Viktig avtale for Halden Trives som lærling Flott skole i Tistedal - Byline

6 Tekst: Øyvind Ottersen. Foto: Vibeke HavenstrømKirsten Andersen (76) sliter med balansen og tør derfor ikkeå gå ut alene. Men takket være gode mennesker knyttet tilFrivilligsentralen får Kirsten anledning til å ta seg en bytureller to i uken. – Dette betyr utrolig mye for meg. Livet blirliksom så mye gladere, sier hun.– Oj! Se der borte. Der henger det noen …– Dettebetyr så myefor meg!Kirstens gode turvenninne er ingen gammeltraver i Haldens bygater. Solveig Odden(64) har bare bodd i byen i et halvtår. Hun kom flyttende fra Fagernes. Raskttok hun kontakt med Frivilligsentralen forå tilby sine tjenester.Ville gjerne hjelpe– Solveig har 40 år bak seg i helsevesenethjemme i Valdres. Men avstanden til sønnog barnebarn ble i største laget. De bor iHalden, og Solveig tok beslutningen om åflytte. Det har hun så langt ikke angret på,selv om hun savner fjell og vidder.– Hvorfor ønsket du å engasjere deg ifrivillig arbeid?– Fire damer fra Valdres flyttet til Halden-distrikteti ungdommen. En av demer ivrig i Frivilligsentralen, og det var hunsom satte meg på tanken. Jeg tok steget, ognå har jeg holdt på en stund. Det er veldiggivende. Det er godt å føle at man er tilhjelp, sier hun.Veldig god hjelp– Ja, veldig god hjelp, sier Kirsten Andersen.Hun har bodd i egen leilighet i Hagegatai et års tid. Det er både fint og hyggelig,men så var det dette med balansen, da.– Jeg synes det er så deilig å komme megut, men når jeg er livredd for å falle, blir detliksom ikke noe av. Men så fikk jeg hjelp fraFrivilligsentralen. Først av Charlotte, ei nydeligjente på 28. Nå har Solveig tatt over.«Det erbåde fintog hyggelig,menså var detdette medbalansen,da.»Jeg er kjempeglad hver gang hun kommer.Da blir det en bytur. Vi ser på folk, trekkerfrisk luft, går i butikker og tar gjerneen pause på en kafé. For ikke lenge sidenkjøpte vi oss like gensere. Vi er nesten blittsom søstre, sier Kirsten med glimt i øyet.– Er du haldenser av god, gammelaargang?– Neida, neida. Jeg er særping, men harbodd i Halden i 35 år. Jobbet i mange årsom laborant på Borregaard.Blir bedre– En ting er at livet blir lysere og gladerenår Solveig tar meg med på tur. Noe anneter at jeg får trening. Synes vel at balansener blitt bedre. Er den ikke, Solveig?– Jo da, absolutt. Det går helt klart fremover.– Jeg tror kanskje jeg snart kan bli i standtil å ta meg noen turer på egenhånd. Ingentvil om at Frivilligsentralen gjør en viktigjobb for å øke livskvaliteten til mange mennesker,sier Kirsten.– Det er jeg glad for å høre. Jeg følerogså at den jobben vi gjør er viktig. Det erhyggelig å kunne hjelpe. Og så er det veldigkoselig, vettu. Vi har det kjempeflottnår vi rusler rundt i byen, sier Solveig Odden,blid som en sol og positiv til fingerspissene.En av mange frivillige som uten noenform for vederlag gjør en stor innsats forsine medmennesker.

Haldenmagasinet • september 2010 7… fine klær. Vi tar en titt. Denne da? Den er vel fin. Solveig Odden (t.v.) og Kirsten Andersen storkoser seg på bytur.Solveig Odden er en av mange frivillige som går faste turer med folk som har behov for hjelp til å komme seg ut. Her er hun på bytur med Kirsten Andersen.

8 Tekst: Jan Bjørkelund. Foto: Vibeke HavenstrømTema selvmordOrganisasjonen LEVE starter mandag27. september med samtalegrupper foretterlatte etter selvmord. Det skjer i Frivilligsentralenslokaler i Violgata. Det blirmøter annenhver mandagskveld utoverhøsten.Frivilligsentralen arrangerte, i samarbeidmed LEVE, et åpent møte om selvmordmandag 6. september. I ettertid erFrivilligsentralen blitt kontaktet av sværtmange. NRK radio P2 gjorde for øvrig opptakog intervjuet Olav Kolstad, som deltokpå møtet og fortalte om sine erfaringer.Nå følges altså temaet opp med samtalegrupperannenhver mandagskveld.«I morgenvar jeg alltiden løve»halden.noMarkeringen av Verdensdagenfor psykisk helse iHalden/Aremark går avstabelen i uken fra 10.oktober, og i år er temaetArbeid og psykisk helse.er tilgjengeligI løpet av sommeren har den nye portalen halden.no blitttilgjengelig på nettet. Vi ser nærmere på bakgrunnen for detteprosjektet, målsettingene med sidene og planer for videreutvikling.Målet er å skape økt åpenhet om psykiskhelse på arbeidsplassen.I forbindelse med årets markeringav Verdensdagen, vises på tirsdagenden kritiker roste teaterforestillingen «Imorgen var jeg alltid en løve» av ArnhildLauveng. Det skjer i Fredrikshalds Teater.Arnhild Lauveng var i 10 år innlagt påpsykiatriske avdelinger, med diagnosenschizofreni. Hun var psykotisk og selvdestruktivog knuste glass for å skjære segtil blods med skårene. I dag arbeider hunsom psykolog, utdannet ved Universiteteti Oslo. Forestillingen har blitt vist en rekkesteder i Norge, blant annet på Nationaltheatreti Oslo.Flere arrangementerDet blir flere ulike arrangementer i forbindelsemed årets Verdensdag for psykiskhelse i uken som markeringen pågår, blantannet stand i Busterudparken i Halden,med utdeling av brosjyrer og vafler. Detblir filmvisning i Frivilligsentralen, og detblir et eget arrangement for Halden- ogAremark-elever ved den videregåendeskolen i Halden, med temaet «Ingen kanalt, men alle kan noe», om «drop-out» iden videregående skolen.Halden kommune har erkjent behovet for bedrekommunikasjon mellom kommunen og byensinnbyggere. I løpet av 2010 er flere informasjonstiltakiverksatt. HaldenMagasinet distribueresnå til alle bosatte i Halden og Aremark, kommunenshjemmesider er under omlegging og opprustningog den nye internettportalen halden.no har sett dagens lys. Formannskapet bevilgetfem hundre tusen kroner for å starte denne portalenog skal snart evaluere prosjektet. FormannskapssekretærMartin Vik har vært prosjektlederfra kommunens side, mens Odin media har ståttfor den tekniske produksjonen.Halden som merkevareNæringsrådet og kommunen drøftet allerede i2006 tiltak som kunne bidra til å skape interessefor byen gjennom å beskrive hvilke mulighetersom foreligger dersom man flytter hit, søker jobbher, eller vil benytte de mange kulturtilbudenesom tilbys. Det ble uttalt at en slik presentasjonmåtte ha en profesjonell utforming og henvendeseg til et bredt publikum. En brosjyre ble lagetog distribuert som vedlegg til Aftenposten. Detteble et kostbart engangstiltak. Valget av kommunikasjonskanalvar heller ikke spesielt framtidsrettetfordi folk i stigende grad nå bruker internetttil informasjonsinnhenting.– Mange har tilgang til multimediaplattformerder man både har TV og internettilgangsamtidig, sier Martin Vik og fortsetter:– Dette kan vi fastslå ved å studere besøksfrekvensenpå torsdager i sommer, da TV2 sendteAllsang på Grensen. Sendingen av TV-programmetførte til en parallell økning av antall besøkendeogså til våre nettsider.Til glede og nytteVik understreker at den nye nettportalen skalvære en merkevarebygger som fremhever fordelerog muligheter for folk som vurderer å bosetteseg i Halden, men at den også skal inneholdepraktisk informasjon til glede og nytte for byensinnbyggere. Dette er organisert i fire ulikehovedsider: «Hva skjer», «Opplev byen», «Bygg& Bo» samt «Jobb». Den første hovedsiden listeren lang rekke arrangementer og foreningstilbud.Den neste omtaler spisesteder, utesteder,kulturtilbud etc. Bygg & Bo gir informasjonom tomtearealer, lenker til eiendomsmeglereog karthenvisninger med mange nyttige detaljopplysninger.Jobbsidene er ennå ikke utviklet,men tanken er at disse for eksempel skal åpnemuligheten for besøkende til å legge inn egenCV beregnet for jobbsøking i lokale bedrifter ogvirksomheter.

Haldenmagasinet • september 2010 9– For å skape gode og praktisk anvendbare hjemmesider er vi avhengig av et aktivt samarbeid med foreninger, lag og enkeltpersoner her i byen, sier Martin Vik.Kommunalt initiativÅ få finansiert en slik nettportal der ingen riktigvet hvordan den blir seende ut, eller om innholdethar noen kommersiell verdi, er ganske umulig.Derfor har Halden kommune tatt initiativ tilå få prosjektet i gang. Det erimidlertid ingen opplest ogvedtatt sannhet at kommunenskal fortsette å ha hele ansvaretfor prosjektet. Nettsidenehar så absolutt verdi også fordet stedlige næringsliv.– Vi står nå foran det vi kaller«fase to», sier Martin Vik.– I sommer har vi lagetinnhold som beskriver Haldensom turistmål og hvilkekulturtilbud tilreisende oglokalbefolkningen kan benytteseg av. Nå skal vi i gang med nettsider sombeskriver bolig- og jobbmarkedet. Vi ønsker ossstørre bredde på eiersiden av nettstedet og inviterernå interesserte bedrifter og foretak til åengasjere seg med sikte på videre drift og utviklingav nettstedet.Åpent for alle– Er tilbudet åpent for alle?«Vi ønsker ossstørre bredde påeiersiden og inviterernå interessertebedrifter ogforetak til å engasjereseg.»– Ja, alle som måtte ha et kommunikasjonsbehov,enten det dreier seg om rekruttering avnye medarbeidere, egen merkevarebygging ellereiendomsformidling, for å nevne noen relevantenæringsområder.– Og dette vil gi god avkastningpå investert kapital?– Dette er neppe hovedmålsettingen,men vi tror atinteresserte bedrifter på siktvil få betydelig oppmerksomhetog omsetningsøkninggjennom dette mediet,hevder Martin Vik.I oktober vil formannskapetta stilling til portalensfremtid. Skal nettstedet bestå,og hvilken driftsformskal i så fall velges? Da må det også beslutteshvilket bidrag kommunen skal yte i denne sammenheng.I konkurranse med seg selv?Halden kommune drifter også egne hjemmesider,og disse skal opprustes i løpet av året. Erdet noen motsetning mellom dette og etableringenav halden.no?Martin Vik mener at det ikke er tilfelle og utdyper:– Kommunen har et helt spesielt kommunikasjonsbehov.Eksempelvis kan man på kommunenshjemmesider finne søknadsskjemaer for enrekke tjenester og tilbud. Dette har vi ikke på halden.no,men derimot henvisninger til de nevntekommunale sidene. Vi har heller ikke oversiktover møter i formannskap, utvalg og kommunestyre,eller saksdokumenter og referater derfra.halden.no er primært en omdømmebyggendekommunikasjonskanal med en videre geografiskmålgruppe enn det kommunens hjemmesiderhar. Vi konkurrer ikke, men utfyller hverandre,sier Martin Vik.Bruk halden.no!halden.no er til for publikum, og Martin Vikoppfordrer alle til å bruke portalen aktivt, ikkeminst for å holde seg oppdatert på hva som skjeri byen.– Det er viktig at disse sidene stadig utviklesog forbedres. For å få dette til er vi avhengig avHaldens innbyggere, avslutter han.

10 Tekst og foto: Øyvind OttersenBåde elever og lærere var glade i Asak skole, men de sisteårene var slett ikke enkle. Asak klarte ikke å oppfylle dagensstrenge krav til en moderne skole. Flere år med diskusjoner ogtidvis sterke motsetninger endte med en helt ny skole. Nå erTistedal skole tatt i bruk. Elever og ansatte stortrives allerede.Skolebygningene på Tistedal skole er store, lyse og trivelige. Flere steder står små sittegrupper. Her har tre avskolens 220 elever tatt seg en liten hvil på «Non-stop-benken». Fra venstre Cecilie Dahl Hansen fra 4. klasse,Gaute Nilsen og Peder Nomell fra 5. klasse.Endelig kom TistedVi skal ikke rippe opp i forhistorientil Tistedal skole. Bare slå fast at detvar politisk uenighet om prosjektet.Noen ville rehabilitere og utvide påAsak. Noen var bekymret for miljøetinn mot Vedenskogen. Endenpå det hele ble imidlertid ny skoleinntil Tistedalshallen, med vakreFemsjøen som kulisse.Veien frem til ny skole i Tistedalhører historien til. Asak skole er lagtned, og alle elevene er i gang medet nytt skoleår noen steinkast unna.Skolegrensene er dessuten justert,så et knippe tidligere Øberg-eleverhar også fått ny skole.Flott og moderne– Det er mange glade ansikter å sepå Tistedal skole. Alt ser ut til å væreden reneste idyll. Hvor fornøydeer dere med den nye skolen, rektorAud Pettersen Solberg?– Veldig fornøyde! Det er blitten flott skole. Akkurat slik vi vilha den. Elevene er fornøyde. Lærerneer fornøyde. De øvrige ansatteer fornøyde. Men så har vi daogså blitt hørt i prosessen. Vi harvært med hele veien. Det har værtet meget godt samarbeid mellomkommunen, Solid EntreprenørAS og brukerne. Jeg vil gi honnørtil både prosjektleder Knut Nilsenog byggeleder Glenn Sakshaug. Dehar hørt på oss hele veien, og vi harstort sett fått det som vi vil. Da blirogså utgangspunktet det beste forbåde elever og ansatte, sier rektorAud Pettersen Solberg.Stor forskjellDet er naturlig nok stor forskjell påTistedal skole og den gamle skolenpå Asak. Skulle forresten bare mangle.Klasserommene er nye og lyseog med alt tenkelig teknisk utstyr.Borte er tavle og kritt. I stedet gårdet i smartboards og whiteboards.Det gir mange nye muligheter i undervisningen.Datamaskiner er detselvfølgelig også mange av, og genereltbyr den nye skolen på massevisav muligheter man ikke hadde påAsak.Men den kanskje største positivegevinsten ligger i selve miljøet. PåAsak var det dårlig inneklima. Elevenevar trøtte og slitne og haddemye vondt i hodet. Disse plageneer nå borte som dugg for solen.– Ja, her merker vi en stor forbedring,sier rektor Solberg.– Nå har vi elever som spør: «Erskolen alt slutt». Så går de friske ogopplagte hjem.En annen stor forbedring erlærer arbeidsplassene. Det var dårligstelt med slikt på Asak. For ikke åsnakke om mulighetene for kroppsøving.Den siste tiden var gymsalenpå Asak stengt, og elevene måtte tilTistedalshallen. Nå ligger hallenvegg i vegg med skolen, og Tistedalskole har et utmerket samarbeidmed TTIF om bruk av både hallenog andre deler av det flotte idrettsanlegget.– Det var høy trivsel på Asak, menskolen var nedslitt og trang. Vi kunneikke oppfylle Kunnskapsløftetder. Nå har vi fått en ny hverdag.Det merker vi allerede, både eleverog ansatte.40 ansatte – 220 eleverTistedal skole har i dag cirka 40 ansatte,inkludert pedagoger, assistenterog miljøarbeidere. Hvert trinnhar to kontaktlærere. Det er 220elever ved skolen, men den er byggetfor å kunne ta hele 350 elever.Tistedal skole er altså dimensjonertmed tanke på økt boligbygging ogtilflytting til tistedalsområdet.Skolefritidsordningen har en kapasitetpå 90 barn. I dag er det 77elever på SFO. Nyansatt leder forSFO ved Tistedal skole er Siw Ystrøm.Hun er på plass 15. oktober.

Haldenmagasinet • september 2010 11Det legges stor vekt på fysisk aktivitet på Tistedal skole. Hver eneste dag samles elevene i skolegården derdet bøyes og tøyes og danses, til musikk på boks. Alt ledet an fra en liten høyde så alle kan se.al skoleForsterket avdeling har mye flott ognyttig utstyr.– Vi er en såkalt «Ren skole».Det betyr at vi ønsker å bli en Miljøfyrtårn-skole.Vi jobber hardt forå oppfylle kravene. Blant annet erdet kildesortering i alle klasserom.– Tistedal skole er blitt en skolesom tilfredsstiller kravene til å kunnegi alle elever en god pedagogiskundervisning i et miljø som fremmerglede, trygghet og kreativitet,sier rektor Solberg.Forsterket avdelingDet var vinteren 2008 at det ble besluttetå bygge ny skole i Tistedal.I mai samme år ble det bestemt atskolen skulle få en forsterket avdeling.Den er også tatt i bruk, ogelevene på forsterket avdeling harfått gode arbeidsvilkår, med spesialromfor en rekke aktiviteter. Det erspesialpedagoger, synspedagoger,fysioterapeuter og ergoterapeuterknyttet til avdelingen, i tillegg tilRåd for funksjonshemming.– Halden kommune har laget enhelhetlig plan for elever med multifunksjonshemninger.Det er satsetmye på kvalitet for elever som harspesielle behov. Det gir barna godoppfølging fra barnehage til barneskoleog ungdomsskole. Brekkerødbarnehage, Tistedal skole og Strupeungdomsskole er de tre som harsentrale oppgaver på dette området.Under hele dette løpet byggesdet nettverk som skal ivareta overgangenepå best mulig måte, sierSolberg.– Det er blitt veldig bra på undervisningssektoreni Halden. Det erflinke folk som jobber med utdanningi Halden, sier rektor Aud PettersenSolberg. Selv har hun langfartstid som lærer, blant annet tolvår ved Låby skole.– For meg er det jo dessutenmorsomt å vite at jeg var den sisterektoren på Asak og den første påTistedal skole, sier Solberg, sommange sikkert også kjenner godtfra teatermiljøet i Halden.ModerniseringMed åpningen av Tistedal skole erenda en brikke på plass i arbeidetmed å modernisere Halden-skolen.Det er ikke lenge siden nye Risumungdomsskole ble åpnet. Gimleskole er heller ikke av det eldgamleslaget. Det jobbes kontinuerlig medå bedre på forholdene ved kommunensskoler. Allerede foreligger detnye planer om ytterligere moderniseringer.Videregående skole er ikke kommunensansvar, men vi nevner det likevel.For den store utbyggingen påPorsnes og moderniseringen på Risum,samt byggingen av Høgskolenhar gitt Halden som lokalsamfunnet stort løft innenfor utdanningssektoren.En satsing lokalsamfunnetvil se gevinsten av i årene somkommer.De mange korridorene bærer fortsattpreg av at skolen er helt ny. Etter hvertskal det pyntes opp både her og der.

Haldenmagasinet • september 2010 13Tekst og foto: Jens BakkeSankt Olavog Rokke kirkeHøyt på Rokke-raet, der vannskilletdeler mellom nord og sør, ligger Rokkekirke. I høst skinner den ekstra vakkerti hvitt, for murere fra Litauen har gittkirken en ny kappe med beskyttendekalkpuss.

14Bger.Beliggenheten er klassiskfor middelalderenskirker. Følgervi raet gjennom Østfold,vil vi finne kirker på toppen avmoreneryggen blant annet i Tuneog i Råde. Denne tørre grusryggenhar vært ferdselsveien gjennomfylket siden forhistorisk tid, og herligger gravhauger og stensetningersom en perlerekke gjennom landskapet.Sankt Olav fra Rokke kirkestår i dag i museet på Fredrikstenhos Halden historiskeSamlinger.Historiens vingeslagGjennom 800 år har den vesle stenkirkenvært samlingsplass for folk ibygda. Det vil si at 25 generasjonerRokke-boere har hatt kirken som etfast punkt i sorg og i glede. Kanskjekan vi strekke tidsaksen enda lenger.Vi kan ikke se bort fra at det harvært en trekirke her før stenkirkenble bygd. Kanskje har kirkegårdenvært i sammenhengende bruk i1000 år.Gjennom århundrene har Rokkekirke blitt endret gjentatte ganger.Motens luner har inspirert til ombygginger,og teologiens vindkasthar satt ulikt preg på interiøret. Enav dem som er blitt forvist fra kirken,er selveste Olav den hellige.Rokke firkløverEn dag på 1870-tallet ble det hentetfram en trefigur fra vedskjulet påRokke gård. «En pen Mand, hansnavn er Raake Firkløver, og havestaaet i Raake Kirke i umindeligeTider.»Det er samleren Hans JohnsenHov som skriver dette i sin protokoll.Hans Hov, som var bonde påIddesletta, skapte et privat museumpå slutten av 1800-tallet. Her samlethan rariteter og historiske gjenstander.Sønnen Martin Hov testamentertesamlingen til Idd kommune,og i dag kan Rokke firkløver og restenav samlingen sees i museet påFredriksten festning.Rokke firkløver er en treskulpturav Sankt Olav. Skulpturen er lageten gang i middelalderen, skåret aven furustokk som var en drøy meterhøy. Som ny prydet den trolig et alteri kirken – middelalderens kirkerkunne ha flere altere, på sammemåte som man fortsatt kan se det ikatolske kirker i Sør-Europa.Vi vet ikke når skulpturen ble kastetut av kirken. Det må ha skjedden gang etter reformasjonen på1500-tallet. Trolig var det en prest

HaldenmagasineT • sepTemBer 2010 15Motens luner har inspirert tilombygginger, og teologiens vindkasthar satt ulikt preg på interiøret.«Salvator Mundi», verdens frelser, prydet opprinneligprekestolen fra cirka 1760. I dag er malerietmontert i den nye prekestolen.Altertavla er skåret av billedsnider Lars Ovesen fra Fredrikshaldi 1685. De tre øverste figurene er imidlertid eldre. Dehar en fortid som middelalderske helgenfigurer. Til venstre stårSankta Katarina med sverdet, på toppen en biskop som harmistet sin hatt, til høyre en kvinnelig helgen som i ettertidhar fått en bok i handa. Midtpartiet av altertavla viserKristus på korset, omgitt av de fire evangelistene: Matteusmed engelen, Markus med løven, Lukas med oksenog Johannes med en ørn.som syntes at en slik helgenskulpturskapte grunnlag for avgudsdyrkelse,i tillegg til å være håpløstumoderne.Tiden har vært brutal mot dengamle kongen. I århundrenes løphar han mistet både krone og armer,men fremdeles kan vi ane enelegant mann som sitter på sin trone.Han tråkker på sine motstandere– hedningene som drepte hammed øks på Stiklestad i 1030. Vedsin tro vant helgenkongen likevel tilslutt, og mordvåpenet, en øks, bleselve symbolet for Olav den hellige– den samme øksa som løven i riksvåpenetholder i sine poter.Øksa har skulpturen for lengstmistet, nesa er erstattet med entrekloss, og middelalderens fargerer stort sett vasket vekk. En gang,kanskje på 1800-tallet, var det ensom gav ham noen strøk maling. Idag har han farge på både skjeggog kappe.Legendene omkongen og kirkenDet finnes flere sagn om Rokke firkløver.En gammel kone skal ha gåttforbi Rokke kirke da hun fikk seOlavs-figuren oppe i klokketårnet.«God kveld, Rokke firkløver,» sahun, «er du ferdig med kjerka alt?»Da falt Olav ned og sparket til enstein i kirkemuren, og merket skalvære synlig den dag i dag.I en annen historie er det trolletsom har fått navnet Rokke firkløver:Sankt Olav skulle på tredager bygge en kirke i Rokke. Dahan så at han ikke kunne bli ferdigtil tida, inngikk han en avtalemed et troll. Trollet lovet å byggekirken, men som betaling krevdehan Sankt Olavs hjerte, eller at hanskulle gjette trollets navn. Kveldenfør fristen utløp, var kirken nestenferdig. Sorgfull gikk Sankt Olavut i skogen. I en lysning så han entrollkjerring sitte og bysse barnetsitt mens hun sang «Tjy, tjy, ungenmin, i morgen kommer Rokke firkløvermed hjertet til Olav». Nestemorgen møtte Sankt Olav trollet oghilste ham med «God dag, Rokkefirkløver!» Da ble trollet så sint athan tok en stor sten og kastet denmot kirkespiret. Han traff ikke, ogstenen falt ned i Rokkevannet, hvorden i dag ligger som et skjær.Dagens kirkeKirken i Rokke er ombygd flereganger. I 1886 rev man det veslemiddelalderkoret og bygde nytt iforlengelse av skipet. Kirkens interiørble modernisert i sveitserstil. Etpar generasjoner senere var sveitserstilengått av moten, og i 1966fikk kirken på nytt moderne innredning.Noen gamle elementer fulgteimidlertid med. Altertavla fra 1685pryder koret, og fronten på prekestolenskriver seg fra 1700-tallet. Ogfremdeles hviler det en stemning avmiddelalder over kirkerommet.Mer om kirkenHistoriene om Rokke firkløver erhentet fra en artikkel Vibeke Dahllskrev i Halden Arbeiderblad omkring1980. Informasjoner om kirkenei Halden, blant annet Rokkekirke, ble samlet av Sigrid og HåkonChristie på 1950-tallet. Deresbokverk er lagt ut på nettet på www.niku.no.

16 Tekst: Tom Skjeklesæther. Foto: Vibeke HavenstrømPå puben Siste Reis ved Halden jernbanestasjon snakkes det fortsatt om den kveldenda amerikanske Chip Taylor var på besøk for første gang. Sangeren/låtskriveren somhar risset inn sitt navn i rock og countryhistorien med et knippe store sanger.En vild ting[i Halden]Aller mest kjent av Chip Taylors sanger er selvfølgelig«Wild Thing» (tolket av The Troggs,Jimi Hendrix og utallige andre rockere), «Angelof the Morning» (Juice Newton) og «Try(Just a little bit harder)». Sistnevnte uforglemmeligfremført av Janis Joplin.Ved siden av disse størrelsene har blant andreWillie Nelson, Waylon Jennings, EmmylouHarris og Hollies hatt store fremganger medsanger skrevet av mannen som egentlig heterJames Wesley Voight, men som trengte et artistnavnsom skilte ham fra skuespillerbroren JonVoight (kjent fra filmer som «Midnight Cowboy»og Oscar-vinneren «Picnic med døden»).Tilbake til HaldenDa Chip Taylor hadde holdt publikum på SisteReis i ånde i bortimot to timer med sine sangerog sine fargerike fortellinger fra sitt dramatiskeliv, rundet han av med å spandere whiskey påalle som ville ha!I andre halvdel av september har Taylor oghans medmusikanter vært i Kai Andersens AthleticSound for å spille inn et helt nytt album.Et prosjekt som skal gjøres live i studio, noeman trenger et studio av Athletics størrelse forå få til. Det betyr at det er femte gang Taylorsetter sine svært bereiste føtter i Halden.– Jeg har rukket å bli veldig glad i Halden.Ser alltid frem til å komme tilbake hit! Ikkeminst for å treffe Erik. (Som er bartender påSiste Reis). En usedvanlig hyggelig kar. Dekjenner meg så godt på Siste Reis nå at jeg baretrenger å nikke når jeg kommerinn, så setter de oppakkurat hva jeg liker å leskemeg på, ha, ha, ha. Derforvar jeg ikke vond å be daBjörn Pettersson, som skalprodusere den nye platen,foreslo at vi skulle legge innspillingenetil Halden.GamblerIkke slik å forstå at det er forbundet med noenspesiell risiko å spille inn i Athletic Sound, snareretvert i mot, men Chip Taylor er en mannsom gjennom hele livet har levd av å ta nettopprisiko. Han har i store deler av sitt yrkesaktiveliv vært profesjonell gambler.– Min gamblerbakgrunn kan ha noe å siogså for hvordan vi skal lage denne nye platen.Ingen av musikerne har fått høre noen avsangene før vi møtes i studio. Björn (bass) ogÖrjan Mäki (steelgitar) er fra Willy Clay Band,Magnus Olsson (trommer) er fra Melissa Hornsband, Gøran Grini (keyboards) spiller medPaal Flaata og John Platania (gitar) har spilt imange år med Van Morrison, i tillegg til medDon McLean, Randy Newman og Bonnie Raitt.Jeg tror at vi er på skuddhold av musikalsk magimed slike musikere og disse topp studioomstendighetene.Når Chip Taylor lett hengslengt viser til sineår som gambler, så er det viktig å vite at han isin tid var halvparten av den, i spillerkretser,legendariske duoen Taylor & Dahlman. ErnestDahlman er kjent i USA som The Wizard ofOdds. Disse karene var så effektive i det deholdt på med at de til slutt ble nektet å spille iAtlantic City, USAs største gamblerby ved sidenav Las Vegas.– Vi holdt på med Blackjack og hesteveddeløp.Da vi ble nektet i Atlantic City, gikk vi overtil bare å spille på hester. Det er ingen tvil om atjeg var hektet på, altså avhengig av, gambling.Men jeg rettferdiggjorde det med at jeg faktisktjente penger, innimellom store penger.Meyer LanskyVi hadde Meyer Lansky som vår bookie.Her må journalisten få fylle inn. MeyerLansky var ingen hvemsomhelst. Han er kjenti den amerikanske kriminalhistorien som «Mafiaensregnskapsfører». Selv om Lansky var avjødisk opprinnelse, ble han godtatt av mafiaensitalienskættede ledere, gudfedrene! Derfor varLansky i årevis partner in crime med legendariskeCharles «Lucky» Luciano. Lansky varkjent nettopp for sitt store gamblernettverk.– Lansky var bookienes «Rolls Royce». Viaen mellommann plasserte vi våre hestetips hosLansky uke etter uke,år etter år. Og vi vantveldig mye oftere enn vitapte. Det var aldri noeproblem å få pengenefra Lansky, alt var alltidpå stell. Rett som det varfikk vi til og med gaverved siden av pengepremiene.Til slutt klarte jegikke å styre nysgjerrigheten min lenger. Jegmåtte spørre Charlie, som mellommannen het,hvorfor de var så glad i oss, på tross av at vi vantfemti av femtifire ganger vi veddet? Da fortaltehan oss at Lansky kopierte våre satsinger, menøket beløpene til det tidobbelte. Dermed blepengene de måtte betale oss som lommerusk åregne i forhold til hva de selv vant.«Jeg har rukket å bliveldig glad i Halden.Ser alltid frem til åkomme tilbake hit!»Skrev sangerParallelt med gamblingen, som ble gjennomførthver dag med faste arbeidstider, skrev altsåChip sanger. I tillegg laget han egne plater forWarner, Columbia og Capitol records. Platersom alltid fikk gode kritikker. De er i dag samlerobjekter,men solgte aldri i nærheten av hvamange av artistene som spilte inn sangene hansgjorde.– En av grunnene til at de aldri fikk spesielthøye salgstall, var at jeg på grunn av gamblingenikke var særlig interessert i å turnere.Capitol klarte til slutt å overtale meg til å dra påturné, men da de oppdaget at jeg hadde overtaltbookingagenten til å legge alle konsertene inærheten av hesteveddeløpsbaner, gikk lufta utav ballongen for godt. He, he, he. Rundt 1980hoppet jeg av musikkbransjen og satset eksklusivtpå gambling.– Jeg var borte fra musikken i femten år. Påmidten av 90-tallet tok jeg frem gitaren igjen,for å glede min gamle mor som lå syk. Foreldrenevåre hadde alltid vært veldig støttende,enten vi drev med skuespill, musikk, gamblingeller forsk ning (Chip har også en bror som eren kjent geolog).– Da jeg så hvor glad hun ble av sangene jegspilte for henne, gikk det opp for meg hvormye jeg savnet å spille for folk, for menneskersom faktisk hørte på.Americana– Jeg oppdaget også at det var oppstått et heltnytt marked, det vi i dag kjenner som americana-musikk,altså et alternativ til den straightecountrymusikken fra Nashville, som jeg aldripasset inn i. Jeg fant ut at det å skrive sangerigjen ville kreve min fulle oppmerksomhet. Atgamblingen ville sakke ned kreativiteten min,så altoppslukende som den var. Jeg ringte Ernie(Dahlman) og fortalte ham at jeg ikke kom på«gambler»-jobben dagen etter. Han forstodumiddelbart. Etter det har jeg ikke gamblet eneneste dag.Chip Taylor gikk løs på sin «nye» artistkarrieremed like mye energi som han haddebrukt på veddeløpsbanen. På de siste tolv årenehar han laget femten album, tre sammen medTexas-sangerinnen/fiolinisten Carrie Rodriguez.I disse dager er det nettopp sluppet en antologiover disse produktive årene.«James Wesley Days/The Best of 1999–2010»inneholder duetter med Rodriguez, Guy Clark,Lucinda Williams, PP Arnold, John Prine ogden svenske countrysangerinnen Jill Johnson.Inkludert er også en killer konsertversjon av«Wild Thing», med tre av verdens beste gitarister;Buddy Miller (som nå spiller med Led ZeppelinsRobert Plant), jazzgitaristen Bill Frisellog steelgitargiganten Greg Leisz.I dag sitter Chip Taylor også i styret forAmericana Music Association, som blant annetarrangerer den årlige Americana-konferanseni Nashville og som deler ut Americana MusicAwards. Chip Taylor er bosatt i New York.

Haldenmagasinet • september 2010 17Chip Taylor i AthleticSound, Halden.«… da de oppdaget at jeg haddeovertalt bookingagenten til å leggealle konsertene i nærheten avhesteveddeløpsbaner, gikk lufta utav ballongen for godt.»

18 Det var stor stemning da artisten og trubaduren Frode Moltemyr underholdt i Frivilligsentralens lokaler. Publikum besto for det meste av hjemmeboende eldreNytt tilbud til eldre haldensere:Den kulturelle spaserstokkenKulturtilbudet til haldensere som har lagt ungdommen bak seg kan værevarierende i både kvalitet og omfang. Det har Frivilligsentralen og Haldenkommune tatt konsekvensen av. Den Kulturelle Spaserstokken vil ha myespennende å by på i månedene fremover.Tekst og foto: Øyvind Ottersen– Vi har nettoppgjennomførtflere konsertermedtrubadurenFrode Moltemyr.Han harvært i Frivilligsentralenog på institusjoner,sier Wenche Erichsen, leder i Frivilligsentralen.Aksel Kolstad– Programmet for alt som skal skjeer ikke klart, men noe er på plassallerede. Men jeg vil spesielt nevnenoe som skal skje neste vår. Den 3.mai inviteres institusjonsbeboereog hjemmeboende eldre til en forrykendekonsert med Aksel Kolstadi Brygga Kultursal. Vi håper også atBjarne Magnus Jensen skal medvirkepå denne konserten. Det harennå ikke blitt bekreftet, men Akselspiller, sier Erichsen.– Det vil bli en flott kveld der jegogså lover både krydderkake, kaffeog garantert kjempegod stemningmed lokk og leik, tulipaner, humorog godt samvær i den flotte vårmånedenmai.Aksel Kolstad kan også høres påFrivilligsentralen tirsdag 14. septemberkl 18. Han debuterer i CarnegieHall i New York 10. oktober iår, men før han drar til USA kommerhan altså til oss, sier Erichsen.FortellerkaféFrivilligsentralen planlegger ogsåen fortellerkafé. Da skal gode fortellerereise rundt på institusjonenemed sine historier. I tillegg inviteresdet til fortellerkafé på Frivilligsentraleni løpet av vinterhalvåret.LesegrupperEt knippe leseombud er knyttet tilFrivilligsentralen. Wenche Erichsenog Elisabeth Arendt fra Haldenbibliotek samarbeider om lesegruppenesom allerede er etablert. Måleter hele tiden å utvikle tilbudet,slik at brukerne får lese og høre denlitteraturen de ønsker.Wenche Erichsen forteller:– Vi har nå i gang leseombudsom tilbyr høytlesning på ulike institusjoner:• Halden sykehjem annenhveronsdag – Egil Amundsen.• Solheim annenhver mandag– Reidun Hartvigsen.• Vaterland annenhver onsdag– Arnhild Frengstad.• Bergheim annenhver torsdag– Torbjørn Jørgensen.• Iddebo, annenhver mandag.– I tillegg har vi lest for to ulikegrupper på Båstadlund, og vi haretablert samarbeid med skolefritidsordningenved Os skole.

HaldenmagasineT • sepTemBer 2010 19NRichard Gavette (24)Tidligere selger og bedriftsleder. Er med iledelsen av den svenske organisasjonenYEOS (Young Entrepreneurs of Sweden).TeksT: øyvind oTTersenDen nye handelsplassen finner du påinternett. Haldentorget.no skal gi bådekjøpere og selgere i Halden nye muligheter.Gratis handelsplass– Vå nyetablerte handelsplass på nettet,Haldentorget, er helt gratis å bruke forhaldenserne. Vi mener at et slikt stedvil øke den lokale handelen i Halden.Således vil det være positivt for alle, sierRichard Gavette.– Hva får to unge svensker til å satsepå noe slikt her i Halden?– Mange svenske ungdommer reisertil Norge for å få jobb. Vi valgte å gjøredet litt annerledes. Vi elsker entreprenørskapog hadde noe vi selv mener eren god idé. Kanskje kan dette også inspirereungdommer i Halden til å settesine ideer ut i livet, sier Richard.David og jeg er begge fra Sverige.Vi var oppgitte over det dårlige arbeidsmarkedethjemme. Finanskrisenhar rammet Sverige ganske hardt, ogdet har spesielt de unge fått merke.Derfor rettet vi blikket mot Norge. Vihar begge vært mye i Norge, og vi harmange venner her. I stedet for å reisetil Oslo for å jobbe, valgte vi å etablerenoe eget i Norge. Vi fungerer bes når vikan skape noe. Vi har gjort det i Sverigeog føler at vi kan klare det i Norge også,sier Richard.David Morin (22)Grunnlegger av det svenske importselskapetAxel & Morin AB, der han er administrativleder.Richard Gavette (t.v.) og David Morin er to unge svenske gründere som har startet virksomheti Halden.Svenske gründeresatser i Halden– Jeg elsker entreprenørskap og synes det erspennende å utvikle nye ideer. david morin og jeg harnå etablert en helt ny handelsplass i Halden. det erallerede blitt lagt merke til, sier Richard Gavette.Venner i Halden– Vi har mange venner i Halden. Vi likeross godt her, og da var det naturligat det var her vi ville satse på en internettbaserthandelsplass. Det ble haldentorget.no,sier 24-åringen.– Handelsplassen har vokst jevnt ogtrutt. Grunntanken er at den skal styrkehandelen og gjøre det lett for haldensereå selge og kjøpe stort og smått. Ideenfikk vi gjennom våre norske vennersom fortalte at det aldri hadde vært noetilsvarende i Halden.– Vi tenker også miljø. Indirekte bidrartjenesten til et bedre miljø fordimye av det som kjøpes og selges ergjenbruk. Ting blir brukt i stedet for åbli kastet. Ved å handle lokalt blir detdessuten mindre reising og dermedreduserte CO 2-utslipp. Dessuten vardet for oss viktig at dette er en gratistjeneste for brukerne, sier RichardGavette.Ett år i vekst– Vi har nå holdt på i snart ett år, og deter morsomt å se at stadig flere benytterseg av tilbudet. Det skyldes nok også atvi samarbeider med velkjente og seriøseaktører som Handel i Halden, RadioPrime og flere lokale idrettsklubber.– Vi angrer ikke et sekund på at viforlot Sverige og satset i Halden. Vitrives utmerket i Norge. Nordmenn ergenerelt mer åpne og sosiale enn hvasvenskene er, sier Richard Gavette.Aktivitetstilbud til ungdom i HaldenInternett • café • spillkonsoller • kurs • storskjermU N GØvre Bankegate 5diskotek - konsertscene • bordtennis • brettspillD O MINO N Ovideo • foto • turer • ferieklubb • prosjekter m.m.D O MProgram høsten 2010AUGUST20. Diskotek: Back 2 School24. Allmøte med valg av nytt klubbstyre27. Telttur (påmelding)31. Åpen dag for ungdom og voksneSEPTEMBERU N G D O MAUGUST OkTOBER3. Sportsfredag: Basket7. Buzzturnering10. Paintball (påmelding) N14. Temakveld: Likestilling17. Gourmetaften (påmelding)21. Allmøte: Ungdom bestemmerSumo-wrestlingRestaurantbesøk (påmelding)20. Diskotek: Back 2 School24. 1. Allmøte Diskotek: med Homeboy valg av & nytt Homegirl klubbstyre Gangsta’27. 5. Telttur Badeland: (påmelding) Høstferie (påmelding)31. 8. Åpen Hesteridning: dag for ungdom Høstferie og (påmelding) voksne12. Jentekveld: Make-upSEPTEMBER15. Klubbstyret arrangerer kvelden19. Temakveld: Karriere22. 3. Sportsfredag: Basket Go Cart (påmelding)26. 7. Allmøte: Buzzturnering Ungdom bestemmer29. 10. Diskotek: Paintball (påmelding) Halloween14. Temakveld: Likestilling17. Gourmetaften (påmelding)NOvEMBER21. Allmøte: Ungdom bestemmer24. 2. Sumo-wrestlingBading: Remmen svømmehall28. 5. Jentekveld: Lazerworld (påmelding) Restaurantbesøk (påmelding)9. Jentekveld: BadingOkTOBER12. Film og popcorn16. Towerkonkurranse19. 1. Diskotek: Klubbstyret Homeboy arrangerer & Homegirl kveldenGangsta’23. 5. Allmøte: Badeland: Ungdom Høstferie bestemmer (påmelding)26. 8. Sportsfredag: Hesteridning: Høstferie Idrettshall (påmelding)30. 12. Temakveld: Jentekveld: Følg Make-up med for tema15. Klubbstyret arrangerer kvelden19. Temakveld: KarriereDESEMBER22. Sportsfredag: Go Cart (påmelding)26. 3. Allmøte: Bowling (påmelding) Ungdom bestemmer29. 7. Diskotek: Jentekveld: Halloween Smykkeverksted10. Juleverksted og innsamlingNOvEMBER14. Allmøte: Ungdom bestemmer17. Diskotek: Juleball2. Bading: Remmen svømmehall5. Lazerworld (påmelding)TiRSDAG 9. Jentekveld: & fREDAG Bading kl 15:00-20:3012. Film og popcornDomino er Haldens 16. Towerkonkurransenye ungdomshus for deg mellom 13-18 år.I tillegg til programmet 19. Klubbstyret ovenfor, arrangerer legger vi til rette kvelden for at ungemennesker 23. skal kunne Allmøte: skape Ungdom sin oppvekst bestemmer gjennom å selv bestemmeover sin fritid. 26. Sportsfredag: Idrettshall30. Temakveld: Følg med for temaDette skal være et mulighetenes hus som ser, hører og verdsetterungdom som ressursfylte mennesker. Vi holder til i hyggelige lokalermedDESEMBERmengder av moderne utstyr, hvor du for eksempel kan startefilmgruppe for 3. produksjon Bowling (påmelding)av musikkvideo eller bare slappe av i caféenmed en deilig 7. kopp Jentekveld: kakao. Eller Smykkeverkstedhva med å arrangere festival ellerha fotoutstilling?10. JuleverkstedDet er opp til degog–innsamlingalt er mulig til det motsatte erbevist. Vi møter alle gode initiativ med positivitet og entusiasme!14. Allmøte: Ungdom bestemmerVi som jobber D17. Diskotek:på Domino O Juleballhar Mtaushetsplikt I og kan bistå med Ovariertkompetanse og veiledning på ulike områder. Vi arbeider for å fremmegjensidig forståelse og vennskap uansett etnisk bakgrunn, religion,Nsamfunnsklasse TiRSDAG eller & politisk fREDAG overbevisning. kl Alle som 15:00-20:30besøker oss skalføle seg velkommen og ivaretatt, enten du kommer med venner ellerDomino du vil er få Haldens noen nye. nye ungdomshus for deg mellom 13-18 år.I tillegg til programmet ovenfor, legger vi til rette Linn, for Rizwann at unge og Tommymennesker skal kunne skape sin oppvekst gjennom å selv bestemmeover sin fritid.Nettside:Dette skal være et mulighetenes hus som ser, hører og verdsetterungdom U Nsom Gressursfylte D Omennesker. M I Vi holder Otil i hyggelige NlokalerOmed mengder av moderne utstyr, hvor duNfor eksempel kan startefilmgruppe for produksjon av musikkvideo eller bare slappe av i caféenmed en deilig kopp kakao. Eller hva med å arrangere festival ellerha fotoutstilling? Det er opp til deg – alt er mulig til det motsatte erbevist. Vi møter alle gode initiativ med positivitet og entusiasme!IINOAktivitetstilbud til ungdom i HaldenØvre Bankegate 5Internett • café • spillkonsoller • kurs • storskjermdiskotek - konsertscene • bordtennis • brettspillO N Ovideo • foto • turer • ferieklubb • prosjekter m.m.Program høsten 2010D O M I OVi som jobber på Domino har taushetsplikt og kan bistå med variert

20 Tekst og foto: Jan Bjørkelund«Med denne oppsetningen av Pucchinis storverk «Turandot», er det trolig satt en ny standard for utendørsoppsetninger i Norge.» (Mona Levin i Aftenposten).Foto: fotobanken.com.Opera Østfold permaneFylkesordfører Ole Haabeth og ordfører Per Kristian Dahlklippet i felleskap snoren som markerte åpningen av OperaØstfolds administrasjons- og produksjonslokaler i det gamleundervisningsbygget på Fredriksten festning.Den 6. september 2010 markerer således sluttenpå operaens vandring mellom ulike lokaliseringeri fylket. Fra nå av styres det hele fra festningeni Halden.Da tidligere kultursjef i Halden Aage Friis ogoperasjef Bjørn Erik Simensen en kveld i 1994vandret rundt på festningsvollene, var det bredenighet mellom herrene om at dette stedet måtteegne seg utmerket til en operaoppsetning. Detskulle gå hele elleve år før tankene kunne realiseres.Da satte man opp den norskproduserteoperaen «Aurora», sannsynligvis med betydeligtvil om dette prosjektet ville få en tilstrekkeligpublikumsrespons.Tvilen ble gjort til skamme. Folk stilte opp,og kritikerne ga mange rosende omtaler. En nydistriktsopera var født, men ville den utvikle segpositivt i årene framover? Nå vet vi også svaretpå det. Med toårs intervaller har vi sett «Trubaduren»(2007) og «Turandot» (2009). Og i 2011kommer en av verdens mest spilte og bejubledeoppsetninger «Carmen».Samarbeid er viktig– Opera Østfold har utviklet seg skrittvis og overtid, sier Pål Scott Hagen, leder for Opera Østfold.– I 2003 fikk vi i stand et forprosjekt støttetav fylkeskommunen. Halden kommune og NasjonaleFestningsverk har også bidradd aktivt ogkonstruktivt for å få realisert planene om en nydistriktsopera i Østfold. Et viktig element i dettevar fylkets markering av «tusenårssted», et landsomfattendeprosjekt for å markere overgangentil et nytt årtusen og unionsoppløsningen i 1905.I Østfold var Fredriksten festning utpekt som fylketstusenårssted, sier han.– Administrasjonen av Opera Østfold har værtlokalisert til både Sarpsborg og Fredrikstad førvi nå har fått permanent opphold i hensiktsmessigelokaler på Fredriksten festning. Viktig er detogså, fortsetter han, – at Østfold kulturproduksjonog «den Kulturelle skolesekken» har kommetpå lag med oss. Det betyr at mange ungdommernå får muligheten til å bli kjent medoperaverdenen.Pål Scott Hagen framhever to meget viktigegrunner til at Opera Østfold ble lagt til Halden.For det første lokaliseringen til festningsområdetog de naturlige mulighetene dette ga for storefriluftsoppsetninger. For det andre at Det NorskeBlåseensemble også befinner seg i Halden.Orkesteret, som for øvrig er landets eldste og harvært i sammenhengende virksomhet siden 1734,er den musikalske ryggraden i operaoppsetningenepå Fredriksten festning.Kostbart og krevendeDet er ingen spøk å gå i gang med tunge opera-

Haldenmagasinet • september 2010 21Fra fiasko til suksessMange inviterte gjester deltok i den offisielle åpningen av Opera Østfold, Fredriksten festning.I Braadlandhuset disponerer de 750 kvadratmeter til kontorer, verksted, kostymelager og«greenroom».Operasjef Pål Scott Hagen (t.h.) og produsent Christer A. Elnes fyrer gjerne av et startskuddfor alternative kulturaktiviteter knyttet til Opera Østfold, Fredriksten festning. De kunne foreksempel tenke seg utviklingen av en bredt anlagt scenekunstfestival der de mer plasskrevendeinnslagene legges til festningen og kanskje en kammeropera i mindre format, samt andrekunstneriske innslag, lokalisert til andre steder i Halden.nt i Haldenforestillinger. Eksempelvis må Blåseensembletkraftig utvides med symfonikere fra andre orkestre.Under «Turandot»-forestillingen var dettemusikere fra Värmlandsoperaens sinfonyetta,samt ytterligere ti ekstra musikere. Operakorethadde cirka hundre stemmer, og 170 statisterdeltok. I tillegg kom Glemmen barne- og guttekormed 34 medlemmer og ti dansere tilknyttetHalden Ballettskole.– Og oppsetningen i 2011 blir ikke noe mindre?– Nei, den blir minst like stor, sier Pål ScottHagen.– «Carmen» krever mye av oss, men vi er alleredegodt i gang med scenedesign, kostymeproduksjonog de mange andre praktiske tingenesom må ordnes. Han antyder at de totaleproduksjonskostnadene kan bli på opp mot nimillioner kroner. Billettinntektene er anslåtttil tre millioner, så her må sponsorer og andregode krefter inn for å balansere regnskapet. Pårollelisten finnes ti profesjonelle operasangere,med Marianne Andersen i hovedrollen som Carmen.Det kunstneriske teamet teller ni medarbeidere.Blant disse inngår orkesterets dirigent TerjeBoye Hansen og scenograf Øystein Hansen, somskal sørge for at den rette stemningen blir trylletfram i området rundt Place d’Armes. Selvsagtinngår det mange korister, ekstra musikere ogstatister også i denne oppsetningen.Visjoner om videre utvikling– Vi har en del visjoner om videre utvikling, sierPål Scott Hagen.– Lokalt næringsliv og reiseliv bør kunne utviklenye, attraktive tilbud som gir økt omsetning.Østlandsforskning har analysert ringvirkningeneetter tidligere oppsetninger og konkluderermed at de ligger i en størrelsesorden på minstfire millioner kroner. Her tror vi det er forbedringsmuligheter,sier han.Kanskje er det også mulig å få til en scenekunstfestival,gjerne med internasjonal deltakelse,der de større innslagene kunne lokaliseres tilfestningen og andre aktiviteter legges til andresteder i byen. Kammeropera er opera i et lite formatog kan arrangeres nærmest hvor som helst.Operasjefen har en rekke spennende innfallsvinkler.Tiden vil vise hva som lar seg realisere.«Carmen» er en fransk opera der musikken erskrevet av Georges Bizet, mens Henri Meihacog Ludovic Halévy står for librettoen. Tekstener basert på en historie opprinnelig skrevet avPros per Mérimée, men noe redigert i operaversjon.Forestillingen hadde premiere i Paris den 3.mars 1875, men oppnådde ingen stor suksess.Operaen ble av mange karakterisert somumoralsk og overflatisk. Helten var en skarvesersjant og heltinnen en tvilsom sigøyner. For åtilpasse operaen til den gjeldende smak i de parisiskesalonger, ble rollefiguren Micaëla skrevetinn i handlingen, men dette hjalp ikke så mye.Publikum opplevde fortsatt en tankeløs ungmann som forføres av ei vill tøyte fra fjelleneog derfor ga slipp på den anstendige piken frahjembygda. (Micaëla).Operaen blir i dag beskrevet som et førsteklassesmusikalsk håndverk med god dramaturgi.Enkelte vil nok hevde at handlingen eri enkleste laget. Likevel har «Carmen» etterBizets død gått sin seiersgang over hele verden.Stykket er den fjerde mest spilte operaforestillingeni USA gjennom tidene.Marianne E. AndersenHovedrolleinnehaverMarianne E.Andersen debutertei UniversitetetsAula i 1995 med EinarSteen-Nøkle berg vedflygelet. Karrieren harsiden brakt henne tilstore deler av Europa og USA. Hun har sungetmed landets ledende orkestre og opptrer jevnligi utlandet. Spesielt bør nevnes suksessen hunfikk da hun på kort varsel steppet inn og sangMahler/Schönbergs «Das Lied von der Erde»med Göteborgs Symfoniorkester.Andersen har gjestet festivaler som TheEdinburgh International Festival, The IsraelFestival i Jerusalem, Thüringen Bach-Wocheni Tyskland, Cheltenham og Buxton MusicFestivals i England, Festspillene i Bergen,Olavs dagene i Trondheim, samt en rekke andrefestivaler i Norge.Marianne E. Andersen er født i Oslo ogutdannet i London ved the Royal Academy ofMusic hvor hun ble uteksaminert med bestekarakter. Hun har siden studert med blantandre Ileana Cotrubas i Frankrike og Vera Rozsai London.

22Rådmannens ledergruppe– hvem er det?Rådmannens ledergruppebestår avrådmannen, de firekommunalsjefene forsektorene undervisningog oppvekst, helseog omsorg, teknisk ogkultur samt personal,økonomi og utvikling.I tillegg kommerpersonalsjefen, økonomisjefenog lederenfor naV Halden. dissepersonene har etoverordnet lederansvarpå sine respektivefagområder og er oftede riktige å kontaktedersom du ønsker å taopp konkrete spørsmåleller saker medkommunen.Per Egil PedersenRådmannAnsvarsområde: Øversteadministrative leder i kommunen/dagligleder.Alder: 57utdannelse: Siviløkonomfra Norges Handelshøgskole1977yrkeserfaring: Omfattendeledererfaring fra Moelvenkonsernet, Hydro, Finsbråtenog Vålerenga fotball AS. 6 år som rådmann iHalden kommune.Åsmund BråtekasKommunalsjef teknisk og kulturAnsvarsområde: Teknisketjenester inkl. vann, avløpog renovasjon (VAR), plan,geodata. regulering ogbyggesak, eiendom, havnog utbyggingsprosjekter,brann­ og feiervesen samtkultur og idrett.Alder: 39utdannelse: Cand.mag. ved UiO, kommunalkunnskapog samfunnsplanlegging ved Høgskolen iLillehammer, Master of Public Administration vedHandelshøiskolen i København.yrkeserfaring: Jalema Norge AS, Riksarkivet, formannskapssekretær/saksbehandler/rådgiverogkommunalsjef i Halden kommune.Lars Th. LarsenKommunalsjef personal, økonomiog utviklingAnsvarsområde: Ansvarfor kommunens støttefunksjonersom økonomi,overordnet plan, personal,IT, innkjøp, informasjons­ ogservicesenter, arkiv samtkemner og storkjøkken.Alder: 59utdannelse: Befalsskole, krigsskole og ForsvaretsStabsskole.yrkeserfaring: Forsvaret 14 år, personalkonsulentHalden kommune 3 år, personalsjef Ericsson 11 år ogNorske Skog Saugbrugs 10 år.Gun KleveKommunalsjef helse og omsorgAnsvarsområde: Helse­ ogomsorgstjenestene.Alder: 47utdannelse: Sykepleierhøgskolen,ledelse, økonomi ogplanlegging samt helserettog saksbehandling ved HiØyrkeserfaring: Salgserfaring,«gått gradene» i Halden kommune: sykepleier, soneleder,distriktsleder, enhetsleder, spesialkonsulent ogkommunalsjefMarie E. AuthenKommunalsjef undervisning og oppvekstAnsvarsområde: Skoler, SFO,barnehager, voksenopplæringog pedagogisk psykologisktjeneste (PPT).Alder: 43utdannelse: Førskolelærer,adjunkt med mellomfag ispesialpedagogikk, mastergradi organisasjon og ledelse.yrkeserfaring: «Gått gradene» i Halden kommune:førskolelærer, adjunkt, inspektør, rektor, områderektorog kommunalsjef.Toril BjerkeliLeder personal og organisasjon/personalsjefAnsvarsområde: Personal,organisasjon inkl. beredskapog HMSAlder: 57utdannelse: Adjunkt medmellomfag i spesialpedagogikk,videreutdanning i bl.a.skoleutvikling ved HiØ.yrkeserfaring: Lærer, prosessveileder, konsulent, skoleinspektør,skolesjef, stabssjef, koordinator, faglederog enhetsleder i Halden kommune.Roar VevelstadLeder økonomi og plan/økonomisjefAnsvarsområde: Økonomi,lønn, regnskap, kemner,overformynderi, innkjøp,overordnet plan og sentralkjøkken.Alder: 41utdannelse: Økonomiutdannelseved BI og HiØyrkeserfaring: Omfattende erfaring fra flere kommuner:Rygge, Grue, Fredrikstad, Sarpsborg og Halden.Astrid NordstrandLeder NAV HaldenAnsvarsområde: NAVHalden.Alder: 57utdannelse: Vernepleier,videreutdanning i rus ogledelse.yrkeserfaring: Omfattendekommunalerfaring fraSkjeberg kommune, Fredrikstad kommune bl.a. somsosialsjef, leder NAV Halden fra 2008.

HaldenmagasineT • sepTemBer 2010 23TV­aksjonen 24. oktobermange gode krefter i Haldengår sammen om en kjempedugnadi Brygga Kultursalfor TV­aksjonen søndag24. oktober.Både eldre og yngre artister opptrerpå arrangementet, blant annetHenning Kvitnes, Halden Storband,Morten Milde, Tor Brynildsen, SafiaAbdi, Eirik Stømner, Sanne Kvitnesog Berg barnekor med musikalskleder Michael Servant. Overraskelserskal det også bli.Ta med familien til Bryggakultursal denne søndagskvelden.Det er en ypperlig måte å bidra på,i og med at alle artistene stiller oppgratis, slik at billettinntektene gåruavkortet til TV­aksjonen 2010 ogFlyktninghjelpen.Flyktningehjelpen er Norgesstørste internasjonale humanitæreorganisasjon. Organisasjonen harbl.a. spesialisert seg på beskyttelseav og hjelp til mennesker på flukt.Arrangementet i Brygga Kultursalgår av stabelen søndag 24. oktoberkl. 19.00, og billetter kan kjøpespå Thon Hotell og billett.noRockehusetRockehuset har flere tilbud til ungdom i og rundt musikkmiljøet. Hovedmålgruppen erungdom fra 13 til 18 år som ønsker å spille i band eller er interessert i musikk, studio,konserter og band på andre måter.Selv om kjernegruppen av medlemmer er i nevnte aldersgruppe, har Rockehusetmedlemmer med spennvidde fra 12 til 50 år, noe lederne og brukerne av huset ser somen stor styrke for miljøet. Det er også ønskelig å ha aktiviteter for de eldre og mer erfarnebandene da disse igjen er en ressurs for hele miljøet og bringer med seg motivasjon ogkompetanse som formidles videre til ungdommen på en naturlig måte.Rockehuset tilbyr øvingslokaler, studio, konsertscene, eget rom for hip­hop, drop­inøvingslokale og konserter. Rockehuset er også ansvarlig for gjennomføringen av Ungdommenskulturmønstring (UKM).Kunstnerstipend til Erna MoenForfatter Erna Moen (84) fra Halden er tildelt Statens kunstnerstipend for eldre fortjentekunstnere. Stipendet er på 20.000 kroner. Moen debuterte som forfatter så sentsom i 1973, etter at hun i mange år hadde virket som misjonær i Afrika og Asia. Mestkjent blant Erna Moens bøker er trilogien «Stein og brød», «Av steinhuggerslekt» og«La steinene rope».ÅPNINGSTIDER VEDHALDEN BIBLIOTEKMandag 11.00–19.00Tirsdag 11.00–15.30Onsdag 11.00–15.30 – lokalhistorisk samling 12–14Torsdag 11.00–19.00Fredag 11.00–15.30Lørdag 10.00–14.00Eventyrtime hver onsdag kl.11.15–12.00. Vi leser,synger, tegner og maler. Passer for barn fra 3-6 år.TILSKUDD TILSTIKKLEDNINGERFor tilknytning av eksisterende boliger tiloffentlig vann- og avløpsnett kan nen utenfor tettbebygde strøk gi tilskuddtil stikkledninger. Tilskuddets størrelser eropptil kr 100 000,- per kommu-anlegg.Skriftlig søknad sendes til Halden kommune, Kommunalteknikk,postboks 150, 1751 Halden.En komplett søknad om tilskudd skal inneholde:• Beskrivelse av anlegget med kartfestet ledningstrase,ledningsdimensjoner, rørkvaliteter og teknisk utførelse avgrøfter mv.• Oversikt over antall abonnenter som skal knyttes tilstikkledningen, og eventuelle framtidige tilknytninger.• Oversikt over ansvarlig kontaktperson for ledningsanlegget,som skal framlegge regnskap for arbeidene og mottatilskuddet.• Dokumentasjon av minst 3 anbud fra forskjellige bedrifter.Dokumenterer at rimeligste løsning er valgt og, dersomdette er mulig, at det er en felles løsning som er valgt.• Totalt kostnadsoverslag og opplegg for fordeling av kostnadenemellom partene.Les mer om saken og kravene for å motta tilskuddet på kommunenshjemmesider.www.halden.kommune.no

24 Tekst: Jan BjørkelundTallenes tale er klar. Østfoldelever skårerlavere enn landsgjennomsnittet på testersom skal kartlegge kunnskapsnivået ibarne- og ungdomsskolen. Halden erintet unntak. Nå iverksettes det konkretetiltak som skal endre dette bildet ogresultere i at flere elever får bedre fagligekunnskaper.Jobber for bedreundervisningGode skolebygg, men hva med kvalitetenpå undervisningen? Haldenkommune har i senere år satset betydeligemidler på opprustning aveksisterende skolebygg og byggingav nye skoler. De fysiske læremiljøeneer således gode, men hva medkvaliteten på den undervisningenbarna blir tilbudt?– Haldens skoler er preget av ansvarsbevissteog dyktige ansatte ogledere. Det foregår mye godt arbeidi klasserommene hver eneste dag,sier rådgiver Lill Stende.– Samtidig ser vi at det er ulikpraksis fra skole til skole, og detkan være vanskelig for lærerne selv,for politikerne, administrasjonenog ikke minst for foreldrene å vurderehva som er bra og hva som måforbedres for at vi skal heve resultatene.Sentrale direktiver– Skolen har gjennom årene fått enrekke sentrale direktiver og påleggom hvordan undervisningen skalorganiseres og evalueres. Dette kanskape usikkerhet blant lærerne om– Det er viktig at alle skolene i Haldenetter hvert skal bruke de samme verktøyenefor å måle kvalitetsforbedringeri undervisningen, sier rådgiver LillStende. Foto: Jan Bjørkelund.hvilke metoder som er best, og hvilkeoppfølgingsprogrammer manskal bruke. Her må skoleeier (politikerne)og administrasjonen bistå,sier Stende.– Skolepolitisk plattform ble utarbeideti 2008 som et samarbeidmellom politikere, administrasjon,arbeidstakerorganisasjoner og foreldre.Dette er Haldens svar på utfordringenvi nå står overfor. Detdanner likeledes et viktig grunnlagfor all praksis i skolen. Et viktig poengi det videre arbeidet er at samtligegrunnskoler etter hvert skalfokusere på de samme områdene,bruke de samme verktøyene og haen felles forståelse av hvordan kvalitetsforbedringenmå gjennomføres.«Helhet og sammenheng» skalvære overskriften på det utviklingsarbeidetsom skal foregå i sektorundervisning og oppvekst de kommendeårene. I tillegg blir det viktigå få til et helhetlig utdanningsløpfor barna i kommunen. Dette gjelderfra de starter i barnehagen til degår ut av ungdomsskolen. Arbeidetmå starte i barnehagen, ved at detpedagogiske opplegget der leggergrunnlaget for barnas videre utviklingoppover i skoleløpet. Målet erat alle som interesserer seg for, oghar en rolle i barn og unges oppveksti Halden, skal kunne gjenkjennede samme satsingsområdene,enten de besøker en barnehage, enbarneskole eller en ungdomsskolei kommunen.Den åpne skolenHaldenskolen tar på mange måternå et «oppgjør» med seg selv. Dettegjør man ved å åpne alle sider vedklasseromsundervisningen og kommunikasjonenmellom rektorer oglærere, samt i dialogen med eleverog foreldre. Det er ønskelig å skapeen kultur for å kunne diskuterehverandres styrke og svakheter i lærerrollen,samt å gi støtte til forbedringerav denne.Hverdagen for en lærer i 2010er utfordrende, og mange trengerbistand til å finne undervisningsmetoderog evalueringsprogrammerde kan forholde seg til. Herhar skoleadministrasjonen i Haldentilrettelagt for introduksjonav blant annet programmet LOV(Læring og vurdering). Programmeter utarbeidet av høgskolelektorRoald Jensen ved Høgskolen i Østfoldog vil bli introdusert i samtligeHalden-skoler denne høsten. Noen

Haldenmagasinet • september 2010 25Prestasjonsforskjeller iKunnskapsløftetNorsk institutt for forskning omoppvekst, velferd og aldring (NOVA)har undersøkt variasjoner i skoleprestasjonerblant ungdomseleversom har fulgt Kunnskapsløftet.• Har Kunnskapsløftet ført til størreeller mindre sosiale forskjeller ilæringsutbytte?• Har kjønn, minoritetsbakgrunnog foreldrenes bakgrunn betydningfor hvordan elevene har utviklet segprestasjonsmessig gjennom ungdomsskolen?• Er det spesielle kjennetegn vedskoler hvor ulike elevgrupper harforskjeller i prestasjonsutvikling?Økt betydning avforeldrenes utdanningNOVA finner at karakterforskjellermellom elever med ulikt kjønn, minoritetsstatuseller utdanningsnivåhos foreldrene ikke har blitt mindre iKunnskapsløftets første år. Foreldrenesutdanningsnivå har størstbetydning for elevenes karakterer,og dette forsterker seg gjennomungdomsskolen. Karakterforskjellermellom gutter og jenter og mellommajoritets og minoritetselever harvært stabile.Klasseromsundervisningen og kommunikasjonen mellom rektor, lærere, elever og foreldre må preges av en åpen dialogsom omfatter alle parter. Bildet er fra 7. klasse på Låby skole, hvor Linn Therese Nøhr underviser. Foto: Øyvind Ottersen.av skolene har allerede tatt detteverktøyet i bruk, men i løpet av åretblir dette gjeldende standard foralle. Ifølge Lill Stende er programmetforankret i et samarbeid mellomrektorer og lærerne i barne- ogungdomsskolen, styrerne i barnehageneog PPT.Poenget med en «åpen» skole erblant annet at skolene skal vurdereseg selv. Lærerkolleger observererhverandres undervisningssituasjonog gir tilbakemeldinger som kanforbedre og styrke den enkelte lærersgjennomføring av timene. Spørreskjemaerdeles ut både til lærereog elever for å fastslå hvordan hverenkelt oppfatter læringsmiljøet.Resultatene fra disse undersøkelseneskal bidra til å korrigere gjennomføringenav undervisningen oggjøre denne mer effektiv.Reduksjon av frafallSvake resultater på kunnskapstestenekan tyde på at ikke alle elever fårmed seg det faglige innholdet i undervisningen.Dette er et problembåde for de faglig sterke og de svakeelevene. De skoleflinke kjeder seg,mens de mindre skoleflinke sakkerakterut. På sikt fører dette til frafall,spesielt når elevene kommer i denvideregående skolen. Det er en uttaltmålsetting fra sentrale skolemyndigheterat kunnskapsnivået igrunnskolen må heves.Halden kommunes satsing påhelhet og sammenheng i utdanningsløpetgjennom å sette fokuspå de samme områdene i barnehageog skole vekker interesse langtutover kommunegrensene. Det erenkelt å forholde seg til og kan forhåpentligvisgi de resultatene somer ønskelige. Det erstatter også enlang rekke andre programmer ogmålemetoder og forenkler på dennemåten lærernes hverdag.Utdanningsdirektoratet publisertenylig en undersøkelse som tar forseg prestasjonsforskjeller i skolen ettergjennomføringen av Kunnskapsløftet.En av hovedkonklusjon er atde effektive og læringsorienterteskolene er bra for alle elevgrupper,uansett kjønn, etnisitet eller foreldrenesutdanningsbakgrunn. Deter derfor et viktig poeng å arbeidefor å heve det faglige nivå på hverenkelt skole.Læring starter tidlig– Vi erkjenner at læring starter i megetung alder, sier Lill Stende.– Allerede i barnehagen er detviktig å ha et pedagogisk oppleggsom forbereder barna på skolestart.Dette er ikke undervisning itradisjonell forstand, men mer ensystematisk måte å sette dagliglivetshendelser og opplevelser inn i enerfaringssammenheng som kan giet grunnlag for raskere læring nårbarna starter i grunnskolen, sierhun.– Halden kommune har som uttaltmål å forbedre den faglige kvalitetenav skoleinnholdet. Vi ønskerelever som gjør det godt på kunnskapstesteneog en skolehverdagsom ikke preges av for mye uønsketstøy i klasserommene. Vi regner ogsåmed at det nye kvalitetssikringssystemetsom nå innføres, vil gjøreden enkelte lærers hverdag enklereå mestre, sier Stende.Prestasjonsforskjeller mellom elevermed høyt og lavt utdannede foreldreøker gjennom ungdomstrinnet.Analysene tyder på at jenter harstørre fremgang enn gutter, men deter usikkert hvor store disse forskjelleneer. Prestasjonsutviklingen forminoritets- og majoritetselevene erderimot forholdsvis like når de tarhensyn til at minoritetselever harforeldre med lavere utdanning ennmajoritetselever. Forskerne finnerstor variasjon mellom skoler pådette feltet.Effektive skoler er effektive for allePå skoler der elevene har faglig fremganggjelder dette for alle elevgrupperuavhengig av kjønn, foreldrenesutdanning og minoritetsstatus. Skolersom oppnår gode resultater forelevene sine, trekker opp resultatenefor alle elevgruppene.Læringsmiljøets betydningNOVA konkluderer med at kjønn,minoritetsstatus og foreldrenesutdanningsbakgrunn har mindre åsi for elevers prestasjonsutviklingpå skoler hvor elevene har en positivopplevelse av læringsmiljøet sitt,enn på skoler der elevene rapportererom dårlig læringsmiljø.Skolestørrelse og skoleressurser harbegrenset betydning for å kompenserefor prestasjonsforskjeller(Kilder: NOVA/Utdanningsdirektoratet)

26 Nominert tilDronning SonjasskoleprisEvangeliesenterets videregåendeskole på Østerbo er nominert tilDronning Sonjas skolepris for 2010.Skolen er blant de beste i Norge nårdet gjelder karaktersnitt.Dronning Sonjas skolepris blir deltut hvert år til en skole som har utmerketseg ved å praktisere likeverdog inkludering. Skolen på Østerbo ogMalakoff videregående skole i Mosser de nominerte kandidatene fraØstfold til årets pris. Vinneren vil blioffentliggjort senere i høst.Nytilsattei augustHer er oversikten overny tilsatte i Haldenkommune i perio den1. til 31. august.Teknisk og kultur:Anders Crogård, arealplanleggerplan, bygg og geodata.Ragnhild Wendelbo, arealplanleggerplan bygg og geodata.Espen Waleur, byggesaksbehandlerplan, bygg og geodata.Marion Genovese Eriksrød, byggesaksbehandlerplan bygg og geodata.Kai Engen, vaktmester enhet eiendomog havn.Helse og omsorg:Jeanette Grinaker, miljøterapeutambulerende team.Undervisning og oppv ekst:Linda Anneth Sahlberg, lærer Folkvangskole.Jonas Thommassen Næss, lærerHjortsberg skole.Elisabeth Wold, miljøterapeut Strupeungdomsskole.Marthe Østerman, lærer Strupeungdomsskole.Therese Andersen, assistent Rødsbergungdomsskole.Kajsa Eva Maria Nilsson, lærer Rødsbergungdomsskole.Ny allbrukshalltil Remmen?Styringsgruppen for ny allbrukshallvil at kommuneadministrasjonen iHalden også ser på muligheten for åsamlokalisere hallen med planlagtebyggeprosjekter i Remmenområdet.Bakgrunnen for vedtaket er blant annetsignaler fra Høgskolen om at denønsker utvikling i og rundt skolen.Dette ble bestemt på et styringsgruppemøtefor allbrukshallprosjektetden 7. september i år.Den planlagte rehabiliteringen avRemmen svømmehall blir dermed utsatti ett år. Midlene til rehabiliteringer avsatt i budsjettet, slik at årsakentil utsettelsen kun er ønsket om å sedisse prosjektene under ett.

Haldenmagasinet • september 2010 27Bok omGudbrand MellbyeHan var lensmannen med stor L. I 43 år var han lovens håndhever iAremark. Men han var også så mye mer. En iherdig forkjemper forbedre brannvern og lidenskapelig opptatt av lokalhistorie. Og ikkeminst et flott menneske med masse humor. Nå kommer boken omLensmannen.Barna vil blibyplanleggereByens femteklasser er invitert tilå utarbeide ideer for en ny parkpå Tyska og Hollenderen. Interessenfor dette har vært veldig stor.I skrivende stund er mer enn 200elever ved de fleste barneskolene iHalden engasjerte i dette prosjektet.Fristen for å levere bidragene er satttil 1. oktober kl. 1200. Deretter vil enjury vurdere bidragene, før vinnerenutropes under et arrangement somfinner sted i Brygga Kultursal tirsdag2. desember.Aremarksnye storstueAremarkhallen står ferdig, og detbetyr at bygda har fått sin nyestorstue. 23. oktober blir det offisiellåpning med pomp og prakt ogmasse aktiviteter. Den nye idrettshallenhar kostet i størrelsesorden18 millioner kroner og er den størsteog mest moderne av alle distriktetsidrettshaller.Bjørn Andersen (i midten) har fått god hjelp av Nils-Anders Kollerød og Liv Mellbye i arbeidet med boken om GudbrandMellbye. Her fotografert foran Mellbyes hjem. Fløyen i bakgrunnen var i mange år Aremark lensmannskontor.Tekst og foto: Øyvind OttersenGudbrand Mellbye var en fantastiskhistorieforteller. De fleste avhistoriene var av det selvopplevdeslaget. Han gikk ikke av veien for åfortelle om episoder fra sitt liv sompolitimann. Ikke alt han foretokseg var etter boka. Mellbye haddeen særegen evne til å håndheve lovenpå en menneskelig måte. Nå erGudbrand Mellbye borte, men hanvil for alltid være en del av aremarkingenesliv.En hyllestDet er Bjørn Andersen, velkjent bokhandleri Halden, som har samlettrådene til det som nå er blitt bok;«Lensmannen. Gudbrand Mellbyeog aremarkinger han møtte».– Mellbyes virke var mangslungent,men i denne boken er dethans særegne måte å forvalte sittvirke som lovens håndhever sompreger beretningen. Hvis hanmente det gagnet saken, kunnehan godt se gjennom fingrene medenkelte ting. På sin måte forebygdehan langt større problemer. Mensamtidig var han den høyt respekterteLensmannen, sier Andersen.– Gudbrand Mellbye hadde etlunt syn på sine sambygdinger, oghan samlet historier om dem. Førhan døde sommeren 2009, rakkhan å begynne å redigere dettestoffet for utgivelse som bok. Detferdige produktet fikk han aldri se,men jeg håper at han trekker påsmilebåndet der oppe et sted overdenne lille hyllesten til bygda – ogham selv, sier Bjørn Andersen.Stor respektBjørn Andersen har selv en god porsjonhumor, og han må innrømmeat han hadde det festlig under arbeidetmed boken.– Ja, det er mange herlige historier,anekdoter, men jeg vil understrekeat dette ikke er noenvitsebok. Det er en bok om et flottmenneske med masse humor. Etmenneske som folk hadde stor respektfor. Det har også jeg. Bokenskal forhåpentligvis gi et bilde aven mann hele bygda var glad i. Enmann som gjorde jobben sin, omenn på en litt annerledes måte.– Hvilket forhold hadde du tilGudbrand Mellbye?– Jeg kjente ham, men vi var ikkeomgangsvenner. Traff ham førstegang som guttunge på speider’n.Mellbye var også ivrig i speiderbevegelsen.Siden hadde vi kontakt, ikkeminst fordi jeg alltid har vært bokhandler.Gudbrand kom innom, ogjeg var ofte i AremarkGudbrand Mellbye døde i fjor. Meni aremarkingenes hjerte lever hanfortsatt i beste velgående. Foto: Siri M.Dalnoki.– I arbeidet med boken har jegfått mye god hjelp. Ikke minst fraGudbrands kone Liv og nåværendelensmann Nils-Anders Kollerød.Kollerød var en stund Mellbyesbetjent. Senere tok han over somlensmann da Mellbye ble pensjonist.Nils-Anders og familien har ialle år hatt et nært og varmt forholdtil Liv og Gudbrand Mellbye.Boken lanseres 23. oktober i Aremark.Det skjer i vestibylen i den nyeAremarkhallen, i forbindelse medden offisielle åpningen av hallen.Rensing iHaldenvassdragetAremark kommune har helt sidenprosjektet med sanering og oppryddingav spredt avløp ble igangsatt,mottatt en rekke henvendelser derdet bes om at kommunen ser påmuligheten for en utvidelse av detkommunale avløpsnettet.Kommunen tar dette til etterretning,og har nå besluttet at detskal foretas en slik kartlegging avhvor og eventuelt om det kan værehensiktsmessig med en utvidelse avdet kommunale avløpsnettet. Det vili samme prosess også bli foretatt envurdering av hvor i kommunen detkan være hensiktsmessig å etablerestørre private fellesanlegg.Bok omLudvig ØrnelundLudvig Ørnelund levde hele sittliv i Ankerfjella. Han var en skogsoriginaldet gikk mange historierom. Ørnelund døde i 1984, menhistoriene om ham lever videre.Nå har forfatteren Oddvar Rakeng,opprinnelig fra Tistedal, skrevet bokom Ørnelund. Den heter «GrenseskogenesPeer Gynt» og lansereshos bokhandler Andersen i Haldenlørdag 16. oktober.Lokalhistoriepå biblioteketLokalhistorisk samling er en nyattraksjon på Halden bibliotek. Samlingener tilgjengelig for publikumhver onsdag i tidsrommet 12 til 14.

28deT skJer i HaldenSEPTEMBERONSDAG 29.LØRDAG 2.MANDAG 11.SØNDAG 17.Åpent på Ertehytta.Åpent på Høiåshytta.Åpent på Ormtjernhytta.Åpent på Venåshytta.TORSDAG 28.TORSDAG 21.Fønix Cruise Nights på Fisketorgetkl. 18.Backstreet Girls (N) og TBAspiller på Feelgood i Svenskegata.Billetter selges i døra.SØNDAG 3.Åpent på Ertehytta.The Amsterdam Red LightDistrict (FR), FORK (N) ogBurning Brigantines (N) spillerpå Feelgood i Svenskegata.Billetter selges i døra.TORSDAG 14.IFEs kulturkveld med DanceWith a Stranger i Brygga Kultursalkl. 19.30.Østfold Teater presenterer «Enforestilling om å finne veienhjem – historier om BendikRiis». Brygga Kultursal kl. 19.FREDAG 29.Skytetrening på løpende elgpå Aremark JFFs skytebane iSkyteparken. Godkjenning 30obligatoriske skudd.TORSDAG 30.Åpent på Høiåshytta.Åpent på Ormtjernhytta.Åpent på Venåshytta.TIRSDAG 5.Konsert med Blåseensemblet:«Tiefentraume – Dybdedrømmer»i Brygga Kultursal kl.19.Dirigent: Steffen Schorn.FREDAG 15.«Perspektiver og Påfyll», medLena Kristin Hole i ErlandsensConditori.Deadstring Brothers (uS) spillerpå Feelgood i Svenskegata.Billetter selges i døra.LØRDAG 30.LØRDAG 23.Offisiell åpning av Aremark-Ertetrimmen. Start på Ertehyttakl. 18.Kvinneaften i ErlandsensConditori.OKTOBERFREDAG 1.Blue Energy Big Band: «TheRat Pack Is Back» I Bryga Kultursalkl. 20. Et ekte Las VegasShow med alle de kjentelåtene til Frank Sinatra, DeanMartin og Sammy Davis Jr.«Heme og borte». Prøysenkveldi Menighetshuset iAremark kl. 18.30. Anne Flugstadskildrer Prøysen i ord ogtoner. Arrangør er Kulturrådet,Venner av Menighetshuset,Bygdekvinnelaget og Frivilligsentralen.Elgjakta starter.FREDAG 8.Social Suicide (N) og WolvesLike us (N) spiller på Feelgoodi Svenskegata. Billetter selgesi døra.LØRDAG 9.Halden stadion: Fotball 3. divisjonKvik Halden FK – Trøgstad/Båstadpå kl. 15.SØNDAG 10.Åpent på Ertehytta.Åpent på Høiåshytta.Åpent på Ormtjernhytta.Åpent på Venåshytta.Henning Kvitnes med bandstarter sin høstturne i Kultursalen:«For sånne som oss».Kl. 20.LØRDAG 16.Forfatter Oddvar Rakeng ogforlagssjef Åsmund Snøfugllanserer boken om LudvigØrnelund hos H. AndersenLibris kl. 12.Bluemixx i Erlandsens Conditori.Henning Kvitnes med band iKultursalen: «For sånne somoss». Kl. 20.hallen kl. 17. Boklansering,«Lensmannen», i vestibylen.Konsert med Halden­bandetBelfast Muslims.SØNDAG 24.TV-aksjonen. I år går støttentil Flyktninghjelpen.TV-aksjonkonsert i BryggaKultursal kl. 19. For fjerde år pårad stiller folk i Halden opp forden nasjonale TV­aksjonen.Åpen dag i Aremarkhallen.Mange idrettsaktiviteter forpublikum og deltakere.Åpent på Ertehytta.Åpent på Høiåshytta.Åpent på Ormtjernhytta.Åpent på Venåshytta.Konsert med deLillos i BryggaKultursal kl. 20.MELDINN DITTARRAN-GEMENTDet skjer mye i Haldeni de kommende uker ogmåneder. Både kultur,idrett og andre arrangementerkrydrer hverdagenfor haldensereog tilreisende. Halden-Magasinet ønsker å gien så komplett oversiktsom mulig. Det kreverblant annet at de somarrangerer noe i Halden,tar kontakt på e-posteller telefon for å meldeinn sine små og storearrangementer. Tjenestener gratis.Send opplysningene tilhaldenmagasinet@halden.kommune.noeller ring 99 22 17 98

HaldenmagasineT • sepTemBer 201029. september– 30. oktoberFargerikt i Galleri lille MartineFørste utstilling i Galleri Rød på Rød Herregård denne høsten kommer lørdag 13. novembermed billedkunstnerne Christine Meier og Heidi Østeraas. Begge kunstnerne er bosatti Oslo-regionen, men Christine Meier er opprinnelig fra Halden. De to har en forkjærlighetfor å lage glade og fargerike akrylmalerier.utstillingen er åpen lørdag og søndag fra kl. 12 til 16 og avsluttes søndag 21. november.EventyrtimeneHver onsdag er det eventyrtimepå biblioteketkl. 11.15–12.00. Det leses,synges, tegnes og males.Passer for barn fra 3–6 år.FiregallerierHalden kan by på firegallerier. Det er Gallerilille Martine, GalleriRød, Galleri Vox ogWenches Atelier.Konserter på RockehusetMålet er å holde en konsert i måneden når huset eråpent. Hver gang er det fire til fem band på scenen.Fast pris 50 kroner. (halv pris med kulturkortet Kode).Rusfritt og fri alder.Film på Aladdinkino i oktoberAladdin kan by på følgende ioktober:• «Legenden om Vaktuglene»(norsk tale)• «Spis Elsk Lev»• «Nokas»• «Opera: Das Rheingold»• «Fritt vilt III»• «Grusomme meg» (3D norskestemmer)dnBE samarbeider meddet norske KammerorkesterTo av Norges fremste kammerensemblerskal samarbeide tett i årene fremover. Deter resultatet etter at ledelsen i Det NorskeBlåseensemble og Det Norske Kammerorkesterhar funnet en plattform for videresamarbeid.Det Norske Blåseensemble har i lengretid vært i dialog med Kammerorkesteret omen mulighet for musikalsk samarbeid. Nå eraltså avtalen på plass.Det Norske Kammerorkester har gjennommer enn 30 år markert seg på bådeden nasjonale og den internasjonale arenafor klassisk musikk. Orkesteret har samarbeidetmed høyt profilerte musikere og dirigenter,personligheter og begavelser somMstislav Rostropovitsj, Radu Lupu, MauriceAndré, Joshua Bell og Leif Ove Andsnes.SpennendeKammerorkesteret ser på Det NorskeBlåse ensembles satsing på barokkmusikksom svært spennende og ønsker blant annetnå å integrere ensemblets blåsere påhistoriske instrumenter i sin egen produksjon.Publikum får oppleve de to orkestrenei adventsperioden 2011, hvor musikk avMichael Praetorius for kor og orkestervil stå på repertoaret. Blåseensemblet,Norges eldste orkester, vil ta med segsine historiske instrumenter og besørgeden blåserbaserte besetningen. Kammerorkesteretbesørger strykersiden og vil gåi dialog med blant andre Oslo Domkor påkorsiden. Konsertene berammes til Halden,Fredrikstad og Oslo.Produksjon: Suveren Kommunikasjon ASProduksjon: Suveren Kommunikasjon ASProgram www.rockehuset.nohøsten 2010:AUGUST23. Guitarhero på storskjerm30. PlatecaféSepTember:06. Allmøte20. Lydkurs: Opptak25. Konsert27. Åpen SceneProgram høsten 2010:OkTOber: AUGUST23. 4. Høstferie: Guitarhero Se på eget storskjerm punkt for kurs11. 30. Platecafé18. Ekspertpanel: Skatepark25. Skrekkfilm (15 år)SepTember:06. 30. Allmøte Konsert Halloween20. Lydkurs: OpptakNOvember:25. Konsert27. 1. Workshop: Åpen SceneFoto8. QuizOkTOber: 15. Ungdommen bestemmer22. 4. Platecafé Høstferie: Se eget punkt for kurs11. 27. Konsert Platecafé18. 29. Politisk Ekspertpanel: Kulturdebatt Skatepark25. Skrekkfilm (15 år)DeSember: 30. Konsert Halloween6. SøknadworkshopNOvember:13. Standup16. 1. Workshop: Juleavslutning: FotoDorullnisseverksted8. Quiz15. Ungdommen bestemmerkUrS 22. i hOSTferieN:Platecafé4. 27. okt Konsert HipHop/R&B Vokalkurs4. 29. okt Politisk Metal/Rock Kulturdebatt Vokalkurs5. - 7. okt BandskoleDeSember:8. okt Bandkurs m/musikkpedagog6. SøknadworkshopkONSerTer:13. Standup25. sept 16. Juleavslutning: Rover, Mindy Misty, DorullnisseverkstedFar From Tellus30. okt Seventribe, Izakaia Heartbeat +27. nov TBAkUrS i hOSTferieN:Dørene åpner 4. okt 17.30. HipHop/R&B Pris: 80 Vokalkurs kr / 40 kr4. okt Metal/Rock VokalkursMotta 5. gratis - 7. okt arrangementsinfo Bandskole direkte til din mobil:8. okt Bandkurs m/musikkpedagogSend kodeord rock til 2440kONSerTer:(ROcK STOPP til 2440 for å avslutte tjenesten)25. sept Rover, Mindy Misty, Far From TellusRockehuset 30. okt tilbyr Seventribe, også utleie Izakaia av øvingslokaler, Heartbeat gratis + drop-inøvingsrom 27. nov i åpningstiden, TBA gratis opptaksmuligheter, rimeligepriser i profesjonelt studio, enkel instrumentopplæring og annenveiledning Dørene åpner i din 17.30. musikalske Pris: karriere. 80 kr / Alle 40 er kr velkommen og du kankomme akkurat som du er! Ta kontakt på tel: 69 18 20 53Motta gratis arrangementsinfo direkte til din mobil:Send kodeord rock til 2440mANDAG, ONSDAG OG TOrSDAG(ROcK STOPP17.00til 2440 for å-avslutte21.00tjenesten)Rockehuset tilbyr også utleie av øvingslokaler, gratis drop-inøvingsrom i åpningstiden, gratis opptaksmuligheter, rimeligepriser i profesjonelt studio, enkel instrumentopplæring og annenveiledning i din musikalske karriere. Alle er velkommen og du kankomme akkurat som du er! Ta kontakt på tel: 69 18 20 53mANDAG, ONSDAG OG TOrSDAG17.00 - 21.00

FOKUS PÅ HaldEnKamera: Canon EOS 5D Mark II. Objektiv: Canon EF 70–200mm f/2.8L IS USM. Innstillinger: Modus Manuell. Lukker 1/250. Blender f/3.2. ISO 2000. Brennvidde 153mm.foTo: JoHannes granseTHkate i rødsparkendette bildet fra Rød Herregård er starten på en serie der vi lar lokale fotoentusiaster,amatører eller profesjonelle, få presentere ett Halden­bilde de haret spesielt forhold til. Først ut er Johannes Granseth.TeksT: øyvind oTTersen– Det var mens jeg studerte Kulturprosjektledelseved Høgskolen i Lillehammer at jeg fant ut at detvar fotograf jeg ville bli. Jeg fattet interesse for fotoomtrent to år før jeg flyttet til Lillehammer, mendet var først underveis i mitt første studieår derat jeg kom til den erkjennelsen at jeg faktisk villestudere fotografi. Plutselig innså jeg at det var merengasjerende å fotografere arrangementene ennå arrangere dem, og nå går jeg på Bilder NordicSchool of Photography i Oslo, hvor jeg trives veldiggodt, sier Johannes Granseth.Rødsparken– Bildet jeg har valgt, er av den skotske folkemusikerenKate Young og er tatt i Rødsparken ved RødHerregård. Kate hadde nylig en konsert i Halden.Jeg var der, og etter å ha snakket med henne denkvelden, ble vi enige om å møtes dagen etter for åta noen portretter.– Jeg liker dette bildet fordi det gir meg en slagseventyrfølelse, for meg er det litt Alice i Eventyrlandeller Peter Pan i Neverland. Jeg synes lyset somskinner igjennom bladene og Kates litt forsiktige ogutforskende holdning, gir det hele et drømmendeeller magisk uttrykk, og jeg får veldig lyst til å blimed henne for å se hva som er i enden av tunnelen.Jeg føler dette uttrykket kler Kates personlighetog stil godt, og jeg tror det sier noe om henne somartist, sier Johannes.Teleobjektiv– Ved å stå et stykke unna og bruke et teleobjektivskapes følelsen av litt avstand i bildet, samtidigsom proporsjonene til Kate blir veldig fine og naturlige.Stor blenderåpning gir liten dybdeskarphet,slik at Kate tydelig skiller seg ut i bildet. Uskarpheteni forgrunnen og bakgrunnen er også med påå forsterke det litt eventyrlige uttrykket.Flere av Johannes’ bilder på www.facebook.com/jgransethphoto eller på www.jgranseth.com