Senior2012-2-1 - Seniorsaken

pensjonist…ei skikkelig, atal, gammel burugle… Det vil jeg helt sikkertglede meg over! Det gjelder å ha klart for seg i hvilken faseav livet man befinner seg, og å se de mulighetene man tilenhver tid har som noe attraktivt. Hvis ikke henfaller mantil bitterhet, og det er det aller verste som kan skje. Det erjeg livredd for.Riksteatret er i verdensklasse mener Ellen Horn. Det spillerpå 70 plasser i Norge hvert år, hvert sted får fire-fem forskjellligeforestillinger i halvåret. Årlig produseres det ti-tolvoppsetninger – stykker både for barn og voksne.– Vi er veldig ivrige etter å få besteforeldre til å ta med segbarnebarna sine i teatret. Jeg skal selv sette i scene ”Hakkebakkeskogen”,som får premiere i august. Jeg har sitteti Thorbjørn Egners jubileumskomité, han ville jo fylt hundreår i år. Jeg er ihuga tilhenger av alt han lagde. Forestillingenblir en hyllest til Egner, og blir en kombinasjon avdukker og mennesker. En moderne festforestilling somskal vises alle 70 stedene.Dukketeater står Ellen Horns hjerte nær, hun jobbet i sin tidmed selveste Agnar Mykle. Han var hennes første instruktør.– Vi spilte ”Ali Baba og de 70røverne”...– Med dukker?– Ja, med dukker. Og vi satte oppAgnar Mykles ”Sangen om den røderubin” her på Riksteatret også, mensjeg var sjef.Ellen Horn syns det er rørende åmerke hvordan mennesker som ergått ut av tiden blir levende og interessanteigjen. Slik det er skjedd med forestillingen ”Undset”,som hun skal spille på Den Nationale Scene i mai.– Det er mye ved Sigrid Undset som folk ikke husker lenger.For eksempel at hun bodde i USA under krigen, og athun jobbet mye med en av våre aller største filmskapere,Arne Schouen. Det fins unge mennesker i dag som ikke“Så lenge jegfortsetter å værenysgjerrig, har appetittpå nye ideer og på åholde ideene levende,så kommer jeg til å følemeg ung.aner hvem han er. Nettopp derfor mener jeg det er uhyreviktig for Riksteatret å holde vår kulturarv levende, samtidigsom vi tar opp aktuelle temaer og vekker engasjement. Forkort tid siden fikk vi en pris av magasinet ”Natt & Dag” forforestillingen ”Jeg var Fritz Moen”. Den hadde en megetspesiell form. Både døve og hørendeskuespillere var med. Det gjorde detekstra gjevt å få denne prisen. Dette erbare ett av mange eksempler på vårtengasjement i samtidsspørsmål.”Anna Karenina” med Gørild Mausethturnerer for tiden, stykket tar opp kjærlighetensdilemmaer som er like aktuellei dag, som da Leo Tolstoj skrev romanenpå 1870-tallet.– Gullkornene står i kø! Vi vil vise alt somskjer med og omkring oss menneskeri enhver tid. Min store ambisjon er åpresentere klassikerne i moderne formspråk for nye generasjoner,så vel som å ta opp dagsaktuelle situasjoner.– Hva er din kommentar til at dansker lager en teaterforestillingbasert på Anders Behring Breiviks såkalte manifest?Ellen Horn tar en lang pause.intervjuet Side 43