Risiko- og sårbarhets<strong>analyse</strong>, Straume sjøfront4.2.3 Sterk vindSterk vind er vanlig i <strong>Fjell</strong>, spesielt i vinterhalvåret, og da er detvind frå sør og sørøst som er mest framtredende. Fylkes<strong>ROS</strong>vurderer det som sannsynlig (en hendelse pr 1 til 10 år) medliten eller full storm i Hordaland. Sannsynligheten for sterkstorm og orkan er trolig økende, så sterk storm (29 m/s) blirregnet som noe sannsynlig (en hendelse pr 10 til 50 år) mensorkan (33 m/s) også i framtiden blir regnet som lite sannsynlig(mindre enn en hendelse pr 50 år).Utdrag fra <strong>ROS</strong> <strong>analyse</strong> for <strong>Fjell</strong> <strong>kommune</strong>:Ein annan alvorleg konsekvens kan vere skade på infrastruktursom kraftforsyning og telenett. Slike skader vil ha enormeringverknader dersom dei vert langvarige. Vidare vil all trafikkover Sotra-brua kunne verte stengt som følgje av sterk vind,noko som gjer at heile heile Sotra og Øygarden vert isolert.Dette kan igjen få konsekvensar for liv og helse i og med at redningsetataneheller ikkje kan køyre over brua.Vind akselereres generelt der høyden til terrenget stiger raskt ivindretningen. I størstedelen av planområde S4 stiger terrengetraskt fra vest mot øst, men dette er en veldig lite utsattvindretning, både som følge av at retningen ligger utenfor deframherskende vindretningene og skjerming mot vest avVardefjellet. Lengst i nord i S4 er det et område som vendermot sør og her vil en derimot kunne oppleve lokalt noe øktevindhastigheter.Det er utarbeidet et eget notat 11 om vindforholdene i området.Vurderingene er basert på vindmålinger fra to fyrstasjoner ogFlesland flyplass, samt vurderinger av topografi, vegetasjon ogbebyggelse i området.27030024033021020.018.016.014.012.010.08.06.04.02.00.00180Figur 4.1: Vindrose for de nærmeste målestasjonene.Det konkluderes med at den årlige middelvinden sannsynligviser så høy som ca. 6 m/s. Vinden antas videre å være sterktfordelt rundt monsunretningene, det vil her si, vind fra sør omvinteren og fra nord om sommeren. Mer nøyaktig vil de301506012090FLESLANDHELLISØY FYRSLÅTTERØY FYRhyppigste vindretningene være i nærheten av sør sørøst (SSØ)og nord nordvest (NNV).Figur 4.2: Vindkart fra <strong>ROS</strong> <strong>analyse</strong>n til <strong>kommune</strong>planen sinarealdel 2007 – 2018, <strong>Fjell</strong> <strong>kommune</strong>.Notatet konkluderer med at for dimensjonering av vindlastervirker de generelle metodene i Norsk standard NS3491-04,med tilhørende 50-års referansevind for <strong>Fjell</strong> <strong>kommune</strong> (28m/s), å være en fornuftig antagelse også for Straume.På bakgrunn av dette vurderes området som nøytralt overforsterk vind.4.2.4 Ekstrem nedbør/flomStore nedbørsmengder rammer Vestlandet årlig, uten at detfører til større skader på materielle verdier. Men samlet i løpetav en 5-10 årsperiode opplever en at ekstrem nedbør fører tilomfattende skader på hus, hager, veinett, elveløp og annet. Enslik hendelse blir i dag regnet som sannsynlig, men vil i følgeklimaforskning (Vannlandet i 2050 12 ) øke i frekvens de neste 50årene. Om de varslede klimaendringene slår til kan en forframtiden ikke utelukke nedbørsintensitet på 100 mm pr time.En slik hendelse vil kunne inntreffe på ettersommeren, når deter varmt og mye fuktighet i luften. En slik hendelse blir likevelvurdert som lite sannsynlig.Utdrag fra <strong>ROS</strong> <strong>analyse</strong> for <strong>Fjell</strong> <strong>kommune</strong>:Generelt er ikkje flaum eit stort problem i <strong>Fjell</strong> <strong>kommune</strong>. Lokaltkan det likevel oppstå store problem i samband med ekstremnedbør. Ved intenst regn tek ikkje avlaupssystemet unna altvatnet; kummar tettar seg til og vatnet kan grave ut vegar ogrenn inn i kjellarar og hagar. Naturleg avrenning ogoppsamling er også fleire stadar endra ved drenering, nyevegar, og andre menneskeskapte tilhøve. Vasskader på privateigedom, næringsverksemd og offentleg infrastruktur kostarallereie dyrt, og NVE vurderer sannsynlegheita for ekstremnedbør som aukande.11 Norconsult 2005: Vindforhold ved to planområder på Straume.Seksjon for forskning og utvikling.12 NVE 2003: Vannlandet i 2050 – vann natur og samfunn i et endretklimaNovember 2008 10
Risiko- og sårbarhets<strong>analyse</strong>, Straume sjøfrontI en vurdering fra Multiconsult er området som teoretiskdrenerer til tomten vurdert til å være ca 30 – 50 dekar. Områdeter gjennomskåret av veier med tilhørende grøfter som fangeropp og leder vekk vann. Multiconsult har ikke funnet detsannsynlig at vasskred er noe som det bør taes hensyn til idenne reguleringsplanen.Det må være en forutsetning at prosjekteringen av området tarhensyn til handtering av overvann.Under forutsetning av at anlegget blir dimensjonert i samsvarmed etablert standard, vurderes området som robust i forhold tilflom og ekstremnedbør.4.2.5 RadonRadon er en usynlig og luktfri edelgass som dannes fraradioaktivt uran. Gassen kan forekomme i varierende mengder ialt steinmateriale, men de høyeste konsentrasjonenefinner en i alunskifer, uranrike granitter og i løsmasser ogmorenegrunn.I de fleste tilfeller er byggegrunnen hovedkilden til radon iinneluft. Radon fra grunnen kan trenge inn i kjellere viasprekker i sålekonstruksjonen og grunnmur, rundtrørgjennomføringer, sluk, ledningssjakter m.m. og blande segmed inneluft.Figur 4.3: Radonregistreringer i <strong>Fjell</strong> <strong>kommune</strong> (Kjelde: <strong>ROS</strong><strong>analyse</strong> <strong>Fjell</strong> <strong>kommune</strong> 2007)Utdrag fra <strong>ROS</strong> <strong>analyse</strong> for <strong>Fjell</strong> <strong>kommune</strong>:<strong>Fjell</strong> <strong>kommune</strong> har gjort ei omfattande undersøking avradongass i inneluft i bustadhus. Om lag 10 % avbustadmassen i <strong>kommune</strong>n deltok i kartlegginga. Av dei måltebustadene i <strong>Fjell</strong> låg 2,2 % over den anbefalte tiltaksgrensa på200 Bq/m3, noko som er langt under landsgjennomsnittet. Eitviktig moment er at kartlegginga er frivillig og difor ikkjenødvendigvis representativ. Nivået av radongass vil også hastore lokale variasjonar.Radon er i første rekke et problem knyttet til boliger og rom forvarig opphold. Hovedformålet for dette planområdet er boliger.Problemstillingen er derfor aktuell. Ut fra kartleggingen som<strong>Fjell</strong> <strong>kommune</strong> har utført virker det ikke som Radon er et stortproblem i Straumeområdet, men radon kan ikke utelukkes ogdet anbefales å sikre bygningene mot eventuell innsig av radontil boligrom.Området vurderes som nøytralt i forhold til radon.November 2008 11