Senior2012-2-1 - Seniorsaken

Eldreomsorg er et nasjonalt ansvar!Inger Helene Jørgensen (66) er sykepleier ved et sykehjemi Trondheim. Tidligere var hun enhetsleder på et sykehjem iAustralia. Nå undres hun over hvorfor Australia med mindreressurser fikk til det som synes umulig i Norge: En verdig,nasjonal eldreomsorg med like rettigheter for alle uansett bosted!Tekst: Dag Bredal– Jeg er bekymret for utviklingeninnenfor norsk eldreomsorg, sier IngerHelene Jørgensen. Mangelen påsykehjemsplasser var akutt i mangekommuner allerede før man startetimplementeringen av samhandlingsreformen.Nå er det blitt verre. For åspare boten på kroner 4000 omgjørkommunene enkeltrom til dobbeltrom,i noen tilfelle med én meters klaringmellom sengene. Urolige dementeplasseres på samme rom som åndsfriske,og korridorpasienter er ikkeuvanlig.Sykepleieren fra Trondheim er kritisktil norsk samfunnsplanlegging. Nårbåde menn og kvinner deltar aktivti arbeidslivet, kan man ikke lengerforvente at familien skal være samfunnetsviktigste omsorgsinstitusjon.Omsorg er blitt et samfunnsansvar,både når det gjelder barn, syke ogeldre pleietrengende. Dessverre serdet ikke ut til at myndighetene er segsitt ansvar bevisst.– Betenkt over kostnadene hengirpolitikere og myndigheter seg tilønsketenkning, hevder Inger HeleneJørgensen. – De hevder at ingen vilbo på sykehjem og at man derforkan bygge færre eller erstatte demmed enklere og rimeligere tilbud somomsorgsboliger. De romantiserer denenkeltes evne til å klare seg selv medbare litt hjelp fra det offentlige, somInger Helene Jørgensen ønsker etbredt politisk forlik om eldreomsorgsom kan sikre verdighet og et godtliv for de eldste og sykeste blant oss iårene som kommer.kommunalminister Navarsete. Dermedkan de tilsløre problemet: Dårlig utnyttelseav ressursene, en manglendenasjonal satsning og uvilje mot innovasjonog nytenkning, gjør at mangeeldre må bo og dø hjemme, ofteunder uverdige og tragiske forhold.Inger Helene Jørgensen har arbeidetsom enhetsleder ved sykehjem iAustralia fra 1986-1991. Eldrebølgenvar allerede den gang et faktum iAustralia, og den sittende Arbeiderpartiregjeringentok fatt i problemeneuten fordommer og forutinntattemeninger. Resultatet ble en nasjonalrevolusjon i omsorgstenkningen. Manfikk på plass et nasjonalt system derpengene fulgte den enkelte person,der byråkratiet ble minimalt og denenkelte omsorgsperson fikk utnyttetsin kompetanse maksimalt. Hvorforskulle ikke vi med våre ressurser fåtil noe tilsvarende? Det Inger HeleneJørgensen etterspør er et nasjonaltsystem for eldreomsorg som er forutsigbartog likt for alle uansett hvor debor i landet.– Vi har råd til en verdig eldreomsorgi Norge hvis vi er villig til å slakte noenhellige kyr, sier hun. Terskelen for åfå sykehjemsplass må senkes, statenmå stå for finansieringen og sykepleiernekan ikke lenger kaste borttiden med byråkrati og papirarbeidhvis eneste hensikt er å gjøre detvanskeligere å få offentlig omsorg. Enviktig betingelse er at vi slutter å tenkepå eldre mennesker som et problem– det er første trinn i en dehumaniseringsprosess.Vi må akseptere at vier forskjellige også når vi blir gamle,noen har helse og ressurser ogklarer seg bra, andre er svake, syke,ensomme, deprimerte og hjelpetrengende.Likevel fortjener de et hjem forsine siste måneder og år, i verdighetog trygghet.Reisetips:FrankrikePå to hjul i Frankrike: Drøyt tre timerstur med det franske høyhastighetstogetTGV sørvestover fra Paris – eller direkteflyfra Rygge – bringer deg til Atlanterhavskystensfranske perle: La Rochelle.Byen ligger i Pertuisbukten omkransetav øyene Ré, Aix og Oléron. Denble grunnlagt på 900-tallet og utvikletseg raskt til å bli en viktig havneby. Enrusletur gjennom de fire ulike havneområdeneviser hvilken betydning havet harhatt – og har – for historie- og kulturrikeLa Rochelle.Mest kjent er området for sitt spesiellelys, og byen er utgangspunkt for sykkelturer,minibåtcruise og fotturer i regiav Transprovence. Turen går til øyer oginnland, klippekyst og lange strender,hver dag avsluttes i La Rochelle, påvelvalgt hotell. Sykler og annet materiellskaffer Transprovence. I seks dageropplever du landskap med sand- og rullesteinstrender,båtcruise og strandhoggpå Aix, øya som bare er 129 hektar.L’ile d’Aix er kjent for sin tilknytning tilNapoléon, sitt milde klima, sine småklippestrender og middelhavslignendevegetasjon med eikeskoger og tamarindtrær.De nestedagene syklesdet forbi fiskehytterpå påler ogøstersoppdretteri,for bare å nevnenoen av de mangebegivenhetene.Rundtur på l’ile de Re er ukens godbitmed sine hvite sykkelveier. Øya er 30km lang og fra 50 m til 5 km bred. Terrengeter flatt og lett å sykle i. Til og fraøya går ferden med buss over en trekilometer lang bro. Etappene på to hjuler mellom 40 og 50 kilometer. Mer info:www.transprovence.nohelse Side 35