Avlyser norsk sjåvinisme - Stiftelsen Kirkeforskning KIFO

6 morgenbladet 10.–15. mai 2013Samfunn 17. maiProsentandelsom har bruktflagget detsiste året:Nordmenn er ikke mer sjåvinistiske enn svensker.Og innvandrere i Norge feirer 17. mai i like stor gradsom innfødte nordmenn, viser ny forskning.Sverige: 54 prosentProsentandel som gikk i eller så på et folketog 17. mai 2012:Norsk:58 prosentØvrige vestligeinnvandrere:47 prosentInnvandrerefra Norden:54 prosentIkke-vestligeinnvandrere:46 prosentAvlyser norsk sjåvinismeAlfred FidjestølFor første gang siden 1998 er det gjennomførten stor skandinavisk spørreundersøkelseom holdninger til nasjonalidentitet, med mellom 1000 og 1500respondenter fra hvert land. Og for førstegang er synet på 17. mai blant innvandrerei Norge kartlagt. Funnene står i direktemotstrid til mange av påstandene motnorsk nasjonalisme som er kommet frasvensk hold de siste månedene. Densvenske forfatteren Henrik Arnstaduttalte i Morgenbladet for to uker sidenat det var en sterk forbindelse mellomden folkelige norske nasjonalismen ogAnders Behring Breivik. «Det finnes enveldig sterk link. All flaggvifting har enmørk bakside. Det går ikke an å konstruereen nasjonalisme som ikke er ekskluderende»,sa Arnstad.Men ut fra en såkalt sjåvinisme-indeksi denne undersøkelsen, basert på hvorenig de spurte sier seg i typisk sjåvinistiskepåstander som «folk bør støttelandet sitt, selv om det handler galt»,blir Norge det minst sjåvinistiske landet iSkandinavia. Norge skårer 9,3 poeng, motsvenskenes 9,4 og danskenes 9,6.Forsker og statsviter Pål Ketil Botvar,en av de ansvarlige bak undersøkelsen,hadde ikke ventet dette resultatet:– Det var overraskende at det varsåpass likt mellom de skandinaviske landene.Jeg er litt overrasket over at Sverigekom høyere på sjåvinismeskalaen ennNorge, selv om resultatet er innenfor feilmarginen.Noen ganger kan likhet væreet vel så interessant funn som forskjell,sier Botvar.Dansk innvandrerskepsis. Tallene fraundersøkelsen ble onsdag presentertpå en forskningskonferanse på Eidsvollom grunnlovsjubileet neste år. Det erSenter for kirkeforskning som står bakprosjektet, som del av en større undersøkelseder folks holdninger til religionog kirke også skal kartlegges. Nasjonalismedelenav undersøkelsen viser atnordmenn bruker flagg og nasjonaldraktoftere enn våre skandinaviske naboer, haret sterkere emosjonelt forhold til nasjonalsangenog en langt høyere oppslutningom nasjonaldagsfeiringen.17. mai er en unorsk dag.Pål Ketil Botvar, forskerMen altså uten at dette bunner i mersjåvinistiske holdninger.– Selv om nordmenn har en annerledesnasjonaldagsfeiring og bruker merflagg enn svenskene og danskene, er viikke mer sjåvinistiske eller etnosentriske.Noen grupper i Norge legger trolig merekstreme sjåvinistiske holdninger inn idisse ritualene, men de er ikke representative,sier Botvar.Innbyggernes innvandrerskepsis ide tre landene ble også undersøkt, ogher var bildet mer som forventet ut frarådende oppfatninger: Danskene varmest innvandrerskeptiske med 8,2 poengpå indeksen. Svenskene minst med 7,0,mens Norge la seg nærmere Danmarkenn Sverige med 7,8.Unorsk dag. Henrik Arnstad sa i Morgenbladetat den norske 17. mai-feiringennødvendigvis må virke ekskluderende,fordi all identitetsbygging forutsetter et«oss» og et «dem». Men denne undersøkelsenviser at oppslutningen om dennorske 17. mai-feiringen er forbløffendestor blant innvandrere i Norge, spesieltblant såkalt ikke-vestlige innvandrere.Bare 11 prosent av norskfødte nordmennog 12 prosent av de ikke-vestlige innvandrernelot være å feire 17. mai 2012.

10.–15. mai 2013 morgenbladet 7Norge: 80 prosentDanmark: 75 prosentProsentandel som ikke feiret 17. mai 2012Norsk: 11 prosentInnvandrere fraNorden: 18 prosentØvrige vestligeinnvandrere: 13 prosentIkke-vestligeinnvandrere:12 prosentFår være med: – 17. mai er en dag hvor barn med minoritetsbakgrunn veldig tydeligfår være en del av samfunnet, sier leder i 17. maikomiteen i Oslo, Shoaib Sultan.Foto: Ellen Lande Gossner«Mange som ikkedeltar så mangeandre steder, deltardenne dagen.»Kilde: undersøkelse om nasjonale symboler og ritualer, 2013 • Illustrasjon: Kristoffer NilsenNasjonale symbolerProsentandel som synes Grunnloven er«svært viktig»Norge: 87Danmark: 77Sverige: 79Poengskår på en indeks fra 0 til 16,basert på hvor enig man er i visse sjåvinistiskeutsagn om eget land:Norge: 9,3Danmark: 9,6Sverige: 9,4Kilde: undersøkelse om nasjonale symboler og ritualer, 2013– Den forskjellen er ikke statistisksignifikant engang. Man kan si at det ikkeer noen forskjell, og det bildet tegnes avflere av tabellene og datamaterialet generelt.Innvandrergrupper deltar i stor gradpå nasjonaldagsfeiringen og er involvertpå flere områder, også praktisk. Det kanvirke litt overraskende på enkelte, menikke på oss som har jobbet med dette feltettidligere, sier Botvar, som tror mangeinnvandrere føler seg mer integrerte ogProsentandel som alltid blir rørt av åsynge eller høre nasjonalsangen:Norge: 22Danmark: 16Sverige: 14Poengskår på en indeks fra 0 til 16,basert på hvor enig man er i visseinnvandrer-skeptiske utsagn:Norge: 7,8Danmark: 8,2Sverige: 7,0velkomne denne dagen enn resten avåret:– Innvandrere føler seg mer norskeenn ellers denne dagen, blant annet fordinordmennene ikke oppfører seg som depleier. 17. mai er en unorsk dag. Man gårut i gatene og feirer og er glade og inkluderendeuten alkohol. Det er ikke sånn vioppfører oss de øvrige 364 dagene i året.▶▶▶Politiker og samfunnsdebattantShoaib Sultan, som i dissedager er midt i den hektiskeinnspurten som leder av 17.mai-komiteen i Oslo, er ikkeoverrasket over tallene somviser at ikke-vestlige innvandrereslutter opp om 17. maii samme grad som etniskenordmenn:– Dette bekrefter mye av detvi vet. Folk som kommer hit,setter pris på å kunne delta pålik linje med alle andre. 17. maier nesten et lite integreringsprosjekt.Mange som ikke deltarså mange andre steder, deltardenne dagen. For meg er detteegentlig ikke så overraskende,men det er kanskje noe debattenomkring 17. mai kunneha reflektert litt oftere. Ut fradebatten skulle en tro dette ikkevar tilfellet.– Hvorfor er 17. mai etintegreringsprosjekt?– Det er en dag hvor barnmed minoritetsbakgrunnveldig tydelig får være en delav samfunnet. Man får slippe åvære noe annet den dagen. Mandeltar på lik linje, man bærerdet samme flagget. Denne enedagen kan vi fokusere på detsom forener mer enn det somskiller.– Er organiseringen gjennomskolene en nøkkel til å involverealle?– Skolen er en arena alle måinnom, det bidrar tydelig tilbredere deltagelse. Jeg vet ikkeom det er det som gjør det, meni så fall fyller skolen den rollenden skal fylle denne dagen.– Forsker Pål Ketil Botvarmener noe av forklaringen kanvære at nordmenn oppførerseg unorsk på 17. mai og feireri gatene og er åpne uten å hadrukket?– Jeg har ikke tenkt så myepå det, men det høres ut som eninteressant forklaring. Det blirproblematisk om man påstår atdet normale for nordmenn er ådrikke alkohol for å kunne gå utog være høflige mot fremmede.Men jeg forstår poenget, selvom det blir litt karikert.– Hvem er disse 12 prosenteneav ikke-vestlige innvandrere somikke deltar?– Det er umulig å si. Dethadde vært interessant å finneut om det var fellestrekk mellomdem, men jeg kjenneringen med minoritetsbakgrunnsom ikke deltar. Jeg kjennernoen etniske nordmenn somtar seg fri på 17. mai og drar påfisketur eller noe annet, menjeg kjenner faktisk ingen innvandreresom av prinsipp ikkeønsker å delta. De finnes heltsikkert, men jeg kjenner ingen.alf@morgenbladet.no

8 morgenbladet 10.–15. mai 2013Samfunn 17. mai▶ Avlyser norsk sjåvinisme...Har verv. Også praktisk ogorganisatorisk er ikke-vestligeinnvandrere inkludert i 17. maifeiringen.Nesten halvparteni denne gruppen har en ellerannen gang hatt et praktisk vervi forbindelse med 17. mai.– Disse tallene er høye, selvom de ikke er like høye som fornorskfødte. Men om en tenkerpå at det finnes språkbarriererog at ikke alle kjenner kodeneomkring feiringen, deltar dennegruppen i overraskende storgrad. Også andre undersøkelserpeker i samme retning, mot enbred deltagelse i 17. mai-komiteerog lignende, sier Botvar.De siste ukene har det gåtten intens debatt om flaggbruk i17.mai-togene, knyttet til ønskethos elever ved Aspøy skole iÅlesund om å bruke flagg fraeget opprinnelsesland i 17. maitoget.Men Botvar tror ikke slikedebatter er representative forden generelle stemningen:– De debattene er nok ikkeveldig representative, de foregårgjerne i én kommune, mens deter omtrent 3000 ulike 17. maiarrangementeri landet. Da erdet ikke rart om det oppstår konfliktén eller to steder. Men vi harundersøkt fenomenet tidligereog vi finner veldig lite av det, sierBotvar.Det som finnes av en innvandreropposisjonmot 17. mai,kommer fra nordiske og øvrigevestlige innvandrere. Mens 8prosent av vestlige innvandrereopplyser at de føler ubehag ved17. mai og 5 prosent av de nordiske,er det bare 3 prosent somoppgir dette blant norskfødte ogblant ikke-vestlige innvandrere.Stabile tall. Pål Ketil Botvar ogkollega Olaf Aagedal gjennomførteen tilsvarende skandinavisksammenligning for 15 år siden,og noen av spørsmålene stillesnå på nytt. Og svarene er stortsett ganske like, forteller, Botvar.For eksempel har andelennordmenn som alltid får klumpi halsen av å synge «Ja, vi elsker»gått ned med ett prosentpoeng,fra 23 til 22, siden 1998.– Og det er nok innenfor feilmarginen.Generelt er det påfallendehvor stabilt fenomenet er.Dette er dype verdier, vi snakkerom nasjonal identitet, og denendres ikke på samme måte sompolitiske holdninger. Det ser uttil at hovedmønstrene holder seggodt, sier Botvar.– Kan 22. juli-angrepeneha påvirket svarene i denneundersøkelsen?– Sannsynligvis ikke. Denneundersøkelsen er gjort i januar iår. Vi vet fra andre undersøkelserat mye er falt tilbake til slik detvar før Utøya, det visste manallerede i fjor sommer. Og disseInnvandrernessyn på 17. maiProsentandel som ikke feiret17. mai 2012Norsk: 11Innvandrere fra Norden: 18Øvrige vestlige innvandrere: 13Ikke-vestlige innvandrere: 12Prosentandel som aldri harhatt praktiske verv eller ansvari forbindelse med 17. maiNorsk: 38Innvandrere fra Norden: 53Øvrige vestlige innvandrere: 53Ikke-vestlige innvandrere: 55Prosentandel som får enfølelse av ubehag ved 17. maiNorsk: 3Innvandrere fra Norden: 5Øvrige vestlige innvandrere: 8Ikke-vestlige innvandrere: 3Prosentandel som er helteller ganske enig i påstanden«Det er viktig å feire 17. mai»Norsk: 88Innvandrere fra Norden: 77Øvrige vestligeinnvandrere: 80Ikke-vestlige innvandrere: 86Prosentandel som gikki eller så på et folketog17. mai 2012:Norsk: 58Innvandrere fra Norden: 54Øvrige vestligeinnvandrere: 47Ikke-vestlige innvandrere: 46Kilde: undersøkelse om nasjonalesymboler og ritualer, 2013tallene likner mye på det vi fantfor 15 år siden.– Kan det tenkes at ikke-vestligeinnvandrere svarer høfligere tilmeningsmålerne?– Ja, det kunne en tenke seg,men dette er anonyme undersøkelser,og vi spør også hva defaktisk har gjort og ikke bare hvade mener. Det er vanskeligereå lyve på seg verv i 17. maikomiteerog lignende, og dethenger ganske bra sammen her.Andre undersøkelser bekrefterdet samme, innvandrere blirfaktisk inkludert og får oppgaverpå 17. mai. Det henger sammenmed at feiringen er organisertnedenfra, den er ikke påtvungetav stat og kommune, skolenestår sentralt og foreldrenerekrutteres inn ettersom barnagår i rett klassetrinn. Det er denmekanismen som trekker inn såmange.– Hva er den vitenskapeligeverdien av slike undersøkelser?– Det viktigste er å forhindremytedannelse, nasjonal identiteter et stort forskningsfelt. Slikespørsmål blir ofte diskuterti mediene, spesielt nå i mai,men den offentlige debatten tarofte utgangspunkt i delsannheter.Det kan være greit mednoen bredere undersøkelserinnimellom.alf@morgenbladet.noPunjab: – 17. mai er en av dagene der Oslos gater gjøres om til gater i Punjab, mener norsk-indiske Navjot K. Sandhu.«Det er jo bare Nord-Korea sommer aktivt. Jeg mener all nasjongammeldags, den passer ikke iSusanne Brandtstädter er professor isosialantropologi ved Universitetet i Oslo.Hun er tysk, men har bodd fast i Norgesiden 2006. Og hun deltar ikke i dennorske 17. mai-feiringen:– Jeg er tysk og vi er veldig skeptisketil all nasjonalisme. Jeg deltar derforikke i den norske 17. mai-feiringen. Jegpleier å gå tur rundt Sognsvann på 17.mai og der treffer jeg alltid likesinnedesom heller ikke er interessert i å feirenasjonalismen.– Ble du overrasket over oppslutningenom den norske 17. mai-feiringen da du komtil Norge?– Ja, det er jo bare Nord-Korea somfeirer enda mer aktivt. Jeg mener allnasjonalisme er gammeldags, det passerikke i vår tid, derfor er jeg ikke interessert.Ikke har jeg bunad heller.– Føler du at du er blitt invitert inn idenne feiringen?– Jeg vet ikke helt, de fleste jeg kjennerer heller ikke så integrerte i denne feiringen.Jeg har ikke hatt noen anledningtil å bli med. Jeg liker feiring, men jeg erskeptisk til nasjonalisme.– Kjenner du ubehag ved den norske 17.mai?– Ja, jeg tror det er noe ureflektert overden. Nasjonalisme feirer nasjonen, og jegliker bedre 1. mai eller dager som feirernoen politisk progressive tanker. Nasjonalismenkan aldri være progressiv.– Men er ikke nasjonalisme i norskpolitisk kontekst noe veldig annet enn i tyskkontekst?– Nei, det er feil. Tysk nasjonalismevar også liberal da den oppsto for 150 årsiden, og ikke en høyreside-nasjonalisme.Nasjonalismen forandrer seg, derfor erdet ikke så viktig hvordan den har oppståttsom hvordan den utvikler seg. Jegvet at dette diskuteres og at det blir sagt atden norske nasjonalismen er annerledes,men den tyske nasjonalismen var altså

10.–15. mai 2013 morgenbladet 9«Dette er den eneste dagen der alleføler seg hjemme. Denne ene dagen kannordmenn snakke med fremmede.»Foto: Ellen Lande GossnerNavjot K. Sandhu er politibetjent ogstyreleder for Minotenk, en tankesmie forproblemstillinger knyttet til minoriteter iNorge. Hun er heller ikke overrasket overden massive oppslutningen om 17. maifra ikke-vestlige innvandrere:– Det er en veldig naturlig forklaringpå dette. Om man ser til den delen avminoritetsbefolkningen som er bosatt iNorge, så er opprinnelseskulturen deresoftest preget av store festivaler. Det atmennesker møtes og pynter seg og gårut sammen med familien og spiser godmat, er nettopp noe av det mange av denye landsmennene har savnet ved Norge.Dette er den eneste dagen der alle følerseg hjemme. Denne ene dagen kan nordmennsnakke med fremmede, det er littsydenstemning i landet.– Du feirer tydeligvis 17. mai selv?– Å, ja. Jeg er blant dem som gråternår nasjonalsangen kommer. Minoritetskulturenhar du fått inn medmorsmelken, den er så følelsesladd, fordiforeldregenerasjonen ofte har lengtethjem. 17. mai-feiringen og alt som skjer iforkant av den, kan sammenlignes medde følelsene en har fått med seg i oppdragelsenhjemmefra, sier Sandhu, som selvhar opplevd å feire 17. mai i utlandet:– Jeg har studert et år i Afghanistan, ogfeiret 17. mai på den norske ambassaden iKabul. Det var ikke ett øye som var tørt davi fikk Solo og is og sang «Ja, vi elsker».– Hvem tror du disse 12 prosentene av deikke-vestlige innvandrerne er som ikke deltarpå 17. mai?– Det må være studenter, feiringen erjo midt i eksamenstiden deres. Og kanskjefolk som heller vil jobbe, folk somprioriterer økonomi fremfor feiring. Detmå være sånne grupper. Jeg tror ikke jegkan trekke frem etnisiteter. Dessuten erdet kanskje noen som er lei av at det alltidsnør på 17. mai. Særingene og pinglenemed andre ord.– Har dere lignende feiringer i India?– I India har vi en stor festival annenhveruke, det er stadig fridager der noeskal feires. Mine foreldre har savnet detmest ved å flytte til Norge. Når de feirerindiske høytider i Norge, kan det aldribli helt likt, luktene er ikke de samme.Mamma har savnet mela-kulturen, menfor henne er 17. mai en av dagene derOslos gater gjøres om til gater i Punjab.17. mai er en dag de virkelig føler seghjemme.alf@morgenbladet.nofeirer endaalisme ervår tid.»også et liberalt prosjekt en gang.– Er det vanskelig å komme med dennetypen kritikk i Norge?– Ja, jeg finner få kritiske stemmer.Dette blir undertrykt i den offentlige diskusjon.Man bør alltid reflektere kritiskover nasjonalismen. Det skjer i for litengrad i Norge. Jeg tror ikke friheten til åuttrykke forskjellige meninger er like storsom man antar.– Hvorfor tror du 17. mai-oppslutningenfra ikke-vestlige innvandrere er så stor somden er?– Kanskje fordi de selv kommer fraland uten en kritisk refleksjon omkringnasjonalisme. Vi her i Europa har lært atnasjonalisme er farlig, og innvandrernedet her er snakk om, kommer kanskjefra land hvor de ikke har hatt storeproblemer med den farlige siden avnasjonalismen.alf@morgenbladet.noAdvarer: – Den tyske nasjonalismen var også liberal en gang, minner sosialantropolog Susanne Brandtstädter om. Foto: Ellen Lande Gossner