Nye Roverudhjemmet - R6838 - Kongsvinger Kommune

Agenda KaupangKongsvinger kommuneNye RoverudhjemmetSluttrapportRAPPORT7. mai 2010Agenda Utredning & Utvikling ASFjordveien 1N-1363 Høvikwww.agendakaupang.nofirmapost@agenda.noTel 67 57 57 00Organisasjonsnr NO 968 938 525Bankkontonr 8101 19 10408Fax 67 57 57 01

Agenda KaupangTurnusen er oppbygget ved at alle jobber 3. hver helg, der er faste nattevakter,personalet jobber i utgangspunktet bare dag og kveld.På kveld er det to ansatte på hver avdeling. Årsaken til dette er byggets utforming ogmuligheten for å kunne dele personell. Sykepleier på vakt har alltid det sykepleierfagligeansvaret på hele huset. Hun inngår i turnussen.Alle de såkalte ”hotellfunksjonene” unntatt rengjøring og tilbreding av mat er lagt tilpleiepersonalet. KKE leverer tørrmat, og ansatte tilbereder all tørrmat i avdelingene.Det er et problem knyttet til at tørrmaten blir tilbredt siste ukedag før servering. Det vilsi at tørrmaten til mandag blir lagt fra KKE på fredag. Dette har ført til at de ansatteselv smører maten på avdelingene.Oppvarming av varmmat foregår i skap i plastemballasje på hovedkjøkkenet. Matenhentes i kjøkkenet av personalet på avd. Deretter er det pleiepersonellet som deler utmaten.Beboertøy, håndklær og kluter vaskes i vaskeriet i kjeller sammen med lintøy ogarbeidstøy. KKE har ansvar for dette.SykefraværSykefraværet ved avdelingene på sykehjemmet har vært høyt. Det var i 2008 på over15 %, men er nå redusert til 7,1 % i andre kvartal 2009. Samlet sykefravær for 2009 varsykefraværet på 10,3 %.2.3.1 Økonomi og ressursbrukI budsjettet og regnskapet er det ikke et skille mellom de ulike avdelingene.Budsjettene viser kun sykehjemmet samlet. Når det gjelder merforbruk, er det dermedproblematisk å se tallene i regnskapet.Måten ledelsen ved sykehjemmet har hatt oversikt over økonomien er bruken avekstravakter i forhold til turnusplanen. Det har vært noe variabel oppfatning i hvordanteamlederne har arbeidet på dette området.2.3.2 Regnskap og budsjett for 2009:Budsjett 2009: kr 37 995 000Regnskap 2009: kr 36 324 000Overforbruket i 2009 er på 2,644 mill. Årsaken er overforbruk på fastlønn.2.4 GnistenGnisten er en opptrenings- og vurderingsavdeling som er hjemlet som institusjon,men er organisert under hjemmetjenesten, sone Brandvall. Ved Gnisten er det 5plasser.Gnisten er samlokalisert med, og i en egen fløy av Holt hdo. Gnisten har tre enerom oget dobbelt rom. Rommene har god standard og størrelse med egne bad. Det er en litenstue ved Gnisten og treningslokaler til Gnisten er lite egnede.Alle pasientrom har takheis. Et av pasientrommene brukes i dag til vaktrom. Det erikke andre muligheter for etablering av vaktrom i dag. Dette kan løses når korttidsplassved hdo avvikles.Ved Gnisten er det knyttet 4,11 årsverk til enheten på dag, kveld. Behov for tjeneste pånatt dekkes av nattbemanning ved Holt hdo. og kommer som et tillegg tilbemanningen ved Gnisten på dag og kveld.Kompetansesammensetningen består av 1,71 årsverk sykepleiere og 2,40 årsverkhjelpepleier/omsorgsarbeider.6

Nye RoverudhjemmetBrukere og bemanning ved Gnisten fordeler seg som følger:Ma Ti On To Fr Lø SøDag brukere 5 5 5 5 5 2-3 2-3Dag ansatte 2-3 2-3 2-3 2-3 2-3 1 1Kveld brukere 5 5 5 5 2-3 2-3 2-3Kveld ansatte 1 1 1 1 1 1 1Natt brukere 5 5 5 5 2-3 2-3 2-3Natt ansatteHolthdoHolthdoHolthdoHolthdoHolthdoHolthdoHolthdoI tillegg er det tilknyttet ergoterapeut. 50 % stilling, fysioterapeut sa 50 % stillingBrukerne er i hovedsak somatiske pasienter, men det er i tillegg enkelte demente. Iutgangspunktet skal ikke de som bruker Gnisten være demente. Brukere med demensuten demensdiagnose kan ha blitt tildelt plass ved Gnisten.Ved utskriving fra Gnisten følger tverrfaglig rapport fra Gnisten. Alle ansatte og alleenheter har tilgang til denne rapport for informasjon og videre oppfølging. Det meldestil fagkoordinator ved aktuell sone i hjemmebaserte tjenester når bruker reiser hjem.Ergoterapi og fysioterapi foretar hjemmebesøk ved behov for å tilretteleggehjemmesituasjon, (skjer før hjemreise). Ergoterapi. og fysioterapi ved Gnistenrapporterer til andre ergoterapeuter og fysioterapeuter som følger opp brukeren ihjemmet.I forhold til brukere som har omfattende behov holdes tverrfaglige samarbeids ogoppfølgingsmøter. De som følger opp brukeren i hjemmet, er ofte ikke den sammeergo-/fysioterapeut som har hatt ansvar for brukeren ved Gnisten.R68387

Agenda Kaupang3 Forslag til ny organisering ved RoverudhjemmetI forslaget til ny organisering av Roverudhjemmet legges det opp til en deling avpasientgruppen i to. Det foreslås å etablere 17 plasser for demente og 24 plasser tilkorttid.Forslag til ny organisering kan illustreres som følger:Nye RoverudhjemmetEnhetslederMerkantilTeamlederDemensTeamlederKorttidAgenda Kaupang3.1 Ny lokaliseringI første etasje foreslås en egen avdeling på 17 plasser for demente pasienter, og iandre etasje foreslås en egen avdeling for 24 korttidsplasser. I både første og andreetasje er det et ”smitterom” med egen inngang. Disse rommene kan benyttes tilpasienter med smitteproblematikk dersom dette viser seg nødvendig.3.1.1 Første etasjeFørste etasje foreslås belagt med pasienter med demens. Her foreslås det å beholde detre spesialbygde rom for skjerming som en del av en større avdeling. Rommene erlydisolerte, og er beregnet for ressurskrevende, utagerende demente beboere. Denenheten som tilhører E-avdelingen i første etasje foreslås omgjort til andre formål ennsykehjemsrom. Det kan være aktuelt å omgjøre dette til et bokollektiv for eldre, hvorpremissene er at brukerne skal klare seg selv uten bistand til stell og pleie.3.1.2 Andre etasjeAndre etasje foreslås belagt med pasienter som har vedtak om korttidsplasser. Herforeslås det å innlemme E-fløyen som en del av avdelingen. I avdelingen vil det værenaturlig at bemanningen fra Gnisten innlemmes som en del av ny avdeling.I gangen mellom dagens E-fløy og resten av andre etasje er det i dag en vegg med dør.Denne veggen foreslås fjernet for å få en åpnere løsning mellom fløyene. Disseendringene er imidlertid avhengig av tolkningen av brannforskriften. En nærmerevurdering av denne problemstilling vil avgjøres i løpet av våren.8

Nye Roverudhjemmet3.2 BeboereBeboerne ved demensavdelingen skal ha en demensdiagnose som sin hovedlidelse,men kan ha somatiske lidelser i tillegg.Brukere av korttidsavdelingen skal ha potensial for å komme tilbake til eget hjem elleromsorgsbolig etter endt opphold. Målsettingen med disse plassene er å tilbykorttidsopphold med behandling, rehabilitering, gjenopptrening, fleksible ordningerslik at brukerne kan bo hjemme lengst mulig.Ved korttidsavdelingen er rehabiliteringsperspektivet spesielt viktig og det foreslåsderfor å gi avdelingen noe økte ressurser til ergo/fysioterapi.3.3 Bemanning og organiseringSykehjemmet blir organisert med to avdelinger, med ledere som har ansvar forøkonomi, fag og personale. I det nye Roverudhjemmet anbefales det å ha teamleder pådagtid i uken.Økonomiansvaret blir lagt til enhetsleder, men det er teamleder som har ansvar forden daglige driften, og som har ansvar for innleie av vikarer, og liknende. Enhetsledersom har ansvar for anvisning av regninger mv.Nattevaktene arbeider kun på natt, med turnus hver tredje helg. Personalet påavdelingene arbeider hver tredje helg. Fordelingen mellom etasjene foreslås til:Tabell 1 Årsverk og pleiefaktorRoverudhjemmet Plasser Årsverk Andel natt Sum Pleiefaktorgrunnbemanning1, etasje - demens 17 15,34 2,66 18 1,062. etasje - korttid 24 19,06 2,66 21,7 0,91Natt 5,32Sum 41 39,72 0,98I administrasjonen er det 2 årsverk. Ellers består bemanningen av følgende årsverk:Tabell 2 KompetansesammensettingDemens KorttidTeamleder 0,5 1Sykepleier 5,5 7Hj.pl/oms 12 14,7Sum 18 22,7Ved demensavdelingen er det berammet inn 0,5 årsverk ledelse og ved korttidsavdelingener det berammet inn 1 årsverk ledelse. Bemanningen bør bestå av 20 til30 % sykepleiere med høyest andel sykepleiere i bemanningen på korttidsavdelingen.Det bør være tilgang på sykepleiere både på dag, kveld og natt. Ved demensavdelingenkan det med fordel være vernepleierressurser som et supplement til sykepleierressursene.Bemanningen kan være ulik på grunn av turnusplanen. Helgvakt er kortere. Turnusenbør være bygget opp med arbeid hver 3. hver helg, med faste nattevakter.R68389

Agenda KaupangI neste tabell viser vi bemanningsnormen for korttidsavdelingen:Man Tir Ons Tor Fre Lør SønDag 9 9 9 10 9 6 6Kveld 5 5 5 5 5 5 5Natt 1,5 1,5 1,5 1,5 1,5 1,5 1,5I neste tabell viser vi bemanningsnormen for demensavdelingen:Man Tir Ons Tor Fre Lør SønDag 6 6 6 6 6 5 5Kveld 4 4 4 4 4 4 4Natt 1,5 1,5 1,5 1,5 1,5 1,5 1,5Alle de såkalte ”hotellfunksjonene” unntatt rengjøring og tilbreding av mat er lagt tilpleiepersonalet. KKE leverer tørrmat, og ansatte tilbereder all tørrmat i avdelingene.Oppvarmning av varmmat foregår i skap i plastemballasje på hovedkjøkkenet. Matenhentes i kjøkkenet av personalet på avd. Deretter er det pleiepersonellet som deler utmaten. Beboertøy, håndklær og kluter vaskes i vaskeriet i kjeller sammen med lintøyog arbeidstøy. KKE har ansvar for dette.SykefraværSykefraværet ved avdelingene på sykehjemmet har vært 10,3 % i 2009, og måltallet erat det skal reduseres. Vår anbefaling er at fraværet bør ligge på et nivå mellom 6-8 %.3.4 TilsynslegeDet er i dag tilknyttet 0,32 årsverk legeressurser ved Roverudhjemmet, som utgjør 15timer pr. uke fordelt på to leger. Ved nytt Roverudhjem bør legeressursene fordele segsom i dag, med to leger som har ansvar for hver sin etasje. Legene bør ha tilsyn ulikedager, og være tilgjengelige for hverandres pasienter.Det bør utarbeides en ny arbeidsinstruks som er tilpasset omleggingene i sykehjemmet.Videre bør det vurderes om dagens ordning med 60 % tilstedetid og 40 %beredskapstid for tilsynslegene skal fortsette. 60 % tilstedetid betyr at 9 av 15 timergår med til tilstedetid på sykehjemmet. De resterende 40 % er berammet tilberedskapstid hvor det er mulig å tilkalle legen.3.5 Budsjett for nye RoverudhjemmetFor å beregne de kostnadsmessige konsekvensene ved foreslåtte omlegging har viforetatt en sammenstilling av konsekvensene ved å endre Roverudhjemmet og flytteGnisten.En vesentlig del av endringene knytter seg til endret inntektsgrunnlag knyttet tillangtids eller korttidsplasser. Inntekten for en korttidsplass er ca. kr 45 000 pr. år,mens inntekten ved en langtidsplass er ca. kr 119 000 pr. år.10

Nye RoverudhjemmetBudsjettRoverud2010 GnistenSumGnisten ogRoverudNyeRoverudSum lønn 28900 2729 31629 27250Inntekter vederlaglangtid 5712 5712 2023Inntekter korttid 225 225 1080Sum brukerbetaling 5712 225 5937 3103Totale rammer 25692 24147Sum besparelse -1545Tabellen viser en samlet besparelse på kr 1.5 millioner ved full omlegging av 24plasser til korttid. Omleggingen av sykehjemmet vil ta tid, og full effekt av endringenevil ikke skje før tidligst august 2011. Det vil si at inntektene fra vederlagsberegningenvil være høyere den første tiden i omleggingsfasen.3.6 OmsorgstrappenLaveste Effektive OmsorgsNivå (LEON-prinsippet) tjenestemodell starter med etfundament som er selvhjulpenhet eller fullstendig egenomsorg. De fleste eldre i Norgebefinner seg på dette nivået. Laveste trinn i omsorgstrappen er forebyggende arbeid,trygghetsalarm mv. og senere kan bruker få tilbud om tjenester oppover trappetrinnenei samsvar med økende behov. Til slutt kan de ende på det øverste trinn somer langtidsbehandling i bemannede omsorgsboliger, sykehjem.Et eksempel på omsorgstrappen etter LEON-prinsippet kan illustreres i følgende figur:OmsorgstrappenLEON-prinsippetLaveste Effektive OmsorgsNivåSykehjem langtid, spesialplassSykehjem langtid, ordinær plassSykehjem korttidOmsorgsbolig med heldøgns omsorgOmsorgslønnOmsorgsboliger med hjemmetjenester/trygdeboligerHjemmesykepleie, fysio-/ergoterapi og miljøarbeidstjenesterArbeid, aktivitetstilbud for funksjonshemmedeDagsenter for eldreHjemmehjelpTrygghetsalarmAGENDA KaupangOmsorgstrappen etter prinsippene i LEONVed å arbeide målstyrt etter LEON-prinsippet, hvor man tar hele tiltakskjeden frasykehuset og til kommunale tiltak, får man en eldreomsorg som er bedre tilpassetbrukernes behov samtidig som den blir billigere for partene. I LEON-prinsippet er deten målsetning at brukerne av tjenestene skal bevege seg mellom nivåene i omsorgsR683811

Agenda Kaupangtrappa på en mer fleksibel måte. Det er kun de aller mest pleietrengende som skal hatjenester på øverste nivå, innlegges i sykehus eller ha fast langtidsplass i omsorgsboligeller institusjon.Mye av begrunnelsen for LEON-prinsippet er at dette samlet sett vil gi en bedre kvalitettil en lavere kostnad. Utvikling av nye organisasjonsformer med mer bruk avkorttidsplasser mv. må derfor måles mot kravet om at tjenesten skal ha bedre kvalitetog være mer kostnadseffektiv.3.7 Korttids- eller langtidsopphold i institusjonFlere og flere eldre ønsker seg trygghet som bistand når de blir eldre og får størreomsorgsbehov. Samtidig er det et klart ønske om å ha en fleksibel tilpassing avbistanden og at en kan bo i eget hjem så lenge som mulig. Dette betyr at kommunenei fremtiden må fokusere på tjenester som ivaretar ulike tjenester i tiltakskjeden.For kommunehelsetjenesten er det en stor utfordring å kunne møte nye pasientgruppermed oppdatert kunnskap og kompetanse hos personalet både i institusjoneneog i hjemmesykepleien. Det er en trend at mye av behandlingen som før foregikk isykehus gjøres nå i hjemmet eller på sykehjemmene, og det forventes ikke at dennetrenden vil snu. Behovet for kompetanseoverføring mellom spesialist- ogkommunehelsetjenesten vil derfor sannsynligvis bare øke med årene. Et tiltak for åmøte det økte behovet for spesialkompetanse i kommunehelsetjenesten er endring avstrukturen på bruk av institusjonsplasser i kommunene.Behandlingslinje med eller uten korttidsoppholdAGENDA KaupangBehandlingslinje med eller uten korttidsoppholdVed å etablere et system i kommunene med god tilgang til korttidsplasser kombinertmed fleksible botilbud i omsorgsbolig (HDO) vil en sikre samsvar mellom brukernesbehov og brukernes ønsker. Et tilbud av tjenester på rett nivå vil sørge for bedrelivskvalitet og best mulig grad av egenomsorg.En måte å betrakte dette på er at etableringen av korttidsavdelinger kan sees på somet alternativ til å etablere flere ordinære plasser i eksisterende tjenesteapparat.12

Nye RoverudhjemmetVed en riktig bruk av de ulike plassene kombinert med HDO-plasser vil en kunne bidratil at flere kan bo i egne hjem lengst mulig. Dette henger sammen med erfaringene omat framtidas brukere ønsker seg fleksible løsninger med tilstrekkelig trygghet ogbistand uten at dette nødvendigvis er å bo fast i sykehjem.Ved å gjennomføre en omlegging av tjenestestrukturen kan kommunen redusere noe idet samlede antallet plasser med heldøgns omsorg/institusjon. Samtidig er det viktigat kommunen etablerer et dagtilbud til brukergruppen. Dagtilbud kombinert medhjemmetjeneste er en viktig premiss for at eldre brukere kan opprettholde et bestmulig funksjonsnivå lengst mulig.3.7.1 KorttidsplasserVed ny korttidsavdeling vil det være pasienter som får ulike tilbud av korttidsopphold.Plassene er beregnet for de pasientene som kommer fra hjemmet eller rett ettersykehusopphold. Målsettingen med plassene er å hjelpe pasientene tilbake til deresoptimale funksjonsnivå.Et viktig tiltak i denne sammenheng er god tilgang på ergoterapi og fysioterapi.Bistanden til pasientene bør videre tilpasses den enkelte brukers behov forrehabilitering, opplæring mv.Rehabiliteringsplassene er også beregnet for pasienter som kommer fra hjemmet ellerrett etter sykehusopphold. Ved disse sengene skal det være et særskilt aktivt tverrfagligmiljø som samarbeider nært med fysio-\ergoterapi avdelingen og hjemmebasertetjenester. Målsettingen er å hjelpe pasienter tilbake til deres optimalefunksjonsnivå.3.7.2 Kostnader ved korttid kontra langtidsopphold i institusjon3.7.2.1 KorttidsoppholdDe som flytter inn med avtale om korttidsopphold (under 2 mnd.) skal de første 60kalenderdager pr. år betale kr. 125,- pr. døgn. Etter til sammen 60 dager kan det blikrevd vederlag som for langtidsopphold3.7.2.2 LangtidsoppholdHovedregelen for beregning av betaling for opphold er at det av folketrygdensgrunnbeløp minus fribeløp p.t. på kr. 6 400,- pr. år, skal betales 75 %, og av øvrigeinntekter 85 %. Det betales ikke noe av selve formuen. De som flytter inn i institusjonfor langtidsopphold skal normalt betale for oppholdet etter 1 måned, beregnet frainnflyttingsdato. Ved direkte overflytting fra annen institusjon blir ”friperioden”kortere, eller faller helt bort.3.7.2.3 Inntektsvariasjonen mellom langtid og korttidsoppholdI neste tabell viser vi inntektsvariasjonen mellom korttidsopphold og langtidsopphold iinstitusjon. I beregningen av inntektsgrunnlaget ved langtidsopphold har vi lagt tilgrunn faktiske inntekter i snitt pr. bruker inneliggende i institusjon.Inntekt pr. år Inntekt pr. mnd. Inntekt pr. døgnKorttidsopphold pr. plass 45 000 3 750 125Langtidsopphold pr. plass 119000 9916 330Tabellen viser at inntektsgrunnlaget for en langtidsplass er langt høyere enninntektene ved et korttidsopphold. Differansen utgjør kr 74 000,- pr. seng/plass isykehjemmet.R683813

Agenda KaupangVed Roverudhjemmet er det beregnet en omgjøring av 24 senger. Dersom vi legger tilreduserte inntekter på 7 plasser, bli dette et samlet innteksttap på ca. kr 2.5 millionerkroner. Den reduserte inntektsgrunnlaget må imidlertid ses i sammenheng med atkommunen får korttidsplasser og at kommunen da vil kunne klare seg med et lavereantall institusjonsplasser.3.8 DemensutviklingI dag finnes det om lag 66 000 personer med demens i Norge. Forekomsten av demenser stigende med økende alder. Forekomsten av demens i aldersgruppen 65–69 år er0,9 %, stiger til 17,6 % i aldersgruppen 80–84 år og fra 90 år og oppover har 40,7 %utviklet en demenssykdom. Fra rundt 2020 må vi regne med en kraftig vekst i antalletinnbyggere over 80 år. Gruppen 90 år og eldre vil allerede de nærmeste årene voksekraftig. Forutsatt at forekomsten av demenssykdommer holder seg på dagens nivå, vilantallet personer med demens være doblet innen 2040. Samfunnsutgiftene iforbindelse med demenssykdommene er høye, og vil bli høyere fordi stadig flere vilrammes i årene framover.Demens utvikler seg gradvis, en prosess som kan vare fra noen få år til omkring 20 år.Vanlig forløp regnes som 10 - 12 år. Det er store individuelle variasjoner. Etter hvertsom sykdommen utvikler seg, vil den syke bli avhengig av hjelp fra andre.Den viktigste faktoren som disponerer for Alzheimers sykdom og demens er aldring. Joeldre vi blir, jo større er sjansen til å få en demenssykdom.Demens grunnet sykdom i hjernens blodårer er knyttet til risikofaktorer vi utsetter ossfor gjennom hele vårt voksne liv. Røyking og feilaktig kost øker risikoen forkarsykdom. Hjerneslag er en forutsetning for denne formen for demens. Ubehandlethøyt blodtrykk, høyt kolesterol og diabetes er de viktigste risikofaktorene.Det finnes ingen enkel oppskrift på hvordan du kan forebygge demens. Det viktigsteforebyggende tiltaket er å spise og leve sundt, være engasjert og ha et aktivt liv.Gode tjenester for personer med demens er individuelt tilpasset den enkelte, i denfasen av sykdomsutviklingen personen befinner seg i. Prinsippene for gode tjenester erå bygge tilbudet rundt vedkommendes egne funksjoner slik at det gir størst mulig gradav egen mestring. Dette innebærer blant annet organisering av tjenestene slik at denenkelte har få og kompetente personer å forholde seg til i et oversiktlig og tilrettelagtboligmiljø.Et av de viktigste tiltakene i arbeidet med demente pasienter er et tilrettelagt dagtilbudfor personer med demens enten i dagsenter, som bistand i eget hjem eller iinstitusjon. Kongsvinger har frem til i dag sentrert mye av arbeidet med demente tilinstitusjonsplasser. For å få et best mulig arbeid med demente er det viktig at detkognitive nivået hos brukerne styrkes best mulig. En kombinasjon av hjemmebasertomsorg, dagtilbud og korttidstilbud anses som et bedre tiltak enn å gi brukerne tilbudom langtidsplass i skjermet enhet for tidlig.En demenssykdom er en progredierende tilstand som vil si at den som rammes vilfungere dårligere og dårligere og til slutt bli helt hjelpeløs. Det finnes ikke noen formfor behandling som kan stoppe progresjonen. Vridningen kommunen vil arbeide etterfremover er et større vekt på forebyggende arbeid knyttet til tilrettelagte tilbud ihjemmet. Det betyr at de brukerne som kan bo hjemme i et miljø som gir grunnlag forstor grad av egen mestring skal styrkes.I neste figur viser vi den teoretiske utviklingen av bistandsbehovet hos demente.14

Nye RoverudhjemmetDemensutvikling og ulike bistandstilbudAGENDA KaupangFilosofien bak endringene i Kongsvinger er at pasientene skal tilbys et nivå som ertilpasset behovet. Det innebærer en balanse mellom forebyggende arbeid ogdøgnkontinuerlig omsorg. Tilrettelagt dagtilbud for personer med demens i dagsenter,forventes å ha en gunstig effekt for brukerne. Kongsvinger har frem til i dag sentrertmye av arbeidet med demente til institusjonsplasser. Dette er en løsning som både erkostbar og som ikke god nok kvalitet.3.9 Ergoterapi og fysioterapiKongsvinger kommune har valgt å organisere ergoterapi og fysioterapi i pool underhelse. De enkelte terapeutene arbeider direkte ut mot ulike tjenestesteder.Hvordan kommunene velger å organisere disse støttetjenestene varierer. Enkeltekommuner velger å organisere ergoterapi og fysioterapi sammen med eksempelviskorttidsavdeling.Vår vurdering er at det for driften av korttidsavdelingene er helt vesentlig at det er godtilgang til denne tjenesten og at samarbeidet fungerer bra. I denne sammenheng er detviktig at ressursene opplever en nærhet og et tett samarbeid med den øvrigepleiebemanningen. For å løse dette er det viktig at ergoterapeutene og fysioterapeutenesom skal arbeide ved Roverduhjemmet møter opp på sykehjemmet.Dersom ergoterapi- og fysioterapiressursene som arbeider på sykehjemmet og ihjemmetjenesten, er organisert ved korttidsavdelingen på Roverudhjemmet vil entrolig sikre faglig samarbeid og forankring mellom korttid og hjemmetjeneste bestmulig.3.10 HjelpemiddelhåndteringKommunen har nylig vedtatt en ny organisering av hjelpemidler. Hovedlagret forhjelpemidler forblir på Hebergheimen. Men det blir et hjelpemiddellager påRoverudhjemmet som skal disponeres av Roverudhjemmet og hjemmebasertetjenester, sone Brandval. Ved Roverud er det mye ledige lokaler i kjelleren som kanbenyttes til formålet. Dette er positivt både i forhold til hjemmetjenesten, men troligR683815

Nye RoverudhjemmetNy avdelingsstruktur inkludert ny turnus bør være på plass 15. august.Måltall for endringsprosessen15. november 2010 bør 1/3 av plassene ved korttidsavdelingen værekorttidsplasser15. mars 2011 bør 2/3 av plassene ved korttidsavdelingen være korttidsplasser15. august 2011 bør alle plassene ved korttidsavdelingen være korttidsplassDen resterende delen av E-fløyen fases ut etter samme tidsintervall som nevnt overEn av dagens plasser i andre etasje ved Roverudhjemmet selges til annen kommune.Dette forblir en salgsplass ut 2010, men inngår som en egen plass fra årsskiftet 2011.R683817