ROS-analyse - Fjell kommune

Straume sjøfrontRisiko- og sårbarhetsanalyseNovember 2008

Risiko- og sårbarhetsanalyse, Straume sjøfrontRapportProsjekt: 5001931 Rapportdato: 10.11.2008TittelRisiko- og sårbaranalyse (ROS)Reguleringsplan – Straume sjøfrontForfatter: Arne Kringlen Rapport nr: 5001931Oppdragsgiver: Altus eiendom asKontaktperson/referanse:Sammendrag:På basis av fareidentifikasjonen er noen representative og beslutningsrelevante uønskede hendelser valgt ut for nærmere vurdering.Oppsummert ROS vurdering for hendelsene:1. Ras og skred. Området blir vurdert som sårbart overfor en slik hendelse. Spesielt rotvelte og nedfall av trær. Hendelsen vurderessom sannsynlig med middels konsekvens for liv og helse. Oppsummert er dette en akseptabel hendelse der tiltak bør vurderes.Anbefalt tiltak er en sikring av potensielle rotvelte og sikring av løsmasser i tilknytning til disse.2. Sterk vind. Området blir vurdert som nøytralt overfor en slik hendelse. Hendelsen vurderes som sannsynlig med middelskonsekvens for materielle verdier. Oppsummert er dette en akseptabel hendelse der tiltak bør vurderes.Anbefalt tiltak er å følge Norsk standard i forhold til dimensjoneringen, men i tillegg bevisst å velge den mest robuste løsningen motsterk vind, når ellers løsningene vurderes likt for andre hensyn.3. Påkjørsel av fotgjenger. Bildøyvegen blir vurdert som sårbar overfor en slik hendelse. Hendelsen må påregnes i løpet av en 10 årsperiode, altså meget sannsynlig. Farten vil trolig være lav så konsekvenskategorien vurderes til middels konsekvens for liv og helse.Oppsummert er dette en uakseptabel hendelse der risikoreduserende tiltak er nødvendig.Anbefalt tiltak er å etablere sammenhengende fortau mot Bildøy skolesenter og mot Straume sentrum. Farten på vegen må ogsåholdes lav.På bakgrunn av tiltakshaver sine opplysninger, kjent dokumentasjon og befaring i området er det gjort funn av en hendelse meduakseptabel risiko i tilknytning til planområdet. Det er også gjort funn av hendelser som representerer en akseptabel risiko, men som børunderlegges risikostyring gjennom sikker drift av arealene.Det må likevel presiseres at en endring av utbyggingen og etablering av ny/andre typer formål som ikke er i samsvar med dagens planer iområdet, vil kunne medføre behov for en ny ROS vurdering av området..Emneord:SannsynlighetKonsekvensRisikoArealplanFylke:HordalandKommune:FjellNovember 2008 2

Risiko- og sårbarhetsanalyse, Straume sjøfrontInnhold1 HVORFOR RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE .........................................................................................................42 INNLEDNING ....................................................................................................................................................................52.1 BAKGRUNN ................................................................................................................................................................52.2 FORMÅL MED ANALYSEN .............................................................................................................................................52.3 FORUTSETNINGER......................................................................................................................................................53 METODIKK .......................................................................................................................................................................63.1 BAKGRUNN ................................................................................................................................................................63.2 SÅRBARHETSVURDERING OG FAREIDENTIFIKASJON ......................................................................................................63.3 SANNSYNLIGHETSVURDERING.....................................................................................................................................63.4 KONSEKVENSVURDERING ...........................................................................................................................................73.5 VURDERING AV RISIKO................................................................................................................................................73.6 RISIKOREDUSERENDE TILTAK ......................................................................................................................................74 FAREIDENTIFIKASJON...................................................................................................................................................84.1 SILING AV AKTUELLE HENDELSER ................................................................................................................................84.2 AKTUELL NATURRISIKO ...............................................................................................................................................94.3 AKTUELL VIRKSOMHETSRISIKO ..................................................................................................................................124.4 AKTUELLE SÅRBARE OBJEKT .....................................................................................................................................134.5 REPRESENTATIVE UØNSKEDE HENDELSER .................................................................................................................145 RISIKOANALYSE AV UØNSKEDE HENDELSER ........................................................................................................156 KONKLUSJON OG TILRÅDING ....................................................................................................................................18November 2008 3

Risiko- og sårbarhetsanalyse, Straume sjøfront2 Innledning2.1BakgrunnAltus eiendom AS ønsker å utvikle området i samsvar medmålene kommunestyret vedtok i 2006, i kommunedelplan forStraume. Målet er å etablere et godt boligområde som erspennende og imøtekommende også for andre enn de som border. En skal lage et vakkert sted som knytter sentrum til sjøenog er med på å styrke Straume som tettsted. Dette skal en få tilved god arealplanlegging med god balanse mellom offentligeog private areal og god, moderne arkitektur, med godekvaliteter i bygg og uterom.Ikke minst de offentlige plassene og ferdselsårene motsentrum, småbåthavner og badestrand vil være viktige elementi den nye sjøfronten.Hovedformål i ny plan er byggeområde for boliger. Planområdetsitt areal er 68 daa.Figur 1.1: Planområdet for Straume sjøfrontJuryen konkluderte med at førsteplassen blei delt mellom SHLog HLM. Juryen uttalte at det bør være et mål for utarbeiding avreguleringsplanen at de beste sidene ved begge utkastene blirkombinert og ivaretatt, så langt det er mulig.2.2 Formål med analysenAnalysen har som formål å gi en bred, overordnet, representativog beslutningsrelevant fremstilling av risiko for tap av verdiermed hensyn på personers liv og helse, ytre miljø og materielleverdier. Analysen skal inngå som en del av grunnlaget for ågodkjenne ny reguleringsplan for Straume sjøfront.Hva som vurderes som akseptabel risiko, fremkommer avkriterier for sannsynlighet og konsekvens samt risikomatrisenssoner beskrevet i kapittel 3. Analysen vil danne grunnlag for åvurdere om området fremstår med akseptabel risiko medhensyn på ønsket arealbruk. Dersom risikoen for uønskedehendelser som følge av endret arealbruk ikke fremstår somakseptabel, er risikoreduserende tiltak foreslått.2.3 ForutsetningerFølgende forutsetninger er lagt til grunn for denne risiko ogsårbarhetsanalysen:• Analysen er overordnet og kvalitativ.• Den er avgrenset til temaet samfunnssikkerhet slik detteer beskrevet av DSB.• Analysen er avgrenset til arealet innenfor plangrenseneog influensområdet (se figur 1.1)• Analysen fokuserer ikke på dagens situasjon iplanområdet, men på virkningene av fremtidig endretarealbruk. I den grad eksisterende virksomhet påvirkerden nye arealbruken, er dette tatt hensyn til.• Analysen omfatter ikke hendelser som tredje person kanbli påført i den kommende byggeperioden.• Analysen er avgrenset til vurdering av enkeltståenderepresentative uønskede hendelser som kan påvirke detplanlagte nye arealet.• Analysen omfatter ikke tilsiktede (overlagte) handlingerslik som hærverk, sabotasje mv.Underveis i planarbeidet arrangerte forslagsstiller enarkitektkonkurranse der tre ulike arkitektkontor ble invitert til å gisine forslag til hvordan Straume sjøfront bør utvikles.November 2008 5

Risiko- og sårbarhetsanalyse, Straume sjøfront3 Metodikk3.1 BakgrunnMetoden er basert på hovedprinsippene i NS 5814 4 "Krav tilrisikoanalyser" og ”Risikoanalyse, veiledning til NS 5814".Standarden definerer risiko slik:Risiko er uttrykk for den fare som uønskedehendelser/tilstander representerer for mennesker, miljø ellermaterielle verdier. Risikoen uttrykkes ved sannsynligheten forogkonsekvensene av de uønskede hendelsene.Risiko knyttes til uønskede hendelser - dvs. hendelser som iutgangspunktet ikke skal inntreffe. Det er derfor knyttetusikkerhet til både om hendelsen inntreffer (sannsynlighet) ogomfanget (konsekvens) av hendelsen dersom den inntreffer.I sårbarhetsanalysen bruker en graderingen svært robust,robust, nøytralt, sårbart og svært sårbart.Tabell 3.2: kategorier for sårbarhetSårbarhetskategorierBeskrivelseEt vidt spekter av hendelser kan inntreffe utenSvært robust at sikkerheten eller områdets funksjonalitetrammes.Et vidt spekter av hendelser kan inntreffe derRobust sikkerhet eller områdets funksjonalitet blirubetydelig rammet.Et vidt spekter av hendelser kan inntreffe dersikkerhet eller områdets funksjonalitetNøytraltrammes i samme grad som øvrige områderav samme standard i Norge.For et vidt spekter av hendelser kan sikkerhetSårbart eller områdets funksjonalitet rammes slik atfare eller betydelig ulempe oppstår.For et vidt spekter av hendelser/tema kansikkerhet eller områdets funksjonalitetSvært sårbarrammes i betydelig grad slik at akutt fare ellertap av betydelige samfunnsverdier oppstår.Figur 3.1: De ulike trinn i en risiko- og sårbarhetsanalyse3.2 Sårbarhetsvurdering ogfareidentifikasjonMed sårbarhet menes de naturlige, stedlige forhold som gjør atarealene i reguleringsplanen kan motstå eller begrensevirkninger av uønskede hendelser. En viktig del av rapporten eren sårbarhetsvurdering i forhold til de viktigste faktorene sompåvirker risiko. Data- og erfaringsmaterialet om området for åvurdere de forskjellige faktorene er av varierendedetaljeringsgrad. Fareidentifikasjonen i denne rapporten erbasert på en vurdering opp i mot bestemmelserkommuneplanen 5 og ROS-sjekkliste fra SIGVe-veiledning. 63.3 SannsynlighetsvurderingHvor ofte en uønsket hendelse/tilstand kan inntreffe, uttrykkesved hjelp av begrepet sannsynlighet (hendelsesfrekvens).Sannsynlighetsvurderingen bygger på erfaringer, nye trender(f.eks. ekstremvær) og vurderinger gjort på bakgrunn av lokalerfaring.Følgende kategorier for sannsynlighet benyttes:Tabell 3.3: kategorier for sannsynlighetSannsynlighetskategorier Beskrivelse1. Lite sannsynlig (Teoretiskmulighet)2. Moderat sannsynlig (Kanikke utelukkes)3. Sannsynlig (Må påregnes)4. Meget sannsynlig(Inntreffer av og til)5. Svært sannsynlig (Vanligforekommende)Sjeldnere enn en hendelsepr. 1000 årI gjennomsnitt en hendelsepr. 100 - 1000 årI gjennomsnitt en hendelsepr. 10 - 100 årI gjennomsnitt en hendelsepr. 1 - 10 årEn hendelse pr. år eller oftere4Standard Norge (2008): NS 5814:2008 Krav til risikoanalyser.5 Fjell Kommune, kommuneplanen 2007 – 2018, vedtatt ikommunestyret 22.02.20076 SIGVe, veileder for GIS i samfunnssikkerhet og arealplanleggingen,Vestlandsprosjektet.November 2008 6

Risiko- og sårbarhetsanalyse, Straume sjøfront3.4 KonsekvensvurderingKonsekvenskategoriene er definert for tap av verdier knyttet tilmenneskers liv og helse, ytre miljø (forurensning) og skade påmaterielle verdier. Kategoriene er oppsummert i tabelleneunder.Tabell 3.4: Konsekvenskategorier for tap av liv og helseKonsekvenskategorier Liv og helse1. Svært liten konsekvens Ingen personskader2. Liten konsekvens Små personskader3. Middels konsekvens Alvorlig skade4. Stor konsekvens Dødelig skade, en person5. Svært stor konsekvens Dødelig skade, flere personerAkseptkriteriene for risiko er dermed gitt av de fargede sonene,som er tilpasset kriteriesettet:Tabell 3.7: RisikomatriseSannsynlighet5. Sværtsannsynlig4. Megetsannsynlig3. Sannsynlig1.Sværtliten2.LitenKonsekvens3.Middels4.Stor5.SværtstorTabell 3.5: Konsekvenskategorier for ytre miljøKonsekvenskategorier Ytre miljø1. Svært liten konsekvens Ubetydelig miljøskade2. Liten konsekvens Lokale konsekvenser*Regionale konsekvenser**3. Middels konsekvensmed restitusjonstid < 1 årRegionale konsekvenser**, 14. Stor konsekvensår < restitusjonstid < 10 årRegionale konsekvenser**5. Svært stor konsekvensmed restitusjonstid > 10 år* Med lokale konsekvenser menes konsekvenser påutslippsområdet eller i umiddelbar nærhet avutslippspunktet.** Regionale konsekvenser omfatter konsekvenser foromgivelsene i kommunen.Tabell 3.6: Konsekvenskategorier for tap av materielle verdierKonsekvenskategorier Samfunnsverdier1. Svært liten konsekvens Skader for inntil 100 000 kr.2. Liten konsekvensSkader for 100 000 - 1 000000 kr.3. Middels konsekvens Skader for 1 – 10 mill. kr.4. Stor konsekvens Skader for 10 - 100 mill. kr.5. Svært stor konsekvensSkader for mer enn 100 mill.kr.3.5 Vurdering av risikoI risikovurderingen plasseres uønskede hendelser inn i enrisikomatrise gitt av hendelsenes sannsynlighet ogkonsekvens. Risikomatrisen har 3 soner:2. Moderatsannsynlig1. Litesannsynlig3.6 Risikoreduserende tiltakMed risikoreduserende tiltak menes sannsynlighetsreduserende(forebyggende) eller konsekvensreduserende tiltak (beredskap)som bidrar til å redusere risiko, f.eks. fra rød sone og ned tilakseptabel gul eller grønn sone i risikomatrisen. Derisikoreduserende tiltakene medfører at klassifisering av risikofor en hendelse forskyves vertikalt eller horisontalt i matrisen.Generelt prioriteres forebyggende tiltak foran beredskap.3.6.1 Røde hendelser - risikoreduserende tiltak ernødvendigHendelser som ligger i det røde området i matrisen, gjelderforhold som vi på grunnlag av kriteriene konstaterer at vi ikkekan akseptere. Dette er hendelser som må følges opp medrisikoreduserende tiltak. Fortrinnsvis omfatter dette tiltak somkan påvirke årsakene til hendelsene, for på den måten åredusere sannsynligheten for at de inntreffer.3.6.2 Gule hendelser - tiltak bør vurderesHendelser som befinner seg i det gule området representereren akseptabel risiko, men bør underlegges risikostyringgjennom sikker drift av arealene. I mange tilfeller er dettehendelser som ikke kan forebygges tilstrekkelig, men hvor tiltakbør iverksettes så langt dette er kost/nyttemessighensiktsmessig.GRØNNGULRØDAkseptabel risiko - arealene kan brukes slik de ertenkt uten ekstra tiltak.Akseptabel risiko - risikoreduserende tiltak børvurderes før arealene tas i bruk.Uakseptabel risiko - risikoreduserende tiltak måiverksettes før arealene tas i bruk.3.6.3 Grønne hendelser - akseptabel risikoHendelser i den grønne sonen i risikomatrisen innebærerakseptabel risiko, dvs. at risikoreduserende tiltak er vurdert somikke nødvendig. Dersom risikoen for disse hendelsene kanreduseres ytterligere uten at dette krever vesentlig ressursbruk,bør tiltak implementeres.November 2008 7

Risiko- og sårbarhetsanalyse, Straume sjøfront4 Fareidentifikasjon4.1 Siling av aktuelle hendelserEtter befaring og vurdering av foreliggende dokumentasjon er de uaktuelle farene silt vekk, for å redusere omfanget av analysen ogkonsentrere arbeidet om reelle farer. Tabellen under viser de vurderinger som er gjort.Tabell 4.1: Siling av aktuelle hendelserVurderingNATURRISIKOSkred/Ras/ustabil grunn(Snø, is, stein, leire, jord, fjell)Flom i vassdragStormfloVind-/ekstremnedbørSkog/lyngbrannRadonVIRKSOMHETSRISIKOVirksomheter med fare forbrann eller eksplosjonVirksomheter med fare forkjemikalieutslipp eller annenakutt forurensingTransport av farlig godsAvfallsområder/deponier/Forurenset grunnDambruddsberegningerElektromagnetiske feltTrafikkfareSkipsfartSpesiell fare for terror ellerkriminalitetPlanområdet ligger i en skråning ned mot sjøen og vil etter opparbeiding ha en del sprengtefjellskråninger. Tema bør vurderes.Ikke vassdrag i eller ved planområdet. Uaktuelt tema.Planområdet grenser til sjø Tema bør vurderes.ROS analyse for Fjell kommune, vurder Straumeområdet som spesielt utsett for sterk vind.Klimaforandringer gjør at tema er aktuelt. Tema bør vurderes.Planområdet er omkranset av bebygd område. Uaktuelt tema.Tiltaket medfører fjellsprenging. Radon er en problemstilling i deler av Fjell kommune. Tema børvurderes.Formålet i reguleringsplanen er boligformål som ikke medfører spesiell fare for brann ellereksplosjon. Uaktuelt tema.Formålet i reguleringsplanen er boligformål som ikke medfører lagring av kjemikalier eller andreforurensende virksomhet. Uaktuelt tema.Ingen kjent bruk av farlig gods i planlagt bruk i planområdet. Uaktuelt tema.Området er i dag utmarksområde som er utbygd med noen hytter og hus. Uaktuelt tema.Ingen dammer i nærheten eller planer om slike på området. Uaktuelt tema.Høgspentledning gjennom området. Tema bør vurderes.Veg forbi området. Tema bør vurderes.Ingen farleier i nærheten. Sjøområdet tett ved er bare farbart for småbåter. Uaktuelt tema.Det planlagte boligområdet vurderes ikke som terrormål. Uaktuelt tema.BEREDSKAPSTILTAK AV BETYDNING FOR AREALPLANLEGGINGENUtrykningstid brannvesen Området ligger sentralt i kommunen med god dekning av brann og redningstjenesten. Uaktuelt temaUtrykningstid ambulanse Området ligger sentralt i kommunen med god dekning av brann og redningstjenesten. Uaktuelt temaVanntrykkssoner/slukkevannskapasitetOmrådet vil få offentlig vannforsyning. Uaktuelt tema.SÅRBARE OBJEKTERNaturPlanområdet grenser til sjø. Tema bør vurderes.Helse- og omsorgsinstitusjoner Ingen i influensområdet. Uaktuelt tema.KulturminnerEgen vurdering fra Bergen sjøfartsmuseum. Uaktuelt tema.Viktige offentlige bygninger Ingen i influensområdet. Uaktuelt tema.Trafikk-knutepunktPlanområdet kan betjenes både fra Bildøy over gamlebroen og fra Straume via Bildøyveien. Uaktuelttema.El-forsyningSentral plassering i kommunen med god dekning. Uaktuelt tema.Tunneler, broerStraume gamle bru er en del av planområdet. Tema bør vurderes.Hovednett, gassIngen gassledninger i influensområdet. Uaktuelt tema.DrikkevannsforsyningOffentlig vannforsyning i området, ikke offentlige drikkevannskilder i nærheten. Uaktuelt tema.AvløpOffentlig avløpsanlegg i området. Uaktuelt tema.Informasjons- ogkommunikasjonsinstallasjonerIngen kjente i planområdet. Uaktuelt tema.November 2008 8

Risiko- og sårbarhetsanalyse, Straume sjøfront4.2 Aktuell naturrisiko4.2.1 Skred/ras/ustabil grunn (snø, is, stein, leire jord,fjell)Det er påviste sammenhenger mellom globale klimaendringerog mer voldsomt vær. Prognoser tilsier at frekvensen av storeog ødeleggende skred er økende.Utdrag fra ROS analyse for Fjell kommune 7 :Fjell kommune har ikkje vore spesielt utsett for ras. Det er ifølgje Norges geotekniske institutt sine nettsider(www.skrednett.no) ikkje registrert fareområde eller skader påliv og eigedom i kommunen. Dei fleste hendingar kommunen erkjent med, gjeld steinsprang knytt til vegnettet og utgliding avbakkemurar. Steinsprang opptrer meir eller mindre regelbundepå heile vegnettet og skuldast ofte mangelfull sikring ellerreinsing av fjellskjering. Steinsprang er rekna som ei sværtsannsynleg hending, men fører normalt berre til mindre skaderpå vegnettet og kjøretøy. I høve skred er alle fjellskråningarmed over 30° helling rekna som potensielt skredfarleg.Planområdet ligger i en bratt skråning ned mot sjøen.Med tanke på at tiltaket medfører vesentlige terrengarbeider ogbebyggelse i eller ved den bratte skråningen, vurderes områdetsom sårbart for skred.Multiconsult as har i en egen rapport 8 gjort en skredfarevurderingfor området. Det er vurdert om faren for at ras kantreffe og medføre skade på de planlagte bygningene ogtilstøtende arealer, og om skred fra tomten berører andrenaboeiendommer. Det er også vurdert behov for tiltak i forholdtil nabobygninger og eiendommer, herunder eksisterendestøttemurer.Terrengoverflaten består av berg med små områder med tyntløsmassedekke. Bergartene består av lyse protozeroiskegneiser som består av granittisk/monzonittisk gneis medintrusjoner av mørke bånd av gabbroid/diorittisksammensetning.Multiconsult vurderer følgende hendelser som aktuelle:1. Steinsprang fra naturlig terreng på toppen av fjellskrentenøst for bygningene C3, B3, B4, A6 og A7.2. Utfall av støttemurer og gjerder i grensen motnaboeiendommer.3. Jordskred som følge av dårlig stabilitet i løsmasser påtomten4. Rotvelte og nedfall av trær som følge av mye nedbør,sterk vind eller vegetasjonsdød.7 Fjell Kommune 2007. ROS analyse av kommuneplanen sin arealdel8 Multiconsult 2008: Skredfarevurdering for reguleringsplan – StraumesjøfrontMulticonsult sin analyse viser at ingen av hendelsene over er aven slik art at de må regnes som uakseptable. Hendelse 4 viseren litt større risiko enn de andre hendelsene.Som akseptkriterier i forhold til ras bruker plan ogbygningsloven begrepet ”tilstrekkelig sikkerhet” som i tekniskforskrift for bolighus er i sikkerhetsklasse 3. Akseptkriterie fordenne klassen er definert som mindre enn ett ødeleggendeskred pr tusen år.Multiconsult har foreslått noen enkle sikringstiltak ibyggeperioden. Dette kommer fram i siste kapittel.Området framstår som sårbart overfor ras, skred i ustabil grunn.4.2.2 StormfloHøy vannstand kommer av en kombinasjon av høy springflo(høgt astronomisk tidevatn) og høy stormflo (lavtrykk ogpålandsvind). En oppstuving av sjø skjer etter pålandsvind fråsørvest. Derfor er det store lokale forskjeller der topografienavgjør om høy vannstand er et problem eller ikke. Analyserviser at dersom forholdene ligger til rette for det, kanvasstanden nå opp til + 2,8 meter. Eventuelle bølger iforbindelse med stormflo vil komme i tillegg til denne høyden ogområde som står under vann bli utvidet og konsekvensene blirstørre. (Utdrag fra FylkesROS 2004 9 ).Utdrag fra ROS analyse for Fjell kommune:Høg vasstand vil ikkje ha betydelege miljømessige oghelsemessige konsekvensar i Fjell kommune, men kan føra tilmaterielle skader. Det meste av bustad- og næringsområda oginfrastrukturen i Fjell er lagt slik at høg vasstand ikkje er eintrussel.I FylkesROS er ekstremt høg vasstand (over 2,3 meter), vurdertsom noe sannsynlig (en hendelse per 10 til 50 år).Bjerknessenteret har på oppdrag fra Direktoratet forsamfunnssikkerhet og beredskap utarbeidet en rapport omhavnivåstigning i Norske kystkommuner 10 . I Fjell erhavstigningen i 2100 beregnet til å være 73 cm og en stormflo235 cm, i forholdt til referanseåret 1955.Reguleringsplanen viser utfylling i sjø med bebyggelse og kaierplanert på kote + 3. Dette er tilstrekkelig til at området vurderessom robust overfor stormflo.9 Fylkesmannen i Hordaland, FylkesROS Hordaland - Risiko- ogsårbarheitsanalyse for Hordaland fylke, desember 2004 (Revidertseptember 2006)10 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap: Havnivåstigning –estimater av fremtidig havnivåstigning i norskekystkommuner. Rapportutarbeidet av Bjerknessenteret 2008November 2008 9

Risiko- og sårbarhetsanalyse, Straume sjøfront4.2.3 Sterk vindSterk vind er vanlig i Fjell, spesielt i vinterhalvåret, og da er detvind frå sør og sørøst som er mest framtredende. FylkesROSvurderer det som sannsynlig (en hendelse pr 1 til 10 år) medliten eller full storm i Hordaland. Sannsynligheten for sterkstorm og orkan er trolig økende, så sterk storm (29 m/s) blirregnet som noe sannsynlig (en hendelse pr 10 til 50 år) mensorkan (33 m/s) også i framtiden blir regnet som lite sannsynlig(mindre enn en hendelse pr 50 år).Utdrag fra ROS analyse for Fjell kommune:Ein annan alvorleg konsekvens kan vere skade på infrastruktursom kraftforsyning og telenett. Slike skader vil ha enormeringverknader dersom dei vert langvarige. Vidare vil all trafikkover Sotra-brua kunne verte stengt som følgje av sterk vind,noko som gjer at heile heile Sotra og Øygarden vert isolert.Dette kan igjen få konsekvensar for liv og helse i og med at redningsetataneheller ikkje kan køyre over brua.Vind akselereres generelt der høyden til terrenget stiger raskt ivindretningen. I størstedelen av planområde S4 stiger terrengetraskt fra vest mot øst, men dette er en veldig lite utsattvindretning, både som følge av at retningen ligger utenfor deframherskende vindretningene og skjerming mot vest avVardefjellet. Lengst i nord i S4 er det et område som vendermot sør og her vil en derimot kunne oppleve lokalt noe øktevindhastigheter.Det er utarbeidet et eget notat 11 om vindforholdene i området.Vurderingene er basert på vindmålinger fra to fyrstasjoner ogFlesland flyplass, samt vurderinger av topografi, vegetasjon ogbebyggelse i området.27030024033021020.018.016.014.012.010.08.06.04.02.00.00180Figur 4.1: Vindrose for de nærmeste målestasjonene.Det konkluderes med at den årlige middelvinden sannsynligviser så høy som ca. 6 m/s. Vinden antas videre å være sterktfordelt rundt monsunretningene, det vil her si, vind fra sør omvinteren og fra nord om sommeren. Mer nøyaktig vil de301506012090FLESLANDHELLISØY FYRSLÅTTERØY FYRhyppigste vindretningene være i nærheten av sør sørøst (SSØ)og nord nordvest (NNV).Figur 4.2: Vindkart fra ROS analysen til kommuneplanen sinarealdel 2007 – 2018, Fjell kommune.Notatet konkluderer med at for dimensjonering av vindlastervirker de generelle metodene i Norsk standard NS3491-04,med tilhørende 50-års referansevind for Fjell kommune (28m/s), å være en fornuftig antagelse også for Straume.På bakgrunn av dette vurderes området som nøytralt overforsterk vind.4.2.4 Ekstrem nedbør/flomStore nedbørsmengder rammer Vestlandet årlig, uten at detfører til større skader på materielle verdier. Men samlet i løpetav en 5-10 årsperiode opplever en at ekstrem nedbør fører tilomfattende skader på hus, hager, veinett, elveløp og annet. Enslik hendelse blir i dag regnet som sannsynlig, men vil i følgeklimaforskning (Vannlandet i 2050 12 ) øke i frekvens de neste 50årene. Om de varslede klimaendringene slår til kan en forframtiden ikke utelukke nedbørsintensitet på 100 mm pr time.En slik hendelse vil kunne inntreffe på ettersommeren, når deter varmt og mye fuktighet i luften. En slik hendelse blir likevelvurdert som lite sannsynlig.Utdrag fra ROS analyse for Fjell kommune:Generelt er ikkje flaum eit stort problem i Fjell kommune. Lokaltkan det likevel oppstå store problem i samband med ekstremnedbør. Ved intenst regn tek ikkje avlaupssystemet unna altvatnet; kummar tettar seg til og vatnet kan grave ut vegar ogrenn inn i kjellarar og hagar. Naturleg avrenning ogoppsamling er også fleire stadar endra ved drenering, nyevegar, og andre menneskeskapte tilhøve. Vasskader på privateigedom, næringsverksemd og offentleg infrastruktur kostarallereie dyrt, og NVE vurderer sannsynlegheita for ekstremnedbør som aukande.11 Norconsult 2005: Vindforhold ved to planområder på Straume.Seksjon for forskning og utvikling.12 NVE 2003: Vannlandet i 2050 – vann natur og samfunn i et endretklimaNovember 2008 10

Risiko- og sårbarhetsanalyse, Straume sjøfrontI en vurdering fra Multiconsult er området som teoretiskdrenerer til tomten vurdert til å være ca 30 – 50 dekar. Områdeter gjennomskåret av veier med tilhørende grøfter som fangeropp og leder vekk vann. Multiconsult har ikke funnet detsannsynlig at vasskred er noe som det bør taes hensyn til idenne reguleringsplanen.Det må være en forutsetning at prosjekteringen av området tarhensyn til handtering av overvann.Under forutsetning av at anlegget blir dimensjonert i samsvarmed etablert standard, vurderes området som robust i forhold tilflom og ekstremnedbør.4.2.5 RadonRadon er en usynlig og luktfri edelgass som dannes fraradioaktivt uran. Gassen kan forekomme i varierende mengder ialt steinmateriale, men de høyeste konsentrasjonenefinner en i alunskifer, uranrike granitter og i løsmasser ogmorenegrunn.I de fleste tilfeller er byggegrunnen hovedkilden til radon iinneluft. Radon fra grunnen kan trenge inn i kjellere viasprekker i sålekonstruksjonen og grunnmur, rundtrørgjennomføringer, sluk, ledningssjakter m.m. og blande segmed inneluft.Figur 4.3: Radonregistreringer i Fjell kommune (Kjelde: ROSanalyse Fjell kommune 2007)Utdrag fra ROS analyse for Fjell kommune:Fjell kommune har gjort ei omfattande undersøking avradongass i inneluft i bustadhus. Om lag 10 % avbustadmassen i kommunen deltok i kartlegginga. Av dei måltebustadene i Fjell låg 2,2 % over den anbefalte tiltaksgrensa på200 Bq/m3, noko som er langt under landsgjennomsnittet. Eitviktig moment er at kartlegginga er frivillig og difor ikkjenødvendigvis representativ. Nivået av radongass vil også hastore lokale variasjonar.Radon er i første rekke et problem knyttet til boliger og rom forvarig opphold. Hovedformålet for dette planområdet er boliger.Problemstillingen er derfor aktuell. Ut fra kartleggingen somFjell kommune har utført virker det ikke som Radon er et stortproblem i Straumeområdet, men radon kan ikke utelukkes ogdet anbefales å sikre bygningene mot eventuell innsig av radontil boligrom.Området vurderes som nøytralt i forhold til radon.November 2008 11

Risiko- og sårbarhetsanalyse, Straume sjøfront4.3 Aktuell virksomhetsrisiko4.3.1 Virksomheter med fare for brann eller eksplosjonI følge FylkesROS 2004 (revidert 2006) er Hordaland fylkegenerelt godt rustet både med omsyn til materiell og mannskapnår det gjelder brannberedskap. En av årsakene til dette er atBergen brannvesen fungerer som en stor ressurs også for deandre kommunene.Utdrag fra ROS analyse for Fjell kommune:Fjell kommune har ifølgje DSB eit godt oppbygd brannvern.Brannvernet er bygd opp med ein stasjon på Ågotnes og ein iSkogsskiftet i Sund. I tillegg har Fjell kommune ein sløkkeavtalemed Laksevåg brannstasjon som gjeld sløkking på Litle-Sotra.Når tettstadene Straume, Kolltveit og Knarrevik vart slått samantil ein krins vart det så mange innbyggjarar i krinsen at krav omdagkasernering trådde i kraft. Laksevåg brannstasjon erdøgnkasernert, medan Sotra har eit brannvern basert påtilkallingsmannskap.Hovedformålet i denne reguleringsplanen er bolig og dette erikke virksomhet som representerer spesiell fare for brann ellereksplosjon.grunn av interne kilder være ca 0,01-0,1 µT. Ved bruk avenkelte elektriske apparat kan eksponeringen komme opp mot10-100 µT mot deler av kroppen. Det er derfor vanskelig å setteabsolutte grenser for etablering av boliger og lignende. Statensstrålevern tilrår en føre var holdning, og at tiltak som kommer igrenseland for mulig stråling må utredes i hvert enkelt tilfelle.Utdrag fra ROS analyse for Fjell kommune:For Fjell kommune sin del vil det vere naturleg å leggjeavstandane i tabellen under til grunn ved vurdering avnyetableringar. Dei tiltak som heilt eller delvis kjem innaforavstandsgrensa for 0,4 µT, må anten flyttast lenger vekk ellerpåleggjast ei konkret vurdering før tiltaket kan setjast i verk.Dette gjeld berre tiltak som medfører varig opphald formennesker.Spenning/Straumstyrke:420kv/800A300kv/400A132kv/200A22kv/80AAvstand*ved 0,4 µT: 70 m 45 m 25 m 7 mDet er flere høyspentledninger i planområdet.Trafikken av farlig gods på riksveg 555 vil derimot kunnerepresentere en fare. Sammenlignet med den store økningen itransport av farlig gods, har en ikke hatt tilsvarende økning avregistrerte uhell. I ROS analyse for Sotrasambandet 13 har manvurdert hendelsen brann i tyngre kjøretøy i tunnel. Analysenviser til at Vegtrafikksentralene og vegkontorene i Norge harrapportert om 67 branner over en 10-årsperiode (data frå 1997mangler). Tyngre kjøretøy synes å være overrepresentert iforhold til trafikkmengden, men hendingene er svært sjeldne.Den nærmeste bygningen i reguleringsplanen ligger i underkantav 100 meter fra rv 555. På grunnlag av dette og at slikehendelser er svært sjeldne, vurderes området som robust iforhold til brann eller eksplosjon på veien.4.3.2 Elektromagnetiske feltStrålevernrapport 2005:8 14 frå Statens strålevern, fastslår atforskning viser en mulig økt risiko for utvikling av leukemi hosbarn som bor så nær høgspentlinjer at magnetfeltet kommerover 0,4 µT (mikroTesla). Det er ikke påvist økt risiko for andrekreftformer eller helsevirkninger verken hos barn eller voksne. Ifølge NOU 1995:20 15 vil et typisk magnetfelt i et boligområde på13 Statens Vegvesen 2008: Sotrasambandet, delprosjekt 1,Fastlandssambandet Sotra – Bergen. Risiko og sårbarhetsanalyse -driftsfasen14 Statens strålevern 2005. Strålevernrapport 2005:8,forvaltningsstrategi om magnetfelt og helse ved høyspentanlegg.15 Helse og omsorgsdepartementet 1995. NOU 1995:20,elektromagnetiske felt og helse.Figur 4.4: Kart over Straumssundet. Oransje linjer viserhøyspentlinjer som det er aktuelt å legge om til kabel av hensyntil Straume Sjøfront. Kartkilde: NorgesglassetDen nordlige linjen er en 132 kV høyspentlinje og utgjør en delav regionalnettet til BKK. Den nordligste av de sørligehøyspentlinjene er en 22 kV høyspentlinje som utgjør en del avdistribusjonsnettet til BKK. Den sørligste høyspentlinjen er en132 kV linje.Det er utarbeidet ulike alternativ for høgspentledninger iområdet. Reguleringsplanen legger uansett opp til athøyspentledningen ikke skal gå gjennom området, selv om detikke er tatt stilling til endelig hvordan dette skal gjøres.Under forutsetning av at man holder bebyggelsen utenforforslag til ”føre var” grenser i kommunen sin egen ROS, blirområdet vurdert som robust i forhold til elektromagnetiskstråling.November 2008 12

Risiko- og sårbarhetsanalyse, Straume sjøfront4.3.3 TrafikkfarePlanområdet får veiutløsning frå Bildøyvegen som i dag har entrafikk på i overkant 2600 ÅDT. Prognosen for 2018 er 6650ÅDT. Tallet er det samme med og uten fire felts vei på RV 555.Dette er over en dobling av trafikken.Det er lagt inn krav om opparbeiding av fortau både på det nyesjøfrontarealet og frå avkjørsla og langs Bildøyvegen motStraume sentrum. Fortauet er tegnet inn med bredde 2,5 meter.Dette gir et sammenhengende gang og sykkelvegsystemgjennom heile planområdet. Opparbeidinga av fortau er lagt innsom et rekkefølgekrav.Utdrag fra ROS analyse for Fjell kommune:Dei fleste trafikkulukkene i Fjell kommune skjer på overordnavegnett, det vil seie på riks- og fylkesvegane. Det kjem ganskeenkelt av at det er her det er mest trafikk og høgast fartsnivå.Det er Statens vegvesen som har ansvaret for å sikretryggleiken på desse vegane. Løyvingane til trafikksikringstiltakvert gjort av Stortinget for riksvegane og fylkestinget forfylkesvegane.Bildøyvegen er den raskeste og mest brukte gangvei mellomStraume sentrum og skolesenteret på Bildøy. Veien er i daguten fortau, smal og med en vanskelig kurvatur. Det er enesteomkjøringsveg, når riksveg 555 over Bildøyna er stengt. Det erikke sjelden i slike situasjoner at større kjøretøy setter seg fast iden krappeste svingen. Det blir arbeidet med ulike løsninger foret nytt vegsystem mellom Arefjord og Kolltveit, der denneutfordringen skal handteres. Det foreligger ikke formelle vedtakpå valg av løsning, så foreløpig må eksisterende vegsystemlegges til grunn.Fjell kommune sin trafikksikringsplan viser at de fleste ulykkeneskjer på det overordnete vegnettet. Bildøyvegen vil ha lavhastighet og derfor vil sannsynligheten for ulykker være mindreenn på veier med større hastighet. Økt trafikk og flere beboere iområdet vil øke belastningen på veien og øke sannsynlighetenfor ulykker. Reguleringsplanen omfatter fortau inne påsjøfrontområdet og videre mot Straume, så langt planområdetrekker. For planområdet vil dette være en betydelig forbedring,men uten forlengelse mot Bildøy og Straume, vil det være delerav strekningen som ikke har god nok trafikksikkerhet somskolevei.På bakgrunn av dette vurdere området som sårbart med tankepå trafikkulykker.4.4Aktuelle sårbare objekt4.4.1 NaturPlanområdet er i dag delvis gjengrodd med løvtre, lyng, einerog kratt. Stedvis stuper fjellet rett i sjøen. Området er delvisutbygd med noen få hytter, naust og eneboliger.Det foreligger ikke dokumentasjon på at landområdet i planeninneholder spesielle naturmiljøverdier. I forhold til natur somsårbart objekt, er det naturlig å fokusere på sjøarealet iplanområdet og nærliggende sjøområder.Straumsundet ligger inneklemt mellom Litlesotras vestside ogøstsiden av Bildøy og utgjør en del av et sammenhengendenordnordvest – sørgående strømsystem som strekker seg fraHjeltefjorden i nord til Kobbaleia og Raunefjorden i sør.Sjøområdet består av flere avgrensete basseng og flere tersklermed ulike dybder, men siden Straumsundet er den grunnesteog smaleste delen av dette sjøområdet, er det forholdene hersom har størst betydning for vannutskiftingen.I følge notat 16 fra Rådgivende Biologer avgrenses vannutskiftingen(vannmengde og strømhastighet) i Straumsundet idag først og fremst av den ca 1-2 m dype og 5 m bredeåpningen under den gamle Straumsbroen. Det går således bareen liten kile av gjennomgående strøm med en lysåpning på ca5-10 m² under broen på østsiden av Straumsundet motLitlesotra.Rådgivende Biologer konkluderer med følgende:Kombinasjon av maksimal utfylling og utbygging i sjøen,kombinert med at sundet under gamlebroen gjøres noe bredereog dypere, vil bedre gjennomstrømmingen i Straumsundet.Dette er positivt i den forstand at det reduserer noe av den mermassive algeblomstringen i den lyse og varme årstiden avsærlig ulike typer grønnalger og trådformete brunalger somman gjerne finner i mer stillestående og grunne sjøbasseng.Økt gjennomstrømming er også positivt for omsetningen avorganiske tilførsler til sedimentet og vil redusere noe avsedimenteringen.Rådgivende Biologer antar videre at det ikke vil være noenelementer av spesiell fauna eller flora i tiltaksområdet som vilgå tapt på grunn av tiltaket, og det som finnes her vil ogsåforefinnes i de tilstøtende områdene, også etter en eventuellutbygging.På den bakgrunn vurderes naturmiljø i området som robustoverfor tiltaket sine virkninger.16 Rådgivende Biologer AS 2007: En vurdering av strømforholdene iStraumsundet i forbindelse med utfylling i sjø og utvidelsen av dengamle broen i sør.November 2008 13

Risiko- og sårbarhetsanalyse, Straume sjøfront4.4.2 Kulturminner større kjøretøy om en hendelse skulle skje på hovedveien.Hendelser de siste årene viser at tunge kjøretøy setter seg fastpå denne veien.Det er stilt krav om marinarkeologisk registrering i forkant avtiltaket. Formålet med registreringen var å vurdere graden avkonflikt i forhold til eventuelle marine kulturminner, samt åvurdere det maritime kulturlandskapet i det berørte området.Bergen sjøfartsmuseum hadde slik konklusjon påutredningen 17 :De marinarkeologiske registreringene i Straumsundet i Fjellkommune gav ikke funn av vernede eller automatisk fredetekulturminner. Fra et marinarkeologisk ståsted er det derfor ikkepåvist noe til hinder for de tiltak som er planlagt i sjøen ihenhold til ”Melding om oppstart for Straume Sjøfront S4, av21.6. 2006.I forhold til det maritime kulturlandskapet bør det gjøresnærmere registreringer av blant annet de nevnte kulturminner.Særlig bør etter vårt syn verneverdiene i Nordre Straumvikavurderes i forhold til utbyggingsforslaget. Vi vil også påpeke atutbyggingsforslaget er et stort og avgjørende inngrep i etlandskap som fremstår som et gammelt og helhetlig fiske- ogsjøbruksområde.”Kulturminnene som er nevnt i rapporten er i første rekkesjøbruksmiljøet i Nordre Straumsvika, samt naustområdene motgamle Straumsbrua. I tillegg er det nevnt fortøyningsbolter påbegge sider av sundet.Gamle Straumsbrua er ikke vurdert i forhold til verdi somkulturminne. Det forutsettes at dette blir gjort i forbindelse medbyggesaken.Den marinarkeologiske undersøkelsen er fulgt opp iplanframlegget ved at de viktigste kulturminnene får ligge urørt.Utbyggingen går ikke så langt nord at utbyggingen omfatterNordre Straumsvika og utbyggingen går heller ikke så langt sørat naustrekken i sør må endres. Når det gjelder de gamlefortøyningsboltene vises det til at deler av det som er beskreveti rapporten ligger sør for planområdet, sør for GamleStraumsbrua.Det er ikke utført en egen teknisk vurdering av broen.Reguleringsplanen forutsetter at broen skal heves ca 2 meterog åpninger under skal utvides. I dette ligger at det må på plassen ny brokonstruksjon som da må tilpasses dagens krav tilteknisk standard.Planområdet vil trolig ha sin hovedadkomst via Bildøyvegen fraStraume. Et brudd i sambandet over broen vil derfor ikkemedføre særlig risiko.På denne bakgrunn vurderes broløsningen, i planen som robusti forhold til det nye tiltaket.4.5 Representative uønskedehendelserPå basis av denne fareidentifikasjonen er følgenderepresentative og beslutningsrelevante uønskede hendelservalgt ut for nærmere vurdering:Hendelse 1: Ras og skredHendelse 2. Sterk vindHendelse 2: TrafikkuhellPå bakgrunn av dette vurderes området som robust i forhold tildet planlagte tiltaket.4.4.3 BroerGamlebrua over Straumsundet er utsatt for risiko for at store ogtunge kjøretøy passerer ulovlig. I følgje Statens vegvesen sinveiliste for 2004 er det bare tillatt å passere for kjøretøy medmaksimal aksellast 8 tonn og lengde under 12,40 m.Kommunen har derfor ikke omkjøringsveg over Bildøyna for17 Bergen sjøfartsmuseum 2006:Marinarkeologiske registreringer,Straume Sjøfront, Straumsundet, Fjell kommune, G. nr. 35 datert 4.oktober 2006.November 2008 14

Risiko- og sårbarhetsanalyse, Straume sjøfront5 Risikoanalyse av uønskede hendelserHENDELSE 1: Ras og skredDrøfting av sannsynlighet:Planområdet ligger i en bratt skråning ned mot sjøen. Med tanke på at tiltaket medfører vesentlige terrengarbeider og bebyggelse i ellerved den bratte skråningen, vurderes området som sårbart for skred.Multiconsult AS har i en egen geologirapport vurdert følgende hendelser som aktuelle:1. Steinsprang fra naturlig terreng på toppen av fjellskrenten øst for bygningene C3, B3, B4, A6 og A7.2. Utfall av støttemurer og gjerder i grensen mot naboeiendommer.3. Jordskred som følge av dårlig stabilitet i løsmasser på tomten4. Rotvelte og nedfall av trær som følge av mye nedbør, sterk vind eller vegetasjonsdød.Multiconsult vurderer sannsynligheten for hendelse 1,2 og 3 til å være en hendelse mellom 100 – 1000 år. Moderat sannsynlig.For hendelse 4 blir sannsynligheten vurdert til å være en hendelse mellom 10 til 100 år. Sannsynlig.Drøfting av konsekvens:Liv og helseFor hendelse 1,2 og 3 vurderer Multiconsult konsekvensene til å være ubetydelige, da rasvolumet vil være svært begrenset.Enkeltpersoner kan påføres små personskader. Liten konsekvens.For hendelse 4 vurderer Multiconsult konsekvensene til være noe mer alvorlige, hvis personell er til stede skredtidspunktet. Middelskonsekvens.Ytre miljøKonsekvensen for ytre miljø vurderes til å være ubetydelig. Svært liten konsekvens.Materielle verdierBygningene har god avstand mot bratte områder. En skade vurderes til å kunne ligge mellom kr 100 000,- til 1 million. Liten konsekvens.I oppsummeringen blir det lagt vekt på hendelse 4 som er mest alvorlig.OPPSUMMERINGSannsynlighet Konsekvens RisikoVerdi 1 2 3 4 5 1 2 3 4 5 Grønn Gul RødLiv og helse x x xYtre miljø x x xMaterielle verdier x x xNovember 2008 15

Risiko- og sårbarhetsanalyse, Straume sjøfrontHENDELSE 2: Sterk vindDrøfting av sannsynlighet:Det konkluderes med at for dimensjonering av vindlaster virker de generelle metodene i Norsk standard NS3491-04, med tilhørende 50-års referansevind for Fjell kommune (28 m/s), å være en fornuftig antagelse også for Straume.Orkan (33 m/s) blir også i framtiden vurdert som mindre enn en hendelse pr 50 år. Sannsynlig.Drøfting av konsekvens:Liv og helseDet forutsettes at ekstrem vind er varslet slik at befolkningen kan ta forholdsregler for å beskytte liv og helse og at det kun blir snakk omsmå personskader. Liten konsekvens.Ytre miljøTiltaket vil ikke medføre oppbevaring av kjemikalier eller lignende som vil kunne skade miljøet om det frigjøres i en stormskade.Miljøskaden vurderes som ubetydelig. Svært liten konsekvens.Materielle verdierSkade på materielle verdier vil kunne komme opp i skader for 1-10 mill. Middels konsekvensOPPSUMMERINGSannsynlighet Konsekvens RisikoVerdi 1 2 3 4 5 1 2 3 4 5 Grønn Gul RødLiv og helse x x xYtre miljø x x xMaterielle verdier x x xNovember 2008 16

Risiko- og sårbarhetsanalyse, Straume sjøfrontHENDELSE 3: TrafikkuhellDrøfting av sannsynlighet:De fleste trafikkulykkene i Fjell kommune skjer på overordnet vegnett, det vil si på riks- og fylkesveiene. Dette kommer ganske enkelt avat det er her det er mest trafikk og høyest fartsnivå. Bildøyvegen vil ha lav hastighet og derfor vil sannsynligheten for ulykker være mindreenn på veier med større hastighet. Økt trafikk og flere beboere i området vil øke belastningen på veien og derfor likevel økesannsynligheten for ulykker. Reguleringsplanen omfatter fortau inne på sjøfrontområdet og videre mot Straume, så langt planområdetrekker. For planområdet vil dette være en betydelig forbedring, men uten forlengelse mot Bildøy og Straume, vil det være deler avstrekningen som ikke har god nok trafikksikkerhet som skolevei. På dette grunnlaget vurderes en hendelse med påkjøring av fotgjengersom noe som må påregnes i løpet av en 10 års periode. Meget sannsynlig.Drøfting av konsekvens:Liv og helsePå grunn av veien sin beskaffenhet, vurderes det som sannsynlig at farten er lav. Om det skulle komme til en påkjørsel av fotgjengervurderes derfor konsekvenskategorien til å være alvorlig skade. Middels konsekvens.Ytre miljøYtre miljø vil bli ubetydelig påvirket av en slik ulykke. Svært liten konsekvens.Materielle verdierMaterielle verdier vil bli ubetydelig påvirket av en slik ulykke. Svært liten konsekvens.OPPSUMMERINGSannsynlighet Konsekvens RisikoVerdi 1 2 3 4 5 1 2 3 4 5 Grønn Gul RødLiv og helse x x xYtre miljø x x xMaterielle verdier x x xNovember 2008 17

Risiko- og sårbarhetsanalyse, Straume sjøfront6 Konklusjon ogtilrådingPå basis av denne fareidentifikasjonen er noen representativeog beslutningsrelevante uønskede hendelser valgt ut fornærmere vurdering.Oppsummert ROS vurderingen for hendelsene:4. Ras og skred. Området blir vurdert som sårbart overforen slik hendelse. Spesielt rotvelte og nedfall av trær.Hendelsen vurderes som sannsynlig med middelskonsekvens for liv og helse. Oppsummert er dette en gulhendelse der tiltak bør vurderes.Anbefalt tiltak er en sikring av potensielle rotvelte ogsikring av løsmasser i tilknytning til disse.På bakgrunn av tiltakshaver sine opplysninger, kjentdokumentasjon og befaring i området er det ikke gjort funn aven hendelse med uakseptabel risiko i tilknytning til planområdet.Det er også gjort funn av hendelser som representerer enakseptabel risiko, men som bør underlegges risikostyringgjennom sikker drift av arealene.Det må likevel presiseres at en endring av utbyggingen ogetablering av ny/andre typer formål som ikke er i samsvar meddagens planer i området, vil kunne medføre behov for en nyROS vurdering av området..5. Sterk vind. Området blir vurdert som nøytralt overfor enslik hendelse. Hendelsen vurderes som sannsynlig medmiddels konsekvens for materielle verdier. Oppsummerter dette en gul hendelse der tiltak bør vurderes.Anbefalt tiltak er å følge Norsk standard i forhold tildimensjoneringen, men i tillegg bevisst å velge den mestrobuste løsningen mot sterk vind, når ellers løsningenevurderes likt for andre hensyn.6. Påkjørsel av fotgjenger. Bildøyvegen blir vurdert somsårbar overfor en slik hendelse. Hendelsen vurderes somå måtte påregnes i løpet av en 10 års periode, altsåmeget sannsynlig. Farten vil trolig være lav såkonsekvenskategorien vurderes til middels konsekvens forliv og helse. Oppsummert er dette en rød hendelse dertiltak skal vurderes.Anbefalt tiltak er å etablere sammenhengende fortau motBildøy skolesenter og mot Straume sentrum. Farten påvegen må også holdes lav.November 2008 18