbeidet med kommuneplanen, og gjeldende planområde, søkes en økt byggehøydeminimum kotehøyde tilsvarende 10 etasjer.Rolf Kåre JensenRådmannAnnelise BollandByplansjefHenrik K. BrækkanKommunaldirektørSaksbehandler: Soia Finoana RahasindrainyTrykte vedlegg:Vedlegg1 Reguleringsbestemmelser for Hålogalandsgate 131 - sist revidert 01.11.122 Planbeskrivelse for Hålogalandsgate 131 - sist revidert 01.11.123 Plankart for Hålogalandsgate 131 - sist revidert 01.11.12Side549

FORSLAG TIL PLANBESTEMMELSER FOR DETALJREGULERINGSPLAN FORHÅLOGALANDSGATA 131, BODØ SENTRUM, HÅLOGALANDSGATA 131, GNR, BNR 38/253og del av GNR, BNR 38/2Dato for siste behandling i PNM komiteen den 22.11.2012Vedtatt av bystyret i møte den 13.12.2012Under K. Sak nr.…………………………………………………………………………………………formannskapssekretær-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------PLANBESTEMMELSER§1 GENERELT1.0 FormålReguleringsplanen skal legge til rette for offentlige tjenester.1.1 PlanavgrensningDet regulerte området er vist med plangrense på plankart sist revidert 01.11.12 i målestokk1:1000. Side 101.11.12- Reguleringsplan Hålogalandsgata 131 PlanbestemmelserSide550

1.2 Planområdets arealformålOmrådet reguleres til følgende formål, jf. plan- og bygningsloven § 12-5:Bebyggelse og anlegg:-Offentlig tjenesteyting: O1Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur-Veg: V1-Parkering: P1Hensynssone-Faresone H370§ 2 FELLES BESTEMMELSER§ 2.1 Krav til byggesøknadMed søknad om tillatelse skal det sendes inn situasjonsplan og utomhusplan som dokumentereroppfyllelse av gjeldende krav for utbygging.§ 2.2 Støy – støyskjermingBoliger skal dokumenteres å oppnå innendørs støynivå ihht NS 8175, klasse C som tilsvarer 30LpA,eq,24h(db). Støyfølsom bebyggelse bør i størst mulig grad planlegges slik at enten støyfølsommerom beskyttes for støy, f.eks. ved at de vender bort fra støykilde eller beskyttes av enutenpåliggende vinterhage.Bebyggelsen utformes slik at den i størst mulig grad kan fungere som støyskjerm for fellesuteoppholdsareal. Der dette ikke er mulig etableres det støyskjermer.Det skal gjøres en vurdering av mulighetene for støyreduserende tiltak i hvert enkeltbyggeprosjekt.§ 2.3 EnergiBygninger skal tilfredsstille krav til energieffektivitet og -forsyning som fastsatt i de til enhvergjeldende teknisk forskrift. En vesentlig del av varmebehovet skal dekkes med annenenergiforsyning enn elektrisitet og/eller fossile brensel hos sluttbruker. Dette forholddokumenteres i byggesak. Det er tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegg i området.§ 2.5 Universell utformingUteområder og atkomst til og i bygninger skal ha en universell utforming som sikrer tilgjengelighetfor alle i tråd med teknisk forskrift. Side 201.11.12- Reguleringsplan Hålogalandsgata 131 PlanbestemmelserSide551

§ 2.6 ParkeringDe til enhver tid gjeldende parkeringskrav legges til grunn. Dette gjelder både parkering for bil ogfor sykkel. Parkering dokumenteres i utomhusplan.Minimum 5 % av parkeringsplassene skal være universelt utformet (dimensjon 45,X6m).§ 2.7 UteoppholdsarealAlle leiligheter/ enheter skal ha tilgang på egnet uteareal for opphold. Uteoppholdsarealene erfelles uteoppholdsareal. Arealet skal ikke være bebygd eller avsatt til parkering eller kjøring.Arealet skal være egnet til formålet og ha sol store deler av dagen.§ 2.8 Bevaring av vegetasjonTrærne langs Hålogalandsgata skal så langt mulig bevares. Der det ikke er mulig skal det etableresnye trær.§ 2.9 Krav til håndtering av matjordressurserDet skal gjøres rede for håndtering av matjordressurser. Matjord som eventuelt blir til overs somfølge av utbyggingen skal sikres en forsvarlig gjenbruk, primært til jordbruksformål.§ 2.10 EstetikkStedet gis bymessige preg med større bygningsmasse. Alle bygninger skal tilhøre et estetiskfelleskap, men med variasjoner for hvert enkelt bygg, slik at totalen gjør området bymessiginteressant.§ 2.11 Eksisterende tekniske anleggI anleggsfasen må eksisterende tekniske anlegg i grunn holdes i drift eller det må etableresmidlertidige løsninger som ivaretar behovet.§ 2-12 Hensyn til kommunale VA-ledningerMellom kommunale VA-ledninger og nærmeste bygningsdel skal det være minst 4 m.§ 3. OMRÅDER FOR AREALBRUKSFORMÅL§3.1 Bebyggelse og anleggOffentlig tjenesteyting- annen tjeneste – O1 Grad av utnyttelse: 70 % bebygd areal Kotehøyder: Felt A: kotehøyde 35 til gesims. Felt B: kotehøyde 42 til gesims. Felt C:kotehøyde 46 til gesims. I tillegg vil det i de tre feltene også være tillatt med en inndrattteknisk etasje. Side 301.11.12- Reguleringsplan Hålogalandsgata 131 PlanbestemmelserSide552

§3.2 Samferdselsanlegg og teknisk infrastrukturVeg – V1 offentlig samlevei med fortau: Fortau og kjørevei skal ha fast dekke. Plan for opparbeidelseskal godkjennes av kommunalteknisk kontor. For første byggetrinn kan det etableres kun en enklere atkomstvei med en bredde 7m.Parkering – P1 privat parkering§ 4. HENSYNSSONER§4.1 FaresoneH370 er regulert til faresone- høyspentkabel og omfatter området under og rundt eksisterendehøyspentlinje. Det er satt av et felt på 4 m på hver side av kabel. Det tillates ikke noen form forbygningsmessig aktivitet eller øvrige tiltak innenfor dette området uten godkjenning fra linjeeier.§ 5 REKKEFØLGEBESTEMMELSERa) Kommunaltekniske planer som omfatter vei, vann, avløp, gatelys og lekeplasser skalsendes kommunalteknisk kontor for godkjenning. Planen skal være godkjente før det kangis byggetillatelse.b) Før det kan igangsettes anleggsarbeider innenfor området skal det være inngått internavtale som omfatter alle vei-, fortaus- og ledningsanlegg som skal bygges som offentlig ogovertas av Bodø kommune.c) Før igangsetting av bygge- og anleggsarbeider skal det være vurdert og gjennomført tiltakfor å minske ulempevirkninger i området med hensyn til anleggstrafikk på offentlige veier,støv og støy.d) Før det gis midlertidig brukstillatelse eller ferdigattest skal tilhørende offentligetrafikkområder og vann/avløp være ferdig opparbeidet.e) Før det gis midlertidig brukstillatelse eller ferdigattest skal tilhørendeuteoppholdsareal/uteområder være ferdig opparbeidet i henhold til tillatelsen.f) Skulle det under bygge- og anleggsarbeid i marken komme frem gjenstander eller andrespor som viser eldre aktivitet i området, må arbeidet stanses og melding sendesSametinget og Nordland fylkeskommune omgående, jf. Lov 9. Juni 1978 nr. 50 omkulturminner § 8 annet ledd. Dette pålegg formidles videre til dem som skal utførearbeidet i marken. Side 401.11.12- Reguleringsplan Hålogalandsgata 131 PlanbestemmelserSide553

REGULERINGSPLAN HÅLOGALANDSGATA 131 PLANBESKRIVELSEInnholdsfortegnelse1.Sammendrag2.Bakgrunn2.1 Hensikten med planen2.2 Forslagstiller, plankonsulent, eierforhold3. Planprosessen3.1 Medvirkning, varsel om oppstart, informasjonsmøte4. Planstatus og rammebetingelser4.1 Overordnede planer4.2 Gjeldende reguleringsplaner4.3 Tilgrensende planer4.4 Statlige planretningslinjer/rammer/føringer5. Beskrivelse av planområdet, eksisterende forhold5.1 Beliggenhet5.2 Dagens arealbruk og tilstøtende arealbruk5.3 Stedets karakter5.4 Landskap5.5 Rekreasjonsverdi/rekreasjonsbruk, uteområder5.6 Trafikkforhold5.7 Barns interesser6. Beskrivelse av planforslaget6.1 Planlagt arealbruk6.1.1 Gjennomgang av arealformål og løsning6.2 Bebyggelsens plassering og utforming6.2.1 Grad av utnytting6.2.3 Utforming6.3 Antall arbeidsplasser6.4 Antall boliger6.5 Bomiljø/bokvalitet6.6 Parkering6.7 Tilknytting sosial infrastruktur6.8 Trafikkløsning6.8.1 Varelevering6.8.2 Tilgjengelighet for gående og syklende6.8.3 Felles adkomstveier, eiendomsforhold6.9 Universell utforming6.10 Uteoppholdsareal6.11 Kollektivtilbud6.12 Plan for vann og avløp samt tilknytning til offentlig nett6.13 Plan for avfallshenting6.14 Støy6.15 Avbøtende tiltak/løsninger ROS7. Virkninger/konsekvenser7.1 Overordnede planer7.2 Stedets karakter7.3 Byform og estetikk7.4 rekreasjonsinteresser/ rekreasjonsbruk7.5 Uteområder7.6 Trafikkforhold7.7 Barns interesser7.8 Universell tilgjengelighet7.9 Energibehov- energibruk7.10 ROS7.11 Teknisk infrastruktur7.12 Økonomiske konsekvenser for kommunen7.13 Interessemotsetninger8. Innkomne innspill8.1 Merknader Side 1Reguleringsplan Hålogalandsgata 131 PlanbeskrivelseSide554

1. SammendragReguleringsplan for Hålogalandsgata 131 skal legge til rette for offentlige tjenester. Området vil ihovedsak bli brukt av de som mottar og gir tjenester i området, utearealet vil være universeltutformet og tilrettelagt og åpent for alle.2. Bakgrunn2.1 Hensikten med planenEtablering av sonebase for oppfølgingstjenesten for rus og psykiatri, forsterket tilbud rus/psykiatri ogforsterket botilbud for eldre rusmiddelavhengige ble først vedtatt i PS 09/146. Sonebasen ble førstplanlagt etablert i Årnesveien 4. Senere, i PS 12/31 ba formannskapet om vurdering av alternativplassering og i PS 12/45 ble det gjort rede for alternativ plassering. Hålogalandsgata 131 ble da valgtsom ny tomt for etablering av sonebase for rus og psykiatri.Planens hensikt er å legge til rette for et område med offentlige tjenester sentralt i Bodø. Førstebyggetrinn vil bestå av etablering av sonebase for rus og psykiatri med tilhørende boliger.2.2 Forslagsstiller, plankonsulent, eierforholdForslagstiller er Eiendomskontoret Bodø Kommune, Planen utarbeides av Eiendomskontoret medbistand fra Borealis arkitekter. Bodø kommune eier mesteparten av arealet g/b.nr 38/253.Naboeiendommen g./b.nr 38/2 eies av Stormyragården AS og er også en del av planområdet.3. Planprosessen3.1 Medvirkningsprosess, varsel om oppstart, informasjonsmøteVarsel om oppstart ble sendt ut 18.05.12. Naboer og andre relevante interesseparter ble varslet.Informasjonsmøte ble avholdt 29. mai 2012. Ingen innvendinger til planen er framkommet iprosessen.4. Planstatus og rammebetingelser4.1 Overordnede planerFylkesplan for Nordland 2008-2011 er gjeldende fylkesplan. Planen er gjeldende inntil den skiftes utav ny plan. Kapittel 6 i fylkesplanen omhandler arealpolitiske retningslinjer. Hovedpunkter frakapittel 6:Arealforvaltningen i Nordland skal være bærekraftig og gi forutsigbare rammer fornæringslivet og befolkningen.Planleggingen skal bygge på en tematisk kartlegging av kvaliteter, interesser og behov iområdene og en avveining mellom disse.Det skal legges vekt på høy estetisk standard ved planleggingen av fysiske tiltak.Tilgjengelighet for alle/ universell utforming legges til grunn for utforming av offentlige ogpublikumsrettede bygg og tilrettelagte uteområder.Det skal legges opp til aktiv brukermedvirkning fra barn og unge.Alternative energiløsninger skal være vurdert for alle byggeområder og offentlige bygg. Side 2Reguleringsplan Hålogalandsgata 131 PlanbeskrivelseSide555

Kommuneplanens arealdel 2009-2021 er gjeldende kommuneplan og kommunedelplan for sentrumfra 2010 er gjeldende kommunedelplan. I kommunedelplanen er området avsatt til annetbyggeområde; «næring/offentlig/friområde. ‘Treningsfeltet’ øst for framtidig vei: Næring medpunkthus/offentlig. Vestre del friområde/offentlig, barnehage inntil 3 dekar. Krav til reguleringsplan»4.2 Gjeldende reguleringsplanerOmrådet har ikke egen reguleringsplan og det er derfor kommunedelplan for sentrum som ergjeldende plan for området.4.3 Tilgrensende planerDet aktuelle planområdet avgrenses i vest av reguleringsplan for Gamle riksvei (plan ID 1246) og isørvest av reguleringsplan for Riksvei 80 (plan ID 1263). De gjenværende tilstøtende områdene erikke regulert og det er derfor kommunedelplan for sentrum som er gjeldende plan.4.4 Statlige planretningslinjer/rammer/føringerFølgende rikspolitiske retningslinjer skal følges i planleggingsprosessen: Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging. (Runskriv T-593)-Planlegging av utbyggingsmønsteret og transportsystemet bør samordnes slik at det legges til rettefor en mest mulig effektiv, trygg og miljøvennlig transport, og slik at transportbehovet kan begrenses. Rikspolitiske retningslinjer for barn og planlegging (Rundskriv T-2/08)-Barns og unges interesser skal styrkes i all planlegging og byggesaksbehandling.-Kommunen skal vurdere konsekvenser for barn og unge i plan- og byggesaksbehandling etter planogbygningsloven Rikspolitiske retningslinjer for universell utforming (ikke vedtatt, ute til høring)-Alle byggeområder og utearealer herunder felles utearealer i tilknytning til boligbygging, utearealerfor skoler og barnehager, fellesområder, herunder offentlige områder mm., planlegges utformet medtilfredsstillende adkomst for alle, også med god fremkommelighet for personer med nedsattfunksjonsevne.-Kommunen skal i sin planlegging legge vekt på å skape omgivelser som gir alle mennesker godemuligheter til å orientere seg. Side 3Reguleringsplan Hålogalandsgata 131 PlanbeskrivelseSide556

5. Beskrivelse av planområdet, eksisterende forhold5.1 BeliggenhetOmrådet ligger ved krysset Hålogalandsgata og Gamle Riksvei og er avgrenset mot eiendom g/b.nr38/2 i nord og gjenstående del av treningsfeltet i øst, som tilhører samme eiendom. Området er påca. 8 dekar. Hovedaksen ligger nordøst til sørvest. Hålogalandsgata ligger mot sørøst, Gamle Riksveimot sørvest. Fremtidige vei og gjenstående del av treningsfeltet som tilhører samme eiendom liggermot nordøst.5.2 Dagens arealbruk og tilstøtende arealbrukOmrådet er i dag en stor gressplen som tidligere har blitt brukt til treningsfelt for fotball. I dag brukesområdet til rekreasjon og først og fremst av hundeiere med hunder. Det ligger en del butikker inærheten. På andre siden av Gamle Riksvei ligger Stadiontunet sykehjem og Gamle Riksvei 18rehabiliteringssenter og boliger.5.3 Stedets karakterDagens område er en grønt plett omkranset av trafikkerte veier og bebyggelse. Området ligger iperiferien av Bodø sentrum. Flere veier som er tungt belastet av trafikk går forbi området.Eksisterende bebyggelse i tilstøtende områder omfatter butikker og kjøpesenter basert på bruk avbil, boenheter i form av «normale» boligblokker, sykehjem og helsebygg, og idrettsbyggetNordlandshallen.Bebyggelsen har ingen helhet. Formen varierer fra større langstrakte enheter/»blokk», til«punkthus» og enkelt stående små bygg. Byggehøyde varierer fra 2,5 etasjer til 7 etasjer + loft.Boligblokkene varierer i høyde fra 4 til 7 etasjer og har detaljerte fasader, mens butikkene stort setter «industribygg» med høyde på 2 etasjer og fasader som er nokså ensartede og lukkede. Side 4Reguleringsplan Hålogalandsgata 131 PlanbeskrivelseSide557

5.4 LandskapLandskapet er flatt; det har vært brukt som treningsbane for fotball. Banen ligger mellom 0,5 og 1,1munder fortau langs Gamle Riksveie og mot eiendom 38/2. En forstøtningsmur av betongelementer taropp høydeforskjellen. Tomten er inngjerdet mot Hålogalandsgata og langs denne gata står en rekkemed trær som gir en visuell skjerm mot veien.Dagens solforhold i området er bra. Mot sørvest og vest er det bygninger på hhv. 4 og 7 etasjer sompå våren og høsten vil kaste skygge på området. Mot øst vil den nye rundkjøringa sørge for avstandtil området og gi godt innslipp av lys om morgen. Mot sørøst er Hålogalandsgata en bred gate somgjør at avstand til bygninger på andre side av veien er så stor at det ikke kastes skygge på områdetderfra. Rundkjøring i sør skaper avstand som gir godt lysinnslipp på området. Mot sørvest liggerStadiontunet Sykehjem. Bygningen har 4 etasje pluss loft. Sommerstid vil ikke denne bygningenkaste skygger på området, men våren og høsten vil det komme skygger derfra. Gamle Riksvei 18rehabiliteringssenter og boliger ligger vest for området og vil med sine 7 etasjer kaste skygge over devestlig deler av området på ettermiddag en god del av året.5.5 Rekreasjonsverdi/rekreasjonsbruk, uteområderOmrådet brukes i dag til rekreasjon, men det er lite brukt. Det foregår hovedsak trening av hunderder.5.6 TrafikkforholdDet er ingen veier eller tilkomst for biler, sykler eller gående inn på området i dag. Nordøst ligger detprivate parkeringsplasser for kunder til Stormyragården AS. Dette området er avgrenset medstøttemur mot resten av området som reguleres. Tilkomst er via nabotomt.Gamle Riksvei og Hålogalandsgata har fartsgrense på henholdsvis 30 og 40 km/t. Begge veiene ergodt trafikkerte. Gamle Riksvei planlegges til ny hovedbussvei. Gamle Riksvei har et gjennomsnittligantall kjøretøy per døgn på 6199, mens Hålogalandsgata her et gjennomsnittlig antall kjøretøy perdøgn på 10263. Trafikkforholdene i Hålogalandsgata er ikke optimale, men dette kommer til å endreseg når utbyggingen av Riksvei 80 og Gamle riksvei er ferdigstilte.5.7 Barns interesserTreningsfelt ble tidligere brukt til trening og fotball, i dag brukes området ikke til dette formålet.Barn bruker i liten grad dette området. Nye arenaer til idrett er etablert i nærheten; Nordlandshallenog Bodø Spektrum osv. Side 5Reguleringsplan Hålogalandsgata 131 PlanbeskrivelseSide558

5.8 Teknisk infrastrukturDet går en høyspendtledning på tvers av planområdet:Vest på området går det spill-vann, over-vann og vanlig vannledning. Det går vann og avløpsledningeri både Hålogalandsgata og Gamle Riksvei. Det går dessuten fjernvarmeledning i gamle Riksvei. Side 6Reguleringsplan Hålogalandsgata 131 PlanbeskrivelseSide559

5.9 GrunnforholdDet har blitt foretatt prøvegravinger i begynnelse av juni 2012. Prøvegravingen ble tatt langs GamleRiksvei og det ble funnet fjell i vestre hjørnet. ”Bodø leire” ble funnet 40 cm under overflaten isøndre hjørne og ca 1,0 m under overflaten mellom disse to punkter.5.10 StøyforholdOmrådet ligger i gul flystøysone. I tillegg grenser tomten inntil to sterk trafikkerte veier – GamleRiksvei og Hålogalandsgata. Areal mot disse to gatene ligger i rød støysone og resten av arealet liggeri gul støysone.5.11 Risiko og sårbarhet (ROS)Det går en høyspentledning over området. I bygninger i nærheten er det på steder målt høye verdierav radon og det er derfor sannsynlig at det er radon i planområdet også. Området ligger i gulflystøysone og trafikken i gatene rundt planområdet fører til høye støyverdier inne i området.6. Beskrivelse av planforslaget6.1 Planlagt arealbrukSonebase for rus og psykiatri er planlagt etablert i første byggetrinn av planen. Resten av områdetsettes av til offentlig formål, slik at det legges til rette for fremtidig etablering av offentligetjenestetilbud. Resten av området deles inn i byggetrinn etter behov.Det vil gå en vei øst på området, denne veien vil i første omgang brukes som innkjørsel til sonebasen.På sikt utvides veien til å bli samlevei som knytter Hålogalandsgata sammen med næringsbebyggelsei nærheten og kobles på Gamle Riksvei.Nordvest på området settes det av et mindre område til parkering- slik at p-plassene som tilhørerStormyragården AS fullføres.6.1.1 Gjennomgang av arealformål og løsningOffentlig tjenesteyting:Byggetrinn 1 avsettes til sonebase og boliger for rus og psykiatri med tilhørende uteområde ogparkering.Øvrige byggetrinn settes av til andre offentlige formål der det også settes av egne utearealer ogarealer til parkering.Veg:Samleveg fra Rundkjøring i Hålogalandsgata til andre side av eiendom. Vegen skal bestå av kjørefelt,fortau og skulder.Parkering:På eiendom 38/2 etableres privat parkering. Denne biten med parkering er en utvidelse av alleredeeksisterende parkering og brukes allerede som parkering. Den andre delen av parkeringsplassen erregulert i plan for Gamle riksvei. Tilkomst til parkeringen skjer over egen eiendom. Denne delen avplanen er fysisk adskilt av resten av området en høydeforskjell som tas opp i en støttemur. Side 7Reguleringsplan Hålogalandsgata 131 PlanbeskrivelseSide560

6.2 Bebyggelsens plassering og utforming6.2.1 Bebyggelsens høydeVed «oppbygning» av bygningsmasse skal bygningsmassen mot Gamle Riksvei lavest høyde med 4etasjer. Bebyggelse ut mot Hålogalandsgt kan ha høyde på 6.etasjer, mens bygningsmassen mot nordkan ha 7 etasjer. Høydeforskjellen skal sikre gode lysforhold i reguleringsområdet. Høyeste tillattebyggehøyde mot Gamle Riksvei vil være 12,5m fra planert terreng til gesims. Bebyggelse motHålogalandsgata vil ha en maks høyde på 24,0m fra planert terreng til gesims. Bebyggelse mot nordog vest på tomta vil ha en makshøyde på 27,5m fra planert terreng til gesims. I tillegg vil det væretillat med inntrukket teknisk rom på tak.6.2.2 Grad av utnytting% Bebygd areal vil være 70%.Målet er å ha en høy utnyttelse av området slik at man har muligheten til å få plass til flere typertjenester innenfor et begrenset areal. Dette uten at det går på bekostning av kvaliteten (godt bomiljøog tilstrekkelig uteareal).6.2.3 UtformingStedet gis bymessige preg med større bygningsmasse. Alle bygninger skal tilhøre et estetisk felleskap,men med variasjoner for hvert enkelt bygg, slik at totalen gjør området bymessig interessant.Eksempler på mulig utnyttelse av området:6.3 Antall arbeidsplasserSonebase for rus og psykiatri vil etablere 40 arbeidsplasser i del 1 av området. Det vil bli etablert flerearbeidsplasser på sikt i tilknytning til de nye funksjoner som vil bli lagt til området. Antall nyearbeidsplasser vil avhenge av hvilke typer funksjoner som legges til området.6.4 Antall boligerSonebase for rus og psykiatri vil etablere 16 leiligheter i byggetrinn 1 av området. Det kan bli flereboliger på sikt i tilknytning til de nye funksjoner som vil bli lagt til området. Antall nye boliger somman velger å etablere avhenger av hvilke andre funksjoner som blir lagt til området. Side 8Reguleringsplan Hålogalandsgata 131 PlanbeskrivelseSide561

6.5 Bomiljø/ bokvalitetBygningsmessig sørges det for best mulig skjerming fra trafikkstøy og flystøy. Uteplasser på bakkenstøysskjermes mot trafikkstøy. Uteplasser som balkonger bør være rettet mot sol og bør i den graddet er mulig ikke plasseres mot nord. For bygninger mot Gamle Riksveien og Hålogalandsgata vilutsikten mot øst og sør være den viktigste. Fra bygningsmasse med 7 etasjer vil utsiktsforhold være ialle himmelretninger.Det vil ved utbygging av boliger for beboere med behov for assistanse være viktig å sørge for godinfrastruktur og behov for flere og mer omfattende tjenester for beboerne må kartlegges oginnarbeides i prosjektering. Fellesarealer innvending og utvendig må være lett tilgjengelig,oversiktlige og trygge. Sikkerhetsnivå vil være en faktor som må avklares.6.6 ParkeringKrav til parkering for sykkel og bil vil avhenge av hva området skal benyttes til. De forskjellige formålhar sine krav i Bodø kommunes gjeldende parkeringsvedtekter. Disse vedtektene vil være gjeldendefor området. Parkering-plasser skal så langt mulig etableres under bygningsmassen for å gi størstmulig bakkearealer til utvendige oppholdsplasser. I området som skal brukes til bolig oginstitusjonsformål settes det av 1,5 parkeringsplass per bolig.Det etableres 16 leiligheter i byggetrinn 1, noe som til sammen utgjør 24 parkeringsplasser for bil. Itillegg er hele første etasje av bygget kontorarbeidsplasser. Totalt areal for kontorarbeidsplassene eri overkant av 600 m2 og det vil derfor avsettes ytteligere 6 plasser til parkering. Totalt antalbilparkeringsplasser for byggetrinn 1 blir da 30. Når det gjelder sykkelparkeringsplasser skal detsettes av 2 plasser per boenhet og 2 plasser per 100m2 kontorlokaler, totalt utløser dette et krav om44 sykkelparkeringsplasser for byggetrinn 1. Dette samsvarer også med HS avdelingens behov forparkeringsplasser- se vedlagt notat.6.7 Tilknytning til sosial infrastrukturI umiddelbart nærhet finnes det matbutikk (Bunnpris), kjøpesenter City Nord er innen kortgangavstand.I gangavstand ligger også Nordlandshallen, Bodø Spektrum, Nordlandsbadet og Legevakt.6.8 TrafikkløsningKjøreatkomst til området vil bli via rundkjøring fra Hålogalandsgata. Veien skal asfalteres og utformessom en samlevei, samleveien vil ha en bredde på totalt 10 m(6 m kjørebane, 1,5m fortau X 2 og 0,5mskulder X 2.) Inntil det er klart for etablering av samlevei vil det etableres en enklere vei inn i områdetsom fungerer som innkjøringsvei. Veien vil ha en bredde på 7 m (6m kjørebane, 2 X0,5 m skulder)6.8.1 VareleveringDet etableres asfalterte soner for varelevering og henting ved hovedinngang til bebyggelse.6.8.2 Tilgjengelighet for gående og syklendeAdkomst til området vil etableres fra Gamle Riksvei i forbindelse med buss stopp og frarundkjøring i Hålogalandsgata.6.8.3 Felles atkomstveier, eiendomsforholdAll bebyggelse vil ha adkomst via felles vei som går fra innkjøringsvei. Bodø Kommune eierhele eiendommen som knyttes til felles adkomst. Side 9Reguleringsplan Hålogalandsgata 131 PlanbeskrivelseSide562

6.9 Universell utformingUtbygging utformes i tråd med forskriftene om universelle tilgjengelighet. Inngangsforhold gjøresplant uten bruk av heis. Ramper benyttes for å forsere høyder i terreng. Utearealer gjøres tilgjengeligi hht krav om universelle tilgjengelighet. I følge Bodø kommunes P-vedtekter skal minst 5 % avplassene være tilrettelagte antall ”HC” plasser. I planområdet skal det minimum være 5% tilrettelagtep-plasser, men i den grad det er mulig etableres det flere slike plasser.6.10 UteoppholdsarealUtearealene i feltet settes av til felles uteoppholdsareal. Det skal lages detaljert utomhusplan nårbyggeprosjekter i området igangsettesUteareal mellom bygningsmasse opparbeides i størst mulig grad til friareal og uteplasser på bakkenskal være innrettet mot så gode solforhold og støyskjerming som mulig. Arealer avsatt tiluteoppholdsplasser skal være egnet til formålet.Interne veier forsøkes plassert i de mest skyggefulle arealer på området.6.11 KollektivtilbudGamle Riksvei opparbeides nå til hovedbussvei ut av Bodø sentrum. Fremtidige busslinjer 1-5kommer til å gå forbi Reguleringsområdet. Tilgang på kollektivtransport i området vil derfor væreveldig god.6.12 Plan for vann og avløp samt tilknytning til offentlig nettTilknytning til vann og avløpsledninger vil skje via ledninger i Gamle riksvei og i Hålogalandsgata. Hvorman nøyaktig knytter seg på avhenger av hva som er mest hensiktsmessig med tanke på byggetsplassering og av dimensjonerende vannmengder. Kommunalteknisk kontor skal igangsetteutbedringsarbeider av Gamle Riksvei inkludert rundkjøring i krysset mot Hålogalandsgata. Etableringav nytt VA-system koordineres med dette prosjektet.Tilknytning til fjernvarmenett skjer via ledning som går i Gamle riksvei.For å få tilstrekkelig strøm til hele området ferdig utbygd må det etableres en ny trafo. Byggetrinn enkan knytte seg til eksisterende trafo på andre siden av Gamle Riksvei, men for bebyggelse utoverbyggetrinn en vil det være behov for en ny trafo.6.13 Plan for avfallshenting (Søppelsug)I byggetrinn 1 vil det etableres avfallsrom i søppelrom i 1.etasje. Når resterende byggetrinnplanlegges, skal det også planlegges et felles avfallsanlegg for hele området under bakken.6.14 StøyOmrådet ligger sentralt i Bodø og i fremtiden vil samtlige busslinjer passer og vil kunne defineres somtilgrensende til trafikk og kollektivknutepunkt. I dagens kommunedelplan er ikke omradet definertsom et avviksområde i forhold til trafikkstøy, det burde det vært.For å tilrettelegge for gode innendørs og utendørsarealer settes det derfor krav til støyfagligvurdering i hvert enkelt byggeprosjekt som legges fram ved rammesøknad. Krav til området erfastsatt i NS8175. Støyfølsom bebyggelse skal i størst mulig grad planlegges slik at entenstøyfølsomme rom vender bort fra støykilde eller andre støybeskyttende tiltak.For å oppnå gode uteoppholdsarealer med tilfredsstillende støyverdier utformes bygningsmassen slikat den i størst mulig grad funger som støyskjerm for uteoppholdsareal. Der dette ikke er mulig skaldet settes opp egne tilrettelagte støyskjermer. Side 10Reguleringsplan Hålogalandsgata 131 PlanbeskrivelseSide563

6.15 Avbøtende tiltak/løsninger ROSHøyspentkabel som ligger i bakken i planområde settes av som hensynssone- faresone på plankartetog får egne tilhørende bestemmelser. Når det skal graves i grunnen må det lages planer forhåndtering av kabelen. Disse planene skal inneholde en vurdering av risiko og hvilke tiltak som måigangsettes og skal godkjennes av kabeleier.Siden det er indikasjoner på at det kan finnes radon i området skal det gjøres radonmålinger førbygging igangsettes. Ved funn av høye verdier med radon skal det gjøres tiltak i bygget slik verdi avradon i bygg vil være akseptable.Støy: Det er høye støyverdier både fra bil og fly i området. Tilfredsstillende støyverdier inne ibygninger ivaretas gjennom isolasjon av bygningskroppen. For uteoppholdsareal vil tilretteleggingenforegå ved at bebyggelsen i størst mulig grad får en form slik at den fungerer som støyskjerm. Derdette ikke er mulig vil det bli satt krav til etablering av støyskjerm for å sikre godeuteoppholdsarealer.Radon: Det gjøres målinger i området før oppstart av prosjektering nybygg. Ifølge TEK10 skal alle nyebygg ha radonsperre eller brønn, dette gjelder også for bebyggelse i området. Det gjøres måling avradon i nye bygg når de er oppført.7. Virkninger/ konsekvenser av planforslaget7.1 Overordnede planerPlanforslaget innordner seg overordnede planer.7.2 Stedets karakterOmrådet skal brukes til offentlig tjenesteyting. Bodøs befolkning vil kunne få utført forskjelligetjenester her. Området vil bli tett utbygget og det vil bli bygget opp til 7 etasjer. Området vil derfor fåen helt annen karakter enn det det har i dag.7.3 Byform og estetikkOmrådet vil i stor grad endres fra en åpen gress-slette til et kompakt urbant bykvartal. Området ersentrumsnært og ligger dessuten omkranset av kvartaler som også er kompakte og vil derfor tåle enslik utnyttelse.7.4 Rekreasjonsinteresser/ rekreasjonsbrukDe som har brukt området til trening av hunder vil ikke kunne bruke delen av tomta som reguleres.Den resterende delen av tomta vil foreløpig bli slik den er og kan derfor brukes til trening av hunder.Området vil som sådan ikke brukes til rekreasjon, men det felles uteoppholdsarealet opparbeides isamsvar med forskrift om universell utforming og vil være tilgjengelig for alle.7.5 UteområderBruken av området endres. Det etableres felles uteoppholdsareal i planområdet som følger krav tiluniversell tilgjengelighet og generelle krav til uterom satt i kommunedelplan for Bodø. Områdetsuterom vil primært være fellesoppholdsareal for beboere, men vil være åpent for alle. Uterommet vilfå økt tilgjengelighet. Det kan også etableres private fellesareal på tak. Side 11Reguleringsplan Hålogalandsgata 131 PlanbeskrivelseSide564

7.6 TrafikkforholdRegulering av området vil ikke endre kollektivtilbudet i området. Men det vil bli økende persontrafikk(gående, syklende og bilister) inn i området.7.7 Barns interesserIngen endring. Det finnes allerede opparbeidet lekeareal nært reguleringsområdet. Disse arealene vilbarn fortsette å bruke. På grunn av at det i byggetrinn en skal etableres boliger for rusmisbrukere og isenere byggetrinn sannsynligvis vil etableres institusjonsboliger, opparbeides det ikke egen lekeplass.Utearealet vil utformes i samsvar med prinsippet om universell tilgjengelighet og vil derfor også væregodt tilrettelagt for alle typer brukere, også barn.7.8 Universell tilgjengelighetPlanen krever at områdene skal utformes universelt og derfor være tilrettelagt for alle brukere.Tilgjengeligheten vil forbedres og grupper som i dag på grunn av fysiske begrensninger ikke kanbruke området vil kunne bruke det.7.9 Energibehov- energiforbrukGenerelt skal man forholde seg til reglene i TEK10 når det gjelder tillatt energiforbruk. Gjeldendemaksimumsforbruk i følge TEK 10 er klasse C -278 kW/h per år.I byggetrinn 1 vil energiforbruket kW/h per år ikke overstige 218. I øvrige byggetrinn er målsettingenat energiforbruket i bygninger holdes i klasse B, dvs 203 kW/h per år. Som ubebygget område brukesdet ikke strøm per i dag, energibehovet vil derfor øke, men det er satt mål for å minimalisereenergiforbruket.7.10 ROSStøy: Både inne i bygninger og i uteoppholdsareal vil støyforholdene bli tilfredsstillendeHøyspentkabel: Behandling av høyspentkabel og sikkerhet rundt høyspentkabel vil være ivaretatt aven egen hensynssone slik at sikkerheten vil være øket.Radon: Da alle bygninger får egen radonsperre eller brønn vil det ikke forekomme for høye verdier avradon i bygninger.7.11 Teknisk infrastrukturByggeprosjekter i reguleringsområdet vil være knyttet til vann og avløp via rør i Gamle Riksvei ogHålogalandsgata. For strøm må det etableres ny trafo i området når man starter på neste byggetrinn.7.12 Økonomiske konsekvenser for kommunenOpparbeidelse av vann og avløp, veg og vannbåren varme vil bekostes av hvert enkeltutbyggingsprosjekt som etableres i området. Bodø Kommune vil derfor gjennom sinebyggeprosjekter måtte ta kostnaden for etableringene. Ansvar for drift overføres tilKommunalteknisk kontor etter ferdigstillelse av anleggsarbeidene.7.13 InteressemotsetningerForeløpig ingen interessemotsetninger. Side 12Reguleringsplan Hålogalandsgata 131 PlanbeskrivelseSide565

8. Innkomne innspill8.1 MerknaderIris: Foreslår at det legges til rette for søppelsamling under bakken.- I dialog med Iris er vi kommet fram til at det er mest hensiktsmessig å avvente enetablering av søppelsamling under bakken når resterende bygg i områdetplanlegges.Nordlandsnett: Informerer om at det går en 11kV høyspentkabel i bakken.- Det lages en egen hensynssone i området der høyspentkabelen går.Nordland Fylkeskommune: - Mål i Fylkesplan for arealpolitikken må hensynas.-Funksjonshemmedes interesser må ivaretas.-Bebyggelse og rom mellom bygg må vise hensyn til estetiske forhold.-Berørte parter må taes inn i prosessen for medvirkning.-Det vises til naturmangfoldlovens § 7.-Bruk av nytt kollektivrutenett skal vurderes.-Alternative energikilder skal vurderes.Alle punktene fra Nordland Fylkeskommune hensynas i planen.Bodin bondelag: Ber om at eventuelt matjordlag benyttes til jordforberedende tiltak ellernydyrking og at dette tas med i reguleringsbestemmelsene.Håndtering av matjordressurser er beskrevet med egen bestemmelse i planen.Sametinget: - Mulige fredede samiske kulturminner kan komme i konflikt med planlagtetiltak. Sametinget vil avvente endelig uttalelse inntil utarbeidelse av kart- og planmaterialemed mer spesifikk angivelse av tiltakets art foreligger.Siden Sametinget ikke vil komme med endelig uttalelse til planen ennå, er det ikkemulig for forslagstiller i denne omgang å ta hensyn til deres innspill.Fylkesmannen i Nordland: Det bør foreligge en vurdering av eventuelle konsekvenser avomdisponering av området i forhold til eksisterende eller potensiell bruk av barn og unge.Ifølge rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen er enslik vurdering et krav. Barn og unge skal gis anledning til å delta i prosessen.Området er satt av til Utviklingsområde og er derfor ikke et prioritert område i Bodøfor barn. Det er i midlertidig gjort en kartlegging av konsekvenser av planforslaget forbarn. Det utearealet i området er felles for bebyggelsen men vil tilrettelegges slik atdet kan brukes av alle, også barn. Side 13Reguleringsplan Hålogalandsgata 131 PlanbeskrivelseSide566

Y 474800Y 474850Y 474900Y 474950TEGNFORKLARINGY 475000BEBYGGELSE OG ANLEGG (PBL §12-5 NR.1)TjenesteytingY 475050Y 475100Y 475150X 7462850SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR (PBL §12-5 NR.2)VegParkeringHENSYNSSONER (PBL §12-6)Faresone - Høyspenningsanlegg (ink høyspentkabler)X 7462800Juridiske linjer og punktRegulerings- og bebyggelsesplanområdePlanens begrensningFormålsgrenseFaresonegrenseRegulerthøydeByggegrenseMålelinje/AvstandslinjePåskriftAbcAbcAbcPåskrift feltnavnPåskrift breddeRegulerings- og bebyggelsesplan - påskriftX 7462750Side567010 40 mKartgrunnlag: FKB, ajour 2012.Kartreferanse: Euref 89, UTM Sone 33X 7462700Høydereferanse:NN 1954Detaljreguleringsplan for Hålogalandsgata 131med tilhørende bestemmelserSaksbehandling etter plan- og bygningsloven:Kunngjøring av oppstartMålestokk 1:1000 i A3Forslagsstiller: Eiendomskontoret BKSAKSNR. DATO SIGN.16.05.12AV1. gangsbehandling i komité for plan, næring og miljø06.09.12BFX 7462650Offentlig ettersyn fra 17.09.12 til 29.10.12BF2. gangsbehandling i komité for plan, næring og miljø22.11.12SFRBodø bystyrets vedtak av planen:13.12.12SFRX 7462600Planen er utarbeidet av:EiendomskontoretTEGNINGSNUMMER (Plan-ID)VERSJONBodø kommune 1293DATERT:01.11.1211.09.2012 KHB

ByplankontoretSaksframleggDato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv05.11.2012 63552/2012 2011/4250 L12Saksnummer Utvalg Møtedato12/86 Komite for plan, næring og miljø 22.11.201212/213 Bystyret 13.12.2012Detaljregulering for Gågategarasje øst - avklaring aveksisterende paviljonger i forhold til framtidig gågate, føringfor utomhusplanSammendragBystyrets vedtak ved behandling av klage angående detaljregulering for Gågategarasje øst har førttil usikkerhet om hvordan paviljongene skal håndteres, og dermed uklare rammer for prosjektet ogframdrift i gjennomføring av dette. For at alle parter skal ha klare rammer å forholde seg til iforbindelse med gjennomføring av prosjektet for Gågategarasje øst, legges det derfor fram en egensak der det inviteres til å ta stilling til paviljongene i Storgata øst for torvet. Disse må bort iforbindelse med utbyggingen, og spørsmålet er om de kan settes opp igjen permanent ellermidlertidig. Permanent etablering vil være i strid med reguleringsplanen og krever endring ellerdispensasjon.Byplankontorets anbefaling er at de ikke settes opp på nytt, hverken midlertidig eller permanent.Det må tas forbehold om fylkesmannens avgjørelse i klagesaken som er til behandling.SaksopplysningerBakgrunnDetaljregulering for Gågategarasje øst var ute til høring våren 2012. Det kom merknad fraPapirhandelen AS og Royal Sko AS rettet mot at planforslaget ikke åpnet for permanentlokalisering av de to midlertidige paviljongene i Storgata øst for torget. Ved endelig behandling avplanen i bystyret 21.06.2012 ble merknaden ikke tatt til følge. Den vedtatte planen åpner ikke for atpaviljongene skal bli en permanent del av gågata.Planvedtaket ble påklaget av Papirhandelen AS på vegne av de to eierne.Bystyret behandlet klagen i møte 13.09.2012, og gjorde følgende vedtak:«Bystyret finner ikke grunn til å ta til følge klage fra Papirhandelen AS og Royal Sko ASeller klage fra advokat Trond-Ivan Blomsø på vegne av Mediegården AS og News OnRequest Eiendom AS på vedtak 21.06.2012, sak PS 12/114, detaljreguleringsplan forGågategarasje øst, Bodø sentrum.Side568

Bystyret ber om at en gjennom det videre arbeid med bygging av ny gågate, vurderer og tarhensyn til videreføring av et aktivt bymiljø. Lokalisering av paviljonger eller mindreog/eller nye næringsarealer kan vurderes i utomhusplanen til denne reguleringsplanen, ellertas med i en overordnet plan for Storgata mellom Bankgata og torvet.»Klagen er oversendt fylkesmannen til endelig behandling. Fylkesmannen har ved brev av 15.oktober varslet at det kan ta inntil 3 måneder fra saken ble mottatt til den er behandlet. Klagesakenble oversendt fylkesmannen 21.09.2012.Gjennomføring av planenGågategarasje øst er forutsatt gjennomført som en utbygging i privat regi. Plassene skal dekke delerav kravet til parkering for kulturbyggene, utløst av nybygg og erstatning for plasser som forsvinner.Dette forutsettes sikret gjennom avtale mellom Bodø kommune/Kulturkvartalet og utbygger avgarasjen. Det er krav om at parkeringsplassene skal være ferdigstilte før det kan gisbrukstillatelse/ferdigattest for kulturbyggene. Det er således et tidspress for å komme i gang medutbyggingen.Bygging av garasje under bakken innebærer at gata må opparbeides på nytt, og det er ireguleringsplanen gitt føringer for dette og stilt krav om en utomhusplan som ivaretar dette og somskal være godkjent av kommunen ved kommunalteknisk kontor. Det stilles også krav om at gataskal være ferdigstilt før parkeringsanlegget kan få ferdigattest og tas i bruk. Gata er regulert tilkjøregate for østlige del og gågate for vestlige del, mellom torvet og Rådhusgata. Det er i detteområdet paviljongene står.Ansvar for å utarbeide utomhusplan ligger på utbygger. Andre ledd i vedtaket vedbehandling av klagesaken skaper usikkerhet om hvordan paviljongene skal håndteres, ogdermed uklare rammer for prosjektet. Det er dessuten avtalemessige forhold knyttet tilpaviljongene, med oppsigelsestid på 6 og 12 måneder, som har betydning for fremdriften.Om paviljongene skal reetableres og gjøres permanent kreves det endring av reguleringsplanen ellerdispensasjon fra denne.Paviljongene – avtalemessige forholdDe to paviljongene er privat eid, men står på Bodø kommunes grunn. Paviljongene er godkjent sommidlertidige tiltak. De ble oppført i andre halvdel av 1980-tallet, og det ble da etablert leieavtalerfor grunnen mellom Bodø kommune og utbyggere.Den ene avtalen var ble inngått 06.05.1986 mellom Gunter Moe og kommunen, senere (1995)overført til Hans Mentzoni Herreklær AS. Leieavtalen ble inngått for et tidsrom på 30 år, til 2016,med mulighet for forlengelse. I avtalens punkt 9 heter det:«Dersom planen for gågata etter 10 år eller mer er endret slik at bygningen må fjernes, harkommunen adgang til å heve kontrakten med 6 mnd. varsel. Kommunen erstatter dabygningens verdi på overtagelsestidspunktet beregnet ut fra godkjent byggeregnskap og fullnedskriving over 30 år.»Den andre avtalen ble inngått 27.05.1987 mellom Papirhandelen AS og kommunen. Leieavtalen bleinngått for et tidsrom på 10 år med rett til forlengelse av leietiden 10 år om gangen. Gjeldendeavtale utgår 31.05.2016. I avtalens punkt 10 heter det:«Dersom planene for gågata etter 10 år eller mer er endret slik at bygningen må fjernes, harkommunen adgang til å heve avtalen med 12 mnd. varsel. Kommunen erstatter daSide569

ygningens verdi på overtakelsestidspunktet beregnet ut fra godkjent byggeregnskap ogetter skattelovens bestemmelser om avskrivingstid.»For begge avtalene er det en bestemmelse om at avtalen ikke binder opp Bodø bygningsrådsbehandling av saken etter bygningslovgivningen.Behov for avklaringBåde for å få en nødvendig framdrift og for at alle parter (utbygger, eiere/leietakere og grunneier)skal ha klare premisser å forholde seg til er det behov for en avklaring av hva som skje medpaviljongene, og dette spørsmålet kan ikke utsettes. Denne avklaringen må gjøres av kommunensom planmyndighet, der bystyret er øverste myndighetsorgan.For å kunne gjennomføre utbyggingen av garasjeanlegg må paviljongene bort. De scenarier mankan se for seg er:1. Paviljonger fjernes permanent2. Paviljonger flyttes til midlertidig plassering og reetableres permanentDet er ikke gjort noen vurdering av den tekniske tilstanden, eller de praktiske utfordringer medeventuell flytting og reetablering.VurderingerI administrasjonens vurdering i forbindelse med forberedende klagebehandling heter det:«Bruk av gategrunn til tomt for permanente forretningsbygg er ikke ønskelig, og er hellerikke i samsvar med reguleringsformålet hverken i den gamle planen, i den nye planen eller igjeldene kommunedelplan. Det fremgår også av de opprinnelige tillatelser at bygningene ergodkjent som midlertidige tiltak. Bygningseierne har dermed vært kjent med atforretningsdriften var midlertidig og at næringslokalene måtte fjernes.Paviljongbygningene er ikke vurdert som verneverdige.Det legges til grunn at paviljongene må fjernes før tiltaket igangsettes og at paviljongeneikke skal oppføres på nytt. Det er meget ønskelig at forretningsdriften videreføres i andrelokaler avsatt til næringsformål i dette området.At det ikke tillates permanente bygg i gata er ikke nytt. Den gamle planen hadde ingenbestemmelser som åpnet for varige næringsbygg på arealet, og den nye planen har dermedikke medført endret eller strengere regime med hensyn på bruken av området tilnæringsformål. Tvert i mot så har kommunen i den nye planen åpnet for en småskalanæringsvirksomhet og bruk av salgsboder på gatearealet. Gjennom planprosessen er brukenav området endret fra park/lekeplass til gågate.»Spørsmålet om paviljonger i de offentlige uterommene er også kommentert i den nylig vedtatteFormveileder for byrom i Bodø sentrum (Asplan Viak, side 15). Her anbefales slike bygg fjernetfordi de tar opp verdifull plass i byrommene og hindrer sikt og åpenhet. Funksjonene som er ibyggene må få nye lokaler på gateplan i bygningene som ligger inntil plassene, heter det.Klimaskjerming må ivaretas gjennom andre tiltak som beplanting og møblering. Byplankontorethadde følgende kommentar i saksframlegget:«Byplankontoret støtter den prinsipielle holdningen i veilederen at forretnings- ogservicevirksomhet bør lokaliseres til byggene inntil gata, med mulighet for møblering ogSide570

lettere konstruksjoner i gaterommet som skaper aktivitet, samt baldakiner og beplantingermv. for å skjerme mot regn og vind.»Bilder som viser paviljongene sett fra torvet (til venstre) og fra øst (til høyre).Utgangspunktet er at disse byggene var tenkt å være midlertidige, og skulle bort dersom plan forgågata skulle tilsi det. Vi står nå ved et nytt vegskille da paviljongene må vike for å få byggetgarasjen, og det er tidspunktet for å ta stilling til om de skal få permanent tilhold.Byplankontoret er opptatt av å åpne og inkludere gågata øst for torvet i bysentrum. Paviljongenelukker gateløpet i stor grad og skaper avstand. Dette forsterker det prinsipielle synet at gaterommetskal møbleres og ikke bebygges. Det er virksomhetene i de tilliggende bygningene som skal skapeaktivitet i gågata. I avveiningen mot de argumenter eierne anfører, vektlegges dette sterkest.Byplankontoret ser at de forretningsdrivende har økonomiske argumenter for å reetablerepaviljongene, og er bekymret for at disse virksomhetene ikke kan fortsette. Men mot dette kan detanføres at det har vært forutsigelig at de en gang skulle bort, og at utløpet av kontraktstiden er bare3 ½ år fram i tid.Garasjeanlegget skal stå ferdig høsten 2014. En mulig reetablering for en driftstid på knappehalvannet år fram til kontraktsforholdets utløp vurderes ikke som noen akseptabel løsning. Ingen ertjent med det.Det nevnes at sommeren 2012 hadde to arkitektstudenter sommerjobb på byplankontoret, og fikksom en oppgave å vurdere utviklingsmulighetene i Storgata mellom torvet og Bankgata. I deresrapport er åpning mot torvet for å bidra til å øke handelsvirksomheten et viktig grep. Gaterommetforeslås møblert/beplantet i soner, med mulighet for skjerming med ulik grad av overbygging, seillustrasjoner under.Illustrasjoner fra studenrapport Storgata (Sissel Westvik/Eirik Tollåli, 2012)Side571

Økonomiske konsekvenser for kommunenOppsigelse av leieavtalen påfører kommunen en erstatningsplikt, jfr. kontraktene. På grunn av atkontraktstiden utløper våren 2016 utgjør dette maksimalt1/10 av verdien. Det er ikke konkretberegnet hva det utgjør i rene utgifter, men antas å være moderat.Konklusjon og anbefalingFor at alle parter skal ha klare rammer å forholde seg til i forbindelse med gjennomføring avprosjektet for gågategarasje øst, legges det fram en egen sak der det inviteres til å ta stilling tilpaviljongene i Storgata øst for torvet. Disse må bort i forbindelse med utbyggingen, og spørsmåleter om de skal settes opp igjen permanent eller midlertidig. Permanent etablering vil være i strid medreguleringsplanen og krever endring eller dispensasjon.Byplankontorets anbefaling er at de ikke settes opp på nytt, hverken midlertidig eller permanent.Det må tas forbehold om fylkesmannens avgjørelse i klagesaken.Forslag til innstillingI forhold til bystyrets vedtak 13.09.2012 i PS 12/146 Klage på vedtak – detaljregulering forGågategarasje øst, Bodø sentrum, gjøres følgende presisering:Nåværende midlertidige paviljonger skal ikke reetableres etter utbygging av garasjeanlegget. Tiltakfor et aktivt bymiljø løses med andre virkemidler innenfor reguleringsplanens ramme.Det tas forbehold om fylkesmannens avgjørelse i klagesaken.Komite for plan, næring og miljøs behandling i møte den 22.11.2012:ForslagFra Knut Hernes (FRP), H, SP, V, KRF:Tillegg til innstillingen:Bystyret ber om at en gjennom det videre arbeidet med bygging av ny gågate, vurderer og tarhensyn til videreføring av et aktivt bymiljø. Berørte grunneiere og næringsliv inviteres med ibehandlingen av en utomhusplan, med tanke på å kunne bidra til å skape en attraktiv og levendegate. Utomhusplanen må ha fokus på å øke gatas attraktivitet som møteplass, handelsgate ogtilrettelegge for økt næringsaktivitet.Utomhusplanen fremlegges PNM komiteen til politisk behandling.VoteringInnstilling og forslag fra Hernes m.fl. enstemmig vedtatt.Innstilling fra komite for plan, næring og miljøI forhold til bystyrets vedtak 13.09.2012 i PS 12/146 Klage på vedtak – detaljregulering forGågategarasje øst, Bodø sentrum, gjøres følgende presisering:Nåværende midlertidige paviljonger skal ikke reetableres etter utbygging av garasjeanlegget. Tiltakfor et aktivt bymiljø løses med andre virkemidler innenfor reguleringsplanens ramme.Side572

Det tas forbehold om fylkesmannens avgjørelse i klagesaken.Tillegg:Bystyret ber om at en gjennom det videre arbeidet med bygging av ny gågate, vurderer og tarhensyn til videreføring av et aktivt bymiljø. Berørte grunneiere og næringsliv inviteres med ibehandlingen av en utomhusplan, med tanke på å kunne bidra til å skape en attraktiv og levendegate. Utomhusplanen må ha fokus på å øke gatas attraktivitet som møteplass, handelsgate ogtilrettelegge for økt næringsaktivitet.Utomhusplanen fremlegges PNM komiteen til politisk behandling.Annelise BollandByplansjefSaksbehandler: Knut KaspersenRolf Kåre JensenRådmannHenrik K. BrækkanKommunaldirektørTrykte vedlegg:Utrykte vedlegg:Side573

ByplankontoretSaksframleggDato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv02.11.2012 64317/2012 2011/9061 030Saksnummer Utvalg Møtedato12/87 Komite for plan, næring og miljø 22.11.201212/214 Bystyret 13.12.2012Rammer for saksbehandling ved endring av vedtattereguleringsplaner.SammendragDenne saken er utarbeidet etter anmodning fra PNM-komiteen i møte 6. september 2012.Saksframlegget er utarbeidet med bakgrunn i tematime og presentasjon om «Endring av vedtattereguleringsplaner». Tilbakemeldingen fra komiteen til administrasjonen er at de vurderinger og denpraksis som beskrives for saksbehandling av reguleringsendringer gis tilslutning, og komiteenønsket at dette ble nedfelt i en sak til bystyret.Bystyret inviteres til å slutte seg til grunnlaget for vurdering av planprosessene. Det understrekes atdet til enhver tid er bystyret som er reguleringsmyndighet og har reguleringskompetanse ikommunen. Det er i gjeldende delegasjonsreglement besluttet å legge kompetansen til PNMkomiteennår det gjelder vedtak av mindre endringer av reguleringsplan.SaksopplysningerBakgrunnDenne saken er utarbeidet etter anmodning fra PNM-komiteen i møte 6. september 2012.Saksframlegget er utarbeidet med bakgrunn i tematime og presentasjon om «Endring av vedtattereguleringsplaner». Tilbakemeldingen fra komiteen til administrasjonen er at de vurderinger og denpraksis som beskrives for saksbehandling av reguleringsendringer gis tilslutning som utgangspunktog komiteen ønsket at dette ble nedfelt i en sak til bystyret.Lovgrunnlag.Lovgrunnlag for behandling av reguleringsplaner er plan- og bygningsloven vedtatt 2008, gjeldendefra 1. juli 2009. Reguleringsplan er et arealplankart med tilhørende bestemmelser og beskrivelsesom angir bruk, vern og utforming av arealer og fysiske omgivelser. For gjennomføring av størrebygge- og anleggstiltak som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn, kreves detreguleringsplan. Vedtatt reguleringsplan er et juridisk dokument som er bindende for nye bygge- oganleggstiltak.Endring av reguleringsplan.I ny lov er det 3 alternativer for endring av vedtatt reguleringsplanplan:Side574

1. Endring: Behandles etter regler og prosess som for ny plan – vedtak i bystyret.2. Mindre endring: Enklere prosess - delegert myndighet til PNM-komiteen.3. Små endringer: Delegert til byplansjefen.Små endringer anses som oppretting av åpenbare feil eller tekniske endringer som ikke endrerinnhold og formål i vedtatt plan.Dette viser at det ikke lenger ligger til administrasjonen å fatte beslutning om endring/mindreendring av vedtatte reguleringsplaner. Videre er det verdt å merke seg at administrasjonen vil leggefram saker til prinsippavklaringer dersom det fremmes forslag om planer som er i strid med vedtattoverordnet plan.Dispensasjon.Ny plan- og bygningslov har skjerpet inn bestemmelsen om adgang til å gi dispensasjon fra vedtattplan. Dette har flere konsekvenser for hvordan ønsker/behov for endringer av planer håndteres.Erfaringen det siste året, er at mange utbyggere ønsker å gjennomføre prosjekter som er i stridmed vedtatt plan, og ønsker/søker om en dispensasjon fra plan. Dette har vært avvist fraadministrasjonen i de fleste tilfeller, og det settes krav om at endringen må behandles som plansak;ny detaljreguleringsplan eller reguleringsendring. Begrunnelsen er ut fra flere forhold, bl.a. at enplanbehandling er en mer åpen og demokratisk prosess og at endringer av bl.a. formål,utnyttelsesgrad og byggehøyder må skje gjennom planavklaring. For utbygger vil en ny planprosessha en mer forutsigbar tidsramme, mens en dispensasjonsbehandling ikke har de samme kravene tilbehandlingstid. En dispensasjonsbehandling som f.eks. blir påklaget kan derfor ta lenger tid ennsaksbehandlingen av en ny reguleringsplan.Hvordan vurdere hvilke forslag om endring av plan som er ENDRING eller MINDRE ENDRING?Temaet beskrives i NOU i forkant av loven. Videre tas temaet opp i Miljøverndepartementetsveileder for utforming av reguleringsplan. Videre er temaet utdypet på Miljøverndepartementetsside Planlegging.no – spørsmål og svar om ny planlov (se vedlegg).Den siste er en utdyping av praktisering av loven og det er denne veiledningen byplankontoret ihovedsak har lagt til grunn i sine vurderinger.Det vurderes ut fra følgende:- Utgangspunktet er en streng vurdering av hva som er mindre endring.- Det gjennomføres en grundig faglig vurdering i forkant før iverksetting av planprosess.- Det er endringen i seg selv som blir vurdert. «Omkamp» i forhold til opprinnelig vedtattplan skal ikke vurderes.Miljøverndepartementet sier følgende om hva som er mindre endring av vedtatte reguleringsplaner:Planendring kan ikke gjennomføres som mindre endring ved følgende forhold:- Endringen utløser krav om risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS), jfr. § 4-3.- Forutsetter medvirkning fra andre enn de grunneierne som endringen direkte berører.- Foreligger innvending fra sektormyndighet (innsigelsesmyndighet §5-4).- Er i strid med overordnede planer.- Forventes å påføre naboer ulemper som kan utløse erstatning etter reglene i oreigningslova.Side575

Planendring kan gjennomføres som mindre endring når:- Endringer som ikke går ut over hovedtrekkene i planen på en måte som forutsetter fullmedvirkningsprosess.- Endringen kan ikke ha nevneverdig betydning for noen berørte parter eller interesser.Det er ikke gitt noen utdypende betraktninger i hva som er nevneverdig betydning fra lovgiver. Iforkant av møtet i PNM-komiteen i september, fikk vi en vurdering av dette fra Fylkesmannen iNordland. Kort gjengitt sies det at konfliktsaker ikke skal anses som mindre endringer. Ellers visesdet til kompetansesiden:«Utgangspunktet er at det kun er bystyret som er reguleringsmyndighet og harreguleringskompetanse i kommunen. Mens adgangen til å gjøre mindre endringer tidligere etterloven var lagt til planutvalget, er det nå kommunestyret som delegerer myndigheten til å treffevedtak. Dette tydeliggjør…, at det er kommunestyret/kommunen selv som må avveie hvoromfattende saksbehandling/beslutningssystem en ønsker ved endring av plan. Mindre endringer kandelegeres til politisk utvalg. Mer bagatellmessige endringer kan delegeres til administrasjonen.Hvor listen skal ligge vil som før være skjønnsmessig innenfor de rammene som framgår av loven.»Generelt vises det til at en liten endring kan ha stor betydning, mens stor endring kan ha litenbetydning ut fra konsekvenser og interesser som er representert.Praksis.Ut fra betraktningene om skjønn vises til følgende:Skjønn utøves ihht:- Hva som er nevneverdig betydning for berørte parter.- Hvilke endringer som kan betraktes som ikke å gå utover hovedtrekkene i en plan.Hva er ikke en mindre endring:- Endring av formål, for eksempel fra grøntområde til utbyggingsområde- Vesentlig endring av byggehøyde – hva er vesentlig?- Bygging i strandsonen- Tiltak i strid med overordnet plan- Størrelse på tiltaket – endring i hovedtrekkene i en plan.Byggehøyde: Som eksempel tas det utgangspunkt i hovedregelen i PBL. Dersom reguleringsplangir andre høyder, tas det utgangspunkt i hovedtrekkene i planen. Eks: dersom det søkes om endringav byggehøyde i et område bestående av boliger i 2 etasjer, kan økning i byggehøyde tilsvarende enekstra etasje vurderes å kunne ha nevneverdig betydning for naboer og det kan være et forhold somgår utover hovedtrekkene i en plan. Endring i byggehøyde tilsvarende en etasje på et bygg som er10 etasjer, vil kunne vurderes å ikke ha nevneverdig betydning og heller ikke gå utoverhovedtrekkene i planen. Det er derfor vanskelig å gi noen eksakte verdier for når endringen ermindre eller ikke. Det vises til kriteriene for utøvelse av skjønn.Hvorfor legges det fram saker etter hjemmelen om mindre endring av vedtatt reguleringsplan?- Loven gir hjemmel for en enklere prosess for mindre endringer.- Før høring av en sak om mindre endring sendes ut, er det foretatt en grundig fagligvurdering av om spørsmålet er en mindre endring eller en full endring.- Urimelig å kreve full planprosess for alle endringer i vedtatte planer.- Fleksible løsninger og mindre ressurskrevende både for aktører og administrasjonen.- Smidig saksbehandling.Side576

- Tidsaspektet – endringer kan ha behov for en rask avklaring.- Samfunnsmessige kostnader.- Urimelig med byggestopp over lang tid for å kjøre en full planprosess som påfører utbyggerhøge kostnader dersom saken kan belyses godt nok gjennom mindre endring.- Saken er godt nok opplyst – rimelighetsbetraktning i forhold til sakens omfang oginnhold.Saker som er behandlet etter ny PBL som mindre endring i 2012:Det er fram til PNM-komiteens møte 22.11.2012 lagt fram 6 saker som er vedtatt som mindreendring av vedtatt reguleringsplan.Eksempel på saker med mindre endring: Reguleringsplan for Speiderveien, Petter Engensvei/Posthusveien, kvartal 98 i reguleringsplanen for Nerbyen, Løvås boligfelt, Bodø stamnettterminal,terminalkai sør.Planprosess.Endring av reguleringsplan krever full planprosess. Det betyr melding om oppstart (4 ukers høring),utarbeiding av fullstendig planmateriale, vurdering/justering i forhold til innspill, offentlig ettersyn(6 ukers høring – lovbestemt), saksbehandlingstid og sluttbehandling i bystyret. Normalt tar denneprosessen ca. 1 år. Minimum er ca. 6 måneder.Mindre endring av reguleringsplan. Det sendes ut høringsbrev til berørte parter og minimumNordland fylkeskommune og Fylkesmannen i Nordland av offentlige etater (3 uker høring – ikkelovbestemt), saksbehandlingstid og sluttbehandling i PNM-komiteen. Prosessen kan ta minimum 1-2 måneder.VurderingerOppsummering av praksis.Valg av behandlingsmåte er basert på følgende vurderinger:- Hvem berøres av endringen?- Omfang av endring i forhold til hovedtrekkene i planen.- Konsekvenser av endring (nevneverdig?).- Streng holdning til hva som er mindre endring/endring.- Er saken godt nok opplyst?- Blir saken bedre opplyst ved å kjøre en full planprosess?- Utøvelse av faglig skjønn som grunnlag for valg av planprosess.- Både endring og mindre endring krever politisk sluttbehandling.Mindre endring i forhold til dispensasjon:- Varige avvik fra plan bør heller behandles som mindre endring enn som dispensasjon- Mindre endring fra plan er en mer åpen og demokratisk prosess en dispensasjon.Side577

Konklusjon og anbefalingPNM-komiteen sa seg enig i byplankontorets vurdering av utøvelse av skjønn ogvurderingsgrunnlag for valg av planprosess i komiteens møte i september. Bystyret inviteres til åslutte seg til grunnlaget for vurdering av planprosessene. Det understrekes at det til enhver tid erbystyret som er reguleringsmyndighet og har reguleringskompetanse i kommunen. Det er igjeldende delegasjonsreglement besluttet å legge kompetansen til PNM-komiteen når det gjeldervedtak av mindre endringer av reguleringsplan.Forslag til innstillingBystyret tar saken til orientering.Komite for plan, næring og miljøs behandling i møte den 22.11.2012:ForslagFra Brigt Kristensen (R):PNM-komiteen slutter seg til drøfting og konklusjon i saksfremlegget med følgende presisering:Det vises til1. Det omtalte brevet fra Fylkesmannen der står om lovendringa:Det nye er kanskje at det bl.a. i lovkommentaren er sagt at konfliktsaker ikke skal anses sommindre endringer. Det heter: «…foreligger det innvendinger til endringene fra de berørtemyndighetene eller private, vil ikke endringene kunne anses som «mindre».2. Fylkesmannens kommentar om at ei stor endring kan være av liten betydning, mens ei litaendring kan være av stor betydning. Altså er ikke en etasje påbygg i et hus med flere etasjernødvendigvis ei mindre endring enn en etasje i et hus med færre etasjer. Det avhenger avden konkrete sammenhengen. Dersom for eksempel byggehøgda er redusert med en etasje iden ordinære saksbehandlinga for reguleringsvedtaket i bystyret, kan ikke etasjen normaltlegges på igjen ved mindre reguleringsendring uten ny behandling i bystyret.VoteringForslag fra Kristensen (R) fikk 1 stemme (R) og falt.Innstillingen tiltrådt mot 1 stemme (R).Innstilling fra komite for plan, næring og miljøBystyret tar saken til orientering.Side578

Annelise BollandbyplansjefRolf Kåre JensenrådmannHenrik K. BrækkankommunaldirektørSaksbehandler: Annelise BollandTrykte vedlegg:Vedlegg1 Fra miljøverndepartementet2 Presentasjon i PNM 06092012Side579

Fra Miljøverndepartementets side spørsmål og svar om ny planlov – planlegging.no§ 12-14. Endring og oppheving av reguleringsplanSpørsmål: Skal mindre endringer i plan legges ut til offentlig ettersyn, eller er det tilstrekkeligmed høring i medhold av pbl § 12-14 tredje ledd?Svar: Ved mindre endringer er det ikke krav om utlegging til offentlig ettersyn. Før det treffes sliktvedtak skal imidlertid saken i medhold av pbl. § 12-14 siste ledd, forelegges berørte myndigheter. Eierneog festerne av eiendommer som direkte berøres av vedtaket skal gis anledning til å uttale seg. Jf. forøvrig pbl. § 1-9 og forvaltningslovens bestemmelser.Spørsmål: Hva er forskjellen mellom endring og mindre endring av reguleringsplan.Med mindre endringer menes endringer som ikke går ut over hovedtrekkene i plan på en måte somforutsetter full medvirkningsprosess. Endringen kan ikke ha nevneverdig betydning for noen berørteparter eller interesser. Vurderingen av hva som er ”mindre vesentlig endring” etter pbl 85 har i mangekommuner ofte vært for vid. Den nye begrepsbruken tar sikte på en klargjøring og innstramming iforhold til tidligere uhjemlet praksis. En endring, som etter lovens system forutsetter medvirkning fraandre enn de grunneiere som endringen direkte berører, kan ikke gjennomføres etter reglene om mindreendring. Det samme gjelder når endringen krever avklaring fra sektormyndighet eller endringen er i stridmed overordnede planer.Mindre endringer kan f.eks. være arrondering av formålsgrenser, justering av linjeføringer forinfrastrukturanlegg. Mindre endringer omfatter ikke innføring av nye eller fjerning av arealformål ellerhensynssoner. Derimot vil en justering av grensene mellom to formål kunne anses som en mindreendring. Som mindre endring kan man også justere byggegrenser, frisiktsoner og lignende. Forenkletsagt kan man gjøre justeringer i det som allerede ligger inne i planen, men ikke innføre nye elementer.Dersom endringen utløser krav om risiko- og sårbarhetsanalyse etter § 4-3, vil den ikke kunne behandlessom en mindre endring.Spørsmål: Hva menes med mindre endring av reguleringsplan?Svar: Adgangen til forenklet prosess i forbindelse med mindre endringer i reguleringsplan framgår avplan- og bygningsloven § 12-14 annet ledd.Med mindre endringer menes endringer som relativt sett er mindre i forhold til planen, og som ikke gårut over hovedtrekkene i planen på en måte som forutsetter nytt offentlig ettersyn. Endringen kan ikke hanevneverdig betydning for noen berørte parter eller interesser. Den nye begrepsbruken i plan- ogbygningsloven, tar sikte på en klargjøring og innstramming i forhold til tidligere praksis, jf.begrepsbruken ”mindre vesentlig endring” i loven av 1985.Det som nå gjelder er at mindre endring uansett ikke kan gjennomføres etter reglene i plan- ogbygningsloven § 12-14 annet ledd, dersom endringen:• utløser krav om risiko- og sårbarhetsanalyse etter pbl. § 4-3,• forutsetter medvirkning fra andre enn de grunneiere som endringen direkte berører,• foreligger innvending fra sektormyndighet (innsigelsesmyndighet etter pbl. § 5-4),Side580

• er i strid med overordnede planer, eller• forventes å påføre naboer ulemper som kan utløse erstatning etter reglene i oreigningslova.Selv om endringen kun gjelder en reguleringsbestemmelse, kan omfanget og konsekvensene avendringen bli så vidt omfattende at den ikke kan gjennomføres som en mindre endring.Er kommunen i tvil om en endring er mindre i lovens forstand, bør endringen følge ordinærsaksbehandling for endring av plan.Side581

Endring av vedtatte reguleringsplanerPNM-komiteen 6. september 2012Side582

LovgrunnlagSide583• Plan- og bygningsloven vedtatt 2008, gjeldende fra 1. juli 2009• § 12 i loven er om reguleringsplaner• Reguleringsplan er et arealplankart med tilhørende bestemmelserog beskrivelse som angir bruk, vern og utforming av arealer ogfysiske omgivelser.• For gjennomføring av større bygge- og anleggstiltak og andre tiltaksom kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn, kreves detreguleringsplan.• Vedtatt reguleringsplan er et juridisk dokument, bindende for nyebygge- og anleggstiltak

Endring av reguleringsplan• Viser til bystyresak 12/78 om Rutiner og kvalitetssikring vedbehandling av reguleringsplaner.• I PBL er det 3 alternativer for endringer av reguleringsplan• Det betyr at lovgiver åpner for at reguleringsplaner kan endres.Side5841. Endring – behandles etter regler og prosess som for ny plan –vedtak i bystyret2. Mindre endring – enklere prosess- vedtak i PNM-komiteen(delegert myndighet)3. Små endringer – oppretting av feil eller tekniske endringer som ikkeendrer innhold og formål i vedtatt plan- delegert til byplansjefen

Hvordan vurdere hvilke forslag om planendringer somer endring eller mindre endring?Side585• NOU - i forkant av loven• Veileder for utforming av reguleringsplan• MD side Planlegging.no – spørsmål og svar om ny planlov• Den siste er en utdyping av praktisering av loven og det er denneveiledningen byplankontoret har i hovedsak lagt til grunn i sinevurderinger• Utgangspunktet er en streng vurdering av hva som er mindreendring• Det gjennomføres en grundig faglig vurdering i forkant føriverksetting av planprosess• Det er endringen i seg selv som blir vurdert og ikke «omkamp» iforhold til opprinnelig vedtatt plan

Hva sier MD om hva som er mindre endring av vedtattereguleringsplaner?Side586Planendring kan ikke gjennomføres som mindre endring:‣ Utløser krav om ROS, jfr. § 4-3‣ Forutsetter medvirkning fra andre enn de grunneierne somendringen direkte berører‣ Foreligger innvending fra sektormyndighet (innsigelsesmyndighet §5-4)‣ Er i strid med overordnede planer‣ Forventes å påføre naboer ulemper som kan utløse erstatning etterreglene i oreigningslovaKan gjennomføres som mindre endring når:‣ Endringer som ikke går ut over hovedtrekkene i plan på en måtesom forutsetter full medvirkningsprosess.‣ Endringen kan ikke ha nevneverdig betydning for noen berørteparter eller interesser

Fylkesmannen i Nordland v/Egil Johansen:Jeg mener at begrepet «mindre» (vesentlig) endring ikke er endret særlig i ny lov – men deter ønsket en innsnevring. I Lovkommentaren heter det som før bl.a. at endring avarealformål ikke er en mindre endring , mens en justering av formålsgrenser kan ansessom en mindre endring. Vurderingen av om endringen er «mindre» er altså skjønnsmessig– jf. også bruk av skjønnsmessig begreper i veiledningen som «nevneverdig betydning»osv. Generelt må en også kunne si at liten endring kan ha stor betydning, mens storendring kan ha liten betydning ut fra konsekvenser og interessene som er representert.Side587Det nye er kanskje at det bl.a. i lovkommentaren er sagt at konfliktsaker ikke skal ansessom mindre endringer. Det heter: «…foreligger det innvendinger til endringene fra deberørte myndighetene eller private, vil ikke endringene kunne anses som «mindre».Ellers er det vel kompetansesiden som er interessant, og særlig ift. «Bodøavis -problematikken». Utgangspunktet er at det kun er kommunestyret som erreguleringsmyndighet og har reguleringskompetanse i kommunen. Mens adgangen til ågjøre mindre endringer tidligere etter loven var lagt til planutvalget, er det nåkommunestyret som delegerer myndigheten til å treffe vedtak. Dette tydeliggjør,etter mitt syn, at det er kommunestyret/kommunen selv som må avveie hvoromfattende saksbehandling/beslutningssystem en ønsker ved endring av plan.Mindre endringer kan delegeres til politisk utvalg. Mer bagatellmessige endringer kandelegeres til administrasjonen. Hvor listen skal ligge vil som før være skjønnsmessiginnenfor de rammene som fremgår av loven.

Praksis• Skjønn utøves ihht- hva som er nevneverdig betydning for berørte parter- hvilke endringer som kan betraktes som ikke å gå ut overhovedtrekkene i en planSide588• Hva er ikke en mindre endring:• Endring av endring av formål fra f.eks grøntområde tilutbyggingsområde• Vesentlig endring av byggehøyde – hva er vesentlig?• Bygging i strandsonen• Tiltak i strid med overordnet plan• Størrelse på tiltaket – endring i hovedtrekkene i en plan

Hvorfor legger vi fram saker etter hjemmelen ommindre endring?Side589• Loven gir hjemmel for en enklere prosess for mindre endringer• Før høring av en sak om mindre endring sendes ut, er detforetatt en grundig faglig vurdering av om spørsmålet er enmindre endring eller en full endring• Urimelig å kreve full planprosess for alle endringer i vedtatte planer• Fleksible løsninger og mindre ressurskrevende både for aktører ogadministrasjonen• Smidig saksbehandling• Tidsaspektet – endringer kan ha behov for en rask avklaring• Samfunnsmessige kostnader• Urimelig med byggestopp over lang tid for å kjøre full planprosesssom påfører utbygger høge kostnader dersom saken kan belysesgodt nok gjennom mindre endring• Saken er godt nok opplyst – rimelighetsbetraktning i forhold tilsakens omfang og innhold

Hvilke saker har vi behandlet etter ny pbl som mindreendring:Side590‣ 2012:‣ Mindre endring regplan for Speiderveien‣ Petter Engens vei/Posthusveien‣ Kvartal 98 i regplan for Nerbyen,‣ Løvås boligfelt, Bertnes‣ Rv 80 Hunstadmoen-Thallekrysset,‣ Områderegulering av Bodø stamnetterminal, terminalkai sør

Planprosess‣ Endring:Side591Krever full reguleringsplanprosess – melding om oppstart (4 ukerhøring), utarbeiding av fullstendig planmateriale, vurdering/justeringi forhold til innspill, offentlig ettersyn (6 uker - lovbestemt),saksbehandlingstid og sluttbehandling i bystyret – normalt tar denneprosessen minimum 6 mnd‣ Mindre endring:Høringsbrev til berørte parter og minimum NFK og FM av offentligeetater (3 uker høring – ikke lovbestemt), saksbehandlingstid ogsluttbehandling i PNM-komiteen – prosessen kan ta min 1-2 mnd.

KonklusjonSide592• Er saken godt nok opplyst?• Blir den bedre opplyst ved å kjøre full planprosess?• Begge prosessene krever politisk sluttbehandling• Bedre med en sak som mindre endring enndispensasjon• Mer åpen og demokratisk prosess enn dispensasjon• Flere saker der det er kjørt full endring i sentrum i stedetfor disp eller mindre endring• Streng holdning til hva som er mindre endring

ByplankontoretSaksframleggDato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv01.11.2012 62898/2012 2011/3415 L10Saksnummer Utvalg Møtedato12/88 Komite for plan, næring og miljø 22.11.201212/215 Bystyret 13.12.2012Veileder for Massedeponi og massedeponering i BodøkommuneSammendragI 2011 ble det igangsatt et prosjekt internt i kommunen med sikte på å gjennomgå eksisterenderutiner og bestemmelser tilknyttet deponi og deponering. Prosjektet har utviklet en veileder forsaker som omhandler massedeponi og massedeponering, i Bodø kommune, som tar sikte på å fåbukt med villfyllinger. Veilederen viser ansvarsmyndighet, modell og metode. Veileder foreslåropprettelse av administrativ deponigruppe. Det foreslås å videreføre prosjektet med sikte på åforbedre systemkrav og drift av deponi.SaksopplysningerBakgrunnI sak PS 11/108 i bystyremøte den 16. juni 2011 ble det besluttet å igangsette et prosjekt medfølgende mandat:1. Gjennomgang av rutiner og bestemmelser i forhold til massedeponering i tilknytning tilrevidering av kommuneplanens arealdel.2. Fremforhandle et forslag til samarbeidsavtale med IRIS om massedeponering. Dersom detikke oppnås en akseptabel samarbeidsavtale med IRIS, startes arbeid med å forhandle fremforslag til avtale om erverv/leie av kvartsgruve i Vatnlia.3. Utarbeide reguleringsplaner for Heggmoen i forhold til massedeponering.4. Foreslå organisering av fremtidig driftsmodell for kommunal massedeponi.5. Utarbeide søknadsskjema for massedeponering og kontraktforslag for tiltak medkravspesifikasjoner hvor Bodø kommune er tiltakshaver.6. For tiltak i kommunal regi skal det i kontrakt mellom kommunen og entreprenør kreves atdeponering skal skje på lovlige deponiområder og deponering skal skje i henhold til lover ogforskrifter.7. Prosjektet bør også vurdere andre områder av kommunen, som for eksempel Norsia, for åminske transportavstandene.Prosjektet har nå kommet så langt at det er utviklet en egen veileder til saker som omhandlermassedeponi og massedeponering. Veilederen har blitt til gjennom å ha vurdert eksisterende rutinerog bestemmelser i forhold til massedeponi og massedeponering. Utarbeidelsen av nevnte veilederviser at det har vært behov for en samstemt og samlet fremstilling av denne type tiltak. Det erSide593

utarbeidet forslag til nye bestemmelser til ny kommuneplans arealdel. Innspillene vil bli vurdert iforhold til det planlagte arbeid med kommuneplanens arealdel.I henhold til punkt 2 i vedtaket arbeides det med en egen avtale mellom Bodø kommune og IRISSalten IKS om massedeponi og massedeponering. Imidlertid er det behov for en nærmere utredningpå hvordan ulike masser skal håndteres og hvordan systemet skal virke i praksis.Planarbeidet i forhold til Heggmoen som nytt massedeponiområde for rene masser er utsatt ogforeslås tatt inn i utredninger som skal gjøres i forbindelse med kommuneplanens arealdel. Detsamme gjelder for punkt 7 i vedtaket.Jamfør punkt 4 i vedtaket foreslår prosjektet at det opprettes en egen administrativ gruppe,deponigruppe, bestående av følgende kontorer:byggesakskontoretlandbrukskontoretkommunalteknisk kontorbyplankontoretmiljøvernsjefKontorene selv utpeker sin representant til denne gruppen. I veilederen beskrives den øvrigeorganiseringen og ansvarsmyndighet innenfor massedeponi og massedeponering.Punkt 5 og 6 i vedtaket følges opp i veileder, samt legges inn som en del av kvalitetslosen.Veilederen er bygd opp slik at den viser ansvar og rutiner, hva som er søknadspliktige tiltak, hvasom menes med deponi og terrenginngrep, hvordan man skal forstå skjønn i forhold tilterrenginngrep, hva som menes med mellomlagring av masser og hvordan skal oppfølging avmassedeponi og massedeponering utføres. Veilederen viser en modell for massehåndtering som vilvære gjeldende for saksgang og deponering av søknadspliktige tiltak etter plan- og bygningsloven.Veilederen viser videre en metode som vil være gjeldende for forurenset grunn.Veilederen tar for seg aktuelle lover og forskrifter som berøres av massedeponi ogmassedeponering.Veilederen bygger på lignede arbeid i andre deler av landet. Veilederen vil kunne overføres til andrekommuner.Forhold til planverk / føringer fra tidligere vedtakVeilederen har vært sendt ut til begrenset høring for å få frem synspunkter og innspill. Høringen erikke basert på plan- og bygningslovens bestemmelser om offentlig høring da veilederen ikke fallerinn under denne loven.Andre opplysninger/uttalelserGjennom høringen har følgende kommet med innspill:Geodatakontoret, Bodø KommuneSaltstraumen kommunedelsutvalgTverlandet kommunedelsutvalgNorges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE)IRIS Salten IKSFylkesmannen i NordlandSide594

Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif)Kommunalteknisk kontorGeodatakontoret har spilt inn at det bør tas hensyn til matrikkellovens bestemmelser om fjerning avfastmerker ML § 42 og at søknader bør sendes ut på intern høring til geodatakontoret. Detteinnspillet er bygget inn i veilederen.Saltstraumen og Tverlandet kommunedelsutvalg har tatt saken til orientering.NVE skriver i sin høringsuttalelse at tiltaket med å utvikle en slik veileder er positivt. Imidlertidønsker NVE at det underkapittel til kapittel 9.2 endres fra «Tiltak i og inntil elver og bekker» tilTiltak i og inntil vassdrag». Denne endringen imøtekommes og veileder oppdateres i henhold tilønsket fra NVE.IRIS Salten IKS ønsker at veileder henviser til «Veileder til karakterisering og mottakskontroll avavfall til deponi» og at det skal leveres utfylt skjema «Sammendrag av basiskarakterisering foravfall til deponi» sammen med de forurensede massene. Dette ønsket er tatt inn i veileder formassedeponi og massedeponering. Krav til dokumentasjon for å sikre at de rene massene er rene måutredes nærmere i et etterfølgende prosjekt.Fylkesmannen i Nordland er svært positiv til utarbeidelse av veileder, men mener denne veilederenbør gis status som retningslinje. Videre har fylkesmannen kommentarer til at det tydeliggjøres hvemmålgruppen er, at det redegjøres hvordan ulike kategorier av masser skal håndteres, at havdeponi vilvære vanskelig å få på plass, at midlertidig deponi beskrives med varighet mindre enn 3 år, atsluttrapporteringsfrist settes til 3 måneder, samt noen korrigeringer i forhold til lovverket og uliketema i veilederen. Fylkesmannens merknader og innspill vil bli innarbeidet i veileder – imidlertidvil arbeidet med kommuneplanen vurdere om veileder skal gis status som retningslinje.Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) er positiv til at kommunen utarbeider en veileder og atkommunen ikke ønsker at ulovlig massedeponering skjer. Klif har noen juridiske betenkelighetersom Klif ber om at veilederen presiserer nærmere – her blant annet hvem som er rette myndighet.De innspill som Klif har kommet med vil bli innarbeidet i veilederen.Kommunalteknisk kontor har tilsvarende merknader som fylkesmannen i Nordland angåendemellomlagring av masser og sluttrapportens leveringsfrist. Disse merknadene vil bli innlemmet iveileder. I tillegg har kommunalteknisk kontor satt spørsmål vedrørende arealkrav i tabell omsøknadspliktige tiltak og forståelsen av punkt 5 i kapitlet «ansvar og rutiner».VurderingerVeilederen er bygget på lignende arbeid i andre deler av landet – men samtidig utvidet og tilpassetlokale forhold. Veilederen er på mange måter en nyvinning i forhold til problematikken. Detgjenstår noe arbeid i forhold til å finne gode praktiske tilnærminger og systemer, nye bestemmelsertil kommuneplanens arealdel, samt vurderinger tilknyttet nye deponiområder.Forslag til veileder for saker; massedeponi og massedeponering, bør evalueres – i første omgang enstørre gjennomgang av veilederen etter en 2 års praksisperiode hvor man har hentet erfaring medveilederen.Prosjektet må videreføres i samarbeid med IRIS Salten IKS med hensyn til hvordan utvikle et godtsystem i praksis. Det tenkes her å innhente relevant informasjon og studietur til eksempelvisSkellefteå i Sverige. Det tenkes å invitere fylkesmannens miljøvernavdeling, seksjon forforurensning med på en slik studietur – dette for å få en mer felles forståelse og innsikt i denneSide595

problemstillingen. Det forutsettes imidlertid at IRIS Salten og fylkesmannen selv dekker sinekostnader. Prosjektet må videre definere krav til dokumentasjon av deponering av rene masserandre steder enn på Vikan.Når det gjelder arealkrav i tabell for søknadspliktige tiltak som kommunalteknisk kontor har sattspørsmål til – anser prosjektet at slike tiltak er konfliktfylt og anbefaler derfor at grensen forsøknadspliktige tiltak settes til 0,2 daa for å kunne imøtekomme eventuelle konflikter på en bestmulig måte i saksbehandlingen. Når det gjelder forståelse av setningen «forurensede masserdeponeres på angitt sted for videre transport til offentlig godkjent massedeponi for slike masser»,tolkes dette slik at angitt sted vil være i distriktene et område som er tilrettelagt med nødvendigsikring mot avrenning og forurensning – hvor forurensede masser midlertidig kan oppbevares fortransport til varig offentlig godkjent deponi.De innspill og merknader som er kommet inn i høringsrunden er av verdifull karakter og bidrar til åstyrke veilederen. Prosjektet tar således til seg de innkomne merknadene med en positiv holdning,og vil arbeide inn disse merknadene i veileder og i det videre arbeid.Konklusjon og anbefalingDet foreslås at bystyret tar veilederen til orientering. Veilederen må innen en 3 års periodegjennomgås og evalueres. De merknader som Klif og fylkesmannen har spilt inn i høringsprosessenimplementeres inn i veilederen.Det anbefales videre at prosjektet fortsetter med å hente inn erfaring fra andre for å kunne dra nytteav deres erfaring i forbindelse med massedeponi og massedeponering. Det anbefales at IRIS SaltenIKS inviteres mer aktivt med i prosjektet. Det anbefales videre at fylkesmannens miljøvernavdelingogså inviteres inn i forbindelse med eventuell studiereiser – da dette vil bidra til å kunne få en ensforståelse av mulige fremtidige tiltak.I forbindelse med rullering av kommuneplanens arealdel anbefales det at det utredes nyedeponiområder i kommunen og at bestemmelser tilknyttet massedeponi/-deponering vurderesjamfør vedtatt planstrategi. I forhold til fylkesmannens ønske om å gi veilederen status somretningslinje, vil bli vurdert i nevnte rullering.Prosjektet vil være en ren administrativ oppgave og finansieres innenfor de tildelte budsjettrammerhver avdeling som deltar i prosjektet har. Saker av politisk karakter vil bli saksbehandlet til deaktuelle politiske organer som berøres av saken.Side596

Forslag til innstillingBystyret tar veilederen til orientering.Komite for plan, næring og miljøs behandling i møte den 22.11.2012:Leif Magne Hjelseng (H) fratrådt pga. inhabilitet.VoteringInnstillingen enstemmig tiltrådt.Innstilling fra komite for plan, næring og miljøBystyret tar veilederen til orientering.Annelise BollandByplansjefRolf Kåre JensenRådmannHenrik K. BrækkanKommunalrådSaksbehandler: Trond Eivind ÅmoTrykte vedlegg:Vedlegg1 Massedeponi og massedeponering i Bodø kommune2 Samlede innspill til veileder for massedeponi ogmassedeponeringSide597

Veileder for massedeponi og massedeponering i Bodø kommuneByplankontoretDato Løpenr. Arkivsaksnr. Arkiv01.11.2012 5657/2012 2011/3415 L10Massedeponi og massedeponering iBodø kommuneVeileder for behandling av sakerLokal forskrift; Beskrivelse og bestemmelser for massedeponering Side 1Side598

Veileder for massedeponi og massedeponering i Bodø kommuneINNHOLDSFORTEGNELSE1 HENSIKT .....................................................................................................................................32 VURDERING AV TILTAK I FORHOLD TIL REGELVERK...................................................33 MODELL FOR MASSEHÅNDTERING.....................................................................................54 METODE FOR FORURENSET GRUNN ...................................................................................65 ANSVAR OG RUTINER.............................................................................................................75.1 Deponigruppe ........................................................................................................................86 SØKNADSPLIKTIGE TILTAK ..................................................................................................87 MASSEDEPONI...........................................................................................................................88 TERRENGINNGREP...................................................................................................................99 RETNINGSLINJER FOR SKJØNNSUTØVELSE AV VESENTLIGE TERRENGINNGREP 99.1 Vurdering i forhold til gjeldende planer................................................................................99.2 Vurdering om tiltaket vil medføre fare eller ulempe.............................................................99.3 Vurderinger som skal gjøres ut fra landbruksinteresser ......................................................129.4 Vurderinger i forhold til størrelse av tiltaket .......................................................................1210 MELLOMLAGRING AV MASSER......................................................................................1311 OPPFØLGING ........................................................................................................................1411.1 Oppfølgingsrutiner for massedeponi......................................................................................1411.2 Oppfølgingsrutiner for terrengplanering ................................................................................1511.3 Oppfølgingsrutiner for ulovlige deponier ..............................................................................1512 INFORMASJON.....................................................................................................................15Lokal forskrift; Beskrivelse og bestemmelser for massedeponering Side 2Side599

Veileder for massedeponi og massedeponering i Bodø kommune1 HENSIKTVeileder for massedeponi og massedeponering i Bodø kommune har som hensikt å forhindreukontrollert deponering av masser i forhold til relevant regelverk. Veileder for massedeponi ogmassedeponering tar utgangspunkt i:a) Miljømessige konsekvenserb) Økonomiske konsekvenser/motivasjonÅ etablere et deponi krever blant annet utredning i forhold til hvilke miljømessige konsekvenser etdeponi kan ha. Det være seg forholdet til arter og landskapstyper, avrenning, rasfare,landskapsendringer, støy, støv og transport. Med ulovlig deponering har ikke kommunen dennekontrollen, og det kan medføre uheldige og uønskede miljømessige konsekvenser både på kort oglang sikt.Å anlegge og drive et deponi på lovlig vis i henhold til gjeldende regelverk krever investerings- ogdriftskostnader. Ved å fokusere på at kommunen vil ha kontroll over deponering av masser pågodkjente deponier, kan motivasjonen for å drive lovlig øke.Formålet med veilederen er å bidra til en mer enhetlig håndtering av massedeponering i kommunen.Veilederen skal bidra til å klargjøre ansvar, plikter og organisering internt i kommunen, samtavklare og klargjøre massehåndtering, deponering og deponi i kommunen. Veilederen bør evalueresved jevne mellomrom etter hvert som kommunen vinner erfaring. Kommuneplanens arealdel 2009§ 4 beskriver krav til massedeponi.Veilederen er blitt til på grunnlag av kommunens egne erfaringer, samt erfaringer fra andrekommuner – blant annet Ås kommune, Skedsmo kommune og 6 kommuner med og rundtTrondheim kommune.2 VURDERING AV TILTAK I FORHOLD TILREGELVERKLovgrunnlaget for veileder for massedeponi og massedeponering gis av plan- og bygningsloven,forurensningsloven, forurensningsforskriften og avfallsforskriften.Plan- og bygningslovenDen har bestemmelser om formål og virkeområde, bestemmelser om forbud, arealplaner ogbyggesaksbehandling. Med bakgrunn i loven har kommunen vedtatt kommuneplanens arealdel,områderegulerings- og detaljreguleringsplaner. I tillegg kommer statlige planer, rikspolitiskebestemmelser og retningslinjer, fylkeskommunens planer. Videre er det til loven vedtatt vedtekter.Tiltak er regulert av bestemmelser etter denne lov.Plan- og bygningsloven § 20-1 Tiltak som krever søknad og tillatelse, bokstav k Vesentligterrenginngrep, og krav til søknad gitt i kapittel 21 med tilhørende forskrift.Av plan- og bygningsloven kapittel 20 fremkommer bestemmelser om søknadsplikt for tiltak, påeller i grunnen, i vassdrag eller i sjøområder, og disse kan ikke utføres uten at søknad, og eventueltsøknad om dispensasjon, på forhånd er sendt kommunen, og denne deretter har gitt tillatelse, medmindre annet fremgår av §§ 20-3 og 20-4. For vesentlig terrenginngrep kreves søknad og tillatelseetter § 20-1 bokstav k. Søknad, prosjektering, utførelse og kontroll av tiltak skal forestås av foretakmed ansvarsrett i samsvar med bestemmelser gitt i kapittel 22 og 23, med mindre annet framgår av§§ 20-2 og 20-3. Departementet kan gi forskrifter om hvilke tiltak som omfattes av bestemmelsen.Lokal forskrift; Beskrivelse og bestemmelser for massedeponering Side 3Side600

Veileder for massedeponi og massedeponering i Bodø kommuneKrav til innhold for søknader fremkommer av lovens kapittel 21 og forskrift om byggesak (SAK10)kapittel 5.Forskrift om byggesak (byggesaksforskriften) (SAK10)Forskriften har generelle bestemmelser i første del, i andre del bestemmelser om søknadsplikt oginnhold i søknader og tredje del bestemmelser om godkjenning og ansvar.Her nevnes kapittel 4, § 4-1 tiltak som ikke krever søknad og tillatelse, og spesielt bestemmelsene i§ 4-1 bokstav c nr 6 om mindre fylling eller planering av terreng. Kapittel 5 om krav til søknad ogdokumentasjon, generelle krav, varsel til naboer og gjenboere, gjennomføringsplan, opplysningersom skal gis ved søknad og dokumentasjon som skal foreligge i tiltaket. Kapitel 9 om godkjenningav foretak, kapittel 10 om krav til foretakenes system, kapittel 11 krav til utdanning og praksis, ogkapittel 12 om ansvar.Veiledning til forskrift om byggesak (VSAK10)I veiledningen gis det veiledning til de enkelte bestemmelsene i forskriften og tilknytning til loven.Forskrift om tekniske krav til byggverk (byggeteknisk forskrift) (TEK10)Forskriften har generelle bestemmelser i første del, i andre del bestemmelser om naturpåkjenninger,uteareal og ytre miljø.Her nevnes kapittel 7 sikkerhet mot naturpåkjenninger med § 7-1 med generelle krav om sikkerhetmot naturpåkjenninger. Kapittel 8 om krav til uteareal med § 8-1og krav i tilknytning til byggverkog uteoppholdsareal for allmennheten. Kapitel 9 om krav til ytre miljø, og spesielt bestemmelsene i§§ 9-1 med generelle krav, og 9-4 utvalgte naturtyper.Veiledning til forskrift om tekniske krav til byggverk (VTEK10)I veiledningen gis det veiledning til de enkelte bestemmelsene i forskriften og tilknytning til loven.Avfallsforskriften, Kapittel 9 Deponering av avfallMed ikke-forurenset jord menes naturlige jord- og løsmasser som for eksempel graves ut iforbindelse med bygg- og anleggsvirksomhet.Ved tvil om massene er å anse som ikke-forurenset, må de vurderes i forhold til definisjonen avforurenset grunn i forurensningsforskriften § 2-3 bokstav a.Forurensningsforskriften § 2-3. DefinisjonerJamfør forurensningsforskriftens kapittel 2 som omhandler opprydding av forurensning i grunn.Forurensingsforskriftens § 2-2. Virkeområde gjelder ved terrenginngrep i områder hvor det har værtvirksomhet som kan ha forurenset grunnen, det finnes tilkjørte forurensede masser eller det av andreårsaker er grunn til å tro at det er forurenset grunn. I forurensningsforskriftens § 2-3. Definisjonermenes det med:a) forurenset grunn: jord eller berggrunn der konsentrasjonen av helse- eller miljøfarligestoffer overstiger fastsatte normverdier for forurenset grunn, jf. vedlegg 1 til dette kapitlet,eller andre helse- og miljøfarlige stoffer som etter en risikovurdering må likestilles meddisse. Grunn der konsentrasjonen av uorganiske helse- eller miljøfarlige stoffer ikkeoverstiger lokalt naturlig bakgrunnsnivå i området der et terrenginngrep er planlagtgjennomført, skal likevel ikke anses for forurenset. Grunn som danner syre eller andrestoffer som kan medføre forurensning i kontakt med vann og/eller luft, regnes somforurenset grunn dersom ikke annet blir dokumentert,Lokal forskrift; Beskrivelse og bestemmelser for massedeponering Side 4Side601

Veileder for massedeponi og massedeponering i Bodø kommuneb) tiltakshaver: den person eller foretak som terrenginngrepet utføres på vegne av og som eransvarlig for at tiltaket blir utført i samsvar med myndighetskrav,c) terrenginngrep: graving, planering, masseuttak, utfylling og andre inngrep som kan medføreskade eller ulempe ved at eksisterende forurensning spres eller gjøres mindre tilgjengelig foroppryddingstiltak,d) akseptkriterier: beregnede konsentrasjoner av enkeltstoffer eller stoffgrupper i grunnen, somkan aksepteres på bakgrunn av en risikovurdering basert på planlagt bruk av eiendommen ogstedspesifikke forhold for øvrig. Klima- og forurensningsdirektoratet kan fastsetteretningslinjer for hvordan akseptkriteriene skal utarbeides.Jamfør forurensningslovens § 48 første ledd, § 49, § 50, § 52a, § 73, § 78 siste ledd og § 79 sisteledd delegeres landets kommuner myndighet etter forurensningsloven § 48 første ledd til å føretilsyn med at besitter av næringsavfall som ikke i art eller mengde skiller seg vesentlig frahusholdningsavfall, håndterer dette forsvarlig.Innenfor det saksområdet hvor kommunen har fått myndighet etter forurensningslovens § 48 får denogså myndighet til:- å kreve nødvendige opplysninger av avfallsbesitter etter § 49- å utføre inspeksjon av eiendom og granske dokumenter og materiell etter § 50- å fastsette forskrift om gebyr etter § 52a- å fastsette og frafalle tvangsmulkt etter § 73- å begjære påtale etter § 78 siste ledd og § 79 siste ledd.Jamfør forurensningslovens § 53 menes med forurensningsskade skade, ulempe eller tap forårsaketav forurensning (jf. § 6). Uansett hva som er bestemt i medhold av § 6, regnes som forurensning herogså lys eller annen stråling som er eller kan være til skade, tap eller ulempe for miljøet.Jamfør forurensningslovens § 58 vil ikke-tillatt forurensning som hindrer, vanskeliggjør ellerbegrenser utbyttet av å utøve allemannsrett utenfor næring, kan kreves erstattet etter paragrafen her,så langt det gjelder rimelige utgifter til å gjenopprette miljøet slik at allemannsretten i størst muligutstrekning skal kunne utøves som tidligere. Krav om erstatning etter første ledd fremmes av denkommunale forurensningsmyndighet etter § 81 første ledd bokstav c når forurensningsskaden erbegrenset til kommunen.I forhold til matrikkellovens bestemmelser om fjerning av fastmerker, ML § 42, skal dette klareresav geodatakontoret.3 MODELL FOR MASSEHÅNDTERINGFølgende modell for massehåndtering vil gjelde for saksgang og deponering av søknadspliktigetiltak etter plan- og bygningsloven:Lokal forskrift; Beskrivelse og bestemmelser for massedeponering Side 5Side602

Veileder for massedeponi og massedeponering i Bodø kommuneSaksgang for søknadspliktige tiltak etter plan- og bygningslov:Søknad sendeselektronisk ellerpapirbasertSaksbehandlingmedmottakskontrollTillatelse / Avslagkopi til IRIS,kulturminnemyndighetm.fl. om tiltaketkopi til IRIS,kulturminnemyndighetkommunalteknisk kontorm.fl.SAKSGANG – MODELL Søknad sendes til byggesakskontoret, somoversender kopi til:- IRIS- kulturminnemyndighet- helse- og miljøtilsyn i Salten(kommuneoverlegen)- byplankontoret- landbrukskontoret- kommunalteknisk kontor- friluftskontoret- miljøvernsjefByggesakskontoret saksbehandler søknad – vedstørre saker innkalles ”Massegruppen” tilavklaring – mens mindre saker avklares direkteav byggesakskontoretTillatelse/avslag sendes tiltakshaver med kopitil IRIS og til kulturminnemyndighet med flereDeponering ved tillatelseTillatelse gitt, sevilkårLandbrukskontoret saksbehandler jamførforskrift om bakkeplanering innenlandbruksområder, mens byggesakskontoretsaksbehandler søknadspliktige tiltak etterbestemmelsene i plan- og bygningsloven.IRIS – stedligkontroll /kontroll på VikanVarig deponeringMidlertidigdeponeringGjenbrukGJENNOMFØRING – MODELLVed tillatelse vil enten IRIS foreta stedligkontroll for avklaring om deponeringssted ellerså skal tiltakshaver levere masse på Vikan forsenere deponering.Midlertidig deponering skal skje på godkjentdeponi av Fylkesmannen i Nordland.Varig deponering skal skje på godkjent deponienten i Vikan, Heggmoen, Kvartsgruven eller ihavdeponi – alt etter type masse.Tilsyn/kontroll vil bli foretatt avkommunalteknisk kontor – stikkprøverDaglig kontroll og tilsyn vil bli foretatt av IRISjamfør avtaleRapportering skal skje til IRIS og tilkommunalteknisk kontorForslag til endringen av kommuneplanens arealdel 2009 § 4 hensynstar denne modellen.4 METODE FOR FORURENSET GRUNNFølgende modell vil gjelde for saksgang ved tilfeller hvor det foreligger forurenset grunn eller det ermistanke om forurenset grunn:Saksgang for søknadspliktige tiltak etter pbl, med tilknytning til forurensningsforskriftenkapittel 2Lokal forskrift; Beskrivelse og bestemmelser for massedeponering Side 6Side603

Veileder for massedeponi og massedeponering i Bodø kommune3 alternativer for innlevering fra entreprenør:A) Byggesøknad mottas av byggesakskontoret, tiltaksplan leveres samtidig. Saken splittes i2 saksnummer: byggesøknaden (ansvar: byggesak) og forurenset grunn (ansvar:kommunalteknisk).B) Tiltaksplan leveres før byggesøknaden. Registreres direkte på kommunalteknisk kontorpå eget saksnummer.C) Byggesøknad leveres uten tiltaksplan. Se hen til temakart utviklet av geodatakontoret.Kommunalteknisk orienteres om saken, og kommunalteknisk tar stilling til om det er“grunn til å tro” at forurenset grunn foreligger.Dersom forurenset grunn/grunn til å tro at forurenset grunn foreligger, orientererkommunalteknisk kontor tiltakshaver om krav til undersøkelser.Rapport om undersøkelse fra tiltakshaver vurderes av kommunalteknisk kontor.Dersom forurenset grunn, krav til tiltakshaver å gjennomføre nødvendige tiltak. Etter tiltakskal konsentrasjon av miljøgifter ikke overstige normverdiene i vedlegg 1 tilforurensningsforskriften kap 2.Dersom normverdier i vedlegg 1 er overskredet, skal tiltaksplan utarbeides av tiltakshaver.Godkjenning av tiltaksplan (kommunalteknisk kontor) må foreligge før tillatelse(igangsettingstillatelse/rammetillatelse med vilkår) gis (byggesak).Krav til deponering av masser – forurenset masse skal leveres til godkjent deponi ellerbehandlingsanlegg med tillatelse etter forurensningsloven. IRIS/Vikan. Utfylt skjema«Sammendrag av basiskarakterisering for avfall til deponi» skal leveres sammen med deforurensede massene. Til hjelp for utfylling av nevnte skjema henvises det til «Veileder tilkarakterisering og mottakskontroll av avfall til deponi»:http://www.byggemiljo.no/getfile.php/Filer/Veileder%20deponi%20_24%2009%20v2.pdfDenne veilederen er et hjelpemiddel både for avfallsprodusenter og deponier til å oppfylleavfallsforskriftens regler om basiskarakterisering og mottakskontroll av avfall somdeponeres.Oppfølging av deponerte masser, eventuell befaring – kommunalteknisk kontor.Eventuell tilsyn med tiltaksplanen – kommunalteknisk kontor.Vedtak i medhold av forurensningsforskriften kapittel 2 kan påklages til fylkesmannen.Sluttrapport må leveres innen 3 måneder etter ferdig håndtering av forurensede masser.Byggesakskontoret holder tilbake ferdigattest inntil sluttrapport er mottatt og godkjent.Kommunalteknisk kontor rapporterer data til grunnforurensningsdatabasen – KLIF ogansvarlig for temakart som er geodatakontoret i Bodø kommune.5 ANSVAR OG RUTINERTiltakshaver er pliktig til å dokumentere den masse som skal håndteres til en hver tid. Tiltakshaverer pliktig til å levere overskuddsmasser til et offentlig godkjent massedeponi. Forurensede masserskal leveres til et offentlig godkjent massedeponi for forsvarlig håndtering og deponering.For Kjerringøy vil deponisted for rene overskuddsmasser være ________. Forurensede masserdeponeres på angitt sted for videre transport til offentlig godkjent massedeponi for slike masser.For Skjerstad vil deponisted for rene overskuddsmasser av være _________. Forurensede masserdeponeres på angitt sted for videre transport til offentlig godkjent massedeponi for slike masser.Lokal forskrift; Beskrivelse og bestemmelser for massedeponering Side 7Side604

Veileder for massedeponi og massedeponering i Bodø kommuneFor godkjent deponisted skal det være utarbeidet driftsplan som skal godkjennes avkommunalteknisk kontor etter at IRIS har gjort en kvalitetsvurdering sett opp motavfallsforskriftens bestemmelser og gitte vilkår i tillatelsen etter plan- og bygningsloven.I driftsplanen inngår krav til organisering av drift med åpningstider for leveranse med kontrollertmottak med rutiner for dokumentasjon og prøvetaking. Inkludert kvalitetssystem medavvikssystem.Tiltakshaver skal ved søknad om tiltak utarbeide analyse av massene, utarbeide massebudsjett fortiltaket hvor type masse; ren – litt forurenset – forurenset, og beskrive hvordan massene skalhåndteres og deponeres. Tiltakshaver plikter å ha skriftlig kontrakt med en mottaker for deponeringav overskuddsmasser, samt levering av forurensede masser.Tiltakshaver plikter å føre masseregnskap for sitt tiltak og rapportere dette til byggesakskontoretved ferdigstillelse, dette skal være sammenholdt med plan som fulgte søknad om tillatelse.Rapporten for leverte masser skal dokumenteres, ved store avvik vil saken bli forelagtforurensningsmyndighet før eventuell ferdigattest kan gis.For midlertidig lagring av masser for gjenbruk kreves egen godkjenning av lagringssted etterbestemmelsene i forurensningslovgivningen.Mottaker av masser plikter å se til at massene som mottas ikke er forurenset. Ved mottak av urenemasse vil grunneier, om dette ikke er på et offentlig godkjent deponi, være ansvarlig inkludert måttebære kostnadene for opprenskning av området som har mottatt forurensede masser.Bodø kommune skal legge til rette for mottak av forurensede masse i kommuneplanens arealdel.5.1 DeponigruppeDet opprettes ei deponigruppe som diskuterer og kvalitetssikrer innkomne saker, har oversikt overdeponier i kommunen samt sørger for informasjon om deponier på tvers av enheter og avdelinger.Deponigruppen bør bestå av representanter fra:byggesakskontoretlandbrukskontoretkommunalteknisk kontorbyplankontoretmiljøvernsjefAvdelingene selv utpeker sin representant.6 SØKNADSPLIKTIGE TILTAKSøknadspliktige tiltak er definert i forurensningsloven, avfallsforskriften, forurensningsforskriften,og i plan- og bygningsloven.7 MASSEDEPONIEt massedeponi skal være offentlig godkjent og regulert til dette formålet. Med etablering avmassedeponi menes område som skal benyttes til varig lagring av tilførte masser. Etablering avmassedeponi innebærer normalt tilførsel av masser. Tillatelse for etablering av massedeponi skalLokal forskrift; Beskrivelse og bestemmelser for massedeponering Side 8Side605

Veileder for massedeponi og massedeponering i Bodø kommuneetter søknad behandles og avgjøres av bygningsmyndigheten i kommunen i henhold til plan- ogbygningslovgivningen i områder regulert til formålet.I tråd med plan- og bygningsloven, sendes saken på høring.8 TERRENGINNGREPMed vesentlige terrenginngrep menes følgende:I byområder: Søknadsplikt inntrer med oppfylling over 0,5mI tettbebygd strøk: Søknadsplikt inntrer med oppfylling over 1,5 mI landlige omgivelser: Søknadsplikt inntrer med oppfylling over 3 mDet vises til plan- og bygningslov § 20-1 bokstav k, og SAK10 § 4-1 bokstav c nr 6.Masser som skal brukes til terrenginngrep skal være rene masser og av stedlige masser.Tiltakshaver har plikt til å se til at det kun benyttes rene masser til planering.9 RETNINGSLINJER FOR SKJØNNSUTØVELSE AVVESENTLIGE TERRENGINNGREPFor å bidra til å etablere en enhetlig praksis samt effektivisere behandlingen er det under gitt noenføringer for hvordan deponisaker anbefales håndtert i forhold til gjeldende lover og forskrifter. Hverenkelt forespørsel må alltid vurderes konkret og retningslinjene under er derfor ment somutgangspunkt for denne konkrete vurderingen.Det må gjøres en skjønnsmessig vurdering om tiltaket kun skal behandles etterforurensningsforskriften, kapittel 4. Dette forutsetter at tiltaket ikke fører til fare eller til vesentligulempe for omgivelser og miljø under etablering, utførelse og etter utførelsen.9.1 Vurdering i forhold til gjeldende planerAlle tiltak som gjennomføres skal være i samsvar med gjeldende arealplan – det være segkommuneplan, kommunedelplan, områderegulering eller detaljregulering.De aller fleste massedeponi vil være aktuelle i LNF-områder (Landbruk, Natur og Friluftsområder).Arealbruken i disse områdene skal være i tråd med landbruk, natur og friluftsliv. Massedeponi /uttak som ikke har sammenheng med landbruk, natur eller friluftstiltak vil være i strid medformålet.9.2 Vurdering om tiltaket vil medføre fare eller ulempeTiltak som ikke krever søknad eller tillatelse, jfr pbl § 20-3, og SAK10 § 4-1 bokstav c nr 6, erunder forutsetning av at tiltaket ikke fører til fare eller til urimelig ulempe for omgivelsene ellerallmenne interesser. Dersom tiltaket kan medføre konflikt, så skal tiltaket tas opp som sak – selv omterrengendringen er under de definerte grensene i kapittel 7 i denne veilederen.Tiltakshavere må oppfordres til å kontakte kommunen dersom de er i tvil om tiltaket ersøknadspliktig. Listen nedenfor over forhold som må vurderes er å betrakte som veiledende oglokalkunnskap kan avdekke ytterligere hensyn som må vurderes og her nevnes:Lokal forskrift; Beskrivelse og bestemmelser for massedeponering Side 9Side606

Veileder for massedeponi og massedeponering i Bodø kommuneForurensingGeoteknisk stabilitetTiltak i og inntil vassdragNærmiljø, støy, støv og sikkerhetFriluftslivLandskapNaturmangfoldKulturminnerForurensingManglende undersøkelser av masser og prøvetaking med analyse av sammensetning av ulikefraksjoner i masser som skal graves og transporteres med fylling kan medføre at forurensede massertilføres et område med uheldige miljøbelastninger. Dette kan i ettertid medføre krav om fjerning avdisse massene og vil medføre en stor økonomisk risiko for tiltakshaver og senere grunneier.Ansvaret medfører at det må opprettes avtale/kontrakt mellom tiltakshaver og grunneier der dettefremkommer.Geoteknisk stabilitetManglende geoteknisk stabilitet kan utgjøre en betydelig risiko for eksempelvis utglidning selv vedsmå terrengendringer. Dette gjelder særlig i bratt terreng. Under den marine grense (dvs. under ca.70 moh. for Saltenregionen) er det potensiell fare for kvikkleireskred. Tiltak under den marinegrense skal generelt vurderes av geoteknisk sakkyndig. En slik vurdering kan resultere enten signalom at tiltaket er geoteknisk forsvarlig, eller det må foretas ytterligere undersøkelser eller måfrarådes.Ytterligere geotekniske undersøkelser medfører vesentlige kostnader, og alle andre avklaringer børderfor foretas før tiltakshaver iverksetter dette. Dokumentasjon fra sakkyndig må foreligge før detgis igangsettingstillatelse. Kommunen kan kreve at geoteknisk sakkyndig inspiserer tiltaket igjennomføringsfasen. NGI i samarbeid med NVE har utarbeidet “veiledning ved små inngrep ikvikkleiresoner”. Forslag til saksbehandlingsrutiner laget av NVE er gitt i vedlegg 2.Tiltak i og inntil vassdragNVE ønsker i utgangspunktet ikke lukking av bekker. Åpne bekker gir mindre fare for flomskaderenn lukkede bekker. Dette fordi åpne bekker gir bedre mulighet til å kontrollereavrenningsforholdene i flomsituasjoner. Innsnevring av bekkeløp kan også medføre tilsvarenderisiko. Før inngrep i elver og bekker skal NVE ha gitt sin tillatelse til inngrepet og vurdering omkonsesjonsplikt jamfør vannressursloven.Nærmiljø, støy, støv og sikkerhetDeponering av store mengder masser medfører tilsvarende økning i veitrafikk (transport). Dette kanog vil medføre støy og støy, og kan ha følger for trafikksikkerhet. Hensyn til naboer og andrebrukere av adkomstveien må ivaretas. Kommunen kan stille krav om begrensning i “åpningstid” ogeventuelt tiltak mot støyplager jamfør kommunehelsetjenesteloven og forskrift om miljørettethelsevern.FriluftslivHensyn til friluftsliv og rekreasjon må vurderes. Vil tiltaket hindre allmenn ferdsel, sperre turveiereller andre ferdselsårer eller påvirke spesielle rekreasjonsområder? Lov om friluftsliv skal sikreallmennhetens rett til friluftsliv, og setter forbud mot stengsler og tiltak som vanskeliggjør ferdsel.Lokal forskrift; Beskrivelse og bestemmelser for massedeponering Side 10Side607

Veileder for massedeponi og massedeponering i Bodø kommuneLandskapEn oppfylling kan oppfattes som visuell uheldig enten fordi området skiller seg markert fraomgivelsene, men også fordi den gjør landskapet mer ensartet. Hva som er karakteristisk,identitetsskapende og verdifull ved landskapet bør vurderes. Likeledes hvor mye det aktuellelandskapet tåler av endringer. Det kan derfor være estetisk problematisk med for mange fyllinger isamme landskapsrom.Terrengformer kan ha en spesiell verdi på grunn av kvartærgeologiske prosesser (ravinedal,skredgrop, løsavsetninger mv), kulturhistorie eller særlig karakteristikk.For å redusere de landskapsmessige konfliktene, kan kommunen stille krav – eksempelvis omhvordan en oppfylling skal avsluttes slik at det harmoniserer med terrenget rundt, at oppfyllingenskal skje i etapper som skal tilplantes etter hvert som det fylles opp og tiltak for å skjermedriftsperioden. Krav om landskapsplan for avslutning av tiltaket med krav om bruk avlandskapsarkitekt i tiltaksklasse sett i forhold til omfang og omgivelser.Nasjonale og regionale viktige kulturlandskaps- og landskapsvernområder er registrer i naturbasentil Direktoratet for Naturforvaltning http://dnweb12.dirnat.no/nbinnsyn/NaturmangfoldHensynet til naturmangfold inkluderer en rekke forhold: Trekkveier for vilt, biologisk mangfold,leveområder for sjeldne/truede arter av planter og dyr – også kalt rødlistearter. Naturverdier avregional betydning er registrert i en egen database. Det anbefales en restriktiv holdning mot lukkingav bekkedaler. Bekkedaler er ofte viktige for biologisk mangfold. Slike registreringer finnes på kart,eksempelvis på http://artskart.artsdatabanken.no og http://dnweb12.dirnat.no/nbinnsyn/. Lov omnaturmangfold; http://www.lovdata.com/cgi-wift/wiftldles?doc=/app/gratis/www/docroot/all/nl-20090619-100.html&emne=vern*%20%2b%20av*%20%2b%20natur*&& sier i § 1 følgende:“Lovens formål er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold ogøkologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag formenneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden, også som grunnlag for samiskkultur”. Forskrift om fredning av truede arter; http://www.lovdata.com/cgi-wift/wiftldles?doc=/app/gratis/www/docroot/ltavd1/filer/sf-20011221-1525.html&emne=naturvern*&; viser en liste over arter som er beskyttet ved denne forskrift.KulturminnerI følge kulturminneloven er alle kulturminner fra før 1537 automatisk fredet. Samiske kulturminnerer automatisk fredet etter 100 år. Mesteparten av det vi kjenner, er registrert i kulturminnebasen“Askeladden”; https://askeladden.ra.no/. I tillegg er det mange kulturminner som ennå ikke eroppdaget. Planer om terrenginngrep og fyllinger må derfor i følge kulturminneloven foreleggesfylkeskommunen og sametinget så tidlig som mulig. Dette for å avklare forholdet til slikekulturminner. Ofte skjer en slik vurdering ut fra tidligere funn i området, men noen ganger måområdet befares. Dersom det finnes automatiske fredede kulturminner i området, må disse entensøkes frigitt eller så må planen endres. Dersom kulturminner først fremkommer underopparbeidelsen, må arbeidet stanses og fylkeskommunen og sametinget varsles.I den grad kommunen har gjort registreringer av tillatte massedeponier, områder tilrettelagt forfriluftsliv, rasfare, naturverdier og kulturminner mv. er det en fordel for saksbehandler om dettefremstilles på kart.Lokal forskrift; Beskrivelse og bestemmelser for massedeponering Side 11Side608

Veileder for massedeponi og massedeponering i Bodø kommune9.3 Vurderinger som skal gjøres ut fra landbruksinteresserDe vurderinger som skal gjøres ut fra landbruksinteresser er blant annet:om tiltaket kommer inn under forurensningsforskriftens kapittel 4. I tilfelle ja, så er tiltaketsøknadspliktig om tiltaket medfører planering over 1 daa.Om tiltaket krever at produksjonstilskuddet avkortesOm tiltaket er i LNF-områder – vesentlige terrenginngrep i LNF-området kan foretasdersom en lokal landbruksfaglig vurdering viser at tiltaket tjener landbrukets interesser. Detmå vurderes om tiltaket betyr en langsiktig økning av verdien som landbruksområde, ellerom tiltaket medfører kortsiktig fortjeneste på bekostning av langsiktige landbruksinteresser.For å kunne godkjenne massedeponi innenfor LNF-områder, kan det vurderes dispensasjonfra formålet. Dersom tiltaket innebærer potensiell konflikt med forhold nevnt i kapittel 8.2,kreves det reguleringsplan jamfør plan- og bygningsloven.9.4 Vurderinger i forhold til størrelse av tiltaketI tillegg til mulighet for fare og vesentlig ulempe kan deponiets størrelse i seg selv være utløsendefor krav om søknad eller reguleringsplan. Plan- og bygningsloven stiller krav om søknad dersomhøyden fra opprinnelig terreng overstiger ett antall meter differensiert i forhold til type bebyggelse.Forurensningsforskriftens kapittel 4 angir at bakkeplanering er søknadspliktig dersom arealetoverskrider 1 daa.Retningslinjer for vurdering av størrelse på deponi vises i tabellen under:Ikke søknadsplikt / ikkebehov for reguleringsplan(se retningslinjer)Fyllingsfot mer enn 2,0 meter franabogrense.Søknadsplikt/behov forreguleringsplan kan vurderesuavhengig av størrelse ogarealbrukSøknadsplikt(se retningslinjer)Fyllingsfot mer enn 2,0 meter franabogrense.Kan vurdere fritak fra krav omreguleringsplan selv om tiltaket eri strid med formål i overordnetarealplanVurdering av behov forreguleringsplan(se retningslinjer)Krav om reguleringsplan dersomdette er bestemt i kommuneplanensarealdel eller tiltaket er i strid medformål til overordnet arealplanDispensasjon fra LNF-område kanvurderesSpredtbygd strøkTiltak under 3 m avvik fraopprinnelig terreng og under0,5 daa i utbredelseTiltak under 3m fraopprinnelig terreng og 0,5 til1 daa i utbredelse, samt tiltakover 3m fra opprinneligterreng og som er under 0,5daa i utbredelseTiltak over 3m avvik fraopprinnelig terreng og over 1daa i utbredelseTiltak under 3m avvik fraopprinnelig terreng, og over 5daa i utbredelseTettbygd strøkDersom tiltaket medfører for:- Tettbygd strøk; under 1,5 m- Rekkehusområder oglignende; under 0,5mendring fra opprinneligterreng- Under 0,2 daa i utbredelseDersom tiltaket medfører for:- Tettbygd strøk: over 1,5m- Rekkehusområder oglignende: over 0,5m endringfra opprinnelig terreng- Under 0,5 daa i utbredelseTiltak som berører mer enn 0,5 daa iutbredelseLokal forskrift; Beskrivelse og bestemmelser for massedeponering Side 12Side609

Veileder for massedeponi og massedeponering i Bodø kommuneFritak fra søknadsplikt/plankrav skjer under forutsetning av at tiltaket ikke utgjør fare eller urimeligulempe for omgivelsene eller allmenne interesser jamfør forskrift om saksbehandling etter plan- ogbygningsloven.10 MELLOMLAGRING AV MASSERDet tillates mellomlagring av rene masser kun på godkjente lokaliteter. Det tillates ikkemellomlagring av urene masser, slik lagring krever tillatelse etter forurensningslovgivningen avFylkesmannen i Nordland.Ved søknad om tillatelse til mellomlager av masser, behandles dette som tiltak som ikkeer regulert i kommuneplanen, dvs. at det må dispenseres fra kommuneplanen i henhold tilplan- og bygningsloven. Ansvarlig myndighet er byggesakskontoret. Slike tiltak krever samtykkeetter bestemmelser i jord- og skoglovgivningen da slike mellomlager ofte etableres i LNF-områder.Søknad om etablering av deponi for rene masser som det stilles plankrav til, skal inneholdefølgende. (Dette er i tråd med pbl Forskrift om konsekvensutredninger).a. Beskrivelse av tiltaket· Begrunnelse for tiltaket· Beskrivelse av 0-alternativet· Beskrivelse av tiltak:1. Nytt eller eksisterende tiltak2. Antatt areal og volum for deponi3. Deponiet antatte varighet4. Tekniske oppbygningen av deponiet5. Kotekart av ferdig oppfylt deponi6. Deponiets åpningstid når i bruk7. Hva deponiet skal brukes til når fyllingshøyde er nådd.b. Oversikt over offentlige og private tiltak· En oversikt over offentlige og private tiltak som er nødvendige for gjennomføring· Kvittering for at naboer er forhåndsvarslet om deponietableringenc. Forholdet til kommunale og fylkeskommunale planer· Gi en redegjørelse for hvilke forhold tiltaket har til kommunale og fylkeskommunale planer.(Om tiltaket er i tråd eller i strid med kommunale eller fylkeskommunale planer)· Gi en redegjørelse for hvilke tillatelser fra offentlige myndigheter som er nødvendig forgjennomføring.d. Beskrivelse av miljøet, naturressursene og samfunnsforholdene· Gi en beskrivelse av miljø, naturressurser og samfunnsforholdene i området som berøres· Gi en redegjørelse for planer, målsettinger og retningslinjer som evt. gjelder for områdetsom berøres.e. Beskrivelse av virkningene planen eller tiltaket har· Gi en beskrivelse av hvilke virkninger deponiet antas å ha for følgende:o Befolkningens helse; støv og støy fra deponieto Trafikkforhold Dokumentasjon på at avkjøringstillatelse er omsøkt/gitt av relevant veimyndighet Veiplassering, avkjørsel, antatt hyppighet for trafikk, trafikkstøyLokal forskrift; Beskrivelse og bestemmelser for massedeponering Side 13Side610

Veileder for massedeponi og massedeponering i Bodø kommuneoooooooooFriluftslivJord og skogDyre og planteliv/biologisk mangfoldKulturminner og kulturmiljøerLandskapEstetikkJordbunn, vann og luftKlimatiske forholdBeredskap og ulykkesrisikof. Vurdering av virkningeneGi en sammenstilling av virkningene deponiet kan ha. Sammenlign og vurder alternativene iforhold til virkningene og i forhold til relevante planer, målsettinger og retningslinjer (pkt. d)g. Forhindre eller avbøte evt. skader og ulemperGi en redegjørelse for hva som kan gjøres for å forhindre eller avbøte evt. skader og ulemper.h. Anbefalt alternativGi en redegjørelse for valg av alternativ.i. Nærmere undersøkelserGi en vurdering av behovet for og evt. forslag til nærmere undersøkelser før gjennomføring avtiltaket.j. OvervåkningGi en vurdering av behovet for, og evt. forslag til undersøkelser som må settes i gang med sikte på åovervåke og klargjøre de faktiske virkningene av tiltaket.11 OPPFØLGINGMassedeponier skal følges opp av kommunen.11.1 Oppfølgingsrutiner for massedeponiDet er tiltakshaver som har ansvar for:· å framskaffe datagrunnlag som grunnlag for søknad· å anlegge og drifte selve deponiet· dokumentasjon og kontroll med prøvetaking av leverte masser· å utarbeide og å ha kvalitetssikringssystem inkludert avvikssystem· å utarbeide og å ha beliggenhetskontroll for deponiet og avslutning· sluttdokumentasjon for utført tiltakI forhold til driftsfasen for massedeponi følges dette opp av kommunalteknisk kontor somforurensningsmyndighet, hvor IRIS gjennomfører tilsyn og kontroll med drifta. Dette inkludererogså oppfølging av driftsfasene og delavslutninger i tråd med driftsplan og rammer gitt i tillatelsemed vilkår etter plan- og bygningsloven.Overtredelse i driftsfasen følges opp av kommunalteknisk kontor og med bruk av IRIS, derovertredelse følges opp etter forurensningslovgivningen.Lokal forskrift; Beskrivelse og bestemmelser for massedeponering Side 14Side611

Veileder for massedeponi og massedeponering i Bodø kommuneI forhold til søknad om deponi er det bygningsmyndigheten i kommunen som gir ferdigattest foranlegg og som følger opp når varighet av anlegg er ute.11.2 Oppfølgingsrutiner for terrengplaneringVed krav om utarbeidelse av fullstendig plan, skal denne være i samsvar med " Tekniskeretningslinjer for anlegg, drift og vedlikehold av planeringsfelt" fastsatt avLandbruksdepartementet.Denne planen skal godkjennes av landbruksmyndighetene i kommunen. I forhold til søknad omterrengplanering er det landbrukskontoret som gir ferdigmelding for anlegg og som følger opp nårvarigheten av anlegget er ute.11.3 Oppfølgingsrutiner for ulovlige deponierDersom det er utført tiltak i strid med plan- og bygningslovgivningen kan kommunen foretaulovlighetsoppfølging etter bestemmelsene i plan- og bygningslovgivningen.Gjelder ulovlig deponering forurensede masser eller forurensning følges dette opp av kommunenetter bestemmelsene i forurensningslovgivningen.Et ulovlig forhold vil foreligge når det er iverksatt eller utført et tiltak som krever kommunensgodkjenning uten at slik godkjenning foreligger. Det ulovlige vil da i utgangspunktet bestå i at manhar utført tiltaket uten først å søke og å få godkjenning. En eventuell godkjenning kan i noentilfeller også være betinget av at det først utarbeides en reguleringsplan. Dersom det foreligger etulovlig forhold har kommunen følgende sanksjonsmuligheter:Pålegg:Det kan gis pålegg om stans av arbeider og/eller pålegg om retting av det ulovlige forhold. Enretting kan gjøres ved tilbakeføring til lovlig situasjon eller ved at forskriftsmessig søknad om å fåtiltaket godkjent innsendes. Dersom det søkes, vil ulovlighetsoppfølging stå i bero til saken erferdigbehandlet.Forelegg:Det kan gis forelegg om å etterkomme pålegget. Et forelegg har virkning som en rettskraftig domog vil derfor kunne være grunnlag for tvangsgjennomføring. (Forelegg brukes av praktiske årsakerkun i begrenset grad fra vår side).Tvangsmulkt:Dersom pålegg ikke etterkommes kan det gis tvangsmulkt i form av et kronebeløp eller somdagmulkt eller inntil pålegget er etterkommet.Anmeldelse:Alvorlige brudd på plan- og bygningslovgivningen, eller forurensningslovgivningen blirpolitianmeldt.12 INFORMASJONVeilederen skal bidra til:1. Gode og enhetlige saksbehandlerrutiner for søknad om bakkeplanering og etablering avmassedeponier.2. Gode søknadsrutiner for tiltakshaverLokal forskrift; Beskrivelse og bestemmelser for massedeponering Side 15Side612

Veileder for massedeponi og massedeponering i Bodø kommuneI forhold til å få gode saksbehandlerrutiner, må det informeres om veilederen til aktuellesaksbehandlere og de kommunale virksomhetene som skal bistå med faglig veiledning i prosessen.I forhold til å få gode søknader fra tiltakshavere, må det informeres om hva det forventes at ensøknad skal inneholde. Viktig samarbeidspart her er landbrukskontoret, kommunalteknisk kontor,byplankontoret, miljøvernsjef og frilufts- og kulturkontoret.Lokal forskrift; Beskrivelse og bestemmelser for massedeponering Side 16Side613

Side614

Side615

Side616

Side617

Side618

Side619

Side620

Side621

Side622

Side623

Side624

Side625

Team Bodø KFSaksframleggDato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv07.11.2012 65326/2012 2010/14162 122Saksnummer Utvalg Møtedato12/89 Komite for plan, næring og miljø 22.11.201212/216 Bystyret 13.12.2012Strategisk næringsplan handlingsplan 2013-14SammendragStrategisk næringsplan for Bodø 2011-15 ble vedtatt av bystyret i mai 2011, med en handlingsplanfor 2011-12. Denne saken omhandler forslag til prioritering i ny handlingsplan for 203-14. Grad avkonkretisering i – samt gjennomføring av – ny handlingsplan, må sees i sammenheng medbemanningssituasjonen i Team Bodø Utvikling, hvor det i løpet av nærmeste halvår vil komme nyleder og nye medarbeidere.SaksopplysningerBystyret vedtok Strategisk næringsplan for Bodø 2011-2015 den 19. mai 2011. Samtidig ble detvedtatt en handlingsplan for 2011-2012. I vedlegg til denne saken finnes dokumentet ”Strategisknæringsplan – Handlingsplan for 2013-14”. Dokumentet gir en oversikt over de viktigste aktiviteterinnenfor Strategisk næringsplan fram til dagens dato, samt en prioritering for videre satsing (2013-14). Selve strategisk næringsplan 2011-15 med handlingsplan finnes som utrykt vedlegg.Strategisk næringsplan (SNP) er Bodø kommune grunnlag for utviklingsarbeid på næringssiden, ogdefinerer viktige utviklingsoppgaver i bysamfunnet for å tilrettelegge for nærings- ogsysselsettingsutvikling. Det presiseres at det både i selve SNP og i handlingsplanen er listet oppoppgaver som ikke nødvendigvis ligger innenfor kommunens primære ansvarsområde, ei hellerinnenfor Team Bodøs/Team Bodø Utviklings område. Det betyr at det i noe grad både rapporterespå og planlegges for aktiviteter som andre aktører har ansvaret for, men som like fullt prioritereshøyt med tanke på tilrettelegging for næringsutvikling.Strategisk næringsplan og handlingsplanen har fungert som retningslinje for prioritering av detproaktive utviklingsarbeidet i Team Bodø KF (senere Team Bodø Utvikling). Det er gjennom TeamBodøs styre gjort løpende prioritering av oppgaver innenfor handlingsplanen, bl.a. ble noensatsinger lagt på is i forbindelse med tungt fokus på kampflysaken. Virksomheten i Team Bodøbestår i tillegg til SNP, av å ivareta rollen som kommunal fagetat i næringssaker og yte veieledningi førstelinje til bedrifter og etablerere (jf. Team Bodøs formålsparagraf). Disse to områdene gripertil dels inn i satsingene i Strategisk næringsplan, men er likevel oppgaver som er på siden av SNPog som dermed ikke inngår i denne konkrete saken. Team Bodø Utvikling inneholder fra 1.september 2012 også det tidligere Landbrukskontoret. Virksomheten knyttet til Landbrukskontoretinngår heller ikke foreliggende dokument, men styres av en egen Landbruksplan vedtatt i 2011. EnSide626

eventuell felles plan for landbruk og øvrig næringsutvikling vil måtte vente til hovedrullering avdisse.Bodø kommune har også satt i gang arbeidet med kommuneplan. Spesielt kommuneplanenssamfunnsdel vil ha momenter som grenser opp til Strategisk næringsplan. Det betyr bl.a. at denbrede samfunnsdebatten om Bodøs utvikling vil komme i forbindelse med kommuneplanen – ogframtidige næringsplaner vil bli relatert til denne.Foreliggende sak er dermed avgrenset til kun en rullering av handlingsplanen for Strategisknæringsplan i perioden 2013-14.Rulleringen skjer i hovedsak på bakgrunn av en intern prosess i Team Bodø Utvikling, men medinnspill via pågående prosjekter. I tillegg er det tatt inn momenter fra en ekstern diskusjonsgruppeknyttet til utvikling av Bodø etter vedtaket om nedlegging av Bodø hovedflystasjon.Team Bodø Utvikling er inne i en omstillingsfase, som innebærer at det tidligere Team Bodø KF eravviklet og virksomheten slått sammen med tidligere Landbrukskontoret til Team Bodø Utviklingsom igjen er en del av Samfunnskontoret underlagt Rådmann. Videre er bemanningen i Team BodøUtvikling midlertidig redusert. Tre av medarbeiderne (inkl. leder) har sluttet/slutter innen nyttår.Nytt personell vil ikke være på plass før i slutten av første kvartal 2013. Også leder forSamfunnskontoret rekrutteres nå, og vil neppe være på plass før etter nyttår.Omstillingsprosessen og reduksjon i kapasitet har betydning for både innholdet i – oggjennomføring av – handlingsplanen. Det er i den foreslåtte planen derfor gitt rom for at ny ledelsefor både Samfunnskontoret og Team Bodø Utvikling kan få sette sitt preg på handlingsplanenevidere. De foreslåtte satsingene i 2013-14 er derfor bare i noen grad konkretisert som prosjekter.Det er primært lagt vekt på hvordan dagens satsinger kan videreføres, og hvilke områder someventuelt bør spisses eller legges mer vekt på.VurderingerInnholdet i Strategisk næringsplanStrategisk næringsplan 2011-15 kan sammenfattes som følger:Side627

Planen tar utgangspunkt i Bodøs posisjon og rolle som regionsenter, fylkeshovedstad,landsdelssenter og viktig utviklingsmotor i nord. Bodøs fortrinn er knyttet til byens plassering,næringsliv og kompetansemiljø kombinert med de utviklingsmuligheter og satsinger som skjer ilandsdelen. Samtidig er det utfordringer knyttet til generell infrastruktur/tilrettelegging, samtkommunikasjon og posisjonering av Bodø overfor både befolkning, kompetanse, besøkende,næringsliv og offentlige investeringer. Det handler om å utvikle ”attraktivitet” i vid forstand, og omå utnytte de mulighetene som finnes.Dette er oppsummert i et hovedmål om”å vokse og videreutvikle Bodø som tyngdepunkt i nord. Byen skal hevde seg sterkere nasjonalt oginternasjonalt, og være drivkraft for næringsutvikling i vår region, fylket og landsdelen. Vi skalvære et førstevalg for folk og virksomheter i Nord-Norge”og i fire delmål i form av:1. God infrastruktur og kommunale tjenester som gjør byen og regionen til et naturlig førstevalg.2. Et attraktivt og velfungerende sentrum.3. Forsterket posisjon som kunnskapsby med høy grad av innovasjon.4. Bevare og utvikle flere nasjonale og landsdelsfunksjoner i Bodø og Nordland.Disse delmålene er igjen utgangspunkt for fire satsingsområder:1) Næringsvennlig by og region, som fokuserer på den generelle tilretteleggingen avinfrastruktur og kommunale tjenester innenfor en regional tenkning.2) Bodø som møtested, som i stor grad fokuserer på å øke Bodøs attraktivitet med tanke påbåde befolkning, arbeidskraft og besøkende. Dette har betydning for rekruttering/tilflytting,for ivaretakelse og utnyttelse av viktige senterfunksjoner og for reiseliv/turisme.3) Kompetanse og nyskaping, som både omhandler å ta ut effekten av universitetsetableringen,men også entreprenørskap, nyskaping, utvikling av kompetansearbeidsplasser ogrekruttering generelt. Spesielt legges det vekt på å arbeide med tilrettelegging forinternasjonal arbeidskraft.4) Posisjon og påvirkning, som omhandler å kommunisere og posisjonere Bodø innenforviktige beslutnings- og utviklingsprosesser i samfunnet.Side628

Vurdering av dagens situasjonGjennom det siste året har det vært sterkt fokus på den varslede nedleggingen av Bodøhovedflystasjon og effektene av dette. Nedleggingen vil helt klart ha negative effekter på Bodøsamfunnetmed tanke på kompetansemiljø, sysselsetting og ringvirkninger. Imidlertid er dette envarslet omstilling som vil gå over lang tid, kanskje forbi 2020. Dersom Bodø tilføres det antallstillinger til Reitan som er lovet, vil netto nedtrekk i forsvarsstillinger ligge et sted rundt 350. Dettetilsvarer omtrent ett års netto sysselsettingsvekst i Bodø. Bodø hadde 27.050 sysselsatte vedinngangen til 2012, og en økning på 647 bare fra 2010 til 2011. Gjennomsnittsøkningen har vært på343 pr år de siste 10 år. Omstillingen i Forsvaret representerer samtidig muligheter både mhtfrigjorte arealer og kompetanse, samt mulighet for å posisjonere Bodø i andre sammenhenger.Det er mange både muligheter og trusler for nærings- og sysselsettingsutvikling i Bodø som samletvil kunne ha vel så stor effekt som den varslede omstillingen i Forsvaret. Dette gjelder for eksempelinnenfor luftfart, logistikk, petroleumsnæringen, marine næringer, kompetansenæringer, utdanning,kulturnæringer osv. Dette innebærer at omstillingen i Forsvaret ikke bør overskygge alt annetutviklingsarbeid, selv om dette selvsagt er en stor endring for Bodø som må få sin del avoppmerksomheten. Først og fremst bør det arbeides med de mulighetene dette gir innenfortilgrensende eller andre næringer, herunder også kompenserende tiltak. Dette krever arbeid medposisjonering innenfor de sektorer hvor Bodø har fortrinn. Spesielt gjelder dette innenfor (andredeler av) Forsvaret, luftfart og petroleum. Funksjoner knyttet til ledelse, kontroll, overvåkning,sikkerhet og beredskap er fellesnevnere, og gir grunnlag for både kompetanseutvikling og operativvirksomhet.Nettopp mangfoldet av næringer er en av Bodøs styrker. Samtidig har Bodø en svært høy andeloffentlige arbeidsplasser (>41% mot ca 30% nasjonalt). Dette bidrar til sikrekompetansearbeidsplasser som gir ringvirkninger og stabilitet i nedgangstider. Men samtidig gir enstor offentlig sektor mindre utviklingsdynamikk og vekstmuligheter i oppgangstider. Derfor vilfortsatt næringstilrettelegging og arbeid med nyskaping over tid være viktig også framover.Ulike næringer og bransjer krever ulike tiltak. I SNP og i andre utredninger peker man på behovetfor å rekruttere høyt kompetent arbeidskraft. I en analyse blant kompetanseintensive bedrifter iBodø, gjennomført av Team Bodø i 2012, kommer det fram at den ”brede næringspolitikken” haren økende betydning. Tilbakemeldingen fra bedriftene er at kommunens tilrettelegging i større gradbør vektlegge en synliggjøring av Bodø som attraktiv; med interessante stillinger i et mangfoldignæringsliv, og samtidig et veldig godt sted å bo. Å bidra til å utvikle optimisme og identifisereBodøs fortrinn på generell basis er bedriftenes bestilling til kommunen. Kommunens tjenestetilbudmå fungere godt, og bedriftene ønsker gjerne samarbeid i forhold til å kunne tilby innflytterebarnehage, helsetilbud skoletilbud osv. Flere bedrifter omtaler omdømmeprosjektet Bodø i vindensom positivt og at det underbygger deres behov for å identifisere og profilere Bodøs kvaliteter. Utfra at tilførsel av kompetanse i stor grad må skje gjennom tilflytting, mente flere bedrifter atkommunens hjelp burde kanaliseres til slike områder siden inputen i bedriftenes produksjon erhjernekraft.Oppsummert er det fortsatt behov for å utvikle Bodøs attraktivitet i form av generell tilretteleggingmed fokus på infrastruktur spesielt, kombinert med fokus på nyskaping, kommunikasjon ogposisjonering av Bodø overfor både befolkning, kompetanse, besøkende, næringsliv og offentligeinvesteringer. I dette bildet, vurderes dagens SNP fortsatt å ha en relevant innretning mhtmålsettinger, innhold og satsingsområder.Side629

Vektlegging i handlingsplanI den vedlagte handlingsplanen for 2013-14, er hovedvekten lagt på følgende områder:1) Næringsvennlig by og region: Viktige fokusområder vil være utvikling av flyplassen i Bodø,Bodøs knutepunktsrolle for logistikk – spesielt knyttet til Nordlandsbanen ogcontainerbåtrute, tilrettelegging av næringsareal samt oppfølging av kommunens generellenæringspolitikk. Bl.a. bør en sterkere fokus på akkvisisjon og innsalg prioriteres.2) Bodø som møtested: Her foreslås en koordinering på tvers av etater og aktører med tanke påsentrumsutvikling mht både infrastruktur, tjenester og aktivitet.3) Kompetanse og nyskaping: Her anbefales fortsatt tung satsing på nyskaping ogvidereutvikling av samarbeidet med øvrige aktører innenfor feltet for å få opp innovasjonsogutviklingsgraden i næringslivet i Bodø på kort og lang sikt. Kompetansenæringer bør hafokus. En ny internasjonal strategi bør utvikles og iverksettes.4) Posisjonering og påvirkning: Omdømmebygging prioriteres tungt videre. Utover detteprioriteres tung posisjonering og utvikling av Bodøs interesser knyttet til nordområdesatsinggenerelt, og petro, forsvar og luftfart spesielt. Bl.a. bør en sterkere fokus på akkvisisjon oginnsalg prioriteres.Organisering og ressurserHovedansvaret for koordinering og initiering av prosesser knyttet til Strategisk næringsplan oghandlingsplanen, ligger hos Team Bodø Utvikling. En rekke oppgaver må imidlertid løses av andreaktører i og/eller utenfor kommunen, og/eller i samarbeid med disse.For en del av det planlagte utviklingsarbeidet, vil en nær samhandling med politisk ledelse være enforutsetning. De store satsingene vil som hovedregel få en egen forankring i bystyre ellerformannskap. I tillegg er det viktig at administrasjon og politisk ledelse spiller på lag direkte i dendaglige utøvelse, spesielt i prosjekter knyttet til innsalg og/eller posisjonering av Bodø innenforviktige avgjørelser knyttet til lokalisering av virksomhet eller allokering av nasjonale ressurser. Påsamme måte vil en del av oppgavene måtte løses i tett samarbeid med resten avkommuneadministrasjonen.Dette understreker betydningen av å ha et sterkt strategisk næringsapparat internt i kommunen medkort vei til bl.a. ordfører og resten av administrasjonen i selve prosjektgjennomføringen.Mange av oppgavene er langsiktige satsinger, hvor resultater kommer over tid. Enten det gjelderutvikling av nyskapingskultur- og prosjekter, omdømmebygging eller nasjonal posisjonering oginnsalg, krever dette at man jobber systematisk og målrettet i ulike nettverk over lang tid. Dettekrever langsiktige og tilstrekkelige rammer, slik at man har grunnlag for å rekruttere kompetenteprosjektledere til denne typen jobb. Samtidig må disse også ha økonomiske rammer for ågjennomføre prosjekter. Dette vil også kunne generere ekstern finansisering. Eksempelvis har detkommunale tilskuddet til Team Bodø i 2012 bidratt til en total inntekt 2,4 ganger høyere.I gjennomføringen av handlingsplanen må det også tas høyde for at bemanningen i Team BodøUtvikling vil være redusert med tre stillinger til og med første kvartal 2013, og at det vil ta noe tidfør ny leder og prosjektledere er fullt operative.Side630

Konklusjon og anbefalingDagens Strategisk næringsplan for Bodø 2011-15 vurderes å ha en målsetting, et hovedinnhold ogsatsingsområder som er relevante også for framtidige utfordringer innenfor tilrettelegging fornærings- og sysselsettingsutvikling fram til og med 2015.I den vedlagte handlingsplanen for 2013-14, er hovedvekten lagt på følgende områder:1) Næringsvennlig by og region: Viktige fokusområder vil være utvikling av flyplassen i Bodø,Bodøs knutepunktsrolle for logistikk – spesielt knyttet til Nordlandsbanen ogcontainerbåtrute, tilrettelegging av næringsareal samt oppfølging av kommunens generellenæringspolitikk. Bl.a. bør en sterkere fokus på akkvisisjon og innsalg prioriteres.2) Bodø som møtested: Her foreslås en koordinering på tvers av etater og aktører med tanke påsentrumsutvikling mht både infrastruktur, tjenester og aktivitet.3) Kompetanse og nyskaping: Her anbefales fortsatt tung satsing på nyskaping ogvidereutvikling av samarbeidet med øvrige aktører innenfor feltet for å få opp innovasjonsogutviklingsgraden i næringslivet i Bodø på kort og lang sikt. Kompetansenæringer bør hafokus. En ny internasjonal strategi bør utvikles og iverksettes.4) Posisjonering og påvirkning: Omdømmebygging prioriteres tungt videre. Utover detteprioriteres tung posisjonering og utvikling av Bodøs interesser knyttet til nordområdesatsinggenerelt, og petro, forsvar og luftfart spesielt. Bl.a. bør en sterkere fokus på akkvisisjon oginnsalg prioriteres.Forslag til innstillingGjeldende Strategisk næringsplan for Bodø 2011-2015 videreføres.Vedlagte handlingsplan for 2013-14 vedtas, med følgende prioriteringer:1) Næringsvennlig by og region: Viktige fokusområder vil være utvikling av flyplassen i Bodø,Bodøs knutepunktsrolle for logistikk – spesielt knyttet til Nordlandsbanen ogcontainerbåtrute, tilrettelegging av næringsareal samt oppfølging av kommunens generellenæringspolitikk. Bl.a. bør en sterkere fokus på akkvisisjon og innsalg prioriteres.2) Bodø som møtested: Her foreslås en koordinering på tvers av etater og aktører med tanke påsentrumsutvikling mht både infrastruktur, tjenester og aktivitet.3) Kompetanse og nyskaping: Her anbefales fortsatt tung satsing på nyskaping ogvidereutvikling av samarbeidet med øvrige aktører innenfor feltet for å få opp innovasjonsogutviklingsgraden i næringslivet i Bodø på kort og lang sikt. Kompetansenæringer bør hafokus. En ny internasjonal strategi bør utvikles og iverksettes.4) Posisjonering og påvirkning: Omdømmebygging prioriteres tungt videre. Utover detteprioriteres tung posisjonering og utvikling av Bodøs interesser knyttet til nordområdesatsinggenerelt, og petro, forsvar og luftfart spesielt. Bl.a. bør en sterkere fokus på akkvisisjon oginnsalg prioriteres.Side631

Per-Gaute Pettersenleder Team Bodø UtviklingSaksbehandler: Per-Gaute PettersenRolf-Kåre JensenrådmannOdd-Tore Fygleleder SamfunnskontoretTrykte vedlegg:Strategisk næringsplan – Handlingsplan for 2013-14Utrykte vedlegg:Strategisk næringsplan for Bodø 2011-2015, med handlingsplan for 2011-12.Komite for plan, næring og miljøs behandling i møte den 22.11.2012:ForslagFra Knut Hernes (FRP), H, SP:Endring pkt. 1…viktige fokusområder vil være utvikling av flyplassen i Bodø med ny rullebane,….Tillegg pkt. 2Det skal være et fokus på å utvikle Bodø som et alternativt reisemål for kurs/konferanse/kongressog fritidsreiser.Tillegg pkt. 3Det legges vekt på et nært samarbeid med næringslivet med tanke på å utvikle/økenæringsaktiviteten i Bodø.Fra Leif Magne Hjelseng (H):Bodø kommune skal utnytte de mulighetene til kompetanserekruttering som allerede i dag liggerinnenfor Trainee-program Salten.Fra Ingrid Lien (SP):Til pkt. 1: bruke næringsvennlig «kommune og region» i stedet for næringsvennlig «by».VoteringInnstillingen enstemmig tiltrådt.Forslag fra Hernes (FRP) enstemmig tiltrådt.Forslag fra Hjelseng (H) enstemmig tiltrådt.Forslag fra Lien (SP) enstemmig tiltrådt.Side632

Innstilling fra komite for plan, næring og miljøGjeldende Strategisk næringsplan for Bodø 2011-2015 videreføres.Vedlagte handlingsplan for 2013-14 vedtas, med følgende prioriteringer:1) Næringsvennlig kommune og region: Viktige fokusområder vil være utvikling av flyplasseni Bodø med ny rullebane, Bodøs knutepunktsrolle for logistikk – spesielt knyttet tilNordlandsbanen og containerbåtrute, tilrettelegging av næringsareal samt oppfølging avkommunens generelle næringspolitikk. Bl.a. bør en sterkere fokus på akkvisisjon og innsalgprioriteres.2) Bodø som møtested: Her foreslås en koordinering på tvers av etater og aktører med tanke påsentrumsutvikling mht både infrastruktur, tjenester og aktivitet. Det skal være et fokus på åutvikle Bodø som et alternativt reisemål for kurs/konferanse/kongress og fritidsreiser.3) Kompetanse og nyskaping: Her anbefales fortsatt tung satsing på nyskaping ogvidereutvikling av samarbeidet med øvrige aktører innenfor feltet for å få opp innovasjonsogutviklingsgraden i næringslivet i Bodø på kort og lang sikt. Kompetansenæringer bør hafokus. En ny internasjonal strategi bør utvikles og iverksettes. Det legges vekt på et nærtsamarbeid med næringslivet med tanke på å utvikle/øke næringsaktiviteten i Bodø.4) Det legges vekt på et nært samarbeid med næringslivet med tanke på å utvikle/økenæringsaktiviteten i Bodø.5) Bodø kommune skal utnytte de mulighetene til kompetanserekruttering som allerede i dagligger innenfor Trainee-program Salten.Side_633

Strategisk Næringsplan – Handlingsplan for 2013-14.InnledningI forbindelse med vedtak av Strategisk Næringsplan 2012-15 i mai 2011, vedtok Bystyret også en Handlingsplan for 2011-12. Handlingsplanen har fungert som retningslinjefor prioritering av det proaktive utviklingsarbeidet i Team Bodø KF (senere Team Bodø Utvikling), og også som grunnlag og ramme for tiltak gjennomført både i andre delerav kommunen og hos samarbeidspartnere. I forbindelse med tungt fokus på kampflysaken, ble det foretatt intern prioritering innenfor handlingsplanen, hvor enkeltesatsinger ble lagt på is. Prioriteringer innenfor handlingsplanen er også gjort i Team Bodøs styre ifm. årsplan for 2012.Virksomheten i Team Bodø har i tillegg til gjennomføring av SNP, bestått av å ivareta rollen som kommunal fagetat i næringssaker og yte veieledning i førstelinje til bedrifterog etablerere (jf. Team Bodøs formålsparagraf). Disse to områdene griper til dels inn i satsingene i Strategisk næringsplan, men inngår ikke i dette dokumentet. Team BodøUtvikling inneholder fra 1. september 2012 også det tidligere Landbrukskontoret. Virksomheten knyttet til Landbrukskontoret inngår heller ikke foreliggende dokument,men styres av en egen Landbruksplan.Nedenfor følger en gjennomgang av de viktigste satsingene som er gjennomført etter at SNP ble vedtatt, samt videre satsing for 2013-14. Både i forbindelse medrapporteringen og de videre planer, presiseres det at Strategisk næringsplan og handlingsplanen definerer viktige utviklingsoppgaver i bysamfunnet for å tilrettelegge fornærings- og sysselsettingsutvikling, men at ikke alle oppgavene ligger innenfor kommunens primære ansvarsområde, ei heller innenfor Team Bodøs/Team Bodø Utviklingsområde. Det betyr at det i noe grad både rapporteres på og planlegges for aktiviteter som andre har ansvaret for. Prioriteringer og gjennomføring av disse må også sees isammenheng med at Team Bodø Utvikling vil ha en midlertidig redusert bemanning første halvår 2013.I dokumentet brukes forkortelser for aktører som følger: BK=Bodø kommune, TB/TBU= Team Bodø (Utvikling), NFK=Nordland fylkeskommune, UIN=Universitetet iNordland.Oppsummering/sammendragStrategisk næringsplan og handlingsprogrammet definerer fire satsingsområder:1) Næringsvennlig by og region – hvor mesteparten av gjennomføringen skjer i andre etater eller andre deler av kommunen. Mye er løst, men viktige forhold bør tastak i framover, bl.a. rullebanen ved Bodø lufthavn, Bodøs knutepunktsrolle for logistikk – spesielt knyttet til Nordlandsbanen og containerbåtrute, tilrettelegging avnæringsareal samt oppfølging av kommunens generelle næringspolitikk. Bl.a. bør en sterkere fokus på akkvisisjon og innsalg prioriteres.2) Bodø som møtested – også her med mange aktører involvert utenfor Bodø kommune og TBU. Her foreslås en koordinering på tvers av etater og aktører med tankepå sentrumsutvikling mht både infrastruktur, tjenester og aktivitet.3) Kompetanse og nyskaping. Her anbefales fortsatt tung satsing på nyskaping og videreutvikling av samarbeidet med øvrige aktører innenfor feltet for å få oppinnovasjons- og utviklingsgraden i næringslivet i Bodø på kort og lang sikt. Kompetansenæringer bør ha fokus. En ny internasjonal strategi bør utvikles ogiverksettes.4) Posisjonering og påvirkning: Omdømmebygging prioriteres tungt videre. Utover dette prioriteres tung posisjonering og utvikling av Bodøs interesser knyttet tilnordområdesatsing generelt, og petro, forsvar og luftfart spesielt. Bl.a. bør en sterkere fokus på akkvisisjon og innsalg prioriteres.Side634

Gjennomgang av enkelttiltak pr satsingsområdeSatsingsområde 1: Næringsvennlig by og region.Mål: God infrastruktur og kommunale tjenester som gjør byen og regionen til et naturlig førstevalgSTRATEGISKE GREP TILTAK / PROSJEKTER 2011-12 VIDERE SATSING (2013-14) ANSVAR/GJENNOMFØRINGa) Forsterke rollen somkommunikasjonsknutepunktforpersoner og godsRuteutviklingsfond Bodø (RUF):– Markedsført og solgt inn overfor flyselskaper i smb.med bl.a. Avinor og NFK. Undersøkt mulighet forvidereføring/endring. Så langt ingen selskap somhar brukt fondet. Vanskelig sammensatt og dårligtiming ift markedet.Fondet legges ned (jf. egen formannskapssak)Realisering av ny rullebane ved Bodø lufthavn:- Utredet og forsøkt solgt inn ifm. basevalg. Ny sakfremmet for bystyret okt 2012. Deltakelse istyringsgruppe for renovering av dagens rullebane.Logistikknutepunkt Bodø- Ikke etablert eget prosjekt på dette. Posisjoneringav Bodø, bl.a. i NTP-prosessen i smb mellomByplan, Team Bodø, Bodø havn og SaltenRegionråd. Bidratt til regional transportkonferanse.- En rekke enkeltsatsinger fulgt opp, bl.a.oppgradering fysisk infrastruktur ifm.jernbaneterminal, kaier, nye ferger.b) Utvikle næringsareal Strategi for næringsarealer- Prosjekt startet i regi av Byplan. Ikke sluttført.Må følges opp adm. og politisk. Bl.a. ivaretakelse avnæringsliv og virksomheter i randsonen gjennomavklaringsprosessen. I tillegg deltakelse istyringsgruppe for renovering av dagens rullebane.Fortsatt behov for å utvikle, følge opp og posisjonereBodøs rolle, for eksempel realisering av BypakkeBodø, Videreføring av contarinerbåtrute,oppgradering av Nordlandsbanen, Bodøs posisjoninnenfor flytrafikken, innfasing og utnyttelse av nyeferger, m.mSentrumsnære næringsarealer er fortsatt en viktigforutsetning for etablering i Bodø. Prosjektet børferdigstilles med tanke på oversikt, plan for utvikling,opparbeidelse og bruk.Ansvar for oppfølging hosrådmann. Bør etablerestverretatlig prosjektgruppe.NFK har avsatt midler via DABodø.Koordinering gjennomSamfunnskontoret.Medvirkning fra Bodø havn.ByplanSide635

STRATEGISKE GREP TILTAK / PROSJEKTER 2011-12 VIDERE SATSING (2013-14) ANSVAR/GJENNOMFØRINGAvklare bruk av sjøarealer i Skjerstadfjorden- Fjordstandard utarbeidet og godkjent.- Miljøoppfølgingsprogram i gang fra nyttår 2013.Miljøoppfølgingsprogrammet vil ha betydning forkommunens behandling av oppdrettssøknader iSkjerstadfjorden.Følges opp avSamfunnskontoret ogByplan.c) God kommunaltjenesteyting tilpassetnæringslivets behovFølge opp kommunens næringspolitikk- Ikke konkret prosjekt på dette. Ivaretas fra sak tilsak.Både kommunens næringspolitikk og det generelleservicenivået overfor næringslivet bør ha fokus i alleledd som møter næringslivet. Vurdere jevnligbrukerevaluering.Overordnet ansvar hosrådmann. TBU/Næringssjefbør ha en pådriverrolle.Det bør utarbeides rutiner for innsalg overforpotensielle etableringer, uavhengig av bransje. Detteinnebærer både tilrettelegging avinformasjonsmateriell, organisering/rolleavklaring,m.m.TBUOPS/samarbeid om utbygging- OPS-muligheter utredet ifm. Lille Hjartøy. Så langtikke grunnlag for å benytte OPS på detteprosjektet.Kan være aktuelt å vurdere når/dersomutbyggingsmuligheter på Lille Hjartøy og/ellerflyplassen konkretiseres nærmere.Konkrete samarbeidsprosjekter i Partnerskap Salten- TB har deltatt aktivt i programråd i PartnerskapSalten, og hatt prosjektsamarbeid/finansieringinnenfor etablereropplæring, petro og profilering.Partnerskap Salten er formelt sett nedlagt.Regionalt næringsfond vil være en aktuellfinansieringskilde for enkeltprosjekter.SamfunnskontoretSide636

Satsingsområde 2: Bodø som møtestedMål: Et attraktivt og velfungerende sentrumSTRATEGISKE GREP TILTAK / PROSJEKTER 2011-12 VIDERE SATSING (2013-14) ANSVAR/GJENNOMFØRINGa) Tilrettelegge forbesøkendeb) Forsterke byenstilbud innen handel,service og kulturc) Oppgradere sentrumd) Utvikle byen somreisemål og møtestedEtablere et program ”Bodø som møtested” (Ny)Det felles programmet er ikke realisert, men lagt på isdels pga ressursutfordring internt og dels fordifinansieringsmuligheten i DA ble stanset i 2012.Mye delarbeid er likevel gjort:- Gjennomført forstudie i prosjektet ”Bodø somdestinasjon for nasjonale/internasjonalearrangement innen kultur, idrett og næringsliv”- Bodø kommune v/TB deltar i det nasjonaleprosjektet ressurssenter for arrangementsturisme2012-2014.- Uttesting av Innovasjon Norgesarrangementskalkulator på Bodø arrangement- Deltar og støter det planlagte internasjonaleetapperittet på sykkel i Nord-Norge ”Arctic Race ofNorway”- Innsalg av Bodø til større aktører innen handelFortsatt behov for en koordineringsfunksjon på tversav etater og aktører. Mulighet for en fellesprogramsatsing med spesielt fokus påsentrumsutvikling mht både infrastruktur, tjenesterog aktivitet.Oppfølging av satsing innenfor nasjonale/internasjonale arrangement innen kultur, idrett ognæringsliv, bl.a. gjennom deltakelse i nasjonaltressurssenter for arrangementsturisme.Avklare rollefordeling og samarbeid mellomkommunen og Visit Bodø. Ivareta løpende samarbeid.Ansvar for initiering liggerhos TBUTBUSamfunnskontoret/TBUI tillegg er det fra andre aktører arbeidet med bl.a.StiMuliprosjektet (skilting), Utformingsveileder forgater og byrom, reisemålsutvikling generelt ogcruiseturisme.Side637

Satsingsområde 3: Kompetanse og nyskapingMål: Forsterket posisjon som kunnskapsby – med høy grad av innovasjonSTRATEGISKE GREP TILTAK / PROSJEKTER 2011-12 VIDERE SATSING (2013-14) ANSVAR/GJENNOMFØRINGa) Samhandling mellomuniversitet,samfunns- ognæringslivBidra i ulike initiativer fra andre aktører (primært UiN,KPB og næringsaktører)- Deltatt i UINs prosjekt for campusutvikling- Bidratt til utvikling av NFKs FoU-strategier- Deltatt i arbeid med kobling studenter-næringsliv iregi av karrieresenteret.- Gjennomføring av konferansen Kvinner i sentrumpå UiN, med næringsliv, gründere og studenter.- Kartlegging av kompetansenæringens behov forutdanning og presentasjon av funnene for UiN.Generell ivaretakelse av relasjonen Bodø kommune -UINMulig prosjekt innenfor offentlig innovasjon evnt. se isammenheng med NFKs FoU strategier.SamfunnskontoretTBU, avhengig av ressurs.b) Nyskaping ieksisterende og nyevirksomheterNyskapingsprogrammet i2016- Nettverksaktivitet: Møter i partnerskapet,faggrupper, styringsgruppe, webside mm- Distribusjon av nytt markedsføringsmateriell ogoppgradering av portalen www.i2016.no- 11 kurs for gründere med 420 deltakere i 2012 i Kadu trur – serien.- Dagskonferansen Kvinner i sentrum med 230deltakere.- 12 deltakere på etablereropplæringa”Kvinnovasjon” (samarbeid TB + KPB).- Arbeid med kulturnæring sammen medMediegården og Nordland fylkeskommune.- Bistand i aktivitet og arbeidsgrupper innenentreprenørskap i skolen.- Film i nasjonal kampanje som viser ”GründerbyenBodø”- Ivareta oppbygd nettverk innenfor nyskaping;skape møtearenaer, initiering av fellesprosjekter,markedsføring mm- Gjennomføre ny handlingsplan fra 2013 medspisset satsing på 1. Etablerere, 2. Koblingskole/næring. 3. Offentlig innovasjon.- Bygge videre på unikt samarbeid mellomstøtteapparatet rundt gründere.- Videreføre erfaringer fra i2016 til fellesgründerportal satsing i Salten i regi av Saltin.- Ny prosjektledelse/organisering i i2016 fra 2013TBU i samarbeid med restenav i2016-nettverketSide638

STRATEGISKE GREP TILTAK / PROSJEKTER 2011-12 VIDERE SATSING (2013-14) ANSVAR/GJENNOMFØRINGc) Tiltrekke osskompetanseBodø i Vinden (se 4a) Se 4 a Se 4 aKompetansenæringer (Ny)- ”Rapport om kompetansenæringer i Bodø – enanalyse av virksomheter i vekst” utarbeidet basertpå 19 intervjuer med kunnskapsintensivevirksomheter.- Oppfølging av næringslivets behov med seminar forom internasjonal rekruttering i samarbeid medBodø Næringsforum og NAV Bodø (43 deltakere).- Seminar/samarbeid om innovasjonsvirkemidlerplanlagt sammen med Innovasjon Norge og BodøNæringsforum.Mulighet knyttet til et større prosjekt som kobler vgs,UIN, helseinstitusjonene og bedriftene innenforØkonomi/Helse/IKT. Dette er områder hvor man kanfå til både utdanning, forskning og ikke minstnæringsutvikling i skjæringspunktet offentlig ogprivat.Oppfølging av langsiktige tiltak er innbakt andresteder i handlingsplanen (omdømmebygging,brukerevaluering, Bodø som møtested, i2016,akkvisisjon, m.m.)TBU, men settes på vent.d) Bodø sominternasjonal byBodø International- Det er startet arbeid med utarbeidelse av nystrategi for Bodø kommunes internasjonale arbeid.Gjeldende strategi ble vedtatt i bystyret 27.10.05;sak 05/137. I ny strategi skal prosjektet ”Bodøinternasjonal” inngå.Ny internasjonal strategi bør på plass ila 2013TBU/ SamfunnskontoretOppfølging av internasjonalt arbeid for øvrig:- Samarbeidsavtale med N-N Europakontor utløp30.06.12. Bodøs fokusområde har vært luftfartsamt samarbeid i NSPA-nettverket ifm utarbeidelseav ny regionpolitikk i Europa.- TB deltar i styringsgruppen for NæringslivetsEuropakontor. Denne avtalen utløper 31.12.12.Det arbeides med avklaring overfor Nordlandfylkeskommune og DA Bodø om mulig støtte til nysamarbeidsavtale med N-N Europakontor.TBUSide639

Satsingsområde 4: Posisjonering og påvirkningMål: Bevare og utvikle flere nasjonale og landsdelsfunksjoner i Bodø og fylketSTRATEGISKE GREP TILTAK / PROSJEKTER 2011-12 VIDERE SATSING (2013-14) ANSVAR/GJENNOMFØRINGa) GenerellomdømmebyggingBodø i Vinden- Gjennomført og evaluere nasjonal kampanje II.- Lansert kampanje III (lansert høst 2012)- Etablert partnerskap for BIV med næringslivet ogoffentlig sektor med på laget.- Oppnådd langsiktig økonomisk forankring av BIV frakommunen og organisatorisk forankring i TBU- Utarbeidet markedsstrategi for 2013-2016- Gjennomført Partnerskapstreff i samarbeid medBONI3- Delt ut ”I vinden”-prisen- Drift av bodo.no og Facebook.Videreføres i full bredde med iverksetting avmarkedsplan for 2013-2016, herunder:- Videreutvikle digitale plattformer- ”I vinden”-prisen- Nasjonal kampanje- Omdømmemåling- Utvide partnerskapet- Søke finansieringTBU har prosjektansvar.Ekstern styringsgruppe.Bodø som fylkeshovedstad- Det skulle startes med besøksrunde for å bedresamarbeidet med Rana, Svolvær og Narvik 1. halvår2012. Oppstart og satsing på O6 samarbeidet tilsaat det ikke ble satset på besøksrunde i denneomgang.Oppfølging skjer i regi av O6-samarbeidetPolitisk ledelseb) Aktiv premissgiverifm omstruktureringav offentlig sektorNasjonal posisjonering- Arbeidet aktivt sammen med fylkeskommunen iNSPA nettverket. Oppfølging av arbeidet med EUsnye regionpolitikk for 2014 – 2020 med spesiellfokus på statstøtteregelverket.- Aktivt fokus på debatten rund organisering avoffentlig sektor.Starte arbeidet mot KRD for å sikre regionaldifferensiert arbeidsgiveravgiftVidereføre beredskap ifm omstrukturering nasjonaltog internasjonalt; eks vedr sammenslåing avkommuner, endring i fylkeskommune/regionalforvaltning.TBU i samarbeid med bl.a.NFK og NHOTBU og SamfunnskontoretSide640

STRATEGISKE GREP TILTAK / PROSJEKTER 2011-12 VIDERE SATSING (2013-14) ANSVAR/GJENNOMFØRINGc) Ta en sterkereposisjon i nordområdesatsingen,nasjonalt/internasjonaltInternasjonal sikkerhetskonferanse- UDs sikkerhetskonferanse gjennomført i Bodø ioktober, etter langvarig aktivt arbeid.Arbeid for å bli fast arrangør av internasjonalsikkerhetspolitisk konferanse i Bodø.TBUGenerell beredskap og støtte til ulike initiativerknyttet til Bodø og Nordlands rolle i nordområdene.- Bodøs rolle som ”hovedstad” i nord for sikkerhet ogberedskap er akseptert og forsterket.- Utarbeidet målsettinger og satsinger for Bodøkommunes nordområdesatsing (datert 06.02.12)etter fremlegging av Meld St 7 (2011-12)Nordområdene – Visjon og virkelighet.- Bodø kommune deltok i Utenriks- ogforsvarskomiteens høring vedr nevnte 7. februar2012.Rullere Bodø kommunes nordområdesatsing som blevedtatt i bystyret 24.06.2008; PS sak 08/100.Bodø kommune bør arbeide for å bli en ledenderegion internasjonalt både militært og sivilt innenovervåking, beredskap og sikkerhet. Det må tenkes ogsatses stort, både mht operative virksomheter ogkompetanseutvikling.Gjennom Bodøs innspill til Stortinget må byen aktivtfølge dette opp både nasjonalt og i et internasjonaltsamvirke med de 5 polare kystnasjoner.TBUTBUTBUd) Sikre at Forsvaretfortsatt har en sterkposisjon i BodøLokalisering av kampfly- Jobbet aktivt med posisjonering av Bodø. Vedtakfattet om at Bodø hovedflystasjon legges ned.Nedlegging skjer over en lengre periode.- Samtidig tilføres nye og viktige funksjoner tilReitan.- Bodø titulert som ”Norges Forsvarshovedstad”Aktiv oppfølging av Stortingets vedtak mht Reitan.Tilrettelegge for rekruttering og tilflytting.Følge opp neste forsvarsstudie med tanke på nyefunksjoner til bl.a. Reitan.Følge opp mulighetene knyttet til etterbruk avflystasjonens områder og personell.TBU i samarbeid medSamfunnskontoret og andrerelevante etater.e) Utvikling ogposisjonering av Bodøinnenfor luftfartStrategisk Utviklingsprogram Luftfart (SUL)- SUL videreført ut oktober 2012.- Bidratt i viktige utviklingsprosesser, bl.a.Masterutdanning flygeledelse (UIN), Isfronten,Bodø Air Show, Bodø kontrollsentral, m.m.- Utarbeidet en luftfartsstrategi for Bodø.Posisjonere/befeste rollen som Bodøsluftfartshovedstad. Bearbeide, forankre oggjennomføre strategien.Utnytte mulighetene og posisjonere Bodø ift endring iAvinors flysikringsdivisjon og europeiskluftromskontroll, herunder sikre Bodø kontrollsentral.TBU i samarbeid medluftfartsnæringen.Ny organisering nødvendig.Side641

STRATEGISKE GREP TILTAK / PROSJEKTER 2011-12 VIDERE SATSING (2013-14) ANSVAR/GJENNOMFØRINGf) Posisjonering forsentrale funksjonerog oppgaver innenpetroleumPetrostrategi Bodø og Salten- Utarbeidet Petro handlingsprogram 2012 – 2014 ogaktivitetsplan for 2012.- Arbeidet styres av Salten olje- og gassutvalg.- Fokus i perioden har vært utarbeidelse avmulighetsanalyse, utarbeidelse av presentasjonsogprofileringsmateriell, markedspåvirkning/synliggjøring gjennom deltakelse på messer ogkonferanser, deltakelse i nettverk, forstudieoljevern/beredskap, vurdert industrielle muligheteri Salten ved ilandføring av gass til regionen,høringsuttalelse til KU Aasta Hansteen utbyggingen,arbeidet for etableringer i regionen, aktiv i denpågående kunnskapsinnhentingen og vedtilrettelegging av areal.Utarbeide aktivitetsplan for 2013. Viktig med spissingog tydeliggjøring av ansvar.Fortsette å forsterke markedsarbeidet.Følge opp føringene i St prop 73 (2011-12) ”Etforsvar for vår fremtid” om at et av Bodø kommunesmulighetsrom er innen for petroleumssektoren.TBU i samarbeid med Saltenolje og gassutvalg.Side642

Åpen Tilgjengelig Offensiv FriskSTRATEGISK NÆRINGSPLANFOR BODØ 2011-2015Side643

2ForordStrategisk næringsplan for Bodø beskriver byens prioriterte satsinger innenfor næringsutvikling.Planen vedtas av Bystyret og er førende for utviklingstiltak og næringsmessigtilrettelegging i kommunen. Planen er også en veiviser for næringsliv og utviklingsmiljø i vidforstand, mht. de muligheter Bodø står ovenfor – og hvordan vi bør posisjonere oss i forholdtil disse.I denne planen fremheves betydningen av å utvikle Bodøs attraktivitet som bosted, byens posisjonog betydning som fylkeshovedstad i et sterkt næringsfylke, samt behovet for regional samhandling.I næringsarbeid ønsker vi å kjennetegnes av de samme verdiene som er definert i omdømmeprogrammetBodø i vinden: Åpen, tilgjengelig, offensiv og frisk.STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR BODØ 2011 - 2015For å lykkes med å nå våre ambisjoner kreves det et godt og gjensidig samarbeid mellom Bodøkommune som eier av planen, og private og offentlige virksomheter som skaper økt aktivitet ogsysselsetting. I alt utviklingsarbeid er det også viktig med god samhandling med øvrige utviklingsaktøreri Bodø, regionen og fylket.Oppfølgingen av Strategisk næringsplan delegeres til Team Bodø KF. Dette betyr ikke at Team Bodøskal gjennomføre alle deler av planen, men at foretaket tar eierskap for enkelte områder, mens detpå andre områder er aktuelt å initiere eller delta i prosesser hvor andre har et primært ansvar forgjennomføring.Planen er utarbeidet i samarbeid med representanter for næringsliv, kompetanse- og utviklingsmiljøi Bodø, både private og offentlige. Den er utarbeidet gjennom innspill og drøftelser i en prosjektgruppe,kombinert med to åpne dialogmøter og drøftelser med etater i Bodø kommune. Prosjektlederhar vært Per Gaute Pettersen, daglig leder i Team Bodø KF, og styringsgruppe har vært styret iTeam Bodø. Essensi Utvikling as ved Berit Laastad har medvirket som prosessleder og sekretær forplanarbeidet.Vi retter en særlig takk til prosjektgruppen med representanter fra Bodø Næringsforum, Universiteteti Nordland, Kunnskapsparken Bodø AS, Salten Regionråd, NHO Nordland, Visit Bodø og Nordlandfylkeskommune ved DA Bodø, for deres bidrag i prosessen.Bodø, 14. april 2011____________________Odd Tore FygleOrdfører Bodø kommune___________________Per Gaute PettersenDaglig leder Team Bodø KFSide644

3STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR BODØ 2011 - 2015Bystyrets vedtak og Bodøkommunes næringspolitikkStrategisk næringsplan for Bodø 2011 – 2015 ble vedtatt i bystyret 19. mai 2011.Bystyret vedtok samtidig Bodø kommunes næringspolitikk som følger:1.2.3.4.En offensiv tilrettelegging av infrastruktur for næringslivet, herunder arealer på land og i sjøEksisterende næringsarealer skal i utgangspunktet ikke omdisponeres til andre formålViktig felles næringsrettet infrastruktur bør eies av kommunenI kontakten med næringsliv, skal Bodø kommune kjennetegnes av:a. En positiv og løsningsorientert grunnholdning i alle leddb. Kort responstid på henvendelser og søknader – næringssaker skal prioriteresc. Forutsigbarhet og pålitelighetd. God koordinering/samordning og informasjonsflyt i saker som berører flere avdelingeri kommunene. God næringslivskompetanse hos medarbeidere i kommunen som har bedriftskunderf. Internt forbedringsarbeid basert på tilbakemeldinger fra kunderSide645

4InnholdForord 02Bystyrets vedtak og Bodø kommunes næringspolitikk 03Innhold 041. Innledning 052. Bodøs strategiske utgangspunkt 062.1 Ståsted i dag 062.2 Bodøs posisjon og rolle 073. Strategi for næringsutvikling kommende år 083.1 Visjon for næringsutvikling 083.2 Verdier 093.3 Målsetting 103.4 Satsinger og strategisk grep 113.4.1 Næringsvennlig by og region 123.4.2 Bodø som møtested 133.4.3 Kompetanse og nyskaping 143.4.4 Posisjonering og påvirkning 153.5 Viktige næringer i Bodø 164. Implementering og oppfølging av SNP 174.1 Ressurser til gjennomføring 174.2 Intern organisering 174.3 Viktige samarbeidspartnere utenfor kommuneorganisasjonen 18STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR BODØ 2011 - 2015Vedlegg – Nøkkeltall for Bodø 21Coverfoto: Terje Rakke/ Nordic Life - Tommy Andreassen - Helge GrønmoDesign & Layout: Lollo DesignSide646

5Foto: Bjørn Erik OlsenSTRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR BODØ 2011 - 20151. InnledningStrategisk næringsplan (SNP) er Bodø kommunes grunnlag for utviklingsarbeid pånærings-siden, og planen har også innvirkning på andre deler av kommunen og bysamfunnetfor øvrig.Denne SNP gjelder fra 2011 tom 2015. I planens overordnede visjon er det også lagt til grunn ambisjonerfrem mot 2020. Planen i seg selv er avgrenset til Bodø kommune, men den tar inn momentersom er sentrale for regionen, fylket og landsdelen.Kommunen har et ansvar for å legge til rette for at bedrifter og virksomheter kan realisere sitt potensialfor vekst og verdiskaping, mens disse selv tar ansvar for utvikling av egen konkurranseevne.Denne planen har hovedfokus på hvordan kommunen kan tilrettelegge for næringsutvikling. En sliktilrettelegging omfatter også proaktiv påvirkning for å initiere proses-ser og skape konkrete resultaterpå utvalgte områder.I ytterste konsekvens vil tilrettelegging for næringsutvikling omfatte de fleste kommunale tjenester,også knyttet til kultur, oppvekst, helsetjenester, omsorg m.m. I denne planen avgrenses imidlertidfokus til de områder som har en mer direkte betydning for utvikling av næringsliv og offentligevirksomheter. Bodø kommune har en egen sektorplan for landbruk som utarbeides og følges opp avlandbrukskontoret. Landbruk som næring er derfor ikke berørt i denne planen.SNP er en av flere planer som berører nærings- og samfunnsutvikling i Bodø kommune. I arbeidetmed nye SNP er det tatt hensyn til føringer og ambisjoner som fremgår spesielt i Perspektivmelding ogkommuneplan for Bodø, Handlingsplan for DA Bodø, Salten-strategier og Utviklingsprogram Nordland.Side647

62. Bodøs strategiske utgangspunkt2.1 Ståsted i dagBodø vokser, både når det gjelder folketall og sysselsetting. Prognoser tilsier at kommunenvil passere 50.000 innbyggere i 2015. Som utgangspunkt for ny strategisk næringsplan erflere forhold ansett å være sentrale for Bodøs ståsted og fremtidsmuligheter.STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR BODØ 2011 - 2015Viktige styrker og muligheter• Bodø har befolkningsvekst og en befolkning med utdanning over gjennomsnittet• Bodø har stor betydning som fylkeshovedstad i landsdelens største fylke, og for en stadig bedreintegrert Salten-region med sterke næringsklynger• Nyetablert Universitetet i Nordland med potensial for økende antall studenter og ansatte,kompetansetilførsel og styrking av FoU-miljø• Bodø har en unik posisjon som kommunikasjons- og logistikknutepunkt for vei, båt, bane og fly• Det forventes en nasjonal vekst i kunnskapsintensive næringer, som primært vil komme i byerog sentrale strøk• Bodø har et stort potensial for handel og tjenesteyting, bl.a. basert på store investeringer deseneste årene innen bl.a. handel• Det er nasjonalt fokus på utvikling av nordområdene, og Bodø er i posisjon gjennom bl.a.Nordområdesenteret, og en rekke aktører knyttet til forsvar, overvåkning og beredskap• Det planlegges store investeringer på en rekke sektorer, noe som gir ringvirkningeri næringslivet• Bodø er en by med god samhandling på tvers av sektorer og med åpne nettverk• Omdømmemåling viser Bodøs innbyggere i stor grad føler stolthet for byenViktige trusler og utfordringer• Nordland har netto utflytting, og også Bodø har hatt en negativ flyttestrøm i forhold til resten avlandet (til tross for stor tilflytting fra Nordland). Spesielt i den mest mobile aldersgruppen 19-44år har både Bodø og Norldland en utfordring mht. å konkurrere med andre deler av landet• Både Bodøs og fylkets næringsliv er i noen grad filialisert med begrenset innflytelse påstrategiske beslutninger• Bodø er stor i nord – men liten i nasjonal sammenheng, og trenger å styrke sin kultur og innsatsfor offensiv strategisk posisjonering av byen nasjonalt og internasjonalt• Bodø er hovedstad i et fragmentert fylke med mange mindre sentra, hvor byens posisjon ogbetydning kan styrkes• Bodø har begrensninger mht. næringsareal, og har også utfordringer knyttet til annen infrastruktursom f.eks. kollektivtrafikk, direkte internasjonale flyruter m.v.• Nasjonale politiske vedtak kan påvirke byens posisjon innenfor Forsvaret og gi strukturelleendringer i offentlig sektor forøvrig• Kobling mellom FoU-miljø, næringsliv og offentlig sektor kan bedres• Bodø er i mindre grad internasjonalt orientert, med unntak av universitets- og forskningssektoren,og enkelte industribedrifter• Bodø har et forbedringspotensial mht. å fremstå med et levende og attraktivt sentrum• Bodø er underkommunisert når det gjelder tilfanget av interessante arbeidsplasser.Side648

2.2 Bodøs posisjon og rolleBodø kan gjennom sin plassering, næringsliv og kompetansemiljø være et brohode inn motutvikling av nordområdene og derved bidra til nasjonale og internasjonale ambisjoner omøkt kunnskap, aktivitet og nærvær i nord. Dette er i tråd med regjeringens ønske om atnordnorsk næringsliv, nordnorske kunnskaps- og utdanningsinstitusjoner samt politiskeinstitusjoner i nord, tar eierskap i forhold til utformingen av den nasjonale og internasjonalenordområdepolitikken.Nordland er det største fylket i Nord-Norge og gjennom rollen som fylkeshovedstad ligger det tilrette for at Bodø kan ta en aktiv rolle for å videreutvikle fylkets posisjon innen næringsutvikling.Bodø og Nordland er til dels underkommunisert i nasjonal sammenheng. Det er behov for å arbeidelangsiktig og målrettet for å synliggjøre Bodø og Nordland som et viktig tyngdepunkt for næring ogforvaltningsoppgaver i nord. Samtidig kan Bodø og regionens omdømme videreutvikles både som etattraktivt arbeids- og bosted, og som reisemål.7STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR BODØ 2011 - 2015Gjennom etablering av Universitetet i Nordland, har Bodø og Nordland en unik mulighet til åtiltrekke seg studenter og ansatte fra inn- og utland, samt utvikle næringsliv og FoU-miljø i nord.Bodø kan videreutvikles som vertskapsby for elever, studenter og pendlere. Og sammen meduniversitetet og næringslivet kan Bodø bidra til økt samhandling, innovasjon og verdiskaping i nord.Bodø bør også utvikle byfunksjoner som understøtter og fremmer utvikling, trivsel og bosetting.Realisering av kulturkvartalet vil være et viktig bidrag til dette både for byen, regionen og fylket.For å lykkes med nærings- og samfunnsutvikling, er det viktig å kunne utvikle og tilby interessantearbeidsplasser. Men dette er ikke nok. Spesielt for unge med høyere utdanning er attraktivitet vedby og lokalsamfunnet ofte en like viktig faktor ved valg av arbeids- og bosted. Dette omfatter forholdsom bidrar til livskvalitet og meningsfull fritid. Dette er viktig å ta hensyn til dersom Bodø skalkunne ta del i den globale og nasjonale veksten innen kompetansebaserte næringer med krav tilhøyt utdannet arbeidskraft. Tilgang på arbeidskraft i både offentlig og privat sektor er ansett å væreen av våre største utfordringer framover.Foto: Lillian Jonassen/ Universitetet i NordlandSide649

3. Strategi for næringsutviklingkommende årNæringsstrategien for Bodø i 2011-2015 kan oppsummeres slik:Visjon:Sammen skaper vi det næringsmessige tyngdepunktet i nord.Verdier:Åpen - Tilgjengelig - Offensiv - FriskHovedmål:Å vokse og videreutvikle Bodø som tyngdepunkt i nord. Byen skal hevde seg sterkere nasjonaltog internasjonalt, og være en drivkraft for næringsutvikling i regionen, fylket og landsdelen.Vi skal være et førstevalg for folk og virksomheter i Nord-Norge.8STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR BODØ 2011 - 2015Næringsvennligby og regionBodø sommøtestedSatsingsområder:Kompetanseog nyskapingPosisjoneringog påvirkning• Kommunikasjonsknutepunkt• Næringsareal• Kommunale/interkommunaletjenester• Tilrettelegge forbesøkende• Handel, service, kultur• Oppgradere sentrum• Bodø som reisemålog møtested• Samhandling medUniversitetet• Nyskaping i eks. ognye virksomheter• Tiltrekke kompetanse• Internasjonal by• Omdømmebygging• Premissgiver ved omstruktureringi off. sektor• Posisjon nordområde• Posisjon Forsvaret• Posisjon luftfart• Posisjon petroleumØverst i pyramiden beskrives visjon og verdier, som deretter er brutt ned i målsettinger og videre isatsingsområder. Nederst beskrives strategiske grep som klargjør hvordan strategien skal gjennomføres.Som vedlegg til SNP følger en handlingsplan for de nærmeste to årene, med konkrete tiltak ogprosjekter som Team Bodø KF har ansvar for eller et nært inngrep med.3.1 Visjon for næringsutviklingVår visjon for næringsutvikling i Bodø er:”Sammen skaper vi det næringsmessige tyngdepunktet i nord”Visjonen baseres på at Bodø, gjennom sin rolle som fylkeshovedstad og landsdelssenter, kan væreen motor for utvikling av Nordlands og Nord-Norges mange fortrinn og muligheter, basert på gjensidigog utviklingsorientert samspill med andre.• For Bodø betyr det at byen er attraktiv og konkurransedyktig overfor innbyggere, tilreisende,næringsliv og offentlig forvaltning. Byen preges av godt samarbeid som grunnlag for samfunnsognæringsutvikling.• For regionen og fylket betyr det at Bodø er et tyngdepunkt i nord som kan hevde regionens ogfylkets interesser nasjonalt og internasjonalt, og være et naturlig nav med tilbud som styrkerbosetting og næringsliv i omkringliggende kommuner.• For landsdelen betyr det at Bodø har posisjon og funksjoner som fremmer landsdelen, og bidrartil realisering av nasjonale og internasjonale ambisjoner om økt kunnskap, aktivitet og nærvær inord.For Norge betyr det at Bodø er en aktiv medspiller i nordområdene. Vi skal benytte våre fortrinnog muligheter slik at flere nasjonale funksjoner ivaretas godt, og store nasjonale næringer i fylketfremmes. Vi skal være et tyngdepunkt for regionaliserte statlige oppgaver.Side650

3.2 VerdierGjennom omdømmeprosjektet Bodø i vinden er det identifisert fire verdier somkjennetegner Bodø-samfunnet: Åpen, tilgjengelig, offensiv og frisk. Disse verdiene børogså prege Bodø kommunes generelle profilering og omdømmebygging.Innenfor hver verdi er det konkretisert hva de betyr for næringsarbeidet og realisering av SNP:• Åpen- Vi skal være tolerant, lyttende og søkende for nye muligheter, for byen, for regionenog landsdelen.• Tilgjengelig- Bodø skal være lett å komme til og fra, for folk og gods – både lokalt, nasjonalt oginternasjonalt, og vi skal være god på service.9STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR BODØ 2011 - 2015• Offensiv- Vi skal være utadvendt, målrettet og dristig – på vegne av byen, regionen og landsdelen.• Frisk- Vi skal være positiv, ambisiøs og spenstig i våre mål og arbeid, og vi skal fremmelivskvalitet i jobb og fritid.Foto: Luftforsvaret Foto: Terje Rakke/ Nordic Life/ Innovasjon NorgeFoto: Terje Rakke/ Nordic Life/ Innovasjon Norge Foto: Ernst FuruhattSide651

10Foto: Terje Rakke/ Nordic Life/ Innovasjon NorgeFoto: Tommy AndreassenSTRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR BODØ 2011 - 20153.3 MålsettingHovedmålÅ vokse og videreutvikle Bodø som tyngdepunkt i nord. Byen skal hevde seg sterkere nasjonalt oginternasjonalt, og være drivkraft for næringsutvikling i vår region, fylket og landsdelen. Vi skal væreet førstevalg for folk og virksomheter i Nord-Norge.Delmål1. God infrastruktur og kommunale tjenester som gjør byen og regionen til et naturlig førstevalg.2. Et attraktivt og velfungerende sentrum.3. Forsterket posisjon som kunnskapsby med høy grad av innovasjon.4. Bevare og utvikle flere nasjonale og landsdelsfunksjoner i Bodø og Nordland.Disse delmålene danner utgangspunkt for hvert sitt strategiske satsingsområde.Måleindikatorer• Økt netto sysselsetting med 1750 i perioden, eller 350 pr år, til totalt 28.000 pr utgangen av 2015- pr 2009 var sysselsettingen på 26.273, med en årlig vekst på 256 i perioden 2005-2009• Økt andel sysselsetting i privat sektor til over 60 %- fra 59 % målt i 2009• Netto tilflytting fra resten av landet, spesielt i aldersgruppen 19-44 år- Bodø hadde i 2010 en netto innenlands utflytting på 32 personer• Bodø skal være blant de 15 kommunene med størst andel av befolkning med høyere utdanning- pr 2009 er Bodø nr 21 i landet med 29,4 %• Forbedre posisjon med fem plasser slik at vi rangeres som nr 40 i NHOs Nærings-NM og Attraktivitetsbarometeri 2013-2015- i 2008-2010 er Bodø nr 45.I vedlegg fremgår mer om fakta og tall for Bodø pr i dag.Side652

3.4 Satsinger og strategisk grepFor å realisere visjon og mål i SNP er det definert følgende fire satsingsområder:Visjon:Sammen skaper vi detnæringsmessige tyngdepunktet i nord.Mål:Å vokse og videreutvikle Bodø som tyngdepunkt i nord.Byen skal hevde seg sterkere nasjonalt og internasjonalt,og være drivkraft for næringsutvikling i regionen, fylketog landsdelen. Vi skal være et førstevalg for folk ogvirksomheter i nord.11STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR BODØ 2011 - 2015Næringsvennlig by og regionPosisjonering og påvirkningBodø som møtestedKompetanse og nyskaping1.2.3.4.Næringsvennlig by og region handler om den generelle tilretteleggingen av infrastruktur ogkommunale tjenester innenfor en regional tenkning.Bodø som møtested handler om å øke Bodøs attraktivitet med tanke på både befolkning, arbeidskraftog besøkende. Dette har betydning for rekruttering/tilflytting, for ivaretakelse og utnyttelseav viktige senterfunksjoner og for reiseliv/turisme.Kompetanse og nyskaping handler om å ta ut effekten av universitetsetableringen, men ogsåentreprenørskap, nyskaping, utvikling av kompetansearbeidsplasser og rekruttering generelt.Spesielt legges det vekt på å arbeide med tilrettelegging for internasjonal arbeidskraft.Posisjon og påvirkning handler om å kommunisere og posisjonere Bodø innenfor viktige beslutnings-og utviklingsprosesser i samfunnet.Innholdet i hvert satsingsområde omfatter mange forhold som har betydning for utvikling avnæringsliv og Bodøs attraktivitet. Mange av disse er det naturlig at Bodø kommune tar et hovedansvarfor gjennomføring av. Andre områder er avhengig av eierskap og initiativ fra andre, eller mågjennomføres i samarbeid mellom flere aktører og miljø. De er likevel inkludert her i planen for åvise en helhet og sammenheng, samt adressere utviklingspotensial som vil styrke næringsutviklingeni Bodø.I det videre beskrives hvert av de fire satsingsområdene nærmere med delmål, strategiske grep ogforslag til gjennomføring. Under hver satsing fremgår det hva Bodø kommune som eier av SNP vilprioritere og ”løfte” spesielt. Dette følges nærmere opp i handlingsplaner som rulleres annethvert år.Side653

3.4.1 Næringsvennlig by og regionBodø og resten av Salten framstår i økende grad som en felles bo-, arbeidsmarkeds- ogserviceregion (BAS-region). Dette innebærer at utvikling av arbeidsplasser får betydningfor hele Salten, uavhengig av hvilken kommune disse ligger i. Derfor bør tilrettelegging foretableringer i økende grad skje i samarbeid mellom kommunene. Dette gjelder også arealer i sjø.Arbeidet med kommunikasjonsløsninger både internt i Salten og inn-/ut av regionen bør forsterkes.God kommunikasjon og tilgjengelighet er et kjennetegn for Bodø og en viktig premiss foretableringer i byen, så vel som i resten av regionen og fylket. En annen viktig premiss for utviklinger tilgangen på kommunal infrastruktur og gode tjenester. Spesielt når det gjelder næringsareal harBodø i flere år hatt store utfordringer med å dekke etterspørsel etter sentrumsnære arealer.Mål for satsingsområdet:God infrastruktur og kommunale tjenester som gjør byen og regionen til et naturlig førstevalg.12STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR BODØ 2011 - 2015Strategiske grep og gjennomføring av disse:a) Forsterke rollen som kommunikasjonsknutepunkt for personer og gods- Utvikle Bodø Havn mht. fysisk infrastruktur og forretningsområdene logistikk, passasjertrafikk, fiskeri, cruise og industri (petroleum).- Bedre pendlerløsning i BAS-området Salten.- Utvikle Bodø Lufthavn; ny rullebane, flere flyruter – også internasjonale.- Utvikle Nordlandsbanen mht godsterminal, øvrig infrastruktur bane, rutetilbud.- Hovedveier og kollektivtrafikk: Bypakke Bodø, RV 80, RV 77 Tjernfjellet.- Legge godt til rette også for kommunikasjon i form av bredbånd o.l. infrastruktur.b) Utvikle næringsareal på land og i sjø- Helhetlig plan for næringsareal – som sikrer ”riktig bruk” av tilgjengelig areal.- Realisere nye næringsareal.- Utnytte eksisterende areal optimalt.c) God kommunal tjenesteyting tilpasset næringslivets behov- Effektiv og høy serviceevne i kommunale tjenester, og en felles standard for leveranser.- Forsterket samarbeid mellom kommune og næringsliv i utviklingssaker og tjenester som eri samsvar med næringslivets behov.- Interkommunalt samarbeid innen næringsutvikling og andre områder.Bodø kommune vil prioritere- og ta et særlig ansvar for:• Påvirke infrastrukturinvesteringerknyttet til veg og kollektivtrafikk,jernbane, havn og flyplass(inkl. ny rullebane),• Bodøs rolle som kommunikasjonsknutepunkt,spesielt Bodø Havn oginternasjonale flyruter.• Avklare og utvikle næringsareal påland og i sjø.• Sikre god kommunal tjenesteyting.Foto: Rune FossumSide654

3.4.2 Bodø som møtestedErfaringer viser at en region og et fylke trenger en sterk og velutviklet fylkeshovedstad.Bodø er et handels- og servicesenter i dag, med potensial for videre utvikling. Generellvekst i byen kan gi grunnlag for eksempelvis flere nisjetilbud, og ikke minst et mer aktivtsentrum. I løpet av få år står et nytt og moderne kulturkvartal ferdig i bykjernen, og det blirviktig å fylle dette med et godt innhold og attraktive tilbud for både tilreisende og fastboende.Undersøkelsen Bodø – en bedre fylkeshovedstad viser at tilreisende finner det lett å komme tilBodø, men at de føler seg mindre ivaretatt i selve byen både når det gjelder informasjon og service.Noen vil også mene at bysentrum mangler ”sjel” og trenger flere elementer som fremmer estetikkog trivsel. I dette ligger det bl.a. et behov for å legge til rette i form av naturlige møteplasser ogutvikle byens vertskapsrolle for fastboende og besøkende. Bodø mangler fasiliteter til å huse storekurs/konferanser, og tar på den måten i mindre grad del i et nasjonalt/internasjonalt marked.13STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR BODØ 2011 - 2015Mål for satsingsområdet:Et attraktivt og velfungerende sentrum.Strategiske grep og gjennomføring av disse:a) Tilrettelegge for besøkende- Utvikle informasjon, servicenivå, innfallsporter, ferdselsårer, transportløsninger, parkering.b) Forsterke byens tilbud innen handel, service og kultur- Fremme utvikling av handel og service i sentrum.- Bodø som destinasjon for nasjonale/internasjonale arrangementer innenfor kultur, idrettog næringsliv.c) Oppgradere sentrum- Forskjønne og modernisere byrom, gater og bygninger – både gjennom kommunalesatsinger og gjennom ”dugnad” med gårdeiere og bysamfunn for øvrig.- Sikre bykjernens funksjonalitet ved utbygging og drifting av infrastruktur.d) Utvikle byen som reisemål og møtested- Identifisere og utvikle opplevelsestilbud for besøkende. Herunder fremme også det”moderne Bodø” med etterkrigshistorie m.v.- Tilrettelegge for kurs-/konferansetilbud i nasjonal og internasjonal målestokk.- Markedsføre og selge Bodø som reisemål og møtested.Bodø kommune vil prioritere – og ta et særlig ansvar for:• Tilrettelegge for besøkende.• Oppgradere sentrum.Foto: Tommy AndreassenSide655

143.4.3 Kompetanse og nyskapingI en verden hvor utviklingen går stadig raskere, er det viktig at vårt næringsliv ernyskapende og beholder og utvikler sin konkurranseposisjon i et nasjonalt oginternasjonalt marked.Kampen om ”de gode hodene” skjerpes, og tilgang på kompetent arbeidskraft vil være en av desentrale utfordringene for Bodø og Nordland i årene som kommer. Samtidig som det skjer en sterkvekst nasjonalt og internasjonalt innen kunnskapsintensive næringer, har ikke Bodø og Nordlandgreid å ta sin andel av denne. Vi har sterke fagmiljø innenfor forskning og innovasjon, men samhandlingmellom FoU-miljø og næringsliv har et stort forbedringspotensial.STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR BODØ 2011 - 2015Mål for satsingsområdet:Forsterket posisjon som kunnskapsby – med høy grad av innovasjon.Strategiske grep og gjennomføring av disse:a) Samhandling mellom universitet, samfunns- og næringsliv- Skape møteplasser og utviklingsmiljø, klynger.- Etablering av forskningspark/Science Park.- Knoppskyting og kommersialisering av ideer.b) Nyskaping i eksisterende og nye virksomheter- Stimulere til nyskaping og innovasjon i nye og eksisterende virksomheter.- Utvikle entreprenørskap i skole/utdanning.- Tilrettelegge for vekst i kompetansenæringer.c) Tiltrekke oss kompetanse- Aktiv rekruttering av arbeidskraft, spesielt unge voksne. Både de med høyere utdanningog de med yrkesfagfaglig bakgrunn.- Markedsføre næringsliv, by og region ovenfor studenter.- Økt kontakt mellom næringsliv og studenter/elever, f.eks. ved prosjektsamarbeid ogpraksisplasser for studenter og yrkesfagelever.- Utvikle byens vertskapsrolle ovenfor studenter, innflyttere og pendlere.- Bevisst rekruttering av studenter fra andre deler av landet/verden.d) Bodø som internasjonal by- Tilrettelegging for og integrering av utenlandsk arbeidskraft og studenter.- Økt internasjonal satsing i nærings- og samfunnsliv.Bodø kommune vil prioritere - og ta et særlig ansvar for:• Tilrettelegge for nyskaping i eksisterende og nye virksomheter.• Tiltrekke oss kompetanse - gjennom omdømmeprogram.• Konkret arbeid med kompetansenæringer og kulturnæringer/kreative næringer.• Bodø som internasjonal by.Side656

153.4.4 Posisjonering og påvirkningBodø er senter i Nord-Norges største fylke, men identifiseres i begrenset grad som senterfor landsdelen. Bodø trenger et sterkere apparat og en langsiktig strategi for å arbeidededikert med å posisjonere byen og landsdelen, både nasjonalt og internasjonalt.I løpet av få år vil det bli tatt sentrale politiske beslutninger om strukturelle endringer for lokaliseringav nasjonale og statlige regionaliserte funksjoner, noe som både betyr en trussel og enmulighet. Bodø har i dag ca 1200 arbeidsplasser knyttet til Forsvaret alene, og evt. tilvekst ellernedleggelse vil bety mye for sysselsetting og verdiskaping lokalt.Utvikling av olje- og gassressurser i landsdelen er et annet område med potensial, både for utviklingav funksjoner og marked for lokal industri. Det er utviklet en felles petroleumsstrategi forSalten, hvor bl.a. lokalisering av viktige funksjoner står sentralt.Foto: Ernst FuruhattSTRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR BODØ 2011 - 2015Mål for satsingsområdet:Bevare og utvikle flere nasjonale og landsdelsfunksjoner i Bodø og fylket.Strategiske grep og gjennomføring av disse:a) Generell omdømmebygging- Markedsføre by, region og fylke som befolknings- og næringsmessig tyngdepunkt i nord.- Bygge felles identitet og aksept for Bodø som landsdelssenter og fylkeshovedstad, medfokus på det medansvar vi har for kommuner, region og fylke.- Synliggjøre sterke bedrifts- og kompetansemiljø i by og fylke.b) Aktiv premissgiver ifm. omstrukturering av offentlig sektor- Bodø som lokaliseringssted for nasjonale oppgaver.- Fokus på regionaliserte statlige oppgaver.- Strukturendringer i kommunal og fylkeskommunal sektor.c) Ta en sterkere posisjon i nordområdesatsingen, nasjonalt og internasjonalt.- Nasjonal posisjon vedr. sikkerhet, beredskap og samarbeid.- Logistikk og næringsutvikling.d) Sikre at Forsvaret fortsatt har en sterk posisjon i Bodø- Være en pådriver for at Bodø blir valgt som kampflybase.- Styrke etablerte arbeidsplasser og lokal verdiskaping tilknyttet Forsvaret.e) Utvikling og posisjonering av Bodø innenfor luftfart.- Videreføring av Strategisk Utviklingsprogram Luftfartf) Posisjonering for sentrale funksjoner og oppgaver innen petroleum- Gjennomføre petroleumsstrategi for Salten.Bodø kommune vil prioritere - og ta et særlig ansvar for:• Samtlige oppgaver ovenfor.Side657

3.5 Viktige næringer i BodøBodø har en relativt bred sammensetning av næringer. Andelen i privat sektor er lavereenn i landet for øvrig (59 % mot 70 % i snitt). Offentlig forvaltning vil fortsatt bety myefor sysselsetting i kommunen, men det er ønskelig å øke andelen privat sektor for på denmåten å ta større del i en dynamikk og antatt vekst i næringslivet.Generelt ønskes vekst innenfor alle næringer, og den strategiske satsingen har som mål å tilretteleggebredt for næringsutvikling og –etablering i Bodø. Det er imidlertid noen enkeltnæringerog bransjer som vil ha forsterket fokus når det gjelder det proaktive utviklingsarbeidet, fordi:• De bidrar mer til lokal verdiskaping enn andre næringer, ved at de henter sine inntekter fraområder utenfor regionen (”basisnæringer”), og slik sett indirekte skaper vekst også i næringersom er basert på et lokalt marked.• Har spesielle fortrinn i Bodø og/eller at det forventes en sterkere vekst her enn i andre næringer.• Er spesielt viktige for å rekruttere ung og høyt utdannet arbeidskraft.16STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR BODØ 2011 - 2015De fire satsingsområdene som er pekt ut, vil på ulike måter berøre viktige næringer:1.2.3.4.Næringsvennlig by og region: Vil ha spesiell betydning for / innebære særlig fokus på transport-/logistikknæringer,fiskeri/marine næringer, industri, utbyggere og arealkrevende næringergenerelt.Bodø som møteplass: Vil ha spesiell betydning for / innebære særlig fokus på handels- ogservicenæringen, reiseliv og annet besøksrelatert næringsliv.Kompetanse og nyskaping: Vil ha spesiell betydning for / innebære særlig fokus på kompetansenæringer(herunder IKT, forretningsmessig tjenesteyting m.m.), kulturnæringer,FoU-basert næring, utdanning, m.m.Posisjonering og påvirkning : Vil ha spesiell betydning for / innebære særlig fokus på offentligsektor generelt, kompetansenæringer/FoU, forsvar, luftfart og petroleumsnæringen.I gjennomføring av satsingsområdene legges det generelt stor vekt på dialog og samhandling medde aktører (private eller offentlige) som driver den virksomheten kommunen skal bidra til å tilretteleggefor. Dette skjer gjennom ulike bransje-eller næringslivsfora, bransjegrupperinger, i partnerskapeller i enkeltprosjekter.Kommunen vil også se på muligheten til å bidra for økt lokalt eierskap og tilgang på risikokapitallokalt/regionalt.Foto: LuftforsvaretFoto: Bjørn Erik Rygg Lunde/ NordlandssykehusetSide658

174. Implementering og oppfølging av SNPSNP vedtas av bystyret i Bodø kommune, mens oppfølging av planen tilligger Team BodøKF. Gjennomføring av SNP må imidlertid skje i et bredt samarbeid mellom ulike etater ogforetak i kommunen, og ikke minst med øvrige utviklingsaktører i kommunen, regionen og fylket.4.1 Ressurser til gjennomføringSTRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR BODØ 2011 - 2015Team Bodø KF har iht. formålsparagrafen et ansvar for å utarbeide og følge opp Strategisknæringsplan for Bodø. I tillegg har Team Bodø ansvar for generell etablerer- ogbedriftsveiledning i førstelinje, ivaretakelse av rollen som fagetat i næringssaker og forrevidering av kommunens næringspolitikk. I Team Bodøs ulike roller ligger en rekke tilretteleggingsoppgaversom kommer i tillegg til utviklingsarbeidet knyttet til Strategisknæringsplan. Erfaringsmessig brukes 65 -70% av tidsressursene i Team Bodø til oppfølgingav Strategisk næringsplan.Team Bodø KF er heleid av Bodø kommune, og har et styre sammensatt av folkevalgte og representanter fra nærings- og samfunnsliv. Foretaket har i dag av syv medarbeidere og får et årligdriftstilskudd fra Bodø kommune som dekker lønn og kontorhold. Utviklingsprosjekter må dekkes avekstern prosjektfinansiering. Prosjektfinansieringen har i de siste årene hovedsakelig kommet fraDA Bodø, Nordland fylkeskommune, Partnerskap Salten og Innovasjon Norge.Gjennomføring av ambisjonen og satsingene i denne SNP forutsetter et kommunalt næringsapparatmed en grunnfinansiering som igjen kan benyttes som egeninnsats i forhold til andre, eksterne finansieringskilder.Den viktigste finansieringskilden i dag, DA Bodø, har virkningstid til og med 2013.Etter denne tid fordres det evt. tilgang på alternative utviklingsmidler. Etablering av et kommunaltnæringsfond kan være en mulig løsning på en slik utfordring.4.2 Intern organiseringI tillegg til Team Bodø KF, vil også andre etater og foretak i Bodø kommune være viktigeaktører i gjennomføring av satsingene i Strategisk næringsplan. Spesielt nevnes Tekniskavdeling (med bl.a. Byplankontoret, Kommunalteknisk kontor, servicetorg og turistinformasjon),Eiendomskontoret og Bodø Havn KF. For enkelte av satsingsområdene i SNPvil også andre være viktige medspillere. Spesielt nevnes Oppvekst- og kulturavdelingen,internasjonal koordinator, kommunens informasjonsavdeling og de øvrige foretakene Bodøkulturhus KF og Bodø Spektrum KF.Bodø kommune har en vedtatt næringspolitikk som styrer prioriteringer i de ovennevnte etater/avdelinger i forbindelse med deres relasjon til næringslivet. Næringspolitikken fastsettes av bystyretog revideres samtidig som Strategisk næringsplan.Politisk ledelse har en viktig rolle for at Bodø skal lykkes med strategiske ambisjoner innenfornæringsutvikling. Ikke minst gjelder dette ved satsingene som omfatter posisjonering av Bodø ogfylket/landsdelen nasjonalt/internasjonalt, samt utvikling av et sterkt og godt omdømme.Side659

18STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR BODØ 2011 - 20154.3 Viktige samarbeidspartnere utenfor kommuneorganisasjonenStrategisk næringsplan peker på utviklingsmuligheter for Bodø som by, fylkeshovedstadog landsdelssenter i nord. Å realisere strategiske ambisjoner er et felles ”prosjekt” hvorkommunen er avhengig av tett og godt samarbeid med mange andre aktører. I visjonener det understreket at ”sammen skaper vi det næringsmessige tyngdepunkt i nord”. Detinnebærer at ekstra vekt på samhandling og felles innsats for å skape resultater som gireffekt for fellesskapet og for den enkelte aktør. Her nevnes noen av de mest sentralesamarbeidspartnerne og forventninger til deres bidrag i realisering av ny SNP:Foto: Terje Rakke/ Nordic Life/ Innovasjon NorgeNæringsliv og offentlige virksomheterNæringsliv og offentlige virksomheter er selv den sterkeste drivkraften for næringsutvikling, ogbedrifter i ulike bransjer og næringer må derfor selv se og benytte de muligheter som er tilstede forvekst og utvikling.Viktige bidrag vil være:• Aktiv deltakelse i kampanjer for å rekruttere ung og kompetent arbeidskraft til byen, herundertilby praksisplasser til studenter og yrkesfagelever.• Bidra til å fremme gründerskap og innovasjon, og stille opp for Ungt Entreprenørskap og annetsamarbeid næringsliv – skole.• Bidra til aktivt samarbeid med Universitet og FoU-miljø, og delta i samarbeidsfora.• Bidra i felles satsinger for å posisjonere Bodø innenfor viktige næringer.• Fokus på utvikling og innovasjon generelt.Bodø NæringsforumBodø Næringsforums hovedmål er å være interesseorganisasjon, samarbeidsorgan og pådriver iutviklingen av et konkurransedyktig næringsliv og bysamfunn. Dette gjør Bodø Næringsforum til etviktig bindeledd mellom kommune og næringsliv.Viktige bidrag vil være:• Samtalepartner, samarbeidspartner, initiativtaker og støttespiller til hele bredden av utviklingstiltaksom skisseres i Strategisk næringsplan.• Kan være prosjekteier og –ansvarlig for enkelttiltak.Side660

Nordland fylkeskommuneDet er viktig at fylkeskommunen utfordrer og samhandler godt med fylkeshovedstaden Bodø, slik atbyen kan spille den rollen som Nordland trenger.Viktige bidrag vil være:• Forankre og koordinere både omdømmebygging og posisjoneringsarbeid, nasjonaltog internasjonalt.• Bidra ved prosjekter som fremmer utvikling av viktige funksjoner som fylkeshovedstad.• Satsinger innenfor innovasjon og nyskaping.Salten Regionråd (og kommuner i regionen)Salten Regionråd er det felles apparatet mellom kommunene i Salten som danner rammene forsamarbeid både på politisk og administrativt nivå. Gjennom Partnerskap Salten, koordineres og finansieresviktige fellessatsinger innenfor både næringsutvikling, profilering og kompetanse.19STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR BODØ 2011 - 2015Viktige bidrag vil være:• Samarbeid om realisering av Petroleumsstrategi for Salten.• Samarbeid om andre næringsutviklingsprosjekter, bl.a. innenfor entreprenørskap/bedriftsutvikling,marine næringer, reiseliv m.m.• Koordinert og felles innsats ved påvirkning og realisering av infrastruktur som styrker Saltensom BAS-region.• Deltakelse og initiativ til interkommunal samarbeid for å fremme effektive og servicevennligetjenester for næringsliv i regionen.Universitetet i NordlandFor Bodø og Universitetet er det sentralt at studietilbud, FoU-miljø og tilbud for øvrig bidrar til å giBodø, Nordland og Nord-Norge et løft mht tilgang på kompetanse og innovasjon.Viktige bidrag vil være:• Styrke og videreutvikle samarbeidet med samfunns- og næringsliv i regionen, slik at nødvendignærhet og eierskap til Universitetet skapes. Det bør vurderes å utvikle en strategi for dette.• Styrke rekruttering av ansatte og studenter til universitetet, og dermed bidra til flere innbyggerei Bodø.• Synliggjøre den kulturelle og historiske plattform som kunnskapssamfunnet og Universitetet iNordland bygger på.• Fremme gründerskap i utdanning og næringsliv, og bidra til å realisere Science Park og næringsklynger.• Internasjonalt samarbeid/utveksling av ansatte/studenter, og internasjonale kontakter/nettverkfor bedrifter/offentlig sektorBegge foto: Lillian Jonassen/ Høgskolen i BodøSide661

Kunnskapsparken Bodø ASKunnskapsparken er etablert i et samarbeid mellom næringslivet og offentlige aktører for å skapekontakt mellom næringsliv, FoU-miljø og virkemiddelapparatet, samt hjelpe etablerere med oppstartav bedrift og bidra til utvikling av eksisterende bedrifter. Selskapet representerer en nasjonalsenterfunksjon for innovasjon og entreprenørskap som skal bidra til å utvikle og finansiere forsknings-og utviklingsoppgaver der næringslivet og forskningsmiljø samarbeider.Viktige bidrag vil være:• Fremme koplinger mellom FoU-miljø og næringsliv.• Fremme innovasjon og entreprenørskap i næringslivet.• Være deltakende og ta initiativ til samarbeid mellom kompetansemiljø, næringsliv og offentligeaktører for å skape synergi og verdiskaping i randsonen av Universitet i Nordland.• Delta i utvikling av viktige næringsklynger hvor vi har fortrinn• Bidra til kobling til kapitalmiljøer20STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR BODØ 2011 - 2015Foto: Tore Schöning OlsenVisit BodøVisit Bodø er en medlemsorganisasjon og en felles arena for alle bedrifter og virksomheter som arbeiderfor å øke antall tilreisende til Bodø. Visit Bodø mottar et årlig tilskudd fra Bodø kommune og harbl.a. en rolle knyttet til generell profilering og utvikling av Bodø som reisemål.Viktige bidrag blir dermed:• Ivareta den generelle profileringsrollen for Bodø• Være en aktiv part og gi konkrete bidrag knyttet til utvikling av Bodø som møtested og reisemål.DA BodøDA-programmet har en sentral posisjon for å bistå med finansiering til viktige utviklingsprosjekterfor infrastruktur i Bodø, samt stimulere til enkeltprosjekter i bedrifter og virksomheter. Tiltak ogsatsinger innenfor eksempelvis profilering, sentrumsutvikling og kompetanse bør ses i sammenhengmellom handlingsplan i DA og SNP. Så lenge programmet består bør satsingsområder prioritert avBodø kommune gjennom SNP være relevant for finansiering fra DA Bodø.Innovasjon Norge, NordlandInnovasjon Norge er en viktig finansieringskilde for bedriftsutvikling. Videre foreligger en avtalemellom Innovasjon Norge og Bodø kommune om samarbeid om næringsutvikling, særlig innenforførstelinjetjenesten mot etablerere.Viktige bidrag vil være:• Bruke sine generelle midler til de beste ideene uavhengig av geografi.• Aktiv markedsføring av DA-midler overfor næringsliv i området, spesielt i Bodø.• Delta i å utvikle kunnskapsnav, Science Park og næringsklynger.• Følge opp samarbeidsavtale med Bodø kommune.Side662

21Vedlegg – Nøkkeltall for BodøNoen nøkkeltall for Bodø er:- Befolkningstall er 47.847 innbyggere pr. 1.1.2011• Kommunen har hatt en netto tilvekst på 576 personer siste år (1,2 %)• Andelen av befolkning i alderen 20-44 år er 35,4 %• Andelen av befolkningen med høyere utdanning er 29,4 % (2009), dette er på 21. plassblant landets kommunerSTRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR BODØ 2011 - 2015- Antall sysselsatte er 26.273 pr. 4. kvartal 2009• Veksten de siste 4 år har vært netto 1.023 nye arbeidsplasser, som er 256 i snitt pr år• Sysselsettingen er fordelt slik pr sektor; private og offentlige foretak 59 %, statlige forvaltning21 %, kommunal forvaltning 16 %, fylkeskommunal forvaltning 4 %.• Antall nyetableringer er noe lavere enn landsgjennomsnittet- Total omsetning for næringslivet i Bodø er ca 26 milliarder kroner, og utgjør med dette 64 % avSalten og 23 % av Nordland (jfr. Indeks Nordland 2010).Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) utgir årlig ”Nærings-NM” som er en statistisk analyse utførtav forskningsmiljø med måling og sammenligning av næringsutvikling i kommuner og regioner ilandet. Målingene er basert på bedriftenes vekst og lønnsomhet, nyetablering og næringslivets størrelse.I analysen inngår også et ”attraktivitetsbarometer” som viser hvilke regioner og kommunersom har størst attraktivitet som bosted. Næringsutvikling og bostedsattraktivitet anses som de toviktigste drivkreftene for regional utvikling. I Nærings-NM for 2010 får Bodø denne plasseringensammenlignet med alle 430 kommuner i Norge:- Samlet Nærings-NM og attraktivitet 2008-2010: Nr. 45• Attraktivitet 2008-2010 nr. 140• Nærings NM 2008-2010 nr. 62- Nærings NM-2010: Nr. 78• Nyetableringer (frekvens) nr. 156• Lønnsomhet (resultat og EK) nr. 170• Vekst (omsetning/verdiskaping) nr. 147• Størrelse (arbeidsplasser ifht. befolkning) nr. 110Side663

VEDLEGG TIL STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR BODØ, 2011‐2015HANDLINGSPLAN 2011‐20121. OM HANDLINGSPLANEN SOM EN DEL AV SNPStrategisk Næringsplan omfatter disse elementene:‐ Visjon, som gjelder i et tidsperspektiv mot 2020‐ Hovedmål ‐ med delmål, som gjelder for perioden frem mot 2015‐ Satsingsområder og strategiske grep innen hvert område, med forslag til hvordan strategien skal gjennomføres frem mot 2015Handlingsplanen er ikke en del av den overordnede SNP. Den følger som vedlegg og omfatter konkrete tiltak/prosjekter innen hvert satsingsområde som Team Bodø KF haransvar for eller et nært inngrep med. En god gjennomføring forutsetter bidrag og samhandling med resten av kommunen, næringsliv og andre viktige aktører.Side6642. SAMMENDRAG AV SNPVår visjon for næringsutvikling i Bodø er: ”Sammen skaper vi det næringsmessige tyngdepunktet i nord”. Visjonen baseres på at Bodø, gjennom sin rolle somfylkeshovedstad og landsdelssenter, kan være en motor for utvikling av Nordlands og Nord‐Norges mange fortrinn og muligheter, basert på gjensidig og utviklingsorientertsamspill med andre.Viktige verdier i næringsarbeidet i Bodø er:Åpen: Vi skal være tolerant, lyttende og søkende for nye muligheter, for byen, for region og landsdelen. Tilgjengelig: Bodø skal være lett å komme til og fra, for folk og gods ‐både lokalt, nasjonalt og internasjonalt, og vi skal være god på service. Offensiv: Vi skal være utadvendt, målrettet og dristig – på vegne av byen, regionen og landsdelen.Frisk: Vi skal være positiv, ambisiøs og spenstig i våre mål og arbeid, og vi skal fremme livskvalitet i jobb og fritid.Hovedmål: Å vokse og videreutvikle Bodø som tyngdepunkt i nord. Byen skal hevde seg sterkere nasjonalt og internasjonalt og være drivkraft for næringsutvikling i vårregion, fylket og landsdelen. Vi skal være et førstevalg for folk og virksomheter i Nord‐Norge.Sentrale måleindikatorer er: Økt netto sysselsetting med 1750 i perioden, eller 350 pr år, til totalt 28.000 pr utgangen av 2015 (pr 2009 var sysselsettingen på 26.273, meden årlig vekst på 256 i perioden 2005‐2009). Økt andel sysselsetting i privat sektor til over 60 % (fra 59 % målt i 2009). Netto tilflytting fra resten av landet, spesielt ialdersgruppen 19‐44 år (Bodø hadde i 2010 en netto innenlands utflytting på 32 personer). Bodø skal være blant de 15 kommunene med størst andel av befolkning medhøyere utdanning (pr 2009 er Bodø nr 21 i landet med 29,4 %). Forbedre posisjon med fem plasser slik at vi rangeres som nr 40 i NHOs Nærings‐NM ogAttraktivitetsbarometer i 2013‐2015 (i 2008‐2010 er Bodø nr 45).

3. TILTAK I 2011­12I forbindelse med tiltak og prosjekter, er det benyttet forkortelser for ulike samarbeidspartnere. Oversikt over forkortelser (alfabetisk):BH=Bodø havn KF, BNF=Bodø næringsforum, BP=Byplankontoret (Bodø kommune), EK=Eiendomskontoret (Bodø kommune), KPB=Kunnskapsparken Bodø, KT=Kommunalteknisk kontor (Bodøkommune), NF=Nordlandsforskning, NFK=Nordland fylkeskommune, NHO=Næringslivets hovedorganisasjon, OK=Oppvekst‐ og kulturavdelingen (Bodø kommune), PS=Partnerskap Salten,SR=Salten Regionråd, TB=Team Bodø KF, TE=Teknisk avdeling (Bodø kommune), UE=Ungt entreprenørskap. UiN=Universitetet i Nordland, VB=Visit Bodø, VGS=Videregående skole(r) (hhv.Bodø og Bodin)Satsingsområde 1: Næringsvennlig by og region.Mål: God infrastruktur og kommunale tjenester som gjør byen og regionen til et naturlig førstevalgSTRATEGISKE GREP GJENNOMFØRING AV STRATEGI TILTAK OG PROSJEKTER NÅR ANS SAMARBEIDSPARTNERESide665a) Forsterke rollen somkommunikasjonsknutepunktforpersoner og godsoooooooUtvikle Bodø Havn mht. fysiskinfrastruktur ogforretningsområdene logistikk,passasjertrafikk, fiskeri, cruise ogindustri (petroleum).Bedre pendlerløsning i BAS‐områdetSaltenUtvikle Bodø Lufthavn; ny rullebane,flere flyruter – også internasjonaleUtvikle Nordlandsbanen mhtgodsterminal, øvrig infrastrukturbane, rutetilbudHovedveier: RV 80, Bypakke Bodø,TjernfjelletBedre tilbudet innenkollektivtransport innad i byenLegge godt til rette også forkommunikasjon i form av bredbåndog lignende infrastrukturRuteutviklingsfond Bodø:– Restrukturering av fondet mhtformål/bruksområde og event.organisering.– Koordinering med cruiseprosjekt i regi avBodø havn og næringslivet, med tanke påBodø som snuhavn for cruiseRealisering av ny rullebane ved Bodølufthavn:‐ Henger også sammen med lokalisering avkampfly (se satsingsområde 4)Logistikknutepunkt Bodø (Ny)‐ Arbeide med å forsterke posisjonen somknutepunkt i landsdelen i nasjonalt oginternasjonalt transportnettverk‐ Fokus på offentlige rammebetingelser(Nasjonalt Transportplan, finansiering ogutbygging av off. infrastruktur)‐ Fokus på forbedring av konkretetransportløsninger (jernbane, båtruter,2011‐122011‐12Vår2012TBTBTBNFK, VB, BH, næringslivetForsvarsutvalg Bodø,NFK, kommunen for øvrigBH, BP, SR, BNF

STRATEGISKE GREP GJENNOMFØRING AV STRATEGI TILTAK OG PROSJEKTER NÅR ANS SAMARBEIDSPARTNEREferge)b) Utvikle næringsareal o Helhetlig plan for næringsareal –som sikrer ”riktig bruk” avtilgjengelig arealooRealisere nye næringsarealUtnytting eksisterende arealoptimaltStrategi for næringsarealer (Ny)‐ Utarbeide en felles melding/strategi fornæringsareal i Bodø kommune med fokuspå status, behov, utviklingsmuligheter,strategi for oppfølging, realisering ogdisponering av arealer.Høst2011TB og EKTomtegruppa i BodøkommuneSide666c) God kommunaltjenesteyting tilpassetnæringslivets behovoooEffektiv og høy serviceevne ikommunale tjenester, og en fellesstandard for leveranserForsterke samarbeidet mellomkommune og næring iutviklingssaker og tjenester som er isamsvar med næringslivets behov.Interkommunalt samarbeid innennæringsutvikling mv., hvor bystyrker distriktAvklare bruk av sjøarealer i SkjerstadfjordenFølge opp kommunens næringspolitikk‐ Vurdere nye verktøy for samarbeid ogoppfølging av målsettinger interntOPS/samarbeid om utbygging‐ Utrede bruk av Offentlig Privat Samarbeideller andre samarbeidsløsninger på størreutbyggingsprosjekterKonkrete samarbeidsprosjekter i PartnerskapSalten20112011‐12Vår20112011‐12BPTBRådmannTBTB, kommunen for øvrigTA, EKTA, EK, BH, TBSRKommentarer:Det foreligger en rekke prosjekter og utviklingsoppgaver som er under planlegging/realisering, og som er viktige for næringsutvikling i Bodø generelt. Disse skjer uavhengigav Strategsk næringsplan – og tas ikke inn som konkrete prosjekter her. Følgende viktige oppgaver kan nevnes:‐ Videreføring av Byutviklingsprogrammet ”Byen og havna”, med en rekke kaiprosjekter, og utbyggingsprosjekter knyttet til terminalområdet og ytre havn.‐ Realisering av Bypakke Bodø.‐ Oppfølging av kollektivplan for Bodø‐ Oppfølging av Båtpakke Salten‐ Innfasing av nye ferger over Vestfjorden‐ Oppfølging og posisjonering av vegprosjekter i regionen for øvrig, bl.a. TjernfjelletI tillegg nevnes Bodø Havns løpende arbeid med utvikling av infrastruktur og forretningsutvikling knyttet til logistikk, passasjertrafikk, fiskeri, cruise og industri (petroleum).

Satsingsområde 2: Bodø som møtestedMål: Et attraktivt og velfungerende sentrumSTRATEGISKE GREP GJENNOMFØRING AV STRATEGI TILTAK OG PROSJEKTER NÅR ANS SAMARBEIDSPARTNERESide667a) Tilrettelegge forbesøkendeb) Forsterke byenstilbud innen handel,service og kulturoooUtvikle informasjon, servicenivå,innfallsporter, ferdselsårer,transportløsninger, parkeringFremme utvikling av handel ogservice i sentrumBodø som destinasjon fornasjonale/internasjonalearrangementer innenfor kultur,idrett og næringslivc) Oppgradere sentrum o Forskjønne og modernisere byrom,gater og bygninger – både gjennomkommunale satsinger og gjennom”dugnad” med gårdeiere ogbysamfunn for øvrigo Sikre bykjernens funksjonalitet veddrifting og utbygging av infrastrukturd) Utvikle byen somreisemål og møtestedoooIdentifisere og utvikleopplevelsestilbud for besøkende.Herunder fremme også det”moderne Bodø” medetterkrigshistorie m.v.Tilrettelegge for kurs‐/konferansetilbud i nasjonal oginternasjonal målestokkMarkedsføre og selge Bodø somreisemål og møtestedEtablere et program ”Bodø som møtested”(Ny)– Et felles 3‐årig program med fleredelprosjekter innenfor ulike områder– Fokus både på fysisk infrastruktur,serviceelementer og ‐ servicenivå,opplevelser, hendelser, internkommunikasjon/transporttjenester,estetikk, funksjonalitet osv.– Koordinere mot eksisterende planer ogigangsatte tiltak (for eksempelhavnepromenaden, kulturkvartalet,kollektivplan, utformingsveileder forbyrom og gater, m.m.)– Sette i gang og koordinere nye tiltak ogenkeltprosjekter der det identifiseresbehovStarthøst2011 ‐TBBP, TA, KT, BB, EK, BHKulturkvartalprosjektetBNF, VB,opplevelsesaktører,gårdeiere og næringslivfor øvrig

Satsingsområde 3: Kompetanse og nyskapingMål: Forsterket posisjon som kunnskapsby – med høy grad av innovasjonSTRATEGISKE GREP GJENNOMFØRING AV STRATEGI TILTAK OG PROSJEKTER NÅR ANS SAMARBEIDSPARTNERESide668a) Samhandling mellomuniversitet,samfunns‐ ognæringslivb) Nyskaping ieksisterende og nyevirksomheterooooooSkape møteplasser ogutviklingsmiljø, klyngerEtablering av forskningspark/ScienceParkKnoppskyting og kommersialiseringav ideerStimulere til nyskaping oginnovasjon i nye og eksisterendevirksomheterUtvikle entreprenørskap iskole/utdanningTilrettelegge for vekst ikompetansenæringerBidra i ulike initiativer fra andre aktører(primært UiN, KPB og næringsaktører)Nyskapingsprogrammet i2016‐ Videreføring av i2016‐programmet, medfokus på:‐ Langsiktig arbeid medentreprenørskapskultur gjennomutdanning‐ Konkrete tiltak overfor etablerere ognæringsliv2011‐122011‐12UiNKPBTBTB m.fl.KPB, BNF, NHO/UE,NFK/VGS, NAV, NF,UiN/Spir, OKKompetansenæringer (Ny)‐ Forstudie mht potensial innenfor ulikesektorer, mulige virkemidler i Bodø.Høst2011TBUiN, KPB, NFKc) Tiltrekke osskompetanseooAktiv rekruttering av arbeidskraft,spesielt unge voksne. Både de medhøy utdanning og med yrkesfagMarkedsføring av næringsliv, by ogregion ovenfor studentero Økt kontakt mellom næringsliv ogstudenter/elever. F.eks. vedprosjektsamarbeid og praksisplasserfor studenter og yrkesfageleverBodø i Vinden‐ Profilerings‐ og omdømmeprogram medkampanjer og verktøy som kan benyttesdirekte på målgruppa.‐ Avklaring av framtidig organisering ogdriftBidra i ulike initiativer fra andre aktører (UiN,2011‐12TBBK, styret og partnere iBodø i Vinden, VB.

STRATEGISKE GREP GJENNOMFØRING AV STRATEGI TILTAK OG PROSJEKTER NÅR ANS SAMARBEIDSPARTNEREd) Bodø sominternasjonal byooooUtvikle byens vertskapsrolle ovenforstudenter, innflyttere og pendlereBevisst rekruttering av studenter fraandre deler av landet/verdenTilrettelegging og integrering avutenlandsk arbeidskraft ogstudenterØkt internasjonal satsing i næringsogsamfunnslivStudentsamskipnaden i Bodø, næringsliv ogstørre virksomheter)Bodø International (Ny)‐ Prosjekt for tilrettelegging av Bodø sominternasjonal by‐ Fokus på informasjon, utdanning, expat,m.m.)Høst2011TBBK Internasjonalkoordinator, UiN,Studentsamskipnaden,SR/PS, NFK, StorearbeidsgivereOppfølging av internasjonalt arbeid for øvrig:‐ NN‐kontor Brussel‐ Næringslivets Europakontor‐ Samarbeidsprosjekter internasjonaltNFK, NHO, BKInternasjonalkoordinator, m.fl.Side669Kommentarer:En rekke av de utfordringer som ligger innenfor dette satsingsområdet, må tillegges aktører som Universitetet i Nordland, Kunnskapsparken i Bodø, øvrige regionaleutdannings‐ og forskningsinstitusjoner, samt de ulike virksomheter.Ovenfor er primært konkretisert prosjekter og tiltak hvor Team Bodø vil kunne ta et eierskap og ansvar. Bodø kommune generelt og Team Bodø spesielt vil dessuten kunnebidra til andre prosjekter og initiativer, men under forutsetning at ansvar og eierskap ligger hos andre aktører.

Satsingsområde 4: Posisjonering og påvirkningMål: Bevare og utvikle flere nasjonale og landsdelsfunksjoner i Bodø og fylketSTRATEGISKE GREP GJENNOMFØRING AV STRATEGI TILTAK OG PROSJEKTER NÅR ANS SAMARBEIDSPARTNERESide670a) Generellomdømmebyggingb) Aktiv premissgiverifm omstruktureringav offentlig sektorc) Ta en sterkereposisjon i nordområdesatsingen,nasjonalt/internasjonaltooooooooMarkedsføre by, region og fylke sombefolknings‐ og næringsmessigtyngdepunkt i nordBygge felles identitet og aksept forBodø som landsdelssenter ogfylkeshovedstad, med fokus på detmedansvar vi har for kommuner ogdistriktSynliggjøre sterke bedrifts‐ ogkompetansemiljø i by og fylkeBodø som lokaliseringssted fornasjonale oppgaverFokus på regionaliserte statligeoppgaverStrukturendringer i kommunal ogfylkeskommunal sektorNasjonal posisjon vedr. sikkerhet,beredskap og samarbeidLogistikk og næringsutviklingBodø i Vinden‐ Profilerings‐ og omdømmeprogram‐ Nasjonale kampanjer og verktøy som istørre grad kan rettes også mot generellprofilering av Bodø iht. visjon og mål i SNP‐ Avklaring av framtidig organisering ogdrift‐ Koordinering av informasjonsstrategi medBodø kommune som helhetBodø som fylkeshovedstad‐ Aktiv oppfølging overfor resten avNordland (besøk, m.m.)‐ Media, informasjon, tiltak forposisjonering.Nasjonal posisjonering‐ Videreføring av dagens beredskap‐ Utvikle en strategi i smb. med sentraleaktører i region og fylke‐ Etablerer et ”apparat” for å arbeide medposisjoneringsstrategien, politisk/adm.‐ Oppfølging av definerte tiltakInternasjonal sikkerhetskonferanse‐ Videreføring av arbeid for å posisjonereBodø som vertskapGenerell beredskap og støtte til ulikeinitiativer knyttet til Bodø og Nordlands rolle inordområdene.2011‐(12)20122011‐122011‐12TBTBTBTBBK, styret og partnere iBodø i VindenVBNFKNFK, UiNNFK, UiN, Norskluftfartsmuseum

STRATEGISKE GREP GJENNOMFØRING AV STRATEGI TILTAK OG PROSJEKTER NÅR ANS SAMARBEIDSPARTNEREd) Sikre at Forsvaretfortsatt har en sterkposisjon i Bodøe) Utvikling ogposisjonering av Bodøinnenfor luftfartoooPåvirke til at Bodø blir valgt somnasjonal hovedflystasjonStyrke etablerte arbeidsplasser oglokal verdiskaping tilknyttetForsvaretGjennomføre satsinger definert iStrategisk Utvklingsprogram LuftfartLokalisering av kampfly‐ Dokumentasjon og opinionsdanning‐ Politisk arbeid.‐ Se også satsingsområde 1Strategisk Utviklingprogram Luftfart (SUL)‐ Videreføring ut 2011‐ Hovedfokus på virksomhetsutvikling ogkompetanse.‐ Konkret arbeid ifm. Kontrollsentral Bodø.2011‐122011‐vår 12TBTBForsvarsutvalg Bodø,NFK, kommunen for øvrigPartnerskapet i SULf) Posisjonering forsentrale funksjonerog oppgaver innenpetroleumoGjennomføre petroleumsstrategi forSaltenPetrostrategi Bodø og Salten‐ Oppfølging av vedtatt strategi‐ Hovedfokus på driftsorganisasjon,sikkerhet/beredskap/miljø/overvåkning,kompetanse/FoU, leverandører, logistikk.2011‐12TBNFK, SR, BH, KPB, UiN,næringslivetSide671Kommentar:Dette området er en av kjernene mht å oppfylle visjonen for SNP. Innenfor Bodø i Vinden ligger det et potensial til i større grad å bidra til å profilere det man gjennom SNPdefinerer som styrker og satsingsområder, og ikke minst for å bidra til å fortelle historien om Bodø som det næringsmessige tyngdepunktet i nord.Viktige institusjoner i Bodø bidrar til å forsterke Bodøs rolle og utviklingskraft i denne sammenhengen. Spesielt bør nevnes Universitetet i Nordland generelt og medNordområdesenteret for næringslivet spesielt. Videre vil Nordland fylkeskommune være en viktig samarbeidspartner. Andre viktige aktører er Landsdelsutvalget for Nord‐Norge og Nord‐Trøndelag, Forsvaret (både Forsvarets Operative Hovedkvarter og Bodø hovedflystasjon), samt andre virksomheter med en landsdels‐ eller nasjonal rolle(Avinor kontrollsentral, Luftfartstilsynet, Norsk luftfartsmuseum, HelseNord, Statens vegvesen, m.fl. )

Politisk sekretariatSaksframleggDato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv03.12.2012 70894/2012 2012/8422Saksnummer Utvalg Møtedato12/217 Bystyret 13.12.2012Gjennomført selskapskontroll: Forvaltningsrevisjonsrapport -Gjennomgang av selvkost renovasjon i IRISSaksopplysningerSALTEN KONTROLLUTVALGSERVICE Vår dato: Jnr: Ark:Postboks 54, 8138 Inndyr 13.11.2012 12/656 412 – 5.3SAK 44/12Gjennomført selskapskontroll: Forvaltningsrevisjons-rapportGjennomgang av selvkost renovasjon i IRISSaksgang:Møtedato:Kontrollutvalget 22.11.2012Vedlegg:Salten kommunerevisjon IKS 27.08.2012: Forvaltningsrevisjonsrapport Gjennomgang avselvkostområdet renovasjon i IRIS IRIS Salten IKS 11.10.2012: (utdrag) Sak til representantskapet: Økonomiplan 2013-2017: avsnitt vedr selvkost.Bakgrunn for saken:Side672

Plan for selskapskontroll 2007-2011 ble vedtatt av bystyret i PS 08/183 den 11. desember 2008.Planens første prioritet var gjennomføring av Forvaltningsrevisjon av selvkost renovasjon innenSalten forvaltning IKS.Bakgrunnen for at denne forvaltningsrevisjonen ble satt opp i plan for selskapskontroll, var entidligere gjennomført eierskapskontroll (2007), som bl.a viste at kapitalkostnadene i selskapet ikkevar i henhold til gjeldende retningslinjer innen selvkost. Selvkost innebærer en øvre grense for degebyrinntekter som det offentlige krever inn. Gebyrene skal være betaling for den bestemtetjenesten som leveres til kommunens brukere, og skal ikke bidra til å finansiere annen aktivitetutenom tjenesten, her renovasjon.Det er fra revisors side arbeidet ut fra følgende formål i revisjonsprosjektet: Vurder om kommunensfastsetting av brukerbetaling innen selvkostområdet renovasjon utføres i henhold til lov og forskriftmv. Hvis det avdekkes mangler eller svakheter i forbindelse med forvaltningsrevisjonen, skal detmunne ut i anbefalinger til forbedring.Følgende konkrete problemstillinger er undersøkt:1. Hvordan dokumenterer IRIS avgiftsgrunnlaget?2. Er IRIS` vedtatte avgiftsgrunnlag riktig beregnet?3. Foretar IRIS etterkalkulasjon av de reelle kostnadene ved renovasjon?4. Behandles overskudd/underskudd i tråd med retningslinjene?Selvkost er definert som den merkostnaden IRIS påføres ved å produsere en bestemt vare ellertjeneste. IRIS samler inn alt husholdningsavfall i Salten-kommunene, og vedtar selv det årligegebyret for denne innsamlingen. (Kommunen kan ut over dette vedta et eget gebyr for å dekkekommunens egne utgifter til innsamling av husholdningsavfall. Dette er ikke berørt i den fremlagterapporten). Ett sentralt moment i vurderingen av selvkost er henførbarhet: I denne sammenhengmedfører dette at kostnader ført hen til renovasjonen skal ha sammenheng med den utførterenovasjonen som betalingstjeneste.Revisor har foretatt en gjennomgang av lov, forskrift, vedtak, intern dokumentasjon,økonomiplaner, budsjett og avlagte regnskap. Videre har revisor hatt samtaler med daglig leder,administrasjonssjef og økonomisjef for å belyse problemstillingene.Revisjonskriterier (krav og forventinger som kan stilles til den funksjon/aktivitet som undersøkesav revisjonen). I denne undersøkelsen har revisor lagt til grunn:- Lov om kommunale vass- og kloakkutgifter, med forskrift- Forurensingsloven- Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester- Veileder om beregning av kommunale avfallsgebyrerFunn sammenholdt med krav: Problemstilling 1: Hvordan dokumenterer IRISavgiftsgrunnlaget:Revisjonskriterier: IRIS må sørge for tilfredsstillende dokumentasjon for å vise at gebyreneikke settes høyere enn kostnadene ved å produsere tjenesten. Før IRIS gjør sitt vedtak omgebyr skal de ha seg forelagt et overslag over beregningsgrunnlaget. Gebyrene skal væreSide673

asert på et overslag over antatte kostnader for området og balansere kostnadene i løpet av en 3-5 års periode.Funn: Intern dokumentasjon: Grunnlag for behandling i styret er oversikt over hovedtallenefor de kostnader og inntekter IRIS forventes å få. Det foreligger videre et sammendrag avbudsjettet for selvkost. En spesifikasjon av driftskostnadene, som ligger i IRIS Service ASforeligger ikke, men det legges inn den kostnad IRIS Service AS kommer til å fakturereIRIS Salten IKS med. Dette bygger på den forutsetning at etterkalkylen for selvkost justeresfor det resultatet IRIS Service oppnår regnskapsmessig. For året 2012 og for de foregåendeår viser revisor til at det er budsjettert med underskudd på selvkostområdet. Bakgrunnen fordette er et ønske om å holde en jevn utvikling i gebyrøkningen da det forutsettes atselvkostområdet skal gå med overskudd når forbrenningsanlegget står ferdig.Dokumentasjon ved behandling i representantskap: Representantskapet får samme dokumentasjon som styret. Gebyrnivået er dokumentert isaksfremlegget i forbindelse med representantskapets årlige gebyrvedtak.Revisors vurderinger: Den interne dokumentasjonen ivaretar de krav som stilles. Gebyr for2012 er for lave til å dekke utgifter for dette året, men revisor viser til at gebyrene skalvurderes i forhold til et 3-5 års tidsperspektiv, hvor det forventes lavere kostnader ifremtiden. Etter revisors vurdering virker dette fornuftig.Funn sammenholdt med krav: Problemstilling 2: Er det vedtatte avgiftsgrunnlag riktigberegnet?Revisjonskriterier:o Kostnader som inngår i beregningen skal kunne være henførbar: kun de kostnadersom har sammenheng med produktet eller tjenesten skal tas med i beregning avselvkost.o Indirekte kostnader skal være fordelt i samsvar med retningslinjer.o Historisk anskaffelseskostnad skal legges til grunn ved fastsettelse avavskriningsgrunnlag og avskrivningsgrunnlaget skal være basert på nettokostnad vedanskaffelsen.o Alle vesentlige anskaffelser/påkostninger skal bokføres i investeringsregnskapet, oganskaffelseskostnadene skal avskrives lineært over den økonomiske levetiden.o Kalkulatorisk rentekostnad skal beregnes av innskutt kapital, og kalkylerenten skalvære lik effektiv rente på norske statsobligasjoner med 3 års gjenstående løpetid,med et tillegg på 1 prosentpoeng.Funn: Utarbeidelse av budsjett (forkalkyle selvkost) for 2012 er basert på dekostnadskomponentene som er anbefalt i veileder. Også kostnadstypene er i henhold tilanbefalingen. Selskapet har ikke eget avdelingsregnskap for selvkostområdet. Det settesimidlertid opp en etterkalkyle som viser resultatet på selvkostområdet.Revisor har undersøkt de direkte utgiftene i etterkalkylen, og fant ingen unormale forhold.Videre har revisor foretatt en gjennomgang av indirekte utgifter (tilleggs- ogstøttefunksjoner). Her er det heller ikke funnet unormale forhold. Når det gjelderavskrivninger opplyser revisor at det lages et eget regneark som viser investeringene i IRISSalten IKS det enkelte år. Videre at de har kontrollert om det er de kalkulatoriske rentenesom er oppført i etterkalkylen, og om det er samsvar mellom aktiveringer i regnskapet tilIRIS Service AS og aktiveringer oppført i det nevnte regnearket. Det ble ikke avdekketavvik. Når det gjelder kapitalkostnad (kalkulatorisk rentekostnad) opplyser revisor atrenteberegningen i regnearket er kontrollert mot etterkalkyle, og at de har kontrollertrentesatsen mot Norges banks registreringer. Det ble ikke funnet avvik. I tillegg til dette skaldet beregnes rente på gjeld/fordring som oppstår ved akkumulert over-/underskudd. Revisorhar funnet at dette gjøres for det enkelte år, me at dette ikke akkumuleres. Akkumulert forårene 2005-2010 er ca kr 100 000 for lite belastet selvkostområdet på denne måten. Når detSide674

gjelder inntekter har revisor vurdert inntektene fra miljøtorgene og leieinntekter. Revisorsgjennomgang viser ingen avvik, og gjennomført fordeling virker logisk. Revisor opplyserimidlertid at for årene 2008-2010 er ikke husholdningsdelens andel av inntektene fraMiljøtorgene ikke tatt inn i selvkostanalysen. Det opplyses fra revisor at ledelsen i IRISmener dette var etter råd fra Salten kommunerevisjon. Størrelsen på det beløp som skullevært tatt inn i selvkost renovasjon for årene 2008-2010 anslås av revisor å være istørrelsesorden kr 5-10 millioner.Revisors vurderinger: Gjennomgangen viser ingen avvik ved direkte og indirekte utgifter.Revisor mener de beregninger og vurderinger som foreligger i forbindelse med fordeling avutgiftene virker logiske.Forkalkyle og etterkalkyle fra år 2007 er i samsvar med krav i regnskapsforskrift ogretningslinjer for selvkost.Revisor mener kapitalkostnadene i IRIS Service AS er for høye i forhold til retningslinjenefor selvkostberegning. Det opplyses at dette selskapet med jevne mellomrom skifter ut etstort antall biler. Etter retningslinjene skal det ved utskiftning av anleggsmidler være slik atdifferansen mellom salgssum og kalkulatorisk nedskrevet verdi utgiftsføres. Revisor viser tilat dersom dette hadde vært gjennomført, ville det blitt relativt store svingninger på resultateti kalkylen / etterkalkylen. Revisor observerer at den praksis som gjennomføres gir jevnerefordeling av kostnaden.I forhold til spørsmålet om andel inntekter fra miljøtorg skulle vært med iselvkostregnskapet for 2008-2010, så mener revisor at Salten kommunerevisjon IKS ikkehar gitt noe råd slik det er beskrevet fra IRIS Salten IKS sin side. Revisor viser videre til atdet er åpenbart at inntektene må knyttes opp mot tilhørende utgifter. Videre pekes det på atdet uansett er IRIS som er ansvarlig for en riktig behandling av elementene iselvkostkalkylen.Funn sammenholdt med krav: Problemstilling 3: Foretas etterkalkulasjon av de reellekostnadene ved renovasjon?Revisjonskriterium: Selskapet skal foreta en etterkalkulasjon av de reelle kostnadeneknyttet til selvkostområdet for å føre kontroll med at gebyrinntektene ikke overstigerselskapets selvkost.Funn: Etterkalkulasjonen er beskrevet under funn og vurderinger i problemstilling 2, over.Revisors vurderinger: Etterkalkulasjon gjennomføres i henhold til retningslinjene, men sevurderingen over.Funn sammenholdt med krav: Problemstilling 4: Behandles overskudd / underskudd og brukav fond i tråd med retningslinjene?Revisjonskriterium: Overskudd / underskudd skal avsettes som gjeld eller som fordring iselskapets regnskap. Disse postene skal normalt balanseres i løpet av en 3-5 års periode.Kontiene skal godskrives / belastes med renter lik kalkylerenten. Investeringer ianleggsmidler kan ikke finansieres direkte av disse midlene.Funn: Resultat fra etterkalkyler er balanseført i regnskapet til IRIS Salten IKS, og det erberegnet rente ut fra kalkylerentesatsen. Det er imidlertid ikke tatt hensyn til tidligere årsberegning av rente på balanseførte akkumulerte over-/ underskudd. Revisors vurderinger: Overskudd / underskudd er behandlet riktig i regnskapet for 2012,og det er gjennomført beregninger etter kalkylerentesats. Tidligere års renteberegninger erikke akkumulert, og dette har medført en for lav belastning på selvkostområdet med ca kr100 000.Side675

Revisors anbefalinger:Revisor skriver følgende i sin anbefaling: Slik rutinene fungerer i dag (fra og med 2011) er det kunrentebehandlingen som bør endres før alt er i henhold til gjeldende retningslinjer.Kommentar fra IRIS Salten IKSKommentar fra selskapet er lagt ved som ved vedlegg 3 til saken. I denne vises det til at regelverketpå flere områder er rundt formulert, og at det er flere muligheter for ulik tolkning. Videre atrenovasjonsselskapene ”gjør det på forskjellig måte, og etter forskjellige råd far stedligkommunerevisjon”. Selskapet sier at de i 2008 gjorde flere endringer i forhold til selvkost, bl.a atinntektene fra miljøtorg ble tatt ut av selvkostregnskapet. Dette opplyses gjort etter avklaring medkommunerevisjonen. Avslutningsvis opplyser selskapet i uttalelse til revisor at de vil ”korrigereselvkosten i henhold til de anbefalinger som blir gitt i rapporten.”Tilleggsopplysninger ut over rapportens innhold:Økonomiplan 2013-2017 for selskapet ble behandlet i representantskapsmøtet 9. november 2012. Iutsendte sakspapirer fremkommer det at selskapet har beregnet manglende inntekter for årene 2008-2010 til kr 12 366 000 inkludert renter. Det er laget et oppsett for selvkost som inneholder enkorrigering med ca det samme beløp.Vurdering:Salten kommunerevisjon IKS har gjennomført en undersøkelse og utarbeidet en rapport i samsvarmed det oppdrag de ble gitt av kontrollutvalg. Videre er revisjonen utført i samsvar med kravene iStandard for forvaltningsrevisjon. Revisor får med tydelighet frem status for selvkost renovasjon iSalten.Fastsetting av brukerbetaling innen selvkost renovasjon er vurdert slik revisor er bedt om. Og derhvor det er avdekket mangler og svakheter har revisor slik det er bedt om gitt anbefaling tilforbedring (rentebehandlingen som bør endres). Revisor tar i rapporten for seg og viser en rekkeendringer innad i IRIS når det gjelder beregning av selvkost. Ett eksempel er at det før 2007 blebenyttet regnskapsmessige avskrivninger ved etterkalkyle på selvkostområdet. Et annet eksempel erat husholdningsdelen av inntekter fra miljøtorgene ble tatt med som inntekt igjen innen selvkost fraog med 2011. I de to nevnte eksemplene er forholdene rettet opp, sett i forhold til hva som ersituasjonen nå i 2012.Utenom det formål som er fastsatt i forbindelse med revisjonen, har revisor i tillegg kommet med etanslag over de økonomiske konsekvenser av at andel inntekter fra miljøtorg ikke ble tatt med sominntekt for perioden 2008-2010. Revisor anslår at kr 5 til 10 millioner skulle vært inntektsført iselvkostregnskapet i det aktuelle tidsrommet. Inntekter i nevnte størrelsesorden skulle dermed værtkalkulert som inntekter i selskapets selvkostkalkyle, hvilket igjen skulle fått betydning for nivået pådet gebyr selskapet krever inn for innsamling av husholdningsavfall.Revisor og selskap ser ikke ut til å enes om hvorfor og hvordan håndteringen av disse inntektenehar oppstått. Uavhengig av denne uenigheten synes det klart at inntektene fra miljøtorget har fått enSide676

uriktig behandling av selskapet, og at krav om selvkost for renovasjonstjenesten ikke er tilfredsstilt.Det kan være aktuelt for kontrollutvalget å vurdere å påpeke dette i sin innstiling til kommunestyret.Forslag til vedtak (innstilling til bystyret):1. Forvaltningsrevisjonsrapporten Gjennomgang av selvkostområdet renovasjon i i IRIS erforelagt bystyret i Bodø og tas til etterretning.2. Selskapet bes merke seg revisors anbefaling.3. Kommunestyret vil trekke frem og påpeke følgende forhold for videre oppfølgning fraselskapet:Inndyr, 13. november 2012Lars HansenSekretær for kontrollutvalgetKontrollutvalgets innstilling (jfr. Vedlagte saksprotokoll)1. Forvaltningsrevisjonsrapporten Gjennomgang av selvkostområdet renovasjon i i IRIS erforelagt bystyret i Bodø og tas til etterretning.2. Selskapet bes merke seg revisors anbefaling.3. Kommunestyret vil trekke frem og påpeke følgende forhold for videre oppfølgning fraselskapet:Kommunestyret viser til at en andel av inntekter fra Miljøtorgene vedrørende selvkost forårene 2008-2010 skulle vært med i selvkostregnskapet. Ifølge selskapets økonomiplan 2013– 2017 utgjør dette ca kr 12 mill. Det forutsettes at dette blir rettet opp.Kommunestyret anbefaler at representantskapet utvider revisjon av selskapet til å inkludere årligvurdering fra revisor om selvkostLars HansenSaltenKontrollutvalgsserviceTrykte vedlegg:- Saksprotokoll fra KontrollutvalgetSide677

- RapportUtrykte vedlegg:IngenSide678

SALTEN KONTROLLUTVALGSSERVICE Vår dato: Jnr Ark26.11.2012 12/ 704 412 – 9.3SAKSPROTOKOLL – KONTROLLUTVALGET I BODØSaksbehandler:Lars HansenSaksgangKontrollutvalget i Bodø 15.10.2012 44/1244/12 Gjennomført selskapskontroll: Forvaltningsrevisjonsrapport Gjennomgang avselvkost renovasjon i IRISForslag til vedtak (innstilling til bystyret):1. Forvaltningsrevisjonsrapporten Gjennomgang av selvkostområdet renovasjon i i IRIS erforelagt bystyret i Bodø og tas til etterretning.2. Selskapet bes merke seg revisors anbefaling.3. Kommunestyret vil trekke frem og påpeke følgende forhold for videre oppfølgning fraselskapet:Omforent forslag til vedtak:1. Forvaltningsrevisjonsrapporten Gjennomgang av selvkostområdet renovasjon i i IRIS erforelagt bystyret i Bodø og tas til etterretning.2. Selskapet bes merke seg revisors anbefaling.3. Kommunestyret vil trekke frem og påpeke følgende forhold for videre oppfølgning fraselskapet:Kommunestyret viser til at en andel av inntekter fra Miljøtorgene vedrørende selvkost forårene 2008-2010 skulle vært med i selvkostregnskapet. Ifølge selskapets økonomiplan 2013– 2017 utgjør dette ca kr 12 mill. Det forutsettes at dette blir rettet opp.Kommunestyret anbefaler at representantskapet utvider revisjon av selskapet til å inkludereårlig vurdering fra revisor om selvkost.Votering:Omforent forslag ble enstemmig vedtatt.Vedtak (innstilling til bystyret):1. Forvaltningsrevisjonsrapporten Gjennomgang av selvkostområdet renovasjon i i IRIS erforelagt bystyret i Bodø og tas til etterretning.2. Selskapet bes merke seg revisors anbefaling.3. Bystyret vil trekke frem og påpeke følgende forhold for videre oppfølgning fra selskapet:Side679

Bystyret viser til at en andel av inntekter fra Miljøtorgene vedrørende selvkost for årene2008-2010 skulle vært med i selvkostregnskapet. Ifølge selskapets økonomiplan 2013 –2017 utgjør dette ca kr 12 mill. Det forutsettes at dette blir rettet opp.Bystyret anbefaler at representantskapet utvider revisjon av selskapet til å inkludere årligvurdering fra revisor om selvkost.Rett utskrift:Dato: 26. november 2012Lars HansenSekretær for kontrollutvalgetSaksprotokoll sendt: Bodø kommune, bystyret.2Side680

Side681

Side682

Side683

Side684

Side685

Side686

Side687

Side688

Side689

Side690

Side691

Side692

Side693

Side694

Side695

Politisk sekretariatSaksframleggDato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv13.09.2012 53933/2012 2012/6482Saksnummer Utvalg Møtedato12/218 Bystyret 13.12.2012Skal slettes-Stortings- og sametingsvalget 2013 - fastsetting av valgdagMandag 9. september 2013 er fastsatt som valgdag for Stortings- og sametingsvalget 2013.I tillegg kan hvert enkelt kommunestyre bestemme at vedkommende kommune også skal holde valgsøndag 8. september 2013.Ved Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2011, hadde Bodø kommune to dagers valg på følgendekretser: Sentrum, Saltvern/Rønvik, Nordsia, Alstad, Mørkved og Løding. Ved de øvrige kretser bledet avholdt kun en dags valg.Ekstra kostnadene med to dagers valg beløpte seg til ca. kr 162000 i 2011. Ekstrautgiftene består avmøtegodtgjøring, bevertning, overtid valgfunksjonærer og lignende.Dette beløpet kan endre seg for valget i 2013 dersom for eksempel møtegodtgjøringen skulle øke.Forslag til innstillingBodø kommune avholder Stortings- og sametingsvalg 2013 søndag 8. september og mandag 9.september 2013 ved følgende valgkretser: Sentrum, Saltvern/Rønvik, Nordsia, Alstad, Mørkved ogLøding. Ved de øvrige valgkretsene avholdes det kun valg mandag 9. september.Linda K. StorjordValgstyrets sekretærSaksbehandler: Svein Inge JohansenSide696

Trykte vedlegg:IngenUtrykte vedlegg:IngenSide697

PS12/219InterpellasjonSide698

Side699file://C:\ephorte\pdfconvertertemp\EPHORTE\311006.HTMLSide 1 av 127.11.2012Kan kvinner lede Bodø kommune?Ja, det har jeg spurt meg om de siste ukene.Ifølge artikkel i AN er det 11 toppledere i Bodø kommune -av disse er 1-3 kvinner, avhengig av hvordan endefinerer toppledelse. 2 nye lederstillinger skal fylles - leder av samfunnskontoret og personalsjef. 2 viktigestillinger for utvikling av Bodø-samfunnet. Kunne det vært tilsatt kvinner i disse stillingene for å få denbedrøvelige statistikken litt bedre? Eller mener de som har ansvar for tilsetting at det ikke finnes kvalifisertekvinner i Bodø, som har tilstrekkelig kompetanse til å inneha slike lederstillinger?Etter hva jeg har hørt, er det innstilt to menn, ingen kvinner ble visstnok funnet kvalifisert. Jeg håper ikkedette stemmer.På mellomledernivået ser det også dårlig ut. Av 6 ledere på OK er det 2 kvinner. På teknisk og eiendom tilsammen - 1 kvinne. På den nye samfunnsavdelingen ??. Kun på helse- og omsorg er det litt bedre. Mangeleni toppen blir sannsynligvis veid opp av mange kvinnelige barnehagestyrere og ledere av omsorgsenheter. Erdet sånn vi vil det skal være?Er det nå så viktig vil noen spørre. Ja, selvsagt er det viktig at ledergruppen i en stor organisasjon avspeilerbegge kjønn, og at ledere representerer ulike kvalifikasjoner, holdninger og alder - hvor ikke alle er like ogmener og sier det samme. Og hvor det gis muligheter både for kvinner og menn. En organisasjon som ønskerutvikling sørger for dynamikk i sin ledelse.Bodø kommune scorer lavt på ulike likestlillingsindikatorer. Er det tilfeldig? Tror vi at kvinners kompetanse erviktig i et utviklingsperspektiv hvor vi ønsker å utvikle samfunnenen våre? Tror vi at kvinner har like godeevner som menn? Tror vi at kvinner kan lede andre ansatte like godt som menn? Ja,det tror vi.I Bodø er all tilsetting delegert til rådmannen, som tilsetter sammen med tillitsvalgte. Med unntak av tilsettingav rådmann er ikke politikere formelt trukket inn, heller ikke organisasjonsutvalget som er opprettet for åivareta personal- og organisasjonsspørsmål. Jeg regner likevel med at rådmannen drøfter denne typetilsettinger med ordfører og/eller leder i organisasjonsutvalget. Delegasjonsreglementet gir rådmannen oghans medarbeidere stor myndighet og et stort ansvar ved at de til enhver tid skal sørge for at Bodø kommunehar den kompetanse organisasjonen har bruk for. Jeg regner da med at rådmannen gjennomfører enrekrutteringspolitikk i henhold til vedtatte prinsipper om likestilling i arbeidslivet og i henhold til våre egnepersonalpolitikken retningslinjer.Jeg er kanskje mest overrasket over at tillitsvalgte i Bodø kommune er med på dette. Er det mulig å få svarpå om disse tilsettingene har vært enstemmige? Og jeg lurer også på om ordføreren har vært involvert? Stillerhan seg bak disse tilsettingene?Jeg ber om at ordføreren redegjør for prosedyrene og rutinene for tilsettinger i Bodø kommune i etlikestillingsperspektiv, og hans vurdering av om dette er i henhold til delegasjonsreglementet og retningslinjerfor rekruttering. Jeg ber også om hans vurdering av hvorvidt Bodø kommune bør følge prinsippene i norsklikestillingspolitikk på samme måte som det forventes at vi følger andre sentralt vedtatte prinsipper.Og så håper jeg at ordføreren vil svare at dette skal vi bli bedre på. Jeg håper også at han vil sørge for at detutarbeides en sak til bystyret om likestillingsarbeid i Bodø kommune framover, hvor vi får en skikkeliggjennomgang av hvordan Bodø kommune ligger an. Og hvor det foreslås offensive tiltak for å bli bedre enndet vi er i dagForslag til vedtak:Det skal legges fram en sak for bystyret våren 2013 med forslag til strategi og tiltak for likestillingsarbeidet iBodø kommune. Temaet skal også vektlegges i samfunnnsdelen i kommuneplanen.

PS12/220ReferatsakerSide700

Politisk sekretariatSaksframleggDato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv29.10.2012 63153/2012 2012/7574Saksnummer Utvalg Møtedato12/204 Formannskapet 21.11.201212/25 Bystyret 13.12.2012Politisk møteplan for 2013SaksopplysningerMøteplan for 2013 legges frem for formannskapet til godkjenning og bystyret som referatsak.Forslag til vedtakMøteplan vedtas for 2013.Rolf Kåre JensenRådmannSaksbehandler: Linda K. StorjordTrykte vedlegg:Forslag til møteplan 2013.Utrykte vedlegg:Ingen.Side701

Utvalg Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov DesBystyre 14. 21. 25. *20. 12. 31. *12.Formannskap 30. 6. 10. 15. 5. og. 26. 28. 25. 16. 20. + 27. 18.Komitemøter 31. 7. 11. 6. 29. 17. 28.Organisasjonsutv. 5. 12. 16. 28. 3. 22. 26.Klagenemnda 22. 12. 12. 23. 28. 25. 3. 15. 12. 10.Kontrollutvalget 28. 4. 11. 27. 26. 14. 18.EldrerådetRuspolitisk rådRåd for funksjonsh.* Starter onsdag dersom saksmengden tilsier det.Jan. Feb. Mars April Mai Juni Juli Aug. Sep. Okt. Nov. Des.Salten Regionråds møteplan 2013 (AU):8. 12. 24. 6. 18. 8.Salten Regionråds møteplan 2013 (SR):28. 1. 6.og 7. 19.og 20. 21.og 22.Fylkestingets møteplan 2013: 25.-28. 8.-11. 10.-13. 7.-10. 2.-5.Fauske Bodø Mo i Rana Svolvær BodøSkoleruta 2013: Vinterferie i uke 8 (18. - 22.02) Påskeferie: 25.03. - 02.04. Elevfri: 10.05. Høstferie: 10. og 11.10. (ikke bestemt)Side702

Team Bodø UtviklingSaksframlegg / referatsakDato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv06.11.2012 64977/2012 2012/7795Saksnummer Utvalg Møtedato12/28 Komite for plan, næring og miljø 22.11.201212/26 Bystyret 13.12.2012Rapport om kompetansenæringer - en analyse avvirksomheter i vekstSaksopplysninger/vurderingNOU nr 2011:3 ”Kompetansearbeidsplasser – drivkraft for vekst i hele landet” sier at denframtidige veksten i arbeidsplasser i Norge først og fremst vil skje i kunnskapsintensive næringer.Veksten i kompetanseintensive næringer har de siste 10 årene vært dobbelt så stor som i andrenæringer (32 % mot 15%). For Bodø vil kompetansenæringen spille en stadig viktigere rolle forsysselsetting. Denne næringen trenger en annen tilrettelegging fra kommunen enn næringslivettradisjonelt har gjort. Som fylkeshovedstad har Bodø et stort potensial som tjenesteleverandør båderegionalt, nasjonalt og internasjonalt, men det krever at bedriftene har tilgang på personer medhøyere utdanning som ønsker å bo i Bodø.I gjennomføring av Strategisk Næringsplan 2011-2015 har Team Bodø igangsatt et arbeid medkompetansearbeidsplasser i Bodø. Dette har resultert i rapporten ”Kompetansenæringer i Bodø - enanalyse av virksomheter i vekst”. Etter en forstudie 1. kvartal 2012 vedtok Team Bodøs styre26.03.2012 et forprosjekt med en omfattende intervjurunde hos 19 virksomheter i Bodø for å finnefaktorene som fremmer og hemmer vekst i kompetansenæringen. Totalt har man snakket medprivate og offentlige virksomheter som representerer 5300 ansatte.SaksopplysningerRapporten viser at veksten innen arbeidsplasser med krav til høyere utdanning primært skjer ieksisterende bedrifter. Manglende tilgang til kompetanse gjelder hovedsaklig det tekniskefagområdet og tilgang til ingeniører er spesielt prekært. Flere bedrifter må si nei til oppdrag og nyemarkedsmuligheter slik situasjonen er nå, og dette hemmer ønsket utvikling for enkeltbedrifter ogbransjer.Bedriftene fra intervjurunden er tydelig på at kommunes rolle bør være: å sørge for at tjenestetilbudet som kommunen leverer er godt (barnehager/skole, helse,kulturtilbud med mer). satse på omdømmearbeidet som kommunen gjør gjennom ”Bodø i Vinden”. Dette bidrar tilpositivitet samt å øke den generelle attraktiviteten for Bodø. være servicevennlig ovenfor næringslivet (saksbehandling, informasjon, dialogarena)Basert på samtalene kommer det også frem at innenfor f.eks internasjonal rekruttering oginnovasjonsvirkemidler er det for lite kunnskap om eksisterende tilbud ute blant bedriftene. VidereSide703

ønsker bedriftene seg flere næringsrettede utdanningstilbud ved Universitetet i Nordland, men er iliten grad aktive opp mot utdannings- og FoU-miljøene.KonklusjonFunnene i rapporten gir anbefalinger til kommunens og øvrige aktørers arbeid som kan bidra til åløse felles utfordringer og stimulere til ytterligere vekst i kompetansearbeidsplasser. Det erigangsatt umiddelbare tiltak som imøtekommer noen av bedriftenes behov. Innenfor internasjonalrekruttering har man gjennomført aktivitet i samarbeid med NAV og Bodø Næringsforum, mensInnovasjon Norge er invitert til samarbeid om innovasjonsvirkemidler. Rapporten foreslår ogsåtilrettelegging som har en lengre tidshorisont og disse spilles inn i rulleringen av StrategiskNæringsplan. Team Bodø Utvikling ivaretar videre oppfølging.VedtakPNM-komiteen tar saken til orientering.Per-Gaute Pettersenleder Team Bodø UtviklingRolf Kåre JensenrådmannOdd-Tore Fygleleder samfunnskontoretSaksbehandler: Liv-Gulla BollvågTrykte vedlegg:Rapport om kompetansenæringer – en analyse av virksomheter i vekstSide704

Rapport omkompetansenæringer i Bodø- En analyse av virksomheter i vekstKari HenriksenLiv BollvågSide705

0. InnledningI forbindelse med gjennomføring av Strategisk Næringsplan har Team Bodøigangsatt et arbeid med kompetansearbeidsplasser i Bodø. Forstudien ble vedtattav Team Bodøs styre 26. mars 2012, og har siden blitt fulgt opp gjennom enomfattende intervjurunde hos virksomheter i Bodø for å finne de faktorene somfremmer og hemmer vekst i kompetansenæringen. Funnene fra dette arbeidetskal gi anbefalinger til kommunens og øvrige aktørers arbeid som kan bidra til åløse felles utfordringer og stimulere til ytterligere vekst ikompetansearbeidsplasser. Ambisjonen er at denne rapporten skal leggegrunnlaget for å igangsette umiddelbare tiltak som kan imøtekomme bedriftenesbehov, og samtidig vise mulighetene for tilrettelegging som har en lengretidshorisont.Rapporten har følgende oppbygging:1) de nasjonale trekkene2) lokal sysselsetting3) tilgang på utdannet arbeidskraft4) drivkrefter i næringslivet i Bodø5) analyse av utvalgte virksomheter6) mulige områder for tilrettelegging7) anbefalt handlingsplan for videre arbeid1. Det store bildet – kompetansen er vårtkonkurransefortrinnBakgrunnen for at arbeidet igangsettes er at den framtidige veksten iarbeidsplasser først og fremst vil skje i kunnskapsintensive næringer. NOU nr2011:3 ”Kompetansearbeidsplasser – drivkraft for vekst i hele landet” sier at denframtidige veksten i arbeidsplasser i Norge først og fremst vil skje ikunnskapsintensive næringer. Veksten i kompetanseintensive næringer har desiste 10 årene vært dobbelt så stor som i andre næringer (32 % mot 15%).Definisjonen vi legger til grunn for ”kompetansearbeidsplasser” erarbeidsplasser med krav til høyere utdanning.I 2009 hadde 27% av befolkningen i Norge over 16 år fullført utdanning påuniversitets- og høgskolenivå, og av den yrkesaktive befolkningen utgjør dette idag 35% 1 . Andelen kvinner med høyere utdanning vokser betydelig raskere ennhva den gjør for menn, men menn er fortsatt i flertall når det gjeldernaturvitenskap og økonomiske fag. Andelen av befolkningen med lang høyereutdanning øker klart med sentralitet.Hvert år skapes det rundt 10-15 % nye jobber i norsk økonomi, og nesten likemange legges ned. Nye kompetansearbeidsplasser skapes gjennomnyetableringer, men i all hovedsak gjennom at etablerte bedrifter ekspanderer.Samtidig er det grunn til å tro at nyetableringer i vesentlig grad kan gi bidrag tildynamikk og omstilling i regionale arbeidsmarkeder. Trenden er i alle fall at de1 Torbro på Nordlandskonferansen januar 2012.Side7062

nye jobbene som skapes har høyere kompetansekrav enn de som legges ned,uavhengig av hvordan de oppstår.I en globalisert verden er Norges høyt utdannede befolkning et relativtkonkurransefortrinn. Fra et ressursperspektiv er det sannsynlig og ønskelig atveksten i norsk næringsliv nyttegjør seg av arbeidskraft med høy utdanning, ogdermed satser på kunnskapsintensive næringer. Dette gir en mer produktivarbeidsstyrke, økt innovasjonskraft og internasjonal konkurranseevne.Torger Reve og Amir Sasson har i boken ”Et kunnskapsbasert Norge” (desember2011) pekt ut 6 områder hvor Norge har et potensial, og bør satse FoU midler.De seks næringene er: olje og gass, havbruk, maritim, it, finans ogkunnskapsbaserte tjenester. Analysen som ligger til grunn er summen avattraktivitet når det gjelder følgende faktorer: klynge, utdanning, talent,eierskap, forskning og innovasjon samt miljø.2. En sysselsettingsanalyse av BodøStor offentlig sektorBodø hadde per utgangen av 2011 27050 sysselsatte. Hele 42% av disse jobber ioffentlig sektor. Offentlig sektor representerer dermed et viktig element forarbeidsmarkedet i Bodø og spesielt statlige arbeidsplasser tilbyr spesialisertearbeidsplasser med tunge fagmiljø som dekker nasjonale funksjoner.Bodø 2 er faktisk rangert som nr 4 av landets 162 Bo- og arbeidsmarkedsregionernår det gjelder andel statlige arbeidsplasser med 20,5%. Bare Målselv, Tromsøog Kautokeino har flere.Utvikling i ulike næringerTjenesteytende næringer er klart størst med 38,9%, men for hele landet utgjørsysselsatte i tjenesteytende næringer 45%. En graf over antall sysselsatte fordeltpå ulike næringer per 4. kvartal 2011 finnes i vedlegg 1.Ser vi på den generelle utviklingen i antall sysselsatte i Bodø i perioden 2001-2011 er det en økning på 3433 arbeidsplasser fra 23617 til 27050 3 (14,5%).Dette utgjør i snitt 343 per år. Nedenfor illustreres utviklingen innenfor ulikebransjer de siste 10 årene:2 Bodø og Gildeskål til sammen3 1. januar 2005 ble Skjerstad en del av Bodø kommune. Det utgjør 330 arbeidsplasser som ikke er reell økning.Side7073

120001000080006000400020000Jordbruk, skogbruk og fiskeSekundærnæringerVarehandel/tjenesteytingOff.adm forsvar, sosialforsikringUndervisningHelse- og sosialtjenesterPersonlig tjenesteyting20012002200320042005200620072008200920102011Figuren viser antall sysselsatte i Bodø fordelt på næring de 10 siste årene.Går man inn i tallene er ”helse og sosial” størst i absolutt vekst med 1624sysselsatte, mens ”undervisning” har vokst mest relativt med 35,3%.Spesialisthelsetjenesten sysselsetter også viktige kompetansearbeidsplasser. Deter et betydelig potensial for utvikling og vekst i helsesektoren fremover.Ser man utelukkende på de siste 2 årene øker ”helse og sosial” med hele 272sysselsatte, mens ”offentlig adm. forsvar og sosialforsikring” vokser nest mestmed 158 nye arbeidsplasser i perioden 2009-2011. De andre som har hatt storvekst i samme periode er ”detaljhandel”, ”undervisning”, ”omsetning/drift fasteiendom”. Et annet interessant vekstområde er ”kunstneriskvirksomhet/underholdning” som øker med 50% i perioden! Se detaljert oversiktover næringene som vokser i vedlegg 2.Forventet etterspørsel etter arbeidskraft fremoverNAV foretar en årlig bedriftsundersøkelse i Nordland. Årets rapport viser at det ifylket er en svakt økende etterspørsel etter arbeidskraft og bedriftene forventerå øke sysselsettingen fra 2011-2012. Bedriftene i fylket kunne ha ansatt ca1.000 flere om det hadde vært nok personell med rett bakgrunn. Selv omutdanningsnivået har økt i Nordland de siste årene ligger vi lavere ennlandsgjennomsnittet og en del kunnskapsbaserte bedrifter vil være avhengig av årekruttere arbeidskraft fra andre regioner. Størst optimisme for 2012 erregistrerer NAV hos:o Eiendomsdrift/ forretningsmessig tjenesteytingo Ulik produksjono Bygg-/anleggsvirksomheto Nærings- og nytelsesmidlero Bergverksdrift og – utvinningSide7084

I følge NOU om kompetansearbeidsplasser fra 2011, er det særlig innenfor privattjenesteproduksjon at etterspørselen etter utdannet arbeidskraft ventes åkomme, men innenfor sykepleie, juss og samfunnsfag forventes det også vekst ioffentlig sektor (SSB).Oljenæringen er ikke uventet en drivkraft for vekst, og i konjunkturbarometer forlandsforeningen Norsk Industri (NI) 2012 forventes sysselsettingen å øke særligfor ingeniører og sivilingeniører. Oljerelaterte industribedrifter har størstvekstplaner og forskjellen på offshorerettet industri og annen industri blirtydeligere fra 2012 og fremover. Vekstmuligheter i nord er olje/gassfunn,oljeindustri, leverandørindustri og voksende bergindustri. NI legger til grunn etstort behov for fagarbeidere og ingeniører i Nord-Norge.I Petrostrategiene for Bodø og Salten, er det lagt særlig vekt på å etablere ogutvikle kompetansemiljøer i form av driftsorganisasjoner, FoU, beredskap medmer. Dette stiller andre kompetansekrav enn ren industriproduksjon og girBodøregionen en klarere rolle i forhold til de øvrige regionene i fylket. En slikrolle ser man også innenfor fiskeri/oppdrett, og det kan være aktuelt ogsåinnenfor andre bransjer.3. Kunnskapsproduksjon – tilgang på høyt utdannetarbeidskraftDette produseres av høyt utdannet arbeidskraft totalt i vårt eget fylke:Fagområder Antall studenterHelse og sykepleie 1286Lærerutdanning 1615Samfunnsvitenskap 2557Biovitenskap og akvakultur 393Økonomi og ledelse 1063Teknologifag 1136Andre 653Totalt 8703Tabellen viser totalt antall registrerte studenter ved de to høgskolene ogUniversitet i Nordland og de fagområder de studerer.Nærhet til Universitetet i Nordland gir Bodø et godt utgangspunkt for å styrkevekst i kompetansenæringer som rekrutterer fra fagområdene i tabellen ovenfor,og videre påvirke hvilke utdanninger/videreutdanninger som skal tilbys. Noeforenklet kan man si at det er de to kategoriene ”biovitenskap” og ”økonomi ogledelse” som i hovedsak utdanner personer til privat næringsliv. Ser man på tallpå ferdigutdannede studenter ved UiN fra 2008-2011 vil dette kun utgjøre 160-250 personer i perioden (30% av studentene).Utvalget bak NoUen ” Kompetansearbeidsplasser – drivkraft for vekst i helelandet” finner for øvrig ikke klar sammenheng mellom tilstedeværelse avuniversitet/høgskole og vekst i kunnskapsintensiv sysselsetting i forhold til annensysselsetting. Per 2010 var det 9.136 av sysselsatte i Bodø som hadde høyereSide7095

utdanning. Av totalt antall sysselsatte (26.403) utgjorde dette 35 % med høyereutdanning. Dette er helt i tråd med landsgjennomsnittet.Videre sier flyttemønster at den første jobben gjerne avgjør hvor man bosetterseg, men personer med høyere utdanning flytter mer enn personer uten. Studierfra Møreforskning viser at svært få flytter etter fylte 32 år. Dette viser atnæringslivet må ansette ”ungt” før det er for sent, med de kostnadene ogmulighetene dette innebærer.4. Næringsanalyse - hvor er potensialet for vekst?I følge Indeks Nordland øker kunnskapsbasert tjenesteproduksjon i fylket og er idag en viktig motor for økonomisk vekst som utgjør en betydelig del avverdiskapingen i Nordland. I Nordland er det i perioden 2000-2010 skapt 6221arbeidsplasser i privatrettet og offentlig tjenesteproduksjon, en vekst på 15%.Tjenester mot bedrifter/eiendom/finans har økt med nesten 1000 arbeidsplassersamme periode, og Bodø er sentrum for tjenesteproduksjon i Nordland.Man ser at økt petroleumsaktivitet gir grunnlag for å etablere en rekkespesialiserte tjenesteleverandører i fylket. Leverandørene til olje- oggassindustrien vil ha en omsetningsvekst på 15 prosent i 2012 (Norsk Industri).Havbruk er også en av motorene i fylkets næringsliv og utsiktene fremover ergode. Salten har hele havbruksverdikjeden og NCE Aquaculture, det enesteNorwegian Center of Expertice (NCE) i Nord-Norge.I prosessen med Strategisk Næringsplan for Bodø 2011-2015 ble følgende sterkemiljøer fremhevet: merkantile fag, luftfart, marine virksomheter,leverandørindustri, kulturnæring og IT.Vekst i omsetning i næringslivet i Bodø (indeks 2000):Side7106

Figur: Når det gjelder vekst de siste 10 årene er det personlig tjenesteyting somhar hatt brattest vestkurve, men industri og tjenester mot bedrifter fikk enkorreksjon i finanskrisen.28 av 46 milliarder i Nordland i omsetning genereres i Bodø.Omsetning i kroner samme periode (tall i 1000 kr):Figur: Selv om privat tjenesteyting har hatt sterkest vekst er det varehandelenog forretningsmessig tjenesteyting som genererer mest omsetning i Bodø.Innovasjonsgrad i Næringslivet – henger vi med i timen?Bedriftene i Bodø fikk 22 millioner kr i tilskudd fra Innovasjon Norge i 2011utenom landbruk. Dette utgjør 465 kr per hode og er klart mest i Nordland medRana på andreplass med 380 kr. Det er industri, fiskeri/oppdrett og tjenesteytingsom fikk mest tilskudd i Bodø i 2011. Se oversikt i vedlegg 3.Skattefunn er god indikator på formalisert FoU i bedriftene fordi ordningen errettighetsbasert så fremst bedriften oppfyller visse krav. Tall fra InnovasjonNorge viser at det er IT-sektoren som i størst grad benytter seg av skattelettefor FoU, men det er også prosjekter innenfor marin sjømat, maritim, kultur ogmiljø. Ut fra Bodøs størrelse bør man forvente en mer utstrakt bruk avSkattefunn-ordningen fra næringslivet.Nyetableringer og betydningen av unge bedrifterI Bodø startes ca 350 bedrifter hvert år. Til enhver tid er det om lag 1200personer involvert i bedriftsetablering og 1300 har en bedrift som er yngre en3,5 år (GEM rapport UiN).Side7117

De siste 4 årene er det innenfor ”helsetjenester” og ”omsetning/drift av fasteiendom” hvor det er flest nyetableringer. Antall selskaper sier ikke så mye i segselv da flere av registreringene er rene tekniske og skattemotiverteselskapsstruktureringer.Likevel står de unge bedriftene for en betydelig andel av omsetningen inæringslivet (se interessant oversikt i vedlegg 4). Videre viser beregninger fraDagens Næringsliv at det er de såkalte Gasellebedriftene som bidrar til denstørste andelen av sysselsettingsveksten. I kåringen av Nordlands Gaseller 2011 4var de 3 beste fra Bodø: PBL Regnskap (4 plass), X-tra Norge AS (5 plass) ogHøytrykksteknikk AS (10 plass).5. Analyse av Bodøs virksomheter i vekstDenne rapporten ser på generelle trekk ved kunnskapsintensive arbeidsplassermed utgangspunkt i nasjonale og regionale forhold. For å få et mer nøyaktigbilde av hva som er den konkrete situasjonen i Bodø, er det gjennomførtintervjuer med til sammen 19 virksomheter. Totalt har vi snakket med private ogoffentlige virksomheter som representerer 5 300 ansatte. Dette utgjør ca 20 %av alle ansatte innenfor Bodøs kommunegrense. Virksomhetene som er valgt uter vekstkraftige, representerer ulike bransjer og har ulik størrelse. Utvalgetomfatter 13 private og 6 offentlige virksomheter. Felles for alle er at de har etstort antall ansatte med høyere utdanning, og i flere av virksomhetene har stortsett alle ansatte høyere utdanning. De virksomhetene som har en lavereprosentvis andel av ansatte med høyere utdanning, kan likevel utgjøre etbetydelig miljø fordi de er store arbeidsgivere. Intervjuerunden er foretatt iperioden mai-juli 2012.Ut fra bredden i utvalget av virksomheter, kan vi anta at mange av resultateneer gjeldende for langt flere virksomheter enn de vi har hatt kontakt med.Rapporten trekker frem de vesentlige utviklingsfaktorene som virksomhetenemener hemmer eller fremmer vekst. I tillegg presenteres utfordringene oginnspill som er spilt inn angående kommunens rolle for å bidra til vekst isysselsatte med høyere utdanning.En situasjonsanalyse av den lokale kompetansenæringenLokale bedrifter i nasjonale/internasjonale markederAlle de private bedriftene som er intervjuet har vært i sterk vekst. I omtrenthalvparten av disse utføres kjernevirksomheten av personer med høyereutdanning. Høyere utdanning ser ut til å være en vesentlig driver forverdiskapingen. Bedriftene har et regionalt, men i hovedsak nasjonalt (oginternasjonalt) marked.Det er spesielt interessant å se på bedriftene som har sitt hovedmarked utenforBodø fordi de ikke er avhengig av å vokse i takt med det lokale markedet, menleverer nisjeprodukter og tjenester der markedet er. Flere av bedriftene i denne4 Bedrifter med status som gaseller må både ha solid vekst og lønnsomhet de fire siste årene. Driftsinntekten måminimum være doblet fra 2007 til 2010Side7128

kategorien utviker i stor grad ny teknologi. Bransjene hvor vi finner bedriftenemed høyest andel kompetansearbeidsplasser er rådgivende ingeniørfirma,software/IT leverandører og innenfor forretningsmessig tjenesteyting. Dette siernoe om hvor vi kan anta å ha et enda større potensial for å skape ogvidereutvikle vekstbedriftene som representerer de arbeidsplassene som vilvokse i Norge fremover.Fagmiljø og kompetanseBedriftene vektlegger at det er et lokalt miljø innenfor fagområdene deres.Kartleggingen viser at det er flere nære relasjoner mellom vekstbedriftene, bådeformelle og uformelle. I løpet av de senere årene har det vokst frem etutviklingsmiljø og kompetanse som innenfor flere felt ikke har vært i Bodøtidligere. Virksomhetene sier unisont at de nye jobbene som skapes har høyerekrav til kompetanse/formell utdanning. Omstillingsprosessen fra lavere til høyereutdanning skjer gjennom videreutdanning og/eller nyrekruttering til bedriftene.Kritisk masse – Bodøs rolle som regionalt kunnskapssenterLokalisering av Universitet i Nordland er en fordel for Bodø. Samtidig også endelvis uutnyttet ressurs fordi bedriftene ser flere muligheter for lokaleutdanningstilbud som dekker deres behov. Innen økonomi,profesjonsutdanninger som sykepleiere og lærere, og samfunnsvitenskapeligefag ser det ut å være samsvar mellom fagprofilen til Universitet i Nordland og detlokale arbeidsmarkedet i Bodø. Ser vi derimot på de tekniske fagene er det etstort gap mellom lokalt utdanningstilbud og etterspørselen fra bedriftene. Delokale bedriftene er klare på at dette betyr at de er avhengige av å rekrutterearbeidskraft fra andre regioner. For å få dette til mener bedriftslederne atbedriftene og Bodø må fremstå så attraktive at innflytting blir aktuelt. Bedriftenevektlegger en innsats fra et samlet Bodøsamfunn da kommunens tjenestetilbud,fritidstilbud med mer må være konkurransedyktig i ”jobb og familiepakken” somskal friste unge voksne til å flytte til Bodø.Tilbakemeldingene fra intervjurunden viser at det generelt er lite kontakt mellombedriftene og Universitetet i Nordland. Bedriftene opplever at det mangler godearenaer for dialog (hvor skal man ta kontakt?) og at Universitetet kan bli flinkeretil å utnytte mulighetene som ligger i de lokale bedriftsmiljøene.Bedriftene sier at bruk av offentlige økonomiske virkemidler vil kunne gi merkraft til utviklingsprosjekter. Kontakt med både bedriftene og Innovasjon Norgeviser et potensial for å forbedre kunnskapen om og bruken avinnovasjonsordningene. Videre viser det seg at NAV og andre aktører kan væreen koordinator for et felles rekrutteringsarbeid sammen med interessertebedrifter. Det er for lite kunnskap om offentlige virkemidler ute hos bedriftene,og usikkerhet rundt hvilke bedrifter som kan benytte seg av ulike kompetanseogstøtteordninger i eksempelvis innovasjons- eller rekrutteringsprosesser.Kommunens rolleVeksten innen kompetansearbeidsplasser ser ut til å innebære en endretoppfatning av hva kommunens tjenesteproduksjon og tilrettelegging børinneholde. De kompetanseintensive og tjenesteytende bedriftene sier de ikke harbehov for en arealmessig og fysisk tilrettelegging fra kommunens side på sammeSide7139

måte som tradisjonell vareproduksjon. Eneste unntaksområdet i dennesammenhengen er knyttet opp mot parkeringsplasser. Kunnskapsintensivevirksomheter er arbeidsintensive og bedriftene påpekte behovet for å ha tilgangtil parkeringsplasser nært bykjernen.Tilbakemeldingen fra bedriftene er at kommunens tilrettelegging i større grad børvektlegge en synliggjøring av Bodø som attraktiv; med interessante stillinger i etmangfoldig næringsliv, og samtidig et veldig godt sted å bo. Å bidra til å utvikleoptimisme og identifisere Bodøs fortrinn på generell basis er bedriftenesbestilling til kommunen. Kommunens tjenestetilbud må fungere godt, ogbedriftene ønsker gjerne samarbeid i forhold til å kunne tilby innflytterebarnehage, helsetilbud skoletilbud osv. Flere bedrifter omtaleromdømmeprosjektet Bodø i vinden som positivt og at det underbygger deresbehov for å identifisere og profilere Bodøs kvaliteter. Ut fra at tilførsel avkompetanse i stor grad må skje gjennom tilflytting, mente flere bedrifter atkommunens hjelp burde kanaliseres til slike områder siden inputen i bedriftenesproduksjon er hjernekraft.Ut fra intervjurunden synes det som om kontaktpunktene mellom virksomheter ibyens ytterdistrikt og kommunen er for svake for å sikre gjensidig informasjonog tilstrekkelig forståelse. Dette gir seg blant annet utslag i langsaksbehandlingstid og en ikke optimal arealdisponering. Generelt stiller ogsåbedriften uanhengig av lokalisering spørsmål om kommunen har riktigservicementalitet ovenfor næringslivet ”hvem er vi her for?”.Videre er kommunen også en viktig kunde for mange av bedriftene. Når detgjelder de private virksomhetenes innkjøp er det mange som bevisst handler detde kan lokalt, mens de offentlige i stor grad er bundet av regelverk om innkjøpog regionale/nasjonale innkjøpsordninger. Dette blir det mer av fremover.Regionale betraktninger – refleksjon rundt Bodøs rolleGjennom undersøkelsen har vi fått innsikt i hvilke faktorer som virksomhetenemener fremmer og hemmer deres egen vekst og dermed videre verdiskaping iBodø. Vi legger til grunn at personer med høyere utdanning er et knapphetsgodeog derfor en avgjørende suksessfaktor for virksomheter både nasjonalt oginternasjonalt. Videre blir det også en kritisk suksessfaktor for vekst i enkommune/by som Bodø. Andelen personer i befolkningen med lang høyereutdanning øker klart med sentralitet, og i et regionalt perspektiv vilkunnskapsintensive arbeidsplasser ha et naturlig kraftsenter i fylkeshovedstadenBodø.En viss kritisk masse viser seg å være nødvendig for at etablering avarbeidsplasser innen kompetansenæringer skal skje. Dette fordi nye bedrifterlettere etablerer seg der det er annen virksomhet fra før. I tillegg er størrefagmiljø attraktivt for de med høyere utdanning.Regionale sentra gjør regionen i sin helhet attraktiv for etablering av nyearbeidsplasser. Dette perspektivet mener vi er sentralt å ha med seg i den viderevurdering av strategi og forslag til forbedringsområder. Økt innsats rettet motkompetanseintensive arbeidsplasser vil kunne skape grunnlag for øktSide71410

verdiskaping. Det bør jobbes på flere områder parallelt og summen av fortrinn vilvære selvforsterkende og akselerere positiv utvikling.Se oppsummering fra alle intervjuene i vedlegg 5.6. Mulige områder for tilretteleggingEtter å ha kartlagt vekstkraftige kunnskapsbedrifter i Bodø ser man flerepotensielle virkemidler som kan bidra til videre positiv utvikling. I dette kapiteletdiskuterer vi ulike muligheter for tilrettelegging, og beskriver noen eksisterendetiltak.Det er en rekke virkemidler som kan være med å stimulere til økt vekst ikompetansearbeidsplasser, både på kort og lengre sikt. Refleksjonene nedenforblir derfor ikke uttømmende, men kan være med å belyse muligheter. Man harvalg følgende overordnede strategier:A. InnovasjonB. EntreprenørskapC. AkkvisisjonD. RekrutteringE. Tilrettelegging næringF. KunnskapsproduksjonG. Internasjonalt fokusH. KunnskapsgrunnlagForslagene til mulig tilrettelegging er sett i lys av at det allerede er igangsattarbeid på flere områder, og dette er et komplekst bilde hvor mange faktorerhenger sammen. Totalt sett spiller de ulike forholdene sammen og vil kungjennom at flere områder prioriteres, bidra til å styrke Bodø som regionaltkunnskapssenter med en vekstkraftig kompetansenæring.A. Innovasjon og knoppskytingVirkemidler: IFU/OFU/Skattefunn og øvrig finansiering, utviklingsprogrammer,bransjenettverk, inkubator, samlokalisering av bedrifter.Ut fra de undersøkelsene vi har foretatt i forbindelse med prosjektet, ser det utsom bedriftene ikke utnytter de finansielle og kompetanserettede mulighetenesom finnes gjennom Innovasjon Norge (herunder også DA). Virkemidlene skalbidra til å gi innovasjoner og utvikling et løft. Det er derfor nærliggende åetablere et prosjekt for å identifisere uforløste innovasjonsprosjekter som børigangsettes. Innovasjon Norge har gitt uttrykk for at de vil sette i gang et sliktprosjekt hvor Team Bodø bør være med å bidra/ha en lokal rolle.Siden Bodø har en stor offentlig sektor kan man anta at det er et potensialgjennom ordningen med offentlige forsknings- og utviklingskontrakter (OFUkontrakter)hvor private bedrifter og offentlige kunder samarbeider. Dette er engod støtteordning som anvendes i svært liten grad per dags dato i Bodø.Side71511

Ordningen forvaltes av Innovasjon Norge. Tiltaket følges opp iNyskapingsprogrammet i2016 i prosjektet ”Offentlig Innovasjon”.Universitetet i Nordland (UiN) har et nasjonalt fortrinn med kompetanse inneninnovasjon og entreprenørskap. Å kunne bruke denne kompetansen for ennærmere kobling mot næringsaktivitet i Bodø er interessant å vurdere. Det erfortsatt et stort potensial i å utnytte dette i det regionale næringslivet.B. EntreprenørskapVirkemidler: kursing, veiledning, inkubator, nettverk, finansiering, satsing iutdanningaNyskapingsprogrammet i2016 er et samarbeid mellom en rekke aktører omentreprenørskap i skolen, bistand til nyetablerere og innovasjon i eksisterendebedrifter. Nyskapingsprogrammet driftes av Team Bodø og ivaretar aktivitetinnenfor dette området. Bodø har trolig et av landets beste system for å ivaretanyetablerere, og det samarbeides meget godt på tvers av organisasjonene somutgjør støtteapparatet. Her er det også mulighet for videre positiv utvikling ogjobbe frem en felles plattform for hele Salten etter Hoppid.no modellen fra Møreog Romsdal. Disse tankene følges opp av næringsnettverket i Salten, hvor TeamBodø deltar.For øvrig har vi også Ungt Entreprenørskap og First Scandinavia (FS) lokalisert iBodø, noe som er en ressurs for utdanningsinstitusjonene. FS planlegger etNewton Vitensenter i Mørkvedbukta. Det antas å være et stort potensial for åjobbe med entreprenørskap på alle utdanningsnivåer og ikke minst en sterkerekobling skole/næring som vil være viktig for fremtidig rekruttering tilvirksomheter i regionen.C. AkkvisisjonVirkemidler: arbeide målbevisst for å få offentlige og private foretak/avdelingertil å etablere seg i Bodø.Dette handler om å arbeide målbevisst for å få statlige og privateforetak/avdelinger til å etablere seg i Bodø. Det må vurderes hvilke miljøer ogvirksomheter som kan være mest hensiktsmessig å rette innsatsen mot og hvilkevirkemidler som er aktuelle. Som informasjonsgrunnlag kan det i dennesammenhengen være relevant å undersøke hvilke miljøer som gir oss så storefortrinn at de bidrar til attraktivitet innenfor et næringsområde.Private bedrifter: En konkret mulighet er at Bodø-miljøet bør prioritere ressurseri innsalg av Bodø til petromiljøet i Stavanger og andre steder. Dette er spilt innvidere inn til arbeidet med petrostrategier. En annen ide er å gjøremarkedsscreening av osloområdet for å se etter spennende muligheter for salgav tjenester hvor man kan levere rimelige/bedre tilbud fra Bodø.Offentlige virksomheter: Staten er en stor arbeidsgiver. Her må det kartleggeshvilke områder det vil være mest relevant å arbeide med samt utarbeide enstrategi for oppfølging. Tatt i betraktning den omstillingsprosess som Bodø er inå og forventet fremtidige endringer i offentlige virksomheter, bør kommunen haSide71612

en beredskap i forhold til bevegelser i offentlig sektor. Det er også etmulighetsrom som antas å være spesielt attraktivt i tiden etter avgjørelsen omflytting av kampflyene fra Bodø.D. RekrutteringVirkemidler: traineeprogram, kobling UiN-næringsliv, omdømmearbeidBasert på intervjuene er det gjennomgående økte forventninger og ønsker tilUniversitetet i Nordlands (UiN) bidrag samfunns- og næringsmessig. UiN harbidratt til økt identitetsfølelse; ”Bodø er en universitetsby!”. UiN må ha en rolle iforhold til behovet i det lokale næringslivet og det må jobbes systematisk medkobling mellom studenter og næringslivet.Man må sørge for kontakt mellom studenter og arbeidslivet for å bidra til at denførste jobben blir i Bodø (både fra UiN og andre studiesteder). Karriereforum ogTraineeprogram skaper miljø som gir unge arbeidstakere et sosialt nettverk somkan sikre varig etablering.Omdømmearbeidet som gjøres i prosjektet Bodø i Vinden er viktig for bedrifteneog bør prioriteres i fremtiden. Det vil være hensiktsmessig å samordnebedriftenes behov og målrette aktivitet mot de vekstbedriftene som stagnerer pågrunn av manglende tilgang på kompetanse.E. Tilrettelegging næringVirkemidler: næringstomter, infrastruktur næringsvennlig kommune, initieretreffpunkter og mulig samarbeidBetingelsene for næringslivet endres stort kontinuerlig. Det er viktig å dra ut ogmøte sentrale aktører. Bodø kommune må ”se dem”, og finne møtearenaer hvornæringslivets behov kommer frem på jevnlig basis. Videre må man jobbe med åbli enda bedre på service ovenfor næringslivet og få til godt samarbeidsklima.Kunnskapsintensive næringer har andre behov en tradisjonell produksjonsbasertnæring. Det betyr at fysisk tilrettelegging i mindre grad er viktig for dissevirksomhetene, men fortsatt påkaller arealsituasjonen oppmerksomhet for å løsebåde de kort- og langsiktige behov. Flere tiltak er i gang fra kommunens side ogdet er nødvendig når arealreservene er i ferd med å skrumpe inn. Det ernødvendig å ha stort og kontinuerlig fokus på dette.F. KunnskapsproduksjonVirkemidler: tilpasse utdanningstilbud/etterutdanning for næringslivet, SciencePark.Universitetet i Nordlands (UiN) utdanningstilbud er i stor grad rettet inn motoffentlig sektor. Det innebærer at kompetanse i stor grad må hentes utenfra. Enbedre sammenheng mellom den regionale utdanningsinstitusjonen ognæringslivets behov burde være et mål fra et kommunalt ståsted. Tiltak innendette området må favne bredt og trolig eies av UiN. Å utvide tilbudet i retning avSide71713

mer realfag og teknologi synes i tråd med antatt fremtidig behov forkompetanse, herunder etablere fakultet for teknologi ved UiN. Et annet muligtiltak er at UiN kan ”oppgradere” fagarbeidere (eks. rørleggere/montører)gjennom prosjektlederkurs i stedet for å satse på tung ingeniørutdanning.Eventuelt kan man tilby en teknologiøkonomiutdanning hvor UiN bidrar medøkonomibiten og et internasjonal/nasjonal universitetet med det tekniske.Samlokalisering av kunnskapsbedrifter er et meget relevant tiltak for å skapesterke fagmiljøer med synergier. UiN har satt i gang en vurdering av SciencePark, et spennende prosjekt som kan samle utviklingsmiljø og forskning.Samlokalisering gjennom utbygginger av private utbyggere er også viktig (eks.Energihuset).G. Internasjonalt fokusVirkemidler: tilrettelegging generell brukervennlighet for internasjonalearbeidere/ex-pats, internasjonal skoleStore arbeidsplasser som Nordlandssykehuset og Universitetet i Nordland harmange ansatte som har behov for en internasjonal orientering og tilrettelegging.En større fokus innen dette området vil kunne bidra positivt med tanke påtilflytting og å beholde de som allerede bor her.Det antas å være et større potensial for rekruttering av internasjonal arbeidskrafttil kompetansenæringer i Bodø. Blant annet har NAV Eures og Nordic BusinessLink programmer som kan bistå bedrifter i prosessen. Flere lokale bedrifter harkompetanse!H. KunnskapsgrunnlagVirkemiddel: tilgang på god statistikk og informasjon om vekstbedrifter ogbransjerDet burde utarbeides en visuell ”Indeks Bodø” eller ”næringsPULS” hvert år somviser bransjer i vekst (sysselsetting, omsetning og resultat), og lokomotivene forvekst. En slik oversikt vi gi fremtidige diskusjoner om næringsutvikling i Bodø etbedre utgangspunkt.Det finnes næringslivsaktører som ikke er så synlige. Mange av disse harbetydelig omsetning. Ett av forslagene fra intervjuene var å finne mer ut av dissevirksomhetene som ikke er så åpenbare i samfunnsbildet. Å gå gjennomskattelistene og sjekke nærmere de 100 første kan være en litt utradisjonell oginteressant innfallsvinkel?KonklusjonVeksten innen arbeidsplasser med krav til høyere utdanning skjer primært ieksisterende bedrifter og det er etter vår mening vesentlig å ha spesielt fokus pådette området. Tilgang til nødvendig kompetanse er en nøkkelfaktor for å kunnefå til en ønsket utvikling hos bedriftene. Manglende tilgang til kompetansegjelder hovedsaklig det tekniske fagområdet og ingeniører er spesielt prekært.Side71814

Bedriftene fra intervjurunden er tydelig på at kommunes rolle bør være å sørgefor at tjenestetilbudet som kommunen leverer er godt (barnehager/skole, helse,kulturtilbud med mer). Videre er det omdømmearbeidet som kommunen gjørgjennom ”Bodø i Vinden” noe som næringslivet skryter av og ønsker mer avfremover.Det er hensiktsmessig å reagere på umiddelbare kompetansebehov som kommerfrem i intervjurunden med de 19 virksomhetene. Videre må man se på delangsiktige strategiene for hvordan kommunen og andre kan bidra til å skaperammebetingelser og initiere aktivitet som vil fremme vekst ikompetansenæringen.7. Anbefalt handlingsplan for videre arbeidForslag til umiddelbare oppfølginger høsten 2012:A) Seminar for bedrifter om innovasjonsvirkemidler sammen med InnovasjonNorge. Målet er å koble bedriftene med rett kompetanse og virkemidler forå utløse utviklings- og innovasjonsprosjekter. Flere bedrifter har ideer,men er usikre på muligheter, innovasjonsprosess og relevante nettverk.B) Seminar om internasjonal rekruttering sammen med NAV og andreaktører. NAV sitt tilbud Eures omfatter blant annet bistand til norskevirksomheter om å søke etter ønsket kompetanse i hele Europa.C) Presentasjon av arbeidet med kompetansenæring for PNM-komiteen,Samfunnskontoret og eksterne samarbeidspartnere som NFK, BNF mf.A) og B) er såkalte ”low hanging fruits” som man burde sette i gang som etumiddelbart svar på innspillene fra næringslivet. C) Handler om å sikre atkunnskapsgrunnlaget som er skapt i dette arbeidet kommer til nytte forBodø kommune/andre og sikre at innspillene også forankres politisk.Forslag til oppfølginger som bør vurderes prioritert inn i rullering avstrategisk næringsplan (SNP)I. Initiering av nettverksprosjekt som kobler videregående skole/universitet,helseinstitusjonene og bedriftene innenfor økonomi/helse/IKT. Her kan manfå til både utdanning, forskning og ikke minst næringsutvikling iskjæringspunktet mellom offentlig og privat. Å jobbe med denne typeprosjekter vil kreve ressurser og at noen er dedikert til å kjøre et langsiktigutviklings- og nettverksprosjekt.II.Kommunikasjon med næringslivet: 1) Jevnlige brukerundersøkelser hosnæringslivet for å få inn innspill på Bodø kommunes service, mulighet for åfange opp felles problemstillinger. 2) Regelmessig nyhetsbrev om næringsogutviklingsarbeidet til alle bedrifter i Bodø. 3) Ny fysisk dialogarena.III.Det bør utarbeides en visuell statistikk hvert år, som viser bransjer oglokomotivene for vekst. En slik oversikt vil gi oppdatert informasjon omutviklingen og grunnlag for å fange opp status og utviklingstrekk hosnæringslivet i Bodø. Vi vil trolig oppdage at en del oppleste ”sannheter” fragammelt av blir erstattet av ny kunnskap som tar oss inn i fremtiden meden bedre forståelse av verdiskaping. Dette grunnlaget vil være ideelt åbruke i undervisningssammenheng for å vise ungdom hva vi egentlig leverav og spennende muligheter i arbeids-/næringslivet (langsiktigrekruttering).Side71915

VedleggVedlegg 1Sysselsetting per næring per 4. kvartal 2011 (Bodø som arbeidssted):Jordbruk, skogbruk og fiske (233)23,4 %3,5 % 0,9 %12,3 %Sekundærnæringer (3318)Tjenesteytende næringer (10516)Offentlig administrasjon, forsvar,sosialforsikring (3200)Undervisning (2441)9,0 %38,9 %Helse- og sosialtjenester (6320)11,8 %Personlig tjenesteyting (949)Uoppgitt (73)Vedlegg 2Sysselsettingsvekst fordelt på næringskoder i perioden 2009-20112009 2010 20112011-2008 Endring %86 Helsetjenester 3396 3544 3668 272 8,084 Off.adm., forsvar, sosialforsikring 3042 3088 3200 158 5,247 Detaljhandel, unntatt motorvogner 2266 2363 2413 147 6,585 Undervisning 2299 2374 2441 142 6,268 Omsetning og drift av fast eiendom 280 315 372 92 32,942 Anleggsvirksomhet 220 296 297 77 35,088 Omsorg uten botilbud, barnehager mv. 1537 1553 1601 64 4,245 Kjøretøyreparasjoner og -handel 550 583 606 56 10,253 Post og distribusjonsvirksomhet 298 288 336 38 12,841 Oppføring av bygninger 595 629 630 35 5,950 Sjøfart 226 256 257 31 13,749 Landtransport og rørtransport 466 474 495 29 6,290 Kunstnerisk virks. og underholdning 55 59 82 27 49,100 Uoppgitt 46 70 73 27 58,7Side72016

52 Transporttjenester og lagring 563 570 586 23 4,110 Næringsmiddelindustri 327 357 349 22 6,778 Arbeidskrafttjenester 200 209 220 20 10,051 Lufttransport 590 602 609 19 3,296 Annen personlig tjenesteyting 283 284 302 19 6,743 Spes. bygge- og anleggsvirksomhet 1223 1186 1240 17 1,455 Overnattingsvirksomhet 296 322 312 16 5,474 Annen faglig, vitenskapelig og tekniskvirksomhet 130 141 145 15 11,571 Arkitekter og tekniske konsulenter 345 355 358 13 3,858 Forlagsvirksomhet 219 218 228 9 4,194 Aktiviteter i medlemsorgansiasjoner 238 234 247 9 3,860 Radio- og fjernsynskringkasting 60 57 68 8 13,370 Hovedkontortjenester, administrativrådgivning 78 89 85 7 9,030 Transportmiddelindustri ellers 1 7 7 6 600,091 Bibliotek, muséer o.a. kulturvirksomhet 66 65 72 6 9,1Vedlegg 3Tilskudd per innbygger fra Innovasjon Norge i2011Side72117

Tilskudd fordelt på ulike næringer i Bodø fra Innovasjon Norge 2011Vedlegg 4Nye bedrifters andel av omsetningen i Bodø etter tidspunkt for etablering.18Side722

Vedlegg 5Oppsummering av funnene fra undersøkelsen hos virksomhetene i Bodø3.1 Vekst og utviklingFaktorer som fremmer vekst• For de private bedriftene er veksten i stor grad markedsdrevet.• Bedriftene definerer selv hva de geografiske rammene for deres markeder, da få er avhengig av organisk vekst i det nærmeste markedet. Dethandler om mentalitet/selvtillit.• Hele tiden å ha det beste produktet er viktig. I dette liggerutviklingsaspektet som et bærende element i forhold til egne produktereller tjenester. Det er tøff konkurranse spesielt internasjonalt.• Vekstplanene realiseres ved å ha dyktige medarbeidere• Infrastruktur som bredbånd og flyplass i sentrum• Tilgang på riktig kompetanse er essensielt• Å være totalleverandør er viktig for å få oppdrag i flere bransjer. Spisandre eller bli spist - det blir færre små aktører. Samarbeid for å få tilgangpå kompetanse/ underleverandører er viktig.• Nye krav fra det offentlig åpner for muligheter for bedriftene.Faktorer som hemmer vekst• Mange av bedriftene får ikke tak i nok relevant kompetanse. Veksten ogproduksjon kunne vært større om tilgangen til rett kompetansen varbedre. Noen vokser gjerne andre steder i landet enn i Bodø.• Det er spesielt vanskelig å få tak i ingeniører. Lønnsnivå i olje/gasssektoren er en trussel siden man ikke kan matche betingelsene. Mangel påteknisk utdanning lokalt, gjør det problematisk for rekruttering avnyutdannede og videreutdanning av ansatte.• Manglende kapital til utvikling og vekst• Bedriftene driver med innovasjoner, men organiserer ofte ikke prosjektenepå en slik måte at utviklingsmidlene fra Innovasjon Norge kan brukes• Flere bedrifter mener at Innovasjon Norge økonomiske ordninger er for liteforutsigbare og at det tar for lang tid å få avklart søknader3.2. Rekruttering og utvikling av kompetanseFunnene tyder på at:• De kunnskapsintensive bedriftene henter kompetanse fra hele landet.Mange opplever at det er personer som vil flytte hjem som er lettest årekruttere og beholde.• Innen økonomi, samfunnsvitenskap og helsefag rekrutteres lokalt.• Hovedtrenden er lite systematisk kontakt mellom bedriftene ogUniversitetet i Nordland (UiN), og bedriftene ønsker mer næringsrettetutdanning som sikrer behovene for kompetanse.• Offentlige virksomhetene henter og videreutvikler ofte sin kompetansegjennom UiN• Når det gjelder utdanningstilbud er signalene at man må komme i gangmed ingeniørutdanning og tørre å spisse seg mot et par fagområder (finnesin egen vei).Side72319

• Bedriftene har et stort fokus på videreutvikling av kompetanse, både iform av egne kursopplegg og bruk av studietilbud• Fagarbeidere opplæres ytterligere og dette gjøres bla for å kompensere formangel på ingeniører3.3 Ønskelig tilrettelegging fra kommunen• Kommunen må ønske å løse problemer sammen med næringslivet – væremer næringsvennlig.• Omdømmeprosjektet Bodø i vinden er positivt – viktig å jobbe medfellestiltak på omdømme• Viktig å lage gode kommunale tjenester for barnehage, skole,infrastruktur.• Vesentlig å løse parkeringssituasjonen og trafikkavviklingen i sentrum.Side72420